Nr 2 - 2016Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk

ww

w.fl

t.no

Verver nye medlemmer på Sør-Vestlandet

LO-lederen ut mot regjeringens arbeidslivspolitikk

Kjemper mot arbeidsgivere og streikebrytere

Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) er et fagforbund for ledere, ingeniører og teknikere. FLT er tilsluttet LO.

Forbundet har ca. 22.000 medlemmer og har 31 ansatte.

Besøksadresse: Hammersborggt 9 • 0181 Oslo

Postadresse: P.b. 8906, Youngstorget, 0028 Oslo

Telefon: (+47) 23 06 10 29

Faks: (+47) 23 06 10 17

Webadresse: www.flt.no

E-postadresse: postkasse@flt.no

Ansvarlig redaktør: Jonny Simmenes

Redaktør: Astor LarsenE-post: astor.larsen@flt.no

Grafisk produksjon:Tor Berglie Grafisk DesignE-post: tor@glog.no

Opplag: 22.000

Medlem av: Landsorganisasjonens Fagbladforening

Bladet Ledelse og Teknikk kommer ut med 8 nummer i året

Forsidefoto: Tor Berglie og Scanpix

INNHOLD nr 2-2016

Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk

Leder side 3Tariffoppgjør:Null er tull side 4Tariffoppgjør:Kollektive pensjonsordninger side 7Han verver nye medlemmer:Propellen fra Vestlandet side 8Fikk utdanningsstøtte side 11Ny leder i Transport side 12Lavpris i Fredrikstad side 14

Symbolikken i bryllup side 16Kronikk:Regler for arbeidstid side 20Arbeidsrettens historie side 22Fra Arbeidslivsavdelingen:Tips for tillitsvalgte side 24Fra Arbeidslivsavdelingen:Forhandlingsmøte om oppsigelse side 26Dagligliv i kunsten side 28Kryssord s 30Rekordmange på FLT-kurs side 31Fra www.forskning.no:Teknikk, forskning, vitenskap side 32Bank og forsikring side 34

3

Astor Larsen Redaktør

Byer blir ikke tryggere av at selvopp-nevnte borgervernsgrupper patruljerer gatene. All erfaring tilsier at det blir mer utrygt om militsgrupper får ture fram. «Odins soldater» må stoppes – og det samme gjelder selvsagt «Allahs soldater» eller andre gruppe-ringer.

Medlemmene i «Odins soldater» er ikke noen uskyldige lam som tenker på deg og meg. Gruppa består av nynazister, fascister og rasister, mange av dem med kriminelt rulleblad, og det er blitt avslørt om en rekke av de sentrale personene – blant annet av VG. En av lederne er dømt for ran, ulovlig besittelse av våpen, trusler mot poltitiet og ruskjøring. Ingen i «Odins soldater» som er blitt gått etter i sømmenehar klart å snakke seg vekk fra det. Mange har bakgrunn fra «Norway Defence League» (NDF) , for øvrig en organisasjon hvor massemorderen Anders Behring Breivik var medlem under psevdonym.

Det er selvsagt grunn til å håpe at hele prosjektet til «Odins soldater» renner ut i sanden. Det har allerede vært flere splittelser i organisasjonen, det har vært eksklusjoner og utskjellinger. Det er slett ikke usannsynlig at dette vil fortsette.

Det virkelig alvorlige med situasjonen er imidlertid at «ansvarlige» politikere går god for borgervern og kriminelle bander. For en stund tilbake uttalte justispolitisk talsmann for FrP, Jan Arild Ellingsen følgende: «Frem-skrittspartiet gir selvfølgelig ikke noen ube-grenset tillit til Odins soldater. Men det er sånn at vi har tidvis et bybilde som ingen ønsker seg, hvor det begås kriminalitet, det begås andre handlinger vi ikke ønsker oss, og der norsk politi ikke har ressurser nok til å gjøre jobben. Da syns vi at enhver borger som ønsker å bidra til å redusere utrygghet og redusere kriminaliteten, bør få honnør for det.»

At statsminister Erna Solberg seinere har utrykt et annet standpunkt enn Ellingsen, er en dårlig trøst. Ellers som stortingsrepre-sentant Truls Wickholm (Ap) uttrykker det: «Statsministeren har latt FrP herje fritt. Utspill som det om Odins soldater vil fortsette om ikke Erna får kontroll på sine nærmeste allier-te.»

Odins soldater er et høyrenasjonalistisk borgervern. Nærværet av et høyreradikalt borgervern i norske byer og tettsteder er innslag som skaper historiske assosiasjoner som bør få det til å gå kaldt nedover ryggen på enhver demokrat.

EDAKTØREN HAR ORDET

Få dem ut av gatene

astor.larsen@flt.noR

F

oto:

SC

AN

PIX

Den siste tida har søkelyset blitt retten mot «Odins soldater». Få dem ut av gatene, det er politiets jobb å opprettholde lov og orden i Norge.

FLT er godt i gang med forberedelsene til årets hovedoppgjør, og tariffkonferansen er en arena der organisasjonen kan komme sammen for å lære om og komme med innspill til prioriteringer i prosessen. FLTs 1. nestleder Ulf Madsen åpnet konferansen før han ga ordet til LOs nestleder Tor Arne Solbakken. Begge kommenterte utspillet til Stein Lier-Hansen om nulloppgjør. Selv om ivaretakelse av arbeid-splasser er viktig er det ingenting som tyder på at årets oppgjør må bli nulloppgjør.

Videre ble det blant annet pekt på viktigheten av utvidelse av permitteringsreglene. 8 av 10 personer som blir permittert får tilbake jobben de gikk fra. Da holder ikke NHOs argument om at dette bidrar til «fastlåsing» av arbeidstakere. Solbakken viste også til at tariffesting av pensjon var noe som må gjen-nomføres. Når arbeidstakere har blitt gitt all risiko ved opprettelse av innskuddspensjon må de også kunne få styringsrett over midlene.

Med dette var scenen satt for Tore Sellæg fra Norsk Industri. Han fikk oppgaven med å si noe om ar-beidsgivers tanker foran årets oppgjør. Han pekte på kraftige kutt i vedlikeholds- og modifikasjon-skontrakter i petroindustrien grunnet lav oljepris, og var enig i at NHOs påstand om «innlåsing» av ansatte dersom permitteringsreglene ble endret ikke stemte. Han la også til at bedrifter får problem-er ved levering av anbud når de ikke kan vise til at de har tilstrekkelig personell for å utføre oppgavene i bakhånd. Han la til at NHO er uenig i tariffesting av pensjon og viste til bedriftenes behov for fleksi-bilitet. Deretter fulgte en debatt mellom innlederne og forbundsleder Jonny Simmenes som blant annet tok for seg fleksibilitet i arbeidslivet og trepartssa-marbeidet, før det var duket for Jon Hippe som le-det salen gjennom en pedagogisk innføring i ulike alternativer for pensjonsordninger.

Dag to ga Madsen ordet til Kristin Alsos fra FAFO

som gjennomgikk Arbeidstidsutvalgets anbefalin-ger. Alsos satt selv i utvalget og tilhørte på flere vik-tige punkter mindretallet i utvalget. Hun trakk frem punktet om «delvis uavhengig stilling», en utvidelse av dagens reglement som flertallet mente kunne være et alternativ for dem som er feilplassert inn i en særskilt uavhengig stilling. Mindretallet mente derimot at dette ville utvide praksisen av denne type stilling, og på sikt ødelegge normale arbeid-stidsbestemmelser ytterligere. Frivillig kveldsarbeid er en ordning som flertallet vil innføre for dem som ønsker å dele opp dagen for å hente i barnehagen eller utføre ærend og liknende. Da kan de ta en økt på kvelden for å hente inn det tapte. Her mente mindretallet at slike ordninger allerede er åpnet for gjennom lokale avtaler. En allmenngjøring av slike avtaler kan sette press på arbeidstakere som egen-tlig ikke ønsker slike ordninger, og presse person-er i stillinger med ordinær arbeidstid til å svare på

Tariffkonferansen 2016: Null er tull!

4

Foto: TORMUND HANSEN SKINNARMO og TOR BERGLIE

Med et rekordstort oppmøte kunne FLTs 1. nestleder Ulf Madsen

konstatere at interessen for forbundets tariffarbeid aldri

har vært større.

Både Madsen og LOs nestleder Tor Arne Solbakken kunne

enes om et budskap til arbeidsgiv-erne foran årets oppgjør:

Null er tull!

FLTs 1. nestleder Ulf Madsen

Handel og Kontor (HK) mener private

tjenestepensjonsordninger (innskuddspensjoner) strider

mot likestillingsloven.

Klagesak ble sendt 19. februar til Likestillings- og

diskrimineringsombudet.

– Dagens tjenestepensjonsordninger i privat sektor forskjellsbehandler på kjønn, det bør det ryddes opp i, sier forbundsleder Trine Lises Sundnes.

Det er flere forhold Handel og Kontor finner kjønnsdiskriminerende med dagens bestemmelser om privat tjenestepensjon. Kravet om minimum 20 prosent stilling, ingen opptjening mellom 0 og 1 G (1 G utgjør per d.d. kr 90 068,-) og ingen opptjen-ing ved mindre enn 12 måneders ansettelse.

- Kvinner topper statistikken over deltidsansatte, flere kvinner enn menn har mindre enn 20 % still-ing. I tillegg er flere kvinner enn menn midlertidig ansatt, uttaler Sundnes.

Mange kvinner i privat sektor har en stilling mindre enn 20 %, en vesentlig del av inntekten for deltid-sansatte og lavtlønte unntas fra pensjonsrettigheter og av 185 000 midlertidig ansatte er 72 000 menn og 113 000 kvinner jf. SSB-tall for 2014.

- Disse tallene understreker at det særlig er kvinner som rammes av unntakene i dagens bestemmelser og dermed får dårligere pensjonsopptjening enn menn, sier Sundnes.

I tillegg er det slik at innskuddspensjoner, som dominerer i privat sektor, utbetales i maks 10 år, men minst til fylte 77 år. Det rammer de som lever lengst, altså kvinner.

- Det er altså slik at kvinner først taper rett til pens-jonsopptjening som følge av strukturelle hindringer. Deretter må de ta til takke med en lengre periode uten pensjonsutbetaling eller lavere årlig pensjon enn menn, fordi de lever lenger. De taper i flere om-ganger fordi de er kvinner, sier Sundnes.

Klagesaken ligger nå på LDOs bord hvor det bes om en generell uttalelse om pensjonslovgivningen kan være i strid med likestillings- og diskriminering-slovgivningen.

- Vi mener det er på tide å stille kritiske spørsmål til et pensjonssystem som i lag på lag faktisk virker kjønnsdiskriminerende, avslutter Sundnes.

Tjenestepensjonsordningene klages inn for LDO

5

eposter og henvendelser de mottar på kvelden av dem som jobber et annet skift.

Jonny Simmenes delte sine tanker rundt årets op-pgjør med forsamlingen, og hadde en gjennom-gang av viktige datoer fremover. Deretter var det tid for gruppearbeid. Deltakerne fikk innspill på innkomne forslag til tariffarbeidet og fikk i oppgave å prioritere forslagene fordelt på de ulike avtalene. FLTs Etter- og Videreutdanningsordning ble nevnt sammen med blant annet pensjon, faste ansettel-ser, reise i bedriftens tjeneste og problemstillinger rundt innbakt overtid. I det videre arbeidet er det Forbundsstyret som prioriterer og innstiller krav til revison.

Forbundsleder i HK, Trine Lises Sundnes

6

Harald Engelstad svarer her på spørsmål fra seniorpolitikk.no om pensjon i forbindelse med vårens

tariffoppgjør.

Fagforbundet er ifølge en pressemelding for-nøyd med vedtaket. Hvilke forbund i LO øn-sker mest en endring av nåværende pensjon-sordninger, og hvem ønsker ingen endring? - Det er ikke Fagforbundet, som organiserer of-fentlige ansatte, men Fellesforbundet som gikk på en smell. Det er Handel & Kontor (HK) som går i bresjen med den modige trønderen Mona Bjørn, støttet av HK-leder Trine Lise Sundnes, mot Felles-forbundet. HK representerer de største taperne av pensjonsreformen og den nye usosiale og eksklu-derende private AFP-ordningen som først og fremst høytlønte menn som jobber lenge, vinner mest på. Stort sett taper alle lavtlønnsgrupper og kvinner på deltid i privat sektor, på dagens regler.

- Hva slags pensjonsordning ønsker LOs repre-sentantskap når det vedtar at «pensjon ved 67-års alder skal være 66 prosent av tidligere lønn»? - Parolen fungerer nok mest som en aftenbønn. Alle arbeidstakere i privat sektor ønsker nok det, men det er neppe mange som tror på den. LO har nok behov for å vise utad at de sloss for arbeidstakerne pensjoner – i alle fall på papiret. Men LO var aktivt med på å støtte pensjonsreformen. I praksis vil de fleste privatansatte få lavere framtidige pensjoner. Det er fordi folketrygden blir så mye lavere, enn de lusne tillegg de får fra innskuddsordning der fler-tallet kun har 2 prosent innskudd over 1G. Det er ganske utrolig at LO aktivt støttet en reform som virker slik at redusert folketrygd sammen med en beskjeden tjenestepensjon, gir flertallet lavere sam-let pensjon enn folketrygden alene sikret med de gamle reglene.

- Stein Lier Hansen, administrerende direktør i Norsk Industri, mener ifølge Dagens Næringsliv

at norske pensjoner må kuttes, ikke heves. Han mener også at å tariffeste pensjon er å holde folk for narr. Hva er grunnen til at han mener dette? - Stein Lier Hansen er en av rikssynserne. På linje med alle toneangivende sosialøkonomer, sentrale politikere, finansdepartementet, SSB, mediene og alle som vil opp og fram, gjelder det å framstå som en som prediker «vår velferd koster for meget». Oppgaven blir da å få folk flest til å bekymre seg om fremtiden. Selv om Norge er kanskje bedre rustet enn de fleste land i verden til å takle våre økende pensjonskostnader, er bekymringsmeldin-gene særlig sterke på våren før lønnsoppgjørene. Øvrigheten har god drahjelp i det forhold at en god nordmann lar aldri en god bekymring gå fra seg.

- På konferansen til organisasjonen «Forsvar offen-tlig pensjon» i januar kommenterte du arbeids- og sosialdepartementets (ASD) rapport «Nye pens-jonsordninger i offentlig sektor». Da sa du blant annet at forslaget gir for lave pensjoner, og at ta-perne er dagens unge, de som må slutte å jobbe tidlig, lavtlønte, kvinner og deltidsansatte. Hva er grunnen til det og hvem er vinnerne i forslaget? - Dersom ASD får gjennomslag for sitt forslag, vil dette innebære at fremtidens offentlig ansatte må jobbe 40 år i full stilling, minst til 67 år – helst len-gre – om de skal ha håp om levelige pensjoner. De legger opp til et beinhardt regime, der levealders-justeringen i praksis virker slik, at jo yngre kull, jo lengre må de jobbe. Dette går greit for folk, som meg, som har hyggelige og interessante jobber, og som tjener godt. Vi kan godt jobbe til både 67 og 70 år. Men dette er helt urealistisk for det store fler-tallet. Jo tøffere jobb, jo lavere stillingsprosent, og jo dårligere lønn – jo dårligere blir da pensjonene. Dette er ekstremt usosialt. Det er særdeles ille at

selv ikke forskermiljøene kan forstå dette.

- Hvordan vil dette slå ut, for vinneren og for taperen? - En offentlig ansatt født i 1963, som tjener cirka 640.000 kroner (7,1 G) i gjennomsnittlig lønn gjen-nom 40 år, som oppnår 40 år både i folketrygden og offentlig tjenestepensjon, og som jobber til 70 år, vil med det nye systemet som ASD foreslår komme ut med nærmere 500.000 kroner, cirka 78 prosent, mot dagens 445.000. (En enslig født til og med 1958 med sluttlønn 640.000 kr og som jobber til 70 år oppnår 66 prosent pluss ¼ G).

- En offentlig ansatt født på 1990-tallet som ligger på 500.000 kr i gjennomsnittlig lønn, som har be-hov for å slutte ved 62 år, vil med det nye systemet ha rett på tre pensjoner som til sammen vil ligge på mellom 200.000 og 210.000 kr pr år – livsvarig. Med dagens regler vil ansatte født til og med 1958 ha rett på en folketrygdberegnet AFP fra 62 til 65 år på cirka 286.000 kr og en 66 prosent beregnet AFP fra 65 år på 330.000 kr pr år.

- Hva mener du er den beste løsningen for å sikre flest mulig en god pensjonsordning? - Det beste offentlig ansatte kan gjøre nå er å in-teressere seg mer for deres pensjoner, og stille større krav til forhandlerne/lederne, slik som Mona Bjørn turte. Det er selvfølgelig mulig å videreutvikle den bruttomodellen som offentlig ansatte har i dag. Skal de få det til må de være villige til å øke sine pensjonsinnskudd. Men den økningen som måtte til, for eksempel 3 prosent for lønn inntil 7,1 G og 4 prosent for lønn mellom 7,1 og 12 G, ville være den rimeligste måten å sikre gode pensjoner på. Det er oppsiktsvekkende at de offentlig ansattes fagorganisasjoner synes å godta ASD-forslaget som et forhandlingsgrunnlag.

Pensjon er viktig

Tekst: TORA HERUD Foto: TOR BERGLIE

7

Forbundsleder i FLT Jonny Simmenes er fornøyd med den forente løsningen LO har gått sammen om. Det hviler et stort ansvar på Fellesforbundet i dette oppgjøret, både i forhold til saker de tar opp og på å respektere avtaleområdene til forbundene.

– Skape arbeidsplasserGerd Kristiansen slo fast at LO forventer langt sterk-ere satsing på arbeid og aktivitet enn det regjerin-gen hittil har levert. Hun tok opp at regjeringen har kuttet skatter og avgifter med 20 milliarder kroner, og om de var blitt brukt til å skape vekst ville det gitt tusenvis av arbeidsplasser. Gerd Kristiansen fortalte også at hun var lei hvordan Statsminister Erna Sol-berg snakket ned norsk olje- og gass, en bransje som finansierer velferden i Norge.

Ansvarlig oppgjørLO-lederen fortalte at det ikke blir noen lønnsfest i år. LO skal gjennomføre et ansvarlig oppgjør. Og hun mente at frontfagsmodellen hvor industrien går først og setter rammene, vil sikre det. Hun la også til at det ikke er til hinder for å løfte grupper, særlig kvinner i andre sektorer.

Styrker fagskoleneLO-leder Gerd Kristiansen fortalte at det var nød-vendig at fagskolene ble bygget ut og fikk en reel status som høy yrkesfaglig utdanning. Dette var signaler som forbundsleder i FLT Jonny Simmenes var godt fornøyd med. – Vi i FLT er en sterk fors-varer av de tekniske fagskolene. Dette er et utdan-ningsløp med sterk faglig kvalitet på to år, og det burde absolutt gis studiepoeng, sier Simmenes.

Brede kollektive pensjonsordningerDet ble vedtatt med 61 mot 52 stemmer å endre den tariffpolitiske uttalelsen for få til et system for bedre samling av opptjente rettigheter og pensjon-skapital «gjennom brede kollektive ordninger», etter forslag fra Handel og Kontor.

Avtaleområdene– Vi forutsetter at Fellesforbundet fokuserer på de viktige og riktige sakene, og ikke misbruker tilliten de har fått ved å fremme krav om å endre eller ut-vide sine avtalers omfangsbestemmelser slik som de signaliserte tidligere i år. FLT har for øvrig tillit til

at LO som part i alle forbunds tariffavtaler er med-virkende til å sikre at de enkelte forbunds avtale- og organisasjonsområde respekteres, uttaler Sim-menes.

Tre delegater Foruten FLTs forbundsleder Jon-ny Simmenes har forbundet tre delegater på LOs representantskapsmøter. Disse er 1. nestleder Ulf Madsen, leder av FLT Statens vegvesen Alf Edvard Masternes og nestleder i avdeling 4 Oslo/Akershus Odd Rune Simonsen.

Angriper regjeringen

LO-lederen mener regjeringen ikke gjør nok for å bekjempe

arbeidsløsheten

På LOs representantskapsmøte tirsdag 23. februar gikk

LO-lederen hardt ut mot regjeringens manglende innsats

mot arbeidsløsheten. Det ble også vedtatt en tariffuttalelse der det var

debatt om årets oppgjørsform.

Tekst: KJETIL HOLM KLAVENES Foto: SCANPIX

Heading

8

Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE Tekst og foto: TERJE HANSTEEN

Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE Tekst og foto: TERJE HANSTEEN

Ledelse og Teknikk møter Brikt-Terje på på flyplasshotellet

på Sola utenfor Stavanger. Han har allerede besøkt hotellet en gang tidligere.

For det jobber flere der som kan være aktuelle for FLT-medlemskap – enten det er snakk om kjøkkensjefer, hovmestere, husøkonomer eller andre arbeidsledere innen hotell- og restaurantbransjen.

– Men det nytter ikke å mase, potensielle medlemmer må få informasjon og tid til å tenke seg om, bruke den tida som trengs.

Brikt-Terje har ikke vært lenge i jobben. Når dette leses, har han holdt på en drøy måned, han startet 2. februar.

– Den første uka gikk med til internopplæring. Husk jeg er ikke ansatt i avdelingene i Hordaland eller Rogaland, jeg er ansatt av FLT sentralt i engasjement, påpeker han.

– I første omgang har jeg hatt møter med avdelingene, i Bergen og Stord og Stavanger for å diskutere og formalisere samarbeidet med avdelingene. Vi begynte i Bergen og jeg besøkte Fishguard. Det var spennende å dra innom en bedrift hvor vi ikke har medlemmer. Jeg tror vi fikk sådd noen frø og fikk gitt litt informasjon om forbundet. På veien til Stord var det stopp ved Akvator. Dette er også en bedrift uten FLT-medlemmer.

Hotellene

– Jeg tror jeg har besøkt alle hotellene på Karmøy og Haugesund, forteller Brikt-Terje.

– Men det er vel ikke hotellene som vil gi den virkelig store medlemsøk-ningen?

– Nei, det er nok ikke det, men det er et greit sted å begynne.

– Hvordan går du fram?

– På hotellene er det enkelt. Det er bare å henvende seg i resepsjonen, de veit hvem som er mellomledere på hotellet. Mange er interessert i å få vite hva FLT står for, men som sagt: Ingen melder seg inn etter to minutter. Alle må følges opp. Dessuten er det viktig å forklare at et medlemskap i FLT ikke bare styrker den enkelte, det styrker også konkurransekraften til bedriften.

Utdanning

– Hvilke argumenter bruker du for å overbevise om at FLT har det beste tilbudet?

9

Propellen fra Sør-Vestlandet

Han er kjent for å være særdeles aktiv. Ikke så rart Brikt-Terje Skipanes er blitt satt på jobben til å verve medlemmer på Sør-Vestlandet.

Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE

– Jeg pleier å starte med etter- og videreutdanning. Jeg forteller om Ad-disco og mulighetene her. Jeg får fram at universitetet i Bergen er med på opplegget, at det er mulig å ta en master – eller en bachelor. Eller bare et enkelt kurs. At alt er gratis. Og jeg forteller også om stipendordningen, at meldmmer kan få inntil 50.000 kroner i årlig stipend fra FLT for å utdanne seg innafor de områdene hvor vi er aktive og organiserer.

(Hva det betyr: Vel, du kan få støtte til å bli ingeniør, men ikke for å gå lærerskolen – for å nevne et eksempel.)

– Deretter tar jeg dette med forsikringer. Jeg begynner ikke med Kollektiv hjem, de aller fleste har en slik forsikring – selv om den antakelig ikke er like god og billig som den du får hos oss. Nei, jeg starter med HELP, med advokatforsikring. Det er det ikke mange som har hørt om. Jeg forteller med utgangspunkt i meg selv om å få hjelp til å sette om avtaler. Jeg er nygift, forteller Brikt-Terje.

Så forteller han om giftemålet – som foregikk på Mauritius.

– Jeg ville jo forsøke å få det til på ferieøya. Og det klarte jeg, selv om vi brukte en hel dag på å reise rundt med papirer og få de de riktige under-skriftene.

– Til slutt tar jeg opp dette med viktigheten av tariffavtaler. Mange har kjen-skap til det. På hotellene er det jo ganske vanlig at Fellesforbundet organiser-er ansatte.

Ikke viktigst

Det er enighet om at hotellene ikke er det viktigste stedet for å skaffe nye medlemmer – i hvert fall ikke i Bergen.

– Det er regionale forskjeller. Bergen er gode på hoteller, har mange med-lemmer der, i Stavanger har vi få medlemmer på det området. Personlig tror jeg vi må ut på produksjonsbedriftene i Hordaland og Rogaland, alle typer produksjonsbedrifter. Der tror jeg det er mye å hente, også på bedrifter hvor vi allerede har noen eller en del medlemmer. men på større bedrifter må dette organiseres skikkelig, det må innkalles til møter eventuelt avholde stands, sier Brikt Terje.

– Hva med vekst- og attføringsbedriftene. Der har jo FLT hatt en bra utvikling de siste årene?

– Jo, men også her er det regionale forskjeller. Dette området er trukket ut av prosjektet i Rogaland. Der mener styret i avdeling 14 at de kan ordne opp selv. I Bergen og Hordaland er det annerledes. Der hører vekst- og attføring med.

Ensomt

Brikt-Terje har sin base i Stavanger, og er den eneste ansatte på Sær-Vest-landet. Blir det ikke ensomt, ikke å ha noen å snakke med, dele frustras-jonene med – eller gledene – for den saks skyld.

– Vel, sier Brikt-Terje, det er klart at noen ganger møter du veggen, noen dager er positive, det går opp og ned. Men jeg liker jobben min godt, avslut-ter han.

10

“Mange er interessert i å få vite hva FLT står for, men som sagt: Ingen melder seg inn etter to minutter. Alle må følges opp”

Smilet og latteren sitter løst hos Brikt-Terje Skipanes.

11

Sigurd Størksen jobber på Apply på Stord, en av de viktige arbeid-splassene på stedet. Størksen er 27 år og har vært ansatt på Apply en ti års tid, bare avbrutt av tre år på ingeniørhøyskolen i Haugesund. (Da hadde han permisjon).– Du valgte å melde deg inn i FLT?– Det var lederen for FLT her på Apply som fortalte meg om mulighetene til etterutdanning gjennom FLT. At det var mulig å få stipend. Lokkemid-delet var Addisco. Og jeg kan bare si: Det har fungert helt supert for meg. Jeg fikk maksimalt med stipend, jeg fikk betalt skolemateriellet, det betyr også noe. Bøker er dyrt, det blir fort tusenlapper av det.

Ingeniør

– I august i fjor begynt jeg igjen å jobbe her på Apply, nå med tittelen ingeniør- Jeg driver med rør – piping som vi kaller det – ikke så rart siden jeg er rørlegger i bunn. Jeg lager tegninger til Johan Sverdrup-plattfor-

men. Johan Sverdrup er et stort felt i Nordsjøen (se egen boks).– Kommer du til å ta mer videreutdan-ning?

– Det er vanskelig å svare på. Ikke med første, kan jeg vel si. Jeg har jo akkurat begynt å jobbe igjen. Men det er klart det er noe å tenke på, om-stillinger i næringslivet må man være forberedt på – selv om jeg ikke tror at oljealderen er slutt, vi går ikke tom for olje i min levetid. Og Apply lever direkte og indirekte av oljebransjen.

Permitteringer

Apply fikk oppdraget med boligfeltet til Johan Sverdrup og dermed slapp man unna permitteringer i stor skala, men Størksen vil ha nye permitter-ingsregler:– 26 uker er for kort tid, det burde dobles. Ledigheten stiger og nå er den vel blitt rundt 130.000. Størksen er fornøyd med Apply, og han påpeker at snakket om skyhøye lønninger i bransjen ikke stemmer.– Nei, lønningene er ikke skyhøye, at alle innafor oljebransjen tjener enormt er bare tull. Men jeg har det fint. Jeg syns det er moro å få være med på et prestisjeprosjekt som Johan Sverdrup.

Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE

Han har gått den lange veien, fra industrirørlegger til ingeniør. Det ble mulig takket være FLTs stipendordning.

Fra rørlegger til ingeniør

12

Vier seg til strid

Lars Morten Johnsen er blitt fungerende leder i Norsk Transportarbeiderforbund. Roger Hansen trakk seg etter en avstemning i forbundsstyret.

– Det kom som lyn fra klar himmel, sier Johnsen.

13

Vier seg til strid«AU iverksetter tiltak som arbeidsnedleggelse og/eller andre aksjoner i forbindelse med havnekonflikten».

Slik lyder vedtaket fra forbundsstyret i Trans-portarbeiderforbundet

– Han ville ikke – og kunne ikke – lede for-bundet etter dette vedtaket, forteller Johnsen. Og det har jeg stor forståelse for. Hansen ønsket fortsatt å gå forhandlingsveien, men den har jo ikke ført fram. Men han har gått fram på en måte som det står respekt av. Han stilte ikke kabinettspørsmål i forbindelse med denne saka, han la ikke noe utilbørlig press på forbundsstyret. Han gikk rett og slett av fordi hans linje kom i mindretall. Men han jobber fortsatt her på forbundskontoret, og vil gjøre det en viss tid. Han har en del saker å jobbe med og har stilt seg til disposisjon. Dessuten har han gitt uttrykk fr at han ønsker å gå av med AFP. I det store og hele har det vært en saklig debatt, prosessen har vært helt grei.

– Så nå er det slutt på forhandlinger om havne-streiken?

– Vi vil også forhandle, men i tillegg vil vi ta i bruk flere kampmidler. Og jeg vil understreke at det var et klart flertall for kamplinja i for-bundsstyret, forteller Johnsen.

Blant havnearbeiderne selv er det Johnsens linje som har flertall. Til Klassekampen uttaler Bjørn Steffensen, leder av Havnearbeiderfore-ningen følgende: «Vi må ta det der det svir. Hvis medlemsbedrif-

tene i NHO svir, vil de legge press på NHO. Ingen ønsker streik, ikke jeg heller, men det er vår plikt overfor medlemmene. Vi føler at vi blir pisset på. Da må vi svare.»

Støtte

Ifølge Johnsen har Transportarbeiderforbundet fått mye støtte i den pågående konflikten:

– Ja, vi har fått og får mye støtte. Fra klubber, foreninger og forbund og fra trondheimskonfe-ransen. FLT har jo også gitt sitt bidrag. Men jeg skjønner godt at mange syns denne konflikten er vanskelig. Det er snakk om tariffavtaler som er spesielle.

– Men LO sentralt har vel knapt gitt støtte ?

– LO-ledelsen har ikke engasjert seg godt nok. Det vi er fornøyd med er den juriske støtten vi har fått. LO må hive seg rundt. Når NHO rett ut sier «vi slutter å praktisere tariffavtalene» må det komme en reaksjon. NHO bruker midler i denne saken som ikke hører hjemme i arbeids-livet. NHO vil kvitte seg med alle havnearbei-derne.

Streikebrytere

– Du er misfornøyd med rollen til IndustriEnergi (IE) og deres opptreden i forhold til striken?

– Ja, det er sikkert og visst. Det er IE som er det store problemet i Mosjøen og Risavika. IE opptrer som streikebrytere.

Streikebrytere?

– Ja, tar andres arbeid, arbeidetet til dem som er ute i en lovlig konflikt. Tenk etter: Dersom du jobber på et hotell – for eksempel med å rydde og vaske rom – og det kommer til en lovlig konflikt på det hotellet, da er det streikebryteri hvis andre tar over jobben, for eksempel sik-kerhetsvakter – selv om de er i nærheten og er mange nok – eller er med i en fagforening. Enkelt sagt: Konflikten i Mosjøen og Risavika hadde for lengst vært over om IE hadde opp-ført seg anstendig.

– Hvorfor gjør ikke LO sentralt noe med dette?

Nei, si det. Men de vil ikke ta noe oppgjør med Leif Sande og IE. Det er snakk om handlings-lammelse, sier Johnsen.

Koster

– En streik koster penger, har Transportarbei-derforbundet råd til dette?

– Vi har god økonomi, mekonfliktenet går utover kampfondet, ja, forteller den fungerende forbundslederen. Konflikten har vart i mer en to og halvt år, men vi har råd til å holde på en god stund til. Men vi håper jo på en snarlig løsning.

– Transportarbeiderforbundet vokser?

– Vi har blitt tappet for mange medlemmer, det vil si mange er blitt overført til andre forbund – Handel og Kontor og Postkom. Dette har selvsagt skjedd etter avtale mellom LO-forbun-dene. Ser du bort fra det har vi hatt en med-lemsvekst.

Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE

Støtte fra FLT

På forbundsstyremøtet i oktober ble det vedtatt å støtte Norsk Transportarbeiderforbund (NTF). I vedtaket heter det:

«FLT støtter NTFs kamp for retten til ar- beid og tariffavtaler for havnearbeiderne og bevilger kr. 50.000 til NTF.

FLT oppfordrer også forbundets avdelinger og bedriftsgrupper til å støtte NTF. Bidrag innbetales til NTF sitt kontonummer 9001 07 04021.

30 000 kvadratmeter. Det er vanvittig mye plass. Enkelte bruker derfor sparkesykkel for å komme seg rundt på lageret til Europris på industriområdet Øra i Fredrikstad. Med de andre lokasjonene i byen, snakker vi totalt om cirka 65 000 kvadratmeter. Dette er et eldorado for de som elsker å kjøre truck. Store og små trucker suser fram og tilbake med stor presisjon, uten å dunke borti hverandre. Her er det hyllemeter på hyllemeter med smågodt, vaskemidler, dyremat, hushold-ningsartikler og mye, mye mer. Rundt 200 ansatte jobber i et toskiftsystem og sørger for at du og jeg kan kjøpe billig såpe og toalettpapir overalt i Norge. Det aller meste importert fra Kina.

Multikulturelt

-Terje Høili solgte seg ut i 2005, og mye ble endret da han var ute av bildet. Høili kunne for eksempel kjøpe fire containere med varer og få en ekstra på kjøpet. Dengang var vi også grossister til Rema, men det ble også slutt i 2005. Vi hadde fem butikker i Sverige og fire på Island, men de er lagt ned. Det har blitt mer struktur over det hele og i dag har vi for det meste egne butikker, pluss noen franchisetakere. Det er det svenske oppkjøpsfondet Nordic Capital som eier oss i dag og de satser på å etablere åtte til ti nye butikker i året. Interiør og dyremat er de store satsningsområdene, forteller trønderen Tore Størseth (44) med 12 år bak seg i Europris. Han er også talsperson for de foreløpig seks FLT- medlemmene.

Størseth er del av en svært multikulturell arbeidsplass. På lageret til Europris jobber det folk fra hele verden, og truck-ansvarlig Størseth tror at minst femti prosent av de ansatte er innvandrere. Europris er en arbeidsplass for alle og med lav terskel for å komme inn, sier han.

-Her jobber det alt fra folk som røk ut av skolen på grunn av dysleksi, til de som har en bachelorgrad og som bare skulle ha en sommerjobb her. Vi har mye samarbeid med NAV om utprøving av arbeidssted, også for flyktninger som er en del av NAV Intro. Vi godtar engelsk som arbeidsspråk, men ønsker jo helst at de ansatte lærer seg norsk. Bedriften er dessuten behjelpelig med fagbrev innen lager og logistikk.

En undersøkelse som NAV gjorde, viser at arbeidsledige hadde Europris som førstevalg med hensyn til jobbønske. Veldig få av

de fast ansatte slutter da også hos Europris, ifølge Størseth. Og det ansettes stadig nye, det er gjerne to-tre ansettelsesbolker i løpet av et år. Nå sist i januar ble seks ansatt på lageret.

Ryddig og godt

Tore Størseth er leder for truckavdelingen hvor det er 30 truck-førere, noe som betyr mye personalansvar. De andre FLT-med-lemmene er henholdvis leder for varemottak Arild Hansen (39), linjeleder for plukk Ronny Ørebeck (49), skiftleder Bård Terje Marthinsen (36), analyse – og driftskoordinator Leif Ricard Nilsen (41) og skiftleder Uno Borgerød (33). Flere av dem har lang fartstid hos lavprisgiganten.

-Det var mer cowboytilstander under Terje Høili, få HMS-regler gjaldt den gang. Rett og slett mer action på godt og vondt. Nå har det blitt mer ryddig her, mener Marthinsen som synes han har en super arbeidsplass med et svært godt arbeidsmiljø. Pluss en ledelse de kan ta opp ting med.I tillegg kommer en rekke kurstilbud gjennom jobben, blant annet en lederskole og en kurspakke fra AOF.

-Jeg trives også veldig godt her. Alle dager er forskjellige, arbei-det er variert og arbeidsmiljøet er godt, tilføyer Ronny Ørebeck.

Måtte bytte forbund

Ifølge de fagbladet snakket med, så var ikke tidligere eier Høili så overvettes glad i at folk organiserte seg. I dag er så godt som alle organisert, de fleste i Transportarbeiderforbundet. I mars 2014 fikk FLT sitt første medlem hos Europris, deretter meldte de andre seg inn etter tur. Den siste, Arild Hansen, ble med i fjor. Inntil videre må FLT-medlemmene følge tariffen til Transpor-tarbeiderforbundet, forteller Størseth.

-Europris har forhandlingsrett med Virke, men det har ikke FLT. Foreløpig har vi latt saken bero, og vi kommer likt ut lønnsmes-sig ved å følge tariffen til Transportarbeiderforbundet, mener jeg.

-Hvorfor meldte dere overgang i 2014?

-Vi følte oss ikke velkomne på møtene til Transportarbeiderfor-bundet her lokalt, så det var utslagsgivende for at vi meldte oss inn. Og organisert ønsker vi å være! Her i FLT Avd 21 har vi blitt

Lavpriseventyret

14

Tekst og foto: TERJE HANSTEEN

Det startet med en enkelt butikk i

1992. Åtte år senere tok den kjente

fredrikstadgründeren Terje Høili over og

gjorde lavpriskjeden Europris kjent over det ganske land. I dag er Høili ute av

bildet, men Europris bare fortsetter å ekspandere. Så langt med over

225 butikker. Og FLT er tilstede.

Foreløpig med seks medlemmer, men

snart runder de sannsynligvis ti.

tatt godt imot, og vi har vært med på kurs. Blant andre kurs i Ar-beidsmiljøloven i fjor med tur til København. Det var et interessant kurs og det var også interessant og uvant å møte andre FLT-med-lemmer. Astrid Sørvåg var en veldig engasjert og god foreleser og formidler. Det frister til gjentagelse, både når det gjelder kursinn-hold og den sosiale biten, poengterer Størseth.

-For meg var det viktig å finne et godt alternativ til Transportarbei-derforbundet, og det fant jeg i FLT som jeg er godt fornøyd med. Sjefen ville nylig ha en oppdatering på Arbeidsmiljøloven og da kunne vi trå til med det vi hadde lært på kurset, forteller Ronny Ørebeck.

-Er det mulig å rekruttere flere til FLT?

-Ja, jeg mener vi kan bli opptil ti medlemmer, for det er fire til her som har lederfunksjoner. Og de har alle lovet å melde seg inn.

-Har noen av dere vurdert å ta etter – og videreutdanning gjennom Addisco?

-??????

FLT-medlemmene hos Europris legger ikke skjul på at de aldri har hørt om Addisco. Undertegnede prøver helt kort å skissere mulighetene som fins. Forbundet skal kanskje ikke se bort fra at de får noen nye studenter.....

15

I dag er de seks FLT-medlemmer hos Europris, fagbladet traff fire av dem.

Snart blir de sannsynligvis ti medlemmer. Fra v. Ronny Ørebeck, Tore

Størseth, Bård Terje Marthinsen og Arild Hansen.

F

Som moderne norsk mann kan eg styre min entusiasme for hijaben. Ein ser lett at plagget har opphav i kvinne- undertrykkande kultur.

Likevel er det rom for tilleggsspørsmål: Kva så? Kan vi ut frå historia til plagget på hovudet konkludere på kva som er inni hovudet?

For å svare kan det vere nyttig å skjele til ein kjent, norsketnisk bryllaupsskikk med langt tydelegare, sexistisk symbolikk:

Fars føring av brura opp kyrkjegolvet.

ørsteamanuensis ved Høgskolen i Telemark, Herleik Baklid, har forska på norske bryllaupsskikkar og kan fortelje at dette

ikkje var så utbreidd før, men noko som oppstod i det gamle byborgarska-pet. Vi snakkar altså om «Et dukkehjem»-verda her, ikkje bondesamfun-na. Då mor mi frå Jæren og far min frå Nordfjord gifta seg i 1964, var det aldri snakk om anna enn at det var dei to som skulle gå saman opp golvet i Klepp kyrkje.

Det skulle då òg berre mangle. Den dagen var det dei to som var hovud-personane. Den dagen var det deira løfte til kvarandre som var hovud- saka.

Vi gjorde det sånn fordi det er normal, hyggeleg tradisjon.

Når pappa overdreg eigedom Mot norsk bryllaupsskikk bleiknar hijaben som kvinneundertrykkande symbol

16

Overdraging av eigedom

Skikken med pappas plass i seremonien representerer ei anna forteljing. Den om overdraging av eigedom. Den gifteklare brura har vakse opp frå lita jente til ung kvinne som pappas eigedom. No er det høgtideleg overrek-kingsseremoni. Den nye eigaren – han som nokre små minutt seinare har blitt hennar ektemann – har ansvaret frå no av og livet ut.

Rett nok har alle mannlege medlemmar i den nye familien eit felles ansvar for å passe på denne eigedomen. På nettstaden bryllupsvenner.no finn du sida «17 gode bryllupstradisjoner», og under punkt 1 kjem det mannlege fellesansvaret tydeleg fram: «Om brudens far ikke kan være tilstede, er det oftest en bror, en onkel eller et annet nært mannlig familiemedlem som følger henne opp kirkegulvet til der brudgommen står og venter.»

Lesarar som sjølve har gifta seg på denne måten kan kjenne seg provosert av framstillinga. Ikkje fordi det er tvil om opphavet til skikken og det han symboliserer, men fordi ingen legg dette i han: «Vi tenkte jo aldri sånn. Vi gjorde det sånn fordi det er normal, hyggeleg tradisjon. Ikkje for å under-streke at vi er underdanige mannen!»

Nettopp.

Julekveldseffekten

På NRK Ytring 1. februar skildrar Laial Ayoub gripande korleis den norske kvardagen i seinare tid har blitt hardare og kaldare for henne og dottera. Eit kommentarfelt på 600 innlegg stadfestar det ho skriv, og hetsing av hennar hijabbruk går igjen.

Årsakene til Ayoub og dottera sine utrivelege opplevingar, og den illustre-rande tråden, er sjølvsagt mange og samansette. Vi bør likevel ikkje under-vurdere det faktum at det var julekveld for knappe to månader sidan. I sam-band med feiringa av Jesu fødsel med bod om fred på jord, kunne mange tusen nordmenn pakke opp boka «Islam – den 11. landeplage» av Hege Storhaug. Med 12. opplag var salstalet 43.000, no er 13. opplag ute i hyllene. Det kan sikkert seiast mykje bra om Storhaug, men nemneverdig avslappa er ho ikkje på dette feltet. I hennar trugande verd må hijabbrukarane sjåast som vandrande propagandaplakatar for kvinneundertrykking, og lite anna.

For Malala er det berre sånn ein kler seg.

Vi ser det som sjølvsagt at norske kvinner som vel å gifte seg i kyrkja med faderleg følgje til alteret, ikkje gjer det av andre grunnar enn tradisjon. Kva med å vere opne for at det finst muslimar som reflekterer like lite over hijaben? Når Malala hamrar inn bodskapen om jentenes sjølvsagte rett til utdanning, så klarer ikkje eg å sjå at ho bevisst ønskjer å sende ein jente-undertrykkande bodskap gjennom hijabbruken sin. Og når eg på 37-bussen gjennom Grønland, Oslo, observerer fjortisar i energisk «ogjegbare-hal-lo-serr?»-babling, er hijabjentene like sjølvhevdande som gutane i gjengen, eller som veninnene med flagrande hår.

Slapp av litt

For mange er det rett og slett ikkje «eg vil signalisere undertrykt» som er greia. For Malala er det berre sånn ein kler seg. For jenter i Oslo som har teke meir aktive val, vil eg tru det handlar om identitetsutfordringar, kjenne tryggleik ved å høyre til ei gruppe, eventuelt til ein religion. Ein religion dei ikkje tolkar ut frå skriftstader Storhaug og Pegida-Max har plukka ut for dei, men ut frå eigne behov i liv og kvardag. Slik kristne har gjort til alle tider. (Det er, trass alt, ikkje alle kristne som er pasifistar (Matt. 5:38-39), tek avstand frå jaget etter rikdom (Lukas 18:25) eller lever som kommunistar (Apg. 2:44-45, Apg. 4:32) – av det kompromisslause slaget (Apg. 5:1-5)).

Derfor er det lov å vere hyggeleg mot kvarandre.

Sjølv er eg ingen stor fan av verken hijab eller den nemnte bryllaupsskik-ken, men eg ser ikkje grunn til at ein skal kave seg så valdsamt opp over nokon av delane. I hissigare kommentarfelt enn her, hadde nok protestane blitt sterke. Nokon ville ha peikt på nyansefeil i samanlikninga, som ulik grad av familiepress. Og mange ville ha vore sinte. Som dei òg kan bli når dei tek eigne tenåringsdøtrer på farten ut døra med for altfor korte skjørt, gjennomsiktige toppar eller djupe utringingar.

Vi har trass alt ein del felles, vi menneske. Derfor er det lov å vere hyggeleg mot kvarandre. Og det er lov å slappe av litt.

17

Tekst: JO HEINUM Politisk rådgiver i Arbeiderpartiets stortingsgruppe

Foto: BENNY SCHREINER

lofavor.noRing Medlemstelefonen 815 32 600 - tast 3 så 2

LOfavørPostboks 778 Sentrum, 0106 Oslo @ post@lofavor.no facebook.com/lofavor.no

ANNONSEANNONSE

Uansett om du planlegger storbyferie for en weekend, sommerferie, restplass eller en lengre eksotisk reise bør du sjekke ut medlemsfordelene dine hos Ving.

Dine fordeler:■ Eksklusive medlemstilbud. Du kan bestille reisen på internett, via telefon, e-post eller i Vings butikk i Oslo.■ Gode betingelser og vilkår inkludert ved alle bestillinger. Blant annet kan du endre reisen din uten ekstra kostnader inntil 42 dager før avreise. (Gjelder charterreiser.)

Ofte forbereder vi ferie lang tid i forveien fordi det som regel lønner seg å være tidlig ute med bestilling av reise og opphold. Ulempen kan være om du må endre på detaljer som antall reisende eller dato for tilbakekomst, og må ut med dyre gebyrer.

Det er også fort gjort å taste feil under bestillingen og da er det dumt at du skal føle deg straff et for en feil du gjorde uten at du var klar over det. I noen tilfeller har noen hatt så ufl aks at de har måttet betale dobbelt så mye som fl ybillettene i utgangspunktet kostet for å få endret på de.

Derfor har vi forhandlet frem en gunstig avtale for deg. Som medlem får du nemlig muligheten til å endre på charterreisen din én gang etter bestilling, inntil 42 dager før avreise.

Endringer kan for eksempel være navneendring og korrigering, bytte av reisemål eller bytte av hotell og romtype. Du kan også endre på detaljer som antall reisende, dato for reisen og feriens varighet. Medlemsfordelen har en verdi på 500 kroner per person.

Vær obs på at det ikke gjelder avbestilling av ferien i sin helhet.

Fordelene ved å være mange er mange!

Noen fordeler å ta med deg når du planlegger sommerferien

Nå kan du endre reisen din uten ekstra kostnad

Sjekk ut fi lmene våre som viser nettopp hvorfor fordelene ved å være mange er mange.

Det er ikke alltid det går som planlagt under fi lminnspilling. Det fi kk vi erfare da vi spilte inn fi lmer om LOfavør i fjor høst.

Nå kan du se tabbene fra innspillingen på lofavør.no

Har du lastet ned appen vår? Der får du oversikt over fordelene dine.

Ledelse&Teknikk_234x288_LOfavor_2sidige_mars.indd 2-3 29/02/16 16:52

lofavor.noRing Medlemstelefonen 815 32 600 - tast 3 så 2

LOfavørPostboks 778 Sentrum, 0106 Oslo @ post@lofavor.no facebook.com/lofavor.no

ANNONSEANNONSE

Uansett om du planlegger storbyferie for en weekend, sommerferie, restplass eller en lengre eksotisk reise bør du sjekke ut medlemsfordelene dine hos Ving.

Dine fordeler:■ Eksklusive medlemstilbud. Du kan bestille reisen på internett, via telefon, e-post eller i Vings butikk i Oslo.■ Gode betingelser og vilkår inkludert ved alle bestillinger. Blant annet kan du endre reisen din uten ekstra kostnader inntil 42 dager før avreise. (Gjelder charterreiser.)

Ofte forbereder vi ferie lang tid i forveien fordi det som regel lønner seg å være tidlig ute med bestilling av reise og opphold. Ulempen kan være om du må endre på detaljer som antall reisende eller dato for tilbakekomst, og må ut med dyre gebyrer.

Det er også fort gjort å taste feil under bestillingen og da er det dumt at du skal føle deg straff et for en feil du gjorde uten at du var klar over det. I noen tilfeller har noen hatt så ufl aks at de har måttet betale dobbelt så mye som fl ybillettene i utgangspunktet kostet for å få endret på de.

Derfor har vi forhandlet frem en gunstig avtale for deg. Som medlem får du nemlig muligheten til å endre på charterreisen din én gang etter bestilling, inntil 42 dager før avreise.

Endringer kan for eksempel være navneendring og korrigering, bytte av reisemål eller bytte av hotell og romtype. Du kan også endre på detaljer som antall reisende, dato for reisen og feriens varighet. Medlemsfordelen har en verdi på 500 kroner per person.

Vær obs på at det ikke gjelder avbestilling av ferien i sin helhet.

Fordelene ved å være mange er mange!

Noen fordeler å ta med deg når du planlegger sommerferien

Nå kan du endre reisen din uten ekstra kostnad

Sjekk ut fi lmene våre som viser nettopp hvorfor fordelene ved å være mange er mange.

Det er ikke alltid det går som planlagt under fi lminnspilling. Det fi kk vi erfare da vi spilte inn fi lmer om LOfavør i fjor høst.

Nå kan du se tabbene fra innspillingen på lofavør.no

Har du lastet ned appen vår? Der får du oversikt over fordelene dine.

Ledelse&Teknikk_234x288_LOfavor_2sidige_mars.indd 2-3 29/02/16 16:52

brudd• Hvor ofte brytes lover og regler for arbeidstid i norsk arbeidsliv?

• Noe endelig svar er vanskelig å gi. Som bidrag til det såkalte arbeidst-idsutvalgets utredning, har imidlertid tre Fafo-forskere så langt det har vært mulig tallfestet andelen brudd på lov- og avtaleverk.

• Innhentingen av data og rammene for brudd er satt til tiden før lovendrin-gene som trådte i kraft fra 1. juli 2015.

Sentrale funn i rapporten er at:

• I tre undersøkte helseregioner står 2,2 prosent av alle vakter for mulige brudd på arbeidstidsbestemmelsene. Totalt ble det rapportert om 456 000 brudd i 2014, dersom leger holdes utenfor.

• 6 prosent av virksomhetene hvor Arbeidstilsynet har tilsyn får minst én reaksjon på arbeidstid.

• En spørreundersøkelse antyder at virksomheter som sysselsetter halvparten av den norske arbeidsstokken har brutt grensene for daglig eller ukentlig arbeidstid i løpet av siste år.

• For virksomheter med tilgang til gjennomsnittsberegning er den tils-varende andelen rundt 25 prosent.

Brudd i helseregionene

I helseforetakene kan man ta ut data for antall vakter med et potensielt brudd* på arbeidstidsbestemmelsene. I 2014 var det mulige brudd for 2,2 prosent av alle vakter i tre undersøkte helseregioner – Helse Nord, Helse Vest og Helse Sør-Øst – reglene for arbeidstid. Dette utgjør rundt 456 000 tilfeller fordelt på 383 000 vakter.

Om lag 35 prosent av arbeidstakeren har en eller flere vakter med mulige brudd på arbeidstidsbestemmelsene i løpet av året. Ambulanse- og pleieper-sonell er grupper som oftest er å finne i denne statistikken.

Særlig sommeren er høytid for brudd på bestemmelsene om arbeidstid.

En stor andel brudd gjelder uforholdsmessig mye overtid. Ekstravakter og bytte av oppsatte vakter er også hyppige årsaker.

En stor andel av bruddene hadde dessuten ikke behøvd å være brudd – om man hadde benyttet avtaleadgangen i arbeidsmiljøloven. For eksempel når det gjelder overtid, var rundt halvparten av bruddene innenfor de maks-grensene som loven åpnet for at partene i arbeidslivet kan avtale gjennom tariffavtaler eller lokale avtaler. Tre fjerdedeler er dertil innenfor de nye grensene som kom på plass i fjor sommer.

Reaksjoner

Tallene for Arbeidstilsynets reaksjoner kan heller ikke gi oss noe fasitsvar for det norske arbeidslivet som helhet. Dette skyldes at deres tilsyn først og fremst er rettet mot virksomheter og sektorer som har forskjellige problema-tiske sider. Tilsynene kan også være vinklet mot andre forhold enn arbeidstid.

Uansett: 2 prosent av alle reaksjoner fra Arbeidstilsynet i 2014 gjaldt arbeid-stid. Hvorvidt dette tallet er lavt fordi problemene reelt sett er så få, eller at Arbeidstilsynet prioriterer andre forhold høyere, er uvisst.

Like fullt fikk 6 prosent av virksomhetene som har hatt Arbeidstilsynet på tilsyn minst én reaksjon som gjaldt arbeidstid. Manglende registrering og oversikt over arbeidstid fra arbeidsgivers side skilte seg ut som den største mangelen.

Overnattings- og serveringstjenesten hadde flest brudd på arbeidstids-bestemmelsene målt etter antall tilsyn, men dette er også fordi disse nærin-gene har vært høyt prioritert av Arbeidstilsynet.

Ulovlige lange dager

En tredje metode Fafo-forskerne har benyttet er spørreundersøkelser blant virksomheter og deres tillitsvalgte for å kartlegge brudd på lov og avtale. Un-dersøkelsen omfatter virksomheter i privat og offentlig sektor som har elve og flere ansatte. Svarene peker mot at grensene for alminnelig arbeidstid (per dag eller uke) oftest brytes.

Når det gjelder virksomheter uten gjennomsnittsberegning, kommer det her fram at tett opp mot halvparten (49 prosent) av de undersøkte virksomhetene er registrert med ett eller flere mulige brudd på den daglige eller ukentlige grensen for alminnelig arbeidstid. Et sted rundt 650 000 sysselsatte arbeider i disse virksomhetene.

• Virksomheter som oppgir at arbeidstakere ofte eller av og til går ut over 9-timersgrensen representerer totalt sett 26 prosent av de sysselsatte.

• 14 prosent oppga at dette gjaldt for mer enn 75 prosent av de ansatte.

• For virksomheter som har en arbeidstidsordning med ordinært dagtid-sarbeid uten tariffavtale (40 timers øvre grense), oppgir 14 prosent at ar-beidstakerne ofte jobber ut over den tillatte grensen i løpet av en uke; 26 prosent at det skjer av og til.

Tidvis hyppige brudd på regler om arbeidstid

20

* I systemet framkommer brudd automatisk når arbeidstiden for en gitt vakt

overskrider en forhåndsdefinert grense for en enkelt vakt. Fafo-forskerne

hadde ikke mulighet til å kvalitetssikre at dette er reelle brudd.

Senere stikkprøver utført av et helseforetak antyder også at en viss andel

brudd skyldes at datasystemene ikke fanget opp at det var inngått avtale om

alternative grenser for arbeidstid.

• For tilsvarende virksomheter med tariffavtale (37,5 timers øvre grense) uttaler 25 prosent av virk-somhetene at dette ofte skjer.

For virksomheter som har gjennom-snittsberegning gjelder andelen rap-porterte brudd én av fire (26 prosent). Disse omfatter rundt 130 000 syssel-satte.

Når hviletida blir for kort

Arbeidsmiljølovens hovedregel er at de ansatte skal ha minst 11 timers sammenhengende fri hvert døgn og 35 timer i løpet av ei uke.

Virksomheter uten dispensasjon til andre ordninger utgjør 85 prosent av Fafo-forskernes respondenter.

• 9 prosent opplyser om at det siste år «ofte eller av og til har hendt at arbeidstakere har fått mindre enn 11 timer hviletid i løpet av et døgn».

• 7 prosent oppgir at det samme har skjedd når det gjelder grensene for ukentlig hvile.

• Blant virksomheter hvor disse overskridelsene forekommer oppgir 22 prosent at dette omfatter mer enn 50 prosent av arbeidstakerne.

Virksomheter med dispensasjon fra hovedregelen i hviletidsbestemmelsene (enten gjennom skriftlige avtaler med arbeidstakerne eller på dispensasjon fra Arbeidstilsynet) utgjør 15 prosent av de forespurte virksomhetene.

For disse virksomhetene finner forskerne at:

• Regelen om minst 8 timers sammenhengende fri hvert døgn oppgis «ofte eller av og til» brutt av virksomheter som representerer 7 prosent av de sysselsatte.

• For regelen om minst 28 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av en uke er det samme tallet 13 prosent.

For mye overtid

Virksomheter som representerer 10 prosent av de sysselsatte (det vil si mel-lom 160 000 og 200 000 arbeidstakere), oppgir mulige brudd på de ukentlige overtidsbestemmelsene.

Grensene for maksimal overtid per halvår eller år blir rapportert brutt av

virksomheter som representerer 15 prosent av sysselsatte (det vil si mel-lom 246 000 og 305 000 arbeidstak-ere).

For dem som følger arbeidsmiljølov-ens hovedregel (maks 10 timer over-tid per uke), brytes denne av virksom-heter som representerer 13 prosent av de sysselsatte. 12 prosent av disse op-pgir at bruddene forekom blant mer enn halvparten av de ansatte.

For grensen per år (maks 200 tim-er overtid) opplyses det om brudd blant virksomheter som representerer 15 prosent av de sysselsatte det siste året. 2 prosent av disse oppgir at dette gjelder mer enn halvparten av ar-beidsstokken.

For virksomheter med avtale om unntak fra hviletidsbestemmelsene er de samme tallene, henholdsvis per uke

(15 timer) og år (300 timer): anslagsvis 14 og 20 prosent.

For virksomheter med dispensasjon fra Arbeidstilsynet (20 timer per dag; 200 timer per halvår): 9 og 6 prosent.

Søndags- og nattarbeid

Fafo-forskerne fant at mer enn en tredjedel (37 prosent) av undersøkte virk-somheter har hatt arbeidstakere som har jobbet søndag, selv om de ikke har avtale om at dette er tillatt. Grunnet mulig feilrapportering er omfanget av lovbrudd likevel trolig noe lavere, ifølge Fafo-forskerne.

Trekker man fra dem som har dekning for dette i lokale eller sentrale avtal-er, oppgir anslagsvis 14 prosent av virksomhetene med tillatelse til søndag-sarbeid at enkeltansatte jobbet flere søndager på rad, noe som den gang ikke var tillatt.

Flere virksomheter uten enn med tariffavtale oppgir at forbudet mot søndag-sarbeid ofte brytes. Statlig sektor og fristilte offentlige virksomheter er noe høyere representert enn de i privat, kommunal/fylkeskommunal sektor.

Når det gjelder nattarbeid, oppgir anslagsvis 9 prosent av virksomhetene som ikke har tillatelse til dette – eller har dekket dette i lokale eller sentrale avtaler – at det «ofte» eller «av og til» likevel har forekommet siste år.

21

Fotoillustrasjon: TOR BERGLIE

Arbeidsretten har stått støtt siden etableringen, selv om den flere ganger har tatt avgjørelser som har skapt stor misnøye hos enten arbeidstakerne eller arbeidsgiverne.

I forbindelse med jubileet er det utgitt en bok om Arbeidsrettens historie. Den er skrevet av Kristin Alsos, Åsmund Arup Seip (Fafo) og Pål Nygaard. Arbeidsretten er en følge av at Stortinget i 1915 vedtok arbeidstvist-loven (gjeldende lov er fra 2012). Loven er sentral for både for forholdet mellom partene og for deres forhold til myndighetene. Den etablerte to tvisteløsningsinstitusjoner som startet sitt virke fra januar 1916: Arbeidsret-ten og Riksmekleren. Riksmekleren bidrar i selve tarifforhandlingene.

Arbeidsrettens oppgave er å avgjøre uenigheter om hvordan tariffavtalen skal forstås. På denne måten sikres domstolen at tvister løses på fredelig vis, uten bruk av streik eller lockout i perioden mellom tariffoppgjørene.

Det er i hovedsak organisasjonene i arbeidslivet som kan anlegge sakene. Det er også de store organisasjonene som får innstille dommere (utenom de juridiske dommerne). Disse med-dommerne har derfor nært kjennskap både til arbeidstaker- og arbeidsgiversiden.

På slutten av 1800-tallet hadde arbeidstakere og arbeidsgivere organisert seg og tatt i bruk tariffavtaler. På den tiden var tariffavtaler en juridisk nyvinning uten forankring i lovverket. Kampen mellom klassene preget samfunnet og skapte sosial uro. Det første tiåret av 1900-tal-let var mange bedrifter rammet av streiker og lockouter. Konfliktene ble et politisk problem. Men, i stedet for å stanse arbeidskampene med tvang og rettsavgjørelser, valgte myndighetene å samarbeide med partene i arbeidslivet. Dette var bakgrunnen for vedtakelsen av arbeidstvist-loven.

Partene i arbeidslivet (den gangen LO og Norsk Arbeidsgiverforening, N.A.F) var enige i at det var behov for en utenforstående tredjepart som kunne fungere som voldgiftsrett og avgjøre tvister.

Ulovlige streikerSelv om Arbeidsretten og Riksmekleren var på plass fra 1916, ble mellom-krigstiden preget av ulovlige streiker. Ifølge den nye historieboka var det sterke krefter som ønsket å underminere både Arbeidsretten og andre sam-funnsinstitusjoner gjennom å bruke arbeidskamp i perioder med fredsplikt. Gjennom disse vanskelige årene bidro Arbeidsretten til å gi partene et sted å møtes for å løse tvister og en tredjepart å skylde på når ansvaret ble for tungt å bære. Retten ble et stabiliserende element, ifølge denne boka.

HovedavtalenDa LO og N.A.F inngikk Hovedavtalen i 1935, var det i visshet om at rettst-vistene om denne avtalen skulle avgjøres i Arbeidsretten. Dette viste at de to hovedorganisasjonene hadde fått et eierforhold til Arbeidsretten.

StatstjenestemenneneAnsatte i staten var ikke omfattet av arbeidstvistloven. Store konflikter på 1950-tallet, blant annet lærerstreik, førte til behov for bedre kontroll over ansatte i staten. Så lenge for eksempel lærerne ikke var omfattet av arbeid-stvistloven, kunne ikke streikene dømmes tariffstridig. Problemet måtte løses, og svaret ble tjenestetvistloven i 1958. Arbeidsretten skulle dømme.

Milepæler i Arbeidsrettens historieI forbindelse med jubileet er det laget en egen side på regjeringen.no. Her finner du også en tidslinje med sentrale hendelser i Arbeidsrettens historie, som vi gjengir noen av her:

Den første dommen Den første dommen kom en måned etter at Arbeidsretten ble etablert i januar 1916. Faglærte støpere ved G. W. Linnekogel og Søns støperi sa opp i protest mot at det var ansatt en ufaglært. Arbeidsgiver sørget for at de faglærte ikke fikk nye jobber. Saken dreide seg om uenighet om forståels-en av tariffavtalen, og påfølgende arbeidskamp og streik. Senere fulgte mange dommer med samme tema.

2000 jernarbeidere i ulovlig streikJernstreiken i Oslo i 1923 var en av de store konfliktene som satte Arbeids-rettens autoritet på prøve. Spørsmålet var om LO hadde gjort nok for å hindre streiken? LO og forbundene ble dømt for ikke klart nok å ha tatt avstand

100 år for arbeidsfred

22

HVA SKJER NÅR MAN ER UENIGE OM FORSTÅELSEN AV EN TARIFFAVTALE? JO, DA ER DET ARBEIDSRETTEN SOM RYDDER OPP. I ÅR FEIRER ARBEIDSRETTEN 100 ÅR. DEN BLE ETABLERT FOR Å DØMME I TVISTER MELLOM PARTENE I ARBEIDSLIVET

Slik fungerer systemet:• Det skilles mellom interessetvister og rettstvister

• Interessetvister dreier seg om opprettelse av og endringer i en tariff-avtale. Her det lov med arbeidskamp. Men, det skal mekles før en streik eller lockout settes i verk.

• Rettstvister (tvister om tariffavtalens gyldighet, forståelse eller eksistens) skal avgjøres av Arbeids-retten. Arbeidskamp (streik eller lockout) er forbudt i forbindelse med rettstvister

• Partene i arbeidslivet får innstille dommere til Arbeidsretten.

fra de ulovlige aksjonene, og at arbeiderne måtte komme tilbake til jobb. Arbeiderne nektet, skepsisen til Arbeidsretten vokste og det kom krav om lovendring.

Arbeidsretter rundt i landetI 1937 ble det foreslått at by- og herredsrettene skulle behandle lokale tvister om tariffavtaler. Det vil si avtaler inngått med enkeltarbeidsgivere, eller der avtalen bare gjaldt i en mindre del av landet. Dermed ville Ar-beidsretten være skjermet fra småsaker, og bare fungere som ankeinstans i disse sakene. Ordningen varte fram til 2012.

Dommerne sier opp sine stillinger

Den tyske okkupasjonen førte til at dommerne sa opp sine stillinger på nyåret 1941. Nye ble utnevnt, og de fortsatte sammen med Arbeidsrettens medlemmer innstilt fra partene. Den kommissariske arbeidsretten avsa bare 13 dommer i årene fra 1941 til 1944. Ingen av dommene ble trykket og de er heller ikke brukt som rettskilder i ettertid

Domstol for sykepleiere og ingeniører

Arbeidstvistloven ble fra 1957 utvidet til å gjelde kommunale tjenestemenn. Arbeidsretten kunne derfor dømme i tvister som gjaldt tariffavtaler mellom kommunale tjenestemenn og deres arbeidsgiver. Norsk Sykepleierforbund brakte inn den første saken. Spørsmålet var om sykepleiere hadde rett til overtidsgodtgjørelse for den effektive arbeidstiden når de hadde «hvilende vakt».

Arbeidsretten får et kortvarig ansvar for oppsigelsessaker

Etter innføringen av arbeidsmiljøloven i 1977 fikk Arbeidsretten også ans-var for å behandle stillingsvernsaker. Dette sprengte kapasiteten til domsto-len. I tillegg var det prinsipielle motsigelser: skulle det ikke være mulig å anke en oppsigelsessak helt til Høyesterett? Disse sakene ble dermed flyttet tilbake til de ordinære domstolene i 1981.

De første kvinnelige juridiske dommerne

Helt fra 1915 og fram til 1990 var de juridiske dommerne i Arbeidsret-ten menn. Skiftet kom da to dommere skulle tre av for aldersgrensen. At dommerne nå ble valgt blant lagdommere, og ikke høyesterettsdommere, gjorde tilfanget av kvinnelige kandidater større. Departementet oppnevnte Eva Nygaard Ottesen som nestformann. Sammen med henne kom Åse Berg inn som fast dommer.

Arbeidsrettens største sak gjennom tidene

Den såkalte KLP-saken dreide seg om hvorvidt elleve kommuner had-de brutt tariffavtalen da de hadde byttet pensjonsselskap fra Kommunal Landspensjonskasse (KLP) til andre pensjonsselskaper. Dette er den mest omfattende saken i Arbeidsrettens historie. Det var dessuten første gang Arbeidsretten ba om en uttalelse fra EFTA-domstolen.

23

Arbeidsretten fikk tre juridiske dommere

Mange ulovlige streiker var medvir-kende til en ny arbeidstvistlov. Nå fikk arbeidstakerne og fagforbundene større ansvar ved ulovlig arbeidskamp. Arbeidsrettens sammensetning ble også endret.

Det ble hevdet at Paal Berg hadde for stor makt som enedommer. Utfallet var ofte avhengig av formannens stemme, og det ble derfor bestemt å øke antallet nøytrale dommere fra én til tre.

Paal Berg var Arbeidsrettens første formann, fra 1. januar 1916 til 31. august 1948 og var riksmeklingsmann i tre år fra 1946 til 1948.

24

TI L L ITSVA LGTSE K SJONE N

Denne siden er ment å motivere og å gi informasjon – spesiellt til våre tillitsvalgte.

Vi setter pris på spørsmål og tips om saker du ønsker på disse sidene.

Tips oss på forbundetsvarer@flt.no

Medlemmer av redaksjonskomiteen (RK)Komiteen består av FLTs kommunikasjonsrådgivere samt en fra hver avdeling. Dette for å fange opp det som rører seg i organisasjonen.

Møteleder er: Kjetil Holm Klavenes

De andre medlemmene er: Tormund Hansen Skinnarmo Mathias Ytterdahl Frode Janborg Elisabeth M. Mogård Marius Træland Tone P. EriksenRebecca Heggbrenna Florholmen

Gratis kurs for FLT-medlemmer

Påmeldingsfrister for kurs med oppstart våren 2016:

• 3. april 2016: Arbeidsrett – Medbestemmelse/bedriftsdemokrati (oppstart 30. mai 2015)

• 11. april 2016: Yorkshireskolen (oppstart 9. oktober 2016)

• 11. april 2016 Yorkshireskolen (oppstart 30. oktober 2016)

• 5. juni 2016: Arbeidsmiljøskolen trinn 1 (oppstart 18. september 2016)

• 5. juni 2016: Arbeidsrett – Rettskilder (oppstart 28. august 2016) – NB! startmodul for videregående moduler, se info under.

• 5. juni 2016: LO-skolen modul Organisasjon (oppstart 5. september 2016)

Med forbehold om endringer. Mer informasjon og påmelding: www.aof.no/toppskolering

FLT-medlemmer som får plass på Toppskoleringskurs, kan søke forbundet om dekning av tapt arbeidsfortjeneste

i sin helhet.

Arbeidsrettslinja

Arbeidsrettslinja består av LO-skolen moudl Arbeidsliv + 5 videregående moduler og gir en helhetlig kompetanse i

faget gjennom en blanding av teoretisk og praktisk tilnærming. Innhold og omfang er basert på pensum i studieemnet

Arbeidsrett ved Universitet i Oslo. Vektleggingen av de enkelte deler er justert i forhold til de oppgaver tillitsvalgte van-

ligvis blir stilt overfor i sitt arbeid med bl.a. ekstra fokusering på tariffrett og stillingsvern. Det legges stor vekt på skriftlig

saksframstilling.

Arbeidsrettens rettskilder er startmodulen på den videregående linja og denne modulen må gjennomføres før man kan

søke på de andre videregående temamodulene. Den skal gi innsikt i juridisk metode – rettskildelære, som et grunnlag for

å fordype seg i de øvrige temamodulene. Her får du lære hvordan man finner relevante lover og regler, både norske og

internasjonale, hvordan man tolker ulike rettskilder, og hvordan man kan utlede anvendbare rettsregler i konkrete saker.

Varighet: 40 timer institusjonell undervisning

Yorkshireskolen (2 uker i England)

Kurset er et tilbud til tillitsvalgte, fortrinnsvis på lokalt nivå, som i sin situasjon som tillitsvalgt opplever et behov for å

kunne forstå og gjøre seg forstått på engelsk. Målet med kurset er at deltakerne skal få:

• Økt ordforråd innenfor faglig og politisk engelsk

• Muntlig og skriftlig trening i engelsk språk

• Kjennskap til engelsk fagbevegelse og den politiske situasjonen i England

• Muligheten til å sammenlikne norske og engelske forhold

• Oppleve et engelsk sosialt- og kulturelt miljø.

Arbeidsspråket under hele kurset er engelsk.

Det kreves at deltakerne har grunnleggende

engelskkunnskaper og skal kunne delta i

samtaler om dagligdagse emner. Det er ikke

krav om forkunnskaper om fagbevegelsens

spesifikke ordforråd eller til god skriftlig

formuleringsevne på engelsk. Veilederne er

fra AOF Norge, York Associates og

Bradford Trade Union Study Centre.

AOFs Toppskolering

Økt stipendsatsAOFs stipendsats for bekreftet tapt arbeidsfortjeneste i forbindelse med medlems- og tillitsvalgtskolering er økt til kr 140 pr. time (skattefritt).

Les mer om medlems- og tillitsvalgt-skolering på flt.no/meny/tillitsvalgt/

25

Hvorfor ble du medlem av FLT?

Fordi jeg har tro på fellesskapsløsninger.

Hva var grunnen til at du ble tillitsvalgt?

Fordi jeg ønsket å ha innflytelse på min arbeidsplass og kunne lære mer om

fagforeningsarbeid

Hva har du lært som tillitsvalgt?Det har vært mye. Om jeg skal nevne det viktigste er det å kunne snakke i forsamlinger.

Hvordan få til et godt kurs eller konferanse?Det krever god planlegging og at en har evaluering der en kan forbedre seg fra det

kurset eller konferansen en hadde sist.

Hva er ditt beste tips til studieledere i andre avdelinger?

Ikke gi opp selv om det er lite tilslutning til noen kurs.

Hvilken politisk sak brenner du mest for og hvorfor?

I tillegg til alt som har med arbeidslivet å gjøre brenner jeg for en sosial boligbygging

der alle skal få råd til en bolig. Særlig viktig synes jeg det er at ungdom har en mulighet

til å komme inn på boligmarkedet.

Hva mener du er den viktigste tariffsaken fremover og hvorfor?Retten til å være fast ansatt i bedriften du jobber for. Derfor må en få folk over fra

midlertidige ansettelser til faste stillinger. Samfunnet vårt er innrettet slik at en må være

fast ansatt med forutsigbar inntekt for f.eks. å få boliglån.

Hva liker du å gjøre i fritiden?Jeg er glad i hverdagen og er mye sammen med familie og venner. Liker også godt å

være på tur.

TI L L ITSVA LGTSE K SJONE N

Anbefalt nettside: http://teknotorgny.no

Ret

t på

tråd

en –

Er din avdeling på Facebook?

Over 80 prosent av nordmenn mellom 18 og 60 år har en Facebook- konto, og 90 prosent av disse er på Facebook ukentlig. 82 prosent av oss eide en smarttelefon i 2015, og vi bruker stadig mer tid på den.

Dette er tall som stadig flere avdelinger i FLT har tatt innover seg, ved at de i større

grad ønsker å nå sine medlemmer «der de er». Dette kan blant annet skje gjennom

Facebook. Avdelinger som oppretter egne Facebook-sider forteller om god respons

blant medlemmene, og at de lettere når ut med informasjon til den enkelte. Samtidig

bidrar det til å skape tilhørighet til avdelingen, ved at medlemmene enkelt kan kontakte

tillitsvalgte og andre medlemmer.

Den tekniske delen av å lage en Facebook-side for avdelingen er overkommwelig for

de aller fleste. Den som oppretter siden blir automatisk administrator for den, men kan

enkelt gi andre rettigheter til å

skrive eller administrere siden.

Har du spørsmål i forbindelse

med å lage en Facebook- side

for din avdeling, ta kontakt

med forbundet på

postkasse@flt.no

Tekno-Torgny skrives av journalisten i LO Aktuelt Torgny Hasås. På denne nettsiden

kommer han med tips om hvordan du kan lese raskere i elektroniske dokumenter, om

diverse duppeditter, hvordan lagre bilder og filer, hvilke sosiale medier som kan passe

for deg, søketips på Google, tips til å lage enkle hjemmesider og mye mer.

Det er knapt et

tema han ikke

interesserer seg

for, og om du

også har lyst til

å bli bedre på å

benytte deg av

teknologi er det

mange gode

og enkle tips i

denne bloggen.

Helga Skjeie 55 år. Studieleder i avd. 22 i Rogaland

Frist for å kreve forhandlingerArbeidstaker må levere krav om forhandlingsmøte innen to uker fra oppsigelsen fant

sted. Kravet må derfor leveres senest to uker fra oppsigelsen har kommet frem til

arbeidstaker.

Kravet må gjøres skriftlig. Dersom den ansatte krever det, plikter bedriften å gi en

skriftlig begrunnelse for oppsigelsen. For at arbeidstaker og arbeidsgiver skal være

best mulig forberedt til forhandlingsmøtet bør en kreve at oppsigelsen begrunnes. På

denne måten blir forhandlingsmøtet mest mulig konstruktivt.

Gjennomføring av forhandlingsmøteEtter arbeidsgiver har mottatt krav om forhandlingsmøte skal arbeidsgiver kalle inn

til forhandlingsmøte. Forhandlingsmøtet skal holdes snarest mulig og senest innen to

uker etter at kravet er mottatt.

Arbeidstaker har rett til å la seg bistå av rådgiver i forhandlingsmøtet. For å ivareta

arbeidstakers rettigheter på best mulig måte anbefales at arbeidstaker tar med tillits-

valgt- eller annen rådgiver.

Arbeidstaker skal gis anledning til å fremme sitt synspunkt i møtet. Både bakgrunnen

for oppsigelsen, utvelgelse mellom ulike arbeidstakere, annet passende arbeid i virk-

somheten og hvordan den ansatte vil rammes av oppsigelsen vil være naturlig å drøfte i

møtet. Her er det viktig at den ansatte får reell anledning til å fremme sine synspunkter.

Veien videreOm partene ikke blir enige i møtet kan det oppstå tvist om det er saklig grunn for

oppsigelse. Det kan oppstå tvist om oppsigelsen er lovlig eller ikke. Det må da skrives

protokoll hvor partenes syn fremgår. Den ansatte kan så ta ut stevning i saken for å

reise spørsmålet for domstolen. En slik stevning må leveres innen åtte uker fra forhand-

lingene avsluttes.

Ansatte kan kreve å stå i stilling til spørsmålet blir avklart i domstolen. Den ansatte

plikter da å stille på jobb som normalt, og bedriften plikter å betale den ansatte lønn.

26

FRA ARBEIDSLIVSAVDELINGEN

ForhandlingsmøteOm en bedrift går til oppsigelse av en arbeidstaker kan det oppstå tvist om oppsigelsen er gyldig. Den ansatte kan mene bedriften ikke hadde rett til å si en opp. Den ansatte kan da kreve et forhandlingsmøte for å gjennomgå oppsigelsen, og eventuelt finne øvrige løsninger.

Av MARIUS TRÆLAND • Rådgiver/jurist

Arbeidsmiljøloven § 17-3(1) Arbeidstaker som vil gjøre gjeldene at en oppsigelse eller avskjed er ulovlig […] kan kreve forhandlinger med arbeidsgiver.

(2) Arbeidstaker som vil kreve forhandlinger må skriftlig underrette arbeidsgiver om dette innen to uker.

apporten handler om hvordan partene i arbeidsliv-et – altså både arbeidstaker-

og arbeidsgiversiden – involveres i arbeidet med koordineringen av den økonomiske politikken i EU-landene. Den tar for seg peri-oden 2011-2014, og omfatter kun medlemslandene i EU, altså ikke Norge. EU 2020-programmet startet i 2010, og er EUs viktigste redskap for å øke veksten og sysselsettingen i kjølvannet av finanskrisa.

Eurofound har sett nærmere på in-volveringen i det som kalles «Euro-pean Semester». Europa 2020-strat-egien gjennomføres og overvåkes innenfor rammene av disse semes-trene (6 måneders perioder). Det gir mulighet for å samordne nasjonale budsjettprosesser og vurdere politik-ken før den blir vedtatt.

Siden 2013 har EU-kommisjonen oppfordret til større involvering fra de nasjonale partene i beslutnings-prosessen rundt European Semester.

Men, det er bare i fem land at par-tene kan vise til stor innflytelse på de nasjonale programmene. Det er i Belgia, Finland, Malta, Nederland og Sverige. I 13 land er innflytelsen fra partene betegnet som begrenset eller svært begrenset.

Videre viser rapporten - ikke over-raskende – store forskjeller i hvordan partene blir involvert. I ti av landene blir partene jevnlig konsultert. I sju land ble det rapportert om for liten tid til å gjennomføre en ordentlig konsultasjon. I fem land meldes det tilbake at det tilfeldig hva som blir gjenstand for konsultasjon, og at det er for liten tid til å behandles sakene.

EU-kommisjonen utarbeider også anbefalinger til medlemslandene – såkalt country specific recommenda-tions (CSR). Disse har råd om vekst og sysselsetting, pensjonsreformer, lønnsregulering og ungdoms- ledighet.

Rapporten viser at bare i et mindre-tall av landene er partene involvert i denne prosessen. Flere land har gjennomført viktige arbeids-markedsreformer uten å involvere partene i det hele tatt.

Store deler av fagbevegelsen er negative til «European Semester», fordi det er for mye oppmerksomhet på innstramminger og kutt, og ikke på sosiale tiltak.

27

Hva er Eurofound?

• En egen institusjon i EU-systemet som samler, analyserer og presenterer forskning som er relevant for EUs utforming av ny politikk.

• Startet opp i 1975 og har base i Irland.

• Forkortelse for «European Foundation for the Improvement of Living and Working Conditions»

Arbeidslivets parter ribbet for makt Tekst: ANNE METTE ØDEGÅRD

I bare fem av 28 medlemsland i EU har partene i arbeidslivet stor innflytelse på de nasjonale programmene som er en del av EUs 2020-program.

I seks land betegnes innflytelsen fra partene betegnet som ikke-eksisterende, viser en ny rapport for Eurofound.

R

En ung los i Oslofjorden blir gjen-nomhullet av splinter da Behring Brei-vik-bomben springer i juli 2011.

- Alt var smadret. Store, tunge vindus-rammer var blåst ut, det var glass og bygningsrester over alt, forteller Af-tenposten.

En ung jente vil bare ha glede og farge i tilværelsen, men blir voldtatt av politilegen på Grønland, og ender som prostituert, skriver skaperen av roma-nen «Albertine».

Begge kan takke sin skaper for at de «bare» er kunst.

Romanforfatteren og maleren heter Christian Krogh (f.1851-d.1925).

Losgutten finnes bare på et maleri i regjeringskvartalet. Ungjenta Alber-tine er en gjennomgangsfigur i Kro-ghs roman med hennes navn. Mye av handlingen er illustrert i Kroghs malerier: «Albertine i politilegens venteværelse» er Kroghs mest kjente verk, og et av mange malerier om syp-iken Albertine, og hennes miljø på Grønland i Oslo.

For å få glede at klassisk kunst må vi finne en lesemåte ut fra egne opplev-elser og sinn. Christian Kroghs verker kan «leses» som en tegneserieroman, hvis vi ser Kroghs roman og malerier i sammenheng. Spørsmålene er like ak-tuelle: Ble Albertine forført og kunne stått imot, eller ble hun voldtatt? Hva sier roman og bilder om kvinner

og menns ulike syn på kjærlighet? Hvordan er sammenhengen mellom kjønns- og økonomiske forskjeller i dag?

Da blir verken Albertine eller Kroghs malerkunst så fjern.

Alt på nettVerkene er lett tilgjengelige på nett. Nasjonalmuseet har en solid samling malerier og tegninger av Krogh. Fra Nasjonalbiblioteket kan romanen «Al-bertine» lastes ned, med dokumentas-jon og kommentar til rettsaken. Boka ble inndratt dagen etter at den ble ut-gitt.

Rettsaken mot Krogh er en forløper for rettsaken mot Agnar Mykle og «San-gen om den røde rubin» på 1950-tal-let. Krogh krever offentlig åpenhet for å avsløre offentlige overgrep med samme argumenter som i saken mot hjelpepleieren i Oslo som var en bry-som tillitsvalgt, og fikk falske og kon-struerte anklager mot seg. Da PST tok beslag ubrukte filmopptak ble de felt i retten med samme argumenter som Krogh for å forsvare utgivelsen av ro-manen om Albertine 120 år tidligere.

Hvor samfunnsaktuell Christian Kro-hgs kunst kan være må vi grave oss fram til. Heldigvis er det ikke så van-skelig. Verkene er i offentlig eie, og har «falt i fri» siden det har gått mer enn 70 år siden Krogh døde. Dermed kan de fritt deles og brukes hvis bruken ikke er kommersielt motivert.

Fra plikt til gledeFaren ville at Christian skulle bli jurist. Krogh fullførte jusstudiet samme år som faren døde. Så skiftet han kurs, og utdannet seg til maler i Tyskland. Nor-ske malere dro ofte til München for å lære, men Krogh valgte Karlsruhe, og fortsatte i Berlin. Dermed unngikk han

München-akademiets naturidyller og historiske effektmakeri, som mange unge kunstnere så som gammelmodig og falskt. Istedet fant han et spor preget av «skånsesløs realistisk samfunnskil-dring uten koloristiske effekter, særlig av fattigfolks virke» som det heter i Norsk kunsthistorie (5.bind s. 140).

Krogh ville mer. I tillegg til malerkun-stner var han journalist i Verdens Gang i 10 år. Også utenom skrev han tallrike artikler, reportasjer og portrettinterv-juer. Skriftstykkene ble gjenutgitt i fire bind –samletittel «Kampen for tilværelsen» – et par år før han døde.

Sjøen, kysten og solaTre kulepunkter for Christian Kroghs kunst:

• Sosialt engasjement mot utvekster som prostitusjon ol. kommer til utt-rykk gjennom tekster og malerier.

• Tett på daglig- og arbeidsliv. Flere malere frigjorde seg fra borgerlige familier, og ble med vanlige arbeids-folk for å male deres liv i deres eget miljø.

• Arbeid og fest i nytt lys Christian Kroghs bidrag kommer til uttrykk i bildene fra kyst, fiskere og sjøfolk, fra Kragerø og Skagen. Både Ska-gen-malerne og Kristiania-Bohemen – Krogh var sentral i begge miljøer – har tallrike vandrehistorier etter seg, og var også en lettlivet og festglad forsamling.

Krogh og andre er «renessansemen-nesker» i en miks av engasjement og livslyst i alt de gjør. De er naturalister, realister og impressjonister i tida etter en nasjonalromantisk bølge preget av Tiedemann og Gude.

Krogh var sentral i norsk kunst- og kulturliv i nærmere 50 år og professor og direktør ved Statens Kunstakademi fra 1909 til sin død.

Voldtekt, terror, storm og solskinn

28

Tekst: ØYSTEIN HAGEN

Voldtekt, terror, storm og solskinn

29

Kunne vært krim: Kjent maler knyttes til voldtekt og terror. Christian Krogh er en ekte Kristiania-bohem. Bildene har du helt sikkert sett. “Albertine i politilegens venteværelse”

FRAM- TIDS- FELLE

STILET RINGTETITT

GERIKT-ENE

TINE GUD

STAUT

DOMINA STOR-

BY LIN-

JENE MAT-RETT RØR PLAGER SPANIA NULL

DUFT- ENDE

HASTE

SLEKT- NING

FISK RADIUS

STINN

GRØNNSAK

VARM

BIKKE

BORTE ETTER-

PÅ URT

SYK- DOM

UNION

BY- ATLAS

VOKS- TE

SKLI

AV- TREDE

PARTY VEKST SAGA LIKE

TEL

KORTET

ÅSSIDE

DRIKK

LAND HALV-

PART FEMTI ØNSKER

TURIST- PLASS

SPILL DYR

SÅRET TALL

ORG.

FYLLE ÅR

IAKT- TA

FILT- RERE

VESEN FUGLER ARG

BRAN-SJE

POL- ENE

LAND

GAP MÅL-

ET GLI OPP-

DRETT HERSK-

ER

SENGE-TØY

DYR

KEISER- INNE

SVAR

TEVLING ENTUSI-ASMEN TALL

PARTI KOMPO-

NIST BLOND

BAK

UTLØP FLATEN TALL

BIL- ORG.

ØS-

REG- NER

KVINNE

STED I PERI- FERIEN

PUSSE VASER

NAZI- ORGANI- SASJON

STA FURTER

DRIKK TAK

DEN FØRSTE

BIL- TYPE

BLOMST SKOLE-

OPPG. PLUSS RISP

PARTI

MÅL

ART- IKKEL

TÅLE GLO-

VARM TALL SAN-

GERE VED

KRIMI- NAL- ITET ?

ØVER POSTE TUNGT EVIG-

HET

STATS-LEDER

TEGN

MÅL PARTI

LIKE PUL-

VER RES- PONS

VEKT

30

B A T O S U U R O

M Å L F O R F L T B I S T A N D R I N G E T T E R P Å M A S S I V

E G N H Å N E I E T R A K K N I A D V A R E S R I S E K K E L AI N T E N S T R E K K S E E R E N G S A M E R O P A L E G O NI S D E K K E T T Å L E I L O N O V Å R E L T E T E I E G O D R

V I N T E R S T Ø R S T E R I S S N E E R H A T T S I S I K

H E R R E L Ø S P L E J H E K L O F N M A R K M U S E U A L F T R I S T I S D A N S E N V E V

L A V E T T E R T P S K S I R E P I L T E A B E R E T T E R S E R

F E L E R U N E R A N T E R E T T

Send løsningen sammen med denne kupongen til:FLT • Pb 8906, Youngstorget • 0028 Oslo Frist for innsending er 4. mai 2016

BRUK BLOKKBOKSTAVER

Navn:

Adresse:

Postnr: Sted:

E-post: Løsning i nr 1 - 2016

FLTs KRYSSORD Vinner av forrige nummers kryssord er: • Ragnhild Tingvold • 2330 Raufoss

På årets «Superkur-shelg» var det så mange påmeldt på kurset «Lov-er og avtaler» at det ble holdt to separate kurs med 20 deltakere i hver. Det ble også avholdt kurs i organisasjonsar-beid, «Ny i FLT» og kurs i Salg, service og markedsføring.

Enkelte bedriftsgrupper og avde-linger var særlig godt representert på årets SKH, da det gir en trygghet å reise med flere, samt at de kan fordele seg ut over flere kurs. Fra Tine deltok det ti personer, og av dem åtte stykker fra Tine-meieriet på Kalbakken. De fleste derfra del-tok for første gang og var på kurset «Ny i FLT». Det som kjennetegnet gjengen fra Tine var at de fleste av dem var i tjue-åra og hele seks av åtte fra Kalbakken var opprin-nelig fra Sverige. En av deltakerne fra Tine var Marina Vinberg som syntes kurset var svært godt, med mye lærdom og god kombinasjon av faglighet og det sosiale. Robert Moe som også er tillitsvalgt for FLT på Tine i Kalbakken var særlig fornøyd med at det ble lagt opp til å bli kjent med folk på tvers av stillinger og at en fikk erfaringsutveksling på tvers av bedriftsgruppene.

En lokalavdeling som stilte sterkt på

årets SKH var avdeling 109 Haram. Avdelingsleder Ravinthrakumar Suntharalingam fortalte entusias-tisk om hvordan de hadde økt fra fjoråret og nå var syv deltakere på årets SKH.

Siv Hege Lund fra avdeling 22 i Rogaland kommer fra attføringsfir-ma Rysteg.

– Nå som jeg er tillitsvalgt ønsket jeg å opparbeide meg kunnskaper innen lover og avtaler. Så når jeg på hjemmesiden så det skulle være kurs så meldte jeg meg tidlig på. Kurset er veldig bra, gir god overføringsverdi med praktiske eksempler fra erfaringer andre har gjort seg på sin arbeidsplass, sier Lund.

Ole-Inge Rolfsnes fra avdeling 107 Sunnhordland har kun vært medlem i FLT fra november i fjor, men ble raskt tillitsvalgt. Også han jobber med attføring i bedriften Viergo.

– Kurset er oversiktlig og det er en god miks i kurset gjennom plenum og gruppearbeid, sier Rolfsnes.

Der de fleste fra bedriftsgruppen har valgt å gå på «Ny i FLT» er han på «Lover og avtaler».

– Jeg synes dette er spennende selv om jeg ikke er tillitsvalgt, da kunnskap om lovverket også kan brukes i jobbsammenheng, der det å være mer stødig på hvilke lover og avtaler som gjelder er nyttig. Det å bygge nettverk og bli kjent med folk i andre bedrifter er også kjekt, sier Aden Muse.

31

Rekordmange på kurs om «Lover og avtaler»

Tekst og foto: KJETIL HOLM KLAVENES

32

Det er kun 31 prosent av den voksne befolkningen som tilfredsstiller anbefalingen om å være fysisk aktive i minimum 150 minutter per uke. Forskere ved Universitetet i Stavanger inviterte i samarbeid med Stavanger Aftenblad, alle avisens fysisk inakti-ve lesere med på et forskningsprosjekt.

Målet var å se hvor mange som kunne fullføre et halvmaraton etter 20 uker. De ble veid og testet for utholdenhet og kroppsmasseindeks (KMI).

45 personer fullførte treningsprogrammet.

Av disse gjennomførte 35 en tre km løpetest ved oppstart og i slutten av prosjektet. De opplevde en gjennomsnittlig fremgang på 2 minutter og 22 sekunder. De som hadde en kroppsmasseindeks (KMI) over 30 da prosjektet startet, fikk denne redusert med 4,3 prosent. Studien bekrefter at utrente kan få stor bedring av sin aerobe utholden-het og redusert KMI som følge av et slik trening.

Hva er egentlig den hemmelige?

Treningsprogrammet er basert på eliteutøveres treningsprinsipper og er nøye satt sammen. Det gikk over 20 uker og bestod av fire treningsøkter i uka der man vekslet mellom intervalltrening og rolige langturer. Intervalløktene ble løpt med en intensitet hvor hjertefrekvensen var cirka 90 pro-

sent makspulsen, og 70–80 prosent på langturer. Under intervalløktene skulle deltakerne varme opp i ti minutter, før de skulle gjennomføre 16–24 minut-ter effektiv løpstid og avslutte med ti minutter ge-nerell styrketrening for overkropp og ben. På langturene skulle deltakerne legge ut på en 40 minutters tur de skulle veksle mellom å gå og å løpe. Dette programmet ble fulgt i åtte uker før langturene ble oppjustert i varighet og lengde i de resterende 12 ukene. Til slutt var det 24 av delta-kere om stilte til start i det 21,1 kilometer lange Tresjøersløpet i Stavanger. Alle 24 fullførte.

Hvordan fortsette?

Det var tydelig at det sosiale var en suksessfaktor. Samholdet viste seg å ha mye å si for deltakernes motivasjon til å fortsette med treningen. Ni av ti oppga at det å trene i en gruppe og møte andre på trening, var av stor eller meget stor betydning. Og selv om prosjektet nå er avsluttet, er det 120–150 personer, deriblant flere av de tidligere deltakerne, som hver uke møter på de to ukentlige fellestrenin-gene. I tillegg svarte 96 prosent at prosjektet i stor grad hadde motivert dem til å bli mer fysisk aktive. Det var også 96 prosent av dem som sa at de øn-sket at fellestreningene skulle fortsette etter at prosjektet var avsluttet.

Foto

: Tor

Ber

glie

Foto: Tor Berglie

Kan stress og temperatur gjøre deg fet?Om visse gener er aktive eller ikke, kan være viktigere enn livsstil i utviklingen av fedme. Det viser forskning på både mus og men-nesker. Epigenetikk – hvilke av genene våre som skrus på og av – spiller kanskje en større rolle i verdens fedmeepidemi enn vi hittil har trodd.

Epigenetikk handler kort fortalt om hvordan kroppen organiserer genene våre.

Hva påvirker genene?

Ifølge studien kan det se ut til at kosthold og gener kanskje ikke er ho-vedårsakene til at over én milliard mennesker i dag er overvektige, og at rundt 300 millioner mennesker på jorda har fedme. Det vil si at de har en kroppsmasseindeks (BMI) på over 30. Kanskje kan synderen i stedet være miljøfaktorer som stress, temperaturer eller tarmbakterieflora, og den måten de forandrer på kroppens regulering av forskjellige gener.

Når forskerne sammenligner funnene i mus med både tvillingstudier og fettprøver fra overvektige barn, ser de at den epigenetiske reguleringen av de samme genene spiller en stor rolle i om mennesker og mus med likt arvemateriale blir tykke eller tynne.

– Epigenetikken ser ut til å spille en meget stor rolle i utviklingen av fedme, og det er tankevekkende, sier Kevin Dalgaard. Spesielt biter han seg merke i at de nye resultatene tyder på at genene enten gjør mus og men-nesker fete, eller så gjør de det ikke. Det er ingen glidende overgang – en-ten er genene skrudd på eller så er de skrudd av.

– Det er meget overraskende. Det må ligge noe i fettcellene som gjør at de kan gå to forskjellige veier, hvor den ene fører til fedme mens den andre fører til normalvekt. Det kan virke som at det er en stor grad av tilfeldighet involvert her.

Fra utrent til halvmaratonløper på fem månederUtrente deltakere fullførte halvmaraton etter 20 ukers trening. Her får du oppskriften

Fire av fem studenter bryr seg ikke om studentsakerFrank Aarebrot mener resultatet synliggjør studenters generelle samfunnsengasjement.

– Dette er ikke så merkelig. Studenter har mange interesser, og er opptatt av politikk som går lenger enn nesetippen. De er sannsynligvis mer engasjert i utenrikspolitikk, finans og Syria-flyktninger enn bygging av studentboliger, sier han.

Hovedgrunnene til at studentsaker ikke når opp som valgkampsaker hos de store partiene, er ifølge Aarebrot at studentene ofte ikke melder flytting til de kommunene de studerer i, og at politikerne i byer med mange studenter ikke bringer studentsaker opp på dagsordenen. Aksel Braanen Sterri, tidligere leder for Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo (UiO), frykter at det manglende engasjementet for studentsaker skyldes at studenter egentlig ikke er opptatte av hvordan studiene kan gjøres bedres.

Kilde: www.forskning.no

33

Foto: Tor Berglie

Professor tror ikke bevæpningen har gjort Norge tryggereTorsdag ble den midlertidige bevæpningen av norsk politi avviklet, angivelig fordi landet er tryggere.

Det er neppe takket være bevæpningen, mener poli-tihøgskoleprofessor Johannes Knutsson, professor ved Politihøgskolen.

Fra 3. februar gikk politiet tilbake til alminnelig våpenbered-skap. Politidirektoratet slo fast at trusselnivået i Norge har sunket, men gikk ikke nærmere innpå hvordan Norge er blitt tryggere.

– Det har skjedd påtakelige forandringer i verden, men jeg har vanskelig for å se at det skal innebære noen reell bedre beskyttelse at politiet har skytevåpenet på hoften, framfor lagret i kjøretøyet. I de angrepene som har rammet politi, har ikke bevæpning gjort noen forskjell, sier Johannes Knutsson, professor ved Politihøgskolen, til Dagsavisen.

Knutsson har deltatt aktivt i debatten rundt den midlertidi-ge bevæpningen, og han sier han er glad for at den nå skal avsluttes.

– Det har vært en veldig spesiell situasjon i Norge, med en justisminister som har villet støtte fagforeningens krav om generell bevæpning. Hvilket grunnlag han hadde for å støtte det, undrer jeg meg over. Flere politisjefer sa nei til dette, interessant nok. Det har vært et politisk spill i dette bildet, mener Knutsson.

Vi bryr oss mer om kvalitet enn at maten er norskNorske forbrukerne er mer opptatt av matens kvalitet enn at den er norsk. Nå er matprodusenter i gang med å tilpasse produktene sine.

Norske råvarer konkurrerer med de importerte om forbrukernes gunst. Merker som «Nyt Norge» og fortellinger om norske naturforhold er blitt vanlige på emballasjen til norsk mat, og skal inspirere kunden til å spise norsk.

Nå jobber en gruppe forskere med å finne ut om det gir noen merverdi at forbrukeren vet at maten er fra Norge, og hvilke grep som kan gjøres for å øke verdien av norske matprodukter.

Med handleposen i hånda ble folk spurt om hva slags norske varer de hadde kjøpt, og hvorfor de eventuelt hadde valgt et norsk produkt fremfor et utenlandsk.

Mange hadde ikke reflektert over hvor maten kommer fra. Unntaket var melk og fersk fisk, hvor folk resonnerte seg fram til at den ikke kunne ha reist langt på grunn av holdbarhetstiden.

Mener norsk matproduksjon er viktig

Flertallet av de spurte mener at norsk mat er viktig. Folk ser både hensynet til miljø og arbeidsplasser som viktige grunner til å opprettholde norsk matproduksjon. Tilliten til norske matprodusenter og norske råvarer er høy. Likevel har dette liten betydning for hvilke varer forbrukeren kjøper når hun er i butikken.

Selv om folk i prinsippet ønsker å støtte norsk matindustri, er det for de fleste ikke noe bevisst valg å støtte den med egen lommebok.

Norsk mat selger ikke dårlig, tvert imot – men det at produktet er norsk er ikke i seg selv en god nok grunn til å kjøpe det.

Egenskaper og kvalitet

Det er egenskapene til produktet forbrukeren er ute etter. Hvilken størrelse har tomatene, vil de passe i salaten jeg skal lage, og hvordan smaker de? Slike sider ved tomatene betyr mer enn om de kommer fra et norsk gartneri, sier Skuland.

Norske matprodusenter kan dermed ikke forvente noen stor økning i salget ved å fokusere mer på at produktene deres er norske. Det vil heller lønne seg å profilere hvilke unike egenskaper maten har.

Kvalitet var viktig for kunder i alle butikksegmentene, men spesialbutikkenes kunder var litt mer bevisst på matens opprinnelse enn kunder i supermarkeder med lite utvalg. De som var aller mest opptatt av at råvaren skulle være norsk, var kundene i fiskebutikker. Disse mente også at utvalget av norsk fisk i supermarkedene er for dårlig, noe som kan forklare hvorfor de velger en spesialbutikk når de skal kjøpe fisk. Over halvparten av de spurte syntes det var viktig at fisken de kjøpte var norsk.

Kunstig intelligens vantFor første gang har en profesjonell spiller tapt mot en datamaskin i det kinesiske spillet «Go».

Nå har en internasjonal forskergruppe laget en kunstig intelligens som spiller go. Men dette programmet er så kraftig at det har klart å slå den europeiske mesteren Fan Hui i fem av fem spill.

Dette er første gang en profesjonell spiller har tapt mot en datamaskin i go, uten handicap eller andre modifiserte regler, ifølge tidsskriftet Nature.

Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE Tekst og foto: TERJE HANSTEEN

34

Spørsmål sendes på e-post til magne.gundersen@sparebank1.no, eller skriv til:Sparebank 1 Gruppen, v/Magne GundersenPostboks 778 Sentrum, 0106 Oslo.

Alle skader skal meldes til 02300Ringer du fra utlandet er skadetelefonen +47 80080281. Alle tyveri- eller brann skader skal også meldes politiet.Hvis du ringer fra utlandet: Skade på reise Kontakt SOS International: +45 70 10 50 50 (faks +45 70 10 50 56)Alle former for tyveri og brann skal også meldes til det lokale politiet. Veihjelp via bilforsikringen: +47 33 13 80 80 (direkte til Falck)

Tapt arbeidstidFlyet vårt hjem fra Thailand ble nesten ett døgn forsinket. Vi mistet en arbeidsdag og både kona og jeg ble trukket i lønn. Dekker reiseforsikringen dette?

Ole Martin

Reiseforsikringen gir ikke erstatning for tapt arbeidsfortjeneste. Det gjelder uansett årsak og omfang. Jeg anbefaler deg å sjekke med flyselskapet om de gir erstatning eller kompensasjon for forsinkelsen.

På Forbrukerrådets nettsider kan du lese mer om rettighetene dine ved flyforsinkelser. Du kan ha krav på kompensas-jon fra flyselskapet om forsinkelsen ikke skyldes ekstraordinære omstendigheter, som værforhold, streik, uforutsette sikkerhetstiltak eller lignende.

Magne Gundersen

Sopp i sengaDekker innboforsikringen soppangep på seng og sengetøy?

Line F.

Det høres ubehagelig ut! Dessverre dekker ikke LOfavør kollektiv hjemforsikring skade på innbo eller løsøre som skyldes sopp eller råte.

Magne Gundersen

Stjålet tilhengerNoen har stjålet hestehengeren vår. Er dette dekket av innbo/løsøreforsikringen? Vi er begge LO-med-lemmer?

Henriette S.

Ifølge vilkårene for LOfavør Kollektiv hjem er tilhenger for personbil omfattet av forsikringen. Tyveri av hes-tetilhenger er dekket når den står på egen eiendom eller på en fast oppbevaringsplass.

Magne Gundersen

Foto: Tor Berglie

Utenfor hjemmetDekker hjemforsikringen skade eller tyveri på for eksempel mobil, kamera eller PC hvis jeg bruker det på et annet sted enn der jeg bor?

Mats

Det er en god uhellsdekning i LOfavør kollektiv hjemforsikring som omfatter tilfeldig og plutselig fysisk skade tingene dine. Det betyr at hvis du er uheldig og gjenstander blir revet ned, velter eller lignende, så er du dekket.

Forsikringen gjelder også utenfor boligen, men ikke utenfor Norden. For skader som oppstår utenfor bolig er erstatningen begrenset til kr. 30 000.

Tyveri innen Norden fra annen bygning enn din bolig er dekket med inntil kr. 75 000. Det gjelder f.eks. fra hotellrom, andres boliger som venner og familie osv. Det er viktig at bygningen er låst og sikret for uvedkommende på lik linje med egen bolig.

Ran og overfall er også omfattet i Norden, slik at gjenstander som blir stjålet i forbindelse med ran eller overfall også er omfattet av hjemforsikringen. Normalt er egenandelen ved tyveri og uhell kr. 3 000,-.

Magne Gundersen

35

MED DIN STØTTE ER DET FAKTISK MULIG

Det fi nnes to muligheter for å redusere antallet miner og klasebomber i verden. Vi kan la uskyldigemennesker fi nne dem.  Eller vi kan fjerne minene før det skjer en grusom ulykke.

Som Folkehjelper støtter du Norsk Folkehjelps arbeid verden over. Ditt månedlige bidrag vil blant annet utdanne lokalt ansatte mineryddere. Slik får folk i Laos muligheten til selv å fjerne de livsfarlige bombene. Din støtte vil redde liv.

Bli med oss i kampen for en minefri verden!

STØTT OSS FAST – BLI FOLKEHJELPEROG GI 200 KR I MÅNEDEN.Se www.folkehjelper.no eller send sms: FH til 2262Foto: H

allvard Bræ

in

36

Påsken er sammen med julen den mest sentrale av de kristne høytidene, og feires til minne om Jesu Kristi siste nattverd, lidelse, død og oppstandelse. Forut for påsken markeres fastetiden og den stille uke, og etter påske-søndag kommer påsketiden, som varer fram til pinse. Ordet påske er en forvanskning av navnet på den jødiske høytiden pesach. Jødene har feiret påske lenger enn kristne. De feiret utvandringen fra fangenskapet i Egypt. Det var Jacob og hans 12 sønner som i sin tid bosatte seg i Egypt og deres etterkommere ble gjort til slaver under Faraos styre.

Kirkemøtet i Nikea i 325 bestemte at påskedag skulle være første søndag etter første fullmåne etter 21. mars, noe den norske kirke også forholder seg til fortsatt, og datoen varierer dermed innenfor perioden 22. mars (1818 og

2285) til 25. april (1943 og 2038). Denne beregningsmåten kalles påskefor-melen. Påskedag falt på 5. april i 2015 og faller på 27. mars i 2016, 16. april i 2017 og 1. april i 2018.

Markeringen av «den stille uke» og helligdagene i påsken, har variert en del i folketradisjonen. Spesielt langfredag har vært preget av alvor, stille kontem-plasjon og medfølelse med den lidende Jesus på korset. Tidligere var det ikke vanlig med slitsomt bondegårdsarbeid på langfredag, og i Norge var det lenge strenge lukketidsbestemmelser og forbud mot servering, musikk og dans.

(Kilde: Wikipedia)

Påske

Avsender: FLT • Pb. 8906 Youngstorget • 0028 OsloNr 2-2016

Det er tidlig påske, ikke helt rekordtidlig, men tidlig nok til at påskeliljene (bildet) nok kommer til å glimre med sitt fravær.