Innst. 371 S(2017–2018)

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Meld. St. 14 (2017–2018)

Innstilling fra finanskomiteen om Finansmarkeds-meldingen 2018

Til Stortinget

1. Innledning1.1 Sammendrag

Regjeringen legger hvert år frem en melding om fi-nansmarkedene. For å gjenspeile at meldingen i hoved-sak omhandler aktuelle og framoverskuende temaer, erårets melding kalt Finansmarkedsmeldingen 2018.Meldingene har tidligere hatt navn etter foregående år,mens fjorårets melding hadde «2016–2017» i tittelen.

Kapittel 1 i meldingen gir en oversikt over hovedlin-jer i finansmarkedspolitikken og utsiktene for finansiellstabilitet, samt sammendrag av de øvrige kapitlene. Ka-pittel 2 har en nærmere omtale av utsiktene for finansi-ell stabilitet. Kapittel 3 omhandler finansmarkedene i etnæringsperspektiv, der både finanssektoren som egennæring og finanssektoren som finansieringskilde for øv-rig næringsliv belyses. Kapittel 4 gir en oversikt overhvordan forbrukervernet ivaretas i finansmarkedsregu-leringen, og drøfter behovet for endringer. En oversiktover virksomheten til Norges Bank, Finanstilsynet, Fol-ketrygdfondet og Det internasjonale valutafondet (IMF)i 2017 er gitt i kapitlene 5 til 8. Meldingens kapittel 9omhandler endringer av regelverk og konsesjoner i2017.

Robuste finansmarkeder for valgmuligheter og økonomisk vekst

Finansmarkedene utgjør en stor del av norsk øko-nomi og leverer tjenester som er viktige i folks liv. Ban-kenes hovedoppgave er å motta sparing i form av inn-skudd og gi lån til husholdninger, bedrifter og kommu-ner. Innskuddene i norske banker utgjør om lag 2 500mrd. kroner, som tilsvarer nesten to norske statsbud-sjett. Bankene låner ut omtrent dobbelt så mye som dehar i innskudd, og finansierer differansen ved å ta opplån i kapitalmarkedene. Livsforsikringsforetakene ogpensjonskassene tar hvert år imot over 100 mrd. kroneri pensjonssparing og har plassert ca. 1 600 mrd. kronerpå vegne av kundene i verdipapirer og andre eiendeler.De norske verdipapirmarkedene, der større bedrifter ogkommuner henter lån og egenkapital direkte fra sparer-ne, utgjør om lag 4 200 mrd. kroner. Spare- og lånemu-lighetene i de norske finansmarkedene gir husholdnin-ger, bedrifter og kommuner frihet til å tilpasse investe-ringer og forbruk over tid uavhengig av når inntektenekommer. Denne valgmuligheten er verdifull for den en-kelte og danner grunnlaget for verdiskaping og økono-misk vekst.

Muligheten for å forsikre seg mot risiko gir trygghetfor husholdningene og er en forutsetning for stabilitetog lønnsomhet i næringslivet. Skadeforsikringsforeta-kene i Norge betalte i fjor ut over 37 mrd. kroner i erstat-ninger for alt fra personskade til tyveri og skader på byg-ninger, biler og skip. Bedriftene benytter seg i tillegg avulike finansielle instrumenter for å redusere sin økono-miske risiko, f.eks. knyttet til endringer i råvarepriser,valutakurs og renter. Livsforsikringsforetakene selgerogså forsikringer som gir utbetaling ved uførhet ellerdødsfall, enten separat eller som del av pensjonsavtaler.

2 Innst. 371 S – 2017–2018

Nesten åtte millioner transaksjoner går gjennomdet norske betalingssystemet hver dag. Systemet gjen-nomfører betalinger på en sikker måte og til lav kost-nad. Det bidrar til stabilitet og effektivitet i norsk øko-nomi.

Stabil tilgang til finansielle tjenester er viktig for atmoderne økonomier skal fungere godt. De samfunns-messige kostnadene ved uro og kriser i finansmarkede-ne kan være store og langvarige. Særlig kan samspilletmellom banksektoren og resten av økonomien gi opp-bygging av finansielle ubalanser og utløse kraftige for-styrrelser og dype økonomiske tilbakeslag. Regjeringenlegger derfor vekt på at finansmarkedene skal være ro-buste mot forstyrrelser og ha evne til å opprettholde tje-nestetilbudet også gjennom dårligere tider. For å oppnådette er det nødvendig å stille krav som bidrar til solidefinansforetak, og å legge til rette for velfungerende oggjennomsiktige verdipapirmarkeder.

For å redusere sårbarheten i tjenestetilbudet ogfremme god konkurranse er regjeringen også opptatt avat det skal være et stort mangfold av aktører i alle delerav finansmarkedene. De norske markedene skal væreåpne for utenlandske finansforetak, og det skal værelave barrierer for å etablere nye virksomheter. Av hen-syn til både finanssektorens betydning for verdiskapin-gen i andre deler av norsk økonomi og den betydeligenæringen finanssektoren utgjør selv, bør rammebetin-gelsene for produsentene av finansielle tjenester værestabile og gode.

God soliditet er nødvendig, men ikke tilstrekkeligfor at finansforetakenes tjenester skal være trygge å bru-ke for kundene. Forbrukerne har behov for et særligvern og gode rettigheter i finansmarkedene. Et godt for-brukervern skal bidra til å jevne ut styrkeforholdet mel-lom forbrukerne og finansforetakene, uten å frita for-brukerne for risikoen ved finansielle avtaler og investe-ringer. Forbrukervernet står sentralt i regelverk og tilsynpå finansmarkedsområdet, og regjeringen vil fortsattprioritere hensynet til forbrukerne høyt.

1.2 Komiteens merknader

K o m i t e e n , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , F r e d r i c H o l e n B j ø r d a l , S v e i n R o a l dH a n s e n , I n g r i d H e g g ø , Å s u n n Ly n g e d a l o gR i g m o r A a s r u d , f r a H ø y r e , E l i n R o d u mA g d e s t e i n , l e d e r e n H e n r i k A s h e i m ,M u d a s s a r K a p u r , Ve t l e Wa n g S o l e i m o gA l e k s a n d e r S t o k k e b ø , f r a F r e m s k r i t t s p a r -t i e t , S i v e r t B j ø r n s t a d , J a n S t e i n a r E n g e l iJ o h a n s e n o g H e l g e A n d r é N j å s t a d , f r a S e n -t e r p a r t i e t , S i g b j ø r n G j e l s v i k o g Tr y g v eS l a g s v o l d Ve d u m , f r a S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e -p a r t i , K a r i E l i s a b e t h K a s k i , f r a Ve n s t r e ,S o l v e i g S c h y t z , f r a K r i s t e l i g F o l k e p a r t i ,K j e l l I n g o l f R o p s t a d , f r a M i l j ø p a r t i e t D e

G r ø n n e , P e r E s p e n S t o k n e s , o g f r a R ø d t ,B j ø r n a r M o x n e s , tar omtalen til orientering.

K o m i t e e n viser til at det ble avholdt åpen høringom denne saken 14. mai 2018, der sentralbanksjefØystein Olsen var spesielt invitert. Referat fra høringenmed sentralbanksjefen følger som vedlegg til denneinnstillingen.

2. Utsiktene for finansiell stabilitet 2.1 Sammendrag

Kapittel 2 i meldingen omhandler utsiktene for fi-nansiell stabilitet. Soliditeten og likviditeten i finans-foretakene er god, men det er sårbarheter i det norske fi-nanssystemet. De viktigste sårbarhetene er den høyegjeldsbelastningen til norske husholdninger og høye ei-endomspriser. Regjeringen har de siste årene iverksattflere tiltak for å begrense risikoen disse sårbarhetene ut-gjør for finansiell stabilitet og norsk økonomi, bl.a. gjen-nom økte soliditetskrav for banker og regulering av ut-lånspraksis i boliglånsforskriften.

God soliditet og likviditet i norske finansforetak

Det er bred politisk enighet i Norge om å prioriteresoliditet og trygghet i finansmarkedspolitikken. Regje-ringen ønsker at finanssektoren skal bidra til størst mu-lig verdiskaping i norsk økonomi over tid, og vil derforfortsette å arbeide for å redusere faren for forstyrrelsersom kan svekke økonomiens vekstevne. En slik politikkstår i kontrast til den som ble ført i en del land i årene førden internasjonale finanskrisen i 2008–2009, der svakesoliditetskrav kombinert med rask vekst i finanssekto-ren bidro til økt risiko.

Norske finansforetak er solide og lønnsomme. Ban-kene hadde i fjor et overskudd før skatt på 55 mrd. kro-ner, og med ett unntak oppfylte alle banker minstekra-vene til soliditet. I løpet av de siste ti årene har bankenessoliditet samlet sett blitt dobbelt så god, målt med denrisikobaserte kapitaldekningen. Styrkingen av solidite-ten innebærer at bankenes evne til å håndtere et fremti-dig tilbakeslag i norsk økonomi er betydelig forbedret.Bankenes gode inntjening legger til rette for ytterligerekapitalbygging fremover. Bankene har bygget opp sinsoliditet i takt med at nye krav har blitt faset inn i åreneetter finanskrisen. På grunn av et godt utgangspunkt ibankene og en god utvikling i norsk økonomi har Norgevært blant landene som raskest har kunnet innføre nyekrav. Stortinget vedtok i begynnelsen av mars i år denforeløpig siste av bankreformene etter finanskrisen, etnytt regelverk for håndtering av kriser og andre økono-miske vansker i banker. Reglene vil bidra til lavere risikoi banksektoren og kan over tid spare norsk økonomi ogdet offentlige for store kostnader.

Ved siden av egenkapitalen består bankenes finan-siering i hovedsak av innskudd fra kunder og innlån i ka-

3Innst. 371 S – 2017–2018

pitalmarkedene. Markedsfinansiering gjør at bankenekan styre likviditetsrisikoen sin på en måte som de ikkekan med innskudd, men kan også gi sårbarhet. Dersombankene legger til grunn at ny markedsfinansiering all-tid vil være tilgjengelig på kort varsel, kan de raskt fåproblemer om markedene skulle bli mindre likvide, sliksom under finanskrisen. Ettersom bankenes eiendeler ihovedsak er i norske kroner, kan avhengighet av kort-siktig markedsfinansiering i utenlandsk valuta gjøredem særlig sårbare for uro ute. Norske banker har gjortseg mindre avhengig av kortsiktig markedsfinansieringde siste årene og i tillegg bygget opp betydelige likvidi-tetsbuffere i tråd med nye krav som er innført etter fi-nanskrisen. Bankene er derfor blitt mer robuste motmarkedsuro.

Den tradisjonelle forretningsmodellen til livsfor-sikringsforetak og pensjonskasser – å tilby produktermed livsvarige garanterte ytelser – har de siste åreneblitt utfordret av økende levealder og et vedvarende lavtrentenivå. Foretakene og kassene har imidlertid klart åtilpasse kostnader og risiko til utviklingen, bl.a. ved ålegge om nysalget til forsikringer der den forsikrede bæ-rer mer av risikoen, og hadde i fjor et overskudd før skattpå om lag 13 mrd. kroner. I skadeforsikringsmarkedet erdet en relativt mangfoldig tilbudsside med både norskeog utenlandske foretak, samtidig som inntjeningen ergod. Skadeforsikringsforetakenes resultat før skatt ut-gjorde i fjor 8,7 mrd. kroner. Med ett unntak oppfyltealle forsikringsforetak og pensjonskasser minstekrave-ne til soliditet ved utgangen av 2017.

Regelverksutviklingen i senere tid bygger i stor gradpå nye EU-regler, som igjen er basert på internasjonalenighet i ulike fora. I takt med at det har blitt stadig let-tere å flytte kapital og tilby finansielle tjenester over lan-ge avstander, har det vært nødvendig å etablere felles in-ternasjonale standarder for mye av reguleringen av fi-nansmarkedene. Finanskrisen synliggjorde at forstyr-relser kan spre seg raskt i de globale markedene. Selv omdet er en stor fordel med likere regler internasjonalt, erdet behov for å ivareta handlefriheten på nasjonalt nivåtil å tilpasse reguleringen til økonomiske forhold ogønsket toleranse for risiko. Regjeringen legger vekt på åbruke handlefriheten i EU-reglene til å fastsette hen-siktsmessige krav tilpasset norske forhold. Regjeringener også opptatt av at det skal være likest mulige krav foralle finansforetak i Norge, selv om de har hovedsete i an-dre land.

Høy gjeld og høye eiendomspriser

Norske husholdningers gjeld har lenge vokst raske-re enn inntektene. I gjennomsnitt utgjør gjelden nå merenn to ganger husholdningenes disponible inntekt. Deter et høyt nivå både historisk og sammenlignet med an-dre land. En vedvarende oppgang i gjeldsbelastningener et tegn på at finansielle ubalanser har bygget seg opp.

Dette er en av de viktigste sårbarhetene i det norske fi-nanssystemet, noe som også trekkes frem av bl.a. NorgesBank, Finanstilsynet, IMF og OECD.

De fleste finansielle kriser i Norge og internasjonalthar oppstått etter perioder med sterk vekst i formues-priser og rask oppbygging av gjeld. En av farene med høygjeld i husholdningene er at mange kan velge å strammeinn på forbruket dersom inntektene skulle falle ellerrentene øke. Erfaringer viser at husholdningene priori-terer å betjene boliglånet, selv når inntektene svikter.Lavere forbruk kan redusere inntjeningen og gjeldsbe-tjeningsevnen i næringslivet, som i neste omgang kan giøkte tap i bankene og svekke deres kapasitet til å gi nyelån til både husholdninger og bedrifter. Samspillet mel-lom finanssystemet og resten av økonomien kan bidratil kraftige forstyrrelser og dype økonomiske tilbake-slag.

Etter flere år med kraftig oppgang falt boligprisenegjennom 2017. Prisutviklingen må bl.a. ses i lys av densterke prisveksten tidligere og økt boligbygging. Lavereboligprisvekst vil over tid kunne bidra til at husholdnin-genes gjeldsvekst avtar.

Det er innført flere tiltak de siste årene for å begren-se risikoen den høye gjelden i husholdningene utgjørfor den finansielle stabiliteten og norsk økonomi. I til-legg til den generelle hevingen av bankenes soliditets-krav er kapitalkravene blitt hevet spesifikt for utlån tilbolig. Som en del av det nye soliditetsregelverket skaldessuten det motsykliske kapitalbufferkravet bidra til atbankene blir mer robuste overfor utlånstap i en fremti-dig lavkonjunktur, og dempe faren for at bankene for-sterker en eventuell nedgangskonjunktur ved å reduse-re sine utlån. Kravet skal tilpasses utviklingen i norskøkonomi og ble første gang aktivert med virkning frajuni 2015. Siden er kravet økt to ganger, senest med virk-ning fra utgangen av 2017.

For å bidra til en mer bærekraftig utvikling i bolig-lånsmarkedet fastsatte regjeringen sommeren 2015 enmidlertidig forskrift om krav til nye utlån med pant i bo-lig. Boliglånsforskriften ble videreført med visse inn-stramminger fra 1. januar 2017. Forskriften stiller bl.a.krav om at låntakeren skal ha tilstrekkelig gjeldsbe-tjeningsevne, og at boliglånet ikke skal overstige 85 pst.av boligens verdi eller 5 ganger låntakerens brutto inn-tekt. Bankene bør likevel ha en viss fleksibilitet til å kun-ne yte lån til kredittverdige kunder. Det sikres ved atinntil 10 pst. av utlånsvolumet hvert kvartal kan værelån som ikke oppfyller alle kravene i forskriften. Pågrunn av den særskilt sterke boligprisveksten i 2016 bledet i Oslo fastsatt en noe lavere fleksibilitetskvote på 8pst. og lavere maksimal belåningsgrad for sekundærbo-lig. Forskriften gjelder frem til 30. juni 2018. Finansde-partementet har nylig hatt på høring et forslag fra Fi-nanstilsynet om å videreføre forskriften på ubestemt tidmed enkelte endringer. Regjeringen vil ta stilling til om

4 Innst. 371 S – 2017–2018

boliglånsforskriften skal videreføres, og i så fall i hvilkenform, før gjeldende forskrift utløper.

Digital sårbarhet

Økt digitalisering og bruk av ny teknologi bidrar tilmer effektiv produksjon av finansielle tjenester, meninnebærer også at tjenesteproduksjonen kan bli mersårbar for cyberangrep og tekniske feil. Internasjonalt erfinanssektoren den sektoren som er hyppigst utsatt forcyberangrep, og omfanget og hyppigheten av angrepe-ne er økende.

Den finansielle infrastrukturen i Norge har så langtvist seg å være robust, og tilliten mellom aktørene erhøy, men det har vært tilfeller hvor sentrale tjenester harvært utilgjengelige i opptil et døgn. Dersom cyberan-grep eller andre forstyrrelser rammer tilgangen til vikti-ge tjenester eller bringer sensitiv informasjon på avveie,kan det svekke tilliten til enkeltforetak og finanssys-temet som helhet og i ytterste konsekvens true den fi-nansielle stabiliteten.

Både i Norge og internasjonalt pågår det arbeid forå forebygge cyberkriminalitet og styrke finanssektorensevne til å stå imot cyberangrep og andre typer digital ri-siko. Det er omfattende krav i det norske regelverket omfinansforetakenes bruk og utkontraktering av IKT-systemer, og det føres tilsyn fra Norges Bank og Finans-tilsynet. Den norske finansnæringen bruker store res-surser på å forhindre angrep og tekniske feil og har bl.a.deltatt i etableringen av Nordic Financial CERT, somskal identifisere og bekjempe angrep mot nordiske fi-nansforetak og kunder. I EU skal de europeiske finanstil-synsmyndighetene kartlegge dagens tilsynspraksis ogvurdere behovet for felles retningslinjer for håndteringav IKT-risiko.

Financial Stability Board (FSB) har vurdert hvorvidtfremveksten av private virtuelle valutaer utgjør en risikofor finansiell stabilitet. Ifølge FSB innebærer det begren-sede omfanget av slike valutaer at de ikke utgjør en sys-temrisiko. Etter FSBs vurdering er det også lite sannsyn-lig at de vil få så stort omfang at de senere vil utgjøre ensystemrisiko, men dersom enkeltvalutaer får stor utbre-delse, kan de potensielt påvirke finansiell stabilitet.

Klimarisiko

Klimaendringene, og samfunnets tilpasning tildem, kan skape nye sårbarheter også i finanssystemet.Hyppigere ekstremvær vil kunne føre til mer skade påfast eiendom og infrastruktur og dermed større erstat-ningsutbetalinger for skadeforsikringsforetakene. Detvil også kunne føre til verdifall på finansforetakenes in-vesteringer og pantsatte objekter som står som sikker-het for bankers utlån. Omstillingen til en lavutslipps-økonomi medfører også risiko, f.eks. hvis teknologiskutvikling og politiske beslutninger gir brå verdi-endringer på finansielle aktiva knyttet til produksjonen

av fossile brennstoff. Erfaringer har vist at slike brå ver-diendringer kan få konsekvenser for den finansielle sta-biliteten.

Internasjonalt og i Norge er det satt i gang initiativerfor å bedre forståelsen av hvordan klimaendringene kanpåvirke finansmarkedene og finansiell stabilitet, oghvordan finanssektoren kan bidra til omstillingen til etlavutslippssamfunn. Blant annet la EU-kommisjonen imars 2018 frem en handlingsplan for finansiering avbærekraftig vekst. I Norge skal klimarisikoutvalget fremtil desember 2018 vurdere betydningen av klimarisikofor norsk økonomi og hvordan disse risikoene mesthensiktsmessig kan identifiseres, analyseres og fremstil-les.

En arbeidsgruppe nedsatt av Financial StabilityBoard har på forespørsel fra G20 utredet hvordan sel-skaper på en bedre og mer systematisk måte kan rap-portere om klimarelatert risiko. Anbefalingene fra ar-beidsgruppen gir et godt rammeverk for klimarelatertfinansiell rapportering og kan, dersom de følges opp avvirksomheter internasjonalt, gjøre det lettere for inves-torer å vurdere klimarisikoen i sine porteføljer. Regje-ringen vil vurdere behovet for endringer i krav til sel-skapsrapportering om klimarelatert risiko i lys av hvor-dan anbefalingene fra arbeidsgruppen følges opp avmarkedsaktørene, klimarisikoutvalgets anbefalinger ogregelverksutviklingen internasjonalt.

Finansmarkedene i et næringsperspektiv

Under behandlingen av nasjonalbudsjettet 2015 baStortinget regjeringen om å «fremme forslag om en hel-hetlig næringspolitikk for finansnæringen som en del avfinansmarkedsmeldingen». De tre foregående meldin-gene har inneholdt særskilte omtaler av viktige deler avfinansmarkedspolitikken og samspillet med andre poli-tikkområder, og dette videreføres i et eget kapittel i åretsmelding. Kapitlet omhandler både finanssektoren somegen næring og finanssektoren som finansieringskildefor øvrig næringsliv, med en særskilt omtale av innova-sjon og ny teknologi.

2.2 Komiteens merknader

K o m i t e e n viser til at etter at Finansdepartemen-tet fastsatte en midlertidig forskrift om krav til nye utlånmed pant i bolig sommeren 2015, og videreførte denmed enkelte innstramminger fra 1. januar 2017, var deten avdemping av boligprisveksten. Gjennom 2017 faltboligprisene etter flere år med kraftig oppgang. K o m i -t e e n viser til at forskriften gjelder frem til 30. juni 2018,og at Finansdepartementet har sendt på høring et for-slag fra Finanstilsynet om å videreføre forskriften. K o -m i t e e n viser videre til at Finansdepartementet vil tastilling til om forskriften skal videreføres, før gjeldendeforskrift utløper.

5Innst. 371 S – 2017–2018

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmetfra Rødt, viser til at fallet i oljeprisen siden sommeren2014 bidro til lavere vekst og noe økt arbeidsledighet,men at en rekke faktorer har hjulpet norsk økonomi utav nedgangsperioden. Historisk lav rente, svekkelse avkronen, ansvarlige lønnsoppgjør og en ekspansiv fi-nanspolitikk har bidratt til å trekke opp innenlandsk et-terspørsel etter varer og tjenester. Norsk økonomivokser nå raskere enn den langsiktige trenden, syssel-settingen øker markert etter svak utvikling i 2015 og2016, og arbeidsledigheten går ned i hele landet.

F l e r t a l l e t viser til at pengepolitikken, som første-linjeforsvaret i konjunkturstyringen, har respondertraskt på endringene i norsk økonomi. Både boligpriseneog husholdningenes etterspørsel har holdt seg oppe,samtidig som offentlig etterspørsel har bidratt til aktivi-teten i norsk økonomi. F l e r t a l l e t understreker atinnretningen av statsbudsjettet og strukturpolitikkenmå bidra til omstillingen av norsk økonomi.

F l e r t a l l e t mener det er viktig for norsk nærings-liv at Norge har en solid finansnæring som bidrar medverdiskaping i egen sektor og skaffer finansiering til ver-diskapingen i andre deler av næringslivet. En god til-gang på både egenkapital og fremmedkapital er en for-utsetning for å kunne finansiere de omstillingene somer nødvendige for norsk næringsliv. F l e r t a l l e t viser tilat om lag 30 pst. av bankenes utlån er til næringsmarke-det. Fra å være i en særstilling er norsk økonomi på veimot en ny normal der finansnæringen har en nøkkelrol-le for å legge til rette for en slik omstilling.

F l e r t a l l e t merker seg at god utvikling i norskøkonomi har gitt gode resultater i bankene med et over-skudd før skatt på 55 mrd. kroner, som kombinert medmoderate utbyttebetalinger har bidratt til styrket solidi-tet i bankene.

F l e r t a l l e t viser til at utlån til husholdningene ut-gjør om lag halvparten av samlet utlån fra norske ban-ker og kredittforetak, og at det de to siste tiårene harvært en vedvarende og til tider sterk vekst i husholdnin-genes gjeld. Over 90 pst. av husholdningenes gjeld ertatt opp med pant i bolig, der boligprisveksten har øktetterspørselen etter lån fra norske husholdninger samti-dig som økte boligpriser også har økt panteverdien påboligene og dermed også husholdningenes tilgang pålån.

F l e r t a l l e t viser til at klimaendringer vil kunnepåvirke verdiene av finansforetakenes investeringer ogpantsatte objekter, og klimarisikoutvalget skal frem tildesember 2018 vurdere betydningen av klimarisiko fornorsk økonomi og hvordan disse risikoene mest hen-siktsmessig kan identifiseres, analyseres og fremstilles.F l e r t a l l e t imøteser rapporten fra utvalget.

F l e r t a l l e t tar for øvrig omtalen til orientering.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i , M i l j ø p a r t i e t D e G r ø n n e o g R ø d tvil fremheve at både Finanstilsynet, Norges Bank,OECD og IMF trekker frem høye boligpriser og økendegjeldsgrad blant norske husholdninger som den størsterisikofaktoren for norsk økonomi. Norske husholdnin-gers gjeldsbelastning er blant de høyeste i OECD. D i s s em e d l e m m e r viser til regjeringens innstramming avden midlertidige forskriften om krav til nye utlån medpant i bolig, et tiltak som har vært nødvendig for åbremse boligprisveksten og økt gjeldsgrad i befolknin-gen. D i s s e m e d l e m m e r vil samtidig fremheve atdenne forskriften slår særlig hardt ut for unge i etable-ringsfasen, noe alle representantene fra finansnæringenla vekt på under høringen på Stortinget. Dette er spesi-elt aktuelt i Oslo, der presset i boligmarkedet er spesieltstort. D i s s e m e d l e m m e r viser i denne forbindelsetil rapporten «Førstegangskjøpere» bestilt av Norges Ei-endomsmeglerforbund, som viser at samtidig som an-tallet førstegangskjøpere faller i Oslo, ser en vekst iantall sekundærboliger. Økningen i antall sekundærbo-liger må ses i sammenheng med den sterke prisvekstenog at stadig flere ser på bolig som et lønnsomt investe-ringsobjekt.

D i s s e m e d l e m m e r vil videre understreke atproblemet med at pengesterke individer utkonkurrererførstegangskjøpere i budrunder, er et problem som ikkekan løses gjennom en boliglånsforskrift. Løsningen erikke å la unge ta opp stadig høyere gjeld så de kan over-by dem som kjøper bolig nummer to, og dermed bidratil å presse opp boligprisene ytterligere. D i s s e m e d -l e m m e r mener på denne bakgrunn at det i tillegg tilen videreføring av boliglånsforskriften er avgjørende åse på boligpolitikken i en større sammenheng. Proble-mene med en gradvis oppbygging av økonomisk ustabi-litet på grunn av økende gjeld, som omtales i Finans-markedsmeldingen, kan ikke utelukkende løses gjen-nom bankreguleringer. For å løse utfordringen for ungei etableringsfasen er det nødvendig å finne løsningersom ikke bidrar til ytterligere prisvekst. Det finnes enrekke gode eksempler på dette nasjonalt og internasjo-nalt. D i s s e m e d l e m m e r viser til OBOS’ nye prosjektOBOS Bostart, der boliger selges 10–15 pst. under mar-kedspris mot at OBOS har rett til å kjøpe dem tilbakenår kjøper ønsker å selge. I Sandnes bygger et tomtesel-skap ut rimelige boliger som er forbeholdt kjøpere somikke eier en bolig fra før, og i Trondheim har man ut-viklet et system med leie-til-eie for unge uten egenkapi-tal. Økte muligheter for Husbanken til å gi startlån tilførstegangskjøpere gjør det mulig å målrette tiltak motunge som ønsker å kjøpe bolig i områder med mindrepress og kamp om boligene, slik at støtten ikke bidrar tilytterligere prispress.

6 Innst. 371 S – 2017–2018

D i s s e m e d l e m m e r peker på at økende hus-holdningsgjeld kombinert med stigende boligpriser isentrumsnære strøk er en internasjonal trend i land derden private rikdommen øker samtidig som andre for-bruksvarer blir relativt rimeligere og andre utgifter opp-tar en stadig mindre del av inntekten. I samfunn medøkende ulikhet har enkelte mulighet til å investeretungt i boligmarkedet, noe som driver opp priser oggjeldsgrad for en befolkning som er avhengig av et stedå bo. Konsekvensen er at gjeldsgraden øker, i tillegg til atdette utgjør en makroøkonomisk ustabilitet som ergodt beskrevet i Finansmarkedsmeldingen. D i s s em e d l e m m e r vil fremheve at byer som har klart åmotarbeide denne trenden, har gjort dette ved å sikre ettilstrekkelig antall boliger utenfor markedet, noe somsikrer rimelige boliger i sentrumsnære områder ogdemper prisveksten i resten av sektoren. Eksempler pådette er Berlin og Wien. Også Sverige og Danmark hargode erfaringer med sine offentlige boligsektorer.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t deler bekymringen for utviklingen i boligpri-sene tross en mindre korrigering gjennom 2017.Boligprisene har de siste månedene tatt seg opp igjen ognærmer seg nivået fra ett år tilbake. Gjelden i norskehusholdninger har steget til et nivå der andelen av inn-tekten som går til å betjene renter og avdrag, har stegetog nådd nivåene fra da bankkrisen inntrådte på 1990-tallet. D i s s e m e d l e m m e r mener utviklingen tilsierat boliglånsforskriften videreføres. D i s s e m e d l e m -m e r er særlig opptatt av unges mulighet til å kommeinn i boligmarkedet, som er betydelig forverret ved pris-oppgangen gjennom mange år. D i s s e m e d l e m m e rønsker å bøte på dette ved å gi mulighet til å finansiereegenkapitalkravet i boliglånsforskriften gjennom start-lån der det er forsvarlig, og der den unge ikke har andrealternativer for å komme inn i markedet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s kVe n s t r e p a r t i , M i l j ø p a r t i e t D e G r ø n n e o gR ø d t viser til tidligere forslag om å gjeninnføre fordels-beskatning av bolig og øke skattlegging av spesielt se-kundærboliger, kombinert med lavere inntektsskatt,forslag som vil gjøre bolig mindre attraktivt som et in-vesteringsobjekt. Bolig skal være noe man bor i, ikkenoe man spekulerer i.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t stiller seg i hovedsak bak vurderingene i flertalls-merknaden, men opplever at det gis et fortegnetinntrykk av størrelsesforholdet mellom de ulike meka-nismene som har bidratt til at oljeprissjokket ikke fikkså store skadevirkninger som mange fryktet. Det skalselvsagt ikke underslås at «en kraftfull økonomisk poli-tikk», forstått som en ekspansiv finanspolitikk, har hattgunstige virkninger for norsk økonomi i denne situasjo-

nen liksom en tilsvarende politikk hadde det etter fi-nanskrisen i 2008. D i s s e m e d l e m m e r minner om atdette er en form for økonomisk politikk, såkalt keynesi-anisme eller motkonjunkturpolitikk, som Senterpartiethar vært den tydeligste forsvarer av i generasjoner.Imidlertid er det en tilsnikelse å omtale «svakere krone»og «lavere lønnsvekst» nærmest som tilleggsfaktorer.Blant annet viser en analyse LO har foretatt, at kronensbetydning snarere er en hoved- enn en birolle verdt. Isitt samfunnsnotat 6/15 konkluderer hovedsammen-slutningen med at «den endringen vi har opplevd fornorsk valuta siden 2012 betyr mer enn noen tenkeligform for skatteendring dersom den blir av tilsvarendevarighet». D i s s e m e d l e m m e r minner også om atIMF i sin vurdering av norsk økonomi som ble fremlagt24. mai 2017, peker på svakere krone og redusertlønnsvekst som «helt avgjørende» for å gjenoppretteNorges konkurransekraft. Her fremheves også indirekteverdien av trepartssamarbeidet og ansvarligheten somer vist både fra arbeidsgiver- og arbeidstakersiden i denkrevende økonomiske perioden landet nå har opplevd.D i s s e m e d l e m m e r mener det er uklokt å underspil-le slike forholds betydning for stabiliteten og bærekraf-ten til norsk økonomi.

D i s s e m e d l e m m e r minner også om at flere avregjeringsmedlemmene tidligere har tatt til orde for åinnføre euro i Norge. Blant annet uttalte statsministerErna Solberg til Bergensavisen i 2005 at hun ønsket åinnføre euro, et synspunkt fremstående talspersoner fraHøyre har bekreftet så sent som i 2015. Når regjeringennærmest mot sin egen vilje opplever at landet kommerseg gjennom en vanskelig økonomisk periode, synes detlite kledelig at man forsøker å ta æren for det.

I denne sammenheng finner d i s s e m e d l e m m e rdet verdt å minne om at sentralbanksjef Øystein Olsen isin årstale 12. februar 2015 var tydelig på kronens be-tydning for at norsk økonomi har tålt oljeprisfallet sågodt. «Uten en egen valuta ville situasjonen vært mer ut-fordrende. Da måtte partene i arbeidslivet gjort jobbenalene. Erfaringer fra andre land i Europa viser at det kanvære krevende», sa Olsen da. Også regjeringen selv harved hjelp av Finansdepartementet anerkjent betydnin-gen av at Norge har egen valuta, blant annet i Finans-markedsmeldingen 2016–2017 (Meld. St. 34 (2016–2017)). Her står følgende å lese:

«Med flytende valutakurs må en regne med at kur-sen vil variere. Det kan bidra til å stabilisere den økono-miske utviklingen og gjøre omstillinger i økonomienlettere. Svekkelsen av kronen de siste årene har medvir-ket til at situasjonen for konkurranseutsatte foretak iNorge er blitt lettere, i en situasjon der etterspørselenfra oljevirksomheten har falt markert.»

D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at den om-stilling som Erna Solberg nå etterlyser, ifølge hennes

7Innst. 371 S – 2017–2018

eget finansdepartement blir enklere gjennom å behol-de kronen, som hun selv altså har ønsket å avskaffe.

D i s s e m e d l e m m e r minner om at boligprisene iOslo fikk stige nærmest uhindret i lang tid før regjerin-gen tok grep og innførte tiltak som førte til en nødven-dig priskorreksjon. Utfordringen i dette markedet er at«timing er alt». Mye tyder på at regjeringen gjennomraskere inngripen kunne ha motvirket mye av den ek-stremt sterke prisveksten som nå har manifestert segsærlig på boligmarkedet i Oslo. Gitt at fallhøyden nå al-lerede er stor, risikerer man at videre prisbegrensendetiltak ikke vil ha den ønskede virkning, som er å reduse-re prisveksten, men i stedet faktisk kan provosere fremden brå prisnedgangen man i utgangspunktet ønsker åforhindre. Mange husholdninger er nå svært sårbare forbåde boligprisfall og renteoppgang gitt den betydeligeutlånsveksten som har funnet sted gjennom regjeringenSolbergs periode. Dette er en stor utfordring som ikkemå undervurderes. D i s s e m e d l e m m e r mener der-for det er maktpåliggende at markedet følges kontinu-erlig, og at regjeringen er villig til å gripe inn når det ernødvendig. D i s s e m e d l e m m e r påpeker at mangenå mener at temperaturen i boligmarkedet er i ferd medå bli vel høy igjen. D i s s e m e d l e m m e r forventer atregjeringen ikke foretar seg noe som vil gi ytterligerepress oppover for boligprisene, men at man legger vektpå å oppnå en meget nøktern prisutvikling. D i s s em e d l e m m e r påpeker at de høye boligprisene og dethøye gjeldsnivået ikke bare er en utfordring for finansi-ell stabilitet, men at det også kan ha innvirkning på detekstremt lave fødselstallet som Norge opplever på ErnaSolbergs og Siv Jensens vakt. Slik sett kan boligprisenevære et strukturelt makroøkonomisk problem for Nor-ges fremtidige velstandsutvikling. D i s s e m e d l e m -m e r mener det er regjeringens oppgave å legge til rettefor bærekraftige fødselstall i Norge, og at boligprisutvik-lingen og makroøkonomien generelt spiller en betyde-lig rolle i dette. D i s s e m e d l e m m e r påpeker at bråendringer i boligprisene ikke er ønskelig, og for øvrig atnorske innbyggeres velstand alt annet likt er større vedrelativt lave enn ved relativt høye boligpriser sammen-lignet med inntekt.

3. Kapitaltilgang, verdiskaping og inno-vasjon i finansmarkedene

3.1 SammendragDen norske finanssektoren har over tid vært lønn-

som og har bidratt med en betydelig andel av verdiska-pingen i norsk økonomi og av skatteinntektene fra nor-ske bedrifter. Størrelsen på og verdiskapingen i sektorenble negativt påvirket av den norske bankkrisen på 1990-tallet og den internasjonale finanskrisen, men finans-krisen påvirket den norske finanssektoren i langt min-dre grad enn i land der veksten i finanssektoren var høy

frem mot krisen, f.eks. i Irland og Island. Antall ansatte iden norske finanssektoren har gått noe ned de siste åre-ne bl.a. som følge av økt selvbetjening og automatise-ring av tjenester.

Et velfungerende kapitalmarked skal forsyne næ-ringslivet med finansiering til priser som reflekterer risi-koen i prosjektene, og dermed bidra til en effektiv forde-ling av kapital. Dersom markedene ikke på egenhåndfrembringer den best mulige ressursallokeringen, kanoffentlig regulering ha en viktig rolle, f.eks. gjennom at-ferdsregler, krav til soliditet i finansforetakene og kravtil finansiell rapportering. Solide finansforetak kan bi-dra til omstilling og vekst også i dårlige tider, både ved åbidra til at lønnsomme prosjekter opprettholder sin til-gang på finansiering, og ved at kapitalen kan kanaliseresvekk fra prosjekter som ikke lenger er lønnsomme.

Tilgangen på kapital er i dag god, både hos bankeneog i verdipapirmarkedene. Næringslivet nyter godt avbredden i den norske banksektoren, der lokalkunnska-pen hos de mindre bankene utfyller de større bankenesfinansielle løfteevne. Den norske banksektoren er do-minert av norskeide banker, men utenlandske bankerhar de senere årene økt sin tilstedeværelse. I kapitalmar-kedene gir den norske tilbudssiden og integrasjonenmed utenlandske markeder et diversifisert og godt fi-nansieringstilbud for norsk næringsliv. De større bedrif-tene har god tilgang til både banklån og verdipapirlån,mens mindre bedrifter kan være mer avhengige av loka-le finansieringskilder.

Regjeringen ønsker å legge til rette for fortsatt vel-fungerende nasjonale markeder så vel som en stabil ogtrygg tilknytning til internasjonale markeder. For atnorske og europeiske finansmarkeder fortsatt skal hamest mulig like regler og velfungerende tilknytning, børEØS-relevante EU-regler tas inn i EØS-avtalen så rasktsom mulig. Det er nå et større etterslep av regler somskal innlemmes i EØS-avtalen, enn vanlig, bl.a. fordi dettok tid å oppnå enighet om EØS-tilpasninger til EUs fi-nanstilsynssystem, og fordi mye av EU-regelverket somhar kommet etter 2010, bygger på elementer i dette fi-nanstilsynssystemet. I tillegg har omfanget av og kom-pleksiteten i EU-reglene økt de siste årene. Regjeringenarbeider for å redusere etterslepet så raskt som mulig,selv om det nødvendigvis vil ta noe tid.

I en liten, åpen økonomi som den norske, og medstadig mer integrerte finansmarkeder på tvers av land,vil næringslivets tilgang på kapital i større grad frikoblesfra innenlandske sparebeslutninger, slik at næringsliveter mindre avhengig av norske investorer. En betydeligdel av norske foretaks finansiering kommer fra uten-landske investorer. Finansmarkedene har likevel ogsåen viktig funksjon i å legge til rette for privat sparing,ikke minst av hensyn til husholdningene. Slik sparingkan f.eks. skje gjennom innskudd i bank og investerin-ger i fond og andre verdipapirer, og som pensjonsspa-

8 Innst. 371 S – 2017–2018

ring i tjenestepensjonsordninger og individuelle pen-sjonsordninger. Regjeringen har søkt å legge til rette forprivat sparing bl.a. ved å innføre en ny individuell, skat-tefavorisert pensjonsspareordning og en ny ordning foraksjesparekonto, og å utvide rammene for boligsparingfor ungdom.

Livsforsikringsforetak og pensjonskasser forvalteren god del av husholdningenes sparing i finansmarke-det. Disse midlene skal i hovedsak utbetales som pen-sjon i fremtiden. Regjeringen arbeider med flere regel-verksprosesser med sikte på å sikre effektiv forvaltningav pensjonsmidlene frem til de skal utbetales, og samti-dig ivareta hovedhensynet bak reguleringen av pen-sjonsleverandørene, nemlig trygghet for fremtidigepensjoner. Blant annet har Finansdepartementet hattpå høring et forslag om «egen pensjonskonto» i inn-skuddspensjonsordninger der arbeidstakere kan samlepensjonskapital fra ulike kilder. Forslaget er bl.a. ment åbidra til mer effektiv forvaltning ved å utnytte ev. stor-driftsfordeler i forvaltningen og å gi den enkelte bedreoversikt og innflytelse over egen pensjon. Finansdepar-tementet satte i november 2017 også ned en arbeids-gruppe som skal vurdere om det er mulig å gjøreendringer i regelverket for forvaltning av pensjonspro-dukter med kontraktsfastsatte ytelser, herunder ytelses-baserte tjenestepensjonsordninger og fripoliser, somklart er til kundenes fordel.

Innovasjon i finansmarkedene

Den norske finansnæringen har vært tidlig ute medå ta i bruk digitale løsninger og tilby digitale tjenester,som kundene på sin side har vært raske med å ta i bruk.Konkurransen og utviklingstakten i markedet for beta-lingstjenester kan skyte fart i tiden fremover som følgeav ny teknologi, ny regulering og inntreden av nye aktø-rer. EUs reviderte betalingstjenestedirektiv (PSD2) kanfå stor betydning de nærmeste årene. Direktivet har sommål å modernisere regelverket, åpne opp for nyskapingog mer konkurranse, legge til rette for lavere priser ogfremme sikrere løsninger. Innovasjonen i finansielletjenester skjer både i etablerte finansforetak og blantaktører som spesialiserer seg på bruk av ny teknologi i fi-nansielle tjenester, gjerne omtalt som «fintech».

Fremveksten av fintech reiser spørsmål om regule-ringen er godt nok tilpasset den teknologiske utviklin-gen. For myndighetene er det en oppgave å sørge for atregelverket ikke legger utilsiktede hindringer for virk-somheter som baserer seg på ny teknologi. I tillegg kankompleksiteten i en del velbegrunnede krav virke be-grensende på innovasjon og konkurranse. For å tilpassereguleringen til små og nye aktører åpner regelverket ien del tilfeller for enklere krav (proporsjonalitet). Infor-masjons- og veiledningsarbeid kan også spille en rolle.

Finanstilsynet etablerte i september 2017 på opp-drag fra Finansdepartementet et kontaktpunkt for fin-

tech-virksomhet. I tillegg til lett tilgjengelig informasjonog veiledning skal kontaktpunktet bidra til myndighe-tenes kjennskap til teknologiutviklingen og til å identi-fisere behov for endringer i regelverket. Foreløpig harkun et fåtall virksomheter benyttet seg av mulighetenfor veiledning gjennom kontaktpunktet.

Myndighetene i en rekke land har uttalte mål omaktivt å legge til rette for fintech-virksomhet. Mens inn-satsen i noen land er begrenset til veiledning for nyevirksomheter, har andre land valgt å etablere såkalte re-gulatoriske sandkasser der foretak kan teste ut tjenestermed et begrenset antall kunder uten å måtte tilfredsstil-le alle krav som gjelder i det åpne markedet. IKT-Norgeog Finans Norge har nylig spilt inn et forslag til hvordanen regulatorisk sandkasse kan etableres i Norge. EU-kommisjonen la i mars 2018 frem en handlingsplan forfintech, der den bl.a. peker på at fremveksten av fintechkan bidra til finansiell inkludering, mer effektiv produk-sjon av finansielle tjenester og mer velfungerende kapi-talmarkeder, men også økt risiko. Målet med planen erå fjerne barrierer for innovasjon og samtidig håndtererisikoen. EUs finanstilsynsmyndigheter skal kartleggehvordan gjeldende regler brukes for å regulere fintech,og vurdere behovet for nye retningslinjer eller regler.

Regjeringen vil vurdere behovet og mulighetene forytterligere tiltak for å legge til rette for fintech-virksom-heter i Norge. Erfaringene fra Finanstilsynets kontakt-punkt, og elementer i IKT-Norge og Finans Norges for-slag, er relevante i vurderingen. Det vil også være natur-lig å se hen til erfaringer fra andre land og EUs fintech-arbeid.

Folkefinansieringsplattformer som kobler investo-rer med foretak og andre som trenger kapital, er en for-retningsmodell som er muliggjort av ny teknologi. Slikeplattformer har vokst frem som et supplement til tradi-sjonelle finansforetak og markedsplasser. Regjeringenvil gjøre det enklere å ta i bruk folkefinansiering i Norgeog vil vurdere behovet for avklaringer av eller endringeri regelverket. Regelverksutviklingen i EU kan også leggeføringer for fremtidig norsk regulering av plattformerfor finansiell folkefinansiering.

Fremveksten av Bitcoin og andre virtuelle valutaerreiser en rekke nye problemstillinger, bl.a. hvordan enkan hindre at virtuelle valutaer brukes til hvitvasking ogterrorfinansiering, hvordan en skal skattlegge dem someier og handler med slik valuta, og om bruken av valuta-ene kan ha betydning for den finansielle stabiliteten.Mange av utfordringene krever internasjonale løsnin-ger. Finanstilsynet og en rekke andre tilsynsmyndig-heter har advart mot å investere i virtuelle valutaer ogbl.a. pekt på den høye markedsrisikoen og at forbrukereikke har noen av de garantiene og beskyttelsestiltakenesom gjelder for regulerte finansielle tjenester. Regjerin-gen følger utviklingen nøye og vil vurdere behov for til-tak i lys av regelverksutviklingen internasjonalt. Finans-

9Innst. 371 S – 2017–2018

departementet tar sikte på å fastsette en forskrift slik atvekslings- og oppbevaringstjenester for virtuell valutablir underlagt hvitvaskingsloven.

I håndteringen av utfordringene med fremvekstenav virtuelle valutaer bør myndighetene unngå å skapeutilsiktede hindringer for lovlig virksomhet og innova-sjon. Den underliggende teknologien og infrastruktu-ren bak de virtuelle valutaene kan gi muligheter somkan vurderes uavhengig av valutaene i seg selv. Nye tek-nologier, som f.eks. blokkjedeteknologi, kan etter hvertsom de modnes, potensielt legge grunnlag for effektivi-sering og næringsutvikling.

3.2 Komiteens merknader

K o m i t e e n viser til Menon-rapporten «Lokalesparebankers betydning for norsk næringsliv» fra 2013,som viser at lokale sparebanker i større grad yter lån tilsmå og mellomstore bedrifter i sitt lokalmiljø. Landenei EU innførte i 2013 den såkalte SMB-rabatten for å gi fi-nansnæringen incentiv til å finansiere små og mellom-store bedrifter. K o m i t e e n viser til at regjeringen siden2016 har sagt at den vil innføre denne rabatten også iNorge. K o m i t e e n mener det er på tide at dette innfø-res snarest for å lette SMB-bedriftenes tilgang til finansi-ering.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmetfra Rødt, viser til at velfungerende finansmarkeder er enforutsetning for økonomisk utvikling og verdiskaping.Den særskilte reguleringen av finansiell sektor begrun-nes gjerne i hensynet til finansiell stabilitet og trygghet.Samtidig representerer finansnæringen to pst. av syssel-settingen og syv pst. av verdiskapingen i Norge og erFastlands-Norges største skatteyter. F l e r t a l l e t menerdet er viktig med en helhetlig næringspolitikk for bran-sjen som også tar hensyn til finansnæringens behov foromstilling og konkurransekraft gjennom oppdatertereguleringer og muligheter.

F l e r t a l l e t viser til at Norge er et av de mest digita-liserte landene i Europa, og at den norske finansnærin-gen lenge har vært langt fremme når det kommer til om-stilling og evne til å utvikle og tilby kundene digitale tje-nester. Fremveksten av finansiell teknologi, «fintech», eri ferd med å endre aktørbildet globalt og derfor også iNorge. Innen betalingstjenester og finansiering kom-mer det nye aktører og tjenester utenfor det etablerte fi-nanssystemet. F l e r t a l l e t mener at denne utviklingenførst og fremst byr på muligheter for den norske finans-næringen og konkurranse som kommer kundene til go-de. Men nye forretningsmodeller og måter å tilby finan-siell tjenesteyting på vil også utfordre eksisterende regu-leringer, person- og forbrukervern og betydningen forfinansiell stabilitet. F l e r t a l l e t mener myndighetenehar et ansvar for å sikre innovasjon og konkurranseinnen finansiell tjenesteyting, uten at dette skjer på be-

kostning av svakere soliditets- og sikkerhetskrav for ak-tørene, enten tjenesteytingen skjer innenfor eller uten-for det etablerte og regulerte finanssystemet. Lik risikoskal reguleres likt, selv om ny teknologi og nye forret-ningsmodeller fører til strukturendringer i finansnærin-ger og bryter opp verdikjeden gjennom nye tjenester ognye aktører.

F l e r t a l l e t mener at ved å legge til rette for nye ak-tører og nye forretningsmodeller kan myndighetene bi-dra til et mer diversifisert og robust tilbud av finansielletjenester som igjen reduserer systemisk risiko i finans-markedene. Komplekse regulatoriske krav kan hindreinnovasjon og konkurranse ved at nye produkter og tje-nester ikke blir realisert som følge av usikkerhet knyttettil reguleringen, eller at reguleringen ligger etter tekno-logien. I denne sammenheng har såkalte regulatoriskesandkasser fått oppmerksomhet, der aktører får testetut om nye produkter og tjenester er levedyktige og opp-fyller kravene, eller om det trengs endringer av regule-ringer, i et kontrollert miljø med et begrenset antallkunder. F l e r t a l l e t viser til at IKT-Norge og FinansNorge, i samarbeid med PwC, nylig har spilt inn forslagtil hvordan en regulatorisk sandkasse kan etableres iNorge, og at Finanstilsynet har etablert et kontaktpunktfor «fintech»-virksomhet som skal bidra til å identifiserebehov for endringer i regelverket. F l e r t a l l e t merkerseg at departementet vil vurdere behovet og mulighete-ne for å iverksette ytterligere tiltak for å legge til rette for«fintech»-virksomheter i Norge, på bakgrunn av erfarin-gene fra ovennevnte tiltak og forslag samt erfaringer fraandre land og EUs fintech-arbeid. F l e r t a l l e t stiller segpositive til tiltak som kan understøtte utviklingen avnye forretningsmodeller i finansnæringen.

F l e r t a l l e t vil understreke behovet for å få på plassbedre løsninger for innovasjon og forskning på finans-markedets område. Det er derfor nødvendig at regjerin-gen bidrar til et sterkere forskningsmiljø slik vi ser blantannet i Sverige og Danmark gjennom deres Swedish Ho-use of Finance og Danish Finance Institute. Det måkomme på plass en ordning der fintech-bedrifter kanteste løsningene sine i begrenset omfang i markedet un-der nært oppsyn av Finanstilsynet. Slik kan oppstarts-bedrifter få testet responsen i markedet samtidig somFinanstilsynet vil få verdifull kompetanse om teknologiog nye forretningsmodeller.

F l e r t a l l e t fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere en regulatorisksandkasse for fintech i Norge innen utgangen av 2019.En regulatorisk sandkasse bør underlegges Finanstilsy-net, men etableres i samarbeid med finansnæringen ogom hensiktsmessig også inkludere øvrige relevante til-synsorgan som for eksempel Datatilsynet, Konkurran-setilsynet og Forbrukerombudet.»

10 Innst. 371 S – 2017–2018

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o gM i l j ø p a r t i e t D e G r ø n n e viser til at Stortinget al-lerede i desember 2016 ba regjeringen komme tilbaketil Stortinget med et forslag til regulatorisk sandkasse.Alternativet til at Norge får på plass en slik sandkasse, erat bedriftene må teste ut sine ideer i andre land, for ek-sempel Danmark eller England. Da er risikoen stor for atde etablerer sin bedrift utenfor Norge. Finansmarkeds-meldingen synliggjør at regjeringen er altfor passiv nårdet gjelder å få på plass en slik ordning. Kontaktpunktetfor fintech kan ifølge næringen ikke fylle denne rollen.D i s s e m e d l e m m e r er glad for at regjeringspartienenå støtter d i s s e m e d l e m m e r s forslag om å etablereen regulatorisk sandkasse for fintech innen utgangen av2019, slik at ordningen snarest kommer på plass.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringen harsatt ned en interdepartemental arbeidsgruppe som skalse på markedssvikten for fripoliser. En rapport fra Fafo2018:13 dokumenterer at norske pensjonister har 350mrd. kroner i fripoliser fra private tjenestepensjonsord-ninger som med lav rente og nye kapitalkrav har tapt iverdi gjennom flere år. D i s s e m e d l e m m e r vil un-derstreke viktigheten av at arbeidet i det nedsatte utval-get må gis høy prioritet for å sikre at det ikke trekker ut itid.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g M i l j ø p a r t i e t D e G r ø n n e viser til et-terslepet i implementeringen av EUs regelverk forfinansnæringen og er bekymret for dette. Finansnærin-gen er internasjonal, og likt regelverk gjør det enklerefor norsk finansnæring å konkurrere utenfor Norgesamt sikrer dem like konkurransevilkår her hjemme.

D i s s e m e d l e m m e r vil understreke finansnæ-ringens viktighet for utviklingen av norsk næringsliv.Næringen selv har i mange år ønsket en stortingsmel-ding om finansnæringen som næring, og dette ble un-derstreket igjen i årets høring om finansmarkedsmel-dingen. D i s s e m e d l e m m e r støtter næringens ønskeom en stortingsmelding som også trekker opp noenperspektiver for den framtidige utviklingen av denneviktige næringen.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer derfor følgendeforslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme en egen stor-tingsmelding for finansnæringen som viser en helhetlignæringspolitikk for næringen.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t , S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i , K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i , M i l j ø p a r t i e t D e G r ø n n e o g R ø d tviser til at det ikke er noen kvantitativ begrensning påhva banker kan holde av risikable, private rentepapirer

eller derivater. De fleste norske banker har rentepapi-rer, som blant annet fungerer som likviditetsbuffere. Enstor del av norske bankers tap under finanskrisen komfra rentepapirer som falt i verdi. En bank som DNB harogså en betydelig derivatportefølje. Norske regler er alt-så ikke til hinder for at en bank kan ha en utstrakt verdi-papirvirksomhet. Større norske banker driver ogsåvirksomhet som likner på investeringsbankvirksom-het. Bankene bistår kunder ved utstedelse av rentepapi-rer og handler aktivt på vegne av seg selv og kunder.

D i s s e m e d l e m m e r understreker at vi ikke harnoen garanti for at bankene i fremtiden ikke vil ta størrerisiko i verdipapirer eller derivater. I så fall kan en sam-ordning av verdipapirvirksomhet og tradisjonellbankvirksomhet være uheldig for finansiell stabilitet. Etknapt mindretall i finanskriseutvalget, bestående avRandi Flesland, Jon Hippe, Thore Johnsen, Tore Lind-holt, Stein Reegård, Bent Sofus Tranøy og Karen HeleneUlltveit-Moe, anbefaler at bankenes adgang til å ta risi-ko gjennom annen aktivitet enn kjernevirksomhetenbør avgrenses ytterligere ut over det som i dag er nedfelti norsk bank- og konsernlovgivning.

På denne bakgrunn vil d i s s e m e d l e m m e r frem-me følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som re-duserer bankenes adgang til å ta risiko utenfor kjerne-virksomheten ytterligere.»

Avslutningsvis ønsker k o m i t e e n s m e d l e m -m e r f r a S e n t e r p a r t i e t o g R ø d t å påpeke at kapi-taltilgangsutvalget fremhever at bortfallet avskyggerating er negativt, særlig for mindre låntakere,som gjerne er avhengige av slike ratinger for å få lån imarkedet.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer på denne bak-grunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan ord-ningen med skyggerating kan gjeninnføres, og hvilkegrep Stortinget og regjeringen kan ta for å oppnå dette,og komme tilbake til Stortinget med dette senest våren2019.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t minner om at regjeringen i industrimeldingen(Meld. St. 27 (2016–2017)) varslet en offentlig utredningom kapitaltilgangen til norsk næringsliv, og at kapital-tilgangsutvalget leverte sin utredning 1. mars 2018.D i s s e m e d l e m m e r minner om at medlemmene fraSenterpartiet bl.a. i Innst. 360 S (2016–2017) bad om atutvalget skulle se på den geografiske dimensjonen ogvurdere tiltak som skal sikre bedre kapitaltilgang i heleNorge, også utenfor de sentrale områdene. D i s s em e d l e m m e r registrerer at utvalget oppgir å ha fåttmeldinger om at det er mangel på langsiktig kapital og

11Innst. 371 S – 2017–2018

kompetente eiermiljøer i Norge, særlig i distriktene.D i s s e m e d l e m m e r mener at kapitaltilgangen fornæringslivet må styrkes også utenfor de mest sentraledelene av Norge, og at mulige løsninger på dette ikke ergodt nok kartlagt av regjeringen.

D i s s e m e d l e m m e r vil ellers fremheve at den så-kalte SMB-rabatten i kapitaldekningskravene som Nor-ge nå er alene om ikke å ha innført, snarest bør gjøresgjeldende også her i landet. D i s s e m e d l e m m e r min-ner om at Senterpartiet, tidvis med støtte fra Venstre, ilang tid har forsøkt å få regjeringen til å innføre dette til-taket. D i s s e m e d l e m m e r hadde håpet at Venstresinntreden i regjeringen skulle føre til at rabatten ble inn-ført, men dette har til nå ikke skjedd. En rask innføringav ordningen er viktig for å sikre finansieringen av småog mellomstore bedrifter, særlig med tanke på den om-stillingen som nå er nødvendig i næringslivet. D i s s em e d l e m m e r minner om at kapitaltilgangsutvalget(NOU 2018:5 Kapital i omstillingens tid) særlig påpekteat mindre bedrifter har det «spesielt utfordrende» medtanke på å hente inn kapital. SMB-rabatten er et målret-tet tiltak som vil svare på konkrete utfordringer deler avnorsk næringsliv i dag opplever. Bankene oppgir i Nor-ges Banks utlånsundersøkelse at kapitaldekningskrav erden viktigste grunnen til at man ikke gir mer nærings-lån, noe deler av norsk næringsliv og særlig SMB-bedrif-ter har fått merke. Det kan således neppe være tvil om atSMB-rabatt er et virksomt tiltak.

Et annet moment som bør vektlegges, er etter d i s -s e m e d l e m m e r s syn at det har oppstått en uheldigkonkurransevridning mellom norske og utenlandskebanker, siden utenlandske banker, i motsetning til nor-ske banker, kan benytte SMB-rabatt på sine utlån tilnorske (og utenlandske) bedrifter. I Finanstilsynets rap-port «Finansielle utviklingstrekk» fra november 2015går det frem at utenlandske banker øker sine mar-kedsandeler for næringslån betydelig på bekostning avnorske banker. Dette må etter d i s s e m e d l e m m e r ssyn ses i sammenheng med at SMB-rabatten ikke er inn-ført for norske banker.

D i s s e m e d l e m m e r ønsker ellers å poengtere atnorske og lokale banker er svært viktige for SMB-bedrif-ter og deres mulighet til finansiering og rådgivning.Menon-rapporten «Lokale sparebankers betydning fornorsk næringsliv» fra 2013 viser at tilstedeværelse av enlokal sparebank i et område øker bedriftenes sannsyn-lighet for å få lån betydelig, og at lånene som ytes fra enslik bank, også er vesentlig større. Slik sett representererfraværet av SMB-rabatt en dobbel ulempe for SMB-be-drifter: De taper både gjennom generelt dårligere låne-tilgang og -betingelser og gjennom at norske og lokalebanker, som har størst sannsynlighet for å gi dem finan-siering, taper relativt sett til utenlandske konkurrenterpå at rabatten ikke er innført.

D i s s e m e d l e m m e r er bekymret for at slike hen-syn i for liten grad er blitt tatt av regjeringen frem til nå.Blant annet er finansskatten fortsatt innrettet på enmåte som er særlig skadelig for lokale sparebanker, somofte relativt sett har betydelig høyere lønnsutgifter ogmindre overskudd enn større forretningsbanker. D i s s em e d l e m m e r viser til at Senterpartiet i sitt alternativestatsbudsjett både for 2017 og 2018 foreslår en prove-nynøytral omlegging av finansskatten som vil gjøre dentil utelukkende en tilleggsskatt på overskudd. En slikløsning vil gi bedre finansieringsbetingelser for SMB-bedrifter og dessuten sikre gode banktjenester til folk ihele Norge. D i s s e m e d l e m m e r viser ellers til egnemerknader i finanskomiteens innstilling til Dokument8:190 S (2017–2018).

Norsk finanssektor bør også styrkes på andre måter,og d i s s e m e d l e m m e r viser i den forbindelse til atmedlemmene fra Senterpartiet i innstillingen til fonds-meldingen (Meld. St. 13 (2017–2018)) foreslår at olje-fondet i størst mulig grad skal administreres fra Norgeog ha virksomhet flere steder i landet. En slik priorite-ring kan danne grunnlaget for levende finansmiljøer fle-re steder i Norge som privat sektor kan dra nytte av.

D i s s e m e d l e m m e r vil i denne sammenhenganerkjenne at norsk finansbransje har vært gjennom enbetydelig omstilling de siste tiår. Bransjen har håndtertdette på en god måte. Denne omstillingen forventes åfortsette i uforminsket styrke de neste årene. I den for-bindelse bør man ta på alvor at det er knyttet en delusikkerhet til om beredskapshensyn og sikkerhet ergodt nok ivaretatt i den digitale virkelighet som nå ma-nifesterer seg i bransjen. D i s s e m e d l e m m e r vil på-peke at regjeringen i samarbeid med bransjen bør foretagrundige vurderinger rundt dette og sørge for at sentralIT-infrastruktur driftes fra Norge av norske foretak.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser til at banker og fi-nansinstitusjoner spiller en viktig rolle i økonomien. Detilbyr betalingstjenester, innskudd og utlån for hus-holdninger og bedrifter og forsikring mot «reell» risiko(brann, død, sykdom osv.) og finansiell risiko (brå pris-endringer på valuta, renter, råvarer). Finansnæringenbidrar med avgjørende finansiell infrastruktur som skaltjene husholdninger og bedrifter over hele landet, og erå regne som en infrastrukturnæring.

D i s s e m e d l e m m e r understreker at vi må hamed oss lærdommene fra den internasjonale finanskri-sen i tiden som kommer. Krisen skyldtes at banker,myndigheter, investorer og husholdninger tillot for storgjeldsoppbygging og for høy risiko. Bankene hadde forliten egenkapital. De fikk utvikle komplekse finansielleprodukter som gjorde prisen og risikoen vanskelig å sefor investorene, og de fikk bygge opp store finanskon-

12 Innst. 371 S – 2017–2018

sern som kunne legge til grunn at de ville bli reddet avmyndighetene om det skulle gå galt.

D i s s e m e d l e m m e r er bekymret for at for myeav midlene i finanssektoren globalt delvis går til speku-lative formål som er privatøkonomisk lønnsomme,men samfunnsøkonomisk ulønnsomme. Likeledes erdet en fare at finanssektoren tar for høye priser for sinetjenester på grunn av manglende konkurranse ellermanglende åpenhet.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at finanskrisen fikket mindre omfang i Norge, ikke minst fordi vi etterbankkrisen på 90-tallet hadde innført strengere regule-ringer enn andre land, blant annet med høyere krav tilbankers egenkapital. Særnorske reguleringer var et for-trinn i møte med krisen, fordi de ga oss mer solide ban-ker og færre spekulative finansprodukter.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at vi imidlertid ogsåher i landet har store, systemkritiske finanskonsern, iførste rekke DNB. Også her i landet fikk de største ban-kene trappe ned egenkapitalen og tillegge boliglån lave-re risikovekter, paradoksalt nok i takt med stadig høyereboligpriser. Også her fikk kompliserte produkter utvikleseg til bankenes fordel i møte med vanlige investorer ogforbrukere med mangelfull informasjon.

D i s s e m e d l e m m e r understreker at en bankskjerneoppgaver er å motta innskudd, yte lån og drivebetalingsformidling. Etter finanskrisen ble det klart atmange banker internasjonalt hadde tatt høyere risikoenn det som var forenelig med kjerneoppgavene. Ban-kene investerte i risikable eiendeler og drev aktiv for-valtning av egne midler, og de undervurderte risikoen.Derfor har amerikanske og britiske myndigheter blantannet foreslått regelverk som skal skille ut verdipapir-virksomheten i egne verdipapirforetak (hhv. Volcker-regelen og «ring-fencing»).

D i s s e m e d l e m m e r viser til at norske banker imindre grad har drevet slik egenhandel og investerings-bankvirksomhet. Forretningsbankloven § 24 og spare-bankloven § 24 sier at bankene ikke kan plassere merenn 4 pst. av forvaltningskapitalen i aksjer og andeler.Bestemmelsene reflekterer en norsk banktradisjon derbankene ikke skal være både eiere og långivere til næ-ringslivet.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a R ø d t vil understrekeden samfunnsmessige risikoen finanskriser represente-rer, og myndighetenes rolle i å forebygge disse via regu-lering av finansmarkedet. D e t t e m e d l e m mener atfinanssektorens størrelse, og raske vekst, utgjør en sys-temisk risiko for norsk økonomi. D e t t e m e d l e m erspesielt bekymret for den sterke gjeldsveksten i hus-holdningene og mener det er nødvendig med strengereregulering av forbrukslån.

4. Trygge og gode finansielle tjenester til forbrukerne

4.1 SammendragDet er nødvendig å ta særlig hensyn til forbrukerne

i finansmarkedene, bl.a. fordi forbrukerne kan ha svakeforutsetninger for å vurdere risiko, kostnader og avkast-ningspotensial for en del finansielle tjenester før avtalerinngås. Beslutninger med stor innvirkning på privat-økonomien, som opptak av lån til kjøp av bolig og valgav pensjonsprodukt, tas dessuten få ganger i livet, og detkan være lite rom for å «prøve og feile». Forbrukerne måorientere seg i stadig mer komplekse markeder for fi-nansielle tjenester, og må ofte ta et større ansvar forhvordan egne pensjonsmidler forvaltes.

Forbrukervernet i finansmarkedene skal sikre atforbrukerne kan handle tryggere med profesjonelle fi-nansforetak, men det fritar ikke forbrukerne for risiko.Regjeringen er opptatt av at forbrukerne skal ha kompe-tanse og informasjon som gjør dem i stand til å ta godebeslutninger for egen økonomi. Regjeringens vektleg-ging av forbrukerhensyn i finansmarkedspolitikken re-flekteres i at et eget kapittel i denne meldingen er vietforbrukerspørsmål. Kapitlet gir en oversikt over hvor-dan myndighetene i dag bidrar til å sikre at forbrukernemottar gode og trygge finansielle tjenester, og drøfterbehovet for endringer med særlig oppmerksomhet omkundemobilitet og konkurranse, bankenes etterlevelseav plikten til å tilgjengeliggjøre kontanter, og tiltak ret-tet mot det raskt voksende markedet for forbrukslån.

Kundemobilitet og konkurranse

God konkurranse mellom tilbyderne av finansielletjenester kan gi lavere priser og bedre løsninger for kun-dene. De siste årene har utenlandske tilbydere økt sittnærvær i Norge, samtidig som det har blitt enklere forforbrukerne å få oversikt over hvilke tilbud som finnes,og å bytte bank eller forsikringsforetak. Det har bidratttil økt mangfold og mer effektiv konkurranse.

Finansportalen drives av Forbrukerrådet og er en avtjenestene som har gjort det enklere å få oversikt over fi-nansielle tjenester. Siden juli 2016 har finansforetakenehatt krav om å ha en lenke til Finansportalen, der depresenterer sine produkter på nett. I de ti årene portalenhar vært i drift, har mobiliteten og forhandlingsaktivite-ten økt blant forbrukerne av tjenestene som sammen-lignes.

Regjeringen mener det bør være enkelt å bytte tje-nesteleverandør. I dag er det ikke mulig å ta med segkontonummeret ved bytte av bank. Det kan heve ters-kelen for å bytte. En eventuell omlegging av kontonum-mersystemet vil imidlertid innebære betydelige utfor-dringer og kostnader. Samtidig skjer det nå store om-veltninger på betalingsområdet, både teknologisk og re-gulatorisk, som kan bedre kundemobiliteten på andre

13Innst. 371 S – 2017–2018

måter. «Adressen» til kontoene kan følge kunden på an-dre måter enn før, f.eks. ved bruk av mobilbetalingstje-nester som Vipps, der telefonnumre kobler betaler ogmottaker. EUs reviderte betalingstjenestedirektiv vilåpne for nye tjenester som bl.a. kan gi forbrukerne mu-lighet for å forholde seg til kontoinformasjon og beta-linger på ett sted, uavhengig av hvilke banker som er in-volvert, og redusere behovet for å oppgi kontonummeri ulike sammenhenger. Regjeringen arbeider dessutenmed forslag til en ny finansavtalelov som bl.a. skal gjøredet lettere å sammenligne banktjenester og bytte bank,herunder med nye regler om bankenes plikt til å biståved bankbytte. Det er betydelig utvikling også utenforbanksystemet, der stadig flere aktører innen fintech til-byr helt nye løsninger, ofte frikoblet fra etablerte kana-ler for betalingsformidling.

Behovet for å endre det norske kontonummersys-temet bør vurderes når en har mer kunnskap om mar-kedsutviklingen. Dersom markedet med de nye mulig-hetene teknologien og reguleringen nå åpner for, ikkebringer frem hensiktsmessige løsninger, vil det bli aktu-elt å se nærmere på personlige kontonumre og andre til-tak for konkurranse og kundemobilitet. Også andreland står overfor slike problemstillinger. Blant annethar EU-kommisjonen varslet en kost-nytte-vurdering avsåkalt kontonummerportabilitet i EU høsten 2019.

Bankenes tilbud av kontanttjenester

Ifølge Norges Bank ble bare hver tiende betalinggjort med kontanter i 2017, mot hver fjerde ti år tidlige-re. Selv om de elektroniske løsningene i dag dekker defleste behov for mange, er kontanter fortsatt et viktig be-talings- og verdioppbevaringsmiddel, og noen gruppervil i mange år fremover ha behov for kontanttjenester.Kontanter har egenskaper som dagens elektroniske løs-ninger ikke har, som evne til umiddelbart oppgjør utentredjepart, sikker lagring av verdier og anonymitet vedbetaling. Norske kontanter er en fordring på NorgesBank, og tvungne betalingsmidler i forbrukerforhold.

Motstykket til bankenes enerett på å ta imot inn-skudd er at kundene må ha mulighet for å sette inn og taut kontanter. Fra 1. januar 2017 har bankenes plikt til ågjøre kontanter tilgjengelig vært gitt i lov. Finanstilsynethar på oppdrag fra Finansdepartementet kartlagt hvor-dan bankene etterlever plikten, og vurdert om det er be-hov for innskjerpinger. Kartleggingen viser at kon-tanttjenestene i bankenes filialer i stor grad er erstattetav minibanker, innskuddsautomater, kontantuttak ibutikker og banktjenester gjennom Posten. Disse løs-ningene sikrer at kontanttjenester er tilgjengelig i helelandet, selv om 124 av 422 kommuner, i hovedsak kom-muner med lave innbyggertall, i dag er uten bankfilialer.Finanstilsynet mener at dagens tilbud i hovedsak dek-ker kundenes behov, men oppfordrer bankene til å sam-arbeide om bedre innskuddsmuligheter etter modell av

minibanksamarbeidet. Tilsynet peker også på faren forat kontanttjenestetilbudet kan bli svekket fremover.

Regjeringen mener det er av stor betydning at publi-kum har tilgang til bankinnskudd og betalingstjenesterpå en hensiktsmessig måte. Det er betryggende at Fi-nanstilsynet har funnet at kontanttjenester er tilgjenge-lig i hele landet, men utviklingen kan gi grunnlag for be-kymring. Bankene har et ansvar for å opprettholde til-fredsstillende kontanttilbud i hele landet også frem-over. Dette ansvaret kan trolig ofte håndteres mest ef-fektivt gjennom fellesløsninger, slik Finanstilsynet ogNorges Bank har pekt på. Dersom bankene ikke opp-rettholder et godt nok tilbud, har Finansdepartementetmulighet for å fastsette konkrete plikter for enkeltban-ker i forskrift. Det vil imidlertid kunne innebære unød-vendig høye kostnader sammenlignet med et velorgani-sert samarbeid bankene imellom. Regjeringen vil følgeopp disse spørsmålene i samarbeid med Finanstilsynetog Norges Bank, og i dialog med finansnæringen, og giStortinget en oppdatert orientering i neste års finans-markedsmelding.

Finansdepartementet fastsatte dessuten 17. april iår forskriftskrav som presiserer at bankene skal ha løs-ninger for å kunne møte økt etterspørsel etter kontantersom følge av svikt i tilgangen til de elektroniske beta-lingssystemene. Kontanter har en viktig beredskapsrol-le, og de nye reglene vil bidra til å sette en standard forden samlede kapasiteten og beredskapen i det norskebetalingssystemet. Bankene skal oppfylle kravene innen1. januar 2019.

Forbrukslån og rentetak

Markedet for usikrede forbrukslån har vokst kraftigde siste årene. Veksten var om lag 13 pst. i 2017, som erdobbelt så høyt som den samlede gjeldsveksten til nor-ske husholdninger. Forbrukslån utgjør om lag 3 pst. avsamlet gjeld i husholdningene, men står for ca. 12 pst. avrenteutgiftene. En stor del av veksten i forbrukslån kom-mer fra spesialiserte forbrukslånsbanker som i hoved-sak har blitt etablert de siste ti årene.

Tilgang til usikret kreditt kan gi husholdningeneøkonomisk frihet, f.eks. til å håndtere uforutsette utgif-ter, men kan også skape problemer for personer som avulike grunner tar opp større lån enn de klarer å betjene.Selv om omfanget av forbrukslån fortsatt er relativt lavti Norge i forhold til en del andre land, ser regjeringenmed bekymring på veksten og har iverksatt en rekke til-tak for å få dette markedet til å fungere bedre.

Det er innført strengere krav til markedsføring avkreditt og fakturering av kredittkortgjeld, og Finanstil-synet har gitt retningslinjer for forsvarlig utlånspraksisfor forbrukslån. Finanstilsynet har også fastsatt høyeresoliditetskrav for flere av forbrukslånsbankene. Den nyegjeldsinformasjonsloven åpner for registrering og for-midling av gjeldsopplysninger til bruk i bankenes kre-

14 Innst. 371 S – 2017–2018

dittvurderinger, og to aktører har levert søknad om fådrive slik virksomhet. Endringer i finansforetakslovenvil fra neste år gjøre det dyrere for forbrukslånsbankeneå være omfattet av innskuddsgarantien. I arbeidet medforslag til ny finansavtalelov ser regjeringen dessuten påen rekke tiltak som kan gi et sterkere forbrukervern vedopptak av kreditt, bl.a. plikt til å avslå en lånesøknaddersom kredittvurderingen viser at kunden trolig ikkekan betjene lånet, og regulering av urimelig høye renter(åger).

Selv om regjeringen legger til grunn at de gjennom-førte og planlagte tiltakene kan ha kraft i seg til å løseopp i de fleste problematiske sidene i markedet for for-brukslån, følger regjeringen nøye med på markedet forå vurdere behovet for ytterligere regulering. I tråd medanmodningsvedtak fra Stortinget har regjeringen vur-dert om det vil være mulig og hensiktsmessig å innføreet rentetak for forbrukslån. Rentetak er en form for pris-regulering av kreditt, der det settes grenser for hvor høyerenter og kostnader et lån kan ha. Flere land har innførtrentetak, med stor variasjon i nivå og utforming.

Virkningene av et rentetak vil avhenge av hvilketnivå det settes på. Et lavt rentetak vil kunne redusere til-gangen på kreditt for en større gruppe, fordi prisen ban-kene kan ta, ikke vil samsvare med risikoen kunde-gruppen representerer. Bankene kan også velge å setteopp renten for kunder med lavere risiko for å kompen-sere for tapt inntektspotensial. Et rentetak vesentligover gjennomsnittsrenten vil påvirke en mindre del avmarkedet, og først og fremst små lån med kort løpetidog høy effektiv rente. Markedet for slike lån er imidler-tid betydelig mindre i Norge enn i f.eks. Sverige, Finlandog Storbritannia, og de som tar opp slike lån i Norge, harofte få andre muligheter i kredittmarkedet. Et høyt ren-tetak kan likevel fungere disiplinerende.

Regjeringen mener at rentetak kan være et aktueltvirkemiddel, særlig dersom små forbrukslån med kortløpetid skulle få et visst omfang i Norge. Rentetak vilimidlertid være et inngripende tiltak, og bør først vurde-res når en har vunnet noe mer erfaring med gjennom-førte og planlagte tiltak, og dersom tiltakene viser segikke å ha tilstrekkelig ønsket effekt. Regjeringen vil giStortinget en oppdatert orientering om markedsutvik-lingen i neste års finansmarkedsmelding.

4.2 Komiteens merknader

K o m i t e e n peker på at forbrukslån er en type kre-ditt som det i lang tid har vært oppmerksomhet rundt,blant annet fordi låneformen synes å være tettere for-bundet med gjeldsproblematikk enn noen annen låne-type. Slike lån utgjør ca. 3 pst. av norske husholdningerssamlede gjeld. Imidlertid har veksten i denne lånetypenvært over dobbelt så stor som i andre lånetyper den sistetiden. Det har også fremkommet at sårbare grupper,som for eksempel unge og aleneforeldre, har en betyde-

lig overrepresentasjon blant dem som opplever proble-mer med låneformen.

K o m i t e e n viser til at det dessuten har vært rap-portert om flere tilfeller der forbrukslån har blitt brukt istedet for egenkapital til finansiering av bolig. Dette re-presenterer en formidabel risiko både på individ- ogsamfunnsnivå.

K o m i t e e n har ellers lagt merke til at ulike typerforbrukslånsprodukter markedsføres stadig mer mål-rettet og aggressivt.

K o m i t e e n fremmer på denne bakgrunn følgendeforslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stor-tinget senest høsten 2018 med et forslag om å forby ag-gressiv markedsføring av forbrukslån.»

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e to g Ve n s t r e , viser til meldingen og slutter seg til vur-deringen av at nye tiltak og regelverk innført i 2017 gjørat rentetak kan avventes. Det forventes at risikojustertbidrag for å være omfattet av innskuddsgarantien vilkunne minske næringens iver etter å yte forbrukslån,det samme vil høyere soliditetskrav for forbrukslåns-bankene. Det er i tillegg i 2017 innført opplysningspliktom renter og gebyrer, regler for fakturering som viserhva forbrukeren må betale for å unngå renter, og be-grensninger i markedsføringsadgangen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t , S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i , K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i , M i l j ø p a r t i e t D e G r ø n n e o g R ø d tsynes det er positivt at regjeringen nå gjennomførernoen tiltak for å demme opp for noen av problemenemed forbrukslån. Samtidig er det uheldig at viktige vir-kemidler, som for eksempel rentetak, ikke innføres.D i s s e m e d l e m m e r har merket seg at det er innførtrentetak på lån og kreditt i mange land i verden, her-under i 14 EU-land, senest i Sverige (SOU 2016:68) ogFinland. Rentetak vil ha den virkningen at det ikke len-ger vil være lønnsomt for bankene å gi lån til de perso-nene som har høyest kredittrisiko, det vil si dengruppen som står i størst fare for å få betalingsvanskerog på lengre sikt omfattende gjeldsproblemer. Med an-dre ord er rentetak et målrettet virkemiddel. Organisa-sjoner som Forbrukerrådet, Huseiernes landsforbundog Gjeldsofferalliansen har tatt til orde for å innføre ren-tetak i Norge. Også krefter innad i bransjen anbefalerdette.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede ulike modellerfor rentetak i Norge, og komme tilbake til Stortingetmed en anbefalt modell i Finansmarkedsmeldingen2019.»

15Innst. 371 S – 2017–2018

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t er bekymret for veksten i forbrukslån i Norge,som i 2017 var på 13 pst. Selv om denne gjeldstypenbare utgjør 3 pst. av husholdningenes samlede gjeld,står renter på forbrukslån nå for 12 pst. av de samlederenteutgiftene.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringen Sol-berg trakk tilbake regjeringen Stoltenbergs forslag til etoffentlig gjeldsregister der også usikret gjeld framgår.Dette har ført til at vi står uten et av de viktigste verktøy-ene for å hindre veksten i forbrukslån. D i s s e m e d -l e m m e r mener det er viktig å få fortgang i å få på plasset gjeldsregister.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Arbeiderpartietved behandlingen av forrige års finansmarkedsmeldingba regjeringen komme tilbake med en vurdering av inn-føring av et rentetak på forbrukslån.

D i s s e m e d l e m m e r ønsker fortsatt å få utredetulike modeller for rentetak, slik at dette raskt kan settesi verk hvis igangsatte tiltak og endret regelverk ikke hartilstrekkelig virkning.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende forslag

«Stortinget ber regjeringen utrede ulike modellerfor et rentetak i Norge.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t , M i l j ø p a r t i e t D eG r ø n n e o g R ø d t viser for øvrig til at banker i dag harplikt til å fraråde låneopptak til personer som ikke harbetalingsevne, og anser opprettelsen av et nasjonaltgjeldsregister som nødvendig for å sikre at denne frarå-dingsplikten blir reell. Dette gjelder særlig ved opptakav forbrukslån. Det er dessverre etter hvert en dårligskjult hemmelighet at mange gjeldsofre sjonglerer gjeldmed ulike typer forbruksfinansiering og gjennom dethavner enda dypere ned i gjeldsuføret. Et offentliggjeldsregister har vært utredet tidligere, og d i s s em e d l e m m e r viser til at regjeringen Solberg trakk til-bake regjeringen Stoltenbergs forslag til et offentliggjeldsregister der også usikret gjeld framgår. Dette harført til at vi står uten et av de viktigste verktøyene for åhindre veksten i forbrukslån. D i s s e m e d l e m m e rhar merket seg at regjeringen har brukt over fire år på åutrede et privat gjeldsregister, og forventer derfor at etslikt register er operativt innen kort tid.

D i s s e m e d l e m m e r påpeker at gjeldsregisteretsom nå opprettes, kun omfatter usikret forbruksgjeld.Kapitaltilgangsutvalget har ønsket at det skal utredes åetablere et sentralt kredittregister i Norge for all gjeld,også for lån til bedrifter. D i s s e m e d l e m m e r imøte-ser også et slikt arbeid.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t , M i l j ø p a r t i e t D e G r ø n n e o g R ø d t er ellersopptatt av forbrukernes stilling og ønsker å understreke

at regjeringens arbeid med såkalt kontonummerporta-bilitet, dvs. at man skal kunne ta med seg sitt konto-nummer når man bytter bank, går for tregt. D i s s em e d l e m m e r viser til at EU-kommisjonen har varsleten kost-nytte-vurdering av kontonummerportabilitet iEU høsten 2019. D i s s e m e d l e m m e r registrerer el-lers at bl.a. Huseiernes landsforbund påpeker at flyttingav tjenester som E-faktura og AvtaleGiro i dag er unød-vendig komplisert når man bytter bank, og at forenklin-ger på dette området kan bidra til en mer velfungerendekonkurransesituasjon for banktjenester. D i s s e m e d -l e m m e r ber regjeringen merke seg dette og vurdere åinnføre snarlige tiltak.

D i s s e m e d l e m m e r registrerer ellers at kontan-tenes stilling utfordres. Det påtreffes stadig oftere butik-ker og andre etablissementer som proklamerer seg somkontantfrie, og som derved vanskeliggjør eller umulig-gjør oppgjør med kontanter, til tross for at kontanter ertvungent betalingsmiddel i Norge. D i s s e m e d l e m -m e r mener regjeringen ikke gjør nok for å sikre kon-tantenes stilling. D i s s e m e d l e m m e r vil fremheve atspørsmålet om hvorvidt Norges Bank skal få utstede di-gitale kontanter er viktig, og forventer at Stortinget in-volveres i vurdering av dette.

D i s s e m e d l e m m e r viser til Finanstilsynets vur-dering og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen nedsette en offentligutredning for å vurdere behovet for nye løsninger ogregler for å sikre tilgang til kontanter.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t viser for øvrig til egne merknader i Innst. 485 S(2016–2017) i behandlingen av Senterpartiets represen-tantforslag om kontanter som betalingsmiddel i Norge.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t o g M i l j ø p a r t i e t D e G r ø n n e vil videre under-streke at regjeringen har et særlig ansvar for dekommunene som opplever problemer med sine pen-sjonskasser i forbindelse med kommunesammenslåin-ger. Ved fremtidige kommunesammenslåinger børmyndighetene være tydelige på disse utfordringeneoverfor berørte kommuner allerede tidlig i prosessen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s t i s kVe n s t r e p a r t i , M i l j ø p a r t i e t D e G r ø n n e o gR ø d t viser til at muligheten til salg av fordringer er eninntjeningsmulighet for tilbydere av forbrukslån, etmarked for forbruksgjeld hvor fordringer overdras fritt.D i s s e m e d l e m m e r mener dette er noe aksjonærenetjener på, men som i liten grad kommer låneopptaker tilgode. Det kan også bidra til å senke terskelen for å tilbyusikret kreditt til personer som åpenbart ikke skulle fåttdet.

16 Innst. 371 S – 2017–2018

På denne bakgrunn vil d i s s e m e d l e m m e r frem-me følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan mulig-heten for salg av fordringer påvirker markedet for for-brukslån, hvorvidt det innebærer at personer utenbetalingsevne får forbrukslån, og om det er formålstjen-lig å begrense salg av fordringer for usikret forbruks-gjeld.»

D i s s e m e d l e m m e r viser til at utlånerne i dagofte setter bort innkrevingen eller selger kravene til in-kassoselskaper som krever gebyrer og høye renter. In-kassosalærene er høye og kan føre til at småbeløp bliruhåndterlige. D i s s e m e d l e m m e r mener derfor at åbegrense muligheten til å bruke eksterne inkassoselska-per ved innkreving av usikret lån og kreditt kan føre tillavere gebyrer og mindre belastning for dem som haruhåndterlig gjeld, og at dette bør ses nærmere på.

På denne bakgrunn vil d i s s e m e d l e m m e r frem-me følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede om det bør settessom vilkår at usikrede lån kun kan inndrives ved hjelpav såkalt egeninkasso, altså at kreditor må drive innkre-vingen og inkassovirksomheten selv.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t ønsker å omtale såkalt folkefinansiering. Slik finansi-ering utgjør et nyttig og spennende supplement tiletablerte finansieringsformer. Imidlertid henstillerd i s s e m e d l e m m e r om at regjeringen påser at detblir gitt tilstrekkelig informasjon om risiko til småspa-rere som deltar i denne finansieringsformen. Det visesher til egne merknader i Innst. 169 S (2017–2018) omfolkefinansiering.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til at det er vedtatt gjennomført flereinnstramminger de siste årene, blant annet oppfølgingav Sosialistisk Venstrepartis forslag om retningslinjerfor forsvarlig utlånspraksis, men d e t t e m e d l e m me-ner det er behov for ytterligere tiltak. D e t t e m e d l e mmener regjeringens utkast til ny finansavtalelov i såmåte inneholder forslag om gode tiltak, som en avslags-plikt, men mangler tiltak som omfatter det tiltakendeproblemet med tilleggsfordeler knyttet til kredittom-setning.

5. Virksomheten til Norges Bank i 20175.1 Sammendrag

Norges Bank skal fremme økonomisk stabilitet ogforvalte verdier på vegne av fellesskapet. Banken over-våker stabiliteten i det finansielle systemet og gir vurde-ringer av utsiktene for finansiell stabilitet i offentlige

rapporter flere ganger i året. Hvert kvartal gis et råd tilFinansdepartementet om nivået på det motsykliske ka-pitalbufferkravet. Norges Bank opprettholdt gjennom2017 sitt råd om et bufferkrav på 2 pst. med virkning fra31. desember 2017. Rådet ble gitt til, og fulgt opp av, de-partementet i desember 2016. Norges Bank skal bidra tilrobuste og effektive betalingssystemer og er opp-gjørsbank på øverste nivå for betalinger mellom banke-ne i Norge. Sentralbanken yter lån til banker og sentralemotparter, utsteder sedler og mynter, forsyner bankenemed kontanter og fører tilsyn med interbanksystemene.Norges Bank forvalter også bankens valutareserver.

Norges Bank forestår den operative gjennomførin-gen av pengepolitikken etter retningslinjer fastsatt i for-skrift. Inflasjonsstyring ble innført i 2001. I løpet av åre-ne med inflasjonsstyring har det vært en utvikling bådei tenkningen om og praktiseringen av pengepolitikken.I mars i år ble en ny modernisert forskrift fastsatt. Et ut-gangspunkt for moderniseringen av forskriften har værtå bringe forskriften i samsvar med hvordan pengepoli-tikken i dag blir utøvd, og hva som i dag anses som engod pengepolitikk. Det operative målet for pengepoli-tikken skal være en årsvekst i konsumprisene som overtid er nær 2 pst. Inflasjonsstyringen skal være fremover-skuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og sta-bil produksjon og sysselsetting samt bidra til å motvirkeoppbyggingen av finansielle ubalanser. Ofte er det in-gen motsetning mellom hensynet til lav og stabil infla-sjon og de øvrige hensynene. Dersom det kommer tilkonflikt, må Norges Bank utøve skjønn når ulike hensynveies mot hverandre.

Det viktigste virkemiddelet i utøvelsen av pengepo-litikken er styringsrenten. Norges Bank holdt styrings-renten uendret på 0,5 pst. gjennom hele 2017. Den øko-nomiske utviklingen både i Norge og internasjonaltbedret seg gjennom 2017. Det bidro til å trekke renteba-nen til Norges Bank noe opp mot slutten av fjoråret.

Finansdepartementet gir hvert år en vurdering avNorges Banks utøvelse av pengepolitikken. Det har etterdepartementets syn over tid vært en god utvikling ihvordan pengepolitikken utøves. Det er bred tillit tilpengepolitikken både hos markedsaktører, de akade-miske miljøene og opinionen i alminnelighet. Videreut-viklingen av pengepolitikken har fortsatt gjennom2017, bl.a. er Norges Banks redegjørelse av skjønnsutø-velsen i rentesettingen blitt tydeligere.

Norges Bank forestår også forvaltningen av Statenspensjonsfond utland (SPU) på vegne av staten og etternærmere bestemmelser fastsatt av Finansdepartemen-tet. Forvaltningen av SPU, herunder resultatene og vur-deringer av disse, er omtalt nærmere i Meld. St. 13(2017–2018) Statens pensjonsfond 2018.

5.2 Komiteens merknader

K o m i t e e n tar omtalen til orientering.

17Innst. 371 S – 2017–2018

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t viser til egne merknader i Innst. 229 S (2017–2018)om ny forskrift for pengepolitikken vedrørende det nyeinflasjonsmålet.

D i s s e m e d l e m m e r viser også til egne merkna-der i innstillingen til Meld. St. 13 (2017–2018) om for-valtningen av oljefondet vedrørende at det ønskes etstørre fokus på å holde kostnadene til forvaltningen avfondet nede.

6. Virksomheten til Finanstilsynet i 2017 6.1 Sammendrag

Finanstilsynet fører tilsyn med at finansforetakenefølger lover og forskrifter. Finanstilsynet gjennomførerregelmessige analyser av utviklingen i finansnæringenog av de økonomiske forholdene nasjonalt og interna-sjonalt. Et av Finanstilsynets hovedmål er å bidra til fi-nansiell stabilitet, og tilsynet legger i sin virksomhetvekt på både risikoen finansforetakene står overfor somfølge av den makroøkonomiske utviklingen, og risikoenfor det finansielle systemet og økonomien som finans-foretakene samlet kan generere. Finanstilsynet arbeideti 2017 bl.a. med videreutvikling av modellverktøy oggjennomførte stresstester av 20 norske bankkonsern ognær 100 mindre norske banker. Finanstilsynet deltar iEUs finanstilsynsmyndigheter og har tett samarbeidmed andre nasjonale tilsynsmyndigheter.

Finanstilsynet gjennomfører løpende dokument-basert tilsyn på grunnlag av rapportering fra foretakene,og dette danner sammen med overvåking av markede-ne og norsk økonomi grunnlag for en risikobasert utvel-gelse av foretak for stedlig tilsyn. Stedlig tilsyn er viktigfor å identifisere eventuelle problemer, og gir mulighetfor tett dialog med ledelse og styre på et tidlig stadium,slik at nødvendige tiltak kan iverksettes på en effektivmåte. I 2017 gjennomførte Finanstilsynet 21 stedlige til-syn i banker, kredittforetak og finansieringsforetak,samt 10 særskilte tilsyn med bruk av interne risikomo-deller. Det ble gjennomført til sammen 15 stedlige tilsyni forsikringsforetak og pensjonskasser i 2017, og 23 sted-lige tilsyn med IKT og betalingstjenester. Finanstilsynetgjennomførte en rekke tilsyn på verdipapirområdet oginnen regnskap og revisjon, eiendomsmegling og in-kasso.

6.2 Komiteens merknader

K o m i t e e n tar omtalen til orientering.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i ønsker å påpekeat Finanstilsynet har en meget sentral nasjonal rollegjennom sin oppgave med å føre tilsyn med den norskefinanssektoren. Det er uheldig at stortingsflertallet motSenterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folke-

parti og Miljøpartiet De Grønnes stemmer gjennom be-handlingen av Prop. 127 L (2015–2016) sørget for atFinanstilsynet i praksis er underordnet EU og EUs fi-nanstilsynssystem. D i s s e m e d l e m m e r registrerer atdet nå foreligger et forslag fra EU-kommisjonen somkan resultere i en ytterligere maktforskyvning i retningav EUs finanstilsynssystem. D i s s e m e d l e m m e r for-utsetter at regjeringen følger denne prosessen nøye ogivaretar norske interesser.

7. Virksomheten til Folketrygdfondet i 2017

7.1 SammendragFolketrygdfondet er et statlig særlovselskap som

forestår den operative forvaltningen av Statens pen-sjonsfond Norge (SPN) etter nærmere bestemmelserfastsatt av Finansdepartementet. Målet for forvaltnin-gen er høyest mulig avkastning over tid, målt i norskekroner og etter kostnader. Markedsverdien av SPN var240,2 mrd. kroner ved utgangen av 2017, og avkastnin-gen var 13,2 pst. i 2017, som er 0,5 prosentenheter høye-re enn avkastningen av referanseindeksen fastsatt av de-partementet. Forvaltningen av SPN, herunder resultate-ne og vurderinger av disse, er omtalt nærmere i Meld. St.13 (2017–2018) Statens pensjonsfond 2018.

7.2 Komiteens merknader

K o m i t e e n tar omtalen til orientering.

8. Virksomheten til IMF i 20178.1 Sammendrag

Det internasjonale valutafondet (IMF) skal fremmesamarbeid om det internasjonale monetære systemet,styrke finansiell stabilitet globalt og regionalt og støtteopp under internasjonal handel. IMFs ordinære utlån ernå på det laveste nivået siden finanskrisen. Til sammenhar 16 land låneavtaler med IMF under de ordinæreordningene. Dette inkluderer to såkalte føre-var-avtaler,som kan innvilges land som trenger å styrke tilliten til atde vil klare å innfri sine internasjonale betalingsforplik-telser. Omfanget av nye låneavtaler under de subsidiertelåneordningene for lavinntektsland har ligget på et høytnivå de siste årene, og i alt 19 land har nå program underdisse.

Norge stiller til sammen 11,7 mrd. SDR (tilsvarer ioverkant av 130 mrd. kroner) til disposisjon for IMFs ge-nerelle låneordninger. Av dette er 3,75 mrd. SDR ordi-nære kvotemidler, 1,97 mrd. SDR stilles til disposisjongjennom IMFs multilaterale innlånsordning (NAB-ord-ningen) og 6 mrd. SDR gjennom en bilateral låneavtale.Norge bidrar også med frivillige midler til finansieringav låneordningene for lavinntektsland.

18 Innst. 371 S – 2017–2018

Et viktig tema for IMF framover er den kommendekvoterevisjonen, som etter planen skal gjennomføresinnen IMFs vårmøte i 2019 og ikke senere enn IMFs års-møte høsten 2019. Kvotene bestemmer størrelsen påmedlemmenes finansielle plikter og rettigheter og langtpå vei også fordelingen av stemmer i IMFs styrende or-ganer.

8.2 Komiteens merknaderK o m i t e e n tar omtalen til orientering.

9. Endringer av regelverk og konsesjoner i 2017

9.1 SammendragReguleringen av finansmarkedene består hovedsa-

kelig av lover og forskrifter. Finansdepartementet har ioppgave å fremme lovforslag til Stortinget og har etterlovgivningen hjemler til å fastsette forskrifter med nær-mere regler. Finansdepartementet har også myndighe-ten til å gi konsesjon til etablering eller endring av virk-somhet på finansmarkedsområdet og stille vilkår forkonsesjonene. En nærmere oversikt over de viktigste re-gelverksendringene i 2017 er gitt i kapittel 9 i meldin-gen. Kapitlet inneholder også en omtale av sentralekonsesjoner som ble gitt i 2017.

9.2 Komiteens merknaderK o m i t e e n tar omtalen til orientering.

10. Forslag fra mindretallForslag fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grøn-ne:Forslag 1

Stortinget ber regjeringen fremme en egen stor-tingsmelding for finansnæringen som viser en helhetlignæringspolitikk for næringen.

Forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt:Forslag 2

Stortinget ber regjeringen fremme forslag som re-duserer bankenes adgang til å ta risiko utenfor kjerne-virksomheten ytterligere.

Forslag 3Stortinget ber regjeringen utrede ulike modeller for

rentetak i Norge og komme tilbake til Stortinget med enanbefalt modell i Finansmarkedsmeldingen 2019.

Forslag fra Arbeiderpartiet:Forslag 4

Stortinget ber regjeringen utrede ulike modeller foret rentetak i Norge.

Forslag fra Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt:Forslag 5

Stortinget ber regjeringen nedsette en offentligutredning for å vurdere behovet for nye løsninger ogregler for å sikre tilgang til kontanter.

Forslag fra Senterpartiet og Rødt:Forslag 6

Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan ordnin-gen med skyggerating kan gjeninnføres, og hvilke grepStortinget og regjeringen kan ta for å oppnå dette, ogkomme tilbake til Stortinget med dette senest våren2019.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt:Forslag 7

Stortinget ber regjeringen utrede hvordan mulighe-ten for salg av fordringer påvirker markedet for forbruk-slån, hvorvidt det innebærer at personer uten betalings-evne får forbrukslån, og om det er formålstjenlig å be-grense salg av fordringer for usikret forbruksgjeld.

Forslag 8Stortinget ber regjeringen utrede om det bør settes

som vilkår at usikrede lån kun kan inndrives ved hjelpav såkalt egeninkasso, altså at kreditor må drive innkre-vingen og inkassovirksomheten selv.

11. Komiteens tilrådingK o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser

til meldingen og råder Stortinget til å gjøre følgende

v e d t a k :

IStortinget ber regjeringen etablere en regulato-

risk sandkasse for fintech i Norge innen utgangen av2019. En regulatorisk sandkasse bør underlegges Fi-nanstilsynet, men etableres i samarbeid med finans-næringen og om hensiktsmessig også inkludere øvri-ge relevante tilsynsorgan som for eksempel Datatilsy-net, Konkurransetilsynet og Forbrukerombudet.

19Innst. 371 S – 2017–2018

IIStortinget ber regjeringen komme tilbake til Stor-

tinget senest høsten 2018 med et forslag om å forbyaggressiv markedsføring av forbrukslån.

IIIMeld. St. 14 (2017–2018) – Finansmarkedsmel-

dingen 2018 – vedlegges protokollen.

Oslo, i finanskomiteen, den 5. juni 2018

Henrik Asheimleder og saksordfører

Vedlegg

Referatfra åpen høring i finanskomiteen

om

Finansmarkedsmeldingen 2018

Høring mandag 14. mai 2018:Høring med sentralbanksjef Øystein Olsen ........................................................................ *3

2018 *3Åpen høring i finanskomiteen 14. mai – Finansmarkedsmeldingen 2018 (Meld. St. 14 (2017–2018))

Åpen høring i finanskomiteen mandag den 14. mai 2016 kl. 12.15

Møteleder: H e n r i k A s h e i m (H) (komiteens leder)

Sak:

Finansmarkedsmeldingen 2018 (Meld. St. 14 (2017–2018))

Møtelederen: Da har jeg gleden av å ønske velkom-men til finanskomiteens høring, finansmarkedsmel-dingen for 2018, og da begynner jeg med å gi ordet tilsentralbanksjef Øystein Olsen for hans redegjørelse –vær så god.

Høring med sentralbanksjef Øystein Olsen (Sentralbanksjefens redegjørelse ble fulgt av en

powerpoint-presentasjon)

Øystein Olsen:Takk for det leder, og takk for denneanledningen til å gjøre rede for gjennomføringen avpengepolitikken. Min innledning her i dag bygger somvanlig på Norges Banks årsmelding for foregående år ogvåre pengepolitiske vurderinger frem til rentemøtet ibegynnelsen av mai i år.

De ulike delene av den økonomiske politikken måvirke sammen for å oppnå en god og stabil utvikling iøkonomien over tid – med høy sysselsetting og lav ar-beidsledighet. Pengepolitikkens viktigste oppgave er åopprettholde en stabil pengeverdi.

Siden 2001 har det operative målet for pengepolitik-ken vært lav og stabil inflasjon. Det videreføres i den nyeforskriften for pengepolitikken som regjeringen fastsat-te 2. mars i år. Forskriften klargjør mandatet og vil ikkeføre til vesentlige endringer i utøvelsen av pengepolitik-ken. Dette kommer jeg tilbake til, men jeg vil starte medå gå litt over ett år tilbake i tid.

I begynnelsen av fjoråret, 2017, var det fortsatt en goddel ledige ressurser i norsk økonomi, og det var utsiktertil at inflasjonen kunne bli liggende lavere enn infla-sjonsmålet i årene fremover. Internasjonale renter varsvært lave. Norges Bank hadde holdt styringsrenten på0,5 pst. i ett år, og det var mer sannsynlig at styringsren-ten ville bli satt videre ned enn at den ville bli satt oppden nærmeste tiden. Det var tegn til lysning både inter-nasjonalt og i Norge, norsk økonomi, men usikkerhetenvar betydelig.

(Figur: Global BNP-vekst)Utsiktene endret seg gjennom fjoråret. Veksten inter-

nasjonalt fikk etter hvert feste, og anslagene for globalvekst ble oppjustert. Hos flere av våre handelspartnerevar ledigheten mot slutten av 2017 lavere enn før finans-krisen. Til tross for at veksten ute tok seg opp og ledighe-

ten falt, holdt lønnsveksten seg moderat. Hos de fleste avNorges handelspartnere var kjerneprisveksten også ifjor fortsatt lavere enn inflasjonsmålene.

(Figur: Internasjonale renter)Styringsrentene i USA, Storbritannia og Canada ble

satt opp i løpet av 2017. I tillegg begynte Den amerikan-ske sentralbanken forsiktig å bygge ned sin balanse,mens Den europeiske sentralbanken annonserte at denville redusere sine obligasjonskjøp fra 2018. Rentenivåetinternasjonalt er likevel fortsatt lavt, og både signaler frasentralbanker og forventninger i markedet indikerer ensvært gradvis renteoppgang.

(Figur: Oljepris og kronekurs)Oljeprisen har steget gjennom de siste to årene. Opp-

gangen kan ses i sammenheng med at veksten i globaltoljeforbruk har holdt seg godt oppe. Den siste tiden harogså geopolitiske spenninger trukket oljeprisen videreopp. Den norske kronen har styrket seg noe i denne pe-rioden, og da snakker vi altså om en lengre periode, på etpar år.

(Figur: BNP for Fastlands-Norge)Her hjemme tok veksten i fastlandsøkonomien seg

opp gjennom fjoråret, og utsiktene bedret seg. Lave ren-ter, bedret konkurranseevne og ekspansiv finanspoli-tikk bidro til oppgangen. Samtidig avtok fallet i oljein-vesteringene etter flere år med kraftig nedgang. Til trossfor at aktiviteten i norsk økonomi fortsatt var noe underet normalt nivå, var økonomien på vei ut av lavkonjunk-turen som fulgte i kjølvannet av oljeprisfallet i 2014. Sys-selsettingen økte, og arbeidsledigheten falt.

Bedringen i arbeidsmarkedet ble gjenspeilet i en mo-derat oppgang i lønnsveksten, som i årene før var blittdempet av nedgangen i oljeprisen, lavere kapasitetsut-nytting og lavere underliggende produktivitetsvekst.

(Figur: Konsumpriser)Svekkelsen av kronen etter det kraftige fallet i oljepri-

sen i 2014 og i 2015 slo etter hvert gjennom i prisene ogga økt prisvekst. Etter hvert som denne effekten ebbet utog kronen styrket seg, falt prisveksten tilbake. Både lavimportert prisvekst og svak kostnadsvekst i norsk øko-nomi bidro til den lave prisveksten i fjor. Den underlig-gende prisveksten er fortsatt lavere enn inflasjonsmålet,men utsikter til høyere aktivitet og litt høyerelønnsvekst tilsier at den vil øke fremover.

(Figur: Gjelds- og rentebelastning)Høy vekst i boligpriser og gjeld har økt sårbarheten i

husholdningssektoren. Etter å ha økt mer enn hushold-ningenes inntekter i flere år, begynte boligprisene å fallefra april 2017. Omslaget må ses på bakgrunn av at bolig-byggingen har økt til et høyt nivå, samtidig som befolk-ningsveksten har falt markert. I tillegg ble kravene i bo-liglånsforskriften strammet til fra 1. januar i fjor. Menkorreksjonen i boligprisene ser foreløpig ut til å bli be-

*4 2018Åpen høring i finanskomiteen 14. mai – Finansmarkedsmeldingen 2018 (Meld. St. 14 (2017–2018))

grenset, og de siste månedene har prisene steget littigjen.

(Figur: Styringsrenten)Styringsrenten har nå ligget på 0,5 pst. i drøyt to år.

Det svært lave rentenivået internasjonalt har bidratt tildet lave rentenivået i Norge. Samtidig har hovedstyretsvurdering gjennom fjoråret og inn i inneværende årvært at norsk økonomi fortsatt har hatt behov for enekspansiv pengepolitikk.

Prognosene for styringsrenten har gradvis blittoppjustert i takt med bedrede utsikter for norsk økono-mi. Aktiviteten i norsk økonomi nærmer seg nå et nor-malt nivå, og inflasjonen ventes å ta seg opp fremover.Våre siste analyser fra mars i år tilsier at styringsrentenmest sannsynlig vil bli satt opp etter sommeren i år.Samtidig har hovedstyret lagt vekt på at usikkerhetenom virkningene av en høyere rente taler for å gå varsomtfrem i rentesettingen.

(Figur: Konsumpriser)Løfter vi blikket, kan vi 17 år etter at inflasjonsstyring

formelt ble innført i Norge, slå fast at systemet har fun-gert godt. Vi kan nå se tilbake på et kvart århundre medlav og stabil inflasjon.

(Figur: Utslag i produksjon og sysselsetting)En pengepolitikk innrettet mot lav og stabil inflasjon

har ikke gått på bekostning av stabiliteten i realøkono-mien – snarere tvert imot. Sysselsettingen har variertmindre etter 2001 enn i tidligere perioder, til tross for atnorsk økonomi i denne tiden har vært utsatt for storeforstyrrelser.

Men det har vært læring underveis. I starten av infla-sjonsstyringssystemene, håndteringen av disse, la defleste sentralbanker stor vekt på å styre inflasjonen motmålet innenfor en klart avgrenset tidshorisont. Erfarin-ger med regimet ga nyttig kunnskap, og ambisjoneneble etter hvert justert. Små, åpne økonomier kan påvir-kes kraftig av internasjonale hendelser, som fall i råvare-priser og andre store endringer i eksport- og importpri-ser. Det kan føre til store endringer i prisveksten somikke kan motvirkes uten betydelige utslag i realøkono-mien. For Norges Bank har svaret vært å legge større vektpå produksjon og sysselsetting. Horisonten for å nå in-flasjonsmålet er forlenget. Pengepolitikken har gradvisblitt mer fleksibel.

(Figur: Mandatet for pengepolitikken)Fordelene med en fleksibel praktisering av infla-

sjonsstyringen ble understreket da regjeringen i mars iår la frem en ny forskrift for pengepolitikken. Den nyeforskriften presiserer at inflasjonsstyringen skal værefremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra tilhøy og stabil produksjon og sysselsetting samt til å mot-virke oppbygging av finansielle ubalanser.

For å oppnå en stabil økonomisk utvikling over tidmå finanspolitikken, pengepolitikken og systemet forlønnsdannelse spille sammen. En felles forståelse avhvordan disse gjensidig virker inn på hverandre er avstor betydning. Pengepolitikkens viktigste bidrag tiløkonomisk stabilitet er å opprettholde pengenes verdigjennom lav og stabil inflasjon. Både for høy og for lavinflasjon kan påføre samfunnet kostnader. Formue om-fordeles vilkårlig. Investeringer kan utebli, knappe res-surser kan anvendes feil eller bli værende ubrukt. Vi siergjerne at inflasjonsmålet gir økonomien et nominelt an-kerfeste. Når husholdninger og foretak kan basere sineøkonomiske beslutninger på at inflasjonen er lav og sta-bil, er det lagt et viktig fundament for høy aktivitet oghøy velferd over tid.

Så lenge det er tillit til at inflasjonen vil holde seg lavog stabil, kan pengepolitikken bidra til å jevne ut sving-ninger i produksjon og sysselsetting. Norges Bank kan irentesettingen reagere raskt når økonomien utsettes forforstyrrelser, som en finanskrise eller et oljeprisfall. Entilstrekkelig fleksibel inflasjonsstyring vil kunne bidratil at sysselsettingen ikke blir langvarig redusert etter etøkonomisk tilbakeslag. Det kan redusere faren for at ar-beidsledigheten fester seg på et høyt nivå.

Erfaringsmessig øker sannsynligheten for kraftige til-bakeslag i økonomien etter perioder med rask vekst iformuespriser og gjeld. Pengepolitikken kan også i noengrad bidra til høy og stabil produksjon og sysselsettingved å legge vekt på å motvirke oppbygging av finansielleubalanser.

Samtidig må ikke pengepolitikken overbelastes. HvisNorges Bank forfølger mål vi ikke har virkemidler til åoppfylle, kan tilliten til pengepolitikken svekkes. Regu-lering og tilsyn av finansinstitusjoner må være de viktig-ste tiltakene mot forstyrrelser i det finansielle systemet.Nivået på sysselsettingen over tid blir bestemt av struk-turelle forhold, som arbeidsmarkedets virkemåte, skat-te- og trygdesystemet og lønnsdannelsen. I Norge harikke minst en velfungerende lønnsdannelse bidratt til atledigheten gjennomgående har kunnet være lav samti-dig som lønnsveksten har holdt seg moderat.

Den nye forskriften understøtter den fleksible prakti-seringen av inflasjonsstyringen. I gjennomføringen avpengepolitikken vil Norges Bank fortsatt legge vesentligvekt på realøkonomien. I den sammenhengen er et in-flasjonsmål på 2,5 pst. eller 2 pst. mindre viktig. Et mål-tall på 2 pst. bringer inflasjonsmålet ned til samme nivåsom hos de fleste av våre handelspartnere. Nedjusterin-gen av måltallet har i seg selv liten betydning forrenteutsiktene den nærmeste tiden.

Verdensøkonomien har aldri før gått gjennom en sålang periode med så lave renter. Nå har veksten ute tattseg opp, og det er utsikter til en gradvis renteoppgang

2018 *5Åpen høring i finanskomiteen 14. mai – Finansmarkedsmeldingen 2018 (Meld. St. 14 (2017–2018))

hos våre handelspartnere. Også her hjemme ser det lyse-re ut. To år etter at konjunkturbunnen ble nådd, har vek-sten fått godt feste og ledigheten har falt. Utsiktene tilsi-er at det snart vil være riktig å heve styringsrenten. Deter et godt tegn.

Takk for oppmerksomheten.

Møtelederen: Tusen hjertelig takk for det. Da åpner vi for spørsmål fra komiteen. Jeg kan begyn-

ne med to spørsmål.Det første er: Det påstås at et lavere inflasjonsmål be-

tyr at handlefriheten i pengepolitikken blir mindre. Hvaer din kommentar, som sentralbanksjef, til det?

Det andre er at sysselsettingen vil bli høyere med ethøyere inflasjonsmål enn 2 pst. Kan du utdype hva dumener om det også?

Er det andre spørsmål fra komiteens medlemmer? –Sigbjørn Gjelsvik, fra Senterpartiet.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Takk for det, komitéleder, ogtakk for gjennomgangen.

Jeg har også et spørsmål om den nye forskriften. Slikjeg oppfatter sentralbanksjefen, argumenteres det medat dette ikke vil bety den store endringen med tanke påden fleksible praktiseringen som en har hatt av det ek-sisterende inflasjonsmålet. Likevel har en fått et nyttmål å styre etter, ikke sant? Ikke minst blir målet for in-flasjonen over tid endret fra 2,5 pst. til 2 pst. Mitt kon-krete spørsmål er: Hva vil den endringen bety for sen-tralbankens del, hva slags endringer vurderer en at detvil bidra til?

Når det gjelder det å senke inflasjonsmålet, har jeg re-gistrert at det går en debatt i Norge, men også for så vidtinternasjonalt, rundt det som handler om inflasjons-mål, og at det er sentrale aktører, bl.a. en tidligere ameri-kansk sentralbanksjef, som har satt spørsmålstegn veddet å skulle senke inflasjonsmålet, og som ser for seg aten internasjonalt kanskje burde gå motsatt vei. Har dunoen kommentarer til den debatten som går internasjo-nalt om dette?

Møtelederen: Da er det Rigmor Aasrud, fra Arbeider-partiet.

Rigmor Aasrud (A): Takk for gjennomgangen.Mitt spørsmål er for så vidt allerede tatt opp av Gjels-

vik, men jeg har lyst til å be sentralbanksjefen utdype littmer om hvilken rolle han mener lønnsdannelsen har ifastsettingen av inflasjonsmålet, og hva forskjellen mel-lom 2 pst. og 2,5 pst. vil være i en situasjon der man haren ansvarlig fagbevegelse og arbeidsgivere som bidrar tilen forholdsvis moderat lønnsvekst.

Møtelederen: Kari Elisabeth Kaski, fra SV.

Kari Elisabeth Kaski (SV): Takk for det og takk for eninteressant innledning.

Spørsmålet mitt går på gjeldsbelastning, som du varlitt inne på. Du sa også at korreksjonen i boligprisene serut til å bli begrenset. Jeg lurer på om du kan utdype litthvilken betydning det har, også sett i lys av det tillagteansvaret som sentralbanken nå har for finansiell stabili-tet i pengepolitikken, i den nye forskriften for pengepo-litikken?

I forlengelsen av det: Du sa også, da du snakket omrentesetting, at usikkerheten om virkningen av høyererente taler for varsomhet i rentesettingen. Kan du utdy-pe litt hva du legger i «virkningen av høyere rente»?

Møtelederen: Da er det Vetle Wang Soleim, fra Høy-re.

Vetle Wang Soleim (H): I meldingen er det viet endel plass til temaet digital sårbarhet. Finanssektoren erjo sterkt utsatt for cyberangrep. Hvordan ser sentral-banksjefen nå på framtidsutsiktene for den digitale sår-barheten, i hvert fall når vi vet at en del tjenester somleveres, leveres av få leverandører, og at cyberangrepøker i omfang og kompleksitet?

Det andre spørsmålet er: Hvilken umiddelbar effektvil en kommende renteøkning ha for de husholdning-ene som allerede nå lever ganske tett på når det gjelder åkunne håndtere den gjeldsbelastningen de har?

Møtelederen: Da er det Åsunn Lyngedal, fra Arbei-derpartiet.

Åsunn Lyngedal (A): Tusen takk, og takk for redegjø-relsen.

Du nevnte arbeidsledighet som et viktig parametersom dere følger med på, men jeg lurer på om dere ogsåhar et blikk på sysselsettingsgraden? Vi vet at andelen avvoksne som er i arbeid i Norge, går ned i forhold til f.eks.Sverige. Vi har ganske lik demografisk utvikling og inn-vandring. Ser dere hen til det også?

Jeg lurer også litt på om du har noen innspill, råd ellertanker rundt forbrukslånsutviklingen som du vil delemed oss.

Møtelederen: Jeg har ikke sett noen flere som vil stil-le spørsmål, så da foreslår jeg at vi tar en svarrunde.Hvis det er flere spørsmål, er det tid til å tegne seg igjen.

Vær så god, sentralbanksjef.

Øystein Olsen: Tusen takk for det.Det har vært flere varianter av det samme spørsmålet

knyttet til innrettingen av pengepolitikken i forbindelsemed det nye inflasjonsmålet – ikke helt overraskende –så jeg vil prøve å svare litt allment. Så er jeg veldig åpen

*6 2018Åpen høring i finanskomiteen 14. mai – Finansmarkedsmeldingen 2018 (Meld. St. 14 (2017–2018))

for flere runder med presiseringer og spørsmål knyttettil det.

Jeg vil starte med komitélederens spørsmål omhandlefriheten i pengepolitikken. Det synes jeg på man-ge måter det er greit å svare på, for på den ene siden erdet en diskusjon internasjonalt i sentralbankmiljøer ge-nerelt og i akademia rundt størrelsen på inflasjonsmåletog nivået på et nominelt anker, og om på hvilke måterdet påvirker handlefriheten. Bakgrunnen for dette er etklassisk syn, som ikke er helt urimelig, om at null var ennedre grense for hva nominell rente kan bli. Dermed erdet naturlig å tenke at jo lenger ned mot null man kom-mer, jo mindre blir handlingsrommet i det intervallet.Det er et gyldig argument i utgangspunktet, isolert sett.Forskjellen mellom 2 pst. og 2,5 pst. er ikke all verden.Når man diskuterer dette, mener man typisk sett størreendringer av inflasjonsmålet enn det vi har fått. Men deter i og for seg et gyldig argument.

Samtidig er det slik at selv om vi i Norge ikke har gåttunder null, har man i kjølvannet av finanskrisen obser-vert at null ikke er en absolutt grense for rentesettingen.Flere sentralbanker har gått på nedsiden av null, i tillegghar de utvidet verktøykassen med det man kan kalleukonvensjonelle virkemidler, eller nye virkemidler ipengepolitikken, som har supplert behovet for enda la-vere rente. I det perspektivet er det Norges Banks vurde-ring at handlingsrommet er tilstrekkelig også med detnye inflasjonsmålet på 2 pst. Jeg vil legge til og gjenta atforskjellen på 2 pst. og 2,5 pst. ikke er all verden i så må-te.

Så til et spørsmål som det har vært ulike varianter av:Hva er pengepolitikkens rolle med tanke på realøkono-mi, produksjon og sysselsetting, og hva betyr det nye in-flasjonsmålet i så måte?

Det viktigste sa jeg i innlegget, nemlig at på den enesiden er en sentralbanks hovedoppgave å sørge for lavog stabil inflasjon. Det er viktig at det opprettholdesover tid, og det er det viktigste bidraget en sentralbankkan gi for å oppnå et høyt aktivitetsnivå/høy sysselset-ting og høy velferd over tid. Men på ethvert tidspunktavveier man avvik fra et nominelt anker i forhold til re-aløkonomien. For Norges Banks del har utviklingen ogpraktiseringen av inflasjonsstyringen gått klart i retningav at vi har lagt stadig større vekt på realøkonomien,produksjon og sysselsetting, så lenge det er utsikter til atinflasjonen holder seg nær målet eller vil bevege seg motet mål på 2 pst. eller 2,5 pst., som vi har hatt som mål.Dette vil ikke endre seg. Norges Bank har sagt – veldig ty-delig, vi har til og med kvantifisert det – at det nye infla-sjonsmålet vil ha liten betydning for renteutsiktene dennærmeste tiden. Det betyr at vi fortsatt vil legge stor vektpå utviklingen i aktivitetsnivået, produksjonen og sys-selsettingen.

Det er mitt hovedsvar i så måte. Jeg har lyst til å leggetil at når det er utsikter til at renten kan gå opp, ettersnart ti år med unormalt lave renter – jeg sa at det er etgodt tegn, og jeg vil gjenta at det er et godt tegn – skjerdet som en konsekvens av at utsiktene for aktiviteten ogsysselsettingen er mye lysere enn før, og at sysselsettin-gen faktisk øker. Hvis vi ser fremover og det går slik somvi har analysert, at kapasitetsutnyttingen normaliseresog ledigheten kommer ned mot det som økonomer kal-ler et normalt nivå, er det ikke og kan det ikke være ensentralbanks oppgave til enhver tid å fortsette å gi gass.Da er litt høyere renter et godt tegn – det er den veien år-sakssammenhengen går – og fra å ha en situasjon hvordet er viktig og riktig å gi gass og fortsette å gi gass i pen-gepolitikken, vil det på et tidspunkt være riktig å gi littmindre gass, for å si det på den måten.

Jeg vil advare litt mot å fokusere isolert sett på betyd-ningen av litt høyere rente for sysselsettingen, for ut fradet jeg nå har sagt, vil det være pengepolitikkens oppga-ve i en fremtidig situasjon å gi litt mindre gass og kan-skje, hvis det går enda litt bedre, å bremse, slik at vekstenog inflasjonen ikke blir for sterk.

Som sagt kommer jeg gjerne tilbake til ulike varianterav spørsmålet rundt dette. Jeg håper at jeg dermed ogsåhar svart på spørsmålet fra representanten Gjelsvik.

Representanten Aasruds spørsmål om lønnsdannel-se er veldig beslektet med det jeg nå har sagt. Jeg sa i mininnledning at alle delene av den økonomiske politikkenbetyr noe for de gode resultatene som vi har hatt i Norgei hvert fall de siste 20–25 årene. Vi hadde noen andre er-faringer på 1970- og 1980-tallet. La meg bruke denne an-ledningen til å gå så langt tilbake. Da var systemene an-nerledes, arbeidsdelingen og den økonomiske politik-ken var annerledes, og reaksjonen på et oljeprisfall i1986, f.eks., var helt annerledes enn i 2014. Da, i 1986, de-valuerte Norges Bank den norske kronen formelt settfor siste gang. Konsekvensen av det var langt på vei atpartene i arbeidslivet og prissettere, bedrifter, etterhvert søkte om kompensasjon for det, altså for høyerepriser, med den konsekvens at inflasjonen skjøt fart.Konsekvensen av det igjen var behovet for en stramme-re pengepolitikk. I 2014 var det motsatt. Siden den gan-gen har partene i arbeidslivet vist moderasjon og an-svarlighet. De har ikke søkt om den samme kompensa-sjonen for høyere priser, og de har svart med en moderatlønnsvekst. Og som en konsekvens av at det ikke harvært noen fare for for høy inflasjon i Norge, har NorgesBank kunnet reagere motsatt i rentesettingen, og vi sen-ket renten ganske markant fra desember 2014 – da varstyringsrenten 1,5 pst. Vi senket renten for å understøtteen passe svak krone, slik at vi kunne bedre konkurranse-evnen. Man kom da inn i en positiv spiral på den måten

2018 *7Åpen høring i finanskomiteen 14. mai – Finansmarkedsmeldingen 2018 (Meld. St. 14 (2017–2018))

at vi fikk bedret konkurranseevnen gjennom både ensvakere krone og en moderat lønns- og kostnadsvekst.

Så dette har vært partenes viktigste bidrag til en godrealøkonomisk utvikling siden 2014. Indirekte har jegnå også gitt et eksempel på hvordan pengepolitikken ivesentlig grad har vært realøkonomisk basert og har lagtvesentlig vekt på produksjon og sysselsetting i den sene-re tid, så lenge det ikke har vært utsikter til at inflasjonentar av.

Jeg beveger meg da til representanten Kaskis førstespørsmål, om boligpriser og sentralbankens ansvar. Jegvar så vidt innom det i innlegget mitt også. Som en del avdet å føre en fleksibel pengepolitikk som legger vekt pårealøkonomi i en verden med usikkerhet, har vi, somsentralbank, også vært tydelige på at vi, i den grad situa-sjonen tilsier det og tillater det, vil legge vekt på risiko-bildet knyttet til sysselsetting og aktivitet litt lenger fremi tid, som kan oppstå i kjølvannet av en for sterk ekspan-sjon i boligpriser og gjeld. For å være helt konkret kanjeg gå ett eller to år tilbake i tid. Da var det argumenterfor ikke å gå enda lavere enn 0,5 pst., fordi vi vet at ved-varende lave renter er en driver for gjeldsopptak. Det varargumenter da for å lene seg litt mot den vinden, somman uttrykker det, og ikke gå lavere ned. Så i den for-stand mener vi at den nye forskriften har dette med seg,kombinert med at det er et hierarki for hva som er sen-tralbankens aller viktigste oppgave, og hva vi skal søke åhensynta så lenge utsiktene for inflasjonen er på plassrundt målet.

Det er slik vi tenker, og det ansvaret tar vi, men vi kanikke ta et formelt ansvar. Det er ingenting som tyder påat vi behøver å gjøre det heller når det gjelder boligpriserog gjeld. Vi har ett virkemiddel, i hovedsak, og vi kanikke overbelaste pengepolitikken med et utvidet ansvar.

Ditt andre spørsmål, om varsomhet og usikkerhetknyttet til kanskje særlig en situasjon med veldig laverenter, er litt beslektet med det jeg nå har vært inne på.Det er vanskelig å presisere hva som ligger i varsomhet,mer enn det jeg har gjort. Man kan sette spørsmålstegnved hvordan pengepolitikken virker, særlig hvis man gårenda lenger ned på rentesiden enn vi har gjort, og even-tuelt ha negative renter. Sentralbanker begynner å fånoen erfaringer med dette. Det er et risikobilde og enusikkerhet her som har gjort at vi har brukt det som etargument mot å gå lenger ned. Når vi nå har varslet atrenten kan gå opp, gjelder det samme den veien – fordidet er usikkerhet om hvordan litt høyere renter virkerf.eks. når gjeldssituasjonen i husholdningssektoren erblitt så høy som den har, tilsier det å gå varsomt frem.Men å være mer presis enn det om hva usikkerheten be-står i, det kan jeg rett og slett ikke.

Så var det et spørsmål som var litt utenom det jeg varforberedt på, om digital sårbarhet. Jeg tror jeg vil, ikke

skygge unna spørsmålet, men vise til at vi ganske snartkommer med en rapport om finansiell infrastrukturhvor vi drøfter dette nærmere. Vi er veldig oppmerk-somme på problemer knyttet til mulige cyberangrep ogutfordringene knyttet til sårbarhet som den digitale, av-anserte verdenen stiller oss i. Konsentrasjonsrisikoknyttet til noen helt få, tunge IT-leverandører er en delav dette bildet. Jeg tror jeg har lyst til å vise til den kom-mende rapporten uten å utbrodere det ytterligere nå.

Så var det et spørsmål til – kan du gjenta det for meg?

Vetle Wang Soleim (H): Det var om hvilke konse-kvenser du så at en renteoppgang ville få for enkeltehusholdninger som er ganske sårbare for en økning.

Øystein Olsen: Ja, nettopp. Den problemstillingener vi selvfølgelig oppmerksomme på. Som jeg sa i mittsvar til representanten Kaski om dette risikobildet, var-somheten og renteutsiktene, er det slik at norske hus-holdninger har en veldig høy gjeldsgrad. I tillegg er ikkegjelden helt jevnt fordelt. Hele dette bildet er noe vi sø-ker å hensynta når vi vurderer hvordan en endret rentevirker fremover. Vårt bilde er alt i alt at norsk økonomisamlet sett tåler en renteoppgang, slik vi har varslet, gittdet bildet vi har sett, men det er selvfølgelig enkeltehusholdninger og grupper av husholdninger som vil fålitt dårligere råd enn tidligere. Igjen er dette et bildesom vi går ganske grundig inn i i en tredje rapport somvi har – en rapport om finansiell stabilitet som vanligviskommer på høsten – hvor vi går nøyere inn på ulikegrupper av husholdninger og studerer deres situasjonnærmere, også med tanke på renteutsiktene.

Så var det et spørsmål om sysselsettingsgrad, hvaslags data vi har for den og på hvilken måte Norges Banklegger vekt på dette. Svaret er ja på begge delspørsmål-ene. Vi har god statistikk i Norge generelt og spesielt for-di det er ulike typer arbeidsledighetsmål, og det å vurde-re ledige ressurser i økonomien er et stort og komplekstfelt. Som en del av det bildet studerer vi definitivt utvik-lingen i sysselsettingsratene i Norge og legger vekt på detnår vi studerer utsiktene i norsk økonomi fremover.

Hvis man tar bildet for en sentral gruppe mennesker,la oss si mellom 20 år og 60 år – nå runder jeg litt av – erkortversjonen at sysselsettingsgraden har gått litt ned.Det er et resultat av en langsiktig trend, men den sistenedgangen er også et utslag av den konjunkturnedgan-gen som norsk økonomi har hatt, nå i siste omgang si-den 2014. Det er grunn til å håpe og tro at den siste ned-gangen vil reverseres nå når økonomien tar seg oppigjen og sysselsettingen faktisk vokser ganske godt.

Det er de spørsmålene jeg har notert. Det kan væredelspørsmål som jeg ikke har kommet nok inn på.

Møtelederen: Åsunn Lyngedal – vær så god!

*8 2018Åpen høring i finanskomiteen 14. mai – Finansmarkedsmeldingen 2018 (Meld. St. 14 (2017–2018))

Åsunn Lyngedal (A): Jeg spurte om sentralbanksje-fen kunne si noe om forbrukslånsutviklingen, noeninnspill til oss der som vi burde ha med oss.

Øystein Olsen: Ja, det er også et felt som vi følgermed på. Vi er ikke tilsynsmyndighet i så måte, men somen del av våre vurderinger knyttet til finansiell stabilitetfølger vi godt med på utviklingen i forbrukslån.

Hvis vi ser på andelen av samlet gjeld, står forbruks-lån tross alt for en begrenset del. Men fordi rentene erskyhøye, i hvert fall høye for ikke å bruke for sterke ord,er ikke andelen av rentebelastningen ubetydelig. Detbetyr at ja, vi følger med på dette også, men jeg har ikkeså veldig mye mer å legge til i så måte. Enn så lenge harikke dette et omfang som egentlig påvirker det generellebildet med tanke på finansiell stabilitet etter vår vurde-ring.

Møtelederen: Da har vi to nye spørsmål – først Rig-mor Aasrud fra Arbeiderpartiet.

Rigmor Aasrud (A): Ja, takk. Jeg fortsetter litt på sys-selsettingsandelen og kapasiteten i økonomien. Nårdere gjør deres vurderinger av sysselsettingsbildet, ogmed tanke på den jobben dere skal gjøre, hvordan vekt-legger dere hvor sysselsettingen kommer i forhold tilkonkurranseutsatt industri, eller er det innenlands et-terspørsel som driver sysselsettingen?

Det siste jeg har lyst til å be deg reflektere over, for jegsynes det er vanskelig å få helt tak i hvordan alle tinghenger sammen, er: For noen dager siden så vi at det låan til å bli forholdsvis lav inflasjon i Norge, veldig lav inoen av de siste tallene vi så, samtidig så vi at kronenstyrket seg veldig. Hvilken analyse gjøres av det?

Møtelederen: Så er det Sigbjørn Gjelsvik fra Senter-partiet.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Takk, jeg har et spørsmål omet annet tema, hvis lederen tillater det når sentralbank-sjefen først er her og det er omtalt i finansmarkedsmel-dingen. Det går på kontanter. Tidligere var kontanteren hovedoppgave for bankene å håndtere. Etter hverter det blitt stadig vanskeligere å gjøre både innskudd oguttak med kontanter. Det er en omtale av det i finans-markedsmeldingen der Finanstilsynet viser til at demener at tilbudet er tilstrekkelig i dag gjennom uliketjenester, men at det kan bli svekket framover. De me-ner også det er behov for nærmere regler for grunnleg-gende banktjenester, og kanskje en NOU. Så står det atNorges Bank og Finanstilsynet i hovedsak har sammen-fallende syn på dagens tilbud av kontanttjenester, menNorges Bank har også pekt på et behov for tydeligerekrav til geografisk tilgjengelighet. Da lurer jeg på om dukan utdype litt hva som er Norges Banks syn på det.

Møtelederen: Da var det Kjell Ingolf Ropstad fraKristelig Folkeparti.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Takk for både innledningog svar. Jeg la merke til at du i innledningen din vektlahvor viktig reguleringer og tilsyn av finans var. I mel-dingen er det omtalt mange forhold, vi har vært inne pådigital sikkerhet, klimarisiko, boligpriser, gjeldsgradosv. Er det noe spesielt du ønsker å formidle til komite-en når det gjelder regulering og tilsyn som du mener eneventuelt bør se mer på, eller noe som du synes funge-rer veldig bra? Kunne du utbrodert litt av det du sa iinnledningen din?

Øystein Olsen: Ja, men jeg tar spørsmålene slik dekom.

På representanten Aasruds første spørsmål om hvorsysselsettingen kommer: Vi følger med på det, men nårdet gjelder de generelle vurderingene av stramhet, even-tuelt slakk i økonomien og følgelig konsekvensene forde pengepolitiske vurderingene, skiller vi ikke og vektervi ikke egentlig sysselsetting ulikt etter næringer. Detgjelder også for skillet mellom skjermet og konkurran-seutsatt sektor. Det som kan bety noe, er om sysselset-tingen er av midlertidig eller mer permanent karakter.Men med tanke på sektor følger vi godt med på hvor denkommer. Vi er opptatt av at norsk økonomi har mangeben å stå på i et lengre perspektiv, men når det gjelder deløpende pengepolitiske vurderingene, vil jeg likevel si atvi ikke vekter sysselsettingen avhengig av i hvilken sek-tor sysselsettingen kommer.

Så til observasjonene rundt den siste prisutviklingenog kronekursbevegelser. Alt henger sammen med alt.Over tid er det helt klart et faglig grunnlag for å si at deter en sammenheng mellom hvilken inflasjon man siktermot og mulig retning på kronekursen. Men kronekur-sen svinger hele tiden, daglig, og påvirkes av en rekkeforhold. Jeg vil si at jeg ikke selv har koblet dette, og ban-ken har egentlig ikke hatt noen spesiell oppmerksom-het rundt den koblingen mellom de siste pristallene ogkronekursen, hvis jeg forsto deg rett, bortsett fra at det erhelt åpenbart at når pristallene kommer inn lavere, vilaktører, kommentatorer og markedet kunne oversettedet til hva det kan bety for rentesettingen fremover, somi sin tur kan påvirke kronekursen. Der er det en slik sam-menheng som nok også gjør seg gjeldende løpende.Men oljeprisen har endret seg ganske betydelig, og økten god del helt frem til det siste – helt tilbake til 2014 hardet vært en ganske klar samvariasjon mellom utviklin-gen i oljeprisen og kronekursen – og vært en hoveddri-ver for kronekursen de siste par årene i hvert fall.

Så kom representanten Gjelsvik med et spørsmål omkontanter. Det er på en måte en slags lissepasning. Nor-ges Bank har rimeligvis, fordi vi er en monopolenhet,

2018 *9Åpen høring i finanskomiteen 14. mai – Finansmarkedsmeldingen 2018 (Meld. St. 14 (2017–2018))

både rett og plikt til å sørge for kontanter til samfunnetog passe på at utbredelsen og tilgjengeligheten – ikkeminst – av kontanter er tilstrekkelig. Selv om kontant-bruken går ned som antall av samlede transaksjoner –det tror jeg er noe vi alle er med på og sånn sett erfarer –mener Norges Bank det er viktig at kontanter er tilgjen-gelig i beredskap. Men ikke bare i beredskap, også i ennormalsituasjon, for det er mange grupper og enheterrundt omkring i landet som fortsatt er avhengig av og ihvert fall ønsker å bruke kontanter. Derfor er vi opptattav at kontanter skal være tilgjengelig og har, som du an-tyder, riktignok signalisert at vi vil kunne komme medklare ønsker til myndighetene om å foreta endringer ilovverk og forskrifter som sikrer det enda bedre enn detsom er tilfellet i dag.

Så kom representanten Ropstad med en anmodningom å presisere, eventuelt si litt mer om, mitt syn på regu-leringer for finansinstitusjoner med tanke på å sikre fi-nansiell stabilitet. Der vil jeg si at i kjølvannet av finans-krisen var det en helt gjennomgående erfaring interna-sjonalt at reguleringene var altfor svake. Det var kanskjeden aller viktigste erfaringen etter finanskrisen, at ban-ker og finansinstitusjoner må reguleres, og de bør og måreguleres mye strengere enn det som var tilfellet frem tilfinanskrisen. Så har det kommet nye reguleringer påplass. Norge har vært tidlig ute, bl.a. gjennom vår kob-ling til EU-systemet gjennom EØS-avtalen, med å ta ibruk og iverksette disse reguleringene. Bankene harfulgt etter og bedret sin kapitaldekning vesentlig, slik atvi oppfyller de nye kravene. Sånn sett er veldig mye påplass, vil jeg si, spesielt i forhold til situasjonen før 2008.

Så er bildet mer komplisert enn som så. Da tenker jegbl.a. på den sterke veksten i boligpriser og gjeld i hus-holdningssektoren som vi har hatt. Og jeg tenker på atmyndighetene iverksatte en boliglånsforskrift medskjerpede krav til utlån, særlig mot boligsektoren, motboligformål, som det etter vår vurdering var behov for,som vi følgelig har støttet, og nå er den forskriften til vur-dering. Vi har vurdert forskriften slik den har fungert, ogresultatene av dette og vår vurdering har vært at forskrif-ten i all hovedsak bør videreføres i den formen den harhatt, med noen unntak med tanke på ikke å videreføresærkrav for Oslo.

Så har vi lagt til et syn som har vært ganske tydelig: Vimener at det er viktig at denne typen reguleringer sålangt det er mulig, blir gjort permanente, er av struktu-rell karakter, slik at man bestemmer seg for nivå for re-guleringer, også med tanke på det sistnevnte feltet, sombør fungere og være på plass, og at man ikke har for høyeambisjoner om å styre og finstyre reguleringer i forholdtil konjunktursykluser, rett og slett fordi det er veldigkrevende. Det er et syn som Norges Bank har vært gan-ske tydelig på.

Jeg skal ikke være mer konkret enn som så, tror jeg.

Møtelederen: Er det noen spørsmål jeg ikke har sett?Det er det ikke. Da vil jeg si tusen takk til sentralbank-sjefen for å ta seg tid og for å gi meget gode og utfyllen-de svar.

Da foreslår jeg at komiteen tar 10 minutters pause, også begynner vi igjen kl. 13.10.

Høringen slutt kl. 13.00.

Tryk

k og

layo

ut: S

tort

inge

ts g

rafis

ke se

ksjo

nSv

anem

erke

tryk

ksak

, 204

1 06

54