Embed Size (px)
Citation preview
INTERKULTURELL KOMMUNIKASJON
“…I feel stupid when I cannot express what I do want to say in Swedish or when I am not sure that I understand what they mean…and it is not good to feel stupid…”
Når folk har lært å se seg selv med mindre verdi, ikkesom et menneske med like rettigheter, blir det
internalisert. Det skaper et fokus på den enkeltes feil,forårsaker skam som påvirke deres selvtillit og helse
(Quesada 2012; Edvardsen 2013)
For å være til lags har vi kommet ur lag (Bertherat 1989)
I kommunikasjon,
…sliter mennesker med sine forskjeller,oppfattet eller reell,noen ganger lykkes, noen ganger mislykkes,noen ganger forstå, noen ganger å falleinn i en ‘essensialistisk’ (statisk) felle ......
ofte vi få ting alvorlig galt ...og noen ganger -ofte- er dette noe somtrenger å bli håndtert ....
(Holliday ,Hyde, Kullman, 2010)
En menneskes liv skrives inn i hennes kropp (Larsen 1986,s 108)
Det er en vibrerende klangbunn i ditt sinnSom føler den Annen som vart toner seg inn.Den tillater samstemt duett i full resonans:Samspill som umiddelbar, dialoglignende dans.
Slik levendegjøres din intersubjektive grunnSynkront med de andre i et evig samspillesekund.Slik kan dialogen utfoldes i din egen dynamikk Og skape den andre spontan opplevelse musikk.Det er god ballast å bære i møte med livets kår-du som just har begynt på ditt første leveår!
(Stein Bråten 1993)
Vitenskapsfilosofisk grunn og forståelse«Vi begriper med våre begreper» (Lystbæk 2011)
Begreper beskriver et tilstand (diagnoser, hverdagsuttrykk) , men foreskriverogså hvordan profesjonelle skal forstå og forholde seg til detBegreper er ikke eksplisitt uttalte snarere implisitte
Begreper er knyttet til: Grunnleggende bestanddeler/elementer i verden/virkeligheten (hva er helse? Ontologi) Kunnskapsbase (hvordan vet vi det ifra? Epistemologi) Etisk grunn (menneskelig gode-profesjonelles ansvar), knyttet til verdigrundlag
Perspektiv i teori; beskrivningerStuderer forskere sina beskrivelser for å klargjøre om slaget av beskrivelse (forklare, forstå, fornimme ) passar til det man beskriver (stasjonere/beveglige/ uforståelige)?
”Vad det er” (enten-eller) beskrivninger forklarer, forutsier (explain-predict)Kan gjøres generelle/allmenne, i andre sammenheng, tidspunkter, baseres på att måle -stabile ting (den stasjonære -det stillastående)
”Det kan vara” beskrivninger ( både-och) Forstår hvordan det kan være, (understand) innenfor en kontekst (et sammenheng), og avhengig relasjoner og på et bestemt tidspunkt. Kan vara annerledes. Ikke lett å gjøre allmenne, passer når man undersøker den del av verden som beveger seg, till eksempel menneske kroppen, eller den menneskelige tanken(den bevegelige -det rörliga)
”Det vi fornimmer –påvirket av (berøres av det)-men ikke forstår fullt ut hva det er”, (varken-eller) uforståelig unnvikende i ord, men man fornemmer hvordan ska man forholde seg till det, ”føler i/på kroppen” (se, høre, smake, lukte, føle, berøre) =Virkeligheten som omgir oss hele tiden(det uforståelige -det ubegripelige)
(Andersen 2011)
Hvordan tilnærmer vi oss helse?
Cure sometimes, treat often, comfort always(Hippocrates)
“Health is not bought with a chemist pills
Nor saved by a surgeons knife.
Health is not only the absence of ills.
But the fight for fullness of life” (Piet Hein)
Communication, a relational phenomena “being with”
Context dependentInclude a reflective processes that require both space and time (Bateson 1978 , Meløe 1979)
Dialogue as ‘three jointed’ (‘treleddet’) (Skjervheim, 1976)
a problem (sakstilhøvet) /challenge?
”Lytte til hva de virkligen sier” (Goolishan 1985)
Kommunikasjon/relasjon
All kommunikasjon foregår i relasjoner, og mankan ikke tenke seg en relasjon uten kommunikasjon# umulig å ikke kommunisere#vi kommuniserer alltid om både innhold og forhold#vi kommuniserer alltid på flere nivåer samtidig#samspill må forstås sirkulært# relasjonsperspektiv er grunnleggende (Jensen&Ulleberg, 2011)
Innhold/forholdGregory Bateson (Kommuniskasjonsteori) hevder at:
‘mennesker i samtale alltid vil være mest opptatt av forholds aspektet’
Alt kommuniserer og tolker vi og gir fenomener mening i møter med verden
sharing between cultures, where mutal respect is a preequisite.
A dialogue in its true sense, between two people can only occur when there is mutual respect, appreciation for one anothers worldviews, willingness to co-operate and collaborate in joint efforts by communicating interculturally
(Pattanayak 1992)
Intercultural communication should grow from an understandingof people, culture and society generally
‘We’ –and ‘the others’- dualistic thinking
Intercultural communication:
Intercultural communication: Who makes culture relevant to whom in which context for whichpurposes?
Cross-cultural communication= assumption of distinct culturalgroups- comparingInter-cultural communication= assumption of cultural differencesbetween distinct cultural groups, interactionInter-discursive communication=«asks how and under whatcircumstances concepts such as culture are produced by participants as relevant categories for interpersonal negotiation»
(Scollon&Scollon 2000,2001, i Piller 2011 s. 8)
Definition of ‘culture’= What is culture ?
evarobertson20150420
What is ‘Culture’?”...complexity of Culture as a fluid, creative social force which binds different groupings and aspects of behaviour in different ways, both constructing and constructed by people in a piecemeal fashion to produce myriad combinations and configurations” (Holliday et al 2010)
Kultur som noe folk har eller hører till (en essens)Kultur som noe folk gjør eller utfører (en dynamikk -prosess)
‘Kultur’ eksisterer ikke utenfor eller foregår interkulturell kommunikasjonI stedet er interkulturell kommunikasjon en domene hvor ‘kultur’, opptatt av de spesifikke (og forskjellige) livsformer for ulike nasjonale og etniske grupper, er konstruert
Hvordan brukes begrepet ‘kultur’ og etnisitet?
Dynamisk kulturbegrep: «vi blir til i møte med andre» (avhengig sammenheng og relasjoner)
var og en har sin særegne blanding av ulike kulturtrekk
‘Kulturer’ er aldri homogene – faren med å generalisere‘Kulturer’ er aldri statiske - konstante prosesser"rene kulturer" -finnes ikke - er ikke mulig å isolere
Etnisitet; det som anses være unikt for en spesiell gruppe mennesker nært kobling til kulturelle identitetsprosesser (O’Dell 2002)
Etnisk grupp må og identifieres og erkjennes av andreSvakhet med begrepet= skaper en statisk illusjon, kulturaliserende;• Toner ned den kompleksitet som finnes i prosesser hvor etniske identiteter konstrueres• Forvirrer når gruppens syn på seg selv ikke stemmer overens med andres syn
Interkulturell Kommunikasjon- HistorikkHvordan har vi kommet til en situasjon der alle har noe å si om kulturelle forskjell og interkulturell kommunikasjon?Kultur- kultivere/ odling i jordbruk (til engelsk fra fransk 1500t) Fra 1600t metaforisk utvidet til menneskelig vekst-estetisk/spirituell og intellektuell vekstSeint 1800t-tidlig 1900t mer abstrakt med referanse til intellektuelt arbeid og artistisk virksomhetOG innflytelse fra tysk Kultur (på 17-1800t) «historisk selvutvikling av menneskeligheten»
Multikulturalism – kulturelle forskjell som berikende for samfunnet - fra Franz Boas-stadigværende (essentielle) distinkte forskjell mellom ulike kulturelle grupper i samfunnet
‘Culturism’- similarly constructed to racism or sexism- the imagine of ‘culture ‘ is used to define the person (Piller 2011)
”Beliefs about racial hierachies and ethnic differences are so much part of our culture and traditions that we continually learn them in all different parts of the socialisation process (in family, school, media) we tend to act on unconscious racist beliefs, and therefore reproduce racist ideologies and practices as part of social structure and action” (Castle,2000, p174 )
”Når rasismen trekker seg tilbake fra samfunnets bevisshetså virker det som om de som snakker om det også skaper den”
( Sarah Ahmed 2013)
Interkulturell kommunikasjonI tiden med multikulturalisme (Oxford dictionary 1937) voksteret intresse for interkulturell forståelse (U.S Government agencies) - Military/diplomatic, Corporatebusiness, Missionary and religoius studies)
Cross-cultural (Malinowski 1944) Intercultural (Margaret Mead 1940)
Fra akademia til den generelle diskursen i samfunnen
Sammenheng mellom interkulturell kommunikasjon og globalisering:Banal Nationalisme – nasjonal identitet som sentral aspekt i nåtids identitet«to cover the ideological habits which enable the established nations of thewest to be reproduced» (Billig 1995:6)
Interkulturell filosofi - en filosofisk attityde og orientering -En overbevisning at ingen filosofi er filosofien for hele menneskeligheten, gjelder også ‘kultur’ og religion
Interkulturell filosofisk (tenkning)- en åpen og tolerant ånd• ser ideén om en ‘ren’ kultur som en myt• nekter all absolutisme og eksklusive krav at en filosofisk tradisjon skal være i
besittelse av en filosofisk sannhet• står for en emansipasjon fra alle sortes sentrisme• gjør det mulig å se kritisk og sympatisk på ulike filosofiske tradisjoner som er
forankrede i forskjellige sosio-‘kulturer’, og overbygger tendenser av trangsyn eller begrensinger
«No Philosophy is THE philosophy and no culture is THE culture» (Mall, 2000 p 5)
Interkulturell filosofi- Intercultural understandingForståelse og tolkning (hermeneutikk): Ethos «the desire to understand and the desire to be understood goes hand in hand and are two sides of the same interculturally oriented hermenuetic coin» (Mall 2000, p 17)
Hermeneutikk er hverken; total identity –»reduces the other to an echo of itself and repeats its self-understanding in the name of understanding the other»eller; Radical difference – «which make the understanding of the other impossible»
uten ; «a reflexive-meditative attitude accompanying the different subjects with a warning not to reduce» (Mall 2000, p 16)
Universisme = kontinuum natur-menneske og en komplementaritet versus Universialisme= dikotomisk relasjon natur-menneske
Folkevandringer, Globalisering; immigranter, migranter, flyktninger
«den moderne vestlige kultur og samfunn er i svært stor grad et resultat av mennesker i eksil, av migranter og flyktninger» (Edward Said)
Humanisme og medmenneskelighet; er et valg å ta ansvar, for ‘de andre’, TIL TROSS for at du/vi ikketrenger det Til TROSS for det koster noe for ossog TIL TROSS for at vi kunne velge å se bort
Humanitet bygger på tillit…. Ser vi på mennesker i dag som ‘nyttige eller ikke nyttige’- hva gjør det med vår menneskesyn?
Exclusionary healthcare culture (Blackford 2003,2005)
I velferdstjenester stadig tilstreber effektivitet med en rasjonell-drevet tilnærming til omsorg ……En fragmentert / atomisert verdensbilde innebærer en risiko for å glemme å se mennesket
Betraktes som neutral(’kulturløs’ och kjønnsneutral) blir et hinder for å skape gode møter...Normer=referense som allt måles med=en elendig måte for dialog
Kultur konstrueres som forskjell og problemer legges till ’de andre’ (og deres kultur)= OTHERING
For å motvirke ’othering’ gjelder å gjøre synlig prosesser/rutiner som forsterker och opprettholder makt- och exklusjons- prosesser i velferdstjenester MAKT å kategorisere, MAKT å sette diagnose [email protected]
Språkbruk, kommunikasjon
Tale til eller tale medUten forståelse ingen meningsbegripelse, og uten meningsutveksling ingen mellom menneskelig kommunikasjonForståelse er kommunikasjonens mulighetsbetingelse
Hvem ska forstå? Hva ska forstås? Hvilket ’språk’?
”språk”= ulike muligheter og begrensninger - ulike metaforer Eksempel= bruk av krig som metafor ”forsvare seg’, ‘hun skudd ham i sank’, ‘merknaden rammet ham virkelig’, ‘aggressiv behandling’, ‘sla i fra’
= åpner/lukker for forskjellige handlings romAktiverende / pasifiserendeOpplevelsemessig ekko / resonans
Kommunikasjon/relasjon
RELASJONRELASJON
KOMMUNIKASJON symmetrisk asymmetrisk
dialog 1 2 Klientens stemme& Hjelperens blikk
monolog 3 4 På klientens vegne:Hjelperens blikk
Eksempel: Møte mellom klientens stemme og hjelperens blikk
Fra Edvardsen 2013 , s 14
Å overse folk kan bli en profesjonskultur
To spørsmål må til:1)Hvilken bistand /hjelp/støtte ser jeg denne pasienten trenger= blir vi ved dette spørsmål ‘monologiserer’ vi kommunikasjonen, overser den andre, har ikke blikk for den andres versjon, min blikk er ‘tatt for gitt’2)Spørre hvilken situasjon klienten selv mener han/hun er i = krever dialog som kommunikasjonsform,relasjonelt arbeid som bidrar til å skape gjensidig tillit«Relasjonen en grunnleggende forståelsesramme for menneskers utvikling og læring»
(Fra Bateson 1984 i Jensen&Ullberg 2011, s30)
HABITUS (Bourdieu) =hvordan vi er i verden og forholder oss til verden, ‘kultur’ lagres i menneskers kropp og utrykkes gjennom sosial praksis
Lao Tsu,700 BC• Go to the people• Live with them• Learn from them• Love them• Start with what they know• Built with what they have• But with the best leadersWhen work is done,the task accomplished,the people will say:“We have done this ourselves”
Ubuntu=‘I am because we are, because we are I am’= a balance
Helbredelse = opplevelse av øyeblikk av tilhørighet når vi møttes i vår skrøpelige menneskelighet i aktivitet og deltakelse i livet -uttrykt i taushet,berøring, kunst, sang , dans samt felles smerte og felles glede
Helse er det livet i og rundt oss, i en helhet (mangefasettert) med natur og kultur?
Non-directive Communication;
Active listeningUnconditional regardReflecting feelingsParaphrasingClarifyingOpen-ended questionsConstructive feedback with use of I-messages (Simkin&Klaus 2004 )
interkulturell) kommunikativ følsomhet:
Identitet = Søke dypere forståelse av hvordan identitet(er) konstrueresog hvordan individer definere sin egen identitet(er)
'Othering' = Oppsøk en dypere forståelse av dine fordommer,opptatthet og diskurser som fører deg til at 'other’/ oppdele i ‘de andre’
Representasjon = Søke dypere forståelse av representasjoner av den fremmende Andre som er foreviget av samfunnet/media
Hva finnes for mulighet i alt liv?Ah, ikke bli avskåret,
ikke av det aller minstebli stengt ute fra stjernenes lov.
Det indre-hva er det?om ikke en mer intens himmel,
overøst med fugler og dype gjemmeri hjemkomstens vinder (Rainer Maria Rilke)
‘Sivilisert sinn’ føler seg på et vis adskilt, selvstendig, generelt uavhengig kropp og kroppslig natur?
Økologisk krise-forbundet med det dype bryddet - den monumental glemsel av vår menneskelige arv fra en mer-enn-menneskelig verden? («Sansenes Magi, Å ser mer enn du ser» Abram, D, 1996)
Den ‘sanselige verden’ med våre direkte umedierte samhandlinger er alltid lokal…Oppmerksomme gjensidige avhengighet mellom mennesker, dyr, natur, og kultur
För att i sanning kunna hjälpa en annan, måste jag förstå mer än han,Men först och främst dock förstå det han förstår.
Så länge jag inte gör det, hjälper det honom alls inte, att jag förstår mer.Vill jag ändå göra mitt större vetande gällande, så är det för att jag är fåfäng och stolt,så att jag i grund och botten, istället för att tjäna honom, egentligen vill bli beundrad av honom.
…men all sann hjälpkonst börjar med en förödmjukelse.Hjälparen måste först ödmjuka sig inför den han vill hjälpa,
och härvid förstå att det att hjälpa inte är att härska utan att tjäna,att det att hjälpa är att tillsvidare finna sig i att ha fel och att inte förstå, vad den andre förstår.Förmår du inte att närma dig en annan människa så
att hon upplever en sann lindring i det att hon talar med dig om sitt lidande, då kan du inte heller hjälpa henne, hon sluter sig för dig, hon sluter sig i sitt innersta-och för dig återstår bara predikan! Sören Kierkegaard
An Invitation to polyphonic voices and multi perspectives
“layering of voices within one voice”
Recognition for what all voices bring to the meeting “to not be sidetracked in their own narrative”
(Andersen 2011)
Attentive and respectful listening, uninterrupted “to hear what they say and not what I wished-or wanted- to-hear” (Bateson 1972)
Awareness about our prejudices“I am here to help you” (Cecchin 2012)
Glance, the clinical glaze (Foucault 1963)
Life is relational, people are born into and live in relationships; often collaborative relations
”to be is to communicate” (Bakhtin,1993)
Start processes aiming to reduce the gap between each person’s potential and her/his ability to use this potential
