Kapittel 21: Etterkrigstid og sosialdemokratisk orden

Elevene skal kunne– gjøre rede for noen økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle utviklingstrekk i Norge etter 1945– gjøre rede for den norske nasjonalstatens politikk overfor urfolk, nasjonale og etniske minoriteter på 1800- og 1900-tallet, og diskutere noen konsekvenser av denne politikken– gjøre rede for hvordan arbeidsliv og arbeidsdeling mellom kjønnene har endret seg i Norge fra 1800-tallet og fram til i dag– undersøke hvordan egne forestillinger om fortiden er blitt formet, og diskutere hvilke faktorer som gjør at mennesker kan ha forskjellige oppfatninger om fortiden– drøfte hvordan historie er blitt brukt og brukes i politiske sammenhenger

BOKMÅL

Perioden som helhet- Utviklingen i perioden 1945–1965 var preget av industrialisering, sentralisering, økonomisk vekst og økt velstand for de fleste. - Heltidshusmødre og nye varer preget hverdagslivet. - I etterkrigstida trodde mange på kollektive løsninger som skulle skape og sikre velferd. - Etterkrigstida kalles derfor ofte «den sosialdemokratiske orden».

En ny samfunnsorden- Arbeiderpartiet hadde flertall i Stortinget i nesten hele perioden, med sterk politisk styring.

Positivt- Industriens glansperiode i Norge, med tro på storindustri, vekst og velstand. - Internasjonale oppgangskonjunkturer. - Samhold og solidaritet var viktige verdier.

Negativt- Tendenser til ensretting, både kulturelt og økonomisk. - Trusler fra den kalde krigen og atomvåpenkappløpet.

Gjenreisingsideologi former fellesskapIdeologien fokuserte på: - Norge var krigsherjet og nedslitt etter fem år med okkupasjon og tysk utbytting. - Gjenreisingen skulle være en del av frigjøringsverket, der alle nasjonalsinnede og gode nordmenn måtte bidra og stå sammen. - Fellesskapsmyten var viktig.

Innvendinger og kritikk- Ettertida har vist at Norge på mange områder var bedre rustet for framtida i 1945 enn i 1939.  - Det var lite rom for avvik.

Fire hovedområder for gjenreisingsideologien- Planøkonomi og statsstyring av økonomien. - Industri- og handelspolitikk. - Bolig-, forbruks- og familiepolitikk. - Forsvars- og sikkerhetspolitikk.

Arbeiderpartiregjeringer- Politisk makt og innflytelse var sentralisert. - Einar Gerhardsen var den første moderne statsministeren.

Planøkonomien skulle- hindre kriser  - holde alle i arbeid  - skape økonomisk vekst  - fordele veksten bedre mellom alle i landet

Sju viktige elementer i den norske planøkonomien- Også privat eierskap og privat næringsliv. - Nasjonalbudsjetter.  - Motkonjunkturpolitikk.  - Reguleringspolitikk.

Sju viktige elementer i den norske planøkonomien

- Lav rente.  - Nye institusjoner.  - Velferdsordninger.

Forhandlingsøkonomi- Motsetninger og maktforskyvninger.  - Strid om styringen gjennom pris- og produksjonsregulering. - Tett samarbeid mellom stat og næringsliv.  - De største organisasjonene fikk stor innvirkning på regjeringens politikk. - Redusert velgermakt?

Mer om økonomisk politikk- Investeringer og dollaravhengighet.  - Norge hadde rekordinvesteringer i 1940-årene. - Allerede i 1947 hadde Norge brukt opp beholdningen av dollar, som var tjent på skipsfarten i krigsårene. - Norge mottok «Marshallhjelpen». - Norge fortsatte industrireisingen, men ga fra seg mye av styringen av utenrikshandelen.

Industrisamfunnets glansdager- Deler av småindustrien, som hadde vært beskyttet av reguleringer og tollsatser, ble utkonkurrert.

- Industriarbeideren var målestokk for kjøpekraft, lønninger, arbeidstid, ferier og boligpriser.  - Staten reiste statsindustri og kraftverk, men støttet også privat industrivirksomhet.

Industrisamfunnets glansdager- Trygge arbeidsplasser og livslange yrker.  - 500 000 personer arbeidet i industri, gruver og anlegg i årene 1950–1970. - 35 % av befolkningen levde av industriarbeidernes inntekter.

Miljøproblemer- Mye av storindustrien var svært kraftkrevende.  - De mange utbyggingene av vassdrag førte med seg store naturinngrep.  - Forurensning av luft og vann. - Velferdsøkningen overskygget miljøproblemene.

På vei mot velferdsstatenSosialpolitikken skulle ta opp kampen mot fem onder:  

fattigdom 

sykdom 

arbeidsløshet 

uvitenhet 

dårlige boforhold

Resultat- Mange nye lover. - I 1960-årene ble begrepet «velferdsstaten» tatt i bruk. - Alle de nye trygdene ble fra 1967 samlet i folketrygden. - Kommunene vokste. - Kommunene leverte mange av de nye velferdsgodene, og budsjettene vokste.

Store forskjeller mellom rike og fattige kommuner- Regjeringen ville modernisere kommunene ved å rasjonalisere dem.  - Rasjonaliseringene i jordbruk og fiske førte til stor fraflytting. - Krisestemning i jordbruket.  - Ressurskrise i fiskeriene.

Distriktspolitikk ble et nytt politisk tema- Bondepartiet, Venstre og mange bygdeorganisasjoner var imot sentraliseringen. - Folkeflytting og boligbygging. - Største befolkningsvekst i bygdesentra rundt industri og annen større næringsvirksomhet, og i nabokommuner til byene. - I 1945 bodde halvparten av befolkningen i byer og tettsteder, i 1970 to tredeler.

Husmødrene- Husmødrenes glansdager.  - En selvfølge at gifte kvinner ble heltidshusmødre. - Aldri før eller senere arbeidet så mange på heltid i sitt eget hjem. - Mange av husmødrene hadde ikke noe reelt yrkesvalg. - «Industrialisering» av hjemmet.

Boligene får vann og strømMed generell velstandsøkning og vann og elektrisitet i boligene kom nye hjelpemidler: - 1950-årene: lyspærer, elektrisk komfyr, stråleovn, vaskemaskin. - 1960-årene: kjøleskap, støvsuger, miksmaster og fryseboks. - Supermarkeder med selvbetjening – amerikansk forbrukskultur.

Kultur og kommunikasjon- Riksdekkende kulturinstitusjoner. - I 1960 ble bilsalget frigitt, og fjernsynssendinger begynte.  - Vekt på «fakta» i skolen. - Fornorsking av samer og tatere.

Norge inn i NATO i 1949- Norge maktet ikke å holde seg utenfor stormaktskonflikter i Europa og måtte derfor velge side.

- Kritikerne ønsket nøytralitet og var redde for å provosere Sovjetunionen ved å alliere seg med USA.

Kritikk av NATO- Stor debatt da USA i 1957 tilbød alle NATO-landene atomvåpen og mellomdistanseraketter.  - Protestene førte til fire offisielle begrensninger på den norske NATO-tilpasningen:  

Ingen fremmede styrker på norsk jord i fredstid.

  Ingen atomvåpen på norsk jord.

  Ingen NATO-lagre i Nord-Norge.

  Ingen NATO-øvelser i Finnmark eller NATO-aktiviteter øst for Hammerfest.