Språk i Norden, nordiske språk og skandinavisk nabospråksforståelse

Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Nordkurs/Balsam Oslo juni 2006Førsteamanuensis Arne TorpInstitutt for lingvistiske og nordiske studierUniversitetet i Oslo

Språk i Norden, nordiske språk og

skandinavisk nabospråksforståelse


Opprinnelsen – urnordisk (ca. år 200-500)

• Her framfører HlewagastiR holtijaR noen strofer fra Attilankwiþô


En svensk språkprofessors syn på nordisk språkforståelse• Hjalmar Lindroth: De nordiska

systerspråken 1942: 14: Språket ska ju vara meddelelsemedel. Förstår vi nordbor varann - när nu våra språk är så lika? [---]

• En svensk och en riksmålstalande norrman förstår väl varann bäst. Därnäst lätt torde den språkliga umgängelsen förlöpa mellan en nynorsktalande norrman och en islänning. [---] Efter denna rangordning skulle alltså inte ens alla de norrmän som talar var sitt skolspråk, ännu alltid utan svårighet förstå varann.


Og så begrunnelsen...

• Lindroth 1942: 9: Denna (dvs. urnordiskan) började på allvar splittras omkring 800. Det uppstod först en tveklyvning: i östnordiska och västnordiska. Till den förra räknas svenskan och danskan, till den senare norskan och dess dotterspråk isländskan. Detta betyder, att svenskan och danskan står varann närmare än någotdera av dem står norskan. Mina åhörare tycker kanske att detta är ett underligt påstående? Vi menar oss begripa norska bra mycket bättre än danska. Men detta beror därpå, att det norska s.k. "riksmål", som vi vanligen har att göra med, i tal och skrift, inte är en direkt arvtagare av den fornnorska, som motiverat att norskan förts till de västnordiska språken.


urnordisk

vestnordisk østnordisk

islandsk færøysk norsk svensk dansk

Inndeling av nordiske språk etter stamtremodellen


Hva skjedde så?

• Hanseatene kom!

• sútarinn talaði mjQk hratt• skomakeren snakka veldig fort• de schomaker snakte weldig fort• skósmiðurinn talaði mjög hratt


Så mye nedertysk kan det være i en skandinavisk setning:

• Skredderen tenkte at trøya passet fortreffelig, men kunden klaget og mente at plagget var kort og tøyet simpelt og grovt.

• De schrâder dachte dat die trôie vortreffelik paste, men de kunde klâgde und mênde dat die plagge kort was und dat tüg simpel und grof.

• Klæðskerinn hélt að skyrtan passaði fullkomlega, en viðskiptavinurinn kvartaði og taldi að flíkin væri stutt og efnið einfalt og gróft.



Språk i Norden i dag – språkfamilier og undergrupper

indoeuropeisk uralsk eskimoisk-

aleutisk

germansk finsk-ugrisk

nordisk (= nord-germ.) samisk østersjøfinsk

sv. da. no. fær. isl. (nordsamisk, finsk grønlandsklulesamisk,sørsamisk…)


Skandinaviske språk

DK/NO/SEDaglig brug av Aquafresh ger ett 3-dobbelt beskyttelse/skydd for stærke

tænder/tänder, friskt tandkød/tandkött og frisk

ånde/pust/andedräkt. Den nye forbedrete/förbättrade formulan ger

deres/din mun en frisk følelse/känsla.


Skandinaviske språk

DK/NO/SEDaglig brug av Aquafresh ger ett 3-dobbelt beskyttelse/skydd for stærke

tænder/tänder, friskt tandkød/tandkött og frisk

ånde/pust/andedräkt. Den nye forbedrete/förbättrade formulan ger

deres/din mun en frisk følelse/känsla.



Prøver på moderne nordiske språk

Prøvene stammer fra boka Nordens språk med røtter og føtter, som er foreligger på alle nordiske språk, og som ligger på nettet; jf. Språkrådets hjemmesider.


Prøver på nordiske språk (1)

Varför bokmål och nynorska?Orsaken till att man har två norska språkformer i Norge, medan man klarar sig med bara en form av både danska och svenska, är både historisk och politisk. Bokmål är historiskt sett en »förnorskad« utgåva av det danska skriftspråket som användes i Norge sedan den tiden då landet var i politisk union med Danmark (från ca 1400 till 1814).

Nynorska är däremot ett nytt skriftspråk som etablerades ca 1850 på grundval av de norska bygdedialekterna, som ett »nationellt« alternativ till danskan. Bokmål är därför mycket likt danskan – i skrift, inte i uttal! – medan nynorskan har vissa drag gemensamma med färöiska och isländska.

• Fra Nordens språk med rötter och fötter s. 44



Hvorfor bokmål og nynorsk?Grunden til at man har to norske målformer i Norge, mens man klarer sig med én form af både dansk og svensk, er både historisk og politisk. Bokmål er historisk set en »fornorsket« udgave af det danske skriftsprog der har været i brug i Norge siden landet var i politisk union med Danmark (fra ca. 1400 til 1814).

Nynorsk er derimod et nyt skriftsprog der blev etableret ca. 1850 på grundlag af de norske bygdedialekter som et »nationalt« alternativ til dansk. Bokmål ligner derfor dansk meget – i skrift, men ikke med hensyn til udtale! – mens nynorsken har visse træk til fælles

med færøsk og islandsk. • Frå Nordens sprog med rødder og fødder s. 44

•



Hvorfor bokmål og nynorsk?Grunnen til at man har to norske målformer i Norge, mens man klarer seg med én form av både dansk og svensk, er både historisk og politisk. Bokmål er historisk sett en »fornorsket« utgave av det danske skriftspråket som har vært i bruk i Norge siden landet var i politisk union med Danmark (fra ca. 1400 til 1814).

Nynorsk er derimot et nytt skriftspråk som ble etablert ca. 1850 på grunnlag av de norske bygdedialektene som et »nasjonalt« alternativ til dansk. Bokmål ligner derfor dansk meget – i skrift, men ikke med hensyn til uttale! – mens nynorsken har visse trekk til felles

med færøysk og islandsk. • Fra Nordens sprog med rødder og fødder s. 44



Kvifor bokmål og nynorsk?Grunnen til at ein har to norske målformer i Norge, medan ein greier seg med éi form av både dansk og svensk, er både historisk og politisk. Bokmål er historisk sett ei »fornorska« utgåve av det danske skriftspråket som har vore i bruk i Noreg sidan landet var i politisk union med Danmark (frå ca. 1400 til 1814).

Nynorsk er derimot eit nytt skriftspråk som vart etablert ca. 1850 på grunnlag av dei norske bygdemåla som eit »nasjonalt« alternativ til dansk. Bokmål er derfor svært likt dansk– i skrift, men ikkje i uttalen! – medan nynorsken har visse drag sams med færøysk og islandsk.

• Oversatt fra Nordens språk med røtter og føtter s. 44


Eksempler på at nynorsk ”har visse drag sams med islandsk og færøysk”

jag vet att han kommer hem

jeg ved at han kommer hjem

jeg vet at han kommer hjem

eg veit at han kjem heim

eg veit at hann kemur heim

ég veit að hann kemur heim



Hví bókmál og nýnorskt?Orsøkin til, at tað í Noregi eru tvey málsnið, meðan tað er nóg mikið við bara einum málsniði í donskum og svenskum, er søgulig og politisk. Bókmál er søguliga sæð ein norskað útgáva av tí danska skriftmáli, sum varð brúkt í Noregi í tí tíðini, tá ið landið var í politiskum samveldi við Danmark (frá uml. 1400 til 1814).

Nýnorskt er harafturímóti eitt nýtt skriftmál, sum varð grundað uml. 1850 við støði í norskum bygdarmálum, sum ein innlendskur valmøguleiki til danskt. Bókmál er tí ógvuliga líkt donskum – í skrift, ikki í framburði! – meðan nýnorskt hevur ávís drøg í felag við føroyskt og íslendskt.

• Frå Norðurlandamál við rótum og fótum s. 44



Hvers vegna bókmál og nýnorska?Ástæðurnar fyrir því að til eru tvö norsk málform í Noregi, á sama tíma og hægt er að komast af með aðeins eitt form af bæði dönsku og sænsku, eru sögulegar og pólitískar. Bókmál er sögulega séð „norsk“ útgáfa af danska ritmálinu sem var notað í Noregi frá þeim tíma er landið var í stjórnmálasambandi við Danmörku (frá u.þ.b. 1400 til 1814).

Nýnorska er aftur á móti nýtt ritmál sem var komið á um 1850 á grundvelli norskra mállýskna sem „þjóðernislegur” valkostur á móti dönskunni. Bókmál er þess vegna afar líkt dönsku – í ritmáli en ekki í framburði! En nýnorskan á ýmislegt sameiginlegt með færeysku og íslensku.

• Fra Norðurlandamálin með rótum og fótum s. 44


nordiskøynordisk skandinavisk

islandsk færøysk norsk svensk dansk

Inndeling av moderne nordiske språk basert på innbyrdes forståelighet

nordskandinavisk sørskandinavisk


Hvorfor er øynordisk og skandinavisk ikke innbyrdes forståelige språkformer?

• Konan talaði við manninn sinn um bílinn. Kona talte med mannen sin om bilen.

• Kerlingin mætti tröllinu á fjallinu.Kjerringa møtte trollet på fjellet.

• Sjónvarpið bilaði þegar ég var að horfa á fréttirnar. Fjernsynet gikk i stykker mens jeg så på nyhetene.


Hva er hovedforskjellene mellom de skandinaviske språka?

Forskjellene mellom sørskandinavisk (= dansk) og nordskandinavisk (= norsk og svensk) ligger i uttalen. Det betyr at norsk og svensk ligger hverandre svært nær som talespråk, mens dansk er veldig forskjellig.

Forskjellene innenfor nordskandinavisk (= mellom norsk og svensk) ligger i ordforrådet. Det betyr at dansk og norsk (spesielt bokmål) er ganske like i skrift (dansk skrift ser nesten ut som norsk bokmål!), mens svensk skiller seg sterkere ut fra både norsk og dansk i skrift.


INSInternordisk språkforståelse i en tid

med økt internasjonalisering2003-2004


Prosjektledelse:Doc. Lars-Olof DelsingFil. Dr. Katarina Lundin Åkesson

ved Institutionen för nordiska språk, Lunds universitet

Testen ble utarbeidet i samarbeid medProfessor Inge Lise Pedersen, KøbenhavnFørsteamanuensis Arne Torp, Oslo

De enkelte testene ble gjennomført av 18 feltarbeidere rundt om i Norden.

Sluttrapporten ligger her: http://www.norden.org/pub/sk/showpub.asp?pubnr=2005:573


Språktestene

Testene på begge nabospråkene har samme opplegg.

Videoinspilling Nyhetsopplesning Avistekst

Innholdsspørsmål Innholdsspørsmål Ordspørsmål


Noen problemstillinger i prosjektet

1. Hvor gode er skandinavene til å forstå hverandres språk?

2. Hvor gode er minoritetsspråklige i Skandinavia til å forstå de andre skandinaviske språka?

3. Hvor gode er nordboer utenfor Skandinavia til å forstå de skandinaviske språka?

4. Hvor gode er nordboer til å forstå engelsk?


Køb

en

havn

Sto

ckh

olm

Oslo

Hels

ing

fors

Reykja

vik

150 147

199

82

96

74

4437

4842

Årh

us

Malm

ö

Berg

en

Mari

eh

am

n

Vasa

Jyväskylä

Tors

ham

n

Aku

reyri

Nu

uk

118110

104

4741

79

48 48

3142

3141

19

53 51

16

29

Undersøkelsesstedene m. antall informanter(røde søyler: antall testpersoner i nabospråk; blå søyler: antall testpersoner i engelsk)


Samla resultat for nabospråksundersøkelsen

3,87

4,38

6,14

4,20

Dan

mark

Sveri

ge

Norg

e

Sven

skfi

nla

nd

2,14

7,01

4,00 4,19

Fin

lan

d

Fæ

røyen

e

Isla

nd

Grø

nla

nd


Resultat for de enkelte nabospråkaS

veri

ge

Norg

e

Sven

skfi

nla

nd

Fin

lan

d

Fæ

røyen

e

Isla

nd

Grø

nla

nd

3,80

6,07

3,64

1,54

8,28

5,36

6,61

Dansk

Dan

mark

Norg

e

Fin

lan

d

Fæ

røyen

e

Isla

nd

Grø

nla

nd

3,53

6,21

3,24

5,75

3,34

2,23

Svensk

Dan

mark

Sveri

ge

Sven

skfi

nla

nd

Fin

lan

d

Fæ

røyen

e

Isla

nd

Grø

nla

nd

4,15

4,974,76

1,63

7,00

3,40

Norsk

3,73


4,01

4,75

6,65

Dan

mark

Sveri

ge

Norg

e

3,70 3,63

4,59

Majoritets- og minoritets-språklige i Skandinaviarøde søyler: majoritetsspråkligeblå søyler: minoritetsspråklige


Nabospråksforståelsepå de forskjellige stedene

4,193,85

5,02

Årh

us

Køb

en

havn

Malm

ö

Sto

ckh

olm

Berg

en

Oslo

Hels

ing

fors

(sv)

Vasa (

sv)

Mari

eh

am

n (

sv)

Hels

ing

fors

(fi

)

Vasa (

fi)

Jyväskylä

(fi

)

Reykja

vík

Aku

reyri

Tórs

havn

Nu

uk

4,50

6,32

6,84

3,56

5,10

4,58

2,211,85 2,07

4,104,61

7,01

4,19


Bokmål og nynorsk røde søyler: bokmål blå søyler: nynorsk

5,33

5,965,895,57

6,74

8,09

Dan

mark

Sveri

ge

Sven

skfi

nla

nd


Norske skoleelevers syn på nynorsk og svensk

• Hva heter samfunn på nynorsk?• Svar fra en del norske skoleelever:

samhelde• Rett svar: bokmål og nynorsk: samfunn!• Svensk: samhälle


Resultatet av engelskundersøkelsenrøde og blå søyler:engelsk grå søyler: nordiske språk

3,87

4,38

6,14

4,20

Dan

mark

Sveri

ge

Norg

e

Sven

skfi

nla

nd

2,14

7,01

4,00

Fin

lan

d

Fæ

røyen

e

Isla

nd

5,70

7,08 7,09

7,66

6,02

7,607,17


Nabospråksundervisning

Har du fått undervisning i dansk/svensk/norsk på skolen?

60 61

25

53

46

53

26 26

6056

60

40

Køb

en

havn

Årh

us

Sto

ckh

olm

Malm

ö

Oslo

Berg

en

Sv No Sv No Da No Da No Da Sv Da Sv


Nabospråksforståelse med tretti års mellomrom

6,13

7,90

3,41

4,64

Mau

rud

19

72

INS

20

03

Sv Sv No No

Danmark

Mau

rud

19

72

INS

20

03

6,43

Da No

5,17

7,42

3,87

Da No

Sverige

Mau

rud

19

72

INS

20

03

Mau

rud

19

72

INS

20

03

Da

8,33

6,62

9,10

8,05

Da Sv Sv

Norge

Mau

rud

19

72

INS

20

03

Mau

rud

19

72

INS

20

03


Holdninger

Dansk Svensk Norsk

Dansker – 43,4 53,9

Svensker 33,5 – 58,4

Nordmenn 35,5 77,4 –

Synes du at dansk/svensk/norsk er lett?


Holdninger

Dansk Svensk Norsk

Dansker – 46,0 50,5

Svensker 27,8 – 53,1

Nordmenn 28,9 66,6 –

Synes du at dansk/svensk/norsk er pent?


Medelsvenssons syn på norsk språk?

(jf. http://www.skrattnet.se/kategorier/skamt.php?cat=11&sub=37&id=334)

• Svensk ord• bajs • chips• dubbdäck• grodyngel• lingon• banan• hjärta• läppstift• ekorre• tandsköterska

• Antatt/påstått norsk ord• bæsj• potetgull• piggdekk• rumpetroll• tyttebær• gulebøj• blopump• trynemaling• tallefjant• protestant


Tilbake til problemstillingene1. Hvor gode er skandinavene til å forstå hverandres språk?

Nordmennene er best, svenskene og (særlig) danskene betydelig dårligere. (Men færøyingene er best av alle i skandinavisk språkforståelse!)

2. Hvor gode er minoritetsspråklige i Skandinavia til å forstå de andre skandinaviske språka?De er klart dårligere enn de majoritetsspråklige, men de norske minoritetsspråklige er bedre enn de danske majoritetsspråklige!

3. Hvor gode er nordboer utenfor Skandinavia til å forstå de skandinaviske språka?

Færøyingene er suverene, grønlendinger og islendinger bra, finnene er svake.

4. Hvor gode er nordboer til å forstå engelsk?De er gode; det er bare færøyinger og nordmenn som har tilnærma like god (og til dels bedre) forståelse av skandinaviske språk.


Hvorfor er nordmennene alltid best i skandinavisk nabospråksforståelse?

• Norsken ligger midt mellom svensk og dansk.

• Vi har ”svensk” uttale og ”dansk” ordforråd.

• Nordmennene er vant til språklig variasjon.

• Vi har to skriftlige målformer, og dialektene

er mye mer brukt enn i nabolanda.


Et dansk vitnesbyrd om nordmennenes nabospråkskompetanse

• Det er Norge, der har nordisk rekord i sprogforståelse og sprogforståelighed. Ud over de rent lingvistiske forklaringer vil jeg anføre den sprogpsykologiske forklaring, at man i Norge har udviklet en større grad af sproglig opmerksomhed, at norske er vant til at høre talesproget i flere varianter, end vi andre, at man i Norge er vant til at se variationer i skriftsproget

– og alt det kan man takke kongeriget Danmark for!

• Lund, Jørn 1990: «Dansk og norsk» I Språk i Norden s. 103

Documents

Språk i Norden, nordiske språk og skandinavisk nabospråksforståelse