Kapittel 2 Verdiskapning, organisasjoner, mål og beslutninger

BØK100 Bedriftsøkonomi 1 1

Kapittel 2 Verdiskapning, organisasjoner, mål og beslutninger

Læringsmål:1. Forklare hva som menes med bedriftsstrategier og hva som er formålet med

strategiutvikling.2. Beskrive hovedelementene i verdikjeden.3. Forklare hva en organisasjon er og den målsetting, og hvordan informasjonssystemer

kan være et virkemiddel til å nå bedriftens målsettinger.4. Skille mellom organisasjonens linje- og stabsansvar, og tegne et organisasjonskart.5. Drøfte ulike trinn i en beslutningsprosess.6. Peke på viktige eksterne og interne forhold som gir utfordringer og setter rammer for

bedriftens konkurransesituasjon.7. Peke på noen strategier som kan brukes for å redusere klimautslipp.8. Beskrive formålet med arbeidsmiljøloven.9. Forklare hva som vektlegges ved valg av selskapsform for bedriften.10. Beskrive og forklare de viktigste særtrekk ved aktuelle selskapsformer.11. Forklare hvordan konserner oppstår, og hva som etter aksjeloven/selskapsloven må

foreligge for at et konsernforhold er etablert.12. Forklare hva som menes med flernasjonale selskaper.

Rasmus Rasmussen


Det bedriftsøkonomiske fagområdet Utvikle begreper og metoder som kan bidra til gode

beslutninger for å skaffe virksomheten vedvarende konkurransefortrinn gjennom:

langsiktig styring styring av markedsvalg, produktutvikling, større investeringer

og virksomhetens øvrige interne ressurser slik at virksomhetens evne til å skape verdier på lang sikt blir best mulig

= Strategiske valg og beslutninger kortsiktig- og mellomlangsiktig styring

styring av bedriftens virksomhet gjennom åretmed basis i budsjetter

= Taktiske og operative beslutninger

Rasmus Rasmussen


Bedrifters verdiskaping

• Næringsdrivende virksomheter står i prinsippet overfor to hovedvalg når den skal utvikle bedriftsstrategier for sin verdiskaping:

1. Verdiene må skapes til lavere kostnader enn konkurrentene, og/eller

2. Verdiene må skapes gjennom produkter og tjenester som er annerledes og oppfattes bedre enn konkurrentene – produktdifferensiering.

Rasmus Rasmussen


Den utvidede verdikjeden

Leverandører Sekundærfunksjoner

Primærfunksjoner

Ledelse, organisasjon og styring

Menneskelig ressursutvikling

Teknologisk utvikling

Innkjøp og materialadministrasjon

Logistikk inn Produksjon Logistikk ut Markedsføring Oppfølging ogservice

Kunder

Margin

Margin

Rasmus Rasmussen

Verdikjeden• Verdikjeden deler opp virksomhetens aktiviteter i

primære og sekundære aktiviteter.• Primæraktiviteter har direkte med varekretsløpet å

gjøre og inkluderer logistikk, produksjon, markedsføring, oppfølging og service.

• Sekundæraktiviteter støtter opp under primæraktivitetene og skal hjelpe de ansatte til å gjøre en best mulig jobb, og inkluderer organisering og styring, menneskelig ressursutvikling, teknologiutvikling, innkjøp og materialadministrasjon.

• Kunder og leverandører.

5Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

Strategier i verdikjeden• Det må utvikles mål og strategier:

– for hvordan virksomheten skal oppnå nødvendig kostnadseffektivitet eller

– For hvordan virksomheten skal få til ønsket innovasjon, kvalitet og kundetilfredshet slik at de oppnår gode priser

• Disse mål og strategiene må integreres i hele verdikjeden; i alle ledd, slik at alle ansatte blir motivert og innstilt på å bidra til å skape best mulig miljø for innovasjon, kvalitet og kundetilfredshet og at verdiene kan skapes kostnadseffektivt.

• Hvert ledd ser seg selv om leverandør til den interne kunden i det neste ledd; kundetilfredshet i alle ledd.


Effektivitet og produktivitet• Effektivitet: produktets eller tjenestens verdi

eller nytte for brukeren:– Indre effektivitet: fokuserer på de indre forholdene i en

virksomhet– Ytre effektivitet: knyttet til virksomhetens markedsside– Å gjøre de riktige tingene

• Produktivitet: hvor stor produksjonsmengde som oppnås i forhold til ressursbruken:– Å gjøre tingene riktig

= Kostnadseffektiv: gjør de riktige tingene riktig.

7BØK100 Bedriftsøkonomi 1Rasmus Rasmussen


Organisasjoner

• Gruppe som arbeider sammen om en felles oppgave eller mot felles mål.

• Hva skal målene være ?– Profit?– Non-profit?

• Interessenter – grupper som har interesse av bedriftens resultat.

Rasmus Rasmussen

Organisasjon

• Definisjon Organisasjon: en gruppe som arbeider sammen om en felles oppgave eller mot et felles mål.

• Menneskene, organisert i en administrativ struktur, og de rent fysiske ting som utstyr, maskiner og fabrikkbygninger, utgjør den virksomme bedriften.

• Hvordan er så denne organisasjonen organisert?


Linje-og stabsorganisasjon• Som regel etter funksjoner; altså hva som

skal gjøres / arbeidsoppgavene.• For eksempel en mellomstor industribedrift

som deles inn i 3 funksjonsområder:– Logistikk– Produksjon– Salg

• En slik funksjonsorganisasjon deles gjerne i linje- og stabsfunksjoner.


Adm. dir

Økonomiavd. Personalavd.

Logistikksjef Produksjonssjef Markedssjef

Avd.sjef avd. BAvd.sjef avd. A Selger CSelger BSelger A

Formann A2Formann A1 Formann B2Formann B1

Organisasjonskart

Stab

Linje

11

Linje: klare autoritets- og kommandoforhold fra toppleder og nedover.Stab: ingen ordregivende myndighet, men skal gi råd, service og støtte til resten av organisasjonen.Hvem svarer adm.dir til?

Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

Informasjonssystemer• IKT-systemer (informasjons- og

kommunikasjonsteknologi) griper også inn i verdikjeden og har lagt grunnlag for store forbedringer:– Hente ut info fra ulike avdelinger om det meste i sanntid.– Knytte virksomheten sammen elektronisk med sine

kunder og leverandører.– Interne databaser kan sikre og foredle den kunnskap

som virksomheten og de ansatte besitter.– Oppkobling mot eksterne databaser kan gi virksomheten

”kontroll” på hva som skjer i omgivelsene utenfor bedriften og som kan ha stor påvirkning på driftsbetingelsene.


Bedriftsstrategier• Definisjon strategi: Med strategi menes de

overordnede beslutninger og valg som bedriften tar med hensyn til utvikling av virksomhetsområder og ressursbruk for å nå sine mål.

• Strategi handler på den ene siden om langsiktig planlegging og gjennomføring av beslutninger basert på grundige analyser, og på den andre siden om å oppdage og handle på muligheter som dukker opp underveis.


Utvikling av bedriftsstrategier

• 3 hovedområder:1) Virksomhetens interne ressurser – optimalisere

bruken av ansatte, anlegg og utstyr.2) Virksomhetens omgivelser – tilpasse

virksomhetens styrke og svakheter i forhold som generell økonomisk og politisk utvikling, markeder, konkurrenter, kunder, leverandører, tilgang på arbeidskraft, med mer.

3) Virksomhetens evne til å skape verdier i samfunnet – utvikle, tilvirke, og selge v/t som markedet kjøper og verdsetter.


Handlingsplaner• Når strategiene er lagt blir den sentrale oppgaven å

utarbeide handlingsplaner som skal sørge for at de strategiske målene nås innen fastsatte frister.

• Strategi = munner ut i strategiske mål som skal uttrykke hva som skal oppnås og når, og er grunnlaget for utarbeidelsen av handlingsplaner.

• Handlingsplaner = skal sikre god gjennomføring og måloppnåelse.

• Fastsatte frister = den strategiske tidshorisonten; normalt 3-5 år.

• Uansett strategi = de strategiske målene må være styrende for den kortsiktige planleggingen; budsjettet.


Styring og ledelse• Budsjettene:

– er bedriftenes kortperiodiske plandokument; vanligvis utarbeidet for ett kalenderår om gangen.

– Lages innenfor rammene i den strategiske planen og virker som bedriftens handlingsplan for skrittvis å nærme seg de langsiktige (strategiske) målene.

– Utgangspunktet er forventet salgsinntekter uttrykt i salgsbudsjettet.

– Salgsbudsjettet danner grunnlag for en rekke delbudsjett og tiltaksplaner som skal koordinere bruken av produksjonsfaktorer slik at de oppnår en effektiv ressursutnyttelse innenfor de kostnadsbegrensningene som salgsprisene gir.


Budsjett og mål• Gode mål karakteriseres ved:

– Enkle og presise– Operasjonelle– Dekomponerbare– Oppnåelige– Akseptable– Etterprøvbare

• Budsjettene og de spesifikke målene gir grunnlag for å styre virksomheten gjennom periodisk oppfølging av utviklingen.


Lederens arbeid• Alle ledere fokuserer på hva som skal ledes;

organisasjonens arbeid mot måloppnåelse.• Hovedoppgavene er firedelt:1. Planlegging2. Organisering3. Gjennomføring4. Oppfølging og kontroll

* Feedback – oppfølging gjennom tilbake-rapportering skjer gjennom hele prosessen.



Ledelsesprosessen

1.

PLANLEGGING

2.

ORGANISERING

3.

GJENNOMFØRING

4.OPPFØLGING

OG KONTROLL

“Feedback”

Rasmus Rasmussen

1. Planlegging• Planlegge de tiltak som de mener er nødvendig for å

kunne nå de målsettinger som er nedfelt i strategiene og de tilsvarende handlingsplaner– Budsjett, kvartalsvise, ukentlige og daglige gjøremål.

• Ledelsens oppgaver endrer karakter fra det langsiktige til det kortsiktige jo lengre ned i org. den enkelte leder arbeider.

• Felles for alle er at de er opptatt av hvorledes de kan utnytte de produksjonsfaktorene de har til rådighet så kostnadseffektivt som mulig.

= Vesentlig at alle mål, budsjetter og tiltaksplaner er kommunisert til alle deler av org. og at de er forstått.


2. Organisering

• Velge den organisasjonsform som anses best og rasjonell for å kunne løse de oppgaver og gjennomføre de planlagte tiltakene som skal gi måloppnåelse.

• Ansette kvalifiserte medarbeidere som også kan samarbeide og trekke i samme retning.

• Etablering av en økonomiavdeling eller økonomifunksjon = en overordnet oppgave.


3. Gjennomføring• Igangsetting av de planlagte tiltakene:

– Fordele oppgaver til underordnede– Ta løpende beslutninger både av

rutinemessig og ikke rutinemessig karakter.• Motivering av medarbeidere og

konfliktløsning.


4. Oppfølging og kontroll• Oppfølging og kontroll av at gjennomføringen skjer iht planen

SKAL ta en stor del av lederens tid.– Økonomisk tilbakerapportering; driftsrapporter,

avdelingskostnader, investeringskalkyler, produktkalkyler.– Personlige samtaler.– Management by walking around.– Fremtidsrapporter på prosjekter, salgsrapporter på kundebesøk,

rapporter fra besøk hos viktige leverandører og interne notater som tar opp spesielle forhold.

• Ved avvik, må årsakene identifiseres og diskuteres slik at det kan iverksettes evt tiltak for å komme à jour.

• Skape en intern kultur for nyskaping og endringsvilje = en fleksibel organisasjon.



Strategisk planlegging

Rasmus Rasmussen


Arbeidsmiljøloven

• Skal sikre et godt arbeidsmiljø ved å gi arbeidstakere trygghet mot fysiske og psykiske skader.

• Skal trygge ansettelsesforhold og en meningsfylt arbeidssituasjon for den enkelte arbeidstaker.

• Skal gi grunnlag for at virksomhetene selv skal kunne løse sine arbeidsmiljøproblemer i samarbeid med arbeidslivets organisasjoner med kontroll og veiledning fra spesielt Arbeidstilsynet, som forvalter loven på vegne av Staten.

Rasmus Rasmussen

Valg av selskapsform• Den selskapsform som velges vil være et

virkemiddel for å nå den valgte målsettingen• Det å starte næringsvirksomhet betyr at en

foretar en rekke juridiske forpliktende handlinger: - Egenkapital investeres- Medarbeidere ansettes- Lån opptas- Kjøps- og salgskontrakter inngås- Skatter og avgifter skal avregnes og betales


Valg av selskapsform

Feil valg av selskapsform kan føre til:unødvendige skatteforpliktelservanskeligheter med å få ut bedriftens

overskuddproblemer med å få solgt bedriften i fremtidenunødvendig stor risikobelastende offentlighet og unødvendige kostnader


Viktige forholdNæringsdrivende må vektlegge forhold som:1. At de pådrar seg minst mulig økonomisk risiko2. At de pådrar seg minst mulig skatt3. Virksomhetens størrelse4. Antall deltakere og deres motiver for etableringen 5. Den antatte risikoen forbundet med etableringen Den valgte selskapsform representerer en

fremtidig binding som det både kan være kostbar og vanskelig å endre i fremtiden


Enkeltpersonforetak

• I et enkeltpersonforetak / eneierforetak / enkeltmannsforetak er det kun èn person som har skutt inn hele egenkapitalen.

• I juridisk forstand er det ingen forskjell på eieren av foretaket og virksomheten = Eieren er personlig ansvarlig for bedriftens gjeld med hele sin private formue.

• All inntekt og formue fra foretaket blir skattemessig behandlet sammen med eierens øvrige inntekt og formue.


Enkeltpersonforetak forts.• I foretaksnavnet krever loven at

innehaverens slektsnavn skal inntas.• Alle enkeltpersonforetak kan registrere seg

gratis i Enhetsregisteret i Brønnøysund.• Alle enkeltpersonforetak har rett til å

registrere seg i Foretaksregisteret i Brønnøysund, men har de mer enn 5 ansatte eller driver varehandel, er de registreringspliktige.


Ansvarlig selskap (ANS/DA)

• Et ansvarlig selskap blir gjerne etablert når enkeltpersonforetaket utvider med flere eiere.

• ANS er vanlig i arbeidsfellesskap bestående av f.eks advokater, ingeniører eller andre profesjonelle.

• Selskapet er ikke et eget skattesubjekt, og de enkelte deltakere overfører sin andel av selskapets tap eller fortjeneste til sine egne selvangivelser.


ANS forts.

• Deltakerne er fullt ut ansvarlig for selskapets forpliktelser; dvs at hver deltaker er solidarisk ansvarlig for selskapets gjeld. (ANS)Dersom selskapet ikke klarer å betale sin gjeld, vil kreditorene med loven i hånd kreve oppgjør av de enkelte deltakerne. Dersom enkelte av deltakerne ikke klarer sin andel av forpliktelsene, må de av deltakerne som kan, også dekke disse.Tapsmulighetene er derfor i teorien ubegrenset.


DA forts.• De ansvarlige selskapene kan også ha delt

ansvar; proratarisk ansvar. (DA)Det betyr at de enkelte deltakere samlet er ansvarlig for hele selskapsgjelden, men at hver deltaker bare kan kreves for sin forholdsmessige andel av den, begrenset oppad til sin eierandel, selv om de andre deltakerne ikke kan gjøre opp for seg. Da skal forkortelsen DA (delt ansvar) benyttes etter foretaksnavnet.


ANS/DA forts.

• Deltakerne har plikt til å opprette en skriftlig og datert selskapsavtale som alle skal undertegne. Det stilles noen minstekrav til avtalens innhold, blant annet om formål og verdien av den enkelte deltakers innskudd (eierandel).

• Både ANS og DA må registreres i Foretaksregisteret i Brønnøysund.


Andelslag - Samvirkelag• I prinsippet er et andelslag eller et samvirkelag en

sammenslutning som skal fremme medlemmenes økonomiske interesser ved å drive økonomisk virksomhet.

• Omfatter svært ulike virksomheter; – Primærnæringene– Forbrukersamvirke

• Felles for samvirkelagene er at de i prinsippet har åpent medlemskap gjennom et medlemsinnskudd, er styrt demokratisk og at medlemmene får sin forholdsmessig andel av overskuddet. Det øk. ansvaret er som regel begrenset til den enkeltes eier-/medlems-innskudd.

• De kreves at samvirkelag skal ha ordene ”begrenset ansvar” eller forkortelsen BA etter foretaksnavnet.


Aksjeselskapet (AS og ASA)• De aller fleste næringsvirksomheter er i dag

organisert som aksjeselskaper.• Aksjeselskap er egne selvstendig

rettssubjekt; de har eget firmanavn, og har rettsbeskyttelse eller kan dømmes på samme måte som hvilken som helst person.

• Aksjeselskapet er underlagt en egen lov – aksjeloven – som regulerer en rekke forhold i og rundt selskapet, bla regnskapsførselen og forholdet til eierne.


AS / ASA forts

• Selskapet skattelegges på selvstendig basis uavhengig av eierforholdene, men i motsetning til enkeltpersoner med en flat skattesats på 28 % av skattbart overskudd.

• Eierne kalles aksjonærer og har skutt inn egenkapitalen som kalles aksjekapital. De har mottatt et visst antall aksjer av en verdi – aksjens pålydende verdi – tilsvarende det beløp aksjonæren har skutt inn.

• Det skal utarbeides egne vedtekter.• Alle AS og ASA skal registreres i Foretaksregisteret.


AS / ASA forts.• Det som selskapet gjør i form av f.eks.

låneopptak, bygging av anlegg og drift, skjer for selskapets egen regning og risiko aksjonærenes muligheter for tap er følgelig begrenset til aksjeinnskuddet.

• De 2 viktigste fordelene med denne selskapsformen: o Klar ansvarsbegrensning for eierneo Enkelt å skaffe egenkapital fra en rekke

interessenter38Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1

2 ulike aksjeselskapsformer• Private aksjeselskaper – hvor firmanavnet

skal inneholde ”aksjeselskap” eller AS.• Allmenne aksjeselskaper – hvor firmanavnet

skal inneholde ”allment aksjeselskap” eller ASA.

• Aksjeselskapene reguleres i Lov om aksjeselskaper av 13.06.1997 mens allmenne aksjeselskaper reguleres i Lov om allmennaksjeselskaper av 13.06.1997.


Forskjell på AS og ASA

• Lovene er sammenfallende på en rekke punkter, men det er etablert et prinsipielt skille mellom de to:– For å starte er AS kreves min. 100.000,-– For å starte er ASA kreves min. 1.000.000,-– Bare ASA kan rette tegningsinnbydelser til allmennheten

ved innhenting av ny kapital. Børsnoterte selskap må derfor alle være ASA.

– For ASA er lovens utgangspunkt at aksjene er fritt omsettelige, mens det for AS er motsatt.


AS og ASA styrende organerGeneralforsamlingAksjonærer

Bedriftsforsamling2/3 velges av GF1/3 velges av ansatte

Styre2/3 aksjonærvalgte1/3 valgt av og blant de ansatte

Administrerende direktør


Næringsdrivende stiftelser• I stiftelser er det ingen eiere og heller ingen

medlemmer: de er selveiende.• F.eks. sparebanker, pensjonskasser, museer.• Driften er regulert i stiftelsesloven.• Ingen stor forskjell mellom den måten et AS og en

næringsdrivende stiftelse opererer på.• De stiftelser som driver ren øk.virksomhet, er

skattepliktige på linje med annen virksomhet.• Fremdeles en viktig selskapsform hvor de øk.

interessene er mindre fremtredende og for ideelle organisasjoner.


Kommandittselskaper (KS)

• Kommandittselskap består av en komplementar med ubegrenset ansvar på den ene siden og kommandittister på den andre siden, som hefter for faste, avgrensede beløp, hvorav bare en del som oftest er skutt inn i selskapet som kontanter.

• Komplementaren er pga sitt ubegrensede ansvar organisert som er AS med lav AK. Dette reduserer eiernes finansielle risiko siden deres tap er begrenset til det de har skutt inn i AK.


KS forts.• Selskapsformen ble innført for å gi skattemessig

kompensasjon for investorer som var villig til å satse kapital i spesielt risikoutsatte prosjekter. For eksempel den norske verftsindustrien.

• Kommandittistene kunne før skattereformen i 1992 overføre sin forholdsmessige andel av gunstige avskrivingsregler og evt. driftstap på for eksempel skip til sin egen selvangivelse reduksjon av personlig inntekt og skatt.

• En del velstående nordmenn fremstod dermed som nullskatteytere.

• Etter skattereformen har den mindre betydning.44Rasmus Rasmussen BØK100 Bedriftsøkonomi 1


Fusjon

Et selskap overtar hele virksomheten til et annet selskap: Det annet selskap opphører og

aksjonærene får vederlag i form av aksjer i overtaende selskap.

Et nytt selskap etableres som overtar virksomheten i to eksisterende selskap: Oppgjør skjer ved at det utstedes aksjer i

det nye selskap til aksjonærene.

Rasmus Rasmussen

Konsern• Økende konkurranse og økte drifts- og

investeringskostnader har medført spesialisering for å oppnå lavere enhetskostnader på produktene = en søker å oppnå stordriftsfordeler.

• Konsern dannes gjennom oppkjøp av virksomheter og etableringer av datterselskaper.

• Et konsern er en økonomisk enhet som består av to eller flere juridisk sett selvstendige bedrifter.


Mor- og datterselskap• 2 selvstendige selskaper utgjør et konsern dersom

det ene eier minst 51 % av aksjene/andelene i det andre, eller har bestemmende innflytelse over det andre gjennom avtale.

• Morselskapet kan ha direkte eller indirekte kontroll.• Konsernforhold har en del regnskaps- og

skattemessige forhold knyttet til seg.– Konsernbidrag underskudd og overskudd

utjevnes mellom selskapene.


Flernasjonale selskaper

• En virksomhet som eier virksomheter i mange land = et flernasjonal selskap.

• En del av disse er veldig store og kontrollerer enorme verdier: f.eks GM, Sony, Toshiba, Coca Cola Corporation, Exxon, Ford Motor Company, IBM, Statoil ASA.

• EU og USA har strenge lover for å motvirke monopol og kartelldannelser.



Forskjellige kontrollformerDirekte kontroll

M

D

D

D

Minoritetsinteresser

100%

60%

51%

40%

49%

Rasmus Rasmussen


Forskjellige kontrollformer Indirekte kontroll

Indirekte konsern-Interesse: 56,25%

M D D75% 75%

M

D

D

D

80%

20% 20%

60%5%

70%

D

Rasmus Rasmussen

Documents

Kapittel 2 Verdiskapning, organisasjoner, mål og beslutninger