Nr 4/2015Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk

ww

w.fl

t.no

Vi er produktive – men hvor lenge vil det vare?

Motivertestudenter hosAddisco

Norge måanerkjennePalestina

Det grønne gullet

Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) er et fagforbund for ledere, ingeniører og teknikere. FLT er tilsluttet LO.

Forbundet har ca. 21.000 medlemmer og har 31 ansatte.

Besøksadresse: Hammersborggt 9 • 0181 Oslo

Postadresse: P.b. 8906, Youngstorget, 0028 Oslo

Telefon: (+47) 23 06 10 29

Faks: (+47) 23 06 10 17

Webadresse: www.flt.no

E-postadresse: postkasse@flt.no

Ansvarlig redaktør: Jonny Simmenes

Redaktør: Astor LarsenE-post: astor.larsen@flt.no

Grafisk produksjon:GLOG asE-post: tor@glog.no

Opplag: 22.000

Medlem av: Landsorganisasjonens Fagbladforening

Bladet Ledelse og Teknikk kommer ut med 8 nummer i året

Forsidefoto: Tor Berglie

INNHOLD nr 4-2015

Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk

Leder side 3Skogbruk:Det grønne gullet side 4Skogbruk:Borregaard driver forskning side 6Teknologisuksess i Horten side 8Grekerne holder pusten side 10Produktivitet er viktig side 12Permitteringer redder jobber side 14Hun underviser FLT-studenter side 16Kronikk: Norge må anerkjenne Palestina nå side 18

Norsk Folkehjelp:Støtter til utdanning i Sør-Sudan side 20Direktøren i Nasjonalbiblioteket snakker ut side 22Store lønnsforskjeller i Storbritannia side 24Tips for tillitsvalgte side 28Kryssord side 30Fra www.forskning.no:Teknikk, forskning vitenskap side 32Bank og forsikring side 34

3

Astor Larsen Redaktør

I høringsnotatet fra FLT om «Nytt utbyggingsselskap for veg» heter det blant annet:

«FLT er svært bekymret over regjerings haste-politikk som vanskeliggjør demokratiske prosesser. På bakgrunn av regjeringens handlemåte også i tidligere saker er FLT bekymret for at det ikke tas hensyn til arbeidslivspartene… Dette er i strid med vanlig praksis og det gode partssamarbeid som Norge er kjent for.»

Regjeringa – med støtte fra Kristelig Folkeparti og Venstre – har altså bestemt at det skal opprettes et eget Veiselskap, organisert som et aksjeselskap heleid av staten. Det finnes ikke gode faglige grun-ner til å gjøre dette. I Stortingsmeldingen heter det at utbyggingsselskapet skal ha «det helhetlige ansvaret som omfatter bl.a. å fremskaffe godkjente planer etter plan- og bygningsloven, erverve nød-vendig eiendom, utarbeide konkurransegrunnlaget, innhente anbud, inngå kontrakter og være bygg-herre, herunder føre kontroll og følge opp entrepre-nørenes arbeider.»

Dette er akkurat det samme som det Statens vegvesen gjør i dag. Hvorfor i all verden skal ting bli bedre fordi det opprettes et nytt byråkrati i tillegg til det vi allerede har? Og det hele blir spesielt merke-lig nå den samme stortingsmeldingen slår fast at «Statens vegvesen er i dag en effektiv gjennomfø-rer-organisasjon».

De prosjektene et nytt Veiselskap skal få ansva-ret for, skal bygges ut i løpet av 20 år. Altså ikke kortere tid enn om Statens vegvesen hadde vært byggherre. Det er heller ikke sannsynlig at utbyg-gingen blir billigere. Et nytt veiselskap må jo for-holde seg til de samme kravene som fins i dag.

Et annet argument som taler mot å opprette et nytt Veiselskap er følgende: Det vil føre til at det veitekniske fagmiljøet blir splittet ytterligere opp. Helhetlig sett er det ikke bra. Det er også helt uklart hva som skal skje med de medarbeiderne som i dag jobber i Statens vegvesen på de prosjektene som et nytt veiselskap skal få ansvaret for. Skalte og valte med lønnstagerne er en øvelse som den blå-blå regjeringen kan mye om.

Det kan – og bør – gå raskere og billigere å bygge ut riksveinettet i Norge. Noen grep for å gjøre det er å gi bedre rammebetingelser til Veive-senet. Det må bli slutt på at etaten er avhengig av årlige bevilgninger over statsbudsjettet, og i stedet må store utbygginger prosjektfinansieres.

Det kan diskuteres i det vide og det brede om bompenger er fornuftig eller ikke. Det skal få ligge i denne omgangen, men en sak bør nevnes: En tredel av de prosjektene som et nytt Veiselskap skal stå for, skal bompengefinansieres. Som kjent kommer dagens samferdselsminister fra Fremskrittspartiet, og et av partiets hovedsaker under siste valgkamp var å fjerne bompengene. Så mye om valgflesk fra den kanten. Det er jo noe å tenke på til neste gang det skal stemmes.

EDAKTØREN HAR ORDET

Byråkrati, bompenger og vei

astor.larsen@flt.noR

F

otoi

llust

rasj

on: T

or B

ergl

ie

4

– Alt som kan lages av olje, kan lages av tømmer, oppsummerer han kort. Det er ikke bare et spørs-mål om hva vi skal leve av, men også et spørsmål om utslipp av klimagasser og global oppvarming.

Tre er et fornybart materiale. Bruk av trevirke er CO2-nøytralt. Og økt bruk av trevirke vil gi en verdiskapning som kan bli svært stor.

Vokser til

– Siden 1925 har skogen i Norge doblet seg målt i kubikk. Hver år år vokser det opp 25 millioner tonn, men bare 10 millioner blir hogget. I tillegg blir mye av hogsten bare liggende i skogen, toppene av trær for eksempel. Bare her er det store ressurser å hente, forteller Håkedal.

En studie viser for øvrig at grener og topper fra fra dagens hogst aleine kan bidra med seks TWh energi.

– Gjelder dette i andre land også?

– Ikke i Sverige, for å ta et nærliggende eksempel. Der er tilveksten og uttaket omtrent like stort. Sverige har kommet langt i å utnytte skogen som ressurs.

Noe industri er i tilbakegang og vil være det i

årene som kommer. Det gjelder for eksempel pa-pirproduksjon. Avispapir er ikke framtida selv om det alltid vil være et visst behov for produktet. For skurlast, likedan.Det gjelder å finne nye anvendel-sesområder for tømmer. Som Håkedal uttrykker det:

– Vi må utnytte tømmeret til annet enn det vi gjør i dag.

Han ramser opp: Som byggemateriale, til kjemiske produkter, som energi – eller biodrivstoff om du vil.

– Men biodrivstoff, betyr ikke et av tar dyrket mark og lager «bensin» i stedet for å dyrke mat til en voksende befolkning. Hva er fordelene med andre generasjon av bioetanolen?

Først og fremst må vi ikke bruke jordbruksareal som ellers kunne blitt brukt til matproduksjon, til å dyrke vekster vi kan lage drivstoff av. I stedet kan vi utvinne etanol fra for eksempel trær, som er det aktuelle for oss i Norge.

Det er bærekraftig, men det forutsetter naturligvis at det plantes ny skog parallelt med at det hogges ned. Men husk også at det er netto tilvekst på skog i Norge i dag. Norge gror rett og slett igjen med så mye skog at det tilsvarer en energiverdi på 30 terrawatt-timer i året.

Det grønne gullet- Hva skal vi leve av etter oljen,

spør Kjell Håkedal, FLT-medlem som jobber i AT Skog.

Han gir ikke noe endelig svar, men peker på det enorme potensialet som ligger i å

utvikle skogbruket

Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE

5

Vi kan hogge ned dobbelt så mye skog som i dag – og en del av dette kan brukes til biodrivstoff.

Forskning

For å få til en slik utvikling Håkedal ønsker er det nødvendig å drive forskning – i større skala enn i dag og med flere aktører.

– I dag er det bare forskning av betydning på Bor-regaard her i Norge (se egen boks). – Og kanskje litt på universitetet på Ås (tidligere Landbrukshøy-skolen), legger han til. Det må komme til nye pro-dukter og anvendelsesområder. Dessuten må re-krutteringen av ny kompetent arbeidskraft økes kraftig. I dag er det liten interesse for dette feltet.

– Dessuten må det legges bedre til rette for å øke uttaket av skog. Her må myndighetene være med på laget. Det må bygges flere skogsbilveier som gjør det mulig – og økonomisk lønnsomt å hogge mer. Tømmeret er ikke nok verdsatt. Eller man kan kutte momsen på biodrivstoff og på den måten gjøre den konkurransedyktig. Et enkelt spørsmål: Hvem skal bygge opp et stort raffineri som kan produsere bi-odrivstoff i stort omfang? Kanskje må staten eller statlige selskaper trå til på dette området.

6

Biodrivstoff til transportenDagens lastebiler, biler, båter og fly går så godt som bare på fossilt drivstoff som bensin og diesel. Sammen med elektrisitet og hydrogen er biodrivstoff drivstoffet som tas i bruk for å gå over til lavutslipps-samfunnet. Biodrivstoff kommer i forskjellige former slik som biogass, bioetanol og biodiesel. Biodrivstoff vil ha høyere eller lavere klimaeffekt ut i fra hvilke råstoff og hva slags produksjonsmetode som brukes. Etter hvert som teknologien utvikles kan i praksis all type biomasse brukes til å fremstille hvilket som helst biodrivstoff.

Den teknologiske fordelen med biodrivstoff er at det ligner på fossilt drivstoff og kan derfor brukes i mange av dagens motorer og maskiner. Faktisk kjører dieselbiler i dag delvis på biodiesel innblandet i vanlig diesel.

Trenger vi politikk for biodrivstoff?

Ja, vi trenger en aktiv politikk for å fase inn biodrivstoff. For å sikre det riktige biodrivstoffet må vi ha systemer som ivaretar dette. Uten riktig biodrivstoff blir det ingen klimaeffekt.

For å fremme det gode biodrivstoffet trenger vi en politikk som skiller mellom godt og dårlig biodrivstoff, gjennom bærekraftskriterier.

(Fra hjemmesidene til miljøstiftelsen Zero)

Borregaard i tetBorregaards produkter innen spesialcellulose, lignin, vanillin og bioetanol konkurrerer med ikke-forny-bare produkter basert på olje eller petrokjemiske råvarer som gir klimagassutslipp ved framstilling. En livsløpsanalyse (LCA) utført i samarbeid med Østfoldforskning, viser at Borregaards produkter kommer svært godt ut sammenlignet med konkurrerende produkter når det gjelder lave klimagassutslipp.

Spesialcellulose

Fibrene i tømmeret blir til avanserte spesialcellulosekvaliteter til produkter innen bygg- og oljeindus-trien, til fremstilling av matvarer, tabletter, kosmetikk, filtre, hygieneprodukter, maling og mye mer.

Tekstiler som viskose og kunstsilke er tømmerbaserte og kan være gode alternativer til syntetiske stoffer eller bomull - som ofte dyrkes gjennom betydelig bruk av sprøytemidler, gjødsel og genmodifi-serte organismer.

Lignin

Tømmerets bindemidler, lignin, er råstoff til tilsetningsstoffer i blant annet betong- og bygningsmateria-ler, tekstilfargestoff, kjeramiske produkter, batterier, gruvevirksomhet, samt landbruks- og fiskeripro-dukter.

Borregaard er verdensledende innen ligninbaserte produkter. Det største bruksområdet for ligninpro-dukter er som tilsetningsstoff i betong. I tillegg til å gi fordeler med hensyn til styrke og kvalitet, gjør ligninet at vann- og sementinnholdet i betongen kan reduseres. Dette bidrar til mindre energibehov og ikke minst lavere CO2-utslipp knyttet til framstilling av sement.

Vanillin

Lignin er også råvare til aromastoffet vanillin. Vanillin er verdens mest anvendte smaks- og aromastoff. Det meste av verdens vanillinproduksjon baserer seg på petrokjemisk råvare og Borregaard er den eneste aktøren i verden som lager vanillin fra tømmer.

Bioetanol

Av sukkeret i tømmeret produseres bioetanol som blant annet anvendes til tekniske formål innen far-masøytisk industri, maling, lakk, bilpleiemidler, og som drivstoff til de miljøvennlige bussene i Oslo.

Etanol lages i dag både fra petrokjemiske råvarer og fra biologisk materiale. Borregaards etanol er såkalt annengeneresjons bioetanol og framstilles gjennom gjæring av sukkerarter i tømmerstokken.

7

Teks

t og

foto

: TER

JE H

AN

STE

EN

8

ingmed er del av GE Healthcare som igjen er del av det verdensomspennende amerikanske konsernet GE (General Electric) som produserer alt fra belysning til flymotorer.

-Vi i Norge er en liten del av GE, men likevel en veldig viktig del og med stor suksess. Vi ble kjøpt opp i 1998 fordi GE Healthcare manglet en bedrift som hadde hjertekardiologi som spesialitet. Den amerikanske sjefen sa da at de var det beste kjøpet de noensinne hadde gjort, forteller Solgunn S. Aarvik (51), entusias-tisk klubbleder for de foreløpig 8 FLT-erne i hortens-bedriften. Flere medlemmer er sannsynligvis på gang.

Stadige eierskifter

Opprinnelsen til Vingmed var firmaet Vingtor Radio Elektro AS som ble stiftet i Horten i 1946. I 1959 kom et navneskifte til Vestfold Radio og i 1965 et nytt navneskifte. Produktene var interkom og telefonut-styr til skip. Tre år senere ble Vingmed AS dannet, og i 1972 startet forskning på ultralyd. Det første

produktet kom i 1979, og var ett apparat for måling av blodstrømmer. I 1983 etablerte firmaet seg i USA som Vingmed Inc, og ble to år senere splittet i Ving-tor Marine AS og Vingmed Sound AS. I juli 1988 ble Vingmed Sound kjøpt av det amerikanske selskapet Interspec og i 1990 overtok selskapet Sonotron, og Vingmed Sound Inc ble etablert med kontor i Salt Lake City. I 1994 skiftet firmaet navn til Diasonics Vingmed Ultrasound og ble samme år kjøpt opp av det israelske firmaet Elbit Medical Imaging Ltd. Og i 1998 ble som nevnt firmaet kjøpt opp av General Electric og fikk da navnet GE Vingmed Ultrasound AS. I dag er det 200 ansatte og omsetningen var i 2013 på 1, 3 milliarder.

Flere suksessfaktorer

Det er Vivid-serien av ultralydmaskiner for hjertedi-agnostikk, EchoPAC, arbeidsstasjon for ultralydanal-yse og Vscan, en håndholdt ultralydmaskin, som har ført til gjentatte suksesser i vestfoldbyen. I tillegg til Ultralydsystemene som er nevnt ovenfor, utvikler og produserer også bedriften transducere (prober), som

er sender og mottaker for ultralydsignalene. Dette er micromekanikk på høyt nivå, selve produksjonen foregår gjerne under microskop og er ledet av FLT medlem Anne-Mette Johannsen. Produktene har fått masse oppmerksomhet over hele verden og har blitt vist fram i kjente amerikanske TV-programmer. Aarvik tilskriver suksessen mange kloke hoder i bedriften, tett samarbeid med flere store sykehus og forskningsmiljøer, og en bedrift som har ambisjon om å være verdensledende. Og sist men ikke minst mye stolthet blant de ansatte som har snaue to prosent i sykefravær. Svært mange har lang fartstid i bedriften, noe som vitner om høy trivsel og meningsfylte ar-beidsoppgaver, mener hun. Flere ansatte med hjertep-

V Så langt er de 8 medlemmer, men sannsynligheten er stor for at de blir langt flere. Fra v. klubbleder og innkjøper Solgunn S. Aarvik (51), Huang Pham Thien (58), ansvarlig for akustikktesting, innkjøper Wenche Elingsen (52), gruppeleder Arne Svensrud (55), ansvarlig for pakking og forsendelse Øyvind Thomassen (59), gruppeleder Anne – Mette Johannesen (50), planlegger Øyvind Riise (46) og mellomleder Tone Lippmann

Teknologisuksess i Horten

9

roblemer har også selv fått erfare hvor livsviktig produktene de lager er.

Motiverte medarbeidere

FLT-medlemmene i Vingmed jobber som arbeidsle-dere/mellomledere, innkjøpere, logistikk-medar-beidere, med akustikktesting og med pakking og forsendelse. Aarvik er en av mange som har jobbet lenge i firmaet, hele 19 år. Men det gjør henne ikke til superveteran. Kollega og FLT-medlem Øyvind Thom-assen (59) har hele 25 år bak seg. For Aarvik startet det med et fagbrev i produksjonselektronikk i 1994, og jobb ved et annet firma i Horten før hun i 1996 landet hos Vingmed. Og her har sunnmøringen Aarvik tenkt å bli værende. I Vingmed jobber hun med planlegging og innkjøp av konsolldeler til de store ultralydsystem-ene. Det betyr kontakt med underleverandører helt fra Seattle til Beijing, både sent og tidlig. - Vi er rett og slett kjempestolte av bedriften vår. Vi har hyppige møter i samarbeidsutvalget, og kort vei til ledelsen. Det er mye å gjøre, og til tider mye overtid. Men jeg stortrives.

- GE har lagt opp til at man skal kunne videreutvikle seg. Selv har jeg vært her siden 1993, det er et vel-dig solid firma og jeg har alltid vært fornøyd. Det er hyggelige produkter å jobbe med, og vi er stolte av produktene, supplerer mellomleder Tone Lippmann (47), som tar seg av flyten i produksjonen, ordrelever-anser, testing av produkter og opplæring av nyansatte.

Wenche Ellingsen (52) er ansvarlig for innkjøp av deler og understreker at det ikke er vanskelig å bli motivert av jobben i Vingmed. – Vi jobber med spen-nende produkter, og med produkter som faktisk gjør en forskjell for mennesker. Slike historier får vi stadig høre. Vi føler at det virkelig er behov for oss, vi får mye frihet under ansvar og vi blir verdsatt, sier den tidligere telegrafisten.

Potensiale for medlemsvekst

Vingmed hadde tidligere 10 FLT-medlemmer. Så gikk det ned til 6, og i dag er de 8 medlemmer og på vei opp, bekrefter Aarvik.

- Det er et helt klart potensiale for å rekruttere flere til

FLT, spesielt mellomledere. Målet vårt er å rekruttere 5 nye medlemmer i første omgang, sier klubblederen som mener at et sted mellom 5 og 10 nye medlemmer burde være realistisk.

- Hvorfor er det viktig å være organisert?

- Jeg savnet tyngde som mellomleder, derfor meldte jeg meg inn. Som mellomleder står man ofte i skvis, føler jeg. Står man sammen står man også sterkere, og dermed får man lettere gehør for synspunktene, sier Lippmann.

- For meg er det viktig med tilhørighet og fellesskap, mener Aarvik som snart drar på tur med Kielferja. FLT kjører kurs for tillitsvalgte, og da vil hun være med.

Flaggskipet Vivid E9, flankert av klubbleder Solgunn S. Aarvik.

Huang Pham Thien kontrollerer akustikken i produktene

Vscan, en håndholdt ultralydmaskin, har vært nok en suksess for Vingmed. Det bekrefter Tone Lippmann

10

–Det aller viktigste for fagbevegelsen nå er nye arbeidsplasser. Halvannen million grekere er uten jobb, sier talsperson for fagforbundet GSEE i privat sektor, Dimi-tris Karageorgoupoulous.

Fagbevegelsens demonstrasjoner bar preg av slitasje etter mange års kamp mot nedskjæringer og kutt i velferdsordninger. Hellas har en enorm gjeld til EU på mer enn 2000 milliarder kroner. Etter at venstrekoalisjonen Syriza vant valget i januar, har håpet vært tent igjen hos mange grekere. De håper Syriza vil kunne stå ster-kere på greske krav overfor Europa. Men EU, Det internasjonale pengefondet og Den europeiske sentralbanken, også kalt troikaen, gir ikke ved dørene.

Gjeldssanering først

– I dag er jeg mest opptatt av gjeldssanering. Den greske gjelda til troikaen er ikke folks gjeld. Tvert imot, det er gjeld som har vært tatt opp av tidligere regje-ringer, for å utnytte folk, sier Maria Polichroni (63). Hun er pensjonist, og har vært fagforeningsmedlem i mange år.

Venninnen Eleni Dimakoupoulou (65) prøver å være optimistisk når hun tenker på framtida.

Polichroni er bekymret for at EU vil gjøre alt for å tvinge Hellas i kne økonomisk.

– EU gjør narr av regjeringen vår. Jeg synes alle grekere nå må presse på i for-hold til Europa, og ikke ta fra oss den gleden og optimismen vi har etter at Syriza vant valget, sier hun.

Vi vil ha alt tilbake

Syrizas ungdom marsjererer i toget med parolen «Vi vil ha alt tilbake». Og grekerne

har mistet mange goder. Årene etter at krisa satte inn for alvor i 2010 fram til val-get i januar, har vært et eneste langt mareritt for den vanlige greker. Avtalen som den forrige regjeringen gjorde med EU og pengefondet, innebar blant annet at fagforeningene i privat sektor ikke har hatt lønnsforhandlinger i det hele tatt siden 2012. Arbeidsløsheten er på i underkant av 30 prosent, blant unge på 60 prosent.

Karageorgoupoulous fra fagforbundet GSEE representerer 700 000 medlemmer.

– Arbeidsgiverne har styrket seg gjennom krisa, og alle fagforeninger i Hellas har tapt mye. Nå krever vi å få tilbake minstelønna, vi vil ha tilbake den kollektive forhandlingsretten, trygdeordninger og forsikringer, og vi vil ha tilbake pensjo-nene, sier han.

Nedskjæringer i offentlig sektor

Denne fine maidagen var det kravene fra offentlig sektor som fikk størst opp-merksomhet. Nedskjæringer og oppsigelser er dagligdags. De kommunale etatene er konstant underbemannet, og de «låner» ansatte av hverandre. Der det brenner mest, for eksempel i mottak av flyktninger, får de låne ansatte fra andre etater. De enkelte kontorene mister kompetanse og hele offentlig sektor svekkes ytterligere. 1. mai markerte den offentlige fagforeningen ADEDY dagen med streik og kraftige protester mot oppsigelser og nedbemanning.

Protestsanger fra revolusjonen i 1974 runger over Klathmonos-plassen. En ap-pellant hyller arbeiderne på Coca Cola-fabrikken i Thessaloniki. De streiker for at kolleger som har fått sparken skal få tilbake jobbene.

En parole støtter de ansatte i den greske utgaven av NRK. ERT ble ganske en-kelt lagt ned av den forrige regjeringen i 2013. Nå har Syriza vedtatt å gjenåpne kanalen.

Uenighetene blant grekerne preget 1. mai-dagen i Aten. Noen mener Syriza-regjeringen må innfri alle valgløftene. Andre holder på at det er viktig å beholde Hellas i EU og i eurosonen. I praksis er det umulig å innfri begge disse kravene.

Grekerne holder pusten

Apostolis på 59 år er en vennlig smilende fyr. Han insisterer på at han er reinere og sunnere enn de som bor i de fineste villaene. Og han har et større hjerte. Han er kjent figur i bydelen Exarchia. – Livet går opp og ned, nå har jeg en skikkelig nedtur. Men en god dag er rett rundt hjørnet, jeg føler det på meg, sier han og blunker lurt.

Tekst: BENTE BOLSTAD Foto: ACHILLES PEKLARIS

11

Arbeidere på Vodafone bærer sine krav i toget: Jobben tilbake for ansatte som har fått sparken. Vi krever lønn med verdighet, roper arbeiderne.

Fortsatt solid støtte

Syriza levnes ikke mye håp om å kunne lykkes med sin politikk i europeiske medier. Men grekerne selv holder pusten og krysser fingrene for at regjeringen til statsminister Alexis Chipras vil lykkes med sitt prosjekt. En meningsmåling for mai viser at Syriza fortsatt er det største partiet med 36,2 prosent av stemmen, sammen med støttepartiet ANEL har regjeringen 40,3 prosent av stemmene i ryggen.

Anastasia Christodoulopoulou fra Syriza er minister for innvandringspolitikk. Hun forteller til Ledelse og Teknikk at regjeringen har vedtatt en lov om humani-tær krise og ekstrem fattigdom. Dette dreier seg om viktige valgløfter fra partiet: Gratis strøm og matsubsidier til 300 000 husstander som lever under fattig-domsgrensa. – Vi vil nå fremme en lov om å skjerpe skattepolitikken for å unngå svart økonomi, sier hun.

– Folk uten forsikring skal få rettigheter i forhold til helsevesenet. Vi har mange andre planer, men resten må vi slåss med EU og låntakerne om, sier Christodou-lopoulou.

Ut av euroen?

På spørsmål om Syriza er villige til å gå ut av euroen hvis de ikke oppnår nok i forhandlinger med troikaen, svarer hun at Syriza ikke har noe ønske om å gå ut av eurosonen.

– Ingen kan kaste oss ut av Europa. EU må akseptere oss og ta hensyn til popu-

lariteten til Tsipras i det greske samfunnet. De vil nok gjerne at denne populari-teten skal forsvinne. Men jeg tror vi vil ende opp med et ærlig kompromiss, sier Christodoulopoulou.

Det gjenstår å se. Allerede før blekket er tørt på dette bladet kan EU nekte Hellas videre lån.

Fem år med krise har ført til fattigdom langt inn i middelklassen. Antallet hjemløse har økt drama-tisk. Også familier som tidligere har greid seg godt, lider. Svært mange unge og middelaldrende grekere har forlatt landet. Blant de som er tilbake har et foruroligende antall greske unge opp til 35-40 år flyttet hjem til mor og far. Fødselstallene stuper, få har råd til å satse på familie når tidene er så uvisse.

I likhet med Italia eksplo-derer antallet flyktninger som kommer til Hellas i år. I fjor mottok landet 44 000 flyktninger og 33 000 arbeidssøkere. I år anslår migrasjonsministeren at det vil komme mer enn 100 000 flyktninger, pluss flere titalls tusen arbeids-søkere.

Gyllent Daggry var lenge det tredje største partiet i Hellas, og er et nynazis-tisk parti. I årevis har de terrorisert innvandrere og radikale mennesker. Nå står hele partiledelsen på tiltalebenken for mord og systematisk vold. Noen frykter at et eventuelt sammenbrudd for Syriza vil drive mange velgere i fanget på Gyllent Daggry.

Denne familien har nylig ankommet fra krigsområder i Syria, og sover i en av Atens parker. Som de fleste syrere ønsker de seg lenger nord og lenger vest i Europa. For i Hellas mottar flyktninger ingen økonomisk støtte.

Maria på 74 år ble kasta ut fra leiligheten sin for seks måneder siden. Hun bodde i Galatsi, et middelklassestrøk i Aten, og måtte ut fordi hun ikke greide å betale husleia. Hun har ingen slektninger i live. Nå bor hun i bakgatene ved Omonia-plassen. – Heldigvis mottar jeg fortsatt noe sosialhjelp hver måned, så jeg har råd til både hjertemedisin og noe mat.

Tre store utfordringer

Tekst: ALF TORE BERGSLI Foto: TOR BERGLIE

12

I et bredt perspektiv kan Norge i moderne tid vise til god vekst i produktiviteten. Siden 1930 har verdiskapningen blitt syvdoblet.

Først og fremst skyldes dette en mer produktiv arbeidsstyrke. Med andre ord har den gjennomsnittlige nordmann klart å skape stadig større verdier per arbeidstime.

Denne utviklingen har imidlertid nærmest stagnert. Produktiveten per arbeidstime i markedsrettede næringer i fastlandsnorge (olje- og gassnæringene holdt utenfor) falt for eksempel fra 2005 til 2006.

Før dette tidspunktet lå snittet på rundt 3 prosent årlig vekst. I kjølvannet av disse årene, fra 2006 til 2013, har veksten holdt seg under 1 prosent per år.

Norge er ikke alene om dette. En relativt lik utvikling ser man også i Japan, USA og EU, mens Storbritannia faktisk har opplevd en negativ vekst.

Produktive eksperter

Dette er noe av bakteppet for at et eget utvalg har blitt oppnevnt av regjeringen for å kartlegge Norges produktivitet.

Den såkalte Produktivitetskommisjonen, ledet av Jørn Rattsø, begrunnet sitt arbeid slik:

«Vår framtidige velstand og velferd forutsetter at produktiviteten fortsetter å vokse. For å understøtte dette peker kommisjonen på flere politikkområder der det bør gjennomføres endringer eller særskilte tiltak».

Peiler seks farer

Utvalgets første rapport ble overlevert finansminister Siv Jensen 10. februar i år.

Her peker kommisjonen særlig på seks farer for den norske økonomien generelt og produktiviteten spesielt.

1. Færre ringvirkninger fra en skrum-pende olje- og gassbransje – muligens også akselerert av brått fallende oljepriser.

2. Som en følge av dette vil Norge kunne få dårligere «bytteforholdsgevinst» med utlandet. Det vil si at de totale inntektene av norsk eksport vil falle målt mot kostnadene for import av varer og tjenester.

3. Sterk lønnsvekst og høye lønns-kostnader: innebærer at den norske arbeidskraften er betydeligere dyrere enn i nesten alle andre land. For både dette og forrige punkt bidrar imidlertid svekket kronekurs i en viss grad til å tette gapet mot omverdenen.

4. Aldrende befolkning: Tross økende produktivitetsvekst også i helse- og omsorgstjenester, gjennom ny eller tilpasset teknologi, antar kommisjonen at økende sysselsetting her vil senke de norske målene på produktivitet sett under ett.

5. Svakere internasjonal vekst: Særlig svak økonomisk vekst i Europa vil kunne påvirke Norge. Lav rente innebærer dessuten at et viktig pengepolitisk verktøy faller bort.

6. Endringer i arbeidsmarkedet og behovet for kompetanse: Globalisering skjerper konkurransen på stadig nye områder. Samtidig har man lenge sett en deling av produksjonskjeden mellom for eksempel Kina og vestlige land. Dette har bidratt til økt produktiviteten hos begge parter, men i for eksempel Norge har dette forutsatt et skifte mot høyproduktive oppgaver, for eksempel oljebransjen. Denne vridningen krever imidlertid stadig påfyll og oppdatering av arbeidstakernes kompetanse gjennom blant annet utdan-ningssystemet. Behovet for fagarbeidere. Såkalt kunnskapsproduksjon løftes fram som viktig.

Tøffe reform-krav

I delrapporten peker kommisjonen på en rekke områder i det norske samfunnet hvor man kan øke produktiviteten.

Tema de ser nærmere på er blant annet byggevirksomheten, arbeidstidsregule-ringer, offentlige støtteordninger, offentlig eierskap og offentlig sektor – inkludert kommunesektoren – så vel som utdanning og samferdsel.

«For å utløse dette potensialet kreves politisk initierte tiltak, enten i form av en-kelttiltak på bestemte områder eller større reformer som favner bredere», skriver de.

Å få gjennomført reformer kan like fullt være krevende, medgir de videre, og særlig når enkeltgrupper og -organisasjo-ner blir rammet direkte. At gevinstene fra reformene først vil kunne vise seg på lang sikt er heller intet godt utgangspunkt for politisk håndverk, påpeker de.

Vi er produktive – men vil det vare?

13

Eldrebølgen må Norge håndtere godt dersom vi ikke skal få nedsatt produktivitet. Et eget utvalg skal stake ut Norges kurs videre inn i en stadig mer globalisert verden. Særlig seks ulike farer truer produktiviteten vår framover, påpeker de.

Hard jobbing

Enkelte kan oppfatte alt snakket om å øke produktiviteten som et press mot å jobbe hardere og lenger, kanskje under dårligere arbeidsbetingelser.

Det er feil, forteller økonomiprofessor Ragnar Nymoen ved Universitetet i Oslo og ansatt ved Samfunnsøkonomisk analyse.

At du skal øke produktiviteten betyr ikke det samme som at du skal slite mer. Sna-rere motsatt:

– Du kan si det heller handler om hvordan vi organiserer arbeidet slik at du kan produsere mer med samme arbeidsinn-sats som før. Du skal få mer drahjelp fra omgivelsene dine, forteller han.

Dårligere kår på produktivitetens alter?

Ofte vil snakk om produktivitet rett og slett være fordekte krav om større lønn-somhet, påpeker professoren.

Folk bør derfor være oppmerksomme på argumenter om at de ansatte bør godta dårligere vilkår og lønn «fordi de skal bli mer produktive»:

– Det er utvanning av begrepet. Ofte vil det nok heller handle om at man ønsker å innføre en annen maktfordeling – for eksempel på bekostning av fagforenin-gene – eller at man ønsker økt inntjening til eierne, sier Nymoen.

«I dag var jeg produktiv, gitt!»

Årsaken til sammenblandingen er gjerne hverdagsspråkets omtale av egen ar-beidsrytme og -tempo.

Slike svingninger mener professoren er naturlige. Vi vil ikke alltid kunne være helt på vårt ypperste. Av og til sitter man da-gen lang og føler man ikke «får gjort noe». En annen dag faller arbeidet lettere fra hånden og en får man gjort masse:

– I siste tilfelle sier mange da at «i dag var jeg produktiv». Men det viktigste er jo at man gjør en ærlig innsats for å få det til: Å møte opp og gjøre sitt beste, vektlegger Nymoen.

Hvordan måle omsorg?

I mange yrker er dette helt avgjørende for den samfunnsnytten man gjør, ikke minst i undervisning og pleie og omsorg, fortset-ter han. Her er da heller ikke alltid målinger av produktivitet særlig egnet.

– Standardiserte målinger av produktivitet i slike yrker kan noen ganger gi seg helt bisarre resultater påpeker økonomiprofes-soren.

Motsatt kan finanssektoren fremstå som høyproduktiv i visse målinger, samtidig som vi vet at nettopp denne sektoren ved jevne mellomrom «er kilde til» store økono-miske kriser som rammer samfunnet som helhet, kanskje i årevis.

– Det er i alle fall et tankekors avslutter Nymoen.

For å fjerne en utbredt misforståelse: Produktivitet handler ikke om hvor mye svette og tårer du feller i jobben din.

14

PERMITTERING I KRISETID REDDET JOBBER

– Mine caser viser at mange norske arbeidsplasser har blitt spart ved hjelp av permitteringer, i hvert fall på kort sikt. Store undersøkelser blant OECD-landene viser det samme, forteller Fafo-forsker Jørgen Svalund.

Han disputerte 15. november 2013 for sin doktorgrad ved Universitetet i Oslo. I avhandlingen har han blant annet sett nærmere på hvordan permittering har fungert som virkemiddel i de nordiske landene under og rett etter finanskrisa.

– Permittering viste seg som et svært viktig verktøy under økonomiske kriser. Samtidig er det viktig å huske at også spesialiserte enkeltbedrifter kan oppleve sin egen lille krise. Dette kan raskt ramme lokalsamfunn hardt. Derfor er permitteringsordningen viktig også i smulere farvann, slik vi opplever nå om dagen.

Spleiselag under tidens krav

Permittering er ment å være et skånsomt alternativ til oppsigelser. Arbeidstakerne, arbeidsgiverne og staten går sammen i et spleiselag for å sikre at en virksomhet ikke må slå seg konkurs ved kortvarige, uforutsette svingninger i den økonomiske situasjonen. Ansatte får arbeidsledighetstrygd mens de enten jobber i redusert stilling eller ikke jobber i det hele tatt.

I mange bransjer kan behovet for permitteringer oppstå svært raskt. Svalund viser blant annet til virksomheter som bedriver «just in time»-produksjon. Her er salg og produksjon to sider av samme sak.

Man setter i gang med å lage produktet idet kunden bestemmer seg for å kjøpe det, uten å operere med ordrekatalog eller et lager man kan bruke som buffer.

– Når økonomien da stopper, stopper også «samlebåndet» veldig fort. For mange bedrifter vil da muligheten til å kunne trø vannet mens man tenker seg om være svært viktig, noe permitteringsordningen gir mulighet til, understreker han.

Kan sikre kjapp retur

Ifølge Svalunds avhandling beviste permitteringsordningene sitt eksistensgrunnlag for å holde på bedriftenes konkurransekraft. Dette ved at bedrifter ikke mister all den kompetansen oppsigelser ellers kunne ha medført

– Eksemplene jeg har sett på, viser at mange industribedrifter har spart utgifter på dette. Å slippe å lære opp nye ansatte når økonomien bedrer seg sikrer konkurransekraft.

Mellom bedrifter og land kan det raskt oppstå et race etter markedsandeler når horisonten på ny lysner.

– Når en krise går over, vil mange bedrifter ønske å få folk raskt tilbake i jobb. Den som kan øke produksjonen på korte frister vil kunne få en fordel i markedet, forteller Svalund, og viser til at den tyske varianten, «kurzarbeit», av mange har blitt trukket fram som en delårsak til at Tysklands økonomi holdt

Akterutseilte svensker

Svenske bedrifter opplevde på sin side hvordan det var å stå på motsatt side av gjerdet, ifølge Svalunds gjennomgang.

Det svenske lovverket åpnet ikke for bruk av permittering, slik som i Norge. Da finanskrisa rammet landet, oppstå det dermed et vakuum. I industrien ble det da på sentralt hold framforhandlet en historisk avtale mellom organisasjonene for arbeidstakerne og arbeidsgiverne.

Denne åpnet døra for en rekke lokale permitteringsavtaler – men uten at staten bidro. Mange måtte ty til oppsigelser.

– Da økonomien bedret seg, ble mangelen på permitteringsordninger raskt en stor konkurranseulempe. De hadde ikke mulighet til raskt å øke produksjonen, men måtte lære opp nye folk først. At de andre landene ikke

Og ordninger for permitteringer kan være viktig for lands konkurransekraft, ifølge doktorgrad.

Tekst: ALF TORE BERGSLI Foto: TOR BERGLIE

hadde en slik hemsko skapte frustrasjon, sier Fafo-forskeren.

Siden har svenske myndigheter innført permittering som en ordning etter mønster fra industrien, men da under strikte økonomiske forutsetninger

– Loven åpner for statlig støtte og korttidsarbeid, men kun ved kriser som rammer hele økonomien og fører til et kraftig fall i bruttonasjonalprodukt.

Ulike land, ulike nyanser

Som erfaringene fra Sverige bærer bud om, varierer reglene for permittering sterkt fra land til land. Tidsbegrensninger og prosentsatsene som fordeler regningen mellom arbeidstakeren, arbeidsgiveren og staten er som regel ulike. Samtidig er det i Norge åpent for at regjeringen flytter på disse grensesteinene ved behov, noe som ble gjort under finanskrisa.

Fra arbeidsgivernes perspektiv er Norges ordninger for permittering blant OECD-landenes dyreste. Det finske systemet («lomautus»), er på den annen side svært gunstig for arbeidsgiverne – men da selvsagt på bekostning av felleskassa.

På den annen side står norske arbeidsplasser ganske fritt i hvordan de vil fordele permitteringen, om det så er mellom ansatte eller avdelinger, eller over tid. Danske bedrifter må på sin side ha en arbeidsdeling, for eksempel 20 prosent midlertidig kutt i alle stillinger – både de som ennå er økonomisk lønnsomme og de som (midlertidig) ikke er det.

15

Hva innebærer dagens permitteringsordning?

Permittering innebærer at arbeidsgiver er midlertidig løst fra lønnsplikten og arbeidstaker er løst fra arbeidsplikten. Samtidig opprettholdes arbeidskontrakten. Det vil si at arbeidstakeren ikke er oppsagt. Permitteringsordningen blir finansiert ved at arbeidsgiver betaler lønn de første 5-20 permitteringsdagene (10 per dags dato). Så går arbeidstaker noen dager uten lønn (3 ventedager). Deretter mottar den permitterte arbeidsledighetstrygd i permitteringstiden - altså utover ventedagene. Staten dekker kostnadene til arbeidsledighetstrygden. Arbeidstaker bidrar indirekte ved å motta arbeidsledighetstrygd, som ikke utgjør like mye som normal lønn. Dagpengene utgjør i gjennomsnitt 62,4 prosent av inntekt før skatt. Inntekter over 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (6G) teller ikke med i beregningsgrunnlaget. Det betyr at dagpengene utgjør en lavere andel for de som tjener mer enn 530 220 kroner i året.

Alle FLT-studentene er motiverte, og de har arbeidserfaring.

Det gjør dem annerledes enn andre studenter, forteller

Kari Heggholmen.

16

FLT-studentene er motiverte

Tekst og foto: ASTOR LARSEN

Kari Heggholmen er ansatt på Høyskolen i Ber-gen, hun er statsviter og en av flere som undervi-ser FLT-studentene på samlinger i byen mellom de sju fjell.

– Det er utrolig godt å undervise studentene som kommer fra Addisco. Det er givende for oss som lærer. Mange av studentene har sterke meninger, og når vi har teoretiske fag, for eksempel diskute-rer modeller, kommer de ofte med eksempler fra sin egen praksis. Det gir et godt læringsmiljø, forteller hun.

– FLT-studentene er annerledes enn andre studen-ter?

– Ja, det kan du godt si. Jeg mener jo ikke å si at andre studenter ikke er motiverte eller flinke. De som kommer rett fra videregående skole har gode karakterer og gjør det bra. Men det blir annerle-des med voksne studenter med arbeidserfaring.

Gode karakterer – Hvordan klarer FLT-studentene seg karakter-messig?

– Svært bra, det er vel et gjennomsnitt på B, og det er strålende.

– Er det ikke et problem for mange at de ikke har studert eler gått på skole på mange år og så bli kastet inn i et akademisk miljø?

– Det er klart det er en utfordring for mange, særlig første gang de deltar. Men en del av delta-kerne har jo gått mange kurs, de har knekt skrive-koden, eller den akademiske kode, og det er jo moro å se.

KarriereHeggholmen kan fortelle at flere av studentene har fått et karriereskift på grunn av studiene.

– Ja, det er flere som har fått seg en ny karriere, blant annet fordi de har fått et nettverk gjennom-studiene. Flere har fått tilbud om jobb via studi-enettverket etter ned bemanning i egen bedrift.

Så kommer hun tilbake til det spesielle ved FLT-samlingene i Bergen.

– Det deltar studenter fra hele landet, alle bransjer er representert, det gjør det morsomt og interessant.

– Og det negative?

– Det må jo være at samlingene er i helgene. Men det er selvsagt nødvendig, jeg skjønner det. Men for meg er det jo litt trist når jeg skal på jobb igjen mandags morgen.

LedelseHeggholmen er interessert i ledelse som fag, og hun har skrevet en bok om emnet, «Fra dritdårlig

til lærende lederskap», utgitt på Fagbokforlaget. Boken passer svært godt for studenter både på bachelor- og etterutdanningskurs. I tillegg vil ledere og medarbeidere i både offentlig og privat sektor ha stort utbytte av å lese den. Ledere har makt, og dermed har deres atferd stor betydning for hvordan andre mennesker får utvikle seg. Gjennom sin måte å oppføre seg på kan de få andre mennesker til å visne eller blomstre. Det betyr at når man har en eller annen form for leder-rolle, så må man erkjenne det og være bevisst på sin egen væremåte.

– Det gode lederskapet er det vanskelig å sette ord på, påpeker Heggholme. – Det dårlige er det en-kelt å sette ord på. Så må alle huske: Du får ikke tilført noen ny kunnskap eller innsikt om du blir forfremmet til å bli en leder. Det viktigste er å få andre til å blomstre.

MellomledereFLT-har mange såkalte mellomledere. Det gjen-speiler seg også hos studentene.

- Mellomledere har ofte en umulig oppgave, de har sjelden en stab til å hjelpe seg, og de skal til-fredsstille alle, både topp og bunn. I forbindelse med omstillinger tar man jo med de tillitsvalgte, det fins prosedyrer for det. Men man hopper ofte over mellomlederne, de får ikke innsikten eller motivasjonen som kan lette en omstillingsprosess.

Heggholmen legger også vekt på systemforståelse:

– Det å ha en slik forståelse er helt essensielt, det er veldig viktig. Man må tenke helhet, ellers går det dårlig. Og hva må til for å få grep om helhe-ten, spør hun.

Hun gir selv svaret:

– Du må drive etter- og videreutdanning, lære seg å analysere organisasjonen du er en del av. Og det nytter ikke å lede ut fra et tre måneders perspek-tiv. Har man bare blikket festet mot bunnlinja hvert kvartal og tar beslutninger ut fra det, blir det dårlig ledelse. Det gjelder å tenke langsiktig.

17

Addisco

Udanning gjennom Addisco er gratis for

våre medlemmer. Addisco er et steg videre

i utviklingen av FLTs Støtteordning for etter-

og videreutdanning. Dette selskapet er et

datterselskap av FLT og hjelper våre med-

lemmer til en tryggere og mer interessant

jobbutvikling.

Forbundet for Ledelse og har satset stort

på etter- og videreutdanning. Gjennom

Addisco tilbyr vi et rikholdig utvalg av kurs

og studier som er godkjent på Høgskole –

Universitetsnivå. Alle kurs er tilrettelagt slik

at de lar seg kombinere med jobb og pri-

vatliv. Vi bruker de fremste lærekrefter med

høy faglig kompetanse samt har lang peda-

gogisk erfaring fra voksnes læringssitua-

sjoner.

Gjennom FLT og utdanningsselskapet vårt

Addisco tilbyr vi relevante og skredder-

sydde utdanninger slik at medlemmene til

enhver tid kan tilegne seg den kompetan-

sen som arbeidslivet krever.

Addisco samarbeider med blant annet Uni-

versitetet og Høgskolen i Bergen, Oslo

Markedshøyskole, NKS og Stockholms

Universitet.

18

etanyahu kom nylig seirende ut av det israelske valget med lovna-der om at det ikke blir noen palestinsk stat så lenge han sitter som statsminister. Dette er et klart signal til Norge og resten av det internasjonale samfunnet. Norge må tale med klar stemme og anerkjenne Palestina som stat. Tiden for det er nå.

Anerkjennelse vil være et bidrag til nye forhandlinger

Fremgang i forhandlingene uten press på Israel er urealistisk. Derfor er det nå viktigere enn noensinne å styrke palestinernes forhandlingsposi-sjon. Første steg er å anerkjenne Palestina som stat. Det har både LO, Norsk Folkehjelp og AUF krevd lenge. Høsten 2014 skrev LO i et brev til utenriksminister Børge Brende: «Det palestinske folket har rett til selvbe-stemmelse. LO ber derfor om at Norge anerkjenner Palestina som selv-stendig stat».

Anerkjennelse vil sende et klart signal fra Norge om at vi tar side for fredsprosessen og at vi fortsatt ønsker å være en aktør som tar tydelig standpunkt for fred og rettferdighet.

Anerkjennelse vil gi støtte til demokratiske krefter En anerkjennelse vil tydelig vise at Norge tar standpunkt for bekjem-pelse av vold og for et anerkjent og ansvarlig palestinsk lederskap. Det vil støtte moderate, demokratiske krefter som jobber for en slutt på ok-kupasjonen med fredelige, diplomatiske midler.

Det vil være naturlig å kombinere denne støtten med krav. Sveriges an-erkjennelse av Palestina ble raskt fulgt opp av krav til Abbas og de pa-lestinske selvstyremyndighetene om å bekjempe korrupsjon, respektere sivile og politiske rettigheter og å styrke kvinners stilling. Dette var Sveri-ges vilkår for å undertegne en utviklingsavtale på 30 millioner svenske kroner årlig i fem år.

Et steg mot tostatsløsning

En tostatsløsning er fortsatt den mest realistiske løsningen for varig fred – men det haster. Erfaringene med å la Israel legge premissene for fram-gang i fredsprosessen har vært svært negative. Israel tjener på stillstand i forhandlingene. Lederskapet bruker tiden effektivt til å utvide og be-feste okkupasjonen av Vestbredden, blant annet gjennom stadig nye

bosettinger på området som er tenkt som en fram-tidig palestinsk stat. På grunn av Israels aggres-sive utbygging risikerer vi at mulighetsvinduet for en tostatsløsning lukkes.

En anerkjennelse av Pa-lestina vil styrke palesti-

nernes forhandlingsposisjon og bidra til at en tostatsløsning kan blir rea-lisert. Anerkjennelse er med andre ord ikke symbolpolitikk, men et viktig steg på veien mot fred. For at en palestinsk stat skal bli en realitet må anerkjennelsen følges opp av fortsatt støtte fra norsk side med mål om å få en slutt på okkupasjonen og en slutt på blokaden av Gaza.

Anerkjennelse vil styrke en fredelig løsning

Etter 20 års fredsprosess setter Israel i realiteten alle premissene uten at det får konsekvenser. Resultatet er tusenvis av israelske bosettinger på palestinsk land, en åtte meter høy mur som deler Vestbredden inn i en ugjenkjennelig mosaikk, intern palestinsk splittelse og ingen utsikter til nye fredsforhandlinger. Uten vilje til å legge presset på okkupasjonsmak-ten som utformer og gjennomfører en politikk i strid med folkeretten, menneskerettighetene og de uttalte politiske målene for en fredspro-sess, går ting kun i feil retning.

Konflikten mellom Israel og palestinerne er mer fastlåst enn på lenge. Det er for tiden ingen tegn til at en fredsprosess vil stables på beina igjen av seg selv. Fredsprosessen må gjenopplives.

Anerkjennelse må skje nå

135 land, som tilsvarer 70 prosent av FNs medlemsland, har nå anerkjent Palestina. Dette inkluderer flere nordiske land. Norge må nå komme på banen og ta et aktivt standpunkt i denne saken.

Norge stemte for at Palestina skulle få observatørstatus i FN i 2011 og har siden da tatt flere steg på veien til full anerkjennelse. Palestinas re-presentasjon i Norge er blitt oppgradert til en ambassade og norske

Norge må anerkjenne PALESTINA nå!

NFoto: Tor Berglie

19

myndigheter begynte i 2012 å bruke «Palestina» for å beskrive De ok-kuperte palestinske områdene. Daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre skrev i 2011 på sin facebook-side: «Bare forhandlinger kan løse saker mellom Israel og palestinere, bør snarlig i gang. Men palestinerne har rett til å gå til FN. Det vil Norge støtte og vi er rede til å anerkjenne en palestinsk stat.» Anerkjennelse vil altså være en videreføring av norsk utenrikspolitikk i denne saken.

Kritikerne hevder at det er for tidlig å anerkjenne Palestina som stat. 20 år etter Oslo-avtalen mener vi det heller be-gynner å bli farlig sent. Hvis Norge vil fortsette å spille en rolle i fredsprosessen mellom Israel og palestinerne, bør vi anerkjenne Palestina som stat nå. Hvis ikke gjør vi oss mindre relevante som aktør i en konflikt som har fått vare alt for lenge.

LO, Norsk Folkehjelp og AUF oppfordrer derfor norske politikere til å gå inn for anerkjennelse nå. Det er nå det kan få faktiske positive konse-kvenser for fredsprosessen. Vi har ikke råd til å vente.

Kronikken sto på trykk i VG, lørdag 4. april. Skrevet av: Gerd Kristiansen, LO-leder, Liv Tør-res, generalsekre-tær i Norsk Fol-kehjelp og Mani Hussaini, leder i AUF.

20

En yrkesskole

som gir håp i håp- løse tider

- Skolen ble min sjanse til å tjene penger, til å skape mitt eget liv. Jeg kan ikke skryte av at det er

blitt noen blomstrende forretning, men jeg greier meg.

Tekst og Foto: IVAR CHRISTIANSEN,

Norsk Folkehjelp

de hektiske basarene i sentrum av Yei i den sørlige delen av Sør-Sudan sitter Sidi Jackline, 19 år, bak symaskinen i sin lille bod. Hun er nettopp ferdig utdannet i skreddersøm ved yrkesskolen, som ligger litt lenger opp i byen. Her i basarene har hun slått seg ned med sin egen lille forret-ning etter et ni måneders yrkeskurs ved skolen. Sidis’ viktigste arbeidsredskap, en

manuell Singer symaskin – en sånn som ble stuet vekk på norske loft for 40-50 år siden - fikk hun av skolen etter avsluttet eksamen. Strøm finnes ikke i basarene, og hun ville selv aldri hatt råd til å kjøpe en slik maskin.

- Skolen ble min sjanse til å tjene penger, til å skape mitt eget liv. Jeg kan ikke skryte av at det er blitt noen blomstrende forretning, men jeg greier meg. Det er dyrt å leie denne lille boden. Krigen har ødelagt så mye. Folk flest har ikke penger. Det er få som kjøper det jeg syr. Jeg lever derfor av spesialbe-stillinger, mest fra private kunder som er bedre stilt enn de fleste. Problemet er å skaffe stoffer. Jeg

mangler materialer hele tiden. Men jeg har ingen andre planer enn å fortsette her i basarene. Dette er blitt min mulighet, og jeg er takknemlig for at jeg har fått den. Hva fremtiden vil bringe? Nei, det aner jeg ikke. Jeg tar en dag av gangen, sier Sidi.

1 300 håndverkere utdannetNorsk Folkehjelp har vært engasjert med yrkesopp-læring i Sør-Sudan siden midten av 1990-tallet og etablerte skolen i Yei i 1997. Skolen har et årlig budsjett på 1,9 millioner NOK, hvorav den største delen finansieres med Norad-midler. Det LO-til-knyttede Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) bidrar med egneandel til drift av skolen. Skolen har også egne inntekter ved salg av produkter som elev-ene lager og gjennom annen kursvirksomhet. Yrkes-skolen i Yei utdanner årlig, med basis i ni måneders kurs, cirka 100 håndverkere innen byggfag, snekker og søm. I tillegg organiseres kurs i dataopplæring.

Siden starten i 1997 har mer enn 1 300 håndverkere fått sin utdannelse i Yei. Det stilles ingen formelle

utdanningskrav for å komme inn. Slik må det være i et land der mer enn 80 prosent av kvinnene og 60 prosent av mennene over 15 år verken kan lese eller skrive. Det er personlig motivasjon og ferdigheter som avgjør. Undervisningen er, på grunn av den utbredte analfabetismen, rent praktisk orientert og med liten vekt på teoretisk undervisning. De teore-tisk svake elevene får imidlertid tilbud om egne lese- og skrivekurs.

I

21

Mangel på penger er heller ikke utslagsgivende for å komme inn. Mye av den økonomiske støtten fra de norske donorene omdannes til stipendier til den enkelte elev, som på denne måten får finansiert sin utdannelse. Skolen er også tilrettelagt for funk-sjonshemmede, noe som nesten er en dyd av nød-vendighet i et land med hundretusener av krigs-skadde etter mer enn 30 års borgerkrig. Ved ferdig utdannelse får alle elevene med seg nødvendig utstyr for å komme i gang; det være seg en symas-kin eller en verktøykasse. Yrkesskolen i Yei er et særdeles viktig tilbud i et land med et svakt utdan-ningssystem, og ikke minst fordi det ikke stilles spesielle krav til grunnutdanning eller personlig økonomi; noe som ellers i Sør-Sudan er et stort hinder for å få seg en utdannelse. Nå venter skolens ledelse i spenning på hva som kommer til å skje med fremtidige bevilgninger. En ny fire års ram-meavtale er på trappene mellom Norsk Folkehjelp og Norad fra 2016. Kan de fortsatt regne med støt-ten? Noe er i alle fall sikkert: uten de økonomiske bidragene fra Norge ingen yrkesskole i Yei i Sør-Sudan.

De driver sin egen butikkStolt viser Henry Data Roben, 25 år, fram eksa-mensbeviset som dokumenterer at han er utdannet innen bygningsfaget med særlig vekt på muring. Han er ugift og har bare seg selv å tenke på når han nå skal etablere seg. Henry har slått seg sammen med de like ferske nyutdannede bygningsarbei-derne Emmanuel Baiga, 23 år, og Remo Jackson Thoas, 23 år. De er allerede i gang med å etablere sin egen lille bedrift, og har fått de første - riktig-nok beskjedne – kontraktene. Henry er sjefen, fordi han har full grunnskoleutdanning. Gleden over å starte egen virksomhet er stor, men de er også pre-get av usikkerhet.

Økonomisk har Sør-Sudan fullstendig stoppet opp. Den lille oppgangen som kunne registreres etter at landet ble selvstendig i 2011, er blitt revet ned med de voldsomme kampene mellom de to stammene dinkaer og nuere, som eksploderte i desember 2013. Landets investeringer i bygg og infrastruktur står helt stille. Men Henry, Emmanuel og Remo er unge, de har pågangsmot og en ukuelig tro på at dette skal gå bra.

For å overbevise oss om at de vil klare seg, sender de oss til sine venner inne i sentrum, til de to snek-kerne Felix Tabal, 42 år, og Moro Moses, 33 år som fikk sine eksamenspapirer fra yrkesskolen i Yei for fem år siden. Under et tre midt på fortauet i en travel gate, og med et skur i bakkant som material-lager, er de i full aktivitet, fortsatt med den samme hammeren, sagen og høvelen som de en gang fikk med seg fra skolen. Ikke en elektrisk drill å se i mils omkrets. De er godt fornøyd med hva de har fått til, tross krig og økonomiske nedgangstider. Arbeidet består for det meste av mindre oppdrag for privatkunder – en stol, et bord, en benk. De store bygningsprosjektene kan de bare glemme i tider som dette. – Vi greier oss akkurat, og mer krever vi ikke. Vårt største problem er at mange sliter med å betale for seg. Det er en del som stikker av fra regningen. Men alt i alt går det bra, og vi er takknemlige for det. Se rundt deg. Bare elendighet. Arbeidsledighet og ren nød. Vi har mye å takke yrkesskolen for, sier Felix og Moro.

Filat er foreløpig nest best blant elleve minehunder

FLTs Filat er nå 3,5 år, født i Sarajevo og hans hundefører er Moi Jefferoi. Norsk Folkehjelp traff Midhat Bajric som har det overordnede ansvaret for hundepro-grammet. Håpet var et han ville si at Filat var den beste av alle de elleve hundene, men han kunne bare si at den var nest best. Fra Filat startet arbeidet i Sør Sudan har han funnet 12 antipersonell miner, 2 anti tank miner, 1 ueksploderte granat og 17 klasebomber. Neste år er han kanskje den fremste minehunden. FLT er stolt over at vi har en av de beste minehundene og at han har klart å finne flere miner og bomber som ville vært til stor skade om noen fra befolkningen tråkket på dem.

22

Aslak Sira Myhre peker på at avisredaktører og fotballtrenere med redaktørplakat har stor innflytelse og stort ansvar, men hvis de ikke innfrir må de også ta sin hatt og gå. I mange kulturinstitusjoner følger det stort ansvar med lederoppgaven, og slik bør det også være, hevder han.

Han lar seg ikke stresse av at det er press.

– Jeg liker å jobbe med lederutfordringer, innrømmer han.

Embedsmann

Jobben innebærer også at han har fått embedsmannsbrev av Kongen. Uten embedsmannseksamen, det skal man ha fullført et embetsstudium ved universitetet for å få.

– Hva slags kompetanse har han egentlig som gjør ham skikket til å være sjef for Nasjonalbiblioteket? ble det mumlet i gangene da ansettelsen ble kjent.

Han er en lesehest og glad i bøker. Han studerte historie og sosialantropologi ved Universitet i Bergen.

Ledelse lærte Aslak – han er en folkelig fyr vi gjerne kan kalle ved fornavn – først og fremst i politikken.

Han ble leder i Rød Valgallianse i 1997 uten å ha vært medlem av verken AKP (m-L) eller Rød ungdom.

Jobben som partileder er jo ikke en sånn man søker på.

– Det var oppgaven som valgte meg, sier Aslak.

Tap for Norge

Oppgavens utsendte het Tron Øgrim.

– Tron Øgrim ba meg bli leder i RV. Tron overtalte meg, på samme måte som han overtalte mange andre til å ta på seg svære oppgaver. Han snakket, hørte på, forklarte, overbeviste om hvor viktig oppgaven var, og hvor bra det var om akkurat jeg tok jobben. Det var Tron flink til. Da

han døde var det som å få et hol i kroppen. Tron var visjo-nær, og virkelig god, både til å ha rett og ta feil.

Sira Myhre beholdt vervet i RV han i seks år, fire av dem som bystyrerepresentant for RV i Stavanger.

LO fridde aldri

Deretter begynte han – som han selv sier – i sin første or-dentlige jobb som leder i foreningen !Les i 2003, før han ble spurt om å bygge opp Litteraturhuset i Werglands-veien, Oslo. Nå har han flyttet fra den ene til den andre sida av Slottet, og fått rollen som nasjonal biblioteksjef.

Aslak har aldri hatt en fast jobb han har søkt på eget initiativ. Han har alltid blitt spurt. Kjennskapet til hvem han var og hva han sto for kommer ofte fra folk som hørte på et av hans nærmere 1000 foredrag i ulike fora og over hele landet, eller la merke til artiklene hans i Klassekam-pen, i andre aviser og blader.

Aslak Sira Myhre er en smule arvelig belastet ut fra forel-drenes yrkesvalg. Far Eldar var i mange år klubbformann i Kværner og faglig tillitsmann i Fellesforbundet. Mor Borgny jobber sentralt i Fagforbundet. Så hvorfor valgte ikke han også fagbevegelsen?

– Skal jeg være ærlig kunne jeg godt tenkt meg å jobbe et eller annet sted i fagbevegelsen. Men LO fridde aldri. Så ble han direktør og deretter sjef og embedsmann på Nasjonalbiblioteket i stedet.

Åpent for alle

Aslak hadde gitt seg selv ti år på å klare oppgavene han mente var viktigst allerede da han ble stillte til jobbintervju på NB.

Først vil han satse på folkebibliotekene.

Så legger han vekt på de formidable kunnskaps-

ressursene NB forvalter, og vil folkeopplyse hele folket ved å gjøre dem tilgjengelig med digital teknologi.

For det tredje ville han åpne opp, slik at Nasjonal-biblioteket kan bli en arena som, på sine premisser, er like tilgjengelig for brukerne som folkebibliotekene er. Det kan skje digitalt og ved utstillinger og arrangementer som kurateres av NB. Utstillingene NB utvikler kan vandre på folkebibliotekene og andre reelle og virtuelle steder.

Ordet bibliotek kommer fra gresk, og blir bokstavelig over- satt «boklager». Nasjonalbiblioteket er forsknings- og pliktavleveringsbibliotek. Kravet er å ha alle mediepublika- sjoner tilgjengelig og bevare dem i et perspekti på 1000 år.

– Kan Nasjonalbiblioteket fremme folkebibliotekenes sak, når det er lokale myndigheter som prioriterer pengene, på godt og ondt?

- Vi har ansvaret for utvikling av bibliotekene i Norge. Vi disponerer i 2015 48 millioner kroner i tippemidler til formålet. I tillegg står vi ansvarlig for nasjonal infrastruktur i biblioteksektoren, digitalt og fysisk.

Ankerfeste

– Vi har skapt et digitalt bibliotek med over 2,5 millioner artefakter, legger han til.

– Og du er ikke redd for at regjeringen vil barbere bud- sjettene og gjøre business på ressursene NB disponerer?

– Nei. Det er tverrpolitisk enighet om hovedlinjene i bibliotekpolitikken i Norge. Gratisprinsippet står sterkt. Kulturmeldinga er entydig på at det må satses på bibliotek, og regjeringa sier det samme. Lov om Bibliotek ble revidert på nytt i 2013. Der er prinsippet om gratis utlån solid forankret.

Aslak liker å ledeHan er den nye sjefen for Norges nasjonale hukommelse.

Han sammenlikner sjefer i kulturinstitusjoner med redaktører og fotballtrenere, og vil bruke ti år som sjef for å realisere mål for Nasjonalbiblioteket.

23

Tekst og foto: ØYSTEIN HAGEN

24

Storbritannia er, med sine 64 millioner innbygger, den nest største økonomien i Europa etter Tysk-land. Landet er en av de viktigste handelspart-

nere for Norge, herunder det største eksportmarkedet.

I 2014 importerte Norge varer fra Storbritannia for om lag 36 mrd. kroner, mens Norge eksporterte varer til Storbritannia for 205 mrd. kroner (hvor olje og gass utgjorde 85 prosent). Norges eksport til Storbritannia utgjorde om lag 23 prosent av den norske eksporten.

Viktige trekk ved Storbritannia er:

• Landet har vært preget av oljeøkonomi og «deler» petroleumsressurser i Nordsjøen med Norge

• Inntektsfordelingen er mye skeivere enn i nordiske land og preget av angloamerikansk samfunnsorgani-sering

• Den viktigste forskjellen mot Norden er organiserin-gen av arbeidslivet, samtidig som finanssektoren spiller en større rolle

• Lønnsnivå og produktivitet ligger godt under norsk nivå

• Økonomien har kommet seg godt etter finanskrisen

• Sysselsettingsnivået nærmer seg nordisk nivå

• Både statsgjeld og utenlandsgjeld vokser raskt som følge av store underskudd

I det følgende utdyper vi noen trekk ved britisk økonomi og arbeidsliv i tilknytning til parlamentsvalget 7. mai 2015.

Mer preget av finans

Storbritannia har en felles historie med Norge når det gjelder oljeøkonomi. På det meste var verdiskapingen i sektoren klart større enn i Norge og utgjorde over 5 prosent av samlet verdiskaping. Som følge av at vårt land og norsk økonomi er så mye mindre, har imidlertid den relative andelen hos oss vært langt større.

Britene nådde også produksjonstoppen for petroleum tidligere og nedgangen har gått ganske raskt siden 1990-tallet. I 2013 ble Storbritannia for først gang siden 70-tallet et nettoimportland for olje og gass.

Staten har hatt en mye mer tilbaketrukket rolle i britisk oljeøkonomi enn tilfellet er for Norge. Et fellestrekk er imidlertid en mer beskjeden industrisektor enn i mange andre land, nå nede på rundt 10 prosent av verdiskapin-gen i begge land. Oljesektoren overtok i begge land noe av industriens rolle som eksportør og «valutaskaper».

En viktig forskjell er også finanssektorens mye større rolle enn i Norge (1,9 prosent). Som andel av samlet sysselsetting er finanssektoren 2–3 ganger så stor i Irland og Storbritannia (4,7 og 3,5 prosent).

Et annet arbeidsliv

Arbeidsmarkedet er den viktigste arena for fordeling av inntekt i et samfunn. Derfor er også arbeidsmarkedets innretning en del av forklaringen på en jevnere inntekts-fordeling i Norden enn i mange andre land.

Organisasjonene har en helt annen rolle i Storbritannia og den angloamerikanske modellen enn i Norge.

Organisasjonsgraden i Storbritannia har sunket fra topp-nivået i 1980 på 56 prosent til dagens 25 prosent Orga-nisasjonsgraden er om lag 14 prosent i privat sektor og om lag 56 prosent i offentlig sektor. Avtaledekningen (andel arbeidstakere som er dekket av tariffavtaler) er ca. 30 prosent

Storbritannia har en landsorganisasjon, TUC – Trade Union Congress – med 58 medlemsforbund med over 6 millioner medlemmer. TUC har, i motsetning til LO i Norge, ingen rolle i kollektive i forhandlinger med ar-beidsgiversiden.

Det store flertallet av lønnstakere får sine lønninger bestemt av arbeidsgiveren på bedriftsnivå uten at disse er regulert i kollektive avtaler. Det britiske arbeidsmar-kedet er det som ligner mest på det amerikanske i Europa.

Streikeretten er begrenset. I utgangspunktet er streiker ikke lovhjemlet, men det foreligger begrensninger mot straffeansvar og erstatningsplikt. Beslutninger om streik skal fortsatt behandles gjennom avstemninger i relevant fagforening.

Gir større ulikhet

Organisasjonenes svakere posisjon med-fører et helt annet system for lønnsdan-nelse enn vi har i Norge og det øvrige Norden. Der regisseres lønnsdannelsen gjennom landsomfattende tariffavtaler.

Storbritannia: Et annet arbeidsliv Tekst: STEIN REGÅRD, LO Foto: TOR BERGLIE

25

Organisasjonene har en helt annen rolle i Storbritannia og den angloamerikanske modellen enn i Norge. Følgene er blant annet større lønnsforskjeller, lengre arbeidsdager og kortere ferier enn i andre europeiske land.

I Storbritannia er slike fraværende i privat sektor. Lønns-dannelsen skjer da kun lokalt.

Dette vanskeliggjør samordning mellom lønnsdannelse og annen økonomisk politikk. Og det gjør lønnsforskjel-lene større når markedet uvegerlig også styrer lønnsre-lasjonene mellom ulike grupper mer enn hos oss.

Lønnsforskjellene i Storbritannia er da også blant de største i Europa, men mindre enn i USA.

Disse trekkene vil også prege fordelingen av inntekt utover selve fordelingen av lønn. Lønn er i seg selv viktig, men er også bestemmende for pensjon og andre ytelser. Fravær av samordnede lønnsforhandlinger svekker også muligheten til sosiale forbedringer gjennom kollektive løsninger i arbeidsmarkedet.

Også arbeidstid blir mer preget av marked; noe som bl.a. avspeiles i lengre arbeidsdager og mindre ferie og fritid enn i andre deler av Europa.

Produktivitetsnivået bestemmer lønnsnivå

Økt produktivitet (verdiskaping per timeverk) er den viktigste mekanisme for økt inntektsnivå og levestandard i ethvert land. Det er dette som gir grunnlaget for høy reallønn.

I 2011 utgjorde var lønnsnivået (indikert ved timelønns-kostnad for industriarbeidere) i Storbritannia om lag ½ av det norske. Når vi korrigerer for ulikhet i innenlandsk prisnivå (ca. 30 prosent lavere enn i Norge) og ser på lønnas kjøpekraft, ligger det britiske lønnsnivået på om lag 2/3 av det norske.

Det britiske produktivitetsnivået er 10 prosent lavere enn euroområdets gjennomsnitt og cirka to tredjedeler av

det norske nivået, selv når vi korrigerer det norske

tallet for oljesektorens spesielt høye avkastning. Disse tallene er basert på OECD s kjøpekraftsomregning. Det finnes andre prisomregninger som plasserer Norge noe lavere.

Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen

Finanskrisen bidro til et kraftig fall i BNP med 4,3 prosent i 2009 i Storbritannia. Den britiske sentralbanken (BOE) har ført en meget ekspansiv pengepolitikk helt siden da.

BOE kuttet styringsrenten flere ganger i 2008 og satte den ned til 0,5 prosent i mars 2009. Den har ligget på det historisk lave nivået helt til nå. Den reelle styringsrenten i Storbritannia har vært de siste 5–6 årene.

Samtidig har den britiske sentralbanken gjennomført et storstilt QE-program (QE står for «kvantitativ lettelse»). Sentralbanken brukte 375 mrd. pund (om lag 25 prosent av BNP) til å kjøpe opp obligasjoner, hovedsakelig stats-obligasjoner. OECD antyder at denne operasjonen redu-

serte lange renter i UK med 0,9 prosentpoeng som tilsvarer et kutt på styringsrenten med 0,35 prosentpo-eng. Dette ga et midlertidig vekstbidrag til BNP på 2 pst når en ser på perioden fra mars 2009 til oktober 2012, ifølge estimeringen fra OECD (Rawdanowicz et al., 2014).

Den nåværende koalisjonsregjeringen har ført en relativt stram finanspolitikk i betydningen reduserte under-skudd; men fra et svært høyt nivå (10,7 prosent av BNP i 2009 og 8,3 prosent i 2012 f.eks.). Samlede innsparinger innen budsjettåret 2014-15 beløper seg til 1040 milliarder kroner. Skatte- og avgiftsøkninger står for 20 prosent av regjeringens innsparinger, kutt for 80 prosent Dette er de største økonomiske nedskjæringene i Storbritannia siden annen verdenskrig.

Budsjettunderskudd ble redu-sert fra 10,7 prosent av BNP i 2009 til 5,7 prosent av BNP i 2014, ifølge OECD. I stør-relsesorden er budsjettun-derskuddet fremdeles stort.

Lønnssammenlikning med Norge 2013(lønnskostnader per time, industriarbeider)

Norge 387 kr. Storbritannia 182 kr.Storbritannia, korrigert for prisnivå 260 kr.

Kilde: TBU (i kr. etter nominelle valutakurser) og OECD (priskorrigering i henhold til kjøpekraftspariteter).

Som følge av de store underskuddene har Storbritannia bygget opp en offentlig gjeld (i brutto) som tilsvarer nærmere 100 prosent av BNP. Gjeldsnivået for Storbri-tannia er noe lavere enn gjennomsnittet i euroområdet men klart høyere enn i Tyskland og de nordiske lan-dene.

Det samlede skattenivået i Storbritannia er lavere enn gjennomsnittet for OECD-landene og langt lavere enn i Norden.

Arbeidsløsheten går ned

Storbritannia har hatt relativt god utvikling på arbeids-markedet de siste to årene, og er blant de landene som har hatt sterkest nedgang i arbeidsløsheten etter fi-nanskrisen. Men Tyskland er fortsatt alene om å ha lavere nivå nå enn i 2008.

Det britiske nivået på arbeidsløsheten er noe høyere enn i Tyskland, men lavere enn i de nordiske land utenom Norge.

Arbeidsmarkedssituasjonen beskrives ikke helt gjen-nom tallene for målt arbeidsløshet. En viktig supple-rende indikator er andel av den voksne befolkning som er i jobb. Sysselsettingsnivået målt på denne måten har i Storbritannia igjen økt de siste årene. Andel syssel-satte i befolkninga er godt over euroområdets gjen-nomsnitt, og nærmer seg «nordisk nivå».

Også sysselsettingsraten blant kvinner skiller seg godt fra de søreuropeiske landene og nærmer seg det nor-diske nivået på rundt 70 prosent.

Storbritannia i makroøkonomisk sammenlikning

Sysselsettingsmessig har Storbritannia relativt raskt kommet seg over finanskrisen og den globale konjunk-turnedgangen gjennom en meget ekspansiv pengepoli-tikk kombinert med stram finanspolitikk. BNP har vokst sterkere de senere år, og arbeidsløsheten har gått gradvis ned.

Lønnsutviklingen i de siste 10 årene har imidlertid vært svak sammenlignet med andre land.

Underskuddet i offentlig økonomi er fortsatt stort, og offentlig gjeldsnivå fortsetter å øke. Produktivitetsutvik-lingen har vært svak.

Sysselsettingsvekst er blitt sterkere de senere år. Sam-tidig har innvandringen til Storbritannia økt som følge av et bedret jobbmarked. Dette forklarer noe av den svake produktivitetsutviklingen i Storbritannia i de senere år.

Storbritannia har i større grad enn andre I-land mistet markedsandeler i utenrikshandel. I tillegg er Storbritan-nia blitt et nettoimportland for olje og gass. I motsetning til Tyskland og euroområdet er det store underskudd i utenriksøkonomien.

produktivitetsutviklingen i Storbritannia i de senere år.

Storbritannia har i større grad enn andre I-land mistet markedsandeler i utenrikshandel. I tillegg er Storbritan-nia blitt et nettoimportland for olje og gass. I motsetning til Tyskland og euroområdet er det store underskudd i utenriksøkonomien.

Brukstemme-retten

TRYGG JOBB ELLER UTRYGG HVERDAG?Med endringene i arbeidsmiljøloven har regjeringen gjort arbeidslivet mindre trygt. Nå kan arbeidsgiverne selv bestemme om de skal ansette deg i fast eller midlertidig stilling. Du kan bli pålagt lengre arbeidsdager, og mer søndagsarbeid.

Kommunene er landets største arbeidsgiver, og mange har allerede sagt at de ikke ønsker de nye reglene. Derfor er årets kommunevalg også et valg om arbeidslivet.

Høstens kommune- og fylkestingsvalg vil også ha stor betydning for utviklingen av velferdstilbudet i din kommune. En usosial skattepolitikk og privatisering svekker fellesskapets evne til å løse viktige oppgaver. Engasjer deg! Si din mening ved valget!

Stem for et trygt arbeidsliv! Stem på partier som vil verne om dine faglige rettigheter!

VALG 2015

Sammen er vi raskere!FLT stilte opp i Holmenkollstafetten og imponerte med å slå hele 183 lag av bedrifts- og mosjonslagene MIX.

Deltakerne var fra administrasjonen, grafikeren vår Tor Berglie, samt

Bjørn Nedreaas og Trond Rødsjø fra forbundsstyret. Flere av delta-

kerne fikk tunge etapper, som eksempelvis Frode Janborg som

hadde en stigning hele sitt løp. Men også han imponerte med knall-

tid. Andre etapper var mindre krevende, men også her var det folk

med futt i beina. Sjarmøretappen som går før siste veksling ble løpt

av forbundsleder Jonny Simmenes .

Bjørn Nedreaas og Tor Berglie var primus motor for å samle de

femten løperne til trening og konkurranse. Ellers hjalp hele laget til

med arrangementet. Noe som ga resultater. Og om FLT ikke vant

selve løpet vant de i alle fall avslutningsfesten etterpå.

Neste år er målet å løpe fra LO sitt bedriftslag, en oppgave som ikke

bør være uoverkommelig. Ryktene går også på at FLT har tenkt å

utfordre HK, samt at Bjørn Nedreaas planlegger å samle et lag fra

vår ytre organisasjon og dermed gi administrasjonen konkurranse.

27

Viktig melding

Feil i LOfavør Kollektiv Hjem vilkår fra 1.1.2015Enkelte henvisningspunkter har falt ut. Dette blir rettet i nye vilkår gjeldende fra 1.5.2015, vilkårene legges ut på www.lofavør.no. Vi beklager eventuelle ulemper dette måtte medføre!

Følgende feil har oppstått og blir rettet:

I punkt 5.3 er følgende tekst lagt inn:

Gjenstander eierne har overtatt brukt, enten ved arv, gave eller kjøp, erstattes med markedspris.

I punkt 11.1 er henvisningspunktene 4.7, 4.8, 4.9 og 4.10 lagt til.

I punkt 11.2 har det vært henvist til feil punkter i vilkårene og disse er nå rettet til riktige punkter.

Nye vilkårstekster:

11.1 Forhøyede forsikringssummerDen forhøyede dekningen gjelder for punktene 3.1, 3.2, 4.4, 4.5, 4.7, 4.8, 4.9, 4.10 og 4.11.

11.2 EgenandelI de tilfeller fl ere personer i samme husstand/bokollektiv har LOfavør Kollektiv hjemforsikring, fratrekkes ikke egenandel ved skader, bortsett fra ved rettshjelp og naturskade se punkt 6.2.

Imidlertid vil det ved skade i henhold til punkt 4.10 kun erstattes skader som er større enn kr. 1 000.

En sliten og glad gjeng: Fra venstre Avesta Gåskjønli, Martin Helle Opedal, Hege Tollefsen, Bjørn Nedreaas, Trond Rødsjø, Astrid Sørvåg, Rebecca Heggbrenna Florholmen, Marius Træland, Frode Janborg, Tone P. Eriksen, Tor Berglie, Jonny Simmenes, Cecilie Haram og Elisabeth M. Mogård. Mathias Ytterdahl løp også men er ikke med på bildet.

Tor Berglie var sliten etter en knalletappe.Tone P. Eriksen og Martin Helle Opedal hadde henholdsvis siste og første etappe.

Brukstemme-retten

TRYGG JOBB ELLER UTRYGG HVERDAG?Med endringene i arbeidsmiljøloven har regjeringen gjort arbeidslivet mindre trygt. Nå kan arbeidsgiverne selv bestemme om de skal ansette deg i fast eller midlertidig stilling. Du kan bli pålagt lengre arbeidsdager, og mer søndagsarbeid.

Kommunene er landets største arbeidsgiver, og mange har allerede sagt at de ikke ønsker de nye reglene. Derfor er årets kommunevalg også et valg om arbeidslivet.

Høstens kommune- og fylkestingsvalg vil også ha stor betydning for utviklingen av velferdstilbudet i din kommune. En usosial skattepolitikk og privatisering svekker fellesskapets evne til å løse viktige oppgaver. Engasjer deg! Si din mening ved valget!

Stem for et trygt arbeidsliv! Stem på partier som vil verne om dine faglige rettigheter!

VALG 2015

T I L L I T S V A L G T S E K S J O N E N

Velkommen til TillitsvalgtseksjonenTillitsvalgtseksjonen er ment å motivere og å gi deg som tillitsvalgt informasjon i din hverdag. Vi setter pris på at du tipser oss om konkrete saker og informasjon du ønsker på sidene. Tips oss på forbundetsvarer@flt.no

28

Medlemmer av redaksjonskomiteen (RK) til tillitsvalgtseksjonen Komiteen består av ansatte fra kommunikasjons- og utredningsavdelingen pluss en fra hver av de andre avdelingene i FLTs administrasjon. RK er bredt sammensatt for å fange opp det som rører seg ute i organisasjonen.

Det er to møter før hver seksjon, og Kjetil Holm Klavenes er møteleder.

Kjetil Holm Klavenes – kommunikasjonsrådgiver Tormund Hansen Skinnarmo – kommunikasjonsrådgiver Mathias Ytterdahl – kommunikasjonsrådgiver Frode Janborg – utreder i kommunikasjons- og utredningsavdelingenElisabeth M. Mogård – rådgiver i organisasjonavdelingenMarius Træland – jurist/rådgiver i arbeidslivavdelingen Tone P. Eriksen – avdelingsleder medlemsservice Rebecca Heggbrenna Florholmen – avdelingsleder økonomiavdelingen

Gratis kurs for FLT-medlemmer

Påmeldingsfrister for kurs med oppstart høsten 2015:

7. juni 2015: Arbeidsrettens rettskilder (startmodul) (oppstart 23. august 2015)

7. juni 2015: LOskolens modul Arbeidsliv (oppstart 29. september 2015)

7. juni 2015: Arbeidsmiljøskolen trinn 1 (oppstart 20. september 2015)

16. august 2015: Arbeidsmiljøskolen Trinn 2 (oppstart 18. oktober 2015)

23. august 2015: LO-skolens modul Samfunn (oppstart 19. oktober 2015)

30. august 2015: Individuell arbeidsrett (oppstart 26. oktober 2015)

Med forbehold om endringer. Mer informasjon og påmelding: www.aof.no/toppskolering

Kort om LO-skolen

LO-skolen er til for at du som tillitsvalgt skal få dekket dine opplærings-behov ut over den grunnleggende tillitsvalgtopplæringen. Skolen har et variert kurstilbud, og du får dele erfaringer med tillitsvalgte fra andre forbund. Tverrfaglighet kan bidra til økt kreativitet og nye løsninger. Kontakt på tvers av forbundsgrensene bidrar til å styrke det faglige samholdet.

LO-skolen inneholder fem moduler: Arbeidsliv, Læring, Organisasjon, Samfunn og Solidaritet. De som gjennomfører fire moduler, får tildelt

LO-skolenålen.

Kort om Arbeidsmiljøskolen

Dette er et tilbud om videreskolering for verneombud og andre som arbeider innen verne- og miljøspørsmål. Skolen skal bidra til å styrke verne- og miljøarbeidet på arbeidsplassene, samt utvikle og styrke helhetsforståelse av sammenhenger i verne- og miljøarbeid. Skolen skal heve statusen til dem som jobber med verne- og miljøarbeid, og for miljøarbeidet generelt. Arbeids-miljøskolen består av to trinn.

AOFs Toppskolering Hva skal du som tillitsvalgt svare medlemmene?

Hva skal jeg gjøre når jeg er permittert fra bedriften min?

Medlemmer som er helt- eller delvis permitterte fra bedriften betaler laveste kontingentsats + forsikringspremie til forbundet. Bedriften må melde fra om dette til forbudet for at C-kontingent skal kunne innvilges.

Hva skal jeg gjøre når jeg er sykemeldt?

Medlemmer som er sykemeldt betaler full kontingent til forbundet.

Hva skal jeg gjøre når jeg er på arbeidsavklaringspenger?

Medlemmer som er helt- eller delvis innvilget Arbeidsavklaringspenger betaler laveste kontingentsats + forsikringspremie til forbundet. Kopi av vedtaket fra NAV må sendes for-bundet for at C-kontingent skal kunne innvilges.

Hva skal jeg gjøre når jeg er i permisjon?

Foreldrepermisjon

Medlemmer i foreldrepermisjon betaler full kontingent til forbundet. Dersom arbeidsgiver utbetaler lønn i permisjonstiden trekkes kontingenten direkte, hvis ikke sender forbundet giro hjem.

Ulønnet permisjon

Medlemmer som er i 100 % ulønnet permisjon fra bedriften betaler kun forsikringspremie. Dokumentasjon på permisjonen må sendes forbundet for at kontingentfritak skal kunne innvilges.

Tillitsvalgte får ofte spørsmål fra medlemmer om hva de skal gjøre i forhold til medlemskapet sitt når det skjer endringer. Vi har laget oversikt over hva tillitsvalgte bør svare medlemmene.

FLT er åpent hele sommerenForbundskontoret er fra 15. mai til 15. september åpent fra 8 til 15.

Forbundet vil holde åpent hele sommerferien og være bemannet fra alle avdelinger av administrasjonen.

Nøl derfor ikke med å ta kontakt med forbundet om du trenger hjelp i din ferie.

God sommer fra alle oss i FLT!

29

Hvorfor ble du medlem av FLT? Jeg går Biomarin innovasjon på Høgskolen i Ålesund som er en linje for bedriftsledere og ledere generelt. Dette er en studieretning som passer godt inn under FLT, og dermed ble jeg medlem der. Hva var grunnen til at du ble tillitsvalgt? Jeg ble medlem i FLT i 2014 og hadde egentlig ingen planer om å ta et verv eller om å bli tillitsvalgt. Men etter hvert som jeg lærte mer og mer om LO og FLT ble jeg engasjert. Jeg som student får så mye for den kontingenten jeg betaler og jeg ser hvor mye LO arbeider for et bedre samfunn. Jeg brenner for at arbeidere skal ha det bra og at det skal være et rettferdig arbeidsmiljø. Vi bor jo tross alt i verdens beste land! Og det har ikke kommet av seg selv. Har du lært noe som tillitsvalgt? Jeg har lært så mye. Om arbeidsmiljøloven, om utenrikspolitikk og om politikk generelt. Hva gjør jeg om jeg får sparken plutselig? Hva gjør jeg om jeg er syk og ikke får sykemelding? Null stress! Jeg ringer bare LO eller FLT så fikser de med det! Jeg får hjelp og råd og har anskaffet meg HELP advokat inkludert i forsikringen min og jeg slipper å stå alene! Hva er ditt beste rekrutteringstips? Gjør det interessant og vær til stede. Før en samtale og bli kjent med vedkommende. Det hjelper deg bedre enn den du snakker med. Da har du mulighet til å skjønne hva denne personen egentlig vil ha og hva denne personen engasjerer seg i. Er det kun kulepen-nene på bordet? Ja, da er det bare kulepennene. Men kommer de og tar seg noe og er interessert? Jackpot! Da har du sjansen til å si så mye og det beste med å være medlem. Dersom det er studenter det er snakk om, ville jeg ha begynt med å stille spørsmål angående jobb ved siden av studiene. I arbeidslivsspørsmål står LO sterkt. Hva bør FLT markere seg på fremover? Jeg syns FLT burde ta seg litt tid til å få studenter og elever mer engasjert i forbundet. Jeg visste ikke hva FLT var før jeg begynte på høgskolen i Ålesund. Jeg ante ikke hva de gjorde og hva de stod for. FLT må bli flinkere til å ha flere ungdommer eller i alle fall ungt blod i styret også, både sentralt og lokalt. Hvem andre forstår ungdommer bedre enn ungdommer? Og ikke bare det, ungdom-mer er de neste lederne og teknikere. Hvilken politisk sak brenner du mest for og hvorfor? Jeg brenner så mye for at barn og ungdom verden rundt skal ha en

utdanning. Utdanning er ikke bare makt, men det er det som gjør deg til den du er. Uten utdanning er det vanskelig å finne seg en jobb, skaffe seg penger, mat, kunnskap ikke minst. Her i Norge er det så mange som bare kaster vekk utdanningen fordi vi får mat på bordet uansett. Å ta en utdanning er manges drøm, og vi i Norge burde sette mer pris på de mulighetene vi har.

Jeg vil heller ikke ha lengre arbeidstider. Hvordan kan enkelte politikere ønske at sykepleiere skal jobbe 12 timer i strekk? La de selv prøve å jobbe 12 timer i strekk på et omsorgssenter. De kommer sikkert da løpende ut etter dag to. Hvordan mener du FLT kan bli mer synlig? Jeg vet ikke så mye om hvordan FLT er rundt omkring i andre fylker, men her i Møre og Romsdal burde FLT bli flinkere til å være med på ting. LO har stand, arrangementer og andre ting løpende hele tiden. Bli med på det som faller i vår kategori, la folk legge merke til FLT ved å være mer rett på. Noen tenker det er lite vits i å stå på stand når folk kun tar de oransje posene eller når de tar en kule-penn. Det er ikke slik jeg ser det. Den posen kommer folk til å bære på i alle fall fra standen og hjem til seg selv, folk legger merke til posen, folk ser kulepennen hjemme hos deg, på kontoret eller der du har den til bruk. Det kan være en, det kan være ti, spiller ingen rolle. Små ting kan utvikle seg til mye mer enn det vi tror. Å stå på stand er kanskje kjedelig av og til for du har ikke vervet noen. Men du blir lagt merke til og folk begynner å bli nysgjerrig mer og mer for hver gang du er der. Hva liker du å gjøre i fritiden? Jeg elsker å lese bøker. Det får meg inn i en helt annen verden der jeg bare drømmer meg bort i fortellingen. Jeg leter ofte lenge før jeg finner en bok som er interessant, men når jeg finner den rette, da er jeg vanskelig å få tak i. Jeg lever da rett og slett i min egen verden.

Jeg liker å henge sammen med venner og familie. I alt det stresset med skole og jobb er det deilig å komme hjem til familien, eller ta en tur ut med venner.

Jeg har spilt handball en god stund nå, tar meg fri for øyeblikket men skal komme meg på banen så snart alt stresset har roet seg ned. Dessuten har jeg en master i indisk klassisk dans. Så jeg underviser og danser mye. Det er liksom det jeg elsker å holde på med som er aktivt og avslappende. Jeg tenker aldri på noe som helst når jeg danser og det føles godt! Dette må andre i FLT også prøve en gang!

Rett på tråden – Av Kjetil Holm Klavenes

Tek.no er Norges største nettsted for forbrukerteknolologi, med mer enn 300 000 lesere i uken. På Tek.no finner du grundige tester, nyheter og guider om teknologi.

Archana Shilanth, 20 årVerv i FLT:

Ungdomsrepresentant avdeling 101 Vestre Sunnmøre

Anbefalt nettside: www.tek.no

LOs sommerpatruljeDe fleste unge studenter og elever jobber som regel ekstra om sommeren. LO mener det er viktig at møtet med arbeidslivet blir en positiv opplevelse. Derfor jobber LO for å bedre unges rettigheter i arbeidslivet, spesielt gjennom LOs sommerpatrulje, som arrangeres hvert år.

600 unge tillitsvalgte over hele landet oppsøker ungdom på arbeidsplassene for å høre hvordan de har det og hva LO kan bidra med for at de får det enda bedre. Ønsker du som tillitsvalgt eller FLT studentmedlem å delta i sommerpatruljen så ta kontakt med ungdomssekretæren til distriktskontoret i ditt fylke. Det er de som står for organiseringen av sommer-patruljen.

Hvis du derimot er elev/student og jobber ved siden av studiene så lurer du kanskje på hva som er en riktig arbeids-kontrakt, hvor mye lønn skal du skal ha og hvilke rettigheter du har? Dette kan du fra 15. juni til 15. august finne ut av ved å ringe LOs sommerpatruljetelefon på 81001999 eller ved å sende SMS SP til 2030.

LOs sommerpatrulje er selvfølgelig også på Facebook og Twitter.

30

FLTs KRYSSORD Vinner av forrige nummers kryssord er: • Anne Tysdal Egaas • 4373 Egersund

A E B A I A K S O

G O D E E K S E M P L E R P Å P E S E L Ø R E T P U S L E E R M E

E N T R E Ø R E S U S S V I E I R T E V E V E T L E N K E E N D E

F U N D A M E N T S N Ø E N T E L T R E T A T E S E K D I E E T

A F P O L A N E R E K K E G I R E O Ø R J E E R S E L S I L T

T R A S E E N E I R E N E P L E I D R I E R K S E I B L A D D O

V E R K R E F E R E R T E R E M I S T A T O L L R O E R N E A G E

S N O R R E T T E G Å A S E N I S A R V R E G N I L L I T S T

A N E S N I T T E R S Å P A I E G R U S E S E G O I S T A L V E R

Send løsningen sammen med denne kupongen til:FLT • Pb 8906, Youngstorget • 0028 Oslo Frist for innsending er 10 august 2015

BRUK BLOKKBOKSTAVER

Navn:

Adresse:

Postnr: Sted:

E-post:

HUBRO

OPP- ILDNET

EROB- RER SONEN DYRET STA ATLET-

EN STEKES SOLID UNDER BENET

ELV KORTET I TIL- LEGG

AULA- ENE PARTI KATT PARTI ORG.

SIKRES AV FLT

BY HA

JUV

NØLTE LEE

KRYPE

LURTE

UTLØP

GNOM RETN. REDDE

TONE

BY I EU

FUGL

KRAPP

TAGG LATTER REM SPAKT

PAUS- ENE

BRISK

GLISE

REISE-

VEG EKSOS-

EN FEMTI

FYR

LUKKES

PASSE

BUTIKK- KJEDE ARTIST HILSER

NAZI- ORG.

PARTI VEER ENSOM FIN

FETT LEVER PEST

BOK- ELSKER

STEIL

TRÅTT

LAKKER LURE DOVEN

SKÅTE

GÅ I VANNET

RISP

PLAS- SERTE

SLAG MYNT LIKE

TRE- SLAG

AV- TREDE

BØY

AVGIFT

HAST

DØD POLITI DEL AV

KINA HILSE KVIN- NEN

FOR- STÅTT

ROGN

MÅL BÅT

FUGLEN

REDSEL

SPANIA

RADI- US

HEN- TYD- NING

ANTA LØFTE

SOBER SKITTEN BARN KRYPT KON-SERN

BYRÅ

OVER- ENS

FYRIG

KIME EGEN-

RÅDIG INSTRU- MENTET

ØK

MAT- AUKE

TILS.- STOFF

SØKER TRE-

SLAG MÅL OPP- DRETT

KVINNE-GRUPPE

POLI- TIKER

ETAT

NULL EN FOSFOR

VEI- LEDER LAGER-

PLASS SIDE

Løsning i nr 3 - 2015

Som medlem i et LO forbund får du 150,- i rabatt på festivalplass og 100,- i rabatt på dagspass. Bli med på årets Bluesfestival og få med deg artister som

Led Zeppelin- legenden Robert Plant & The Sensational Spaceshifters, George Thorogood & The Destroyers, Beth Hart, Shemekia Copeland, Amund Maarud, Vidar Busk, m.f.

For 5. gang arrangerer fagbevegelsen solidaritetskonserten

NB! tilbudet varer frem til 01.07.2015 og må bestilles via lofavør.no/ferie og opplevelser, eller via LOfavør-appen.

■ En folkefest av og for folket!

■ Notoddens historie har vært og er i stor grad fagbevegelsens og arbeider- klassens historie.

■ Blues fulgte med slavene og er fortellinger om livets vanskeligheter og drømmer.

■ Det er i fagbevegelsen som i bluesen – det er i møter mellom mennesker skaper den gode stemningen og opplevelsen.

Hvorfor fagbevegelsens sterke engasjement i Notodden Bluesfestival!

I år er det ingen ringere enn den folkekjære artisten Odd Nordstoga og de norske bluespionerene Notodden Blues Band

som entrer scenene 2. august.

BETH HART

Shemekia Copeland

30. juli - 2. august 2015

ROBERT PLANT and the Sensational Space Shifters

George thorogood & the destroyersJJ Grey & Mofro★Dana

Fuchs★Mike Zito & Samantha Fish with the Wheel★Mud Morganfield★Amund Maarud★Daniel Eriksen★Magnus Berg

med flere …www.bluesfest.no

“Somliga går med trasiga skor…”– En vakker historie om blues og fagforeningsarbeid

Appen er gratis og du fi nner den i App Store og Google Play.

Du kan også sende kodeord <APP> til 26250 så sender vi deg en nedlastningslink på SMS.

■ Bluesfestivalen ble til etter at 1100 arbeidsplasser ble lagt ned og nå er Notodden like anerkjent for sin kulturindustri som for sin industrikultur.

■ Ideen bak er å gi alle en mulighet til å oppleve kulturopplevelser av høg kvalitet, derfor er alle LOs arrangementer på Notodden Blues Festival gratis!

■ «Vi setter samhold og solidaritet i høgsetet – derfor foretar vi innsamlinger til Norsk Folkehjelp hvert år».

Kilde: www.forskning.no

32

To idrettsgrener som garantert gjør deg sunnereDe to eneste idrettsgrenene som forskere kan dokumentere at gjør deg markant sunnere, er løping og fotball. Dette betyr selvfølgelig ikke at andre idrettsgrenene skader helsen, eller at du skal droppe dem.

En gjennomgang av 69 studier viser at både løping og fotball forbedrer kondisjon og hjerte- og karfunksjon. Fotball virker også slankende.

Det er også en del som tyder på at løping:

• er slankende• bedrer energiomsetning og kolesteroltall• forbedrer balanseevnen

Tilsvarende er det sannsynlig at fotball:

• bedrer energiomsetning og kolesteroltall• styrker musklene• bedrer balanseevnen• styrker hjertefunksjonen

Forskere har sammenlignet personer som ikke er ak-tive og deltakere i 26 forskjellige idrettsgrener, og det var bare løping og fotball som kom heldig ut. Studien er publisert i British Journal of Sports Medicine.

Forskerne påpeker at de positive effektene av fotball ser ut til å inntreffe allerede etter 12–16 uker, med tre-ning to ganger i uken i en times tid.

Men den nye oversiktsstudien kan ikke utelukke at også andre idretter gjør deg sunnere. Den viser bare hva som finnes av vitenskapelig dokumentasjon på hvor sunn du blir av ulike idretter.

Det er nok mange idrettsgrener som er bra for helsa, men forskningen på det er ikke god nok. Den viser ikke om folk blir sunne fordi de spiser grønnsaker eller fordi de driver med turn.

De fleste idrettsgrenene harnok et stort helsepoten-sial, men vi trenger fakta.

Studien påpeker at det gjelder å passe seg for skader. og antyder at fotballfolket rammes for hver 700. tre-ningstime, og løpere hver 500. treningstime.

Peter Krustrup fra Københavns Universitet og Jens Bangsbo fra Gentofte Hospital har sammen med det internasjonale fotballforbundet FIFA nettopp utgitt en gjennomgang av helseeffekter av fotball. Konklusjo-nen er at fotball er bedre enn treningsprogrammer som bare fokuserer på løping, intervalltrening eller styrketrening.

Målinger viser at bare tolv ukers fotballtrening:

• senker blodtrykket• gjør at hjertet arbeider bedre• forbedrer de maksimale oksygenopptaket med

7–15 prosent• senker mengden av fett, kolesterol og LDL-koles-

terol• øker muskel- og beinmasse i beina• øker musklenes evne til å forbrenne fett og sukker

Målingene er gjort i forbindelse med fotballtrening i små grupper av eldre og personer i ulike pasientgrup-per. Pulsen deres lå gjennomsnittlig på 80 prosent av maksimum, men mye av treningen foregikk med en puls på 90 prosent eller mer.

Annen forskning har dessuten påvist at fotball også har en rekke sosiologiske og psykologiske effek-ter. Blant annet hjelper det kreftrammede menn til å komme seg over sykdommen sin. Dette er pasienter som ellers faller utenfor rehabiliteringsopplegget i helsesystemet.

I idrett er det alltid en risiko for skader. Men for mo-sjonister er de som regel små og kortvarige, så det ødelegger ikke effektene, sier Peter Krustrup

For å unngå skader anbefales oppvarming, trening på små baner og gradvis opptrapping av treningsmeng-de. Bare det å trene på små baner senker risikoen med 80–90 prosent.

Foto

: Tor

Ber

glie

Foto

: Tor

Ber

glie

Fjorder fanger mye karbonOrganisk stoff begraves raskt i fjordbunner over hele verden.

Verdens fjorder utgjør bare en tusendel av verdens havflater, men tar til seg rundt en tidel av alt organisk karbon som begraves på havbunnen.

– Hvis fjordene faktisk er ansvarlig for elleve prosent av alt karbon som be-graves i havet, så er dette virkelig betydningsfullt, skriver Rienk Smittenberg i en e-post til forskning.no. Han er klimatolog, biogeograf og geokjemiker ved Stockholms universitet.

Når karbon lagres, kommer det ikke ut i lufta i form av karbondioksid. Dermed blir drivhuseffekten mindre, og klimaet ikke så varmt.

Karbonlagringen i fjordene er et eksempel på naturlig karbonlagring. Naturlig karbonlagring skjer for eksempel ved at planter tar opp karbondioksid i fotosyntesen. De største naturlige karbonlagrene på jorda finnes i hav, myr og skog.

Spesielt fjordene i Alaska er gull verd for miljøet. De står for rundt halvparten av karbonopptaket i alle verdens fjorder. Canadas fjorder tar et langt mer beskjedent sølv, med vårt eget Svalbard tett oppunder på bronseplass.

Også Drammensfjorden, Nordåsvannet sør for Fyllingsdalen i Bergen og Framvaren nord for Farsund har vært med studien, viser litteraturlista i Nature Geophysics, der resultatene er publisert.

Framvaren er riktignok en avsnurpet fjord, nesten uten forbindelse med havet. Slike fjorder kalles terskelfjorder, men de har den samme bratte profilen og dybden som andre fjorder.

I motsetning til hva navnet tilsier, er Nordåsvannet altså også en fjord.

Hvorfor virker fjordene som karbonfangere på denne måten? Svaret finnes blant annet i tverrsnittet av en fjord. Fjorder er bratte og dype.

Foto: Tor Berglie

Foto: Tor Berglie

Foto

: Tor

Ber

glie

I Afrika har de fleste mobiltelefonI to av Afrikas største land eier ni av ti voksne sin egen mobiltelefon.

Om lag 90 prosent av alle voksne i Nigeria og Sør-Afrika har nå mobiltelefon. I Tanzania, Uganda, Kenya, Ghana og Sene-gal er mobilbruk nesten like vanlig.

Foreløpig er ikke smarttelefoner like utbredt i Afrika som her i Norge. I Sør-Afrika disponerer en av tre voksne telefon med internettforbindelse. I Nigeria har en av fire skaffet seg telefon med nettilgang. Mobiltelefon-bruken har eksplodert de siste årene.

Mobiltelefon er omtrent like utbredt blant eldre afrikanere over 35 år som blant yngre.

Mobiltelefon i Afrika er et eksempel på hvordan teknolo-gibrukere noen ganger hopper over et stadium i en tekno-logisk utvikling. Å dra telefonkabler til alle afrikanske hjem ville ha kostet mye. Signaler som sendes direkte fra master til bærbare telefoner, har gjort det langt enklere for folk i Afrika sør for Sahara å få kontakt med omverdenen.

Mange afrikanske samfunn har på den måten hoppet over fasttelefonen.

Akkurat som nordmenn bruker afrikanere mobiltelefonene sine til ulike formål. Å sende tekstmeldinger, ta bilder og vi-deoer er populært også i Afrika.

Mange afrikanere bruker også mobilbank. Om lag 30 pro-sent av mobileierne i syv undersøkte land forteller at de bru-ker telefonen sin til å sende eller å ta imot penger.

I land som Kenya, Uganda og Tanzania er mobilbank spesi-elt populært.

33

Hyppig diaré hemmet indiske barns utviklingSmå barn med mye diaré utvikler seg dårligere enn friske barn. Det antyder en studie som norske forskere har gjort i New Delhi.

– Dersom barn i India skal få utvikle seg optimalt, må forekomsten av diaré ned. Også hjernens utvikling kan påvirkes av dette, sier psykologspesialist Ingrid Kvestad. Barnediaré i lavinntektsland er et stort problem som gjør at barna øker risikoen for å få et mindre fullverdig liv.

Hun kartla 422 barn i New Delhi. Barna var mellom seks måneder og 2,5 år gamle. Kvestad ble overrasket over hvor tydelige resultatene var. Funnene fra studien viser blant annet at jo flere dager med diaré hos barn, jo lavere skåre på utvikling.

Gjennomsnittlig hadde barna magesykdom i 6,6 dager i løpet av de seks månedene studien varte. 14 prosent av barna var ikke magesyke i perioden i det hele tatt, mens litt over halvparten var det fra 1-7 dager. På seks måneder var nærmere en tredel av barna magesyke mellom åtte og 49 dager.

Sammen med lungebetennelse er diaré en av de viktigste årsakene til at barn i verden mellom ett og fire år dør.

Eit skritt nærare ei løysing på aldringsgåtaForskarar hevdar å ha funne ein viktig årsak til menneskeleg aldring. Funnet gir håp om å kunne reversere aldersrelaterte sjukdommar og kroppslig forfall.

Med tida blir alle unge kroppar gamle og rynkete. Men kvifor vi eldest har ikkje vitskapen hatt noko klart svar på. No kan vi vere komme eit skritt nærare å avdekke gåta.

Amerikanske og kinesiske forskarar hevdar nemlig å ha funne ein viktig mekanisme bak aldring. I ein ny studie viser dei at endringar i strukturen til pakkar av cellulært DNA, heterokromatin, ser ut til å vere lenka til aldring i celler.

Dette tyder på at opphoping av endringar i strukturen til heterokromatin kan vere ei viktig underliggande årsak til at celler blir gamle. Dette bringer oss til spørsmålet om vi kan reversere desse endringane, og kanskje også førebygge eller reversere aldersrelatert forfall og sjukdom. Funna er gjort ved å studere ein spesiell genmutasjon, som ein finn hos menneske med Wer-ner syndrom. Dette sjeldne syndromet fører til at menneske eldest tidlegare, og får aldersrelaterte sjukdommar i tidleg alder.

Årsaka til Werner syndrom er ein genmutasjon som gir ein unormal variant av eit protein, WRN-proteinet. I normal form er dette proteinet med på å vedlikehalde DNA. I mutert form set det derimot kjeppar i hjula for ei rekke viktige prosessar i cellekjerna, blant anna reparasjon av feil i DNA.

34

Spørsmål sendes på e-post til magne.gundersen@sparebank1.no, eller skriv til:Sparebank 1 Gruppen, v/Magne GundersenPostboks 778 Sentrum, 0106 Oslo.

Alle skader skal meldes til 02300Ringer du fra utlandet er skadetelefonen +47 80080281. Alle tyveri- eller brann skader skal også meldes politiet.Hvis du ringer fra utlandet: Skade på reise Kontakt SOS International: +45 70 10 50 50 (faks +45 70 10 50 56)Alle former for tyveri og brann skal også meldes til det lokale politiet. Veihjelp via bilforsikringen: +47 33 13 80 80 (direkte til Falck)

Kortreist forsikringGår det an å kjøpe en reiseforsikring for en reise på fire dager?

Sunniva

LOfavør eller Sparebank 1 har ikke reiseforsikring for enkelt-reiser, bare helårs reiseforsikring. Da er du dekket for reiser inntil 60 dager.

Hvis du kjøper toppdekningen gjelder forsikringen fra du forlater hjemmet ditt, fordi det ikke er krav om overnatting. Det vil si at toppdekningen dekker deg på hverdagsreiser.

Magne Gundersen

DykkingVi skal til Syden i sommer og dykke. Dekker LOfavør reiseforsikring skader eller annet som måtte oppstå under dykking?

Marius M.

Vanlig fritidsdykking inntil 40 meters dyp er dekket under reiseforsikringen. Den dekker med andre ord typisk ferie-dykking. Men mer krevende dykking på større dyp er ikke dekket.

Verken LOfavør eller Sparebank 1 har alternativ forsikring om dere ønsker å dykke dypere enn 40 meter.

Magne Gundersen

RettshjelpHvis man har vært utsatt for en sykehustabbe, kan man da få hjelp til advokat gratis gjennom kollektiv hjem-forsikringen?

Odd K.

Vanlig fremgangsmåte er at krav om økonomisk erstatning først rettes til Norsk Pasientskade-erstatning. Hvordan du går fram kan du lese om på hjemmesiden deres, www.npe.no. Hvis du ikke får medhold der, kan du anke til Pasientskadenemn-da. Først når denne klagemuligheten er utnyttet er det aktuelt å søke dekning for rettshjelp fra forsikringen.

Dekningen for rettshjelp i LOfavør Kollektiv Hjem gjelder for en del, men ikke alle tvister du er involvert i som privatperson. Du vil kunne få dekket utgifter til advokat og lignende for inntil 100.000 kroner. Egenandelen er kr. 3.000 pluss 20 prosent av overskytende.

For å få dekket utgifter til advokat må forsikringsselskapet først avklare om det er en reell tvist. Deretter blir det vurdert om tvisten er innenfor dekningsområdet for rettshjelp. Jeg anbefaler deg å melde inn saken din som en skade. Da vil du få råd om hvordan du bør gå videre med saken din.

Magne Gundersen

Når hunden ødeleggerVi trener førerhunder for Norges Blindeforbund og jeg lurer på om innboforsikringen dekker ødeleggelser treningshundene har gjort i, på og rundt hjemmet?

Margrethe B.

Verken Kollektiv hjem og LOfavør husforsikring dekker normal slitasje og skader påført av kjæledyr. Det vil si at du ikke får dekket skader som for eksempel biting, kloremerker eller annen slitasje på grunna av dyrehold.

Hvis det derimot skulle inntreffe en uhellshendelse, der hunden river ned en verdigjenstand som en TV eller lignende, er dette dekket av kollektiv hjem.

For øvrig har du også en ansvarsdekning i hjemforsikringen. Den gjelder om du holdes økonomisk ansvarlig for skader hunden har påført andre.

Magne Gundersen

Foto

: Tor

Ber

glie

Foto

: Tor

Ber

glie

MED DIN STØTTE ER DET FAKTISK MULIG

Det fi nnes to muligheter for å redusere antallet miner og klasebomber i verden. Vi kan la uskyldigemennesker fi nne dem.  Eller vi kan fjerne minene før det skjer en grusom ulykke.

Som Folkehjelper støtter du Norsk Folkehjelps arbeid verden over. Ditt månedlige bidrag vil blant annet utdanne lokalt ansatte mineryddere. Slik får folk i Laos muligheten til selv å fjerne de livsfarlige bombene. Din støtte vil redde liv.

Bli med oss i kampen for en minefri verden!

STØTT OSS FAST – BLI FOLKEHJELPEROG GI 200 KR I MÅNEDEN.Se www.folkehjelper.no eller send sms: FH til 2262Foto: H

allvard Bræ

in

35

MED DIN STØTTE ER DET FAKTISK MULIG

Det fi nnes to muligheter for å redusere antallet miner og klasebomber i verden. Vi kan la uskyldigemennesker fi nne dem.  Eller vi kan fjerne minene før det skjer en grusom ulykke.

Som Folkehjelper støtter du Norsk Folkehjelps arbeid verden over. Ditt månedlige bidrag vil blant annet utdanne lokalt ansatte mineryddere. Slik får folk i Laos muligheten til selv å fjerne de livsfarlige bombene. Din støtte vil redde liv.

Bli med oss i kampen for en minefri verden!

STØTT OSS FAST – BLI FOLKEHJELPEROG GI 200 KR I MÅNEDEN.Se www.folkehjelper.no eller send sms: FH til 2262Foto: H

allvard Bræ

in

Osvald-gruppen var en norsk sabotasjeorganisasjon som saboterte tyske installasjoner, krigsindustri og tropper i Norge under andre verdenskrig. Osvald-gruppen er karakterisert som «Norges (desidert) mest aktive og effektive motstandsgruppe».

Gruppen var videreføringen av det norske avsnittet av den etterhvert opprullede, euro-peiske Wollweber-gruppen og ble fra 1941 ledet av kommunisten og sjømannen Asbjørn Sunde.

Gruppen mottok ordrer både fra Sovjetunio-nen og fra den norske regjeringen i London via Hjemmefronten og «Politigruppa». Osvald-gruppen hadde ingen radiokontakt og lite kurer-kontakt med styresmaktene i Moskva.

Organisasjonen bygde opp sabotasjegrupper i Oslo, Gjøvik, Narvik, Bergen og Stavanger.

I andre opplaget av boken Menn i mørket, lister Sunde selv opp 39 sabotasjeaksjoner. I følge Erik Gjems-Onstad, gjennomførte grup-pen om lag 200 sabotasjeaksjoner i Norge.

I 2013 ble alle medlemmene Osvaldgruppen offisielt hedret med utmerkelser av forsvars-

minister Anne-Grete Strøm-Erichsen for sin innsats for Norge under krigen. Sunde var da avgått ved døden, men fire av gruppens medlemmer levde fortsatt.

I 2015 ble det i regi av norsk fagbevegelse avduket et monument på Jernbanetorget i Oslo, for å hedre Osvald-gruppen og jernba-nefolk som ofret livet i motstandskampen under krigen. Monumentet er plassert uten-for Østbanestasjonen, der sabotørene gjen-nomførte en av sine første bombeaksjoner. Monumentet er laget av Bjørn Melbye Gullik-sen. Monumentet førte til en til dels høylytt debatt som offisielt tok utgangspunkt i det estetiske, men i bunn og grunn var politisk.

Osvald-gruppen