Kapittel 9: Kommunikasjon og kultur i Norge

  • Published on
    25-Feb-2016

  • View
    66

  • Download
    3

DESCRIPTION

BOKML. Kapittel 9: Kommunikasjon og kultur i Norge. Elevene skal kunne gjre rede for hovedtrekk ved den industrielle revolusjon og underske hvilken betydning den fikk for nringsutvikling og sosiale forhold i det norske samfunnet - PowerPoint PPT Presentation

Transcript

<ul><li><p>Kapittel 9: Kommunikasjon og kultur i NorgeElevene skal kunne gjre rede for hovedtrekk ved den industrielle revolusjon og underske hvilken betydning den fikk for nringsutvikling og sosiale forhold i det norske samfunnet gjre rede for demokratiutvikling i Norge fra 1800-tallet og fram til 1945 og analysere drivkreftene bak denne utviklingen gjre rede for den norske nasjonalstatens politikk overfor urfolk, nasjonale og etniske minoriteter p 1800- og 1900-tallet og diskutere noen konsekvenser av denne politikken gjre rede for hvordan arbeidsliv og arbeidsdeling mellom kjnnene har endret seg i Norge fra 1800-tallet og fram til i dagBOKML</p></li><li><p>Hovedtrekk Bedre kommunikasjon og infrastruktur knyttet menneskene i landet mer sammen. Sammenbindingen var viktig for utviklingen av et moderne samfunn:kt varebyttekt fellesskapkt samhandling mellom folk</p></li><li><p>Hovedtrekk Viktig for utviklingen av et moderne samfunn var ogs:kt skolegangframveksten av en rekke kulturelle organisasjoner og bevegelsernye kunnskaper</p></li><li><p>KommunikasjonsrevolusjonenKysten Fyrvesenet ble bygd ut fra 1840-rene. Ferdselen langs kysten ble tryggere.- En kunne seile om natten og i vintermrket. Kystleia, hovedvei nummer en, ble n langt mer effektiv. Stor betydning for bter med faste ruter, som Hurtigruta og rutebter til utlandet.- Lettere bruke dampbter.</p></li><li><p>Innlandet Norges Geografiske Oppmling ble etablert i 1773. Kartleggingen av landet ga myndighetene oversikt over veier og naturressurser. Midt p 1800-tallet var en detaljert kartlegging av hele landet i gang. De frste gode norgeskartene til skolebruk ble laget i 1840-rene. I rene 18471851 ble ogs det frste veikartet over Norge utgitt.</p></li><li><p>Veier og jernbaner Postrutene vevde landet og menneskene sammen. Viktig for utveksling av informasjon og ideer. Frimerker og postkasser innfrt i 1854. Felles tidssone for hele landet innfrt i 1895.- Tidsdisiplin: Punktlig og regelmessig. Postverket ble pdriver for utviklingen av rutesystemer til sjs og p veier og jernbane. 1848: 1 millioner brev sendt, 1900: 44 millioner.</p></li><li><p>Veier og jernbaner - Utviklingen av veinettet skjt fart midt p 1800-tallet. I 1845 pnet den frste jernbanen med damplokomotiv p strekningen KristianiaEidsvoll. Fram til 1914 ble det bygd over 3000 km jernbane.- Bde statlig satsing og privat jernbanebygging. Rundt 1900 hadde landet om lag 10000 km hovedvei. Tidlig p 1900-tallet kom den frste organiserte biltransporten av post og passasjerer.</p></li><li><p>Telegraf og telefon Den frste telegraflinja i Norge, mellom Kristiania og Drammen, kom i 1855. Omkring 1880 var landet knyttet sammen gjennom et nett av telegrafledninger. De frste telefonforeningene og lokale telefonnettene ble opprettet i byene i 1880-rene.- I begynnelsen var det private og kommunene som drev telefonvirksomheten, men staten overtok etter hvert. I 1914 var det 50000 telefonapparater i landet.</p></li><li><p>Kulturell modernisering Endringer i: opplring og skolegang hvordan mennesker praktiserte sin tro folks organisasjonsvaner; nye former for fellesskap synet p et nasjonalt fellesskap og p norsk kultur og norsk identitet</p></li><li><p>Det nye samfunnet Stadig flere ville forme sitt eget liv, sine egne verdier og omgangsformer. Mange arbeidet ogs for forandre samfunnet. Verdier og uttrykksformer ble utvekslet mellom bygder og byer, og mellom landsdeler. Gjensidig kultur- og kunnskapsutveksling mellom Norge og utlandet.</p></li><li><p>Skolen Skolereformer bidro sterkt til en videre demokratisering av samfunnet. Skoleloven fra 1860. Bygdeskolene med faste skolehus. Utbygging av skoler. Lrerseminarer.</p></li><li><p>Skolen Nye fag og utvidet skoletid. Skolen bidro til disiplinering av befolkningen. Skolen fremmet nasjonsbygging og nasjonal identitet. Foreldrene mistet sitt oppdragermonopol.</p></li><li><p>Fornorskingsskole og minoriteter For samisk og kvensk ungdom ble utvidelsen av skolekunnskapen samtidig ogs en fornorsking. En skoleinstruks fra 1880 fastslo at samiske og kvenske barn n skulle undervises p norsk. </p></li><li><p>Fornorskingsskole og minoriteter Motivene bak fornorskingspolitikken var delte: Gi minoritetsbarna samme adgang til norsk kultur, utdanning, samfunnsliv og demokrati som de andre norske barna. Viske ut minoritetenes kultur og sprk, som ble oppfattet som fattig, fremmed og farlig.</p></li><li><p>Lesing og skriving utvider verden Flere aviser til byer og bygder. Lesekunsten gjorde verden strre. - Flere ble opptatt av hendelser utenfor lokalsamfunnet. </p></li><li><p>Troslivet blir mangfoldig Grunnlovsendring i 1842: Lekfolk fikk lov til drive kristen forkynnelse. Folk kunne samles om Guds ord hjemme i stua hos hverandre, grunnlegge frimenigheter og holde religise mter. Bedehusbevegelsen spredte seg til bygder og byer, srlig fra 1870-rene. Bedehusfolket la vekt p vekkelse og personlig omvendelse.</p></li><li><p>Troslivet blir mangfoldig Det vokste ogs fram en rekke misjonsforeninger, der srlig kvinner var aktive. I 1890-rene kom det flere jdiske flyktninger til landet. Srlig i byene og blant kunstnere og akademikere oppsto miljer som regnet seg som ikke-religise og kalte seg fritenkere.</p></li><li><p>Avholdsbevegelsen Rundt 1850 var alkoholmisbruk landets strste sosiale problem. Avholdssaken og kampen mot fylla var en av de viktigste sosialpolitiske sakene i Norge. Totalavholdsbevegelsen ble grunnlagt i 1870 og fikk snart 150 000 medlemmer. Avholdsbevegelsen var en sosial reformbevegelse.</p></li><li><p>Kvinner krever rettigheter Kvinner organiserte seg i foreninger. Foreningene var av tre typer: de som skulle hjelpe andre de som fremmet egne yrkesinteresser foreninger som arbeidet for fremme kvinners rettigheter i samfunnet generelt</p></li><li><p>Kvinner krever rettigheter - De strste organisasjonene blant kvinner hrte til den frste gruppaOrganisasjoner for misjon, mot alkohol og for frivillig helse- og omsorgsarbeid. Norsk Kvinnesaksforening ble grunnlagt i 1884 av Gina Krog og Hagbart Emanuel Berner.</p></li><li><p>Kamp for kvinnelig stemmerett To foreninger for kvinnelig stemmerett, den ene stiftet i 1886 og den andre i 1898, begge med Gina Krog som leder. De fleste av landets fremste forfattere ga kvinnene sterk sttte, deriblant Henrik Ibsen, Arne Garborg, Camilla Collett, Amalie Skram og Bjrnstjerne Bjrnson. </p></li><li><p>Viktige framskritt p omrdet utdanning og yrker 1882: Kvinner fikk rett til ta examen artium. 1884: Kvinner fikk full adgang til universitetet. 1913: Alle kvinner fikk stemmerett og formell adgang til alle statens embeter, med unntak av presteembeter og militre embeter.</p></li><li><p>Nasjonal vekkelse Embetsmennenes praktiske nasjonsbygging. Venstres nasjonalisme og kampen for demokratisering. Nasjonalromantikken fikk oppslutning blant kunstnere, akademikere og borgerskap. Nasjonale bevegelser var i rene fr 1905 viktige i arbeidet for f Norge ut av unionen med Sverige. Folk engasjerte seg i strre nasjonale politiske sprsml.</p></li></ul>