YRKESFAGLIG UTVALG FOR BYGG, ELEKTRO OG INDUSTRI

BYGG, ELEKTRO OG INDUSTRI

YRKESFAGLIG UTVALG FOR

Utdanningsdirektoratet

Oslo, 1. mars 2016

RAPPORT FRA YRKESFAGLIG UTVALG FOR BYGG, ELEKTRO OG INDUSTRI

3

Sammendrag Denne rapporten inngår som en del av beslutningsgrunnlaget for å foreslå endringer i videregående opplæring på

områdene bygg, elektro, industri og transport.

Utvalget representerer bransjer der fagopplæringen står sterkt, og mange av fagene har flere hundre års tradisjon

med fagopplæring. De fleste fagene i utvalgets bransjer er knyttet til privat sektor. Lærlingordningen er en viktig

rekrutteringsvei inn i de fleste fagene, og inntaket av lærlinger er høyt. Unntaket er transportbransjen, som ikke har

en like lang og sterk fagarbeidertradisjon.

Det er fire selvstendige bransjer med egne fagområder og en definert plass i arbeidsdelingen. Bransjene er i

hovedsak knyttet til fire utdanningsprogram i videregående opplæring. Det er utdanningsprogrammene teknikk og

industriell produksjon, elektro, bygg- og anleggsteknikk og service og samferdsel. Det kan være ulike utfordringer

mellom de ulike bransjene, og det kan forekomme ulikheter innad i bransjene. Men samtidig er bransjene vevd inn i

hverandre på flere områder. De arbeider ofte på de samme prosjektene eller er avhengige av hverandre i

arbeidsdelingen. Teknologiutviklingen, digitaliseringen og omlegging til miljøvennlige løsninger påvirker bransjene

relativt likt. Brorparten av fagene er konkurranseutsatt, de er avhengige av nasjonale rammebetingelser, de påvirkes

av konjunktursvingninger, og utdanningene må tilpasses nasjonale og internasjonale bestemmelser.

I våre bransjer, der rekruteringen til yrkene er relativt god, der lærlingordningen fungerer godt og fagarbeideren er

høyt verdsatt, mener utvalget at hovedutfordringene knytter seg til den raske teknologiske utviklingen og de

rammevilkårene bedriftene har.

Norsk fag- og yrkesopplæring er bygget på den norske arbeidslivsmodellen. Modellen forutsetter et

trepartssamarbeid mellom arbeidsgiverorganisasjonene, arbeidstakerorganisasjonene og staten. Den norske

arbeidslivsmodellen er basert på høy grad av tillit. Den kjennetegnes videre av selvstendige medarbeidere, at

arbeidslivet løser mye uformelt, og at det er en sammenpresset lønnsstruktur. Den norske arbeidslivsmodellen

forutsetter en sterk fagopplæring med godt utdannede fagarbeidere.

Utvalget mener at den norske arbeidslivsmodellen er viktig for fag- og yrkesopplæringen. Utvalget har stor tro på at

organiseringen av arbeidslivet er en viktig bærebjelke for konkurransekraften og innovasjonsevnen i norsk

næringsliv. Det er avgjørende for at norsk næringsliv skal kunne konkurrere mot lavkostland, at arbeidstakerne

medvirker bredt og direkte til å utvikle effektive arbeidsprosesser, ta i bruk ny teknologi, utvikle nye produkter og

forretningsmodeller.

Arbeidslivet trenger fagarbeidere med teoretisk og yrkesfaglig kompetanse på høyt nivå. Dyktige fagarbeidere i

dagens norske arbeidsliv er ikke bare gode elektrikere, sveisere eller tømrere, men de utøver også

innovasjonsarbeid, helhetsforståelse, ansvarskompetanse og ledelse.

Det grønne skiftet og den teknologiske utviklingen vil skape helt nye forretningsområder for bygg, elektro, industri

og transport og også føre til at innholdet i eksisterende fag gradvis endrer seg.

Samfunnsøkonomisk analyse og DAMWAD slår fast at behovet for arbeidstakere med høy utdanning vil fortsette å øke. Forskerne er imidlertid ikke like sikre på i hvilken retning behovet øke. Det er trender i utviklingen som er relativt sikre: Ny teknologi vil komme, befolkningen eldes, petroleumsvirksomheten trappes ned og vi må tilpasse oss klimaendringene. Likevel er det stor usikkerhet knyttet til hvordan disse endringene sammen påvirker arbeidslivet og nøyaktig hvilke kompetansebehov det innebærer for framtiden. For Samfunnsøkonomisk analyse og DAMWAD har usikkerhetene gitt opphav til fire scenario om framtidens kompetansebehov. Scenarioene har fått navnene Grønn industri, Helseinnovasjon, Techlandet og Smarte byer.


4

Utvalget mener at disse prognosene er et interessant og godt utgangspunkt for å diskutere trender og endringer som vil påvirke fagopplæringen. Vi ønsker imidlertid å påpeke at det knytter seg stor usikkerhet til slike prognoser og scenarioer, og samfunnet kan derfor ikke basere seg på dem når vi skal utforme anbefalinger og tiltak. EU har definert følgende nøkkelteknologier for framtidens industri i Europa: Avanserte materialer, mikro- og nanoelektronikk, nanoteknologi, fotonikk, industriell bioteknologi, avanserte framstillingsmetoder og programvaremetodikk. Disse nøkkelteknologiene er kunnskaps- og kapitalintensive teknologier som gjennomsyrer prosess-, produkt- og tjenesteinnovasjon i hele vår økonomi. Disse teknologiene krever tung satsning på forskning og utvikling på grunn av de raske innovasjonssyklusene de går gjennom, og de har relevans på systemnivå siden de er generiske teknologier som kan anvendes på tvers av mange sektorer. De globale klima- og miljøutfordringene krever omstilling til et samfunn hvor vekst og utvikling skjer innenfor

naturens tålegrenser. Det må skje en overgang til produkter og tjenester som gir betydelig mindre negative

konsekvenser for klimaet og miljøet enn i dag. Samfunnet må gjennom et grønt skifte. Det vil være krevende, men

fullt mulig.

Teknologiutviklingen og det grønne skiftet vil utfordre dagens fagkompetanse og fagstrukturer. Den teknologiske

utviklingen går svært raskt, og det er vanskelig å utdanne fagarbeidere med kompetanse som de kan bruke gjennom

hele arbeidslivet. Det faglige innholdet, produkter fagarbeiderne arbeider med, utstyr de bruker og den generelle

teknologiske utviklingen krever at opplæringen endrer seg kontinuerlig.

For å kunne møte denne utviklingen er det viktig med samarbeid om opplæringen. Dersom skolen skal kunne følge

med i utviklingen, både faglig og utstyrsmessig, er den avhengig av et samarbeid med arbeidslivet. Arbeidslivet og

lærebedriftene på sin side vil tjene på et samarbeid med skolen for å kunne få gode, omstillingsdyktige fagarbeidere

med den kompetansen bedriftene har behov for.

Dersom vi skal kunne rekruttere ungdom til fag- og yrkesopplæringen, er det viktig at de unge ser en synlig og

tydelig vei inn i videregående opplæring, gjennom opplæringen og etter fagprøven.

Utvalget ser det som viktig at Norge har «verdens beste fagarbeidere», og målet er at vi har høy og stabil

rekruttering av fagarbeidere. I og med at brorparten av de fagene utvalget representerer, rekrutterer fagarbeidere

gjennom lærlingordningen, er det viktig at bedriftene har rammevilkår som gjør det mulig å ta inn flere lærlinger

enn i dag og gi lærlingene en fullgod opplæring.

De er svært få jenter som velger bygg, elektro, industrifag og transportfag. Det medfører at bransjene går glipp av

mange gode talent og lærlinger som kan bli dyktige fagarbeidere. Det er også dokumentert at arbeidsplasser som

har en tilnærmet lik fordeling av kvinner og menn, har en tendens til å bli bedre enn arbeidsplasser hvor det ene

kjønnet er i klart flertall.

Med dette som bakgrunn har utvalget anbefalinger på følgende områder:

● innretningen på tilbudsstrukturen i videregående opplæring

● justering av læreplaner

● fagarbeiderrollen som en del av den videregående opplæringen

● samarbeidet mellom skole og arbeidsliv

● styrking av de praktiske og de estetiske fagene i grunnskolen

● teknisk, allmennfaglig utdanning (TAF)

● kryssløp

● Vg3 i skole som alternativ til læreplass

● opplæring etter fagbrev

● rammevilkår for bedriftene

● lønnsrefusjon for lærlinger

● kjønnsbalanse i bransjene


5

Innhold Sammendrag .................................................................................................................................................................... 3

1. Innledning ............................................................................................................................................................... 7

1.1 Bakgrunn ........................................................................................................................................................ 7

1.2 Mandat for de yrkesfaglige utvalgene ......................................................................................................... 8

1.3 Utvalgets sammensetning ............................................................................................................................ 8

1.4 Utvalgets arbeid ............................................................................................................................................ 9

1.5 Utvalgets forståelse av mandatet, definisjoner og avgrensninger ............................................................. 9

1.6 Rapportens oppbygging ................................................................................................................................ 9

2. Opplæring og arbeid i bransjene bygg, elektro, industri og transport ............................................................. 10

2.1 Bygg- og anleggsteknikk .............................................................................................................................. 10

2.2 Elektrofag ..................................................................................................................................................... 11

2.3 Teknikk og industriell produksjon .............................................................................................................. 11

2.4 Transport ..................................................................................................................................................... 12

3. Fagarbeideren og den norske arbeidslivsmodellen ............................................................................................ 13

3.1 En bredere palett av ferdigheter og egenskaper ...................................................................................... 14

3.2 Mer enn videregående skole og læretid .................................................................................................... 15

4. Framtidig kompetansebehov ............................................................................................................................... 16

4.1 Prognoser..................................................................................................................................................... 16

4.2 Ny teknologi ................................................................................................................................................. 17

4.3 Det grønne skiftet ....................................................................................................................................... 20

5. Utvalgets vurderinger og anbefalinger knyttet til opplæringen ....................................................................... 21

5.1 Struktur og innhold i opplæringen ............................................................................................................. 21

5.1.1 Opprettholde dagens struktur med brede innganger til opplæringen ........................................... 22

5.1.2 Justering av læreplaner ..................................................................................................................... 22

5.1.3 Innhold i opplæringen ........................................................................................................................ 23

5.2 Samarbeid mellom skole og arbeidsliv ....................................................................................................... 24

5.3 Synlig, forutsigbar og fleksibel opplæring .................................................................................................. 26

5.3.1 Veien inn i videregående opplæring ................................................................................................. 26

5.3.2 Veien gjennom videregående opplæring ......................................................................................... 27

5.3.3 Veien etter videregående opplæring ................................................................................................ 29

6. Utvalgets vurderinger og anbefalinger knyttet til rammevilkår og mangfold .................................................. 31

6.1 Rammevilkår ................................................................................................................................................ 31

6.1.1 Egenproduksjon ................................................................................................................................. 31

6.1.2 Konkurranse fra utlandet og arbeidsinnvandring ............................................................................ 32

6.1.3 Krav til lærlinger i offentlige anskaffelser ......................................................................................... 33


6

6.2 Lønnsrefusjon for lærlinger ........................................................................................................................ 34

6.3 Mangfold...................................................................................................................................................... 34

6.3.1 Etnisk mangfold .................................................................................................................................. 34

6.3.2 Flere jenter i bygg, elektro og industri .............................................................................................. 35

7. Oppsummering av anbefalinger ......................................................................................................................... 37

8. Kilder ..................................................................................................................................................................... 40


7

1. Innledning

1.1 Bakgrunn Fagopplæringen bygger på lange håndverkstradisjoner, og fagarbeidere representerer en kompetanse som

samfunnet trenger. Ifølge framskrivninger fra Statistisk sentralbyrå vil Norge mangle 90 000 fagarbeidere i 2025. En

grunnleggende forutsetning for velfungerende lærefag er at de gir merverdi og har en tydelig plass i virksomhetenes

arbeidsdeling. Meld. St. 20 (2012-13) På rett vei1 viser at fag- og yrkesopplæringen i stor grad gir en kompetanse

som arbeidsmarkedet verdsetter. Likevel ser vi at ikke alle de yrkesfaglige utdanningsprogrammene fungerer like

godt når det gjelder rekruttering til lærefagene og tilknytningen til arbeidslivet. Det er forskjeller på i hvilken grad

næringene rekrutterer arbeidskraft gjennom lærlingordningen. I tillegg gjennomfører elevene i for liten grad

videregående opplæring med fagbrev, svennebrev eller yrkeskompetanse. For mange elever faller fra underveis i

opplæringen eller velger påbygg til generell studiekompetanse. En av årsakene til frafall er at mange elever som

ønsker det, ikke får læreplass.

Med dette som bakgrunn har Kunnskapsdepartementet gitt Utdanningsdirektoratet i oppdrag å styrke kvaliteten på

og relevansen av fag- og yrkesopplæringen ved å gjennomgå utdanningstilbudet på videregående nivå.

Gjennomgangen skal bidra til at opplæringen bedre kan imøtekomme elevenes og arbeidslivets behov. Vi må sikre

at fag- og svennebrevene er godt tilpasset virksomhetenes behov for kvalifiserte fagarbeidere – både i dag og tiden

som kommer. Målet er at opplæringstilbudene skal bli mer relevante for arbeidslivet, at rekrutteringen skal være i

tråd med arbeidslivets behov, og at elevene i større grad skal fullføre med fagbrev, svennebrev eller

yrkeskompetanse.

For å løse oppdraget har Utdanningsdirektoratet blant annet nedsatt fem yrkesfaglige utvalg som skal vurdere

arbeidslivets kompetansebehov på kort og lang sikt og gi innspill til hvordan framtidens yrkesutdanninger bør se ut.

Utvalgene er delt inn etter følgende næringsområder:

● helse, oppvekst og velvære

● handel, kontor og service

● reiseliv, matproduksjon og primærnæringen

● bygg, elektro og industri

● immateriell kulturarv og verneverdige fag

Denne rapporten omtaler næringsområdene, eller bransjene, bygg, elektro og industri. I navnet skal utvalget dekke

disse tre, men i forbindelse med at utvalget ble oppnevnt, var det ønske om å innlemme transport i dette utvalget.

Utdanningsdirektoratet oppnevnte derfor et medlem fra transportbransjen.

1 Meld. St. 20 (2012–2013): På rett vei lenke

KAPITTEL 1

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-20-20122013/id717308/


8

De fleste lærefagene innenfor bygg og anlegg, elektro, industri og transport har en definert plass i arbeidsdelingen.

Lærlingordningen er en viktig rekrutteringsvei inn i de fleste fagene, inntaket av lærlinger er høyt, og flere av fagene

har flere hundre års tradisjon med fagopplæring. Mange av fagene er konkurranseutsatt, de er avhengige av

nasjonale rammebetingelser, de er under rask endring som følge av teknologiutvikling, og utdanningene må

tilpasses nasjonale og internasjonale bestemmelser. Dette gjør det nødvendig med en gjennomgang av disse

utdanningene for å sikre at de er godt tilpasset virksomhetenes behov for kvalifiserte fagarbeidere.

1.2 Mandat for de yrkesfaglige utvalgene De yrkesfaglige utvalgene fikk et mandat som har vært førende for arbeidet. Nedenfor gjengir vi hovedinnholdet i

mandatet:

Utvalgene skal ta utgangspunkt i bransjens behov for kvalifiserte fagarbeidere. Utvalgene skal levere en rapport

01.03.2016 der de presenterer en vurdering av løsninger som kan bidra til at bransjen eller sektoren investerer i

lærlingordningen, og at flere gjennomfører fag- og yrkesopplæringen med en relevant kompetanse.

Opplæringstilbudene skal bli mer attraktive både for elever og bedrifter, og overganger videreutvikles.

Utvalgene skal vurdere og foreslå løsninger til utfordringer i bransjen eller sektoren knyttet til:

● rekruttering og verdsetting av fagarbeidere

● framtidig og udekket kompetansebehov og hvorvidt dette kan dekkes av fagarbeidere

● behovet for omstillingsdyktige fagarbeidere, herunder smal eller bred kompetanse

Utvalgene skal vurdere utviklingstrekk i samfunnet og arbeidsmarkedet som vil kunne få betydning for fag- og

yrkesopplæringen på kort og lang sikt.

Avhengig av bransje/sektor vil flere tema kunne være relevante, for eksempel:

● ny teknologi, økt digitalisering, omlegging til miljøvennlige løsninger

● konjunktursvingninger, konkurranse fra utlandet, effektivisering, endret forbruksmønster, endring i regelverk og

økte krav til sikkerhet

● økt bruk av ufaglært arbeidskraft og innleid og/eller utenlandsk arbeidskraft

● økt sentralisering av virksomhetsstruktur, geografiske forskjeller, kjønnstradisjonelle valg og demografi

● systemer for internopplæring

● økt akademisering

1.3 Utvalgets sammensetning Medlemmene i utvalget er oppnevnt av Utdanningsdirektoratet, og lederen er oppnevnt av

Kunnskapsdepartementet. Alle i utvalget er personlig oppnevnt og disse har sittet i utvalget:

Hege Schøyen Dillner konserndirektør, Veidekke

Terje Yngvar Beck leder av Opplæringskontoret for elektrofag - Nelfo Østfold

Katrine Holstad HR-direktør, Kleven

Steinar Myhre konserndirektør – anlegg, Skanska

Johan E Ravn seniorforsker, Sintef, Teknologi og samfunn

Henning Solhaug forbundssekretær i EL & IT forbundet

Tove Karlsrud seniorrådgiver, Vest-Agder Fylkeskommune

Gjermund Strømnes transportsjef, ASKO Øst

Randi Gresseth HR-direktør, Kværner Verdal

Sekretariat har bestått av Viil Gombos, Frode Midtgård, Kari Fyhn og Knut Maarud, alle fra Utdanningsdirektoratet.


9

1.4 Utvalgets arbeid Utvalget har hatt seks møter fra august 2015 til februar 2016. På to av møtene har utvalget invitert ressurspersoner.

Disse har innledet til debatt om problemstillinger innenfor utvalgets mandat. Eksterne innlederne var: Roger

Bjørnstad fra Samfunnsøkonomisk analyse og Guro Nereng og Benjamin Myklebust fra ZERO.

Medlemmene i utvalget har hatt korte innledninger på flere av møtene, og Johan Ravn har presentert Sintefs

prosjekt «SKILLS, fremtidens fagarbeider i fremtidens fabrikker».

Representanter fra de faglige rådene som er knyttet til utvalget, har holdt innlegg og deltatt på to møter. Det dreier

seg i første rekke om Faglig råd for teknikk og industriell produksjon, Faglig råd for elektro og Faglig råd for bygg- og

anleggsteknikk. I tillegg deltok Faglig råd for design og håndverk på et møte.

1.5 Utvalgets forståelse av mandatet, definisjoner og avgrensninger Yrkesfaglig utvalg for bygg, elektro og industri representerer mange bransjer og mange fag. Medlemmene i utvalget

dekker ikke alle disse bransjene og fagene. Utvalget har behandlet feltet med bakgrunn i den virkeligheten vi jobber

i, og våre vurderinger og anbefalinger må derfor sees i lys av det.

De fire bransjene bygg, elektro, industri og transport er egne bransjer med egne fagområder og en definert plass i

arbeidsdelingen. Bransjene er i hovedsak knyttet til fire utdanningsprogram i videregående opplæring. Det er

utdanningsprogrammene teknikk og industriell produksjon, elektro, bygg- og anleggsteknikk og service og

samferdsel. Det kan være ulike utfordringer mellom de ulike utdanningsprogrammene, og det kan forekomme

ulikheter innad i utdanningsprogrammene. Men samtidig er bransjene vevd inn i hverandre på flere områder. De

arbeider ofte på de samme prosjektene eller er avhengige av hverandre i arbeidsdelingen. Teknologiutviklingen,

digitaliseringen og omlegging til miljøvennlige løsninger påvirker bransjene relativt likt. Dette er også bransjer som

påvirkes av konjunktursvingninger. Utvalget har derfor valgt å se alle bransjene under ett når vi beskriver

utfordringer som vi oppfatter at alle bransjene har. I de tilfellene utvalget ser at utfordringene er ulike, har vi

presisert det.

Utvalget har vært opptatt av å se overordnet på utfordringene og kommer ikke med konkrete anbefalinger til de

enkelte fagenes struktur og innhold. Det har de faglige rådene i sitt mandat for utviklingsredegjørelsene, og vi ser

fram til å lese del to av deres redegjørelser.

For å gjøre teksten mer leservennlig bruker utvalget som regel begrepet fagopplæring om det som offisielt betegnes

som fag- og yrkesopplæring. Av samme grunn skriver vi fagbrev og ikke fag- og svennebrev når vi omtaler dette. Vi

har også valgt å bruke begrepet fagarbeider selv om det også er svenner i våre bransjer.

1.6 Rapportens oppbygging Rapporten åpner med at vi gir et innblikk i hvordan dagens fagopplæring fungerer i bransjene bygg, elektro, industri

og transport. I kapittel 3 omtaler vi fagarbeiderrollen og den norske arbeidslivsmodellen. Det gjør vi gjennom å vise

til Sintefs Skills-prosjekt.

Utvalget har også vært opptatt av hvilket kompetansebehov vi kan vente at bransjene får i framtiden, og i kapittel 4

beskriver vi prognoser og ny teknologi slik vi ser dette.

De to neste kapitlene består av utvalgets vurderinger og anbefalinger. I kapittel 5 knytter vi det til opplæringen og i

kapittel 6 knytter vi det til rammevilkår og mangfold. Til slutt oppsummerer vi anbefalingene fra kapittel 5 og 6 i et

eget kapittel.


10

2. Opplæring og arbeid i bransjene bygg,

elektro, industri og transport Yrkesutdanning innenfor bygg, elektro, industri og transport er dominert av lærefag som følger hovedmodellen i

videregående opplæring. Hovedmodellen innebærer to års opplæring i skole og to år som lærling i bedrift, totalt fire

års opplæringstid. Opplæringen avsluttes med fag- eller svenneprøve. Bestått prøve gir vitnemål for fullført

videregående opplæring samt fag- eller svennebrev. De fleste elektrofagene er avviksfag med utvidet læretid.

Innenfor bygg og industri er det en del såkalte særløpsfag fag med bare ett års skoleopplæring med avsluttende

læretid. Elevene tegner da lærekontrakt etter fullført vg1, og får tre års læretid. Både partene i arbeidslivet og

politisk nivå foreslår en oppmykning av hovedmodellen, hvor det i større grad skal legges til rette for alternative løp

til fagbrev.

Fag- og yrkesopplæringen består i dag av ni utdanningsprogram. Dette utvalget har interesser i fire av disse:

Utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk (BA), elektrofag (EL), teknikk og industriell produksjon (industri, TIP)

og transport og logistikk-delen av service og samferdsel (SS). Til sammen dekker utdanningsprogrammene 106 fag,

der TIP er størst med 60 fag. Vi viser til vedleggene for en fullstendig oversikt over tilbudsstrukturen i disse

utdanningsprogrammene.

I 2015 ble det inngått 18 318 lærekontrakter. Av disse var 10 542 kontrakter innenfor bygg, elektro, industri og

transport (bygg- og anleggsteknikk 3 493, elektrofag 2 931, teknikk og industriell produksjon 3 818 og transport ca.

300)2. Det betyr at over 60 prosent av lærekontraktene er i de bransjene utvalget representerer.

De fleste fagene i utvalgets bransjer er knyttet til privat sektor, og mange innenfor konkurranseutsatte og

konjunkturutsatte næringer. Usikkerhet med hensyn til inntak av lærlinger i lavkonjunkturtider kan bidra til redusert

søkning til disse utdanningene, slik at det i flere fag ikke er tilstrekkelig kvalifiserte søkere til ledige læreplasser.

Dette gjelder særlig i transportfag og anleggsfag.

2.1 Bygg- og anleggsteknikk I 2015 søkte 3 774 elever Vg1 bygg- og anleggsteknikk, og i 2014 ble det inngått 3 493 lærekontrakter i

utdanningsprogrammet. De fleste byggfagene er fag med lange tradisjoner for å ta inn lærlinger, og fagarbeideren

har en definert plass i arbeidsdelingen. Faglig råd for bygg- og anleggsteknikk påpeker imidlertid at det er en

dramatisk nedgang i søkingen til byggfagene. Innenfor byggebransjen er det også mangel på læreplasser.

Situasjonen er noe bedre innenfor anlegg. Søkningen er god, og anleggsbransjen har kapasitet til å ta imot flere

2 Utdanningsdirektoratet 2016: Søkere til læreplass og godkjente kontrakter 2015 lenke

KAPITTEL 2

http://www.udir.no/Tilstand/Analyser-og-statistikk/Fag--og-yrkesopplaring/Sokere-og-godkjente-kontrakter/sokere-til-lareplass-og-godkjente-kontrakter-2015/


11

lærlinger. De små fagene i utdanningsprogrammet sliter mest med rekrutteringen. En høy andel praksiskandidater

(37 prosent) avlegger fag- eller svenneprøve innenfor bygg- og anleggsfagene.

Alle fylker tilbyr Vg2 byggteknikk på tilsammen 127 skoler. Vg2 anleggsteknikk tilbys ved 18 skoler, klima-, energi- og

miljøteknikk ved 41 skoler, overflateteknikk ved elleve skoler og treteknikk ved ti skoler. Av utdannede fagarbeidere

er 86 prosent i arbeid i faget.3

2.2 Elektrofag I 2015 søkte 6 703 elever Vg1 elektrofag, og det ble tegnet 2 931 lærekontrakter. Elektro er det eneste yrkesfaglige

utdanningsprogrammet som hadde økt søkning til Vg1 i 2015. De fleste elektrofagene er lovregulert. Det betyr at

myndighetene stiller krav til faglig kompetanse, det vil si relevant fagbrev, hos personer som skal utøve faget.

Andelen lærlinger i bedriftene er høy. Det samme gjelder organisasjonsgraden både blant bedriftene og ansatte.

Alle fylker tilbyr Vg2 elenergi på tilsammen 130 skoler. Vg2 automatisering tilbys ved 46 skoler, data og elektronikk

ved 58 skoler, kulde- og varmepumpeteknikk ved elleve skoler og flyfag ved fire skoler. De fleste elektrofagene

avviker fra hovedmodellen ved at de har utvidet læretid. I 2014 ble det tegnet 3 132 lærekontrakter i

utdanningsprogrammet. Av elevene som begynner på Vg1 elektro oppnår 60,6 prosent fagbrev innen fem år (2009-

kullet) Av utdannede fagarbeidere er 79 prosent i arbeid i faget.4

Tall fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) bekrefter et betydelig omfang av utenlandske

fagarbeidere som søker videreføring av yrke som elektrofagarbeider i Norge. I 2009 ble det behandlet 1457

søknader om videreføring av yrke som elektrofagarbeider og 73 søknader om videreføring av yrke som

elektroinstallatør. I 2012 hadde søknadsmengden økt til 2 876 søknader om videreføring av yrke som

elektrofagarbeider og 124 som elektroinstallatør. Mer enn 95 prosent av de personene som søker om videreføring

av et yrke som elektrofagarbeider, søker om å videreføre yrket som elektriker, lavspenning.

2.3 Teknikk og industriell produksjon I 2015 søkte 7 412 elever Vg1 teknikk og industriell produksjon (TIP), og det ble tegnet 3 818 lærekontrakter.

Bredden i TIP-fagene skaper store utfordringer når det gjelder å rekruttere til et svært bredt felt og samtidig gi

elevene relevant yrkesopplæring fra første dag. Av elevene som begynner på Vg1 teknikk- og industriell produksjon,

oppnår 55 prosent fagbrev innen fem år (2009-kullet).

Alle fylker tilbyr Vg2 industriteknologi på tilsammen 125 skoler, kjøretøy tilbys ved 78 skoler, kjemiprosess ved 27

skoler, laboratoriefag ved fire skoler, maritime fag ved 21 skoler, arbeidsmaskiner ved 27 skoler, bilskade, lakk og

karosseri ved 24 skoler, brønnteknikk ved fem skoler og industriell møbelproduksjon tilbys ved én skole5.

På starten av 2000-tallet ble norsk industri rammet av en viss uro med etterfølgende reduksjon i produksjon og

sysselsetting. Sysselsettingsutviklingen de senere årene viser imidlertid at det ikke var snakk om noen industridød.

Til tross for kontinuerlig press for å redusere kostnader og få en mer effektiv produksjon har antall sysselsatte holdt

seg ganske stabilt siden tusenårsskiftet. I midlertid er bildet i ferd med å endre seg. Lav oljepris med nedgangstider i

oljebransjen og den tilhørende leverandørindustrien har ført til at over 30 000 personer har mistet jobben sin

innenfor olje- og gass industrien og det forventes høyere arbeidsløshet.

3 Utdanningsdirektoratet 2015: Informasjon fra startpakkene til de faglige rådene i forbindelse med utviklingsredegjørelsene lenke 4 Utdanningsdirektoratet 2015: Informasjon fra startpakkene til de faglige rådene i forbindelse med utviklingsredegjørelsene lenke 5 2015: Statistikk fra Utdanningsdirektoratet

https://fagligerad.no/ur/



12

2.4 Transport I 2015 søkte 3345 elever Vg1 service og samferdsel. Til Vg2 transport og logistikk var det 692 søkere, mens det var

495 søkere til læreplass i yrkessjåførfaget, og det ble inngått 335 lærekontrakter6. I tillegg er det transportutdanning

knyttet til logistikkfaget, ambulansefaget og anleggsmaskinførerfaget. Av elevene som begynner på Vg1 service og

samferdsel, oppnår 52,4 prosent fagbrev innen fem år (2009-kullet) Av utdannede fagarbeidere er 79,6 prosent i

arbeid i faget.7 Studier tyder på at elever innenfor service og samferdsel ikke primært velger utdanningsprogrammet

for å bli fagarbeidere, men sikter seg inn mot et bredt sett av stillinger innenfor tjenesteytende næringer.8 Det er

derfor mange elever som velger å ta påbygg til generell studiekompetanse framfor å gå ut i lære.

Vg2 transport og logistikk tilbys ved 41 skoler, fordelt på alle 19 fylker. Det faglige rådet mener det er et udekket

behov for lærlinger i de aktuelle fagene. De relevante bedriftene har i mange tilfeller problemer med å finne

aktuelle kandidater for å dekke lærlingbehovet. Dette betyr at de dekker sine behov med personer som har en

annen bakgrunn. Det er en stadig utvikling mot spesialisering innenfor yrkestransport. Det gjelder både

personkompetanse og kompetanse som retter seg mot spesialutstyr. Spesialiseringen kan være så variert som fra

utvidet førstehjelpskurs til kranopplæring9.

6 Utdanningsdirektoratet 2015: Søkere til læreplass og godkjente kontrakter 2015 lenke 7 Utdanningsdirektoratet 2015: Informasjon fra startpakkene til de faglige rådene i forbindelse med utviklingsredegjørelsene lenke 8 Meld. St. 20 (2012–2013): På rett vei lenke 9 Faglig råd for service og samferdsel 2015: Utviklingsredegjørelse 2015–2016 del 1 lenke




https://fagligerad.files.wordpress.com/2014/06/utviklingsredegjc3b8relsen-del-1-frss.pdf


13

3. Fagarbeideren og den norske

arbeidslivsmodellen Norsk fag- og yrkesopplæring er bygget på den norske arbeidslivsmodellen. Modellen forutsetter et

trepartssamarbeid mellom arbeidsgiverorganisasjonene, arbeidstakerorganisasjonene og staten. Den norske

arbeidslivsmodellen er basert på høy grad av tillit. Den kjennetegnes videre av selvstendige medarbeidere, at mye

løses uformelt og at det er en sammenpresset lønnsstruktur. Den norske arbeidslivsmodellen forutsetter en sterk

fagopplæring med godt utdannede fagarbeidere. Vi starter derfor dette kapitelet med en beskrivelse av hva utvalget

mener en god fagarbeider er.

Utvalget mener at den norske arbeidslivsmodellen er viktig for fag- og yrkesopplæringen. Utvalget har stor tro på at

organiseringen av arbeidslivet er en viktig bærebjelke for konkurransekraften og innovasjonsevnen i norsk

næringsliv. Arbeidstakernes brede og direkte medvirkning i å utvikle effektive arbeidsprosesser, ta i bruk ny

teknologi, utvikle nye produkter og forretningsmodeller er avgjørende for å kunne konkurrere mot lavkostland. Den

norske arbeidslivsmodellen slik vi kjenner den, er utfordret av blant annet internasjonalisering og lavere grad av

organisering i arbeidslivet. Likevel tror utvalget at å bygge videre på den norske arbeidslivsmodellen er et viktig ledd

i å sikre fortsatt god kvalitet på norsk fag- og yrkesopplæring.

Dyktige fagarbeidere i dagens norske arbeidsliv er ikke bare gode elektrikere, sveisere eller tømrere, men de utøver

også (blant annet) innovasjonsarbeid, helhetsforståelse, ansvarskompetanse og ledelse.

Arbeidslivet trenger fagarbeidere med teoretisk og yrkesfaglig kompetanse på høyt nivå. Å være tømrer ved en

entreprenørbedrift eller sveiser på et verft innebærer mer enn å kunne det byggetekniske eller sveisetekniske. Slike

fagarbeidere må også kunne se helheten, være i stand til å planlegge arbeidet, ta ansvar for framdriften i

prosjektene, forstå hva som er verdiskapende, og hva som ikke er det. De må også være i stand til å lede seg selv og

koordinere seg mot andre. Selvstendige og initiativrike fagarbeidere har kanskje en høy timepris ved internasjonal

sammenlikning, men de kan bidra mer og bredere enn bare i selve det «tekniske» i faget sitt. Gjennom en helhetlig

forståelse av bedriftens produksjonsprosess, og evne til å sette faget sitt inn i en større sammenheng, vil de øke

bedriftenes evne til kontinuerlig forbedring og innovasjon. Kan de planlegge, lede seg selv og koordinere seg med

andre, vil det senke behovet for andre ansatte i indirekte arbeid, og de senker dermed styrings- og

kontrollkostnadene.

For å konkretisere ferdigheter og egenskaper ved fagarbeiderrollen har Sintef gjennom flere prosjekter10

gjennomført intervjuer og arbeidsmøter med oppmerksomhet på fagarbeiderrollen. Her har det deltatt

fagarbeidere, både fast ansatte og innleide, førstelinjeledere, andre funksjonærer, planleggere, prosjektledere,

10 HPWS.no: Fremtidens fagarbeider, SKILLS mfl. lenke

KAPITTEL 3

http://www.sintef.no/projectweb/hpws/


14

ledere innenfor industri og byggfag, tillitsvalgte og verneombud, lærere fra videregående skole,

opplæringsansvarlige og forskere.

På bakgrunn av intervjuene og arbeidsmøtene har Sintef startet et arbeid med å utvikle en tydeligere

totalspesifikasjon av kompetanse- og rollekrav hos framtidens fagarbeider. Det er to viktige forhold som peker seg

ut, og som Sintef vil behandle videre:

● Det er behov for en bredere palett av ferdigheter og egenskaper enn det som er «standard pensum» fra TIP-

fagene i videregående skole.

● Det er behov for mer enn bare videregående skole og læretid for å utvikle verdens beste fagarbeider.

3.1 En bredere palett av ferdigheter og egenskaper Figuren nedenfor gir en tentativ beskrivelse av ferdigheter og egenskaper som til sammen skaper den moderne

fagarbeiderrollen:

Figur 1 Ferdigheter og egenskaper i fagarbeiderrollen (fra Sintef)

● Tekniske basisfag: fellesfag og programfag i skoledelen (Vg2) og programfag i læretiden (Vg3)

● Helhetsforståelse (eller verdiskapingsforståelse): forståelse av helheten – bedriftens innsatsfaktorer, forskjellige

prosesser (inkludert produksjonsprosesser), markeder og sammenhengene mellom disse

● Kommunikasjon: ferdigheter i generell kommunikasjon, som evne til å uttrykke seg, evne og vilje til å stille

spørsmål, aktiv lytting, konstruktiv tilbakemelding, problemløsning og konflikthåndtering

● Ansvarskompetanse: kvalifikasjoner til å kunne medvirke i viktige beslutningsprosesser, ta ansvar for egen

arbeidsplass, egen innsats og andre kollegers arbeidsinnsats og jobbe på selvstendig grunnlag uavhengig av om

det er en leder til stede som overvåker situasjonen – i tillegg til basiskvalifikasjoner faget

● Språkforståelse: muntlige og skriftlige ferdigheter, først og fremst i norsk og engelsk. Kultur er «måten vi gjør

ting på her hos oss»11. Med kulturforståelse menes evne og vilje til å kunne arbeide godt sammen med kolleger

11 Edgar Schein: Kultur er et «mønster av felles, grunnleggende antakelser som en gruppe er kommet fram til etter hvert som den har løst sine problemer når det gjelder ytre tilpasning og integrering, som har fungert godt nok til å bli betraktet som holdbare, og som derfor læres bort til nye medlemmer som den riktige måten å oppfatte, tenke og føle på i forbindelse med disse problemene».


15

som andre arbeidskulturer, og som derfor har andre grunnleggende antakelser, andre verdier og andre

holdninger.

● Innovasjonsaktiv: Fagarbeideren utgjør en viktig del av bedriftens kollektive praksis med å bruke sine erfaringer

for å omstille, videreutvikle eller nyutvikle arbeidsprosesser, produkter, markeder eller egen organisasjon.

● Beherske digitale verktøy: Fagarbeideren må kunne sette seg inn i og bruke ulike former for digital støtte i

tilknytning til for eksempel planlegging, organisering, koordinering, kommunikasjon, styring og rapportering.

● Jobbe sikkert/HMS: Fagarbeideren tar aktivt og deltakende medansvar for sikring og utvikling av helse,

arbeidsmiljø og sikkerhet for seg selv, for kolleger og for hele bedriften.

3.2 Mer enn videregående skole og læretid Sintef har stilt seg spørsmålet «Hvor lang tid tar det å utvikle verdens beste fagarbeidere?» Sintef spurte

opplæringsansvarlige i bedrifter, arbeidsledere, HR-ledere og tillitsvalgte om dette. «Omtrent seks år etter avsluttet

læretid, med et godt opplegg», var svaret de ga, basert på tommelfingertakst.

«Produksjonsprosessen» for en fagarbeider starter i ungdomsskolen, går gjennom både videregående opplæring

(skole og læretid), og fortsetter i bedriften etter læretiden, på vei mot verdens beste fagarbeider.

Figur 2 Helhetlig verdikjede fagarbeider (Sintef)

Sintefs modell over den helhetlige «produksjonsprosessen» for en fagarbeider strekker seg fra ungdomsskolen,

gjennom videregående opplæring og til noen år etter fagprøven. Utvalget mener at det er viktig å legge grunnlaget

for en god fagopplæring i grunnskolen. Det vil vi komme tilbake til i kapittel 4.3.1. Videre mener utvalget at den

videregående opplæringen (skole og læretid) fram mot fagbrev må inneholde ferdigheter utover tekniske basisfag,

slik Sintef beskriver det i sin modell over ferdigheter og egenskaper i fagarbeiderrollen. Det vil vi utdype i kapittel

4.1.3. Sintef hevder også at det vil være behov for å videreutvikle fagarbeideren i bedrift etter fagbrevet.

Sintefs prosjekter har i hovedsak omhandlet fagarbeidere i industrien, men utvalget mener at det er grunn til å tro

at undersøkelsene og betraktningene vil være gyldige for alle fagarbeiderne i utvalgets bransjer.


16

4. Framtidig kompetansebehov Det er utfordrende å skulle si noe konkret om arbeidslivets kompetansebehov i en tid da endringene går raskt. Noen

utviklingstrekk og trender er imidlertid framtredende, og vi vet at de vil få betydning for bedriftenes

kompetansebehov. Det grønne skiftet og den teknologiske utviklingen skaper helt nye forretningsområder for

bygg, elektro, industri og transport og fører også til at innholdet i eksisterende fag gradvis endrer seg.

Byggenæringen vil i framtiden måtte tilpasse seg nye tekniske krav og stadig strengere standarder for energibruk i

bygg. Med 3D-printere kan man enkelt og raskt produsere moduler til bygg som det tar lang tid å bygge manuelt.

For elever og lærlinger blir det kanskje viktigere å forstå og anvende prinsippene for å isolere en vegg godt og riktig

enn å kunne sette opp hele veggen selv «fra bunnen av». Robotisering har et stort potensiale i alle bransjene

utvalget representerer. Vi har i dag kun sett en liten del av det denne teknologien kan brukes til.

I dette kapittelet vil vi gjøre rede for noen slike utviklingstrekk og drøfte hvilke konsekvenser de vil få for

fagopplæringen. Aller først presenterer vi et kort sammendrag av eksisterende rapporter som omhandler

framtidens kompetansebehov i bransjene våre.

4.1 Prognoser Statistisk sentralbyrå (SSB) har siden 1993 utarbeidet en rapport med ulike framskrivninger av arbeidsmarkedet. Den siste rapporten ble publisert i 2013 og gir en framskriving fram til 203012. Framskrivningene viser at utviklingen med økende etterspørsel etter arbeidskraft med utdanning fra høyskole- og universitetsnivå fortsetter i hele perioden. Det samme gjelder for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene fra videregående skole. En synkende andel av etterspørselen vil i framtiden rette seg mot de som bare har grunnskole eller studieforberedende fag fra videregående skole som høyeste fullførte utdanning. Videre viser framskrivningene vekst i behovet for de fleste utdanningsretninger innenfor høyere utdanning. Behovet for økonomi- og administrasjonsutdannede og helse-, pleie- og omsorgsutdannede øker spesielt mye. I 2015 ga Samfunnsøkonomisk analyse og DAMWAD ut rapporten «Eksplorative scenarioanalyser om framtidens kompetansebehov»13 på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Samfunnsøkonomisk analyse og DAMWAD slår fast at behovet for arbeidstakere med høy utdanning vil fortsette å øke. Forskerne er imidlertid ikke like sikre på hvilken retning økningen i behovet vil ta. Det er trender i utviklingen som er relativt sikre: Ny teknologi vil komme, befolkningen eldes, petroleumsvirksomheten trappes ned og vi må tilpasse oss klimaendringer. Likevel er det stor usikkerhet knyttet til hvordan disse endringene sammen påvirker arbeidslivet, og nøyaktig hvilke kompetansebehov det innebærer for framtiden.

For Samfunnsøkonomisk analyse og DAMWAD har usikkerhetene gitt opphav til fire scenarioer om framtidens kompetansebehov. Scenarioene har fått navnene Grønn industri, Helseinnovasjon, Techlandet og Smarte byer. I

12 SSB 2013: Rapport nr. 2013/48 Forecasting demand and supply of labour by education lenke 13 Samfunnsøkonomisk analyse 2015: Rapport nr. 19-2015 Eksplorative scenarioanalyser om framtidens kompetansebehov lenke

KAPITTEL 4

http://ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/forecasting-demand-and-supply-of-labour-by-education

http://www.samfunnsokonomisk-analyse.no/SiteAssets/R19-2015%20Scenarioer%20om%20framtidens%20kompetansebehov.pdf


17

Grønn industri er ingeniørene helter, men de utgjør relativt få. I Helseinnovasjon og Techlandet er kompetansebehovet størst for å betjene og gjøre seg nytte av roboter og avansert teknologi. I Smarte byer har Norge gjennomgått kostbare omstillinger og innsparinger. Behovet for personer med fagarbeiderkompetanse vil være størst i det grønne industrisamfunnet og minst i helseinnovasjonssamfunnet.

Figur 3 Behovet for yrkesfaglig kompetanse i videregående opplæring (Samfunnsøkonomisk analyse)

Utvalget mener at prognosene beskrevet over er et interessant og godt utgangspunkt for å diskutere trender og

endringer som vil påvirke fagopplæringen. Vi ønsker imidlertid å påpeke at det knytter seg stor usikkerhet til slike

prognoser og scenarier. Samfunnet kan derfor ikke basere seg på dem når vi skal utforme anbefalinger og tiltak.

Imidlertid konstaterer vi at uansett utvikling vil fagarbeideren ha en plass i norsk arbeidsliv.

4.2 Ny teknologi EU har definert følgende nøkkelteknologier for framtidens industri i Europa14: ● avanserte materialer

● mikro- og nanoelektronikk

● nanoteknologi

● fotonikk

● industriell bioteknologi

● avanserte framstillingsmetoder

● programvaremetodikk

Disse nøkkelteknologiene er kunnskaps- og kapitalintensive teknologier som gjennomsyrer prosess-, produkt- og tjenesteinnovasjon i hele vår økonomi. Disse teknologiene krever tung satsing på forskning og utvikling på grunn av de raske innovasjonssyklusene de går gjennom, og de har relevans på systemnivå siden de er generiske teknologier som kan anvendes på tvers av mange sektorer.

14 Den første delen av teksten i kapittel 3.2.2 er basert på et notat skrevet på Sintef etter Alexandra Beck Gjørvs innlegg på NHOs årskonferanse 2016 om teknologitrender, nøkkelteknologier, framtidens produksjon.


18

Avanserte materialer er en nøkkelteknologi for all produksjon. Å ha kunnskap om nye materialer og deres bruksområder er avgjørende for prosess- og produktinnovasjon. I Europa er avanserte materialteknologier viktige for å redusere ressursavhengigheten og miljøutfordringene knyttet til produksjonen. Nye avanserte materialer endrer ofte egenskapene til produktet, bygger inn flere egenskaper i produktet, øker levetiden eller senker kostnaden og kan radikalt endre verdikjeder og produksjonsformer. Mikro- og nanoelektronikksystemer og -komponenter er viktige byggeblokker for all automatisering, og halvlederteknologi er et fundament for datamaskinen, roboten, mobiltelefonen og verdensveven, som er noen av de viktigste driverne i verdensøkonomien. Nanoteknologi inngår som en viktig komponent i stadig flere produkter. Grunnen til dette er at fysikken i et materiale eller en sensor oppfører seg radikalt annerledes på nanometerskala, slik at vi i stor grad kan skreddersy fysiske egenskaper ved produktet som tidligere ikke ville vært mulig. Fotonikk omfatter optisk måleteknikk, sensorer, solceller og belysning. Fotonikk er avgjørende for både autonomi/autonomitet og robotisering fordi den muliggjør berøringsfrie målinger, det å sanse omgivelsene på avstand. Industriell bioteknologi hvor man bruker biologiske systemer og levende organismer til produksjon, har et stort potensial til å erstatte tradisjonelle kjemiske produkter på mange felt. Ved å konvertere fornybare ressurser som biomasse til drivstoff, energi og kjemikalier kan vi spare betydelig med ressurser og energi. Avanserte framstillingsmetoder er nødvendige for dagens kompliserte teknologiske vareproduksjon. Med avanserte framstillingsmetoder mener vi produksjonsmetoder og prosesser som i stor grad benytter høyteknologiske komponenter og nøkkelteknologier. Programvaremetodikk blir omtalt som den glemte nøkkelteknologien. Nesten alle høyteknologiske produkter i dag inneholder programvare eller krever avansert programvare for å kunne produseres. Programvare er også kjernen i mange av de største innovasjonene i dag; verdensveven, tingenes internett, mobiltelefoner, big data, skytjenester osv. Embedded Systems er datasystemer med en bestemt dedikert funksjon som er innbakt eller innvevd (embedded) i et mekanisk eller elektrisk system som en integrert del av dette. Typiske eksempler er kontrollsystemer i produktet, som programstyring i en oppvaskmaskin eller en alarm i et sikringssystem. Med Cyber-Physical Systems foretar man en kobling mellom den fysiske verden og den digitale verden slik at man med innvevde systemer, sensorer, aktuatorer og nettverksteknologi styrer og overvåker de fysiske prosessene. Det er også en interaksjon mellom den fysiske og digitale verden, slik at for eksempel sensordata fra den fysiske prosessen i neste omgang brukes til å forbedre simulerings- og styringsfunksjonen for den samme fysiske prosessen. Tingenes internett («Internet of Things») bygger på mangfoldige Cyber-Physical Systems, og disse er gjensidige avhengige. Robotisering har et stort potensial, og vi har i dag bare sett en liten del av denne teknologien. Det fins allerede helautomatiserte og robotiserte lager. Vinteren 2015–2016 blir rullebanene på Gardermoen for første gang brøytet med førerløse høvler. I framtiden er det ikke de storindustrielle robotene som vil drive fram utviklingen, men en ny generasjon industriroboter med lette fleksible funksjoner. De ulike markedene robotene vil betjene, utvikles etter hvert som teknologien og interaksjonen mellom menneske og maskin forbedres. Roboter som samarbeider med mennesker, muliggjør håndverksmessig automatisert produksjon, og med kortere og kortere omstillingstid vil bruken av denne type roboter øke.

Markedsdriverne for framtidens robotikk er identifisert som industrimarkedet, det profesjonelle servicemarkedet, hjemmemarkedet, sikkerhetsmarkedet og romvirksomhet. Disse markedene vil bli betjent av ulike typer roboter


19

som arbeidsroboter, samarbeidsroboter, logistikkroboter, sikkerhetsroboter, inspeksjonsroboter og underholdningsroboter En ny generasjon hjemmeroboter er også tilgjengelig for folk flest. Eksempler på dette er støvsugere, plenklippere, vindusvaskere, bassengrensere etc. Det utvikles også serviceroboter som kan gjøre enkle og begrensede oppgaver på arbeidsplasser som kontorer, sykehus, hoteller etc. Denne type roboter vil også på sikt få et marked på det profesjonelle servicemarkedet, hjemmemarkedet og sikkerhetsmarkedet. De nye robotene kan gjøre det enklere å innføre robotikk og automatisering i småbedrifter og håndverk. Billigere roboter, som samarbeider med mennesker, muliggjør håndverksmessig automatisert produksjon. 3D-printing er i dag et anerkjent verktøy for blant annet raskt design og til bruk i prototyping for produktdesignere. Sterke kommersielle interesser styrer i dag i langt større grad utviklingen av og bruken av 3D-printing. Det er fullt mulig å kjøpe en 3D printer med et enkelt tegneprogram i en elektrobutikk og som kan produsere små plastdeler. På samme måte kan vi i framtiden skanne et produkt i 3D og få en 3D-utskrift, altså en 3D-kopieringsmaskin. Det profesjonelle markedet vil kunne bruke denne teknologien i langt større grad enn i dag. Det vil være kort vei fra designet og til produktet fysisk er tilgjengelig. I stedet for å lete i produktkataloger og sende en bestilling som det tar flere dager å effektuere, kan vi printe ut produktet på en 3D-printer. Det er mulig å tegne dette selv eller få tilsendt dataene, som så lastes ned til printeren. Dette er bare begynnelsen på en ny industriell periode. Omlegging til smarte byer med en annen og mer effektiv regulering av trafikk er allerede i gang, og utviklingen vil

trolig akselerere i årene som kommer. Stikkord fra diskusjonen utvalget hadde om dette er: byutvikling,

signalmontør, regulering av trafikk, smarte nett og desentralisert datakraft.

I bygg- og anleggsnæringene tar virksomhetene i bruk ny datateknologi, for eksempel

bygningsinformasjonsmodellering (BIM). BIM er betegnelsen på digitale 1:1-modeller av bygg. BIM fins for hvert av

fagområdene bygg, struktur, elektro, VVS, rør og så videre, og man kan også kombinere slike modeller til tverrfaglige

BIM. Flere aktører har tatt i bruk BIM i sine prosjekter, og vi mener det ligger potensial i at utdanningsinstitusjonene

tar dette inn i undervisningen. BIM fins for hvert av fagområdene bygg, struktur, elektro, VVS, rør og så videre, og

man kan også kombinere slike modeller i tverrfaglig BIM. Ved felles standarder vil flere fag og sektorer kunne

utveksle informasjon, for eksempel bygg, bane og infrastruktur (over og under bakken). Dette vil effektivisere

planleggingen og gjennomføringen av prosjekter. Om noen år vil vi kanskje ved å utvikle åpne standarder kunne

utveksle informasjon sømløst mellom ulike prosjekter, fag, sektorer og programvare.

Smart Grids har blitt et viktig begrep for elektrobransjen. Sintef skriver følgende om utviklingen av slike nett:

Smart Grids som begrep ble introdusert på slutten av 1990-tallet, men tok for alvor av fra ca. 2005. Innledningsvis var fokus særlig på å gjøre kraftsystemet mer robust, noe som bl.a. var trigget av at man hadde opplevd omfattende avbrudd i Nord-Amerika.

Visjonen var en mer adaptiv og automatisert respons ved utfall og unormale situasjoner i kraftsystemet. I de senere år har reduksjon av klimagassutslipp fått en vel så stor fokus i Smart grids-konseptet, gjennom at man ønsker at en større andel av elektrisitetsproduksjonen skal kommer fra fornybare kilder.

De senere årene har Smart Grids som begrep blitt utvidet til å omfatte de fleste problemstillinger som inngår i planlegging, drift og vedlikehold av det elektriske energisystemet, inklusive samspillet mellom produksjon og last. Noen stikkord er: ● Tilrettelegging for aktive, energieffektive sluttbrukere

● Elektrifisering av transport

● Integrering av distribuert energiproduksjon fra fornybare energikilder

● Utvikling av aktive distribusjonsnett og transmisjonsnett15

15 Sintef (2012): Smart grids – nøkkelen til et fleksibelt energisystem lenke

https://www.sintef.no/projectweb/smartgrids/smart-grids--nokkelen-til-et-fleksibelt-energisystem/


20

EKOM er et annet viktig begrep. Med EKOM mener vi all form for elektronisk kommunikasjon og den infrastrukturen som må være til stede for at kapasitetskrevende tjenester skal fungere. Dette gjelder alle typer tjenester enten det er det offentlige og private næringslivet, privatpersoner eller ulike underholdningstilbud. Underholdningstjenester, interaktive spill og økt datatrafikk på internett fører også til behov for stadig høyere båndbredde og krav til større kapasitet. Dette har medført at det i dag planlegges og bygges en omfattende fiberoptisk infrastruktur som skal kunne håndtere alle typer tjenester som TV, alarm, styring og overvåking av bygg, telefon og internett. Ikke bare eksternt men også internt i bygg vil behovet for kapasitet øke. Med kapasitet mener vi også kvalitet. For å planlegge og bygge kvalitetsriktige EKOM-nett er det viktig å utvikle og følge gjeldende internasjonale og nasjonal standarder. For transportfagene betyr en bedre og raskere teknologi at sjåfører og reisende kan få bedre tilgang til informasjon. Folk kan velge bedre reisemønster og transportformer. God bruk av teknologi kan også styrke trafikksikkerhetsarbeidet betydelig, ved at vi får bedre oversikt over trafikkbildet og flere støttesystemer til sjåfører og myke trafikanter. Intelligente transportsystemer (ITS) gir mer effektiv transport. Hastighet og kapasitet i datasystemer utvikles raskt og gjør det enklere å behandle og overføre store informasjonsmengder. Flere tjenester digitaliseres, nye applikasjoner utvikles og sensorer bygges inn i stadig flere produkter.

4.3 Det grønne skiftet De globale klima- og miljøutfordringene krever omstilling til et samfunn hvor vekst og utvikling skjer innenfor

naturens tålegrenser. Samfunnet må fremme en overgang til produkter og tjenester som gir betydelig mindre

negative konsekvenser for klima og miljø enn i dag. Vi må gjennom et grønt skifte. Det vil være krevende, men fullt

mulig.

Det grønne skiftet utfordrer dagens fagkompetanse og fagstrukturer. Innenfor bygg og anlegg vil vi for eksempel se

en utvikling når det gjelder valg av løsninger og en endring i produksjonsformer. Noen stikkord her vil være betong,

elementer, masser, gjenbruk og gjenvinning (sirkulærøkonomi) og nye produkter. Evnen til å arbeide tverrfaglig blir

også svært viktig i alle de bransjene som utvalget representerer.


21

5. Utvalgets vurderinger og anbefalinger

knyttet til opplæringen Vi er inne i en tid der den teknologiske utviklingen går svært raskt. Det gjør det vanskelig å utdanne fagarbeidere

med kompetanse som de kan bruke gjennom hele arbeidslivet. Det faglige innholdet, produktene vi arbeider med,

utstyret vi bruker, og den generelle teknologiske utviklingen krever at opplæringen endrer seg kontinuerlig.

For å kunne møte denne utviklingen er det viktig med samarbeid om opplæringen. Dersom skolen skal kunne følge

med i utviklingen, både faglig og utstyrsmessig, er den avhengig av et samarbeid med arbeidslivet. Arbeidslivet og

lærebedriftene på sin side vil tjene på et samarbeid med skolen for å kunne få gode, omstillingsdyktige fagarbeidere

med den kompetansen bedriftene har behov for.

Dersom vi skal kunne rekruttere ungdom til fag- og yrkesopplæringen, er det viktig at de unge ser en synlig og

tydelig vei inn i videregående opplæring, gjennom opplæringen og etter fagprøven.

5.1 Struktur og innhold i opplæringen Alle fag har en grunnkompetanse som fagarbeideren må beherske for å kunne arbeide i faget. Det er også viktig

med en felles grunnkompetanse knyttet til fagområde (utdanningsprogram), slik at fagarbeideren kan arbeide

tverrfaglig og/eller flerfaglig. Utvalget mener videre at dersom fagarbeiderne skal greie å tilegne seg kunnskap om

ny teknologi og skiftninger i arbeidslivet, må de ha et godt faglig grunnlag og en bred plattform som gjør dem

omstillingsdyktige i et framtidig arbeidsliv.

Teknologiutviklingen er en sterk driver for endringer i arbeidslivet. Når det er en utfordring for arbeidslivet selv å

forstå, og se konsekvensene av, disse endringene, er det ikke lettere for utdanningsmyndighetene og de

videregående skolene å følge med i den raske utviklingen. Det gjelder når myndighetene skal bestemme både

strukturen, fagene og innholdet i opplæringen og gjennomføringen av opplæringen. I utvalget ser vi også for oss at

det utstyret skolene har, kommer til å bli gammelt og utdatert enda raskere i tiden framover.

I fagopplæringen har vi bransjeparter som informerer utdanningsmyndighetene når det er behov for å oppdatere

læreplaner som følge av omlegging til ny teknologi eller som følge av andre endringer i bransjene. Med dagens

system kan det være en lang og omstendelig prosess å endre læreplaner. Samtidig er det viktig at ungdommen har

et forutsigbart opplæringsløp der opplæringsstrukturen og læreplanene ikke endres for ofte.

Tidligere i rapporten har vi redegjort for den norske arbeidslivsmodellen, som blant annet er basert på selvstendige

medarbeidere, høy grad av tillit mellom ansatte og ledelse og mellom ulike grupper av ansatte, og som også er

avhengig av at mange saker løses uformelt. Det forutsetter godt utdannede medarbeidere. I vår sammenheng betyr

det at fag- og yrkesopplæringen må formidle disse verdiene til elevene og lærlingene.

KAPITTEL 5


22

5.1.1 Opprettholde dagens struktur med brede innganger til opplæringen

For å møte de raske endringene i arbeidslivet framover mener utvalget at vi må opprettholde en fagopplæring med

brede innganger til fagene. Utvalget mener at dagens struktur med få og brede utdanningsprogram på Vg1 er

hensiktsmessig. Dersom elever ønsker spesialisering allerede i Vg1, kan de bruke mulighetene som ligger i prosjekt

til fordypning. Videre mener utvalget at Vg2 også skal være relativt bredt. I Vg3 foregår opplæringen i bedrift. For

mange fag vil faglig spesialisering foregå i Vg3 i bedrift, mens i andre fag vil det være behov for bredere opplæring

også i Vg3 i bedrift. I det siste tilfellet vil den endelige spesialiseringen skje etter at lærlingen har tatt fagbrev og

jobber som fagarbeider i en bedrift.

Som vi har sagt tidligere, fins det over 100 fag i de fire bransjene utvalget representerer. Mange av fagene har lange

tradisjoner, noen fag har kommet til de siste årene, og noen fag kan være på vei ut. Det er fag med et stort antall

fagarbeidere og fag med få fagarbeidere. Dette er et mangfold som utvalget mener må være der. Samtidig ønsker

ikke utvalget å opprettholde fag som arbeidslivet ikke har behov. Det vil si fag som bare er avhengig av for eksempel

én type teknologi eller er knyttet til en enkelt bedrift.

5.1.2 Justering av læreplaner

For at opplæringen skal kunne legge til rette for den teknologiske utviklingen og være mindre avhengig av

konjunktursvingninger, må læreplanene være tilpasset dette. Innholdet i opplæringen må kunne tilpasses

utviklingen, samtidig som elevene og lærlingene må ha et faglig bredt grunnlag som gjør dem omstillingsdyktige i et

framtidig arbeidsliv. Med dette som bakgrunn mener utvalget at læreplanene fortsatt må være generelle, slik de er i

dag.

Utvalget mener at det er viktig at ungdom har et stabilt og forutsigbar løp i videregående opplæring. Da må

innholdet i opplæringen også være stabilt og forutsigbart. Det vil blant annet si at læreplanene ikke bør endres for

ofte. Utvalget mener at bransjepartene og myndighetene skal utvikle nye læreplaner og endre eksisterende

læreplaner i fellesskap. Med dagens lover og forskrifter er det en relativt lang prosess å endre en læreplan. Samtidig

som vi sier at læreplanene ikke bør endres for ofte, ser utvalget at det kan det være behov for mindre endringer i

læreplanene for å justere innholdet til utviklingen i faget.

Anbefaling:

Vi er inne i en tid der den teknologiske utviklingen går svært raskt. For å møte de raske endringene i

arbeidslivet framover mener utvalget at dagens struktur med få og brede utdanningsprogram på Vg1 må

opprettholdes og at utdanningsprogrammene på Vg2 fortsatt må være relativt brede. Opplæring i det

enkelte faget foregår i Vg3.


23

5.1.3 Innhold i opplæringen

I kapittel 3.1 redegjorde vi for fagarbeiderens rolle, og vi listet opp de egenskapene og ferdighetene Sintef mener er

viktige for en god fagarbeider. Utvalget er opptatt av at videregående opplæring gir opplæring i det arbeidsgivere

legger vekt på. I dag opplever mange bedrifter at elevene mangler kunnskap om hvordan de skal te seg i

arbeidslivet. Som en arbeidsleder sier «Det holder ikke å kunne faget om du ikke møter opp på jobb, da blir

prosjektet forsinket. For å holde framdrift er et prosjekt helt avhengig av at du stiller på jobb og utfører jobben din».

Sintef har lagt fram en modell for egenskaper og ferdigheter som ser ut til å være viktige for framtidens fagarbeider,

basert på foreløpige undersøkelser i bedrifter. Utvalget har drøftet denne modellen og velger å bruke denne

samlingen av egenskaper og ferdigheter som utgangspunkt når vi beskriver den kompetansen vi mener at en

fagarbeider må ha. Utvalget mener at dersom disse elementene legges inn som kompetansemål i læreplanene, vil

det sikre at elevene oppnår en bred kompetanse som de vil få formell vurdering i (karakterer). Det vil gi bedriftene

et bedre grunnlag når de skal ta inn lærlinger Vg2.

Utvalget mener at følgende elementer må være stede i opplæringen:

● tekniske basisfag

● helhetsforståelse

● kommunikasjon

● ansvarskompetanse

● språkforståelse

● evne til å ta del i forbedrings- og innovasjonsarbeid

● bruk av digitale verktøy

● sikkert arbeid, HMS

● arbeidslivskompetanse

Utvalget er kjent med at flere av disse elementene fins i dagens læreplaner. Noen av elementene finner vi som

grunnleggende ferdigheter, og noen finner vi i kompetansemålene, men de forekommer i varierende grad. Noen av

elementer er der, noen er der i noen læreplaner, og noen er helt fraværende. Vi har gitt en beskrivelse av innholdet

i elementene i kapittel 3.1, men vi ønsker å gi utdypende kommentarer og eksempler til noen av elementene.

Når det gjelder tekniske basisfag, mener utvalget at det vil være behov for å fornye faginnholdet i tiden framover. Vi

har tidligere gjort rede for teknologiutviklingen og den økte digitaliseringen. Faglig råd for elektrofag bruker

begrepet moden (eksisterende) og ny teknologi i ulike sammenhenger, for å beskrive teknologiutviklingen innenfor

elektrofagene på en overordnet måte. Bransjen er spesielt opptatt av forholdet mellom moden og ny teknologi og

tilbudsstrukturen i videregående opplæring. Utvalget mener at dette kan være en hensiktsmessig inndeling for flere

fag. Som eksempel på dette kan vi nevne at flere ting vil kunne «snakke sammen» gjennom internett i framtiden. For

Anbefaling:

Læreplanene i videregående opplæring må legge til rette for teknologisk utvikling, samtidig som de skal

være varige og forutsigbare. Med dagens lover og forskrifter er det en relativt lang prosess å endre

læreplaner. Utvalget anbefaler derfor at det utvikles prosedyrer som gjør det enklere å foreta mindre

justeringer av innholdet i læreplanene (Vg1, Vg2 og Vg3) der utviklingen i faget tilsier at det er behov for

små endringer.


24

at disse tingene skal kunne kommunisere, må noen produsere tingene, og noen må utvikle teknologien. Samtidig

kommer det ny teknologi som må sees i sammenheng med den teknologien vi har i dag. Utvalget ser for seg at

bedriftene må stå for opplæring i den nye teknologien (Vg3), og at Vg1 må ta seg av grunnteknologien i faget. I dette

bildet vil Vg2 bli nøkkelen til hvordan vi skal binde sammen innholdet i Vg1 med innholdet i Vg3.

Det er viktig at fagarbeidere har forståelse av helheten verdiskapingskjeden, slik at de for eksempel kan

optimalisere automatiserte produksjonslinjer og se sammenhenger i produksjonsprosesser. Utvalget

mener videre at gode kommunikasjonsevner, språkforståelse og kulturforståelse er svært viktig for en fagarbeider

dersom han eller hun skal kunne fungere godt i et moderne norsk arbeidsliv. Det er særlig viktig i et arbeidsliv som

blir stadig mer internasjonalt. Videre må en fagarbeider ha kompetanse til å kunne medvirke i viktige

beslutningsprosesser, ta ansvar for egen arbeidsplass og jobbe på selvstendig grunnlag uavhengig av om det er en

leder til stede som overvåker situasjonen.

Som vi har sagt tidligere, er bransjene utvalget representerer, inne i en tid med rask teknologisk utvikling, og

bransjene er konjunkturavhengige. Det betyr at bedriftene må være innovative. Da må de ansatte, og kanskje særlig

fagarbeideren, kunne bruke sine erfaringer til omstilling og videreutvikling av bedriften. I tillegg er dette viktig i

utvikling av bedriften som organisasjon. Da vil kunnskap om miljø, bærekraft, digitalisering og den teknologisk

utviklingen stå sentralt, slik at fagarbeideren utvikler evne til å bruke egen fagkompetanse med utgangspunkt i ny

teknologi.

Det blir også viktig å ha evne til å utvikle bruk av datastyrte- og digitale verktøy i framtiden. For fagarbeideren

gjelder det blant annet i produksjonsprosesser, i planlegging og i dokumentasjon og rapportering.

For å kunne fylle rollen som en god fagarbeider må fagarbeideren ha arbeidslivskompetanse og kunne ta medansvar

for helse, miljø og sikkerhet i bedriften.

5.2 Samarbeid mellom skole og arbeidsliv God kvalitet i fagopplæringen er avhengig av at de aktørene som er involvert, kjenner hverandre og samarbeider.

Utvalget er kjent med at det i fylkeskommunene og ved mange videregående skoler er etablert ulike

samarbeidsfora. Samarbeidet relateres ofte til prosessen rundt formidling til læreplass og til faget prosjekt til

fordypning.

I følge opplæringslovens § 12-3 skal hvert fylke oppnevne yrkesopplæringsnemnd og yrkesutvalg:

● Fylkeskommunen oppnevner yrkesopplæringsnemnd, som skal fremme behov hos, og synspunkt fra, arbeidslivet

overfor fylkeskommunen. Partene i arbeidslivet skal ha flertall i nemnda.

Anbefalinger

Dyktige fagarbeidere i dagens norske arbeidsliv er både gode elektrikere, sveisere og tømrere. Samtidig må

de ha kunnskaper om arbeidsliv, HMS, de må kunne drive innovasjonsarbeid, ha helhetsforståelse,

ansvarskompetanse og kunnskap om ledelse. Utvalget anbefaler en gjennomgang av alle læreplanene (Vg1,

Vg2 og Vg3) i våre bransjer for å sikre at disse kompetanseområdene inngår.

For byggenæringen er digitale verktøy og prosesser for planlegging, som for eksempel BIM

(bygningsinformasjonsmodellering) viktig, og utvalget anbefaler derfor at de faglige rådene vurderer å legge

denne typen kompetanse inn i aktuelle læreplaner.


25

● Yrkesopplæringsnemnda skal oppnevne rådgivende yrkesutvalg for hvert fag eller fagområde, eller benytte

prøvenemnda som yrkesutvalg.

Et nært samarbeid mellom det lokale arbeidslivet (bedriftene) og skolen er nødvendig for at opplæringen i skolen

skal være i samsvar med behovet i arbeidslivet. Et slikt samarbeid kan bidra til å holde lærerne faglig oppdatert, det

kan bidra til et riktig innhold i prosjekt til fordypning, og det kan gi elevene læreplass. Det bidrar også til god

sammenheng i opplæringen fra elevene starter i Vg1 til de er fagarbeidere. I og med at skolen mangler det nyeste

utstyret, kan et samarbeid mellom skoler og lokale bedrifter gi elevene tilgang nytt utstyr og nye maskiner i

bedriftene. Et slikt eksempel på at teknologier trekkes inn i skolen, finner vi på Vestlandet. Der har en møbelbedrift

plassert sin nyeste robot på skolen, og de ansatte i bedriften underviser elevene på skolen i å bruke roboten.

Utvalget mener det er nødvendig å organisere samarbeidet mellom skole og bedrift på flere måter og mellom ulike

aktører. For å få til et velfungerende samarbeid mellom skolen og arbeidslivet i Vg1 og Vg2 mener utvalget at

samarbeidet bør foregå mellom lærere og de ansatte i bedriftene (instruktørene). Dette må være et forpliktende

samarbeid. Samarbeidet må utvikles systematisk mellom skole og bedrift og ikke være avhengig av den enkeltes

initiativ eller interesse. Et forpliktende samarbeid må være godt forankret i skoleledelsen. For eksempel kan

bedrifter og skoler inngå partnerskapsavtaler med et felles årshjul, der de avtaler planlagte samarbeidsaktiviteter

når det nye skoleåret starter.

Samarbeidet må også foregå på måter som passer den enkelte skole. Vi ser også for oss at skoler kan samarbeide på

tvers, og gjerne med de samme bedriftene. Dette kan organiseres rundt prosjekt til fordypning, som en hyppigere

veksling mellom opplæring for eleven i skole og bedrift, gjennom lokale fagfora eller som utveksling av ansatte

mellom skoler og bedrifter. Det fins mange gode eksempler på et godt og forpliktende samarbeid mellom skoler og

bedrifter, men utvalget registrerer at aktivitetene ikke er godt nok kvalitetssikret. Det er stor variasjon i hva som

legges inn i dette samarbeidet. Utvalget mener at samarbeidet mellom skole og arbeidsliv må profesjonaliseres.

Samarbeidet må være forankret i og tett koplet til læreplanen.

Dagens system stiller ikke krav til at skolen skal følge opp elevene når de har fått læreplass og startet læretiden sin.

Fylkeskommunen har ansvar for at elevene får et tilbud etter Vg2, og skal formidle elevene til læreplass. Dersom

eleven ønsker læreplass og ikke får det, skal fylkeskommunen sørge for et alternativt Vg3 i skole. De siste årene har

skolene tatt et større ansvar i arbeidet med å finne læreplass til elevene.

Yrkesopplæringsnemndene har representasjon på hovedorganisasjonsnivå og skal gi fylkeskommunene faglige råd

innenfor hele fag- og yrkesopplæringen. Utvalgets flertall mener nemndas myndighet bør styrkes. Partene i

arbeidslivet spiller den viktigste rollen i arbeidet med å rekruttere nye lærebedrifter slik at ungdom kan fullføre

opplæringen. Yrkesopplæringsnemnda hadde fram til 2008 blant annet ansvar for å godkjenne lærekontrakter og

lærebedrifter. På tross av at lærebedriftene tar et stadig større ansvar for opplæringen, er deres organisasjoner kun

rådgivende overfor fylkeskommunen. Utvalgets flertall mener myndighet i større grad bør følge ansvar på dette

området. Det bør derfor vurderes å gjeninnføre nemndas beslutningsmyndighet, blant annet for godkjenning av

lærebedrifter.

Utvalgets mindretall (Tove Karlsrud) mener det er behov for en yrkesopplæringsnemnd som jobber strategisk, er

kompetent og i stand til å gi kvalifiserte råd i kvalitetsutviklingen av fag- og yrkesopplæringen i et kortsiktig og

langsiktig perspektiv, jfr. rapport fra SRYs arbeidsgruppe for yrkesopplæringsnemndene 2016.

Det er imidlertid også behov for fylkeskommunale organ på bransjenivå som sikrer et godt samarbeid mellom

fylkeskommunen, skolene og arbeidslivet. Utvalget mener derfor at det bør vurderes å forskriftsfeste etablering av

samarbeidsorgan for hvert yrkesfaglige utdanningsprogram i fylkeskommunene (ved skolene). Slike organ kan

profesjonalisere samarbeidet mellom skole og arbeidsliv ved for eksempel å


26

● ha felles mål om at alle ungdommer som har valgt et utdanningsprogram, kommer videre i opplæringsløpet som

lærling, lærekandidat, skoleelev, eller at de tas inn i ulike opplæringsmodeller. Dette mener utvalget vil føre til

økt forutsigbarhet og økt gjennomføring ved valg av utdanningsprogrammet.

● være premissleverandører til fylkeskommunen (yrkesopplæringsnemnda) i dimensjonering av skoletilbudene

som en årlig prosess. Samarbeidsorganene leverer sine innstillinger til yrkesopplæringsnemnda, som gir faglige

råd til fylkeskommunen i dimensjoneringsarbeidet.

● utvikle opplæring som er relevant for arbeidslivet (gjennom lokalt arbeid med læreplaner)

● lage lokale hospiteringsordninger både for lærere og for instruktører/faglig ledere i bedrifter

● utvikle felles rekrutteringsstrategier til utdanningsprogrammet

● sørge for at alle elever som søker bedriftsopplæring i prosjekt til fordypning på Vg2, får det

5.3 Synlig, forutsigbar og fleksibel opplæring For å kunne rekruttere ungdommen til fag- og yrkesopplæringen er det viktig at de ser en synlig og tydelig vei inn i

den videregående opplæringen, gjennom opplæringen og etter fagprøven.

5.3.1 Veien inn i videregående opplæring

Utvalget mener at de praktiske og de estetiske fagene i grunnskolen gir barn og unge en god forståelse og innsikt i

de yrkesrettede utdanningene. Disse fagene kan styrke resultatene og læringsutbyttet i andre fag og de kan styrke

elevenes praktiske ferdigheter. Utvalget viser til rapporten fra Anne Bamford om WOW-faktoren16. Der beskriver

hun betydningen av kunst og kulturopplæring i skolen. Internasjonal forskning viser at de praktisk-estetiske fagene

kan styrke resultatene og læringsutbyttet i alle fag17. Med bakgrunn i dette mener utvalget at de praktiske og de

estetiske fagene på ungdomstrinnet må styrkes.

Når det gjelder rådgivere på ungdomstrinnet, bør de ha løpende kontakt med arbeidslivet. Utvalget har tatt til orde

for en profesjonalisert og forpliktende samarbeid mellom skolen og arbeidslivet. Dersom ungdomsskolene også

inngår i dette samarbeidet, vil rådgivere på ungdomstrinnet få mer systematisk kompetanse om fagopplæringen

som de kan videreformidle til elever og foreldre. Deltakelse i ulike samarbeidsfora vil bidra til mer oppdaterte

rådgivere, mener utvalget.

16 Anne Bamford (2007): The Wow Factor 17 Delta 2013: Kulturforbundet krever økt satsing på kunstfag lenke

Anbefalinger

Utvalget mener at samarbeidet mellom skole og arbeidsliv må profesjonaliseres. For å sikre et godt

samarbeid på bransjenivå mellom fylkeskommune, skole og arbeidsliv anbefaler utvalget at myndighetene

forskriftsfester etablering av samarbeidsfora for hvert utdanningsprogram.

For å sikre mer bransjefaglig kompetanse i enkeltsaker som behandles i yrkesopplæringsnemnda, bør

nemdene i større grad invitere dem som arbeider direkte med fagopplæring, til å komme med synspunkter.

Yrkesopplæringsnemnda har representasjon på hovedorganisasjonsnivå, og kan uttale seg på generelt

grunnlag. Utvalget ser behov for en sterk yrkesopplæringsnemnd. Flertallet i utvalget mener at

yrkesopplæringsnemnda bør få mer innflytelse enn i dag. Myndighetene bør blant annet vurdere å

gjeninnføre nemndas beslutningsmyndighet i godkjenning av lærebedrifter.

http://www.delta.no/samfunn-og-arbeidsliv/kommunene/kultur-og-kirke/kulturforbundet-krever-%C3%B8kt-satsing-p%C3%A5-kunstfag


27

Det fins eksempler på partnerskapsavtaler mellom ungdomsskoler og lokalt arbeidsliv. Med disse avtalene kan

elever på ungdomsskoler lettere komme i kontakt med og få innsikt i lokalt arbeidsliv. Utvalget viser for øvrig til

forslaget om å etablere samarbeidsfora i fylkene.

Utvalget tror at den raske teknologiske utviklingen kan brukes i rekrutteringssammenheng. Mange fag har blitt

populære når ungdommene har fått øynene opp for teknologien i faget og oppfattet den som kul. Programmering

av roboter er et eksempel. Et annet eksempel er «det grønne skiftet». Det kan være drivkrefter som bidrar til å

motivere ungdommer til yrkesfag.

5.3.2 Veien gjennom videregående opplæring

Teknisk, allmennfaglig utdanning (TAF)

De fleste fagene innenfor bygg- og anleggsteknikk, teknikk og industriell produksjon og transport følger

hovedmodellen med to år i skole og to år i bedrift. Elektrofagene følger også hovedmodellen, men flere av

elektrofagene er avviksfag med utvidet læretid. Det fins også andre etablerte opplæringsmodeller, som for

eksempel lærekandidatordning, praksisbrev, mulighet til å tegne lærekontrakt rett etter ungdomsskolen eller rett

etter Vg1.

Siden før Reform 94 har elever i noen industrifag hatt mulighet til å gjennomføre opplæringen etter den såkalte TAF-

modellen (teknisk, allmennfaglig utdanning). Etter fire år i videregående opplæring har elevene dobbel kompetanse,

både fagbrev og studiekompetanse. Fagbrevet kvalifiserer for å gå inn som fagarbeider i en bedrift.

Studiekompetansen gir grunnlag for opptak til relevante universiteter og høyskoler. Etter hvert har denne modellen

bredt seg til flere utdanningsprogram under navnet yrkes- og studiekompetanse (YSK).

Anbefalinger

For å øke rekrutteringen til yrkesfag mener utvalget at arbeidet må starte i grunnskolen. Utvalget anbefaler

derfor:

● De praktiske og de estetiske fagene må styrkes i grunnskolen.

● Ungdomsskolene må trekkes inn i samarbeidet mellom de videregående skolene og arbeidslivet.

● Rådgiverne i ungdomsskolen bør inngå i det forpliktende samarbeidet mellom skole og arbeidsliv slik at

de er oppdatert på trender og skifter, nye utfordringer og krav og muligheter i arbeidslivet. Dette kan de

bruke til å motivere elever til å søke bygg, elektro, industri og transport.

Anbefaling

TAF-modellen gjør det mulig for lærebedriftene å rekruttere gode søkere til læreplass og et opplæringsløp

videre som gir studiekompetanse og mulighet for høyere utdanning. Selv om dette er et etterspurt

opplæringsløp for bedriftene, blir tilbudet redusert. Utvalget anbefaler derfor at staten bidrar til at alle

fylker gir TAF-tilbud innenfor elektro, bygg og industri der partene er enige om dette.


28

Kryssløp

Det er etablert en rekke kryssløp i videregående opplæring. Kryssløp innebærer at en elev kan tas inn på et

programområde i Vg2 som ikke bygger på det utdanningsprogrammet (Vg1) eleven tidligere har gjennomført.

Kryssløpene fastsettes nasjonalt. Det kan være en utfordring for elever å velge riktig når de søker seg til

videregående opplæring. Kryssløp gir eleven større fleksibilitet og flere valgmuligheter etter Vg1. Det kan være et

bidrag til å få flere ungdommer til å fullføre opplæringen. Videre fører kryssløp til et bredere rekrutteringsgrunnlag

til fag på Vg2. Samtidig kan stadig flere kryssløp gjøre det vanskelig for fylkeskommunene å dimensjonere

opplæringstilbudet. Kryssløp kan også gi yrkesfaglærerne utfordringer når elever som starter Vg2, har ulik

kompetanse fra Vg1.

Vg3 i skole som alternativ til læreplass

De fleste kvalifiserte søkere til læreplass innenfor bygg- og anlegg, elektro og industri får tilbud om læreplass.

Søkere med opplæringsrett som ikke tilbys læreplass, har rett til alternativ opplæring i skole (Vg3 i skole). Av

søkerne til læreplass i bygg- og anleggsteknikk fikk 75,4 prosent læreplass, til elektrofag 67,2 prosent og til teknikk

og industriell produksjon 64,2 prosent.18 De 17 fylkeskommunene som besvarte direktoratets spørreundersøkelse til

Skole-Norge i 201519 oppga at det var satt i gang følgende alternative Vg3-tilbud i 2014–2015:

FAG KLASSER ELEVER

tømrerfaget 7 71

elektrikerfaget 6 59

sveisefaget 2 42

industrimekaniker 7 43

bilfaget - lette kjøretøy 4 26

rørleggerfaget 1 12

Tabell 1 Alternative Vg3-tilbud i skole 2014-2015 i 17 fylkeskommuner

Dette utgjør under to prosent av samlet søkermasse til de tre utdanningsprogrammene. Antallet som starter på Vg3

i skole som erstatning for læreplass øker. Utvalget mener at det er viktig at tilbudet har høy kvalitet. Samtidig er det

viktig at alternativt Vg3 i skole ikke fortrenger lærlinger, eller blir et foretrukket alternativ til ordinært lærlingløp. Det

må ikke bli oppfattet som et alternativ til læreplass. Her er utvalgets meninger i tråd med et vedtak i SRY fra

03.12.2015.

18 Utdanningsdirektoratet 2016: Søkere til læreplass og godkjente kontrakter 2015 lenke 19 NIFU på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet 2915: Spørsmål til Skole-Norge våren 2015 lenke

Anbefaling

Kryssløp gir elevene større fleksibilitet i videregående opplæring, men stadig flere kryssløp gjør det

vanskelig å dimensjonere utdanningstilbudet. Utvalget anbefaler derfor en gjennomgang av

kryssløpsordningen med sikte på å redusere antallet nasjonale kryssløp. Det bør også utredes om

fylkeskommunen skal få myndighet til å godkjenne lokale kryssløp. Dette forutsetter at elevene får

supplerende opplæring, slik at alle elever som starter på Vg2, har tilnærmet likt grunnlag for å følge

undervisningen.


http://www.udir.no/globalassets/filer/tall-og-forskning/forskningsrapporter/sporsmal-til-skole-norge.pdf


29

5.3.3 Veien etter videregående opplæring

Noen fagarbeidere ønsker å starte på videreutdanning etter å ha jobbet en tid. Årsakene kan være mange, enten

fordi de ønsker faglig fordypning, eller fordi de tror de vil trives bedre i en annen jobb, eller i en annen bransje. Det

kan også være helsemessige årsaker eller fordi de ønsker nye utfordringer.

De som har tatt fag- eller svennebrev etter 2014, har lovfestet rett til påbygg til generell studiekompetanse.

Ordningen gjelder for dem som har bestått fag- og yrkesopplæringen innen utgangen av det året de fyller 24 år.

Utvalget mener at vi må tenke helhetlig rundt hele utdannings- og opplæringsløpet. Ungdom som velger yrkesfag,

må ha en trygghet for at det er en åpen vei etter fullført og bestått fagopplæring. De bør ikke måtte gå veien om

obligatoriske forkurs for å komme videre til høyere utdanning. Det må ikke være blindveier i utdanningssystemet.

I ulike sammenhenger er det gitt uttrykk for at et fag- eller svennebrev bør føre til at fagarbeideren er generelt

studieforberedt. Utvalget støtter dette og mener at et fagbrev må kunne sidestilles med vitnemål fra

studieforberedende utdanningsprogram.

I dag er det opprettet en såkalt y-vei ved noen universiteter og høgskoler. Studiene som tilbys gjennom y-veien, er

tilrettelagt for personer med yrkesfaglig bakgrunn. Y-veistudier er vanligst i realfags- og ingeniørutdanninger.

Førsteåret på disse studiene har mer teoretiske fag, som matematikk og fysikk, og mindre praksis enn den vanlige

ingeniørutdanningen. Som ferdig bachelor i ingeniørfag etter tre år er kandidatene likeverdige med dem som har

gått den tradisjonelle veien. Utvalget tror det vil være et behov for ingeniører i mange år framover, og ingeniører

med fagbrev er godt ansett i arbeidslivet. Utvalget mener derfor at y-veien skal bli formell vei inn i

høyskolesystemet.

En annen problemstilling utvalget har diskutert, er at ungdom som har gjennomført teknisk fagskole, ikke får

uttelling for denne utdanningen på universiteter og høyskoler. Utvalget ser det som uheldig at en fagskolestudent

ikke får uttelling for fagskolepoeng i universitets- og høyskolesektoren.

Utvalget vil påpeke at mange fagarbeidere som ønsker et fagbrev nr. 2 har erfart at overgangsordninger mellom de

ulike fagbrevene blir håndtert på forskjellige måter fra fylke til fylke. Hva som gir godskriving kan bli vurdert ulikt.

Utvalget mener at overgangs- og godskrivingsreglene er uklare og fører til en uønsket forskjellsbehandling.

For øvrig stiller utvalget seg undrende til bruken av betegnelsen høyere og lavere utdanning. Vi mener at en

fagutdanning som fører til et fagbrev, også er en fullverdig utdanning, og den bør ikke betegnes som lavere

utdanning.

Anbefalinger

Utvalget mener det er nødvendig å sikre at elever som gjennomfører alternative Vg3, får et opplæringsløp

av høy kvalitet som blir verdsatt i arbeidslivet.

Utvalget viser til undersøkelser som dokumenterer et betydelig opplæringspotensial i arbeidslivet. Med

utgangspunkt i dette mener utvalget at myndighetene bør vurdere å innføre krav om verdiskaping i bedrift

etter fullført Vg3 i skole før fagbrev utstedes.


30

Anbefalinger

For å kunne rekruttere ungdommen til fag- og yrkesopplæringen og samtidig hindre blindveier i

opplæringen anbefaler utvalget

● at personer med fag- eller svennebrev skal være generelt studieforberedt

● at y-veien skal utvides til også å gjelde andre studier

● at poeng fra teknisk fagskole skal gi faglig uttelling i UH-sektoren

● en gjennomgang av gjeldende overgangs- og godskrivningsregler for flere fagbrev, for å sikre en lik

behandling

● at det skal være enklere å gå opp til fagprøve i nye fag etter å ha fullført og bestått fagopplæring i ett

fag.


31

6. Utvalgets vurderinger og anbefalinger

knyttet til rammevilkår og mangfold

6.1 Rammevilkår De yrkesfaglige utvalgene er bedt om å vurdere og foreslå løsninger til utfordringer i bransjen knyttet til rekruttering

og verdsetting av fagarbeidere. Som vi viser i kapittel 2, har bransjene bygg, elektro, industri og transport relativt

mange faglærte, og det er i hovedsak etterspørsel etter fagarbeidere. Fagarbeideren er også verdsatt, og de fleste

bransjene rekrutterer fagarbeidere gjennom lærlingordningen. Unntaket finner vi IKT-delen av elektro og i (deler av)

transportsektoren. Gjennom blant annet SSBs beregninger vet vi at vi kommer til å mangle fagarbeidere i framtiden.

Det vil bli et gap mellom antallet lærlinger som fullfører videregående opplæring, og det behovet arbeidslivet har for

fagarbeidere. NHO viser det samme i sitt kompetansebarometer20, der flere tusen bedrifter blir spurt om hva slags

kompetanse de savner. Bedriftene etterlyser ikke først og fremst lang akademisk utdanning, med de etterlyser

fagarbeidere.

Utvalget ser det som viktig at Norge har «verdens beste fagarbeidere», og målet er at vi skal ha høy og stabil

rekruttering av fagarbeidere. I og med at brorparten av de fagene utvalget representerer, rekrutterer fagarbeidere

gjennom lærlingordningen, er det viktig at bedriftene har rammevilkår som gjør det mulig å ta inn flere lærlinger

enn i dag og gi lærlingene en fullgod opplæring.

Mange av bedriftene i de bransjene utvalget representerer, er i konkurranseutsatte bransjer, og bedriftene arbeider

og konkurrerer både i et nasjonalt og i et internasjonalt marked. Bedriftene konkurrerer om arbeidsoppdrag og

legger inn anbud på større arbeidsoppdrag. Da er rammevilkårene bedriftene må forholde seg til, viktige. Hvilke

rammevilkår bedriftene har, er også viktig for forutsigbarheten til bedriftene, og gjennom det forutsigbarheten for

elever når de skal velge utdanning og yrke.

6.1.1 Egenproduksjon

Graden av egenproduksjon (at bedriftene utfører arbeidet med egne ansatte) varierer mellom bedrifter og mellom

bransjer. På samme måte varierer det i hvor stor grad bedriftene gjør bruk av underleverandører

(kontraktørvirksomhet).

Det er vanskelig å si om bruken av underleverandører øker slik at vi får mindre egenproduksjon. I det siste har vi

også sett eksempler på såkalt backsourcing i industrien. Det vil si at bedriftene ønsker mer egenproduksjon.

Begrunnelsen for dette er at styrings- og logistikkostnadene trumfer de lavere produksjonskostnadene, og fordi

teknologisk utvikling, metodeutvikling eller time-to-market-hensyn (tiden det tar fra en ny produkt-idé blir

20 NHO 2016: NHOs Kompetansebarometer 2016 lenke

KAPITTEL 6

https://www.nho.no/Politikk-og-analyse/kompetansebarometer/


32

unnfanget, til den er utviklet til et produkt tilgjengelig for salg) gjør det mer attraktivt å kontrollere produksjonen

selv. For eksempel har et skipsbyggingskonsern på Vestlandet utviklet en modulbasert byggemetode med

automatiserte produksjonsprosesser, der de avanserte og komplekse modulene blir bygd og utrustet ved verft i

Norge. Slagordet deres er «Vi tek skipsbygginga tilbake til Noreg».

Norske industribedrifter har høye kostnader knyttet til lønn og generelle utgifter, men vil kunne kompensere for det

ved hjelp av høy teknologigrad, høyt kompetansenivå og «high end»-tilnærming21. Allment høyt kompetansenivå og

høy tillit vil i mange tilfeller også redusere kostnadene med ledelse, styring og kontroll.

Dersom norske bedrifter ikke opprettholder en relativt høy grad av egenproduksjon, risikerer Norge å miste verdifull

fagkompetanse på sikt. Fra tidlig på 90-tallet er skrogbygging ved norske verft i stor grad blitt satt ut til verft i Øst-

Europa. Etterhvert er skrogene i økende grad blitt utrustet før skroget kommer til verftet i Norge for siste del av

ferdigstillelsen. Dette har medført at aktiviteten utført ved verft i Norge er redusert per fartøy som blir bygget.

Dersom denne utviklingen fortsetter, kan vi stå i fare for å miste stål og skrogkompetansen i Norge.

Dersom flere og flere større kontrakter for eksempel innenfor bygg og anlegg går til utenlandske aktører, kan det

true antallet fast ansatte i norske virksomheter. Dette skaper en naturlig reduksjon i antall ansatte blant norske

aktører, og med dette usikkerhet om langsiktigheten for nye arbeidssøkere.

Vi ser imidlertid nå eksempler på at firmaer som har høy grad av egenproduksjon, etablerer samarbeidsforhold på

de ulike arbeidsplassene basert på nye samarbeidsmetoder og utstrakt bruk av involverende planlegging. Når ulike

faggrupper, uavhengig av hierarkiske strukturer, sitter sammen og planlegger og gjennomfører prosjekter med et

involverende styrings- og arbeidssett, gir det høyere produktivitet, bedret lønnsomhet og betydelig bedret

sikkerhetsstandard på den enkelte arbeidsplassen.

Utvalget mener videre at faste ansettelser i bedriftene er viktig for at ungdom skal velge fagutdanning. Faste

ansettelser er en betingelse for produktive og fleksible virksomheter og for fagarbeidere som kan følge med i den

teknologiske utviklingen. Faste ansettelser er også en betingelse for den norske arbeidslivsmodellen med

kvalifiserte, selvstendige, effektive og fleksible fagarbeidere som også bidrar til innovasjon i selskapene.

6.1.2 Konkurranse fra utlandet og arbeidsinnvandring

Store deler av norsk industri har lenge vært utsatt for konkurranse fra utlandet. I det siste har denne konkurransen

også kommet sterkere i bygg og anleggsbransjen. I elektrobransjen er de fleste fagene lovregulert. Det er derfor få

utenlandske firmaer på elektroområdet i Norge, men flere og flere installasjonsbedrifter i utlandet forsøker seg på

det norske markedet. De må forholde seg til norske forskrifter, og det kan skape vanskeligheter for noen. Dette

bidrar imidlertid til å sikre faglig kvalitet og trygghet for ansatte og brukere.

Arbeidsinnvandringen til Norge har lært norske bedrifter at arbeidstakere fra andre kulturer ofte forventer

hierarkiske arbeidssystemer hvor ledelsens kontroll og styring står i sentrum. Arbeidstakerne forventer at jobben er

spesifisert i detalj og overlevert på en tydelig måte som de forstår, og at arbeidsutføringen kontrolleres underveis og

i etterkant. De antar ikke at det er opp til den enkelte arbeidstakeren selv å avklare jobben og sikre faglig vel

gjennomført arbeid. Normen er at de forventer en leder som styrer. Men det er ikke slik norsk arbeidsliv har

fungert. Her har det snarere vært slik at virksomhetene har kunnet forvente arbeidstakere som engasjerer seg og

involverer seg. Den enkelte ansatte tar selv ansvar for å rydde opp i uklarheter og løse mindre feil, slik at jobbene

kan bli fullført. Autonomi og initiativ har vært noe av det viktigste kjennetegnet ved norsk arbeidsliv. Utvalget ønsker

21 High-end-tilnærming vil si markeder som etterspør svært god kvalitet, og som er villige til å betale litt ekstra for det.


33

å beholde den frie konkurransen i arbeidsmarkedet, men samtidig mener vi at det er viktig å opprettholde det som

har vært viktige konkurransefaktorer i norsk arbeidsliv22.

Utvalget viser for eksempel til at Jernbaneverket har tildelt utenlandske entreprenører alle de store kontraktene på

Follobanen. Det er selskaper som driver etter en annen modell enn norske bedrifter. Disse bedriftene gjør bruk av

ufaglært arbeidskraft og er ikke med i lærlingordningen. Utvalget frykter at den norske arbeidslivsmodellen, hvor

kompetanse utvikles og beholdes innenfor bedriften, er truet. Dette kan også føre til at vi mister læreplasser og

kompetanse på flere fagområder.

Utvalget har diskutert arbeidslivskriminalitet og konstaterer at det er et alvorlig problem. Det anslås at over 20

prosent av håndverkstjenestene i Oslo-området omsettes svart. Det er vanskelig å skille arbeidslivskriminalitet og

sosial dumping. Det kan for eksempel se ut til at arbeidsforhold kan følger gjeldende bestemmelser ved at det blir

betalt ut tarifflønn, mens realiteten er at arbeidstakere må arbeide gratis i hjemlandet for å kompensere

«overbetalingen».

Likeverdig avlønning, innbetaling av skatter og avgifter og gjennomgående krav til seriøsitet er kanskje det som på

lengre sikt er det viktigste for å skape like rammebetingelser for alle aktører. Her må myndighetene og arbeidslivet

selv spille godt sammen. Krav til lærlinger i alle firmaer som jobber på norske prosjekter, kan være en viktig faktor.

6.1.3 Krav til lærlinger i offentlige anskaffelser

Videre har utvalget diskutert om det bør stilles krav om at utenlandske firmaer som får anbud ved offentlige

anskaffelser, skal ta inn lærlinger. Begrunnelsen er at det er viktig å sikre rekruteringen av nye fagarbeidere ved å

unngå å redusere inntaket av lærlinger. Det hindrer også at fagkompetanse går tapt. Det er også viktig at norske og

utenlandske firmaer konkurrerer om kontrakter på like vilkår. Parallelt med at utvalget har diskutert denne

problemstillingen, har arbeidet med å revidere lov og forskrifter om offentlige anskaffelser gått inn i sluttfasen.

Forskrift om offentlige anskaffelser inneholder krav om at bedrifter som får kontrakter på arbeid som skal utføres i

Norge, skal være tilknyttet en offentlig godkjent lærlingordning (lærlingklausul), og at de skal bruke lærlinger på den

konkrete kontrakten. Utvalget har fått informasjon om endringene i lovforslaget og hovedpunktene i den

kommende forskriften og er tilfreds med at det kommer lov og forskrift på dette området.

22 "Kreativiteten, fleksibiliteten og engasjementet […] i medvirkningsbaserte organisasjoner vil vi hevde er det kanskje aller viktigste konkurransefortrinnet for arbeid i Norge". (Sitat fra Levin mfl. : Demokrati i arbeidslivet. Bergen: Fagbokforlaget 2012)

Anbefalinger

Brorparten av de fagene utvalget representerer, rekrutterer fagarbeidere gjennom lærlingordningen.

Dersom bedriftene fortsatt skal ta inn lærlinger og utdanne fagarbeidere, er det viktig at bedriftene har

rammevilkår som gjør det mulig. Utvalget anbefaler derfor at rammevilkårene for lærebedriftene må sikres

bedre enn i dag, slik at alle bedrifter får de samme vilkårene.

Utvalget mener at offentlige oppdrag, konsesjoner, godkjenninger, lovverk osv. bør brukes aktivt for å sikre

lærebedriftene jevn oppdragsmengde.

Sosial dumping og arbeidslivskriminalitet rammer ansatte og skaper store problemer for seriøse

virksomheter som tar inn lærlinger. Utvalget anbefaler at myndighetene skjerper kampen mot sosial

dumping og arbeidslivskriminalitet.


34

6.2 Lønnsrefusjon for lærlinger Bygg, elektro, industri og transport er næringer som er utsatt for både konkurranse og konjunktursvingninger. Dette

fører til variasjoner i inntaket av lærlinger. For eksempel ble antall lærlinger i elektrofagene redusert med 70

prosent under finanskrisen i 80-årene. Resultatet er at bransjen ikke har tilstrekkelig fagarbeidere når

konjunktursituasjonen bedrer seg igjen. I dag ser vi den samme utviklingen for industrifagene i forbindelse med

nedgangstidene i oljebransjen og den tilhørende leverandørindustrien.

I følge SSB kommer Norge til å mangle 90 000 fagarbeidere i 2025. Utvalget mener det bør etableres ordninger som

bidrar til at det blir tatt inn lærlinger også i nedgangstider. Økt økonomisk støtte til lærebedriftene kan bidra til

dette. I dag får bedriftene et tilskudd på 139 066 kroner for å føre en rettighetslærling fram til fagprøve. Tilskuddet

skal dekke utgifter til opplæring, men ikke lønn. Utvalget mener det i tillegg til lærlingtilskuddet bør etableres en

ordning som kan dekke deler av bedriftenes lønnsutgifter.

En slik ordning er etablert i Danmark, Arbejdsgivernes Uddannelsesbidrag (AUB). Her kan bedriftene få refundert

inntil 4630 danske kroner per uke lærlingene er på lærlingskole23. Danmark har imidlertid ikke lenger

lærlingtilskudd; det ble avviklet fra 01.01.2014.

6.3 Mangfold

6.3.1 Etnisk mangfold

Det er store forskjeller i sysselsettingen og arbeidsledigheten blant personer med ulik landbakgrunn, ulik botid i

Norge, ulik innvandringsgrunn, og mellom kvinner og menn. De som har kommet til Norge som flyktninger, som har

lavt utdanningsnivå og kort botid i Norge, har lavere sysselsetting enn snittet blant innvandrere. På den andre enden

av skalaen finner vi innvandrere fra EØS-land, som har høyere sysselsetting enn befolkningen for øvrig. Dette henger

sammen med at de i stor grad kommer til Norge på grunn av arbeid.

Det norske arbeidslivet stiller store krav til formell utdanning. I de fleste jobber kreves det opplæring på

videregående nivå, og et visst nivå av norskkunnskaper. Innvandrere er overrepresentert i yrker uten krav til

utdanning. De jobber oftere ufrivillig deltid og har oftere korttidsengasjementer enn andre.

Samtidig er innvandrere oftere overkvalifiserte for den jobben de har, enn befolkningen for øvrig. 43 prosent av

personene fra Afrika og Asia. med høyere utdanning var ansatt i yrker som ikke krever høyere utdanning. Blant

innvandrere fra EU og USA er tilsvarende andel 34 prosent. Hos befolkningen for øvrig med høyere utdanning er

elleve prosent overkvalifisert for jobben de har24.

Forskningen gir sprikende svar på spørsmålet om mangfold på arbeidsplassen lønner seg eller ikke. Det er sannsynlig

at dette henger sammen med at mangfoldets konsekvenser for produktivitet avhenger både av hvilken form for

23 Virk 2015: Lønrefusion og befordringstilskud - også for voksenelever lenke 24 IMDI 2015 om sysselsetting, lenke

Anbefaling

For å gjøre inntak av lærlinger mindre konjunkturavhengig anbefaler utvalget at myndighetene utreder

virkemidler for og finansiering av en ordning som sikrer at bedrifter også kan ta inn lærlinger i

nedgangstider.

https://indberet.virk.dk/myndigheder/stat/AUB/AERs_loenrefusion

http://www.imdi.no/om-integrering-i-norge/innvandrere-og-integrering/sysselsetting/


35

mangfold vi snakker om, og hva slags arbeidsoppgaver som skal utføres. Enkelte undersøkelser peker på at

virksomheter som har god representasjon av etniske minoritetsgrupper, har bedre lønnsomhet enn

majoritetsdominerte virksomheter (Herring 2009 i FAFO 2013)25.

Utvalget ser på etnisk mangfold som en berikelse for bedriftene. Det er viktig å skape et klima for slikt mangfold, og

som vi har beskrevet i kapittel 5.1.3, ønsker utvalget at elever og lærlinger får god kunnskap om dette allerede i

skole og læretid.

6.3.2 Flere jenter i bygg, elektro og industri

Utvalget registrer at 98 prosent av lærlingene innenfor bygg, elektro og industri er gutter.

GUTTER JENTER PROSENT JENTER

bygg 7 523 268 3 prosent

elektro 7 590 376 5 prosent

industri 7 277 774 10 prosent

Tabell 2 Løpende lærekontrakter i bygg, elektro og industri

GUTTER JENTER PROSENT JENTER

elektrikerfaget 4737 211 4 prosent

kjemiprosessfaget 552 208 27 prosent

industrimekanikerfaget 1089 91 0,78 prosent

tømrerfaget 3232 62 2 prosent

matrosfaget 608 58 0,87 prosent

Tabell 3 Fem fag med flest jenter i bygg, elektro og industri

Utvalget mener at den skjeve kjønnsfordelingen er problematisk av flere årsaker: Jenter utgjør 50 prosent av

søkergrunnlaget til videregående opplæring.

Når svært få jenter velger bygg, elektro og industrifag, går bransjene glipp av mange gode talent og lærlinger som

kan bli dyktige fagarbeidere. Det er også dokumentert at arbeidsplasser som har en tilnærmet lik fordeling av

kvinner og menn, har en tendens til å bli bedre enn arbeidsplasser hvor det ene kjønnet er i klart flertall26.

Kjønnstradisjonelle valg av utdanning og yrke er blant de viktigeste årsakene til systematiske forskjeller mellom

kvinner og menn i arbeidslivet og samfunnslivet elles. I et sosialt utjevningsperspektiv er dette en av de største

utdanningspolitiske utfordringene27. Til tross for flere forsøk på å få jenter til å søke disse fagene, er utviklingen

liten. Et av tiltakene har vært prosjektet «Jenter i bil og elektro». Her er flere hundre jenter blitt fulgt opp fram til

fagprøve.

I alt er 17 bedrifter i fire fylker med på prosjektet. Bedriftene har laget handlingsplaner for hvordan de kan bedre

arbeidsmiljøet for at jenter skal finne det attraktivt å jobbe der, og for at de kvinnelige medarbeiderne skal trives. En

viktig del av prosjektet er de tre jentenettverkene som er etablert med rundt 100 deltakere i hvert28. Prosjektet er et

trepartssamarbeid, hvor arbeidstakerorganisasjonene, arbeidsgiverorganisasjonene og staten deltar. I løpet av de

25 FAFO 2013: Lene Bore et al. Etnisk mangfold og likestilling i arbeidslivet, en kunnskapsstatus lenke 26 Jenter i bil og elektro: Kvinner menn og kjønnsforskjeller lenke 27 Nifu step 2010: Rapport nr. 15/2010 «Likestilling er jo ikke lenger det helt store ...» lenke 28 Khrono: De valgte mannsyrker og får flere jenter til å gjøre som dem lenke

http://www.fafo.no/index.php/nb/zoo-publikasjoner/fafo-rapporter/item/etnisk-mangfold-og-likestilling-i-arbeidslivet

http://jenteribilogelektro.no/viktig-med-nettverk-for-a-rekruttere-jenter/

http://www.udir.no/globalassets/upload/rapporter/2010/5/likestilling_nifu.pdf

http://www.khrono.no/2013/06/prises-arbeid-jenters-frie-yrkesvalg-0


36

fem årene prosjektet har pågått, har det skapt endringsprosesser, og tallet på jenter som har avlagt fagprøve i bil-

og elektrofag har økt i perioden.

På nasjonalt nivå er det ingen plan for å øke rekruttering av jenter til mannsdominerte fag. Den siste

handlingsplanen for likestilling i barnehage og grunnopplæring ble utarbeidet for perioden 2008–2010

(Kunnskapsdepartementet, 2008), og hadde tre hovedmål:

1 Læringsmiljø i barnehage og grunnopplæring skal fremme likestilling mellom gutter og jenter.

2 Kjønnsbalansen i valg av utdanning og yrker – med særlig oppmerksomhet på fag- og yrkesopplæringen og

rekrutteringen av jenter til realfag – skal bedres.

3 Kjønnsbalansen blant ansatte i barnehage og grunnopplæring skal bedres.

Denne planen er ikke fornyet.

Anbefalinger

Utvalget mener at myndighetene må sette inn økte ressurser for å bidra til økt rekruttering av jenter til

bygg-, elektro-, industri- og transportfagene. Norge har det mest kjønnsdelte arbeidsmarkedet i Europa.

Det betyr at bedriftene innenfor bygg, elektro, industri og transport taper verdifull rekruttering til fagene,

og snevrer inn valgmulighetene for jenter. Utvalget anbefaler derfor at

● prosjektet jenter i bil- og elektrofag utvides til å omfatte industri- og transportfagene

● det innføres et ekstra tilskudd til bedrifter som tegner lærekontrakt med jenter i bygg-, elektro-,

industri- og transportfagene, og fører dem fram til fagprøve

● Kunnskapsdepartementet oppfordres til å utarbeide en nasjonal plan for å øke rekrutteringen av jenter

til bygg-, elektro-, industri- og transportfagene


37

7. Oppsummering av anbefalinger I utvalgets bransjer (bygg, elektro, industri og transport) er rekruteringen til yrkene relativt god, lærlingordningen

fungerer godt, og fagarbeideren er høyt verdsatt. Utvalget mener at hovedutfordringene her knytter seg til den

raske teknologiske utviklingen og de rammevilkårene bedriftene har. I dette bildet ser utvalget den gode

fagarbeideren som en viktig aktør, samtidig som et godt og profesjonelt samarbeid mellom skole og arbeidsliv er

avgjørende.

Opprettholde dagens struktur med brede innganger til opplæringen, kapittel 5.1.1

Vi er inne i en tid der den teknologiske utviklingen går svært raskt. For å møte de raske endringene i arbeidslivet

framover mener utvalget at dagens struktur med få og brede utdanningsprogram på Vg1 må opprettholdes og at

utdanningsprogrammene på Vg2 fortsatt må være relativt brede. Opplæring i det enkelte faget foregår i Vg3.

Justering av læreplaner, kapittel 5.1.2

Læreplanene i videregående opplæring må legge til rette for teknologisk utvikling, samtidig som de skal være varige

og forutsigbare. Med dagens lover og forskrifter er det en relativt lang prosess å endre læreplaner. Utvalget

anbefaler derfor at det utvikles prosedyrer som gjør det enklere å foreta mindre justeringer av innholdet i

læreplanene (Vg1, Vg2 og Vg3) der utviklingen i faget tilsier at det er behov for små endringer.

Innhold i opplæringen, kapittel 5.1.3

Dyktige fagarbeidere i dagens norske arbeidsliv er både gode elektrikere, sveisere og tømrere. Samtidig må de ha

kunnskaper om arbeidsliv, HMS, de må kunne drive innovasjonsarbeid, ha helhetsforståelse, ansvarskompetanse og

kunnskap om ledelse. Utvalget anbefaler en gjennomgang av alle læreplanene (Vg1, Vg2 og Vg3) i våre bransjer for å

sikre at disse kompetanseområdene inngår.

For byggenæringen er digitale verktøy og prosesser for planlegging, som for eksempel BIM

(bygningsinformasjonsmodellering) viktig, og utvalget anbefaler derfor at de faglige rådene vurderer å legge denne

typen kompetanse inn i aktuelle læreplaner.

Samarbeid mellom skole og arbeidsliv, kapittel 5.2

Utvalget mener at samarbeidet mellom skole og arbeidsliv må profesjonaliseres. For å sikre et godt samarbeid på

bransjenivå mellom fylkeskommune, skole og arbeidsliv anbefaler utvalget at myndighetene forskriftsfester

etablering av samarbeidsfora for hvert utdanningsprogram.

For å sikre mer bransjefaglig kompetanse i enkeltsaker som behandles i yrkesopplæringsnemnda, bør nemdene i

større grad invitere dem som arbeider direkte med fagopplæring, til å komme med synspunkter.

Yrkesopplæringsnemnda har representasjon på hovedorganisasjonsnivå, og kan uttale seg på generelt grunnlag.

Utvalget ser behov for en sterk yrkesopplæringsnemnd. Flertallet i utvalget mener at yrkesopplæringsnemnda bør få

KAPITTEL 7


38

mer innflytelse enn i dag. Myndighetene bør blant annet vurdere å gjeninnføre nemndas beslutningsmyndighet i

godkjenning av lærebedrifter.

Synlig, forutsigbar og fleksibel opplæring, kapittel 5.3

Styrking av de praktiske og de estetiske fagene i grunnskolen, kapittel 5.3.1

For å øke rekrutteringen til yrkesfag mener utvalget at arbeidet må starte i grunnskolen. Utvalget anbefaler derfor:

● De praktiske og de estetiske fagene må styrkes i grunnskolen.

● Ungdomsskolene må trekkes inn i samarbeidet med de videregående skolene og arbeidslivet.

● Rådgiverne i ungdomsskolen bør inngå i det forpliktende samarbeidet mellom skole og arbeidsliv slik at de er

oppdatert på trender og skifter, nye utfordringer og krav og muligheter i arbeidslivet. Dette kan de bruke til å

motivere elever til å søke bygg, elektro, industri og transport.

Teknisk, allmennfaglig utdanning (TAF), kapittel 5.3.2

TAF-modellen gjør det mulig for lærebedriftene å rekruttere gode søkere til læreplass og et opplæringsløp videre

som gir studiekompetanse og mulighet for høyere utdanning. Selv om dette er et etterspurt opplæringsløp for

bedriftene, blir tilbudet redusert. Utvalget anbefaler derfor at staten bidrar til at alle fylker gir TAF-tilbud innenfor

elektro, bygg og industri der partene er enige om dette.

Kryssløp, kapittel 5.3.2

Kryssløp gir elevene større fleksibilitet i videregående opplæring, men stadig flere kryssløp gjør det vanskelig å

dimensjonere utdanningstilbudet. Utvalget anbefaler derfor en gjennomgang av kryssløpsordningen med sikte på å

redusere antallet nasjonale kryssløp. Det bør også utredes om fylkeskommunen skal få myndighet til å godkjenne

lokale kryssløp. Dette forutsetter at elevene får supplerende opplæring, slik at alle elever som starter på Vg2, har

tilnærmet likt grunnlag for å følge undervisningen.

Vg3 i skole som alternativ til læreplass, kapittel 5.3.2

Utvalget mener det er nødvendig å sikre at elever som gjennomfører alternative Vg3, får et opplæringsløp av høy

kvalitet som blir verdsatt i arbeidslivet

Utvalget viser til undersøkelser som dokumenterer et betydelig opplæringspotensial i arbeidslivet. Med

utgangspunkt i dette mener utvalget at myndighetene bør vurdere å innføre krav om verdiskaping i bedrift etter

fullført Vg3 i skole før fagbrev utstedes.

Etter videregående opplæring, kapittel 5.3.3

For å kunne rekruttere ungdommen til fag- og yrkesopplæringen og samtidig hindre blindveier i opplæringen

anbefaler utvalget

● at personer med fag- eller svennebrev skal være generelt studieforberedt

● at y-veien skal utvides til også å gjelde andre studier

● at poeng fra teknisk fagskole skal gi faglig uttelling i UH-sektoren

● en gjennomgang av gjeldende overgangs- og godskrivningsregler for flere fagbrev, for å sikre en lik behandling

● at det skal bli enklere å gå opp til fagprøve i nye fag etter å ha fullført og bestått fagopplæring i ett fag

Rammevilkår, kapittel 6.1

Brorparten av de fagene utvalget representerer, rekrutterer fagarbeidere gjennom lærlingordningen. Dersom

bedriftene fortsatt skal ta inn lærlinger og utdanne fagarbeidere, er det viktig at bedriftene har rammevilkår som

gjør det mulig. Utvalget anbefaler derfor at rammevilkårene for lærebedriftene må sikres bedre enn i dag, slik at alle

bedrifter får de samme vilkårene.


39

Utvalget mener at offentlige oppdrag, konsesjoner, godkjenninger, lovverk osv. bør brukes aktivt for å sikre

lærebedriftene jevn oppdragsmengde.

Sosial dumping og arbeidslivskriminalitet rammer ansatte og skaper store problemer for seriøse virksomheter som

tar inn lærlinger. Utvalget anbefaler at myndighetene skjerper kampen mot sosial dumping og

arbeidslivskriminalitet.

Lønnsrefusjon for lærlinger, kapittel 6.2

For å gjøre inntak av lærlinger mindre konjunkturavhengig anbefaler utvalget at myndighetene utreder virkemidler

for og finansiering av en ordning som sikrer at bedrifter også kan ta inn lærlinger i nedgangstider.

Flere jenter i bygg, elektro og industri, kapittel 6.3.2

Utvalget mener at myndighetene må sette inn økte ressurser for å bidra til økt rekruttering av jenter til bygg-,

elektro-, industri- og transportfagene. Norge har det mest kjønnsdelte arbeidsmarkedet i Europa. Det betyr at

bedriftene innenfor bygg, elektro, industri og transport taper verdifull rekruttering til fagene, og snevrer inn

valgmulighetene for jenter. Utvalget anbefaler derfor at

● prosjektet jenter i bil- og elektrofag utvides til å omfatte industri- og transportfagene

● det innføres et ekstra tilskudd til bedrifter som tegner lærekontrakt med jenter i bygg-, elektro-, industri- og

transportfagene, og fører dem fram til fagprøve

● Kunnskapsdepartementet oppfordres til å utarbeide en nasjonal plan for å øke rekrutteringen av jenter til bygg-,

elektro-, industri- og transportfagene


40

8. Kilder Anne Bamford 2006: The Wow Factor, Waxmann Verlag GmbH, Germany Delta 2013: Kulturforbundet krever økt satsing på kunstfag lenke FAFO 2013: Lene Bore et al. Etnisk mangfold og likestilling i arbeidslivet, en kunnskapsstatus lenke Faglig råd for service og samferdsel 2015: Utviklingsredegjørelse 2015–2016 del 1 lenke HPWS.no: Fremtidens fagarbeider, SKILLS mfl. lenke IMDI 2015 om sysselsetting, lenke Jenter i bil og elektro: Kvinner menn og kjønnsforskjeller lenke Khrono: De valgte mannsyrker og får flere jenter til å gjøre som dem lenke Meld. St. 20 (2012–2013): På rett vei lenke NHO 2016: NHOs Kompetansebarometer 2016 lenke NIFU på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet 2015: Spørsmål til Skole-Norge våren 2015 lenke Nifu step 2010: Rapport nr. 15/2010 «Likestilling er jo ikke lenger det helt store …» lenke Samfunnsøkonomisk analyse 2015: Rapport nr. 19-2015 Eksplorative scenarioanalyser om framtidens kompetansebehov lenke Sintef (2012): Smart grids – nøkkelen til et fleksibelt energisystem. lenke Sintef 2012: Smart grids lenke SSB 2013: Rapport nr. 2013/48 Forecasting demand and supply of labour by education lenke Utdanningsdirektoratet 2015: Startpakkene til de faglige rådene i forbindelse med utviklingsredegjørelsene lenke Utdanningsdirektoratet 2016: Søkere til læreplass og godkjente kontrakter 2015 lenke Virk 2015: Lønrefusion og befordringstilskud – også for voksenelever lenke

KILDER

http://www.delta.no/samfunn-og-arbeidsliv/kommunene/kultur-og-kirke/kulturforbundet-krever-%C3%B8kt-satsing-p%C3%A5-kunstfag

http://www.fafo.no/index.php/nb/zoo-publikasjoner/fafo-rapporter/item/etnisk-mangfold-og-likestilling-i-arbeidslivet



http://www.imdi.no/om-integrering-i-norge/innvandrere-og-integrering/sysselsetting/

http://jenteribilogelektro.no/viktig-med-nettverk-for-a-rekruttere-jenter/

http://www.khrono.no/2013/06/prises-arbeid-jenters-frie-yrkesvalg-0


https://www.nho.no/Politikk-og-analyse/kompetansebarometer/

http://www.udir.no/globalassets/filer/tall-og-forskning/forskningsrapporter/sporsmal-til-skole-norge.pdf

http://www.udir.no/globalassets/upload/rapporter/2010/5/likestilling_nifu.pdf

http://www.samfunnsokonomisk-analyse.no/SiteAssets/R19-2015%20Scenarioer%20om%20framtidens%20kompetansebehov.pdf



http://ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/forecasting-demand-and-supply-of-labour-by-education



https://indberet.virk.dk/myndigheder/stat/AUB/AERs_loenrefusion


41

VEDLEGG


42

Vedlegg 1: Utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk

Yrkesfaglige utdanningsprogram

Utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikkProgramområder Programområder

Videregående trinn 1 (Vg1) Videregående trinn 2 (Vg2) Videregående trinn 3 (Vg3) eller opplæring i bedrift Fører til Yrkesbetegnelse

1. år 2. år 3. år 4. år 5. år

Bygg- og anleggsteknikk Anleggsteknikk 1 Anleggsmaskinførerfaget Fagbrev Anleggsmaskinfører

Asfaltfaget Fagbrev Asfaltør

Banemontørfaget Fagbrev Banemontør

Fjell- og bergverksfaget Fagbrev Fjell- og bergverksarbeider

Vei- og anleggsfaget Fagbrev Vei- og anleggsfagarbeider

Byggteknikk Betongfaget Fagbrev Betongfagarbeider

Murerfaget Svennebrev Murer

Stillasbyggerfaget Fagbrev Stillasbygger

Tømrerfaget Svennebrev Tømrer

Klima-, energi- og miljøteknikkRørleggerfaget Svennebrev Rørlegger

Tak- og membrantekkerfaget Fagbrev Tak- og membrantekker

Ventilasjons- og blikkenslagerfaget Svennebrev Blikkenslager

Overflateteknikk Industrimalerfaget Fagbrev Industrimaler

Malerfaget Svennebrev Maler

Renholdsoperatørfaget Fagbrev Renholdsoperatør

Treteknikk Limtreproduksjonsfaget Fagbrev Limtrearbeider

Trelastfaget Fagbrev Fagoperatør i trelastfaget

Trevare- og bygginnredningsfaget Svennebrev Trevaresnekker

Alle programområder

unntatt særløp

Vg3 påbygging til generell

studiekompetanse

Generell studiekompetanse

Særløp

Byggdrifterfaget Fagbrev Byggdriftarbeider

Feierfaget Svennebrev Feier

Glassfaget Fagbrev Glassfagarbeider

Isolatørfaget Fagbrev Isolatør

Steinfaget Fagbrev Steinfagarbeider

1 Kan tas som kryssløp fra Vg1 teknikk og industriell produksjon


43

Vedlegg 2: Utdanningsprogram for elektrofag

Utdanningsprogram for elektrofagProgramområder Programområder Programområder

Videregående trinn 1 (Vg1) Videregående trinn 2 (Vg2) Videregående trinn 3 (Vg3) eller opplæring i bedrift 8 Fører til Yrkesbetegnelse

1. år 2. år 3. år 4. år 5. år

Elektrofag Automatisering 1 Automatiseringsfaget Automatiseringsfaget 9 Fagbrev Automatiker

Fjernstyrte undervannsoperasjoner Fagbrev FU-operatør

Tavlemontørfaget 10 Fagbrev Tavlemontør

Viklerfaget 10 Fagbrev Vikler

Data og elektronikk Dataelektronikerfaget Dataelektronikerfaget 9 Fagbrev Dataelektroniker

Produksjonselektronikerfaget Fagbrev Produksjonselektroniker

Romteknologi Yrkes-

kompetanse

Romteknolog

Telekommunikasjonsmontørfaget Fagbrev Telekommunikasjonsmontør

Elenergi Elektrikerfaget Fagbrev Elektriker

Elektroreparatørfaget Fagbrev Elektroreparatør

Energimontørfaget Fagbrev Energimontør

Energioperatørfaget Fagbrev Energioperatør

Heismontørfaget Fagbrev Heismontør

Signalmontørfaget Fagbrev Signalmontør

Togelektrikerfaget Fagbrev Togelektriker

Flyfag Avionikerfaget Avionikerfaget 8 Fagbrev Avioniker

Flytekniske fag Flymotormekanikerfaget 8 Fagbrev Flymotormekaniker

Flystrukturmekanikerfaget 8 Fagbrev Flystrukturmekaniker

Flysystemmekanikerfaget 8 Fagbrev Flysystemmekaniker

Kulde- og Fagbrev Kulde- og

varmepumpeteknikk 1 varmepumpemomtør

Alle programområder Vg3 påbygging til generell

studiekompetanse



8 For programområder som bygger på Vg3 avionikerfaget og Vg3 flytekniske fag, vil det være egne læreplaner for opplæring i bedrift

9 Det er bare verdiskaping i bedrift, opplæringen gis på Vg3 i skole

10 Kan også tas etter Vg2 elenergi

Kulde- og varmepumpemontørfaget


44

Vedlegg 3: Utdanningsprogram for service og samferdsel (transport)

Utdanningsprogram for service og samferdsel

Programområder Programområder


1. år 2. år 3. år 4. år

Service og samferdsel IKT-servicefag 5 IKT-servicefaget Fagbrev IKT-servicemedarbeider

Reiseliv Reiselivsfaget Fagbrev Reiselivsmedarbeider

Resepsjonsfaget Fagbrev Resepsjonist

Salg, service og sikkerhet Kontor- og administrasjonsfaget Fagbrev Kontor- og administrasjons-

medarbeider

Salgsfaget Fagbrev Salgsmedarbeider

Sikkerhetsfaget Fagbrev Vekter

Transport og logistikk 1 Logistikkfaget Fagbrev Logistikkoperatør

Yrkessjåførfaget Fagbrev Yrkessjåfør

Alle programområder Vg3 påbygging til generell

studiekompetanse



5 Kan tas som kryssløp fra alle Vg1


45

Vedlegg 4: Utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon

Programområder Programområder


1. år 2. år 3. år 4. år

Teknikk og industriell produksjonArbeidsmaskiner 6 AnleggsmaskinmekanikerfagetAnleggsmaskinmekanikerfaget 9 Fagbrev Anleggsmaskinmekaniker

Landbruksmaskinmekanikerfaget Fagbrev Landbruksmaskinmekaniker

Bilskade, lakk og karosseri Billakkererfaget Fagbrev Billakkerer

Bilskadefaget Fagbrev Bilskadereparatør

Chassispåbyggerfaget Fagbrev Chassispåbygger

Brønnteknikk 6 Boreoperatørfaget Fagbrev Bore- og vedlikeholdsoperatør

Brønnfaget, elektriske kabeloperasjoner Fagbrev Brønnoperatør, elektriske

kabeloperasjoner

Brønnfaget, havbunnsinstallasjoner Fagbrev Brønnoperatør,

havbunnsinstallasjoner

Brønnfaget, komplettering Fagbrev Brønnoperatør, komplettering

Brønnfaget, kveilerøroperasjoner Fagbrev Brønnoperatør, kveilerør

Brønnfaget, mekaniske kabeloperasjoner Fagbrev Brønnoperatør, mekaniske

kabeloperasjoner

Brønnfaget, sementering Fagbrev Brønnoperatør, sementering

Industriell møbelproduksjon 2, 3Industrisnekkerfaget Fagbrev Industrisnekker

Industritapetsererfaget Fagbrev Industritapetserer

Industritekstil og design 2 Industrisømfaget Fagbrev Fagoperatør i industrisøm

Industritekstilfaget, farging, trykking og etterbehandling Fagbrev Fagoperatør i farging,

trykking og etterbehandling

Industritekstilfaget, fiskeredskap Fagbrev Fagoperatør i fiskeredskapsfaget

Industritekstilfaget, garnframstilling Fagbrev Fagoperatør i garnframstilling

Industritekstilfaget, trikotasje Fagbrev Fagoperatør i trikotasje

Industritekstilfaget, veving Fagbrev Fagoperatør i veving

Kjemiprosess Kjemiprosessfaget Fagbrev Fagoperatør i kjemisk

prosessindustri

Kjøretøy 6 Bilfaget, lette kjøretøy Fagbrev Bilmekaniker, lette kjøretøy

Bilfaget, tunge kjøretøy Fagbrev Bilmekaniker, tunge kjøretøy

Hjulutrustningsfaget Fagbrev Hjulutrustningsreparatør

Motormekanikerfaget Fagbrev Motormekaniker

Motorsykkelfaget Fagbrev Motorsykkelmekaniker

Reservedelsfaget Fagbrev Reservedelsekspeditør

2 Kan tas som kryssløp fra Vg1 design og håndverk

3 Kan tas som kryssløp fra Vg1 bygg- og anleggsteknikk

6 Kan tas som kryssløp fra Vg1 elektrofag

9 Det er bare verdiskaping i bedrift, opplæringen gis på Vg3 i skole Fortsetter neste side


46

Vedlegg 4: Utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon Programområder Programområder


1. år 2. år 3. år 4. år

Teknikk og industriell produksjonLaboratoriefag 7 Laboratoriefaget Fagbrev Faglaborant

Maritime fag 6 Matrosfaget Fagbrev Matros

Motormannfaget Fagbrev Motormann

Industriteknologi 6 Aluminiumskonstruksjonsfaget Fagbrev Aluminiumskonstruktør

Bokbinderfaget Svennebrev Bokbinder

CNC-maskineringsfaget Fagbrev CNC-operatør

Dimensjonskontrollfaget Fagbrev Dimensjonskontrollør

Finmekanikerfaget Fagbrev Finmekaniker

Grafisk emballasjefaget Fagbrev Fagoperatør i grafisk emballasje

Industriell overflatebehandling Fagbrev Industriell overflatebehandler

Industrimekanikerfaget Fagbrev Industrimekaniker

Industrimontørfaget Fagbrev Industrimontør

Industrioppmålingsfaget Fagbrev Industrioppmåler

Industrirørleggerfaget Fagbrev Industrirørlegger

Kran- og løfteoperasjonsfaget Fagbrev Fagoperatør i kran- og

løfteoperasjoner

Modellbyggerfaget Fagbrev Modellbygger

NDT-kontrollørfaget Fagbrev NDT-kontrollør

Plastmekanikerfaget Fagbrev Plastmekaniker

Platearbeiderfaget Fagbrev Platearbeider

Polymerkomposittfaget Fagbrev Fagoperatør i

polymerkomposittProduksjonsteknikkfaget Fagbrev Fagoperatør i

produksjonsteknikk

Serigrafifaget Svennebrev Serigraf

Støperifaget Fagbrev Støper

Sveisefaget Fagbrev Sveiser

Termoplastfaget Fagbrev Fagoperatør i termoplast

Trykkerfaget Svennebrev Grafisk trykker

Verktøymakerfaget Fagbrev Verktøymaker

Alle programområder

unntatt særløp

Vg3 påbygging til generell

studiekompetanse


Særløp

Garverifaget Fagbrev Garverioperatør

Gjenvinningsfaget Fagbrev Gjenvinningsoperatør

Industriell skotøyproduksjon Fagbrev Skofagoperatør

Låsesmedfaget 6 Svennebrev Låsesmed

Tekstilrensfaget Svennebrev Tekstilrenser

Vaskerifaget Fagbrev Vaskerioperatør

6 Kan tas som kryssløp fra Vg1 elektrofag

7 Kan tas som kryssløp fra Vg1 studiespesialisering

[email protected]

YRKESFAGLIG UTVALG FOR BYGG, INDUSTRI OG ELEKTRO

Des

ign:

Ana

gram

Des

ign

Foto

: Utd

anni

ngsd

irekt

orat

et

Documents

YRKESFAGLIG UTVALG FOR BYGG, ELEKTRO OG INDUSTRI