Innst. 4 L - Lovdata

Innst. 4 L(2011–2012)

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Prop. 1 LS (2011–2012)

Innstilling fra finanskomiteen om skatter og avgifter 2012 – lovendringer

Innhold

Side Side

1. Oversikt .......................................... 51.1 Sammendrag .................................... 51.2 Komiteens merknader ...................... 6

2. Beløpsgrenser i skatteloven .......... 62.1 Satsen for minstefradrag i

lønnsinntekt ..................................... 62.1.1 Sammendrag .................................... 62.1.2 Komiteens merknader ...................... 62.2 Maksimalt fradrag for innbetalt

fagforeningskontingent .................... 72.2.1 Sammendrag .................................... 72.2.2 Komiteens merknader ...................... 72.3 Personfradrag ................................... 82.4 Satsen for minstefradrag i

pensjonsinntekt ................................ 82.5 Beløpsgrensen for reisefradraget ..... 9

3. Særfradrag for store sykdoms-utgifter ............................................ 9

3.1 Sammendrag .................................... 93.2 Komiteens merknader ...................... 10

4. Arbeidsgiveravgift og trygdeavgift etter trygdeavtale ........................... 11


5. Skattereglene for sluttvederlag .... 125.1 Sammendrag .................................... 125.2 Komiteens merknader ...................... 13

6. Lønnsfradraget for enkeltperson-foretak med ansatte ....................... 13


7. Skattefri utleie av tomannsboliger 137.1 Sammendrag .................................... 137.2 Komiteens merknader ...................... 14

8. Utelukkelsesmekanisme i gavefradragsordningen ................. 14


9. Treprosentregelen i fritaksmetoden 159.1 Sammendrag .................................... 159.2 Komiteens merknader ...................... 15

10. Tap på fordring mellom nærstående selskaper .................... 16


11. Korreksjonsinntekt ....................... 1711.1 Sammendrag ................................... 1711.2 Komiteens merknader ..................... 17

12. Avskrivningsreglene ..................... 1812.1 Sammendrag ................................... 1812.1.1 Oversikt ........................................... 1812.1.2 Forslaget om avskrivning av visse

produksjonsinnretninger i industrianlegg .................................. 18

12.1.3 Forslaget om avskrivning av husdyrbygg i landbruket ................. 18

12.1.4 Forslaget om avskrivning av bygg med enkel konstruksjon .................. 18

12.2 Komiteens merknader ..................... 19

13. Tilskudd til bygdeutvikling .......... 2013.1 Sammendrag ................................... 2013.2 Komiteens merknader ..................... 20

14. Eiendomsskatt for kraftanlegg mv. 2114.1 Sammendrag ................................... 2114.2 Komiteens merknader ..................... 21

15. Nytt utskrivingsalternativ i eiendomsskatten ............................ 22

15.1 Sammendrag ................................... 2215.2 Komiteens merknader ..................... 23

16. AS Vinmonopolet og vinmono-polavgiften ..................................... 23


17. Jordbruksfradraget og reindrifts-fradraget ........................................ 24


18. Skattereglene for Svalbard .......... 2518.1 Sammendrag ................................... 2518.2 Komiteens merknader ..................... 26

19. Merverdiavgiftsfritak for garanti-reparasjoner utført for utenlandsk oppdragsgiver ................................ 26


20. Elektronisk levering av omsetnings-oppgave for merverdiavgift .......... 26


Side Side

21. Elektronisk kommunikasjon med Statens innkrevingssentral 27


22. Omtalesaker ................................... 2722.1 Sammendrag .................................... 2722.2 Komiteens merknader ...................... 2722.2.1 Innledning ........................................ 2722.2.2 Tiltak for å styrke skattyters

rettigheter ......................................... 2722.2.3 Eiendomsskatt på maskiner og annet

tilbehør til verk og bruk ................... 28

23. Oppretting og presisering av lovtekst 28

23.1 Ligningsloven § 6-4, § 6-6 og § 6-16 2823.1.1 Sammendrag .................................... 2823.1.2 Komiteens merknader ...................... 2923.2 Folketrygdloven § 23-3 annet ledd

nr. 2 bokstav d ................................. 29

24. Oversikt over fradragsbeløp og beløpsgrenser i skatteloven ........... 29


25. Andre forslag og merknader fra komiteen ......................................... 29

25.1 Skatt og trygdeavgift ....................... 2925.1.1 Boligsparing for ungdom (BSU) ..... 2925.1.2 Fradragsrammen for gaver til

frivillige organisasjoner ................... 3025.1.3 Individuell pensjonssparing ............. 3025.1.4 Frikortgrensen .................................. 3125.1.5 Skattefunn ........................................ 3125.1.6 Avskrivning saldogruppe d) ............ 3225.1.7 Skattefradrag for arbeidstakere fra

62 til 67 år ........................................ 3225.1.8 Fordel ved privat bruk av arbeids-

givers elbil ....................................... 3325.1.9 Gavefradragsordningen ................... 3325.1.10 Heving av innslagspunkt for

grunnrentebeskatning ...................... 3425.1.11 Fribeløp ved kjøp av aksjer i egen

bedrift .............................................. 3425.1.12 Forskningsinstitutters skattefritak ... 3525.1.13 Forskuddsskatt for selvstendig

næringsdrivende .............................. 35

25.1.14 Aksjerabatt - verdsettelsesregler ..... 3625.1.15 Startavskrivninger ........................... 3625.1.16 Formuesskatt ................................... 3725.1.17 Pensjonistbeskatning. ...................... 3725.1.18 Regnskapsligning fredede bygninger 3725.1.19 Direkte fradragsføring for FoU ....... 3825.1.20 Trygdeavgift, AFP-pensjonister ...... 3825.2 Arbeidsgiveravgift .......................... 3825.2.1 Arbeidsgiveravgift for frivillige

organisasjoner ................................. 3825.2.2 Arbeidsgiveravgift for lærlinger ...... 3925.2.3 Halv arbeidsgiveravgift for

nystartede bedrifter ......................... 3925.3 Merverdiavgift ................................ 4025.3.1 Merverdiavgift på frukt, grønt og

sukkerholdige drikker ..................... 4025.3.2 Merverdiavgift på e-bøker og

PDF-aviser 4125.3.3 Merverdiavgift relatert til elbil ....... 4225.3.4 Beløpsgrensen for årlig

oppgavetermin ................................ 4225.3.5 Merverdiavgift på billetter til idretts-

arrangement .................................... 4225.3.6 Registreringsgrensen for frivillige

organisasjoner ................................. 4325.4 Arveavgift ....................................... 4325.4.1 Herreløs arv ..................................... 4325.4.2 Avvikling av arveavgiften .............. 4425.4.3 Arveavgift på næringsvirksomhet ... 4425.5 Annet ............................................... 4525.5.1 Ventelønn i staten ........................... 4525.5.2 Lønnsgarantiordningen ................... 4625.5.3 Frukt og grønt i skolen .................... 4725.5.4 Leksehjelp ....................................... 4725.5.5 Sosiale rettigheter for selvstendig

næringsdrivende .............................. 4825.5.6 OTP, selvstendig nærings-

drivende .......................................... 5025.5.7 Sykelønnsordningen ........................ 50

26. Forslag fra mindretall .................. 51

27. Komiteens tilråding ...................... 66

Vedlegg ......................................................... 72

Innst. 4 L(2011–2012)

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Prop. l LS (2011–2012)

Innstilling fra finanskomiteen om skatter ogavgifter 2012 – lovendringer

Til Stortinget

1. Oversikt1.1 Sammendrag

Del III i Prop. 1 LS (2011–2012) Skatter, avgifterog toll 2012 inneholder:

– forslag til endringer i beløpsgrenser i skatteloven– forslag om utfasing av særfradrag for store syk-

domsutgifter– forslag om klargjøring av hjemmel for plikten til

å svare arbeidsgiveravgift og trygdeavgift i vissegrenseoverskridende tilfeller

– forslag til løsriving av skattereglene for sluttve-derlag fra overenskomster mellom hovedorgani-sasjoner

– forslag om å fjerne lønnsfradraget for enkeltper-sonforetak med ansatte

– forslag til endringer i reglene om skattefri utleieav tomannsboliger

– forslag om utelukkelsesmekanisme i gavefra-dragsordningen ved brudd på folkeretten

– forslag til endringer i treprosentregelen i fritaks-metoden

– forslag om avskjæring av fradragsrett ved tap påfordringer mellom nærstående selskaper

– forslag om oppheving av reglene om korrek-sjonsinntekt

– forslag til endringer i avskrivningsreglene– forslag til endringer i skattereglene for tilskudd

til bygdeutvikling

– forslag til endring i reglene om eiendomsskatt forkraftanlegg mv.

– forslag om innføring av nytt utskrivningsalterna-tiv i eiendomsskatten

– forslag om oppheving av skattefritak for AS Vin-monopolet og avvikling av vinmonopolavgiften

– forslag om økning av jordbruksfradraget og rein-driftsfradraget

– forslag til endringer i skattereglene for Svalbard– forslag om gjeninnføring av merverdiavgiftsfri-

tak for garantireparasjoner utført for utenlandskoppdragsgiver

– forslag til endringer i reglene om elektronisklevering av omsetningsoppgave for merverdiav-gift

– forslag til hjemmel for forskrift om elektroniskkommunikasjon med Statens innkrevingssentral

– omtale av bruk av formuesverdier ved utskrivingav eiendomsskatt

– omtale av eiendomsskatt på maskiner og annettilbehør til verk og bruk

– omtale av oppheving av særregler om innberet-ning for fiske og fangst

– omtale av tiltak for å styrke skattyters rettigheter– omtale av saker om skattefritak på nærmere vil-

kår etter skatteloven §§ 11-21 og 11-22 – depar-tementets praksis i 2010

– omtale av nedre grense i grunnrenteskatten forkraftverk

– omtale av utvidelse av beregningsgrunnlaget forjordbruksfradraget

– forslag om oppretting og presisering av lovtekst– omtale av oversikt over fradragsbeløp og beløps-

grenser i skatteloven.

Forslagene nevnt over er nærmere behandlet iproposisjonens kapittel 7 til 29.

6 Innst. 4 L – 2011–2012

1.2 Komiteens merknaderK o m i t e e n , m e d l e m m e n e f r a A r b e i -

d e r p a r t i e t , G u n v o r E l d e g a r d , I r e n eJ o h a n s e n , G e r d J a n n e K r i s t o f f e r s e n ,l e d e r e n T o r g e i r M i c a e l s e n , T o r f i n nO p h e i m , K n u t S t o r b e r g e t o g D a g O l eT e i g e n , f r a F r e m s k r i t t s p a r t i e t , J ø r u n dR y t m a n , K e t i l S o l v i k - O l s e n , K e n n e t hS v e n d s e n o g C h r i s t i a n T y b r i n g - G j e d d e ,f r a H ø y r e , G u n n a r G u n d e r s e n , A r v eK a m b e o g J a n T o r e S a n n e r , f r a S o s i a -l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , I n g a M a r t e T h o r -k i l d s e n , f r a S e n t e r p a r t i e t , P e r O l a fL u n d t e i g e n , f r a K r i s t e l i g F o l k e p a r t i ,H a n s O l a v S y v e r s e n , o g f r a V e n s t r e ,B o r g h i l d T e n d e n , viser til at denne innstillingenbehandler forslag til lovendringer fremmet av regje-ringen i Prop. 1 LS (2011–2012) Skatter, avgifter ogtoll 2012 og lovendringsforslag fremmet under komi-teens behandling av statsbudsjettet. Nedenfor i inn-stillingen er kortere sammendrag av regjeringens for-slag referert. For nærmere omtale av gjeldende rett,faktiske forhold, bakgrunn, høring og utdypende vur-deringer og forslag fra departementet vises det tilproposisjonens del III.

K o m i t e e n viser til brev av 26. oktober 2011fra finansminister Sigbjørn Johnsen om korrigeringav feil i Prop. 1 LS (2011–2012). Brevet følger somvedlegg til denne innstillingen.

K o m i t e e n viser ellers til sine merknader neden-for under de enkelte punktene og merknadene inntatt iInnst. 2 S (2011–2012) og Innst. 3 S (2011–2012).

2. Beløpsgrenser i skatteloven2.1 Satsen for minstefradrag i lønnsinntekt2.1.1 Sammendrag

Regjeringen foreslår å øke satsen for minstefra-drag i lønnsinntekt fra 36 pst. til 38 pst. samt at denøvre beløpsgrensen for minstefradraget oppjusteresmed anslått lønnsvekst fra 75 150 kroner til 78 150kroner. Forslaget er også omtalt under proposisjo-nens avsnitt 3.1.

Det vises til forslag om endring av satsen for min-stefradrag i lønnsinntekt i skatteloven § 6-32 førsteledd bokstav a første punktum. Departementet foreslårat endringen trer i kraft fra og med inntekståret 2012.

2.1.2 Komiteens merknaderK o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem-

mene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Fol-keparti, slutter seg til regjeringens forslag.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t foreslår å øke minstefradragssatsenfra 38 pst. til 45 pst., og økt øvre grense i minstefra-

draget fra 78 150 kroner til 90 000 kroner. D i s s em e d l e m m e r viser til merknader i Innst. 3 S (2011–2012).

D i s s e m e d l e m m e r fremmer her følgendeforslag:

«II lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av inntekt og

formue (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 6-32 første ledd bokstav a skal lyde:a. Minstefradrag i lønnsinntekt, jf. skatteloven § 6-

31 første ledd bokstav a, c, d og annet ledd, gismed 45 pst. av summen av slik inntekt. Tilsva-rende gjelder for minstefradrag i arbeidsavkla-ringspenger.

IIEndringen under I trer i kraft straks med virkning

fra og med inntektsåret 2012.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r emener at heving av minstefradraget er et treffsikkerttiltak med svært god sosial profil. Regjeringenslønnsjustering av øvre grense og økning av prosent-satsen til 38 pst. avslører at ambisjonsnivået fortsatter lavt. Fastsettelse av grenser for minstefradraget erden enkeltbeslutning som påvirker flest skattytere iNorge. D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringenBondevik II økte minstefradraget kraftig i forhold tildet denne regjeringen har gjort. For norsk velferd ogarbeidsmarked er det helt sentralt å stimulere flere tilå jobbe framover, og d i s s e m e d l e m m e r menerdet er en betydelig dynamikk knyttet til nettoppdenne delen av skattesystemet. D i s s e m e d l e m -m e r vil gjennom heving av minstefradraget i lønns-inntekt øke insentivet for flere til å jobbe. D i s s em e d l e m m e r foreslår derfor å heve øvre grensemed 5 000 kroner utover regjeringens forslag, dvs. til83 150 kroner, samtidig som prosentsatsen økes medytterligere 2 prosentpoeng utover regjeringens for-slag, til 40 pst.

D i s s e m e d l e m m e r viser til endringsforslag iskattevedtaket i Innst. 3 S (2011–2012), og fremmersamtidig følgende forslag:

«II lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og

inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 6-32 første ledd bokstav a første punktum skallyde:

Minstefradrag i lønnsinntekt, jf. skatteloven § 6-31 første ledd bokstav a, c, d og annet ledd, gis med40 prosent av summen av slik inntekt.

Innst. 4 L – 2011–2012 7

IIEndringene under I trer i kraft straks med virk-

ning fra og med inntektsåret 2012.»

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i vil prioritere gode velferdsordninger foralle fremfor store generelle skattelettelser. D e t t em e d l e m vil imidlertid foreta noen vridninger i skat-tesystemet ved blant annet å redusere skatt på arbeid,særlig overfor personer med lavere inntekter, ogforeta en dreining bort fra skatt på næringsliv og ver-diskaping. D e t t e m e d l e m vil vektlegge sterkeremiljøavgifter og avgifter på helseskadelige produk-ter. Dette innebærer blant annet at d e t t e m e d l e mfor å redusere skattebelastningen for personer medlave inntekter, i denne innstillingen foreslår økt min-stefradragssats til 39 pst., og i Innst. 3 S (2011–2012)økt øvre grense i minstefradraget til 81 150 kroner.

D e t t e m e d l e m fremmer her følgende forslag:







K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser tilat Venstre ved flere budsjettbehandlinger har fore-slått å øke satsen i minstefradraget fra 36 pst. til 38pst, og er tilfreds med at regjeringen også har innsettat dette er et godt og målrettet forslag. D e t t e m e d -l e m støtter således regjeringens forslag om økt satsi minstefradraget i lønnsinntekt.

D e t t e m e d l e m viser imidlertid til at Venstre iInnst. 2 S og 3 S (2011-2012). foreslår å øke minste-fradraget i lønnsinntekt til 80 000 kroner.

2.2 Maksimalt fradrag for innbetalt fagforeningskontingent

2.2.1 SammendragRegjeringen foreslår en justering på noe over

prisveksten for inntektsåret 2012. Det maksimale fra-draget foreslås derfor økt fra 3 660 kroner til 3 750kroner. Dette gir et provenytap på 8 mill. kronerpåløpt og 6 mill. kroner bokført i 2012.

Det vises til forslag om endring i skatteloven § 6-19 annet ledd fjerde punktum og § 6-20 fjerde leddannet punktum. Departementet foreslår at endringenetrer i kraft fra og med inntektsåret 2012.

2.2.2 Komiteens merknaderK o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem-

mene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, slutterseg til regjeringens forslag.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t viser til merknad i Innst. 3 S(2011–2012) om å oppheve fagforeningsfradraget ogfremmer følgende forslag:



§ 6-20 oppheves.

IIEndringen under I trer i kraft straks og med virk-


K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gV e n s t r e fremmer følgende forslag:



§ 6-20 fjerde ledd annet punktum skal lyde:Fradrag kan samlet gis med inntil 1 800 kroner

eller med en forholdsmessig del av dette beløpet nårfradragsberettiget kontingent er betalt for bare en delav året.



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e eropptatt av å legge til rette for et velfungerendearbeidsmarked hvor det er ordnede forhold forarbeidstaker og arbeidsgiver. D i s s e m e d l e m m e rmener at fradragsretten er et verktøy for å ha en høyandel fagorganiserte i arbeidslivet og viser til at det erbred enighet på Stortinget om retten til å organisereseg, men vil påpeke at det er politisk uenighet omstørrelsen på fradragsbeløpet. D i s s e m e d l e m -m e r viser til at økningen de siste årene har langtoversteget prisstigningen og ønsker derfor å redusere

8 Innst. 4 L – 2011–2012

fradragsbeløpet. D i s s e m e d l e m m e r viser ogsåtil Høyres forslag om økninger i minstefradraget.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser tilat skattefradraget for fagforeningskontingent underden rød-grønne regjeringen har økt betydelig myemer enn andre fradrags- og beløpsgrenser i skattelo-ven. Dette innebærer en uakseptabel forskjellsbe-handling av skattytere, og d e t t e m e d l e m vil der-for redusere fradraget til det nivået det var på iforbindelse med regjeringen Bondevik IIs siste stats-budsjettforslag, 1 800 kroner pr. år.

2.3 PersonfradragK o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e foreslår

også å endre og øke personfradragene slik at disseøkes fra 45 350 kroner til 47 000 kroner i skatte-klasse 1, opprette en ny skatteklasse 2 for arbeidsta-kere som forsørger ektefelle med et fradrag på 66 000kroner og en ny skatteklasse 3 for enslige forsørgeremed et fradrag på 94 000 kroner (en økning fra90 700 kroner som regjeringen foreslår). En slikomlegging vil stimulere til å få flere i arbeid og sam-tidig være mer målrettet omfordeling til de som tren-ger det mest (enslige forsørgere). Samlet innebærerforslaget en skattelette på 890 mill. kroner.

D e t t e m e d l e m fremmer på denne bakgrunnfølgende forslag:



§ 15-4 annet ledd skal lyde: (2) Personfradrag i klasse 2 gis til ektefeller som

lignes under ett for begges samlede formue og inn-tekt. Personfradrag i klasse 3 gis til enslig som haromsorg for barn som ikke har fylt 18 år ved utgangenav inntektsåret, eller har eldre barn som vedkom-mende virkelig forsørger.

§ 15-5 annet ledd skal lyde:(2) Fradraget gis ved skatteberegningen med

15 000 kroner i klasse 1 og 30 000 kroner i klasse 2og 3, men får ikke virkning ved beregning av trygde-avgift og toppskatt.



2.4 Satsen for minstefradrag i pensjonsinntektK o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -

s k r i t t s p a r t i e t foreslår å øke minstefradragssatsen

for alderpensjon fra 26 pst. til 30 pst., og i Innst. 3 S(2011–2012) økt øvre grense i minstefradraget fra65 450 kroner til 80 000 kroner. D i s s e m e d l e m -m e r viser til merknader i Innst. 3 S (2011–2012).

D i s s e m e d l e m m e r fremmer her følgendeforslag:



§ 6-32 første ledd bokstav b skal lyde:b. Minstefradrag i pensjonsinntekt fra alderspen-

sjon, jf. § 6-31 første ledd bokstav b, gis med 30prosent av summen av slik inntekt. Minstefradragi annen pensjonsinntekt, jf. § 6-31 første leddbokstav b, gis med 26 prosent av summen av slikinntekt.



K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser tilat regjeringen foreslår å øke minstefradraget i lønns-inntekt fra 36 pst. til 38 pst., noe d e t t e m e d l e mstøtter helhjertet.

D e t t e m e d l e m mener imidlertid at densamme argumentasjon som brukes for å øke prosent-satsen i minstefradraget i lønnsinntekt, langt på veikan brukes for å øke minstefradraget i pensjonsinn-tekt. Også dette vil være et målrettet tiltak for å treffedem med de laveste inntektene. D e t t e m e d l e mforeslår derfor å øke prosentsatsen i minstefradrageti pensjonsinntekten tilsvarende; fra 26 pst. til 28 pst.

D e t t e m e d l e m foreslår også å øke minstefra-draget i pensjonsinntekt fra 65 450 kroner til 68 000kroner og viser til nærmere omtale av dette forslageti henholdsvis Innst. 2 S og Innst. 3 S (2011–2012).Samlet vil disse forslagene gi en skattelette til (pri-mært) de med lavest pensjonsinntekt på 545 mill.kroner.




Skatteloven § 6-32 første ledd bokstav b skal lyde:b. Minstefradrag i pensjonsinntekt, jf. § 6-31 første

ledd bokstav b, gis med 28 pst. av summen av slikinntekt.

Innst. 4 L – 2011–2012 9



2.5 Beløpsgrensen for reisefradragetK o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e ønsker

et politisk skifte i skattepolitikken; et grønt skatte-skifte hvor beskatningen vris fra skatt på arbeid tilskatt på forbruk og miljøskadelig adferd. D e t t em e d l e m mener at med Venstres skattepolitikk blirdet mer lønnsomt å arbeide og investere i norskebedrifter og arbeidsplasser, og mindre lønnsomt medforbruk og forurensning; en slik grønn skattepolitikker derfor både framtidsrettet, bra for miljøet og brafor næringslivet. Som et ledd i en slik omleggingforeslår d e t t e m e d l e m å øke grensen for fradragfor reiseutgifter knyttet til arbeid til 15 000 kroner.

D e t t e m e d l e m fremmer på den bakgrunn føl-gende forslag:



§ 6-44 første ledd annet punktum skal lyde:Fradraget er begrenset til den del av beløpet som

overstiger 15 000 kroner.



3. Særfradrag for store sykdomsutgifter3.1 Sammendrag

Ordningen med særfradrag for store sykdomsut-gifter innebærer at skattytere som i inntektsåret harhatt usedvanlig store utgifter på grunn av sykdomeller annen varig svakhet, kan få fradrag for syk-domsutgiftene i alminnelig inntekt. Forutsetningen erat utgiftene utgjør minst 9 180 kroner, og at skattyte-ren kan dokumentere eller på annen måte sannsynlig-gjøre utgiftene.

Fradraget for store sykdomsutgifter har sin opp-rinnelse på 1930-tallet, da det ble gitt ekstra klasse-fradrag for store sykdomsutgifter. Etter dette har deoffentlig finansierte helse- og velferdsordningeneblitt kraftig utvidet. Særfradragsordningen må vurde-res i lys av dette. Mange helsetjenester dekkes iutgangspunktet fullt ut av det offentlige, for eksem-pel innleggelser (heldøgnsopphold) på sykehus ogbehandlingshjelpemidler. Hjemmesykepleie er ogsåfritatt for egenbetaling. For andre helsetjenester, sompoliklinisk og dagkirurgisk behandling i spesialist-

helsetjenesten samt psykologhjelp, legehjelp ogfysioterapi i kommunehelsetjenesten, betales det enfastsatt egenandel opp til et visst tak (egenandelstak1 (1 880 kroner) eller 2 (2 560 kroner)). Takordnin-gene skjermer storforbrukere av helsetjenester mothøye utgifter. I tillegg er enkelte grupper og tilstanderfritatt for egenandel. Folketrygdens utgifter til grunn-stønad og hjelpemidler, Husbankens boligtilpas-ningstilskudd samt andre sosiale ytelser kommer i til-legg.

Om lag 64 000 skattytere fikk særfradrag for inn-tektsåret 2009. Skatteutgiftene knyttet til dagens ord-ning er anslått til 363 mill. kroner i 2012, et relativtlite beløp i lys av at de totale helseutgiftene (utgiftertil medisinsk behandling, rehabilitering, omsorgstje-nester, legemidler mv.) er på om lag 220 mrd. kroner,og det offentlige dekker om lag 85 pst. av dette belø-pet. Samtidig bruker skatteetaten, med begrenset hel-sefaglig kompetanse, betydelige ressurser på å følgeopp en ordning som i liten grad er tilpasset dagensautomatiserte ligningssystem.

Både brukerorganisasjonene og skatte- og helse-myndighetene er enige om at særfradragsordningenfungerer dårlig. Fradraget henger i liten grad sammenmed helsefaglige vurderinger og prioriteringer, ogoverprøver i praksis i flere tilfeller disse. Fordelings-egenskapene er uheldige, ikke minst fordi ordningenutelukker personer med så lav inntekt at de ikke beta-ler skatt. Reglene i særfradragsordningen er videreuklare og lite gjennomsiktige, både for skattyter ogskattemyndigheter. Konsekvensen er at forskjellsbe-handling forekommer, selv om skatteetaten brukerstore ressurser på ordningen.

På bakgrunn av særfradragsordningens svakheterhar en interdepartemental arbeidsgruppe gjennom-gått ordningen i sin helhet, med sikte på å få til et merhensiktsmessig og rettferdig system. Arbeidsgruppenleverte sin rapport 20. april 2010. Rapporten har værtpå en bred høring.

Departementet mener dagens særfradragsordningikke kan videreføres. Etter å ha vurdert ulike løsnin-ger foreslår departementet å oppheve skatteloven§ 6-83, og at særfradraget for store sykdomsutgifterfases ut over en periode på tre år. I 2012 tas utgiftertil tannbehandling, transport og bolig helt ut av ord-ningen. Samtidig stenges ordningen for nye brukere.Midlene som frigjøres ved avvikling av ordningen,brukes til å styrke eksisterende ordninger på utgifts-siden med tilsvarende formål. For 2012 foreslås det åstyrke folketrygdens refusjonstakster til tannbehand-ling, Husbankens tilskuddsordning til etablering ogtilpasning av bolig, folketrygdens bilstønadsordningfor gruppe 2-biler for barn og unge samt Diabetesfor-bundets arbeid med motivasjonsgrupper og å opp-dage diabetes tidlig. Den resterende provenyøknin-gen fra å avvikle ordningen disponeres i forbindelse

10 Innst. 4 L – 2011–2012

med budsjettprosessene i den resterende avviklings-perioden, det vil si i budsjettene for 2013 og 2014.Bruken av tilgjengelige midler i framtidige budsjettervurderes i dialog med brukerorganisasjoner.

Lovforslag og overgangsregelDepartementet foreslår å oppheve skatteloven

§ 6-83 med virkning fra og med inntektsåret 2012.Forslaget innebærer at ordningen med særfradrag forstore sykdomsutgifter avvikles. For at overgangenskal bli mykere for skattytere som har tilpasset segfradraget over tid og skattytere med høye fradrag,foreslår departementet at særfradragsordningen fasesut over tre år i tråd med forslaget i proposisjonensavsnitt 8.6.3.1. Departementet foreslår at det gis enovergangsregel med hjemmel for departementet til iforskrift å gi nærmere regler om gjennomføring avutfasingen.

Økonomiske og administrative konsekvenserUtfasing av særfradragsordningen anslås å øke

provenyet med 220 mill. kroner påløpt og 176 mill.kroner bokført i 2012. Selv om avvikling av særfra-dragsordningen isolert sett øker skatteinntektene,påløper tilsvarende utgifter på budsjettets utgiftssideved at provenyet fra å avvikle særfradraget benyttestil å styrke støtteordninger på utgiftssiden som skaldekke de samme formål og grupper som særfradra-get. Nettovirkningen av forslaget er dermed null ogvil ikke påvirke skatteløftet. For nærmere omtale avbruken av midler på budsjettets utgiftsside vises dettil fagproposisjonene til Helse- og omsorgsdeparte-mentet, Kommunal- og regionaldepartementet ogArbeidsdepartementet.

Skatteetatens behandling av saker om særfradragfor store sykdomsutgifter er svært arbeidskrevende,og det medgår store ressurser på skattekontorene tilbehandling av slike. Skattedirektoratet har på usik-kert grunnlag anslått at arbeid med særfradragsord-ningen årlig utgjør om lag 100 årsverk. Ved en utfa-sing av særfradragsordningen kan skatteetaten grad-vis dreie ressursbruken mot annet ligningsarbeid.

IkrafttredelseDepartementet foreslår at oppheving av skattelo-

ven § 6-83 og overgangsregelen trer i kraft fra ogmed inntektsåret 2012. Det vises til forslag til ikraft-tredelsesbestemmelse.

3.2 Komiteens merknaderK o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem-

mene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Fol-keparti, slutter seg til regjeringens forslag.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e -p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser til at fradraget harsin opprinnelse på 1930-tallet, og at de offentligfinansierte helse- og velferdsordningene er blitt kraf-tig utvidet siden da. Flere av områdene som i dagdekkes av særfradragsordningen, overlapper helteller delvis andre støtteordninger. F l e r t a l l e t har ihøringene merket seg en tilsynelatende bred enighetom at dagens ordning ikke fungerer tilfredsstillende.Det pekes blant annet på at ordningen treffer skjevt,både gjennom at den ekskluderer lavinntektsgruppersom ikke betaler skatt, og fordi den forutsetter enbetydelig egeninnsats av brukerne, som igjen er medpå å skape en terskel som gjør at mange avstår fra åbenytte ordningen. Videre er reglene uklare både forskattyter og skattemyndigheter. Dette er med på åskape forskjellsbehandling, til tross for at skatteeta-ten bruker store ressurser på ordningen.

F l e r t a l l e t støtter derfor en gradvis avviklingav ordningen, der midlene som frigjøres brukeskrone for krone til å styrke ordninger med tilsvarendeformål over budsjettets utgiftsside. I 2012 tas utgiftertil tannbehandling, transport og bolig ut av ordnin-gen, og erstattes med styrking av folketrygdens refu-sjonstakster til tannbehandling, Husbankens til-skuddsordning til tilpasning av bolig, folketrygdensbilstønadsordning for gruppe 2-biler for barn og ungesamt Diabetesforbundets arbeid med motivasjons-grupper og å oppdage diabetes tidlig.

F l e r t a l l e t understreker viktigheten av et godtsamarbeid med de aktuelle brukerorganisasjoneneom hvordan midlene som frigjøres etter 2012 skaldisponeres. F l e r t a l l e t mener også det er viktig åfølge med på hvordan omleggingen slår ut for ulikebrukergrupper, og være oppmerksom på ev. uforut-sette virkninger og negative konsekvenser av omleg-gingen. I den sammenheng merker f l e r t a l l e t segspesielt at det skal settes i gang et arbeid for å klar-gjøre hvilke utgiftsformål i særfradragsordningensom dekkes av eksisterende støtteordninger. Innret-ningen av ulike ordninger bør støtte oppunder måletom å få flere mennesker med funksjonsnedsettelser iarbeid.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t er motstander av å fjerne fradragetfor store sykdomsutgifter. D i s s e m e d l e m m e r erenig i at ordningen har sine svakheter, men menerdette blant annet skyldes regjeringens svekkelse avordningen fra 2005 da det sjablongmessige fradragetble fjernet og man isteden fikk fradrag etter regningdersom man kom over et maksbeløp. De som krevdefradraget måtte samle opp regninger som dokumen-tasjon, og dette ble spesielt tungvint for diabetikerehvor merutgiftene grunnet sykdom slår ut på den

Innst. 4 L – 2011–2012 11

daglige handleliste for matvarer. D i s s e m e d l e m -m e r mener ordningen burde tilbakeføres slik dengjaldt før 2005, og viser til Innst. 3 S (2011–2012)der d i s s e m e d l e m m e r fremmer forslag om dette.D i s s e m e d l e m m e r går imot regjeringens for-slag.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e harmerket seg at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjettgår inn for å avvikle skattefradraget tilknyttet storesykdomsutgifter over en treårsperiode. Skattefradra-get er svært viktig for mange, og en slik omleggingvil kunne slå spesielt negativt ut for dem som i dag eri arbeid på tross av betydelige helseproblemer.D i s s e m e d l e m m e r ser med bekymring på antal-let mennesker i arbeidsfør alder som støtes ut avarbeidslivet og registrerer at dette forslaget kan for-sterke denne trenden. D i s s e m e d l e m m e r setterderfor spørsmålstegn ved regjeringens prioritering idenne saken, og vil i all hovedsak videreføre ordnin-gen slik den er i dag.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende for-slag:



§ 6-83 oppheves.

IIEndringene under I trer i kraft fra og med inn-

tektsåret 2015. Departementet kan i forskrift gi regler om

begrensning av fradragsretten i skatteloven § 6-83for inntektsårene 2012 til 2014.»

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til at både brukerorganisasjonene ogskatte- og helsemyndighetene er enige om at særfra-draget ikke fungerer optimalt. Fradraget henger iliten grad sammen med helsefaglige prioriteringer.Ordningen utelukker svake grupper med så lav inn-tekt at de ikke betaler skatt, og tilgodeser mange bru-kere med høye inntekter. D e t t e m e d l e m slutterseg derfor til regjeringens intensjon om en ny løs-ning, for å sikre ordninger som er mer målrettet motdem som trenger det mest.

D e t t e m e d l e m mener imidlertid i likhet medbrukerorganisasjonene at det per i dag er svært uklarthva den resterende fradragsreduksjonen vil bli erstat-tet med de neste to årene. Så lenge denne usikkerhe-ten er så stor, vil d e t t e m e d l e m gå imot den fore-slåtte utfasingen av sykefradraget.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e delerregjeringens prinsipielle tilnærming når det gjelderforslaget om å avvikle/utfase særfradraget for storesykdomsutgifter. D e t t e m e d l e m vil ha et skatte-system med en flatere struktur og med færre fradrag.Målrettede tiltak bør heller finansieres over statsbud-sjettets utgiftsside enn ved generelle fradrag på inn-tektssiden.

D e t t e m e d l e m mener at regjeringen har kom-met fram til akseptable løsninger når det gjelder før-ste utfasing av særfradraget knyttet til kostnader ved-rørende tannhelse, bolig og transport. D e t t e m e d -l e m ser imidlertid at det åpenbart vil by på størreproblemer å finne like målrettede løsninger knyttet tilde øvrige ordningene som i dag dekkes av særfradra-get, og avventer derfor regjeringens forslag på disseområdene før det gis en «blankofullmakt» til å utfaseden resterende delen av fradraget i de to kommendeårene.

4. Arbeidsgiveravgift og trygdeavgift etter trygdeavtale

4.1 SammendragRiksrevisjonen har påpekt mulige svakheter i

organiseringen av og regelverket for fastsetting oginnkreving av avgifter til Folketrygden på utenlands-området, jf. senest Dokument 1 (2010–2011) Riksre-visjonens rapport om den årlige revisjon og kontrollfor budsjettåret 2009, avsnitt 3.4.2 under Arbeidsde-partementets område. Skatteetaten og Arbeids- ogvelferdsetaten har i fellesskap vurdert gjeldendeorganisering og regelverk på dette området, og fore-slått en rekke tiltak, som vil bli iverksatt fortløpendeetter en prioritering i samråd med fagdepartemen-tene.

Som ledd i dette arbeidet legges det nå fram etforslag til klargjøring av hjemmelen for plikten til åsvare arbeidsgiveravgift og trygdeavgift i visse gren-seoverskridende tilfeller. Regjeringen vil komme til-bake med ytterligere forslag til forbedringer av lov-givningen på dette området, herunder blant annetreglene om kompetansefordelingen mellom fageta-tene, på et senere tidspunkt.

Det vises til forslag til ny § 23-4a i folketrygdlo-ven.

Økonomiske og administrative konsekvenserDepartementet viser til at gjeldende praksis knyt-

tet til avgiftsplikten i de tilfeller som omfattes av denforeslåtte bestemmelsen forutsettes videreført. For-slaget antas derfor ikke å ha økonomiske eller admi-nistrative konsekvenser.

12 Innst. 4 L – 2011–2012

IkrafttredelseDepartementet foreslår at endringen trer i kraft

straks.

4.2 Komiteens merknaderK o m i t e e n slutter seg til regjeringens forslag.

5. Skattereglene for sluttvederlag 5.1 Sammendrag

Sluttvederlag i forbindelse med opphør avarbeidsforhold er i utgangspunktet skattepliktig somarbeidsinntekt. Sluttvederlag kan imidlertid utbetalesskattefritt dersom utbetalingen skjer ved ufrivilligoppsigelse og i henhold til overenskomst mellomhovedorganisasjoner for arbeidsgivere og arbeidsta-kere.

Bestemmelsen om skattefritt sluttvederlag bleinnført ved lov 6. juni 1969, og hadde sin bakgrunn iat Landsorganisasjonen i Norge (LO) og NorskArbeidsgiverforening (i dag NHO) ved tariffrevisjo-nen våren 1966 inngikk avtale om at arbeidstakere itilsluttede bedrifter ved oppsigelse på visse vilkårskulle ha rett til sluttvederlag. De to organisasjoneneanmodet i 1967 om at sluttvederlag skulle gjøresskattefritt, og dette ble fulgt opp med et lovforslagom skattefritak for tariffestede sluttvederlag i Ot.prp.nr. 52 (1968–1969). Etter forslaget skulle beløps-grensene mv. etter den til enhver tid gjeldende tariff-avtale legges til grunn. Begrunnelsen for skattefrihe-ten var i hovedsak av sosial art. Det ble lagt vesentligvekt på at eldre, oppsagte arbeidstakere ofte ville fåproblemer med å skaffe seg likeverdig nytt arbeid.

Etter gjeldende regler er det i hovedsak bestem-melsene i de til enhver tid gjeldende tariffavtaler somavgjør hva som er å anse som skattefritt sluttveder-lag. Sentrale vilkår for den skattemessige behandlin-gen av slike sluttvederlag, også de beløpsmessigebegrensningene for skattefri utbetaling, framgår føl-gelig ikke av skattelovgivningen, men av hoved-overenskomster mellom partene i arbeidslivet.

Videre er det ut fra likhetshensyn en etablertpraksis for å ettergi skatten på sluttvederlag som ikkefølger direkte av slik hovedoverenskomst, men somer av samme art og omfang.

Departementet anser det som prinsipielt og kon-stitusjonelt uheldig at viktige elementer i bestemmel-sene om skattefrihet på denne måten framgår avregelverk utenfor skattelovgivningen, og at avtale-partene kan endre disse uavhengig av de alminneligebudsjett- og lovgivningsprosesser. I mellomoppgjø-ret mellom LO og NHO i 2011 ble sluttvederlagssat-sene for arbeidstakere som slutter 1. juli 2011 eller

senere, økt betydelig, med direkte virkning for skat-tefritaket.

Departementet har også mottatt flere henvendel-ser som tyder på at vilkårene for skattefritaket er van-skelig tilgjengelig, og at dette fører til svekket forut-beregnelighet for om et avtalt sluttvederlag kan utbe-tales skattefritt. Uklarheten skyldes blant annet at vil-kårene for og omfanget av skattefritaket i stor gradreguleres av de til enhver tid gjeldende ulike overens-komster mellom hovedorganisasjoner for arbeidsgi-vere og arbeidstakere.

Departementet foreslår å endre bestemmelseneom skattefritt sluttvederlag, slik at alle vilkår mv. forskattefrihet framgår direkte av skatteloven med tilhø-rende forskrift. Endringene vil i hovedsak innebæreen kodifisering av gjeldende rett, med utgangspunkti LO/NHO-ordningen og de nye framforhandledesatsene fra mellomoppgjøret 2011. Det legges imid-lertid også opp til enkelte mindre, materielle endrin-ger.

Det foreslås å fjerne kravet om at retten til skatte-fritt sluttvederlag må følge av overenskomst mellomhovedorganisasjoner for arbeidstakere og arbeidsgi-vere. Som en følge av dette kan praksisen med å giskattelempning eller ettergivelse for ikke-tariffestetsluttvederlag etter søknad avvikles. Denne praksisenhar i noen tilfeller ført til at ikke-tariffestede sluttve-derlag har blitt gunstigere behandlet enn de tariffes-tede. Forslaget vil føre til et enklere og mer tilgjenge-lig regelverk, og vil sikre like vilkår for skattefrihetfor tariffestet og ikke-tariffestet sluttvederlag

Det foreslås å opprettholde skattefritaket for til-leggssluttvederlag, men begrenset til de tilfellene derdette gis i forbindelse med nedleggelse av virksom-het.

Hovedvilkåret om ufrivillig oppsigelse foreslåspresisert i skatteloven, ved en lovendring i skattelo-ven § 5-15 første ledd bokstav a, mens vilkåret om atsluttvederlaget skal være utbetalt etter en overens-komst mellom hovedorganisasjoner for arbeidstakereog arbeidsgivere foreslås fjernet. Det foreslås videreat de nærmere bestemmelsene om skattefritaket skalframgå av forskrift, herunder bestemmelsene om til-leggssluttvederlag og beløpsgrenser. Forslag til slikeforskriftsbestemmelser vil bli sendt på høring.

Departementet viser til forslag til endring i skat-teloven §§ 5-10 første ledd bokstav d og 5-15 førsteledd bokstav a.

Økonomiske og administrative konsekvenserLov- og forskriftsfesting av vilkårene for skatte-

fritt sluttvederlag vil øke forutberegneligheten oggjøre regelverket enklere og mer tilgjengelig både forskattytere og arbeidsgivere. Det vil videre medføre atden generelle ettergivelsespraksisen for sluttvederlagopphører.

Innst. 4 L – 2011–2012 13

Utover reduksjonen av saksbehandling knyttet tilettergivelsessøknader antas endringen ikke å ha nev-neverdige administrative konsekvenser.

Da forslagene i hovedsak innebærer en kodifise-ring av gjeldende skattefrihet for sluttvederlag, antasforslaget å ha ubetydelige provenymessige konse-kvenser.

IkrafttredelseDen foreslåtte lovendringen bør tre i kraft så raskt

som mulig, men det bør skje samtidig som de nye for-skriftsbestemmelsene vedtas. På grunn av høringenav disse forskriftsbestemmelsene er det vanskelig å sisikkert når arbeidet med forskriften kan fullføres, ogdepartementet foreslår derfor at beslutningen omikrafttredelsestidspunktet overlates til Kongen.


6. Lønnsfradraget for enkeltperson-foretak med ansatte

6.1 SammendragVed beregning av eiers personinntekt fra enkelt-

personforetak gis det et lønnsfradrag lik 15 pst. avsamlede lønnskostnader for de ansatte. Fradraget kanmaksimalt redusere den beregnede personinntektentil seks ganger folketrygdens grunnbeløp. Lønnsfra-draget ble gjennomgått i forbindelse med evaluerin-gen av skattereformen 2006, jf. Meld. St. 11 (2010–2011) Evaluering av skattereformen 2006. Departe-mentet ga i meldingen uttrykk for at lønnsfradragetikke har noen god begrunnelse, og varslet at endrin-ger ville bli vurdert i forbindelse med de årlige bud-sjettene.

Departementet foreslår nå å fjerne lønnsfradragetmed virkning fra og med inntektsåret 2012.

Opphevelsen av den gjeldende bestemmelsen iskatteloven § 12-13 om lønnsfradrag innebærer atden gjeldende bestemmelsen i skatteloven § 12-14om framføring av negativ beregnet personinntekt børflyttes til skatteloven § 12-13.

Det vises til forslag om å oppheve gjeldende§ 12-13 i skatteloven og å flytte skatteloven § 12-14til skatteloven § 12-13.

Økonomiske og administrative virkningerOm lag 10 pst. av enkeltpersonforetakene får

lønnsfradrag. Den relativt lave andelen skyldes fordet første at de fleste enkeltpersonforetak ikke haransatte, og for det andre at mange av enkeltpersonfo-retakene som har ansatte, har for lav beregnet person-inntekt til å dra nytte av fradraget.

En fjerning av lønnsfradraget vil forenkle skatte-regelverket. Utover dette vil tiltaket ikke ha vesent-lige administrative konsekvenser. Departementetanslår at forslaget vil øke provenyet med 222 mill.kroner påløpt og bokført i 2012.


mene fra Fremskrittspartiet og Venstre, slutter seg tilregjeringens forslag.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t o g V e n s t r e støtter ikke regje-ringens forslag om å fjerne lønnsfradraget for enkelt-personsforetak med ansatte. D i s s e m e d l e m m e rmener at regjeringens begrunnelse for å fjerne lønns-fradraget er meget svak, og at forslaget bare kan for-stås som et ledd i en langsiktig strategi om å gjøreforholdene vanskeligere for selvstendig næringsdri-vende/enkeltpersonsforetak.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e visertil sine forslag om investeringsfond og risikotillegg iskjermingsfradraget. D i s s e m e d l e m m e r eruenige med regjeringen i deres innstramming overforenkeltpersonforetak og mener at det heller bør foretasforbedringer for reelt å likestille selskapsformene.Investeringsfond og et risikotillegg i skjermingsfra-draget vil ha en bedre begrunnelse enn lønnsfradra-get, og d i s s e m e d l e m m e r ønsker å prioriteredisse tiltakene framfor å reversere lønnsfradraget.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e ønskeren helt annen politikk enn den regjeringen fører over-for selvstendig næringsdrivende og enkeltpersonfo-retak. D e t t e m e d l e m viser i den forbindelse til enrekke forslag i denne innstilling og i Innst. 2 S og 3 S(2011–2012) som vil gjøre hverdagen lettere for deselvstendig næringsdrivende og forhåpentligvis føretil at flere tør satse på en idé og starte for seg selv.D e t t e m e d l e m s forslag er av skattemessig karak-ter, gjelder forenklingstiltak og gjelder ikke minstbedre sosiale rettigheter for selvstendig næringsdri-vende.

7. Skattefri utleie av tomannsboliger7.1 Sammendrag

Departementet foreslår å endre reglene om skat-tefri utleie av tomannsboliger. Etter skatteloven kanen boligeier leie ut inntil halvparten av egen boligskattefritt så lenge vedkommende benytter resten avboligen til egen bruk. For tomannsboliger gjelder ensærlig fordel ved at inntil halvparten av den boenhe-ten (leiligheten) i tomannsboligen som eieren selv

14 Innst. 4 L – 2011–2012

bor i, i tillegg til hele den andre boenheten i tomanns-boligen, kan leies ut skattefritt. På den måten kan eierleie ut mer enn halvparten av tomannsboligen skatte-fritt. Etter departementets syn er det liten grunn til ateiere av tomannsbolig skal ha en slik særskilt fordel.Departementet foreslår derfor å endre reglene slik attomannsboliger likebehandles med andre boliger vedat bare inntil halvparten av hele tomannsboligen kanleies ut skattefritt.

Departementet foreslår at skatteloven § 7-2 før-ste ledd bokstav b oppheves, slik at utleieinntekt fratomannsbolig omfattes av den alminnelige regelen i§ 7-2 første ledd bokstav a.

Det vises til forslag til endring i skatteloven § 7-2 første ledd.

Økonomiske og administrative konsekvenserEtter forslaget skal utleieinntekter for eiere av

tomannsbolig som benytter mindre enn halvparten avhele tomannsboligen til egen bruk, ikke lenger væreskattefrie, dvs. at boligen skal regnskapslignes. Dettevil medføre noe merarbeid for ligningsmyndigheteneog eiere av tomannsboliger som omfattes av endrin-gen. Lovendringen anslås på usikkert grunnlag å økeprovenyet med om lag 10 mill. kroner påløpt og 8mill. kroner bokført i 2012.

IkrafttredelseDepartementet foreslår at endringen trer i kraft

fra og med inntektsåret 2012.


8. Utelukkelsesmekanisme i gavefradragsordningen

8.1 SammendragEtter skatteloven § 6-50 gis skattyter fradrag ved

inntektsfastsettelsen for pengegaver til frivilligeorganisasjoner som oppfyller nærmere lovbestemtevilkår. Departementet foreslår at det innføres enhjemmel for å utelukke organisasjoner som aktivtstøtter eller medvirker til handlinger i strid med fol-keretten fra gavefradragsordningen. For å sikre norskoppfølging av vedtak av FNs sikkerhetsråd foreslåsdet at Finansdepartementet får myndighet til åbestemme at frivillige organisasjoner som oppfyllerde alminnelige vilkårene i skatteloven § 6-50 ikkekan motta gaver med fradragsrett for giver.

Departementet viser til at Norge har folkeretts-lige forpliktelser i form av klare anmodninger ellerforutsetninger som er kommet til uttrykk fra FNs sik-kerhetsråd, som ledd i hovedansvaret for oppretthol-

delse av internasjonal fred og sikkerhet i henhold tilFN-pakten. Disse kan etter departementets meningdanne grunnlag for en objektiv vurdering av etter-prøvbare forhold som kan føre til utelukkelse avorganisasjoner. Kriteriene for slik utelukkelse kanknyttes opp mot bestemte krav som oppstilles i reso-lusjoner gitt av FNs sikkerhetsråd.

Departementet viser til forslag til nytt fjerde leddi skatteloven § 6-50. Det foreslås at lovendringenetrer i kraft fra og med inntektsåret 2012.

Det vises til forslag til nytt fjerde ledd annetpunktum i skatteloven § 6-50.

Økonomiske og administrative konsekvenserForslaget medfører noe merarbeid hos Skattedi-

rektoratet i forbindelse med bistand til departementetved behandling av saker om utelukkelse. Departe-mentet antar at forslaget har beskjedne provenyvirk-ninger.


mene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke-parti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i o g V e n s t r e reagerer i likhet med frivilligeorganisasjoner på regjeringens forslag til utelukkel-sesmekanisme fra ordningen med skattefradrag forgaver. For det første stiller d i s s e m e d l e m m e rseg undrende til at regjeringens forslag til lovtekstikke nevner brudd på folkeretten, men det uklare hen-synet til å «sikre norsk oppfølging av vedtak i FNssikkerhetsråd».

For det andre stusser d i s s e m e d l e m m e r overregjeringens omtale av lovendringen på side 137 iProp. 1 LS (2011–2012) Skatter, avgifter og toll2012, der det heter følgende:

«Etter departementets oppfatning er det ikkeønskelig at gavefradragsordningen i skatteloven § 6-50 tilgodeser organisasjoner som aktivt støtter ellermedvirker til visse handlinger som er eller kan værei strid med folkeretten».

D i s s e m e d l e m m e r synes det er merkelig atregjeringen benytter ulne formuleringer som «er ellerkan være i strid med folkeretten».

D i s s e m e d l e m m e r er i utgangspunktet posi-tivt innstilt til mekanismer som sikrer overholdelseav folkeretten, men i regjeringens forslag er detsåpass uklart hvilke objektive kriterier som skal liggetil grunn for utelukkelse at det i altfor stor grad bliropp til den til enhver tid sittende regjerings skjønn åhåndheve mekanismen. D i s s e m e d l e m m e r stil-ler også spørsmål ved at Finansdepartementet, som

Innst. 4 L – 2011–2012 15

ikke har kompetanse på folkeretten, gis fullmakt til åvurdere hvorvidt organisasjoner har forbrutt seg motfolkeretten eller handlet i strid med vedtak i FNs sik-kerhetsråd. D i s s e m e d l e m m e r vil på dettegrunnlag gå imot regjeringens forslag om utelukkel-sesmekanisme.

9. Treprosentregelen i fritaksmetoden9.1 Sammendrag

Den såkalte treprosentregelen går ut på at 3 pst.av netto aksjeinntekter som er fritatt for skatt underfritaksmetoden, likevel skal anses som skattepliktiginntekt. Inntektsføringen fungerer som en sjablong-messig reversering av fradragsretten selskapene harfor kostnader knyttet til de skattefrie aksjeinntektene.Skattelovens utgangspunkt er at det bare gis fradragfor kostnader knyttet til skattepliktige inntekter. Bak-grunnen for at selskapene likevel gis fradrag for kost-nader knyttet til inntekter omfattet av fritaksmetoden,er at det i praksis anses for komplisert å skille mellomkostnader knyttet til henholdsvis skattefrie og skatte-pliktige aksjeinntekter. Ved innføringen av trepro-sentregelen ble det lagt vekt på at en sjablongregelvar betydelig enklere å praktisere enn en regel omavskjæring av fradrag for eierkostnader knyttet tilskattefrie inntekter. Det ble også pekt på at flereandre land hadde tilsvarende sjablongregler.

Treprosentregelen er imidlertid en grov sjablongog kan være lite treffsikker i enkelttilfeller. Viderekompliserer den regelverket og kan hemme fornuf-tige omorganiseringer. I Meld. St. 11 (2010–2011)Evaluering av skattereformen 2006 ble det varslet atregjeringen ville vurdere flere endringer i regelen.

I tråd med dette legger departementet fram for-slag om å avgrense treprosentregelens anvendelsemot inntekt fra gevinster, slik at regelen kun omfatterutbytter. Dette vil bidra til en forenkling ettersomman slipper gevinst- og tapsberegning på aksjer somomfattes av fritaksmetoden. Videre foreslås det atutdelinger fra deltakerlignede selskaper skal omfattesav regelen. Den lovtekniske utformingen av reglenemedfører at slike utdelinger i dag utilsiktet fallerutenfor treprosentregelen. Også utbytter og utdelin-ger til selskaper hjemmehørende i utlandet foreslåsomfattet, gitt at selskapet driver skattepliktig virk-somhet i Norge og aksjene er knyttet til denne virk-somheten. I slike tilfeller vil selskapet ha fradragsrettfor kostnader knyttet til skattefrie aksjeinntekter, oginntektene bør derfor omfattes av treprosentregelen.

Det foreslås endelig at treprosentregelen ikkeskal få anvendelse i konsernforhold, verken forgevinst eller utbytte. Konsernselskaper kan i dagunngå regelen ved å velge å overføre midler somskattefritt konsernbidrag i stedet for som utbytte. Ihvilken selskapsrettslig form overføringen skjer, bør

ikke være avgjørende for om treprosentregelen skalkomme til anvendelse eller ikke. Videre er alternati-vet med skattefritt konsernbidrag i hovedsak kun til-gjengelig for norske selskaper, og dette har en usik-ker side mot EØS-avtalen. Det foreslåtte unntaket ikonsernforhold vil derfor gjelde tilsvarende forutbytte til eller fra selskaper hjemmehørende i EØS.

Det vises til forslag til endring i skatteloven § 2-38 sjette ledd ny bokstav c.

Økonomiske og administrative konsekvenserSamlet anslås de foreslåtte endringene i trepro-

sentregelen å redusere provenyet med om lag 250mill. kroner påløpt i 2012. Reduksjonen bokføres i2013.

Departementet antar at det å unnta gevinster fratreprosentregelen vil representere en forenkling somletter de administrative oppgavene for skattemyndig-hetene og skattyterne. At treprosentregelen blir utvi-det til å gjelde for utdeling på andel i deltakerlignetselskap og for utenlandske skattesubjekter som dri-ver skattepliktig virksomhet i Norge, antas ikke å haadministrative konsekvenser av vesentlig betydning.Unntaket for anvendelse av treprosentregelen i kon-sernforhold antas å medføre noe ekstraarbeid forskattemyndighetene, blant annet knyttet til fastleg-ging av hvilke selskaper som kvalifiserer som kon-sernselskaper. På den annen side vil færre tilfeller avskattlegging etter treprosentregelen lette det adminis-trative arbeidet.

Samlet sett anser departementet at endringene itreprosentregelen vil medføre en administrativ for-enkling.

IkrafttredelseDepartementet foreslår at endringene trer i kraft



K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e -p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser til endringeneregjeringen foreslår i fritaksmetoden. Regjeringensforslag om å begrense regelen til bare å gjelde aksje-utbytte, støttes av f l e r t a l l e t . Dette innebærer blantannet at man slipper å foreta gevinst- og tapsbereg-ning ved realisasjon av aksjer mv. F l e r t a l l e t støt-ter videre at endringene om at skattefrie utdelinger påandeler i deltakerlignede selskaper blir omfattet, ogat selskaper hjemmehørende i utlandet som driverskattepliktig virksomhet i Norge og har skattefrieaksjeinntekter knyttet til denne virksomheten, bliromfattet.

16 Innst. 4 L – 2011–2012

Utdeling på andel i deltagerlignet selskapK o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o g

V e n s t r e ser på flere av endringene som foretas i fri-taksmodellen som positive og forenklende, og mer-ker seg at utvidelsen til å gjelde deltagerlignede sel-skaper kun gjelder «skattefrie utdelinger fradeltagerlignede selskaper». Eier skattlegges vanlig-vis for sin andel av selskapets overskudd i disse sel-skapene, og d i s s e m e d l e m m e r forstår departe-mentet slik at det ikke legges opp til en form fordobbeltbeskatning ved overflytting av alleredebeskattet kapital. D i s s e m e d l e m m e r har mottattsignaler om at det er en viss usikkerhet rundt dette ogforutsetter at dobbeltbeskatning ikke oppstår med deforeslåtte endringer.

Utvidelse til utenlandske selskaperK o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o g

V e n s t r e ser det som positivt at tidligere innstram-minger i fritaksmetoden nå reverseres ved at trepro-sentregelen oppheves helt innen konsern. D i s s em e d l e m m e r ber regjeringen også vurdere å foretasamme endring for konsernselskaper som liggerutenfor EØS, men ikke i lavskatteland. For disse gjel-der de samme hensyn som gjør at regelen foreslåsfjernet for konsern innenfor EØS. D i s s e m e d -l e m m e r ber regjeringen komme tilbake med envurdering av dette.

10. Tap på fordring mellom nærstående selskaper

10.1 SammendragForskjellene mellom beskatning av aksjeinntek-

ter etter fritaksmetoden og de alminnelige skatte-reglene kan gi muligheter for skattemotiverte tilpas-ninger. Etter de alminnelige reglene er tap på fordringfradragsberettiget når fordringen har tilstrekkelig til-knytning til debitors virksomhet. Dette kan utnyttes,for eksempel ved at et selskap foretar innvesteringergjennom datterselskaper som etableres med liteegenkapital. Hoveddelen av selskapets kapitalinn-skudd i datterselskapet gjøres i form av lån. Dersomvirksomheten i datterselskapet går dårlig, kan mor-selskapet få fradrag for store deler av investeringensom tap på fordring. Går virksomheten godt, vilavkastningen komme som gevinst eller utbytte påaksjene som er skattefri etter fritaksmetoden.

Slike tilpasninger undergraver hensynet til ensymmetrisk skattemessig behandling av gevinster ogtap. Dette er uheldig og taler for å begrense fradrags-retten for tap på fordringer mellom nærstående sel-skaper.

I Meld. St. 11 (2010–2011) Evaluering av skatte-reformen 2006 ble det varslet at departementet ville

arbeide videre med å utforme forslag til regler somavskjærer fradrag for tap på fordring mellom nærstå-ende. I tråd med dette fremmer departementet nå etforslag som innebærer at tap på fordring til nærstå-ende selskap avskjæres.

Departementet tar sikte på å regulere den nær-mere avgrensningen av nærstående selskap og hvilkefordringer som skal omfattes av avskjæringsregelen iskattelovforskriften. Departementet vil sende forslagtil forskriftsbestemmelser på høring etter framleggel-sen av denne proposisjonen.

I høringsnotatet vil departementet foreslå atavskjæringsregelen skal gjelde både aksjeselskapermv. og deltakerlignede kreditorselskaper som har eneierandel på mer enn 90 pst. i debitorselskapet. Detlegges opp til at avskjæringsregelen også skal gjeldeved indirekte eie.

Videre vil det bli foreslått å avgrense avskjæ-ringsregelen slik at tap på kundefordringer, tap påfordringer som representerer tidligere skattlagt inn-tekt hos kreditorselskapet og tap på fusjons- ogfisjonsfordringer etter skatteloven § 11-7 tredje leddikke omfattes av regelen.

For å unngå uheldige tilpasninger før avskjæ-ringsregelen innføres, foreslås det at regelen får virk-ning fra og med 6. oktober 2011.

Departementet vil komme tilbake med konkreteforslag til forskriftsbestemmelser om avgrensningenav nærstående og hvilke fordringer som skal omfattesbasert på det som står i kapittel 15 i proposisjonen.Forslaget vil bli sendt på høring.

Økonomiske og administrative konsekvenserDepartementet legger til grunn at forslaget om

avskjæring av tapsfradrag ved tap på fordring mel-lom nærstående selskaper i liten grad vil øke deadministrative byrdene for skattyterne og lignings-myndighetene. Departementet antar at det som følgeav regelen kan oppstå enkelte problemer ved vurde-ringen av om selskapene er nærstående. På den annenside vil det i tilfeller hvor fordringen omfattes avavskjæringsregelen, ikke lenger være nødvendig åvurdere hvorvidt fordringen har tilstrekkelig tilknyt-ning til kreditors virksomhet, noe som kan være van-skelig.

Forslaget anslås på svært usikkert grunnlag å økeprovenyet med om lag 225 mill. kroner påløpt og 75mill. kroner bokført i 2012.

Nærmere om ikrafttredelseDepartementet foreslår at endringen trer i kraft

fra budsjettframleggelsen.Dersom virkningstidspunktet for innføringen av

avskjæringsregelen skulle settes til 1. januar 2012,ville dette gitt muligheter for uheldige tilpasninger itiden mellom framleggelsen av denne proposisjonen

Innst. 4 L – 2011–2012 17

og årsskiftet. Slike tilpasninger kan skje ved konver-tering av fordringer eller ved konserninterne salg avfordringer. For å unngå slike tilpasninger foreslårdepartementet at endringen i skatteloven § 6-2 trer ikraft fra og med 6. oktober 2011. Det innebærer atfradragsbegrensningen vil omfatte tap som er endeligkonstatert fra og med 6. oktober 2011. Videre vilbegrensningen gjelde for tap som er pådratt ved salgetter dette tidspunktet og for tap ved konverteringerav fordringer som er besluttet fra dette tidspunktet.


11. Korreksjonsinntekt11.1 Sammendrag

Reglene om korreksjonsinntekt skal sikre at allinntekt som ligger til grunn for utbytteutdelinger, erskattlagt på selskapets hånd. Regelen er relevant i til-feller der forskjeller i regnskapsmessige og skatte-messige tidfestingsregler leder til at det oppstår mid-lertidige forskjeller mellom de regnskapsmessigeverdiene som framkommer i balansen i årsoppgjøretog selskapets skattemessige verdier. Når de regn-skapsmessige verdiene er høyere enn de skattemes-sige, vil de positive midlertidige forskjellene, fra-trukket latent skatt, være fri egenkapital som kan gigrunnlag for utbytteutdeling. Etter reglene om kor-reksjonsinntekt skal disse midlene inntektsføres i sel-skapet før de kan deles ut som utbytte. Korreksjons-inntekten reverseres i senere år etter hvert som inn-tekten kommer til beskatning gjennom den ordinæreselskapsbeskatningen.

Normalt vil det ubeskattede overskuddet uansettkomme til beskatning på et senere tidspunkt, og rege-len påvirker derfor i hovedsak bare tidspunktet forskattlegging. Unntaket er dersom selskapet i mellom-tiden går konkurs. Regelen bringer derfor ikke innnevneverdig proveny over tid.

Ved innføringen av reglene om korreksjonsinn-tekt gjaldt godtgjørelsesmetoden for beskatning avutbytte fra norske selskaper til norske aksjonærer. Iforbindelse med skattereformen 2006 ble det iOt.prp. nr. 1 (2004–2005) avsnitt 5.6.6 varslet engjennomgang av reglene om korreksjonsinntekt. IMeld. St. 11 (2010–2011) Evaluering av skatterefor-men 2006, ble det vurdert om reglene burde opphe-ves. Det ble varslet at departementet, ut fra hensynettil å forenkle regelverket, tok sikte på å foreslå å opp-heve reglene. Det ble lagt til grunn at en slik endringtidligst ville bli foreslått fra 2012.

Departementet foreslår nå, i tråd med det som blevarslet i evalueringsmeldingen, å oppheve regleneom korreksjonsinntekt fra og med inntektsåret 2012.

Det foreslås videre en overgangsregel om at korrek-sjonsinntekt som er beregnet til og med inntektsåret2011, kan reverseres i samsvar med gjeldende regler.

Departementet viser til forslag til endringer ifemte ledd i overgangsreglene til skatteloven §§ 8-14, 8-15 og 8-17.

Overgangsregler og ikrafttredelseEtter gjeldende regler kan tidligere inntektsført

korreksjonsinntekt fradragsføres senere år i den gradselskapet ikke har underdekning, jf. skatteloven § 10-5 sjette ledd. Ved opphevingen av reglene om korrek-sjonsinntekt bør adgangen til å reversere korrek-sjonsinntekt som allerede er inntektsført oppretthol-des. Departementet foreslår derfor en overgangsregelom at korreksjonsinntekt som er beregnet til og medinntektsåret 2011, skal reverseres i samsvar med gjel-dende regler. Det vil si at den reverseres etter hvertsom underdekningen utlignes. Videre foreslås det atkorreksjonsinntekt som ikke er fradragsført innen2017, kan fradragsføres i sin helhet i 2017.

Det vises til forslag til overgangsregel ved opp-heving av skatteloven § 10-5.

Departementet foreslår at opphevingen avreglene om korreksjonsinntekt, endringen av skatte-loven § 10-1 første ledd og endringene i femte ledd iovergangsreglene til skatteloven §§ 8-14, 8-15 og 8-17 trer i kraft fra og med inntektsåret 2012.

Økonomiske og administrative konsekvenserReglene om korreksjonsinntekt er tekniske og

kompliserte. Departementet legger til grunn at enoppheving av reglene vil innebære en forenklingbåde for ligningsmyndighetene og skattyterne.

Forslaget anslås å redusere påløpt proveny i 2012med om lag 300 mill. kroner. Beløpet bokføres i2013. Korreksjonsinntekten føres til fradrag etterhvert som overskuddet skattlegges i selskapet. Opp-hevingen av reglene vil dermed øke skatteinntektenesenere år. Det anslås at forslaget vil øke påløpt pro-veny med om lag 100 mill. kroner hvert av årene2013, 2014 og 2015. Nettovirkningen på påløpt pro-veny i perioden 2012–2015 er dermed null. Det erdenne effekten som legges til grunn for beregningerknyttet til skatteløftet.


K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t mener det er et fornuftig grep åfjerne reglene om beregning av korreksjonsinntekt.D i s s e m e d l e m m e r foreslo dette i representant-forslag om forenklinger i rapportering, skjemaer ogregelverk for næringslivet i Dokument 8:15 S (2009–

18 Innst. 4 L – 2011–2012

2010), jf. Innst. 137 S (2009–2010), sammen med enrekke andre forenklingsforslag som også bør vurde-res gjennomført.

12. Avskrivningsreglene12.1 Sammendrag12.1.1 Oversikt

Det er bred oppslutning om den prinsipielle for-ankringen for skattemessige avskrivninger, som er atde så langt som mulig skal gjenspeile driftsmidlenesfaktiske verdifall. Dette bidrar til at det skattemessigeresultatet samsvarer med verdiskapingen, og til atinvesteringene som velges, også er samfunnsøkono-misk lønnsomme. Hensynet til prinsipielt korrekteavskrivningssatser må likevel veies opp mot hensy-net til et stabilt og enkelt skattesystem. I avskriv-ningssystemet er det derfor lagt betydelig vekt påenkle og operasjonelle regler med relativt få saldo-grupper som i gjennomsnitt prøver å treffe faktiskverdifall.

Departementet vurderer løpende den konkreteinnretningen av saldogruppene og avskrivningssat-sene på bakgrunn av tilgjengelig informasjon. Dettehar blant annet resultert i at tekniske installasjoner ibygg ble skilt ut i en egen saldogruppe med høyereavskrivningssats fra 2009. Departementet foretokogså i 2009 en bred sammenligning av skattemessigeog regnskapsmessige balanser for ulike saldogrup-per. En slik sammenligning kan indikere om de skat-temessige avskrivningene er i tråd med bedriftenesvurdering av verdifallet. Gjennomgangen tydet på atde skattemessige avskrivningene jevnt over er noksåromslige i forhold til hvordan selskapene selv vurde-rer verdifallet i regnskapene.

Departementet har imidlertid på enkelte områdersett behov for en ny vurdering av avveiningen mel-lom korrekte avskrivningssatser og et enkelt system.

I revidert nasjonalbudsjett 2011 varslet regjerin-gen at Finansdepartementet ville arbeide videre medulike problemstillinger knyttet til avskrivingssatsenfor visse produksjonsinnretninger i industrianlegg ogkomme tilbake til saken i budsjettet for 2012. Bak-grunnen er to rettssaker i senere tid (vedrørende hen-holdsvis Hydro Sunndals aluminiumsverk og Alcoasaluminiumsverk i Mosjøen og på Lista), hvor temahar vært om visse produksjonsinnretninger skalavskrives i saldogruppen for maskiner der satsen er20 pst., eller i saldogruppen for anlegg der satsen erfire prosent. I dommene er det lagt til grunn at mangeav de aktuelle driftsmidlene har en levetid på om lag20 år.

Departementet foreslår i denne proposisjonen atdet presiseres i skatteloven at de aktuelle driftsmid-lene skal anses som anlegg, og at det innføres en for-

høyet avskrivningssats på 10 pst. for anlegg derbrukstiden ikke må anses å overstige 20 år.

Departementet foreslår videre at det presiseres iskatteloven at anlegg for overføring og distribusjonav kraft, samt elektroteknisk utrustning, som benyt-tes i annen virksomhet enn kraftforetak, skal avskri-ves i saldogruppe g med en sats på fem prosent.

Departementet foreslår også økt avskrivningssatsfor husdyrbygg i landbruket og økt avskrivningssatsfor bygg med brukstid inntil 20 år.

Det foreslås at endringene gis virkning fra ogmed inntektsåret 2012.

12.1.2 Forslaget om avskrivning av visse produksjonsinnretninger i industrianlegg

Det vises til forslag til endring av skatteloven§ 14-41 første ledd bokstav g.

ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER

Både for skattyter og ligningsmyndigheter kanvurdering, dokumentasjon og kontroll av brukstidenfor de aktuelle driftsmidlene føre til en del merarbeid.Departementet antar at dette til en viss grad vil opp-veies av at det i framtiden blir færre tvister mellomskattyter og ligningsmyndigheter om grensedragningmellom anleggsgruppen og maskingruppen for dissedriftsmidlene.

Forslaget anslås på svært usikkert grunnlag å inne-bære en lettelse på 80 mill. kroner påløpt i 2012. Pro-venytapet bokføres i 2013. Dette provenyanslagetknytter seg kun til effekten i 2012. Økte avskrivningeri 2012 vil redusere avskrivningsgrunnlaget for senereår, og den reelle skattefordelen, som tilsvarer rentefor-delen for skattyter over tid av endret avskrivningspro-fil, anslås til 35 mill. kroner. Det er denne effekten somlegges til grunn for beregninger knyttet til skatteløftet.

12.1.3 Forslaget om avskrivning av husdyrbygg i landbruket

Det vises til forslag til endring av skatteloven§ 14-43 tredje ledd.


Forslaget anslås å redusere provenyet med omlag 150 mill. kroner påløpt og bokført i 2012. Detteprovenyanslaget knytter seg kun til effekten i 2012.Rentefordelen for skattyter over tid av endretavskrivningsprofil anslås til 80 mill. kroner. Det erdenne effekten som legges til grunn for beregningerknyttet til skatteløftet.

12.1.4 Forslaget om avskrivning av bygg med enkel konstruksjon

Det vises til forslag til endring av skatteloven§ 14-43 annet ledd annet punktum.

Innst. 4 L – 2011–2012 19

Økonomiske og administrative konsekvenserForslaget anslås å innebære en lettelse på 27 mill.

kroner påløpt og 8 mill. kroner bokført i 2012. Detteprovenyanslaget knytter seg kun til effekten i 2012.Rentefordelen for skattyter over tid av endretavskrivningsprofil anslås til 10 mill. kroner. Det erdenne effekten som legges til grunn for beregningerknyttet til skatteløftet.


K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e -p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , er fornøyd med de end-ringer regjeringen har lagt opp til når det gjelderavskrivningssatsene. Forslaget om økt avskrivnings-sats for visse bygg og anlegg vil gjøre avskrivnings-satsene mer i tråd med prinsippet om at skattemes-sige avskrivningsregler skal gjenspeile driftsmidle-nes faktiske verdifall, samtidig som en unngår å kom-plisere skattesystemet unødig. Regjeringen imøte-kommer med dette nå behovet for klargjøring avdisse reglene, og foreslår at driftsmidler i saldogrup-pen for bygg og anlegg skal kunne avskrives med enforhøyet sats på 10 pst. dersom brukstiden ikke måanses å overstige 20 år. Videre presiseres det i skatte-loven at hjelpe- og tilleggsinstallasjoner i industrian-legg mv. skal avskrives i bygg- og anleggsgruppen.Bakgrunnen er to rettssaker i senere tid hvor spørs-målet har vært om slike driftsmidler, som antas å haen levetid på om lag 20 år, skal avskrives i saldogrup-pen for maskiner der satsen er 20 pst., eller i saldo-gruppen for anlegg der satsen er 4 pst. Endringen vilgi skattelette på drøyt 100 mill. kroner påløpt i 2012,og er slik sett en skattelette til framtidig verdiskap-ning. Endringene vil også føre til mindre konflikt omhvordan avskrivningsreglene skal brukes.

Videre er f l e r t a l l e t fornøyd med de endrin-gene regjeringen legger opp til med å høyne satsenfor avskrivninger av husdyrbygg i landbruket.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i o g V e n s t r e merker seg at regjeringen inn-fører en forhøyet avskrivningssats på 10 pst. foranlegg der brukstiden ikke må anses å overstige 20 år.D i s s e m e d l e m m e r viser bl.a. til Dokument15:1444 (2009–2010) og undres over at det tok sålang tid å avklare at 4 pst. avskrivning ikke samsvarermed 20 års levetid på en investering.

D i s s e m e d l e m m e r viser til tidligere innspillfra industri og næringsliv om at avskrivningssatsenegenerelt burde justeres i tråd med hvordan utfordrin-ger og krav har endret seg de siste 10–15 årene.

D i s s e m e d l e m m e r vil påpeke at Norges konkur-ranseevne og produktivitetsvekst har utviklet segsvakt under regjeringen Stoltenberg II. Riktig nivå påavskrivningssatsene er viktige for å sikre utvikling avframtidens arbeidsplasser i Norge.


«Stortinget ber regjeringen komme tilbake tilStortinget med en helhetlig gjennomgang av syste-met for avskrivningssatser i tråd med den teknolo-giske utviklingen som har funnet sted de siste 10–15årene.»

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e slutterseg til regjeringens forslag om enkelte forbedringernår det gjelder avskrivningsreglene. D e t t e m e d -l e m mener imidlertid at dette bare er en forsiktigbegynnelse. I en nødvendig omlegging av skattesys-temet i en mer miljøvennlig retning er forbedredeavskrivningssatser, både generelle og målrettede motmiljø- og klimaforbedringer, viktige virkemidler.D e t t e m e d l e m foreslår derfor å øke avskrivnings-satsen i saldogruppe d til 25 pst. og samtidig innføreen ordning med en ekstra avskrivningssats på 5 pst.for samme saldogruppe under forutsetning av atinvesteringen har en påvist miljøeffekt og/eller med-fører økt energieffektivisering.


«II lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og

inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 14-43 første ledd bokstav d skal lyde:d. personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instru-

menter, inventar mv. – 25 prosent.

§ 14-43 nytt tredje ledd skal lyde:(3) Driftsmiddel omfattet av første ledd som har

påviselig miljø- og klimamessig effekt, kan iervervsåret, i tillegg til avskrivning etter første ellerannet ledd, avskrives med inntil 5 pst. av kostpris.Tilsvarende gjelder for påkostning på driftsmiddelsom nevnt, jf. § 14-40 tredje ledd. Departementet kangi forskrifter til utfylling og gjennomføring av detteledd, herunder om kravet til påviselig miljø- og kli-mamessig effekt.

IIEndringene under punkt I trer i kraft straks og

med virkning fra og med inntektsåret 2012.»

20 Innst. 4 L – 2011–2012

13. Tilskudd til bygdeutvikling13.1 Sammendrag

Departementet foreslår at tilskudd innenfor detdistriktspolitiske virkeområdet til investeringer ifaste anlegg og tilhørende produksjonsutstyr innen-for rammen av bygdeutvikling (BU-midler) fra ogmed inntektsåret 2012 skal beskattes på samme måtesom tilskudd til investering i distriktene innenforrammen av Kommunal- og regionaldepartementetsregional- og distriktspolitiske virkemidler.

Det innebærer at tilskudd til investeringer i fasteanlegg og tilhørende produksjonsutstyr etter ordnin-gen ikke skal anses som skattepliktig inntekt for mot-takeren, og at kostprisen på driftsmidler i forbindelsemed avskrivninger ikke skal reduseres med et beløptilsvarende tilskudd til erverv av driftsmiddelet. Til-skuddet skal imidlertid regnes som del av vederlagetved realisasjon av driftsmidlet dersom dette skjerinnen fem år etter at det ble ervervet.

Det vises til forslag til endring av skatteloven§ 5-31 a, § 14-42 annet ledd a siste punktum og § 14-44 første ledd annet punktum. For alle endringenegjelder at investeringen må være foretatt i en kom-mune som er omfattet av § 3 a i forskrift15. desember 2006 nr. 1455.

Investeringsstøtte innenfor BU-ordningen kan, itillegg til investeringer i faste anlegg og tilhørendeproduksjonsutstyr av varig karakter, også gis somrentestøtte og som tilskudd til tapsfond og rentestøt-tefond. Forslaget her omfatter bare tilskudd til inves-teringer i faste anlegg og produksjonsutstyr av varigkarakter.

Økonomiske og administrative konsekvenserForslaget vil bidra til mer kompliserte skatte-

regler. Utover dette antas ikke forslaget å ha vesent-lige administrative konsekvenser.

Forslaget innebærer at det i tillegg til den direktestøtten som gis gjennom BU-midlene, gis støtte vedat disse midlene i praksis vil kunne avskrives.

En ytterligere skattelettelse oppstår ved at BU-midlene som ennå ikke er avskrevet, i motsetning tili dag, vil inngå i skjermingsgrunnlaget i foretaksmo-dellen. En noe større del av næringsinntekten vil der-med bli skjermet fra trygdeavgift og eventuell topp-skatt.

I proposisjonen om jordbruksoppgjøret 2011(Prop. 126 S (2010–2011)) framgår det at innvilg-ningsrammen for fylkesvise BU-midler i 2012 erfastsatt til 503 mill. kroner, herav 443 mill. kroner erbedriftsrettede midler i regi av Innovasjon Norge. Debedriftsrettede midlene er i hovedsak investerings-støtte. Disse omfatter også noe rentestøtte (63 mill.kroner i 2012), som ikke vil inngå i avskrivnings-grunnlaget.

Avskrivningsadgang for investeringer finansiertmed BU-midler uten fradrag for tilskuddet betyr atinvesteringskostnadene i sin helhet vil komme til fra-drag over avskrivningsperioden. I dag gjelder ingenfradragsrett for tilskuddsdelen av slike investeringer.Provenytapet i 2012 er (i hovedsak) skatteverdien avavskrivningene dette året. Med utgangspunkt i tal-lene ovenfor anslås dette til 12 mill. kroner påløpt ogbokført.

Det reelle provenytapet, eller skatteutgiften, avfradragsretten består imidlertid av nåverdien av kost-nadsføringen av den totale tilskuddsdelen, og liggerdermed høyere enn provenytapet i 2012. Samletanslås skatteutgiften til 82 mill. kroner. Det er detteanslaget som legges til grunn for skatteløftet.

Fylkesvise bedriftsrettede BU-midler kan gissom støtte til investeringer i driftsapparatet, eller tilutvikling av alternativ næring, med inntil 30 pst. avgodkjent kostnadsoverslag. Øvre tak for tilskuddetble økt fra 750 000 til 900 000 kroner i årets jord-bruksoppgjør. Det er ikke noe øvre tak for investe-ringstilskudd i Nord-Norge og Namdalen. De fore-slåtte endringene vil dermed kunne medføre en bety-delig skattelettelse for den enkelte næringsdrivende.




mene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjerin-gens forslag.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t registrerer at regjeringen finnerstadig nye «distriktspolitiske virkemidler» som i rea-liteten innebærer en subsidiering av næringer ellerområder som ikke er i stand til å produsere varer påmarkedsmessige vilkår. D i s s e m e d l e m m e r ser atregjeringen velger å omtale disse virkemidlene somskattelettelser, noe d i s s e m e d l e m m e r mener eret misbruk av begrepet. At mottakere av offentligetilskudd slipper å innrapportere dette som inntekt,innebærer naturligvis at den enkelte tilskuddsmotta-ker betaler mindre i skatt, men i realiteten er dette enskattelette som fellesskapet og markedsmessigelønnsomme næringer må betale to ganger, først gjen-nom tilskudd, og dernest gjennom fravær av inntekts-skatt. D i s s e m e d l e m m e r registrerer også atregjeringen innrømmer at forslaget vil bidra til merkompliserte skatteregler, og finner det bekymrings-fullt at regjeringen med viten og vilje fremmer for-slag som ytterligere kompliserer skattereglene.D i s s e m e d l e m m e r vil derfor gå imot forslagetfra regjeringen.

Innst. 4 L – 2011–2012 21

14. Eiendomsskatt for kraftanlegg mv.14.1 Sammendrag

Kommunene kan velge å skrive ut eiendomsskattpå verk og bruk, herunder kraftproduksjonsanlegg.For store kraftanlegg er grunnlaget for eiendomsskat-ten i utgangspunktet anslått nåverdi av anleggetsframtidige nettoinntekter. Imidlertid kan ikke eien-domsskattegrunnlaget være lavere eller høyere ennhenholdsvis 0,95 kroner pr. kWh og 2,35 kroner pr.kWh av anleggets gjennomsnittlige produksjon desiste syv årene. Disse reglene omtales gjerne sommaksimums- og minimumsreglene. For små kraftan-legg under 10 000 kVA beregnes eiendomsskattenetter egne regler. Maksimums- og minimumsregleneomfatter ikke slike anlegg.

Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar(LVK) har i flere henvendelser til Finansdepartemen-tet foreslått å fjerne maksimumsgrensen i eiendoms-skatten for store kraftanlegg. I statsbudsjettet i fjorble virkningene av å avvikle maksimums- og mini-mumsreglene beskrevet. Samtidig ble det varslet enhøring der berørte parter, først og fremst vertskom-muner, eierkommuner og kraftprodusenter ville blihørt, og at saken skulle presenteres i statsbudsjettetfor 2012.

I lys av dette sendte departementet på høring etforslag om å justere maksimums- og minimums-reglene i årene framover. I høringsnotatet diskutererdepartementet også kapitaliseringsrenten som benyt-tes ved verdsetting av store kraftanlegg.

Regjeringen foreslår å øke maksimumsgrensenslik at vertskommunene kan få større inntekter fraeiendomsskatt fra kraftsektoren. Konkret foreslårregjeringen at maksimumsgrensen økes med 5 pst.for eiendomsskatteåret 2012. Dette vil øke vertskom-munenes inntekter med om lag 100 mill. kroner i2012. Regjeringen foreslår videre å øke maksimums-grensen ytterligere med 11 pst. for eiendomsskatte-året 2013. I tillegg foreslår regjeringen at kapitalise-ringsrenten settes til 4,5 pst. for inntektsåret 2011(eiendomsskatteåret 2013). Forslaget vil øke verts-kommunenes inntekter med ytterligere 220 mill. kro-ner i 2013. Samlet innebærer regjeringens forslag atvertskommunenes inntekter øker med om lag 420mill. kroner når man ser toårsperioden 2012 og 2013under ett målt i forhold til videreføring av dagensregler. Departementets beregninger indikerer at allevertskommuner vil tjene på den samlede omleggin-gen sammenlignet med en videreføring av dagensregler.

Økningen i kapitaliseringsrenten medfører etprovenytap for staten på 15 mill. kroner knyttet tillavere formuesskatt, påløpt 2011 og bokført 2012.

Regjeringen vil ta stilling til spørsmålet om juste-ring av maksimums- og minimumsreglene og fastset-

telsen av kapitaliseringsrenten for årene etter 2013 iforbindelse med de ordinære budsjettprosessene.

Nærmere forslag til lov- og forskriftsendringerDepartementets forslag om oppjustering av mak-

simumsgrensen for kraftanlegg med 5 pst. for eien-domsskatteåret 2012 betyr at dagens grenseverdi ieigedomsskattelova § 8 fjerde ledd økes fra 2,35 til2,47 kroner pr. kWh. For eiendomsskatteåret 2013foreslår departementet en ytterligere økning med 11pst., som innebærer at maksimumsgrensen økes til2,74 kroner pr. kWh.

Departementet viser til forslag til endring aveigedomsskattelova § 8 fjerde ledd første punktum.

Forutsatt at Stortinget vedtar forslaget om å økemaksimumsgrensen for kraftanlegg, legger departe-mentet opp til å endre kapitaliseringsrenten i FSFIN§ 18-8-4 slik at rentesatsen for inntektsåret 2011 blir4,5 pst. Endringen får effekt for eiendomsskatteåret2013.

Anlegg med generatorer som i inntektsåret har ensamlet påstemplet merkeytelse under 10 000 kVA,blir ikke påvirket av departementets forslag.


K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i o g V e n s t r e anser fastsettelse av eiendoms-verdier på kraftverk som svært viktig både forvertskommune, eierkommuner (selskaper) og staten.D i s s e m e d l e m m e r er enige i at maksimums- ogminimumsreglene opprettholdes med de justeringersom regjeringen foreslår. D i s s e m e d l e m m e rmener imidlertid også at verdifastsettelsen er så sen-tral at kapitaliseringsrenten ikke bør være gjenstandfor årlige vedtak. Av hensyn til langsiktigheten ogstabiliteten i systemet er det uheldig at det foretasubegrunnede endringer i så sentrale forutsetningersom risikopåslaget. D i s s e m e d l e m m e r er ikkekomfortable med at regjeringen skriver at «det fore-slås at kapitaliseringsrenten økes noe for å nærme seget riktigere nivå». Selv små endringer i kapitalise-ringsrenten gir store utslag for så langsiktige investe-ringer som kraftverk, og departementets omtale ersvært uakademisk sett i et slikt perspektiv.


«Stortinget ber regjeringen komme tilbake tilStortinget med en sak der man analyserer risikotil-legg og rentefastsettelse for kraftverk som grunnlagfor en mer transparent, langsiktig fastsettelse av kapi-taliseringsrenten enn i dag.»

22 Innst. 4 L – 2011–2012

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til at vertskommunene ønsker å fjernemaksimumsgrensen for eiendomsskatt slik at de kanfå større inntekter fra kraftsektoren. D e t t e m e d -l e m mener at dette kan være et rimelig krav, sidenvertskommunene får lokale naturinngrep som følgeav kraftutbygging som det bør kompenseres for.

D e t t e m e d l e m fremmer derfor følgende for-slag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å fjerne mak-simumsgrensen for eiendomsskatt fra kraftsektoren iforbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2012.»

15. Nytt utskrivingsalternativ i eiendomsskatten

15.1 SammendragEiendomsskatten er viktig for mange kommuner,

og dagens regelverk åpner for en rekke ulike utskri-vingsalternativer. Fleksibiliteten i eiendomsskattenhar økt vesentlig de senere årene. Fra 2007 ble detadgang til å skrive ut eiendomsskatt på all eiendom ihele kommunen, og fra 2011 ble det åpnet for å skriveut eiendomsskatt på all næringseiendom i hele kom-munen.

En fleksibel eiendomsskatt gir kommunenemulighet til best mulig å tilpasse skatten til lokaleforhold. Etter gjeldende rett blir utskrivingen av eien-domsskatt på bolig- og fritidseiendom begrenset der-som kommunen vil unnta næringseiendom fra utskri-vingen, ettersom eiendomsskatt på bolig- og fritids-eiendom da bare kan skrives ut i bymessig strøk. Deter uheldig, fordi skjerming av næringseiendom børvære mulig selv om kommunen ut fra likhetshensynvil skattlegge all bolig- og fritidseiendom.

Departementet foreslår å øke fleksibiliteten ieigedomsskattelova ytterligere ved å innføre et nyttutskrivingsalternativ. Forslaget innebærer adgang tilå skrive ut eiendomsskatt på faste eiendommer i helekommunen, unntatt på verk og bruk og annennæringseiendom.

Departementet viser til forslag til endring aveigedomsskattelova § 3 første ledd.

Næringsdelen av jord- og skogbrukseiendom erseparat unntatt fra skatteutskrivingen etter eigedoms-skattelova § 5 bokstav h, og påvirkes derfor ikke avlovforslaget nå.

Ikrafttredelse Departementet foreslår at endringen i eigedoms-

skattelova trer i kraft fra og med skatteåret 2012. Detvises til forslag til bestemmelse om ikrafttredelse.

Overgangsregel Eiendomsskatt skal i henhold til eigedomsskatte-

lova § 14 første ledd «så langt råd er, vera utskrivenfør 1. mars i skatteåret». For å overholde fristen måtakseringen av de aktuelle eiendommene væreavsluttet noe tid i forveien. Det er kommunene selvsom vil være ansvarlig for å foreta taksering, medunntak for kraftverk. For sen iverksettelse eller gjen-nomføring av takseringen gir normalt ikke grunnlagfor å oversitte fristen. Utskriving etter fristen kaninnebære at utskrivingen blir ugyldig.

For kommuner som ikke tidligere har skrevet uteiendomsskatt, eller ikke har taksert bolig- og fritids-eiendom mv., kan det bli vanskelig å overholde fris-ten for utskriving. Departementet foreslår derfor enovergangsregel som gir frist til utgangen av juni 2012for kommunene til å skrive ut eiendomsskatt etter detforeslåtte nye alternativet. Senere år vil den ordinærefristen i eigedomsskattelova § 14 gjelde.

Departementet har tidligere lagt til grunn at innfø-ring av et nytt utskrivingsalternativ innebærer et «sær-egent forhold» som gir grunnlag for å gjennomføre nyalminnelig taksering, jf. Prop. 1 LS (2010–2011)avsnitt 14.5.2. Etter departementets vurdering vil detteogså være tilfelle ved innføring av nytt alternativ forutskriving med unntak for næringseiendom. Det kanvære hensiktsmessig å gjennomføre en fullstendig tak-sering, eksempelvis hvor kommunen tidligere bare harskrevet ut i bymessig område, men nå ønsker å skriveut på bolig- og fritidseiendom mv. i hele kommunen.Alternativt kan takseringen begrenses til ikke tidligeretakserte eiendommer. Takseringen må da tilpasses deteksisterende takstnivået i kommunen.

Det vises til forslag til overgangsregel under V iutkastet til lov om endringer i eigedomsskattelova.


Innføring av et nytt utskrivingsalternativ kan føretil at kommuner som tidligere ikke har hatt eien-domsskatt, velger å skrive ut slik skatt. Videre kankommuner som har skrevet ut skatt etter eksisterendealternativer, velge å benytte den nye muligheten.

Førstnevnte forhold kan medføre en økning i pro-venyet fra eiendomsskatten. Den sistnevnte mulighe-ten kan føre til en reduksjon i eiendomsskatteinntek-tene, særlig i de tilfeller hvor det finnes størrenæringseiendommer i kommunen som i dag ileggeseiendomsskatt. Det er ikke mulig å forutsi de valgkommunene her vil foreta. Departementet har derforikke grunnlag for å tallfeste virkningene av de fore-slåtte endringene for kommunenes samlede eien-domsskatteinntekter.

For kommuner som ikke tidligere har hatt eien-domsskatt, vil det påløpe administrative kostnader tiltaksering og etablering av et apparat i kommunen tilhåndtering av utskriving og innkreving av skatten. I

Innst. 4 L – 2011–2012 23

den sammenheng vises det til proposisjonens avsnitt27.1 hvor det gis en orientering om arbeidet med åvurdere bruk av de ligningsmessige formuesverdienesom skattegrunnlag ved utskriving av eiendomsskatt.



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e ,K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e er enigemed regjeringens forslag om å øke kommunenesfleksibilitet ved utskriving av eiendomsskatt og atnæringseiendom skal kunne unntas. D i s s e m e d -l e m m e r viser imidlertid til Dokument 8:126 S(2010–2011) der d i s s e m e d l e m m e r etterlyste enbegrensning i takstverdiene på næringseiendom. Imange kommuner brukes tekniske verdier i stedet formarkedsverdier. I mange næringssvake kommunerhar dette gitt som resultat at eiendomsskattegrunnla-get er langt høyere enn markedsverdi. D i s s e m e d -l e m m e r hadde forventet at regjeringen hadde kom-met med forslag på en begrensningsregel iverdifastsettelsen i dette statsbudsjettet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t er imot eiendomsskatt, og ønsker åavvikle lov om eiendomsskatt, jf. Dokument 8:137LS (2010–2011) om å avvikle eiendomsskatten ogInnst. 359 L (2010–2011). D i s s e m e d l e m m e rønsker derfor ikke å utvide eiendomsskattegrunnla-get på dette området.

16. AS Vinmonopolet og vinmonopol-avgiften

16.1 SammendragAS Vinmonopolet er etter gjeldende regler fritatt

fra formues- og inntektsskatt. Selskapet betaler i ste-det en avgift til staten (vinmonopolavgiften) medhjemmel i lov av 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning avalkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven). Skattefrita-ket for AS Vinmonopolet og selskapets plikt til åsvare vinmonopolavgift henger nøye sammen, idetskattefritaket i sin tid ble vedtatt under forutsetningav at selskapet ble ilagt en avgift etter alkohollovgiv-ningen. Bakgrunnen for dette var at en den gangønsket at inntektene fra beskatning av AS Vinmono-polet skulle komme hele landet til gode, og ikke bareenkelte kommuner. Ettersom den kommunale sel-skapsskatten er opphevet, er den historiske begrun-nelsen for en ordning med vinmonopolavgift somerstatning for alminnelig skatteplikt for AS Vinmo-nopolet ikke lenger til stede.

Vinmonopolavgiften framstår i Helse- ogomsorgsdepartementets budsjettdokumenter som ensektoravgift. Videre følger det av alkoholloven atavgiften er øremerket forebyggende tiltak innenhelse- og sosialsektoren. I praksis går pengene inn istatskassen som en avgift uten kobling til et spesieltutgiftsområde. Bevilgningene til ulike rusmiddel-forebyggende tiltak er således uavhengige av inntek-ten fra vinmonopolavgiften.

Departementet foreslår på denne bakgrunn å opp-heve skatteloven § 2-30 første ledd bokstav m, somfritar AS Vinmonopolet fra formues- og inntekts-skatt. Det foreslås at lovendringen trer i kraft fra ogmed inntektsåret 2012. Samtidig foreslår departe-mentet at § 7-2 i alkoholloven, som pålegger AS Vin-monopolet å svare en årlig avgift til staten, oppheves.Det foreslås at lovendringen trer i kraft fra 2012, slikat 2011 blir det siste året som det skal beregnes ogbetales avgift for.

AS Vinmonopolet leverer hvert år fullstendigeligningspapirer idet beregningsgrunnlaget for vinmo-nopolavgiften følger skattelovens alminnelige regler.Det foreligger dermed skattemessige verdier fra tidli-gere år for alle selskapets eiendeler og forpliktelser,som kan anvendes/videreføres direkte ved omleggingfra vinmonopolavgift til alminnelig skatteplikt. Etterdepartementets oppfatning følger dette av gjeldenderett, og det er da ikke nødvendig med noen lovregu-lering av dette.

Det vises til endring av skatteloven § 2-30 førsteledd og oppheving av alkoholloven § 7-2.

Økonomiske og administrative konsekvenserEn omlegging fra plikt til å betale vinmonopolav-

gift til alminnelig skatteplikt for AS Vinmonopolethar svært begrensede administrative konsekvenser.AS Vinmonopolet leverer hvert år fullstendige lig-ningspapirer som skattemyndighetene benytter til åfastsette avgiften. Skattemyndighetene behandlerdette samtidig med ordinær ligningsbehandling avandre skattytere.

Fjorårets beregnede vinmonopolavgift kommertil fradrag i avgiftsgrunnlaget ved beregningen avpåfølgende års vinmonopolavgift. Bakgrunnen fordette er skatteloven § 6-15, som anvendes indirekteved beregningen av vinmonopolavgiften etter alko-holloven, jf. proposisjonens avsnitt 21.2. Beregnetinntektsskatt vil ikke tilsvarende komme til fradragved beregningen av skatten det påfølgende år, idetfradragsretten etter § 6-1 og § 6-15 i skatteloven ikkeomfatter inntektsskatt. Forslaget vil derfor ha prove-nyvirkninger. Departementet legger til grunn at vin-monopolavgiften som beregnes for 2011, kommer tilfradrag ved beregningen av skattepliktig inntekt i detåret skatteplikten innføres (inntektsåret 2012). Avdenne grunn oppstår provenyvirkningen av forslaget

24 Innst. 4 L – 2011–2012

først i 2013, da provenyet anslås å øke med 5 mill.kroner påløpt. Beløpet bokføres i 2014.

Overskuddet til AS Vinmonopolet etter skatt forde-les mellom selskapet og staten i henhold til årlige bud-sjettvedtak i Stortinget. For 2012 foreslås det at over-skuddet deles likt. Forslaget innebærer at overskuddetetter skatt reduseres tilsvarende provenyøkningen.

Ved overgang fra avgift til inntektsskatt vil det pågrunn av tidsforskyvingen med innbetalingen av vin-monopolavgiften, jf. avsnitt 21.2 i proposisjonen, blioppkrevet både vinmonopolavgift og inntektsskatt i2013 (henholdsvis vinmonopolavgiften for 2011 oginntektsskatten for 2012). Dette handler imidlertidom en engangs tidsforskyvning uten reell dobbeltbe-skatning. Denne dobbelte oppkrevingen anses derforikke urimelig.

IkrafttredelseDet foreslås at skattefritaket i skatteloven § 2-30

første ledd bokstav m oppheves fra og med inn-tektsåret 2012. AS Vinmonopolet blir således under-lagt alminnelig skatteplikt fra og med inntektsåret2012.

Departementet foreslår videre at alkoholloven§ 7-2 oppheves med virkning fra 2012. Det beregnessåledes ikke vinmonopolavgift for 2012 og senere.Fram til og med avgiftsåret 2011 skjer den etter-skuddsvise beregning og betaling etter de gamleavgiftsreglene.


17. Jordbruksfradraget og reindrifts-fradraget

17.1 SammendragDepartementet varslet i forbindelse med jord-

bruksforhandlingene våren 2011 et forslag om å økejordbruksfradraget som kompensasjon for økt tryg-deavgift fra 2012, jf. Prop. 126 S (2010–2011) avsnitt6.3.1. Departementet legger med dette fram forslagom å øke jordbruksfradraget. Departementet foreslårogså tilsvarende heving av det særskilte inntektsfra-draget for reineiere. Det vises til Prop. 1 LS (2011–2012) avsnitt 3.7 for omtale av forslaget om økt tryg-deavgift og av bakgrunnen for forslagene om øktejordbruksfradrag og reindriftsfradrag.

Det vises til forslag om endring av skatteloven§ 8-1.

Økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene

Økningen av jordbruksfradraget innebærer enskattelettelse på 111 mill. kroner påløpt og bokført i

2012. Økt reindriftsfradrag gir en skattelettelse påom lag 1 mill. kroner påløpt og bokført i 2012. For-slagene vil ikke ha administrative konsekvenser.



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e o g V e n s t r e mener deter prinsipielt svært uheldig at betydelige deler av detsamlede skatte- og avgiftsopplegget avtales gjennombrevskriving i forbindelse med jordbruksoppgjøretog ikke settes i en helhetlig sammenheng.

D i s s e m e d l e m m e r mener at det åpenbart ermest ryddig at alle skatte- og avgiftsforslag fremmessamtidig slik at det er mulig å se dem i en helhetligsammenheng.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t registrerer at regjeringen finnerstadig nye veier for å subsidiere næringsdrivende ilandbrukssektoren. For mens folk flest må aksepterekonsekvensene av regjeringens politikk med hensyntil trygdeavgiften, foreslår regjeringen at bønder ogreineiere skal få kompensasjon for økningen i trygde-avgiften. D i s s e m e d l e m m e r ser ingen grunn tilat fellesskapet skal innvilge disse to gruppene ytterli-gere særfordeler, og går derfor imot regjeringens for-slag.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gV e n s t r e vil ikke stemme mot regjeringens forslagnår det gjelder jordbruksfradrag og reindriftsfradrag.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser tilVenstres hovedinnlegg i debatten om jordbruksopp-gjøret hvor det nettopp ble påpekt at:

«De skattemessige føringene som ble lagt tilgrunn for oppgjøret, utgjør mer enn endringene påstatsbudsjettet 415 mill. kr mot 365 mill. kr. Det er etstort demokratisk problem, ikke minst når vi vet atregjeringen vil holde det samlede skatte- og avgifts-nivået uendret. Regningen for jordbruksoppgjøretsendes videre til noe eller noen som i dag er ukjent,og som vi må vente til oktober med å finne ut av.»

D e t t e m e d l e m viser til at Venstre i forbin-delse med behandlingen av jordbruksavtalen 2011–2012, Innst. 444 S (2010–2011) fremmet følgendeforslag:

«Fra og med jordbruksoppgjøret 2012 kan ikkevarslede framtidige skatteendringer inngå som en delav framforhandlede jordbruksavtaler.»

Innst. 4 L – 2011–2012 25

18. Skattereglene for Svalbard18.1 Sammendrag

De siste årene er det gjennomført en rekke end-ringer i skattesystemet for Svalbard. Endringene harbidratt til at skattesystemet på Svalbard er blitt bedretilpasset skattesystemet på fastlandet etter skattere-formen 2006. Dette er blant annet gjennomført ved atdelingsmodellen er opphevet også på Svalbard, ogerstattet av et system med harmoniserte marginaleskattesatser på lønn, næringsinntekt og eierinntekteri selskapssektoren. Det er også gjort endringer for åoppnå mer lik behandling av ulike grupper skattyterepå Svalbard, og for å tilpasse skattereglene til inter-nasjonale rammebetingelser. Et utgangspunkt harvært at Svalbard fortsatt skal ha et lavt skattenivå forå bidra til næringsaktivitet og bosetting på øygrup-pen, men at skatteinsitamentene i større grad skalmålrettes mot avkastning av arbeid og næringsvirk-somhet som faktisk har funnet sted på Svalbard. Detvises til omtalen av de aktuelle lovforslagene iOt.prp. nr. 1 (2007–2008) Skatte- og avgiftsoppleg-get 2008 – lovendringer kapittel 17 og Prop. 1 LS(2010–2011) Skatter og avgifter 2011 kapittel 11.

I denne proposisjonen foreslås enkelte supple-rende endringer, for å sikre ytterligere tilpasning avskattereglene for Svalbard til internasjonale ramme-betingelser:

For det første foreslås det at den delen av sel-skapsoverskudd over 15 mill. kroner som ikke kanknyttes til arbeidsinnsats eller realkapital på Sval-bard, skattlegges med fastlandssats. Formålet er åhindre at betydelige kapitalinntekter mv. kanaliserestil Svalbard for å spare skatt, uten at dette bidrar tilaktivitet og sysselsetting på Svalbard. Det vises tilproposisjonens avsnitt 23.4.

For det andre foreslås det å redusere satsen forkildeskatt på aksjeutbytte til utenlandsk aksjonær fra25 til 20 pst. Det vises til proposisjonens avsnitt 23.5.

For det tredje foreslås en presisering av at Sval-bard ikke skal likestilles med lavskatteland etterNOKUS-reglene. Det vises til proposisjonens avsnitt23.6 og forslag til endring i skatteloven § 2-35 annetledd a siste punktum.

Økonomiske og administrative konsekvenserPROVENYMESSIGE KONSEKVENSER

Forslaget om bruk av fastlandssats på bestemtedeler av selskapsoverskudd retter seg mot spesielleskattemotiverte etableringer på Svalbard. Lønnsom-heten av slike etableringer vil bli vesentlig redusert.Det er usikkert i hvilken grad Svalbard i framtidenville blitt brukt som ledd i skatteplanlegging uten enslik endring, og de totale provenymessige konse-kvensene av dette forslaget er derfor usikre. Men for-

slaget vil uansett ikke ha økonomiske konsekvenserfor ordinære selskapsetableringer på Svalbard.

De aller fleste selskaper på Svalbard har et skat-temessig overskudd som er lavere enn 15 mill. kro-ner. For disse selskapene vil det ikke være nødvendigå beregne innslagspunkt for høy sats med utgangs-punkt i lønnsutbetalinger og realkapital på Svalbard.Disse vil uansett få hele overskuddet skattlagt medlav sats.

For selskaper med skattmessig overskudd over15 mill. kroner, kan virkningene av forslaget illustre-res med følgende eksempler:

Selskap A har lønnsutbetalinger på 5 mill. kronersom skattlegges etter lønnstrekkordningen. Selskapeteier et bygg med en skattemessig verdi på 2 mill. kro-ner. For dette selskapet vil kun eventuelt skattemes-sig overskudd (etter framføring av eventuelt under-skudd fra tidligere år) utover 50,4 mill. kroner bliskattlagt med høy sats.

Selskap B har ingen lønnsutbetalinger som skatt-legges etter lønnstrekkordningen, men har fast eien-dom på Svalbard med skattemessig verdi på 100 mill.kroner. For dette selskapet vil kun eventuelt over-skudd utover 20 mill. kroner bli skattlagt med høysats.

Forslaget om redusert kildeskattesats ved utde-ling av utbytte fra selskap på Svalbard til aksjonær iutlandet forventes ikke å få vesentlige økonomiskekonsekvenser. Utbytte har i liten grad vært delt ut fraselskaper på Svalbard til aksjonærer i utlandet.

Forslaget om å presisere at Svalbard ikke skallikestilles med lavskatteland etter NOKUS-reglene,er kun en lovteknisk presisering og har ingen økono-miske konsekvenser.

ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER

Forslagene som fremmes i dette kapittelet, vilikke ha vesentlige administrative konsekvenser.

Forslaget om bruk av fastlandssats på bestemtedeler av selskapsoverskudd vil medføre enkelte nyeligningsadministrative rutiner, se nærmere i proposi-sjonens avsnitt 23.4.3. Det er imidlertid lagt vekt påat løsningen skal være praktikabel for skattyterne ogskattemyndighetene. Den foreslåtte løsningen vilikke medføre behov for innberetning av nye opplys-ninger til skatteetaten, eller annen administrativ mer-belastning for skattyterne. I sum vil dette forslagetikke ha administrative konsekvenser av betydning.

Heller ikke forslaget om redusert kildeskattesatsvil ha vesentlige administrative konsekvenser.

Forslaget om å presisere at Svalbard ikke skallikestilles med lavskatteland etter NOKUS-reglene,er kun en lovteknisk presisering og har ingen admi-nistrative konsekvenser.

26 Innst. 4 L – 2011–2012


19. Merverdiavgiftsfritak for garanti-reparasjoner utført for utenlandsk oppdragsgiver

19.1 SammendragFinansdepartementet legger fram forslag om end-

ringer i merverdiavgiftsloven slik at det gis fritak formerverdiavgift på garantireparasjoner utført fornæringsdrivende hjemmehørende utenfor merverdi-avgiftsområdet. Fritaket vil gjelde reparasjon av vareeller anlegg som den næringsdrivende har levert tilkjøper i merverdiavgiftsområdet.

Forslaget, som vil ha betydning for garantirepa-rasjoner av blant annet biler og hvite- og brunevarer,innebærer en gjeninnføring av et fritak som gjaldt imerverdiavgiftsloven 1969, i kraft av tidligere for-skrift 16. juni 1972 nr. 1 (nr. 53) om avgiftsfritak forgarantireparasjoner som utføres for utenlandsk opp-dragsgiver. Forskriften ble opphevet i forbindelsemed oppheving av merverdiavgiftsloven 1969.

Saken har vært på høring. Gjennomgående harhøringsinstansene vært positive til forslaget om gjen-innføring av nevnte fritak. Departementet foreslår atforslaget til endringen i merverdiavgiftsloven skal trei kraft fra 1. januar 2012.

Det vises til forslag til endring av merverdi-avgiftsloven § 6-34.

Økonomiske og administrative konsekvenserForslaget om gjeninnføring av fritaket for mer-

verdiavgift på garantireparasjoner utført for nærings-drivende hjemmehørende utenfor merverdiavgifts-området vil fjerne den likviditetsmessige ulempendisse oppdragsgiverne i dag har ved å måtte søkerefusjon av avgift. Dette vil bli motsvart av en tilsva-rende ulempe for staten, med følgende tap av rente-inntekter. Den likviditetsmessige ulempen og rente-tapet for staten antas imidlertid å være svært begren-set. Forslaget vil dessuten føre til administrative for-deler for de næringsdrivende, samt til enkelte mindreadministrative lettelser for skatteetaten.


20. Elektronisk levering av omsetnings-oppgave for merverdiavgift

20.1 SammendragI dag kan omsetningsoppgave for merverdiavgift

leveres enten elektronisk eller på papir. Departemen-

tet foreslår at elektronisk levering skal bli den almin-nelige, pliktige leveringsform. Samtidig foreslås detat det skal kunne søkes om unntak fra plikten til ålevere elektronisk. Der slikt unntak ikke er gitt, fore-slås det innført en særskilt sanksjon ved manglendeelektronisk levering av omsetningsoppgaven. Sank-sjonen som kan ilegges er forhøyet utgående merver-diavgift med minst 250 kroner eller med inntil 3 pst.av avgiftsbeløpet, men ikke med mer enn 5 000 kro-ner.

Departementet viser til forslag til endringer imerverdiavgiftsloven § 21-2.

Økonomiske og administrative konsekvenserKostnader i forbindelse med papirversjonen av

merverdiavgiftsoppgavene utgjorde for 2009 merenn 6 mill. kroner årlig.

Med utgangspunkt i dagens gode muligheter forå rapportere elektronisk må det forventes at behovetfor søknad om fritak for elektronisk levering vil væreav et begrenset omfang. Skatteetaten må imidlertidpåregne et visst årsverksforbruk ved behandling avsøknadene om fritak fra plikten til elektronisk leve-ring. Selv om omfanget av papirleverte oppgaverantas å bli relativt lavt, må det opprettholdes en sær-skilt ordning med produksjon, utsending og etterbe-handling av omsetningsoppgaver på papir. Under for-utsetning av at dette kun vil gjelde et lite antall opp-gaver, vil kostnadene for skatteetaten bli sværtbegrenset.

Departementet antar således at det kan legges tilgrunn at innføring av obligatorisk elektronisk leve-ring av merverdiavgiftsoppgavene vil medføre enkostnadsbesparelse for skatteetaten i størrelsesorden6 mill. kroner årlig.

Gjennomføring av departementets forslag vilutløse kostnader til informasjonstiltak, blant annetrettet informasjon til alle som omkring det aktuelleiverksettingstidspunkt får omsetningsoppgave påpapir tilsendt fra skatteetaten. Disse kostnadene antasikke å overstige 500 000 kroner.

Noen av høringsinstansene har hatt merknader tildepartementets kostnadsanslag. Departementet kanimidlertid ikke se at merknadene som har kommetfram i høringsrunden, tilsier at disse estimatene børendres.


1. januar 2012, med virkning for avgiftsoppgjør hvorterminen utløper etter ikrafttredelsen.


Innst. 4 L – 2011–2012 27

21. Elektronisk kommunikasjon med Statens innkrevingssentral

21.1 SammendragDomstolloven § 197 a gir Kongen hjemmel for å

gi bestemmelser om elektronisk kommunikasjonmed domstolene. Gjennom tvangsfullbyrdelsesloven§ 2-13 er domstolloven § 197 a gitt tilsvarendeanvendelse for de alminnelige namsmyndighetene.Slike bestemmelser er gitt i forskrift 25. juni 2010 nr.977 om elektronisk kommunikasjon med namsman-nen i saker etter tvangsfullbyrdelsesloven og i sakerfor forliksrådet. Forskriftshjemmelen i tvangsfull-byrdelsesloven dekker ikke kommunikasjon medsærnamsmyndigheter som Statens innkrevingssen-tral. Heller ikke forskriftshjemmelen i forvaltnings-loven § 15 a vedrørende elektronisk kommunikasjonmellom forvaltningen og publikum og eForvaltnings-forskriften (forskrift 25. juni 2004 nr. 988 om elek-tronisk kommunikasjon med og i forvaltningen) dek-ker Statens innkrevingssentral som særnamsmyndig-het.

Statens innkrevingssentral har påbegynt et pro-sjekt for å legge til rette for elektroniske tjenester forsine brukere. I den forbindelse har innkrevingssentra-len behov for at det åpnes for bruk av elektroniskkommunikasjon under tvangsfullbyrdelse fra1. januar 2012. Departementet foreslår derfor at det istraffeprosessloven § 456 tredje ledd nytt fjerdepunktum gis hjemmel for forskriftsbestemmelser omelektronisk kommunikasjon med Statens innkre-vingssentral på samme måte som tvangsfullbyrdel-sesloven § 2-13 gjør det for de alminnelige nams-myndighetene, se lovutkastet. Forslaget fremmes isamråd med Justisdepartementet som er ansvarligdepartementet for straffeprosessloven.


22. Omtalesaker22.1 Sammendrag

Bruk av formuesverdier ved utskriving av eien-domsskatt er omtalt i proposisjonens kapittel 27.1.

Eiendomsskatt på maskiner og annet tilbehør tilverk og bruk er omtalt i proposisjonens kapittel 27.2.

Opphevelse av særregler om innberetning forfiske og fangst er omtalt i proposisjonens kapittel27.3.

Tiltak for å styrke skattyters rettigheter er omtalti proposisjonens kapittel 27.4.

Skattefritak på nærmere vilkår etter skatteloven§§ 11-21 og 11-22 er omtalt i proposisjonens kapittel27.5.

Nedre grense i grunnrenteskatten for kraftverk eromtalt i proposisjonens kapittel 27.6.

Utvide jordbruksfradrag knyttet til leiekjøring ogutleie av driftsmidler er omtalt i proposisjonenskapittel 27.7.

22.2 Komiteens merknader22.2.1 Innledning

K o m i t e e n tar omtalene til orientering.

22.2.2 Tiltak for å styrke skattyters rettigheterK o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -

s k r i t t s p a r t i e t er glad for at regjeringen innrøm-mer at departementets praksis, bekvemmelighet ogsedvane i mange tilfeller har hatt forrang til trengselfor den enkelte skattyters interesser og rettssikkerhet.Dette er et stort fremskritt, og i tråd med argumenterog påstander fremmet av Fremskrittspartiet i repre-sentantforslag 8:17 S (2010–2011).

D i s s e m e d l e m m e r registrerer imidlertid atregjeringen fremdeles velger å innta en arrogantholdning overfor skattyterne i en rekke skattepoli-tiske spørsmål. D i s s e m e d l e m m e r mener skatte-myndighetene gjennom sine utilbørlige krav, ikke itilstrekkelig grad har innsett at skattemyndigheteneskal være et serviceorgan for sine kunder, skattyt-erne.

D i s s e m e d l e m m e r mener at regjeringenburde gå mye lenger med hensyn til å ivareta skatt-yternes interesser og rettigheter. D i s s e m e d l e m -m e r mener regjeringen bør endre praksis og regel-verk innenfor en rekke områder. Dette gjelder blantannet bedring av klageprosessen i skatteklagenemn-dene, endring av reglene slik at skattekrav der detforeligger substansiell og berettiget tvil om skatte-plikten ikke kan inndrives før vedtak om skatt errettskraftig, at skattyter som vinner sin klagesak motskatteetaten automatisk tilkjennes rett til dekning avnødvendige saksomkostninger uten å måtte søkeskatteetaten om dette i ettertid, innføring av erstat-ning for forretningsmessig tap, og innføring av skjer-pede beviskrav for skattekontorets påstand vedskjønnsligning. Alt dette er vesentlig for å bedreskattyters rettssikkerhet, og burde etter d i s s em e d l e m m e r s syn snarest tas opp.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e hargjennom interpellasjoner og spørsmål til finansmi-nisteren presset på for at man skal få en gjennomgangav skattyters rettssikkerhet. Bakgrunnen er en rekkemedieoppslag om skattytere som føler at de ikke fåren rettferdig behandling og også Riksrevisjonensrapport om store, regionale forskjeller i måten Skat-tedirektoratet behandler samme type sak på. En kanikke leve med en situasjon der det blir tvil om rettfer-

28 Innst. 4 L – 2011–2012

dighet og likebehandling i et skattesystem. D i s s em e d l e m m e r mener det vil undergrave dets legiti-mitet på sikt. D i s s e m e d l e m m e r synes regjerin-gens drøfting av utfordringene tyder på at man fort-satt tar for lett på og ser for snevert på utfordringene,men vil avvente de konklusjoner som kommer.D i s s e m e d l e m m e r innser at en bred gjennom-gang og samkjøring av forvaltningsreglene på flereområder vil ta tid. Det er viktig at en oppnår bådebedre rettssikkerhet og forenkling for næringsliv ogskattyter ved en slik gjennomgang. D i s s e m e d -l e m m e r har merket seg at regjeringen drøfter til-leggsskatt og klageretten spesielt og at man her vilkonkludere før en bred gjennomgang er ferdig.D i s s e m e d l e m m e r vil følge utviklingen og eropptatt av at arbeidet både med disse spesifikkeutfordringene og den mer langsiktige brede gjennom-gangen kommer innen rimelige tidsrammer.

22.2.3 Eiendomsskatt på maskiner og annet tilbehør til verk og bruk

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e ,K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e tar regje-ringens omtale av utfordringene knyttet til eiendoms-skatt på maskiner og annet tilbehør til verk og bruk tilorientering, men er skuffet over den passive holdnin-gen regjeringen legger til grunn. D i s s e m e d l e m -m e r viser til Stortingets behandling 31. mai 2011avDokument 8:126 S (2010–2011) om eiendomsskatt,der finansministeren på oppfordringer fra bl.a. repre-sentantene Abid Q. Raja, Gunnar Gundersen og HansOlav Syversen lovet at han ville fremme nødvendigeloveendringer

«så raskt som mulig og legge det fram for Stortin-get uten opphold, slik at Stortinget, får anledning til åbeslutte. Det er viktig.»

D i s s e m e d l e m m e r konstaterer at finansmi-nisteren nå legger opp til en helt annen progresjon,når det i Prop. 1 LS Skatter, avgifter og toll, side 195framgår at

«Departementet tar sikte på å legge fram ethøringsnotat med vurderinger av problemstillingenrundt årsskiftet 2011–2012. Det tilsier at saken kanpresenteres for Stortinget i løpet av 2012.»

D i s s e m e d l e m m e r har vanskelig for å se forseg at en slik framdriftsplan er forenlig med statsrå-dens utsagn om «uten opphold».

D i s s e m e d l e m m e r viser til at mange kom-muner i det siste har forsøkt å gjøre eller har gjortvedtak om å utvide takstgrunnlaget for eiendoms-beskatning av næringsvirksomhet ved å ta med detmeste av produksjonsmaskinene i verdigrunnlaget.Disse skal som hovedregel ikke være med i skatte-grunnlaget. Dog er det unntak, men unntakene er

uklart skrevet fra lovgiver og ulikt praktisert fra kom-mune til kommune. Det har medført en rekke rettssa-ker knyttet til praktiseringen i ulike kommuner, medtil dels helt ulike konklusjoner. Bedrifter med lokali-sering nær hverandre behandles ulikt, og bådenæringsliv og kommunestyrer og -administrasjonerber om et klarere regelverk fordi dagens regelverkåpenbart er mangelfullt, og rettspraksis baserer segpå tolkning av den hundre år gamle byskatteloven.

D i s s e m e d l e m m e r mener at Norge trenger etnytt regelverk som slår fast at eiendomsskatt er enskatt på fast eiendom og stedbundet produksjon avvannkraft og ilandføringsanlegg for petroleum ogikke på stadig større del av produksjonsmidler ogannet utstyr. Inntil et nytt regelverk er på plass, er detetter d i s s e m e d l e m m e r s syn avgjørende viktigat den praksis en ser i stadig flere kommuner omretaksering, fryses. Spesielt med tanke på at regjerin-gen nå har varslet at elementer rundt dette vil blisendt på høring i løpet av rimelig kort tid.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer på denne bak-grunn følgende forslag.

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kommu-nene ikke gis anledning til retaksering av nærings-virksomhet som grunnlag for eiendomsbeskatningfør det er avklart om regjeringen vil foreslå endringeri dagens regelverk.»

23. Oppretting og presisering av lovtekst23.1 Ligningsloven § 6-4, § 6-6 og § 6-1623.1.1 Sammendrag

Ligningsloven § 6-4 nr. 2 omhandler plikt til å gioppgave over innskuddskonti og lånekonti til lig-ningsmyndighetene. I bokstav b er verdipapirforetakog andre foretak som har penger til forvaltning,omfattet av oppgaveplikten. For å klargjøre hva sommenes med verdipapirforetak, er det i bestemmelsenvist til lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel§ 1-4. Loven er opphevet og erstattet med lov29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel (verdipapir-handelloven). I den nye loven er verdipapirforetakdefinert i § 2-3 første ledd. Riktig henvisning i lig-ningsloven § 6-4 nr. 2 bokstav b skal derfor være ver-dipapirhandelloven § 2-3 første ledd. Departementetforeslår at ligningsloven endres i tråd med dette. Detvises til forslag til endring i ligningsloven § 6-4 nr. 2bokstav b. Det foreslås at endringen trer i kraft straks.

I forbindelse med statsbudsjettet for 2011 frem-met Finansdepartementet forslag til endringer i skat-teloven § 6-50. Blant annet ble det foreslått å opp-heve bestemmelsen i § 6-50 som omfattet tros- oglivssynssamfunn som var tilknyttet en registrerings-enhet og registrerte gaver i denne, jf. Prop. 1 LS

Innst. 4 L – 2011–2012 29

(2010–2011). Endringen trådte i kraft med virkningfra og med inntektsåret 2011, jf. endringslov10. desember 2010 nr. 67. I ligningsloven § 6-6 bok-stav g gis forskriftshjemmel for å pålegge slike regis-treringsenheter å gi oppgave til Skattedirektoratet ogi ligningsloven § 6-16 c gis hjemmel for å kreve mas-kinell innberetning til Skattedirektoratet. Ettersomordningen med registreringsenheter i skatteloven§ 6-50 er bortfalt, foreslår departementet at registre-ringsenheter fjernes fra fullmaktshjemmelen i lig-ningsloven § 6-6 bokstav g og § 6-16 bokstav c. Detvises til forslag til endringer i ligningsloven § 6-6bokstav g og § 6-16 bokstav c. Det foreslås at endrin-gene trer i kraft straks.

23.1.2 Komiteens merknaderK o m i t e e n slutter seg til regjeringens forslag.

23.2 Folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 2 bokstav d

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmetfra Kristelig Folkeparti, viser til at det i Prop.1 LS(2011–2012) ikke er tatt inn lovforslag i forbindelsemed økningen av trygdeavgiften på inntekt fra jord-bruk, skogbruk og reindrift. I avsnitt 3.7 i proposisjo-nen er satsøkningen fra mellomsats 7,8 pst. til høysats 11 pst. omtalt med henvisning til forslaget til § 8i stortingsvedtaket om fastsetting av avgifter m.v. tilfolketrygden for 2012, som er inntatt i Innst. 3 S(2011–2012). F l e r t a l l e t peker på at folketrygdlo-ven § 23-3 annet ledd, som §§ 7 og 8 i forslaget tilavgiftsvedtak viser til, også skulle ha vært foreslåttendret, slik at lovens plassering av inntekt fra jord- ogskogbruk under mellomsatsgruppen bortfaller. Detteer nødvendig for å oppnå det tilsiktede innhold i sats-vedtakets henvisning til loven, jf. brev fra finansmi-nister Sigbjørn Johnsen av 11. november 2011.

For å rette opp denne lovtekniske mangelenfremmer f l e r t a l l e t følgende forslag (innarbeidet itilrådingen):

«II lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres

følgende endringer:

§ 23-3 annet ledd nr. 2 bokstav d oppheves.

Nåværende bokstav e, f og g blir bokstav d, e og f.



24. Oversikt over fradragsbeløp og beløpsgrenser i skatteloven

24.1 SammendragPå bakgrunn av Innst. S. nr. 41 (1995–1996) ved-

tok Stortinget 24. november 1995 følgende:

«IIStortinget ber regjeringen om årlig å legge frem

for Stortinget en oversikt over alle fradragsbeløp iskatteloven slik at Stortinget positivt kan ta stilling tilbeløpsgrensene.

IIIStortinget ber regjeringen fremlegge forskrifts-

fastsatte beløpsgrenser i skatteloven, merverdiavgift-sloven, ligningsloven, skattebetalingsloven og folke-trygdloven mv. en gang i stortingsperioden. Ordnin-gen iverksettes fra behandling av skattevedtaket høs-ten 1996.»

I forbindelse med finanskomiteens behandling avOt.prp. nr. 1 (1996–1997) Skatteopplegget 1997uttalte komiteen at departementet i framtidige fram-leggelser også må ta med årstall for de siste endrin-gene av fradragsbeløp og beløpsgrenser, jf. Innst. O.nr. 13 (1996–1997).

Som nevnt i Prop. 1 LS (2010–2011) vil Finans-departementet fra og med 2011 publisere oversiktover de aktuelle beløpsgrenser og fradragsbeløp pådepartementets hjemmeside på Internett. Publiseringpå hjemmesiden innebærer at det kan gis en fullsten-dig oversikt hvert år, også over beløpsgrenser i for-skriftene gitt med hjemmel i skattelovgivningen. Enpublisering på departementets hjemmeside gjør over-siktene lettere tilgjengelig for alle, og medfører ogsåat oversiktene kan holdes oppdatert gjennom året.Framgangsmåten bidrar også til å begrense omfangetav den sammenslåtte budsjettproposisjonen medskatte- og avgiftsopplegget.

I Innst. 4 L (2010–2011) sluttet finanskomiteenseg til ovennevnte framgangsmåte.

Det vises til oversikten over fradragsbeløp ogbeløpsgrenser på departementets hjemmeside påInternett.

24.2 Komiteens merknaderK o m i t e e n tar omtalen til orientering.

25. Andre forslag og merknader fra komiteen

25.1 Skatt og trygdeavgift25.1.1 Boligsparing for ungdom (BSU)

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i o g V e n s t r e mener det er viktig å stimulere

30 Innst. 4 L – 2011–2012

ungdom til å spare egenkapital for kjøp av egen bolig.En sterkere egenkapital ved boligkjøp gir boligkjø-pere større trygghet for sin investering samt størrefleksibilitet i markedet. BSU-ordningen er et sværtmålrettet virkemiddel, og d i s s e m e d l e m m e rmener ordningen bør styrkes kraftig. D i s s e m e d -l e m m e r foreslår å heve øvre grense på totalt spare-beløp til 300 000 kroner, heve årlig maksimalt spare-beløp til 25 000 kroner og øke skattebegunstigelsentil 28 pst.

D i s s e m e d l e m m e r viser også til represen-tantforslag om forbedring av ordningen med bolig-sparing for ungdom (BSU), Dokument 8:1 S (2011–2012) som ligger til behandling i finanskomiteen.




§ 16-10 andre ledd første punktum skal lyde: Skattefradrag for boligsparing gis med 28 pro-

sent av innbetalt sparebeløp.

§ 16-10 tredje ledd skal lyde: Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 25 000

kroner pr. inntektsår. Samlet innbetalt sparebeløp påkontoen kan ikke overstige 300 000 kroner. For ekte-feller som lignes under ett for begges samlede formueog inntekt, gjelder beløpsgrensen i dette ledd for hverav dem. Sparebeløp fra barn som lignes under ett medforeldrene, jf. § 2-14, kommer bare til fradrag i skattpå inntekt som lignes særskilt.

IIEndringene under I trer i kraft med virkning fra

og med inntektsåret 2012.»

D i s s e m e d l e m m e r viser til merknader iInnst. 3 S (2011–2012).

25.1.2 Fradragsrammen for gaver til frivillige organisasjoner

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i o g V e n s t r e viser til at statsministerenunder rosemarkeringen i Oslo sa at det beste svaret påterroren 22. juli, vil være at folk engasjerer seg i poli-tikk og frivillige lag og organisasjoner. Det er d i s s em e d l e m m e r enig i. Frivillige og ideelle organisa-sjoner bygger tillit mellom mennesker på en måtesom styrker demokratiet og mobiliserer individuellskaperkraft og omsorg. Det sivile samfunn represen-

terer en selvstendig pilar i samfunnet, ved siden avstat og marked.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at fradraget forgaver til frivillige organisasjoner er en måte å sikrefinansieringen av frivilligheten på, som utvilsomt harutløst vekst i gavene til disse organisasjonene.D i s s e m e d l e m m e r mener at det er langt bedre åla de frivillige få beholde mer midler selv, i stedet forå være avhengig av statlige overføringer. D i s s em e d l e m m e r foreslår derfor at fradragsrammenøkes til 25 000 kroner.




§ 6-50 fjerde ledd annet punktum skal lyde:Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne

paragraf med til sammen 25 000 kroner årlig.

IIEndringsloven trer i kraft straks med virkning fra


25.1.3 Individuell pensjonssparingK o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -

s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i o g V e n s t r e viser til at ordningen med indi-viduell pensjonssparing under de rød-grønne erredusert til et årlig sparebeløp på 15 000 kroner.D i s s e m e d l e m m e r vil reversere innstrammin-gene og øke beløpet tilbake til nivået som var underregjeringen Bondevik II. Det er viktig å stimulere pri-vat sparing til egen pensjon ved siden av folketryg-dens ordninger og pensjoner i arbeidsforhold. D i s s em e d l e m m e r vil derfor øke det årlige sparebeløp til40 000 kroner, samtidig som det innføres en symme-trisk beskatning av innskudd i sparingen og utbetalin-ger fra pensjonen.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer derfor følgendeforslag:

«II lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pen-

sjonsordning gjøres følgende endring:

§ 1-3 fjerde ledd første punktum skal lyde:Samlet årlig innbetaling av innskudd, premie og

vederlag for administrasjon av pensjonsavtalen, her-under vederlag for forvaltning av årets innskudd ogpremie, kan for hver person ikke overstige 40 000kroner.

Innst. 4 L – 2011–2012 31

III lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og


§ 6-47 første ledd bokstav c annet punktum skal lyde:Samlet fradrag kan ikke overstige 40 000 kroner.

IIIEndringen under I trer i kraft med virkning fra og

med 1. januar 2012.Endringen under II trer i kraft med virkning fra


25.1.4 FrikortgrensenK o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -

s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o gV e n s t r e mener at frikortgrensen bør gis et betyde-lig løft, med 10 000 kroner til 49 600 kroner, som etmålrettet tiltak for å øke disponibel inntekt for ungesom har sommerjobb for å delfinansiere studier ogandre med lave inntekter. Dette vil gjøre at alle inn-tekter under 50 000 kroner er skattefrie.


«II lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (fol-

ketrygdloven) gjøres følgende endring:

§ 23-3 fjerde ledd skal lyde:Det skal ikke betales avgift når inntekten er inntil

49 600 kroner. Avgiften må ikke utgjøre mer enn 25pst. av den del av inntekten som overstiger 49 600kroner.



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r emener det er viktig å lønnsjustere frikortgrensen somen stimulans til ungdom til å arbeide litt ved siden avandre plikter og gjøremål. En lønnsjustering av fri-kortgrensen sikrer at de får en utvikling på linje medflertallet av nordmenn.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer derfor følgendeforslag:


ketrygdloven) gjøres følgende endringer:


41 200 kroner. Avgiften må ikke utgjøre mer enn 25

pst. av den del av inntekten som overstiger 41 200kroner.



25.1.5 SkattefunnK o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e ,

K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e mener atkunnskapsutvikling, herunder forsknings- og tekno-logiutvikling, er blant de viktigste drivkreftene forøkonomisk utvikling. Å styrke bedriftenes konkur-ransekraft er av stor betydning for å sikre fremtidigvelferd gjennom økonomisk vekst, spesielt når Norgeer på vei inn i en tid med enda tydeligere kunnskaps-og tjenesteøkonomi og i en tid hvor mange bedriftermå omstilles og utvikle nye produkter for å overleve.

D i s s e m e d l e m m e r ønsker å styrke Skatte-funn-ordningen utover regjeringens forslag ogønsker å øke grensen for egenutført FoU til 8 mill.kroner og ekstern FoU til 12 mill. kroner, fjerne rege-len om maksimal timesats på 500 kroner og fjerneregelen om at kostnader ved personale og indirektekostnader antall timer for egne ansatte begrenses tilmaksimalt 1 850 timer pr. år, samt å etablere en ord-ning som indeksregulerer beløpene for hhv. egenut-ført og innkjøpt FoU i Skattefunn-ordningen hvert år.




§ 16-40 annet ledd bokstav a og b skal lyde:(2) Følgende kostnader gir grunnlag for fradrag,

dersom de også er fradragsberettiget etter kapittel 6:a. Skattyters kostnader til egenutført forsknings- og

utviklingsprosjekt, begrenset til 8 mill. kroner iinntektsåret. Prosjektet må være godkjent avNorges forskningsråd.

b. Skattyters kostnader til forsknings- og utvik-lingsprosjekt utført av forskningsinstitusjonergodkjent av Norges forskningsråd, begrenset til12 mill. kroner i inntektsåret. Prosjektet må væregodkjent av Norges forskningsråd. Samlet fra-dragsgrunnlag etter bokstav a og b skal ikke over-stige 12 mill. kroner i inntektsåret.

§ 16-40 annet ledd ny bokstav c skal lyde:c. Kostnadsrammene i bokstav a og b skal oppregu-

leres årlig i henhold til konsumprisindeksen.

32 Innst. 4 L – 2011–2012

IIEndringene under I trer i kraft straks og med virk-


K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e ønskeret politisk skifte i skattepolitikken; et grønt skatte-skifte hvor beskatningen vris fra skatt på arbeid tilskatt på forbruk og miljøskadelig adferd. Med Ven-stres skattepolitikk blir det mer lønnsomt å arbeideog investere i norske bedrifter og arbeidsplasser, ogmindre lønnsomt med forbruk og forurensning. Enslik grønn skattepolitikk er derfor både framtidsret-tet, bra for miljøet og bra for næringslivet. Ifølge svarpå spørsmål fra Venstre anslår departementet i sam-arbeid med Norges forskningsråd at om lag 10 pst. avutgiftene til Skattefunn kan relateres til miljø, klimaog energieffektivisering. D e t t e m e d l e m ønsker åstyrke denne innsatsen og vil innføre et ekstra til-leggskriterium i Skattefunn hvor det gis adgang til åutgiftsføre ytterligere 2 mill. kroner ut over det somer angitt i § 16-40 annet ledd bokstav a og 4 mill. kro-ner ut over det som er angitt i § 16-40 annet ledd bok-stav b for FoU knyttet til klima, miljø og energieffek-tivisering.




§ 16-40 annet ledd ny bokstav c skal lyde:c. Skattyters kostnader til egenutført forsknings- og

utviklingsprosjekt vedrørende klima, miljø ellerenergieffektivisering begrenset til 10 mill. kro-ner, eller 14 mill. kroner for tilsvarende prosjektutført av forskningsinstitusjon godkjent av Nor-ges forskningsråd. Prosjektet må være godkjentav Norges forskningsråd. Samlet fradragsgrunn-lag etter denne bestemmelse skal ikke overstige14 mill. kroner i inntektsåret.



25.1.6 Avskrivning saldogruppe d)K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -

s k r i t t s p a r t i e t foreslår å øke avskrivningssatsen isaldogruppe d) fra 20 pst. til 25 pst. fra 2012. D i s s em e d l e m m e r viser til merknader i Innst. 3 S (2011–2012). D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende for-slag:




menter, inventar, mv. – 25 prosent

IIEndringen under I trer i kraft fra 1. januar 2012.»

25.1.7 Skattefradrag for arbeidstakere fra 62 til 67 år

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gV e n s t r e ønsker gjennom skattesystemet å gi eldrearbeidstagere mellom 62 og 67 år som velger å stå ifull jobb og ikke gå over på pensjon, et ekstra insen-tiv ved å innføre et eget skattefradrag på 6 000 kronertil denne gruppen. Fradraget vil gi størst prosentvisreduksjon i skatt for pensjonister med lav inntekt oghar en god sosial profil på samme måte som minste-fradraget.




Deloverskrift til § 16-2 skal lyde:Fradrag i skatt for arbeidstakere fra 62 til 67 år

§ 16-2 skal lyde:§ 16-2 Skattefradrag for arbeidstakere fra 62 til 67 år

Skattyter med inntekt som er skattepliktig etter§ 5-10, gis fradrag i inntektsskatt og trygdeavgift på6 000 kroner fra og med det inntektsåret vedkom-mende fyller 62 år og til og med det inntektsåret ved-kommende fyller 66 år. Fradrag etter første punktumgis bare dersom skattyter ikke mottar pensjon somskattlegges som personinntekt etter § 12-2.



K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til at altfor mange forsvinner ut avarbeidslivet etter fylte 62 år, og at regjeringen hargjort svært lite for å stimulere disse aldersgruppenetil å stå lenger i arbeid. D e t t e m e d l e m viser til atdette ofte er høykompetent, erfaren arbeidskraft sombedriftene trenger, og mener det er nødvendig med

Innst. 4 L – 2011–2012 33

stimuleringstiltak for å få disse til å stå i jobb. D e t t em e d l e m mener at direkte skattefradrag vil værevirkningsfullt, og understreker at slikt fradrag vil for-utsette at man ikke samtidig mottar pensjon ellertrygd i tillegg til lønnsinntekten.

D e t t e m e d l e m foreslår å innføre et skattefra-drag på 3 000 kroner. D e t t e m e d l e m fremmer føl-gende forslag:



Ny § 16-1 skal lyde:§ 16-1 Skattefradrag for arbeidstakere fra 62 til 67 år

Personlig skattyter med inntekt som er skatte-pliktig etter § 5-10 gis fradrag i inntektsskatt og tryg-deavgift på 3 000 kroner fra og med det inntektsåretvedkommende fyller 62 år og til og med det inn-tektsåret vedkommende fyller 66 år. Fradrag etterførste punktum gis bare dersom skattyter ikke mottarpensjon eller løpende ytelser fra folketrygden somskattlegges som personinntekt etter § 12-2.



25.1.8 Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers elbil

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til et politisk ønske om å få flere til åkjøpe og benytte elbiler. Elbilene er for øvrig alleredefritatt for engangsavgift og årsavgift, og har nullsatsfor merverdiavgift. Til tross for dette synes d e t t em e d l e m at antall elbiler på norske veger er for lavt.D e t t e m e d l e m ønsker derfor å stimulere arbeids-givere og arbeidstakere til å velge elbiler som firma-bil ved å frita elbiler for fordelsbeskatning.

D e t t e m e d l e m fremmer følgende forslag:



§ 5-13 skal lyde:§ 5-13 Særlig om privat bruk av arbeidsgivers bil

(1) Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bilfastsettes til 30 pst. av bilens listepris som ny, inntilet beløp fastsatt av departementet i forskrift, og 20pst. av overskytende listepris. For biler eldre enn 3 årpr. 1. januar i inntektsåret, regnes det bare med 75pst. av bilens listepris. Vederlag for bruk av arbeids-givers bil påvirker ikke fordelsfastsettelsen. Tilsva-

rende gjelder for når arbeidstaker selv dekker bilkost-nader. Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers nullut-slippsbil settes til null kroner.

(2) Departementet kan gi forskrift til utfylling oggjennomføring av første ledd. Herunder kan det gisforskrift om særregler for biler med særlig omfat-tende yrkeskjøring.


ning fra og med inntektsåret 2012.

IIIStortinget ber regjeringen fastsette en endrings-

forskrift til forskrift 19. november 1999 nr. 1158 tilutfylling og gjennomføring mv. av skatteloven26. mars 1999 nr. 14, herunder en eventuell presise-ring av hva som regnes som nullutslippsbil.»

25.1.9 GavefradragsordningenK o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -

s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t iviser til at gavefradragsordningen er avgjørende forfrivillige organisasjoner over hele landet, ikke minstfor mindre tros- og livssynssamfunn. D i s s e m e d -l e m m e r viser til vedtaket om endring av skattelo-ven § 6-50 i forbindelse med statsbudsjettet 2011,som gjorde at mindre tros- og livssynssamfunn «utennasjonalt omfang» ikke lenger ble omfattet av gave-fradragsordningen. D i s s e m e d l e m m e r gikk imotdette forslaget, og vil foreslå at disse mindre organi-sasjonene igjen blir en del av denne ordningen.




§ 6-50 andre ledd nytt tredje punktum skal lyde:Trossamfunn som mottar offentlig støtte etter lov

13. juni 1969 nr. 25 om trudomssamfunn og ymistanna og livssynssamfunn som mottar offentlig støtteetter lov 12. juni 1981 nr. 64 om tilskott til livssyns-samfunn, som ikke omfattes av første og annet punk-tum, må være tilknyttet og registrere gavene i enregistreringsenhet.

§ 6-50 syvende ledd skal lyde:Departementet kan gi forskrift til utfylling og

gjennomføring av denne paragraf, og kan herunder giregler om krav til vedtekter, regnskap, revisjon,registrering i Enhetsregisteret, maskinell innberet-ning, forhåndsgodkjenning og særlige krav til uten-landske selskaper, sammenslutninger og stiftelser,herunder registrering i offentlig register i hjemstaten,

34 Innst. 4 L – 2011–2012

nærmere regulering av stiftelser med sete innenforEØS-området, krav til dokumentasjon, utstedelse avkvittering for mottatt gave, nærmere regulering avinnberetning og særlig krav til registreringsenhet forgaver til organisasjoner som nevnt i annet ledd tredjepunktum, herunder særlige krav til organisasjonernevnt i annet ledd tredje punktum.



25.1.10 Heving av innslagspunkt for grunnrente-beskatning

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e o g K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i foreslår å heve innslagspunktet for grunn-rentebeskatning til 10 000 kVA (i underkant av10MW). Dette vil gjøre at småkraft, slik dette er defi-nert, ikke vil bli omfattet av grunnrentebeskatning.D i s s e m e d l e m m e r ser det som fordelaktig athele småkraftsegmentet er unntatt og vil på denmåten stimulere til ytterligere investeringer i små-kraft. Norge har et stort potensial for produksjon avren, fornybar energi med små miljøkonsekvensergjennom ytterligere satsing på småkraftverk.

D i s s e m e d l e m m e r fremsetter derfor føl-gende forslag:



§ 18-3 tiende ledd skal lyde:Av produksjon i kraftverk med generatorer som i

inntektsåret har en samlet påstemplet merkeytelseunder 10 000 kVA, fastsettes ikke grunnrenteinntekt.



25.1.11 Fribeløp ved kjøp av aksjer i egen bedriftK o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -

s k r i t t s p a r t i e t foreslår å øke den skattefrie rabat-ten ved ansattes kjøp av aksjer i egen bedrift til15 000 kroner. D i s s e m e d l e m m e r viser til merk-nader i Innst. 3 S (2011–2012). D i s s e m e d l e m -m e r fremmer følgende forslag:



Skatteloven § 5-14 første ledd bokstav a andre punk-tum skal lyde:

Den skattefrie fordelen kan likevel ikke overstige15 000 kroner pr. inntektsår.

Skatteloven § 14-3 første ledd nytt tredje punktumskal lyde:

Fordel ved ansattes erverv av aksje i arbeidsgi-verselskapet til underkurs tas til inntekt i det året denansatte realiserer aksjen, og settes til verdien av for-delen på tidspunktet for den ansattes erverv avaksjen.



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r emener det er viktig at flest mulig skal kunne påvirkesin egen situasjon gjennom representasjon og demo-kratisk deltagelse. Medbestemmelse er også viktignår det gjelder eierskap i egen arbeidsplass, slik atman ikke bare er medarbeider, men også utviklereierskap. D i s s e m e d l e m m e r viser til at slike ord-ninger er svært utbredt i mange andre land, og atresultatene der entydig viser økt produktivitet og der-med økt konkurransekraft. I lys av den svake utvik-lingen i norsk konkurransekraft siden 2005, forun-drer det d i s s e m e d l e m m e r at ikke regjeringenser kjøp av aksjer i egen bedrift som et viktig tiltak.D i s s e m e d l e m m e r mener at skattestimulans vedkjøp av aksjer i egen bedrift vil bidra til økt forståelsefor verdiskaping og hever fribeløpet til 10 000 kro-ner.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer på denne bak-grunn følgende forslag:



§ 5-14 første ledd bokstav a skal lyde:a) Fordelen settes til differansen mellom den ver-

dien som kan oppnås ved reelt salg av aksjen,redusert med 20 pst., og det den ansatte betalerfor aksjen. Den skattefrie fordelen kan likevelikke overstige 10 000 kroner pr. inntektsår.



K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e menerdet er viktig at flest mulig skal kunne påvirke sin

Innst. 4 L – 2011–2012 35

egen situasjon gjennom representasjon og demokra-tisk deltagelse. Medbestemmelse er også viktig nårdet gjelder eierskap i egen arbeidsplass, slik at manikke bare er medarbeider, men også utvikler eierskap.D e t t e m e d l e m viser til at slike ordninger er sværtutbredt i mange andre land, og at resultatene der enty-dig viser økt produktivitet og dermed økt konkurran-sekraft.

D e t t e m e d l e m mener at et viktig incitamenttil medeierskap vil være skattestimulans ved kjøp avaksjer i egen bedrift og vil heve fribeløpet til 5 000kroner.








25.1.12 Forskningsinstitutters skattefritakK o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -

s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e o g V e n s t r e viser til atverken universiteter, høyskoler, statlige forsknings-institutter eller utenlandsk forskning har skatteplikt.Det er derfor svært urimelig og konkurransevridendedersom de private forskningsinstituttene fortsatt skalpålegges skatt. D i s s e m e d l e m m e r viser til atdisse tidligere har hatt unntak for skatteplikt, men atrettstilstanden på området nå er uklar. D i s s e m e d -l e m m e r foreslår derfor at det innføres et genereltunntak for skatteplikt for forskningsinstitutt somutfører allmenn tilgjengelig forskning jf. intensjo-nene i Dokument nr. 8:64 (2007–2008).




§ 2-30 tredje ledd skal lyde: (3) Forskningsinstitutt som mottar basisbevilg-

ning fra staten, jf. Retningslinjer for statlig finansier-

ing av forskningsinstitutter, er fritatt for skattepliktfor formue i og inntekt fra instituttets forskningsakti-viteter. Fritaket for formuesskatt omfatter eiendelersom hovedsakelig benyttes i instituttets forsknings-aktiviteter. Et beløp som svarer til det samlede fritatteskattebeløpet etter foregående punktum skal overfø-res fra forskningsinstituttets økonomiske aktivitetertil instituttets ikke-økonomiske aktiviteter.

Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.



25.1.13 Forskuddsskatt for selvstendig nærings-drivende

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e er spe-sielt opptatt av rammevilkårene for de minste bedrif-tene, gründere og selvstendig næringsdrivende.D e t t e m e d l e m ønsker et nyskapende Norge. Deter et selvstendig mål for Venstre at flere starter egenbedrift og at flere tar makten over egen arbeidsdag.Også av hensyn til maktspredning er det viktig medselvstendig næringsdrivende og flere små bedrifter.

D e t t e m e d l e m viser til at det i Venstres alter-native statsbudsjett for 2012 derfor er foreslått enrekke forbedringer som bidrar til at rammebetingel-sene for disse bedres. Det gjelder både skatteforslag,bedre sosiale rettigheter og direkte støtteordningerover statsbudsjettets utgiftsside.

D e t t e m e d l e m viser videre til en høringsutta-lelse som Facebook-gruppen «Selvstendige arbei-dere krever like rettigheter» overleverte nærings- oghandelsdepartementet 17. september i år angåenderapporten «Prosesskartlegging av bedriftsetable-ring». Her framgår det at svært mange selvstendignæringsdrivende opplever dagens regelverk knyttettil forskuddsskatt som et stort problem. Ved dagensregelverk må skatt innbetales før pengene fysisk ertjent, basert på antatt/historisk inntektsnivå. Overhol-des ikke denne innbetalingen kan skatteoppkreverutstede såkalt framskyndet forfall av etterfølgendeterminer av forskuddsskatt, dvs. at det kreves innskatt for hele inntektsåret selv om det «bare» er for-fall for første termin som misligholdes.

Dette er en praksis d e t t e m e d l e m er sterktskeptisk til. D e t t e m e d l e m mener at selvstendignæringsdrivende må likebehandles med ordinærearbeidstakere også på dette området, slik at skatt inn-betales etter hvert som inntekt opptjenes, og at ord-ningen med såkalt framskyndet forfall avvikles.


36 Innst. 4 L – 2011–2012



Skattebetalingsloven § 10-20 fjerde ledd nytt annetpunktum skal lyde:

Dette gjelder ikke forskuddskatt for personligeskattytere.

IIEndringen under I trer i kraft straks, med virk-


25.1.14 Aksjerabatt – verdsettelsesreglerK o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser til

at regjeringen heller ikke i dette budsjettet stimulerertil verdiskaping, arbeidsplasser og eierskap i privatsektor. I en situasjon der store deler av næringslivetopplever svært tøffe markedsforhold og sterk kon-kurranse, og den økonomiske veksten internasjonalter svak, er dette svært negativt og vil kunne føre tilusikkerhet for mange arbeidsplasser. D e t t e m e d -l e m vil derfor gjeninnføre aksjerabatt ved formues-verdsettelsen av de tilsvarende formuesobjekter somdet ble gitt rabatt for ved inntektsåret 2007.

D e t t e m e d l e m foreslår en rabatt på 10 pst.D e t t e m e d l e m fremmer på denne bakgrunn

følgende forslag:



§ 4-12 første, annet og tredje ledd skal lyde:(1) Børsnotert aksje verdsettes i alminnelighet til

90 pst. av kursverdien 1. januar i ligningsåret.(2) Ikke-børsnotert aksje verdsettes til 90 pst. av

aksjens forholdsmessige andel av aksjeselskapetseller allmennaksjeselskapets samlede skattemessigeformuesverdi 1. januar året før ligningsåret fordeltetter pålydende.

(3) Ikke-børsnotert aksje i utenlandsk selskapverdsettes til 90 pst. av aksjens antatte salgsverdi1. januar i ligningsåret. Aksjen skal verdsettes etterannet ledd når skattyteren krever dette og kan sann-synliggjøre selskapets skattemessige formuesverdi.

§ 4-12 femte og sjette ledd skal lyde:(5) Grunnfondsbevis i sparebank, gjensidig for-

sikringsselskap, kreditt- og hypotekforening og selv-eiende finansieringsforetak verdsettes til 90 pst. avkursverdien 1. januar i ligningsåret. Er kursen ikkenotert eller kjent, settes verdien til 90 pst. av denantatte salgsverdi.

(6) Andel i aksjefond verdsettes til 90 pst. avaksjens andelsverdi 1. januar i ligningsåret. Andel iverdipapirfond som ikke er aksjefond, verdsettes tilandelsverdien 1. januar i ligningsåret. Med aksjefondmenes verdipapirfond der minst 50 pst. av forvalt-ningskapitalen per 31. desember i inntektsåret og igjennomsnitt i løpet av inntektsåret, regnet vedutgangen av hver måned, er plassert i aksjer og/ellergrunnfondsbevis. Likt med et verdipapirfondsdirekte plasseringer i aksjer eller grunnfondsbevisetter foregående punktum regnes indirekte plasserin-ger i aksjer eller grunnfondsbevis via verdipapir-fondsandeler, i ett eller flere ledd. Andel i verdipapir-fond som forvaltes av utenlandsk selskap, anses somaksjefondsandel dersom skattyter krever dette og kangodtgjøre at andelen er omfattet av definisjonen itredje og fjerde punktum. Departementet kan gi for-skrift om dokumentasjonskrav etter femte punktum.

§ 4-13 første ledd første punktum skal lyde:For aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som

er stiftet året før ligningsåret, settes aksjeverdien til90 pst. av summen av aksjenes pålydende beløp ogoverkurs.



25.1.15 StartavskrivningerK o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e

mener mye tyder på at Norge ikke har avskrivnings-satser som er i tråd med investeringens levetid imange tilfeller og at norske avskrivningssatser ikkeer konkurransedyktige med de som våre viktigstekonkurrentland har. D i s s e m e d l e m m e r menerdet haster med å stimulere til økte investeringer for åunngå at kompetansemiljøer forsvinner og for å sti-mulere til investeringer i nye, framtidsrettedearbeidsplasser innen industri og handel, og vil inn-føre startavskrivning på 30 pst. for investeringer imaskiner og utstyr i saldogruppe d.

D i s s e m e d l e m m e r fremsetter derfor føl-gende forslag:



§ 14-43 tredje ledd skal lyde:(3) Driftsmiddel som nevnt i saldogruppe d kan i

ervervsåret, i tillegg til avskrivning etter første ledd,avskrives med inntil 10 pst. av kostpris. Tilsvarendegjelder påkostning på driftsmiddel i saldogruppe dforetatt i 2012, jf. § 14-40 tredje ledd.

Innst. 4 L – 2011–2012 37


for inntektsåret 2012.»

25.1.16 FormuesskattK o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e ser

på formuesskatten som en særnorsk skatt på kapitalog arbeidsplasser som eies av nordmenn bosatt iNorge. Dette er en skatt som ikke innkreves etterevne og den svekker utviklingen av nye, innovativearbeidsplasser. Den er spesielt belastende for langsik-tig kapital bundet i bedrifter med lav lønnsomhet.Mange lokalsamfunn er helt avhengig av at lokaleeiere eller familier holder disse bedriftene i gang,fordi alternative eiere ikke finnes. Regjeringen ram-mer dermed spesielt Distrikts-Norge hardt med for-muesskatten.

D i s s e m e d l e m m e r mener at folks oppsparteog beskattede kapital og boliger ikke skal være etskatteobjekt, og d i s s e m e d l e m m e r foreslår åredusere takstgrunnlaget for boligeiendommer fraregjeringens 25 pst. til 20 pst.

D i s s e m e d l e m m e r merker seg at en økendeandel av formuesskatt betales av stadig færre og atformuesskatt på «arbeidende kapital» har mer enndoblet seg fra 2005. Regjeringen er opptatt av forde-lingsvirkningene, men ser ikke hvor sterkt dettesvekker det norske, private eierskap. Regjeringenforventer at utviklingen med sterkere lønnsutviklingi Norge enn hos våre handelspartnere skal fortsette i2012. Samtidig beskrives produktivitetsveksten iNorge som svakere enn hos våre handelspartneresiden 2006. D i s s e m e d l e m m e r mener derfor vihar behov for et sterkt og målrettet fokus på utviklingav framtidens arbeidsplasser i Norge. Regjeringensvekker i stedet det næringsliv og det eierskapet sommå tåle risikoen ved å utvikle disse arbeidsplassene.

D i s s e m e d l e m m e r vil fjerne hele formues-skatten, men dette må gjøres over noen år. Det er vik-tig å komme i gang nå, og disse medlemmer foreslårat bunnfradraget heves til 1 mill. kroner (2 mill. kro-ner for ektepar), satsen reduseres fra 1,1 pst. til 1 pst.og takstgrunnlaget for boliger settes ned fra 25 pst. til20 pst.

D i s s e m e d l e m m e r viser til endringsforslag iskattevedtaket i Innst. 3 S (2011–2012), og fremmersamtidig følgende forslag:



§ 4-10 annet ledd annet punktum skal lyde:Prosentandelen er 20 for primærbolig og 40 for

sekundærbolig.



25.1.17 PensjonistbeskatningK o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e viser

til sine merknader om pensjonistskatten i Innst. 3 S(2010–2011) der d i s s e m e d l e m m e r fremmerforslag som om de hadde blitt vedtatt, ville ha gittsom resultat at ingen pensjonistgrupper ville ha fåttøkt sin skattebelastning som følge av omleggingen.D i s s e m e d l e m m e r følger opp forslagene fra ifjor og foreslår at nedtrappingssatsen i trinn 2 reduse-res til 3 pst.




§ 16-1 tredje ledd tredje punktum skal lyde:Fradraget nedtrappes med 15,3 prosent av pen-

sjonsinntekt som overstiger beløpsgrensen i trinn 1,og med 3 prosent av pensjonsinntekt som overstigerbeløpsgrensen i trinn 2.

IIEndringsloven trer i krafts straks med virkning


25.1.18 Regnskapsligning fredede bygningerK o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -

s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e vil at fredningsvedtakfra Riksantikvaren automatisk skal gi huseier rett tilregnskapsligning av huset og gi fritak for kommunaleiendomsskatt. Det er store utfordringer knyttet tilvår kulturarv. Eiere som får hus fredet, blir påførtekstrakostnader og gjør en viktig jobb på vegne avnasjonen. Dette rettferdiggjør en annen behandlingav slike hus enn for hus uten pålegg fra Riksantikva-ren.




Ny § 6-52 skal lyde:(1) Det gis fradrag for kostnader til vedlikehold

av fredede bygg utenfor virksomhet.(2) Departementet kan gi forskrift til utfylling og

gjennomføring av denne paragraf.

38 Innst. 4 L – 2011–2012



25.1.19 Direkte fradragsføring for FoUK o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e har

merket seg at aktivering av FoU i næringslivet skaperstor usikkerhet. For mindre, forsknings- og utvik-lingsorienterte virksomheter kan dagens aktiverings-regler svekke mulighetene for utvikling sterkt og dekan gi større utfordringer i forhold til å finansierevirksomheten enn nødvendig. D i s s e m e d l e m -m e r mener at regelverket bør forenkles og menerogså at dette samtidig vil bidra til å øke norske virk-somheters fokus på FoU. D i s s e m e d l e m m e rforeslår derfor at investeringer i FoU skal kunnedirekte utgiftsføres.




§ 6-25 skal lyde:§ 6-25 Kostnader til forskning og utvikling

Kostnader til forskning og utvikling skal fra-dragsføres etter bestemmelsen i skatteloven § 14 -2annet ledd.

IIEndringen under 1 trer i kraft straks med virkning


25.1.20 Trygdeavgift, AFP-pensjonisterK o m i t e e n s m e d l e m V e n s t r e er glad for at

de nåværende regjeringspartier og Venstre, Høyre ogKristelig Folkeparti har samlet seg om en felles pen-sjonsreform som skal være bærekraftig og stå segover tid. Et av hovedelementene i det nye pensjons-systemet er at det skal være lønnsomt å stå lenger iarbeid. Det er også avgjørende at en lykkes med åheve den reelle pensjonsalder i årene som kommerdersom en skal løse den store arbeidskraftutfordrin-gen en står overfor. I tråd med hovedlinjene i pen-sjonsreformen mener d e t t e m e d l e m at det måvære en målsetting å redusere antall nye AFP-pensjo-nister.

D e t t e m e d l e m foreslår derfor i sitt alternativebudsjett en rekke endringer i skatte- og avgiftsopp-legget for AFP-pensjonister og arbeidstakere ialdersgruppen 62–67 år, slik at det vil bli betydeligfærre AFP-pensjonister, flere i arbeid og en reduk-sjon av de statlige bidragene.



ketrygdloven) m.m. gjøres følgende endringer:

§ 23-3 annet ledd nr. 1 bokstav a skal lyde: a) pensjon i og utenfor arbeidsforhold, med unntak

av avtalefestet pensjon som mottas før skattyterfyller 67 år, føderåd, livrente som er ledd i pen-sjonsordning i arbeidsforhold, engangs- ogavløsningsbeløp for slike ytelser, engangsutbeta-ling fra pensjonsordning etter innskuddspen-sjonsloven, engangsutbetaling fra individuellpensjonsavtale som er i samsvar med regler gittav departementet og støtte etter lov om supple-rande stønad til personar med kort butid i Noreg.

§ 23-3 annet ledd ny nr. 4 skal lyde: (4) Egen sats for avtalefestet pensjon som mottas

før skattyter fyller 67 år.


ning for ytelser utbetalt fra og med 1. januar 2012.»

25.2 Arbeidsgiveravgift25.2.1 Arbeidsgiveravgift for frivillige

organisasjonerK o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -

s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i o g V e n s t r e vil understreke betydningen avarbeidet som utføres av de frivillige organisasjonene.Frivillig sektor har en stor samfunnsmessig verdi.Det er viktig å stimulere til aktivitet i de mange smålag og foreninger gjennom å fjerne byråkratiske bar-rierer for de som ikke har fast ansatte i en administra-sjon. D i s s e m e d l e m m e r vil derfor heve grensenfor arbeidsgiveravgiftsplikt i enkeltforeninger til500 000 kroner totalt og 50 000 kroner pr. ansatt.




§ 23-2 åttende ledd annet punktum skal lyde:Fritaket etter første punktum gjelder bare dersom

institusjonens eller organisasjonens totale lønnsutgif-ter er opp til 500 000 kroner, og bare for lønnsutbeta-linger opp til 50 000 kroner pr. ansatt.

Innst. 4 L – 2011–2012 39



25.2.2 Arbeidsgiveravgift for lærlingerK o m i t e e n s m e d l e m f r a F r e m s k r i t t s -

p a r t i e t mener at bedriftene bør stimuleres sterkeretil å ta inn lærlinger, og vil derfor fjerne arbeidsgiver-avgiften for lærlinger fra og med 1. januar 2012.




§ 23-2 nytt tiende ledd skal lyde:For lønnet arbeid som lærling som det ytes til-

skudd for etter forskrift til opplæringslova 23. juni2006 § 11-4, skal det ikke betales arbeidsgiveravgiftsom ellers følger av gjeldende regler og satser, nårlærlingen tiltrer 1. januar 2012 eller senere.

Nåværende tiende til trettende ledd blir ellevte tilfjortende ledd.


ning for lønn mv. som opptjenes fra og med 1. januar2012.»

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i mener at bedriftene bør stimuleres sterkeretil å ta inn nye lærlinger, og vil derfor halverearbeidsgiveravgiften for nye lærlinger fra og med1. januar 2012.





skudd for etter forskrift til opplæringslova 23. juni2006 § 11-4, skal det betales halvparten av denarbeidsgiveravgift som ellers følger av gjeldenderegler og satser, når lærlingen tiltrer 1. januar 2012eller senere.




K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser tilde store utfordringer konkurranseutsatt næringslivhar og prognoser om økt arbeidsledighet, redusertoppdragsmengde og lavere lønnsomhet. D e t t em e d l e m er opptatt av å legge forholdene til rette forat bedrifter ikke velger bort inntak av nye lærlinger idenne situasjonen. Det er viktig å sikre trygghet forpraktiske yrker, og at fremtidige elever har tillit til atde får lærlingplass når de trenger det. Det er også slikat manglende lærlingplasser medfører økte kostnaderfor fylkeskommunene som da må opprette ordinærundervisning som kompensasjon. D e t t e m e d l e mvil også understreke viktigheten av at det offentligeøker antall lærlinger. D e t t e m e d l e m viser videretil at det er svært mange som denne høsten står utenlærlingplass, og at det tafatte svaret fra enkelte regje-ringspartier er at lærlingplass skal lovfestes. D e t t em e d l e m har ingen tro på å lovfeste en plass sombedrifter ikke kan tilby – ei heller lovfestes å tilby,men å stimulere bedriftene til å ta inn lærlinger vedbruk av varige skatteinsentiver og ved å øke lærling-tilskuddet slik d e t t e m e d l e m også foreslår i Innst.2 S (2011–2012).

D e t t e m e d l e m foreslår derfor at arbeidsgiver-avgiften fjernes for nye lærlinger med virkning fra1. januar 2012. D e t t e m e d l e m fremmer på dennebakgrunn følgende forslag:



§ 23-2 nytt tiende ledd skal lyde:Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift for løn-

net arbeid som lærling som det ytes tilskudd for etterforskrift til opplæringslova 23. juni 2006 § 11-4, nårlærlingen tiltrer 1. januar 2012 eller senere.




25.2.3 Halv arbeidsgiveravgift for nystartede bedrifter

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e er spe-sielt opptatt av rammevilkårene for de minste bedrif-

40 Innst. 4 L – 2011–2012

tene, gründere og selvstendig næringsdrivende.D e t t e m e d l e m ønsker et nyskapende Norge. Deter et selvstendig mål for Venstre at flere starter egenbedrift og at flere tar makten over egen arbeidsdag.Også av hensyn til maktspredning er det viktig medselvstendig næringsdrivende og flere små bedrifter.

D e t t e m e d l e m viser til at det i Venstres alter-native statsbudsjett for 2012 derfor er foreslått enrekke forbedringer som bidrar til at rammebetingel-sene for disse bedres. Det gjelder både skatteforslag,bedre sosiale rettigheter og direkte støtteordningerover statsbudsjettets utgiftsside.

Venstre gjennomførte høsten 2010 nær 1 000bedriftsbesøk. Tilbakemeldingene fra bedriftsledereog ansatte er at det er spesielt to ting de er opptatt av.Det første er en kraftfull reduksjon i skjemaveldet, ogdet andre er å gjøre det enklere (og billigere) å ansetteflere, spesielt i oppstartsfasen. Svært mange peker påat en reduksjon i arbeidsgiveravgiften ville være etsvært velegnet virkemiddel. D e t t e m e d l e m fore-slår derfor å innføre en ordning der det kun betaleshalv arbeidsgiveravgift for ansatte i nystartedebedrifter med inntil fem ansatte i de tre første åreneetter første gangs registrering av bedriften/virksom-heten.




§ 23-2 nytt tiende ledd skal lyde:For nyetablerte foretak med færre enn fem

ansatte, skal arbeidsgiveravgift svares med 50 pst. avden arbeidsgiveravgift som ellers følger av gjeldenderegler og satser i etableringsåret og de to påfølgendeårene.



ning for virksomheter som registreres for første gang1. januar 2012 eller senere.»

25.3 Merverdiavgift25.3.1 Merverdiavgift på frukt, grønt og

sukkerholdige drikkerK o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -

k e p a r t i viser til forslag framsatt i Innst. 3 S (2011–2012) om å øke merverdiavgiften på sukkerholdigedrikker og brus med søtsmak til normal merverdiav-giftssats (25 pst.), samtidig som merverdiavgiftssat-

sen på frisk frukt og grønnsaker reduseres til lav sats(8 pst.). D e t t e m e d l e m ser på en slik reduksjonsom et skritt på veien til nullsats på frisk frukt oggrønnsaker.


«II lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift

(merverdiavgiftsloven) gjøres følgende endringer:

§ 5-2 skal lyde:(1) Det skal beregnes merverdiavgift med redu-

sert sats ved omsetning, uttak og innførsel avnæringsmidler. Det skal likevel beregnes merverdi-avgift med alminnelig sats for næringsmidler somomsettes som en del av en serveringstjeneste. Detsamme gjelder ved omsetning, uttak og innførsel avsukkerholdige drikkevarer og brus med søtstoff.

(2) Som næringsmiddel anses enhver mat- ellerdrikkevare og enhver annen vare som er bestemt til åkonsumeres av mennesker.

(3) Som næringsmiddel anses ikke fersk frukt oggrønnsaker, legemidler, tobakkvarer, alkoholholdigedrikkevarer og vann fra vannverk.

(4) Departementet kan gi forskrift om hva sommenes med næringsmidler, serveringstjenester, suk-kerholdige drikkevarer og brus med søtstoff ogomsetning av næringsmidler.

Ny § 5-12 skal lyde:§ 5-12 Fersk frukt og grønnsaker

(1) Det skal beregnes merverdiavgift med redu-sert sats ved omsetning, uttak og innførsel av ferskfrukt og grønnsaker.

(2) Departementet kan gi forskrift om hva sommenes med fersk frukt og grønnsaker.

IIEndringsloven trer i kraft 1. juli 2012.»

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser tilVenstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystemsom innebærer mer skatt på forbruk og helse- og mil-jøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og inves-teringer i næringsliv og arbeidsplasser. Som et ledd ien slik miljømessig omstilling av skattesystemethvor det både skal lønne seg å arbeide, investere ogeie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv ogsamtidig å legge om adferd i mer miljøvennlig ret-ning og stimulere til et sunnere kosthold/livsstil,foreslår d e t t e m e d l e m en omlegging av merver-diavgiftssystemet kombinert med høyere tobakksav-gifter. Konkret foreslår d e t t e m e d l e m at det ikkeblir moms på frukt og grønt (0 pst.), mens det blir fullmerverdiavgiftssats (25 pst.) på brus og sterkt suk-

Innst. 4 L – 2011–2012 41

kerholdig drikke, og at den generelle matmomsenøkes med ett prosentpoeng ut over regjeringens for-slag, alt gjeldende fra 1. juli 2012





sert sats ved omsetning, uttak og innførsel avnæringsmidler. Det skal likevel beregnes merverdi-avgift med alminnelig sats for næringsmidler somomsettes som en del av en serveringstjeneste. Detsamme gjelder ved omsetning, uttak og innførsel avbrus og sterkt sukkerholdige drikkevarer.


(3) Som næringsmiddel anses ikke legemidler,tobakkvarer, alkoholholdige drikkevarer og vann fravannverk.

(4) Departementet kan gi forskrift om hva sommenes med næringsmidler, serveringstjenester, brusog sukkerholdige drikkevarer og omsetning avnæringsmidler.

IINy § 6-16 a skal lyde:§ 6-16 a Frukt og grønnsaker

Omsetning av frukt og grønnsaker er fritatt formerverdiavgift.

III§ 7-1 skal lyde:

Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved inn-førsel av varer som nevnt i § 3-6 bokstav d, § 3-7fjerde ledd, § 3-18, § § 6-1 til 6-3, § 6-6 første ledd,§ 6-15 og § 6-16a.

IVEndringene under I, II og III trer i kraft 1. juli

2012.»

25.3.2 Merverdiavgift på e-bøker og PDF-aviserK o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -

s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i o g V e n s t r e viser til at Norge er et lite land,men momsfritaket for bøker har bidratt til at landethar en svært høy andel av boklesere. I tillegg hardette ført til at også smalere norske forfattere har

kunne selge produkter til en lav pris. Det gjør at flereskriver på norsk, flere leser norske bøker og en haretter hvert fått et fungerende bokmarked som invol-verer forfattere, oversettere, forlag og forhandlere.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at begrunnelsenfor momsfritak var språkpolitiske vurderinger ogikke avgiftspolitiske. Dette har stått seg som et målhelt til våre dager. Stortinget har siden utvidet moms-fritaket til også å gjelde lydbøker.

D i s s e m e d l e m m e r konstaterer at tilbudet avengelskspråklige e-bøker er i løpet av kort tid blittstort og med svært lave priser. Utenlandske bøker haret langt større marked å fordele kostnadene på og kandermed ha lavere inntekt per bok. Med moms på e-bøker blir prisgapet enda større.

D i s s e m e d l e m m e r mener at for å styrke detnorske språk må språkpolitikken være teknologinøy-tral. E-bøker er billigere, raskere, mer fleksible, økertilgjengeligheten og er mer miljøvennlig. Det ermeningløst at bøker på papir og lyd skal være moms-frie, men på mp3-fil og digital skal de samme bøkeneavgiftsbelegges.




§ 6-3 annet ledd skal lyde:Fritaket gjelder tilsvarende for bøker omsatt som

elektroniske tjenester.

Nåværende annet til fjerde ledd blir tredje til femteledd.

IIEndringsloven trer i kraft 1. januar 2012.»

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e foreslårvidere å likestille elektroniske utgaver av aviser medpapirutgavene i merverdiavgiftsregelverket.



(merverdiavgiftsloven) gjøres følgende endring:

§ 6-1 nytt annet ledd skal lyde:Fritaket gjelder tilsvarende for parallellutgaver

av aviser omsatt som tjenester gjennom digitale over-føringer.

IIEndringen under I trer i kraft med virkning fra og

med 1. januar 2012.»

42 Innst. 4 L – 2011–2012

25.3.3 Merverdiavgift relatert til elbilK o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -

s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i o g V e n s t r e viser til et politisk ønske om åkonvertere bilparken til mer miljøvennlige bilergenerelt, samt at flere skal kjøpe og bruke elbiler.D i s s e m e d l e m m e r mener at utviklingen går fortregt og ønsker derfor å legge forholdene til rette forat det skal bli enda billigere å bruke elbiler.

D i s s e m e d l e m m e r foreslår på denne bak-grunn at det innføres fritak for merverdiavgift vedskifte av batteri til elbil, leasing av elbiler og vedleasing av batteri til elbiler, både for privat bruk ogfor bruk som firmabil.




§ 6-6 første ledd skal lyde:§ 6-6 Kjøretøy mv.

(1) Omsetning og utleie i yrkesmessig utleievirk-somhet, herunder leasing av kjøretøy som bare bru-ker elektrisitet til fremdrift, er fritatt for merverdiav-gift. Fritaket gjelder bare kjøretøy som omfattes avStortingets vedtak om engangsavgift § 5 første leddbokstav i og som er registreringspliktige etter vegtra-fikkloven.

§ 6-6 nytt annet ledd skal lyde:(2) Omsetning av batterier til kjøretøy som nevnt

i første ledd, er fritatt for merverdiavgift.

Någjeldende annet ledd blir nytt tredje ledd.

IIEndringsloven trer i kraft 1. januar 2012.»

25.3.4 Beløpsgrensen for årlig oppgaveterminK o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser til

at Stortinget i 2001 endret merverdiavgiftsloven slikat virksomheter med omsetning som ikke overstiger1 mill. kroner i løpet av et kalenderår kunne sende innomsetningsoppgaver årlig i stedet for annenhvermåned. Det ble den gang lagt vekt på at det var et for-enklingstiltak. Det er bred enighet om at en i Norgetrenger ytterligere forenklingstiltak, og en økning avdenne grensen er etter d e t t e m e d l e m s syn et vik-tig og bra tiltak. D e t t e m e d l e m viser derfor tilDokument 8:102 L (2010–2011) fra Borghild Tendenog Trine Skei Grande hvor det ble foreslått å økedenne grensen til 2 mill. kroner og gjøre om regelver-

ket slik at det ble en tilnærmet rett for alle virksom-heter som kom under en slik omsetning å få rett tilårlig omsetningsoppgave.

Ved behandling av forslaget i Stortinget 19. mai iår viste flertallet (regjeringspartiene) til at en hevingvil ha budsjettmessig virkning, og disse mener prin-sipielt at forslag om denne type endringer i størstmulig grad bør behandles i den ordinære budsjettpro-sessen.

D e t t e m e d l e m fremmer derfor forslaget pånytt og regner med bred støtte da forslaget både er etgodt og målrettet forenklingsforslag som har enbegrenset provenyeffekt all den tid det kun dreier segom noen måneders forsinkelse for når momsoppgjørfinner sted, og at det i beste fall dreier seg om et literentetap for staten.




§ 15-3 første ledd skal lyde:(1) Dersom merverdiavgiftspliktig omsetning og

uttak i løpet av et kalenderår ikke overstiger to mill.kroner, merverdiavgift ikke medregnet, kan skatte-kontoret samtykke i at omsetningsoppgave skal leve-res en gang i året. Oppgaveterminen er kalenderåret.

IIEndringene under I trer i kraft fra 1. januar

2012.»

25.3.5 Merverdiavgift på billetter til idretts-arrangement

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser tilStortingets behandling av Prop. 119 LS (2009–2010)Endringer i merverdiavgiftsloven hvor det bl.a. bleforeslått (og vedtatt) å innføre merverdiavgift, lavsats på billetter til de to øverste divisjoner for fotball,menn, øverste divisjon ishockey, menn og enkelteandre idrettslag med særskilt høy omsetning av bil-lettsalg (forutgående år).

D e t t e m e d l e m fant den gang denne grense-dragning søkt og mente at konsekvensene kun blirdyrere billetter og større administrative byrder for defå klubbene/lagene dette gjelder. Erfaringene så langthar vist at det nettopp ble tilfellet.

D e t t e m e d l e m viser også til brevet fra Norgesidrettsforbund og olympiske og paralympiske komité(NIF) til finanskomiteen datert 5. mai 2010, hvor detframgår at NIF mener at regjeringens forslag har i segelementer som medfører usikkerhet rundt de økono-miske virkningene og som tegner til å bli et kompli-

Innst. 4 L – 2011–2012 43

sert momssystem og en betydelig mer byråkratiskhverdag for idrettens organisasjonsledd.

D e t t e m e d l e m viser videre til at Venstre iInnst. 344 L (2009–2010) fremmet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en ny sakom å innlemme idretts- og kulturvirksomheter, samtøvrige frivillige lag og organisasjoner i merverdiav-giftssystemet. Det nye forslaget må utformes slik atall idrett blir unntatt moms på billettsalg, kjøp, utleieog salg av spillere og at det for museer, gallerier, for-nøyelsesparker og opplevelsessentra må være muligå ha gratis inngang, men allikevel komme inn i detnye merverdiavgiftssystemet».

D e t t e m e d l e m konstaterer at dette forslagetikke fikk flertall. D e t t e m e d l e m mener fortsatt atalle de argumenter Venstre framførte mot innlemmel-sen av billettomsetning på enkelte idrettsarrangementfortsatt har gyldighet. D e t t e m e d l e m foreslår der-for å avvikle merverdiavgift på denne type billett-salg.




§ 2-1 annet ledd oppheves. Nåværende tredje tilsyvende ledd blir andre til sjette ledd.

§ 3-8 skal lyde:Omsetning av tjenester i form av rett til å utøve

idrettsaktiviteter er unntatt fra loven. Unntaketomfatter ikke omsetning og utleie av retten til åbenytte idrettutøvere fra andre enn idrettslag mv. hvisidrettstilbud hovedsakelig er basert på ulønnet inn-sats.

§ 5-11 oppheves.

Ny § 6-16 b skal lyde:§ 6-16 b Idrettsarrangementer

Omsetning og formidling av tjenester som girnoen rett til å overvære idrettsarrangementer, er fri-tatt for merverdiavgift.

IIEndringene under I trer i kraft fra 1. januar

2012.»

25.3.6 Registreringsgrensen for frivillige organisasjoner

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e ønskerå styrke frivillige organisasjoner på en rekke områder

i forbindelse med Venstres alternative statsbudsjettfor 2012. Som et ledd i en slik målrettet styrking vild e t t e m e d l e m heve registreringsgrensen for all-mennyttige og veldedige organisasjoner for registre-ring i merverdiavgiftsregisteret. I dag er beløpsgren-sen for disse 140 000 kroner i avgiftspliktigomsetning i en 12-månedersperiode. D e t t e m e d -l e m vil heve denne grensen til 500 000 kroner.




§ 2-1 første ledd annet punktum skal lyde:For veldedige og allmennyttige institusjoner og

organisasjoner er beløpsgrensen 500 000 kroner.


med 1. januar 2012.»

25.4 Arveavgift25.4.1 Herreløs arv

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i o g V e n s t r e viser til at staten hvert år fårinntekter av at såkalt herreløs arv tilfaller statskassen.I mange andre land finnes det ordninger med at dennetypen arv tilfaller frivillige organisasjoner.


«II lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og

visse gaver gjøres følgende endring:

§ 4 femte ledd skal lyde:Arv og gave som nevnt i § 2 første ledd bokstav

b) og § 2 annet ledd, til juridisk person med allmenn-nyttig formål er unntatt fra avgiftsplikt. Det sammegjelder arv etter arveloven § 46. Utdeling av midlerfra institusjon eller organisasjon som har mottattavgiftsfri arv eller gave etter reglene i dette ledd tilnoen som er fortrinnsberettiget på grunn av slekt-skap, regnes som arv eller gave direkte fra givereneller arvelateren. Avgiftsfrihet etter dette ledd gisikke hvis giver eller arvelater har gitt bestemmelseom bruk av arve- eller gavemidlene som ikke fallerinn under et allmennyttig formål. Departementet kani forskrift gi regler til utfylling og gjennomføring avreglene i dette ledd, herunder gi regler om krav tilvedtekter, regnskap og revisjon.

44 Innst. 4 L – 2011–2012

IIEndringsloven trer i kraft straks. Endringen av

§ 4 gjelder likevel med virkning for arv og gave hvorrådigheten, jf. arveavgiftsloven §§ 9 og 10, går over1. januar 2012 eller senere.»

25.4.2 Avvikling av arveavgiftenK o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -

s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e o g V e n s t r e viser tilde mange utfordringer som arveavgiften gir for småog mellomstore bedrifter. D i s s e m e d l e m m e rviser til at dette er avgift på aktiva som tidligere harvært fullt ut beskattet gjennom flere generasjoner,enten det er næringsbygg, hytter, biler eller løsøre,kontanter og verdipapirer. D i s s e m e d l e m m e rmener på prinsipielt grunnlag det er feil å beskatteeierandeler til døde mennesker en gang til. I tilleggfører arveavgiften med seg unødig byråkrati i forbin-delse med arveplanlegging, juridisk bistand samtarbeid for allerede travle ligningsansatte. D i s s em e d l e m m e r ønsker å forenkle arveoppgjørene ogønsker derfor å fjerne arveavgiften for både nærings-livet og for privatpersoner.

D i s s e m e d l e m m e r vil avskaffe arveavgifteni sin helhet fra 1. januar 2012, og fremmer på dennebakgrunn følgende forslag:

«ILov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse

gaver oppheves.

IIDenne loven trer i kraft straks og med virkning

for arv og gave hvor rådigheten, jf. andre til sjetteledd, anses ervervet av arve- og gavemottaker1. januar 2012 eller senere.

Hvis ikke annet følger av arvelaters eller giversbestemmelse eller av reglene i femte og sjette ledd,ansees rådigheten ervervet slik: a. Over arvemidler som ikke har vært under offent-

lig skifte: ved arvelaters død. b. Over midler som har vært behandlet av tingret-

ten: når de utloddes eller utleveres uten utlodningeller boet tilbakeleveres, med mindre et høyereavgiftsgrunnlag har vært lagt til grunn ved tidli-gere avgiftsfastsettelse, jfr. bokstav a, og fristenfor å påklage den tidligere verdsettelse er utløpetved åpningen av offentlig skifte, jfr. §§ 35 og 37.

c. Over forsvunnet persons midler som ikke under-gis offentlig skifte: når dødsformodningsdagen erendelig fastsatt i henhold til lov om forsvunnepersoner m.v. av 23. mars 1961 § 8, jfr. sammelovs §§ 1 og 12.

d. Over gavemidler: når gaven i henhold til § 2,tredje ledd, ansees ytet.

Bestemmelsene under a–d foran medfører ikke atrådigheten ansees ervervet så lenge gjenlevendeektefelle beholder midlene i uskiftet bo i henhold tillov, testament eller samtykke fra førstavdødes arvin-ger.

Ved fastsettelsen av tiden for rådighetservervetsees det bort fra arvelaters eller givers bestemmelseom at midlene skal behandles som umyndiges midlereller være undergitt lignende rådighetsinnskrenk-ning.

Rådigheten over midler som består i inntektsny-telse (livrente, løpende kapitalavkastning, bruksrett,grunnavgift m.v.) ansees i sin helhet å være ervervetved første termins forfall eller ved bruksrettens inn-treden. Når det er forbundet med særlige vansker åfastsette kapitalverdien av inntektsnytelsen, og nåravgiftsmyndigheten finner det hensiktsmessig avandre grunner, kan rådigheten ansees ervervet etter-skuddsvis for hvert enkelt års verdi av inntektsnytel-sen.

Ved erverv av livsforsikringspoliser som ikkekan kreves gjenkjøpt, og av andre midler hvis vesent-lige verdi er avhengig av en betingelse, ansees rådig-heten over midlene ikke ervervet før betingelsen erinntrådt. Rådigheten over livsforsikringspoliser somikke kan kreves gjenkjøpt, ansees heller ikke å væreervervet, så lenge det er uvisst hvilken form ellerstørrelse selskapets ytelser vil få.»

D i s s e m e d l e m m e r viser til merknader iInnst. 3 S (2011–2012).

25.4.3 Arveavgift på næringsvirksomhet K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -

k e p a r t i mener at arveavgift er en urimelig avgift åpålegge eiere av familieeide bedrifter når de arverbedriften, og vil drive den videre. Det må være enoverordnet oppgave å oppmuntre neste generasjon tilå drive videre familiebedriften framfor å legge denned eller selge den, med fare for tap av lokalearbeidsplasser.


«II lov 17. juni 2005 nr.67 om betaling og innkre-

ving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven)gjøres følgende endringer:

§ 10-33 Betalingsutsettelse og bortfall av arveavgiftved arv og gave av næringsvirksomhet skal lyde:

(1) Ved arv og gave av eiendeler og rettigheter ienkeltpersonforetak og andel eller aksje i selskapomfattet av arveavgiftsloven § 11 A som oppfyllervilkårene i annet ledd, kan arvingen eller gavemotta-keren kreve at betaling av beregnet arveavgift skalutsettes i inntil 10 år etter rådighetservervet. Dersom

Innst. 4 L – 2011–2012 45

det ikke inntrer omstendigheter som bringer beta-lingsutsettelsen til opphør etter bestemmelsen i femteledd, skal beregnet arveavgift reduseres med en tidelfor hvert år som er påløpt etter rådighetservervet.

(2) Bestemmelsen i første ledd gjelder når føl-gende vilkår er oppfylt:a) Enkeltpersonforetaket eller selskapet må opp-

fylle kravene som stilles til små foretak etterregnskapsloven § 1-6 i det siste årsregnskap førrådighetsåret; og

b) overdrageren eller dennes ektefelle eller samboer(som definert i arveavgiftsloven § 47 A) måumiddelbart før overdragelsen eie direkte ellerindirekte minst 25 pst. av aksjene eller andelene iselskapet. Ved avgjørelsen av om dette vilkår eroppfylt, skal man også regne med andeler ogaksjer som er eid av overdragers ektefelle ellersamboer og arvinger omfattet av arveloven §§ 1til 3, når disse tidligere var eid av arvelatereneller giveren eller dennes ektefelle eller samboer.(3) Bestemmelsen i første ledd gjelder for enkelt-

personforetak bare verdier som er knyttet til virksom-heten eller virksomhetene i foretaket. Verdien avbørsnoterte aksjer, herunder aksjer notert på SMB-listen, derivater og aksjer og andeler omfattet avarveavgiftsloven § 11 A skal ikke regnes som verdierknyttet til virksomhet i enkeltpersonforetak. Vedoverføring av aksjer eller andeler som omfattes avarveavgiftsloven § 11 A legges verdien etter arveav-giftsloven § 11 A til grunn.

(4) Hvor arvingen eller gavemottakeren ogsåmottar verdier som ikke faller inn under reglene i før-ste til tredje ledd, skal betalingsutsettelsen gjelde forden del av beregnet arveavgift som etter en forholds-messig fordeling faller på de nettoverdier som omfat-tes av første til tredje ledd. Nettoverdiene som omfat-tes av reglene i første til tredje ledd, og andre netto-verdier beregnes ved at arvingens eller gavemottake-rens andel av fradrag etter arveavgiftsloven § 15, jf.§ 16, som klart knytter seg til en bestemt eiendel,trekkes fra i denne. Fradrag som ikke klart knytterseg til en bestemt eiendel, trekkes fra forholdsmessigetter forholdet mellom bruttoverdiene som faller innunder første til tredje ledd og bruttoverdiene som fal-ler utenfor. Ved overføring av enkeltpersonforetakhvor det drives flere atskilte virksomheter, skal dendel av beregnet arveavgift som faller inn under beta-lingsutsettelsen, fordeles på virksomhetene etter for-holdet mellom nettoverdiene knyttet til virksomhe-tene. Overføres aksjer eller andeler i flere selskaper,skal arveavgiften knyttet til aksjene eller andelenefordeles mellom selskapene forholdsmessig etter net-toverdiene knyttet til aksjene eller andelene.

(5) Betalingsutsettelsen etter denne paragraf opp-hører, og avgiften, med fradrag for samlet årlig

reduksjon av avgiftsbeløpet etter første ledd annetpunktum, forfaller til betaling, tre måneder etter at:a) arvingen eller mottakeren dør,b) arvingen eller mottakeren gir bort eller realiserer

mer enn 50 pst. av de mottatte aksjene, andeleneeller enkeltpersonforetaket, eller

c) virksomheten i selskapet eller enkeltpersonfore-taket i det vesentlige opphører.Realisasjon anses ikke å foreligge i den utstrek-

ning fusjon, fisjon eller annen selskapsomdanningkan gjøres med skattemessig kontinuitet etter reglenei skatteloven og reglene i dette ledd gjelder tilsva-rende for de mottatte vederlagsaksjer eller -andeler.Overføres enkeltpersonforetak eller aksjene ellerandelene i et selskap ved dødsfall, og en ektefelleeller en arving som selv har rett til betalingsutsettelseetter denne paragraf, overtar ansvaret for avdødesavgiftsgjeld, kan vedkommende ektefelle eller arvingoverta avdødes rettigheter og plikter etter ordningen.

(6) Avgiftsmyndigheten kan kreve at den avgifts-pliktige stiller sikkerhet for avgiften.


ning for arv og gave hvor rådigheten, jf. arveavgifts-loven §§ 9 og 10, går over 1. januar 2012 ellersenere.»

25.5 Annet25.5.1 Ventelønn i staten

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e o g V e n s t r e viser tiltidligere vedtak i lov om endring av lov om statensembets- og tjenestemenn av 17. juni 2005 hvor ord-ningen med ventelønn i staten ble forutsatt avvikletfra 1. januar 2006.


«II lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn

m.m. gjøres følgende endringer:

§ 13 overskriften skal lyde:Fortrinnsrett til ny stilling

§ 13 nr. 6 oppheves.

Nåværende § 13 nr. 7 blir § 13 nr. 6.

IIVed ikrafttredelse av I gjelder følgende over-

gangsregler:1. Den som ved lovendringens ikrafttredelse har rett

46 Innst. 4 L – 2011–2012

til ventelønn, beholder retten til ventelønn etterde regler som gjelder på tidspunktet for lovend-ringen.

2. For arbeidstakere i virksomheter som ved særliglovgivning er gitt rettigheter etter § 13 nr. 6, kandet i henhold til den enkelte bestemmelse i sliksærlig lovgivning tilstås ventelønn også etteropphevelse av § 13 nr. 6.

3. Departementet kan bestemme at arbeidstakere inavngitte statlige virksomheter kan tilstås vente-lønn etter opphevelse av § 13 nr. 6, likevel ikkeslik at ventelønn tilstås for ansatte med fratre-delse senere enn ett år etter endringslovens ikraft-tredelse.

4. Tilståelse av ventelønn etter annet og tredje leddkan bare skje dersom vilkårene i § 13 nr. 6 eroppfylt.

5. Nærmere regler om ventelønn etter dennebestemmelse kan fastsettes av Kongen i forskrift.

IIII lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjons-

kasse gjøres følgende endringer:

§ 20 første ledd bokstav f oppheves.

Nåværende bokstav g blir bokstav f.

§ 24 tredje ledd oppheves.

§ 27 annet ledd tredje punktum skal lyde:Bestemmelsen i dette ledd gjelder også permittert

medlem.

IVVed ikrafttredelse av III gjelder følgende over-

gangsregler:1. Medlemmer i Statens Pensjonskasse som ved

opphevelse av § 24 tredje ledd har rett til vartpen-ger etter denne bestemmelsen, kan motta vart-penger etter de regler som gjelder ved opphevel-sen.

2. § 20 første ledd bokstav f skal fortsatt gjelde fordem som har ventelønn etter den tidligerebestemmelsen i lov 4. mars 1983 nr. 3 om statenstjenestemenn m.m. § 13 nr. 6 og for dem som harvartpenger etter den tidligere bestemmelsen i 24tredje ledd også etter disse bestemmelsenes opp-hevelse.

VEndringene under I trer i kraft straks med virk-

ning fra 1. januar 2012.Endringene under III trer i kraft straks med virk-

ning fra 1. januar 2012.»

25.5.2 LønnsgarantiordningenK o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e ,

K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e viser til atregjeringen Bondevik II i St.prp. nr. 1 (2005–2006)foreslo forenklinger i lønnsgarantiregelverket fra1. januar 2006. Forenklingene var bl.a. utvidelse medhensyn til kravets forfallstid, slik at krav forfalt inntil12 måneder før fristdagen gis dekning, men samtidiginnsnevres unntaksbestemmelsen ved at adgang til ågi dekning lenger tilbake i tid enn dette bare foreslåså gjelde arbeidstakere som har tatt rettslig skritt for åfå fastslått lønnskravet. Videre ble det foreslått inn-skrenkning av opptjeningstid for feriepengekrav vedat feriepenger dekkes samme år som fristdagen (van-ligvis konkursåret) og foregående år. Disse forsla-gene ble reversert i forbindelse med regjeringsskiftethøsten 2005.

Forenklingene ble den gang samlet sett beregnettil å gi en årlig innsparing på ca. 93,4 mill. kroner (s.236 i St.prp. nr. 1 for 2006). Provenyeffekten av for-enklingsforslagene fra regjeringen Bondevik IIanslås nå å kunne gi en helårseffekt på om lag 125mill. kroner. Tiden fra konkurs oppstår til utbetalin-ger kan finne sted, er fortsatt om lag 6 måneder. Pro-venyeffekten for 2012 av disse forenklingene villederfor være om lag 63 mill. kroner dersom virknings-tidspunktet ble satt til 1. januar 2012.

D i s s e m e d l e m m e r mener at disse forenklin-gene både er logiske og fornuftige.


«II lov om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs

mv. (lønnsgarantiloven) gjøres følgende endringer:

§ 1 tredje ledd nytt tredje og fjerde punktum skallyde:

Krav på lønn som er forfalt de siste 12 månederfør fristdagen er likevel, med samme beløpsbegrens-ning, dekningsberettiget over lønnsgarantien.Arbeidstaker kan få dekning for krav som har forfalttidligere dersom det er tatt rettslige skritt for å få fast-slått kravets eksistens.

§ 1 tredje ledd nytt femte punktum skal lyde:Det gis kun dekning for feriepenger som er opp-

tjent i samme år som fristdagen og det foregående år.

§ 1 tredje ledd nytt sjette punktum skal lyde:Det gis kun dekning for krav i samme måned som

konkursåpningen og den påfølgende måned. Fristengjelder fra konkursdato.

Innst. 4 L – 2011–2012 47

§ 1 tredje ledd nytt syvende punktum skal lyde:Renter inntil fristdagen og inndrivelsesomkost-

ninger som relaterer seg til krav som er berettigetlønnsgaranti etter denne bestemmelses annet tiltredje punktum er dekningsberettiget over lønnsga-rantien.

III lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes

dekningsrett (dekningsloven) skal § 9-3 første leddnr. 1 annet ledd nytt fjerde punktum lyde:

Når staten har dekket krav på vederlag etterlønnsgarantiloven § 1 tredje ledd, tredje og fjerdepunktum, har statens regresskrav mot boet fortrinns-rett.

IIIEndringene under I og II trer i kraft straks med

virkning fra og med inntektsåret 2012.»

25.5.3 Frukt og grønt i skolenK o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e ,

K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e prioritererå styrke kunnskapsformidlingen i skolen og meddette flere undervisningstimer og tiltak for å økelærerrekrutteringen fremfor gratis frukt og grønt.D i s s e m e d l e m m e r mener mat primært er etansvar for foreldrene. Der det er behov for ordningerved den enkelte skole, bør dette skje i et samarbeidmed foreldre og kommunen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r efremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«II lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den

vidaregåande opplæringa (opplæringslova) gjøresfølgende endring:

§ 13-5 oppheves.

III lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar med rett

til statstilskot (privatskolelova) gjøres følgende end-ring:

§ 7-1c oppheves.

IIIEndringene under I og II trer i kraft med virkning

fra 1. januar 2012.

IVStortinget ber regjeringen oppheve § 18-2 i for-

skrift til opplæringsloven og § 7B-1 i forskrift til pri-vatskoleloven.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e viser til at en lovend-ring på dette området vil måtte medføre høringspro-sesser og ta noe tid. D i s s e m e d l e m m e r menerderfor det ikke er realistisk å avvikle ordningen medfrukt og grønt før ved skolestart 2012/2013.




§ 13-5 oppheves.



§ 7-1c oppheves.


fra 1. august 2012.


skrift til opplæringsloven og § 7B-1 i forskrift til pri-vatskoleloven.»

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viserfor øvrig til forslag fra d e t t e m e d l e m under kap.25.3.1 i denne innstilling om å fjerne merverdiavgiftpå fersk frukt og grønt, noe som vil stimulere hus-holdningene til økt bruk av frukt og grønt.

25.5.4 LeksehjelpK o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e viser

til at Høyre vil satse sterkere på opplæring i grunn-leggende ferdigheter og foreslår en økning på 2 timerpå barnetrinnet til styrking av begynneropplæringeni lesing, skriving og regning. Det legges til rette forom lag 4 uketimer leksehjelp på mellomtrinnet ellerungdomstrinnet, hvor d i s s e m e d l e m m e r menerat behovet for leksehjelp er større enn på barnetrin-net.

48 Innst. 4 L – 2011–2012




§ 13-7a, første ledd, endres tilKommunen skal ha eit tilbod om leksehjelp for

elevar på 8.–10. årstrinn eller på 5.–7. årstrinn.



§ 7-1e, første ledd, endres tilSkolen skal ha eit tilbod om leksehjelp for elevar

på 8.–10. årstrinn eller på 5.–7. årstrinn.


fra 1. juli 2012.

IVStortinget ber regjeringen endre § 1A-1 i forskrift

til opplæringsloven og § 2B-1 i forskrift til privatsko-leloven slik at leksehjelp for 1.–4. årstrinn trappesned fra 8 til 4 timer fra 1. januar 2012 og avvikles fra1. juli 2012, og leksehjelp for 8.–10. årstrinn ev. 5.–7. årstrinn innføres fra 1. juli 2012 med om lag 4 uke-timer.»

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser tilat Stortingets flertall har lovfestet gratis leksehjelpfor elever på 1.–4. trinn og SFO, men at Venstre harstemt mot dette, jf. Innst. 279 L (2009–2010). D e t t em e d l e m mener at leksehjelpsordningen som nå erinnført i beste fall kan karakteriseres som en uklarordning som er «pådyttet» skoleeierne. D e t t em e d l e m er kjent med at mange er kritiske til innret-ningen av dagens lovfestede ordning. D e t t e m e d -l e m mener at det er betenkelig å innføre en lovfestetordning som skal gi leksehjelp med ufaglærte, ogendog binde denne opp i leksehjelp kun for 1.–4.trinn når mange elever, foreldre og skoler ser det sommer hensiktsmessig med leksehjelp på ungdomstrin-net.

D e t t e m e d l e m viser derfor til Innst. 2 S(2011–2012) hvor Venstre går mot forslaget ombevilgningen til regjeringens leksehjelpopplegg i2012. D e t t e m e d l e m vil i stedet foreslå å bevilge175 mill. kroner til leksehjelpstiltak i regi av skole-

eiere og frivillige organisasjoner, hvor kommuneneskal være den koordinerende part. Kommunene børprioritere å tilby leksehjelp på ungdomstrinnet frem-for 1.–4. trinn, og sikre at leksehjelperne har tilfreds-stillende faglig kompetanse.




§ 13-7a oppheves.


1. august 2012.»

25.5.5 Sosiale rettigheter for selvstendig nærings-drivende

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e ønsker en fremtidsrettetnæringspolitikk. D i s s e m e d l e m m e r vil derforsikre at selvstendig næringsdrivende gis like sosialerettigheter. En rekke gründere og entreprenører star-ter i det små med egen virksomhet. Det er derforbehov for at denne gruppen likestilles med hensyn tiltrygderettigheter, spesielt knyttet til sykdom hosegne barn. En likestilling av disse rettighetene vilogså legge bedre til rette for at flere kvinner vil startearbeidsplass for seg selv og andre. Dekningsgradenfor selvstendig næringsdrivendes trygderettigheter eri dag 65 pst. ved omsorg for små barn når det gjelderrett til sykepenger og pleie- og omsorgspenger. For åfå full godtgjørelse i permisjonstiden i dag må selv-stendig næringsdrivende tegne egne forsikringer, for-sikringer som er forholdsvis kostbare og medfører enbelastning som svekker rekrutteringen til slik virk-somhet. D i s s e m e d l e m m e r mener at dagenstrygdeordninger for denne gruppen ikke legger tilrette for en kombinasjon av småbarnsomsorg ogyrkesaktivitet. D i s s e m e d l e m m e r viser til atselvstendig næringsdrivende fra og med 1. juli 2008har rett til svangerskapspenger og foreldrepenger frafolketrygden med 100 pst. dekning (inntil 6 G), rik-tignok finansiert gjennom økt trygdeavgift for densamme gruppen.

D i s s e m e d l e m m e r mener at selvstendignæringsdrivende, i tillegg til de rettigheter som ergjeldende fra 1. januar 2012, uavhengig av om til-leggsforsikring er tegnet, skal gis rett til:

a) 100 pst. dekning av sykepenger under svanger-skap (inntil 6 G)

Innst. 4 L – 2011–2012 49

b) 100 pst. dekning av omsorgspenger fra 1. dag(inntil 6 G)

c) 100 pst. dekning av pleiepenger og opplærings-penger (inntil 6 G).

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i fremmer følgende forslag:



Ny § 8-34 a skal lyde:Sykepengedekning ved svangerskapsrelatert syke-fravær

Dersom en selvstendig næringsdrivende er syk-meldt på grunn av svangerskapsrelatert sykdom ogtilrettelegging eller omplassering til annet arbeid ivirksomheten ikke er mulig, kan den selvstendignæringsdrivende søke om at trygden yter sykepengerfra første sykedag med 100 pst. av sykepengegrunn-laget.

§ 9-5 første ledd skal lyde:Til en arbeidstaker eller selvstendig næringsdri-

vende som har omsorg for barn, ytes det omsorgspen-ger dersom han eller hun er borte fra arbeideta) på grunn av nødvendig tilsyn med og pleie av et

sykt barn i hjemmet eller i helseinstitusjon,b) fordi den som har det daglige barnetilsynet er

syk,c) fordi den som har det daglige barnetilsynet er for-

hindret fra å ha tilsyn med barnet fordi vedkom-mende følger et annet barn til utredning eller tilinnleggelse i helseinstitusjon, eller

d) fordi barnet på grunn av sykdom trenger oppføl-ging i form av legebesøk mv. selv om barnet ikkeer sykt eller pleietrengende den aktuelle dagen.

§ 9-6 sjuende ledd blir nytt åttende ledd. Sjuendeledd skal lyde:

Reglene i denne paragrafen gjelder tilsvarendefor selvstendig næringsdrivende, men slik at det vedberegningen av antall dager med omsorgspenger gjø-res fratrekk med ti dager.

§ 9-7 første ledd skal lyde:For at arbeidstakeren skal få rett til omsorgspen-

ger fra arbeidsgiveren, må barnets eller barnepasse-rens sykdom dokumenteres med egenmelding ellerlegeerklæring. For at selvstendig næringsdrivendeskal få rett til omsorgspenger, må barnets eller barne-passerens sykdom dokumenteres med legeerklæring.

§ 9-9 første og annet ledd skal lyde:Trygden yter omsorgspenger dersom arbeidsta-

keren har vært i arbeid eller i en likestilt situasjon(§ 9-2 jf. § 8-2) i til sammen minst fire uker umiddel-bart før fraværet, men ikke har rett til omsorgspengerfra en arbeidsgiver. Til selvstendig næringsdrivendeyter trygden omsorgspenger.

Omsorgspenger beregnes etter de sammebestemmelsene som sykepenger fra trygden, se kapit-tel 8. Til selvstendig næringsdrivende ytes omsorgs-penger med 100 pst. av grunnlaget inntil seks gangergrunnbeløpet.

§ 9-16 første ledd skal lyde:Trygden yter pleiepenger og opplæringspenger

etter de samme bestemmelsene som sykepenger fratrygden, se kapittel 8, men slik at det til selvstendignæringsdrivende gis ytelse med 100 pst. av grunnla-get inntil seks ganger grunnbeløpet. Bestemmelseneom ventetid i § 8-34 andre ledd, § 8-38 andre ledd og§ 8-47 sjette ledd gjelder likevel ikke.


ning fra 1. januar 2012.»

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e vilvidere likestille selvstendig næringsdrivende medvanlige arbeidstakere når det gjelder rett til sykepen-ger. Som et ledd i en forpliktende opptrappingsplanmot full likestilling foreslår d e t t e m e d l e m at detgis rett til 80 pst. dekning av sykepenger fra 17. dag.I dag er dekningsgraden 65 pst.




§ 8-34 første ledd skal lyde: Til en selvstendig næringsdrivende ytes det syke-

penger med 80 pst. av sykepengegrunnlaget, se §§ 8-10 og 8-35.

§ 8-34 nytt tredje ledd skal lyde: Dersom en selvstendig næringsdrivende er syk-

meldt på grunn av svangerskapsrelatert sykdom, ogtilrettelegging eller omplassering til annet arbeid ivirksomheten ikke er mulig, skal trygden dekkesykepenger med 100 pst. fra første sykmeldingsdag.

Nåværende tredje og fjerde ledd blir fjerde og femteledd.

50 Innst. 4 L – 2011–2012

§ 8-36 første ledd skal lyde:En selvstendig næringsdrivende har rett til syke-

penger med 80 pst. av sykepengegrunnlaget fra17. sykedag. En selvstendig næringsdrivende kanmot særskilt premie tegne forsikring som kan omfattesykepenger med 100 pst. av sykepengegrunnlaget fraførste sykedag.

§ 9-5 første ledd, innledningen, skal lyde: Til en arbeidstaker eller selvstendig næringsdri-

vende som har omsorg for barn, ytes det omsorgspen-ger dersom han eller hun er borte fra arbeidet.

§ 9-9 nytt tredje ledd skal lyde: For selvstendig næringsdrivende yter trygden

omsorgspenger fra første dag med 100 pst. av syke-pengegrunnlaget.

§ 9-16 andre ledd skal lyde: Ytelsene gis med den prosent av sykepenge-

grunnlaget som gjelder ved egen sykdom, men selv-stendig næringsdrivende vil ikke få redusert prosentved egen sykdom. Til arbeidsledige gis ytelsen etterbestemmelsene i § 8-49 om sykepenger til arbeidsle-dige.


1. januar 2012.»

25.5.6 OTP, selvstendig næringsdrivendeK o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e er spe-

sielt opptatt av rammevilkårene for de minste bedrif-tene, gründere og selvstendig næringsdrivende.D e t t e m e d l e m ønsker et nyskapende Norge. Deter et selvstendig mål for Venstre at flere starter egenbedrift og at flere tar makten over egen arbeidsdag.Også av hensyn til maktspredning er det viktig medselvstendig næringsdrivende og flere små bedrifter.

D e t t e m e d l e m viser til at det i Venstres alter-native statsbudsjett for 2012 derfor er foreslått enrekke forbedringer som bidrar til at rammebetingel-sene for disse bedres. Det gjelder både skatteforslag,bedre sosiale rettigheter og direkte støtteordningerover statsbudsjettets utgiftsside. I tillegg ønskerd e t t e m e d l e m å bedre pensjonsordningene forselvstendig næringsdrivende og enkeltpersonsfore-tak og foreslår derfor å øke den årlige grensen forinnskudd fra 4 til 6 pst. i innskuddspensjonsordnin-gen for disse gruppene.


«II lov 24. november 2000 nr. 81 om innskudds-

pensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven)gjøres følgende endring:

§ 2-3 annet ledd tredje punktum skal lyde:Årlig innskudd til ordning som nevnt i første og

annet punktum kan ikke overstige 6 pst. av vedkom-mende persons samlede beregnede personinntekt franæringsvirksomhet, godtgjørelse til deltaker forarbeidsinnsats i deltakerlignet selskap eller lønn mel-lom 1 og 12 G.



25.5.7 SykelønnsordningenK o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser til

at utgiftene til sykelønn er på et høyt nivå i Norge, ogdet er dessverre økende igjen. Samlet er det anslått at33,3 mrd. kroner vil bli brukt på sykelønn over stats-budsjettet i 2012, hvilket er et formidabelt beløp. I til-legg kommer kostnadene private bedrifter og kommu-nene har når det gjelder å dekke kostnadene de første16 dagene. Etter d e t t e m e d l e m s oppfatning kanog må det gjøres betydelig mer for å få ned utgifteneknyttet til sykelønn. D e t t e m e d l e m foreslår derforat det innføres såkalte normerte sykemeldinger ettersvensk modell om «lämpliga sjukskrivningstider»,nærmere omtalt i Innst. 2 S (2011–2012).

D e t t e m e d l e m mener videre at sykelønnsord-ningens omfang må reduseres. D e t t e m e d l e mforeslår derfor å redusere sykelønnsperioden fra 12til 11 måneder. Dette vil etter d e t t e m e d l e m s synogså være i tråd med den ny IA-avtalens hovedhen-sikt med både tidligere innsats og tidligere avklaring.Det er i realiteten svært få, 3 pst. av alle sykmeldte,som vil bli påvirket av en slik omlegging, og resulta-tet vil for de aller færreste medføre annet enn tidli-gere avklaring – enten tilbake til arbeidslivet ellertidligere overgang til andre typer ytelser – i førsterekke arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. En slikomlegging vil gi en netto innsparing på om lag 455mill. kroner.




§ 8-12 første og andre ledd skal lyde:Når en arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende

eller frilanser har mottatt sykepenger fra trygden i til

Innst. 4 L – 2011–2012 51

sammen 228 dager i de siste tre årene, opphører ret-ten til sykepenger fra trygden. Når andre medlemmerhar mottatt sykepenger fra trygden i til sammen 230dager i de siste tre årene, opphører retten til sykepen-ger fra trygden. Dersom trygden yter sykepenger i deførste 16 kalenderdagene eller to ukene, ytes detsykepenger i opptil 240 dager.

Et medlem som har vært helt arbeidsfør i 26 ukeretter at vedkommende sist fikk sykepenger fra tryg-den, får igjen rett til sykepenger fra trygden i 228,230 eller 240 sykepengedager. Ved vurderingen avom medlemmet har vært helt arbeidsfør, ses det bortfra perioder der vedkommende har mottatt sykepen-ger i arbeidsgiverperioden eller fra forsikringen forselvstendig næringsdrivende og frilansere for de før-ste 16 kalenderdagene.

§ 8-55 bokstav f skal lyde (avhengig av hvilket alter-nativ som velges):

Sykepenger fra trygden ytes i opptil 228, 230eller 240 sykepengedager uten hensyn til bestemmel-sene i § 8-12.

§ 11-13 tredje ledd bokstav c skal lyde (avhengig avhvilket alternativ som velges):

Det kan også gis arbeidsavklaringspenger i inntilseks måneder til medlem som ikke har opparbeidetseg ny rett til sykepenger etter kapittel 8 og somc) tidligere har mottatt sykepenger etter kapittel 8 i

til sammen 228, 230 eller 240 sykepengedager iløpet av de siste tre årene (§ 8-12), og igjen blirarbeidsufør mens vedkommende er i arbeid.


ning fra og med 1. januar 2012.»

26. Forslag fra mindretallForslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:Forslag 1

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stor-tinget med en helhetlig gjennomgang av systemet foravskrivningssatser i tråd med den teknologiske utvik-lingen som har funnet sted de siste 10–15 årene.

Forslag 2Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stor-

tinget med en sak der man analyserer risikotillegg ogrentefastsettelse for kraftverk som grunnlag for enmer transparent, langsiktig fastsettelse av kapitalise-ringsrenten enn i dag.

Forslag 3I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue oginntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 16-10 andre ledd første punktum skal lyde: Skattefradrag for boligsparing gis med 28 pro-

sent av innbetalt sparebeløp.

§ 16-10 tredje ledd skal lyde: Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 25 000

kroner pr. inntektsår. Samlet innbetalt sparebeløp påkontoen kan ikke overstige 300 000 kroner. For ekte-feller som lignes under ett for begges samlede formueog inntekt, gjelder beløpsgrensen i dette ledd for hverav dem. Sparebeløp fra barn som lignes under ett medforeldrene, jf. § 2-14, kommer bare til fradrag i skattpå inntekt som lignes særskilt.


og med inntektsåret 2012.

Forslag 4I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue oginntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 6-50 fjerde ledd annet punktum skal lyde:Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne

paragraf med til sammen 25 000 kroner årlig.



Forslag 5I

I lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pen-sjonsordning gjøres følgende endring:

§ 1-3 fjerde ledd første punktum skal lyde:Samlet årlig innbetaling av innskudd, premie og

vederlag for administrasjon av pensjonsavtalen, her-under vederlag for forvaltning av årets innskudd ogpremie, kan for hver person ikke overstige 40 000kroner.

III lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og


52 Innst. 4 L – 2011–2012

§ 6-47 første ledd bokstav c annet punktum skal lyde:Samlet fradrag kan ikke overstige 40 000 kroner.

IIIEndringen under I trer i kraft med virkning fra og

med 1. januar 2012.Endringen under II trer i kraft med virkning fra


Forslag 6I

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (fol-ketrygdloven) gjøres følgende endring:

§ 23-2 åttende ledd annet punktum skal lyde:Fritaket etter første punktum gjelder bare dersom

institusjonens eller organisasjonens totale lønnsutgif-ter er opp til 500 000 kroner, og bare for lønnsutbeta-linger opp til 50 000 kroner pr. ansatt.



Forslag 7I

I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift(merverdiavgiftsloven) gjøres følgende endringer:

§ 6-3 annet ledd skal lyde:Fritaket gjelder tilsvarende for bøker omsatt som

elektroniske tjenester.

Nåværende annet til fjerde ledd blir tredje til femteledd.

IIEndringsloven trer i kraft 1. januar 2012.

Forslag 8I


§ 6-6 første ledd skal lyde:§ 6-6 Kjøretøy mv.

(1) Omsetning og utleie i yrkesmessig utleievirk-somhet, herunder leasing av kjøretøy som bare bru-ker elektrisitet til fremdrift, er fritatt for merverdiav-gift. Fritaket gjelder bare kjøretøy som omfattes avStortingets vedtak om engangsavgift § 5 første ledd

bokstav i og som er registreringspliktige etter vegtra-fikkloven.

§ 6-6 nytt annet ledd skal lyde:(2) Omsetning av batterier til kjøretøy som nevnt

i første ledd, er fritatt for merverdiavgift.

Någjeldende annet ledd blir nytt tredje ledd.

IIEndringsloven trer i kraft 1. januar 2012.

Forslag 9I

I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv ogvisse gaver gjøres følgende endring:

§ 4 femte ledd skal lyde:Arv og gave som nevnt i § 2 første ledd bokstav

b) og § 2 annet ledd, til juridisk person med allmenn-nyttig formål er unntatt fra avgiftsplikt. Det sammegjelder arv etter arveloven § 46. Utdeling av midlerfra institusjon eller organisasjon som har mottattavgiftsfri arv eller gave etter reglene i dette ledd tilnoen som er fortrinnsberettiget på grunn av slekt-skap, regnes som arv eller gave direkte fra givereneller arvelateren. Avgiftsfrihet etter dette ledd gisikke hvis giver eller arvelater har gitt bestemmelseom bruk av arve- eller gavemidlene som ikke fallerinn under et allmennyttig formål. Departementet kani forskrift gi regler til utfylling og gjennomføring avreglene i dette ledd, herunder gi regler om krav tilvedtekter, regnskap og revisjon.

IIEndringsloven trer i kraft straks. Endringen av

§ 4 gjelder likevel med virkning for arv og gave hvorrådigheten, jf. arveavgiftsloven §§ 9 og 10, går over1. januar 2012 eller senere.

Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti:Forslag 10

II lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og


§ 18-3 tiende ledd skal lyde:Av produksjon i kraftverk med generatorer som i

inntektsåret har en samlet påstemplet merkeytelseunder 10 000 kVA, fastsettes ikke grunnrenteinntekt.

Innst. 4 L – 2011–2012 53



Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre:Forslag 11

II lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og


§ 2-30 tredje ledd skal lyde: (3) Forskningsinstitutt som mottar basisbevilg-

ning fra staten, jf. Retningslinjer for statlig finansier-ing av forskningsinstitutter, er fritatt for skattepliktfor formue i og inntekt fra instituttets forskningsakti-viteter. Fritaket for formuesskatt omfatter eiendelersom hovedsakelig benyttes i instituttets forsknings-aktiviteter. Et beløp som svarer til det samlede fritatteskattebeløpet etter foregående punktum skal overfø-res fra forskningsinstituttets økonomiske aktivitetertil instituttets ikke-økonomiske aktiviteter.

Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.



Forslag 12I

Lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og vissegaver oppheves.

IIDenne loven trer i kraft straks og med virkning

for arv og gave hvor rådigheten, jf. andre til sjetteledd, anses ervervet av arve- og gavemottaker1. januar 2012 eller senere.

Hvis ikke annet følger av arvelaters eller giversbestemmelse eller av reglene i femte og sjette ledd,ansees rådigheten ervervet slik:

a. Over arvemidler som ikke har vært under offent-lig skifte: ved arvelaters død.

b. Over midler som har vært behandlet av tingret-ten: når de utloddes eller utleveres uten utlodningeller boet tilbakeleveres, med mindre et høyereavgiftsgrunnlag har vært lagt til grunn ved tidli-gere avgiftsfastsettelse, jfr. bokstav a, og fristenfor å påklage den tidligere verdsettelse er utløpetved åpningen av offentlig skifte, jfr. §§ 35 og 37.

c. Over forsvunnet persons midler som ikke under-gis offentlig skifte: når dødsformodningsdagen erendelig fastsatt i henhold til lov om forsvunne

personer m.v. av 23. mars 1961 § 8, jfr. sammelovs §§ 1 og 12.

d. Over gavemidler: når gaven i henhold til § 2,tredje ledd, ansees ytet.Bestemmelsene under a–d foran medfører ikke at

rådigheten ansees ervervet så lenge gjenlevendeektefelle beholder midlene i uskiftet bo i henhold tillov, testament eller samtykke fra førstavdødes arvin-ger.

Ved fastsettelsen av tiden for rådighetservervetsees det bort fra arvelaters eller givers bestemmelseom at midlene skal behandles som umyndiges midlereller være undergitt lignende rådighetsinnskrenk-ning.

Rådigheten over midler som består i inntektsny-telse (livrente, løpende kapitalavkastning, bruksrett,grunnavgift m.v.) ansees i sin helhet å være ervervetved første termins forfall eller ved bruksrettens inn-treden. Når det er forbundet med særlige vansker åfastsette kapitalverdien av inntektsnytelsen, og nåravgiftsmyndigheten finner det hensiktsmessig avandre grunner, kan rådigheten ansees ervervet etter-skuddsvis for hvert enkelt års verdi av inntektsnytel-sen.

Ved erverv av livsforsikringspoliser som ikkekan kreves gjenkjøpt, og av andre midler hvis vesent-lige verdi er avhengig av en betingelse, ansees rådig-heten over midlene ikke ervervet før betingelsen erinntrådt. Rådigheten over livsforsikringspoliser somikke kan kreves gjenkjøpt, ansees heller ikke å væreervervet, så lenge det er uvisst hvilken form ellerstørrelse selskapets ytelser vil få.

Forslag 13I

I lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemennm.m. gjøres følgende endringer:

§ 13 overskriften skal lyde:Fortrinnsrett til ny stilling

§ 13 nr. 6 oppheves.

Nåværende § 13 nr. 7 blir § 13 nr. 6.

IIVed ikrafttredelse av I gjelder følgende over-

gangsregler:1. Den som ved lovendringens ikrafttredelse har rett

til ventelønn, beholder retten til ventelønn etterde regler som gjelder på tidspunktet for lovend-ringen.

2. For arbeidstakere i virksomheter som ved særliglovgivning er gitt rettigheter etter § 13 nr. 6, kandet i henhold til den enkelte bestemmelse i slik

54 Innst. 4 L – 2011–2012

særlig lovgivning tilstås ventelønn også etteropphevelse av § 13 nr. 6.

3. Departementet kan bestemme at arbeidstakere inavngitte statlige virksomheter kan tilstås vente-lønn etter opphevelse av § 13 nr. 6, likevel ikkeslik at ventelønn tilstås for ansatte med fratre-delse senere enn ett år etter endringslovens ikraft-tredelse.

4. Tilståelse av ventelønn etter annet og tredje leddkan bare skje dersom vilkårene i § 13 nr. 6 eroppfylt.

5. Nærmere regler om ventelønn etter dennebestemmelse kan fastsettes av Kongen i forskrift.

IIII lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjons-

kasse gjøres følgende endringer:

§ 20 første ledd bokstav f oppheves.

Nåværende bokstav g blir bokstav f.

§ 24 tredje ledd oppheves.

§ 27 annet ledd tredje punktum skal lyde:Bestemmelsen i dette ledd gjelder også permittert

medlem.

IVVed ikrafttredelse av III gjelder følgende over-

gangsregler:1. Medlemmer i Statens Pensjonskasse som ved

opphevelse av § 24 tredje ledd har rett til vartpen-ger etter denne bestemmelsen, kan motta vart-penger etter de regler som gjelder ved opphevel-sen.

2. § 20 første ledd bokstav f skal fortsatt gjelde fordem som har ventelønn etter den tidligerebestemmelsen i lov 4. mars 1983 nr. 3 om statenstjenestemenn m.m. § 13 nr. 6 og for dem som harvartpenger etter den tidligere bestemmelsen i 24tredje ledd også etter disse bestemmelsenes opp-hevelse.

VEndringene under I trer i kraft straks med virk-

ning fra 1. januar 2012.Endringene under III trer i kraft straks med virk-

ning fra 1. januar 2012.

Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:Forslag 14



Ny § 6-52 skal lyde:(1) Det gis fradrag for kostnader til vedlikehold

av fredede bygg utenfor virksomhet.(2) Departementet kan gi forskrift til utfylling og

gjennomføring av denne paragraf.



Forslag fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre:Forslag 15

II lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (fol-






Forslag fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti:Forslag 16



§ 6-50 andre ledd nytt tredje punktum skal lyde:Trossamfunn som mottar offentlig støtte etter lov

13. juni 1969 nr. 25 om trudomssamfunn og ymistanna og livssynssamfunn som mottar offentlig støtteetter lov 12. juni 1981 nr. 64 om tilskott til livssyns-samfunn, som ikke omfattes av første og annet punk-tum, må være tilknyttet og registrere gavene i enregistreringsenhet.

§ 6-50 syvende ledd skal lyde:Departementet kan gi forskrift til utfylling og

gjennomføring av denne paragraf, og kan herunder giregler om krav til vedtekter, regnskap, revisjon,registrering i Enhetsregisteret, maskinell innberet-ning, forhåndsgodkjenning og særlige krav til uten-landske selskaper, sammenslutninger og stiftelser,herunder registrering i offentlig register i hjemstaten,nærmere regulering av stiftelser med sete innenfor

Innst. 4 L – 2011–2012 55

EØS-området, krav til dokumentasjon, utstedelse avkvittering for mottatt gave, nærmere regulering avinnberetning og særlig krav til registreringsenhet forgaver til organisasjoner som nevnt i annet ledd tredjepunktum, herunder særlige krav til organisasjonernevnt i annet ledd tredje punktum.



Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:Forslag 17

Stortinget ber regjeringen sørge for at kommu-nene ikke gis anledning til retaksering av nærings-virksomhet som grunnlag for eiendomsbeskatningfør det er avklart om regjeringen vil foreslå endringeri dagens regelverk.

Forslag 18I


§ 16-40 annet ledd bokstav a og b skal lyde:(2) Følgende kostnader gir grunnlag for fradrag,

dersom de også er fradragsberettiget etter kapittel 6:a. Skattyters kostnader til egenutført forsknings- og

utviklingsprosjekt, begrenset til 8 mill. kroner iinntektsåret. Prosjektet må være godkjent avNorges forskningsråd.

b. Skattyters kostnader til forsknings- og utvik-lingsprosjekt utført av forskningsinstitusjonergodkjent av Norges forskningsråd, begrenset til12 mill. kroner i inntektsåret. Prosjektet må væregodkjent av Norges forskningsråd. Samlet fra-dragsgrunnlag etter bokstav a og b skal ikke over-stige 12 mill. kroner i inntektsåret.

§ 16-40 annet ledd ny bokstav c skal lyde:Kostnadsrammene i bokstav a og b skal oppregu-

leres årlig i henhold til konsumprisindeksen.



Forslag 19I

I lov om statsgaranti for lønnskrav ved konkursmv. (lønnsgarantiloven) gjøres følgende endringer:

§ 1 tredje ledd nytt tredje og fjerde punktum skallyde:

Krav på lønn som er forfalt de siste 12 månederfør fristdagen er likevel, med samme beløpsbegrens-ning, dekningsberettiget over lønnsgarantien.Arbeidstaker kan få dekning for krav som har forfalttidligere dersom det er tatt rettslige skritt for å få fast-slått kravets eksistens.

§ 1 tredje ledd nytt femte punktum skal lyde:Det gis kun dekning for feriepenger som er opp-

tjent i samme år som fristdagen og det foregående år.

§ 1 tredje ledd nytt sjette punktum skal lyde:Det gis kun dekning for krav i samme måned som

konkursåpningen og den påfølgende måned. Fristengjelder fra konkursdato.

§ 1 tredje ledd nytt syvende punktum skal lyde:Renter inntil fristdagen og inndrivelsesomkost-

ninger som relaterer seg til krav som er berettigetlønnsgaranti etter denne bestemmelses annet tiltredje punktum er dekningsberettiget over lønnsga-rantien.

III lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes

dekningsrett (dekningsloven) skal § 9-3 første leddnr. 1 annet ledd nytt fjerde punktum lyde:

Når staten har dekket krav på vederlag etterlønnsgarantiloven § 1 tredje ledd, tredje og fjerdepunktum, har statens regresskrav mot boet fortrinns-rett.

IIIEndringene under I og II trer i kraft straks med

virkning fra og med inntektsåret 2012.

Forslag fra Fremskrittspartiet:Forslag 20

II lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av inntekt og




56 Innst. 4 L – 2011–2012



Forslag 21I


§ 6-20 oppheves.



Forslag 22I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av inntekt ogformue (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 6-32 første ledd bokstav b skal lyde:b. Minstefradrag i pensjonsinntekt fra alderspen-

sjon, jf. § 6-31 første ledd bokstav b, gis med 30prosent av summen av slik inntekt. Minstefradragi annen pensjonsinntekt, jf. § 6-31 første leddbokstav b, gis med 26 prosent av summen av slikinntekt.



Forslag 23I



menter, inventar, mv. – 25 prosent

IIEndringen under I trer i kraft fra 1. januar 2012.

Forslag 24I


Skatteloven § 5-14 første ledd bokstav a andre punk-tum skal lyde:

Den skattefrie fordelen kan likevel ikke overstige15 000 kroner pr. inntektsår.

Skatteloven § 14-3 første ledd nytt tredje punktumskal lyde:

Fordel ved ansattes erverv av aksje i arbeidsgi-verselskapet til underkurs tas til inntekt i det året denansatte realiserer aksjen, og settes til verdien av for-delen på tidspunktet for den ansattes erverv avaksjen.



Forslag 25I

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (fol-ketrygdloven) gjøres følgende endringer:


skudd for etter forskrift til opplæringslova 23. juni2006 § 11-4, skal det ikke betales arbeidsgiveravgiftsom ellers følger av gjeldende regler og satser, nårlærlingen tiltrer 1. januar 2012 eller senere.



ning for lønn mv. som opptjenes fra og med 1. januar2012.

Forslag fra Høyre og Venstre:Forslag 26



§ 6-20 fjerde ledd annet punktum skal lyde:Fradrag kan samlet gis med inntil 1 800 kroner

eller med en forholdsmessig del av dette beløpet nårfradragsberettiget kontingent er betalt for bare en delav året.



Innst. 4 L – 2011–2012 57

Forslag 27I


Deloverskrift til § 16-2 skal lyde:Fradrag i skatt for arbeidstakere fra 62 til 67 år

§ 16-2 skal lyde:§ 16-2 Skattefradrag for arbeidstakere fra 62 til 67 år

Skattyter med inntekt som er skattepliktig etter§ 5-10, gis fradrag i inntektsskatt og trygdeavgift på6 000 kroner fra og med det inntektsåret vedkom-mende fyller 62 år og til og med det inntektsåret ved-kommende fyller 66 år. Fradrag etter første punktumgis bare dersom skattyter ikke mottar pensjon somskattlegges som personinntekt etter § 12-2.



Forslag fra Høyre:Forslag 28



§ 6-32 første ledd bokstav a første punktum skallyde:

Minstefradrag i lønnsinntekt, jf. skatteloven § 6-31 første ledd bokstav a, c, d og annet ledd, gis med40 prosent av summen av slik inntekt.



Forslag 29I


§ 6-83 oppheves.

IIEndringene under I trer i kraft fra og med inn-

tektsåret 2015. Departementet kan i forskrift gi regler om

begrensning av fradragsretten i skatteloven § 6-83for inntektsårene 2012 til 2014.

Forslag 30I






Forslag 31I






Forslag 32I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue oginntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 14-43 tredje ledd skal lyde:(3) Driftsmiddel som nevnt i saldogruppe d kan i

ervervsåret, i tillegg til avskrivning etter første ledd,avskrives med inntil 10 pst. av kostpris. Tilsvarendegjelder påkostning på driftsmiddel i saldogruppe dforetatt i 2012, jf. § 14-40 tredje ledd.


for inntektsåret 2012.

Forslag 33I


58 Innst. 4 L – 2011–2012

§ 4-10 annet ledd annet punktum skal lyde:Prosentandelen er 20 for primærbolig og 40 for

sekundærbolig.



Forslag 34I


§ 16-1 tredje ledd tredje punktum skal lyde:Fradraget nedtrappes med 15,3 prosent av pen-

sjonsinntekt som overstiger beløpsgrensen i trinn 1,og med 3 prosent av pensjonsinntekt som overstigerbeløpsgrensen i trinn 2.

IIEndringsloven trer i krafts straks med virkning


Forslag 35I


§ 6-25 skal lyde:§ 6-25 Kostnader til forskning og utvikling

Kostnader til forskning og utvikling skal fra-dragsføres etter bestemmelsen i skatteloven § 14 -2annet ledd.

IIEndringen under 1 trer i kraft straks med virkning


Forslag 36I

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og denvidaregåande opplæringa (opplæringslova) gjøresfølgende endring:

§ 13-5 oppheves.



§ 7-1c oppheves.


fra 1. januar 2012.


skrift til opplæringsloven og § 7B-1 i forskrift til pri-vatskoleloven.

Forslag 37I


§ 13-7a, første ledd, endres tilKommunen skal ha eit tilbod om leksehjelp for

elevar på 8.–10. årstrinn eller på 5.–7. årstrinn.

III lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar med rett til

statstilskot (privatskolelova) gjøres følgende endring:

§ 7-1e, første ledd, endres tilSkolen skal ha eit tilbod om leksehjelp for elevar

på 8.–10. årstrinn eller på 5.–7. årstrinn.


fra 1. juli 2012.

IVStortinget ber regjeringen endre § 1A-1 i forskrift

til opplæringsloven og § 2B-1 i forskrift til privatsko-leloven slik at leksehjelp for 1.–4. årstrinn trappesned fra 8 til 4 timer fra 1. januar 2012 og avvikles fra1. juli 2012, og leksehjelp for 8.–10. årstrinn ev. 5.–7. årstrinn innføres fra 1. juli 2012 med om lag 4 uke-timer.

Forslag fra Kristelig Folkeparti og Venstre:Forslag 38

II lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den


§ 13-5 oppheves.



Innst. 4 L – 2011–2012 59

§ 7-1c oppheves.


fra 1. august 2012.


skrift til opplæringsloven og § 7B-1 i forskrift til pri-vatskoleloven.

Forslag fra Kristelig Folkeparti:Forslag 39







Forslag 40Stortinget ber regjeringen vurdere å fjerne maksi-

mumsgrensen for eiendomsskatt fra kraftsektoren iforbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2012.

Forslag 41I


Ny § 16-1 skal lyde:§ 16-1 Skattefradrag for arbeidstakere fra 62 til 67 år

Personlig skattyter med inntekt som er skatte-pliktig etter § 5-10 gis fradrag i inntektsskatt og tryg-deavgift på 3 000 kroner fra og med det inntektsåretvedkommende fyller 62 år og til og med det inn-tektsåret vedkommende fyller 66 år. Fradrag etterførste punktum gis bare dersom skattyter ikke mottarpensjon eller løpende ytelser fra folketrygden somskattlegges som personinntekt etter § 12-2.



Forslag 42I


§ 5-13 skal lyde:§ 5-13 Særlig om privat bruk av arbeidsgivers bil

(1) Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bilfastsettes til 30 pst. av bilens listepris som ny, inntilet beløp fastsatt av departementet i forskrift, og 20pst. av overskytende listepris. For biler eldre enn 3 årpr. 1. januar i inntektsåret, regnes det bare med 75pst. av bilens listepris. Vederlag for bruk av arbeids-givers bil påvirker ikke fordelsfastsettelsen. Tilsva-rende gjelder for når arbeidstaker selv dekker bilkost-nader. Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers nullut-slippsbil settes til null kroner.

(2) Departementet kan gi forskrift til utfylling oggjennomføring av første ledd. Herunder kan det gisforskrift om særregler for biler med særlig omfat-tende yrkeskjøring.



IIIStortinget ber regjeringen fastsette en endrings-

forskrift til forskrift 19. november 1999 nr. 1158 tilutfylling og gjennomføring mv. av skatteloven26. mars 1999 nr. 14, herunder en eventuell presise-ring av hva som regnes som nullutslippsbil.

Forslag 43I



skudd for etter forskrift til opplæringslova 23. juni2006 § 11-4, skal det betales halvparten av denarbeidsgiveravgift som ellers følger av gjeldenderegler og satser, når lærlingen tiltrer 1. januar 2012eller senere.




60 Innst. 4 L – 2011–2012

Forslag 44I



sert sats ved omsetning, uttak og innførsel avnæringsmidler. Det skal likevel beregnes merverdi-avgift med alminnelig sats for næringsmidler somomsettes som en del av en serveringstjeneste. Detsamme gjelder ved omsetning, uttak og innførsel avsukkerholdige drikkevarer og brus med søtstoff.


(3) Som næringsmiddel anses ikke fersk frukt oggrønnsaker, legemidler, tobakkvarer, alkoholholdigedrikkevarer og vann fra vannverk.

(4) Departementet kan gi forskrift om hva sommenes med næringsmidler, serveringstjenester, suk-kerholdige drikkevarer og brus med søtstoff ogomsetning av næringsmidler.

Ny § 5-12 skal lyde:§ 5-12 Fersk frukt og grønnsaker

(1) Det skal beregnes merverdiavgift med redu-sert sats ved omsetning, uttak og innførsel av ferskfrukt og grønnsaker.

(2) Departementet kan gi forskrift om hva sommenes med fersk frukt og grønnsaker.

IIEndringsloven trer i kraft 1. juli 2012.

Forslag 45I

I lov 17. juni 2005 nr.67 om betaling og innkre-ving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven)gjøres følgende endringer:

§ 10-33 Betalingsutsettelse og bortfall av arveavgiftved arv og gave av næringsvirksomhet skal lyde:

(1) Ved arv og gave av eiendeler og rettigheter ienkeltpersonforetak og andel eller aksje i selskapomfattet av arveavgiftsloven § 11 A som oppfyllervilkårene i annet ledd, kan arvingen eller gavemotta-keren kreve at betaling av beregnet arveavgift skalutsettes i inntil 10 år etter rådighetservervet. Dersomdet ikke inntrer omstendigheter som bringer beta-lingsutsettelsen til opphør etter bestemmelsen i femte

ledd, skal beregnet arveavgift reduseres med en tidelfor hvert år som er påløpt etter rådighetservervet.

(2) Bestemmelsen i første ledd gjelder når føl-gende vilkår er oppfylt:a) Enkeltpersonforetaket eller selskapet må opp-

fylle kravene som stilles til små foretak etterregnskapsloven § 1-6 i det siste årsregnskap førrådighetsåret; og

b) overdrageren eller dennes ektefelle eller samboer(som definert i arveavgiftsloven § 47 A) måumiddelbart før overdragelsen eie direkte ellerindirekte minst 25 pst. av aksjene eller andelene iselskapet. Ved avgjørelsen av om dette vilkår eroppfylt, skal man også regne med andeler ogaksjer som er eid av overdragers ektefelle ellersamboer og arvinger omfattet av arveloven §§ 1til 3, når disse tidligere var eid av arvelatereneller giveren eller dennes ektefelle eller samboer.(3) Bestemmelsen i første ledd gjelder for enkelt-

personforetak bare verdier som er knyttet til virksom-heten eller virksomhetene i foretaket. Verdien avbørsnoterte aksjer, herunder aksjer notert på SMB-listen, derivater og aksjer og andeler omfattet avarveavgiftsloven § 11 A skal ikke regnes som verdierknyttet til virksomhet i enkeltpersonforetak. Vedoverføring av aksjer eller andeler som omfattes avarveavgiftsloven § 11 A legges verdien etter arveav-giftsloven § 11 A til grunn.

(4) Hvor arvingen eller gavemottakeren ogsåmottar verdier som ikke faller inn under reglene i før-ste til tredje ledd, skal betalingsutsettelsen gjelde forden del av beregnet arveavgift som etter en forholds-messig fordeling faller på de nettoverdier som omfat-tes av første til tredje ledd. Nettoverdiene som omfat-tes av reglene i første til tredje ledd, og andre netto-verdier beregnes ved at arvingens eller gavemottake-rens andel av fradrag etter arveavgiftsloven § 15, jf.§ 16, som klart knytter seg til en bestemt eiendel,trekkes fra i denne. Fradrag som ikke klart knytterseg til en bestemt eiendel, trekkes fra forholdsmessigetter forholdet mellom bruttoverdiene som faller innunder første til tredje ledd og bruttoverdiene som fal-ler utenfor. Ved overføring av enkeltpersonforetakhvor det drives flere atskilte virksomheter, skal dendel av beregnet arveavgift som faller inn under beta-lingsutsettelsen, fordeles på virksomhetene etter for-holdet mellom nettoverdiene knyttet til virksomhe-tene. Overføres aksjer eller andeler i flere selskaper,skal arveavgiften knyttet til aksjene eller andelenefordeles mellom selskapene forholdsmessig etter net-toverdiene knyttet til aksjene eller andelene.

(5) Betalingsutsettelsen etter denne paragraf opp-hører, og avgiften, med fradrag for samlet årligreduksjon av avgiftsbeløpet etter første ledd annetpunktum, forfaller til betaling, tre måneder etter at:a) arvingen eller mottakeren dør,

Innst. 4 L – 2011–2012 61

b) arvingen eller mottakeren gir bort eller realiserermer enn 50 pst. av de mottatte aksjene, andeleneeller enkeltpersonforetaket, eller

c) virksomheten i selskapet eller enkeltpersonfore-taket i det vesentlige opphører.Realisasjon anses ikke å foreligge i den utstrek-

ning fusjon, fisjon eller annen selskapsomdanningkan gjøres med skattemessig kontinuitet etter reglenei skatteloven og reglene i dette ledd gjelder tilsva-rende for de mottatte vederlagsaksjer eller -andeler.Overføres enkeltpersonforetak eller aksjene ellerandelene i et selskap ved dødsfall, og en ektefelleeller en arving som selv har rett til betalingsutsettelseetter denne paragraf, overtar ansvaret for avdødesavgiftsgjeld, kan vedkommende ektefelle eller arvingoverta avdødes rettigheter og plikter etter ordningen.

(6) Avgiftsmyndigheten kan kreve at den avgifts-pliktige stiller sikkerhet for avgiften.


ning for arv og gave hvor rådigheten, jf. arveavgifts-loven §§ 9 og 10, går over 1. januar 2012 eller senere.

Forslag 46I

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (fol-ketrygdloven) m.m. gjøres følgende endringer:

Ny § 8-34 a skal lyde:Sykepengedekning ved svangerskapsrelatert syke-fravær

Dersom en selvstendig næringsdrivende er syk-meldt på grunn av svangerskapsrelatert sykdom ogtilrettelegging eller omplassering til annet arbeid ivirksomheten ikke er mulig, kan den selvstendignæringsdrivende søke om at trygden yter sykepengerfra første sykedag med 100 pst. av sykepengegrunn-laget.

§ 9-5 første ledd skal lyde:Til en arbeidstaker eller selvstendig næringsdri-

vende som har omsorg for barn, ytes det omsorgspen-ger dersom han eller hun er borte fra arbeidete) på grunn av nødvendig tilsyn med og pleie av et

sykt barn i hjemmet eller i helseinstitusjon,f) fordi den som har det daglige barnetilsynet er

syk,g) fordi den som har det daglige barnetilsynet er for-

hindret fra å ha tilsyn med barnet fordi vedkom-mende følger et annet barn til utredning eller tilinnleggelse i helseinstitusjon, eller

h) fordi barnet på grunn av sykdom trenger oppføl-ging i form av legebesøk mv. selv om barnet ikkeer sykt eller pleietrengende den aktuelle dagen.

§ 9-6 sjuende ledd blir nytt åttende ledd. Sjuendeledd skal lyde:

Reglene i denne paragrafen gjelder tilsvarendefor selvstendig næringsdrivende, men slik at det vedberegningen av antall dager med omsorgspenger gjø-res fratrekk med ti dager.

§ 9-7 første ledd skal lyde:For at arbeidstakeren skal få rett til omsorgspen-

ger fra arbeidsgiveren, må barnets eller barnepasse-rens sykdom dokumenteres med egenmelding ellerlegeerklæring. For at selvstendig næringsdrivendeskal få rett til omsorgspenger, må barnets eller barne-passerens sykdom dokumenteres med legeerklæring.

§ 9-9 første og annet ledd kal lyde:Trygden yter omsorgspenger dersom arbeidsta-

keren har vært i arbeid eller i en likestilt situasjon(§ 9-2 jf. § 8-2) i til sammen minst fire uker umiddel-bart før fraværet, men ikke har rett til omsorgspengerfra en arbeidsgiver. Til selvstendig næringsdrivendeyter trygden omsorgspenger.

Omsorgspenger beregnes etter de sammebestemmelsene som sykepenger fra trygden, se kapit-tel 8. Til selvstendig næringsdrivende ytes omsorgs-penger med 100 pst. av grunnlaget inntil seks gangergrunnbeløpet.

§ 9-16 første ledd skal lyde:Trygden yter pleiepenger og opplæringspenger

etter de samme bestemmelsene som sykepenger fratrygden, se kapittel 8, men slik at det til selvstendignæringsdrivende gis ytelse med 100 pst. av grunnla-get inntil seks ganger grunnbeløpet. Bestemmelseneom ventetid i § 8-34 andre ledd, § 8-38 andre ledd og§ 8-47 sjette ledd gjelder likevel ikke.


ning fra 1. januar 2012.

Forslag fra Venstre:Forslag 47



§ 15-4 annet ledd skal lyde: (2) Personfradrag i klasse 2 gis til ektefeller som

lignes under ett for begges samlede formue og inn-tekt. Personfradrag i klasse 3 gis til enslig som haromsorg for barn som ikke har fylt 18 år ved utgangen

62 Innst. 4 L – 2011–2012

av inntektsåret, eller har eldre barn som vedkom-mende virkelig forsørger.

§ 15-5 annet ledd skal lyde:(2) Fradraget gis ved skatteberegningen med

15 000 kroner i klasse 1 og 30 000 kroner i klasse 2og 3, men får ikke virkning ved beregning av trygde-avgift og toppskatt.



Forslag 48I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av inntekt ogformue (skatteloven) gjøres følgende endring:

Skatteloven § 6-32 første ledd bokstav b skal lyde:b. Minstefradrag i pensjonsinntekt, jf. § 6-31 første

ledd bokstav b, gis med 28 pst. av summen av slikinntekt.



Forslag 49I


§ 6-44 første ledd annet punktum skal lyde:Fradraget er begrenset til den del av beløpet som

overstiger 15 000 kroner.



Forslag 50I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue oginntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:


menter, inventar mv. – 25 prosent.

§ 14-43 nytt tredje ledd skal lyde:(3) Driftsmiddel omfattet av første ledd som har

påviselig miljø- og klimamessig effekt, kan i

ervervsåret, i tillegg til avskrivning etter første ellerannet ledd, avskrives med inntil 5 pst. av kostpris.Tilsvarende gjelder for påkostning på driftsmiddelsom nevnt, jf. § 14-40 tredje ledd. Departementet kangi forskrifter til utfylling og gjennomføring av detteledd, herunder om kravet til påviselig miljø- og kli-mamessig effekt.

IIEndringene under punkt I trer i kraft straks og

med virkning fra og med inntektsåret 2012.

Forslag 51I


§ 16-40 annet ledd ny bokstav c skal lyde:c. Skattyters kostnader til egenutført forsknings- og

utviklingsprosjekt vedrørende klima, miljø ellerenergieffektivisering begrenset til 10 mill. kro-ner, eller 14 mill. kroner for tilsvarende prosjektutført av forskningsinstitusjon godkjent av Nor-ges forskningsråd. Prosjektet må være godkjentav Norges forskningsråd. Samlet fradragsgrunn-lag etter denne bestemmelse skal ikke overstige14 mill. kroner i inntektsåret.



Forslag 52I






Forslag 53I

I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formueog inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

Innst. 4 L – 2011–2012 63

Skattebetalingsloven § 10-20 fjerde ledd nytt annetpunktum skal lyde:

Dette gjelder ikke forskuddskatt for personligeskattytere.



Forslag 54I


§ 4-12 første, annet og tredje ledd skal lyde:(1) Børsnotert aksje verdsettes i alminnelighet til

90 pst. av kursverdien 1. januar i ligningsåret.(2) Ikke-børsnotert aksje verdsettes til 90 pst. av

aksjens forholdsmessige andel av aksjeselskapetseller allmennaksjeselskapets samlede skattemessigeformuesverdi 1. januar året før ligningsåret fordeltetter pålydende.

(3) Ikke-børsnotert aksje i utenlandsk selskapverdsettes til 90 pst. av aksjens antatte salgsverdi1. januar i ligningsåret. Aksjen skal verdsettes etterannet ledd når skattyteren krever dette og kan sann-synliggjøre selskapets skattemessige formuesverdi.

§ 4-12 femte og sjette ledd skal lyde:(5) Grunnfondsbevis i sparebank, gjensidig for-

sikringsselskap, kreditt- og hypotekforening og selv-eiende finansieringsforetak verdsettes til 90 pst. avkursverdien 1. januar i ligningsåret. Er kursen ikkenotert eller kjent, settes verdien til 90 pst. av denantatte salgsverdi.

(6) Andel i aksjefond verdsettes til 90 pst. avaksjens andelsverdi 1. januar i ligningsåret. Andel iverdipapirfond som ikke er aksjefond, verdsettes tilandelsverdien 1. januar i ligningsåret. Med aksjefondmenes verdipapirfond der minst 50 pst. av forvalt-ningskapitalen per 31. desember i inntektsåret og igjennomsnitt i løpet av inntektsåret, regnet vedutgangen av hver måned, er plassert i aksjer og/ellergrunnfondsbevis. Likt med et verdipapirfondsdirekte plasseringer i aksjer eller grunnfondsbevisetter foregående punktum regnes indirekte plasserin-ger i aksjer eller grunnfondsbevis via verdipapir-fondsandeler, i ett eller flere ledd. Andel i verdipapir-fond som forvaltes av utenlandsk selskap, anses somaksjefondsandel dersom skattyter krever dette og kangodtgjøre at andelen er omfattet av definisjonen itredje og fjerde punktum. Departementet kan gi for-skrift om dokumentasjonskrav etter femte punktum.

§ 4-13 første ledd første punktum skal lyde:For aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som

er stiftet året før ligningsåret, settes aksjeverdien til90 pst. av summen av aksjenes pålydende beløp ogoverkurs.



Forslag 55I


§ 23-3 annet ledd nr. 1 bokstav a skal lyde: a) pensjon i og utenfor arbeidsforhold, med unntak

av avtalefestet pensjon som mottas før skattyterfyller 67 år, føderåd, livrente som er ledd i pen-sjonsordning i arbeidsforhold, engangs- ogavløsningsbeløp for slike ytelser, engangsutbeta-ling fra pensjonsordning etter innskuddspen-sjonsloven, engangsutbetaling fra individuellpensjonsavtale som er i samsvar med regler gittav departementet og støtte etter lov om supple-rande stønad til personar med kort butid i Noreg.

§ 23-3 annet ledd ny nr. 4 skal lyde: (4) Egen sats for avtalefestet pensjon som mottas

før skattyter fyller 67 år.


ning for ytelser utbetalt fra og med 1. januar 2012.

Forslag 56I


§ 23-2 nytt tiende ledd skal lyde:Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift for løn-

net arbeid som lærling som det ytes tilskudd for etterforskrift til opplæringslova 23. juni 2006 § 11-4, nårlærlingen tiltrer 1. januar 2012 eller senere.




64 Innst. 4 L – 2011–2012

Forslag 57I


§ 23-2 nytt tiende ledd skal lyde:For nyetablerte foretak med færre enn fem

ansatte, skal arbeidsgiveravgift svares med 50 pst. avden arbeidsgiveravgift som ellers følger av gjeldenderegler og satser i etableringsåret og de to påfølgendeårene.



ning for virksomheter som registreres for første gang1. januar 2012 eller senere.

Forslag 58I



sert sats ved omsetning, uttak og innførsel avnæringsmidler. Det skal likevel beregnes merverdi-avgift med alminnelig sats for næringsmidler somomsettes som en del av en serveringstjeneste. Detsamme gjelder ved omsetning, uttak og innførsel avbrus og sterkt sukkerholdige drikkevarer.


(3) Som næringsmiddel anses ikke legemidler,tobakkvarer, alkoholholdige drikkevarer og vann fravannverk.

(4) Departementet kan gi forskrift om hva sommenes med næringsmidler, serveringstjenester, brusog sukkerholdige drikkevarer og omsetning avnæringsmidler.

II

Ny § 6-16 a skal lyde:§ 6-16 a Frukt og grønnsakerOmsetning av frukt og grønnsaker er fritatt for mer-verdiavgift.

III

§ 7-1 skal lyde:Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved inn-

førsel av varer som nevnt i § 3-6 bokstav d, § 3-7fjerde ledd, § 3-18, § § 6-1 til 6-3, § 6-6 første ledd,§ 6-15 og § 6-16a.

IVEndringene under I, II og III trer i kraft 1. juli

2012.

Forslag 59I

I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift(merverdiavgiftsloven) gjøres følgende endring:

§ 6-1 nytt annet ledd skal lyde:Fritaket gjelder tilsvarende for parallellutgaver

av aviser omsatt som tjenester gjennom digitale over-føringer.


med 1. januar 2012.

Forslag 60I

I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift(merverdiavgiftsloven) gjøres følgende endring:

§ 15-3 første ledd skal lyde:(1) Dersom merverdiavgiftspliktig omsetning og

uttak i løpet av et kalenderår ikke overstiger to mill.kroner, merverdiavgift ikke medregnet, kan skatte-kontoret samtykke i at omsetningsoppgave skal leve-res en gang i året. Oppgaveterminen er kalenderåret.

IIEndringene under I trer i kraft fra 1. januar 2012.

Forslag 61I


§ 2-1 annet ledd oppheves. Nåværende tredje tilsyvende ledd blir andre til sjette ledd.

§ 3-8 skal lyde:Omsetning av tjenester i form av rett til å utøve

idrettsaktiviteter er unntatt fra loven. Unntaketomfatter ikke omsetning og utleie av retten til å

Innst. 4 L – 2011–2012 65

benytte idrettutøvere fra andre enn idrettslag mv. hvisidrettstilbud hovedsakelig er basert på ulønnet inn-sats.

§ 5-11 oppheves.

Ny § 6-16 b skal lyde:§ 6-16 b Idrettsarrangementer

Omsetning og formidling av tjenester som girnoen rett til å overvære idrettsarrangementer, er fri-tatt for merverdiavgift.

IIEndringene under I trer i kraft fra 1. januar 2012.

Forslag 62I

I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift(merverdiavgiftsloven)gjøres følgende endring:

§ 2-1 første ledd annet punktum skal lyde:For veldedige og allmennyttige institusjoner og

organisasjoner er beløpsgrensen 500 000 kroner.


med 1. januar 2012.

Forslag 63I


§ 13-7a oppheves.II

Endringene under I trer i kraft med virkning fra1. august 2012.

Forslag 64I


§ 8-34 første ledd skal lyde: Til en selvstendig næringsdrivende ytes det syke-

penger med 80 pst. av sykepengegrunnlaget, se §§ 8-10 og 8-35.

§ 8-34 nytt tredje ledd skal lyde: Dersom en selvstendig næringsdrivende er syk-

meldt på grunn av svangerskapsrelatert sykdom, og

tilrettelegging eller omplassering til annet arbeid ivirksomheten ikke er mulig, skal trygden dekkesykepenger med 100 pst. fra første sykmeldingsdag.

Nåværende tredje og fjerde ledd blir fjerde og femteledd.

§ 8-36 første ledd skal lyde:En selvstendig næringsdrivende har rett til syke-

penger med 80 pst. av sykepengegrunnlaget fra17. sykedag. En selvstendig næringsdrivende kanmot særskilt premie tegne forsikring som kan omfattesykepenger med 100 pst. av sykepengegrunnlaget fraførste sykedag.

§ 9-5 første ledd, innledningen, skal lyde: Til en arbeidstaker eller selvstendig næringsdri-

vende som har omsorg for barn, ytes det omsorgspen-ger dersom han eller hun er borte fra arbeidet.

§ 9-9 nytt tredje ledd skal lyde: For selvstendig næringsdrivende yter trygden

omsorgspenger fra første dag med 100 pst. av syke-pengegrunnlaget.

§ 9-16 andre ledd skal lyde: Ytelsene gis med den prosent av sykepenge-

grunnlaget som gjelder ved egen sykdom, men selv-stendig næringsdrivende vil ikke få redusert prosentved egen sykdom. Til arbeidsledige gis ytelsen etterbestemmelsene i § 8-49 om sykepenger til arbeidsle-dige.


1. januar 2012.

Forslag 65I

I lov 24. november 2000 nr. 81 om innskudds-pensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven)gjøres følgende endring:

§ 2-3 annet ledd tredje punktum skal lyde:Årlig innskudd til ordning som nevnt i første og

annet punktum kan ikke overstige 6 pst. av vedkom-mende persons samlede beregnede personinntekt franæringsvirksomhet, godtgjørelse til deltaker forarbeidsinnsats i deltakerlignet selskap eller lønn mel-lom 1 og 12 G.



66 Innst. 4 L – 2011–2012

Forslag 66I


§ 8-12 første og andre ledd skal lyde:Når en arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende

eller frilanser har mottatt sykepenger fra trygden i tilsammen 228 dager i de siste tre årene, opphører ret-ten til sykepenger fra trygden. Når andre medlemmerhar mottatt sykepenger fra trygden i til sammen 230dager i de siste tre årene, opphører retten til sykepen-ger fra trygden. Dersom trygden yter sykepenger i deførste 16 kalenderdagene eller to ukene, ytes detsykepenger i opptil 240 dager.

Et medlem som har vært helt arbeidsfør i 26 ukeretter at vedkommende sist fikk sykepenger fra tryg-den, får igjen rett til sykepenger fra trygden i 228,230 eller 240 sykepengedager. Ved vurderingen avom medlemmet har vært helt arbeidsfør, ses det bortfra perioder der vedkommende har mottatt sykepen-ger i arbeidsgiverperioden eller fra forsikringen forselvstendig næringsdrivende og frilansere for de før-ste 16 kalenderdagene.

§ 8-55 bokstav f skal lyde (avhengig av hvilket alter-nativ som velges):

Sykepenger fra trygden ytes i opptil 228, 230eller 240 sykepengedager uten hensyn til bestemmel-sene i § 8-12.

§ 11-13 tredje ledd bokstav c skal lyde (avhengig avhvilket alternativ som velges):

Det kan også gis arbeidsavklaringspenger i inntilseks måneder til medlem som ikke har opparbeidetseg ny rett til sykepenger etter kapittel 8 og somc) tidligere har mottatt sykepenger etter kapittel 8 i

til sammen 228, 230 eller 240 sykepengedager iløpet av de siste tre årene (§ 8-12), og igjen blirarbeidsufør mens vedkommende er i arbeid.


ning fra og med 1. januar 2012.

27. Komiteens tilrådingK o m i t e e n viser til proposisjonen og det som

står foran, og rår Stortinget til å gjøre slike

v e d t a k t i l l o v e r :

A.

V e d t a k t i l l o v

om endringer i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane

II lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kom-munane gjøres følgende endring:

§ 3 første ledd skal lyde:Kommunestyret kan skrive ut eigedomsskatt på

antena) faste eigedomar i heile kommunen, ellerb) faste eigedomar i klårt avgrensa område som

heilt eller delvis er utbygde på byvis eller der slikutbygging er i gang, eller

c) berre på verk og bruk i heile kommunen, ellerd) berre på verk og bruk og annan næringseigedom

i heile kommunen, ellere) eigedom både under bokstav b og c, ellerf) eigedom både under bokstav b og d, ellerg) faste eigedomar i heile kommunen, unnateke verk

og bruk og annan næringseigedom.

III lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kom-munane gjøres følgende endring:

§ 8 fjerde ledd første punktum skal lyde:Verdet (taksten) av anlegg som nemnt i skattelo-

ven § 18-5 første leden skal ikkje settast lågare enn kr0,95/kWh eller høgare enn kr 2,47/kWh av 1/7 avgrunnlaget for anlegget si samla produksjon av elek-trisk kraft for inntektsåret og dei seks foregåande åra.

IIII lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kom-munane gjøres følgende endring:

§ 8 fjerde ledd første punktum skal lyde:Verdet (taksten) av anlegg som nemnt i skattelo-

ven § 18-5 første leden skal ikkje settast lågare enn kr0,95/kWh eller høgare enn kr 2,74/kWh av 1/7 avgrunnlaget for anlegget si samla produksjon av elek-trisk kraft for inntektsåret og dei seks foregåande åra.

Innst. 4 L – 2011–2012 67

IVEndringen under I trer i kraft straks med virkning

fra og med skatteåret 2012.Endringen under II trer i kraft straks med virk-

ning for skatteåret 2012.Endringen under III trer i kraft straks med virk-

ning fra og med skatteåret 2013.

VVed ikrafttredelse av endringen under I gjelder

følgende overgangsregel:Utskriving av eiendomsskatt for skatteåret 2012

på faste eiendommer i hele kommunen, unntatt verkog bruk og annen næringseiendom, skal skje innenutgangen av juni 2012.

B.


om endringer i ligningsloven

II lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning gjø-res følgende endringer:

§ 6-4 nr. 2 bokstav b skal lyde:b. verdipapirforetak (jf. lov 29. juni 2007 nr. 75 om

verdipapirhandel § 2-3 første ledd) og andre somhar penger til forvaltning, og

§ 6-6 bokstav g skal lyde:g. selskaper, stiftelser og sammenslutninger som

nevnt i skatteloven § 6-50 gi oppgave til lignings-myndighetene over gaver som gir giveren rett tilfradrag etter nevnte bestemmelse, med opplys-ning om giverens navn, fødselsnummer/organi-sasjonsnummer.

§ 6-16 bokstav c skal lyde:c. i forskrift bestemme at følgende oppgaver skal

leveres i maskinlesbar form: Lønnsoppgaver mv.etter § 6-2, saldo- og renteoppgaver ved årsskifteeller ved oppgjør av konti i løpet av det siste inn-tektsår etter § 6-4 og § 6-13 nr. 2 d, kontrollopp-gaver etter § 6-3 nr. 6 og 7, kontrolloppgaver fraverdipapirregistre etter § 6-5, livsforsikringspre-mie, pensjonsforsikringspremie, innskudd etterinnskuddspensjonsloven og innskudd i individu-ell pensjonsavtale (IPA) mv., spare- og fondsinn-skudd, tilskudd til forskningsinstitutter mv. og

betaling for pass og stell av barn mv. og gaver tilselskaper, stiftelser eller sammenslutninger etter§ 6-6, utbetalinger mv. fra forsikringsselskaper,banker og forvaltningsselskaper for verdipapir-fond etter § 6-7, aksjonæroppgaver etter § 6-11,oppgaver fra Arbeids- og velferdsetatens innkre-vingssentral og Statens innkrevingssentral etter§ 6-13 nr. 4, fordelingsoppgaver over inntekter,kostnader og formue i boligselskap som omfattesav skatteloven § 7-3, samt tilsvarende fordelings-oppgaver fra boligsameier, jf. skatteloven § 7-11.

IILoven trer i kraft straks.

C.


om endring i straffeprosessloven

II lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straf-fesaker gjøres følgende endring:

§ 456 tredje ledd nytt fjerde punktum skal lyde:For elektronisk kommunikasjon med Innkrevingssen-tralen gjelder domstolloven § 197 a tilsvarende.


D.


om endringer i alkoholloven

II lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholhol-dig drikk m.v. gjøres følgende endringer:

§ 7-2 oppheves.

Nåværende § 7-3 blir § 7-2.

IILoven trer i kraft straks med virkning fra og med

avgiftsåret 2012.

68 Innst. 4 L – 2011–2012

E.


om endring i folketrygdloven

II lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres føl-gende endring:

Ny § 23-4 a skal lyde:§ 23-4 a Avgifter for personer som er omfattet av

norsk trygdelovgivning etter trygdeavtaleDet skal svares arbeidsgiveravgift og trygdeav-

gift for ytelser til personer som er omfattet av norsktrygdelovgivning i henhold til EØS-avtalens trygde-regler eller annen avtale om trygd inngått med hjem-mel i § 1-3. Departementet kan gi forskrift til utfyllingog gjennomføring av bestemmelsen i første punktum.


F.


om endringer i skatteloven

II lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inn-tekt gjøres følgende endring:

§ 6-2 nytt tredje ledd skal lyde:(3) Skattyter som nevnt i § 2-38 første ledd, gis ikke

fradrag for tap på utestående fordring i virksomhet,dersom skyldneren er et selskap som nevnt i § 2-38 an-net ledd a og b og selskapene må anses som nærståen-de. Det samme gjelder for selskap som nevnt i § 10–40,ved fastsettelse av overskudd eller underskudd etter§ 10–41. Departementet kan gi forskrift til utfylling,gjennomføring og avgrensning av leddet her.

III lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inn-tekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 2-30 første ledd bokstav m oppheves.

Nåværende § 2-30 første ledd bokstav o blir bokstavm.

§ 2-35 annet ledd bokstav a siste punktum skal lyde:Foregående punktum gjelder likevel ikke § 2-3 fjerdeledd, § 2-38, § 10-13 og §§ 10-60 til 10-68.

§ 2-38 sjette ledd ny bokstav a, b og c skal lyde:a. For skattytere som nevnt i første ledd bokstav a

til h, skal tre prosent avutbytte nevnt i annet leddbokstav a som erfritatt for skatt etter de foregåen-de ledd, likevel anses som skattepliktig inntekt.Første punktum gjelder tilsvarende for utdelingpå eierandel i selskap som nevnt i § 10-40 førsteledd, jf. § 10-42 annet ledd.

b. Bestemmelsene i bokstav a gjelder på sammemåte for skattytere hjemmehørende i utlandetsom er skattepliktige til riket etter § 2-3 førsteledd bokstav b.

c. Bestemmelsene i bokstav a gjelder ikke for utbyt-te mottatt av selskap mv. som tilhører sammekonsern som det utdelende selskap, jf. aksjeloven§ 1-3 og allmennaksjeloven § 1-3, dersom vilkårsom fastsatt i § 10-4 første ledd er oppfylt. § 10-2første ledd tredje punktum gjelder tilsvarende. Be-stemmelsene i første og annet punktum i dennebokstav gjelder på samme vilkår så langt de pas-ser for utbytte mottatt fra selskap mv. hjemmehø-rende i land innenfor EØS, og for utbytte betalt tilslikt selskap. For selskaper som nevnt i tredjepunktum i denne bokstav, gjelder vilkårene fastsatti § 10-64 b tilsvarende.

§ 5-31 bokstav a skal lyde:a. tilskudd til investeringer i faste anlegg og tilhø-

rende produksjonsutstyr innenfor rammen avbygdeutvikling (BU-midler) innenfor det geogra-fiske området som omfattes av § 3 bokstav a i for-skrift 15. desember 2006 nr. 1455 og tilskuddsom gis til investering i distriktene etter sammeforskrift, jf. likevel § 14-44 første ledd sistepunktum.

§ 6-19 annet ledd fjerde punktum skal lyde:Fradrag kan enten gis med inntil 3 750 kroner ellermed inntil to promille av samlet utbetalt lønn.

§ 6-20 fjerde ledd annet punktum skal lyde:Fradrag kan samlet gis med inntil 3 750 kroner ellermed en forholdsmessig del av dette beløpet når fra-dragsberettiget kontingent er betalt for bare en del avåret.

§ 6-32 første ledd bokstav a første punktum skal lyde:Minstefradrag i lønnsinntekt, jf. skatteloven § 6-31

første ledd bokstav a, c, d og annet ledd, gis med 38prosent av summen av slik inntekt.

Innst. 4 L – 2011–2012 69

§ 6-50 fjerde ledd skal lyde:For å sikre norsk oppfølging av vedtak av FNs

sikkerhetsråd, kan departementet bestemme at en or-ganisasjon som oppfyller vilkårene i første og annetledd ikke kan motta gaver med rett til fradrag for gi-ver. Det gis ikke fradragsrett for giver for pengega-ver ytet etter at departementet har truffet bestemmel-se etter forrige punktum. Departementet kan i for-skrift gi nærmere regler om innhenting av opplysnin-ger fra organisasjonen til bruk for departementetsvurdering etter første punktum, samt om anledningfor organisasjonen til å kreve ny vurdering etter treår.

Nåværende fjerde til syvende ledd blir femte til nyttåttende ledd.

§ 6-83 oppheves.

§ 7-2 første ledd bokstav b oppheves.

Nåværende bokstav c blir bokstav b.

§ 8-1 femte ledd første punktum skal lyde:Ved fastsettelsen av årets positive, alminnelige

inntekt fra jord- og hagebruk, herunder biinntekt fraslik virksomhet, gis produsenten et jordbruksfradragpå inntil 63 500 kroner per driftsenhet per år.

§ 8-1 femte ledd tredje punktum skal lyde:For inntekt over 63 500 kroner gis i tillegg et fradragpå 38 prosent av inntekten opp til samlet fradrag på166 400 kroner.

§ 8-1 sjette ledd første og annet punktum skal lyde:Ved fastsettelsen av årets positive næringsinntekt

fra reindrift gis produsenten et inntektsfradrag påinntil 63 500 kroner per år. For inntekt over 63 500kroner gis i tillegg et fradrag på 38 prosent av denoverskytende inntekten opp til et samlet fradrag på166 400 kroner.

§ 8-1 åttende ledd skal lyde:(8) Fradrag etter § 8-1 femte, sjette eller syvende

ledd kan til sammen ikke overskride 166 400 kroner.

§ 10-1 første ledd første punktum skal lyde:Bestemmelsen i §§ 10-2 til 10-5 gjelder for aksje-

selskap og allmennaksjeselskap samt likestilt selskapog sammenslutning.

§ 10-5 oppheves.


§ 12-13 oppheves.


§ 14-41 første ledd bokstav g skal lyde:g. anlegg for overføring og distribusjon av elektrisk

kraft og elektroteknisk utrustning i kraftforetak,og slike driftsmidler benyttet i annen virksomhet§ 14-41 første ledd bokstav h skal lyde:

h. bygg og anlegg, hoteller, losjihus, bevertnings-steder m.v. Som anlegg regnes blant annet tek-niske hjelpe- og tilleggsinstallasjoner i industri-anlegg mv., herunder renseanlegg, trykkluftan-legg, kjølesystem og lignende.

§ 14-42 annet ledd bokstav a siste punktum skal lyde:Fradrag skal likevel ikke gjøres for tilskudd til bygde-utvikling (BU-midler) innenfor det geografiske om-rådet som omfattes av § 3 bokstav a i forskrift 15. de-sember 2006 nr. 1455 og tilskudd til investering i dis-triktene etter samme forskrift,

§ 14-43 første ledd bokstav g skal lyde:g. anlegg for overføring og distribusjon av elektrisk

kraft og elektroteknisk utrustning i kraftforetak,og slike driftsmidler benyttet i annen virksomhet– 5 prosent

§ 14-43 annet ledd skal lyde:(2) Forhøyet avskrivningssats gjelder for bygg

med en så enkel konstruksjon at det må anses å ha enbrukstid på ikke over 20 år fra oppføringen. Saldo forslikt bygg kan avskrives med inntil 10 prosent. Detsamme gjelder for anlegg med en brukstid på ikkeover 20 år fra det er nytt. Bestemmelsen i tredjepunktum gjelder ikke for driftsmidler som benyttes ivirksomhet som går ut på utvinning av petroleums-forekomster i land utenfor EØS.

§ 14-43 tredje ledd skal lyde:(3) Forhøyet avskrivningssats gjelder for saldo

for husdyrbygg i jord- og skogbruk. Saldo for sliktbygg kan avskrives med inntil 6 prosent. Når de en-kelte delene av et bygg kan henføres til forskjelligeavskrivningsgrupper eller avskrivningssatser, ellerikke er avskrivbare, kan bygget avskrives med for-høyet sats for husdyrbygg dersom 50 prosent ellermer av bygningens areal benyttes til dette formål.Departementet kan gi forskrift om avgrensning avhusdyrbygg i jord- og skogbruk.

§ 14-44 første ledd annet punktum skal lyde:Tilskudd til bygdeutvikling (BU-midler) innenfor detgeografiske området som omfattes av § 3 bokstav a iforskrift 15. desember 2006 nr. 1455 og tilskudd som

70 Innst. 4 L – 2011–2012

er gitt til investering i distriktene etter samme for-skrift, regnes som en del av vederlaget ved realisa-sjon av driftsmidlet innen fem år etter at det ble erver-vet.

IIII lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inn-tekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 5-10 første ledd bokstav d skal lyde:d. Vederlag til arbeidstaker i forbindelse med opp-

hør av arbeidsforhold ved avskjed, oppsigelse el-ler avtale med arbeidsgiver, se likevel unntak i§ 5-15 første ledd a,

§ 5-15 første ledd bokstav a skal lyde:a. sluttvederlag i tjenesteforhold utbetalt ved ufri-

villig oppsigelse. Når sluttvederlag utbetales iforbindelse med at arbeidstakere som har fylt 64år mottar avtalefestet pensjon (AFP), gjelderskattefriheten for inntil 950 kroner pr. måned.Bestemmelsen i forrige punktum gjelder tilsva-rende for arbeidstakere født i 1948 eller tidlige-re, som etter fylte 62 år mottar tilsvarende avta-lefestet pensjon i henhold til vedtekter godkjentav vedkommende departement. Departementetkan gi forskrift til utfylling og avgrensning avdenne bestemmelsen.

IVEndringen under I trer i kraft straks med virkning

fra og med 6. oktober 2011.Endringene under II trer i kraft straks med virk-

ning fra og med inntektsåret 2012.Endringene under III trer i kraft fra den tid Kon-

gen bestemmer.

VVed ikrafttredelse av opphevingen av § 6-83 gjel-

der følgende overgangsregel:Overgangsregel om utfasing av særfradraget for

store sykdomsutgifterSkattyter som har fått særfradrag for store syk-

domsutgifter etter skatteloven § 6-83 for inntekts-årene 2010 og 2011, gis særfradrag for store syk-domsutgifter på tilsvarende vilkår for inntektsårene2012, 2013 og 2014. Departementet kan i forskrift giregler om begrensning av fradragsretten etter førstepunktum.

Ved ikrafttredelse av opphevingen av § 10-5 gjel-der følgende overgangsregel:

Overgangsregel ved opphevingen av skatteloven§ 10-5:

Skattepliktig korreksjonsinntekt som ved opphe-vingen av § 10-5 ikke er fradragsført etter den opp-hevede § 10-5 sjette ledd, kan kreves fradratt i senereårs inntekt, så langt selskapet ikke har underdekning.Underdekning foreligger når selskapets egenkapitali henhold til balansen i årsoppgjøret er lavere ennsummen av innbetalt aksjekapital, herunder over-kurs, og en beregnet egenkapitalandel av netto posi-tive midlertidige forskjeller mellom de verdiene somfremkommer i balansen i årsoppgjøret og selskapetsskattemessige verdier. Den beregnede egenkapi-talandelen settes til differansen mellom positive ognegative midlertidige forskjeller mellom regnskaps-messige og skattemessige verdier, fratrukket enberegnet skatteforpliktelse som knytter seg til diffe-ransen. Ved beregningen av skatteforpliktelsen nyt-tes skattesatsen for alminnelig inntekt.

Korreksjonsinntekt som ikke er fradragsført isamsvar med første ledd innen 2017, kan kreves fra-dragsført dette året.

G.


om endringer i merverdiavgiftsloven

II lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres føl-gende endringer:

§ 6-34 skal lyde:§ 6-34 Garantireparasjoner

Omsetning av garantireparasjoner for nærings-drivende hjemmehørende utenfor merverdiavgifts-området er fritatt for merverdiavgift. Fritaket gjelderreparasjon av vare eller anlegg den næringsdrivendehar levert til kjøper i merverdiavgiftsområdet. Det eret vilkår at næringsdrivende hjemmehørende utenformerverdiavgiftsområdet ikke er registrert i Merver-diavgiftsregisteret.

Nåværende § 6-34 blir ny § 6-35. Deloverskriften«IV Forskriftsfullmakt» foran nåværende § 6-34 flyt-tes foran ny § 6-35.

§ 15-7 tredje og fjerde ledd skal lyde:(3) Omsetningsoppgaven skal leveres elektronisk

og sendes den mottakssentral Skattedirektoratet be-stemmer. Oppgaver som er forhåndsutfylt med opp-lysninger om avgiftssubjektet, kan gjøres tilgjengeligfor avgiftssubjektet ved elektronisk kommunika-sjon.Skattekontoret kan etter søknad samtykke til atomsetningsoppgaven leveres på papir.

Innst. 4 L – 2011–2012 71

(4) Departementet kan i forskrift gi nærmere reg-ler om elektronisk levering av omsetningsoppgave.Departementet kan også gi regler om vilkårene forsamtykke til levering av omsetningsoppgave på pa-pir, og nærmere regler om slik levering.

§ 15-8 annet ledd tredje punktum oppheves.

§ 21-2 annet ledd skal lyde:(2) Når omsetningsoppgaven er levert på papir i

strid med § 15-7 tredje ledd, kan avgiftsmyndighete-ne forhøye utgående avgift etter tilsvarende bereg-ningsregler som i første ledd. Slik forhøyelse kan gisuavhengig av forhøyelse etter første ledd.

§ 21-2 nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd.

IIEndringene i § 6-34 og § 6-35 trer i kraft 1. januar

2012. De øvrige endringene trer i kraft 1. januar 2012med virkning for avgiftsoppgjør hvor terminenutløper etter ikrafttredelsen.

H.


om endringer i lov 25. juni 2010 nr. 41 om endringar i lov 14. desember 2007 nr. 107 om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt

(skatteloven)

II lov 25. juni 2010 nr. 41 om endringar i lov 14. de-sember 2007 nr. 107 om endringer i lov 26. mars1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatte-loven) gjøres følgende endringer:

X. Overgangsregler.Ved ikrafttredelse av endringene under V §§ 8-14, 8-15 og 8-17 gjelder følgende overgangsregler:

Femte ledd skal lyde:(5) Ved utdeling skal det inntektsføres et beløp

som, etter at beregnet skatt av bruttobeløpet er truk-ket fra, tilsvarer det utbyttet eller konsernbidragetsom er avsatt eller utdelt. Som utdeling regnes:

a. foreslått utdeling av utbytte etter aksjeloven § 8-2eller allmennaksjeloven § 8-2 ved avleggelsen avselskapets årsoppgjør, eller

b. avgitt konsernbidrag, eller c. utdelt utbytte i løpet av inntektsåret, jf. skatte-

loven § 10-11, som overstiger fjorårets forslagfra styret om utdeling av utbytte, eller utdeling avmer enn aksjens forholdsmessige del av innbetaltaksjekapital, herunder overkurs, ved nedsettelseav aksjekapitalen ved innløsning av enkeltaksje,jf. skatteloven § 10-37 annet ledd. Utbytte og konsernbidrag som er avsatt i årsopp-

gjøret for 2009, og vedtatt på generalforsamlingen et-ter 25. mars 2010, skal inntektsføres for inntektsåret2010 så langt utdelingen ikke har medført inntektsfø-ring etter skatteloven § 10-5 første ledd i 2009. Der-som samlet utdelt beløp overstiger selskapets opp-gjørskonto per 1. januar i inntektsåret, jf. annet ledd,skal det ikke foretas inntektsføring for det oversky-tende. Inntekt etter skatteloven § 10-5 første ledd forinntektsårene 2007, 2008 og 2009 som skyldes utde-ling av gjenstående ubeskattet gevinst beregnet etterførste ledd og som ikke senere er fradragsført etterskatteloven § 10-5 sjette ledd, kan ikke kreves fra-dratt i senere års inntekt.


inntektsåret 2012.

I.


om endringer i folketrygdloven

II lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres føl-gende endringer:

§ 23-3 annet ledd nr. 2 bokstav d oppheves.

Nåværende bokstav e, f og g blir bokstav d, e og f.


inntektsåret 2012

Oslo, i finanskomiteen, den 18. november 2011

Torgeir Micaelsenleder og ordfører

72 Innst. 4 L – 2011–2012

Vedlegg

Brev fra Finansdepartementet v/statsråden til Stortingets presidentskap, datert 26. oktober 2011

Korrigering av feil i Prop. 1 LS (2011-2012) Skat-ter, avgifter og toll 2012

Prop. 1 LS (2011-2012) inneholder noen feil somdet bes tatt hensyn til i arbeidet med finanskomiteensinnstilling.

Side 54: I tabelloverskriften til figur 2.12 står det: ”Andel

personer som betaler formuesskatt og gjennomsnitt-lig formuesskatt. 1997-2008. Anslag for 2011.”.Dette bør endres til: «Andel personer som betalerformuesskatt og gjennomsnittlig formuesskatt. 1997-2009. Anslag for 2010 og 2011.».

Side 54: I kildehenvisningen til figur 2.12 står det: ”Statis-

tisk sentralbyrå”. Dette bør endres til: «Statistisk sen-tralbyrå og Finansdepartementet.”.

Side 99:Under avsnitt 4.16 Avgift på utslipp av NOX, i

høyrekollonnen nest siste setning før underoverskrift”utslipp av NOx” står det ”Der framgår det atnæringslivsorganisasjonene har oppfylt sine reduk-sjonsforpliktelser for 2008, 2009 og 2010, og atavgiftsfritaket for disse årene dermed er godkjent”.Setningen skal utgå.

Side 144:I proposisjonens avsnitt 15.1 første avsnitt 2. set-

ning står det: ”Etter de alminnelige reglene er tap påfordring fradragsberettiget når fordringen har til-strekkelig tilknytning til debitors virksomhet”. Detskal stå: ”Etter de alminnelige reglene er tap på for-dring fradragsberettiget når fordringen har tilstrekke-lig tilknytning til kreditors virksomhet”.

Documents

Innst. 4 L - Lovdata