Tospr¥klig utvikling – utfordringer og muligheter

  • View
    58

  • Download
    0

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Tospråklig utvikling – utfordringer og muligheter. Tromsø 12. juni 2014 Veslemøy Rydland. Tema. Fokus på barn fra språklige minoriteter – vil bruke begrepene tospråklig og minoritetsspråklig Tospråklig utvikling - PowerPoint PPT Presentation

Text of Tospr¥klig utvikling – utfordringer og muligheter

PowerPoint Presentation

Tosprklig utvikling utfordringer og muligheter Troms 12. juni 2014 Veslemy RydlandDet er mange mter lse en slik oppgave p jeg skal forske sette denne forelesningen inn i en litt strre undervisningsramme. Jeg vil kanskje ha et litt internasjonalt perspektiv her men det er viktig for meg understreke at kunnskap er bde global og lokal og begge deler er vktig for at det spesialpedagogiske feltet skal utvikle seg.Fint om vi kan ta sprsmlene til slutt akkurat i dag1TemaFokus p barn fra sprklige minoriteter vil bruke begrepene tosprklig og minoritetssprkligTosprklig utviklingVariasjoner i sprkbruksmnster i nabolag og familie hvordan pvirker det barns tosprklige utvikling?Mye forskning har fokusert p forskjeller mellom minoritets- og majoritetssprklige barnTemaViktigere identifisere hvordan man best sttter barns tosprklige utvikling Komplekse sammenhenger mellom morsmlet/frstesprket (S1) og andresprket (S2)

Tosprklige barn og familierTosprklige barn som fr en simultan og omfattende eksponering p to sprk fra og med de tidlige barnerene kan vise en vekst i sprklig utvikling (p S1 og S2 kombinert), som tilsvarer ensprklige barns utvikling (Hoff, m.fl., 2012)Tosprklighet ofte sammenfallende med immigrasjon og drligere levekr Mange styrker i immigrantfamilier f.eks tette familiebnd eller at utdanning verdsettes hyt Tosprklig utviklingTosprklighet er en distribuert ferdighet barn kan ikke ndvendigvis de samme ordene p de to sprkene (se Pena et al., 2002). Knyttet til domener for sprkbruk

Subtraktiv utvikling frstesprket er ikke alltid det sterkeste sprket for barn som vokser opp i en minoritetssituasjon

ForskningHovedvekt av studier ser p barn med spansk som frstesprk og engelsk som andresprkUlike sprsml forskjeller mellom majoritets-og minoritetssprklige barn Vanskelig vite hva man sammenligner. Gruppene er forskjellige langs s mange dimensjonerTosprklige barn kartlegges sjelden p hele sitt sprklige repertoar forskjeller innad i en gruppe minoritetssprklige barn

Sprkbruksmnster varierer med nabolagStudie av barn med tyrkisk som morsml i Nordby og Vestby (Rydland, Aukrust & Fulland, 2012)Norby: Mange familier som snakker tyrkisk som morsmlVestby: F familier i nromrdet som snakker tyrkisk som morsml

Enver 5. klasse i VestbyEnver: jeg pleier vre med kamerater p skolen og vi snakker norsk, s jeg pleier s snakke norsk hele tida

Int: gjr du det?

Enver: ja men hjemme m jeg snakke tyrkisk, eller jeg m ikke men jeg vil. Eller jeg lyst til snakke slik at mamma forstr

Meral 5. klasse i VestbyInt:Hva syns du selv at du er best til snakke tyrkisk eller norsk?Meral: Jeg er bedre, jeg kan jo tyrkisk, men jeg kan ikke like bra som norskInt: Men hva snakker dere mest hjemme?Meral:tyrkiskInt: Men som med moren din hva snakker du med moren din?Meral: tyrkisk, men med sstera mi snakker jeg norsk, men med faren min s snakker jeg bde tyrkisk og norskAye 5. klasse NordbyAye: jeg og Tugba snakker mest ehh tyrkisk i klassen fordi hun forstr bedre tyrkisk enn norsk, min beste venn er Tugba s vi sitter sammen og snt men vi snakker norsk fordi vi sitter ved et stort bord s alle m forst men ogs snakker vi ofte norskInt: ja, hender det at dere snakker litt tyrkisk ogs?Aye: ja litt tyrkisk da, kanskje p fritiden, fordi da noen ganger nr vi snakker tyrkisk s er vi vant til det noen ganger s s kommer det bare tyrkiske ord og nr vi ikke forstr kan vi ikke forklare det helt p norsk s stapper vi bare ord p tyrkisk ogs bare oversetter vi det p norsk ogs snn blander inn mellom

Ayes mor Nordby..hun nektet snakke norsk i en periode (..) ogs var jeg s bekymret for at hun hadde glemt all norsken ikke sant. S det var en periode jeg nektet snakke tyrkisk hjemme med henne (latter). Jeg snakket kun norsk hjemme (latter). Nr hun snakket tyrkisk sammen med sine venner hele dagen i barnehagen, s snudde vi da dagen...egentlig jeg var jo bekymret hele tida (latter) (..) s det med xx skole..og hun var jo eh kommet inn med en eh minoritetsgruppe, ikke sant, uten norske barn i klassen sin..s en del har jeg bekymra meg..hva slags eh eh utvikling skal hun f ikke sant..hva..om hun kan fortsette med en utdanninga si videreOsman 5. klasse NordbyOsman: nr lreren kommer nrmere snakkervi norskInt: gjr dere det?Osman: snakker norsk # ogs nr lreren gr bort # snakker vi tyrkisk (xxx) vi blander norsk og tyrkiskInt: ja # men hvis du skal snakke med noen p fritiden da som kan snakke tyrkisk og det er lov snakke tyrkiskOsman: tyrkisk hele tiden

Forskerne Mancilla-Martinez og Lesaux (2011) fulgte vokabularutviklingen hos 180 spansk-amerikanske barn i USA fra de var 4 - 12 r. Barn av immigranter med lav SS

Barna ble delt inn i tre grupper i forhold til sprkbruk:mest engelsk hjemme mest spansk hjemmebegge sprk omtrent like mye

Ulike sprkbruksmnster i hjemmetResultater fra studienSammenlignet med elevene i Vestby, rapporterte elevene i Norby (mange familier snakker tyrkisk som S1) bruke mer tyrkisk i ulike sammenhenger sterkere tyrkisksprklige ferdigheter svakere norsksprklige ferdigheter

Ingen forskjeller i avkodingsferdigheter eller skolefaglig leseforstelse mellom gruppene

Studier som sammenligner minoritet og majoritetAvkodingsferdigheter F eller ingen forskjellerTalesprklige ferdigheter (vokabular, grammatikk, lytteforstelse) store forskjeller Leseforstelse store forskjeller forskjeller i talesprklige ferdigheter forklarer disse forskjellene (se Lervg & Aukrust, 2010)OppsummeringGraden av eksponering p hvert sprk har betydning for hvordan tosprklige barn utvikler S1 og S2 Sammenhengene er komplekse barn ser for eksempel ut til ha en raskere utvikling p andresprket enn det graden av eksponering skulle tilsi Det har for eksempel betydning eksponeres for et sprk via mange forskjellige samtalepartnere i motsetning til bare eksponeres for et sprk i samspill med noen f personer (Jia, Aaronson & Wu; Place & Hoff, 2011)Tosprklig utviklingTidligere en antakelse om et felles sprksystem var opptatt av holde sprkene adskiltNyere forskning peker p atsm barns tidlig viser evne til differensiere mellom sprkene Utviklingen p hvert sprk flger et mnster som i stor grad ligner p mten ensprklige barn tilegner seg sprk (Cronby & Thal, 2006; Parra, m.fl., 2011)Sprkblanding sees som en ressurs kodeveksling (sprkblanding) har ofte en pragmatisk funksjon og hjelper barnet uttrykke seg

Tosprklig utviklingI hvilken grad kan det ene sprket vre en sttte for innlring av det andre sprket? (Sprsml om overfring av ferdigheter?)Her har vi fortsatt mest korrelasjonsstudier bygge p som ikke kan si noe om rsakene til sammenhenger eller mangelen p sammenhenger (skal komme mer inn p randomiserte intervensjonsstudier etterp som i strre grad kan si noe om rsakssammenhenger)

Ulike teorier om sammenhenger mellom S1 og S2Den gjensidige avhengighetshypotesen til Cummins: Akademiske sprkferdigheter (begrepsforstelse og metakognitive refleksjoner) kan overfres mellom sprkene

Konkurransehypotesen: Tosprklige barn har mindre tid tilgjengelig for utvikle to sprk sammenlignet med barn som bare skal lre ett sprk

Sammenheng mellom S1 og S2: Avkoding og leseforstelseAvkoding: Sammenheng mellom L1 og L2 for barn p ulike aldre, ferdighetsniv og nrhet mellom de to sprkeneLeseforstelse (og tekstproduksjon): Barn som har utviklet god leseforstelse og skriving p ett sprk har utviklet bedre begrepsforstelse og metakognitive ferdigheter som kan lette leseforstelse p et annet sprk

.Talesprklige ferdigheterSvake (men stort sett positive) sammenhenger mellom grammatiske ferdigheter p S1 og S2 og vokabular p S1 og S2Svake sammenhenger mellom talesprklige ferdigheter p S1 og leseforstelse p S2Sterke sammenhenger mellom talesprklige ferdigheter og leseforstelse p samme sprk (se Lervg & Aukrust, 2010)Hvordan forst disse sammenhengene?Utvikling av talesprklige ferdigheter og leseforstelse p frstesprket er i stor grad avhengig av kvaliteten p barns erfaringer p frstesprketUtvikling av talesprklige ferdigheter og leseforstelse p andresprket er i stor grad avhenger av kvaliteten barns erfaringer p andresprketAvhengig av under hvilke betingelser sprkene lres. Noen barn tror at de m holde sprkene atskilt

Hvordan sttte andresprklig utvikling i barnehagenTroms 12. juni 2014 Veslemy Rydland24Minoritetssprklige elever i Oslo41% er minoritetssprklige70% norskferdigheter som gjr at de ikke kan flge ordinr opplring nr de begynner p skolen (srskilt norskopplring)

Grver & Rydlands studie av barn med tyrkisk som frstesprkFulgte 28 barn fra barnehage til 5. klasse

Eksponering for andresprket norsk i barnehagen har det en effekt p barnets vokabular som vedvarer over tid?

FremgangsmteVideofilmet barna i barnehagen nr de var 4 og 5 r lek med venner (voksne ikke tilstede)Samlingsstund (voksenledet samtale)Reseptivt vokabular p tyrkisk og norsk nest siste r i barnehagen (4 r)siste r i barnehagen (5 r)1. klasse (6 r) 2. klasse (7 r)5. klasse (10 r)

27Tidligere forskning har vist betydningen av at barnEksponeres for et rikt register av ord Fr sttte til forst ordene gjennom kognitivt utfordrende samtaler (for eksempel forklaringer og narrativer)Eksponeres for ord i en rekke forskjellige sammenhenger bred og sammensatt sttte

Eksempel samlingsstundOsman: Det lukter ryk, flamme

Voksen: Ja det lukter svovel (uttales langsomt og tydelig). Fyrstikken er snn at den kan tennes og lyse, og det er svovelet (tydelig uttale) som gjr detResultater fra den longitudinelle studienKvaliteten p de voksenledede samtalene i samlingsstund (mengden tale, variasjonen i ordbruk og bruk av forklaringer) predikerte barnas norsksprklige vokabular ett r senere (Grver Aukrust, 2007)

Kvaliteten p samtalene i lek predikerte barnas norsksprklige utvikling ett r senere (Rydlan