Sosial dysfungering og sosialspektrumforstyrrelser

Oversikt over variasjon, mangler og forstyrrelser i sosial og sosioemosjonell fungering

Filosofen Immanuel Kant om ulikheter i menneskers sosiale

evner og anlegg:

Kant hevdet at mennesker fra naturens side kan være ulike når det

gjelder hvorledes de er utrustet med sosiale anlegg.

I sin morallære skriver han at det finnes mange sjeler som har et

gunstig temperament og er 'deltakende anlagt' i samspill med sine

medmennesker. Andre mennesker kan derimot være 'sparsomt

utstyrt' når det gjelder et sosialt anlegg som medfølelse, og er av

temperament kalde og likegyldige overfor andres lidelser. Kant

tror at dette er individer som 'fra naturens hånd' ikke akkurat er

gjort til menneskevenner.

Aspergersyndrom

Ny diagnostisk kategorii og med ICD-10(1990)

og DSM-IV (1994) -F84.5 -

Hører til i kategorien

gennomgripende utviklingsforstyrrelser

Er Asperger forstyrrelseen distinkt tilstand ?Schopler 1998:

• Prematur popularisering

• 14 forskere - 6: AS=HFA, 6 er usikre, 2 AS/HFA er distinkte

• AS har mange nære slektninger

• Høyt Fungerende Autisme

• NonVerbaleLærevansker

• Schizotypal/schizoid/Ungåelse

• Sosial skyhet/fobi

Asperger forstyrrelse:

Epidemologi og forekomst

Bryson et.al. 1989:finner i sin epidemologiske

undesøkelse av forekomsten avautisme i Kanada en prevalens-

rate på 0,024 for mildere-subtile former for autisme

Gillberg & Gillberg 1989:angir på grunnlag av indirekte

data fra nabofelter et estimat på2,6 per 1000 barn som minimum

for forekomsten av Asperger-tilstander

Ehlers & Gillberg 1993:

finner i sin epidemologiske granskningat forekomsten av Asperger i alderen

7-16 år er 0,71 % - (0,97 % av alleguttene og 0,44 % av alle pikene).

Den mest konservative tilnærmingensom bare godtar utvilsomme og sikre kasus,

gir en minimums prevalensrate på0,36 % - ( 0,55 % av guttene og

0,15 av pikene).

Asperger og OCD

Gillberg 1998:

Mange av kriteriene for

tvangsmessig personlighetsforstyrrelse

overlapper med Asperger - om enn

med en litt annen ordlegging.

Mange er ikke

klar over at individer

med AS ofte tilfredsstiller

alle eller nesten alle kriteriene for OCDP

Hjernen som computer

Hjernen er noe vi bruker for å lure på

ting med

Den sosiale hjernen:

Hjernen er noe vi bruker for å lure folk

med

Sosial informasjons-behandling: en modell

Sosialog person-relaterteinforma-sjoner

Andre personer,

kommunikasjon,

beskjeder,

signaler,

roller,

sosial kontekst

Spesialiserteinnholds-sensitive

ogselektive

mekanismer

Nevro-kjemiskeog nevro-

funksjonellemekanismer

og hjernesystemerfor å relatereseg til andre -

ta imot signaler -sosiokognitive

prosesserog output-

mekanismer

Sosial atferd,

utforming av sosial

oppførsel og til-

pasning til

sosiale roller og

andre mennesker

InputMottak og

bearbeiding

Output

Mestring av den sosiale arena,

sosial og mellompersonlig

dyktighet ogkompetasne

Spesialiserte informasjonsprosesserende mekanismer for oppfatning, tolkning og dannelse av represen-

tasjoner for sosial-personlig informasjon

'Andremennesker';

sosialeog person-

relatertedata/

informasjoner

Input

IDIntensjons-

detektor( 0-6)

EDDØyeretnings-detektor (6-9)

SAMSosial opp-

merksomhet (9-18)

TOMMTeori om sinnet/

mentaliseringsevner (16-48)

Svikt i sosialatferd

ogkommu-nikasjon

Output

Bidrag fra andre nevropsykologiske mekanismer

Kling-Roberts hypotesen

Disse forskerne hevder atforskningen på primater viser

det finnes et distinkt system av nevrale strukturer

(en 'nevro-sosial modul')som gjør det mulig for

mennesker å oppfatte og bearbeidesosial informasjoner og reagere på

grunnlag av dem

Kluver-Bucy's syndrom

Den historiske bakgrunnen for utforskningav det nevrobiologiske

grunnlaget for sosial dysfungering - disse forskerne viste at bilaterale

lesjoner av temporallappene/amygdalaførte til markante endringer i sosial-

emosjonell atferd hos primater

KBS ble beskrevet i 37-38-39 hos dyr,og i 55 for første gang

hos mennesker -opptrer f.eks. både ved

Alzheimer (sent) og særligved Picks' disease (tidlig)

KBS-/amygdala-forskningenført videre på 70-80 tallet:

har ført til en gjennombruddi forståelse av det nevrologiske

grunnlaget for sosial-emosjonell fungering

Hjernesystemer og sosial atferd

Franzen og Myers (1973) –

hevder at både forskningsfunn og teoretisk forståelse peker i retning av at

prefrontale og anteriore temporale områder utgjør et funksjonelt system som synes

å spille en viktig rolle i regulering og kontroll av sosial fungering hos primater og

mennesker.

Et hovedfunn i dette studiet av prefrontale/anteriortemporale lesjoner i rhesus-aper

er at dette resulterer i generalisert reduksjon i slike aktiviteter som virker til å

opprettholde sosiale bånd - grooming, nærkroppslig kontakt og sosial-

kommunikative faciale, vokale og posturale atferder.

Dyrene mister evnen til å holde passende kontakt med andre dyr, og de viser

forstyrret sosial bevissthet ved at de kommer med upassende opptreden og

samspill med andre medlemmer i gruppen. Nivået av aggressiv atferd minsker,

Både aper og mennesker viser alvorlige forstyrrelser av sosial-atferdsmessig fungering ved lesjoner og skader i disse områdene.

Sosial-spektrum forstyrrelser:

noen viktige begreper i debatt og forskning

Spesialisert sosial modul

Nevroaffektive hjernesystemer

Sosial og sosioemosjonell prosessering

Sosial intelligens

Machiavelliansk intelligens = antisipatorisk interaktiv planlegging (AIP)- sosial manipulering

Hypersosial fungering

Folkepsykologi

TOM/Teori om sinnet/mentalisering

Simulerings-modellen

Empati-modellen

Affektsvikt/flathet/indifferens/lammelse, hypo/hyper-estetisk, athymisk temperament

Anhedonia

Affektregulering og Affektiv dysregulering

Aleksitymi

Schizotypal

Schizoid

Sosial aversjon

Intensjonsavlesing

Skyggesyndromer/formes frustes/partielle syndromer/subsyndromale tilstander

Wolf-gruppens serie av studier

av barn medAsperger-relaterte vansker

'scizotypal personlighet'/'schizoid personlighet'

1979 (med Barlow)1980 (med Chick)

1989, 1991 (2)1995 (2;art/bok)

Kjennetegn for 'Enstøinger'/'Loners'sosial og personlig isolering

mangel på empati ,unormal sensitivitetpåfallende idder og vrangforestillinger

metaforisk språkbrukabnormale perseptuelle opplevelserrigiditet i mental innstilling; særlig

sterk interesse for mønstreuvanlige kommunikasjoner, uvanlig fantasi

Andre funn: Antisosialitet/atferdsvansker

som lett maskerer tilstanden (særlig hos pikenesom samtidig i mindre grad har særinteresser)

Ofte elektiv mutismeHyppige spesifikke utviklingsforstyrrelser:

språklig/motorikkBedre voksen fungering enn HFA/AS

Baron-Cohen (1995)

('Mind blindness')

Helhetlig teori om'mental/

mellompersonlig/sosial blindhet'

i autistiske tilstander

Baron-Cohens modell har bakgrunn iomfattende kognitiv-psykologisk

'TOM'/'theory og mind'-forskning iløpet av80-tallet, i kjølvannet av

Premack og Woodruffs banebrytendeartikkel fra 1978 -

'Har sjimpanser en teori om sinnet ?'

Premack og Woodruff 1978: Begrepet om

'teori om sinnet'

Kognitiv-psykologisk TOMM-forskning på

80-tallet

Forskning påtidlig sosial

fungering hos barn:Melzoff, Trevarthen

Evolusjonspsykologiskteori om det sosialelandskapets rolle i

menneskelig mentalfungering

Baron-Cohens95-teori om

mental blindhet

Byrne og Whitens teori om'Machiavelliansk intelligens'

hos høyere primater

Nevropsykologiskteori om modular

informasjons-behandling i hjernen

Nevroforskning som viser nevrale systemer for

prosessering av sosial informasjon

(L.Roberts, Bachevalier,Frantzenog Myers, osv..)

Atferdsmessige fenotyper og sosial-spektrum tilstander Begrepet ’atferdsmessig fenotyp’ - historikk, innhold, bruksområder -

Begrensninger i fenotyp-begrepet

Genetisk forankrete ’ikke-lærte atferdsmønstre’- genetisk spesifiserte atferder

og læringsregimer

Kliniske variasjoner i en fenotyp

Sosiale aspekter og særpreg ved atferdsmessige fenotyper: Williams, Downs,

Prader Willi

Er Autisme,Schizotypi, Nonverbale lærevansker, osv. atferdsmessige

fenotyper ?

Behandlingsmessige implikasjoner av begrepet om og kunnskapen om atferdsmessige fenotyper - hva innebærer denne tenkemåten for praksis ?

Syndromer i autistiske forstyrrelser

Seizure-related behavioral symptoms

Hyperactive-inattentive impulsive-distractible symptom cluster

Tics, Tourette syndrome, and movement disorders

Compulsive-sameness oriented-explosive symptom cluster

Mood disorder symptom cluster

Other or nonspecific behavioral symptoms

Den engelske samfunnsforskeren Matt Ridley

stiller i boken

’Dydens opprinnelse' (1996)

Spørsmålet om hva som er kildene og røttene til det menneskelige samfunnslivet.

Tradisjonellt har den sosiologiske forklaringen vært enerådende, sosiale fakta har sosiale forklaringer, hevdet Durkheim.

Ridley forsøker i boken sin å argumentere for at den sosiologiske tenkemåten om det menneskelige samfunnslivet ikke er tilstrekkelig.

Han skriver at

'samfunnet virker ikke fordi vi har oppfunnet det, men fordi det er et eldgammelt produkt av tilbøyeligheter i menneskenaturen som har utviklet seg. Det er bokstavelig talt i vår natur'

Lorna Wings inndeling i 4 undergrupper av sosiale

samspills-forstyrrelser:

Sosialt isolert og indifferent

Sosialt passiv men aksepterende

Sosialt aktiv men merkelig

Sosialt oppstyltet og overformell

Utviklingsforstyrrelser ogpersonlighetsforstyrrelser Sula Wolf - hevder at mange ganger kan dette

skillet være villedende

Ssucharewas art. fra 1926 -

6 schizoide 8-åringer/gutter - med medfødt disposisjon for utvikling av uvanlig personlighet

Aspergers forstyrrelse: ble sett på som en arvelig personlighets-variant

Sosial dømmekraft og vurderingevne

Damasio-guppens forskning

Viser at svikt i slike funksjonerhos barn og voksne kan lokaliseres til prefrontale (ventromediale) hjernesystemer: En form for ’ervervet psykopati’med normal intelligens kombinert med ansvarsløshet, manglende empati, løgnaktighet, manglende plan- og fremtidsorientering, makter ikke holde på jobber eller bygge opp stabilt liv og vennskaper

’Den sosiale hjernen’ L. Roberts -’Fredags fotspor.Hvordansamfunnet former menneskesinnet’ (1997)

’Hjernen er alene’ - Kritikk

av ’den isolerte hjernen’ i

moderne hjerneforskning

Primat/ menneskehjernen er

sosial i selve sin

konstruksjon - den er bygd

for å samvirke med andre

hjerner

Spesialiserte

hjernestrukturer/

mekanismer/modul for

andre mennesker

Sosial kognisjon og

prosessering av sosiale

informasjoner/ objekter og

sosial kommunisering

Sosial-emosjonell intelligens/kognisjon

Menneskehjernens prosesser er sensitiv for sosiale cues og kontekster

Ulike kognitive prosesser har en en innebygd sosial skjevhet:

Informasjon prosesser ut fra en sosial og følelsesmessig vekting og logikk og ikke på rene saklige eller logiske premisser

Bachevaliers primat-modell

for utviklingen av sosial dysfungering

Tidlig påførtetemporolimbisk/amygdala-

lesjoner medførerutviklingsmessige

forstyrrelser avemosjonell,

sosial, og interindividuelltilpasning

Forestillings-prosesser

Unimodale:visuell, auditiv,

sosmatosensorisk

Multimodalkompleksitet - mangefasettert

Motorisk - prosedyral

Emosjonell

Plan/prospektive

Kontroll - inhibisjon - viljesstyring

Damasio-gruppens

forskning på

'ervervet dyssosialitet/psykopati'

teorien om

'somatiske markører'som grunnlag for sosiale

handlingsvalg

Variasjons- tilstand:

heterogensamling avsærtrekk

og symptomer

Klinisk tilstand - særtrekk og

symptom-kjennetegn

sammen med vesentlig redusert

funksjon

Sos.spektrum-I:symptomatisk

særpreg - menneskelig

variasjon

Sos.spektrum-II:mellompersonlig-sosial

funksjonhemning

Sosial-spektrum forstyrrelser:Fra menneskelig variasjon til

klinisk tilstand/sosial funksjonshemning

Negativ karriere,

aksentuering/forsterkning,

mangelfullseleksjon av

og modifiseringav omgivelser

Autisme og normal sosial fungering: variasjoner Er autisme noe som vi alltid må oppfatte som vesentlig

forskjellig fra normal fungering ?

Er det noe i normal fungering som er beslektet med forstyrrelsene hos autistiske mennesker ?

Finnes det autisme-relaterte normale egenskaper og fungering (nyere atferdsgenetiske funn) ?

Finnes det skjult autisme ? ( E. Ritvo - 80-tallet-en mild form for autisme som er forenlig med et halv-normalt liv)

Ratey og Johnson 1997 - autistiske skyggesyndromer, autistiske ekkoer= ’særpregs-syndromer’

Formes frustes/Partielle syndromer, subsyndromale varianter/Subterskel tilstander

Skygge-syndromer

Ratey og Johnson 1997/'Shadow syndromes'

Normale/milde/partielle versjoner av mentale forstyrrelser - subterskel

subklinisk formes frustes

Genetisk spesifiserte - forskjeller i

hjernens strukturelle ogfunksjonelle oppbygning, nevrokjemiske forskjeller

Utvidet autisme-fenotyp Undersøkelser viser at søsken og foreldre

i autisme-familier har såkalte autisme-

relaterte normale milde kjennetegn i

kognitiv og personlighetsmessig fungering

Man finner slike særtrekk hos omkring

15-25 % av familiens medlemmer

Wing og Attwood (1989)

En rent kategorial diagnostisk oppfatning av autistiske forstyrrelser gir begrenset forståelse av slike forstyrrelser.

Sosial-emosjonelle svikttilstander som autisme kan ikke fullgodt forståes som unike og adskilte tilstander

Autistiske forstyrrelser blir best forståelig når man betrakter dem i sammenheng med den fulle rammen av normale variasjoner, atypiske utviklingsmønstre og psykiatriske forstyrrelser

Normalvariasjonene i menneskelig sosial atferd omfatter folk som samler på ting, som har fikserte avgrensete interesser, og som ikke er særlig sosiale av seg eller dyktige i sosialt samspill

Grenseområdene for normalitet og det autistiske spektrum overlapper

Det er noen ganger vanskelig å si hvor normalvariasjonen slutter og patologi begynner

De teoretiske spørsmålene på dette feltet er selvsagt av stor betydning, men i praksis er differensialdiagnostiske betraktninger viktig for de individene det gjelder og deres nærmeste, som opplever problemene og trenger hjelp for å forstå dem og mestre dem.

Lorna Wing 1998 - Noen fagpersoner er hovedsakelig interesserte i

avgrensete kategorier. De ser etter definerende kriterier og ekskluderer individer som ikke passer nøyaktig inn, og lar disse og deres familier gå uten forklaring eller hjelp for sine vansker

Er AS / HFA nødvendigvis en dysfunksjon ?

Baron - Cohen’s artikkel fra 2000 der han i 12 punkter omformulerer måter å beskrive mennesker med Asperger / høytfungerende autisme på en nøytral, ikke avvikende måte.

Noen trekk og tilbøyeligheter som peker i retning av sosial-spektrum tendenser hos barn:

Barnet bruker mer tid på objekter enn på mennesker.

Swettenham et.al. 1998

Barnet kommuniserer mindre enn andre barn gjør.

Barnet følger egne ønsker og antagelser heller enn å følge med på eller bli påvirket av andres ønsker og antagelser

Baron - Cohen, Leslie og Frith, 1985

Barnet viser liten interesse for hva den sosiale gruppen gjør eller for å være en del av den.

Bowler, 1992Lord, 1984

Barnet har særlig sterke og vedvarende interesser og opptattheter.

Barnet oppfatter detaljer og får med seg informasjon på svært nøyaktig måter.

Plaisted, O’Riordan & Baron-Cohen, 1998a, 1998b

Barnet registrerer, legger merke til og husker ting andre mennesker ikke legger merke til

Frith, 1989

Barnets oppfatning av hva som er relevant og viktig i en situasjon er ikke alltid sammenfallende med andres oppfatning.

Frith, 1989

Barnet er fasinert av mønstret materiale,det være seg visuelle former, numerisk informasjon som datoer, bilskilter, eller lister, av biler, sanger, etc.

Barnet er fasinert av enkle systemer som –lysbrytere, komplekse systemer som vêrkart, eller abstrakte system som tallsystemer og matematikk

Barnet liker å samle kategorier av objekt, som flaskekorker, ferjeruter,

eller kategorisere informasjon, som typer av stein, firfisler.

Barnet foretrekker kontrollerbare erfaringer framfor erfaringer som ikke kan styres / kontrolleres.

Temple Grandin, 1998

’Hva vil konsekvensen bli om man eliminerer autisme genet fra genene ?

Man vil få en mengde mennesker som står i en hule, småsnakker, er sosiale og får ikke utrettet noe som helst.’

Forskningsassistent med Asperger diagnose

”Hvis vi er autister er dere heterister. De diagnostiske trekkene ved heterisme er å ha mye øyekontakt og ikke legge merke til detaljer som en liten mynt på et mønstret teppe eller nummerskiltet på en bil.”