SPRÅK ER KOMMUNIKASJON

Språk en kommunikasjonsfunksjon På individplan et redskap for organisering av

egen virkelighet

Mange ulike teorier om språk og forståelse Konsekvens av dette at språkstimulering er

vesentlig

Vygotsky

Intellektuell utvikling har utspring i språk som sosialt fenomen

Språket benyttes for å forstå verden Starter som ren sosial aktivitet, splittes

senere i to deler1. Kommunikasjonsredskap

2. Egosentrisk bruk som grunnlag for tanken Språket forutsetningen for intellektuell

utvikling

Viktig å stimulere førskolebarns egosentriske tale

La dem snakke høyt med seg selv Stimuler ordforrådet

Å utvikle språket er å stimulere tankens byggestener

Å lære språk

Lærer både et språksystem (lingvistisk kompetanse) og å bruke dette i kommunikasjon

Barnet kommuniserer først uten språk Etter at de har lært å knytte mening til

språklydene, lærer de også regler / mønster fra språksystemer og kommunikasjonskulturen

Å mestre språksystem

Følge regler eller mønstre (f.eks hvordan lyder kombineres til ord og ord til setninger) innenfor et språk

Kompetente brukere benytter dette uten å vite det

Barnet forsøker nye systemer, prøver dem og følger dem til de blir inn i de gjeldende mønstre

Barnet er aktivt i egen språkutvikling

Barnet bruker språket til å sette navn på omgivelsene og til å få en indre forståelse av virkeligheten

Voksnes rolle- samtalestøtte eller stillasbygging

Stille gode spørsmål Hjelpe når samtalen faller sammen Spørre etter mer informasjon så flere side blir

belyst Gå videre på et tema- utdype

Viktig å legge til rette for at barnet får lede samtalen

Den voksne må være til stede i samtalen, følge argumentasjonene

Barn trenger tilpasset samtale for å utvikle språket

Viktig med gode språkmiljø

Tospråklighet

”Det kan ikke være tvil om at et barn som vokser opp i et tospråklig miljø, blir hemmet i sin språkutvikling. En kan diskutere om det å kunne snakke to språk er verd den svakere utviklingen av majoritetsspråket som følger.”

Lærebok i psykologi 1952

Beskrivelse av en tospråklig gutt:

”Intellektuelt ser det ut til at hans erfaringer med to språksystem har gitt ham mental fleksibilitet, bedre evne til begrepsdanning, et større mangfold av mentale evner..”

Peal/ Wallace 1962

Omtrent halve jordas befolkning lever i en tospråklig situasjon.

Internasjonalt mer vanlig enn uvanlig å bruke flere språk.

Litt skiftende resultater på undersøkelser. I mange undersøkelser gjør tospråklige barn

det bedre. Viser i alle fall at barn som blir tospråklige,

klarer seg minst like bra som enspråklige.

Minoritesspråklige som ikke klarer seg i dagens skole, ofte fordi de mangler gode nok språktilbud.

Uten kunnskap om språk og det norske samfunn, vil minoritetsspråklige ha få sjanser

Språk

En sentral kulturkomponent- mange mener den aller viktigste

Språket forteller hvilken kultur du tilhører/ hjemsted

Språk vesentlig for identitet – selvoppfatning – tilhørighet

Avgjørende for kommunikasjonsevnen Språk vesentlig for tankeevnen: hvordan man

tolker og oppfatter verden

Tospråklighet er en underkategori av flerspråklighet

Tospråklighet har ulike varianter avhengig av bakgrunn, innlæringsalder, innlæringsmetoder

Mange barn i norsk skole som mestrer eget morsmål bedre enn norsk: morsmålsdominante

Viktig både å kunne lytte og lese (det reseptive) på eget morsmål

Møter mye norsk tale, men må også kunne stille egne spørsmål for å lære, delta i samtaler og etter hvert uttrykke seg skriftlig

Kompetanse i norsk OG i eget morsmål

Norskspråklig kompetanse helt avgjørende for å klare seg i det norske samfunnet

Tilfredsstillende opplæring av språklige minoritetselever krever innsats for å utvikle majoritetens språk og samtidig videreutvikle morsmålet

Trodde før at tospråklighet innebar en konkurranse mellom de to språkene

Hjernekapasiteten tilsa at ett språk ble lært på bekostning av et annet

Noe må ut av hjernen for at noe nytt skal få plass

Gjensidig påvirkning

Vygotsky påpekte at første og andrespråk hadde en del felles og er gjensidig knyttet til hverandre hos tospråklige

Et individs førstespråk og andrespråk bidrar gjensidig til hverandres utvikling

Vygotsky

Innlæring av et nytt språk skjer ved hjelp av et førstespråk

Derfor vesentlig med godt innlært morsmål Morsmålsferdigheter utvikles også under

opplæring av et fremmedspråk- gjensidig påvirkningsforhold mellom utviklingen av morsmålsferdigheter og innlæring av et annet språk

Dual-isfjell-modellen

Cummins videreførte Vygotskys tanker: Erfaringer fra begge språk er med på å styrke

utviklingen av det nye språket. Finnes en underliggende kognitiv-akademisk

språkferdighet som er felles for språk Denne ferdigheten gjør det mulig å overføre

kognitiv-akademisk og lese-skriverelaterte ferdigheter fra ett språk til et annet

Dual-isfjell-modellen

Felles fundament

for individets tospråklige

utvikling

Dual-isfjell-modellen

Språklig utvikling bygger på samme fundament

Språkene ulike på overflaten Utvikles til to ulike koder

Hva består det språklige fundamentet av?

Det språklige fundamentet

Kunnskaper, erfaringer, følelser, opplevelser knyttet til mennesker, objekter, handlinger, hendelser, meninger, ideer eller sammenhenger mellom disse

Begreper

Tankens redskap Bærere av substansen i vårt språklige

reportoar Representerer underliggende prinsipper og

sammenhenger Skjer gjennom lek, arbeid, samhandling,

erfaringer, opplevelser, systematisk opplæring

For å kunne kommunisere språklig, må vi ha erfaringer, kunnskaper kodet i begreper Begrepsreportoar: begreper, skolefaglig

kunnskap, temakunnskap, sakkunnskap kan overføres mellom ulike språk.

Merkelappene er forskjellige Forståelig fagopplæring vesentlig

Erfaringsreportoar og opplevelser Sosial kompetanse og kunnskaper om

omverden på ett språk kan hjelpe med å utvikle liknende erfaring på et annet språk

Lek, samvær, samhandling på begge språk nødvendig

Ferdigheter av teknisk-lingvistisk art Direkte språkrettede ferdigheter og

kunnskaper; leseteknikker, knekke lesekoden, alfabetkunnskap, språklig bevissthet

Kan overføres fra et språk til et annet

Læringsstrategier

Læringsstrategier som utvikles ved hjelp av det ene språket, kan ofte utnyttes også innenfor det andre.

Dekontekstualisert/ Rekontekstualisert språk

Snakke/ skrive om noe som ikke er ansikt-til –ansikt- tar ting ut av en umiddelbar sammenheng

Rekontekstualisering: lager nye tekster, nye sammenhenger

Begge sider viktig for utviklingen av lese- skriveferdigheter

Viktig at voksne hjelper barn med å utvikle bakgrunnskunnskaper og at barn får varierte erfaringer

Sterkt begrepsreportoar, kreativitet, kognitiv fleksibilitet, språklige fremstillingsferdigheter er gode grunnlag

Viktig med gode barn-voksenrelasjoner, barn-barn i språkblandete sammenhenger

Funksjonell tospråklighet

Kommunikativ kompetanse i to språk man trenger for å mestre hverdagen

Barn kan identifisere seg med begge språk og utvikle glede ved å bruke begge

Kunnskapsutvikling og språkutvikling to sider av samme sak

Funksjonell tospråklighet

Kunne to språk muntlig og skriftlig så godt at begge fungerer som redskap for læring

Kommunikativ kompetanse i to språk Mulighet til å identifisere seg positivt med

begge språk og bruke begge med sikkerhet Tokulturell kompetanse med mulighet for

tokulturell identitetsutvikling Tospråklighet som fungerer i dagliglivet

Funksjonell tospråklighet

Innført med M-87 Var mål for minoritetsgruppers språklige

utvikling Ikke lengre en målsetting for andre

minoritetsgrupper enn samer, tegnspråklige i L97

Additativ tospråklighet

Helhetlig perspektiv på minoriteters sosiale utvikling i barnehage og skolealder som viktig betingelse for allsidig utvikling

Additativ tospråklighet: tospråklig utvikling der andrespråksinnlæringen ikke går på bekostning av førstespråks utvikling

Forutsetter at barnet får utviklet morsmålet aldersadekvat mens det lærer et andrespråk

Subtraktiv tospråklighet

Sikrer ikke utviklingen av førstespråket mens barnet lærer et andrespråk

Reduserte ferdigheter i morsmålet Fortrenger morsmålet Ensidig satsing på andrespråket kan gi

identitetsproblemer

Pedagogiske konsekvenser

Støtte til utviklingen av førstespråket i nærmiljø/familie

Andrespråkstilegning ikke på bekostning av førstespråket

Støtte i begge miljøer til begge språk Opplæring i begge språk Fagopplæring på eget morsmål/ tospråklig

opplæring= i og på to språk

Opplæringsspråk

Tilnærming til første lese- og skriveopplæring som ikke baseres på gode muntlige ferdigheter i språket, skaper lett problemer

Ikke nok å vite hva et ord betyr, man må forstå at hatt rimer på katt, ikke på løve, starter med fonemet H osv

Dette oppøves i sammenheng med første lese-skriveopplæringa

Opplæringsspråk

Barnet må kunne beherske lydsystemet i språket det skal lære å lese på

Regner med at det tar 5-7år å lære et språk så godt at det er egnet til opplæringsspråk

Lærer fort å klare seg i dagliglivet, men jo mer abstrakt, jo vanskeligere

Barn som i lang periode (hele skoleløpet) får tospråklig opplæring, (i og på morsmål) klarer seg best (Cummins,Thomas& Collier)

Når barn er i et miljø hvor det snakkes flere språk, blir de mer oppmerksomme på språk

Barn er nysgjerrige på språk Positiv interesse hos voksne, stimulerer

språkutvikling/nysgjerrigheten

Sett fokus på: Mening Språklig oppbygging Bruk

Få til en situasjon der elever arbeider med samme innhold på flere språk

Vi lærer best på det språket vi mestrer best! Er opplæringstilbudet i samsvar med barnets

behov???????????

Drøft følgende:

Elever med en annen språklig bakgrunn hemmes i skolesystemet fordi skolen ikke bygger på deres kunnskapsbase

Foreldre som snakker et annet språk enn skolen, gjør at skolen ikke får god nok kjennskap til bakgrunn

Tospråklig og tokulturell kompetanse blir ikke verdsatt godt nok av skoleledere eller av kollegaer.

Cummins1994

Oppgave

Diskuter hvordan dere kan legge forholdene til rette der dere jobber for at barna skal få en god tospråklig stimulering i hverdagen!

Hvordan ser du på din egen rolle i denne sammenhengen?