Medier, demokrati og offentlighet

1.sept 2009

Hans Fredrik Dahl

Exfac03-MVIT: Kommunikasjon og mediering

2

Relevante teorier:

Overgripende teori: Mediene og demokratiet

Delteorier om medier og - offentlighet og opinion (Habermas),- demokrati og ytringsfrihet (Thompson) - mediepolitikk (Gripsrud)

3

Hvor sentralt er ’demokratiet’?

“Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv. Denne Grundlov skal sikre Demokrati, Retsstat og Menneske-rettighederne”.

- Forslag til ny § 1 Grl

4

Hvor står det at Norge er et demokrati ?

Grl § 100:

”Ytringsfrihed bør finde Sted.” Ytringsfrihedens Begrundelse [er] ”Sandhedssøgen, Demokrati og Individets frie

Meningsdannelse”. ”Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere

Enhver tilladte.” Forhaandscensur ikke tilladt, ”medmindre det er nødvendigt for at beskytte Børn og

Unge imod skadelig Paavirkning fra levende Billeder.” Brevcensur kan ei sættes i Værk uden i Anstalter.

”Enhver har Ret til Indsyn i Statens og Kommunernes Akter og til at følge Forhandlingerne i Retsmøder og folkevalgte Organer.”

”Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale”

5

Sammenheng demokrati-ytringsfrihet

Ytringsfrihet fyller altså flere funksjoner: - sannhetssøken- personlig rett til meningsfrihet- demokrati, flertallsstyre

Ytringsfrihet er dermed både en personlig frihet og en institusjonalisert ordning - den siste nedlagt i mediene

YF er forutsetningen for demokratiet

6

”Demokratiets krav til mediene” (Waldahl):

Mediene skal

• overvåke samfunnets makthavere,

• gi borgerne relevant informasjon,

• fungere som en offentlig møteplass

7

Pressens samfunnsrolle i flg. Vær varsom-plakaten1.2. Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon,

debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.

1.3. Pressen skal verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og offentlighetsprinsippet....

1.4. Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold.

1.5. Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.

8

Redaktørplakaten En redaktør skal alltid ha frie mediers ideelle mål

for øye. Redaktøren skal ivareta ytringsfriheten og etter beste evne arbeide for det som etter hans/hennes mening tjener samfunnet.

Gjennom sitt medium skal redaktøren fremme en saklig og fri informasjons- og opinionsformidling. Redaktøren skal etterstrebe en journalistikk som gjør det klart for mottakeren hva som er reportasje og formidling av informasjoner og fakta, og hva som er mediets egne meninger og vurderinger.

9

Redaktørens rett er lovfestet

”Eigaren av medieføretaket ... kan ikkje instruere eller overprøve redaktøren i redaksjonelle spørsål, og kan heller ikkje krevje å få gjere seg kjend med skrift, tekst eller bilete eller høyre eller sjå programmateriale før det blir gjort allment tilgjengeleg.” -

• Lov om redkasjonell fridom i media 2009 § 4

10

NRK-plakaten

1. NRK skal understøtte og styrke demokratiet

a. NRK ... skal oppfylle demokratiske, sosiale og kulturelle behov i samfunnet.

b. NRK skal bidra til å fremme den offentlige samtalen og medvirke til at hele befolkningen får tilstrekkelig informasjon til å kunne være aktivt med i demokratiske prosesser.

11

NRK-plakaten forts

c. NRK har som oppgave å avdekke kritikkverdige forhold og bidra til å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser...

d. NRK skal være redaksjonelt uavhengig.NRK skal verne om sin integritet og troverdighet .... Saklighet, analytisk tilnærming og nøytralitet skal etterstrebes, jf. bl.a. prinsippene i Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten.

12

Medienes demokratifunksjon (”samfunnsoppdraget”): 1) gi informasjon 2) sikre opinionsdannelse 3) øve overvåkning/ myndighetskritikk

Middel: redaksjonell uavhengighet (”den fjerde statsmakt”)

Spørsmål: er dette oppdrag gitt av samfunnet?

Og fremmer mediene egentlig demokratiet?

13

Ekskurs: Medier og valgdeltakelse 1915-2005

Valgdeltakelse ved stortingsvalg 1915 - 2005

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

191519181921192419271930193319361945194919531957196119651969197319771981198519891993199720012005

Valgdeltakelse iprosent

14

Ulike teorier om demokratiet

• Beslutningsdemokrati (”Social choice”, Schumpeter)

• Deltakerdemokrati (”Democracy as a way of life”, Dewey)

• Deliberativt demokrati / diskursdemokrati (Habermas)

15

Medienes rolle

I beslutningsdemokratiet: gi relevant informasjon

I deltakerdemokratiet: fungere som offentlig møteplass

I diskursdemokratiet: begge deler

16

Oppfyller mediene disse roller?

Grunnloven § 100:

”Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale”

Dette gir hjemmel for en statlig mediepolitikk

17

Fremmer mediene en åpen samtale ?

”Med medieorganisasjonenes forvandling til storstilte kommersielle organisasjoner, er ytringsfriheten truet - ikke fra staten, men fra medienes uhindrede vekst qua forretningskonserner .. Som andre industrielle virksomheter er medieindustrien først og fremst drevet av rentabilitetens og kapitalakkumulasjonens logikk, som ikke nødvendigvis frembringer mangfold ... ”

Thompson kap 8

18

Mediekritikken:

Kommersialisering Tabloidisering Intimitetstyranni Uheldig påvirkning av barn

19

Statlig mediepolitikk i Norge. Mål:

- å sikre ytringsfridomen som den grunnleggjande føresetnaden for eit levande demokrati

- å sikre sakleg og allsidig informasjon til alle som bur i landet

- å styrkje norsk språk og kulturell identitet St meld nr 32 1992-93, Media i tida

20

Statlig mediepolitikk i Norge: Middel

For å oppnå desse måla trengst- eit differensiert mediebilete - ideoligisk og

geografisk- eit variert mediebilete - med eit mangfold av

kanalar og utgivingar- eit høgt kvalitetsnivå; god etisk standard- eit medietilbod som ivaretek

informasjonsbehovet til alle grupper

St meld nr 32 1992-983, Media i tida

21

Mediepolitikkens fire reguleringsregimer Kulturpolitisk regulering - kulturelle

hensyn Næringspolitisk regulering -

vekst/verdiskaping Forbrukerregulering - beskyttelse av

utsatte grupper; økt hensyn til brukere Konkurranseregulering - sikre optimal

konkurranse mellom medieaktører

22

1.Kulturpolitisk regulering

Sikre kvalitet. Eks: moms på ukeblad; lystskattprinsippet

Sikre norsk kultur og språk. Eks: Kvoteregler tv og film; innkjøpsordning norsk litteratur

Sikre etnisk mangfold Eks: Mangfoldsåret

23

2.Næringspolitisk regulering

Hindre nedleggelser/konkurser. Eks : Pressestøtten

Sikre grafisk industri. Eks momsfritak

24

3.Forbrukerregulering

Kringkastingsloven § 4-3, sikring av forbrukere mot operatører

Markedsloven, forbud mot kjønndiskriminerende/usaklig reklame

Forbud mot reklame for skadelige produkter alkohol, tobakk m fl

Forbud mot politisk TV-reklame (?)

25

4.Konkurranseregulering

Regulering eierskap. Eks lov om eierskap i medier 1997:§ 1. Lovens formål. Lovens formål er å fremme ytringsfriheten, de reelle ytringsmuligheter og et allsidig medietilbud.§ 10.Nasjonale eierskapsbegrensninger

(inntreffer ved kontroll av andel på 1/3 eller mer av samlet opplag dagspressen,av samlet seertall TV, av samlet lyttertall radio)

26

Endringstendenser i mediepolitikken:

Kulturpolitiske reguleringer svekkes Konsensus svekkes, kontrollen tiltar Mindre politikk, mer tilsyn Mer makt til internasjonale organer