Målretta opplæring

- utfordringer og muligheter

Innlegg ved etterutdanningskurs for lærere og ledere i

voksenopplæringen i Møre og Romsdal

Geiranger, 19. oktober 2015

Retten til spesialundervisning

Voksne som har rett til grunnskoleopplæring etter § 4A-13, kan

ha rett til spesialundervisning etter § 4A-2 første eller andre

ledd4.

Voksne kan ha rett til spesialundervisning etter to alternative

grunnlag:

spesialundervisning fordi den voksne ikke har eller ikke kan

få et tilfredsstillende utbytte av det ordinære

opplæringstilbudet for voksne

spesialundervisning fordi den voksne har et særlig behov for

opplæring for å kunne utvikle eller holde vedlike

grunnleggende ferdigheter

2

Vurdering av utbytte av den ordinære opplæringa

Den voksnes utbytte av den ordinære opplæringen avhenger av den enkelte

voksenopplærings evne og mulighet til å tilpasse den ordinære opplæringen.

Kunnskap om den voksnes utvikling over tid er viktig i vurderingen. Her er det

aktuelt å trekke inn både den voksnes utbytte av opplæringen og årsaken til den

voksnes behov.

PP-tjenesten må ta stilling til:

hvilken form for tilpasning og tilrettelegging har den voksne behov for utover

de tilpasninger som allerede er gjort i den voksnes ordinære tilbud?

kan den voksne få et tilfredsstillende utbytte ved at man gjør endringer med

hensyn til organisering, innhold og progresjon i den ordinære opplæringen?

Utfordring

vanskelig vurdering ift. hva voksne har fått av opplæring, og ofte mangelfull

kartlegging av dagens ståsted. Dokumentasjon viktig!

Vurdere særlige behov for opplæring for å utvikle eller

holde vedlike grunnleggende ferdigheter

Voksne som har særlige behov for opplæring i grunnleggende ferdigheter for

å fungere i samfunnet, herunder dagliglivet, har rett til slik opplæring.

Grunnleggende ferdigheter

I denne sammenheng er grunnleggende ferdigheter ment å dekke

ADL-trening(opplæring i daglige gjøremål)

grunnleggende kommunikasjonsferdigheter

grunnleggende lese- og skriveferdigheter

motorisk trening og liknende

Det skal i utgangspunktet gis opplæring i grunnleggende ferdigheter gjennom

fag. Dette innebærer at grunnleggende ferdigheter som utgangspunkt knyttes

til læreplaner for fag og at det fastsettes individuelle opplæringsmål for den

enkelte på bakgrunn av kompetansemålene.

Opplæring i grunnleggende ferdigheter dekker både opplæring i nye ferdigheter og kompetanse, relæring av tidligere innlærte ferdigheter og oppnådd kompetanse, vedlikehold og utvikling av de grunnleggende ferdighetene.

Behovet må være knyttet til opplæring, ikke behandling, aktivisering, rehabilitering, opptrening, tilsyn eller annet. Dersom behovet er behandling eller aktivisering faller dette utenfor opplæringslovens rammer (§ 4A-2 andre ledd).

Utfordring

opplæring vs. rehabilitering opplæring vs. dagtilbud/aktiviseringstilbud når har den voksne oppnådd nok opplæring

Faser i saksgangen

UDIR: Tidlig innsats

http://www.udir.no/Regelverk/tidlig-innsats/

PP-tjenestens virksomhetsområde

7

PP-tjenesten er hjemlet i ”Lov om grunnskolen og

den vidaregåande opplæringa” (Opplæringslova)

§ 5-6. Lovverket peker på to hovedområder for

PP-tjenestens virksomhet:

- PP-tjenesten skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge opplæringen bedre til rette for elever med særlige behov.- PP-tjenesten skal sørge for at det blir utarbeidet sakkyndige vurderinger der loven krever det.

PPT - sakkyndig vurdering (§ 5-3)

elevens utbytte av den ordinære opplæringa

lærevansker hos eleven og andre særlige forhold som er viktige for

opplæringa

realistiske opplæringsmål

om en kan hjelpe på elevens vansker innenfor det ordinære

opplæringstilbudet

Hvilken opplæring som gir et forsvarlig opplæringstilbud innhold

omfang

organisering

Kompetansekrav

Viktig at PPT har hatt en god drøfting med skole, elev og eventuell verge

rundt dette, og er tydelig og konkret nok i skriftliggjøringa her!

Den voksnes lærevansker og andre særlige

forhold som er viktige for opplæringen

Individuell rett, knyttet til behov, og kan i prinsippet

omfatte enhver lærevanske, atferdsvanske eller sansetap

Elevens fungering, ikke diagnose, i fokus

Utfordring

vi forholder oss ofte til tidligere

utredninger/undersøkelser, og gjør kanskje for sjelden en ny

vurdering…

9

Den voksnes realistiske opplæringsmål

Den sakkyndige vurderingen må inneholde en vurdering av hvilke opplæringsmål som er realistiske å jobbe mot i ulike fag, eller realistiske mål for å utvikle eller holde vedlike grunnleggende ferdigheter. I denne vurderingen er det også relevant å trekke frem den voksnes utviklingsmuligheter.

• Mål av generell og overordnet karakter, slik at de kan danne et grunnlag for nærmere konkretisering gjennom skolens IOP

• Vurdere elevens utviklingsmuligheter og utforme mål som gir eleven noe å strekke seg etter

UtfordringEr vi dyktige nok til å skape realistiske opplæringsmål? Eks. den trafikkskadde kvinnen som har eget mål om å få gå igjen,selv om alle hjelpere tenker at det er urealistisk

10

Hvilken opplæring vi gi den voksne et

forsvarlig opplæringstilbud?

Innhold

Organisering

Omfang

Nødvendig spesialkompetanse

Utfordring

Elevens behov vs. tilbud som fins i

voksenopplæringa

11

I henhold til Forvaltningsloven §16 og Opplæringsloven § 5-3

har parter i en sak rett til å gjøre seg kjent med innholdet i

sakkyndig vurdering før vedtak om spesialpedagogisk

hjelp/spesialundervisning fattes. Parter i denne sammenheng

vil være eleven selv, pårørende og skolen ved rektor.

Undervisningspersonale og pårørende har ansvaret for å

melde fra til PPT dersom behov og forhold endrer seg, slik at

det kan være aktuelt med ny utredning og evt. ny sakkyndig

Vurdering.

12

Når PPT har anbefalt spesialundervisning

Rektor (eller etatsadministrasjon) gjennomfører et enkeltvedtak på grunnlag av anbefaling fra PPT

Pedagoger som gjennomfører opplæringa skal lage en individuell opplæringsplan (IOP) basert på enkeltvedtak og anbefaling i sakkyndig vurdering fra PPT

Pedagoger som gjennomfører opplæringa skal skrive årlig rapport med evaluering av hvordan IOP er jobbet med, og resultatet av dette arbeidet. Dette igjen gir så et grunnlag for videre anbefalinger fra PPT

Forholdet mellom sakkyndig vurdering,

enkeltvedtak og IOP

Enkeltvedtaket fastsetter elevens rettigheter og plikter og setter rammene for den opplæringen eleven skal ha

Den sakkyndige vurderingen er en del av utredning av saken som ligger til grunn for enkeltvedtaket den som fatter vedtaket avgjør hvor mye av den sakkyndige

vurderingen som gjøres til en del av plæringen(læreren/førskolelæreren) vedtaket (begrunnet)

IOP er en operasjonalisering av enkeltvedtaket og blir da elevens læreplan i spesialundervisningen, og et arbeidsverktøy for de som gjennomfører opplæringen.

NB! IOP er elevens læreplan, men skolens

dokument.

Det bør samarbeides med eleven og eventuell

verge/pårørende om IOP, men det er skolen som

Bestemmer innholdet ut ifra enkeltvedtak og innhold i

sakkyndig tilråding fra PPT

15

Dokumentasjon: kvalitetssjekk i alle ledd!

Pedagogisk rapport

Sakkyndig vurdering

Enkeltvedtak

Individuell opplæringsplan (IOP)

Årlig rapport om spesialundervisning

Evaluering

Vurdere elevens utvikling og hvordan opplæringstilbudet fungerer

Grunnlaget for vurderingen er IOP’en

Justere det videre arbeidet når det gjelder innhold, arbeidsmåter, organisering og metoder. Dette beskrives i vårsrapport

Behov for ny sakkyndig vurdering fra PPT

Hvor ofte bør nytt enkeltvedtak treffes?

Om overganger

Samarbeid: godt utgangspunkt for å utvikle et godt

tilrettelagt opplæringtilbud for elever som har

spesialundervisning

Spes.ped-lærer

Bolig/andre hjelpere i hverdagen

Assistent

Fanger vi opp alle med behov for

voksenopplæring?

Sikre overganger Godt tverrfaglig samarbeid i kommunen

Det skal ikke være tilfeldigheter som avgjør hvilken hjelp foreksempel en slagpasient får i kommunen. Lett for at helsepersonell tenker fysisk helse, pedagoger tenkerkommunikasjon.

Sykehusene kontakter alltid koordinerende enhet i kommunen vedtilbakeføring til kommunen etter innleggelse;

– hvem er koordinerende enhet i din kommune og kjenner denne til voksenopplæringstilbudene?

19

Voksne minoritetsspråklige

Kunne sortere ut godt nok hva som er en vanske pga.

språkbarrieren og kultur vs. andre type vansker

Anamnese – vi opplever at mange ikke er villige

til/interesserte i å rippe opp i hva som skjedde før de kom

til Norge

Utfordring

underrapportering av vansker ift. denne gruppen?

20

Viktigheten av dokumentasjon

Lettere å evaluere et arbeid når det er god skriftlig

dokumentasjon på hva som er gjort

Større sannsynlighet for avklaring av forventninger

mellom hjem og skole ved dokumentasjon av tiltak

Mindre sårbart ved skifte av kontaktpersoner og

overganger i utdanningsløpet

Raskere å få gjennomført viderehenvisninger

En pedagog skal ikke kunne si at han/hun ikke har lest

elevmappa pga. at en ønsker at eleven skal få ha ”blanke ark”

Samhandling og kvalitetssikring

på alle nivå

Skoleeier (og vanligvis også eier av PPT)

Skoleleder

PPT

Implementert blant de ansatte på skolen (BÅDE top/down og bottom/up)

Involvering av elev og eventuell verge/pårørende

Godt tverrfaglig samarbeid både innad i kommunen og videre med spesialisthelsetjeneste og Statped

Godt samarbeid

– til beste for eleven

Mer helhet i det vi gjør

Bedre kvalitet

Større effektivitet, mindre dobbeltarbeid

Lære av hverandre

Mindre frustrasjoner hos eleven,

pårørende, skole

Større sannsynlighet for god

implementering i kommunen

osv……

§4A-13. Opplæring av vaksne med behov for alternativ og supplerande

kommunikasjon (ASK):

«Vaksne som heilt eller delvis manglar funksjonell tale eller har behov for alternativ og

supplerande kommunikasjon, skal få nytte eigna kommunikasjonsformer og nødvendige

kommuniksjonsmiddel i opplæringa. Vaksne som ikkje har eller kan få tilfredstillande utbytte av

det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning etter reglane §4a-2. Dette

inkluderer nødvendig opplæring i å bruke alternativ og supplerande kommunikasjon»

Målretta opplæring-

utfordringer og muligheter

Erfaringer fra brukersaker

Randi Wist

Eksempel på henvisning

«Kan statped ta et tilsyn av pasient for

vurdering av hjelp til kommunikasjon via

blikk?»• Nevrologisk har pasienten mulig Loced-in syndrom.

• Familien opplever at han kommuniserer ved

øyebevegelse som for eksempel med ett blink for ja

og to for nei/ opp betyr ja ned betyr nei.

Randi Wist

Språk gir mulighet til å kommunisere, og bidrar til

identitetsdannelse og til å oppleve tilhørighet i et fellesskap.

Ved hjelp av språket lærer man å forstå seg selv og

omverdenen. Språkutvikling er derfor noe av det mest

betydningsfulle som skjer i våre liv, og det er helt avgjørende for

vår intellektuelle, sosiale og emosjonelle utvikling.

Vanskeligheter med å kommunisere med andre mennesker får

konsekvenser på alle livsområder – uansett alderstrinn. Tanker

forutsetter språk. Språk utvikles i et språkmiljø og læres

gjennom bruk (Dialog nr.2 2009 «Syn og kommunikasjon»)

«Kommunikasjon er ikke bare en ferdighet men en

grunnleggende menneskelig ferdighet» (Per Lorentzen)

Randi Wist

Hva snakker vi om?

Randi Wist

Øyestyring av PC stiller krav til kognisjon/ forståelse,

våkenhet/ oppmerksomhet og motorikk (bl.a. hodekontroll og øyemotorikk)

Randi Wist

Øyemotorikk

Dvs. hjernens og

øyemusklenes evne til å

fiksere

holde fiksering

flytte fiksering

presist, målrette, viljestyrt

og over tid…

først horisontalt, så vertikalt og til slutt i sirkel

samt presis samordning av begge øynenes bevegelser

Randi Wist

Nystagmusdvs. ufrivillige øyebevegelser

Randi Wist

Synsfunksjon dvs. den faktiske bruken av synet i ulike situasjoner og aktiviteter

Å se innbefatter også

emosjoner fordi det vi ser

har med sansing, tolkning

og følelser å gjøre. Det å

se er ingen objektiv

egenskap, da tolkningen

ligger hos det enkelte

individ. Visuell

oppmerksomhet,

nysgjerrighet og

interesse har mye med

motivasjon og emosjoner

å gjøre (Arnljot, 2007)

Randi Wist

Hvem har gitt meg disse erfaringene

Mann, hjerneslag 54 år gammel. Bodde i en liten kystkommune, først

på sykeheim så i egen bolig. Henvist i 2008 fra rehabliteringsavdeling

ved sykehus.

Mann, hjerneslag 52 år gammel. Bor i en liten kystkommune på

sykeheim. Henvist i 2009 fra rehabiliteringsavdeling ved sykehus.

Mann, hjerneslag 49 år gammel. Bor i en liten kommune nært

Trondheim på sykeheim. Henvist i 2010 fra nevrologiskavdeling ved

sykehus.

Mann, hjerneslag 46 år gammel. Bor i Trondheim på sykeheim.

Henvist i 2015 fra PPT for voksne.

Randi Wist

Og slik startet det…

På tross av få svar

og fortsatt mange

spørsmål mente vi

at det var grunnlag

for videre

synsutredning med

fokus på

kommunikasjon

Randi Wist

Synsutvikling og visuell forståelse

Randi Wist

Visuell forståelse

Visuell forståelse

Randi Wist

Vansker med crowding dvs. evne til skille ut detaljer fra en helhet (figur/bakgrunn)

eller der detaljer står tett

Randi Wist

Etablering av flerfaglig team i statped midt

Synspedagog med kompetanse slagpasienter og leseopptrening

Synspedagog med kompetanse på store sammensatte vansker

Øyelege

Optiker

Rådgiver med kompetanse på ASK

Rådgiver med kompetanse på databaserte lære- og hjelpemidler

Randi Wist

Etablering av «arbeidslag» lokalt-utfordringer og muligheter

I 2 av sakene var/ er personen deltager selv

Familie

Personell fra sykeheimen

Voksenopplæringa

Fysioterapeut og ergoterapeut fra kommunen

PPT

Statped midt

Randi Wist

«Gunnar Olsen»www.adressa.no

Randi Wist

Hva med vår egen partnerkompetanse

Kommunikasjonspartnerne er avgjørende i enhver samhandling med mennesker uten talespråk

Gode kommunikasjonspartnere spiller en avgjørende rolle i utvikling av en vellykket ASK-løsning.

Dialogferdigheter dvs. partners kompetanse i å forstå den funksjonshemmedes uttrykk og til selv å uttrykke seg på måter som den funksjonshemmede kan forstå.

Formidlet læringsteori: For å kunne lære er mennesker med store funksjonsnedsettelser avhengig av en formidler som kan styre oppmerksomhet og skape mening i en jungel av inntrykk. Formidleren må plassere seg mellom personen og miljøet. (Feuerstein m.fl.,1986)

Bruk video Den beste måten å se samspillet/ kommunikasjonen/ dialogen på. Vi ser og om vi har oppmerksomhet fra den andre. Gjennom dette utviklervi egne ferdigheter og vi kan reflektere over det som skjer sammen med andre.

Randi Wist

«Ståa» pr. 01.10.15

Mann, hjerneslag 54 år gammel. Bodde i en liten kystkommune, først

på sykeheim så i egen bolig. Henvist i 2008 fra rehabliteringsavdeling

ved sykehus.

Mann, hjerneslag 52 år gammel. Bor i en liten kystkommune på

sykeheim. Henvist i 2009 fra rehabiliteringsavdeling ved sykehus.

Mann, hjerneslag 49 år gammel. Bor i en liten kommune nært

Trondheim på sykeheim. Henvist i 2010 fra nevrologiskavdeling ved

sykehus.

Mann, hjerneslag 46 år gammel. Bor i Trondheim på sykeheim.

Henvist i 2015 fra PPT for voksne.

Randi Wist

Om øyestyring ikke er mulig kan da f.eks. Partnerstøttet

Auditiv Skanning være et alternativ

Randi Wist

Mer om Locked-in syndromwww.sunnaas.no

www.locked-in.no

Bok/ film «Dykkerklokke og sommerfugl». Jean-Dominique Bauby som

selv ble rammet i 1995 beskriver sine egne opplevelser og tanker som

fange i egen kropp.

Boka «Tsunami i kroppen» av Wenche Løseth. Hun skriver om sine

erfaringer med sykdommen og livet etter at hun ble rammet av

Locked-in syndrom.

Artikkelen «Snakker med øynene» i Ukeadressa 29.12.12. Handler om

Gunnar Olsen.

Filmen «Gunnar Olsen» er vist på www.adressa.no og er lagt ut på

You tube.

Onsdag 03.06.15 hadde Dagsrevyen et innslag om historiens første

brukertreff for mennesker med Locked-in syndrom på Sunnås

sykehus. Gunnar Olsen var hovedpersonen i innslaget.

Randi Wist

Innslag i Dagsrevyen 3.juni 2015

Innslaget var fra første gruppeoppholdet for personer med

loced-in syndrom på Sunnås sykehus.