Musikk og kommunikasjon

  • View
    219

  • Download
    0

Embed Size (px)

DESCRIPTION

En skolekonsert sett gjennom kommunikasjonsteorier

Transcript

  • Helge ye:

    Musikkformidling som kommunikasjon En skolekonsert sett ut fra ulike kommunikasjonsmodeller og vinkler.

    Oppgave i Musikkformidling

    Norges musikkhgskole 2009

    Revidert utgave april 2010

  • Musikkformidling som kommunikasjon

    2

  • Musikkformidling som kommunikasjon

    3

    Innhold

    INNLEDNING 7

    PROSESSMODELLER 11

    CLAUDE SHANNON OG WARREN WEAVER 11 BENGTSSON 14 LASSWELL 15 GERBNER 16 NEWCOMB 19 WESTLEY OG MACLEAN 21 ROMAN JAKOBSON 23

    PROSESSMODELLENE UTFORDRES 26

    RETORIKK 27 HERMENEUTIKK 27 SEMIOTIKK 28 CHARLES SAUNDER PEIRCE 28 ROLAND BARTES 30 TEKST, PARATEKST OG KONTEKST. 34 HARGREAVES, MACDONALD OG MIELL`S MODELL 36 NSKEKVISTMODELLEN 40 AVSLUTNING 42

    LITTERATURLISTE 43

    Illustrasjoner FIGURE 1: SHANNON OG WEAVER 11 FIGURE 2: BENGTSSON 15 FIGURE 3: GERBNER 17 FIGURE 4: NEWCOMB 20 FIGURE 5: WESLEY OG MACLEAN 22 FIGURE 6: JAKOBSON 1 23 FIGURE 7: JAKOBSON 2 24 FIGURE 8: PEIRCE 29 FIGURE 9: BARTES 33 FIGURE 10: HARGREAVES, MACDONALD OG MIELL 1 37 FIGURE 11: HARGREAVES, MACDONALD OG MIELL 2 38 FIGURE 12: HARGREAVES, MACDONALD OG MIELL 3 39 FIGURE 13: NSKEKVISTMODELLEN 41

  • Musikkformidling som kommunikasjon

    4

  • Musikkformidling som kommunikasjon

    5

    Helge ye:

    Musikkformidling som kommunikasjon En skolekonsert sett ut fra ulike kommunikasjonsmodeller og vinkler.

    Det er torsdag p Fjordheim barneskole, klokka er 09.00, stedet er gymsalen. Noen musikere har

    etablert en liten scene p den ene langveggen. Det eneste som begrenser scena er to hytalere p

    stativer, til hyre p scena str to gitarer p et stativ, til venstre en bassgitar og i midten et lite

    trommesett. Det er ikke plass til svrt mye mer utstyr i AVIS bilen musikerne har med seg. Foran

    scena er gymsalen mblert med gym-matter foran, benker bak mattene og stoler bakerst. Det er slik

    de pleier ordne salen her. En gang fikk skolen beskjed om at musikerne skulle vre midt p golvet

    og elevene skulle sitte rundt dem. Men som regel er det matte - benk stol som gjelder. Klasse for

    klasse kommer elevene inn og blir loset p plass av klasselrerne. De minste kommer frst inn og blir

    plassert foran. Noen gr, noen lper og det gjelder finne en plass sammen med en kamerat, eller

    noen de bruker vre sammen med p skolen. Snart er salen full av barn, lufta er full av liv: prat, litt

    roping, stoler som skraper, unger som bytter plasser og smkrangler litt... De er litt usikre p hva som

    skal skje, men p grunn av scena skjnner de (i alle fall de eldste elevene de som har vrt med p

    dette fr) at det er en konsert p gang. For musikerne er det andre turneuka n, med to konserter hver

    dag, p to forskjellige skoler, med unntak av to dager hvor de spilte tre konserter. Programmet tar for

    seg rockehistorien. Det gjr de unna p 35-40 minutter litt avhengig av dagsformen og den responsen

    de fr fra publikum. Det er tre r siden de laget programmet, s de kjenner det ut og inn. Frst og

    fremst for sin egen del har de vd inn noen lter som de kan alternere mellom. N fr konserten

    befinner musikerne seg i guttegarderoben. De har ikke med seg pkostede kostymer, men er ikledd

    like, svarte t-skjorter det str Stop! med store gr bokstaver.

  • Musikkformidling som kommunikasjon

    6

  • Musikkformidling som kommunikasjon

    7

    Innledning I 2007 ble det spilt over 9 000 konserter i regi av Rikskonsertene i skolelokaler rundt omkring i landet

    vrt, til over 1,2 millioner publikummere. (Rikskonsertenes rsrapport 2006 og 2007) Skolene vre

    utgjr samlet vre mest brukte konsertlokalene, og definitivt de mest beskte konsertlokalene. Disse

    konsertlokalene er ikke som andre konsertlokaler. Her er det ingen store foajeer, ingen pkostet

    arkitektur med vekt p estetikk, akustikk og ingen utforming av salen som skal gjre det lettere for

    musikerne n fram til publikum. Komforten for publikum er heller ikke spesielt vektlagt. De aller fleste

    skolekonsertene finner sted i skolens gymnastikksal. Her er det sjelden tenkt p at rommet skal brukes

    til annet enn gymnastikk. Det vil si, p noen av skolene er det en titteskap-scene p ene kortveggen.

    En scene som er s lite praktisk og s drlig utstyrt at den sjelden eller aldri er i bruk. Andre skoler

    har kanskje et annet rom som er stort nok til at alle elevene kan samles. Men frst og fremst er det

    alts gymsalen som huser skolekonsertene. I og med at de sm titteskap-scenene ikke er praktiske i

    bruk, gjennomfres konsertene p flatt gymnastikksalgolv. Aller helst med musikerne med ryggen til

    en langvegg, da blir det ikke s langt fram til bakerste publikummer. Som regel har vaktmesteren p

    skolen ftt et kart over hvordan stoler og gymnastikkmatter skal settes opp. P barnetrinnet er det som

    oftest matter foran en rad med lave gymnastikkbenker fr det gjres plass til stoler bakerst. Da har

    man ftt til en slags amfi, der de yngste blir plassert p mattene og de eldste p stolene. P

    ungdomsskolene er det sjelden matter og benker, men her sitter alle p stoler. Ofte sitter de eldste

    bakerst, med begrenset sikt til musikerne. P store skoler kan det vre omtrent umulig for bakerste

    rad se hva som faktisk skjer. Det skjer nok at noen konserter legger opp til andre scenelsninger, for

    eksempel med musikerne i sentrum og publikum i sirkel rundt, men det tradisjonelle sal-scene bildet

    dominerer.

    Dette er noen av de fysiske rammene for musikkformidlingen som skjer gjennom skolekonsertene. Jeg

    skal ikke ta for meg alle rammene rundt en skolekonsert, men retter fokuset mot

    kommunikasjonsprosessene i skolekonsertene, og da er slike rammer bare viktig som forutsetning for

    slike prosesser. For belyse den komplekse relasjonen mellom musikerne, mellom musikerne og

    publikum og publikum imellom, og mellom alle menneskelige deltakere i formidlingsprosessen og alle

    de ulike budskap og tegn som er p spill, er det ndvendig ta i bruk flere kommunikasjonsmodeller.

    De fleste kommunikasjonsmodeller er utarbeidet med tanke p helt andre situasjoner enn konserter.

    Her skal vi frst og fremst se p modeller som tar for seg hvordan man p mest effektive mte kan

    formidle et budskap til et stort publikum en type transportmodeller, prosessmodeller eller

    transmisjonsmodeller, og andre skalt semiotiske modeller som tar for seg hvordan vi kan forst

    tekster. Disse modellene er spesielt utviklet innen lingvistikken, innen massekommunikasjonsteori og

    innen filosofi. Ogs innen musikkformidlingen er en del av disse modellene godt kjente og har vrt

    brukt for belyse musikkformidlingssituasjoner, mens andre modeller ikke har vrt like mye belyst.

    De har ogs vrt utgangspunktet for skreddersy modeller for musikkformidling.

  • Musikkformidling som kommunikasjon

    8

    At det finnes flere kommunikasjonsmodeller forteller oss frst og fremst at kommunikasjon er et

    komplekst felt som krever bli belyst fra flere sider. Noen av modellene er skapt for takle de mange

    tekniske utfordringene som ligger i selve informasjonskanalen, andre fokuserer p forholdet mellom

    virkeligheten og (medie)-budskapene, noen vil gjre oss i stand til analysere hele (masse-

    )kommunikasjonsprosessen, andre interesserer seg for maktforholdet mellom aktrer som

    kommuniserer med hverandre, eller p det sosiale behovet for kommunisere, noen er interessert i

    hva vi egentlig kommuniserer, hvilke interesser og verdier som kan ligge bak et kommunisert budskap.

    En annen type modeller fokuserer p hvordan vi skaper mening av ulike budskap eller tegn. Det er

    ikke frst og fremst innen musikkformidlingen at disse modellene er arbeidet fram, snarere er det

    innen forskningen p sprk, medier og massekommunikasjon at disse har kommet fram. Det er viktig

    vre bevisst p at det er innenfor dette empirifeltet disse modellene er utarbeidet. Sannsynligvis

    fungerer ikke vi mennesker p totalt forskjellig mte i ulike kommunikasjonssituasjoner, det er derfor er

    mitt utgangspunkt at en del generell kunnskap i de kjente kommunikasjonsmodellene ogs kan

    komme oss til gode innen musikkformidling.

    Den kjente forenklede kommunikasjonsmodellen Sender Budskap Mottaker gir et oversiktsbilde

    av hovedelementene i kommunikasjonsprosessen. Den ser for seg at kommunikasjon foregr ved at

    en sender har budskap som skal overleveres til en mottaker. Selvsagt er dette et forenklet bilde. Det

    foregr en mengde prosesser som pvirker det budskapet senderen sender ut, og mottakerens

    tolkninger og respons p budskapet er ofte utenfor senderens kontroll. Hva et budskap er virker ogs

    uklart. Hva er budskapet som formidles gjennom musikk? Er det samme budskapet som formidles

    gjennom instrumental musikk eller vokal musikk? Er et budskap noe som skal transporteres uforandret

    fra en sender til en mottaker, eller vil meningen med budskapet forandres nr det nr fram? Et av

    problemene knyttet til forholdet mellom musikk og kommunikasjonsbegrepet og

    kommunikasjonsmodellene er knyttet til om hva for et budskap musikk egentlig er. I Art as Experience

    gjr John Dewey et viktig skille mellom statement og expression. Der han sier Science states

    meanings; art expresses them (Dewey 1934: s.87) Der statement har sin mening i det som kan sls

    fast, det som gjr krav p vre sant, er meningen av expression knyttet til den direkte opplevelsen

    av det som uttrykkes. Musikken uttrykker mening kun gjennom at musikken klinger. Meningen kan ikke

    for