Grafisk ordliste

grafiskORDLISTE

ww

w.s

ten

stry

kker

i.no

2 • www.stenstrykkeri.no

Absorpsjonsevne, 3Accesstid , 3Acrobat, 3Additiv fargeblanding, 3Agent, 3Airbrush, 3Akromatisk repro, 3Aksidenstrykksaker, 3Albion-presse, 3Aldringsegenskaper, 3Alfanumerisk tegnsett, 3Algoritme, 3Analog, 3Anilintrykk, 3Anilox-valse, 3Animasjon, 3Anlegg, 3Anpapping, 3Antikva, 3ASA, 3ASCII, 3Autolitografi, 4Avisrotasjon, 4Avsmitting, 3AV-utstyr, 3Back-up, 4Baksidetekst, 4Bankpost, 4Baskerville, 4Bastardskrifter, 4Baud, 4Begravelse, 4Berthold, 4Beskjære, 4Bestrøket papir, 4B-format, 4Bindtrykk, 4Binært tallsystem, 4Bit, 4Bitmap, 4Bleket masse, 4Blekkstråletrykk, 4Blindpreg, 4Blistering , 4Blu-ray Disc, 4Bløtt papir, 4Blåkopi, 4BMP, 4Boktrykk, 4Borgis, 4Brannvegg, 4Brilliant, 4Bronsering, 4Browser, 5Bryllup, 5Brødskrift, 5Bulk, 5Byte, 5Børstevalse, 5Båndbredde, 5Cache, 5

CAD, 5CAM, 5CAP, 5Cast coated, 5CCD-brikke, 5CCD-skanner, 5CCR, 5CD, 5CD-ROM, 5Cicero, 5CIE, 5CIELab-systemet, 5CMM, 5Computer to press, 5CopyDot, 5Copyright ©, 5C-serien, 5CTP, 5Cyberspace, 5Dandy rulle , 6Dash, 6Database, 6Databuss , 6Datafil, 6Datagrafikk, 6Datel , 6DCS, 6DDL, 6Deleatur (dl), 6Densitet, 6Densitometer, 6Desktop publishing , 6Diamant, 6Didotpunkt, 6Digelpresse, 6Digital blåkopi, 6Digitale data, 6Digital kamera, 6Digitaltrykk, 6DIN, 6Disk, 6Dobbelmittel, 6DPI, 6Draw-down , 6Dummy, 6DVD, 6DVI, 6Dypetsing, 6Dyptrykk, 6EAN-kode, 7EDI, 7Elektronisk sidemontasje, 7Enke, 7EPS , 7Espartopapir, 7Etsing, 7Europa-serien, 7Faktor, 7Falsemaskin, 7Falsetrakt, 7Falsing, 7

Fargefilter, 7Fargegrense, 7Fargemodell, 7Fargerom, 7Fargeseparasjon, 7Fargestilling, 7Fargestrips, 7Fargetemperatur, 7Ferdiggjøring, 8Fet/halvfet, 8Fiber, 8Fiberoptikk, 8Fiberretning, 8Filetter, 8Filmsats, 8Finpapir, 8Fisk, 8Flexografi, 8Flex-test, 8Floppydisk , 8FM-raster, 8Folder, 8Folietrykk, 8Form, 8Formering, 8Forsats, 8Fotomontasje, 8Fotopolymer, 8Frekvensmodulert raster, 8Frontispice, 8Fyllstoffer, 8Førstekorrektur, 8Gamma, 8Garamond, 8GCR, 8GIF , 8Glansfarger, 9Grad, 9Gradasjon, 9Grafikk, 9Gramvekt, 9Grantiol, 9Gripetak, 9Grotesk, 9Grunnfarger, 9Gullsnitt, 9Gummiduk, 9Gummiering, 9HaloRing , 9Halvfransk bind, 9Halvtone, 9Halvtoneoriginal, 9Hardware/hardvare, 9HDMI, 9Heading, 9Hefteomslag, 9Hefting, 9Helbind, 9Helfransk bind , 9Hengende bokstaver, 9Hexacrome, 9

Hi-Fi Color, 9Holografi, 10Hologram, 10Hoppvalse, 10Horunge, 10HTML, 10Hybridraster, 10Høylys, 10Høytrykk, 10Hårstrek, 10IARIGAI, 10ICC, 10ICC profil, 10ICR, 10Illustrasjon, 10Imprimatur, 10Indiapapir, 10Inkjet, 10Innfelling, 10Innrykking, 10Interfoliering, 10Internett, 10Iristrykk, 10ISBN, 10ISDN, 10ISO, 11JDF, 11Joystick, 11JPEG, 11Kalendreringsmaskin, 11Kalibrere, 11Kanon, 11Kantskåret, 11Kapiteler, 11Karakterer, 11Karbonpapir, 11Karduspapir, 11Kartonasje, 11Kartong, 11Kasjering, 11Kelvin, 11Kjemigrafi, 11Klisjé, 11Klutholdig papir, 11Knepen sats, 11Kollotypi, 11Kolofon, 11Kompatibel, 11Kompress, 11Konvertering, 11Kopperstikk, 12Korpus, 12Korrektur, 12Korrekturavtrykk, 12Korrekturseddel, 12Korrekturtegn, 12Korrigerende retusj, 12Kraftpapir, 12Krompapir, 12Kunsttrykkpapir, 12Kursiv, 12

Kvartbind, 12L*A*B Fargerom, 12Lagringstetthet, 12Lakkering (UV-lakk m.m.) , 12Laminering, 12LAN, 12Laserende farge, 12Laserprinter, 12Laserrastrering, 12Latent bilde, 12Layout, 12Layoutskjerm, 12LCD, 12LED, 12Lesepenn, 12Limfres, 13Limstyrke, 13Litografi , 13Lugging, 13Lumen, 13Lux, 13Lysekte, 13Lystrykk, 13Mac OS, 13Magnetisk blekk/farge , 13Magnetisk leser , 13Magnetografi, 13Mailer, 13Manilakartong, 13Maskinretning, 13Materie, 13Medival, 14Mellomlegg, 14Metameri, 13M.F., 13M.G.-CAP, 13M.G. Poster, 13MICR, 14Mignon, 14Minnekort, 14Minnepinne, 14Minuskler, 14Mispasning, 14Moaré, 14Modem, 14Montasje, 14Multiring-system , 14Nedrykking, 14Negativ, 14Nett, nettverk, 14Nonpareille, 14Offset, 14Offsetplater, 14Oktavformat, 14Ombrekking, 14Omfangsberegning, 14Opasitet, 14Oppløsning, 14Oppslag, 14Optisk leser, 14Overskudd, 14

Overtrykk, 14Pagina, 14Paginere , 15Parallellport, 15Parametre, 15Paste-up , 15PCR, 15PDF, 15Perforering , 15Pergamyn , 15Petit, 15Piano, 15PICT, 15Pixel, 15Planskanner, 15Plantrykk, 15Platformuavhengig, 15PMS, 15Postpapir, 15PostScript, 15PPI, 15Preflight, 15Pregetrykk, 15Prepress, 15Prima form, 15Programvare, 15Proof, 16Prosessor, 15Prøvetrykk, 16Punkter, 16Punktstigning, 16Påleggsapparat, 16Radering, 16Rakel, 16RAM, 16Raster, 16Rasterfrekvens, 16Rasterpunkt, 16Rastervalse, 16Rastervinkel, 16Registermerker, 16Rentrykk, 16Reproduksjon, 16Retusj, 16RGB, 16Rilling, 16ROM, 16Rotasjonstrykk, 16Rotogravyr, 16Rubrikkannonse, 16Rundstereotypi, 16Ryggstifting, 16Råformat, 16Satinert papir, 16Satsflate, 17Satsformat, 17Satshøyde, 17SCSI, 17Sedes-format, 17Sekundaform, 17Seriell port, 17

Seriffer, 17Serigrafi, 17Server, 17Signatur, 17Sikkerhetstrykk, 17Sikkerhetstrykkeri , 17Silketrykk, 17Skanner, 17Skanne/skanning, 17Skjæremaskin, 17Skjønntrykk, 17Skjønn/vieder, 17Skrift, 17Skriftgrad, 17Skriftlinje, 17Skriftprøve, 17Skutt sats, 17Skyting, 18Sluttramme, 18Slå om, 18Smussomslag, 18Softproof, 18Software, 18Spektofotometer, 18Sperring, 18SPI , 18Spiralhefting, 18Spotfarge, 18Standardformater, 18Stentrykk, 18Stereotypi, 18Stivbind, 18Stokastisk raster, 18Streamer, 18Strekgjengivelse, 18Strekkode, 18Strøk, 18Stylping, 18Ståltrykk, 18Svertningsgrad, 18SWOP , 18Sylinderpresse, 18Tekst , 18Termotrykk/termografi, 18Tertia, 18TIFF, 18Tiksotropi, 19Tilretting, 19Tittelark, 19Tosidig papir, 19Transparens, 19Trapping, 19Tredimensjonalt trykk, 19Trefritt papir, 19Treholdig papir, 19Tresnitt, 19Tresnitter, 19Trykkested, 19Trykkpapir, 19Typehøyde, 19Typografi, 19

Typografisk skisse, 19Typometer, 19Tørrelse, 19Tørroffset, 19UCR, 19UNIX, 19USB, 19USB-minne, 19Uskarphetsmaskering, 20Utfallende illustrasjon , 20Utgangslinje, 20Utprikning, 20Utskyting, 20Utsparing, 20Utstansing, 20UV-lakk, 20Vandyke-trykk, 20Vannfri offset, 20Vareomslag, 20Vaskeseddel, 20Vektorgrafikk, 20Versaler, 20VGA, 20Videotex/videotet, 20Videretrykk, 20Viewdata, 20Vignett, 20Vire, 20Vireside, 20Virtuelt lager, 20WMRA/WORM, 20Xerografi, 20X-høyde, 20Xylografi, 21YL-gruppe, 21YL-merking, 21Yrkeshygienisk luftbehov, 21

www.stenstrykkeri.no • 3

A-formateneStandard papirformat. Utgangs-punktet er A0 hvor størrelsen er 841 x 1189cm, det gir arket et areal på 1 m2. De videre formater får man ved å halvere lengden på det opprinne-lige arket. Alle formatstørrelsene i serien har samme forhold mellom bredde og høyde.

AbsorpsjonsevneMaterialets evne til å oppta/trekke til seg farge, fuktighet, lys eller liknende.

Accesstid Tilgangstid. Brukes om den tiden det tar å hente frem data fra et elektro-nisk lager, oppgis i millisekunder.

AcrobatProgram fra Adobe som gjør det mulig å utveksle, og å lese et Post-Script dokument uavhengig av hvilken programplattform som benyttes.

Additiv fargeblandingDannelse av fargenyanser ved hjelp av rødt, grønt og blått lys.

AgentProgram som benyttes på WWW. Henter automatisk den informasjon som brukeren ønsker.

Airbrush“Luftpensel” metode hvor fargen blåses ut på papiret i en fin dusj. Si-muleres i elektroniske bilderetusje-rings- og tegneprogrammer.

Akromatisk repro“ikke kolørt repro”. Reproteknikk som be nyttes i forbindelse med trykking av tertiær fargene, grå komponenten i fargen erstattes med sort, isteden-for en kombinasjon av cyan, magen-ta og gul. Teknikken reduserer faren for avsmitting, forkorter tørketiden, og sparer trykkfarge.

AksidenstrykksakerMindre trykksaker som kontortrykk-saker, privattrykksaker osv, i motset-ning til bøker, tidsskrifter og aviser. Aktinometer Instrument for måling av fotoelektrisk belysningsstyrke.

Albion-presseEn håndbetjent trykkpresse av jern, som brukes ved trykking av tresnitt og linoleumssnitt.

AldringsegenskaperEn gjenstands egenskaper mht. end-ring som følge av ytre eller indre prosesser, og som funksjon av tid. Av spesiell interesse for oppbevaring av bøker/dokumenter over lengre tid.

Alfanumerisk tegnsettAlfabetiske og nummeriske tegn, innebefatter også visse spesialtegn.

AlgoritmeEDB-uttrykk, som betegner et forut-bestemt antall instruksjoner til trinn-vis løsning av et spesifikt problem. Amplitudemodulert raster hvor punktene dannes med fast frekvens, lyse toner gjengis ved bruk av små rasterpunkter, mens mørkere toner dannes ved bruk av større raster-punkter.

AnalogRepresentasjon av en verdi, som en kontinuer lig forandring i forhold til tidligere verdi, i motsetning til digital hvor alle verdier gjengis ved hjelp av bits (1 og 0).

AnilintrykkSe flexografi.

Anilox-valseFargedoseringsvalse, opprinnelig for fleksofargeverk, nå også benyttet i noen fargeverksystemer for høy-trykk og offset.

AnimasjonMetode for a skape inntrykk av bevegelse ved å lage en sekvens av bilder i rask rekkefølge ved hjelp av tegnefilmteknikk eller annen teknologi.

AnleggDet sted i trykkpressen hvor arket rettes inn før det tas av griperne og bringes videre til trykking.

AnpappingPåklebing av forsatspapiret på bokpermens innside.

ASAAmerican Standard Association

ASCIIAmerican Standard Code for Infor-mation Interchange. Standardkode for datateknikk, består av syv binære siffer (0 eller 1). Muliggjør 128 alfa-numeriske tegn. Mye brukt for tegn-oppsetting for asynkrone terminaler. Finnes i en variant som ISO-standard.

AV-utstyrForkortelse for audiovisuelt ut-styr (f.eks. videospiller, lysbilde- prosjektor)

AvsmittingFargeoverføring mellom trykkarkene i et opplag. Kan skyldes at trykkfargene ikke tørker hurtig nok slik at de smitter av på det arket som legger seg ovenpå i utlegget.

AntikvaSkrifttype av rette latinske typer.


AutolitografiOriginal fotografert med raster, som over--føres til litografisk stein eller metalltrykkplate.

AvisrotasjonRotasjonstrykk i offset, høytrykk og flexo, for produksjon av aviser.

Back-upSikkerhetskopi for å sikre elektroniske data mot tyveri og ødeleggelse.

B-formatKonvoluttformat, utgangspunktet for formatserien er B0 som er 1000 x 1414cm. De videre formater får man ved å halvere lengden på det opprinnelige arket. Alle format- størrelsene i serien har samme for-hold mellom bredde og høyde.

BaksidetekstOgså kalt «flaptekst». Tekst som be-skriver en bok og/eller dens forfatter, trykt på bindets bakside, på smuss-omslaget eller på reklamemateriell.

BankpostPostpapir av bedre kvalitet, vann-merket.

BaskervilleKjent engelsk antikvaskrift fra 1760, opprinnelig laget av John Basker-ville.

BastardskrifterBetegnelse på skrifter med tilgjort snitt, blanding av flere rene skrifter.

BaudMåleenhet for hastighet ved over- føring av data over analogt telenettet.

BegravelseTypografisk betegnelse på ord som er uteglemt.

BertholdKjent grotesk-skrift. Laget av Herman Berthold

Beskjære1. Renskjære en fotografisk original, utvelgelse av det utsnittet av origi-nalen som skal brukes. 2. Renskjære en bok eller et hefte på 2 eller 3 kanter.

Bestrøket papirPapir som er bestrøket med ulike pigmenter for å forbedre trykk- kvaliteten.

BindtrykkTrykk på bokrygg eller på bindets forside.

Binært tallsystemGrunntallsystem bestående av to siffer, 0 og 1. Brukes i data- teknologien.

BitForkortelse for den engelske beteg-nelsen Binary Digit = binærsiffer, En-heten i den binære tallsystem (0 eller 1) og samtidig den minste lagrings-enheten i en datamaskin.

BitmapDigital beskrivelse av et bilde, side, eller tegn. Objektet beskrives ved bruk av små “ruter”. Hver rute inne-holder informasjon om hvilken farge som skal gjengis, og hver rute representerer det minste biledele-ment (pixel).

Bleket masseKjemisk masse som har vært gjen-nom en blekeprosess for å kunne brukes som råstoff i trefritt papir.

BlekkstråletrykkSe inkjet.

BlindpregForhøyning/fordypning av skrift eller symboler på papir eller annet medium, farge brukes ikke.

Blistering Blæredannelse.

Blu-ray DiscEt optisk lagringsmedium.

Bløtt papirBetegnelse for en type fotografisk papir som gir et bilde med lav kontrast.

BlåkopiKontaktkopi av filmontasjen, brukes som sluttkorrektur av trykkformen før plater fremstilles. Også brukt om utskriftskorrektur.

BMPBit MaP file. Grafisk fil-format.

BoktrykkSe høytrykk.

BorgisSkriftstørrelse på 9 punkter.

BrannveggSystem for adgangskontroll til deler av et datanettverk.

BrilliantMinste skriftstørrelse på 3 punkter.

BronseringMetode for trykking med metall-holdig tinktur («sølv» = aluminium; «gull» = messing eller bronsepulver). En klebende lys grunnfarge trykkes på arket, deretter “strøs”tørt farge-pulver på arket. Etter tørking fjernes det overflødige fargepulveret.


BrowserDataprogram som tolker HTML- koder, noe som muliggjør å lese dokumenter på internett.

BryllupTypografisk betegnelse for ord, linje eller avsnitt som er satt to ganger.

BrødskriftVanlig betegnelse på den skriften eller skriftgraden som benyttes til den fortløpende tekst.

BulkMed bulk forstås papirets tykkelse i forhold til dets vekt.

ByteMåleenhet for lagringskapasitet på et elektronisk lagringsmedium. En byte består av 8 bit.

BørstevalseValse i et fukteverk, som «spruter» vann inn på fordelervalsen.

BåndbreddeBetegnelse på overføringskapasitet i et net tverk.

C-serienKonvoluttformat, utgangspunktet for format serien er C0 som er 917 x 1297 mm. De videre formater får man ved å halvere lengden på det

opprinnelige arket. Alle format- størrelsene i serien har samme for-hold mellom bredde og høyde.

CacheEt mellomlager i en Pc. Inneholder til enhver tid de delene av indre lager som det forventes at det er bruk for. Benyttes for å øke has tigheten på de oppgavene som skal utføres.

CADComputer-Aided Design. Datastyrt konstruk sjon.

CAMComputer-Aided Manufacturing, dvs. datastyrt produksjon.

CAPComputer-Aided Publishing. System for datamaskinassistert trykksakfremstilling. Forkortelsen brukes bl.a. i forbindelse med ord-delingsprogrammer, fotosetteutstyr m.m.

Cast coatedPapirbestrykningsteknikk, som gir ekstremt høy glans ved at bestryk-ningssjiktet presses mellom høy-glanspolerte sylindere.

CCD-brikkeCharged Coupled Device. Brikke for digital innmating, som kan gjøre

2096 avlesninger. Teknikken bygger på at CCD-platen ved refleksjon av en fargetone fra et bilde, kan bestemme dens plass i en toneska-la med 256 varianter. Brikken anvendes blant annet i moderne plan- skannere, og i digitale kameraer.

CCD-skannerSe planscanner.

CCRComplementary Colour Reduction.Se akromatisk repro.

CDForkortelse for «compact disc», et optisk lagringsmedium opprinnelig utviklet som lagringsmedium for digitale lydsignaler.

CD-ROMForkortelse for Compact-Disc Read Only Memory. Medium for lagring av digitale data. Disken kan bare leses, m.a.o. det kan ikke gjøres endringer eller tilføyelser.

CiceroTypografisk måleenhet, 1 cicero = 12 punkter.

CIECommission Internationale de l’Eclairage

CIELab-systemetEt system for definering av farge-nyanser.

CMMColor Matching Methode.

CopyDotSkanner som brukes for å digitalisere materiale som er rastrert.

Copyright ©Rett til å gjengi. Det er påbudt i bøker og andre kommersielle publikasjoner å opplyse hvem som har copyright. Det er ikke lov å gjengi noe fra publikasjoner som er merket med copyright uten rettighets-inne-havers tillatelse.

Computer to pressTeknologi hvor trykkbildet dannes i trykk maskinen, ut fra en digital original.

CTPComputer To Plate. Teknikk som muliggjør fremstilling av trykkplater direkte fra digitale data uten bruk av film.

CyberspaceDen kunstige verden som dannes i nettverket av datamaskiner på internett, parallelt med virkelig- heten. Sted, tid og rom har en an-


nen betydning enn i den virkelige verden. Uttrykket ble skapt av science fiction forfatteren William Gibson i boken Neuromancer.

Dandy rulle Messingduk-trommel som ligger ovenpå vireduken i slutten av papir-maskinens våtparti. På dandyrullen kan en sy på de merker en ønsker presset inn i papirbanen som vann-merker.

DashTankestrek.

DatabaseSamling av data som en strukturert i et forhåndsdefinert system, i et format som gjør det mulig å hente og behandle informasjonen etter behov.

Databuss En transportvei for elektroniske signaler i en datamaskin.

DatafilOftest kalt «fil» – en samling av data som naturlig hører sammen, og behandles som en enhet (f.eks. en adressefil over et firmas kunder, sammensatt av en rekke poster, som hver inneholder navn og adresser på en kunde).

DatagrafikkDigitalt fremstilte illustrasjoner.

Datel Nett-tjeneste for dataoverføring over telenettet.

DCSDesktop Color Separation. Et grafisk format for fargeseparering, benytter 5 EPS-filer en til hver CMYK farge, og en til forhåndsvisning av bildet.

DDLDocument Discription Language. Et sidebeskrivelsesspråk.

Deleatur (dl)“ta bort” – tegn, brukes ved korrektur

DensitetFargetetthet, svertningsgrad (eng. density).

DensitometerInstrument for måling av mengden lys som absorberes ved belysning av en film eller trykk.

Desktop publishing Fremstilling av trykksaker ved hjelp av datamaskiner.

DiamantSkriftstørrelse på 4 punkter.

DidotpunktEuropeisk typografisk måleenhet. 1 punkt = 0,376 mm. Et engelsk punkt = 0,013837 tomme.

DigelpresseHøytrykkspresse hvor trykket, i motsetning til sylindertrykk, skjer mellom to flate jernfundamenter.

Digital blåkopiSe Softproof.

Digitale dataDistinkt avgrensede data, som er angitt i det binære tallsystem.

Digital kameraFotoapparat som danner bildet elektronisk umiddelbart, uten bruk av film.

DigitaltrykkMetoder for fremstilling av trykk hvor trykk bildet dannes utelukkende ved bruk av digital teknologi.

DINForkortelse for Deutsche Industrie Normen, tyske industrinormer.

DiskForkortelse for magnetisk disk. En tynn plate som muliggjør lagring av data på begge sider i sektorer.

DobbelmittelSkriftstørrelse på 28 punkter.

DPIDots Per Inch. Mål for utskrifts- oppløsning, brukes blant annet om printere, og betegner hvor mange punkter denne kan gjengi pr tomme.

Draw-down Metode til kontroll av en trykkfarges nyanse og dekkevne.

DummyPrøveeksemplar av en trykksak, som skal gi inntrykk av det ferdige produktets størrelse og volum, samt hovedtrekk av utforming og innhold.

DVDDigital Video Disk.

DVIDigital Visual Interface. Et standard grensesnitt for overføring av video-signaler til en digital fremviser.

DypetsingFjerning av bakgrunn på et bilde eller liknende, slik at motivet frem-heves.

DyptrykkTrykkmetode der trykkformen består av en kobbertrukket sylinder der trykkbildet graveres eller etses


ned i overflaten. En tynn, lettflytende farge blir påført sylinderen, deretter blir overflødig farge fjernet med en rakel, slik at den kun blir liggende igjen i de forsenkede partiene, og sylinderen presses mot papiret som opptar fargen. Framstillingen av trykkformen er kostbar og kompli-sert og metoden egner seg bare for store opplag. Trykkingen foregår i rotasjonsmaskin.

EAN-kodeEuropean Article Numbering. Kode som er sammensatt av tretten sifre, som uttrykkes både gjennom tall og strekkode. Strekene er optisk lesbar, identifikasjonen skjer ved å lese mellomrommene mellom strek-ene og tykkelsen på strekene. Hvert vareslag er merket med en entydig kode, som angir produsentland, produsentnummer, varenummer, og kontrollsiffer.

EDIElecronic Data Interchange. Inter-nasjonal standard for utveksling av dokumenter, på norsk kalt EDU (Elekronisk DataUtveksling).

Elektronisk sidemontasjeArbeidsoperasjon hvor man ved hjelp av elektronisk databehand-lingsutstyr og programvare set-ter sammen ulike, selvstendige

originaler av tekst og/eller fotografier til en komplett side.

EnkeSiste linje i et avsnitt. Kommer denne øverst på neste side, blir den en «horunge»

EPS Encapsulated PostScript. PostScript filformat som brukes til å transport-ere bildeinformasjon mellom ulike applikasjoner og plattformer. Kan inneholde dypetsingsmaske, en såkalt “path”.

EspartopapirFramstilt med tilsetning av esparto eller alfacellulose. Papiret blir meget voluminøst og lett, og er særlig godt egnet som trykkpapir der hvor en ønsker at boken skal ruve.

EtsingBrukt om et grafisk etsearbeid, pro-sessen å etse for høytrykk (klisjé), eller plate (litografi), eller sylinder (dyptrykk).

Europa-serienTrykkfarger som er laget etter nyan-sene i DIN-normen og Kodak-serien.

FaktorAvdelingsleder eller formann i grafisk bedrift.

FalsingBretting av trykksaker etter bestemt orden. Gjøres oftest maskinelt.

FalsemaskinMaskin som falser papir. En skiller mellom knivfalsemaskiner og lommefalsemaskiner, ofte har en også kombinasjoner av de to system.

FalsetraktTrekantet “trakt”, som ved hjelp av et tilknyttet valsesystem bretter papir-banenpå midten i banens lengde-retning.

FargefilterFiltre som brukes ved farge- reproduksjoner. Farget glass/plast mellom objektivet og det foto-grafiske materialet, som bl.a. gjør det mulig å separere de subtraktive grunnfargene (CMY) ut fra primær-fargene (RGB), slik at man fotografisk kan fremstille plater/filmer for Cyan, Magenta, Yellow.

FargegrenseFotografisk uttrykk for skillelinjen mellom to forskjellige fargeområder i et bilde.

FargeseparasjonEt fargebilde gjengis på trykk (van-ligvis) ved bruk av 3 grunnfarger (gul, magen-ta, cyan) + sort. Ved

hjelp av fargefiltre separeres bildet til fire filmer, en for hver farge. De fire filmene utgjør et fargeseparasjons-sett.

FargestillingGrad og kvantum av farge som over-føres til trykkmaterialet, som regel kan dette reguleres i pressen.

FargestripsEn standardisert kontrollstripe som plasseres på trykkarket ved firefargetrykk. Fargestripen viser trykkfargenes densiti, jevnhet, punktstigning og lignende, og er til hjelp for trykkeren for å holde jevn trykkvalitet.

FargeromDefinisjonsform for hvilke farger som det er mulig å gjengi ut fra de gitte forutsetninger.

FargetemperaturAngivelse av den spektrale ener-gifordelingen til lyset fra et ideelt svart legeme som har en bestemt temperatur. Temperaturen oppgis i kelvin. Fargetemperatur brukes for å karakterisere den fargesammen- setningen en lyskilde gir.

FargemodellSystematisk oppbygget system for å kunne beskrive farger.


FerdiggjøringDe forskjellige prosesser som skal til for å gjøre en trykksak helt ferdig, f.eks. falsing, stifting, skjæring osv.

Fet/halvfetBetegnelse på bokstavtype med kraftigere linjer enn i normal (mager) stil.

FiberCellulose eller tremassefiber som papir er bygget opp av.

FiberoptikkTeknikk hvor det benyttes modulert lys som databærer.

FiberretningOm papir, betegner hvilken retning mesteparten av fibrene er orientert, denne orienteringen bevirker at papiret har ulike egenskaper angående styrke, stivhet, dimensjons- bestandighet på langs kontra på tvers av fiberretningen.

FiletterBuete metallstempler som brukes ved trykking av linjer og tverrbånd på bøker

FilmsatsSe fotosats.

FinpapirBestrøket papir laget av i hovedsak kjemisk masse, egner seg godt til skrive- og trykkformål.

FiskFremmed type i sats.

Flex-testDynamisk testing av styrken hos klebebundne bøker. Blir også betegnet som bladvendetest.

FlexografiHøytrykksmetode som benytter fleksible klisjéer av elastometrisk polyester eller gummi. Klisjéen limes på en sylinder. Trykkmaterialet presses mot trykkformen ved hjelp av en trykksylinder.

Floppydisk Se Disk.

FM-rasterse frekvensmodulert raster

FolderTrykksak som falses parallelt, med mer enn en fals.

FolietrykkTrykk med varmepregefolie som regel etter digelprinsippet.

FormTrykkform, dvs. de sider som må trykkes sam men på sylinder eller plate for å komme i riktig rekkefølge på arket etter falsingen.

FormeringDet at omslaget på hefte eller bok stikker ut over materien på to eller tre kanter.

ForsatsDet dobbelte dekkbladet av papir som bokbinderen dekker permens innside med, mens den andre delen ligger over eller under materien og dekker denne.

FotomontasjeBruk av motiver fra forskjellige fotografier for fremstilling av et nytt bilde, som inneholder disse motivene.

FotopolymerEt polymert stoff, hvis egenskaper endres ved lyspåvirkning.

Frekvensmodulert rasterRaster hvor alle punktene er like store, lyse toner gjengis ved bruk av få rasterpunkter, mens mørkere toner dannes ved bruk av flere rasterpunkter. Et rasterpunkt er normalt 28µm.

FrontispiceHelsides illustrasjon som vanligvis står mot tittelsiden i enkelte bøker. Ofte trykket som separat plansje og klebet inn.

FyllstofferIkke organiske komponenter i papir.

FørstekorrekturFørste korrekturavtrykk, som tas som spaltekorrektur før ombrekking av satsen.

GammaBrukes ved korrigering av bilder for å avpasse toneomfanget i bildet til det mediet det skal brukes. Tar også hensyn til hvordan det menneske-lige øyet opplever toneforskjeller.

GaramondFransk skriftskjærer og skriftstøper, berømt for vakre skriftsnitt, særlig ett som bærer hans navn.

GCRGray Color Replacement.Se akromatisk repro.

GIF Graphics Interchange Format. Fil-format til å utveksle bilder og illustrasjoner mellom datamaskiner i nettverk. I dag standardformat for bilder på internett.


GlansfargerTrykkfarger, som får en hard og glinsende overflate ved tørking. Inneholder forholdsvis mye lakk og ferniss.

GradBetegnelse for størrelsen av skriftene.

GradasjonAngivelse av i hvilken grad film har evnen til å gjengi ulike kontraster, Angis ofte med en gradering fra ekstra myk, til ekstra hard, hvor ekstra hard angir evne til å gjengi høy kontrast.

GrafikkManuelt, mekanisk og/eller kjemisk framstilt kunst. Kopperstikk, radering, original litografi, tresnitt i meget begrenset opplag. Oftest numme-rert.

GramvektPapirets eller kartongens vekt pr. kvadratmeter.

GrantiolVoksbelagt tekstil som benyttes til bindmateriale i bokbinding.

GripetakDen del av trykkarket hvor griperne i trykkmaskinen tar tak i trykkarket og

fører det gjennom maskinen. Denne del av arket kan det derfor ikke trykkes på.

GroteskSkriftsnitt bare med den latinske bokstavens grunnform. Den er uten seriffer.

GrunnfargerPrimærfarger ved fargeblanding. Ved additiv fargeblanding kombi-neres rød, grønn og blå. I substrak-tiv fargeblanding kombineres cyan, magenta og gul.

GullsnittBokblokkens beskårne snitt belagt med bladgull eller bestrøket (dekket) med gull-bronse. Gjøres på toppsnittet eller (mer sjelden) på alle tre snitt.

GummidukDet overførende element i offset-pressen. Gummiduken er strukket rundt den såkalte duksylinderen og overfører trykkbildet fra trykkplaten på platesylinderen til papiret på mottrykksylinderen.

Gummiering1. Å overstryke en offsetplate med gummiarabicum for å beskytte denne mot oksidering. 2. Gummiering benyttes også innen

ferdiggjøringsindustrien om de for-skjellige former for liming og bestryk- ing av papir med lim.

HaloRing I fotografien brukt om spredning av lyset fra kraftig høylys inn på de til-grensende områdene.

Halvfransk bindInnbinding med rygg og hjørner av skinn.

HalvtoneAutotypi-reproduksjon, bilde sam-mensatt av rasterpunkter eller linjer med forskjellig størrelse.

HalvtoneoriginalBilde med ulike nyanser av grått, like fra hvit til svart, såkalte «ekte halvto-ner». Trykkteknisk gjengis et halvto-nebilde med rasterpunkter.

Hardware/hardvareMaskinvare, maskinutstyr, maski-nelt utstyr som kan brukes til databehandling.

HDMIHigh-Definition Multimedia Inter-face. Et heldigitalt lyd- og bildegren-sesnitt, i stand til å sende ukompri-merte datastrømmer.

HeadingHode, tittel eller overskrift.

HefteomslagKartongomslag for bøker.

HeftingSying med tråd ved innbinding av bøker.

HelbindBokbind som er overtrukket med ett og samme materiale (skinn, sjirting eller papir) over hele bindet.

Helfransk bind Helskinns-bind.

Hengende bokstaverBokstaver, som ved feilsetting hen-ger ned i neste linje i en tekst.

HexacromePantones seksfarge system, som kombinerer trykk i rød, gul, blå, oran-sje og grønn, samt sort. Metoden gjør det mulig å gjengi over 90% av Pantone Matching System fargene.

Hi-Fi ColorFargetrykk med “høy troverdighet”, vanligvis benyttes syv farger, dette muliggjør gjengivelse av flere nyan-ser enn ved tradisjonell CMYK. Spesi-elle reproteknikker må brukes.


HolografiMetode for tredimensjonal bilde-fremstilling ved hjelp av laserstråler. Interferensfenomen mellom påfal-lende og fra gjenstanden reflektert laserlys, registrert i lysfølsomme transparente sjikt, som siden ved gjennomlysning med samme slags laserstråling. For øyet oppfattes dette som et tredimensjon alt bilde (ikke kan reproduseres ved trykking).

HologramTodimensjonalt bilde, som gir illusjon av å være tredimensjonalt. Fremstilles ved hjelp av laserlys. Det finnes i dag metode for masse- produksjon av hologrammer («trykking») ved bl.a. preging.

HoppvalseEn valse i et farge/fukteverk, som har til oppgave å overføre trykkfarge/fuktevann fra duktorvalsen til farge/fuktevalsene.

HorungeDel av en linje, som er blitt stående for seg selv, skilt fra resten av teksten, f.eks. som første linje på ny side. Se også «utgangslinje».

HTMLHyper Tekst Markup Language. Et programmeringsspråk som brukes i multimediaproduksjon, og på WWW.

HybridrasterHybridraster kombinerer konvensjo-nelt- (AM) og stokastisk- (FM) raster.

HøylysDe lyseste partier i et fotografi eller en illustrasjon.

HøytrykkTrykkmetode, hvor trykkbildet trykkes fra opphøyde delene i en trykkform. Metodevarianter er preg-etrykk, blindtrykk, flexografi og van-lig høytrykk (tidligere kalt boktrykk).

HårstrekDe tynne linjer i bokstavformen.

IARIGAIInternational Association of Rese-arch Institutes of the Graphic Arts Industries. Internasjonal sammen-slutning av grafiske forsknings- institutter.

ICCInternational Color Consortium

ICC profilStandardisert informasjon som beskriver utstyret som brukes i for-bindelse med color management. Består av en datafil som inneholder informasjon om hvilke farge- romenhetene opererer i, hvilke fargeegenskaper den har, og

hvordan den avviker fra “ideell opp-førsel” i fargerommet sitt.

ICRIntegrated Colour Removal.Se Akromatisk repro.

IllustrasjonTegning eller fotografi, oftest av informativ art

ImprimaturTil å trykke, trykk-klart.

IndiapapirTynt trykkpapir, også kalt bibelpapir. Gram vekt 24-45 g/m2

InkjetEn “trykkprosess”, benytter en teknikk hvor blekk sprøytes direkte på papiret. Det anvendes ikke noe overføringsmateriale, elektroniske impulser fra en datamaskin styrer fargedysene direkte. Blir på norsk kalt blekkstråletrykking.

InnfellingIllustrasjon som er felt inn i satsen, på mindre bredder, slik at det er sats ved siden av illustrasjonen.

InnrykkingInnrykking av satsen fra venstre, for nytt avsnitt.

InterfolieringDvs. å forsyne en bok med blanke blad mellom hvert trykt blad, oftest for bruk av notater.

InternettVerdensomspennende nettverk av datamaskiner. Har utspring i Arpa-nett, som ble utviklet av det amerikanske forsvaret på slutten av 1960-årene.

IristrykkFargetrykk hvor en oppnår en spesiell effekt ved å legge flere far-ger samtidig i fargekassen på trykk-maskinen, slik at disse vil flyte i hver-andre på trykket.

ISBNForkortelse for «Intetnational Stan-dard Book Number» - et referanse-nummer, som gis ethvert utkommet verk utgiversted, forlag, tittel, etc. Det er innkodet i et nummer på ti siffer. Hver ny utgave av en bok får et nytt ISBN-nummer.

ISDNIntegrated Service Digital Network. Tjeneste integrert digitalt nett, et heldigitalt samband/kommunika-sjonsnett. I motsetning til å bruke modem, hvor de digitale signaler omgjøres til analoge tonesigna-ler før de sendes ut over de vanlig


telefonlinjer, vil de digitale signalene være uforandret fra de forlater serie-porten på PC en til de er fremme i mottakerens PC eller filserver.

ISOInternational Organization for Standardization. Organisasjon leder og utarbeider ulike internasjonale standarder. En aktuell ISO-standard er ISO 9000, som tar for seg kvalitets- sikring. Organisasjonen har sitt hovedsete i Genève.

JDFJob Definition Format. JDF er en åpen og utbyggbar standard som omfatter hele arbeidssystemet, fra ordreinnlegging, gjennom prepress, trykk, etterbehandling, til leveran-se og fakturering. Målet er å få en raskere, enklere og mer kostnads-effektiv produksjon.

JoystickEn spak som gjør det enkelt å styre markøren på en dataskjerm.

JPEGJoint Picture Expert Group. Kompri-meringsstandard for digitale still- bilder. Mye brukt filformat for visning av bilder på internett

KalendreringsmaskinBearbeidingsmaskin i papirfabrik-

ken. Maskinen glatter ut overflaten ved press og friksjon mel lom stålval-ser.

KalibrereJustering av et instrument til et på forhånd definert utgangspunkt, for at instrumentet skal gjengi riktige verdier.

KanonSkriftstørrelse på 36 punkter.

KantskåretBøker som er skåret på alle tre sider på en gang i en såkalt trekniv- strimmer. Gjøres særlig på pocket-bøker. Kapitelbånd Smalt tekstil-bånd som limes på bokryggen oppe og nede.

KapitelerStore bokstaver med de små bok-stavers billedhøyde.

Karakterer1. En enkelt satsenhet, f.eks. en bokstav et tall eller et tegn. 2. Et sett symboler, som ved elektro-nisk databehandling representerer et tall, en bokstav e.l.KarbonpapirPapir som på den ene siden er belagt med et kopierende sjikt.

KarduspapirGlittet kraftpapir av grov masse. Of-test brunt eller grått.

KartongEt stivt papir som er sammensatt av flere lag av forskjellige kvaliteter som tremasse, cellulose, makulatur o.l. Det finnes ingen faste grenser mellom papir og kartong, men of-test ligger kartongkvaliteter på 250-300 g/m2

KartonasjeFabrikkframstilt emballasje som esker, sjaktler, hylser o.l.

KasjeringOvertrekking av papir eller kartong med en tynn plastfolie, f.eks. acetat-folie.

KelvinSI-enhet for termodynamisk tempe-ratur. Enheten er definert ut fra det absolutte 0-punkt (- 273,15ºC), som tilsvarer 0K, (0ºC =273,15 K). Brukes som måleenhet for fargetemperatur.

KjemigrafiFotokjemisk framstilling av klisjéer i metall.

KlisjéFor høytrykk sink- eller kopperplate med opphøyd (etset) bilde. Klisjé-

betegnelsen kan også brukes i for-bindelse med andre materialer, som nylon, plast, gummi, men er ikke ab-solutt dekkende.

Klutholdig papirPapir som inneholder tekstilfiber.

Knepen satsSats som er satt med redusert ord-mellomrom.

KollotypiEngelsk betegnelse for lystrykk.

KolofonTekniske opplysninger om boken. Plassert foran eller bak i boken.

KompatibelSamsvarende. Kompatible enheter snakker samme språk; kompatible datamaski ner kan kommunisere med hverandre.

KompressTeknisk betegnelse for satslinjer uten mellomrom mellom linjene.

KonverteringBrukes bl.a. om omforming av data fra en filformat til en annen uten at innholdet endres.


KopperstikkGrafisk kunstform hvor tegningen er stukket i kopper. Platen må trekkes av som dyptrykk.

KorpusDen vanligste (brød) skriftstørrelse. 10 typografiske punkter.

KorrekturAvtrykk av satsarbeid. Trykkeriet lager først en huskorrektur, hvor sats og manus sammenliknes og leses før korrektur sendes kunden. Når siste korrektur er forelagt og lest av kunden, er trykkeriet bare ansvarlig for eventuelle senere tilkomne feil.

KorrekturavtrykkAvtrykk av sats, forandring eller rettelser av feil som er oppstått under settingen.

KorrekturseddelSeddel som følger korrekturavtrykk fra trykkeriet. Her påføres eventuelt hvilke rettelser/endringer som skal foretas, eller det signeres for “god-kjent korrektur, kan trykkes”.

KorrekturtegnTegn som nyttes til å markere feil og rettelser i korrekturen. I Norge er disse tegn standardisert.

Korrigerende retusjEn neddemping av toneverdiene i omgivelsene i at bilde for å få hoved-motivet til å tre bedre frem. Det kan gjøres fotografisk, eller ved hjelp av airbrush.

KraftpapirSterkt pakkepapir produsert av sulfatkraftcellulose. Brukes til sekker, poser, innpakning. Leveres både i brunt og bleket hvitt.

KrompapirSpesielt til flaskeetiketter og sjokoladeomslag.

KvartbindBokinnbinding hvor bokens rygg er av sterkere materiale enn det øvrige bindet (oftest skinn).

KunsttrykkpapirTrefritt eller treholdig papir som er bestrøket med et lag av kritt/kasein forsterket med lim. Leveres så vel matt som med høy glans. Benyttes oftest til finere rasterarbeider.

KursivHellende skriftform.

L*A*B FargeromSe Cie-lab

LagringstetthetMål for den mengde informasjon ut-trykt i kb (kilobyte), som kan lagres på en databærer (f.eks. diskett).

Lakkering (UV-lakk m.m.) Også betegnet fernissering. Lakkering av trykksaker foretas hovedsaklig av to grunner; dels for å gi den trykte overflaten en ekstra glans, dels for å gi den en beskyttelse mot mekanisk eller kjemisk påvirkning.

LamineringFramstilling av et laminat, et produkt framstilt ved sammenføyning av to eller flere lag av samme eller ulike materialer.

LANLocal Area Network. Geografisk avgrenset datanett for å overføre informasjon mellom separerte datamaskiner. Teknikken muliggjør flerbrukersystem.

Laserende fargeFarger som er gjennomskinnelige, i motsetning til dekkende farge.

LaserprinterPrinter som benytter magnetografi.

LaserrastreringElektronisk rastrering av både sort/

hvit bilder og fargebilder med laser-lys, uten hjelp av kontaktraster.

Latent bildeDet eksponerte bildet før det frem-kalles. Bildet er helt usynlig på en fotografisk film selv i det skarpeste mikroskop. Kan gjøres synlig ved hjelp av en kjemisk prosess, frem-kallingen.

LayoutAnvisning for utformingen av en trykksak, f.eks. plassering av elementene i en annonse eller liknende.

LayoutskjermTypografisk skjerm, som viser ferdig utseende av f eks. en avisside.

LCDLiquid crystal display (norsk: flytende-krystall-skjerm). En tynn, flat skjerm bestående av et pa-nel oppstilt foran en lyskilde eller reflektor.

LEDLight Emitting Diode. Lysdiode.

LesepennUtstyr i form av en penn, som leser strekkoder (EAN, UPC o.l.) eller optisk lesbar skrift.


LimfresSammenføyning av en boks arkdeler ved liming.

LimstyrkeStyrken på en limforbindelse.

Litografi Reproduksjons- og trykkmetode. Bygger i prinsippet på motsetnings-forholdet mellom fett og vann. Betegnes som plantrykk, da de trykkende flater ligger i samme plan som trykkplaten forøvrig. Originalen tegnes direkte på stein eller sink- plater, eller overføres med foto- mekanisk metode (fotolito). Trykkbildet er preparert slik at det frastøter vann, men griper den fete trykkfargen. Øvrige deler av trykk-platen holdes fuktig under trykking og tar derfor ikke farge. Trykktek-nisk deles litografi i tre grupper: stentrykk, sinktrykk og offsettrykk. Ved stentrykk er trykkbildet på flate kalksteiner av spesiell type. Ved sink og offsettrykk benyttes bøyelige plater som spennes rundt en sylin-der. Offsettrykket er en videreføring av sinktrykket. Ved sinktrykk over-føres trykket direkte fra trykkpla-ten til papiret, men ved offsettrykk overføres trykket først til en gum-miduk som er festet rundt en sylin-der, som igjen gir trykket til papiret. Dette gir større frihet i valg av papir-

sorter. Samtidig gir det trykktekniske fordeler, særlig når trykkbildet inne-holder fine raster.

LuggingIblant benyttes betegnelsen «napping». Brukes når papir-overflaten rives opp i trykkbildet. Skyldes for streng farge, for svak papiroverflate eller en kombinasjon av begge.

LumenMåleenhet for lysstrøm.

LuxMåleenhet for belysningsstyrke, 1 Lux = 1 Lumen/m2

LysekteDen evne farger har til holde sin kulør. Den evne papir har til å holde sin hvithet.

LystrykkTrykkmetode hvor trykkelementet består av en glassplate belagt med et tynt lag gelatin som gjøres lysømfintlig ved hjelp av kromsyre. Trykking minner om det litografiske prinsipp, da også lystrykk benytter prinsippet med motsetningen mellom fett og vann. Trykkresultatet er fint og kjennetegnes ved sin finkornete gjengivelse.

Mac OSOperativsystem til Macintosh. M.F.Fellesbetegnelsene på ensidig galt papir.

M.G.-CAPEt treholdig papir, glatt på papirets ene side. Fabrikkeres med et minimums innhold av mekanisk tre-masse på 60%. Leveres ned til gram vekt 20 g/m2.

M.G. PosterEt trefritt papir som leveres glatt bare på den ene siden. Papiret leveres alltid hårdlimet med mindre tilsetning fyllstoffer. Leveres med gram vekt ned til 40 g/m2.

Magnetisk blekk/farge Blekk/trykkfarge som inneholder små mag netkorn og som gir et trykk, som kan leses av både mennesker og av spesialutstyr.

Magnetisk leser Spesialmaskin som leser spesialtegn trykt med magnetiserbar farge (som inneholder jernoksid). Se også Mag-netisk blekk/farge.

MagnetografiTrykkmetode, der trykkbildet bygges opp på en sylinder med magnetiserbar overflaten. De trykkende

områdene får en positiv ladning. Etter denne elektriske oppladningen blir sylinderen ført forbi en inn- fargingsenhet. Her trekker de positivt ladede områdene til seg negativt ladet fargepulver. Deretter blir trommelen ført mot positivt ladet papir, som opptar fargepulve-ret. Papiret passerer til slutt en var-meenhet, som herder fargepulveret.

MailerReklametrykksak som innbefatter innlegg, omslag, svarkort etc., føyd sammen til en enhet.

ManilakartongBrukes til merkelapper, omslag, kort m.v. Framstilles av tremasse og cellulose.

MaskinretningDen retningen hos papir eller papp, som er parallell med banens langs-retning i papirmaskinen.

MaterieLøse, ferdigtrykte ark, før de falses og bindes inn.

MetameriDet forhold at to ulike farger opp-fattes som like på grunn av ugunstig betraktningslys.


MedivalEn gruppe romantisk antikvaskrift med fri kunstnerisk utforming og avrundete seriffer.

MellomleggInnlegging av rene ark mellom de trykte, ofte nødvendig for finere trykkarbeider hvor det er fare for avsmitting.

MICRMagnetic Ink Character Recognition. Se Magnetisk leser.

MignonSkriftstørrelse på 7 punkter.

MinusklerSmå bokstaver.

MinnekortEt bærbart lagringsmedium. Finnes i flere standarder, SD/SDHC/CF osv.

MinnepinneSe USB-minne.

MispasningBetyr at trykkfargene på papiret ikke er i riktig posisjon i forhold til hverandre.

MoaréUtilsiktet “mønster” som kan opp-stå på et flerfargerasterbilde når feil

rastervinkel er benyttet, kan også oppstå ved reproduksjon av tidligere rastrerte bilder.

ModemForkortelse for Modulator-Demo-dulator. En enhet som konverterer datamaskinens elektroniske sig-naler til analoge signaler, som kan overføres på det analoge telefon-nettet. Modemet er også i stand til å konvertere mottatte analoge signaler tilbake til digitale data.

MontasjeSammenklebing av ulike selvstendige originaler eller fotos til en kombinert illustrasjon.

Multiring-system Løsbladsinnbindingsmetode, hvor bladene holdes fast i et ringbind med et meget stort antall ringer.

NedrykkingBegynnelses side hvor selve tekst-linjen begynner litt ned på siden.

NegativFotografisk film med omvendt lysforhold i relasjon til det positive, endelige bildet. I det grafiske fag i dag særlig benyttet i forbindelse med offsetreproduksjon.

Nett, nettverkSammenknytning av flere datamaskiner og terminaler, slik at disse kan kommunisere med hveran-dre og dele utstyr som skrivere og servere.

Nonpareille6 typografiske punkter = en halv cicero

OffsetPlantrykk eller litografisk trykkmetode hvor trykkbildet overfø-res via en sylinder bekledd med en spesiell gummiduk. Se litografi.

OffsetplaterTrykkformer for offset, hovedsaklig av aluminium. Trykking, som skjer fra en fuktet, plan trykkplate med fettholdige trykkfarger, er mulig-gjort ved det kjemiske motsetnings-forholdet mellom fett og vann.

OktavformatDet format man får når man falser et trykt ark tre ganger, slik at det blir åtte blad med 16 sider. Høyden er under 25 cm.

OmbrekkingArbeidet med å plassere alle deler av et hefte, tidsskrift, bok ol. etter plan og ønske, samt deretter å justere alle sider på nøyaktig lik høyde.

OmfangsberegningBeregning av en trykksaks endelige sideantall på basis av manuskriptets totale antall tegn.

OpasitetPapirets ugjennomskinnelighet.

OppløsningUttrykk for evnen til å gjengi fine detaljer.

OppslagDe to motstående sidene i et hefte eller en bok.

Optisk leserMaskin som leser et maskinskrevet manuskript og gjør det om til kode som så kan mates til et elektronisk minne.

OverskuddPapiroverskudd før trykkingen eller overskudd av ferdige trykksaker.

OvertrykkOverprint. Overtrykk eller trykk over betyr at en farge skal trykke på en annen, og at det ikke skal spares ut under.

PaginaSide i en bok.


Paginere Forsyne en side med sidetall.

ParallellportEn kontakt der det er mulig å over-føre de databiter som til sammen utgjør et tegn samtidig. Parallell- porter brukes vanligvis til tilkopling av skrivere.

ParametreEn rekke faste eller variable verdier, som definerer måten et program eller et system fungerer på.

Paste-up Montasjesammenklebing av ulike, selvstendige originaler, fotos, tegninger, tekst etc. til en kombi-nert side klar for framstillingen av trykkplaten. Benyttes om det ferdige resultat. Arbeidsprosessen kalles gjerne å «paste» eller å «brekke om».

PCRPolychromatic Colour Reduction.Se Akromatisk repro.

PDFPortable Document Format. Filformat for utveksling og vis-ning av dokumenter. Filformatet er uavhengig av hvilken plattform og programvare som benyttes, derfor egner det seg godt som standard format for utveksling mellom ulike

enheter, benyttes sammen med programvaren Akrobat.

Perforering Hjelpemiddel som gjør det mulig å fjerne deler av et arket på en enkel måte. Består av små huller eller kutt som punktvis frigir den aktuelle del av arket.

Pergamyn Spesialbehandlet papir som hindrer gjennomslag av fett.

PetitSkriftstørrelse på 8 punkter.

PICTPICTure. Filformat som brukes på Macintosh til utveksling og arkive-ring av billedfiler.

PixelBilde-element, den minste enhet ved digital bildebehandling. Pixel er et kvadrat. Angis med antall pixler pr cm. Jo større oppløsning (antall pr cm, eller tomme), jo bedre opp-løsning.

PianoUtbrettet eller ufalset papirark.

PlatformuavhengigBetegnelse for elektroniske signaler som er i en form som kan tolkes av

ulike systemer, uavhengig av hvilket operativsystem/programvare som benyttes.

PlanskannerSkanner som bruker en CCD-brikke for å omdanne reflektert lys til digitale signaler.

PlantrykkOffset eller litografi hvor de ikke trykkende og trykkende deler ligger i samme plan.

PMSPantone Matching System. Et innenfor grafisk bransje akseptert referansesystem for angivelse av fargenyanser.

PostpapirBedre limt papir, 60-110 g/m2.

PostScriptEt sidebeskrivelsesspråk utviklet av Adobe. Er godt egnet til å beskrive bilder, illustrasjoner og tekst på en side, har blitt en standard i grafisk bransje. Det er også et filformat og et programmeringsspråk.

PPIPixels Per Inch. Mål for oppløsning på digitale bilder, og dataskjermer.

PreflightKontroll av PostScriptfil, før den skal “rippes” og skrives ut på film eller plate. Det brukes programvare som kan vise PostScriptfilen på skjerm, slik at man kan se at markeringer, fonter og bilder er riktige.

PregetrykkHøytrykkmetode – som preger trykkbilde i arket, gir en lys-/skygge-virkning.

Prima formDen side av trykkformen på et ark hvor førstesiden står, i motsetning til sekundaformen.

PrepressFørtrykk

ProgramvareInstruksjoner (programmer, pro-grammeringsspråk og/eller rutiner), som kontrollerer datamaskinens funksjoner og virkemåte. Består av to hovedtyper: systemprogrammer og anvendelses-programmer (appli-cation programs)

ProsessorSentralenheten i datamaskinen. Den består av kretser, som kan utføre aritmetiske og logiske funksjoner, hente og dekode instruksjoner og data, skrive data til minnet og


kommunisere med eksterne kretser og enheter.

ProofSe prøvetrykk

PrøvetrykkEt forsøk på å simulere (etterlikne) det ferdige trykkresultatet som fremstilles i en trykkpresse. Det kan enten gjøres direkte fra digitale data, på en skriver, eller på grunnlag av reprofilmer som kopieres til et bære-materiale.

PunkterEnhetsmål for typografi. 1 m. = 2660 punkter.

PunktstigningUtilsiktet økning av rasterpunktets størrelse, som følge av forhold i reproduksjonsprosessen.

PåleggsapparatApparat som tar arket fra papir- støten og fører det til trykkpressen.

RaderingPolert plate hvor trykkbildet ripes inn i en hinne, hvoretter platen etses slik at bildet blir etset ned i platen. Trykkes som dyptrykk.

RakelKniv med fleksibelt metallblad, som

ved dyptrykksprosessene og i aniloxfargeverk fjerner overskudd av trykkfarge fra trykksylinder henholdsvis aniloxvalsens overflate.

RAMRandom Access Memory. Maskin- varekomponent som utgjør meste-parten av intern arbeidshukom-melse i datamaskiner. Brukes både til skriving og lesing av data i binær-form. Innholdet oppbevares bare så lange maskinen er i drift.

RastervalseSe Aniloxvalse

RasterLinjemønster som deler opp et reprodusert bilde i punkter.

RasterfrekvensBetegnelse for antall rasterpunkter pr. lengdeenhet. Angis i linjer/cm, eller linjer/tomme

RasterpunktEt enkelt punkt i et rastrert halv-tonebilde på en negativ. Punktene varierer i størrelse, men kan også ha forskjellig form, runde, elipse- formede etc.

RastervinkelDen vinkelen rasteret har i forhold til vannrett eller loddrett.

RegistermerkerOgså kalt passmerker. Påføres for å kontrollere pasningen eller registeret mellom de forskjellige fargene som påføres trykkarket.

RentrykkFørste ferdige trykk, for kontroll i trykkeriet eller av kunden eller for arkivering.

ReproduksjonGjengivelse av en original, i en eller flere farger, naturtro eller bear- beidet. Ofte kalt repro.

RetusjUtbedring eller korrigering av original, kopi, negativ eller plate. Utføres som tegnetusj eller fargetusj.

RGBRed Green Blue. Fargemodell som brukes ved additiv fargeblanding.

RillingPressing eller preging av blinde- klisjéer i tykt papir eller kartong for å lette falsingen.

ROMRead Only Memory. Lag-ringsenhet for oppbevaring av digitale data. Brukes i datamaskiner, terminaler osv. for lagring av programmer og data som brukes ved oppstarting.

Spesielt utstyr må brukes for inn-spiling og sletting av data i ROM. I datamaskinen kan ROM-innholdet bare leses. Det forsvinner ikke når maskinen slås av.

RotasjonstrykkTrykking på papir fra rull, i motsetning til arktrykk.

RotogravyrBetegnelse på dyptrykkrotasjon.

RubrikkannonseAvis- eller tidsskriftannonse uten illustrasjoner. Betales etter linjetakst.

RundstereotypiStøping av runde trykkplater fra matrisekartong til bruk i høytrykks-rotasjonsmaskiner.

RyggstiftingMetalltrådstifting gjennom ryggen (midten) på et hefte med 2-4 stifter.

RåformatPapirformat slik det leveres fra fabrikk.

Satinert papirPapir som er glatt på begge sider. Satineringen framkommer ved at papiret etterbehandles i en super-kalandar.


SatsflateDen plass satsens høyde og bredde tar på arket.

SatsformatHele satspartiet i høyde og bredde.

SatshøydeMålangivelse for den høyde set-tingen/tekstflaten skal ha, f.eks. på en brosjyre-, bok- eller katalogside. Angis i ci-cero, mm eller som antall linjer inklusive skytning.

Skanne/skanningAvsøking ved hjelp av et elektronisk lysømfintlig søkerapparat (skanner) for registrering av farge og styrke bl.a. i trykk (valører, tone, kontrast). Ved hjelp av lys-stråler og fotoceller foretar CCD-brikken innlesning av toneverdier.

SkannerEnhet, som brukes til å omgjøre fotografier, tegninger eller trykt tekst til filer, som kan lagres på, og behandles i PC-en. En lysstråle kastes tilbake fra bildet og mengden lys, som reflekteres, måles og lagres som et tall i minnet til datamaskinen.

SCSISmall Computer Systems Interface. Standard for å knytte ytre enheter til datamaskinen.

Sedes-formatFormat som gir 16 blad (32 sider) på ark--flaten, m.a.o. mindre enn oktav-format.

SekundaformDenne er i motsetning til primærfor-men, den side av trykkformen på et ark som begynner med side 2, eller det nest laveste sidepagina.

Seriell portEn kontakt på baksiden av datamaskinen der enheter som skriver eller modem kan kobles til. Data-maskiner lagrer informasjon binært, i form av en rekke tall (1) og nulltegn (0), som kalles biter. Serielle porter er beregnet på å kunne sende å motta informasjon med en bit av gangen.

SerifferDe små føtter og utløpere på f.eks. antikvaskriften.

SerigrafiOgså betegnet silketrykk. Trykk-metode hvor farge blir presset gjennom en sjablon som er festet under en finmasket duk, oftest nylon. Metoden gir tykkere fargelag enn de andre metoder og brukes mye til reklameartikler. Brukes også til trykk av såkalte trykte kretser i elektronisk industri.

ServerEn datamaskin som kan benyttes av flere brukere. Kan for eksempel brukes til å kjøre programmer, utføre operasjoner, og til arkivering,

Signatur1. Lite tall nederst til venstre eller høyre på første side av et bokark, til veiledning og kontroll for bokbinde-ren.2. Navnesignatur, underskrift.

SikkerhetstrykkTrykk som er utformet slik at det helt eller delvis er sikret mot urettmessig bruk.

Sikkerhetstrykkeri Trykkeri som etter generelle sikker-hetsregler for sikkerhetstrykkerier utvikler, fremstiller, lagrer og leverer sikkerhetstrykksaker med definert sikkerhetsgrad.

SilketrykkSe serigrafi.

SkjæremaskinManuell, hel- eller halvautomatisk, for skjæring av papir i støter (plano).

SkjønntrykkDet første trykk på et rent ark uten trykk på den andre siden.

Skjønn/viederSchön/Wieder. Innretning som gjør det mulig å trykke på 2 sider av trykkarket på en gjennomgang i trykkmaskinen.

SkriftDette er innen den grafiske industri beteg nelsen på alle bokstaver, tall og tegn. En skrift i samme størrelse kalles en grad og alle skrifter av samme karakter i alle grader kalles et skriftgarnityr.

SkriftgradStørrelse av skriftregel (tradisjonelt). Angis i typografiske punkter eller ved spesielle navn.

SkriftlinjeDen naturlige fotlinje som dannes av alle skriftsnitt. Dannet ved underkanten av vanlige versaler og normale minuskler.

SkriftprøveKatalog fra trykkeriet over dels disponible skriftsnitt.

Skutt satsSkutt kalles satsen når det mellom satslinjene er fylt inn blindmateriell (skytelinjer eller regletter), i motset-ning til kompress sats.


SkytingMellomrom mellom satslinjer.

SluttrammeStålramme hvor blysatssider spennes inn og låses.

Slå omEtter trykking på papirets ene side, vendes papirarkene for trykk på den andre siden. Arket beholder samme griperkant vedtrykking på baksiden. (I motsetning til stylping)

SmussomslagPapiromslag lagt løst rundt bindet på en innbundet bok.

SoftproofElektronisk prøvetrykk, ved hjelp av spesiell programvare gjengis utseende av en trykkform på data-skjermen.

SoftwareSe Programvare

SpektofotometerMåleapparat som definerer farge på en entydig måte.

SperringStørre avstand mellom bokstavene enn vanlig.

SPI Service Provider Interface.

SpiralheftingHefting ved hjelp av stål- eller plast-spiraler som tres gjennom perforerte hull i perm og materie.

SpotfargeEkstra farge som trykkes på visse deler av arket.

StandardformaterDIN - formatene, består av A-, B-, C-, D-, F-, og G- formatene.

StentrykkTrykking fra litografisk sten.Se litografi.

StereotypiAvstøpning i metall fra asbest- blandet kartongmatrise. Falt eller buet form.

StivbindBok med stive permer.

Stokastisk rasterSe frekvensmodulert raster.

Streamer1. En hovedoverskrift tvers over en sides fulle bredde (spesielt i aviser). 2. Reklameskilt, gjerne selvklebende.

StrekgjengivelseReproduksjon som gjengir bare rene linjer og/eller flater.

StrekkodeEtt identifikasjonsbegrep for varer, som består av streker. Identifikasjonen skjer ved å lese mellomrommene mellom strekene og tykkelsen på strekene. Brukes bl.a. til lagerkontroll, raskere registrering i kassaapparater m.m. Det finnes i dag flere internasjonale strekkoder, EAN er mest brukt i Norge. (Se også EAN-kode.)

StrøkDet antall ganger et ark er falset.

StylpingOgså kalt stolping, en måte å snu trykkarkene på, for trykking på motsatt side. Trykkarkene vendes slik at griperkanten på vidertrykket blir motsatt av hva den var på skjønntrykket. Det er derfor viktig at trykkarkene er renskåret, for at ikke registeret mellom skjønntrykket og videretrykket skal variere gjennom opplaget.

StåltrykkI hovedprinsippet bygget på dyp-trykk. Trykkes ofte med blanke spesialfarger for å forhøye relieff-virkningen i høyglans.

SvertningsgradMåleresultat fra densitometeret. Også betegnet densitet, density (eng.).

SWOP Standard Web Offset Press.

SylinderpresseAutomatisk høytrykkpresse med flatt formfundament.

Tekst Skriftgrad på 20 punkter.

Termotrykk/termografi1. En trykkprosess hvor ark trykkes med en klebrig trykkfarge, og der-etter drysses med et harpiksholdig pulver, som ved varmebehandling smelter og omdannes til en opp-høyd overflate. 2. Samlebegrep som omfatter print-teknologi som benytter varme i forbindelse med påføring av farge på trykkarket.

TertiaSkriftgrad på 16 punkter.

TIFFTagges Image FiIe Format. Stan-dardformat for skanneravlesning av bilder, som blir akseptert av de fleste sideombrekningsprogrammer.


TiksotropiEgenskapene et stoff har til å bli mer flytende under mekanisk påvirkning, (f.eks. ved røring eller utstrykning), for deretter å tykne igjen når påvirk-ningen opphører.

TilrettingUtlikning av ujevnheter før trykking, særlig ved bruk av autotypeklisjéer ved illustrasjonstrykk. Man bygger opp et mottrykk under dekkelarket på mottrykksylinderen. Bare i høy-trykk.

Tosidig papirPapir som har klar forskjell mellom dets to sider. Dette kan ha fram-kommet i papirmaskinen eller ved senere behandling av papiret.

TittelarkAlt i en bok før de egentlige tekst-sider.

TransparensGjennomskinnelighet.

Trapping1. Uttrykk som brukes ved trykking “våt i våt”. Papir som allerede har blitt tilført farge har dårligere evne til å oppta den påfølgende farge enn det papir uten trykk har, dette forholdet omtales som traping. 2. Fordi papir ikke er dimensjonssta-

bilt, bør fargeflater som skal trykk-es side ved side lages med en liten overlapping mellom fargene. Dette for å unngå mispass mellom farge-ne. Den lyse fargen gjøres normalt større.

Tredimensjonalt trykkMetode for å gi et bilde en tre-dimensjonal virkning. Fremstilles ved at originalmotivet fotograferes med spesialkamera, som oppdeler bildeflaten i vertikale striper, som tilsvarer vekselvis høyreøyets og venstreøyets synsbilder. Kamera-bildene reproduseres og trykkes i full farge, hvorpå det trykte bildet ved preging og/eller laminering gis en optisk struktur, som medfører at høyre og venstre øye ser hvert sitt perspektivbilde. Se også holografi og hologram.

Trefritt papirFremstilles av kjemisk fremstilt papirmasse/-cellulose. Kan innhol-de inntil 10% mekanisk masse/tremasse.

Treholdig papirPapir med mer enn 10% tremasse.

TresnittTrykk fra høytrykkplater eller former av tre.

TresnitterSkjæremaskin med tre kniver som beskjærer en bok på tre sider samtidig.

TrykkestedTrykkeribedriftens navn og geografisk beliggenhet trykt på trykksaken.

TrykkpapirGruppe av papirsorter framstilt med egenskaper spesielt beregnet på trykking. Omfatter forskjellige kvaliteter. Egenskapene varierer etter de forskjellige trykkmetoder.

TypehøydeMetalltypelegemets høyde. 62,2/3 punkt eller 23,56 mm.

TypografiArbeidet med typer, eller ofte brukt om skrift og utforming av det estetiske ved trykksaker.

Typografisk skisseOgså kalt layout. Et mønster som løst, men likevel hva mål angår mest mulig presist, angir de forskjellige elementers (tekst, illustrasjoner etc.) plass og art.

TypometerLinjal med typografiske og metriske måleenheter.

TørrelseTilsetningsmidler, vanlige metall-salter, ofte kalt sikkativ som blandes i trykkfarger for å fremskynde tørr-ingen.

Tørroffset1. Se vannfri Offset. 2. Indirekte høytrykk, lettersett.

UCRUnder Colour Removal. Under- fargefjerning. Ved skanning av naturlig sort, defineres 100% dekk i alle CMYK-fargene. Dette ønsker vi ikke å trykke, derfor dempes CMYK-fargene for å begrense fargelaget på papiret.

UNIXOperativsystem, som ble utviklet av Bell Laboratories 1989, er beregnet for større og avanserte datamaskin-systemer, som kan brukes av flere samtidig.

USBUniversal Serial Bus (universell serie-buss) er en seriell databuss-standard for å koble enheter til en datamaskin

USB-minneEt lagringsmedium i likhet med minnekort som bruker en USB-port til å overføre data


UskarphetsmaskeringReproteknisk metode for å øke skarp-heten i et bilde. Dette gjøres ved å øke kontrastene i alle grenseflater.

Utfallende illustrasjon Illustrasjon som går helt ut til papir-kanten.

UtgangslinjeSiste linje i et avsnitt. Kommer denne øverst på neste side, blir den en «horunge».

UtprikningFotografisk teknikk ved retusjering av foto grafier, i det feil etc. «prikkes» bort med pensel.

UtskytingPlassering av satssider på press- fundamentet slik at sidene etter falsing kommer i riktig rekkefølge.

UtsparingVed utsparing er bilde- og tekst-elementene plassert slik at området for forgrunnsfargen blir frilagt i bak-grunnsbildet. Ved utsparing må det som regel legges inn en trapping. Det motsatte av utsparing er over-trykk.

UtstansingMaskinell gjennomkutting (-skjæ-ring) med tilbøyde knivstykker i

digeltrykkpresse, oftest for spesial-formete papirsaker/kartong, særlig eskesjaktler.

UV-lakkLakkering av papir for å skape høy glans, lakken herder ved hjelp av ultrafiolett bestråling.

Vandyke-trykkEt fotografisk trykk av et bilde, hvor bildet gjengis som et mørkebrunt trykk enten negativt eller positivt.

Vannfri offsetOffset-trykk hvor ikke-trykkende områder av viser farge ved hjelp av et silikonsjikt. Metoden gir mulighet for å trykke med finere raster, og med høyere density enn ved tradisjonell offset.

VareomslagLøst omslag med innbretter som ligger rundt permen.

VaskeseddelSjargong for forlagenes rettlednings-skriv til presse og anmeldere om en ny bok de står i ferd med å sende.

VektorgrafikkIllustrasjoner som er bygget opp av punkter som bindes sammen av kurver. Disse kan være både åpne, og slutte. Man kan definere tykkelse

og farge på kurvene, og lage fyllinger i slutte felter. Det går også å lage forløp. Fordelen med vektorgrafikk er at filstørrelsen blir veldig liten, og at illustrasjonene er oppløsnings-uavhengige.

VersalerStore bokstaver.

VGAVideo Graphics Adapter. Fargegrafikk-systemet for PC-er.

Videotex/videotetEt interaktivt kommunikasjons-system mellom terminaler også kalt teledata. Data overføres via telefonlinjer mellom en fjern sentral datamaskin og en TV-skjerm. I motsetning til teletekst tillater systemet inntasting av data via et tastatur, bl.a. til reservering av billetter, innkjøp mm.

ViewdataEt tidligere navn for videotex.

VideretrykkMottrykk, trykk på papirets andre side (bak siden av skjønntrykket).

VignettIllustrasjon på mindre bredde enn satsen, eller ornament av begrenset størrelse.

VireFinmasket duk som papiret dannes på i papirmaskinen.

ViresideDen side av papiret som ved frem-stilling ligger ned mot viren.

Virtuelt lagerEn del av internminnet (RAM), som er satt av for å fungere som lager. Fordi data kan leses fra og skrives til et virtuelt lager ved samme hastig-het som data vanligvis leses fra og skrives til et vanlig minne, økes has-tigheten til operasjonene på lagret betydelig. Innholdet i virtuelle lagre blir bare liggende så lenge strømmen står på. Alle data må derfor overføres til det vanlige konfigurasjonsminnet med en gang arbeidet er uført.

WMRA/WORMSe optisk disk. Isteden for at infor-masjon kan lagres en gang, kan man med denne type disker lagre flere ganger, samtidig med at man også kan lese den av flere ganger.

X-høydeHøyden av en skrift minus opp- streker og nedstreker, f.eks. x.

XerografiFotokopieringsmetode, hvor bildet formes ved hjelp av en elektrostatisk


oppladning, som får fargepulver til å “klebe” seg fast på papiret. Fiksering skjer ved en varmeprosess.

XylografiTresnitt skåret og trykket fra ende-ved.

YL-gruppeDen klasse et produkt blir plassert i på basis av yrkeshygienisk luftbehov.

YL-merkingSpesielle merkebestemmelser som gjelder for organiske løsemidler, som brukes bl.a. i maling, lakk, lim, løsningsmidler, m.m.

Yrkeshygienisk luftbehovDen luftmengde som er nødvendig for å for tynne dampene fra en liter av et produkt eller stoff til en konsentrasjon under den adminis-trative norm.

Ordlisten er utarbeidet av Institutt for Grafiske Medier (igm.no) og er tilpasset/redigert av Stens trykkeri AS for denne digitalproduksjonen

Administrasjon/Salg:Trygve Blix, dir.nr: 69 700 501Mobil: 907 39 472E-mail: [email protected] Andrew Søgaard, dir.nr: 69 700 502Mobil: 926 19 529E-mail: [email protected]

Sten Stubberud, dir.nr: 69 700 504Mobil: 928 57 115E-mail: [email protected]

Repro:[email protected] 69 700 520

Repro support:Dag Johansen, dir.nr: 69 700 522Mobil: 924 68 338E-mail: [email protected]

Produksjon:Anders Pedersen, dir.nr: 69 700 541Mobil: 900 25 762E-mail: [email protected]

Tørkoppveien 10, 1570 DILLINGSentalbord: 69 700 500 Fax: 69 700 599Ftp: ftp.stenstrykkeri.no www.stenstrykkeri.no

Documents

Grafisk ordliste