Nr 7/2015Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk

ww

w.fl

t.no

Norsk Folkehjelp:Støtteaksjon for syriske flyktninger

Larvikitt: Eksporteres til hele verden

Anerkjennelse:Motstandsgruppe fram i lyset

Sigdal kjøkken: Kjent merkevare

Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) er et fagforbund for ledere, ingeniører og teknikere. FLT er tilsluttet LO.

Forbundet har ca. 22.000 medlemmer og har 31 ansatte.

Besøksadresse: Hammersborggt 9 • 0181 Oslo

Postadresse: P.b. 8906, Youngstorget, 0028 Oslo

Telefon: (+47) 23 06 10 29

Faks: (+47) 23 06 10 17

Webadresse: www.flt.no

E-postadresse: postkasse@flt.no

Ansvarlig redaktør: Jonny Simmenes

Redaktør: Astor LarsenE-post: astor.larsen@flt.no

Grafisk produksjon:GLOG asE-post: tor@glog.no

Opplag: 22.000

Medlem av: Landsorganisasjonens Fagbladforening

Bladet Ledelse og Teknikk kommer ut med 8 nummer i året

Forsidefoto: Sigdal Kjøkken

INNHOLD nr 7-2015

Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk

Leder side 3Sigdal Sigdal farger Norge side 4Larvik:Stein eksporteres side 8Halden: Fikk hjelp om pensjon side 10Medlemsvekst i sikte side 12Svekket pensjonsformue side 14Krigshistorie:Osvaldgruppen fram i lyset side 16Kronikk: Hva er permittering? side 18Statens vegvesen: Vellykket landskonferanse side 22Tips for tillitsvalgte side 24Fra Arbeidslivsavdelingen:Hvordan skrive protokoll side 26Statsbudsjettet: Feil innretting fra de blå-blå side 28Kryssord side 30Fra www.forskning.no:Teknikk, forskning vitenskap side 32Bank og forsikring side 34

3

Astor Larsen Redaktør

Flere tusen risikerer livet i forsøket på å nå Europa ved å krysse Middelhavet, verdens dødeligste sjøvei ifølge FN.

Det som begynte som et opprør i Syria i 2011 har utviklet seg til en langvarig krig og ført til den største humanitære katas-trofen i verden siden 2. verdenskrig. Mange er syke og skadet. De søker til-flukt i ruinene etter bombingen. Tilgan-gen til mat, vann og helsetjenester man-gler.

FLT har derfor besluttet å gi 100 000 kroner til Norsk Folkehjelp sitt flyktnin-geprogram i Syria. Forbundsstyret opp-fordrer også alle klubber og avdelinger i FLT med å bidra med penger til Norsk Folkehjelp sitt arbeid i Syria. Norsk Fol-kehjelp har levert nødhjelp til internt for-drevne i Syria i flere år. I Aleppo, et av de farligste områdene i Syria, sørger Norsk Folkehjelp og syriske partnerorganisasjo-ner for at 1.650 av de mest sårbare fami-liene får mat.

Også en rekke andre forbund har bevil-get penger og LO sentralt oppfordrer fagbevegelsen til å støtte folk på flukt. Målet er å klare å samle inn tre millioner kroner.

Generalsekretær i Norsk Folkehjelp Liv Tørres er takknemlig for LOs støtte.

– Fagbevegelsen viser nok en gang at den stiller opp i krisetider. Deres politiske og økonomiske støtte er uvurderlig for at vi skal få gjort jobben vår og at vi kan hjelpe mennesker på flukt både i Syria og her, sier Tørres.

Fra enkelte hold blir det gjort forsøk på å skape et inntrykk av at Norge står over-for en flyktningekatastrofe. Det er selv-sagt ikke riktig. Det er landene i Midtøs-ten som opplever en slik situasjon. Under fire prosent av flyktningene har tatt seg videre til Europa. Tallene for Norge er som følger:

• Den siste uken i september registrerte Politiets utlendingsenhet (PU) 1.500 nye asylsøkere.

• I de tre foregående ukene (uke 37-39) ble det registrert til sammen 3.431 asylsøkere, de fleste fra Syria.

• I august kom det 2.313 asylsøkere til Norge – det høyeste antall for en enkeltmåned siden Bosnia-krigen på 1990-tallet.

Dette er et antall det er fullt mulig å håndtere – også om Stortingets vedtak om 8.000 kvoteflyktninger blir fulgt opp.

Medmenneskelighet og engasjement har alltid vært fagbevegelsens styrke. La oss vise det enda en gang.

EDAKTØREN HAR ORDET

Flyktningene må hjelpes

astor.larsen@flt.noR

F

oto:

Sca

npix

Krigen i Syria har drevet over 11 millioner mennesker på flukt. Dette er nå verdens største humanitære krise. 7,6 millioner er på flukt inne i Syria, de er såkalt «internt fordrevne», mens fire millioner kvinner, barn og menn har flyktet over grensene til Syrias naboland. Libanon, Jordan, Irak, Egypt og Tyrkia har åpnet dørene for 95 prosent av alle flyktningene fra Syria.

Nordmenn bruker utrolig mye penger på kjøkken. Kanskje ikke så rart. «Kjøkkenet er hjemmets hjerte», for å sitere fra Sigdals eget magasin. Som også skriver: «Vi samles fortsatt rundt leirbålet hver morgen og kveld. Her spiser vi og omgås slik mennesker har gjort i tusenvis av år. Riktignok sitter vi nå på behagelige stoler ved bord

eller en moderne kjøkkenøy, ilden er nå forvandlet til rykende kjele. Vi har fåttt det mer komfortabelt, hvilket ikke er så rart, men vårt behov for å omgås andre er det samme.»

Fargekampanje

Sigdal kan kjøpes i hele 66 farger, gule, rosa eller blå fronter – for å nevne noe. Selvsagt en reklamegimmick, det kommer ikke til å bli solgt mange rosa kjøkken, men du har altså muligheten, valgfrihet er jo det nye mantraet.

Sigdal er en stor aktør på kjøkkenmarkedet og har ifølge Jokerud 25 prosent av markedet.

– Tidligere leverte vi mye til nybygg, men etter finanskrisa noen år tilbake forsvant en stor del av dette, Det store volumet var i den sektoren. Nå er det privatmarke-det som er absolutt viktigst.

Omdømme

Sigdal kjøkken er en kjent merkevare, er av de mer kjente i Norge. Bedriften har også fått flere priser. – Og det går bra, forteller Jokerud, som også har fått følge av Ulla Steen for å fortelle om bedriften.

– Ordretilgangen svinger jo en del, kan de to fortelle, toppene er før jul og før sommerferien. Men i år har ikke juletoppen slått inn ennå, forteller de to med en litt bekymret mine.

– Dere produserer etter ordre?

- Ja, utelukkende etter ordre, vi har ikke noe lager. Men vi leverer raskt. I teorien kan vi levere et kjøkken på fem dager. Det forutsetter hvit farge og glatte fronter.

4

Tekst: ASTOR LARSEN Foto: SIGDAL og TOR BERGLIE

SIGDAL SETTER FARGE PÅ KJØKKENET

– IKEA er den største konkurrenten. Det er et billigkjøkken, vi ligger høyere i pris – og kvalitet, påpeker Ole Edvin Jokerud i Sigdal. – Og så kan vi levere i nært sagt alle farger som fins.

Ole Edvin Jokerud

5

På landetBedriften har produsert kjøkken siden 1950. Det begynte med to fra bygda, men i 1985 ble bedriften solgt. Sigdal kjøkken er den største bedriften i kommunen, (sett bort fra kommunen selv). Og det er et godt sted å leve ifølge de to FLTerne Jokerud og Steen.

– Innbyggerne trives og her får du mye for pengene. Du betaler det samme for en stor flott enebolig som for en toroms leilighet i Oslo.

Og skal vi tro de to er de ansatte fornøyde med bedriften. Man står i jobben til man er 67.

Ulla Steen

6

Det er påfallende fin stemning med smil og latter hos Sigdal. Arbeidsmiljøet virket trygt og godt med fornøyde ansatte som ser ut til å gjøre en god jobb.

7

• Sigdal Kjøkken er en norsk kjøkkenleverandør med hovedkontor på Trollåsen og fabrikk i Nedre Eggedal, som eies av det svenske konsernet Nobia AB.

• Sigdal Kjøkken er en landsdekkende kjede, med ca. 70 franchise butikker, hvor man markedsfører og selger både via det profesjonelle nybyggmarkedet og direkte til forbrukermarkedet. Sigdal Kjøkken har rundt 200 ansatte, fordelt på produksjon og salg. Sigdal Kjøkken er heleid av svenske Nobia AB, som med sine over 20 varemerker er Europas største konsern innen kjøkken, bad og garderobe. (Wikipedia)

• Sigdal er en kommune i Buskerud. Den grenser i nord mot Flå, i øst mot Krødsherad, i sørøst mot Modum, i sør mot Øvre Eiker og Flesberg og i vest mot Rollag og Nore og Uvdal.

• De fleste innbyggerne bor i tettstedene Nerstad, Prestfoss, Nedre Eggedal og Eggedal. Solumsmoen er også et sted i Sigdal hvor man finner Solumsmoen kapell.

• Kommunen preges av høyfjell og daler. Omtrent 72 % av kommunen er dekket av skog, 20% er fjell – vesentlig lavalpin sone. 4% av arealet er dyrket og ca. 4% er vann og vassdrag. Tilsammen 842 km².

• Andersnatten er kommunens mest kjente landemerke, og både spennende og sagnomsust. Det karakteristiske fjellet har gitt liv til både sagn og eventyr. Den kjente kunstneren Theodor Kittelsen bodde like ved, og han brukte fjellet som inspirasjon til sine mest kjente trolltegninger. I dag er Andersnatten et yndet valfartssted for eventyrlystne fjellklatrere, og den bratte veggen betegnes som et fjellklatrereldorado.

– Og vi har en del goder som kanskje ikke alle i arbeidslivet har. Vi får fri med lønn om vi skal til tannlegen eller spesialist. Det blir avsatt penger til sosiale aktiviteter, og det blir arrangert julebord og sommerfest, kan Ulla Steen fortelle.

Og atmosfæren i bedriften er upåklagelig. En rundtur rundt for å se på produksjo-nen gir mange smil og hyggelige kommentarer.

– Arbeidsstokken er godt oppe i årene?

- Ja, forteller Jokerud, den er nok det. Men de siste tre, fire årene er det også blitt ansatt en del yngre. Og som sagt, man slutter ikke før man er 67.

Investeringer

Men alt er ikke bare fryd og gammen – det er sjelden det.

– Vi skulle gjerne sett at det ble investert en del mer, sier Jokerud. – men eierne vil at investeringer skal tilbakebetales på 1.8 år. Det er ikke lett å få til.

Men noen gode investeringer har jo kommet opp gjennom årene. Før 2000 ble ale frontetr håndsprøytet, i dag er det en maskin som står for malingen. Det er blitt en mer behagelig jobb, kvaliteten er topp og effektiviteten har selvsagt økt.

De to FLT-erne er opptatt av effektivitet og kan fortelle at det blir gjort mange forbedringer.

- Selv små forandringer kan gi store gevinster, og det er viktig å huske at effektivitet ikke betyr at man skal løpe fortere. Vi jobber mye med LEAN, kan de to fortelle.

Mange FLTere

Ledelse og Teknikk besøkte Sigdal for rundt 10 år siden. Da var det en liten hånd-full FLTere på bedriften.

– I dag er vi godt over 20, forteller Steen og Jokerud. – Det er bare oss og Fel-lesforbundet her nå, og en fra handel og Kontor som snart skal gå av. Men for bedriften er det jo greit å bare ha to å forholde fagforeninger å forholde seg til.

Rundturen rundt i fabrikken ender i utstillingslokalet. Her er det mulig å se hvor-dan produktet ser ut når det er fiks ferdig – inkludert hvitevarer.

– For vi leverer med hvitevarer om kunden ønsker det. Vi har avtaler med alle de største produsentene i den sektoren, du får det du ønsker, Siemens, Miele, AEG eller Whirlpool for å nevne noen av merkene.

Og sisteskrik nå er motoriserte dører- Et lite trykk og den åpner seg pent og for-siktig. Du trenger ikke lenger håndtak eller knotter på dørene. Snart kommer også motoriserte skuffer, kan Jokerud fortelle.

Så er rundturen slutt. Oslo kaller og det er mange mil å kjøre fra Nedre Eggedal til hovedstaden. Men før vi kommer så langt kommer Ulla Steen farende:

– Dere lurte på hvor mye vi produserer? Vel i gjennomsnott setter vi sammen 2600 skap i måneden, kan hun fortelle Det blir noen kjøkken ut av det – hvite eller sjokkrosa.

Når man kommer til steinbruddet Klaastadbruddet i Tjølling utenfor Larvik, ett av flere steinbrudd som Lundhs AS driver, føler man seg plutselig som en lilleputt. Dagbruddet er enormt, mellom steinblokkene kan man her og der skimte et bittelite menneske. Så vidt. Dette er hjullasternes og dumpernes rike, der de kjører fram og tilbake som svære monstre med digre blokker på planet. Så er det trailernes tur til å frakte lasten videre til havna, hvor frakteskip transporterer larvikitten til Østen eller Sør Europa. Nesten hundre prosent av produksjonen går til eksport. Hjemmemar-kedet er mikroskopisk i forhold.

Steinrike eiere

Bruddleder og FLT-medlem Jørn Holtan (55) er godt kjent i bruddet. Vi kjører rundt, Jørn peker og forteller. Her har han fartet fram og tilbake siden 1985 og kunne ikke tenke seg å skifte arbeidsplass. Far hans jobbet her, og neste generasjon har også fått seg jobb her. Jørn jobber fra sju til tre, skryter av arbeidsmiljøet, arbeidsforholdene er ryddige, han har aldri opplevd noen konflikt på jobben og han snakker om jordnære eiere som bryr seg, og tenker langsiktig. Investeringene er høye i bedriften, ca. 50 mill. i 2014 som er med på å utvikle bedriften for fremtiden. Og eierne er de kjente larvikfami-liene Lundh og Treschow, som begge troner på

formuestoppen i Norge. Men Jørn og kollega ser ikke noen grunn til å klage over at eierne årlig tar ut store summer, selv er han og kollegene i høylønnssjiktet i Larvik og omegn, på linje med de som jobber innen offshore. Årslønner på rundt 550 000 gjør at folk blir, sier han. Men det er ikke den eneste forklaringen, legger han raskt til.

- Det handler veldig mye om trivsel. Folk blir lenge her. Snittalderen er på rundt 55 år, det betyr at det fort kan bli få folk igjen her, når mange blir pensjonister på likt. Det er en av grunnene til at bedriften har begynt å ta inn lærlinger, forteller Bruddlederen.

Lederstillinger

Kollega og formann Jacob Aakre (52), også han FLT-medlem, ser heller ingen grunn til å klage. Tvert imot. Han begynte her i 1982, ble så på slutten av 80-tallet spurt om å drive med opplæring av ansatte i et stein-brudd i Australia og var der i drøye to år. I 1997 var han tilbake hos Lundhs, og siden har han blitt væ-rende her. Opprinnelig jobbet de begge for to ulike selskaper, som drev fire brudd. I dag er det bare ett brudd igjen i dette området, kalt Klaastadbruddet, og det er rangert som Nord – Europas største dagbrudd. Begge har ansvarsfulle jobber som ledere. Jacobs ansvar er lageret og å sikre kvaliteten på steinen. Kun tretten prosent slipper gjennom nåløyet.

-Av 200 000 kubikkmeter med fjell, sitter vi igjen med 21 000 kubikkmeter med salgbar blokk. Målet per dag er 94 kubikkmeter salgbar stein, det er da snakk om blokker i størrelsen én til tolv kubikkmeter. Når blok-ken er ferdig, vaskes den, og kvalitetsjekkes i fire omganger. Det er ikke sikkert at vi ser alt som er galt, men vi har en reklamasjon på bare én prosent, forteller Jacob som stadig tar imot kunder fra nær og fjern. Blant andre kunstnere som også har lagt sin elsk på Larvikitten.

Bruddleder Jørn tilbringer mesteparten av arbeidsda-gen på kontoret. – Jobben min handler om å se til at alt går sin gang, og at bruddet blir drevet etter ønske fra bedriften. Av og til hjelper jeg også til i bruddet, i går var jeg for eksempel og vannet stein for å sjekke eventuelle sprekker. Jeg har frie tøyler i jobben min, og det føles bra, sier Jørn. FLT-er Ingar Liebe (56), jobber også i Klaastadbruddet, men var ikke til stede da fagbladet var på besøk. Han har i likhet med de fleste andre lang fartstid i bedriften.

Populær over hele verden

Lundhs er Nordens største produsent av naturstein som brukes til bygningseksteriør og interiør over hele verden. Men hva er det med denne spesielle granitten som gjør de så salgbar over hele verden? Forklaringen er krystallene og fargen, som begge er veldig popu-

SteinriketTe

kst:

TER

JE H

AN

STE

EN

Foto

: T

ERJE

HA

NS

TEEN

/LU

ND

HS

For over 50 år siden startet et industrieventyr i Larvik. Larvikitt heter steinen som eksporteres til land langt borte som Kina, India, Vietnam, Italia og Spania. Og det bare vokser. Taiwan er på vei. Det sikrer arbeidsplassene til 145 ansatte. Åtte av dem er med i FLT.

8

Jacob Aakre og Jørn Holtan har begge lang fartstid og stortrives hos steinbedriften Lundhs i Larvik

lære. Samt holdbarheten. Den brukes til fasader, gulvfliser, bordplater, og benkeplater, i det hele tatt har den et stort anvendelsesområde. Larvikitten pryder i dag flyplassen i Dubai og det verdensberømte hotellet Burj Al - Arab, det kjente kjøpesenteret Bloomingda-les i New York, Galeries Lafayettes i Paris, sommerpa-lasset til sultanen av Oman, undergrunnen i Singapore og Harrods i London. Det er også Larvikitt inne i FN bygningen i New York. Blant annet. Selskapet er syn-lig over hele verden takket være sin spesielle bergart som bare finnes i steinbrudd utenfor Larvik. Larvikitt har blitt Norges viktigste naturstein, og finnes i varian-tene lys og mørk, og har en spesiell glans som gjør den attraktiv som pryd og bygningsstein. Steinen har blitt brukt i kirkebygg og andre bygg helt siden mid-delalderen, men den kommersielle driften startet ikke før på 1880-tallet. Larvikitt ble i februar 2008 kåret til Norges nasjonalbergart.

Fokus på HMS

I 2008 merket også Lundhs finanskrisa, det førte til oppsigelse av rundt 60 ansatte. Den prosessen be-skriver de ansatte som svært ryddig.

-16 av de ansatte her og rundt 50 i et annet steinbrudd måtte da gå. Her i bruddet har vi imidlertid tatt inn igjen nesten alle som måtte gå, sier Jørn.

Driften har i årenes løp blitt veldig automatisert, det

tidligere fysisk tunge arbeidet er nå helt borte. HMS-arbeidet er høyt prioritert i bedriften og alle går rundt med en liten blokk på innerlomma hvor de krysser av for hva de har gjort, om de har opplevd noe farlig og hva som i så fall må gjøres for å bedre situasjonen.

Så godt som samtlige ansatte er organisert, de aller fleste i Fellesforbundet, mens sju er med i FLT. I tillegg til Jørn, Jacob og Ingar Liebe, er det Rolf Nilsen (61), Erik Arnesen (56), Nils Martin Østby (36) og Petter

Nilsen (54). Alle tre i Klaastadbruddet ble med i FLT i 2010.

- Som ledere måtte vi velge riktig forbund, og da ble det FLT. Fordelene med FLT er at vi betaler en fast månedspris i kontingent, og ikke en prosent. Forsik-ringene er også viktige. Og så synes jeg at FLT er veldig flink til å informere oss per mail, mener Jacob som i likhet med de andre FLTerne tilhører Avd 20 Larvik, ledet av Bjørn Petersen.

9

Det er dimensjoner over Klaastadbruddet utenfor Larvik.

10

Det er HJELP å få...Det er en smilende og blid flyingeniør som tar imot Ledelse og Teknikk hjemme hos seg selv i Halden. Men smilet har ikke vært der hele tiden.

– I mai fikk jeg et brev fra Statens Pensjonskasse, jeg ble nesten slått ut. De krevde 137.000 kroner tilbakebetalt og meldte fra at de ville trekke 4.000 kroner i pensjonen min hver måned til beløpet var tilbakebetalt. Og de begynte straks med trekket.

– Og grunnen var?

– At jeg skulle ha tjent for mye i forbindelse med at jeg gikk av med AFP. Jeg gikk av da jeg var 65.5 år.

– Så tok du kontakt med FLT-kontoret i Oslo?

– Det stemmer, og jeg fikk raskt et svar om at de tok saken. «vi skal hjelpe deg med dette» som Avesta Gåskjønli uttrykte det.

Det kunne komme godt med, for i brevet fra Pensjonskassa sto det mer eller mindre rett ut at det var ingen grunn til å anke avgjørelsen, at jeg ville tape i Trygderetten osv. Men Villy visste at han hadde retten på sin side.

Verkstedet på Kjeller

Et langt arbeidsliv på forsvarets verksted på Kjeller ligger bak Villy. Han har skrudd på fly, først var han med i Jern- og Metall (Fellesforbundet). Deretter ble det FLT.

Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE

Villy Ingar Engen er meget fornøyd og glad for at han er organisert i FLT og derved

fikk den hjelpen han trengte.

MANGE HAR FÅTT HJELP OG STØTTE FRA FLT OM SPØRSMÅL I ARBEIDSLIVET, HVORDAN TOLKE TARIFFAVTALER, HVILKE RETTIGHETER HAR JEG VED OPPSIGELSE – FOR Å NEVNE TO FORHOLD. MEN NOEN HAR OGSÅ FÅTT HJELP FOR Å FÅ RETT PENSJON. VILLY INGAR ENGEN ER EN AV DEM.

– Jeg utdannet meg til flyingeniør. Jeg måtte til Stockholm for å gjennomføre det.

Og han liker å snakke om fly, selv om ikke kom-mer med noe entydig svar om kjøpet av de de jagerflyene – F 35.

– Utviklingen går jo så fort. Fly som blir bestilt i dag er utdaterte når de tas ibruk. Dessuten er det droner som er in nå. Det svakeste leddet er det det menneskelige, det er flygeren, er han oppsummering før vi igjen er tilbake til Statens pensjonskasse.

Nøyaktig

Er det noe som er sikkert ved vedlikehold av fly så er det følgende: Alt skal kunne dokumente-res, alt skal kunne spores. Det er nøyaktighet som teller. Og man blir vel påvirket av jobben sin – eller begynner i en type jobb fordi man er typen som kan dokumentere alt.

– Jeg hadde tatt vare på all dokumentasjon rundt min avgang og overgangen til å bli pensjonist, forteller Villy. – Og jeg skrev et brev til Statens pensjonskasse hvor jeg anket vedtaket og på-pekte at FLT nå hadde overtatt denne saken.

Så endte det med at Statens pensjonskasse gikk tilbake på sitt opprinnelige vedtak.

– Men det kom ingen beklagelse, ikke i det hele tatt. De avsluttet brevet med at vi «anser saken for avsluttet», det var alt.

– Ikke får sjokk om du får en liknende beskjed, oppsummerer han, det er hjelp å få. Er du med i FLT er det bare å henvende seg til FLT-kontoret.

Organisert

– Jeg har alltid vært organisert, forteller Villy. Det var viktig for meg å fortsette å være orga-nisert etter at jeg ble leder, selv om bedriftsle-delsen på kejller ikke syns noe om at jeg fort-satte i LO og meldte overgang til FLT. Dette er første gang jeg får direkte hjelp fra FLT.

Og godt er vel det. Det er omtrent som med en brannforsikring. Ingen håper jo at det skal brenne, men det er en stor fordel å være forsi-kret om det skulle skje.

Villy og kona – som heter Liv Marie – endte altså opp i Halden. Opprinnelig er de fra Sør-umsand, men for et par år siden solgte de huset i hjembygda og flyttet.

– Vi har barn og barnebarn her i Halden, og vi

trives godt. Vi bor rett ved sjøen, rett ved sen-trum i en passe stor leilighet. Dessuten har vi en eiendom i Sverige, ikke så langt unna her. Halden er en fin by, mye kultur her, forteller Villy. – Dessuten jobber jeg littegran på Høgskolen, blant annet som eksamensvakt.

Så avslutter han:

– Jeg har ikke noe behov for å komme på trykk, men jeg håper jo at histora mi kan hjelpe andre. Ikke ta alt som kommer fra det offentlige for god fisk. Det er hjelp å få. Jeg fikk det.

11

Luftforsvarets Hovedverksted KjellerLuftforsvarets hovedverksted Kjeller (LHK) var inntil 15. desember 2011 en avdeling i Forsvaret. Verkstedet drev med reparasjon og vedlikehold av blant annet fly, flymotorer, flyinstrumenter, aggregater, radarer og ra-dio-, tele- og datautstyr for Forsvaret. Virk-somheten var lokalisert på Kjeller flyplass utenfor Lillestrøm.

LHK ble lagt under Forsvarets Logistikk or-ganisasjon, divisjon Tungt vedlikehold 1. ja-nuar 2004.

FLO mistet i desember 2011 ansvaret for å utføre vedlikehold av fly, helikoptre og flymo-torer, da Luftforsvarets hovedverksted på Kjeller ble omdannet til et statsforetak, AIM Norway, som eies av Forsvarsdepartementet. Verkstedet hadde omkring 400 ansatte ved omdanningen.

12

På landsmøtet i 2013 ble det vedtatt en organisasjonsuttalelse som ble kalt 6.6. Grunnen til navnet var at det var forslag 6. under organisasjonssaker, som også var sak 6 på sakslisten. På landsmøtet ble det vedtatt at FLT skulle:

• Styrke arbeidet med rekruttering, skolering og organisasjonsarbeid ute i avdelin-gene (regioner/områder),

• Koordinere og bistå bedriftsgrupper, avdelingers og forbundets behov innen disse regionene,

• Drive utarbeidet virksomhet i samarbeid med avdelingene ute i regioner og områ-der med stort potensial for rekruttering.

Tre området for prosjektet: Rekruttering, skolering og organisasjonsarbeid.

Vedtaket viste til tre områder prosjektet skulle jobbe med: Rekruttering, skolering og organisasjonsarbeid. Disse tre områdene henger sammen. Å rekruttere i en region der det ikke er aktive avdelinger som kan gi reell bistand til medlemmene vil kunne gi en del utfordringer. Likeledes nytter det ikke å ha en avdeling som fungerer godt internt, men som ikke er synlig og kjent for medlemmene.

For å finne ut hvor FLT skulle satse ble det gjennomført et prosjekt der FLTs prosjektkoordinator Camilla Hanses Nygaard har gjort et betydelig grunnarbeid. Hun har vært ansatt i FLT fra februar i år og har kartlagt potensialet for rekruttering og organisasjonsbygging i forbundet.

To regioner med ulikt utgangspunkt

Det ble tidlig klart at FLT ville gjennomføre organisasjonsprosjektet i to regioner som var ulike fra hverandre slik at forbundet kunne ta med seg erfaringer til bruk i hele

organisasjonen. Kartleggingen viste at det var størst rekrutteringspotensial i region Sørvest. Også i region Østviken og i region Vestviken var det store rekrutteringsmu-ligheter. Troms og Finnmark og Trøndelag var de regionene med størst potensial for organisasjonsbygging.

Målt etter tariffområder viste analysene at det var særlig stort potensial innen Hotell og Restaurant, FoU, Bygg- og maskin og Glass- og fasade.

Med bakgrunn i analysen ble det besluttet i forbundsstyret to satsingsområder for prosjektet. Ett med fokus på rekruttering og ett med fokus på organisasjonsbygging. Region Sørvest ble valgt som satsingsområde for rekruttering, og region Trøndelag som satsingsområde for organisasjonsbygging.

Oppstartskonferansene ble gjennomført i september

Det ble også klart at FLT allerede høsten 2015 skulle komme i gang i satsingsområ-dene med en oppstartskonferanse i hver region. Både i Trøndelag og i Sørvest ble det derfor gjennomført konferanser der forbundsleder Jonny Simmenes og 2. nestle-der Arnstein Aasestrand deltok sammen med blant annet Camilla Hanses Nygaard. Formålet var å fortelle om prosjektet og motivere til innsats. Det var også nødvendig å diskutere lokale utfordringer og finne løsninger på hvordan forbundet kunne få til et best mulig resultat.

Målet med oppstartskonferansene har først og fremst vært å skape noen refleksjo-ner rundt avdelingenes rolle, og reflektere rundt denne rollen sett opp mot medlem-mene og forbundet i sin helhet. Senere skal avdelingene gjennom analyse se på hvilke ressurser de har, hvilke målgrupper de kan nå etc. De skal også se på hvilke behov medlemmene har, og hvordan avdelinger kan imøtekomme disse. Og det vil, som prosjektet legger opp til, settes i gang rekrutteringsaktiviteter.

Det har vært viktig for forbundet å få frem at prosjektet ikke skal avlaste avdelingene

Flere medlemmer i sikteFLT har over flere år jobbet med organisasjonsbygging og rekruttering. Virkemidlene har endret seg fra én landsmøteperiode til den neste, og selv om FLT har økt i medlemmer hvert år er potensialet enda større.

Tekst og foto: KJETIL KLAVENES

Avdelingene har «gruppearbeid»

13

for deres avdelingsoppgaver, men være en hjelp til å strukturere, koordinere og påse at oppgavene er gjennomførbare og blir gjennomført. Her skal prosjektet gi råd til avdelingene om hvordan de bruker ressursene mest effektivt, hvordan de kan samarbeide med andre avdelinger og prosjektet skal også øke kompetansen i avdelingen.

Hva har ledet frem til prosjektet?

Forbundsleder i FLT Jonny Simmenes fortalte på konferansene om hvordan rekrut-tering og organisasjonsbygging har stått sentralt på de ulike landsmøtene. Han gikk igjennom vedtak fra 2002 vedrørende strukturendringer av avdelingene, regi-onsstruktur med fokus på samarbeid, kontrollutvalgets rolle, landsrådets nye rolle med mer. Tidligere forbundsleder Magnus Midtbø ble sitert: «En organisasjon som slutter å utvikle seg dør».

Målet til FLT var å gi de ulike medlemmene et godt tilbud - uansett hvor de jobber eller hvilken avdeling de tilhører. Noen steder hadde det vært riktig at avdelinger hadde gått sammen, i andre kunne en kanskje gjort mer for å bygge opp avdelin-gene for å skape nærhet. Hva som fungerer best kan med andre ord variere fra sted til sted.

Det ble også fortalt om hvordan FLT år for år hadde økt i medlemstall, selv om undersøkelser av Fafo om vårt organisasjonsområde i 2003-2004 viste at det ville bli medlemsnedgang.

FLT har motbevist dystre spådommer

– Men vi har vist at dette ikke har stemt. Vi fortsatte å øke i medlemstall år for år. Vår medlemsøkning er det motsatte av hva med den gamle Fafo-rapporten viste til og vi fikk AFI til å gjennomføre en rapport med tema: Hvorfor øker FLT i medlem-stall? De slo fast at LO stod sterkere der FLT kunne organisere ledere og tekniske

ansatte, enn i områder der andre LO-forbund hadde organisasjonsområde, sa Simmenes.

En annen utvikling i FLT er at langt flere av våre medlemmer har tatt etter- og vide-reutdanning. Det ble fortalt om organisasjonsprosjektet over to landsmøteperioder og om 2006 som var «rekrutteringens år».

Kan ta på seg en oppgave uten å få et verv

Det ble også vist til undersøkelser som viste til at mange av medlemmene ikke ønsket å ta på seg tillitsverv. Men på spørsmål fra AFI svarte derimot flere at de kunne ta på seg en oppgave. FLTs medlemmer svarer nå som før at det var vanske-lig å prioritere fagforeningsarbeid i en hektisk jobbhverdag. En annen utvikling er hvordan internett benyttes i arbeidshverdagen og utviklingen i sosiale medier. Dette gir forbundet gode muligheter til å nå medlemmer og til å få til en god dialog og toveis kommunikasjon.

Erfaringer fra prosjektet vil hjelpe alle avdelinger i hele organisasjonen. En vil ta med seg det en har lært i de to regionene på rekruttering, skolering og organisa-sjonsbygging. De av dere som kan ønske å gjøre en oppgave, det være å rekrut-tere noen kollegaer på arbeidsplassen, stå på stand eller delta på å planlegge et kurs eller en skoleringskveld ta for all del kontakt med din avdeling eller bedrifts-gruppe. Bare det å rekruttere ett medlem, eller delta på en aktivitet vil være til stor hjelp.

14

ripoliser er nå det største enkelt elementet i norske tjenestepensjoner. Summen utgjør langt mer enn kapitalen i innskuddsordninger. Ifølge Finans Norge rundet den totale verdien av alle norske fripoliser 221 milliarder denne sommeren. Kun 3,8 milliarder av disse er flyttet til en ordning for såkalt investeringsvalg.

Og det stopper ikke der. Fripolisene vil kunne vokse til 400 milliarder ettersom flere ytelsesordninger avvikles til fordel for innskuddspensjon eller hybridordninger.

Men hva skjer med disse «sparepengene» fram til du faktisk blir pensjonist – den dagen når fripolisene skal begynne å tikke inn på konto, livet ut?

Slik ståa er nå, risikerer framtidens pen-sjonister å oppdage at fripolisene deres har krympet i realverdi.

– For innehavere av fripoliser er det nå ennå mindre sannsynlighet at deres ret-tigheter vil reguleres opp og følge inflasjon eller lønnsvekst, forteller Fafo-forsker Jon M. Hippe.

Mer enn garantert rente?

Ifølge norsk lov skal livselskapene øke verdien av fripolisene etter en bestemt årlig rente, den såkalte beregningsrenten. Denne fastsettes av Finansdepartementet og ble i 2015 redusert til rekordlave 2 prosent.

Eldre fripoliser vil gjerne være bundet til renter på mellom 3 og 4 prosent.

– Rentegarantien var opprinnelig – på tross av sitt navn – en rabatt til arbeidsgi-verne som betalte inn til en ordning for tjenestepensjon. Det ble rett og slett for-utsatt en fremtidig avkastning for å nå den lovede pensjonsytelsen, forteller Hippe.

Når man slutter i en jobb og får en fripo-lise må selskapet som har fripolisen ga-

rantere denne fremtidige avkastning – og det bare for å nå den ytelse som er lovet.

Problemet som da oppstår er at det må være en avkastning utover garantien for at pensjonen skal reguleres opp (øke i verdi) og for eksempel følge inflasjonen eller lønnsveksten.

Om dette ikke skjer, vil altså pengene man til slutt får utbetalt være mindre verdt (svekket realverdi).

– Muligheten livselskapene har til å tilby avkastning over garantien, som opprinne-lig var et poeng, er for tiden sterkt begren-set. Hvis det ikke er noen slik ekstra av-kastning reduseres verdien av pensjons-løftet. Hva man faktisk sitter igjen med når man får sin pensjon utbetalt overrasker derfor mange, påpeker Hippe.

Tøffere krav – mens renta er lav

Oppsummert er det flere forhold som gjør det vanskelig å hindre at fripolisene på sikt vil bli mindre verdt. Forenklet sagt sirkler dette rundt to R-er: renter og reserver.

Oppreservering: I Norge pågår allerede en såkalt oppreservering av fripolisene for et langt liv. Det innebærer at mer penger må inn på fripolisene fordi vi lever lengre. Dette skjer i et spleiselag mellom kundene og selskapene. Kravet krymper dermed rommet for både mulig ekstraavkastning for innehaverne og overskudd for leveran-dørene.

Mer penger i sikkerhet: I tillegg medfører EUs såkalte Solvens II-direktiv (solvens betyr noe à la «betalingsdyktighet») i praksis krav om at livselskapene må ha mer egenkapital bak hver fripolise. Det reduserer leverandørenes evne til å ta ri-siko og avkastningen blir lavere.

Lav rente: Rentenivået er for tiden lavt. Og det ser ut til å holde seg lavt i lang tid. Solvens-reglene vil da beregne svært høye

kapitalkrav når de garantiene som er lovet er høye (fra 3 til 4 prosents rente). Det forutsettes i disse beregningene et lavt rentenivå i opp til 50 år framover.

Ingen konkurranse

Lave renter rammer kundene. Men sel-skapene som administrerer fripolisene – livselskapene – har altså flere bekymringer enn kun å måtte dekke dette minstemålet gjennom investeringer i fond, aksjer og eiendom.

– Sammenlignet med mange EU-land har det norske pensjon-markedet en rekke særtrekk som gjør at situasjonen blir sær-lig vanskelig. Dette gjelder særlig for fri-polisene når disse skal tilpasses de nye kapitalkravene, oppsummerer Hippe.

Usikkerheten, oppreservering og presset på å bygge opp egenkapitalen har gjort at flere selskaper har stoppet mottaket av nye pensjonsavtaler. Dermed er det ikke lenger konkurranse i dette markedet.

– At noen leverandører ikke klare å opp-fylle garantiene ville eventuelt ha histo-riske dimensjoner. Men svaret på hvordan det hele ender vet vi ikke ennå, påpeker Hippe.

Silver vakler

Verst har problemene rammet selskapet Silver – landets eneste livselskap som kun har spesialisert seg på fripoliser. De har nå søkt Finansdepartementet om tillatelse til å kunne bryte fristen for å oppfylle økte kapitalkrav, en frist som egentlig er ved årsskiftet.

Om departementet sier nei kan Silver havne under offentlig administrasjon. 20 000 kunder og 8 milliarder kroner havner da i spill, ifølge Dagens Næringsliv som har fulgt saken tett.

Høyere pris på andre tjenester?

I Norge medfører de økte kapitalkravene på fripolisene dels at et selskap som Silver kan gå overende og kundene faktisk få redusert sine pensjonsytelser. Men også at de store leverandørene som DNB og Storebrand møter store utfordringer med å øke egenkapitalen bak disse produk-tene.

– Problemet er at dette indirekte kan øke prisene, og fortjenesten, på andre produk-ter som ytelsesbasert tjenestepensjon – eller personforsikring for den saks skyld, advarer pensjonsforskeren.

Jo større framtidige inntektsstrømmer de kan vise til jo mindre kapitalkrav, for å si det enkelt.

– Samtidig vil man forsøke å redusere ri-siko i kapitalen som er knyttet til fripoliser. I praksis vil det innebære at man søker å oppfylle rentegarantien med minst mulig aksjer. Dermed er sannsynligheten for meravkastning liten i årevis framover.

Hvorfor så stille?

Slike spørsmål er lite oppe i den allmenne politiske debatten. Innholdet til tross, for spørsmål om pensjonenes kroneverdi kan utløse sterke følelser, vektlegger Hippe.

Et aktuelt eksempel han viste til er den nylige debatten om trygdeoppgjøret der pensjonsutbetalingene fra folketrygden knapt fulgte prisveksten (Fra den såkalte G-reguleringen blir det trukket 0,75 pro-sent og da ble de ikke mye igjen til å gi realvekst).

– Det ga et lite hint om hva spørsmål om pensjonskronenes kjøpekraft kan utløse, forteller han.

Pensjon-formue truet av svekket avkastningTekst: ALF TORE BERGSLIF

15

FERSKE TALL VISER AT OMFANGET AV FRIPOLISER SETTER NYE REKORDER. VERDIENE TRUES IMIDLERTID MED Å SVEKKES AV INFLASJON OG LØNNSVEKST.

16

– Dere var medlemmer i den grup-pen som gjorde de fleste og mest virkningsfulle sabotasjeaksjonene i Norge under 2. verdenskrig, sa for-svarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (A) under en hederslunsj med åtte gjenlevende. Lederen As-bjørn Sunde (1909-1985) og Osvald-gruppa gjennomførte rundt 100 aksjoner. «Osvald» var et av As-bjørn Sundes dekknavn. 35 kamera-ter mistet livet i kampen mot nazis-ter og okkupanter. Sabotasjeaksjo-nen 21. april 1943, den første der Osvaldgruppa og Milorg samarbei-det, fikk betydning for generasjo-nene etterpå.

De «våte» jobbene

22. februar 1943 vedtok nazimyn-digheten «Lov om nasjonal arbeids-innsats».«Loven» ga fullmakt til

tvangsmobilisering av 20-22 årin-ger til arbeidstjeneste. Propagandaen sa at de skulle arbeide med matauk. I virkeligheten skulle de i tvangsar-beid på tyske anlegg i Norge, og deretter eksporteres til Tyskland. Der ville de bli innrullert i den para-militære «Organisation Todt».

Londonregjeringen, Hjemmefronten og Milorg var forbeholdne til «lo-ven», men nøyde seg med en oppfor-dring om å nekte å la seg mobilisere. Det hjalp lite.

Osvaldgruppas kamp mot de tyske nazistene begynte før Milorg ble opprettet. Asbjørn Sunde arbeidet bak fiendens linje i den spanske borgerkrigen, og kameratene hans fra den gang ble kjernetropper i Osvaldgruppa. Mange av kjerne-troppene var NKP-ere.

«Den sorte hånd»

OSVALDGRUPPA var motstandskampens sorte får. I 2013 fikk gjenlevende medlemmer deltakermedalje og anerkjennelse. Da var de fleste som overlevde kampen mot nazistene i 1940-45, døde.

Tekst: ØYSTEIN HAGEN Foto: SCANPIX

17

Noen nær kontakt med Osvald-gruppa hadde Milorg ikke før Mil-org tidlig i 1943 tok kontakt og ba om hjelp. Deler av Milorg-apparatet ble rullet opp av norske angivere. Milorg ønsket dem drept, men had-de verken folk eller myndighet til å gjøre på egen hånd.Kai Holst, Milorg-sjef Jens Chr. Hauges høyre hånd, opprettet kon-takt med Osvaldgruppa og ba dem ta på seg de «våte» oppdragene. Osvaldgruppa gjorde jobben av nødvendighet, men likte det ikke.

Arkivene må ødelegges

Etter dette foreslo Sunde samarbeid mellom Milorg og Osvaldgruppa om aksjoner for å stoppe tvangsmobili-seringen. Svaret ble først nei. Tvangsmobiliseringen startet. Mil-org-sjefen ba Sunde foreslå en plan for aksjon. Sundes plan, og utdyping ansikt til ansikt, overbeviste Milorg-sjefen. (Hauge satt ofte med en grå-pose over hodet i slike møter.)Osvald gruppa skulle sprenge Oslos Arbeidskontor i Pilestredet der ar-kivkortene var lagret, ved å angripe med håndgranater og molotovcoc-tails fra planet av en lastebil. Mil-orgs oppgave var å gjennomføre en tilsvarende aksjon mot Akers ar-beidskontor i Heimdalsgata. Aksjonen fikk kodenavnet «Den

sorte hånd». Aksjonsdagen 21. april var ikke et tilfeldig valg: Ak-sjonen på Adolf Hitlers 58 års fød-selsdag viste okkupasjonsmakta finger'n, for å si det med dagens språk.

Det skal ha hersket spent opti-misme i Milorg-hovedkvarteret om morgenen. Dette var ikke bare den den første sabotasjeaksjonen Osvaldgruppa og Milorg samarbei-det om. Det var også den første Hjemmefrontens sentralledelse hadde regien av, og et endelig far-vel til passivitet og rivalisering mellom Londonregjeringen og Hjemmefronten om ledelsen i mot-standsarbeidet.

Aksjonen i Pilestredet var vellyk-ket. Sunde selv ble alvorlig såret, men overlevde og kom i sikkerhet. Arkivkortene i Pilestredet ble øde-lagt. Tvangsmobiliseringen lot seg ikke gjennomføre.

Biografien «Osvald – storsabotøren Asbjørn Sunde» er toppen av kran-sekaka i et slags Osvald-år. Kanskje kunne forlaget også kostet på seg en nennsom nyutgivelse av Sundes «Menn i mørket» fra 1947? Erin-dringsboka ble en suksess. Sunde ble invitert til audiens hos Kong Haakon på Slottet i den anledning.

Den kalde krigen skjerpet klimaet også nasjonalt. Norge ble medlem av NATO i 1949. I årene som fulgte med kald krig ble det brukt viskelær for å fjerne Asbjørn Sunde og Osvaldgruppa fra norsk historie, og for å bygge opp en falsk helteglorie over den autoriserte motstandskam-pen de første okkupasjonsårene.

Det er rett nok liten tvil om Sundes nære kontakt med Sovjetunionen både under og etter krigen. I 1954 ble Sunde arrestert for spionasje til fordel for Sovjetunionen og dømt for landsforræderi.

Tore S. Netlands film «Offer eller spion?» hadde premiere i februar i

år. Spørsmålet han stiller i tittelen får et komplekst svar. Det stiller likevel ikke Sundes hovedrolle – som aktiv, heltemodig, antinazistisk motstandsaktør under okkupasjonen – i skyggen.

Aldri mer

Sunde og medlemmene i Osvald-gruppa ble gjemt og glemt, slik bor-gerlige familier tradisjonelt gjemmer unna «familiens sorte får». Historiker Lars Borgersrud hoved-oppgave i historie, «Wollweber-organisasjonen» der Sunde også var medlem, fikk publiseringsforbud av hensyn til Rikets sikkerhet. Den ble likevel utgitt under psevdonymet Ottar Strømme. I årene siden da har Borgersrud og andre produsert bø-ker, artikler, fjernsynsprogrammer film og biografier som bidrar til at Osvaldgruppa og Asbjørn Sundes innsats ikke blir glemt. Etter vedtak på LO-kongressen for et par år siden kom Bjørn Melbye Gulliksens monument «Knus nazis-men» på plass utenfor Østbanehallen på Jernbanetorget i Oslo 1. mai i år.Debatten om monumentets plas-sering er et gufs fra etterkrigstidas

antikommunisme. Ennå er det ikke endelig avgjort om monumentet skal få beholde plassen på Jernbanetor-get. Det vil være å føye skam til skade om «Knus nazismen» flyttes til en plassering der færre blir min-net om Osvaldgruppas innsats.Mange med meg er født under fød-selsboomen etter 2. verdenskrig: Hva om våre foreldre hadde blitt satt i tvangsarbeid eller sendt til Tysk-land? Ville vi blitt født da?Det er en besnærende tanke: Kanske reddet Asbørn Sunde og Osvald-gruppen livet vårt flere år før vi selv ble født?

18

En permittering er en varslet pause i et arbeidsforhold. Arbeidskontrakten er fremdeles bindende, men i et bestemt tidsrom vil arbeidstakeren være løst fra arbeidsplikten. Man møter med andre ord ikke lenger på jobb når man er permittert – selv om man ennå er ansatt.

Arbeidsgiveren slipper på sin side å måtte utbetale lønn til de permitterte ansatte.

Må være midlertidig

Permitteringer skal kun være midlertidig. Når permitteringstiden er over, plikter arbeidstakeren å møte opp på jobb igjen på vanlig måte. For at permitteringer kan brukes må det være sannsynlig at årsaken til behovet for permitteringer vil forsvinne. En bedrift må med andre ord forvente at de får inntekter tilbake som kan sikre arbeidsoppgaver og lønn til de permitterte ansatte.

Dersom dette ikke er sannsynlig skal arbeidsgiveren benytte oppsigelse – altså reell nedbemanning.

Flere varianter

Permittering kan både være hel eller delvis. For eksempel kan man ar-beide halvparten av opprinnelig arbeidstid, men være permittert i den siste halvdelen.

Ansatte kan ved avtale med arbeidsgiveren også dele på permitteringen ved å rullere dette seg i mellom. For eksempel kan hundre ansatte ta på seg å være permittert hver tiende arbeidsdag (10 prosent) framfor at ti personer er helt permittert (100 prosent).

Permittering må ikke forveksles med permisjon. Sistnevnte er en ordning som fullt og helt løper ut fra arbeidstakerens premisser og/eller ønsker. Dette kan være svangerskap, fødsel, omsorg – eller reiser, verv eller andre prosjekter som krever et tidsbegrenset avbrekk fra stillingen.

Hvorfor?

Både arbeidsgiverne og arbeidstakerne kan ha klare fordeler av permit-teringsordningen.

Virksomheter som opplever svikt i inntektene, slipper å måtte bruke penger på lønn. Samtidig slipper man å måtte gå til oppsigelser og der-med risikere å miste kompetente og erfarne ansatte.

At arbeidskontraktene mellom arbeidstakerne og arbeidsgiveren vedvarer, legger dessuten opp til at en relativt friksjonsløs gjenoppstart av arbeidet. Bedriften kan med andre ord være tilbake i full produksjon på kort tid, iallfall vil ikke problemet ligge på bemanning.

De ansatte slipper å miste opparbeidede rettigheter, for eksempel lønns-trinn, eller andre goder som stillingen måtte by på. Jakt på ny jobb kan selvsagt også være tidkrevende og kunne innebære krav om flytting eller andre store omstillinger av hverdagen.

Hvem betaler?

I perioder hvor arbeidstakere permitteres minst 50 prosent av vanlig arbeidstid, tilbyr staten arbeidstakerne økonomisk støtte (dagpenger) ut fra et eget regelverk. Dette krever imidlertid at bedriften har gjort det man kan forvente for å unngå permittering.

Bedriften har imidlertid plikt til å utbetale lønn i 10 dager (nylig nedjus-tert fra 20) før dagpengene overtar. Som for «ordinære» arbeidsledige innebærer selvsagt dagpenger at de ansatte mottar et mindre beløp enn ordinær lønn.

Regelverk og praksis når det gjelder lønnsplikten og dagpenger til per-mitterte har som antydet vært endret noe på de siste årene. Først kom en innskjerpelse fra Arbeids- og sosialdepartementet vinteren 2014, til pro-tester fra LO og NHO, deretter tilbake til utgangspunktet i mars 2015, med virkning fra sommeren.

Ny vekst i antall

Fram til juli har vi i 2015 sett en viss økning i antallet permitterte, målt mot de to forutgående årene. I snitt har 4371 arbeidstakere enten vært helt eller delvis permitterte i denne perioden. Toppunktet så langt var i mars, med nær 5000 personer.

Mer foruroliggende er kanskje at veksten i antallet arbeidsledige (blant annet som følge av mer eller mindre permanente nedbemanninger) også har økt kraftig det siste året. Tross en vekst mot de to forutgående årene, er antallet permitterte lave rent historisk sett. De er for eksempel langt fra forholdene under Finanskrisa. I kriseåret 2009 var til sammenligning i snitt 14 000 arbeidstakere permitterte.

Tidligere topper finner man i 2003 (rundt 16 300) og hele perioden fra sent åtti- og første halvdel av nittitallet (fra 31 000 i 1989 dalende ned mot 13 500 i 1996). Laveste registerte årssnitt var i 2007, med knappe 2000 permitterte i snitt.

Hovedavtalen – en sedvane

Permittering er i liten grad regulert av lovverket. Ordningen er i stedet forankret i avtaler mellom arbeidslivets parter. Store deler av kapittelet om permittering i hovedavtalen mellom LO og NHO har blitt en sedvane, og vil derfor trolig også gjelde i ikke-organiserte bedrifter. I Hovedavta-len for 2014–17 er temaet permittering samlet i kapittel 7, fordelt på syv paragraf-ledd.

Kanskje mest sentralt er betingelsen om «saklig grunn» for at en permit-tering kan foretas. Dette kreves også dersom det ikke er ansiennitet som skal avgjøre hvem som (først) må permitteres. Rullerende permittering er dog et alternativ.

Kapittelet krever også at arbeidsgiver åpner for medbestemmelse og/eller konfererer med virksomhetens tillitsvalgte før varsel om permittering meldes.

Hva er PERMITTERING?3700 arbeidstakere var PERMITTERT i juli 2015. Hva innebærer dét?

19

Teks

t: A

LF T

OR

E B

ERG

SLI

Ill

ustr

asjo

n: T

OR

BER

GLI

E Varselet skal under normale omstendigheter sendes ut minst 14 dager før permitteringen trår i kraft. Om mulig, skal sannsynlig lengde på per-mitteringen angis. Hovedavtalen regulerer også enkelte spørsmål knyt-tet til oppsigelsestid.

Lov om lønnsplikt

Selv om myndighetene altså har overlatt det meste av reguleringen til arbeidslivets parter, har enkelte krav også fått lovs form. Tilgangen til dagpenger er regulert i Folketrygdlovens paragraf 4-7 og gjennom forskrift om dagpenger under arbeidsløshet (kapittel seks – Permitterte).

I tillegg er permitteringslønn regulert gjennom en helt egen lov. Den åpner riktignok for at bestemmelsene kan fravikes gjennom tariffavta-ler. Bedrifter innenfor fiskeforedling er for øvrig unntatt loven. Ansatte her, vil derfor kunne motta dagpenger fra første permitteringsdag. De har i tillegg operert med en maksimalgrense for permittering på 104 uker (30 uker i arbeidsmarkedet for øvrig), men dette er foreslått halvert fra og med 2014.

Maks 210 dager

Først og fremst spesifiserer permitteringslønnloven følgende krav (gjel-der ikke fiskeindustrien):

Arbeidsgiverperiode: Arbeidstaker har krav på regulær lønn de første 10 arbeidsdagene av permitteringsperioden dersom arbeidstiden reduse-res med minst 40 prosent. Ved mindre enn 40 prosents reduksjon, er kravet 15 dager. Dette kravet faller bort ved «brann, ulykker eller na-turomstendigheter».

Maks 30 (26) uker: Dersom en arbeidstaker i løpet av de forutgående 18 måneder har vært helt eller delvis permittert i til sammen 30 uker, har denne krav på lønn og annet arbeidsvederlag den resterende permit-teringstiden. Hovedregelen er 26 uker, men departementet kan forlenge tidskravet ved forskrift, noe som ble gjort våren 2015.

Arbeidskamp: Dersom permitteringen skyldes streik eller annen ar-beidskamp, faller lønnsplikt bort. Retten til dagpenger faller også bort

dersom arbeidstakeren deltar i arbeidskampen direkte, eller denne har konkrete interesser i utfallet av arbeidskonflikten. Dersom streikene som utløser permitteringsbehov er «eksterne» (andre bedrifter i leve-ransekjeden) har man imidlertid rett til dagpenger.

Lønnsberegning: Følger det samme systemet som sykepenger. For øvrig spesifiserer loven ulike krav overfor beregning av lønn, blant annet ut fra om permitteringen er hel eller delvis.

Historisk bakgrunn

I privat sektor ble permittering offisielt innført på slutten av førtitallet, da LO og Norsk Arbeidsgiverforening (senere NHO) for første gang avtalefestet tilgangen til dette virkemiddelet i sin hovedavtale. Siden har de andre arbeidsgiver- og arbeidstagerorganisasjonene (KS, YS, osv.) innført lignende reglement.

De politiske debattene har gjerne handlet om balansen mellom de tre involverte partene: Hvor lenge permitteringen er lovlig og på hvilket tidspunkt staten indirekte overtar lønnsansvaret (ved hjelp av dagpen-ger) fra arbeidsgiverne.

I forbindelse med den økonomiske uroen i tiden rundt 2008, lempet regjeringen på noen av kravene for permittering. Dette ble reversert i statsbudsjettene i tida rundt 2012, til protester fra enkelte fagforbund. I tillegg har praksisen om når permittering godkjennes som grunnlag for dagpenger – og tolkningen av hvorvidt bedriftens behov reelt sett skyldes uforutsette, midlertidige forhold – vært omdiskutert de siste årene.

Som nevnt skjerpet regjeringen inn kravene til virksomhetens lønnsplikt og lengden for hvor lenge den permitterte hadde rett på dagpenger for en kort periode fram til en reversering sommeren 2015.

@ post@lofavor.no facebook.com/lofavor.no

ANNONSE

Du har allerede innboforsikringen - LOfavør Kollektiv hjem som del av medlemskapet ditt. Men visste du at du kan få medlems-fordeler på fl ere forsikringer? – som for eksempel …

LOfavør BilforsikringMedlemsfordeler: 30 % startbonus Lavere egenandel Raskere bonusopptjening

Forsikringen leveres av SpareBank 1

Les mer om bilforsikring og alle de andre fordelene dine på lofavør.no

Du har gode medlemsfordeler på leiebil hos Hertz Bilutleie og hos hotellkjedene Nordic Choice Hotels og Scandic Hotels gjennom LOfavør. Det kan komme godt med når du planlegger ferien, uavhengig av om du skal reise utenlands eller feriere i Norge. Har du bestemt deg for å reise på hytta husk at du også har gode fordeler på mobilt bredbånd med 4G fra ice.net

Husk alltid å betale med kredittkort når du er på reise. Da vil ingen ha tilgang til brukskontoen din, og du unngår å bli frastjålet store kontant-

beløp eller å få reisekontoen tømt. Ved bestilling av reiser, leiebil og hotell reserveres ofte et beløp som garanti for betalingen. Ved å benytte kredittkort unngår du at penger blir bundet opp på brukskontoen

Les mer om disse og alle de andre fordelene dine på lofavør.no

Sjekk medlemsfordelene dine på forsikring!

Bruk medlemsfordelene dine i høst

▲▲

lofavor.noRing Medlemstelefonen 815 32 600 - tast 3 så 2

LOfavørPostboks 778 Sentrum, 0106 Oslo

ANNONSE

Informasjon om LOfavør

LOfavør – Fordelene ved å være mange er mange!

▲▲

LOfavør er fordelsprogrammet for deg som er organisert i et LO - forbund, og inneholder fordelene vi får når 900 000 medlemmer går sammen for å få gode betingelser.

Vi forhandler avtaler der det er viktig å velge riktig Vi tilbyr langsiktige avtaler med gode betingelser, til en konkurransedyktig pris Vi samarbeider med trygge leverandører som respekterer etiske retningslinjer og miljø

Gå på lofavør.no eller i appen og se fi lmene som viser nettopp hvorfor

fordelene ved å være mange er mange (også når

det er bursdag).det er bursdag).

@ post@lofavor.no facebook.com/lofavor.no

ANNONSE

Du har allerede innboforsikringen - LOfavør Kollektiv hjem som del av medlemskapet ditt. Men visste du at du kan få medlems-fordeler på fl ere forsikringer? – som for eksempel …

LOfavør BilforsikringMedlemsfordeler: 30 % startbonus Lavere egenandel Raskere bonusopptjening

Forsikringen leveres av SpareBank 1

Les mer om bilforsikring og alle de andre fordelene dine på lofavør.no

Du har gode medlemsfordeler på leiebil hos Hertz Bilutleie og hos hotellkjedene Nordic Choice Hotels og Scandic Hotels gjennom LOfavør. Det kan komme godt med når du planlegger ferien, uavhengig av om du skal reise utenlands eller feriere i Norge. Har du bestemt deg for å reise på hytta husk at du også har gode fordeler på mobilt bredbånd med 4G fra ice.net

Husk alltid å betale med kredittkort når du er på reise. Da vil ingen ha tilgang til brukskontoen din, og du unngår å bli frastjålet store kontant-

beløp eller å få reisekontoen tømt. Ved bestilling av reiser, leiebil og hotell reserveres ofte et beløp som garanti for betalingen. Ved å benytte kredittkort unngår du at penger blir bundet opp på brukskontoen

Les mer om disse og alle de andre fordelene dine på lofavør.no

Sjekk medlemsfordelene dine på forsikring!

Bruk medlemsfordelene dine i høst

▲▲

22

Tekstog foto: KJETIL KLAVENES

Fagdirektør i vegdirektørens styringsstab Kjerstin Bretteville-Jensen snakket varmt om den norske modellen. Hun fortalte til Landskonferansen at den ikke hadde kommet av seg selv. Hun fortalte at det først hadde startet med partene i privat sektor; arbeidstakere og arbeidsgivere - og at staten så kom inn. - Grunnen til at vi i Norge er så produktive er jo ikke fordi folk løper raskere, men fordi vi er flinkere til å jobbe smart og få ut det beste av dem som er i arbeid, sa Bretteville-Jensen.

Vi må ha tillit

Hun fortalte at det viktige for Statens Vegvesen er å ha tillit i befolkningen. Dette er viktig fordi staten har noen andre forutsetninger enn en privat bedrift. De forvalter offentlige ressurser og må vise at de bruker dem på en god måte. Det er vik-tig å samarbeide med tillitsvalgte - og at en møtes som likeverdige, sa Bretteville-Jensen. Hun un-derstreket at ledere selvsagt må ta upopulære avgjørelser som ikke alle er enig i, og at tillits-valgte ikke er en del av ledelsen - men av leder-skapet.

Bruk stemmeretten

Forbundsleder i FLT Jonny Simmenes holdt en innledning der han gikk inn på utviklingen i FLT. Han fortalte om utviklingen av etter- og videreut-danningsordningen blant FLTs medlemmer med oppfordring til å få til dette også for våre medlem-mer i Staten. Simmenes fortalte også om hvordan FLT hadde økt medlemstallet de siste årene. Med valget kun dager unna gikk han inn på hvor viktig det var å bruke stemmeretten sin. Simmenes for-talte om hvor viktig det er å ha folk i kommune-styrene som er opptatt av verdiskapning, å ha gode tjenester på skole og eldreomsorg, og om viktig-heten av å beholde søndagen handlefri.

Landskonferansen - positive resultater politisk og lønnsmessig i løpet av året.

Leder av FLT Statens vegvesen Alf Edvard Mas-ternes tok en gjennomgang av utviklingen det siste året. Han fortalte blant annet at FLT Statens vegvesen har klart å endre stillingskode for 15 av 22 de fremmet krev for og om den felles konfe-ransen FLT Statens vegvesen gjennomførte med LO Stat med temaet "arbeidstid". Det ble også fortalt om hvordan FLT Statens vegvesen har job-bet politisk sammen med LO om saken om eta-blering av nytt veiselskap. Medlemstallet hadde også økt noe fra året før og det var nå 1225 med-lemmer derav 803 yrkesaktive.

Kjell Haukeberg ble valgt inn i styret

Ronny Sleire hadde gitt beskjed om at han ikke ønsket å ta gjenvalg til styret og landskonferansen valgte Kjell Haukeberg som nytt styremedlem. Også resten av forslagene fra valgkomiteens leder Lars Fuglesang ble vedtatt. Linda Brandskogsand og Mariann Larsen ble valgt som henholdsvis 2.-3. varamedlem til styret. Forslag rundt vedtekter om å utvide styrets faste medlemmer samt andre vedtektsendringer ble utsatt til neste landskonfe-ranse.

Æresmedlemmer i FLT Statens vegvesen

Det er kun to som så langt har fått æresmedlem-skap i FLT Statens vegvesen (tidligere NVF). Det er Ingolf Kleppe som fikk utdelt æresmedlemska-

FLT Statens vegvesen hadde landskonferanse i Tromsø

11. – 13. september.

Der innledet blant annet Kjerstin Bretteville-Jensen fra

Vegdirektoratet og forbundsleder i FLT Jonny Simmenes.

Arbeidsgiveren Vegdirektoratet argumenterte for styrken i den

norske modellen.

Den norske modellen har ikke kommet av seg selv

Vegdirektoratet;

Kjerstin Bretteville-Jensen fortalte at samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstakere er viktig for gode resultater og tillit for etaten.

23

Bjørnar Lagesen og Odd Arild Arntzen ble tredje og fjerde æresmedlem i FLT. Her med sine bedre halvdeler.

Fra venstre i Tromsø: 1. nestleder i FLT Ulf Madsen, 3.varamedlem til styret i FLT Statens vegvesen Mariann Larsen, 2. varamedlem Linda Brandskog-sand, forbundsleder i FLT Jonny Simmenes, leder i FLT Statens vegvesen Alf Edvard Masternes, nestleder i FLT Statens vegvesen Grethe Laeskogen, 1. varamedlem Elisabeth Bratås og 2. nestleder i FLT Arnstein Aasestrand. Nytt styremedlem Kjell Haukeberg var ikke til stede da bilde ble tatt.

Lokale talenter spilte for landskonferansen.

pet under NVFs landsmøte i Tromsø i 2009 og Ottar Kaldhol som fikk den utdelt under FLT Statens vegvesen sitt landsmøte i Kongsberg 2013.

På FLT Statens vegvesens Landskonferanse 2015 ble to nye personer tildelt æresmedlemskap. Den tredje som fikk æresmedlemskap var Bjørnar Lagesen. Han har gjort et solid inntrykk på dem han har jobbet med og deltatt i sentrale verv for FLT Statens vegvesen i mange år. Han var leder i NVF i perioden 1998 til 2005, og har vært medlem av både landsstyret, forbundsstyret og kontroll-komiteen i FLT. Leder av avdelingen var han helt til mars i år.

Den fjerde som fikk æresmedlemskap var Odd Arild Arntzen. Han er kjent for sitt engasjement og gode humør. Han har vært leder av avdeling Vestfold fra 1997 til 2005 og leder av Region sør fra 2005 til 2015.

Lokale talenter

Leder av FLT Statens vegvesen fikk ros av for-bundsleder Jonny Simmenes for å ta opp saker som er viktige for FLTs medlemmer i FLT Statens vegvesen, for å ikke gi seg og for å representere FLT godt i ulike fora. Men det har også blitt lagt merke til hvordan Alf Edvard Masternes bidrar til å bygge opp talenter. På Landskonferansen ble det fremført stemningsfull musikk av kommende stjerner.

T I L L I T S V A L G T S E K S J O N E N

Velkommen til TillitsvalgtseksjonenTillitsvalgtseksjonen er ment å motivere og å gi deg som tillitsvalgt informasjon i din hverdag. Vi setter pris på at du tipser oss om konkrete saker og informasjon du ønsker på sidene. Tips oss på forbundetsvarer@flt.no

24

Gratis kurs for FLT-medlemmer

Påmeldingsfrister for kurs med oppstart

høsten

2015 og i januar/februar 2016:

15. november 2015: Arbeidsrett – Rettskilder (oppstart 10. januar 2016)

22. november 2015: LO-skolens modul Læring (oppstart 26. januar 2016)

29. november 2015: LO-skolens modul Solidaritet (oppstart 8. februar 2016)

1. desember 2015: Arbeidsrett – Stillingsvern (oppstart 15. februar 2016)

Med forbehold om endringer.

Mer informasjon og påmelding: www.aof.no/toppskolering

FLT-medlemmer som får plass på Toppskoleringskurs, kan søke forbundet om dekning av tapt arbeidsfortjeneste i sin helhet.

AOFs Toppskolering

Foto

: Tor

Ber

glie

FLTs Arbeidstidskonferanse 2015Clarion Royal Christiania Hotel, Oslo 16. - 17. november

– en tid f� alt...

FLTs Arbeidstidskonferanse 2015Clarion Royal Christiania Hotel, Oslo 16. - 17. november

– en tid f� alt...

Forbundet ønsker å sette mer fokus på et av de viktigste områdene for våre medlemmer innenfor arbeidslivet - arbeidstid. Arbeidstid har gått fra å ha tydelige rammer til et arbeidsliv der grensene viskes ut. Vi beveger oss fra en velregulert arbeidstid til en arbeidstid preget av behovet for fleksibilitet og tilgjengelighet.

Grensene mellom privatlivet og arbeidsstedet viskes ut. Vi kan snart jobbe hvor som helst og når som helst ved hjelp

av teknologien. Dette kan gi muligheter, men også begrensninger.

Tilgjengelighetsteknologi fokus ved hovedoppgjøret 2014

Forbundet har allerede satt fokus på dette gjennom overenskomstens bestemmelser om tilgjengelighetsteknologi ved

hovedoppgjøret i 2014. Dette er tema vi ønsker å sette fokus på med denne konferansen. Deltakerne blir servert et

godt program med dyktige innledere.

ArbeidsrettslinjaArbeidsrettslinja består av LO-skolen modul Arbeidsliv samt fem videregående moduler, som skal gi en helhetlig kompetanse i faget gjennom en blanding av teoretisk og praktisk tilnærming.

Innhold og omfang er basert på pensum i studieemnet Arbeidsrett ved Universitet i Oslo. Vektleggingen av de

enkelte deler er justert i forhold til de oppgaver tillitsvalgte vanligvis blir stilt overfor i sitt arbeid. Dette innebærer

bl.a. ekstra fokusering på tariffrett og stillingsvern.

Det vil også gjennom hele utdanningen legges stor vekt på skriftlig saksframstilling.

Modul om Arbeidsrettens rettskilder er startmodulen på den videregående linja. Den skal gi innsikt i juridisk metode

– rettskildelære, som et grunnlag for å fordype seg i de øvrige temamodulene. Her får du lære hvordan du finner

relevante lover og regler, både norske og internasjonale, hvordan du tolker ulike rettskilder, og hvordan du kan

utlede anvendbare rettsregler i konkrete saker.

Denne modulen må gjennomføres før du kan søke på de andre videregående temamodulene.

Modul om Stillingsvern gir en fordypning i reglene om ulike former for opphør av arbeidsavtaler: oppsigelse, avskjed,

suspensjon, permittering. Her gjennomgås både de formelle reglene – form/saksbehandling - og de materielle

reglene – saklighet, ansiennitet mv.

Det blir bl.a. en gjennomgang av reglene om outsourcing og virksomhetsoverdragelse.

SKH januar 2016 Ny Superkurshelg vil foregå 22. - 24. januar 2016 på Sørmarka.

Mer info kommer i rundskriv og på nett.

25

Ret

t på

tråd

en –

Anbefalt nettside: www.manifesttankesmie.noManifest senter for samfunnsanalyse (Manifest Analyse) skal sette dagsorden

i norsk politikk gjennom et kunnskapsbasert, folkelig opplysningsarbeid.

Manifest Analyse skal dokumentere samfunnsproblemer, analysere årsaker og

lansere løsninger som fremmer deltakelse, demokrati og rettferdighet.

På nettsiden

deres kan du

laste ned

rapporter, filmer,

faktaark og andre

publikasjoner de

har utgitt og få

oversikt over ulike

arrangementer

som avholdes

rundt om i landet.

Ravinthrakumar Suntharalingam – 55 årVerv i FLT: Avdelingsleder i avdeling 109 Haram.

Av Kjetil Holm Klavenes

Hvorfor ble du medlem av FLT? Jeg var allerede medlem i Fellesforbundet, og fikk en stilling der jeg hørte inn under FLT. For meg var det

viktig å være medlem av LO på grunn av de verdiene LO står for og at vi står sterkere sammen. Hva var grunnen til at du ble tillitsvalgt? Det var noen som spurte meg, og jeg brukte en del tid på å tenke meg om. Men til slutt sa jeg ja, og det har

jeg ikke angret på. Har du lært noe som tillitsvalgt? Ja, jeg har lært å ta ansvar og hvordan jeg hjelper andre når det er behov for det. Hva er ditt beste rekrutteringstips? FLTs utdanning gjennom Addisco og de gode forsikringsordningene. Og at FLT er en del av LO-felleskapet. Hvilken politisk sak brenner du mest for og hvorfor? For meg er den viktigste saken at det skal skaffes jobb til alle. Jeg er også opptatt av at alle skal behandles

likt uansett bakgrunn. Hvordan mener du FLT kan bli mer synlig? FLTs tillitsvalgte kan bli bedre på å reise på bedriftsbesøk. Vi må også være synlige på stand på utdannings-

steder slik at vi får medlemmene før de går ut i arbeidslivet. Hva mener du er den viktigste tariffsaken fremover og hvorfor? For oss på min bedrift har vi det stort sett greit. Men jeg har lært i møte med andre medlemmer at ikke alle har det like godt som oss, de må kjempe for å ha gode arbeidsbetingelser. Det er viktig å beholde de

rettighetene som fagbevegelsen har kjempet igjennom.

Hva liker du å gjøre i fritiden? Bortsett fra å være med familien og gjøre huslige gjøremål er jeg opptatt av idrett, og da særlig fotball. I England heier jeg på Liverpool, men i Norge er Ålesund laget. Men jeg går også på kamper til Molde og til lokallaget her i Haram. Haram spiller kun en kilometer borte fra der jeg bor og kan rykke opp til andre divisjon.

Medlemmer av redaksjonskomiteen (RK) til tillitsvalgtseksjonen Komiteen består av ansatte fra kommunikasjons- og utredningsavdelingen pluss en fra hver av de andre avdelingene i FLTs administrasjon. RK er bredt sammensatt for å fange opp det som rører seg ute i organisasjonen.

Det er to møter før hver seksjon, og Kjetil Holm Klavenes er møteleder.

Kjetil Holm Klavenes – kommunikasjonsrådgiver

Tormund Hansen Skinnarmo – kommunikasjonsrådgiver

Mathias Ytterdahl – kommunikasjonsrådgiver

Frode Janborg – utreder i kommunikasjons- og utredningsavdelingen

Elisabeth M. Mogård – rådgiver i organisasjonavdelingen

Marius Træland – jurist/rådgiver i arbeidslivavdelingen

Tone P. Eriksen – avdelingsleder medlemsservice

Rebecca Heggbrenna Florholmen – avdelingsleder økonomiavdelingen

Kurs og konferanser, høsten 2016Frist for avdelinger som vil søke om økonomisk støtte fra OU-fondet for å arrangere kurs og konferanser lokalt våren 2015, er 1. desember 2015.

Mer informasjon kommer i eget rundskriv og på nettsidene. Ta gjerne kontakt med oss i organisasjonsavdelingen ved spørsmål om utfylling av søknad, kurs- og konferansetemaer eller retningslinjene generelt.

26

Det bør skrives protokoll fra alle møter mellom tillitsvalgte og bedriften. I noen møter har partene plikt til å skrive protokoll. Men også i møter hvor det ikke er en slik plikt bør en skrive protokoll. Både hvor det er enighet mellom partene og hvor det er uenighet bør protokoll skrives. Enighets-protokoller er bevis for at partene er enig om hvordan en tvist er å forstå. Slike protokoller vil være viktig for fremtiden for å fastslå hva det var enighet om.

Også ved uenighet er det viktig å skrive protokoll. Her bør protokollen fastslå hva uenigheten gjelder og hva alle parters synspunkt er.

Noen ganger vil det være uenighet om hva som skal skrives i protokollen. En effektiv og praktisk måte å løse en slik uenighet på vil være å dele inn protokollen i «arbeidstakers syn» og «arbeidsgivers syn». Partene kan fremme sine synspunkter uten å binde motparten. Eksempelvis hvor ar-beidsgiver mener det er grunnlag for å pålegge arbeidstaker overtid og tillitsvalgt er uenig i dette vil arbeidsgiver kunne fremme sine synspunkter under overskriften «arbeidsgivers syn» og tillitsvalgte fremme sine syns-punkter under «arbeidstakers syn». Protokollen vil da klart synliggjøre hva uenigheten gjelder, og begge parters synspunkter.

Protokollen skal underskrives av alle som er med i møtet. Om protokollen er skrevet på den måten som er beskrevet over vil partene signere på at deres synspunkt fremgår av protokollen, og at motpartens synspunkt ble nevnt i møtet. Man signerer da ikke på at en er enig i motpartens synspunkt.

F R A A R B E I D S L I V S AV D E L I N G E N

Av Marius Træland Rådgiver/jurist

Faktaboks:

Hovedavtalen § 2-3 Forhandlinger

1. Tvist mellom bedrift og funksjonær skal søkes løst ved for-handlinger mellom bedrift og tillitsvalgte. Fra forhandlingene skal settes opp protokoll. Partenes syn skal fremgå av protokollen som skal undertegnes av begge parter.

ProtokollTillitsvalgte deltar ofte i møter med bedriften. I ettertid kan det være usikkerhet rundt hva som ble sagt i møtet. Hvilke punkter ble drøftet, hva var det enighet om og hva var partenes synspunkter. For å unngå slik usikkerhet er det viktig å skrive protokoller fra slike møter.

27

Må aksjonere mot svart arbeidSvart arbeid er i ferd med å skape en ny økonomisk underklasse som står helt uten rettigheter i arbeidslivet, hevder Agenda i sitt Perspektivnotat. - Lavterskeltilbud, holdningsendringer og aksjoner må til for å få bukt med problemet, mener LO-sekretær Trude Tinnlund.

Tankesmia Agenda la i forrige uke frem en rapport om bruken av svart arbeid i private hjem.

Agendarapporten anslår at nord-menn bevisst kjøper seks millioner svarte timer renhold hvert år. Svart arbeid medfører betydelig inn-tektstap for fellesskapet, og bruker man tall fra Sverige og overfører dem til norske forhold kan skattetapet være opp mot 63 milliarder kroner.

- Den svarte økonomien er en trussel mot velferdssamfunnet, sier Trude Tinnlund, som har ansvaret for saks-området i LOs ledelse. – Alt for mange tenker at det svarte arbeidet som foregår i mitt private hjem er kun "småsaker" – men i sum blir det store beløp og er grunnlaget for at det eksisterer et marked for dette."

Ønsker å jobbe hvitt

Alle undersøkelser tyder på at folk ønsker å jobbe hvitt hvis de får mu-lighet til det. De svarte jobbene blir sett på som minst attraktive, fordi de er dårligere betalt, gir liten forutsig-barhet og ingen sosiale rettigheter. Det betyr at de risikerer å stå uten inntekt hvis de blir arbeidsuføre. . Svart arbeid er også i stor grad er forbundet med sosial dumping og andre former for arbeidslivskriminali-tet.

Tinnlund trekker frem flere forslag som kan gjøre det lettere for forbru-kerne å velge hvitt. – Det bør stilles krav til anbudsporta-lene – som f.eks. Finn og Mittanbud.no – slik at de som bruker slike por-

taler skal være trygge på at de som dukker opp i disse søkere-sultatene er seriøse bedrifter som betaler skatt.

- Mer ressurser til tverretatlige kontrol-ler også i privatmar-kedet. Risikoen for å bli tatt må øke. I dag har etatene mest fokus på proffmarke-det. De trenger hjem-ler til kontroller som vil utløse en debatt om personvern og privatlivets fred. Den må vi ta. Taushets-plikten hemmer infor-masjonsutvekslingen mellom etater og svekker samarbeidet mellom etatene, og gjør det vanskelig for forbrukerne og velge riktig. Kraftigere kampanjer mot of-fentligheten om kon-sekvenser for samfunnet av svart arbeid for å skape en holdningsend-ring, sier Tinnlund.

Tankesmia Agenda har også vur-dert tiltak gjennomført i Sverige med å senke skatten for arbeid som utfø-res i hjemmene – men avviser dette. Det er LO-sekretæren helt enig i.

- Skattereduserende tiltak som ROT og RUT er og blir ordninger som kommer de med mest fra før til gode og har en uheldig fordelingsmessig

effekt. Det er heller ikke akseptabelt å betale noen for IKKE å bryte loven. Det er ikke aktuelt for LO å støtte slike tiltak. I tillegg viser erfaringene fra bl.a. Sverige at disse ordningene åpner for annen type svindel

Erfaringene fra Sverige viser også at tiltakene er dyre å administrere og at de gir liten sysselsettingsgevinst.

28

Et skritt tilbakeRegjeringen setter rekord i oljepenge-bruk. De store pengene går til skattekutt. Tiltakene for å bekjempe den økte ledigheten er for små og upresise. Det er derimot positivt at det bevilges mer penger til realfag, forskning og på vei. – De store pengene brukes på å redusere skatter i en tid der tiltak for å bekjempe økt ledighet burde være hovedfokus, sier forbundsleder i FLT Jonny Simmenes. Simmenes er positiv til noen av økningene til regjeringen selv om flere av tiltakene er for små og kommer for sent i forhold til behovet.

Liten økning i tiltaksplasser

Regjeringen øker satsingen på å få økt sysselsetting med i alt 4 milliarder kroner. Dette på områder som vei, bygg, innovasjon og næring. Regjeringen foreslår å videreføre tiltaksnivået rettet mot personer med nedsatt arbeidsevne fra Saldert budsjett 2015. Samlet foreslår Regjeringen at det bevilges midler til å gjennomføre om lag 74 000 plasser i 2016, inkludert plasser knyttet til forsøk med arbeidsavklaringspenger som lønnstilskudd. Regjeringen foreslår en egen ungdomspakke som skal bidra til å motvirke at unge faller utenfor utdanning og arbeidsliv. FLT synes behovet for tiltak mot folk med nedsatt arbeidsevne er for tafatt. Tiltakene rettet mot ungdom er også alt for lavt i forhold til behovet. Utdanning utvides til permitterte

Den begrensede adgangen ledige har til å fortsette påbegynt utdanning med dagpenger utvides til permitterte. Det gis også en økning i lønnstilskudd for utsatte grupper. Dette er to tiltak som FLT er positive til. Følger opp satsingen i realfag

Regjeringen lanserte i august 2015 en ny nasjonal realfagsstrategi. Målet er at flere barn og unge skal mestre matematikk og naturfag. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til oppfølgingen av realfagsstrategien med 20 millioner kroner i 2016. Regjeringen foreslår også 80,5 millioner kroner til en ekstra time naturfag på mellomtrinnet i grunnskolen. Det vil være opp til skoleeier om timene legges til 5., 6. eller 7. trinn. Dette er tiltak FLT er positive til da færre søker realfag enn hva som er behovet. - En styring av dette er nødvendig. Målet er at flere velger å studere realfag da behovet innen flere områder i industrien fortsatt er stort, sier Simmenes.

Statsbudsjettet:

29

Et skritt tilbakeStyrker forskningen

Regjeringen foreslår også å bevilge om lag 32.5 milliarder til forskning og utvikling i 2016. Dette innebærer en realvekst på 4.1 prosent. Det blir også satset mer på yrkesfagene med 93 millioner kroner. Dette er forslag FLT stiller seg bak. FLT er også positiv til reduksjonen av elektrisitet avgiften for bedrifter som har datalagring som hovedvirksomhet. Satsingen på fagskoler uteblir

Tilskuddet til offentlige fagskoler økes ikke fra tidligere år. Det er registrerte fagskolestudenter høsten 2014 som legges til grunn for fordeling av midler i 2016. Det er dermed ikke lagt til rette for utvidelser i opptaket av antall studenter når det gjelder de fylkeskommunalt finansierte fagskole-utdanningene. FLT kan ikke se at det med dette følges opp den satsing som har vært lovet for fagskoleslaget. Regjeringen bebuder en egen stortingsmelding om fagskoleutdanning først høsten 2016. Det er betenkelig sent i en tid der en satsing på den yrkes- og praksisrettede delen av utdanningssystemet utover det videregående nivået er høyst nødvendig. Kan ramme hotellbransjen

FLT er overrasket over at regjeringen øker momsen fra 8 til 10 prosent for overnattinger. De øker også momsen for kulturopplevelser. - Hotellbransjen er viktig for Norge, både for gjennomføring av konferanser men også i turistsesongene. Det vil være uheldig om flere avholder konferanser utenfor Norge, eller om færre turister besøker Norge nå som prisene på overnatting vil gå opp, sier Simmenes.

Mer til vei og kutt i jernbane

Regjeringen kutter i jernbanen men øker på vei. Regjeringen foreslår å bevilge 31,5 milliarder kroner til veiformål. Dette er en økning på 4,9 milliarder kroner eller 18,5 prosent fra Saldert budsjett 2015. Nærmere 11,1 milliarder kroner er foreslått til drift og vedlikehold av riksveier, forvaltning av riks- og fylkesveier og til trafikant- og kjøretøytilsyn. – Det er bra regjeringen øker på vei, men det er skuffende at de samtidig kutter på jernbanen. Å få flere til å benytte kollektivt skjer ikke av seg selv, sier forbundsleder i FLT Jonny Simmenes.

30

FLTs KRYSSORD Vinner av forrige nummers kryssord er: • Torstein Nilsen • 9171 Longyearbyen

S V E E R K R E

O P P T R A P P I N G A V O O L M O L J E S E L S K A P E K L E O B

F L U E E N E R E N E T A B L E R E I S L A N D A L G E R M E T T E T

U T S E R L E E T T O P P E S L E I R E B E L L V A S K E S E E R

S K I N O R G E I T K N E I E R N A E R U T E R S Å F

T R A U F H E L E R S M I T T E R I N T R I G E E N S P O R E N E N A G U R K P I T A B R Ø D

G N I P M U D L A I S O S R I K E S N O R I A K S E N T B O R L

U L N E E N E S T E S E T E R L I A S U R N E S T E U K E D A G

A G E N T E R E M I T T E R N Y T E

Send løsningen sammen med denne kupongen til:FLT • Pb 8906, Youngstorget • 0028 Oslo Frist for innsending er 18. november 2015

BRUK BLOKKBOKSTAVER

Navn:

Adresse:

Postnr: Sted:

E-post:

SYMBOL FELLE KAME- RAT HISSIG

PLA- NET

HUNN- DYR

HAVNE-BY

SIDEN TAN-

GERTE

YTT- RIUM

KIRUR-GENE MÅ LO

VÆRE IRRI-

TASJON HINNEN LYTE TIRRER

SIRE- NE

GRØNNSAK

BRODD- VEPSER

LIKE

SNEVER PARTI 50

TRAIL- ERE

DYRA

ØY- BOERE

PLAGG

REKKE

AV-

TAG- ENDE

TOM PISSO-

AR PLANTE

HUS- DYR

IRSK ORG.

KUPPET

ART.

NØRE KUTTET EIEN-DOM

KNAR

LUKTE

TILSET-NINGS- STOFF

ALDER

TONN

RETN.

GIFT KORK VÅPEN-ET

OKKU- PERE

HERSK-ER

LETT

MIN- SKE

DRILLE

SKRANG-LE KALIUM

NYDE- LIG

RETN.

LATTER

KLAGE

TAGG SNAKK KAR. ART.

USA- ORGAN

MOENE

SPRE

BY SKOLE-

PIKE TYPE FLUE

VIRKE- LIGE

EN

VEKT

GLATT FOR-

STÅR

SVO- VEL

ULEMP-

EN KJERN-

EN BYRÅ VIGS- LET

X

BLOD- TYPE

BRÅK- ET

SPANIA

HARDE

SONE TALL MYNT EN

EIRIK

AN- GREP

TAK

KIOSK

GUD- INNE

SLIT PLAGG SKRED ELV ODEL

RADIUS

VANDRE

GAV- MILD

RAGET

FERSK FASE KYR ÅSSIDE

LAND

FUGL- ENE

RASJO-NERE

PARTI VISE 1024

BYTES 500

KLAG- ENDE

SMER- TE

KRIGS- HERJET

LAND

Løsning i nr 6 - 2015

Vinner av forrige nummers kryssord er: • Torstein Nilsen • 9171 Longyearbyen

ANNONSE

Ring Medlemsservice 815 32 600 - tast 3 så 2

LOfavørPostboks 778 Sentrum, 0106 Oslo

lofavør.no

post@lofavor.no

facebook.com/lofavor.no

@

Med fokus på de unge

LOfavør er opptatt av å imøtekomme de unges livssituasjon. Derfor fi nnes det en rekke medlemsfordeler for deg som er ung.

LOfavør StudentforsikringDenne forsikringspakken inneholder både helårs reiseforsikring og ulykkes-forsikring. Sammen med innboforsik-ringen som du allerede har gjennom medlemskapet ditt, er dette en super trygghetspakke.

Forsikringen kan kjøpes hos SpareBank 1 og koster kr 952 per år.

LOfavør BSUHar du muligheten, bør du benytte deg av BSU. Du må være under 34 år, og bruke pengene i forbindelse med boligkjøp. Sparer du maksbeløpet på kr 25 000, mottar du hele kr 5 000 i skattefradrag per år.

Husk at du har medlemsfordeler på BSU hos SpareBank 1.

Du får: ■ 0,25 prosentpoeng høyere rente på toppen av deres allerede gode BSU-rente

LOfavør BoliglånEr du mellom 18 – 34 år og skal kjøpe egen bolig? Husk at du har medlems-fordeler på boliglån hos SpareBank 1.

Du får:■ 0,20 prosentpoeng i rentefordel ■ Halv pris på etableringsgebyr

LOfavør DepositumslånSkal du leie leilighet men mangler penger til depositum? Nå lanserer vi en ny medlemsfordel til deg mellom 18 – 34 år.

Med depositumslånet kan du låne pengene du mangler uten krav tilsikkerhet hos SpareBank 1.

Medlemsfordeler:■ 2 prosentpoeng lavere rente enn andre SpareBank 1 – kunder■ Halv pris på etableringsgebyret ■ Lån opptil 30 000 kroner■ Opptil 5 års nedbetaling

NY

MEDLEMS-

FORDEL!

FORBEDRET

FORDEL!

Sjekk alle fordelene dine i appen eller på lofavør.no

Kilde: www.forskning.no

32

Det gir høy status å reise mye og langt. Mange misunner

forretningsfolk som stadig er på farten til andre verdens-

deler. Feriebilder får mange likes på sosiale medier.

Denne glamoriseringen av reising gir et skjevt fokus,

mener britiske og svenske forskere. Og da sikter de ikke

til de miljømessige konsekvensene.

Reising kan ha store personlige skadevirkninger som blir

oversett og ignorert, ifølge studien som nylig ble publi-

sert i tidsskriftet Environment and Planning. Reising

definerer stadig mer av vår sosiale identitet. Vi må reise

for å skaffe oss sosial kapital. Dette overskygger de

mørkere sidene ved å reise mye. Det er vanskelig å måle

positive effekter av reising, mens det er mange studier

som viser negative effekter. Hyppige reiser har negative

konsekvenser både fysiologisk, psykologisk, følelses-

messig og sosialt.

Opplevelser gir varige minnerMen foreleser Tor Geir Kvinen ved Handelshøyskolen BI

er kritisk. Folk bruker stadig mer tid og penger på opple-

velser, og noe av årsaken er nok at det gir varige minner.

Lykkeforskning har jo også vist at opplevelser gjør oss

lykkeligere enn å kjøpe materielle ting, innvender Kvinen

overfor forskning. no.

Flere studier har vist at vi blir lykkeligere av å kjøpe

feriereiser og andre opplevelser.

- Jeg synes studien mangler en balansert tilnærming,

fordi den stigmatiserer reising uten å ta med noen av de

positive effektene av reising, sier han

Han synes det er bra at forskere lager kritiske studier

som setter søkelys på positive effekter av reising, som

motvekt til nye livsstiler.

– Men det virker som forskerne har laget en hypotese

som er negativ til mye reising, og så funnet studier som

bekrefter dette. Jeg synes studien mangler en balansert

tilnærming, fordi den stigmatiserer reising uten å ta med

noen av de positive effektene, sier han.

Svekker immunforsvar og hukommelseI den nye samlestudien til Gössling og Cohen trekker de fram en rekke tidligere resultater som viser reisingens negative sider. Blant annet forstyrrer jetlag kroppens døgnrytme og kan føre til tretthet, vansker med å sovne og problemer med fordøyelsen.

Foto: Tor Berglie

Foto

: Tor

Ber

glie

Har tro på grønt havbrukTang og tare er en viktig, men lite utnyttet ressurs langs kekysten.

Makroalger, bedre kjent som tang og tare, er en mangfoldig råvare brukt til mat – for eksempel sushi, til medisiner, gjødsel og som bioteknologisk råstoff.

Vi har gode forutsetninger for algeproduksjon langs kysten vår, selv om ingen driver med kommersiell dyrking i dag, I Asia er tang og tare allerede big busi-ness. Der har billigere arbeidskraft gjort det mulig å drive lønnsom produksjon. De såkalte makroalgene brukes i mat, fôr, til energi, gjødsel, kosmetikk, kost-tilskudd og i legemiddelindustrien. Den produksjonen av alger og algeprodukter vi har i verden i dag, dekker ikke etterspørselen.

I Asia, blant annet i Kina og Japan, er alger en viktig komponent i kostholdet. Etterspørselen har eksplodert med populariteten til sushi, der algen nori er mye brukt. Et annet bruksområde der behovet er stort er alginatindustrien. Alginat er geldannende sukker som finnes i alger. Alginater benyttes for eksempel som fortykningsmiddel i matvareindustrien. Alginat trekkes ut av algene ved hjelp an en kjemisk prosess og er veldig etterspurt i mange næringer og produkter, blant annet i kosmetikk, bioteknologi, kjemi og i matvareindustrien. Det er gode priser på markedet.

– Makroalgene tar opp en del næringssalt fra sjøvannet. Dette er algenes gjød-sel. Det kan derfor være gunstig å dyrke alger i nærheten av landbruksaktivitet, oppdrettsanlegg eller lignende. Vi har gjort en del forskning på hvor mye næ-ringssalt disse algene i sjøen egentlig tar opp. Resultatene fra prosjektet er ennå ikke publisert, men det ser ut til at opptakskapasiteten kanskje er mindre enn vi trodde. Men vi ser at det å plassere algeproduksjonen i nærheten av næringsrike strømmer, for eksempel i nærheten av oppdrettsanlegg eller ved avrenninger fra landbruket, gjør produksjonen bedre og gir en jevnere kvalitet Et annet vesentlig forskningsområde er dyrkningsteknologi. Forskerne prøver å finne fram til materialer som algene best kan feste seg til. Tang og tare fester seg til stein, skjell eller noe fast. Noen alger er sære og må ha en viss type materiale for å oppnå optimal vekst.

Klimaendringer gjør tørken i California verreStudien som er offentliggjort i tidsskriftet Geophysical Research Letters, viser at tørken ville vært 15-20 prosent mindre alvorlig om det ikke var for klimaendringene som skyldes CO2-utslipp. Forskerne undersøkte månedlige værdata, inkludert nedbør og temperaturer, 114 år bakover i tid for å skille mellom endringer som skyldes klimaendringer og dem som skyldes naturlige variasjoner.

Forskerne fant at klimaendringer ikke har noen virkning på nedbørsmengden, som vanligvis varierer svært mye fra år til år. Derimot viser det seg at klimaendringene har betydelig påvirkning på hvor mye fuktighet som fordamper når det regner mye. Det vil regne mye også i framtiden i California, kanskje allerede til vinteren, men studien antyder at fordampningen i framtiden vil spille en større rolle, og at tørkeperioder som den som nå herjer, vil bli mer vanlig.

Tørken California nå opplever, har vart i fire år og vil koste delstaten 2,7 milliarder dollar i 2015, ifølge en analyse laget av økonomer ved California-universitetet i Davis.

Er reising bra for oss?

Reising som symbol på suksess overskygger de fysiske, psykiske og sosiale skadevirkningene, advarer forskere. – Ubalansert, mener norsk reiselivekspert.

Foto: Tor Berglie

Foto

: Tor

Ber

glie

Foto: Tor Berglie

Foto: Tor Berglie

Flere hundre millioner kilometer fra jordaKameraet på landingsmodulen Philae har fanget et øyeblikk fra Rosettas bane rundt kometen Tsjuryumov-Gerasimenko.

Kometen, sammen med sin lille, nye måne Rosetta, raser innover i solsystemet mot sola med en hastighet på over 16 km/s.

Landingsmodulen Philae hengende på Rosetta. I november skal Philae ned på kometens overflate.

Akkurat nå befinner Rosetta seg nesten 435 millioner kilometer fra jorda, mellom banene til Mars og Jupiter, mens Rosetta går i bane rundt kometen 67P/Tsjuryumov-Gerasimenko. Landingen skal skje i november i år.

33

Spor forteller om dinosaurers ganglagForsteinede fotspor satt av dinosaurer for 142 millioner år siden har for første gang blitt un-dersøkt og gir et nytt innblikk i atferden til de slentrende dinosaurene.

For 142 millioner år siden var to dinosaurer på en spasertur. Den ene var ganske liten og luntet bak en noe større kompanjong, som slentret rolig av sted. Undersøkelsene viste at den lille dinosauren luntet av gård med en fart på 9,7 kilometer i timen, mens den store hold 6,3 kilometer i timen. Vi vet ikke helt sikker om de har gått der samtidig. Slik er det med paleontologien, man kan aldri være 100 prosent sikre på noe. Det er antagelig en dinosaur av typen Megalosauripus som har satt sporene.

Er øyet virkelig «sjelens speil»?Hvor mye av følelseslivet vårt er synlig gjennom øynene? Er det snarere ansiktsmimikken som avslører våre inner-ste følelser? Vi har spurt ekspertene.

«Han så forelsket på henne, men hun så bare iskaldt tilbake.»

Et blikk kan visstnok si mer enn tusen ord, men hva er det som er så spesielt med øynene?

Noen av uttrykkene vi bruker om et blikk fra en andre person er for eksempel ‘han så kaldt’, ‘hun så forelsket ut’ eller ‘han sendte et varmt blikk’. Vi har mange uttrykk for noe vi ser i øynene hos hver-andre. Men hvilke følelser kan vi egentlig se i øynene, som man jo kaller sjelens speil? Og ses følelsene i øynene alene, eller er det i samspill med ansiktets mimikk? Vi viser følelsene våre gjennom subtile variasjoner i de små musklene i ansiktet – særlig rundt øynene. Det skjer som regel automatisk og ubevisst. Pupillenes størrelse betyr mye for hvordan andre oppfatter oss. Jo mer følel-sesmessig oppstemt vi er – for eksempel seksuelt – desto større er pupillen. Og det registrerer vi lynrask.

Vi registrerer også hvor mye øynene flakker rundt. Øynene gir altså uttrykk for følelser. Det er imidlertid særlig i samspill med ansikts-musklene vi uttrykker følelser.

Det er problematisk at kjøpesentrene bestemmer over lokalene mellom butikkene. Løsningen er å regulere kjøpesentrene som offentlige rom.

I en rapport som Handel og Kontor la fram under Arendalsuka, kommer det fram at kjøpesentrene har nektet politiske partier å dele ut materiale inne i senterlokalene, skriver Aftenposten.

Dette illustrerer hvilken makt de har fått, sier byforsker Erling Dokk Holm til avisen.

Ifølge rapporten står landets kjøpesentre for over en tredel av all detaljomsetning i landet.

– Lokaldemokratiet er allerede under et veldig press. Når kjøpesentrene bestemmer over lokalene mellom butikkene, illustrerer dette hvor problematisk det er med denne type butikkstruktur, sier forskeren.

Han sammenligner situasjonen i kjøpesentrene med en vanlig bysituasjon der de offentlige reglene gjelder.

– Kjøpesentre er privat grunn. Men disse eksemplene illustrerer at et lovverk som sier noe om offentlighet som et viktig element i samfunnet, det burde vi ha. De burde reguleres som offentlig rom, sier Dokk Holm som i første omgang oppfordrer lokalpolitikerne til å gå i dialog med kjøpesentrene i nærområdet med mål om å få på plass noen retningslinjer.

Kjøpesentre bør bli offentlige rom

34

Spørsmål sendes på e-post til magne.gundersen@sparebank1.no, eller skriv til:Sparebank 1 Gruppen, v/Magne GundersenPostboks 778 Sentrum, 0106 Oslo.

Alle skader skal meldes til 02300Ringer du fra utlandet er skadetelefonen +47 80080281. Alle tyveri- eller brann skader skal også meldes politiet.Hvis du ringer fra utlandet: Skade på reise Kontakt SOS International: +45 70 10 50 50 (faks +45 70 10 50 56)Alle former for tyveri og brann skal også meldes til det lokale politiet. Veihjelp via bilforsikringen: +47 33 13 80 80 (direkte til Falck)

Tyveri av håndveskeJeg ble frastjålet håndveske med lommebok, som inneholdt kr 5 000, mobiltelefon og en iPod. Dekker reiseforsikringen dette?

Anne-Grete L.

Frastjålet håndveske erstattes med inntil kr. 10 000 per skadetilfelle, mens penger erstattes med inntil kr. 3 000 per skadetilfelle. Mobiltelefon og iPod erstattes med inntil kr. 15 000,- per skadetilfelle.

Reiseforsikringen dekker tyveri, men ikke gjenstander som er gjenglemt, mistet eller etterlatt. Husk alltid å melde ifra til nærmeste politi ved tyveri og få en skriftlig bekreftelse på at tyveriet er meldt.

Magne Gundersen

Student i utlandetGjelder LOfavør Studentforsikring for meg som studerer i Nederland?

Haakon B.

Student- og lærlingforsikringen består av en ulykkesforsik-ring og en standard reiseforsikring. Reiseforsikringen gjelder for reiser på inntil 60 dager. Ulykkesforsikringen gjelder for midlertidige opphold utenfor Norden i inntil ett år. Som uten-landsstudent er ikke dette den rette forsikringen for deg.

Jeg anbefaler deg å ta kontakt med ANSA, organisasjonen for norske studenter i utlandet. De har en studentforsikring som dekker reise, innbo og sykdom. Finn ut mer på www.ansa.no

Magne Gundersen

BetalingsanmerkningHvordan blir man kvitt en betalingsanmerkning og hvor lenge etterpå kan jeg søke om lån?

Gunn T.

Betalingsanmerkningen forsvinner nå du betaler kravet som førte til anmerkningen. Vær klar over at du ofte må ut med betydelig høyere beløp enn det opprinnelige kravet fordi det har påløpt strafferenter og diverse gebyrer for purring, in-kasso og behandling i Forliksrådet.

Når du har betalt det du skylder, blir anmerkningen strøket umiddelbart. Hvis du ikke har andre anmerkninger eller inkassosaker, vil du da kunne søke om lån.

Magne Gundersen

BoligsparingMå jeg avslutte BSU-kontoen og bruke pengene som egenkapital når jeg kjøper bolig? Eller kan jeg fort-sette sparingen i BSU til jeg har nådd grensen på 200 000 kroner?

Anne C.

I utgangspunktet skal du ha 15 prosent egenkapital ved lån til bolig. Svaret på spørsmålet ditt avhenger av hvor mye egenka-pital du har totalt og om du har mulighet for å stille ekstra sikkerhet for boliglånet.

Mitt råd er å ta dette opp med rådgiveren din i banken for å få en konkret vurdering av hvilke muligheter du har. For deg er det utvilsomt en fordel å spare lengst mulig i BSU for å utnytte skattefradraget maksimalt.

Magne Gundersen

Foto

: Tor

Ber

glie

MED DIN STØTTE ER DET FAKTISK MULIG

Det fi nnes to muligheter for å redusere antallet miner og klasebomber i verden. Vi kan la uskyldigemennesker fi nne dem.  Eller vi kan fjerne minene før det skjer en grusom ulykke.

Som Folkehjelper støtter du Norsk Folkehjelps arbeid verden over. Ditt månedlige bidrag vil blant annet utdanne lokalt ansatte mineryddere. Slik får folk i Laos muligheten til selv å fjerne de livsfarlige bombene. Din støtte vil redde liv.

Bli med oss i kampen for en minefri verden!

STØTT OSS FAST – BLI FOLKEHJELPEROG GI 200 KR I MÅNEDEN.Se www.folkehjelper.no eller send sms: FH til 2262Foto: H

allvard Bræ

in

35

MED DIN STØTTE ER DET FAKTISK MULIG

Det fi nnes to muligheter for å redusere antallet miner og klasebomber i verden. Vi kan la uskyldigemennesker fi nne dem.  Eller vi kan fjerne minene før det skjer en grusom ulykke.

Som Folkehjelper støtter du Norsk Folkehjelps arbeid verden over. Ditt månedlige bidrag vil blant annet utdanne lokalt ansatte mineryddere. Slik får folk i Laos muligheten til selv å fjerne de livsfarlige bombene. Din støtte vil redde liv.

Bli med oss i kampen for en minefri verden!

STØTT OSS FAST – BLI FOLKEHJELPEROG GI 200 KR I MÅNEDEN.Se www.folkehjelper.no eller send sms: FH til 2262Foto: H

allvard Bræ

in

FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR) gir årlig ut en oversikt over hvor mange flyktninger som finnes i verden. Disse tallene tar utgangspunkt i at en flyktning har forlatt hjemlandet på grunn av frykt for forfølgelse, og har søkt opphold i et annet land. Kravet om at en flyktning må ha forlatt hjemlandet er hentet fra Flyktningkonvensjonen, noe som gjør at UNHCR ikke fører statistikk over hvor mange som er på flukt i sitt eget land, såkalte internt fordrevne (IDPs).

Flyktninger fra Palestina og Vestbredden er ikke med i denne oversikten, ettersom disse tas hånd om av FNs særskilte organ for palestinske flyktninger, UNRWA. I 2013 var det bare i Libanon registrert 441.543 palestinske flyktninger.

Dersom vi tar med palestinerne og også internt fordrevne var det i 2014 59.5 millioner mennesker på flukt. Dette tallet er det høyeste siden andre verdenskrig, og en økning på over åtte millioner fra 2013.

Flyktningene fordeler seg slik i 2014 på hvilke land flyktningene har kommet til:

Tyrkia 1,587,374

Pakistan 1,505,525

Libanon 1,154,040

Iran 982,027

Etiopia 659,524

Jordan 300,423

To land ligger i toppen på hvor flyktningene kommer fra:

Syria: 3,883,585

Afghanistan: 2,593,368.

Norge har også opplevd av flyktninger, men i en helt annen skala. Flyktninger fra Norge omfattet under andre verdenskrig om lag 50 000 mennesker som flyktet fra det tyskokkuperte Norge, de fleste av disse til det nøytrale Sverige. Ved fredsslutningen i 1945 vendte de fleste flyktningene tilbake til Norge.

Flyktninger i verden