Ledelse og Teknikk nr 8 2015

Nr 8/2015Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk

ww

w.fl

t.no

Offshoreindustrien:NLI i Larvik har flere bein å stå på

Norsk Folkehjelp: Solidaritet med Sør-Sudan

Flyktninger:Han reddet liv i Hellas

Kleven skal levere 16 båter på 2 år

Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) er et fagforbund for ledere, ingeniører og teknikere. FLT er tilsluttet LO.

Forbundet har ca. 22.000 medlemmer og har 31 ansatte.

Besøksadresse: Hammersborggt 9 • 0181 Oslo

Postadresse: P.b. 8906, Youngstorget, 0028 Oslo

Telefon: (+47) 23 06 10 29

Faks: (+47) 23 06 10 17

Webadresse: www.flt.no

E-postadresse: [email protected]

Ansvarlig redaktør: Jonny Simmenes

Redaktør: Astor LarsenE-post: [email protected]

Grafisk produksjon:GLOG asE-post: [email protected]

Opplag: 22.000

Medlem av: Landsorganisasjonens Fagbladforening

Bladet Ledelse og Teknikk kommer ut med 8 nummer i året

Forsidefoto: Tor Berglie ([email protected])

En framtid for Sør-Sudan

Fagbevegelsens solidaritetsorganisasjon

Statusrapport 2015

INNHOLD nr 8-2015

Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk

Leder side 3Skipsbygging:Kleven gjør det bra side 4Skipsbygging:Robot-revolusjon side 8Kleven:Støtter lokalsamfunnet side 9Skipsbygging:Tungt for Ulstein verft side 10Oljeindustrien: Sliter i motbakke side 14Flyktningekrisa: Han reddet liv i Hellas side 16Marianne Marthinsen: Oljeinvesteringene faller side 18Fernanda Nissen lever videre side 20Norsk Folkehjelp: Samarbeid med FLT side 22Tips for tillitsvalgte side 26Fra Arbeidslivsavdelingen:Drøftelser før nedbemanning side 28Nytt hopp i ledigheten side 29Kryssord side 30Fra www.forskning.no:Teknikk, forskning, vitenskap side 32Bank og forsikring side 34

3

Astor Larsen Redaktør

Den såkalte Vestlandskampanjen til In-dustri Energi (IE) ble kjørt i gang 9. no-vember i år. IE bruker selv store ord om kampanjen: «…den største organisa-sjonskampanjen forbundet noensinne har kjørt. Fokuset vårt er målet om en bedrift, en fagforening.»

Og videre: «det (er) ikke lenger så una-turlig at folk med ulike jobber i samme bedrift er organisert i samme forbund.»

Vertikal organisering heter prinsippet til IE. LO er (med noen unntak) organisert horisontalt, det vil si at det er flere LO-forbund på samme bedrift. Grunnen til dette er enkel: Vertikal organisering har vist seg ikke å styrke LO, men tvert i mot «gule» forbund. Dette gjelder både i pri-vat og offentlig sektor.

Verst er det at hele kampanjen til IE seiler under falskt flagg. IE hevder at «tariff-spørsmålet kan løses ved en særavtale på lokalt nivå som sikrer funksjonærene samme trygghet som under en tariff». Og videre: «I noen bedrifter der de ikke dek-

kes av operatøravtalen, dekkes de av ALT-avtalen, og i en del tilfeller blir de dekket av kun lokale særavtaler.» Virke-ligheten er som følger: De tariffmessige konsekvensene kan være at funksjonæ-rer som melder seg inn i «IE SKALA» står uten gjeldende tariffavtale eller omfattes av tariffavtale eiet av en forening utenfor LO og der LO ikke er part. Det er ikke mulig å inngå særavtaler som regulerer lønns- og arbeidsforhold til medlemmer utenfor omfangsbestemmelsene, det vil si avtaler som omfatter andre enn de som er regulert i selve tariffavtalen. «IE Skala» blir for øvrig beskrevet på denne måten av IE: «en felles arena for alle som representerer medlemmer innen admi-nistrative, ledende og tekniske stillinger.»

ALT er – som mange kjenner til – ikke en del av LO. Og bruke den organisasjonen som skalkeskjul for å melde ut noen fra LOs funksjonærforbund, er det samme som å melde folk ut av LO. Det spiller ingen rolle at IE hevder de administrerer tariffavtalene til ALT.

Kampanjen til IE dreier seg ikke bare om FLT, men også Handel og Kontor. LO sentralt må rydde opp i forholdet. LO er ikke tjent med at et enkeltforbund som IE ødelegger den organisasjonsstrukturen som fins i dag. Og ingen er tjent med at LO-forbund krangler om spørsmål som det ikke er grunn til å krangle om. La oss heller bruke tida på å verve nye medlem-mer.

EDAKTØREN HAR ORDET

Illojalt av IndustriEnergi

[email protected]

F

oto:

Tor

Ber

glie

IndustriEnergi har i gang en kampanje for å organisere funksjonærer, herunder tekniske funksjonærer o g arbeidsledere. Kampanjen blir kjørt på falske premisser. Funksjonærer som melder seg ut av det forbundet som har avtaleretten, står uten gjeldende tariffavtale eller blir underlagt tariffavtale eiet av en forening utenfor LO og der LO ikke er part.

FLTs forbundsleder Jonny Simmenes

HKs forbundsleder Trine Lise Sundnes

4

…man tager en baug og en bakk og noen biter imellom og sveiser sammen og vips! Der har vi en båt. Så enkelt.

Det går bra på Kleven Tekst: ASTOR LARSEN

Foto: TOR BERGLIE

5

– Vi skal levere 16 båter fordelt på de to nærmeste årene. Det er store og små båter, svært forskjellige. For et par år siden

var nesten alt vi leverte til oljeindustrien, offshorefartøyer. Sånn er det ikke nå, forteller Svein Lonbakken,

FLT-leder på verftet i Ulsteinvik.

Svein Lonbakken bakerst i bildet. Foran står Trond Bigset, Frank Hauge og informasjonssjef Ellen Kvalsund.

6

Hva er hemmeligheten bak suks-essen til Kleven?

- Samarbeid på alle nivå i bedriften, fra toppledelse og nedover i alle ledd i bedriften, sier Lonbakken. Det er lave dørstokker her på Kleven. Det har å gjøre med lokalt eierskap. Vi føler alle tilhørighet her, vi er alle en del av stort team. Vi blir verdsatt som ansatte, og bedriften har interesse for hvordan det går i lokalsamfunnet. Det har blitt inves-tert et par hundre millioner kroner her de siste årene.

Roboter

Det var oppslagene om robotenes inntog som gjorde at Ledelse og Teknikk tok turen til Nord-Vestlandet. Robotene gjør at Kleven har tatt tilbake mye av stålarbeidet som tid-ligere ble gjort i Poen. Roboter gir bedre kvalitet, mindre misdannelser på platene av stål. Og Lonbakken forklarer:

- Roboter er ikke dyre, det som er dyrt er å sette sammen et system for dette. Men robotenes inntog betyr ikke nedbemanning. Vi har trua på at dette er veien å gå, mer automati-sering vil komme. Husk, vi konkur-rerer på tid, vi må levere i tide.

Men vi blir også forklart at ikke alt stålarbeid er tilbake i Norge på grunn av robotene. Rundt 20 pro-sent er tatt tilbake. Det har blitt gjort større investeringer enn sveisero-botene, for eksempel å bygge ut kaianlegget.

Enkel filosofi

Det ligger en enkel filosofi bak Klevens suksess: «Vi skal gjøre godt arbeid, vi skal være til å stole på.»

Ordene kommer fra Ellen Kvalsund, leder for kommunikasjonsavdelingen på Kleven.

- Vi har ord på oss for å bygge kvalitet, dessuten er vi endrings-

villige om det skjer ting underveis. Nå det kommer kunder til oss fra Malaysia og New Zealand er det på grunn av kvaliteten. Husk det er snakk om store summer, godt over milliarden for en enkelt båt. Det er umulig å konkurrere på pris aleine.

Utlendinger

Det jobber mange utlndinger på Kleven, først og fremst fra Romania og Polen. De som pendler jobber en turnus som betyr 6 uker på og to uker av.

- Det er flinke fagfolk, sier Lonbakken, og vi lærer alle litt av hverandres kunnskap og erfaringer innen skipsbygging.

- Og de går på tariff som alle andre?

- Ja, selvsagt. Mange har forresten valgt å slå seg ned i Ulsteinvik. Jeg trur rundt 30 prosent ab elevene som ble innskrevet i skolen i år har to foreldre fra andre land enn Norge.

Og vi snakker ikke om asylsøkere. Bedriften organiserer norsk-kurs for dem som vil.

Mentalitet

- Vi er ikke typisk «stå på krava». Vi er fleksible. Noen ganger må vi stå på ekstra for å komme i mål, det trygger arbeidsplassene her. På den andre siden har vi gode bonusordninger for alle ansatte – eller overskuddsdeling som det heter hos oss. Størrelsen på bonusen er altså avhengig av resul-tatet til bedriften.

- Dere har arbeid to år fram i tid. Hva skjer etter det?

- Det er uvanlig i denne bransjen å ha noen lenger horisont enn som så. Men jeg frykter ikke framtida. Vi står oss på at vi ikke er oljeavhengige. Men det er klart, det er små margi-ner, sier Lonbakken.

Leon Kvalsund er FLT-medlem og leder for seksjonsbyggingen.

Trond Bigset som er FLT-medlem

«Rambo» kom fra Sri Lanka for 27 år siden som 17-åring og er en av våre beste sveisere. Han har vært ansatt på Kleven i snart 25 år. Her nakker vi om skikkelig intergrering, sier Lonbakken

8

Claes Svensson og Simon Sundal spøker med Magnar, Kornelia, Marius og dei andre robotane. Dei tre første på lina har fått namn etter Kleven-familien.

Resten av robotane har ikkje opparbeidd seg lenger ansien-nitet enn at de har fabrikknamn og nummer. For dei er fortsatt startfase. Sjølv om ein er i ferd med å sjå resultat for alvor.

Robotar er kjende frå mange industrihallar, men ikkje innan skipsbygging. Robotar i skips-bygging finst berre nokre stader i Asia, litt i Tyskland – og så i Ulsteinvik. Og der har ein satsa på eigen hall, produksjonsline, folk og utstyr.

Fordelen er som Claes og Simon seier: Robotanene gjer som dei får beskjed om. Men det er også utfordringa. Robotane tenkjer ikkje sjølv, og må styrast til min-ste detalj.

- Ein må kommunisere heilt kor-rekt med dei, ellers så misforstår dei.

Claes Svensson hadde reist rundt i heile verda og arbeid med robo-tar da han kom til Kleven i 2011. Året etter starta Simon Sundal på robotavdelinga. I dag er det seks personar som arbeider med dei seksten robotane.

Automatiseringsingeniørane programmerer. I første omgang til å sveise, men no står det også nye oppgåver for tur. Det siste er robotar som samarbeider. Den eine held flensen, den andre henter rørdelen, og så sveisar robotane dei saman – og legg det i lagerhylla.

Claes og Simon er til trass for ein del oppstartsfrustrasjoner ikkje i tvil om at dette er framtida.

- Ein kjem ikkje til å bygge båtar i Noreg utan robotar. Og dei som ikkje har robotar, dei vil få det vanskeleg

I starten var robotane møtt med mistru hos ein del av arbeidarane, men det har endra seg.

- Dei ser at robotanefører positive ting med seg. Robotane gjer at vi kan byggje mykje meir effektivt og at vi kan byggje meir stål her i Noreg. Det er ingen veg tilbake.

Robotar kan i teorien jobbe 24 timar i døgnet, men skal passast på, så det blir køyrt to skift på robotane. Roboten repeterer og repeterer, og held same kvalite-ten uansett. Medan ein person greier 26 centimeter sveising i minuttet, så har robotar under testing på lasersveising vore oppe i fem meter.

I det siste har utfordringa vore å

fylle på robotlina med materialar og ta unna ferdige produkt i den andre enden.

Ein annan fordel med roboten er at han kan drive med lasersveising. Laserstrålen er skstremt farleg for menneske, men robotar kan styre med slikt. Og det kan det virkelig bli butikk av. Den nye teknologien gjer at ein kan redusere stålvekta mykje.

Robotsveising i forhold til tradi-sjonell sveising kan halvera mengda sveisetråd på ein båt. Det vil utgjøre fleire titalls tonn innspart sveisetråd. Det betyr lettare skrog, mindre drivstofforbruk og at ein båt kan ta med meir last. Oppstartskostnaden med hall og robotline har vore stor, men robotane er snart i ferd med å verte lønsame.

- Vi kjem til å bruke berre halve tida per tonn stål i høve til før. Og mindre stål. Målet er å byggje ein ferdig produsert del billegare enn det ein kjøpte de gamle råmaterialet for.

(Boka «Bit for bit – båt for båt» kom ut i

2015 i forbindelse med at Kleven verft

fylte 100 år. Boka er skrevet av Torill

Myren.)

Robot-revolusjonen Fordelen er helt klart at dei gjør som vi seier. Og så skal ikkje dei ha lunsjpause.

9

Ulsteinvik er en by, et tettsted og administrasjonssenter i Ulstein kommune i Møre og Romsdal. Tettstedet har 6 201[1] innbyggere per 1. januar 2014. Ulsteinvik er handelssentrum i kommunen og har dessuten store skipsverft og annen mekanisk industri. I Ulsteinvik finner man også en videregående skole, en folkehøgskole og Høddvoll stadion, hjemmebanen til Idrottslaget Hødd.

Ulsteinvik ble et bynavn i år 2000, etter vedtak i kommunestyret.

Ulsteinvik ligger hovedsakelig på øya Hareidlandet, som i gammel tid ble kalt Hǫð. Den moderne skrivemåten blir Hod. Deler av Ulsteinvik tettsted ligger på øya

Dimna. Skolekretsen Ulsteinvik består av de fem gårdene Osnes, Vik, Saunes, Hofset og Holseker, som gir en snevrere definisjon av tettstedet. Sentrum blir i dagligtale ofte kalt Vik.

Hareidlandet er delt mellom to kommuner, Hareid og Ulstein. Ulsteinvik er omgitt av flere fjelltopper med mange muligheter for fjellturer. Det høyeste fjellet er Blåtinden, 697 meter over havet. Byen ligger innenfor flere holmer, skjær og øyer, innenfor Norskehavet. Det er flere strender, fra Ulsteinvik og utover mot Flø.

Ulsteinvik har store forekomster av den sjeldne bergarten eklogitt som interes-serer forskere fra hele verden. Harrison Schmitt, som var mannskap på Apollo 17, har studert denne bergarten i Ulsteinvik.

Rolls-Royce Marine har sitt hovedkontor i Ulsteinvik.

Ulstein Group er et internasjonalt rettet firma innenfor skipsbygging og skips-design. Den kjente X-baugen er utviklet her. Bedriften leverer også ulike tekniske løsninger på det maritime området.

Kleven Verft på Dimnøya er en del av Kleven Maritime AS og er et familieselskap som blant annet eier Myklebust verft i Sande og en avdeling på Rovde i Vanylven.

Mange av dagens hurtigruter er bygget ved Ulstein Verft og Kleven verft.

Ulsteinvik

MedspelarKleven vil leve i lag med livet på utsida av verftsportane. Det gjer dei mellom anna med å støtte frivilleg arbeid. Kleven bruker vel to millionar kroner i året på sponsing i tillegg til at de kjøper dugnadsinnsats for god over ein halv million kroner. Det kan vere idrettslag som vaskar båtar, skulekorps som spelar på dåpar eller skuleklasser som ryddar og målar. Målet er å bidra til god og levande bygder. Er der engasjement for ei sak, kan Kleven bidra også på enkeltprsjekt anten det no er kunstgrasbane eller lydanlegg i ei kyrkje, leikebåt i ein barnehage – eller oppstart av mållag.

Andre nevstad, dagleg leiar i Hødd, seier dei set stor pris på Kleven som ein stabil, langvarig og lojal sponsor. Kleven har bidrege til utviklinga i Hødd både når det gjeld topp og breddeaktivitet i tillegg til sentrale anleggsprosjekt som kunstgrasbane og Nye Høddvold.

(Fra boka: «Bit for bit – båt for båt»)

runnen er enkel: Dersom permisjonstida er ute, og man blir oppsagt så forsvinner de. De blir borte og sammen med dem forsvinner også kompetansen. Da blir det langt

vanskeligere å være med oppturen når den kommer – og det regner man jo med at den gjør.

Det har vært oppoverbakke for Ulstein Verft en lengre periode.

- Vi har alltid vært et «utstillingsvindu», vi ønsker å bygge prototyper og pilotprosjekter. Akkurat nå er det ikke så mange som er ute etter dette, forteller Bjørn Røren, leder for tekniske funksjonærer på verftet.

Den første bølgen med nedbemanninger førte til at 42 stykker måtte gå. FLT ble ikke hardt rammet i første omgang.

- Vi ble kalt inn til ledelsen ved verftet – alle klubbene – for å diskutere prosessen. Hvilke kriterier skulle legges til grunn. Ansiennitet ble gjort svært gjeldende, men også kompetanse og fleksibilitet. Mange fikk tilbud om sluttpakke.

Så begynte andre runde med nedbemanninger. 65 oppsagte, 55 tok sluttpakke, 120 mennesker til sammen.

- Dette rammet også FLT-medlemmer?

- Ja, det gjorde det. Noen ble oppsagt, andre ble sendt tilbake til pro-duksjonen som de opprinnerlig kom fra.

Lokal løsning

- Dere har ført forhandlingene med bedriften selv. FLT-kontoret i Oslo har ikke vært koblet inn?

- Vi har forsøkt å ordne alt lokalt. Men det er jo mange ting vi ikke kan, og da har vi henvendt oss til FLT sentralt. Det har vært kjempebra. Vi har fått raske svar på spørsmålene våre. All ære til arbeidslivsavdelinga, sier Røren.

- Har dere informert om at permitterte ikke bør melde seg ut av FLT? Kontingenten blir lavere og retten til å søke etter- og videreutdanning står jo ved lag.

- Vi har informert om kontingent, men Addisco har vi ikke gjort noe med. (se egen faktaboks om rettigheter)

- Dette med nedbemanning og permitteringer er vel vanskelige proses-ser?

Ja, det er klart. Det går jo utover noen. Men eierne her følger lovverket og det gjør det jo enklere for oss tillitsvalgte. Eierne bor her i området, det betyr også noe. Uansett: Dette er tungt for alle.

10

Tungt for Ulstein Ulstein verft sliter i motvind. Mange er blitt permittert. Kravet fra FLT-klubben til regjeringa er å forlenge permisjonstida fra 30 uker til et år.

Fra venstre: Kurt-Roger Osnes, John Hatløy, Tone B. Mortensen og Bjørn Røren

Hurtigruteskipet Polarlys ble bygget på Ulstein verft. I resepsjonen har verftet en anselig samling med modeller av båter de har bygd – i tillegg til et museum (bildet under) .

G

Tekst: ASTOR LARSEN

Foto: TOR BERGLIE

12

«All ære til arbeidslivsavdelinga. Der får vi raske og gode svar når vi spør»

«Sammen med dem som blir borte for-svinner kompetansen»

«Det er en vanske-lige prosess og det er klart det går ut over noen»

«I den andre runden ble 65 sagt opp, 55 tok sluttpakke – 120 til sammen»

«Den første bølgen med nedbemannin-ger førte til at 42 stykker måtte gå»

Bjørn Røren er FLT’er og legger ut om positive sider om FLT og om verftsbarnsjen.

13

Som permittert beholder du alle rettigheter i forbundet, men din kontingent vil bli redu-sert.

Alle forsikringer gjelder, og du kan søke på etter- og videreutdanning gjennom for eksempel Addisco.

Dersom du blir oppsagt vil du få redusert kontin-gent, og alle dine forsikringer gjelder fortsatt.

I oppsigelsesprosessen kan du selvsagte søke forbundet om hjelp. Dersom du var underlagt tariff-avtale har du i en periode mulighet for å søke sti-pend til etter- og videreutdanning (les mer på ad-disco.no)

Hvilke rettigheter har du som medlem i FLT om du blir permittert eller oppsagt?

14

Det er mange med lang fartstid hos NLI Larvik. Fra toppen og ned: Jan Egil Hansen, Kai Hansen, Roy Hansen, Pål Svendsen og Einar Gjerken.

Før sommeren ble 24 personer sagt opp, tre av dem var FLT-ere. Flere har blitt permittert. Usikkerhe-ten i bransjen er til å ta og føle på. I slutten av november er det kroken på døra for Einar Gjerken (64), som fikk oppsigelsen i slutten av mai. Han kan se tilbake på 44 trofaste år hos tidligere Alfred Andersen og fra 2012, NLI Larvik.

Bitter avslutning

- Jeg hadde jo tenkt å stå her til jeg var 67, men nå blir det ikke noe av, sier Gjerken som har vært med på både opp – og nedturer i bedriften. Rundt 1980 var de om lag 320 ansatte, i dag er de cirka 70. Han innrømmer at han føler seg bitter over at han nå ikke har noe valg.

– Jeg liker å jobbe, og motivasjonen min for å fortsette her er ikke økonomisk. Faresignaler? Nei, selv så jeg ikke noen, men jeg så at vi var i fare-sonen. Nå er alle over 62 sagt opp. Jeg forstår jo tankegangen, dette gjelder alle som kan ta AFP, og det er jo for å spare alle de som ikke har den muligheten. Jeg kunne ha protestert og erklært oppsigelsen ugyldig, for den gikk ikke helt etter boka. Men hadde jeg gjort det, hadde det bare blitt en ny oppsigelse, sier Gjerken som snart tar turen til NAV. For han vil fortsatt jobbe. Og han er åpen for alt mulig.

Må være mobile

Talsmann for de ti FLT-medlemmene i NLI Larvik, innkjøper Pål-Justin Riksfjord Svendsen (33), tror på bedre tider, til tross for de mørke skyene som har hengt på himmelen den siste tiden.

-Vi har merket nedgangstiden veldig den siste tiden. I tillegg til de 24 som ble sagt opp før sommeren, har vi nå permitterte både på verkstedet og innen prosjekter. Tre ansatte har fått oppsigelse, en har passert AFP-alder, og alle tre er i FLT. Men nå tror jeg ikke flere blir sagt opp. Vi har håp om flere jobber, vi produserer jo også jernbanebruer og toppsidestrukturer til både offshore og onshore (dvs konstruksjoner som står over vann). Vi ser også på muligheten for å bruke folk herfra andre steder i konsernet. Det betyr imidlertid at man må være villig til å flytte på seg, selv kan jeg også bli berørt, sier Svendsen. Det blir i så fall ikke første gangen at han må flytte fra Stavern, hvor han bor. I 2010 og 2011 var han lenge stasjonert på Stord og ble vant til brakketilværelsen. -I NLI er det en kultur for å bli sendt ut på reise oppdrag, og det er noe jeg har vært med på helt siden læretiden i 2000.

Ukuelige optimister

Roy Hansen (52) har gått gradene siden han tok til i 1981. Først tok han fagbrev som sveiser, for el-leve år siden ble han arbeidsleder for sveis – og plateavdelingen. Også han har kjent på usikker-heten i det siste, innrømmer han, og lurt på om det nå er hans tur til å måtte gå.

-Først merket vi ikke noe, for vi hadde noen pro-sjekter gående. Men nå merker vi at det skjer noe. To lærlinger måtte gå, og en del yngre sveisere.

Kollega Kai Strøm (42), som er planlegger, har ikke fryktet at han skal bli overflødig, for han veit at det alltid trengs en planlegger i produksjonen.

Offshoreindustrien sliter i motbakke. NLI Larvik er en av

bedriftene som er berørt. Men de er optimister til tross for

oppsigelser og permitteringer. For NLI Larvik har i alle år også

levert til andre markeder, og det er disse markedene selskapet nå

satser mer på.

Tekst og foto:

TERJE HANSTEEN

Har flere bein å stå på

15

Det er dimensjoner over produksjonen hos NLI Larvik. Og alt handler om stål.

Stilt spørsmålet om hva de tror om framtida, er begge to ukuelige optimister.

-Det er absolutt håp. Vi er nødt til å se på nye veier, nye markeder. Og det kan for eksempel bli flere oppdrag med produksjon av jernbanebruer. NLI Larvik er anvendelig, vi har vært innom det meste av stålkonstruksjoner opp gjennom årene.

-Hvordan har ledelsen opptrådt i forbindelse med oppsigelsene og permitteringene?

-Vi føler at de har holdt oss oppdatert om utviklin-gen i selskapet og bransjen.

Bra oppfølging av FLT

For to år siden ble begge to medlemmer av FLT, etter å ha vært i Fellesforbundet i mange år. Pål-Justin Riksfjord Svenden ble med i FLT i 2007. FLT har vært et synlig forbund, føler han.

FLT var innom her i april 2012, etter konkursen. Da så vi hvor bra forbundet støttet oss, og at det var lett å få hjelp. FLT var også innom nå etter sommeren og snakket med de tre medlemmene som måtte gå. Jeg synes at FLT har fulgt opp med-lemmene på en god måte.

De ti FLT-medlemmene fordeler seg på flere funk-sjoner i NLI Larvik. Én er planlegger, tre er for-menn på verkstedet, to er på varemottaket, en er admirasjonssekretær, en er NDT koordinator (sveisekontroll), en er innkjøper/prosjektkoordi-nator og en er IWT (International Welding Tech-nologies ).

- Har noen av medlemmene vurdert å ta videre-utdanning via Addisco?

- Det kan hende at jeg velger å ta noe via Addisco, for det er en veldig bra mulighet og et veldig bra tilbud, sier Kai Støm. Også Svendsen har vært inne på tanken.

Røde tall

NLI kan se tilbake på en lang histo-rie. Det startet som et mekanisk verksted i Mjøndalen tilbake i 1946, under navnet Alfred Andersen. Også den gang dreide det seg om store stålkonstruksjoner. I 2000 ble selskapet kjøpt av NLI og beholdt navnet, tolv år senere var selskapet konkurs. Navnet ble så byttet til NLI Larvik. Siden har selskapet bare vokst, spesielt de siste fire årene har det vært en stor ekspansjon, ikke minst geografisk men også i nye markeder. NLI leverer i dag ingeniør- og fabrikasjonstjenester, teknolo-giske produkter og prosessløsninger til offshore olje- og gassindustrien. NLI er delt inn i NLI Solution, NLI Technologies og NLI Subsea, NLI Larvik hører til sistnevnte. NLI er del av Ard Group, et privateid investe-ringsselskap eid av den mediesky milliardæren Børre Loe Nordheim - Larsen, som har en portefølje bestå-

ende av NLI, Rainpower, NorgesEi-endom, Sunkost, Straum, Mustad og Solve. Ard Group har nærmere 1.900 ansatte og har i stor grad vokst på oppkjøp. Omsetningen var i fjor på 2, 2 milliarder kroner, men sel-skapet har nå hatt tre år med røde tall i regnskapet, ifølge Dagens Næringsliv og Finansavisen. Det er snakk om to milliarder i gjeld og et underskudd på 300 millioner over tre år.pet under NVFs landsmøte i Tromsø i 2009 og Ottar Kaldhol som fikk den utdelt under FLT Statens vegvesen sitt landsmøte i Kongs-berg 2013.

På FLT Statens vegvesens Lands-konferanse 2015 ble to nye personer tildelt æresmedlemskap. Den tredje som fikk æresmedlemskap var Bjør-nar Lagesen. Han har gjort et solid inntrykk på dem han har jobbet med og deltatt i sentrale verv for FLT Statens vegvesen i mange år. Han var leder i NVF i perioden 1998 til

2005, og har vært medlem av både landsstyret, forbundsstyret og kon-trollkomiteen i FLT. Leder av avde-lingen var han helt til mars i år.

Den fjerde som fikk æresmedlem-skap var Odd Arild Arntzen. Han er kjent for sitt engasjement og gode humør. Han har vært leder av avde-ling Vestfold fra 1997 til 2005 og leder av Region sør fra 2005 til 2015.

Lokale talenter

Leder av FLT Statens vegvesen fikk ros av forbundsleder Jonny Sim-menes for å ta opp saker som er viktige for FLTs medlemmer i FLT Statens vegvesen, for å ikke gi seg og for å representere FLT godt i ulike fora. Men det har også blitt lagt merke til hvordan Alf Edvard Mas-ternes bidrar til å bygge opp talenter. På Landskonferansen ble det frem-ført stemningsfull musikk av kom-mende stjerner.

16

Han reddet liv

Sæbø har vært medlem i FLT i en årrekke (avdeling 14, Bergen). Nå jobber han i Trigger, en arbeidsmarkedsbedrift, og han driver med «arbeid med bistand». Så han veit noe om en hjelpende hånd – men Hellas og Lesbos ble noe helt annet. Hva var bakgrunnen til å sette seg på et fly for å dra sørover?

- Jeg så bildet på VG-nett, forteller han. Det kjente bildet av den femårige gutten som lå druknet i strandkanten ved den greske øya. Vel, jeg hadde en uke ferie eller to igjen og be-stemte med for å dra. Første turen gikk fra Oslo 10. september og varte en uke.

- Du dro aleine?

- Det var meningen å gjøre det, men via Face-book og siden «Dråpen i havet» fikk jeg kontakt

med tre andre som også ville være med. Så bar det av sted til Lesbos. Vi tok inn på hotell og skaffet en leiebil.

Vi patruljerte et område på et par mil på Lesbos, sjekket hele tiden med nattkikkert om det var båter på vei. Hvis vi så noe varslet vi andre grupper via SMS og var på pletten når en båt nådde Hellas. Husk det er ikke lange avstanden over til Tyrkia, du ser fastlandet godt fra Lesbos.

Sæbø forteller videre:

- Etter den første turen i september og vel hjemme bestemte jeg meg for å dra ned en gang til. Jeg fikk med kona og vi var på Lesbos i perioden 7-14 oktober. Jeg vil si følgende: Disse to ukene er de mest betydningsfulle i hele mitt liv.

Sterke scener

- Det var ikke bare nordmenn på Lesbos som hjalp til?

- Ne, vi jobbet sammen med en gruppe neder-lendere og en gjeng fra Barcelona. Dessuten hadde FN noe få folk der nede, men FN gjorde knapt noe som helst. Det var vi frivillige som måtte skaffe vann til de som overnattet i FN-leiren før de ble kjørt av gårde i busser til ho-vedstaden på øya for å bli registrert.

- Det må ha vært mange sterke scener?

Ja, selvsagt. Verst var det en natt det kom to båter, stapp fulle av flyktninger, mange barn. Vi måtte bære flere av dem i land, den yngste var en dag gammel. Han var altså født i Tyrkia bare timer før båtturen startet. Det var bek mørkt da

Flyktningekatastrofen i Middelhavet tente Ole Petter Sæbø. Han dro fra trygge Bergen til Lesbos for å rekke ut en hjelpende hånd.

17

Tekst: ASTOR LARSEN

Foto: TOR BERGLIE

Han reddet liv

vi loset de to gruppene i land, bare hodelyktene våre skinte opp nattemørket. Jeg tør ikke tenke på hva som hadde skjedd dersom jeg hadde snublet og falt med et barn på en dag i armene.

- Og flyktningene var takknemlige for å bli hjulpet i land og få vann, mat og tørre klar.

- Ja, men mange var traumatiserte og nedkjølte, enkelte gråt hysterisk. Husk mange familier var splittet, noen var fortsatt tilbake i Tyrkia eller Syria. Hadde det ikke vært for de frivillige som viste omtanke kunne det endt virkelig ille for mange.

- Dere ble motarbeidet av den greske regjerin-gen?

- På første turen ble vi det. Myndighetene mente vi var delaktige i menneskesmugling. Men det ble bedre etter hvert, og på turen i oktober had-de tydeligvis de greske myndighetene forstått de ikke kunne ture fram som før.

- Hvor kom flyktningene fra?

- De fleste var fra Syria, noen fra Irak og en og annen afghaner.

Ny tur?

- Har du tenkt å dra nedover igjen?

- Jeg er ikke sikker. Jeg får tenke meg om og minne meg selv på at det begynner et nytt ferieår i januar. Det er på vinteren hjelp trengs som mest, det er kaldere i vannet ,og det kommer fortsatt flyktninger til Lesbos selv om det ikke blir skrevet like mye om det, avslutter Sæbø.

Så legger han til:

- Jeg er stolt av å være med i FLT som gir så mye støtte til Norsk Folkehjelp. Det er solidaritet på sitt beste

Dråpen i havetDen 21. august 2015 opprettet Trude Jacobsen, en 44 år gammel fembarnsmor i Bærum, en gruppe på facebook, som hun kalte Dråpen i havet. Hun inviterte noen venner inn i gruppen, og fortalte at hun hadde bestemt seg for å reise noen dager ned til Lesvos for å prøve å hjelpe noen av flyktningene som kommer i land der etter en risikofylt overfart fra Tyrkia. Hun sorterte ut noen brukte klær fra familien, og kjørte på henterunde til venner og bekjente, og fikk ordnet det slik at hun kunne få med ekstra bagasje. Den 29. august reiste hun så alene med charterfly til Lesvos, med 120 kilo bagasje, som Lilleput Reiser lot henne ta med gratis på flyet.

LesbosLesbos, tidvis også kalt Mytilini etter øyas største by Mytilene, er en gresk øy nordøst i Egeerhavet. Den har et areal på 1632 km² og en kystlinje som er 320 km lang, noe som gjør den til den tredje største øya i Hellas blant de tallrike øyene som er spredt i Egeerhavet. Lesbos er skilt fra Tyrkia ved det smale Mytilinistredet. På det smaleste stedet er stredet 5,5 km bredt.

18

Intervjuet

FLT: Marianne Marthinsen, du er en politiker som styrer med de store og fi-nansielle spørsmålene for AP, det dessidert største partiet i Norge. Synes du det finnes noe behov for å stille spørsmålet «Hva om…?».

Politikeren: Tja. Vi registrerer selvsagt at noe er på gang. Det skjer noe på et-terspørselssiden. Og investeringene i petroleumssektoren faller. Kostnadsveksten har dessuten vært galopperende i bransjen, noe som betyr at reell konkurran-sesituasjon svekkes. I tillegg bør vi nok samlet sett innse at det kan være et problem om en sektor får en alt for dominerende posisjon. Både når det gjelder sysselsetting og velferdsstatens skatteavhengighet…

FLT: Hva om det virkelig haster med omstilling…?

Politikeren: Situasjonen tilsier et behov for å sette i gang omstilling. I et lengre perspektiv mot et lavutslippssamfunn, og bort fra dagens for tunge avhengighet av oljesektoren. Det vil være fornuftig å se nærmere på et forslag om å utvikle et marked for CCS (Fangst og lagring av CO2). Det vil kunne gi petroleumsin-dustrien en rolle i omstillingen. Som brobygger mellom dagens situasjon og situasjonen i morgendagens lavutslippssamfunn.

FLT: Men… Hva om…?

Politikeren: Vi går nå på mange måter inn i en tid der vi må lære litt av fortidens fokus på industripolitikk og helhetlig tilnærming. Det kan være gunstig at vi nå kollektivt erkjenner at epoken for næringsnøytralitet er over. I dag er timin-gen perfekt for igjen å få frem i lyset hva «aktiv næringspolitikk» handler om. Det å spore til omstilling med referanse til politiske virkemidler har vi gode

eksempler på opp gjennom etterkrigstiden. Det er jo dette vi virkelig er gode på og har drevet med i 100 år. Det er nå vi bedre og lettere vi kan fortelle his-torien om verdien av et organisert arbeidsliv for verdiskaping, høy produktivi-tet og grunnlag for endring og omstilling. Det er tid for å fortelle at høyresiden ikke har politikken for de resultatene de sier er ønsket…

FLT: Men hva om…?

Politikeren: Jeg tror ikke vi nødvendigvis trenger så mange radikale løsninger. Det vi tregner er å meisle ut en retning. Det er bred parlamentarisk enighet om at vi må satse på det vi er gode på. For Arbeiderpartiets del har vi nedsatt et industripolitisk utvalg etter at Jonas tok over for Jens. Det er i arbeid nå, og vil gi noen svar på hva som blir vårt grunnlag for nytt industripolitisk fokus fra 2017 av. Jeg vil ikke foregripe noe, men at vi trenger en bedre samordning og et mer helhetlig grep for norsk industripolitikk, vil ikke være å ta for hardt i. En del næringslivsaktører melder om at industrien blir kasteball. Hvert depar-tement tenker for mye bare innenfor sin egen sektor. Det oppleves vanskelig. Den manglende forståelsen for å tenke helhet og behov for koordinering på tvers blir lett en næringspolitisk hemsko.

FLT: Men haster det…?

Politikeren: Det vil være noen politiske dilemmaer som må turneres på en for-svarlig måte under en omstilling. Vi må for all del holde tunga rett i munnen i når det gjelder spørsmålet om å fremme «grønn vekst» samtidig som man ivaretar en form for «rød omfordeling». For eksempel når det gjelder overgang fra skatt på inntekt til mer skatt på forbruk: det vil bli vanskeligere fordi man mister omfordelingsmuligheter.

Tekst: FRODE JANBORG

Foto: TOR BERGLIE

KRISE – hvilken krise?

Utgangspunktet

3. november: Statoils nye fornybarsjef Irene Rummelhoff stiller til intervju med bransjebladet Sysla. Hun forteller at Statoil er overrasket over hastigheten, kostnadsfallet, og det momentumet veksten på fornybarfeltet nå har.

Beskjeden er klar. Jo mer de setter seg inn i det – dess mer forstår de at det haster. For tiden er risikoprofilen for nye prosjektinvesteringer bedre i offshore wind enn det er for prosjekter knyttet til olje og gass. Det er en økono-misk vekker å oppdage. Det trodde man ikke for et under et halvt år siden.

Dette rimer med det Marius Holm sa til Ledelse og Teknikk i nr. 5/ 2015. Han var opptatt av at vi har mye dårligere tid enn vi forstår. Politikere og embetsverk legger størsteparten av energien i å berolige folk til å tro at vi fremdeles har god tid til å foreta omstillingen. Ikke bare for å redde verden. Men for å redde økonomien vår. For få stiller spørs-målene: Hva om det er sant at hastigheten i det grønne skiftet er større enn det Ola Nordmann har fått inntrykk av? Hva om fallet i kostnader for fornybar teknologi betyr at interessen for eksport av olje og gass til Europa ikke finnes etter de neste 20-30 år? Hva om den årlige veksten i fornybarsektoren holder seg så stor at den snur investerings-interessen vekk fra et fossilt energiparadigme, for isteden å bane vei for et fornybart? På varig basis. I potten ligger grunnlaget for fremtidig norsk sysselsetting, verdiskaping og for inntekter til velferdsstaten.

Væpnet med notisblokk og kamera dro vi til Stortinget for å spørre arbeiderpartiets Marianne Marthinsen om hvor-dan vi eventuelt skal erstatte skatteinngangen fra en oljesektor i begynnende solnedgang.

Med fasthet i blikket dro vi til Stortinget for å søke svaret på om politikken er i synk med hva som skjer i industrien, på teknolo-giområdet og i vekst-markedene for inves-teringer. Oppdrag: still spørsmålet «Hva om…?». Det kan hen-de det haster mer enn vi liker å tro…

19

Industrien som ikke venter

Imellomtiden. Det er ting som tyder på at det nå skjer relativt store ting. Og at det nettopp er opplevelsen av knapphet på tid som er avgjørende årsak til at mektige aktører og interesser har satt seg i bevegelse.

I Tyssedal, rett utenfor Odda, ligger en smelteverksbedrift (TiZir) som etter 14 år med forskning, investeringsbeslutninger og planlegging først nå setter i gang forsøk med å la hydrogen erstatte kull som ledd i produksjonen. Om de lykkes vil de oppnå 90% CO2- reduksjon samtidig som man sparer opp til 40% energi. I tillegg vil de kunne eksportere teknologien til andre. Green case made golden! Men det har tatt 15 år. Bedriften satte full gass i planene rundt år 2000. Setter andre i gang med liknende prosjekter i dag, snakker vi altså 2030 før man kan påregne første driftsår med ny teknologi. Dette virker det som poli-tikerne ikke har tenkt på.

Siden 2013 har Norcem testet fire ulike teknologier for CO2-fangst på fabrik-ken i Brevik. De er først ute med dette i verden, og deres eiere – tyske Heidel-bergCement Grop (verdens tredje største sementprodusent) – følger spent med. Testprogrammet til nå har hatt fokus på selve fangstteknologien. Fra oktober i år inngikk de en avtale med Gassnova om å undersøke hvordan et fangstan-legg basert på norsk aminteknologi fra Aker Solutions skal integreres med eksisterende fabrikk, og hvordan CO2 skal klargjøres for mellomlagring og videre transport. Norcem mener de kan fange inntil 400.000 tonn på et år (litt over halvparten av deres årlig utslipp). For Norge vil det kunne være interessant å etablere et marked for transport og lagring av CO2 i store kvanta. Injisert CO2 kan i eldre oljebrønner utnyttes som trykkstøtte for det som kalles EOR

(Enhanced Oil Recovery). Europeisk industri vil også kunne være interessert i å transportere mellomlagret CO2 fra egne fangstanlegg for endelig lagring i gamle oljebrønner på norsk sokkel. Informerte kilder sier at EU ikke vil ha noe annet valg enn å satse på et marked for fangst og lagring av CO2 for å kunne realisere unionens klimamålsetninger for 2030. Det er bare 15 år til, og foreløpig er ingen politiske beslutninger tatt i retning av å etablere et marked for transport og lagring av CO2.

Den 18. september i år lanserte LO/NHO i fellesskap rapporten «Konkur-ransekraft i lavutslippssamfunnet». I denne ber de for første gang om midler for å bygge opp markeder og skape behov for norske varer. Det er slik de ser for seg å skape alternative ben å stå på – raskt!

Også andre fra industrien har denne høsten vist at de er villige og klare. Ti ledende norske næringslivsaktører lanserte 20. oktober klimarapporten «Norge 203040 – Forretningsmuligheter». Sammen med Storebrand har Umoe, DNV GL, Hydro, Kongsberg, Posten/ Bring, Ruter, Sparebank1, Statkraft og Statnett tatt føringen. Deres mål er å vise at vi kan nå målet om 40 prosent reduksjon i norske klimautslipp innen 2030, og samtidig skape verdier uten nye subsidier. De ønsker å rulle ut fremtiden nå.

Alle kommer de med det samme budskapet: Kom i gang! Vi er klare, vi vil.

Kan det være politikken som er i bakleksa? Vil forsøket på å utvise ekstra ansvarlighet ved ikke å gå for fort frem ender opp som en strategi som virker mot sin hensikt?

Hva om… det haster…?

AP-politiker og medlem av finanskomiteen MARIANNE MARTHINSEN

20

Trodde Fernanda på spøkelser som barn? I hvert fall sier tradisjonen at på Barthebrygga i Kragerø, der hun vokste opp, gikk Christian Hansen Ernst igjen etter sin død.

Ernst var Kragerøs første postmester, og den første neger som ble norsk embedsmann, fortel-ler svakt dokumenterte kilder. Han fikk stillingen etter lang og tro tjeneste som pasje for grev Henrik Frederik Gyldenløve. Jobben hans skal blant annet ha vært å skaffe greven damer. Tradisjonen sier videre at Gyldenløve var så fornøyd med innsatsen at han hjalp Kragerø å få status som kjøpstad i 1666. Dermed kan småbyen feire 350 års byjubileum i 2016.

Ernst ble knivstukket, visstnok som følge av et sjalusidrama, i Knivstikkersmauet bak Kragerø Rådhus i 1694.

Gift med Nissen

Stemmerettsjubileet i 2013 førte til at byen gjenoppdaget et bysbarn med stor innflytelse i samtida. Hun er fortsatt aktuell.

To år etter ankomsten til Oslo startet hun gu-vernante- og lærerutdanning. Fernandas far, Thomas Thomesen, var skipsreder, og i en pe-riode stortingsmann for Venstre. Han stemte for lovvedtaket som ga ugifte kvinner økonomisk myndighet i 1863. Fernanda hadde holdninger med hjemmefra, og vennene hun fikk i Oslo bidro ytterligere til engasjementet. for kvinne-nes rettigheter.

Hun fullførte ikke lærerutdanningen, men giftet seg med journalisten Lars Holst da hun var 19. Holst ble redaktør i Bergens Tidene, og Fern-anda fulgte med til Bergen. Et år etter ble han redaktør i Dagbladet, og da flyttet paret tilbake til Oslo. Hun tok ikke opp lærerutdanningen. Paret fikk to barn.

For Fernanda ble fyrstikkarbeiderstreiken et vendepunkt på flere måter. Det var kapitalismen, ikke mennene i seg selv, som var hovedfienden. Dessuten falt hun pladask for Oscar Nissen, som var tjue år eldre, og han for henne. Selv om de var gift på hver sin kant flyttet de sammen. Etter noen år søkte begge skilsmisse. Da de skilte seg på hvert sitt hold, og ville leve

åpent, ble det skandale og offentlig skittentøy-vask. Fernanda mistet foreldreretten. Partet måtte til Sverige for å gifte seg, ingen norsk prest vile vie dem.

Streikeåret 1889

Streiken på Grønvold og Bryn Tændstikfabriker i 1889 ble et vendepunkt for flere borgerlig-radikale. Embedsmenn og borgerskap oppda-get at det også fantes en arbeiderklasse i landet. Mange gikk fra Venstre til Arbeiderpartiet.

Det var flere enn fyrstikkarbeiderne som strei-ket det året. Typografene var først ute. Streiken varte i 18 uker. Deretter streiket sagbruks–ar-beiderne i Halden. Skomakere og repslagere i Bergen fulgte på. Fyrstikkarbeiderstreiken ble nærmest finalen i et «godt» streikeår, men de som streiket så neppe på streikene som noe Norgesmesterskap. De vant heller ikke fram i første omgang.

Kampåret 1889 ledet fram til LO-stiftelsen ti år seinere, og førte til en dypere forståelse av at både kvinner og menn måtte alliere seg i fag-foreninger for å oppnå noe.

Fernanda meldte seg inn i Arbeiderpartiet, og ble en av partiets viktige aktører på kulturfeltet, som journalist og litteratur- teater- og filmkriti-ker i Social-Demokraten (nå Dagsavisen) i 28 år.Hun ble valgt til leder for Kvinnelige fyrstikk-arbeideres forening i en periode. Foreningen ble stiftet som følge av streiken.

Hun ble også en populær lokalpolitiker i Oslo, som ivrig forkjemper for folkebibliotekene, hus-morskoler og fødehjem og andre velferdsinsti-tusjoner Norge rundt.

På studiereise med Hulda Garborg får hun lungebetennelse og dør 58 år gammel. Ven-nene er i Tyskland for å bli bedre kjent med tysk litteratur og teater, og vil også studere revolu-sjonen og Spartakusopprøret ledet av Karl Liebknecht og Rosa Luxemburg.

Hun blir kremert, og bisatt sammen med ekte-mannen Oscar Nissen i Oslo.

Fernanda Nissen var aktiv både i faglig og par-tipolitisk arbeid livet ut.

Det er ikke bare gjennom byster og bøker historiske personer lever videre. I Kragerø

gikk skoleelever i tog med Fernanda Nissen som tema. Skipsrederdatteren Fernanda

Thomesen dro fra fødebyen Kragerø som 14-åring for å gå på skole i Oslo.

Hun flyttet ikke tilbake.

I tog for Fernanda

Tekst: ØYSTEIN HAGEN Foto: SCANPIX

21

Ettermælet

Olav Dalgards film (1938) «Gryr i Norden» skildrer fyrstikkarbeidernes kamp 40 år tidligere. Arbeider-nes Opplysningsforbund sto som produsent. Det var lite penger på budsjettet, men de som var kom fra LO og fagforeningene. Filmen avsluttes med en plakat som påpeker at streikene førte til Lov om arbeidervern i 1892, og etableringen av LO rett før århundreskiftet.

I 1923 blir en gate på Sagene i Oslo kalt opp etter henne, og åtte år senere ble det reist en statue i Torshovparken.

Stemmeretts-jubileet gjenoppliver minnet om Fer-nanda Nissen. Fødebyen Kragerø satte opp en historisk minneplakett på huset på Barthebrygga der Fernanda bodde i barneårene.

I 2015 ble Tone Ørviks byste av Fernanda reist på Jernbanetorget (Jens Lauersøns plass) i Kragerø, finansiert av statlige midler fra stemmeretts-jubile-et.

Skritt i historien

80 femteklasse-elever deltok i Historisk vandring i Kragerø i juni 2013, for å markere 100-års jubileet for kvinners rett til å stemme ved Stortingsvalg. Her var det mange ærverdige herrer i 1880-talls dress, og damer med store hatter og lorgnett ytterst på neseryggen. Vandringen i småbyens gater viste i 14 tablåer hvem Fernanda var, hva hun sto for, hvilken tid hun levde i. Før vandringen hadde elevene hatt prosjektarbeid for å finne ut mer om Fernanda. Elev-ene hadde gravd, lett, fablet, foreslått og forstått mer av hvor tida vi lever i kommer fra. Kanskje også om hva som har formet den, skapt velferd og fått mange til å ville et samfunn som tar bedre vare på folk. Så fortalte de om det, til hverandre og til voksne, og likt og ulikt om Fernanda.

Så gikk de. Fra sjøfortet på Gunnarsholmen, der det nå er sjøbad. Langs gata som skal hete Fernanda Nissens promenade. Forbi Barthebrygga, der Fer-nanda vokste opp og Christian Hansen Ernst kan-skje går igjen.

Skipsreder-datter Fernanda Nissen, født Thomesen, var en person Kragerø har all grunn til å være stolt av når 350-års jubileet blir feiret. Hun var en aktiv deltaker i samfunnsbyggingen i tiårene etter at Norges første industri vokste fram langs Akerselva, og i arbeidet med å bygge og organisere Norge som moderne velferdssamfunn der «ingen skulle behøve å stå med lua i handa».

Småbyen går inn i 350-års jubileet. Fernanda Nissen har vendt hjem.

22



Statusrapport 2015



Statusrapport 2015



Statusrapport 2015

En framtid for Sør-SudanStatusrapport 2015

23 FLT – Statusrapport 20152

FAKTA OM SØR-SUDANOffisielt navn: Republic of South SudanHovedstad: Juba Flateinnhold: 644 329 km2 Folketall: 11,6 millioner (2014) Språk: Engelsk (offisielt) arabisk (sudanesiske varianter) regionale språk som dinka, nuer, bari, zande, shilluk m.fl.Religion: Animisme og kristendom BNP pr. innbygger: 1400 USD (Norge 55 300 USD)

Kild

er: C

IA W

orld

Fac

tboo

k

I tre tiår har Norsk Folkehjelp stått last og brast med sør-sudanerne, og ingen av Norsk Folkehjelps nærmere 40 sam arbeidsland har mottatt tilsvarende økonomiske overføringer, kompetanse og materielle ressurser som Sør-Su-dan. Det har historisk sett vært norsk bistandsmiljøs mest dramatiske reise.

Selvstendighet i 2011 Norsk Folkehjelp har gjennom 30 år forsert nød, terror og sult i den lengst varende borgerkrigen i afrikansk histo-rie. Og vi har bidratt til oppbyggingen av det nye landet, da Sør-Sudan endelig fikk sitt indre selvstyre og senere sin selvstendighet som egen nasjon i 2011.

Ny borgerkrig i 2013I dag står Sør-Sudan igjen på randen av katastrofe i en ny borgerkrig, som ble utløst i desember 2013. Politisk rivalisering, evneløshet og stammemot-setninger ga næring til enda en krig, som i dag herjer mange deler av landet. Sør-Sudan er igjen blitt et inferno av drap, lemlestelse, flukt og sult.

Forsiktig optimismeNå kan det være grunn til en forsik-tig optimisme. I august 2015 ble det underskrevet en fredsavtale mellom president Salva Kiir og opposisjonsleder Riek Machar. Dermed er det håp om at konflikten som har krevd et ukjent antall

menneskeliv og drevet over to millioner på flukt, nå kan gå mot en slutt.

Trenger fortsatt støtteSamtidig har flere avtaler tidligere blitt både signert og brutt så det er avg-jørende at det internasjonale samfunn legger et like sterkt press på at avtalen følges opp, som de har gjort for at den skulle bli underskrevet.

Forhåpentligvis blir fredsavtalen res-pektert, slik at Sør-Sudan kan fortsette utviklingen og finne tilbake til optimis-men fra 2011. Likevel vil landet trenge betydelig innsats det internasjonale samfunnet i tiden framover.

Norsk Folkehjelp – last og brast med Sør-Sudan i 30 år

I 2016 er det gått 30 år siden Norsk Folkehjelp under dramatiske omstendigheter fikk fraktet inn de første nødhjelpstransportene til en krigsherjet og utsultet sør-sudansk befolkning.

Liv Tørres, generalsekretær i Norsk Folkehjelp.

Samarbeid om solidaritet

1. mai 2014 inngikk FLT og Norsk Folkehjelp en fireårig samarbeidsavtale om støtte til Sør-Sudan. Støtten er på til sammen 800 000 kroner over fire år.

Pengene fra FLT vil igjen utløse midler fra Norad og andre donorer på til sammen nærmere åtte millioner kroner. Pengene vil bli brukt til minerydding og yrkesopplæring for ungdom og voksne i Sør-Sudan.

Situasjonen i Sør-Sudan er fortsatt svært ustabil, og landets befolkning lider som følge av at lederne kriger mot hverandre. Selv om det nå er underskrevet en fredsavtale, er det fortsatt langt igjen til et trygt og stabilt Sør-Sudan. Folket der trenger vår støtte og vi er derfor ekstra takknemlige for det langsiktige bidraget fra FLT. Vi vil også takke for at dere i FLT har støttet flyktninger fra Syria med 100 000 i fagbevegelsens egen innsamling.

Vi takker FLT for engasjementet, og ser fram til videre samarbeid.

Liv Tørresgeneralsekretær i Norsk Folkehjelp

FLT – Statusrapport 20152


Kild

er: C

IA W

orld

Fac

tboo

k



















Kild

er: C

IA W

orld

Fac

tboo

k

















Samarbeid om solidaritet1. mai 2014 inngikk FLT og Norsk Folkehjelp en fireårig samarbeidsavtale om støtte til Sør-Sudan. Støtten er på til sammen 800 000 kroner over fire år.



Vi takker FLT for engasjementet, og ser fram til videre samarbeid.Liv TørresGeneralsekretær i Norsk Folkehjelp.

Liv Tørres – Generalsekretær i Norsk Folkehjelp



Kild

er: C

IA W

orld

Fac

tboo

k

















Norsk Folkehjelp – last og brast med Sør-Sudan i 30 årI 2016 er det gått 30 år siden Norsk Folkehjelp under dramatiske omstendigheter fikk fraktet inn de første nødhjelpstransportene til en krigsherjet og utsultet sør-sudansk befolkning.

I tre tiår har Norsk Folkehjelp stått last og brast med sør-sudanerne, og ingen av Norsk Folkehjelps nærmere 40 samarbeidsland har mottatt tilsvarende økonomiske overføringer, kompetanse og materielle ressurser som Sør-Sudan. Det har historisk sett vært norsk bistandsmiljøs mest dramatiske reise.

Selvstendighet i 2011

Norsk Folkehjelp har gjennom 30 år forsert nød, terror og sult i den lengstvarende borgerkrigen i afrikansk historie. Og vi har bidratt til oppbyggingen av det nye landet, da Sør-Sudan endelig fikk sitt indre selvstyre og senere sin selvstendighet som egen nasjon i 2011.

Ny borgerkrig i 2013

I dag står Sør-Sudan igjen på randen av katastrofe i en ny borgerkrig, som ble utløst i desember 2013. Politisk rivalisering, evneløshet og stammemot-setninger ga næring til enda en krig, som i dag herjer mange deler av landet. Sør-Sudan er igjen blitt et inferno av drap, lemlestelse, flukt og sult.

Forsiktig optimisme

Nå kan det være grunn til en forsiktig optimisme. I august 2015 ble det underskrevet en fredsavtale mellom president Salva Kiir og opposisjonsleder Riek Machar. Dermed er det håp om at konflikten som har krevd et ukjent antall menneskeliv og drevet

over to millioner på flukt, nå kan gå mot en slutt.

Trenger fortsatt støtte. Samtidig har flere avtaler tidligere blitt både signert og brutt så det er avg-jørende at det internasjonale samfunn legger et like sterkt press på at avtalen følges opp, som de har gjort for at den skulle bli underskrevet.

Forhåpentligvis blir fredsavtalen respektert, slik at Sør-Sudan kan fortsette utviklingen og finne tilbake til optimis-men fra 2011. Likevel vil landet trenge betydelig innsats det internasjonale samfunnet i tiden framover.

Offisielt navn: Republic of South Sudan

Hovedstad: Juba

Flateinnhold: 644 329 km2

Folketall: 11,6 millioner (2014)

Språk: Engelsk (offisielt) arabisk (sudanesiske varianter) r egionale språk som dinka, nuer, bari, zande, shilluk m.fl.

Religion: Animisme og kristendom

BNP pr. innbygger: 1400 USD (Norge 55 300 USD)

Fakta om sør-sudan:

Norsk Folkehjelps yrkesskole i Yei• Tilbyr yrkesopplæring til ungdom og voksne fra 17–50 år• Underviser i byggfag, møbelsnekring og skreddersøm• Gir også lese- og skriveopplæring og opplæring i IT• Har utdannet 1300 ungdommer og voksne siden 1997• Tar inn elever fra hele landet• Skaper levebrød og muligheter

24

– Skolen ble min sjanse til å tjene penger, og til å skape mitt eget liv.

FLT – Statusrapport 2015 3

I de hektiske basarene i sentrum av Yei i den sørlige delen av Sør-Sudan sitter Sidi Jackline, 19 år, bak symaskinen i sin lille bod. Hun er nettopp ferdig utdannet i skreddersøm ved yrkes-skolen, som ligger litt lenger opp i byen. Her i basarene har hun slått seg ned med sin egen lille forretning etter et ni måneders yrkeskurs ved skolen.

Sidis’ viktigste arbeidsredskap, en manuell Singer symaskin – en sånn som ble stuet vekk på norske loft for 40–50 år siden – fikk hun av skolen etter avsluttet eksamen. Strøm finnes ikke i basarene, og hun ville selv aldri hatt råd til å kjøpe en slik maskin.

– Skolen ble min sjanse til å tjene penger, til å skape mitt eget liv. Jeg kan ikke skryte av at det er blitt noen blomstrende forretning, men jeg greier meg, forsikrer Sidi.

Tar en dag av gangenDet er dyrt å leie den lille boden. Krigen har ødelagt mye og de færreste har penger. Det er få som kjøper noe.

– Jeg lever derfor av spesialbestillinger, mest fra private kunder som er bedre stilt enn de fleste, forteller hun.

Problemet er å skaffe stoffer. Sidi mangler materialer hele tiden. Men hun har ingen andre planer enn å fortsette sin virksomhet i basarene.

– Dette har blitt min mulighet, og jeg er takknemlig for at jeg har fått den. Hva fremtiden vil bringe? Nei, det aner jeg ikke. Jeg tar en dag av gangen.

Utdanner 100 i åretNorsk Folkehjelp har vært engasjert med yrkesopplæring i Sør-Sudan siden midten av 1990-tallet og etablerte skolen i Yei i 1997.

Skolen har et årlig budsjett på 1,9 millioner kroner, hvorav den største delen finansieres med Norad-midler. FLT bidrar med egneandel til drift av skolen. Skolen har også egne inntekter ved salg av produkter som elevene lager og gjennom annen kursvirksomhet.

Skolen utdanner årlig, med basis i ni måneders kurs, ca. 100 håndverkere innenfor byggfag og søm. I tillegg organiseres kurs i data. Det stilles ingen formelle utdanningskrav for å komme inn. Slik må det være i et land der mer enn 80 prosent av kvinnene og 60 prosent av mennene over 15 år verken kan lese eller skrive. Personlig motivasjon og ferdigheter avgjør. Mye av støtten omdannes til stipendier til den enkelte elev, som på denne måten får finansiert sin utdannelse. Skolen er tilrettelagt for funksjonshemmede, noe

En skole som girhåp i håpløse tider

Sidi Jackline har utdannet seg til skredder ved Norsk Folkehjelps yrkesskole i Yei i Sør-Sudan. Nå er hun i gang med egen virksomhet og klarer seg mye bedre enn før.

Norsk Folkehjelps yrkesskole i Yei• Tilbyr yrkesopplæring til ungdom og voksne fra 17–50 år• Underviser i byggfag, møbelsnekring og skreddersøm• Gir også lese- og skriveopplæring og opplæring i IT• Har utdannet 1300 ungdommer og voksne siden 1997• Tar inn elever fra hele landet• Skaper levebrød og muligheter• Er tilrettelagt for funksjonshemmede

som er helt nødvendig i et land med hundretusener av krigsskadde. Ved ferdig utdannelse får elevene med seg nødvendig utstyr for å komme i gang; det være seg en symaskin eller en verktøykasse.

Avhengig av støtteYrkesskolen i Yei er et særdeles viktig tilbud i et land med et svakt utdann-ingssystem, og ikke minst fordi det ikke stilles spesielle krav til grunnutdanning eller personlig økonomi; noe som ellers i Sør-Sudan er et stort hinder for å få seg en utdannelse.

Nå venter skolens ledelse i spenning på hva som kommer til å skje. En ny fireårig rammeavtale er på trappene mellom Norsk Folkehjelp og Norad fra 2016. Kan de fortsatt regne med støtten? Noe er i alle fall sikkert: uten økonomiske bidrag fra Norge ingen yrkesskole i Yei i Sør-Sudan.

Bildet på forsiden viser Remo Jackson Thoas (23) som viser fram vitnemålet etter endt utdanning ved yrkesskolen.



– Skolen ble min sjanse til å tjene pen-ger, til å skape mitt eget liv. Jeg kan ikke skryte av at det er blitt noen blomstrende forretning, men jeg greier meg, forsikrer Sidi.

Tar en dag av gangen

Det er dyrt å leie den lille boden. Kri-gen har ødelagt mye og de færreste har penger. Det er få som kjøper noe.



– Dette har blitt min mulighet, og jeg er

takknemlig for at jeg har fått den. Hva fremtiden vil bringe? Nei, det aner jeg ikke. Jeg tar en dag av gan-gen.

Utdanner 100 i året

Norsk Folkehjelp har vært engasjert med yrkesopplæ-ring i Sør-Sudan siden midten av 1990-tallet og etablerteskolen i Yei i 1997.

Skolen har et årlig budsjett på 1,9 millioner kroner, hvorav den største-delen finansieres med Norad-midler. FLT bidrar med egneandel til drift avskolen. Skolen har også egne inn-tekterved salg av produkter som elev-ene lager og gjennom annen kursvirk-somhet.

Skolen utdanner årlig, med basis i ni måneders kurs, ca. 100 håndverkere innenfor byggfag og søm. I tillegg organiseres kurs i data. Det stilles ingen formelle utdanningskrav for å komme inn. Slik må det være i et land der mer enn 80 prosent av kvinnene og 60 prosent av mennene over 15 år verken kan lese eller skrive. Personlig motivasjon og ferdigheter avgjør. Mye av støtten omdannes til stipendier til

den enkelte elev, som på denne måten får finansiert sin utdannelse. Skolen er tilrettelagt for funksjonshemmede, noe som er helt nødvendig i et land med hundretusener av krigsskadde. Ved ferdig utdannelse får elevene med seg nødvendig utstyr for å komme i gang; det være seg en symaskin eller en verktøykasse.

Avhengig av støtte

Yrkesskolen i Yei er et særdeles viktig tilbud i et land med et svakt utdan-ningssystem, og ikke minst fordi det ikke stilles spesielle krav til grunnut-danning eller personlig økonomi; noe som ellers i Sør-Sudan er et stort hinder for å få seg en utdannelse.

Nå venter skolens ledelse i spenning

på hva som kommer til å skje. En ny fireårig rammeavtale er på trappene mellom Norsk Folkehjelp og Norad fra 2016. Kan de fortsatt regne med støt-ten? Noe er i alle fall sikkert: uten økonomiske bidrag fra Norge ingen yrkesskole i Yei i Sør-Sudan. Bildet på side 22 viser Remo Jackson Thoas (23) som viser fram vitnemålet etter endt utdanning ved yrkesskolen.

– Skolen ble min sjanse til å tjene penger, og til å skape mitt eget liv.

FLT – Statusrapport 2015 3



– Skolen ble min sjanse til å tjene penger, til å skape mitt eget liv. Jeg kan ikke skryte av at det er blitt noen blomstrende forretning, men jeg greier meg, forsikrer Sidi.

Tar en dag av gangenDet er dyrt å leie den lille boden. Krigen har ødelagt mye og de færreste har penger. Det er få som kjøper noe.



– Dette har blitt min mulighet, og jeg er takknemlig for at jeg har fått den. Hva fremtiden vil bringe? Nei, det aner jeg ikke. Jeg tar en dag av gangen.

Utdanner 100 i åretNorsk Folkehjelp har vært engasjert med yrkesopplæring i Sør-Sudan siden midten av 1990-tallet og etablerte skolen i Yei i 1997.

Skolen har et årlig budsjett på 1,9 millioner kroner, hvorav den største delen finansieres med Norad-midler. FLT bidrar med egneandel til drift av skolen. Skolen har også egne inntekter ved salg av produkter som elevene lager og gjennom annen kursvirksomhet.

Skolen utdanner årlig, med basis i ni måneders kurs, ca. 100 håndverkere innenfor byggfag og søm. I tillegg organiseres kurs i data. Det stilles ingen formelle utdanningskrav for å komme inn. Slik må det være i et land der mer enn 80 prosent av kvinnene og 60 prosent av mennene over 15 år verken kan lese eller skrive. Personlig motivasjon og ferdigheter avgjør. Mye av støtten omdannes til stipendier til den enkelte elev, som på denne måten får finansiert sin utdannelse. Skolen er tilrettelagt for funksjonshemmede, noe

En skole som girhåp i håpløse tider


Norsk Folkehjelps yrkesskole i Yei• Tilbyr yrkesopplæring til ungdom og voksne fra 17–50 år• Underviser i byggfag, møbelsnekring og skreddersøm• Gir også lese- og skriveopplæring og opplæring i IT• Har utdannet 1300 ungdommer og voksne siden 1997• Tar inn elever fra hele landet• Skaper levebrød og muligheter• Er tilrettelagt for funksjonshemmede

som er helt nødvendig i et land med hundretusener av krigsskadde. Ved ferdig utdannelse får elevene med seg nødvendig utstyr for å komme i gang; det være seg en symaskin eller en verktøykasse.

Avhengig av støtteYrkesskolen i Yei er et særdeles viktig tilbud i et land med et svakt utdann-ingssystem, og ikke minst fordi det ikke stilles spesielle krav til grunnutdanning eller personlig økonomi; noe som ellers i Sør-Sudan er et stort hinder for å få seg en utdannelse.

Nå venter skolens ledelse i spenning på hva som kommer til å skje. En ny fireårig rammeavtale er på trappene mellom Norsk Folkehjelp og Norad fra 2016. Kan de fortsatt regne med støtten? Noe er i alle fall sikkert: uten økonomiske bidrag fra Norge ingen yrkesskole i Yei i Sør-Sudan.



En skole som gir håp i håpløse tider– Skolen ble min sjanse til å tjene penger, og til å skape mitt eget liv.


25

START DIN EGEN INNSAMLING – eller bidra på andre måter? Gå inn på www.folkehjelp.no eller kontakt Christina Johnsen [email protected] tlf: 917 20 230Kontonummer 9001 08 76000 merk: FLT/Sør-Sudan

Sør-Sudan har et stort problem med landminer og ueksplodert ammunisjon. De hardest rammede områdene er i Øst- og Sentral-Equatoria, på grensen til Kenya og Uganda.

Får fram mat og vannNorsk Folkehjelp startet med minerydding i Sør-Sudan i 2004, og programmet har siden utviklet seg til å bli Norsk Folkehjelps største mine-ryddingsprogram. Programmets hovedkvarter ligger i byen Yei, hvor også yrkesskolen ligger.

Sikrer våpenlagreProgrammet har 200 ansatte, pluss et varierende antall hunder. Måten vi arbeider på, er å kartlegge områder for miner og eksplosiver, for deretter å velge beste ryddemetode for hvert enkelt område. I Sør-Sudan bruker vi både maskiner, manuelle mineryddere og hunder. Blant hundene er FLSs adoptivhund, Filat. Vi samarbeider også med myndig-hetene for å sørge for at ustabile våpenlagre blir sikret. Målet har vært å

minske risikoen for uplanlagte eksplo-sjoner ved å etterfølge prinsippene i internasjonale retningslinjer for opp-bevaring av ammunisjon. Tidligere har ammunisjonen vært usikkert lagret og det var stor risiko for at den blant annet kunne selvantenne i den tørre årstiden.

FLT-valpenFra 2009–2014 støttet FLT Norsk Folkehjelps treningssenter for mine-hunder i Sarajevo og minerydding i Bosnia-Hercegovina. I 2011 adopterte FLT minehunden Filat som forbundet har fulgt fra han var valp.

www.folkehjelp.no

FLT Rasismefri soneForbundet for ledelse og teknikk (FLT) har erklært seg som rasismefri sone. Med det er forbundet forpliktet til å jobbe målrettet og systematisk med å hindre diskrimi nering og fremme likestilling. FLT deltar også i LOs forum for inkludering i arbeidslivet. Norsk Folke-hjelp tilbyr en rekke kurs og aktiviteter for ledere og tillitsvalgte på området.


Når minene er borte kommer grønnsaker og glede Minerydding er en forutsetning for utvikling og gjør at folk kan dyrke jorda og produsere mat. Halvparten av støtten fra FLT går til minerydding i Sør-Sudan.

Når Norsk Folkehjelp har fjernet minene, kan folk begynne å dyrke jorda igjen. Disse kvinnene viser fram noe av det de har høstet fra jord som tidligere var minelagt. Den store roten som kvinnene til venstre holder, er en kassava rot. Kassava er en viktig bestand-del i det sør-sudanske kostholdet. Roten blir tørket og malt opp til mel som blir brukt i en rekke matretter.

Sør-Sudan har et stort problem med-landminer og ueksplodert ammunisjon.De hardest rammede områdene er i Øst- og Sentral-Equatoria, på grensen til Kenya og Uganda.

Får fram mat og vann

Norsk Folkehjelp startet medmineryd-ding i Sør-Sudan i 2004, og program-met har siden utviklet seg til å bli Norsk Folkehjelps største mineryd-dingsprogram. Programmets hoved-kvarter ligger i byen Yei, hvor også yrkesskolen ligger.

Sikrer våpenlagre

Programmet har 200 ansatte, pluss et varierende antall hunder. Måten viarbeider på, er å kartlegge områder for miner og eksplosiver, for deretter å velge beste ryddemetode for hvert enkelt område. I Sør-Sudan bruker vi både maskiner, manuelle mineryddere og hunder. Blant hundene er FLSs adoptivhund, Filat. Vi samarbeider også med myndighetene for å sørge for at ustabile våpenlagre blir sikret. Målet har vært å minske risikoen for uplanlagte eksplosjonerved å et-

terfølge prinsippene i internasjonale retningslinjer for oppbevaring av am-munisjon. Tidligere har amunisjonen vært usikkert lagret og det var stor risiko for at den blant annet kunne selvantenne i den tørre årstiden.

FLT-valpen

Fra 2009–2014 støttet FLT Norsk Folkehjelps treningssenter for mine-hunder i Sarajevo og minerydding i Bosnia-Hercegovina. I 2011 adop-terte FLT minehunden Filat som forbundet har fulgt fra han var valp.

Når minene er borte kommer grønnsaker og gledeMinerydding er en forutsetning for utvikling og gjør at folk kan dyrke jorda og produsere mat. Halvparten av støtten fra FLT går til minerydding i Sør-Sudan.

Når Norsk Folkehjelphar fjernet minene,kan folk begynne ådyrke jorda igjen.Disse kvinnene viserfram noe av det dehar høstet fra jordsom tidligere varminelagt. Den storeroten som kvinnene tilvenstre holder, er enkassavarot.

Kassava er en viktig bestanddel i det sør-sudanske kostholdet. Roten blir tørket og malt opp til mel som blir brukt i en rekke matretter.

FLT Rasismefri sone

Forbundet for ledelse og teknikk (FLT) har erklært seg som rasismefri sone. Med det er forbundet forpliktet til å jobbe målrettet og systematisk med å hindre diskriminering og fremme likestilling. FLT deltar også i LOs forum for inkludering i arbeidslivet. Norsk Folkehjelp tilbyr en rekke kurs og aktiviteter for ledere og illitsvalgte på området.

START DIN EGEN INNSAMLING – eller bidra på andre måter? Gå inn på www.folkehjelp.no eller kontakt Christina Johnsen [email protected] tlf: 917 20 230Kontonummer 9001 08 76000 merk: FLT/Sør-Sudan

Sør-Sudan har et stort problem med landminer og ueksplodert ammunisjon. De hardest rammede områdene er i Øst- og Sentral-Equatoria, på grensen til Kenya og Uganda.

Får fram mat og vannNorsk Folkehjelp startet med minerydding i Sør-Sudan i 2004, og programmet har siden utviklet seg til å bli Norsk Folkehjelps største mine-ryddingsprogram. Programmets hovedkvarter ligger i byen Yei, hvor også yrkesskolen ligger.

Sikrer våpenlagreProgrammet har 200 ansatte, pluss et varierende antall hunder. Måten vi arbeider på, er å kartlegge områder for miner og eksplosiver, for deretter å velge beste ryddemetode for hvert enkelt område. I Sør-Sudan bruker vi både maskiner, manuelle mineryddere og hunder. Blant hundene er FLSs adoptivhund, Filat. Vi samarbeider også med myndig-hetene for å sørge for at ustabile våpenlagre blir sikret. Målet har vært å

minske risikoen for uplanlagte eksplo-sjoner ved å etterfølge prinsippene i internasjonale retningslinjer for opp-bevaring av ammunisjon. Tidligere har ammunisjonen vært usikkert lagret og det var stor risiko for at den blant annet kunne selvantenne i den tørre årstiden.

FLT-valpenFra 2009–2014 støttet FLT Norsk Folkehjelps treningssenter for mine-hunder i Sarajevo og minerydding i Bosnia-Hercegovina. I 2011 adopterte FLT minehunden Filat som forbundet har fulgt fra han var valp.

www.folkehjelp.no

FLT Rasismefri soneForbundet for ledelse og teknikk (FLT) har erklært seg som rasismefri sone. Med det er forbundet forpliktet til å jobbe målrettet og systematisk med å hindre diskrimi nering og fremme likestilling. FLT deltar også i LOs forum for inkludering i arbeidslivet. Norsk Folke-hjelp tilbyr en rekke kurs og aktiviteter for ledere og tillitsvalgte på området.


Når minene er borte kommer grønnsaker og glede Minerydding er en forutsetning for utvikling og gjør at folk kan dyrke jorda og produsere mat. Halvparten av støtten fra FLT går til minerydding i Sør-Sudan.

Når Norsk Folkehjelp har fjernet minene, kan folk begynne å dyrke jorda igjen. Disse kvinnene viser fram noe av det de har høstet fra jord som tidligere var minelagt. Den store roten som kvinnene til venstre holder, er en kassava rot. Kassava er en viktig bestand-del i det sør-sudanske kostholdet. Roten blir tørket og malt opp til mel som blir brukt i en rekke matretter.

Start din egen innsamling

– eller bidra på andre måter?

Gå inn på www.folkehjelp.noeller kontakt Christina [email protected]: 917 20 230Kontonummer 9001 08 76000merk: FLT/Sør-Sudan

T I L L I T S V A L G T S E K S J O N E N

Velkommen til TillitsvalgtseksjonenTillitsvalgtseksjonen er ment å motivere og å gi deg som tillitsvalgt informasjon i din hverdag. Vi setter pris på at du tipser oss om konkrete saker og informasjon du ønsker på sidene. Tips oss på [email protected]

26

Gratis kurs for FLT-medlemmer Påmeldingsfrister for kurs med oppstart våren 2016:

• 10. jan. 2016: Geneveskolen (oppstart 13. april 2016)

• 17. jan. 2016: Arbeidsrett – Kollektiv arbeidsrett (oppstart 14. mars 2016)

• 30. jan. 2016: Arbeidsmiljøskolen Trinn 1 (oppstart 10. april 2016)

• 27. feb. 2016: Arbeidsrett – Individuell arbeidsrett (oppstart 25. april 2016)

• 7. feb. 2016: Den politiske arbeiderbevegelsen (oppstart 4. april 2016)

• 14. feb. 2016: LO-skolen Modul Arbeidsliv (oppstart 12. april 2016)

Med forbehold om endringer. Mer informasjon og påmelding: www.aof.no/toppskolering.

FLT-medlemmer som får plass på Toppskoleringskurs, kan søke forbundet om dekning av tapt arbeidsfortjeneste i sin helhet.

Arbeidsmiljøskolen

Arbeidsmiljøskolen er et tilbud om videreskolering for hoved-verne-ombud, verneombud, tillitsvalgte eller andre som ar-beider med verne- og miljøspørsmål. Skoleringen består av to trinn. Trinn 1 tar deg videre fra grunnopp-læringen, du møter mange spennende deltakere og du får bl.a. mulighet til å «bryne deg” på problemløsning.

Arbeidsrettslinja

Modul om Kollektiv arbeidsrett gir en fordypning i reglene om det kollektive avtalesystemet, grunnlaget for krav om tariffavtale, rettslig grunnlag og gjennomføring av arbeids-kamp, tvistebehandling i tariffsaker mv. Varighet: 40 timer institusjonell undervisning. Forkunnskaper: Fullført Arbeids-rett modul 2 - Arbeidsrettens rettskilder.

Modul om Individuell arbeidsrett handler om inngåelse av arbeidsavtalen. Det blir en gjennomgang av alminnelige avtalerettslige prinsipper: Hvilke krav stilles ifm ansettelses-prosessen, hvilke rettigheter og plikter oppstår når arbeids-avtaler inngås, hva kan man rettsgyldig legge inn i en ar-beidsavtale mv. Varighet: 40 timer institusjonell undervisning. Forkunnskaper: Fullført Arbeidsrett modul 2 - Arbeidsrettens rettskilder.

AOFs Toppskolering Utvalgte paragrafer fra juleloven

Norske arbeidstakere er ikke de eneste som har sin egen arbeidsmiljølov. Det har også nissene. Vi tillater oss å sitere noen paragrafer fra Juleloven og Juleforskriften fastsatt av Direktoratet for nisse- og juletilsynet.

Juleloven §11, Hvitvasking:

1. Det er ikke tillatt å søke penger og andre verdigjenstander hvitvasket gjennom julas gavevanvidd. Det er dobbelt umoralsk.

2. Gulv, duker og annet husgeråd kan uten hinder av første ledd likevel hvitvaskes i forbindelse med jula.

Juleloven §14, Juletrær:

1. Et tre er å betrakte som juletre når det er felt og intendert for julepynt.

2. Et juletre kan pyntes etter forgodtbefinnende, det viktigste er å befinne seg godt.

3. Visse forhåndsregler gjelder for påsetting av stjerne/annet stas på toppen av treet:

a) Bruk gardintrapp hvis treet er mer enn 10 cm høyere enn egen høyde målt fra sokkelesten til toppen av issen (i.e. hår eksklusive).

b) Noen må stabilisere gardintrappa mens den betres hvis det er fare for fall. Fall bør ikke foretas inn i treet, og fallulykker skal innrapporteres.

Juleforskriften §6, Krav til systematisk nissevern- og julemiljøarbeid:

1. Systematisk nissevern- og julemiljøarbeid innebærer at nisseriene skal

a) fastsette magemål for julefeirerne

b) ha oversikt over julebord og juledrikke

c) foreta ris-i-kok-vurdering av julegrøt og andre aktiviteter

d) planlegge julehandelen og vurdere om gavene er kortreiste og økonomisk forsvarlige

e) ha rutiner for at dokumenterte feil og mangler feies under teppet

f) unngå at noen foregriper overraskelsene ved gaveåpning

g) sørge for springende kontroll med julemiljøet og snarest legge nisser og julefeirere inn til opptining, opptørking og oppmagasinering

27

Anbefalt nettside: www.civita.noCivita er en partipolitisk uavhengig tankesmie og arbeider for økt kunnskap og oppslutning

om liberale verdier og løsninger. Civita skaper oppmerksomhet og inter-esse for sitt formål gjennom

utredning og analyse, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og seminarer, publika-sjoner m.m.

På deres nettside kan du melde deg på seminarer, lese deres publikasjoner, bestille deres bøker, lese ar-tikler om dagsaktuelle temaer m.m.

Kjell Olav Strømsli 55 årVerv i FLT: Styremedlem avdeling 17, Tillitsvalgt i Siemens AS

Hvorfor ble du medlem av FLT? Jeg har alltid vært organisert og da jeg

byttet jobb for noen år siden lå den

nye jobben under tariffområdet til FLT.

Hva var grunnen til at du ble tillitsvalgt? Jeg ble dratt med av andre FLT-

tillitsvalgte i Siemens og fikk en

interesse for de sakene som forbundet

kjempet for.

Har du lært noe som tillitsvalgt? En lærer mye om lover og regler i

arbeidslivet og en får mye innsyn om

hva som foregår i bedriften.

Hva er ditt beste rekrutteringstips? God medlemsservice. Spesielt lokalt.

Da vil andre medlemmer dra med

seg flere inn i organisasjonen. God

profilering fra forbundets side vil også

rekruttere medlemmer.

Hvilken politisk sak brenner du mest for og hvorfor? Arbeidstakeres rettigheter. Jeg ser

en økende grad av vikariater og

midlertidige ansettelser. Dette gjør det

vanskelig for folk å etablere seg, og få

trygghet i sin hverdag.

Hvordan mener du FLT kan bli mer synlig? Vi er ikke usynlige. Det viser den

stadig økende medlemsmassen. FLT

kan kanskje profileres enda mer i

media og lokalt.

Hva mener du er den viktigste tariffsaken fremover og hvorfor? Fritid er noe som det skal koste å

kjøpe for arbeidsgiver. Dessverre ser vi

endringer i arbeidsmiljøloven der blant

annet godtgjørelse for vaktordninger

kan settes lavere enn før. Dette er

ekstra ytelser fra arbeidstaker som

gjøres da man egentlig skulle ha hatt

fri. Smarttelefoner, nettbrett og pc

bidrar også til at man utvanner fritiden

og alltid er tilgjengelig.

Når vi snakker om fritid, hva liker du å gjøre når du har fri? Jeg liker å se en god film. Jeg spiller

også litt gitar. Er også glad i å reise og

se andre deler av verden.

Medlemmer av redaksjonskomiteen (RK)Komiteen består av FLTs kommunikasjonsrådgivere samt en fra hver avdeling. Dette for å fange opp det som rører seg i organisasjonen.

Møteleder er Kjetil Holm Klavenes.

De andre medlemmene er: Tormund Hansen Skinnarmo, Mathias Ytterdahl, Frode Janborg, Elisabeth M. Mogård, Marius Træland, Tone P. Eriksen og Rebecca Heggbrenna Florholmen.

SKH januar 2016 Ny Superkurshelg vil foregå 22. - 24. januar 2016 på Sørmarka.

Mer info kommer i rundskriv og på nett.

Kontoret er stengt i romjulaVi har stengt fra klokken 13:00 den 23. desember til og med 3. januar. Administrasjonen er tilbake mandag 4. januar klokken 08:00. Sjekk hjemmesiden om du trenger hjelp i romjula. Der vil vi legge ut informasjon om vaktordning.

Ret

t på

tråd

en –

28

F R A A R B E I D S L I V S AV D E L I N G E N

Bakgrunnen for at nedbemanning blir vurdert skal drøftes. Her kan tillitsvalgte komme med alternative forslag. Eksempelvis om en kan unngå oppsigelser ved permitteringer eller lig-nende.

Om bedriften går til oppsigelser blir det en vurdering om hvem som får fortsette, og hvem som får oppsigelser. Før bedriften velger hvem som vurderes oppsagt skal prinsipper for utvel-gelse diskuteres. Her er det viktig at klubben fremmer sitt syn om hvordan utvelgelsen skal gjøres.

Hovedregelen er ansiennitet. Det er bedriften som eventuelt må begrunne hvorfor det er grunn for at de som har vært lengst ansatt ikke skal fortsette i bedriften. Unntak fra ansien-nitet kan være kompetanse. Om bedriften mener kompetanse kan fravike ansiennitet er det viktig å konkretisere hvilke kom-petanse som vil være viktig. Er det høyskoleutdanning innen sosiale fag som er viktig for bedriften, eller teknisk fagskole? Dess mer konkret en er, jo mindre tolkningstvil vil oppstå.

Også sosiale forhold kan være viktig. Et eksempel er ansatte som nærmer seg pensjonsalder. Høy alder kan gjøre det van-skelig å finne ny jobb. I tillegg kan en risikere å miste sine rettigheter til AFP. Det kan derfor være ønskelig å «frede» arbeidstakere over en viss alder ved utvelgelsen.

Om ansatte skulle få oppsigelse fra sin stilling skal de vurderes for «annet passende arbeid i virksomheten». En skal da vurde-res for alle stillinger en kan utføre på en tilstrekkelig måte etter noe opplæringstid. Det kreves ikke at en er den best kvalifi-serte i jobben. Men en må kunne utføre jobben på et gjen-nomsnittlig nivå. Husk også at ingen er perfekt første dagen i en ny stilling. Noe opplæringstid må derfor godtas.

Om en arbeidstaker er kompetent for en annen stilling skal hun eller han vurderes mot dem som er ansatt i stillingen. Ut-velgelsen skal gjøres etter samme prinsipper som nevnt over.

Det kan også bli en vurdering om utvelgelseskrets. Om bedrif-ten må si opp fem arbeidslederstillinger kan det bli diskusjon om en skal velge blant de 10 arbeidslederne i avdeling A, eller blant alle bedriftens 100 arbeidsledere. Utgangspunktet er at utvelgelseskretsen er hele bedriften. FLT fraråder å gjøre kretsen mindre.

Det skal skrives protokoll fra drøftelsene. Klubbens syn skal fremgå av protokollen. Klubben står fritt til å velge hva en skal ta med, og hvilke synspunkter en har.

F R A A R B E I D S L I V S AV D E L I N G E N

Drøftelser før nedbemanning Av Marius Træland Rådgiver/jurist

Før en bestemmer seg for nedbemanning skal dette drøftes med tillitsvalgte. Drøftelsene skal skje så tidlig som mulig og i god tid før beslutning tas. Klubben skal få fremmet sitt syn allerede på planleggingsstadiet.

Hovedavtalen § 9-4

Ledelsen skal så tidlig som mulig drøfte med de tillitsvalgte (arbeidsutvalget)

• omlegginger av viktighet for funksjonærene og deres arbeidsforhold.

• sysselsettingsspørsmål, herunder planer om utvidelser og innskrenkninger.

Hovedavtalen § 9-6

1. Ledelsens plikt til å la tillitsvalgte fremme synspunkter før beslutning tas.

Før ledelsen treffer sine beslutninger i saker som angår arbeidstakernes sysselsetting og arbeidsforhold skal dette drøftes med de tillitsvalgte.

I de tilfeller ledelsen ikke finner å kunne ta hensyn til de tillitsvalgtes anførsler, skal den begrunne sitt syn. Fra konferansen skal det settes opp protokoll som undertegnes av begge parter.

Hovedavtalen § 8-2

Ved oppsigelse på grunn av innskrenkning/omlegging kan ansienniteten fravikes når det foreligger saklig grunn.

29

Det varsles med dette om at Forbundet for Ledelse og Teknikk har vedtatt å regulere forsikringspremien, samt beløpsgrenser for kontingenten med virkning fra og med 1. januar 2016. Kontingenten består av kontingent til forbundet og avdelingskontingent. I tillegg kommer forsikringer.

Kontingentsatsene: Vedtektenes §21, er regulert (A, B og C-kontingent)

Ny kontingentsats pr mnd: • A-kontingent: kr 410,- • B-kontingent: kr 211,- • C-kontingent: kr 125,-

Forsikringspremien:Vedtektenes § 21, er regulert (Forsikringspremie):Nytt forsikringsbeløp er 215,- pr mndLO Favør Grunnforsikring er regulert med kr. 1 pr. mnd HELP Kollektiv advokatforsikring er regulert med kr 1,- pr mnd.

Beløpsgrensene for kontingenten:Vedtektenes § 21, er regulert (A -, B, - og C - kontingent) Beløpsgrense fra 2016A-kontingent: Lønn/ytelser over kr. 378 299,-B-kontingent: Lønn/ytelser over kr. 294 232,-C-kontingent: Lønn/ytelser under kr. 294 232,-Lønn/ytelse under kr. 378 299,- pr. år må dokumenteres overfor forbundet for at kontingentreduksjon/kontingentfastsettelse skal kunne innvilges.

Til deg som er direktebetalende medlem;Vi gjør oppmerksom på at de av dere som har lagt inn kontingentbetalingen som et fast betalings-oppdrag gjennom bank eller nettbank, manuelt må huske å endre dette beløpet før forfall av januarkontingent 2016. Har du avtalegiro ber vi deg sjekke med banken at ny kontingentsats ikke overskrider maks beløp på avtalen, og eventuelt endre denne slik at betaling for januar går som normalt.

Til deg som trekkes kontingent fra lønn;Vi vil sende ditt lønningskontor varsel om endringer fra 1/1-2016. Vi ber deg derfor følge med på din lønnslipp i januar om det er tatt hensyn til reguleringen.

Kontingent og forsikringNytt hopp i ledigheten

I oktober steg arbeidsledigheten til det høyeste nivået så langt i år. Vestlandet og menn ble hardest rammet.

Arbeidsløsheten har samlet sett tatt seg klart opp de siste månedene, Men bildet er blandet med nedgang i arbeidsløs-heten også i en del fylker.Økningen i registrert arbeidsløshet ved NAV-kontorene i oktober er den største så langt i år, og regnet fra utgangen av fjoråret er det blitt om lag 9000 flere helt arbeidsløse, ifølge sesongjusterte tall.80 000 personer (2,9 prosent) er nå registrert som helt arbeidsløse hos NAV, 7900 flere enn for ett år siden.Vestlandet og menn hardest rammetØkningen er fortsatt sterkt oljedrevet, og rammer først og fremst vestlandsfylkene. Nesten hele økningen i oktober kom blant menn, og særlig blant seniorene.Arbeidsløsheten regnet som prosent av arbeidsstyrken er imidlertid fortsatt høyest i aldersgruppene 20–24 år og 25–29 år, henholdsvis på 4,3 prosent og 4,4 prosent.En tredjedel av økningen i antallet helt arbeidsløse det siste året skyldes flere permitterte. Over halvparten av de permit-terte har bakgrunn fra industriarbeid eller ingeniør- og ikt-fag.

Forverret trendIfølge de siste tallene fra SSBs arbeidskraftsundersøkelse (AKU) er antallet sysselsatte om lag uendret fra utgangen av fjoråret (sesongjustert). Med fortsatt voksende befolkning har sysselsettingsraten gått ned med en halv prosentenhet så langt i år. Tallene viser at den klare svekkelsen av arbeidsmarkedet fortsetter. LO har imidlertid påpekt at inkluderingsutfordrin-gen lenge har vært økende. Arbeidsløshetstallene fanger bare opp en del av inkluderingsutfordringen. Vi mangler mellom 100 000 og 150 000 i jobb for å gjenreise sysselsettingsraten fra før finanskrisen.Det er særlig utsatte grupper som ungdom, etablerte innvan-drergrupper og personer med svak kompetanse om har fått det vanskeligere på arbeidsmarkedet.Svake vekstutsikter tilsier at arbeidsløsheten vil spre seg til flere næringer og regioner og at inkluderingsutfordringen skjerpes.

30

FLTs KRYSSORD Vinner av forrige nummers kryssord er: • Aksel Ulstein • 6065 Ulsteinvik

A S V K S O E S L

G R E N S E L O S I D E T N Y E B R A N N A L A R M E R T E G G

B E G R E N S E T L A S T E B I L E R I R E R T R U S E S E R I E N E

Ø D E K U I R A V A R P E T E N E L T E R S N U S E Å R T S

A R S E N I K K E N K E L B O R E P E N N Ø K N I S A N K E M Å L

B A N S A S L E T T E N E S T R Ø R E E L L E I T I S E T E S T I A L A R M E N E S T I V EV I L S D I E B R A T T E N R E T N I R A I D V E E R B U A T E N E

V O T T E R R G Å R A U S S T O S T R A N E N E F O R D E L E R

P E K E S Y T E N D E V E I R A K

Send løsningen sammen med denne kupongen til:FLT • Pb 8906, Youngstorget • 0028 Oslo Frist for innsending er 21 januar 2016

BRUK BLOKKBOKSTAVER

Navn:

Adresse:

Postnr: Sted:

E-post:

KRIGS- OFFEN-

SIV

TRIKS VENE SJEK- KER

KARAK-TER-

TREKK

ORGAN SYKDOM PERI- ODEN

LUE

RYDDEMAT-RET- TEN TELE-

GRAM MOTE- HUS GJØN BOKS BY

JULE- NISSE- TARIFF- KRAV

STELTE

DEL

HYLLE

HAST KILDEN SLIT- ERE

SMELT

DISK

DON- ERTE

VEKK ATAL HUD-

PLAGE

ORDNE

ANGER

STANK

PÅ BYEN

IKKE TAM LOKK GRIS-

ETE VILLE

HALE

PARTI

DRIKK IFØRE

VEKST SPANIA PUKK

BY

PRATES TOMT-

EN GLATT GREPET

PÅLE

EN

BAKEN LØS- ØRE HØY-

SETENE AVSLAG

PÅ MOTEN

FØLSOM

TOM

HARKE

FISK TRO PLUSS UTLØP

SKÅTE

SINGLEVOKAL

FOR- FATTER

TALL

ARTIK- KEL

EPOKE ÅRSTID AMNE- STI

UENDE- LIG

TONN

PRO- FITTEN

FIKSE

VERK- STED

TANK- ENE

TANN- HJULET

BRYT- ER

POPU- LÆR

REKKE

ELV

STOKK TALL

PRON.

SAMDE HVILTE GIR LAND BIB.

NAVN

PASS ÅS-

SIDE KLAS-SEN

SPISS

LED- ELSE

FRYD

PUSSE TREG URO

NYDE- LIGE

HAVDYR

ORG.

FIRE

FEMTI

ARVE-

ANLEGG LEVER DANSK HUSDYR PRON. DRIKK

OM-RÅDE

KYST- BY

GNAGE

KALIUM NOTE LAND

MORO INNE-

HAVER-EN

BAND

Løsning i nr 7 - 2015

ANNONSE

Ring Medlemsservice 815 32 600 - tast 3 så 2

LOfavørPostboks 778 Sentrum, 0106 Oslo

lofavør.no

[email protected]

facebook.com/lofavor.no

@

Julen er en familiehøytid, men også en høytid for brann

Samtidig er også julen høytid for brann, med hele 50 prosent fl ere branner i desember enn ellers i året.

Visste du at som medlem har du allerede Norges beste innboforsikring – LOfavør Kollektiv hjem i medlemskapet ditt?

Økonomisk trygghet hvis ulykken er ute er bra, men det beste er jo at det aldri skjer. Derfor vil vi gjerne hjelpe deg å gjøre hjemmet ditt så trygt som mulig. Her får du råd og tips om hvordan du kan sikre deg og familien din mot brann.

Sjekk alle fordelene dine i appen eller på lofavør.no

Julen byr på ribbe og pinnekjøtt, glitrende juletrær og koselige kvelder med levende lys.

Tips og råd■ Vær sikker på at elektrisk utstyr, ildsteder og piper er i forskriftsmessig stand.■ Slå av kokeplater. Trekk ut kontakten av kaff etrakter/strykejern når disse ikke er i bruk.■ Begrens bruken av skjøteledninger. Bestill elektriker hvis det er behov for fl ere stikkontakter.■ Forlat aldri rom med stearinlys tent og hold brennbart materiale unna levende lys.■ Flytt søppelkassen vekk fra huset, slik at brann i søppelkasse ikke sprer seg til boligen.■ Kontrollér røykvarslerne jevnlig, og bytt batterier.■ Sørg for at brannslokkingsutstyret er lett tilgjengelig og i god stand.

Flere gode tips og råd fi nner du på hoytidforbrann.no

Vinner av forrige nummers kryssord er: • Aksel Ulstein • 6065 Ulsteinvik

ANNONSE

Ring Medlemsservice 815 32 600 - tast 3 så 2

LOfavørPostboks 778 Sentrum, 0106 Oslo

lofavør.no

[email protected]

facebook.com/lofavor.no

@

Julen er en familiehøytid, men også en høytid for brann

Samtidig er også julen høytid for brann, med hele 50 prosent fl ere branner i desember enn ellers i året.

Visste du at som medlem har du allerede Norges beste innboforsikring – LOfavør Kollektiv hjem i medlemskapet ditt?

Økonomisk trygghet hvis ulykken er ute er bra, men det beste er jo at det aldri skjer. Derfor vil vi gjerne hjelpe deg å gjøre hjemmet ditt så trygt som mulig. Her får du råd og tips om hvordan du kan sikre deg og familien din mot brann.

Sjekk alle fordelene dine i appen eller på lofavør.no

Julen byr på ribbe og pinnekjøtt, glitrende juletrær og koselige kvelder med levende lys.

Tips og råd■ Vær sikker på at elektrisk utstyr, ildsteder og piper er i forskriftsmessig stand.■ Slå av kokeplater. Trekk ut kontakten av kaff etrakter/strykejern når disse ikke er i bruk.■ Begrens bruken av skjøteledninger. Bestill elektriker hvis det er behov for fl ere stikkontakter.■ Forlat aldri rom med stearinlys tent og hold brennbart materiale unna levende lys.■ Flytt søppelkassen vekk fra huset, slik at brann i søppelkasse ikke sprer seg til boligen.■ Kontrollér røykvarslerne jevnlig, og bytt batterier.■ Sørg for at brannslokkingsutstyret er lett tilgjengelig og i god stand.

Flere gode tips og råd fi nner du på hoytidforbrann.no

Kilde: www.forskning.no

Kan dialog løse konflikter?Dialog har blitt et moteord i internasjonal politikk. Men kan det virkelig være konfliktlø-sende?

Av kommunikasjonsrådgiver Ane Teksum Isbrekken

Nobels fredspris går i år til «Kvartetten for nasjonal dialog» for dens bidrag å bygge demokrati i Tunisia i kjølvannet av Jasmin-revolusjonen i 2011.

– Det ble etablert en alternativ og fredelig prosess på et tidspunkt da landet var på randen av borgerkrig, sa Kaci Kullmann Five i begrunnelsen.

– Årets nobelprisvinner er et eksempel på en nasjonal dialogprosess som ser ut til å ha bidratt til å hindre en potensiell borgerkrig i Tunisia, sier seniorforsker Pernille Rieker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi).

Hun har redigert boka «Dialog og konfliktløsning» sammen med Henrik Thune ved Norsk Ressurssenter for Fredsbygging (Noref). Boka tar opp dialogens rolle i konflikter.

Dialog i kriser

Store kriser som den russisk-georgiske krigen i 2008, konflikten mellom vestmaktene og Gaddafis Libya, kon-troversene rundt Irans atomprogram, de religiøse spen-ningene i Egypt etter den arabiske våren, krigen i Afgha-nistan, konfliktene mellom Nord- og Sør-Sudan, og mellom Russland og Ukraina har alle brukt dialog som et middel til konfliktløsning.

– Vi har undersøket situasjoner der dialog er et verktøy for å bygge forsoning og forståelse, og ideelt sett har bidratt til konfliktløsning. Spesielt små stater understreker hvor viktig det er med dialog og mekling, forklarer Rieker.

– Da vi begynte å studere hvordan dialog brukes som et instrument i utenrikspolitikken, oppdaget vi at begrepet brukes på mange ulike måter.

Rieker forklarer at begrepet «dialog» brukes for å be-skrive formelle forhandlinger mellom to eller flere parter, men også mer uformelle prosesser, såkalt bak-kanal-diplomati. Her er ofte selve målet med dialogen å ende opp med en konkret avtale.

Dialog brukes imidlertid også for å beskrive ulike tiltak som alle har til hensikt å fremme dialog mellom ulike samfunnsgrupper i en konflikt, samt å beskrive bredere prosesser for fredsbygging.

Erfaringer

Mange observasjoner viser at dialog ofte er mindre avgjø-rende enn hva man skulle tro. Mye tyder på at endringer i konteksten er mer avgjørende.

– Studiet viser også at dialog tilsynelatende har større sjanser for å lykkes om den er organisert av en nøytral tredjepart med tilstrekkelig kunnskap om den aktuelle konflikten, forklarer Rieker.

Om dialogprosessen foregår i hemmelighet eller med åpenhet kan også påvirke resultatet, avhengig av kontek-sten. I noen tilfeller kan hemmelighold være avgjørende, mens det i andre sammenhenger kan være motsatt.

Nedenfra og opp

I tillegg understreker forskerne viktigheten av en «neden-fra og opp-tilnærming».

– Arbeidet Kvartetten for nasjonal dialog har gjort i Tunisia er et eksempel på en slik tilnærming, som ser ut til å ha vært forebyggende. En «ovenfra og ned-tilnærming» vil ofte gjøre det vanskelig å etablere tillit og en genuin dialog, sier Rieker og konkluderer:

– Generelt sett så er det mye som tyder på at dialog er et mer effektivt virkemiddel for å hindre at konflikter oppstår, enn til å løse dem etter at de har oppstått.

Foto

: Tor

Ber

glie

Fet eller for tung?Ordene legen bruker om pasientenes overvekt eller fedme har betydning for forholdet til pasienten. Nå har en norsk undersø-kelse rangert støtende og akseptable ord fra legekontoret.

Mange av ordene om temaet, som fet og sykelig overvektig, klinger ikke godt på dagligspråket. Dermed kan det være vanskelig for legen å snakke om dette temaet uten at pasienten opplever det som krenkende.

Norske forskere har undersøkt hvordan pasienter reagerte på uttrykk for fedme.

Pasientene rangerte ordene slik, fra svært passende til svært upassende:

Vekt • Overvekt • Vektproblem • MI • For tung • Høy BMI • For kraftig • Overflødig vekt • Sykelig overvekt • For tykk • Fedme • Obesitas • Fet • Feit

80 prosent mente at legens ordvalg hadde betydning for forholdet til pasienten. Men ikke alle var like følsomme overfor de ulike ordene. Kvinner, pasienter som utviklet overvekt tidlig i livet og de som hadde høy utdanning var mest sensitive.

Nesten alle de spurte mente det var riktig av legen å ta initiativ til å snakke om vektproblemer. Men bare rundt 30 prosent hadde opplevd dette. Det er litt oppsikts-vekkende, tatt i betraktning at alle pasientene i studien opprinnelig var henvist til St. Olavs sykehus for behandling for sykelig fedme.

Forskerne har ikke noe svar på hvilke ord legene skal bruke i møte med pasienter med overvekt og fedme. For helsepersonell er for eksempel overvekt og overvektig presise uttrykk for en kroppsmasseindeks på mellom 25 og 30. For BMI på over 30 er det korrekt å bruke fedme, fet, feit, og obesitas.

Foto: Tor Berglie

Mye tarmkreft i Norge sammenlignet med andre landFærre nordmenn dør av tarmkreft nå enn for tyve år siden. Men flere land fått ned dødstallene mer enn oss. Forsker mener det kan skyldes livsstil.

Av Anne Lise Stranden, journalist

Færre dør av tykktarms- og endetarmskreft i europeiske land, spesielt i Nord- og Vest-Europa. Fortsatt er tarmkreft den kreftformen flest dør av etter lungekreft i Europa.

I Norge får 3500 personer kreftformen hvert år, og fire av ti dør innen fem år. Men dette varierer med hvor langt sykdommen har spredt seg. Nye behandlingsmetoder helbreder flere og forlenger levetiden mer enn for 20 år siden.

Forskerne brukte tall fra Verdens Helseorganisasjons dødelig-hetsdatabase. Studien strekker seg fra 1970 til 2011 og omfat-ter 34 land. Dødeligheten falt mest i EU-landene.

Blant menn falt dødeligheten med 13 prosent og blant kvinner hele 27 prosent i perioden.

Selv om færre dør av tarmkreft i Norge, har vi mer å gå på. For en rekke land har hatt langt kraftigere nedgang.

Dødeligheten av en kreftform i et land skyldes to faktorer, forekomst av kreftformen og behandlingen, forklarer norske eksperter til forskning.no. Norge ligger ganske høyt i fore-komst av tarm- og endetarmskreft.

– I Norge har vi hatt en ugunstig utvikling - tarmkreft har økt mer enn i mange andre land. Mens færre ble rammet av denne kreftformen i Norge for noen tiår siden, er vi nå helt i europa-toppen. Vi vet ikke hvorfor, men det har trolig med livsstilsfak-torer å gjøre, sier forsker og avdelingsleder Bjørn Møller ved registeravdelingen i Kreftregisteret.

At Norge bare havner midt på treet i nedgang i dødeligheten, kan skyldes en kombinasjon av økt forekomst i perioden samtidig som vi i likhet med andre vesteuropeiske land har hatt relativt god behandling siden 70-tallet. Faktorer som livsstil og screeningprogrammer kan også spille inn.

Tidligere i år omtalte vi en ny metode som kan avsløre om du har farlige gener.

Norge er nå kommet opp på det danske nivået når det gjelder forekomst av tarmkreft, sier Møller i Kreftregisteret.

33

I Stavanger innkalles det nå til forskningsdugnad.

Av Karen Anne Okstad, journalist

Over 23 000 jobber er nå varslet kuttet som følge av halvert oljepris. De fleste av disse jobbene er i Stavanger-regionen.

En ekspertgruppe med Stavanger-ordfører Christine Sagen Helgø i spissen skal finne svarene på spørsmålet: Hvordan legge til rette for 10 000 nye arbeidsplasser innen 2020?

Universitetet i Stavangers foreløpige svar på utfordringen har fått navnet Plogen. Dette er en femårig dugnad for nye arbeidsplasser tuftet på forskningsbasert nyskaping.

Prekubator TTO, som administrerer prosjektet, jobber med å få fram nye selskaper som selv henter inn privat kapital til videre

vekst. I løpet av ti år har selskapet bidratt til over 500 ideer og 50 nye selskaper og lisenser.

Tanken nå er at dugnadsprosjektet Plogen skal sette ytterligere fart i dette arbeidet.

– Vårt mål er å doble idétilfanget på kommersialiserbare forret-ningsideer. I tillegg ønsker vi å øke kulturen og interessen for innovasjon i forskningsmiljøene og hjelpe fram ideene i den aller første fasen, sier Per Ramvi, initiativtaker og leder for styrings-gruppa for prosjektet Plogen.

Universitetet i Stavanger har invitert inn flere regionale partnere. Foruten flere andre forskningsmiljøer bidrar Sparebank 1 SR-Bank, Rogaland fylkeskommune, Stavanger kommune og Univer-sitetsfondet.

Augnestikkaren – vakker og ufarlegTrass det skumle namnet er augnestikkarane ufar-lege. Dei er blant dei største og vakraste in-sekta i naturen vår, og med litt trening kan alle læra seg å kjenna artane frå kvarandre.

Denne månaden lanserte Artsdatabanken ein ny pre-sentasjon av norske augnestikkarar. Insektforskar Hallvard Elven ved Naturhistorisk museum (NHM) ved Universitetet i Oslo er med i arbeidet.

– Augnestikkarane er blant dei største og vakraste insekta vi har, og dei har veldig spennande levevis. Samtidig er dette ei sårbar gruppe med mange truga artar. Med litt trening er det lett å artsbestemme alle augnestikkarartane. Dermed kan dei vera ein fin stad å starta for dei som vil læra seg å kjenna att insekt i naturen. Det er lett å skjøna at augnestikkarane har vakt undring og fascinasjon, slik dei ser ut og oppfører seg. Dette er skapnin-gar ein legg merke til. Det ser ein i dei mange lokale og ofte bisarre namna frå både Noreg og Skandinavia elles.

– Slike namn kan til dømes vera helvetesnavar, ormsneldre, trollkjærring-rokk og, sjølvsagt, augnestikkar. Namna fortel oss at folk i tidlegare tider trudde at desse insekta kunne stikka eller bita folk i auge og øyre, eller leggja egg i øyra.

– Det kan verka som folk hadde eit litt dårleg tilhøve til aug-

nestikkarane før. Dette er heilt ufortent, sidandei verken er farlege eller plagsame for menneske.

Alle som har prøvd å snika seg inn på ein aug-nestikkar, veit at det er utruleg vanskeleg,

seier Ove Bergersen og held fram:

– Augnestikkarane har nemleg fantas-tisk godt syn og er veldig sky.

Av Torstein Helleve, kommunikasjonsleiar, Naturhistorisk museum

Flere tusen oljejobber er i ferd med å forsvinne.

34

Spørsmål sendes på e-post til [email protected], eller skriv til:Sparebank 1 Gruppen, v/Magne GundersenPostboks 778 Sentrum, 0106 Oslo.

Alle skader skal meldes til 02300Ringer du fra utlandet er skadetelefonen +47 80080281. Alle tyveri- eller brann skader skal også meldes politiet.Hvis du ringer fra utlandet: Skade på reise Kontakt SOS International: +45 70 10 50 50 (faks +45 70 10 50 56)Alle former for tyveri og brann skal også meldes til det lokale politiet. Veihjelp via bilforsikringen: +47 33 13 80 80 (direkte til Falck)

VarmepumpeVarmepumpen vår er ødelagt og fagfolk konkluderer med at kompressoren er havarert. Dekker innbofor-sikringen en slik type skade?

Jørgen T.

Varmepumper er å betrakte som en fastmontert bygnings-innretning, på linje med en peisovn eller en varmtvannsbere-der. Den er da en del av bygningen og ikke en del av ditt innbo. Dermed er ikke skaden på varmepumpen dekket av Kollektiv hjemforsikringen fra LOfavør.

Men det er ikke sikkert du må ta hele regningen alene. Jeg ville undersøkt om det finnes gjeldende garantier fra leveran-dør eller produsent. Alternativt ville jeg meldt skaden til selskapet som forsikrer boligen din. Det kan hende at hus-forsikringen dekker den type skade som du har opplevd.

Magne Gundersen

Rømme husetVårt nye hus var fullt av feil. Nå må vi flytte ut i 6-8 uker mens bad og soverom blir utbedret. Har vi krav på kompensasjon eller erstatning fra innboforsikringen?

Janne I. S.

Innboforsikringen dekker merutgifter hvis boligen ikke er beboelig på grunn av skader som skyldes brann, vann eller naturskade. I deres tilfelle fantes feilene og manglene allerede da dere kjøpte boligen. Du får derfor ikke erstatning eller kompensasjon fra innboforsikringen.

Jeg anbefaler deg i stedet å henvende deg til utbygger. De har levert en mangelfull bolig og bør dekke dine ekstrautgifter innenfor et rimelig omfang under utbedringen.

Magne Gundersen

PersonnummerEr det sånn at jeg må ha norsk personnummer for å kjøpe forsikringer?

Isabel R.Det er litt forskjellige regler som gjelder for identifisering ved kjøp av forsikringer. Hovedskillet går mellom skade- og personforsikringer.

Skal du kjøpe en bilforsikring eller en annen skadeforsikring må du minst ha et såkalt D-nummer. D-nummer er et midler-tidig personnummer som gis til personer som jobber eller oppholder seg i Norge i mindre enn seks måneder og til de som venter på å få permanent opphold.

Skal du kjøpe en livsforsikring eller en annen personforsikring må du ha et norsk personnummer. For enkelte forsikringer stilles det også krav til norsk bostedsadresse, og for mange personforsikringer kreves det at man har bodd i Norge de 5 siste årene.

Magne Gundersen

BunadJeg har egen forsikring for bunaden, men trenger jeg egentlig det når enkeltgjenstander er forsikret for inntil kr. 300 000 i innboforsikringen fra LOfavør?

S. H. JensenDen store forskjellen på Kollektiv hjemforsikringen og verdisakforsikringen du har er at hjemforsikringen dekker skader som skjer i hjemmet mens verdisakforsikringen gjelder over hele verden.

Det betyr at hvis bunaden bare henger i skapet hjemme, så trenger du ikke ekstraforsikringen. Da er Kollektiv hjemforsikrin-gen bra nok.

Men ved aktiv bruk året rundt utenfor hjemmet er verdisakforsikringen veldig god å ha. Da er du dekket for skader som tyveri, tap og uhell om du er i dåp i Drammen eller i bryllup i Beijing.

Magne Gundersen

Foto

: Tor

Ber

glie

MED DIN STØTTE ER DET FAKTISK MULIG

Det fi nnes to muligheter for å redusere antallet miner og klasebomber i verden. Vi kan la uskyldigemennesker fi nne dem. Eller vi kan fjerne minene før det skjer en grusom ulykke.

Som Folkehjelper støtter du Norsk Folkehjelps arbeid verden over. Ditt månedlige bidrag vil blant annet utdanne lokalt ansatte mineryddere. Slik får folk i Laos muligheten til selv å fjerne de livsfarlige bombene. Din støtte vil redde liv.

Bli med oss i kampen for en minefri verden!

STØTT OSS FAST – BLI FOLKEHJELPEROG GI 200 KR I MÅNEDEN.Se www.folkehjelper.no eller send sms: FH til 2262Foto: H

allvard Bræ

in

35

MED DIN STØTTE ER DET FAKTISK MULIG

Det fi nnes to muligheter for å redusere antallet miner og klasebomber i verden. Vi kan la uskyldigemennesker fi nne dem. Eller vi kan fjerne minene før det skjer en grusom ulykke.

Som Folkehjelper støtter du Norsk Folkehjelps arbeid verden over. Ditt månedlige bidrag vil blant annet utdanne lokalt ansatte mineryddere. Slik får folk i Laos muligheten til selv å fjerne de livsfarlige bombene. Din støtte vil redde liv.

Bli med oss i kampen for en minefri verden!

STØTT OSS FAST – BLI FOLKEHJELPEROG GI 200 KR I MÅNEDEN.Se www.folkehjelper.no eller send sms: FH til 2262Foto: H

allvard Bræ

in

Foto

: SCA

NPI

X

Terroren i Paris fredag 13. november blir fordømt av alle. Og det med god grunn. Aksjonen tok minst 130 liv og flere hundre ble såret, mange av dem alvorlig. Alle de drepte og sårede er sivile, og deres eneste feil var at de var ute og spiste og koste seg eller var på konsert. På sosiale medier, blant annet Facebook, ble profilene til svært mange farget rødt, blått og hvitt – trikolorens farger.

Paris er i ferd med ta seg inn etter terroren, innbyggerne i millionbyen tar gatene tilbake. De lar seg ikke skremme av terror.

I en uttalelse fra LO heter det:

«LO i Norge fordømmer det brutale terror-angrepet mot uskyldige mennesker i Paris. Våre tanker går til de etterlatte og ofrene for den grusomme handlingen.

Terror er et angrep mot samfunnet og de verdier vi står samlet om. De som rammes er mødre, fedre, søstre og brødre som alle mister en de er glad i. Dette er et feigt og avskyelig angrep mot uskyldige sivile. Frankrike representerer frihet, likhet og brorskap. Vi vil stå sammen for disse verdiene - de trengs mest i krevende tider.

Nå trenger vi fellesskap, ikke motsetninger som terroristene ønsker. Vi trenger mer demokrati, mer fred og mer samarbeid. Frankrike og den franske fagbevegelsen har vår fulle støtte og solidaritet. Dere er ikke alene i denne vanskelige tiden.

I dag står vi alle opp for frihet, likhet og solidaritet. Vi skal sammen kjempe for demo-krati og rettferdighet. Det er vårt våpen mot terrorisme.»

All terror må fordømmes

Documents

Ledelse og Teknikk nr 8 2015