Ole Kr. Fauchald 1

Oversikt over forelesningene

1. dag: Problemtyper, rettskilder og virkemidler

2. dag: Virkemidler og prinsipper 3. dag: Prinsipper og plan- og

bygningsloven 4. dag: Plan- og bygningsloven og

naturvernloven 5. dag: Naturvernloven og

forurensningsloven

Ole Kr. Fauchald 2

Miljø som et gode

Miljø som privat rettsgode Miljø som fellesgoder –

allmenningens tragedie Miljø i et tidsperspektiv, behovet

for et langsiktig perspektiv Fordeling av miljøgoder Miljø som gode ”i seg selv”?

Ole Kr. Fauchald 3

Ulike typer miljøproblemer Aktiviteter: Forurensning, arealbruk,

ressursuttak Problemer: Liv/helse/velvære,

ressurstilgang, biodiversitet (på mange nivåer), estetiske verdier (landskap og kultur), etiske verdier

Noen overordnede perspektiver Naturlig utvikling / menneskeskapt utvikling Internasjonalisering av problemene Hvor alvorlige er problemene? Vårt

skadepotensiale Langsiktige vs. kortsiktige problemer Sumvirkninger av miljøpåvirkninger: Samme

art / forskjellig art

Ole Kr. Fauchald 4

Rettskilder I Hva er spesielt for miljøretten?

Samme faktorer er relevante Ulik vekting av faktorene? Generelt fenomen?

Område for mye fullmaktslovgivning Strammet inn, mye på grunn av EØS

Grunnlovens betydning Rettspraksis

Skjev fordeling av saker: For dyrt? Andre fora for konfliktløsning Teknisk tungt område, mange interesser Avhengig av frivillige organisasjoner og advokater

Forarbeider Brukes ofte til å styre bruken av fullmakter

Ole Kr. Fauchald 5

Rettskilder II Etterarbeider – bruk av St.meld. Forvaltningspraksis

Problem med faktisk tilgang til rettskilden Folkerett

EØS-rett / annen folkerett Reelle hensyn

Godt resultat i enkelte sak / på generelt nivå Tilsier miljøproblemenes egenart en spesiell

tilnærming til reelle hensyn? Miljørettslige prinsipper og reelle hensyn Har hensynene støtte i andre kilder?

– Formålsorientert tolkning: Bruk av formålsbestemmelser

Ole Kr. Fauchald 6

Forvaltningsrett og miljø Hva gjør miljørett til et interessant

studieobjekt i forvaltningsretten? Virkemiddelperspektivet Kompleksiteten i interessekonfliktene Miljø som ekstern faktor: Uvant størrelse i

jussen? Tidsperspektivet Internasjonalisering Usikkerhetsfaktorer / kunnskapshull Irreversibilitet

Ole Kr. Fauchald 7

Forv. og miljøproblemene

Horisontal eller vertikal tilnærming? Integrering: Innebærer uklar grense for miljøretten

– Hvilke interesser ivaretar ulike deler av forvaltningen?– To nivåer: Regler / utøvende myndigheter– Norge vs. Sverige

Lokal eller sentral tilnærming ”Subsidiaritet” vs. ivaretagelse av fellesinteresser

– Ansvarliggjøring av det lokale nivået – demokratihensyn

”Bølger” eller varige trender?

Ole Kr. Fauchald 8

Interessekonfliktperspektivet

Tradisjonell juridisk tilnærming Jus vs. politikk Interessekonflikter

Subjekter: Enkeltindivider, virksomheter, samfunnet/det offentlige, fremtidige generasjoner, ”miljøet”

Interessekonflikter innen gruppene og mellom gruppene

Det internasjonale perspektivet

Ole Kr. Fauchald 9

Ulike miljøvirkemidler

Mange måter å klassifisere på Typer av insentiver:

Eckhoff: Normative, økonomiske, informative og fysiske

Supplere med avtalebaserte Ikke så interessant med fysiske her

Rettsregler er relevante i forhold til alle virkemiddelkategoriene

Ikke alltid lett å klassifisere – hovedinsentiv

Ole Kr. Fauchald 10

Normative virkemidler I Målsetning: Internalisering hos mottager Problemer: Manglende fleksibilitet / kostn.eff.

Teknikker for å øke fleksibiliteten:– Unntaksadgang– Rettslige standarder– Formålsorientert anvendelse– Gradvis innstramning– Myke regler– Fleksibilitet i etterlevelse og kontroll– Sanksjoner

Forbud og påbud Generelle eller individuelle – dispensasjon Kompetansespørsmål – legalitetsprinsippet

Ole Kr. Fauchald 11

Normative virkemidler II Konsesjonssystem: Krav om tillatelse

Ulike grader: Speilvending – Meldeplikt Ervervskonsesjon / tiltakskonsesjon / begge

deler Grad av skjønn: Politisk / faglig

Miljøkvalitetsnormer Målsetninger Utløse forbud/påbud/erstatning/planer Lite brukt

Aktsomhets- og hensynsregler Generelle / konkrete? Kan innebære forbud/påbud/erstatning Lite som tyder på at de har spilt særlig rolle

Ole Kr. Fauchald 12

Normative virkemidler III Prosessrelaterte normer

Hva er god / akseptabel prosess? Deltagelse gjennom planlegging og

konsekvensutredning Adgang til informasjon

Ole Kr. Fauchald 13

Økonomiske virkemidler I Målsetning: Appellere til lønnsomhet Problem: Manglende styringseffektivitet Skatter og avgifter

Ambisjonsnivå og faktisk bruk– Tre større utredninger på 1990-tallet– Ikke øremerking, ett-årige

Utforming og effektivitet– På bruk / produkter / produksjon

Subsidier Omfatter også fritak for skatt og gratis kvoter Rettsregler om vilkår Prosessuelle regler

Ole Kr. Fauchald 14

Økonomiske virkemidler II

Erstatning Reparasjon og prevensjon Mange transaksjonskostnader Supplement til andre virkemidler Bruk av erstatning for å skape aksept

for miljøtiltak Panteordninger Kvoteordninger

Ole Kr. Fauchald 15

Avtalebaserte virkemidler Målsetning: Kostnads- og

styringseffektivitet Avtaler i kraft av privat autonomi

Vanlig å legge inn miljøklausuler ved offentlige anskaffelser

Vern gjennom eiendomsrett, forkjøpsrett for det off. Påvirkning av eiendomsstruktur

Avtaler knyttet til bruk av myndighet, pbl. Problem knyttet til kompetanse Forhåndsbinding: Avstå fra vedtak / fremtidig vedtak Interesseorganisasjoners rolle Behov for og villighet til regulering

Påvirkning av avtaler mellom private Innløsning Ekspropriasjon: Ikke for naturvernformål

Ole Kr. Fauchald 16

Informative virkemidler Målsetning: Initiere tiltak som i utg.pkt.

er lønnsomme Irrasjonell adferd Tilveiebringe og spre kunnskap Åpenhet og ansvarliggjøring

Sentralt på miljøfeltet: KU Rett til informasjon Merkeordninger Samarbeide med privat sektor Samarbeide med forskningsinstitusjoner Internasjonalt samarbeide

Ole Kr. Fauchald 17

Valg av virkemidler Eks. klimaproblemet Normative, økonomiske, avtalebaserte

eller informative virkemidler? Bruk av virkemiddelpakker?

Samfunnsøkonomisk effektivitet Kostnadseffektivitet Styringseffektivitet (resultateffektivitet)

– Prevensjon vs. reparasjon Dynamisk effektivitet

Domstolskontroll: Ikke-bruk av hjemmel

Ole Kr. Fauchald 18

Skranker for virkemidler I Fokus på rettslige skranker Grunnloven

§97: Særnorsk fenomen? Folkesuverenitet– Standardteorien vs. rettighetsteorien, egentlig vs. uegentlig– Igangværende virksomhet / etablerte rettigheter– Gamle synder – nye plikter til eldre handlinger?

§ 105: Ekspropriasjon vs. rådighetsregulering– § 105 erstattet av EMK 1. prot. art. 1?– Ulovfestet rett: Fordeling av belastning v/rådighetsregulering– Bruk av særregler: N § 20

Konstitusjonell sedvanerett, legalitetsprinsippet Skranke for forvaltningen på miljøområdet?

Ole Kr. Fauchald 19

Skranker for virkemidler II Generell folkerett

Traktater vs. sedvanerett ”Positive” og ”negative” skranker

– Miljøtraktater: Definerer mål heller enn middel - kostnadseffektivitet. Transformasjon vs. inkorporasjon

– Handelstraktater Betydn. for forvaltningens skjønnsutøving (instruks)

EØS-rett Valgfriheten mht om regler skal inn i EØS En trussel mot fullmaktslovgivningen? Den faste komité, ESA og EFTA-domstolen

Menneskerettigheter/miljø: Konflikt/harmoni?

Ole Kr. Fauchald 20

Miljørettslige prinsipper ”Prinsipp”: Ulike forståelser

Nyanseforskjeller, overlappende, komplementære Forholdet mellom prinsipper og målsetninger

Typer prinsipper Rettslige vs. politiske – hvem er adressat Internasjonale vs. nasjonale Valg av virkemiddel vs. virkemiddelets innhold

Hvilke prinsipper er sentrale? Rom for ulike oppfatninger Definisjonsspørsmål Hovedprinsipper og underordnede prinsipper Litt annen inndeling enn Backer: Gi et bilde av

forholdet mellom prinsippene og hvilke prinsipper som er sentrale

Ole Kr. Fauchald 21

Bærekraftig utvikling Mål eller prinsipp? Ja takk, begge deler! Grenser for økonomisk vekst? Tids- og fordelingsdimensjonene Tre elementer / perspektiver

Økologisk, økonomisk, sosialt Er det mulig å konkretisere?

Få tilfeller av direkte anvendelse Konkretisert gjennom andre prinsipper Betydning for relevans og vekt av ulike

hensyn ved ulike typer rettsanvendelse

Ole Kr. Fauchald 22

Forvalteransvaret

Hensynet til kommende generasjoner Balanse mot grunneiers/rettighetshavers frihet

Overordnet: Grl. § 110b, N § 1 Konkretisert? Forvaltning av naturressurser

Naturvernloven, fjelloven (statsallmenninger), skogloven, viltloven, jordloven

Fremdeles svakt utviklet, eks. vannressursloven § 5

Betydning for erstatningsplikten i forhold til grunneier?

Ole Kr. Fauchald 23

Integrering av miljøhensyn Relevans og vektlegging av miljøhensyn Ulike grunnlag

Generelle– Utredningsplikt etter fvl. § 17– Utredningsinstruksen– Grl. § 110b: Grunnlag for domstolsprøving?

Spesielle– Naturvernlovens § 1 – saker om naturinngrep– Miljøkonsekvensutredninger: Mange lovhjemler, detaljerte

bestemmelser i pbl.– Arealplanlegging, pbl– Sektorlover: Allmenninger, vilt, forurensning

Skranke: Grenser for skjønnsmyndigheten

Ole Kr. Fauchald 24

Prinsippet om forebygging Valg og utforming av virkemidler Tiltak ved kilden

På hvilket stadium bør miljøhensyn integreres – tidlig i årsakskjeden

Hvem eller hva tiltaket skal settes inn overfor? Hvorfor? Prevensjon vs. reparasjon

– Irreversibilitet– Samfunnsøkonomisk effektivitet– Transaksjonskostnader

Gjennomslag i norsk rett ”Speilvending”: Forurensning, produktkontroll, GMO Best tilgjengelig teknologi Best mulig lokalisering (uavhengig av eierforhold) EØS-avtalen art. 73 nr. 2

Ole Kr. Fauchald 25

Føre vàr prinsippet I Rio-erklæringen prinsipp 15

–”Where there are threats of serious or irreversible damage, lack of full scientific certainty shall not be used as a reason for postponing cost-effective measures to prevent environmental degradation.”

Håndtering av usikkerhet Politisk eller rettslig? Begge deler Handlingsplikt eller handlingsrett?

Når skal / kan tiltak settes inn? Hva slags tiltak skal / kan settes inn?

Ole Kr. Fauchald 26

Føre vàr prinsippet II Begrenset anvendelsesområde

Alvorlig eller irreversibel skade – økosystemers tålegrense

Risiko x skadepotensiale Norsk rett

Ulike former for speilvending– Konsesjonsordninger– Fredning av truede arter / leveområder– Fredning av kulturminner

Konsekvens for bevisbyrden ved enkeltvedtak og domstolsavgjørelser

Ikke i EØS-avtalen, men i EF-traktaten

Ole Kr. Fauchald 27

”Tiltakshaveren skal betale” I Varierende innhold

Skille forurensning / andre naturinngrep? Prinsipp om hvem som skal betale? F § 2 nr. 5 Prinsipp om hva det skal betales for? Begrenset til ”betaling”? (Backer) Prinsipp for rettsanvendelse og virkemiddelbruk

Forbud mot subsidier Opprinnelige form: Forurenseren skal selv betale

Plikt til erstatning Vesentlige unntak her: Grl. § 110b vs. §§ 97 og 105

Ole Kr. Fauchald 28

”Tiltakshaveren skal betale” II Plikt til rehabilitering

Ulovlige naturinngrep Lovlige naturinngrep

Integrering av miljøkostnader i produkter og tjenester Bruk av virkemidler i kombinasjon med

markedsmekanismene Rettferdig fordeling – hvem er ”tiltakshaver”?

mellom tiltakshaver og skadelidte mellom tiltakshavere

EØS-avtalen art. 73 nr. 2

Ole Kr. Fauchald 29

Livssyklusprinsippet

”Fra vugge til grav” Prinsipp om virkemiddelbruk og

utredning Særlig betydning i forhold til

miljømerking og bruk av økonomiske virkemidler

Ole Kr. Fauchald 30

Retten til en viss miljøkvalitet På generelt nivå, ja takk!, Grl. § 110b

De tre elementene helse, produksjonsevne og mangfold

Selvstendig rettsgrunnlag? Ny og vesentlig rettskildefaktor?

– HR vs. andre rettsanvendere

På konkret nivå, nei takk? Frykt for tap av fleksibilitet Utviklingstendenser:

– Forurensningsloven § 9 og vannressursloven § 9– EØS-avtalens betydning

Ole Kr. Fauchald 31

Retten til miljøinformasjon

Grl. § 110b, EØS, Århuskonvensjonen Forhold til ytringsfriheten Offentlighetsloven

Organisering av off. sektor Private rettssubjekter Praktiseringen av meroffentlighet

Ny miljøinformasjonslov 9/5-03 nr. 31 Hva er nytt – informasjon fra private og

klagesystem

Ole Kr. Fauchald 32

Borgermedvirkning Viktige hensyn

Demokratihensyn Styringseffektivitet

Ulike typer beslutninger Konkret nivå Strategisk nivå

Særlig utviklet i pbl., se § 16 og kap. VIIa

Generelt prinsipp, men særlig utviklet på miljørettens område

Ole Kr. Fauchald 33

Ikke-diskriminering

Ikke forskjellsbehandle på grunnlag av hvor miljøskaden inntreffer eller hvem som rammes

Den nordiske miljøvernkonvensjon F § 2 nr. 6

Ole Kr. Fauchald 34

Lovstudier – hva er formålet? Gi en oversikt over og forståelse for

rettsområdene Belyse alminnelige forv.rettslige spørsmål

Særlig fokus på legalitetsprinsippet, skjønnsmyndighet og vilkårslæren

Forbindelseslinje fra generelle prinsipper til konkret lov- og skjønnsanvendelse For eksempel ved rekkevidden av forbud,

dispensasjonsadgang, adgang til å stille vilkår og til å omgjøre

Illustrasjon av virkemiddelbruk innen forvaltningsretten

Ole Kr. Fauchald 35

Arealplanlegging utg.pkt. Sterkt lovregulert: Bruk loven aktivt!

1. NOU fra planlovutvalget: 2001:7 2. NOU fra planlovutvalget: 2003:14 (lovutkast) 3. NOU fra bygningslovutvalget: 2003:24 (del I) 4. Endelig forslag fra bygningslovutvalget: Sommer’05 Visse ferske lovendringer: Lov 03/26:

Byggesaksbehandling, lov 03/32: Tidsfrister m.m. Formål: § 2

Horisontal og vertikal samordning Grunnlag for vedtak / ivaretagelse av ulike hensyn Estetikk

Virkeområde Problem: Virksomhet utenfor grunnlinjen

Forholdet til forvaltningsloven PBL § 15: Særregler for klager

Ole Kr. Fauchald 36

De viktigste elementene Rett eller plikt til å utarbeide planer Kart over område

Skille mellom kartbaserte planer og andre planer Kompetansefordeling

I hvilken grad styring utenifra? Inndeling av området i ulike soner - hvilke

aktiviteter skal / kan finne sted innenfor sonene? Rettsvirkning av planene

Overfor private rettssubjekter Overfor andre planmyndigheter

I tillegg: Dispensasjon, innsigelse, rullering

Ole Kr. Fauchald 37

Oversikt over planer I Ivaretagelse av miljøhensyn i planarbeidet Fokus: Kommuneplan og reguleringsplan Riksnivå

Rikspolitiske retningslinjer og -bestemmelser (§ 17-1)– Relativt mye bruk av RPR, lite bruk av RPB– Ivaretagelse av overordnede / statlige interesser

Tematiske planer Fylkesnivå: Fylkesplan (kap. V)

Plikt til å utarbeide slik plan (§ 19-1, 4. ledd) Generell plan - retningslinjer for bruken av arealer (§

19-1, 5. ledd): Behov for samordning mellom kommuner

Ole Kr. Fauchald 38

Oversikt over planer II Kommunalt nivå

Kommuneplanens arealdel (kap. VI)– Generell plan– Del av den generelle kommuneplanen– Plikt til å utarbeide slike planer for hele kommunen (§ 20-

1, 2. ledd) Reguleringsplan (kap. VII)

– Spesifikk plan– Begrenset plikt til å utarbeide slike planer (§ 23 nr. 1)– Fastsatt i kommuneplan, ”større bygge- og

anleggsarbeider”, eller gjennomføring av oversiktsplan Bebyggelsesplan (§§ 24 og 28-2)

– Detaljplan for konkret prosjekt

Ole Kr. Fauchald 39

Forholdet mellom plannivåene I hvilken grad er det et hierarki mellom

planene? I utg.pkt. nei, men RPB og bebyggelsesplan

”legges til grunn” / være ”retningsgivende” Brukt om hverandre, lite sannsynlig at

meningsforskjell er tilsiktet Rettsvirkninger hvis ikke lagt til grunn:

Innsigelser, klager Hva skjer hvis motstrid?

Problem med å konstatere motstrid ”Lex posterior”: §§ 20-6, 3. ledd

Ole Kr. Fauchald 40

Inndeling i soner Lovfestede kategorier: Er det adgang til å:

Spesifisere bruken i sonen?– Arealdel: Kommunen har adgang til spesifisering– Er oppregningen i § 20-4, 2. ledd uttømmende?

(”utfyllende bestemmelser”)– Unntak: § 20-4, 1. ledd nr. 2 – Reguleringsplan: Hjemmel i § 26. ”Vilkår”– Adgang utover det som er lovfestet? Er nok uttømmende– ”fremme eller sikre formålet med reguleringen”– Uklart hvor grensen går

Gi adgang til annen bruk – dispensasjon?– Pbl § 7, ”særlige grunner”

Benytte flere formål for samme sone?– Arealdel: Begrenset adgang, litt uklart hvor grensen går– Reguleringsplan: Ja: § 25, 2. ledd, men merk unntak

Ole Kr. Fauchald 41

Litt om strandvernet

Strandloven -> § 17-2 + særregel for vassdrag i § 20-4, 2. ledd a)

Mulighet for unntak via kommuneplanens arealdel, spredt bebyggelse, § 20-4, 2. ledd c)

Mulighet for unntak via reguleringsplan Problem: Tiltak som går inn under § 17-

2, men som ikke krever byggetillatelse

Ole Kr. Fauchald 42

Rettsvirkninger for borgerne I Inngrep i handlefrihet, virkninger der:

Det er generell handlefrihet Begrensninger etter andre regler:

– Skjønnsutøvelse– ”Lex specialis”: Forutsetning at det finnes konkret

hjemmel for forrang for planen – innarbeid lovsamlingen!

Kommunale planer er bindende for borgerne Skille mellom pågående aktivitet og nye

aktiviteter (inkl. endringer av pågående aktiviteter, §§ 20-6 og 31 nr. 1)

Formålsbetraktninger helt sentralt – planformålet– Ulike endringer i bruk, juridiske disposisjoner

Ole Kr. Fauchald 43

Rettsvirkninger for borgerne II Gir planen borgerne rettigheter?

Ikke noen ubetinget rett til bruksendring i tråd med planen

Konsekvenser for kommunen Rett til å ekspropriere

– Reguleringsplan ( 35 nr. 1) Krav om innløsning (§§ 21 og 42) og erstatning (§ 32)

– Byrdefullt for kommunen!

RPB er bindende for borgerne, jfr. § 17-1, 2. ledd. Tidsbegrenset (10 + 5 år) Bruk: Sikre påtenkte verneområder (sjelden)

Ole Kr. Fauchald 44

Kompetansedeling Hvem har ansvaret for igangsetting

Myndighetene (§20-1, 5. ledd: En gang i valgperioden) Den som planlegger inngrep, i praksis viktig!

Ikke adgang til delegasjon Kontrollmuligheter

Forhåndskontroll– Innsigelser: Kan ha grunnlag i RPB, RPR og fylkesplan:

Overføring av myndighet til departementet. Skille innsigelse / merknad

Etterfølgende kontroll– Statlig plan etter § 18– Endring av plan, lite brukt (§§ 20-5, 7. ledd og 27-2, nr. 3)– Klageadgang kun for reguleringsplan (§§ 20-5, 9. ledd og 27-3)

Ole Kr. Fauchald 45

Prosessuelle forhold Nytt krav om konsekvensutredning for planer

EU-direktiv 2001/42, ot.prp. underveis Borgermedvirkning står sentralt

Plikt til å gjøre alternative forslag kjent For reguleringsplan: Skillene mellom

ordinære og mindre vesentlige planendringer (§ 28-1 nr. 2) / dispensasjoner (§ 7) Betydning for saksbehandlingsregler og gyldighet Momenter:

– I hvilken grad er tiltaket i strid med reguleringsformålet?– Hvor stort areal gjelder tiltaket

Ole Kr. Fauchald 46

Byggesaksbehandling I Når trenges byggetillatelse?

Utg.pkt. § 93 Forenkling

– Gjort visse unntak (§ 93, 2. ledd), men tillatelse kreves etter andre bestemmelser i pbl.

– Nye regler om ”automatisk begunstigende vedtak”

Tillatelse må foreligge før igangsettelse (§ 95a)

Forholdet til legalitetsprinsippet Eksempel på ”lovbundet vedtak”

Forvaltningens skjønnsmyndighet er sterkt begrenset

– Men visse unntak (§§ 78 nr. 2 og 79)– Midlertidig bygge- og deleforbud etter § 33

Ole Kr. Fauchald 47

Byggesaksbehandling II Lovbundet vedtak, forts.

Innebærer dette også skranke for å oppstille vilkår?

– Ja, må finnes særlig hjemmel!– Men, hvis grunnlaget for tillatelse er dispensasjon:

Alminnelig adgang til å stille vilkår– I tillegg, kan være behov for andre tillatelser etter

pbl. – grunnlag for å stille vilkår (også grunnlag i dispensasjonsbestemmelser under disse)

Må ha tillatelser etter andre lover Koordinerende funksjon? Ja (§§ 95 og 95a)

Mulighet for å ivareta miljøhensyn?

Ole Kr. Fauchald 48

Byggesaksbehandling III

Nærmere om andre krav i pbl. Må oppfylles før tillatelse kan gis Gir anvisning på ulike typer skjønn

Adgang til omgjøring / ugyldighet Problem mht. ”irreversibilitet” Regulert dels gjennom straffansvar i kap.

XVIII og dels gjennom regler om ulovlig byggearbeid i kap. XIX

Ole Kr. Fauchald 49

Dispensasjonsadgang Pbl § 7: ”særlige grunner”

Minstevilkår, og deretter fritt skjønn? Hva er i tilfelle innholdet i minstevilkåret?

– Tungtveiende grunner / sjeldne grunner / klare og spesifiserte grunner / grunner som ikke motvirker formålet med regelen det skal dispenseres fra

Retningslinjer for forvaltningsskjønnet?– Graden av interesseovervekt i favør av dispensasjon– Dispensasjoner skal ikke gis rutinemessig - konkret skjønn

Uavklart– I praksis: Helhetsvurdering basert på relevante hensyn

Betydningen av hvem som har dispensasjonsadgang

Ole Kr. Fauchald 50

Naturvernloven I Områdevern vs. artsvern

Forholdet til pbl. Legalitetsprinsippet

Krav om hjemmel for å kunne opprette verneområde Særlige vilkår oppregnet i bestemmelsene (eks. krav

om statsgrunn i § 3, Rt 86/199 Lovanvendelse og ordinær lovtolkning, men merk

bruk av reelle hensyn Ikke bruk av speilvending

Må ha positivt vedtak om vern av konkrete områder– Bruk av verneplaner for å identifisere og prioritere mellom

aktuelle områder (barskogplanen)– Fritt skjønn når minstevilkår er oppfylt

Ole Kr. Fauchald 51

Naturvernloven II Ulike vernekategorier

Tradisjonsbundne vernekategorier – nasjonalpark, naturreservat og naturminne vs. landskapsvern

Ikke fritt velge hva slags type vern, men vage grenser

Bruken av vernebestemmelser: Forskrifter Skjønn innen den enkelte vernekategori – mulighet

for å gi bestemmelser om ”området og dets skjøtsel” og ”bruk” (vernebestemmelser, §§ 4, 6, 10 og 12)

Verneformål: Ramme for skjønnsmyndigheten Forvaltningspraksis mht. type vernebestemmelser Unntak: Tiltak som etter sin art ikke påvirker miljøet ”Dobbeltforbud” – virkninger for kompetanse

Ole Kr. Fauchald 52

Naturvernloven III Dispensasjonsadgangen, § 23

Dispensasjon fra vernebestemmelser Adgangen til å stille vilkår

Skjøtsel Ikke påleggshjemmel overfor private, men

rettet til myndigheter Grenser for hvor langt man kan gå i forhold til

grunneier – ikke overdragelse! Erstatning: Særregler i kap. VII

Merk: Betydning for valg av verneform! Landskapsvern vs. naturreservat

Etterarbeider: Snevrere rammer for bruk av landskapsvern?

Ole Kr. Fauchald 53

Forurensningsloven I Samle alle regler om forurensning i en lov

Alle typer forurensning og resipienter– Hva er forurensning – uklar grense: CO2-utslipp,

fyllmasser– En viss dynamikk– Må kunne være til ulempe for miljøet

De største stasjonære punktkildene Organisering av off. myndighet på området EØS-avtalen: Direktiv om forurensning (IPPC)

– Energieffektivitet: § 16

Generell speilvending, § 7 Unntak i loven, ved forskrift eller enkeltvedtak Innebærer at det ikke er et rent konsesjonssystem

Ole Kr. Fauchald 54

Forurensningsloven II Rekkevidde av konsesjonsplikten vs. lovens

virkeområde Ikke sammenfall, loven (§ 8), forskrifter, forvaltningspraksis

Spesielt: I tillegg til formål: ”Retningslinjer” for gjennomføring av loven: § 2 Prinsipper: prevensjon, BAT, forurenser skal betale, ikke-

diskriminering Konsesjon

Bred skjønnsmyndighet, men lovens formål (§ 1), retningslinjer (§§ 2 og 11, 4. ledd) og adgangen til å gi forskrifter (§ 9): Betydning for relevans og vekt av hensyn

Lunner pukkverk Rt 93/528: Plikt til å trekke inn alle forurensningsvirkninger som går inn under lovens formål

Har vi et ”spesialitetsprinsipp” i forvaltningsretten?

Ole Kr. Fauchald 55

Forurensningsloven III Vilkår

Rammer i § 16: Detaljert og formålsorientert § 17: Spesialbestemmelse om plikt til innløsning Suppleres med alminnelig vilkårslære

– Snevre inn og supplere vilkårsadgangen etter §§ 16 og 17 Vilkår knyttet til andre miljøulemper eller kilder - konkret

vurdering av tilknytning Omgjøringsadgangen, § 18

Til skade for forurenser:– Etter 10 år: Generell adgang– Før 10 år: § 18, 1. ledd nr. 1-3 og 6– Grensen mot ekspropriasjon

Til gunst for forurenser: – ”Bordet fanger”: Gasskraftsaken og § 18, 1. ledd nr. 4 og 5– Gjelder 10 års regelen også her?

Rammer for skjønnet: § 18, 3. ledd

Ole Kr. Fauchald 56

Forurensningsloven IV

Inntruffet forurensning Ulovlig forurensning

– Plikt til å treffe tiltak (§ 7, 2. og 4. ledd)– Grunnlag for omgjøring– Grunnlag for stansning

Lovlig forurensning– Erstatningsregler – dekker også lovlig forurensning– Begrenset tiltaksplikt (§ 7, 3. og 4. ledd)– Legalitetsprinsippet: Ikke så sterkt i denne sammenheng?

Saksbehandling Særregler i loven og saksbehandlingsforskrift +

forarbeider Bredere deltagelse og utvidet partsbegrep