Sunnfjord kommune - Forebygging.notidliginnsats.forebygging.no/Global/BTI i Sunnfjord kommune... · for kartlegging og samtale om Barn si utvikling. Språk 4 Kartlegging av språk

1

Kartlegging av tilbod, kompetanse og samhandling knytt til tidleg identifikasjon og oppfølging av utsette barn i Sunnfjord kommune:

Innhold Kartlegging av tilbod, kompetanse og samhandling knytt til tidleg identifikasjon og oppfølging av utsette barn i Sunnfjord kommune: .................................... 1

Innleiing: ............................................................................................................................................................................................................................. 2

Tilbod Naustdal: .................................................................................................................................................................................................................. 2

Tilbod Gaular: ...................................................................................................................................................................................................................... 5

Tilbod Jølster: ...................................................................................................................................................................................................................... 8

Tilbod Førde: ....................................................................................................................................................................................................................... 9

Kompetanse Naustdal: ...................................................................................................................................................................................................... 12

Kompetanse Gaular: .......................................................................................................................................................................................................... 14

Kompetanse Jølster: .......................................................................................................................................................................................................... 15

Kompetanse Førde: ........................................................................................................................................................................................................... 17

2

Samhandling Naustdal: ..................................................................................................................................................................................................... 19

Samhandling Gaular: ......................................................................................................................................................................................................... 20

Samhandling Jølster: ......................................................................................................................................................................................................... 21

Samhandling Førde: .......................................................................................................................................................................................................... 23

Funn frå kartlegging gjennom BrukarPlan: ............................................................................................................................................................................. 26

Oppsummering tilbod Sunnfjord kommune: .......................................................................................................................................................................... 27

Oppsummering kompetanse i Sunnfjord kommune: .............................................................................................................................................................. 28

Oppsummering samhandling i Sunnfjord kommune: .............................................................................................................................................................. 28

Oppsummering Utfordringar/mangelfullt/hola som skal tettast gjennom modellen i Sunnfjord kommune: ........................................................................... 28

Innleiing: Kartlegginga av tilbod, kompetanse og samhandling knytt til tidleg identifikasjon og oppfølging av utsette barn i Naustdal, Gaular, Jølster og Førde (frå 01.01.2020 – Sunnfjord kommune) er gjort ved å sende spørsmål til einingsleiarar for barnetenester (skular, barnehagar og helsestasjon), vaksentenester (legesenter, psykisk helse, Nav) og hjelpetenester (PPT, barnevern). Prosjektgruppa har i tillegg hatt telefonsamtaler, møte og intervju med sentrale leiarar i dei ulike tenestene.

Tilbod Naustdal:

Tilbod Svangerskap/barsel

Kva For kven Stad

Fagpersonell Merknad/kommentar

Svangerskapsomsorg

Oppfølging av gravide/familien etter program for svangerskapsomsorg.

Alle gravide Helsestasjonen/ legesenter

Jordmor / lege

Kjøper 20% jordmor frå FSS ut 2019

3

Rutine messig kartlegging av nikotin og rusvanar,

alle jordmor Utan bruk av Tweak

Barseltreff Sosial samling /nettverksbygging

alle Kyrkjelydshuset Helsesjukepleiar

Tilbod 0 – 6 år

Kva For kven Stad

Fagpersonell Merknad/ kommentar

EPDS Kartlegging av psykisk helse hjå barselkvinner

Alle barselkvinner

Helsestasjonen Helsesjukepleiar 6 veker etter fødselen

Cos Foreldrerettleiing i fht tilknytning

Foreldre Helsestasjonen Barnevern

Helsesjukepleiar Familierettleiar Kontaktperson i barnevernet

ICDP for minoritetsspråklege

Foreldrerettleiing Tigrinia-språklege Foreldre

Flyktning-konsulent

Tverrfagleg team barnehage

Arena for tverrfagleg samarbeid og drøfting av bekymringar knytt til barn sin situasjon. Anonymt eller samtykke

Tilsette Foreldre

Barnehage Styrar er leiar

Barnehagelærar Helsesjukepleiar Lege Barnevern Bup PPT

Månadleg

Rettleiing og individuell vurdering ved fysioterapeut

Ca 4-5 mnd helsestasjonen Fysioterapeut Månadleg

Anna tilbod/kartlegging

Kva For kven Stad


4

Ruskoordinator Tilbod ved rusproblem Psykiske helseteam

Sjukepleiar med vidareutdanning i psykisk helse

prosjektstilling

Familierettleiar Målretta tilbod Familiar Helsestasjon Sjukepleiar Prosjektstilling BTI – kompetanse og samarbeids-kartlegging

Kompetanse og samarbeidskartlegging

Tilsette i barnetenester, hjelpetenester og voksentenester

april 2018

Tverrfagleg team skule

Arena for tverrfagleg samarbeid og drøfting av bekymringar knytt til elevar sin situasjon. Anonymt eller samtykke

Tilsette foreldre

Skule med rektor som leiar

Lærar/tilsette i skule Helsesjukepleiar Lege Barnevern Bup PPT

Månadleg Har laga handbok

Veke 6 Årleg helseveke i skulen

1.-10 . NBU Tverrfagleg samarbeid mellom barnevern, fysio, psykiske helse, skulehelsetenesta og tannhelsetenesta,

Medisinerstudentar deltek med Seksual-undervisning i 10.klasse

Smiso Informasjon om vald og overgrep

6.klasse Skule Smiso i samarbeid med skulehelset.

årleg

LOS Målretta oppfølging ungdom i risiko varierer Dette gjer vi:

• Helsesjukepleiar tematiserer psykisk helse i barseltida på heimebesøk 7-10 dagar etter fødsel; kan avdekke belastande erfaringar og risikofaktorar

5

• Helsesjukepleiar brukar rutinemessig EPDS ved 6 veker for å kunne gje støtte til mødrer med fødselsdepresjon (kan også fange opp andre problemstillingar i samtalen rundt spørjeskjemaet)

o Tilbod om støttesamtalar hos helsesjukepleiar o Hjelp til oppfølging hos fastlege eller andrelinjetenesta ved behov

• Samtale + brosjyre «barn, foreldre og alkohol» ved 8 mnd-konsultasjon på helsestasjon; spør foreldra kva vanar dei har (bevisstgjere og ev avdekke problembruk)

• Samtale + brosjyre «kor mykje trur du barnet ditt toler at du drikk?» ved skulestartsundersøking; spør foreldra kva vanar dei har, oppmodar til å snakke med barnet om kva alkohol er

• Har open dør på skulane så barn og unge kan ta kontakt sjølve, og informerer om skulehelsetenesta sitt arbeid i klassane og på foreldremøte

Tilbod som manglar i Naustdal / Kva kan vi bli betre på? Systematisk kartlegging ifht rus, vald og rutinar for oppfølging. Har ikkje overordna planverk for oppvekst som skriftleg dokumenterer praksis

Tilbod Gaular:


Kva For kven Stad


Svangerskapsomsorg Oppfølging av gravide/familien etter program for svangerskapsomsorg

Alle gravide Helsestasjonen/ legesenter

Jordmor / lege

TWEAK Kartlegging av gravide sine rusvanar

Alle gravide Helsestasjonen Jordmor Spørsmål j.f. opplæringspakken «Tidleg inn»

Kartlegging av vald Kartlegging av vald Alle gravide Helsestasjon Jordmor Spørsmål j.f. opplæringspakken «Tidleg inn»

6

Tilbod 0 – 6 år

Kva For kven Stad



Alle barselkvinner -ved 6-vekers konsultasjon

Helsestasjon Helsesjukepleiar Spørsmål j.f. opplæringspakken «Tidleg inn» Oppfølging ved behov.

ASQ 2 og 4 år

Kartlegging av utvikling.

Alle 2 og 4 år.

Helsestasjonen Helsesjukepleiar/lege Foreldre utfylt skjema for kartlegging og samtale om Barn si utvikling

Circle of Security Tryggleikssirkelen (COS).

Foreldrerettleiing Individuell rettleiing

Helsestasjonen Psykolog og helsesjukepleiar

Senter for incest og seksuelle overgrep (Smiso)

Undervisning i klassane

Alle elevar 6. klasse

Skulen Tilsette Smiso Helsesjukelpeiar

Tverrfagleg Helsetemadag

Undervisning i klassane– psykisk helse

Alle elevar 8. klasse

Skulen Tannlege Helsesjukepleiar Lege Fysioterapeut Psykiatrisk sjukepleiar

Individuelle samtalar ved behov i etterkant

Førebyggande dag (MSO)

Undervisning i klassane om seksualitet og samliv

Alle elevar 10.klasse

Skulen Medisinerstudentar Helsesjukepleiar

7

Psykisk helse og rusomsorg:

• Skulehelsetenesta- Foreldre kan få oppfølging av psykisk helse. Ruskoordinator i kommunen. Kjærlighet og grenser til foreldre og elevar. Tverrfagleg

Jordmor:

• Anamnese og samtale om tema; alkohol, rus, psykisk helse og psykososiale forhald, avdekke vald i parforhaldet og om ein har vore utsatt tidlegare for vald eller seksuelle overgrep. Jordmor bruker konsultasjonen som eit verktøy, bruker god tid for å skape tillit og få ein godt dialog rundt dei ulike tema.

• Jordmor har rutine på skrive overføringsrapport frå svangerskapet som helsesjukepleiar får før fødsel. For å få eit innblikk i om det er noko ein skal vektlegge/ha fokus på etter fødsel.

Helsesjukepleiar: • Samtaler om psykisk helse, rus og vald (brosjyre frå Stine Sofie stiftelsen) på heimebesøk. • Tilbyr EPDS til alle mødre på 6 vekerskontroll med barnet. Oppfølging ved behov • Følger opp om noko vert avdekt på konsultasjonane, spør alltid om korleis det går med dei i familien, for å avdekke spesielle

utfordringar. • Samtaler om rusbruk saman med barn både på 15 mnd og 4 års kontrollen. Brosjyre som Førde helsestasjon har utarbeida ved 2

års konsultasjonen. Smiso brosjyre ved 4 år, samtale rundt tema. • Har teammøte kvar 14 dag med helsesjukepleiar, psyk. spl og psykolog for å få rettleiing og drøfring rundt ulike problemstillingar.

Tilbod som manglar i Gaular / Kva kan vi bli betre på?

• Jordmor manglar tydlege retningslinjer ved avdekking av vald, og testing på rusmiddel av gravide. Har ikkje handlingsplan. • Manglar handlingsplanar, men har dei nasjonalfaglege retningslinjene som er grunnlaget for alt vi gjer både av jordmor,

helsestasjon og skulehelsetenesta. • Tverrfagleg team ifht. flyktningar blir etterlyst av flyktningkonsulenten

8

Tilbod Jølster:


Kva For kven Stad



Alle gravide Helsestasjonen Jordmor

TWEAK Kartlegging av gravide sin rusvaner


Spørsmål om vald Kartlegging j.f. «Tidleg inn»



Alle barselkvinner -ved 6-vekers konsultasjon

Helsestasjon Helsesjukepleiar Spørsmål j.f. opplæringspakken «Tidleg inn»

Tilbod:

Kva For kven Stad


Circle of Security Tryggleikssirkelen (COS)

Foreldrerettleiing Fokus på trygg tilknyting

Foreldre Helsestasjonen

Barnehagane og

skulane har laga

eigne rutinar for

korleis dei skal

Det er ei stund sidan dette har vore revidert på kommunenivå

9

identifisere og følgje

opp utsette barn.

Tilbod som manglar i Jølster / Kva kan vi bli betre på?

• Ved graviditet: Manglar prosedyre for korleis følgje opp psykisk sjuk mor. Vi manglar prosedyre for samhandling. • Vi manglar prosedyre for korleis identifisere og følgje opp «Barn som pårørande». • Vi må bli betre til å innhente samtykke frå familien til å kunne snakke med ulike tenester som familien har kontakt med. • Vi må bli betre til å stille dei rette spørsmåla til rett tid og trygge på korleis vi skal handtere svara som kjem. Her trengs det

prosedyre. • Helsestasjonen må fast inn på skulen og ideelt også barnehagane sine planleggingsmøter. • Tilbod om foreldrerettleiing – Helsestasjon og barnevern har fått utdanning som COS-rettleiarar. Dei har ein del rettleiing, men

kommunen har ikkje fått til eit godt system og har kapasitet mangel til å få eit godt samarbeid på tvers av helse og oppvekst.

• Oppvekstsektoren har over tid ønskt ein PMTO-rettleiar. Ein ser at det er eit behov for foreldrerettleiing.

• Kommunalt ambulerande ressurs/tiltaks-team (barnevern, PPT)

• Felles prosedyrar for identifikasjon og oppfølging for barnehagane

Tilbod Førde:


Kva tilbod: For kven: Stad: Fagpersonell: Merknad/kommentar:


Alle gravide Helsestasjonen Jordmor

TWEAK Kartlegging av gravide sine rusvanar

Alle gravide Helsestasjonen/ Legesenter

Jordmor 1. Konsultasjon – så tidlig som mulig

10

Kartlegging av vald Kartlegging av vald Alle gravide Helsestasjonen Jordmor Spørsmål j.f. opplæringspakken «Tidleg inn»

EPDS EPDS – målretta Samtale/kartlegging - psykisk helse

Gravide -målretta Helsestasjonen Jordmor Prosedyre for oppfølging

Tilbod

Kva For kven Stad


EPDS Samtale/kartlegging - psykisk helse

Alle barselkvinner Helsestasjonen Helsesjukepleiar Spørsmål j.f. opplæringspakken «Tidleg inn»

ASQ 2 og 4 år Kartlegging av utvikling

Alle barn 2 og 4 år Helsestasjonen Helsesjukepleiar/ lege

Foreldre utfylt skjema for kartlegging og samtale om Barn si utvikling.

Språk 4 Kartlegging av språk Alle 4 år Helsestasjonen Helsesjukepleiar TRAS Kartlegging av språk Alle barn i

barnehage Barnehagen Barnehage-

pedagog

Migrasjonspedagog Rettleiing til barnehagane

Innvandrar- familiar

Barnehagen Pedagog Tilsett i kompetanseteamet PPT

PMTO/TIBIR Foreldrerettleiing PPT Barnehagar Helsestasjonen

PPT: 2 foreldreråd-gjevarar og 1 foreldre-terapeut. Fleire styrarar i barnehagane er foreldrerådgjevarar.

Parent Management

Training –

Oregonmodellen

(PMTO) og

forebyggingsprogrammet

Tidlig Innsats for Barn i

Risiko (TIBIR

11

Helsestasjonen: PMTO-terapeut og familieterapeut.


Foreldrerettleiing Fokus på trygg tilknyting

Foreldre PPT, Barnehagar, Helsestasjon

Ressursteam helsestasjonen

Lav terskeltilbod for foreldrerettleiing, oppfølging barn og unge

Foreldre, barn og unge

Helsestasjonen PMTO-terapeut, familieterapeut, COS, psykolog

Rådgjeving og terapi, samt opplæring og rettleiing av andre PMTO-terapeutar

Kompetanseteam PPT

Rettleiing til barnehagane

Tilsette Barnehagane Spesial-pedagogar

Tiltaksteam barnevern

Foreldrerettleiing og oppfølging

Foreldre, barn og unge

Barneveren Tilsette barnevern

Dette gjer vi:

• Helsesjukepleiar tematiserer psykisk helse i barseltida på heimebesøk 7-10 dagar etter fødsel; kan avdekke belastande erfaringar og risikofaktorar

• Gruppekonsultasjon som rutine ved 4 vekers alder på helsestasjonen; tema tidleg samspel, spedbarnsgråt, filleristing av barn - Oppmodar foreldra til å søke hjelp dersom barnet er svært uroleg over tid

• Helsesjukepleiar brukar rutinemessig EPDS ved 6 veker for å kunne gje støtte til mødrer med fødselsdepresjon (kan også fange opp andre problemstillingar i samtalen rundt spørjeskjemaet)

o Tilbod om støttesamtalar hos helsesjukepleiar o Hjelp til oppfølging hos fastlege eller andrelinjetenesta ved behov

• Samtale + brosjyre «barn, foreldre og alkohol» ved 8 mnd-konsultasjon på helsestasjon; spør foreldra kva vanar dei har (bevisstgjere og ev avdekke problembruk)

• Samtale + brosjyre «kor mykje trur du barnet ditt toler at du drikk?» ved skulestartsundersøking; spør foreldra kva vanar dei har, oppmodar til å snakke med barnet om kva alkohol er

12

• Har brosjyre om TIBIR og foreldrerettleiingstilbodet til ressursteamet som helsesjukepleiar deler ut til foreldre på 4 årskonsultasjonen og elles ved behov

• Har skriftleg rutine for vald i nære relasjonar • Har skriftleg rutine for bekymringsmelding til barneverntenesta • Har open dør på skulane så barn og unge kan ta kontakt sjølve, og informerer om skulehelsetenesta sitt arbeid i klassane og på

foreldremøte • Godt samarbeid med kreftkoordinator i kommunen om oppfølging av skulebarn som er pårørande til kreftsjuk mor/far/søsken

Tilbod som manglar i Førde / Kva kan vi bli betre på?

• Vi kan definitivt bli betre på å gjere alle i eininga kjende med og ha eigarskap til rutinane vi allereie har, samt evaluere rutinane vi har

• Det er også eit mål å ha systematisk rettleiing for dei tilsette i grupper, noko ein startar no i samband med «tidleg inn» • Har ikkje rutine for kva ein gjer dersom gravide kvinner fortel om vald eller risiko for vald • Somme mødrer med fødselsdepresjon vert oppfatta som «for friske» for behandling i andrelinjetenesta (vurdert ved psyk.pol.), og

for dårlege (og med komplekse utfordringar) til at støttesamtalar hos helsesjukepleiar er tilstrekkeleg – kva tilbod skal vi gje då? • Vi begynner å bli gode på å snakke om vanskelege tema, men det er ikkje alltid vi har gode tiltak å sette i verk for å følgje opp

dersom vi avdekker vanskar som ikkje utløyser meldeplikt – her kan truleg rutinar for tverrfagleg samarbeid vere eit hjelpemiddel

• Manglar kommunal rutine for oppfølging av barn som pårørande (både somatisk og psykisk sjukdom, ulukker, samt rusproblem) – utfordrande å etablere ein plan som omfattar mange einingar og i mange tilfelle også spesialisthelsetenesta

• Otteteamet – for kompisert, for langt unna. Lite brukt. • Kultursensitiv kommunikasjon/tverrkulturell kompetanse ifht. minoritetsfamiliar.

Kompetanse Naustdal:

Kompetanse/fagperson/team For kven Merknad/kommentar Opplæringspakke i samband med modellkommune

Tilsette i barnehagane Avslutta 2014

13

Opplæringspakken «Tidleg inn» Tilsette ved helsestasjon, legesenter, Nav, psykisk helse. Barnehagelærarar og barneverntilsette.

Gjennomført 2018-2019 (siste dag 17.09.19) Felles for «Sunnfjord kommune»

• RVTS (Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging)

• KoRus (Kompetansesenter – rus)

• Bufetat (Barne-, ungdoms- og familieetaten)

• RBUP/RKBU (Regionsenter for barn og unges psykiske helse / Regionalt kunnskapssenter for barn og unge)

Opplæringspakken «Inkluderande barnehage- og skulemiljø»

Kompetanseutvikling for

barnehagar, skular,

myndigheit og eigarar

om mobbing og andre

krenkelsar.

Utarbeid av Utdanningsdepartementet. Felles opplæring for alle 4 kommunane. Gjennomført i perioden 2018 -2020.

Cos parenting foreldre 2 helsesjukepleiarar, familirettleiar, 2 tilsette i barnevernet Martemeo foreldre 1 tilsett i barnevern Tuning into teens ungdom familirettleiar Icdp minoritetsspråkleg Tigriniaspråklege

foreldre

Kompetanseheving om psykiske helse barn og unge

Tilsette i barnehage, skule Foreldre

Prosjekt 2014-2018 i samarbeid med BUP , helseFørde. Kompetanseheving med påfølgande rettleiing, basert på tilknytningsteori og tryggheitsssirkelen.

Vidareutdanning i spe-og småbarns psykisk helse 0-4 år

4 barnehagelærarar og 1 tilsett i barnevernet

• Stor variasjon i kva kunnskap ulike hjelpetenester opplever å ha om ulike forhold som har betydning for barn og unge.

Mestkunnskap om mobbing og omsorgsvikt. Minst om utfordringar innvandrarfamiliar har i det norske samfunnet.

14

Kompetanse Gaular:

Kompetanse/fagpersonell For kven Merknad/kommentar Opplæringspakken «Tidleg inn» Tilsette ved

helsestasjon, legesenter, Nav, psykisk helse.

Gjennomført 2018-2019 (siste dag 17.09.19) Felles for «Sunnfjord kommune»







barnehagar, skular,


om mobbing og andre

krenkelsar.


• Psykisk helse og rusomsorg: Ikkje noko spesiell kompetanseplan ang psykisk helse. Har vore veldig høgt kompetansenivå på denne tenesta tidlegare, men for tida er det berre 1 spl og 1 sosionom med vidareutdanning innan psykisk helse (1 psyk spl i permisjon i tillegg). Berre 1 person med utdanning innan kognitiv terapi. 1 spl som ønsker å ta vidareutdanning

• På helsestasjonen har vi jordmor i 50% stilling. • Helsesjukepleiar i 80% har vidareutdanning i Psykososialt arbeid 0-4 år. Einingsleiar i 100% stilling tek denne utdanninga no,

ferdig desember 2019. • Psykiatrisk sjukepleiar med 10 års erfaring i skulehelsetenesta. • Psykolog i 20% stilling • Psykolog og helsesjukepleiarane har opplæring i Tuning in to kids, og tilbyr kurs på helsestasjonen i det. Einingsleiar og psyk. spl

har og Tuning in to teens

15

• Helsestasjonslege i 20%, som deltek på Tidleg inn. • Fysioterapeut som tek rutinekontroll på alle 4 mnd babyer, tilbyr oppfølging i tenesta ved behov. Deltek på tidleg inn.

Kompetanse som manglar i Gaular?

• Har ikkje kompetanseplanar.

Kompetanse Jølster:

Kompetanse/fagperson/team For kven Merknad/kommentar Opplæringspakken «Tidleg inn» Jordmor,

helsesjukepleiar, lege Gjennomført 2018-2019 (siste dag 17.09.19)







barnehagar, skular,


om mobbing og andre

krenkelsar.


Opplæringspakke til barnehagane i forbindelse med modellkommuneforsøket – Tidleg innsats

Tilsette i barnhagane Avslutta vinteren 2014. (sjå tekst under)


Småbarnsforeldre Tilsette ved helsestasjonen har opplæring. Psykiatrisk sjukepleiar og barnevern held COS kurs vår og haust.

16

Felles opplæringsdag for barnehagar og SFO om COS hausten 2014. Psykiatrisk sjukepleiar 50% Ungdom med

utfordringar – spesielt psykisk

Skulehelsetenesta, heimebesøk

Internt PALS-team/ressursteam ved Vassenden skule

PALS-skule sidan 2007/2008 og har innarbeida fleire gode system gjennom denne satsinga.

Kompetanseheving ifht. Tidleg innsats: Sidan kommunen ikkje fekk med det tverrfaglege samarbeidet i kompetansehevinga i modellkommuneprosjektet laga vi til ei kompetanseheving internt for kommunen. Dei som deltok i denne satsinga var heile barnehagesektoren, SFO, lærarar i småskulen, helsestasjon, barnevern og fysioterapeut. Vi nytta i stor grad faglitteraturen i modellkommuneprosjekt. Vi hadde 3 felles kursdagar for alle tilsette innanfor målgruppa, i tillegg var alle, i oppvekstsektoren var det pedagogar og leiarar, sett opp i rettleiingsgruppe som var gjennomført av dei som har fått kompetansen og pedagogane hadde ansvar å rettleie dei øvrige tilsette i SFO og barnehage. Dei tre forelesarane vi hadde i statsinga var:

• Camilla Voss med tema ny tryggleik – tilknytning i barnehage og skule, vaksne si rolle som tilknytningsperson

• Inge Nordhaug – omsorgssvikt, signal på omsorgssvikt, mål og metodar i arbeid med barn

• Kari Kilèn - utvikling av tilknytningsforståingar, barn i kjende risikogrupper, arbeid med foreldre

Satsinga gjekk over om lag 2 år. Mindre spesialundervisning og meir tilpassa opplæring Utarbeidd system for spesialundervisning (etter Dovremodellen), og tilpassa opplæring/tidleg innsats i skulesektoren. Målet var å få meir tilpassa opplæring, møte elevane i klasserommet, skape godt miljø og mindre fokus på spesialundervisning. Prosjekt – integrering av flyktningar «Mamma forstår ikkje, mamma klarar ikkje» Jølster kommune fekk i 2015 tilskot til eit prosjekt om korleis integrere flyktningane betre i samfunnet. Dei som deltok i prosjektet var folkehelsekoordiantor, kommunalsjef for oppvekst og helse og omsorg, frivilligsentralen, flyktningkonsulent og styrar. I prosjektperioden vart det gjort kartleggingar og arrangert ulike aktivitetar for å arbeide med integrering. Prosjektet har ikkje vore følgt opp slik ein ønskjer då det har vore mindre kapasitet til å halde liv i prosjektet. I prosjektperioden opplevde ein at det er utfordrande å skape gode arenaer for god integrering utan at nokon har ansvar for det.

17

Kompetanse som manglar i Jølster?

• Kommunen har ikkje tilgang på psykolog, utan gjennom fastlege. • Ikkje tilgang på logoped (?). • Kjenner ikkje til om det finst kompetanseplanar i kommunen. • Foreldrerettleiing jf. PALS-modellen

• Utfordrande at det er liten kapasitet i PPT for barnehagesektoren

• Tverrfagleg team.

• Tiltaktsteam i både barnevern og PPT, eit lågterskeltilbod.

Kompetanse Førde:

Kompetanse/fagperson/team For kven Merknad/kommentar Opplæringspakken «Tidleg inn» Tilsette ved

helsestasjon, legesenter, Nav, psykisk helse.

Gjennomført 2018-2019 (siste dag 17.09.19) • RVTS (Regionale ressurssentre om vold,

traumatisk stress og selvmordsforebygging)






barnehagar, skular,


om mobbing og andre

krenkelsar.


18

Opplæringspakke til barnehagane i forbindelse med modellkommuneforsøket

Tilsette i barnhagane Avslutta vinteren 2014.

Ressursteam ved helsestasjonen Lav terskeltilbod for foreldrerettleiing, oppfølging barn og unge

PMTO-terapeut, familieterapeut, COS, psykolog Rådgjeving og terapi, samt opplæring og rettleiing av andre PMTO-terapeutar

Helsestasjon:

• Helsestasjonen har tilsette frå mange ulike profesjonar (jordmødrer, helsesjukepleiarar, helseadministrasjonssekretær, legar, familieterapeut, psykolog, miljøterapeut, fysioterapeut)

• Alle ved helsestasjonen har delteke på Tidleg Inn opplæringspakke 2018-2019, og mange også i 2014 • Mange helsesjukepleiarar har foreldrerettleiingskompetanse (COS, ICDP eller Dialog) • Psykolog 100% stilling ved helsestasjonen vi har familieterapeut i ressursteamet. Både klientsaker og rettleiing • Fleire skal gå på kurs for å lære seg Tuning in to Kids i september • Fagleiar har vidareutdanninga «psykososialt arbeid med barn 0-4»

Barnehagar:

• Felles COS-opplæring

• PMTO-rådgivarar

Kompetanse som manglar i Førde?

Helsestasjon:

• Ein har oversikt over kompetansen i eininga, men ikkje kompetanseplanar. • Mangel på systematisk samarbeid på tvers av einingar, og gode modellar for oppfølging er det som framstår som mest

utfordrande/mangelfullt.

Barnehagar: • Kompetanse på psykisk helse • Dei sårbare barna, sjenerte innadvendte/usynlege – korleis jobbemed desse?

19

• Når ein treng tidleg hjelp/avklaring – kvar går ein då? • Rettleiar som kan rettleie i rask og rett hjelp • Kompetanse på seksualisert adferd hjå barn – Inge Nordhaug har kompetanse, men i Førde? • Søker hjelp, men går berre ringdans i systemet

Skular: • Behov for ressursteam som kan rådgje/bistå ved utfordringar

Samhandling Naustdal:

Samhandling arena/team

Mellom kven Formål Merknad/kommentar

Tverrfagleg team Rektor/styrar,

Helsestasjon/skulehelseteneste, PPT,

Barnevern, BUP

Tverrfagleg team i barnehage og

skule skal sikre god og

systematisk samhandling for å

gje barn og unge best moglege

oppvekstvilkår.

Teama møtast etter ein fast oppsett plan,

med gjennomsnittleg månadleg

frekvens.

Handbok

tverrfagleg team 2019.docx

Tverrsektorielle leiarmøter

Rektor, styrarar, leiande helsesjukepleiar, Barnevernsleiar, Flyktningekonsulent,oppvekstutviklar

Overordna samordning , systemretta arbeid barn og unge

Samhandling i Naustdal (tilbakemeldingar 0-punkt –us april-18)

• Jamt over god kunnskap om andre tenester, og kvar ein kan søkje rettleiing ang. barn (78-100%) • 79% oppgav å ha vore bekymra for eit barn siste to år – 90% handla pga. bekymringa

Har vore/er utfordringane ifht samhandling i Naustdal: (tilbakemeldingar 0-punkt –us april-18):

• Mindre kunnskap om kvar ein kan søkje hjelp når foreldre har rusproblem, fysisk eller psykisk sjukdom. Vald i familien (40-50%) • Mange oppgjev at det er utfordrande å samtale med minoritetsfamiliar om problematiske og alvorlege tema.

20

• Stor variasjon i korleis tenestene opplever samarbeidet rundt bekymringsaker ifht. barn og unge

Samhandling Gaular:



Tverrfagleg team Rektor på skule/styrarar i barnehagen, psykolog på helsestasjonen, PPT, BUP, barnevern, helsestasjonslege, fysioterapeut, helsesjukepleiar og psykiatrisk sjukepleiar( berre i skuleteamet).

Drøfte enkeltsaker etter samtykke frå foreldra, eller ein kan drøfte ulike tema og problemstillingar i kvardagen.

Møte for barnehagane og skulane 4 gonger kvar i året

Gode erfaringar med samarbeid og samhandling mellom tenestene: • Psykisk helse og rusomsorg: Tenestene jobbar tett og personale i tenestene kjenner kvarandre og tek lett kontakt der det er

behov. Geografisk tett plassert gjer samarbeid effektivt. God samhandling mellom skule-helse. Tverrfaglege møter. • God samarbeid mellom oss på helsestasjonen. Små forhold, lav terskel å ta kontakt med kvarandre og med andre tenester. Positivt at

vi er samlokalisert, alle tenestene i helse og sosial. Vi på helsestasjonen opplev godt samarbeid med fastlegar, psykisk helse og skule/barnehage i enkeltsaker.

21

Har vore/er utfordringane ifht samhandling i Gaular:

• Få meldingar til barnevernet. Blir no slått saman i Nav Sunnfjord. • Psykisk helse og rusomsorg i kommunen opplever at det kan vere ei utfordringar at det er eit lite lokalmiljø, der ein kan komme i

situasjonar der kjennskap og relasjonar kan gjere det utfordrande

• Det er små forhold, av og til opplev ein at ein har fleire roller/hattar i ein sak. Stort arbeidspress gjer at har ikkje alltid alle aktøtar i ein ansvarsgruppe til dømes har høve til å komme på møte, dette gjelder oftast fastlege, PPT og BUP. PPT har ikkje høve til å stille i TFT i haust pga høgt arbeidspress og lav bemanning.

• Få tilsette på helsestasjonen. Vi har ingen vikar ved sjukdom, som gjer situasjonen sårbar. Få tilsette gir ofte tidspress, som er ei årsak til det ikkje vert prioritert å jobbe overordna med ulike planar for tenesta.

Samhandling Jølster:

Samhandling arena/team:


Tverrfagleg team «Naustdal modellen»

BUP, skule, barnevern, helsestasjon, lege og barnehage

Tidleg identifikasjon og oppfølging av utsette barn.

Barnevernleiar koordinerer møta og set opp møteplan for kvart halvår. Møta vert fordelt mellom skule og barnehage. Skule, barnehage, helsestasjon kan melde opp saker på førehand. Drøfting med samtykke eller anonymt. Hjelp til «vegen vidare».

Systemmøte for helse og oppvekst

Fysioterapeut, helsestasjon, barnevern, folkehelsekoordinator, lege, styrarane i alle barnehagane og

Handtere saker på systemnivå.

Høve til å melde inn saker på førehand som går på systemnivå. Kommunalsjef oppvekst kallar inn og leier møtet. Dette møtet har ikkje vore gjennomført dei siste to åra. Få eller ingen innmelde saker.

22

rektorane på skulane, kommunalsjef for helse og kommunalsjef for oppvekst

Gode erfaringar med samarbeid og samhandling mellom tenestene:

• Barnevern, NAV, Fysioterapi, helsestasjon og legesenter ligg på same plan. Det er kort veg til å ta kontakt med kvarandre, noko som også vert gjort. Det å vite om/kjenne personar som jobbar i tenestene senkar terskelen til å snakke saman.

• Mykje og godt samarbeid mellom helsestasjon og skulane i Jølster. Skulehelsetenesta er på skulane fast to dagar i veka og møter rektorane og lærarane ofte.

Har vore/er utfordringane ifht samhandling i Jølster:

• Dersom barnevernet har sak i ein familie, er det ikkje slik at helsestasjonen får kjennskap til det slik at barnevern og helsestasjon kan samarbeide til beste for barnet og familien. Helsestasjonen innhentar samtykke frå familien til å drøfte med barnevernet. Etter helsestasjoens oppfatning, innhentar ikkje barnevernet samtykke hos familien til å drøfte med helsestasjonen. Difor skjer det at barn som skulle hatt ekstra oppfølging utanom helsestasjonsprogrammet ikkje får det fordi helsestasjonen ikkje får kjennskap til det.

• Helsestasjon og barnehagar har for lite kontakt i einskildsaker. Helsestasjonen innhentar samtykke frå familie til å drøfte med barnehagen når det er noko vi er usikre på i høve til generell utvikling. Barnehagane tek sjeldan kontakt med helsestasjon (sett frå helsestasjonen sin ståstad).

• Målet har vore at helsesjukepleiar skal fast innom barnehagane, noko vi ikkje har fått til å gjennomføre grunna knappe ressursar på helsestasjonen.

• Teieplikt

• Samtykke frå føresette

• PPT er ikkje involvert i samarbeidsmøta

23

• Kommunereform fører til at det er utfordrande å sjå på eigne system i kommunen for å endre og lage betre system. Dei vert kortvarige og ein ikkje får god nok tid til implementering fordi ny kommune fører til nye system. Ein vert i eit vakuum

Samhandling Førde:



Faste møter NAV og barnevern Samhandling og koordinering rundt utsette barn/familiar

1 gang pr. månad

SLT-samarbeid Kommune og politi - Politiråd - Styringsgruppe - Arbeidsgruppe - Nettverksgruppe - Koordinator

Samordne rus- og kriminalitetsførebyggande tiltak for barn og unge. Kommunen sine barn og unge skal få rett hjelp til rett tid.

SLT arbeidsgruppe(nærpoliti, ungdomsleiar, utekontakt og SLT-koordinator) har møte kvar veke for å vere oppdatert om situasjonen rundt barn og unge.

Prosjektgruppe «Barn som Pårørande»

Førde kommune ved kreftkoordinator, utviklingskoordinator for barn og unge, helsestasjon, psykiatritenesta og Helse Førde

- Utarbeide rutinar for oppfølging av «Barn som pårørande»

- Samhandlingsrutinar mellom Helse Førde og Førde kommune.

- Utarbeide opplysningsmateriell/brosjyrar

Opplysningsmateriell/brosjyrar utarbeidd for Sunnfjord kommune.

Prosedyre for oppfølging av «Gravide rusmisbrukarar»

NAV, fastlege, jordmor, psykiatritenesta, barnevern

• At gravide rusmisbrukarar får ein heilskapleg oppfylging i Førde kommune.

• At barnet blir født uten abstinens eller skader av rusmisbruk.

NAV koordinator og opprettar ansvarsgruppe/samarbeid.

24

• At ein har samarbeidsrutinar som er godkjente og forpliktande for alle dei medverkande einingane i helse- og sosialetaten.

Gode erfaringar med samarbeid og samhandling mellom tenestene i Førde: Helsestasjonen:

• Vi er mange tilsette ved helsestasjonen, og har dermed fleire kollegaer, frå ulike faggrupper, å «spele på lag med» i saker som uroar (både anonyme drøftingar og drøftingar med samtykke). Dette blir opplevd som positivt.

• God rutine for skriftleg informasjonsoverføring frå jordmor til helsesjukepleiar ved fødsel • Ressursteamet ved Førde helsestasjon er ei mykje brukt lågterskelteneste som gir foreldre råd og rettleiing etter TIBIR-modellen

(Tidlig innsats for barn i risiko). Helsesjukepleiarar på helsestasjon og skule opplever det godt å kunne tilby kompetent hjelp til foreldre og barn som strevar med samspelet

• Ressursteamet får også saker frå barnehagar, skular, PPT, familiekontoret og barnevernstenesta • Samlokalisering med barnevernstenesta og PPT gjer at mange på helsestasjonen kjenner at det er lettare å be om ei drøfting

rundt barn som vekker bekymring (kjente fjes, mulig å stikke innom for ein prat) • Helsesjukepleiarar/jordmødrer kan drøfte med både lege og psykolog ved spørsmål om ev tilvising til andrelinjetenesta –

samarbeider godt • Elektronisk meldingsutveksling er nyleg etablert og gjer det lettare å ha dialog med fastlege, men ikkje alle har prøvd det ut endå • Helsesjukepleiarane har kollegadrøftingsgrupper der ein kan ta med saker til drøfting • Har seinare tid etablert faste møte på leiarnivå mellom helsestasjon og barnevern for

drøftingar på overordna nivå (rutinar, samarbeid, melder vi på riktig grunnlag/for ofte/for sjeldan?) • Vi kan drøfte bekymringssaker i konsultasjonsteam for spe- og småbarn hos BUFETAT (med kontor i Førde), som kan gje råd på

vegen vidare • Helsesjukepleiarane på skulane har no faste samarbeidsmøte med rektorane, ev. er deltakar i miljøteam på skulane der

bekymringar vert drøfta – god erfaring med dette, blir også betre kjende med kvarandre sine oppgåver og ressursar • Vi har vel etablert rutine for kartlegging av språk ved 4 års alder, og kontakt med barnehage dersom avvikande språkutvikling

25

Barnehagar: • Førde kompetanseteam er katalysator for å komme vidare/sortere. Rettleiing i høve det å bli sjølvhjelpen. Tidleg og rask hjelp.

(framheva av alle barnehagar) • Godt samarbeid med barnevern, Habu og BUP, men kan vere personavhengig • Lett å få kontakt med barnevern, får gode råd, men fleire etterlyser tilbakemelding – 2 vegs kommunikasjon. • Tilbakemelding frå helsestasjon etter 4 årskonsultasjon • Overføring frå barnehage til skule

Skular: • Lett å komme i kontakt med barnevern og PPT – god hjelp • Barnevern «folkelig» tilnærming til arbeidet rundt barnet • Rettleiingsøkter PPT

Har vore/er utfordringane ifht. samarbeid og samhandling i Førde: Helsestasjon:

• Godt samarbeid med andre einingar rundt kan i mange tilfelle virke personavhengig • Manglande systematisk samarbeid med barnehagane - her har vi stort potensiale for betre tverrfagleg samarbeid for å gje best

mogeleg støtte til dei minste barna • Manglande systematisk samarbeid med sosialtenesta/NAV • Manglande systematisk samarbeid med BUP • Manglande systematisk samarbeid med psykiatritenesta • Får ikkje alltid tilbakemelding/epikriser frå BUP, også mangelfullt sjølv om helsestasjonslege har vore tilvisar • Endringar i PP-tenesta gjer at dei har hatt lite kapasitet og ikkje gått på samarbeidsmøte – meir ansvar/oppgåver går då til

psykolog og helsesjukepleiar • I somme saker kan det vere vanskeleg å vite om ein skal gå til politi eller barnevern når opplysningsplikta er utløyst og det er

mistanke om vald • I ein del saker kan ein kjenne behov for informasjon/tilbakemelding frå barnevernet etter melding for å følgje opp barnet best

mogeleg, men det er sjeldan ein får denne typen informasjon • Også opplevd mangel på informasjon i etablerte barnevernssaker der det har vore etablert samarbeid, blant anna endring av

omsorgssituasjon utan at helsestasjonen får informasjon. Det er heilt nødvendig at helsestasjonen får melding dersom barnet er plassert i fosterheim eller tilbakeført til foreldra, slik at vi veit kven som skal ha innkalling og følgje til helsekontrollar

26

• Det krev både mot og tid å følgje opp ei undring/bekymring – somme tider kan det gå for lang tid før vi handlar • På tvers av einingar mangelfull kjennskap til kvarandre sine oppgåver, ressursar, retningslinjer, lovverk

Barnehagar:

• Lite samarbeid med helsestasjonen • Ønsker meir samarbeid med helsestasjonen (frå fleire) • Informasjon om når 4 års-kontrollen blir tatt (vite på førehand) • Barnehagen skulle hatt meir tid til å jobbe med tiltak • Møtestruktur • Teieplikt, særleg i minoritetsfamiliar. Språk ei utfordring. Fører til mindre god oppfølging i barnehagen. • Kompetanseteamet har for knapp tid, mange barn som treng oppfølging. • Ressursmangel • Einvegskommunikasjon med barnevern – gjev ikkje tilbakemelding • BUP blir ikkje opplevd som samarbeidspart – for stor avstand • Bør jobbe meir med overføringsmøter mellom barnehage og skule

Skule:

• Utfordrande å samle alle instansar rundt bordet – oftast initiativ frå rektor • Manglande samarbeid med BUP • Informasjonsdeling med barnevern • Tid og ressursar i høve oppfølging av tiltak og tilrådingar

Funn frå kartlegging gjennom BrukarPlan:

Brukarar med rusmisbruk og rus- og psykiske helseproblem(ROP) - Førde: • Det blei i 2018 registrert 53 brukarar innan denne kategorien. • Det er ein tendens til auke i tal yngre brukarar. • Det var i 2017 registrert 29 brukarar i alderen 18-39 år, medan det i 2018 var 38 brukarar i denne aldersgruppa. • Brukarane innan denne katogorien har til saman 24 barn.

o 3 brukarar bur saman med barn under 18 år.

27

o 5 barn får dagleg omsorg frå brukaren o 12 barn har samvær. o 7 barn har ikkje kontakt med brukar.

• BrukerPlan gjev ikkje oversikt over kor mange barn som mottar tenester frå barnevern, men 1 brukar mottar hjelpetiltak, og hjå 2 brukarar har barnevern overtatt omsorga for barna.

Brukarar med psykiske helseproblem utan rusmisbruk - Førde:

• Det blei kartlagt 170 brukarar i denne kategorien i 2018. • Det er noko fleire brukarar med berre psykiske utfordringar som har barn, enn blant brukarar som også har rusproblem. • 32 brukarar innan denne kategorien har barn – til saman 55 barn. • Foreldre med berre psykiske utfordringar har i langt større grad dagleg omsorg for barna sine enn brukar som også har

rusproblem. • BrukarPlan for Førde gjev ikkje ein fullgod oversikt over omsorg situasjonen for desse barna, men dei fleste av barna har ein

foreldre som er i den største gruppa, som har moderate psykiske utfordringar. Både NAV og Psykiatritenesta i Førde uttrykker uro over at dei ikkje veit nok om omsorgsituasjonen for alle barna til brukarane innan desse 2 katogoriane. Jølster og Gaular har også kartlagt gjennom BrukarPlan i 2018. Det kan synes å vere noko variasjon mellom kommunane i forhold til korleis omsorgsituasjonen for barna blir i varetatt, men statistikken er her gjort på små utval, og få personar kan gje store utslag.

Oppsummering tilbod Sunnfjord kommune: • Alle gravide får tilbod om svangerskapsomsorg hjå jordmor/lege. • Jølster, Gaular og Førde har systematisk kartlegging av dei gravide sine rusvaner og spørsmål om vald i svangerskapet (jf. Tidleg

inn). Naustdal kjøper jordmorteneste frå FSS, og har ut frå dette ikkje deltatt på same opplæringspakke. Frå 01.01.20 vil jordmor frå Sunnfjord kommune også dekke Naustdal kommune. Naustdal no kartlegg rusvanar utan bruk av TWEAK.

• Alle barselkvinner blir kartlagt gjennom EPDS – og får tilbod om støttesamtalar. • Mange tilbod om foreldrerettleiing – COS, PMTO, Tuning in to Kids. • Team for foreldrerettleiing, oppfølging, samarbeid og drøfting – tilrettelegging og tilbod noko ulikt mellom kommunane. • Systematisk kartlegging av barn si utvikling – ulikt tilbod i kommunane.

28

• Rutinar i barnehagane om identifisering og oppfølging av utsette barn. • Skriftlege rutinar for melding til barnevern.

Oppsummering kompetanse i Sunnfjord kommune: • Alle 4 kommunane har deltatt i opplæringspakken «Tidleg inn»

• Alle 4 kommunane har deltatt i «Inkluderande barnehage- og skulemiljø»

• Kompetanseheving til barnehagane i forbindelse med modellkommuneforsøkt. • Kompetanse på foreldrerettleiing – COS, PMTO, Tuning in to Kids, Marte Meo. • Gode kompetanseteam for råd og rettleiing ved PPT, helsestasjon og barnevern. • Mange ulike profesjonar med høg kompetanse og lang erfaring tilsette i dei ulike einingane og avdelingane.

Oppsummering samhandling i Sunnfjord kommune: • Tverrfaglege, samarbeidsteam (BUP, skule, barnevern helsestasjon, lege og barnehage) i Naustdal, Jølster og Gaular. • Tverrsektorielle leiarmøte – ulikt i kommunane. • Rettleiingsgrupper ifht. «Tidleg inn» felles for alle 4 kommunane. • Prosedyre for oppfølging av gravide rusmisbrukarar – tverrfagleg (NAV, fastlegar, helsestasjon, psykiatritenesta, barnevern) • SLT-samarbeid skal implementerast i heile kommunen. • Elektronisk meldingsutveksling nyleg etablert – lettare kommunikasjon i helsetenesta. • Konsultasjonsteam for spe- og småbarn hos BUFETAT.

Oppsummering Utfordringar/mangelfullt/hola som skal tettast gjennom modellen i Sunnfjord kommune: • Felles rutinar for identifikasjon og oppfølging av barn i risiko for heile kommunen.

• Kompetanse på å føle seg tygg på å snakke med foreldre om barna sin situasjon – mange tilsette opplever at det er utfordrande å ta

opp/snakke med foreldre om vanskelige tema/bekymring for barna.

29

• Systematiske rutinar for å hente inn samtykke for tverrfagleg samarbeid blir etterlyst hjå alle 4 kommunane – spesielt frå barnehage og helsestasjon.

• Systematisk samarbeid/samhandling mellom ulike einingar/etatar både internt i kommunen og opp mot 2.linje tenesta. Kan synes

som meir utfordrande i Førde som er ein stor kommune enn i Naustdal, Gaular og Jølster.

• Tverrfagleg team modell for samarbeid og drøfting i heile kommunen. • Behov for ressursteam som kan gje rask hjelp/ råd når ein treng det. • Felles NAV for Sunnfjord kommune: Treng betre rutinar og systematikk for å kartlegge omsorg situasjonen til barna i familiane dei

har kontakt med. Både ved gjennomgang av BrukerPlan og gjennom intervju med tilsette ved Nav, blir det uttrykt uro over at dei ikkje veit nok om omsorg situasjonen for desse barna.

• Sikre omsorg situasjonen til barn kartlagt gjennom BrukarPlan j.f. lov om «Barn som pårørande». • Kompetanse, kommunikasjon og samhandling rundt minoritetsfamilier.

• Betre oversikt over tilbod, kompetanse, prosedyrar som finst både internt i ulike einingar og hjå samarbeidspartar.

• Sikre at barn/familiar får heilheitleg oppfølging i kommunen – sikre at nokon har ansvar for at rett hjelp blir gitt til rett tid

(stafettlogg).

• Unngå at oppfølging blir personavhengig.

Documents

Sunnfjord kommune - Forebygging.notidliginnsats.forebygging.no/Global/BTI i Sunnfjord kommune... · for kartlegging og samtale om Barn si utvikling. Språk 4 Kartlegging av språk