Kommunikasjon og relasjoner mellom lærer og elev3008/Walderhaug_Ida.pdf · 4 Sammendrag I foreliggende oppgave har jeg lagt vekt på å finne elementer med kommunikasjon, som kan

Kommunikasjon og relasjoner mellom lærer og elev

Av

Ida Walderhaug

508

Veileder: Anne Svee, Pedagogikk og elevkunnskap

Bacheloroppgave i GLU5-10

G5BAC3900

Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning

Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier

Høgskolen i Oslo og Akershus

24.04.2014

6409 ord

2

Innholdsfortegnelse

SAMMENDRAG ................................................................................................................................................... 4

INNLEDNING ....................................................................................................................................................... 5

PROBLEMSTILLING ........................................................................................................................................................... 5

TEMA .................................................................................................................................................................................. 5

METODE ............................................................................................................................................................... 6

FREMGANGSMÅTE ...................................................................................................................................................... 6

METODE........................................................................................................................................................................... 6

TEORI .................................................................................................................................................................... 8

RELASJONER ...................................................................................................................................................................... 8

KOMMUNIKASJON ............................................................................................................................................................. 9

Det er umulig å ikke kommunisere ........................................................................................................................10

Vi kommuniserer alltid både om innhold og forhold .....................................................................................10

Vi kommuniserer alltid på flere nivåer ................................................................................................................11

Samspill forstås sirkulært...........................................................................................................................................11

Fra egenskaper til relasjoner ....................................................................................................................................11

ELEVSAMTALEN .............................................................................................................................................................. 12

DRØFTELSE –DATAINNSAMLING OPP MOT TEORI ........................................................................... 13

1. HVORDAN FORSIKRER DU DEG OM AT BUDSKAPET ER OPPFATTET OG FORSTÅTT HOS ALLE ELEVENE? ..... 13

Svarkategorier fra intervjuspørsmål 1 ................................................................................................................13

2. HAR DU NOEN NON-VERBALE TEKNIKKER FOR Å FÅ FREM DET VERBALE BUDSKAPET? ................................ 15


3. OPPLEVER DU AT ELEVER KAN TREKKE SEG TILBAKE NÅR DU KOMMUNISERER MED DEM OG HVA GJØR DU

FOR Å FÅ ELEVEN TIL Å FØLE SEG TRYGG SLIK AT DU OPPNÅR EN GOD TOVEISKOMMUNIKASJON MED ELEVEN?

........................................................................................................................................................................................... 16


4. HVA ER DITT INNTRYKK AV ELEVENES MOTIVASJON FOR Å MOTTA LÆRING I KLASSEROMMET OG HVORDAN

BIDRAR DU TIL Å SKAPE EN SLIK MOTIVASJON? ......................................................................................................... 18


5. HVA GJØR DU FOR Å KUNNE «SE» OG GI LIKE MYE OPPMERKSOMHET TIL ALLE ELEVENE I KLASSEN? ........ 19


6. HVA MENER DU ER VIKTIG FOR Å SKAPE TILLITT MELLOM DEG OG ELEVENE ? ............................................... 20


7. HVORDAN FORBEREDER DU DEG TIL OG HVA LEGGER DU VEKT PÅ FOR Å OPPNÅ EN GOD ELEVSAMTALE? 22

3


OPPSUMMERING AV DRØFTELSEN ................................................................................................................................ 23

KONKLUSJON .................................................................................................................................................. 24

BIBLIOGRAFI ................................................................................................................................................... 26

VEDLEGG 1 ....................................................................................................................................................... 28

INTERVJUGUIDE ............................................................................................................................................................... 28

4

Sammendrag

I foreliggende oppgave har jeg lagt vekt på å finne elementer med kommunikasjon, som kan

bidra til å skape gode relasjoner mellom lærer og elev. Gode relasjoner mellom lærer og elev

er avgjørende for en god skole. Dette underbygges av forskning og teori. Kommunikasjon er

en viktig faktor for å skape gode relasjoner. Det er viktig å etablere et godt grunnlag for

kommunikasjon.

Et mål med oppgaven har vært å sammenlikne hvordan kommunikasjon og relasjoner

fungerer i praksis, gjennom intervjuundersøkelse sett opp mot teori. Svarresponsen og egen

erfaring bekrefter teorien langt på vei. Intervjuspørsmålene er forskjellige, men handler om

samme tema innenfor problemstillingen. Intervjusvarene viser at det er de samme viktige

elementene som må være på plass for å skape god kommunikasjon og relasjon, uavhengig av

hvordan spørsmålene blir stilt.

De mest sentrale elementene fra intervjusvarene, for å skape god kommunikasjon, er

engasjement, tilstedeværelse, interesse, kombinasjon av verbal- og nonverbal

kommunikasjon, og en vennlig og imøtekommende holdning fra læreren. Dette er et grunnlag

for at det kan etableres en kultur basert på tillit og respekt, hvor en god lærer-elev relasjon

utvikles.

5

Innledning

Problemstilling

”Hvordan kan kommunikasjon bidra til en god lærer-elev relasjon ?”

Tema

I min bacheloroppgave har jeg valgt å skrive om kommunikasjon og relasjoner i skolen. Dette

er to viktige begreper, som er sentrale i skolen. For en lærer er kommunikasjon en viktig del

av arbeidet med elever, kollegaer og foreldre. Lærer-elev relasjonen er hoved relasjonen i

skolen, og er avgjørende for motivasjon for læring og gode læringsforhold hos elevene

(Spernes & Karlsen , 2009), (Spurkland, 2011).

Begrepene kommunikasjon og relasjoner er nært beslektet, fordi all kommunikasjon foregår i

relasjoner og det finnes ikke relasjoner uten kommunikasjon. Når det snakkes om relasjoner,

snakkes det altså om kommunikasjon, og motsatt (Jensen & Ulleberg, 2011). En god relasjon

bygger på god kommunikasjon. Der dette ligger til grunn finner vi også tillit og respekt

mellom partene.

Forholdet mellom lærer og elev har vært og er et asymmetrisk forhold, men det har blitt mer

nært og avslappet enn tidligere. På slutten av 1900-tallet ble det satt fokus på dialog i

undervisningen, som førte til at elevene ble mer medvirkende i undervisningen.

Elevmedvirkning er et av punktene i Læringsplakaten i Læreplanverket for Kunnskapsløftet

2006 (LK06). Det sies der at skolen skal tilrettelegge mer for elevmedvirkning

(Kunnskapsdepartementet, 2008). I LK06 settes det fokus på både kommunikasjon og

relasjoner, noe som er viktige stikkord i læringen i skolen. I dagens skole er det mer fokus på

gruppearbeid og samarbeid enn tidligere. Dialogen og relasjonene mellom partene i

klasserommet blir dermed desto viktigere (Postholm, Haug, Munthe, & Krumsvik,

Lærerarbeid 1-7 -for elevenes læring, 2011).

6

Metode

FREMGANGSMÅTE

Drøftelsen av problemstillingen er bygget på relevant teori. Relevant teori omfatter

hovedkategoriene i problemstillingen, kommunikasjon og relasjon. Teorien blir så drøftet

sammen med datainformasjon som er samlet inn gjennom en intervjuundersøkelse.

Intervjudataene, svarene fra intervjuene, er det vanlig at først blir kategorisert og systematisert

for deretter og bli tolket. I mitt arbeid med dette materialet ble det naturlig at

tolkningsarbeidet forgikk parallelt med kategoriseringen. Spørsmålenes innhold og form er

hentet fra relevante temaer i teorien som problemstillingen er bygget på. Hensikten er at

svardataene dermed lar seg integrere med teorien i drøftelsen av problemstillingen.

Spørsmålene er stilt gjennom ustrukturerte intervjuer og svarene har derfor i stor grad blitt

basert på respondentenes erfaringer. Det analytiske har derved ikke blitt vektlagt i særlig grad

i analysen.

METODE

Det kvalitative intervjuet er den mest benyttede måten å samle inn kvalitative data på. Intervju

som metode omfatter hvordan samle inn, bearbeide og analysere data med utgangspunkt i

problemstillingen (Ryen, 2012).

Det kvalitative intervjuet er en av flere varianter av intervjuet når det gjelder struktur. Det

strukturerte intervjuet, hvor spørsmål og svarkategorier er fastlagt på forhånd er det ene

ytterpunktet, mens det terapeutiske intervjuet mellom terapeut og klient har mer form av en

ordinær samtale. For å oppnå spontanitet, refleksjon og utdyping hos respondenten, har jeg

lagt meg på en mellomvariant av disse intervjutypene. Dette oppnås ved å styre spørsmålene

mot tema i problemstillingen (Ryen, 2012), (Kvale & Brinkmann, 2012). Spørsmålene er

formet slik at de skal gi svar av kvalitative data i form av ord (ikke tall) og meninger basert på

respondentens egne erfaringer.

Med bakgrunn i problemstillingen har det vært naturlig å velge respondenter fra skolemiljøet.

Jeg har valgt å intervjue et utvalg lærere. Respondentene er valgt ut blant lærere jeg kjenner

7

til fra før, tidligere lærere som jeg selv har hatt, praksislærer, samt lærere som jeg kjenner til

på annen måte. Undersøkelsen har blitt godkjent av skoleeier, rektor, per telefon.

Jeg har fokusert på tilgjengelighet fremfor kvantitet, og har derfor intervjuet et lite utvalg mer

inngående, fremfor et stort utvalg mer overflatisk. Samtlige intervjuobjekter er aktive lærere

og arbeider i ungdomsskolen. Jeg har variert utvalget av respondenter ved å intervjue lærere

fra forskjellige skoler både geografisk og kulturelt. Dette omfatter skoler fra Oslo Øst, Oslo

Vest, Asker og Bærum med både stort og mindre utvalg av flerkulturelle elever og ulike

skolekulturer. Miles og Huberman peker på betydningen av variasjon i utvalget av

intervjuobjekter i en slik kvalitativ undersøkelse med relativt få respondenter (Ryen, 2012).

Jeg har vært bevisst på å intervjue respondenter som innehar mye erfaring og har mye å bidra

med. Svarmaterialet blir derved håndterbart samtidig som det inneholder mye informasjon. Et

for stort utvalg ville lett blitt uoversiktlig og vanskelig å analysere og drøfte i denne

sammenhengen.

Intervjuet har foregått pr e-post med en introduksjon om hva undersøkelsen skal brukes til og

tema (problemstillingen) for intervjuet. Jeg har lagt vekt på at alle, som har mottatt

spørsmålene, skulle få tid og ro til å reflektere rundt spørsmålene, for å oppnå best mulig

kvalitet på svarene.

Etter at svarene var samlet inn har rådataene blitt bearbeidet og analysert. I og med at utvalget

av respondenter har vært begrenset og alle spørsmålene har vært kvalitative med rom for

respondentens egne meninger og erfaringer, har dette blitt gjort manuelt. Kort beskrevet har

prosessen bestått i først å slå sammen og tolke dataene, som deretter er sortert i kategorier.

Svardataene er dermed tilrettelagt for å kunne drøftes med teorien opp mot problemstillingen.

8

Teori

Relasjoner

En relasjon defineres som ”et forhold eller forbindelse mellom en eller flere personer som

gjensidig påvirker hverandre” (Postholm, Haug, Munthe, & Krumsvik, Lærerarbeid 1-7 -for

elevenes læring, 2011, p. 132). Relasjonen er en tosidig påvirkning, men likevel er lærer-elev

relasjonen asymmetrisk. Læreren skal gjennom sin posisjon og profesjon ha hovedansvaret

for at relasjonen skal fungere og være utviklings støttende for elevene sine. Bateson har en

teori om at relasjon er grunnleggende for kommunikasjon mellom mennesker (Jensen &

Ulleberg, 2011).

Et sosialt fellesskap er utgangspunktet for læring, og sosiale handlinger er en forutsetning for

læring (Vaage, 2001). Det er i sosiale samhandlinger erfaringer blir delt, og meninger blir

skapt gjennom kommunikasjon. Vaage betegner dette som det intersubjektive grunnlaget for

læring.

Forskning viser at gode relasjoner mellom lærer og elev er avgjørende for motivasjon og gode

læreforhold i skolen (Spernes & Karlsen , 2009), (Spurkland, 2011). Relasjonen mellom lærer

og elev blir derfor en kjernerelasjon i skolen. Relasjonens kvalitet blir viktig for å lykkes i

arbeidet i skolen, hvor kommunikasjon er en viktig del av lærerens arbeid (Jensen & Ulleberg,

2011).

Som lærer er kommunikasjon med elever, kollegaer og foreldre en stor og viktig del av

arbeidet i skolen. En konsekvens blir at kvaliteten på relasjonene til de ulike partene blir

avgjørende for å lykkes (Jensen & Ulleberg, 2011). Å få eleven i tale vil gi læreren en

mulighet til å bli godt kjent med eleven, som igjen vil gi innsyn i hva eleven forstår og ikke

forstår (Postholm, Haug, Munthe, & Krumsvik, Lærerarbeid 1-7 -for elevenes læring, 2011, p.

133). Dette vil styrke læringen og veien videre. Dette bygger oppunder stortingsmeldingen

Læreren. Der er et av syv kompetanseområder ”samhandling og kommunikasjon”:

"Læreryrket krever evne til samarbeid og kommunikasjon med elever, foreldre og andre

aktører i og utenfor skolen. Læreren må ha god kjennskap til elevene og deres forutsetninger

for å kunne lære, kunne omgås elevene på en god måte og ha et positivt syn på elevenes

potensiale” (Postholm, Haug, Munthe, & Krumsvik, Lærerarbeid 1-7 -for elevenes læring,

2011).

9

De gode relasjonene mellom læreren og elevene resulterer i tillit. Tillit er resultat av

kommunikasjon mellom mennesker og de positive interaksjonene (Spurkland, 2011). Det

handler om at elevene gir av seg selv til læreren (Kristiansen , 2004, p. 33). De positive

relasjonene utvikles og etableres gjennom hvordan læreren kommuniserer med elevene om

det faglige og det ikke faglige innholdet (Plauborg, Andersen, Ingerslev, & Laursen, 2011).

Tillit får dermed stor betydning for kommunikasjonen mellom læreren og eleven, og kan

bidra til at samtalen flyter lettere (Kristiansen, 2004). Den danske filosofen Knut Løgstrup

definerer tillit som en ”grunnleggende forutsetning for all menneskelig sameksistens”

(Østrem, 2010, p. 157).

Kommunikasjon

Kommunikasjon er ”overføring eller utveksling av informasjon eller kunnskap mellom

personer” (Kaufmann & Kaufmann, 2003). Kommunikasjonsprosessen er ofte en

toveisprosess hvor det foregår gjensidige tilbakemeldinger og gjensidig tolkning i et sosialt

samspill (Kaufmann & Kaufmann, 2003).

Som nevnt innledningsvis, rettet skolen fokuset mot dialog fremfor monolog i

undervisningen, på slutten av 1900-tallet. Dette bidrar til mer elevmedvirkning, gruppearbeid

og samarbeid. Eleven blir mer aktivisert i undervisningen, og det er mer toveisundervisning

hvor elevene bidrar, enn enveisundervisning hvor læreren bare ”mater inn” fakta. Dialogen og

relasjonene mellom partene i klasserommet blir dermed desto viktigere.

Mottakerens oppfattelse og forståelse av et budskap betegnes som avkoding av et budskap. I

denne prosessen kan det oppstå feiloppfatning av senderens budskap. Det er derfor viktig at

mottakeren forstår de skriftlige og muntlige begrepene som blir brukt, at mottaker forstår

uttrykksformer som blikk, smil og gester, og at mottaker kan lese og forstå både det som

konkret blir formidlet og det som er ”mellom linjene” (Jensen & Ulleberg, 2011).

I en toveiskommunikasjon er tilbakemelding viktig. Her kan mottaker av et budskap svare og

stille spørsmål slik at senderen av budskapet kan korrigere eventuelle feiloppfatninger.

Budskapet blir sendt frem og tilbake mellom sender og mottaker, til en felles forståelse av

10

budskapet blir oppnådd. Verbal kommunikasjon er det skrevne og det muntlige ordet hvor

språket er et sentralt element. I den verbale kommunikasjonen skiller vi mellom toveis og

enveiskommunikasjon. Toveiskommunikasjon er en hensiktsmessig måte å overføre et

budskap på, spesielt i kompliserte og uklare saker som krever mye informasjon.

Enveiskommunikasjon er ofte effektivt ved rutinemessig og konkret informasjon som skal

formidles til mange mottakere samtidig (Jensen & Ulleberg, 2011).

”I alle relasjoner vi inngår i, foregår det kommunikasjon. Vi ser på hverandre, smiler, lytter,

snakker, ler, gråter, diskuterer eller klemmer” (Jensen & Ulleberg, 2011, p. 20). Det er mange

elementer i kommunikasjon mellom mennesker, verbal og non-verbal. Gregory Batesons

kommunikasjonsteori omhandler noen hovedideer om hvordan kommunikasjon kan forstås.

Han presenterer fem hovedpunkter for sin teori:

1. Det er umulig å ikke kommunisere

2. Vi kommuniserer alltid om både innhold og forhold

3. Vi kommuniserer på flere nivåer

4. Samspill må forstås sirkulært

5. Relasjonsperspektivet er grunnleggende

Det er umulig å ikke kommunisere

Kommunikasjon er det som holder oss sammen. ”Det er umulig å ikke kommunisere” (Jensen

& Ulleberg, 2011, p. 21). Vi kommuniserer når vi ser på hverandre, smiler, ler, hvisker god

natt eller ser en annen vei. Alt du gjør og ikke gjør blir tolket av noen. Vi både forstår og

misforstår.

Vi kommuniserer alltid både om innhold og forhold

Dette går ut på at vi i en kommunikasjonssekvens kommuniserer på flere nivåer. Vi

kommuniserer om innholdet i samtalen, samtidig som vi indirekte kommuniserer om hvordan

vi ser forholdet vårt. Kommunikasjonen om forholdet går ut på om vi for eksempel er venner,

fiender eller konkurrenter. Uansett hva samtalen handler om, mener Bateson at vi er opptatt

av å definere forholdet med samtalepartneren, og indirekte forteller vi hverandre hvordan vi

ser forholdet og hverandre. En enkel frase som ”det går bra tilslutt” vil tolkes og oppfattes

ulikt av ulike personer. Dette avhenger av forholds nivået i kommunikasjonen og hvordan de

ser på forholdet sitt. Dersom frasen går mellom to gode venner kan den oppfattes som

hjelpende, mens for en fremmed vil den antakeligvis forstås ordrett. ”Bateson hevder at

11

mennesker i samtalen alltid vil være mest opptatt av forholdsaspektet” (Jensen & Ulleberg,

2011, p. 23). Ingen ord er bare ord. Det legges alltid et tonefall eller en gest til et ord, som

tolkes og forstås hos mottakeren. Relasjonen er alltid en del av kommunikasjonen. Derfor

kommuniserer individene også alltid om forholdet dem i mellom (Jensen & Ulleberg, 2011).

Vi kommuniserer alltid på flere nivåer

Til en setning legges det alltid til kroppsspråk og bevegelser, som kommuniseres parallelt

med ordene, som stemme, ansiktsuttrykk, blikk og kroppsspråk. Kroppsspråk og bevegelse

kan vise for eksempel entusiasme eller at en er uinteressert (Jensen & Ulleberg, 2011).

Samspill forstås sirkulært

Sirkulære beskrivelser er et brukbart redskap som forståelsesramme i kommunikasjon mellom

mennesker. Et samspill mellom to mennesker blir ofte beskrevet slik at det ene er årsaken til

det andre. Et eksempel er når jenta maser fordi gutten er så passiv, som er en lineær

årsaksvirkning. Mens gutten kanskje vil synes at hun maser, og velger å trekke seg tilbake. Et

samspill mellom to mennesker henger sammen, men ikke nødvendigvis slik at det ene

budskapet er årsaken til det andre. Ser vi jenta og gutten sin samtale som en helhet, får vi en

sirkulær forståelse. Den sirkulære forståelsen vil få oss til å skifte fra et lineært årsaks-

virkning perspektiv til et sirkulært perspektiv. Egenskapene opptrer forskjellig i møte med

forskjellig relasjoner og situasjoner. En og samme person kan opptre ulikt i forskjellig

samtaler, for eksempel passiv og aktiv, alt ettersom hvilket sirkulært samspill og relasjon en

deltar i (Jensen & Ulleberg, 2011).

Fra egenskaper til relasjoner

Ved å flytte egenskaper ved personen til relasjoner mellom personer kan vi utvide vår

forståelse. Kommunikasjonsperspektivet handler om relasjoner. Det handler om forholdene

mellom mennesker og de relasjonene de er i.

Vi forholder oss til relasjoner på alle nivåer. Kommunikasjon foregår alltid på flere nivåer, og

vi kan ha forskjellige versjoner av virkeligheten. Vi erfarer verden, oss selv og hverandre i

relasjon til andre mennesker, til fenomener og situasjoner (Jensen & Ulleberg, 2011).

12

Elevsamtalen

”Elevsamtaler er samtaler mellom lærere og elever i en skolekontekst” (Lassen & Breilid,

2010, p. 12). Læreren er skolens viktigste ressurs, og er ”nøkkelpersonen til å nå, forstå og

støtte sine elever” (Lassen & Breilid, 2010, p. 11). Det er opp til den enkelte lærer, hvor viktig

og nyttig elevsamtalen kan være. Betydningen av elevsamtalen for noen elever er økt trivsel

og trygghet, mens for andre en bedre motivasjon og kontroll over egen læring.

Samtalene gjennomføres jevnlig i løpet av skoledagene, og er unike i den forstand at de når

alle barn og unge i skolen. I tillegg er det de spontane samtalene i klasserommet, friminuttet

og på gangen. ”Intensjonen med elevsamtalen er å skape den beste mulige lærings- og

trivselsituasjonen for eleven på skolen” (Lassen & Breilid, 2010, p. 26). Gode elevsamtaler

peker på fremgang og muligheter hos eleven. De vil også gi rom for dialog om meningsfylte

temaer for eleven. Samtalen gir mulighet for å utveksle tanker, følelser, erfaringer og

informasjon som gir økt bevissthet om mulighetene for læring, mestring og selvaktualisering.

Vi kommuniserer nonverbalt med kroppsspråk og verbalt med ord. Nonverbal

kommunikasjon er et mektig språk, da det foregår hele tiden. Nonverbale responser er synlige,

og oppfattes også intuitivt. Vi tolker og leser hverandre gjennom kroppsspråket vårt. Barn og

unge er spesielt gode på dette. I en elevsamtale vil eleven tolke og prøve å forstå læreren, og

motsatt. En lærer har kommet langt i å nå eleven om det er skapt tillit og en non-verbal

kontakt mellom dem (Holten, 2011) (Lillejord, Manger , & Nordahl, 2011) (Arnesen, 2004).

13

Drøftelse –datainnsamling opp mot teori

Et mål med oppgaven har vært å drøfte teori relatert til problemstillingen mot praktisk

erfaring fra skolehverdagen. Praktisk erfaring har blitt innhentet gjennom en

intervjuundersøkelse hvor ambisjonen har vært å få mest mulig utfyllende og reflektert

informasjon. Det er stilt syv spørsmål som alle handler om kommunikasjon og relasjon med

forskjellig vinkling. I drøftelsen er svarene supplert med mine egne praktiske erfaringer fra

praksisperioder ved forskjellige skoler.

1. Hvordan forsikrer du deg om at budskapet er oppfattet og forstått hos alle

elevene?

Det er hensiktsmessig å skille mellom toveis- og enveiskommunikasjon.

Svarkategorier fra intervjuspørsmål 1

Testing

Repetisjon

Variasjon

Observasjon

Tydeliggjøring

Relasjon

Under testing er oppfølgingsspørsmål det som nevnes blant intervjuobjektene. For å forsikre

seg om at budskapet er forstått av elevene, kan læreren stille kontrollspørsmål. I en

toveiskommunikasjon med et mer komplisert budskap vil det være hensiktsmessig at elevene

får satt ord på læring, slik at det blir synlig for læreren om det er oppstått noen

misoppfatninger. En metode er å dele opp elevene i mindre grupper. Elevene kan samtale seg

i mellom for å sette ord på sin læring. En elev som ikke har oppfattet riktig budskap kan synes

det er lettere å få det forklart av en jevnaldrende elev, som snakker elevens språk (Lillejord,

Manger , & Nordahl, 2011). ”Overbevise en venn” er en metode som er mye brukt i skolen.

Det handler om å la elevene få diskutere to og to, slik at de oppklarer hva som er riktig og

galt. Hattie finner i sin forskning at elever som er assistent lærere lærer like mye som den som

han/hun underviser. Det oppstår en vinn-vinn situasjonen mellom de to elevene (Hattie,

2014).

14

Sosiale handlinger er sentralt hos Dewey og Mead. Det er ikke individet, men det sosiale

fellesskapet som er utgangspunktet for læringen (Vaage, 2001). Vaage mener møte mellom

individer, der erfaringer deles, finner sted i det intersubjektive. I det intersubjektive deles

erfaringene gjennom kommunikasjon og mening finner sted, der handling er en forutsetning

for læring (Vaage, 2001). Læreplanen av kunnskapsløftet 2006 har fokus på sosiale

samhandlinger, der gruppearbeid og samarbeid står sentralt (Kunnskapsdepartementet, 2008).

En klassekultur som preges av støtte og trygghet, vil som det ene intervjuobjektet beskriver,

ha rom for å kunne komme med gale svar uten noe negativ respons. Læreren la frem et

eksempel, der en elev ble bedt om å regne en matematikkoppgave på tavlen, dette ble da løst i

felleskap, og elevene lærte av og med hverandre. Om svaret ble feil, ble det ofte en samtale

rundt hva som måtte gjøres, for at svaret skulle bli riktig.

Repetisjon er et viktig punkt i skolen. Det å gjenta det man sier vil hjelpe elevene til at den

nye informasjonen fester seg bedre, og muliggjør en bedre forståelse. Variasjon i forbindelse

med repetisjon kan fungere godt for å få med alle elevene. Ved repetisjon/gjentagelse av et

budskap kan man omformulere budskapet, slik at flere henger med. En omformulering kan

også relateres til noe hverdagsnært for elevene, slik at de kjenner seg igjen. Deretter, når man

har formidlet budskapet, kan en ide videre være å la elevene tenke et par minutter over det

som er formidlet. Da vil observasjon være en metode som er relevant. Kroppsspråket til

elevene vil kunne gjenspeile hvordan forståelsen er for det som akkurat er formidlet.

Når elevene kommer til skolen/undervisningen forventer de å møte en lærer som er tydelig,

og formidler trygghet og sikkerhet (Lillejord, Manger , & Nordahl, 2011). Forutsetningen for

å nå frem med et budskap er at man er tydelig i formidlingen. Dette gjelder både språket,

ingen mumling, og at man er konkret i formuleringene sine. Elevens oppmerksomhet er også

en faktor som spiller inn. Fokus på en stemme i klasserommet, læreren, og skille ut andre

lyder og stemmer er en utfordring, men mulig. Det motsatte kan være når tankene til en elev

flyter, da han/hun kobler ut og ikke retter oppmerksomheten mot det som er gjeldende i den

situasjonen (Lillejord, Manger , & Nordahl, 2011).

Kjennskap til elevene sine gjør det mulig å vite noe om hvem som oppfatter og forstår hva.

Du kan tilpasse deg den enkelte elev, og formulere deg på en annen måte andre gangen. I

dagens skole er det fokus på tilpasset opplæring og relasjoner. Undervisningen skal tilpasses

den enkelte elev etter han/hennes forutsetninger (Kunnskapsdepartementet, 2008). En lærer

15

som kjenner elevene sine godt vet hvordan de lærer og oppfatter ulike budskap. For eksempel

er det noen elever som trenger å høre beskjeder to ganger for å ta det innover seg, mens andre

trenger det bare en gang. Alle elever er forskjellig, kunsten er å se ulikhetene og tilpasse

undervisningen der til. Dette underbygger Batesons teori om at en god relasjon er

grunnleggende for kommunikasjon mellom mennesker (Jensen & Ulleberg, 2011). En positiv

relasjon mellom lærer og elev vil bidra til at læreren blir bedre kjent med eleven, som igjen vil

gjøre det enklere for læreren å forstå om eleven forstår eller ikke forstår et budskap. Den vil

også gi høy grad av åpenhet, nærhet, involvering, respekt og støtte mellom partene og føre til

skoletrivsel (Lillejord, Manger , & Nordahl, 2011), (Spernes & Karlsen , 2009), (Spurkland,

2011).

2. Har du noen non-verbale teknikker for å få frem det verbale budskapet?

Når mennesker kommuniserer med hverandre brukes det en kombinasjon av et non-verbalt og

et verbalt språk (Spernes & Karlsen , 2009). Den non-verbale kommunikasjonen omfatter

kroppsspråk, hvor kroppsbevegelser som gester, blikk, ansiktsuttrykk, stemmebruk og

kroppsholdning blir brukt for å forsterke det verbale språket (Arnesen, 2004).


Tid/pauser

Kroppsspråk (bevegelse, blikk, øyekontakt, smil)

Variasjon

Tavle

Dramatisering

Engasjement

Alle respondentene trekker frem viktigheten av å opptre med engasjement og et tydelig

kroppsspråk som inneholder bevegelse, blikk, øyekontakt, smil og stemmebruk. Videre

nevner flere effekten av å dramatisere et tema for å få frem budskapet. I en del tilfeller kan det

være nyttig å tydeliggjøre kommunikasjonen ved hjelp av tavle, plansjer og andre tekniske

hjelpemidler. Særlig kan dette være nyttig når det skal presenteres kompliserte temaer og fag,

eller gis viktige beskjeder.

16

Fra min egen praksis har jeg erfart at det som fungerer best er å bevege seg rundt i

klasserommet mens man snakker. Da blir flere elever oppmerksomme på meg og fagstoffet.

Jeg er også bevisst på å snakke tydelig og være konkret. Videre prøver jeg å være vennlig og

gjerne smile mellom budskapene. Er det områder i budskapet som er spesielt viktig, blir disse

gjentatt og notert på tavla. Kroppsspråket, det non-verbale, har mye å si for situasjonen og at

elevene føler at læreren bryr seg og er tilstede. Et vennlig smil og et løst uttrykk i ansiktet vil

ofte føre til trivsel, trygghet, oppmerksomhet og interesse (Holten, 2011).

3. Opplever du at elever kan trekke seg tilbake når du kommuniserer med dem og

hva gjør du for å få eleven til å føle seg trygg slik at du oppnår en god

toveiskommunikasjon med eleven?

De to sentrale begrepene i dette spørsmålet er kommunikasjon og trygghet. Kommunikasjon

er ”overføring av informasjon eller kunnskap mellom personer” (Kaufmann & Kaufmann,

2003). Viser for øvrig til teoridelen om kommunikasjon. Hva vil det egentlig si å føle seg

trygg? Å føle seg trygg vil si å vite at ingen vil deg vondt og at du kan føle deg trygg både på

deg selv og andre, og ha en følelse av tillit som kommer av at man føler at det ikke foreligger

noe truende (Gyldendal). Trygghet er grunnlaget for å kunne prestere på skolen. Dette gjelder

for både elev og lærer.


Ro og rom

Ros

Respekt

Blikk

Tema

Lærerens dialog med elevene og elevene seg i mellom er grunnlaget for store deler av

undervisningen. Dialog defineres av filosofen Martin Buber som møter mellom mennesker,

hvor målet er å forstå hverandre som mennesker (Jensen & Ulleberg, 2011). Bakhtin var

opptatt av språket og undersøkte dette. Han utvidet begrepet dialog videre til å omfatte

”muntlig og skriftlig kommunikasjon, dialog mellom mennesket og tekst, menneskets indre

dialog og dialog mellom tekster” (Jensen & Ulleberg, 2011, p. 256).

17

Maslow er en sentral teoretiker innen den humanistiske psykologiske tradisjonen. Maslows

teori går ut på at en må se alle behov i sammenheng og ikke isolert. Noen behov er mer

grunnleggende enn andre. Han har derfor ordnet dette inn i et hierarki, der det deles inn i to

hovedkategorier, mangelbehov og vekstbehov. Mangelbehovene må være på plass før vi kan

fokusere på vekstbehov og selv realisere oss (Gunn, 2005).

Intervjuspørsmålet handler først og fremst om relasjon og utvikling av relasjon som

forutsetning for at kommunikasjon skal fungere. Dette bekrefter svarene i stor grad. Svarene

har vært samstemte når det gjelder å gi elevene ro og rom for å tenke seg om, altså ikke

stresse elevene og vise respekt for elevene. Å gi ros og tilbakemeldinger kombinert med å

bruke blikket og få øyekontakt er tilbakemeldinger som utvikler god kommunikasjon. Noen

av respondentene la spesiell vekt på å skifte tema eller variere tema for å nå frem til elever

som trekker seg tilbake. Her har jeg en egen erfaring fra praksisperioden ved Kampen skole

hvor jeg ved å variere tema sakte men sikkert oppnådde å aktivisere en tilbaketrukket gutt i

klassen.

I praksis møtte jeg en gutt som var urolig og uinteressert i skolearbeid. Klassen hadde prosjekt

om energikilder i verden. Jeg satt meg ned med gutten og spurte hvordan han trodde det var i

landet der han kom fra. Han var fortsatt litt uinteressert. Jeg sa jeg hadde et par venner som

kom fra samme land som han, og hvordan de opplevde det. Da var han raskt i gang med å

fortelle meg om sine opplevelser og meninger. Plutselig kunne han relatere sine erfaringer til

skolearbeidet sitt, og så en sammenheng mellom det han lærte om tema og sin virkelighet.

Dette er et godt eksempel på hvordan kommunikasjon kan utvikle en god relasjon mellom

lærer og elev, og hvor viktig det er å ha en god lærer-elev relasjon for å kunne ha en

toveiskommunikasjon, om til dels kompliserte faglige temaer.

I Læreplanen for Kunnskapsløfte 2006 står tilpasset opplæring sentralt. Skolen og

undervisningen skal tilrettelegges for den enkelte, uavhengig av alder, sosial, kjønn,

geografisk, kulturell eller språklig bakgrunn. Alle skal ha like gode muligheter til å utvikle

seg i skolearbeidet i et inkluderende læringsmiljø. Alle elever lærer ulikt og har ulik bagasje,

som det må tas hensyn til. Det er viktig at skolen ikke stiller samme krav til alle elever. Alle

elever skal finne en mening i læringsaktiviteten (Kunnskapsdepartementet, 2008).

18

4. Hva er ditt inntrykk av elevenes motivasjon for å motta læring i klasserommet og

hvordan bidrar du til å skape en slik motivasjon?

Motivasjon er selve drivkraften i handlingen og læringen. Læring defineres som ”en relativt

permanent atferdsforandring som oppstår på grunnlag av erfaring (Gunn, 2005, p. 168).

Vygotskij og den sosiokulturelle læringsteorien fokuserer på at motivasjon er å være et sosialt

menneske. Det å lære i en sosial setting er selve drivkraften i læringen (Gunn, 2005) (Manger,

Lillejord, Nordahl, & Helland, 2010).


Stille forberedt

Variasjon

Positiv

Forenkle

Gjøre fagstoffet virkelighetsnært

Engasjement

Trygghet

Fokus

Trivsel

Dersom en person gjør en aktivitet grunnet interesse for selve aktiviteten, og denne aktiviteten

er belønning nok i seg selv, er det snakk om indre motivasjon. Ytre motivasjon er når en

person gjør noe fordi han ønsker å oppnå en belønning eller et mål utenfor selve aktiviteten

(Gunn, 2005) (Manger, Lillejord, Nordahl, & Helland, 2010). For å forstå læring hos en elev

må læreren ha kunnskap om elevens motivasjon, fordi motivasjon er drivkraft i læringen. Det

er sjeldent at en elev med lav motivasjon, presterer godt. Vi finner en sammenheng mellom

prestasjoner og motivasjon, enten motivasjonen er indre eller ytre (Manger, Lillejord,

Nordahl, & Helland, 2010).

Tilsvarende som i forrige spørsmål, er trygghet en bærebjelke som motivasjon må bygges på.

Nesten alle respondentene poengterer trygghetens effekt på å utvikle en god lærer-elev

relasjon, som igjen er en forutsetning for å kunne lykkes i å motivere elevene. For øvrig gir

svarene en oversikt over elementer som har med kommunikasjon å gjøre, som det å være godt

forberedt, engasjert, holde fokus og forenkle budskapet der det er mulig. Sosial trivsel er en

viktig faktor for motivasjon som er poengtert og som er relatert til relasjoner i klassen.

19

Positive og støttende relasjoner mellom lærer og elev vil fremme et godt klasse- og

læringsmiljø. Dette resulterer i sosial trivsel, som igjen fører til mestring og læring (Lillejord,

Manger , & Nordahl, 2011). Kamerater kan påvirke skoleprestasjoner dem i mellom, gjennom

dirkete hjelp, vennskap, veiledning, tilbakemeldinger og trivsel. Et sterkere vennskap vil

påvirke mer enn et svakere (Hattie, Visible learning -A synthesis of over 800 meta-analyses

relating to achievement, 2009).

Et poeng som alle respondentene la vekt på er evnen til å relatere stoffet til noe kjent eller

hverdagslig for elevene. Her har jeg en praktisk erfaring fra en av mine praksis perioder. Fra

praksisperioden erfarte jeg at det å variere ordbruken og knytte det nye stoffet opp mot noe

virkelighetsnært fikk flere elever til å delta og forstå. Jeg presenterte først det nye stoffet en

gang, med nye ord og uttrykk. Deretter gjentok jeg det med andre ord og virkelighetsnære

eksempler slik at flere skulle henge med. Da jeg på tiende trinn skulle undervise om elektrisk

strøm, brukte jeg lysbryteren, som eksempel, i klasserommet for og både illustrere og forklare

hva som skjedde da jeg vred på lysbryteren. Det å variere ordbruken og undervisningsformen,

komme med eksempler som elevene kjenner seg igjen i og være engasjert, erfarte jeg at

styrket motivasjonen og læringen hos flere elever.

5. Hva gjør du for å kunne «se» og gi like mye oppmerksomhet til alle elevene i

klassen?

Oppmerksomhet handler først og fremst om å inkludere. Det må skapes en kultur hvor alle

elevene føler seg inkludert, og gode relasjoner er en viktig faktor i en slik kultur. Respekt og

åpenhet er en forutsetning som blir trukket frem i svarene. En utfordring som går igjen i alle

svarene er hvordan dempe ned de mest fremover lente elevene samtidig som de som er mer i

bakgrunnen trekkes frem. Alle barn er forskjellig. Elever har ulik bakgrunn, forutsetninger,

behov, motivasjon, ressurser og forventninger. Alt dette må tas i betraktning og legges til rette

for (Kunnskapsdepartementet, 2008), (Gunn, 2005), (Lillejord, Manger , & Nordahl, 2011).


Bevisste valg

Sette av tid

Snakke med-, ikke til eleven

Være forberedt

20

Dempe ned

Trekke frem

Kultur

Det ble trukket frem flere teknikker for å gi like mye oppmerksomhet til alle elevene. Hvilke

teknikker som brukes vil være situasjonsavhengig. Av teknikker som nevnes blant

respondentene er å håndhilse på alle elevene om morgenen og takke hver enkelt for i dag når

de skal hjem. Det å nevne navnet til eleven man hilser på vekker oppmerksomheten hos

vedkommende, og eleven vil føle en mer personlig hilsning og imøtekommenhet. En metode

for å få alle elevene i tale og gi dem en følelse av inkludering, er å legge navnene til elevene i

en boks, for deretter å trekke opp et og et navn når du skal stille spørsmål for å sikre at alle får

vært i fokus.

I den daglige undervisningen ble det trukket frem viktigheten av å ha et bevisst forhold til at

alle elevene trenger oppmerksomhet og at dette tilrettelegges i forberedelsene til en time.

Gruppearbeid og sammensetning av gruppene og rollefordeling i gruppene kan være et

virkemiddel. Gode grupper kjennetegnes ved at det er god balanse mellom den individuelle

utfoldelsen og gruppetilpasningen. Våre normer må vi tilpasse for å fungere i gruppa. Det er

mulig å endre personlighet, vi endrer den etter hvilken gruppe vi er i, og gruppa former den

enkelte. Vi lærer oss til å spille ulike roller i ulike grupper (Gjøsund & Huseby, 2009).

6. Hva mener du er viktig for å skape tillitt mellom deg og elevene ?

Tillit tar som regel lang tid å bygge opp, men den kan derimot mistes fort. Tillit og integritet

handler om at det er samsvar mellom en persons verdier og prinsipper på den ene siden og

personens handlinger på den andre. Handlingene må samsvare med det personen sier og står

for. Tillit er grunnlaget og viktig for å oppnå god kommunikasjon mellom lærer og elev

(Kristiansen , 2004). Tillit er en ”grunnleggende forutsetning for all menneskelig

sameksistens” (Østrem, 2010, p. 157). Tillit er en grunnleggende verdi i en lærer-elev

relasjon. Dersom det foreligger en positiv relasjon mellom lærer og elev, vil eleven oppleve

en større trygghet til å utforske skolen som en kontekst for mestring og læring. En trygghet til

læreren kan være en base for elevene, utforske fra og vende tilbake (Lillejord, Manger , &

Nordahl, 2011).

21


Miljø

Tilstedeværelse

Autoritet

Oppmerksomhet

Integritet

Rettferdighet

Tid

Respekt

Av svardataene kommer det tydelig frem at ærlighet og integritet er en forutsetning for å

oppnå tillit. Rettferdighet blir videre trukket frem som et viktig element for å skape gode

relasjoner. Flere av respondentene påpeker at det er viktig å markere «hvem som er sjefen».

Dette innebærer god klasseledelse. For å oppnå en god klasseledelse nevnes egenskaper som

tilstedeværelse, oppmerksomhet og engasjement som igjen legger grunnlaget for god

kommunikasjon. Læreren må fremstå med autoritet slik at eleven opplever forutsigbarhet og

tydelighet, som gir både lærer og elev en forutsetning for å mestre de oppgavene som er

forventet (Manger, Lillejord, Nordahl, & Helland, 2010). God kommunikasjon kjennetegnes

ved at eleven skal få en opplevelse av felleskap med andre mennesker og en positiv utvikling

og vekst (Gjøsund & Huseby, 2009). I en slik kommunikasjon er det en toveiskommunikasjon

hvor begge parter har muligheter for å komme til i dialogen.

Som i foregående intervjuspørsmål om oppmerksomhet, handler tillit om å skape miljø og

kultur i klassen. Respekt og det å ta seg tid til å lytte til elevene påpekes som viktige

egenskaper for å oppnå tillit for derved å oppnå gode lærer-elev relasjoner. Et godt

klassemiljø inviterer alle elevene i klassen til å være med i dialog og føle seg inkludert. Det

finnes to hovedtyper sosialt klima i en klasse, forsvarsklima og støtteklima. I et forsvarsklima

prøver medlemmene å kontrollere hverandre. Det som blir sagt er ofte på bakgrunn av at

medlemmene har behov for å forsvare seg mot angrep. I et støtteklima er medlemmene

innstilt på å akseptere og støtte, og en kan ha ulike svar og meninger. En er opptatt av at det

tas hensyn til alle. Ofte preges et klassemiljø av en mellom ting av de to typene klima

(Gjøsund & Huseby, 2009).

22

I årets praksisperiode kom jeg inn i en klasse, der det var lagt stor vekt på å ha en god

klassekultur. Der var det en positiv kultur, som alle kunne ta del i. Det var samarbeid og

samtaler rundt det faglige. Dersom en elev fikk ordet i plenum og kom med et galt svar, fikk

vedkommende hjelp av medelever eller ordet gikk videre. Jeg tror dette er en type kultur som

det bør jobbes mer med på andre skoler. Dette er en kultur der man kan svare høyt uten å være

redd for å bli latterliggjort. For å skape en slik kultur er det viktig at elevene kjenner meg,

som lærer, og at jeg kjenner elevene, slik at de blir trygge. Det er viktig at elevene opplever

forutsigbarhet, som igjen fører til trygghet. Jeg velger også å opptre som en voksenperson

som alltid er der, og som man kan stole på og åpne seg for. Tillit er et resultat av

kommunikasjon og positive interaksjoner mellom mennesker (Spurkland, 2011). Tillit handler

om at læreren er tilstede og viser at han/hun bryr seg om elevene. Kroppsspråket, det non-

verbale, har mye å si for situasjonen og at elevene føler at læreren bryr seg og er tilstede

(Arnesen, 2004), (Gyldendal).

7. Hvordan forbereder du deg til og hva legger du vekt på for å oppnå en god

elevsamtale?

En god elevsamtale vil kunne bidra til å gi eleven en faglig sosial og personlig utvikling

(Lassen & Breilid, 2010).


Forberedt

Se fremover

Forbedringspotensialer

Vi sammen

Støtte

Trygghet

Det kom frem av svardataene at å stille godt forberedt til en elevsamtale er viktig. Forbered

gjerne spørsmål tilpasset den enkelte elev, om både faglige og sosiale temaer. Det fokuseres

på å se fremover og sammen med eleven definere forbedringspotensialer. Det legges videre

vekt på å skape en trygg stemning hvor ”vi står sammen” og ”støtter hverandre”.

23

En praksiserfaring jeg har gjort meg, innenfor elevsamtaler, er å innlede samtalen med navnet

til eleven –” Hei, Amanda, hvordan har du det ?” Dette vil gi eleven en følelse av nærhet og

interesse. Eleven blir oppmerksom og føler at læreren viser interesse for henne. Kontakt,

tilhørighet og forhold er de tre byggesteinene i relasjoner mellom mennesker. Gode

relasjoner er viktig for mennesker for å overleve og utvikle oss (Lassen & Breilid, 2010),

(Holten, 2011). Ved en slik innledning til en elevsamtale er poenget å skape en trygg

atmosfære og god stemning mellom lærer og elev. En oppriktig interesse vil lettere føre til en

god relasjon.

Oppsummering av drøftelsen

Intervjusvarene har gitt mange gode og reflekterte innspill innenfor problemstillingen.

Innspillene har gitt en praktisk tilnærming til teorien og samsvarer med teorien i stor grad. En

nyttig observasjon har vært at svarene virker å være uavhengig av skole, lokalisering og

kultur, som respondentene representerer. Dette understreker hvor viktig temaet

kommunikasjon og relasjon er i norsk skole.

24

Konklusjon

Det er norske myndigheter som gir føringer for grunnskolen i Norge. Læreplanverket og

opplæringsloven er styrende dokumenter for skolen. Formålsparagrafen for skolen (vedtatt

2008 og tredd i kraft 2009) gir en oversikt over opplæringens overordnede mål og innhold i

grunnskole og videregående skole (Gjørtz, 2013).

Kommunikasjon og utvikling av gode relasjoner mellom lærer og elev blir avgjørende for å

kunne møte de kravene som her blir stillet til skolen. Intervjusvarene som er drøftet i

oppgaven bekrefter langt på vei teori og forskning innenfor temaet. Alle respondentene har

nevnt kategorier som tillit og respekt som bærebjelker for å skape gode relasjoner. Videre

poengteres viktigheten av at det stilles krav og at elevene blir utfordret. For å kunne gi alle

elever muligheter til å utvikle seg og trives i skolen, må undervisningen tilpasses og

tilrettelegges for den enkelte elev. Dette fremkommer i svarene til flere av spørsmålene og er

også beskrevet som erfaring fra mine praksisperioder ved ulike skoler.

Å skape engasjement og lærelyst hos elevene handler i stor grad om motivasjon. Det er

skolens oppgave å sørge for at elevene får lærelysten, og det blir først og fremst læreren som

får ansvaret for å motivere elevene. Motivasjon er en drivkraft i læringen og forskning har vist

at en elev med høy motivasjon presterer bedre enn en elev med lav motivasjon. Det er

sammenheng mellom prestasjon og motivasjon, enten motivasjonen er indre eller ytre.

Svarene fra intervjuspørsmålene gir gode innspill på hvordan skape motivasjon hos elevene

gjennom kommunikasjon. Et viktig funn fra drøftingen er at motivasjon og kommunikasjon

skjer i det samme sosiale fellesskapet.

Et mål for meg som lærer vil være å bidra til at flest mulig elever får en indre motivasjon for

faget. Det vil si at eleven er motivert av selve innholdet i læringen. Dette kan imidlertid være

en lang vei å gå som kan foregå i flere etapper. Det må først etableres et grunnlag for god

kommunikasjon med eleven hvor det etter hvert skapes trygghet og tillit som bidrar til at det

etableres en kultur med gode relasjoner mellom lærer og elev. Når denne kulturen er på plass

kan forholdene være tilrettelagt for å kunne motivere den enkelte elev tilpasset elevens evner

og interesser. Underveis i denne prosessen kan mer kortsiktige ytre motivasjonsfaktorer

kommuniseres som indirekte kan skape interesse for et fagområde. Den indre motivasjonen

hos eleven må være ekte, og for at lærer skal kunne skape en slik motivasjon hos eleven er

25

trygghet, tillit og respekt helt avgjørende. Kommunikasjon er det kritiske medium for å oppnå

en slik lærer-elev relasjon.

26

Bibliografi

Arnesen, A.-L. (2004). Kommunikasjon -mer enn ord. I P. Arneberg, Samtalen i skolen (ss.

95-115). Oslo: Damm og Søn.

Gjørtz, H. (2013). Kulturdepartementet. Hentet 02 14, 2014 fra Det livssynsåpne samfunn -

11.2 Formålsparagrafen for skolen:

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/nouer/2013/nou-2013-1/12/2.html?id=711314

Gjøsund, P., & Huseby, R. (2009). to eller flere... -basiskunnskaper i gruppepsykologi.

Latvia: Cappelen Damm AS.

Gunn, I. (2005). Elevens verden -Innføring i pedagogisk psykologi. Oslo: Universitetsforlaget.

Gyldendal. (u.d.). Kommunikasjon, trygghet og tillit. Hentet 05 02, 2014 fra Gyldendal:

http://web2.gyldendal.no/nyhetsbrev/yfi/hs/pdf/bua_kap1.pdf

Hattie, J. (2014). Synlig læring. Latvia: Cappelen Damm AS.

Hattie, J. (2009). Visible learning -A synthesis of over 800 meta-analyses relating to

achievement. New York: Routledge.

Holten, S. (2011). Trygg klasseledelse -i dialog med elevene. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Jensen, P., & Ulleberg, I. (2011). Mellom ordene.

Kaufmann, G., & Kaufmann, A. (2003). Psykologi i organisasjon og ledelse. Bergen:

Fagbokforlaget.

Kristiansen , A. (2004). Tilitt -hva betyr det for samtalen? I P. Arneberg, Samtalen i skolen

(ss. 31-43). Oslo: Damm og Søn.

Kunnskapsdepartementet. (2008). Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2006 . Høgskolen i

Oslo og Akershus.

Kvale, S., & Brinkmann, S. (2012). Det kvalitative forskningsintervjuet. Oslo: Gyldendal

Akademisk.

Lassen, L., & Breilid, N. (2010). Den gode elevsamtalen. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Lillejord, S., Manger , T., & Nordahl, T. (2011). Livet i skolen 2. Bergen : Fagbokforlaget.

Manger, T., Lillejord, S., Nordahl, T., & Helland, T. (2010). Livet i skolen 1. Bergen:

Fagbokforlaget.

Plauborg, Andersen, Ingerslev, & Laursen. (2011). Læreren som leder -klasseledelse i

folkeskole og gymnasium. danmark: Hans Reitzels Forlag .

Postholm, Haug, Munthe, & Krumsvik. (2011). Lærerarbeid 1-7 -for elevenes læring.

Kristiansand: Høyskoleforlaget.

27

Postholm, Haug, Munthe, & Krumsvik. (2011). Lærerarbeid 1-7 -for elevenes læring.

Kristiansand: Høyskoleforlaget.

Ryen, A. (2012). Det kvalitative intervjuet -fra vitenskapsteori til feltarbeid. Bergen:

Fagbokforlaget.

Spernes, K., & Karlsen , T. (2009). Kapittel 10 -Kommunikasjon og samspill. I H. Wille, La

stå! -Læring på veien mot den profesjonelle lærer. Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag.

Spurkland, J. (2011). Relasjonspedagogikk -Samhandling og resultater i skolen. Bergen:

Fagbokforlaget.

Ulleberg, & Jensen. (2011). Mellom ordene.

Vaage, S. (2001). Perspektivtaking, rekonstruksjon av erfaring og kreative læringsprosessar:

George Herbert Mead og John Dewey om læring. I O. Dysthe, Dialog, samspil og læring (ss.

129-150). Oslo: Abstrakt forlag.

Østrem, S. (2010). Pedagogikk og elevkunnskap -En første innføring til læreryrket. Oslo:

Cappelen Akademisk Forlag.

28

Vedlegg 1

Intervjuguide

Jeg skriver bacheloroppgave om kommunikasjon og relasjoner mellom lærer og elev, ved

Høgskolen i Oslo og Akershus, lærerutdanning. Min problemstillingen for oppgaven er

følgende: ”Hvordan kan kommunikasjon utvikle en god lærer-elev relasjon ?”

Nedenfor finner du syv spørsmål som omhandler temaet. Jeg ønsker at du fyller ut

spørsmålene med dine meninger og erfaringer, som jeg kan anvende i min bacheloroppgave.

1. Hvordan forsikrer du deg om at budskapet er oppfattet og forstått hos alle elevene?

2. Har du noen non-verbale teknikker for å få frem det verbale budskapet?

3. Opplever du at elever kan trekke seg tilbake når du kommuniserer med dem? Og hva

gjør du for å få eleven til å føle seg trygg slik at du oppnår en god toveiskommunikasjon

med eleven?

4. Hva er ditt inntrykk av elevenes motivasjon for å motta læring i klasserommet og

hvordan bidrar du til å skape en slik motivasjon?

5. Hva gjør du for å kunne «se» og gi like mye oppmerksomhet til alle elevene i klassen?

6. Hva mener du er viktig for å skape tillitt mellom deg og elevene ?

7. Hvordan forbereder du deg til og hva legger du vekt på for å oppnå en god elevsamtale?

Documents

Kommunikasjon og relasjoner mellom lærer og elev3008/Walderhaug_Ida.pdf · 4 Sammendrag I foreliggende oppgave har jeg lagt vekt på å finne elementer med kommunikasjon, som kan