om språk

Utgitt av:KUNNSKAPSDEPARTEMENTET 2009

om språkmiljø og språkstimulering

i barnehagen

TEMAHEFTE

Anne Høigård, Ingeborg Mjør, Trude Hoel

Nynorsk

Offentlege institusjonar kan tinge fleire eksemplar frå:Servicesenteret for departementaPost og distribusjonE-post: publikasjonsbestilling@dss.dep.noFaks: 22 24 27 86Publikasjonskode: F-4253 N

Opplysningar om abonnement, sal ogpris får ein hos:FagbokforlagetPostboks 6050, Postterminalen5892 BergenE-post: offpub@fagbokforlaget.noTelefon: 55 38 66 00Faks: 55 38 66 01www.fagbokforlaget.no/offpub

Design: Lysvold Design Foto: Beazedievva barnehage: side 6Sveinung Bråthen: Omslagsside og side 12, 24, 36, 50, 54, 62Trykk: Zoom grafisk 11/2009 – opplag 5 000

Innhald

Innleiing 4

1 Språkmiljøogspråklegmangfaldibarnehagen 71.1 Språkmiljøetibarnehagen 81.2 Språklegmangfaldibarnehagen 9

2 Språkutviklinghosbarn 132.1 Utviklingavspråkbruk 132.2 Fasarispråkutviklinga 132.3 Tospråklegutvikling 162.4 Utviklingavskriftspråk 19

3 Språkstimuleringibarnehagen 253.1 Einbarnehagemedgodesamtalar 253.2 Einbarnehagemedrimogregler,diktogsong 293.3 Einbarnehagemedforteljingoghøgtlesing 353.4 Einbarnehagemedspråkutviklandeleik 423.5 Einbarnehagemedutforskingavskriftspråket 45

4 Samarbeidmedforeldra 51

5 Observasjonavspråk 555.1 Viktigterminologi 565.2 Tidleginnsats 59

6 Ressursar 636.1 Aktuellenettstaderogfilmar 636.2 Litteraturforbarn 646.3 Språkstimuleringsmateriell 656.4 Verktøyforspråkkartlegging 666.5 Faglitteratur 68

3

Forord

Egergladforåkunnepresentereeitnytttemahefteknytttilrammeplanforinnhaldetiogoppgåvenetilbarnehagen.Temaheftetskalgiinspirasjonoggrunnlagforrefleksjon

omkringarbeidetmedåleggjetilretteforgodespråkmiljøogspråkstimuleringiallenorskebarnehagar.Forfattaraneståransvarlegeforinnhaldet.

TemaheftetomspråkmiljøogspråkstimuleringibarnehagenerdetellevteogsistetemaheftetsomKunnskapsdepartementetgirutidenneserien.Egtakkarforfattaraneogandresomhartekedeliarbeidetmedtemaheftetforgodinnsats,ogvonarheftetvilveretilnytteibarnehaganesittviktigearbeidmedspråklegogsosialkompetanseogmedfagområdet«Kommunikasjon,språkogtekst».

KristinHalvorsen

4

Innleiing

Eigodspråkutviklingerviktigforbarnbådepåkortoglangsikt.Evnatilåbrukespråketeravgjerandeforkorleisbarnkankommuniseremedvaksneogmedandrebarn,korleisdeikansetje

ordpåerfaringar,forteljeomnokoviktig,diskutereogreflekteresamanmedandre.Språkeravgjerandeforlæring,sosialerelasjonarogvennskap.Pålengresikterspråkutviklingaavgjerandeforåkunnevereeindeltakarieitmodernedemokratiogieitkunnskaps-ogutdanningssamfunn.Språkutviklingaerbådemunnlegogskriftleg–visnakkaroglyttar,vilesogskriv.Dengrunnleggjandeutviklingaskjeribarnehagealderen. Språkutviklingahosbarnereitviktigtemainnanforbådespråkfaglege,pedagogiskeogpolitiskedagsordenar.Temahefte om språkmiljø og språkstimulering i barnehagenereitsupplementtilrammeplanenogersærlegknytttildel2,«Innhaldetibarnehagen»,ogkapittel3.1,«Kommunikasjon,språkogtekst».Temaheftetknytersegogsåtiltostortingsmeldingar:St.meld.nr.23(2007–2008)Språk bygger broerinneheldeitviktigkapittelomspråkmiljøogspråkstimuleringismåbarnsalderenogleggstorvektpåmangfald.St.meld.nr.41(2008–2009)Kvalitet i barnehagenleggvektpåkvalitet,innhaldogkompetanseieinsituasjonmedfullbarnehagedekking.Beggemeldinganeslårfastatspråkstimuleringereiavdeiviktigasteoppgåveneforbarnehagen.MedTemahefte om språkmiljø og språkstimulering i barnehagenønskjerviåmotivereogkvalifisereheilebarnehagepersonalettilåarbeidemedspråkutviklingatilbarna.Viønskjeråvisekorleisbarnehagenkanspeleeipositivrolleforspråkutviklingatilallebarnasomgårder. Temaheftetharsekskapittel.Kapittel 1handlaromdeifaktoranesomspelereirolleforbarnehagensomspråkmiljø,ogombarnehagensomarenaforspråklegogkultureltmangfald. Kapittel 2presenterersidervedspråkutviklingahosbarn,bådeieinspråklegogtospråklegperspektiv.Eitpersonalesomharfaglegkunnskapomspråkutvikling,vilkjennesegtryggareogmeirkvalifisert,ikkjeminstnårdetgjeldbarnsomtrengsærlegoppfølging.

5

Kapittel 3handlaromkorleisbarnehagenkanarbeidegodtmedspråkgjennomaktivitetarsomerpositivtspråkstimulerande:godsamtale,leikmedspråketirimogregler,diktogsong,høgtlesing,forteljing,leikogutforskingavskriftspråket.Fellesforalleaktivitetaneeratdenmenneskelegefaktoreneravgjerande.Barnerviktigeforkvarandre,ogsåspråkleg,menviharvaltåleggjemestvektpåatdeivaksneerrollemodellar,ogatbarnehagekvardagenmåorganiserastslikatpositiveaktivitetarkjemallebarntilgode. Kapittel 4handlaromsamarbeidmellombarnehagenogforeldraellerdeiføresette.Familienspelereisværtviktigrolleforspråkutviklinga,ogidagfinstdeteitstortmangfaldavfamiliar,ogsånårdetgjeldspråklegesamværsformer.Eitnærtforholdmellombarnehagenogfamilienkanhamykjeåseieforbarnetsiutvikling. Kapittel 5handlaromobservasjonogkartleggingavbarnasittspråk.Observasjonavbarnsomstrevarmedspråkutviklinga,ersærlegviktignårspesialpedagogisketiltakkanvereaktuelle.Deterogsåviktigatbarnehagepersonaletkjennersegfaglegtryggeidiskusjonaromkartlegging,ogmedtemaheftetønskjerviåmøteeitbehovforkunnskapoginformasjon. Kapittel 6erressursdelenavtemaheftet.Herviservitillitteratur,nettressursar,filmar,språkstimuleringsmateriellogkartleggingsverktøy.Iheilehefteterviopptekneavdeitospråklegebarnasinsituasjon,ogdetharogsåvoreviktigforossatbarnehagenidagharsværtmangesmåbarn. TemahefteterblitttilieitsamarbeidmellomtofagmiljøvedUniversitetetiStavanger,Instituttforførskolelærarutdanning(IFU)ogNasjonaltsenterforleseopplæringogleseforsking(SLF).ForfattararerAnneHøigård,IFU(kap.2,3.4,3.5og5),IngeborgMjør,IFU(kap.1,3.1og3.3)ogTrudeHoel,SLF(kap.3.1og4).NinaNøttaasenGabrielsen,AnneHåland,RagnhildGilbrant,JorunnMelbergogMonikaRöthleharlevertfaglegeinnspel.AnneHøigårdharvorehovudredaktør.

6

7

1 Språkmiljøogspråklegmangfaldibarnehagen

Rammeplanenslårfastatbarnehagenskalarbeideaktivtmedspråkutviklingatilbarna.Dettestillerkravtilpersonalet,sommåvitekvagodspråkstimuleringeriforholdtildetmangfaldetavbarndeimøteribarnehagen.Deiyngstebarnehagebarnaerheiltavhengigeavsamspelmedvaksnesomforstårbarnasineforsøkpååkommunisere,ikkjeminstgjennomkroppsspråk,gestarogmimikk.Barnehagenskalarbeideforattospråklegebarnfåreipositivtospråklegutvikling,ogkjenneansvarbådeforførstespråket(morsmålet)ogandrespråket(norsk).Iførskolealderenutforskarbarnskriftspråket,ogbarnehagenskalgiallebarninspirerandeerfaringarmedbokstavarogskriving.Fag-ogkulturformidlingaibarnehagenspelereiviktigrolleforspråkutviklinga.Rikeerfaringarmedforteljing,høgtlesing,songogreglerkjemspråkutviklingatilgode.Ikkjeallebarnfårnokslikeerfaringariheimemiljøet.Barnehagenskalgiallebarnslikeerfaringar.

Barnlærergjennomleikogkvardagssituasjonarogivaksenstyrteaktivitetar.Forspråkutviklingainneberdetteatallebarnskalopplevekvalitetidetdaglegesamspeletmedvaksneogbarn.Allebarnskaloppleveatandrelyttarnårdeiharnokopåhjartet.Barnehagenskalogsåtilbykvalitetiplanlagdehøgtlesings-ogsamtalestunder.

Barnehagen må sørgje for at alle barn får varierte og positive erfaringar

med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som reiskap for tenking og som uttrykk for

eigne tankar og kjensler. Alle barn må få eit rikt og variert språkmiljø i barnehagen.

Rammeplan for barnehagen, side 29

8

1.1 SpråkmiljøetibarnehagenDeifysiskerammeneforbarnehagenertileinvissgradgitt,menpersonaletgjermangeeignevalnårdetgjeldinnerom,utearealogutstyr.Dessevalapåverkarleiken,aktivitetenogspråkbrukentilbarna.Deiminstebarnatrengtumleplassforåkunneutfaldesegmotorisk,deitrengogsåeingodsofakrokmedbokhylleogbiletbøker.Barnblirinspirertetilrolleleiknårdeihareitgodtutvalavutkledingstøy,teppe,dokker,kjøkkenutstyrosv.Godkonstruksjonsleikkrevmangeoguliketyparklossar,miniatyrmateriell(dyr,hus,menneskefigurarosv.),plastilinogliknande.Barnteiknarogskrivnårdeifårinspirerandeutstyr.Einskjermalesekrok,derdetogsåergodtåsitje,førertilatbarnoppsøkjerhøgtlesing.Bokhyllabørinnehaldevariasjonogkvalitet–eventyr,biletbøker,fagbøker,songbøkerogdiktbøker.Menrom,utstyrogmateriellerikkjenoktilåsikreatallebarnfåropplevehøgtlesingdagleg.Personaletsineprioriteringareravgjerande. Samvær,samtalarogdelingavrikeopplevingarerdenviktigasteressursenibarnehagennårdetgjeldspråkmiljøogspråkstimulering.Personaletmåviteatdeisjølveersværtviktigespråklegemodellarforbarna.Vilærerbarnsosialeogspråklegeomgangsformer.Vihelsarommorgonen,vigirkomplimentarnårnokonharnyjakkeellernyklipthår.Vaksnesomsjølveeraktiveforteljarar,viloppleveatdeiinspirererbarnatilåfortelje.Vaksnemedsansforhumor,latterogsjølvironiskapereitklimaderdeterhøgtundertaketforbarnasieigahumorutforsking.Deivaksneavgjerommåltidetskalhandlemestomåsitjefintogeteoppmatenellerommåltidetogsåblireinsosialarenamedforteljing,samtaleogdiskusjon.Einturinærmiljøetkaninnehaldemangeinteressantesamtalaromdeteinoppleverogser–blomstrar,dyrespor,vegarbeid,menneske,situasjonar–nårdeivaksneaktivtoppmuntrarogtekinitiativtilslikesamtalar. Vaksnemedeitvariertordforrådoppleveratogsåbarnharstorkapasitetforord.LukasogIdaharulikeordforfuglar,trulegpågrunnavulikespråklegeførebilete:

På småbarnsavdelinga sit barn og vaksne rundt bordet med brødskivene sine. Plutseleg peiker toårige Lukas ivrig mot fuglebrettet utanfor vindauget: «Se pippippen! Pippipp!» Fleire barn vender blikket mot fuglane. «Er det raudstrupe?» spør Ida, også to år.

9

1.2 SpråklegmangfaldibarnehagenEingodbarnehageharpositivehaldningartilspråklegogkultureltmangfald.Ogdetnorskespråksamfunnetrommarmangespråkvariantar.Sommeharlangetradisjonarherilandet,andrehareikortarehistorie.Idagerdeiflestenorskebarnehagarfleirkulturelle,fordideitekomsyntilatbarnaharulikeførstespråkogulikkulturellbakgrunn.Dersombarnehagenfungerergodt,vilbarnfåeitnaturlegogpositivtforholdtilkultureltmangfald,ogdetteereinviktigressursbådeforenkeltmenneskeogsamfunnetsomheilskap. Inorsktalemålharvidialektarogsosiolektar.Norskhartoskriftformer,bokmålognynorsk.Samiskspråkerlikeverdigmednorsk.SamaneereiturfolkiNoreg,ogsamiskhareitsærlegvern.BådeGrunnlova,samelova,opplæringslovaogbarnehagelovainneheldsærlegereglarombrukavsamisk.Måleteråsikresamisksomeitlevandespråk.Dåmåspråketbrukastpåallesamfunnsområde.Ogsåkvenskogteiknspråkersjølvstendigespråkognorskeminoritetsspråk,nokosomgirdessespråkbrukaranesærlegerettar,mellomannatilopplæring.Dessutanhardeireisande(romanifolket)ogromfolketsineeignespråk,romaniogromanes.Mediesamfunnetgjeratviharnærkontaktmedengelsk,ogdeiflesteforstårgodtsvenskogdansk.InnvandringafråandrelandogverdsdelardeisistefemtiåraharførttileiradikalendringavNoregsomspråksamfunn.Storegrupperharnoeitannaførstespråkennnorsk.Eitsliktspråklegmangfalderingensærnorsksituasjon,deterdennormalesituasjonenverdaover. Barnehageneriførsterekkjeeinarenaformunnlegspråk,ogbarnerfarertidlegatbarn,personaleogforeldrebrukerulikevariantaravtalespråket.Isværtmangefamiliarbrukerdeiulikedialektar.Personarmednynorskbakgrunnburoverheilelandet,detsamegjeldsamar.Barnehagenmåhaeitbevisstforholdtildenlokalespråksituasjonenogdetspråklegemangfaldetilokalmiljøetogdiskutereeventuellepraktiskekonsekvensar.Mangestaderilandetertalemåleteindelaveinlokalellerregionalidentitetogblirbruktaktivtidenpedagogiskepraksisenibarnehagen,foreksempelisongarogregler.Eipolskmor,einsamiskfarellereinfamiliesombrukerteiknspråk,gjerdetnaturlegateininvestererinteresseidessespråka,ogateinbrukerforeldrasomeinressurs.

10

Synleggjering gir eit språk verdiSpråksomikkjeermajoritetsspråk,kanveresårbare,fordideiermindreibruk,ogfordibrukaranekanoppleveatdeimøternegativehaldningar.Barnehagensioppgåveeråverepositivtilaltspråklegmangfaldogåarbeideforatbarnkanutvikleeitpositivtforholdtilsitteigespråk.Barnutviklarkulturelltoleransenårdeivaksneermodellarfortoleranse.Detkanverespennandeåsyngjepåandredialektarennsineigen,ogbarngjerdetofte,ikkjeminstnårdeisyngsonganetilpopulæreplateartistar.Deterlettåmotiverebarnehagebarntilålæresegåteljepåsamiskellerthai,læresegeinjoikellereirussiskregle.Nårvibrukereitspråk,girvidetpositivverdi. Nynorskereitmindretalsspråk.Allebarnmøternynorskiskolen,deibørogsåfåkjennskaptilnynorskibarnehagen.Detfårdeinårdeihøyrernynorsk,derforerdetviktigmedsong,høgtlesingoglydbøkerpånynorsk.Vaksnehøgtlesararkankjennesegusikredersomdeierlitevanemedålesenynorsk,menerfaringogmotivasjonkanendredette.Formangeopnarnynorskoppfortalemålsfargahøgtlesingpåeinannanmåteennbokmål.

Kunnskap om språk gjer verda størreSpråklegvariasjonereitgodtutgangspunktforsamtalaromspråk.Einhøyreroftebarntainitiativtilslikesamtalar,foreksempelnårdeioppdagaratjeg,æogengelskItyderdetsame.Dersombarnlærerordsomdialekt,bokmål,nynorsk,somali,tospråklegosv.,hardeireiskaparforåforståspråklegvariasjon.Dåtrengdeiikkjeseieatnokrespråker«annleis»eller«rare»,ogdeifårstørrespråklegmedvit.Kunnskapgjerossalletryggare.

Ivårbarnehage• Korleiskanvibeskrivedetspråklegeogkulturellemangfaldethos

oss?• Korleissnakkarbarnavåreom«andrespråk»?• Korleismerkarviatbarnaerinteresserteispråk?• Kvagjerviforåutnyttedetspråklegemangfaldetogbarnasine

språkinteressersompedagogiskressurs?

Lesmeirom• språklegmangfaldiGjervan(red.)2006

11

Seks femåringar har samla kongler i kvar sine spann. Barna har bakgrunn frå Kosovo, Tsjetsjenia,

Thailand og Noreg. No vil dei telje konglene. Først tel dei på norsk, så tel dei til 5 på engelsk. Så tel alle

på albansk, for alle lærte denne talrekka då Kosovo var temaland. Så står den tsjetsjenske talrekka for

tur. Alle er med til 5, men guten med bakgrunn frå Tsjetsjenia tel vidare til 10. Dei andre barna er med

etter beste evne. Så vil jenta frå Thailand telje på sitt språk. Dei andre synest lydane er vanskelege,

men gjer så godt dei kan. Den norske jenta kan bidra med endå ein språkvariant: «Jag kan altså tala

svenska: en, två, tre, fyra, fem!» Heile gjengen blir med.

12

13

2 Språkutviklinghosbarn

Språkutviklingdreiarsegbådeomatbarnetlærerkvadetkanbrukespråkettil,ogatdetlærersjølvespråksystemet.Nårbarntekdelispråklegsamspelmedandre,lærerdeibeggedessesidenevedspråket.

2.1 UtviklingavspråkbrukSpråkbrukhandlarmellomannaomkvavi«gjer»medspråket(språkhandlingar):Vispør,nektar,takkar,helsar,fortel,fabulerer,argumenterer,forklarer,tullar,rimar,lovarosv.Barntektidligspråketibruk–samanmedkroppsspråk–forågitilkjenneatdeivilhanoko.Fråeittårsalderenbegynnerdeiåsetjenamnpådeitingasomfangarmerksemdadeira.Deilærerogsåtidlegåbrukespråkettilåprotestere(Nei!).Utoverdennetidlegespråkbrukenkandetverestorvariasjonikvabarnbrukerspråkettil.Barnlæreråbrukespråketpådeimåtanedeihøyrerrundtseg.Barnsomoppleveratdeivaksnefortel,undrarsegogbrukerrimoghumor,blirinspirertetilåbrukespråketsliksjølve.

2.2 FasarispråkutviklingaIdetspråklegesamspeletoppfattarbarnlydaneimorsmålet,ogdeierfarergradviskvaordogytringartyder.Etterkvartoppdagardeiateindelavordablirbøygde,ogdeilærerseglittetterlittåsetjefleireordsamantilsetningarogsmåforteljingar.Deioppdagarmedandreordsystemetellergrammatikkenimorsmåletsitt. Språkutviklingakandelastitrefasar.Barnbegynnergjerneåseiedeiførsteordasineieittårsalderen,derforstartarinndelingaher.Menmykjeviktigspråklæringharaltskjeddidetførsteleveåret.Barngårinnisamspelmeddeinæreomsorgspersonanefråfødselenav.Idettesamspeleterturvekslingeinviktigdel,ogdenvaksnesetordpådetbarnetserelleropplever.Førbarnasjølvegreieråuttrykkjeforståelegeord,kommunisererdeitydeleggjennomblikk,kroppsspråkoglydaratdeiforstårmykjeavdetsomblirsagt.

14

Fase 1: Det grunnleggjande systemet i språket, ca. 1–3-årsalderen– Ordforråd.Barnlærerordsomerknyttetildeitingaoghandlingane

deiharerfaringmedidagleglivet.Ordlæringagårseintistarten,menfrå1½–2-årsalderenkjemdeiinnieinintens«ordsamlarperiode»påomlageittår.

– Ordbøying.Barnatekibrukhovudreglaneforbøyingavord.Unntakastårgjerneatt.Derforerdetnormaltatdeiseiersyngteoggidde,håndaneogbrorer,gamlareogstorare.

– Setningar og tekst.Barnasetordsamantilkortesetningar.Deikanvanlegvisikkjesetjefleiresetningarsamantileilitaforteljingenno.

– Uttale.Barnafårpåplassdeiflestelydane.Deilydanenorskebarnstrevarmestmed,errulle-r,s-lyden,sj-lydenogdentjukkel-lyden(somiordetsoliaustnorsk).Mangebarnstrevarogsåmedåuttalekogg.Desselydanebliruttaltelangtbakimunnen(motdenmjukedelenavganen),ogdetkantatidførbarnabeherskardennedelenavtaleorgana.Deternormaltatbarnerstattardesselydanemedtogd.Deiseiertoppforkoppogdutforgut.Deterogsånormaltatbarnautelètdeneinekonsonantenikonsonantgrupper:stolblirtol(ellerdol),skoblirko(ellergo).

Iløpetavtreårsalderenharbarnatileignaseghovudtrekkaiførstespråket(morsmålet)sitt.

Fase 2: Forbetring, stabilisering og ordforråd, ca. 4–6-årsalderen– Ordforråd.Ordforrådetvekskraftighosallebarnidenneperioden,

menvariasjonenerstor,avhengigavdetspråkmiljøetbarnaeri.– Ordbøying.Bøyingsmønstrakjempåplass:song,gav,hendene,brør,

eldre,større.– Setningar og tekst.Barnameistrarlengresetningar,førstogfremstfordi

deinoiaukandegradkannyttesmåordsomog,så,men,for,når,viss,at,somo.l.Eindelbarnbegynnerogsååkunnebindefleiresetningarsaman,slikatdetblireilitaforteljing.Menogsåherkandetverestoreskilnader.

– Uttale.Lydaneogkonsonantgruppenekjempåplass,kanskjemedunntakavs.

15

Fase 3: Tekstutviklingsfasen, frå ca. 6-årsalderen og utoverRundtseksårsalderenkanviventeateindelbarngreieråforteljeeihistorieisamanhengutanattilhøyrarentrengspørjeforåforståkvabarnetmeiner,ellerforatbarnetskalkomevidareiforteljinga.Iperiodenframmotniårsalderenfårbarngrepomforteljinga,ogomdeigrammatiskereglanesomgjeldforkorleisvibindsetningarsaman.

Ordogomgrep

Orda våre er symbol. Det vil seie at dei viser til noko i omverda.

Ordet appelsin kan vise til ein bestemt appelsin og til appelsinar generelt.

Sjølve ordet har både ei uttrykksside og ei innhaldsside. Med uttrykkssida

meiner vi korleis ordet blir uttrykt i talen, altså det vi høyrer. (I skriftspråk er

uttrykkssida slik vi ser ordet er skrive.) Med innhaldssida meiner vi kva ordet tyder.

Er vi usikre på kva eit ord tyder, kan vi slå opp i ei ordbok. Der kan vi for eksempel

finne at appelsin tyder «frukt av appelsintreet».

Eit omgrep, derimot, er det kvar enkelt av oss forstår med ordet – altså dei

indre førestellingane vi får når vi høyrer eller les ordet. Det er ikkje alltid at omgrepa

våre fell heilt saman med ordtydinga slik ho er definert i ordboka. For eksempel vil

somme barn ha både grapefrukt og mandarin med i omgrepet appelsin. Andre

barn kan ha lært seg å skilje appelsin frå desse andre fruktene. Ein viktig del av

språkutviklinga handlar om at vi stadig utviklar og nyanserer omgrepa våre. Vi

sorterer og klassifiserer dei i overomgrep og underomgrep – for eksempel mat,

frukt, sitrusfrukt, appelsin.

Eit viktig trekk ved omgrepa våre er at dei også omfattar assosiasjonar og

kjensler som skriv seg frå situasjonar der vi har opplevt det orda viser til. For mange

vil omgrepet appelsin vekkje positive kjensler og assosiasjonar fordi dei likar lukta

og smaken, og fordi dei har ete appelsinar i trivelege samanhengar. Appelsin

luktar jul og skitur! Andre assosierer appelsin først og fremst med vanskeleg

skrelling, søl og klissete hender. Dermed blir kjenslene som omgrepet appelsin

vekkjer, ikkje berre positive.

Assosiasjonane og kjenslene gjer at omgrepa våre blir djupare enn dersom

vi berre har fått forklart ordbokstydinga. Mange vaksne vil nok seie at dei har

ei mykje betre omgrepsforståing av appelsin enn av for eksempel granateple.

Omgrep som ikkje er vovne inn i eit nettverk av erfaringar blir grunne, og vi gløymer

dei mykje lettare.

16

2.3 TospråklegutviklingMangebarniNoregveksoppiheimarderdeiikkjesnakkarnorsktildagleg.Foråfungereidetnorskesamfunnetmådeiblitospråklege.

Dersombarnmåkommuniserepåtospråkførtreårsalderen,seierviatdeiersamtidig(simultant)tospråklege.Dålærerdeidetgrunnleggjandesystemet(fase1)ibeggespråkasamtidig.Detteerdetvanlegeforbarnsomveksoppmedtospråkiheimen(tospråklegfamilie),menogsåforbarnsombegynnertidlegibarnehagenogmøterandrespråketder. Dersombarnaførstmøterandrespråketitreårsalderenellerseinare,seierviatdeierstegvis(suksessivt)tospråklege.Barnetvildåutvikledetgrunnleggjandesystemet(fase1)iandrespråket,mensdeterifase2eller3iutviklingaavførstespråket.

Språka støttar kvarandreTospråklegutviklingereiheilskaplegspråkutviklingderbeggespråkablirutvikla,ogderdeistøttarkvarandre.Forstegvistospråklegebarnvildetsterkastespråket(førstespråket)lengestøtteutviklingaavdetsvakastespråket(andrespråket).Determykjebarnaberretrenglærepåeittavspråka,såkandeioverføredettildetandrespråketseinare.Detgjeldmellomannakvavibrukerspråkettil.Tospråklegebarnkan«gjere»mykjemeirpåførstespråketenndeikanpånorsk.Mennårdeikanforeslå,fortelje,forklare,tulleosv.påførstespråket,erdetenklareåoverføredettilnorskseinare.

Førstespråkogandrespråk,tospråklegogeinspråkleg

Førstespråket er det språket barnet møter frå fødselen av (morsmålet). Dersom

mor og far snakkar kvart sitt språk heime, får barnet to førstespråk. Andrespråket

er storsamfunnet sitt språk, altså norsk i Noreg. Vi kallar det andrespråk også om

det faktisk blir det tredje språket barnet lærer.

Tospråklege barn er dei som skal lære norsk som andrespråk, same kor

langt dei er komne i norsklæringa, og einspråklege barn er dei som nyttar eitt

språk både heime og elles i samfunnet.

Morsmålet er viktig for opplevinga av eigen identitet og meistring på mange område. Eit godt utvikla

morsmål er ein grunnleggjande føresetnad for den vidare språklege utviklinga, også når det gjeld

skriftspråk og leseforståing.

Rammeplan for barnehagen, side 29

17

Gjennomsamtalepåførstespråketbyggjerbarnaogsåoppeistormengdomgrep.Nårdeiharklareindreførestellingaromgjenstandarogabstrakteforhold,handlingaroghendingar,erdetseinarerelativtlettålæresegordafordetteogsåpånorsk. Deterviktigatdeitospråklegebarnafårvereaktivtmedifortelje-oglesestunderpåførstespråket.Detskjermykjespråklæringislikesituasjonar,ogdetålærekorleiseiforteljingerbygdopp,tekfleireår.Barnakanikkjeventemedålyttetilforteljingoghøgtlesingtildeikangjeredetpånorsk.Dåmisserdeiverdifulleåravspråkutviklingaforbeggespråkasine. Deterpådennebakgrunnenviseieratdersomtospråklegebarnskalbligodeinorsk,måvistyrkjeførstespråket.Deterikkjenokberreåarbeidemednorsk.Barnehagenmåderforstimuleretilatbarnafårbrukeførstespråket.Bådetospråklegeassistentar,foreldreogleikekameratarmedsameførstespråk–oggjerneein«lesevenn»frånærmastebarneskole–erviktigeforutviklingaavførstespråket,ogdermedogsåforutviklingaavandrespråket.

Korleis lærer barn andrespråket sitt?Barnlærerandrespråketpåsamemåtensomdeilærerførstespråket.Nårdeieraktiveispråklegsamspel,tekdeitilsegnyeordogoppdagarlittetterlittdetspråklegesystemetforordbøyingogsetningsbygning.Ogsåhergjelddetatdenvaksnetekimotinnhaldetidetbarnetseier,utvidarbarnetsineytringar,menikkje rettar påspråkettilbarnet(sjåkap.3.1). Allesomlærereitandrespråk,vilogsåhanytteavtilrettelagdespråklæringssituasjonar.Barnehagebarntrengtilretteleggingførstogfremstforåfåeitstørreordforrådpånorsk.Etterkvarterdetutviklafleiremodellarogmateriellsomermeintforstrukturertenorsklæringssituasjonaribarnehagen.Detfinstsnakkepakkarogspråkposar,bileteogspel.Tenkjervipååkjøpeinnmateriell,måvialltidvurdereomdetkanbrukastpåeinslikmåteatdetkaninspireretilundringogsamtaleogstyrkjebarnasiomgrepsforståing.Foreksempelfinstdetmangeslagsbiletkortderpoenget

Kvar torsdag i september og oktober går fjerdeklassingane Jospin og Imran frå SFO til barnehagen. Dei

er lesevenner for kvart sitt barn med same førstespråk som dei sjølve. Når dei kjem fram, leiker dei litt

med barna, før dei set seg tett saman og les boka. Både elevane og barnehagebarna gler seg til desse

torsdagane. Til våren vil dei kome att og lese nye bøker.

18

eratbarnetskalseiedeinorskeordafordetdeiserpåbileta.Biletkortkanverefineforatbarnaskalkjenneattogsnakkeomtingdeiallereieharerfaringmed.Menbiletegirgenereltforliteerfaringmedukjendetingtilateinkandannenyeomgrep.Ibestefallbliromgrepasværtgrunne.

Deigode,tilrettelagdespråklæringssituasjonanehandlaromatbarnafårgjereerfaringar,somdeisåfårordforitallausesamtalar.Difleiredirektesanseerfaringarbarnagjer,dibetrebliromgrepslæringa.Biletesombarnogvaksneteksjølve,kanderforfungeregodt.Biletahjelperbarnamedåhugsekvadeiharvoremedpå,ogdeikanvereutgangspunktformangesamtalarderbarnafårinndeinorskeordaimeiningsfullesamanhengar.Ogsålitteraturarbeiderviktigåleggjetilrettespesieltfordeitospråklegebarna.Herharfastebarnegruppermedbrukavkonkrete gjenstandar(bokkoffertar)vistsegåvereeingodarbeidsmåte(SandvikogSpurkland2009),sjåogsåside39.Ogsåeinspråklegebarnharstortutbytteavslikearbeidsmåtar.

Når har barna lært andrespråket?Nårbarnmedeitannaførstespråkennnorskbegynneribarnehagen,fårdeiofteeinperiodederdeiersværttause.Deilyttarseginnidetnyespråket.Menbarnlærerikkjespråkberrevedålytte,deimåogsåinngåieitsamspelderdeifårsjansentilåforstånokoavdetsomblirsagt,ogsvaregjennomblikkogkroppsspråk.Gledaeroftestornårbarnaendelegbegynneråseienokopånorsk. Einreknarmedatdettekomlagtoåråutvikleandrespråketsågodtateinkansnakkeflytandeomkonkretekvardagstingmedstøttei«herogno»-situasjonen.Mendettekfemtilsjuårforåutvikleandrespråketsågodtatdetblireinreiskapfortenking,problemløysingoglæring(Hyltenstam1996).

Personalet må (...) oppmuntre barn med to- eller fleirspråkleg bakgrunn til å vere språkleg aktive og

samtidig hjelpe dei til å få erfaringar som byggjer opp omgrepsforståinga og ordforrådet på norsk.

Rammeplan for barnehagen, side 35 (vår utheving)

Gjennom prosjektet Lesefrø har fleire bibliotek etablert filialar i barnehagar med mange tospråklege

barn. Målet er at denne gruppa skal få god tilgang til bøker, faste leseaktivitetar og gode

leseopplevingar, som mellom anna gir barna betre ordforråd.

Sjå http://lesesenteret.uis.no/category.php?categoryID=5121.

19

2.4 UtviklingavskriftspråkSkriftspråkutviklingatileitbarntektilitidlegbarnehagealder.Hostartarnårbarnafårdeiførsteførestellinganeomkvadetvilseieåleseogskrive.Nårbarnaermedilese-ogskriveaktivitetar,ognårdeiutforskarskriftisamspelmedandre,tileignardeiseggradvisskriftspråket.Lese-ogskriveutviklingaereinsamanhengandeprosess.Barnanårikkjelikelangtibarnehagealderen,ogprosessenblirførtvidareiskolen.

Skriftspråket – både ein kode og eit innhaldNårviskriv,kodarvidetvivilseieinniskriftteikn(bokstavar,skrivneord).Nårviles,avkodarviskriftteiknaslikatvifinnmeiningidetsomerskrive.Densomskallæreåskriveoglese,måderformeistrebådeinnhaldetogsjølvekodinga.Denviktigasteoppgåvaforbarnehageneråarbeidemedinnhaldet.Detgjervivedåutvikleordforrådettilbarnaoggideigodeomgrepogmangeogvarierteerfaringarmedforteljingoghøgtlesing,slikatdeibliristandtilåfølgjeeihistoriefråbyrjingtilslutt.Nårvileshøgtforbarna,børviògstadigtadeimedisamtalarderdeifårbrukeopplysninganeitekstentilådannesegrelevanteforventningaromkvasomkjemtilåskjevidare,sjåogsåkap.3.3. Forålæresegåavkodeeinskriftlegteksttrengbarnaspråklegmedvit.

20

Den tidlege skrivingaBarnserskriftoveralt:påklede,påeskermedleikerogileiketøysreklame,pågodteripapir,påfrukostbordet,påmobiltelefonarogskjermar,påoppslag,plakatarogskilt–itilleggtilskriftibøker,aviserogblad.Etterkvartblirdeiklaroveratskrifta«seier»noko,ogpåsamemåtensommedutviklingaavdetmunnlegespråketbegynnerbarnetubevisståsøkjeettersystemogreglariskriftspråket.Utfrådeiskriveaktivitetanebarnasjølvesetigang,kanvisnakkeomulikefasariutviklinga:

1 Kjennskap til at skrift er noko anna enn teikning.Barnavisermedblyantogpapiratdeiveitatskrifteroppstykkaimindreeiningar(bokstavarogord).Deietterliknartrekkidenskriftadeiserrundtseg,foreksempelatskriftafølgjerlinjer.Etterkvartkandeifylleheilearkmedskriftetterlikning(oftekallaleikeskrift).Mangekanogså«lese»sliketekstarifantasien.

2 Utforsking av bokstavar.Barnaskrivbokstavarellerbokstavliknandeformer.EittypiskeksempelereinEmedaltformangetverrstrekar.Deistartarsomregelmedåprøveåskrivebokstavaneisitteigenamn.«Min»bokstaverviktigiidentitetsutviklinga.

Språklegmedvit

Barn har språkleg medvit når dei har oppdaga at språket er eit fenomen dei kan

snakke om. Det handlar om å kunne skifte perspektiv frå innhaldssida i eit ord

(kva ordet tyder) til uttrykkssida i ordet (korleis det lyder). I barnehagealderen er

den viktigaste forma for språkleg medvit å vite kva eit ord er, og at orda består

av lydar. Språkleg medvit blir sett på som eit vilkår for at barn skal kunne løyse

skriftspråkkoden. Utan språkleg medvit kan barn ikkje forstå spørsmål som «Kva for

ein lyd begynner sol på?» Dei vil tenkje på sola på himmelen, som er rund, gul og

varm, men utan lyd. Seksårsalderen blir rekna som den beste alderen for å utvikle

eit sterkt språkleg medvit, men grunnlaget blir lagt lenge før gjennom rim, dikt og

språkleik (sjå kap. 3.2).

Barn utviklar også språkleg medvit gjennom erfaringar med skriftspråket.

«Kva står det der?» spør dei gjerne og peiker på skrivne ord. Samtalar om skriven

tekst gjer det lettare for ein del barn å «sjå» språket og snakke om det.

21

3 Heilordsskriving.Barnaskrivenkelteorddeiharlærtsegutanåt.Ofteteiknardeisjølvportrettogskrivsitteigenamnpåarket.Påteikningardeivilgitilnokondeisetprispå,skrivdei«til–frå»-tekst:TIL MAMMA FRÅ JACOB.Gjennomteikningogtekstuttrykkjerdeibådeidentitetogeinrelasjontilandre,ogdeitekdeiførstestegaoveriskriftlegkommunikasjon.Mendeiharennoikkjeløystskriftspråkkoden!

4 «Lyd for lyd»-skriving(fonologiskskriving).Barnaharoppdagasamanhengenmellomlydogbokstavogharbegyntåanalysereordilydar.Noskrivdeibokstavarfordeilydanedeigreieråfinneiorda.Konsonantaneerlettaståskiljeutitalen,derformanglardetoftevokalarideitidlegasteskrivnetekstanetilbarn,foreksempelVLforvil,HDforhaddeog HLSNfor«hilsen».Tilåbegynnemedmådensomskallesesliketekstar,gjernehavoretilstadesisituasjonenforåforståkvabarnetharskrive.

Densistefasenidenneutviklinga,ortografisk skriving,nårbarnaeingongiskolealderen.Detinneberatdeiharlærtrettskrivingsreglarogskrivtilnærmakorrekt.

Den tidlege lesingaIarbeidetmedålæreåavkodeskriventekstgårbarnaigjennomtilsvarandefasarsomiskriving.

1 Lesing av logoar.Barnakanpeikepåenkeltelogoarogseie:«Derstårdetlego.»eller«Derstårdetcocacola.»Deitolkareinheilskaplegdesign.Deilesikkjevedhjelpavbokstavane,mendeterlikeveleitviktigstegpåvegenmotlesing.

2 Heilordslesing.Barnakjennerattenkeltord,foreksempelsitteigenamnognamnapåviktigepersonar,til,fråogenkelteandreord.Idennefasenhardeiennoikkjeløystskriftspråkkoden.

3 «Lyd for lyd»-lesing(fonologisklesing).Barnaharnooppdagasamanhengenmellomlydogbokstav,ogdeiharbegyntåkunnetrekkjelydanesamantilord.Skriftspråkkodenerløyst!

Densistefasenidenneutviklinga,ortografisk lesing,nårbarnasjeldanibarnehagealderen.Ortografisklesinginneberatavkodingagårautomatisk.

22

Hallvard, snart 5 år

Skriftleg kommunikasjon skjer ikkje berre med bokstavarBarnasiutforskingavskriftlegkommunikasjonhandlarikkjeberreomtekstarskrivnemedbokstavar.Barnaoppdagar,fortolkarogtekibrukogsåandretyparteikn,foreksempelsmilefjesoghjarte.Dentidlegeskrivingaeroftekoplatilteikningar,somogsåharmangemeiningsberandeteikn,foreksempelfargenrosaoglangeaugevippersomteiknpåfeminitet.

Ragnhild på fire år har fått bursdagsinvitasjon frå Hallvard. Hallvard har, med litt hjelp, sjølv skrive

namnet Ragnhild på kortet. Der prikken over i-en skulle vere, hadde han i staden teikna eit lite hjarte.

«Eg trur han er litt forelska i meg!», sa Ragnhild då ho såg kortet.

23

Ivårbarnehage• Ervibevisstepåkorleisvibrukerspråket(kvaforspråkhandlingar

viutfører)samanmedbarnailøpetaveinvanlegdag?• Korleisarbeiderviforatallebarn–bådeeinspråklegeog

tospråklege–fårgodomgrepsforståing?• Kvagjerviisambandmedutviklingaavførstespråkettildei

tospråklegebarnaivårbarnehage?• Ikvagradserogstøttarvidentidlegeskriftspråkutviklingatil

barna?

Lesmeirom• språkutviklingiEspenakko.fl2007• utviklingavspråkbrukiValvatneogSandvik2007(kap.4)ogi

Høigård2006(kap.2)• korleisbarnlærerspråksystemetiHøigård2006(kap.3)• tospråklegutviklingognorsksomandrespråkiValvatneogSandvik

2007(kap.7),iSandvikogSpurkland2009(delI)ogiKibsgaardogHusby2009.SjåfilmenMed språket som døråpner – om språkstimulering av minoritetsspråklige barn.

• tidlegskrivinghosbarniHøigård2006(kap.8og9)ogLorentzen2001

• språkutviklingogspråkstimuleringavtaleogskriftiHagtvet2002

24

25

3 Språkstimuleringibarnehagen

Barnutviklarspråkisamspelmedandremenneske.Deimåogsåkjennepersonleginteressefor,ogpersonlegutbytteav,ågåinniulikekommunikasjonssituasjonar.Femaktivitetarersærlegfruktbareforspråkutviklinghosbarn:

• godsamtale• rim,regler,diktogsong• forteljingoghøgtlesing• leik• utforskingavskriftspråket

3.1 EinbarnehagemedgodesamtalarNårvistillerspørsmål,inviterervibarnainnisamtalen,ogdermedinnispråket.«Hardusåtungbleie,du?Vilduhanybleieno?»seierdenvaksnetilspedbarnetsomliggpåstellebordet.Denvaksneventarikkjeåfåsvarpådessespørsmåla,mendeierturvekslingssignalsomfortelbarnetatnoerdetdinturtilågimegeitsignal! Vaksnemåtaimotinnhaldetidetbarnetvilformidle,deterdenbestemåtenåstimulerespråkutviklingapå.Diyngrebarneter,diviktigareerdetatvisetordpådetsomfangarinteressaogsvarerslikatvistadfestarinnhaldetførviførersamtalenvidare.Nåreitt-ellertoåringenserutgjennomglasetibarnehagenogseier:«Mammabin!»,kandenvaksneviseathohartekeimotinnhaldetvedåsvare:«Ja,dererbilentilmamma.»Deretterkanhohaldefram:«Nokjemmammaforåhentedeg.»Nårfireåringenfortel:«Egspeisfirepølserigår!»,ermeiningaheiltklartatdenvaksneskalbliimponert.Detgodesvaretfrådenvaksneerdååvisemedkroppsspråkogstemmeathoerimponert:«Spistedufirepølser?»førhogireinkommentar:«Detvarmykje!»

26

Kva skjer når vi rettar på språket til eit barn?Ieksemplaovanforutvidardenvaksnedetbarnaseier.Åutvidevilseieatvitekoppattbarnetsiytringmedeiendring,slikatytringafårrettspråklegform(detvilseieeiformsomerisamsvarmedtalemålettildenvaksne).Dermedsikrarviossatbarnastadigmøterspråketidenformadeistrekkjersegetter.Utvidingerikkjedetsamesomårettepåbarnetsittspråk.Nårvirettarpåspråket,fokuserervipådenavvikandeforma:«Detheiterikkjespeis,detheiterspiste.»Småbarnforstårsomregelberreatdeiharsagtnokofeil,ikkjekvasomvarfeil,nårdeifårslikekorrigeringar.Blirdeimykjerettapå,lærerdeiikkjemeirspråk,menkanskjehelleratdetikkjeerkjektåveremedisamtalar.

KvardagssamtalenGodesamtalargårføresegkvarsomhelst,nårsomhelstogkanvereomkvasomhelst,ogdeterkvardagssamtalen,foreksempelrundtmåltidet,itilknytingtilleikeaktivitetarogvedpåkleding,somerdenvanlegasteogviktigastesamtalen.Deterviktigatbarnehagepersonaletprioriterersamtalarmedbarnaogikkjemedkvarandre. Etterkvarttileignarbarnsegeinsamtalekompetanse:Deikantaimotoggiturvekslingssignal,deikanfølgjeoppeigneogandresineinnspel,ogdeikanhaldefastpåogvidareføreeittema.Dettehardeilærtgjennomåhavoredeltakararieiuendelegrekkjesamtalar. Nårvaksnesamtalarmedfleirebarn,erdetviktigatallebarnafårvereaktive.Detkanvifåtilforeksempelvedåspørje:«ForstoddekvaTirilmeinte?»,«DetvarspennandeAsif,kanduseiedeteingongtil,slikatallekanhøyre?»Gjennomheilesamtalenerdetviktigåinkluderekvarandre,slikatsamtalenikkjeberreinvolvererdenvaksneogeittbarnomgongen.

«Her og no»- og «der og då»-samtalarDeiyngstebarnaeravhengigeavdenkonkretesituasjonendeieri,ogsamtalaromdetsomerrundtdei«herogno».Gradvisutviklardeieimeistringavdetsituasjonsuavhengigespråket,«derogdå»-språket.Deikandåforteljeomopplevingardeiharhatt,omsakerdeiglersegtilåoppleve,ogomtingogpersonarsomikkjeerkonkrettilstadesakkuratherogakkuratno.

Samtalar med utgangspunkt i barn sine erfaringar og interesserIkkjeallesamtalarmellombarnogvaksneerlikegode.Einmindregodsamtalekanforeksempelverepregaavatdenvaksneallerhelstvilsnakkesjølv,elleratdenvaksneikkjehøyreretterkvabarnetseier.Dåkanbarnetmisseinteressaforåveremed.Ideigodesamtalaneoppleverbarnatdeinårframmeddetdeiharpåhjartet.Detgirdeilysttilåsnakkeogstrekkjeseglengerspråkleg.Detteerikkjeminstviktigmedtankepåtospråklegebarnogbarnsomavulikegrunnarkanhaproblemmedågjereseg

27

forstått.Vimåviseinteresseforbarnasinintensjonikommunikasjonen:Kvaerdetduvilforteljemeg? Detereitgodtutgangspunktåsamtaleomnokobarnetharopplevd.«Hugsardudåvivaributikken?Kanduforteljedeiandreomdetrareviopplevdedå?»«Kvagjordedupåbursdagendin?»kanvispørje,ogsåersamtalenigang.Dågirvibarneteinsjansetilåfortelje,tilåveljesjølvkvadetvilforteljeom,ogtilåhaldepåordetoverlitttid.Forsmåbarnogforbarnsomheldpåålærenorsk,erdetviktigatvistillerspørsmålsomviveitatdeikansvarepå.Dåkanforeksempel«Bokami»vereeinporttilbarnetsineerfaringar.Islikebøkererdetbileteavbarnetsinfamilieogheim.Bokakanòginnehaldeteikningarogandretingbarnetharlaga,biletefråturarbarnetharvorepå,yndlingsleikerogkanskjenokrevanlegeordfråbarnetsittførstespråk.

Spørsmål som motivererSamtalarinneheldmangeoguliketyparspørsmål,ognokrespørsmålutviklarbetresamtalarennandre.Opne spørsmålharikkjesvarsomerbestemtepåførehand,ogallefårdermedeinsjansetilåkomemedsinesynspunkt.«Kvasynestdeatviskalgjereno?»Imangesamtalarmedbarnvilvisomspør,kjenne«detvaksne»svaret,menvispørlikevel.Forvierinteresserteiåhøyrekvabarnaharåseie,ogvivilgjernesnakkemeddei.Opnespørsmålinviterertilvidaresamtale,menslukka spørsmålgirsvarsomJa,NeiellerVeit ikkje.Lukkaspørsmålkanisommetilfellesetjepunktumforvidaresamtale.Mangesamtalaropnarlikevelmedlukkaspørsmålsometablerereitbandmellombarnaogsamtaleemnet,forpoengeteråstillespørsmålsomgirdeilysttilåsamtaleogfortelje.«Erdetnokonhersomhardyrheime?»Unganesinesvarpåslikespørsmåltekutgangspunktiengasjementogerfaringar,ogderforskaperdeiinteresseforemnet. Ispråkstimuleringsperspektiversamtalaromspråksærlegviktige,jf.ogsåsidene32og34).Ieksempeletnedanforviserdenvaksnebegeistringforbarnetsispråklegeoppdagingognyttarhøvettilåinviteretilvidarerefleksjonaromspråk:

Tilde (5 år): Eg kalla akvarium for fiskebur då eg var lita!Vaksen: Korleis kom du på eit så stilig ord som fiskebur?

28

Førebudde samtalarIeinførebuddsamtalehardenvaksnepåførehandplanlagtspørsmålsomkanlokkeframbarnasineobservasjonarogtankar.Idessesamtalaneerdeteitpoengatbarnaskalinteresseresegforoghaldepåeittemaovertid,ogdeivaksnehareiordstyranderolle,slikatassosiasjonaneikkjeblirforlause.Deterikkjeeitmålatdenvaksneskalpresseigjennomsinplanforsamtalen.Viskalheiletidalytte,improvisereogvereklaretilåvidareførebarnasineeigneinnspel,foreksempelmednyespørsmålsomutviklarsamtalen.Deiførebuddespørsmålakanvibrukedersomsamtalengåristå,ellernårviviltaeitstyrandegrepforåføresamtaleneitstegvidare. Foråfåtileitgodtsamspelkandetverelurtådelebarnaimindregrupper.Einmådessutansetjeavtid.Eksempelpåførebuddesamtalarersamtalaromspråkvedhjelpavdrama(side34),litteræresamtalar(side41)ogfilosofiskesamtalar. Filosofiskesamtalartekforsegfilosofisketema,menersamtidigeinmetodeforåundersøkjeomgrep,argumentogsamanhengar.Idenfilosofiskesamtalenerdetdenvaksnesomstyrersamtalenvedåstillespørsmålsomutfordrarbarnaogfårdeitilåtenkjeogågrunngisvarasine.Eitfilosofiskspørsmålereitgrunnleggjandespørsmålsomkanhamangeulikesvar.Aktuelletemaforfilosofiskesamtalarmedbarnkanvere:Kvaervennskap?Kvaerlykke?Kormykjetrengviåeige?Kvaslagsforskjellarerdetmellomjenteroggutar?Kvaskjernårnokondøyr?Hererdetikkjesvarasomerdetavgjerande,mensjølvedrøftingaogrefleksjonensombarnakjemframtilidialogmedkvarandreogmeddenvaksne.

Bådelitteraturogfilosofigirbarnaopplevingarog«råstoff»tilåutvikleevnatilundring,fabuleringogrefleksjon.Barnakjemmedeignemeiningar,deiventarpåtur,deilyttar,ogdeispelervidarepåandresineidear.Eitpersonalesomermotivert,utviklargodkompetanseogtrengetterkvartikkjeåførebusegsåmykje.Dessevakseninitiertesamtalanekandåogsåoppståspontant.

Gjennom arbeidet med etikk, religion og filosofi skal barnehagen bidra til at barna erfarer at

grunnleggjande spørsmål er vesentlege, ved at dei får høve og ro til undring og tenking, samtalar og

forteljingar.

Rammeplan for barnehagen, side 39

29

Ivårbarnehage• Kvarognårfinnvideigodesamtalaneivårbarnehage?• Korleiskanvimotivereogsådei«stille»barnatilåtadeli

samtalar?• Korleisleggvitilretteforførebuddesamtalaribarnehagen?• Ikvagradpregarsamtalarvaksneimellomvårbarnehage?

Lesmeirom• utviklingavdialogdugleikiHøigård2006(kap.2.3)• samtalensomarbeidsformiHoelogHelgevold2007• høgtlesingogdialogiHoel2008• filosofiskesamtalariOlsholto.fl.2008

3.2 Einbarnehagemedrimogregler,diktogsong

Store klokker seier

tikk – takk

tikk – takk

Vekkjar-klokker seier

tikk tikk, takk takk

tikk tikk, takk takk

Men små armbandsur

dei kviskrar

tikke takke,

tikke takke,

tikke takke, tikk

Gjennomspråketkanviformidlefakta,erfaringaroginteresser–ogannasomerknytttilspråketsiinnhaldsside.Menverbalspråketerogsålydaroglydkombinasjonarsomskaperklangarogrytme–språkethareiuttrykksside.Reglaomklokkeneerikkjefascinerandeførstogfremstfordiholærerossnokoomtid.Hofascinererpågrunnavrytmenoglydane.Deistoreklokkenefårnokosaktmodigogtungtoverseg,ogvilesgjernesakteomdesseklokkene.Ogsåaukarvitempoetitaktmedrytmenitikkingahosdeimindreklokkene.Densomlyttartildiktet,kanfåeiopplevingavåveremidtilydenavtikkandeklokker!

30

Mm

Mat.

Munnen min er full.

Mmm – med makronar

og mandarinar

og mandelpudding og makaroni

og marmelade og mjølk og mysost

og mor sin middag

og mykje meir.

(Einar Økland)

Bake,kakesøte

Bake, kake, søte

dyppe den i fløte.

Først i fløte, så i vann

Så kommer det en gammal mann,

som skal kaka prikke,

med ei lita gullstikke.

Husk opp i ovnen! (løft barnet opp i lufta)

Dump ned i aska!

(vipp barnet bakover, mest i golvet)

(tradisjonell regle/song)

Snopestev

Rasmus han hadde litt pengar på lur

da ruddi rutti snopsa rupsa drops

Han tenkte på alle slags snop etter tur

di ruddi rutti rups lokkarisen

Så spurte han faren, men ikkje si mor

da ruddi rutti snopsa rupsa drops

Så beinaste vegen til kiosken han for

di ruddi rutti rups lokkarisen

(Mary Bente Bringslid)

Galopp

Kom så: Stig opp! Av stad! No skal vi rida!

Først skrittar vi. Først skrittar vi. Først skrittar vi.

Trava, trava, trava, trava, trava.

Og galopp! Og galopp! Og galopp! Og galopp!

Prrro!

(Lotta Olsson Andeberg)

LillePersille

Lille Persille i hagen står

lysegrønn kjole og krusete hår.

Hvorfor så stille,

lille Persille?

Kanskje du ville

på ball i år?

(Inger Hagerup)

31

Opplevingablirskaptgjennommangerepetisjonaravordatikkogtakk.Tikk,takk,tikkeogtakkeersåkallalydmålandeord(onomatopoetikon)–somerviktigeibarneleiken(motorlydtilbilleik),teikneseriar(Pang!Kræsj!)ogisongogpoesi(«...dahørtejegfralien,engjøksomgolko-ko»).

Språk som sanseoppleving og musisk fenomenRim,rytme,rørsle,klangoglydmålandeordkangiosssanseinntrykkogestetiskeopplevingar.Språketkanopplevastsomrart,interessant,vakkertellerstygt.Språklege biletekanskapeslikeopplevingar,nårikkje-menneskelegefenomenblirtillagdemenneskelegeeigenskapar(LillePersillesomvillepåball).Språklegebiletekangiinspirerandeperspektivpåkjendefenomen–ieitbarnedikt(Eldjárn2003)blirforeksempelskyeneseddesom«englebleier»,«himmelskuter»og«blonder»(metaforar). Barnleikersjølvemedord,ogspråkleikenhareigenverdi,somallleikhar.Fordeiminstebarnaerspråkleikenogsåfysisk,foreksempeli«rideranke»-og«klappesøte»-leikar.Slikeleikargirbarnverdifulleerfaringarmedrimogrytme,knyttetildetåutfaldesegkroppsleg.Barnkangiuttrykkforvelværenårdeirimar.Deikanopplevedetsommeirlystbetontåseietakk, takkistadenforberretakk,ogplingelingkanopplevastsomstiligareennberrepling.Iperiodarkanbarnvereopptekneavhumoristiskerim-vriarpånamn. Brukavrim,reglerogsongarerpositivtforspråkutviklingaforallebarn,ogsåfordieingjernebrukerdeisametekstaneomattogomatt.Påsmåbarnsavdelingarkanbarnveremedogsyngjelange,forteljandesongarførdeikanlagefullstendigesetningarellerforteljenokosjølve.Reglerogsongkanseiaståvereein«snarveg»innispråket.Detgjeldogsåfordeitospråklegebarna.Deikanveremedisong,ogdeikanveremedogseieframregler,utanatdeinødvendigvisforståralleorda.Mangereglererdessutanbygdeoppover«tulleord»,ogdåerdetikkjeviktigkvaordatyder.Rimogreglerjamstillerbarnigledeoverord,rytmeogrørsle–allekanveremed.

På småbarnsavdelinga i ein mottaksbarnehage syng dei mykje med barna. Personalet bruker også

spontansong om det dei gjer. Eva song mellom anna «vaske hender, vaske hender» mens ho hjelpte

barna med handvasken. Hamza hadde enno ikkje sagt noko på norsk. Men ein dag høyrde personalet

at han song om att og om att for seg sjølv: «vaske hender, vaske hender».

32

Språkleg medvit: Snakk om lydar, ord og språk!Denestetiskesidavedspråketergrunnleggjande.Språketkansansastognytast,ogdetermaterialeforleik.Slikleikandeutforskingavspråketharogsåeinviktigfunksjonforutviklingaaveitmetaperspektivpåspråk,ogsåkallaspråkleg medvit(side20).Denneutviklingahandlaromatbarnblirbevisstepåatspråkikkjeberrehandlarominnhald(kvaviseier,høyrer,les),menogsåomkorleisspråketerbygdoppavlydar,ordogsetningar.Påeittidspunktstartarbarnåkommentereeigenogandresinspråkbruk.Kanskjedeimerkaratyngrebarnbøyerelleruttalerordfeil(«hanseiergåddeistadenforgjekk!»).Deikorrigerersineigenspråkbruk(«egsasjynerrigistadenfornysgjerrig!»),ogdeikanbegynneåsamanlikneordsomliknarpåkvarandre(«terrierernestendetsamesomTerje!»).Slikekommentararviseratbarnaerinneieiviktigspråkutvikling,ogpersonaletibarnehagenmåinteresseresegfordenneutviklingaoggibarnapositivtilbakemeldingogspråklegeutfordringar.Vitsenereinviktigsjangerforbarnidenneperioden.Vimerkaratdeinoforståroghargledeavspråklege,humoristiskepoeng.Vitsarutfordrarbarntilåforståkvaordtyder:«Eingutkræsjaieittre.Kvasahandå?–Tremoteinerfeigt!» Medvitomlydsidaavspråketeravgjerandeforbarnsomskalløyseskriftkodenoglæresegsamanhengenmellombokstavarogspråklydar.Einbokstavereitteikn,hanervisuell,nokoviser.MenkorleishøyresteinMut?EllereinS,einR? Rimingeignarseggodttilåutforskelydsidaavspråket,forriminghandlaromatlydenavordliknarpåkvarandre.Bilrimarpåpilfordiordahøyrestnestenlikeut.Mangediktforbarnharenderim,detvilseieatdetsisteordetitolinjerrimarpåkvarandre.Menrimkanogsåliggjeinnanfordensamelinja,iordsomliggnærkvarandre,somi«Elle,melle,degfortelle».Dersomeinvilsikreprogresjoniutforskingaavspråklydar,erbokstavrimet(allitterasjon)særleginteressant.Dålyttareinetterordsomstartarmeddensamespråklyden(PostmannPat),ogsliklyttingog«smaking»pålydarkanvereutgangspunktforbådeleikogspråklegrefleksjon.«Mittskiperlastamed»kanvereeinaktuellleikfordeieldsteunganeibarnehagen.Diktmedbokstavrimkanallelyttetilogveremedogseieikor,ogsådeiminstebarnaogdeisomheldpåålærenorsk.Eitkjentdiktmedbokstavrimer«Runde,rareRulleRusk»avAndréBjerke,ogdetfinstmangeandreslikebarnedikt,ikkjeminstibarne-ABC-ar(ogsåkalla«skjønnlitteræreABC-ar»eller«dikt-ABC-ar»).

33

Korleis kan vi lukkast med formidling av dikt?

Ienlunkenbringebærnatt

Han smyger seg så stille

imellom hagens trær.

Han er en liten tyveknekt

som stjeler bringebær.

Smatt smatt,

slurp

slurp,

smatt smatt,

slurp slurp

Han er en liten bille

som står på sine tær.

Han bruker hele natten

på et lite bringebær.

Smatt smatt,

slurp

slurp,

smatt smatt,

slurp slurp.

Denmunnlegeframføringaavdiktogreglererviktig,pågrunnavlydkvalitetane.Einmåleggjevektpåuttalen,slikatkvalitetanekjemfram.ArildNyquistharskrivediktetomdenveslebillapånattlegbringebærjakt.Hergårordaslurp slurpogsmatt smattigjenfleiregonger.Formidlarenmåframhevedesselydmålandeorda! Påside39skrivviatbrukavkonkretegjenstandar(ting,figurar)kanvereeigodstøttenårviskalformidletekstarutanbilete,foreksempeldikt.Korleisintroduserereinbestdiktetombillaogbringebærettilbarnsomikkjeharhøyrtdetfør?Einkanseie«Noskalegleseeitdikt»–ogsågå

Regler

Fingerregler

Tåregler

Telleregler

Kile-regler

Huske-på-fanget-regler

Titt tei!-regler

34

igang.Einkanogsåskapemagiogforventningvedåvisebarnaeilukkahand.Handaopnarseglangsamtogviserframeitekte,raudtogmodebringebær.Såkaneinseieatbarnanoskalfåhøyreomeilitabillesombrukteeiheilnattpååetebæret.Kvatrurdeiomdet?Korlitakandenbillavere?Dåhareinmotivertbarnaforåhøyrediktet.Einharogsågittlittinformasjonomdetsomskalkome.Detvilaukeinteressaogutbyttetforbarna.Seinarekandeiveremedogseiediktetframikor,kanskjemedkviskrestemme,slikatdeiikkjeforstyrrarbilla? Eingodmunnlegformidlarertydelegogengasjert.Deiflestebarnediktogreglererkorteogletteålæreutanåt.Dimeirdenvaksnefrigjersegfrådenskrivneteksten,dibetrekanhoellerhankonsentreresegomunganeogsieigaformidling. Ikkjeallevaksnekjennersegtryggepådetåformidledikt.Menallekanbligodedersomdeifåroppmuntringogkonstruktivtilbakemelding.Isambandmeddiktogspråkleikeroppattakingsværtviktig,einkanikkjeventeateittforsøkernoktilåsikreinteresseellerfascinasjonhosungane.

Å samtale om språk ved hjelp av dramaBarnskalførstogfremsterfareogopplevedeimusiskesidenevedspråket.Menspråkkanogsåvereeitsamtaleemne.Iformelleoguformellesituasjonarkaneintematiserespråklegekvalitetar.Vaksnekantainitiativtildette.Einkanogsåbrukeeihanddokke,foreksempeleinspråkinteressert«gjest»somkjemtilbarnehagenforåsamlereglerogdikt(Mjør2004).Einslikgjestkankommenteredikta,beomrepetisjonaroghjelpetilmedåhaldefastveddetspråklege.Deterviktigatdokkafåreintydelegidentitetsomspråkinteressert,kanskjelittnysgjerrig.Dokkakantainitiativtilriming,ogdiktmedbokstavrimkanvereutgangspunktforleikmedutvaldelydar.Kanskjedokkarimar«feil»,slikatbarnablir«ekspertar»somkanhjelpetil?Dokkakanogsåundresegoverspesielleseiemåtar–foreksempelmetaforar:Kviforsnakkarviomåhasommarfuglar i magennårvierspente?Kviforkaneinkalleskyeneblonder?Ogkvenhandlareigentlegdiktet«LillePersille»om?Korleiskaneinseieatpersillenharkjoleoghår?Detkaneinfordieinmetaforalltidbyggjerpåeinvisslikskapmellomtoulikefenomen,kanskjeformogfargenårviseieratmånenereinost.IngerHagerupskreivisitid«LillePersille».Homåhaopplevdeinlikskapmellomeinlitenpersilleogeilita,forsiktigjente.Ogdiktetharfåtttusenvisavlesarartilåopplevedensamelikskapen. Nårbarnehagenskalutforskeverbalspråketgjennomrim,regler,ellingarogdikt,erdeteiutfordringåfinneframtiltekstarmedspennandespråklegekvalitetar–bokstavrim,lydmålandeordogspråklegebilete.Foråsikreprogresjonmåeinsjåettermeirenntradisjonelleenderim.

35

Ivårbarnehage• Kvafordikt,rimogreglerharvilærtbarna?• Ertekstanevibruker,inspirerandeforbarnanårdetgjeld

utforskingavrim,klang,rytmeogspennandeord?Sikrarviprogresjonslikatviutfordrardetspråklegemedvitettilbarna?

• Kvaforeksempelharvisettpåspråklegmedvithosbarn?Leggvimerketilatbarnkommenterereigenogandresinspråkbruk,atordrimarpåkvarandre,atnokonharsameførstelydinamnasine,osv?

Lesmeirom• poesiformidlingvedhjelpavdramaiMjør2004• leikmedspråketiHøigård2006(sidene91–99)

3.3 EinbarnehagemedforteljingoghøgtlesingBarnelitteraturentilbyrbarnerfaringarmedspråksomermeirkomplekstenndeiraeigemunnlegespråk,ogrikeerfaringarmedhøgtlesingutviklarordforrådettilbarna.Eitbarnmedkjennskaptileingodbarneflora(blomster-leksikon)vilikkjeberreplukke«blomstrar»,menlikegjerneskogstorkenebb,tiriltungeoghundekjeks!Barnebøkerhjelperogsåbarnmedåtileignesegeitspråksomgjerdeiistandtilåuttrykkjeeigneerfaringarogkjensler.Eiteksempelernåreitbarnsomlesbiletbøkeromsjalusimellomvennerellersysken,plutselegseierathoellerhanogsåharvoresjalueingong,akkuratsliksomiboka.Detåmøtefenomenetsjalusiieibokkanhjelpeeitbarntilåforståkvadetsjølverfarer,ogtilåformidledettilandre.Barntileignarsegkunnskaparogerfaringargjennombøker,menikkjeutanvidare.Deivaksneerviktigemodellar.Barnlærerengasjementogrefleksjongjennomatvaksnelesfordeiogengasjerersegidetbokahandlarom.Vaksnekanlærebarnatbøkeneoftehandlaromnokosomharoverføringsverditilvåreeigneliv.

Forteljinga og forteljarenForteljingaereinsværtviktigsjanger(tekstform).Vifinnforteljingarieventyr,bøkerogfilmar.Ikkjeminstbrukerviforteljingatilåformidlevåreeigneerfaringar–detviopplevdedagenfør,påvegtilbarnehagenellersamanmedfamilienihelga.Ogdibetreeinmeistrarforteljingasomsjanger,dimeirinteressanterdetforandreåhøyrepå!Derforerdetviktigatbarnehagenereinstadderallebarndaglegmøterforteljingoglesing,slikrammeplanenseier.Barnehagenmåoppmuntrebarntilåfortelje

36

37

sjølve,omnokodeiharopplevd,ellernokodeidiktaropp.Deivaksnemåleggjetilretteforslikeaktivitetarogmåsetjeavtid,gjerneieinstrukturertsituasjon,foreksempeleigruppesamling. Forteljingarkangodtvereoppramsande(sågjordevidet,ogsågjordevidet...),deitrengikkjealltidinnehaldeeispenningskurveellereitoverraskandepoeng,slikdetofteerieventyrogbarnebøker.Menmøtemedgodeforteljingarbyggjeroppforteljekompetansen.Barnlæreråforteljesjølve. Densomvilfortelje,måfølgjevissereglar.Eitnorskeventyrmåsomkjentstartemed«Detvareingong»ogsluttemed«snipp,snapp,snute».Forteljingahareintydelegstartogeintydelegslutt.Oftehandlarforteljingaomeinellerfleirepersonarsomopplevernokointeressant,nokosomdeihandlaraktivtiforholdtilforåoppnåeitmål.Oftedukkardetoppeinkomplikasjonellereitproblemsommåløysast,stundompåoverraskandemåtar.DeitrebukkaneBrusehareitmål,deiskaltilfjellsforågjeresegfeite.Problemetertrolletunderbrua,menbukkanenårmåletsittgjennomåbrukekløkt,motogråstyrke.Eventyretblirekstraspennandepågrunnavatdetertrebukkarsomkvarforsegblirkonfrontertemedtrollet.Repetisjonaneintensivererspenninga. Påsmåbarnsavdelingamåbarnfåhjelp(dialogstøtte)fråvaksnetilåfortelje,detsamegjeldbarnsomerusikreinorsk.Igarderobenommorgonenerdetfarellermorsomhjelpereittåringenmedåforteljeomnokohoellerhanharopplevd–kanskjevardeteitmøtemedeinleikenhund.Dettegirbarnehagepersonaletinnsiktersomdeiseinarekanbrukeforåhjelpebarnmedåfortelje:«Duogmammavaruteigata,ikkjesant?Kvaskjeddedå?Kvenvardetsomkom?Vovven?Hunden,ja.Ogsåhoppahanopp!Slikatduramla?Ja,dubleilittforskrekka,menhundenvillevisstberreleike?Ogsåspranghanvidare?Detvarspennande!»Slikblirbarnetsiopplevingplassertieiforteljingmedtydelegstartogslutt.Eittåringenkanbidramedblikk,gestarogmimikk,ogkanskjemedordetvov.Toåringenharstørreordforrådogkanbidrameir,ogevnatilåforteljesjølvstendigaukarmedalder,modningogerfaringarmedforteljing.

Les for alle barn – og les kvar dag!Mangebarnkjemfråheimarderdetblirleseogfortaltmykje,derbiletboklesing,eventyr,reglerogsongereinnaturlegdelavfamiliekulturen.Detteereinviktigressursforbarnetsispråkutvikling.Barnehagenskalsikreatallebarnasomgårder,fåropplevehøgtlesing,forteljingogsong. Mangebarnbersjølveomatviskallesefordei.Menikkjeallegjerdet.Hermåbarnehagepersonalettainitiativogstruktureredetpedagogiskearbeidetslikatalleblirinkluderteisamlingsstunderoglesegrupper,inneellerute.Særlegviktigerdetåmotiverebarnsomikkjesjølvetekinitiativ,fordetkanvereeinsamanhengmellomliteleseerfaring,dårlegspråkog

38

manglandeinteresseforlesing.Barnmåfåtidtilåbligladeilesing,derforerdetviktigmedrepetisjonar.Nårbarnblirgladeieispesiellbok,sålesbokaigjenogigjen,detaukarforståinga,denspråklegekompetansenoglesegleda. Detålykkastmedlesingibarnehageneravhengigaveitmotivertpersonale.Godhøgtlesingereinkompetansesomkanøvastopp,gjerneieipersonalgruppe.Einskalveljedeirettebøkene,ogeinskalformidledeigodt.

Les gode bøker!Kvartårkjemdetuthundrevisavnyebarnebøker.Kvalitetenvarierer,menmangemodernebiletbøkerogfagbøkererspennandeogaktuelleforbarn.Deternaturlegnokeiutfordringforbarnehagaråhaldesegoppdatertpånylitteratur,mendeterviktig.Barnlikarnokgamle«barnehageklassikarar»ogseriekonseptdeikjennerfråfjernsynogfilm,mendeimåogsåfåmøtemodernebarnelitteratur.Aviser,fagbladognettstadermelderogtilrårbarnebøker,ogdeiflestefolkebibliotekahjelpergjernebarnehagenmedåorienteresegivrimmelenavgamleognyebøker.Detfinstogsåulikeleseprosjektsomeinkanhenteinspirasjonfrå(sjåkap.6).Deterbetremedeibokhyllemedfærre,menutvaldebøkerenneisomeroverfyltavbøkeringenriktigharnokoforholdtil.Detkanverekjektålaunganebestemmekvaeinskallånepåbiblioteket,mendeterogsåviktigatpersonaletveitnokoomkvaslagsbøkerdeivilha. Barnehagenmåhalitteraturpådeitospråklegebarnasineførstespråk,eventueltbøkermedtekstbådepånorskogførstespråket,såkallatospråklegebøker.Bøkenemåbrukast,ogfamiliarmåoppmuntrasttilålånedeimedheim.BarnehagenkanlåneslikebøkerfråDetflerspråkligebibliotekvedDeichmanskebibliotekiOslo,ogsåforvidareutlåntilforeldre.

Når vi les biletbøker: Barn må høyre og sjå samtidig!Barnkommentererofteundervegsnårdeiermedihøgtlesing.Ogdeikommenterergjernetingdeiserpåbiletaibiletbøker.Ibiletbøkererordogbileteuløyselegknyttetilkvarandre,ogbarnfåroptimaltutbytteavbiletboklesingaberrenårdeiseroghøyrersamtidig,ognårdeikanstuderebiletapånærthald.Biletbokakansamanliknastmedfilmen,derlydsporogbiletsporgårparallelt.Detinneberatdenbestebiletboklesingaskjeri

Personalet må (...) skape eit miljø der barn og vaksne dagleg opplever spenning og glede ved

høgtlesing, forteljing, song og samtale (...)

Rammeplan for barnehagen, side 35

39

mindregrupper,derallesomermed,serlikegodt.Einharmindresjanseforålykkastdersomdenvaksneførstlesogsårasktviserbiletet,påavstand.Nåreinlesbiletbøker,erdetogsåknyttspenningtildetåvendeomsidene.Følgmed!Skaltrukvasomskjerno?Deterogsåeingrunntilatbarnaskalsitjenærdenvaksnenåreinlesbiletbøker.

Litteraturformidling for heile barnegruppa: eventyr, songar, regler og dikt!Nåreinvilsamleheilebarnegruppa,ereventyr,songar,reglerogdiktsværtgodteigna.Folkeeventyrerskapteformunnlegformidlingogskalhelstformidlastutanbok.Derforereventyraogsåletteålæresegutanåt,ogieipersonalgruppekaneingodthasommålatalleskallæresegnokreeventyr.Ogsåsongar,reglerogdikteignarsegsværtgodtistørrebarnegrupper.Nårdenvaksneikkjeeravhengigavdenskriftlegeteksten,kanhoellerhanlettarekonsentreresegomkontaktenmedbarna.Brukblikkogsmågestar.Brukstemmaogverbevisstpåkorleispausarkangjereformidlingaspennande.Brukditteigetalemålnårdufortel.

Bruk gjenstandar!Einkanhagodhjelpavåbrukekonkretegjenstandariformidlinga,særlegnåreinikkjeharbileteåvise.Detbørveregjenstandarogfigurarsomerrelevanteiforholdtildettekstenhandlarom,ogsomkanbrukastsombordteater.Detukrainskeeventyret«Skinnvotten»ermykjebruktforførskolebarn.Eventyretfungerergodtfordideterbygdoppsomeiregle:Deteinedyretetterdetandresøkjertilfluktivottensomeinmannharmistiskogen–PilemusSilkehår,FriskefroskLangelår,HaremannHopsadansogalledeiandre.Eventyretfåreinekstradimensjonfordeisomlyttar,dersomdeiogsåkansjåpånoko–hervildetverenaturlegåbrukeeinstorvottogulikedyr.Konkretegjenstandarkansikreforståingafordeiminstebarnaogbarnsomheldpåålærenorsk.Itilleggkandettilføreeinestetiskdimensjonforalle–nårtingaeinbruker,ervakre,rare,ukjendeosv.Idagkaneinkjøpeboksarmedgjenstandartilmykjebrukteeventyr,meneinkanogsåsamlesliketingsjølv. Brukavgjenstandarkanogsågjeretekstformidlingavårmeirinteressant,foreksempeldersomvivisereinfigurførvibegynneråfortelje.Kvenerdetviser?Kvakjemtilåskje?Denvaksnekanogsågåinnirollasomfigur,foreksempelmannensommistevotten,ogforteljelittomsegsjølv.Slikbrukavfigurarkanvereeinavgjerandeimpulssomskapereiførforståingogmotivererbarnatilåfølgjemed.Gjenstandarkanveresærlegviktigevedintroduksjonavnyetekstar.Nårbarnkjennertekstane,erdeimindrenødvendige.

Å motivere barn for lesing – førforståing, erfaring og interesserNårvisomvaksnebegynnerpåeinybok,harvinestenalltidnokreforkunnskapar.Viharleseombokaiavisa,ellervennerogkjendehar

40

fortaltomhenne.Viharlesebakpåboka,ogkanskjekjennerviforfattarenellerserienfråfør.Vihareiførforståing.Førforståingogforventningmotivererossforålese,ogdetteerviktigforatviskalhautbytteavlesinga.Detgjeldogsåforbarn.Vibørintrodusereeibokmedåseiekvahoheiter,oglittomkvahohandlarom.Barnogvaksnekansamanstudereframsidebiletetogformulereforventninganesine.Snakkgjernemedbarnaomatdeiharlesebokafør.Kvahugsardei?Kvameinerdeibokahandlarom?Tospråklegebarnbørførstfåmøteforteljingapåførstespråket,dåblirdetlettareåfølgjemedpådennorskeopplesinga.Dersomikkjenokonibarnehagenkanlesespråket,kanfamilianelånemedbøkerheim.Eindelnorskefolkeeventyreromsettetilandrespråk,ogdeifinstogsåsomlydbøker(http://dfb.deichman.no/). Interessenevårespelerogsåeirolleforatviskalopplevebøkersommeiningsfulle.ForeineittåringmedeitpersonlegogemosjoneltforholdtildetåsugepåsmokkvileibiletboksomPåls smokkverelettåinteresseresegfor.(BokahandlaromPålsommåforsvaresegmotulikedyrsomviltasmokkenfråhan.)Dersombarnviserliteinteresseforbøker,kaneinprøveåmotiveredeimedbøkeromemnesominteressererdei,gjernegodefagbøkeromdinosaurarelleromfotball. Barnebokforfattararprøveråskriveisamsvarmeddeierfaringaneoginteresseneeinkanventeatbarnhar.Eifagbokom«livetifjøra»harkanskjeeitparbarnsomgjennomgangsfigurar,fordimangelesararnettoppharerfaringarmedåsnupåsteinar,finnekrabbarogsamleskjel.Eitleksikonomafrikanskedyrkantautgangspunktieindyrehage,fordidyrehagenernokomangebarnkjenner.«EgsågeiløvedåegvaridyrehageniKristiansand!»vilmangeseiestraksdeisereitbileteaveiløveieibok.Barnblirmotiverteavfenomensomdeikanrelateretileigaerfaring.

Biletboklesing med dei yngste barna – dialogisk høgtlesingHøgtlesingmedførskolebarnharofteeidialogiskform.Samanmeddeiallerminsteprøverviåaktiverebarna,viprøveråsikreatdeikonsentrerersegomboksida,ogatdeigårinnidialogmeddenvaksneomdetsomskjer(«herogno»-samtalar,sjåside26).Vioppmuntrardeitilåpeikepåtingibileta,ogvistillerspørsmålsomdeimeistraråsvarepå,antenvedpeiking,kroppsspråkellerenklespråklegeytringar.Idialogisklesingblirbarnetvanmedåvereeinaktivmedlesar,ogdenvaksneereinviktigmodellnårdetgjeldengasjementogspråkbruk.

41

Lesing med dei største barna: samtalar om det vi lesNårvileshøgt,kanbådebarnogvaksnelettstoppeoppoggiuttrykkforeignereaksjonar.Barnkanspørjedersomdeternokodeiikkjeforstår,ogdeterpositivtforordforrådetdeira.Bådebarnogvaksnekanmarkereatdeiopplevernokosomspennandeellerhumoristisk,foreksempelnårheltenihistoriaharkomeoppikrevjandeellerunderlegesituasjonar.Engasjementfrådenvaksnesmittaroverpåbarna.Nårvilesforteljingar,måvitahovudpersonensinekjenslerogmotivpåalvor.Vaksnemåveremodellarforeinsliklesemåteforbarn,forengasjertlesingerikkjemedfødd,deternokovilærer. Samtalaromdetviles,aukarforståingaogrefleksjonenhosbarna.«Denlitteræresamtalen»ereinpedagogiskressurspålinjemed«denfilosofiskesamtalen»(sjåside28),derdenvaksnegåraktivtinnogstillerrelevantespørsmåltileintekst.Vikanbrukeutvaldebarnebøkersomutgangspunktforundringogrefleksjon,helstbøkersomutfordrarbarnaogutvidarerfaringanedeira. Deterviktigatdenvaksneforventaraktivdeltakingfråbarnahoellerhanlesfor.Mellomannakanviutfordrebarnatilålagehypotesaromkorleishandlingakjemtilåutvikleseg,«korleisdetkjemtilågå».Detmotivererdeitilåutviklehaldningartildetdeilesom,ogtilåtenkjebådelogiskogfantasifullt.Ogdeimågitankanesineeitverbalspråkleguttrykk.Repetisjonerviktigfordennetypensamtalar.Einoppleveratbarnetterkvartutviklareimeirkompleksforståing,ogatsamtalaneblirmeirogmeirinteressante. Eingodhøgtlesarerinteressertispontaneresponsarfråbarna.Slikeresponsareignarseggodttilsmåsamtalaromteksten,tolkingaogkorleisviforstårdetviles.Nåreitbarnkommenterernokoieibok,kanvibebarnetomåutdjupeogargumentereforpåstandensin:«Kviformeinerdudet?»«Korleisveitdudet?»«Erdetnokopåbiletetdutenkjerpå?»Slikmotiverervibarnettilåsetjeordpåeignetankar.

42

Ivårbarnehage• Harvifastelesestunder,foralleellergrupper,ellerlesvihelstfor

deibarnasomsjølvefinneibokogberomlesing?• Erdetnokonavbarnasomsyneståvereliteinteresserteilesing?

Kvakanårsakeneveretildet?Kvakanvigjerefordessebarna?• Kvagjerviforatkulturformidlingavårskalverespråkleg

meiningsfullfordeitospråklegebarna?Harvibøker,lydbøker,songarellerdiktpådeitospråklegebarnasineførstespråk?

• Sikrarviprogresjonnårdetgjeldeventyr–ellermøterbarnaistorgraddeisametekstaneiavdelingafordeistørrebarnasomdeigjordeismåbarnsavdelinga?

• Kvapregarutvaletvårtavbarnebøker?Erdet«klassikarar»?Erdetbokversjonaravdetbarnakjennerfråfjernsynogfilm?Harvireglerogdikt?HarviABC-armedbokstavdikt?Harvifagbøkerogmodernebiletbøker?Ikvagraderbøkenevårebevisstvalde?

Lesmeirom• litteraturformidlingoghøgtlesingiSolstad2008ogHoelo.fl.2008• litteraturprosjektibarnehagarmedminoritetsspråklegebarni

Wagner2009• lesegrupperogbrukavkonkretegjenstandariSandvikog

Spurkland2009• utviklingavforteljekompetanseiHøigård2006(kap.4.2–4.4)

3.4 EinbarnehagemedspråkutviklandeleikLeikerlivsutfaldingoggledeogeitmålisegsjølv.Samtidigerleikendenviktigastelæringsarenaenforbarn–påallelivsområde.Ulikeformerforleikstimulererulikesidervedspråkutviklinga.Derforerdetviktigatbarnamøtervariertleikibarnehagen. Deialleryngstebarnehagebarnaleikersamanvedåspringe,hoppe,trampe,kastesegpåstoreputerellermadrassar,bukteogbøyeseg,ogdeikommuniserermedkvarandreileikengjennomkroppslegeuttrykksformer(gestar,blikk,mimikk,herming–plusslydoglatter).Iallmunnlegkommunikasjonseinareiliveterdetviktigåveremerksampåogforståkroppsspråkettilandremenneske.

Leik utviklar tenking!Barnsnakkarofteforsegsjølvemensdeileiker.Deiseierhøgtkvadeigjerellerskalgjere(egosentrisktale).«Nohoppareg!»roparSaraidethohopparnedfråeinstorstein.«Herkjembrannbilen,ba-bu,ba-bu,»seier

43

Tomasmenshankøyrerleikebilenbortettergolvet.Gjennomdennemåtenåsnakkepåplanleggogstyrerbarnasineeignehandlingar.Nårbarnakjemisjuårsalderen,trengdeiikkjelengeråseiehøgtdetdeitenkjer.

Lærer barn språk når dei byggjer med klossar eller leiker i sandkassa?Iallaktivitetderbarnbyggjer,lagarogformeruliketyparmateriale,gjerdeinokregrunnleggjandeerfaringarsomharsværtmykjeåseieforspråkutviklinga,nærmarebestemtutviklingaaveirekkjegrunnleggjandeomgrep.Byggjeklossaneharulikeformer–prisme,kube,sylinder,kjegle,pyramide,bogeosv.–oggrunnflatakanvereeitkvadrat,eitrektangel,eintrekant,einsirkelellereinhalvsirkel.Gjennomåhandtereklossaneerfarerbarnalikskapogulikskap.Nårdeimangeårseinaremøterdessefiguraneattimatematikkboka,erdeiikkje«vanskelege»,mennokodeiallereieerfortrulegemed. Gjennomleikderbarnatekibrukuliktmateriale–sand,kongler,skjel,steinar,pinnar,stråosv.,ogkitt,garn,silkepapir,filt,papposv.,gjerdeigrunnleggjandeerfaringarmedtalogmengd,storleik,lengd,farge,vektogkvalitetarsomhard,mjuk,seig,sprø,ru,glattosv.Materialetgirbarnaeitgrunnlagforåklassifisereogordnetingettereinbestemteigenskap,foreksempelstorleikellervekt.Deterviktigatdeivaksnesamtalarmedbarnaomdetdeilagarogleiker,slikatdeifårordfordeieigenskapanedeiharfestasegved.

Regelleik – inn i fellesskapenRegelleikvilseiealleslagsspelogleikardereinmåfølgjebestemtereglar.Språketregulererfellesskapenileiken,bådegjennomforklaringpåførehandavkvasomgjeldellererlov,oggjennomnokrefå,fasteytringarsomblirtekneoppattmangegonger,som«Dintur–mintur»og«Allemineduerkomut».Isongleikarsom«Bjørnensover»erdetsongtekstensomstyrerleiken. Detereitviktigstegidensosialeutviklingatilbarnaatdeigreieråinnordnesegreglanesomgjeldislikleik.Forbarnsomeriferdmedålærenorsk,kanregelleikvereinngangsbillettentileinleikefellesskapmeddeiandrebarna.Personaletkanlæredeireglaneogdeifåspråklegeytringanesomtrengst,slikatdeikanveremed.

Mange språklege gevinstar i rolleleikIrolleleikengjeldspesiellespråkkodarellerleikesignal.Nårbarnasnakkaromrolleneoghandlingaileiken–kvendei«er»,ogkvadeiskalgjere–brukerdeidenvanlegedialektensinogfortidsformaavverb,gjernesamanmedordetliksom.Nårdeisnakkarirolla,endrardeistemmaogbrukereiannaspråkformenndendeibrukertildagleg.Detereinviktigdelavspråkbrukskompetansentilbarnåkunneoppfatteogbrukedesseleikesignala.

44

Irolleleikenskaperbarnaeifantasiverd.Leikenkansjåastpåsomeiforteljingdeidiktarifellesskap.Slikleggrolleleikeitgodtgrunnlagforutviklingavtekstkompetanse.Nårbarnaengasjerersegirolleleik,øverdeisamtidigoppevnatilådannesegindrebileteavdetdeisnakkarom.Foratleikenikkjeskalgåistå,mådeitilpassesegkvarandreogsetjeordpådetsomernødvendigforatdeiandreskalforstå.Slikfremjarrolleleikenevnatilåsjånokofråandresinsynsstad(desentrering).Ogsåevnatilåhaldefastvedeitsamtaleemneblirutviklairolleleiken.Barnamåtaspråklegeinitiativisamsvarmedsieigarolle,ogdeimåhøyregodtetteroggirelevantesvarpådetdeiandreseier.Ellesblirleikenøydelagd. Nårbarnerieirolle,erdeiogsåfrietilåprøveutspråketpånyemåtar.Deitekibrukmangeorddeiharhøyrt,menkanskjeikkjeheilthargjorttilsineenno.Gjennomleikenfårordaeitklarareinnhald.Barnakanringjeettersjukebil,bestillevarerogstyrekvardagslivettileinheilfamilieileiken.Slikstrekkjerdeisegmoteitspråksomgårlangtutoverdeiraeigendaglegtale.Dersomskrivesakererletttilgjengelege,kanogsåskriftspråketfåsinplassileiken.Dåutdjuparbarnasiforståingavkvaskriftspråkblirbrukttil. Personaletibarnehagenkanstimuleretilrolleleikvedålageeigneleikekrokar,foreksempelpostkontor,butikkoglegekontor.Desseleikekrokaneskalikkjeverepermanente,menmåskiftastutettereitid. Ikkjeallebarnfungerergodtirolleleik.Deimeistrarkanskjeikkjedeispråklegeleikesignalaogforstårikkjekvaleikenhandlarom.Detereiviktigoppgåveforpersonaletåhjelpedessebarnainnileiken–utanåovertaellerøydeleggjedenleikensomerigang.Deivaksnekanfinnepånyerollersompassarinn,ogsomutviklarleikenfråinnsida.Deikansåinviteresegsjølveogeitbarninn.DersomHannahgjernevilinnidoktorleikensomerigang,kandenvaksneleggjebandasjepåarmenhennarogseie:«Kanviveremedileiken?»–Ogmedtilgjordstemmepåeinslags«austlandsk»:«Erdetendoktorher?Dennejentenharbrukketarmen!Dethaster!»Einvaksensomkjennerleikesignala,ereinviktigmodellforbarnet. Vaksnekanogsågiimpulsartilrolleleikengjennomulikeformerfordramaleik.Deikanforteljegjennomålagebordteatermedfigurar(sjåside39ombrukavkonkretegjenstandar).Slik«modellerer»deiforbarnakorleiseinkan«omsetje»eiforteljingtileinleik.

Stian, 4 år: Eg var liksom beibikrokodillen.

Nora, 4 år: Eg var tigermamma.

Stian: Du såg ikkje beibikrokodillen når du kom ner te elvå.

Nora (med tilgjord stemme og «austlandsdialekt»): Hvor er du, beibikrokodille?

Stian (med tilgjord stemme og «austlandsdialekt»): Jeg er bak denne store steinen. (Med vanleg stemme

og vanleg dialekt:) Me var bestevenner.

45

Ivårbarnehage• Korleisharviinnreiddrommafordeiyngstebarna?Serviatdei

kommuniserermedkvarandreileik?• Kvaslagserfaringarfårbarnameddetformings-og

byggjematerielletvibruker?Snakkarvimedbarnaommaterielletogeigenskaparveddet?

• Korleisleggvitilretteslikatallekanveremediaktuelleregelleikar?

• Ervimerksamepåspråkkodaneirolleleiken?Kvagjerviforåhjelpebarninnirolleleik?

• Kvagjerviforatbarnaskalbliinspirertetilåhaskriftspråklegeinnslagirolleleiken?

Lesmeirom• leikentildeialleryngstebarna(toddlerkulturen)iLøkken2005• rolleleikiHøigård2006(sidene80–89)

3.5 EinbarnehagemedutforskingavskriftspråketBarnehagenskalfremjebarnasilese-ogskriveutviklinggjennomeirekkjeaktivitetar–aktivitetarsomkanføretilateindelbarnløyserskriftspråkkodenallereieiførskolealderen.Nårbarnabegynneråutforskeskriftspråketogskrivesjølve,erdetviktigatpersonaletserdetteoggirskrivingaverdi.Barnatrengvaksnerundtsegsomkanvereinteressertesamtalepartnararomspråk,ogsominspirerertilskrivingoglesing(sjåkap.2.4).

TekstforståingGrunnlagetforlesedugleikblirlagtallereieibarnehagealderen.Leseforståinghandlaristorgradomåtenkjeomkringdeteinles.Personaletmå«modellere»forbarnakvavigjerforåforstånårviles.Isamtalenombøkenevilesibarnehagen,erbarnasiforståingsentralbådefør,underogetterlesinga.

TekstskapingMedtekstskapingmeinerviatbarnskapereintekstsomblirskrivennedaveinvaksen–påstorblokk,pådatamaskinellerpåark.Denvaksneermedandreordsekretærforbarna.Eingodnedskrivingssituasjonharvinårbarnaveitkvasomskalskrivast,ogkanveremedogseiedetsakteoghøgtikorsamanmeddenvaksne,samtidigsomdeiserbokstavaneveksefram.Detgirdeigrunnlagforåoppdagesamanhengenmellomlydenvi

46

seier,ogbokstavenviskriv.Særlegviktigerdetatdenvaksneskrivnamnatilbarnapådennemåten.Mangebarnharfåttdenførsteforståingaavsamanhengenmellomlydogbokstavmedutgangspunktieigenamn.Personaletmåverenøyemedåbrukelyden(foreksempel/k/),ikkjebokstavnamnet(kå)nårdeiskrivforogmedbarn. Barnehagenskaltabarnamediskrivestunder.Detkanverekorteaugneblinkardereinvaksenskrivneddetbarnetvilhaskrivepåeiteikning.Detkanogsåvereorganiserteskrivestunderdereigruppebarnskalskapeeintekstsaman.Foråhanokoåskriveom,måbarnaførsthaeifellesoppleving,ogopplevingamåalltidhentastframattgjennomeinsamtaleføreinbestemmersegforkvasomskalskrivast.Eihanddokkesomharmangespørsmål,kanvereeinnyttighjelpar.Leseopplevingarkaninspirerebarnatilålageeventyrellerforteljingarsjølve.Oftekandetverelurtålaeihanddokkeellereinannankonkretfigurverehovudperson.Etterkvartkandetblimangebarneskapteforteljingaromdensamefiguren.Bøkersomerbygdeoppovereitfastmønstersomblirtekeoppattmangegonger,somNår to-bøkene(BringsværdogSoli2003),kanogsåinspirerebarnatilådiktevidareisamemønstersjølve. Iskrivestundakaneinogsåskrivenednokoavdetbarnaopplevdepåeintur,ellerbarnakanveremedogdikteredetsomskalskrivasttilbiletefråulikeaktivitetarogopplevingar.Personaletkantabarnamednårdeiskalskriveinvitasjontilforeldrekaffi,ellernåreiavdelingskalinvitereeiannaavdelingibarnehagenmedpåsamling.Eitfastinnslagidendaglegerutinenkanvereateinvaksenteknokrebarnmedsegogskriv«Idagharvigjort»-teksten,somblirhengdoppigarderobenmotsluttenavdagen.Nårbarnaharvoremedpåådikteresliketekstar,blirdeiogsåopptekneavatforeldraskallesedetdeiharskrive. Deterviktigatbarnasinetekstarharreellemottakarar.Berredåerfarerbarnaformåletmedskriventekst:Detviseier,kanskrivastnedoglesastavandreseinare.Barnkanblisterktmotivertetilådikteretekstarogtilåskrivesjølvenårdeioppleverattekstenblirlesenogsettprispå.

Skattekart.

Fra duploen til det gule huset.

(X markerer hvor skatten er.)

Tone, 6 år

47

Dei viktige bokstavaneRammeplanenslårfastatbarnaibarnehagenskalbli«fortrulegemedsymbolsomtalogbokstavar»(side34),ogatdetteskalskjei«daglegesamanhengar»(side35).Personaletskalaltsåikkjedrivebokstav-ogtalopplæringmedbarnaiformellelæringssituasjonar.Istadenmådeiskapesituasjonarikvardagenderbarnogvaksnekansamtaleombokstavarogtal. Forbarnehagebarnerattkjenningavbokstavformadetsentrale,ogtilåbegynnemedbrukerviberrebokstavnamnet(be,eff,kå)nårvisnakkarombokstavane.Barnamåfåerfarebokstavanesomkonkrete,fysiskegjenstandar,gjerneieitmaterialesomergodtåtai.Deibestebokstavanelagardeivaksnesjølvesamanmedbarnaieittredimensjonaltmateriale.Nårvibakar,lagarvibarnasinebokstavarideig,ognårviformariplastilin,kanbarnablioppfordratilålagesineigenbokstav. Utandørskaneinlagebokstavanetilbarnaavpinnar,strå,kongler,steinarellerskjel.Forbarnaerdetstasåsjåsineigenbokstavveksefram.Ogdeilæreravkvarandre.Bestevennermerkersegbokstavanetilkvarandre,ogbarnkanbegynneåspørjeomåfåbokstaventilforeldra,syskenogandresomdeierknyttetil.Deterspennandeåoppdageatfleirepersonarkanhadensamebokstaven,ogoppdagingagirhøvetilåsnakkeomatbokstavaneikkjeberrehareitnamn,menogsåeinlyd. Barnehagenkanstimulerebokstavinteressavedåhanamnelapparogmerkelapparmedtydelegebokstavarpåskufferoghyller.Einhumoristiskalfabetplakatibarnehøgdpåveggenogtastaturettileindatamaskinerogsågodeutgangspunktforåstudereogsnakkeombokstavar.Byggjeklossarogpuslespelmedbokstavar,magnetbokstavarosv.børogsåverefastutstyriallebarnehagar.Ibarne-ABC-arfinnvieitdikttilkvarbokstav,ogbarnakanlæremykjeomsamanhengenmellombokstavoglydnårdeiblirkjendemeddiktaislikebøker. Deterviktigåvereklaroveratforbarnerbokstavarikkjeberrebokstavar.Somsåmangeandretingkanogsåbokstavanehasitteigelivibarnefantasien.

Skriftspråkstimulerande materiellIleikentekbarnibrukdetdeiharforhanda.Hardeiletttilgangtilskrivesaker,erdetsannsynlegatdeiinnlemmarskriftlegeaktivitetarileiken.Deilagarplakatar,pengar,billettar,menyar,rekningar,reseptar,

Ein gut på snart seks år strevde med å skrive ein K. Det var ikkje lett, og heilt uforvarande kom

han til å gi K-en ein ekstra strek på skrå nedover frå toppen. Straks strålte han opp og tok til å syngje:

«K-en skal på fisketur, K-en skal på fisketur.»

48

skattekart,bursdagsinvitasjonar,bordkort,småbøkertilleikefigurarogmykjeanna.Skriftspråklegeinnslagkangjererolleleikenendåmeirengasjerande.Samtidigutdjupardetbarnasineerfaringarmedkvaskriftspråketblirbrukttil. Dimeirvarierteskrivesakeneer,distørreappellhardei.Småavrivingsblokker,storepappstykke,konvoluttar,blyantar,tusjarogpennariulikefargarogbreidderstimulerertilulikeslagsskrivingileiken.Ogsåsakser,stiftemaskinarogteipmåveretilgjengeleg.Nyttmateriell,someitavlagtstempel,einnytypepapirellernokreuvanlegeskrivereiskapar(fjørpenn,kjempeblyanto.l.)kaninspireretilfornyaleik,derskriftspråketgårinnsomeindelavleiken. Barnehagenbørogsåhainnreiddeinskrivekrok.Derkanbarnafinnedetdeitrengavskrivesakerogskriveinspirerandemateriell,inkluderttavlermedkritogmagnetbokstavar.Påveggenkandetverefargegladebokstavar–gjernelagaavbarnogvaksneifellesskap.Einbarne-ABCharsinfasteplassskrivekroken.Altmaterielletbørikkjevereframmeheiletida.Somforfrileikengjelddetateitskifteavmateriellkanstimuleretilfornyaaktivitet. Skrivekrokenmåogsåhaeindatamaskinforskriving–ikkjeforspel–oggjerneein«gammaldags»skrivemaskin.Åtrykkjepåtastaturetappellerertildeiflestebarn,mensærlegtildeisomikkjeerkomnesålangtifinmotoriskutviklingatdeimeistraråskrivesjølve–endåomdeikjennerbokstavane.Deterviktigatvikantautskriftavdetbarnaskrivpådatamaskinen.Sjølvomarketberreerfulltavbokstavar,kandetgimangespennandesamtalar.Barnogvaksnekansamanleiteetterbokstavanetilbarna,deikanteljedei,ogdetkanblimykjelatternårdenvaksneskalprøveålesedetbarnaharskrive.

Korleis kan barnehagen førebyggje at barna utviklar lese- og skrivevanskar?Detkanvereulikegrunnartilatbarniskolealderenfårvanskarmedlesingogskriving,foreksempelnedsettsynellerhøyrsel,forseinkaspråkutviklingellereingenetiskdisposisjonfordysleksi.Einekstrainnsatsibarnehagenkanhamykjeåseieforåførebyggjeatdessebarnautviklarvanskar,elleratvanskaneblirstore.Detertreområdederbarnehagensininnsatskanveresærlegviktig:

– Høgtlesing.Herblirgrunnenlagdforleseforståing,forvidarespråkutvikling,forleseopplevingogmotivasjonforsjølvåblieinlesar.

– Leik med språket.Herblirgrunnenlagdforutviklingavspråklegmedvit.

– Erfaring med skriving gjennom tekstskaping og leik.Herblirgrunnenlagdforatbarnakanoppleveskriftspråketsomeinviktigognyttigmåteåkommuniserepåogsåfordeipersonleg.

49

Ivårbarnehage• Kvaslagsutstyrharvi,ogkvagjerviforatbarnaskalbliinspirerte

tilåskrivesjølve?• Kvagjerviforatbarnaskalerobrebokstavaneinamnetsitt?• Kvaslagsskrivesituasjonaribarnehagekvardagentekvibarna

medi?Lètvibarnaveremedogseiehøgtdetsomskalskrivast,samtidigsomviskriv?

Lesmeirom• skriftspråkstimuleringiHagtvet2002(kap.10)ogHøigård2006

(kap.8)

Anders, 5 år

50

51

4 Samarbeidmedforeldra

Samværsformerogaktivitetarifamilienogheimemiljøetharsværtmykjeåseieforspråkutviklingatilbarna,bådedenmunnlegeogdenskriftlege.Imangefamiliarerdetheiltsjølvsagtateinsamtaler,diskuterer,fortel,lesogskrivsaman.Iandrefamiliarerdetandreaktivitetarsomsamlarogbliropplevdesomsjølvsagde.Barnehagenkanspeleeipositivrolleisambandmedinformasjon,diskusjonogrådgivingoverforforeldra.

SamtalePåforeldremøteogiforeldresamtalarkanbarnehagenformidlekorviktigsamværogsamtalemellomvaksneogbarner,ogsåforspråkutviklinga.Samtalarmedbarnamåreknastsomuvurderlegkvalitetstid(sjåkap.3.1).Barnmåfåforteljeomkvadeiharopplevd,omtankarogkjensler,ogdeimåfåtidtilåundresegsamanmeddeivaksne.Barnlikarogsååhøyrevaksnesnakkeomopplevinganesine.Fellesopplevinganeerdetogsåviktigåsnakkeom–deteinfamiliehargjort,ogdeteinplanleggågjere.Nåreinserbarne-tvsaman,kaneinhamangegodesmåsamtalaromdeteinopplever.Nåreinsetnamnpådetbarnaerfarerogeropptekneav,spelerdeivaksneeiviktigrolleforbarnasiomgrepsutvikling.

Tospråklege barnForeldretiltospråklegebarnmåfåpositivtilbakemeldingomatdeterviktigatførstespråkettilbarnablirstyrkt–ogsåfornorskensindel.Barnehagenbørogsåunderstrekeforforeldrakorviktigdeteratbarnetfårmykjeogvariertkontaktmednorsk–særlegiheimardernorskspråkikkjeblirbrukt.Rådettilminoritetsspråklegeforeldreer:Brukførstespråket,lesforbarna,fortelhistorier,leikmedspråkogbokstavar,menlasamtidigbarnafåsåmykjekontaktmednorsksområdutanforheimen.Deterogsåeitgodtrådålabarnasjånorskbarne-tv.Detstimulererdennorskspråklegeutviklinga,mendetgirogsåbarnaopplevingarsomdeikansnakkemedandrebarnom.

52

Barnehagenmåordnemedtolketenesteetterbehovogetteravtalemedforeldra.Dersomdetermangenyetospråklegebarnibarnehagen,kandetvereeingodidéåhaldeeiteigeforeldremøtefordei.Deterdessutanviktigåfåalledeivanlegeinformasjonsskrivaibarnehagenomsettetildeiaktuellespråka.

SkriftspråkForeldrestøttarbarnasiskriftspråklegeutviklingnårdeiviseratdeisjølvelesogskriv.Dålærerbarnaatlesingogskrivingerviktig,ogbådetilgledeognytte.Lesingavnettsiderogsms,bøker,aviserogbladerviktigekvardagsaktivitetarimangefamiliar.Barntekibrukdeisjangraneogdeimediasomdeioppleversomviktigefordeivaksne.Barnsomdetblirlesefor,fårlettareinteresseforlesingogbøker.Vaksnesomskriv,inspirererbarnatilåskrive.Barnbørinviterastmediskrivingavhandlelisterogbursdagshelsingar,gjernevedhjelpavbokstavliknandeteiknellereiteikning.Kanhendebarnetkanveljesmileytileinsms?Deteralltidpositivtåoppmuntrebarnasiinteresseforlesingogskriving.

LesingDeiflesteforeldreblirgladeforrådomhøgtlesing:Kva,kvarognårkaneinlese?Informergjerneforeldregruppaomaktuellebøker.Bøkersomerpopulæreibarnehagen,kanogsåverekjekkeåhaheime.Snakkgjerneomgodeleseopplevingaribringe-oghentesituasjonar,dåvisereinatbarnehagenvurdererlesingsomeinviktigaktivitet.Barnebøkerkanogsåveretemapåforeldremøte.Sommebarnehagarsamarbeidermedlokalebibliotek,ogfamilianekanlånebøkermedsegdirektefråbarnehagen.Ikkjeallefamiliarerbibliotekbrukararellerbokklubbmedlemmer.Biblioteketkanòghjelpebarnehagenmedåfinnebarnelitteraturpåulikespråk. Somiallerådgivingssituasjonarerdetviktigåtilpasserådatilmottakarane.Familiarkanveresværtulikenårdetgjeldforholdettilspråk,lesingogskriving.Sommeergladeiåleseogskrive,andreprøveråunngådetsågodtdeikan.Haldningarogvanargårofteiarv.Barnehagepersonaletkanmotivereforeldra,særlegvedåframheveatdeierviktigerollemodellarforsineeignebarn.

Språkstimulering skjer i kvardagen. Lesesenteret har laga tre filmar som viser korleis velkjende

kvardagssituasjonar kan utnyttast til leik med språk, lesing og skriving. Målet med filmane er å skape

attkjenning og å motivere dei vaksne. Filmane finn ein på www.lesesenteret.no. Dei er gratis og kan

gjerne brukast på foreldremøte.

53

Når noko er problematiskDeterògbarnehagensioppgåveågjennomføreforeldresamtalar,ogavogtilerdettesamtalarsomhandlaromatbarnikkjehardenforventaspråklegeutviklinga,elleratdeiikkjekommunisererbrameddeiandrebarnaigruppa.Isliketilfellekandetforbeggepartarveregodstøtteieitobservasjonsmateriellsomutgangspunktforeifellesforståing(sjåkap.5). Spørsmålfråforeldramåmøtastmedfaktiskinformasjon,støtteogkonkreteråd.Viktigerådtilforeldraeratdeimåsnakkeomogundresegoverspråket,lesehøgtforbarnaogleggjetilretteforgodeerfaringarmedskriftspråket.Detteerikkjenokovigjerfordibarnaskalbliflinkepåskolenomnokreår.Dethareinverdiisegsjølvogakkuratno.

Ivårbarnehage• Kvabørvereinnhaldetieitforeldremøteomspråkstimuleringi

kvardagen?• Korleisfungererkommunikasjonenmellombarnehagenog

familianetildeitospråklegebarna?• Korleiskandaglegemøtemedforeldraveremedpååstyrkje

språkettilbarna?

Lesmeirom• foreldrasirolleiEngen2007• språkstimuleringgjennomleseaktivitetariHoelo.fl.2008• heimlånavbøkerfråbarnehageniHoelogHelgevold2007• foreldresamarbeidiSpråkløftet2008,Gjervan2006ogAamodtog

Hauge2008(kap.5.7)

54

55

5 Observasjonavspråk

Eigodspråkutviklingergrunnleggjandeforbådedenkognitive,densosialeogdenemosjonelleutviklinga.Deterderforviktigatbarnehaganetidlegblirmerksamepåbarnsomstrevarmedspråket,slikatdeikankomeigangmedtidleghjelp.Detervanlegåreknemedat10–15%avalleførskolebarnhareiforseinkaspråkutvikling,og5–7%harspesifikkespråkvanskar(Espenakko.fl.2007).Fordessebarnaerei«venteogsjå»-haldningikkjegodtnok. Observasjonavbarn–ogsåavbarnasittspråk–haralltidvoreeindelavbarnehagensiordinæreverksemd.Ideiseinareåraharstadigfleirebarnehagarogsånyttasegavulikeverktøyforspråkkartleggingitilleggtilvanlegobservasjon.Eiundersøkingviseratover90%avbarnehaganebrukersliktverktøy.60%avbarnehaganesvareratdeikartleggspråkettilallebarn,mens33%svareratdeiberrekartleggdeibarnasomobservasjonellerbehovsvurderingfråpersonaleellerforeldrepeikerut(WinsvoldogGulbrandsen2009). Stortingsmeldingnr.41(2008–2009)Kvalitet i barnehagenseieratdetvilbligitttilbodomspråkkartleggingtilallebarnsomgåribarnehagenårdeiertreårgamle.Formåletmedkartleggingaskalvereåsikreatbarnehaganeoppdagarallebarnsomharbehovforsærlegspråkstimulering.Stortingsmeldingaseieratkartleggingikkjeereitmålisegsjølv,meneitutgangspunktforågibarnsomtrengekstraoppfølging,godogtidleghjelp.Meldingaleggvektpåatspråkkartleggingmågjennomførastavkvalifisertpedagogiskpersonale,ogatkartleggingsverktøyaeinbruker,måverekvalitetssikra(side97). Kunnskapsdepartementetstartarhausten2009eitarbeidmedåvurderefaglegdeiverktøyasomblirbruktetilspråkkartleggingibarnehagar,ogdetvilbliutarbeiddeinrettleiarombrukogoppfølgingavtilråddeverktøyforspråkkartlegging. Idettekapitletvilviavklarenokreaktuelleomgrep:observasjon,kartlegging,screening,testingogdokumentasjon.Viskalogsåkorttaoppkorleisbarnehagenkanfølgjeoppdeibarnasomviserseinspråkutviklingellerharandrespråkproblem.

56

5.1 ViktigterminologiObservasjonObservasjonvilseieåleggjemerketilellerundersøkjenoko.Detereiformforinformasjonsinnhentingsomkangåføresegpåtoulikemåtar:tilfeldigellersystematisk.Formåletmedåobserverespråkethosbarnaeråfølgjeutviklingaogleggjetilretteforeingodpraksisibarnehagen,dereinmøterbehovetforspråkstimuleringhoskvartenkeltbarn,ogdereinoppdagarogfølgjeroppbarnmedsærlegebehov. Tilfeldig(ogsåkallausystematisk)observasjonerdenobservasjonenpersonaletibarnehagengjerfortløpandeforåvurderetrivselogutviklingbådehosbarnegruppaoghosenkeltbarn.Imangebarnehagarskriveingjernenedsliketilfeldigeobservasjonarieiloggbok,ofteiformavsmåpraksisforteljingar.Overtidvileindåkunnesjåomdetervissemønstersomgåratthosenkeltbarn,ogsomeinkanskjemåundersøkjenærmare.Farenvedåbruketilfeldigobservasjonerateinlettkanblisubjektivideteinserogskrivned,ogdetkanføretilateinoverserviktigesideravbarnetsiutvikling. Systematisk observasjonvilseieateinobserverermedutgangspunktikategoriareinharsettopppåførehand.Einkanforeksempelobservereomeitbarntekinitiativtilåforteljenoko,ellerombarnetdrivspråkleikogtullarogtøysarmedspråket.Systematiskobservasjonkanogsåtautgangpunktiulikeformerforkartleggingsverktøy.

KartleggingOrdetkartleggingblirbruktbådeieitrongogeividaremeining.Itrong meiningerkartleggingeiformforsystematiskobservasjon,dereintekutgangspunktieitkartleggingsverktøy.ToeksempelpåslikekartleggingsverktøyerTRAS(TidlegRegistreringAvSpråk,Espenakko.fl.2003)ogSpråkpermeniLær meg norsk før skolestart!(SandvikogSpurkland2009). KartleggingmedTRAStekutgangspunktideteinkanventeavnormalspråkutviklinghoseinspråklegenorskebarnpåulikealderssteg.Einkandåsamanliknedetenkeltebarnetmedandrebarnogsjåomspråkutviklingapådeiundersøkteområdaliggpådetforventanivået,elleromholiggetter.SlikblirTRASogsåeitscreeningverktøy(sjånedanfor).TRASkanogsåbrukastuavhengigavaldertilåregistrereomeitbarnharutviklaeinbestemtspråklegdugleik,omdeteriferdmedåutvikledennedugleiken,elleromdetennoikkjeharbegyntutviklingapådetaktuelleområdet. SpråkpermeniLær meg norsk før skolestart!erførstogfremstlagafortospråklegebarn.Ieitospråklegutviklingkanviikkjeseiekvasomer

57

eiforventautviklingavandrespråketpåbestemtealderssteg,fordidenneutviklingaeravhengigavforholdsombutidilandetogkormykjekontaktbarnetharhattmedandrespråket.Dettekartleggingsverktøyettekderforsiktepååsamanliknebarnetberremedsegsjølv.Overtidvileinkunnesjåombarnetharframgangpådeiundersøktespråkområda. Einsystematiskobservasjonavspråkettileitbarn–antenobservasjonenblirutførtvedhjelpaveitkartleggingsverktøyellerutfråkategoriareinharsettoppsjølv–måalltidtolkastogvurderast.Ivurderingamåeinikkjeberrevereopptekenavkvaenkeltbarnetmeistrarogikkjemeistrar.Einmåogsåreflektereoverdeivilkåraforåutviklespråketpådeiobserverteområdasombarnehagengirbarnet.Dermedkankartleggingaogsåsynleggjereeitbehovformeirkompetanseomspråkutviklingogspråklegsamspelipersonalgruppa,oghokanhjelpetilmedåhevedennekompetansen. Nåreinskalvurderekvaforverktøyeinviltaibruk,børeinpåførehandhatenktigjennomspørsmålsom:Kvaerformåletmedkartleggingaavakkuratdettebarnet?Leggverktøyetopptilåvisebreiddaispråkkompetansentilbarnet?Vilverktøyetfåframbådekvabarnetmeistrar,ogkvadetikkjemeistrar?Blirbarnetobservertiulikesituasjonarovertid?Eignarverktøyetsegfortospråklegebarn?Kanverktøyetbrukasttilogsååfåframkvabarnetmeistrarspråklegmedlittstøttefråvaksne(dennærmasteutviklingssona)?Måeinhasamtykkefråforeldraforåbrukeverktøyet? Ieividare meiningblirordetkartleggingbruktsomeitoveromgrepsomomfattaraltdeteinkangjereforåfinneutkvareitenkeltbarnståriutviklinga.Detkandreiesegomsamtaleogintervju,ulikeformerforobservasjon,mediering(detvilseieatdenvaksnetrekkjerbarnetmedieitsamspelomkringdeioppgåvenesomskalgjerast)ogulikeformerforscreening,testingogprøving.Eislikomfattandekartleggingavspråkettileitbarnerberreaktuelldersombarnetharvanskarmedspråket.Hoerikkjeeisakforbarnehagenåleine,menmåskjeisamarbeidmedspesialutdannapersonale,oftastknytttildenpedagogisk-psykologisketenestaikommunen.Foreldramågisamtykketilslikkartlegging,oghomågjerastisamarbeidmedforeldra.

ScreeningScreeningblirbruktforåfinneframtilenkeltindividsombørundersøkjastmeirgrundig.Dåtekeinutgangspunktieitmateriellsomerutprøvdpåeistørregruppe,ogsomhareistandardisertnormforkvaforeitnivåeinkanventevedulikealdrar.ToeksempelpåscreeningavspråkethosbarnerSATS(ScreeningAvToåringersSpråk),somereitkartleggingsverktøy

58

fortoårskontrollenpåhelsestasjonen,ogSpråk 4,somereittilsvarandeverktøyforfireårskontrollen. Nåreinbrukereitscreeningmateriell,erdetviktigateinnøyefølgjerdeninstruksjonensomhøyrertil,elleskaneinikkjebrukedeinormenesomerknyttetilmateriellet.Bruktrettkaneiscreeningavdekkje«hol»ispråkutviklinga.Dermedblirscreeningadetførstestegetieiutgreiingaveventuellespråkvanskarhosbarnet. Deterogsåviktigåmerkesegateinikkjekanbrukenormeneieitscreeningmaterialepåandregrupperenndeideterutviklaognormertfor.DeiscreeningverktøyasomblirbrukteiNoregidag,erutviklapågrunnlagaveinspråklege,norsktalandebarn.Derforkandeiikkjenyttastsomnormfortospråklegebarn.Einkanikkjeviteom«hola»deiavdekkjer,kjemavsvakkompetanseinorsk,elleromdetdreiarsegomeventuellespesialpedagogiskebehov.Ulikgrammatiskstrukturogulikevalørariordforrådetgjerateinhellerikkjeutanvidarekansetjespørsmålaomfrånorsktilandrespråk.Dersomeinharmistankeomateittospråklegbarnharspråkvanskar,måeintaibrukmangekjelderikartlegginga(sjåovanforomkartleggingividmeiningavordet),ogeinmåførstogfremstprøveådannesegeitbileteavkorleisbarnetfungererinnanforførstespråket.

TestingBarnsomettereiscreeningvisersegåliggjeunderdetforventaspråknivåetiforholdtilalderen,børutgreiastgrundigare.Dåkandetvereaktueltåbrukeuliketestarforåfinneframtilkvabarnetmeistrar,ogkvadetstrevarmed(diagnostisering).Testingablirdåeindelavkartleggingaavbarnetidenvidebrukenavordetkartlegging(sjåovanfor).Deiallerflestetestanesomkanseienokoomspråkettileitbarn,kanberreutførastavspesialutdannapersonale.Oftekrevstdeteieigasertifiseringavdensomskalbruketesten.Testingogdiagnostiseringavspråketfellutanfordetbarnehagensjølvkangjere.

DokumentasjonRammeplanenslårikapittel4fastatbarnehagenereipedagogiskverksemdsomskalplanleggjast,dokumenterastogvurderast.Formåletmeddokumentasjonenerathanskalgieitgrunnlagforrefleksjon,slikatbarnehagenkanutvikleeinstadigbetrepraksis.Dokumentasjonfråbarnehagenkangiforeldra,lokalmiljøetogkommunensombarnehagestyresmaktinformasjonomkvabarnopplever,læreroggjeribarnehagen.

59

Einmåteådokumenterearbeidmedspråkibarnehagenpåeråkartleggjekvapersonaletgjerforåfremjeeitgodtspråkmiljø.EiteksempelpådetfinnviiStovnermodellen(2008).Herhareinutviklaeitkartleggingsskjemasomskalfåframpersonaletsittarbeidpå15ulikeområde:dengodesamtalen,barnsomressursarforkvarandre,leik,leikmedspråket,munnlegforteljing,bøkerogbibliotek,skriftspråkstimulering,matematikk,digitaleverktøy,morsmålettilminoritetsspråklegebarn,norsklæringatilminoritetsspråklegebarn,ivaretakingavenkeltbarniarbeidmedspråkmiljøet,foreldresamarbeid,andreområdeogkompetanseheving.Mønsteretikartleggingaeratpersonaletpåkvartavområdamellomannaskalpeikepågodesituasjonar,deiskalsvarekvadeigjerforåstyrkjedetaktuelleområdet,ogdeiskalidentifisereutfordringarpåområdet.Slikopnardokumentasjonenavarbeidetforrefleksjonipersonalgruppaogutviklingaveinstadigbetrepraksis.Mottoetforarbeideter:Eitgodtspråkmiljøkjemikkjeavsegsjølv,detervisomskaperdet!

5.2 TidleginnsatsIkapittel3idettetemaheftetharvitekeoppfemområdesomdetersærlegviktigåarbeidemedforåfremjeeigodspråkutviklinghosbarn.Detdreiarsegomaktivitetarsomallebarnmåtrekkjastinni,samekorlangtellerkortdeierkomneisieigautvikling.Forpersonaletibarnehagenblirdeteiviktigoppgåveåsjåtilatikkjenokobarnkan«veljebort»aktivitetarsomkrevspråklegsamspel.Deterogsåviktigåsørgjeforatdeisomgjerneseierlitenårfleirebarnersaman,fårrikeleghøvetilåha«eintilein»-samtalarmedeinvaksenomemnedeieropptekneav,ogderundring,gledeoghumorstårsentralt.Allebarnmåblisedde,ogdeimåoppleveatdeiblirlyttatil! Barnehagenerforpliktatilåfølgjeoppbarnmedbehovforsærlegstimuleringavspråket.Dettekanbestgjerastieittettsamarbeidmedforeldraogdetspesialpedagogiskepersonalet.Nåreinarbeidermedbarnmedspråkvanskar,måeinhatosiktemålsamtidig.Deteineerateinmåprøveåhjelpebarnettilåblibetreiåbrukespråket.Detandrerettarsegmotheilskapen,ateinprøveråleggjetilretteforatbarnetkanvereaktivt,trivastogfungerebestmoglegidagleglivet.

Eit etisk perspektiv må leggjast til grunn når ein dokumenterer leik, læring og arbeid. Både barn og

foreldre kan reagere dersom for mykje av det barna seier og gjer, blir observert og vurdert skriftleg.

Rammeplan for barnehagen, side 49

60

Tradisjonelthardetspesialpedagogiskearbeidetvoreorganisertvedateinfagperson«utanfrå»komtilfastetideroggavspråklegundervisningeller«trening»tildetaktuellebarnet.Dennemåtenågjeredetpåkaneignesegnårdetdreiarsegomartikulatoriske/fonologiskevanskarogandremeiravgrensavanskar.Nårdetgjeldmeiromfattandevanskar,foreksempelforståingsvanskar,sereindetidagsommeireffektivtålapersonaletibarnehagenveredeisomskalarbeidemedbarnet,underrettleiingaveinspesialpedagog(Espenakko.fl.2007,side66).Personaletergodtkjentavbarnetogkanleggjetilrettefornaturlegespråklæringssituasjonarieittrygtmiljømangegongeriløpetaveindag.Utgangspunktetforstrukturertespråklæringsstundermåalltidverenokobarnetmeistrarellerviserinteressefor. Skalspråkarbeidetibarnehagenberefrukter,krevstdethøgkompetansehospersonaletomspråkogspråkutvikling–ogsåieittospråklegperspektiv.

61

Ivårbarnehage• Korleisveitviombarnafåreitoptimaltspråkmiljøivårbarnehage?• Korleisarbeiderviforåoppdagebarnsomstrevarmedspråket?• Kvaslagserfaringarharvimedulikeformerforspråkobservasjon

ogkartleggingsmateriell?Harbrukavsliktmateriellførttilatpersonaletharendrapraksisnårdetgjeldspråkstimulering?

Lesmeirom• ulikeobservasjonsmetodariLøkkenogSøbstad2006• språkvanskarogkartleggingavspråkvanskariEspenakko.fl.2007• spesialpedagogisketiltakforbarnmedspråkvanskariEspenakk

o.fl.2007• kartleggingavspråkhostospråklegebarniSandvikogSpurkland

2009

62

63

6 Ressursar

Dettekapitletgireitoversynovereindelressursareinkanbrukeiarbeidetmedspråkmiljøogspråkstimuleringibarnehagen:nettstader,filmar,litteraturforbarn,språkstimuleringsmateriell,verktøyforspråkkartleggingogfaglitteratur.Tilnokretitlargirvikorteorienteringar,foratdetskalblilettareåvurderekvaeinvilsjånærmarepå.

6.1 AktuellenettstaderogfilmarBarn i flerspråklige familier. Veiledning til foreldre og ansatte i barnehager

og på helsestasjoner.Utdanningsdirektoratet:http://www.udir.no/upload/Brosjyrer/Barn_i_flerspraklige_familier.pdfHeftetsvarerpåvanlegespørsmålomto-ellerfleirspråklegutviklinghosbarn.Målgruppaerforeldreogbarnehagetilsette.

Barne-ogungdomsfilosofeneANS.Norsksenterforfilosoferingmedbarnogungdom,http://www.buf.no/prosjekter/barnehage/?page=startNettstadenorientererombøker,artiklarogprosjektoggiridearogtipsomkorleisvikanfilosoferesamanmedbarnibarnehagen.

Barnebokinformasjon:http://www.barnebok.no/main.aspNettstadmedoversiktleginformasjonomnyarebarnebøker,medkategoriarsom«Fordeminste»,«Fordemellomste»,«Voksne»o.a.

Barnebokkritikk:http://www.barnebokkritikk.no/Herkaneinfølgjemedpånybarnelitteratur,særlegnorsk,iallesjangrarogforallealdersgrupper.Nettstadeninneheldfyldigebokomtalar,ogeinkanabonnerepånyheiterpåe-post.

Detflerspråkligebibliotek,Deichmanskebibliotek,Oslo:http://dfb.deichman.no/Biblioteketharbøkerpå30språkogeitgodtutvalavbiletbøker/barnebøker.Biblioteketharmangetospråklegebøker,dertekstenogsåstårpånorskellerengelsk.DFBlåneruttilheilelandet,ogsommebøkerkankjøpast.

LesesenteretiStavanger:Påhttp://www.lesesenteret.uis.nofinneininformasjonomsenteretsineulikeprosjekt,publikasjonarogfilmar.

64

EksempelerBok i bruk i barnehagen(barnehagarfortelomarbeidmedleseaktivitetar),BOKTRAS(språkstimuleringgjennomleseaktivitetar)ogLesefrø(minoritetsspråklegperspektiv).Senteretharogsåutviklaeinfilmpakke,tilbrukpåpersonal-ogforeldremøte,omkorleiseinkanbrukekvardagslegesituasjonartillesing,skrivingogleikmedspråket(En smak av lesing,Gratulerer med ... språketogLesing, skriving og kjøleskapet).

Med språket som døråpner. Om språkstimulering av minoritetsspråklige barn.FilmavS.W.Andersen,speletid24min.http://www.filmarkivet.no/v1/film/details.aspx?filmid=400077(avspelingmoteilitaavgift).FilmenkankjøpastfråSørlandetkompetansesenter.

Nynorskbarnelitteratur: http://www.nynorskbok.no/Herkaneinfinnetipsombarnebøkerpånynorskiulikesjangrarogforulikealdersgrupper.Einkanabonnerepånyheiterpåe-post.

Samiskeressursar:Sametingetharinformasjonomlitteratur,bøkerogannapedagogiskmaterielltilbrukibarnehagarmedsamiskebarn.KontaktSametinget,Avdelingforopplæring,språkogkultur,Bredbuktnesveien50,9520Kautokeino.Telefon:78484200.Meirinformasjonfinstpåwww.skolenettet.noundermappa«Samisklæringsnett».

Språkløftetereitlandsomfattandeprosjektdernikommunarermed.Måleteråfremjegodspråkutviklinginorskogsosialkompetansehosbarnforåbidratilsosialutjamning, http://udir.no/Rapporter/Sprakloftet-og-Utviklingsprosjekt-for-minoritetsspraklige-elever/

6.2 LitteraturforbarnDikt og ABC-ar til språkleikIkapittel3.2skrivviompoetiskspråk,leikmedspråketogspråklegmedvit.Barnehagenmåhamangegodediktåveljemellom,ogdiktfinstspreiddeimangeulikesamlingar.Detfinstogsågodeantologiar.Begjernebiblioteketomrettleiing,såkanbarnehagenbyggjeoppsineigenantologi.Ogsåbarne-ABC-ar(«dikt-ABC-ar»)fungerergodtsamanmedførskolebarn.EinslikABCerikkjeeilærebok,menhareitdiktogeinillustrasjontilkvarbokstav.HerernokreeksempelpåABC-arsomkanverefineåbrukeibarnehagen(spørogsåpåbiblioteket):

Jensen,E.ogI.-L.Belsvik.2000:Alle i Alta kan.SamlagetGaasø,M.o.fl.2005:Alfabeta ABC.SamlagetHauge,O.H.ogB.Cappelen1987:ABC.SamlagetRasmussen,H.1984:Halvdans ABC.TilnorskvedArildNyquist.LitorRoskifte,K.2004:28 rom og kjøkken. Historien om Alf og Beate.

CappelenRoskifte,K.2007:Jorda rundt på 29 bokstaver. Alf og Beate på ferie.

MagikonRoskifte,K.2009:29 liv. Alf og Beate med familie og venner.Magikon

65

Nokre biletbøker med språkleikAndersen,M.M.ogH.Kramer.2006:Raske reven Rogers lille rotebok.

GyldendalGrøsnes,A.ogA.Fiske.2006:Fotballen på fatet.SamlagetStai,K.2008:Jakob og Neikob.Samlaget

Folkeeventyr frå barna sine opphavslandBarnehagenbør,nårdetermogleg,skaffebarnebøker,lydbøkerogeventyrfrådeilandaellerregionanebarnaogforeldraharbakgrunnensinfrå.Nårbarnehagenprioritererdette,senderhantydelegesignaltilforeldraomatlesingereinviktigaktivitet,ogatbarnehagenhareitpositivtsynpådenspråklegeogkulturellebakgrunnentilbarnet.Godebibliotekharofteeitgodtutvalaveventyrfråmangeland.Begjerneomrettleiing,determykjeåorienterasegi.HugsogsåDetflerspråkligebibliotekvedDeichmanskebibliotekiOslo(sjåkap.6.1).

6.3 SpråkstimuleringsmateriellEitmateriellmeintforspråkstimuleringerisegsjølvverkengodtellerdårleg.Detavgjerandeeromdetkanblibruktforåskapeeitengasjerandesamspelmedogmellombarna.IrapportenAlle teller merblirdetpeiktpåatfagområdet«Kommunikasjon,språkogtekst»irammeplanenseruttilåverelæremiddelstyrtistørregradennandrefagområde,ogdetblirstiltspørsmålvedomdeterrammeplanenellermaterielletsomblirstyrandeforarbeidetpådettefagområdet(Østrem2009,side143).Vektleggingaavmateriellmåikkjefåosstilågløymeatspråkblirlærtbestinaturlegesituasjonar,derbarnakandanneomgrepidirekteerfaringmedomverda,ogderdeifårbrukeordaieitutalavsamanhengar,fordideitekdeligodesamtalaromdetdeiharopplevd.Åsørgjeforatbarnblirinkluderteileikemiljø,kanverevelsåviktigsomåladeiarbeidemedeitinnkjøptspråkstimuleringsmateriell. Idenneoversiktatekvimednokoavdetmaterielletsomermestbrukt:

Snakkepakken(IhlenogFinnanger)inneheldeitriktutvalavto-ogtredimensjonaltmaterialeoggirmangerådogidearomkorleiseinpåeinleikandemåtekanstyrkjespråkettilbarnoglæringaavomgrep,samekvaforeitførstespråkdeihar.

Språkposer(Nyberg1996)ereinmetodederdenvaksneharlagatilulikeposarellereskermedulikegjenstandaroppiforåvisualisereogkonkretisereomgrep.Innhaldetislikeposarkanogsåknytasttileventyrogbøker,slikatdetblirlettareforallebarn,samekvaforeitførstespråkdeihar,åforståteksten.Deterviktigåskapespenningogforventningrundtkvasomskjulersegiposen.

66

Språksprell(ElsbakogValle2000)ereitmetodiskoppleggsomskaløveoppdetspråklegeogfonologiskemedvitethosbarnialderen4–6årgjennomkorteogsystematiskeleikøvingar.

Språkglede(KopreitanogAune2008)bestårav11memory-oglottospel,eilitabokombarnehagejentaBafraw,CDogforeldreheftepåulikespråk.Måleteråbyggjeoppeitordforrådpånorskogtrenekonsentrasjonenogminnet.

6.4 VerktøyforspråkkartleggingPåoppdragfråKunnskapsdepartementeterdetgjennomførteiundersøkingavikvagradkommunanehartekeinitiativtilatdetskalskjespråkstimuleringogsystematiskkartleggingavspråkettilbarnaiogutanforbarnehagar(Rambøll2008).Ioversiktanedanforgirvieinkortomtaleavdeiflesteavdeiverktøyaforspråkkartleggingsomernemndeirapporten.Itilleggtekvimedeitverktøysomnylegerutgitt.Rapportenseieratmangekommunarharutviklasineeignekartleggingsverktøy,ogvitekmedeitteksempelpåeitsliktlokaltutviklaverktøy.

TRAS(Tidlegregistreringavspråk,Espenakko.fl.2003)erbådeeitobservasjonsmateriellogeitscreeningverktøysomblirbrukttilåvurderespråkutviklingatileitbarniforholdtildeteinkanventapåulikealderssteg.Materielletbeståraveihandbokogeitobservasjonsskjemasomskalfølgjebarnetibarnehagenialderen2–5år.Detundersøkjerbarnetsittspråkpåtrehovudområde:1)samspel,kommunikasjonogmerksemd,2)språkforståingogspråklegmedvitog3)uttale,ordproduksjonogsetningsproduksjon.Kartleggingablirutførtavpersonaletibarnehagen.

Askeladden(NæssogSveen1994)ereinspråkscreeningtestforbarnialderen2–6år.Hanbeståravnideltestar,medseparateskårar.Summenavalledeltestanegireinspråkalder.Testenharsommålåpåviseavvikisemantikk,fonologiogsyntaks,oghantestarutnokreårsaksfaktorartilslikeavvik.Testenskalviseomspråketogdeispråklegeføresetnadenetileitbarnerforseinka/avvikandeiforholdtilspråkethosbarnpåsamealder.Materielletbeståraveinsekkmed31objekt,eitregistreringsskjemaogeihandbok.Testenkanutførastavførskolelærarar,helsepersonell,spesialpedagogarellerlogopedar.Foreldramågisamtykke.

SATS(Screeningavtoåringersspråk,HornogHagtvet1997)erbådeeitobservasjonsmateriellogeitscreeningverktøysomskalvurderespråkforståingahostoåringar.Samspelogmerksemderogsåeindelavvurderinga.Materielletbeståravtiobjektfråkvardagslivet,eitskjemasomforeldraskalfylleut,eitkartleggingsskjemaogeirettleiing.Kartleggingablirutførtavhelsesysteravedtoårskontrollenpåhelsestasjonen.Vurderingafråforeldraermedidensamlavurderinga.

67

Språk 4(HornogDalin2008)erbådeeitobservasjonsmateriellogeitscreeningverktøy.Detbeståraveinbiletfaldar,eirettleiingogeitkartleggingsskjema.Biletfaldarenerutgangspunktforeinsamtalesomskalavdekkjetrekkvedspråkforståing,setningsstruktur,uttale,ordforklaringo.a.hosbarnet.Samspelogmerksemdereindelavdetsomblirvurdert.Kartleggingablirutførtavhelsesysteravedfireårskontrollen,menvurderingatilforeldraskalògtrekkjastinn.Dersomdensamlavurderingaviserteiknpåforseinkaspråkutvikling,skalbarnetvisastvidaretileimeiromfattandekartlegging.

Alle med(Løgeo.fl.2006)ereitobservasjonsmateriellsomskalkartleggjedensosialekompetansenhosbarnialderen1–6år.Detvurdererutviklingapåseksområde,eitavdeierknytttilspråk.Materielletbeståraveitobservasjonsskjemaogeitrettleiingshefte.Kartleggingablirutførtavpersonaletibarnehagen.

Lær meg norsk før skolestart! Språkpermen(SandvikogSpurkland2009)ereitobservasjonsmateriellsombyggjerpåeitmappevurderingsprinsipp.Detbeståraveinpermforkvartbarn.Kartleggingaerknytttilsekshovudområde:språkbruk,samtale,lesestundmedsamtaleomtekstogbilete,barnetsineeigneforteljingar,lesingogskrivingogmorsmålet.Kvartavområdaerdeltifiredelar:situasjonsskildring,dokumentasjonavutvikling,tiltakogspråkmiljøet.Kartleggingablirutførtavpersonaletibarnehagen.

Stovnermodellen(2008–09)ereittavmangelokaltutviklakartleggingsverktøy.Detleggstorvektpåkartleggingavpersonaletsittarbeidmedåskapeeitgodtspråkmiljø(omtaltpåside59).Itilleggerdeteitverktøyforsystematiskobservasjonavspråkutviklingatilbarnapåfirehovudområde:1)merksemd,2)samspelogkommunikasjon,3)samtaledeltakingog4)språkforståing.Eitviktigmåleråsjåomdetharskjeddeinprogresjonispråkutviklingasidansisteobservasjon.Kartleggingablirutførtavpersonaletibarnehagen.

68

6.5 FaglitteraturLitteraturlistainneheldreferansartiltitlaneunder«Lesmeirom...»ikvartkapitteliheftet.Listainneheldogsåreferansarsomforfattaraneavdettetemaheftetharstøttasegpåiarbeidet.

Bø,I.ogL.Helle.2008.Pedagogisk ordbok. Praktisk oppslagsverk i pedagogikk, psykologi og sosiologi.Universitetsforlaget

Elsbak,L.L.ogA.M.Valle.2000.Språksprell. Metodiske språkleker for 4–6-åringer.GyldendalUndervisning

Engen,L.2007.«Mendatterenminerbare4år.Hunskalvelikkelæreåleseennå?»IBok i bruk i barnehagen(Hoel,T.ogL.Helgevold,red.).Lesesenteret

Espenakk,U.o.fl.2007.Språkveilederen.BredtvedtkompetansesenterEspenakk,U.o.fl.2003.TRAS. Tidlig registrering av språkutvikling.

Registreringsskjema.LesesenteretEspenakk,U.o.fl.2003.TRAS. Tidlig registrering av språkutvikling.

Håndbok og Registreringsskjema.LesesenteretFast,C.2007.Sju barn lär sig läsa och skriva. Familjeliv och populärkultur

i möte med förskola och skola.Uppsala:Uppsalauniversitet.Uppsalastudiesineducation,nr.115

Gjervan,M.(red).2006.Temahefte om språklig og kulturelt mangfold i barnehagen.Kunnskapsdepartementet

Hagtvet,B.E.2002.Språkstimulering. Tale og skrift i førskolealderen.CappelenAkademiskForlag

Hoel,T.2007.«Barnebokaogspråket».IBarnehagefolk 3.Pedagogiskforum

Hoel,T.o.fl.2008.Les for meg pliiis! Om barn, litteratur og språk.ABM-skriftnr.47

Hoel,T.ogL.Helgevold.2007.Bok i bruk i barnehagen. Språkstimulering gjennom leseaktiviteter.Lesesenteret

Horn,E.ogA.L.Dalin.2008.Språk 4. Brukerveiledning.Bergen:Designtrykkeriet

Horn,E.ogB.E.Hagtvet.1997.SATS. Screening av to-åringers språk. Håndbok.Universitetsforlaget

Hyltenstam,K.o.fl.1996.Tilpasset språkopplæring for minoritetselever.Rapportfrakonsensuskonferanse,Leangkollenhotell-ogkonferansesenter,Asker9.–10.januar1996.Noregsforskingsråd

Høigård,A.2006.Barns språkutvikling – muntlig og skriftlig.2.utg.Universitetsforlaget

Kibsgaard,S.ogO.Husby.2009.Norsk som andrespråk i barnehage og småskole.2.utg.Universitetsforlaget

Kultur-ogkyrkjedepartementet:St.meld.nr.35(2007–2008). Mål og meining. Ein heilskapleg norsk språkpolitikk

69

Kunnskapsdepartementet.2006.Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Kunnskapsdepartementet.St.meld.nr.23(2007–2008). Språk bygger broerKunnskapsdepartementet.St.meld.nr.41(2008–2009). Kvalitet i

barnehagenLorentzen,R.T.2001.«Tekstogteikning».IPirion. Kulturavis for

barnehagar 2.ISSN1502-3036Løge,I.K.o.fl.2006.Alle med.Veiledningshefte.InfoVestForlagLøkken,G.2005.«Toddlerensomkroppssubjekt».ISmåbarnspedagogikk.

Fenomenologiske og estetiske tilnærminger.(Haugen,S.o.fl.,red.).CappelenAkademiskForlag

Løkken,G.ogF.Søbstad.2006.Observasjon og intervju i barnehagen.Universitetsforlaget

Matre,S.2000.Samtalar mellom barn. Om utforsking, formidling og leik i dialogar.Samlaget

Mjelve,A.Ø.2002.Hør på maken. Tospråklig assistanse i barnehagen.Barne-ogfamiliedepartementet(http://www.regjeringen.no/upload/kilde/bfd/bro/2004/0010/ddd/pdfv/223269-horpa_maken.pdf)

Mjør,I.2004.«Smakerimarpåkake–kaldtpåsalt».IPirion. Kulturavis for barnehagar 1.ISSN1502-3036

Mjør,I.o.fl.2006.Barnelitteratur – sjangrar og teksttypar.CappelenNyberg,M.-L.1996.«Denmagiskespråkposen».IDebattserien for

barnehagefolknr.4Næss,S.ogO.Sveen.1994.Håndbok for Askeladden. Språkscreeningtest

for førskolebarnOlsholt,Ø.o.fl.2008.Filosofiske samtaler i barnehagen. Å ta barns

tenkning på alvor.KommuneforlagetRambøllManagementAS.2008.Kartlegging av språkstimulering og

språkkartlegging i kommuneneSandvik,M.ogM.Spurkland.2009.Lær meg norsk før skolestart!

Språkstimulering og dokumentasjon i den flerkulturelle barnehagen.CappelenAkademiskForlag(www.lærmegnorskførskolestart.no)

Sandvik,M.ogM.Spurkland.2009.Lær meg norsk før skolestart! Språkpermen.CappelenAkademiskForlag

Solstad,T.2008.Les mer! Utvikling av lesekompetanse i barnehagen.Universitetsforlaget

Stovnermodellen.«Kartleggingavspråkmiljø–BydelStovner».2008–09(http://prosjekt.hia.no/groups/nafo/nafodokumenter/lengravaablimaalt.pdf)

Valvatne,H.ogM.Sandvik.2007.Barns språk og kultur. Barns språkutvikling fram til sjuårsalderen.CappelenAkademiskForlag

Wagner,Å.K.H.2009.Lesefrø. Boka som lesestimulerende aktivitet i barnehager med stor andel minoritetsspråklige.Lesesenteret

70

Winsvold,A.ogL.Gulbrandsen.2009.Kvalitet og kvantitet. Kvalitet i en barnehagesektor i sterk vekst.Rapportnr.2.NOVA

Østrem,S.o.fl.2009.Alle teller mer. En evaluering av hvordan barnehagens innhold og oppgaver blir innført, brukt og erfart.HøgskoleniVestfold,Barnehagesenteret

Aamodt,S.ogA.-M.Hauge.2009.Familielæring – og andre modeller innenfor flerkulturelt pedagogisk arbeid.Universitetsforlaget

Dikt og biletbøker vi har vist tilAnderberg,L.O.2003.«Galopp».IDet har kome ein komet. Nordiske

dikt for barn.SamlagetBjerke,A.1956.«Runde,rareRulleRusk».IFor moro skyld. Barnerim.

AschehougBringslid,M.B.2000.«Snopestev».I Dei blå revane.SamlagetBringsværd,T.Å.ogT.Soli.2003.Når to vil bli kjent med hverandre.

GyldendalEldjárn,T.2003.«Skyer».IDet har kome ein komet. Nordiske dikt for

barn.SamlagetHagerup,I.1961.«LillePersille».ILille Persille.AschehougLindgren,B.ogE.Eriksson.2004.Påls smokk.SamlagetNyquist,A.1979.«Ienlunkenbringebærnatt».IEventyrhagen.

AschehougØkland,E.2003.«M».IGod dag. ABC med lesebok.Samlaget

om språk

Utgitt av:KUNNSKAPSDEPARTEMENTET 2009

om språkmiljø og språkstimulering

i barnehagen

TEMAHEFTE

Anne Høigård, Ingeborg Mjør, Trude Hoel

Nynorsk

Offentlege institusjonar kan tinge fleire eksemplar frå:Servicesenteret for departementaPost og distribusjonE-post: publikasjonsbestilling@dss.dep.noFaks: 22 24 27 86Publikasjonskode: F-4253 N

Opplysningar om abonnement, sal ogpris får ein hos:FagbokforlagetPostboks 6050, Postterminalen5892 BergenE-post: offpub@fagbokforlaget.noTelefon: 55 38 66 00Faks: 55 38 66 01www.fagbokforlaget.no/offpub

Design: Lysvold Design Foto: Beazedievva barnehage: side 6Sveinung Bråthen: Omslagsside og side 12, 24, 36, 50, 54, 62Trykk: Zoom grafisk 11/2009 – opplag 5 000