Kommunikasjon, læring og sosialisering

  • Published on
    05-Jan-2016

  • View
    50

  • Download
    1

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Kommunikasjon, lring og sosialisering. Sped 1010 Vr 2006. Leseforslag fra pensum. Hundeide, K . : Barns livsverden sosiokulturelle rammer for barns utvikling , 2003. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. 185 s. - PowerPoint PPT Presentation

Transcript

  • Kommunikasjon, lring og sosialiseringSped 1010Vr 2006

  • Leseforslag fra pensumHundeide, K. : Barns livsverden sosiokulturelle rammer for barns utvikling, 2003. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. 185 s. Rommetveit, R.: Lring gjennom dialog. Ei sosiokulturell og sosiokognitiv tilnrming til kunnskap og lring, 1996. I O. Dysthe (red.) Ulike perspektiv plring og lringsforskning. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. 15 s. Dysthe, O : Sosiokulturelle teoriperspektiv p kunnskap og lring , 2001. I O. Dysthe (red.) Dialog, samspel og lring. Oslo: Abstrakt forlag. 35 s.

  • Andre leseforslag:Slj, Roger (2003) Lring i praksis. Et sosiokulturelt perspektiv. Oslo: J.W. Cappelens forlag.Slj, Roger (2005)Lranda & kulturella redskap. Om lrprosesser och det kollektiva minnet. Norstedts Akademiska Frlag,Cole, Michael (2003) Kulturpsykologi. Kbenhavn: Hans Rietzels Forlag.Svennevig, J. (2001) Sprklig samhandling. Innfring i kommunikasjonsteori og diskursanalyse. Oslo: LNU/Cappelen Akademisk Forlag. Berkaak, O.A., Frnes, I. (2005) Tegn, tekst og samfunn. Oslo: Abstrakt forlag.Dysthe, Olga (2001) Dialog, samspel og lring. Oslo: Abstrakt forlag

  • DisposisjonUlike lringsteorierGenerell introduksjon til sosiokulturelt perspektivSituert lring Lring som et grunnleggende sosialt fenomenLring som distribuertLring som mediertSprkets rolleLring og deltakelseDialogismeEnhet for analyse

  • James, 5r, kommer inn p kjkkenet akkurat etter at mor har tatt noen kaker ut av ovnen. En hy og metallisk , Crack.- lyd hres.(Utdrag fra Wells 1999, xi)

    James: Who did that?Mother: I expect it was that tin contractingJames: Which tin?Mother: The one with your pastery inJames : Why did it make that noise?Mother: Well, When it was in the oven, it got very hot and stretched a bit. Ive just taken it out of the oven, and its cooling down very quickly, you see, and that noise happens when it gets smaller again and goes back to its ordinary shape James: Oh! Was it a different shape in the oven?Mother: Not very different. Just a little biggerJames: Naughty little tin. You might get smacked if you do it again

  • Ulike kunnskaps- og lringsteorierBehaviorisme: Srlig fr 1950 (Pavlov, Thorndike, Watson, Skinner)Kognitive teorier: Srlig etter1950 (den kognitive revolusjon (Bruner, Piaget)Sosiokulturelle teorier: 1990 (?) (Vygotsky, Bakhtin, Mead, Dewey, Wertch, Lave & Wenger, Cole, Rogoff, Slj)

  • Behaviorismen (Atferdspsykologi)Empirisk (Sann vitenskap kan bare holde seg til det som kan observeres, telles og mles)Mennesket er fra fdselen en tabula rasa (en ubeskrevet tavle)kunnskap er objektiv og kvantitativ, og finns utenfor individetAll tilegnelse av kunnskaper og erfaringer er lrt: akkumulasjon av stimulus - respons assosiasjoner.

    IndividResponsStimulus

  • Behaviorismen og undervisningSkinner 1954 (i Dysthe 2001): Prosessen med bli kompetent p eit felt m delast inn i eit stort antal sm steg med forsterkning etter kvart steg som blir ndd. () ved gjere kvart flgjande steg s lite som mogleg, kan forsterkning skje maksimalt ofte, mens dei negative konsekvensane av og ta feil blir redusert til eit minimum.

  • Behaviorismen og undervisningShephard 2000 (I Dysthe 2001):

    Lring skjer ved akkumulere sm kunnskapsbitar .Lring m organiserast sekvensielt og hierarkisk.Overfring er avgrensa, og derfor m kvart ml undervisast eksplisitt.Testar m givast ofte for sikre meistring fr ein gr vidare til neste.Motivasjonen er ytre og er basert p positiv forsterkning av mange sm steg.

  • Er den norske skolen preget av et behavioristisk lringssyn ? Det klassiske behavioristiske lringsprinsippet, med sitt empiriske kunnskapssyn der kunnskap blir oppfatta som objektivt eksisterande utanfor individet, og der lring vert sett p som akkumulasjon av byggesteinar gjennom stimulus respons assosiasjoner, pregar all norsk utdanning, fr grunnskule til universitet (Dysthe 2001)

  • Kognitiv teori (Piaget: konstruktivistisk lringsteori)En reaksjon p behavioristisk teori: for snevert avgrense fokus til ytre stimuli og responser.Mennesket reagerer ikke automatisk (robotaktig) p ytre stimuli.Mennesket streber ikke etter belnning, men mening.Kognitiv psykologi vender interessen mot indre, hyere mentale prosesser.

  • Sentrale begreper i den intellektuelle utviklingsprosess Adapsjon (tilpasningsprosess)Skjer gjennom assimilasjon og akkomodasjon

    Equilibrium (Kognitiv balanse, likevekttilstand som organismen stadig sikter mot)Kognitive strukturer (Skjema)

    Assimilasjon betegner den tilpasningsprosess hvor individet forsker tilpasse omgivelsene til seg selv, mens akkomodasjon er den prosess hvor individet tilpasser seg miljet.

  • UtviklingsstadierDen senso-motoriske periode (0 ca 2 r) Oppmerksomheten mot omverden er begrenset til hva som kan sanses gjennom sansene og motoriske handlinger Den pre operasjonelle periode (Ca 2 ca 7 r)Barnet har mentale representasjoner, men kan enn ikke resonnere logisk og systematisk Den konkret operasjonelle periode (Ca 7 ca 11 r) Barnet begynner bruke logiske operasjoner om konkrete objekter4.Den formelt operasjonelle periode (Ca 11 r voksen) Evnen til tenke logisk og systematisk om abstrakte fenomener og hypotetiske problemer

  • Piaget i undervisningenLring er en aktiv konstruksjonsprosess der elevene tar imot informasjon, tolker den, knytter denne sammen med det de vet fra fr og reorganiserer de mentale strukturene om det er ndvendig for passe inn ny forstelse. Ikke lenger en til en overfring av objektive kunnskaper, men som prosesser der den lrende gr gjennom en progresjon fra enkle til stadig mer komplekse mentale modeller

  • Kritikk av kognitivt perspektiv (Piaget tradisjonen)Blant annet:Individsentrert, ensidig fokus p den mentale siden av lring.Forstelsen av kunnskap som noe frst og fremst i mennesket og som noe man har Forholdet mellom tanke og sprk og tanke og handling

  • Kognitiv vitenskap (Srlig symbolsk informasjonsprosessering)(Srlig fra ca 1970) Symbolsk informasjonsprosessering (Chomsky, Miller, Simon)Vektlegger de kognitive prosessene bak sprkforstelse, tenking og problemlsning.Forener nevro- vitenskap og computervitenskap. Datamaskinen blir sett p som en modell for den menneskelige hjerne og mentale prosesser

  • InformasjonsprosesseringInteressen rettes blantannet mot individers: Oppmerksomhet Minnespenn, lagring Fremhenting (memory retrieval)

  • InformasjonsprosesseringThe magical number seven plus minus two (Miller1956)

    Informasjonsinntak i korttidsminne har et omfang p 7 +/- 2Hvis vi f.eks lytter p et ukjent sprk p lydband, kan vi repetere kun omtrent 7 enkeltlyder (Fonem: Minste betydningsskillende enhet i et sprks lydsystem. Antallet fonemer i forskjellige sprk varierer fra 12 til under 100. Hrer vi p meningsfylt tale p vrt eget sprk er vi i stand til repetere lange sekvenser av sprklyder, gjerne 6-7 ytringer p over hundre fonem. Informasjonssammenknytning (chunks). (Eksempel: Smiths sekvenser p 0 1 tall, 01010 = 10, 10001= 17, osv.)

  • Prosessanalytisk sprkforstelse (Se Rommetveit 1996: 89) Vr sprkforstelse forklares som en slik sammenknipping av fonemer til ord, fra ord til setningsdeler, fra setningsdeler til setninger osv. Informasjonen i sprklydsekvensen /l/,/a/,/p/ er finne i fortettet form i det engelske ordet lap, p samme mte som 01010 er kondensert i tallet 10.

  • Informasjonsprosesseringsmodell av lringsprosessen

  • Computermetaforen

  • Signal transmittedChannelSignal receivedSenderReceiver

    Informasjonsprosesseringsmodell av kommunikasjonThe Conduit paradigme (Ledningsparadigme) Rommetveit (1996)TankeinnholdKodes i taleeller skriftDekoder ved knippe Sammen lyder eller bokstaver til ord til setn.deler, til setninger osv.

  • Kritikk av kognitiv vitenskap (Informasjonsprosessering)Jerome Bruner (1990) (den kognitive revolusjonens far): Den kognitive revolusjon skulle fokusere p meningsskapende prosesser og vre noe annet enn forbedring av behaviorismen og reduksjon av psyker til maskinerAvhumanisering av forstelsen av den menneskelige psyken

  • Kritikk av kognitiv vitenskap (Informasjonsprosessering)Hvor er meningsaspektet?Var det egentlig noen kognitiv revolusjon? Ved tolka sprkforsting som information processing tilslrer han (Miller) i rynda essensen i tilhvet mellom meining og sprklyd, nemleg at fonemet fr sin identitet ut fr sin meiningsformidlande, dialogiske funksjon (Rommetveit 1996).

  • Det dialogiske alternativet- ein kontra-revolusjon mot den kognitive tradisjonen(Rommetveit 1996:90)Hvordan oppstr mening ? Det den hermeneutisk dialogiske sprkforskaren vender vr merksemd mot, er sleis korleis den (minimale) skilnaden i fonetisk informasjon mellom fonema /p/ og /b/ i engelsk er vesentlig fordi - og berre fordi ord som lap og lab har ulike meiningsinnhald. Konkret: Fordi eg i ein dialog med ein kvinneleg engelsk gjestefrelesar truleg ville vere ille ute dersom eg ville invitera henne til laboratoriet mitt og sa come in my lap i staden for come in my lab!

  • Fokusskifte innen kognitiv forskning : Fra individ til lringsmilj(Dreining av fokus eller paradigmeskifte ?)De fleste kognitivister legger n mer vekt p sosiale og kulturelle sider ved lring.Ledende forskere innen det sosiokulturelle perspektivet har sin bakgrunn i kognitiv forskning

  • Sosiokulturelt perspektivIngen egen skole eller krets. Men bestr av en rekke ulike perspektiver og teorier (interdisiplinrt felt) men med felles grunnleggende antagelser om kunnskap, lring og utvikling.Sosiokulturelt , sosiohistorisk, kulturhistorisk, situert, dialogisme, kulturpsykologi, sosiokognitiv.

  • Sosiokulturelt perspektiv p kunnskapHva er kunnskap?Hva