Innst. 14 S...Innst. 14 S (2020–2021) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Prop. 1 S (2020–2021) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021) Innstilling fra familie-

Innst. 14 S(2020–2021)

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2021, kapitler under Barne- og familiedepartementet, Kulturdepartementet

og Klima- og miljødepartementet (rammeområdene 2 og 3)

Prop. 1 S (2020–2021) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021)

Innhold

Side1. Innledning.............................................................................................................................................................................................. 1

2. Rammeområde 2 – Familie og forbruker .................................................................................................................................. 22.1 Oversikt over kapitler og poster – rammeområde 2................................................................................... 22.2 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 2 ............................................................................... 52.2.1 Hovedprioriteringer fra Høyre og Kristelig Folkeparti.............................................................................. 82.2.2 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet ......................................................................................................... 112.2.3 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet ................................................................................................... 122.2.4 Hovedprioriteringer fra Senterpartiet .............................................................................................................. 132.2.5 Hovedprioriteringer fra Sosialistisk Venstreparti ....................................................................................... 142.3 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitlene under rammeområde 2 ......................... 142.3.1 Budsjettforliket – Driftskutt ABE-reformen.................................................................................................... 142.4 Likestilling og ikke-diskriminering .................................................................................................................... 162.4.1 Kap. 350 Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda................................................................................... 162.4.2 Kap. 351 Likestilling og ikke-diskriminering................................................................................................. 162.4.3 Kap. 353 Likestillings- og diskrimineringsombudet................................................................................... 242.5 Administrasjon ........................................................................................................................................................... 242.5.1 Kap. 800 Barne- og familiedepartementet ...................................................................................................... 242.6 Familie og oppvekst.................................................................................................................................................. 252.6.1 Kap. 840 Tiltak mot vold og overgrep............................................................................................................... 252.6.2 Kap. 841 Samliv og konfliktløsning ................................................................................................................... 262.6.3 Kap. 842 Familievern, jf. kap. 3842..................................................................................................................... 272.6.4 Kap. 843 Adopsjonsstøtte....................................................................................................................................... 282.6.5 Kap. 844 Kontantstøtte ........................................................................................................................................... 282.6.6 Kap. 845 Barnetrygd ................................................................................................................................................. 292.6.7 Kap. 846 Familie- og oppveksttiltak .................................................................................................................. 302.6.8 Kap. 847 EUs ungdomsprogram.......................................................................................................................... 352.6.9 Kap. 848 Barneombudet ......................................................................................................................................... 352.7 Barnevernet .................................................................................................................................................................. 352.7.1 Kap. 853 Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker ...................................................................... 352.7.2 Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet ................................................................................................... 352.7.3 Kap. 855 Statlig forvaltning av barnevernet, jf. kap. 3855 ........................................................................ 382.7.4 Kap. 856 Barnevernets omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere ..................................... 392.7.5 Kap. 3856 Barnevernets omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere................................... 402.7.6 Kap. 858 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og fellesfunksjoner i Barne-,

ungdoms- og familieetaten.................................................................................................................................... 402.8 Forbrukerpolitikk ...................................................................................................................................................... 402.8.1 Kap. 860 Forbrukerrådet......................................................................................................................................... 402.8.2 Kap. 862 Stiftelsen Miljømerking i Norge ....................................................................................................... 402.8.3 Kap. 865 Forbrukerpolitiske tiltak ..................................................................................................................... 412.8.4 Kap. 868 Forbrukertilsynet.................................................................................................................................... 412.8.5 Kap. 3868 Forbrukertilsynet ................................................................................................................................. 422.9 Stønad ved fødsel og adopsjon............................................................................................................................. 422.9.1 Kap. 2530 Foreldrepenger ...................................................................................................................................... 42

3. Rammeområde 3 – Kultur mv. ....................................................................................................................................................... 433.1 Oversikt over kapitler og poster – rammeområde 3................................................................................... 433.2 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 3 .............................................................................. 483.2.1 Hovedprioriteringer fra Høyre og Kristelig Folkeparti.............................................................................. 533.2.2 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet ......................................................................................................... 54

Side3.2.3 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet.................................................................................................... 573.2.4 Hovedprioriteringer fra Senterpartiet .............................................................................................................. 573.2.5 Hovedprioriteringer fra Sosialistisk Venstreparti ....................................................................................... 583.3 Komiteens merknader under de enkelte budsjettkapitlene under rammeområde 3 ................. 593.3.1 Budsjettforliket – Driftskutt ABE-reformen.................................................................................................... 593.3.2 Kap. 300 Kulturdepartementet............................................................................................................................ 603.4 Frivillighetsformål ..................................................................................................................................................... 613.4.1 Kap. 315 Frivillighetsformål.................................................................................................................................. 613.5 Kulturformål ................................................................................................................................................................ 673.5.1 Kap. 320 Norsk kulturråd ....................................................................................................................................... 673.5.2 Kap. 322 Bygg og offentlige rom .......................................................................................................................... 763.5.3 Kap. 323 Musikk og scenekunst .......................................................................................................................... 783.5.4 Kap. 325 Allmenne kulturformål ........................................................................................................................ 823.5.5 Kap. 326 Språk- og bibliotekformål ................................................................................................................... 893.5.6 Kap. 327 Nidaros domkirkes restaureringsarbeider mv........................................................................... 913.5.7 Kap. 328 Museer m.m. ............................................................................................................................................. 923.5.8 Kap. 329 Arkivformål ............................................................................................................................................... 943.6 Medieformål m.m. ..................................................................................................................................................... 953.6.1 Kap. 334 Film- og dataspillformål m.m. ........................................................................................................... 953.6.2 Kap. 335 Medieformål.............................................................................................................................................. 983.6.3 Kap. 337 Kompensasjons- og vederlagsordninger ...................................................................................... 1013.6.4 Kap. 339 Pengespill, lotterier og stiftelser........................................................................................................ 1023.6.5 Kap. 3339 Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser ...................................................................................... 1023.6.6 Fordeling av spilleoverskuddet til kulturformål .......................................................................................... 1023.7 Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn ................................................................................ 1033.7.1 Kap. 880 Den norske kirke ..................................................................................................................................... 1033.7.2 Kap. 881 Tilskudd til trossamfunn m.m........................................................................................................... 1043.7.3 Kap. 882 Kirkebygg og gravplasser..................................................................................................................... 1073.8 Kulturminner og kulturmiljø................................................................................................................................ 1093.8.1 Kap. 1429 Riksantikvaren....................................................................................................................................... 1103.8.2 Kap. 1432 Norsk kulturminnefond.................................................................................................................... 113

4. Anmodningsvedtak ........................................................................................................................................................................... 114

5. Forslag fra mindretall ........................................................................................................................................................................ 114

6. Komiteens tilråding ........................................................................................................................................................................... 117

Innst. 14 S(2020–2021)

Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen

Prop. 1 S (2020–2021) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021)

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen ombevilgninger på statsbudsjettet for 2021, kapitlerunder Barne- og familiedepartementet, Kulturde-partementet og Klima- og miljødepartementet(rammeområdene 2 og 3)

Til Stortinget

1. InnledningK o m i t e e n , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r -

p a r t i e t , Tr o n d G i s k e , K a r i H e n r i k s e n o gA n e t t e Tr e t t e b e r g s t u e n , f r a H ø y r e ,M a r i a n n e H a u k l a n d , l e d e r e n K r i s t i nØ r m e n J o h n s e n o g Ta g e P e t t e r s e n , f r aF r e m s k r i t t s p a r t i e t , H i m a n s h u G u l a t i o gS i l j e H j e m d a l , f r a S e n t e r p a r t i e t , Å s l a u gS e m - J a c o b s e n , f r a S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e -p a r t i , F r e d d y A n d r é Ø v s t e g å r d , o g f r aK r i s t e l i g F o l k e p a r t i , J o r u n n G l e d i t s c hL o s s i u s , fremmer i denne innstillingen forslag ombevilgninger på statsbudsjettet for 2021 under dekapitler og poster som er fordelt til komiteen pårammeområdene 2 Familie og forbruker og 3 Kulturmv., ved Stortingets vedtak 13. oktober 2020, jf. Innst. 1S (2020–2021).

Ved Stortingets vedtak ved behandling av Innst. 2 S(2020–2021) 3. desember 2020 er netto utgiftsrammefor rammeområde 2 fastsatt til 50 880 449 000 kroner,og for rammeområde 3 er netto utgiftsramme fastsatt til27 003 530 000 kroner.

K o m i t e e n viser til at i samsvar med Stortingetsforretningsorden § 43 femte ledd skal bare forslag til be-

vilgningsvedtak som summerer seg til rammen for ram-meområdene 2 og 3, og som er vedtatt ved behandlin-gen av Innst. 2 S (2020–2021), tas opp til votering i Stor-tinget ved behandlingen av denne innstillingen.

I tillegg til regjeringens forslag i Prop. 1 S (2020–2021) og Prop. 1 S Tillegg (2020–2021) som ligger tilgrunn for Stortingets vedtak, foreslås det i denne innstil-lingen ytterligere endringer. 1. desember 2020 ble detinngått avtale i Stortinget om statsbudsjettet for 2021mellom regjeringspartiene Høyre, Venstre og KristeligFolkeparti, og Fremskrittspartiet. Det vises til behand-lingen av Innst. 2 S (2020–2021) 3. desember 2020, samttil omtale under de enkelte kapitlene i innstillingen.

K o m i t e e n viser til at forslaget til disponering avramme 2 og 3 fra komiteens flertall, medlemmene fraHøyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, er førtopp under komiteens tilråding i kapittel 6 i innstillin-gen. Forslaget er i samsvar med vedtatt netto utgiftsram-me.

K o m i t e e n viser til at medlemmene fra Arbeider-partiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ikkefremmer forslag innenfor den vedtatte rammen, da derespektive budsjettoppleggene fra disse fraksjonene tildisponering av ramme 2 og 3 avviker fra det vedtattenettobeløpet, se tabell 1 og 2. Det vises til omtale i Innst.2 S (2020–2021) av de alternative budsjettforslagene tilhenholdsvis Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialis-tisk Venstreparti. Der disse avviker fra regjeringens for-slag i Prop. 1 S (2020–2021), vil dette bli omtalt under deenkelte kapitlene i innstillingen.

Ko m i t e e n avholdt åpne, digitale høringer omstatsbudsjettet for 2021 den 19. og 22. oktober 2020.

2 Innst. 14 S – 2020–2021

2. Rammeområde 2 – Familie og forbruker2.1 Oversikt over kapitler og poster – rammeområde 2

Nedenfor følger en oversikt over regjeringens bevilgningsforslag under rammeområde 2 slik de fremkommer iProp. 1 S (2020–2021) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021).

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

I

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 2

Kap. Post FormålProp. 1 S med

Tillegg 1 (2020–2021)

U t g i f t e rKulturdepartementet350 Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda

1 Driftsutgifter .......................................................................................................................... 22 306 000351 Likestilling og ikke-diskriminering

21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70 ........................ 14 565 00070 Likestilling mellom kjønn, kan nyttes under post 21 ............................................. 31 890 00072 Lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønn ..................................... 15 780 00073 Likestillingssentre ............................................................................................................... 16 110 000

353 Likestillings- og diskrimineringsombudet50 Basisbevilgning ..................................................................................................................... 49 090 000

Barne- og familiedepartementet800 Barne- og familiedepartementet

1 Driftsutgifter .......................................................................................................................... 151 613 00021 Spesielle driftsutgifter ........................................................................................................ 10 138 000

840 Tiltak mot vold og overgrep21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 og kap. 846 post 62 .............. 24 719 00061 Tilskudd til incest- og voldtektssentre, overslagsbevilgning .............................. 104 917 00070 Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv., kan nyttes under post 21

og kap. 858 post 1 .................................................................................................................. 110 613 00073 Tilskudd til senter for voldsutsatte barn, kan overføres ....................................... 32 947 000

841 Samliv og konfliktløsning21 Spesielle driftsutgifter, meklingsgodtgjørelse, overslagsbevilgning ............... 11 995 00022 Opplæring, forskning, utvikling mv. ............................................................................ 9 811 00023 Refusjon av utgifter til DNA-analyser, overslagsbevilgning ................................ 5 325 00070 Tilskudd til samlivstiltak, kan nyttes under kap. 842 post 1 og

kap. 858 post 1 ....................................................................................................................... 28 424 000842 Familievern

1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70 ........................................................................ 361 195 00021 Spesielle driftsutgifter ........................................................................................................ 28 058 00070 Tilskudd til kirkens familieverntjeneste mv., kan nyttes under post 1 ........... 224 567 000

843 Adopsjonsstøtte70 Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet,

overslagsbevilgning ............................................................................................................. 9 200 000844 Kontantstøtte

70 Tilskudd, overslagsbevilgning ......................................................................................... 1 510 000 000845 Barnetrygd

70 Tilskudd, overslagsbevilgning ......................................................................................... 17 358 000 000

3Innst. 14 S – 2020–2021

846 Familie- og oppveksttiltak21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 61 post 62

og post 71 ................................................................................................................................. 60 904 00050 Norges forskningsråd, kan nyttes under post 21 ...................................................... 12 527 00060 Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres ............................ 44 220 00061 Nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge,

kan nyttes under post 71 .................................................................................................... 516 597 00062 Utvikling i kommunene ................................................................................................... 119 159 00070 Barne- og ungdomsorganisasjoner .............................................................................. 166 243 00071 Utviklings- og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 21 ..................... 74 278 00079 Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid mv., kan overføres ............... 12 115 000

847 EUs ungdomsprogram1 Driftsutgifter, kan overføres ............................................................................................. 10 636 000

848 Barneombudet1 Driftsutgifter .......................................................................................................................... 22 455 000

853 Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker1 Driftsutgifter .......................................................................................................................... 235 548 000

854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 71 ..................................................... 69 424 00022 Barnesakkyndig kommisjon .......................................................................................... 7 524 00045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .................................... 10 029 00050 Forskning og utvikling ....................................................................................................... 18 590 00060 Kommunalt barnevern ..................................................................................................... 820 000 00061 Utvikling i kommunene ................................................................................................... 66 872 00062 Tilskudd til barnevernsfaglig videreutdanning, kan nyttes under post 72 ... 26 703 00071 Utvikling og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 21 ......................... 38 211 00072 Tilskudd til forskning og kompetanseutvikling i barnevernet,

kan overføres, kan nyttes under post 21 ....................................................................... 133 468 000855 Statlig forvaltning av barnevernet

1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 22 og post 60 ................................................... 3 990 228 00021 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ........................................................................... 25 433 00022 Kjøp av private barnevernstjenester, kan nyttes under post 1 ........................... 2 846 907 00060 Refusjon av kommunale utgifter til barneverntiltak,

kan nyttes under post 1 ....................................................................................................... 385 036 000856 Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere

1 Driftsutgifter .......................................................................................................................... 119 878 000858 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og fellesfunksjoner i Barne-,

ungdoms- og familieetaten1 Driftsutgifter .......................................................................................................................... 595 086 00021 Spesielle driftsutgifter ........................................................................................................ 25 052 000

860 Forbrukerrådet50 Basisbevilgning ..................................................................................................................... 82 465 00051 Markedsportaler .................................................................................................................. 27 266 000

862 Stiftelsen Miljømerking i Norge70 Driftstilskudd ........................................................................................................................ 11 264 000

865 Forbrukerpolitiske tiltak21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 50 ........................ 2 816 00050 Forskning og undervisning, kan nyttes under post 21 ........................................... 6 081 00070 Tilskudd, kan nyttes under post 21 ................................................................................ 1 640 00079 EUs rammeprogram for forbrukerpolitikk, kan overføres ................................. 6 722 00071 Tilskudd til Reisegarantifondet ..................................................................................... 104 000 000


Tillegg 1 (2020–2021)

4 Innst. 14 S – 2020–2021

II

MerinntektsfullmakterStortinget samtykker i at Barne- og familiedepartementet i 2021 kan:

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skalogså dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, ogberører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige for-valtningsorganene som inngår i nettoordningen formerverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tasmed i beregningen av overføring av ubrukt bevilgningtil neste år.

III

Satser for barnetrygdStortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirek-

toratet i henhold til lov 8. mars 2002 nr. 4 om barne-trygd § 10 kan betale ut barnetrygd til barn i alderen 0 tilog med måneden før fylte 6 år med 1 354 kroner perbarn per måned fra 1. januar til og med 31. august 2021.

868 Forbrukertilsynet1 Driftsutgifter .......................................................................................................................... 104 541 000

Folketrygden2530 Foreldrepenger

70 Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning ..................................................... 20 167 000 00071 Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning ........................... 888 000 00072 Feriepenger av foreldrepenger, overslagsbevilgning ............................................. 515 000 00073 Foreldrepenger ved adopsjon, overslagsbevilgning .............................................. 54 000 000

Sum utgifter rammeområde 2 52 555 181 000

I n n t e k t e rInntekter under departementene3842 Familievern

1 Diverse inntekter ................................................................................................................. 784 0003847 EUs ungdomsprogram

1 Tilskudd fra Europakommisjonen ............................................................................... 2 364 0003855 Statlig forvaltning av barnevernet

1 Diverse inntekter ................................................................................................................. 8 863 0002 Barnetrygd .............................................................................................................................. 3 959 00060 Kommunale egenandeler ................................................................................................ 1 530 981 000

3856 Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter ........................................................................... 116 118 000

3858 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og fellesfunksjoner i Barne-, ungdoms- og familieetaten

1 Diverse inntekter ................................................................................................................. 515 0003868 Forbrukertilsynet

2 Tilskudd ................................................................................................................................... 2 500 000Sum inntekter rammeområde 2 1 666 084 000Netto rammeområde 2 50 889 097 000

overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekt underkap. 842 post 1 kap. 3842 post 1kap. 847 post 1 kap. 3847 post 1kap. 855 post 1 kap. 3855 postene 1, 2 og 60kap. 856 post 1 kap. 3856 post 1kap. 858 post 1 kap. 3858 post 1kap. 868 post 1 kap. 3868 post 1 og 2


Tillegg 1 (2020–2021)

5Innst. 14 S – 2020–2021

Dette tilsvarer 16 248 kroner per år. Fra 1. september til31. desember 2021 kan Arbeids- og velferdsdirektoratetbetale ut barnetrygd til barn i alderen 0 år til og med må-neden før fylte 6 år med 1 654 kroner per barn per må-ned. Dette tilsvarer 19 848 kroner per år.

Arbeids- og velferdsdirektoratet kan for 2021 betaleut barnetrygd til barn i alderen 6 år til og med månedenfør fylte 18 år med 12 648 kroner per år.

Utvidet stønad til enslige forsørgere utbetales med12 648 kroner per år.

Enslige forsørgere som oppfyller vilkårene for retttil utvidet stønad etter barnetrygdloven og full over-gangsstønad etter folketrygdloven, og som har barn i al-deren 0–3 år, har rett til et småbarnstillegg på 7 920 kro-ner per år. Dette tillegget gjelder per enslige forsørger,uavhengig av hvor mange barn i alderen 0–3 år vedkom-mende faktisk forsørger.

IV

Satser for kontantstøtteStortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2021 i henhold til lov 26. juni 1998 nr. 41 om kon-

tantstøtte til småbarnsforeldre § 7 kan betale ut kontantstøtte med følgende beløp for barn i alderen 13–23 måneder:

V

Sats for engangsstønad ved fødsel og adopsjonStortinget samtykker i at Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2021 i henhold til lov 28. februar 1997 nr. 19 om fol-

ketrygd § 14-17 kan betale ut:

2.2 Komiteens hovedprioriteringer for rammeområde 2Sammenlignende oversikt over regjeringens forslag på rammeområde 2 med forslag fra regjeringspartiene og

Fremskrittspartiet og de alternative budsjettene fra henholdsvis Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet ogSosialistisk Venstreparti. Tabellen viser kun kapitler og poster med avvikende forslag til bevilgning. Avvikstall i paren-tes. I hele tusen kroner.

Tabell 1

Avtalt oppholdstid i barnehage per uke

Kontantstøtte i prosent av full sats

Kontantstøtte per barn i alderen 13–23 måneder

Ikke bruk av barnehageplass 100 7 500Til og med 8 timer 80 6 000Fra 9 til og med 16 timer 60 4 500Fra 17 til og med 24 timer 40 3 000Fra 25 til og med 32 timer 20 1 50033 timer eller mer 0 0

Engangsstønad ved fødsel og adopsjon 90 300 kroner per barn

Kap. Post FormålProp. 1 S

med Tillegg 1H, FrPog KrF A FrP Sp SV

U t g i f t e r r a m m e o m r å d e 2 ( i t u s e n k r o n e r )350 Sekretariatet for

Diskrimineringsnemnda1 Driftsutgifter 22 306 22 283

(-23)22 306

(0)22 306

(0)23 306

(+1 000)30 306

(+8 000)351 Likestilling og

ikke-diskriminering21 Spesielle driftsutgifter 14 565 14 551

(-14)14 565 (0) 14 128

(-437)14 565

(0)31 565

(+17 000)70 Likestilling mellom kjønn 31 890 31 890

(0)42 890

(+11 000)6 890

(-25 000)31 890

(0)46 890

(+15 000)72 Lesbiske, homofile, bifile,

transpersoner og interkjønn15 780 15 780

(0)25 780

(+10 000)12 624

(-3 156)15 780

(0)23 780

(+8 000)

6 Innst. 14 S – 2020–2021

73 Likestillingssentre 16 110 16 110(0)

36 110(+20 000)

12 888(-3 222)

18 110(+2 000)

26 110(+10 000)

353 Likestillings- og diskrimineringsombudet

50 Basisbevilgning 49 090 49 042(-48)

58 090(+9 000)

49 090(0)

49 090(0)

59 090(+10 000)

800 Barne- og familiedeparte-mentet

1 Driftsutgifter 151 613 151 462(-151)

151 613(0)

147 081(-4 532)

147 113(-4 500)

151 613(0)

21 Spesielle driftsutgifter 10 138 10 126(-12)

10 138(0)

10 138(0)

10 138(0)

10 138(0)

840 Tiltak mot vold og overgrep21 Spesielle driftsutgifter 24 719 24 695

(-24)24 719

(0)24 719

(0)24 719

(0)59 719

(+35 000)61 Tilskudd til incest- og

voldtektssentre104 917 104 917

(0)104 917

(0)104 917

(0)104 917

(0)114 917

(+10 000)70 Tilskudd til voldsforebyggen-

de tiltak mv.110 613 110 613

(0)110 613

(0)130 613

(+20 000)110 613

(0)118 613(+8 000)

73 Tilskudd til senter for voldsutsatte barn

32 947 34 947(+2000)

32 947(0)

39 947(+7 000)

32 947(0)

32 947(0)

841 Samliv og konfliktløsning21 Spesielle driftsutgifter,

meklingsgodtgjørelse11 995 11 995

(0)11 995

(0)11 995

(0)11 995

(0)12 995

(+1 000)22 Opplæring, forskning,

utvikling mv.9 811 9 799

(-12)9 811

(0)9 811

(0)9 811

(0)9 811

(0)70 Tilskudd til samlivstiltak 28 424 28 424

(0)28 424

(0)28 424

(0)28 424

(0)13 424

(-15 000)842 Familievern

1 Driftsutgifter 361 195 360 841(-354)

361 195(0)

361 195(0)

361 195(0)

361 195(0)


28 058(0)

28 058(0)

28 058(0)

28 058(0)

844 Kontantstøtte70 Tilskudd 1 510 000 1 510 000

(0)840 000

(-670 000)1 407 000

(-103 000)1 510 000

(0)765 000

(-745 000)845 Barnetrygd

70 Tilskudd 17 358 000 17 358 000(0)

17 358 000(0)

17 358 000(0)

17 381 000(+23 000)

18 180 330(+822 330)

846 Familie- og oppveksttiltak21 Spesielle driftsutgifter 60 904 60 867

(-37)40 904

(-20 000)60 904

(0)60 904

(0)85 904

(+25 000)50 Norges forskningsråd 12 527 12 519

(-8)12 527

(0)12 527

(0)12 527

(0)12 527

(0)60 Barne- og ungdomstiltak i

større bysamfunn44 220 44 220

(0)44 220

(0)54 220

(+10 000)47 220

(+3 000)54 220

(+10 000)61 Nasjonal tilskuddsordning for

å inkludere barn og unge516 597 516 597

(0)476 597

(-40 000)518 597(+2 000)

520 597(+4 000)

516 597(0)

62 Utvikling i kommunene 119 159 115 159(-4 000)

119 159(0)

119 159(0)

119 159(0)

119 159(0)



7Innst. 14 S – 2020–2021

70 Barne- og ungdoms-organisasjoner

166 243 166 243(0)

166 243(0)

166 243(0)

171 243(+5 000)

176 243(+10 000)

71 Utviklings- og opplysningsar-beid mv.

74 278 76 278(+2 000)

74 278(0)

74 278(0)

75 278(+1 000)

74 278(0)

72 BUA-utstyrsbibliotek 0 0(0)

45 000(+45 000)

0(0)

0(0)

0(0)

847 EUs ungdomsprogram1 Driftsutgifter 10 636 10 628

(-8)10 636

(0)10 636

(0)8 636

(-2 000)10 636

(0)848 Barneombudet

1 Driftsutgifter 22 455 22 433(-22)

22 455(0)

22 455(0)

22 455(0)

22 455(0)

853 Fylkesnemndene for barne-vern og sosiale saker

1 Driftsutgifter 235 548 235 314(-234)

235 548(0)

210 548(-25 000)

235 548(0)

235 548(0)

854 Tiltak i barne- og ungdoms-vernet


69 424(0)

69 424(0)

69 424(0)

69 424(0)

22 Barnesakkyndig kommisjon 7 524 7 516(-8)

7 524(0)

7 524(0)

7 524(0)

7 524(0)

50 Forskning og utvikling 18 590 18 573(-17)

18 590(0)

18 590(0)

13 090(-5 500)

18 590(0)

60 Kommunalt barnevern 820 000 820 000(0)

1 020 000(+200 000)

820 000(0)

1 050 000(+230 000)

1 073 300(+253 300)

61 Utvikling i kommunene 66 872 66 872(0)

66 872(0)

66 872(0)

66 872(0)

86 872(+20 000)

71 Utvikling og opplysningsar-beid mv.

38 211 38 211(0)

38 211(0)

40 211(+2 000)

38 211(0)

43 211(+5 000)

855 Statlig forvaltning av barne-vernet

1 Driftsutgifter 3 990 228 3 986 286(-3 942)

3 990 228(0)

4 020 228(+30 000)

3 976 228(-14 000)

4 150 228(+160 000)


25 433(0)

25 433(0)

25 433(0)

25 433(0)

22 Kjøp av private barnevernstje-nester

2 846 907 2 844 135(-2 772)

2 846 907(0)

2 846 907(0)

2 678 907(-168 000)

2 746 907(-100 000)

856 Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asyl-søkere

1 Driftsutgifter 119 878 119 759(-119)

119 878(0)

99 878(-20 000)

119 878(0)

261 878(+142 000)

858 Barne-, ungdoms- og familie-direktoratet og fellesfunksjo-ner i Barne-, ungdoms- og familieetaten

1 Driftsutgifter 595 086 594 495(-591)

595 086(0)

577 298(-17 788)

575 086(-20 000)

595 086(0)


25 052(0)

25 052(0)

25 052(0)

25 052(0)



8 Innst. 14 S – 2020–2021

2.2.1 Hovedprioriteringer fra Høyre og Kristelig Folkeparti

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gK r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser til at Norge er et av ver-dens beste land å vokse opp i. Norge har en jevn inn-tektsfordeling og er blant landene i verden med høyestlevestandard og lavest ulikhet. Vi har små forskjeller, til-lit mellom folk og høy grad av trygghet.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at vi likevel har storeutfordringer. Altfor mange barn og unge rammes av lav-inntekt og utenforskap, med færre muligheter enn sinejevnaldrende til å skape et godt liv for seg selv. Derforhar regjeringen lagt frem «Like muligheter i oppveksten.

Regjeringens samarbeidsstrategi for barn og ungdom ilavinntektsfamilier (2020–2023)» som følger opp «Barnsom lever i fattigdom. Regjeringens strategi (2015–2017)». Sistnevnte var den første statlige strategien somså på hele bredden av virkemidler rettet mot gruppen.Formålet med satsingen er å fremme inkludering, delta-kelse og styrke mulighetene til barn i lavinntektsfamili-er. Derfor vil regjeringen fortsette innføringen av ord-ningen med gratis aktivitetstilbud en gang i uken, da allebarn skal ha mulighet til en meningsfull fritid og å skaffeseg venner og nettverk. D i s s e m e d l e m m e r er gladfor at regjeringen satser sterkt på kvalitet i skolen og ibarnehagen da mestring av grunnskole er en viktig for-utsetning for å skaffe seg utdanning og arbeid. D i s s e

860 Forbrukerrådet50 Basisbevilgning 82 465 82 331

(-134)87 465

(+5 000)82 465

(0)80 065

(-2 400)82 465

(0)51 Markedsportaler 27 266 27 245

(-21)27 266

(0)27 266

(0)27 266

(0)27 266

(0)862 Stiftelsen Miljømerking i

Norge70 Driftstilskudd 11 264 11 264

(0)11 264

(0)9 264

(-2 000)11 264

(0)11 264

(0)865 Forbrukerpolitiske tiltak


2 816(0)

2 816(0)

2 816(0)

2 816(0)

50 Forskning og undervisning 6 081 6 075(-6)

6 081(0)

6 081(0)

6 081(0)

6 081(0)

79 EUs rammeprogram for for-brukerpolitikk

6 722 6 722(0)

6 722(0)

6 722(0)

3 722(-3 000)

6 722(0)

868 Forbrukertilsynet1 Driftsutgifter 104 541 104 493

(-48)104 541

(0)104 541

(0)103 541(-1 000)

104 541(0)

2530 Foreldrepenger70 Foreldrepenger ved fødsel 20 167 000 20 167 000

(0)20 211 000

(+44 000)20 211 000

(+44 000)20 167 000

(0)20 575 000(+408 000)

71 Engangsstønad ved fødsel og adopsjon

888 000 888 000(0)

559 000(-329 000)

559 000(-329 000)

888 000(0)

459 000(-429 000)

Sum utgifter rammeområde 2 52 555 181 52 546 420(-8 761)

51 840 181(-715 000)

52 137 046(-418 135)

52 603 781(+48 600)

53 243 811(+688 630)

I n n t e k t e r r a m m e o m r å d e 2 ( i t u s e n k r o n e r )3856 Barnevernets omsorgssenter

for enslige, mindreårige asyl-søkere

4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter

116 118 116 005(-113)

116 118(0)

31 870(-84 248)

116 118(0)

116 118(0)

Sum inntekter rammeområde 2 1 666 084 1 665 971(-113)

1 666 084(0)

1 581 836(-84 248)

1 666 084(0)

1 666 084(0)

Sum netto rammeområde 2 50 889 097 50 880 449(-8 648)

50 174 097(-715 000)

50 555 210(-333 887)

50 937 697(+48 600)

51 577 727(+688 630)

Avvik fra rammevedtak 8 648 0 -706 352 -325 239 57 248 697 278



9Innst. 14 S – 2020–2021

m e d l e m m e r mener det er en prioritet å bruke midlerpå å gi barn i lavinntektsfamilier mulighet til å gå i bar-nehage, i skolefritidsordning og delta på sommerferie.Derfor har regjeringen hevet barnetrygden.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at budsjettet for2021 er et sterkt familiebudsjett med økte overføringertil barnefamiliene og omdisponeringer som tydeliggjørfamiliens avgjørende rolle for barna i samfunnet. D i s s em e d l e m m e r støtter opp om regjeringens mål om åinnføre en politikk som legger til rette for at alle barn ogunge får en trygg og god oppvekst.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringen i dettebudsjettet har hovedfokus på innsats rettet mot barn ifamilier med vedvarende lavinntekt, ytterligere styr-king av opptrappingsplanen mot vold og overgrep, etbedre barnevern, vedlikehold av kirkebygg og en aktivforbrukerpolitikk for fremtiden.

Budsjettet styrker velferden i kommunene og detsosiale sikkerhetsnettet for dem som trenger det allermest. Trygghet for barn handler om å få kjærlighet,trygghet til å være seg selv – støtte seg til å vokse og til åkunne utforske verden på egen hånd. Trygghet er ogsågode velferdsordninger: å få hjelp når man trenger det,og å få delta i et samfunn der mulighetene er mange ogforskjellene små.

D i s s e m e d l e m m e r mener at tidlig innsats, bed-re forebygging, tverrfaglig samarbeid og kompetanse ersentralt for å hjelpe barn som trenger hjelp fra barnever-net, som lever i familier med vold eller som lever i fami-lier med vedvarende lavinntekt. Et aktivt sivilsamfunn,et stort mangfold i små og store fellesskap og aktivemedborgere er en del av løsningen. D i s s e m e d l e m -m e r vil understreke at kampen for en trygg barndomfor alle barn er noe av det viktigste arbeidet og ansvaretStortinget, regjeringen, kommunene og sivilsamfunnethar.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at hvert tiende barni Norge lever i fattige familier. Det er altfor mange. Likemuligheter i oppveksten er et helt sentralt mål for regje-ringen. For det skal ikke være sånn at levekårsutfordrin-ger går i arv. Det skal heller ikke være sånn at barn vok-ser opp og lærer å skamme seg fordi familien har svakøkonomi.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at å bekjempe bar-nefattigdom handler om barnas beste men også sam-funnets beste. Styrket barnetrygd er et viktig tiltak for åløfte barn ut av barnefattigdom.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringen øktebarnetrygden for alle barn for første gang på 20 år i mars2019, og økte barnetrygden ytterligere for barn opp tilfylte seks år med 3 600 kroner per barn per år i 2020.D i s s e m e d l e m m e r støtter at barnetrygden nok engang økes med kr 3 600 per barn per år opp til seks år fraseptember 2021, og det gis totalt sett 413 mill. kroner tiltiltaket i 2021, helårseffekten av økningen er anslått til

1,1 mrd. kroner. Dette er et viktig løft for småbarnsfami-liene. D i s s e m e d l e m m e r viser til at med økningen ibarnetrygden innfrir regjeringen løftene i Granavolden-plattformen: Å øke den årlige barnetrygden med 7 200kroner for barn opp til seks år.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at økt engangsstø-nad også er et viktig tiltak for å løfte økonomien til lav-inntektsfamilier. I minst sju av ti tilfeller hvor mor mot-tok engangsstønad, lever familien under eller rundt lav-inntektsgrensen. En styrket engangsstønad vil gi merressurser til familier med svak økonomi. D i s s e m e d -l e m m e r viser til at regjeringen øker derfor engangs-stønaden ved fødsel og adopsjon fra 84 720 kroner til90 300 kroner fra 1. januar 2021. Satsen skal gjelde gjen-nom hele året. Økningen er anslått å gi merutgifter på70 mill. kroner i 2021. D i s s e m e d l e m m e r viser vide-re til at økningen innebærer at regjeringen vil nærmeseg Granavolden-plattformens mål om å øke engangs-stønaden til 1 G. Som andel av grunnbeløpet i folketryg-den (G) har engangsstønaden økt fra om lag 42 pst. tilover 85 pst. under denne regjeringen.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringen lafrem i oktober 2020 en samarbeidsstrategi som skalfremme deltakelse og styrke mulighetene til barn somlever i familier med vedvarende lavinntekt.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at barn i lavinntekts-familier har oftere psykiske og fysiske helseproblemer,forteller oftere om dårligere karakterer og lavere trivsel iskolen, og har oftere trangere og dårligere boforholdenn andre barn. Flere i gruppen forteller om ensomhetog bekymringer for fremtiden. D i s s e m e d l e m m e rviser videre til at for å forebygge at fattigdom overførestil neste generasjon, er det avgjørende at barn og ung-dom i denne gruppen kan delta på lik linje med andrebarn – i barnehage, skole, fritidsaktiviteter, nabolag,sivilsamfunn og i arbeidsliv. Tidlig innsats er avgjøren-de, slik at ikke unge strever for mye med ungdomssko-len og faller ut av videregående skole.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at samarbeidsstrate-gien er tverrfaglig og bygger videre på den foregåendestrategien, men justeres i tråd med dagens utfordrings-bilde. Næringsdrivende, sosiale entreprenører, frivillig-heten og andre relevante bidragsytere skal inviteres tilet felles løft for barn i lavinntektsfamilier. Målet for stra-tegien er å redusere forskjeller mellom barn og unge nårdet gjelder muligheten til å delta og utvikle seg, og åforebygge at levekårsulempene går i arv. Strategien skalòg bidra til bedre koordinering på tvers av sektorene oggi mer kunnskap om barn som vokser opp i familiermed vedvarende lav inntekt.

D i s s e m e d l e m m e r viser til viktigheten av å tabarns fritid på alvor, og mener et godt samarbeid og fel-les innsats mellom ulike aktører og sektorer er avgjøren-de for å lykkes. D i s s e m e d l e m m e r vil løfte viktighe-ten av at frivilligheten inkluderes for å finne bærekrafti-

10 Innst. 14 S – 2020–2021

ge løsninger, og mener at dette er et viktig grep for å re-alisere Fritidserklæringen. D i s s e m e d l e m m e r visertil arbeidet med fritidskort for barn mellom 6 og 18 år ogmener dette er et viktig bidrag for å fjerne økonomiskebarrierer for deltakelse i fritidsaktiviteter, opplevelsenav fellesskap og mestring for barn. Med fritidskortet vilveien til deltakelse bli kortere for mange barn som i dagstår utenfor, og være med på å gi alle barn og unge mu-lighet for en meningsfull og god fritid. Fritidskortet skalsikre at barn og unge kan få gå på faste, organiserte akti-viteter for å sikre at de blir inkludert, kan få venner og fåoppleve mestring.

D i s s e m e d l e m m e r er derfor glade for at regje-ringen foreslår å bruke 120 mill. kroner til å videreføreog utvide prøveprosjektet med fritidskort for alle barnfra 6 til fylte 18 år. Fritidskortet kan brukes til å dekkedeltakeravgifter til faste, organiserte på fritidsaktivite-ter. I 2019 startet utprøvingen med fritidskortordningeri Arendal og Vadsø, og fra høsten 2020 har ytterligere tikommuner blitt med i prøveprosjektet. D i s s e m e d -l e m m e r støtter at regjeringen nå foreslår at utprøvin-gen videreføres og utvides til flere kommuner. Formåleter å finne ut hvordan en fritidskortordning kan innret-tes på en treffsikker og effektiv måte. D i s s e m e d l e m -m e r merker seg at det enda ikke er avklart hvor mangekommuner som skal være med i forsøket, eller hvor myehvert barn skal få til å dekke faste organiserte fritidsakti-viteter.

D i s s e m e d l e m m e r mener at det er et mål at in-gen barn skal oppleve vold og overgrep. Likevel har voldi hjemmet økt under koronapandemien, som har værtdominerende i store deler av 2020. Barna og familienesom er utsatte, har blitt enda mer sårbare under pande-mien. Omfanget av vold og overgrep mot barn og ungeer høyt. D i s s e m e d l e m m e r viser til at vi går inn i detsiste året for opptrappingsplanen mot vold og overgrep.Den samlede satsingen for 2020 på over 1 mrd. kronervidereføres. D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjerin-gen foreslår å øke satsingen med ytterligere 87,3 mill.kroner i 2021.

D i s s e m e d l e m m e r peker på at satsingen inne-bærer flere forebyggende tiltak. Regjeringen har bevilget: – 45,3 mill. kroner til å utvide Familie for første gang.– 10 mill. kroner til å videreutvikle Regionalt samisk

kompetansesenter (RESAK) til et nasjonalt samiskkompetansesenter for familievernet, barnevernetog krisesentertilbudet.

– 8 mill. kroner til Alarmtelefonen for barn og ungefor å opprettholde en døgnåpen telefon- og chatte-tjeneste. Under utbruddet av covid-19 har det værten markant økning i antall henvendelser til Alarm-telefonen.

– 15 mill. kroner til å bedre behandlingstilbudet tilunge med problematisk eller skadelig seksuellatferd.

– 9 mill. kroner til å etablere et helhetlig tilbud til per-soner som står i fare for å begå seksuelle overgrepmot barn.

D i s s e m e d l e m m e r støtter at regjeringen i plan-perioden 2017–2020 har særlig har styrket etterforsk-ningen av vold og overgrep og økt kapasiteten ogkompetansen i barnehusene. Vi har styrket behand-lingstilbudene både i regi av familievernet, Alternativ tilVold og i regi av helsetjenesten.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringen konti-nuerlig jobber for et bedre barnevern, for å sikre godhjelp til barn og familier som er i en utsatt situasjon.D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringen priorite-rer bedre kvalitet på barnevernets forebyggende hjelpe-tiltak og i institusjonene. Videre viser d i s s e m e d -l e m m e r til at arbeidet med å øke kompetansen i bar-nevernet fortsetter.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at barnevernet skalgi nødvendig og god hjelp til barn som lever under for-hold som kan skade deres helse og utvikling, og viser tilregjeringens mål om å forbedre tilbudet til barn somikke kan bo hos foreldrene sine.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at 76 pst. av barna ibarnevernsinstitusjon og 50 pst. av barna i fosterhjemhar én eller flere psykiske lidelser. Gjennom bedrekunnskap, god kartlegging og bedre rutiner kan vi fore-bygge økt problembelastning hos disse barna.

D i s s e m e d l e m m e r støtter derfor at regjeringeni statsbudsjettet for 2021 foreslår å styrke helsetilbudettil barn i barnevernet med 30 mill. kroner. 25 mill. kro-ner av midlene skal i hovedsak gå til utredning av barnsom er plassert utenfor hjemmet. Midlene gis over Hel-se- og omsorgsdepartementet (HOD) og Barne- og fami-liedepartementet (BFD) sine budsjetter.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at det er viktig å føl-ge opp barn i barnevernet også etter fylte atten år. I 2020foreslo regjeringen å utvide retten til ettervern i barne-vernet fra 23 til 25 år. Dette er nå vedtatt av Stortinget.D i s s e m e d l e m m e r er glade for at dette følges oppmed midler, og støtter at regjeringen foreslår å bevilge24 mill. kroner til utvidelsen av retten til ettervern, slikat endringen kan tre i kraft fra januar 2021.

D i s s e m e d l e m m e r mener at et godt barneverner avhengig av at barnevernsansatte har tid og kapasitettil å gjøre en god jobb, og viser til at regjeringen siden2014 har økt bevilgningen til øremerkede stillinger ikommunalt barnevern med nesten 200 mill. kroner,som følge av styrkinger i budsjettforlikene. Dette tilsva-rer rundt 285 nye stillinger. Regjeringen viderefører deøremerkede midlene til stillinger i det kommunale bar-nevernet i 2021. D i s s e m e d l e m m e r viser videre tilat fra 2013–2019 har det blitt nærmere 1 400 flere års-verk i det kommunale barnevernet. Dette innebærer enøkning på nesten 30 pst. D i s s e m e d l e m m e r viser til

11Innst. 14 S – 2020–2021

at økningen skyldes øremerking av midler til stillinger,men en stor del av økningen skyldes sterkere priorite-ringer i kommunene. Dette har regjeringen bidratt tilgjennom å sørge for økte økonomiske rammer for kom-munene.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at kirkebygg er blantde viktigste kulturminnene i landet. Mange eldre kirke-bygg er i dårlig stand og har et betydelig vedlikeholdset-terslep. Et stadig våtere klima gjør at kirkene er ekstrautsatt for skader dersom tak, tårn og vegger ikke er i godstand. D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringen desiste to årene har styrket innsatsen med å ivareta de kul-turhistoriske viktige kirkene våre. I 2020 ble det bevilgettil sammen 72 mill. kroner, og i 2021 er det foreslått enbevilgning på 60 mill. kroner til bevaring av kulturhisto-risk viktige kirkebygg, hvorav 40 mill. kroner skal gå tilklimaskall og utskifting av el-anlegg og rørovner.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringen styr-ker portalarbeidet hos Forbrukerrådet med 6 mill. kro-ner for å dekke teknisk vedlikehold, nødvendigutviklingsarbeid og drift av Finansportalen. Den skal bi-dra til å gi forbrukermakt og skape sunn konkurranse imarkedene for bank, forsikring, fond og pensjon. D i s -s e m e d l e m m e r viser til at midlene vil gi Forbruker-rådet ressurser til å ivareta og videreutvikle Finanspor-talen i tråd med regjeringens ambisjoner, og til forbru-kernes beste.

2.2.2 Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiet

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t viser til Arbeiderpartiets alternative statsbud-sjett og har følgende hovedprioriteringer:

BARNEVERN

Barnevernet har betydelige utfordringer, og Arbei-derpartiets gjennomslag for et ekspertutvalg som skalsikre rettssikkerheten i alle ledd, er viktig for barn ogforeldre, for tiltroen og tilliten til barnevernet og for an-satte. D i s s e m e d l e m m e r vil også vise til våre kon-krete forbedringsforslag bl.a. i forbindelse med forslagtil reform av det kommunale barnevernet. I tillegg imø-teser d i s s e m e d l e m m e r resultatene av initiativet tilet trepartssamarbeid for å styrke barnevernet, som bleinitiert av partene og vedtatt av Stortinget nå i høst.Utallige rapporter og tilsyn bekrefter behovet forendringer. D i s s e m e d l e m m e r viser også til at Riks-revisjonen igjen har en svært kritisk rapport knyttet tilinstitusjonsbarnevernet, og at denne nå behandles avkontroll- og konstitusjonskomiteen. D i s s e m e d l e m -m e r viser til at Arbeiderpartiet vil ha et barnevern somdriftes i offentlig og/eller ideell regi. Private, kommersi-elle aktører og anbudssystemer er ikke egnet til å ivaretade mest sårbare barn og familier i samfunnet. D i s s em e d l e m m e r vil ha et barnevern som kan sikre hjelpgjennom lavterskeltilbud, og et styrket tjenestetilbud. I

likhet med barnevernsbarna selv, Barneombudet, Hel-setilsynet og ansattes organisasjoner er vi bekymra forat det er for få ansatte med for liten tid i det kommunalebarnevern. Derfor foreslår vi å styrke det kommunalebarnevern med 200 mill. kroner for å øke antall øremer-kede stillinger.

LIKESTILLING Kvinner og menn skal stille likt og kunne velge fritt.

Slik er det ikke i dag. D i s s e m e d l e m m e r mener vifortsatt har store likestillingsutfordringer, og regjerin-gen har satt likestillingen i revers. Arbeiderpartiet vil haen offensiv likestillingspolitikk der kunnskap og utvik-ling prioriteres i alle deler av landet. Innsatsen for heleog faste stillinger, mot sosial kontroll av minoritetsjen-ter, og for økonomisk likestilling trengs. For å styrke ar-beidet foreslår d i s s e m e d l e m m e r økte ressurser tillikestillingssentrene, setter av penger til et forsterkettrepartssamarbeid, og økt handlingsrom for Likestil-lings- og diskrimineringsombudet. Det samme gjelderarbeidet for lesbiske, homofile, bifile, transpersoner oginterkjønn. D i s s e m e d l e m m e r viser også til styrkin-gen av likestillingsinnsatsen over kulturbudsjettet, gjen-nom en økt bevilgning til Balansekunst.

Mange står i dag overfor et sosialt og kulturelt pressnår de skal velge hvordan de vil leve sine liv. Arbeider-partiet mener sosial kontroll og fysisk og psykisk æres-vold ikke har noen plass i vårt samfunn, og d i s s em e d l e m m e r understreker at det er et felles ansvar åbidra til å bekjempe dette. Alle skal ha frihet til å væreseg selv, og d i s s e m e d l e m m e r mener vi som sam-funn må reagere på manglende frihet ved å sørge for athver og en skal ha mulighet til å delta i sosiale sammen-henger, fritidstilbud, arbeid og lokalsamfunn.

OPPVEKSTSVILKÅR Arbeiderpartiet viser til at forskjellene i Norge øker,

og at stadig flere familier sliter i hverdagen. Dette ram-mer særlig barns oppvekstvilkår og øker hindrene for ådelta i fritidsaktiviteter. D i s s e m e d l e m m e r viser tilArbeiderpartiets alternative budsjett, der vi forsterkerskolehelsetjenesten med flere lavterskeltilbud, starteropp med gratis SFO for førsteklassinger, bidrar til gratisfrukt og grønt, legger opp til fysisk aktivitet og et enkeltskolemåltid. Vi foreslår å øke antall barnehageplassermed 2 900, og reduserer prisen for plass med 2 800 kro-ner. Vi øker bidragene til BUA, for å sikre flere del i ord-ningen med gratis idretts- og sportsutstyr. Arbeiderpar-tiet har også valgt å gi en betydelig økt støtte til organi-sasjonene, gjennom full momskompensasjon. Slik kanmangfoldet av organisasjoner øke sin aktivitet og inklu-dere flere i alle deler av landet.

12 Innst. 14 S – 2020–2021

BUDSJETTPROSESSEND i s s e m e d l e m m e r er sterkt kritiske til hvordan

årets budsjettprosess har foregått i Stortinget. Budsjett-forliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittsparti-et ble først presentert på kvelden 1. desember 2020, noesom umuliggjør en grundig og seriøs budsjettbehand-ling i komiteene, tatt i betrakting at dato for finansde-batten var 3. desember 2020.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at etter justert tids-plan for budsjettbehandlingen i familie- og kulturkomi-teen skulle komiteen avgi budsjettinnstilling10. desember 2020. Regjeringspartiene og Fremskritts-partiet la inn sine første merknader og forslag først5. desember 2020, og til frist for politikk, altså fem døgnfør innstilling skulle avgis. Før dette hadde disse partie-ne ikke lagt inn noe som helst i budsjettinnstillingen.Det er helt umulig for opposisjonspartiene å forholdeseg til flertallspartienes forlik med så korte tidsfrister.

Arbeiderpartiets hovedprioriteringer – ramme 2. Beløpene viser endringer i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S.Beløp i mill. kroner

2.2.3 Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiet

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t viser til at familien er det viktigste fellesskapeti samfunnet. Familiene skal gis frihet til å velge det rettefor seg og sine nærmeste. For d i s s e m e d l e m m e r erdet en selvfølge at politikere ikke skal styre familienesliv. Å tilbringe tid med sine barn er en verdifull investe-ring. D i s s e m e d l e m m e r mener politikerne ikke skallegge føringer på hvordan familiene organiserer sin om-sorg for barn. D i s s e m e d l e m m e r er glad for at Nor-ge har en av verdens beste foreldrepermisjonsordnin-ger, som sikrer barn en trygg og god start på livet. Ford i s s e m e d l e m m e r er det viktig at familiene opple-ver at foreldrepermisjonsordningen gir rom for fleksibi-litet, og at den tilpasses hver enkelt families situasjon.

D i s s e m e d l e m m e r vil styrke tilbudet til sårbarebarn. Barna er vår alles fremtid, og for d i s s e m e d l e m -m e r er det svært viktig at alle skal ha rett til en trygg opp-vekst. En dårlig oppvekst kan prege et menneske forresten av livet, med alt dette innebærer av bådemenneskelige og økonomiske lidelser. D i s s e m e d -l e m m e r foreslår å styrke arbeidet mot vold og overgrep

mot barn. Det er skremmende å se hvilket omfang dettehar og hvor mange barn som er utsatt for dette.

D i s s e m e d l e m m e r mener at et avgjørende ele-ment for å sikre barns trygghet er å opprettholde etmangfoldig tilbud innenfor barnevernet. Da er det etterd i s s e m e d l e m m e r s syn avgjørende at det offentligesikrer oppvekstsvilkår som er best mulig tilpasset detenkelte barn, når hjelp og oppfølging i familien ikke len-ger er tilstrekkelig. Vi er av den oppfatning at hvert en-kelt barn må få et best mulig tilpasset tiltak så raskt sommulig. I dag ser vi at regjeringen setter ideologi foranbarnets beste med sitt uttalte mål om å prioritere of-fentlige og ideelle tiltak foran bruken av private barne-vernsinstitusjoner. Vi vil derfor øke muligheten til å vel-ge private barnevernstjenester, fordi de private bidrar tilet tilbud som er viktig for mangfoldet og ikke minst vik-tig for å gi hvert enkelt barn et mest mulig tilpasset til-tak. Det er grunn til å være bekymret for hvordan barne-vernet fungerer. Flere saker de siste årene har bidratt tilå svekke tilliten til barnevernet. Vi foreslår mer pengerfor å heve kompetansen i barnevernet.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at engangsstønadentil mødre uten inntekt har økt betydelig de siste årene

Kap. Post Ramme 2 – Familie og forbruker + -351 70 Likestilling mellom kjønn 10,00351 70 Trepartssamarbeid for likestilling 1,00351 72 LHBTI-organisasjoner 10,00351 73 Likestillingssentre 20,00353 50 Likestillings- og diskrimineringsombudet 9,00440 70 Krisesekretariatets VO-telefon og chattelinje 4,80844 70 Kontantstøtte erstattes med ventestøtte (fra 1. august 2021) -745844 70 Ventestøtte fra 1. august 2021 75,00844 21/61 Fritidskort -60,00846 72 BUA – Utstyrsbibliotek 45,00854 60 Kommunalt barnevern, øremerkede stillinger 200,00860 50 Forbrukerrådet, basisbevilgning 5,00881 78 Hjelpekilden 1,002530 70 Konsekvens av engangsstønad på 2018-nivå 44,002530 71 Engangsstønad (sats fra 2018) -329,00Ramme 2 – Familie og forbruker 424,80 -1 134,00

13Innst. 14 S – 2020–2021

fra 38 750 kroner i 2014 til 90 300 kroner i regjeringensbudsjettforslag for 2021. Dette gir uheldige insentivermed tanke på integrering og sysselsetting. D i s s em e d l e m m e r viser til at Fremskrittspartiet i sitt alter-native budsjett foreslår å redusere engangsstønaden fra90 300 kroner til 63 140 kroner slik at vi i første omgangkommer tilbake til 2018-nivå. Samtidig foreslås det åfjerne adgangen til kontantstøtte ut over den månedenman får barnehageplass.

2.2.4 Hovedprioriteringer fra Senterpartiet

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e t vilfremheve at Senterpartiets familiepolitikk handler om ågi foreldre tid og rom til å være foreldre, samt sikre barngode oppvekstvilkår. Barnas oppvekstsvilkår i familien,barnehage, skole og fritidsaktiviteter er avgjørende foren god barndom. D e t t e m e d l e m viser til at Senter-partiet satser på en rekke tiltak som skal gjøre hverdags-livet enklere for vanlige familier, og har samtidig ekstrafokus på de familiene som opplever særlige utfordrin-ger.

D e t t e m e d l e m viser til at Senterpartiets alterna-tive budsjettforslag er ambisiøst og inneholder tiltaksom vil tilrettelegge for gode tjenester nær folk – i helelandet. Gjennom en rekke satsinger i vårt alternativebudsjettforslag ønsker Senterpartiet å utjevne sosialeforskjeller, samt sikre gode oppvekstsvilkår for barn ogunge. Dette gjelder blant annet gjeninnføring av finn-marks- og svalbardtillegget i barnetrygden, styrke før-stelinjen i Nav, øke støtten til barnebriller, forsterke detoffentliges ansvar for barnevernstiltak, styrke psykiskhelsehjelp og ettervern for barnevernsbarn, innføre gra-tis skolefrukt ved skoler med ungdomstrinn, styrkejordmortjenesten, øke midlene til ulike prosjekter forbarn og unge fra lavinntektsfamilier, samt styrke kultur-feltet og frivillig sektor generelt

BARNEVERN

D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at det ikke erønskelig med en utvikling der en stadig større andel avoffentlige velferdstjenester eies og drives av kommersi-elle konsern. Senterpartiet vil styrke fellesskapsløsnin-gene og mener at ansvar og drift av viktige velferds-tjenester fortsatt skal ligge hos kommuner og fylkes-kommuner. Senterpartiet finner det uheldig at regjerin-gen fortsetter å legge aktivt til rette for bruk av anbudinnen barnevernet.

Det er et økende behov for å styrke bemanningen idet kommunale barnevernet. Noen steder er det høygrad av gjennomtrekk, høyt sykefravær, stort arbeids-press og lang saksbehandlingstid. Dette er faktorer sombåde påvirker kvaliteten, ansattes arbeidsmiljø og mu-ligheten til å yte gode og forsvarlige tjenester. D e t t em e d l e m mener det er behov for friske midler til flerestillinger i det kommunale barnevernet. I Senterpartiets

alternative budsjett foreslås det derfor å øke bevilgnin-gen til det kommunale barnevernet med 230 mill. kro-ner. Dette er midler som skal gå til å øke bemanningen idet kommunale barnevernet.

STYRKE ARBEIDET MED PSYKISK HELSE I BARNEVERNET

D i s s e m e d l e m m e r viser til at det er godt doku-mentert at en høy andel av barn med tiltak fra barnever-net også har en høy forekomst av psykiske lidelser og etsammensatt behov for helsetjenester. Forskning viser attre av fire barn og unge i barnevernsinstitusjon og halv-parten av barn i fosterhjem har psykiske lidelser. Samti-dig er det klare indikasjoner på at helsetilbudet til den-ne gruppen er utilstrekkelig. Barn og unges somatiskeog psykiske helse må kartlegges før plassering for å unn-gå at uriktige tiltak velges. Senterpartiet vil styrke psy-kisk helsehjelp i barnevernet, og prioriterer dette arbei-det med 10 mill. kroner.

FLERE GODE FOSTERHJEM OG ET STYRKET ETTERVERN

D i s s e m e d l e m m e r viser til at om lag 70 pst. avde barna som ikke kan bo sammen med sine foreldre, erplassert i fosterhjem. Fosterhjem er det mest brukte om-sorgstiltaket når barn ikke kan bo hjemme. Rekrutte-ring av gode og stabile fosterhjem må være en prioritertoppgave. Senterpartiet foreslår i vårt alternative bud-sjettforslag å styrke rekrutteringsarbeid av fosterhjemmed 5 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Stortinget vedtok i år å utvide aldergrensen for et-tervern fra 23 til 25 år. Dette er Senterpartiet glad for. Vimener det er viktig å sikre en god og smidig overgang tilvoksenlivet, særlig for de som har vært under barnever-nets omsorg. Unge som er i etterverntilbud, har kom-plekse behov, og det de trenger aller mest, er en stabilomsorgsbase, der de har voksne de føler seg trygge på ogsom bistår i overgangen til en selvstendig voksentilvæ-relse. Målet med å utvide aldersgrensen for ettervern måvære å styrke tilbudet, og da må staten bidra økono-misk. Senterpartiet ønsker å prioritere dette arbeidet,og foreslår en styrking med 5 mill. kroner til ettervernar-beid.

STYRKET INNSATS MOT BARNEFATTIGDOM

D i s s e m e d l e m m e r er bekymret for at tallet påbarn i familier med vedvarende lav inntekt fortsetter åøke. Fattigdommen i byene er høyere enn landsgjen-nomsnittet. Det finnes i dag et mangfold av tiltak for åbekjempe barnefattigdom, men det er ikke alltid tilta-kene treffer de barna som trenger det mest. Gjennom åforeslå en økning av budsjettposten «Barne- og ung-domstiltak i større bysamfunn» med 3 mill. kroner øn-sker Senterpartiet å nå flere barn og unge som har sær-skilte behov, og de som tilhører utsatte ungdomsgrup-per og -miljøer. Senterpartiet foreslår i tillegg å øke be-vilgningen til Blå Kors Ferier, som er et landsdekkende

14 Innst. 14 S – 2020–2021

tilbud til sårbare og vanskeligstilte barnefamilier. I århar om lag 3 200 søkt om å delta, og Blå Kors har klart ågi tilbud til 1 400 personer; dvs. under halvparten avkvalifiserte søkere. Senterpartiet ønsker å styrke tilbu-det, og foreslår derfor å øke budsjettposten med 1 mill.kroner ut over regjeringens forslag. D e t t e m e d l e mviser også til at Senterpartiet foreslår 3 mill. kroner ek-stra til BUA/utstyrssentraler, og 5 mill. kroner mer utover regjeringens forslag i grunnstøtte til barne- og ung-domsorganisasjoner.

2.2.5 Hovedprioriteringer fra Sosialistisk Venstreparti

BEDRE RÅD OG BEDRE TID FOR BARNEFAMILIERK o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -

s t r e p a r t i viser til at en av de verste konsekvensene avde økende forskjellene i Norge er at stadig flere barnvokser opp i fattige familier. D e t t e m e d l e m viserderfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbud-sjett, hvor det foreslås å øke barnetrygden kraftig meden helårseffekt på 1,49 mrd. kroner. D e t t e m e d l e mviser til at mange av de fattigste barna under dagens re-gjering ikke får nyte godt av økninger i barnetrygden.D e t t e m e d l e m viser til at Sosialistisk Venstrepartiderfor ønsker å fjerne kommunenes mulighet til å holdebarnetrygden utenfor når sosialhjelp beregnes. D e t t em e d l e m viser i den forbindelse til Sosialistisk Venstre-partis alternative statsbudsjett for 2021, hvor det påramme 18 foreslås 400 mill. kroner til en barnefattig-domssatsing i kommunene.

D e t t e m e d l e m viser til at det første året er viktigfor barns oppvekst. I dag er det for stor forskjell på desom har krav på engangsstøtte, og har lav eller ingen til-knytning til arbeidslivet, og de som mottar foreldrepen-ger og har høy tilknytning til arbeidslivet. D e t t e m e d -l e m viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternativestatsbudsjett, hvor det foreslås innført en minsteytelsefor foreldrepenger på 2 G, som alle foreldre skal ha rettpå som et minimum. D e t t e m e d l e m viser til at NOU1996:13, NOU 2012:15 og NOU 2017:6 slår fast at forel-drepenger for alle har en god fordelingsprofil, likestil-lingseffekt og særlig styrker økonomien for enslige for-sørgere.

D e t t e m e d l e m viser til at mange familier kjen-ner på at familiebudsjettet så vidt går opp, men ikkeminst at også timeplanen bare så vidt går opp. D e t t em e d l e m viser derfor til at det i Sosialistisk Venstrepar-tis alternative statsbudsjett også foreslås 30 mill. kronertil et forsøksprosjekt med tidsklemmekonto til små-barnsfamilier. Småbarnsforeldre skal med tidskontoenfritt kunne disponere noen timer i løpet av en månedsom de kan ta ut i fri.

ET NYTT BARNEVERNLØFTD i s s e m e d l e m m e r vil påpeke at den beste inves-

teringen et samfunn kan gjøre, er å sikre at barn får entrygg og god oppvekst. D e t t e m e d l e m vil understrekeat barnevernet skal handle om å beskytte barn, ikke om åtjene penger. D e t t e m e d l e m viser til at førstelinja ibarnevernet er under press, med høy turnover og stor ar-beidsbelastning. Ulike rapporter som avdekker svik ogsvikt i barnevernet, tyder på at omfanget av krav og opp-gaver har økt mer enn bemanningen. D e t t e m e d l e munderstreker derfor behovet for et barnevernsløft medflere stillinger i det kommunale barnevernet, økt kapasi-tet i det statlige barnevernet og tiltak for å sikre reell med-virkning for barn i barnevernet. I den forbindelse viserd e t t e m e d l e m til Sosialistisk Venstrepartis alternati-ve statsbudsjett, hvor det er foreslås totalt 438 mill. kro-ner mer for å bygge opp barneverntjenesten. D e t t em e d l e m viser til at 253 mill. kroner av dette foreslås tilen øremerket opptrappingsplan for flere ansatte i denkommunale barneverntjenesten, slik at alle barn skal fåmøte voksne med tid til å hjelpe.

NY TAKT I LIKESTILLINGSKAMPEND i s s e m e d l e m m e r understreker at likestil-

lingskampen er langt fra i mål, og at det med dagens tem-po vil ta minst 50 år å nå likelønn mellom kvinner ogmenn. D e t t e m e d l e m mener det er avgjørende at detsatses videre på tiltak for heltid, likelønn og likestilling iarbeidslivet. D e t t e m e d l e m viser videre til at metoo-bevegelsen har satt søkelys på at vi enda ikke har fått buktmed maktmisbruk som hindrer kvinners frihet i arbeids-livet. I tillegg må likestillingskampen være brei, og hengesammen med kampen mot diskriminering av skeive, per-soner med funksjonsnedsettelser, og kampen mot rasis-me. D e t t e m e d l e m viser til at det er et alvorlig sam-funnsproblem at mange mennesker lever med vold,overgrep og trusler. I tillegg til satsinger i justissektorenønsker d e t t e m e d l e m et krafttak for krisesentre ogstøtteapparatet for kvinner som trenger hjelp. Gjennomøkt støtte til organisasjoner og fagmiljøer vil SosialistiskVenstreparti bekjempe alle former for vold og overgrepog støtte kampen mot negativ sosial kontroll.

2.3 Komiteens merknader til de enkelte budsjettka-pitlene under rammeområde 2

K o m i t e e n har ingen merknader til de kapitler ogposter som ikke er omtalt nedenfor.

2.3.1 Budsjettforliket – Driftskutt ABE-reformenK o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a

H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i , viser til budsjettforliket, der det ble foreslåttat satsen for driftskuttet som er knyttet til regjeringensavbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, ABE-re-formen, økes med 0,1 prosentpoeng fra 0,5 til 0,6 under

15Innst. 14 S – 2020–2021

alle rammeområder. Innenfor rammeområde 2 utgjørbudsjettendringen som foreslås som følge av dette,8,648 mill. kroner.

Tabellen nedenfor viser endringen på de aktuelle postene, sammenlignet med forslaget i Prop.1 S Tillegg 1 (2020–2021).


med Tillegg 1ABE -

endring

U t g i f t e r r a m m e o m r å d e 2 ( i t u s e n k r o n e r ) 350 Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda

1 Driftsutgifter 22 306 -23351 Likestilling og ikke-diskriminering

21 Spesielle driftsutgifter 14 565 -14353 Likestillings- og diskrimineringsombudet

50 Basisbevilgning 49 090 -48800 Barne- og familiedepartementet

1 Driftsutgifter 151 613 -15121 Spesielle driftsutgifter 10 138 -12

840 Tiltak mot vold og overgrep21 Spesielle driftsutgifter 24 719 -24

841 Samliv og konfliktløsning22 Opplæring, forskning, utvikling mv. 9 811 -12

842 Familievern1 Driftsutgifter 361 195 -35421 Spesielle driftsutgifter 28 058 -32

846 Familie- og oppveksttiltak21 Spesielle driftsutgifter 60 904 -3750 Norges forskningsråd 12 527 -8

847 EUs ungdomsprogram1 Driftsutgifter 10 636 -8

848 Barneombudet1 Driftsutgifter 22 455 -22

853 Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker1 Driftsutgifter 235 548 -234

854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet21 Spesielle driftsutgifter 69 424 -7722 Barnesakkyndig kommisjon 7 524 -850 Forskning og utvikling 18 590 -17

855 Statlig forvaltning av barnevernet1 Driftsutgifter 3 990 228 -3 94221 Spesielle driftsutgifter 25 433 -2522 Kjøp av private barnevernstjenester 2 846 907 -2 772

856 Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere1 Driftsutgifter 119 878 -119

858 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og fellesfunksjoner i Barne-, ungdoms- og familieetaten

1 Driftsutgifter 595 086 -59121 Spesielle driftsutgifter 25 052 -20

860 Forbrukerrådet50 Basisbevilgning 82 465 -13451 Markedsportaler 27 266 -21

865 Forbrukerpolitiske tiltak21 Spesielle driftsutgifter 2 816 -2

16 Innst. 14 S – 2020–2021

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i merkerseg at regjeringen nok en gang øker ABE-kuttet i for-handlinger på Stortinget. Innenfor ramme 2 kuttes detflatt ytterligere opp mot 9 mill. kroner. D i s s e m e d -l e m m e r mener dette er en uforutsigbar og svært uhel-dig måte å styre offentlig sektor på. D i s s e m e d l e m -m e r vil sterkt advare mot en slik måte å effektivisere på,uten at den følges opp med en vurdering av hvilke kon-sekvenser det gir. D i s s e m e d l e m m e r er spesielt be-kymret over kuttene i kap. 854 og kap. 855, hvor Bufdirog barnevernet hver får anslagsvise kutt i driftsmidler pånær 600 000 kroner for budsjettåret 2021.

2.4 Likestilling og ikke-diskriminering

2.4.1 Kap. 350 Sekretariatet for Diskriminerings-nemnda

POST 1 DRIFTSUTGIFTER

K o m i t e e n viser til at Diskrimineringsnemnda eret gratis lavterskeltilbud for behandling av saker etterdiskrimineringslovgivningen. Etter at Stortinget vedtokendringer i diskrimineringsombudsloven og likestil-lings- og diskrimineringsloven i juni 2019, skal Diskri-mineringsnemnda også gis myndighet til å håndheveforbudet mot seksuell trakassering, samt ilegge opp-reisning i slike saker i arbeidslivet og erstatning i enklesaksforhold. Lovendringene innebærer også en styrkingog konkretisering av aktivitetsplikten for arbeidsgivereog myndigheter. Loven trådte i kraft 1. januar 2020 derDiskrimineringsnemnda håndhever arbeidsgiverensaktivitetsplikt. K o m i t e e n merker seg at posten dek-ker utgifter til lønn for ansatte og andre driftsutgifterved Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda. I tilleggdekker posten godtgjørelse til medlemmene av Diskri-mineringsnemnda og eventuelle vitner og sakkyndigesom blir kalt inn.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til at Diskrimineringsnemnda etterendringene i likestillings- og diskrimineringsloven er

tillagt betydelige tilleggsoppgaver. D i s s e m e d l e m -m e r viser til at de nye bestemmelsene vil være et godtverktøy for et mer likestilt arbeidsliv og tetting av like-lønnsgapet. Derfor er det viktig at nemnda gis nok res-surser til å følge opp dette arbeidet.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e t vi-ser til Senterpartiets alternative budsjett, der det fore-slås 1 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt al-ternative statsbudsjett har foreslått å øke bevilgningenetil Diskrimineringsnemnda med 5 mill. kroner ut overregjeringens forslag.

2.4.2 Kap. 351 Likestilling og ikke-diskriminering

K o m i t e e n viser til at arbeidet for likestilling er etarbeid for å sikre at alle kan få oppfylt sine menneske-rettigheter, uavhengig av kjønn, seksuell orientering,kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, funksjonsevne og et-nisitet, tro eller livssyn og alder. Ifølge «Global GenderGap Report» fra Verdens økonomiske forum er Norgenest best i verden når det kommer til likestilling mellomkjønnene. K o m i t e e n har likevel høyere ambisjoner.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmenefra Fremskrittspartiet, mener at skal vi sikre reell like-stilling for alle, må arbeidsmarkedet bli mindre kjønns-delt. Samtidig ser vi at terskelen for å komme i jobb i dethele tatt er høyere for enkelte grupper enn andre. Dettegjelder blant annet mennesker med funksjonsnedset-telser eller annen etnisk bakgrunn. F l e r t a l l e t menerdette er uheldig for den enkelte og for samfunnet, og pe-ker på regjeringens mål for arbeidet med likestilling ogikke-diskriminering i 2021.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gK r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser til at regjeringen har satti gang en rekke nasjonale tiltak for arbeidslivet, helse ogomsorg, kultur, skole og utdanning og internasjonaleforhold.

50 Forskning og undervisning 6 081 -6868 Forbrukertilsynet

1 Driftsutgifter 104 541 -48Sum utgifter rammeområde 2 52 555 181 -8 761

I n n t e k t e r r a m m e o m r å d e 2 ( i t u s e n k r o n e r )3856 Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere

4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter 116 118 -113Sum inntekter rammeområde 2 1 666 084 -113Sum netto rammeområde 2 50 889 097 -8 648


med Tillegg 1ABE -

endring

17Innst. 14 S – 2020–2021

D i s s e m e d l e m m e r viser til at vi ikke har nok in-formasjon om hvordan pandemien påvirker likestillingmellom kvinner og menn, situasjonen for personer mednedsatt funksjonsevne, for skeive, for minoriteter ogikke minst på voldsfeltet. D i s s e m e d l e m m e r er be-kymret for konsekvensene stengte skoler og barnehagerog karantene- og isolasjonsregler har for dem som utset-tes for vold i hjemmet. D i s s e m e d l e m m e r viser tilregjeringens målsetting om å bekjempe vold i nære re-lasjoner, denne volden er økende, og mørketallene erhøye. D i s s e m e d l e m m e r støtter at arbeidet med åavdekke og forhindre overgrep mot mennesker medfunksjonsnedsettelser og andre sårbare voksne skalfortsette. D i s s e m e d l e m m e r viser til regjeringensmålsetting om å bekjempe negativ sosial kontroll fordidet begrenser muligheten til å delta i samfunnet gjen-nom utdanning, arbeid og frivillig engasjement.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Norge har et godtutgangspunkt for å fortsette arbeidet med et likestiltsamfunn. Norge er et av verdens mest likestilte land. Fortredje år på rad er vi nummer to i verden. Forskjellenmellom kvinner og menn er enda mindre i 2019 ennden var i 2018. D i s s e m e d l e m m e r viser til at regje-ringens mål er at alle skal ta del i det likestilte Norge. Forsamhold og fellesskap. Og muligheten for å leve frie liv.Uavhengig av seksuell orientering, kjønn, alder, funk-sjonsnivå, sosial bakgrunn, etnisitet, religion eller hvordu bor.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringen derforhar styrket aktivitets- og redegjørelsesplikten i likestil-lings- og diskrimineringsloven. Alle arbeidsgivere skalarbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme li-kestilling og hindre diskriminering. Samt hindre trakas-sering, seksuell trakassering og kjønnsbasert vold.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at arbeidsgivereogså skal se på hvordan rekruttering, lønns- og arbeids-vilkår, forfremmelse, utviklingsmuligheter, tilretteleg-ging og mulighet for å kombinere arbeid og familieliv.D i s s e m e d l e m m e r viser også til at alle offentlige ogde største private arbeidsgiverne skal kartlegge lønns-forhold fordelt etter kjønn, og bruken av ufrivillig del-tidsarbeid. D i s s e m e d l e m m e r viser til at dette ogsågjelder for offentlige myndigheter. Offentlige myndig-heter må vurdere likestillingskonsekvenser i alt sitt ar-beid. Aktivitets- og redegjørelsesplikten er derfor et vik-tig verktøy som setter oss i stand til å vurdere likestil-lingskonsekvenser av tiltakene som gjennomføres i be-kjempelsen av koronapandemien.

D i s s e m e d l e m m e r viser til regjeringens målset-ting om et mindre kjønnsdelt utdannings- og arbeidsliv,det er særlig viktig å få flere menn inn i kvinnedominer-te bransjer. Vi må få flere menn inn i kvinnedominerteyrker og flere kvinner inn i mannsdominerte yrker.

Samtidig viser d i s s e m e d l e m m e r til målsettin-gen om flere kvinnelige toppledere. Det er i topposisjo-

nene at de økonomiske beslutningene tas, og der måkvinner også være med. Arbeidet for å endre kjønnsspe-sifikke titler til kjønnsnøytrale titler i alle statens virk-somheter videreføres.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at arbeidsmarkedeti Norge er kjønnsdelt, og vi vet ennå ikke hvordan krisenvil påvirke dette fremover. D i s s e m e d l e m m e r visertil hele 85 pst. av norske arbeidstakere jobber i et yrkesom er dominert av enten menn eller kvinner.

Samt at det kjønnsdelte arbeidsmarkedet får konse-kvenser for kjønnsforskjeller i lønn, arbeidsforhold, ar-beidstid, karriereutvikling og ulikhet. D i s s e m e d -l e m m e r ønsker å fremheve at vi fremover er vi avhen-gig av et mer fleksibelt arbeidsmarked. For eksempel vi-ser framskrivinger fra SSB av arbeidskraftsbehovet i hel-se- og omsorgssektoren at behovet vil øke. Fortsatt erdet få menn som jobber i de største yrkesgruppene, somgrunnskolelærer, sykepleier eller helsefagarbeider. Stør-re endringer krever derfor at både kvinner og menn gårinn i utradisjonelle yrker.

D i s s e m e d l e m m e r ønsker å fremheve at ar-beidsgivere har en plikt til å arbeide for likestilling, somogså omfatter lønn. Forskjellen mellom kvinners ogmenns gjennomsnittslønn har gått ned siden 2018.D i s s e m e d l e m m e r viser til at nå tjener kvinner 87,6pst. av menns lønn når vi inkluderer både heltids- ogdeltidsansatte i 2019. D i s s e m e d l e m m e r viser til atden viktigste forklaringen på forskjellen er det kjønns-delte arbeidsmarkedet, det vil si at kvinner oftere jobberi yrker og bransjer med lavere gjennomsnittslønn ennder mange menn jobber.

D i s s e m e d l e m m e r understreker at lønnsdiskri-minering er forbudt ved lov i Norge. Til tross for dettehar det gått sakte med å redusere lønnsforskjellen mel-lom kvinner og menn. D i s s e m e d l e m m e r viser til atalle offentlige og de største private arbeidsgiverne haren plikt til å gjennomføre lønnskartlegging fordelt etterkjønn. Åpenhet om lønn er grunnleggende for å identi-fisere lønnsforskjeller og barrierer for likelønn.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at andelen kvinnerblant styreledere i selskapene som omtales i Statens ei-erberetning 2018 var 43 pst. ved utgangen av mars 2019mot 36 pst. i mars 2014.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at det fortsatt er enklar mannsdominans i toppledelsen i selskaper der sta-ten er eier. Ved utgangen av 2018 var kvinneandelenblant administrerende direktører 29 pst. Gjennomsnitt-lig kvinneandel i selskapenes ledergruppe var 40 pst.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at arbeidet med å in-kludere flere innvandrer kvinner i arbeidslivet viderefø-res. D i s s e m e d l e m m e r viser til kvinners høye ar-beidsdeltagelse har, sammen med en rekke andre kjen-netegn ved den norske arbeidslivsmodellen, bidratt tilat Norge gjennom de siste 25 årene har hatt høyere øko-

18 Innst. 14 S – 2020–2021

nomisk vekst, høyere sysselsettingsgrad og lavere ar-beidsledighet enn mange andre land.

Norske kvinner er i verdenstoppen når det gjelderdeltagelse i arbeid. Fram til pandemien var 75 pst. avkvinner sysselsatte (20–66 år), for menn var tallet 81 pst.(20–66 år).

Yrkesdeltagelsen blant innvandrerkvinner var klartlavere, andelen sysselsatte innvandrerkvinner var 63pst. og 71 pst. blant mennene (20–66 år). D i s s e m e d -l e m m e r viser til

Documents

Innst. 14 S...Innst. 14 S (2020–2021) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Prop. 1 S (2020–2021) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021) Innstilling fra familie-