Innst. 399 S(2015–2016)

Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen

Meld. St. 30 (2015–2016) og Dokument 8:29 S (2015–2016)

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken om å sikre integrering

Innhold

Side Side

1. Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk ............................ 5

1.1 Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk ............................... 5

1.1.1 Sammendrag ......................................... 51.1.2 Komiteens generelle merknader ........... 71.2 Perioden i mottak .................................. 101.2.1 Sammendrag ......................................... 101.2.2 Komiteens merknader ........................... 101.3 Bosetting i kommunene ........................ 171.3.1 Sammendrag ......................................... 171.3.2 Komiteens merknader ........................... 171.4 Enslige mindreårige .............................. 201.4.1 Sammendrag ......................................... 201.4.2 Komiteens merknader ........................... 201.5 Kvalifisering, utdanning og arbeid ....... 241.5.1 Sammendrag ......................................... 241.5.2 Komiteens merknader ........................... 251.6 Hverdagsintegrering og frivillighet ...... 311.6.1 Sammendrag ......................................... 311.6.2 Komiteens merknader ........................... 311.7 Offentlige tjenester som gir like

muligheter ............................................. 33

1.7.1 Sammendrag ......................................... 331.7.2 Komiteens merknader .......................... 331.8 Deltakelse i fellesskapet ....................... 351.8.1 Sammendrag ......................................... 351.8.2 Komiteens merknader .......................... 361.9 Statsborgerskap .................................... 391.9.1 Sammendrag ......................................... 391.9.2 Komiteens merknader .......................... 391.10 Økonomiske og administrative

konsekvenser ........................................ 391.10.1 Sammendrag ......................................... 391.10.2 Komiteens merknader .......................... 40

2. Dokument 8:29 S (2015–2016) om å sikre integrering ........................ 40

2.1 Sammendrag ......................................... 402.2 Komiteens merknader .......................... 42

3. Forslag fra mindretall ........................ 42

4. Komiteens tilråding ............................ 45

Innst. 399 S(2015–2016)

Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen

Meld. St. 30 (2015–2016) og Dokument 8:29 S (2015–2016)

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomi-teen om Fra mottak til arbeidsliv – en effektivintegreringspolitikk og Representantforslag frastortingsrepresentantene Karin Andersen ogAudun Lysbakken om å sikre integrering

Til Stortinget

1. Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk

1.1 Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk

1.1.1 SammendragMeldingen tar utgangspunkt i migrasjonsbildet i

Europa og Norge 2015 og 2016. Den tar for seg hvor-dan integreringspolitikk og tiltak bør organiseres slikat flere nyankomne innvandrere med fluktbakgrunnraskere kommer i arbeid eller utdanning og får en fasttilknytning til arbeidslivet.

Det pekes i meldingen på at den norske velferds-modellen er avhengig av høy arbeidsdeltakelse.

Det vises i meldingen til at det er avgjørende forsamfunnet at nyankomne innvandrere med fluktbak-grunn raskt kommer i arbeid og ikke blir ståendeutenfor arbeidslivet og blir avhengig av kontantytel-ser. Kontantytelser uten krav til aktivitet kan bidra tilå gjøre det lite lønnsomt, eller direkte ulønnsomt, ådelta i arbeidslivet.

Det vises i meldingen til at integreringsarbeid haringen raske løsninger. Det er grunn til å anta at det vilta noe tid før de som får opphold i landet på bakgrunnav beskyttelsesbehov, kommer inn i arbeidslivet.Samtidig bidrar den demografiske utviklingen til at

det blir en redusert andel yrkesaktive i befolkningenframover.

Integrering er et samspill mellom mange parter.Regjeringen legger vekt på at tiden i mottak skal bru-kes effektivt, at bosetting i kommuner skal skje såraskt som mulig etter vedtak om opphold, at kvalifi-sering til arbeidslivet er målrettet og at medbraktkompetanse og utdanning skal brukes. Det vises imeldingen til at det er en selvfølge at det stilles kravtil kunnskaper om norsk språk og det norske samfun-net for de som oppholder seg i Norge over tid.

Skal nye innbyggere lykkes, krever det innsatsfra alle parter: myndighetene, lokalsamfunn, frivil-ligheten, arbeidsliv og næringsliv, og ikke minst avden enkelte innvandrer selv.

1.1.1.1 ASYLSØKERE TIL NORGE

FNs høykommissær for flyktninger rapporterte atdet ved utgangen av 2014 var 56 millioner flyktnin-ger og internt fordrevne i verden.

Ved inngangen til 2016 var det 700 000 innvand-rere og 150 000 født i Norge av innvandrede foreldre.Av den totale befolkningen i Norge har nå vel 16 pst.innvandrerbakgrunn. De hadde bakgrunn fra over200 nasjoner. I underkant av 20 pst. av innvandrernei Norge hadde pr. januar 2016 fluktbakgrunn, somutgjør 188 000 mennesker. De tre største gruppenemed fluktbakgrunn i Norge er fra Somalia, Irak ogEritrea.

Prognoser fra mars 2016 viser at det ventes åkomme mellom 5 000 og 50 000 asylsøkere til landeti 2016.

Det vises i meldingen til at samtidig med at inn-vandringspolitikken blir strengere, må integrerings-politikken fornyes for å møte en ny situasjon.

Regjeringen vil beholde ordninger som fungerergodt, men legge til rette for at ordningene blir mer

6 Innst. 399 S – 2015–2016

fleksible og gir bedre incentiver for den enkelte.Målet er en mer effektiv integreringspolitikk, hvorflere innvandrere med fluktbakgrunn kommer ras-kere i arbeid og blir stående der.

Regjeringen la 5. april 2016 fram Prop. 90 L(2015–2016) (www.regjeringen.no/JD) om endringeri utlendingsloven mv., innstramninger II. Meldingenmå ses i sammenheng med nevnte proposisjon.

Et av forslagene i proposisjonen går på at det,som en midlertidig ordning, skal innføres under-holdskrav og krav om tre års arbeid eller utdanning iNorge (treårskravet), før familiegjenforening kaninnvilges når referansepersonen har beskyttelse iNorge. Et annet forslag går ut på stille krav om beståttprøve i samfunnskunnskap og om å beherske norskmuntlig før permanent opphold innvilges. Dette ernoen av forslagene som etter regjeringens meningkan virke som incentiver for deltakelse i det norskesamfunnet.

1.1.1.2 EN EFFEKTIV INTEGRERINGSPOLITIKK

Det vises i meldingen til at integrering er et sam-spill mellom mange parter. Den enkelte innvandrerskal møtes med krav om å bidra og delta, og det for-ventes stor innsats fra den enkelte. Samfunnet måsamtidig legge til rette slik at alle skal bruke sine res-surser i arbeids- og samfunnsliv.

UtfordringerDet pekes i meldingen på at selv om mange inn-

vandrere er i jobb, er det likevel for mange som stårutenfor arbeidslivet. Innvandreres sysselsetting erlavere sammenliknet med hele befolkningen. 71 pst.av menn og 66 pst. av kvinnene i Norge mellom 15og 74 år var sysselsatt ved slutten av 2014. Blant inn-vandrere var tallene 68 pst. og 58 pst. Det er store for-skjeller mellom ulike grupper og mellom kjønnene.Forskjeller i innvandringsgrunn, botid og utdanningbetyr mye for forskjeller i sysselsetting, men ogsåtradisjoner fra det landet de forlot, synes å spille enrolle for mange. Sysselsettingen øker med botidenfor alle grupper. Flyktningers sysselsetting er 20 pro-sentpoeng lavere enn gjennomsnittet i Norge.

Det å stå utenfor arbeidslivet gir for mange envanskelig familieøkonomi.

Regjeringen ønsker å unngå at større grupper avinnbyggere står på utsiden av samfunnet.

Dersom individer eller grupper ikke deltar ellerhar en opplevelse av ikke å høre til, kan det dannesparallellsamfunn hvor man utvikler egne regler ogkodekser som i ytterste konsekvens bryter med norsklov.

Det vises i meldingen til at dette vil kunne utgjøreen reell trussel mot samfunnet fordi tilliten til felles-skapet undergraves. Regjeringens integreringspoli-tikk skal bidra til at dette ikke blir utviklingen i

Norge. Et samfunn hvor de fleste deltar i arbeidslivetog storsamfunnet, bidrar til å opprettholde et sam-funn med høy tillit. Det er et mål at alle innbyggere iNorge har tilhørighet til det norske samfunn. Slikunngår man også et samfunn med polarisering mel-lom ulike grupper i befolkningen.

En effektiv integreringspolitikk skal bidra til etsamfunn uten for store sosiale og økonomiske for-skjeller, og hvor alle gis muligheter til å lykkes.Hverken samfunnet eller enkeltmennesket har råd tilat det tar mange år før en nyankommet innvandrerblir kvalifisert for det norske arbeidslivet. Kvalifise-ringen må i større grad skje ute på arbeidsplasser, ogi samråd med lokalt næringsliv, slik at arbeidslivetkan sikres rett kompetanse. Krav til den enkelte omdeltakelse, kvalifisering og arbeid er en tydelig linjei integreringspolitikken.

Introduksjonsloven gir rammer for at innvand-rere med fluktbakgrunn kan kvalifisere seg til arbeideller utdanning. De siste årene har om lag 70 pst. avmenn som har deltatt i introduksjonsprogrammet gåttover til arbeid og utdanning innen ett år etter avsluttetprogram. Resultatene for kvinner er lavere, 50 pst. eri arbeid eller utdanning året etter avsluttet program.Samtidig er det stor variasjon mellom kommunene iresultater.

Flere kommuner må bruke den fleksibilitetensom ligger i introduksjonsloven. Regjeringen vilbidra til mer arbeidsretting av introduksjonsprogram-mene og tidligere kompetansekartlegging av nyan-komne innvandrere med fluktbakgrunn. Frivillighe-tens og næringslivets rolle i integreringsarbeidet erviktig.

Regjeringen ønsker å ha tilbud i mottak som mot-virker passivitet, og som er kompetansefremmende.Beboere i mottak må bruke tiden på å lære norsk ogsamfunnskunnskap, og lære om de grunnleggendeverdiene det norske samfunnet er bygget på.

Målet for integreringspolitikkenDet pekes i meldingen på at regjeringen har som

utgangspunkt at mennesker vil bidra. Integreringspo-litikken skal legge til rette for dette gjennom incenti-ver for deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Målet erat alle som skal leve og bo i Norge, kommer i jobb,blir skattebetalere og deltakende borgere. Dette erviktig for den langsiktige utviklingen, ikke minst forå opprettholde et trygt og økonomisk bærekraftig vel-ferdssamfunn. Alle skal som hovedregel forsørge segog sine.

Det vises i meldingen til at den norske grunnlo-ven sikrer demokratiet, rettsstaten og menneskeret-tighetene, herunder ytringsfrihet, likestilling og like-verd. Norsk lov setter rammer for alle som bor iNorge. Alle som bor i Norge skal være kjent med sineplikter og rettigheter, samt verdier som er sentrale i

Innst. 399 S – 2015–2016 7

det norske samfunn. Innenfor disse rammene er detmange måter å være norsk på.

Innvandrere som kommer til Norge, må tilpasseseg en helt ny situasjon, nytt språk, nye væremåter ognytt samfunn. De som kommer må selv ta ansvar forå skape seg et liv, noe som krever stor egeninnsats.Samtidig må stat, kommune, fylkeskommune,næringsliv og frivilligheten legge til rette for at nyeinnbyggere blir bidragsytere. I arbeidet med meldin-gen har regjeringen innhentet innspill fra KS og kom-muner, frivillige organisasjoner, næringslivet og par-tene i arbeidslivet.

1.1.1.3 ØKONOMISKE OG SAMFUNNSMESSIGE KON-SEKVENSER AV INNVANDRING

Det pekes i meldingen på at et høyt antall ankom-ster av asylsøkere fører til økt offentlig forbruk ogøkte offentlige investeringer. De største utgifteneknytter seg til opphold i mottak og omsorgssentre,samt integreringstilskuddet til kommunene for desom får opphold. I tillegg påløper det utgifter til enrekke andre statlige tilskudd og overføringer til kom-munene, blant annet tilskudd til opplæring i norsk ogsamfunnskunnskap. Det er også økte kostnader ikommunesektoren til offentlige tjenester når befolk-ningen blir større, blant annet til økt kapasitet i bar-nehager, skoler, helse- og omsorgstjenester og infra-struktur.

En avgjørende faktor for de samfunnsøkonomis-ke virkningene av økt innvandring er innvandreresdeltakelse i arbeidsmarkedet.

Innvandrere med fluktbakgrunn har i dag laveredeltakelse i arbeidslivet enn befolkningen for øvrig.Dette har negative samfunnsøkonomiske konsekven-ser. Norskfødte med innvandrerforeldre har imidler-tid samme tilknytning til arbeidsmarkedet sombefolkningen for øvrig. Dette reduserer de negativesamfunnsøkonomiske konsekvensene over tid.

Regjeringen har oppnevnt et ekspertutvalg somskal se på hvilke langsiktige konsekvenser høy inn-vandring har for samfunnet. Utvalgets innstilling vilvære et viktig grunnlag for de beslutningene som måtas for å sikre den norske velferdsmodellen i fremti-den. Utvalget skal levere sin innstilling innen1. februar 2017. Utvalgets arbeid vil også gi innspilltil regjeringens perspektivmelding som legges fram i2017.

Anmodningsvedtak fra StortingetMeldingen om integreringspolitikk presenterer

politikk og tiltak som skal legge grunnlaget for at nyeinnvandrere med fluktbakgrunn så raskt som muligkommer i jobb, i utdanning og deltar i samfunnet.

Meldingen fokuserer primært på perioden etter attillatelse om opphold i Norge er gitt, og på politikk og

tiltak som hovedsakelig gjelder for innvandrere medfluktbakgrunn sine første år i landet.

Det vises i meldingen til at den responderer regje-ringen på anmodningsvedtakene fra Stortinget – Etfelles løft for god integrering. Det refereres tilanmodningsvedtakene løpende i meldingsteksten.Vedlagt meldingen følger også en oversikt over alleanmodningsvedtakene med henvisning til meldin-gens kapitler.

1.1.2 Komiteens generelle merknaderK o m i t e e n , m e d l e m m e n e f r a A r b e i -

d e r p a r t i e t , J a n B ø h l e r , S t i n e R e n a t eH å h e i m , S t e i n E r i k L a u v å s , H e l g aP e d e r s e n o g E i r i n S u n d , f r a H ø y r e ,F r a n k J . J e n s s e n , M u d a s s a r K a p u r ,B j ø r n L ø d e m e l o g I n g j e r d S c h o u , f r aF r e m s k r i t t s p a r t i e t , M a z y a r K e s h v a r i o gl e d e r e n H e l g e A n d r é N j å s t a d , f r a K r i s -t e l i g F o l k e p a r t i , G e i r S i g b j ø r n T o s k e -d a l , f r a S e n t e r p a r t i e t , H e i d i G r e n i , f r aV e n s t r e , A n d r é N . S k j e l s t a d , o g f r aS o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , K a r i n A n d e r -s e n , viser til Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak tilarbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk, hvorregjeringen foreslår politikk og tiltak med sikte på atinnvandrere med fluktbakgrunn så raskt som muligkommer i jobb, lærer norsk og blir deltakende sam-funnsborgere. K o m i t e e n viser til avtalen inngått16. desember 2015 mellom Arbeiderpartiet, Høyre,Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkepartiog Venstre i Stortinget om et felles løft for god integ-rering (integreringsforliket). K o m i t e e n viservidere til Dokument 8:29 S (2015–2016), represen-tantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Ander-sen og Audun Lysbakken om å sikre integrering.

K o m i t e e n understreker at det er avgjørende ålykkes med å ta imot nyankomne innvandrere medfluktbakgrunn på en slik måte at flest mulig av demsom får opphold kan bli godt integrert, komme raskti arbeid og ta ansvar for seg selv og sine.

K o m i t e e n viser til at integreringsarbeid måvære langsiktig, og krever innsats fra alle parter:myndighetene, lokalsamfunn, frivilligheten, arbeids-livet og hver enkelt av dem som skal i gang med liv-ene sine i Norge. K o m i t e e n mener det må være enklar målsetting at asylsøknader blir raskt behandlet.Det er viktig med en effektiv avklaring av hvem somikke har krav på beskyttelse og dermed skal returne-res, og hvem som har krav på beskyttelse og dermedskal integreres i det norske samfunnet. K o m i t e e nviser til at jo raskere en asylsøker får bosette seg i enkommune, desto raskere kan vedkommende delta ogbidra med sine ressurser i arbeidsliv og samfunn.Derfor anser k o m i t e e n at bosettingsarbeidet ikommunene bør prioriteres. K o m i t e e n understre-

8 Innst. 399 S – 2015–2016

ker at det er viktig at kvalifisering til arbeidslivetstarter tidligst mulig og er målrettet, samt at det leg-ges til rette for at medbrakt kompetanse og utdanningkan brukes. K o m i t e e n viser til at å beherske språ-ket er en forutsetning for å lykkes i norsk samfunns-liv. Språket er en nøkkel til kontakt med andre, tilvennskap, kulturforståelse og for å fungere i arbeids-livet. Språkopplæringen må derfor prioriteres i integ-reringsarbeidet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i registrerer at regjeringen har bruktlang tid på å følge opp Stortingets anmodningsvedtaki integreringsforliket.

D i s s e m e d l e m m e r har etterlyst en integre-ringsmelding lenge, og mener derfor var det på tideat den endelig kom.

D i s s e m e d l e m m e r vil påpeke at det er fåkonkrete tiltak, og at altfor mange av tiltakene hand-ler om å utrede, undersøke, gjennomgå, vurdere ogkartlegge. Det kan stilles spørsmål ved om for myeressursbruk vil gå til konsulentbruk og byråkrati i ste-det for konkrete tiltak for bedre integrering.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t imener videre at meldingen i altfor stor grad retter segmot de mest ressurssterke innvandrergrupper, ogmangler tiltak for dem som har lengst vei til arbeids-markedet, det være seg innvandrerkvinner, analfabe-ter, eller andre med lav kompetanse og utdannings-bakgrunn. D i s s e m e d l e m m e r er skeptisk tilregjeringens forslag om å benytte økonomiske incen-tiver/eller bonusordninger for beboere i mottak knyt-tet til kvalifisering. Med en slik ordning belønnes demest ressurssterke, mens de med dårligere forutset-ninger straffes. D i s s e m e d l e m m e r er bekymretfor at en slik ordning vil øke sosiale og økonomiskeforskjeller.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i deler regjeringens oppfatning av atNorge må motvirke utvikling av parallellsamfunn oggettodannelser slik vi har sett i Sverige og storbyer iandre europeiske land. Meldingen mangler likevelkonkrete tiltak som tar for seg hvordan fremmespredt bosetting i hele landet, samt hvordan unngåytterligere konsentrasjon av innvandrere i innvand-rertette områder i byer som Oslo.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i ,S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e -p a r t i , vil understreke at kommuneøkonomi og

finansering av tiltakene er avgjørende for å få til godintegrering i kommunene. Regjeringen må derforsikre kommunene økonomi og ressurser slik at de bliri stand til å gjøre et godt integreringsarbeid.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r -t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , S e n t e r p a r t i e to g V e n s t r e , viser til at stortingsmeldingen måsees i sammenheng med Prop. 90 L (2015–2016) omendringer i utlendingsloven mv. Innstramninger II,og understreker at en god integreringspolitikk ogsåavhenger av en ansvarlig innvandringspolitikk.

K o m i t e e n understreker at man ved utformin-gen av innvandringspolitikken må legge stor vekt påå fremme integrering og gi insentiver og mulighetertil deltakelse i det norske samfunnet.

K o m i t e e n viser til at å nyte godt av rettigheterforutsetter oppfyllelse av plikter. Dette gjelder allesom lever i Norge og de som kommer hit og får lovligopphold. K o m i t e e n anser at den enkelte innvand-rer skal møtes med en forventning om å bidra ogdelta. Samtidig må samfunnet legge til rette slik atalle kan bruke sine ressurser i arbeids- og samfunns-liv.

K o m i t e e n påpeker at det er grunnleggendeviktig å bygge tilliten i samfunnet, bekjempe krimi-nalitet og unngå at grupper av innbyggere står påutsiden av samfunnet. En god integreringspolitikkbidrar til et samfunn uten for store sosiale og økono-miske forskjeller, der alle gis muligheter til å lykkes.K o m i t e e n viser til at det er av stor betydning bådefor den enkelte og samfunnet at kvalifisering tilarbeidslivet starter så tidlig som mulig og støtter atdette i større grad skal skje ute på arbeidsplasser og isamarbeid med lokalt næringsliv. K o m i t e e n visertil den unike rollen frivillige organisasjoner har i inte-greringsarbeidet, og mener det er viktig å sikre atmottakene i større grad involverer frivillige aktører.

K o m i t e e n vil løfte fram at integrering i Norgeskal bygge på grunnleggende verdier som demokrati,rettssikkerhet, universelle menneskerettigheter,ytringsfrihet, likestilling og likeverd.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e merker seg at regje-ringen i stortingsmeldingen gir sin respons til deulike anmodningsvedtakene i avtalen av 16. desem-ber 2015 – Et felles løft for god integrering (integre-ringsforliket), og sikrer brede tiltak for å effektivisereintegreringsprosessen. D i s s e m e d l e m m e r vilunderstreke betydningen av en sammenhengendeprosess, slik regjeringen legger opp til, fremfor opp-stykkede tiltak på de ulike områdene.

Innst. 399 S – 2015–2016 9

D i s s e m e d l e m m e r er tilfreds med at regje-ringen har levert en omfattende integreringsmeldingpå meget kort tid.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at en god integre-ring er avgjørende for både den enkelte og samfun-net. Språk, arbeid og utdanning er viktige forutset-ninger for å lykkes i det norske samfunnet. Mislykkesman med integreringen, vil det gi grobunn for øktesosiale forskjeller. Nettopp derfor er det viktig og rik-tig at denne integreringsmeldingen har et klart fokuspå at integreringsløpet starter tidlig og en sterk sat-sing på språk og arbeid.

D i s s e m e d l e m m e r vil påpeke viktigheten aven tidlig samfunnsforståelse blant asylsøkere, ogmener derfor at innføring av kultur og samfunns-kunnskap for mottaksbeboere må prioriteres høyt.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at denne regje-ringen nå legger frem den største tiltakspakken forintegrering siden daværende kommunalminister ErnaSolbergs pakke i perioden 2001–2005.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i visertil representantforslaget Dokument 8:29 S (2015–2016). Å bosette og integrere mange flyktninger er enutfordring, men også en mulighet for Norge. Men-neskene som bor i et land er landets viktigste ressurs,og derfor haster det med å sikre at flest mulig av demsom får opphold, får muligheter til å bidra med sineressurser i eget liv og i samfunnet.

D i s s e m e d l e m m e r viser til statsråd VidarHelgesens redegjørelse om viktige EU- og EØS-saker i Stortinget 3. november 2015, hvor det gårfram at:

«Utfordringene som flere europeiske land opple-ver ved en aldrende befolkning, kan dempes av inn-flytting og migrasjon, forutsatt at de som kommer,integreres godt og får ta del i arbeidslivet.»

Derfor blir integreringen nå helt avgjørende for atNorge og flyktningene kan komme best mulig ut aven kritisk situasjon.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i mener at det er viktig at innsatsenfor en bedre integrering også må omfatte de som alle-rede bor i Norge og som i mange tilfeller heller ikkeer like godt integrert, og ikke kun de som har kommetdet siste året.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til at Sosialistisk Venstrepartistemte for alle punkter i integreringsforliket av16. desember 2015 (integreringsforliket), med unn-tak av ett punkt som var kravet om innstramminger i

familiegjenforening. Årsaken er at slike innstram-minger hemmer integrering. Dette var også grunnentil at Sosialistisk Venstreparti var mot 9 punkter i inn-strammingsavtalen fra november 2015, fordi de allerammet mennesker som hadde krav på beskyttelse ogville gjøre integreringen mye vanskeligere for men-nesker som skal bo i Norge, eller skremme mennes-ker som trenger beskyttelse fra å søke asyl her.

D e t t e m e d l e m mener det bærende prinsippetmå være at de som skal få beskyttelse her i Norgeintegreres fra dag én. D e t t e m e d l e m har derforvært uenig i og kritisk til at stortingsflertallet nå harlatt seg dra inn i et kortsiktig innstrammingskappløpsom vil vanskeliggjøre integrering av dem som fyllerkravene for beskyttelse. Å avskrekke mennesker somfyller kravene for politisk asyl fra å søke i Norge medinnstramminger som umuliggjør alminnelig familie-liv, og vanskeliggjør integrering og deltakelse, erikke etisk forsvarlig. Det vil gjøre mottak av flyktnin-ger til en kortsiktig utgift, framfor å være en langsik-tig integrering av nye medlemmer i samfunnet.

D e t t e m e d l e m påpeker at å kutte på opplæ-ring i norsk og å kutte i velferd på mottak gir dårlige-re integrering og helse, og er veldig kortsiktig oguhensiktsmessig.

Integrering forutsetter at folk kan gjenvinnetrygghet og får slå rot i det samfunnet de skal integre-res i. Da er forslag om lengre midlertidige opphold også strenge krav til familiegjenforening at så å si ingenvil få være sammen med familien veldig integre-ringshemmende.

D e t t e m e d l e m vil vise til at meldingen harkommet sent. Avtalen ble inngått i januar 2016. Dettevar også bakgrunnen for at representantforslaget forintegrering ble fremmet for raskt å kunne få på plassforpliktende integreringsarbeid.

D e t t e m e d l e m vil vise til NOU 2011:14Bedre integrering – Mål, strategier, tiltak, fra Kald-heim-utvalget nedsatt av den rød-grønne regjeringen.Utvalget foretok en kunnskapsbasert gjennomgangav en rekke store temaer av betydning for integrering.Det ble lagt vekt på arbeidsliv, utdanning, deltakelsei demokrati og sivilsamfunn, og levekår for øvrig.Temaene ble vurdert ut fra et klasse-, ressurs- ogkvinneperspektiv. Utvalget hadde som en del av sittoppdrag å se på områder hvor ulike verdier og prin-sipper kan komme i konflikt. D e t t e m e d l e m visertil at forslagene i denne utredningen bør følges opp.Dette gjelder blant annet:

– En 10-årig ekstra innsats for å få flere i jobb, medfokus på arbeidsmarkedstiltak som er tilpassetinnvandreres behov og har gode resultater.

– Rett og plikt til gratis språkopplæring i barnehagefor alle barn med kartlagte behov, og en gjen-

10 Innst. 399 S – 2015–2016

nomgang av pensum og valg av undervisnings-metoder som gir en bedre læring for alle.

– Reform av voksenopplæringen for at alle voksneskal lære å lese og skrive.

– Avvikling av kontantstøtten.– Forsterket og utvidet områdesatsing.– At felles verdier i Norge skal bygge på mennes-

kerettighetene med særlig vekt på blant annetlikestilling, ytringsfrihet, sosial likhet, vitenska-pelig tenkemåte og toleranse.

D e t t e m e d l e m foreslår derfor:

«Stortinget ber regjeringen følge opp forslagene iNOU 2011:14 Bedre integrering – Mål, strategier, til-tak, herunder en 10-årig innsats for å få flere i jobb.»

1.2 Perioden i mottak

1.2.1 SammendragDet vises i meldingen til at motivasjonen for å

komme i gang med det nye livet er ofte stor den førstetiden i et nytt land. Lange mottaksopphold uten mål-rettede aktiviteter fører til passivitet og gjør det van-skeligere å komme i arbeid og forsørge seg selv.

Aktiviteter som norsktrening, informasjon omdet norske samfunnet og kvalifisering skal starte alle-rede i mottak. Regjeringen legger vekt på frivilligeorganisasjoners rolle i dette arbeidet. For å prøve utulike løsninger for aktivitet i mottak vil regjeringenetablere integreringsmottak, de første skal starte oppi løpet av 2016.

Det fremgår av meldingen at regjeringen vil

– starte opp integreringsmottak– lovfeste kvalifiserende tiltak i mottak– benytte økonomiske incentiver og/eller bonus-

ordninger for beboere i mottak knyttet til kvalifi-sering

– innføre opplæring i 50 timer kultur- og sam-funnskunnskap for asylsøkere i mottak

– gjennomføre en prøveordning med frivillighets-koordinatorer

– forebygge vold gjennom tilskudd til dialoggrup-per i mottak

– fjerne kravet om gjennomført asylintervju somvilkår for midlertidig arbeidstillatelse, og i stedetinnføre som vilkår om at det er høy sannsynlighetfor at asylsøkeren vil få oppholdstillatelse iNorge. Krav om avklart identitet står fast

– legge til rette for at kommunene kan tilby gratiskjernetid i barnehage for to- og treåringer somhar fått innvilget opphold, men som fortsatt bor iasylmottak

– organisere lærerpoolen så lenge det er et behov,basert på erfaringene med tiltaket

– ha gode rutiner for å følge med på at barn og ungefår opplæringstilbudet de har krav på

– utrede hvordan helsepersonell kan bruke asylsø-kere med helsefaglig utdanning og arbeidserfa-ring som medhjelpere i sitt arbeid

– øke kunnskapen om asylsøkeres helse i mottak– kartlegge asylsøkeres bruk av helse- og omsorgs-

tjenester

Det vises til meldingens kapittel 2 for nærmerebeskrivelse av politikken og tiltakene.

1.2.2 Komiteens merknader1.2.2.1 MOTTAK

K o m i t e e n viser til at lang botid i mottak medusikkerhet om framtiden kombinert med en passivtilværelse kan gi negative konsekvenser for detvidere livet i Norge. Det må derfor være et overord-net mål at asylsøknader behandles raskt, og at opp-holdstiden i mottak gjøres så kort som mulig.

K o m i t e e n viser til at UDI søker å legge innlengre frister i den enkelte anbudskonkurranse formottaksdrift og har økt standard oppsigelsestid i kon-traktene for å legge til rette for at flere kommuner ogfrivillige organisasjoner kan legge inn tilbud.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r -t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , S e n t e r p a r t i e to g V e n s t r e , merker seg at regjeringen ikke anserdet som aktuelt å innføre en ny modell for mottaks-etablering nå. F l e r t a l l e t viser til at UDI har fått ioppdrag å få ned gjennomsnittlige utgifter per beboeri mottak og redusere bruken av kostbare innkvarte-ringsløsninger i 2016. F l e r t a l l e t viser til viktighe-ten av å redusere kostnadene ved etablering av mot-taksplasser. Det må iverksettes tiltak for å sikre godkonkurranse og god tilgang på mottaksplasser slik atman sikrer at fellesskapets midler i størst mulig gradgår til drift av mottakene. F l e r t a l l e t viser til atregjeringen gir en oversikt over tilsyn ved drift avasylmottak i tråd med integreringsforliket, og atUDIs tilsyn/etterkontroll inngår som en del av direk-toratets kontraktoppfølging av driftsoperatørene.

K o m i t e e n viser her til stortingsvedtak 528 iforbindelse med behandlingen av Dokument 8:13 S(2015–2016) om tiltak for å forbedre omsorgssitua-sjonen for enslige mindreårige asylsøkere, der «Stor-tinget ber regjeringen vurdere å opprette uavhengigetilsyn i mottakene for enslige mindreårige asylsøke-re».

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i visertil at det til nå er brukt svært mye penger på mottak,

Innst. 399 S – 2015–2016 11

og at mange kontrakter er inngått raskt for å sikre atalle som søkte asyl her i 2015 skulle få tak overhodet. Det er kun et mindretall av asylmottakene somi dag drives av kommunen eller av frivillige organi-sasjoner. Rask bosetting er mer kostnadseffektivt, ogkommunene kan nyttiggjøre seg pengene til integre-ring mye bedre. Kvaliteten på mottaksdriften må sik-res bedre enn i dag og bidra til bedre integrering. Pen-ger bevilget inn i mottaksdrift må brukes til åoppfylle kontraktenes krav om bemanning, kvalitetog aktiviteter. Det er ikke rom for at mottaksdrift skalvære et forretningsområde med store fortjenester tilprivate driftsoperatører.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til forslaget om å sørge for atmer av driften i asylmottak legges opp som medan-svar for beboere. Dette er tatt opp i meldingen uten atdet er noe annet enn at de skal kunne medvirke tilaktiviteter på mottakene. D i s s e m e d l e m m e rmener at det kan være mye mer å hente på å involvereden enkelte beboer, og legge opp til mer brukersty-ring. D i s s e m e d l e m m e r understreker likevel atslikt arbeid må ledes av ansvarlig mottaksoperatør,og asylsøkeren må sikres mot utnytting og overgrep.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t imener det er nødvendig å sørge for et effektivt tilsynav selve asylmottaksdriften og at den skjer i tråd medkontraktene. Det er derfor ikke tilstrekkelig at detogså er underlagt normalt tilsyn fra kommunen ellerarbeidstilsynet m.fl., da disse ikke vil gå inn og vur-dere om vilkårene for driften er oppfylt. D i s s em e d l e m m e r viser til at Stortinget i Innst. 193 S(2015–2016) har vedtatt å be regjeringen vurdereuavhengige tilsyn med mottak for enslige mindre-årige asylsøkere. Det er også stort behov for å opp-rette, et uavhengig tilsynsorgan for all asylmottaks-drift. I dag kontrollerer Utlendingsdirektoratet (UDI)mottakene selv, og god kontrollpraksis tilsier at detbør legges til noen som ikke selv er en del av kon-traktsprosessen. Det vil også sikre tilsyn i en periodehvor UDI må prioritere saksbehandlingskapasitet.

K o m i t e e n fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere en uavhengigtilsynsordning for asylmottaksdrift.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t viser til at det allerede fin-nes en tilsynsordning. D i s s e m e d l e m m e r er enigi viktigheten av å følge tett med på driften av asyl-mottakene. Særlig gjelder dette forhold knyttet til

helse, miljø og sikkerhet. D i s s e m e d l e m m e rmener imidlertid at ekstra tilsyn først og fremst vilkunne gi økte kostnader og ikke nødvendigvis bedrekontroll. D i s s e m e d l e m m e r mener at det er vik-tig at regjeringen til enhver tid sørger for at de etab-lerte tilsyns- og kontrollmekanismer er tett på motta-kene og i kontinuerlig dialog.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre regelverket ogsørge for at mottaksdrift i hovedsak drives av kom-muner og frivillige organisasjoner.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t mener det er viktig at det erpriskonkurranse og mangfold av tilbydere. Ved å inn-snevre adgangen til hvem som kan drifte mottak leg-ger man opp til at i en situasjon med stor tilstrømningog press på kapasitet vil man bli nødt til å bruke dyreløsninger som hotell og private tilbydere av overnat-ting.

K o m i t e e n fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke den barnefag-lige kompetansen i hele mottakskjeden.»

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i ,S e n t e r p a r t i e t , V e n s t r e o g S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i , understreker at en effektiviseringnår det gjelder kostnader ved etablering av mottakikke skal gå utover kvaliteten i tilbudet ved detenkelte mottak.

K o m i t e e n viser til integreringsforliket og Stor-tingets anmodningsvedtak 436:1 (2015–2016) derregjeringen bes om å lage en oversikt over kommu-nenes utgifter som vertskommune for asylmottak, ogmerker seg at regjeringen og KS er enig om en frem-driftsplan for dette arbeidet som innebærer at kartleg-gingen først vil være ferdig i slutten av november2016. K o m i t e e n forventer at regjeringen på bak-grunn av dette arbeidet kommer tilbake med et for-svarlig økonomisk opplegg der kommunene får kom-pensert for sine ekstrakostnader.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r -t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , S e n t e r p a r t i e to g V e n s t r e , viser til at regjeringen mener at ord-ningene og nivået på støtten til livsopphold for asyl-søkere skal være avstemt med sammenlignbare euro-peiske land.

12 Innst. 399 S – 2015–2016

K o m i t e e n viser til viktigheten av at det settesinn nødvendige tiltak for å hindre misbruk av ordnin-gene. Samtidig anser k o m i t e e n at et viktig hensynved utarbeidelsen av støtteordningene er at det girgode forutsetninger for integrering og er ikke til hin-der for deltakelse i frivillighet, utdanning eller mot-tak av helsehjelp.

K o m i t e e n viser til at regjeringen vil starte oppegne integreringsmottak for personer som har fåttinnvilget oppholdstillatelse og personer som har høysannsynlighet for å få innvilget sin søknad ombeskyttelse. K o m i t e e n viser til at det tas sikte på etarbeidsrettet opplegg med tett oppfølging, indivi-duell tilrettelegging og klare krav og insentiver.K o m i t e e n viser videre til at regjeringen i førsteomgang legger opp til å etablere 500 slike mottaks-plasser. Dette utgjør en begrenset andel av de som pr.i dag befinner seg på et mottak, og k o m i t e e n påpe-ker at det er viktig å sikre raskere og bedre integre-ring med tidligere språkopplæring og kvalifiserings-arbeid også for dem som er på et ordinært mottak ogsom har fått innvilget oppholdstillatelse eller har høysannsynlighet for å få oppholdstillatelse.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e mener regjeringenssatsing på integreringsmottak er et godt første steg påveien mot en mer differensiert mottaksstruktur derbeboernes egeninnsats og deres behov hensyntas.D i s s e m e d l e m m e r mener at en rask oppstart påintegreringen for dem som har vedtak om opphold ogdem som har høy sannsynlighet for å få opphold, vilgi gode resultater, og mener at man snarest må økeantall plasser i slike mottak.

D i s s e m e d l e m m e r understreker at integre-ringstiltak også skal finnes i ordinære mottak, og erspesielt fornøyd med innføring av 50 timer obligato-risk kultur- og samfunnskunnskap, samt tidlig kom-petansekartlegging. Videre vil d i s s e m e d l e m -m e r anmode om at norsktrening i mottaksperioden iregi av frivilligheten prioriteres i det videre arbeidet.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringenunderstreker betydningen av rask bosetting, og regi-strerer at saksbehandlingskapasiteten i UDI er bety-delig økt. D i s s e m e d l e m m e r forventer at denneøkningen fører til kortere behandlingstid.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t mener mottaksstruk-turen bør vurderes. Nærhet til kommunene, mindreflytting og raskest mulig permanent bosetting bør til-legges stor vekt. Behovet for beredskap og sikkerhetbør inngå i en slik vurdering. Det bør også gjennom-føres en evaluering av kvaliteten i henholdsvis pri-vate, offentlige og ideelle mottak.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i ber regjeringen legge til rette for atflere mottak kan drives i regi av kommunene ellerideelle organisasjoner.

Mottakenes plikt til å tilby meningsfull aktivitettil beboerne må etterleves. D i s s e m e d l e m m e rmener også at tilbudet til beboere i mottak må væreet tilbud til de mange, og ikke bare til de få.

D i s s e m e d l e m m e r er derfor imot etablerin-gen av egne integreringsmottak for et lite mindretall.D i s s e m e d l e m m e r mener at integreringen skalstarte fra dag 1. Da må tiden i asylmottak brukes tilspråkopplæring, arbeidstrening, kompetansekartleg-ging og -godkjenning, samt begynne å tette gapetmellom asylsøkernes kvalifikasjoner og de kravenesom det norske arbeidslivet stiller. Det vises i dennesammenheng til at Arbeiderpartiet ønsker å styrkespråkopplæring til asylsøkere på mottak og mener atasylsøkere som har fått opphold, men som bor påmottak, bør få begynne på de 600 timene med under-visning de har rett og plikt til gjennom introduksjons-programmet. Videre mener d i s s e m e d l e m m e r attiden i mottak skal brukes til å kartlegge, godkjenneog tette hull i utdanningen man har med seg fra hjem-landet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e viser til forslaget omegne integreringsmottak, og at man vil prøve ut ulikemodeller for dette. D i s s e m e d l e m m e r anser aten må ta hensyn til og tilpasse opplegget til sårbaregrupper, som kan få problemer med å oppfylle kra-vene som stilles. D i s s e m e d l e m m e r vil under-streke at opprettelsen av integreringsmottak ikke måmedføre at folk blir sittende lenger i mottak. Viderevil d i s s e m e d l e m m e r understreke at det er viktigå sikre raskere og bedre integrering med tidligerespråkopplæring og kvalifiseringsarbeid også for demsom er i et ordinært mottak og som har fått innvilgetoppholdstillatelse eller har høy sannsynlighet for å fåoppholdstillatelse.

K o m i t e e n fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å etablere enordning med et «hurtigspor» for personer i asylmot-tak som nylig har fått innvilget oppholdstillatelse, ogpersoner fra grupper som har høy sannsynlighet for åfå innvilget sin søknad om beskyttelse. Dette medsikte på å få folk raskere ut i arbeid og aktivitet.»

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tmener at integrering finner sted i lokalsamfunnet ogikke på et integreringsmottak. D e t t e m e d l e m erbekymret for at svake grupper som analfabeter, inn-

Innst. 399 S – 2015–2016 13

vandrerkvinner og andre med lav kompetanse ogutdanningsbakgrunn ikke blir inkludert gjennom etslikt tiltak. D e t t e m e d l e m er opptatt av at integre-ringstiltak skal favne alle, og ikke noen få.

K o m i t e e n viser til at regjeringen vil innføre 50timer kultur- og samfunnskunnskap som en del av til-budet om norskopplæring for asylsøkere i ordinæremottak. K o m i t e e n viser videre til at regjeringenvurderer å innføre en lovfestet plikt til deltakelse idenne opplæringen, og at undervisningen skal gis pået språk deltakeren forstår. K o m i t e e n anser detsom viktig at asylsøkere tidlig får opplæring i norskkultur, samfunnets oppbygging og enkeltindividetsplikter og rettigheter, samt kjennskap til sentrale ver-dier som likestilling, ytringsfrihet, trosfrihet, demo-krati og barns rettigheter. K o m i t e e n viser til hørin-gen i Stortinget og merker seg KS’ bekymring for omdet er mulig å få på plass tilstrekkelige lærerkrefter tilå gi undervisning på alle de ulike språk som vil kre-ves. K o m i t e e n merker seg videre at dette tilbudeter tenkt å komme i stedet for 50 timer av den grunn-leggende norskopplæring for asylsøkere i ordinæremottak.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i ,S e n t e r p a r t i e t , V e n s t r e o g S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i , viser til forslaget om at det innføres50 timer med kultur- og samfunnskunnskap for asyl-søkere i mottak. F l e r t a l l e t mener at dette kan væreet positivt supplement i integreringsarbeidet. Samti-dig er f l e r t a l l e t kritiske til at regjeringen finan-sierer dette tiltaket ved å ta penger fra norskopplærin-gen på mottakene.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i mener at 50 timer kultur og sam-funnskunnskap må komme i tillegg til norskopplæ-ringen og ikke medføre reduksjon i antall timer mednorskopplæring.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringenallerede har kuttet betraktelig i støtten til norskopp-læring i mottakene. D i s s e m e d l e m m e r erbekymret for regjeringens kutt i norskopplæringenfor dem som sitter på mottak. D i s s e m e d l e m m e rmener at antall timer per asylsøker må tilbakeføres tilinntil 250 timer.

D i s s e m e d l e m m e r ønsker at omfanget avnorskopplæringen tilbakeføres til tidligere nivå påinntil 250 timer, og at innføring av 50 timer med kul-tur- og samfunnskunnskap kommer i tillegg.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende for-slag:

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre inntil 250timer norskopplæring for asylsøkere i mottak.»

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i er enig i at det innføres et kurs i sam-funnskunnskap på 50 timer på mottakene. Dette erviktig kunnskap for den enkelte å ha, og kan bidra tilen forståelse av vårt samfunn og dermed føre til bedreintegrering når de blir bosatt. D e t t e m e d l e mmener likevel det er alvorlig når dette kurset finansi-eres ved å kutte tilsvarende 50 timer i norskopplærin-gen på mottakene. For å klare seg i det norske samfun-net er det avgjørende å kunne norsk, og at denneopplæringen starter på et så tidlig tidspunkt sommulig. Ved å fortsette å kutte i norskopplæringen fra-tar regjeringen de som søker asyl et viktig virkemid-del, samtidig som regjeringen i sin retorikk viser tilhvor viktig det er å kunne norsk for å bli integrert.Denne politikken henger ikke sammen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i vil på denne bakgrunn fremme føl-gende forslag:

«Stortinget ber regjeringen øke antall timernorskopplæring i asylmottak for personer som venterpå asylvedtak. Frivillige organisasjoner må gis øktstøtte for å organisere ytterligere norskopplæring.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , H ø y r e o g F r e m s k r i t t s p a r t i e t visertil at regjeringen gjennom denne integreringsmeldin-gen sørger for at det blir vesentlig enklere å komme ijobb for den enkelte asylsøker, men avklart identitetmå fortsatt være en forutsetning.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e ter positiv til 50 timer med kultur- og samfunnskunn-skap. D e t t e m e d l e m understreker at kurset måkomme i tillegg til den norskopplæringen som gisved ordinære asylmottak.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i registrerer at regjeringen foreslår atkommunene skal ha ansvaret for gjennomføring av50 timer med kultur- og samfunnskunnskap. D i s s em e d l e m m e r mener at det skal være mottakdriversansvar, og ikke kommunenes. Forslaget slik det fore-ligger åpner for uforutsigbarhet og ressurskrevendeorganisering.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , V e n s t r e o g S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i støtter at kravet om at gjennomført

14 Innst. 399 S – 2015–2016

asylintervju fjernes som vilkår for midlertidigarbeidstillatelse. Når det gjelder kravet til avklartidentitet, er det viktig å ha kontroll på hvem som opp-holder seg i landet, og det må kreves av alle asylsø-kere at de samarbeider om klargjøring av identitet.Kravet for midlertidig arbeidstillatelse innebærer idag at man må fremlegge pass eller nasjonalt id-kort.Dette er et langt høyere id-krav enn det som krevesfor å få behandlet og innvilget en asylsøknad. Det ermulig å lempe på id-kravene, men samtidig beholdevilkåret i utlendingsloven om at det ikke skal væretvil om søkerens identitet. Det er ikke nødvendig åkreve gyldig pass som dokumentasjon på identitet,dersom identiteten kan sannsynliggjøres på andremåter og gjennom andre id-dokumenter. D i s s em e d l e m m e r understreker at det er både i asylsøke-rens og samfunnets interesse at de kommer raskestmulig ut i arbeid. Da virker det mot sin hensikt medet krav som få kan innfri, og som ikke anses nødven-dig for å få innvilget asyl.

På denne bakgrunn fremmer d i s s e m e d l e m -m e r følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om atkravet til avklart identitet for å få midlertidig arbeids-tillatelse legges på samme nivå som det i dag er forinnvilgelse av asylsøknad.»

K o m i t e e n viser til at regjeringen vil iverksetteen prøveordning med frivillighetskoordinatorer påutvalgte mottak. K o m i t e e n anser det som viktig atmottakene i større grad involverer lokalsamfunnet,frivillige aktører og lokalt næringsliv i integrerings-arbeidet. En ordning med frivillighetskoordinatorerkan etter k o m i t e e n s syn bidra til både å legge tilrette for mer aktivitet for mottaksbeboerne og til ågjøre det enklere å bidra for frivilligheten, næringslivog enkeltpersoner. K o m i t e e n vil understreke at deter viktig at ordningen samarbeider med og byggervidere på det som allerede gjøres i kommunen, foreksempel gjennom frivillighetssentralene.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t viser til at Arbeiderpartiet i alternativt bud-sjett for 2016 har foreslått 20 mill. kroner mer til fri-villighetssentralene.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , S e n t e r p a r -t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i under-streker at frivillige organisasjoner er sentralebidragsytere i integreringsarbeidet. Dugnadsånd erdrivkraften bak frivillig innsats, og frivillige organi-sasjoner skaper arenaer for tilhørighet og samhold inærmiljøet. Frivillige organisasjoner jobber med åinvolvere, engasjere og aktivere asylsøkere og flykt-

ninger i både mottak og i kommunene. De besittererfaringer og kunnskap som er uerstattelige i integre-ringsarbeidet. Frivilligheten må sikres forutsigbaremidler og ressurser slik at de kan fortsette sitt gode ogviktige arbeid.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tviser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for2016 der det er foreslått 21 mill. kroner til Frivillig-hetssentralene og Landsrådet for Norges barne- ogungdomsorganisasjoner.

K o m i t e e n viser til at regjeringen foreslår åfjerne kravet om gjennomført asylintervju som vilkårfor midlertidig arbeidstillatelse, og i stedet innføresom vilkår at det er høy sannsynlighet for at asylsø-keren vil få oppholdstillatelse i Norge. Kravet omavklart identitet forandres ikke. K o m i t e e n under-streker viktigheten av at det legges til rette for at asyl-søkere i større grad gis mulighet til å arbeide mensasylsøknaden er til behandling. Muligheten til åarbeide og forsørge seg selv vil gi mange motivasjonog mening i norskopplæring og kvalifisering.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tmener at regjeringens ambisjon bør være å gjennom-føre asylintervjuer raskt fremfor å gi midlertidigearbeidstillatelser som i realiteten vil ha liten effekt.Det er allerede et tøft arbeidsmarked med en vok-sende arbeidsledighet og mangel på arbeidsplasser.D e t t e m e d l e m er i tvil om denne ordningen vilføre til raskere integrering og gjøre det enklere forden enkelte asylsøker å få seg arbeid.

Før en tar vekk kravet om gjennomført asylinter-vju før midlertidig arbeidstillatelse gis, bør konse-kvensene av dette utredes.

D e t t e m e d l e m fremmer derfor følgende for-slag:

«Stortinget ber regjeringen utrede konsekven-sene av å fjerne kravet om gjennomført asylintervjufør midlertidig arbeidstillatelse kan gis, før en even-tuell endring trer i kraft.»

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i mener at det også ved identitetstvilkan gis slik midlertidig tillatelse i saker der det ikkeer mistanke om kriminalitet eller terrortilknytning.Det er viktig å finne fram til ordninger som kan fast-sette en identitet og at en kan få midlertidig arbeids-tillatelse, bankkort og skattekort på denne identite-ten. Dette kan gjøres ved bruk av biometri,eksempelvis irisidentifikasjon. Ved å gi asylsøkeremidlertidig arbeidstillatelse vil mange menneskerkunne starte jakten på en jobb raskere. Det trengs enflerpartsavtale om arbeid der staten, kommunene og

Innst. 399 S – 2015–2016 15

partene i arbeidslivet kan tilby praksisplasser, språk-og fagopplæring.

D e t t e m e d l e m viser til at det ble fremmet etforslag om å innføre biometrisk identifikasjon somsystem, og vil ikke fremme dette da det anses ivare-tatt i Prop. 90 L (2015–2016).

D e t t e m e d l e m vil på denne bakgrunn fremmefølgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag tilendringer i regelverket som sikrer at flere asylsøkerekan arbeide lovlig og forsørge seg selv.»

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , S e n t e r p a r t i e t o g V e n s t r e ,viser videre til at regjeringen styrker det voldsfore-byggende arbeidet i mottakene gjennom tilskudd tildialoggrupper om vold i regi av stiftelsen Alternativtil vold.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til at kutt i den økonomiskestøtten til tolkeutgifter førte til at asylmottakene måt-te slutte å tilby såkalte antivoldskurs som skulle fore-bygge vold, seksualisert vold og seksuelle overgrepmot kvinner. D i s s e m e d l e m m e r merker seg atregjeringen vil gjeninnføre voldsforebyggendearbeid i regi av Alternativ til vold, og forutsetter atregjeringen følger opp med tilstrekkelige bevilgnin-ger.

K o m i t e e n viser til at det ved utgangen av mars2016 bodde om lag 2 500 barnefamilier i norske asyl-mottak. Barn i asylmottak er en sårbar gruppe somtrenger like god omsorg og oppfølging som norskebarn. K o m i t e e n understreker viktigheten av tiltakfor å styrke foreldre som omsorgspersoner i en kre-vende situasjon, at barna tilbys aktivitetstilbud i mot-taket, gjerne gjennom frivillige organisasjoner og atdet er tilstrekkelig barnefaglig kompetanse ved asyl-mottak. K o m i t e e n viser til at regjeringen vil leggetil rette for at kommunene kan tilby gratis kjernetid ibarnehage for to- og treåringer som har fått innvilgetopphold, men fortsatt bor i asylmottak. K o m i t e e nanser at også barn i familier med stor sannsynlighetfor å få opphold bør får del av et slikt tilbud, og mer-ker seg at regjeringen vil komme tilbake til dette pået senere tidspunkt. K o m i t e e n viser til at barne-hage er en viktig integreringsarena for barn, menogså for foreldre som kommer i kontakt med ansatteog foreldre til norske barn. K o m i t e e n viser videretil høringen i Stortinget der flere av høringsinstanse-ne oppfordret Stortinget til å gå lenger i å utvide til-budet om barnehageplass slik at det omfatter allebarn i mottak.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t iviser til forslaget om å legge til rette for at kommu-nene kan tilby gratis kjernetid i barnehage for to- ogtreåringer som har fått innvilget opphold, men somfortsatt bor i asylmottak.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g S o s i a -l i s t i s k V e n s t r e p a r t i er positiv til at flere barnskal få tilbud om gratis kjernetid, men mener at allebarn i mottak skal få mulighet til å gå i barnehage,uavhengig av om disse har fått opphold eller ikke.Derfor er det d i s s e m e d l e m m e r s målsetting atalle barn i mottak skal få barnehageplass.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t viser til at Arbeiderpartiet i alternativt bud-sjett for 2016 økte bevilgningene med 75 mill. kronerslik at også treåringene som bor på mottak skulle fåbarnehageplass.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i mener småbarn på mottak må få gåi barnehagene mens de venter på vedtak. Da lærerbarna norsk raskt, og foreldrene kommer raskt i kon-takt med norsk dagligliv og andre voksne. D e t t em e d l e m mener det ikke er tilstrekkelig at to–treår-inger som har fått innvilget opphold, skal få tilbudom halvdagsplass, slik regjeringen har foreslått.Dette omfatter kun en liten gruppe på 90 barn. Vedutgangen av april 2016 var det 1 852 barn mellom ettog fem år som har bodd mer enn to måneder i asyl-mottak. 816 barn var mellom ett og to år gamle, 1 036barn var mellom tre og fem år gamle. Når vi samtidigvet at saksbehandlingstiden for å få opphold er langtover ett år, så er det mange barn som ikke får mulig-het til å få gå i barnehage, verken heltid eller medregjeringens forslag til utvidelse om gratis kjernetid.Barnehage er svært viktig for hvordan barna klarerseg videre i skolegangen og integreringen, samtidigbidrar det til å normalisere hverdagen deres fra opp-hold på mottak.

D e t t e m e d l e m fremmer på den bakgrunn føl-gende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at alle barnunder skolealder i asylmottak får rett til barnehage-plass.»

D e t t e m e d l e m viser til at i SosialistiskVenstrepartis alternative budsjett for 2016 gikk par-tiet inn for rett til barnehageplass for alle barn i asyl-mottak og økte bevilgningen med 132 mill. kroner.

16 Innst. 399 S – 2015–2016

K o m i t e e n viser til de store personlige og sam-funnsmessige omkostninger som kan bli resultatetdersom en ikke lykkes med å gi asylsøkere og inn-vandrere med fluktbakgrunn god opplæring. K o m i -t e e n anser at det er bra og nødvendig at regjeringeninnfører rutiner for å følge opp at barn og unge asyl-søkere får den opplæringen de har krav på. K o m i -t e e n viser videre til at det legges til rette for atrekrutterte pensjonerte lærere kan drive språkopplæ-ring gjennom å bruke pensjonistlønn, og at lærere ogannet kvalifisert personale kan registreres i en«lærerpool» som kan bidra i kortere, midlertidigeperioder i kommuner der det er behov.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til at statsråd Listhaug i spør-retimen 17. februar 2016 uttalte:

«Derfor har vi sagt at vi må se på balansen mel-lom avslagssakene – de som er åpenbart grunnløseosv. – kontra de som skal innvilges, så vi ikke kom-mer i en situasjon der det f.eks. ikke er personer forkommunene å bosette.»

D i s s e m e d l e m m e r forventer at statsrådenfølger opp sine uttalelser her og sørger for at det er engod balanse mellom avslagssakene og innvilgelses-sakene.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a V e n s t r eo g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i vil påpeke vik-tigheten av å redusere saksbehandlingstiden. I daganslår UDI at det tar rundt 17 måneder for en soma-lier å få behandlet søknaden sin, og 15 måneder foren syrer. Per i dag venter mer enn 18 000 på saksbe-handling, og mer enn 3 000 venter på bosetting. Flerekommuner påpeker at dem har gjort vedtak om boset-ting, men får ingen å bosette. Det kan se ut til at arbei-det med bosettingssamtalene driftsoperatørene skalgjennomføre er en flaskehals og ikke blir gjennom-ført i nødvendig tempo.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringensier rask bosetting er viktig, men har allikevel bevisstvalgt å øke ventetiden på asylintervju og behandlingav søknad for dem som med stor sannsynlighet fåropphold i Norge. Lang saksbehandlingstid er dyrt oggjør at vi lærer dem som har søkt asyl kun å stirre iveggen og motta penger. Det skader integreringen.Det er derfor helt nødvendig å få utvidet saksbehand-lingskapasiteten slik at ventetiden kan gå ned.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , V e n s t r e o g S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i foreslår å øke saksbehandlingska-pasiteten slik at de som har stor sannsynlighet for å få

opphold, får rask saksbehandling slik at ventetiden ipassivitet kortes ned og de kan bosettes raskt.

D i s s e m e d l e m m e r vil på denne bakgrunnfremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart sørge forbetydelig raskere saksbehandling av asylsøknadersom gjelder asylsøkere som mest sannsynlig får opp-hold.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for raskeresaksbehandling av familiegjenforeningssaker.»

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette i gang et pro-sjekt med forenklet prosedyre i klare innvilgelsessa-ker basert på forslag fra Norsk organisasjon for asyl-søkere (NOAS).»

D e t t e m e d l e m viser til at det er behov forendringer i rutinene ved registrering hos PU, somminiregistrering, fordi det har svært uheldige konse-kvenser for de mindreårige som blir værende utenverge over en lengre periode. Det skaper store pro-blemer for barna, og mange blir uten verge lenge, noesom er lovstridig.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i , fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at verge- ogtolketjenesten fungerer og har tilstrekkelig kapasitetfra ankomst.»

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e r f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e fremmer følgende for-slag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at verge- ogtolketjenesten fungerer og har tilstrekkelig kapasi-tet.»

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i merker seg også at regjeringengjennomgående iverksetter tiltak som de ressurs-sterke kan benytte seg av og nyte godt av, mens desom av ulike årsaker har det vanskelig ikke får et til-bud.

D e t t e m e d l e m mener at forslaget om å giflere midlertidig, arbeidstillatelse er et skritt i riktigretning. Flere asylsøkere må gis mulighet til å forsør-ge seg selv ved eget arbeid der det er mulig. Med

Innst. 399 S – 2015–2016 17

midlertidig arbeidstillatelse vil mange menneskerkunne starte jakten på en jobb raskere, og integreringgjennom arbeid er en svært god metode.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i ,S e n t e r p a r t i e t , V e n s t r e o g S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i , påpeker at kvinner er sårbare forvold og overgrep, i fluktsituasjonen og i mottak.Noen flykter fra kjønnsbasert forfølgelse. Skal de hamulighet til å gjenvinne trygghet og fungere godt isamfunnet her, må både asylprosessen, mottakene ogintegreringen i kommunene ta hensyn til dette.Norske myndigheter må sikre god kompetanse pådette i forvaltningen og sikre at rutiner og prosedyrergir kvinnene nødvendig trygghet fra de registrererseg. Denne kompetansen må også brukes til å sikre atsaksbehandlingen tar hensyn til og vektlegger virk-ningen av slike overgrep og benytter metoder somgjør det mulig å legge fram slike opplysninger itrygghet. Det er også viktig å sikre disse kvinnenetrygghet i mottakene.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t , V e n s t r e o gS o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i vil i den sammen-heng vise til Dokument 8:74 S (2015–2016) omkvinner på flukt, som tar opp i seg flere av disse pro-blemene.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i ,S e n t e r p a r t i e t , V e n s t r e o g S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i , viser til at det er 80 folkehøgskoleri Norge, som samlet sett fra høsten 2016 vil ha kapa-sitet til å ta imot mellom 500–700 unge flyktningermed oppholdstillatelse som helårselever på folkehøg-skole ifølge tall fra Folkehøgskolerådet. Et år på fol-kehøgskole kan bidra til god og rask integrering medkultur-, samfunns- og språkkompetanse, mulighet forsosialt liv hver dag, hele dagen, godt aktivitetstilbud,god oppfølging og kontakt med lokalsamfunnet gjen-nom ulike aktiviteter. Det er også økonomisk gunstigå bruke folkehøgskolene i integreringsarbeidet (ca.33 000 kroner i mnd.), og på lang sikt vil god og raskintegrering bidra til at disse unge menneskene fårfortsette å være en ressurs i samfunnet. F l e r t a l l e tviser til tilbakemeldinger fra folkehøgskolesektorensom viser til at det kan være utfordrende for folke-høgskolene å få til avtaler med bosettingskommuner,kommuner og asylmottak.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , S e n t e r p a r t i e t , V e n s t r e o gS o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i vil derfor fremmefølgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere en ordningder IMDi gjør direkte avtaler med folkehøgskoler omintegrering av unge flyktninger, for redusert ventetidi asylmottak og rask integrering.»

1.3 Bosetting i kommunene

1.3.1 SammendragDet pekes i meldingen på at kommunene de siste

par årene har gjort en historisk god innsats medbosetting. Det skal fremdeles være opp til kommu-nene om og hvor mange de vil bosette. En økning iantall personer som skal bosettes i år og neste år, stil-ler krav til kapasitet i det kommunale tjenesteappara-tet. Samtidig kan en mer effektiv og fleksibel integre-ringspolitikk, med rask overgang til arbeid for nyeinnbyggere, gi kommunene både nødvendig arbeids-kraft og skatteinntekter.

Regjeringen har et godt samarbeid med kommu-nesektoren. Det er inngått en ny samarbeidsavtalemed KS.

Det fremgår av meldingen at regjeringen vil

– gi ekstratilskudd ved bosetting av flyktninger i2017

– gi ekstratilskudd ved bosetting av ensligemindreårige i 2017

– inngå ny samarbeidsavtale med KS– bruke avtalt selvbosetting forutsatt at kommu-

nene åpner for det– gjennomgå grunnlaget for bosettingsanmodnin-

gen til kommunene – utvide adgangen til å gi statlig bostøtte til perso-

ner bosatt i bokollektiv – gjøre det raskere og rimeligere å bygge nye boli-

ger gjennom ytterligere forenklinger i plan- ogbygningsloven med forskrifter

Det vises til meldingens kapittel 3 for nærmerebeskrivelse av politikken og tiltakene.

1.3.2 Komiteens merknaderK o m i t e e n viser til at det er frivillig for kom-

munene å bosette flyktninger. Kommunene viserimidlertid både evne og vilje til å bidra, og bosatte i2015 mer enn 11 300 flyktninger, en økning på 46pst. fra året før. K o m i t e e n viser til at over 90 pst.av flyktningene i dag bosettes etter avtale mellomIMDi og kommunene, og at noen kommuner åpnerfor avtalt selvbosetting. Personer som bosetter seg pådenne måten har fulle rettigheter etter introduksjons-loven, i motsetning til flyktninger som velger åbosette seg uten avtale. K o m i t e e n merker seg atregjeringen anser at dagens integreringstilskuddsord-ning gir gode nok insentiv til at kommunene kanpraktisere avtalt selvbosetting.

18 Innst. 399 S – 2015–2016

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tstøtter forslaget om å åpne for avtalt bosetting, menunderstreker at dette må skje innenfor rammene avdet antall flyktninger kommunene har vedtatt å taimot og at kommunene godkjenner boligen.

Videre merker k o m i t e e n seg at regjeringenanser at det er lagt tilfredsstillende til rette for atflyktninger med særskilte behov skal bli bosatt, etterat tilskuddet for bosettingen av mennesker i dennegruppen ble økt fra 2015.

K o m i t e e n viser til at nye systemer er underutvikling som gjør at informasjon om den enkeltesom registreres tidlig i større grad følger den enkeltegjennom ulike ledd i «asylkjeden». Dette innebærerat behovet for ny kartlegging i kommunene reduse-res. K o m i t e e n viser videre til at tiden flyktningermå vente på bosetting er avhengig av flere prosesser,som for eksempel saksbehandlingstid i UDI og IMDisamt antall plasser i kommunene. K o m i t e e n mer-ker seg at KS under høringen i Stortinget varslet atkommunene har mange ledige boliger som står klarefor bosetting, men at det for tiden er mangel på boset-tingsklare. K o m i t e e n anser at det er viktig at saks-behandlingen i UDI prioriteres slik at man raskt kanfå behandlet søknader fra grupper som med stor sann-synlighet vil få opphold, slik at dette ikke blir en flas-kehals i bosettingsprosessen. K o m i t e e n er positivtil at rutinene i UDI og IMDi gjennomgås med siktepå å forenkle bosettingsprosessen.

K o m i t e e n viser til at regjeringen har innført enordning med ekstratilskudd til kommunene vedbosetting av flyktninger i 2015 og 2016. I 2016 får dekommunene som bosetter flere enn de ble anmodetom, 50 000 kroner per ekstra bosatte flyktning.Videre gis det et ekstratilskudd på 100 000 kroner perbosatte enslige mindreårige. K o m i t e e n støtter atdisse ekstratilskuddene videreføres for 2017.K o m i t e e n viser til integreringsforliket der regje-ringen bes «gjennomgå refusjonsordningen for bar-nevernstiltak i samråd med KS raskt, herunder se påalternative finansieringsordninger for kommunenesom en stykkprismodell…», og merker seg at regje-ringen tar sikte på å gjøre dette i forbindelse medstatsbudsjettet i 2017.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e to g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i er imot stykk-prisfinansiering, og mener refusjonsordningen måtilbake til 100 pst. refusjon utover egenandel for bar-nevernsutgifter knyttet til enslige mindreårige.

D i s s e m e d l e m m e r viser til KS’ høringsutta-lelse hvor de sier følgende om stykkprisfinansiering:

«Når de aller fleste kommuner, uavhengig avstørrelse forventes å bosette enslige mindreårige, tror

ikke KS at stykkprisfinansiering er en egnet nasjonalordning. En slik finansiering krever at det bosettes etstørre antall, slik at forskjeller i utgiftsbehov på indi-vidnivå kan fordeles over en større gruppe. For størrebykommuner som bosetter mange, kan en stykkpris-finansieringsordning – forutsatt at satsen samlet girfull utgiftsdekning, være en fordel. En nasjonal ord-ning med full utgiftsdekning på tiltaksnivå (refu-sjonsordning) innenfor et kostnadstak, kombinertmed en prøveordning tilrettelagt for større bykom-muner (stykkprisfinansering), kan derfor væreegnet.»

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i ,S e n t e r p a r t i e t , V e n s t r e o g S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i , viser videre til tall fra KS når detgjelder bosetting av enslige mindreårige: Det sittervåren 2016 530 enslige mindreårige i mottak, halv-parten er under 15 år, og det er kun bosatt 59 av deunder 15 år. Denne situasjonen krever at det settes innbetydelige tiltak så raskt som mulig. F l e r t a l l e tmener at refusjonsordningen for kommunale barne-vernstiltak må styrkes, slik at kommunene får kom-pensert sine ekstrakostnader.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t registrerer videre atregjeringen vil forenkle plan- og bygningsloven medforskrifter for å få til raskere og rimeligere byggingav boliger. Det er imidlertid viktig at krav til univer-sell utforming samt brann- og byggetekniske for-skrifter følges og opprettholdes.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t støtter dagens frivilligebosettingssystem, også de tilfeller der kommuneneselv har åpnet for avtalt selvbosetting. D i s s e m e d -l e m m e r mener at det er et viktig prinsipp at boset-ting i kommunene skjer gjennom en frivillig ordningog er imot tvang overfor kommunene – og viser tilden nye samarbeidsavtalen inngått med KS.

D i s s e m e d l e m m e r vil peke på at regjeringenovertok et etterslep etter regjeringen Stoltenberg. Iløpet av de siste årene har norske kommuner fått fartpå bosettingen. D i s s e m e d l e m m e r viser til atkommunene i år skal bosette over 16 000 flyktningerog er godt i rute med dialogen med kommunene rundtdette.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringen ibudsjettet for 2016 tok flere grep for å avhjelpe kom-munene med den nye situasjonen etter mangeankomster og økt behov for bosetting. D i s s e m e d -l e m m e r er tilfreds med at regjeringen fortsetterdenne satsingen ved å gi ekstratilskudd for bosettingav flyktninger og enslige mindreårige asylsøkere i2017.

Innst. 399 S – 2015–2016 19

D i s s e m e d l e m m e r støtter utredingen av enstykkprismodell for barnevernstiltak, da dette kan giøkt forutsigbarhet for kommunene.

D i s s e m e d l e m m e r forventer at gjennom-gang av rutiner i UDI og IMDi prioriteres slik atbosettingsarbeidet går raskere. D i s s e m e d l e m -m e r mener dette er et viktig grep for å sikre nokbosettingsklare gjennom hele kalenderåret.

K o m i t e e n viser til at Husbanken er en viktigsamarbeidspartner for kommunene i arbeidet for åsikre bosetting av mennesker som har fått innvilgetopphold i Norge. K o m i t e e n merker seg at regjerin-gen vurderer situasjonen slik at det ikke er behov forå øke rammene til Husbanken.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , S e n t e r p a r t i e t , V e n s t r e o gS o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , viser til at regje-ringen vil utvide reglene for bostøtte slik at kommu-nene får større handlingsrom når det gjelder å bosetteflyktninger og vanskeligstilte i bokollektiv.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i mener Husbankens rammer oginsentivordninger må bedres raskt og at regjeringen irevidert nasjonalbudsjett for 2016 må foreslå økterammer og bevilgninger i Husbanken for å dekkebehovet for økt boligsatsing for vanskeligstilte ogflyktninger. Boligmangel blir av mange kommunerbrukt som argument mot bosetting av flyktninger.Derfor er det viktig å sikre kommunene dekning avutgifter til bosetting og integrering. Dette vil ogsåvære et positivt tilskudd til økt sysselsetting i ensituasjon med økende arbeidsløshet.

D e t t e m e d l e m viser til Sosialistisk Venstre-partis alternative budsjett hvor det er gått inn for åøke lånerammen til Husbanken til 25 mrd. kroner,øke integreringstilskuddet med 100 pst. og øke støt-ten til kommunene med 400 mill. kroner for å hånd-tere økningen i asylsøkere og bidra til raskere boset-ting. D e t t e m e d l e m viser også til at det i dettebudsjettet er foreslått at kommunene får 100 pst.refusjon av barnevernskostnadene. I samme budsjetthar partiet også foreslått å øke integreringstilskuddettil kommunene 100 pst. og øke støtten til kommunenmed 400 mill. kroner for å håndtere økningen i asyl-søkere og bidra til raskere bosetting.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t mener at en aktivboligpolitikk er en av nøklene til god integreringspo-litikk. Det må bygges flere boliger, og det trengs ord-ninger som gjør det enklere å komme inn på bolig- ogleiemarkedet. Gjennom bostøtte til dem som trenger

det, økt satsing på utleieboliger samt en styrking avHusbanken kan det legges til rette for at møtet meddet norske samfunnet blir enklere for den som har fåttopphold.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t viser til at Arbeiderpartiet i alternativt bud-sjett for 2016 foreslo å øke bostøtten, samt gjøre end-ringer i Husbanken for å øke boligbygging ogrehabilitering av boliger.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at det i Arbeider-partiets budsjett også ble foreslått å øke Husbankenslånerammer med 7 mrd. kroner. Det ble også foreslått200 mill. kroner mer til bostøtte.

D i s s e m e d l e m m e r viser også til at Arbeider-partiet i alternativt budsjett for 2016 foreslo 200 mill.kroner mer til kommunale utleieboliger.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen forsterke Husbankenslåne- og tilskuddsordninger for vanskeligstilte.»

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tviser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett for2016 økte Husbankens rammer med 7 mrd. kroner,og bostøtten, herunder bostøtte i bofellesskap, med150 mill. kroner. I tillegg foreslo Senterpartiet 50mill. kroner i tilskudd til innvandrerboliger slik atkommunene kunne intensivere satsingen på detteområdet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , S e n t e r p a r t i e t , V e n s t r e o gS o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i viser til at det fortiden sitter nesten 4 000 flyktninger i mottak somventer på bosetting. Samtidig melder KS at det erledige boliger og uutnyttede bosettingsvedtak i kom-munene.

K o m i t e e n fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for å gjennom-gå kapasiteten i mottak for gjennomføring av boset-tingsintervjuet, for å få raskere bosetting.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , S e n t e r p a r t i e t , V e n s t r e o gS o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i fremmer følgendeforslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at UDIintervjuer og behandler søknader for dem med stor

20 Innst. 399 S – 2015–2016

sannsynlighet for opphold, raskere, slik at den ledigekapasiteten i kommunene kan utnyttes.»

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til at det i dag er mange somventer på å bli bosatt, og at mange fortsatt blir sit-tende på mottak selv om kommuner er klar til åbosette. Som nevnt kan det se ut som om bosettings-samtaler nå er en flaskehals som regjeringen måordne opp i.

D e t t e m e d l e m viser til Dokument 8:1 S(2015–2016) som var et forslag for bedre og raskerebosetting. Det noteres nå at regjeringen har foreslåttmulighet for selvbosetting der kommunen akseptererdette. D e t t e m e d l e m mener at dette går i riktigretning, men at det er behov for å tenke nytt ombosetting for raskere å få bosatt dem som kommer tilNorge.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t imener at kommunene som bosetter flyktninger bør fådekket sine utgifter 100 pst., slik at vi kan sikre enrask bosetting og at ingen kommune må nedprioritereandre viktige oppgaver på grunn av at det har kom-met mange flyktninger.

D i s s e m e d l e m m e r mener boligbygging mednøktern standard må økes og at flyktninger må regnemed å bruke noen år i arbeidslivet før de oppnår van-lig norsk bostandard. Det vil være behov for å utvikleog anskaffe boligmoduler for å sikre boliger til demsom skal bosettes. Boligmodulene må fortrinnsvisetableres i et mindre antall på hver lokasjon. Bolig-modulene som tas i bruk, må lett kunne flyttes på ogtas i bruk som bolig for eksempel til bostedsløse ogtil studentboliger i ettertid

D i s s e m e d l e m m e r fremmer derfor følgendeforslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kommu-nenes utgifter dekkes 100 pst. gjennom økt integre-ringstilskudd.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at detanskaffes boligmoduler for å sikre boliger til alle somskal bosettes. Boligmodulene må fortrinnsvis etable-res i et mindre antall på hver lokasjon. Boligmodu-lene som tas i bruk, må lett kunne flyttes på og tas ibruk som studentboliger i ettertid.»

1.4 Enslige mindreårige

1.4.1 SammendragDet går fram av meldingen at det i 2015 var en

stor økning i antallet enslige mindreårige asylsøkeresom kom til Norge. Regjeringen prioriterer sakerknyttet til enslige mindreårige, både når det gjelder

søknad om beskyttelse og for bosetting. Det er eninvestering i framtiden at de unge får utdanning ogtrygghet og blir en del av et lokalmiljø. Slik vil deogså få mulighet til å komme i jobb og bli selvforsør-get i fremtiden.

Det fremgår av meldingen at regjeringen vil– ta sikte på å legge fram en ny omsorgssentermo-

dell som er bedre tilpasset variasjoner i asylan-komster, og som kan gi grunnlag for lavere kost-nader enn dagens modell

– at enslige mindreårige bosettes i vertskommuneneller nærliggende kommuner så langt det ermulig

– etablere en veiledningstjeneste for personer somønsker å være fosterforeldre for barn som fåropphold

– rekruttere flere fosterfamilier gjennom økt inn-sats

– ta stilling til om refusjonsordningen for kommu-nale barneverntiltak til enslige mindreårige skallegges om til en stykkprisordning i statsbudsjettetfor 2017

– gi tilskudd til SOS-barnebyer til utvikling av enmodell for bosetting av enslige mindreårige

– følge utviklingen på hvordan det går med ensligemindreårige med fluktbakgrunn som er bosatt iNorge, med vekt på deres deltakelse i arbeid ogutdanning.

Det vises til meldingens kapittel 3 for nærmerebeskrivelse av politikken og tiltakene.

1.4.2 Komiteens merknaderK o m i t e e n mener at barn som kommer til lan-

det alene er en sårbar gruppe som trenger særlig opp-følging. K o m i t e e n viser til at det i 2015 var rundt5 300 barn under 18 år som søkte beskyttelse i Norgeuten følge av voksen. Dette er en betydelig økning fratidligere år, og k o m i t e e n mener det er viktig atregjeringen prioriterer denne gruppen høyt både iankomstfasen og bosettingsarbeidet for å sikre raskintegrering. K o m i t e e n viser til at regjeringen skri-ver at dette er en investering for fremtiden slik at deraskt kan bli integrert, få utdannelse og bli selvforsør-get. K o m i t e e n er enig med regjeringen i at detteogså er viktig for å forebygge at barn som kommeralene til Norge kommer i kontakt med kriminelle mil-jøer. K o m i t e e n merker seg at denne gruppenbeskrives som ressurssterke og utdanningsmotiverte,og peker på at ifølge SSB var tre av fire tidligere ens-lige mindreårige asylsøkere mellom 18 og 29 år iarbeid, utdanning eller del av introduksjonsprogram-met ved inngangen til 2015.

K o m i t e e n viser til at regjeringen har gitt fyl-kesmennene i oppdrag å prioritere rekruttering, opp-

Innst. 399 S – 2015–2016 21

nevning og opplæring av representanter og verger forbarn som kommer alene. K o m i t e e n peker på atrepresentanter og verger er viktige for å ivareta bar-nets interesser og at kvaliteten på opplæring er avgjø-rende for å sikre et likt tilbud til og oppfølging avbarna. K o m i t e e n merker seg at regjeringen harbedt Statens sivilrettsforvaltning om å utarbeide for-slag til endringer i reglene om godtgjørelse til repre-sentanter.

K o m i t e e n mener et bedre samarbeid og en kla-rere ansvarsplassering mellom ulike instanser nårbarnet ankommer og bosettes er viktig for å sikretrygg omsorg og nødvendig bistand.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r -t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , S e n t e r p a r t i e to g V e n s t r e , merker seg at antall omsorgssentreøkte fra syv til 83 i 2015, og at regjeringen så det nød-vendig å tilføye en dispensasjonsbestemmelse i kva-litetsforskriften som åpner for unntak fra kravene iekstraordinære situasjoner. F l e r t a l l e t vil under-streke at tilbudet til barna til enhver tid skal være for-svarlig.

F l e r t a l l e t viser til at Barne- og likestillingsde-partementet utreder en ny omsorgssentermodell somer bedre tilpasset store variasjoner i ankomster ogsom kan gi grunnlag for lavere kostnader enn dagensmodell. F l e r t a l l e t viser til at forslag til lovendringskal sendes på høring sommeren 2016.

K o m i t e e n mener at økt bemanning og barne-faglig kompetanse i mottak for enslige mindreårigeover 15 år er svært viktig for å sikre en god omsorgog oppfølging. K o m i t e e n viser til at bevilgningentil dette er økt i 2016. K o m i t e e n viser til at 178barn har forsvunnet fra mottak siden 2013, og at 73av disse forsvant i 2015. K o m i t e e n viser til Meld.St. 30 (2015–2016) hvor det kommer fram at enkelteenslige barn bosatt på mottak og omsorgssentre iden-tifiseres som mulige ofre for menneskehandel.K o m i t e e n understreker at samarbeid og rutinermellom berørte etater, som barnevern, politi og utlen-dingsmyndighetene er avgjørende. K o m i t e e nmener at saker hvor barn forsvinner fra mottak, skalprioriteres på lik linje med andre forsvinningssaker,med og at det må iverksettes forebyggende tiltak forå unngå at barn havner i kriminelle miljøer eller blirutsatt for menneskehandel. K o m i t e e n viser tilMeld. St. 30 (2015–2016) hvor regjeringen peker påat berørte etater skal fortsette innsatsen for å sikredette og forventer at dette følges opp med hensikts-messige tiltak, blant annet i handlingsplan mot men-neskehandel. K o m i t e e n viser videre til stortings-vedtak 529 i forbindelse med behandlingen avDokument 8:13 S (2015–2016) om tiltak for å for-

bedre omsorgssituasjonen for enslige mindreårigeasylsøkere, der «Stortinget ber regjeringen oppretteteam mot menneskehandel som kan oppdage ofre ogforhindre at barn blir utsatt for menneskehandel ellerrekruttert til kriminelle miljøer fra mottak».

K o m i t e e n viser til at rask bosetting er viktigfor god integrering, og at dette er særlig viktig forbarn som blant annet skal fortsette skolegang.K o m i t e e n vil understreke at det er viktig at måletom bosetting innen tre måneder etter at tillatelse ergitt nås. K o m i t e e n viser til at enslige mindreårigeså langt det er mulig skal bosettes i den kommunenomsorgssenteret eller mottaket de bor i ligger, eller inærliggende kommuner. K o m i t e e n mener at dettekan gjøre forberedelse av bosetting i kommunenenklere samtidig som det ivaretar barnas behov forstabilitet og muliggjør at nettverk som bygges opp iventetiden, kan beholdes.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t viser til at det i 2015 var enstor økning i antall enslige mindreårige asylsøkere.D i s s e m e d l e m m e r mener at blant de viktigstegrepene som man kan gjøre for denne gruppen, er åsørge for å fortsette satsingen med å hindre barn påflukt. Flere rapporter og vitnebeskrivelser har vist atbarn blir utsatt for overgrep og mishandling under enfarefull ferd fullstendig overlatt i hendene på men-neskesmuglere.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringenallerede prioriterer denne gruppen i arbeidet medoppfølging og bosetting. I budsjettet for 2016 økteregjeringen midlene for denne gruppen. Blant annetøkte regjeringen engangstilskuddet for kommunersom bosetter enslige mindreårige asylsøkere.

D i s s e m e d l e m m e r mener regjeringens målom bosetting innen tre måneder etter vedtak er grunn-leggende viktig i arbeidet med å integrere ensligemindreårige.

D i s s e m e d l e m m e r anser enslige mindreåri-ge asylsøkere som en motivert og ressurssterkgruppe. D i s s e m e d l e m m e r vil derfor under-streke behovet for individuell oppfølging av denenkelte, og vurderer det slik at en mulig endring iomsorgssentermodellen vil ivareta dette. Derfor serd i s s e m e d l e m m e r frem til at regjeringen leggerfrem en ny omsorgssentermodell samt støtten mangir til SOS-barnebyer til å utvikle en ny modell forbosetting av enslige mindreårige.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i peker på at enslige mindreårigeasylsøkere er i en spesielt sårbar situasjon, og at deter viktig å sørge for at enslige mindreårige asylsøkerefår gode steder å bo.

22 Innst. 399 S – 2015–2016

D i s s e m e d l e m m e r viser til at rask bosettingav enslige mindreårige asylsøkere er viktig for å unn-gå langvarig passivisering på mottak og for å få disseraskt integrert i lokalsamfunnet. Gjennomsnittligventetid fra vedtak om opphold til bosetting er i dagfor lang. D i s s e m e d l e m m e r mener at målet måvære at disse barna bosettes i en kommune innen tremåneder etter at vedtak om opphold fra UDI er fattet.

K o m i t e e n viser til at etter utflytting fraomsorgssentre og mottak er det kommunen det ens-lige barnet blir bosatt i som har hovedansvaret forbarnets bo- og omsorgstilbud. K o m i t e e n menerdet er viktig at kommunene settes i stand til å håndte-re denne oppgaven med nok ressurser og kompe-tanse. K o m i t e e n viser til at et bredt spekter avbotilbud med sterk barnefaglig kompetanse er viktigfor å sikre alle barn riktig type omsorgs- og botilbud.K o m i t e e n mener det er positivt at regjeringenforeslår å bevilge midler til SOS-barnebyers prosjekt«Våre nye barn» og mener dette og liknende prosjek-ter må videreutvikles for å sikre at alle barn som skalbosettes får riktig omsorgs- og botilbud. K o m i t e e nviser til at det i 2015 ble gjennomført rekrutterings-kampanje for å rekruttere flere fosterfamilier og atdenne resulterte i 400 nye fosterfamilier. K o m i -t e e n mener at arbeidet med rekruttering av fosterfa-milier må styrkes i og med behovet for fosterfamilierbåde blant enslige mindreårige asylsøkere og i barne-vernet generelt. Videre anser k o m i t e e n at det erviktig å sørge for et godt støtteapparat som sikrer godoppfølging og veiledning av fosterforeldre.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i ,S e n t e r p a r t i e t o g V e n s t r e , viser til at ensligemindreårige asylsøkere er i en spesielt sårbar situa-sjon. F l e r t a l l e t mener det er viktig å opprettholdeet høyt barnefaglig nivå på tjenestene som er tilknyt-tet alle bosteder for enslige mindreårige asylsøkere.

K o m i t e e n viser til at utdannelse er viktig for åsikre at barna blir en del av det norske samfunnet ogblir selvforsørgende voksne. K o m i t e e n viser til atbarna som kommer til Norge, har ulik grad av skole-gang med seg og at kvaliteten på eventuell skolegangogså er varierende. K o m i t e e n mener derfor det erviktig at det settes inn tiltak som sikrer at ensligemindreårige flyktninger får støtten de trenger for åfullføre skolegang og utdannelse. K o m i t e e n viseri denne forbindelse til at Nasjonalt kunnskapssenterom vold, traumatisk stress og selvmordsforebygginger i sluttfasen av et forskningsprosjekt om utdan-nings- og skolesituasjonen til enslige mindreårigeflyktninger i den tidlige fasen i en kommune.K o m i t e e n forventer at regjeringen følger opp fun-

nene i denne forskningen med gode tiltak for å fore-bygge skolefrafall og øke disse barnas mulighet til åfullføre et utdanningsløp.

K o m i t e e n viser til at kommunene skal sørgefor at barna får nødvendig helsehjelp. K o m i t e e nmerker seg at kunnskapen om helsen til denne grup-pen er mangelfull, og at det trengs mer kunnskap omhvilke utfordringer disse barna kan ha, som konse-kvens av bakgrunnen sin, flukten eller det å kommetil et helt nytt land uten foreldrene sine. K o m i t e e nviser til at NKVTS og de regionale ressurssentrenehar viktig kompetanse om flyktningers helse, tvun-gen migrasjon, vold/familievold, seksuelle overgrep,selvmordsforebygging, kjønnslemlestelse og tvangs-ekteskap. K o m i t e e n mener det er viktig at dennekunnskapen spres slik at kompetansen i kommunenestyrkes.

K o m i t e e n mener at den økte tilstrømningen tilNorge gjør det nødvendig å øke forståelsen for bak-grunnen til dem som skal integreres i Norge. Derforer det viktig å styrke forskningen på integrering, samtskaffe det nødvendige kunnskapsgrunnlaget for at desom møter flyktningene til daglig også har forutset-ninger for å forstå vanskene som noen i denne grup-pen strever med. Dette vil være nyttig informasjon ide møter som blant annet helsevesenet vil ha med denyankomne flyktningene i årene som kommer.

K o m i t e e n fremmer på denne bakgrunn følgen-de forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke forskningen påintegrering.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen finansiere datainn-samling ved Norsk kunnskapssenter for vold og trau-matisk stress for å skaffe datagrunnlag på de nyan-komne flyktningene.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r i H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t viser til at regjeringen alle-rede har en prosess på forskning på dette feltet.D i s s e m e d l e m m e r vil imidlertid peke på at detbør være opp til regjering og fagetater selv å avgjørei størst mulig grad hvordan forskningsmidlene skalfordeles.

K o m i t e e n vil vektlegge frivillighetens viktigerolle i integreringsarbeidet, spesielt for å skape nett-verk og relasjoner mellom enslige barn og lokalsam-funnet. K o m i t e e n viser til at kommunene rappor-terer at dette er noe de i liten grad arbeider med.K o m i t e e n mener at kommunene skal legge til rette

Innst. 399 S – 2015–2016 23

for at enslige mindreårige kommer i kontakt mednorske jevnaldrende, ved blant annet å samarbeidemed og styrke frivillighetens arbeid på dette området.

K o m i t e e n mener at alle barn som oppholderseg i Norge har rett på god og trygg omsorg. Dettegjelder også enslige mindreårige asylsøkere mellom15 og 18 år, som per i dag er under UDIs og ikke bar-nevernets omsorg slik andre barn uten omsorgsperso-ner i Norge er.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i ,V e n s t r e , o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i ,viser til at de fleste som forsvinner fra mottak er barnsom er under UDIs ansvar. F l e r t a l l e t mener det ersvært viktig at forsvinninger forebygges, og at disseetterforskes på lik linje som andre barn som forsvin-ner. F l e r t a l l e t merker seg at det ikke kommer nyetiltak for å forebygge eller sikre god etterforskning avforsvinninger fra mottak, og etterlyser mer innsats ogkonkrete tiltak fra regjeringen på dette området.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , V e n s t r e o g S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til at tiltaket som pekes på sommest effektfullt av organisasjoner som jobber meddenne gruppen, er å flytte omsorgsansvaret for barnmellom 15 og 18 år til barnevernet. D i s s e m e d -l e m m e r mener dette vil sørge for at barna får etgodt og trygt omsorgstilbud hvor de ansatte har bar-nefaglig kompetanse og vil kunne følge opp barnetpå lik linje med andre barn uten omsorgspersoner.D i s s e m e d l e m m e r viser til at Kristelig Folke-parti fremmet forslag om dette høsten 2015, jf.Representantforslag 13 S (2015–2016) og Innst. 193S (2015–2016).

D i s s e m e d l e m m e r mener videre at så lengeansvaret for enslige asylbarn mellom 15 og 18 år lig-ger under UDI, må alle avdelingene for denne grup-pen være bemannet 24 timer i døgnet med personellmed barnefaglig kompetanse.

D i s s e m e d l e m m e r viser videre til at mellom2012 og juni 2015 ble 139 ungdommer identifisertsom mulige ofre for menneskehandel. Disse ung-dommene var innom 37 ulike kommuner, og 40 pst.ble identifisert og fulgt opp i kommuner som kun harén eller to slike saker i denne perioden. Også i kom-muner hvor det ble avdekket flere slike saker, serman at på grunn av utskiftninger og at ansvaret liggeri ulike bydeler er det sjeldent en saksbehandler haransvar for flere enn én menneskehandelsak (Fafo2016). Dette betyr at kompetansen som bygges oppforsvinner, og at man må begynne på nytt hver gangdet avdekkes mulige ofre for menneskehandel.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at disse sakene ide fleste tilfeller oppdages før barnet er bosatt, og det

er da usikkerhet rundt hvor barnet skal videre, oghvem som har ansvaret. Det har ført til at barnet for-teller om overgrep og menneskehandel til flerevoksne uten at noen tar tak i dette eller setter inn til-tak utover å tilby en samtale.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Fafo 9. mai2016 lanserte en rapport som viser alvorlige svakhe-ter i hvordan mindreårige ofre for menneskehandelfølges opp. I mange tilfeller blir de ikke fulgt opp idet hele tatt, selv om både ansatte på mottak, barne-vern og politi har mistanke om at noe er galt. Dettebunner ofte i mangel på kompetanse og erfaring medhvordan man arbeider med disse sakene.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Fafo konklu-derer med at dagens barnevernstruktur ikke evner åsikre forsvarlig omsorg for de ikke-bosatte barn, ogforeslår en sentral enhet med ansvar for oppfølgingav disse barna. Denne avdelingen vil for eksempelkunne opparbeide rutiner for regler for retur til ulikeland, gi assistanse til papirløse ungdommer, eksper-tise på plasseringer uten samtykke og bistå barne-vernskontor med å avdekke menneskehandel oghvilke tiltak som er riktig i de ulike situasjonene.Barn som er bosatt skal følges opp av lokalt barne-vern, og det vil derfor være viktig å bygge opp kom-petanse på de lokale kontorene, noe denne enhetenvil kunne bidra med. Denne sentrale enheten skalikke ta over politiets eller UDIs ansvar, men skalsamarbeide tett med disse sektorene for å sørge for atsakene følges opp. Enheten blir også en viktig ressursog samarbeidspartner for de menneskehandelteam-ene som stortingsflertallet har gått inn for at skaletableres på de ulike mottakene.

På denne bakgrunn fremmer d i s s e m e d l e m -m e r følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å opprette ensentral enhet innenfor barnevernet som har ansvar forå følge opp ikke-bosatte barn som er ofre eller muligeofre for menneskehandel, og bistå lokale barneverns-kontor med oppfølging av barn som er ofre ellermulige ofre for menneskehandel.»

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til at Norge er forpliktet gjen-nom Barnekonvensjonen og ulike lovbestemmelsertil å behandle barna som kommer til Norge, som nor-ske barn. Det er viktig at disse barna raskt finner fot-feste her, blir trygge og kan legge planer for ei selv-stendig framtid i Norge. Mange av barna ertraumatiserte og har mistet all tillit til voksne ogmyndigheter. Det er derfor krevende, men mulig ågjøre en langt bedre jobb for at de etter hvert skalkunne fungere som gode samfunnsborgere her. Dettegjelder særlig barna som søker asyl alene.

24 Innst. 399 S – 2015–2016

D e t t e m e d l e m viser til at Barneombudet ogflere organisasjoner som arbeider med ensligemindreårige asylsøkere, som Redd Barna, NOAS ogNorsk Folkehjelp, har kommet med bekymringsmel-dinger om forholdene for enslige mindreårige asylsø-kere mellom 15 og 18 år. Bekymringsmeldingene gårsærlig ut på for lav bemanning og for dårlig barnefag-lig kompetanse i mottakene. Bemanningen må økeskraftig.

D e t t e m e d l e m viser til rapport fra Fafo, Opp-følging av mulige mindreårige ofre for menneske-handel, hvor det fremgår at flere mindreårige prosti-tuerer seg og blir utnyttet uten at det blir gjort noeselv om både politi og barnevern vet dette. Rapportenillustrerer at det er en lang vei å gå før det er et til-strekkelig tilbud for barn på norske mottak.

D e t t e m e d l e m mener det må lages en fire–femårig opptrappingsplan i tråd med anbefalingen fraBergeutvalget (2011) og Lidén (2013) om en mini-mumsbemanning på ett årsverk per barn, det vil siomtrent én ansatt per tre barn til enhver tid på døgnet,hvor minst halvparten har barnefaglig kompetanseetter samme definisjon som i omsorgssentrene.

D e t t e m e d l e m påpeker at den barnefagligekompetansen i hele forvaltningen og mottakskjedenmå styrkes, vergeordningen forsterkes og det måetableres ordninger med norsk fadder som kan væreen stabil veileder i hverdagen over lengre tid. Ungemå inkluderes i positive miljøer, hvis ikke fanges delett opp av negative miljøer. Fordi de har for fåvoksne personer å ty til og er ensomme, kan de letterebli offer for overgripere og også bli rekruttert til kri-minalitet. Disse barna er desperat alene og redde. Defleste av dem har opplevd svært dramatiske hendel-ser, traumatiske tap og framtiden er totalt utrygg. Deter svært viktig at voksne menn som kan være godeforbilder for mannsrollen i et likestilt samfunn, blirrekruttert til slike fadderoppgaver for de mange gut-tene som kommer. Disse barna trenger det Odd Nord-stoga synger så treffende om, nemlig: En farfar i livetsku alle ha. Ungdomsorganisasjoner bør også invol-veres direkte lokalt for å bistå med nettverk og utfol-delsesmuligheter.

D e t t e m e d l e m mener at det viktigste vi gjørfor å sikre disse barna en god barndom er å sørge forat de blir integrert og at kvaliteten på omsorgssent-rene opprettholdes. Omsorgssenter for barn under 15år må prioriteres, og dersom omsorgssentermodellenmå endres, må det gjøres for å sikre barna et bedre til-bud, ikke først og fremst for å spare kostnader. Kva-liteten på disse sentrene må opprettholdes. D e t t em e d l e m kan derfor ikke stille seg bak forslagene imeldingen om å endre omsorgssentermodellen.

D e t t e m e d l e m viser til integreringsforliketsom ble vedtatt i Stortinget i januar 2016 og at Sosia-listisk Venstreparti støttet alle forslagene der, bortsett

fra forslaget om innstramming i familiegjenforening.Dette vedtaket inneholder forslag som ansees å dekkedette forslaget om SOS-barnebyer og økt bruk av fol-kehøyskoler, og fremmes derfor ikke her.

D e t t e m e d l e m fremmer på denne bakgrunnfølgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen øke bemanningen iasylmottak gjennom en fire–femårig opptrappings-plan i tråd med forslag i Berge-utvalget (2011) ogLidén (2013) om en minimumsbemanning på ett års-verk per barn, det vil si omtrent én ansatt per tre barntil enhver tid på døgnet, hvor minst halvparten harbarnefaglig kompetanse etter samme definisjon somi omsorgssentrene.»

«Stortinget ber regjeringen forsterke vergeord-ningen og sette et lavere tak på antall klienter enverge kan ha.»

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med fri-villig sektor opprette egne fadderordninger for ungeasylsøkere.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i frem-mer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det inngåsforpliktende avtaler med frivillig sektor for systema-tisk samarbeid om tiltak for en god integrering ilokalsamfunnet av beboere på asylmottak, herunderfor eksempel koordinere språkopplæring fra frivil-lige, aktivitetstilbud for både voksne og for barn ogflyktningguider.»

1.5 Kvalifisering, utdanning og arbeid

1.5.1 SammendragDet går fram av meldingen at innvandrere må

ofte starte forfra med utdanning og karriere i sitt nyeland. Kartlegging av kompetanse, språkopplæring ogkvalifisering for arbeid er for mange nødvendig for åkomme inn i jobb. Alle må lære norsk. Etablerte ord-ninger som introduksjonsprogrammet og arbeids-markedstiltak skal brukes, men bli mer effektive.Innvandreres medbrakte utdanning eller kompetanseskal brukes i det norske arbeidsmarkedet. Regjerin-gen vil forenkle dagens ordninger og gi raskere god-kjenning av medbrakt kompetanse.

Det offentlige må spille på lag med næringslivetog frivilligheten for å kunne lykkes i integreringsar-beidet, og for å skape nye arbeidsplasser.

Det redegjøres i meldingens kapittel 5 også omendringer i trygdelovgivningen.

Det fremgår av meldingen at regjeringen vil

Innst. 399 S – 2015–2016 25

– kartlegge den enkeltes kompetanse i mottaksfa-sen

– gi yrkesveiledning i asylmottak på bakgrunn avkompetansekartlegging

– gi kommuner mulighet til å gjennomføre forsøkmed unntak fra introduksjonsloven

– endre introduksjonsloven slik at bruk av arbeids-og utdanningsrettede tiltak alltid skal inn i arbei-det med den enkeltes individuelle plan

– etablere hurtigspor inn i arbeidsmarkedet for desom har fått vedtak om opphold, og som har medseg en kompetanse som etterspørres i arbeidsli-vet. Innsatsen konkretiseres gjennom et samar-beid mellom myndighetene og partene i arbeids-livet

– sørge for at Arbeids- og velferdsetaten, i samar-beid med kommunene, skal komme tidligere innmed arbeidsmarkedsfaglig veiledning av delta-kere i introduksjonsprogrammet og bistå i utvik-ling av individuell plan

– videreutvikle og øke bruken av gratis nettbaserteopplæringsressurser

– samle ansvar for generell godkjenning av uten-landsk utdanning hos NOKUT

– gjennomgå godkjenningsordningene og hindrin-ger i utdanningssystemet med sikte på forenklingog økt brukervennlighet

– etablere et felles informasjonspunkt og en fellesnettportal for å levere søknader om godkjenningav yrker

– etablere tilbud om kompletterende utdanning forinnvandrere som har med seg en lærerutdanningeller sykepleierutdanning fra hjemlandet

– gjøre det enklere for innvandrere å dokumenteregenerell studiekompetanse slik at de kan søkeopptak til høyere utdanning

– samarbeide med partene i arbeidslivet om forslagfor å fremme innvandreres deltakelse i arbeidsli-vet

– at IMDI skal være et bindeledd mellom kommu-ner og aktører i næringslivet som ønsker å bidramed praksisplasser eller andre tilbud i forbin-delse med kvalifisering av innvandrere

– videreføre Jobbsjansen rettet mot hjemmeværen-de kvinner

– gi tilskudd til skoleeiere som tilbyr mer grunn-skoleopplæring til ungdom slik at flere blir istand til å fullføre videregående opplæring,innenfor rammen av Jobbsjansen

– øke programtiden for deltakere i introduksjons-programmet som trenger det for å komme i arbeideller utdanning, innenfor rammen av Jobbsjansen

– styrke tilskuddsordningen Basiskompetanse iarbeidslivet (BKA) i 2016

– foreslå endringer i trygdelovgivningen

– innføre et botidskrav på fem år for rett til kontant-støtte

Det vises til meldingens kapittel 5 for nærmerebeskrivelse av politikken og tiltakene.

1.5.2 Komiteens merknaderK o m i t e e n viser til at målrettet kvalifisering og

tidlig tilrettelegging for arbeid er avgjørende for åsikre en høy grad av sysselsetting blant flyktninger.Økt ressursinnsats nå vil gi innsparinger på sikt vedat flere innvandrere deltar i arbeidslivet, blir skatte-betalere og bidrar i samfunnet. K o m i t e e n viser tilat introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk ogsamfunnskunnskap er viktige virkemidler for at inn-vandrere med fluktbakgrunn kommer inn og forblir iarbeidslivet. Kommunene har ansvaret for grunnleg-gende kvalifisering, men er avhengig av å samar-beide tett med voksenopplæringen, arbeidsgivere,frivillige organisasjoner og arbeids- og velferdseta-ten.

K o m i t e e n viser til at sysselsettingen i snitt er20 pst. lavere for innvandrere med fluktbakgrunn enngjennomsnittet i Norge. Med lengre botid øker ogsåandelen som er i arbeid blant innvandrere. Videreviser statistikken at arbeidsledigheten er høyere blantinnvandrere og særlig blant dem som kommer fraområder hvor mange har fluktbakgrunn, inntekten erlavere og barn av innvandrede foreldre utgjør overhalvparten av barn i vedvarende lavinntekt for perio-den 2011–2013.

K o m i t e e n viser til at regjeringen vil videreførehovedprinsippene i introduksjonsloven, men vil fore-slå tiltak for mer effektivt integreringsarbeid ogbedre insentiver for å komme inn i arbeidslivet.K o m i t e e n viser til at introduksjonsprogrammetskal være tilpasset den enkelte deltaker, men at man imange kommuner har standardisert både innhold ogrammer. Det varierer mellom kommunene i hvilkengrad de utnytter fleksibiliteten som er lagt inn i regel-verket. K o m i t e e n merker seg videre at det er storvariasjon i kommunenes tilbud når det gjelder hvorfleksibel og intensiv norskopplæringen i kommuneneer. K o m i t e e n anser at språkopplæringen i størregrad bør skje i kombinasjon med praksis eller arbeid.

K o m i t e e n viser til Meld. St. 16 (2015–2016)Fra utenforskap til ny sjanse – Samordnet innsats forvoksnes læring, og merker seg at regjeringen i mel-dingen har fremmet tiltak for bedre å legge til rettefor å ta mer ordinær utdanning som en del av ordnin-gene i introduksjonsloven, øke arbeidsrettingen avintroduksjonsprogrammet og styrke den individuelletilretteleggingen særlig for kvinner og personer mednedsatt funksjonsevne.

K o m i t e e n viser til integreringsforliket oganmodningsforslag 440:1 om å styrke arbeidet i mot-

26 Innst. 399 S – 2015–2016

tak med kompetansekartlegging for asylsøkere somhar fått innvilget opphold og flyktninger. K o m i -t e e n merker seg at kartleggingen skal omfatte allesom har fått opphold eller som med stor sannsynlig-het vil få opphold, og at en elektronisk løsning forselvregistrering er under utvikling. K o m i t e e nviser til at det i tråd med integreringsforliket leggestil rette for at kompetanse og mulighet for jobb kanvektlegges ved bosetting, og at kompetansekartleg-gingen følges av tilbud om veiledning om kvalifise-rings-, utdannings- og arbeidsmuligheter. K o m i -t e e n merker seg at de fylkesvise karrieresentrene vilfå et utvidet oppdrag for å gjennomføre veiledningfor beboere i mottak.

K o m i t e e n viser til at regjeringen foreslår åinnføre en forsøkshjemmel i introduksjonsloven somåpner for at kommuner etter søknad kan sette i ganglokale forsøk av avgrenset varighet med unntak frabestemmelser i lov eller forskrift. Dette skal gi kom-munene større fleksibilitet til å tilpasse språk- ogintegreringstilbud til innbyggerne i kommunen, ogåpne for å prøve ut nye modeller med bruk av insen-tiver for at flere skal avlegge og bestå norskprøve.

K o m i t e e n viser til at kvinner i mindre grad ennmenn kommer ut i arbeid eller utdanning etter endtdeltakelse i kvalifisering, og at en forklaring er atkvinnene tar ut omsorgspermisjon etter fødsel.K o m i t e e n merker seg at regjeringen vil endreregelverket for å legge til rette for at deltakere i intro-duksjonsprogrammet kan få norsk og samfunnskunn-skapsundervisning mens de er i permisjon.

K o m i t e e n understreker at individuell tilrette-legging er viktig for et godt introduksjonsprogram,og merker seg at regjeringen vil prøve ut forsøk medutvidet programtid til inntil fire år for deltakere iintroduksjonsprogrammet innenfor rammene avJobbsjansen. K o m i t e e n merker seg videre at regje-ringen for å øke arbeidsrettingen av introduksjons-ordningen foreslår å endre introduksjonsloven slik atkommuner alltid skal vurdere bruk av arbeids- ogutdanningsrettede tiltak for den enkelte.

K o m i t e e n understreker at det er viktig å leggetil rette for at innvandrere med fluktbakgrunn somhar relevant kompetanse og arbeidserfaring, rasktkan få anvende sine ressurser i arbeidslivet. K o m i -t e e n merker seg at regjeringen jobber med å etab-lere et raskere spor inn i arbeidsmarkedet for innvan-drere med etterspurt kompetanse. K o m i t e e n visertil at nettbasert opplæring kan være effektiv løsning,ikke minst for personer som ikke kan møte til ordinæropplæring, for eksempel i forbindelse med omsorgs-permisjon eller arbeid, og merker seg at regjeringenvil øke bruken av denne type tilbud.

K o m i t e e n viser til viktigheten av å forenkle ogforbedre godkjenningsordningene for utenlandskeutdanninger og yrkeskvalifikasjoner. K o m i t e e n

merker seg at ansvaret for godkjenning av utenlandskutdanning samles hos NOKUT, og at regjeringen vilopprette et felles informasjonspunkt og en felles nett-portal for søknader om yrkesautorisasjon. K o m i -t e e n vil understreke at innvandrere med fluktbak-grunn utgjør en ressurs for samfunnet, blant annet harflere med seg en gründerinnstilling og et ønske om åstarte egen bedrift som igjen vil bidra til verdiskap-ningen i landet. K o m i t e e n viser til de tilskudd ogveiledningsordninger som er etablert, og vil opp-fordre til å intensivere arbeidet med å styrke og utvi-kle tilbudet om etablereropplæring. K o m i t e e nviser til at regjeringen vil etablere et tilbud om kom-plementerende utdanning, i første rekke for lærere ogsykepleiere.

K o m i t e e n viser til at regjeringen vil tydelig-gjøre adgangen til å bruke asylsøkere som medhjel-pere til norsk helsepersonell som yter helsehjelp iasylmottak.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tvil påpeke at tiltaket kan virke positivt som arbeids-trening, men det må være en forutsetning at de somdeltar har tilfredsstillende kompetanse.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i erpositive til forslaget om komplementerende utdan-ning til lærere og sykepleiere, men vil presisere atkrav til faglig kompetanse og språkferdigheter mågjelde.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i mener at det videre må omfatte flereaktuelle yrker, som f.eks. innen håndverksfag.

K o m i t e e n viser til at det er lite effektivt åkreve at innvandrere med langvarig utdannelse frahjemlandet, må gjennomgå full ny utdannelse iNorge.

K o m i t e e n viser til at regjeringen vil videreføreordningen Jobbsjansen, men med endret innretning.Samtidig legges det opp til en helhetlig evaluering avordningen. Hjemmeværende kvinner vil fortsatt væreen prioritert målgruppe i Jobbsjansen. Videre merkerk o m i t e e n seg at regjeringen vil endre opplærings-loven for at kommuner og fylkeskommuner skalkunne tilby mer grunnskoleopplæring til ungdomsom har behov for det.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til at selv om kommuner ogfylkeskommuner skal kunne tilby mer grunnskole-opplæring til ungdom som har behov for det, så er detkun en mulighet for de kommuner og fylkeskommu-

Innst. 399 S – 2015–2016 27

ner som ønsker det, og kostnadene må dekkes innen-for eksisterende rammer.

K o m i t e e n viser videre til at regjeringen vilprøve ut forsøk med utvidet programtid for deltakerei introduksjonsprogrammet innenfor rammene avJobbsjansen. Kommunene kan søke om prosjektmid-ler for å la deltakere i introduksjonsprogrammet somtrenger det få en utvidet programtid på inntil fire år.

K o m i t e e n viser til at det finnes en rekke gene-relle ordninger for kvalifisering og deltakelse iarbeidslivet som innvandrere har tilgang til på liklinje med andre innbyggere. K o m i t e e n viser til atordningen med lønnstilskudd gjennom flere evalue-ringer har vist seg som et effektivt virkemiddel, ogmerker seg at regjeringen legger opp til økt bruk avdenne ordningen i 2016. K o m i t e e n merker segvidere at regjeringen vil foreslå å styrke tilskuddsord-ningen Basiskompetanse i arbeidslivet i 2016. Ord-ningen innebærer at bedrifter kan søke midler til å gisine ansatte opplæring i basisferdigheter, herundernorskkunnskaper.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e er positive til densamlede tiltakspakken for å sikre flere innvandrerevarig tilknytning til arbeidslivet regjeringen leggerfrem, og understreker behovet for en langsiktig til-nærming. D i s s e m e d l e m m e r vil spesielt påpekeviktigheten av individuell tilpasning av introduk-sjonsprogrammet, samt endret innretning av Jobb-sjansen som virkemidler for å øke sysselsettingenblant innvandrere med fluktbakgrunn.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at tidlig kompe-tansekartlegging er viktig for det videre karriereløpetfor innvandrerne. Introduksjonsprogrammet er detviktigste programmet den enkelte skal igjennomsiden det er det første som skjer når man ankommeren kommune. I altfor mange år har det vært for storeforskjeller mellom kommunenes resultater. Altformange kommer ikke ut i jobb og utdanning etter endtprogram. Derfor er det viktig at man legger opp til etløp der man i større grad differensierer med bakgrunni den enkeltes kompetanse slik at man hele tiden job-ber for at deltagerne kommer raskt ut i arbeid. D i s s em e d l e m m e r er fornøyd med regjeringens forslagsom spisser dette programmet slik at språk og arbeidfår en fremhevet plass.

D i s s e m e d l e m m e r understreker at denenkelte innvandrer selv har det viktigste ansvaret forgjennomføring av introduksjonsprogrammet så rasktsom mulig og med gode resultater.

D i s s e m e d l e m m e r merker seg regjeringensforslag om en forsøkshjemmel i introduksjonslovenfor å tilrettelegge for lokale forsøk for å gi kommu-nene større fleksibilitet til å tilpasse introduksjons-

programmet til den enkelte. D i s s e m e d l e m m e rer positive til dette, og anser at nye modeller medbruk av økte insentiver for gjennomføring av språk-opplæring vil være et viktig virkemiddel fremover.

D i s s e m e d l e m m e r viser til forslaget omhevet botidskrav for å få kontantstøtte, og menerdette er et av flere virkemidler for å stimulere til øktsysselsetting blant innvandrerkvinner.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a V e n s t r eo g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i savner tiltakfor å styrke kvaliteten i norskopplæringen. Resulta-tene fra norskprøvene som publiseres av VOX, viserat mange ikke lærer godt nok norsk etter å ha gjen-nomgått en omfattende norskundervisning. Det erogså store variasjoner i resultater mellom de ulikefylkene og kommunene. D i s s e m e d l e m m e rmener dårlige resultater og store forskjeller mellomkommunene indikerer at kvaliteten på språkopplæ-ringen ikke er god nok, og at det er behov for å stillekrav til kvalitet i undervisningen.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer på denne bak-grunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å innførekvalitetskriterier for språkopplæring i introduksjons-programmet.»

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser tilat det flere steder i landet utprøves nye metoder for åbedre språkopplæringen. I bydel Alna i Oslo er detgjennomført forsøk med språkopplæring ved bruk avSuggestopedi-metoden, som er en intensiv språkopp-læring hvor målsettingen er at undervisningen skalvære motiverende for elevene og skape trivsel forlæring gjennom bruk av en rekke forskjellige meto-der. Målgruppen for forsøket var analfabeter somikke snakker norsk. Resultatene er oppsiktsvekkendegode etter kort tid med opplæring. Syv av syv knakklesekoden på syv uker, og seks av syv deltakere fikkkursbevis for norskprøve 1 muntlig etter syv uker.D e t t e m e d l e m mener forsøket viser at det erbehov for nytenkning i språkopplæringen. Når anal-fabeter uten norskkunnskaper kan oppnå så goderesultater på kort tid, sier det noe om potensialet forforbedring av språkundervisningen. En raskere ogmer effektiv språkopplæring vil styrke integreringenog sørge for at flyktninger kommer raskere i jobb.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a V e n s t r eo g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i mener derfordet bør legges bedre til rette for innovasjon ognytenkning innenfor språkopplæringen og foreslårfølgende:

28 Innst. 399 S – 2015–2016

«Stortinget ber regjeringen vurdere å etablereflere forsøksprosjekt med alternative metoder forspråkopplæringen for voksne innvandrere.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , V e n s t r e o g S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i mener at det er både muligheter ogutfordringer knyttet til innvandring. Innvandring giross nye impulser, arbeidskraft og innbyggere tillokalsamfunn som trenger det. Samtidig kan inn-vandring utfordre den norske modellen hvis organi-sasjonsgraden går ned, det oppstår press på lønningerog standarder i arbeidslivet, eller innvandrere ikkeoppnår samme grad av yrkesdeltakelse og likestillingsom majoriteten. For at flyktninger skal få et langsik-tig bedre liv og for å unngå store endringer av nordiskarbeidsliv, kreves et bredt samarbeid om utformingenav arbeidsmarkedspolitikken.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t iunderstreker at det må gis god veiledning og assis-tanse til å søke arbeid, og god informasjon om rettig-heter og plikter i arbeidslivet. I en tid der arbeidsløs-heten stiger og andelen i jobb går ned, er det særligviktig at vi allerede fra ankomst i Norge er tydeligepå alles plikt til å bidra. D i s s e m e d l e m m e rmener derfor at det er behov for et tydelig og enhetligregelverk for tilstedeværelse i introduksjonsprogramog norskopplæring.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a V e n s t r eo g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i mener det ogsåer behov for å tilrettelegge bedre for flyktninger medakademisk bakgrunn, og vil berømme Universitetet iOslo som høsten 2015 tok til orde for en akademiskdugnad for flyktninger og asylsøkere – en oppford-ring som raskt ble fulgt opp av høyere utdanningsin-stitusjoner over hele landet. Dugnadens hovedmål erå gjøre det lettere for flyktninger med akademiskbakgrunn å ta opp sine akademiske løp – studier ellerkarriere – i Norge, men også å bidra til bedre infor-masjon og mer hensiktsmessige løsninger for flykt-ninger som ønsker å begynne studier, og å bidra til enmer faktabasert offentlig debatt om flyktningrelatertespørsmål. Blant de mest interessante initiativene erAkademisk Praksis, et samarbeid mellom UiO ogOslo kommune som tilrettelegger for at flyktningermed høyere utdanning kan gjennomføre praksisdeleni Introduksjonsprogrammet i et fagmiljø tilsvarendedet de kommer fra. Dette skal bidra til at flyktningermed høyere utdanning blir i akademia, heller enn åutkonkurrere ufaglærte i ufaglært sektor, noe sominnebærer et dobbelt tap for samfunnet. AkademiskPraksis er nå i ferd med å utvides til flere institusjoner

og kommuner i Oslo-området, og kan implementeresover hele landet.

D i s s e m e d l e m m e r mener det er viktig at detlegges til rette for at også andre institusjoner, organi-sasjoner, fagmiljø, næringsliv med flere kan etablerepraksisplasser for flyktninger og fremmer følgendeforslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for atinstitusjoner, organisasjoner, fagmiljø, næringslivmed flere kan etablere praksisplasser for flyktnin-ger.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t imener at flyktningene må inkluderes i det ordinærearbeidslivet langt raskere enn i dag, samtidig som detgis gode muligheter for kvalifisering slik at man bliri arbeidslivet. D i s s e m e d l e m m e r mener dette eravgjørende for å oppnå et av de mest grunnleggendemålene i integreringspolitikken, nemlig økonomiskselvforsørgelse.

For å oppnå dette mener d i s s e m e d l e m m e rat det er avgjørende at vi både stiller krav og stilleropp.

D i s s e m e d l e m m e r mener at Nav og utdan-ningsmyndighetene må anvende regelverket fleksi-belt for å få folk i aktivitet. Det må bli bedre sammen-heng i arbeidsmarkeds-, utdannings- og helsepoli-tiske tiltak som får folk ut i arbeid. D i s s e m e d -l e m m e r mener at Nav må ha tydelige retningslinjerfor at fellesskapet ikke betaler livsoppholdet til per-soner som ikke vil delta i aktivitet eller arbeid pågrunn av religion eller fordi man ikke forholder segtil grunnleggende verdier i det norske samfunnet.

D i s s e m e d l e m m e r bemerker at det norskearbeidslivet stiller høye krav til arbeidstakerne. Fel-lesskapet investerer mange år i utdanning og forbere-delser for at vi skal oppfylle kravene som arbeidslivetog samfunnet for øvrig stiller til den enkelte av oss.Det vises til at flyktningene som kommer til Norgehar ulik bakgrunn, og mange mangler utdanning ogde kvalifikasjonene som det høyproduktive arbeidsli-vet krever.

K o m i t e e n fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide tydeligereretningslinjer for Nav som sikrer at fellesskapet ikkebetaler livsopphold til personer som kan, men ikkevil delta i arbeid eller aktivitet av religiøse eller ideo-logiske årsaker.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i understreker at det ikke er ønskelig

Innst. 399 S – 2015–2016 29

med ordninger hvor det gis lavere lønn til flyktningerenn andre som står utenfor arbeidsmarkedet. D i s s em e d l e m m e r frykter det vil kunne skape et varigutenforskap og en ny klassedeling i arbeidslivet. Øktbruk av midlertidige ansettelser har heller ikke doku-mentert annen effekt enn mer midlertidighet. D i s s em e d l e m m e r viser til at land som har valgt lavlønn-linjen eller mye midlertidige ansettelser, ikke har enhøyere andel i jobb enn Norge.

D i s s e m e d l e m m e r ønsker en sterkere sat-sing på lønnstilskudd til bedrifter som ansetter perso-ner som står langt unna arbeidslivet. D i s s e m e d -l e m m e r mener at økt bruk av tidsbegrenset lønns-tilskudd vil være et effektivt virkemiddel for å bringearbeidssøkere i tettere kontakt med det reelle arbeids-livet. Dette vil også kunne være et effektivt middelfor å kombinere jobb med språkopplæring og annenkompetanseheving på arbeidsplassene.

D i s s e m e d l e m m e r understreker at kvinnersarbeidsinnsats i det norske samfunnet er uvurderligfor norsk økonomi. D i s s e m e d l e m m e r menerdet er svært viktig at også innvandrerkvinner trekkesinn i arbeidslivet i større grad enn i dag. Derfor menerd i s s e m e d l e m m e r at det er viktig å satse viderepå Jobbsjansen, spesielt rettet mot innvandrerkvin-ner, og sikre at introduksjonsprogrammet tilretteleg-ger for kvinners yrkesdeltakelse.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r -t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , S e n t e r p a r t i e to g V e n s t r e , viser til at regjeringen vil gjennomgåsærordninger for flyktninger og asylsøkere i folke-trygden, og sørge for at det stilles aktivitets- og opp-tjeningskrav der det er naturlig.

K o m i t e e n merker seg videre at regjeringen vilinnføre et botidskrav på fem år for rett til kontantstøt-te.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i mener at forslaget om hevetbotidskrav for å få kontantstøtte har et diskrimine-rende element i seg, og mener at norske velferdsord-ninger fortsatt skal være universelle. D i s s e m e d -l e m m e r er bekymret for at et slikt krav vil forverreden økonomiske situasjonen til barnefamilier og tro-lig bare bidra til barnefattigdom.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t mener videre atkontantstøtten ikke er hovedårsaken til at innvandrer-kvinner er hjemmeværende. Det er hovedsakeligandre forhold som språk, kultur, barrierer på arbeids-

markedet, som i større grad forklarer hvorfor en delkvinner fra denne gruppen er hjemmeværende.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i visertil forslag om å innføre et botidskrav på fem år for retttil kontantstøtte. Det understrekes at d i s s e m e d -l e m m e r ønsker å avvikle kontantstøtten og erstatteden med en ventestøtte for dem som ikke får barne-hageplass etter fødselspermisjonen. D i s s e m e d -l e m m e r mener kontantstøtten er et hinder for godintegrering og er derfor åpne for løsninger sombegrenser bruken av kontantstøtten.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til forslag om å innføre et botidskravpå fem år for rett til kontantstøtte. Det understrekesav d e t t e m e d l e m at kontantstøtte er en velferds-ordning på linje med andre velferdsordninger, og børikke behandles annerledes enn andre kontantytelser.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til at kontantstøtten bidrar til åsementere foreldede kjønnsroller og til å holde morvekk fra arbeid og opplæring. I tillegg betales fami-lien for at barnet ikke skal gå i barnehagen, noe somer svært uheldig fordi barn lærer språk automatisk itidlige barneår, og fordi barnehagen er en meget godintegreringsarena for barn og foreldre. I meldingenuttaler regjeringen at kontantstøtte til innvandrerfa-milier er lite kostnadseffektivt for samfunnet, og gjørdem til passive mottakere av trygdeytelser. D e t t em e d l e m mener at dette er et problem for kontant-støtten som helhet, og at dette vil gjelde selv om detinnføres et vilkår om fem års botid. Kontantstøttenmå derfor fjernes, uavhengig av botid.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i frem-mer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen avvikle kontantstøt-ten.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i mener det er viktig at introduk-sjonsordningen endres og gjøres mer fleksibel. Noentrenger lengre tid, andre trenger ikke introduksjons-program i det hele tatt. Personer med fagbrev, høyereutdannelse eller andre kvalifiserende ferdighetertrenger ikke å gjennomgå et toårig introduksjonskurs.De bør heller gis hjelp til å komme seg fortest muliginn i arbeidslivet. Mange er ganske klare for arbeids-markedet allerede mens de sitter på asylmottak,andre trenger ulike typer kvalifisering og oppfølging.

30 Innst. 399 S – 2015–2016

Det kommer også mange arbeidsskapere. Derfor måetablererkompetansen økes og oppmuntres.

D i s s e m e d l e m m e r påpeker at å kunne språ-ket i det samfunnet en bor i, er en forutsetning for åklare seg godt. Språket er nøkkelen til kontakt medandre, til vennskap, forståelse av kultur og for åkunne fungere i en jobb. D i s s e m e d l e m m e rviser til at det er behov for å styrke språkopplæringeni mottakene raskt, og reversere kuttet i norskopplæ-ringen fra 250 til 175 timer som flertallet allerede hargjennomført.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i mener at opplæring i norsk er såviktig for at integreringen i Norge skal fungere, atinnsatsen bør økes kraftig. Sosialistisk Venstrepartihar derfor fremmet et krav om at det må bevilges enspråk-milliard over flere år til norskopplæring oggrunnskole for innvandrere.

D e t t e m e d l e m viser til at Norge trenger fag-arbeidere, flyktninger trenger arbeid og språkopplæ-ring. Dette må kombineres. Derfor fremmet Sosialis-tisk Venstreparti et forslag om dette, Dokument 8:15S (2015–2016), der det ble foreslått å gjøre introduk-sjonsprogrammet mer fleksibelt, og at det måttebenyttes til og kombineres med andre ordninger for ågi tilbud som fører til formell kompetanse.

Introduksjonsprogrammet må kunne forlengesnår det er en del av et fastlagt løp og språkopplæringog arbeid må kobles sammen så flyktningene oppnårbedre og mer formell kompetanse raskere. Det erogså behov for å tilpasse ulike utdanningsløp gjen-nom vekslingsmodellen eller andre tilpasninger, slikat de kan rettes mer direkte mot behov i kommune-sektoren eller i annet lokalt arbeidsliv. Det vil gi fleremulighet til fullført løp, mer praktisk opplæring ogbedre språkopplæring som en del av det formelleopplæringsløpet. Dette er prøvd ut i Trondheim ogGloppen med gode resultat. Nå har de startet påRøros, men i dag kreves det dispensasjon for å gjøredette. Dette må endres slik at samfunnets behov forfaglærte og flyktningenes behov for arbeid må passessammen, og det er bra at det nå legges opp til et merfleksibelt system.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i er enige med regjeringen i at kom-petansen til den enkelte må kartlegges så raskt sommulig. Det må videre etableres løp slik at folk kan fåtettet kunnskapshullene de har dersom de allerede haren formell utdannelse. Det er derfor ikke nok at detlanseres en nettside med egenregistrering av kompe-tanse, og kun foreslås et beløp på 2 mill. kroner i revi-dert nasjonalbudsjett til utdanningsinstitusjoner for åutvikle utdannelsesløp for nettopp denne gruppen.

Registrering av kompetanse må skje systematisk, også raskt som mulig etter ankomst til Norge, slik at detutarbeides en oversikt over den kompetansen somfinnes. Det må på bakgrunn av denne informasjonensatses på å sikre de som får opphold relevant etterut-dannelse slik at samfunnet kan få nytte av kompetan-sen de som kommer allerede har med seg.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i mener at det må tilrettelegges for atde kvinnene som er i svangerskapspermisjon, fåranledning til å ha opplæring mens de er i permisjonslik at de ikke automatisk går ut av programmet i helepermisjonstiden. Dette gjøres likevel ikke ved å fratavedkommende permisjon, men ved å finne løsningersom kan være til det beste for den som skal gjennom-føre programmet. Det er viktig at det nå satses langtmer på tiltak som Jobbsjansen for kvinner som stårlangt unna arbeidslivet, og at dette kan gjøres til endel av introduksjonsprogrammet. Forslaget fra Sosi-alistisk Venstreparti om Jobbsjansen anses derforivaretatt i meldingen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i mener samarbeidet med partene iarbeidslivet må styrkes.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i mener at arbeidspraksis er viktig,og at mye av språkopplæringen både kan og bør skjegjennom arbeid. Ufaglært arbeidskraft som ennå ikkehar lært seg språket, kan imidlertid ikke erstatte fag-lært arbeidskraft i skole og omsorg. Det er svært vik-tig at flyktninger i arbeidspraksis ikke erstatter ordi-nære ansatte. Det er uverdig, og uforsvarlig, om etreelt behov for faglært arbeidskraft for eksempel ieldreomsorgen skal dekkes gjennom arbeidspraksis.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i ,S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e -p a r t i , fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at integre-ringsprosessen starter med en kompetansekartleg-ging. Kartlegging vil danne grunnlag for bedre plan-legging av bosettings- og integreringsløp, samt forindividuell oppfølging også i mottakene.»

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen revidere introduk-sjonsordningen slik at den gjøres mer individtilpasset

Innst. 399 S – 2015–2016 31

og slik at all grunnleggende kvalifisering kan tasinnenfor introduksjonsprogrammet.»

«Stortinget ber regjeringen koble mentorer franæringslivet tidligere inn i introduksjonsprogram-met.»

«Stortinget ber regjeringen utvikle samarbeidmed attføringsbransjen i introduksjonsoppleggene,særlig når det gjelder språk og arbeid.»

«Stortinget ber regjeringen innføre en ny til-skuddsordning med utviklingsmidler for å styrkekommunenes arbeid med introduksjonsprogram ogopplæring i norsk og samfunnskunnskap.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at universi-teter og høyskoler utvikler særlige opplegg for rasktå kunne bistå kvalifiserte innvandrere slik at de kanbruke sin utdanning i Norge, for eksempel gjennom åknytte norskopplæringen mer til den utdanning per-sonen allerede har. Desentraliserte studietilbud måutvikles og tas i bruk lokalt.»

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid medeksempelvis universiteter, høyskoler og andre kom-petansemiljø utvikle et større program for etablerer-kunnskap/-utdanning som en del av introduksjons-ordningen og som videreutdanning. Det må lages enegen handlingsplan for etablerervirksomhet blantinnvandrere, herunder egnede finansieringsordningerfor etablerere.»

1.6 Hverdagsintegrering og frivillighet

1.6.1 SammendragDet vises i meldingen til at det er i dagliglivet, i

nabolaget, på skolen, i butikken, i barnehagen og ilokalmiljøene at folk møtes. For å lykkes i integre-ringspolitikken kreves innsats fra alle parter: myn-digheter, lokalsamfunn, frivilligheten, arbeidslivetog næringslivet. Ikke minst krever det en særlig inn-sats av de som er nyankomne i lokalsamfunnet ogsom må lære nye skikker, et nytt språk og et nytt sam-funn. Frivilligheten, idretten, kulturlivet og trossam-funnene kan spille en særlig viktig rolle i å skapekontakt mellom lokalsamfunn og personer som nylighar kommet til Norge.

Det gis i meldingens kapittel 6 en omtale av fri-villige organisasjoners integrerings- og inkluderings-arbeid, samarbeid mellom frivilligheten og offentligsektor, trossamfunn og integreringsarbeid og kultur-livets rolle i inkluderings- og integreringsarbeidet.

Det fremgår av meldingen at regjeringen vil:

– gjennomgå tilskuddsordninger på integrerings-feltet for å styrke frivillige organisasjoners arbeid

– øke kompetansen og spre gode eksempler påsamarbeid mellom kommuner og frivilligheten isamarbeid med KS og frivillig sektor

– videreutvikle frivilligsentralene som møteplassfor lokal frivillighet

– gi IMDi en større rolle som tilrettelegger forkommuner og frivillige organisasjoner i integre-ringsarbeidet

– legge til rette for at kulturinstitusjoner og -aktivi-teter bidrar til økt inkludering i kunst- og kultur-livet

– styrke det nordiske samarbeidet på integrerings-området gjennom det norske formannskapet iNordisk ministerråd i 2017

Det vises til meldingens kapittel 6 for nærmerebeskrivelse av politikken og tiltakene.

1.6.2 Komiteens merknaderK o m i t e e n vil berømme frivilligheten for inn-

satsen de gjør for integrering generelt og spesielt iforbindelse med de høye asylankomstene høsten2015. K o m i t e e n mener at frivilligheten spiller enviktig rolle både i ankomstfasen og ved bosetting ikommunene. Deltakelse i frivillige organisasjoner ogaktiviteter bidrar til å skape nettverk og sosiale rela-sjoner, i tillegg til økt kjennskap og kunnskap om detnorske samfunnet. K o m i t e e n vil understreke atflyktninger og andre innvandrere også er en ressursinn i frivillig arbeid og ikke bare mottakere og/ellerdeltakere. K o m i t e e n vil understreke at det er vik-tig at frivillighetens rammevilkår fortsatt styrkes.K o m i t e e n viser til at regjeringen har etablert en nytilskuddsordning for frivillige organisasjoner som vilsette i gang integreringstiltak i asylmottak.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r -t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , S e n t e r p a r t i e to g V e n s t r e , viser til at regjeringen har laget en fri-villighetserklæring for samspillet mellom regjerin-gen og frivillig sektor. I denne erklæringen konkreti-seres regjeringens anerkjennelse av frivillighetensselvstendige rolle, og forståelse av at det må tas høy-de for ulike typer frivillighet i samspillet med sekto-ren. F l e r t a l l e t viser til at kommuner som har prio-ritert samarbeid med frivillig sektor, har noe bedreresultater for deltakere i introduksjonsprogrammetnår det gjelder utvikling av sosiale nettverk. F l e r -t a l l e t støtter regjeringen i at det er viktig at kommu-nene bruker frivillige organisasjoners kompetanse ogressurser i større grad i møte med nyankomne inn-vandrere.

K o m i t e e n viser til at religion og/eller kulturellbakgrunn er et viktig ankerfeste for mange og at fel-

32 Innst. 399 S – 2015–2016

lesskap basert på dette kan være særlig viktig i en nytilværelse i et fremmed land. Tros- og livssynssam-funn spiller en viktig rolle i manges liv og er derforen viktig samarbeidspartner i integreringsarbeidet.K o m i t e e n vil også vise til at religion kan være delav årsaken til at mennesker er på flukt og at det derforer viktig å informere om viktige verdier i Norge somtros- og ytringsfrihet, og k o m i t e e n merker seg atSamarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn harfått støtte fra Kulturdepartementet for å utarbeide ogtilby relevant informasjon til nyankomne innvand-rere og flyktninger.

K o m i t e e n merker seg at Samarbeidsrådet fortros- og livssynssamfunn har fått støtte fra Kulturde-partementet for å utarbeide og tilby relevant informa-sjon til nyankomne innvandrere om tros- og ytrings-frihet i Norge, samt andre grunnleggende verdier.

K o m i t e e n viser til at ved siden av det viktigearbeidet som gjøres av det offentlige, og ikke minstegeninnsatsen til den enkelte innvandrer, har også visom samfunn en viktig oppgave i å møte våre nyeinnbyggere med åpenhet. De frivillige organisasjonerspiller en meget viktig rolle. Frivilligheten, inkludertidretten, har mange tusen ildsjeler som allerede gjøren viktig innsats. K o m i t e e n er fornøyd med atregjeringen varsler at den skal gjennomgå tilskudds-ordninger for å styrke frivillighetens arbeid.

Det er stor forskjell på hvordan kommuner jobbermed integrering. Bakgrunnen for dette er knyttet tilbåde kommunens erfaring og kommunens kompetan-semiljøer. Derfor er det viktig at KS og andre arenaerbrukes aktivt for å dele på erfaringer.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i vil påpeke at mange av de som flyk-ter på grunn av religion, flykter nettopp på grunn avmanglende tros- og ytringsfrihet til et land hvor dekan utøve disse rettighetene uten redsel for å bli for-fulgt.

D e t t e m e d l e m mener derfor det blir feil åframstille det som om alle som flykter til Norge, mot-setter seg eller ikke vet at grunnleggende universelleverdier som demokrati, likestilling og tros- ogytringsfrihet gjelder i Norge. D e t t e m e d l e m visertil at det er viktig at en ikke omtaler alle flyktningerpå en ensidig måte som skaper større avstand enn deter grunnlag for. D e t t e m e d l e m mener alle skal fågod og riktig informasjon om Norge, og hvilke plik-ter og rettigheter som gjelder her.

K o m i t e e n mener at samarbeid med trossam-funn er avgjørende for å forebygge radikalisering, ogvil i den forbindelse vise til anmodningsvedtak 442–443 (2015–2016), og forventer at regjeringen følgeropp disse på egnet måte.

K o m i t e e n viser til at lokale kulturinstitusjonersom bibliotek, museer og musikk- og scenekunst-institusjoner er viktige møteplasser som kan gi nyan-komne innvandrere mulighet til å delta både sompublikum og utøvere. K o m i t e e n viser til viktighe-ten av at det legges til rette for at disse kan bidra meri inkluderingsarbeidet.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t , V e n s t r eo g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , anerkjennerfrivillighetens uvurderlige rolle i integreringsarbei-det. For å støtte oppunder dette engasjementet er detavgjørende å samarbeide med organisasjonene omrammevilkår og tilbud, slik at de kan bygge opp kom-petanse og mobilisere på varig basis. Frivillighetentrenger forenklinger som gir mindre byråkrati og merrom for frivillighet. F l e r t a l l e t mener at frivillighe-ten må understøttes som en selvstendig sektor. Frivil-ligheten fremmer ikke bare integrering i form avnorsk språk og fellesskap; den gjør det også enklerefor innvandrere og flyktninger å bli frivillig selv.F l e r t a l l e t mener også at frivillig arbeid er verdi-full arbeidspraksis mens man venter på å komme iarbeid.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i vil påpeke at selv om bibliotekfremheves som et viktig møtested, har utgiftene tilbibliotek per innbygger gått ned og bibliotekenesandel av de totale utgiftene til kulturformål er syn-kende. D e t t e m e d l e m viser til at Sentio Rea-search Norge AS på oppdrag fra folkebibliotekene iOslo, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Tromsø ogTrondheim har undersøkt bruken av bibliotekene, ogundersøkelsen viser at bibliotekene i større grad ennfør fyller en rolle som både læringsarena og sosialmøteplass, i tillegg til de andre formålene. Undersø-kelsen viser også hvor viktig bibliotekene er for bru-kere med annen språkbakgrunn enn norsk og at deresbruk er økende. D e t t e m e d l e m vil derfor vise tilat Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjettfor 2016 har foreslått å gjennomføre en satsing –bibliotekløftet – med en mrd. kroner til bibliotek overfem år.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a V e n s t r eo g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i viser til at fol-kebibliotekene finnes i alle kommuner, og at flerebibliotek allerede har erfaring med tilrettelagt inte-greringsarbeid som språkkaféer og lignende. Gratis-prisnippet gjør biblioteket til et unikt lavterskeltilbudmed helt særegne kvaliteter. Ifølge rapporten «Hvemer de og hvor går de? Brukeratferd i norske storby-bibliotek» bruker innvandrerbefolkningen bibliotekoftere enn befolkningen for øvrig, og de bruker et

Innst. 399 S – 2015–2016 33

bredere spekter av bibliotekets tjenester. Det er ogsådokumentert at innvandrerkvinner har veldig høy til-lit til biblioteket som institusjon og at tilliten gjelderbåde biblioteket og de ansatte i biblioteket. Bibliote-ket er med andre ord svært egnet som integrerings-arena, og integreringsarbeidet som gjøres i bibliote-kene bør styrkes og videreutvikles.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i mener det er helt avgjørende at fri-villigheten og sivilsamfunnet tar del i og får arbeids-betingelser som gjør at de kan bidra mer til integre-ring lokalt og til å gi flyktninger mulighet til å levefullverdige liv med sine ulike interesser. Videre er detsvært viktig at myndighetene inngår langsiktige avta-ler med frivillige organisasjoner slik at innsatsen idette arbeidet kan være organisert, koordinert og sta-bil over tid. Frivillig sektor må også bli en del av fler-partssamarbeidet om arbeid omtalt under angjel-dende punkt i dette forslaget.

Kultur-, frilufts- og idrettsaktiviteter er godeintegreringsarenaer der ulike mennesker kan bidramed sine ulike uttrykk, der det blir sett på som posi-tivt. Mange innvandrere kommer fra kulturer sombruker sine nasjonale/tradisjonelle kulturuttrykk somsang og dans og liknende mye i sosiale sammenhen-ger. Der dette kan kobles aktivt opp mot lokalt kultur-liv, fungerer det veldig bra, som for eksempel i Vinjei Telemark.

D e t t e m e d l e m viser til at forslaget om hvor-dan tilskudd til frivillige kan innrettes for å ivaretaviktige møteplasser for integrering, anses som ivare-tatt i meldingen og blir derfor ikke fremmet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i vil derfor på denne bakgrunnfremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen inngå langsiktigeavtaler med frivillig sektor om integreringsarbeid ogoppfordrer kommunene til å inngå avtaler lokalt.»

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen inngå avtaler med fri-villige organisasjoner for å sikre flere flyktning-guider. Særlig gjelder dette enslige mindreårige somtrenger stabile veiledere over lang tid.»

1.7 Offentlige tjenester som gir like muligheter

1.7.1 SammendragDet vises i meldingen til at innvandrere som

kommer til Norge relativt raskt vil møte offentligetjenester som for eksempel barnehage, skole og hel-

setjenester. Tjenestetilbudet som gis vil påvirkemulighetene til hver enkelt, og dermed også forutset-ninger for å delta i samfunnet. Offentlige tjenesterskal gi like muligheter til alle.

Sektoransvarsprinsippet tilsier at den enkeltemyndighet har ansvar for tjenestetilbudet til alleinnenfor sine områder. Dette innebærer at alle sekto-rer har ansvar for å bidra til integreringspolitikkensoverordnede mål, om at innvandrere og barna deresskal bidra til og delta i fellesskapet.

Kommunene er særlig viktige. I meldingenskapittel 7 gis en omtale av barnehage og skole, helse,tolketjeneste, familie og oppvekst og tvangsekteskap,kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger avunges frihet.

Det fremgår av meldingen at regjeringen vil

– øke barnehagedeltakelsen blant barn fra familiermed lav inntekt og minoritetsspråklige barn gjen-nom målrettet informasjons- og rekrutteringsar-beid

– sette i gang kurs for skoleledere og lærere for åstyrke og målrette opplæringen av barn og ungeasylsøkere og andre nyankomne

– vurdere kompetansehevingstiltak i kommunermed lite erfaring med nyankomne elever, og somhar fått nye mottak eller mange nye bosatteelever.

– videreutvikle verktøy for å kartlegge eleversspråkkompetanse

– fastsette Læreplan i norsk for elever i videregåen-de opplæring med kort botid fra og med skoleåret2016–2017

– utvikle informasjonsmateriell om skole – plikterog rettigheter – på de mest aktuelle språkene

– spre kompetanse om helsen til innvandrere medfluktbakgrunn og migrasjon til relevante aktøreri helsetjenestene

– legge fram en ny handlingsplan mot tvangsekte-skap og kjønnslemlestelse for perioden 2017–2020

Det vises til meldingens kapittel 7 for nærmerebeskrivelse av politikken og tiltakene.

1.7.2 Komiteens merknaderK o m i t e e n vil peke på at en effektiv integre-

ringspolitikk er avhengig av involvering og handlingfra en rekke sektorer, både lokalt og sentralt. K o m i -t e e n vil igjen peke på at kommunene her spiller enavgjørende rolle som tilbyder av viktige offentligetjenester. Det er derfor viktig at kommunene settes istand til å ivareta disse oppgavene.

K o m i t e e n mener at barnehagen spiller en vik-tig rolle i integrering av barn og familier. Barnehagener gunstig for språkutvikling, en viktig arena for

34 Innst. 399 S – 2015–2016

sosial utvikling og bidrar til å skape nettverk mellomfamilier. K o m i t e e n viser til at minoritetsspråkligebarn gjennomgående har lavere deltakelse i barne-hage enn øvrige barn. Dette gjelder særlig ett- ogtoåringer, mens forskjellen er mindre for fire- ogfemåringer.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , S e n t e r p a r t i e t o g V e n s t r e ,viser til at regjeringen har satt inn ulike tiltak for åøke rekrutteringen til barnehagen fra denne gruppen,blant annet i Meld. St. 19 (2015–2016).

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til sine ulike forslag for å redu-sere barnefattigdom i budsjettforslag og kommuneø-konomi.

K o m i t e e n viser til at alle barn har retttil sko-legang, og at barn som forventes å skulle være iNorge i mer enn tre måneder har rett til å gå på skolei Norge. K o m i t e e n har forståelse for at det kanvære utfordrende for skoler å møte og ivareta barn ogunge som nylig har kommet til Norge, som er utenspråkkunnskaper og ofte har lite tidligere skolegang.K o m i t e e n viser til at det etter dagens regelverk erulike ordninger for denne gruppen, som særskiltspråkopplæring, innføringstilbud, ekstra år i grunn-skolen, kombinere fag på grunnskolenivå med vide-regående nivå, og ekstra år med videregående opplæ-ring. K o m i t e e n mener at en satsing påspråkopplæring er avgjørende for god integrering, ogat regjeringen må fortsette arbeidet med å utviklegode tiltak og øke kompetansen i både barnehage ogskole.

K o m i t e e n viser til at et høyt antall asylankom-ster på kort tid legger økt press på den kommunalehelse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenes-ten. K o m i t e e n viser videre til at informasjon frakommunene og spesialisthelsetjenesten tyder på atdette per i dag er håndterbart. K o m i t e e n vil likevelunderstreke at vi må være forberedt på at det kan blisvingninger i antall asylsøkere og flyktninger somtrenger helsetjenester, og at vi må sikre et helsevesensom er forberedt på dette. K o m i t e e n viser til atmange flyktninger kan ha traumer eller andre psy-kiske helseutfordringer som krever hjelp fra helse- ogomsorgstjenestene. K o m i t e e n vil understreke atdisse skal få den hjelp de har behov for. Videre er etgodt samarbeid mellom kommuner, asylmottak ogfrivillige organisasjoner viktig for å forebygge nyeeller forverrede psykiske lidelser i ventetiden på mot-tak. K o m i t e e n vil peke på at samarbeidet mellomkommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten eravgjørende for å gi god behandling, og vil vise til at

behandlingsteam for alvorlig syke er et viktig tiltak.K o m i t e e n viser videre til at regjeringen har gittHelsedirektoratet i oppdrag å videreutvikle dissemodellene slik at de egner seg over hele landet, uav-hengig av pasientgrunnlag.

K o m i t e e n viser til et økt behov for tolk for åunngå kommunikasjonsproblemer i helsetjenestene.K o m i t e e n vil peke på at det er viktig at helseper-sonell har kompetanse på å bruke tolk i arbeidet og attilgangen til tolk blir ivaretatt over hele landet.

K o m i t e e n vil fremheve helsestasjonene ogskolehelsetjenesten som viktige tjenester som gjen-nom ulike faste oppgaver er i kontakt med barn, ungeog familier. Disse tjenestene er viktig for å sikre tidliginnsats, avdekke behov og sikre forebygging.

K o m i t e e n viser til at gode tolketjenester, ruti-ner for bestilling og bruk av kvalifiserte tolker er vik-tig for å trygge liv og helse, rettssikkerhet og effek-tive offentlige tjenester.

K o m i t e e n viser til at en velfungerende familieer den viktigste rammen for et godt oppvekstmiljø.Derfor er det viktig med gode rammebetingelser forfamiliens omsorgsoppgaver og råd, veiledning oghjelp til familier som har ulike utfordringer. K o m i -t e e n mener det er grunnleggende viktig at disse tje-nestene har den kompetansen som trengs i møte mednyankomne asylsøkere og flyktningfamilier. K o m i -t e e n mener at disse tjenestene må styrkes med denrelevante kompetanse som trengs i møte med nyan-komne asylsøkere og flyktningfamilier.

K o m i t e e n viser til at det er en sentral sam-funnsoppgave å forhindre at vold og overgrep finnersted, ivareta de som blir utsatt for vold og ha en tidligog forebyggende innsats. K o m i t e e n viser til atalle, uavhengig av oppholdstid i Norge, har rett tilbeskyttelse mot vold. K o m i t e e n vil peke på at godinformasjon om rettigheter, lovverk og verdier iNorge er viktig for å ivareta spesielt kvinner og barnsrettigheter. K o m i t e e n vil også vise til at samarbeidpå tvers av sektorer og tjenester er svært viktig for åforebygge, avdekke og bekjempe vold i nære relasjo-ner. K o m i t e e n viser til at Handlingsplanen mottvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorligebegrensninger av unges frihet gjelder ut 2016, og atregjeringen skal videreutvikle dette arbeidet i en ny,fireårig handlingsplan for perioden 2017–2020.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e mener samarbeidetmellom de forskjellige offentlige instansene vil væreavgjørende for hvor godt man lykkes i integrerings-arbeidet, og vil derfor understreke betydningen avkommunens rolle i dette samarbeidet. D i s s e m e d -l e m m e r vil påpeke betydningen av jevnlig oppda-tering av kommunenes kostnader knyttet til bosetting

Innst. 399 S – 2015–2016 35

og integrering, samt av å fortsette arbeidet med for-enkling av offentlig sektor.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at innvandreresom kommer til Norge relativt raskt vil møte offent-lige tjenester som for eksempel barnehage, skole oghelsetjenester. Tjenestetilbudet som gis vil påvirkemulighetene til hver enkelt, og dermed også forutset-ninger for å delta i samfunnet. Offentlige tjenesterskal gi like muligheter til alle. Derfor er kommunensrolle særlig viktig.

D i s s e m e d l e m m e r mener de diverse sekto-rene som den enkelte innvandrer møter er viktige are-naer for å formidle viktig kunnskap og informasjon.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i pekerpå at en stor andel av de som har kommet som asyl-søkere til Norge, i løpet av 2016 og 2017 skal boset-tes i kommunene. Kommunene bosetter stadig flere,noe som er svært positivt. Denne oppgaven vil imid-lertid øke kraftig i omfang de neste årene. D i s s em e d l e m m e r understreker viktigheten av at kom-munene settes i stand til å løse denne oppgaven utenå måtte kutte i skole, helse og omsorg. Det er viktigat kommunene og fylkeskommunene sikres tilstrek-kelig med ressurser til å følge opp nyankomne, even-tuelt opprette ekstra mottaksklasser, tilstrekkeligkapasitet i videregående opplæring og ekstra kapasi-tet i norskopplæringen. Det må også sikres kapasitetog kvalitet i helsetilbudet.

D i s s e m e d l e m m e r mener at god integreringkrever en sterk og forutsigbar kommuneøkonomi, ogkommunene må kompenseres for sine ekstrakostna-der. Dette innebærer blant annet at man løpende måvurdere å styrke integreringstilskuddet, vertskommu-netillegget, stønaden til beboere i mottak og finan-sieringen av de kommunale barnevernstiltakene.Aller viktigst er det imidlertid å styrke de generellerammene til kommunene.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Arbeiderpar-tiet i alternativt budsjett for 2016 har gått inn for åstyrke kommunenes frie inntekter og integreringstil-skudd, samt de kommunale barnevernstiltakene ogvertskommunetilskudd.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til at det er kommunene somhar den største utfordringen og oppgaven når det gjel-der integrering. Partiet har derfor i sitt alternativebudsjett for 2016 gått inn for å styrke kommunenesfrie inntekter med om lag 5 mrd. kroner, øke integre-ringstilskuddet med 100 pst., økte veksttilskuddet oggi kommunene 100 pst. refusjon for barnevernskost-nader for enslige mindreårige asylsøkere.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i visertil at deltakelse i barnehage og skole er noen av deviktigste integreringsarenaene, ikke bare for barnasutvikling og språk, men også fordi det skaper en kon-takt mellom foreldre som kan bidra til integrering.D i s s e m e d l e m m e r deler synet på at det er viktigat barn generelt, men spesielt barn med minoritets-bakgrunn, går i barnehage. D i s s e m e d l e m m e rmener det derfor er underlig at regjeringen kutter uttilbudet om gratis kjernetid i Groruddalen, et tilbudsom er målrettet mot denne gruppen, ordningenomfatter rundt 2 500 barn, og har i tillegg vært ensuksess for å få opp deltakelsen i barnehagene. Det erslik d i s s e m e d l e m m e r ser det, ikke tilstrekkeligå erstatte denne med en ordning hvor man kan søkemed et inntektstak. En slik ordning vil på grunn avkrav om søknad ikke favne like bredt, ekskludere endel av dem som burde gå i barnehagen, men som haren inntekt over taket, og fungere som en fattigdoms-felle ved at det fjerner insentiv til høyere inntekt der-som man samtidig mister et velferdsgode som gratisbarnehageplass.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at for mangekommuner vil det å bosette flyktninger som harbehov for særlig ressurskrevende tjenester være enstor økonomisk utfordring, også utover de fem årenemed tilskudd for bosetting. Det er derfor viktig å sepå denne ordningen slik at den ikke er til hinder forbosetting av de mest sårbare gruppene.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i vil vise til at selv om vi har en hand-lingsplan om radikalisering og voldelig ekstremismeså er den ikke fullfinansiert, det er for eksempel kunseks forebyggingskontakter i politiet der det i planenstår at det skal innføres i alle relevante politidistrikt.D i s s e m e d l e m m e r vil derfor be regjeringen sør-ge for at denne planen får en fullstendig finansieringslik at den kan virke etter intensjonen. D i s s e m e d -l e m m e r vil også vise til at det ikke gjelder en hand-lingsplan mot menneskehandel da den forrige gikk uti 2014. D i s s e m e d l e m m e r mener derfor at regje-ringen må prioritere å få ferdig en handlingsplan forå stanse de grove utnyttelsene av mennesker og barnsom vi vet skjer i Norge i dag.

1.8 Deltakelse i fellesskapet

1.8.1 SammendragDet framgår av meldingen at regjeringen vil at

alle som bor i Norge skal oppleve at de blir akseptertfor den de er og føle seg hjemme, trygge og rettferdigbehandlet. Demokratiet og norsk lov setter rammerfor alle som bor i Norge.

36 Innst. 399 S – 2015–2016

Å skape trygge individer og samfunn, og å fore-bygge radikalisering og voldelig ekstremisme, hand-ler om å sikre gode oppvekstvilkår for barn og unge,bekjempe fattigdom og å jobbe for at alle, uavhengigav bakgrunn, skal oppleve tilhørighet og beskyttelsemot diskriminering.

Det fremgår av meldingen at regjeringen vil:

– sette i verk tiltak for å motvirke kulturelle og reli-giøse praksiser som kan hindre barn og unge i ådelta i ulike aktiviteter på skolen og i fritiden

– legge fram en strategi mot hatefulle ytringer høs-ten 2016

– lansere digitale verktøy til bruk i skolen for åforebygge antisemittisme og rasisme, radikalise-ring og udemokratiske holdninger

– utvikle læringsressurser mot gruppebaserte for-dommer til bruk i lærerutdanningene

Det vises til meldingens kapittel 8 for nærmerebeskrivelse av politikken og tiltakene.

1.8.2 Komiteens merknaderK o m i t e e n viser til at høy grad av tillit og

trygghet blant innbyggerne bygger og styrker sam-funnsfellesskapet. Diskriminering bryter ned tillit ogtilhørighet. K o m i t e e n har tro på befolkningensvilje og evne til å inkludere nye borgere og stå oppmot rasisme og diskriminering. K o m i t e e n under-streker at trosfriheten er en grunnleggende verdi i detnorske samfunnet.

K o m i t e e n viser til at deltakelse i samfunnsli-vet forebygger kriminalitet. K o m i t e e n viser til at iforbindelse med den økte migrasjonen til Europa erdet viktig å bekjempe menneskesmugling og men-neskehandel der mennesker utnyttes til salg av sek-suelle tjenester eller tvangsarbeid. K o m i t e e n viservidere til at økt migrasjon kan medføre utfordringermed arbeidslivskriminalitet, som sosial dumping,svart arbeid og brudd på arbeidsmiljøbestemmelser.K o m i t e e n viser til at regjeringen har lagt fram enstrategi mot arbeidslivskriminalitet, som følges opp idialog med partene i arbeidslivet.

K o m i t e e n viser til at diskriminering av enkelt-personer er alvorlig både for den som utsettes for detog for samfunnet. K o m i t e e n påpeker at det er godtdokumentert at det skjer diskriminering i arbeidsli-vet, noe som fører til at både den enkelte virksomhetog samfunnet ikke får brukt den kompetansen som ertilgjengelig.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til at regjeringenforeslår å styrke diskrimineringslovgivningen gjen-

nom å samle dagens fire diskrimineringslover i enfelles lov.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i registrerer at regjeringens arbeidmed en felles diskrimineringslov er under behand-ling. D i s s e m e d l e m m e r er imidlertid i tvil om enfelles lov vil styrke diskrimineringsvernet, og menerat når mange grupper inkluderes i en felles lov, kandet være fare for at nyansene blir borte.

Videre merker k o m i t e e n seg at regjeringen villegge fram en handlingsplan for innsatsen overforlesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Regjerin-gen vil også legge fram en egen handlingsplan motantisemittisme.

K o m i t e e n viser til at forebygging av radikali-sering og voldelig ekstremisme er en viktig sam-funnsoppgave hvor alle sektorer har et ansvar.K o m i t e e n viser til at regjeringen vil sørge for atdet utvikles læringsressurser for lærerutdanningeneom gruppebaserte fordommer, for å bidra til å styrkeskolens arbeid mot hatefulle ytringer. K o m i t e e nmerker seg også at regjeringen vil legge fram en stra-tegi mot hatefulle ytringer høsten 2016.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i visertil at stat og kommune er store arbeidsgivere somogså selv trenger flerkulturell og flerspråklig kompe-tanse og trenger arbeidskraften flyktningene har.Derfor må det offentlige bidra mer til å sikre at dennekompetansen kan komme til nytte og med det ogsåbidra mer til å øke arbeidsmuligheten. Staten er ogsåen viktig eier av viktige utdanningsinstitusjoner ogansvarlig for arbeidsmarkedspolitikken og kan gjen-nom dette bidra aktivt til bedre muligheter.

D i s s e m e d l e m m e r mener det er nødvendig åstyrke arbeidet mot diskriminering i arbeidslivet og isamfunnet.

D i s s e m e d l e m m e r vil påpeke at flere inn-vandrere og flere flyktninger som stiller svakere iarbeidslivet, øker risikoen for mer sosial dumping ogarbeidslivskriminalitet. Derfor er det behov for for-sterket innsats mot sosial dumping og utnytting iarbeidslivet. Lykkes en ikke med det, vil forskjellenei samfunnet øke og skape en ny underklasse. Sosialdumping og svart arbeid vil i tillegg rive det økono-miske grunnlaget vekk under seriøse arbeidsgivere.Norske lønns- og arbeidsvilkår må sikres for alle somarbeider i Norge. Derfor trengs en egen stortingsmel-ding om arbeidet mot sosial dumping og arbeidslivs-kriminalitet, i lys av de forsterkede utfordringenesom kan komme når et høyt antall flyktninger skal

Innst. 399 S – 2015–2016 37

integreres i arbeidsmarkedet samtidig med atarbeidsinnvandringen er svært høy.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til at det derfor også i perioderder det er stort behov for å sikre mange flyktningerbeskyttelse, kan være behov for å redusere den renearbeidsinnvandringen gjennom EØS.

D e t t e m e d l e m fremmer på denne bakgrunnfølgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede suksesskrite-riene for flerkulturell rekruttering i offentlige og pri-vate virksomheter.»

«Stortinget ber regjeringen etablere et hur-tigsporsystem for forhåndsgodkjente bedrifter somkan gis tilskudd til opplæring, arbeid og språkopplæ-ring for flyktninger.»

«Stortinget ber regjeringen etablere rekrutte-ringsordninger i universitets- og høyskolesektorenfor flyktninger med høyere kompetanse.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at universiteterog høyskoler kan tilby ekstra studieplasser til bosattesom trenger det for å få nyttiggjort seg sin opprinne-lige utdanning.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere om og hvor-dan arbeidsinnvandringen til Norge kan reduseres iperioder hvor svært mange flyktninger skal integre-res i det norske arbeidsmarkedet.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i frem-mer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere flere tiltaks-plasser og samarbeid med blant annet attføringsbran-sjen i praktisk kvalifisering og arbeidstrening.»

«Stortinget ber regjeringen aktivt arbeide for åøke andelen ansatte med minoritetsbakgrunn i offent-lige etater.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at ansatte ioffentlige etaer, herunder Nav, har god flerkulturellkompetanse.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme en stortings-melding om arbeidet mot sosial dumping og arbeids-

livskriminalitet, i lys av de forsterkede utfordringenesom kan komme når et høyt antall flyktninger skalintegreres i arbeidsmarkedet.»

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t , V e n s t r eo g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , vil påpeke atdet i denne meldingen ikke er fremlagt noe konkretpå anmodningsvedtak 443 om utredning av mulighe-ten for en offisiell norsk utdanning av religiøse lederefra relevante trossamfunn etter mal fra utdannelsenav prester. Det er viktig at de religiøse lederne somskal virke i norske trossamfunn både har mulighet tilog i stor grad er utdannet i Norge, med norske refe-ranser og norske verdier.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i vil peke på at sosial kontroll oftehenger sammen med patriarkalske familietradisjonerog konservative og tradisjonelle religiøse krav omover- og underordning i familien og mellom kjønne-ne. Det er viktig å legge press på trossamfunn. Det erderfor nødvendig å få på plass en norsk utdannelse avimamer og andre religiøse ledere. Det er videre viktigat finansieringssystemet for trossamfunn gås igjen-nom. Målet må være endringer som gjør det mulig åkutte statlig støtte når et trossamfunn oppmuntrer tilkvinneundertrykkende sosial kontroll. Regjeringenmå derfor prioritere dette arbeidet og følge opp Stor-tingets flertall.

D e t t e m e d l e m viser til at det har vært en bøl-ge av innlegg fra unge minoritetsjenter om æreskul-tur og sosial kontroll. «Vi er de skamløse arabiskejentene, og skamløshetens tid begynner nå,» skrev 20år gamle Nancy Herz i Aftenposten i mai 2016, ogfikk støtte fra mange både i sosiale medier og i avis-spaltene. Dette åpnet for at flere også skrev innleggog fortalte om problemer med sosial kontroll. Like-stilling og frihet til å bestemme over eget liv kan ikkevære forbeholdt majoritetskvinnene. Det er sværtviktig at konservative miljøer og patriarkalske struk-turer utfordres, uavhengig av religion og opphav.

D e t t e m e d l e m mener det må sørges for at detfinnes voksne som kan hjelpe ungdom som under-trykkes av sosial kontroll. Ordningen med minori-tetsrådgivere er en suksess, men må utvides. I dag erdet kun 30 slike rådgivere. For å kunne fange oppungdommer i alle deler av landet som har utfordrin-ger, bør skolehelsetjenesten rustes opp. Derfor harSosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett for2016 bevilget 200 mill. kroner til skolehelsetjenes-ten.

D e t t e m e d l e m viser til at det ikke kan forven-tes at alle unge skal stå fram, som det vi har sett imedia denne våren. Derfor må samfunnet legge presspå foreldre, og utfordre tradisjonelle holdninger til

38 Innst. 399 S – 2015–2016

jenters frihet. Denne kompetansen finnes ofte ikke påskolene, i helsestasjonene og andre arenaer hvor vihar mulighet til dialog med foreldrene. Å sørge for enslik kunnskapsopprustning er et samfunnsansvar.

D e t t e m e d l e m mener også at bo- og støttetil-budet til ungdom som trenger beskyttelse fra egenfamilie eller miljø må bli mer fleksibelt og bedre,enten gjennom økt offentlig innsats eller mer midlertil ideelle organisasjoner.

D e t t e m e d l e m vil derfor på denne bakgrunnfremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen øke antall minoritets-rådgivere på skolene.»

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , S e n t e r p a r -t i e t , V e n s t r e o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e -p a r t i , mener det må ha konsekvenser at trossam-funn og religiøse ledere fremmer holdninger somstrider mot grunnleggende menneskerettigheter,demokratiske verdier og prinsipper, samt holdningersom innskrenker og hemmer integrering og utsetternoen for sterk sosial kontroll. Dette gjelder uansetttrosretning.

F l e r t a l l e t mener regjeringen må utrede hvor-dan statlige myndigheter skal forholde seg til sliketrossamfunn.

K o m i t e e n fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en mulighetfor å trekke tilbake økonomisk støtte til trossamfunnsom:

1. oppfordrer til lovbrudd,2. tar imot utenlandsk finansiering fra stater som

bryter fundamentale menneskerettigheter,3. andre alvorlige forhold som kan medføre tilbake-

trekking av statlig støtte. Regjeringen bes utrede retningslinjer for når slik

støtte kan trekkes tilbake.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i vilpåpeke viktigheten av arbeidet med å forebygge, for-hindre og rehabilitere unge mennesker som står i farefor å bli, eller er blitt, farlig radikalisert, enten det ertil kriminelle eller religiøse/politiske miljøer. Dette eren permanent og kontinuerlig oppgave. Det vil heletiden dukke opp slike miljøer, enten de er politiske,rent kriminelle eller med religiøs forkledning. Det erderfor behov for langt sterkere innsats mot margina-lisering og radikalisering ute i lokalsamfunnene.Regjeringen må etablere varig finansiering av bådeforebyggende tiltak og Exit-tiltak slik at arbeidet kan

drives langsiktig og ikke kun basert på kortsiktigeprosjektperioder.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Handlingspla-nen mot radikalisering og voldelig ekstremisme inne-holder mange bra tiltak, men det gjenstår at den føl-ges opp med egne budsjettmidler og gjennomføres ialle politidistrikt. Nå er det kun seks forebyggings-kontakter i politidistriktene.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i mener det er viktig at metoder somSaLTo, samarbeidsmodellen til Oslo kommune ogOslo politidistrikt for å forebygge kriminalitet og rus-misbruk blant barn og unge, etableres i alle politi-distrikt og blir en gjennomgående arbeidsmetode.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t imener det er svært viktig at ordningen med SLT-koordinator (Samordning av lokale kriminalitetsfore-byggende tiltak) fungerer i alle kommuner.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i påpeker at en må være særlig opp-merksom på barn og unge som er utsatt for mobbing,omsorgssvikt og vold. Disse ungdommene trenger atsamfunnet ser dem og tar vare på dem. Dersom sam-funnet svikter, vil veien til radikalisering for mangevære kort.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , fremmer følgende for-slag:

«Stortinget ber regjeringen forsterke oppfølgin-gen av Handlingsplanen mot radikalisering og volde-lig ekstremisme, herunder forebyggende tiltak ogulike Exit-tiltak.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen finansiere Handlings-planen mot radikalisering og voldelig ekstremisme.»

«Stortinget ber regjeringen forsterke finansierin-gen slik at både forebyggende tiltak mot radikalise-ring og ekstremisme, og ulike Exit-tiltak, sikres lang-siktig finansiering.»

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i ,S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e -p a r t i , fremmer følgende forslag:

Innst. 399 S – 2015–2016 39

«Stortinget ber regjeringen sørge for at verktøyog metoder for systematisk forebyggende arbeid motradikalisering og ekstremisme blir tatt i bruk i allepolitidistrikt.»

1.9 Statsborgerskap

1.9.1 SammendragDet vises i meldingen til at et statsborgerskap kan

defineres som et rettslig bånd mellom stat og borger.Norske statsborgere har ubetinget rett til opphold iNorge, rett til norsk pass, vern mot utvisning, rett tilå stemme ved stortingsvalg og verneplikt. Regjerin-gen mener at norsk statsborgerskap skal henge høyt,og at vilkårene skal bidra til at nye norske borgeredeltar i det norske samfunnet. Derfor foreslås detskjerpede krav for å få norsk statsborgerskap.

Det fremgår av meldingen at regjeringen vil

– kreve norskkunnskaper og bestått test i sam-funnsfag for å få norsk statsborgerskap

– heve botidskrav for statsløse og norskgifte– heve botidskravet ved søknad om statsborger-

skap– innføre regler om tap av statsborgerskap for over-

tredelse av visse bestemmelser i straffeloven

Det vises til meldingens kapittel 9 for nærmerebeskrivelse av politikken og tiltakene.

1.9.2 Komiteens merknaderK o m i t e e n viser til at statsborgerskap er et

rettslig bånd mellom stat og borger, og medfører båderettigheter og plikter. Statsborgerloven bygger påprinsippet om ett statsborgerskap, men i forbindelsemed behandlingen av Dokument 8:10 S (2015–2016)om dobbelt statsborgerskap vedtok stortingsflertalletå utrede hvordan hovedregelen om ett statsborger-skap slår ut i praksis i en mer globalisert hverdag.

K o m i t e e n viser til at FNs høykommissær forflyktninger anbefaler en rekke endringer i statsbor-gerregelverket for å bedre situasjonen for statsløseher i landet, og k o m i t e e n forventer at regjeringenforsikrer seg om at norsk lovgivning på dette områdeter i tråd med våre internasjonale forpliktelser.

K o m i t e e n viser til at regjeringen foreslår åskjerpe kravene for å få statsborgerskap gjennominnføring av krav om norskkunnskaper og beståttprøve i samfunnskunnskap og gjennom å hevebotidskrav for statsløse og norskgifte. K o m i t e e nmerker seg også at regjeringen vil vurdere å hevebotidskravet generelt.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t mener at norsk statsborger-skap skal henge høyt. Derfor er det riktig at det knyt-

tes krav til kunnskap både innen samfunnsfag ognorsk.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser tilat Stortinget har vedtatt å endre statsborgerloven slikat det blir krav om norskkunnskaper og en bestått testi samfunnskunnskap for norsk statsborgerskap. Fraregjeringens side gjenstår det bare å regulere unnta-kene fra kravene i forskrift, og det forutsettes at detteskjer i tråd med Stortingets tidligere vedtak.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a V e n s t r eo g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i viser til at vedbehandlingen av representantforslag om å åpne formulighet til å erverve dobbelt statsborgerskap, ble detflertall for å utrede spørsmålet nærmere. Økendemigrasjon over landegrensene fører til at mange følertilknytning til flere land, og i dagens globaliserte ver-den er det mange som lever sitt liv i flere land. Enåpning for dobbelt statsborgerskap vil løse praktiskeog følelsesmessige utfordringer både for enkelte avdem som innvandrer til Norge og for nordmenn somutvandrer eller lever livet sitt i flere land. I Europa erdet nå bare seks av 46 stater som ikke tillater dobbeltstatsborgerskap, og Norge det eneste landet i Nordensom ikke har åpnet for dette.

K o m i t e e n viser til de respektive partiers merk-nader og forslag under behandlingen av Prop. 90 L(2015–2016), jf. Innst. 391 L (2015–2016).

1.10 Økonomiske og administrative konsekvenser

1.10.1 SammendragDet pekes i meldingen på at når antallet innvand-

rere med fluktbakgrunn øker, vil tilknytningen dissehar til arbeidsmarkedet bli avgjørende for den lang-siktige utviklingen i samfunnet. Personer som er iarbeid bidrar både med skatteinntekter og redusererstatlige og kommunale utgifter til økonomiske over-føringer til individet.

Utgifter knyttet til tiltakene ventes å gi innsparin-ger på sikt ved at personene blir skattebetalere og atutgifter til økonomiske overføringer fra stat og kom-mune reduseres.

Det er i hvert kapittel redegjort for tiltak regjerin-gen ønsker å gjennomføre. Dette inkluderer vurderin-ger om å endre eksisterende ordninger og regelverk.Disse tiltakene vil bli gjennomført innenfor detansvarlige departements gjeldende budsjettrammer.

Tiltak som medfører behov for bevilgningsend-ringer i 2016 er foreslått i Prop. 122 S (2015–2016)Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbud-sjettet 2016. I tillegg legges det opp til å videreføreekstratilskudd ved bosetting av flyktninger i 2017.Tiltaket vil ha økonomiske konsekvenser i 2017.

40 Innst. 399 S – 2015–2016

I meldingen kapittel 10 gjengis tiltak som harøkonomiske konsekvenser i 2016 og 2017: Integre-ringstiltak, dialoggrupper mot vold, prøveordningmed frivillighetskoordinatorer, ekstratilskudd vedbosetting av flyktninger, utvidelse av adgangen til ågi statlig bostøtte til personer i bokollektiv, SOS-bar-nebyer, nettbasert opplæring, yrkesveiledning avarbeids- og velferdsetaten gjennom karrieresentrenesamt basiskompetanse i arbeidslivet.

1.10.2 Komiteens merknaderK o m i t e e n viser til opplistingen av tiltak som

har økonomiske konsekvenser allerede i 2016.K o m i t e e n understreker at investeringer som bidrartil større deltakelse i arbeidslivet, forebygger vold,bidrar til aktivitet og deltakelse i samfunnet, setterkommunene i stand til å bosette flere og gir barn godomsorg, ikke bare kan betraktes som rene utgiftspos-ter, men som investeringer i vår felles framtid. Lyk-kes vi med å ta imot nyankomne innvandrere medfluktbakgrunn på en slik måte at flest mulig av desom får opphold kan bli godt integrert, komme raskti arbeid og ta ansvar for seg selv og sine, vil detkomme hele samfunnet til gode i form av økt verdi-skaping og bedre velferd.

2. Dokument 8:29 S (2015–2016) om å sikre integrering

2.1 Sammendrag

15. desember 2015 fremmet stortingsrepresen-tantene Karin Andersen og Audun Lysbakken Repre-sentantforslag 29 S (2015–2016) om å sikre integre-ring. Dokumentet inneholder følgende forslag:

«1. Stortinget ber regjeringen umiddelbart sørge forbetydelig raskere saksbehandling av asylsøkna-der som gjelder asylsøkere som mest sannsynligfår opphold.

2. Stortinget ber regjeringen sette i gang et prosjektmed forenklet prosedyre i klare innvilgelsessakerbasert på forslag fra Norsk organisasjon for asyl-søkere (NOAS).

3. Stortinget ber regjeringen innføre irisidentifika-sjon som system, der det ved identitetstvil fast-settes en identitet som en kan gi midlertidige til-latelser på.

4. Stortinget ber regjeringen sikre at asylsøkendekvinner som har vært utsatt for overgrep, må fan-ges opp raskt og at disse sakene behandles avansatte i forvaltningen som innehar nødvendigkompetanse på virkningene av vold. Det må sik-res at disse kvinnene og barna får trygge, skjer-mede botilbud i mottakene og får trygg bosettingi kommunen.

5. Stortinget ber regjeringen umiddelbart styrke denbarnefaglige kompetansen i hele mottakskjeden.

6. Stortinget ber regjeringen sørge for at verge- ogtolketjenesten fungerer og har tilstrekkelig kapa-sitet fra ankomst.

7. Stortinget ber regjeringen sikre at kompetansehos søkerne registreres og kartlegges raskt i asyl-søknadsprosessen.

8. Stortinget ber regjeringen gi asylsøkere midlerti-dig arbeidstillatelse så fort de er registrert.

9. Stortinget ber regjeringen sørge for raskere saks-behandling av familiegjenforeningssaker.

10. Stortinget ber regjeringen revidere introduk-sjonsordningen slik at den gjøres mer individtil-passet og kvalifiserende.

11. Stortinget ber regjeringen sikre at språkopplærin-gen for minoritetsspråklige starter raskt og i stør-re grad kombineres med arbeid, jf. Dokument8:15 S (2015–2016) om nødvendige regelendrin-ger og tiltak for å sikre flere minoritetsspråkligeformell utdanning og arbeid raskt.

12. Stortinget ber regjeringen øke antall timer norsk-opplæring i asylmottak for personer som venterpå asylsøknaden. Frivillige organisasjoner må gisøkt støtte for å organisere ytterligere norskopplæ-ring.

13. Stortinget ber regjeringen legge frem forslag tilendringer i regelverket slik at all grunnleggendekvalifisering kan tas innenfor introduksjonspro-grammet.

14. Stortinget ber regjeringen koble introduksjons-programmet til Jobbsjansen for kvinner.

15. Stortinget ber regjeringen koble mentorer franæringslivet tidligere inn i introduksjonspro-grammet.

16. Stortinget ber regjeringen utvikle samarbeid medattføringsbransjen i introduksjonsoppleggene,særlig når det gjelder språk og arbeid.

17. Stortinget ber regjeringen innføre en ny til-skuddsordning med utviklingsmidler for å styrkekommunenes arbeid med introduksjonsprogramog opplæring i norsk og samfunnskunnskap.

18. Stortinget ber regjeringen sørge for at universite-ter og høyskoler utvikler særlige opplegg forraskt å kunne bistå kvalifiserte innvandrere slikav de kan bruke sin utdanning i Norge, foreksempel gjennom å knytte norskopplæringenmer til den utdanningen personen allerede har.Desentraliserte studietilbud må utvikles og tas ibruk lokalt.

19. Stortinget ber regjeringen sørge for at universite-ter og/eller høyskoler utvikler et større programfor etablererkunnskap/-utdanning som en del avintroduksjonsordningen og som videreutdanning.Det må lages en egen handlingsplan for etablerer-

Innst. 399 S – 2015–2016 41

virksomhet blant innvandrere, herunder egnedefinansieringsordninger for etablerere.

20. Stortinget ber regjeringen endre regelverket ogsørge for at mottaksdrift i hovedsak drives avkommuner og frivillige organisasjoner, og koblesraskt opp mot kommunenes integreringsarbeid.

21. Stortinget ber regjeringen sikre at alle barn underskolealder i asylmottak får rett til barnehage-plass.

22. Stortinget ber regjeringen sikre at det inngås for-pliktende avtaler med frivillig sektor for syste-matisk samarbeid om tiltak for en god integreringi lokalsamfunnet av beboere på asylmottak, her-under for eksempel koordinere språkopplæringfra frivillige, aktivitetstilbud for både voksne ogfor barn, og flyktningguider.

23. Stortinget ber regjeringen sørge for at mer avdriften i asylmottak legges opp som medansvarfor beboere. Arbeidet må ledes, og det må sikresmot utnytting og overgrep.

24. Stortinget ber regjeringen etablere en uavhengigtilsynsordning for asylmottaksdrift.

25. Stortinget ber regjeringen sørge for at integre-ringsprosessen starter med en kompetansekart-legging. Kartlegging vil danne grunnlag forbedre planlegging av bosettings- og integrerings-løp, samt for individuell oppfølging også i motta-kene.

26. Stortinget ber regjeringen sørge for at kommu-nene/Nav har tilgang på kompetansekartleggin-gen og at den brukes aktivt fra dag én.

27. Stortinget ber regjeringen sørge for at kommune-nes utgifter dekkes 100 pst. gjennom økt integre-ringstilskudd så fort ny bosettingsordning er påplass.

28. Stortinget ber regjeringen sørge for at det anskaf-fes boligmoduler for å sikre boliger til alle somskal bosettes. Boligmodulene må fortrinnsvisetableres i et mindre antall på hver lokasjon.Boligmodulene som tas i bruk, må lett kunne flyt-tes på og tas i bruk som studentboliger i ettertid.

29. Stortinget ber regjeringen forsterke Husbankenslåne- og tilskuddsordninger for vanskeligstilte.

30. Stortinget ber regjeringen utrede suksesskrite-riene for flerkulturell rekruttering i offentlige ogprivate virksomheter.

31. Stortinget ber regjeringen etablere et hurtigspor-system for forhåndsgodkjente bedrifter som kangis tilskudd til opplæring, arbeid og språkopplæ-ring for flyktninger.

32. Stortinget ber regjeringen sikre at universiteterog høyskoler kan tilby ekstra studieplasser tilbosatte som trenger det for å få nyttiggjort seg sinopprinnelige utdanning.

33. Stortinget ber regjeringen utvikle etablererutdan-ning som en større del av introduksjonsordningen

og andre tiltak som kan stimulere til entreprenør-skap blant flyktninger og innvandrere.

34. Stortinget ber regjeringen etablere flere tiltaks-plasser og samarbeid med blant annet attførings-bransjen i praktisk kvalifisering og arbeidstre-ning.

35. Stortinget ber regjeringen etablere rekrutterings-ordninger i universitets- og høyskolesektoren fordem som har høyere kompetanse.

36. Stortinget ber regjeringen gjøre ordningen medgratis kjernetid i barnehage og SFO til en generellordning, slik at ordningen blir landsdekkende.

37. Stortinget ber regjeringen aktivt arbeide for å økeandelen ansatte med minoritetsbakgrunn i offent-lige etater.

38. Stortinget ber regjeringen sikre at ansatte ioffentlige etater, herunder Nav, har god flerkul-turell kompetanse.

39. Stortinget ber regjeringen vurdere om og hvor-dan arbeidsinnvandringen til Norge kan reduse-res i perioder hvor svært mange flyktninger skalintegreres i det norske arbeidsmarkedet.

40. Stortinget ber regjeringen fremme en stortings-melding om arbeidet mot sosial dumping ogarbeidslivskriminalitet, i lys av de forsterkedeutfordringene som kan komme når et høyt antallflyktninger skal integreres i arbeidsmarkedet.

41. Stortinget ber regjeringen avvikle kontantstøtten.42. Stortinget ber regjeringen inngå langsiktige avta-

ler med frivillig sektor om integreringsarbeid ogta initiativ til at kommunene inngår avtaler lokalt.

43. Stortinget ber regjeringen inngå avtaler med fri-villige organisasjoner for å sikre flere flyktning-guider. Særlig gjelder dette enslige mindreårigesom trenger stabile veiledere over lang tid.

44. Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan finan-siering av kulturliv og idrett i kommunene kaninnrettes for å lage viktige møteplasser for integ-rering.

45. Stortinget ber regjeringen finansiere Handlings-planen mot radikalisering og voldelig ekstre-misme.

46. Stortinget ber regjeringen forsterke finansierin-gen slik at både forebyggende tiltak mot radikali-sering og ekstremisme og ulike Exit-tiltak sikreslangsiktig finansiering.

47. Stortinget ber regjeringen sørge for at verktøy ogmetoder for systematisk forebyggende arbeidmot radikalisering og ekstremisme blir tatt i bruki alle politidistrikt.

48. Stortinget ber regjeringen øke bemanningen iasylmottak gjennom en fire – femårig opptrap-pingsplan i tråd med forslag i Bergeutvalget(2011) og Lidén (2013) om en minimumsbeman-ning på ett årsverk per barn, det vil si omtrent énansatt per tre barn til enhver tid på døgnet, hvor

42 Innst. 399 S – 2015–2016

minst halvparten har barnefaglig kompetanseetter samme definisjon som i omsorgssentrene.

49. Stortinget ber regjeringen forsterke vergeordnin-gen og sette et lavere tak på antall klienter enverge kan ha.

50. Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å oppretteSOS barnebyer i Norge for asylbarn som kommeralene, og lage en plan for økt bruk av folkehøy-skolemodellen for flere enslige mindreårige asyl-søkere.

51. Stortinget ber regjeringen i samarbeid med frivil-lig sektor opprette egne fadderordninger for ungeasylsøkere.»

Det vises til dokumentet for nærmere beskrivelseav forslagene.

2.2 Komiteens merknader

K o m i t e e n viser til Meld. St. 30 (2015–2016)Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspo-litikk, som i stor grad omhandler de samme spørsmålog tema som representantforslaget fra representan-tene Lysbakken og Andersen om å sikre integrering.K o m i t e e n henviser den nærmere vurderingen avde foreslåtte tiltakene i representantforslaget tilbehandlingen av stortingsmeldingen.

3. Forslag fra mindretallForslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 1Stortinget ber regjeringen gjeninnføre inntil 250

timer norskopplæring for asylsøkere i mottak.

Forslag 2Stortinget ber regjeringen øke antall timer norsk-

opplæring i asylmottak for personer som venter påasylvedtak. Frivillige organisasjoner må gis økt støttefor å organisere ytterligere norskopplæring.

Forslag 3Stortinget ber regjeringen sørge for at verge- og

tolketjenesten fungerer og har tilstrekkelig kapasitetfra ankomst.

Forslag 4Stortinget ber regjeringen forsterke Husbankens

låne- og tilskuddsordninger for vanskeligstilte.

Forslag 5Stortinget ber regjeringen finansiere datainnsam-

ling ved Norsk kunnskapssenter for vold og trauma-

tisk stress for å skaffe datagrunnlag på de nyankomneflyktningene.

Forslag 6Stortinget ber regjeringen inngå langsiktige avta-

ler med frivillig sektor om integreringsarbeid og opp-fordrer kommunene til å inngå avtaler lokalt.

Forslag 7Stortinget ber regjeringen fremme en stortings-

melding om arbeidet mot sosial dumping og arbeids-livskriminalitet, i lys av de forsterkede utfordringenesom kan komme når et høyt antall flyktninger skalintegreres i arbeidsmarkedet.

Forslag 8Stortinget ber regjeringen finansiere Handlings-

planen mot radikalisering og voldelig ekstremisme.

Forslag 9Stortinget ber regjeringen forsterke finansierin-

gen slik at både forebyggende tiltak mot radikalise-ring og ekstremisme, og ulike Exit-tiltak, sikres lang-siktig finansiering.

Forslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 10Stortinget ber regjeringen avvikle kontantstøtten.

Forslag 11Stortinget ber regjeringen etablere flere tiltaks-

plasser og samarbeid med blant annet attføringsbran-sjen i praktisk kvalifisering og arbeidstrening.

Forslag 12Stortinget ber regjeringen aktivt arbeide for å øke

andelen ansatte med minoritetsbakgrunn i offentligeetater.

Forslag 13Stortinget ber regjeringen sikre at ansatte i offent-

lige etaer, herunder Nav, har god flerkulturell kompe-tanse.

Forslag fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 14Stortinget ber regjeringen vurdere en ordning der

IMDi gjør direkte avtaler med folkehøgskoler omintegrering av unge flyktninger, for redusert ventetidi asylmottak og rask integrering.

Innst. 399 S – 2015–2016 43

Forslag 15Stortinget ber regjeringen sørge for at UDI inter-

vjuer og behandler søknader for dem med stor sann-synlighet for opphold, raskere, slik at den ledigekapasiteten i kommunene kan utnyttes.

Forslag fra Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 16Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at

kravet til avklart identitet for å få midlertidig arbeids-tillatelse legges på samme nivå som det i dag er forinnvilgelse av asylsøknad.

Forslag 17Stortinget ber regjeringen umiddelbart sørge for

betydelig raskere saksbehandling av asylsøknadersom gjelder asylsøkere som mest sannsynlig får opp-hold.

Forslag 18Stortinget ber regjeringen sørge for raskere saks-

behandling av familiegjenforeningssaker.

Forslag 19Stortinget ber regjeringen vurdere å opprette en

sentral enhet innenfor barnevernet som har ansvar forå følge opp ikke-bosatte barn som er ofre eller muligeofre for menneskehandel, og bistå lokale barneverns-kontor med oppfølging av barn som er ofre ellermulige ofre for menneskehandel.

Forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 20Stortinget ber regjeringen sørge for at kommune-

nes utgifter dekkes 100 pst. gjennom økt integre-ringstilskudd.

Forslag 21Stortinget ber regjeringen sørge for at det anskaf-

fes boligmoduler for å sikre boliger til alle som skalbosettes. Boligmodulene må fortrinnsvis etableres iet mindre antall på hver lokasjon. Boligmodulenesom tas i bruk, må lett kunne flyttes på og tas i bruksom studentboliger i ettertid.

Forslag 22Stortinget ber regjeringen sikre at det inngås for-

pliktende avtaler med frivillig sektor for systematisksamarbeid om tiltak for en god integrering i lokal-samfunnet av beboere på asylmottak, herunder foreksempel koordinere språkopplæring fra frivillige,

aktivitetstilbud for både voksne og for barn, og flykt-ningguider.

Forslag fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 23Stortinget ber regjeringen vurdere å innføre kva-

litetskriterier for språkopplæring i introduksjonspro-grammet.

Forslag 24Stortinget ber regjeringen vurdere å etablere flere

forsøksprosjekt med alternative metoder for språk-opplæringen for voksne innvandrere.

Forslag 25Stortinget ber regjeringen legge til rette for at

institusjoner, organisasjoner, fagmiljø, næringslivmed flere kan etablere praksisplasser for flyktninger.

Forslag fra Senterpartiet:

Forslag 26Stortinget ber regjeringen utrede konsekvensene

av å fjerne kravet om gjennomført asylintervju førmidlertidig arbeidstillatelse kan gis, før en eventuellendring trer i kraft.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 27Stortinget ber regjeringen følge opp forslagene i

NOU 2011:14 Bedre integrering – Mål, strategier, til-tak, herunder en 10-årig innsats for å få flere i jobb.

Forslag 28Stortinget ber regjeringen endre regelverket og

sørge for at mottaksdrift i hovedsak drives av kom-muner og frivillige organisasjoner.

Forslag 29Stortinget ber regjeringen fremme forslag til end-

ringer i regelverket som sikrer at flere asylsøkere kanarbeide lovlig og forsørge seg selv.

Forslag 30Stortinget ber regjeringen sikre at alle barn under

skolealder i asylmottak får rett til barnehageplass.

Forslag 31Stortinget ber regjeringen sette i gang et prosjekt

med forenklet prosedyre i klare innvilgelsessakerbasert på forslag fra Norsk organisasjon for asylsøke-re (NOAS).

44 Innst. 399 S – 2015–2016

Forslag 32Stortinget ber regjeringen øke bemanningen i

asylmottak gjennom en fire–femårig opptrappings-plan i tråd med forslag i Bergeutvalget (2011) ogLidén (2013) om en minimumsbemanning på ett års-verk per barn, det vil si omtrent én ansatt per tre barntil enhver tid på døgnet, hvor minst halvparten harbarnefaglig kompetanse etter samme definisjon somi omsorgssentrene.

Forslag 33Stortinget ber regjeringen forsterke vergeordnin-

gen og sette et lavere tak på antall klienter en vergekan ha.

Forslag 34Stortinget ber regjeringen i samarbeid med frivil-

lig sektor opprette egne fadderordninger for ungeasylsøkere.

Forslag 35Stortinget ber regjeringen revidere introduk-

sjonsordningen slik at den gjøres mer individtilpassetog slik at all grunnleggende kvalifisering kan tasinnenfor introduksjonsprogrammet.

Forslag 36Stortinget ber regjeringen koble mentorer fra

næringslivet tidligere inn i introduksjonsprogram-met.

Forslag 37Stortinget ber regjeringen utvikle samarbeid med

attføringsbransjen i introduksjonsoppleggene, særlignår det gjelder språk og arbeid.

Forslag 38Stortinget ber regjeringen innføre en ny til-

skuddsordning med utviklingsmidler for å styrkekommunenes arbeid med introduksjonsprogram ogopplæring i norsk og samfunnskunnskap.

Forslag 39Stortinget ber regjeringen sørge for at universite-

ter og høyskoler utvikler særlige opplegg for raskt åkunne bistå kvalifiserte innvandrere slik at de kanbruke sin utdanning i Norge, for eksempel gjennom åknytte norskopplæringen mer til den utdanning per-

sonen allerede har. Desentraliserte studietilbud måutvikles og tas i bruk lokalt.

Forslag 40Stortinget ber regjeringen i samarbeid med

eksempelvis universiteter, høyskoler og andre kom-petansemiljø utvikle et større program for etablerer-kunnskap/-utdanning som en del av introduksjons-ordningen og som videreutdanning. Det må lages enegen handlingsplan for etablerervirksomhet blantinnvandrere, herunder egnede finansieringsordningerfor etablerere.

Forslag 41Stortinget ber regjeringen inngå avtaler med fri-

villige organisasjoner for å sikre flere flyktning-guider. Særlig gjelder dette enslige mindreårige somtrenger stabile veiledere over lang tid.

Forslag 42Stortinget ber regjeringen utrede suksesskrite-

riene for flerkulturell rekruttering i offentlige og pri-vate virksomheter.

Forslag 43Stortinget ber regjeringen etablere et hurtigspor-

system for forhåndsgodkjente bedrifter som kan gistilskudd til opplæring, arbeid og språkopplæring forflyktninger.

Forslag 44Stortinget ber regjeringen etablere rekrutterings-

ordninger i universitets- og høyskolesektoren forflyktninger med høyere kompetanse.

Forslag 45Stortinget ber regjeringen sikre at universiteter

og høyskoler kan tilby ekstra studieplasser til bosattesom trenger det for å få nyttiggjort seg sin opprinne-lige utdanning.

Forslag 46Stortinget ber regjeringen vurdere om og hvordan

arbeidsinnvandringen til Norge kan reduseres i perio-der hvor svært mange flyktninger skal integreres i detnorske arbeidsmarkedet.

Forslag 47Stortinget ber regjeringen øke antall minoritets-

rådgivere på skolene.

Innst. 399 S – 2015–2016 45

4. Komiteens tilrådingK o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser

til meldingen og ber Stortinget gjøre slikt

v e d t a k :

I

Stortinget ber regjeringen etablere en uavhengigtilsynsordning for asylmottaksdrift.

II

Stortinget ber regjeringen styrke den barnefagli-ge kompetansen i hele mottakskjeden.

III

Stortinget ber regjeringen vurdere å etablere enordning med et «hurtigspor» for personer i asylmot-tak som nylig har fått innvilget oppholdstillatelse, ogpersoner fra grupper som har høy sannsynlighet for åfå innvilget sin søknad om beskyttelse. Dette medsikte på å få folk raskere ut i arbeid og aktivitet.

IV

Stortinget ber regjeringen sørge for at verge- ogtolketjenesten fungerer og har tilstrekkelig kapasitet.

V

Stortinget ber regjeringen sørge for å gjennomgåkapasiteten i mottak for gjennomføring av boset-tingsintervjuet, for å få raskere bosetting.

VI

Stortinget ber regjeringen styrke forskningen påintegrering.

VII

Stortinget ber regjeringen utarbeide tydeligereretningslinjer for Nav som sikrer at fellesskapet ikkebetaler livsopphold til personer som kan, men ikkevil delta i arbeid eller aktivitet av religiøse eller ideo-logiske årsaker.

VIII

Stortinget ber regjeringen sørge for at integre-ringsprosessen starter med en kompetansekartleg-ging. Kartlegging vil danne grunnlag for bedre plan-legging av bosettings- og integreringsløp, samt forindividuell oppfølging også i mottakene.

IX

Stortinget ber regjeringen utrede en mulighet forå trekke tilbake økonomisk støtte til trossamfunnsom:

1. oppfordrer til lovbrudd,2. tar imot utenlandsk finansiering fra stater som

bryter fundamentale menneskerettigheter,3. andre alvorlige forhold som kan medføre tilbake-

trekking av statlig støtte.

Regjeringen bes utrede retningslinjer for når slikstøtte kan trekkes tilbake.

X

Stortinget ber regjeringen forsterke oppfølgingenav Handlingsplanen mot radikalisering og voldeligekstremisme, herunder forebyggende tiltak og ulikeExit-tiltak.

XI

Stortinget ber regjeringen sørge for at verktøy ogmetoder for systematisk forebyggende arbeid mot ra-dikalisering og ekstremisme blir tatt i bruk i alle po-litidistrikt.

XII

Meld. St. 30 (2015–2016) – Fra mottak til ar-beidsliv – en effektiv integreringspolitikk – vedleg-ges protokollen.

XIII

Dokument 8:29 S (2015–2016) – om å sikreintegrering – vedlegges protokollen.

Oslo, i kommunal- og forvaltningskomiteen, den 9. juni 2016

Helge André Njåstad Geir Sigbjørn Toskedalleder ordfører

ww

w.s

tort

inge

t.no

0

7 M

edia

– 0

7.no