78
Kommunikasjon, læring og sosialisering Sped 1010 Vår 2006

Kommunikasjon, læring og sosialisering

  • Upload
    melia

  • View
    82

  • Download
    1

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Kommunikasjon, læring og sosialisering. Sped 1010 Vår 2006. Leseforslag fra pensum. Hundeide, K . : Barns livsverden – sosiokulturelle rammer for barns utvikling , 2003. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. 185 s. - PowerPoint PPT Presentation

Citation preview

Page 1: Kommunikasjon, læring og sosialisering

Kommunikasjon, læring og sosialisering

Sped 1010

Vår 2006

Page 2: Kommunikasjon, læring og sosialisering

Leseforslag fra pensum

• Hundeide, K. : Barns livsverden – sosiokulturelle rammer for barns utvikling, 2003. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. 185 s.

• Rommetveit, R.: Læring gjennom dialog. Ei sosiokulturell og sosiokognitiv tilnærming til kunnskap og læring, 1996. I O. Dysthe (red.) Ulike perspektiv pålæring og læringsforskning. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. 15 s.

• Dysthe, O : Sosiokulturelle teoriperspektiv på kunnskap og læring , 2001. I O. Dysthe (red.) Dialog, samspel og læring. Oslo: Abstrakt forlag. 35 s.

Page 3: Kommunikasjon, læring og sosialisering

Andre leseforslag:• Säljö, Roger (2003) Læring i praksis. Et

sosiokulturelt perspektiv. Oslo: J.W. Cappelens forlag.

• Säljö, Roger (2005)Läranda & kulturella redskap. Om lärprosesser och det kollektiva minnet. Norstedts Akademiska Förlag,

• Cole, Michael (2003) Kulturpsykologi. København: Hans Rietzels Forlag.

• Svennevig, J. (2001) Språklig samhandling. Innføring i kommunikasjonsteori og diskursanalyse. Oslo: LNU/Cappelen Akademisk Forlag.

• Berkaak, O.A., Frønes, I. (2005) Tegn, tekst og samfunn. Oslo: Abstrakt forlag.

• Dysthe, Olga (2001) Dialog, samspel og læring. Oslo: Abstrakt forlag

Page 4: Kommunikasjon, læring og sosialisering

Disposisjon

• Ulike læringsteorier• Generell introduksjon til sosiokulturelt

perspektiv– Situert læring – Læring som et grunnleggende sosialt fenomen– Læring som distribuert– Læring som mediert– Språkets rolle– Læring og deltakelse

• Dialogisme• Enhet for analyse

Page 5: Kommunikasjon, læring og sosialisering

James, 5år, kommer inn på kjøkkenet akkurat etter at mor har tatt noen kaker ut av ovnen. En høy og metallisk , ”Crack.”- lyd høres.(Utdrag fra Wells 1999, xi)

James: Who did that?Mother: I expect it was that tin contractingJames: Which tin?Mother: The one with your pastery inJames : Why did it make that noise?Mother: Well, When it was in the oven, it got very hot and stretched a bit. I’ve just taken it out of the oven, and it’s cooling down very quickly, you see, and that noise happens when it gets smaller again and goes back to its ordinary shape James: Oh! Was it a different shape in the oven?Mother: Not very different. Just a little biggerJames: Naughty little tin. You might get smacked – if you do it again

Page 6: Kommunikasjon, læring og sosialisering

Ulike kunnskaps- og læringsteorier

• Behaviorisme: Særlig før 1950 (Pavlov, Thorndike, Watson, Skinner)

• Kognitive teorier: Særlig etter1950 (”den kognitive revolusjon” (Bruner, Piaget)

• Sosiokulturelle teorier: 1990 (?) (Vygotsky, Bakhtin, Mead, Dewey, Wertch, Lave & Wenger, Cole, Rogoff, Säljö)

Page 7: Kommunikasjon, læring og sosialisering

Behaviorismen (Atferdspsykologi)• Empirisk (Sann vitenskap kan bare holde seg til det som

kan observeres, telles og måles)• Mennesket er fra fødselen en ”tabula rasa” (en

ubeskrevet tavle)• kunnskap er objektiv og kvantitativ, og finns utenfor

individet• All tilegnelse av kunnskaper og erfaringer er lært:

akkumulasjon av stimulus - respons –assosiasjoner.

Individ ResponsStimulus

Page 8: Kommunikasjon, læring og sosialisering

Behaviorismen og undervisning

Skinner 1954 (i Dysthe 2001): ”Prosessen med å bli kompetent på eit felt må delast inn i eit stort antal små steg med forsterkning etter kvart steg som blir nådd. (…) ved å gjere kvart følgjande steg så lite som mogleg, kan forsterkning skje maksimalt ofte, mens dei negative konsekvensane av og ta feil blir redusert til eit minimum”.

Page 9: Kommunikasjon, læring og sosialisering

Behaviorismen og undervisningShephard 2000 (I Dysthe 2001):

1. Læring skjer ved å akkumulere små kunnskapsbitar .

2. Læring må organiserast sekvensielt og hierarkisk.

3. Overføring er avgrensa, og derfor må kvart mål undervisast eksplisitt.

4. Testar må givast ofte for å sikre meistring før ein går vidare til neste.

5. Motivasjonen er ytre og er basert på positiv forsterkning av mange små steg.

Page 10: Kommunikasjon, læring og sosialisering

Er den norske skolen preget av et behavioristisk læringssyn ?

• ”Det klassiske behavioristiske læringsprinsippet, med sitt empiriske kunnskapssyn der kunnskap blir oppfatta som objektivt eksisterande utanfor individet, og der læring vert sett på som akkumulasjon av byggesteinar gjennom stimulus – respons – assosiasjoner, pregar all norsk utdanning, frå grunnskule til universitet (Dysthe 2001)”

Page 11: Kommunikasjon, læring og sosialisering

Kognitiv teori (Piaget: konstruktivistisk læringsteori)

• En reaksjon på behavioristisk teori: for snevert å avgrense fokus til ytre stimuli og responser.

• Mennesket reagerer ikke automatisk (”robotaktig”) på ytre stimuli.

• Mennesket streber ikke etter belønning, men mening.

• Kognitiv psykologi vender interessen mot indre, høyere mentale prosesser.

Page 12: Kommunikasjon, læring og sosialisering

Sentrale begreper i den intellektuelle utviklingsprosess

• Adapsjon (tilpasningsprosess)– Skjer gjennom assimilasjon og akkomodasjon

• Equilibrium (Kognitiv balanse, likevekttilstand som organismen stadig sikter mot)

• Kognitive strukturer (Skjema)

Assimilasjon betegner den tilpasningsprosess hvor individet forsøker å tilpasse omgivelsene til seg selv, mens akkomodasjon er den prosess hvor individet tilpasser seg miljøet.

Page 13: Kommunikasjon, læring og sosialisering

Utviklingsstadier

1. Den senso-motoriske periode (0 – ca 2 år) Oppmerksomheten mot omverden er begrenset til hva som kan sanses gjennom sansene og motoriske handlinger

2. Den pre – operasjonelle periode (Ca 2 – ca 7 år)Barnet har mentale representasjoner, men kan ennå ikke resonnere logisk og systematisk

3. Den konkret – operasjonelle periode (Ca 7 – ca 11 år) Barnet begynner å bruke logiske operasjoner om konkrete objekter

4. Den formelt operasjonelle periode (Ca 11 år – voksen) Evnen til å tenke logisk og systematisk om abstrakte fenomener og hypotetiske problemer

Page 14: Kommunikasjon, læring og sosialisering

Piaget i undervisningen

• Læring er en aktiv konstruksjonsprosess der elevene tar imot informasjon, tolker den, knytter denne sammen med det de vet fra før og reorganiserer de mentale strukturene om det er nødvendig for å passe inn ny forståelse.

• Ikke lenger en – til – en overføring av objektive kunnskaper, men som prosesser der den lærende går gjennom en progresjon fra enkle til stadig mer komplekse mentale modeller

Page 15: Kommunikasjon, læring og sosialisering

Kritikk av kognitivt perspektiv (Piaget tradisjonen)

Blant annet:

• Individsentrert, ensidig fokus på den mentale siden av læring.

• Forståelsen av kunnskap som noe først og fremst ”i” mennesket og som noe man ”har”

• Forholdet mellom tanke og språk og tanke og handling

Page 16: Kommunikasjon, læring og sosialisering

”Kognitiv vitenskap” (Særlig symbolsk informasjonsprosessering)

(Særlig fra ca 1970) • Symbolsk

informasjonsprosessering (Chomsky, Miller, Simon)– Vektlegger de kognitive

prosessene bak språkforståelse, tenking og problemløsning.

• Forener nevro- vitenskap og ”computervitenskap”. Datamaskinen blir sett på som en modell for den menneskelige hjerne og mentale prosesser

Page 17: Kommunikasjon, læring og sosialisering

Informasjonsprosessering

Interessen rettes blant

annet mot individers: Oppmerksomhet Minnespenn, lagring Fremhenting (memory

retrieval)

Page 18: Kommunikasjon, læring og sosialisering

Informasjonsprosessering”The magical number seven plus minus two”

(Miller1956)

• Informasjonsinntak i korttidsminne har et omfang på 7 +/- 2• Hvis vi f.eks lytter på et ukjent språk på lydband, kan vi

repetere kun omtrent 7 enkeltlyder (Fonem: Minste betydningsskillende enhet i et språks lydsystem. Antallet fonemer i forskjellige språk varierer fra 12 til under 100.

• Hører vi på meningsfylt tale på vårt eget språk er vi i stand til repetere lange sekvenser av språklyder, gjerne 6-7 ytringer på over hundre fonem.

• Informasjonssammenknytning (chunks). (Eksempel: Smiths sekvenser på 0 – 1 tall, 01010 = 10, 10001= 17, osv.)

Page 19: Kommunikasjon, læring og sosialisering

Prosessanalytisk språkforståelse (Se Rommetveit 1996: 89)

Vår språkforståelse forklares som en slik sammenknipping av fonemer til ord, fra ord til setningsdeler, fra setningsdeler til setninger osv. Informasjonen i språklydsekvensen /l/,/a/,/p/ er å finne i fortettet form i det engelske ordet ’lap’, på samme måte som 01010 er ’kondensert’ i tallet 10.

Page 20: Kommunikasjon, læring og sosialisering

Informasjonsprosesseringsmodell av læringsprosessen

Page 21: Kommunikasjon, læring og sosialisering

Computermetaforen

Page 22: Kommunikasjon, læring og sosialisering

Signal transmit

tedChannel

Signal receive

dSender Receiv

er

Informasjonsprosesseringsmodell av kommunikasjon

The Conduit paradigme (Ledningsparadigme) Rommetveit (1996)

TankeinnholdKodes i taleeller skrift

Dekoder ved å knippe Sammen lyder eller

bokstaver til ord til setn.deler, til setninger osv.

Page 23: Kommunikasjon, læring og sosialisering

Kritikk av kognitiv vitenskap (Informasjonsprosessering)

• Jerome Bruner (1990) (”den kognitive revolusjonens far”): ”Den kognitive revolusjon skulle fokusere på meningsskapende prosesser og være noe annet enn forbedring av behaviorismen og reduksjon av psyker til maskiner”

• Avhumanisering av forståelsen av den menneskelige psyken

Page 24: Kommunikasjon, læring og sosialisering

Kritikk av kognitiv vitenskap (Informasjonsprosessering)

• Hvor er meningsaspektet?• Var det egentlig noen kognitiv revolusjon?” Ved å tolka språkforståing som

”information processing” tilslører han (Miller) i røynda essensen i tilhøvet mellom meining og språklyd, nemleg at fonemet får sin identitet ut frå sin meiningsformidlande, ’dialogiske’ funksjon” (Rommetveit 1996).

Page 25: Kommunikasjon, læring og sosialisering

”Det dialogiske alternativet- ein kontra-revolusjon mot den kognitive tradisjonen”

(Rommetveit 1996:90)

• Hvordan oppstår mening ? ”Det den hermeneutisk – dialogiske språkforskaren

vender vår merksemd mot, er såleis korleis den (minimale) skilnaden i fonetisk informasjon mellom fonema /p/ og /b/ i engelsk er vesentlig fordi - og berre fordi – ord som ’lap’ og ’lab’ har ulike meiningsinnhald. Konkret: Fordi eg i ein dialog med ein kvinneleg engelsk gjesteførelesar truleg ville vere ille ute dersom eg ville invitera henne til laboratoriet mitt og sa ”come in my lap” i staden for ”come in my lab”!

Page 26: Kommunikasjon, læring og sosialisering

”Fokusskifte” innen kognitiv forskning : Fra individ til læringsmiljø

(Dreining av fokus eller paradigmeskifte ?)

• De fleste kognitivister legger nå mer vekt på sosiale og kulturelle sider ved læring.

• Ledende forskere innen det sosiokulturelle perspektivet har sin bakgrunn i kognitiv forskning

Page 27: Kommunikasjon, læring og sosialisering

Sosiokulturelt perspektiv

• Ingen egen ”skole” eller ”krets”. Men består av en rekke ulike perspektiver og teorier (interdisiplinært felt) men med felles grunnleggende antagelser om kunnskap, læring og utvikling.

• Sosiokulturelt , sosiohistorisk, kulturhistorisk, situert, dialogisme, kulturpsykologi, sosiokognitiv.

Page 28: Kommunikasjon, læring og sosialisering

Sosiokulturelt perspektiv på kunnskap

• Hva er kunnskap?• Hva gjelder som

kunnskap?• Hvor er kunnskapen?• Hvordan skapes

kunnskap?

Page 29: Kommunikasjon, læring og sosialisering

Hvordan skapes kunnskap? (Epistemologi)

Sosialkonstruksjonisme:Kunnskap er et

produkt av

konstruksjoner og

Konvensjoner.

Virkeligheten

forhandles.

Pragmatisme:Kunnskap fremtrer i

interaksjon med

objekter i verden.

”Knowing how” i

stedet for ”knowing

that”. Sannhet intet

kriterium

Page 30: Kommunikasjon, læring og sosialisering

Kunnskapssyn

Kunnskap blir konstruert

gjennom samhandling

og praktisk aktivitet i en

Kulturell kontekst.

John Dewey (1859-1952), Georg

Herbert Mead (1868-1931), Lev

Vygotsky (1886-1934), Mikhail

Bakhtin (1895-1975)

Page 31: Kommunikasjon, læring og sosialisering

6 sentale aspekt ved sosiokulturelt syn på læring (Dysthe 2001: 43)

1. Læring er situert

2. Læring er grunnleggende sosial

3. Læring er distribuert

4. Læring er mediert

5. Språket er sentralt i læringsprosesser

6. Læring er deltagelse i praksisfellesskap

Page 32: Kommunikasjon, læring og sosialisering

Læring er situert i spesifikke fysiske og sosiale kontekster

• Læring kan ikke være uavhengig av kontekst og

formålet… men: Vi blir ikke ”påvirket” av

konteksten, fordi alle våre handlinger og

forståelse er deler (integrert i) av kontekster. • Det finnes ikke først en kontekst og så en

handling; våre handlinger inngår i, skaper og gjenskaper kontekster. Deler og helheter definerer hverandre, og Konteksten kan sees på det som gjør den til en identifiserbar helhet.

Page 33: Kommunikasjon, læring og sosialisering

Lave’s bidrag

• “Situated Learning”: learning that occurs in a participative framework, in a community of experts, peers, and more capable others; learning that involves the whole person engaged in a particular situation

Page 34: Kommunikasjon, læring og sosialisering

Læringens situerte natur:

• Menneskelige handlinger er situert i sosiale praksiser. Vi handler med utgangspunkt i våre kunnskaper og erfaringer og det vi bevisst eller ubevisst oppfatter at omgivelsene krever, tillater eller gjør mulig i en bestemt virksomhet. Dette er den grunnleggende analyseenheten i en sosiokulturell tradisjon; handlinger og praksiser konstituerer hverandre.

Page 35: Kommunikasjon, læring og sosialisering

Barnas alder

4 til 5 år

5 til 6 år

6 til 7 år

OppfordringVoksen

2 min. 15 s

5 min. 12 s

12 min

Vakt vedFabrikk

4 min.17 s

9 min.

12 min.

Konkur-ranse

2 min. 12 s

8 min. 14 s

15 min.

Eksperiment: Stå stille under ulike betingelser (Säljö 2003:135)

(Gjennomsnittlig tid)

Page 36: Kommunikasjon, læring og sosialisering

Eksperiment: Huske ord (Säljö 2003:137)

Alder

3 -4 år

4-5 år

5-6 år

6-7 år

HukommelsesEksperiment

0,6

1, 5

2,0

2,3

InnkjøpLek

1

3

3,2

3,8

Gjennomsnittlig antall korrekt huskede ord:

Page 37: Kommunikasjon, læring og sosialisering

Hva med tradisjonelle tester?

• Hundeide (2003): (…) Dette betyr videre at det aldri er mulig å beskrive mentale prosesser uavhengig av den sosiale, situasjonelle og kommunikative konteksten. Det finnes ikke noe ”nøytralt” kikkehull inn til de kognitive operasjonene, fordi kikkehullet selv (dvs. (…) testen (…) ) er medskaper av hva en ser (s.9)

Page 38: Kommunikasjon, læring og sosialisering

Læring er grunnleggende sosial

• Kunnskap og ferdigheter har ikke sitt utspring i hjernen som biologisk fenomen

• Vygotsky: Kunnskap, språk, begreper har sitt opphav i sosial aktivitet og oppstår på to plan; Blir dannet i samhandling med andre (intermentalt) før de blir ”flyttet” inn og oppstår på et indre (Intramentalt) plan.

• Den sosiale bevisthetsfunksjonen er primær, den individuelle er avledet og omformet fra den sosiale

Page 39: Kommunikasjon, læring og sosialisering

Internalisering, appropriering, mestring ?

• Internalisering (Vygotsky) som ”passiv” og mekanisk overføring ?

• Mestring : Overtakelse

• Appropriering: Å gjøre det man mestrer til sitt eget.

Page 40: Kommunikasjon, læring og sosialisering

Læring er grunnleggende sosial

• Vygotsky (1978) hevder at vi fra naturens hånd er disponert til å være ”lærlinger” og til å bli rettledet til utvikle oss i samhandling med (viktige)andre.

• Utvikling er verken identisk med eller uavhengig av læring/undervisning, men innvevd på komplekse måter.

Page 41: Kommunikasjon, læring og sosialisering

Synet på utvikling:

1. Utvikling kommer før læring, og er uavhengig av læring. Læring forståes som en ekstern prosess som følger etter utviklingen (eks. Piaget)

2. Læring og utvikling er samtidige og sammenfallende prosesser; Læring er utvikling (Behaviorisme)

3. Læring trekker med seg utvikling, en rekke utviklingsprosesser ville vært umulig uten læring

Page 42: Kommunikasjon, læring og sosialisering

”Sone for nærmeste utvikling”

• Kritikk av tradisjonell måte å teste mental utvikling

• Man må bestemme to nivåer i barnets utvikling– Hva kan barnet klare uten hjelp ?– Hva kan barnet klare med assistanse ?

• Forskjellen i nivåene utgjør sonen for nærmeste utvikling

Page 43: Kommunikasjon, læring og sosialisering

”Sone for nærmeste utvikling”

• Eks (Vygotsky 1982): To 7- åringer greier å løse oppgaver beregnet for 7- åringer.

• Men: Det ene barnet kan ved veiledende spørsmål, eksempler og demonstrasjon greie oppgaver som ligger to år fram i tid, mens det andre kan kun løse oppgaver som ligger et halvt år frem.

• ”Det som barnet i dag kan klare med den voksnes hjelp, vil det i morgen kunne gjøre selvstendig”

Page 44: Kommunikasjon, læring og sosialisering

Læring er distribuert mellom personer

• Fra et situert perspektiv er ikke kognisjon noe som bare individet eier. Kunnskap er er distribuert og skjer i interaksjon med andre innenfor et felleskap (Eksempel ”Xerox” I: Dysthe 2001, eksempel TV/PC spill)

Page 45: Kommunikasjon, læring og sosialisering

Institusjonalisering av læring

• Et hvert samfunn har behov for å forsikre seg om at de nødvendige fysiske og teoretiske ferdighetene en har utviklet, kan bevares og føres videre til kommende generasjoner

• Institusjonalisert læring (Skole)

Page 46: Kommunikasjon, læring og sosialisering

Tenking som noe vi deltar i

• Ikke en ”intern” og privat aktivitet

• Tenkingens utvikling: Fra samtale mellom mennesker til samtale i mennesker (inner speech)

• Tenkingen blir distribuert mellom mennesker og holder deres aktiviteter sammen, og tjener de praktiske formålene menneskene har.

Page 47: Kommunikasjon, læring og sosialisering

Hvor er tenkingen ?

• A 6- year- old child has lost a toy and asks her father for help. The father asks where she last saw the toy; the child says ”I can’t remember” He asks a series of questions – did you have it in your room? Outside? Next door? To each question, the child answers ”no”. When he says ”in the car?”, she says ”I think so” and goes to retrieve the toy (Tharp and Gallimore: Rousing minds to life (1988, s.14).

Page 48: Kommunikasjon, læring og sosialisering

Hvor finnes kunnskapen ?

Menneskelige

kunnskaper og

innsikter, konvensjoner

og begreper er bygd inn

i apparater og blir

derved noe vi

samspiller med når vi

handler (Leontiev 1981)

Page 49: Kommunikasjon, læring og sosialisering

Læring er mediert

• Mennesket står ikke i en direkte, uformidlet og ufortolket kontakt med omverden.

• Læringen skjer (formidles) via bruk av redskaper eller verktøy (artefakter)

• Med redskaper siktes det til de ressursene, så vel språklige (intellektuelle) som fysiske, som vi bruker når vi forstår omverden, og handler og lærer i den.

• Vygotsky: ”Psykologiske redskaper”

Page 50: Kommunikasjon, læring og sosialisering

Læring er mediert

• Språk, regnesystemer, memosystemer, formler, regler, begreper, osv.

• Den blinde mannen med stokk - hvem ser?

• Språket er ”the tool over tools” og kan betraktes som en slags protese for mennesket

Page 51: Kommunikasjon, læring og sosialisering

Redskaps formidlende virksomhet

M(Artefakt)

O(Objekt

)

S(Subjekt)

Subjekt og objekt sees ikke kun som ”direkte” forbundet, men også som ”indirekte”Forbundet gjennom et medium som utgjøres av artefakter (Kultur)

Page 52: Kommunikasjon, læring og sosialisering
Page 53: Kommunikasjon, læring og sosialisering

Språket er sentralt i læringsprosesser

• Language is the most important cultural tool available to man

• It is therefore of particular interest for studying processes of learning. Wertsch (1991)

Page 54: Kommunikasjon, læring og sosialisering

SYN PÅ SPRÅK

Språk som kode

(abstrakt system)• Språket representerer

virkeligheten slik den er. • Å lære et språk betyr å

beherske dette systemet slik det eksisterer

• Strukturert og overindividuelt fenomen

Språk i bruk

• Språket utvikles som et redskap til å skape kontakt med omgivelsene

• Vi utfører handlinger med språket, og det er vi lærer

• Språket er ingen direkte avbilding av verden (”livsverden”)

Page 55: Kommunikasjon, læring og sosialisering

Språket i bruk (diskurser)

• Mennesket tar del i mange diskurs-samfunn (språkspill – Wittgenstein)

• ”Hvordan et ord fungerer, kan man ikke gjette seg til. Man må se på dets anvendelse og lære av den(…)” Wittgenstein 1993:102)

• F. eks. klasserommets diskurser• Diskurser fungerer medierende og ”påvirker ”

oss til å forstå verden på bestemte måter.

Page 56: Kommunikasjon, læring og sosialisering

Læring som deltakelse i praksisfelleskap

• Lave & Wenger (1991, 1998)

• Antropologiske studier av blant annet ”mesterlære”

• Legitimate peripheral participation

Page 57: Kommunikasjon, læring og sosialisering

Læring som deltakelse i praksisfelleskap

• LPP: Læring er knyttet til prosessen ved å bevege seg fra et begynnerstadium til fullverdig medlemskap i praksis-fellesskapet

• Legitimate Peripheral Participation: a process of acculturating new members into a community through increasingly complex performances

• Læring skjer gjennom praksis – ikke undervisning (!)

Page 58: Kommunikasjon, læring og sosialisering

Læring er sosial deltagelseWenger (1998)

• Karakteriseres av:– Mening– Praksis– Fellesskap – Identitet

• Sammenheng mellom læring og identitet fordi læring omformer hvem vi er og hva vi kan gjøre

Page 59: Kommunikasjon, læring og sosialisering

”Den almenne lov for kulturell utvikling” Vygotsky (1981:163)

• ”Enhver funksjon i barns kulturelle utvikling viser seg to ganger, eller på to plan. Først viser den seg på det sosiale plan og dernest på det psykiske plan. Den viser seg først mellom mennesker som en interpsykisk kategori og dernest hos det enkelte barn som en intrapsykisk kategori… men det sier seg selv at internalisering omformer selve prosessen og endrer dens struktur og funksjon. Alle høyere funksjoner og relasjoner mellom disse har deres utviklingsmessige grunnlag i sosiale relasjoner eller relasjoner mellom mennesker.”

Page 60: Kommunikasjon, læring og sosialisering

INDIVIDET Tradisjonelt analytisk fokus på utvikling:

Hva gjør personen

på bildet?(Barbara Rogoff 2003)

Page 61: Kommunikasjon, læring og sosialisering

Ofte vies også andre menneskers rolle en oppmeksomhet, da ofte som ”sosial påvirkning” (av og til sågar med toveis

piler)

Page 62: Kommunikasjon, læring og sosialisering

Noen ganger inkluderes en ”kulturell påvirkning” det analytiske fokus (men hva gjør personen på bildet?)

Page 63: Kommunikasjon, læring og sosialisering

Deltagerperspektiv (eller ”Transformation of participation perspective”(Rogoff 2003) (Hva

gjør personen på bilder?)

Page 64: Kommunikasjon, læring og sosialisering

I stedet for å fokusere på et bestemt barn kan vi være opptatt av relasjonene til de andre barna

(interpersonal focus of analysis)

Page 65: Kommunikasjon, læring og sosialisering

Noen perspektiver har en kulturell-institusjonelt

analysefokus

Page 66: Kommunikasjon, læring og sosialisering

”Kulturelt fokus” men som utelater menneskene

som konstituerer de kulturelle aktivitetene.

Page 67: Kommunikasjon, læring og sosialisering

Dialogisme Bakhtin (1981), Rommetveit (1996)

• Dialogisme kan forståes både på et overordnet syn på menneskelig eksistens (makroplan) og på et individuelt plan.

• Monologen står i motsetning til dialogen som noe entydig, autorativt og lukket

• ”Dialogisme” og ”monologisme” Representerer to ulike kunnskapsteorier og analytiske perspektiv i forhold til språk, kommunikasjon og kognisjon.

Page 68: Kommunikasjon, læring og sosialisering

Dialogisme Bakhtin (1981), Rommetveit (1996)

Dialogisme• Kognisjon og kommunikasjon

som ulike aspekter av samme fenomen.– Sosialt fenomen

– Læring som interaktiv prosess

• Språk i bruk– Sosialt konstruert og

konstituert

– Reflekterer og (gjen) skaper sosiale praksiser (livsverden)

Monologisme• Kognisjon eller tenking som

individuell informasjons-prosessering

• Kommunikasjon som overføring

• Språkstruktur som kode

Page 69: Kommunikasjon, læring og sosialisering

Dialogisme Bakhtin (1981), Rommetveit (1996)

• Dialog forståes som et relasjonelt begrep, hvor verbalspråket er bare en av mange måter relasjonene manifesteres på.

• En ytring kan omfatte alt fra muntlige eller skriftlige beskjeder til romaner eller vitenskaplige avhandlinger.

• Enhver ytring forståes som å inngå i en relasjon til foregående ytringer innen et kommunikasjonsfelleskap.

Page 70: Kommunikasjon, læring og sosialisering

Dialogisme

• Ikke kun en spørsmål–svar relasjon, men som en grunnleggende menings-konstruerende relasjon i alle former for tekster.

• "Ordet tilhøyrer nemleg ikkje ein enkelt person. Det ber med seg stemmer frå tidligare brukarar, og derfor blir ytringa ein møtestad for samspel og konfrontasjon mellom talande personlegdomar…(Bakhtin 1981)

Page 71: Kommunikasjon, læring og sosialisering

Hva karakteriserer ”mikrodialogen”?

• Dialogen kan ikke karr. som en serie av individuelle handlinger, hver ytring (tur) er avhengig av hva de andre deltagerne gjør.

• Dette inngår i en sosial praksis hvor de individuelle bidragene ikke kan sees i isolasjon.

• ”Turene” er sekvensielt organisert, dvs ytringens sekvensielle posisjon må taes i betraktning når det gjelder å nærme seg ytringens mening

Page 72: Kommunikasjon, læring og sosialisering

Samkonstruksjon

• Dialogen konstrueres i fellesskap (men som regel asymmetrisk mht til bidrag)

• ”No part is entirely one single individual’s product and experience”

Page 73: Kommunikasjon, læring og sosialisering

Samkonstruksjon

• Selv små ”enheter” som setninger, eller mindre, er ”jointly constructed”, men også lange monologiske talehandlinger har en dialogisk oppbygning. Den vil alltid ha en sosial karakter, i det minste gjennom at den vil være ”Other-oriented”

• Man kan snakke om en ”virtual construction” i de tilfeller ”senderen” interagerer med ”virtual others”

Page 74: Kommunikasjon, læring og sosialisering

”Monologisk” syn på bidragene

• kommunikativ interaksjon som ”individuelle sekvenser”

• Lytterens rolle i dette perspektivet, blir å avdekke talerens intensjoner (The transfer model of communication, information processing model)

• Dette skyldes en tradisjonell interesse for form (expression) heller enn mening.

Page 75: Kommunikasjon, læring og sosialisering

”Monologisk” syn på bidragene

• Den monologiske posisjonen tar utgangspunkt i at hver ytring er en lingvistisk enhet, bestående av ord (eller morfemer o.l) i en spesifikk syntaktisk konfigurasjon.

• Kontekst blir behandlet som noe eksternt som blir lagt til ytringen og som hjelper aktøren å tolke den.

Page 76: Kommunikasjon, læring og sosialisering

Hva med bevissteplanlagte ytringer ?

• Et dialogisk perspektiv vil ikke benekte bevisste planlagte individuelle bidrag, men slike ”intensjoner” vil ofte likevel oppstå og utvikles i en kontekst med deltagere.

• ”Speakers do not speak out of their heads, on the basis of preplanned cognitive structures that exists prior to verbalization”

Page 77: Kommunikasjon, læring og sosialisering

Talere og lyttere

• Taleren er alltid lytter orientert.• Taleren ”overvåker” sin og andres

kommunikative aktivitet i overensstemmelse med sine antagelser om den sosiale verden som midlertidig deles med lytteren

• Lytteren er taler-orientert og forsøker å forstå hva taleren prøver å gjøre kjent

• (Referanser til Rommetveit, Bakhtin, Goffman)

Page 78: Kommunikasjon, læring og sosialisering

”Kan vi ikke stole på språket ?”

• Rommetveit (1984:335): ”Vagueness, ambiguity and incompleteness- and hence also: versatility, flexibility, and negotiability – are inherent and essential characteristics of any natural language”

• Dialogisk teori vil selvfølgelig ikke ”oppheve” forestillingen om et felles språk, men insisterer på at lingvistisk mening er/har ”åpne muligheter”, mer enn ”ferdig kodede” meninger.