Skulpturer i det

offentlige rom i

Sandnes kommune

En lærerveiledning

for grunnskolen

Hildegunn

Guddal Svensson

mitt skulpturfunn!

INNHOLD

Ta i bruk skulpturene! 3

1. Skulpturer i Sandnes kommune 4

2. Skulpturfokus: Tematiske innfallsvinkler og forslag til oppgaver og aktiviteter 6Momenter fra kunst og håndverk. Noen eksempler 6Bli kjent med et knippe temaer 6Tverrfaglige tilnærminger 7Praktisk arbeid 9Idéer til videre arbeid 9Diskusjon/Debatt (ungdomstrinnet) 10For de minste 10

3. Skulpturanalyse 12A) Katalogopplysninger 12B) Beskrivelse og analyse 16C) Tolkning/Innhold 16Skulptur og miljø 16En skulptur – flere fokus 17

4. Skulpturhistorie: Noen punktnedslag 18

5. En liten skulpturell ordliste 22

6. Et utvalg litteratur og internettadresser 24

7. For eleveneSkulpturanalyse 25Mitt skulpturfunn! Arbeidsark for elever: Barneskolen 26

Ungdomsskolen 28

8. Opplev skulpturene på internett 30

2

mitt skulpturfunn!

Ta i bruk skulpturene!

Sandnes har mange flotte skulpturer i sitt offentligerom. I skolen har det tradisjonelt sett vært mindrefokus på skulptur enn todimensjonale kunstformer.Dette ønsker vi å rette opp med dette heftet. Vi håper at Mitt skulpturfunn vil inspirere dere som jobber i skolen til å ta denne skulpturene aktivt i bruk.Her ligger det muligheter ikke bare innen kunstfagene,men også innen fag som for eksempel historie, mattematikk og norsk.

Heftets hovedmålgruppe er grunnskolen i Sandnes,men vi tror at også andre som vil lære mer om skulpturene i Sandnes vil kunne ha stor glede av det.

Mitt skulpturfunn inneholder en del generelt faktastoffom skulptur som forhåpentligvis kan fremme innsikten idette temaet. Av den grunn er det meste av faktastoffettiltenkt lærerne. Det er også utarbeidet materiell beregnetpå elevene i form av enkle arbeidsark. Disse er trykt oppbakerst i heftet, og kan mangfoldiggjøres på skolen.

Alle offentlige og utvendige skulpturer i Sandnes kommune ligger lett tilgjengelig på kommunens hjemmeside: www.sandnes.kommune.no, under Kultur, fritid og friluftsliv, Skulpturer i Sandnes. Heftetskal brukes sammen med denne databasen som inne-holder korte, men informative katalogopplysninger.

I tillegg til å gi et redskap til å bruke skulpturene i Sandnes i undervisningen ønsker vi at Mitt skulpturfunn skal: • fremme møter med originalkunsten i kommunen.• øke kunnskapen om skulptur blant elever og lærere.• øke forståelsen for estetiske verdier.• øke forståelsen for sammenhengen mellom

skulptur og offentlig rom.• stimulere til kreativitet og egenaktivitet omkring

temaet skulptur.

Heftet er utarbeidet av kunsthistoriker HildegunnGuddal Svensson, for Den kulturelle skolesekken i Sandnes, i samarbeid med Anders Jaarvik i kulturavdelingen.

3

Per-Harald Nilsson kultursjef i Sandnes

Per Inge Wathne prosjektleder, DKS i Sandnes

Vi håper Mitt skulpturfunn kan være til inspirasjon!

Lykke til !

1. Skulpturer i Sandnes kommune

53 skulpturer er registrert i kommunens database (mai 2005). Noen av disse er finansiert av kommunen,noen med statlig støtte, mens andre er gaver fra private eller fra næringslivet. De fleste skulptureneble satt opp i perioden mellom 1960-65. Antalletoffentlige skulpturer Norge steg betydelig etter 1960, noe som blant annet skyldtes vekst i den kommunale og statlige økonomien. På side 31 beskrives det hvordan du kan benytte deg av dennedatabasen over kommunens skulpturer på internett.

Både kunstnere fra regionen og landet for øvrig er representert i Sandnes, deriblant flere sentralenålevende kunstnere. Skulpturene representerer en spredning både i forhold til alder, kategori, kunstnerisk uttrykk, formål og plassering.

Historikk: Den eldste skulpturen er Stangelands- steinen ved Sandnes rådhus fra 900-tallet.Bautasteinen på Soma stammer fra 1600-tallet og det er flere skulpturer fra 1940-tallet og 1960-tallet.De fleste skulpturene er imidlertid av nyere dato, laget på 1980- og 1990-tallet. De nyeste skulptureneer Avsted av Reinhard Haverkamp og Hus med elvav Kristian Blystad, begge fra 2001.

Kategori: Flere kategorier finnes, spesielt er detmange bautasteiner og minnesmerker over krigshelter(frihetsmonument) eller kjente bys- og bygdebarn.Ellers finnes frittstående skulpturer (bl.a. statuer),noen få byster og relieff (portretter) og veggfriser(bl.a. Høylandsfrisen). Skulpturer med spesiell referanse til Sandnes sin historie er Pottemakeren,Sandnesgauken og Tusenårslogoen. Dragungen vedGravarslia barnehage har også funksjon som ildstedog keramikkovn for leirbrenning.

Formspråk: Mange av skulpturene er figurative, og skapt i et naturalistisk formspråk, som f.eks. Gutter som hopper bukk og Jente med due. Andre erabstrakte komposisjoner med et moderne uttrykk.Eksempler på dette er Volum, linje, flate, Eurytmi, De fire elementer, Kommunikasjon, Kvadratiske kjederog Møte.

Funksjon: Mange av skulpturene har hovedsakelig en dekorativ funksjon. Dessuten står minne/honnør-funksjonen sterkt på grunn av de mange minnes- merkene byen har. Korset ved Gand kirke har også en religiøs markeringsfunksjon. Dyreskulpturer, som for eksempel Bamse og Væren, kan være leke-kamerater for de yngste, Volum, linje, flate er bådedekorativ og meningsfull, Vårløsing og Hus med elv appellerer spesielt til sansene ved sitt samspillmed vann.

Plassering: De fysiske omgivelsene til skulpturene i Sandnes er av ulike slag, som byrom (gate/torg/havn), parker, åpen mark, ved kirker, samferdsels-knutepunkter, idretts- og militæranlegg, gravlunder,skolegårder, barnehager og helseinstitusjoner. Ellers er skulpturene plassert i tilknytning til inngangspartier ved ulike offentlige institusjoner eller næringsbygg, eventuelt som fasadeskulptur.Særlig de nyeste skulpturene står i et samspill med de fysiske og sosiale omgivelsene de er plassert i,f.eks. Volum, linje, flate, Vårløsing, Hus med elv ogInstallasjon i stein. Ballspillerne utenfor Stadion ogKorset utenfor Gand kirke er andre eksempler påtematiske plasseringer.

4

5

© Reinhard Haverkamp : AVSTED

BONO 2005

STANGELANDSSTEINEN

© Oddvar I. N. Daren :

VOLUM, LINJE FLATE BONO 2005

© Gunnar Torvund : VÆREN BONO 2005

6

2. Skulpturfokus: Tematiske innfallsvinkler og forslag til oppgaver og aktiviteter

Det er mange måter å bruke skulpturene i Sandnespå. Kommunens skulpturdatabase på internett er et godt utgangspunkt for arbeid i grupper eller i prosjektarbeid. Forhåpentligvis inspirerer den virtuelle reisen på internett også til å se noen avskulpturene i virkeligheten. Bildene i databasen kanfor eksempel vises med projektor. Bilde og tekststoffkan trykkes og deles ut. Skulpturene kan inngå i etkortere eller lengre undervisningsopplegg, somenkeltoppgaver, eller som en del av større prosjekt-arbeid med tverrfaglige tilnærminger.

Forslagene nedenfor er et utgangspunkt og hjelp til å komme i gang med egne idéer. Måten lærerne gårfrem på er individuell og avhengig av elevgruppen og den situasjon den er i.

Hovedtyngden av oppgavene omhandler kunst- verkene og ikke kunstnerne. Dette er et valg som er gjort for å understreke betydningen av det å treneelevene i å se aktivt på gjenstanden de har fremforseg, istedenfor å fokusere på omkringliggende faktorersom f.eks. biografiske opplysninger. Dette utelukkerselvsagt ikke at navngitte kunstnere kan være temafor fordypning.

Analyse- og oppgavearkene bakerst i heftet kan kopieres og deles ut til elevene. Det er utarbeidet toarbeidsark, et for de yngre elevene og et for de eldstei grunnskolen. Skulptur passer for alle aldersgrupperog kan benyttes i flere fagsammenhenger. I fagetkunst og håndverk er tredimensjonal form etgjennomgående tema. Momentene nedenfor kan dekkes ved aktivt å bruke de offentlige tilgjengeligeskulpturene i Sandnes.

Momenter fra kunst og håndverk. Noen eksempler

Noe av det elevene skal innom i grunnskolen:• 1.trinn: Samtale om skulptur: Velge ut en

eller flere skulpturer i Sandnes å snakke om.

• 2.trinn. Skulpturer i nærmiljøet – ulike uterom: Sandnes by med omegn.

• 3., 4. og 5.trinn: Ulike skulpturelle uttrykksformer og materialer: I Sandnes: Fra bautastein til kvadratiske jernbane- sviller, fra klassisk til non-figurativ rytme, fra bronse og stein til laminert tre og betong.

• 6.trinn: Lys, skygge og skulptur: Lysets innvirkning på naturalistiske skulpturer med glattpolert overflate er helt annerledes enn på for eksempel rått tilhuggede steinskulpturer (eks. Korset, Breiviks Søyle eller Eurytmi i aluminium).

• 7.trinn: Plastiske materialers mulighet for eksperimentering av form: Eksempel: Se på ulike bronseskulpturer og lære mer om veien fra leire til støping i bronse.

• 8.trinn: Arbeide med skulptur i tre/leire: Sandnes-skulpturene er laget i ulike materialer som bl.a. granitt, tre, bronse, aluminium, betong og leire.

• 9.trinn: Mennesket som utgangspunkt for skulpturer: Her er det flere skulpturer å vise til (f.eks. Gutter som hopper bukk, Pottemakeren, Jente med due, Gutt med fløyte, og Lensmann Grude).

• 10.trinn: Kunstnere fra vår egen tid: F.eks. Wathne, Nasilowski, Torvund, Daren, Blystad, Lycander, Norheim, Haverkamp, Aarrestad, Breivik.

Bli kjent med et knippe temaer

Bautasteiner gjennom flere hundre år: FraStangelandssteinen til Bård Breiviks monolittske skulptursøyle. Søylen som tema i kunsthistorien, fra oldtid til i dag. Breivik har bl.a. vært inspirert av gammel egyptisk kunst.

En skulptur – en billedhogger: La elevene velge seg en skulptur og med denne som utgangspunkt bli nærmere kjent med kunstneren og andre tinghan/hun har laget. Eventuelt som større prosjektarbeid.

Moderne skulptur: I Sandnes finnes flere nyereskulpturer med et moderne formspråk. Se nærmere på disse tredimensjonale objektene.

7

Kategoriene: Lage et undervisningsopplegg som gir elevene kunnskap om ulike skulpturkategorier.Byste/portretthode og menneskekroppen er her aktuelle tema. Hvordan fremstilles personene i disseskulpturene? Se analyseskjemaet bakerst i heftet for detaljer.

Formspråket: Gå nærmere inn på de ulike skulp-turenes formspråk, fra det klassiske til det moderne. Hva kjennetegner de ulike kunstneriske uttrykkene?Hva forteller skulpturene om tidens kunstsyn?

Installasjon: Installasjon i stein, Vårløsing, Hus medelv. Med utgangspunkt i skulpturer i Sandnes, kan enlage et undervisningsopplegg som fokuserer på denne spesielle kunstarten.

Park og skulptur: Hvordan opplever elevene skulp-turene i Sandvedparken? Lage en sporløype med inn-lagte oppgaver gjennom parken, eventuelt i et samar-beid med faget kroppsøving. Hvis mulig kan man viseelevene eksempler fra parkutsmykning andre steder i Norge og i utlandet. Ett godt eksempel er Louisianaskulpturpark utenfor København.

Fontener: Fontener i Sandnes med kunsthistoriskeavstikkere til andre steder.

Teknikk/Materiale: Undervisningsopplegg som hardette som tema (se teknikk/materiale og litteratur-liste for detaljer). Få også frem tidsaspektet ved det å lage skulptur.

Skulpturanalyse: Avhengig av alder. Bruk analyse-skjema bakerst i heftet og tilpass dette til elevenesalderstrinn.

Tverrfaglige tilnærminger

Her er det mange muligheter. Ett eksempel er å velge en skulptur og la denne være tema i flere fag. Stimuler elevene til å se og oppleve tredimensjonalform gjennom flere sanser.

Norsk/drama: Kommunikasjon – munner som snakkerav Torvund: Med utgangspunkt i denne kan en la elevene lage en tekst/fortelling eller en dramati-sering. Tankedelere: Dikte en historie rundt skulp-turen og dens plassering i forhold til jernbane/rutebilstasjon (reiser, møter osv.).

KRL: Minnesmerker av ulike slag dominerer på gravlunder/kirkegårder i Sandnes. Hva synes eleveneom dette? Hvordan kan slike utsmykkinger fornyes?Se også de innvendige kirkeutsmykkingene i Lura, Gand og Hana kirker.

Matematikk: Volum, linje, flate, De fire elementer,Kvadratiske kjeder og Spiralen kan fint trekkes inn imatematikk/geometriundervisningen (visualisering,utregning av flateinnhold, eksperimentering medklosser og former inne i hverandre osv.).

© Ståle Kyllingstad:

LENSMANN M. A. GRUDE BONO 2005

© Bård Breivik : SØYLE

BONO 2005

8

Musikk/sang/dans: Gutten med fløyten: Hva spillerhan? La elevene få høre fløytemusikk, spille selv,eventuelt komponere en melodi til gutten. Lag en dans inspirert av en eller flere av skulpturene,eller bruk leirgauken som instrument.

Kroppsøving: Ballspillerne utenfor Stadion og Guttersom hopper bukk kan være utgangspunkt for fysiskaktivitet. La elevene gjøre det samme som skulp-turene viser. Tankedelere kan kanskje inspirere både til synkronsvømming og runddanser? Turløypegjennom Sandvedparkens skulpturer, eventuelt med innlagt sporløype (se ovenfor).

Natur – og miljøfag: Det finnes flere dyreskulpturer i Sandnes (Bamse, Folungen,Væren, Urfisken, Stort tre med fugler, Idyll). Sammenligne fremstillingenemed hvordan disse dyrene ser ut i virkeligheten.

Hva har de forskjellige billedhoggerne vektlagt –hvilke egenskaper ved dyrene kommer frem? Ulikesteinsorter kan eksemplifiseres gjennom et utvalg av skulpturene; her er både diabas, larvikitt, kvarts,granitt, labrador – og iddefjordgranitt og sandnes-leire representert.

Samfunnsfag/historie: Eventuelt dele elevgruppen i flere mindre grupper. Gruppene velger hver sinskulptur, for så å lage en presentasjon av de historiskeog samfunnsmessige forholdene på den tiden deenkelte skulpturene ble skapt eller utplassert, som for eksempel Runestenen fra 900-tallet (vikingtiden).

En annen oppgave kan være å la elevene samle stoff om personene som er portrettert i skulpturene.Elevene kan lage presentasjoner av dette med bilder.Krigsminnesmerkene kan benyttes i undervisningen

© Erling Saatvedt : BALLSPILLERNE

BONO 2005

9

om den 2. verdenskrig, mens Arbeiderbevegelsens veteraner visualiserer et annet sentralt tema fra 1900-tallet. Leirgauken og Pottemakeren henviser til sentrale sider ved Sandnes by sin historie.

Praktisk arbeid

Byvåpen/logo: Med utgangspunkt i Tusenårslogoenkan en la elevene få lage sin egen Sandnes-logo i for eksempel leire, som relieff.

Spill: Lage sjakkspill med små figurer, inspirert avskulpturene i Sandnes. Velge ut objekter som kandanne utgangspunkt for figurene i sjakkspillet (bonde,tårn, konge, dronning osv). Elevene kan eventueltlage et annet brettspill med skulpturer fra Sandnes.

Portrett/selvportrett: Tegne portrett av hverandreeller lage et selvportrett. Dette kan overføres til leire eller annet plastisk eller hardt materiale somtredimensjonal figur, eller som et relieffportrett, for eksempel med leire på treplate.

Menneskekroppen: Elevene tegner omriss av kroppene i ulike posisjoner, for eksempel på gråpapireller kartong. Antyde med en illustrasjon hvor dekunne tenke seg å plassere sin skulptur ”inne i kroppen”. Eventuelt lage små menneskefigurer i leire eller annet plastisk materiale.

Leirgauken: La alle få lage sin egen leirgauk (jfr. også musikk og leirgaukorkester).

Fellesskulptur: Hele klassen går sammen om å lage en stor skulptur. Alle elevene får bidra fra idé(hva og hvordan) til ferdig arbeid. Her er det mulig åtenke utradisjonelt med hensyn til valg av materialerog hvordan de enkelte delene skal settes sammen. En kan for eksempel bruke pappesker, pappmasjé, ballonger, gamle materialer, eller deler fra ødelagtemøbler. Mulige inspirasjonsverk kan være De Fire elementer, Urfisken, Eurytmi, Møte, Kommunikasjon.Eventuelt lage en kinetisk (bevegelig) figur, der enfor eksempel eksperimenterer med vind og vann.Avslutte med avdukingsseremoni for hele skolen.

Utforsking av tredimensjonal form: Arbeide med ålage ulike tredimensjonale former med vekt på for-skjellige aspekt som hulrom – masse, organisk – geo-metrisk, ulike linjer og figurer som for eksempel spi-ral, kors, buer m.m. Inspirasjon kan hentes ved å sepå Volum, linje, flate, Urfisken, De fire elementer,Avsted, Eurytmi, Spiralen, Væren m.fl.

Søylens transformasjoner: Jfr. punktet om bauta-steiner. Søylen innbyr til en rekke muligheter til egenaktivitet. La elevene lage hver sin søyle inspirert av for eksempel Den store egypter, Eurytmi,Kommunikasjon, Installasjon i stein. Det er også mange inspirasjonskilder å hente til dette temaet i kunsthistorien (egyptiske skulpturer, indiansketotempæler, sokler til statuer m.m.). Tenke på størrelse, valg av materiale, teknikk, eventuelt dekorasjon/motiv.

Foto og skulptur: Inndeling i grupper i forhold til hva som er praktisk. La elevene ta bilder av skulpturene:- Slik de står.- Med elevene plassert i/ved/på disse,

én og én/hele gruppen. - Nærbilde/detalj av skulpturen.- I ulik belysning (tidlig/sent).Bildene kan deretter bearbeides på skolen: forstørres,forminskes, manipuleres, iscenesettes i andre omgivelser. Lage en spennende collage av materialeteller presentere det på skolens hjemmeside.

Idéer til videre arbeid

Skulpturguide: Skulpturene i kommunen sett medSandnes-elevenes øyne. Elevenes egen guide der de velger ut og beskriver som tekst, analyse, eventyr,tegning, etc., noen av kommunens skulpturer.Guiden kan presenteres som hefte, eller på skolens hjemmeside, som f.eks. månedens skulptur på skolen,som utstilling, som video eller lignende. Her kan enogså legge inn guidede turer der elevene er omvisere.

Ny skole – ny utsmykning: La elevene få være medi et rollespill der de skal velge ut og planlegge skulp-turell utsmykning til en ny skole i byen. Hvordan vilelevene ha skolen utsmykket, hva synes de er viktigosv. Lage en prosjektskisse med forslag, gjerne medsmå modeller i papp. Lage et rollespill der noen eleverer komitémedlemmer som må forklare hvorfor de harvalgt akkurat denne skulpturelle utsmykningen.

Skulpturell utsmykning av skolens nærmiljø:Elevene kommer med forslag til hvordan de kunnetenke seg å utsmykke sitt nærmiljø med skulpturer. I Narvik skal eksempelvis kommende barn som fødesfå sin egen stjerne i asfalten (Walk of Life).Aleksandra Mir er kunstneren bak dette prosjektet.Elevene kan også velge seg en allerede eksisterendeskulptur (fra internett, jfr. hjemmesiden tilSkulpturlandskap Nordland, www.skulpturlandskap.no).Behøver utsmykningene være permanente?

10

Elevene forbereder et innlegg der de skal forklare sine valg.

Spørreundersøkelser: Elevene velger ut noen skulpturer og lager et enkelt spørreskjema med bildertil disse. Klassen kan dele seg i grupper i forhold tilpublikum; som kan være elever på skoler som harutsmykking, eller beboere på institusjoner. En gruppekan velge Urfisken i Langgata og stille forbipas-serende spørsmål om deres syn på skulpturen. Enannen gruppe kan intervjue parkansatte som oftekommer i kontakt med skulpturene. Samtale om svarene i plenum etterpå.

Multimedieforestilling basert på noen av skulp-turene: Elevene velger ut noen skulpturer og lager en forestilling omkring disse. Kombinere visning avskulpturene som digitalt fotoshow eller video, samti-dig med for eksempel tekstskaping/dikt, og musikk,fremføring av rollespill, dans eller lignende. Noeneksempler: Hva skjer rundt en skulptur i løpet av en dag? Hva tenker Lensmann Grude på? Garborg og hans diktning. Krigsminnesmerkene: Hvem vardisse menneskene og hva kjempet de for?

Samarbeid med lokale billedhoggere: Ta kontaktmed Rogaland Kunstsenter og hvis mulig få til et kreativt samarbeid med en skulptør over en begrenset tidsperiode.

Diskusjon/debatt (ungdomstrinnet)

Minnesmerkene i mange norske byer er tradisjonellei utforming så vel som i symbolikk. Ofte er denkunstneriske intensjonen underordnet det historiskeaspektet.• Hva karakteriserer de mange minnesmerkene i

Sandnes? Er det behov for så mange skulpturer av denne typen i en by?

• Hvordan er balansen mellom det historiske og det estetiske?

• Offentlige skulpturer speiler ofte samfunnets selvbilde. Hvem er portrettert i Sandnes og hva sier dette om samfunnet? Tradisjonelt har det vært representanter for kongehus, militæret, kirken, kunstnere, frihetskjempere og embetsmenn som har fått minnesmerker. Hva med kvinneandelen?

• Hvordan kan minnesmerkefunksjonen fornyes? Finne eksempler på nyere tids monumenter.

• Mange minnesmerker er gaver fra private.Diskutere fordeler og ulemper ved dette.

Prydskulpturer er ofte plassert ut etter sosiale kriterier, som forskjønnelse og idyllisering. De skal være stemningsskapende.

• Har Sandnes for mange prydskulpturer? • Fordeler og ulemper ved slike skulpturer.• Hvilke skulpturer har dekorative, anekdotiske,

nostalgiske kvaliteter?• Hvordan er plasseringene av skulpturene?

Sentralt eller anonymt slik at man nesten ikke legger merke til skulpturen?

Funksjon. Hva slags funksjon kan en offentlig skulptur ha i vår tid? Velge ut noen av skulpturene iSandnes og se nærmere på de forskjellige hensiktenemed disse. Er de vellykkede eller ikke? Må skulp-turene i byen være permanente? Kunne man tenkeseg midlertidige skulpturer og jevnlig utskiftning?

Plassering. Plasseringen er sentral ved offentligeskulpturer. Velge for eksempel fem skulpturer plasserti ulike omgivelser (gate, havn, ved inngangsparti,park, skole) og se nærmere på forholdet mellomkunstverk og rom. Hvordan samtaler skulpturen med omgivelsene (avstanden og synsvinkelen denskal sees fra, omkringliggende bebyggelse, himmel,eventuell vegetasjon, trafikk, lys osv.). Se under analysedelen for mer detaljerte punkter.

Estetiske kvaliteter. Gjennom analyse og samtale og visning av bilder forsøke å øve elevenes kritiskeblikk på tredimensjonale objekter. Bruke elementerfra billedanalysen hvis dette er fruktbart for disku- sjonen. La elevene velge en til tre skulpturer som de synes er fine eventuelt stygge. La dem begrunnesynspunktene sine.

Skulpturpolitikk. Har Sandnes kommune en bevisstskulpturpolitikk? Hvordan er dette i andre norskebyer? I Stavanger og Trondheim har det vært enmangeårig debatt om “plan for offentlige utsmyk-ninger” som er laget med tanke på å høyne kvaliteten på kunst som plasseres i byrommene.

Den beste og den verste: La den enkelte elev velge seg sin favorittskulptur i byen og den de vil ha fjernet. En kan sammenholde resultatene iklassen, og foreta en meningsmåling.

For de minste

Løse skulpturgåter. Gi barna fotografiske utsnitt av ulike skulpturer og ”gå på jakt” etter disse. Sombytur eller som lysbildefremvisning med prosjektøreller som utdelte ark.

Fortellinger. Skulpturer taler uten ord, likevel forteller de oss historier. Det var en gang en bro

11

som trollet sprengte seg gjennom - eller fortellingenom rødt som møter blått (Møte, Sandvedparken,Væren ved Figgjo skole, Bro ved Sviland skole). Tøffe, tøffe toget…(Kvadratiske kjeder, Sandvedparken).Andre skulpturer som kan benyttes i tekst og even-tyr-sammenheng er for eksempel Dragungen og Jente med due.

Hvordan var det å være lensmann på Grudes tid(1848-1913)? Andre minnesmerker. Kan gjennom-føres ved for eksempel å dele ut ark med bilder av skulpturene og plass til tekst på linjer eller i snakkebobler.

Sporlek med tegneoppgaver. Lage en sporløype rundtde sentrumsnære skulpturene Avsted, Urfisken ogFolungen (alle i Langgata) og Gutt med fløyte og Søyle(Skeianetunet). Disse representerer en spredning iformspråk fra det naturalistiske til det nonfigurative.Gi elevene et hefte med ark der hver skulptur har én side. Navn på skulptur og eventuelt billedutsnittøverst. Plass til tegninger, samt elevens navn og datonederst. Forslag til oppgaver: • Av sted: Tegne en liten skisse av hele skulpturen,

for deretter å tegne et utsnitt i detalj.• Urfisk: Gruppebilde med elevene på eller rundt

fisken. Lage en historie om skulpturen. Hva slags fisk er dette, hvor har den levd tidligere osv. Tegne fisken. Muntlig: Snakke om hva den er laget av og hvordan overflaten kjennes ut å ta på.

• Folungen: Muntlig: Gi den et navn og lage en historie om den. Synge sanger som kan passe til.

• Gutt med fløyte: Lage en liten historie. Spille fløyte til?

Dyr. Mange barn har et forhold til dyr. La dem fåsnakke om dette. Se bilder eller besøke dyreskulp-turene i Sandnes. Hvordan er dyrene fremstilt og hva slags dyr er det?

Ansikt til ansikt. Et ansikt kan avsløre et menneskesfølelser, for eksempel glede, sorg, sinne, ettertenk-somhet osv. Velge ut noen portretter og snakke omhva barna synes de uttrykker, eventuelt dikte histori-er rundt disse ansiktene. Se også under praktiskarbeid (portrett/selvportrett).

Din egen skulptur: La barna lage eller tegne sin egen skulptur.

Velg din yndlingsskulptur: La barna velge seg sinfavorittskulptur.

© Hugo Frank Wathne :

KVADRATISKE KJEDER BONO 2005

© Ståle Kyllingstad :

FRIHETSMONUMENTET

BONO 2005

12

3. Skulpturanalyse

Opplevelsen av tredimensjonal kunst er mer «kropps-lig» enn ved todimensjonal kunst. I mange tilfellerkan vi gå rundt verkene og ofte appellerer de sterkttil berøringssansen. Skulptur utfolder seg i bådehøyde, bredde og dybde. Mange er mer vant til å se på bilder enn på skulpturer. Analysepunktenenedenfor er tenkt som hjelp til å komme i gang meden skulpturbeskrivelse. Dessuten gir de en oversiktover sentrale aspekt som kjennetegner skulptur somkunstnerisk uttrykksform. Et forenklet skjema tilkopiering og utdeling blant elever finnes bakerst i heftet.

A) Katalogopplysninger

• Tittel • Kunstner (signatur)• Datering• Mål (høyde, bredde og dybde), eventuelt bare

høyde eller diameter.• Materiale og teknikk

B) Beskrivelse og analyse

Motivet Hva fremstiller skulpturen, hva ser du? Motiv hentetfra Bibelen, mytologisk, litterært, fantasimotiv, frahverdagslivet?

KategoriHva slags type skulptur er dette? Er det en rund-skulptur, statue, dekorativ skulptur, monumental-skulptur, installasjon, relieff (ved relieff går en del av punktene nedenfor, ut)? Er dette en original-modell (gipsavstøpning) eller en ferdige skulptur? Se skulpturell ordliste på side 22 for utdyping.

Format (størrelse)Vi ser størrelsen på en skulptur sammenlignet medmålene på vår egen kropp. Hvor stor er skulpturen(kolossal størrelse, naturlig legemshøyde eller sværtliten)? Står den på sokkel slik at du må ”se opp tilskulpturen”? I tilfelle - hvilken effekt har dette på degsom betrakter? Eller er den plassert i din øyenhøyde?

MonteringEr skulpturen skilt fra omgivelsene ved hjelp av sokkel eller lignende? Er skulpturen plassert høyt,lavt eller i normal øyehøyde? Hvordan er forholdetmellom skulptur og sokkel? Er sokkelen tenkt som en del av skulpturen, et dekorativt tillegg eller kunen nøytral base? Synes du sokkelen har noe å si fordet kunstneriske totalinntrykket? Er skulpturen frittstående eller hengende?

Materiale/teknikkHva er skulpturen laget av? (marmor, bronse, tre, gips,leire, plast, stål, jern, glass, aluminium, betong osv.)Er den laget av ett materiale eller satt sammen avflere? Hvilke egenskaper har materialet (farge, konsi-stens, vekt, mykt, hardt, overflate osv.)? Hvordan vildu karakterisere materialet (billig, kostbart, brukt,nytt, symbolsk verdi osv.)? Forsøke å formulere dinegen opplevelse. Hvilken betydning har materialetfor skulpturens uttrykk?

Hvordan er skulpturen laget? Er den hugget i hardematerialer som stein? Er den laget på frihånd eller på grunnlag av gipsmodell? Er den modellert, byggetopp av myke materialer som leire, voks, gips, og deretter overført til for eksempel stein, eller er denstøpt i bronse? Er den konstruert/sammenføyd ellerlaget på en annen, mer utradisjonell måte, for eksempel tekstilskulptur? Er materialet og teknikkenen viktig del av skulpturens uttrykk?

Komposisjon m.m.Balanse: Symmetri/asymmetri gjennom for eksempelforskyvninger i former. Hvordan er forholdet mellomspenning og avspenning og hvor er skulpturens tyngdepunkt? Finnes en hovedakse/biakser? Er lys,skygge og farge i en balansert helhet? Står skulpturenstøtt på underlaget eller virker den ute av likevekt?Har den et vertikalt eller et horisontalt preg?Helhet - Deler - Gruppering: Er skulpturen en helheteller bygget opp av fragmenter (eventuelt skjøtet), og hvordan er de enkelte delene plassert i forhold tilhverandre? Består skulpturen av flere figurer somsamhandler, hvordan er de plassert/gruppert i forhold til hverandre? Finnes en sammensmelting av for eksempel steinblokk og figur; ser det ut som

13

figuren «vokser» ut av steinen? Se også under volum.Kontraster: Mellom former, linjer, lys-skygge, for-mater, kontraster i overflater mellom for eksempelglatte og grove partier osv. Hvilken effekt har brukenav kontrast? Se også under de enkelte punktene.Proporsjoner: Hvordan er skulpturens størrelsesfor-hold? Er noen deler forminsket/forstørret, unaturligstore/små og hvilken effekt har dette? Er visse delerav skulpturen fordreid?

Kontur/linje/bevegelse/rytmeKontur: Er skulpturen fremstilt forfra, bakfra eller frasiden? Hvordan er skulpturens kontur, dvs.ytre linje?Ubrutt, brutt eller klar? Hvordan er skulpturens silhuett? Kan skulpturen betraktes fra alle synsvinklereller kun forfra? Se også under form.Linje: Hvordan er skulpturens linjer? Harde/myke,rette/bølgende, vertikale/horisontale, diagonale,parallelle, s-formet kurve osv. Rikt linjespill? Bevegelse: Uttrykker skulpturen bevegelse (gjennomskråstilte linjer, diagonaler, s-kurver, spiraler, stillingsmotiv m.m.) eller ro? Beveger skulpturen seg (kinetisk)?Rytme: Har den rytme (veksling/gjentakelse av former, linjer, mellomrom osv.)?

Rom/masseHvordan er fordelingen av hulrom og masse? Er skulpturen massiv eller gjennomhullet med et skall som for eksempel omslutter et indre hult rom?Har den revner, sprekker, åpninger? Virker skulpturentung eller lett?

Volum/formHvordan er skulpturen bygget opp? Består skulpturenav ett eller flere volum? Finnes groper, hulrom og

konkave partier som krummer innover, eller kon-vekse partier som krummer utover? Vekslingenmellom konvekse og konkave volumer er et hoved-trekk ved abstrakt skulptur og finnes også i bl.a. menneskekroppen. Er skulpturens former organiske,bløte eller geometriske (for eksempel bygget opp av kube, kjegle, kule osv.)? Forenklede former ellerdetaljrikdom? Se også under rom/masse, kontur og komposisjon.

OverflateEr skulpturen overflatebehandlet og bearbeidet, foreksempel polert, sandblåst, slipt, belagt med metalleller lignende? Finnes mønster og ornamentikk (f .eks. geometrisk, planter eller dyr)? Understrekerkunstneren materialets iboende kvaliteter eller motvirkes det gjennom en spesiell bearbeidelse, som for eksempel får stein til å virke svært lett ogmyk? Sees spor som risser og huggemerker etterkunstnerens arbeid og redskap (meisel, hammer, huggjern, spatel osv.)? Hvordan er skulpturens tekstur: ru/glatt, hard/bløt, blank/matt, speilende/kornet osv? Sammenstilling av ulike overflater?Forsøke å beskrive overflaten med egne ord (varm,kjølig, sensuell, rå osv.). Hvordan er det å ta påskulpturen? Synes du skulpturen har sterke følbarekvaliteter som appellerer til berøringssansen? Brytermaterialvalget med dine forestillinger om hva enskulptur «skal» være laget av (jfr. skulptur i skumgummi m.m.)?

Lys og skyggeHvordan reflekteres lyset? Er lyset i skulpturen kontrastrikt eller jevnt og oversiktlig fordelt?Hvordan innvirker lys og skygge på formen? Lysetsbrytning mot skulpturens overflate er avhengig av

© Kristian Blystad : URFISKEN

BONO 2005

14

© Gunnar Torvund : KOMMUNIKASJON BONO 2005

15

materialet, tekstur, farge og form. Skulpturer medmye groper, konvekse og brutte former gir et rikt lys - og skyggespill. Matte flater suger mye lys, blanke og porøse reflekterer i flere vinkler.

FargeHvordan er fargen(e)? Hvilke farger er brukt, erskulpturen fargelagt, eller er det materialets egenfargevi ser? Sjatteringer? Hvilken funksjon har fargen, hvahar den å si for skulpturens uttrykk? Symbolsk, sterkog ekspressiv fargebruk osv. Karakterisere fargenemed egne ord.

Formspråk Hvordan er skulpturens overordnede formspråk:Figurativt eller nonfigurativt (refererer ikke til noe ytre gjenkjennbart)? Er den naturalistisk ellerabstrahert/stilisert, detaljert eller minimalistisk fremstilt? Er skulpturen fortellende, eller vektleggesførst og fremst formale element som form og masse,positive og negative volumer?

Ved relieffHvordan er forholdet mellom forgrunn og bakgrunns-planene, motivet og lyset? Er det et høyt relieff derbakgrunnen er dypt hugget vekk, med inntrykk av volum og full form. Eller der det et lavt relieff,eventuelt med motiv felt ned i flaten?

Ved fremstilling av figurerNoe av det man kan se etter i fremstilling av figurer (mennesker, deriblant portrettskulpturer, rytterstatuer og dyr) er bl.a.:

Personkarakteristikk: Er dette et karakterportrett der en indre sjelstilstand vektlegges, privatportrett, yrkes - eller standsportrett, herskerportrett, historiskportrett, osv? Er den portretterte fremstilt realistiskeller idealisert og forskjønnet, påkledd eller naken?Forteller portrettkarakteristikken noe om kunstnerenog vedkommendes samtid?

Kroppsspråk/Stillingsmotiv: Hvordan er figurens kroppsspråk formidlet (hode, hender, ben osv.) I hvilken positur er figuren fremstilt? Sittende, stående ( for eksempel i contraposto; hvilende på ettben, det andre lett bøyd), gående, løpende, knelende,liggende osv. Hvorfor tror du den er fremstilt slik?Hvordan vil du karakterisere figurens kroppsholdningog anatomi? Forteller den noe om personens indre?

OppsummeringHvis du skulle gi en samlende karakteristikk avskulpturen i et par linjer, hva ville du da si? Stram,

monumental, håndverksmessig gjennomarbeidet, provisorisk, skisseaktig, flyktig, bastant, utadrettet,innadrettet, osv. Finne egne ord.

Ved installasjon m.m.Mange kunstnere i dag arbeider med en rekke tre-dimensjonale teknikker, bl.a. installasjon. Dette er tredimensjonale objekt tilpasset de fysiske om-givelsene det vises i slik at også omgivelsene blir en del av kunstverket.Her kan det være behov for å stille andre spørsmål enn dem man benytter overfor mer tradisjonell skulptur.

Rommet og verkets forhold til stedet: Hvordan vil du karakterisere rommet objektet befinner seg i?Hvordan utfolder gjenstanden seg her? Er arkitek-toniske deler som for eksempel dør, vindu og gulvbenyttet som konkrete element i installasjonen?Synes du rommet blir viktig for innholdet? Tenk deg installasjonen i et helt annet rom, for eksempelpå en jernbanestasjon, postkontor, i en park osv.Hvilken betydning ville verket fått da?

Betrakterens rolle: Hvordan trekkes betrakteren inn?Hvordan styres blikket og retningen du beveger degpå? Påvirker kunstverkets størrelse deg på noen måte?Kan du gå rundt/inn i verket? Er det interaktivt slikat du må gjøre noe med verket for å få det i tale?Hvordan påvirker rommet og gjenstanden din fantasi;synes du verket er krevende eller er det lett å forståog dikte med? Aktiviserer det flere sanser gjennomfor eksempel bruk av lukt, lyd og temperatur?

© Kristian Blystad : HUS MED ELV

BONO 2005

16

Gjenstanden(e)s karakter: Er dette kunstnerens egetprodukt eller såkalt ready-mades; hverdags/industri-gjenstander som opprinnelig er laget uten kunstneriskhensikt? I så fall, har kunstneren bearbeidet det vedkommende har funnet, eventuelt tilføyd egneskulpturale elementer (som for eksempel assemblage;tredimensjonale «klippe - og lime bilder»)? Hvorforhar kunstneren valgt akkurat dette objektet? Til hvahar gjenstanden(e) eventuelt vært brukt før, og hvor-dan innvirker dette på din opplevelse av verket?

Materialets kvalitet: Hva får materialet deg til å tenkepå (hvilket «assosiasjons-potensiale» har det)?

Forholdet mellom idé og materiale: Ser kunstnerens idé ut til å være like viktig som selve det fysiske verket og materialenes egenskaper, jfr. konsept-kunsten der opplevelsen kunst- verket gir betrak-teren, er overordnet selve verkets fysiske karakter.

C) Tolkning/Innhold

Hva synes du skulpturen/installasjonen handler om?Er det flere betydningsnivå? Forsøke å forklare skulpturens budskap ved hjelp av det du har kommetfram til i formalanalysen. Hva får kunstverket deg til å tenke på, hvilke følelser får du av å se på det?

Det er ikke alltid hensiktsmessig å komme inn på alle punkt i en analyse, noen ganger er det mer inter-essant å gå i dybden på noen få aspekt. Ved offentligskulptur er følgende tema svært aktuelle:

Skulptur og miljø

Plasseringen er viktig for hvordan kunstverket kommer til å fungere. Skulpturen har en ”kropp”, et ytre og et indre, på samme måte som et menneskeeller en bygning. Det gjør den både fysisk nærvær -ende og avhengig av det rommet den befinner seg i, og skulpturen kan påvirke vår oppfatning av et uterom.

Fysiske omgivelser Dette kan være naturlandskap i forhold til skog, fjell, sjø, himmel, osv. Eller det kan være bylandskapi form av plasser, gateløp, kryss, bygninger, veier,byrom, torg, samferdselsanlegg, parker, hager, grav-lunder og institusjoner m.m. Noen skulpturer kreverstore rom mens andre fungerer best i mer intime miljøer.

Ved urban skulptur: Skulptur har gjennom historienblitt vurdert som arkitekturens lillebror, og forholdet

til eventuelle arkitektoniske omgivelsene har storbetydning i opplevelsen av skulptur. Urban skulpturkan fremheve plassrom og gateløp, og kan være med å ”humanisere” rommet med sin menneskeligemålestokk. Noen ganger vil skulpturer også fungeresom identifikasjonsmerker å orientere seg etter. Envellykket plassering viser samsvar mellom skulpturensintensjon og formspråket i omgivelsene rundt. Manfinner ofte de beste skulpturutsmykningene på stederhvor det arkitektoniske miljøet var forberedt påutplassering.

Dessverre hender det også at skulpturer i offentligemiljø virker som etterpåplastring, et forsøk på å gibyrom et objekt som skal skape stemning. • Hvordan vil du karakterisere skulpturens

omgivelser? Er plasseringen vellykket? • Ved plassering i grøntområder: Er kunstverket

godt synlig (ingen trær, busker som skjuler osv.), og er det tilstrekkelig plass rundt?

• Ved bebyggelse: Hvordan spiller skulpturen sammen med bygningene rundt (tilfører, utfyller, understreker, omdefinerer, i kontrast)?

• Plassert ved en institusjon; forteller skulpturen noe om bygningens innhold?

• Har skulpturen fått tilstrekkelig plass rundt seg eller virker den inneklemt/bortgjemt?

• Fungerer skulpturen sammen med arkitekturens vertikale og horisontale linjer?

• Hvordan er størrelsesforholdene mellom skulpturen og bygningsmassen rundt? Er de for dominerende, nøytrale osv.?

• Hvordan ville det virke hvis skulpturen ble plassert i vidt forskjellige omgivelser?

• Hvem har bestemt plasseringen? Har for eksempel kunstneren selv fått være med?

• Står skulpturen på sin opprinnelige plass eller er den flyttet?

Måter å organisere skulpturell form på1:

• Som et punkt, ut fra et punkt og omkring et punkt: Eksempelvis kan en skulptur stå som et mål, en avslutning eller begynnelse av et gateløp, et sted å samle seg omkring, fremheve en plass m.m.

• Som en linje, eventuelt som rytmisk gjentakelse av former. Kan gi opplevelse av tid. Kan for eksempel langs med husrekker understreke stedets karakter. Vertikale komposisjoner kan fremheve trekk ved bygninger.

• Som rutemønster eller klynge.

Skulpturen og det sosiale romOffentlig skulptur griper også inn i fellesskapets rom hvor mennesker ferdes og skulpturen kan

1Hentet fra Rolf Øydvin. Skulpturkomposisjon. Form 4/200.

17

representere ulike aspekt ved et menneskets tilvrelse (jfr. kulturhus/kirke/bygate osv). Hvordan fungererskulpturen i forhold til dette? Se på mottakelsen avkunsten hos publikum. Blir skulpturen vurdert somkunstverk eller et element man bare legger merke til i forbifarten? Har skulpturen noe å tilføre byen somsted (jfr. byutvikling/stedsidentitet).

FunksjonSkulpturer kan som vi har sett, ha ulike funksjoner.Se nærmere på om skulpturen har en religiøs, verds-lig, eller rent estetisk funksjon. Er skulpturen del avet større utsmykningsprogram eller laget uten noenspesiell foranledning? Ser det ut som skulpturensfunksjon hatt innvirkning på dens form og innhold?

En skulptur – flere fokusIllustrasjonen nedenfor viser at en skulptur kan være utgangspunkt for mange problemstillinger.• Biografiske: bli nærmere kjent med kunstneren

bak verket.• Estetiske: analysere formspråket og motivet

til skulpturen.• Teknikk og materiale. • Plassering i omgivelsene. • Skulpturene som utgangspunkt for eget skapende

arbeid eller som del av et tverrfaglig undervisnings-opplegg.

• Noen ganger er det naturlig å velge alle innfalls-vinklene, andre ganger konsentrere seg om noen få (eller kun én).

En skulptur - flere fokus

• Kunstner • Formspråk • Motiv

• Materialer og teknikker

• Plassering - omgivelser

• Tverrfaglig vinkling• Utgangspunkt for

skapende arbeid av ulik art

18

4. Skulpturhistorie: Noen punktnedslag

Skulptur har sterke forgreninger bakover i historien.En viktig grunn til å lage skulpturer har vært menneskenes ønske om å ære gudene og å skape forbindelse til dem. Dette gjelder både skulpturer iforhistorisk tid, egyptiske gravskulpturer, antikken,indianernes totempæler og vikingtidens runesteinermed slyngede mønstre. Etter hvert ble det også skaptskulpturer knyttet til en verdslig sfære, her var formålet bl.a. å hylle betydningsfulle personer somkonger, keisere, generaler og folkehelter, eller styrkeet lands regime (propagandistisk kunst). Skulpturerkan også tjene til å markere en vesentlig begivenhet– krig eller samfunnsmessig forandring. Slik kanskulpturer vitne om en felles historie eller felles idealer. De siste 100 år har imidlertid ikke skulp-turene handlet så mye om guder, helter og historiskebegivenheter, som de har fokusert på mer abstrakteforhold og rommet rundt oss; tiden, tyngdekraften,forandringen osv.

Den historiske oversikten nedenfor begrenser seg til hovedtrekkene i hver periode.

Oldtiden (forhistorisk tid – t.o.m. romerskkunst): Det er vanskelig å vite nøyaktignår de første tredimensjonale figurene blelaget, men de eldste som er funnet er omlag 30 000 år gamle. De mest berømte av

disse tidlige skulpturene er de såkalte Venusfigurene,og den mest kjente blant dem er Venus fra Willendorf.Karakteristiske trekk ved disse små figurene er storebryst, mage og hofter, noe som har gjort at man harbetraktet disse både som avbildninger av modergud-innen og fruktbarhetssymbol. Steinalderfigurene visergjerne mennesker med jaktredskap og dyr i bevegelse.Også indianerne, stammer i Afrika, Mellom-Amerika

og Stillehavsområdet (New Zealand, Ny-Guinea,Australia m.fl), skapte en rekke skulpturer, mange avdem hadde som oppgave å formidle bilder av guder.Både fra minoisk og mykensk tid er det bevart enrekke små og større skulpturer.

Fra oldtiden er det også bevart kjempemonumenterav ulike slag, der råmaterialet er enorme steiner som kan veie opp til tjue tonn. De meste kjente erLøveporten i Mykene (ca. 1250 f.Kr.), Stonehengei England (ca. 1800 f.Kr.). Bautasteiner (større minnesteiner) ble gjerne satt opp langs ferdselsårereller gravhauger. Runesteiner stammer især fravikingtiden og har runeinnskrift.

Egyptisk (ca.3000 f.Kr. -1085 f.Kr.): De fleste egyptiske skulpturene er funnet i gravkamre. De fremstiller faraoer ellerfamiliemedlemmer av disse. Skulpturensfunksjon var knyttet til religionen, den

skulle være bolig for den døde og hjelpe kongen åholde sjelen i live, ”ånden fikk bo i statuen” og borgefor at livet varte inn i evigheten. Gravskulptureneskulle fremstille den døde, men gjengivelsen var ikkenaturalistisk – her var det idéen om mennesket somvar det avgjørende. Personene ble portrettert fra denmest karakteristiske synsvinkelen, og ble gjerne fremstilt sittende eller stående med venstre fot foranhøyre og hendene langs med siden. Skulpturene fradenne tiden er frontale og ikke hugget løs fra steinen,noe som gir dem en blokkaktig, ubevegelig karakter – men også en geometrisk klarhet og tidløs skjønn-het. I yngre egyptisk kunst ble reglene noe slakkereog man kan finne mer realistiske fremstillinger.

Antikken (gresk-romersk): Gresk (ca. 800-300 f.Kr.): Også greskeskulpturer hadde hovedsakelig en religiøsfunksjon som utsmykking av templer og som votivgaver. I utsmykkingen av

templene hadde gavlskulpturene en sentral plass (for eksempel tempelet Parthenon). I tidlig greskkunst (arkaisk tid) var skulpturene fortsatt statiske og blokkaktige med et stivt ”arkaisk” smil, mensenere i den klassiske perioden (ca. 500-300 f.Kr.)skjedde revolusjonerende ting. Det viktigste var grekernes vektlegging av den ideale menneskefigur,og skulpturene brøt etter hvert med frontalitets- prinsippet og ble frittstående.

Grekerne oppdaget også forkortningens kunst, dvs. en begynte å ta hensyn til hvilken synsvinkel motivetble sett fra. Huggeteknikken ble forbedret, det blelagt vekt på detaljer og naturalisme i gjengivelsen

”Jeg mener at skulpturens kunst er åtte ganger bedre enn noen annen kunstform basert på tegning, fordi en statue kan sees fra åtte vinkler, og samtlige må være like gode”. Cellini

19

av kroppens muskler og klær. Figurene blir mer organiske og folder faller naturlig. Mannlige skulpturer ble fremstilt nakne, mens de kvinneligehadde klær på. Skulpturene skildrer også bevegelse på en helt annen måte enn tidligere, særlig gjaldtdette i gjengivelsen av idrettsutøvere (eks. Diskoskasteren ca. 450 f.Kr.).

Med de klassiske, greske skulpturene kommer også”contraposto”- stillingsmotivet inn; en avslappetnaturlig stilling som er kjennetegnet ved at det ermotsatt bevegelse i høyre fot og venstre arm ogomvendt. Utover i hellenistisk tid (ca. 330-0 f.Kr.)ble gjengivelsene av følelser og bevegelse stadig merdramatiske og individuelle trekk mer realistiske.

Romersk (ca. 50 f.Kr. – 400 e.Kr.):Romersk kunst tok utgangspunkt i dengreske og er på mange måter en videre-føring av denne naturalismen. Klassisk,gresk kunst fremstilte en forskjønnet

virkelighet, romerne derimot, utviklet portrett- kunsten fra det idealiserte til det virkelighetsbetonte.Den realistiske bysten var romernes selvstendigebidrag til skulpturhistorien, og denne portrettkunstenvokste ut av romernes skikk med å ta voksavstøp-ninger av de dødes ansikter.

Mens egyptisk og gresk kunst hadde religiøse formål,var romernes skulpturer en del av forherligelsen avstaten og keiserne. Romerrikets storhet og fremgangble fremstilt i en rekke monumentale verk (relieffermed scener fra kriger på bl.a. triumfbuene og Trajan-søylen). Keiserstatuene presenterte den absolutte herskeren med ubegrenset makt og gudelignende status. Keiser Augustus-statuer ble plassert over heleriket, disse fungerte som stedfortredere for Augustusselv, og uttrykte autoritet i synlig form overalt derromermakten hadde etablert seg. Det ble også reisthelfigurer av generaler på offentlige steder.Rytterstatuer ble også den del av den offentlige, statsbærende motivkretsen, og fungerte som propagandakunst.

Middelalderen (romansk-gotisk): Romansk (ca.1000-1200): Skulpturene fradenne perioden er ofte en integrert del avarkitekturen, såkalt arkitektonisk skulptur,og ble plassert på fasader og portaler,

kapiteler og søyler. Særlig kirker og klostre fikk rikeutsmykninger. Skulpturene hadde religiøs betydning;de skulle fortelle om - og lære bort - det kristne budskapet. Figurene som ble fremstilt var engler, helgener og personer fra bibelhistorien. Skulpturene

er ikke anatomisk korrekte, mange av dem er sværtlangstrakte, stiliserte og forfinede i formen. Detteuttrykket er også et utslag av skulpturenes funksjonsom var å visualisere det guddommelige. Det var dethinsidige livet som sto i fokus - ikke det jordiske,menneskelige liv, slik som i antikken.

Gotisk (ca. 1100-1350): I denne perioden økte igjeninteressen for naturen og mennesket, noe som ga segtil uttrykk i de mange portal – og søyleskulpturene tilde store, gotiske katedralene. Fortsatt er funksjonenreligiøs, men skulpturene blir særlig mot slutten avperioden mer plastiske (fremtrer som volum) enn tidligere. Karaktertrekk og klesplagg blir realistisk ogrikt fremstilt, og stillingsmotivene er friere enn i denromanske kunsten.

Renessansen (ca. 1400-1450): Renessanse betyr gjenfødelse, og det varden merkelappen italienerne selv bruktefor å beskrive sin egen tids kunst. Någjenoppdaget man nemlig de klassiske

idealene, og skulptørene hentet inspirasjon fra antikken. Den voksende humanistiske interessenførte til en endret oppfatning av menneskekroppen –som igjen ble skildret så naturtro som mulig.Contraposto-motivet tas på nytt opp, flere skulpturerfremstiller mennesker i dynamisk bevegelse, noe somi figurgrupper innbyr tilskueren til å betrakte skulp-turene fra flere sider. Billedhoggerne er ikke lenger”navnløse” håndverkere, men kunstnere ved navnsom Donatello og Michelangelo. Utviklingen av perspektivet var en nyvinning som kunne gi illusjonav store rom innover, også i relieffene. Fra renes- sansetiden finnes ellers både friskulpturer, rytter-monument, portrettbyster, gravskulpturer, foruten kirkeutsmykninger av ulike slag.

Barokk (ca. 1600-1700): Under høybarokken i Roma var kunsten i stor grad en del av den propagandistiskekunstformen som skulle styrke konge - og kirkemakten. Husfasadene ble dekorert

med skulpturer og relieffer som gjerne uttrykte intense følelser eller dramatiske hendelser.Utsmykningene er svungne og svulmende.

Ekspressivitet, s-figurer og spiralbevegelser (figura serpentinata) og diagonal-komposisjoner er noen av kjennetegnene til barokke skulptur – og skulptur-grupper. Kunstverkene beveger seg ennå lenger ut i rommet enn tidligere, og bruken av illusjonistiskevirkemidler og kraftige kontraster mellom lys og skygge står sentralt. Skulpturene, ofte integrert i

20

arkitektur og maleri, fikk en scenografisk effekt oginngikk i det en kan kalle ”teatralske iscenesettelser”eller religiøse tablå, som for eksempel BerninisCornaro-kapell med Den hellige Teresas ekstase,Baldakinen i Peterskirken.

I barokken var man også opptatt av byplanlegging og utforming av parker, gater og plasser (jfr.Petersplassen i Roma). En sentral skulpturform idenne sammenheng er de mange fonteneskulpturenemed vann som renner, flommer, spruter, sildrer, drypper og strømmer i kaskader. Samspillet mellomvann og skulptur førte til opplevelsen av kontinuerligbevegelse.

Rokokko (1700-tallet), nyklassisistisk skulptur(ca. 1750-1840): Under rokokkoen forsvant i storgrad monumentalskulpturene, periodens kunstneriskeformspråk egnet seg bedre til mindre figurgrupper,prydgjenstander, statuetter og lignende, som foreksempel små porselensfigurer.

Under nyklassismen hentet skulptørene nok en ganginspirasjon fra antikken. I alle klassisistiske epokerhar skulptur og tegning stått sentralt, noe som blantannet kan ha å gjøre med klassiske idealer som ”edel enkelhet og stille storhet” (Winchelmann). Både skulptur og tegning gir nemlig mulighet for en klaravgrensing av linje og kontur. I denne perioden bledet også skapt en rekke portretter av kjente personer,filosofer og samfunnsledere. En sentral billedhuggerfra denne tiden er dansken Thorvaldsen (1770-1844),representert i Thorvaldsens museum i København.

1800-tallet: Det europeiske markedet for skulpturvokste kraftig gjennom 1700 og 1800-tallet.Middelklassen bestilte portretter og det ble produserten rekke heroiske statuer til offentlige steder.Historiske stilarter som nygotikk og nybarokk blomstret ved siden av den klassiske.

Realismen (ca. 1850-1880) ble en reaksjon på de virkelighetsfjerne, myto-logiske og historiske tema som preget klassisismen og romantikken. Kunstnerneskulle konsentrere seg om nåtiden og

samfunnet rundt seg. Billedhuggerne begynner åfremstille arbeidere, bønder og hverdagslige scener.Den mest kjente av dem er Rodin (1840-1917). Både hans idéer og kunstneriske virkemidler varnyskapende. Hans revolusjonerende behandling av menneskekroppen gjennom realisme, stofflighet,sterkt lysspill og fremstilling av indre bevegelse, kom til å få stor innflytelse på senere kunstnere.

Rodins skulpturer har en uferdig overflate med sporetter kunstnerens dype modelleringer; denne groveoverflatebehandlingen vakte oppsikt.

1900-tallet: Utover på 1800-tallet oppstoflere retninger innenfor moderne kunst.Under ekspresjonsimen (ca. 1880-1915)ble billedhuggerne opptatt av såkalt primitiv kunst fra andre kulturer, dette

inspirerte også kubistiske kunstnere som Picasso og Braque. Kubistiske skulpturer har ofte et enkelt,kantet, og noen ganger fordreid uttrykk og formeneer satt sammen av konvekse og konkave kurver.Kubistene åpnet den kompakte massen, ga tom-rommet verdi og utforsket nye materialer som bl.a. sveiset jern.

En sentral skulptør var Brancusi (1876-1957), ogsåhan inspirert av stammekunst. Brancusi tok utgangs-punkt i motiv fra virkeligheten, for så å abstrahere(trekke fra) dette, fjerne overflatedetaljer, slik at bareden grunnleggende, tidløse formen sto igjen. Hansledende prinsipp var forening mellom form, innholdog medium. Brancusis innflytelse på 1900-talletsskulptur var grunnleggende.

Futuristiske (ca. 1910-1916) skulptører som gjordeopprør mot tidligere tiders kunst var opptatt avmoderne teknologi, og tok i bruk en rekke nye materialer, så som glass, trerester, sement, gips, speil,lær, bein, hår osv. Boccioni (1882-1916) var en sentral kunstner som i sine skulpturer klarte å formidle følelsen av hastighet og ren, plastisk rytme;en fremstilling av kroppens handling.

Under konstruktivismen (ca. 1915) fikk man derene abstrakte skulpturer (konstruksjoner) laget avmaskinproduserte materialer så som metall, glass,plastikk og pleksiglass.

Dadaistene (ca. 1915-1922) var sværtsamfunnskritiske og provoserte betrak-terne med sine arbeider. I 1917 plasserteMarcel Duchamp et urinal på kunst-museum under navnet Fontene; det var

publikums blikk og plasseringen i kunstmuseet somgjorde dette til kunst, hevdet dadaistene.

Deres ”ready mades”, som kunne være ting fra dagliglivet eller industriproduserte gjenstander, komtil å få stor betydning for den videre skulpturut- viklingen. Sammensetninger av forskjellige former og materialer, bruk av hverdagslige gjenstander (alt kunne benyttes), ga nå kommende verk et revolusjonerende nytt uttrykk.

21

Kinetisk kunst, dvs. mobile skulpturer,oppstod tidlig på 1900-tallet, men ble særlig på 1950-tallet en kunstretning somtiltrakk flere, spesielt kjent er amerika-neren Calder (1898-1976). Her var det

bevegelsen og skulpturenes skiftende uttrykk somsærlig fascinerte, og bevegelsene ble igangsatt avmotorer, magnetisme eller luftbevegelser. En av destørste innen abstrakt billedhuggerkunst på 1900-tallet var Arp (1887-1966). Hans hvite marmor-skulpturer er svært poetiske og formfullendt organiske, og kan minne om Hepworths (1903-1975)arbeider. Hun var en av mellomkrigstidens mestfremtredende billedhuggere, som med sine forfinete,non-figurative grunnformer utnyttet spillet mellomdet tomme og det massive rom.

En annen brite, Moore (1908-1986), vant inter-nasjonal berømmelse da han i 1948 vant skulptur-prisen ved Venezia-biennalen. Han gjorde tidlig opprør mot den akademiske tradisjonen med modellering og gikk inn for direkte hugging. Moorevar opptatt av afrikansk og precolumbiansk kunst og dette kommer til syne i en av hans spesialiteter,nemlig den tilbakeliggende figur (kvinnelige moderjord-figurer). Noen av de mest karakteristiske trekkene i hans kunst er det utsøkte samspilletmellom massivt og uthult – en gjenklang av det bølgende engelske landskapet som kunstneren var så knyttet til.

Sveitseren Giacometti (1901-1966) arbeidet nestenutelukkende med menneskefiguren. Hans høye,tynne, pinneaktige bronsefigurer er ekspressivtmodellert og gir betrakteren en eksistensiell fornem-melse av isolasjon, fremmedgjorthet og sårbarhet.

Etterkrigstidens skulptur er ellers preget av mang-fold både med hensyn til form, innhold og ikke minstmaterialbruk. Innenfor konseptkunsten, med rot iDuchamps ”ready mades”, er kunstens idé viktigereenn den fysiske formen på verket. Det egentligekunstverket finnes i kunstneren og betrakterensbevissthet, og betrakteren blir slik sett medskaper og delaktig på en helt annen måte enn tidligere.Konseptkunsten problematiserer både hva kunst er og kunstens rolle i samfunnet. Denne konseptuelletilnærmingen har influert både retninger som minimalisme, performance, land – og jordkunst,installasjon m.m.

I en rekke minimalistiske skulpturer er den ekstremtgeometriske enkelheten slående. Skulpturene har ofte en romskapende og monumental virkning, og

kan bestå av geometriske former som pyramide, kule,kjegle, trekant, kube osv. Materialene er gjerne aluminium, pusset stål, plast fiberglass eller lignendeHensikten er å oppnå størst mulig preg av tinglig-gjøring slik at tilskueren skal akseptere skulpturensom en fysisk gjenstand, og ikke som en etterligningav noe. Installasjonen (romkunst) er en kunstneriskytringsform som har fått særlig betydning i åreneetter 1945. Denne kan bestå av både to – og tre-dimensjonale gjenstander og materialer som stillessammen i bestemte lokaler inne (rom, større miljø,galleri, nedlagte industribygg osv.) eller ute.

I Norge var et naturalistisk skulptursyndominerende helt fram til 1960-årene.Vigelandsparken (mellomkrigstiden) avGustav Vigeland ble et monument overden fremste billedhoggeren landet hadde

hatt. Etter krigen fikk for øvrig mange billedhoggereoppdrag bl.a. av nasjonal karakter så som Nidaros-domens vestfrontskulpturer og Rådhusskulpturene i Oslo, dessuten ble en rekke krigsmonumenter reistrundt omkring i landet. Etter hvert fikk man også i Norge modernistiske (abstrakte og nonfigurative)skulpturer. Med Arnold Haukeland og Aase TexmonRygh fikk den abstrakte skulpturen sitt gjennom-brudd i 1960-årene. I dag er norsk skulptur preget av mangfold, og er så omfattende at begrepet skulptur av mange er blitt erstattet med ”tredimensjonalkunst” som en samlebetegnelse for skulptur, objekterog installasjoner.

For mer stoff om dette, se www.skolenettet.no/kunstweb.

Bilder i kapittel 4:

1. Venus fra Willendorf (25000 - 20000 f.Kr.)

2. Øverste halvdel av kong Ramses 2.

3. Romersk kopi av gresk bronseoriginal (fra 440 f.Kr.)

4. Keiser Septimus Severus. (193 - 211 e.Kr)

5. Fra St. Margaret’s Church Westminster Abbey (1523)

6. Michellangelo / DAVID (1501 - 1503)

7. Jean Baptiste Carpeux / DANSEN

8. Rodin / THE AGE OF BRONZE

9. © Pablo Picasso / HODE BONO 2005

10. © Marcel Duchamp / FONTENE BONO 2005

11. © Alexander Calder / RED IS DOMINANT BONO 2005

12. © Gustav Vigeland / MOR-BARN BONO 2005

22

5. En liten skulpturell ordliste

Arkitektonisk skulptur: Laget for å utgjøre en integrert del av en bygning. Bautastein: Stor, innskriftsløs steinblokk, noen harogså figurfremstilling i relieff på en eller begge sider. Byste: Fremstilling av en person som inkludererhode, nakke, hals og deler av skuldrer og armer, ogbryst –og mageparti. Bysten kan være avskåret slik at bare halsen eller en del av brystet er tatt med. Somregel er bysten plassert på base, søyle eller en form forsokkel. Portrettfremstillingen i en byste kan væreidealisert, realistisk eller karikert, karakteristikkenkan vektlegge yrke/stilling eller indre karaktertrekk.Bysten kan også være del av minne – eller grav-monumenter.Frise: Fortløpende båndutsmykning i relieff, særliglangs en vegg. Lekeskulptur: Skulptur utformet som klatre – ellerlekestativ for barn, og er en skulptur med en praktiskfunksjon. Skulpturens form kan innby til aktivitet og utforskning, Minnesmerke: Skulptur som skal minne eller hedreen bestemt person eller hendelse. Kalles også monument. Ulike typer kan være, gravmonument,ryttermonument, personmonument, historisk monument, krigsmonument m.m. En gruppe medtypologisk spredning fra bautasteiner og minneplatertil portrettbyster og statuer.Monumentalskulptur: Storslått i format og /ellerinnhold.Portal: Inngangsparti i en monumental utforming.Portrett(hode): Fremstilling av hode. Prydskulptur: Skulptural utsmykning som i hovedsaker laget for å pynte opp, forskjønne miljøet. Relieff: Veggbilde med hevet motiv modellert på enfast bakgrunn eller flate.Rundskulptur: Frittstående skulptur med tre dimensjoner; høyde, bredde og dybde. Skulpturen erbehandlet hele veien rundt og er beregnet til å kunnesees fra alle synsvinkler. Runestein: Stein med runeinnskrift fra eldre middelalder, især vikingtiden. Rytterstatue: Utviklet i Romerriket, gjenoppdaget i renessansen, og hadde sin storhetstid på 1600-1700-tallet, for så å opphøre i moderne tid. Rytter- monument har nesten alltid hatt et politisk eller ideologisk innhold.Statue: Rundmodellert skulptur som vanligvis fremstiller en hel figur (menneske/dyr).Torso: Statue som for eksempel mangler hode, armer og deler av bena. Kroppsfragment.

Teknikk & Materialer

Hugging: Skjære eller hugge i materialer som foreksempel tre, steinsorter, marmor, er en reduksjons-prosess, dvs. man begynner med en blokk eller lignende, og fjerner det overflødige for å komme frem til den ønskede formen. Tidligere brukte manhåndverktøy, i dag brukes også forskjellige maskinertil dette arbeidet.

Modellering: Formene bygges opp (additiv prosess)ved at man bearbeider føyelige stoffer som for eksempel leire, voks eller våt gips, Modellerte leirformer danner ofte utgangspunkt for en skulptur i hugget stein eller bronse.

Sammenføyning/konstruksjon: Innebærer at skulpturen er satt sammen av ulike deler, i ett ellerflere materialer. Materialutvalget er stort, det kanvære metall, plast, tre, rør,tau, ståltråd osv. Liming,skruing, bolting, sveising og mange andre metoderbenyttes til sammenføyning. Store skulpturer i bronse blir støpt i flere deler og deretter sammenføyd.

Støping: Det finnes flere støpemetoder, et objekt kan for eksempel først bli modellert i leire eller voks.Det negative avtrykket i formen som opprinnelig var fylt av den originale modellen (som det tasavstøpning av), blir erstattet av eller fylt med foreksempel flytende gips – eller metallmasse (gjernebronse). Flere kunsthistoriske samlinger i Europa har gipsavstøpninger av antikk skulptur, deriblantNasjonalmuseets i Oslo, avdeling Nasjonalgalleriet.

Materialer: En rekke materialer innenfor metall (for eksempel bronse, jern, rustfritt stål, aluminium),tre (eks. lind, bjerk, eik, furu, gran), og stein (granitt,basalt, kalkstein, marmor) har vært og er vanlige å bruke til å lage skulptur av. Også gips, leire, ogelfenben har vært mye brukt. Historisk sett har bronse, ved siden av marmor og tre, vært de vanligste materialene i europeisk billedhuggerkunst.Nyere materialer som ulike plaststoffer, samt betonghar tilført billedhuggerne utvidede formings – og bruksmuligheter.

Se ellers litteraturliste for utfyllende stoff om teknikker.

23

”Billedhoggerens kunst er et typiskmekanisk arbeid som frembringer myesvette som blandet med grusen blir tilsøle. Ansiktet hans er oversmurt med

marmorstøv slik at han ser ut som en baker, og han er dekket med småsteinsplinter som om han har dukket

frem fra en snøstorm.”

Leonardo da Vinci

24

6. Et utvalg litteratur og internettadresser

For mer opplysninger om nålevende billedhoggere,eventuelt prosessen fram mot plassering etc., ta kontakt med Rogaland Kunstsenter. Har ogsåarkiv/database over kunstnere i Rogaland. Tlf. 51 59 97 60. Dette gjelder de nyeste skulptur-prosjektene som har hatt kunstneriske konsulenter.

De fleste bøkene nedenfor vil kunne skaffes til veie av biblioteket. • Norsk Kunstnerleksikon 1-4,

Universitetsforlaget, 1982. • Mørstad, Erik: Skulpturleksikon,

Ad Notam Gyldendal, 1992• Mørstad, Erik: Visuell analyse.

Metode og skriveråd, Abstrakt forlag, 2000• Skulptur i Norge, Graffiti Editions, 1997

(Historikk og presentasjon av en rekke billedhoggere i Norge).

• Danbolt, Gunnar: Norsk Kunsthistorie. Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag, 1997 og senere utgave.

• Johansson, Sven-Åke: Skulpturer i Sverige, 2002. Presentasjon av kjente og ukjente offentlige skulpturer i vårt naboland. Skulpturene er gruppert etter tema og boken har mange fargebilder.

• Konstam, Nigel: The Art & the Practice, 1984.• Parmann, Øystein: Norsk skulptur, 1969• Read, Herbert: A Concise History of Modern

Sculpture, 1964• Ørskov, Grethe: Om skulptur og skulpturoplevelse,

1995. Meget grundig gjennomgang av skulpturens elementer, organisering, emner, skulptur & miljø m.m.

• Skulpturens væsen. Thorvaldsens Museum, 1996

• Form 4-200. Tema Skulpturlandskap Nordland. Mye stoff om skulptur, formidlingsprosjekt og skulpturkomposisjon. Kan bestilles fra Kunst og design i skolen, tlf. 22 42 29 71, www.kunstogdesign.no Artikkelen til Rolf Øydvin om skulpturkomposisjon kan spesielt anbefales.

• Skulpturlandskap Nordland: www.skulpturlandskap.no Hjemmeside med flotte bilder og tekst om verkene og kunstnerne.

• Skolenettet: www.skolenettet.no/kunstwebog deretter videre til skulptur. Billedstoff og skulpturhistorisk oversikt, ordliste, samt kunstner register og bilder av verk laget av flere billedhoggere.

• Norsk billedhoggerforenings hjemmeside med billedstoff, medlemsregister og aktuelle lenker til nordiske billedhoggerforeninger og museer: www.skulptur.no

• Skulpturvandring i Bergen: www.hordaland.kulturnett.no

• Sentral side med mange lenker: www.kunst.kulturnett.no

• www.museumsnett.no• www.vigeland.museum.no• www.glyptoteket.no, Ny Carlsberg Glyptotek.

25

7. Skulpturanalyse for elevene

I: Katalogopplysninger & beskrivelse

• Tittel, årstall, mål. Navn på kunstner.• Teknikk/Materiale. Hvordan er skulpturen laget

(hugget, modellert, satt sammen av ulike materialer osv.)? Hva er skulpturen laget av (stein, leire, plast, metall, naturmateriale osv.)?

• Beskrive det du ser.

II: Formalanalyse

1. Plassering/monteringEr skulpturen plassert på en sokkel? Er skulpturenplassert lavt, høyt eller i normal øyehøyde? Hvilkeomgivelser er skulpturen plassert i, og hvordan synesdu den passer inn her?

2. KomposisjonHvordan er skulpturens bygget opp? Består den avstore former eller små detaljer?

3. Form/hulrom/masseEr skulpturen bygget opp av mange former, foreksempel geometriske eller organiske (former med tilknytning til dyre –og planteriket), konvekse (utadbuet) eller konkave (innadhvelvet)? Er gjenstanden gjennomhullet eller massiv?

4. BevegelseUttrykker skulpturen bevegelse? Hvordan kommerdette fram?

5. LinjerHvordan er linjene? Myke, harde, rette, bølgende,spiral, sirkel, vertikaler, horisontaler, diagonaler,m.m. Gir vekslinger mellom ulike linjer, rytme?

6. LysHvordan reflekteres lyset? Hvordan virker lys ogskygge inn på formen?

7. FargerHvilke farger er brukt? Er skulpturen fargelagt eller er det materialets egenfarge? Hvilken betydning harfargevalget for utrykket?

8. OverflateHvordan er skulpturens overflate (glatt, blank, speilende, kornet, ru, glasert hard/myk osv.)?

9. Type skulpturHva slags type skulptur er dette? Portretthode, byste, torso, statue, statuett, relieff, installasjon.

III: Innhold

• Hva tror du skulpturen handler om? Begrunne dine svar med det du kom fram til i formalanalysen.

• Forteller kunstverket noe om samfunnet på den tiden det ble laget?

• Hvilke følelser/assosiasjoner får du av å se på den? • Liker du kunstverket? Grunngi dine standpunkter. • Diskutere ulike tolkninger med hverandre.

mitt skulpturfunn!Arbeidsark for elever i barneskolen

Tegn skulpturen her. Du kan også fotografere den og lime inn bildet.

Kryss av nedenfor og fyll ut med dine egne ord:

Skriv inn teksten din under:

Hva heter skulpturen?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvor står den?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Vet du navnet på kunstneren som har laget skulpturen?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Når ble skulpturen laget?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hva tror du skulpturen er laget av? Kryss av.

Metall Stein Tre Plast Betong Gips Annet

Her kan du skrive om skulpturen med dine egne ord:. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hva slags type skulptur er dette? Kryss av.Statue Søyle (eller bautastein) Byste Person (bare overkroppen)Portretthode (bare hodet er med) Lekeskulptur (eller til å sitte på) Minnesmerke (skulptur som forteller om noe som har skjedd eller om en bestemt person)Fontene (skulptur med vann)

Hvorfor tror du kunstneren valgte å lage akkurat denne skulpturen - slik?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hva tror du skulpturen handler om?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hva synes du om skulpturen?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sted: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Skole: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Dato: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Elevens navn:. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

mitt skulpturfunn!Arbeidsark for elever i ungdomsskolen

Tegne eller fotografere skulpturen, eller en detalj av den.

Kryss av nedenfor og fyll ut med egne ord:

Skulpturens navn:. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Plassering: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kunstner: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Årstall skulpturen ble laget:. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Skulpturens tilstand:

God Dårlig Middels

Material (er) skulpturen er laget av:

Metall Stein Tre Plast Betong Gips Annet

Formspråk:

Figurativ- naturalistisk (Du kan gjenkjenne motivet)Figurativ- abstrahert (Forenklet/stilisert formene)Nonfigurativ (Ikke-forestillende)

Funksjon:

Minne/hedre noe/n Dekorere Religiøs Lekeskulptur Annet

Hvorfor tror du kunstneren valgte å lage akkurat denne skulpturen - slik?

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hva tror du er skulpturens innhold?

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hva synes du om skulpturen?

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Sted: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Skole: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Dato: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Elevens navn:. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

8. Oppdag skulpturene på Internett

Det er lagt ut bilder og omtale av skulpturene i Sandnes på kommunens hjemmesider på Internett: www.sandnes.kommune.no.

På kommunens hovedside velges Kultur, fritid og friluftsliv under menyen Tjenester.Deretter velges Skulpturer i Sandnes under menyen Informasjon. Du vil da få opp dette bildet:

30

Her kan du søke etter skupturer med en bestemt tittel, kunstner, kategori eller teknikk.Dersom du for eksempel velger Gunnar Torvund under Kunstner vil du få opp dette bildet:

31

Når du så velger Væren får du opp enda flere opplysninger om dette verket:

Alle skulpturene er også lagt inn på et kart. Her kan du få opp informasjon om skulpturene ved å klikke deg inn på punkter som viser den geografiske plasseringen av skulpturene i Sandnes.

10

.20

05

|d

es

ign

: S

IM

ON

GA

AR

E.

CO

M|

foto

av

sk

ulp

ture

r i

Sa

nd

ne

s:

KJ

ET

IL

AL

SV

IK

|tr

yk

k:

CO

LO

RP

RI

NT

UTGIVER:

Sandnes kommune

Den kulturelle skolesekken

Postboks 583, 4305 Sandnes

FOR BESTILLING AV FLERE EKSEMPLARER:

E-post: postmottak.kultur@sandnes.kommune.no

Telefon: 51 97 60 00