Ny emnestruktur ved Institutt for

spesialpedagogikk

Vedtatt i instituttstyret ved Institutt for spesialpedagogikk 7. juni 2016

Juni 2016

1

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn og mandat for arbeidsgruppas forslag til ny emnestruktur ................................ 3

1.1 Bakgrunnen for arbeidsgruppas arbeid ........................................................................ 3

1.2 arbeidsgruppas mandat og avgrensningen av dette ..................................................... 4

1.2.1 Avgrensning av mandatet ..................................................................................... 4

1.3 Arbeidsgruppas arbeid ................................................................................................. 5

1.3.1 Grunnlagsdokumenter for arbeidsgruppas arbeid ................................................ 6

1.4 Angående forslag om undervisningsomfang ............................................................... 6

2 Dagens struktur på Bachelorprogrammet ........................................................................... 7

2.1.1 Behov for endringer i nåværende bachelor program ............................................ 9

3 Arbeidsgruppas Forslag: Bachelorprogrammet ............................................................... 11

3.1 Bachelor: Første semester .......................................................................................... 11

3.1.1 SPED1001 Introduksjon til spesialpedagogikk .................................................. 11

3.2 Bachelor: Andre semester .......................................................................................... 13

3.2.1 SPED1002 Spesialpedagogisk forskningsmetode og forskningsbasert praksis . 13

3.2.2 SPED1003 Læring i et livsløpsperspektiv ......................................................... 14

3.3 Bachelor: Tredje semester ......................................................................................... 15

3.3.1 SPED2001 Utvikling i et livsløpsperspektiv ...................................................... 15

3.4 Bachelor: fjerde semester .......................................................................................... 17

3.4.1 SPED2002 Den spesialpedagogiske tiltakskjeden ............................................. 17

3.5 Bachelor: femte semester og sjette semester ............................................................. 19

3.5.1 SPED3001 Lærevansker og særskilte behov i et system- og individperspektiv 19

3.5.2 SPED3002 Bacheloroppgave i spesialpedagogikk ............................................ 20

4 Årsenhet i spesialpedagogikk ........................................................................................... 21

5 Dagens struktur på masterprogrammet ............................................................................ 22

5.1 Behov for endringer i dagens masterprogram ........................................................... 23

6 Arbeidsgruppas forslag: masterprogrammet .................................................................... 25

2

6.1 Masterprogrammet: Første og andre semester ........................................................... 25

6.1.1 Intensivt forkurs ................................................................................................. 25

6.1.2 Fordypningene SPED4100, SPED4200, SPED4300, SPED4400 og SPED4600

25

6.1.3 SPED4001 Rådgivning og innovasjon ............................................................... 26

6.2 Masterprogrammet: tredje og fjerde semester ........................................................... 27

6.2.1 SPED4010 Vitenskapsteori, forskningsmetode og statistikk ............................. 27

6.2.2 SPED4091-SPED4095 Masteroppgaven ........................................................... 28

7 Studiekoordinering ........................................................................................................... 29

7.1 Studiekoordinering på masternivå ............................................................................. 29

7.2 Studiekoordinering på bachelornivå .......................................................................... 29

7.3 Studiekoordinering metode ........................................................................................ 30

7.4 Møtepunkter for ledere av fagteam og emneteam ..................................................... 30

8 Studentutveksling ............................................................................................................. 31

9 Enkeltemnestudenter/emnegruppestudenter ..................................................................... 31

10 Sluttnoter .......................................................................................................................... 32

3

1 BAKGRUNN OG MANDAT FOR ARBEIDSGRUPPAS

FORSLAG TIL NY EMNESTRUKTUR

1.1 BAKGRUNNEN FOR ARBEIDSGRUPPAS ARBEID

I september 2013 oppnevnte styret ved Institutt for spesialpedagogikk1 en ekstern

gruppe som skulle foreta en evaluering av instituttets emneportefølje. I det aktuelle

styrevedtaket heter det at evalueringsgruppa skal … foreta en samlet vurdering av om målene

for programmene er oppnådd, om de er godt formulert og om de fortsatt er hensiktsmessige,

samt foreslå tiltak for å forbedre programmene. Panelet skal gi en sammenfattende

anbefaling mht. programmenes videreføring, endring eller nedleggelse.

Som medlemmer i evalueringspanelet utnevner styret ved ISP følgende medlemmer:

Førsteamanuensis Egil Gabrielsen, Universitetet i Stavanger

Forsker Ragnar Gees Solheim, Universitetet i Stavanger

Professor Solveig A. H. Lyster, ISP, UiO (fra 14.05.2014)

Student Daniel S. Sandbakken, ISP, UiO (fra 14.05.2014)

Den 24. juni 2014 mottok instituttet den endelige rapporten fra evalueringspanelet.

Konklusjonen i rapporten var at ISP som fagmiljø tilbyr et bredt og faglig sterkt studietilbud i

spesialpedagogikk, men at det var sider ved dagens emner og programstruktur hvor det kunne

være behov for endringer. Rapporten fra det eksterne evalueringspanelet ble sendt ut til

personalet ved ISP 4. februar 2015, og ble diskutert på et personalmøte den 17. februar 2015.

Parallelt med den eksterne programevalueringen av instituttets programportefølje ble

det besluttet, etter initiativ fra Institutt for pedagogikk (IPED), at samarbeidet mellom IPED

og ISP om bacheloremnene UTVIT1100 og UTVIT1500 skulle avsluttes. Instituttet var derfor

i den situasjonen at det måtte utvikles erstatningsemner for de to samarbeidsemnene. Dette,

sammen med de innspillene som framkom i den eksterne programevalueringen, førte til at

instituttstyret ved ISP den 17. mars 2015 oppnevnte en arbeidsgruppe som skulle følge opp

innholdet i den eksterne programevalueringen.

Følgende personer ble oppnevnt som medlemmer av denne arbeidsgruppa: professor

Øistein Anmarkrud (leder), førsteamanuensis Kari-Anne Bottegaard Næss, førsteamanuensis

4

Liv Heidi Mjelve, førsteamanuensis Janne von Koss Torkildsen, student Elise Marie Soleng,

og administrativ studieleder Alberto Valiente Thoresen (arbeidsgruppas sekretær).

1.2 ARBEIDSGRUPPAS MANDAT OG AVGRENSNINGEN AV DETTE

Arbeidsgruppa ble gitt følgende mandat av styret ved ISP:

«Arbeidsgruppen skal med utgangspunkt i rapporten fra det eksterne

programevalueringsutvalget og andre relevante informasjonskilder foreta en helhetlig

gjennomgang av instituttets programportefølje, og komme med konkrete forslag til eventuelle

endringer i programmene. I vurderingen bes utvalget spesielt vurdere sammenhengen i

studieprogrammene fra bachelor- via mastergrad til forskerutdanning (PhD). Utvalget skal

også se på omfang av undervisning og veiledning med utgangspunkt i instituttets økonomi og

personalsituasjon.»

Arbeidsgruppa ble senere gitt et tilleggsmandat om å komme med forslag til

studiekoordinerende tiltak i sitt forslag til ny emnestruktur.

1.2.1 Avgrensning av mandatet

På arbeidsgruppas første samling (se pkt. 1.3) foretok arbeidsgruppa tre sentrale

avgrensninger.

1. I mandatet bes arbeidsgruppa om å komme med «… konkrete forslag til eventuelle

endringer i programmene». Arbeidsgruppa tolker ikke dette som at forslag til eventuelle nye

emner skal inneholde forslag til emneplaner og innhold på detaljnivå, men heller forslag på et

overordnet nivå organisert rundt tema som bør dekkes innenfor de foreslåtte emnene.

Arbeidsgruppa forutsetter at det nedsettes arbeidsgrupper som skal arbeide frem detaljerte

emneplaner, pensum og eksamens- og evalueringsformer for de enkelte emnene dersom

arbeidsgruppas forslag til ny emnestruktur vedtas.

2. Et sentralt poeng i mandatet var at arbeidsgruppa skulle se på sammenhengen mellom

instituttets bachelor- og masterprogram. Gitt dette sentrale premisset har arbeidsgruppa derfor

ikke inkludert instituttets internasjonale masterprogram i forslaget sitt.

3. Arbeidsgruppa har ikke vurdert forskerutdanning/doktorgradsprogrammet da dette ligger på

fakultetsnivå.

5

1.3 ARBEIDSGRUPPAS ARBEID

Arbeidsgruppa har hatt følgende møter, samlinger og aktiviteter:

4. mai 2015 Oppstartsmøte og planlegging av det videre arbeidet

26. og 28. august 2015 Samling 1: Tolkning av mandatet og gjennomgang av dagens

programstruktur.

21. september 2015 Samling 2: Gjennomgang av dagens programstruktur

28. september 2015 Møte med emneansvarlige og forelesere på Bachelorprogrammet

i spesialpedagogikk.

5.-6. oktober 2015 Samling 3: Oppfølging av innspill fra møtet med

emneansvarlige og forelesere på Bachelorprogrammet. Nye

emner på Bachelorprogrammet.

13. oktober 2015 Møte med emneansvarlige og forelesere på Masterprogrammet.

19.-20. oktober 2015 Samling 4: Oppfølging av innspill fra møtet med

emneansvarlige og forelesere på Masterprogrammet. Endringer i

dagens Masterprogram.

17. november 2015 Samling 5: Studiekoordinering og planlegging av

Lysebuseminaret

10. desember 2015 Lysebuseminaret: Arbeidsgruppa legger frem utkast til ny

emnestruktur for personalet. Personalet drøfter utkastet til ny

emnestruktur i grupper og gir en første tilbakemelding til

arbeidsgruppa.

15. desember 2015 Samling 6: Foreløpig oppsummering av tilbakemeldingen fra

gruppearbeidet på Lysebu.

11. januar 2016 Siste frist for skriftlig tilbakemelding på forslaget til ny

emnestruktur lagt frem på Lysebuseminaret.

15. januar 2016 Oppsummering av skriftlig tilbakemelding fra høringsgruppene

på Lysebuseminaret. Planlegging av skrivingen av

arbeidsgruppas sluttrapport.

6

1.3.1 Grunnlagsdokumenter for arbeidsgruppas arbeid

Gabrielsen, E. & Gees Solheim, R. (2014). Programevaluering ved Institutt for

spesialpedagogikk - 2014. Sluttrapport fra eksternt evalueringspanel.

Rapport fra Koordinasjonsutvalget ved ISP (2012)

Gjeldende emneplaner for bachelor- og masterprogrammet i spesialpedagogikk ved

Institutt for spesialpedagogikk, UiO.

Kvalitetssystemet for utdanning ved UiO (https://www.uio.no/for-

ansatte/arbeidsstotte/sta/kvalitetssystem/)

Normer for undervisning ved UiO (https://www.uio.no/for-

ansatte/arbeidsstotte/sta/enheter/hf/program-emner/behandling-

emner/emnenormer.html)

Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning

(http://www.uio.no/for-

ansatte/arbeidsstotte/profil/nettarbeid/veiledninger/tema/studier/program/foringer/kval

ifikasjonsrammeverk/)

1.4 ANGÅENDE FORSLAG OM UNDERVISNINGSOMFANG

I sitt forslag til ny emnestruktur har arbeidsgruppa tatt utgangspunkt i universitetets gjeldende

normer for antall forelesninger per studiepoeng når arbeidsgruppa har foreslått omfanget av

forelesninger for ulike tema i de foreslåtte emnene. Den foreslåtte fordelingen av

forelesningstimer per tema innenfor hvert emne bør oppfattes som veiledende for gruppene

som skal utarbeide endelig emneplan for det enkelte emnet.

7

2 DAGENS STRUKTUR PÅ BACHELORPROGRAMMET

Bachelorprogrammet i spesialpedagogikk ved ISP ble startet i 2003 i forbindelse med

innføringen av kvalitetsreformen i høyere utdanning. Programmet utgjør 180 studiepoeng og

har en normert studietid på 6 semester (3 år). Programplanene er endret flere ganger, siste

gang i 2013.

Semester 1

I første semester tar studentene Ex.phil (10 st.p.), Ex.fac (10 st.p.), og UTVIT1500

Forskningsmetoder i utdanningsvitenskap. Ex.phil. administreres fra Institutt for filosofi, ide-

og kunsthistorie og klassiske språk, Det humanistiske fakultetet. Ex.fac og UTVIT1500

gjennomføres i samarbeid med Institutt for Pedagogikk (IPED), og administrerers fra dette

instituttet. Metodeemnet UTVIT1500 gir studentene en bred og generell innføring i sentrale

begreper og analysemetoder i empirisk utdanningsvitenskapelig forskning. I tillegg til ulike

datainnsamlingsstrategier inneholder også emnet tema som vitenskapsteori, validitet og

forskningsetikk.

Semester 2

Andre semester i dagens studieordning er i sin helhet viet UTVIT1100 Innføring i

utdanningsvitenskap. Også dette emnet gjennomføres i samarbeid med IPED og administreres

fra dette instituttet. UTVIT1100 gir studentene en innføring i sentrale grunnbegreper og

tradisjoner innenfor pedagogikk og spesialpedagogikk, og inneholder tre hovedområder; 1)

læring og utvikling 2) undervisning, opplæring og danning, og 3) sosialisering og oppdragelse.

Rasjonale har vært at det er viktig for studenter i spesialpedagogikk å ha en grunnleggende

forståelse av allmennpedagogiske prinsipper og læringsteori før de senere i studieløpet går

dypere inn i spesialpedagogikken.

Semester 3

Det tredje semesteret i dagens studieordning består av tre emner, hver på 10 studiepoeng.

SPED1001 Spesialpedagogikk: Funksjonshemning og lærevansker er studentenes første rene

spesialpedagogiske emne. Emnet introduserer spesialpedagogikk som disiplin, og presenterer

målgrupper for spesialpedagogisk arbeid. Ulike former for funksjonshemming og lærevansker

utgjør imidlertid emnets største tematiske område. SPED1002 Funksjonshemning, normalitet

og avvik har, sammenlignet med SPED1001, er i større grad et refleksjonsemne hvor

8

spesialpedagogikkens sentrale begreper, forståelsesformer og dilemmaer presenteres og

diskuteres i et samfunnsmessig, historisk og kritisk perspektiv. Emnet inneholder fire

hovedområder; 1) normalitet og avvik, 2) funksjonshemning og funksjonshinder, 3)

inkludering og mangfold i kultur og samfunn, og 4) diskriminering og utestenging.

SPED2010 Didaktikk og spesialpedagogisk virksomhet - del 1 gir studentene en begynnende

dyktiggjøring i spesialpedagogisk virksomhet gjennom tre hovedområder; 1) prinsipper og

retningslinjer for tilpasset opplæring, inkluderende opplæring og

spesialundervisning/spesialpedagogisk hjelp, 2) spesialundervisningens tiltakskjede, og 3)

læreplanarbeid for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Det er knyttet en obligatorisk

PBL-komponent til dette emnet.

Semester 4

Fjerde semester består i dagens studiestruktur av to emner. SPED1010 Spesialpedagogikk,

kommunikasjon og språk er et emne på 20 studiepoeng hvor studentene skal få innsikt i

sammenhengen mellom sosialisering, språk/språkutvikling og kommunikasjon, og hvordan

denne sammenhengen bidrar til ulikhet i opplæringssammenheng. Denne tematikken

behandles både ut fra et samfunnsmessig perspektiv og et utviklingsmessig perspektiv. Emnet

inneholder fire hovedtema; 1) sosialisering, språk og kognitiv utvikling, 2) språk,

kommunikasjon og kommunikasjonsteorier, 3) lingvistikk og sosiolingvistikk, og 4)

sosialisering, læring og språkstimulering. SPED2020 Didaktikk og spesialpedagogisk

virksomhet - del 2 bygger videre på tematikken fra SPED2010 og består av fire hovedområder;

1) evaluering, 2) kartlegging, vurdering og utvikling, 3) samarbeid internt i skolen og med

eksterne samarbeidspartnere, og utvikling av skoler og barnehager som lærende

organisasjoner, og 4) veiledning og utvikling av praksis-teori. Emnet har en obligatorisk PBL-

komponent knyttet til seg.

Semester 5 og 6

Det siste året av bachelor-programmet i spesialpedagogikk består av emnet SPED3000

Lærevansker og særskilte behov i et system- og individperspektiv. Dette er et emne på 60

studiepoeng som består av fire hovedområder. Det første hovedområdet, kalt spesifikke

lærevansker knyttet til språk og kognisjon, dekker språkvansker, lese- og skrivevansker, og

matematikkvansker. Innenfor dette hovedområdet rettes det også oppmerksomhet mot

utredning/kartlegging og spesialpedagogisk opplæring knyttet til de nevnte spesifikke

lærevanskene. Det andre hovedområdet, kalt generelle lærevansker, gjennomgripende

9

utviklingsforstyrrelser og sammensatte lærevansker dekker et svært bredt tematisk område

som spenner fra ulike typer utviklingshemning via nevrologi til synshemning. Det tredje

hovedområdet, kalt psykososiale vansker og personlighetsutvikling, dekker ulike typer

psykososiale vansker, risiko- og beskyttelsesfaktorer knyttet til slike vansker,

personlighetspsykologi, sosial kompetanse, utredning og tiltak. Det fjerde hovedområdet, kalt

minoritets- og migrasjonsrelaterte lærevansker, dekker tema som andrespråkutvikling,

tospråklig lese- og skriveutvikling, minoritetselever med spesialpedagogiske behov, og

minoriteter og mangfold i skole, barnehage og samfunn.

2.1.1 Behov for endringer i nåværende bachelor program

Våren 2015 ble det, etter initiativ fra IPED, besluttet at samarbeidet mellom ISP og IPED

rundt de to UTVIT emnene i bachelorprogrammet skulle avsluttes. Bakgrunnen for dette

initiativet fra IPED var at det i forbindelse med en pågående programrevisjon ved instituttet

ønsket å tydeliggjøre og spisse det allmennpedagogiske perspektivet i bachelorprogrammet

sitt. Nedleggelsen av de to UTVIT emnene nødvendiggjør derfor i seg selv utvikling av nye

bacheloremner ved ISP.

I rapporten fra den eksterne programevalueringskomiteen pekes det på flere

utfordringer knyttet til dagens bachelor-program. For det første vurderer komiteen at det er et

tydelig behov for å møte mer spesialpedagogikk tidlig i studieforløpet. I nåværende struktur

møter studentene sitt første rene spesialpedagogiske emne i tredje semester. Det er, etter

evalueringskomiteen sitt syn, for sent. For det andre vurderer evalueringskomiteen at de

mange enkelt-emnene som dagens programstruktur inneholder har medført en for stor grad av

gjentagelser, både med hensyn til forelesninger og pensumtekster. For det tredje vurderer

evalueringskomiteen at sammenhengen mellom studentenes praksiserfaringer og

forelesningene på campus i større grad bør tydeliggjøres. Komiteen påpeker at det er

intensjoner om en slik sammenheng med utgangspunkt i instituttets presentasjon av bachelor

programmet, men at denne intensjonen i for liten grad realiseres i praksis.

29. september 2015 gjennomførte arbeidsgruppa et møte hvor alle emneansvarlige og

forelesere på emnene i bachelorprogrammet ble invitert til å komme med innspill om emnene

i nåværende studiestruktur2 hva som fungerte godt med dagens emner og hva som ikke

fungerte så godt3. Tilbakemeldingen fra emneansvarlige og forelesere på

bachelorprogrammene var på mange områder svært sammenfallene med konklusjonene fra

det eksterne evalueringspanelet. Det ble blant annet påpekt at studentene med fordel kunne

10

introduseres for spesialpedagogikk tidligere i studieløpet, men det ble også understreket

viktigheten av at studentene får god og tidlig innføring i allmennpedagogiske perspektiver og

typisk utvikling. Det ble også påpekt at det i noen tilfeller var gjentagelser på pensum på tvers

av emner, og at det var viktige tema som ikke i tilstrekkelig grad ble dekket med dagens

programportefølje. Her ble spesielt en bredere innføring i utviklingspsykologi og

læringsteori/læringspsykologi løftet frem som ønskelig i en eventuell ny studiestruktur. PBL

ble også diskutert.

11

3 ARBEIDSGRUPPAS FORSLAG:

BACHELORPROGRAMMET

3.1 BACHELOR: FØRSTE SEMESTER

Arbeidsgruppa foreslår at emnene EVEXFAC og EXPHIL beholdes i første semester4.

Arbeidsgruppa er av den oppfatning at de to nevnte emnene er en god introduksjon til

universitetsstudier, og at det er hensiktsmessig at de gjennomføres tidlig i studieforløpet.

Arbeidsgruppa foreslår at studentene allerede i første semester av bachelor-programmet bør

møte et rent spesialpedagogisk emne, og anbefaler opprettelse av SPED1001 Introduksjon til

spesialpedagogikk.

3.1.1 SPED1001 Introduksjon til spesialpedagogikk

Bakgrunnen for emnet

Den eksterne programevalueringskomiteen påpeker tydelig det problematiske i at studenter

som er tatt opp på et bachelorprogram i spesialpedagogikk ikke møter sitt første

spesialpedagogiske emne før i tredje semester med dagens studieprogram. Dette er et forhold

som studenter også har påpekt i ulike fora. Arbeidsgruppa er derfor av den oppfatning av at

det er viktig at studentene møter et innføringsemne i spesialpedagogikk allerede i første

semester.

Innhold i emnet

Overordnet målsetning for emnet: 1) Studentene skal få en grunnleggende forståelse av

spesialpedagogikkens målgrupper og fordypningsområder, og 2) studentene skal se

sammenhengen mellom spesialpedagogisk forskning og spesialpedagogisk praksis.

Arbeidsgruppa foreslår at emnet innholdsmessig dekker sju tematiske områder. Fem av disse

tematiske områdene dekker fordypningene i instituttets masterprogram, de to øvrige tematiske

områdene er mer generelle og uavhengig av fordypningene. De sju områdene er:

12

1. Spesialpedagogikk som disiplin (6 timer)5: Aktuell tematikk kan være hva

spesialpedagogikk er, fagets historikk, spesialpedagogiske forskning og praksis, overgangen

mellom spesialpedagogikk og tilpasset opplæring.

2. Utviklingshemning (4 timer)

3. Psykososiale vansker (4 timer)

4. Språk- og talevansker (4 timer)

5. Spesifikke lærevansker (4 timer)

6. Hørsel og hørselsrelaterte vansker (4 timer)6

7. Komorbiditet, risikofaktorer og forebygging (6 timer)7

Organisering av emnet

I og med at dette er det første substansielle spesialpedagogiske emnet studentene møter,

anbefaler arbeidsgruppa at det legges opp til en tydelig og gjenkjennelig struktur i

undervisningen i emnet. Arbeidsgruppa foreslår at dette for eksempel kan gjøres ved at:

1). Undervisningen for hvert hovedtema avsluttes før en går videre til neste hovedtema.

2). Hovedtema 2-7 innledes med en video-case (minidokumentar, intervju, etc.) som danner

utgangspunkt for de resterende forelesningene innenfor hovedtemaet.

3). Studentene i siste forelesningstime innenfor hvert hovedtema får en kort innføring i hva

slags forskning som drives på ISP innenfor det aktuelle temaet.

Arbeidsgruppa anbefaler at studentene møter aktive forskere som forelesere innenfor de

respektive hovedtemaene.

13

3.2 BACHELOR: ANDRE SEMESTER

3.2.1 SPED1002 Spesialpedagogisk forskningsmetode og forskningsbasert

praksis8

Bakgrunnen for emnet

Arbeidsgruppa anbefaler at det opprettes et nytt metodeemne på 10 studiepoeng til erstatning

for dagens UTVIT1500 som er bestemt avviklet. I tillegg til å introdusere studentene til

forskningsmetode, anbefaler arbeidsgruppa at studentene får en mer eksplisitt innføring i

sammenhengene mellom spesialpedagogisk forskning/forskningsmetode og spesialpedagogisk

praksis enn det de fikk i UTVIT1500.

Innholdet i emnet

Arbeidsgruppa foreslår at emnet dekker følgende hovedtema.

1. Forskningsetikk (4 timer): Innenfor dette hovedområdet bør studentene møte tema som

informert samtykke, taushetsplikt, sensitive personopplysninger, etiske ansvar i test og

kartleggingssituasjoner, etc.

2. Ulike forskningsdesign og konklusjonene som kan trekkes fra dem (6 timer): Innenfor dette

hovedområdet bør studentene møte design som RCT-studier, kohortstudier, case-studier,

review-studier, etc

3. Datainnsamlingsmetoder for forskning og praksis (8 timer): Kvalitative metoder,

kvantitative metoder og mixed methods.

4. Analyse (6 timer): Induktive og deduktive metoder

5. Validitet og reliabilitet (2 timer).

6. Tolkning og bruk av forskningsresultater i spesialpedagogisk praksis (4 timer)

Organisering av emnet

Arbeidsgruppa anbefaler at så langt det er praktisk mulig bør:

- Undervisningen innenfor hvert hovedområde avsluttes før forelesningene går videre til neste

hovedområde.

14

- Undervisningen gjennomføres av ansatte som bruker den aktuelle metodiske tilnærmingen i

egen forskning.

- Eksemplene i undervisningen hentes fra ISPs egen forskningsportefølje så langt det lar seg

gjøre.

3.2.2 SPED1003 Læring i et livsløpsperspektiv

Bakgrunnen for emnet

SPED1003 er i arbeidsgruppas forslag et 20 studiepoengs emne som skal erstatte nåværende

UTVIT1100, som allerede er besluttet nedlagt. I arbeidsgruppas møter med emneansvarlige

ble det understreket viktigheten av at studentene har en grundig innføring i læring - både fra et

allmennpedagogisk og et spesialpedagogisk perspektiv - i bachelorgraden sin. De siste tiårene

har de klassiske læringsteoriene blitt supplert med en voksende forskningslitteratur om det

biologiske og det kognitive grunnlaget for læring, samt en rekke nye pedagogiske og

spesialpedagogiske tiltak bygget på denne forskningen. En forståelse for hvordan mennesker

lærer, både gjennom ubevisste, ustrukturerte prosesser og gjennom systematisk, organisert

utdanning, er sentralt for å kunne utvikle, vurdere, legge til rette for og gjennomføre

spesialpedagogiske tiltak. Emnet SPED1003 vil gi studentene grunnleggende kunnskaper om

de sentrale læringsteoriene samt nyere forskning om hvordan mennesker bearbeider

informasjon og tilegner seg kunnskaper og ferdigheter.

Innholdet i emnet

Arbeidsgruppa foreslår tre hovedtema i emnet: 1) ulike perspektiver på læring, 2) individuelle

faktorer som påvirker læring, og 3) ytre faktorer som påvirker læring.

1) Ulike perspektiver på læring (20 forelesningstimer): I dette hovedtemaet skal studentene få

innføring i de fire store læringsteoretiske perspektivene i

spesialpedagogisk/allmennpedagogisk forskning. De fire perspektivene er det kognitive

perspektivet på læring, det biologiske perspektivet på læring, det sosial-kognitive perspektivet

på læring, og det sosiokulturelle perspektivet9. Studentene bør gjennom hovedtemaet bli kjent

med:

- sentrale begreper og forklaringsmodeller innenfor de respektive perspektivene

- sentrale teoretikere innenfor de respektive perspektivene

- perspektivets historiske utvikling

15

- det respektive perspektivets plass i nåtidig spesialpedagogisk/allmennpedagogisk forskning.

2) Individuelle faktorer som påvirker læring (20 forelesningstimer): Innenfor dette

hovedtemaet anser arbeidsgruppa at minnesystemet og eksekutive funksjoner som de helt

sentrale temaene. I tillegg anbefaler arbeidsgruppa at dette hovedtemaet dekker tematikk som

motivasjon, personlighet, temperament og aldring.

3) Ytre faktorer som påvirker læring (20 forelesningstimer): Sosial interaksjon,

læringskonteksten (gjentagelse, variasjon, dosering, hyppighet), og fysiologiske faktorer

(søvn, helse, ernæring, osv).

Organisering av emnet

Arbeidsgruppa anbefaler at så langt det er praktisk mulig bør undervisningen innenfor hvert

hovedtema avsluttes før man går videre til neste hovedtema.

3.3 BACHELOR: TREDJE SEMESTER

Arbeidsgruppa foreslår at tredje semester i sin helhet vies emnet SPED2001 Utvikling i et

livsløpsperspektiv.

3.3.1 SPED2001 Utvikling i et livsløpsperspektiv10

Bakgrunnen for emnet

Emnet er delvis en erstatning for dagens UTVIT1100, men henter også opp tematikk fra

nåværende SPED1010. I tillegg introduseres det tema som i liten grad er dekket opp av

dagens studieportefølje. Dette gjelder spesielt temaet biologisk utvikling og aldring.

SPED2001 foreslås å ha et omfang på 30 studiepoeng. Samlet sett skal emnet gi studentene en

innføring i ulike sider ved menneskelig utvikling, og det skal dekke både et spesialpedagogisk

og et allmennpedagogisk perspektiv.

16

Innholdet i emnet

Arbeidsgruppa foreslår sju hovedtema:

1. Utviklingsteorier (6 undervisningstimer): Historiske perspektiver og sentrale teoretikere

2. Tidlig utvikling (6 undervisningstimer): Utvikling i spedbarnsalderen (0-2 år)

3. Kognitiv utvikling (24 undervisningstimer): Språkutvikling (inkludert lingvistikk), utvikling

av intelligens, minneutvikling, utvikling av oppmerksomhet, utvikling av eksekutive

funksjoner, utvikling av «theory of mind», og aldring.

4. Utvikling i et sosialiseringsperspektiv (6 undervisningstimer): Identitetsutvikling, utvikling

og sosialisering innenfor familie, utdanning, jevnaldermiljøer, sosiale medier, osv.

5. Biologisk utvikling og aldring (10 undervisningstimer): Neuropsykologisk utvikling,

hjernens utvikling og aldring, genetikk og epigenetikk.

6. Psykososial utvikling (24 undervisningstimer): Sosial og emosjonell utvikling, utviklings av

samspillsferdigheter, utvikling av nonverbale kommunikasjonsferdigheter, moralsk utvikling,

og personlighetsutvikling.

7. Prenatale, perinatale og postnatale risikofaktorer i utviklingsprosessen (14

undervisningstimer).

Organisering og undervisning

Arbeidsgruppa anbefaler at så langt det er praktisk mulig bør undervisningen innenfor det

enkelte hovedtema avsluttes før man går videre til neste hovedtema.

Arbeidsgruppa foreslår at den PBL-resursen som i dag ligger i SPED2010 flyttes til nytt

SPED2001 hvor den konverteres til studentaktiv seminarundervisning. Det bør tilbys

seminarer innenfor de ulike hovedtemaene innenfor emnet, og de kan eksempelvis organiseres

som pensumdiskusjoner, leseseminarer, møte med aktive forskere innenfor den aktuelle

tematikken, etc. Seminarundervisning bør ikke være en obligatorisk komponent i emnet, men

det fremstår som rimelig at det er pliktig oppmøte for de studentene som har meldt seg på et

seminar.

17

3.4 BACHELOR: FJERDE SEMESTER

Arbeidsgruppa foreslår at fjerde semester bør bestå av et 30 studiepoengs emne kalt

SPED2002 Den spesialpedagogiske tiltakskjeden.

3.4.1 SPED2002 Den spesialpedagogiske tiltakskjeden

Bakgrunn for emnet

Emnet henter mye av innholdet fra nåværende SPED2010 og SPED2020, i tillegg til at

tematikk fra nåværende SPED1002 trekkes inn. I tillegg foreslår arbeidsgruppa at det legges

inn en komponent med psykometri i emnet. Praktisk spesialpedagogisk arbeid vil for mange

av våre kandidater innbefatte ulike former for kartlegging, ofte ved hjelp av standardiserte

tester. For de av bachelorstudentene som går ut i arbeidslivet etter avsluttet bachelorgrad vil

en slik innføring i psykometri være viktig for å forstå styrkene og begrensingene i den

kartleggingen som gjennomføres i barnehage, skole og andre pedagogiske institusjoner. For

de av bachelorkandidatene som går videre til vårt masterprogram vurderer arbeidsgruppa at en

innføring i psykometri og teststatistikk vil være et viktig grunnlag for testkurset de der vil

møte og for den empiriske forskningslitteraturen som de møter i fordypningspensumet.

En utfordring med nåværende studiestruktur er at det kan være krevende for

studentene å forstå hvordan de ulike temaene i bachelorprogrammet relaterer seg til praktisk

spesialpedagogisk arbeid. Arbeidsgruppas overordnede idé med SPED2002 er at

undervisningen gjennom semesteret bygges opp rundt gangen i den spesialpedagogiske

tiltakskjeden, og sammenhengen mellom teoretiske forelesninger og praktisk

spesialpedagogisk arbeid gjøres mer eksplisitt, og dermed mer tilgjengelig for studentene.

Innhold i emnet

Arbeidsgruppa foreslår at emnet bygges opp rundt sju hovedtema.

1) Tilpasset opplæring (20 forelesningstimer): Gjennom dette hovedområdet skal studentene

skal få innsikt i lærer og barnehagelærers rolle i tilpasset opplæring innenfor ordinær

18

pedagogisk virksomhet. Viktige tema innenfor hovedområdet er avvik og normalitet,

forebygging av vansker, inkludering, og bekymring for enkeltelever.

2) Kartlegging i skole og barnehage (14 forelesningstimer): Gjennom dette hovedområdet

skal studentene få innsikt i ulike typer kartlegging, for eksempel dynamisk kartlegging,

økologisk kartlegging, screening og nasjonale prøver. Denne gjennomgangen bør knyttes opp

mot psykometri/teststatistikk og etikk i formidling av kartleggingsresultater. Tematikken

foreldre og barn som informanter bør også introduseres i dette hovedområdet.

3) Henvisning (6 forelesningstimer): Hvem skal henvises og hvor? Den pedagogiske

rapporten, opplæringsloven, barnehageloven, samarbeid med PPT, Helselovgivning, relaterte

lover og forskrifter, barnevern.

4) PPTs utredning (6 forelesningstimer): PPTs mandat og ansvarsområde, lovverk, testens

plass i utredningen, observasjon, foreldre og elevsamtale, sakkyndig vurdering, vurdering av

læringsutbytte.

5) Vedtak og spesialundervisning (20 forelesningstimer): Forvaltningsloven, individuelle

opplæringsplaner, implementering av tiltak, organisering og innhold i spesialundervisning,

ordinære læreplaner i barnehage og skole, inkludering, systemarbeid, PPTs rolle

6) Evaluering av spesialundervisning (10 forelesningstimer): Metoder for evaluering,

identifisering av reell fremgang, vurdering av tiltak, revidering av tiltak, prognoser (knyttes til

pedagogisk rapport).

7) Veiledning, refleksjon og samarbeid (14 forelesningstimer): Kollegaveiledning,

foreldresamarbeid, elevsamtaler/barnesamtaler, systemrettet arbeid, refleksjon over egne

holdninger til normalitet og avvik

Organisering av emnet

Gitt arbeidsgruppas forslag om at undervisningen gjennom semesteret bygges opp rundt

gangen i den spesialpedagogiske tiltakskjeden, er det naturlig nok viktig at undervisningen

struktureres og sekvenseres i henhold til denne. Arbeidsgruppa foreslår videre at det vurderes

om det kan utvikles noen case som studentene kan følge gjennom den spesialpedagogiske

tiltakskjeden, for eksempel en case fra hver av de fem fordypningsområdene i

masterprogrammet vårt og case fra henholdsvis barnehage og skole.

Arbeidsgruppa foreslår at praksisperioden som i dag ligger i andreåret av bachelorprogrammet

videreføres og knyttes opp til SPED2001.

19

3.5 BACHELOR: FEMTE SEMESTER OG SJETTE SEMESTER

Arbeidsgruppa foreslår at det siste året av bachelorprogrammet bygges opp av to emner:

SPED3001 Lærevansker og særskilte behov i et system- og individperspektiv på 45

studiepoeng og SPED3002 Bacheloroppgave i spesialpedagogikk på 15 studiepeong. Begge

emnene er foreslått å gå over både femte og sjette semester.

3.5.1 SPED3001 Lærevansker og særskilte behov i et system- og

individperspektiv

Bakgrunn for emnet

Arbeidsgruppa foreslår opprettelsen av et 45 studiepoengsemne, SPED3001, som i hovedsak

er en videreføring av dagens SPED3000. Emnet skal som dagens SPED3000 gi studentene

kunnskap om ulike utviklingsforstyrrelser og lærevansker i et individ- og et systemperspektiv.

Tematisk gjenspeiler emnet de fem fordypningsområdene på instituttets masterprogram, og

emnet kan derfor gi de studentene som planlegger å gå videre til masterprogrammet et bedre

utgangspunkt for valg av masterfordypning. For de studentene som avslutter studiene etter

oppnådd bachelorgrad gir emnet en fordypning i sentrale vanskeområder innenfor det

spesialpedagogiske fagfeltet. Arbeidsgruppa anbefaler også at tematikken normalitet og avvik

får en mer eksplisitt plass i det foreslåtte SPED3001 en tilfellet er i dagens SPED3000.

Innhold i emnet

Arbeidsgruppa foreslår at emnet organiseres i 7 hovedområder11

:

1) Normalitet og avvik i et samfunnsperspektiv (16 forelesningstimer)

2) Audiopedagogikk (22 forelesningstimer)

3) Spesifikke lærevansker (22 forelesningstimer)

4) Logopedi (22 forelesningstimer)

20

5) Psykososiale vansker (22 forelesningstimer)

6) Utviklingshemning (22 forelesningstimer)

7) Komorbiditet (10 forelesningstimer)

Arbeidsgruppa er av den oppfatning at det er fagteamene rundt de ulike fordypningene som

bør utforme det konkrete innholdet i hovedområde 2 - 6. Arbeidsgruppa anbefaler imidlertid

at minimum 4 forelesningstimer innenfor hvert av områdene 2 - 6 fokuserer på

migrasjonsrelaterte/flerspråklige utfordringer, og at både et individperspektiv og et

systemperspektiv ivaretas innenfor hovedområdet

Organiseringen av emnet

Så langt det er praktisk mulig bør undervisningen blokklegges, det vil si at undervisningen i

hvert hovedtema avsluttes før en går videre til neste tema. Rekkefølgen på hovedtemaene 2-6

i arbeidsgruppas forslag er tilfeldig, men arbeidsgruppa foreslår at hovedtema 1 dels gis tidlig

i emnet og dels mot slutten av emnet. Hovedtema 7 bør legges helt avslutningsvis i emnet.

Arbeidsgruppa foreslår at den praksisperioden som i dag ligger i SPED3000 videreføres i

SPED3001, og det samme gjelder den PBL resursen som ligger i dagens SPED3000. Hvert

fordypningsområde stiller med en PBL-case, det vil si at dagens fire PBL-case på SPED3000

utvides til fem PBL-case i SPED3001. Arbeidsgruppa foreslår at dagens prosjektpraksis

avvikles, og at den veiledningsressursen som i dag ligger i prosjektpraksis dels overføres til

det ekstra PBL-caset i SPED3001, og dels overføres som veiledningsressurs til SPED3002

Bacheloroppgave i spesialpedagogikk.

3.5.2 SPED3002 Bacheloroppgave i spesialpedagogikk

Bakgrunn for emnet

Bachelorstudentenes skriveferdigheter har vært et gjentagende tema i programråd, og ble også

løftet frem som en utfordring i arbeidsgruppas møter med emneansvarlige. I dagens

SPED3001 har studentene en semesteroppgave knyttet opp mot pensum og emneinnhold i

dette emnet. Ved å skille bacheloroppgaven ut som et selvstendig studieemne på 15

studiepoeng gis studentene større valgfrihet til å fordype seg i et valgfritt tema fra hele

bachelorløpet, ikke bare de tema som dekkes av SPED3000.

21

Innhold i emnet

I semester fem (høstsemesteret) foreslår arbeidsgruppa tre obligatoriske

undervisningskomponenter:

1) Bacheloroppgaveseminar (BOS-seminar); (4 timer) med fokus på problemstilling og design.

2) Kurs i litteraturreview (4 timer)

3) Kurs i oppgaveskriving (4 timer)

I semester seks (vårsemesteret) foreslår arbeidsgruppa 4x0,5 timer obligatorisk veiledning på

bacheloroppgaven.

Organisering av emnet

Arbeidsgruppa foreslår at resurser til BOS-seminaret hentes fra frigjorte ressurser fra det

avviklede prosjektarbeidet på gamle SPED3000. Veiledningsressurs til bacheloroppgaven

hentes fra eksisterende veiledning på semesteroppgaven i SPED3000.

4 ÅRSENHET I SPESIALPEDAGOGIKK

Dagens årsenhet i spesialpedagogikk er bygd opp av emner innenfor nåværende SPED3000.

Arbeidsgruppa anbefaler at årsenheten nå bygges opp av SPED3010, som vil være identisk

med foreslåtte SPED3001, og SPED3010 Fordypningsoppgave i spesialpedagogikk med

identisk innhold som SPED3002 Bacheloroppgave i spesialpedagogikk.

22

5 DAGENS STRUKTUR PÅ MASTERPROGRAMMET

Masterprogrammet i spesialpedagogikk ble opprettet i 2003 i forbindelse med innføringen av

Kvalitetsreformen for høyere utdanning. Det har i årene etter opprettelsen vært gjennomført

flere mindre og større endringer i utdanningsprogrammet. Den mest vesentlige endringen ble

foretatt i 2006, da masterstudiet ble delt i to studieretninger: Studieretning for

spesialpedagogisk rådgivning og Studieretning for spesialpedagogisk utviklingsarbeid.

Uavhengig av studieretning kan studentene velge mellom fem fordypninger: 1) Fordypning i

audiopedagogikk, 2) Fordypning i logopedi, 3) Fordypning i psykososiale vansker, 4)

Fordypning i spesifikke lærevansker, og 5) Fordypning i utviklingshemning.

Masterstudier er et toårig fulltidsstudium på 120 studiepoeng, i tillegg gir instituttet tilbud om

et treårig deltidsstudium i logopedi.

Semester 1 og 2

I de to første semestrene av masterstudiet tar studentene to emner. Det største emnet er

fordypningsemnet på 40 studiepoeng (SPED4100 Audiopedagogikk - hørsel, språk og

kommunikasjon, SPED4200, SPED4200 Fordypning i logopedi, SPED4300 Fordypning i

psykososiale vansker, SPED4400 Fordypning i spesifikke lærevansker, eller SPED4600

Fordypning i utviklingshemning), som er stipulert til 20 studiepoeng hver av de to semestrene.

I tillegg tar studentene enten SPED4000 Rådgiving og innovasjon (SPED4000F deltid) eller

SPED4020 Spesialpedagogisk utviklingsarbeid (SPED4020D deltid). Det er søkers

utdanningsbakgrunn som avgjør hvilke av studieretningene det kan gis opptak på.

For opptak på studieretning for spesialpedagogisk rådgivning forutsettes at studentene

enten har 1) Bachelorgrad i spesialpedagogikk fra Institutt for spesialpedagogikk, eller 2)

Bachelorgrad fra annen utdanningsinstitusjon med minimum 90 studiepoeng i

spesialpedagogikk og hvor et emne tilsvarende ISPs SPED3000 inngår i graden, eller søkere

med bachelorgrad hvor det inngår minimum 30 studiepoeng pedagogikk + årsenheten eller

tilsvarende 60 studiepoeng i spesialpedagogikk.

For opptak på studieretning for spesialpedagogisk utviklingsarbeid kreves fulført en av

følgende utdanninger: allmennlærerutdanning, grunnskolelærerutdanning,

førskolelærerutdanning/barnehagelærerutdanning, fullført bachelorgrad med PPU.

23

Innholdet i de to studieretningene er svært forskjellig. SPED4000 Rådgivning og

innovasjon fokuserer, som navnet tilsier, på utvikling av rådgivningsferdigheter, og

studentene får en relativ bred innføring rådgivnings- og innovasjonsteorier på system-,

gruppe- og individnivå. Det gis et relativt omfattende egentreningsprogram i praktisk

rådgivningsarbeid, og studentene får et testkurs hvor de sertifiseres i Wechsler-testene. Det

eksterne evalueringspanelet konkluderer i sin vurdering at studieretningen utdanner gode

kandidater til ulike typer sakkyndighet- og rådgivningsarbeid. SPED4020 har som målsetning

å dyktiggjøre studentene til spesialpedagogisk utviklings- og veiledningsarbeid i barnehage,

skole og andre utdanningsenheter, og fokuserer i større grad på planlegging og gjennomføring

av praktisk spesialpedagogisk arbeid enn tilfellet er for SPED4000.

Semester 3 og 4

I tredje semester av masterprogrammet tar studentene to emner. Det er SPED4010

Vitenskapsteori, forskningsmetode og statistikk (20 studiepoeng) og de 10 første

studiepoengene av SPED4090 Masteroppgave. Fjerde semester er i sin helhet viet SPED4090.

SPED4010 inneholder en fellesdel og en selvvalgt anvendt del som er direkte knyttet til

studentenes valg av metodisk tilnærming i masteroppgaven. Emnet har fem tema: 1)

Vitenskapsteori i lys av problemstillinger innen spesialpedagogisk forskning, 2) Design og

metoder for datainnsamling, -analyse og -tolkning, 3) Forskningsetikk, rapportering og

formidling, 4) Statistikk - sentrale begreper og analysemetoder, og 5) Planlegging av egen

masteroppgave med utforming og innlevering av prosjektplan.

SPED4090 utgjør totalt 40 studiepoeng, og masteroppgaven skal være et selvstendig

vitenskapelig arbeid med relevans til det spesialpedagogiske fagområdet.

5.1 BEHOV FOR ENDRINGER I DAGENS MASTERPROGRAM

Selv om det eksterne evalueringspanelet konkluderte med at instituttets masterprogram i

spesialpedagogikk gir en faglig sterkt og praksisrelevant utdanning er det et forhold ved

programmet som problematiseres; forskjellen i ressursbruk mellom de to studieretningene

SPED4000 og SPED4020. Per dags dato bruker instituttet en dobbelt så stor timeressurs per

student på SPED4000 sammenlignet med SPED4020. Evalueringspanelet har inntrykk av at

de to studieretningene ikke er likeverdige med tanke på studiekvalitet, og vurderer at det er

«… urimelig å opprettholde så store forskjeller mellom de to emnene» (s. 26). I

evalueringspanelets intervjuer med masterstudenter fremkommer det at studenter på

24

SPED4020 har en oppfatning om at de har et «…B-stempel» med utgangspunkt i innhold og

opplegg i de to emnene.

Bakgrunnen for de to studieretningene på masterprogrammet er sammensatt.

Masterprogrammet i spesialpedagogikk hadde fra starten i 2003 emnet SPED4000

Rådgivning og innovasjon for alle studentene på programmet. I 2009 kom en ny forskrift om

opptak til masterprogram ved Universitetet i Oslo, de nye forskriftene fordret nye opptakskrav

for instituttets masterprogram. De nye forskriftene, kombinert med Psykologforeningens krav

om forkunnskaper for WISC-sertifisering, førte til at opptakskravet til ISPs masterprogram fra

høsten 2010 var en treårig bachelorgrad med fordypning i spesialpedagogikk. Konsekvensen

av endringene i opptakskrav var at lærer-, faglærer-, og førskolelærerutdanning ikke lengre

kvalifiserte til opptak på instituttets masterprogram. Endringene i opptakskrav førte til en

betydelig nedgang i studenter på masterprogrammet i spesialpedagogikk (fra i snitt 110

studenter i årene før til ca 70 studenter høsten 2010). Allerede året etter, det vil si fra høsten

2011, etablerte instituttet to studieretninger på masterprogrammet; Linje for rådgivning som

forutsatte en bachelorgrad i spesialpedagogikk (eller tilsvarende) og Linje for

spesialpedagogisk utviklingsarbeid som forutsatte undervisningskompetanse. Det var bare

studieretningen for rådgivning som ga studentene sertifisering i WISC. Det er imidlertid

viktig å påpeke at det ikke er Wechsler-kurset som er årsaken til den betydelige forskjellen i

ressursbruk mellom de to studieretningene. Den skyldes i første rekke det omfattende

rådgivningskurset/egentreningsprogrammet studentene på SPED4000 gjennomfører, men som

studentene på SPED4020 ikke får tilbud om.

I arbeidsgruppas dialogmøter med emneansvarlige på instituttets masterprogram er

forskjellene i forkunnskaper mellom SPED4000 og SPED4020 studenter, og de utfordringene

forskjellene gir i undervisningen i fordypningene et gjentagende tema. Forelesere opplever at

de må bruke tid på å gjennomgå tematikk som er en del av bachelorprogrammet i

spesialpedagogikk (f.eks. språkutvikling eller minnesystemet) for at 4020-studentene skal

kunne ha utbytte av undervisningen.

25

6 ARBEIDSGRUPPAS FORSLAG: MASTERPROGRAMMET

6.1 MASTERPROGRAMMET: FØRSTE OG ANDRE SEMESTER

6.1.1 Intensivt forkurs

Arbeidsgruppa anbefaler at det etableres et treukers intensivt forkurs med tilhørende pensum

med forelesningstema og pensum hentet fra de foreslåtte emnene SPED1003 Læring i et

livsløpsperspektiv, SPED2001 Utvikling i et livsløpsperspektiv, og SPED2002 Den

spesialpedagogiske tiltakskjeden. Fire timer forelesning x fem dager i uken x tre uker gir totalt

60 forelesningstimer. Et slikt timeantall tilsvarer timenormene for 20 studiepoeng.

Bakgrunnen for forslaget om et intensivt forkurs er tilbakemeldingen fra emneansvarlige og

forelesere på masterprogrammet om at mange studenter med annen bakgrunn en instituttets

eget bachelorprogram mangler en del relevant bakgrunnskunnskap. Et slikt forkurs vil dermed

kunne bidra til en mer homogen studentgruppe med tanke på forkunnskaper med de fordeler

dette vil kunne ha for undervisning og gjennomstrømming. Selv om den primære målgruppen

vil være studenter med annen utdanningsbakgrunn enn vårt eget bachelorprogram, anbefaler

arbeidsgruppa at forkurset også bør kunne være et tilbud til studenter fra instituttets

bachelorprogram som ønsker en repetisjon før masterprogrammet.

Dersom et slikt forkurs avsluttes med en eksamen kan det også tilbys som et

poenggivende intensivt videreutdanningskurs for barnehagelærere, lærere og andre som

ønsker økt formalkompetanse i spesialpedagogikk. Inntekter fra et slik videreutdanningskurs

vil også kunne finansiere deler av forkurset.

6.1.2 Fordypningene SPED4100, SPED4200, SPED4300, SPED4400 og SPED4600

Arbeidsgruppa foreslår ingen konkrete endringer i de fem fordypningsemnene12

. Det eksterne

evalueringspanelet foreslår få konkrete endringer ut over innføring av mer varierte

evalueringsformer13

, og arbeidsgruppa ser dermed ikke grunn til å foreslå endringer i

fordypningsemnene. Arbeidsgruppa bemerker imidlertid at det er relativt store forskjeller

mellom fordypningsemnene med hensyn til vanskegrad på pensum, og anbefaler at det foretas

26

en harmonisering slik at både omfang og vanskegrad på pensum blir mer likeverdig mellom

fordypningsemnene.

6.1.3 SPED4001 Rådgivning og innovasjon

Bakgrunn for emnet

Arbeidsgruppa foreslår at det kun bør være en studieretning på masterprogrammet i

spesialpedagogikk; rådgivning og innovasjon. Arbeidsgruppa kan ikke se at det foreligger

faglige grunner for at studenter med annen utdanningsbakgrunn enn instituttets eget

bachelorprogram ikke skal få tilbud rådgiverutdanningen som våre «egne» studenter får. God

rådgivningskompetanse er viktig i alt spesialpedagogisk arbeid, også for de som har andre

arbeidsoppgaver enn sakkyndighetsarbeid. Arbeidsgruppa er også av den oppfatning at den

kritikken det eksterne evalueringspanelet retter mot dagens todeling er av så substansiell art at

et likeverdig studietilbud er eneste naturlige konsekvens. Arbeidsgruppa anbefaler at det i

emnet SPED4100 etableres to ulike testkurs, et testkurs for de som oppfyller

forkunnskapskravene for sertifisering i Wechsler-testene (gamle SPED4000) og et testkurs

med fokus på pedagogisk kartlegging for de som ikke oppfyller kravene til forkunnskap for

WISC-sertifisering (gamle SPED4020).

Innhold i emnet

Arbeidsgruppa anbefaler at innholdet i emnet er identisk med dagens SPED4000 med unntak

av kartlegging/testdelen som er nevnt over.

Organisering av emnet

Arbeidsgruppa anbefaler at organiseringen av emnet er identisk med dagens SPED4000.

Arbeidsgruppa ser det som viktig at emnet knyttes til og nyttiggjør seg kompetansen i det

nyopprettede Oslo Assessment and Learning Lab.

Praktiske konsekvenser av de foreslåtte endringene

Arbeidsgruppa anbefaler at instituttet følger opp samarbeidet med forlaget Pearson som i dag

har rettighetene til - og forvaltningen av sertifisering for bruk av - Wechsler-testene for å

avklare om det foreslåtte intensive forkurset kan kvalifisere for WISC-sertifisering. Dersom

det viser seg at forkurset kan oppfylle forkunnskapskravene er et testkurs, det vil si WISC-

sertifisering for alle studentene, arbeidsgruppas foretrukne løsning.

27

Arbeidsgruppa anbefaler videre at instituttet ser på opptakskriteriene til masterprogrammet

slik at kandidater fra vårt eget bachelorprogram ikke utkonkurreres av eksterne kandidater ved

opptak når man går over til en studieretning.

6.2 MASTERPROGRAMMET: TREDJE OG FJERDE SEMESTER

6.2.1 SPED4010 Vitenskapsteori, forskningsmetode og statistikk

Bakgrunnen for emnet

Arbeidsgruppa foreslår at dagens SPED4010 videreføres men at en vurderer om det kan tilbys

noen flere undervisningstimer i emnet. Dette med bakgrunn i at det eksterne

evalueringspanelet vurderer at dagens SPED4010 er «… svekket i omfang» (s. 28)

sammenlignet med tidligere metodeundervisning, og at dette særlig gjelder

statistikkundervisningen.

Innhold i emnet

Selv om arbeidsgruppa anbefaler en videreføring av innholdet i emnet, bør eventuelle ekstra

undervisningstimer vies statistikk og et mer eksplisitt fokus på ulike forskningsdesign og hva

slags konklusjoner som kan trekkes av disse.

Organisering av emnet

Så langt det er praktisk mulig bør undervisningen i emnet blokklegges, det vil si at en gjør seg

ferdig med et tema før en beveger seg videre. Arbeidsgruppa foreslår at vitenskapsteori går

som første undervisningstema, etterfulgt av temaet ulike forskningsdesign, statistikk, og til

slutt ulike datainnsamling og -analysestrategier.

Instituttet har et stående tilbud fra CEMO om bidrag inn i metodeundervisningen.

Arbeidsgruppa anbefaler at CEMO både inviteres inn i utarbeidelsen av oppdaterte

emneplaner og som forelesere i emnet.

28

Så langt det er praktisk mulig bør vitenskapelige ansatte foreleser over metoder de selv bruker

i egen forskning.

Arbeidsgruppa anbefaler at deler av emnet kan gå på engelsk som samundervisning med

instituttets engelskspråklige masterprogram. Slik samundervisning kan være et kontaktpunkt

mellom studenter på det norske og det internasjonale masterprogrammet i tillegg til at det er

en økonomisk besparelse.

6.2.2 SPED4091-SPED4095 Masteroppgaven

Bakgrunn for emnet

Arbeidsgruppa anbefaler at det etableres et masteremne for hver av fordypningene

(SPED4091 Masteroppgave i audiopedagogikk, SPED4092 Masteroppgave i logopedi,

SPED4093 Masteroppgave i psykososiale vansker, SPED4094 Masteroppgave i spesifikke

lærevansker, og SPED4095 Masteroppgave i utviklingshemning). Slik situasjonen er i dag er

det mulig å skrive en masteroppgave som ikke ligger innenfor fordypningsområde. Et sentralt

tema i arbeidsgruppas dialogmøte med emneansvarlige og forelesere på masterprogrammet

var bekymringen for at fordypningsemnet på 40 studiepoeng var helt i grenseland for å gi

studentene den nødvendige kunnskapen i fordypningsområdet. Et fordypningsspesifikt

masteroppgaveemne vil sikre økt læringsutbytte innenfor fordypningsområdet.

Innhold og organisering av emnet

Arbeidsgruppa anbefaler at innhold og organisering av masteremnene videreføres fra dagens

SPED4090.

29

7 STUDIEKOORDINERING

Arbeidsgruppa anbefaler opprettelsen av et nivå for studiekoordinering mellom programråd

og emneansvarlige, men at dette organiseres litt ulikt på master- og bachelornivå. På

masternivå foreslår arbeidsgruppa at studiekoordinering foretas av fagteam (se pkt. 7.1.),

mens studiekoordineringen på bachelornivå foreslås ivaretatt av emneteam (se pkt 7.2.).

Arbeidsgruppa foreslår at arbeid i fag- og emneteam gir uttelling på arbeidsplanen.

7.1 STUDIEKOORDINERING PÅ MASTERNIVÅ

Arbeidsgruppa foreslår at det etableres fagteam rundt hvert av fordypningsområdene i

masterprogrammet. Flere av fordypningsområdene har allerede slike fagteam (eksempelvis

logopedi, audiopedagogikk og utviklingshemning). Disse fagteamene foreslås å ha det

koordinerende ansvaret for egen fordypning og det fordypningsspesifikke masteremnet.

Teamet bør bestå av alle i vitenskapelige stillinger ansatt innenfor det respektive

fordypningsområdet, og leder for teamet får ansvar for kontakt med ledere fra andre fagteam

og emneteam. Emneansvarlig tar seg av den daglige studiekoordineringen og

studentkontakten, mens hele fagteamet bidrar inn i undervisningsplanlegging, utarbeidelse av

eksamensoppgaver, utarbeidelse av sensorveiledninger, og fastsettelse av pensum.

7.2 STUDIEKOORDINERING PÅ BACHELORNIVÅ

I arbeidsgruppas forslag til ny emnestruktur på bachelornivå er det færre og større emner enn

tilfellet er i nåværende struktur. Arbeidsgruppa foreslår derfor at det opprettes en gruppe

(emneteam) bestående av en emneansvarlig (leder av emnegruppa) og to forelesere rundt

hvert bacheloremne. For de foreslåtte bacheloremnene SPED1001 og SPED3001, som er

bygd opp rundt masterfordypningene våre foreslås det at emneteamet består av en

emneansvarlig og en representant fra hver av fagteamene på masternivå. For det foreslåtte

emnet SPED2002 Den spesialpedagogiske tiltakskjeden er det foreslått at psykometri gis

eksplisitt oppmerksomhet. Arbeidsgruppa foreslår derfor at en representant fra fagteam

metode inngår i emneteamet for dette emnet. Emneansvarlig har ansvar for den daglige

studiekoordineringen og studentkontakten, mens hele emneteamet bidrar inn i

undervisningsplanlegging, utarbeidelse av eksamensoppgaver, utarbeidelse av

30

sensorveiledninger, og fastsettelse av pensum. Leder for emneteamet har ansvar for kontakt

med ledere fra øvrige emneteam.

7.3 STUDIEKOORDINERING METODE

Arbeidsgruppa foreslår at det opprettes et fagteam metode som har ansvar for

studiekoordineringen av de to metodeemnene SPED1002 og SPED4010. Emneansvarlige for

de to metodeemnene har ansvar for den daglige studiekoordineringen og studentkontakten,

mens hele fagteamet bidrar inn i undervisningsplanlegging, utarbeidelse av

eksamensoppgaver, utarbeidelse av sensorveiledninger, og fastsettelse av pensum. Leder av

fagteamet har ansvar for kontakt med ledere fra øvrige fagteam og emneteam.

7.4 MØTEPUNKTER FOR LEDERE AV FAGTEAM OG EMNETEAM

For å sikre møtepunkter og samarbeid på tvers av emneteam og fagteam foreslår

arbeidsgruppa at det i midten av hvert semester settes av tid og ressurser til to

planleggingsdager, hvor ledere fra de respektive fagteamene og emneteamene møter

hverandre og forelesere for å koordinere påfølgende semesters undervisning.

31

8 STUDENTUTVEKSLING

Instituttet har i dag et godt og velfungerende utvekslingsprogram for våre studenter, og

arbeidsgruppa ser det som viktig å videreføre og styrke studentutvekslingen ved instituttet.

For studenter på bachelorprogrammet fremstår tredje semester som spesielt gunstig for

studentutveksling. I dette semesteret ligger det foreslåtte emnet SPED2001 Utvikling i et

livsløpsperspektiv, og de aller fleste universiteter tilbyr lignende emner. Arbeidsgruppa

vurderer derfor at det er gode muligheter for å finne erstatningsemner for SPED2001 hos de

universitetene vi i dag sender utvekslingsstudenter til.

9 ENKELTEMNESTUDENTER/EMNEGRUPPESTUDENTER

Med arbeidsgruppas forslag vil instituttet kunne tilby en 60-gruppe (SPED1001, SPED1003,

og SPED2002) og en 40-gruppe (SPED1001 og SPED2001), i tillegg til ulike varianter som

kan gi en 30-gruppe.

32

10 SLUTTNOTER

1 Styresak 26/13

2 En uke før møtet ble avhold ble emneansvarlige og forelesere per e-post bedt om å forberede informasjon om 1)

hva som fungerer godt på emnet de er ansvarlig for/foreleser på, 2) hva som ikke fungerer så godt på emnet de er

ansvarlig for/foreleser på, 3) vurdere emnet i sammenheng med andre emner horisontalt og vertikalt i studieløpet

(tematikk, pensum, osv.), og 4) eventuelt andre innspill om bachelorprogrammet som kunne være relevant for

arbeidsgruppa. 3 Tilstede på møtet var Ivar Morken, Ulf Gomnæs, Kari-Anne Bottegaard Næss, Ingvild Røste, Marit Holm, Mia

Cecilie Heller, Elise Marie Soleng (studentrepresentant), Alberto Valiente Thoresen og Øistein Anmarkrud. I

tillegg sendte Jorun Buli Holmberg og Sven Nilsen inn skriftlige kommentarer til arbeidsgruppa per e-post. 4 Gruppe 1 på Lysebuseminaret foreslo i sin høringsuttalelse at UVEXFAC kunne legges til tredje semester.

Arbeidsgruppa har diskutert dette forslaget, men har konkludert med at de obligatoriske emnene bør sluttføres

tidligere i studieforløpet. 5 I det forslaget som arbeidsgruppa la frem på Lysebuseminaret hadde dette tematiske området fire

undervisningstimer. Høringsgruppe 6 foreslo et nytt åttende tematiske område kalt «Tilpasset opplæring og

inkludering» for å belyse møtepunktet og relasjonen mellom det spesialpedagogiske og allmennpedagogiske

tidlig i studieforløpet. Arbeidsgruppa ser fordelene ved å introdusere denne tematikken allerede i det første

introduksjonsemnet, men finner det mer hensiktsmessig å behandle den nevnte tematikken innenfor

hovedområdet Spesialpedagogikk som disiplin. Arbeidsgruppa foreslår imidlertid at dette hovedområdet da får to

ekstra undervisningstimer, det vil si 6 forelesningstimer i stedet for 4 som var omfanget i det opprinnelige

forslaget. 6 I forslaget arbeidsgruppa la frem på Lysebuseminaret hadde hovedområde 5 tittel «Syn og hørsel». Flere av

gruppene skrev i sine høringsuttalelser at ISP ikke har et utdanningstilbud innenfor synsvansker/synspedagogikk,

og at det ikke foreligger noen faglige eller forskningsmessige grunner til å slå sammen syn og hørsel til ett

«fagområde». Det ble også påpekt at instituttets masterfordypning i audiopedagogikk ville blitt tilgodesett med

færre forelesningstimer i dette introduksjonsemnet en de øvrige masterfordypningene i arbeidsgruppas

opprinnelige forslag. Arbeidsgruppa har diskutert disse høringsinnspillene og slutter seg til dem. Det vil si at

temaet «syn» tas ut av hovedområde 6 og at denne tematikken tas opp igjen senere i studieforløpet. 7 Gruppe 5 foreslo i sitt høringssvar etter Lysebuseminaret at begrepet komorbiditet ble byttet ut med

overlappende vansker/funksjonsnedsettelser. Arbeidsgruppa har diskutert dette innspillet, og har kommet til at

begrepet komorbiditet er et så sentralt og innarbeidet begrep i fag- forskningslitteratur at det å anvende nye og

mindre innarbeidede begreper kan virke forvirrende for studentene. 8 I arbeidsgruppas opprinnelige forslag hadde dette emnet navnet «Evidens i spesialpedagogisk forskning og

praksis». Flere av gruppene ga i sine høringssvar innspill om at dette navneforslaget hadde problematiske sider,

blant annet at det kunne oppfattes som om eksperimentelle metoder har en forrang i spesialpedagogisk forskning.

Arbeidsgruppa har diskutert disse innspillene og har konkludert med at det var riktig med et mer metodenøytralt

navn på emnet. 9 Gruppe 1 foreslår i sitt høringsnotat at et behavioristisk perspektiv på læring innføres som et femte perspektiv.

Arbeidsgruppa mener imidlertid at det vil være naturlig at et behavioristisk perspektiv på læring knyttes til et

sosial-kognitivt perspektiv, som jo regnes som en videreutvikling og utvidelse av et behavioristisk perspektiv. 10

I forbindelse med Lysebuseminaret var det en diskusjon om rekkefølgen på SPED1003 (læring) og SPED2001

(utvikling). Spørsmålet var hvor vidt det ville være mer hensiktsmessig å ha om utvikling før læring.

Arbeidsgruppa har drøftet denne problemstillingen i arbeidet med forslaget som ble lagt frem på Lysebu, og har

hatt en ny gjennomgang av dette innspillet i gjennomgangen av høringsuttalelsene fra Lysebuseminaret.

Arbeidsgruppa mener fortsatt at det er mest hensiktsmessig å ha læringsemnet før utviklingsemnet. Bakgrunnen

for dette er at for å beskrive utviklingen av et fenomen, er det nødvendig å ha kjennskap til selve fenomenet. Et

alternativ arbeidsgruppa har diskutert i etterkant av Lysebu er å slå de to emnene sammen til et «Læring og

utviklingsemne», men konklusjonen på denne diskusjonen var at en da ville ende opp med et svært stort emne

med de konsekvenser det ville ha for koordinering. 11

I arbeidsgruppas opprinnelige forslag var emnet bygd opp rundt de tematiske områdene fra dagens SPED3000,

det vil si 1) Spesifikke lærevansker, 2) Psykososiale vansker, og 3) Utviklingshemming, gjennomgripende

utviklingsforstyrrelser og sammensatte lærevansker. I forbindelse med høringsrunden i etterkant av

Lysebuseminaret hadde flere av gruppene kommentarer som gikk på at denne tredelingen ikke fremstår som

naturlig, og at det er en betydelig skjevfordeling i forelesningstid for de ulike vanskeområdene. Arbeidsgruppa

har tatt disse innspillene til etterretning og foreslår nå at de ulike vanskeområdene (slik de er nedfelt i våre

masterfordypninger), gis lik plass i arbeidsgruppas forslag. 12

I dialogmøtene med emneansvarlige og forelesere fra instituttets masterprogram ble det diskutert å utvide

fordypningsemnene med 10 studiepoeng til 50 studiepoeng, og at de 10 ekstra studiepoengene kunne tas fra

33

SPED4090 Masteroppgaven med den konsekvensen at denne reduseres fra dagens 40 studiepoeng til 30

studiepoeng. Det var imidlertid ingen stor enighet blant emneansvarlige på dette spørsmålet. Når arbeidsgruppa

nå foreslår at bachelorgradens femte og sjette semester i større grad organiseres rundt fordypningene er det per

dags dato ikke grunnlag for å foreslå en utvidelse av fordypningsemnene. 13

Med bakgrunn i den eksterne evalueringen innførte instituttet hjemmeeksamen som et tillegg til

skoleeksamenen som tidligere var eneste evalueringsform på fordypningsemnene.