S¸rtr¸nderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens situasjon

  • View
    77

  • Download
    2

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Innlegg på samling 1 av utviklingsprogrammet "Kommunen som den gode barnehage- og skoleeier" 26.03.14. Fokus på eierstyring og det lokale handlingsrommet.

Text of S¸rtr¸nderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens situasjon

  • 1. Srtrnderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens situasjon 26. mars 2014 Lasse Arntsen Utdanningsdirektr Fylkesmannen i Sr-Trndelag

2. HVORFOR TRENGER VI BARNEHAGE? HVORFOR TRENGER VI SKOLE? 3. Utdanning Helse Yrkesliv Utdanningens betydning 4. Hvorfor trenger nasjonen barnehage og skole? Ivar Frnes (2012): Barnehagen er det lange kvalifiseringsprogrammets grunnmur, med basis i utvikling av sprklig, sosial og kulturell kompetanse. Men: Barnehagen er skoleforberedende nettopp ved at den ikke er som skolen! Skolen har en fundamental posisjon ikke bare ift suksess, men ogs ift marginalisering. Oppgaven blir inkludere de svakeste og sttte de dyktige Hovedoppdrag: Dannelse. OECD (2012): Look to Scandinavia nr det gjelder allmenndannelsesoppdraget! 5. Statsrd/ Stortinget Kunnskaps- departementet Utdanningsdirektoratet/ Fylkesmann Eiere: Fylkeskommuner og kommuner (politisk og adm ledelse) og private barnehager Ledere i barnehage og skole Ansatte i barnehage og skole Barnehagebarn og skoleelever Sentralt (stat) Lokalt Styringslinja 6. Samfunnsoppdraget (barnehage) Barna skal f utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lre ta vare p seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. Barnehagen skal mte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og lring, og vre et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. (Fra Formlsparagrafen i barnehageloven) 7. Samfunnsoppdraget (skole) Mlet for opplringen er ruste barn, unge og voksne til mte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre. Opplringen skal gi hver elev kompetanse til ta hand om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd og vilje til vre andre til hjelp. (Fra Generell del av lreplanen) 8. Kjernen i opplringsloven Den enkelte ungdom skal etter 13 rs opplring i den norske skole kunne si at P skolen har jeg blitt mtt med tillit, respekt og krav og de har gitt meg utfordringer som har fremmet lrelysten min. Gjennom skolegangen har jeg ftt utnyttet evnene mine og jeg har trivdes p skolen. 9. Kommunene og lokaldemokratiet er gitt et stort handlingsrom! Rammeplan for barnehagen; frihet til forme innholdet i barnehagens virksomhet Kunnskapslftet; kompetanseml som elevene skal oppn. Hvordan hver kommune, skole og lrer skal jobbe for at elevene skal n mlene, velger de selv. Dette pner for en skole med varierte metoder og arbeidsmter, der det lokale srpreget kan utnyttes slik at lring kan kombineres med utvikling av lokal identitet. Det er ingen plikt bruke lrebker 10. Kommunen som organisasjon et forvaltningsniv i kontinuerlig utvikling! Felles verdigrunnlag Felles overordnet planverk Felles fokusomrder Felles kvalitetssystem og internkontroll Styringsdialog Samhandling p tvers, f.eks med PPT, barnevern og helsestasjon Folkehelse Tverrfaglig samarbeid, f.eks barn og unge 11. Det er ikke hva du ser, men hva du tror du ser! 12. Barnehagesektoren i tall og utfordringer 17782 barnehagebarn fra 28 (Snillfjord) til 11004 (Trondheim) fordelt p 431 barnehager. En tredjedel av kommunene har under 100 barn. Barnehagedeltakelsen er nest hyest i landet men varierer fra 73 % og oppover. Betyr det noe for kommunen om barna gr i barnehage eller ikke? Det er hy dekning av frskolelrere ift. lovens krav, og 12 kommuner har ingen dispensasjoner. Den varierer fra 25-44 % kommunene imellom. Hvilke tiltak blir gjort for sikre fortsatt og kt fagkompetanse i barnehagene? 15 kommuner har ikke-kommunale barnehager. Tilskudd til private barnehager varierer mellom kr 79 000 og 96 000 for en storbarnsplass. Opplever dere utfordringer ift. finansiering av disse, eller annet samarbeid med private? 13. Barnehagesektoren i tall og utfordringer For frste gang har alle kommuner minoritetssprklige barn, til sammen 1500 i S-T. 1000 av dem fr ikke srskilt sprkopplring. Hvordan flger kommunen opp disse barna? Det rapporteres om ca. 1000 barn i frskolealder med srlige behov. Kun halvparten fr ekstra ressurser i form av spesialpedagogisk hjelp eller kommunalt tilskudd. Hvordan jobber kommunene med tidlig innsats? Alle kommuner deltar i statlige kompetansetiltak. Bruker kommunen kompetansemidler over eget budsjett i tillegg? Barnehagens personale er dens strste ressurs. Hva betyr hyt sykefravr for kvaliteten i barnehagetilbudet? 14. Fylkesmannens tilsyn og kontroll p barnehageomrdet Har frt tilsyn i 22 kommuner siden 2007. Skal ha tilsyn i 6 kommuner i 2014. Mange av tilsynene avdekker mangler i kommunens arbeid med godkjenning av og tilsyn med barnehagene. Betyr det noe for kommunens arbeid og ansvar for dette om en har tilsatte p kommuneniv med barnehagefaglig kompetanse? Retten til plass i barnehage har blitt innfridd, men det er mange midlertidige og gamle barnehager i bruk. Hvilke utfordringer str en overfor (pedagogisk og konomisk)? Stikkprvekontroller p tilskudd de siste rene viser at tilskuddene blir brukt i trd med retningslinjene. 15. Myndighet og eier Barnehage- myndighet Kommunen som barnehageeier Private eiere Godkjenning Veiledning Tilsyn Opptak Likeverdig behandling 16. Resultat nasjonale prver Hvordan gjenskape gode resultater? 17. Andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning (grunnskole) 6 % 20 % Definert som en sikringsmekanisme Ingen sammenheng med sosiokonomiske forhold Ressursbruk 18. Spesialundervisning: Fordeling jenter og gutter 30 % 70 % 19. Videregende opplring (vgo) STFK: Styringskortet for 2013, fylkesniv Gjennomfringsprosenten nasjonalt ligget relativt stabilt mellom 67 og 70% de tte siste r. I Sr-Trndelag har den ligget relativt stabilt mellom 72% og 73% fram til 2010, mens vi i 2011 og 2012 (dvs elevkullene som begynte i VGO i 2006 og 2007) har hatt en nedgang til det som n er nasjonalt snitt p 69%. 20. Gjennomfring vgo Det er bde nasjonalt og i Sr-Trndelag betydelig flere elever som bestr videregende opplring p studieforberedende enn p yrkesfag. Denne forskjellen oppstr imidlertid ikke i videregende, men forklares i all hovedsak av at det er over fire ganger flere elever som begynner i studieforberedende med 50 grunnskolepoeng eller mer sammenlignet med yrkesfag Det er over fem ganger flere elever med mindre enn 40 grunnskolepoeng som begynner p yrkesfag enn studieforberedende 21. Gjennomfring i lpet av fem r for 2007-kullet, etter regioner, sortert etter andel fullfrt i lpet av fem r. Kilde: SSB 22. Gjennomfring vgo Hyt fravr og opphold i skolegangen er to faktorer som i stor grad bidrar til ke sannsynligheten for varig frafall, og disse to indikatorene vil derfor kunne fungere som gode lypemeldinger i forhold til forventet gjennomfring Sr-Trndelag har noe hyere elevfravr enn landsgjennomsnittet Skoleavbrudd: Strre andel av guttene p Vg1 og Vg2 slutter i Sr-Trndelag enn landssnittet 23. Fylkestingets overordnede grep for redusere skoleavbrudd og omvalg 1. Satsing p skoleledelse 2. Satsing p overgang fra Vg2 i skole til lreplass 3. Satsing p overfring av informasjon mellom kommune og fylkeskommune 4. Oppflging av statistikk og resultater 5. Satsing p innfrielse av frstensket 6. Satsing p forskning p yrkesfagelever og omvalg 7. Behovsprvet omvalg fra Vg2 eller Vg3 til Vg1. 24. Elever i videregende opplring To samfunnstema som det fortsatt er viktig ha oppmerksomhet p: Det store spriket i forutsetningene nr elevene kommer inn i videregende opplring, og hvordan skolene fanger opp dette Hvordan de videregende skolene tar imot elever som mangler grunnleggende ferdigheter i norsk og i basisfag som flge av migrasjon 25. Eierstyring Kjerneomrder for en kommunes eierstyring kan sentrere rundt hovedstikkordene: 1. Hvor vil vi? Om betydningen av felles ml. 2. P hvilken mte skal vi komme dit? Om kulturbygging og relasjoner. 3. Hvilke verkty og redskaper vil gjre det enklere for oss n fram? Om bygging av dynamiske strukturer og system. 4. Hvordan vet vi om vi lykkes? Om evaluering og analyse 26. Tips Bruk energi p det dere kan gjre noe med Utnytt det store handlingsrommet til skape egenart. Tenk merkevarebygging, tr sette srpreg Solid fag- og lederkompetanse p barnehage/skoleniv og p rdmannsniv Strategi for rekruttere og beholde pedagoger Tiltrekke Veiledning av nyutdannede Kompetanseutviklingsprogram Bygging av kollektive kulturer Tilby et fagmilj Tydelig og ambisis eier (politisk og administrativt) 27. Tips Tenk helhet, sammenheng og tverrfaglighet i tjenestetilbudet. Det er de samme barna! Jobb forskningsbasert, med utgangspunkt i hva som virker Tenk langsiktig Langsiktige ml, som resultat av en inkluderende prosess Hva gagner dagens OG morgendagens lokalsamfunn som helhet? Hva gagner framtiden til menneskene som vokser opp i lokalsamfunnet i dag? 28. LYKKE TIL MED DELTAKELSEN I PROGRAMMET! Til barn og unges beste: