Funksjonshemning – gap-modell - eideforlag.no og tabeller i... · har betydning for å etablere og opprettholde selvstend ighet og en sosial til-værelse. Forståelsen av funksjonshe

FUNK SJONS HEM MING, HVA ER DET? ULI KE MO DEL LER OG PO SI SJO NER 23

være av ulik natur og ha årsaker både på biologisk og samfunnsmessig nivå.En viktig skjelning som gjøres i disse dokumentene, er mellom det indivi-duelle og det relasjonelle. Dokumentene framhever at en trenger et begrepsom refererer til individers vanskeligheter med å utføre visse aktivitetereller funksjoner. Dette betegnes som redusert funksjonsevne (impairment).Samtidig hevder meldingen at en trenger et begrep som refererer til rela-sjonen mellom individene og det miljø og samfunn som de lever i (disabi-lity). Funksjonshemmende forhold, viser til a) at det er et gap eller misfor-hold mellom forutsetningene mennesker med redusert funksjonsevne har,og b) de krav miljøet og samfunnet stiller til funksjon på ulike områder somhar betydning for å etablere og opprettholde selvstendighet og en sosial til-værelse. Forståelsen av funksjonshemming som kommer til uttrykk i dennemeldingen, er begrensning. Det vil si at gapet som oppleves mellom egenevne og krav, er restriksjoner ved samfunnet.

Figur 1. Illustrasjon av begrepet funksjonshemning28.

28. Sosialdepartementet. «Nedbygging av funksjonshemmende barrierer: strategier, målog tiltak i politikken for personer med nedsatt funksjonsevne» I: Stortingsmelding nr.40(2002–2003), 9.

Funksjonshemning – gap-modell

Situasjon

Samfunnets krav

Funksjonshemning

Individets forutsetninger

Utfordringener å styrke

Utfordringener å endre

Funksjonshemming.book Page 23 Thursday, May 17, 2007 11:43 AM

SELV STEN DIG HET – HVA ER DET? 121

lom giver og mottaker er oversett i Levinas. Selv om Løgstrup poengtererinterdependensen er han allikevel på linje med Levinas i forhold til å vekt-legge ansvar som ensidig og ubetinget.256

Tabell 8. Forståelse av subjektet og ansvar.

256. Vetlesen, «Introducing an Ethics of Proximity» I, 15.

Forståelse av subjektet Betingelse for å bli et subjekt

Moralsk ansvar

Det moderne subjekt(arven fra opplysningsti-den)

Ligger i subjektet (rasjo-nalitet og evne til å gjøre valg).

Forankret i rasjonalitet (en medfødt substans som er universell og ahistorisk)Personlig ansvar: «ought implies can».

Subjektets død (postmo-dernisme)

Ligger utenfor i abstrakte størrelser (objektivitet, struktur og system).

Forankres i abstrakte stør-relser (makt og dominans).Personlig ansvar: avskje-diger selvet som subjekt for en fortelling, og der-med ansvar.

Utvidelse av subjektet(hermeneutikk,fenomenologi, analytisk filosofi)

Ligger utenfor subjektet. Subjektet blir et subjekt i relasjonen mellom indivi-det og den sosiale og kul-turelle kontekst (situert i ulike kontekster av sosial, språklig, lingvistisk og diskursive praksiser).

Forankret i overens-komst og prosedyrer (generaliserte Andre, kontrakter og diskursive praksiser).Personlig ansvar: «ought implies can».

Nærhetsetikk Ligger utenfor subjektet (i dyaden; i møte med den unike Andre blir sub-jektet til).

Forankres i tilværelsen som en gitt betingelse (en fordring og et imperativ).Personlig ansvar: kan ikke velges bort, men er en grunnbetingelse ved det å være menneske.


SELV STEN DIG HET – HVA ER DET? 103

1) Individet må være i kontroll av hans/hennes vesentlige aktiviteter. 2) Individet må være i kontroll av hans/hennes vesentlige aktiviteter,

alltid.3) Kontrollen innebærer både rasjonelle vurderinger i forkant og etter-

kant av handlingen. Det vil si at handlingen skal re-evalueres i lysav rasjonelle vurderinger.

Tabell 7. Ulike former for kontroll.

Den andre formen for kontroll, generell kontroll, krever bare krav 1 og 3, derkrav 3 er modifisert. Modifiseringene er at individet ikke alltid faktisk måvære i kontroll av rasjonelle re-evalueringer, men at det er i stand til dette.Den tredje formen for kontroll, prinsipiell kontroll, krever bare at individet hartil hensikt å la hans/hennes vesentlige aktiviteter være gjenstand for rasjo-nell kritikk, og at individet vurderer implikasjonene av denne kritikken.

Permanent kontroll

Generell kontroll (Rasjonalistisk)

Prinsipiell kontroll (rasjonell-voluntarisme)

1) Individet må være i kontroll av hans/hennes vesentlige aktiviteter

X X

2) Denne kontrol-len må alltid kunne utøves

X

3) Kontrollen inne-bærer både rasjo-nelle vurderinger i forkant og etter-kant av handlingen

X X(Ikke krav om at indi-videt faktisk må være i kontroll, men i stand til dette)

X(At individet har til hensikt å la dets handlinger være gjenstand for rasjo-nell kritikk, og vurde-rer denne)


FUNKSJONSHEMMING, KROPPEN OG SUBJEKTET102

ker og rasjonelle vurderinger spiller sammen. I denne modellen blir vilje ogønsker korrigert av refleksjon og rasjonelle vurderinger.

Tabell 6. Ulike modeller på autonomi.

Vi ser her hvordan debatten mellom rasjonalisme og empirisme finnesigjen i ulike modeller om autonomi. En forståelse av autonomi som vekt-legger både rasjonelle og voluntaristiske elementer er opplysende for spesi-alpedagogikken, da denne gir mulighet til å kunne tolke intensjonellehandlinger som uttrykk for autonomi. Dette er spesielt relevant i forholdtil grupper som ikke har et uttalt språk, nedsatt kognitiv evne eller alvor-lige lammelser.

Permanent kontroll, generell kontroll og prinsipiell kontrollInnenfor ulike modeller for autonomi er begrepet kontroll vesentlig. Ter-men kontroll har vært viktig i forhold til å gi tolkning til uttrykk som«selv-styre», «selv-bestemmelse», «selv-kontroll» osv. Aviram217 identifi-serer tre ulike typer kontroll; permanent kontroll, generell kontroll, ogprinsipiell kontroll.

For å ha permanent kontroll kreves det at tre krav er oppfylt:

AUTONOMIMODELLER

Rasjonalistiske (Inspirert av Kantiansk filosofi)

Rasjonalitet eneste kilde til handlinger

Voluntaristiske (Inspirert av filosofien til Hume og Mill)

Vilje, behov og ønsker er kilde til handlinger

Rasjonell-voluntarisme (Bruker elementer fra rasjonalistisk og empiris-tisk filosofi)

Rasjonalitet og resonne-rende evne spiller sammen med vilje, behov og øns-ker som kilde til handlinger.

217. Aviram, «Autonomy and Commitment: Compatible Ideals», 65.



vil også kunne danne et utgangspunkt for en sosiologi om kroppen som envidereutvikling av den sosiale relasjonelle modellen som var tema i førstekapittel. I neste kapittel skal vi gå et skritt videre og se hvordan vi kan for-ankre en relasjonell forståelse av subjektet som grunnlag for spesialpedago-gisk virksomhet. Som nevnt innledningsvis berører vår forståelse av sub-jektet også vår forståelse av målsetting for spesialpedagogisk virksomhet.

Figur 5. En modell for person, kroppslighet, identitet: med utgangspunkt i emergentismen, fenomenologi og narrativ identitetsforståelse.

Innspill til samtaleTenk dere at dere sitter i en rådgivningssituasjon og får en elev i ungdom-skolen som har vært aktiv stuper i eliteklassen. Imidlertid har hun fått enalvorlig ryggskade som medfører at hun ikke kan være aktiv sportsutøverlenger. Hun hadde tenkt å gå iddrettslinja på en videregående skole for eli-teutøvere, men er nå deprimert og utenfor og vet ikke hva hun skal gjøre.Hvordan vil ulik forståelse av kropp og hvordan man bygger personligidentitet, prege din veiledning av denne jenta?

I nd i v i d e t i k o n t e k s t

Person:Enheten av det som springer fram av den menneskelige organisme

Kropp:Et erfarende subjekt

Identitet:Individet i kontekst – jeg er min narrative historie


FUNK SJONS NED SET TEL SE – EN DYS FUNK SJO NELL KROPP? 75

Tabell 5. Tanke (mentale egenskaper), kropp (fysiske egenskaper) og person i lys av dualismen, fysikalismen og emergentismen.

Sosiologi og kropp: en sosiologi om kroppen eller en kroppslig sosiologi? Sosiologer argumenterer for at hvis en skal utvikle en bedre forståelse avkroppens sosiale rom og hvordan vi erfarer vår kroppslighet, må kroppensettes inn i en historisk og kulturell kontekst. Kroppen er ikke bare ett settav biologiske fakta som gradvis blir avdekket av bio-medisinske vitenska-per som moderne genetikk ofte gir oss en forståelse av i prosjekter som foreksempel kartleggingen av det humane genom. Sosiologer benekter ikke atkroppen er bygget opp av mentale og fysiske egenskaper, men de framheverat kroppen må forstås i lys av kontekst. Utfordringene for sosiologene erderfor å utvikle en forståelse av sammenhengen mellom det sosiale og detbiologiske i forhold til å forstå vår kroppslighet.

Innenfor kroppssosiologi er det i hovedsak to strømninger som er vokstfram de senere tiårene. En hovedstrøm er arven fra Michel Foucault (1926–

Dualisme (ontologisk individualisme)

Fysikalisme(ontologisk individualisme)

Emergentisme(Relasjonell)

Mentale egenskaper

Immateriell substans Hjernen Bevissthetsfelt

Fysiske egenskaper

Fysisk substans Fysisk kropp Organisme (både kropp og hjerne)

PersonJeg er min bevisst-het

Jeg er min materie Det hele er sum-men av delene: reduksjonisme (identitet hjerne og kropp)

Jeg er en enhet av det som springer fram fra min orga-nismeDet hele er noe mer enn summen av delene



se på sammenhengen mellom kroppen og fenomenet funksjonshemming.Den har på en måte brakt kroppen tilbake til diskusjonen.

Særskilte behov – i lys av ulike modeller I innledningen satt vi søkelys på hvordan betegnelsen særskilte behov ogfunksjonsvansker er blitt problematisert på grunn av den teoretiske utvik-lingen i fagfeltet de siste tiår. Særskilte behov og ulike vansker og sammen-hengen med funksjonshemming er ikke lenger så selvsagt som i spesialpeda-gogikkens begynnelse. Denne teoretiske utviklingen former også hvordan viforstår særskilte behov og vansker. Figuren under illustrerer hvordan sær-skilte behov kan tolkes i ulike perspektiv, og hvordan dette har gitt utgangs-punkt for ulike modeller. Figuren er en sammensetting av tabell 3 og figur 3over.

Figur 4. Særskilte behov belyst gjennom tabell 3 og figur 3.

Interaksjonsistisk modell:

• Funksjonsnedsettelse: Biologisk og fysiologisk

• Funksjonshemming:Resultat av kognitiv interaksjon og emosjonelle erfaringer

Medisinsk modell:

• Funksjonsnedsettelse:Biologisk og fysiologisk

• Funksjonshemming:Resultat av funksjonsevne

Sosial konstruktivistisk modell:

• Funksjonsnedsettelse: Bio-medisinsk variasjon i befolkning

• Funksjonshemming:Konstruert av ideelle strukturer (kultur, normer, ideologier osv.)

Sosial konstruktivistisk modell:

• Funksjonsnedsettelse:Bio-medisinsk /bio-sosial

• Funksjonshemming:Resultat av sosiale barri-erer (sosiale systemer)

Sosial relasjonell modell:

• Funksjonsnedsettelse: bio-medisinsk/bio-sosial

• Funksjonshemming: Kombinasjon av opplevd begrensning av funksjons-nedsettelse og påførte sosiale barrierer

Særskilte behovUlike vansker

(redusert funksjonsevne)



«Skritt for skritt jager han tynne hinner av syrlige granateple-hemmelig-heter ned på maskinskrevne sider. Han forsøkte å redde det vanføre men-neske opp fra glemselens mørke sjakter og satte seg fore å knuse det hellig-holdte bildet av handikap som noe gudsendt».93 Slik sett blir fortellingenen kilde både til egen og andres empowerment. Dette er viktige anliggen-der i forhold til både mestringsstrategier og selvforståelse innenfor spesial-pedagogikken. Forskere som bruker livshistorier og narrativer som mate-riale, har opplevd at en effekt av forskningen har vært empowerment.

My starting point was to do historical research, not to empower people. What

I found though, was that without any preplanning on my part, the research

proved to be an enlightening and empowering experience for the people with

learning difficulties who were involved in it.94

En annet viktig element som fastholdes, er at det er mulig å tale om sosialebarrierer som noe annet og mer enn bare effekten av funksjonsnedsettelseni det sosiale rom. Det vil si at samtidig som en kan tale om effekter av funk-sjonsnedsettelsen, kan en også identifisere viktige påførte mekanismer somhemmer en i å forfølge og realisere viktige valg. En sosial relasjonell modellkan illustreres på følgende måte:

Figur 3. En sosial relasjonell modell (med de 4 punktene fra Nolan) som utgangspunkt for en forståelse av funksjonshemming i spesialpedagogikken.

93. Nolan, Under urets øye: en livshistorie, 44.94. Dorothy Atkinson, «Research and Empowerment: Involving People With Learning Dif-

ficulties in Oral and Life History Research,» Disability & Society 19, nr. 7 (2004): 693.

I n d i v i d e t i k o n t e k s t

2) Begrensninger – opplevd effekt av nedsatt funksjonsevne

a. Personlig b. Sosial

4) Funksjonshemming. Opplevelsen av menneskeskapte fjell. Sosiale hindringer som virker hemmende (diskriminerende)

1) Redusert funksjonsevne(biologiske og fysiologiske realiteter ved kroppen)

3) Sosiale barrierer Menneske-skapte fjell (materielle og kulturelle)

Tilstrekkelig betingelse.Kontingent

Nødvendigbetingelse



Hvis vi nå trekker linjene tilbake til den sosiale modellen vil vi kunnegjøre følgende distinksjon mellom de to ulike retninger innenfor densosiale modellen:

Tabell 4. Den sosiale modellen og vitenskapsfilosofiske forutsetninger innenfor konstruktivismen.

Posisjon 3: Den kreativistiske modellen, får de samme problemer somandre analyser inspirert av marxismen. Den får problemer med å beleggeen historisk opprinnelse på fenomenet funksjonshemming ved å vise til enbestemt epoke i historien med hensyn til økonomiske og teknologiske kref-ter.

But this type of social theory of disability – what one might call a political

economy of disability (Thomas, 2003) – remains to be fully developed, in

both its historical and contemporary applications.89

Som vi tidligere har påpekt, står den konstruktivistiske modellen (posisjon4) i fare for å oversosialisere og relativisere fenomenet funksjonshemmingtil å bli alt og ingenting. Forholdet mellom funksjonsevne og det å værefunksjonshemmet blir så tilfeldig (kontingent) at det blir vanskelig åskjelne mellom beskrivelsen av funksjonshemming og fenomenet funksjons-hemming (det beskrevne). Symboler, fortellinger og metaforer som er enbeskrivelse av funksjonshemming, faller sammen med selve fenomenetfunksjonshemming da posisjonen vitenskapsfilosofisk ikke skjelner mel-lom epistemologi og ontologi. En slik oppfatning blir vanskelig som etutgangspunkt for spesialpedagogisk virksomhet. Det blir problematisk åtale om kriterier for ulike behov fordi denne forståelsen ikke åpner for å

Radikal konstruktivisme; sosiale fenomener er skapt ved menneskers tenkning, språk og sosiale prosesser.

Moderat konstruktivisme; sosiale fenomener er historisk betinget

Erkjennelsesteoretisk og ontologisk konstruktivismePosisjon 4 Den konstruktivistiske modellen.

Erkjennelsesteoretisk KonstruktivismePosisjon 3 Den kreativistiske modellen

89. Thomas, «How Is Disability Understood? An Examination of Sociological Approac-hes», 572.



Fire forskningstradisjoner og fire hovedmodellerI lys av disse ulike forskningstradisjoner mener Mark Priestley48 at man kanidentifisere 4 ulike hovedmodeller i litteraturen omkring funksjonshemming.

Tabell 3. Fire tilnærmelser til fenomenet funksjonshemming49 .

48. Mark Priestley, «Constructions and Creations: Idealism, Materialism and DisabilityTheory,» Disability & Society 13, nr. 1 (1998).

Posisjon 4) Posisjon 3)

Radikal humanisme (makrosubjektiv)

Radikal strukturalisme (makroobjektiv)

Sosial konstruktivistiske modeller Sosial kreativistiske modeller

Funksjonshemming er et idealistisk pro-dukt av samfunnsutvikling innenfor en spesifikk kulturell kontekst

Funksjonshemming er materialistiske produkter av sosio-økonomiske relasjo-ner som er utviklet i en spesifikk histo-risk kontekst

Utgangspunkt for analyse er kulturelle verdier og representasjoner

Utgangspunkt for analyse er funksjons-hemmede prosesser og barrierer og materielle maktrelasjoner

Posisjon 2) Posisjon 1)

Hermeneutikk/fortolkning(mikrosubjektiv)

Funksjonalisme(mikroobjektiv)

Individuelle idealistiske (interaksjonsis-tisk) modeller

Individuelle materialistiske (bio-medi-sinske) modeller

Funksjonshemming er produkt av voluntaristiske individer (funksjonshem-mede og ikke-funksjonshemmede) involvert i skapelsen av identiteter og forhandling av sosiale roller

Funksjonshemming er fysiske produkter av biologi som reagerer på funksjonsev-nen til individuell materie (kropper)

Utgangspunkt for analyse er identitet og oppfatninger

Utgangspunkt for analyse er dysfunk-sjonelle kropper



Imidlertid hevder de som fremmer en sosial modell, at det ikke finnes etslikt direkte årsaksforhold mellom nedsatt funksjonsevne og funksjons-hemming, men at sammenhengen er tilfeldig (kontingent). Den sosialemodellen framholder at sammenheng mellom redusert funksjonsevne ogfunksjonshemming, er enten forankret i materielle strukturer (makroob-jektiv) eller til kultur (makrosubjektiv).

Tabell 2. Forståelse av kausalitet mellom nedsatt funksjonsevne og funksjonshemming i individuelle og sosiale modeller.

For å forstå sammenhengen mellom redusert funksjonsevne og funksjons-hemming som en ikke kausal sammenheng, kan den logiske distinksjonenmellom nødvendig og tilstrekkelig forutsetning være opplysende. En nød-vendig forutsetning er noe som er en betingelse for noe annet; som for eks-empel evnen til å lese er en nødvendig forutsetning for å kunne forstå entekst. Dette er ikke en tilstrekkelig forutsetning, fordi det kan godt hendeat man kan lese, og samtidig oppleve at teksten er for vanskelig eller forabstrakt for å forstå den. Det at en kan lese, er ingen garanti for at man kanforstå teksten, men hvis man ikke kan lese, så er man i alle fall utelukket fraå skulle kunne forstå den. Det nødvendige er ikke tilstrekkelig, men detkan legge grunnen for at det tilstrekkelige oppnås. Det at man har en ned-satt funksjonsevne, er en nødvendig forutsetning for at man erfarer funk-sjonshemming i ulike situasjoner, men det er ingen tilstrekkelig forutset-ning, siden hvorvidt denne resulterer i opplevelsen av funksjonshemmingavhenger av tid og vekslende forhold.

Hevder kausal sammenheng

Benekter kausal sammenheng (kontingent)

Distinksjonen mellom redusert funksjonsevne og funksjonshemming

Individuelle modeller(Mikrosubjektiv og mikro-objektiv)Individuelle forhold

Sosiale modeller(Makrosubjektiv og makroobjektiv)Sosiale forhold

Fenomenet funksjons-hemming har basis i funk-sjonsevne (materialistisk) eller endring i individuelle oppfatninger (idealistisk)

Fenomenet funksjons-hemming har basis i strukturer (materialistisk) eller kultur (idealistisk)



Figur 2. Ulike tilnærminger til sosiale fenomener39.

Den objektive dimensjonen identifiseres som representativ for logisk posi-tivisme representert ved den anglofile tradisjonen, mens den subjektivedimensjonen identifiseres som representativ for tysk idealisme.40 Disse totradisjonene har ulike vitenskapsideal. Den første tradisjonen er vanligvisbeskrevet som sosiologisk positivisme og er influert av teorier og ideer omenhetsvitenskapen. De mest kjente forkjemperne for enhetsvitenskapen varde såkalte logiske positivistene som hevdet at det var mulig å bruke sammevitenskapelig metode innenfor naturvitenskapene og sosialvitenskapene,den hypotetisk-deduktive metode. Den intellektuelle og filosofiske tradi-sjonen, influert av tysk idealisme, ofte kalt kontinental filosofi, har gittgrunnlag for hermeneutikk og fenomenologi som utgangspunkt for viten-skapelig tilnærming og metode. Føllesdal, Walløe og Elster41 søker å vise athypotetisk-deduktiv metode og hermeneutisk metode ikke er så forskjellig.De hevder at hermeneutisk praksis og metode er hypotetisk-deduktivmetode anvendt på et meningsfylt materiale, som handlinger, sosiale feno-mener, tekst osv. Andre hevder at disse tilnærmingene gjensidig utelukker

39. Inspirert av Burrell og Morgan, Sociological Paradigms and Organisational Analysis: Ele-ments of the Sociology of Corporate Life, 22, Thomas M. Skrtic, red., Disability andDemocracy: Reconstructing (Special) Education for Postmodernity, Special EducationSeries (New York: Teachers College Press, c1995), 31.

40. Burrell og Morgan, Sociological Paradigms and Organisational Analysis: Elements of theSociology of Corporate life, 7.

41. Dagfinn Føllesdal, Jon Elster og Lars Walløe, Argumentasjonsteori, språk og vitenskaps-filosofi, 5. utg. (Oslo: Universitetsforlaget, 1990), 99.

Konflikt makro

Subjektiv Objektiv

Orden mikro

4) Radikal humanismeMakro-subjektiv

3) RadikalStrukturalismeMakro-objektiv

2) HermeneutikkMikro-subjektiv

1) FunksjonalismeMikro-objektiv



Hvordan studere den sosiale virkelighet – ulike tilnærmingerHvis sammenhengen mellom funksjonsevne og funksjonshemming først ogfremst er sosial, blir det viktig å forstå hvordan den sosiale virkelighet er. Påhvilken måte eksisterer den sosiale virkelighet, og hvordan kan vi få tilgang tilden? Hvis sammenhengen mellom nedsatt funksjonsevne og funksjonshem-ming er sosial, innebærer dette en påstand om at funksjonshemming er et sosi-alt faktum. Finnes det sosiale fakta? På hvilken måte eksisterer de? Burrell ogMorgan sin bok Sociological Paradigms and Organisational Analysis 29 er en klas-siker i forhold til å forstå ulike tilnærminger til den sosiale virkelighet. Deresanalyser gir mulighet til å systematisere forskjellige teoretiske tilnærminger isosiologien og avdekke hvilke forutsetninger de ulike posisjonene bygger på.Med basis i fire tradisjonelle områder innenfor vitenskapsfilosofi; ontologi (omvirkeligheten), epistemologi (om kunnskap), mennesket (om handlinger) ogmetodologi (om vitenskapelig metode) formulerer Burrell og Morgan en sub-jektiv-objektiv analyseakse i forhold til studiet av den sosiale virkelighet.

Tabell 1. Subjektiv-objektiv analyseakse som viser ytterpunktene i de ulike posisjonene innenfor sosiale teorier med hensyn til den sosiale virkelighet30.

29. Gibson Burrell og Gareth Morgan, Sociological Paradigms and Organisational Analysis:Elements of the Sociology of Corporate Life (London: Heineman, 1979). Selv om denneboken er av litt eldre dato, er den viktig fordi den har gitt grunnlag for en del analyserinnenfor spesialpedagogikk i forhold til å analysere spesialpedagogikkens kunnskaps-base og teoriutvikling. Se for eksempel Thomas M. Skrtic, red., Disability andDemocracy: Reconstructing (Special) Education for Postmodernity, Special EducationSeries (New York: Teachers College Press, c1995). Det var Skrtic sin artikkel fra 1986i Exceptional Children som først introduserte en kritisk analyse av spesialpedagogikkenskunnskapsbase med bakgrunn i Burrell og Morgan sin gjennomgang av ulike fors-kningstradisjoner. Thomas M. Skrtic, «The Crisis in Special Education Knowledge: APerspective on Perspective,» Focus on Exceptional Children 18, nr. 7 (1986).

Subjektivistisk (idealisme) tilnærming til Sosiale teorier

Objektivistisk (realisme) tilnærming til Sosiale teorier

Nominalisme ontologi Realisme

Antipositivisme epistemologi Positivisme

Voluntarisme menneskenaturen Determinisme

Idiografisk metodologi Nomotetisk


Documents

Funksjonshemning – gap-modell - eideforlag.no og tabeller i... · har betydning for å etablere og opprettholde selvstend ighet og en sosial til-værelse. Forståelsen av funksjonshe