om språk

Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer fra:Departementenes servicesenterPost og distribusjonE-post: publikasjonsbestilling@dss.dep.noFaks: 22 24 27 86Publikasjonskode: F-4253 B

Opplysninger om abonnement, løssalg ogpris får man hos:FagbokforlagetPostboks 6050, Postterminalen5892 BergenE-post: offpub@fagbokforlaget.noTelefon: 55 38 66 00Faks: 55 38 66 01www.fagbokforlaget.no/offpub

Design: Lysvold Design Foto: Beazedievva barnehage: side 6Sveinung Bråthen: Omslagsside og side 12, 24, 36, 50, 54, 62Trykk: Zoom grafisk 11/2009 – opplag 25 000

Utgitt av:KUNNSKAPSDEPARTEMENTET 2009

om språkmiljø og språkstimulering

i barnehagen

TEMAHEFTE

Anne Høigård, Ingeborg Mjør, Trude Hoel

Bokmål

Innhold

Innledning 4

1 Språkmiljøogspråkligmangfoldibarnehagen 71.1 Språkmiljøetibarnehagen 81.2 Språkligmangfoldibarnehagen 9

2 Barnsspråkutvikling 132.1 Utviklingavspråkbruk 132.2 Faserispråkutviklingen 132.3 Tospråkligutvikling 162.4 Utviklingavskriftspråk 19

3 Språkstimuleringibarnehagen 253.1 Enbarnehagemedgodesamtaler 253.2 Enbarnehagemedrimogregler,diktogsang 293.3 Enbarnehagemedfortellingoghøytlesning 353.4 Enbarnehagemedspråkutviklendelek 423.5 Enbarnehagemedutforskingavskriftspråket 45

4 Samarbeidmedforeldrene 51

5 Observasjonavspråk 555.1 Viktigterminologi 565.2 Tidliginnsats 59

6 Ressurser 636.1 Aktuellenettstederogfilmer 636.2 Litteraturforbarn 646.3 Språkstimuleringsmateriell 656.4 Verktøyforspråkkartlegging 666.5 Faglitteratur 68

3

Forord

Jegergladforåkunnepresentereetnytttemahefteknyttettilrammeplanforbarnehagensinnholdogoppgaver.Temaheftetermentsominspirasjonoggrunnlagforrefleksjoniarbeidetmedå

leggetilrettegodespråkmiljøogspråkstimuleringiallenorskebarnehager.Forfatterneståransvarligforinnholdet.

TemaheftetomspråkmiljøogspråkstimuleringibarnehagenerdetellevteogsistetemaheftetKunnskapsdepartementetgirutidenneserien.Jegtakkerforfatterneogandresomhardeltattiarbeidetmedtemaheftetforgodinnsats,oghåperheftetvilværetilnytteibarnehagenesviktigearbeidmedspråkligogsosialkompetanseogmedfagområdet«Kommunikasjon,språkogtekst».

KristinHalvorsen

4

Innledning

Engodspråkutviklingerviktigforbarnbådepåkortoglangsikt.Evnentilåbrukespråketeravgjørendeforhvordanbarnkankommuniseremedvoksneogmedandrebarn,hvordan

dekansetteordpåerfaringer,fortelleomnoeviktig,diskutereogreflekteresammenmedandre.Språkeravgjørendeforlæring,sosialerelasjonerogvennskap.Pålengresikterspråkutviklingenavgjørendeforåkunneværeendeltakerietmodernedemokratiogietkunnskaps-ogutdanningssamfunn.Språkutviklingenerbådemuntligogskriftlig–visnakkeroglytter,vileserogskriver.Dengrunnleggendeutviklingenskjeribarnehagealderen. Barnsspråkutviklingeretviktigtemainnenforbådespråkfaglige,pedagogiskeogpolitiskedagsordener.Temahefte om språkmiljø og språkstimulering i barnehageneretsupplementtilrammeplanenogersærligknyttettildel2,«Barnehagensinnhold»,ogkapittel3.1,«Kommunikasjon,språkogtekst».Temaheftetknyttersegogsåtiltostortingsmeldinger:St.meld.nr.23(2007–2008)Språk bygger broerinneholderetviktigkapittelomspråkmiljøogspråkstimuleringismåbarnsalderenogleggerstorvektpåmangfold.St.meld.nr.41(2008–2009)Kvalitet i barnehagen leggervektpåkvalitet,innholdogkompetanseiensituasjonmedfullbarnehagedekning.Beggemeldingeneslårfastatspråkstimuleringerenavdeviktigsteoppgaveneforbarnehagen.MedTemahefte om språkmiljø og språkstimulering i barnehagenønskerviåmotivereogkvalifiserehelebarnehagepersonalettilåarbeidemedbarnasspråkutvikling.Viønskeråvisehvordanbarnehagenkanspilleenpositivrolleforspråkutviklingentilallebarnasomgårder. Temaheftetharsekskapitler.Kapittel 1handleromdefaktorenesomspillerenrolleforbarnehagensomspråkmiljø,ogombarnehagensomarenaforspråkligogkultureltmangfold. Kapittel 2presenterersentralesidervedbarnsspråkutvikling,bådeienspråkligogtospråkligperspektiv.Etpersonalesomharfagligkunnskap

5

omspråkutvikling,vilkjennesegtryggereogmerkvalifisert,ikkeminstnårdetgjelderbarnsomtrengersærskiltoppfølging. Kapittel 3handleromhvordanbarnehagenkanarbeidegodtmedspråkgjennomaktivitetersomerpositivtspråkstimulerende:godsamtale,lekmedspråketirimogregler,diktogsang,høytlesning,fortelling,lekogutforskingavskriftspråket.Fellesforalleaktiviteteneeratdenmenneskeligefaktoreneravgjørende.Barnerviktigeforhverandre,ogsåspråklig,menviharvalgtåleggemestvektpåatdevoksneerrollemodeller,ogatbarnehagehverdagenmåorganiseresslikatpositiveaktiviteterkommerallebarntilgode. Kapittel 4handleromsamarbeidmellombarnehagenogforeldreneellerdeforesatte.Familienspillerensværtviktigrolleforspråkutviklingen,ogidagfinnesdetetstortmangfoldavfamilier,ogsånårdetgjelderspråkligesamværsformer.Etnærtforholdmellombarnehagenogfamilienkanhamyeåsiforbarnetsutvikling. Kapittel 5handleromobservasjonogkartleggingavbarnsspråk.Observasjonavbarnsomstrevermedspråkutviklingen,ersærligviktignårspesialpedagogisketiltakkanværeaktuelle.Deterogsåviktigatbarnehagepersonaletkjennersegfagligtryggeidiskusjoneromkartlegging,ogmedtemaheftetønskerviåmøteetbehovforkunnskapoginformasjon. Kapittel 6erressursdelenavtemaheftet.Herviservitillitteratur,nettressurser,filmer,språkstimuleringsmateriellogkartleggingsverktøy.Ihelehefteterviopptattavdetospråkligebarnassituasjon,ogdetharogsåværtviktigforossatbarnehagenidagharsværtmangesmåbarn. TemahefteterblitttilietsamarbeidmellomtofagmiljøervedUniversitetetiStavanger,Instituttforførskolelærerutdanning(IFU)ogNasjonaltsenterforleseopplæringogleseforskning(SLF).ForfattereerAnneHøigård,IFU(kap.2,3.4,3.5og5),IngeborgMjør,IFU(kap.1,3.1og3.3)ogTrudeHoel,SLF(kap.3.1og4).NinaNøttaasenGabrielsen,AnneHåland,RagnhildGilbrant,JorunnMelbergogMonikaRöthleharlevertfagligeinnspill.AnneHøigårdharværthovedredaktør.

6

7

1 Språkmiljøogspråkligmangfoldibarnehagen

Rammeplanenslårfastatbarnehagenskalarbeideaktivtmedbarnasspråkutvikling.Dettestillerkravtilpersonalet,sommåvitehvagodspråkstimuleringeriforholdtildetmangfoldetavbarndemøteribarnehagen.Deyngstebarnehagebarnaerheltavhengigavsamspillmedvoksnesomforstårbarnasforsøkpååkommunisere,ikkeminstgjennomkroppsspråk,gesterogmimikk.Barnehagenskalarbeideforattospråkligebarnfårenpositivtospråkligutvikling,ogkjenneansvarbådeforførstespråket(morsmålet)ogandrespråket(norsk).Iførskolealderenutforskerbarnskriftspråket,ogbarnehagenskalgiallebarninspirerendeerfaringermedbokstaverogskriving.Fag-ogkulturformidlingenibarnehagenspillerenviktigrolleforspråkutviklingen.Rikeerfaringermedfortelling,høytlesning,sangogreglerkommerspråkutviklingentilgode.Ikkeallebarnfårnokslikeerfaringerihjemmemiljøet.Barnehagenskalgiallebarnslikeerfaringer.

Barnehagen må sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som

kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser. Alle barn

må få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen.

Rammeplan for barnehagen, side 29

Barnlærergjennomlekoghverdagssituasjonerogivoksenstyrteaktiviteter.Forspråkutviklingeninnebærerdetteatallebarnskalopplevekvalitetidetdagligesamspilletmedvoksneogbarn.Allebarnskaloppleveatandrelytternårdeharnoepåhjertet.Barnehagenskalogsåtilbykvalitetiplanlagtehøytlesnings-ogsamtalestunder.

8

1.1 SpråkmiljøetibarnehagenDefysiskerammeneforbarnehagenertilenvissgradgitt,menpersonaletgjørmangeegnevalgnårdetgjelderinnerom,utearealogutstyr.Dissevalgenepåvirkerleken,aktivitetenogspråkbrukentilbarna.Deminstebarnatrengertumleplassforåkunneutfoldesegmotorisk,detrengerogsåengodsofakrokmedbokhylleogbildebøker.Barnblirinspirerttilrolleleknårdeharetgodtutvalgavutkledningstøy,tepper,dokker,kjøkkenutstyrosv.Godkonstruksjonslekkrevermangeoguliketyperklosser,miniatyrmateriell(dyr,hus,menneskefigurerosv.),plastilinogliknende.Barntegnerogskrivernårdefårinspirerendeutstyr.Enskjermetlesekrok,derdetogsåergodtåsitte,førertilatbarnoppsøkerhøytlesning.Bokhyllabørinneholdevariasjonogkvalitet–eventyr,bildebøker,fagbøker,sangbøkerogdiktbøker.Menrom,utstyrogmateriellerikkenoktilåsikreatallebarnfåropplevehøytlesningdaglig.Personaletsprioriteringereravgjørende. Samvær,samtalerogdelingavrikeopplevelsererdenviktigsteressursenibarnehagennårdetgjelderspråkmiljøogspråkstimulering.Personaletmåviteatdeselversværtviktigespråkligemodellerforbarna.Vilærerbarnsosialeogspråkligeomgangsformer.Vihilserommorgenen,vigirkomplimenternårnoenharnyjakkeellernyklipthår.Voksnesomselveraktivefortellere,viloppleveatdeinspirererbarnatilåfortelle.Voksnemedsansforhumor,latterogselvironiskaperetklimaderdeterhøytundertaketforbarnasegenhumorutforsking.Devoksneavgjørommåltidetskalhandlemestomåsittefintogspiseoppmatenellerommåltidetogsåblirensosialarenamedfortelling,samtaleogdiskusjon.Enturinærmiljøetkaninneholdemangeinteressantesamtaleromdetmanoppleverogser–blomster,dyrespor,veiarbeid,mennesker,situasjoner–nårdevoksneaktivtoppmuntrerogtarinitiativtilslikesamtaler. Voksnemedetvariertordforrådoppleveratogsåbarnharstorkapasitetforord.LukasogIdaharulikeordforfugler,troligpågrunnavulikespråkligeforbilder:

På småbarnsavdelingen sitter barn og voksne rundt bordet med brødskivene sine. Plutselig peker toårige Lukas ivrig mot fuglebrettet utenfor vinduet: «Se pippippen! Pippipp!» Flere barn vender blikket mot fuglene. «Er det rødstrupe?» spør Ida, også to år.

9

1.2 SpråkligmangfoldibarnehagenEngodbarnehageharpositiveholdningertilspråkligogkultureltmangfold.Ogdetnorskespråksamfunnetrommermangespråkvarianter.Noenharlangetradisjonerherilandet,andreharenkorterehistorie.Idagerdeflestenorskebarnehagerflerkulturelle,fordidetarhensyntilatbarnharulikeførstespråkogulikkulturellbakgrunn.Dersombarnehagenfungerergodt,vilbarnafåetnaturligogpositivtforholdtilkultureltmangfold,ogdetteerenviktigressursbådeforenkeltmenneskerogsamfunnetsomhelhet. Inorsktalemålharvidialekterogsosiolekter.Norskhartoskriftformer,bokmålognynorsk.Samiskspråkerlikeverdigmednorsk.SameneereturfolkiNorge,ogsamiskharenspesiellbeskyttelse.BådeGrunnloven,sameloven,opplæringslovenogbarnehageloveninneholderspesiellereglerombrukavsamisk.Måleteråsikresamisksometlevendespråk.Damåspråketbrukespåallesamfunnsområder.Ogsåkvenskogtegnspråkerselvstendigespråkognorskeminoritetsspråk,noesomgirdissespråkbrukernespesiellerettigheter,blantannettilopplæring.Dessutenhardereisende(romanifolket)ogromfolketsineegnespråk,romaniogromanes.Mediesamfunnetgjøratviharnærkontaktmedengelsk,ogdeflesteforstårgodtsvenskogdansk.InnvandringenfraandrelandogverdensdelerdesistefemtiåreneharførttilenradikalendringavNorgesomspråksamfunn.Storegrupperharnåetannetførstespråkennnorsk.Etsliktspråkligmangfolderingensærnorsksituasjon,deterdennormalesituasjonenoverheleverden. Barnehageneriførsterekkeenarenaformuntligspråk,ogbarnerfarertidligatbarn,personaleogforeldrebrukerulikevarianteravtalespråket.Isværtmangefamilierbrukerdeulikedialekter.Personermednynorskbakgrunnboroverhelelandet,detsammegjeldersamer.Barnehagenmåhaetbevisstforholdtildenlokalespråksituasjonenogdetspråkligemangfoldetilokalmiljøetogdiskutereeventuellepraktiskekonsekvenser.Mangestederilandetertalemåletendelavenlokalellerregionalidentitetogblirbruktaktivtidenpedagogiskepraksisenibarnehagen,foreksempelisangerogregler.Enpolskmor,ensamiskfarellerenfamiliesombrukertegnspråk,gjørdetnaturligatmaninvestererinteresseidissespråkene,ogatmanbrukerforeldrenesomenressurs.

Synliggjøring gir et språk verdiSpråksomikkeermajoritetsspråk,kanværesårbare,fordideermindreibruk,ogfordibrukernekanoppleveatdemøternegativeholdninger.Barnehagensoppgaveeråværepositivtilaltspråkligmangfoldogå

10

arbeideforatbarnkanutvikleetpositivtforholdtilsittegetspråk.Barnutviklerkulturelltoleransenårdevoksneermodellerfortoleranse.Detkanværespennendeåsyngepåandredialekterennsinegen,ogbarngjørdetofte,ikkeminstnårdesyngersangenetilpopulæreplateartister.Deterlettåmotiverebarnehagebarntilålæresegåtellepåsamiskellerthai,læresegenjoikellereirussiskregle.Nårvibrukeretspråk,girvidetpositivverdi. Nynorskeretmindretallsspråk.Allebarnmøternynorskiskolen,debørogsåfåkjennskaptilnynorskibarnehagen.Detfårdenårdehørernynorsk,derforerdetviktigmedsang,høytlesningoglydbøkerpånynorsk.Voksnehøytleserekankjennesegusikrehvisdeerlitevantmedålesenynorsk,menerfaringogmotivasjonkanstyrkeselvtilliten.Formangeåpnernynorskoppfortalemålsfargethøytlesningpåenannenmåteennbokmål.

Kunnskap om språk gjør verden størreSpråkligvariasjoneretgodtutgangspunktforsamtaleromspråk.Vihøreroftebarntainitiativtilslikesamtaler,foreksempelnårdeoppdageratjeg,æogengelskIbetyrdetsamme.Dersombarnlærerordsomdialekt,bokmål,nynorsk,somali,tospråkligosv.,harderedskaperforåforståspråkligvariasjon.Datrengerdeikkesiatnoenspråker«annerledes»eller«rare»,ogdefårstørrespråkligbevissthet.Kunnskapgjørossalletryggere.

Ivårbarnehage• Hvordankanvibeskrivedetspråkligeogkulturellemangfoldet

hososs?• Hvordansnakkerbarnavåreom«andrespråk»?• Hvordanmerkerviatbarnaerinteressertispråk?• Hvagjørviforåutnyttedetspråkligemangfoldetogbarnas

språkinteressersompedagogiskressurs?

Lesmerom• språkligmangfoldiGjervan(red.)2006

11

Seks femåringer har samlet kongler i hvert sitt spann. Barna har bakgrunn fra Kosovo, Tsjetsjenia,

Thailand og Norge. Nå vil de telle konglene. Først teller de på norsk, så teller de til 5 på engelsk. Så

teller alle på albansk, for alle lærte denne tallrekken da Kosovo var temaland. Så står den tsjetsjenske

tallrekken for tur. Alle er med til 5, men gutten med bakgrunn fra Tsjetsjenia teller videre til 10. De andre

barna er med etter beste evne. Så vil jenta fra Thailand telle på sitt språk. De andre synes lydene er

vanskelige, men gjør så godt de kan. Den norske jenta kan bidra med enda en språkvariant: «Jag kan

altså tala svenska: en, två, tre, fyra, fem!» Hele gjengen blir med.

12

13

2 Barnsspråkutvikling

Språkutviklingdreiersegbådeomatbarnetlærerhvadetkanbrukespråkettil,ogatdetlærerselvespråksystemet.Nårbarntardelispråkligsamspillmedandre,lærerdebeggedissesidenevedspråket.

2.1 UtviklingavspråkbrukSpråkbrukhandlerblantannetomhvavi«gjør»medspråket(språkhandlinger):Vispør,nekter,takker,hilser,forteller,fabulerer,argumenterer,forklarer,tuller,rimer,loverosv.Barntartidligspråketibruk–sammenmedkroppsspråk–forågitilkjenneatdevilhanoe.Fraettårsalderenbegynnerdeåsettenavnpådetingenesomfangeroppmerksomhetenderes.Delærerogsåtidligåbrukespråkettilåprotestere(Nei!).Utoverdennetidligespråkbrukenkandetværestorvariasjonihvabarnbrukerspråkettil.Delæreråbrukespråketpådemåtenedehørerrundtseg.Barnsomoppleveratdevoksneforteller,undrersegogbrukerrimoghumor,blirinspirerttilåbrukespråketslikselv.

2.2 FaserispråkutviklingenIdetspråkligesamspilletoppfatterbarnlydeneimorsmålet,ogdeerfarergradvishvaordogytringerbetyr.Etterhvertoppdagerdeatendelavordeneblirbøyd,ogdelærerseglittetterlittåsetteflereordsammentilsetningerogsmåfortellinger.Deoppdagermedandreordsystemetellergrammatikkenimorsmåletsitt. Språkutviklingenkandelesitrefaser.Barnbegynnergjerneåsideførsteordenesineiettårsalderen,derforstarterinndelingenher.Menmyeviktigspråklæringharskjeddalleredeidetførsteleveåret.Barngårinnisamspillmeddenæreomsorgspersonenefrafødselenav.Idettesamspilleterturvekslingenviktigdel,ogdenvoksnesetterordpådetbarnetserelleropplever.Førbarnaselvgreieråuttrykkeforståeligeord,kommunisererdetydeliggjennomblikk,kroppsspråkoglyderatdeforstårmyeavdetsomblirsagt.

14

Fase 1: Det grunnleggende systemet i språket, ca. 1–3-årsalderen– Ordforråd.Barnlærerordsomerknyttettildetingeneoghandlingene

deharerfaringmedidagliglivet.Ordlæringengårseintistarten,menfra1½–2-årsalderenkommerdeinnienintens«ordsamlerperiode»påomtrentettår.

– Ordbøying.Barnataribrukhovedregleneforbøyingavord.Unntakenestårgjerneigjen.Derforerdetnormaltatdesiersyngteoggidde,håndeneogbrorer,gamlereogstorere.

– Setninger og tekst.Barnasetterordsammentilkortesetninger.Dekanvanligvisikkesettefleresetningersammentilenlitenfortellingennå.

– Uttale.Barnafårpåplassdeflestelydene.Delydenenorskebarnstrevermestmed,errulle-r,s-lyden,sj-lydenogdentjukkel-lyden(somiordetsoliøstnorsk).Mangebarnstreverogsåmedåuttalekogg.Disselydenebliruttaltlangtbakimunnen(motdenbløtedelenavganen),ogdetkantatidførbarnabeherskerdennedelenavtaleorganene.Deternormaltatbarnerstatterdisselydenemedtogd.Desiertoppforkoppogduttforgutt.Deterogsånormaltatbarnautelaterdenenekonsonantenikonsonantgrupper:stolblirtol(ellerdol),skoblirko(ellergo).

Iløpetavtreårsalderenharbarnatilegnetseghovedtrekkeneiførstespråket(morsmålet)sitt.

Fase 2: Forbedring, stabilisering og ordforråd, ca. 4–6-årsalderen– Ordforråd.Ordforrådetvokserkraftighosallebarnidenneperioden,

menvariasjonenerstor,avhengigavdetspråkmiljøetbarnaeri.– Ordbøying.Bøyingsmønstrenekommerpåplass:sang,gav,hendene,

brødre,eldre,større.– Setninger og tekst.Barnamestrerlengresetninger,førstogfremstfordi

denåiøkendegradkanbenyttesmåordsomog,så,men,for,når,hvis,at,somo.l.Endelbarnbegynnerogsååkunnebindefleresetningersammen,slikatdetblirenlitenfortelling.Menogsåherkandetværestoreforskjeller.

– Uttale.Lydeneogkonsonantgruppenekommerpåplass,kanskjemedunntakavs.

15

Fase 3: Tekstutviklingsfasen, fra ca. 6-årsalderen og utoverRundtseksårsalderenkanviventeatendelbarngreieråfortelleenhistorieisammenhengutenattilhørerentrengeråspørreforåforståhvabarnetmener,ellerforatbarnetskalkommevidereifortellingen.Iperiodenframmotniårsalderenfårbarngrepomfortellingen,ogomdegrammatiskereglenesomgjelderforhvordanvibindersetningersammen.

Ordogbegreper

Ordene våre er symboler. Det vil si at de viser til noe i omverdenen.

Ordet appelsin kan vise til en bestemt appelsin og til appelsiner generelt.

Selve ordet har både en uttrykksside og en innholdsside. Med uttrykkssiden

mener vi hvordan ordet blir uttrykt i talen, altså det vi hører. (I skriftspråk er

uttrykkssiden slik vi ser ordet er skrevet.) Med innholdssiden mener vi hva ordet

betyr. Er vi usikre på hva et ord betyr, kan vi slå opp i ei ordbok. Der kan vi for

eksempel finne at appelsin betyr «frukt av appelsintreet».

Et begrep, derimot, er det hver enkelt av oss forstår med ordet – altså

de indre forestillingene vi får når vi hører eller leser ordet. Det er ikke alltid at

begrepene våre faller helt sammen med ordbetydningen slik den er definert i

ordboka. For eksempel vil noen barn ha både grapefrukt og mandarin med i

begrepet appelsin. Andre barn kan ha lært seg å skille appelsin fra disse andre

fruktene. En viktig del av språkutviklingen handler om at vi stadig utvikler og

nyanserer begrepene våre. Vi sorterer og klassifiserer dem i overbegreper og

underbegreper – for eksempel mat, frukt, sitrusfrukt, appelsin.

Et viktig trekk ved begrepene våre er at de også omfatter assosiasjoner

og følelser som skriver seg fra situasjoner der vi har opplevd det ordene viser til.

For mange vil begrepet appelsin vekke positive følelser og assosiasjoner fordi de

liker lukten og smaken, og fordi de har spist appelsiner i trivelige sammenhenger.

Appelsin lukter jul og skitur! Andre assosierer appelsin først og fremst med

vanskelig skrelling, søl og klissete hender.

Dermed blir følelsene som begrepet appelsin vekker, ikke bare positive.

Assosiasjonene og følelsene gjør at begrepene våre blir dypere enn dersom

vi bare har fått forklart ordboksbetydningen. Mange voksne vil nok si at de har

en mye bedre begrepsforståelse av appelsin enn av for eksempel granateple.

Begreper som ikke er vevd inn i et nettverk av erfaringer blir grunne, og vi glemmer

dem mye lettere.

16

2.3 TospråkligutviklingMangebarniNorgevokseroppihjemderdeikkesnakkernorsktildaglig.Foråfungereidetnorskesamfunnetmådeblitospråklige.

Førstespråkogandrespråk,tospråkligogenspråklig

Førstespråket er det språket barnet møter fra fødselen av (morsmålet).

Dersom mor og far snakker hvert sitt språk hjemme, får barnet to førstespråk.

Andrespråket er storsamfunnets språk, altså norsk i Norge. Vi kaller det

andrespråk også om det faktisk blir det tredje språket barnet lærer.

Tospråklige barn er de som skal lære norsk som andrespråk, uansett hvor

langt de er kommet i norsklæringen, og enspråklige barn er de som benytter ett

språk både hjemme og ellers i samfunnet.

Morsmålet er viktig for opplevelse av egen identitet og mestring på mange områder. Et godt utviklet

morsmål er en grunnleggende forutsetning for den videre språklige utviklingen, også når det gjelder

skriftspråk og leseforståelse.

Rammeplan for barnehagen, side 29

Dersombarnmåkommuniserepåtospråkførtreårsalderen,sierviatdeersamtidig(simultant)tospråklige.Dalærerdedetgrunnleggendesystemet(fase1)ibeggespråkenesamtidig.Detteerdetvanligeforbarnsomvokseroppmedtospråkihjemmet(tospråkligfamilie),menogsåforbarnsombegynnertidligibarnehagenogmøterandrespråketder. Dersombarnaførstmøterandrespråketitreårsalderenellerseinere,sierviatdeertrinnvis(suksessivt)tospråklige.Barnetvildautvikledetgrunnleggendesystemet(fase1)iandrespråket,mensdeterifase2eller3iutviklingenavførstespråket.

Språkene støtter hverandreTospråkligutviklingerenhelhetligspråkutviklingderbeggespråkeneblirutviklet,ogderdestøtterhverandre.Fortrinnvistospråkligebarnvildetsterkestespråket(førstespråket)lengestøtteutviklingenavdetsvakestespråket(andrespråket).Determyebarnabaretrengerålærepåettavspråkene,såkandeoverføredettildetandrespråketseinere.Detgjelderblantannethvavibrukerspråkettil.Tospråkligebarnkan«gjøre»myemerpåførstespråketenndekanpånorsk.Mennårdekanforeslå,fortelle,forklare,tulleosv.påførstespråket,erdetenklereåoverføredettilnorskseinere.

17

Gjennomsamtalepåførstespråketbyggerbarnaogsåoppenstormengdebegreper.Nårdeharklareindreforestillingeromgjenstanderogabstrakteforhold,handlingeroghendelser,erdetseinererelativtlettålæresegordenefordetteogsåpånorsk. Deterviktigatdetospråkligebarnafårværeaktivtmedifortelle-oglesestunderpåførstespråket.Detskjermyespråklæringislikesituasjoner,ogdetålærehvordanenfortellingerbygdopp,tarflereår.Barnakanikkeventemedålyttetilfortellingoghøytlesningtildekangjøredetpånorsk.Damisterdeverdifulleåravspråkutviklingenforbeggespråkenesine. Deterpådennebakgrunnvisieratdersomtospråkligebarnskalbligodeinorsk,måvistyrkeførstespråket.Deterikkenokbareåarbeidemednorsk.Barnehagenmåderforstimuleretilatbarnafårbrukeførstespråket.Bådetospråkligeassistenter,foreldreoglekekameratermedsammeførstespråk–oggjerneen«lesevenn»franærmestebarneskole–erviktigeforutviklingenavførstespråket,ogdermedogsåforutviklingenavandrespråket.

Hvordan lærer barn andrespråket sitt?Barnlærerandrespråketpåsammemåtesomdelærerførstespråket.Nårdeeraktiveispråkligsamspill,tardetilsegnyeordogoppdagerlittetterlittdetspråkligesystemetforordbøyingogsetningsbygning.Ogsåhergjelderdetatdenvoksnetarimotinnholdetidetbarnetsier,utvider barnetsytringer,menikke retter påspråkettilbarnet(sekap.3.1). Allesomlæreretandrespråk,vilogsåhanytteavtilrettelagtespråklæringssituasjoner.Barnehagebarntrengertilretteleggingførstogfremstforåfåetstørreordforrådpånorsk.Etterhverterdetutvikletfleremodellerogmateriellsomermentforstrukturertenorsklæringssituasjoneribarnehagen.Detfinnessnakkepakkerogspråkposer,bilderogspill.Tenkervipååkjøpeinnmateriell,måvialltidvurdereomdetkanbrukespåenslikmåteatdetkaninspireretilundringogsamtaleogstyrke

Hver torsdag i september og oktober går fjerdeklassingene Jospin og Imran fra SFO til barnehagen. De

er lesevenner for hvert sitt barn med samme førstespråk som de selv. Når de kommer fram, leker de litt

med barna, før de setter seg tett sammen og leser boka. Både elevene og barnehagebarna gleder seg

til disse torsdagene. Til våren vil de komme igjen og lese nye bøker.

18

barnasbegrepsforståelse.Foreksempelfinnesdetmangeslagsbildekortderpoengeteratbarnetskalsidenorskeordenefordetdeserpåbildene.Bildekortkanværefineforatbarnaskalkjenneigjenogsnakkeomtingdealleredeharerfaringmed.Menbildergirgenereltforliteerfaringmedukjentetingtilatmankandannenyebegreper.Ibestefallblirbegrepenesværtgrunne.

Personalet må (...) oppmuntre barn med to- eller flerspråklig bakgrunn til å være språklig aktive og

samtidig hjelpe dem til å få erfaringer som bygger opp deres begrepsforståelse og ordforråd på norsk.

Rammeplan for barnehagen, side 35 (vår utheving)

Gjennom prosjektet Lesefrø har flere biblioteker etablert filialer i barnehager med mange

tospråklige barn. Målet er at denne gruppa skal få god tilgang til bøker, faste leseaktiviteter og gode

leseopplevelser, som blant annet gir barna bedre ordforråd. Se http://lesesenteret.uis.no/category.

php?categoryID=5121

Når har barna lært andrespråket?Nårbarnmedetannetførstespråkennnorskbegynneribarnehagen,fårdeofteenperiodederdeersværttause.Delytterseginnidetnyespråket.Menbarnlærerikkespråkbarevedålytte,demåogsåinngåietsamspillderdefårsjansentilåforstånoeavdetsomblirsagt,ogsvaregjennomblikkogkroppsspråk.Gledeneroftestornårbarnaendeligbegynneråsinoepånorsk. Manregnermedatdettarrundttoåråutvikleandrespråketsågodtatmankansnakkeflytendeomkonkretehverdagstingmedstøttei«herognå»-situasjonen.Mendettarfemtilsjuåråutvikleandrespråketsågodtatdetbliretredskapfortenkning,problemløsningoglæring(Hyltenstam1996).

Degode,tilrettelagtespråklæringssituasjonenehandleromatbarnafårgjøreerfaringer,somdesåfårordforiutalligesamtaler.Jofleredirektesanseerfaringerbarnagjør,destobedreblirbegrepslæringen.Bildersombarnogvoksnetarselv,kanderforfungeregodt.Bildenehjelperbarnamedåhuskehvadeharværtmedpå,ogdekanværeutgangspunktformangesamtalerderbarnafårinndenorskeordeneimeningsfullesammenhenger.Ogsålitteraturarbeiderviktigåleggetilrettespesieltfordetospråkligebarna.Herharfastebarnegruppermedbrukavkonkrete gjenstander (bokkofferter)vistsegåværeengodarbeidsmåte(SandvikogSpurkland2009),seogsåside39.Ogsåenspråkligebarnharstortutbytteavslikearbeidsmåter.

19

2.4 UtviklingavskriftspråkBarnsskriftspråkutviklingbegynneritidligbarnehagealder.Denstarternårbarnafårdeførsteforestillingeneomhvadetvilsiåleseogskrive.Nårbarnaermedilese-ogskriveaktiviteter,ognårdeutforskerskriftisamspillmedandre,tilegnerdeseggradvisskriftspråket.Lese-ogskriveutviklingenerensammenhengendeprosess.Barnanårikkelikelangtibarnehagealderen,ogprosessenblirførtvidereiskolen.

Skriftspråket – både en kode og et innholdNårviskriver,kodervidetvivilsiinniskrifttegn(bokstaver,skrevneord).Nårvileser,avkoderviskrifttegneneslikatvifinnermeningidetsomerskrevet.Densomskallæreåskriveoglese,måderformestrebådeinnholdetogselvekodingen.Denviktigsteoppgavenforbarnehageneråarbeidemedinnholdet.Detgjørvivedåutviklebarnasordforrådoggidemgodebegreperogmangeogvarierteerfaringermedfortellingoghøytlesning,slikatdebliristandtilåfølgeenhistoriefrabegynnelsetilslutt.Nårvileserhøytforbarna,børviogsåstadigtademmedisamtalerderdefårbrukeopplysningeneitekstentilådannesegrelevanteforventningeromhvasomkommertilåskjevidere,seogsåkap.3.3. Forålæresegåavkodeenskriftligteksttrengerbarnaspråkligbevissthet.

20

Den tidlige skrivingenBarnserskriftoveralt:påklær,påeskermedlekerogileketøysreklame,pågodteripapir,påfrokostbordet,påmobiltelefonerogskjermer,påoppslag,plakaterogskilt–itilleggtilskriftibøker,aviserogblad.Etterhvertblirdeklaroveratskriften«sier»noe,ogpåsammemåtesommedutviklingenavdetmuntligespråketbegynnerbarnetubevisståsøkeettersystemogregleriskriftspråket.Utfradeskriveaktivitetenebarnaselvsetterigang,kanvisnakkeomulikefaseriutviklingen:

1 Kjennskap til at skrift er noe annet enn tegning.Barnavisermedblyantogpapiratdevetatskrifteroppstykketimindreenheter(bokstaverogord).Deetterliknertrekkidenskriftendeserrundtseg,foreksempelatskriftenfølgerlinjer.Etterhvertkandefyllehelearkmedskriftetterlikning(oftekaltlekeskrift).Mangekanogså«lese»sliketeksterifantasien.

2 Utforsking av bokstaver.Barnaskriverbokstaverellerbokstavliknendeformer.EttypiskeksempelerenEmedaltformangetverrstreker.Destartersomregelmedåprøveåskrivebokstaveneisittegetnavn.«Min»bokstaverviktigiidentitetsutviklingen.

Språkligbevissthet

Barn har språklig bevissthet når de har oppdaget at språket er et fenomen de kan

snakke om. Det handler om å kunne skifte perspektiv fra innholdssiden i et ord

(hva ordet betyr) til uttrykkssiden i ordet (hvordan det lyder). I barnehagealderen

er den viktigste formen for språklig bevissthet å vite hva et ord er, og at ordene

består av lyder. Språklig bevissthet blir sett på som et vilkår for at barn skal kunne

løse skriftspråkkoden. Uten språklig bevissthet kan barn ikke forstå spørsmål som

«Hvilken lyd begynner sol på?» De vil tenke på sola på himmelen, som er rund, gul

og varm, men uten lyd. Seksårsalderen blir regnet som den beste alderen for å

utvikle en sterk språklig bevissthet, men grunnlaget blir lagt lenge før gjennom rim,

dikt og språklek (se kap. 3.2).

Barn utvikler også språklig bevissthet gjennom erfaringer med skriftspråket.

«Hva står det der?» spør de gjerne og peker på skrevne ord. Samtaler om skrevet

tekst gjør det lettere for en del barn å «se» språket og snakke om det.

21

3 Helordsskriving.Barnaskriverenkelteorddeharlærtsegutenat.Oftetegnerdeselvportrettogskriversittegetnavnpåarket.Påtegningerdevilgitilnoendesetterprispå,skriverde«til–fra»-tekst:TIL MAMMA FRA JACOB.Gjennomtegningogtekstuttrykkerdebådeidentitetogenrelasjontilandre,ogdetardeførstestegeneoveriskriftligkommunikasjon.Mendeharennåikkeløstskriftspråkkoden!

4 «Lyd for lyd»-skriving(fonologiskskriving).Barnaharoppdagetsammenhengenmellomlydogbokstavogharbegyntåanalysereordilyder.Nåskriverdebokstaverfordelydenedegreieråfinneiordene.Konsonanteneerletteståskilleutitalen,derformanglerdetoftevokaleridetidligsteskrevnetekstenetilbarn,foreksempelVLforvil,HDforhaddeog HLSNforhilsen.Tilåbegynnemedmådensomskallesesliketekster,gjernehaværttilstedeisituasjonenforåforståhvabarnetharskrevet.

Densistefasenidenneutviklingen,ortografisk skriving,nårbarnaengangiskolealderen.Detinnebæreratdeharlærtrettskrivningsreglerogskrivertilnærmetkorrekt.

Den tidlige lesingenIarbeidetmedålæreåavkodeskrevettekstgårbarnaigjennomtilsvarendefasersomiskrivingen.

1 Lesing av logoer.Barnakanpekepåenkeltelogoerogsi:«Derstårdetlego.»eller«Derstårdetcocacola.»Detolkerenhelhetligdesign.Deleserikkevedhjelpavbokstavene,mendeterlikeveletviktigstegpåveienmotlesing.

2 Helordslesing.Barnakjennerigjenenkeltord,foreksempelsittegetnavnognavnpåviktigepersoner,til,fraogenkelteandreord.Idennefasenhardeennåikkeløstskriftspråkkoden.

3 «Lyd for lyd»-lesing(fonologisklesing).Barnaharnåoppdagetsammenhengenmellomlydogbokstav,ogdeharbegyntåkunnetrekkelydenesammentilord.Skriftspråkkodenerløst!

Densistefasenidenneutviklingen,ortografisk lesing,nårbarnasjeldenibarnehagealderen.Ortografisklesinginnebæreratavkodingengårautomatisk.

22

Skriftlig kommunikasjon skjer ikke bare med bokstaverBarnasutforskingavskriftligkommunikasjonhandlerikkebareomteksterskrevnemedbokstaver.Barnaoppdager,fortolkerogtaribrukogsåandretypertegn,foreksempelsmilefjesoghjerter.Dentidligeskrivingeneroftekoplettiltegninger,somogsåharmangemeningsbærendetegn,foreksempelfargenrosaoglangeøyevippersomtegnpåfeminitet.

Ragnhild på fire år har fått bursdagsinvitasjon fra Hallvard. Hallvard har, med litt hjelp, selv skrevet

navnet Ragnhild på kortet. Der prikken over i-en skulle ha vært, hadde han i stedet tegnet et lite hjerte.

«Jeg tror han er litt forelsket i meg!», sa Ragnhild da hun så kortet.

Hallvard, snart 5 år

23

Ivårbarnehage• Ervibevisstpåhvordanvibrukerspråket(hvilkespråkhandlinger

viutfører)sammenmedbarnailøpetavenvanligdag?• Hvordanarbeiderviforatallebarn–bådeenspråkligeog

tospråklige–fårgodbegrepsforståelse?• Hvagjørviiforbindelsemedutviklingenavførstespråkettilde

tospråkligebarnaivårbarnehage?• Ihvilkengradserogstøttervibarnastidligeskriftspråkutvikling?

Lesmerom• språkutviklingiEspenakkm.fl2007• utviklingavspråkbrukiValvatneogSandvik2007(kap.4)ogi

Høigård2006(kap.2)• hvordanbarnlærerspråksystemetiHøigård2006(kap.3)• tospråkligutviklingognorsksomandrespråkiValvatneogSandvik

2007(kap.7),iSandvikogSpurkland2009(delI)ogiKibsgaardogHusby2009.SefilmenMed språket som døråpner – om språkstimulering av minoritetsspråklige barn.

• barnstidligeskrivingiHøigård2006(kap.8og9)ogLorentzen2001

• språkutviklingogspråkstimuleringavtaleogskriftiHagtvet2002

24

25

3 Språkstimuleringibarnehagen

Barnutviklerspråkisamspillmedandremennesker.Demåogsåkjennepersonliginteressefor,ogpersonligutbytteav,ågåinniulikekommunikasjonssituasjoner.Femaktiviteterersærligfruktbareforbarnsspråkutvikling:

– godsamtale– rim,regler,diktogsang– fortellingoghøytlesning– lek– utforskingavskriftspråket

3.1 EnbarnehagemedgodesamtalerNårvistillerspørsmål,inviterervibarnainnisamtalen,ogdermedinnispråket.«Hardusåtungbleie,du?Vilduhanybleienå?»sierdenvoksnetilspedbarnetsomliggerpåstellebordet.Denvoksneventerikkeåfåsvarpådissespørsmålene,mendeerturvekslingssignalersomfortellerbarnetatnåerdetdinturtilågimegetsignal! Voksnemåtaimotinnholdetidetbarnetvilformidle,deterdenbestemåtenåstimulerespråkutviklingenpå.Joyngrebarneter,destoviktigereerdetatvisetterordpådetsomfangerinteressenogsvarerslikatvibekrefterinnholdetførviførersamtalenvidere.Nårett-ellertoåringenserutgjennomvinduetibarnehagenogsier:«Mammabin!»,kandenvoksneviseathunhartattimotinnholdetvedåsvare:«Ja,dererbilentilmamma.»Deretterkanhunfortsette:«Nåkommermammaforåhentedeg.»Nårfireåringenforteller:«Jegspeisfirepølserigår!»,ermeningenheltklartatdenvoksneskalbliimponert.Detgodesvaretfradenvoksneerdaåvisemedkroppsspråkogstemmeathunerimponert:«Spistedufirepølser?»førhungirenkommentar:«Detvarmye!»

26

Hva skjer når vi retter på et barns språk?Ieksempleneovenforutvider denvoksnedetbarnasier.Åutvidevilsiatvitaroppigjenbarnetsytringmedenendring,slikatytringenfårriktigspråkligform(detvilsienformsomerisamsvarmedtalemålettildenvoksne).Dermedsikrerviossatbarnastadigmøterspråketidenformendestrekkersegetter.Utvidelseerikkedetsammesomårettepåbarnetsspråk.Nårviretterpåspråket,fokuserervipådenavvikendeformen:«Detheterikkespeis,detheterspiste.»Småbarnforstårsomregelbareatdeharsagtnoefeil,ikkehvasomvarfeil,nårdefårslikekorrigeringer.Blirdemyerettetpå,lærerdeikkemerspråk,menkanskjehelleratdetikkeermorsomtåværemedisamtaler.

HverdagssamtalenGodesamtalergårforseghvorsomhelst,nårsomhelstogkanværeomhvasomhelst,ogdeterhverdagssamtalen,foreksempelrundtmåltidet,itilknytningtillekeaktiviteterogvedpåkledning,somerdenvanligsteogviktigstesamtalen.Deterviktigatbarnehagepersonaletprioriterersamtalermedbarnaogikkemedhverandre. Etterhverttilegnerbarnsegensamtalekompetanse:Dekantaimotoggiturvekslingssignaler,dekanfølgeoppegneogandresinnspill,ogdekanholdefastpåogvidereføreettema.Dettehardelærtgjennomåhaværtdeltakereienuendeligrekkesamtaler. Nårvoksnesamtalermedflerebarn,erdetviktigatallebarnafårværeaktive.Detkanvifåtilforeksempelvedåspørre:«ForstodderehvaTirilmente?»,«DetvarspennendeAsif,kandusidetengangtil,slikatallekanhøre?»Gjennomhelesamtalenerdetviktigåinkluderehverandre,slikatsamtalenikkebareinvolvererdenvoksneogettbarnomgangen.

«Her og nå»- og «der og da»-samtalerDeyngstebarnaeravhengigavdenkonkretesituasjonendeeri,ogsamtaleromdetsomerrundtdem«herognå».Gradvisutviklerdeenmestringavdetsituasjonsuavhengigespråket,«derogda»-språket.Dekandafortelleomopplevelserdeharhatt,omsakerdegledersegtilåoppleve,ogomtingogpersonersomikkeerkonkrettilstedeakkuratherogakkuratnå.

Samtaler med utgangspunkt i barns erfaringer og interesserIkkeallesamtalermellombarnogvoksneerlikegode.Enmindregodsamtalekanforeksempelværepregetavatdenvoksneallerhelstvilsnakkeselv,elleratdenvoksneikkehøreretterhvabarnetsier.Dakanbarnetmisteinteressenforåværemed.Idegodesamtaleneoppleverbarnatdenårframmeddetdeharpåhjertet.Detgirdemlysttilåsnakkeogstrekkeseglengerspråklig.Detteerikkeminstviktigmedtankepåtospråkligebarnogbarnsomavulikegrunnerkanhaproblemer

27

medågjøresegforstått.Vimåviseinteresseforbarnasintensjonikommunikasjonen:Hvaerdetduvilfortellemeg? Deteretgodtutgangspunktåsamtaleomnoebarnetharopplevd.«Huskerdudavivaributikken?Kandufortelledeandreomdetrareviopplevdeda?»«Hvagjordedupåbursdagendin?»kanvispørre,ogsåersamtalenigang.Dagirvibarnetensjansetilåfortelle,tilåvelgeselvhvadetvilfortelleom,ogtilåholdepåordetoverlitttid.Forsmåbarnogforbarnsomholderpåålærenorsk,erdetviktigatvistillerspørsmålsomvivetdekansvarepå.Dakanforeksempel«Bokami»væreenporttilbarnetserfaringer.Islikebøkererdetbilderavbarnetsfamilieoghjem.Bokakanogsåinneholdetegningerogandretingbarnetharlaget,bilderfraturerbarnetharværtpå,yndlingslekerogkanskjenoenvanligeordfrabarnetsførstespråk.

Spørsmål som motivererSamtalerinneholdermangeoguliketyperspørsmål,ognoenspørsmålutviklerbedresamtalerennandre.Åpne spørsmålharikkesvarsomerbestemtepåforhånd,ogallefårdermedensjansetilåkommemedsinesynspunkter.«Hvasynesdereatviskalgjørenå?»Imangesamtalermedbarnvilvisomspør,kjenne«detvoksne»svaret,menvispørlikevel.Forvierinteressertiåhørehvabarnaharåsi,ogvivilgjernesnakkemeddem.Åpnespørsmålinviterertilvideresamtale,menslukkede spørsmålgirsvarsomJa,NeiellerVet ikke.Lukkedespørsmålkaninoentilfellersettepunktumforvideresamtale.Mangesamtaleråpnerlikevelmedlukkedespørsmålsometablereretbåndmellombarnaogsamtaleemnet,forpoengeteråstillespørsmålsomgirdemlysttilåsamtaleogfortelle.«Erdetnoenhersomhardyrhjemme?»Ungenessvarpåslikespørsmåltarutgangspunktiengasjementogerfaringer,ogderforskaperdeinteresseforemnet. Ispråkstimuleringsperspektiversamtaleromspråkspesieltviktige,jf.ogsåsidene32og34).Ieksempeletnedenforviserdenvoksnebegeistringforbarnetsspråkligeoppdagelseogbenytteranledningentilåinviteretilvidererefleksjoneromspråk:

Tilde (5 år): Jeg kalte akvarium for fiskebur da jeg var liten!Voksen: Hvordan kom du på et så stilig ord som fiskebur?

28

Forberedte samtalerIenforberedtsamtalehardenvoksnepåforhåndplanlagtspørsmålsomkanlokkeframbarnasobservasjonerogtanker.Idissesamtaleneerdetetpoengatbarnaskalinteresseresegforogholdepåettemaovertid,ogdevoksneharenordstyrenderolle,slikatassosiasjoneneikkeblirforløse.Deterikkeetmålatdenvoksneskalpresseigjennomsinplanforsamtalen.Viskalheletidenlytte,improvisereogværeklaretilåvidereførebarnasegneinnspill,foreksempelmednyespørsmålsomutviklersamtalen.Deforberedtespørsmålenekanvibrukedersomsamtalengåristå,ellernårviviltaetstyrendegrepforåføresamtalenetstegvidere. Foråfåtiletgodtsamspillkandetværelurtådelebarnaimindregrupper.Dessutenmåvisetteavtid.Eksemplerpåforberedtesamtalerersamtaleromspråkvedhjelpavdrama(side34),litteræresamtaler(side41)ogfilosofiskesamtaler. Filosofiskesamtalertarforsegfilosofisketemaer,menersamtidigenmetodeforåundersøkebegreper,argumenterogsammenhenger.Idenfilosofiskesamtalenerdetdenvoksnesomstyrersamtalenvedåstillespørsmålsomutfordrerbarnaogfårdemtilåtenkeogåbegrunnesvarenesine.Etfilosofiskspørsmåleretgrunnleggendespørsmålsomkanhamangeulikesvar.Aktuelletemaerforfilosofiskesamtalermedbarnkanvære:Hvaervennskap?Hvaerlykke?Hvormyetrengerviåeie?Hvilkeforskjellererdetmellomjenteroggutter?Hvaskjernårnoendør?Hererdetikkesvarenesomerdetavgjørende,menselvedrøftingenogrefleksjonensombarnakommerframtilidialogmedhverandreogmeddenvoksne.

Gjennom arbeidet med etikk, religion og filosofi skal barnehagen bidra til at barna erfarer at

grunnleggende spørsmål er vesentlige, ved at det gis anledning og ro til undring og tenkning, samtaler

og fortellinger.

Rammeplan for barnehagen, side 39

Bådelitteraturogfilosofigirbarnaopplevelserog«råstoff»tilåutvikleevnentilundring,fabuleringogrefleksjon.Barnakommermedegnemeninger,deventerpåtur,delytter,ogdespillerviderepåandresideer.Etpersonalesomermotivert,utviklergodkompetanseogtrengeretterhvertikkeåforberedesegsåmye.Dissevokseninitiertesamtalenekandaogsåoppståspontant.

29

Ivårbarnehage• Hvorognårfinnervidegodesamtaleneivårbarnehage?• Hvordankanvimotivereogsåde«stille»barnatilåtadeli

samtaler?• Hvordanleggervitilretteforforberedtesamtaleribarnehagen?• Ihvilkengradpregersamtalervoksneimellomvårbarnehage?

Lesmerom• utviklingavdialogferdigheteriHøigård2006(kap.2.3)• samtalensomarbeidsformiHoelogHelgevold2007• høytlesningogdialogiHoel2008• filosofiskesamtaleriOlsholtm.fl.2008

3.2 Enbarnehagemedrimogregler,diktogsang

Store klokker sier

tikk – takk

tikk – takk

Vekker-klokker sier

tikk tikk, takk takk

tikk tikk, takk takk

Men små armbåndsur

de hvisker

tikke takke,

tikke takke,

tikke takke, tikk

Gjennomspråketkanviformidlefakta,erfaringeroginteresser–ogannetsomerknyttettilspråketsinnholdsside.Menverbalspråketerogsålyderoglydkombinasjonersomskaperklangerogrytmer–språketharenuttrykksside.Reglaomklokkeneerikkefascinerendeførstogfremstfordidenlærerossnoeomtid.Denfascinererpågrunnavrytmenoglydene.Destoreklokkenefårnoesaktmodigogtungtoverseg,ogvilesergjernesakteomdisseklokkene.Ogsåøkervitempoetitaktmedrytmenitikkingenhosdemindreklokkene.Densomlyttertildiktet,kanfåenopplevelseavåværemidtilydenavtikkendeklokker!

30

Mm

Mat.

Munnen min er full.

Mmm – med makronar

og mandarinar

og mandelpudding og makaroni

og marmelade og mjølk og mysost

og mor sin middag

og mykje meir.

(Einar Økland)

Bake,kakesøte

Bake, kake, søte

dyppe den i fløte.

Først i fløte, så i vann

Så kommer det en gammal mann,

som skal kaka prikke,

med ei lita gullstikke.

Husk opp i ovnen! (løft barnet opp i lufta)

Dump ned i aska!

(vipp barnet bakover, nesten i gulvet)

(tradisjonell regle/song)

Snopestev

Rasmus han hadde litt pengar på lur

da ruddi rutti snopsa rupsa drops

Han tenkte på alle slags snop etter tur

di ruddi rutti rups lokkarisen

Så spurte han faren, men ikkje si mor

da ruddi rutti snopsa rupsa drops

Så beinaste vegen til kiosken han for

di ruddi rutti rups lokkarisen

(Mary Bente Bringslid)

Galopp

Kom så: Stig opp! Av stad! No skal vi rida!

Først skrittar vi. Først skrittar vi. Først skrittar vi.

Trava, trava, trava, trava, trava.

Og galopp! Og galopp! Og galopp! Og galopp!

Prrro!

(Lotta Olsson Andeberg)

LillePersille

Lille Persille i hagen står

lysegrønn kjole og krusete hår.

Hvorfor så stille,

lille Persille?

Kanskje du ville

på ball i år?

(Inger Hagerup)

31

Opplevelsenblirskaptgjennommangerepetisjoneravordenetikkogtakk.Tikk,takk,tikkeogtakkeersåkaltlydmalendeord(onomatopoetikon)–somerviktigeibarneleken(motorlydtilbillek),tegneserier(Pang!Kræsj!)ogisangogpoesi(«...dahørtejegfralien,engjøksomgolko-ko»).

Språk som sanseopplevelse og musisk fenomenRim,rytme,bevegelse,klangoglydmalendeordkangiosssanseinntrykkogestetiskeopplevelser.Språketkanopplevessomrart,interessant,vakkertellerstygt.Språklige bilderkanskapeslikeopplevelser,nårikke-menneskeligefenomenerblirtillagtmenneskeligeegenskaper(LillePersillesomvillepåball).Språkligebilderkangiinspirerendeperspektiverpåkjentefenomener–ietbarnedikt(Eldjárn2003)blirforeksempelskyenesettsom«englebleier»,«himmelskuter»og«blonder»(metaforer). Barnlekerselvmedord,ogspråklekenharegenverdi,somalllekhar.Fordeminstebarnaerspråklekenogsåfysisk,foreksempeli«rideranke»-og«klappesøte»-leker.Slikelekergirbarnverdifulleerfaringermedrimogrytme,knyttettildetåutfoldesegkroppslig.Barnkangiuttrykkforvelværenårderimer.Dekanopplevedetsommerlystbetontåsitakk, takkistedetforbaretakk,ogplingelingkanopplevessomstiligereennbarepling.Iperioderkanbarnværeopptattavhumoristiskerim-vrierpånavn. Brukavrim,reglerogsangererpositivtforspråkutviklingenforallebarn,ogsåfordimangjernebrukerdesammeteksteneomogomigjen.Påsmåbarnsavdelingerkanbarnværemedogsyngelange,fortellendesangerførdekanlagefullstendigesetningerellerfortellenoeselv.Reglerogsangkansiesåværeen«snarvei»innispråket.Detgjelderogsåfordetospråkligebarna.Dekanværemedisang,ogdekanværemedogsiframregler,utenatdenødvendigvisforståralleordene.Mangereglererdessutenbygdoppover«tulleord»,ogdaerdetikkeviktighvaordenebetyr.Rimogreglerlikestillerbarnigledeoverord,rytmeogbevegelse–allekanværemed.

På småbarnsavdelingen i en mottaksbarnehage synger de mye med barna. Personalet bruker også

spontansang om det de gjør. Eva sang blant annet «vaske hender, vaske hender» mens hun hjalp

barna med håndvasken. Hamza hadde ennå ikke sagt noe på norsk. Men en dag hørte personalet at

han sang om og om igjen for seg selv: «vaske hender, vaske hender».

32

Språklig bevissthet: Snakk om lyder, ord og språk!Denestetiskesidenvedspråketergrunnleggende.Språketkansansesognytes,ogdetermaterialeforlek.Sliklekendeutforskingavspråketharogsåenviktigfunksjonforutviklingenavetmetaperspektivpåspråk,ogsåkaltspråklig bevissthet(side20).Denneutviklingenhandleromatbarnblirbevisstpåatspråkikkebarehandlerominnhold(hvavisier,hører,leser),menogsåomhvordanspråketerbygdoppavlyder,ordogsetninger.Påettidspunktstarterbarnåkommentereegenogandresspråkbruk.Kanskjedemerkeratyngrebarnbøyerelleruttalerordfeil(«hansiergåddeistedetforgikk!»).Dekorrigerersinegenspråkbruk(«jegsasjynerrigistedetfornysgjerrig!»),ogdekanbegynneåsammenlikneordsomliknerpåhverandre(«terrierernestendetsammesomTerje!»).Slikekommentarerviseratbarnaerinneienviktigspråkutvikling,ogpersonaletibarnehagenmåinteresseresegfordenneutviklingenoggibarnapositivtilbakemeldingogspråkligeutfordringer.Vitsenerenviktigsjangerforbarnidenneperioden.Vimerkeratdenåforståroghargledeavspråklige,humoristiskepoenger.Vitserutfordrerbarntilåforståhvaordbetyr:«Enguttkræsjaiettre.Hvasahanda?–Tremotenerfeigt!» Bevissthetomlydsidenavspråketeravgjørendeforbarnsomskalløseskriftkodenoglæresegsammenhengenmellombokstaverogspråklyder.Enbokstaverettegn,denervisuell,noeviser.MenhvordanhøresenMut?EllerenS,enR? Rimingegnerseggodttilåutforskelydsidenavspråket,forriminghandleromatlydenavordliknerpåhverandre.Bilrimerpåpilfordiordenehøresnestenlikeut.Mangediktforbarnharenderim,detvilsiatdetsisteordetitolinjerrimerpåhverandre.Menrimkanogsåliggeinnenfordensammelinja,iordsomliggernærhverandre,somi«Elle,melle,degfortelle».Dersommanvilsikreprogresjoniutforskingenavspråklyder,erbokstavrimet(allitterasjon)særliginteressant.Dalyttermanetterordsomstartermeddensammespråklyden(PostmannPat),ogsliklyttingog«smaking»pålyderkanværeutgangspunktforbådelekogspråkligrefleksjon.«Mittskiperlastetmed»kanværeenaktuelllekfordeeldsteungeneibarnehagen.Diktmedbokstavrimkanallelyttetilogværemedogsiikor,ogsådeminstebarnaogdesomholderpåålærenorsk.Etkjentdiktmedbokstavrimer«Runde,rareRulleRusk»avAndréBjerke,ogdetfinnesmangeandreslikebarnedikt,ikkeminstibarne-ABC-er(ogsåkalt«skjønnlitteræreABC-er»eller«dikt-ABC-er»).

33

Hvordan kan vi lykkes med formidling av dikt?

Ienlunkenbringebærnatt

Han smyger seg så stille

imellom hagens trær.

Han er en liten tyveknekt

som stjeler bringebær.

Smatt smatt,

slurp

slurp,

smatt smatt,

slurp slurp

Han er en liten bille

som står på sine tær.

Han bruker hele natten

på et lite bringebær.

Smatt smatt,

slurp

slurp,

smatt smatt,

slurp slurp.

Denmuntligeframføringenavdiktogreglererviktig,pågrunnavlydkvalitetene.Manmåleggevektpåuttalen,slikatkvalitetenekommerfram.ArildNyquistharskrevetdiktetomdenveslebillenpånattligbringebærjakt.Hergårordeneslurp slurpogsmatt smattigjenflereganger.Formidlerenmåframhevedisselydmalendeordene! Påside39skriverviatbrukavkonkretegjenstander(ting,figurer)kanværeengodstøttenårviskalformidleteksterutenbilder,foreksempeldikt.Hvordanintroduserermanbestdiktetombillenogbringebærettil

Regler

Fingerregler

Tåregler

Telleregler

Kile-regler

Huske-på-fanget-regler

Titt tei!-regler

34

barnsomikkeharhørtdetfør?Mankansi«Nåskaljegleseetdikt»–ogsågåigang.Mankanogsåskapemagiogforventningvedåvisebarnaenlukkethånd.Håndenåpnerseglangsomtogviserframetekte,rødtogmodentbringebær.Såkanmansiatbarnanåskalfåhøreomenlitenbillesombrukteeihelnattpååspisebæret.Hvatrordeomdet?Hvorlitenkandenbillenvære?Daharmanmotivertbarnaforåhørediktet.Manharogsågittlittinformasjonomdetsomskalkomme.Detviløkeinteressenogutbyttetforbarna.Seinerekandeværemedogsidiktetframikor,kanskjemedhviskestemme,slikatdeikkeforstyrrerbillen? Engodmuntligformidlerertydeligogengasjert.Deflestebarnediktogreglererkorteogletteålæreutenat.Jomerdenvoksnefrigjørsegfradenskrevneteksten,destobedrekanhunellerhankonsentreresegomungeneogsinegenformidling. Ikkeallevoksnekjennersegtryggepådetåformidledikt.Menallekanbligodedersomdefåroppmuntringogkonstruktivtilbakemelding.Iforbindelsemeddiktogspråklekergjentakelsesværtviktig,mankanikkeventeatettforsøkernoktilåsikreinteresseellerfascinasjonhosungene.

Å samtale om språk ved hjelp av dramaBarnskalførstogfremsterfareogopplevedemusiskesidenevedspråket.Menspråkkanogsåværeetsamtaleemne.Iformelleoguformellesituasjonerkanmantematiserespråkligekvaliteter.Voksnekantainitiativtildette.Mankanogsåbrukeeihånddokke,foreksempelenspråkinteressert«gjest»somkommertilbarnehagenforåsamlereglerogdikt(Mjør2004).Enslikgjestkankommenterediktene,beomrepetisjoneroghjelpetilmedåholdefastveddetspråklige.Deterviktigatdokkafårentydeligidentitetsomspråkinteressert,kanskjelittnysgjerrig.Dokkakantainitiativtilriming,ogdiktmedbokstavrimkanværeutgangspunktforlekmedutvalgtelyder.Kanskjedokkarimer«feil»,slikatbarnablir«eksperter»somkanhjelpetil?Dokkakanogsåundresegoverspesielleuttrykksmåter–foreksempelmetaforer:Hvorforsnakkerviomåhasommerfugler i magennårvierspent?Hvorforkanmankalleskyeneblonder?Oghvemhandleregentligdiktet«LillePersille»om?Hvordankanmansiatpersillenharkjoleoghår?Detkanmanfordienmetaforalltidbyggerpåenvisslikhetmellomtoulikefenomener,kanskjeformogfargenårvisieratmånenerenost.IngerHagerupskrevisintid«LillePersille».Hunmåhaopplevdenlikhetmellomenlitenpersilleogeilita,forsiktigjente.Ogdiktetharfåtttusenvisavleseretilåopplevedensammelikheten. Nårbarnehagenskalutforskeverbalspråketgjennomrim,regler,ellingerogdikt,erdetenutfordringåfinneframtiltekstermedspennendespråkligekvaliteter–bokstavrim,lydmalendeordogspråkligebilder.Foråsikreprogresjonmåviseettermerenntradisjonelleenderim.

35

Ivårbarnehage• Hvilkedikt,rimogreglerharvilærtbarna?• Ertekstenevibruker,inspirerendeforbarnanårdetgjelder

utforskingavrim,klang,rytmeogspennendeord?Sikrerviprogresjonslikatviutfordrerbarnasspråkligebevissthet?

• Hvilkeeksemplerharvisettpåspråkligbevissthethosbarn?Leggervimerketilatbarnkommentereregenogandresspråkbruk,atordrimerpåhverandre,atnoenharsammeførstelydinavnasine,osv?

Lesmerom• poesiformidlingvedhjelpavdramaiMjør2004• lekmedspråketiHøigård2006(sidene91–99)

3.3 EnbarnehagemedfortellingoghøytlesningBarnelitteraturentilbyrbarnerfaringermedspråksomermerkomplekstennderesegetmuntligespråk,ogrikeerfaringermedhøytlesningutviklerbarnasordforråd.Etbarnmedkjennskaptilengodbarneflora(blomster-leksikon)vilikkebareplukke«blomster»,menlikegjerneskogstorkenebb,tiriltungeoghundekjeks!Barnebøkerhjelperogsåbarnmedåtilegnesegetspråksomgjørdemistandtilåuttrykkeegneerfaringerogfølelser.Eteksempelernåretbarnsomleserbildebøkeromsjalusimellomvennerellersøsken,plutseligsierathunellerhanogsåharværtsjaluengang,akkuratsliksomiboka.Detåmøtefenomenetsjalusiieibokkanhjelpeetbarntilåforståhvadetselverfarer,ogtilåformidledettilandre.Barntilegnersegkunnskaperogerfaringergjennombøker,menikkeutenvidere.Devoksneerviktigemodeller.Barnlærerengasjementogrefleksjongjennomatvoksneleserfordemogengasjerersegidetbokahandlerom.Voksnekanlærebarnatbøkeneoftehandleromnoesomharoverføringsverditilvåreegneliv.

Fortellingen og fortellerenFortellingenerensværtviktigsjanger(tekstform).Vifinnerfortellingerieventyr,bøkerogfilmer.Ikkeminstbrukervifortellingentilåformidlevåreegneerfaringer–detviopplevdedagenfør,påveitilbarnehagenellersammenmedfamilienihelgen.Ogjobedremanmestrerfortellingensomsjanger,jomerinteressanterdetforandreåhørepå!Derforerdetviktigatbarnehageneretstedderallebarndagligmøterfortellingoglesing,slikrammeplanensier.Barnehagenmåoppmuntrebarntilåfortelleselv,omnoedeharopplevd,ellernoededikteropp.Devoksnemåleggetilrette

36

37

forslikeaktiviteterogmåsetteavtid,gjerneienstrukturertsituasjon,foreksempelengruppesamling. Fortellingerkangodtværeoppramsende(sågjordevidet,ogsågjordevidet...),detrengerikkealltidinneholdeenspenningskurveelleretoverraskendepoeng,slikdetofteerieventyrogbarnebøker.Menmøtermedgodefortellingerbyggeroppfortellekompetansen.Barnlæreråfortelleselv. Densomvilfortelle,måfølgevisseregler.Etnorskeventyrmåsomkjentstartemed«Detvarengang»ogsluttemed«snipp,snapp,snute».Fortellingenharentydeligstartogentydeligslutt.Oftehandlerfortellingenomenellerflerepersonersomopplevernoeinteressant,noesomdehandleraktivtiforholdtilforåoppnåetmål.Oftedukkerdetoppenkomplikasjonelleretproblemsommåløses,noengangerpåoverraskendemåter.DetrebukkeneBruseharetmål,deskaltilfjellsforågjøresegfeite.Problemetertrolletunderbrua,menbukkenenårmåletsittgjennomåbrukekløkt,motogråstyrke.Eventyretblirekstraspennendepågrunnavatdetertrebukkersomhverforsegblirkonfrontertmedtrollet.Repetisjoneneintensivererspenningen. Påsmåbarnsavdelingenmåbarnfåhjelp(dialogstøtte)fravoksnetilåfortelle,detsammegjelderbarnsomerusikreinorsk.Igarderobenommorgenenerdetfarellermorsomhjelperettåringenmedåfortelleomnoehunellerhanharopplevd–kanskjevardetetmøtemedenlekenhund.Dettegirbarnehagepersonaletinnsiktersomdeseinerekanbrukeforåhjelpebarnamedåfortelle:«Duogmammavaruteigata,ikkesant?Hvaskjeddeda?Hvemvardetsomkom?Vovven?Hunden,ja.Ogsåhoppetdenopp!Slikatduramlet?Ja,dublelittforskrekket,menhundenvillevisstbareleke?Ogsåsprangdenvidere?Detvarspennende!»Slikblirbarnetsopplevelseplassertienfortellingmedtydeligstartogslutt.Ettåringenkanbidramedblikk,gesterogmimikk,ogkanskjemedordetvov.Toåringenharstørreordforrådogkanbidramer,ogevnentilåfortelleselvstendigøkermedalder,modningogerfaringermedfortelling.

Les for alle barn – og les hver dag!Mangebarnkommerfrahjemderdetblirlestogfortaltmye,derbildeboklesing,eventyr,reglerogsangerennaturligdelavfamiliekulturen.Detteerenviktigressursforbarnetsspråkutvikling.Barnehagenskalsikreatallebarnasomgårder,fåropplevehøytlesning,fortellingogsang. Mangebarnberselvomatviskallesefordem.Menikkeallegjørdet.Hermåbarnehagepersonalettainitiativogstruktureredetpedagogiskearbeidetslikatalleblirinkludertisamlingsstunderoglesegrupper,inneellerute.Spesieltviktigerdetåmotiverebarnsomikkeselvtarinitiativ,fordetkanværeensammenhengmellomliteleseerfaring,dårligspråkogmanglendeinteresseforålese.Barnmåfåtidtilåbligladilesing,derforerdetviktigmedrepetisjoner.Nårbarnblirgladieispesiellbok,såles

38

bokaigjenogigjen,detøkerforståelsen,denspråkligekompetansenoglesegleden. Detålykkesmedlesingibarnehageneravhengigavetmotivertpersonale.Godhøytlesningerenkompetansesomkanøvesopp,gjerneieipersonalgruppe.Manskalvelgederettebøkene,ogmanskalformidledemgodt.

Personalet må (...) skape et miljø hvor barn og voksne daglig opplever spenning og glede ved

høytlesning, fortelling, sang og samtale (...)

Rammeplan for barnehagen, side 35

Les gode bøker!Hvertårkommerdetuthundrevisavnyebarnebøker.Kvalitetenvarierer,menmangemodernebildebøkerogfagbøkererspennendeogaktuelleforbarn.Deternaturlignokenutfordringforbarnehageråholdesegoppdatertpånylitteratur,mendeterviktig.Barnlikernokgamle«barnehageklassikere»ogseriekonsepterdekjennerfrafjernsynogfilm,mendemåogsåfåmøtemodernebarnelitteratur.Aviser,fagbladognettstederanmelderoganbefalerbarnebøker,ogdeflestefolkebibliotekenehjelpergjernebarnehagenmedåorienteresegivrimmelenavgamleognyebøker.Detfinnesogsåulikeleseprosjektersommankanhenteinspirasjonfra(sekap.6).Deterbedremedeibokhyllemedfærre,menutvalgtebøkerenneisomeroverfyltavbøkeringenriktigharnoeforholdtil.Detkanværekjektålaungenebestemmehvamanskallånepåbiblioteket,mendeterogsåviktigatpersonaletvetnoeomhvilkebøkerdevilha. Barnehagenmåhalitteraturpådetospråkligebarnasførstespråk,eventueltbøkermedtekstbådepånorskogførstespråket,såkalttospråkligebøker.Bøkenemåbrukes,ogfamiliermåoppmuntrestilålånedemmedhjem.BarnehagenkanlåneslikebøkerfraDetflerspråkligebibliotekvedDeichmanskebibliotekiOslo,ogsåforvidereutlåntilforeldre.

Når vi leser bildebøker: Barn må høre og se samtidig!Barnkommentererofteunderveisnårdeermedihøytlesning.Ogdekommenterergjernetingdeserpåbildeneibildebøker.Ibildebøkererordogbilderuløseligknyttettilhverandre,ogbarnfåroptimaltutbytteavbildeboklesingenbarenårdeseroghørersamtidig,ognårdekanstuderebildenepånærthold.Bildebokakansammenliknesmedfilmen,derlydsporogbildesporgårparallelt.Detinnebæreratdenbestebildeboklesingen

39

skjerimindregrupper,derallesomermed,serlikegodt.Manharmindresjanseforålykkesdersomdenvoksneførstleserogsårasktviserbildet,påavstand.Nårmanleserbildebøker,erdetogsåknyttetspenningtildetåvendeomsidene.Følgmed!Skaltrohvasomskjernå?Deterogsåengrunntilatbarnaskalsittenærdenvoksnenårmanleserbildebøker.

Litteraturformidling for hele barnegruppa: eventyr, sanger, regler og dikt!Nårmanvilsamlehelebarnegruppa,ereventyr,sanger,reglerogdiktsværtgodtegnet.Folkeeventyrerskaptformuntligformidlingogskalhelstformidlesutenbok.Derforereventyreneogsåletteålæresegutenat,ogieipersonalgruppekanmangodthasommålatalleskallæresegnoeneventyr.Ogsåsanger,reglerogdiktegnersegsværtgodtistørrebarnegrupper.Nårdenvoksneikkeeravhengigavdenskriftligeteksten,kanhunellerhanletterekonsentreresegomkontaktenmedbarna.Brukblikkogsmågester.Brukstemmenogværbevisstpåhvordanpauserkangjøreformidlingenspennende.Brukdittegettalemålnårduforteller.

Bruk gjenstander!Mankanhagodhjelpavåbrukekonkretegjenstanderiformidlingen,særlignårmanikkeharbilderåvise.Detbørværegjenstanderogfigurersomerrelevanteiforholdtildettekstenhandlerom,ogsomkanbrukessombordteater.Detukrainskeeventyret«Skinnvotten»ermyebruktforførskolebarn.Eventyretfungerergodtfordideterbygdoppsomeiregle:Detenedyretetterdetandresøkertilfluktivottensomenmannharmistetiskogen–PilemusSilkehår,FriskefroskLangelår,HaremannHopsadansogalledeandre.Eventyretfårenekstradimensjonfordemsomlytter,dersomdeogsåkansepånoe–hervildetværenaturligåbrukeenstorvottogulikedyr.Konkretegjenstanderkansikreforståelsenfordeminstebarnaogbarnsomholderpåålærenorsk.Itilleggkandettilføreenestetiskdimensjonforalle–nårtingenemanbruker,ervakre,rare,ukjenteosv.Idagkanmankjøpeboksermedgjenstandertilmyebrukteeventyr,menmankanogsåsamlesliketingselv. Brukavgjenstanderkanogsågjøretekstformidlingenvårmerinteressant,foreksempeldersomviviserenfigurførvibegynneråfortelle.Hvemerdetviser?Hvakommertilåskje?Denvoksnekanogsågåinnirollensomfigur,foreksempelmannensommistetvotten,ogfortellelittomsegselv.Slikbrukavfigurerkanværeenavgjørendeimpulssomskaperenførforståelseogmotivererbarnatilåfølgemed.Gjenstanderkanværespesieltviktigevedintroduksjonavnyetekster.Nårbarnkjennertekstene,erdemindrenødvendige.

Å motivere barn for lesing – førforståelse, erfaring og interesserNårvisomvoksnebegynnerpåeinybok,harvinestenalltidnoenforkunnskaper.Viharlestombokaiavisen,ellervennerogkjentehar

40

fortaltomden.Viharlestbakpåboka,ogkanskjekjennerviforfatterenellerserienfrafør.Viharenførforståelse.Førforståelseogforventningmotivererossforålese,ogdeterviktigforatviskalhautbytteavlesingen.Detgjelderogsåforbarn.Vibørintrodusereeibokmedåsihvadenheter,oglittomhvadenhandlerom.Barnogvoksnekansammenstudereforsidebildetogformulereforventningenesine.Snakkgjernemedbarnaomatdeharlestbokafør.Hvahuskerde?Hvamenerdebokahandlerom?Tospråkligebarnbørførstfåmøtefortellingenpåførstespråket,dablirdetlettereåfølgemedpådennorskeopplesningen.Dersomingenibarnehagenkanlesespråket,kanfamilienelånemedbøkerhjem.Endelnorskefolkeeventyreroversatttilandrespråk,ogdefinnesogsåsomlydbøker(http://dfb.deichman.no/). Interessenevårespillerogsåenrolleforatviskalopplevebøkersommeningsfulle.ForenettåringmedetpersonligogemosjoneltforholdtildetåsugepåsmokkvileibildeboksomPåls smokkværelettåinteresseresegfor.(BokahandleromPålsommåforsvaresegmotulikedyrsomviltasmokkenfraham.)Dersombarnviserliteinteresseforbøker,kanmanprøveåmotiveredemmedbøkeromemnersominteressererdem,gjernegodefagbøkeromdinosaurerelleromfotball. Barnebokforfattereprøveråskriveisamsvarmeddeerfaringeneoginteressenemankanventeatbarnhar.Eifagbokom«livetifjæra»harkanskjeetparbarnsomgjennomgangsfigurer,fordimangeleserenettoppharerfaringermedåsnupåsteiner,finnekrabberogsamleskjell.Etleksikonomafrikanskedyrkantautgangspunktiendyrehage,fordidyrehagenernoemangebarnkjenner.«JegsåeiløvedajegvaridyrehageniKristiansand!»vilmangesistraksdeseretbildeaveiløveieibok.Barnblirmotivertavfenomenersomdekanrelateretilegenerfaring.

Bildeboklesing med de yngste barna – dialogisk høytlesningHøytlesningmedførskolebarnharofteendialogiskform.Sammenmeddeallerminsteprøverviåaktiverebarna,viprøveråsikreatdekonsentrerersegomboksiden,ogatdegårinnidialogmeddenvoksneomdetsomskjer(«herognå»-samtaler,seside26).Vioppmuntrerdemtilåpekepåtingibildene,ogvistillerspørsmålsomdemestreråsvarepå,entenvedpeking,kroppsspråkellerenklespråkligeytringer.Idialogisklesingblirbarnetvanttilåværeenaktivmedleser,ogdenvoksneerenviktigmodellnårdetgjelderengasjementogspråkbruk.

41

Lesing med de største barna: samtaler om det vi leserNårvileserhøyt,kanbådebarnogvoksnelettstoppeoppoggiuttrykkforegnereaksjoner.Barnkanspørredersomdeternoedeikkeforstår,ogdeterpositivtforordforrådetderes.Bådebarnogvoksnekanmarkereatdeopplevernoesomspennendeellerhumoristisk,foreksempelnårheltenihistorienharkommetoppikrevendeellerunderligesituasjoner.Engasjementfradenvoksnessidesmitteroverpåbarna.Nårvileserfortellinger,måvitahovedpersonensfølelserogmotiverpåalvor.Voksnemåværemodellerforensliklesemåteforbarn,forengasjertlesingerikkemedfødt,deternoevilærer. Samtaleromdetvileser,økerforståelsenogrefleksjonenhosbarna.«Denlitteræresamtalen»erenpedagogiskressurspålinjemed«denfilosofiskesamtalen»(seside28),derdenvoksnegåraktivtinnogstillerrelevantespørsmåltilentekst.Vikanbrukeutvalgtebarnebøkersomutgangspunktforundringogrefleksjon,helstbøkersomutfordrerbarnaogutviderdereserfaringer. Deterviktigatdenvoksneforventeraktivdeltakelsefrabarnahunellerhanleserfor.Blantannetkanviutfordrebarnatilålagehypoteseromhvordanhandlingenkommertilåutvikleseg,«hvordandetkommertilågå».Detmotivererdemtilåutvikleholdningertildetdeleserom,ogtilåtenkebådelogiskogfantasifullt.Ogdemågitankenesineetverbalspråkliguttrykk.Repetisjonerviktigfordennetypensamtaler.Manoppleveratbarnetterhvertutviklerenmerkompleksforståelse,ogatsamtaleneblirmerogmerinteressante. Engodhøytlesererinteressertispontaneresponserfrabarna.Slikeresponseregnerseggodttilsmåsamtaleromteksten,tolkingenoghvordanviforstårdetvileser.Nåretbarnkommenterernoeieibok,kanvibebarnetomåutdypeogargumentereforpåstandensin:«Hvorformenerdudet?»«Hvordanvetdudet?»«Erdetnoepåbildetdutenkerpå?»Slikmotiverervibarnettilåsetteordpåegnetanker.

42

Ivårbarnehage• Harvifastelesestunder,foralleellergrupper,ellerleservihelstfor

debarnasomselvfinnereibokogberomåfådenlest?• Erdetnoenavbarnasomsynesåværeliteinteressertilesing?Hva

kanårsakeneværetildet?Hvakanvigjørefordissebarna?• Hvagjørviforatkulturformidlingenvårskalværespråklig

meningsfullfordetospråkligebarna?Harvibøker,lydbøker,sangerellerdiktpådetospråkligebarnasførstespråk?

• Sikrerviprogresjonnårdetgjeldereventyr–ellermøterbarnaistorgraddesammeteksteneiavdelingenfordestørrebarnasomdegjordeismåbarnsavdelingen?

• Hvapregerutvalgetvårtavbarnebøker?Erdet«klassikere»?Erdetbokversjoneravdetbarnakjennerfrafjernsynogfilm?Harvireglerogdikt?HarviABC-ermedbokstavdikt?Harvifagbøkerogmodernebildebøker?Ihvilkengraderbøkenevårebevisstvalgt?

Lesmerom• litteraturformidlingoghøytlesningiSolstad2008ogHoelm.fl.

2008• litteraturprosjektibarnehagermedminoritetsspråkligebarni

Wagner2009• lesegrupperogbrukavkonkretegjenstanderiSandvikog

Spurkland2009• utviklingavfortellekompetanseiHøigård2006(kap.4.2–4.4)

3.4 EnbarnehagemedspråkutviklendelekLekerlivsutfoldelseoggledeogetmålisegselv.Samtidigerlekendenviktigstelæringsarenaenforbarn–påallelivsområder.Ulikeformerforlekstimulererulikesidervedspråkutviklingen.Derforerdetviktigatbarnamøtervariertlekibarnehagen. Dealleryngstebarnehagebarnalekersammenvedåspringe,hoppe,trampe,kastesegpåstoreputerellermadrasser,bukteogbøyeseg,ogdekommuniserermedhverandreilekengjennomkroppsligeuttrykksformer(gester,blikk,mimikk,herming–plusslydoglatter).Iallmuntligkommunikasjonseinereiliveterdetviktigåværeoppmerksompåogforståkroppsspråkettilandremennesker.

Lek utvikler tenkning!Barnsnakkerofteforsegselvmensdeleker.Desierhøythvadegjørellerskalgjøre(egosentrisktale).«Nåhopperjeg!»roperSaraidethunhoppernedfraenstorstein.«Herkommerbrannbilen,ba-bu,ba-bu,»sierTomas

43

menshankjørerlekebilenbortovergolvet.Gjennomdennemåtenåsnakkepåplanleggerogstyrerbarnasineegnehandlinger.Nårbarnakommerisjuårsalderen,trengerdeikkelengeråsihøytdetdetenker.

Lærer barn språk når de bygger med klosser eller leker i sandkassa?Iallaktivitetderbarnbygger,lagerogformeruliketypermateriale,gjørdenoengrunnleggendeerfaringersomharsværtmyeåsiforspråkutviklingen,nærmerebestemtutviklingenavenrekkegrunnleggendebegreper.Byggeklosseneharulikeformer–prisme,kube,sylinder,kjegle,pyramide,bueosv.–oggrunnflatakanværeetkvadrat,etrektangel,entrekant,ensirkelellerenhalvsirkel.Gjennomåhåndtereklosseneerfarerbarnalikhetogulikhet.Nårdemangeårseineremøterdissefigureneigjenimatematikkboka,erdeikke«vanskelige»,mennoedealleredeerfortroligmed. Gjennomlekderbarnataribrukuliktmateriale–sand,kongler,skjell,steiner,pinner,stråosv.,ogkitt,garn,silkepapir,filt,papposv.,gjørdegrunnleggendeerfaringermedtallogmengde,størrelse,lengde,farge,vektogkvalitetersomhard,myk,seig,sprø,ru,glattosv.Materialetgirbarnaetgrunnlagforåklassifisereogordnetingetterenbestemtegenskap,foreksempelstørrelseellervekt.Deterviktigatdevoksnesamtalermedbarnaomdetdelagerogleker,slikatdefårordfordeegenskapenedeharfestetsegved.

Regellek – inn i fellesskapetRegellekvilsialleslagsspilloglekerdermanmåfølgebestemteregler.Språketregulererfellesskapetileken,bådegjennomforklaringpåforhåndavhvasomgjelderellererlov,oggjennomnoenfå,fasteytringersomblirgjentattmangeganger,som«Dintur–mintur»og«Allemineduerkomut».Isanglekersom«Bjørnensover»erdetsangtekstensomstyrerleken. Deteretviktigstegibarnassosialeutviklingatdegreieråinnordnesegreglenesomgjelderisliklek.Forbarnsomeriferdmedålærenorsk,kanregellekværeinngangsbillettentiletlekefellesskapmeddeandrebarna.Personaletkanlæredemregleneogdefåspråkligeytringenesomtrengs,slikatdekanværemed.

Mange språklige gevinster i rollelekIrollelekengjelderspesiellespråkkoderellerlekesignaler.Nårbarnasnakkeromrolleneoghandlingenileken–hvemde«er»,oghvadeskalgjøre–brukerdedenvanligedialektensinogfortidsformenavverb,gjernesammenmedordetliksom.Nårdesnakkerirollen,endrerdestemmenogbrukerenannenspråkformenndendebrukertildaglig.Deterenviktigdelavbarnsspråkbrukskompetanseåkunneoppfatteogbrukedisselekesignalene.

44

Irollelekenskaperbarnaenfantasiverden.Lekenkansespåsomenfortellingsomdedikterifellesskap.Slikleggerrolleleketgodtgrunnlagforutviklingavtekstkompetanse.Nårbarnaengasjerersegirollelek,øverdesamtidigoppevnentilådannesegindrebilderavdetdesnakkerom.Foratlekenikkeskalgåistå,mådetilpasseseghverandreogsetteordpådetsomernødvendigforatdeandreskalforstå.Slikfremmerrollelekenevnentilåsenoefraandressynsvinkel(desentrering).Ogsåevnentilåholdefastvedetsamtaleemneblirutvikletirolleleken.Barnamåtaspråkligeinitiativisamsvarmedsinegenrolle,ogdemåhøregodtetteroggirelevantesvarpådetdeandresier.Ellersblirlekenødelagt. Nårbarnerienrolle,erdeogsåfrietilåprøveutspråketpånyemåter.Detaribrukmangeorddeharhørt,menkanskjeikkehelthargjorttilsineennå.Gjennomlekenfårordeneetklarereinnhold.Barnakanringeettersykebil,bestillevarerogstyrehverdagslivettilenhelfamilieileken.Slikstrekkerdesegmotetspråksomgårlangtutoverderesegendagligtale.Dersomskrivesakererletttilgjengelig,kanogsåskriftspråketfåsinplassileken.Dautdyperbarnasinforståelseavhvaskriftspråkblirbrukttil. Personaletibarnehagenkanstimuleretilrollelekvedålageegnelekekroker,foreksempelpostkontor,butikkoglegekontor.Disselekekrokeneskalikkeværepermanente,menmåskiftesutetterentid. Ikkeallebarnfungerergodtirollelek.Demestrerkanskjeikkedespråkligelekesignaleneogforstårikkehvalekenhandlerom.Deterenviktigoppgaveforpersonaletåhjelpedissebarnainnileken–utenåovertaellerødeleggedenlekensomerigang.Devoksnekanfinnepånyerollersompasserinn,ogsomutviklerlekenfrainnsiden.Dekansåinviteresegselvogetbarninn.DersomHannahgjernevilinnidoktorlekensomerigang,kandenvoksneleggebandasjepåarmenhennesogsi:«Kanviværemedileken?»–Ogmedtilgjortstemmepåenslags«stivtøstlandsk»:«Erdetendoktorher?Dennejentenharbrukketarmen!Dethaster!»Envoksensomkjennerlekesignalene,erenviktigmodellforbarnet. Voksnekanogsågiimpulsertilrollelekengjennomulikeformerfordramalek.Dekanfortellegjennomålagebordteatermedfigurer(seside39ombrukavkonkretegjenstander).Slik«modellerer»deforbarnahvordanmankan«oversette»enfortellingtilenlek.

Stian, 4 år: Eg var liksom beibikrokodillen.

Nora, 4 år: Eg var tigermamma.

Stian: Du såg ikkje beibikrokodillen når du kom ner te elvå.

Nora (med tilgjort stemme og «østlandsdialekt»): Hvor er du, beibikrokodille?

Stian (med tilgjort stemme og «østlandsdialekt»): Jeg er bak denne store steinen.

(Med vanlig stemme og vanlig dialekt:) Me var bestevenner.

45

Ivårbarnehage• Hvordanharviinnredetrommenefordeyngstebarna?Serviatde

kommuniserermedhverandreilek?• Hvaslagserfaringerfårbarnameddetformings-og

byggematerielletvibruker?Snakkervimedbarnaommaterielletogegenskaperveddet?

• Hvordanleggervitilretteslikatallekanværemediaktuelleregelleker?

• Ervioppmerksommepåspråkkodeneirolleleken?Hvagjørviforåhjelpebarninnirollelek?

• Hvagjørviforatbarnaskalbliinspirerttilåhaskriftspråkligeinnslagirolleleken?

Lesmerom• lekentildealleryngstebarna(toddlerkulturen)iLøkken2005• rollelekiHøigård2006(sidene80–89)

3.5 EnbarnehagemedutforskingavskriftspråketBarnehagenskalfremmebarnaslese-ogskriveutviklinggjennomenrekkeaktiviteter–aktivitetersomkanføretilatendelbarnløserskriftspråkkodenalleredeiførskolealderen.Nårbarnabegynneråutforskeskriftspråketogskriveselv,erdetviktigatpersonaletserdetteoggirskrivingenverdi.Barnatrengervoksnerundtsegsomkanværeinteressertesamtalepartnereomspråk,ogsominspirerertilskrivingoglesing(sekap.2.4).

TekstforståelseGrunnlagetforleseferdighetenblirlagtalleredeibarnehagealderen.Leseforståelsehandleristorgradomåtenkeomkringdetmanleser.Personaletmå«modellere»forbarnahvavigjørforåforstånårvileser.Isamtalenombøkenevileseribarnehagen,erbarnasforståelsesentralbådefør,underogetterlesingen.

TekstskapingMedtekstskapingmenerviatbarnskaperentekstsomblirskrevetnedavenvoksen–påstorblokk,pådatamaskinellerpåark.Denvoksneermedandreordsekretærforbarna.Engodnedskrivingssituasjonharvinårbarnavethvasomskalskrives,ogkanværemedogsidetsakteoghøytikorsammenmeddenvoksne,samtidigsomdeserbokstavenevoksefram.Detgirdemgrunnlagforåoppdagesammenhengenmellomlyden

46

visier,ogbokstavenviskriver.Spesieltviktigerdetatdenvoksneskriverbarnasnavnpådennemåten.Mangebarnharfåttdenførsteforståelsenavsammenhengenmellomlydogbokstavmedutgangspunktiegetnavn.Personaletmåværenøyemedåbrukelyden(foreksempel/k/),ikkebokstavnavnet(kå)nårdeskriverforogmedbarn. Barnehagenskaltabarnamediskrivestunder.Detkanværekorteøyeblikkderenvoksenskriverneddetbarnetvilhaskrevetpåentegning.Detkanogsåværeorganiserteskrivestunderdereigruppebarnskalskapeentekstsammen.Foråhanoeåskriveom,måbarnaførsthaenfellesopplevelse,ogopplevelsenmåalltidhentesframigjengjennomensamtaleførmanbestemmersegforhvasomskalskrives.Eihånddokkesomharmangespørsmål,kanværeennyttighjelper.Leseopplevelserkaninspirerebarnatilålageeventyrellerfortellingerselv.Oftekandetværelurtålaeihånddokkeellerenannenkonkretfigurværehovedperson.Etterhvertkandetblimangebarneskaptefortellingeromdensammefiguren.Bøkersomerbygdoppoveretfastmønstersomblirgjentattmangeganger,somNår to-bøkene(BringsværdogSoli2003),kanogsåinspirerebarnatilådiktevidereisammemønsterselv. Iskrivestundenkanmanogsåskrivenednoeavdetbarnaopplevdepåentur,ellerbarnakanværemedogdikteredetsomskalskrivestilbilderfraulikeaktiviteterogopplevelser.Personaletkantabarnamednårdeskalskriveinvitasjontilforeldrekaffe,ellernårenavdelingskalinvitereenannenavdelingibarnehagenmedpåsamling.Etfastinnslagidendagligerutinenkanværeatenvoksentarnoenbarnmedsegogskriver«Idagharvigjort»-teksten,somblirhengtoppigarderobenmotsluttenavdagen.Nårbarnaharværtmedpåådikteresliketekster,blirdeogsåopptattavatforeldreneskallesedetdeharskrevet. Deterviktigatbarnasteksterharreellemottakere.Baredaerfarerbarnaformåletmedskrevettekst:Detvisier,kanskrivesnedoglesesavandreseinere.Barnkanblisterktmotiverttilådiktereteksterogtilåskriveselvnårdeoppleverattekstenblirlestogsattprispå.

Skattekart.

Fra duploen til det gule huset.

(X markerer hvor skatten er.)

Tone 6 år.

47

De viktige bokstaveneRammeplanenslårfastatbarnaibarnehagenskalbli«fortroligemedsymbolersomtallsifferogbokstaver»(side34),ogatdetteskalskjei«dagligesammenhenger»(side35).Personaletskalaltsåikkedrivebokstav-ogtallopplæringmedbarnaiformellelæringssituasjoner.Istedetmådeskapesituasjonerihverdagenderbarnogvoksnekansamtaleombokstaverogtall. Forbarnehagebarnergjenkjennelseavbokstavformendetsentrale,ogtilåbegynnemedbrukervibarebokstavnavnet(be,eff,kå)nårvisnakkerombokstavene.Barnamåfåerfarebokstavenesomkonkrete,fysiskegjenstander,gjerneietmaterialesomergodtåtai.Debestebokstavenelagerdevoksneselvsammenmedbarnaiettredimensjonaltmateriale.Nårvibaker,lagervibarnasbokstaverideig,ognårviformeriplastilin,kanbarnablioppfordrettilålagesinegenbokstav. Utendørskanmanlagebarnasbokstaveravpinner,strå,kongler,steinerellerskjell.Forbarnaerdetstasåsesinegenbokstavvoksefram.Ogdelæreravhverandre.Bestevennermerkersegbokstavenetilhverandre,ogbarnkanbegynneåspørreomåfåbokstaventilforeldrene,søskenogandresomdeerknyttettil.Deterspennendeåoppdageatflerepersonerkanhadensammebokstaven,ogoppdagelsengiranledningtilåsnakkeomatbokstaveneikkebareharetnavn,menogsåenlyd. Barnehagenkanstimulerebokstavinteressenvedåhanavnelapperogmerkelappermedtydeligebokstaverpåskufferoghyller.Enhumoristiskalfabetplakatibarnehøydepåveggenogtastaturettilendatamaskinerogsågodeutgangspunkterforåstudereogsnakkeombokstaver.Byggeklosserogpuslespillmedbokstaver,magnetbokstaverosv.børogsåværefastutstyriallebarnehager.Ibarne-ABC-erfinnervietdikttilhverbokstav,ogbarnakanlæremyeomsammenhengenmellombokstavoglydnårdeblirkjentmeddikteneislikebøker. Deterviktigåværeklaroveratforbarnerbokstaverikkebarebokstaver.Somsåmangeandretingkanogsåbokstavenehasittegetlivibarnefantasien.

En gutt på snart seks år strevde med å skrive en K. Det var ikke lett, og helt uforvarende kom

han til å gi K-en en ekstra strek på skrå nedover fra toppen. Straks strålte han opp og begynte å synge:

«K-en skal på fisketur, K-en skal på fisketur.»

Skriftspråkstimulerende materiellIlekentarbarnibrukdetdeharforhånden.Hardeletttilgangtilskrivesaker,erdetsannsynligatdeinnlemmerskriftligeaktiviteterileken.Delagerplakater,penger,billetter,menyer,regninger,resepter,skattekart,

48

bursdagsinvitasjoner,bordkort,småbøkertillekefigurerogmyeannet.Skriftspråkligeinnslagkangjørerollelekenendamerengasjerende.Samtidigutdyperdetbarnaserfaringermedhvaskriftspråketblirbrukttil. Jomervarierteskrivesakeneer,destostørreappellharde.Småavrivningsblokker,storepappstykker,konvolutter,blyanter,tusjerogpenneriulikefargerogbredderstimulerertiluliketyperskrivingileken.Ogsåsakser,stiftemaskinerogteipmåværetilgjengelig.Nyttmateriell,sometavlagtstempel,ennytypepapirellernoenuvanligeskriveredskaper(fjørpenn,kjempeblyanto.l.)kaninspireretilfornyetlek,derskriftspråketgårinnsomendelavleken. Barnehagenbørogsåhainnredetenskrivekrok.Derkanbarnafinnedetdetrengeravskrivesakerogskriveinspirerendemateriell,inkluderttavlermedkrittogmagnetbokstaver.Påveggenkandetværefargegladebokstaver–gjernelagetavbarnogvoksneifellesskap.Enbarne-ABCharsinfasteplassiskrivekroken.Altmaterielletbørikkeværefremmeheletiden.Somforfrilekengjelderdetatetskifteavmateriellkanstimuleretilfornyetaktivitet. Skrivekrokenmåogsåhaendatamaskinforskriving–ikkeforspill–oggjerneen«gammeldags»skrivemaskin.Åtrykkepåtastaturetappellerertildeflestebarn,mensærligtildemsomikkeerkommetsålangtifinmotoriskutviklingatdemestreråskriveselv–endaomdekjennerbokstavene.Deterviktigatvikantautskriftavdetbarnaskriverpådatamaskinen.Selvomarketbareerfulltavbokstaver,kandetgimangespennendesamtaler.Barnogvoksnekansammenleteetterbarnasbokstaver,dekantelledem,ogdetkanblimyelatternårdenvoksneskalprøveålesedetbarnaharskrevet.

Hvordan kan barnehagen forebygge at barna utvikler lese- og skrivevansker?Detkanværeulikegrunnertilatbarniskolealderenfårvanskermedlesingogskriving,foreksempelnedsattsynellerhørsel,forsinketspråkutviklingellerengenetiskdisposisjonfordysleksi.Enekstrainnsatsibarnehagenkanhamyeåsiforåforebyggeatdissebarnautviklervansker,elleratvanskeneblirstore.Detertreområderderbarnehagensinnsatskanværespesieltviktig:

– Høytlesning.Herblirgrunnenlagtforleseforståelse,forviderespråkutvikling,forleseopplevelseogmotivasjonforselvåblienleser.

– Lek med språket.Herblirgrunnenlagtforutviklingavspråkligbevissthet.

– Erfaring med skriving gjennom tekstskaping og lek.Herblirgrunnenlagtforatbarnakanoppleveskriftspråketsomenviktigognyttigmåteåkommuniserepåogsåfordempersonlig.

49

Ivårbarnehage• Hvaslagsutstyrharvi,oghvagjørviforatbarnaskalbliinspirert

tilåskriveselv?• Hvagjørviforatbarnaskalerobrebokstaveneinavnetsitt?• Hvilkeskrivesituasjoneribarnehagehverdagentarvibarnamedi?

Larvibarnaværemedogsihøytdetsomskalskrives,samtidigsomviskriver?

Lesmerom• skriftspråkstimuleringiHagtvet2002(kap.10)ogHøigård2006

(kap.8)

Anders, 5 år

50

51

4 Samarbeidmedforeldrene

Samværsformerogaktiviteterifamilienoghjemmemiljøetharsværtmyeåsiforbarnasspråkutvikling,bådedenmuntligeogdenskriftlige.Imangefamiliererdetheltselvsagtatmansamtaler,diskuterer,forteller,leserogskriversammen.Iandrefamiliererdetandreaktivitetersomsamlerogbliropplevdsomselvsagte.Barnehagenkanspilleenpositivrolleiforbindelsemedinformasjon,diskusjonogrådgivningoverforforeldrene.

SamtalePåforeldremøterogiforeldresamtalerkanbarnehagenformidlehvorviktigsamværogsamtalemellomvoksneogbarner,ogsåforspråkutviklingen.Samtalermedbarnamåregnessomuvurderligkvalitetstid(sekap.3.1).Barnmåfåfortelleomhvadeharopplevd,omtankerogfølelser,ogdemåfåtidtilåundresegsammenmeddevoksne.Barnlikerogsååhørevoksnesnakkeomsineopplevelser.Fellesopplevelseneerdetogsåviktigåsnakkeom–detenfamiliehargjort,ogdetdenplanleggerågjøre.Nårmanserbarne-tvsammen,kanmanhamangegodesmåsamtaleromdetmanopplever.Nårmansetternavnpådetbarnaerfarerogeropptattav,spillerdevoksneenviktigrolleforbarnasbegrepsutvikling.

Tospråklige barnForeldretiltospråkligebarnmåfåpositivtilbakemeldingomatdeterviktigatbarnasførstespråkblirstyrket–ogsåfornorskensindel.Barnehagenbørogsåunderstrekeforforeldrenehvorviktigdeteratbarnetfårmyeogvariertkontaktmednorsk–særligihjemdernorskspråkikkeblirbrukt.Rådettilminoritetsspråkligeforeldreer:Brukførstespråket,lesforbarna,fortellhistorier,lekmedspråkogbokstaver,menlasamtidigbarnafåsåmyekontaktmednorsksommuligutenforhjemmet.Deterogsåetgodtrådålabarnasenorskbarne-tv.Detstimulererdennorskspråkligeutviklingen,mendetgirogsåbarnaopplevelsersomdekansnakkemedandrebarnom.

52

Barnehagenmåordnemedtolketjenesteetterbehovogetteravtalemedforeldrene.Dersomdetermangenyetospråkligebarnibarnehagen,kandetværeengodidéåholdeetegetforeldremøtefordem.Deterdessutenviktigåfåalledevanligeinformasjonsskriveneibarnehagenoversatttildeaktuellespråkene.

SkriftspråkForeldrestøtterbarnasskriftspråkligeutviklingnårdeviseratdeselvleserogskriver.Dalærerbarnaatlesingogskrivingerviktig,ogbådetilgledeognytte.Lesingavnettsiderogsms-er,bøker,aviserogbladerviktigehverdagsaktiviteterimangefamilier.Barntaribrukdesjangreneogdemedienesomdeoppleversomviktigefordevoksne.Barnsomdetblirlestfor,fårlettereinteresseforlesingogbøker.Voksnesomskriver,inspirererbarnatilåskrive.Barnbørinviteresmediskrivingavhandlelisterogbursdagshilsener,gjernevedhjelpavbokstavliknendetegnellerentegning.Kanhendebarnetkanvelgesmileytilensms?Deteralltidpositivtåoppmuntrebarnasinteresseforlesingogskriving.

Språkstimulering skjer i hverdagen. Lesesenteret har laget tre filmer som viser hvordan velkjente

hverdagssituasjoner kan utnyttes til lek med språk, lesing og skriving. Målet med filmene er å skape

gjenkjennelse og å motivere de voksne. Filmene finner man på www.lesesenteret.no. De er gratis og

kan gjerne brukes på foreldremøter.

LesingDeflesteforeldreblirgladeforrådomhøytlesning:Hva,hvorognårkanmanlese?Informergjerneforeldregruppaomaktuellebøker.Bøkersomerpopulæreibarnehagen,kanogsåværekjekkeåhahjemme.Snakkgjerneomgodeleseopplevelseribringe-oghentesituasjoner,davisermanatbarnehagenvurdererlesingsomenviktigaktivitet.Barnebøkerkanogsåværetemapåforeldremøter.Noenbarnehagersamarbeidermedlokalebiblioteker,ogfamilienekanlånebøkermedsegdirektefrabarnehagen.Ikkeallefamiliererbibliotekbrukereellerbokklubbmedlemmer.Biblioteketkanogsåhjelpebarnehagenmedåfinnebarnelitteraturpåulikespråk. Somiallerådgivningssituasjonererdetviktigåtilpasserådenetilmottakerne.Familierkanværesværtulikenårdetgjelderforholdettilspråk,lesingogskriving.Noenergladeiåleseogskrive,andreprøveråunngådetsågodtdekan.Holdningerogvanergårofteiarv.Barnehagepersonaletkanmotivereforeldrene,særligvedåframheveatdeerviktigerollemodellerforsineegnebarn.

53

Når noe er problematiskDeterogsåbarnehagensoppgaveågjennomføreforeldresamtaler,ogavogtilerdettesamtalersomhandleromatbarnikkehardenforventedespråkligeutviklingen,elleratdeikkekommunisererbrameddeandrebarnaigruppa.Isliketilfellerkandetforbeggeparterværegodstøtteietobservasjonsmateriellsomutgangspunktforenfellesforståelse(sekap.5). Spørsmålfraforeldrenemåmøtesmedfaktiskinformasjon,støtteogkonkreteråd.Viktigerådtilforeldreneeratdemåsnakkeomogundresegoverspråket,lesehøytforbarnaogleggetilretteforgodeerfaringermedskriftspråket.Detteerikkenoevigjørfordibarnaskalbliflinkepåskolenomnoenår.Detharenverdiisegselvogakkuratnå.

Ivårbarnehage• Hvabørværeinnholdetietforeldremøteomspråkstimuleringi

hverdagen?• Hvordanfungererkommunikasjonenmellombarnehagenog

familienetildetospråkligebarna?• Hvordankandagligemøtermedforeldreneværemedpååstyrke

barnasspråk?

Lesmerom• foreldrenesrolleiEngen2007• språkstimuleringgjennomleseaktiviteteriHoelm.fl.2008• hjemlånavbøkerfrabarnehageniHoelogHelgevold2007• foreldresamarbeidiSpråkløftet2008,Gjervan2006ogAamodtog

Hauge2008(kap.5.7)

54

55

5 Observasjonavspråk

Engodspråkutviklingergrunnleggendeforbådedenkognitive,densosialeogdenemosjonelleutviklingen.Deterderforviktigatbarnehagenetidligbliroppmerksommepåbarnsomstrevermedspråket,slikatdekankommeigangmedtidlighjelp.Detervanligåregnemedat10–15%avalleførskolebarnharenforsinketspråkutvikling,og5–7%harspesifikkespråkvansker(Espenakkm.fl.2007).Fordissebarnaeren«venteogse»-holdningikkegodtnok. Observasjonavbarn–ogsåavbarnasspråk–haralltidværtendelavbarnehagensordinærevirksomhet.Ideseinereåreneharstadigflerebarnehagerogsåbenyttetsegavulikeverktøyforspråkkartleggingitilleggtilvanligobservasjon.Enundersøkelseviseratover90%avbarnehagenebrukersliktverktøy.60%avbarnehagenesvareratdekartleggerspråkettilallebarn,mens33%svareratdebarekartleggerdebarnasomobservasjonellerbehovsvurderingfrapersonaleellerforeldrepekerut(WinsvoldogGulbrandsen2009). Stortingsmeldingnr.41(2008–2009)Kvalitet i barnehagensieratdetvilbligitttilbudomspråkkartleggingtilallebarnsomgåribarnehagenårdeertreårgamle.Formåletmedkartleggingenskalværeåsikreatbarnehageneoppdagerallebarnsomharbehovforspesiellspråkstimulering.Stortingsmeldingensieratkartleggingikkeeretmålisegselv,menetutgangspunktforågibarnsomtrengerekstraoppfølging,godogtidlighjelp.Meldingenleggervektpåatspråkkartleggingmågjennomføresavkvalifisertpedagogiskpersonale,ogatkartleggingsverktøyenemanbruker,måværekvalitetssikret(side97). Kunnskapsdepartementetstarterhøsten2009etarbeidmedåvurderefagligdeverktøyenesomblirbrukttilspråkkartleggingibarnehager,ogdetvilbliutarbeidetenveilederombrukogoppfølgingavanbefalteverktøyforspråkkartlegging. Idettekapitletvilviavklarenoenaktuellebegreper:observasjon,kartlegging,screening,testingogdokumentasjon.Viskalogsåkorttaopphvordanbarnehagenkanfølgeoppdebarnasomviserseinspråkutviklingellerharandrespråkproblemer.

56

5.1 ViktigterminologiObservasjonObservasjonvilsiåleggemerketilellerundersøkenoe.Deterenformforinformasjonsinnhentingsomkangåforsegpåtoulikemåter:tilfeldigellersystematisk.Formåletmedåobserverebarnasspråkeråfølgeutviklingenogleggetilretteforengodpraksisibarnehagen,dermanmøterbehovetforspråkstimuleringhoshvertenkeltbarn,ogdermanoppdagerogfølgeroppbarnmedsærligebehov. Tilfeldig(ogsåkaltusystematisk)observasjonerdenobservasjonenpersonaletibarnehagengjørfortløpendeforåvurderetrivselogutviklingbådeibarnegruppaoghosenkeltbarn.Imangebarnehagerskrivermangjernenedsliketilfeldigeobservasjonerieiloggbok,ofteiformavsmåpraksisfortellinger.Overtidvilmandakunneseomdetervissemønstersomgårigjenhosenkeltbarn,ogsommankanskjemåundersøkenærmere.Farenvedåbruketilfeldigobservasjoneratmanlettkanblisubjektividetmanserogskriverned,ogdetkanføretilatmanoverserviktigesideravbarnetsutvikling. Systematisk observasjonvilsiatmanobserverermedutgangspunktikategoriermanharsattopppåforhånd.Mankanforeksempelobservereometbarntarinitiativtilåfortellenoe,ellerombarnetdriverspråklekogtullerogtøysermedspråket.Systematiskobservasjonkanogsåtautgangpunktiulikeformerforkartleggingsverktøy.

KartleggingOrdetkartleggingblirbruktbådeientrangogenviderebetydning.Identrange betydningenerkartleggingenformforsystematiskobservasjon,dermantarutgangspunktietkartleggingsverktøy.ToeksemplerpåslikekartleggingsverktøyerTRAS(TidligRegistreringAvSpråk,Espenakkm.fl.2003)ogSpråkpermeniLær meg norsk før skolestart!(SandvikogSpurkland2009). KartleggingmedTRAStarutgangspunktidetmankanventeavnormalspråkutviklinghosenspråkligenorskebarnpåulikealderstrinn.Mankandasammenliknedetenkeltebarnetmedandrebarnogseomspråkutviklingenpådeundersøkteområdeneliggerpådetforventedenivået,elleromdenliggeretter.SlikblirTRASogsåetscreeningverktøy(senedenfor).TRASkanogsåbrukesuavhengigavaldertilåregistrereometbarnharutvikletenbestemtspråkligferdighet,omdeteriferdmedåutvikledenneferdigheten,elleromdetennåikkeharbegyntutviklingenpådetaktuelleområdet. SpråkpermeniLær meg norsk før skolestart!erførstogfremstlaget

57

fortospråkligebarn.Ientospråkligutviklingkanviikkesihvasomerenforventetutviklingavandrespråketpåbestemtealderstrinn,fordidenneutviklingeneravhengigavforholdsombotidilandetoghvormyekontaktbarnetharhattmedandrespråket.Dettekartleggingsverktøyettarderforsiktepååsammenliknebarnetbaremedsegselv.Overtidvilmankunneseombarnetharframgangpådeundersøktespråkområdene. Ensystematiskobservasjonavetbarnsspråk–entenobservasjonenblirutførtvedhjelpavetkartleggingsverktøyellerutfrakategoriermanharsattoppselv–måalltidtolkesogvurderes.Ivurderingenmåmanikkebareværeopptattavhvaenkeltbarnetmestrerogikkemestrer.Manmåogsåreflektereoverdevilkåreneforåutviklespråketpådeobserverteområdenesombarnehagengirbarnet.Dermedkankartleggingenogsåsynliggjøreetbehovformerkompetanseomspråkutviklingogspråkligsamspillipersonalgruppa,ogdenkanhjelpetilmedåhevedennekompetansen. Nårmanskalvurderehvilkeverktøymanviltaibruk,børmanpåforhåndhatenktigjennomspørsmålsom:Hvaerformåletmedkartleggingenavakkuratdettebarnet?Leggerverktøyetopptilåvisebreddenibarnetsspråkkompetanse?Vilverktøyetfåframbådehvabarnetmestrer,oghvadetikkemestrer?Blirbarnetobservertiulikesituasjonerovertid?Egnerverktøyetsegfortospråkligebarn?Kanverktøyetbrukestilogsååfåframhvabarnetmestrerspråkligmedlittstøttefravoksne(dennærmesteutviklingssonen)?Måmanhasamtykkefraforeldreneforåbrukeverktøyet? Ienvidere betydningblirordetkartleggingbruktsometoverbegrepsomomfatteraltdetmankangjøreforåfinneuthvoretenkeltbarnståriutviklingen.Detkandreiesegomsamtaleogintervju,ulikeformerforobservasjon,mediering(detvilsiatdenvoksnetrekkerbarnetmedietsamspillomkringdeoppgavenesomskalgjøres)ogulikeformerforscreening,testingogprøving.Enslikomfattendekartleggingavetbarnsspråkerbareaktuelldersombarnetharvanskermedspråket.Detteerikkeensakforbarnehagenalene,menmåskjeisamarbeidmedspesialutdannetpersonale,oftestknyttettildenpedagogisk-psykologisketjenestenikommunen.Foreldrenemågisamtykketilslikkartlegging,ogdenmågjøresisamarbeidmedforeldrene.

ScreeningScreeningblirbruktforåfinneframtilenkeltindividersombørundersøkesmergrundig.Datarmanutgangspunktietmateriellsomerutprøvdpåeistørregruppe,ogsomharenstandardisertnormforhvilketnivåmankanventevedulikealdrer.ToeksemplerpåscreeningavbarnsspråkerSATS(ScreeningAvToåringersSpråk),someretkartleggingsverktøyfor

58

toårskontrollenpåhelsestasjonen,ogSpråk 4,somerettilsvarendeverktøyforfireårskontrollen. Nårmanbrukeretscreeningmateriell,erdetviktigatmannøyefølgerdeninstruksjonensomhørertil,ellerskanmanikkebrukedenormenesomerknyttettilmateriellet.Bruktriktigkanenscreeningavdekke«hull»ispråkutviklingen.Dermedblirscreeningendetførstetrinnetienutredningaveventuellespråkvanskerhosbarnet. Deterogsåviktigåmerkesegatmanikkekanbrukenormeneietscreeningmaterialepåandregrupperenndemdeterutvikletognormertfor.DescreeningverktøyenesomblirbruktiNorgeidag,erutvikletpågrunnlagavenspråklige,norsktalendebarn.Derforkandeikkebenyttessomnormfortospråkligebarn.Mankanikkeviteom«hullene»deavdekker,kommeravsvakkompetanseinorsk,elleromdetdreiersegomeventuellespesialpedagogiskebehov.Ulikgrammatiskstrukturogulikevaløreriordforrådetgjøratmanhellerikkeutenviderekanoversettespørsmålenefranorsktilandrespråk.Dersommanharmistankeomatettospråkligbarnharspråkvansker,måmantaibrukmangekilderikartleggingen(seovenforomkartleggingividbetydningavordet),ogmanmåførstogfremstprøveådannesegetbildeavhvordanbarnetfungererinnenforførstespråket.

TestingBarnsometterenscreeningvisersegåliggeunderdetforventedespråknivåetiforholdtilalderen,børutredesgrundigere.Dakandetværeaktueltåbrukeuliketesterforåfinneframtilhvabarnetmestrer,oghvadetstrevermed(diagnostisering).Testingenblirdaendelavkartleggingenavbarnetidenvidebrukenavordetkartlegging(seovenfor).Deallerflestetestenesomkansinoeometbarnsspråk,kanbareutføresavspesialutdannetpersonale.Oftekrevesdetenegensertifiseringavdensomskalbruketesten.Testingogdiagnostiseringavspråketfallerutenfordetbarnehagenselvkangjøre.

DokumentasjonRammeplanenslårikapittel4fastatbarnehagenerenpedagogiskvirksomhetsomskalplanlegges,dokumenteresogvurderes.Formåletmeddokumentasjoneneratdenskalgietgrunnlagforrefleksjon,slikatbarnehagenkanutvikleenstadigbedrepraksis.Dokumentasjonfrabarnehagenkangiforeldrene,lokalmiljøetogkommunensombarnehagemyndighetinformasjonomhvabarnopplever,læreroggjøribarnehagen.

59

Enmåteådokumenterearbeidmedspråkibarnehagenpåeråkartleggehvapersonaletgjørforåfremmeetgodtspråkmiljø.EteksempelpådetfinnerviiStovnermodellen(2008).Herharmanutvikletetkartleggingsskjemasomskalfåframpersonaletsarbeidpå15ulikeområder:dengodesamtalen,barnsomressurserforhverandre,lek,lekmedspråket,muntligfortelling,bøkerogbibliotek,skriftspråkstimulering,matematikk,digitaleverktøy,morsmålettilminoritetsspråkligebarn,norsklæringentilminoritetsspråkligebarn,ivaretakelseavenkeltbarniarbeidmedspråkmiljøet,foreldresamarbeid,andreområderogkompetanseheving.Mønsteretikartleggingeneratpersonaletpåhvertavområdeneblantannetskalpekepågodesituasjoner,deskalsvarepåhvadegjørforåstyrkedetaktuelleområdet,ogdeskalidentifisereutfordringerpåområdet.Slikåpnerdokumentasjonenavarbeidetforrefleksjonipersonalgruppaogutviklingavenstadigbedrepraksis.Mottoetforarbeideter:Etgodtspråkmiljøkommerikkeavsegselv,detervisomskaperdet!

5.2 TidliginnsatsIkapittel3idettetemaheftetharvitattoppfemområdersomdetersærligviktigåarbeidemedforåfremmeengodspråkutviklinghosbarn.Detdreiersegomaktivitetersomallebarnmåtrekkesinni,uansetthvorlangtellerkortdeerkommetisinegenutvikling.Forpersonaletibarnehagenblirdetenviktigoppgaveåsetilatikkenoebarnkan«velgebort»aktivitetersomkreverspråkligsamspill.Deterogsåviktigåsørgeforatdesomgjernesierlitenårflerebarnersammen,fårrikeliganledningtilåha«entilen»-samtalermedenvoksenomemnerdeeropptattav,ogderundring,gledeoghumorstårsentralt.Allebarnmåblisett,ogdemåoppleveatdeblirlyttettil! Barnehagenerforpliktettilåfølgeoppbarnmedbehovforspesiellstimuleringavspråket.Dettekanbestgjøresiettettsamarbeidmedforeldreneogdetspesialpedagogiskepersonalet.Nårmanarbeidermedbarnmedspråkvansker,måmanhatosiktemålsamtidig.Deteneeratmanmåprøveåhjelpebarnettilåblibedreiåbrukespråket.Detandreretter

Et etisk perspektiv må legges til grunn ved dokumentasjonen av barns lek, læring og arbeid. Både barn

og foreldre kan reagere dersom for mye av det barna sier og gjør, blir gjort til gjenstand for skriftlig

observasjon og vurdering.

Rammeplan for barnehagen, side 49

60

segmothelheten,atmanprøveråleggetilretteforatbarnetkanværeaktivt,trivesogfungerebestmuligidagliglivet. Tradisjonelthardetspesialpedagogiskearbeidetværtorganisertvedatenfagperson«utenfra»komtilfastetideroggavspråkligundervisningeller«trening»tildetaktuellebarnet.Dennemåtenågjøredetpåkanegnesegnårdetdreiersegomartikulatoriske/fonologiskevanskerogandremeravgrensedevansker.Nårdetgjeldermeromfattendevansker,foreksempelvanskermedforståelsen,sermandetidagsommereffektivtålapersonaletibarnehagenværedemsomskalarbeidemedbarnet,underveiledningavenspesialpedagog(Espenakkm.fl.2007,side66).Personaletergodtkjentavbarnetogkanleggetilrettefornaturligespråklæringssituasjoneriettrygtmiljømangegangeriløpetavendag.Utgangspunktetforstrukturertespråklæringsstundermåalltidværenoebarnetmestrerellerviserinteressefor. Skalspråkarbeidetibarnehagenbærefrukter,krevesdethøykompetansehospersonaletomspråkogspråkutvikling–ogsåiettospråkligperspektiv.

61

Ivårbarnehage• Hvordanvetviombarnafåretoptimaltspråkmiljøivår

barnehage?• Hvordanarbeiderviforåoppdagebarnsomstrevermedspråket?• Hvilkeerfaringerharvimedulikeformerforspråkobservasjon

ogkartleggingsmateriell?Harbrukavsliktmateriellførttilatpersonaletharendretpraksisnårdetgjelderspråkstimulering?

Lesmerom• ulikeobservasjonsmetoderiLøkkenogSøbstad2006• språkvanskerogkartleggingavspråkvanskeriEspenakkm.fl.2007• spesialpedagogisketiltakforbarnmedspråkvanskeriEspenakk

m.fl.2007• kartleggingavspråkhostospråkligebarniSandvikogSpurkland

2009

62

63

6 Ressurser

Dettekapitletgirenoversiktoverendelressursermankanbrukeiarbeidetmedspråkmiljøogspråkstimuleringibarnehagen:nettsteder,filmer,litteraturforbarn,språkstimuleringsmateriell,verktøyforspråkkartleggingogfaglitteratur.Tilnoentitlergirvikorteorienteringer,foratdetskalblilettereåvurderehvamanvilsenærmerepå.

6.1 AktuellenettstederogfilmerBarn i flerspråklige familier. Veiledning til foreldre og ansatte i barnehager

og på helsestasjoner.Utdanningsdirektoratet:http://www.udir.no/upload/Brosjyrer/Barn_i_flerspraklige_familier.pdf.Heftetsvarerpåvanligespørsmålomto-ellerflerspråkligutviklinghosbarn.Målgruppaerforeldreogbarnehageansatte.

Barne-ogungdomsfilosofeneANS.Norsksenterforfilosoferingmedbarnogungdom,http://www.buf.no/prosjekter/barnehage/?page=startNettstedetorientererombøker,artiklerogprosjekteroggirideerogtipsomhvordanvikanfilosoferesammenmedbarnibarnehagen.

Barnebokinformasjon:http://www.barnebok.no/main.aspNettstedmedoversiktliginformasjonomnyerebarnebøker,medkategoriersom«Fordeminste»,«Fordemellomste»,«Voksne»o.a.

Barnebokkritikk:http://www.barnebokkritikk.no/Herkanmanfølgemedpånybarnelitteratur,spesieltnorsk,iallesjangrerogforallealdersgrupper.Nettstedetinneholderfyldigebokomtaler,ogmankanabonnerepånyheterpåe-post.

Detflerspråkligebibliotek,Deichmanskebibliotek,Oslo:http://dfb.deichman.no/Biblioteketharbøkerpå30språkogetgodtutvalgavbildebøker/barnebøker.Biblioteketharmangetospråkligebøker,dertekstenogsåstårpånorskellerengelsk.DFBlåneruttilhelelandet,ognoenbøkerkankjøpes.

LesesenteretiStavanger:Påhttp://www.lesesenteret.uis.nofinnermaninformasjonomsenteretsulikeprosjekter,publikasjonerogfilmer.EksemplererBok i bruk i barnehagen(barnehagerfortellerom

64

arbeidmedleseaktiviteter),BOKTRAS(språkstimuleringgjennomleseaktiviteter)ogLesefrø(minoritetsspråkligperspektiv).Senteretharogsåutvikletenfilmpakke,tilbrukpåpersonal-ogforeldremøte,omhvordanmankanbrukehverdagsligesituasjonertillesing,skrivingoglekmedspråket(En smak av lesing,Gratulerer med ... språketogLesing, skriving og kjøleskapet).

Med språket som døråpner. Om språkstimulering av minoritetsspråklige barn.FilmavS.W.Andersen,spilletid24min.http://www.filmarkivet.no/v1/film/details.aspx?filmid=400077(avspillingmotenlitenavgift).FilmenkankjøpesfraSørlandetkompetansesenter.

Nynorskbarnelitteratur:http://www.nynorskbok.no/Herkanmanfinnetipsombarnebøkerpånynorskiulikesjangrerogforulikealdersgrupper.Mankanabonnerepånyheterpåe-post.

Samiskeressurser:Sametingetharinformasjonomlitteratur,bøkerogannetpedagogiskmaterielltilbrukibarnehagermedsamiskebarn.KontaktSametinget,Avdelingforopplæring,språkogkultur,Bredbuktnesveien50,9520Kautokeino.Telefon:78484200.Merinformasjonfinnespåwww.skolenettet.noundermappen«Samisklæringsnett».

Språkløfteteretlandsomfattendeprosjektdernikommunerermed.Måleteråfremmegodspråkutviklinginorskogbarnassosialekompetanseforåbidratilsosialutjevning, http://udir.no/Rapporter/Sprakloftet-og-Utviklingsprosjekt-for-minoritetsspraklige-elever/

6.2 LitteraturforbarnDikt og ABC-er til språklekIkapittel3.2skriverviompoetiskspråk,lekmedspråketogspråkligbevissthet.Barnehagenmåhamangegodediktåvelgemellom,ogdiktfinnesspredtimangeulikesamlinger.Detfinnesogsågodeantologier.Begjernebiblioteketomveiledning,såkanbarnehagenbyggeoppsinegenantologi.Ogsåbarne-ABC-er(«dikt-ABC-er»)fungerergodtforførskolebarn.EnslikABCerikkeeilærebok,menharetdiktogenillustrasjontilhverbokstav.HerernoeneksemplerpåABC-ersomkanværefineåbrukeibarnehagen(spørogsåpåbiblioteket):

Jensen,E.ogI.-L.Belsvik2000:Alle i Alta kan.SamlagetGaasø,M.m.fl.2005:Alfabeta ABC.SamlagetHauge,O.H.ogB.Cappelen1987:ABC.SamlagetRasmussen,H.1984:Halvdans ABC.TilnorskvedArildNyquist.LitorRoskifte,K.2004:28 rom og kjøkken. Historien om Alf og Beate.

CappelenRoskifte,K.2007:Jorda rundt på 29 bokstaver. Alf og Beate på ferie.

MagikonRoskifte,K.2009:29 liv. Alf og Beate med familie og venner.Magikon

65

Noen bildebøker med språklekAndersen,M.M.ogH.Kramer2006:Raske reven Rogers lille rotebok.

GyldendalGrøsnes,A.ogA.Fiske.2006:Fotballen på fatet.SamlagetStai,K.2008:Jakob og Neikob.Samlaget

Folkeeventyr fra barnas opphavslandBarnehagenbør,nårdetermulig,skaffebarnebøker,lydbøkerogeventyrfradelandeneellerregionenebarnaogforeldreneharbakgrunnensinfra.Nårbarnehagenprioritererdette,senderdentydeligesignalertilforeldreneomatlesingerenviktigaktivitet,ogatbarnehagenharetpositivtsynpåbarnetsspråkligeogkulturellebakgrunn.Godebibliotekerharofteetgodtutvalgaveventyrframangeland.Begjerneomveiledning,determyeåorienteresegi.HuskogsåDetflerspråkligebibliotekvedDeichmanskebibliotekiOslo(sekap.6.1).

6.3 SpråkstimuleringsmateriellEtmateriellmentforspråkstimuleringerisegselvverkengodtellerdårlig.Detavgjørendeeromdetkanblibruktforåskapeetengasjerendesamspillmedogmellombarna.IrapportenAlle teller merblirdetpektpåatfagområdet«Kommunikasjon,språkogtekst»irammeplanenseruttilåværelæremiddelstyrtistørregradennandrefagområder,ogdetblirstiltspørsmålvedomdeterrammeplanenellermaterielletsomblirstyrendeforarbeidetpådettefagområdet(Østrem2009,side143).Vektleggingenavmateriellmåikkefåosstilåglemmeatspråkblirlærtbestinaturligesituasjoner,derbarnakandannebegreperidirekteerfaringmedomverdenen,ogderdefårbrukeordeneietutallavsammenhenger,fordidetardeligodesamtaleromdetdeharopplevd.Åsørgeforatbarnblirinkludertilekemiljøet,kanværevelsåviktigsomålademarbeidemedetinnkjøptspråkstimuleringsmateriell. Idenneoversiktentarvimednoeavdetmaterielletsomermestbrukt:

Snakkepakken(IhlenogFinnanger)inneholderetriktutvalgavto-ogtredimensjonaltmaterialeoggirmangerådogideeromhvordanmanpåenlekendemåtekanstyrkebarnsspråkoglæringenavbegreper,sammehvilketførstespråkdehar.

Språkposer(Nyberg1996)erenmetodederdenvoksneharlagettilulikeposerellereskermedulikegjenstanderoppiforåvisualisereogkonkretiserebegreper.Innholdetislikeposerkanogsåknyttestileventyrogbøker,slikatdetblirlettereforallebarn,uansetthvilketførstespråkdehar,åforståteksten.Deterviktigåskapespenningogforventningrundthvasomskjulersegiposen.

66

Språksprell(ElsbakogValle2000)eretmetodiskoppleggsomskaløveoppdenspråkligeogfonologiskebevissthetenhosbarnialderen4–6årgjennomkorteogsystematiskelekøvelser.

Språkglede(KopreitanogAune2008)bestårav11memory-oglottospill,eilitabokombarnehagejentaBafraw,CDogforeldrehefterpåulikespråk.Måleteråbyggeoppetordforrådpånorskogtrenekonsentrasjonenoghukommelsen.

6.4 VerktøyforspråkkartleggingPåoppdragfraKunnskapsdepartementeterdetgjennomførtenundersøkelseavihvilkengradkommunenehartattinitiativtilatdetskalskjespråkstimuleringogsystematiskkartleggingavbarnasspråkiogutenforbarnehager(Rambøll2008).Ioversiktennedenforgirvienkortomtaleavdeflesteavdeverktøyeneforspråkkartleggingsomernevntirapporten.Itilleggtarvimedetverktøysomnyligerutgitt.Rapportensieratmangekommunerharutvikletsineegnekartleggingsverktøy,ogvitarmedetteksempelpåetsliktlokaltutvikletverktøy.

TRAS(Tidligregistreringavspråk,Espenakkm.fl.2003)erbådeetobservasjonsmateriellogetscreeningverktøysomblirbrukttilåvurdereetbarnsspråkutviklingiforholdtildetmankanventepåulikealderstrinn.Materielletbeståraveihåndbokogetobservasjonsskjemasomskalfølgebarnetibarnehagenialderen2–5år.Detundersøkerbarnetsspråkpåtrehovedområder:1)samspill,kommunikasjonogoppmerksomhet,2)språkforståelseogspråkligbevissthetog3)uttale,ordproduksjonogsetningsproduksjon.Kartleggingenblirutførtavpersonaletibarnehagen.

Askeladden(NæssogSveen1994)erenspråkscreeningtestforbarnialderen2–6år.Denbeståravnideltester,medseparateskårer.Summenavalledeltestenegirenspråkalder.Testenharsommålåpåviseavvikisemantikk,fonologiogsyntaks,ogdentesterutnoenårsaksfaktorertilslikeavvik.Testenskalviseomspråketogdespråkligeforutsetningenetiletbarnerforsinket/avvikendeiforholdtilspråkethosbarnpåsammealder.Materielletbeståravensekkmed31objekter,etregistreringsskjemaogeihåndbok.Testenkanutføresavførskolelærere,helsepersonell,spesialpedagogerellerlogopeder.Foreldrenemågisamtykke.

SATS(Screeningavtoåringersspråk,HornogHagtvet1997)erbådeetobservasjonsmateriellogetscreeningverktøysomskalvurderespråkforståelsenhostoåringer.Samspillogoppmerksomheterogsåendelavvurderingen.Materielletbeståravtiobjekterfrahverdagslivet,etskjemasomforeldreneskalfylleut,etkartleggingsskjemaogenveiledning.Kartleggingenblirutførtavhelsesøsterenvedtoårskontrollenpåhelsestasjonen.Foreldrenesvurderingermedidensamledevurderingen.

67

Språk 4(HornogDalin2008)erbådeetobservasjonsmateriellogetscreeningverktøy.Detbeståravenbildefolder,enveiledningogetkartleggingsskjema.Bildefolderenerutgangspunktforensamtalesomskalavdekketrekkvedbarnetsspråkforståelse,setningsstruktur,uttale,ordforklaringo.a.Samspillogoppmerksomheterendelavdetsomblirvurdert.Kartleggingenblirutførtavhelsesøsterenvedfireårskontrollen,menforeldrenesvurderingskalogsåtrekkesinn.Dersomdensamledevurderingenvisertegnpåforsinketspråkutvikling,skalbarnetvisesvideretilenmeromfattendekartlegging.

Alle med(Løgem.fl.2006)eretobservasjonsmateriellsomskalkartleggedensosialekompetansenhosbarnialderen1–6år.Detvurdererutviklingenpåseksområder,etavdemerknyttettilspråk.Materielletbeståravetobservasjonsskjemaogetveiledningshefte.Kartleggingenblirutførtavpersonaletibarnehagen.

Lær meg norsk før skolestart! Språkpermen(SandvikogSpurkland2009)eretobservasjonsmateriellsombyggerpåetmappevurderingsprinsipp.Detbeståravenpermforhvertbarn.Kartleggingenerknyttettilsekshovedområder:språkbruk,samtale,lesestundmedsamtaleomtekstogbilder,barnetsegnefortellinger,lesingogskrivingogmorsmålet.Hvertavområdeneerdeltifiredeler:situasjonsbeskrivelse,dokumentasjonavutvikling,tiltakogspråkmiljøet.Kartleggingenblirutførtavpersonaletibarnehagen.

Stovnermodellen(2008–09)erettavmangelokaltutvikledekartleggingsverktøy.Detleggerstorvektpåkartleggingavpersonaletsarbeidmedåskapeetgodtspråkmiljø(omtaltpåside59).Itilleggerdetetverktøyforsystematiskobservasjonavbarnasspråkutviklingpåfirehovedområder:1)oppmerksomhet,2)samspillogkommunikasjon,3)samtaledeltakelseog4)språkforståelse.Etviktigmåleråseomdetharskjeddenprogresjonispråkutviklingensidensisteobservasjon.Kartleggingenblirutførtavpersonaletibarnehagen.

68

6.5 FaglitteraturLitteraturlistainneholderreferansertiltitleneunder«Lesmerom...»ihvertkapitteliheftet.Listainneholderogsåreferansersomforfatterneavdettetemaheftetharstøttetsegpåiarbeidet.

Bø,I.ogL.Helle.2008.Pedagogisk ordbok. Praktisk oppslagsverk i pedagogikk, psykologi og sosiologi.Universitetsforlaget

Elsbak,L.L.ogA.M.Valle.2000.Språksprell. Metodiske språkleker for 4–6-åringer.GyldendalUndervisning

Engen,L.2007.«Mendatterenminerbare4år.Hunskalvelikkelæreåleseennå?»IBok i bruk i barnehagen(Hoel,T.ogL.Helgevold,red.).Lesesenteret

Espenakk,U.m.fl.2007.Språkveilederen.BredtvedtkompetansesenterEspenakk,U.m.fl.2003.TRAS. Tidlig registrering av språkutvikling.

Registreringsskjema.LesesenteretEspenakk,U.m.fl.2003.TRAS. Tidlig registrering av språkutvikling.

Håndbok og Registreringsskjema.LesesenteretFast,C.2007.Sju barn lär sig läsa och skriva. Familjeliv och populärkultur

i möte med förskola och skola.Uppsala:Uppsalauniversitet.Uppsalastudiesineducation,nr.115

Gjervan,M.(red).2006.Temahefte om språklig og kulturelt mangfold i barnehagen.Kunnskapsdepartementet

Hagtvet,B.E.2002.Språkstimulering. Tale og skrift i førskolealderen.CappelenAkademiskForlag

Hoel,T.2007.«Barnebokaogspråket».IBarnehagefolk 3.Pedagogiskforum

Hoel,T.m.fl.2008.Les for meg pliiis! Om barn, litteratur og språk.ABM-skriftnr.47

Hoel,T.ogL.Helgevold.2007.Bok i bruk i barnehagen. Språkstimulering gjennom leseaktiviteter.Lesesenteret

Horn,E.ogA.L.Dalin.2008.Språk 4. Brukerveiledning.Bergen:Designtrykkeriet

Horn,E.ogB.E.Hagtvet.1997.SATS. Screening av to-åringers språk. Håndbok.Universitetsforlaget

Hyltenstam,K.m.fl.1996.Tilpasset språkopplæring for minoritetselever.Rapportfrakonsensuskonferanse,Leangkollenhotell-ogkonferansesenter,Asker9.–10.januar1996.Norgesforskningsråd

Høigård,A.2006.Barns språkutvikling – muntlig og skriftlig.2.utg.Universitetsforlaget

Kibsgaard,S.ogO.Husby.2009.Norsk som andrespråk i barnehage og småskole.2.utg.Universitetsforlaget

Kultur-ogkyrkjedepartementet:St.meld.nr.35(2007–2008). Mål og meining. Ein heilskapleg norsk språkpolitikk

69

Kunnskapsdepartementet.2006.Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Kunnskapsdepartementet.St.meld.nr.23(2007–2008). Språk bygger broerKunnskapsdepartementet.St.meld.nr.41(2008–2009). Kvalitet i

barnehagenLorentzen,R.T.2001.«Tekstogteikning».IPirion. Kulturavis for

barnehagar 2.ISSN1502-3036Løge,I.K.m.fl.2006.Alle med.Veiledningshefte.InfoVestForlagLøkken,G.2005:«Toddlerensomkroppssubjekt».ISmåbarnspedagogikk.

Fenomenologiske og estetiske tilnærminger.(Haugen,S.m.fl.,red.).CappelenAkademiskForlag

Løkken,G.ogF.Søbstad.2006.Observasjon og intervju i barnehagen.Universitetsforlaget

Matre,S.2000.Samtalar mellom barn. Om utforsking, formidling og lek i dialogar.Samlaget

Mjelve,A.Ø.2002.Hør på maken. Tospråklig assistanse i barnehagen.Barne-ogfamiliedepartementet(http://www.regjeringen.no/upload/kilde/bfd/bro/2004/0010/ddd/pdfv/223269-horpa_maken.pdf)

Mjør,I.2004.«Smakerimarpåkake–kaldtpåsalt».IPirion. Kulturavis for barnehagar 1.ISSN1502-3036

Mjør,I.m.fl.2006.Barnelitteratur – sjangrar og teksttypar.CappelenNyberg,M.-L.1996.«Denmagiskespråkposen».IDebattserien for

barnehagefolknr.4Næss,S.ogO.Sveen.1994.Håndbok for Askeladden. Språkscreeningtest

for førskolebarnOlsholt,Ø.m.fl.2008.Filosofiske samtaler i barnehagen. Å ta barns

tenkning på alvor.KommuneforlagetRambøllManagementAS.2008.Kartlegging av språkstimulering og

språkkartlegging i kommuneneSandvik,M.ogM.Spurkland.2009.Lær meg norsk før skolestart!

Språkstimulering og dokumentasjon i den flerkulturelle barnehagen.CappelenAkademiskForlag(www.lærmegnorskførskolestart.no)

Sandvik,M.ogM.Spurkland.2009.Lær meg norsk før skolestart! Språkpermen.CappelenAkademiskForlag

Solstad,T.2008.Les mer! Utvikling av lesekompetanse i barnehagen.Universitetsforlaget

Stovnermodellen.«Kartleggingavspråkmiljø–BydelStovner».2008–09(http://prosjekt.hia.no/groups/nafo/nafodokumenter/lengravaablimaalt.pdf)

Valvatne,H.ogM.Sandvik.2007.Barns språk og kultur. Barns språkutvikling fram til sjuårsalderen.CappelenAkademiskForlag

Wagner,Å.K.H.2009.Lesefrø. Boka som lesestimulerende aktivitet i barnehager med stor andel minoritetsspråklige.Lesesenteret

Winsvold,A.ogL.Gulbrandsen.2009.Kvalitet og kvantitet. Kvalitet i en barnehagesektor i sterk vekst.Rapportnr.2.NOVA

70

Østrem,S.m.fl.2009.Alle teller mer. En evaluering av hvordan barnehagens innhold og oppgaver blir innført, brukt og erfart.HøgskoleniVestfold,Barnehagesenteret

Aamodt,S.ogA.-M.Hauge.2009.Familielæring – og andre modeller innenfor flerkulturelt pedagogisk arbeid.Universitetsforlaget

Dikt og bildebøker vi har vist tilAnderberg,L.O.2003.«Galopp».IDet har kome ein komet. Nordiske

dikt for barn. SamlagetBjerke,A.1956.«Runde,rareRulleRusk».IFor moro skyld. Barnerim.

AschehougBringslid,M.B.2000.«Snopestev».IDei blå revane.SamlagetBringsværd,T.Å.ogT.Soli.2003.Når to vil bli kjent med hverandre.

GyldendalEldjárn,T.2003.«Skyer».IDet har kome ein komet. Nordiske dikt for

barn.SamlagetHagerup,I.1961.«LillePersille».ILille Persille.AschehougLindgren,B.ogE.Eriksson.2004.Påls smokk.SamlagetNyquist,A.1979.«Ienlunkenbringebærnatt».IEventyrhagen.AschehougØkland,E.2003.«M».IGod dag. ABC med lesebok.Samlaget

om språk

Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer fra:Departementenes servicesenterPost og distribusjonE-post: publikasjonsbestilling@dss.dep.noFaks: 22 24 27 86Publikasjonskode: F-4253 B

Opplysninger om abonnement, løssalg ogpris får man hos:FagbokforlagetPostboks 6050, Postterminalen5892 BergenE-post: offpub@fagbokforlaget.noTelefon: 55 38 66 00Faks: 55 38 66 01www.fagbokforlaget.no/offpub

Design: Lysvold Design Foto: Beazedievva barnehage: side 6Sveinung Bråthen: Omslagsside og side 12, 24, 36, 50, 54, 62Trykk: Zoom grafisk 11/2009 – opplag 25 000

Utgitt av:KUNNSKAPSDEPARTEMENTET 2009

om språkmiljø og språkstimulering

i barnehagen

TEMAHEFTE

Anne Høigård, Ingeborg Mjør, Trude Hoel

Bokmål