Nr 3 - 2016Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk

ww

w.fl

t.no

Aker Solutions:Nedleggelse iSandnessjøen

Kittelsen: Visteoss hvordantroll ser ut

Bjørn Christensen: Holder koken iHorten-avdelingent

Livets berg og dalbaneEiker Vekst viser veien fram

Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) er et fagforbund for ledere, ingeniører og teknikere. FLT er tilsluttet LO.

Forbundet har ca. 22.000 medlemmer og har 31 ansatte.

Besøksadresse: Hammersborggt 9 • 0181 Oslo

Postadresse: P.b. 8906, Youngstorget, 0028 Oslo

Telefon: (+47) 23 06 10 29

Faks: (+47) 23 06 10 17

Webadresse: www.flt.no

E-postadresse: postkasse@flt.no

Ansvarlig redaktør: Jonny Simmenes

Redaktør: Astor LarsenE-post: astor.larsen@flt.no

Grafisk produksjon:Tor Berglie Grafisk DesignE-post: tor@glog.no

Opplag: 22.000

Medlem av: Landsorganisasjonens Fagbladforening

Bladet Ledelse og Teknikk kommer ut med 8 nummer i året

Forsidefoto: Tor Berglie

INNHOLD nr 3-2016

Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk

Leder side 3Eiker Vekst:

Tapte anbudskonkurranse side 4Sandnessjøen:

Aker Solutions legger ned side 6Sandnessjøen:

Kjøkkensjefen snakker ut side 10Husøkonom hos Quality side 12Nedskjæringer på Kongsberg side 14Bjørn Christensen:i

Jubilant som holder ut side 16Ledelse, utdanning, innovasjon:

Tekniske fagskoler side 18Ledelse, utdanning, innovasjon:

Produktivitetskommisjonen side 20Han malte tusser og troll side 22Kronikk:

Midlertidighet og høyt utdannede side 24Tips for tillitsvalgte side 26Fra Arbeidslivsavdelingen:

Verneombud side 28Kvinners vern svekkes side 31Fra www.forskning.no:

Teknikk, forskning, vitenskap side 32Bank og forsikring side 34

3

Astor Larsen Redaktør

Den offisielle begrunnelsen fra Expert sin side kommer fra direktøren i selskapet, Anders Nilsen: «Vi ønsker å betale ut mer til våre med- arbeidere enn vi gjør i dag basert på prestasjon.» Dette er vel dette som kalles «nytale». Man sier noe, men mener helt annet, ordene mister sin betydning. For det er ingen som vil si at «vi går inn for lønnsnedslag, og 12 timers arbeidsdag», eller at «arbeidsgiverne må få all makt». Da det ble gått løs på Arbeidsmiljøloven ble jo det presentert som en håndsrekning til de arbeids-løse og de unge. Det ble ikke sagt at det gjelder å svekke arbeidstagernes rettigheter.

Nå er det sånn at goder forsvinner uten tariff-avtale. Det gjelder tillegg for ubekvem arbeidstid, retten til medbestemmelse, den femte ferieuka og AFP-ordningen. AFP dreier seg om store summer for den enkelte arbeidstaker, og det er snakk om penger livet ut.

I det gjeldende prinsipprogrammet til Fremskrittspartiet heter det at «arbeids- lønns- og ansettelsesavtaler fungerer best dersom disse oppnås ved enighet mellom arbeidstakerne og arbeidsgiverne i de enkelte bedrifter. [ ] Et fritt arbeidsmarked fungerer imidlertid ikke godt så lenge monopollignende organisasjoner inngår avtaler sentralt for arbeidstakere og arbeidsgi-vere». Statsminister Erna Solberg har sagt at LO står øverst på hennes liste over hvem som bør få mindre makt i Norge.

Og her er vi ved sakens kjerne når det gjelder de to regjeringspartiene og mange arbeids- givere: De vil svekke fagbevegelsen, de er klar over at arbeidstakerne viktigste våpen er å stå kollektivt sammen. Står man enkeltvis vil man komme til å stå med lua i

handa. Handel og Kontor har derfor all grunn til å stå opp mot den utviklingen vi ser, og fortjener støtte fra en samlet fagbevegelse, ikke minst dersom det blir streik for å få tilbake en tariff- avtale.

Midt oppe i det hele fins det lyspunkter. Mange Expert-ansatte har meldt seg inn i Handel og Kontor etter at det ble kjent at Expert sa opp tariffavtalen. Til sammen har 44 Expert-ansatte meldt seg inn, og antallet medlemmer i Handel øket fra 140 til 184 medlemmer rett etter at konflikten brøyt ut.

EDAKTØREN HAR ORDET

Expert på fagforeningsknusing

astor.larsen@flt.noR

F

oto:

Tor

Ber

glie

Elektronikk-kjeden Expert har meldt seg ut av arbeidsgiverorganisasjonen Virke, og sagt opp tariffavtalen med Handel og Kontor. Dette føyer seg inn i en ny trend: Forsøk på fagforeningsknusing. Det er ikke bare bryggesjauerne som er utsatt.

rik Ørjansen er jobbveileder på hos Eiker Vekst og arbeider med å få folk ut i arbeid. Selv henger også jobben hans og flere til i en tynn tråd. Eiker Vekst tapte en anbuds- konkurranse.

– Vi tapte ja, forteller Ragnar Hjellum, daglig leder på Eiker Vekst. Bedriften ligger i Mjøn-dalen – rett utenfor Drammen. Det jobber i dag 10 personer som jobbveiledere – eller karriere- veiledere om du vil. Åtte av disse må gå.

– Men jeg vil understreke at det er bedrifter innenfor bransjen som vant anbudskon- kurransen, bedrifter som veit hva de holder på med.

– Hva tapte dere på?

– Først og fremst pris, men også litt andre for-hold, forteller Hjellum. Hvis jeg skulle komme med noen innvendinger mot anbuds-

konkurransen så er det følgende: Det blir ikke lagt vekt på kjennskapen til det lokale arbeids-markedet. Det burde vært gjort.

– Hvordan ser framtida ut?

– Vi håper jo på å få et bein innafor dette med å hjelpe flyktninger og asylsøkere. Mange kommuner vil jo motta disse menneskene og vi kan hjelpe til med å sette dem i aktivitet og gi dem språkopplæring. Vi håper også at vi er aktuelle i forbindelse med at det blir aktivitets- plikt for sosialhjelpsmottakere.

Varig tilrettelagt arbeid

Produksjonsbiten ved Eiker Vekst – VTA – blir ikke berørt av nedbemanningen. Og aktiv-iteten er stor og oppgavene mange. En avdeling for drops, de kjøper det inn i bulk og pakker det i esker. Eiker Vekst produserer marsipan.

–Den er blitt svært populær, forteller Ørjansen. Den er kanskje litt dyr, på pris kan vi ikke konkurrere med Nidar, men smaken…

Eiker Vekst driver et vaskeri og drifter tre kantiner – pluss sin egen. De kjører ut frukt til rundt 80 bedrifter i området. Og Eiker Vekst har en egen bilpleieavdeling. Et større bil- firma sender alle sine biler – nye som brukte til bedriften og så blir de «shinet opp». Det er også mulig for privatpersoner å få bilen sin vasket og polert etter alle kunstens regler.

Til sammen jobber det 40 personer på Eiker vekst – 37.5 årsverk. Tallet skal altså ned med åtte personer.

– For meg er det ikke noen katastrofe at jobben forsvinner, det er ikke meg det er synd på, påpeker Ørjansen. Jeg er blitt 64 år, flere andre er ogsi i den aldersgruppa, og det gjør at

Nye tider for Eiker Vekst

4

På veggen til Erik Ørjansen henger det en plakat som viser

«stigespillet». – Jeg har ved noen anledninger brukt det for å illustrere

livets opp- og nedturer, forteller han.

Foto: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE

E

verden ikke fall- er sammen. Det er langt verre for en alenemor på 40.

Så legger han til:

– Men det skjer noe med deg når du må ut av bedriften. Det er tid for ettertanke. Jeg har aldri hatt en kjedelig dag på jobben.

FLT

Men før han skal sette seg ned å fundere han har andre jern i ilden. Ørjansen er leder for FLT-avdeling 5 (Drammen). Samme dag som

ledelse og Teknikk er på besøk er det årsmøte i avdelinga. Eiker Vekst er den største bedrifts-gruppa i avdeling 5, han er litt stolt av det. Av 40 ansatte er 27 med i FLT.

– Jeg er ikke på valg i år, så jeg fortsetter et år til. Ellers er det gjenvalg over hele linja. Avdeling 5 har godt med penger, og det er jo bra. Det gir oss handlingsrom. Men det er ikke noe poeng å la pengene stå i banken. Der gjør de lite nytt for seg. Vi vil derfor gi støtte til bedriftsgruppene, både de som blir nyopprettet og de som allerede fins. Det vil gi større aktiv-itet. Og avdeling 5 har medlemmer på mange bedrifter, over 50 stykker, forteller Ørjansen.

Snur om VTAPå tampen av 2015 sendte FLT i samarbeid med

andre aktører innenfor arbeidsgiver og arbeids-

takersiden et brev til alle landets ordførere,

hvor man advarte mot regjeringens forslag om

å overføre Varig Tilrettelagt Arbeid (VTA) til

kommunene. Regjeringen sier nå at de ikke vil

gjennomføre en kommunalisering av VTA.

– Vi kommer ikke til å overføre ansvaret for

VTA til kommunene nå. Det vil imidlertid bli

iverksatt et begrenset forsøksprosjekt for å

skaffe mer erfaring før vi konkluderer, opplyste

arbeidsminister Anniken Hauglie i et møte med

Attføringsbedriftene torsdag 31. mars.

FLT har vært tydelig på skepsisen mot å flytte

VTA til kommunene ikke handler om mistillit til

kommunene, men om hvordan arbeidsmarkeds-

politikken for de mest sårbare gruppene skal

organiseres.

– Dette er en riktig og klok beslutning. Etter

brevet som FLT sendte sammen med blant annet

ASVL, Attføringsbedriftene, Fellesforbundet og

Lederne har vi mottatt flere tilbakemeldinger fra

kommuner som ønsker å opprettholde et godt

tilbud, men ikke ønsker kommunalisering av

VTA. De ansatte i Vekst- og Attføringsbedriftene

har forøvrig bevist gjennom mange års arbeid

at de har kompetanse og vilje til å videreutvikle

tilbudet dersom de får trygge rammevilkår og

arbeidsro, sier forbundsleder Jonny Simmenes.

6

Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE

– De som har tre måneders oppsigelse fikk den i går, forteller Marius Aas til Ledelse og Teknikk som er på besøk hos Aker Solutions i Sandnessjøen siste dagen i mars.

EN S

PØKE

LSES

BEDR

IFT

7

ker Solutions avdeling i Sandnessjøen skal legges ned. Den besynderlige benevnelsen på dette er at bedriften skal «legges i Møllposen» i tre år. Så skal det vurderes å ta opp igjen driften. Rundt 45 ansatte må gå, 6 av dem er med i FLT.Så legger Marius Aas lakonisk til:– Resten, de med en måneds oppsigelse får den siste dag i mai.

Gylne tider

De gylne tidene i oljesektoren er over. Det går selvsagt også utover leverandørindustrien – mest utover den. I Rogaland ser det trøstesløst ut, i Hordaland likedan. På Kongsberg mister hundre- vis på hundrevis jobben i FMC Subsea. Også Nord-Norge blir nå rammet.

– All aktivitet blir borte?– Ja, svarer Aas, det blir vel en vaktmester tilbake her på bedriften. Det er viktig å holde riktig temperatur i hallene, ta vare på lokalene.– Er det mulig å skaffe seg noen ny jobb her i Sandnessjøen?– Ja, dersom du er sykepleier i bunn. Men ikke om du er – som jeg – platearbeider og sveiser. Bombenedslaget om ned- leggelse kom i januar:– Vi hadde jo sett at det gikk nedover med ordretilgangen, men at vi skulle legges helt ned, det hadde vi ikke trodd. Når vi blir stengt i tre år forsvinner jo

kompetansen, og de ansatte per i dag vil ikke ha noen rettigheter om bedriften startes opp igjen, ingen rett til å bli ansatt. Den rettigheten – for-trinnsretten – forsvinner etter et år. Den gjelder forresten for hele Aker Solutions siden vi juridisk

A

Marius ser ettertenksomt rundt seg på arbeidsplas-sen hvor han har hatt sin opplæring som platearbei-der og hvor han har jobbet hele livet så langt. Fasadene på verkstedhallen bak han var ny for bare et år siden. Da så fremtiden adskillig lysere ut.

er en bedrift og ikke delt opp i mange små foretak.– Vil det være aktuelt å flytte på seg?Jeg tror ikke det for mitt vedkommende. Jeg er fra Sandnessjøen, det er her jeg hører til. Men vi ser vel lysere på situasjonen enn dere søringer ville gjort i en tilsvarende situasjon. Vi må det, ellers hadde det ikke vært mulig å bo her nord.

Spøkelseslokaler

Det er en merkelig opplevelse å gå gjennom en bedrift som har fått dødsdommen. Det er jo fortsatt noen tilbake, og en viss aktivitet foregår jo. Men de svarte dataskjermene og tomme kontorpultene lyser mot deg. Det hele er som en amerikansk spøkelsesby langs den berømte veien Route 66. Husene står i disse spøkelses-byene, men den eneste aktiviteten er løshunder som streifer rundt.

– Det er viktig å ikke melde seg ut av FLT selv om bedriften nå blir lagt ned, påpeker Aas. Som arbeidsløs opprettholder man alle rettigheter, de gode forsikringsordningene fortsetter og kontingenten blir lavere – C-kontingent. Men det er viktig å huske på følgende: Du må sende inn papirer fra NAV på at du er arbeidsløs til forbundskontoret.– Rettighetene i forhold til Addisco blir jo de samme. Er det noen som har tenkt å ta videre-utdanning i tida som kommer?– Jeg har fundert på det, forteller Aas. Å få

flere bein å stå på kan jo bli viktig i årene som kommer.Aas kan fortelle at alle FLT-medlemmene har fått informasjon om rettighetene sine.

Informasjonsflyten har vært god, også i forhold til forbundet. Vi har fått god hjelp av Anne Tysdal Egaas (bilde) som er tillitsvalgt hos Aker Solutions i Egersund, sier Aas.

Et hjertesukk

Så kommer det et lite hjertesukk fra Aas:– Jeg gikk inn i disse lokalene da jeg var 17 år gammel og lærling. Jeg har jobbet på denne plassen i 15 år. Den gangen jeg startet het bedriften her Scanbridge. Som navnet sier, den produserte deler til bruer. Scanbridge forsvant og så var det Akers Solutions som etablerte seg. Jeg hare egentlig ikke jobbet andre steder.Nå er det altså slutt. Det meste tyder på at oljeindustrien og leverandørindustrien til denne er på vei ned. Det er å håpe at «møllposen» blir åpnet om tre år. Sikkert er det ikke.

8

9

SandnessjøenSandnessjøen er en by og en tidligere kom-mune i Nordland. Byen er også Alstahaug kommunes administrasjonssenter. Pr. 1. januar 2015 har Sandnessjøen 6 079[1] innbyggere.Foruten handel og tjenester består Sandnes- sjøens næringsliv av maritim virksomhet, verftsvirksomhet og i senere år oljevirksom-het. Sandnessjøens sykehus er del av Helge-landssykehuset. Med sine om lag 300 ansatte er sykehuset byens største arbeidsgiver.Sandnessjøen betjenes av Stokka lufthavn. Med godt utbygget havn og lange kaier er byen et trafikknutepunkt for Ytre Helgeland. Sandnessjøen anløpes av Hurtigruten og er endeanløpssted for hurtigbåttjenesten Nordlandsekspressen. Det går båter sørover, til øyene og til Bodø.

(Kilde: Wikipedia)

Dikterpresten Petter Dass har en flott statue på tor-get som forøvrig er oppkalt etter han. (Bildet nederst)

Havna og slippen. Sandnessjøen hadde engang verdens lengste trekai.Men den er forsvunnet.

Vertshuset «Scandinavie» ligger på Petter Dass´ plass

10

Håvard Bjørn er navnet og som nordlendinger flest, er

han direkte og kontaktskapende. Det er forskjell på oss i

dette langstrakte landet. Det er bare å sette seg ned og

ta en prat.

– Jeg er opprinnelig fra Tromsø, forteller han. Og jeg har

vært med i FLT i 14 år. Men jeg har også vært med i Flles-

forbundet og Næring- og Nytelse NNN) før det. Men på

et tidspunkt fikk jeg grei beskjed: Som kjøkkensjef og

leder er du ikke med i samme forbund som resten av de

ansatte.

– Og da?

– Da meldte jeg overgang til FLT. Jeg ønsker jo å være

solidarisk, jeg ville være med i LO-forbund, vise at jeg er i

lag med de andre organiserte. Jeg har forresten også en

kone som er med i FLT.

Internasjonalt Det er ni og et halvt årsverk på Quality i Sandnessjøen.

Og det er et internasjonalt miljø.

– Vi har medarbeidere fra Polen, fra Brasil, fra Sri Lanka

og Eritrea, forteller han. – Og kanskje noen til, en fra Af-

ghanistan må vi også ta med, slik er det blitt i våre dager,

det er internasjonalt. På kjøkkenet sammen med meg job-

ber det to polakker.

– Skaper det problemer med så mange nasjonaliteter?

– Nei, det vil jeg ikke si, alle som jobber her er flinke. Men

enkelte utfordringer gir det jo.

– Som for eksempel?

– Ta kjøkkenet. Det er blitt veldig viktig med merking og

sporing av matvarer. Alt skal dokumenteres. Det er utrolig

hva som kreves i dag. Jeg syns i bunn og grunn det går

litt over stokk og stein. Putter jeg en teskje sennep oppi

sausen fordi det gir litt ekstra piff, så må det opplyses om.

Det er jo ikke den ting som ikke er allergifremmende i våre

dager. Og forhold til de to polske kokkene skaper dette

en viss utfordring. De er ikke gode i norsk.

– Hotellet her har fått «smilefjes» av Mattilsynet?

– Ja, det har vi, det største smilet.

FaglærtHåvard Bjørn er opptatt av at personalet er faglært, enten

det er snakk om resepsjonen, kokker og servitører. Og

det går heller dårlig, skal vi tro kjøkkensjefen.

– Rekrutteringen til yrkene er heller dårlig ja. Servitører –

du kan ta fagbrev der – er det knapt noen som blir. Også

til kokkeyrket er det liten tilstrømming. Jeg sitter forresten

i prøvenemnda for kokkefaget.

– Og har lærling(er) her på hotellet?

– Nei, men det er fordi jeg ikke kan gi noen fullverdig

opplæring her.

Så kommer det spørsmålet jeg strengt tatt ikke hadde

tenkt å stille. Det er jo en kjøkkensjef vi snakker med.

Hvorfor er det svært sjelden at maten på hoteller er skik-

kelig god, like bra som en god restaurant?

– Håvard smiler litt.

– Du er inne på noe. Jeg tror det henger sammen med at

på et hotell skal man dekke alt, frokost, lunsj, middag og

kveldsmat. Vi har mer å forholde oss til enn en restaurant

som bare forholder seg til menyen sin.

Nummer enQuality er blitt kjent for at det serverer gratis kveldsmat til

gjestene, inkludert en enkel varmrett.

– Det er svært populært, ja, og få med at på TripAdvisor

ligger vi på førsteplass av hotellene her i Sandnessjøen. Vi

får gode tilbakemeldinger.

Så legger han til med et smil:

– Det er bare to hoteller her.

– Og dere har fullt belegg?

– Nei, nå er det 250 rom her i Sandnessjøen, du skal ikke

mange år tilbake så var det 69.

Audiensen er over Kjøkkensjefen har andre ting å gjøre

enn å snakke med en journalist. Han skal vel forberede

en god frokost til dagen etterpå. Det klarte han for øvrig

med glans.

Den solidariske

kjøkkensjefen

Noen ganger er det det nok å gå med en t-skjorte med

FLT-logo på brystet.

For kjøkkensjefen på Quality i Sandnessjøen

tar straks kontakt når han oppdager t-skjorta.

– Jaså, du er med i FLT, sier han, det er jeg også.

Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE

H

11

HotellkjedenQuality Hotels er en del av Nordic Choice Hotels, en

hotellkjede med en årlig omsetning på mer enn

6,2 milliarder og over 9 200 ansatte.

Nordic Choice Hotels (frem til 31. desember2010 kjent

som Choice Hotels Scandinavia AS) er Nordens nest

største hotellkjede med over 170 hoteller i Skandi-

navia og Baltikum. Nordic Choice Hotels har en årlig

omsetning på over 4,6 milliarder kroner og over 12 000

ansatte. Selskapet og hotellkjeden eies av selskapet

Home Invest, som igjen er heleid av Petter A. Stordalen.

Hotellkonsernet markedsfører sine hotell under seks

forskjellige varemerker: Clarion Hotels, Clarion

Collection Hotels, Comfort Hotels, Quality Hotels,

Quality Resort og Nordic Hotels & Resorts.

Hotellet i Sandnessjøen tilhører Clarion Collection og

har mange forretningsreisende som sine kunder. På

hotellet inngår kaffe og fersk bakst i prisen, i tillegg

til kveldsmat.

(Kilde Wikipedia)

i har klatret opp til topp- etasjen på Quality Hotel Fredrikstad for å få pano- ramautsikt utover byen. Det er hit Filipinas går for å puste ut i en travel hver-dag. Fortsatt er det et hvitt

teppe som brer seg så langt øyet kan se, det er fjerde mars og vinteren har ennå ikke klart å slippe taket helt. Gradestokken viser fortsatt flere minusgrader, og folk nede på gatene ser ut til å ha hastverk. Det er lenge siden Filipinas Eikemo ble akklima-tisert til en skiftende norsk vinter. Hele 36 år. Etter å ha brevvekslet i flere år med en nordmann, tok hun spranget og flyttet fra Cebu på Filip-pinene og til Drammen i 1980. Siden 1982 har hun bodd i Fredrikstad.

Langtidspendling

Hotellkarrieren begynte hos Radis-son Oslo Plaza i 1990, som stue-pike. På Filippinene hadde hun vært advokatsekretær, og da hun først kom til Norge fikk hun jobb hos Drammen Is, deretter bar det av sted til Grilstad Pølsefabrikk i Asker. Men fra 1990 og fram til dags dato har Filipinas holdt seg til hotell-bransjen. Og der akter hun å bli helt til hun blir pensjonist.

- Jeg pendlet i 17 år fra Fredrik-stad til Oslo. Så fikk jeg høre om at det skulle komme et nytt hotell i Fredrikstad i 2007, det var Radisson Blue. Dermed søkte jeg og fikk jobb med en gang. Den gang var det hel-ler ikke vanskelig å få jobb, vi var 11 fast ansatte på min avdeling, for-teller Filipinas og smiler ved tank-

en. Hun ble det som på internspråket kalles for housekeeping advisor, noe som innebar romsjekk og plan- legging av bemanning. I 2009 fikk hun lyst til å sette seg på skole- benken, tok permisjon fra jobben og begynte på husøkonomstudiet ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Men det ble et heller kortvarig opphold der.

Studieplaner

- Hotellet ville ha meg tilbake, og til-bød meg jobb som husøkonom. Selv om jeg egentlig hadde tenkt å ta en bachelorgrad ved høyskolen, slo jeg til på tilbudet siden jeg ønsket meg akkurat denne jobben. Men nå i etter-tid har jeg angret på at jeg ikke full-førte, det ble bare ett år ved høyskolen, forteller hun. Jobben som husøkonom stortrives hun imidlertid i.

-Jobben innebærer administrative oppgaver, planlegging av beman-ning, bestilling av varer, planlegging av periodisk rengjøring på hotell-rommene og fellesarealene, samar-beid med resepsjonen og teknisk avdeling og jeg må rapportere til direktøren. Mye handler om dele-gering av arbeidsoppgaver til andre. På min avdeling, som for øvrig er den største ved hotellet, er det tre personer i full jobb, to på halvtid og 15 ekstrahjelpere. Totalt har hotellet ca. 70 ansatte.

Filipinas jobber fra åtte til fire hver dag, pluss at hun må være til-gjengelig hver femte helg og må

være til stede på hotellet hvis det er noe spesielt som foregår der. Som godtgjørelse får hun da ekstra fri-dager. Hun ønsker å få fram at hun er veldig fornøyd med arbeids- plassen sin, og med kollegene på Quality Hotel Fredrikstad.

-Arbeidsmiljøet er godt, det er mange

blide folk her, og jeg trives med arbeidsoppgavene Sammenlignet med Radisson er det mye mindre stivt her, mer avslappet atmosfære. Det er lett å få kontakt med ledelsen og jeg har flere ganger møtt Petter Stordalen som er en veldig synlig leder.

Internasjonalt arbeidsmiljø

Hotellet midt i hjertet av Fredrikstad har et internasjonalt arbeidsmiljø, og spesielt på avdelingen som går under navnet Husøkonom.

-Jeg synes det er artig med en slik kultur, og at vi går så godt sam-

men. Vi har fire filippinere her, noen bulgarere, noen rumenere, og folk fra Brasil, Bosnia, Somalia og Irak. Av og til har vi lagd mat og kaker fra land ansatte representerer i forbindelse med We Care program, og da har også gjestene fått smake.

- Er det noe du savner i jobben?

Etter en kort tenkepause kommer det et klart og tydelig nei.

- Jeg sier til alle at jeg er kjem-pefornøyd. Fortsatt lærer jeg noe nytt, og det er stadig kursing i for eksempel motivasjon og ledelse for at vi ansatte skal holde oss oppdatert. Kolleger sier til meg at jeg har en vanskelig jobb som leder for den største avdelingen, men jeg liker det. Jeg tror at jeg kommer til å bli her til jeg blir pensjonist.

- Er det lett å være leder?

- Til å begynne med sleit jeg med akkurat det, men det gikk seg til etter hvert.

- Har du fått realisert drømmene du hadde som ung?

- Den gangen tenkte jeg på så mye, men jeg drømte ikke om hotellbran- sjen. Men jeg synes at det var et godt valg jeg tok.

- Hvilke utfordringer vil du si at du har i jobben?

-Det helt klart mest utfordrende er å jobbe med folk fra ulike nas-joner. Det kan lett oppstå misfor- ståelser og baksnakking, og da må jeg trå til. Joda, vi har hatt noen konflikter her, men nå har det roet seg. Språket er også en utfordring, sier husøkonomen som hele tiden får

Midt i smørøyet

12

Tekst og foto: TERJE HANSTEEN

Filipinas Eikemo (56) stortrives i jobben som husøkonom på Quality Hotel Fredrikstad. Et internasjonalt miljø bidrar til trivselen, pluss varierte arbeidsoppgaver. Enn så lenge er hun det eneste FLT-medlemmet. Men det er trolig mulig å få gjort noe med.

V

henvendelser fra folk som ønsker å jobbe på hotellet, både kvinner og menn. Mange er overkvalifiserte, noen har til og med doktorgrad. Søknader strømmer inn hele tiden, og spesielt fra Østeuropa. Rundt april blir flere kortidsansatt, da er det sommersesongen som plan- legges. Og noen av de nyansatte får jobbe videre. For tiden er imidler- tid tre permittert ved hotellet. Det skyldes færre konferanser og dermed færre gjester, et helt nor-malt fenomen på denne tiden av året, ifølge Filipinas.

Kunne ha vært flere FLT-med- lemmer?

Tidligere var de to. I dag er hus-økonom Filipinas Eikemo det eneste FLT-medlemmet ved Quality Hotel Fredrikstad. Men de kunne ha vært flere, veit hun. Så her har kanskje lokalavdelingen en jobb å gjøre. Selv har hun vært medlem siden 2007, takket være at nettopp lokalavdel- ingen var innom og orienterte.

- Jeg synes det er helt greit å være det eneste FLT-medlemmet på hotellet. Kontakten som jeg har med forbundet sentralt handler om tariff-spørsmål, og jeg føler at jeg har fått hjelp. Tidligere var jeg aldri organi-sert, men nå føles det riktig. Mange av de ansatte på min avdeling er med i Fellesforbundet, men jeg tror nok at flere kunne ha vært med i FLT, sier Filipinas Eikemo som nettopp er ferdig med dagens økt og er på vei hjem. Og hjem er bare et par hundre meter fra arbeidsplassen. Kan man ha det bedre?

13

Filipinas Eikemo har funnet seg godt til rette både i stolen og i

hotellbransjen. Hun setter pris på å ha mye ansvar i jobben.

Quality Hotel Fredrikstad er det største hotellet i byen og det er

her husøkonom Filipinas Eikemo har sin arbeidsplass.

Nilsen forteller at nedbemanningene kommer som et resultat av mangel på arbeid og de ikke har fått nok prosjekter. Gårsdagens varslede kutt føyer seg inn i rekken av flere. Det er ikke mer en et halvt år siden selskapet sist kuttet med 550 ansatte.

Lars Christian Nilsen sier at det kommer til å bli en knalltøff prosess, og den allerede har startet i FMC Kongsberg Subsea. Men han forventer at prosessen skal foregå etter de lovene som gjelder, og hva avtaleverket sier. Ansiennitetsprinsippet gjelder også, men det er mange hensyn som skal tas. Bedriften skal jo ha et liv også etter denne nedbemanningen forteller Nilsen.

Offshore.no melder at nedbemanningsprosessen er planlagt slut-tført innen 30. juni.

Hva gjør regjeringen?

— Norsk økonomi og arbeidsmarked er inne i en svært krevende situasjon. I dag har vi en historisk høy arbeidsledighet. Lavt aktivitetsnivå i oljebransjen rammer hele arbeidsmarkedet og særlig i leverandørindustrien. Det er grunn til å spørre hva regjeringen gjør for å motvirke denne ledigheten og det god grunn til å stille spørsmål om effekten av regjeringens tiltak, sier forbundsleder i FLT, Jonny Simmenes.

– Jeg har besøkt FMC og mange andre bedrifter som har vært igjen-nom store nedbemanningsprosesser. Bemanningen er mange steder «skåret ned til beinet» og bedriftene mister kompetanse som de er avhengig av når aktiviteten igjen øker. Det er positivt at regjerin-gen nå har varslet at de vil øke muligheten for permittering fra 30 til 52 uker, samt at det nå skal bli lettere å ta utdanning eller starte egen bedrift under permittering, men dette er ikke tilstrekkelig for å motvirke arbeidsledigheten, forteller Simmenes.

– For forbundets del så er vi glad for at svært mange medlemmer som ufrivillig blir arbeidsledig fortsetter som medlem og oppret-tholder kontakten med kolleger og det lokale faglige fellesskapet. Medlemmer har rett til redusert kontingent og mulighet å søke om utdanningsstipend i to år etter at de har blitt arbeidsledig. Dette er en mulighet som mange benytter og som bidrar til at de raskere kommer tilbake til arbeid, avslutter Simmenes.

700 må gå i FMC Subsea

14

Tekst: MATHIAS YTTERDAHL

Foto: TOR BERGLIE

– Alle avdelingene blir rammet, Kongsberg, Asker, Bergen og

Kristiansund. Stemningen er

selvfølgelig veldig kjip, sier hovedtillitsvalgt i FLT,

Lars Christian Nilsen.

15

Hovedtillitsvalgt i FLT, Lars Christian Nilsen

– Jeg driver og pusser opp for den ene datteren minn. Hun har flyttet helt til Svelvik. Den andre datteren bor i nærheten og trenger også hjelp til dette og hint. Veit du forresten hva de byr ungdommen i dag som vil ha en deltidsjobb?. Ikke det, nei. Burger King i Horten tilbyr 85 kroner i timen. Ingen tillegg for helgearbeid. Ingen andre tillegg heller. Hun er naturlig nok opptatt av dette. Og det er jeg også. Det er jo helt uforståelig i det herrens år 2016 – i verden rikeste land.

– Du jobbet jo opprinnelig i forsvaret. Savner du den tida?

– Nei, jeg gjør ikke det. Vi dreiv med desarmering av miner og det er det forresten nesten slutt på. Knapt noen miner tilbake og det lille i dag foregår på Lærdal, Voss og Elverum.

FLTBjørn var i en årrekke leder for avdeling 3 i Horten.

– Nå er du pensjonist og er vel satt helt på side-linja?

– Nei, det stemmer ikke. Og først vil jeg si: Jeg var mot vedtaket på landsmøtet som i sin tid sa at pensjonister ikke skal ha verv i organisasjonen – bortsett fra som pensjonistkontaker. Jeg deltar i styrearbeidet her i Horten fordi jeg er pensjonist- representant. Jeg har jo ikke stemmerett i styret, men det spiller ingen rolle. Jeg kan uttale meg så mye jeg vil.

– Og du gjør en innsats?

– Ja, jeg har jo tida til det. Jeg har ansvaret for medlemsregistrering, for dataarbeidet. Rette opp feil, oppdatere systemet, ha kontakt med forbundskontoret. Og jeg tar saker når medlem-mene har problemer.

– Har det vært mange saker her i området.

– Nei, vi har i stor grad blit spart for ned- skjæringer, elektronikkbransjen har til nå ikke vært utsatt.

I kommunen ligger bl. a. GE Vingmed Ultrasound, som produserer medisinske ultralydscannere og andre medisinske elektronikkinstrumenter, Sim-rad og Kongsberg Maritime, begge bedrifter i Kongsberg Gruppen, som produserer naviga- sjonssystemer, simulatorer m.m, Norspace, som produserer elektronikk for romfartsindustrien og SensoNor, som produserer sensorer for kollisjon-sputer og dekktrykk.

– I tillegg til dette har jeg ansvar for kurs og kon-feranser i avdeling 3. Ikke at jeg trenger å delta, men jeg er foreleser i noen av emnene som vi tar opp, forteller Bjørn.

GodordDet var dagens kritiske ord fra Bjørn, men hva er positivt med FLT? Han er ikke vanskelig å be: – Nærheten til forbundet – den korte avstanden mellom medlemmer, avdeling og forbunds- kontoret. Det er bare å ta en telefon til forbunds- kontoret så får du hjelp av de tillitsvalgte eller en saksbehandler.

Han blir ivrig nå:

– Jeg husker godt en sak for noen års siden. En sak som gjaldt et medlem hos oss og tilsvaren-de for en i Fellesforbundet. Jeg bare ringte, fikk svar og fikk ordnet opp i løpet av noen dager. Hos Fellesforbundet skulle saken først til styret i avdelinga, deretter oversendes til fylkesorgan-isasjonen før den eventuelt ble tatt opp sentralt. Det tok sin tid. Denne nærheten som vi har i FLT må vi ta vare på, den er vår store styrke.

Ny leder– Du ble altså erstattet for noen år siden og avdelingen fikk ny leder. Da datt vel alt sammen, kollapset så å si?

– Nei,, på ingen måte. Olga Stabell som er leder nå, er utrolig flink. Hun har vært leder i tre år og

er noen ganger nesten for ivrig, setter i gang for mange prosjekter, lit propell. Men det er jo bedre enn ingenting. Hun er for øvrig fra Russland, og det enste hun trenger litt hjelp til er skriftlig norsk, muntlig er hun strålende.

Avdeling 3 er en ordentlig avdeling, det vil si den har et godt fungerende styre, den har årsmøte når den skal, regnskapet er i orden. Horten-avde-linga teller 260 medlemmer, 80 av dem er pens-jonister.

Og samme dag som Ledelse og Teknikk er på besøk skal det være styremøte, som selvsagt Bjørn skal delta på.

Mange jern i ildenAltså pensjonist, med mange jern i ilden. Men kommunestyret er han ferdig med og han satt bare en periode. Legdommer i Tingretten er han fortsatt og blir innkalt 2-3 ganger i året, og han sitter i Fylkesnemnda for barnevernssaker.

- Det blir fort noen dager der og det er tøffe sak-er, forteller han.

Og ellers? Vel, bjørn har en bobil som er mye brukt i sommermånedene, er 7.5 meter lang og går fort.

– Du må være forsiktig med gasspedalen, i Norge er fartsgrensa for doningen 80 kilometer i timen. Men i Tyskland kan jeg legge meg i 110. Den er god å kjøre og du får en bra oversikt. Bilen har

Still going strong...

16

Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE

alle fasiliteter, kjøkken, dusj og seng og vi bruker den mye i sommerhalvåret. Om vinteren står bilen inne.

– Hvor har dere vært?

– Vi har vært gjennom Norge og til Nordkapp. Ellers har vi reist i Europa, Tyskland, Østerrike og Nederland – blant annet.

FotballDet er umulig å komme unna fotball i en samtale med Bjørn. Han var aktiv i en årrekke og trente med Strømsgodset når laget var på topp – vi snakker om 1970-tallet. 1970 er Strømsgodsets beste sesong noensinne, da laget vant både serie- gull og cupgull (4-2 mot Lyn), og tok dermed «The double. Den eldre garde vil huske navn Steinar Pettersen, Tor Alsaker-Nøstdah log Inge

Thun. Flere kunne nevnes, og Bjørn trente med dem. I oppkjøringa til sesongen ble han skadet i kneet, og dermed forsvant den drømmen. Det ble Ørn Horten i stedet.

– Jeg spilte spiss, men de iste årene ble jeg om-skolert til midtstopper. Jeg har til og med stått i mål, forteller han. Litt stolt er han, selv om ham innrømmer følgende: I dag klarer ikke beina å følge med, hodet veit hva som skal gjøres, men det hjelper lite. Jeg var svært rask i sin tid, 10.5 på hundremeteren, men etter å ha passert 50 løper du ikke lenger fra motspillerne. Det er irriternede.

SamarbeidSå er det tilbake til FLT.

– Vi har to konferanser i året, forteller han. Hort-en arrangerte den siste. Billigst er det å legge

konferansene til Color Line. Hvordan få med flere enn styremedlemmene på disse konferansene, det er jo det store spørsmålet. Men siste gang var det med 12-13 stykker fra Horten, og 10 av dem var medlemmer som aldri hadde deltatt før. Det var jeg fornøyd med. Vi skal ha et nytt kurs i juni, jeg regner med at vi blir 15 stykker. Det blir Color Line fra Sandefjord, deretter Laholmen i Strøm-stad. Tema er «nedbemanning og omstilling».

Oppsummert: Et hode som fortsatt fungerer helt strålende, beina henger ikke med like godt som på 1970-tallet, men han er uforskammet sunn og frisk. Nok til å holde på med både FLT og andre aktiviteter i mange år.

17

Bjørn Christensen, grand old man i avdeling 3 (Hort-en) ble 70 år 19. april, og han har for lengst gått over i pensjonistenes rekker. Hva driver han med i dag?

18

et Kongelige Norske Bergseminarium (1757) i Kongsberg er regnet for å være en av verdens første tekniske læresteder og er den første institusjonen for høyere teknisk utdannelse i Norge. Ved Bergseminaret ble det undervist i matematikk og i en rekke naturfag som kjemi og fysikk med diverse underdisipliner samt i en vid teknologisk fagkrets i tillegg til arkitek-

tur, tegning og jus. Kongsberg var det naturlige stedet å plassere skolen. Bergstaden Kongsberg var lenge landets sentrum for bergverksdrift. Her lå landets største bergverksforetak, det statlige Sølvverket, og Overbergamtet, forvaltningsorgan og domstol for norske bergverk.

Vi fikk altså en teknisk fagskole lenge før vi fikk universi-tet. Det hører også med til historien at bergseminaret på Kongsberg var med i debatten om å bli det første universitetet i Norge. Bergseminaret anses også som forløperen for Norges Tekniske Høgskole, som i dag er en del av NTNU.

Fra teknisk fagskole til universitet

De tekniske fagskolene har en lang historie, og de fleste eksisterer idag som selvstendige institusjoner. Men noen har forsvunnet på veien, og blitt endel av de frem-voksende høgskolene og universitetene. Skiensfjordens Skole for Uddannelse av mekaniske Arbeidere fra 1887 er et godt eksempel på dette. Den tekniske fagskolen ble en del av Telemark ingeniørhøgskole i 1978, som ble

Høgskolen i Telemark i 1994, Høgskolen i Sørøst-Norge (2015) og snart Universitetet i Sørøst-Norge. Det finnes også flere eksempler på fagskoler som har gått inn i høgskoler, og yrkesrettede fagskoler som blitt universi-teter som den tidligere landbrukshøgskolen og nå Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

FLT og fagskolene

Fra FLTs prinsipprogram kan vi lese at FLT vil arbeide for å høyne status til, og den samfunns- og næringsmessige betydningen av en sunn fagskole. En fornuftig statlig finansiering av den tekniske fagskolen er nødvendig. Den praktisk- teoretisk tekniske utdanning har og skal ha en viktig funksjon i arbeidslivet, samtidig som den skal ha en strategisk viktig funksjon i den tekniske utdanningen i Norge. Forbundet vil fortsette arbeidet med å sikre at den tekniske fagskolen utgjør et solid utdanningstilbud for medlemmer med fagbrev og arbeidslivserfaring."

FLTs politikk er helt tråd med LOs krav i forbindelse med kommende stortingsmelding om fagskolene. Meldingen må føre til et løft for fagskolene som høyere yrkesfaglig utdanning.

LOs krav for å styrke fagskolene

For å få til et løft for fagskolesektoren må flere ting på plass:

• Fagskolen får en reell status som høyere yrkesfaglig utdanning. Begrepet tydeliggjør at fagskolen er en

FLT har invitert et knippe godt kvalifiserte personer til å skrive om ledelse, utdanning og innovasjon.

Her skriver

ARVID ELLINGSEN

Arvid er ansatt som spesialråd-giver på feltet utdanningspolitikk i LO. Han har lang fartstid og bred erfaring fra stilling som rådgiver for rektor ved UiO og som spesialrådgiver i forsker- forbundet. Han er også tidligere

leder av Norsk Student- union.

Tekniske fagskoler som høyere yrkesfaglig utdanning

Tekniske fagskoler har vært en av de viktigste utdanningene for medlemmene i Forbundet for Ledelse og Teknikk. Vi kan spore historien tilbake til Det Kongelige Norske Bergseminarium i 1757.

Men de tekniske fagskolene har mye å gå på for å bli løftet frem som høyere yrkesfaglig utdanning på lik linje med universiteter og høgskoler.

D

Foto

: Tor

Ber

glie

Foto

: Tor

Ber

glie

19

I neste nummer skriver

ANTHONY KALLEVIG

Utrdningsleder, LO

Anthony er LOs nestor på forskning, innovasjon og de merverdiskapende effektene utnyttelsen av samarbeidsmo-dellen på virksomhetsnivå kan bidra til for norsk industri og næringsliv. Tony er for øvrig medlem i FLT. Vi er derfor svært interessert i å høre han opp- summere noe av sitt store vitenfelt for bladets lesere i denne spalten, før han går av til sommeren 2016.

LEDELSE • UTDANNING • INNOVASJON

selvstendig høyere utdanning som er yrkesrettet og ikke akademisk.

• Det må bli lettere å veksle mellom yrkesfaglig og akademisk utdanning (begge veier) - slik at en greier å fylle behovene i et moderne kompetansesamfunn. Det bør innføres en bestemmelse i universitets- og høyskoleloven og fagskoleloven for automatisk godskriving av emner og fag på tvers av fagskoler, universiteter og høyskoler.

• Arbeidslivets parter må få sterkere rolle i styringen og videreutviklingen av Fagskolen. Det er viktig for å sikre arbeidslivets eierskap og Fagskolen som leve-randør av relevante, skreddersydde tilbud av yrkes-faglige utdanninger etter arbeidslivets behov.

• Det må utvikles en ny finansieringsmodell for fagsko-lene med grunnbevilgninger, resultatbaserte bevilg-ninger og utviklingsmidler. Det siste er viktig for å få til et løft for nye investeringer, utstyr, infrastruktur og kvalitetshevende tiltak ved fagskolene, utvikling av nye utdanninger med mer.

• Staten må ta over finansiering av fagskoler under Kunnskapsdepartementet. Det vil tydeliggjøre posi-sjoneringen av fagskolen i utdanningssektoren, og er en nødvendig byggestein i grunnlaget for å utvikle en mer helhetlig fagskolepolitikk.

Det siste og kanskje mest omstridte kravet fra LO, de tekniske fagskolene og studentene er at fagskoleut-danning må gi studiepoeng. Et arbeidsår for en fag- skolestudent i de offentlige fagskolene er like langt og omfattende som for en høyskolestudent. Studiepoeng vil kunne gi informasjon om forventet arbeidsinnsats for å oppnå læringsutbyttet, og vil danne grunnlag for innpassing til studier på universiteter og høyskoler. Innføring av studiepoeng vil kunne øke anseelsen til fagskoleutdanningene, fordi det er et begrep som arbeidslivet og utdanningssektoren er godt kjent med. Mange bedrifter må i anbudskonkurranser levere over-sikt over kompetansen i bedriften, og erfarer da at fagskolepoeng ikke gir kompetansekreditt, slik som studiepoeng gir.

Tekniske fagskoler har stått igjen

På 1950-tallet hadde de tekniske fagskolene i Norge rundt 3 000 studenter. Samtidig var det nærmere 6 000 studenter på universitetene. I dag vet vi at de tekniske fagskolene ikke har vært en del av den såkalte student-eksplosjonen og utdanningsbølgen i Norge. Det er nå

nesten 6 000 studenter på de tekniske fagskolene, og nærmere 100 000 studenter på universitetene. Dette er bakteppet for at LO har satt fagskolene øverst på den utdanningspolitiske dagsorden.

Fagskolene er et alternativ

Flere som velger denne utdanning på universitetene og høgskolene, kunne kanskje passet bedre i en kortere og mer yrkesrettet utdanning. Dette er også i tråd med anbefalingene fra Produktivitetskommisjonen. Fag- skolens utdanningsprogrammer kan supplere UH-sek-toren gjennom større evne til hurtigere omstillinger enn det gradsstrukturen og rammene i UH-sektoren tillater.

Fagskolene må få en opptrappingsplan

Fagskoleutdanning er særlig attraktivt for dem som ønsker en kortere og mer yrkesrettet utdanning enn det som tilbys ved høyskoler og universiteter. Men årets opptak viste at mange tusen kvalifiserte søkere ikke fikk tilbud om studieplass. LO mener derfor at fagskoletilbudet må prioriteres høyere av politiske myndigheter. Fagskoletilbudet må bygges betydelig ut både i omfang og bredde. En opptrappingsplan for utviklingen av fagskoletilbudet bør vurderes med mål om dobling av antall studenter innen 2030.

Fagskolene er arbeidslivets utdanning

Fagskoleutdanning betegnes ofte som «arbeidslivets utdanning», ettersom utdanningstilbudet drives og utvikles i nært samarbeid med arbeidslivet. Det gir gode muligheter for å skreddersy utdanningene til løpende behov for kompetanse i arbeidslivet, og det gir studentene en svært relevant utdanning

Økte krav til omstillinger gjennom yrkeslivet og etter- og videreutdanning, gjør at fagskolens særegne trekk vil komme enda mer til sin rett i tiden som kommer.

Gode fagarbeidere med spisset videreutdanning er svaret på flere av kompetanseutfordringene i arbeidsli-vet.

Fagskolene og kompetansebehov

Ifølge framskrivninger fra SSB kan det også bli en betydelig underdekning av fagarbeidere i årene som kommer. SSB anslår at det vil være behov for over 300 000 flere fagarbeidere i 2030 sammenliknet med i dag og at det vil være en underdekning på 90 000 fag- arbeidere i 2035.

I NHOs kompetansebarometer for både 2014 og 2015 meldte halvparten av NHOs medlemsbedrifter at de har behov for fagskoleutdannet arbeidskraft. Det gjør fagskole til det nest mest etterspurte utdanningsnivået blant NHOs medlemsbedrifter, bare overgått av be- hovet for fag- og svennebrev.

Fagskolene spiller derfor en helt sentral rolle for å møte de kommende kompetanseutfordringene i Norge. Et bedre fagskoletilbud kan bidra til å løse viktige utfor-dringer vi står overfor i arbeidslivet og utdannings- løpene. God tilgang på personer med kompetanse fra fagskolen vil ha betydning for Norges fremtidige verdi-skapning og velferd. Norges fremtidige velferd og verdiskapning avhenger av det.

Avslutning

Etter sommeren kommer en stortingsmelding om fag-skolene, og det er en unik mulighet til å løfte fagskole-sektoren opp dit de hører hjemme. LOs representant-skapsmøte samlet seg om en slik visjon på møtet 23. februar. Alle forbundene i LO står nå sammen om å arbeide for en kraftig oppbygging av yrkesfagenes rolle helt til topps i utdanningshierarkiet. Fagskolen må få reell status som "høy" yrkesfaglig utdanning, og bygges ut i bredde og omfang.

20

ommisjonens andre rapport ble lagt fram for kort tid siden. De-batten har allerede stilnet. Politi-kerne krangler ikke om oppføl-gingen. Hvorfor? Jeg tror en viktig årsak er at Rattsø og co la seg på en professoral linje. Rapporten er laget av og for teoretikere. Men produktivitets-

forbedring er ikke vanskelig. Mange får det til.

Det er rart at Rattsø ikke har brukt plass på de som lykkes. Kommisjonen burde løftet frem kompetanseklynger som driver for økt produktivitet. Raufossklynga er et godt eksempel. Vi konkurrerer med industribe-drifter verden over. Vår hverdag er enkel, men tøff: Vinner vi ikke kontrakten, mister vi jobben. Det har drevet frem en produkti-vitetsvekst på 46%, der annen landbasert industri leverer 19 %. Eksportandelen i klynga er 85 %. Investeringer i felles-FoU har det siste tiåret blitt mer enn tjuedoblet. Vi kalles for industriens toppidrettssenter, fordi vi arbeider etter samme struktur som toppidretten. Det gir resultater. Omsetning per ansatt er økt fra 1,6 til 2,4 millioner kroner det siste tiåret.

Noen lever av råvarepriser. Vår konkurran-sekraft kommer derimot ikke fra naturgitte fortrinn, og bedriftene våre har tilhold ulike steder i landet. Vår høye produktivitets-vekst kommer fordi vi bruker kunnskap til å lage komplekse produksjonsverktøy, robo-tisert fremstilling og smart bruk av nye materialer. Vi representerer kunnskapsøko-nomien kommisjonen snakker om.

Kompetanseklyngenes metodikk kan lett spres. Vi bidrar til betydelig produktiv-tetsvekst i annen industri – men også innen offentlig velferd: Sykehjem driver mer effektivt etter å ha lært av oss, og Sykehuset Innlandet har med vår metodikk økt kapasiteten for ryggoperasjoner med 50 %!

Kommisjonen teoretiserer. Hvorfor ikke heller lære av kompetanseklynger som har

bevist at de kan produktivitet?

FLT har invitert et knippe godt kvalifiserte personer til å skrive om ledelse, utdanning og innovasjon.

Her skriver

SVERRE NARVESEN

Sverre er utdannet sivilingeniør fra NTNU 1973. Han har 20 års leder- erfaring fra stillinger som produksjons-sjef, driftsdirektør og konserndirektør i Raufoss ASA . (RA)

Er nå AD i teknologiselskapet SINTEF Raufoss Manufactu-ring AS. Selskapet leverer spisskompetanse innen material- og produksjons- teknologi til vareproduse- rende industri. Han er leder av NCE Raufoss som er en del av det norske pro- grammet Norwegian Centres og Expertise.

Har styreverv i flere industribedrifter og erfaring fra oppbygging av nyskapnings-miljøer bla annet som styreleder i inno-vasjonsselskapet Gjøvik Kunnskapspark fra 2000-2008. Er styreleder i Vitensen-ter Innlandet, styremedlem i Høgskolen i Gjøvik, SIVA og i Hexagon ASA.

LEDELSE • UTDANNING • INNOVASJON

Kompliserende kommisjon

Produktivitetskommisjonen kompliserer. Noen bedrifter vinner allerede i global konkurranse uten å være dopet på oljepenger. De skaper lønnsom industri, men bidrar også til effektive sykehjem og flere ryggoperasjoner.

K

Norsk landbasert

industri

2004 2014 Raufoss- klynga

RaufossklyngaProduktivitetmill/ansatt

Produktivitetsvekst i % siste 10 år

2,5

2

1,5

1

0,5

0

50

45

40

35

30

25

20

15

10

5

0

ANNONSE

Ring Medlemsservice

815 32 600 - tast 3 så 2

LOfavør

Postboks 778 Sentrum, 0106 Oslo

lofavør.no

post@lofavor.no

facebook.com/lofavor.no

@

Dette er viktigst når vi reiser på ferie

Medlemsfordeler på reiser fra Ving

Bestiller du reise av Ving gjennom LOfavør er du i ekstra trygge hender. Du får medlemsfordeler uansett om du skal på storbyferie, sommerferie, restplass eller en lengre eksotisk reise.

Dine fordeler:■ Eksklusive medlemstilbud■ Gode betingelser og vilkår inkludert ved alle bestillinger■ Du kan endre reisen din uten ekstra kostnader inntil 42 dager før avreise (gjelder charterreiser)

Nordmenn bruker stadig mer penger på ferie. Men til forskjell fra tidligere, er ikke selve reisemålet det viktigste. Det å kunne bo godt og trygt når vi kommer fram, betyr mer for oss enn hvilket land vi drar til.

– Før var det som regel et spørsmål om «hvor skal dere?». Nå handler det mest om hvordan man skal bo i ferien, sier Tonje Løkaas Fossum, markeds- og kommunikasjonsdirektør i Ving Norge.

Hun forteller at nordmenn liker å ha egen leilighet på ferie. Det er mye å velge mellom i ulike typer hoteller også, men leilighet er den store vinneren.

– Selv om vi liker å gå ut og spise på restaurant, vil vi gjerne lage vår egen frokost og ha eget kjøkken og kjøleskap. Det er enkelt og praktisk, samtidig som noen vasker og rer opp sengene, forklarer hun.

Med barna på opplevelsesferie

Valgene er mange når det gjelder både destinasjon og hvordan du kan bo. Mange ønsker et velkjent hotellkonsept med alt inkludert. Den store feriefavoritten for norske barnefamilier er fortsatt Spania, hvor Mallorca og Gran Canaria er de mest populære reisemålene.

Stadig fl ere barnefamilier ønsker seg en opplevelsesferie, og det er fullt mulig å fylle ferien med små og store eventyr uten å måtte gjøre det altfor avansert.

For eksempel kan du legge turen til reisemål som Kroatia eller Thailand. Der kan hele familien få oppleve nye kulturer, mat og inntrykk, samtidig som dere ferierer i barnevennlige hotell-omgivelser.

– Jeg tror ikke man skal være så redd for å tenke litt annerledes rundt ferien selv om man skal ha med barn, anbefaler Tonje.

Foto

: Tor

Ber

glie

Raufoss- klynga

ANNONSE

Ring Medlemsservice

815 32 600 - tast 3 så 2

LOfavør

Postboks 778 Sentrum, 0106 Oslo

lofavør.no

post@lofavor.no

facebook.com/lofavor.no

@

Dette er viktigst når vi reiser på ferie

Medlemsfordeler på reiser fra Ving

Bestiller du reise av Ving gjennom LOfavør er du i ekstra trygge hender. Du får medlemsfordeler uansett om du skal på storbyferie, sommerferie, restplass eller en lengre eksotisk reise.

Dine fordeler:■ Eksklusive medlemstilbud■ Gode betingelser og vilkår inkludert ved alle bestillinger■ Du kan endre reisen din uten ekstra kostnader inntil 42 dager før avreise (gjelder charterreiser)

Nordmenn bruker stadig mer penger på ferie. Men til forskjell fra tidligere, er ikke selve reisemålet det viktigste. Det å kunne bo godt og trygt når vi kommer fram, betyr mer for oss enn hvilket land vi drar til.

– Før var det som regel et spørsmål om «hvor skal dere?». Nå handler det mest om hvordan man skal bo i ferien, sier Tonje Løkaas Fossum, markeds- og kommunikasjonsdirektør i Ving Norge.

Hun forteller at nordmenn liker å ha egen leilighet på ferie. Det er mye å velge mellom i ulike typer hoteller også, men leilighet er den store vinneren.

– Selv om vi liker å gå ut og spise på restaurant, vil vi gjerne lage vår egen frokost og ha eget kjøkken og kjøleskap. Det er enkelt og praktisk, samtidig som noen vasker og rer opp sengene, forklarer hun.

Med barna på opplevelsesferie

Valgene er mange når det gjelder både destinasjon og hvordan du kan bo. Mange ønsker et velkjent hotellkonsept med alt inkludert. Den store feriefavoritten for norske barnefamilier er fortsatt Spania, hvor Mallorca og Gran Canaria er de mest populære reisemålene.

Stadig fl ere barnefamilier ønsker seg en opplevelsesferie, og det er fullt mulig å fylle ferien med små og store eventyr uten å måtte gjøre det altfor avansert.

For eksempel kan du legge turen til reisemål som Kroatia eller Thailand. Der kan hele familien få oppleve nye kulturer, mat og inntrykk, samtidig som dere ferierer i barnevennlige hotell-omgivelser.

– Jeg tror ikke man skal være så redd for å tenke litt annerledes rundt ferien selv om man skal ha med barn, anbefaler Tonje.

Etter 100-års dagen for hans død i 1914 er den globale interessen for Kittelsens kunst og historie stigende.

Blaafarveverket i Modum åpner i mai en forsterket utstilling med enda flere av hans verker. En solid presentasjon ligger allerede lenket fra Blaafarveverkets nettsider, iscenesatt som multimedia med musikk til. På Lauvlia, hvor Kittelsen bodde inntil to år før han døde, er det også blitt museum. På Jomfruland er hans bilder på plakater i en naturpark som lar oss møte Nøkken i tjernet og draugen i bølgebruset når bølger slår inn over rullesteinene.

Lettest er det likevel å gjøre seg kjent med Kittelsens utrolig brede og mangfoldige produksjon via Internett. Noen av de sentrale verkene er lagt ut på norsk Wikipedia. Nasjonalmuseet har 265 av hans verker i samlin-gen på nettet; tegninger, tekster og malerier.

Fattig hele livet

For Theodor Severin Kittelsen (1857-1914) er det til liten trøst. Han var fattig livet igjennom. Etter at han ble utnevnt til ridder av St.Olavs orden i 1911, og tildelt kunstnerlønn, ble familiens hus i Lauvlia solgt på tvang-sauksjon. Familien flyttet til Jeløya.

Kittelsen ble født i en kjøpmannsfamilie i Kragerø, i en søskenflokk på åtte. Familien klarte seg bra til faren døde da Theodor var 11 år. Theodor ble raskt satt i arbeid - som visergutt, etterhvert også som urmaker- og malerlærling. Han dugde ikke, og ville bare tegne. Mulig- heten til å gå videre med det fikk han da Didrich M. Aall oppdaget talentet og ga støtte til malerskole i Oslo og senere til studier i Munchen.

Fablene

Folk flest kjenner til Kittelsens kunst via eventyrtegningene. Kittelsens inspirasjon har røtter tilbake til Æsops dyrefabler og den antropomorfe eventyr-tradisjonen: Dyr opptrer og snakker som mennesker. Etter trange år fikk familien det litt bedre da eventyrsamlerne Asbjørnsen og Moe begynte å gi ut eventyrene. De hadde engasjert Erik Werenskiold til å illustrere de norske folkeeventyrene, og han trakk Kittelsen inn i op-pgaven. Etter de første eventyrsamlingene fulgte Moltke Moe opp samlingene med to nye utgaver, også de med illustrasjoner av Kittelsen.

Folkeeventyrenes suksess drypper på Theodor Kittelsen etter magre år.

Røttene

Asbjørnsen og Moe ble inspirert av de tyske brødrene Grimm, som hadde samlet og utgitt tilsvarende samlinger fra 1812.

Asbjørnsen og Moe gikk ut fra at eventyrene hadde vandret på folke-munne i flere hundre år.

Røttene stakk dypere. I Bing og Bringsværds samling av science fiction- fortellinger gjengir de to forfatterne et av de klassiske norske eventyrene: «Kværnen som står og maler på havets bunn». Eventyret ble trykket i andre bind av Asbjørnsen og Moes eventyr. Bing og Bringsværd viser til «Grottesongen» i den eldre Edda (ca. 1000 eKr.) med en fabel som utvilsomt er en tidligere versjon av samme fortelling. Science fiction-paret kunne tatt hardere i. I Æsops fabler og historikeren Herodot fortellinger fra tidlig i Antikken, nesten 1000 år før vår tid, finnes fortellinger med klart slektskap til folkeeventyrene. De lever videre i nye versjoner også i vår tid.Bøkene om Harry Potter og Hobbittene følger opp trolleri og helte- dåd som også er en klassisk bestanddel i eventyrene. I mange populære filmer og dataspill finnes samme formel.

Theodor Kittelsen er dypt forankret i en fortellertradisjon som formidler fortellingene krydret med fantasieggene broderinger, og dele videre.

Tekst og bilde

Om eventyrtegningene er mest kjent, er livsverket langt mer omfattende. Kittelsen kan mer enn å ilustrere andres fortellinger. I biografier og bøker om Kittelsen pekes det stadig på hvordan han knytter sammen fantas-ifulle bilder med fortelling, også egne tekster. Johan Herman Wessels «Kjærlighet uten strømper og Komiske fortellinger er gjennomillustrert av Kittelsen, og gjenutgitt. I diktet «Smeden og bakeren» illustrerer Kittelsen hvert vers, og ligger nær opp til moderne tegneserier. Også «Svartedauen» er en forløper for nåtidas seriøse tegneserieromaner.«Froske- og muse-krigen» er en parodi på Homers Odysseen. «Livet i de små forhold» er en bitende satire over småbylivet i Kragerø. Bildemappene fra Lofoten (1890-91), og Jomfruland er en hyllest til norsk natur. I «Troldskap», «Glemmeboken», «Kludesamleren», «Har dyrene sjæl» og Tiril Tove» fabulerer Kittelsen videre, langt foran sin tid.

Maleriet «Ekko» blir antatt til verdensutstilingen i Paris 1889. Samme år får illustrasjonsoppdrag til bladene Illustrert Tidende for barn og Folke-

Fattig hele livet

22

Han var gutten som alltid tegnet, viste oss hvordan troll så ut og at dyr kunne te seg og snakke som folk. Kopier av Theodor Kittelsens troll selger i tusentalls til turister hver sommer. I Hunderfossen ønsker et Kittelsentroll i full størrelse barn i alle aldre velkommen.

bladet, og etterhvert også oppdrag med å illustrere Nordahl Rolfsens lese-bok. Vittighetsbladene Korsaren og Trangviksposten kjøper også tegninger.

Kittelsen går inn i oppdrag og egne ideer med samme lekfulle oppdager-trang. Alt er nytt. Alt er spennende.

Armod

Likevel øker gjelda mer enn inntektene.

Han blir sliten av det, føler seg miskjent og nedvurdert. Han blir veiet på kremmervekt, og funnet for lett. Det gjør noe med ham. Motpartene og forleggerne som kjøper livsverket hans innfrir ikke behovet for rask respons, for forståelse og innsikt i hva det koster av tid og krefter. Han føler seg krenket på den ene sida, tvunget til å arbeide mer og hardere enn han har krefter til på den andre. Han kan ikke gi opp, og har dessuten en stadig større familie å forsørge. Løsningen blir å late som om han er stolt, steil og uav- hengig, samtidig som han tilpasser seg den økende bok- og kunstindustriens urimelige krav.

Prekariatet er et nytt begrep i vår tid, og klassifiserer kunnskaps- og kultur-arbeideres strev med oppdrag, uten å finne fotfeste i trygg jobb. Men et nytt fenomén er det ikke.

Chr. Bjellands sardinfabrikk bestiller en logo til sardinfabrikken, og Kittel- sen leverer tegningen av fiskeren og fisken som fortsatt pryder hermetikk- boksene fra Bjelland. Han blir etter sigende betalt med en kasse hermetikk. Hydro bygger kraftstasjonen på Rjukan, og Kittelsen tilbyr sine tjenester. Hydro kjøper fem store akvareller som beskriver Hydros steg inn i den nye tida. Troll og skrømt må vike for kraftverket. En fe gir Askeladden (Sam Eyde) tegningene til verket. I det siste bildet ligger kraftverket som et Soria Moria og lyser ut over fossen og landskapet. En stolpe med elektrisk lampe lyser opp for framtida, og jager «vass-drakene» bort.

For Kittelsen slukner lyset i januar 1914. Han etterlater seg gjeld, kone og ni barn, og et bønneskriv til Stortinget om å la kona få beholde kunstnerlønnen han selv har mottatt de siste par årene.

Det går Stortinget med på.

23

Tekst: ØYSTEIN HAGEN

La oss dikte opp to brødre. Begge begynner i jobb, begge på midlertidig kontrakt. Den ene har mastergrad, den andre ingen ut- danning etter ungdomsskolen. Vi lar to år gå, og gjetter så: hvem av dem har med størst sannsynlighet fast jobb nå?Da Mirjam Sorge Folkvord begynte arbeidet på sin mastergrad, skrevet som hospitant på Fafo, forventet hun at de begge ville ha om lag like sjanser. Ut fra tidligere europeisk forskning ville man nemlig kunne forvente en «U-kurve»: svakest sjanser for ytter-punktene (à la våre to brødre), og raskest

overgang til fast stilling for dem med «medium» utdanning.Analysen av Arbeidskraftundersøkelsen i perioden 2006 til 2014 viste imidler-tid at den ene broren statistisk sett vil ha svakere sjanser enn den andre:– Høyt utdannede er den eneste gruppen som konsekvent skiller seg negativt ut. Det tyder på at denne gruppen bruker lengre tid å gå fra midlertidig til fast jobb enn andre grupper med ingen eller lavere utdanning, forteller hun.

Utdanningsbølgen

Det er lenge siden høyere utdanning var forbeholdt de få. Norge streber etter å bli en «kunnskapsøkonomi». Dette medfører at stadig flere jobber krever spesi-alisert kunnskap – og diverse vitnemål med stempler på.Antallet studenter som fullfører høyere grad ved norske universiteter og høy- skoler har da også mer enn doblet seg siden årtusenskiftet. Sammensetningen av arbeidsstyrken er i hurtig endring. Debatten om «overutdanning» – om for mange tar høyere utdanning de ikke har bruk for – vender derfor tilbake med jevne mellomrom.Samtidig har det pågått en liberalisering av stillingsvernet i de mange vestlige land. Det har blitt enklere å ansette folk på midlertidige kontrakter – for eksem-pel for ett år om gangen.Et resultat av dette vil kunne være at arbeidsgiverne i større grad kan velge og vrake i søkere – og ikke behøver å lokke med faste stillinger.– Hvis tilbudet tangerer etterspørselen har ikke arbeidsgiverne nødvendigvis like sterke insentiver for å ansette folk i faste stillinger. Samtidig er mobiliteten inn i faste stillinger generelt høy, understreker Sorge Folkvord.

Midlertidig i staten

Gruppen som Sorge Folkvord har studert er liten – rundt 1 prosent av arbeids- styrken. De består da også trolig av mange relativt nyutdannede akademikere – gjennomsnittsalderen er 34 år.

80 prosent av disse jobber i det offentlige. Av disse igjen jobber tre av fire i statlig sektor, ifølge AKU-tallene.Folkvord mener dette kan bidra til å forklare gruppens lavere mobilitet inn i faste stillinger. I statlig sektor gjelder nemlig Tjenestemannsloven, ikke Arbeids- miljøloven, under ansettelser. Førstnevnte gir både enklere adgang til å ansette midlertidig, og vanskeligere adgang til å ansette fast.– Tidligere forskning viser at særlig de med samfunnsvitenskapelig og human-istiske fagbakgrunn har en tendens til å havne her. Dette er de faggruppene som har økt aller mest når gruppen høyt utdannede har vokst. Vi må anta at for mange i denne gruppen er særlig statlig sektor en attraktiv arbeidsgiver. Det gir godt tilfang på godt kvalifisert arbeidskraft, mener Sorge Folkvord.Hun peker samtidig på at tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft i privat og offentlig sektor ikke nødvendigvis følger de samme mekanismene.– Der privat sektor forholder seg til markedskonjunkturene, forholder offentlig sektor seg like mye til politiske beslutninger, endrede rammebevilgninger, og andre eksterne endringer. Det kan også påvirke rammene for å gi midlertidige fast jobb. UDI har vel aldri ansatt så mange så fort som nå. Midlertidig, vel å merke, poengterer Sorge Folkvord, med henvisning til flyktningsituasjonen.I det private har man så langt hatt en lavere andel midlertidige enn i det offentlige. Nå ønsker regjeringen imidlertid å gjøre de to lovene mer like. Norge fulgte i fjor etter de mange vestlige land i å liberalisere tilgangen til midlertidige ansettelser i Arbeidsmiljøloven i fjor. I tillegg er Tjenestemannsloven under vurdering.

Målet helliger midlertidigheten

Men hva så med de høyt utdannede selv? Folkvord mener deres motivasjoner også kan bidra til å forklare den lavere sannsynligheten for fast jobb.– Høy utdanning er ingen stor økonomisk kostnad i Norg. Samtidig er den den økonomiske gevinsten i form av høyere lønn etter endt utdanning veldig liten sammenlignet med mange andre land. Systemet er rigget som en slags risiko-demper. Det gjør det rimelig å tenke seg at individuell motivasjon og prefe-ranse har ganske fritt spillerom for dem som tar høyere utdanning, mener Sorge Folkvord.Det gir frihet til å se på utdanning som en individuell investering i å nå ganske spesifikke mål: å forfølge spesielle interesser, fagområder eller å jobbe i bestemte sektorer.Dersom den midlertidige stillingen er relevant for å nærme seg dette målet vil med andre ord stillingstypen kunne være underordnet. Hovedsaken er at jobben er relevant for og «fører et sted».– Å gå for en midlertidig jobb, kan være den mest rasjonelle prioriteringen der-som du har en bestemt retning du ønsker å gå i. Innen sosiologi, for eksempel, er det trolig få som ikke mener det spiller noen rolle om hva man jobber med

Midlertidighet verst for høyt utdannede

24

Var det ikke sånn at det er lavt utdannede som sliter mest med å komme seg fra midlertidig til fast stilling? Ny mastergrad avkler noen myter.

etter utdanningen, forteller sosiologen som, jo da, selv fant en midlertidig, men relevant still-ing, etter avlevert mastergrad.

Hjelper å være investeringsobjekt

Selv om mange kan bli stående lenge i midler- tidige jobber, er innslaget av arbeidsledighet lite for høyt utdannede som har begynt å arbeide i midlertidige stillinger. Tilkallingskontrakter og andre svært løse tilknyttinger til arbeidet er

dessuten lite utbredt i jobbene som denne gruppen gjerne søker seg mot. Folkvord understreker samtidig at datamaterialet ikke gir de beste forutsetnin-gene for å avdekke de virkelig ustabile arbeidsforholdene, verken for høyt eller lavt utdannede.Innen arbeidsplasser med høye utdanningskrav og sterk spesialisering vil da også erfaringen være et sterkt kort i å kunne få fast stilling, påpeker Sorge Folkvord.I mange jobber som krever høy utdanning vil kompleksiteten i arbeidsoppgavene gjøre at arbeidsgiveren nesten ikke kan unngå å investere i deg, selv om an- settelsesforholdet er midlertidig.– Du vil dermed kunne stå først i køen når etaten får en hjemmel for en ny fast ansettelse. Opplæring er ressurskrevende for arbeidsplassen, så hvorfor ikke ansette den som trenger minst av det? Ser man det på den måten, fungerer systemet etter hensikten, sier hun, men understreker at midlertidighet i seg selv kan ha andre negative sider: – Svært få vil i seg selv foretrekke en midlertidig jobb framfor en fast. Særlig store økonomiske valg og etablering av familie er interessant, fordi mange høyt utdannede midlertidige er i den alderen hvor det å etablere seg i arbeidslivet skjer parallelt med at man tenker på å etablere familie. Her kan midlertidighet tenkes å ha forskjellig betydning for kvinner og menn. Jeg håper dette kan være et tema for videre forskning.

Hvem snakker vi om?

Gruppen som er høyt utdannet og midlertidig ansatt er ingen stor gruppe på arbeidsmarkedet. De utgjør rundt 1 prosent av arbeidsstyrken.Noen stikkord for den typiske personen i denne gruppen er:• I gjennomsnitt i overkant av 30 år. • Jobber i statlig sektor og har vært midlertidig ansatt i halvannet år.• Mer etablert og integrert i arbeidsmarkedet enn øvrige midlertidig

ansatte. • Opplever lite arbeidsledighet mellom jobber.• Flertallet er gift eller samboende og har barn. • Kjønnsfordelingen er jevnere enn i andre grupper, men fortsatt

med en overvekt av kvinner (58 prosent)• 2 av 3 har vært under ett år i nåværende jobb• 28 prosent ser seg om etter annen jobb• Noe under halvparten (43 prosent) er prosjektansatte.• 3 av 4 jobber i akademiske yrker• 71 prosent får fast jobb etter to år, mot 83 prosent

blant personer som kun har videregående skole.

• 5 prosent opplever ledighet i løpet av to år

25

26

TI L L ITSVA LGTSE K SJONE N

Denne siden er ment å motivere og å gi informasjon – spesiellt til våre tillitsvalgte.

Vi setter pris på spørsmål og tips om saker du ønsker på disse sidene.

Tips oss på forbundetsvarer@flt.no

Medlemmer av redaksjonskomiteen (RK)Komiteen består av FLTs kommunikasjonsrådgivere samt en fra hver avdeling. Dette for å fange opp det som rører seg i organisasjonen.

Møteleder er: Kjetil Holm Klavenes

De andre medlemmene er: Tormund Hansen Skinnarmo Mathias Ytterdahl Frode Janborg Elisabeth M. MogårdMarius Træland Tone P. EriksenRebecca Heggbrenna Florholmen

Delta i debatten til handlingsprogram 2017-2021 for LO

Klubber og avdelinger har frist til å sende forslag til forbundet sentralt 1. august. Om du som medlem skal påvirke din avdeling bør du innen 1. juni sende inn forslag til din klubb eller avdeling for å kunne påvirke politikken. Ifølge LOs vedtekter er det forbundene og

LOs fylkeskonferanser som har forslagsrett

til kongressen. Debatten i forbundenes

grunnorganisasjoner og i fylkene skal munne ut i

forslag fra forbundene og fylkeskonferansene som

skal formelt behandles på kongressen.

På kongress-siden til LO for 2017 kan du laste ned

forslag til handlingsprogram 2017-2021.

http://www.lo.no/politikk/LO-kongressen-2017/

Slik går du fram – skriv i word til din avdeling

1. Skriv hvem det er som foreslår

2. Tema, linje og side

3. Forsaget

4. Begrunnelse av forslaget

Anbefalt nettside: fellestiltak.no

Hovedorganisasjonenes Fellestiltak (HF) er et samarbeidsprosjekt mellom LO og NHO. Den grunnleggende ideen bak HF er at bred medvirkning og medbestemmelse skaper bedre og mer lønnsomme bedrifter og bransjer. Det er en viktig forutsetning for at vi kan beholde arbeidsplasser i Norge.

HFs virksomhet utgår fra Hovedavtalen LO–NHO.

På nettsiden kan du lese om sluttrapporter, prosjekter der det foregår samarbeid og om hvordan dere kan søke støtte til samarbeid på din arbeidsplass.

Foto

: Tor

Ber

glie

27

TI L L ITSVA LGTSE K SJONE N

Gratis kurs for FLT-medlemmer

Påmeldingsfrister for kurs med oppstart høsten 2016:

• 8. mai 2016: Miljø modul 2 – Miljø og samfunn (oppstart 28. august 2016)

• 22. mai 2016: Den europeiske utfordring (oppstart 8. september 2016)

• 5. juni 2016: Arbeidsmiljøskolen trinn 1 (oppstart 18. september 2016)

• 5. juni 2016: Arbeidsrett – Rettskilder (oppstart 28. august 2016) – NB! startmodul for videregående moduler, se info under.

• 5. juni 2016: LO-skolen modul Organisasjon (oppstart 5. september 2016)

Med forbehold om endringer. Mer informasjon og påmelding: www.aof.no/toppskolering

FLT-medlemmer som får plass på Toppskoleringskurs, kan søke forbundet om dekning av tapt

arbeidsfortjeneste i sin helhet.

Den europeiske utfordring

Den Europeiske union (EU) og

Avtalen om det europeiske økono-

miske samarbeidsområde (EØS-av-

talen) har stor påvirkning på Norge

som nasjon og norske arbeidsplas-

ser. Dette kurset er ment å gi tillits-

valgte kunnskaper om utviklingen

av sosiale, politiske, økonomiske,

arbeidsrettslige og kulturelle forhold

i Europa. I kurset inngår ekskursjon

til Brüssel og Luxembourg. Kurset

starter med to dager på Sørmarka,

deretter tre dager i Brüssel, og tre

dager i Luxembourg.Språkkunn-

skaper er ingen forutsetning, da det

meste av undervisningen vil foregå

på norsk.

Arbeidsmiljøskolen Trinn 1

Arbeidsmiljøskolen er et tilbud om videre skolering for hovedverneombud, verneombud, tillitsvalgte

eller andre som arbeider med verne- og miljøspørsmål.

Skoleringen består av to trinn hvorav Trinn 1 tar deg videre fra grunnopplæringen, du møter mange

spennende meddeltakere og du får bl.a. mulighet til å ”bryne deg” på problemløsning.

AOFs Toppskolering

Hvorfor ble du medlem av FLT? Jeg ble medlem for å stå sterkere

og på grunn av de fantastiske

kurstilbud som FLT har.

Hva var grunnen til at du ble tillitsvalgt? Jeg er en engasjert person samt at

ingen andre ville ta vervet.

Hva har du lært som tillitsvalgt? Jeg har lært mye om hvor viktig

det er å ha en god dialog både

med ledelse og medlemmer. Særlig

viktig er det å Skaffe seg kunnskap

om lover, regler og rettigheter i

Hovedavtalen, arbeidsmiljøloven

og sine overenskomster.

Hvordan få til et godt kurs eller konferanse? Det er å ha en god ramme rundt

konferansen og engasjere forbun-

det sentralt. Ha en sentralt tema og

ha dette på et døgn i helga.

Hva er ditt beste tips til stu-dieledere i andre avdelinger?

Trenger tips selv jeg for vi sliter

med å få folk på kurs. Vi har nett-

opp hatt avdelingskonferanse

med bra oppmøte. Da hadde vi en

koselig ramme på Stiklestad nasjo-

nale kultursenter, et døgn i helga.

Og med fantastiske Elisabeth M.

Mogaard fra forbundet.

Hvilken politisk sak brenner du mest for og hvorfor? Brenner for at det nå blir satt i

gang tiltak for å dempe de nega-

tive virkningene av olje krisen og

den økende arbeidsledigheten. Er

kjempeglad for at regjeringen nå

ga etter for å forlenge dagpenge

perioden til 52 uker. Gull verd!

Hva mener du er den viktigste tariffsaken fremover og hvorfor?

Det er heving av minstelønn og

bedring av ugunstig arbeidstid

samt stillingsprosenter til bransjer

som hotell og restaurantfag. Disse

er også veldig kvinnedominert.

Hva liker du å gjøre i fritiden?

Da liker jeg å strikke, se på TV,

lage mat, gå tur og gå på kafé.

Liker å være sammen med familien

som er min samboer og 2 gutter på

15 og 18 år.

Janne Synnøve Solvold, 45 år. Bedriftstillitsvalgt i Kværner Piping Technology AS i Verdal og sekretær i avdeling 108 Levanger.

Ret

t på

tråd

en –

Søknad om støtte til kurs/konferanser høsten 2016Fristen for å søke om økonomisk støtte til kurs/konferanser i avdelingene høsten 2016 er 1. juni

2016. Søknadsskjema for kurs/konferanser, retningslinjer samt informasjon om tilskuddsord-

ninger finner dere på www.flt.no under «For tillitsvalgte» og menypunktet «Kurs-

og konferansearbeid».

Ta gjerne kontakt med organisasjonsavdelingen hvis dere ønsker hjelp underveis!

Plikt til å velge verneombudVirksomheter med 10 eller flere ansatte plikter å velge verneombud. Dersom det utføres skiftarbeid, det er ulike avdelinger, eller oppgaven er for stor til at ett verneombud får oppfylt sitt ansvar, kan virksomheten ha plikt til å velge flere verneombud.

Om et flertall av de ansatte er organisert i samme fagforening kan denne foreningen peke ut hvem som skal være verneombud. Om ikke skal det stemmes over hvem som blir ver-neombud. Alle ansatte bortsett fra virksomhetens øverste daglige leder har stemmerett i avstemmingen. Om arbeidstakerne ikke velger verneombud, eller ingen ønsker å stille til valg plikter arbeidsgiver å peke ut hvem som får vervet som verneombud. Verneombudet velges normalt for 2 år.

Ansvar som verneombudRådgiver

Verneombudet har et særlig ansvar for å sikre ansattes sikkerhet, helse og velferd. Verneombudet er en rådgiver for ledelsen i alle spørsmål som angår HMS-spørsmål på arbeidsplassen. Det er bedriftens ansvar at HMS ivaretas, men ledelsen skal konferere med verneombudet i alle spørsmål som har betydning for arbeidsmiljøet.

Det psykososiale arbeidsmiljøet er viktig for en sunn og god arbeidsplass. Også her har verneombudet en viktig rolle. Alle ansatte har ansvar for å motarbeide mobbing og diskrimi-nering. Særlig naturlig er det at verneombudet tar tak i slike problemer for å finne en løsning.

Verneombudet bør ha fokus på at de ansatte skal ha et godt arbeidsliv i hele sin yrkeskar-riere. Det er derfor viktig å ha fokus på arbeidsforhold som er bærekraftig over tid. En bør også ha fokus på at arbeidstakernes arbeidsliv lar seg forene med familieliv og fritid.

Vernerunder

Verneombudet bør ta initiativ til vernerunder på arbeidsplassen. Der går verneom- budet, og gjerne en representant fra arbeidsgiver, gjennom arbeidsplassen for å oppdage potensielle farer og uheldige forhold. Verneombudet bør ha aktiv dialog med de ansatte.

Fremgangsmåte ved uheldige forholdOm verneombudet oppdager farlige eller uheldige forhold på arbeidsplassen bør en ta grep for å bedre forholdene. Ofte vil dette være forhold verneombudet og ledelsen selv kan bedre. Andre ganger vil det være forhold verneombud selv ikke kan endre med enkle grep. I slike tilfeller plikter verneombudet å varsle ansatte på stedet. En plikter videre å gi arbeidsgiver beskjed om forholdet. Arbeidsgiver får da en oppfordring til å bedre forhol-dene. Om arbeidsgiver ikke svarer innen rimelig tid skal verneombudet kontakte Arbeids-tilsynet eller arbeidsmiljøutvalget.

Dersom verneombudet mener det foreligger umiddelbar fare for arbeidstakernes liv eller helse, og faren straks ikke kan avverges på annen måte, kan verneombudet stanse arbeidet. Arbeidet kan i så tilfelle ikke starte igjen før Arbeidstilsynet har tatt stilling til om

arbeidet kan fortsette. Det er verneombudet som vurderer når en anser at det foreligger umiddelbar fare. Dette kan begrenses til deler av virksomheten, eller til et utvalg av ansatte.

Opplæring

Arbeidsgiver plikter å se til at verneombudet får nødvendig opplæring. Arbeidsgiver plikter å kjøpe et kurs på minimum 40 timer. Som utgangspunkt skal dette gjøres innen-for alminnelig arbeidstid. Om en må ta et slikt kurs utenfor alminnelig arbeidstid plikter arbeidsgiver å betale for denne tiden etter alminnelige satser for den ansatte.

28

FRA ARBEIDSLIVSAVDELINGEN

VerneombudDen viktigste oppgaven på en arbeidsplass er å sikre arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd. Verneombudet er en representant som skal sikre dette, og se til at arbeidsplassen blir tilrettelagt slik at arbeidet kan utføres på en helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig måte.

Av MARIUS TRÆLAND • Rådgiver/jurist

Arbeidsmiljøloven § 6-2 (1): Verneombudet skal ivareta arbeidstakernes

interesser i saker som angår arbeidsmiljøet. Verneombudet skal se til at virksom-

heten er innrettet og vedlikeholdt, og at arbeidet blir utført på en slik måte at

hensynet til arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd er ivaretatt i samsvar med

bestemmelsene i denne lov.

Fremgangsmåte ved uheldige forhold

1. Se om en selv kan løse de uheldige forholdene

2. Varsle de ansatte på stedet

3. Gi arbeidsgiver beskjed om forholdene

4. Eventuelt varsle Arbeidstilsynet eller arbeidsmiljøutvalget

5. Om det er umiddelbar fare for arbeidstakernes liv eller helse og faren straks ikke

kan avverges på annen måte: stans arbeidet

29

Vi er stolte av at LOfavør har valgt oss som sin samarbeidspartner.

Gjennom vårt samarbeid kan vi tilby gode strømavtaler til deg som er medlem.

Les mer om avtalen på fjordkraft.no/lofavor eller ring 06103.

Ønsker du å bli oppringt for et godt tilbud send sms JA til 06103.

Spesialtilbud på strømNyhet!

LOs Utdanningsfond Tildeling av stipend for studieåret 2016/2017Søknad om stipend kan fremmes av enkeltmedlemmer i LO med rettigheter i Utdanningsfondet og som på søknadstidspunktet har sammenhengende medlemskap siste tre år, og 1 års sammenhengende medlemskap hvis du skal ta allmennfaglig utdannelse som fører fram til studiekompetanse, eller praksiskandidat kurs etter & 3,5 i opplæringsloven.

Fondet yter støtte til

a) Helårsstudium (2 semester) Stipendets størrelse: Inntil kr. 17.000,- pr. studieår. Søknadsfrist for studieåret 2016/2017: 15 mai 2016 ( fristen er absolutt )

b) Utdanning av kortere varighet enn pkt. a) Praksiskandidat kurs § 3,5: Inntil kr. 10.500,- pr.skoleår.

Kortere kurs: Inntil kr. 5.000,- pr. studieår

AOFs Lese- og skrive kurs med datatekniske hjelpemidler kr. 10.500,- pr.skoleår.

Søknaden må fremmes før eller mens studiene er i gang. For studier som avsluttes med eksamen eller fagprøve anses denne som avslutning av studiet.Anmodning om utbetaling av stipend kan skje i løpet av skoleåret eller senest 3 uker etter at det omsøkte tiltaket avsluttes.

Søknader kan sendes fortløpende, fortrinnsvis elektronisk på www.lo.no og blir behandlet en gang i måneden.

Fullstendige retningslinjer for fondet og søknadsskjema kan også fås ved henvendelse til Landsorganisasjonen i Norge, LOs distriktskontorer eller fagforbundet ditt.

FRAM- TIDS- FELLE

STILET RINGTETITT

GERIKT-ENE

TINE GUD

STAUT

DOMINA STOR-

BY LIN-

JENE MAT-RETT RØR PLAGER SPANIA NULL

DUFT- ENDE

HASTE

SLEKT- NING

FISK RADIUS

STINN

GRØNNSAK

VARM

BIKKE

BORTE ETTER-

PÅ URT

SYK- DOM

UNION

BY- ATLAS

VOKS- TE

SKLI

AV- TREDE

PARTY VEKST SAGA LIKE

TEL

KORTET

ÅSSIDE

DRIKK

LAND HALV-

PART FEMTI ØNSKER

TURIST- PLASS

SPILL DYR

SÅRET TALL

ORG.

FYLLE ÅR

IAKT- TA

FILT- RERE

VESEN FUGLER ARG

BRAN-SJE

POL- ENE

LAND

GAP MÅL-

ET GLI OPP-

DRETT HERSK-

ER

SENGE-TØY

DYR

KEISER- INNE

SVAR

TEVLING ENTUSI-ASMEN TALL

PARTI KOMPO-

NIST BLOND

BAK

UTLØP FLATEN TALL

BIL- ORG.

ØS-

REG- NER

KVINNE

STED I PERI- FERIEN

PUSSE VASER

NAZI- ORGANI- SASJON

STA FURTER

DRIKK TAK

DEN FØRSTE

BIL- TYPE

BLOMST SKOLE-

OPPG. PLUSS RISP

PARTI

MÅL

ART- IKKEL

TÅLE GLO-

VARM TALL SAN-

GERE VED

KRIMI- NAL- ITET ?

ØVER POSTE TUNGT EVIG-

HET

STATS-LEDER

TEGN

MÅL PARTI

LIKE PUL-

VER RES- PONS

VEKT

30

B A T O S U U R O

M Å L F O R F L T B I S T A N D R I N G E T T E R P Å M A S S I V

E G N H Å N E I E T R A K K N I A D V A R E S R I S E K K E L AI N T E N S T R E K K S E E R E N G S A M E R O P A L E G O NI S D E K K E T T Å L E I L O N O V Å R E L T E T E I E G O D R

V I N T E R S T Ø R S T E R I S S N E E R H A T T S I S I K

H E R R E L Ø S P L E J H E K L O F N M A R K M U S E U A L F T R I S T I S D A N S E N V E V

L A V E T T E R T P S K S I R E P I L T E A B E R E T T E R S E R

F E L E R U N E R A N T E R E T T

Send løsningen sammen med denne kupongen til:FLT • Pb 8906, Youngstorget • 0028 Oslo Frist for innsending er 20. mai 2016

BRUK BLOKKBOKSTAVER

Navn:

Adresse:

Postnr: Sted:

E-post: Løsning i nr 2 - 2016

FLTs KRYSSORD Vinner av forrige nummers kryssord er: • Olav Beitland • 7530 Meråker

Regjeringen vil fjerne dagens likestillings-lov og heller slå den sammen med tre andre diskrimineringslover. Høringssvarene viser at mange av de som var po-sitive til et felles lovverk nå har snudd. Det er ganske enkelt fordi lov-forslaget svekker likestil-lingen mellom kvinner og menn.

Likestillingslovens formål om særlig å bedre kvinners stilling tas ut. Loven blir med andre ord «kjønnsløs». Det er bra at menn får sterkere rettigheter, men lovfor-slaget overser at kvinner fremdeles blir utsatt for mer diskrimine-ring enn menn. Dette er det flere høringsinstanser som går i rette med. Kirkerådet skriver enkelt og greit at «en såkalt «kjønnsnøytral» tilnærming tilslører virkeligheten slik den faktisk er».

Det er verdt å merke seg at FNs Kvinnekonvensjon og FNs kvinne-komité, som overvåker at landene forholder seg til konvensjonen, er svært skeptiske til kjønnsnøytral lovgivning.

I de beste familier

Vold og trakassering kan skje i de beste familier. Likevel åpner regje-ringen for at loven ikke skal gjelde familieliv og andre rent personl- ige forhold. Det var en stor seier da likestillingsloven også skulle gjelde familieliv, men regjeringen mener at siden de andre diskrimi-neringslovene ikke virker i private forhold, skal ikke likestilling det heller.

Den kjønnsmessige arbeidsdelin-gen gjør at makt og ressurser er ulikt fordelt, noe som skaper ulike handlingsbetingelser og valgmu-ligheter. I sin ytterste konsekvens kan diskriminering i familien bety at kvinner isoleres fra resten av samfunnet. Ikke minst har dette en verdi for minoritetskvinner og jenter som pga tradisjonelle kjønnsrollemønstre kan ha behov for et vern også ved familieliv.

Ved å unnta familieliv og person-lige forhold fra likestillingslovens virkeområde, er det grunn til å frykte at kjønnet vold i større grad blir sett på som et privat problem. Det er også grunn til å frykte at

andre grupper – som for eksempel trossamfunn – kan føle at loven ikke gjelder dem. Det er viktig at også tro- og livssyns-samfunn er regulert av loven.

Forskjeller skal ikke dokumenteres

Flere høringsinstanser som synes det er greit med en felles lov, går likevel mot at likestilling verken skal rapporteres eller håndheves. Regjeringen vil fjerne det eneste verktøyet vi har til aktivitet og dokumentasjon på likestillings- feltet - nemlig redegjørelsesplik-ten og aktivitetsplikten. Aktivitets-plikten forplikter arbeidsgivere, myndigheter og arbeidslivets organisasjoner å arbeide målrettet og aktivt for likestilling. Denne er nå foreslått å gjelde kun for virk-somheter med over 50 ansatte, noe som i realiteten vil si under 1% av bedriftene i privat sektor (SSB). Når i tillegg redegjørelsesplikten faller bort, blir det så å si umulig å følge utviklingen over tid. Rede-gjørelsesplikten gjør det mulig å få systematiske faktabaserte over- sikter over indikatorene på kjønnslikestillingen – som lønns-forskjeller, arbeidstid og fravær.

Departementet forutsetter i hør- ingsdokumentet at arbeidsgivere selv ønsker å drive likestillingsar-beid, og følgelig ikke trenger tilsyn og sanksjoner. Dette er i beste fall naivt.

Likestillingsutfordringene handler ikke om et fragmentert lovverk, men om manglende gjennomfø-ring. Tiltak – som full barnehage-dekning og pappaperm – virker. Ikke politikere som tror like- stillingen kommer av seg selv.

(Kronikken sto på trykk i Vårt Land, 9.3.2016)

31

Kvinners vern svekkes i ny lov

Tekst:

PEGGY HESSEN FØLSVIK, LOs 1. sekretær og

RAGNHILD LIED, leder Unio

Foto: TOR BERGLIE

32

Foto

: Tor

Ber

glie

Foto

: Tor

Ber

glie

Fire av ti unge innvandrerkvinner uten jobb eller skoleFire av ti innvandrerkvinner mellom 16 og 34 år er ikke sysselsat-te gjennom jobb eller skole.

En ny rapport fra Statistisk sentralbyrå viser at et stort antall innvandrer-kvinner faller utenfor arbeidsmarked og skole, ifølge Dagsavisen.

Rapporten er basert på tall fra 2014 og sammenligner tre grupper: inn- vandrere som har kommet til Norge, norskfødte med innvandrerbakgrunn og majoritetsbefolkningen.

– Norskfødte med innvandrerforeldre, kommer mye nærmere majoritets- befolkningen når det gjelder andelen som tar del i arbeid og utdanning. Hovedforklaringen er at de har all skolegang her og har gjenn

Om et par år er det kanskje fisk du drikker under treningsøkta.Når du kjøper en fiskefilet i butikken, er halvparten av fisken fjernet. De fleste tenker kanskje ikke så mye på hva som har skjedd med resten.

I dag brukes dette hovedsakelig som grisefôr, selv om avskjæret er av høy kvalitet, Verdens befolkning øker og vi trenger flere proteinkilder framover. Derfor er det viktig å finne disse. Restråstoff fra marine arter var på totalt 900 000 tonn i Norge i 2014. Fiskehoder og rygger fra laks alene utgjorde rundt 100 000 tonn.

Avskjæret fra fisken kan faktisk se ganske appetittlig ut, men sluttproduktet smaker ikke godt. En av hovedutfordringene er å bli kvitt en spesiell bittersmak på proteinpulveret. Flere bedrifter jobber med å lage produkter av restråstoffet og hvordan man kan bruke avskjær fra laks til helsekost-, hud- og ernæringsprodukter.

Selv om målet el å få en mer bærekraftig utnyttelse av restråstoff fra laks, vil teknikkene og metodene kunne brukes i en rekke andre produkter. Kanskje er det en måte å utnytte de fiskeslag som vi vanligvis ikke spiser i dag? Eller kan brukes til å benytte avskjær fra kyllinger?

En annen mulig måte å utnytte restråstoffet fra fisk på i fremtiden er å lage proteinpulver som kan brukes i sportsdrikker.

Hjernestrukturen vår endres av lite søvnNy forskning tyder på at søvnmangel fører til endringer i hjernen allerede etter én natt uten søvn.

– Vi vet fra før at søvnmangel svekker hjernens funksjoner, men våre funn tyder på at også hjernens struktur kan endre seg, sier postdoktor og lege Torbjørn Elvsåshagen ved Norsk senter for forskning på mentale lidelser og Nevrologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus.

Ifølge en pressemelding fra Den norske legeforening presenterer han resultatene fra sin forskning under Nevrodagene i Oslo neste uke.

– Det kan se ut til at det skjer små endringer i hjernen i løpet av hver eneste dag, som for eksempel når vi løser oppgaver og lærer noe nytt. Kanskje er det slik at søvnen til en viss grad «nullstiller» hjernen vår og gjør oss klare til en ny dags utfordringer, sier Elvsåshagen.

Det gjenstår fortsatt mye forskning på området, men én ting er i hvert fall sikkert:

– Uten nok søvn svekkes hjernens funksjon, og dette kan ha store konsekvenser for hvordan vi fungerer når vi er våkne, sier Elvsåshagen.

Kilde: www.forskning.no

Halve verden kan være nærsynt innen 2050Stadig flere trenger briller. Utviklinga skyldes at vi bruker øynene mer på nært hold, tror forsker.

Vi snakker ikke særlig mye om det, men år for år får stadig flere proble-mer med å se på lang avstand. En undersøkelse i Nord-Trøndelag i 2002 viste at en tredel av unge voksne hadde dette problemet.

Og nå mener forskerne at halve jordas befolkning - nærmere fem milliar-der mennesker – vil være nærsynte i 2050. Blant disse vil nesten en milliard lide av alvorlig nærsynthet.

Dette kan medføre at mange får alvorlige øyesykdommer som følge av sterk nærsynthet. En sjelden gang kan det føre til blindhet.

Professor Anna Midelfart ved NTNU har forsket på nærsynthet. Hun mener Holdens beregninger er realistiske.

- Dersom verdens utdanningstrender fortsetter som i dag er de ikke usannsynlige, sier hun.

33

Når damer tar en venninnetur på do, handler det om kulturen som kvinner er en del av, mener lektor på Danmarks Institut for Pædagogik og Uddannelse, Grete Kragh-Müller.

– Kvinner søker mer mot relasjoner enn menn gjør, og de legger mer vekt på å være sammen om noe.

Ulla Højmark kjenner igjen dette. Hun forsker på unge, utdannelse og veiledning.

– Det er den tradisjonelle måten å forstå det på at kvinner er orientert mot fellesskaper fordi de trenger noen til å hjelpe dem med å oppdra barn, de vil ha noen å utveksle erfaringer i hverdagen med. Det har tradi- sjonelt vært viktigere i kvinneuniverset enn i mannsuni-verset. Toalettbesøkene signaliserer intimitet, sier hun.

– Samtidig gir den en mulighet for å ha private samtaler. Det signaliserer eksklusivitet og det er et tegn på en spesiell relasjon eller en tett forbindelse. Det finnes klare grenser for når det er akseptert å snike seg inn på do sammen med en annen kvinne, ifølge Kousholt.

– I noen sammenhenger vil det være å trå over en grense. Det er noen små nyanser som signaliserer at det er greit å være med så lenge hun bare skal tisse. Der stopper det.

Men hvorfor går ikke menn på do sammen på samme måte som kvinner?

Ifølge Dorte Kousholt er det i mange sammenhenger en heteroseksuell norm som gjør at intime forbindelser ikke er like akseptert i guttekulturen som i jentekulturen.

– For gutter å ha slike tette, intime forbindelser med hverandre kan være forbundet med mer tabu. Homo er fremdeles et skjellsord som en del gutter bruker uten at de nødvendigvis har negative holdninger til homofili. Det skal sies at selv om menn tar turen til do alene, står de ofte sammen ved pissoaret. Kanskje får de dekket behovet for toalettsamvær på denne måten. Det å tisse er i utgangspunktet en fellesaktivitet for og menn. På festivaler står menn på rekke og tisser i hekken, selv om de ikke kjenner hverandre. Der vil kvinner som oftest være mer private, sier hun.

Hun har også tanker om hvilke regler som gjelder når menn tisser ved siden av vilt fremmede.

– Det handler om blikkretning og hvordan de kan være til stede sammen i intime situasjoner og fremdeles holde avstand. Det er en måte å oppføre seg på som gutter lærer, sier hun.

Foto: Tor Berglie

Foto: Tor Berglie

Frykter fengsel for ubetalte bøter gir nye lovbruddHvis du lar være å betale en ilagt bot, ender du til slutt i fengsel. Men er det rettferdig at den rike kan betale seg ut, mens den fattige må i fengsel? Og om de fattige likevel betaler – hvor får de pengene fra?

Du kan få bot om du kjører for fort eller om du urinerer på offentlig sted. Bøter gis også for små narkotikalovbrudd.

Forsker Morten Holmboe ved Politihøgskolen frykter at fengselsstraffen skaper kriminalitet og ikke hindrer den.

Statens innkrevingssentral opplyser at 77 % av dem som ble innkalt til soning, betaler ca halve boten før den er av- sonet. Dette er folk som innkrevingssentralen ikke har klart å få noe ut av ved vanlig tvangsinndriving som ved å ta pant i bolig, bil og andre verdisaker.

Mennesker som tydeligvis ikke har mer penger enn absolutt nødvendig klarer plutselig å betale boten de er ilagt.

– Enkelte kan jo ha midler som ingen har oppdaget, men de fleste har ikke bankboksen full av penger som ingen vet om.

I beste fall rammer straffen feil, mener forskeren. Noen får lån av familie eller de tar kanskje av penger som skulle gått til nødvendige utgifter til barna, som statens innkrevings-sentral i utgangspunktet ikke har lov til å kreve inn.

– Straffen blir på den måten overført og rammer familien mer enn skyldneren selv, forklarer Holmboe.

Hvordan skaffer en skyldner penger til å betale boten etter at innkrevingssentralen har gitt opp? Holmboe vil gjerne at det forskes mer på om pengene blir skaffet på ulovlig vis.

Hvorfor går damer på do sammen?Du har sikkert sett to damer smette inn på toalettet sammen? Hvorfor gjør de det?

Kinesiske klimautslipp kan ha nådd toppenKinas klimautslipp kan allerede ha nådd toppen, 16 år tidligere enn planlagt, ifølge en britisk studie.

Utslippene antas å ha falt i fjor på grunn av Kinas økonomiske problemer og nedturen i industrien, og det er mulig at utslippene vil falle moderat fra nå av, konkluderer forskerne. Skulle nivået likevel øke, tror de det vil skje lang-somt. Utslippstoppen vil høyst sannsynlig ikke komme senere enn 2025, mener forskerne.

Kinas målsetting er at utslippene skal slutte å vokse rundt 2030. Målet ble stadfestet på klimatoppmøtet i Paris i desember. Her viser det seg at målet allerede er nådd, Trolig vil andre land trolig forsøke å presse Kina til å sette et mer ambisiøst mål. Kinesiske myndigheter tror imidlertid ikke at utslippsveksten er over og sier at utslippene enn så lenge vil fortsette å vokse. Kinas CO2-utslipp fra bruk av fossilt brensel og industri er verdens største og utgjør nærmere 30 prosent av de globale utslippene.

Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE Tekst og foto: TERJE HANSTEEN

34

Spørsmål sendes på e-post til magne.gundersen@sparebank1.no, eller skriv til:Sparebank 1 Gruppen, v/Magne GundersenPostboks 778 Sentrum, 0106 Oslo.

Alle skader skal meldes til 02300Ringer du fra utlandet er skadetelefonen +47 80080281. Alle tyveri- eller brann skader skal også meldes politiet.Hvis du ringer fra utlandet: Skade på reise Kontakt SOS International: +45 70 10 50 50 (faks +45 70 10 50 56)Alle former for tyveri og brann skal også meldes til det lokale politiet. Veihjelp via bilforsikringen: +47 33 13 80 80 (direkte til Falck)

Forsinket bagasjeMin bagasje ble forsinket på reise til utlandet, slik at jeg måtte gå til innkjøp av klær og toalettsaker. Er dette noe som dekkes av min LOfavør reiseforsikring?

Tone E.

I første rekke er det flyselskapet som skal dekke slike utgifter. Du må sørge for å få en såkalt PIR-rapport, en bekref-telse ved ankomst at bagasjen ikke er kommet fram. Denne rapporten legger du ved din henvendelse til flyselskapet når du ber om refusjon.

Du bør i tillegg umiddelbart kontakte SpareBank 1 Forsikring. Det kan være tilfeller der flyselskapet ikke gir deg refusjon. Når bagasje er forsinket med minst 4 timer ved utreise vil forsikringsselskapet kunne erstatte dokumenterte utgifter til nødvendige klær og toalettsaker med inntil kr. 5 000.

Magne Gundersen

SykkelregisterHar det noen innvirkning på min egenandel ved et eventuelt sykkeltyveri at sykkelen min er registrert i Falck sykkelregister?

Gunnar K.

Din LOfavør Kollektiv hjemforsikring dekker tyveri av låst sykkel når den står utenfor boligen eller i fellesområder som bod eller garasje. Sykler med verdi over kr. 10 000 skal være låst med FG-godkjent sykkellås.

Vanlig egenandel er kr. 3 000, men når sykkelen er registrert i et FG-godkjent sykkelregister som Falck, er egenandelen bare kr. 1 500.

Magne Gundersen

Foto

: Tor

Ber

glie

Foto

: Tor

Ber

glie

HøreapparatJeg har høreapparat som koster kr. 12 000. Er det dekket av LOfavør reiseforsikring eller trenger jeg en tilleggsforsikring på den?

Sveinung S.LOfavør reiseforsikring dekker inntil kr. 10 000 ved tyveri av høreapparat og inntil kr 2 500 ved annen tilfeldig og plutselig fysisk skade på apparatet. Andre skader og uhell dekkes ikke.

Du kan derfor vurdere å kjøpe en egen verdigjenstands-forsikring på høreapparatet som vil gi en langt bedre dekning.

Magne Gundersen

Vi skal flytte og flytter enten selv eller bruker et byrå. Er vi dekket under flytting? Og er det noen begrensninger?

Terje G.

I LOfavør Kollektiv hjemforsikring er det en god flyttedekning hvis du flytter selv. Den dekker tyveri, skader i forbindelse med inn- og utbæring mellom bolig og bil, samt under transport. Hvis du bruker et flyttebyrå gjelder ikke tyveridekningen.

Skade ved tyveri er begrenset til kr. 500 000 og enkeltgjenstander og samlinger er uansett begrenset til kr. 100 000 under flytteprosessen.

Skader som oppstår som riper, avskallinger, flekker og lignende er ikke omfattet av dekningen. Jeg anbefaler deg å pakke godt og sørge for en forsvarlig transport for å unngå slike skader. Får du en stygg ripe i salongbordet er dette altså ikke dekket.

Magne Gundersen

Flytting

35

MED DIN STØTTE ER DET FAKTISK MULIG

Det fi nnes to muligheter for å redusere antallet miner og klasebomber i verden. Vi kan la uskyldigemennesker fi nne dem.  Eller vi kan fjerne minene før det skjer en grusom ulykke.

Som Folkehjelper støtter du Norsk Folkehjelps arbeid verden over. Ditt månedlige bidrag vil blant annet utdanne lokalt ansatte mineryddere. Slik får folk i Laos muligheten til selv å fjerne de livsfarlige bombene. Din støtte vil redde liv.

Bli med oss i kampen for en minefri verden!

STØTT OSS FAST – BLI FOLKEHJELPEROG GI 200 KR I MÅNEDEN.Se www.folkehjelper.no eller send sms: FH til 2262Foto: H

allvard Bræ

in

36

Under besøket møtte delegasjonen fra LO mange som var frustrerte over det internasjonale samfunns tilsynelatende manglende interesse for at folke-retten skal respekteres, og sin forundring over manglende vilje til å presse fram en fredelig løsning på konflikten.

Vest-Sahara er i dag okkupert av Marokko. Fra 1884 til 1975 var Vest-Sahara et spansk protektorat, kjent som Spansk Sahara. Frigjøringsbevegelsen Polisario står i spissen for kampen for selvstendighet. Vest-Sahara ligger mellom Marokko i nord, Algerie i nordøst, Mauritania i sør og øst, og Atlanterhavet i vest.

Majoriteten av saharawiene, som innbyggerne blir kalt, lever i flyktning- leirene i Tindouf-provinsen sørvest i Algerie. Mange har levd der siden 1975/76.

Norge anerkjenner ikke Marokkos suverenitet over Vest-Sahara. Mange av ungdomspartiene og noen av partiene i Norge har vedtatt at de ønsker anerkjennelse av Vest-Sahara som selvstendig stat. Vest-Sahara er anerkjent av 70 stater, samt av Den afrikanske union

Vest-SaharaTidligere i år besøkte en delegasjon fra LO Vest-Sahara. Etter besøket ba LO om at norske myndigheter følger opp arbeidet for Vest-Sahara hvor målet må være at befolkningen får sin rett til selvbestemmelse gjennom en folkeavstemning.