Innst. 358 S(2011–2012)

Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen

Meld. St. 15 (2011–2012)

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Hvor-dan leve med farene – om flom og skred

Til Stortinget

SammendragUtfordringene med flom og skred vil bli større

som følge av klimaendringer. Mer nedbør og flereintense nedbørhendelser øker faren for skred. Eksis-terende flommønstre vil endre seg, og bratte, masse-førende elver vil være spesielt utsatte med tanke påflomskred. I Meld. St. 15 (2011–2012) redegjør Olje-og energidepartementet for konsekvensene av klima-endringer på flom- og skredområdet, hvilke utford-ringer disse naturfenomenene medfører for samfun-net, noen historiske hendelser, samt framtidige kli-maendringers konsekvenser for risikobildet, og mandrøfter behovet for tiltak i lys av dette.

Det har ikke vært lagt fram en helhetlig meldingpå dette området siden St.meld. nr. 42 (1996–1997)Tiltak mot flom. Statens engasjement i flom- ogskredforebygging er siden den gang utvidet, og regje-ringen ser derfor behov for en samlet gjennomgangav arbeidet med flom og skred.

Et viktig formål med denne meldingen er å angiretningen for statens arbeid med å håndtere risiko vedflom og skred framover. Regjeringen ønsker veddenne meldingen å synliggjøre hvilken risiko flom ogskred utgjør for mennesker, miljø og materielle ver-dier i Norge og hvordan dette møtes med tiltak.Regjeringen ønsker også å klargjøre hvilke roller oghvilket ansvar de ulike aktørene har ved håndteringav flom- og skredrisikoen.

Denne meldingen behandler først og fremstansvarsområdet til Olje- og energidepartementet,

men andre departementers ansvarsområder tas oppder det er felles utfordringer.

I arbeidet med meldingen har Olje- og energide-partementet utlyst tre oppdrag for utredning: Flom-og skredforvaltning i andre land, Risikobildet –akseptabel risiko og Prinsipper – prioritering – sam-funnsøkonomi. De to første utredningene ble utførtav Norges geotekniske institutt, og den siste bleutført av Samfunns- og næringslivsforskning. Utred-ningene er brukt som faglig underlag for stortings-meldingen.

I NOU 2010:10 – Tilpassing til eit klima i end-ring, påpekes det at store nedbørsmengder på kort tidvil representere en økende utfordring for byer og tett-steder i form av mer overvann. Det pekes blant annetpå behov for statlige føringer for helhetlig forvalt-ning av overvann og hvordan overvannstiltak skalfinansieres. Havnivåstigning som følge av klimaend-ring vil øke utfordringene knyttet til stormflo. Utval-get anbefaler at en statlig myndighet med ansvar forovervann og stormflo/havnivå pekes ut. Regjeringenplanlegger å legge fram en stortingsmelding om kli-matilpasning som oppfølging av NOU 2010:10. Deoverordnede og generelle sidene ved samfunnets til-pasning til et klima i endring og problemstillingerknyttet til forvaltningen av overvann og stormflo/havnivå vil bli nærmere behandlet i den meldingen.

Ansvar for håndtering av flom- og skredrisikoEn rekke lover og forskrifter er relevante for

håndtering av flom- og skredrisiko, og det er i dennemeldingen redegjort for de viktigste, samt foransvarsfordelingen mellom private, kommunen, fyl-keskommunen og staten med referanse til aktuelt lov-verk.

De sentrale lover som regulerer ansvar og tiltakmed betydning for flom- og skredforhold er vannres-

2 Innst. 358 S – 2011–2012

sursloven (Lov av 24. november 2000 nr. 82), plan-og bygningsloven (lov av 27. juni 2008 nr. 71), sivil-beskyttelsesloven (lov av 25. juni 2010 nr. 45), natur-skadeforsikringsloven (lov av 16. juni 1989 nr. 70)og naturskadeloven (lov av 25. mars 1994 nr. 7).

Ved gjennomføring av tiltak som innebærerfysiske inngrep, vil flere lover kunne få anvendelse.Her vil hensynet til sikring mot flom og skred bli veidmot andre samfunnshensyn som for eksempel kraft-produksjon, næringsutvikling og miljø.

Naturmangfoldloven: Ved utøving av offentligmyndighet skal prinsippene i lovens kapittel II leggestil grunn som retningslinjer. Prinsippene omfatterkrav til kunnskapsgrunnlag, føre-var-prinsippet, øko-systemtilnærming og samlet belastning. Kostnadeneved miljøforringelse skal dekkes av tiltakshaver,samt miljøforsvarlige teknikker, driftsmetoder oglokalisering.

Vannforskriften er hjemlet i plan- og bygningslo-ven, forurensningsloven og vannressursloven. I hvervannregion skal det utarbeides en helhetlig forvalt-ningsplan med miljømål og tiltaksprogram. Formåleter å sikre et godt vannmiljø. Planene skal vedtas somregional plan og godkjennes ved kongelig resolusjon.Flom vil inngå som relevant hensyn ved utarbeidelseav forvaltningsplanene. Nye flomforebyggende tiltakmå også vurderes i lys av forskriftens krav til nye inn-grep med negativ effekt på vannmiljøet.

Flomdirektivet: Ut over de gjeldende rettsligerammer gjør Olje- og energidepartementet i meldin-gen oppmerksom på at EUs flomdirektiv ble vedtatt i2007. Direktivet er ikke innlemmet i EØS-avtalen, ogdet er ikke avklart om og når direktivet eventuelt vilbli en del av EØS-avtalen.

Direktivet har som formål å begrense de negativekonsekvensene av flom for menneskers helse, miljø,kulturarv og økonomiske aktivitet. Dette skal skjegjennom å peke ut områder med betydelig flomri-siko, utarbeide flomsonekart, flomrisikokart og utar-beide flomrisikoplan for disse områdene.

Direktivet vil bare få direkte betydning for deområdene der konsekvensene av flom for mennes-kers helse, kulturarv, miljø og økonomisk aktivitet erstørst og følgelig pekes ut som områder med betyde-lig flomrisiko. Det er opp til den enkelte stat å fast-sette hvor mange områder som skal pekes ut. Flomri-sikoplanene skal ses i sammenheng med vannforvalt-ningsplanene etter vannforskriften.

Flomdirektivet er ikke innlemmet i EØS-avtalenog vil heller ikke få avgjørende betydning for organi-seringen av norsk flomforvaltning, det er i dennemeldingen derfor ikke gått ytterligere inn på virknin-gene av flomdirektivet.

AnsvarsfordelingDepartementet viser til at mange aktører har et

ansvar for å forebygge flom- og skredskader. I mel-dingen gis en kortfattet beskrivelse av de ulike aktø-rers ansvar, samt en beskrivelse av NVEs ansvar.

Et hovedskille i ansvaret for kartlegging går mel-lom kartlegging i forbindelse med ny utbygging ogkartlegging for å klarlegge fare og risiko ved eksiste-rende bebyggelse.

Kommunen er etter plan- og bygningslovenansvarlig for at naturfare, herunder fare for flom ogskred, blir vurdert og tatt tilstrekkelig hensyn til iarealplanlegging og byggesaksbehandling. Kommu-nen har ingen klar juridisk plikt til å sikre eksiste-rende bebyggelse, men har de nødvendige hjemlerfor å kunne gjennomføre sikringstiltak i naturskade-loven. Kommunen har ansvaret for den lokale bered-skapen i medhold av sivilbeskyttelsesloven. Kom-munene har i tillegg ansvar som eier av grunn, byg-ningsmasse og infrastruktur som veier, vann- ogavløpsanlegg mv.

Kommunens ansvar for å avklare sikkerheten vedeksisterende bebyggelse og infrastruktur er ikke likeklart lovregulert. Både plan- og bygningsloven ogsivilbeskyttelsesloven stiller krav til kommunene omrisiko- og sårbarhetsanalyser. Det er imidlertid ikkespesifisert nærmere hvilket omfang og detaljerings-nivå disse analysene skal ha, ut over noen mini-mumskrav. Olje- og energidepartementet ser behovfor en gjennomgang av kommunenes ansvar for kart-legging og fareutredning. Departementet vil kommetilbake til det i tilknytning til gjennomgangen avnaturskadeloven. Tolkningen av innholdet i naturska-deloven § 20 får også betydning for hvordan kommu-nens ansvar for kartlegging skal forstås.

Arbeidet med kartlegging i statlig regi fritar ikkekommuner fra ansvaret for kartlegging etter plan- ogbygningsloven og sivilbeskyttelsesloven. Det fritarheller ikke utbyggere fra ansvaret de har for å få utre-det fare før ny utbygging. Statlige infrastruktureierehar som eiere og utbyggere et selvstendig ansvar fornødvendig kartlegging i tilknytning til sine anlegg.Kartlegging av fare som er direkte knyttet til et byg-getiltak i form av graving, sprenging eller utfylling/belastning av grunnen, er utbyggers ansvar og fallerutenfor formålet med NVEs kartlegging.

Olje- og energidepartementet legger til grunn atkommunene skal ha en aktiv rolle i å forebygge motskader også for eksisterende bebyggelse.

Fylkeskommunen er regional planmyndighet oghar ansvar for utarbeidelse av regionale planer etterplan- og bygningsloven, som temaplaner for sam-funnssikkerhet, eventuelt spesifikt for flom og skred,og risiko- og sårbarhetsanalyser. Elleve fylkeskom-muner er også vannregionmyndighet etter vannfor-skriften. Som eier av fylkesveier har fylkeskommu-

Innst. 358 S – 2011–2012 3

nen tilsvarende ansvar for at sikkerheten mot flom ogskred ivaretas på fylkesveinettet.

Olje- og energidepartementet har det statlige for-valtningsansvaret for flom og skred med Norgesvassdrags- og energidirektorat (NVE) som operativmyndighet. Alle statsetater har likevel et selvstendigansvar for å forebygge og håndtere flom og skred isin sektor.

Olje- og energidepartementet vil komme tilbaketil en helhetlig gjennomgang av ansvaret for sikringmot skred som blant annet skal tydeliggjøre kommu-nenes ansvar for sikring, sikre tilsyn og vedlikeholdav sikringstiltak som er en forutsetning for byggetil-latelse, vurdere fordeling av kostnader ved kartleg-ging og formalisere kommunenes ansvar for tilsyn avsikringstiltak.

Statlige infrastruktureiere har på linje med andreeiere ansvar for sikkerheten knyttet til egen infra-struktur. Dette følger av eier- og sektoransvaret, mener til dels også regulert ved lov og forskrift.

Fylkesmannen skal blant annet samordne sam-funnssikkerhetsarbeidet i fylket og ivareta en rollesom pådriver og veileder i arbeidet med samfunns-sikkerhet og beredskap. Fylkesmannen fører også til-syn med den kommunale beredskapen med hjemmeli sivilbeskyttelsesloven. Fylkesmannen har et ansvarfor å ha oversikt over risiko og sårbarhet i fylket ogbidra til at spesielle utfordringer synliggjøres og vur-deres i fylkeskommunal og kommunal planlegging.

NVE som nasjonal flom- og skredmyndighetNVEs helhetlige modell for statlig forvaltning av

risiko knyttet til flom og vassdragsrelaterte skred blestyrket på bakgrunn av erfaringene fra storflommenpå Østlandet i 1995. Dette er nærmere beskrevet iSt.meld. nr. 42 (1996–1997) Tiltak mot flom.

Siden 2009 har NVE også hatt det statlige for-valtningsansvaret for forebygging av skader somfølge av alle typer skred basert på samme modell somgjelder for flom.

NVE skal bidra til å forebygge skader fra flom ogskred ved å:

– kartlegge og informere om fareområder,– bidra til at det blir tatt hensyn til flom- og skred-

fare i kommunale arealplaner,– gi kommunene faglig og økonomisk bistand til

planlegging og gjennomføring av sikringstiltak,– overvåke og varsle flom- og skredfare,– gi kommuner, politi og andre beredskapsmyndig-

heter faglig bistand under beredskaps- og krisesi-tuasjoner,

– frambringe og formidle kunnskap om flom ogskred.

NVE bistår kommuner, fylkeskommuner og pri-vate i deres håndtering av flom- og skredrisiko, og desamarbeider med alle aktører med ansvar innenforflom- og skredforebygging. Dette arbeidet er i litengrad nedfelt i lov, men følger av den årlige tildelingenav oppgaver og ressurser til NVE. Ett unntak er areal-planleggingen, der plan- og bygningsloven forutset-ter at sektormyndighetene deltar i den kommunaleplanleggingen på en forpliktende måte, og gir kom-munene nødvendig hjelp i planarbeidet. NVE er i densammenheng sektormyndighet for flom- og skred-fare.

NVE skal på direktoratnivå ivareta en koordine-rende rolle mellom aktører som har sektoransvar ellerfagkompetanse i utøvelsen av den nasjonale politik-ken knyttet til flom- og skredforebygging. Øvrigestatsetater har sektoransvar knyttet til spesifikkedeler av det forebyggende arbeidet.

Som nasjonal fagmyndighet for flom- og skred-fare er Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)ansvarlig for den statlige farekartleggingen på flomog skred. Deler av kartleggingsarbeidet gjennomfø-res av Norges geologiske undersøkelse (NGU) medmidler fra NVE.

Den statlige farekartleggingen som NVE driver,tar utgangspunkt i områder med eksisterende bebyg-gelse og der de naturgitte forholdene medfører størstrisiko. Statens arbeid med kartlegging er ikke lovre-gulert, men styrt gjennom rammer som legges i deårlige tildelinger på statsbudsjettet. Dette er ikke enrettighetsbasert ordning, men bistand som staten yter.NVE må innenfor tildelt ramme gjøre prioriteringerut fra hva som gir størst samlet nytte.

Ansvarsforhold på SvalbardSysselmannen er regjeringens øverste represen-

tant på Svalbard – med kjerneoppgaver for sikker-hets- og beredskapsarbeid, politi- og påtalemyndig-het og miljøforvaltning.

Olje- og energidepartementet ser det i utgangs-punktet som naturlig at Longyearbyen lokalstyre ogde andre planområdene på Svalbard får tilgang til til-svarende bistand til forebygging mot flom og skredfra staten – ved NVE – som kommuner på fastlandethar. De spesielle forholdene på Svalbard kan samti-dig innebære at det bør gjøres nærmere avgrensnin-ger av NVEs rolle på Svalbard. Olje- og energidepar-tementet vil i samarbeid med andre berørte departe-menter vurdere nærmere om, og i tilfelle hvordan,NVEs oppgaver innen flom- og skredforebyggingkan utvides til å omfatte Svalbard.

Nasjonal strategi for flom og skredDet vises i meldingen til at den norske forvaltnin-

gen samlet sett skal opptre koordinert og utnytte desamlede ressursene med tanke på mest mulig effektiv

4 Innst. 358 S – 2011–2012

oppgaveløsning. Dette kan best oppnås ved å styrkeNVEs samordnings- og veiledningsrolle. NVE ogandre relevante statlige aktører skal sammen utar-beide en nasjonal strategi for samarbeid og koordine-ring. NVE vil ta initiativet og ha ansvaret for denløpende oppfølgingen. Formålet skal være å oppnåbedre koordinering og samhandling om håndteringenav flom- og skredrisikoen. Strategien skal konkreti-sere samarbeidsområdene og identifisere tiltak for åbedre samspillet mellom aktørene. De ulike aktøreneskal bidra innenfor sine ansvarsområder og samar-beide om oppgaveløsning der det er hensiktsmessig.

Arbeidet med kartlegging i statlig regi fritar ikkekommuner fra ansvaret for kartlegging etter plan- ogbygningsloven og sivilbeskyttelsesloven. Det fritarheller ikke utbyggere fra ansvaret de har for å få utre-det fare før ny utbygging. Statlige infrastruktureierehar som eiere og utbyggere et selvstendig ansvar fornødvendig kartlegging i tilknytning til sine anlegg.Kartlegging av fare som er direkte knyttet til et byg-getiltak i form av graving, sprenging eller utfylling/belastning av grunnen er utbyggers ansvar og fallerutenfor formålet med NVEs kartlegging.

Olje- og energidepartementet legger til grunn atkommunene skal ha en aktiv rolle i å forebygge motskader også for eksisterende bebyggelse.

Arealplanlegging – flom- og skredhensyn ved utbygging

Utfordringen for samfunnet knyttet til flom ogskred oppstår ved at arealer som fra naturens side erflom- eller skredutsatt, tas i bruk til menneskelig akti-vitet. Styring av arealbruken gjennom arealplanleg-ging er derfor essensielt for å motvirke økning i ska-depotensialet som følge av ny utbygging og for åmøte økte utfordringer som følge av klimaendringer.

En arealplanlegging som tar hensyn til flom- ogskredfare er det beste og mest effektive virkemidletfor å forebygge skader fra flom og skred på ny bebyg-gelse. Gjennom god arealplanlegging kan en unngå åbygge i fareutsatte områder, men arealplanlegginginnebærer samtidig å avveie mellom mange ulikeinteresser. Det er ikke anledning til å fravike plan- ogbygningslovens krav til sikkerhet, og der det ikke ermulig å unngå å bygge i fareområder, må det gjen-nomføres risikoreduserende tiltak som gjør at detoppnås tilstrekkelig sikkerhet.

God arealforvaltning innebærer at konsekven-sene av inngrep i naturen på flom- og skredforhol-dene blir vurdert. Hensyn til miljø og konsekvenserav inngrep for flom- og skredrisikoen inngår både iplanprosesser og i enkeltsaksbehandling av tiltak.Dette gjelder både tiltak som skal motvirke flom- ogskredskader og andre typer tiltak som påvirker risi-koen for flom og skred.

Sikringstiltak mot flom og skredMed sikringstiltak menes ulike fysiske tiltak for

å redusere skadevirkninger av flom og skred påbebyggelse og infrastruktur. Slike sikringstiltak gjen-nomføres enten i forbindelse med ny utbygging for åivareta kravene til sikkerhet i plan- og bygningslovenog byggteknisk forskrift, eller for å bedre sikkerhetenfor eldre bebyggelse.

Olje- og energidepartementet ser det som viktigat alle flom- og skredsikringstiltak som NVE bidrarøkonomisk til, sikres en tilfredsstillende oppfølginggjennom tilsyn. Departementet vil følge opp dette iforbindelse med revidering av kapittel 3 i naturskade-loven. Det legges ikke opp til reell økning av kom-munenes ansvar, idet kommunene allerede er forplik-tet til å ha tilsyn med anleggene.

Departementet vil framover legge til grunn at desom har nytte av tiltakene og blir stående som eiereav dem, også skal ha vedlikeholdsansvaret. Det er desom har nytte av tiltaket som også bør ha ansvaret forat funksjonen av anleggene ivaretas over tid gjennomvedlikehold. Kommunen skal følge opp eiernesansvar gjennom tilsyn. Der kommunen står som eierav anlegget, vil de også få vedlikeholdsansvaret. Der-som det er behov for større vedlikeholdsarbeider, kandet søkes om bistand fra NVE til dette, på tilsvarendemåte som for nyanlegg.

Olje- og energidepartementet mener det er viktigat ansvars- og byrdefordelingen mellom aktørene erklargjort på forhånd, og at forpliktelsene hefter påeiendommen, for å sikre at forpliktelsene følger medogså ved eierskifter. Departementet vil i førsteomgang nedfelle i retningslinjene for ordningen, kravom rutiner som sikrer at dette ivaretas.

Utførte sikringstiltak – behov framoverDepartementet viser til at det i løpet de siste 15 år

har skjedd en betydelig utvikling og dreining avarbeidet med sikringstiltak. I større grad enn tidligereer større sikringstiltak resultat av systematisk kart-legging gjennom flomsonekartprosjektet og programfor økt sikkerhet mot leirskred.

Gjennom program for økt sikkerhet mot leirskreder det identifisert 176 soner i de to høyeste risikoklas-sene, som er de som i utgangspunktet blir prioritertfor detaljert utredning og eventuelt sikring. NVE hargjort nærmere utredning for til sammen 135 soner, oggjennomført hel eller delvis sikring i 72 soner. Omlag 40 soner anses som ferdig sikret ved utgangen av2011.

Ved prioritering mellom sikringsprosjekter leg-ger NVE samfunnsøkonomiske nytte-/kostnadsana-lyser til grunn. Utviklingen siden 1995 har gått i ret-ning av at NVE i samspill med kommunen tar initia-tiv til sikring. Ved systematisk kartlegging identifise-res områder som har størst risiko, og utgjør dermed et

Innst. 358 S – 2011–2012 5

viktig grunnlag for å optimalisere samfunnets brukav ressurser til sikringstiltak. Siden 1999 har NVEprioritert sikring mot kvikkleireskred høyt.

Basert på kartlegging og annen informasjon erdet identifisert en rekke bebygde områder med høyflom- og skredrisiko. Den statlige farekartleggingenhar så langt avdekket at mer enn 150 000 menneskeri Norge bor i områder utsatt for flom eller skred. I til-legg kommer en rekke skoler, sykehus, barnehager,næringsbygg mv. Befolkningsvekst og generell øko-nomisk vekst bidrar til at skadepotensialet er vok-sende. Klimaendringer vil forsterke denne effekten.

NVE har basert på kartlagte høyrisikoområder ogannen informasjon utarbeidet oversikt over tiltaksom det er behov for å utrede, planlegge og gjennom-føre de neste 10–20 år. Denne systematiske tilnær-mingen basert på forutgående kartlegging og priori-tering videreføres.

Regjeringen vil videreføre den statlige innsatsenpå sikring av utsatt bebyggelse mot flom og skred.

Vassdragsreguleringer som flomdempende tiltakDepartementet viser til at et grunnleggende prin-

sipp ved vassdragsreguleringer for kraftproduksjoner at reguleringene ikke skal føre til en økning avnaturlige flommer i vassdragene. Når flomdempings-kapasiteten er brukt opp, skal flomvannføringeneikke økes i forhold til slik de var før reguleringen.Bestemmelsen er nedfelt i manøvreringsreglementetsom gis til vassdragsreguleringer, og er overordnetandre vilkår. Regulantene har ansvar for å manøvrereaktivt innenfor manøvreringsreglementet for åbegrense flomskader.

Som vassdragsmyndighet kan Norges vassdrags-og energidirektorat (NVE) med hjemmel i § 40 ivannressursloven gi tillatelse til eller eventueltpålegg om å fravike manøvreringsreglementet for åbegrense skader i alvorlige flomsituasjoner. Et fravikfra manøvreringsreglementet med formål å begrenseflomskader vil måtte avveies mot de virkninger dettevil kunne få for miljø- og brukerinteressene i vassdra-get. NVE har ikke noe erstatningsansvar overforregulantene for dekning av produksjonstap ellerekstra kostnader i tilfeller der det gis tillatelse til ellerpålegg om å fravike manøvreringsreglementet. Vedet pålegg overføres imidlertid ansvaret for manøvre-ringen fra regulant til vassdragsmyndighet.

Beredskap og krisehåndtering ved flom- og skredhendelser

I krisesituasjoner skal politiet iverksette og orga-nisere redningsinnsats der menneskers liv eller helseer truet, inntil annen myndighet som har ansvaret erklar til å ta det. I ulykkes- og katastrofesituasjoner til-ligger det politiet å iverksette de tiltak som er nød-vendig for å avverge fare og begrense skade. Politiet

fatter blant annet vedtak om evakuering og tilbake-flytting. I flom- og skredsituasjoner gjøres dette somoftest på grunnlag av råd fra Norges vassdrags- ogenergidirektorat (NVE). Inntil ansvaret blir overtattav Fylkesmannen, skal politiet organisere og koordi-nere hjelpeinnsatsen.

I kriser har Fylkesmannen en rolle som varslings-formidler, bistandsyter, samordner og som bindeleddmellom sentrale og lokale myndigheter.

Kommunene har et grunnleggende ansvar forivaretakelse av befolkningens sikkerhet og trygghet,og dette omfatter viktige oppgaver både knyttet tilforebygging og beredskap. Kommunene er pålagt engenerell beredskapsplikt, og de skal blant annet gjen-nomføre en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse(ROS-analyse) for å kartlegge uønskede hendelsersom kan inntreffe i kommunen. Risiko for flom ogskred, samt konsekvenser av klimaendringer inngår ien slik analyse. ROS-analysen skal legges til grunnved utarbeidelse av planer etter plan- og bygningslo-ven. Kommunen skal med utgangspunkt i ROS-ana-lysen utarbeide en beredskapsplan, som skal være enoperativ plan for kommunens håndtering av kriser.

Departementenes krisehåndteringsoppgaver er ihovedsak knyttet til innhenting og bearbeiding avinformasjon, faglig rådgivning overfor politiskledelse, vurdering og samordning av tiltak, koordine-ring av informasjon til og fra underliggende etater,utstedelse av fullmakter samt ivaretakelse og ut-øvelse av helhetlig informasjonsstrategi. Det depar-tement som er mest berørt av krisen får et hovedan-svar for å koordinere den sentrale håndteringen avkrisen, herunder samordne krisestyringen på departe-mentsnivå. Utpeking av lederdepartement medførerikke endringer i konstitusjonelle ansvarsforhold, ogalle departementer beholder ansvaret for sine respek-tive saksområder.

Forsikrings- og erstatningsordningerFor å motvirke store tap for private som følge av

flom og skred, er det etablert ulike rettighetsbaserteerstatningsordninger for gjenoppretting etter skader.Det omfatter dels privat forsikring, dels statlige ord-ninger.

Ifølge naturskadeforsikringsloven blir alle byg-ninger og alt løsøre som forsikres mot brannskaderogså forsikret mot naturskade. Forsikringsselskapersom tilbyr brannforsikring må være medlemmer i enfelles skadepool – Norsk Naturskadepool. Naturska-deforsikringsordningen er bygd på et solidaritetsprin-sipp, der alle bidrar forholdsvis like mye og får fullerstatning ved skade. Det er forsikringsselskapenesom krever inn naturskadepremien fra kundene ogutbetaler naturskadeerstatning etter skade. Differan-sen mellom premie og erstatning skal forsikringssel-skapet avsette i eget naturskadefond som uteluk-

6 Innst. 358 S – 2011–2012

kende skal anvendes til dekning av framtidige natur-skader. Norsk naturskadepool er en utligningspool ogen hovedoppgave er å utligne erstatningene mellomforsikringsselskapene i etterkant av erstatningsutbe-talingene.

I tillegg til denne ordningen, som har et felles settmed erstatningsvilkår, finnes det private forsikrings-ordninger som ikke reguleres av naturskadeforsik-ringsloven, og som kan gi ytterligere dekning av tap.

Statens naturskadefond yter erstatning ved natur-skade på verdier som det ikke er anledning til å for-sikre, innenfor rammen av naturskadeloven. Slikeskader er for eksempel skade på dyrket mark, privatebruer, veier, kaier og moloer. I tillegg kan en i hen-hold til forskrift om katastrofeordningen i plantepro-duksjon få erstatning som oppstår som følge av svikti produsert mengde. Disse ordningene administreresav Statens landbruksforvaltning som hører underLandbruks- og matdepartementet.

Ordningene forutsetter at de berørte selv mådekke deler av tapet i form av en egenandel. I tilleggkan erstatningen settes ned eller helt falle bort. Slikavkortning er aktuelt dersom eier har hatt kjennskaptil svak konstruksjon og hatt mulighet til å gjøre noemed den. Avkortning i forsikringen kan også væreaktuelt hvis det tidligere har vært liknende skader påsamme bygning og selskapet har gitt pålegg om repa-rasjon.

Koordinering mellom ordningeneDet vil i mange tilfeller være fornuftig og kost-

nadseffektivt å investere i sikkerhetsforbedring i for-bindelse med gjenoppretting etter skade. Statensnaturskadefond har anledning til å gi tilskudd til mer-kostnader opp til et maksimumsbeløp som fastsettesårlig av Stortinget (for tiden 30 000 kroner). For sik-kerhetsforbedrende tiltak som er større enn rammenesatt for Statens naturskadefond, eller som skal gjøresi kombinasjon med gjenoppretting som dekkes avprivate forsikringer, er det behov for koordineringmellom Statens naturskadefond, forsikringsselska-pene og NVE.

For å sikre informasjonsflyt mellom NVE og for-sikringsselskapene foreslår olje- og energideparte-mentet at det gjøres en lovendring som sikrer NVEnødvendig adgang til taushetsbelagte opplysninger.Denne endringen vil ikke påvirke forholdet mellomforsikringstaker og forsikringsselskap, da opplysnin-gene fortsatt vil være taushetsbelagte og unntattoffentlighet. Endringen vil føre til at potensielle over-lapp mellom forsikringsselskapenes erstatning ogNVEs bistand unngås.

Økonomiske og administrative konsekvenserPå bakgrunn av denne meldingen vil det ikke

være nødvendig med grunnleggende administrative

endringer i forvaltningen, og meldingen får ifølgedepartementet ikke budsjettmessige konsekvenser.

Det foreslås større offentliggjøring av grunnun-dersøkelser og fareutredninger for å sikre best muligunderlag for farevurderinger framover og for unngåunødige kostnader ved dobbeltarbeid som følge av attidligere undersøkelser ikke er kjent. Omfanget avoffentliggjøring vil vurderes nærmere i samarbeidmed andre berørte departementer.

Det foreslås å utarbeide en statlig planretnings-linje bygd på aktuelle deler av NVEs retningslinjernr. 2–2011, Flaum- og skredfare i arealplanar. Detinnebærer en formalisering og avklaring gjennom atstatlige organer, regionale myndigheter og kommu-nene blir bundet til å følge disse når de foretar plan-legging etter plan- og bygningsloven og ved enkelt-vedtak. Utredning og avklaring av hensyn til flom ogskred vil følgelig skje på et tidligere tidspunkt, noesom kan bidra til redusert ressursbruk totalt sett.

Det foreslås å gjøre en lovendring som sikrerNVE nødvendig adgang til taushetsbelagte opplys-ninger i forbindelse med forsikringsoppgjør. Dette vilikke påvirke forholdet mellom forsikringstaker ogforsikringsselskap, eller formålet i forsikringsvirk-somhetsloven § 1-6, da opplysningene fortsatt vilvære taushetsbelagte og unntatt offentlighet. Endrin-gen vil føre til at potensielle overlapp mellom forsik-ringsselskapenes erstatning og NVEs bistand unngås.

I tillegg legges det opp til en gjennomgang avnaturskadeloven kapittel 3 om sikring mot naturska-der. Dette skal blant annet tydeliggjøre kommunenesansvar for sikring, sikre tilsyn og vedlikehold av sik-ringstiltak som er en forutsetning for byggetillatelse,vurdere fordeling av kostnader ved kartlegging ogformalisere kommunenes ansvar for tilsyn av sik-ringstiltak. Dagens ansvarsfordeling for sikring aveksisterende bebyggelse er uklar. Et lovarbeid for åtydeliggjøre ansvaret vil i utgangspunktet ikke endreansvarsforhold, men aktørene kan oppfatte det somen endring avhengig av hvordan man har tolketansvaret tidligere.

Komiteens merknaderK o m i t e e n , m e d l e m m e n e f r a A r b e i -

d e r p a r t i e t , B e n d i k s H . A r n e s e n , M a r i -a n n e M a r t h i n s e n , T o r s t e i n R u d i h a g e n ,T o r - A r n e S t r ø m o g E i r i n S u n d , f r aF r e m s k r i t t s p a r t i e t , P e r - W i l l y A m u n d -s e n , O s k a r J . G r i m s t a d o g H e n n i n gS k u m s v o l l , f r a H ø y r e , N i k o l a i A s t r u p ,B j ø r n L ø d e m e l o g S i r i A . M e l i n g , f r aS o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , L a r sE g e l a n d , f r a S e n t e r p a r t i e t , l e d e r e nE r l i n g S a n d e , o g f r a K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i , L i n e H e n r i e t t e H j e m d a l , viser til at de

Innst. 358 S – 2011–2012 7

varslede klimaendringene etter all sannsynlighet vilmedføre at klimaet i Norge blir varmere og våteresamt at vi stadig hyppigere kan oppleve såkalteekstreme værsituasjoner. Disse endringene aktualise-rer arbeidet med å forebygge og leve med farene fraflom og skred. K o m i t e e n vil understreke betydnin-gen av å forme en aktiv og kunnskapsbasert politikkinnenfor dette området, slik at Norge i ennå størregrad står rustet til å møte fremtidens utfordringeruten at liv og helse går tapt. Styring av arealbrukengjennom arealplanlegging er viktig for å motvirkeøkningen i skadepotensialet som følger av ny utbyg-ging og for å møte økte utfordringer som følge av kli-maendringer. God tilrettelegging i forkant er bedreenn reparasjon i etterkant.

K o m i t e e n viser til at et viktig formål med mel-dingen er å synliggjøre hvilken risiko flom og skredutgjør for mennesker, miljø og materielle verdier iNorge og hvordan denne situasjonen skal løses medulike tiltak og klarering av ansvarsforhold. K o m i -t e e n vil påpeke at utfordringen for samfunnet knyt-tet til flom og skred oppstår ved at arealer som franaturens side er flom- eller skredutsatt, tas i bruk tilmenneskelig aktivitet. Med norske terreng og grunn-forhold er det ikke realistisk å unngå fullstendig åbygge i flom- eller skredutsatt terreng, og det er hel-ler ikke fysisk mulig eller økonomisk forsvarlig.K o m i t e e n viser videre til NOU 2010:10 – Tilpas-sing til eit klima i endring, hvor det påpekes at storenedbørsmengder på kort tid vil representere enøkende utfordring for byer og tettsteder i form av merovervann. Videre vil havnivåstigning som følge avklimaendringer øke utfordringen knyttet til stormflo.

K o m i t e e n vil imidlertid understreke behovetfor styrket kunnskap, økt forebygging, gode vars-lingsrutiner og beredskapsplaner for å ha et aksepta-belt risikonivå knyttet til denne type hendelser. Kra-vene til sikkerhet må balanseres mot hensyn til fort-satt mulighet for samfunnsutvikling i deler av landetmed krevende topografi eller vanskelige grunnfor-hold.

K o m i t e e n vil påpeke at svært få menneskerhar omkommet som direkte følge av flom, men atflom til gjengjeld kan føre til store materielle ødeleg-gelser og har gjerne konsekvenser for et større geo-grafisk område. Kartleggingen av skred siden år1900 viser rundt 30 000 hendelser, og ved 500 avdisse hendelsene er det registrert tap av rundt 1 100liv. K o m i t e e n vil for øvrig understreke at usikker-het knyttet til flom- og skredfare kan medføre nega-tive helsevirkninger som følge av angst og utrygghet.

K o m i t e e n viser til at den statlige farekartleg-gingen så langt har avdekket at mer enn 150 000mennesker i Norge bor i områder utsatt for flom ellerskred. I tillegg kommer en rekke skoler, sykehus, bar-nehager, næringsbygg mv.

K o m i t e e n viser til at Olje- og energideparte-mentet har det statlige forvaltningsansvaret for flom-og skred, og at Norges vassdrags- og energidirektorat(NVE) er nasjonal skredmyndighet med det opera-tive ansvaret. Videre har alle statsetatene et selvsten-dig ansvar for å forebygge og håndtere flom og skredi sin sektor. K o m i t e e n viser til at meldingen vars-ler at NVE og andre statlige aktører sammen skalutarbeide en nasjonal strategi for samarbeid og koor-dinering angående flom og skred, og imøteser dettearbeidet.

K o m i t e e n understreker betydningen av klareansvarsforhold mellom de ulike myndighetsnivåenesom stat, fylke og kommune samt utbyggere og pri-vatpersoner. Kommunene er etter plan- og bygnings-loven ansvarlig for at naturfare blir vurdert og tatt til-strekkelig hensyn til i arealplanlegging og bygge-saksbehandling. Det påpekes at kommunene ikke haren klar juridisk plikt til å sikre eksisterende bebyg-gelse. K o m i t e e n har merket seg at det er noenuklarheter knyttet til hvem som har ansvar for sikringav eksisterende bebyggelse og ser frem til at regjerin-gen som varslet i meldingen, avklarer dette ansvars-forholdet nærmere.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e o g K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til at utvalget bak NOU 2010:10anbefaler at det utpekes en statlig myndighet medansvar for overvann og stormflo/havnivå, og er enigi dette.

K o m i t e e n vil understreke betydningen av engod dialog og et nært samarbeid med kommunene.K o m i t e e n forutsetter at kommunene gjennomkommunesektorens organ KS blir konsultert i arbei-det med revisjon av naturskadeloven kapittel 3, plan-retningslinje for flom og skred, samt nasjonale strate-gier for flom og skred.

K o m i t e e n viser til at ansvarsforholdene påSvalbard knyttet til flom og skred beskrives i meldin-gen, og vil understreke betydningen av at sikkerhets-kravene er de samme som på fastlandet. K o m i t e e ner enig i at det er naturlig at Longyearbyen lokalstyreog de andre planområdene får tilgang til tilsvarendebistand fra staten, ved NVE, som kommuner på fast-landet har.

K o m i t e e n understreker betydningen av atinvesteringer som det offentlige gjør i tiltak for åredusere flom- og skredrisiko er basert på samfunns-messige nytte- og kostnadsanalyser, og har merketseg at regjeringen har nedsatt et eget ekspertutvalgsom skal gjennomgå rammeverket for samfunnsøko-nomiske analyser. K o m i t e e n vil påpeke at ogsåelementer som er vanskelig kvantifiserbare tas inn idisse analysene. Dette gjelder folks opplevelse av

8 Innst. 358 S – 2011–2012

trygghet, konsekvenser for lokalsamfunn ognæringsliv samt verdien av intakte økosystemer.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e understreker behovetfor en helhetlig og metodisk tilnærming for sam-funnsøkonomisk vurdering av akseptabel risiko ogkostnader ved risikoreduserende tiltak. Dette harblant annet relevans med hensyn til klassifisering ogrehabilitering av dammer.

D i s s e m e d l e m m e r viser til olje- og energi-ministerens svarbrev til energi- og miljøkomiteen,datert 31. mai 2012, angående spørsmål om mang-lende kost-nyttevurderinger i forbindelse med ny for-skrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg (damsikker-hetsforskriften) som trådte i kraft 1. januar 2010.D i s s e m e d l e m m e r finner dette kritikkverdig, ogvil understreke betydningen av at kost-nyttevurderin-ger også må gjennomføres ved endringer i forskriftersom har betydelige konsekvenser for næringslivet.

D i s s e m e d l e m m e r vil videre påpeke at regu-lerte vassdrag og magasiner gir betydelig flomdem-pingsevne, og at økte restriksjoner på magasinbruk ihovedsak fører til dårligere reguleringsevne og der-med dårligere flomdempingsevne. D i s s e m e d -l e m m e r vil understreke betydningen av å ta hensyntil denne sammenhengen i arbeidet med konsesjons-revisjoner.

I høringsbrev til energi- og miljøkomiteen fraEnergiNorge, datert 25. mai 2012, skrives følgende:

«EnergiNorge vil gjerne gå i dialog med myndig-hetene ved OED og NVE for å fremme sentrale FoUoppgaver innen damsikkerhet, flomberegningsmeto-dikk og metodearbeid for å få en bedre plattform forbeslutningsstøtte i flomsikkerhetsarbeidet for nærin-gen.»

D i s s e m e d l e m m e r vil oppfordre regjeringentil denne type samarbeid.

K o m i t e e n viser til at meldingen legger tilgrunn at kommunene skal ha en aktiv rolle i å fore-bygge mot skader også for eksisterende bebyggelse.Kartlegging av faresoner har stor betydning for sam-funnet. Detaljert faresonekartlegging er ressurskre-vende, og k o m i t e e n er enig i at det er rimelig atstaten bistår kommunene i dette arbeidet. Samord-ning vedrørende kartlegging er viktig, og k o m i -t e e n vil understreke betydningen av samordning ogdeling av geografisk informasjon.

K o m i t e e n viser til at regjeringen mener at ogsågrunnundersøkelser og fareutredninger som er eid avprivate aktører, bør bli gjort tilgjengelig for offentlig-heten, og at det primært tas sikte på en frivillig ord-ning med aktørene slik at tilstrekkelig informasjonblir tilgjengelig. K o m i t e e n støtter denne tilnær-mingen.

K o m i t e e n viser til svarbrev fra olje- og energi-ministeren, datert 31. mai 2012, hvor det vises til atdet er et betydelig antall grunnundersøkelser og fare-utredninger som ligger i privat eie. Videre opplysesdet om at det vil bli etablert kontakt med de størsteaktørene med tanke på å gjøre dette materialet til-gjengelig. K o m i t e e n vil understreke betydningenav å få til et godt og konstruktivt samarbeid med deprivate aktørene.

K o m i t e e n har merket seg at Miljøverndeparte-mentet i samarbeid med Kommunal- og regionalde-partementet tar sikte på å utarbeide anbefalinger,eventuelt retningslinjer for hvordan effektene avfremtidige klimaendringer på flom, skred og storm-flo/havnivåstigning skal innarbeides i kommunalplanlegging

K o m i t e e n har videre merket seg at regjeringenplanlegger en stortingsmelding om klimatilpasningsom oppfølging av NOU 2010:10.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e o g K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i vil understreke betydningen av at en slikstortingsmelding legges frem så snart som mulig.

K o m i t e e n har merket seg at noen kommuneropplever at store deler av aktuelle utbyggingsområ-der blir identifisert som aktsomhetsområder, og ataktsomhetskartene som i dag er utarbeidet ofte bliroppfattet å være mer nøyaktige enn de egentlig er.Dette medfører at arealer båndlegges uten at det i rea-liteten er faglig grunnlag for dette. Meldingen påpe-ker at med en begrenset ressursinnsats til en nærmerefaglig vurdering, vil noen av begrensningene i deeksisterende aktsomhetskartene kunne elimineres.

K o m i t e e n vil understreke at på noen stederkan knapphet på egnede arealer eller konflikter medandre målsettinger i samfunnet gjøre at utbyggingplanlegges i områder som kan være utsatt for fare, ogat det i disse tilfellene må foretas risikoreduserendetiltak som gjør at det oppnås tilstrekkelig sikkerhet.

K o m i t e e n viser til at ved ny bebyggelse iflom- eller skredutsatte områder har tiltakshaver plikttil å gjennomføre sikringstiltak som er nødvendig forå tilfredsstille sikkerhetskravene i byggteknisk for-skrift (TEK10). Dersom hensynet til flom- ogskredsikring ikke har vært tilstrekkelig ivaretatt, viltiltakshaver ha plikt til å sikre i ettertid. Det har imid-lertid i flere sammenhenger vært stilt spørsmålstegnom hvem som har ansvar for sikring av eksisterendebebyggelse som ligger utsatt for naturfare, når detteavdekkes i etterkant av utbyggingen og ingen direktekan lastes for at sikring ikke var gjennomført.

K o m i t e e n vil påpeke at kommunene har denødvendige hjemler til å gjennomføre sikringstiltak,og kan etter naturskadeloven § 24 kreve utgiftene

Innst. 358 S – 2011–2012 9

refundert av de som nyter godt av tiltakene. I tilfellerhvor utfordringene er så store at det er urimelig ålegge ansvaret på den enkelte eller kommunen, vilk o m i t e e n understreke betydningen av at staten,ved NVE, bistår i arbeidet. Det er viktig for alle par-ter at ansvarsforholdene knyttet til gjennomføringenav sikringstiltak er så klare som mulig, og k o m i -t e e n har merket seg at meldingen varsler at Olje- ogenergidepartementet vil starte et lovarbeid med siktepå å tydeliggjøre ansvarsfordelingen for sikring motnaturskader.

K o m i t e e n viser til at rammene for NVEsbistandsordning for sikringstiltak legges frem i deårlige budsjettildelingene fra Stortinget. K o m i t e e nviser videre til at praksis har vært at kommunene mådekke en andel av kostnadene, og at denne andelensiden 1998 er satt til 20 pst., men med mulighet fornedsettelse eller fritak i noen spesielle tilfeller.K o m i t e e n viser til at distriktsandelen på 20 pst.kan reduseres eller frafalles i følgende tilfeller:

– Krisetiltak – tiltak for å avverge overhengendefare for menneskeliv eller skade på større verdierumiddelbart før, under eller like etter en flom-eller skredhendelse. Det skal ikke distriktsandelfor krisetiltak.

– Tiltak som primært er begrunnet med allmennehensyn, der det ikke er en klart definert gruppegrunneiere som har nytte av tiltaket.

K o m i t e e n støtter disse fritakene.K o m i t e e n vil understreke betydningen av å

opprettholde kravet om lokal medfinansiering ut fraen prinsipiell holdning om at de som har nytte av til-taket også skal bidra i finansieringen. Videre er lokalmedfinansiering med på å understreke eiers ansvarfor å ta vare på egen eiendom og kommunens ansvarfor å unngå utbygging i fareområder.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e o g K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i vil imidlertid påpeke at en distriktsandelkan utgjøre en stor byrde innenfor noen kommunersbudsjetter. I en del tilfeller vil naturskader kunneoppstå i kommuner med stort areal og lite befolk-ningsgrunnlag med begrensede budsjettmidler.D i s s e m e d l e m m e r vil derfor understreke beho-vet for en fleksibel tilnærming til finansieringsspørs-målet. Siden klimaendringer forventes å gi økt farefor flom og skred, er problemstillingen om mulighe-ter for reduserte distriktsandeler aktualisert.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at vi stadig ofterekan oppleve tilfeller hvor kommuner rammes ufor-holdsmessig hardt, med den følgen at det kan blisvært krevende for lokale myndigheter å gjennom-føre nødvendig opprydding og utbedringsoppgaver.

D i s s e m e d l e m m e r mener det er naturlig atstaten tar et større økonomisk ansvar i slike tilfeller.Det bør derfor ses nærmere på hvordan dagens regel-verk for kompensasjon til kommunene etter flom-skade, ras og naturskade er utformet for bedre åkunne møte klimaendringene som kommer. Ikkeminst gjelder dette innenfor forebyggende aktivitet.Det er bedre samfunnsøkonomi og gir større trygghetfor innbyggerne å bruke ressurser på forebygging,fremfor at erstatning skal utbetales i etterkant.Dagens tilskudds- og erstatningsordninger er ihovedsak basert på å sette anlegg mv. i samme til-stand slik det var før ødeleggelsen. Opprustning til åtakle en ny værsituasjon og dermed forebygge frem-tidige ødeleggelser, er i dag avhengig av den lokalefinansieringsevnen. Ved skadesikring etter naturhen-delse bør det også vurderes å gi tilskudd til å hevesikkerheten slik at hensynet til klimaendringer ivare-tas. Videre er det viktig for kommunene å ha en for-utsigbarhet knyttet til hva som kan forventes av stat-lige bidrag.

D i s s e m e d l e m m e r vil påpeke at Riksrevisjo-nen våren 2010 kom med en rapport om myndighete-nes arbeid med å forebygge flom- og skredfare(Dokument 3:4 (2009–2010)). Riksrevisjonensundersøkelse viste at det er varierende grad av nasjo-nal kartlegging av flom- og kvikkleireskredfare ogaktsomhetskartlegging av stein- og snøskred. Detkom frem at fylkesmenn og kommuner har tillit tilflomsonekartene, men at omfanget ikke er tilstrekke-lig, og at flere elvestrekninger og mindre vassdragbør kartlegges.

D i s s e m e d l e m m e r har også merket seg atMeld. St. 15 (2011–2012) Hvordan leve med farene– om flom og skred, i realiteten ikke varsler en opp-trapping av statens aktivitet, men mer en videreføringav dagens politikk og satsing innenfor flom- ogskredområdet. Dette gjelder også for FOU-satsingen.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende for-slag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en over-sikt over behovet for flom- og rassikring, med tilhø-rende strategi og statlig opptrappingsplan for hvor-dan situasjonen skal møtes.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelver-ket for kompensasjon ved flom, ras og naturskade tilkommunene, med sikte på at staten tar et større øko-nomisk ansvar når kommuner rammes uforholdsmes-sig hardt.»

K o m i t e e n viser til at olje- og energideparte-mentet fremover vil legge til grunn at de som harnytte av flom- og skredtiltakene og blir stående som

10 Innst. 358 S – 2011–2012

eier av dem, også skal ha vedlikeholdsansvaret.K o m i t e e n støtter denne tilnærmingen.

K o m i t e e n vil understreke betydningen aveffektiv overvåking og varsling av flom og skred.K o m i t e e n vil i den sammenheng påpeke viktighe-ten av å styrke forskning innenfor disse områdene,samt benytte seg av de teknologiske mulighetenesom finnes. For å håndterer flom og skred på en godmåte kreves langsiktig, systematisk og kunnskapsba-sert innsats.

K o m i t e e n vil understreke betydningen av kon-tinuitet og et høyt faglig nivå innen forskning ogutvikling på flom og skred for å sikre et godt kunn-skapsgrunnlag for forvaltningen. K o m i t e e n harmerket seg at det er krevende å få tak i fagfolk medkompetanse innen flom og skred, og ber regjeringenfokusere på og tydeliggjøre et skredrettet utdannings-løp som kan ivareta samfunnets behov innen forvalt-ningen.

K o m i t e e n vil videre understreke betydningenav en god beredskap og et godt opplegg for krise-håndtering.

K o m i t e e n har merket seg at NVE skal hakapasitet og kompetanse til å gi råd til politiet ogkommunene i krisesituasjoner, og at NVE har hjem-ler i vannressursloven til å gjenopprette elveløp utenkonsesjon og til å iverksette tiltak i vassdrag dersomdet er fare for nye hendelser.

K o m i t e e n har videre merket seg at det i dagikke finnes tilsvarende hjemler for tiltak i tilknytningtil rene skredhendelser, og at Olje- og energideparte-mentet vil vurdere slike hjemler i forbindelse medgjennomgangen av naturskadeloven kapittel 3.

K o m i t e e n mener det er viktig å benytte kunn-skap omkring de ulike hendelser, og k o m i t e e n harmerket seg at Olje- og energidepartementet leggeropp til at NVE skal gjennomføre systematiske under-søkelser etter både flom- og skredhendelser av enviss størrelse.

K o m i t e e n viser til at det ofte vil være fornuftigog kostnadseffektivt å investere i sikkerhetsfor-bedring i forbindelse med gjenoppretting etter skade,og merker seg at Statens Naturskadefond har anled-ning til å gi tilskudd til merkostnader knyttet til detteopp til et maksimumsbeløp som fastsettes årlig avStortinget. Per i dag er dette beløpet 30 000 kroner.

K o m i t e e n vil understreke betydningen av å til-rettelegge for at det skal være lønnsomt å forebygge

skade. Videre har k o m i t e e n merket seg at Olje- ogenergidepartementet vil foreslå at det gjøres en lov-endring som sikrer NVE nødvendig tilgang til taus-hetsbelagte opplysninger, slik at potensielle overlappmellom forsikringsselskapenes erstatning og NVEsbistand unngås. K o m i t e e n støtter denne tilnær-mingen.

K o m i t e e n vil understreke betydningen av for-midling og kommunikasjon om flom og skred, og deter positivt at det er opprettet en egen kunnskaps- ogformidlingsenhet for skred i Førde for å øke opp-merksomheten mot disse problemstillingene.

K o m i t e e n har merket seg at det i forbindelsemed etablering av en nasjonal strategi for flom ogskred, skal utformes en helhetlig strategi for kommu-nikasjon og formidling for å øke kunnskapen ogbevisstheten om flom- og skredrisiko.

Forslag fra mindretallForslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti:Forslag 1

Stortinget ber regjeringen legge frem en oversiktover behovet for flom- og rassikring, med tilhørendestrategi og statlig opptrappingsplan for hvordansituasjonen skal møtes.

Forslag 2Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket

for kompensasjon ved flom, ras og naturskade tilkommunene, med sikte på at staten tar et større øko-nomisk ansvar når kommuner rammes uforholdsmes-sig hardt.

Komiteens tilrådingK o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser

til meldingen og rår Stortinget til å gjøre slikt

v e d t a k :

Meld. St. 15 (2011–2012) – om Hvordan levemed farene – om flom og skred – vedlegges protokol-len.

Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 31. mai 2012

Erling Sande Siri A. Melingleder ordfører

ww

w.st

ortin

get.n

o

A/S

O. F

redr

. Arn

esen