Kapittel 9: Vikingferder, kristning og rikssamling i Norge

BOKMÅL

Elevene skal kunne- forklare hvordan naturressurser og teknologisk utvikling har vært med på å forme tidlige samfunn- gjøre rede for et utvalg av sentrale økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle utviklingstrekk i middelalderen- presentere et emne fra middelalderen ved å vise hvordan utviklingen er preget av brudd eller kontinuitet på et eller flere områder- gjøre rede for samfunnsforhold og statsutvikling i Norge fra ca. 700 til ca. 1500 og diskutere mulig påvirkning fra andre kulturer, samfunn og stater- gjøre rede for årsaker til at folkegrupper emigrerer, og drøfte konsekvenser av deres møte med andre kulturer

- «Norge» = «Nordveien».

 

- Trolig navnet på en ferdselsvei langs kysten, deretter overført

til landområdene.

Hva var «Norge»?

- Neppe noe enhetlig folk.

 

- Språket som kjennetegn?

 

- Nordmenn kunne skilles ut fra svensker og dansker på 800-

tallet.

 

- Ulikheter i språk, religion og rettsstell.

Hvem var «nordmennene»?

Høvdingdømmene:

 

- Høvdingmakt var basert på rikdom (jordbruk, leieinntekter,

handel og krigsbytte).

 

- Patron og klient.

 

- Høvdingene arrangerte blot (religiøse fester).

 

- Høvdingene håndhevet loven og sørget for forsvar.

Politisk organisering

Riket til Harald Hårfagre

Norge blir ett rike

Hvor reiste vikingene?

Vikingferdene

- Handel

 

- Plyndring

 

- Nybygging

Tre former for kontakt

- Knyttet til seg tilhengere ved gaver.

Bruk av rikdommen hjemme i Norge

Politisk utvikling fram til 1130:

- Olav Haraldsson samlet landet under sitt styre.

- Danskekongen Knut allierte seg med Olavs fiender,

ladejarlene og andre stormenn.

- Olav ble drept på Stiklestad i 1030.

- Etter Knuts død kom Magnus Olavsson til makten.

- Samlingen av Norge var fullført.

- Kristningen ga kongemakten legitimitet.

Olav Haraldssons rike

Hvorfor begynte konfliktene?

 

- Norge hadde ikke klare regler for arverett.

 

- Kongetittelen skulle gå fra far til sønn i samme ætt.

 

- Det kunne være flere sønner med arverett.

Borgerkrigene

- Kirken frigjorde seg fra kongemakten.

 

- Aristokratiet forsøkte å kontrollere kongen.

 

- Aristokratiet mer avhengig av kongen etter at

plyndringsferdene tok slutt.

Borgerkrigene

– Høvdingene rivaliserte med hverandre.

 

– De skaffet seg ressurser gjennom vikingferdene.

 

– Kampen mellom kongen og høvdingene gikk gjennom

flere faser.

 

– Høvdingene måtte til sist underkaste seg kongens

makt.

 

– Kirken støttet kongen som garantist for fred og orden i

riket.

Rikssamlingen var ingen hendelse, men en prosess