Innst. 321 L(2011–2012)

Innstilling til Stortinget frå kyrkje-, utdannings- og forskingskomiteen

Prop. 84 L (2011–2012)

Innstilling frå kyrkje-, utdannings- og forskings-komiteen om endringar i opplæringslova og pri-vatskolelova (undervisningskompetanse m.m.)

Til Stortinget

1. SamandragRegjeringa gjer i proposisjonen framlegg om

desse lovendringane:

– I opplæringslova og i privatskolelova: – Innføre krav om at den som skal undervise,

må ha relevant kompetanse i undervisnings-faget.

– Lovfeste høve til å tilsetje nokon i undervis-ningsstilling på vilkår om at påbegynt utdan-ning blir fullførd.

– Lovfeste høve til å organisere innføringstil-bod til nykomne minoritetsspråklege elevar.

– Innføre ei eiga føresegn om opplæring vedbehov for alternativ og supplerande kommu-nikasjon (ASK).

– I privatskolelova: – Innføre føresegn som gir høve til å godkjenne

private skolar som tilbyr opplæring i små ogverneverdige handverksfag.

Regjeringa vil styrkje kompetansen hos læraraneog dermed heve kvaliteten i grunnopplæringa oglæringsutbyttet for elevane. Målet er at lærarar skalha relevant utdanning i alle fag dei underviser i. Forå medverke til dette vil regjeringa lovfeste eit kravom at den som skal undervise i eit fag, må ha relevantkompetanse i undervisningsfaget, med dei unnatakog overgangsreglar som er naudsynte for å sikre best

mogleg gjennomføring. Kompetansekrava i dag erberre knytte til det å bli tilsett i undervisningsstilling.I desse er det ikkje gjort endringar.

Regjeringa gjer framlegg om ein ny § 10-6 a somvil opne for at skoleeigar kan tilsetje på vilkår av atpåbyrja utdanning vert fullførd, dersom ingenaktuelle søkjarar fyller kompetansekrava.

Regjeringa vil på bakgrunn av høyringsrundenikkje no ta inn noko krav om spesialpedagogisk kom-petanse, eit krav det vil vere vanskeleg å oppfylle no,og heller ikkje for undervisning for vaksne.

Nykomne minoritetsspråklege elevar skal etterlovframlegget kunne organiserast i særskilde innfø-ringstilbod, dersom dette er til beste for eleven. Dettegjeld så vel grunnskolen som vidaregåande skole.

Regjeringa foreslår vidare eigne lovføresegnerom opplæring av elevar med behov for alternativ ogsupplerande kommunikasjon (ASK). Dette er mest eipresisering av gjeldande rett.

Regjeringa meiner opplæringstilbodet i små ogverneverdige fag er eit ansvar for den offentlege sko-len. Regjeringa ser likevel behovet for eit supplementog legg inn eit unnatak i privatskolelova § 2-2 når detgjeld godkjenning, for skolar som berre gir slik opp-læring. Tanken er at utøvarar i faga skal kunne møtastog fagtradisjonar haldast oppe gjennom private opp-læringstilbod i tradisjonelle handverksfag.

Framlegga i proposisjonen vil i hovudsak ikkjeha vesentlege økonomiske eller administrative kon-sekvensar.

Lovendringane skal etter framlegget ta til ågjelde frå ulike tidspunkt: Regjeringa tek sikte på atlovendringane om kompetansekrav og tilsetjing påvilkår blir sette i verk 1. januar 2014, medan ei føre-segn som gir høve til å godkjenne private skolar somtilbyr små og verneverdige handverksfag, blir sett ikraft 1. juli 2012. For forslaga elles tek regjeringasikte på at dei skal bli sette i kraft 1. august 2012.

2 Innst. 321 L – 2011–2012

2. Merknader frå komiteenK o m i t e e n , m e d l e m e n e f r å A r b e i d a r -

p a r t i e t , T o r B r e m e r , S v e i n G j e l s e t h ,S t i n e R e n a t e H å h e i m , H a d i a T a j i k ,T r u l s W i c k h o l m o g l e i a r e n M a r i a n n eA a s e n , f r å F r a m s t e g s p a r t i e t , M e t t eH a n e k a m h a u g , T o r d L i e n o g B e n t eT h o r s e n , f r å H ø g r e , E l i s a b e t h A s p a k e r ,S v e i n H a r b e r g o g E i v i n d N æ v d a l B o l -s t a d , f r å S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i ,H e i d i S ø r e n s e n , f r å S e n t e r p a r t i e t , A n n eT i n g e l s t a d W ø i e n , f r å K r i s t e l e g F o l k e -p a r t i , D a g r u n E r i k s e n , o g f r å V e n s t r e ,T r i n e S k e i G r a n d e , viser til proposisjonen.

2.1 Krav til kompetanse ved undervisningK o m i t e e n minner innledningsvis om at mye

forskning avdekker at læreren er den viktigste fakto-ren for elevenes læringsutbytte.

K o m i t e e n understreker derfor viktigheten av åstyrke kompetansen hos lærerne. Målet er at lærereskal ha relevant utdanning i alle fag de underviser i.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e -p a r t i , S e n t e r p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i , viser til at det allerede i dag er knyttet kompe-tansekrav til ansettelser, men at det er behov for åutvide dette til også å gjelde for undervisning ienkelte fag. Kravet skal selvsagt ikke være tilbake-virkende.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem-mene fra Fremskrittspartiet, ser at det er hensikts-messig at det etableres enkelte unntaksregler, blantannet for skoler med små ungdomstrinn, samt foransettelser på vilkår om fullføring av utdanning. Iproposisjonen tas det også høyde for privatskolerspedagogiske profil der dette er relevant.

K o m i t e e n anser det som nødvendig med enforståelse av «relevant kompetanse» for å kunneundervise i fagene som er omtalt i proposisjonen,som er tilstrekkelig presis og samtidig gir den nød-vendige friheten til å gjøre konkrete vurderinger i detenkelte tilfellet. K o m i t e e n viser til at det etter for-slaget vil være skoleeierens ansvar å vurdere hvilkestudiepoeng som utgjør «relevant kompetanse».Samtidig ser k o m i t e e n at dette kan virke eksklude-rende overfor enkeltpersoner med solid yrkesrelevanterfaring, men som ikke har studiepoeng. K o m i -t e e n anerkjenner derfor hensiktsmessigheten i atlovhjemmelen ikke er avgrenset til å gjelde formellkompetanse, slik at det åpnes for seinere å kunne vur-dere om også andre typer kompetanse skal tas innsom alternativer.

K o m i t e e n viser til at forslaget ikke vil gjeldeved midlertidige ansettelser, da midlertidige ansettel-ser primært finner sted når kompetansekravene ikkekan nås. K o m i t e e n ser med bekymring på det høyeantallet midlertidige stillinger i skolen, og imøteserdet generelle arbeidet med å få ned dette antallet, etarbeid blant annet skoleeierne har ansvar for.

K o m i t e e n ser at forslaget gir unntak for under-visning i sammenheng med vedtak om spesialunder-visning. K o m i t e e n understreker sterkt det somogså kommer fram i proposisjonen: at et unntak ikkeskal ha økonomiske årsaker, men faglig-pedago-giske. Elever som får vedtak om spesialundervisninger ofte i en særlig sårbar situasjon, hvilket det skal seshen til i vurderingen av hva som best ivaretar deresfaglig-pedagogiske behov i enkeltvedtaket.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e -p a r t i , S e n t e r p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i o g V e n s t r e , viser til at dette løftet i krav tilkompetanse ved undervisning innen enkelte fag ikkeutelukker en senere vurdering av krav til kompetanseogså i andre fag.

K o m i t e e n anerkjenner at ferdigheter i en rekkeulike fag ofte har en viss sammenheng, jamfør at foreksempel god undervisning i praktisk-estetiske fagkan gi bedre grunnlag for utvikling i basisferdigheter.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e o g V e n s t r e viser tilregjeringens forslag om å heve kompetansekravenefor lærere. En rekke nasjonale og internasjonaleundersøkelser viser at norsk skole fortsatt har betyde-lige utfordringer. Altfor mange elever forlater grunn-skolen uten å ha tilegnet seg gode nok grunnleggendeferdigheter og med så svake faglige kunnskaper at demangler forutsetning for å mestre videregående opp-læring. D i s s e m e d l e m m e r vil påpeke at forsk-ningen er entydig på at lærernes kompetanse eravgjørende for å kunne heve elevenes læringsutbytteog gjøre skolen til en bedre lærings- og mestrings-arena for alle elever.

D i s s e m e d l e m m e r vil dessuten fremhevehvilken avgjørende viktig rolle skoleeier og skolele-der spiller, når det gjelder rekruttering og sammen-setning av lærerkorpset i kommunen og på denenkelte skole. Fleksible løsninger der lærere deler sinstilling mellom flere skoler, kan bidra til å sikre flereelever bedre kvalifiserte lærere.

D i s s e m e d l e m m e r mener generelt at måletmå være at alle lærere i norsk skole skal ha relevantkompetanse i de fagene læreren underviser i, også påbarnetrinnet. Betydningen av tidlig innsats og å gialle elever positive mestringsopplevelser på skolen

Innst. 321 L – 2011–2012 3

understreker behovet for faglig sterke lærere fra før-ste dag.

D i s s e m e d l e m m e r mener derfor at kompe-tansekravene til lærere på barnetrinnet på sikt børskjerpes slik at det kreves 60 studiepoeng i fagenenorsk, matematikk og engelsk, og at det i øvrige fagbør stilles krav om 30 studiepoeng. D i s s e m e d -l e m m e r mener det er av stor betydning at elevenemøter toppkvalifiserte lærere fra første klasse, derbegynneropplæring i lesing og regning er domine-rende aktiviteter.

Tilsvarende er d i s s e m e d l e m m e r oppmerk-som på at ungdomstrinnet oppleves krevende formange elever og stiller lærerne overfor en rekkeutfordringer faglig og didaktisk. Dette krever etterd i s s e m e d l e m m e r s oppfatning at kompetanse-kravene på ungdomstrinnet likestiller fagene. Måletmå være krav tilsvarende 60 studiepoeng i alle lære-rens undervisningsfag i ungdomsskolen.

D i s s e m e d l e m m e r støtter forslaget om åinnføre krav til kompetanse i undervisningsfag. Deter viktig at læreren har god faglig kompetanse i detfaget han/hun underviser i. Samtidig er det viktig åpresisere at god faglig kompetanse ikke alene er engaranti for god undervisning. Evnene til å viderefor-midle kompetansen er like avgjørende.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringen vilsende ut på høring en forskrift som nærmere bestem-mer innholdet i kravet for ulike fag og på ulike års-trinn. D i s s e m e d l e m m e r mener det bør innføreskompetansekrav for alle fag og ikke bare i norsk/samisk og matematikk som det legges opp til på bar-netrinnet, og norsk/samisk, matematikk, engelsk ogrelevante fag som det legges opp til på ungdomstrin-net. D i s s e m e d l e m m e r mener det er en fare forat det utvikles a- og b-fag dersom kravene ikke gjel-der for alle fag. Alle fag i skolen er på ulike måterviktige for elevenes faglige, sosiale og personligeutvikling, og ikke minst for at elevene skal få de besteforutsetninger til å utvikle alle sine evner og talenterpå en best mulig måte.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e viser til at Fellesrådetfor kunstfagene, Musikernes fellesorganisasjon ogMusikk i skolen har gitt uttrykk for at de estetiskefagene har for liten plass i utdanningsløpet. D i s s em e d l e m m e r er enig i dette. Det er en manglendeerkjennelse av at elever lærer på forskjellige måter ogmå få utvikle alle sine evner, ikke bare de teoretiske.D i s s e m e d l e m m e r mener god og faglig under-visning i estetiske fag har positiv virkning langtutover faget selv, blant annet for elevenes sosiale,personlige og faglige utvikling.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om 30studiepoeng for å undervise i alle fag på barnetrinnetog 60 studiepoeng for å undervise i alle fag på ung-domstrinnet.»

Fritak frå kompetansekravK o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -

s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e o g V e n s t r e viser til atdet er tverrpolitisk enighet om at læreren er den vik-tigste ressursen for elevenes læring. D i s s e m e d -l e m m e r mener derfor det er av stor betydning atlærerne som underviser i skolen, skal ha den utdan-ningen som gir best mulig læringsutbytte for elevene.Med bakgrunn i dette ønsker ikke d i s s e m e d l e m -m e r å gi permanent fritak fra de nye kompetansekra-vene for dagens lærere med tidligere godkjent utdan-ning.

Et fritak fra kompetansekrav, slik det er utformeti forslaget (§ 10-2 tredje ledd) vil medføre at mangelærere vil undervise i flere tiår på gammel godkjen-ning, noe som vil påvirke skoletilbudet til tusenvis avelever.

D i s s e m e d l e m m e r vil fremholde at etter- ogvidereutdanning av lærere både skal være en plikt ogen rettighet. Da er det ikke naturlig eller nødvendigmed varig unntak fra de nye kompetansekravene.Lærere som underviser i skolen i dag og som ikke til-fredsstiller kompetansekravene, må sikres etter- ogvidereutdanning slik at kravene kan oppfylles.D i s s e m e d l e m m e r mener dette må følges oppgjennom en forpliktende plan for etter- og videreut-danning. Det må fastsettes en overgangsperiodebasert på behov og tilgjengelig kapasitet på etter- ogvidereutdanning for lærere. Dagens etter- og videre-utdanningstilbud må i denne sammenheng utvidesvesentlig.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer på denne bak-grunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan forkvalifisering av dagens lærere for å tilfredsstille nyekompetansekrav innenfor en fastsatt overgangspe-riode og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

D i s s e m e d l e m m e r viser til at det er like vik-tig at lærere som underviser i skoler med færre enn 60elever og færre enn 5 lærerårsverk, har relevantutdanning i fagene som de underviser i. D i s s em e d l e m m e r forventer derfor at regjeringen leggeropp til at et obligatorisk etter- og videreutdanningstil-bud, der de nye kompetansekravene for lærere blirivaretatt, skal være tilgjengelig også for dem som bori utkantstrøk.

4 Innst. 321 L – 2011–2012

D i s s e m e d l e m m e r mener at regjeringensforslag om fritak fra kompetansekravet slik det erhjemlet i § 10-2 tredje ledd, er tilstrekkelig også formindre skoler, og vil ikke støtte forslaget til nytt sisteledd.

D i s s e m e d l e m m e r vil imidlertid vise til atknapphet på lærere gjør at mange skoleeiere ikkekommer utenom å ansette ufaglærte lærere. Mindreskoler med få lærere møter også utfordringer knyttettil å sikre kvalifiserte lærere i hele bredden av skole-fag. D i s s e m e d l e m m e r mener skoleeier i sliketilfeller må bidra til at skoler med ufaglærte læreresamarbeider med andre skoler og knytter til seg vei-ledere med de nødvendige kvalifikasjoner, for å sikreat også elevene ved mindre skoler får undervisningav best mulig kvalitet.

LærarutdanningK o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -

s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e o g V e n s t r e erkjennerimidlertid at den nye grunnskolelærerutdanningenikke er tilstrekkelig for å møte slike skjerpede kom-petansekrav i grunnskolen, og vil vise til disse parti-ers forslag om å styrke lærernes kvalifikasjoner ved åinnføre masterutdanning for lærere.

D i s s e m e d l e m m e r vil videre påpeke viktig-heten av å øke kapasiteten ved dagens praktisk-peda-gogiske utdanning (PPU) for å rekruttere flere læreremed høy faglig fordypning til skolen. Disse lærernefølges opp med mentorordninger for å gjøre overgan-gen til yrket tryggere og slik at flere av lærerne somkommer fra PPU, blir i skolen.

KompetansekartleggingK o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -

s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e o g V e n s t r e viser til atca. 3,6 prosent av lærerårsverkene eller ca. 9 000lærere i norsk grunnskole mangler undervisnings-kompetanse for de trinnene de underviser på. D i s s em e d l e m m e r mener det er nødvendig å kartleggedisse ca. 9 000 lærernes bakgrunn og behov for å lagemålrettede videreutdanningsopplegg. Det vises idenne sammenheng til tall fra SSB i fjerde kvartal2010, der mer enn 5 000 lærere kun hadde videregå-ende opplæring eller lavere og ikke-pedagogiskutdanning.

For å oppnå effektiv ressursutnyttelse menerd i s s e m e d l e m m e r at Kunnskapsdepartementetmå bidra til at det utvikles gode IKT-verktøy forkompetansekartlegging i skolen. Slik kartlegging eren forutsetning for at skoleeiere og skoleledere skalfå et fullstendig bilde av den enkelte lærers og sko-lens samlede kompetanse, og dermed et bedreutgangspunkt for tilrettelegging og prioritering avetter- og videreutdanning.

D i s s e m e d l e m m e r mener dessuten at samar-beid om slike administrative IKT-systemer for skolenkan være ressursbesparende og forenkle informa-sjonsutveksling når lærere skifter arbeidsplass ogflytter mellom skoler og/eller kommuner. Dokumen-tasjon om lærerens kompetanse må også gjøres til-gjengelig og kunne benyttes i sammenheng med indi-viduell karriereplanlegging for skolens pedagogiskepersonale.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e mener for øvrig atinformasjon om det formelle utdanningsnivået tillærerne på den enkelte skole bør gjøres tilgjengeligfor elever og foresatte.

SpesialundervisningK o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -

s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e o g V e n s t r e er bekym-ret over utviklingen i antall enkeltvedtak når det gjel-der spesialundervisning, fordi dette er et symptom påat skolen ikke lykkes godt nok med å oppfylle mål-settingen om god tilpasset opplæring innenfor ram-men av klassen. Dette underbygger ytterligere beho-vet for lærere med høy kompetanse. D i s s em e d l e m m e r mener dagens utstrakte bruk av assis-tenter i spesialundervisning er urovekkende medtanke på at dette er elever som krever enda mer avlæreren. D i s s e m e d l e m m e r er enig i at det kanvære vanskelig å fastsette absolutte kompetansekravfor lærere i spesialundervisning fordi elevenes behovvarierer, men også her må det være en klar målsettingat skoleeier og skoleleder bidrar til at spesialunder-visningselevene møter godt kvalifiserte lærere.

2.2 Nyankomne innvandrarar og organisering av skoletilbod

K o m i t e e n vil understreke den offentlige fel-lesskolens sentrale rolle i arbeidet for en god grunn-utdanning, sosial utjevning og felles kulturelle refe-ranserammer for barn og unge i Norge.

K o m i t e e n påpeker at det likevel kan værebehov for at nyankomne innvandrere som er elever igrunnskole og videregående skole, i starten skalkunne organiseres i særskilte innføringstilbud, i trådmed anbefalingene i NOU 2010:7 Mangfold og mest-ring, også kjent som Østbergutvalget. Dette for å fåmest mulig læringsutbytte tidligst mulig.

K o m i t e e n mener at innføringstilbudet skallegge grunnlaget for at eleven skal kunne mestre denvanlige skolehverdagen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e o g V e n s t r e vil under-streke at det er viktig at elever som kommer til Norgeuten fullført grunnskole, ikke overføres fra særskilt

Innst. 321 L – 2011–2012 5

opplæringstilbud til ordinær undervisning før de hartilstrekkelige kunnskaper i norsk til å følge undervis-ningen. D i s s e m e d l e m m e r mener derfor det måvises skjønn og fleksibilitet når det gjelder overgan-gen til ordinær undervisning. D i s s e m e d l e m m e rviser også til Østfold fylkeskommunes høringsutta-lelse, der man understreker viktigheten av at eleverikke bruker av retten sin til videregående opplæring iløpet av fem år mens de er i særskilte innføringstil-bud. D i s s e m e d l e m m e r er opptatt av at man måsikre alle lik mulighet til grunnopplæringen. Detavhenger etter d i s s e m e d l e m m e r s syn av mulig-heten til fleksible løsninger for den enkelte elev.

D i s s e m e d l e m m e r mener tiden i innførings-klasser ikke må spise av retten til videregående opp-læring. Dersom hensikten med innføringsklasser er ågi nyankomne minoritetsspråklige elever forutset-ning for å følge ordinær undervisning, er det urimeligå pålegge dem å gjennomføre videregående opplæ-ring på kortere tid enn sine norske medelever.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t er positiv til at innføringstilbud tilnyankomne minoritetsspråklige elever bare skal gisder dette er til elevenes beste, jf. barnekonvensjonenartikkel 3.

D i s s e m e d l e m m e r vil henvise til forsk-ningsinstituttet NOVA, som har utarbeidet en rapportpå oppdrag fra Utdanningsdirektoratet som omhand-ler opplæringstilbudet til mindreårige asylsøkere iNorge. Oppdraget gikk ut på å kartlegge kommune-nes opplæringstilbud til asylsøkerbarn i grunnskole-alder, og fylkeskommunenes tilbud om videregåendeopplæring til unge asylsøkere. Rapporten viser at deter relativt stor variasjon mellom kommunene når detgjelder organisering av opplæringen for asylsøker-barn. Majoriteten av kommunene som deltok i spør-reskjemaundersøkelsen gir opplæring til elevgruppenbåde i innføringsklasser/skoler og i ordinære klasser.Bare en av fem tilbyr kun opplæring i ordinære klas-ser. D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at kom-munene er de nærmeste til å avgjøre hvilke løsningersom er de beste. D i s s e m e d l e m m e r ønsker der-for ikke å forby kommunene å tilby morsmål, menmener at dette må være opp til den enkelte kommuneå avgjøre. D i s s e m e d l e m m e r vil av den grunnfjerne den lovpålagte retten til morsmålsundervis-ning.

D i s s e m e d l e m m e r er også kjent med at flerekommuner allerede har praktisert en ordning medegne innføringsklasser. Noen kommuner har opplevdå få svært mange fremmedspråklige elever. Det blirpåpekt at dette har medført at det derfor har blitt van-skeligere og vanskeligere å gi disse elevene adekvatundervisning fordi mange av de fremmedspråklige

elevene ikke klarte å følge med i de ordinære timene,da de ikke kunne norsk godt nok i vanlige klasser.

D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at det erviktig å gi valgfrihet til elever og foresatte i skole-sammenheng. Likevel ser d i s s e m e d l e m m e r atdet kan være mest hensiktsmessig både for eleven ogskoleeieren at der skoleeier har etablert innføringstil-bud, så bør ikke eleven (eller foresatte) kunne kreveå gå i ordinær klasse eller i basisgruppe. Dette er ettersamme prinsipp som i morsmålsopplæring.

D i s s e m e d l e m m e r vil peke på at til tross forat Norge og resten av Europa har hatt innvandring avfremmedspråklige i flere tiår, og at det har vært enrekke ulike praksiser med hensyn til morsmålsunder-visning, så foreligger det lite substansiell forskningpå området. Av den forskningen som er gjort, er detså langt heller ikke mulig å trekke noen klare konklu-sjoner. Forsker ved NOVA, Anders Bakken, konklu-derte i en artikkel i Ungdomsforskning nr. 1 2003med at det trengs mer forskning på området. Hanskonklusjon synes å gjelde fremdeles.

At det så langt ikke foreligger noen entydigeforskningsresultater, mener d i s s e m e d l e m m e r eret argument i seg selv mot morsmålsundervisning.D i s s e m e d l e m m e r mener at ren morsmålsunder-visning er uheldig, både praktisk og ressursmessig.Videre mener d i s s e m e d l e m m e r at separat mors-målsundervisning går ut over elevers vilje og evne tilinteraksjon med andre elever. D i s s e m e d l e m m e rmener at morsmålsundervisning virker segregerendeog skaper en underliggende forventning om at manskal følge direkte i foreldrenes fotspor, deres språk,kultur og religion, i stedet for å jobbe for å bli en inte-grert deltaker i storsamfunnet.

På dette grunnlag fremmer d i s s e m e d l e m -m e r følgende forslag til endringer i opplæringslova:

«§ 2-8 første ledd siste punktum skal lyde: Om nødvendig har slike elevar også rett til

tospråkleg fagopplæring.

Andre ledd utgår.

Nåværende tredje ledd skal lyde: Når tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast av

eigna undervisningspersonale, skal kommunen sålangt mogleg leggje til rette for anna opplæring til-passa føresetnadene til elevane.

§ 3-12 første ledd siste punktum skal lyde: Om nødvendig har slike elevar også rett til tospråklegfagopplæring.

Andre ledd utgår.

6 Innst. 321 L – 2011–2012

Nåværende tredje ledd skal lyde: Når tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast av

eigna undervisningspersonale, skal fylkeskommunenså langt som mogleg leggje til rette for anna opplæ-ring tilpassa føresetnadene til elevane.»

2.3 ASKK o m i t e e n viser til at det skal presiseres ekspli-

sitt i opplæringsloven at elever som har behov forASK, har rett til å bruke egnede kommunikasjonsfor-mer og nødvendige kommunikasjonshjelpemidler iopplæringen og at disse elevene også har rett til nød-vendig opplæring i å bruke ASK. K o m i t e e n er avden oppfatning at det er en viktig presisering, somsynliggjør gjeldende rett. Tilsvarende bestemmelservil gjelde voksne med tilsvarende behov, samt eleveri privatskoler.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i o g V e n s t r e mener det er positivt at KS i sitthøringsnotat til komiteen, datert 30. april 2012, gir såklart uttrykk for at personer som har behov for alter-nativ og supplerende kommunikasjon (ASK) skal fådette. D i s s e m e d l e m m e r vil imidlertid bemerkeat bakgrunnen for den foreslåtte tydeliggjøringen avrettighetene til personer med behov for ASK er atelever, både barn og voksne, ikke opplever å få dennødvendige oppfølging i skolesystemet.

D i s s e m e d l e m m e r er på denne bakgrunnforundret over at departementet i proposisjonen, ogstatsråden, senest i sitt svarbrev 14. mai 2012 tilkomiteen, konkluderer med at denne lovmessige pre-siseringen ikke vil medføre økte kostnader forbundetmed slik opplæring. Det henvises i statsrådens svar tilat det fremgår av proposisjonen, sitat; «Innholdet iforslaget om nye lovbestemmelser om ASK innebæ-rer en tydeliggjøring av det som allerede følger avgjeldende rett.»

D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at nårdagens regelverk oppfattes som utilstrekkelig medhensyn til å oppfylle ASK-elevenes behov, er detgrunn til å anta at omfanget av forsterket undervis-ning for elever med behov for ASK vil øke når deresrettigheter nå presiseres i lovverket, selv om det i rea-liteten ikke innføres nye rettigheter.

D i s s e m e d l e m m e r er opptatt av at personermed behov for ASK nå må få tilrettelagt sin opplæ-ring slik de har krav på, og mener det er viktig atdepartementet følger opp endringene i opplæringslo-ven med en evaluering innen 3 år, for å forsikre segom at loven med de foreslåtte presiseringene virkeretter hensikten, og at Stortinget på egnet måte orien-teres om resultatet.

2.4 Små og verneverdige fagK o m i t e e n er av den oppfatning at små og ver-

neverdige håndverksfag er en del av vår kulturarv ogat det derfor har en egenverdi å bevare dem. K o m i -t e e n påpeker samtidig at det må være en viss sam-menheng mellom opplæringstilbudet til små og ver-neverdige fag og det som til enhver tid er detrealistiske behovet for nye utøvere i faget. K o m i -t e e n anser det som positivt at private med særligkompetanse innen slike fag kan utgjøre et lite supple-ment til det offentlige utdanningstilbudet. K o m i -t e e n bemerker samtidig at det naturligvis må gjøresen helhetsvurdering etter nærmere kriterier som eromtalt i det aktuelle lovforslaget, ved søknader ometableringen av nye opplæringsplasser innen slikefag.

3. Forslag fra mindretallForslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre:Forslag 1

Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan forkvalifisering av dagens lærere for å tilfredsstille nyekompetansekrav innenfor en fastsatt overgangspe-riode og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Forslag fra Fremskrittspartiet:Forslag 2I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vide-regåande opplæringa blir det gjort følgjandc endrin-gar:

§ 2-8 første ledd siste punktum skal lyde: Om nødvendig har slike elevar også rett til tospråklegfagopplæring.

Andre ledd utgår.

Nåværende tredje ledd skal lyde: Når tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast av

eigna undervisningspersonale, skal kommunen sålangt mogleg leggje til rette for anna opplæring til-passa føresetnadene til elevane.

§ 3-12 første ledd siste punktum skal lyde: Om nødvendig har slike elevar også rett til

tospråkleg fagopplæring.

Andre ledd utgår.

Nåværende tredje ledd skal lyde: Når tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast av

eigna undervisningspersonale, skal fylkeskommunen

Innst. 321 L – 2011–2012 7

så langt som mogleg leggje til rette for anna opplæ-ring tilpassa føresetnadene til elevane.

Forslag fra Kristelig Folkeparti:Forslag 3

Stortinget ber regjeringen innføre krav om 30studiepoeng for å undervise i alle fag på barnetrinnetog 60 studiepoeng for å undervise i alle fag på ung-domstrinnet.

4. Tilråding frå komiteenK o m i t e e n har elles ingen merknader, viser til

proposisjonen og rår Stortinget til å gjere slikt

v e d t a k t i l l o v

om endringar i opplæringslova og privatskolelova (undervisningskompetanse m.m.)

II lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vi-daregåande opplæringa blir det gjort følgjande end-ringar:

§ 2-8 nytt femte ledd skal lyde: Kommunen kan organisere særskilt opplærings-

tilbod for nykomne elevar i eigne grupper, klassar el-ler skolar. Dersom heile eller delar av opplæringaskal skje i slik gruppe, klasse eller skole, må dettefastsetjast i vedtaket om særskild språkopplæring.Vedtak om slik opplæring i særskilt organisert tilbodkan berre gjerast dersom dette er rekna for å vere tilbeste for eleven. Opplæring i særskilt organisert til-bod kan vare inntil to år. Vedtak kan berre gjerast foreitt år om gongen. I vedtaket kan det for denne perio-den gjerast avvik frå læreplanverket for den aktuelleeleven i den utstrekning dette er nødvendig for å va-reta eleven sitt behov. Vedtak etter dette leddet krevsamtykkje frå elev eller føresette.

§ 2-12 tredje ledd skal lyde:For private grunnskolar gjeld også §§ 2-2, 2-5

første, andre, tredje og sjette ledd, 2-9, 2-10, 2-11,8-2, 9-1, 9-2, 9-3, 9-4, 9-5, 9-6, kapittel 9a, §§ 10-1,10-2, 10-6, 10-6a, 10-9, 11-1, 11-2, 11-3, 11-4, 11-7,11-10, 13-3b, 13-7a, 13-10, 14-1, 15-3 og 15-4.

Ny § 2-16 skal lyde:§ 2-16 Opplæring av elevar med behov for

alternativ og supplerande kommunikasjon (ASK)

Elevar som heilt eller delvis manglar funksjonelltale og har behov for alternativ og supplerande kom-

munikasjon, skal få nytte eigna kommunikasjonsfor-mer og nødvendige kommunikasjonsmiddel i opplæ-ringa.

Når ein elev ikkje har eller kan få tilfredsstillandeutbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har elev-en rett til spesialundervisning etter reglane i kapittel5. Dette inkluderer nødvendig opplæring i å bruke al-ternativ og supplerande kommunikasjon.

§ 3-12 nytt femte ledd skal lyde:Fylkeskommunen kan organisere særskilt opplæ-

ringstilbod for nykomne elevar i eigne grupper, klas-sar eller skolar. Dersom heile eller delar av opplæ-ringa skal skje i slik gruppe, klasse eller skole, mådette fastsetjast i vedtaket om særskild språkopplæ-ring. Vedtak om slik opplæring i særskilt organiserttilbod kan berre gjerast dersom dette er rekna for åvere til beste for eleven. Opplæring i særskilt organi-sert tilbod kan vare inntil to år. Vedtak kan berre gje-rast for eitt år om gongen. I vedtaket kan det for den-ne perioden gjerast avvik frå læreplanverket for denaktuelle eleven i den utstrekning dette er nødvendigfor å vareta eleven sitt behov. Vedtak etter dette led-det krev samtykkje frå elev eller føresette.

Ny § 3-13 skal lyde:§ 3-13 Opplæring av elevar, lærlingar og

lærekandidatar med behov for alternativ og supplerande kommunikasjon (ASK)

Elevar, lærlingar og lærekandidatar som heilt el-ler delvis manglar funksjonell tale, og har behov foralternativ og supplerande kommunikasjon, skal fånytte eigna kommunikasjonsformer og nødvendigekommunikasjonsmiddel i opplæringa.

Når ein elev eller lærekandidat ikkje har ellerkan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opp-læringstilbodet, har eleven eller lærekandidaten retttil spesialundervisning etter reglane i kapittel 5. Det-te inkluderer nødvendig opplæring i bruk av alterna-tiv og supplerande kommunikasjon.

Ny § 4A-13 skal lyde:§ 4A-13 Opplæring av vaksne med behov for

alternativ og supplerande kommunikasjon (ASK)

Vaksne som heilt eller delvis manglar funksjonelltale og har behov for alternativ og supplerande kom-munikasjon, skal få nytte eigna kommunikasjonsfor-mer og nødvendige kommunikasjonsmiddel i opplæ-ringa.

Vaksne som ikkje har eller kan få tilfredsstillandeutbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har retttil spesialundervisning etter reglane i § 4a-2. Detteinkluderer nødvendig opplæring i å bruke alternativog supplerande kommunikasjon.

8 Innst. 321 L – 2011–2012

§ 5-5 skal lyde:§ 5-5 Unntak frå reglane om innhaldet i opplærin-

ga og om kompetansekravReglane om innhaldet i opplæringa i denne lova

og i forskrifter etter denne lova gjeld for spesialun-dervisning så langt dei passar. For elev som får spe-sialundervisning, skal det utarbeidast individuellopplæringsplan. Planen skal vise mål for og innhal-det i opplæringa og korleis ho skal drivast. Også av-vikande kontraktvilkår for lærlingar kan fastsetjast iden individuelle opplæringsplanen.

Skolen skal kvart halvår utarbeide skriftleg over-sikt over den opplæringa eleven har fått, og ei vurde-ring av utviklinga til eleven. Skolen sender oversiktaog vurderinga til eleven eller til foreldra til eleven ogtil kommunen eller fylkeskommunen.

Krav etter § 10-2 kan fråvikast i vedtak om spe-sialundervisning dersom ei konkret vurdering aveleven og den spesialundervisninga som skal bli gitt,tilseier det.

§ 10-1 skal lyde:§ 10-1 Krav om kompetanse ved tilsetjing av

undervisningspersonellDen som skal tilsetjast i undervisningsstilling i

grunnskolen og i den vidaregåande skolen, skal ha re-levant fagleg og pedagogisk kompetanse. Departe-mentet gir nærmare forskrifter om krav til utdanningog praksis for den som skal tilsetjast i undervisnings-stillingar på ulike årstrinn og i ulike skoleslag.

§ 10-2 skal lyde:§ 10-2 Krav om relevant kompetanse i

undervisningsfag Tilsette som skal undervise, må ha relevant kom-

petanse i dei faga dei skal undervise i. Departementet gir nærmare forskrifter om krav

til relevant kompetanse for dei som skal undervise påulike årstrinn og i ulike skoleslag. Departementetkan i forskrift også fastsetje at det ikkje skal stillastkrav om relevant kompetanse i enkelte fag.

Krav om relevant kompetanse i undervisningsfaggjeld ikkje for den som er mellombels tilsett etter§ 10-6 eller etter arbeidsmiljølova, eller den som ertilsett på vilkår etter § 10-6a. Kravet gjeld hellerikkje for den som før § 10-2 vart sett i kraft, hadde til-fredsstillande kompetanse etter dagjeldande krav fortilsetjing i undervisningsstilling, eller den som etterat § 10-2 vart sett i kraft, har fullført tidlegare all-mennlærarutdanning.

Skoleeigar kan, så langt det er nødvendig, fråvikekravet om relevant kompetanse i undervisningsfag itilfelle der skolen ikkje har nok kvalifisert undervis-ningspersonale i faget. Det må takast stilling til dettefor kvart skoleår.

Ved skolar med årstrinn 8–10, der desse årstrin-na har færre enn 60 elevar og færre enn 5 lærarårs-verk, kan kravet om relevant kompetanse i undervis-ningsfag om nødvendig fråvikast for desse årstrinna.

§ 10-6 skal lyde: § 10-6 Mellombels tilsetjing

Dersom det ikkje er søkjarar som fyller kompe-tansekrava for tilsetjing i § 10-1, kan andre tilsetjastmellombels. Med mindre det er avtalt ein kortare til-setjingsperiode, skal tilsetjinga vare til og med 31.juli.

Ny § 10-6a skal lyde:§ 10-6a Tilsetjing på vilkår

Dersom det ikkje er søkjarar som fyller kompe-tansekrava for tilsetjing i § 10-1, kan ein annan sø-kjar som er i gang med relevant utdanning, tilsetjastpå det vilkår at utdanninga blir fullført. Arbeidsgivarog arbeidstakar avtaler lengda på tilsetjinga på vil-kår, under omsyn til omfanget av stillinga, lengda påutdanninga og kor tilgjengeleg utdanningstilbodeter. Dersom vilkåra ikkje blir oppfylte, gjeld reglane iarbeidsmiljøloven § 14-9 om avslutning av arbeids-forhold ved mellombels tilsetjing.

§ 15-2 andre ledd skal lyde: Departementet er klageinstans for enkeltvedtak

om inntak og spesialundervisning i den vidaregåandeopplæringa, enkeltvedtak om tap av retten til vidare-gåande opplæring etter § 3-8 og § 4-6, enkeltvedtakom opplæring i inntil to år ekstra etter § 3-1 femteledd, enkeltvedtak om særskild språkopplæring etter§ 3-12 og enkeltvedtak om fysiske og psykososialemiljøforhold etter § 9a-2 og § 9a-3.

III lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar med rett

til statstilskot blir det gjort desse endringane:

§ 2-1 andre ledd skal lyde:Skolane skal drive verksemda si på følgjande

grunnlag: a) religiøst b) anerkjend pedagogisk retning c) internasjonalt d) særskilt tilrettelagd vidaregåande opplæring i

kombinasjon med toppidrett e) norsk grunnskoleopplæring i utlandet f) særskilt tilrettelagd opplæring for funksjonshem-

mag) vidaregåande opplæring i små og verneverdige

handverksfag.

Innst. 321 L – 2011–2012 9

§ 2-2 tredje ledd skal lyde:Dersom ein skole har færre enn 15 elevar tre sko-

leår i samanheng, fell godkjenninga bort. For norskeskolar i utlandet gjeld ei tilsvarande minimumsgren-se på 10 elevar. Departementet kan i særskilde tilfellegjere unntak frå minimumskrava til elevtal. Skolarsom berre driv verksemd etter § 2-1 bokstav g, erikkje omfatta av minimumskrava til elevtal.

§ 3-5 femte ledd skal lyde: Private skolar kan organisere særskilt opplæ-

ringstilbod for nykomne elevar i eigne grupper ellerklassar når det ligg føre vedtak frå kommunen ellerfylkeskommunen om slik organisering, og om at denprivate skolen kan gi slikt opplæringstilbod. Privateskolar som vil gi enkeltelevar slikt opplæringstilbod,må gi kommunen eller fylkeskommunen den informa-sjon som er nødvendig for å opplyse saka før dennegjer vedtak etter opplæringslova §§ 2-8 femte leddeller 3-12 femte ledd.

§ 3-5 noverande femte ledd blir sjette ledd.

§ 3-6 første ledd skal lyde:Opplæringslova § 5-1 om rett til spesialundervis-

ning, § 5-3 om sakkunnig vurdering, § 5-4 om saks-behandlinga i samband med vedtak om spesialunder-visning og § 5-5 om unntak frå reglane om innhaldeti opplæringa og om kompetansekrav gjeld tilsvaran-de.

Ny § 3-14 skal lyde:§ 3-14 Opplæring av elevar med behov for

alternativ og supplerande kommunikasjon(ASK)

Elevar som heilt eller delvis manglar funksjonelltale og som har behov for alternativ og supplerandekommunikasjon, skal få nytte eigna kommunikasjons-former og nødvendige kommunikasjonsmiddel i opp-læringa.

Når ein elev ikkje har eller kan få tilfredsstillandeutbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har elev-en rett til spesialundervisning etter reglane i § 3-6.Dette inkluderer nødvendig opplæring i bruk av al-ternativ og supplerande kommunikasjon.

§ 4-2 første og andre ledd skal lyde:For undervisningspersonalet ved skolar som er

godkjende etter lova her, gjeld dei kompetansekravasom følgjer av §§ 10-1 og 10-2 i opplæringslova medtilhøyrande forskrift.

Opplæringslova § 10-6 om mellombels tilsetjingog § 10-6a om tilsetjing på vilkår gjeld tilsvarande.

IIILova blir sett i verk på det tidspunkt Kongen

bestemmer. Dei enkelte føresegnene kan setjast iverk på ulike tidspunkt.

Oslo, i kyrkje-, utdannings- og forskingskomiteen, den 24. mai 2012

Marianne Aasen Hadia Tajikleiar ordførar

ww

w.st

ortin

get.n

o

A/S

O. F

redr

. Arn

esen