Innst. 16 S - stortinget.no - stortinget.no · (2013–2014) Innstilling til Stortinget frå kommunal- og forvaltningskomiteen Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014)

Innst. 16 S(2013–2014)

Innstilling til Stortinget frå kommunal- og forvaltningskomiteen

Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014)

Innstilling frå kommunal- og forvaltningskomiteen om løyvingar på statsbudsjet-tet for 2014 vedrørande kapittel under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepar-tementet, Finansdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommu-nal- og moderniseringsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet(rammeområda 1, 6 og 18)

Innhold

Side

1. Innleiing ........................................................................................................................................... 7

2. Rammeområde 1 – Statsforvaltning .............................................................................................. 72.1 Innleiing .......................................................................................................................... 132.1.1 Generelle merknader frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti .... 132.1.2 Generelle merknader frå Høgre og Framstegspartiet ..................................................... 142.1.3 Generelle merknader frå Kristeleg Folkeparti ................................................................ 142.1.4 Generelle merknader frå Venstre ................................................................................... 142.2 Merknader frå komiteen til dei enkelte kapitla under rammeområde 1 ......................... 212.2.1 Kap. 20 Statsministerens kontor ..................................................................................... 212.2.1.1 Post 1 Driftsutgifter ........................................................................................................ 222.2.2 Kap. 520 Tilskudd til de politiske partier ...................................................................... 222.2.2.1 Post 76 Tilskudd til de politiske partiers sentrale ungdomsorganisasjoner .................... 222.2.3 Kap. 525 Fylkesmannsembetene ................................................................................... 222.2.3.1 Post 1 Driftsutgifter ........................................................................................................ 222.2.4 Kap. 530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen ..................................................... 232.2.5 Kap. 531 Eiendommer til kongelige formål ................................................................... 232.2.6 Kap. 532 Utvikling av Fornebuområdet ........................................................................ 232.2.7 Kap. 533 Eiendommer utenfor husleieordningen .......................................................... 232.2.8 Kap. 534 Erstatningslokaler for departementene ........................................................... 232.2.9 Kap. 540 Direktoratet for forvaltning og IKT ............................................................... 242.2.9.1 Post 1 Driftsutgifter ........................................................................................................ 242.2.9.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ................................................................ 242.2.10 Kap. 545 Datatilsynet .................................................................................................... 242.2.11 Kap. 546 Personvernnemnda ......................................................................................... 252.2.12 Kap. 2445 Statsbygg ...................................................................................................... 252.2.12.1 Post 24 Driftsresultat ...................................................................................................... 252.2.12.2 Post 30 Prosjektering av bygg, kan overføres ................................................................ 252.2.12.3 Post 31 Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres ................................. 262.2.12.4 Post 32 Prosjektering og igangsetting av kurantprosjekter, kan overføres .................... 272.2.12.5 Post 33 Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres ................................ 272.2.12.6 Post 49 Kjøp av eiendommer, kan overføres ................................................................. 27

3. Rammeområde 6 – Innvandring, regional utvikling og bolig ..................................................... 283.1 Innleiing .......................................................................................................................... 343.2 Generelle merknader ...................................................................................................... 343.2.1 Generelle merknader frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti .... 343.2.2 Generelle merknader frå Høgre og Framstegspartiet ..................................................... 363.2.3 Generelle merknader frå Kristeleg Folkeparti ................................................................ 383.2.4 Generelle merknader frå Venstre ................................................................................... 383.3 Merknader frå komiteen til dei enkelte kapitla under rammeområde 6 ......................... 483.3.1 Kap. 490 Utlendingsdirektoratet ................................................................................... 483.3.1.1 Post 1 Driftsutgifter ........................................................................................................ 483.3.1.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak .............................................................. 483.3.1.3 Post 22 Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse ...................................................... 493.3.1.4 Post 60 Tilskudd til vertskommuner for statlige mottak for asylsøkere og flyktninger . 493.3.1.5 Post 70 Økonomiske ytelser til beboere i asylmottak .................................................... 493.3.1.6 Post 71 Tilskudd til aktivitetstilbud for barn i mottak og informasjon til au pairer ....... 493.3.1.7 Post 72 Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending for flyktninger,

kan overføres .................................................................................................................. 493.3.1.8 Post 75 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres ......................... 493.3.2 Kap. 491 Utlendingsnemnda .......................................................................................... 503.3.3 Kap. 3490 Utlendingsdirektoratet .................................................................................. 50

Side

3.3.3.1 Post 3 Renteutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter .......... 503.3.3.2 Post 4 Statlige mottak, ODA-godkjente utgifter ............................................................ 503.3.3.3 Post 5 Refusjonsinntekter ............................................................................................... 503.3.4 Kap. 500 Kommunal- og moderniseringsdepartementet ................................................ 503.3.4.1 Post 1 Driftsutgifter ........................................................................................................ 503.3.4.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ................................................................ 503.3.5 Kap. 551 Regional utvikling og nyskaping .................................................................... 513.3.5.1 Post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling ......................................... 513.3.5.2 Post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt

arbeidsgiveravgift, kan overføres ................................................................................... 523.3.6 Kap. 552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling ................................................... 523.3.6.1 Post 21 Kunnskapsutvikling, informasjon, mv., kan overføres ...................................... 523.3.6.2 Post 62 Nasjonale tiltak for lokal samfunnsutvikling, kan overføres ............................. 523.3.6.3 Post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling, kan overføres ....................................... 533.3.7 Kap. 554 Kompetansesenter for distriktsutvikling ........................................................ 543.3.8 Kap. 560 Sametinget ...................................................................................................... 543.3.9 Kap. 561 Tilskudd til samiske formål ............................................................................ 553.3.10 Kap. 567 Nasjonale minoriteter ...................................................................................... 553.3.10.1 Post 71 Romanifolkets/taternes kulturfond .................................................................... 553.3.11 Kap. 580 Bostøtte .......................................................................................................... 563.3.12 Kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak ................................................................................... 573.3.12.1 Post 75 Tilskudd til etablering i egen bolig .................................................................... 573.3.12.2 Post 79 Tilskudd til tilpasning av bolig .......................................................................... 583.3.13 Kap. 585 Husleietvistutvalget ........................................................................................ 583.3.14 Kap. 587 Direktoratet for byggkvalitet ......................................................................... 583.3.14.1 Post 22 Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling ............................................... 593.3.15 Kap. 590 Byutvikling og planlegging ............................................................................ 593.3.15.1 Post 21, Post 61 og Post 81 ........................................................................................... 593.3.15.2 Post 65 Områdesatsing i byer ......................................................................................... 593.3.16 Kap. 2412 Husbanken (unntatt post 90) ......................................................................... 603.3.17 Kap. 820 Integrerings- og mangfaldsdirektoratet ........................................................... 603.3.17.1 Post 1 Driftsutgifter ........................................................................................................ 603.3.18 Kap. 821 Busetjing av flyktningar og tiltak for innvandrarar ........................................ 613.3.18.1 Post 60 Integreringstilskot, kan overførast ..................................................................... 613.3.18.2 Post 61 Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger,

overslagsbevilgning ........................................................................................................ 623.3.18.3 Post 62 Kommunale innvandrartiltak ............................................................................. 623.3.18.4 Post 71 Tilskot til innvandrarorganisasjonar og anna frivillig verksemd ...................... 633.3.19 Kap. 822 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar .............. 643.3.19.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, opplæring i norsk og samfunnskunnskap, kan overførast 643.3.19.2 Post 22 Prøver i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar ......................... 643.3.19.3 Post 60 Tilskot til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar .. 643.3.20 Kap. 823 Kontaktutvalet mellom innvandrarbefolkninga og myndigheitene ............... 643.3.21 Kap. 2426 SIVA SF (unntatt post 90) ............................................................................ 64

4. Rammeområde 18 – Rammeoverføringar til kommunesektoren mv. ....................................... 654.1 Innleiing .......................................................................................................................... 664.2 Generelle merknader ...................................................................................................... 664.2.1 Generelle merknader frå Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti .... 664.2.2 Generelle merknader frå Høgre og Framstegspartiet ..................................................... 674.2.3 Generelle merknader frå Kristeleg Folkeparti ................................................................ 684.2.4 Generelle merknader frå Venstre ................................................................................... 684.3 Merknader frå komiteen til dei enkelte kapitla under rammeområde 18 ....................... 704.3.1 Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner ........................................................................ 704.3.1.1 Post 60 Innbyggertilskudd .............................................................................................. 71

Side

4.3.1.2 Post 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64 ......................................... 724.3.2 Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner ............................................................... 734.3.2.1 Post 60 Innbyggertilskudd .............................................................................................. 734.3.3 Kap. 575 Ressurskrevende tjenester ............................................................................... 744.3.3.1 Post 60 Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning ............................................... 74

5. Forslag frå mindretal ...................................................................................................................... 74

6. Tilråding frå komiteen ................................................................................................................... 75

Innst. 16 S(2013–2014)

Innstilling til Stortinget frå kommunal- og forvaltningskomiteen

Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014)

Innstilling frå kommunal- og forvaltningskomi-teen om løyvingar på statsbudsjettet for 2014 ved-rørande kapittel under Barne-, likestillings- oginkluderingsdepartementet, Finansdepartemen-tet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kom-munal- og moderniseringsdepartementet ogNærings- og fiskeridepartementet (rammeom-råda 1, 6 og 18)

Til Stortinget

1. InnleiingK o m i t e e n , m e d l e m e n e f r å A r b e i d a r -

p a r t i e t , J a n B ø h l e r , S t i n e R e n a t e H å -h e i m , S t e i n E r i k L a u v å s , H e l g a P e d e r -s e n , o g E i r i k S i v e r t s e n , f r å H ø g r e ,F r a n k J . J e n s s e n , M u d a s s a r K a p u r ,B j ø r n L ø d e m e l o g I n g j e r d S c h o u , f r åF r a m s t e g s p a r t i e t , M a z y a r K e s h v a r i o gl e i a r e n H e l g e A n d r é N j å s t a d , f r å K r i s -t e l e g F o l k e p a r t i , G e i r S . T o s k e d a l , f r åS e n t e r p a r t i e t , H e i d i G r e n i , f r å V e n s -t r e , A n d r é N . S k j e l s t a d , o g f r å S o s i a -l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , K a r i n A n d e r s e n ,handsamar i denne innstillinga forslag om løyvingarpå statsbudsjettet for 2014 under dei kapitla og po-stane som er fordelte til komiteen under rammeområ-da 1, 6 og 18.

K o m i t e e n har ved vedtak i Stortinget 24. ok-tober 2013 og 8. november 2013 fått tildelt kapittelunder rammeområde 1 (Statsforvaltning), rammeom-råde 6 (Innvandring, regional utvikling og bustad) ogrammeområde 18 (Rammeoverføringar til kommu-

nesektoren mv.), jf. Innst. 18 S (2013–2014). VedStortingets vedtak 26. november 2013 er netto ut-giftsramme for rammeområde 1 fastsatt tilkr 5 557 909 000, for rammeområde 6 fastsatt tilkr 15 133 159 000 og for rammeområde 18 fastsatttil kr 157 843 413 000, jf. Innst. 2 S (2013–3014).

K o m i t e e n viser til at i samsvar med Stortin-gets forretningsorden § 43 femte ledd skal berre deiforslaga som summerer seg til ramma for rammeom-råda 1, 6 og 18, og som er vedteken ved handsamingaav Innst. 2 S (2013–3014), bli tatt opp til votering vedhandsaminga av denne innstillinga.

K o m i t e e n viser til at Kommunal- og regional-departementet 1. januar 2014 skiftar namn til Kom-munal- og moderniseringsdepartementet og brukarsåleis Kommunal- og moderniseringsdepartementetsom namn på departementet i denne innstillinga.

K o m i t e e n viser vidare til at Nærings- og han-delsdepartementet 1. januar 2014 skiftar namn tilNærings- og fiskeridepartementet og brukar såleisNærings- og fiskeridepartementet som namn på de-partementet i denne innstillinga.

K o m i t e e n viser til brev av 23. oktober 2013frå Kommunal- og moderniseringsdepartementet omretting av feil i Prop. 1 S (2013–2014) (vedlagt).

2. Rammeområde 1 – StatsforvaltningOversikten nedanfor viser budsjettforslaga i

Prop.1 S (2013–2014) (regjeringen Stoltenberg II) ogProp. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) (regjeringen Sol-berg) for rammeområde 1.

90-postar blir handsama av finanskomiteen utan-for rammesystemet.

8 Innst. 16 S – 2013–2014

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 1

Kap. Post Formål Prop. 1 SProp. 1 S

med Tillegg 1

U t g i f t e r i h e l e k r o n e r

Regjering20 Statsministerens kontor .............................................................. 95 600 000 98 300 000

1 Driftsutgifter.................................................................................. 95 600 000 98 300 00021 Statsrådet ..................................................................................... 151 300 000 151 300 000

1 Driftsutgifter.................................................................................. 151 300 000 151 300 00024 Regjeringsadvokaten .................................................................. 79 000 000 79 000 000

1 Driftsutgifter.................................................................................. 61 500 000 61 500 00021 Spesielle driftsutgifter ................................................................... 17 500 000 17 500 000

Kommunal- og moderniseringsdepartementet503 Midler til opplæring og utvikling av tillitsvalgte ..................... 0 159 021 000

70 Tilskudd ........................................................................................ 0 159 021 000510 Departementenes servicesenter.................................................. 0 767 801 000

1 Driftsutgifter.................................................................................. 0 598 239 00022 Fellesutgifter for departementene og Statsministerens kontor...... 0 129 962 00045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ............. 0 39 600 000

520 Tilskudd til de politiske partier ................................................. 0 381 412 0001 Driftsutgifter.................................................................................. 0 9 874 00070 Tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner.............. 0 243 009 00071 Tilskudd til de politiske partiers kommunale organisasjoner ....... 0 31 825 00073 Tilskudd til de politiske partiers fylkesorganisasjoner ................. 0 69 553 00075 Tilskudd til de politiske partiers fylkesungdomsorganisasjoner... 0 19 767 00076 Tilskudd til de politiske partiers sentrale ungdomsorganisasjoner 0 7 384 000

525 Fylkesmannsembetene ................................................................ 0 1 668 625 0001 Driftsutgifter.................................................................................. 0 1 492 699 00021 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ........................................... 0 175 926 000

530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen .............................. 0 889 740 00030 Prosjektering av bygg, kan overføres............................................ 0 47 000 00031 Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres ........................... 0 80 000 00033 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres........................... 0 744 400 00036 Kunstnerisk utsmykking, kan overføres........................................ 0 12 340 00045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ............. 0 6 000 000

531 Eiendommer til kongelige formål .............................................. 0 35 635 0001 Driftsutgifter.................................................................................. 0 24 565 00045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ............. 0 11 070 000

532 Utvikling av Fornebuområdet.................................................... 0 7 100 00021 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ........................................... 0 300 00030 Investeringer, Fornebu, kan overføres .......................................... 0 6 800 000

533 Eiendommer utenfor husleieordningen .................................... 0 44 153 000

Innst. 16 S – 2013–2014 9

1 Driftsutgifter.................................................................................. 0 19 653 00045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ............. 0 24 500 000

534 Erstatningslokaler for departementene .................................... 0 621 107 0001 Driftsutgifter.................................................................................. 0 406 107 00045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ............. 0 215 000 000

540 Direktoratet for forvaltning og IKT .......................................... 0 364 255 0001 Driftsutgifter.................................................................................. 0 188 827 00021 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ........................................... 0 53 605 00022 Betaling av elektronisk ID og digital post til private leverandører 0 5 560 00023 Elektronisk ID og digital post, kan overføres ............................... 0 116 263 000

545 Datatilsynet .................................................................................. 0 38 264 0001 Driftsutgifter.................................................................................. 0 38 264 000

546 Personvernnemnda ..................................................................... 0 1 858 0001 Driftsutgifter.................................................................................. 0 1 858 000

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet1500 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet ............. 290 845 000 0

1 Driftsutgifter.................................................................................. 225 102 000 021 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ........................................... 43 951 000 022 Forskning, kan overføres............................................................... 21 792 000 0

1503 Midler til opplæring og utvikling av tillitsvalgte ..................... 159 021 000 070 Tilskudd ........................................................................................ 159 021 000 0

1510 Fylkesmannsembetene ................................................................ 1 668 625 000 01 Driftsutgifter.................................................................................. 1 492 699 000 021 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ........................................... 175 926 000 0

1520 Departementenes servicesenter.................................................. 767 801 000 01 Driftsutgifter.................................................................................. 598 239 000 022 Fellesutgifter for departementene og Statsministerens kontor...... 129 962 000 045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ............. 39 600 000 0

1530 Tilskudd til de politiske partier ................................................. 426 412 000 01 Driftsutgifter.................................................................................. 9 874 000 070 Tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner.............. 282 809 000 071 Tilskudd til de politiske partiers kommunale organisasjoner ....... 33 125 000 073 Tilskudd til de politiske partiers fylkesorganisasjoner ................. 72 353 000 075 Tilskudd til de politiske partiers fylkesungdomsorganisasjoner... 20 567 000 076 Tilskudd til de politiske partiers sentrale ungdomsorganisasjoner 7 684 000 0

1560 Direktoratet for forvaltning og IKT .......................................... 364 255 000 01 Driftsutgifter.................................................................................. 188 827 000 021 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ........................................... 53 605 000 022 Betaling av elektronisk ID og digital post til private leverandører 5 560 000 023 Elektronisk ID og digital post, kan overføres ............................... 116 263 000 0

1570 Datatilsynet .................................................................................. 38 264 000 0



med Tillegg 1

10 Innst. 16 S – 2013–2014

1 Driftsutgifter.................................................................................. 38 264 000 01571 Personvernnemnda ..................................................................... 1 858 000 0

1 Driftsutgifter.................................................................................. 1 858 000 01580 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen .............................. 891 240 000 0

30 Prosjektering av bygg, kan overføres............................................ 47 000 000 031 Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres ........................... 80 000 000 033 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres........................... 744 400 000 036 Kunstnerisk utsmykking, kan overføres........................................ 13 840 000 045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ............. 6 000 000 0

1581 Eiendommer til kongelige formål .............................................. 47 635 000 01 Driftsutgifter.................................................................................. 24 565 000 030 Større rehabiliteringsprosjekter, kan overføres ............................. 12 000 000 045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ............. 11 070 000 0

1582 Utvikling av Fornebuområdet.................................................... 7 100 000 021 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ........................................... 300 000 030 Investeringer, Fornebu, kan overføres .......................................... 6 800 000 0

1584 Eiendommer utenfor husleieordningen .................................... 44 153 000 01 Driftsutgifter.................................................................................. 19 653 000 045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ............. 24 500 000 0

1585 Erstatningslokaler for departementene .................................... 621 107 000 01 Driftsutgifter.................................................................................. 406 107 000 045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ............. 215 000 000 0

Statens forretningsdrift2445 Statsbygg ...................................................................................... 1 575 441 000 1 443 441 000

24 Driftsresultat: ................................................................................ -483 949 000 -523 949 0001 Driftsinntekter ............................................................................ -3 974 855 000 -3 974 855 0002 Driftsutgifter............................................................................... 1 806 660 000 1 766 660 0003 Avskrivninger............................................................................. 720 000 000 720 000 0004 Renter av statens kapital ............................................................ 62 900 000 62 900 0005 Til investeringsformål ................................................................ 924 594 000 924 594 0006 Til reguleringsfondet.................................................................. -23 248 000 -23 248 000

30 Prosjektering av bygg, kan overføres............................................ 192 000 000 200 000 00031 Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres ............ 111 500 000 36 500 00032 Prosjektering og igangsetting av kurantprosjekter, kan overføres 166 000 000 141 000 00033 Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres ........... 856 100 000 856 100 00034 Videreføring av kurantprosjekter, kan overføres .......................... 593 790 000 593 790 00045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ............. 70 000 000 70 000 00049 Kjøp av eiendommer, kan overføres ............................................. 70 000 000 70 000 000

Sum utgifter rammeområde 1 7 229 657 000 6 751 012 000



med Tillegg 1

Innst. 16 S – 2013–2014 11

I n n t e k t e r i h e l e k r o n e r

Inntekter under departementene3021 Statsrådet ..................................................................................... 300 000 300 000

1 Leieinntekter ................................................................................. 300 000 300 0003024 Regjeringsadvokaten .................................................................. 13 900 000 13 900 000

1 Erstatning for utgifter i rettssaker ................................................. 13 900 000 13 900 0003510 Departementenes servicesenter.................................................. 0 95 883 000

2 Ymse inntekter .............................................................................. 0 20 500 0003 Brukerbetaling for tilleggstjenester fra departementene............... 0 75 383 000

3525 Fylkesmannsembetene ................................................................ 0 175 881 0001 Inntekter ved oppdrag ................................................................... 0 175 881 000

3531 Eiendommer til kongelige formål .............................................. 0 153 0001 Ymse inntekter .............................................................................. 0 153 000

3533 Eiendommer utenfor husleieordningen .................................... 0 2 841 0002 Ymse inntekter .............................................................................. 0 2 841 000

3540 Direktoratet for forvaltning og IKT .......................................... 0 7 251 0003 Diverse inntekter ........................................................................... 0 3 048 0004 Internasjonale oppdrag.................................................................. 0 2 205 0005 Tilbakebetaling for bruk av elektronisk ID og digital post........... 0 394 0006 Tilbakebetaling fra tjenesteeiere for elektronisk ID og digital post 0 1 604 000

4510 Fylkesmannsembetene ................................................................ 175 881 000 01 Inntekter ved oppdrag ................................................................... 175 881 000 0

4520 Departementenes servicesenter.................................................. 95 883 000 02 Ymse inntekter .............................................................................. 20 500 000 03 Brukerbetaling for tilleggstjenester fra departementene............... 75 383 000 0

4560 Direktoratet for forvaltning og IKT .......................................... 7 251 000 03 Diverse inntekter ........................................................................... 3 048 000 04 Internasjonale oppdrag.................................................................. 2 205 000 05 Tilbakebetaling for bruk av elektronisk ID og digital post........... 394 000 06 Tilbakebetaling fra tjenesteeiere for elektronisk ID og digital post 1 604 000 0

4581 Eiendommer til kongelige formål .............................................. 153 000 01 Ymse inntekter .............................................................................. 153 000 0

4584 Eiendommer utenfor husleieordningen .................................... 2 841 000 02 Ymse inntekter .............................................................................. 2 841 000 0

Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv.5445 Statsbygg ...................................................................................... 924 594 000 924 594 000

39 Avsetning til investeringsformål................................................... 924 594 000 924 594 0005446 Salg av eiendom, Fornebu .......................................................... 200 000 200 000

40 Salgsinntekter, Fornebu ................................................................ 200 000 200 000



med Tillegg 1

12 Innst. 16 S – 2013–2014

IIMerinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2014 kan:

IIIFullmakt til å pådra forpliktelser knyttet til

sikringstiltakStortinget samtykker i at Kommunal- og moder-

niseringsdepartementet i 2014 kan pådra staten for-pliktelser på inntil 197,2 mill. kroner utover budsjett-året, for å gjennomføre sikringstiltak som er omtaltunder kap. 534 Erstatningslokaler for departemente-ne.

IVFullmakt til nettobudsjettering

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moder-niseringsdepartementet i 2014 kan nettoføre som ut-giftsreduksjon under kap. 525 Fylkesmannsembete-ne, post 21 Spesielle driftsutgifter, refusjoner av ut-gifter til fellestjenester der Fylkesmannen samordnerutgiftene.

VFullmakter til overskridelse

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moder-niseringsdepartementet i 2014 kan:

1. overskride kap. 2445 Statsbygg, postene 30–49,med inntil 175 mill. kroner mot dekning i regule-ringsfondet.

2. overskride kap. 2445 Statsbygg, postene 30–49,med beløp som tilsvarer inntekter fra salg aveiendommer, og medregne ubrukte inntekter frasalg av eiendom ved beregning av overført beløp.

VIOmdisponeringsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moder-niseringsdepartementet i 2014 kan omdisponere:

1. under kap. 530 Byggeprosjekter utenfor husleie-ordningen, mellom postene 30–45.

2. under kap. 531 Eiendommer til kongelige for-mål, fra post 1 til post 45.

3. under kap. 533 Eiendommer utenfor husleieord-ningen, fra post 1 til post 45.

4. under kap. 2445 Statsbygg, mellom postene 30,31, 33, 45 og 49.

5. under kap. 2445 Statsbygg, mellom postene 32og 34, samt post 49 i de tilfeller det er aktuelt åkjøpe en eiendom som ledd i gjennomføringen avet kurantprosjekt.

VIIFullmakt til å pådra staten forpliktelser knyttet til

investeringsprosjekterStortinget samtykker i at Kommunal- og moder-

niseringsdepartementet i 2014 kan pådra staten for-pliktelser utover budsjettåret for å gjennomføre debyggeprosjektene og andre investeringsprosjektersom er omtalt under kap. 530 Byggeprosjekter uten-for husleieordningen, kap. 531 Eiendommer til kon-gelige formål, kap. 532 Utvikling av Fornebuområ-det, kap. 533 Eiendommer utenfor husleieordningenog kap. 2445 Statsbygg i Prop. 1 S (2013–2014),innenfor de kostnadsrammene som der er oppgitt.

Sum inntekter rammeområde 1 1 221 003 000 1 221 003 000Netto rammeområde 1 6 008 654 000 5 530 009 000

overskride bevilgninger under mot tilsvarende merinntekter underkap. 510 post 1 kap. 3510 postene 2 og 3kap. 525 post 21 kap. 3525 post 1kap. 533 post 1 kap. 3533 post 2kap. 540 post 1 kap. 3540 postene 3 og 4kap. 540 post 21 kap. 3540 post 3kap. 540 post 22 kap. 3540 post 5kap. 540 post 23 kap. 3540 post 6



med Tillegg 1

Innst. 16 S – 2013–2014 13

VIIIFullmakter i forbindelse med kurantprosjekt-

ordningenStortinget samtykker i at Kommunal- og moder-

niseringsdepartementet i 2014 kan:

1. sette i gang byggeprosjekter under kap. 2445Statsbygg, post 32, Prosjektering og igangsettingav kurantprosjekter, uten at disse er omtalt medkostnadsramme overfor Stortinget, når leietake-ren har de husleiemidlene det er behov for innen-for gjeldende budsjettrammer.

2. pådra staten forpliktelser utover budsjettåretinnenfor en samlet ramme på 1 500 mill. kronerfor gamle og nye forpliktelser i forbindelse medgjennomføringen av byggeprosjektene underkap. 2445 Statsbygg, post 32 Prosjektering ogigangsetting av kurantprosjekter og post 34 Vi-dereføring av kurantprosjekter.

IXFullmakter til overskridelse

Stortinget samtykker i at Statsministerens kontori 2014 kan overskride bevilgningen på kap. 21 Stats-rådet, post 1 Driftsutgifter, for å iverksette nødvendi-ge sikkerhetstiltak for regjeringen.

XDiverse fullmakter

Stortinget samtykker i at:

1. Kommunal- og moderniseringsdepartementet i2014 kan:a. godskrive det enkelte bygge- og eiendoms-

prosjekt med innbetalt dagmulkt, konvensjo-nalbot og erstatning for misligholdt entrepri-se, ved at innbetalingen blir postert i stats-regnskapet på vedkommende investerings-post som utgiftsreduksjon.

b. godkjenne salg, makeskifte eller bortfeste aveiendom som forvaltes av Statsbygg eller avstatlige etater som ikke har egen salgsfull-makt, for inntil 500 mill. kroner totalt i bud-sjettåret.

c. godkjenne kjøp av eiendom finansiert vedsalgsinntekter, innsparte midler eller midlerfra reguleringsfondet for inntil 150 mill. kro-ner i hvert enkelt tilfelle, og for inntil 300mill. kroner totalt, utover bevilgningen påkap. 2445 Statsbygg, post 49 Kjøp av eien-dom.

d. overdra statlige spesialskoleeiendommer tilunderpris eller vederlagsfritt til kommunerog fylkeskommuner, dersom ansvaret forskoledriften blir overtatt av kommunen ellerfylkeskommunen.

e. gjøre bortfeste, salg og makeskifte av eien-dommer som det er behov for ved dispone-ring av statens eiendommer på Fornebu forinntil 100 mill. kroner.

f. korrigere Statsbyggs balanse i de tilfellenehvor prosjekterings- og investeringsmidlerført på kap. 2445 Statsbygg blir overført tilandre budsjettkapitler eller prosjektene ikkeblir realisert.

g. avhende statlig fast eiendom til barnehage-formål direkte til kommuner til markedspris.

2. Kongen i 2014 kan avhende statlig eiendom tillavere pris enn markedspris der særlige hensyntilsier det.

2.1 Innleiing

K o m i t e e n viser til at forslaget til disponeringav ramme 1 frå komiteens fleirtal, medlemene fråHøgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti, ogmed subsidiær støtte frå Venstre, er ført opp underTilråding frå komiteen under kapittel 6 i innstillinga.Dette forslaget summerer seg til kr 5 557 909 000.Nettobeløpet avviker frå forslaga i Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Sjå tabell1a. Regjeringspartia, Kristeleg Folkeparti og Venstrehar inngått ei avtale om statsbudsjettet for 2014. Sjåtabell 1b.

K o m i t e e n viser til at medlemene frå komiteenfrå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Ven-streparti og Venstre ikkje fremmar forslag innanforden vedtekne ramma, da dei respektive opplegga frådesse fraksjonane for disponering av ramme 1 avvikfrå det vedtekne nettobeløpet. Sjå tabell 1a. Det blirvist til Innst. 2 S (2013–3014) hvor dei alternativebudsjettforslaga til Arbeidarpartiet, Senterpartiet,Sosialistisk Venstreparti og Venstre går fram.

M e d l e m e n e i k o m i t e e n f r å A r b e i d a r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i vil stemme imot forslaget frå fleir-talet til vedtak om løyvingar under ramme 1.

2.1.1 Generelle merknader frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i er opptatt av at ressursene ioffentlig sektor brukes på en effektiv og hensikts-messig måte. Vår velstand og velferd er avhengig avat vi bruker ressursene så effektivt som mulig, gitt deoverordnede politiske prioriteringene. Befolknin-gens tilfredshet med det offentlige tjenestetilbudet eravgjørende for tilliten til, og oppslutningen om, fel-lesskapsløsningene og den norske velferdsmodellen.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at erfaringer fradigitaliseringstiltak de siste årene viser at gevinstene

14 Innst. 16 S – 2013–2014

kan være betydelige, og d i s s e m e d l e m m e r me-ner effektiv og innovativ bruk av IKT på alle områderi forvaltningen er et viktig innsatsområde. Fornyingog digitalisering i forvaltningen bidrar til økt bruker-retting og mer effektive arbeidsprosesser. Samtidigmå de grunnleggende forvaltningsverdiene som de-mokrati, rettssikkerhet, faglig integritet og effektivi-tet ligge fast.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at effektivise-rings- og fornyingstiltak har blitt gitt bred oppmerk-somhet fra regjeringen Stoltenberg II de siste årene,bl.a. gjennom stortingsmelding om IKT-politikken,Meld. St. 23 (2012–2013) Digital agenda for Norge.Alle innbyggerne skal tilbys digital postkasse i 2014,og d i s s e m e d l e m m e r peker på viktigheten av atdigitaliseringsprogrammet følges opp av regjeringenSolberg.

D i s s e m e d l e m m e r har merket seg at inn-byggerundersøkelsen fra 2013 viser at et klart flertallav innbyggerne er svært tilfredse med å bo i Norge,og resultatene litt bedre sammenlignet med resultate-ne i 2010. Samtidig viste undersøkelsen at innbyg-gerne mener det er mye «plunder og heft» i møte meddet offentlige. D i s s e m e d l e m m e r viser til at re-gjeringen Stoltenberg II våren 2013 inviterte innbyg-gerne til å komme med innspill på hva som kan for-bedres og forenkles i innbyggernes møte med det of-fentlige. Tiltakene ble presentert i juni i rapportenEnkelt og greit – 45 tiltak som kan gjøre hverdagenenklere for deg og meg. D i s s e m e d l e m m e r me-ner det er viktig at dette blir fulgt opp av regjeringenSolberg.

D i s s e m e d l e m m e r er opptatt av at demokra-tiutvikling gis gode rammevilkår og at regjeringenSolberg legger til rette for at det norske demokratiet,som er preget av høy tillit, videreutvikles.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Direktoratetfor økonomistyring i dag har åtte kontorsteder: Oslo,Hamar, Drammen, Kristiansand, Stavanger, Trond-heim og Tromsø, med en underliggende enhet i Vadsø.

Regjeringen Solberg foreslår i Prop. 1 S Tillegg1 (2013–2014) at kontorene i Drammen, Kristian-sand, Tromsø, Hamar og Vadsø legges ned. D i s s em e d l e m m e r er opptatt av å opprettholde kompe-tansen og arbeidsplassene på disse stedene og støtterikke den varslede sentraliseringen av Direktoratet forøkonomistyring.

2.1.2 Generelle merknader frå Høgre og Fram-stegspartiet

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t mener det er viktig å skapeen enklere hverdag for folk flest gjennom forenklingav lover og regler og fjerning av unødvendige ogsærnorske forbud og påbud. D i s s e m e d l e m m e rmener samfunnet må bli mindre byråkratisk, og at

enkeltmennesket bør ha større frihet til å styre egetliv uten innblanding fra politikere og byråkrater.

D i s s e m e d l e m m e r vil understreke viktighe-ten av at fellesskapets ressurser skal brukes mest mu-lig effektivt for å sikre alle gode velferdstjenester.Offentlig sektor skal virke stabiliserende på arbeids-markedet, og det offentlige skal være en moderne ar-beidsgiver. D i s s e m e d l e m m e r viser til at en vel-fungerende offentlig sektor bidrar til å øke konkur-ransekraften i norsk økonomi. D i s s e m e d l e m -m e r støtter regjeringen Solbergs arbeid med å for-bedre offentlige tjenester og ta i bruk mulighetene formodernisering og bruk av IKT. D i s s e m e d l e m -m e r mener regjeringen Solbergs digitaliseringspak-ke vil fjerne dobbeltarbeid, frigjøre tid og gjøre of-fentlige tjenester mer tilgjengelige for innbyggere ognæringsliv.

D i s s e m e d l e m m e r mener at Fylkesmannensadgang til å overprøve folkevalgtes skjønn må redu-seres ved at muligheten til å overprøve kommunalevedtak begrenses til legalitetskontroll og klagebe-handling. Teknologiske muligheter og bedret tilgangpå informasjon gjør også at fylkesmennenes aktivite-ter kan effektiviseres.

2.1.3 Generelle merknader frå Kristeleg Folke-parti

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i mener at effektivisering, fornying ogmodernisering av offentlig sektor er avgjørende for åsikre velferden for enkeltmennesket og for å forvaltefellesskapets ressurser på en god måte. Utgangs-punktet for fornyingsarbeidet må være å sikre en godog verdig velferd for kommende generasjoner og å tapå alvor de store utfordringer befolkningsutviklingengir oss. Høyere levealder og lavere fødselstall førertil at antall eldre øker i forhold til antall personer i yr-kesaktiv alder. Effektivisering, omstilling og forny-ing er helt nødvendig for å sikre nok arbeidskraftinnenfor viktige velferdsområder i årene framover.

D e t t e m e d l e m mener at statens krav til kom-munenes rapportering må forenkles. Fellesmidlenemå i større grad benyttes til aktiv tjenesteyting, ogbyråkratiet utover det nødvendige må reduseres.

Under regjeringen Stoltenberg II har det vært ensterk vekst i offentlig byråkrati. D e t t e m e d l e mmener at det er viktig å ha en kritisk innstilling til etvoksende byråkrati. D e t t e m e d l e m mener det måvære et politisk mål å jobbe for et enklere, mer over-siktlig og effektivt byråkrati.

2.1.4 Generelle merknader frå Venstre

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e visertil at Venstre i behandlingen av finansinnstillingen,jf. Innst. 2 S (2013–2014), primært foreslo å bevilge5 280 009 000 kroner under rammeområde 1, som er

Innst. 16 S – 2013–2014 15

250 000 000 kroner mindre enn det som følger av re-gjeringen Solbergs forslag i Prop. 1 S Tillegg 1(2013–2014).

D e t t e m e d l e m viser til at Venstres helhetligealternative statsbudsjett for 2014, jf. finansinnstillin-gen (Innst. 2 S (2013–2014)), tar utgangspunkt i bud-sjettforslaget fra regjeringen Stoltenberg II, jf. Prop.1 S (2013–2014), samt regjeringen Solbergs tilleggs-proposisjon, jf. Prop 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

D e t t e m e d l e m viser til at Venstres primæreforslag til bevilgninger på ramme l ikke fikk flertallved behandlingen av finansinnstillingen. D e t t em e d l e m viser til at regjeringspartiene, KristeligFolkeparti og Venstre har inngått en avtale om stats-budsjettet for 2014, noe som medfører at Venstredanner flertall med nevnte øvrige partier for ramme-ne på statsbudsjettet for 2014. Venstres primærestandpunkt, slik det fremgår av Venstres alternativestatsbudsjett, er dog synliggjort i merknader til detenkelte kapittel og generelle merknader i denne inn-stillingen.

D e t t e m e d l e m mener at det offentlige er heltavhengig av verdiskapingen i det private næringsliv.Like klart er det at næringslivet er avhengig av envelfungerende offentlig sektor. Ikke minst er godeskoler nødvendig for at norske bedrifter skal kunnefortsette å hevde seg i kunnskapsindustrien, og etgodt barnehagetilbud er viktig for deltagelsen i yr-keslivet. For d e t t e m e d l e m er det likevel et målat veksten i det offentliges utgifter må være lavereenn veksten i samfunnet for øvrig.

Det ytes stor innsats fra ansatte i offentlig sektor,som vi alle er avhengige av. Men systemene må refor-meres for å bedre tjenestene for borgerne. Å ta i brukny teknologi i offentlig sektor er en del av dette. Bedresamordning mellom forvaltningsnivåer og forenklinger en annen del av det. I tillegg mener d e t t e m e d -

l e m at det er en del å hente på å utfordre offentligsektor til å konkurrere mer, både med seg selv og medandre. D e t t e m e d l e m vil særlig peke på potensi-alet vi har i frivillig sektor, som ofte har et idealistiskformål og engasjement som mobiliserer til innsats.

D e t t e m e d l e m mener videre at det er en storutfordring at offentlig sektor stadig blir større og meromfattende og at den statlige kontroll og statlige opp-gaver blir flere. D e t t e m e d l e m ønsker både åflytte oppgaver ned til kommuner og regioner og enmer effektiv offentlig sektor og stat.

D e t t e m e d l e m viser til at offentlig forvalt-ning som stor kunde og bestiller kan bidra til konkur-ranse som skjerper og utvikler norske tjenester, pro-dusenter og leverandører. Det offentlige bør føre enåpen anbudspolitikk med likebehandling av tilbyde-re. Det bør også stilles krav til at alle produkter somdet offentlige kjøper er de beste på markedet når detgjelder miljøegenskaper.

D e t t e m e d l e m vil legge til rette for omfatten-de bruk av elektronisk handel, også innenfor det of-fentlige. I løpet av neste stortingsperiode bør minsthalvparten av alle offentlige innkjøp gjøres elektro-nisk, og ressursene frigjøres til å yte bedre tjenester istat, fylker og kommuner. En rapport som Menon hargjort på vegne av Akademikerne viser at det er etstort innsparingspotensial i mer profesjonalitet i of-fentlige innkjøp. Rapporten konkluderer med et årliginnsparingspotensial på mellom 30 og 45 mrd. kro-ner. Nøkkelord er ifølge rapporten innovasjon, kom-petanse og kultur i offentlig sektor.

D e t t e m e d l e m mener at det offentlige har etsærlig ansvar for å tilrettelegge for at personer mednedsatt funksjons- og/eller arbeidsevne kan delta iyrkeslivet, og mener at offentlig sektor må være langtmer ambisiøs i sine tiltak på dette området i årenesom kommer.

Tabell 1a. Samanlikning av regjeringa Solbergs forslag på rammeområde 1, med regjeringa Stoltenberg IIs for-slag, budsjettforliket og dei alternative budsjetta frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti ogVenstre, inkludert dei endringane som har skjedd under behandlinga i komiteen. Tabellane må lesast med ut-gangspunkt i at det er gjort endringer i departementsstrukturen. Berre postar med avvik er med. Avvikstall iparentes. I heile tusen kroner.

Kap. Post Formål

Prop. 1 Smed

Tillegg 1 Prop. 1 SH, FrP,

KrF A, Sp, SV V

U t g i f t e r r a m m e o m r å d e 1 ( i h e l e t u s e n k r o n e r )20 Statsministerens kontor

1 Driftsutgifter 98 300 95 600(-2 700)

98 300(0)

95 600(-2 700)

98 300(0)

503 Midler til opplæring og utvikling av tillitsvalgte

70 Tilskudd 159 021 0(-159 021)

159 021(0)

0(-159 021)

159 021(0)

16 Innst. 16 S – 2013–2014

510 Departementenes servicesenter1 Driftsutgifter 598 239 0

(-598 239)598 139

(-100)0

(-598 239)598 239

(0)22 Fellesutgifter for departementene

og Statsministerens kontor129 962 0

(-129 962)129 962

(0)0

(-129 962)129 962

(0)45 Større utstyrsanskaffelser og vedli-

kehold39 600 0

(-39 600)39 600

(0)0

(-39 600)39 600

(0)520 Tilskudd til de politiske partier

1 Driftsutgifter 9 874 0(-9 874)

9 874(0)

0(-9 874)

9 874(0)

70 Tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner

243 009 0(-243 009)

273 009(+30 000)

0(-243 009)

243 009(0)

71 Tilskudd til de politiske partiers kommunale organisasjoner

31 825 0(-31 825)

31 825(0)

0(-31 825)

31 825(0)

73 Tilskudd til de politiske partiers fyl-kesorganisasjoner

69 553 0(-69 553)

69 553(0)

0(-69 553)

69 553(0)

75 Tilskudd til de politiske partiers fyl-kesungdomsorganisasjoner

19 767 0(-19 767)

19 767(0)

0(-19 767)

19 767(0)

76 Tilskudd til de politiske partiers sentrale ungdomsorganisasjoner

7 384 0(-7 384)

7 384(0)

0(-7 384)

7 384(0)

525 Fylkesmannsembetene1 Driftsutgifter 1 492 699 0

(-1 492 699)1 490 899

(-1 800)0

(-1 492 699)1 442 699(-50 000)

21 Spesielle driftsutgifter 175 926 0(-175 926)

175 926(0)

0(-175 926)

175 926(0)

530 Byggeprosjekter utenfor husleie-ordningen

30 Prosjektering av bygg 47 000 0(-47 000)

47 000(0)

0(-47 000)

47 000(0)

31 Igangsetting av byggeprosjekter 80 000 0(-80 000)

80 000(0)

0(-80 000)

80 000(0)

33 Videreføring av byggeprosjekter 744 400 0(-744 400)

744 400(0)

0(-744 400)

744 400(0)

36 Kunstnerisk utsmykking 12 340 0(-12 340)

12 340(0)

0(-12 340)

12 340(0)

45 Større utstyrsanskaffelser og vedli-kehold

6 000 0(-6 000)

6 000(0)

0(-6 000)

6 000(0)

531 Eiendommer til kongelige formål1 Driftsutgifter 24 565 0

(-24 565)24 565

(0)0

(-24 565)24 565


kehold11 070 0

(-11 070)11 070

(0)0

(-11 070)11 070

(0)532 Utvikling av Fornebuområdet

21 Spesielle driftsutgifter 300 0(-300)

300(0)

0(-300)

300(0)

Kap. Post Formål

Prop. 1 Smed


KrF A, Sp, SV V

Innst. 16 S – 2013–2014 17

30 Investeringer, Fornebu 6 800 0(-6 800)

6 800(0)

0(-6 800)

6 800(0)

533 Eiendommer utenfor husleieord-ningen


19 653(0)

0(-19 653)

19 653(0)


24 500 0(-24 500)

24 500(0)

0(-24 500)

24 500(0)

534 Erstatningslokaler for departe-mentene

1 Driftsutgifter 406 107 0(-406 107)

406 107(0)

0(-406 107)

406 107(0)


215 000 0(-215 000)

215 000(0)

0(-215 000)

215 000(0)

540 Direktoratet for forvaltning og IKT

1 Driftsutgifter 188 827 0(-188 827)

188 627(-200)

0(-188 827)

158 827(-30 000)


53 605(0)

0(-53 605)

53 605(0)

22 Betaling av elektronisk ID og digital post til private leverandører

5 560 0(-5 560)

5 560(0)

0(-5 560)

5 560(0)

23 Elektronisk ID og digital post 116 263 0(-116 263)

116 263(0)

0(-116 263)

116 263(0)

545 Datatilsynet1 Driftsutgifter 38 264 0

(-38 264)38 264

(0)0

(-38 264)38 264

(0)546 Personvernnemnda


1 858(0)

0(-1 858)

1 858(0)

1500 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

1 Driftsutgifter 0 225 102(+225 102)

0(0)

225 102(+225 102)

0(0)

21 Spesielle driftsutgifter 0 43 951(+43 951)

0(0)

43 951(+43 951)

0(0)

22 Forskning 0 21 792(+21 792)

0(0)

21 792(+21 792)

0(0)

1503 Midler til opplæring og utvikling av tillitsvalgte

70 Tilskudd 0 159 021(+159 021)

0(0)

159 021(+159 021)

0(0)

1510 Fylkesmannsembetene1 Driftsutgifter 0 1 492 699

(+1 492 699)0

(0)1 492 699

(+1 492 699)0

(0)21 Spesielle driftsutgifter 0 175 926

(+175 926)0

(0)175 926

(+175 926)0

(0)

Kap. Post Formål

Prop. 1 Smed


KrF A, Sp, SV V

18 Innst. 16 S – 2013–2014

1520 Departementenes servicesenter1 Driftsutgifter 0 598 239

(+598 239)0

(0)598 239

(+598 239)0

(0)22 Fellesutgifter for departementene

og Statsministerens kontor0 129 962

(+129 962)0

(0)129 962

(+129 962)0


kehold0 39 600

(+39 600)0

(0)39 600

(+39 600)0

(0)1530 Tilskudd til de politiske partier

1 Driftsutgifter 0 9 874(+9 874)

0(0)

9 874(+9 874)

0(0)

70 Tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner

0 282 809(+282 809)

0(0)

282 809(+282 809)

0(0)

71 Tilskudd til de politiske partiers kommunale organisasjoner

0 33 125(+33 125)

0(0)

33 125(+33 125)

0(0)

73 Tilskudd til de politiske partiers fyl-kesorganisasjoner

0 72 353(+72 353)

0(0)

72 353(+72 353)

0(0)

75 Tilskudd til de politiske partiers fyl-kesungdomsorganisasjoner

0 20 567(+20 567)

0(0)

20 567(+20 567)

0(0)

76 Tilskudd til de politiske partiers sentrale ungdomsorganisasjoner

0 7 684(+7 684)

0(0)

7 684(+7 684)

0(0)


1 Driftsutgifter 0 188 827(+188 827)

0(0)

188 827(+188 827)

0(0)


0(0)

53 605(+53 605)

0(0)

22 Betaling av elektronisk ID og digital post til private leverandører

0 5 560(+5 560)

0(0)

5 560(+5 560)

0(0)

23 Elektronisk ID og digital post 0 116 263(+116 263)

0(0)

116 263(+116 263)

0(0)

1570 Datatilsynet1 Driftsutgifter 0 38 264

(+38 264)0

(0)38 264

(+38 264)0

(0)1571 Personvernnemnda


0(0)

1 858(+1 858)

0(0)

1580 Byggeprosjekter utenfor husleie-ordningen

30 Prosjektering av bygg 0 47 000(+47 000)

0(0)

42 000(+42 000)

0(0)

31 Igangsetting av byggeprosjekter 0 80 000(+80 000)

0(0)

80 000(+80 000)

0(0)

33 Videreføring av byggeprosjekter 0 744 400(+744 400)

0(0)

744 400(+744 400)

0(0)

36 Kunstnerisk utsmykking 0 13 840(+13 840)

0(0)

13 840(+13 840)

0(0)

Kap. Post Formål

Prop. 1 Smed


KrF A, Sp, SV V

Innst. 16 S – 2013–2014 19


0 6 000(+6 000)

0(0)

6 000(+6 000)

0(0)

1581 Eiendommer til kongelige formål1 Driftsutgifter 0 24 565

(+24 565)0

(0)12 565

(+12 565)0

(0)30 Større rehabiliteringsprosjekter 0 12 000

(+12 000)0

(0)12 000

(+12 000)0


kehold0 11 070

(+11 070)0

(0)11 070

(+11 070)0

(0)1582 Utvikling av Fornebuområdet

21 Spesielle driftsutgifter 0 300(+300)

0(0)

300(+300)

0(0)

30 Investeringer, Fornebu 0 6 800(+6 800)

0(0)

6 800(+6 800)

0(0)



0(0)

19 653(+19 653)

0(0)


0 24 500(+24 500)

0(0)

24 500(+24 500)

0(0)

1585 Erstatningslokaler for departe-mentene

1 Driftsutgifter 0 406 107(+406 107)

0(0)

406 107(+406 107)

0(0)


0 215 000(+215 000)

0(0)

215 000(+215 000)

0(0)

2445 Statsbygg24 Driftsresultat: -523 949 -483 949

(+40 000)-523 949

(0)-513 949

(+10 000)-523 949

(0)2 Driftsutgifter 1 766 660 1 806 660

(+40 000)1 766 660

(0)1 776 660(+10 000)

1 766 660(0)

30 Prosjektering av bygg 200 000 192 000(-8 000)

200 000(0)

192 000(-8 000)

200 000(0)

31 Igangsetting av ordinære byggepro-sjekter

36 500 111 500(+75 000)

36 500(0)

111 500(+75 000)

36 500(0)

32 Prosjektering og igangsetting av ku-rantprosjekter

141 000 166 000(+25 000)

141 000(0)

171 000(+30 000)

141 000(0)

33 Videreføring av ordinære byggepro-sjekter

856 100 856 100(0)

856 100(0)

856 100(0)

756 100(-100 000)

49 Kjøp av eiendommer 70 000 70 000(0)

70 000(0)

70 000(0)

0(-70 000)

Sum utgifter rammeområde 1 6 751 012 7 229 657(+478 645)

6 778 912(+27 900)

7 187 657(+436 645)

6 501 012(-250 000)

Kap. Post Formål

Prop. 1 Smed


KrF A, Sp, SV V

20 Innst. 16 S – 2013–2014

I n n t e k t e r r a m m e o m r å d e 1 ( i h e l e t u s e n k r o n e r )3510 Departementenes servicesenter

2 Ymse inntekter 20 500 0(-20 500)

20 500(0)

0(-20 500)

20 500(0)

3 Brukerbetaling for tilleggstjenester fra departementene

75 383 0(-75 383)

75 383(0)

0(-75 383)

75 383(0)

3525 Fylkesmannsembetene1 Inntekter ved oppdrag 175 881 0

(-175 881)175 881

(0)0

(-175 881)175 881

(0)3531 Eiendommer til kongelige formål

1 Ymse inntekter 153 0(-153)

153(0)

0(-153)

153(0)


2 Ymse inntekter 2 841 0(-2 841)

2 841(0)

0(-2 841)

2 841(0)


3 Diverse inntekter 3 048 0(-3 048)

3 048(0)

0(-3 048)

3 048(0)

4 Internasjonale oppdrag 2 205 0(-2 205)

2 205(0)

0(-2 205)

2 205(0)

5 Tilbakebetaling for bruk av elektro-nisk ID og digital post

394 0(-394)

394(0)

0(-394)

394(0)

6 Tilbakebetaling fra tjenesteeiere for elektronisk ID og digital post

1 604 0(-1 604)

1 604(0)

0(-1 604)

1 604(0)

4510 Fylkesmannsembetene1 Inntekter ved oppdrag 0 175 881

(+175 881)0

(0)175 881

(+175 881)0

(0)4520 Departementenes servicesenter

2 Ymse inntekter 0 20 500(+20 500)

0(0)

20 500(+20 500)

0(0)

3 Brukerbetaling for tilleggstjenester fra departementene

0 75 383(+75 383)

0(0)

75 383(+75 383)

0(0)


3 Diverse inntekter 0 3 048(+3 048)

0(0)

3 048(+3 048)

0(0)

4 Internasjonale oppdrag 0 2 205(+2 205)

0(0)

2 205(+2 205)

0(0)

5 Tilbakebetaling for bruk av elektro-nisk ID og digital post

0 394(+394)

0(0)

394(+394)

0(0)

6 Tilbakebetaling fra tjenesteeiere for elektronisk ID og digital post

0 1 604(+1 604)

0(0)

1 604(+1 604)

0(0)

Kap. Post Formål

Prop. 1 Smed


KrF A, Sp, SV V

Innst. 16 S – 2013–2014 21

Tabell 1B. Budsjettforliket. Samanlikning av regjeringa Solberg sitt forslag på ramme 1 med budsjettforliket.Berre kapittel med avvik frå regjeringa sitt forslag er med. I heile tusen kronar.

2.2 Merknader frå komiteen til dei enkelte kapitla under rammeområde 1

K o m i t e e n har ingen merknader til dei kapitlasom ikkje er omtala nedanfor, og viser til Prop.1 S(2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Kapittel under Finansdepartementet

2.2.1 Kap. 20 Statsministerens kontor

Forslag 2014: kr 98 300 000 Saldert budsjett2013: kr 91 450 000

K o m i t e e n viser til Prop. 1 S (2013–2014) ogProp. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

4581 Eiendommer til kongelige formål1 Ymse inntekter 0 153

(+153)0

(0)153

(+153)0

(0)4584 Eiendommer utenfor husleieord-

ningen2 Ymse inntekter 0 2 841

(+2 841)0

(0)2 841

(+2 841)0

(0)Sum inntekter rammeområde 1 1 221 003 1 221 003

(0)1 221 003

(0)1 221 003

(0)1 221 003

(0)Sum netto rammeområde 1 5 530 009 6 008 654

(+478 645)5 557 909(+27 900)

5 966 654(+436 645)

5 280 009(-250 000)

Kap. Post Formål

Prop. 1 Smed


KrF A, Sp, SV V

Kap. Post FormålProp. 1 S

med Tillegg 1Budsjett-

forliket

U t g i f t e r r a m m e o m r å d e 1 ( i h e l e t u s e n k r o n e r )510 Departementenes servicesenter

1 Driftsutgifter 598 239 598 139(-100)

520 Tilskudd til de politiske partier70 Tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner 243 009 273 009

(+30 000)525 Fylkesmannsembetene

1 Driftsutgifter 1 492 699 1 490 899(-1 800)

540 Direktoratet for forvaltning og IKT1 Driftsutgifter 188 827 188 627

(-200)

Sum utgifter rammeområde 1 6 751 0126 778 912(+27 900)

I n n t e k t e r r a m m e o m r å d e 1 ( i h e l e t u s e n k r o n e r )

Sum inntekter rammeområde 1 1 221 0031 221 003

(0)

Sum netto rammeområde 1 5 530 0095 557 909(+27 900)

22 Innst. 16 S – 2013–2014

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i støtter forslaget i Prop. 1 S(2013–2014) som ble fremmet av regjeringen Stol-tenberg II med en bevilgning på 95,6 mill. kroner tilStatsministerens kontor.

2.2.1.1 POST 1 DRIFTSUTGIFTER

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til at regjeringenSolberg styrker den overordna koordineringen ogoppfølgingen av sikkerhets- og beredskapsarbeidetpå tvers av departementene, og derfor foreslår en øk-ning.

F l e r t a l l e t støtter regjeringen Solbergs forslag.

Kapittel under Kommunal- og moderniserings-departementet

2.2.2 Kap. 520 Tilskudd til de politiske partier


Grunnet endringar i departementsstrukturen ernummereringa endra frå kap. 1530.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til disse partiersbudsjettavtale for 2014 som øker støtten til de politis-ke partiene med 30 mill. kroner sammenlignet medProp. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), og støtter dette.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t viser til at regjeringen Sol-berg i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) har foreslåtten reduksjon av de samlede tilskudd til politiske par-tier på 45 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S(2013–2014). D i s s e m e d l e m m e r viser til at denstatlige partistøtten i Norge er høy i europeisk måle-stokk, og har hatt en betydelig vekst de siste 40 årene.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i viser til Prop. 1 S Tillegg 1(2013–2014) hvor regjeringen Solberg foreslår å kut-te støtten til de politiske partiene med 45 mill. kroner.D i s s e m e d l e m m e r vil peke på at de politiskepartiene i Norge er medlemsorganisasjoner og at denbrede forankringen har stor betydning for demokrati-et i Norge. De politiske partiene har en nøkkelrolle iå bidra til høy valgdeltakelse, og d i s s e m e d l e m -m e r vil særlig understreke den viktige rollen de po-litiske ungdomspartiene har i å bidra til deltakelse ogengasjement blant unge velgere. D i s s e m e d l e m -m e r mener det er svært positivt at de politiske ung-domsorganisasjonene de siste årene har fått langt fle-

re medlemmer. Dette er en styrke for demokratiet ogd i s s e m e d l e m m e r mener derfor det er sværtuheldig at de politiske ungdomspartiene får et kutt istøtten som vil ramme aktivitet og rekrutteringen avungdom til politikken.

D i s s e m e d l e m m e r mener regjeringen Sol-bergs budsjett inneholder en rekke kutt som svekkerdemokratiet. D i s s e m e d l e m m e r mener at deforeslåtte kuttene i pressestøtte, kulturbudsjettet ogstøtten til frivillige organisasjoner og politiske partiervil svekke meningsmangfoldet og viktige ytringsare-naer, og frykter at dette vil kunne ha negative konse-kvenser for den offentlige debatten som er en avgrunnpilarene i demokratiet vårt. D i s s e m e d -l e m m e r mener det er avgjørende at de politiskepartiene har høy tillit, og advarer mot en utviklinghvor det polititikken kommersialiseres og gjøres yt-terligere avhengig av donasjoner og private gaver.D i s s e m e d l e m m e r viser til Prop. 1 S (2013–2014) og Innst. 2 S (2013–2014) og støtter regjerin-gen Stoltenberg IIs forslag til bevilgninger.

2.2.2.1 POST 76 TILSKUDD TIL DE POLITISKE PARTIERS SENTRALE UNGDOMSORGANISASJONER

K o m i t e e n viser til at ungdoms engasjement ogdeltakelse i politisk arbeid er viktig for et levende ogaktivt demokrati.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i mener ungdomsorganisasjo-nene må skjermes fra kutt i partistøtten.

2.2.3 Kap. 525 Fylkesmannsembetene

Forslag 2014: kr 1 668 625 000 Saldert budsjett2013: kr 1 596 571 000


K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i viser til Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), og har in-gen merknader til de respektive regjeringenes for-slag.


K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til budsjettavta-len mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkepartiog Venstre. Her tas en del av innsparingene gjennomreduksjoner i statlig administrasjon. For kap. 525post 1 innebærer dette en reduksjon på 1,8 mill. kro-

Innst. 16 S – 2013–2014 23

ner sammenlignet med Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e ønskerbåde å flytte oppgaver ned til kommunene, og en mereffektiv offentlig sektor og stat. D e t t e m e d l e mviser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det pådenne bakgrunn foretas et rammekutt innen fylkes-mannsadministrasjonen på 50 mill. kroner – tilsva-rende 3 pst.

2.2.4 Kap. 530 Byggeprosjekter utenfor husleie-ordningen



K o m i t e e n viser til at staten direkte eller indi-rekte gjennom forskjellige offentlige institusjonereier en stor bygningsmasse. K o m i t e e n mener deter fordelaktig at Stortinget på egnet måte gis en total-oversikt over bygninger som forvaltes av Statsbyggmed akkumulert vedlikeholdsetterslep, plan for åkomme à jour med manglende vedlikehold og priori-teringer sett over tid – altså over flere budsjettår.

2.2.5 Kap. 531 Eiendommer til kongelige formål



K o m i t e e n noterer seg at arbeidet med å reha-bilitere Slottsplassen har gått raskere enn planlagt oger blitt sluttført i 2013, jf. Prop. 9 S (2013–2014)Endringer i statsbudsjettet 2013 under Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet.

2.2.6 Kap. 532 Utvikling av Fornebuområdet



K o m i t e e n mener at hele Fornebuområdet erviktig for å skape både boligutvikling, næringsliv,nye arbeidsplasser og storbyutvikling.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i ,S e n t e r p a r t i e t , o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e -p a r t i , viser til at da Stortinget i 1992 fattet vedtakom flytting av hovedflyplassen til Gardermoen, bledet lagt til grunn at Fornebuområdet skulle gi plass

både til næringsvirksomhet og et stort antall boliger.Etter at det ble lagt ned innsigelse mot Bærum kom-munes reguleringsplan med kun 5 000 boliger, fast-satte Miljøverndepartementet at det skal bygges6 000 boliger på Fornebu, med begrunnelse i at det eret stort underskudd av boliger i Oslo-regionen.F l e r t a l l e t mener utbyggingstempoet og den be-skjedne boligutbyggingen på Fornebu så langt er be-kymringsfull. F l e r t a l l e t mener at kommunene måutarbeide boligplaner for langsiktig og helhetlig are-alanvendelse, boligbygging og utvikling av infra-struktur og samferdsel basert på forventet befolk-ningsutvikling og kommunenes tomtetilgang. F l e r -t a l l e t ber derfor regjeringen om å legge til rette foren bedre dialog mellom Oslo kommune, Bærumkommune, Akershus fylkeskommune og staten medtanke på en helhetlig planlegging av transportløsnin-ger og boligutbygging.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en pro-sess som sikrer en bedre utnyttelse av Fornebuområ-det og som kan gi flere boliger og en bedre kollektiv-tilknytning.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t har ingen øvrige merkna-der, og slutter seg til regjeringens forslag.

2.2.7 Kap. 533 Eiendommer utenfor husleieord-ningen



K o m i t e e n viser til at budsjettkapitlet omfattereiendommer som forvaltes av Statsbygg, men somikke gir leieinntekter av betydning, såkalte ikke-inn-tektsgivende eiendommer. K o m i t e e n viser til atdette kapitlet omfatter kulturhistorisk verdifulle eien-dommer, med samlet bygningsareal på ca. 31 000kvm.

K o m i t e e n viser til regjeringen Stoltenberg IIsog regjeringen Solbergs forslag, jf. Prop. 1 S (2013–2014), jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), og støtterdette.

2.2.8 Kap. 534 Erstatningslokaler for departe-mentene

Forslag 2014: kr 621 107 000 Saldert budsjett2013: kr 0

24 Innst. 16 S – 2013–2014


K o m i t e e n viser til omtalen i Prop. 1 S (2012–2013) vedr. erstatningslokaler for departementet et-ter angrepet mot regjeringskvartalet 22. juli 2011.K o m i t e e n ser det som hensiktsmessig at utgiftertil leie og sikringstiltak i de privateide erstatningslo-kalene holdes utenfor Statsbyggs egen eiendoms-drift.

K o m i t e e n har ingen øvrige merknader, ogslutter seg til de respektive regjeringenes forslag, jf.Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

2.2.9 Kap. 540 Direktoratet for forvaltning og IKT



K o m i t e e n viser til Prop. 1 S (2013–2014) ogProp. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), og støtter de re-spektive regjeringenes forslag.


K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , F r e m s k r i t t s -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i , viser til at posten i Prop. 1 S(2013–2014) er økt med 7,4 mill. kroner til etableringav direktoratet som tilsyn for universell utforming avIKT-løsninger. Det er også satt av økte midler somskal brukes til veilednings-, opplærings- og rådgiv-ningstiltak rettet mot offentlige innkjøpere som enoppfølging av handlingsplanen for miljø- og sam-funnsansvar i offentlige anskaffelser.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i mener det offentlige har etsærlig ansvar for å tilrettelegge for at personer mednedsatt funksjonsevne og/eller arbeidsevne kan deltai arbeidslivet. D i s s e m e d l e m m e r mener det erviktig å legge til rette for at flere med nedsatt funk-sjonsevne kan arbeide i statsforvaltningen, og d i s s em e d l e m m e r synes det er bra at Fornyings-, admi-nistrasjons- og kirkedepartementet (FAD) i tilde-lingsbrevene for 2013 har bedt om at underliggendevirksomheter tar inn minimum én person med nedsattfunksjonsevne under 30 år på praksisplass per 100ansatte i perioden 2013–2014. D i s s e m e d l e m -m e r understreker betydningen av at dette også føl-ges opp av Kommunal- og moderniseringsdeparte-mentet (KMD) i kommende år.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e menerat det offentlige har et særlig ansvar for å tilretteleggefor at personer med nedsatt funksjons- og/eller ar-beidsevne kan delta i yrkeslivet. D e t t e m e d l e mviser i så måte til forslag fra Venstre om en rekke til-tak for å få flere i arbeid, omtalt under rammeområde7 og 9 i finansinnstillingen. D e t t e m e d l e m menerdet er viktig å legge til rette for at flere med nedsattfunksjonsevne kan arbeide i statsforvaltningen, ogviser til Venstres alternative statsbudsjett hvor detbevilges 10 mill. kroner til 100 ekstra trainee-plasserfor funksjonshemmede i statsforvaltningen.

D e t t e m e d l e m viser til at Venstre ikke støttetinnlemmingen av Statskonsult i Direktoratet for for-valtning og IKT (Difi), men var av den oppfatning atarbeidsoppgavene som Statskonsult utførte like gjer-ne kunne vært konkurranseutsatt og utført av andreenn et statlig organ. D e t t e m e d l e m mener fortsattat dette burde vært gjort, og viser til Venstres alterna-tive statsbudsjett hvor det foreslås å skille ut og selgedet gamle Statskonsult i 2014. En slik operasjon me-ner d e t t e m e d l e m potensielt vil kunne innbringeom lag 40 mill. kroner.

2.2.9.2 POST 21 SPESIELLE DRIFTSUTGIFTER, KAN OVERFØRES

K o m i t e e n viser til at traineeordningen for per-soner med høyere utdanning og nedsatt funksjonsev-ne er viktig for å bidra til at offentlig sektor kan lyk-kes bedre med å inkludere medarbeidere med nedsattfunksjonsevne og dermed få nytte av deres kompe-tanse. Ordningen gir verdifull arbeidserfaring, ogden gir virksomhetene erfaring med rekruttering ogtilrettelegging for kompetente medarbeidere mednedsatt funksjonsevne. K o m i t e e n viser til at dethar vist seg vanskelig å rekruttere traineer til alle ut-lyste stillinger. Det tas sikte på å utlyse nye trainee-plasser høsten 2014. I den forbindelse vil k o m i -t e e n be regjeringen om at man søker å få med flerevirksomheter, øker antall stillinger og søke brederefor å få tak i kvalifiserte kandidater.

2.2.10 Kap. 545 Datatilsynet



K o m i t e e n viser til at økende bruk av elektro-niske hjelpemidler fører til at vi legger igjen stadigflere elektroniske spor, og behandling av personopp-lysninger forekommer i svært mange sammenhen-ger. Gode ordninger for personvern er avgjørende forå ivareta den grunnleggende retten til privatliv.

K o m i t e e n minner om at lagringen av person-opplysninger ikke styres utelukkende av hva som er

Innst. 16 S – 2013–2014 25

hensiktsmessig fra et sektorsynspunkt, for eksempeladministrative fordeler for en etat. Lagring av per-sonlige opplysninger er ikke berettiget hvis det ikkeklart kan dokumenteres at lagringen er nødvendig –at den er formålstjenlig veid opp mot kravet til pro-porsjonalitet. I proporsjonalitetsvurderingen liggeren vurdering av hvilken nytte man har av at opplys-ningene lagres, og ut fra hvor stort inngrep lagringenrepresenterer. Graden av hvor personlige opplysnin-gene er, og det potensielle skadeomfang hvis de kom-mer på avveie påvirker også proporsjonalitetsvurde-ringen. Jo tidligere i en prosess personvern settes pådagsordenen, jo lettere og rimeligere er det å ivaretapersonvernhensyn.

K o m i t e e n vil understreke at et sterkt vern omden enkeltes privatliv er avgjørende for frihet og fordemokratiet. Frihet forutsetter vern mot utilbørlig re-gistrering, overvåking og inngripen i privatlivet.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , legger til grunn at re-gjeringen Solberg vil fremme forslag som ivaretardisse hensynene.

Etter e t a n n e t f l e r t a l l s , alle unntatt med-lemmene fra Arbeiderpartiet, mening trenger person-vern et høyere beskyttelsesnivå enn i dag.

K o m i t e e n vil understreke at borgerrettighete-ne skal vernes like godt i den digitale som i den ana-loge verden. Stadig mer av vår hverdag og av privateog offentlige aktørers virksomhet skjer på nett og vedhjelp av elektronisk kommunikasjon. Utviklingen avnye løsninger gjør at presset mot personvernet blirstadig sterkere. Det må derfor stilles strenge krav tillagring, bruk og videreformidling av informasjonsom er innhentet elektronisk, uavhengig av aktør.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e menerat kravet til at kameraovervåking skal være «nødven-dig» må skjerpes inn, og at det bør innføres melde-plikt til kommunen om slik overvåking. D e t t em e d l e m mener det vil være fornuftig å gi kommu-nene anledning til å fastsette avgift for kameraover-våking, og legger til grunn at regjeringen vil vurderedette.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til eget forslag i Representant-forslag 9 S (2013–2014) om en kommisjon som skalundersøke og vurdere den samlede overvåkningensom norske borgere er utsatt for.

2.2.11 Kap. 546 Personvernnemnda



K o m i t e e n viser til at Personvernnemnda be-handler klager over vedtak truffet av Datatilsynet.

K o m i t e e n legger til grunn at Personvern-nemnda kan utøve sin virksomhet også ved noe øktpågang innenfor rammen av den foreslåtte bevilg-ning.

2.2.12 Kap. 2445 Statsbygg



2.2.12.1 POST 24 DRIFTSRESULTAT

K o m i t e e n viser til Prop. 1 S (2013–2014) ogProp. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), og støtter regjerin-gens forslag om å øke kravet til Statsbyggs driftsre-sultat med 30 mill. kroner.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til Prop. 1 S Til-legg 1 (2013–2014), der det fremgår at underpost24.2 økes med 50 mill. kroner, øremerket ekstraordi-nært vedlikehold på fengselseiendommene. Det fore-slås at avsetningen til dette formålet reduseres med10 mill. kroner, og at driftsresultatet økes med tilsva-rende beløp.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i støtter ikke regjeringens for-slag, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), om å redu-sere tilskuddet til øremerket ekstraordinært vedlike-hold på fengselseiendommene med 10 mill. kroner.D i s s e m e d l e m m e r viser til Prop. 1 S (2013–2014), og støtter regjeringen Stoltenberg IIs forslagom å bevilge 36,5 mill. kroner til ombygging av Ilafengsel og forvaringsanstalt.

2.2.12.2 POST 30 PROSJEKTERING AV BYGG, KAN OVERFØRES

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til Prop. 1 S Til-legg 1 (2013–2014), der det vises til at det under kap.2445 post 30 er foreslått å bevilge 60 mill. kroner tilvidere prosjektering av nytt beredskapssenter, jf.

26 Innst. 16 S – 2013–2014

Prop. 1 S (2013–2014) Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet.

F l e r t a l l e t viser til at et felles beredskapssen-ter for politiets helikoptertjeneste, beredskapstrop-pen og hundetjenesten, herunder bombegruppen ogkrise- og gisselforhandlingstjenesten, skal styrke po-litiets beredskap og responstid, og gi flere synergief-fekter i form av bedre ressursutnytting, muligheterfor samtrening, felles administrative funksjoner ogen positiv faglig utvikling.

Det fremgår av omtalen i Justis- og beredskaps-departementets Prop. 1 S (2013–2014) at Oslo politi-distrikt har foreslått endringer i planene sammenlig-net med det som lå til grunn da Statsbygg etter opp-drag fra departementet vurderte alternative lokalise-ringer for nytt beredskapssenter, og at senteret i detnye forslaget er utvidet.

F l e r t a l l e t viser til at det er gjennomført etrom- og funksjonsprogram, og at det nå foreligger etforslag til byggeprogram for nytt beredskapssentersom er anslått å gi en økning på over 70 pst. i brutto-areal i forhold til det som ble lagt til grunn i Stats-byggs rapport. En slik betydelig økning innebærer atdet både vil bli dyrere og ta lengre tid å etablere etnytt beredskapssenter. Videre er det utarbeidet en ri-siko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) somgrunnlag for klassifiseringsnivå etter objektsikrings-forskriften, som også forventes å innebære særskiltemerutgifter til sikringstiltak.

På bakgrunn av ROS-analysen og de begrensnin-ger høy tomteutnyttelse på Alna vil medføre for mu-lighet til å ivareta eventuelle senere behov, vil regje-ringen vurdere om det er mulig å utvide tomten noe.Det vil parallelt med videre prosjektering og kvali-tetssikring også bli vurdert mulige alternative løsnin-ger for nytt beredskapssenter. Regjeringen Solbergvil komme tilbake til Stortinget om saken på egnetmåte, noe f l e r t a l l e t støtter.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i , støtter bygging av bered-skapssenteret på Alnabru som ble lagt fram i stats-budsjettet og i Stortingets oppfølging av Gjørv-kom-misjonen. Det bør legges opp til en mest mulig effek-tiv framdrift i byggeprosjektet, og d i s s em e d l e m m e r advarer mot at man nå utsetter gjen-nomføringen ved å utrede nye alternativer slik regje-ringen Solberg nå varsler.

2.2.12.3 POST 31 IGANGSETTING AV ORDINÆRE BYGGEPROSJEKTER, KAN OVERFØRES


K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i viser til Prop. 1 S (2013–2014) og Innst. 2 S (2013–2014), og støtter regjerin-gen Stoltenberg IIs forslag om en bevilgning på 75mill. kroner til oppstart av nytt arkivbygg på Tynsetfor Arkivverkets sentraldepot og Norsk helsearkiv.D i s s e m e d l e m m e r viser videre til at KS1 (Kva-litetssikring av konseptutvalg) var ferdig i 2011 ogslo fast at samling av sentraldepot med allerede ved-tatte helsearkiv til Tynset var absolutt best både øko-nomisk og fra et arkivfaglig ståsted, og slo fast detstore behovet for sentraldepot, jf. personvernhensynog lignende. Beslutningen om å bygge sammen sen-traldepot og helsearkiv på Tynset høsten 2011 byg-ger på KS1. D i s s e m e d l e m m e r mener det er be-klagelig at dette prosjektet nå foreslås stoppet. D i s -s e m e d l e m m e r viser til at Tynset kommune harlagt ned mye arbeid og investert om lag 40 mill. kro-ner for å kunne ta imot arkivene. D i s s e m e d l e m -m e r viser videre til at KS2-prosessen (Kvalitetssik-ring av styringsgrunnlag samt kostnadsoverslag) somnå pågår, og etter planen skal være ferdig til jul, er enkvalitetssikring av byggeprosjektet som er kommetfram i samspillkontrakten mellom Statsbygg og en-trepenøren Hent, og overlevert departementet 1. sep-tember 2013. D i s s e m e d l e m m e r mener prosjek-tet må fortsette som opprinnelig planlagt.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i ,S e n t e r p a r t i e t , V e n s t r e o g S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i , viser til den store innsatsen og in-vesteringen Tynset kommune har lagt ned i forbin-delse med dette prosjektet, og er urolig for den usik-kerhet som har blitt skapt vedrørende den fremtidigelokaliseringen av Arkivverkets sentraldepot ogNorsk helsearkiv. F l e r t a l l e t legger til grunn at lo-kaliseringen for nybygg for Arkivverkets sentralde-pot og Norsk helsearkiv ligger fast også etter fullførtkvalitetssikring av styringsunderlag og kostnadso-verslag (KS2).

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til at det alltidskal gjennomføres ekstern kvalitetssikring (KS2) forstore statlige byggeprosjekt før forslag om bindendekostnadsrammer legges frem for Stortinget. F l e r -t a l l e t vil understreke at årsaken til utsettelsen somnå skjer for Arkivverkets sentraldepot og Norsk hel-searkiv på Tynset er at regjeringen Stoltenberg IIfremmet saken for Stortinget uten en fullført KS2.Når en slik ekstern kvalitetssikring er gjennomførtvil regjeringen Solberg komme tilbake til Stortinget.

D e t t e f l e r t a l l e t fremmer følgende forslag:

Innst. 16 S – 2013–2014 27

«Stortinget ber regjeringen stadfeste lokaliseringav nybygg for Arkivverkets sentraldepot og Norskhelsearkiv på Tynset, forutsatt at fullført kvalitetssik-ring av styringsunderlag og kostnadsoverslag tilsierbygging av et eventuelt nybygg.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i foreslår en oppstartbevilg-ning på 5 mill. kroner til stiftelsen Saemien Sitje –sørsamisk museum og kultursenter, og viser til nær-mere omtale under kap. 561 Tilskudd til samiske for-mål.

2.2.12.4 POST 32 PROSJEKTERING OG IGANGSETTING AV KURANTPROSJEKTER, KAN OVERFØRES


K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , viser til at regjeringen Solberg harforeslått om lag 500 mill. kroner i økte bevilgningertil forskning og innovasjon sammenliknet med regje-ringen Stoltenberg IIs budsjettforslag. Videre viserf l e r t a l l e t til at vekstfremmende skattelettelser ogøkte bevilgninger til samferdsel vil legge til rette fornæringsutvikling i hele landet, herunder i nord. Vide-re påpeker f l e r t a l l e t at bevilgningen til kompen-sasjon for bortfall av differensiert arbeidsgiveravgifttil Nordland og Troms fylkeskommuner ble redusertmed 72,4 mill. kroner i regjeringen Stoltenberg IIsbudsjettforslag. F l e r t a l l e t støtter regjeringen Sol-bergs forslag om å øke bevilgningen med 20 mill.kroner for å reversere deler av reduksjonen. Dette giren økning i utviklingsmidlene til Nordland og Tromsfylkeskommuner, midler som bl.a. vil kunne brukestil å styrke Bodø og Tromsø som regionale sentra avbetydning for utviklingen av Nord-Norge.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i viser til Prop. 1 S (2013–2014), og støtter regjeringen Stoltenberg IIs forslagom en bevilgning på 25 mill. kroner til oppstart avnybygg for Framsenteret i Tromsø.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringenStoltenberg II i Prop. 1 S (2013–2014) ga en opp-startbevilgning på 25 mill. kroner til nybygg forFramsenteret – Nordområdesenter for klima og mil-jøforskning i Tromsø. Framsenterets bygg huser etforskningssamarbeid som består av en rekke forsk-nings- og forvaltningsinstitusjoner med tyngdepunktinnen arktiske miljøspørsmål. Senteret består av 500

forskere fra 20 institusjoner som driver tverrfagligforskning mellom naturvitenskap, teknologi og sam-funnsvitenskap.

D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at beho-vet for utvidelse av bygget ved Framsenteret er stort,og at behovet for arealer blir stadig mer prekært.D i s s e m e d l e m m e r stiller seg derfor uforståendetil at regjeringen Solberg i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) trekker den aktuelle bevilgningen til nybyggfor Framsenteret. Dette vil ikke bare få konsekvenserfor norsk forvaltning og næringsliv i nord, men ogsåha utenrikspolitiske ringvirkninger. D i s s e m e d -l e m m e r undres også over begrunnelsen fra regje-ringen Solberg, hvor man påstår at prosjektering avbygget ikke er klar. D i s s e m e d l e m m e r er kjentmed at Framsenteret har meldt at man kan starte oppbyggingen i 2014.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e delervurderingen om at det er behov for utvidelse av byg-get ved Fram-senteret. D e t t e m e d l e m legger tilgrunn at regjeringen Solberg vil komme tilbake tilStortinget med en oppdatert prioriteringsliste forigangsetting av kurantprosjekter allerede i revidertnasjonalbudsjett for 2014.

2.2.12.5 POST 33 VIDEREFØRING AV ORDINÆRE BYGGEPROSJEKTER, KAN OVERFØRES

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e visertil at det bevilges betydelige summer til ulike ordinæ-re byggeprosjekter og investeringer under Statsbyggsportefølje. Det er derfor grunn til å tro at en mindrebevilgning i 2014 bare vil medføre enkelte mindreforsinkelser på ulike prosjekter, jf. tidligere slike fa-seforsinkelser i forbindelse med bevilgninger overulike budsjett. Dette framgår også av svarene fra Fi-nansdepartementet til Venstres finansfraksjon i for-bindelse med forarbeidet til Stortingets behandlingav statsbudsjettet for 2014.

D e t t e m e d l e m viser på denne bakgrunn tilVenstres alternative statsbudsjett hvor det bevilges100 mill. kroner mindre samlet under ulike bygge-prosjekter enn det regjeringen legger opp til.

2.2.12.6 POST 49 KJØP AV EIENDOMMER, KAN OVERFØRES

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viservidere til at det i budsjettalternativet tas til orde for atdet ikke bør avsettes en eksplisitt bevilgning på 70mill. kroner til kjøp av eiendom under Statsbygg.D e t t e m e d l e m viser til særskilt vedlegg til Prop.1 S (2009–2010) Oversikt over statens eiendommer,hvor det framgår over 320 sider hvilke eiendommerstaten eier. En rekke av disse eiendommene kan detåpenbart stilles spørsmålstegn om hensiktsmessighe-ten av eierskapet til. I svar på spørsmål fra Venstre i

28 Innst. 16 S – 2013–2014

forbindelse med budsjettbehandlingen i 2010 skrevogså departementet at:

«Fornyings- og administrasjonsdepartementetholder på med en kartlegging av eiendommer somStatsbygg forvalter, men som ikke naturlig hører innunder Statsbyggs ansvarsområde. Det vil da vurderesom det er eiendommer som kan overføres til annenstatlig eller offentlig forvalter eller selges i det åpnemarked.»

D e t t e m e d l e m viser for øvrig til at Statsbyggfortsatt har anledning til kjøp av eiendommer selvuten en eksplisitt bevilgning på 70 mill. kroner, bl.a.

gjennom forslag til overskridelsesfullmakt VII ogomdisponeringsfullmakt VIII, jf. finansinnstillingen.

3. Rammeområde 6 – Innvandring, regional utvikling og bolig

Oversikten nedanfor viser budsjettforslaget iProp.1 S (2013–2014) (regjeringen Stoltenberg II) ogProp 1 S Tillegg 1 (2013–2014) (regjeringen Sol-berg) for rammeområde 6.

90-poster blir handsama av finanskomiteen utan-for rammesystemet.



med Tillegg 1


Justis- og beredskapsdepartementet490 Utlendingsdirektoratet.......................................................... 3 573 159 000 4 038 117 000

1 Driftsutgifter............................................................................ 793 234 000 839 794 00021 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak ................................... 1 741 702 000 2 017 161 00022 Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse ............................ 59 546 000 64 546 00023 Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling, kan overføres .... 7 471 000 7 471 00060 Tilskudd til vertskommuner for statlige mottak for asylsøkere

og flyktninger .......................................................................... 303 171 000 342 898 00070 Økonomiske ytelser til beboere i asylmottak .......................... 513 870 000 615 082 00071 Tilskudd til aktivitetstilbud for barn i mottak og informasjon

til au pairer .............................................................................. 18 073 000 18 073 00072 Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending for flykt-

ninger, kan overføres............................................................... 110 618 000 110 618 00073 Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., støttetiltak, kan

nyttes under kap. 821 post 60.................................................. 6 977 000 6 977 00075 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres 18 497 000 15 497 000

491 Utlendingsnemnda................................................................. 294 850 000 294 850 0001 Driftsutgifter, kan nyttes under post 21................................... 282 437 000 282 437 00021 Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling, kan nyttes under

post 1 ....................................................................................... 12 413 000 12 413 000

Kommunal- og moderniseringsdepartementet500 Kommunal- og regionaldepartementet ............................... 189 837 000 0

1 Driftsutgifter............................................................................ 164 787 000 021 Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag, kan overføres ... 9 300 000 050 Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd.............. 15 750 000 0

500 Kommunal- og moderniseringsdepartementet................... 0 496 798 0001 Driftsutgifter............................................................................ 0 369 655 00021 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ..................................... 0 77 551 00022 Forskning, kan overføres......................................................... 0 20 592 00050 Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd.............. 0 29 000 000

Innst. 16 S – 2013–2014 29

551 Regional utvikling og nyskaping.......................................... 2 081 593 000 1 671 593 00060 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling............... 1 596 306 000 1 166 306 00061 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon

for økt arbeidsgiveravgift, kan overføres ................................ 485 287 000 505 287 000552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling ........................ 643 200 000 548 200 000

21 Kunnskapsutvikling, informasjon, mv., kan overføres ........... 15 900 000 15 900 00062 Nasjonale tiltak for lokal samfunnsutvikling, kan overføres .. 40 000 000 30 000 00072 Nasjonale tiltak for regional utvikling, kan overføres ............ 587 300 000 502 300 000

554 Kompetansesenter for distriktsutvikling ............................ 33 200 000 28 200 0001 Driftsutgifter............................................................................ 33 200 000 28 200 000

560 Sametinget.............................................................................. 0 270 540 00050 Sametinget............................................................................... 0 265 540 00054 Samefolkets fond..................................................................... 0 5 000 000

561 Tilskudd til samiske formål.................................................. 0 16 729 00050 Samisk høgskole...................................................................... 0 6 403 00051 Divvun..................................................................................... 0 5 609 00072 Samisk språk, informasjon m.m............................................. . 0 4 717 000

562 Galdu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter......... 0 5 170 0001 Driftsutgifter............................................................................ 0 3 370 00021 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ..................................... 0 1 800 000

563 Internasjonalt reindriftssenter............................................. 0 6 350 0001 Driftsutgifter............................................................................ 0 4 450 00021 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ..................................... 0 1 900 000

567 Nasjonale minoriteter ........................................................... 0 20 263 00060 Tiltak for rom, kan overføres .................................................. 0 5 050 00070 Tilskudd til nasjonale minoriteter ........................................... 0 9 213 00071 Romanifolket/taternes kulturfond ........................................... 0 5 000 00072 Det mosaiske trossamfund ...................................................... 0 1 000 000

579 Valgutgifter ............................................................................ 15 800 000 15 800 0001 Driftsutgifter............................................................................ 15 800 000 15 800 000

580 Bostøtte................................................................................... 3 000 000 000 3 000 000 00070 Bostøtte, overslagsbevilgning ................................................. 3 000 000 000 3 000 000 000

581 Bolig- og bomiljøtiltak .......................................................... 1 226 900 000 1 219 900 00021 Kunnskapsutvikling og -formidling ........................................ 4 700 000 4 700 00061 Husleietilskudd........................................................................ 2 300 000 2 300 00070 Boligetablering i distriktene.................................................... 21 300 000 21 300 00074 Tilskudd til bolig-, by- og områdeutvikling, kan overføres .... 55 000 000 55 000 00075 Tilskudd til etablering i egen bolig ......................................... 366 000 000 366 000 00076 Tilskudd til utleieboliger, kan overføres ................................. 495 300 000 495 300 00077 Kompetansetilskudd til bærekraftig boligog byggkvalitet,

kan overføres ........................................................................... 21 900 000 21 900 00078 Boligsosialt kompetansetilskudd, kan overføres..................... 74 900 000 74 900 000



med Tillegg 1

30 Innst. 16 S – 2013–2014

79 Tilskudd til tilpasning av bolig ............................................... 185 500 000 178 500 000582 Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg og kirke-

bygg......................................................................................... 538 100 000 060 Rentekompensasjon – skole- og svømmeanlegg, kan overføres 487 300 000 061 Rentekompensasjon – kirkebygg, kan overføres .................... 50 800 000 0

585 Husleietvistutvalget ............................................................... 23 300 000 23 300 0001 Driftsutgifter............................................................................ 23 300 000 23 300 000

586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser .............. 2 004 900 000 063 Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag .... 1 027 600 000 064 Investeringstilskudd, kan overføres ........................................ 977 300 000 0

587 Direktoratet for byggkvalitet ............................................... 132 400 000 127 300 0001 Driftsutgifter............................................................................ 73 600 000 73 600 00022 Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling..................... 52 600 000 47 500 00070 Tilskudd til Lavenergiprogrammet ......................................... 6 200 000 6 200 000

590 Byutvikling og planlegging ................................................... 0 116 325 00021 Spesielle driftsutgifter ............................................................. 0 45 170 00050 Basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene ................... 0 6 400 00061 Bærekraftig byutvikling, kan overføres .................................. 0 18 000 00065 Områdesatsing i byer, kan overføres....................................... 0 42 000 00070 Nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene .............. 0 515 00071 Internasjonale organisasjoner.................................................. 0 640 00081 Lokal kompetanse og universell utforming, kan overføres..... 0 3 600 000

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet820 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet .............................. 194 946 000 191 246 000

1 Driftsutgifter............................................................................ 194 946 000 191 246 000821 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere ............ 6 691 101 000 6 580 673 000

21 Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling, kan overføres .... 38 483 000 38 483 00045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ....... 41 252 000 41 252 00050 Norges forskningsråd .............................................................. 6 614 000 6 614 00060 Integreringstilskudd, kan overføres......................................... 6 005 522 000 5 895 503 00061 Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flykt-

ninger, overslagsbevilgning .................................................... 328 574 000 328 165 00062 Kommunale innvandrertiltak .................................................. 209 796 000 209 796 00070 Bosettingsordningen og integreringstilskudd, oppfølging ...... 1 925 000 1 925 00071 Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virk-

somhet ..................................................................................... 51 582 000 51 582 00072 Statsautorisasjonsordningen for tolker m.m........................... . 2 611 000 2 611 00073 Tilskudd................................................................................... 4 742 000 4 742 000

822 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne inn-vandrere ................................................................................. 1 626 074 000 1 700 431 000

21 Spesielle driftsutgifter, opplæring i norsk og samfunnskunn-skap, kan overføres.................................................................. 29 075 000 29 075 000



med Tillegg 1

Innst. 16 S – 2013–2014 31

22 Prøver i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 11 588 000 11 588 00060 Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voks-

ne innvandrere......................................................................... 1 585 411 000 1 659 768 000823 Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myn-

dighetene ................................................................................ 6 749 000 6 749 0001 Driftsutgifter............................................................................ 6 749 000 6 749 000

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet1533 Sametinget.............................................................................. 270 540 000 0

50 Sametinget............................................................................... 265 540 000 054 Samefolkets fond..................................................................... 5 000 000 0

1534 Tilskudd til samiske formål.................................................. 16 729 000 050 Samisk høgskole...................................................................... 6 403 000 051 Divvun..................................................................................... 5 609 000 072 Samisk språk, informasjon m.m............................................. . 4 717 000 0

1535 Galdu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter ......... 5 170 000 01 Driftsutgifter............................................................................ 3 370 000 021 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ..................................... 1 800 000 0

1536 Internasjonalt reindriftssenter............................................. 6 350 000 01 Driftsutgifter............................................................................ 4 450 000 021 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ..................................... 1 900 000 0

1540 Nasjonale minoriteter ........................................................... 20 263 000 060 Tiltak for rom, kan overføres .................................................. 5 050 000 070 Tilskudd til nasjonale minoriteter ........................................... 9 213 000 071 Romanifolket/taternes kulturfond ........................................... 5 000 000 072 Det mosaiske trossamfund ...................................................... 1 000 000 0

Statsbankene2412 Husbanken ............................................................................. 397 000 000 413 000 000

1 Driftsutgifter............................................................................ 335 000 000 335 000 00021 Spesielle driftsutgifter ............................................................. 13 100 000 13 100 00045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ....... 17 100 000 33 100 00071 Tap på utlånsvirksomhet ......................................................... 21 000 000 21 000 00072 Rentestøtte............................................................................... 10 800 000 10 800 000

2426 SIVA SF .................................................................................. 49 800 000 44 800 00070 Tilskudd................................................................................... 49 800 000 44 800 000


I n n t e k t e r i h e l e k r o n e r

Inntekter under departementene3490 Utlendingsdirektoratet.......................................................... 1 095 136 000 1 584 585 000

1 Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending for flykt-ninger, ODA-godkjente utgifter .............................................. 126 654 000 126 654 000



med Tillegg 1

32 Innst. 16 S – 2013–2014

2 Gebyr for nødvisum ................................................................ 124 000 124 0003 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA-godkjen-

te utgifter ................................................................................. 20 945 000 17 945 0004 Statlige mottak, ODA-godkjente utgifter................................ 929 413 000 1 420 302 0005 Refusjonsinntekter................................................................... 11 023 000 12 583 0006 Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., ODA-godkjente

utgifter ..................................................................................... 6 977 000 6 977 0003562 Galdu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter ......... 0 1 800 000

2 Diverse inntekter ..................................................................... 0 1 800 0003563 Internasjonalt reindriftssenter............................................. 0 1 900 000

2 Diverse inntekter ..................................................................... 0 1 900 0003585 Husleietvistutvalget ............................................................... 900 000 900 000

1 Gebyrer.................................................................................... 900 000 900 0003587 Direktoratet for byggkvalitet ............................................... 31 475 000 31 475 000

4 Gebyrer, sentral godkjenning foretak...................................... 31 475 000 31 475 0003821 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere ............ 212 936 000 177 751 000

1 Integreringstilskudd for overføringsflyktninger, ODA-god-kjente utgifter .......................................................................... 181 425 000 147 051 000

2 Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flykt-ninger, ODA-godkjente utgifter .............................................. 31 511 000 30 700 000

3822 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne inn-vandrere ................................................................................. 112 288 000 158 719 000

1 Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente utgifter ................ 112 288 000 158 719 0004535 Galdu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter ......... 1 800 000 0

2 Diverse inntekter ..................................................................... 1 800 000 04536 Internasjonalt reindriftssenter............................................. 1 900 000 0

2 Diverse inntekter ..................................................................... 1 900 000 05312 Husbanken ............................................................................. 21 280 000 21 280 000

1 Gebyrer m.m .......................................................................... . 13 000 000 13 000 00011 Tilfeldige inntekter.................................................................. 8 280 000 8 280 000

5326 SIVA SF .................................................................................. 6 600 000 6 600 00070 Låne- og garantiprovisjoner .................................................... 6 600 000 6 600 000

Renter og utbytte mv.5613 Renter fra SIVA SF ............................................................... 21 900 000 21 900 000

80 Renter ...................................................................................... 21 900 000 21 900 0005615 Husbanken ............................................................................. 3 659 000 000 3 959 000 000

80 Renter ...................................................................................... 3 659 000 000 3 959 000 000

Sum inntekter rammeområde 6 5 165 215 000 5 965 910 000

Netto rammeområde 6 17 876 746 000 14 870 424 000



med Tillegg 1

Innst. 16 S – 2013–2014 33

IIMerinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2014 kan:

IIITilsagnsfullmakt

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2014 kan gi tilsagn om støtte utover gittebevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

IVMidlertidig drift av statlige mottak

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2014 kan inngå avtaler om midlertidig driftav statlige mottak med varighet utover 2014. Dersom behovet for mottaksplasser for asylsøkere og flyktningerblir større enn antatt i statsbudsjettet for 2014, samtykker Stortinget i at Justis- og beredskapsdepartementet kanøke antall plasser i statlige mottak innenfor gjeldende rammer for etablering og drift av det statlige mottaksap-paratet, selv om det medfører et bevilgningsmessig merbehov over kap. 490 Utlendingsdirektoratet, post 21Spesielle driftsutgifter, statlige mottak, post 60 Tilskudd til vertskommuner for statlige mottak for asylsøkereog flyktninger eller post 70 Økonomiske ytelser til beboere i asylmottak.

VMerinntektsfullmakter


VITilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2014 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgendebeløp:

overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter underkap. 490 post 1 kap. 3490 post 5kap. 491 post 1 kap. 3491 post 1

Kap. Post Betegnelse Samlet ramme

490 Utlendingsdirektoratet71 Tilskudd til aktivitetstilbud for barn i mottak og informasjon til au pairer 3 mill. kroner72 Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending for flyktninger 50 mill. kroner

overskride bevilgninger under mot tilsvarende merinntekter under

kap. 500 post 1 kap. 3500 post 1kap. 554 post 1 kap. 3554 post 1kap. 562 post 21 kap. 3562 post 2kap. 563 post 21 kap. 3563 post 2kap. 585 post 1 kap. 3585 post 1kap. 587 post 1 kap. 3587 post 4kap. 2412 post 1 kap. 5312 post 1


551 Regional utvikling og nyskaping61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt

arbeidsgiveravgift100,0 mill. kroner

34 Innst. 16 S – 2013–2014

VIIHusbankens rentemargin

Fra 1. mars 2014 skal Husbankens rentemargin være 1,25 prosentpoeng for lån med flytende rente og forlån med fast rente hvor søknaden er kommet inn fra og med 8. november 2013. Søknader om fastrente kommetinn fra og med 14. oktober 2013 til og med 7. november 2013 skal ha en rentemargin på 0,75 prosentpoeng.

VIIIStortinget samtykker i at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet i 2014 kan:

IXEFFEKT-programmet

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskaps-departementet i 2014 kan overskride bevilgningenunder kap. 490 Utlendingsdirektoratet, post 45 Størreutstyrsanskaffelser og vedlikehold, EFFEKT-pro-grammet med inntil 3,6 mill. kroner, mot tilsvarendeinnsparing under kap. 440 Politidirektoratet – politi-og lensmannsetaten, post 1 Driftsutgifter.

3.1 Innleiing

K o m i t e e n viser til at forslaget til disponeringav ramme 6 frå komiteens fleirtal, medlemene fråHøgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti,som støttes subsidiært av Venstre, er ført opp underTilråding frå komiteen under kapittel 6 i innstillinga.Dette forslaget summerer seg til kr 15 133 159 000.Nettobeløpet avvik frå forslag i Prop. 1 S (2013—2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Sjå tabell2a. Regjeringspartia, Kristeleg Folkeparti og Venstrehar inngått ei avtale om statsbudsjettet for 2014. Sjåtabell 2b.

K o m i t e e n viser til at medlemene frå komiteenfrå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Ven-streparti og Venstre ikkje fremmar forslag innanforden vedtekne ramma, da dei respektive opplegga frådesse fraksjonane for disponering av ramme 6 avvikfrå det vedtekne nettobeløpet. Sjå tabell 2a. Det vi-sast til Innst. 2 S (2013–2014) hvor dei alternativebudsjettforslaga til Arbeidarpartiet, Senterpartiet,Sosialistisk Venstreparti og Venstre går fram.

M e d l e m e n e i k o m i t e e n f r å A r b e i d a r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i vil stemme imot forslaget frå fleir-talet til vedtak om løyvingar under ramme 6.

3.2 Generelle merknader

3.2.1 Generelle merknader frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i viser til at medlemmenes al-ternative budsjettopplegg for ramme 6 ikke ble ved-tatt i finansinnstillingen, og at den vedtatte rammeninneholder andre prioriteringer. D i s s e m e d l e m -m e r vil blant annet påpeke at kap. 490 Byutviklingog planlegging er flyttet til rammeområde 6 i denvedtatte rammen, mens disse midlene er ført til ram-meområde 13 (energi- og miljøkomiteen) i vårt alter-native opplegg. D i s s e m e d l e m m e r viser derfortil de bevilgninger som er foreslått der.

INNVANDRING OG INTEGRERING

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i viser til at en sterkere globa-lisering gir økt migrasjon.

D i s s e m e d l e m m e r mener at innvandring ergrunnleggende positivt. Arbeidsinnvandring sikrerarbeidskraft til norske bedrifter og stadig flere ser påNorge som et mulighetenes land. At mange ønsker åbosette seg her, er noe vi kan være stolte av.

581 Bolig- og bomiljøtiltak74 Tilskudd til bolig-, by- og områdeutvikling 23,6 mill. kroner76 Tilskudd til utleieboliger 423,7 mill. kroner77 Kompetansetilskudd til bærekraftig boligog byggkvalitet 29,9 mill. kroner78 Boligsosialt kompetansetilskudd 101,8 mill. kroner


overskride bevilgningen på mot tilsvarende merinntekter underkap. 820 post 1 kap. 3820 post 1kap. 823 post 1 kap. 3823 post 1

Innst. 16 S – 2013–2014 35

D i s s e m e d l e m m e r mener at Norge skal føreen konsekvent og helhetlig flyktning- og asylpoli-tikk, som er human, rettssikker og rettferdig, basertpå internasjonale konvensjoner og avtaler som Norgehar forpliktet seg til å følge.

Utlendingsforvaltningen skal være åpen og forut-sigbar. Det er et mål for d i s s e m e d l e m m e r å haen brukervennlig og effektiv forvaltning med rasksaksbehandling. De som kommer til Norge har et an-svar så langt det er mulig for selv å dokumentereegen identitet og levere inn nødvendige papirer.

D i s s e m e d l e m m e r mener vi har et moralskansvar for å ta imot mennesker som flykter fra krigog forfølgelse. De som har behov for beskyttelse for-di de har blitt tvunget til å forlate hjemlandet sitt, skalfå den beskyttelsen de har krav på i Norge. Politikkenskal være basert på menneskerettighetene og flykt-ningkonvensjonen.

D i s s e m e d l e m m e r viser til anbefalingenefra FNs høykommissær om at flyktningers rettigheterog behov skal være et viktig grunnlag for vår poli-tikk.

Det er viktig å jobbe for tiltak rettet mot ofre formenneskehandel. Kriminelle handlinger knyttet tildette skal avdekkes og straffes og gode forebyggendetiltak er viktig. Det er viktig å beskytte og bistå ofrefor menneskehandel som er i Norge.

Det er for d i s s e m e d l e m m e r viktig å under-streke at de som har fått endelig avslag på sin søknadom beskyttelse, etter en grundig og sikker behand-ling, har plikt til å reise ut av landet. Det er derfornødvendig å føre en aktiv returpolitikk som sikrer atflere kan reise tilbake frivillig og at innsatsen medtvangsreturer videreføres. De som har fått avslagmen ikke reiser frivillig skal returneres med tvang.Dette er viktig for å opprettholde asylinstituttets legi-timitet.

D i s s e m e d l e m m e r mener FNs ordning medkvoteflyktninger er en sikker og rettferdig ordningfor å sikre mottak av mennesker som skal ha varigbeskyttelse. Det bidrar til å redusere antallet flyktnin-ger som risikerer sine liv på farlige ruter inn til Euro-pa. Det er derfor et felles europeisk ansvar å ta imotkvoteflyktninger. Antallet kvoteflyktninger vi kan taimot påvirkes av situasjonen i verden og hvor mangeasylsøkere som kommer til landet. D i s s e m e d -l e m m e r mener at Norge skal øke kvoten for kvote-flyktninger ved å ta imot minst 1 000 nye kvoteflykt-ninger i 2014, for å avhjelpe situasjonen i flyktning-leirene i Syrias naboland.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at FNs barne-konvensjon står sentralt i arbeidet med barn som sø-ker beskyttelse. Barn som har beskyttelsesbehov el-ler behov for opphold av sterke humanitære grunner,skal få opphold i Norge. Spesielt barnets rett til å bli

hørt og en vurdering av barnets beste er en viktig delved behandlingen av barnets søknad om beskyttelse.

D i s s e m e d l e m m e r mener mottakene forasylsøkere skal ha forsvarlig standard, være tryggefor beboerne og de skal være lokalisert over hele lan-det. De skal være tilpasset søkerens behov og hvilkenfase i asylprosedyren vedkommende er i. Oppholdeti mottak skal være så kort som mulig. Bosetting ellerretur skal skje raskest mulig etter at vedtak er fattet.Det skal uansett driftsoperatør stilles klare kvalitati-ve krav til driften. Det er viktig at mottakene ogvertskommunene samarbeider om et godt helsetilbudtil beboerne, herunder god oppfølging av beboernespsykiske helse. Det må arbeides for å finne tiltak somkan styrke ideelle aktørers mulighet til å være drifts-operatør. Det er viktig at flyktninger som får oppholdi Norge får tilbud om et sted å bo så raskt som mulig.Dette er helt nødvendig for å komme i gang med in-tegreringen. Rask bosetting er særlig viktig for barn.

D i s s e m e d l e m m e r mener det er ønskelig påsikt at vedtak om bosetting skal komme samtidigsom vedtak om opphold.

Kommunene har en nøkkelrolle når det gjelderbosetting av flyktninger. Tilbudet til de som bosettesi kommunen, skal være godt og tilgjengelig, og detskal skje på en raskere måte enn i dag.

D i s s e m e d l e m m e r ser på fellesskapet somen av enkeltmenneskets viktigste ressurser, også nårsamfunnet blir mer mangfoldig. Det skal være dentydelige bærebjelken i den norske samfunnskontrak-ten, at alle mennesker har plikter og rettigheter. Inte-grering er en toveis prosess, der både majoritet ogminoritet må bidra. Nøkkelen til god integrering erbl.a. gode norskferdigheter. Norsk språk er inngangs-billetten til økt deltakelse i samfunnet og grunnlagetfor sosial mobilitet. D i s s e m e d l e m m e r vil påpe-ke viktigheten av samarbeid og ansvar for frivilligeorganisasjoner og innvandrernes egne organisasjo-ner.

Store sosiale forskjeller skaper ulikheter og skjevfordeling av godene i et samfunn. Minoritetsbefolk-ningen har generelt dårligere levekår sammenlignetmed resten av befolkningen. Bekjempelse av sosialeforskjeller er derfor helt sentralt for å skape et inklu-derende samfunn og lykkes med integrering. Ett avde viktigste målene i integreringspolitikken er å sikreat innvandrerne raskt kan gå inn i arbeidslivet og bliøkonomisk selvforsørget. I et arbeidsmarked somblir stadig mer globalt, vil det være et konkurranse-fortrinn for Norge om vi klarer å få flere med mino-ritetsbakgrunn inn i arbeidslivet. D i s s e m e d l e m -m e r mener at språk er den viktigste barrieren for åfå mange inn i arbeidslivet. En viktig oppgave måvære å få flere innvandrerkvinner med lav kompetan-se til å kvalifisere seg for deltakelse i arbeidslivet.Derfor innførte regjeringen Stoltenberg II først for-

36 Innst. 16 S – 2013–2014

søksordningen Ny sjanse, rettet spesielt mot hjem-meværende innvandrerkvinner. Av deltakere somgikk ut av programmet i 2012, gikk 52 pst. over i ar-beid eller utdanning. Ordningen ble en permanentordning fra 2013, kalt Jobbsjansen, og bevilgningenetil ordningen har økt betydelig.

MULIGHETER I HELE LANDET

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i mener det må være et over-ordnet mål for all nasjonal politikk å bevare den na-sjonale identiteten, mangfoldet, og å utnytte ressur-sene og mulighetene i alle deler av landet. D i s s em e d l e m m e r vil at alle skal kunne bosette seg derde ønsker, og at vi skal ha likeverdige levekår i alledeler av landet. Også for å ivareta våre nasjonale in-teresser er det viktig å sikre hovedtrekkene i bosettin-gen.

Tilgang på kompetansearbeidsplasser er avgjø-rende for å lykkes med dette. Som et lite land medåpen økonomi, kan vi ikke bli best i alt, men satser vi,kan vi bli best på noen områder. Norge må satse stra-tegisk på de områdene hvor vi har særskilt kompetan-se og hvor vi har sterke næringsklynger å bygge vi-dere på – blant annet for å være ledende på sjømat,maritim virksomhet, energi, miljøteknologi og reise-liv.

D i s s e m e d l e m m e r vil føre en aktiv nærings-politikk for å hindre sterk ubalanse i vekstkraften inorsk næringsliv og hindre at noen regioner blir hen-gende etter i den økonomiske utviklingen. Et fram-tidsrettet næringsliv legger grunnlaget for morgenda-gens arbeidsplasser. Da er det sentralt å bygge oppunder og videreutvikle de sterke nærings- og kompe-tansemiljøene vi har rundt om i landet. Det er et målå videreutvikle arenaer som næringsklynger, næ-ringshager og inkubatorer for å legge til rette for bådenasjonalt og internasjonalt samarbeid i næringslivet.

D i s s e m e d l e m m e r mener at videre utvik-ling i de enkelte distriktene må skje ut fra en målrettetsatsing på å utvikle mulighetene som finnes i de en-kelte regionene. Dette må gjøres både gjennom gene-relle tiltak og en politikk tilpasset den enkelte regionssærtrekk. Regionale fortrinn er i all hovedsak ogsånasjonale fortrinn. Utbyggingen av kompetanse måbygge opp under utviklingsmulighetene som finnes ide enkelte regionene blant annet ved at utdannings-og forskningsinnsats rettes inn mot de regionale for-trinnene.

Fylkeskommunene spiller en vesentlig rolle idette arbeidet. Bevilgninger til regional utvikling måsikre at fylkeskommunene kan ta dette ansvaret.

BOLIG

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i viser til at bolig er et grunn-leggende velferdsgode – alle skal ha et sted å bo. Defleste i Norge bor godt og eier sin egen bolig. Situa-sjonen på boligmarkedet har endret seg betydelig ogboligprisene har økt kraftig. Økte boligpriser hargjort det vanskelig for mange, særlig for unge, å eta-blere seg i egen bolig.

D i s s e m e d l e m m e r mener det er et sentraltpolitisk ansvar å legge til rette for at det bygges nokboliger. Å sørge for at det er gode og passende boli-ger til alle må løses i samarbeid mellom staten, kom-munene, boligsamvirket og andre boligutbyggere og-forvaltere. For å få til nok boligbygging til priserfolk har råd til, er det nødvendig med politisk styringog virkemidler. Kommuner med en offensiv og frem-tidsrettet boligpolitikk skal møte en konstruktiv ogsamordnet stat. Markedet klarer ikke alene å sikre atdet bygges nok boliger eller en variert boligmasse.Boligformål må prioriteres i arealplanleggingen ogområder som er avsatt og regulert til bolig må utbyg-ges.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at det boligso-siale arbeidet er styrket under regjeringen Stolten-berg II og som en del av fattigdomssatsing ble bostøt-ten vesentlig utvidet i 2009. Eksisterende mottakere,særlig barnefamilier, fikk økte ytelser og bostøttenble utvidet til nye målgrupper. I 2013 vil om lag11 600 flere husstander motta bostøtte hver månedenn før omleggingen i 2009. D i s s e m e d l e m m e rviser videre til at tilskuddet til utleieboliger i flereomganger har blitt styrket under regjeringen Stolten-berg II. Våren 2013 la regjeringen Stoltenberg IIfram Meld. St. 17 (2012–2013) Byggje – bu – leve.Sentrale temaer i meldinga er boligbygging, leiemar-ked og tilgang på boliger for vanskeligstilte. Som endel av oppfølginga var det planlagt å legge fram enny nasjonal strategi for boligsosialt arbeid. D i s s em e d l e m m e r understreker betydningen av at detboligsosiale arbeidet videreføres og ber regjeringenom å følge opp dette arbeidet med en strategi i løpetav 2014. Utviklingen må følges nøye og bevilgninge-ne vurderes økt, spesielt sett i lys av regjeringen Sol-bergs forslag til økt rente i Husbanken.


M e d l e m e n e i k o m i t e e n f r å H ø g r e o gF r a m s t e g s p a r t i e t viser til at regjeringa Solbergvil legge til rette for vekst i heile landet og at den vilstyrke vekstkrafta der den er. Det vil gje eit godtgrunnlag for gode levekår i alle deler av landet.D e s s e m e d l e m e n e meiner at eit næringsliv somer i stand til å ta vare på og skape nye og lønsame ar-

Innst. 16 S – 2013–2014 37

beidsplassar er det viktigaste verkemiddelet for å sik-re vekstkraftige regionar og vekst i heile landet.

D e s s e m e d l e m e n e meiner at dei besteregional- og distriktspolitiske verkemidlane er å leg-ge til rette for vekstkraft, innovasjon og entreprenør-skap, og at auka løyvingar til samferdsle og skattelet-ter er grunnleggande for ein slik politikk.

D e s s e m e d l e m e n e viser til at både dei småog dei store byane spelar ei viktig rolle i samfunnsut-viklinga i alle landsdelar, og at ei satsing på byaneogså er eit viktig tiltak for å skape vekst i distrikta.D e s s e m e d l e m e n e vil også peike på dei store ut-fordringane byane har når det gjeld bustadbygging,kollektivtransport og anna infrastruktur. Dette hin-drar viktig vekst og verdiskaping.

D e s s e m e d l e m e n e viser til at Noreg er eitland med store variasjonar og rikt mangfald, og at eingjennom ein aktiv regional- og distriktspolitikk kanta vare på og vidareutvikle dette mangfaldet. D e s s em e d l e m e n e viser også til at regjeringa Solberg vilfjerne og redusere reguleringar som hindrar folk i å talandet i bruk.

D e s s e m e d l e m e n e viser til at Noreg er eitlangstrakt land, og at ein stor del av den konkurran-seutsette industrien er lokalisert utanfor dei store by-ane. D e s s e m e d l e m e n e meiner at det er viktig åredusere avstandsulempene og transportkostnadanegjennom ei storstilt satsing på hovudvegane og aukasatsing på annen infrastruktur.

D e s s e m e d l e m e n e viser også til at regjerin-ga Solberg ønskjer å legge til rette for ein aktiv stor-bypolitikk og ein ny regionalpolitikk der storbyane,regionane og distrikta omkring utviklar eit sterkaresamspel til felles beste.

BOLIG

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t viser til at Norge har ensterk tradisjon for at folk eier sine egne boliger. Re-gjeringen Solberg har som mål at folk flest har mu-lighet til å eie sin egen bolig, noe d i s s e m e d l e m -m e r gir full støtte til. Samtidig bør det også leggestil rette for at leietakere kan disponere en egnet bolig.Det er fortsatt mange som møter store barrierer i bo-ligmarkedet, og d i s s e m e d l e m m e r registrerer iden anledning at regjeringen ser det som en offentligoppgave å føre en offensiv sosial boligpolitikk.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at det de neste20–30 årene skal bygges anslagsvis like mange boli-ger som de siste 100 år. Særlig de store byene og re-gionene rundt vil oppleve en stor befolkningsvekst.Offentlige reguleringer skal ikke unødvendig forsin-ke eller fordyre boligbygging. Derfor er et riktig atregjeringen satser på å sikre raskere saksbehandlingav byggesaker, forenkle saksbehandlingen gjennom

Husbankens SIKT-program og forenkle plan- ogbygningsloven.

D i s s e m e d l e m m e r er opptatt av at politikerelokalt skal ha frihet til å foreta prioriteringer som er itråd med de behovene som eksisterer lokalt, og synesderfor det er positivt at regjeringen Solberg vil gjøredet lettere for kommunene å åpne opp for økt bolig-bygging og gjøre det lettere for utbyggerne å bygge itakt med behovet. D i s s e m e d l e m m e r synes re-gjeringen Solberg legger opp til en ansvarlig og godprosess på feltet.

INNVANDRING OG INTEGRERING

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t mener innvandring er enkilde til mangfold, nye impulser og kulturell utveks-ling, og et bidrag til økonomisk vekst i Norge. Selvom innvandringen har gjort oss til en mer mangfoldignasjon, ser d i s s e m e d l e m m e r utfordringer knyt-tet til innvandring og integrering.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at folkeforflyt-ninger setter det norske samfunnet på prøve, uansettårsak. Ikke minst gjelder det den norske velferdssta-tens bærekraft. D i s s e m e d l e m m e r mener derfordet er nødvendig å regulere innvandringen.

D i s s e m e d l e m m e r viser til Prop. 1 S (2013–2014), hvor det er lagt til rette for 4 900 uttransporte-ringer i 2014. D i s s e m e d l e m m e r støtter regje-ringen Solberg i forslaget om å øke måltallet med1 800 til 6 700 uttransporteringer i 2014, jf. Prop. 1 STillegg 1 (2013–2014).

D i s s e m e d l e m m e r mener det er en utford-ring at mange som har utdannelse og kompetansemed seg fra hjemlandet i liten grad får godkjent ogbenyttet kompetansen. Slik d i s s e m e d l e m m e rser det er det også et problem, både for samfunnet ogden enkelte, at det er for lav yrkesdeltakelse blantinnvandrerkvinner.

D i s s e m e d l e m m e r mener det også er viktigat integreringspolitikken har som mål at innvandrereskal føle tilhørighet og tilknytning til det norske sam-funnet. Alle norske statsborgere er fullverdige med-lemmer av samfunnet, med de plikter og rettigheterdet medfører. Deltakelse i arbeidsliv og gode norsk-kunnskaper er nøklene til inkludering i det norskesamfunnet. Arbeid gir tilhørighet, fellesskap, nett-verk og mulighet til selvhjulpenhet. Arbeidsinntektgir også mulighet for å komme inn på boligmarkedet.

D i s s e m e d l e m m e r mener videre at allemennesker skal ha samme rettigheter og plikter iNorge, og mener at det å stille krav til innvandrere erå vise dem respekt. Samtidig er det viktig med en meroffensiv politikk som sikrer innvandrere tilgang tilarbeidsmarkedet.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringenhar som mål at urfolk og minoriteter skal få utvikle

38 Innst. 16 S – 2013–2014

sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. D i s s em e d l e m m e r gir full tilslutning til dette målet, ogmener det er positivt å gi mennesker større frihet tilselvstendig utfoldelse på blant annet det kulturelleplan.


K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i forutsetter en human og rettferdig inn-vandring og integreringspolitikk, og mener at utlen-dingsforvaltningen i dag har for liten anledning til åutøve skjønn. D e t t e m e d l e m mener også at inn-vandringsmyndighetene i for liten grad setter hensyntil barnas beste fremfor innvandringsregulerendehensyn i asylsøknader som omhandler barn. D e t t em e d l e m viser til at også regjeringen Stoltenberg IIerkjente at dette er tilfellet, i Meld. St. 27 (2011–2012) «Barn på flukt».

D e t t e m e d l e m viser til at det ved årsskiftet2012/2013 var 45,2 millioner mennesker på flukt iverden. I en verden der det stadig er nye områder somblir utsatt for klimautfordringer og konflikter, harNorge et stort ansvar for at også vi bistår FN med bo-setting av overføringsflyktninger.

D e t t e m e d l e m viser til at det er kommunenesom tar på seg hoveddelen av ansvaret for integreringog flyktningarbeidet, og at det de siste årene har værtet stort gap mellom behovet for bosetting i kommu-nene og antall plasser kommunene stiller til rådighet.Noe av dette kan skyldes at kommunene har opplevdat det ikke har vært samsvar mellom utgiftene og denstatlige kompensasjonen, og at det dermed har værtet disinsentiv for å bosette flyktninger.

D e t t e m e d l e m viser til at Kristelig Folkepartived gjentatte anledninger har tatt til orde for økt inte-greringstilskudd og investeringstilskudd til kommu-nale boliger, og er glad for at både regjeringen Stol-tenberg II og regjeringen Solberg har sett behovet fornettopp å styrke disse ordningene. D e t t e m e d l e mtror dette vil ha en god effekt på kommunenes vilje tilå bosette, men er bekymret for den store andelenflyktninger som ikke blir bosatt innen målet på seksmåneder for voksne, og tre måneder for enslig min-dreårige asylsøkere. D e t t e m e d l e m viser til at detde neste årene vil være behov for å bosette opp til8 000–9 000 flyktninger hvert år, og mener dette vi-ser ansvaret både kommuner og staten har for mar-kant å øke bosettingen av flyktninger.

D e t t e m e d l e m mener det er uakseptabelt at55 pst. av flyktningene ikke bosettes innen fristen.D e t t e m e d l e m merker seg at regjeringen Sol-berg, i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), kuttet ytter-ligere 10 pst. i refusjon av kommunale utgifter til bar-nevernstiltak for enslige, mindreårige asylsøkere ogflyktninger, en post som allerede var kuttet med 10

pst. av regjeringen Stoltenberg II i Prop. 1 S (2013–2014). D e t t e m e d l e m mener et slikt kutt skapteet disinsentiv til å bosette flyktninger, da kommune-ne ikke vil få dekket sine utgifter ved integrering ogbosetting fullt ut. Sett i lys av at det per 30. juni 2013var 4 453 personer som ventet i mottak på å bli bo-satt, og at kun 80 pst. av enslige, mindreårige asylsø-kere bosettes innen fristen på 3 måneder, mener d e t -t e m e d l e m at kuttet var et steg i feil retning for ånå målet om økt bosetting.

D e t t e m e d l e m er derfor glad for at det ytter-ligere kuttet ble reversert i budsjettforliket mellomKristelig Folkeparti, Venstre og regjeringen, jf. Innst.2 S (2013–2014), men er fremdeles urolig for atsvekkingen av refusjonen til kommunene for barne-vernstiltak for enslige, mindreårige asylsøkere ogflyktninger kan medføre at flere kommuner vegrerseg for å bosette denne gruppen.


K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e visertil at Venstre i behandlingen av finansinnstillingenprimært foreslo å bevilge 15 081 399 000 kroner un-der rammeområde 6, som er 327 300 000 kroner merenn det som følger av regjeringens forslag i Prop. 1 STillegg 1 (2013–2014).

D e t t e m e d l e m viser til at Venstres helhetligealternative statsbudsjett for 2014, jf. finansinnstillin-gen, tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra den av-gåtte regjeringen, jf. Prop. 1 S (2013–2014), samtden nye regjeringens tilleggsproposisjon, jf. Prop 1 STillegg 1 (2013–2014).

D e t t e m e d l e m viser til at Venstres primæreforslag til bevilgninger på ramme 6 ikke fikk flertallved behandlingen av finansinnstillingen. D e t t em e d l e m viser til at regjeringspartiene, KristeligFolkeparti og Venstre har inngått en avtale om stats-budsjettet for 2014, noe som medfører at Venstredanner flertall med nevnte øvrige partier for ramme-ne på statsbudsjettet for 2014. Venstres primærestandpunkt, slik det fremgår av Venstres alternativestatsbudsjett, er dog synliggjort i merknader til detenkelte kapittel og generelle merknader i denne inn-stillingen.

INNVANDRING

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e visertil at regjeringen Solberg i sin politiske plattform for2013–2017 skriver at de vil øke antallet kvoteflykt-ninger «dersom asyltilstrømmingen til Norge avtar».D e t t e m e d l e m mener det har vært situasjonen desiste årene, og at Norge er i stand til å ta imot flereoverføringsflyktninger fra FN. D e t t e m e d l e m erenig i at overføring av flyktninger til Norge er en res-surskrevende form for flyktningarbeid og at det ikkenødvendigvis er den beste løsningen for alle flyktnin-

Innst. 16 S – 2013–2014 39

ger. I mange tilfeller er det imidlertid ikke mulig åfinne varige løsninger i flyktningens nærområde, ogdet vil da være behov for å overføre flyktninger tilandre land, for eksempel til Norge. D e t t e m e d -l e m mener Norge har en moralsk plikt overfor men-nesker som er forfulgt i hjemlandet sitt på grunn avsin rase, religion, nasjonalitet eller tilhørighet til ensosial gruppe og at Norge bør ta et større ansvar i detinternasjonale flyktningarbeidet.

D e t t e m e d l e m vil presisere at Norge måoverholde internasjonale forpliktelser og at FNs høy-kommissær for flyktninger (UNHCR) tidligere harmeldt om et stort behov for at land tar imot flereflyktninger. Ifølge UNHCR vil 3,45 millioner syrerepå slutten av året være på flukt i et annet land og 6,8millioner syrere internt fordrevet i Syria. D e t t em e d l e m mener Norge er nødt til å ta mer ansvar fordisse flyktningene. Norge er, etter d e t t e m e d -l e m s mening, i stand til å ta inn flere overførings-flyktninger fra UNHCR enn det regjeringen Solberglegger opp til, og i Venstres alternative statsbudsjettøkes kvoten av overføringsflyktninger fra UNHCRmed 500 i forhold til forslaget i Prop. 1 S Tillegg 1(2013–2014).

D e t t e m e d l e m mener at integreringsarbeidmå ses i sammenheng med frivillighetspolitikken. In-tegreringspolitikken må etter d e t t e m e d l e m s syni større grad basere seg på privat initiativ og frivillig-het. D e t t e m e d l e m viser til at Norge har et godtoffentlig tilbud til nyankomne flyktninger, men atogså andre innvandrere trenger å lære seg norsk og fåbedre kjennskap til det norske samfunnet. D e t t em e d l e m mener frivillige organisasjoner kan bidra idette arbeidet i enda større grad enn de gjør i dag.D e t t e m e d l e m viser til at flere organisasjoner harsvært gode tilbud rettet mot innvandrere som skaperkontakt og bygger broer over kulturforskjeller.

D e t t e m e d l e m viser til de gode erfaringenemed gratis deltidsplass i skolefritidsordning (aktivi-tetsskolen) ved Mortensrud skole i bydel SøndreNordstrand i Oslo. Etter d e t t e m e d l e m s meninger gratis deltidsplass i skolefritidsordning et godt in-tegreringstiltak. D e t t e m e d l e m ønsker å utvideordningen til å gjelde flere skoler i de områdene somer med i forsøksordningen med gratis kjernetid i bar-nehage.

D e t t e m e d l e m viser til at det oppholder segflere tusen personer i Norge uten lovlig opphold.D e t t e m e d l e m viser til at rundt 5 000 personermed endelig avslag i dag bor på asylmottak. D e t t em e d l e m viser også til at det hvert år kommer fleretusen nye asylsøkere. Etter d e t t e m e d l e m s synbør antallet personer uten lovlig opphold som bor påmottak ned, ikke opp. D e t t e m e d l e m er derforglad for at regjeringen Solberg foreslår å bevilge 99mill. kroner til tvangsreturer. D e t t e m e d l e m me-

ner det er umenneskelig å la folk vente i usikkerhet.I Venstres alternative statsbudsjett foreslås det derforogså å bevilge 30 mill. kroner til frivillige returer, itillegg til bevilgningene til Politiets utlendingsenhetfor å tvangsreturnere lengeboende med endelig av-slag.

D e t t e m e d l e m mener imidlertid ikke at allesom bor på mottak med endelig avslag bør ut av lan-det. Historien viser at politiet ikke klarer å få retur-nert alle. D e t t e m e d l e m mener lengeventende(såkalt «papirløse») som praktisk eller rettslig ikkelar seg returnere, bør få opphold. Etter d e t t e m e d -l e m s syn er det lite fornuft i å la personer bli boendei Norge resten av livet, uten rettigheter og plikter.D e t t e m e d l e m viser til Venstres alternative stats-budsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås å styrkesaksbehandlingskapasiteten i Utlendingsdirektoratetog Utlendingsnemnda.

D e t t e m e d l e m er kjent med at saksbehand-lingstidene i Utlendingsdirektoratet har gått noe nedde siste årene. D e t t e m e d l e m mener likevel atbåde Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemndahar for lang saksbehandlingstid, og viser til at detfortsatt er et betydelig antall ubehandlede saker. I til-legg ønsker d e t t e m e d l e m at utlendingsmyndig-hetene skal behandle enkelte lengeboendes saker(personer uten lovlig opphold) på nytt. D e t t em e d l e m vil videre peke på at rask saksbehandlinger viktig for å hindre at en usikker situasjon strekkerut i tid. Lang saksbehandling er særlig problematiski saker der barn er involvert. D e t t e m e d l e m erderfor glad for at regjeringen Solberg foreslår å be-vilge 35 mill. kroner for å redusere saksbehandlings-tiden og for å bli kvitt restansene.

REGIONAL UTVIKLING

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e menerdet er viktig med en målrettet satsing på tiltak i dis-triktene for å skape entusiasme og engasjement forlokal utvikling. Dette må i hovedsak skje på grunnlagav lokale initiativ og interesser. Fylkeskommunenehar ansvaret for å bistå kommuner og småsamfunnmed de riktige tiltakene, og sitter nærmere utfordrin-gene enn departement og staten gjør. Det er derforfylkene som bør koordinere og prioritere hvilke pro-sjekter som skal få støtte til lokal mobilisering. Atstaten skal bidra til å gi støtte til noen få, bidrar mertil å synliggjøre en subjektiv forskjellsbehandlingenn å bygge opp under lokal mobilisering flest muligsteder.

D e t t e m e d l e m vil understreke at statlige ord-ninger av denne typen i størst mulig grad bør rettesinn mot formålet – nemlig verdiskaping og utviklingi distriktene – og i minst mulig grad stimulere til merbyråkrati.

40 Innst. 16 S – 2013–2014

D e t t e m e d l e m viser til at Venstre i sitt alter-native statsbudsjett opprinnelig foreslo en nominellvidereføring av tilskuddene til fylkeskommuner forregional utvikling sammenlignet med den forrige re-gjeringens budsjett, noe som ville gitt en innsparingpå 75 mill. kroner. I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014)foreslår regjeringen Solberg å kutte posten med 430mill. kroner. D e t t e m e d l e m er enig i at det er for-nuftig å omprioritere noen av disse midlene til opp-rustning og fornying av fylkesveier over innbygger-tilskuddet til fylkeskommunene. D e t t e m e d l e mhar imidlertid som primærstandpunkt at kuttet på 430mill. kroner er for stort og konsekvensene for mange.D e t t e m e d l e m viser til Venstres primære stand-punkt, slik dette fremkommer av Venstres alternativestatsbudsjett, om å redusere det foreslåtte kuttet med250 mill. kroner i forhold til forslaget i tilleggspropo-sisjonen.

D e t t e m e d l e m viser til at Venstre i sitt alter-native statsbudsjett opprinnelig foreslo opprinnelig åredusere nasjonale tiltak for regional samfunnsutvik-ling med 60 mill. kroner. D e t t e m e d l e m menerdette er en byråkratisk ordning. I tilleggsproposisjo-nen foreslår regjeringen Solberg å kutte posten med85 mill. kroner. D e t t e m e d l e m viser til at Ven-stres alternative statsbudsjett støtter dette.

D e t t e m e d l e m viser til at ordningen med na-sjonale tiltak for lokal samfunnsutvikling er foreslåttredusert fra 40 mill. kroner til 30 mill. kroner i til-leggsproposisjonen fra regjeringen Solberg. D e t t em e d l e m mener dette er en byråkratisk ordning sombør avvikles. D e t t e m e d l e m viser til Venstres al-ternative statsbudsjett hvor posten reduseres med 30mill. kroner sammenlignet med tilleggsproposisjo-nen fra regjeringen Solberg og 40 mill. kroner sam-menlignet med regjeringen Stoltenberg IIs budsjett-forslag.

D e t t e m e d l e m viser til at SIVA er statens vir-kemiddel for tilretteleggende eierskap, nyskaping ognæringsutvikling. SIVA har etablert 50 inkubatormil-jøer rundt om i hele landet. Eierskapet til disse delesmellom SIVA, privat næringsliv, kommuner, fylkes-kommuner, universiteter og høyskoler. Nøkkelen tilsuksess ligger i at miljøene kan bruke hverandressterke sider. Årlig får 150 nye gründerbedrifter hjelptil å vokse og utvikle seg. Siden oppstarten av inku-batorprogrammet i år 2000 har mer enn 1 000 bedrif-ter fått denne muligheten. Erfaringene viser at bedrif-tene som utvikles i inkubatorene, er høykompetentevirksomheter som sysselsetter om lag 2 600 perso-ner. Inkubatormiljøene er spredt over hele landet, slikat attraktive arbeidsplasser også utvikles i distrikte-ne. Ettersom konkurransekraften og tilgangen på ka-pital er mindre i utkantene, er det svært viktig å lyk-kes med dette. Det er ikke bare god næringspolitikk,det danner også grunnlag for levende distrikter.

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at baretre av ti bedrifter som ble etablert i 2003, var aktivefem år senere. Bedriftene fra inkubatorene kan visetil sterkere vekst, flere ansatte og bedre markedstil-gang enn gjennomsnittet. Bedriftene er også mer so-lide. Ca. 85 pst. av inkubatorbedriftene overlever deførste tre vanskelige årene. Dette viser oss at inkuba-sjon er en effektiv strategi for å skape nye arbeids-plasser, og en strategi d e t t e m e d l e m mener må hahøy prioritet å styrke i årene som kommer. Ved å økesatsingen på inkubasjon kan vi årlig utvikle 300–400nye bedrifter, i stedet for rundt 150 som i dag. Dettevil også gi resultater i form av avkastning og økteskatteinntekter.

D e t t e m e d l e m viser for øvrig til forslag omen rekke målrettede tiltak i Venstres alternative stats-budsjett som vil bidra til mer utvikling og verdiska-ping i distriktene. Dette gjelder blant annet forslage-ne om etablering og drift av et norsk Regelråd; styr-king av ordningen med landsdekkende etablerertil-skudd rettet mot vektsbedrifter; etablering av klynge-programmet GCE; nytt såkornfond for inkubatorer;styrking av Ungt entreprenørskap mv.

D e t t e m e d l e m viser til at Venstre genereltmener antall direktorater, tilsyn og deres oppgaver,reguleringer og kontrollfunksjoner må gjennomgåsmed sikte på å tilbakeføre politiske funksjoner til fol-kevalgte organer.

BOLIG

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e ønskerå prioritere mer til dem som trenger det mest – også iboligpolitikken. Vi har over 6 000 bostedsløse i Nor-ge og tallet øker mest i gruppen mellom 18 og 24 år.I tillegg sliter mange med å skaffe seg og beholde enbolig. Barnevernsbarn på vei ut av institusjon harproblemer med å skaffe seg bolig, og det samme harrusavhengige. Særlig for de som har hatt problemer ien tidlig fase av livet vil det være avgjørende å ha enegen bolig under mest mulig stabile forhold. Det er etstort behov for flere boliger til vanskeligstilte både ibyer og distrikter i dag, og mange står i kø for å få bo-lig. Kommunene har få utleieboliger og det bygges isvært liten grad sosiale boliger. D e t t e m e d l e mvil derfor gjøre det mulig for kommunene å bruke avStartlån-midlene for å gi hjelp til depositum. Mangeer i stand til å betale månedlig leie, men ikke i standtil å reise et depositum på 20 000–30 000 kroner foren leiebolig.

D e t t e m e d l e m mener staten må stimulerekommunene til å bygge flere og rimelige utleieboli-ger. D e t t e m e d l e m vil derfor innføre en ordningfor «hjemkjøp», som gjør det mulig å starte med etleieforhold til en kommunal bolig og deretter gå overtil å betale avdrag som gjør at boligen blir mer og merselveid. Det er også viktig å bidra til at det etableres

Innst. 16 S – 2013–2014 41

Ungbo i flere kommuner enn Oslo og se på fordels-ordninger for boligsameier for ungdom, da ungdoms-kullene øker betraktelig de neste 10 årene.

D e t t e m e d l e m mener det norske leiemarke-det er preget av dårlig organisering på utleiesiden ogmange uerfarne leietakere. Myndighetene må derforbidra til å profesjonalisere utleiesektoren og bidra tilmer langsiktighet. Leiesektoren er kommet for å bli,

også i Norge. Studentsamskipnaden i Tromsø har or-ganisert både utleiere og leietakere ved hjelp av In-ternett, og d e t t e m e d l e m mener det er et enkeltog billig virkemiddel å bidra til at flere byer i landetgjør det samme. D e t t e m e d l e m ser også for segflere ideelle boligstiftelser inn i leiesektoren og utford-rer regjeringen Solberg på en politikk for å bidra til årealisere dette.

Tabell 2a. Samanlikning av regjeringa Solbergs forslag med budsjettforliket og dei alternative budsjetta fra Ar-beidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, inkludert dei endringar som har skjedd underbehandlinga i komiteen. Tabellene må lesast med utgangspunkt i at det er gjort endringar i departementsstruk-turen. Kun postar med avvik er med. Avvikstall i parentes. I heile tusen kroner.


med Tillegg 1 Prop. 1 SH, FrP,

KrF A, Sp, SV V

U t g i f t e r r a m m e o m r å d e 6 ( i h e l e t u s e n k r o n e r )490 Utlendingsdirektoratet

1 Driftsutgifter 839 794 793 234(-46 560)

839 794(0)

839 794(0)

843 694(+3 900)

21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak

2 017 161 1 741 702(-275 459)

2 017 161(0)

2 017 161(0)

1 947 161(-70 000)

22 Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse

64 546 59 546(-5 000)

64 546(0)

64 546(0)

64 546(0)

60 Tilskudd til vertskommuner for statlige mottak for asylsø-kere og flyktninger

342 898 303 171(-39 727)

342 898(0)

342 898(0)

342 898(0)

70 Økonomiske ytelser til beboe-re i asylmottak

615 082 513 870(-101 212)

615 082(0)

615 082(0)

615 082(0)

72 Retur av asylsøkere med av-slag og tilbakevending for flyktninger

110 618 110 618(0)

110 618(0)

110 618(0)

140 618(+30 000)

73 Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., støttetiltak

6 977 6 977(0)

6 977(0)

6 977(0)

10 577(+3 600)

75 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet

15 497 18 497(+3 000)

15 497(0)

18 497(+3 000)

17 997(+2 500)

491 Utlendingsnemnda1 Driftsutgifter 282 437 282 437

(0)281 637

(-800)282 437

(0)282 437

(0)500 Kommunal- og modernise-

ringsdepartementet1 Driftsutgifter 369 655 0

(-369 655)366 955(-2 700)

0(-369 655)

369 655(0)


74 051(-3 500)

0(-77 551)

77 551(0)

22 Forskning 20 592 0(-20 592)

20 592(0)

0(-20 592)

20 592(0)

50 Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd

29 000 0(-29 000)

29 000(0)

0(-29 000)

29 000(0)

42 Innst. 16 S – 2013–2014

500 Kommunal- og regional-departementet

1 Driftsutgifter 0 164 787(+164 787)

0(0)

160 087(+160 087)

0(0)

21 Spesielle forsknings- og utred-ningsoppdrag

0 9 300(+9 300)

0(0)

9 300(+9 300)

0(0)

50 Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd

0 15 750(+15 750)

0(0)

15 750(+15 750)

0(0)

551 Regional utvikling og nyska-ping

60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling

1 166 306 1 596 306(+430 000)

1 166 306(0)

1 596 306(+430 000)

1 416 306(+250 000)

61 Næringsrettede midler til regi-onal utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift

505 287 485 287(-20 000)

505 287(0)

485 287(-20 000)

505 287(0)

552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling

62 Nasjonale tiltak for lokal sam-funnsutvikling

30 000 40 000(+10 000)

30 000(0)

40 000(+10 000)

0(-30 000)

72 Nasjonale tiltak for regional utvikling

502 300 587 300(+85 000)

502 300(0)

587 300(+85 000)

502 300(0)

554 Kompetansesenter for dis-triktsutvikling

1 Driftsutgifter 28 200 33 200(+5 000)

28 200(0)

33 200(+5 000)

28 200(0)

560 Sametinget50 Sametinget 265 540 0

(-265 540)265 540

(0)0

(-265 540)265 540

(0)54 Samefolkets fond 5 000 0

(-5 000)5 000

(0)0

(-5 000)5 000

(0)561 Tilskudd til samiske formål

50 Samisk høgskole 6 403 0(-6 403)

6 403(0)

0(-6 403)

6 403(0)

51 Divvun 5 609 0(-5 609)

5 609(0)

0(-5 609)

5 609(0)

72 Samisk språk, informasjon m.m.

4 717 0(-4 717)

4 717(0)

0(-4 717)

4 717(0)

562 Galdu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter


3 370(0)

0(-3 370)

3 370(0)


1 800(0)

0(-1 800)

1 800(0)

563 Internasjonalt reindriftssen-ter


4 450(0)

0(-4 450)

4 450(0)



KrF A, Sp, SV V

Innst. 16 S – 2013–2014 43


1 900(0)

0(-1 900)

1 900(0)

567 Nasjonale minoriteter60 Tiltak for rom 5 050 0

(-5 050)5 050

(0)0

(-5 050)5 050

(0)70 Tilskudd til nasjonale minori-

teter9 213 0

(-9 213)9 213

(0)0

(-9 213)9 213

(0)71 Romanifolket/taternes kultur-

fond5 000 0

(-5 000)5 000

(0)0

(-5 000)5 000

(0)72 Det mosaiske trossamfund 1 000 0

(-1 000)1 000

(0)0

(-1 000)1 000

(0)581 Bolig- og bomiljøtiltak

75 Tilskudd til etablering i egen bolig

366 000 366 000(0)

366 000(0)

366 000(0)

391 000(+25 000)

79 Tilskudd til tilpasning av bolig 178 500 185 500(+7 000)

178 500(0)

185 500(+7 000)

178 500(0)

582 Rentekompensasjon for sko-le- og svømmeanlegg og kir-kebygg

60 Rentekompensasjon – skole- og svømmeanlegg

0 487 300(+487 300)

0(0)

487 300(+487 300)

0(0)

61 Rentekompensasjon – kirke-bygg

0 50 800(+50 800)

0(0)

50 800(+50 800)

0(0)

586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser

63 Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag

0 1 027 600(+1 027 600)

0(0)

1 027 600(+1 027 600)

0(0)

64 Investeringstilskudd 0 977 300(+977 300)

0(0)

977 300(+977 300)

0(0)

587 Direktoratet for byggkvalitet1 Driftsutgifter 73 600 73 600

(0)73 500(-100)

73 600(0)

73 600(0)

22 Kunnskapsutvikling og infor-masjonsformidling

47 500 52 600(+5 100)

47 500(0)

52 600(+5 100)

27 400(-20 100)

590 Byutvikling og planlegging21 Spesielle driftsutgifter 45 170 0

(-45 170)45 170

(0)0

(-45 170)45 170

(0)50 Basisbevilgninger til miljø-

forskningsinstituttene6 400 0

(-6 400)6 400

(0)0

(-6 400)6 400

(0)61 Bærekraftig byutvikling 18 000 0

(-18 000)18 000

(0)0

(-18 000)18 000

(0)65 Områdesatsing i byer 42 000 0

(-42 000)42 000

(0)0

(-42 000)42 000

(0)70 Nasjonale oppgaver ved miljø-

forskningsinstituttene515 0

(-515)515(0)

0(-515)

515(0)

71 Internasjonale organisasjoner 640 0(-640)

640(0)

0(-640)

640(0)



KrF A, Sp, SV V

44 Innst. 16 S – 2013–2014

81 Lokal kompetanse og univer-sell utforming

3 600 0(-3 600)

3 600(0)

0(-3 600)

3 600(0)

820 Integrerings- og mangfolds-direktoratet

1 Driftsutgifter 191 246 194 946(+3 700)

191 246(0)

194 946(+3 700)

195 146(+3 900)

821 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

60 Integreringstilskudd 5 895 503 6 005 522(+110 019)

5 895 503(0)

6 005 522(+110 019)

5 989 803(+94 300)

61 Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flykt-ninger

328 165 328 574(+409)

448 165(+120 000)

328 574(+409)

328 665(+500)

62 Kommunale innvandrertiltak 209 796 209 796(0)

209 796(0)

209 796(0)

234 796(+25 000)

71 Tilskudd til innvandrerorgani-sasjoner og annen frivillig virksomhet

51 582 51 582(0)

51 582(0)

51 582(0)

53 582(+2 000)

822 Opplæring i norsk og sam-funnskunnskap for voksne innvandrere

60 Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

1 659 768 1 585 411(-74 357)

1 659 768(0)

1 666 211(+6 443)

1 666 168(+6 400)

1533 Sametinget50 Sametinget 0 265 540

(+265 540)0

(0)265 540

(+265 540)0

(0)54 Samefolkets fond 0 5 000

(+5 000)0

(0)5 000

(+5 000)0

(0)1534 Tilskudd til samiske formål

50 Samisk høgskole 0 6 403(+6 403)

0(0)

6 403(+6 403)

0(0)

51 Divvun 0 5 609(+5 609)

0(0)

5 609(+5 609)

0(0)

72 Samisk språk, informasjon m.m.

0 4 717(+4 717)

0(0)

4 717(+4 717)

0(0)



0(0)

3 370(+3 370)

0(0)


0(0)

1 800(+1 800)

0(0)



0(0)

4 450(+4 450)

0(0)


0(0)

1 900(+1 900)

0(0)



KrF A, Sp, SV V

Innst. 16 S – 2013–2014 45

1540 Nasjonale minoriteter60 Tiltak for rom 0 5 050

(+5 050)0

(0)5 050

(+5 050)0

(0)70 Tilskudd til nasjonale minori-

teter0 9 213

(+9 213)0

(0)9 213

(+9 213)0

(0)71 Romanifolket/taternes kultur-

fond0 5 000

(+5 000)0

(0)5 000

(+5 000)0

(0)72 Det mosaiske trossamfund 0 1 000

(+1 000)0

(0)1 000

(+1 000)0

(0)2412 Husbanken

1 Driftsutgifter 335 000 335 000(0)

334 600(-400)

335 000(0)

335 000(0)

45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

33 100 17 100(-16 000)

33 100(0)

23 222(-9 878)

33 100(0)

2426 SIVA SF70 Tilskudd 44 800 49 800

(+5 000)54 800

(+10 000)49 800

(+5 000)94 800

(+50 000)Sum utgifter ramme-område 6

20 836 334 23 041 961(+2 205 627)

20 958 834(+122 500)

23 592 141(+2 755 807)

21 213 334(+377 000)


3490 Utlendingsdirektoratet3 Reiseutgifter for flyktninger til

og fra utlandet, ODA-godkjen-te utgifter

17 945 20 945(+3 000)

17 945(0)

20 945(+3 000)

20 345(+2 400)

4 Statlige mottak, ODA-god-kjente utgifter

1 420 302 929 413(-490 889)

1 420 302(0)

1 420 302(0)

1 420 302(0)

5 Refusjonsinntekter 12 583 11 023(-1 560)

12 583(0)

12 583(0)

12 583(0)

6 Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., ODA-god-kjente utgifter

6 977 6 977(0)

6 977(0)

6 977(0)

10 577(+3 600)



1 800(0)

0(-1 800)

1 800(0)



1 900(0)

0(-1 900)

1 900(0)

3821 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

1 Integreringstilskudd for over-føringsflyktninger, ODA-god-kjente utgifter

147 051 181 425(+34 374)

156 816(+9 765)

181 425(+34 374)

189 951(+42 900)



KrF A, Sp, SV V

46 Innst. 16 S – 2013–2014

2 Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flykt-ninger, ODA-godkjente utgif-ter

30 700 31 511(+811)

30 700(0)

31 511(+811)

31 500(+800)

3822 Opplæring i norsk og sam-funnskunnskap for voksne innvandrere

1 Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente utgifter

158 719 112 288(-46 431)

158 719(0)

158 719(0)

158 719(0)



0(0)

1 800(+1 800)

0(0)



0(0)

1 900(+1 900)

0(0)

5615 Husbanken80 Renter 3 959 000 3 659 000

(-300 000)3 809 000

(-150 000)3 659 000

(-300 000)3 959 000

(0)Sum inntekter ramme-område 6

5 965 910 5 165 215(-800 695)

5 825 675(-140 235)

5 704 095(-261 815)

6 015 610(+49 700)

Sum netto rammeområde 6 14 870 424 17 876 746(+3 006 322)

15 133 159(+262 735)

17 888 046(+3 017 622)

15 197 724(+327 300)



KrF A, Sp, SV V

Innst. 16 S – 2013–2014 47

Tabell 2b.Budsjettforliket. Samanlikning av regjeringa Solberg sitt forslag med budsjettforliket, utan dei end-ringane som har skjedd under behandlinga i komiteen. Berre kapittel med avvik frå regjeringa sitt forslag ermed. I heile tusen kroner.

Følgjande romertallsvedtak under ramme 6 blei endra i budsjettforliket samanlikna med Prop. 1 S Tillegg1 (2013–3014) (nummerering i samsvar med nummereringa i oversikten foran):

VIIHusbankens rentemargin

Fra 1. mars 2014 skal Husbankens rentemargin være 1,0 prosentpoeng for lån med flytende rente og for lånmed fast rente hvor søknaden er kommet inn fra og med 8. november 2013. Søknader om fastrente kommet innfra og med 14. oktober 2013 til og med 7. november 2013 skal ha en rentemargin på 0,75 prosentpoeng.

Kap. Post FormålProp. 1 S med

Tillegg 1Budsjett-

forliket

U t g i f t e r r a m m e o m r å d e 6 ( i h e l e t u s e n k r o n e r )491 Utlendingsnemnda

1 Driftsutgifter ............................................................. 282 437 281 637(-800)

500 Kommunal- og moderniseringsdepartementet1 Driftsutgifter ............................................................. 369 655 366 955

(-2 700)21 Spesielle driftsutgifter............................................... 77 551 74 051

(-3 500)587 Direktoratet for byggkvalitet

1 Driftsutgifter ............................................................. 73 600 73 500(-100)

821 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere60 Integreringstilskudd .................................................. 5 895 503 6 015 503

(+120 000)2412 Husbanken

1 Driftsutgifter ............................................................. 335 000 334 600(-400)

2426 SIVA SF70 Tilskudd .................................................................... 44 800 54 800

(+10 000)Sum utgifter rammeområde 6 20 836 334 20 958 834

(+122 500)


3821 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere1 Integreringstilskudd for overføringsflyktninger,

ODA-godkjente utgifter ............................................147 051 156 816

(+9 765)5615 Husbanken

80 Renter........................................................................ 3 959 000 3 809 000(-150 000)

Sum inntekter rammeområde 6 5 965 910 5 825 675(-140 235)

Sum netto rammeområde 6 14 870 424 15 133 159(+262 735)

48 Innst. 16 S – 2013–2014


K o m i t e e n har ingen merknader til dei kapitlasom ikkje er omtala nedanfor, og viser til Prop.1 S(2013–2014) og Prop 1 S Tillegg 1 (2013–3014).

Kapitlar under Justis- og beredskapsdeparte-mentet

3.3.1 Kap. 490 Utlendingsdirektoratet


K o m i t e e n viser til at Utlendingsdirektoratet(UDI) skal iverksette innvandrings-, asyl- og flykt-ningpolitikk innenfor Justis- og beredskapsdeparte-mentets ansvarsområde, samt gi faglig baserte bidragtil utviklingen av regelverk og politikk på området.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t io g S e n t e r p a r t i e t mener det er et mål å oppnå ensamordnet, effektiv og serviceorientert utlendings-forvaltning med kort saksbehandlingstid. Det harvært arbeidet systematisk med dette de siste årene ogiverksatt en rekke tiltak.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at bevilgningenetil UDI og UNE i 2012 ble styrket med sikte på å fåredusert saksbehandlingstid, særlig i saker der barner involvert. I juni 2011 ble det iverksatt flere endrin-ger i den innledende asylsaksbehandlingen, herunderble Politiets Utlendingsenhet og UDIs oppgaversamordnet i større grad. Formålet var å få en mer ef-fektiv håndtering av den innledende asylsaksbehand-lingen og bedre utnyttelse av etatenes kjernekompe-tanser. UDI er instruert om behandlingen av asylsøk-nader der søkeren er lesbisk, homofil, bifil, trans- el-ler intersexperson, og samtidig oppdatert de generel-le retningslinjene for asylsaker som gjelderkjønnsrelatert forfølgelse. Det er sørget for at utlen-dingsmyndighetene kan innhente opplysninger omsøkere direkte fra enkelte andre offentlige organer,noe som vil føre til en mer effektiv saksbehandling,samtidig som det gir utlendingsmyndighetene etmest mulig korrekt beslutningsgrunnlag. UDI er in-struert om å realitetsbehandle asylsøknadene til kri-minelle asylsøkere som egentlig skulle blitt behand-let etter såkalt Dublin-prosedyre, og dermed bli sendttilbake til det landet i Europa de først søkte asyl i,med det formålet å gjøre det vanskeligere for krimi-nelle å misbruke asylinstituttet. UDI er instruert ombehandlingen av asylsaker hvor det kan være risikofor kjønnslemlestelse. Instruksen gir blant annet vei-ledning om hvilke momenter som har betydning forom UDI vil ha en plikt til å vurdere risiko for kjønns-lemlestelse av eget tiltak.

D i s s e m e d l e m m e r har merket seg at dettehar gitt gode resultater. Både saksbehandlingstidenog restansene i saksbehandling har gått ned. D i s s em e d l e m m e r understreker at det må arbeides sys-tematisk videre for å holde saksbehandlingstiden ne-de, og sørge for høy effektivitet og god service i ut-lendingsforvaltningen også i framtiden.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e er kjent med at saksbe-handlingstidene i Utlendingsdirektoratet har gått noened de siste årene. D i s s e m e d l e m m e r mener li-kevel at både Utlendingsdirektoratet og Utlendings-nemnda har for lang saksbehandlingstid, og viser tilat det fortsatt er et betydelig antall ubehandlede sa-ker. I tillegg ønsker d i s s e m e d l e m m e r at utlen-dingsmyndighetene skal behandle enkelte lengebo-endes saker (personer uten lovlig opphold) på nytt.D i s s e m e d l e m m e r vil videre peke på at rasksaksbehandling er viktig for å hindre at en usikker si-tuasjon strekker ut i tid.


K o m i t e e n viser til Prop. 1 S (2013–2014) ogProp. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), hvor regjeringen vi-ser til visse justeringer i posten. K o m i t e e n viser tilat disse endringene følger av at oppdaterte prognosertilsier ankomst av 14 000 asylsøkere i 2014, IKT-ut-vikling i UDI til tiltak som følger av forpliktelserknyttet til internasjonale fellesløsninger innenforSchengen- og Dublin-samarbeidet, samt at Norge i2014 overtar formannskapet i General Directors’ ofImmigration Service Conference (GDISC).

K o m i t e e n viser til at regjeringen Solberg somfølge av disse justeringene foreslår å øke posten med46,6 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S(2013–2014), og støtter dette.

3.3.1.2 POST 21 SPESIELLE DRIFTSUTGIFTER, STATLIGE MOTTAK

K o m i t e e n viser til regjeringen Solbergs for-slag om at enhetsprisen for ordinære plasser reduse-res fra 97 500 kroner til 95 000 kroner per beboer perår, mens enhetsprisen for enslige mindreårige asylsø-kere videreføres. K o m i t e e n viser videre til at ned-justeringen av enhetsprisen for ordinære plasser føl-ger av en fornyet vurdering av faktiske utgifter perplass i asylmottak de senere år, og at reduksjoneninnebærer at bevilgningen tilpasses den aktivitetenog det tilbudet som har vært gjeldende de siste årene.

K o m i t e e n viser derfor til at regjeringen Sol-berg foreslår å øke bevilgningen på posten med 275,5mill. kroner på bakgrunn av endring i enhetspris forordinære plasser og oppdaterte prognoser, og støtterdette.

Innst. 16 S – 2013–2014 49

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i viser til Prop. 1 S (2013–2014) hvor regjeringen Stoltenberg II signaliserer enåpning for å vurdere nye satser for alle typer beboerepå mottak. D i s s e m e d l e m m e r understreker atselv om mottak skal inneholde en nøktern standard erdet viktig at kvaliteten og innholdet ikke reduseresytterligere som følge av endringer i satsene. D i s s em e d l e m m e n e ber regjeringen om å komme tilba-ke til Stortinget med en ny vurdering av satsene i re-vidert budsjett for 2014.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e visertil Venstres alternative statsbudsjett hvor det settesav midler til økt saksbehandlingskapasitet av opp-holds- og asylsøknader, samt raskere retur og øktinnsats for frivillige returordninger for asylsøkeresom har fått avslag. Som en følge av dette forventesdet i Venstres alternative statsbudsjett et mindre be-hov for bevilgninger til statlige mottak på 70 mill.kroner.

3.3.1.3 POST 22 SPESIELLE DRIFTSUTGIFTER, TOLK OG OVERSETTELSE

K o m i t e e n viser til at prognosen for antall asyl-ankomster har økt, og at regjeringen Solberg av dengrunn foreslår å øke posten med 5 mill. kroner somfølge av at det vil gjennomføres flere intervjuer og bliavlagt flere egenerklæringer enn det som er lagt tilgrunn i Prop. 1 S (2013–2014).

K o m i t e e n støtter dette.

3.3.1.4 POST 60 TILSKUDD TIL VERTSKOMMUNER FOR STATLIGE MOTTAK FOR ASYLSØKERE OG FLYKTNINGER

K o m i t e e n viser til at oppdaterte prognoser vi-ser et høyere gjennomsnittlig belegg i mottak enn detsom er lagt til grunn i Prop. 1 S (2013–2014), og støt-ter regjeringen Solbergs forslag om å øke bevilgnin-gen på posten med 40 mill. kroner sammenlignetmed Prop. 1 S (2013–2014).

3.3.1.5 POST 70 ØKONOMISKE YTELSER TIL BEBOERE I ASYLMOTTAK

K o m i t e e n viser til at oppdaterte prognoser vi-ser at det kan ventes flere asylsøkere til Norge og fle-re beboere i mottak enn det som er lagt til grunn iProp. 1 S (2013–2014), og støtter regjeringens for-slag om å øke bevilgningen på posten med 101,2mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2013–2014).

3.3.1.6 POST 71 TILSKUDD TIL AKTIVITETSTILBUD FOR BARN I MOTTAK OG INFORMASJON TIL AU PAIRER

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i ,S e n t e r p a r t i e t , V e n s t r e o g S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i , viser til at tilskuddsordningen skalbidra til å gi barn i statlige mottak en bedre hverdagog en så normalisert barndom som mulig innenforrammene av et asylmottak. Det er viktig at barn fårvære fysisk aktive og kan tilegne seg ferdighetergjennom forskjellige aktiviteter i regi av frivillige or-ganisasjoner, ikke-kommersielle aktører, kommunerog andre som arrangerer aktiviteter for barn i mottak.F l e r t a l l e t viser også til at tilskuddsordningen skaldekke informasjonstiltak til au pairer.

3.3.1.7 POST 72 RETUR AV ASYLSØKERE MED AVSLAG OG TILBAKEVENDING FOR FLYKTNINGER, KAN OVERFØRES

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e visertil Venstres alternative statsbudsjett hvor det settesav 30 mill. kroner knyttet til økt innsats for frivilligereturordninger for asylsøkere/flyktninger som harfått avslag.

3.3.1.8 POST 75 REISEUTGIFTER FOR FLYKTNINGER TIL OG FRA UTLANDET, KAN OVERFØRES

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , viser til regjeringen Solbergs forslagom en tilleggskvote på 500 overføringsflyktningerfra Syria. F l e r t a l l e t viser videre til at det samtidiger rom for å prioritere 1 000 flyktninger fra Syriainnenfor det totale antallet overføringsflyktninger i2014, og at dette innebærer at forslaget til bevilgningpå posten kan reduseres med 3 mill. kroner sammen-lignet med Prop. 1 S (2013–2014).

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser for øvrig tilProp. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), og støtter dette.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i mener Syria er i en ekstraor-dinær, vanskelig situasjon. Nye tall estimerer antalletmennesker i nød til 9,3 millioner, hvorav 4,6 millio-ner barn, og 6,5 millioner internt fordrevne. Omfan-get av krisen beskrives som den største humanitærekrisen siden 2. verdenskrig. 2,5 millioner er utenforrekkevidde for nødhjelp og det rapporteres om ut-brudd av polio. I denne situasjonen er det behov forekstraordinær innsats og solidaritet. D i s s e m e d -

50 Innst. 16 S – 2013–2014

l e m m e r mener derfor det er feil å ta imot mindreenn 1 000 kvoteflyktninger fra Syria i 2014 eller åsette dette behovet opp imot andre flyktninger ved åprioritere Syria på bekostning av ordinære kvotef-lyktninger.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e visertil sitt primære standpunkt om antallet kvoteflyktnin-ger, slik dette fremkommer av Venstres alternativestatsbudsjett. I budsjettalternativet settes det av mid-ler til å motta inntil 1 000 kvoteflyktninger fra Syriai 2014, noe som tilsvarer forslaget i Prop. 1 S (2013–2014).

3.3.2 Kap. 491 Utlendingsnemnda


K o m i t e e n viser til at Utlendingsnemnda iva-retar en viktig oppgave med behandling av alle kla-ger etter utlendings- og statsborgerloven på vedtaksom er truffet i førsteinstansen UDI. Det er svært vik-tig at UNE fungerer som et uavhengig forvaltnings-organ som gjør grundig etterprøving av de vurderin-ger UDI har gjort. UNE skal ivareta rettssikkerhetenpå utlendingsfeltet og bidra til at vedtakene som fat-tes er i tråd med internasjonale konvensjoner ognorsk lov. K o m i t e e n merker seg at det har skjedden positiv innsats med å få ned antallet restanser ogtiden det tar å behandle klagene. K o m i t e e n menerdenne utviklingen må fortsette.

3.3.3 Kap. 3490 Utlendingsdirektoratet

3.3.3.1 POST 3 RENTEUTGIFTER FOR FLYKTNINGER TIL OG FRA UTLANDET, ODA-GODKJENTE UTGIFTER

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til at forslag omendringer under kap. 490 post 75 gjør at forslaget tilbevilgning på kap. 3490 post 3 reduseres med 3 mill.kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2013–2014).

F l e r t a l l e t støtter dette.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i støtter ikke forslaget om å reduseredenne posten med 3 mill. kroner. D i s s e m e d l e m -m e r viser til Prop. 1 S (2013–2014) og Innst. 2 S(2013–2014) og mener Norge skal ta imot 1 000 eks-tra overføringsflyktninger fra Syria.

3.3.3.2 POST 4 STATLIGE MOTTAK, ODA-GODKJENTE UTGIFTER

K o m i t e e n viser til endringer under kap. 490postene 21, 60 og 70, samt oppdaterte prognoser somtilsier at en høyere andel av utgiftene er knyttet tilasylsøkere og flyktninger fra ODA-land som harvært i Norge i mindre enn ett år. K o m i t e e n viser tilat regjeringen på denne bakgrunn foreslår å øke be-vilgningen på posten med 490,9 mill. kroner sam-menlignet med Prop. 1 S (2013–2014), og støtter det-te.

3.3.3.3 POST 5 REFUSJONSINNTEKTER

K o m i t e e n viser til at Norge i 2014 overtar for-mannskapet i General Directors’ of Immigration Ser-vice Conference (GDISC), og at regjeringen på denbakgrunn i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslårå øke bevilgningen på posten med 1,6 mill. kroner,sammenlignet med Prop. 1 S (2013–2014) mot en til-svarende økning under kap. 490 post 1.

K o m i t e e n støtter dette.


3.3.4 Kap. 500 Kommunal- og moderniserings-departementet


Grunnet endringar i departementsstrukturen erdet foreslått flytta midlar frå kap. 1500.


K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til budsjettavta-len mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkepartiog Venstre. Her tas en del av innsparingene gjennomreduksjoner i departementenes driftsbudsjetter. Forkap. 500 post 1 innebærer dette en reduksjon på 2,7mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S Tillegg 1(2013–2014).

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i viser til Prop. 1 S (2013–2014) og Innst. 2 S (2013–2014), og har ingen merk-nader.

3.3.4.2 POST 21 SPESIELLE DRIFTSUTGIFTER, KAN OVERFØRES

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til budsjettavta-len mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkepartiog Venstre. Her tas en del av innsparingene gjennom

Innst. 16 S – 2013–2014 51

reduksjoner i departementenes driftsbudsjetter. Forkap. 500 post 21 innebærer dette en reduksjon på 3,5mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S Tillegg 1(2013–2014).

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i , viser til Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), og har in-gen merknader.

3.3.5 Kap. 551 Regional utvikling og nyskaping


F l e i r t a l e t i k o m i t e e n f r å H ø g r e ,F r a m s t e g s p a r t i e t o g K r i s t e l e g F o l k e -p a r t i støttar regjeringa Solberg sitt syn på å styrkevekstkrafta der den er, og på same tid gje grunnlagfor gode levevilkår i alle delar av landet.

F l e i r t a l e t meiner at for å skape vekst i regio-nane må det sikrast eit næringsliv som både skaparog held på arbeidsplassar, og gode rammevilkår forinnovasjon og entreprenørskap.

F l e i r t a l e t viser til framlegget om auka løyvin-gar til samferdsle og vekstskapande skatteletter somstyrkar den private eigarskapen. F l e i r t a l e t er ogsånøgde med at kompetansebygging, innovasjon, en-treprenørskap og klynger/nettverk er sentrale delarav regjeringa si satsing for å skape robuste kommu-nar.

F l e i r t a l e t viser til at regjeringa ønskjer å end-re bruken av regionale utviklingsmidlar frå arbeids-krevjande og byråkratiske ordningar, der ein stor delav midlane går til administrasjon, til målretta tiltakinn mot bedriftene. F l e i r t a l e t føreset at ei slik om-legging av løyvingane til regionale utviklingsmidlarogså fører til at administrasjonen i fylkeskommunaneblir tilpassa framtidige oppgåver og nye prioriterin-gar.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i viser til at bevilgningene un-der post 60, Tilskudd til fylkeskommuner for regio-nal utvikling og post 61, Næringsrettede midler til re-gional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiver-avgift, representerer en desentralisert forvaltning avmidler for å nå nasjonale mål om økt verdiskaping ogarbeidsplassutvikling i hele landet. Fylkeskommune-ne er gitt en rolle som regional utviklingsaktør ogskal gjennom de regionale utviklingsmidlene etable-re partnerskap med kommuner, næringsliv oggründere for å styrke det regionale næringslivet i om-råder med utfordringer knyttet til sysselsetting, ar-beidsmarked og levekår. Statlige institusjoner som

Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet er vik-tige aktører i dette arbeidet i samarbeid med fylkes-kommunene. Midlene som avsettes under post 61skal bidra til næringsliv og arbeidsplasser i områdersom ikke fikk gjennomført differensiert arbeidsgi-veravgift i 2007, eller som ikke fikk gjennomførtordningen med en høyere sats enn før i 2004.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at det i budsjett-framlegget fra regjeringen Stoltenberg II ble foreslåttavsatt 2,081 mill. kroner til regional utvikling og ny-skaping.

Regjeringen Solberg har i Prop. 1 S Tillegg 1(2013–2014) foreslått å redusere de regionale utvik-lingsmidlene med 430 mill. kroner, eller 27 pst. i for-hold til forslaget i Prop. 1 S (2013–2014). Dette er etvesentlig kutt som vil måtte svekke arbeidet med næ-ringsutvikling og sysselsetting i distriktene vesentlig.D i s s e m e d l e m m e r registrerer at regjeringenSolberg gjennom kuttet i regionale utviklingsmidlerog andre kutt knyttet til Innovasjon Norge, SIVA,landbruk og fiskeri, svekker statsbudsjettets innsatsfor å utvikle næringslivet i hele landet og motvirkesentralisering i verdiskaping og bosetting. Dette vilkunne få store konsekvenser og motvirke regjerin-gens uttrykte målsetting om å legge til rette for veksti hele Norge.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e delerintensjonen uttrykt av regjeringen Solberg om å end-re bruken av regionale utviklingsmidler fra å værebyråkratiske ordninger til å reelt bidra til lokal verdi-skaping og utvikling. D e t t e m e d l e m viser for øv-rig til sine generelle merknader om regional utviklingunder rammeområde 6 i denne innstilling.

3.3.5.1 POST 60 TILSKUDD TIL FYLKESKOMMUNER FOR REGIONAL UTVIKLING

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til at regjeringenvil legge til rette for vekst i hele Norge, styrke vekst-kraften der den er og samtidig gi grunnlag for godelevekår i alle deler av landet. Det viktigste for å sikrevekstkraftige regioner er et næringsliv som er i standtil å ta vare på og skape nye og lønnsomme arbeids-plasser. F l e r t a l l e t viser til at regjeringen Solbergi Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) har foreslått bety-delig økte bevilgninger til riks- og fylkesveier. Re-gjeringen foreslår også skattelettelser som vil frem-me verdiskapning og lokalt eierskap. Sammen medsatsingen på kunnskap og innovasjon legger dette tilrette for å stimulere til vekst i hele landet.

F l e r t a l l e t viser til at de regionale utviklings-midlene er viktige for å stimulere vekst i ulike delerav landet, både i etablerte bedrifter, ved å stimulere

52 Innst. 16 S – 2013–2014

til entreprenørskap og ved å bidra til utviklingen avnærings- og innovasjonsmiljøer i Norge. Midleneskal gjøre det mulig å videreutvikle regionale forde-ler ved å utløse det verdiskapingspotensialet som fin-nes i regionen. Innsatsen gjennom utviklingsmidleneskal spisses mot innovasjon, nyetableringer, nett-verk/klynger, kompetansetiltak i næringslivet og an-dre vekstfremmende tiltak. Midler til bedriftsrettedetiltak prioriteres. F l e r t a l l e t mener det er rom for åredusere kostnader knyttet til administrasjon av ord-ningene, og å sikre en enda mer effektiv bruk av mid-lene.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i viser til at regjeringen Sol-berg kutter i en rekke tiltak som skal bidra til regionalutvikling og styrke næringslivet i distriktene. Fjer-ning av arveavgiften kombinert med innføring avkontinuitetsprinsippet som hovedregel ved arv og ga-ve, vil føre til økte skatter for de som overtar person-lig eide bedrifter ved arv. Økte veibevilgninger kom-penserer på ingen måte de dramatiske kuttene somforeslås i de næringsrettede virkemidlene til distrik-tene. D i s s e m e d l e m m e r viser til Prop. 1 S(2013–2014) og viderefører bevilgningene foreslåttav regjeringen Stoltenberg II.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e visertil Venstres primære standpunkt vedrørende bevilg-ninger over dette kapitlet, slik det fremkommer avVenstres alternative statsbudsjett. I budsjettalternati-vet reverseres deler av den nye regjeringens foreslåt-te reduksjon i regionale utviklingsmidler. I tilleggomfordeles 250 mill. kroner til vedlikehold av fyl-kesveier, jf. kap. 572 post 60.

D e t t e m e d l e m viser for øvrig til sine generel-le merknader om regional utvikling under rammeom-råde 6 i denne innstilling.

3.3.5.2 POST 61 NÆRINGSRETTEDE MIDLER TIL REGIONAL UTVIKLING, KOMPENSASJON FOR ØKT ARBEIDSGIVERAVGIFT, KAN OVERFØRES

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i viser til Prop. 1 S (2013–2014) og viderefører bevilgningene foreslått av re-gjeringen Stoltenberg II.

3.3.6 Kap. 552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling


K o m i t e e n er opptatt av en målrettet distrikts-politikk og fremhever viktigheten av gode velferds-tjenester, attraktive lokalsamfunn og verdiskapningog næringsutvikling i hele landet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e ,F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i ønsker å vise til at målet med LUK er å styrkedet langsiktige arbeidet i kommunene med å planleg-ge, mobilisere og samarbeide om lokal samfunnsut-vikling.

D i s s e m e d l e m m e r har ingen øvrige merk-nader, og slutter seg til regjeringen Solbergs forslag.

3.3.6.1 POST 21 KUNNSKAPSUTVIKLING, INFORMASJON, MV., KAN OVERFØRES

K o m i t e e n viser til at målet med bevilgningener å utvikle og spre kunnskap. Videre er det et mål åbidra til kompetanseoppbygging og gjennomføre in-formasjonstiltak overfor virkemiddelaktører, fylkes-kommuner og andre.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e ,F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i har ingen øvrige merknader, og slutter seg tilregjeringen Solbergs forslag.

3.3.6.2 POST 62 NASJONALE TILTAK FOR LOKAL SAMFUNNSUTVIKLING, KAN OVERFØRES

K o m i t e e n viser til at målet med Lokal sam-funnsutvikling (LUK) er å gi fylkeskommunene ka-pasitet og kompetanse til å bygge opp under kommu-nenes arbeid med lokal samfunnsutvikling og styrkedet langsiktige arbeidet i kommunene med å planleg-ge, mobilisere og samarbeide om lokal samfunnsut-vikling. K o m i t e e n viser til at midlene kan brukestil frikjøp av stillingsressurser i fylkeskommuner ogkommuner, samlinger, utviklingsverksteder og nett-verksarbeid med fylkeskommunene og kommunereller regionråd.

K o m i t e e n merker seg videre at 2014 er det sis-te året i programmet.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem-met fra Venstre, merker seg at erfaringene så langt erat kommunenes utviklingskompetanse er styrket, ogat fylkeskommunene nå samhandler mer effektivtmed kommunene om utviklingsarbeid.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i viser til flertallets understrek-ning. På bakgrunn av dette mener d i s s e m e d l e m -m e r at det er uheldig at regjeringen Solberg foreslårkutt i bevilgningene på 10 mill. kroner i forhold tilforslaget i Prop. 1 S (2013–2014).

Innst. 16 S – 2013–2014 53

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e visertil at Venstre i budsjettprosessene på Stortinget hargjennom flere år vært kritisk til dette programmet, ogoppfattet det mest som en byråkratisk ordning. D e t -t e m e d l e m viser til at bevilgningen på posten erforeslått redusert fra 40 mill. kroner til 30 mill. kro-ner i tilleggsproposisjonen fra den nye regjeringen.D e t t e m e d l e m viser til Venstres alternative stats-budsjett hvor bevilgningen reduseres med 30 mill.kroner sammenlignet med tilleggsproposisjonen fraregjeringen Solberg, og 40 mill. kroner sammenlig-net med regjeringen Stoltenberg IIs budsjettforslag.

3.3.6.3 POST 72 NASJONALE TILTAK FOR REGIONAL UTVIKLING, KAN OVERFØRES

K o m i t e e n merker seg at bevilgningen til na-sjonale tiltak for regional utvikling skal benyttes tilgjennomføring av større nasjonale satsinger forregional utvikling og til programmer og prosjektersom bidrar til nye metoder for, eller ny kunnskap om,regional utvikling. K o m i t e e n viser til at regjerin-gen i særlig grad trekker frem næringsklynger somdrivkraft for innovasjon, herunder program for klyn-geutvikling med Arena, Norwegian Centres of Ex-pertise og Global Centres of Expertise. K o m i t e e nmerker seg videre at tiltak rettet mot næringsliv ogkompetanse vil bli prioritert.

K o m i t e e n merker seg at regjeringen, som etledd i å føre det regjeringen omtaler som en aktivstorbypolitikk, utvider «Utviklingsprogrammet forsmå og mellomstore byer som regional vekstkraft» tilå omfatte alle typer byregioner, og at midlene til pro-grammet vil bli økt i 2014 innenfor rammen av bud-sjettposten.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , mener Norge er etmangfoldig land. En god distriktspolitikk gir mermangfold og dermed også mer vekst og verdiskapingi hele landet.

F l e r t a l l e t mener at det er viktigste for å sikrevekstkraftige regioner er et skapende og innovativtnæringsliv som har de rette forholdene for å skapenye arbeidsplasser og konkurrere både nasjonalt oginternasjonalt. Rammebetingelsene for næringslivetog en god infrastruktur er de viktigste distriktspolitis-ke virkemidlene.

F l e r t a l l e t mener at det også er viktig å aner-kjenne storbyers og byers rolle i utviklingen avlandsdelene. En aktiv satsing på byer og regioneromkring utvikler et samspill til felles beste. Befolk-ningen i byområdene øker, og forventes å øke i årenefremover. Vi trenger å gjennomføre en kraftig satsingpå infrastruktur og boligbygging i og rundt de størstebyene. De neste 20–30 årene vil vi måtte bygge like

mange boliger som vi har bygget de siste 100 år.F l e r t a l l e t viser til at de store byene har mye somskal til for å lykkes. Men samtidig er det også i byeneat vi finner mange utfordringer. Det vil alltid værenoen i samfunnet som faller utenfor. Det offentligekan ikke være alt for alle – men skal være der for demsom trenger det mest. Byene har større sosiale utford-ringer, men de har også større evne til å møte utford-ringene. F l e r t a l l e t viser til at i regjeringen Sol-bergs plattform gis storbyene et vesentlig størrehandlingsrom, gjennom økt frihet fra statlig detalj-styring.

F l e r t a l l e t mener at landet bygges nedenfra.Våre lokalsamfunn er noe av det beste ved landetvårt. Men byene er viktige for utviklingen i de ulikelandsdelene. Flere arbeidsplasser og godt kollektiv-tilbud i en by skaper befolkningsvekst, skoler, boli-ger, arbeidsplasser og barnehager i nabodistriktene.

F l e r t a l l e t viser til at inkubatorprogrammet iSIVA finansieres av bevilgninger både fra Nærings-og fiskeridepartementet og fra Kommunal- og mo-derniseringsdepartementet. Bevilgningen til SIVAvil styrkes med 10 mill. kroner over Nærings- og fis-keridepartementets budsjett som følge av budsjett-forliket i Stortinget. I tillegg mener f l e r t a l l e t atbevilgningen til SIVA bør styrkes med 5 mill. kronerinnenfor rammen av kap. 552 post 72, i forhold tilsaldert budsjett 2013. F l e r t a l l e t viser til at midlerover KRDs budsjett i hovedsak skal brukes i det dis-triktspolitiske området. Dette skal imidlertid ikkevære til hinder for at inkubatorer utenfor dette områ-det kan vurderes for støtte. F l e r t a l l e t påpeker atmed økte bevilgninger til SIVA styrkes også mulig-heten for at flere inkubatorer kan få støtte.

F l e r t a l l e t fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å styrke bevilg-ningen til SIVA innenfor rammen av kap. 552 post 72med 5 mill. kroner, i forhold til saldert budsjett for2013.»

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , har ingen øvrige merknader, og slut-ter seg til regjeringen Solbergs forslag.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i viser til at bevilgningen skalbidra til å realisere nasjonale mål for regionalpolitik-ken, og primært skal rettes mot næringsliv, kommu-ner og kompetansemiljøer. Ved tildeling skal kvin-ner, unge og innvandrere prioriteres. D i s s e m e d -l e m m e r viser til at regjeringen Solberg foreslår sto-re kutt i bevilgningsforslaget i Prop. 1 S (2013–2014), fra 587,3 mill. kroner til 502,3 mill. kroner.

54 Innst. 16 S – 2013–2014

Bolystprogrammet, som skal bidra til å realisere kon-krete utviklingsprosjekter som kan utløse lokalvekstkraft, er foreslått kuttet helt. Bevilgningskutte-ne vil også kunne ramme tiltak under InnovasjonNorge, SIVA og i norsk deltakelse i Interreg-pro-gram.

D i s s e m e d l e m m e r mener de foreslåtte kut-tene ikke kan forsvares innenfor de ambisjoner Stor-tinget har lagt for nasjonale satsinger for å bidra tilregional utvikling. Det er dessuten grunn til å reagerepå at deler av bevilgningene skal få et utvidet virke-område gjennom at Utviklingsprogrammet for småog mellomstore byer som regional vekstkraft foreslåsutvidet til å gjelde alle typer byregioner.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e visertil Venstres alternative statsbudsjett hvor bevilgnin-gen over kap. 552 post 72 reduseres med 60 mill. kro-ner i forhold til Prop. 1 S (2013–2014).

D e t t e m e d l e m viser til at en økt satsing på re-gionale og lokale parker i Norge har ført til at 13 par-ker er etablert og 12 nye er på gang. Til sammen 50kommuner har funnet dette som en god samarbeids-plattform mellom næringsliv, kommuner og frivilligsektor. D e t t e m e d l e m mener at det er nødvendigå videreføre og justere Verdiskapningsprogrammetfor regionale og lokale parker, samt å finne fram tilklare retningslinjer for slike etableringer. I Sveits harman ryddet opp i forholdet mellom nasjonalparker,regionale og lokale parker og med det sikret en merdynamisk utvikling innenfor parkene.

3.3.7 Kap. 554 Kompetansesenter for distrikts-utvikling


K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , V e n s t r e , S e n t e r p a r t i e to g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , viser til atKompetansesenter for distriktsutvikling (Distrikts-senteret) er etablert for å være en støttespiller ogkunnskapsbase for helhetlig og bærekraftig utvik-lingsarbeid i distriktsområder. Distriktssenteret, somer lokalisert i Sandnessjøen, Steinkjer og Sogndal,skal bidra både gjennom eget utredningsarbeid oggjennom å være en samarbeidspartner i lokalt utvi-klingsarbeid.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til at regjeringenSolberg vil gjennomføre en omfattende demokrati-og kommunereform, hvor målsettingen er en kom-munestruktur med større og mer robuste kommuner

som vil gi økt kompetanse og mulighet til å ta på segflere oppgaver.

D e t t e f l e r t a l l e t viser til at Kompetansesen-ter for distriktsutvikling skal få en funksjon som res-surssenter for kommunesammenslåing. D e t t ef l e r t a l l e t viser til at det i første omgang kan væreaktuelt å innhente erfaringer fra prosesser som harført fram til kommunesammenslåing, og å systemati-sere og formidle dette.

E t t r e d j e f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , viser til at Kompetansesenter for dis-triktsutvikling skal drive kunnskapsbygging og for-midling innenfor distrikts- og lokalsamfunnsutvik-ling. D e t t e f l e r t a l l e t viser til at bevilgningenetil Kompetansesenteret er redusert med 3,8 mill. kro-ner i forhold til saldert budsjett for 2013, bl.a. somfølge av endringer i oppgavene til senteret.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i mener det er uheldig at be-vilgningene til Distriktssentret i regjeringen Solbergstilleggsproposisjon, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), er foreslått redusert med 5 mill. kroner i for-hold til det opprinnelige budsjettforslaget. Samtidiger oppgavene utvidet gjennom at regjeringen tilleg-ger senteret en funksjon som ressurssenter for kom-munesammenslåinger. D i s s e m e d l e m m e r for-utsetter i denne sammenheng at Distriktssenteret skalbistå lokalt initierte prosesser og ikke tillegges en på-driverrolle på vegne av statlige myndigheter.

D i s s e m e d l e m m e r viser til Prop. 1 S (2013–2014) og viderefører bevilgningene foreslått av re-gjeringen Stoltenberg II.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e visertil Venstres alternative statsbudsjett hvor bevilgnin-gen over kap. 554 tilsvarer bevilgningen foreslått iProp. 1 S (2013–2014).

3.3.8 Kap. 560 Sametinget



K o m i t e e n viser til Prop. 1 S (2013–2014). Sa-metinget får tildelt 270 540 000 kroner som er einauke frå saldert budsjett 2013 på 8 545 000 kroner.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t , V e n s t r eo g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , viser til atStaten Norge opprinnelig er etablert på territoriet til

Innst. 16 S – 2013–2014 55

to folk, samer og nordmenn, og at begge folkene harden samme rett til og det samme krav på å kunne ut-vikle sin kultur og sitt språk. Samene er et urfolk somhar et folkerettslig krav på et særlig kulturvern.F l e r t a l l e t viser til at Sametinget er etablert gjen-nom sameloven for å etterleve Grunnloven § 110 a.Dette gir Sametinget en særstilling som folkevalgtorgan med stor frihet.

E i t a n n a f l e i r t a l , m e d l e m e n e f r åH ø g r e , F r a m s t e g s p a r t i e t , K r i s t e l e gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til at det er viktigog berikande for Noreg å ta vare på samisk språk,kultur og tradisjonar.

D e t t e f l e i r t a l e t viser til at norsk og samisker likeverdige språk.

D e t t e f l e i r t a l e t viser til at regjeringa vil ut-vikle samisk næringsliv og reiseliv som er knytt tilsamisk kultur og til dei tradisjonelle samiske nærin-gane. D e t t e f l e i r t a l e t viser også til at regjeringavil bevare Sametinget og konsultasjonsordninga mel-lom Sametinget, Stortinget og regjeringa og etablereeit samarbeid på tvers av grensene når det gjeld sa-miske språk.

3.3.9 Kap. 561 Tilskudd til samiske formål



K o m i t e e n viser til Prop. 1 S (2013–2014) ogProp. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) og støtter de respek-tive regjeringenes forslag.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i ,S e n t e r p a r t i e t , V e n s t r e o g S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i , vil fremheve betydningen av at detnye museumsbygget for Saemien Sijte blir realisert.Arbeidet med prosjekteringen av et nytt bygg forSaemien Sijte har pågått lenge. I tillegg til museet erdet planlagt at flere andre virksomheter med stor be-tydning for den sørsamiske kulturen skal lokaliserestil bygget.

F l e r t a l l e t har merket seg at det vil være mestaktuelt å realisere bygget som et ordinært prosjektinnenfor husleieordningen i staten, med Statsbyggsom byggherre.

Tiltaket, som kulturinstitusjon, kompetansesen-ter, formidlingsarena og reiselivsmål, vil være viktigfor regional kultur- og næringsutvikling og fremståsom et fyrtårn for den sørsamiske kulturen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i foreslår en oppstartbevilg-ning på 5 mill. kroner og viser til kap. 2445 Stats-bygg, post 31.

M e d l e m e n e i k o m i t e e n f r å H ø g r e o gF r a m s t e g s p a r t i e t har merka seg at regjeringaStoltenberg II ikkje gjorde framlegg om å realiserebyggjeprosjektet.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e visertil at det nye museumsbygget skal plasseres på Hor-jemstangen ved Snåsavannet i Snåsa kommune. Pla-nene for det nye museet er ferdig, og byggeprosessenkan starte så raskt bevilgningene for dette formålet erklare. D e t t e m e d l e m viser til Venstres alternati-ve statsbudsjett hvor oppstartsbevilgning for detteprosjektet er prioritert.

3.3.10 Kap. 567 Nasjonale minoriteter



K o m i t e e n viser videre til at Norge har ratifi-sert Europarådets rammekonvensjon om beskyttelseav nasjonale minoriteter. Med dette har norske myn-digheter forpliktet seg til å legge forholdene til rettefor at personer som tilhører de nasjonale minoriteterkan bevare og utvikle kultur og samfunnsliv, samtbevare grunnleggende identiteter som religion,språk, tradisjoner og kulturarv.

K o m i t e e n viser til at Prop. 1 S (2013–2014)Nasjonale minoritetar får tildelt 20 260 000 kroner,som er ein auke frå saldert budsjett 2013 på3 162 000 kroner.

K o m i t e e n viser til at de nasjonale minoriteteri Norge er kvener, skogfinner, romani, rom og jøder.

3.3.10.1 POST 71 ROMANIFOLKETS/TATERNES KULTURFOND

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i ,S e n t e r p a r t i e t , V e n s t r e o g S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i , viser til at flere av landets minori-teter har fått eget kultursenter for å bevare og videre-utvikle kultur og språk, noe romanifolket/taterneennå ikke har fått. F l e r t a l l e t ber derfor om at de-partementet tar initiativ til samtaler med romanifol-kets/taternes organiasjoner for om mulig å legge tilrette for at det kan opprettes kultur- og kompetanse-senter for denne minoritetsgruppen.

56 Innst. 16 S – 2013–2014

M e d l e m e n e i k o m i t e e n f r å H ø g r e o gF r a m s t e g s p a r t i e t viser til at forslaget inneber atordninga med at løyving vert satt lik med avkastnin-ga av ein fast grunnkapital frå 2014 blir erstatta medordinære, årlege løyvingar. D e s s e m e d l e m e n ehar merka seg at endringa inneber at dei årlege løy-vingane vil auke, med dagens låge rentenivå. I 2014vil løyvinga vere på 5,0 mill. kroner. Endringa vilogså gjere overføringane til stiftelsen meir stabile ogføreseielege frå år til år.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e viser til forslaget istatsbudsjettet, Prop. 1 S (2013–2014), om å gå bortfra avkastningsmodellen for Romanifolkets/TaternesKulturfond. Dette medfører at fondet blir tatt bortsom egne avsetninger i statsbudsjettet og at fondska-pitalen knyttet til disse avsetningene inntektsføresunder kap. 3567.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at dette fondetble opprettet som en konsekvens av statens ønske omå gi unnskyldning og en kollektiv kompensasjon forovergrep som er begått overfor romanifolket/taterneog deres kultur og språk. D i s s e m e d l e m m e r vi-ser til at det i St.meld. nr. 44 (2003–2004), ble uttaltbl.a. følgende:

«Opprettelsen av et romanifolkets fond vil være itråd med St.meld. nr. 15 (2000-2001) Nasjonale mi-noritetar i Norge - Om statleg politikk overfor jødar,kvener, rom, romanifolket og skogfinnar. Dette erogså i overensstemmelse med art. 15 i Europarådetsrammekonvensjon hvor det slått fast at myndighete-ne skal skape de forutsetninger som er nødvendig forat personer som tilhører nasjonale minoriteter sikreseffektiv deltakelse i det kulturelle, sosiale og økono-miske liv og i offentlige anliggende, særlig de somberører dem.

Regjeringen legger vekt på å finne en løsningsom kan framstå som en tilfredsstillende kollektivoppreisning for de overgrep som romanifolket/tater-ne er blitt utsatt for. Det foreslås derfor at det oppret-tes et fond på 75 mill. kroner til et romanifolketsfond.»

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Stortinget se-nere sluttet seg til dette, jf. Innst. S nr. 250 (2003–2004) der det uttales bl.a. følgende:

«Fondet vil bli administrert av en nyetablert stif-telse hvor romanifolkets organisasjoner vil være re-presentert. Vedtektene for stiftelsen vil bli utarbeidetav Kommunal- og regionaldepartementet i samar-beid med romanifolkets organisasjoner.»

D i s s e m e d l e m m e r viser til den nære tilknyt-ningen det var og er mellom denne kollektive kom-pensasjonen og romanifolkets/taternes fond, og til atdisse gruppene ikke ble tatt tilstrekkelig med på råd

før departementet fremmet forslaget om å ta bort dis-se avsetningene.

D i s s e m e d l e m m e r forventer at det gjøres enbredere vurdering av fondet i samråd med organisa-sjonene i forbindelse med revidert budsjett slik at be-vilgning over kap. 567 post 71 vurderes videreført.

3.3.11 Kap. 580 Bostøtte


K o m i t e e n viser til at Norge har en sterk tradi-sjon for at folk eier sin egen bolig. Det bør være etmål at folk flest har mulighet til å eie sin egen bolig.

K o m i t e e n viser til at det er mange som møterbarrierer i boligmarkedet. Det er derfor en offentligoppgave å føre en sosial boligpolitikk som spesielthjelper de vanskeligstilte.

K o m i t e e n viser til at bostøtten har som formålå motvirke at husstander med lav inntekt skal brukeuforholdsmessig mye av sine ressurser på å bo trygtog godt. Det er stor tverrpolitisk oppslutning om ord-ningen.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i ,S e n t e r p a r t i e t , V e n s t r e o g S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i , viser til innspill under komiteenshøring fra Pensjonistforbundet som pekte på at stadigfærre eldre mottar bostøtte, og at eldre som har rett tilbostøtte ikke oppnår økonomisk støtte for deres reel-le utgifter. F l e r t a l l e t ber derfor regjeringen om engjennomgang av dagens situasjon og forslag til muli-ge løsninger.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e r f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til at det også erviktig å legge til rette for at leietakere kan skaffe segen egnet bolig.

D e t t e f l e r t a l l e t mener det er positivt at re-gjeringen har fokus på forenkling som skaper merforutsigbarhet for den enkelte, raskere behandling avsaker og søknader, og er i den forbindelse positiv tilat regjeringen Solberg bruker midler på innføring aveSøknad gjennom SIKT-satsingen i 2014.

D e t t e f l e r t a l l e t vil også vise til at vi for ti-den har en svært lav rente, som i stor grad har sam-menheng med forhold i det internasjonale kreditt-markedet, mer enn Norges egen økonomi. Samtidiger det ikke usannsynlig at det norske rentenivået kanstige i de kommende budsjettår. Dermed blir endaviktigere å sørge for at bostøtten fortsatt forbeholdeshusholdninger ut fra fordelingspolitiske kriterier, ogunngå å utbygge ordningene i omfang.

Innst. 16 S – 2013–2014 57

E t t r e d j e f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , har ingen øvrige merknader, og slut-ter seg til regjeringens forslag.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i er sterke tilhengere av en so-sial boligpolitikk og viser til at bostøtten er et viktigvirkemiddel i arbeidet mot fattigdom. D i s s e m e d -l e m m e r mener den viktigste strategien for å motar-beide fattigdom er arbeid til alle. Samtidig er det etboligpolitisk mål at flest mulig skal kunne klare segselv i egen bolig. Bostøtten støtter opp om disse stra-tegiene.

D i s s e m e d l e m m e r viser til regjeringen Stol-tenberg IIs styrking av det boligsosiale arbeidet. Kra-vene til å kunne motta bostøtte er forenklet, bout-giftstaket økt og flere grupper er inkludert i ordnin-gen. D i s s e m e d l e m m e r mener dette har bidratttil å styrke arbeidet mot fattigdom, redusere bosteds-løshet og antall vanskeligstilte på boligmarkedet.

D i s s e m e d l e m m e r viser til det betydeligearbeidet regjeringen Stoltenberg II la ned for utvik-ling og digitalisering i offentlig sektor, blant annetved å legge frem digitaliseringsprogrammet «På nettmed innbyggerne». D i s s e m e d l e m m e r menerdet er positivt at regjeringen Solberg ønsker å videre-føre det viktige arbeidet med å fornye og forbedre of-fentlig sektor. D i s s e m e d l e m m e r mener en inn-føring av elektronisk søknad for bostøtte vil være etgodt tiltak og bevilger 6,1 mill. kroner til dette for-målet. D i s s e m e d l e m m e r understreker at det eren forutsetning at det utarbeides universelle løsnin-ger som tar hensyn til at mulighetene for å utnytte di-gital kompetanse er svært ulik. D i s s e m e d l e m -m e r mener det er viktig at det fremdeles er ressurseri kommunene som kan veilede og bistå de som skalsøke om bostøtte.

3.3.12 Kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak


K o m i t e e n mener det er et mål at folk flest harmulighet til å eie sin egen bolig. Det er også viktig åsikre tilgang på egnede leieboliger. Det er mangesom møter barrierer i boligmarkedet. Det er derfor enoffentlig oppgave å føre en sosial boligpolitikk.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i ,S e n t e r p a r t i e t , V e n s t r e o g S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i , understreker at det er et behov forflere universelt utformede boliger og bygg. F l e r -t a l l e t viser til at nye krav om universell utforming

av bygg trådte i kraft 1. juli 2010. F l e r t a l l e t un-derstreker at kravene til universell utforming i tek-nisk forskrift til plan- og bygningsloven ikke måsvekkes.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , merker seg regjerin-gen Solbergs satsing på å sikre egnede boliger forpersoner med særlige behov som følge av nedsattfunksjonsevne.

E t t r e d j e f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g V e n s t r e ,vil understreke at prinsippet om universell utformingskal ligge fast. D e t t e f l e r t a l l e t mener imidlertidat det er behov for å forenkle og forbedre plan- ogbygningsloven.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t viser blant annet til at det erbehov for å gå igjennom byggeforskriften for å vur-dere mulige justeringer innenfor rammen av univer-sell utforming.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i viser for øvrig til sine gene-relle merknader om boligpolitikk under rammeområ-de 6 i denne innstillingen.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e visertil sine generelle merknader om boligpolitikk underrammeområde 6 i denne innstilling.

3.3.12.1 POST 75 TILSKUDD TIL ETABLERING I EGEN BOLIG

K o m i t e e n viser til Prop. 1 S (2013–2014) ogProp. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), og støtter forslage-ne.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e menerstaten må stimulere kommunene til å bygge flere ogrimelige utleieboliger. D e t t e m e d l e m vil derforinnføre en ordning for «hjemkjøp», som gjør det mu-lig å starte med et leieforhold til en kommunal boligog deretter gå over til å betale avdrag som gjør at bo-ligen blir mer og mer selveid. Det er også viktig å bi-dra til at det etableres Ungbo i flere kommuner ennOslo og se på fordelsordninger for boligsameier forungdom, da ungdomskullene øker betraktelig de nes-te 10 årene.

D e t t e m e d l e m mener det er viktig at man frastatlig hold bidrar til å profesjonalisere utleiesekto-ren. Leiesektoren er kommet for å bli, også i Norge.Studentsamskipnaden i Tromsø har for eksempel or-

58 Innst. 16 S – 2013–2014

ganisert både utleiere og leietakere ved hjelp av In-ternett, og d e t t e m e d l e m mener det er et enkeltog billig virkemiddel å bidra til at flere byer i landetgjør det samme. D e t t e m e d l e m ser også for segflere ideelle boligstiftelser inn i leiesektoren ogutfordrer regjeringen Solberg på en politikk for å bi-dra til å etablere disse.

På denne bakgrunn viser d e t t e m e d l e m til atdet er satt av 25 mill. kroner i Venstres alternativestatsbudsjett til etablering av utleieboliger og innfø-ring av en ordning med «hjemkjøp».

3.3.12.2 POST 79 TILSKUDD TIL TILPASNING AV BOLIG


K o m i t e e n viser til at Husbanken i år har gjen-nomført og planlagt flere tiltak for å gjøre ordningenbedre kjent i kommunene og øke forbruket av til-skuddsmidler. Blant annet er det gjennomført en na-sjonal informasjonskampanje rettet mot kommuner,relevante målgrupper og interesseorganisasjoner.Husbanken sendte i mai informasjonsbrev til allekommuner der det informeres om tilskuddsordnin-gen. I brevet oppmuntres kommunene til å bruke ord-ningen aktivt. I oktober ga Husbanken ut en eksem-pelsamling med eksempler på hvordan eksisterendeboliger med enkle grep kan gjøres mer tilgjengelige.K o m i t e e n viser til at Husbanken vil gå gjennomretningslinjer og veileder for tilskudd til tilpasningfor å få en likere og mer rettferdig forvaltning av til-skuddsordningen i kommunene.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i ,S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e -p a r t i , viser imidlertid til at da særfradraget for til-pasning av bolig ved sykdom ble lagt om, skjeddedette med den begrunnelsen at det var mulig å få enmer målrettet ordning der flere med lavere inntektkunne få økonomisk hjelp til ombyggingen. Samtidighar det kommet fram flere eksempler på at familierikke får den bistanden de trenger for å gjennomføreen slik ombygging. Mye tyder på at regelverket ikommunene ikke har tatt inn disse endringene ogdermed ikke klarer å bruke de midlene vi har satt avtil ombygging av bolig.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i ,S e n t e r p a r t i e t , V e n s t r e o g S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i , mener det må foretas en gjennom-gang av regelverket for å sikre at regelverket blirpraktisert likt i kommunene, og for å sikre at kriteri-ene for tildeling utvides slik at de fanger opp de somtrenger tilpassing av bolig.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i viser til Prop. 1 S (2013–2014) og støtter forslaget som ble fremmet av regje-ringen Stoltenberg II.

D i s s e m e d l e m m e r viser til innspill fraNBBL når det gjelder etterinnstallering av heis og ut-fordringer med at tilskuddsmidlene ikke er overfør-bare. Dette fører til at utbygging av heis må gjennom-føres i løpet av året om man får tilsagn. D i s s em e d l e m m e r foreslår at post 79 gjøres overførbar.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer på denne bak-grunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å gjøre kap.581 post 79 Tilskudd til tilpasning av bolig overfør-bar.»

3.3.13 Kap. 585 Husleietvistutvalget


K o m i t e e n viser til Prop. 1 S (2013–2014) ogProp. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), og støtter forslage-ne.

K o m i t e e n viser til Leieboerforeningens inn-spill under komiteens høring 11. november 2013,hvor de ber om at ordningen med Husleietvistutval-get utvides til flere byer enn i dag. K o m i t e e n berregjeringen Solberg vurdere en utvidelse av ordnin-gen.

K o m i t e e n viser til at Husleietvistutvalget bleopprettet i 2001 for husleiesaker innenfor Oslo kom-mune. I 2003 ble det geografiske virkeområdet utvi-det til å omfatte Akershus. Fra 2006 omfattet virke-området også Bergen og Trondheim, og fra 2012Hordaland og Sør- og Nord-Trøndelag. Etter den sis-te utvidelsen er det dermed Husleietvistutvalg i femfylker. Det gjennomføres nå en samfunnsøkonomiskanalyse av Husleietvistutvalget, og k o m i t e e n me-ner en utvidelse må vurderes i lys av denne rappor-ten.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e ,F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i har ingen øvrige merknader, og slutter seg tilregjeringen Solbergs forslag.

3.3.14 Kap. 587 Direktoratet for byggkvalitet


K o m i t e e n viser til at Direktoratet for bygg-kvalitet (DiBK) er rådgivende organ for Kommunal-og moderniseringsdepartementet, og sentral myndig-het på det byggtekniske området. K o m i t e e n viser

Innst. 16 S – 2013–2014 59

til at regjeringen har et uttalt mål om å legge til rettefor god aktivitet i DiBK, og slutter seg til dette. K o -m i t e e n imøteser regjeringen Solbergs videre ar-beid med å sikre DiBK en viktig rolle med å bidra tilfornyelse og innovasjon i byggesektoren.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i viser til Prop. 1 S Tillegg 1(2013–2014), og regjeringens forslag om å kutte be-vilgningen til Direktoratet for Byggkvalitet (DiBK)med 5,1 mill. kroner. D i s s e m e d l e m m e r visertil at byggenæringen står overfor store utfordringer iårene som kommer, særlig knyttet til forenkling avregelverk, digitalisering av byggesaksprosesser, brukav nye digitale verktøy som BIM og energieffektivi-sering av bygg. D i s s e m e d l e m m e r mener derfordet er avgjørende at DiBK får tilstrekkelige midler,og vil sterkt advare mot et kutt i bevilgningene slikregjeringen Solberg foreslår. D i s s e m e d l e m m e rviser til Prop. 1 S (2013–2014) og Innst. 2 S (2013–2014), og støtter regjeringen Stoltenberg IIs forslagtil bevilgning.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at det gjennomet samarbeid mellom DiBK og bygg- og eiendoms-bransjen skal utvikles en metodikk for hvordan manberegner byggekostnader, eksempelvis ved innføringav nye krav. D i s s e m e d l e m m e n e vil understre-ke viktigheten ved å etablere en enighet om kunn-skapsgrunnlaget, og ber regjeringen prioritere dettearbeidet.

3.3.14.1 POST 22 KUNNSKAPSUTVIKLING OG INFORMASJONSFORMIDLING

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til at regjeringenSolberg i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) finner romfor en reduksjon av denne posten på 5,1 mill. kroneri forhold til Prop. 1 S (2013–2014), tilsvarende enøkning fra saldert budsjett 2013 på 15 mill. kroner.F l e r t a l l e t viser til regjeringen Solbergs vurderingav at dette utgiftsnivået vil legge til rette for god ak-tivitet i DiBK, og støtter dette.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e visertil Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslåsen nominell videreføring av bevilgningene over den-ne posten. D e t t e m e d l e m legger til grunn atDiBK vil kunne fortsette sitt aktivitetsnivå innenfordenne rammen.

3.3.15 Kap. 590 Byutvikling og planlegging

Forslag 2014: kr 116 325 000.

Grunnet endringer i departementsstrukturen erkap. 1400 postene 21, 61, 65 og 81, og kap. 1410 post21 redusert mot forslag til løyvingar på dette kapitlet.

3.3.15.1 POST 21, POST 61 OG POST 81 K o m i t e e n viser til Prop. 1 S (2013–2014) og

Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). K o m i t e e n mer-ker seg at det foretas en del omdisponeringer somfølge av ny departementsstruktur, og k o m i t e e n harfor øvrig ingen merknader.

3.3.15.2 POST 65 OMRÅDESATSING I BYER

K o m i t e e n viser til Prop. 1 S (2013–2014) ogProp. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). K o m i t e e n harmerket seg at regjeringen Solberg foreslår 42 mill.kroner til områdesatsing i storbyer i 2014.

K o m i t e e n viser til at viktige grep i satsingener stedsutvikling, forbedring av bosteder og bosteds-områder, tiltak for vanskeligstilte, oppgradering avgrønne uteområder, folkehelsetiltak og andre tiltakrettet mot barn og unge, samt bedre forhold for gang-,sykkel- og kollektivtransport.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , mener at det er viktigå bygge trygge og gode lokalsamfunn gjennom om-rådesatsingen. F l e r t a l l e t er derfor fornøyd med atregjeringen Solberg styrker satsingen på denne pos-ten med 10 mill. kroner i forhold til saldert budsjett2013.

F l e r t a l l e t mener at arbeidet med denne typesatsing også må ses i sammenheng med å skape godeskoler der man satser på læreren og ser den enkelteelev, samt utvikling av lokalt næringsliv og infra-struktur slik regjeringen Solberg legger opp til i fleredeler av landet gjennom Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t , o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i har merket seg at dette inne-bærer et kutt på 5 mill. kroner fra forslaget i Prop. 1S (2013–2014). D i s s e m e d l e m m e r har videremerket seg at Finansdepartementet i svar på spørsmålfra finanskomiteen sier at «kuttet tas i sin helhet påbyområdet Fjell i Drammen».

D i s s e m e d l e m m e r viser til at målet medområdesatsingen er at de delene av byene med særli-ge utfordringer knyttet til fysiske og sosiale levekårskal få bistand til å snu en negativ utvikling.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at dette er vikti-ge satsinger, og d i s s e m e d l e m m e r støtter forsla-get i Prop. 1 S (2013–2014) om en bevilgning på 47mill. kroner på posten.

60 Innst. 16 S – 2013–2014

3.3.16 Kap. 2412 Husbanken (unntatt post 90)

Forslag 2014 (unntatt post 90): kr 413 000 000Saldert budsjett 2013 (unntatt post 90):kr 400 500 000.

K o m i t e e n henviser til de respektive partiersmerknader i Innst. 5 S (2013–2014).

K o m i t e e n merker seg at en økende andel avHusbankens tap på utlån gjelder startlån. Det totalemisligholdet er lavt. Det er likevel grunn til å merkeseg at Husbanken bør gi kommunene stabile og lang-siktige signaler om risikofordelingen mellom kom-mune og stat, slik at kommunene ikke blir for tilba-keholdende med å yte lån, der gjeldsbetjeningsevnener forsvarlig.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , merker seg at regje-ringen satser på større IKT-investeringer i Husban-ken. F l e r t a l l e t mener det er viktig å erstatte myeav dagens papirbaserte kommunikasjon og satse påbrukervennlighet gjennom et langsiktig modernise-ringsprogram (SIKT) som legger til rette for bedrekommunikasjon med kommunene, byggebransjen ogenkeltpersoner. Fullelektronisk søknadsbehandlingfor bostøtte, startlån og tilskudd er gode tiltak for åoppnå brukervennlighet. F l e r t a l l e t har ingen øv-rige merknader, og slutter seg til regjeringens for-slag.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i viser til d i s s e m e d l e m -m e r s merknad under kap. 580 Bostøtte. D i s s em e d l e m m e r viser til at regjeringen Solberg iProp. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) skriver at søknaderom lån vil bli avslått når lånerammen er brukt opp.D i s s e m e d l e m m e r mener at regjeringens mang-lende vilje til å øke Husbankens låneramme og denytterligere renteøkningen vil bidra til å svekke Hus-bankens viktig rolle. D i s s e m e d l e m m e r viser tilat regjeringen Stoltenberg II senest i revidert nasjo-nalbudsjett for 2013 økte lånerammen med 5 mrd.kroner fordi behovet var større enn den opprinneligerammen. D i s s e m e d l e m m e r ber derfor regjerin-gen Solberg om å følge nivået på Husbankens låne-ramme nøye for å vurdere om den er tilstrekkelig, ogeventuelt øke lånerammen i revidert nasjonalbudsjettfor 2014.

K o m i t e e n fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen følge Husbankens lå-neramme nøye for å vurdere om den er tilstrekkelig,og komme tilbake til Stortinget med forslag til en

eventuell økning av lånerammen i revidert nasjonal-budsjett for 2014.»

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til at husbank-renten de siste årene har vært betydelig lavere ennrenten i det private kredittmarkedet, og at dette ikkeer i tråd med intensjonen med modellen for fastsettel-se av husbankrenten. Differansen mellom renten iHusbanken og det private kredittmarkedet bør ikkevære for stor. F l e r t a l l e t viser til budsjettforliketmellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folke-parti og Venstre hvor rentemarginen foreslås satt til1,0 prosentpoeng. Selv om rentemarginen økes noeut over økningen i Prop. 1 S (2013–2014), vil hus-bankrenten fortsatt være gunstig sammenliknet medmarkedet for øvrig. F l e r t a l l e t mener at en låne-ramme på 20 mrd. kroner vil sikre god aktivitet påHusbankens låneordninger, og samtidig sikre at Hus-banken har en supplerende rolle i kredittmarkedet.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e leggertil grunn at regjeringen Solberg vil sikre at Husban-kens låneramme er tilstrekkelig i forhold til behovet,og forventer en orientering om dette i revidert nasjo-nalbudsjett for 2014.

Kapittel under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

3.3.17 Kap. 820 Integrerings- og mangfaldsdi-rektoratet


K o m i t e e n viser til at Integrerings- og mang-foldsdirektoratet (IMDi) er statens utøvende organfor statens integreringspolitikk og er en premissleve-randør for utvikling av politikk på feltet. Direktoratetble etablert av regjeringen Stoltenberg II i 2006.K o m i t e e n understreker at IMDi blant annet skalmedvirke til at kommunen bosetter flyktninger i trådmed avtalen mellom staten og KS. IMDi skal ogsåvære et kompetansesenter for kommunene og andresamarbeidspartnere som arbeider for integrering.K o m i t e e n merker seg at blant de viktigste oppga-vene for 2014 er å gi gode resultater for økt bosetting,økt arbeid og kvalifisering av innvandrere og særligblant kvinner som har lav sysselsettingsgrad.


K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i mener Syria er i en ekstraor-dinær, vanskelig situasjon. Nye tall estimerer antalletmennesker i nød til 9,3 millioner, hvorav 4,6 millio-

Innst. 16 S – 2013–2014 61

ner barn og 6,5 millioner internt fordrevne. Omfan-get av krisen beskrives som den største humanitærekrisen siden 2. verdenskrig. 2,5 millioner er utenforrekkevidde for nødhjelp og det rapporteres om ut-brudd av polio. I denne situasjonen er det behov forekstraordinær innsats og solidaritet. D i s s e m e d -l e m m e r viser til Prop. 1 S (2013–2014) og opprett-holder forslaget der om å ta imot 1 000 kvoteflykt-ninger fra Syria i 2014.

3.3.18 Kap. 821 Busetjing av flyktningar og tiltak for innvandrarar


K o m i t e e n peker på at rask bosetting etter atoppholds- og arbeidstillatelse er innvilget, er av storbetydning for den enkeltes tilpasning til og deltakelsei det norske samfunn. K o m i t e e n viser til at kom-munene i dag bosetter vesentlig færre enn det IMDianmoder om. K o m i t e e n viser til at det per 30. juni2013 var 4 453 personer som venter i mottak på å blibosatt. K o m i t e e n viser til at det de siste årene harvært en markant økning av personer som venter påbosetting, og at antallet som venter på bosetting erover tredoblet fra 31. desember 2009. K o m i t e e nmerker seg at dette blant annet skyldes raskere saks-behandlingstid hos UDI uten at bosettingen har økttilsvarende.

K o m i t e e n viser til at bare 55 pst. av dem somble bosatt første halvår i 2013, ble bosatt innen måletom bosetting innen seks måneder. For enslige mind-reårige er målet at de skal bosettes innen tre måneder.Per 30. juni 2013 hadde kommunene bosatt 203 ens-lige, mindreårige under 18 år fra mottak og omsorgs-senter. Av disse ble 80 pst. bosatt innen målet på tremåneder. K o m i t e e n mener det er uakseptabelt atikke bosettingsmålene oppfylles.

K o m i t e e n er positiv til økt integreringstil-skudd og investeringstilskudd til kommunale utleie-boliger, og mener dette vil stimulere til økt bosetting.

K o m i t e e n merker seg at det har kommet påplass en ny samarbeidsavtale mellom staten og KSmed konkrete resultatmål for bosettingen i de kom-mende årene. Avtalen sier at kommunesektoren sam-let skal tilby minimum 7 500 kommuneplasser forbosetting i 2013 og at det i 2014 og 2015 skal boset-tes i samsvar med behovet. K o m i t e e n merker segat dette vil bety en økning i antall bosatte fra 5 500–6 000 personer pr. år, til et nivå på rundt 8 000–9 000personer pr. år de neste årene.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , ser at det er mange ogsammensatte årsaker til at flere kommuner har utford-

ringer knyttet til bosetting. Mangel på bolig, skoletil-bud, arbeidsplasser, tidligere erfaringer og fare foromfattende familiegjenforening kan være mulige år-saker.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i viser til at disse partiene i fi-nansinnstillingen, jf. Innst. 2 S (2013–2014), harforeslått styrket kap. 854 post 65 i Barne-, likestil-lings- og inkluderingsdepartementets budsjett med120 mill. kroner. Dette reverserer forslaget i Prop. 1S (2013–2014) om å redusere andelen av utgiftenesom kan refunderes av staten fra 100 pst. til 90 pst. avutgifter som overstiger egenandelen.

D i s s e m e d l e m m e r viser til brev fra KS tilkomiteen av 13. november 2013 og innspill fra flerekommuner og organisasjoner som varsler at å reduse-re andelen av utgiftene som kan refunderes av statenfor kommunenes tiltak for enslige mindreårige asyl-søkere, kan føre til at flere kommuner bygger ned til-tak.

D i s s e m e d l e m m e r viser videre til opplys-ninger fra IMDi om at gjeldende ordninger har bi-dratt til at enslige mindreårige asylsøkere har blitt re-lativt raskt bosatt. D i s s e m e d l e m m e r er kritisketil regjeringspartienes forslag om at kommunenebare skal få refundert 80 pst. av sine utgifter utoveregenandelen til barnevernstiltak knyttet til ensligemindreårige asylsøkere. Regjeringspartiene, Kriste-lig Folkeparti og Venstre foreslår at kap. 821 post 61økes med 120 mill. kroner som kompensasjon forkuttet på 240 mill. kroner på kap. 854 post 65. D i s -s e m e d l e m m e r mener dette ikke vil gi kommu-nene god nok økonomi til å videreføre viktige tiltakfor denne sårbare gruppen.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringenStoltenberg II har styrket flere virkemidler slik at detskulle bli lettere for kommunene å ta imot og bosetteflyktninger. Det har handlet om økt tilskudd per bo-satt samt bedre lånevilkår i Husbanken og investe-ringstilskudd for å få flere boliger. D i s s e m e d -l e m m e r vil vise til at flere kommuner har gode re-sultater og hvor f.eks. bolig og sysselsetting er vikti-ge grep for å lykkes i arbeidet med å bosette. D i s s em e d l e m m e r registrerer at behovet for å bosette viløke i takt med forventninger om økt anslag for flereasylsøkere til Norge. Det er derfor viktig at de godeeksemplene fra kommuner som lykkes med å bosetteinnvandrere, gjøres tilgjengelig for andre kommunerslik at de kan inspireres til økt bosetting.

3.3.18.1 POST 60 INTEGRERINGSTILSKOT, KAN OVERFØRAST

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i g

62 Innst. 16 S – 2013–2014

F o l k e p a r t i o g V e n s t r e , er positive til at regje-ringen Solberg styrker integreringstilskuddet og me-ner dette er et stort steg i riktig retning for å sørge forat kommunene blir kompensert tilstrekkelig for kost-nadene knyttet til å integrere flyktninger i sin kom-mune.

F l e r t a l l e t viser til at det er store utfordringerknyttet til bosetting av mennesker som har fått lovligopphold i Norge. F l e r t a l l e t viser til at gapet mel-lom antallet som har fått innvilget opphold og de somhar blitt bosatt, har økt de siste årene. F l e r t a l l e tviser til at IMDi for 2014 anslår at kommunene vilbosette 6 750 flyktninger, mens det er behov for å bo-sette 10 820 flyktninger. F l e r t a l l e t viser til at re-gjeringen Solberg ønsker å styrke bosettingsarbeidet,og at det derfor er positivt at integreringstilskuddetnå økes.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , mener at en økning i integreringstil-skuddet er det mest målrettede tiltaket for å øke ka-pasiteten i disse tjenestene.

D e t t e f l e r t a l l e t mener det er positivt at re-gjeringen Solberg gjør en henvendelse rettet mot allekommunene med oppfordring om å delta i en «boset-tingsdugnad».

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i viser til at det siden 2009 erbosatt nærmere 30 000 flyktninger i norske kommu-ner. Det er gjennomført et enestående samarbeid ogdugnad mellom stat, kommune og frivillige organisa-sjoner. Under regjeringen Stoltenberg II er integre-ringstilskuddet økt flere ganger og innholdet i intro-duksjonsprogrammet styrket slik at kommunene istørre grad skal kunne bosette flyktninger og rasktkunne starte integreringsarbeidet. D i s s e m e d -l e m m e r merker seg at regjeringen Solberg invite-rer kommunene til dugnad for å bosette flere flykt-ninger samtidig som den kutter i tilskuddsordningenog nedjusterer prognosene slik at det faktisk kan blidyrere for kommunene å bosette flyktninger. Ford i s s e m e d l e m m e r er ikke dette en god måte åinvitere til økt innsats på. Det vises til d i s s e m e d -l e m m e r s generelle merknader for rammeområde 6samt Innst. 2 S (2013–2014).

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t viser til at regjeringen Sol-berg oppfordrer kommunene til å se på nye og godeløsninger for bosetting, slik at flyktninger og andremed innvilget opphold kan få starte et nytt liv i enkommune, og redusere ventetiden i mottak.

3.3.18.2 POST 61 SÆRSKILT TILSKUDD VED BOSETTING AV ENSLIGE, MINDREÅRIGE FLYKTNINGER, OVERSLAGSBEVILGNING

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til budsjettforli-ket mellom partiene hvor integreringstilskuddet påkap. 821 post 60 ble økt med 120 mill. kroner for2014. F l e r t a l l e t viser til at intensjonen i forliketvar at dette skulle bidra til å bosette flere enslige,mindreårige asylsøkere i kommunene og ikke til bareen generell styrking av tilskuddet. F l e r t a l l e t om-prioriterer derfor denne bevilgningen fra post 60 tilpost 61, som er det særskilte tilskuddet ved bosettingav enslige, mindreårige flyktninger, og forutsetter atendringen i posteringen bidrar til at de kommunersom har gjort en jobb med å bosette de mindreårigeasylsøkere får midler som kompenserer for egenan-deløkningen i barnevernstiltak for denne gruppen.

3.3.18.3 POST 62 KOMMUNALE INNVANDRARTILTAK

K o m i t e e n merker seg at det foreslås å endreinnretningen på tilskuddsordningen til regionale eta-blerersentre for innvandrere. Formålet skal være åstyrke og utvikle det ordinære etablerertilbudet ikommuner og fylkeskommuner slik at det bedre kanlegges til rette for etablerervirksomhet for innvandre-re og dermed skape økt sysselsetting og vekst.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , vil understreke betyd-ningen av å finne en permanent ordning for etablerer-veiledning for innvandrere, og viser til arbeidet somer gjort på Norsk senter for flerkulturell verdiskap-ning i Drammen (NSFV). NSFV ble initiert av NHOsentralt i 2005. Gjennom NSFV er det hittil startet134 bedrifter blant deltakere fra 98 nasjoner som erkjørt gjennom systemet med ulike fagmoduler, og43 pst. av deltakerne er kvinner. F l e r t a l l e t visertil at vi i Norge drar lite nytte av de sterkere gründer-kulturer vi finner i mange andre land, og som vi fin-ner blant mange innvandrere. Høyt utdannede inn-vandrere sendes i dag i for stor grad til Nav eller an-dre virksomheter med lite skreddersøm for gründere.F l e r t a l l e t viser også til at Buskerud fylkeskom-mune, etter dialog med staten, har overtatt ansvaretfor senteret. F l e r t a l l e t ønsker at NSFV får behol-de en særskilt stilling, slik at den kompetansen somer utviklet, blir tatt vare på og kontinuiteten i arbeidetblir sikret.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i viser til Prop. 1 S (2013–

Innst. 16 S – 2013–2014 63

2014) og omtalen av en rekke igangsatte tiltak somalle styrker integreringsarbeidet i kommunene. Dissetiltak er alle viktige for å utjevne sosiale forskjeller.D i s s e m e d l e m m e r viser til at mange minoritets-innbyggere ikke er inkludert og kan nyte godt av demulighetene som finnes i Norge. Det er derfor etterd i s s e m e d l e m m e r s mening fortsatt viktig å vi-dereføre en politikk som styrker inkluderingen. Jobb-sjansen, gratis kjernetid i barnehage, og gratis del-tidsplass i skolefritidsordningen, er tiltak som hjelperbarn og voksne til å bli bedre integrert og styrke til-knytningen. D i s s e m e d l e m m e r mener vi tren-ger innvandrernes kompetanse og viser til handlings-planen fra regjeringen Stoltenberg II med sammenavn.

De regionale etablerersentra har vist gode resul-tater, og d i s s e m e d l e m m e r viser til Prop. 1 S(2013–2014) der regjeringen Stoltenberg II, etter an-befaling fra et bredt flertall i Stortinget, foreslo å flyt-te 6 mill. kroner til kap. 821 post 62 til en ny til-skuddsordning for regionale etablerersentra for inn-vandrere, og at Buskerud fylkeskommunes senter forflerkulturell verdiskaping (NSFV) skal sikres drift ogha et særlig ansvar for utvikling av tilsvarende sentreandre steder. D i s s e m e d l e m m e r understrekerviktigheten av at kompetanse som utvikles med bi-drag fra statlige midler, videreføres og ikke går taptetter endt prosjektperiode.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e visertil de gode erfaringene med gratis deltidsplass i sko-lefritidsordning (aktivitetsskolen) ved Mortensrudskole i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. D e t t em e d l e m ønsker å utvide ordningen til å gjelde flereskoler i de områdene som er med i forsøksordningenmed gratis kjernetid i barnehage. D e t t e m e d l e mvil derfor at enkeltskoler i ytterligere fem bydeler iOslo, samt enkelte områder i Drammen og Bergen,tilbyr gratis deltidsplass i skolefritidsordningen.D e t t e m e d l e m viser til Venstres alternative stats-budsjett hvor bevilgningene økes med 25 mill. kro-ner til dette formålet over kap. 821 post 62.

3.3.18.4 POST 71 TILSKOT TIL INNVANDRARORGANISASJONAR OG ANNA FRIVILLIG VERKSEMD

K o m i t e e n mener at integreringsarbeid i regiav frivillige organisasjoner er et viktig supplement tilintegreringsarbeid i regi av stat og kommune. Orga-nisasjonene sitter på unik kompetanse og nettverk.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i ,S e n t e r p a r t i e t , V e n s t r e o g S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i , merker seg at regjeringen Solbergforetar en omdisponering på posten som innebærer at

støtten til organisasjonen Human Rights Service(HRS) øker med 400 000 kroner på bekostning avOmod (Organisasjonen mot offentlig diskrimine-ring) og MiR (Multikulturelt Initiativ og Ressursnett-verk). F l e r t a l l e t viser til at de nasjonale ressurs-miljøene har en viktig rolle å spille på innvandrings-og integreringsfeltet. Miljøene skal samle og formid-le eksisterende kunnskap og kompetanse basert påerfaring, bred kontaktflate og solid forankring i ulikeinnvandrermiljø. F l e r t a l l e t viser til at HRS de se-nere årene har blitt mer og mer en tenketank for inn-vandringsskeptiske miljøer, og arbeider mindre medkonkret integreringsarbeid.

F l e r t a l l e t mener en av forutsetningene forvellykket integrering er bekjempelse av ekstremismeog rasisme. F l e r t a l l e t mener radikalisering ogvoldelig ekstremisme må bekjempes med et bredtspekter av virkemidler, og vil fremheve viktighetenav forebygging og holdningsskapende arbeid.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t , V e n s t r eo g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , viser til publi-kasjonen «Samora», Nordens første multikulturelletidsskrift med fokus på nyheter om innvandrere, mi-noriteter, kultur, politikk og samfunnsdebatt, etablerti 1979. D e t t e f l e r t a l l e t mener «Samora» – gittsin profil – spiller en viktig rolle i integreringsarbei-det. D e t t e f l e r t a l l e t er videre kjent med behovfor tilstrekkelige driftsmidler for «Samora», og leg-ger til grunn at regjeringen vil vurdere et tilskuddover post 71 i revidert nasjonalbudsjett for 2014 forå sikre tilfredsstillende driftsrammer for publikasjo-nen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i er kjent med Europarådetsungdomskampanje «No Hate» og at alle medlems-land er oppfordret til å lage egne nasjonale kampan-jer. D i s s e m e d l e m m e r viser til innspill fraNorsk Folkehjelp under komiteens høring hvor detframkom at Norsk Folkehjelp har utarbeidet en skis-se til en nasjonal kampanje, men at det mangler fi-nansiering for å gjennomføre denne. På denne bak-grunn ber d i s s e m e d l e m m e r om at regjeringenSolberg prioriterer en bevilgning som kan realisereen nasjonal «No Hate»-kampanje i Norge.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e viser til at flere organi-sasjoner har svært gode tilbud rettet mot innvandreresom skaper kontakt og bygger broer over kulturfor-skjeller. D i s s e m e d l e m m e r vil særlig trekkefram Mira-senteret som jobber med å styrke innvand-rer- og flyktningkvinners stilling i Norge, og å be-

64 Innst. 16 S – 2013–2014

kjempe tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. D i s -s e m e d l e m m e r viser til Venstres alternativestatsbudsjett hvor det bevilges 2 mill. kroner i øktdriftsstøtte til Mira-senteret.

3.3.19 Kap. 822 Opplæring i norsk og samfunns-kunnskap for vaksne innvandrarar


K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t , V e n s t r eo g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i viser til at må-let med tilskuddsordningen er å sikre at kommunenetilbyr opplæring til voksne innvandrere med rett ogplikt eller rett til opplæring i norsk og samfunnsfagslik at de kan lære tilstrekkelig norsk for å fungere iyrkes- og samfunnslivet i Norge.

3.3.19.1 POST 21 SPESIELLE DRIFTSUTGIFTER, OPPLÆRING I NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP, KAN OVERFØRAST

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i mener at flere verktøy for ålære norsk er bra og viser til de mange grep innenforpedagogisk utviklingsarbeid som er gjort under re-gjeringen Stoltenberg II. At flere kan benytte digitalehjelpemidler og lettere lære seg norsk kan bidra til åbygge ned barrieren med å lære seg et nytt språk.

3.3.19.2 POST 22 PRØVER I NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VAKSNE INNVANDRARAR

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i merker seg at stadig flere tarprøver i både norsk og samfunnskunnskap. Investe-ringene under regjeringen Stoltenberg II har gitt flererettigheter og plikter til flere timer. Dette har bidratttil at flere kan lære seg norsk enn tidligere. Andelensom består muntlig og skriftlig del er økende. Det erd i s s e m e d l e m m e r s syn at det er grunn til å for-vente at disse resultatene skal øke ytterligere medinnføringen av nye prøver i norsk og samfunnskunn-skap som omtalt i Prop. 1 S (2013–2014).

3.3.19.3 POST 60 TILSKOT TIL OPPLÆRING I NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VAKSNE INNVANDRARAR

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t , V e n s t r eo g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , understrekerviktigheten av at innvandrere så raskt som mulig læ-rer seg norsk. Betydningen av å kunne kommunisere

og gjøre seg forstått kan ikke undervurderes. Det erderfor viktig å legge til rette for opplæring med oguten hjelpemidler slik at flest mulig raskt kan mestredette etter ankomst til Norge.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i viser til at tilskuddsordnin-gen er styrket flere ganger under regjeringen Stolten-berg II og er lagt om fra å gjelde fra 5 til 3 år. D i s s em e d l e m m e r viser til Prop. 1 S (2013–2014) ogInnst. 2 S (2013–2014) og har ingen øvrige merkna-der.

3.3.20 Kap. 823 Kontaktutvalet mellom innvan-drarbefolkninga og myndigheitene


K o m i t e e n viser til at Kontaktutvalget mellominnvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM) eret rådgivende og uavhengig organ for styresmaktenei saker som angår personer med innvandrerbakgrunn.Utvalget blir oppnevnt av Kongen i statsråd. KIM haren viktig funksjon som skal ha dialog med offentligestyresmakter, fag og forskningsmiljø, politiske parti-er og interesseorganisasjoner. K o m i t e e n viser tilProp. 1 S (2013–2014) og Innst. 2 S (2013–2014) ogmerker seg at det vil bli oppnevnt et nytt utvalg forperioden 2014–2017.

Kapittel under Nærings- og fiskeridepartementet

3.3.21 Kap. 2426 SIVA SF (unntatt post 90)

Forslag 2014 unntatt post 90: kr 44 800 000 Sal-dert budsjett 2013 (unntatt post 90 og 95):kr 48 000 000

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i ,S e n t e r p a r t i e t , V e n s t r e o g S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i , er opptatt av at SIVA, gjennomsine eiendomsinvesteringer, fortsetter å senke barrie-rer for etablering der markedsmekanismer gjør dettespesielt krevende. Mobilisering av lokal kapital ogkompetanse ved investeringer i eiendom og infra-struktur er en viktig del av SIVAs innsats, som bidrartil en god og aktiv regional utvikling.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i ,S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e -p a r t i , vil derfor sterkt advare mot å redusere til-skuddet til SIVA.

E t t r e d j e f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i g

Innst. 16 S – 2013–2014 65

F o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til at inkubator-programmet i SIVA finansieres av bevilgninger bådefra Nærings- og fiskeridepartementet og fra Kommu-nal- og moderniseringsdepartementet. Bevilgningentil SIVA vil styrkes med 10 mill. kroner over Næ-rings- og fiskeridepartementets budsjett som følge avbudsjettforliket i Stortinget. I tillegg mener d e t t ef l e r t a l l e t at bevilgningen til SIVA bør styrkesmed 5 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2013innenfor rammen av kap. 552 post 72. D e t t e f l e r -t a l l e t viser til at midler over Kommunal- og mo-derniseringsdepartementets budsjett i hovedsak skalbrukes i det distriktspolitiske området. Dette skalimidlertid ikke være til hinder for at inkubatorerutenfor dette området kan vurderes for støtte. D e t t ef l e r t a l l e t påpeker at med økte bevilgninger tilSIVA styrkes også muligheten for at flere inkubato-rer kan få støtte.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e visertil at SIVA er statens virkemiddel for tilretteleggendeeierskap, nyskaping og næringsutvikling. SIVA haretablert 50 inkubatormiljøer rundt om i hele landet.Eierskapet til disse deles mellom SIVA, privat næ-ringsliv, kommuner, fylkeskommuner, universiteterog høyskoler. Nøkkelen til suksess ligger i at miljøe-ne kan bruke hverandres sterke sider. Årlig får 150nye gründerbedrifter hjelp til å vokse og utvikle seg.Siden oppstarten av inkubatorprogrammet i år 2000har mer enn 1 000 bedrifter fått denne muligheten.Erfaringene viser at bedriftene som utvikles i inkuba-torene, er høykompetente virksomheter som syssel-setter om lag 2 600 personer. Inkubatormiljøene erspredt over hele landet, slik at attraktive arbeidsplas-ser også utvikles i distriktene. Ettersom konkurranse-kraften og tilgangen på kapital er mindre i utkantene,

er det svært viktig å lykkes med dette. Det er ikkebare god næringspolitikk, det danner også grunnlagfor levende distrikter.

Tall fra SSB viser at bare tre av ti bedrifter somble etablert i 2003, var aktive fem år senere. Bedrif-tene fra inkubatorene kan vise til sterkere vekst, flereansatte og bedre markedstilgang enn gjennomsnittet.Bedriftene er også mer solide. Ca. 85 pst. av inkuba-torbedriftene overlever de første tre vanskelige åre-ne. Dette viser oss at inkubasjon er en effektiv strate-gi for å skape nye arbeidsplasser, og en strategi d e t -t e m e d l e m vil styrke.

Inkubasjon gir resultater i form av solide arbeids-plasser og økt verdiskaping, noe vi trenger mer av.D e t t e m e d l e m er derfor forundret over at regje-ringen i tilleggsproposisjonen foreslår å kutte ordnin-gen med 5 mill. kroner. Flere evalueringer viser at in-kubatorordningen og innovasjonsmiljøene er forsvakt finansiert. Ved å øke satsingen på inkubasjonkan vi årlig utvikle 300–400 nye bedrifter, i stedet forrundt 150 som i dag. Dette vil også gi resultater iform av avkastning og økte skatteinntekter. D e t t em e d l e m viser til Venstres alternative statsbudsjetthvor SIVAs programmidler tilgodeses med forslagom en økt bevilgning på 50 mill. kroner.

4. Rammeområde 18 – Rammeoverfø-ringar til kommunesektoren mv.

Oversikten nedanfor viser budsjettforslaget iProp.1 S (2013–2014) (regjeringen Stoltenberg II) ogProp. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) (regjeringen Sol-berg) for rammeområde 18.

90-postar blir handsama av finanskomiteen utan-for rammesystemet.



med Tillegg 1


Kommunal- og moderniseringsdepartementet571 Rammetilskudd til kommuner....................................... 121 939 704 000 121 363 704 000

21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ............................... 19 500 000 19 500 00060 Innbyggertilskudd ............................................................. 116 469 972 000 115 893 972 00061 Distriktstilskudd Sør-Norge.............................................. 378 317 000 378 317 00062 Nord-Norge- og Namdalstilskudd .................................... 1 503 297 000 1 503 297 00063 Småkommunetilskudd ...................................................... 946 140 000 946 140 00064 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64......... 2 141 000 000 2 141 000 00066 Veksttilskudd .................................................................... 61 198 000 61 198 00067 Storbytilskudd................................................................... 420 280 000 420 280 000

66 Innst. 16 S – 2013–2014

4.1 Innleiing

K o m i t e e n viser til at forslaget til disponeringav ramme 18 frå fleirtalet i komiteen, medlemene fråHøgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti,med subsidiær støtte frå Venstre, er ført opp underTilråding frå komiteen under kapittel 6 i innstillinga.Dette forslaget summerer seg til kr 157 876 038 000.Nettobeløpet avviker frå regjeringas forslag i Prop. 1S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).Sjå tabell 3a. Regjeringspartia, Kristeleg Folkepartiog Venstre har inngått ei avtale om statsbudsjettet for2014. Sjå tabell 3b.

K o m i t e e n viser til at medlemene frå komiteenfrå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Ven-streparti og Venstre ikkje fremmar forslag innanforden vedtekne ramma, da dei respektive opplegga frådesse fraksjonane for disponering av ramme 18 avvikfrå det vedtekne nettobeløpet. Sjå tabell 3a. Det vi-sast til Innst. 2 S (2013–3014) hvor dei alternativebudsjettforslaga til Arbeidarpartiet, Senterpartiet,Sosialistisk Venstreparti og Venstre går fram.

M e d l e m e n e i k o m i t e e n f r å A r b e i d a r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i vil stemme imot forslaget frå fleir-talet i komiteen, medlemene frå Høgre, Framstegs-partiet og Kristeleg Folkeparti, til vedtak om løyvin-gar under ramme 18.

4.2 Generelle merknader

4.2.1 Generelle merknader frå Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i viser til at regjeringen Stol-tenberg IIs budsjettframlegg gir en reell vekst i kom-munesektorens samlede inntekter for 2014 på 7,7

mrd. kroner, tilsvarende 2 pst. Av veksten er 5,2 mrd.kroner frie inntekter. Budsjettframlegget legger tilrette for fortsatt vekst i tjenestetilbudet i kommune-sektoren. D i s s e m e d l e m m e r er tilfreds med atregjeringen Stoltenberg IIs kommunebudsjett følgeropp den sterke satsingen på skole, eldreomsorg, loka-le kulturtiltak og andre velferdstilbud til innbyggernesom har ligget til grunn i budsjettforslagene alle år si-den 2005. Realveksten i kommunesektorens inntek-ter fra 2005 til 2013 har vært 69,6 mrd. kroner. Dettilsvarer en årlig realvekst på 2,6 pst.

D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at real-veksten i kommunenes inntekter de siste åtte årene erfulgt av en vekst i oppgaveporteføljen. Spesielt bar-nehagereformen har krevd økte ressurser, men ogsåinnen skole, omsorg, helse, barnevern og kultur erkommunene gitt økte oppgaver. D i s s e m e d l e m -m e r deler dessuten KS sin påpeking i komiteens hø-ring om at kommunene har fått økte kostnader somfølge av alderssammensetningen av innbyggerne. Deøkonomiske rammene for kommunesektoren, slik devar lagt opp av regjeringen Stoltenberg II de siste åtteårene, ga rom for veksten i kommunenes kostnaderog utvidelse av velferdstilbudet til innbyggerne.

D i s s e m e d l e m m e r konstaterer at regjerin-gen Solberg i tilleggsproposisjonen, jf. Prop. 1 S Til-legg 1 (2013–2014), legger opp til en reduksjon i vel-ferdstilbudet gjennom å fjerne bevilgninger som harviktige fordelingsvirkninger og som bidrar til å utvik-le skole, barnehager og det lokale kulturlivet. Fjer-ning av bevilgningene til frukt og grønt og kultursko-letimen i skolen, økt foreldrebetaling og reverseringav forslaget om innføring av to opptak til barnehage-ne, er tiltak som svekker tjenestetilbudet til innbyg-gerne på noen av de viktigste kommunale ansvars-områdene.

D i s s e m e d l e m m e r reagerer sterkt på de dra-matiske kuttene til regional utvikling. Fylkeskom-

572 Rammetilskudd til fylkeskommuner............................. 29 449 029 000 29 863 129 00060 Innbyggertilskudd ............................................................. 28 337 599 000 28 751 699 00062 Nord-Norge-tilskudd......................................................... 599 430 000 599 430 00064 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64......... 512 000 000 512 000 000

575 Ressurskrevende tjenester ............................................. 6 649 205 000 6 649 205 00060 Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning............... 6 649 205 000 6 649 205 000


Netto rammeområde 18 158 037 938 000 157 876 038 000



med Tillegg 1

Innst. 16 S – 2013–2014 67

munene mister 27 pst. av sine overføringer til å iva-reta rollen som aktør innen næringsutvikling og dis-triktssatsing. Dette følges av flere andre kutt i regje-ringen Solbergs budsjett innenfor innovasjon og næ-ringsutvikling som kan få store og langsiktigekonsekvenser i satsingen på verdiskapning og utvik-ling av arbeidsplasser i hele landet.


K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t viser til at kommunene ergrunnmuren i det norske demokratiet. Alle bor i enkommune, og alle vil på et eller annet tidspunkt i lø-pet av livet ha behov for mange av de tjenestene somnorske kommuner yter. D i s s e m e d l e m m e r erpositive til at regjeringen Solberg vil styrke lokalde-mokratiet ved å flytte makt og ansvar til kommunene.Det betyr at folk flest får økt innflytelse over sin egenhverdag og sitt eget lokalmiljø. Kommunene har an-svaret for grunnleggende velferdstjenester, og skalvære mest til for de som trenger det mest.

D i s s e m e d l e m m e r mener at enkeltmennes-ker og lokalsamfunn skal ha stor frihet til å ta beslut-ninger som gjelder dem selv. Det lokale folkestyretsikrer nærhet mellom folkevalgte og folk, og bidrartil medbestemmelse, frihet og tilhørighet. Kommu-nene utgjør selve fundamentet for det lokale folke-styret og representerer nærhet, tilhørighet, trygghetog mulighet for innflytelse for befolkningen. D i s s em e d l e m m e r viser til at forholdet mellom stat ogkommune i en velferdsstat med sterke sentralistisketrekk, men samtidig med en tradisjon for lokalt selv-styre, er spenningsfylt. Rettspraksis spiller en sværtbeskjeden rolle i kommunalretten i Norge. Delvis tilerstatning for dette står praksis i statsforvaltningensentralt. En åpenbar fordel med dette kan være bedreivaretakelse av hensyn til rettssikkerhet og likhet påtvers av kommunegrensene. I relasjon til det lokaleselvstyre og kommunenes handlingsrom, er den stør-ste ulempen at statsforvaltningen lett blir den domi-nerende kilden til «gjeldende rett» av betydning forkommuner og fylkeskommuner. Dette gjelder selv påområder der staten og kommunene kan ha motsatteinteresser.

Derfor er det også et mål for d i s s e m e d l e m -m e r å legge forholdene til rette slik at det å være lo-kalt folkevalgt skal gi muligheter og reell innflytelse.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at kommunesek-toren har et selvstendig ansvar overfor sine innbyg-gere for å løse grunnleggende oppgaver ved å yte tje-nester, drive samfunnsutvikling, utøve myndighet ogvære en lokalpolitisk institusjon. Samtidig har statenet ansvar for å tilby kommunesektoren de rette forut-

setninger for at oppgavene kan løses til det beste forinnbyggerne. Norge står overfor en rekke velferdsut-fordringer som berører kommunene både direkte ogindirekte. Kommunene har under regjeringen Stol-tenberg II i større grad blitt bundet av økningen i in-dividuelle rettigheter på stadig flere områder. Samti-dig blir kommunene også direkte berørt av bl.a. ald-ringen i befolkningen gjennom et økt behov for kom-munale tjenester på dette området. Dette vil værekrevende for kommunene.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringenSolberg tar på alvor at kommunenes utgifter underregjeringen Stoltenberg II økte mer enn det regjerin-gen overførte. D i s s e m e d l e m m e r er positive tilat regjeringen Solberg kutter en rekke av de underfi-nansierte lovpålagte oppgavene fra regjeringen Stol-tenberg II.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringenSolberg øker frie inntekter med 280 mill. kroner ut-over framlegget fra regjeringen Stoltenberg II. D i s -s e m e d l e m m e r er tilfredse med den nye kursen.D i s s e m e d l e m m e r viser til at budsjettet forkommunesektoren for 2014 er godt for kommunene,og øker overføringene til kommunene utover forsla-get fra regjeringen Stoltenberg II. D i s s e m e d -l e m m e r viser samtidig til at mye av veksten somkommunesektoren har fått er frie inntekter som skaldekke utgifter som følge av demografiske endringerog pensjonskostnader. Det vil fortsatt være nødven-dig for lokale folkevalgte å prioritere mellom godeformål, samt å effektivisere kommunale tjenester.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at kommunesek-toren har fått store utfordringer med økende pen-sjonsutgifter. I regjeringsplattformen står det at re-gjeringen Solberg sammen med partene i arbeidslivetvil finne løsninger som reduserer forskjellene mel-lom pensjonssystemene i privat og offentlig sektor.D i s s e m e d l e m m e r er positive til slikt arbeid ogmener at det bør være lettere å bytte arbeidsgiver fraprivat til offentlig og omvendt. Når offentlige kon-kurrerer med private om utførselen av offentlige tje-nester finansiert av det offentlige kan det med to uli-ke pensjonssystem og kostnader oppstå ulike kon-kurransevilkår. D i s s e m e d l e m m e r håper mansammen med partene i arbeidslivet finner løsningerinnenfor pensjonsområdet.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at økt kommunalgjeld gir kommunene økte driftsutgifter. Gjeldsopp-byggingen bidrar også til at kommunesektorens øko-nomi blir mer sårbar for fremtidige renteøkninger.D i s s e m e d l e m m e r er bekymret over at netto lå-negjeld per innbygger har økt fra 17 055 kroner i2003, til hele 36 120 kroner i 2012. Dette er høyereenn gjeldsnivået på slutten av 80-tallet.

68 Innst. 16 S – 2013–2014


K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i viser til at mye av den viktigste vel-ferdsproduksjonen skjer i den enkelte kommune. ForKristelig Folkeparti er subsidiaritetsprinsippet et bæ-rende prinsipp, som fordrer mer lokal makt og sty-ring. D e t t e m e d l e m mener regjeringen Stolten-berg II la flere oppgaver til kommunene uten å følgeopp med tilstrekkelig med midler og således harskapt et gap mellom befolkningens forventning tilvelferdsgoder og kommunenes økonomiske hand-lingsrom.

D e t t e m e d l e m viser til at det er i distriktenedet meste av våre naturressurser ligger. Verdiskapin-gen i lokalsamfunnet danner grunnlaget for velferdenbåde i distriktene og i urbane strøk. D e t t e m e d -l e m mener folk skal ha reell valgfrihet med hensyntil bosted, det skal være likeverdige levekår i helelandet, og hovedtrekkene i bosettingsmønsteret måopprettholdes. D e t t e m e d l e m vil påpeke at kul-tur- og fritidstilbudet stadig blir viktigere når folkvelger bosted. Det skal være tilgang til et bredt spek-ter av kulturopplevelser også i distriktene. Satsing påbarn og unge er god distriktspolitikk. Distriktspoli-tikken skal også utjevne forskjeller mellom ulike de-ler av landet.

D e t t e m e d l e m mener at inntektssystemet måsikre forutsigbarhet, opprettholdelse av bosettings-mønsteret og gode velferdstjenester i alle kommuner.D e t t e m e d l e m mener det må være samsvar mel-lom kommunenes pålagte oppgaver og kommunenesøkonomi. D e t t e m e d l e m viser undersøkelser harvist at det er et gap mellom forventninger og hvakommuneøkonomien gir rom for, og at dette gapethar økt de siste årene (Perduco 2010). D e t t e m e d -l e m peker på at kommunene er førstelinjetjenestemed tanke på tilrettelegging for næringsliv og sam-funnsutvikling. D e t t e m e d l e m mener også dettekrever at inntektene må stå i forhold til det ansvaretog plikter dette medfører.

D e t t e m e d l e m er videre bekymret over kom-munenes stadig økende gjeld og store vedlikeholds-etterslep. D e t t e m e d l e m ser dette som et resultatav tidligere stramme økonomiske opplegg, som hartvunget kommunene å bruke lånefinansiering i inves-teringene og til tider også i drift. D e t t e m e d l e mviser til at det i Kommuneproposisjonen for 2014kom frem at nettogjelden økte ytterligere i 2012 og atkommunesektoren hadde opparbeidet seg en nettogjeld på 44 pst. av sektorens inntekter. D e t t em e d l e m viser at nettogjelden, til sammenlikning,var på 10 pst. i årene 1997–2000. D e t t e m e d l e mviser til at drøyt 60 pst. av den samlede langsiktigegjelden nettobelaster kommunesektorens budsjetterog regnskaper. Det utgjør vel 200 mrd. kroner. D e t -

t e m e d l e m er bekymret over at det høye gjeldsni-vået gjør kommunesektoren svært sårbar for eventu-elle renteøkninger.

D e t t e m e d l e m viser til at pensjonspremieav-viket nå er på om lag 28,6 mrd. kroner, og at veksteni de regnskapsmessige pensjonskostnadene (inklusi-ve amortisering) for kommunesektoren i 2014 vilvære i størrelsesorden 1,75 mrd. kroner utover detsom dekkes av den kommunale deflatoren. Dette,kombinert med betydelig gjeld, gjør d e t t e m e d -l e m bekymret for situasjonen i kommuneøkono-mien, og forventer at regjeringen følger situasjonentett for å hindre at deler av kommunesektoren kom-mer i økonomiske vanskeligheter.


K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e visertil at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår åbevilge 159 088 938 000 kroner under rammeområ-de 18, som er 1 212 900 000 kroner mer enn det somfølger av regjeringen Solbergs forslag i Prop. 1 S Til-legg 1 (2013–2014).

D e t t e m e d l e m viser til at Venstres helhetligealternative statsbudsjett for 2014, jf. finansinnstillin-gen, tar utgangspunkt i budsjettforslaget fra regjerin-gen Stoltenberg II, jf. Prop. 1 S (2013–2014), samtregjeringen Solbergs tilleggsproposisjon, jf. Prop. 1S Tillegg 1 (2013–2014).

D e t t e m e d l e m viser til at Venstres primæreforslag til bevilgninger på ramme 18 ikke fikk flertallved behandlingen av finansinnstillingen. D e t t em e d l e m viser til at regjeringspartiene, KristeligFolkeparti og Venstre har inngått en avtale om stats-budsjettet for 2014, noe som medfører at Venstredanner flertall med nevnte øvrige partier for ramme-ne på statsbudsjettet for 2014. Venstres primærestandpunkt, slik det fremgår av Venstres alternativestatsbudsjett, er dog synliggjort i merknader til detenkelte kapittel og generelle merknader i denne inn-stillingen.

D e t t e m e d l e m viser til at rammeoverføringe-ne til kommunesektoren i realiteten er svært avgjø-rende for hvilket tjenestetilbud innbyggerne i Norgekan nyte godt av. Alle bor i en kommune, og det erkommunene som er hovedleverandør av våre vel-ferdstjenester. Venstres visjon om et levende folke-styre forutsetter at de lokale folkevalgte organene harrammevilkår og politisk handlingsrom som er tilpas-set dagens samfunn og fremtidens utfordringer.

D e t t e m e d l e m viser til at Venstre vil styrkelokaldemokratiet ved å flytte makt fra staten til lokalefolkevalgte organer, og på den måten gi borgerne øktinnflytelse over egen hverdag. I tillegg vil vi ha en nykommunestruktur som gir større kommuner medstørre ansvar enn i dag, spesielt innen velferdstjenes-ter og helsevesen. Dette vil gi mulighet for behand-

Innst. 16 S – 2013–2014 69

ling, pleie og omsorg i folks nærmiljø. Større kom-muner vil være bedre i stand til å bygge nødvendigefagmiljøer.

D e t t e m e d l e m viser til at det lokale selvsty-ret innskrenkes stadig mer av statlig detaljstyring ogtaper terreng overfor statlige forskrifter, rundskriv ogstortingspolitikeres trang til å blande seg opp i småting.

D e t t e m e d l e m viser til Venstres utgangs-punkt om at desentralisering av makt og myndigheter en aktiv distriktspolitisk handling. Venstres poli-tikk for kommunestruktur, næringsutvikling, land-bruk, samferdsel og kommunikasjon, kunnskap oghelse – for å nevne de mest sentrale politikkområde-ne – er innrettet med sikte på å styrke og myndiggjørelokale samfunn og distriktssentre, og gjøre det muligå bo og leve over hele landet.

Tabell 3a. Samanlikning av regjeringa Solbergs forslag med budsjettforliket og dei alternative budsjetta frå Ar-beidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, inkludert dei endringar som har skjedd underbehandlinga i komiteen. Tabellane må lesast med utgangspunkt i at det er gjort endringar i departementsstruk-turen. Berre postar med avvik er med. Avvikstall i parentes i heile tusen kroner.

Tabell 3b. Budsjettforliket. Samanlikning av regjeringa Solberg sitt forslag med budsjettforliket, utan dei end-ringar som har skjedd under behandling i komiteen. Berre kapittel med avvik frå regjeringa sitt forslag er med.I heile tusen kronar.



KrF A, Sp, SV V

U t g i f t e r r a m m e o m r å d e 1 8 ( i h e l e t u s e n k r o n e r )571 Rammetilskudd til

kommuner60 Innbyggertilskudd ............. 115 893 972 116 469 972

(+576 000)115 616 047

(-277 925)116 729 272

(+835 300)116 882 972

(+989 000)64 Skjønnstilskudd................. 2 141 000 2 141 000

(0)2 157 000(+16 000)

2 156 000(+15 000)

2 141 000(0)

572 Rammetilskudd til fylkes-kommuner

60 Innbyggertilskudd ............. 28 751 699 28 337 599(-414 100)

28 766 999(+15 300)

28 392 699(-359 000)

28 761 599(+9 900)

64 Skjønnstilskudd................. 512 000 512 000(0)

512 000(0)

591 000(+79 000)

512 000(0)

575 Ressurskrevende tjenester

60 Toppfinansieringsordning . 6 649 205 6 649 205(0)

6 863 205(+214 000)

6 649 205(0)

6 863 205(+214 000)

Sum utgifter rammeområde 18 ...........

157 876 038 158 037 938(+161 900)

157 843 413(-32 625)

158 446 338(+570 300)

159 088 938(+1 212 900)

Sum inntekter rammeområde 18 ...........

0 0(0)

0(0)

0(0)

0(0)

Sum netto rammeområde 18 ...........

157 876 038 158 037 938(+161 900)

157 843 413(-32 625)

158 446 338(+570 300)

159 088 938(+1 212 900)



forliket

U t g i f t e r r a m m e o m r å d e 1 8 ( i h e l e t u s e n k r o n e r )571 Rammetilskudd til kommuner

60 Innbyggertilskudd .............................................................. 115 893 972 115 632 047(-261 925)

70 Innst. 16 S – 2013–2014


K o m i t e e n har ingen merknader til dei kapitlasom ikkje er omtala nedanfor, og viser til Prop.1 S(2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

K o m i t e e n viser til at rammeområde 18 tidlige-re har vært behandlet av finanskomiteen, men at somen følge av endringer i Stortingets forretningsordenvil dette rammeområdet nå behandles av kommunal-og forvaltningskomiteen.

K o m i t e e n merker seg at det i Prop. 1 S Tillegg1 (2013–2014) foreslås en realvekst i kommunenesfrie inntekter for 2014 på 5,48 mrd. kroner. Videremerker k o m i t e e n seg at anslaget for pris- og kost-nadsvekst i kommunesektoren er noe oppjustert iProp. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), noe som får bud-sjettmessig konsekvenser for bl.a. innbyggertilskuddover kap. 571 og 572.


4.3.1 Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner

Forslag 2014: kr 121 363 704 000 Saldert bud-sjett 2013: kr 115 083 469 000

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , merker seg at regje-ringen Solberg i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014)varsler at den vil styrke økonomien i kommuner medstore investeringsbehov som følge av sterk befolk-ningsvekst. F l e r t a l l e t viser til at det i dag finneset eget vekstkommunetilskudd der kriteriene for å fåtilskuddet er at man har over 175 pst. av nasjonalvekst og lavere enn 140 pst. av landsgjennomsnittet iskatteinntekter. Tilskuddet svinger mye fra år til år,og i 2014 utgjør veksttilskuddet kun 61 mill. kroner.

Dette er på langt nær nok til å imøtekomme vekst-kommunenes behov, spesielt til investeringer. Tilsammenlikning er småkommunetilskuddet 946 mill.kroner i 2014. Langt flere kommuner enn de som ermed i ordninga har utfordringer med store investe-ringsbehov. I tillegg opplever vekstkommunene ut-fordring med dagens telledato for innbyggertilskud-det. Med dagens ordning blir det et etterslep i bereg-ningene av rammetilskuddet, og det kan ta noe tid førkommunen får uttelling for nye innbyggere i form avrammetilskudd. F l e r t a l l e t deler derfor regjerin-gen Solbergs mål om å vurdere innretning og omfangav veksttilskuddet og telletidspunktet fram mot kom-muneproposisjonen for 2015.

F l e r t a l l e t viser til at kontantstøtten øker med1 000 kroner for ettåringer til 6 000 kroner. Dette viletter f l e r t a l l e t s syn bety redusert etterspørsel et-ter barnehageplasser som kommunene yter tilskuddtil. Derfor blir post 60 Innbyggertilskudd redusertmed 344 mill. kroner.

F l e r t a l l e t er enige med regjeringen Solberg iat større endringer/omlegginger av inntektssystemetmå varsles i god tid til kommunene. Derfor beholderf l e r t a l l e t også dagens innretning av inntektssyste-met for 2014. F l e r t a l l e t forutsetter at regjeringenarbeider med forbedringer av inntektssystemet i2014 slik at forbedringer i tråd med regjeringensplattform kan presenteres i kommuneproposisjonenfor 2015 som blir lagt fram til våren. F l e r t a l l e t vi-ser til omtale i plattformen om at regjeringen Solbergvil gjennomføre en helthetlig gjennomgang av inn-tektssystemet som sikrer at kommunene får beholdeen større del av verdiskapingen lokalt. F l e r t a l l e tpeker konkret på at deler av selskapsskatten må inngåi dette arbeidet. Det understrekes at det er viktig åfinne en modell som sikrer at det er der arbeidsplas-sene, og ikke hovedkontorene, er som danner grunn-lag for kommunal del av selskapsskatten. F l e r t a l -

572 Rammetilskudd til fylkeskommuner60 Innbyggertilskudd .............................................................. 28 751 699 28 766 999

(+15 300)575 Ressurskrevende tjenester

60 Toppfinansieringsordning.................................................. 6 649 205 6 863 205(+214 000)

Sum utgifter rammeområde 18 157 876 038 157 843 413(-32 625)

Sum inntekter rammeområde 18 0 0(0)

Sum netto rammeområde 18 157 876 038 157 843 413(-32 625)



forliket

Innst. 16 S – 2013–2014 71

l e t ber også om at skatteutjevningsprosenten blirsett på.

F l e r t a l l e t , viser også til komiteens høring derNettverket for kyst og fjordkommuner bad om å få påplass inntekter fra havbruksnæringa til vertskommu-ner som setter av areal. F l e r t a l l e t imøteser en ut-greiing om dette. Det vises til regjeringsplattformensom sier at kommuner som stiller arealer til disposi-sjon for næringen bør oppleve større positive ring-virkninger fra aktiviteten. F l e r t a l l e t er enig i detteog tror det er avgjørende for en positiv holdning ikommunene at man opplever større ringvirkninger,og da må de etter f l e r t a l l e t s mening i tillegg tilengangstilskudd fra nye konsesjoner også være ba-sert på inntekter som er innrettet på en måte slik atsamlede skatte- og avgiftstrykk for næringen ikke gåropp.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i viser til komiteens høring derNettverket for kyst og fjordkommuner ba om å få påplass årlige inntekter fra havbruksnæringa til verts-kommuner som setter av areal. D i s s e m e d l e m -m e r viser til behandlingen av Meld. St. 22 (2012–2013) Verdens fremste sjømatnasjon, og partienesmerknader til denne, jf. Innst. 418 S (2012–2013) omat regjeringen må «bidra til at lokalsamfunnene fårtilstrekkelig tilbake for å stille sine arealer til dispo-sisjon for havbruksnæringen ved at en andel avvederlaget fra nye konsesjoner skal tilfalle kommu-nene».

D i s s e m e d l e m m e r viser videre til Prop. 1 S(2013–2014) Fiskeri- og kystdepartementet hvor det-te er fulgt opp.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i viser til at en andel av vederlaget franye konsesjoner allerede i dag tilfaller fylkeskom-munene, og at disse midlene i noen tilfeller er satt avtil fond som finansierer tiltak for å redusere negativmiljøpåvirkning fra havbruksnæringen. D e t t em e d l e m viser til høringsuttalelsen fra Nettverkfjord- og kystkommuner (NFKK), der regjeringenoppfordres til å innføre en årlig oppdrettsavgift pr. m3

anvendt areal til de berørte kommuner. NFKK anbe-faler videre at en slik årlig avgift kan kreves fratruk-ket i utlignet skatt til staten av alminnelig inntekt.

D e t t e m e d l e m viser til at Kristelig Folkepartifremmet forslag om en ordning der kommuner somhar anvendt areal til havbruk får en kompensasjon fraoppdretter for dette uten at det skal medføre økte ut-gifter for oppdretter, under behandlingen av Meld.St. 22. (2012–2013) Verdens fremste sjømatnasjon,jf. Innst 418 S (2012–2013).

4.3.1.1 POST 60 INNBYGGERTILSKUDD

K o m i t e e n viser til redegjørelsen vedrørendedenne posten i Prop. 1 S (2013–2014), og merker segvidere at det i tilleggsproposisjonen fra regjeringenSolberg, jf. Prop 1 S Tillegg 1 (2013–2014), foreslåsen rekke endringer med budsjettmessig konsekvenspå posten for 2014. Dette gjelder bl.a. forslag om øktlikebehandling av kommunale og ikke-kommunalebarnehager, videreføring av maksimalpris for barne-hageplasser på 2013-nivå, avlysning av opptrappingmot to årlige barnehageopptak, avvikling av kultur-skoletime i skole/SFO, avvikling av ordningen medgratis frukt og grønt, redusert egenandel for personerpå dobbeltrom, øremerking av midler til kommunaltrusarbeid og forslag om styrket tilsyn med barn i fos-terhjem. K o m i t e e n viser til at det er politiskuenighet om en rekke av disse foreslåtte endringene,jf. generelle merknader under pkt. 4.2 og i det følgen-de.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , konstaterer at regje-ringen legger opp til høyere vekst i frie inntekter ennforslaget i Prop. 1 S (2013–2014). F l e r t a l l e t er til-freds med at regjeringen vrir offentlige utgifter mer iretning av investeringer innen kunnskap og infra-struktur, herunder 280 mill. kroner ekstra til fylkes-veier, videreføring av rentekompensasjonsordningenfor transporttiltak i fylkene, økte midler til videreut-danning av lærere og økt lærlingtilskudd. Videre erf l e r t a l l e t glad for at regjeringen bidrar til økt like-behandling av kommunale og ikke-kommunale bar-nehager og at det blir økte midler til kompetansetiltaki omsorgstjenesten.

F l e r t a l l e t vil også understreke viktigheten avmålrettede tiltak for personer og grupper som trengerdet mest, herunder øremerkede midler til rustiltak,bedre tilpasset skolegang for barnevernsbarn og styr-ket tilsyn med barn i fosterhjem. I tillegg kommer in-vesteringstilskudd til 500 flere sykehjemsplasser/omsorgsboliger, høyere tilskuddssatser og høyeremaksimal anleggskostnad i pressområder.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i konstaterer at regjeringenSolberg i tilleggsproposisjonen, Prop. 1 S (2013–2014), legger opp til en reduksjon i velferdstilbudetgjennom å foreslå å fjerne bevilgninger som har vik-tige fordelingsvirkninger og som bidrar til å utvikleskole, barnehager og det lokale kulturlivet. Forslage-ne om å fjerne bevilgningene til frukt og grønt ogkulturskoletimen i skolen, økt foreldrebetaling og re-versering av forslaget om innføring av to opptak tilbarnehagene, er tiltak som svekker tjenestetilbudet til

72 Innst. 16 S – 2013–2014

innbyggerne på noen av de viktigste kommunale an-svarsområdene.

D i s s e m e d l e m m e r viser til regjeringen Stol-tenberg IIs forslag i Prop. 1 S (2013–2014) og støtterdette.

D i s s e m e d l e m m e r viser også til Prop. 1 STillegg 1 (2013–2014) der regjeringen Solberg fore-slår å øke innbyggertilskuddet til kommunene med250,3 mill. kroner som kompensasjon for økt pris- ogkostnadsvekst, og støtter dette.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at det er store va-riasjoner i skattegrunnlag mellom kommunene, noesom skaper store forskjeller i inntektsnivå. Forskjel-ler i inntektsnivå er den viktigste årsaken til ulikt tje-nestetilbud. For å sikre en jevnere fordeling av inn-tekter mellom landets kommuner og utjevne uønske-de forskjeller, viser d i s s e m e d l e m m e r til atStortinget tidligere har sørget for større omfordelinggjennom å øke skatteutjevningsprosenten i inntekts-systemet. D i s s e m e d l e m m e r vil understreke atredusert skatteandel og økt utjevningsprosent er vik-tige omfordelingsgrep. Med dette overføres midlerfra skattesterke til skattesvake kommuner. D i s s em e d l e m m e r vil videre peke på at man ved å be-nytte innbyggertall fra 1. juli året før budsjettåret, girstørre forutsigbarhet ved at rammetilskuddet er kjenti forkant. Videre vil d i s s e m e d l e m m e r peke påat det er innført et veksttilskudd til kommuner medsærlig høy befolkningsvekst.

D i s s e m e d l e m m e r mener øremerking i ut-gangspunktet er en innskrenkning av kommuneneshandlefrihet og medfører økt byråkrati. Øremerkingbør derfor i hovedsak begrenses til nye satsinger ogda i en tidsbegrenset periode. D i s s e m e d l e m -m e r viser til at andelen øremerkede midler til kom-munesektoren kom ned på et historisk lavt nivå underregjeringen Stoltenberg II. En flytting av midler tilkommunalt rusarbeid fra rammefinansiering til ensøknadsbasert øremerking, vil også medføre en om-fordeling mellom kommunene og vil skape størreuforutsigbarhet om hvor mye midler den enkeltekommune faktisk vil ha til rådighet.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at det i Prop. 1 S(2013–2014) er foreslått å øke kommunenes ramme-tilskudd for å sørge for bedre tilsyn med barn i foster-hjem. Endringene er planlagt å tre i kraft 15. juli2014. D i s s e m e d l e m m e r viser til behandlingenav Innst. 2 S (2013–2014) i Stortinget 26. november2014 hvor finanskomiteens medlemmer fra Arbei-derpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartiforeslo å øke rammetilskuddet med 9 mill. kronerslik at iverksettelsen av endringene i reglene om til-syn med barn i fosterhjem kan fremskyndes. D i s s em e d l e m m e r støtter dette.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t viser til at regjeringen fore-slår å redusere innbyggertilskuddet til kommunenemed 576 mill. kroner sammenlignet med Prop. 1 S(2013–2014) som følge av regelendringer, øremer-king mv. Av den foreslåtte bevilgningsendringen er250,3 kroner en økning i innbyggertilskuddet somkompensasjon for økt pris- og kostnadsvekst i kom-munesektoren i 2014. I Prop. 1 S (2013–2014) blepris- og kostnadsveksten i kommunesektoren i 2014anslått til 3 pst. I regjeringen Solbergs tilleggspropo-sisjon er anslaget oppjustert til 3,1 pst. Bakgrunnener at anslaget for konsumprisveksten i 2014 er opp-justert.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringenSolbergs forslag om endringer i oppgaver, øremer-kinger mv. som har økonomiske konsekvenser, med-fører at kommunesektoren kompenseres eller trekkesi frie inntekter på grunnlag av beregnet endring i øko-nomisk belastning. Endringene som gjennomføresfor 2014 berører dermed ikke kommunenes samledeevne til å gjennomføre sine oppgaver.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e er til-freds med at den nye regjeringen prioriterer økt like-behandling av kommunale og ikke-kommunale bar-nehager. D e t t e m e d l e m viser også til at forslage-ne om avvikling av kulturskoletime og frukt og grønti skolen er i tråd med Venstres prioriteringer gjen-nom de siste år og i Venstres alternative statsbudsjettfor 2014.

D e t t e m e d l e m viser til Venstres alternativestatsbudsjett hvor forslaget om opptrapping mot tobarnehageopptak, jf. Prop. 1 S (2013–2014), videre-føres.

D e t t e m e d l e m viser for øvrig til at en rekketiltak i Venstres alternative statsbudsjett har budsjett-messig konsekvens på dette kapitlet, herunder for-slag til bevilgninger knyttet til opptrappingsplan for1 000 nye skolehelsesøstre og spesialpedagoger; om-prioritering av betydelige midler fra statlig til kom-munal barnevern; økning av de statlig veiledende sat-ser for sosialhjelp med 10 pst.; nominell videreføringav makspris i barnehagen; innføring av differensiertforeldrebetaling i barnehage og SFO; gratis kjernetidi barnehage for alle 4–5-åringer fra lavinntektsfami-lier; reversering av en timetallsutvidelse i skolen inn-ført i 2010; samt en påbegynt opptrapping for å gjørealle skoler/undervisningsbygg universelt utformetinnen 2025.

4.3.1.2 POST 64 SKJØNNSTILSKUDD, KAN NYTTES UNDER KAP. 572 POST 64

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til at regjeringen

Innst. 16 S – 2013–2014 73

Solberg vil prioritere skjønnsmidler over kap. 571 tilprosesser knyttet til kommunereformen. F l e r t a l -l e t merker seg videre at regjeringen fram mot kom-muneproposisjonen for 2015 vil vurdere positive vir-kemidler som kan stimulere til kommunesammen-slutninger. F l e r t a l l e t vil understreke viktighetenav at departementet og fylkesmennene nå når det eren positiv holdning i kommune-Norge til å arbeidemed kommuneprosess får satt i gang slike prosesser.F l e r t a l l e t merker seg kommunal- og modernise-ringsminister Jan Tore Sanners svar på Spørsmål nr.74 der han varsler en positiv holdning til å støtte lo-kale prosesser. F l e r t a l l e t er ellers positiv til at re-gjeringen varsler at man ønsker en god prosess medStortinget og kommunene om kommunereformen,og synes det er en klok start. Likevel er det også utål-modighet i kommunene etter å komme i gang og fåklare rammer for reformen fra regjering og storting.Dette må avklares tidlig i prosessen.

F l e r t a l l e t viser til den inngåtte avtalen omstatsbudsjettet for 2014. Som følge av avtalen vil ar-beidet med psykisk helse i kommunene styrkes med16 mill. kroner. F l e r t a l l e t viser til at midlene vedbehandlingen av Innst. 2 S (2013–2014) fra finans-komiteen er plassert på rammeområde 18. F l e r t a l -l e t legger til grunn at formålet med midlene er knyt-tet til psykisk helsearbeid i kommunene. F l e r t a l -l e t foreslår at midlene bevilges på post 64 Skjønns-tilskudd, og at Kommunal- og moderniseringsdepar-tementet og Helse- og omsorgsdepartementet påegnet måte avklarer den konkrete disponeringen avmidlene. F l e r t a l l e t foreslår derfor at kap. 571post 60 reduseres med 16 mill. kroner og at post 64økes med 16 mill. kroner. Dette vil sikre en målrettetbruk av midlene i tråd med intensjonen bak bevilg-ningen. Slik f l e r t a l l e t ser det, bør organisasjonenMOT kunne søke midler over denne posten for åstyrke sitt forebyggende arbeid blant unge.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i viser til at skjønnstilskuddskal dekke en rekke formål. Midlene støtter forny-ings- og utviklingsprosjekter i kommunene. Skjønns-midlene dekker også støtte til kommuner som taptepå endringer i inntektssystemet fra 2011, til inntekts-svake kommuner i Sør-Norge, til kompensasjon forkommuner som har fått økt sats for differensiert ar-beidsgiveravgift og til kommuner som får ekstraordi-nære kostnader ved naturskader.

D i s s e m e d l e m m e r registrerer at komiteensmedlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser tilat regjeringen Solberg vil prioritere skjønnsmidler tilprosesser knyttet til kommunereformen og at partie-ne i sin merknad ensidig viser til bruk av midlene forå stimulere til kommunesammenslutninger. Dette vil

være en svært uheldig vridning av hvordan skjønns-midlene brukes. D i s s e m e d l e m m e r mener ret-ningslinjene for bruk av skjønnsmidlene fortsatt målegge til grunn at fornyings- og utviklingsprosjektskal støttes, uavhengig om de er ledd i en prosess forsammenslutning av kommuner eller ikke. Rammenefor de andre tiltakene skjønnsmidlene skal dekke, måheller ikke reduseres.

4.3.2 Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommu-ner


K o m i t e e n viser til høringa i komiteen, hvorbåde Nordland fylkeskommune og Nettverket forfjord og kystkommuner pekte på høgere utgifter tilferjedrift. Fylkeskommunene har etter 2010 fått an-svaret for mesteparten av ferjesambanda i landet.Nye myndighetskrav og generell økt forventning tilbedre materiell og økt kapasitet i ferjesamband gjørat dette feltet i framtida får økte kostnader. K o m i -t e e n ber regjeringen Solberg merke seg dette, og hadet med når arbeidet med nye kostnadsnøkler for fyl-keskommunene skal utarbeides.

4.3.2.1 POST 60 INNBYGGERTILSKUDD

K o m i t e e n viser til redegjørelsen vedrørendedenne posten i Prop. 1 S (2013–2014), og merker segvidere at det i tilleggsproposisjonen fra regjeringenSolberg, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), foreslåsnoen endringer som har budsjettmessig konsekvenspå posten for 2014. Dette gjelder bl.a. forslaget om åøke rammen til opprustingen av fylkesveier, innenforveksten i fylkeskommunens frie inntekter, finansiertdelvis gjennom en omprioritering fra tilskuddet til re-gional utvikling (kap. 551 post 60). I tillegg fremmesdet forslag om økt lærlingtilskudd, noe som også harbudsjettkonsekvens på posten.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i er uenige i kuttene til regionalutvikling. Fylkeskommunene mister ca. 27 pst. avsine overføringer til å ivareta rollen som aktør innennæringsutvikling og distriktssatsing. Dette følges avflere andre kutt i regjeringens budsjett innenfor inno-vasjon og næringsutvikling som kan få store og lang-siktige konsekvenser i satsingen på verdiskapning ogutvikling av arbeidsplasser i hele landet.

D i s s e m e d l e m m e r viser til regjeringen Stol-tenberg IIs forslag i Prop. 1 S (2013–2014) og støtterdette.

D i s s e m e d l e m m e r viser også til Prop. 1 STillegg 1 (2013–2014) der regjeringen Solberg fore-slår å øke innbyggertilskuddet til fylkeskommunene

74 Innst. 16 S – 2013–2014

med 55,1 mill. kroner som kompensasjon for øktpris- og kostnadsvekst, og bevilgning til økt lærling-tilskudd på 79 mill. kroner, og støtter dette.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e er til-freds med at regjeringen Solberg foreslår en økning ilærlingtilskudd, og støtter dette. Den nye tilskudds-satsen innebærer ca. 3 500 kroner mer per år per kon-trakt. D e t t e m e d l e m viser i denne forbindelse tilforslaget i Venstres alternative statsbudsjett om åstyrke tilsvarende formål, men da slik at tilskuddetutgjør hele 7 500 kroner mer per år per kontrakt.

D e t t e m e d l e m er videre tilfreds med at regje-ringen Solberg vil prioritere opprustning av fylkes-veier, og viser til at grepet ved å finansiere dette gjen-nom en omprioritering fra tilskuddet til regionale ut-viklingsmidler langt på vei er i tråd med tilsvarende iVenstres alternative statsbudsjett.

4.3.3 Kap. 575 Ressurskrevende tjenester


4.3.3.1 POST 60 TOPPFINANSIERINGSORDNING, OVERSLAGSBEVILGNING

K o m i t e e n viser til at formålet med ordningenmed toppfinansiering av ressurskrevende tjenester erå sikre at tjenestemottakere som krever stor ressurs-innsats fra det kommunale tjenesteapparatet, får etbest mulig tilbud uavhengig av kommunens økono-miske situasjon. Behovet for ressurskrevende tjenes-ter varierer betydelig mellom kommunene, men k o -m i t e e n er kjent med at det totale antallet tjeneste-mottakere i denne kategorien har vokst den seneretid.

K o m i t e e n merker seg forslaget fra regjeringenStoltenberg II i Prop. 1 S (2013–2014) om å reduserekompensasjonsgraden i ordningen fra 80 pst. til 77,5pst. I tillegg foreslås innslagspunktet for ordningenoppjustert fra 975 000 kroner til 1 010 000 kroner.K o m i t e e n merker seg at det i tilleggsproposisjo-nen fra regjeringen Solberg, jf. Prop. 1 S Tillegg 1(2013–2014), ikke foreslås noen endringer av disseforslagene.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til at ordningenmed toppfinansiering for ressurskrevende tjenesterble innført under regjeringen Bondevik II, for å sikreat brukere med store bistandsbehov får gode tjenesteruavhengig av bosted. F l e r t a l l e t viser til at regje-ringen Stoltenberg II i budsjettforslaget for 2014foreslo å redusere kompensasjonen til kommunenefra 80 pst. til 77,5 pst. av utgiftene utover innslags-punktet. Som følge av budsjettforliket mellom regje-

ringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre videre-føres imidlertid dagens ordning med kompensasjonfor 80 pst. av utgiftene utover innslagspunktet, somfor 2014 er kr 1 010 000.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i viser til initiativ fra KS underfinanskomiteens høring om å få nedsatt en arbeids-gruppe mellom aktuelle departement og KS for ågjennomgå refusjonsordningen til kommunene forressurskrevende tjenester. Målet om bedre kostnads-styring må nås gjennom omforente tiltak mellomkommunesektoren og statlige myndigheter, og d i s -s e m e d l e m m e r ber regjeringen følge opp KS'initiativ til en felles arbeidsgruppe.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende for-slag:

«Stortinget ber regjeringen nedsette en egen ar-beidsgruppe mellom aktuelle departement og KS forå gjennomgå refusjonsordningen til kommunene forressurskrevende tjenester.»

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viserfor øvrig til at kompensasjonsgraden er opprettholdtpå 80 pst. også i Venstres alternative statsbudsjett.Dette er avgjørende både for å sikre et godt tilbud tildenne gruppen av tjenestemottakere, samt for å sikreat kommunene kan unngå å redusere øvrige deler avsitt tjenestetilbud – hvilket kommunene ville blitttvunget til dersom dette forslaget hadde fått flertall.

5. Forslag frå mindretalForslag frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 1

Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en pro-sess som sikrer en bedre utnyttelse av Fornebuområ-det og som kan gi flere boliger og en bedre kollektiv-tilknytning.

Forslag 2

Stortinget ber regjeringen vurdere å gjøre kap.581 post 79 Tilskudd til tilpasning av bolig overfør-bar.

Forslag 3

Stortinget ber regjeringen nedsette en egen ar-beidsgruppe mellom aktuelle departement og KS forå gjennomgå refusjonsordningen til kommunene forressurskrevende tjenester.

Innst. 16 S – 2013–2014 75

6. Tilråding frå komiteenKomiteen si innstilling til A, B og C blir fremma av fleirtalet i komiteen, medlemene frå Høgre, Framstegs-

partiet og Kristeleg Folkeparti, med subsidiær støtte frå medlemen frå Venstre.D I og II vert fremma av fleirtalet i komiteen, medlemene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti

og Venstre. D III vert fremma av komiteen.

K o m i t e e n viser til proposisjonane og til det som står ovanfor, og rår Stortinget til å gjere følgjande

v e d t a k :

A

Rammeområde 1(Statsforvaltning)

I

På statsbudsjettet for 2014 blir løyvd med under:

Kap. Post Formål Kroner Kroner

U t g i f t e r20 Statsministerens kontor

1 Driftsutgifter ............................................ 98 300 000

21 Statsrådet1 Driftsutgifter ............................................ 151 300 000

24 Regjeringsadvokaten1 Driftsutgifter ............................................ 61 500 00021 Spesielle driftsutgifter ............................. 17 500 000

503 Midler til opplæring og utvikling av tillitsvalgte70 Tilskudd .................................................. 159 021 000

510 Departementenes servicesenter1 Driftsutgifter ............................................ 598 139 00022 Fellesutgifter for departementene og Stats-

ministerens kontor ................................... 129 962 00045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,

kan overføres ........................................... 39 600 000

520 Tilskudd til de politiske partier1 Driftsutgifter ............................................ 9 874 00070 Tilskudd til de politiske partiers sentrale or-

ganisasjoner ............................................. 273 009 00071 Tilskudd til de politiske partiers kommuna-

le organisasjoner ..................................... 31 825 00073 Tilskudd til de politiske partiers fylkesorga-

nisasjoner ................................................ 69 553 000

76 Innst. 16 S – 2013–2014

75 Tilskudd til de politiske partiers fylkesung-domsorganisasjoner ................................. 19 767 000

76 Tilskudd til de politiske partiers sentraleungdomsorganisasjoner ........................... 7 384 000

525 Fylkesmannsembetene1 Driftsutgifter ............................................ 1 490 899 00021 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ..... 175 926 000

530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen30 Prosjektering av bygg, kan overføres ...... 47 000 00031 Igangsetting av byggeprosjekter, kan over-

føres ......................................................... 80 000 00033 Videreføring av byggeprosjekter, kan over-

føres ......................................................... 744 400 00036 Kunstnerisk utsmykking, kan overføres .. 12 340 00045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,

kan overføres ........................................... 6 000 000

531 Eiendommer til kongelige formål1 Driftsutgifter ............................................ 24 565 00045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,

kan overføres ........................................... 11 070 000

532 Utvikling av Fornebuområdet21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ..... 300 00030 Investeringer, Fornebu, kan overføres .... 6 800 000

533 Eiendommer utenfor husleieordningen1 Driftsutgifter ............................................ 19 653 00045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,

kan overføres ........................................... 24 500 000

534 Erstatningslokaler for departementene1 Driftsutgifter ............................................ 406 107 00045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,

kan overføres ........................................... 215 000 000

540 Direktoratet for forvaltning og IKT1 Driftsutgifter ............................................ 188 627 00021 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ..... 53 605 00022 Betaling av elektronisk ID og digital post til

private leverandører ................................ 5 560 00023 Elektronisk ID og digital post, kan overfø-

res ............................................................ 116 263 000


Innst. 16 S – 2013–2014 77

545 Datatilsynet1 Driftsutgifter ............................................ 38 264 000

546 Personvernnemnda1 Driftsutgifter ............................................ 1 858 000

2445 Statsbygg24 Driftsresultat: ..........................................

1 Driftsinntekter ...................................... -3 974 855 0002 Driftsutgifter ......................................... 1 766 660 0003 Avskrivninger ....................................... 720 000 0004 Renter av statens kapital ...................... 62 900 0005 Til investeringsformål .......................... 924 594 0006 Til reguleringsfondet ............................ -23 248 000 -523 949 000

30 Prosjektering av bygg, kan overføres ...... 200 000 00031 Igangsetting av ordinære byggeprosjekter,

kan overføres ........................................... 36 500 00032 Prosjektering og igangsetting av kurantpro-

sjekter, kan overføres .............................. 141 000 00033 Videreføring av ordinære byggeprosjekter,

kan overføres ........................................... 856 100 00034 Videreføring av kurantprosjekter, kan over-

føres ......................................................... 593 790 00045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,

kan overføres ........................................... 70 000 00049 Kjøp av eiendommer, kan overføres ....... 70 000 000

Totale utgifter 6 778 912 000

I n n t e k t e r3021 Statsrådet

1 Leieinntekter ........................................... 300 000

3024 Regjeringsadvokaten1 Erstatning for utgifter i rettssaker ........... 13 900 000

3510 Departementenes servicesenter2 Ymse inntekter ........................................ 20 500 0003 Brukerbetaling for tilleggstjenester fra de-

partementene ........................................... 75 383 000

3525 Fylkesmannsembetene1 Inntekter ved oppdrag ............................. 175 881 000

3531 Eiendommer til kongelige formål1 Ymse inntekter ........................................ 153 000


78 Innst. 16 S – 2013–2014

II

Merinntektsfullmakter


III

Fullmakt til å pådra forpliktelser knyttet til sikringstiltak

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2014 kan pådra staten forpliktelserpå inntil 197,2 mill. kroner utover budsjettåret, for å gjennomføre sikringstiltak som er omtalt under kap. 534Erstatningslokaler for departementene.

IV

Fullmakt til nettobudsjettering

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moder-niseringsdepartementet i 2014 kan nettoføre som ut-

giftsreduksjon under kap. 525 Fylkesmannsembete-ne, post 21 Spesielle driftsutgifter, refusjoner av ut-gifter til fellestjenester der Fylkesmannen samordnerutgiftene.

3533 Eiendommer utenfor husleieordningen2 Ymse inntekter ........................................ 2 841 000

3540 Direktoratet for forvaltning og IKT3 Diverse inntekter ..................................... 3 048 0004 Internasjonale oppdrag ............................ 2 205 0005 Tilbakebetaling for bruk av elektronisk ID

og digital post .......................................... 394 0006 Tilbakebetaling fra tjenesteeiere for

elektronisk ID og digital post .................. 1 604 000

5445 Statsbygg39 Avsetning til investeringsformål ............. 924 594 000

5446 Salg av eiendom, Fornebu40 Salgsinntekter, Fornebu .......................... 200 000

Totale inntekter 1 221 003 000


overskride bevilgninger under mot tilsvarende merinntekter underkap. 510 post 1 kap. 3510 postene 2 og 3kap. 525 post 21 kap. 3525 post 1kap. 533 post 1 kap. 3533 post 2kap. 540 post 1 kap. 3540 postene 3 og 4kap. 540 post 21 kap. 3540 post 3kap. 540 post 22 kap. 3540 post 5kap. 540 post 23 kap. 3540 post 6

Innst. 16 S – 2013–2014 79

V

Fullmakter til overskridelse


1. overskride kap. 2445 Statsbygg, postene 30–49,med inntil 175 mill. kroner mot dekning i regule-ringsfondet.

2. overskride kap. 2445 Statsbygg, postene 30–49,med beløp som tilsvarer inntekter fra salg aveiendommer, og medregne ubrukte inntekter frasalg av eiendom ved beregning av overført beløp.

VI

Omdisponeringsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moder-niseringsdepartementet i 2014 kan omdisponere:

1. under kap. 530 Byggeprosjekter utenfor husleie-ordningen, mellom postene 30–45.

2. under kap. 531 Eiendommer til kongelige for-mål, fra post 1 til post 45.

3. under kap. 533 Eiendommer utenfor husleieord-ningen, fra post 1 til post 45.

4. under kap. 2445 Statsbygg, mellom postene 30,31, 33, 45 og 49.

5. under kap. 2445 Statsbygg, mellom postene 32og 34, samt post 49 i de tilfeller det er aktuelt åkjøpe en eiendom som ledd i gjennomføringen avet kurantprosjekt.

VII

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser knyttet til investeringsprosjekter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moder-niseringsdepartementet i 2014 kan pådra staten for-pliktelser utover budsjettåret for å gjennomføre debyggeprosjektene og andre investeringsprosjektersom er omtalt under kap. 530 Byggeprosjekter uten-for husleieordningen, kap. 531 Eiendommer til kon-gelige formål, kap. 532 Utvikling av Fornebuområ-det, kap. 533 Eiendommer utenfor husleieordningenog kap. 2445 Statsbygg i Prop. 1 S (2013–2014),innenfor de kostnadsrammene som der er oppgitt.

VIII

Fullmakter i forbindelse med kurantprosjekt-ordningen


1. sette i gang byggeprosjekter under kap. 2445Statsbygg, post 32, Prosjektering og igangsettingav kurantprosjekter, uten at disse er omtalt medkostnadsramme overfor Stortinget, når leietake-ren har de husleiemidlene det er behov for innen-for gjeldende budsjettrammer.

2. pådra staten forpliktelser utover budsjettåretinnenfor en samlet ramme på 1 500 mill. kronerfor gamle og nye forpliktelser i forbindelse medgjennomføringen av byggeprosjektene underkap. 2445 Statsbygg, post 32 Prosjektering ogigangsetting av kurantprosjekter og post 34 Vi-dereføring av kurantprosjekter.

IX

Fullmakter til overskridelse

Stortinget samtykker i at Statsministerens kontori 2014 kan overskride bevilgningen på kap. 21 Stats-rådet, post 1 Driftsutgifter, for å iverksette nødvendi-ge sikkerhetstiltak for regjeringen.

X

Diverse fullmakter

Stortinget samtykker i at:

1. Kommunal- og moderniseringsdepartementet i2014 kan:

a. godskrive det enkelte bygge- og eiendoms-prosjekt med innbetalt dagmulkt, konvensjo-nalbot og erstatning for misligholdt entrepri-se, ved at innbetalingen blir postert i stats-regnskapet på vedkommende investerings-post som utgiftsreduksjon.

b. godkjenne salg, makeskifte eller bortfeste aveiendom som forvaltes av Statsbygg eller avstatlige etater som ikke har egen salgsfull-makt, for inntil 500 mill. kroner totalt i bud-sjettåret.

c. godkjenne kjøp av eiendom finansiert vedsalgsinntekter, innsparte midler eller midlerfra reguleringsfondet for inntil 150 mill. kro-ner i hvert enkelt tilfelle, og for inntil 300mill. kroner totalt, utover bevilgningen påkap. 2445 Statsbygg, post 49 Kjøp av eien-dom.

d. overdra statlige spesialskoleeiendommer tilunderpris eller vederlagsfritt til kommunerog fylkeskommuner, dersom ansvaret forskoledriften blir overtatt av kommunen ellerfylkeskommunen.

e. gjøre bortfeste, salg og makeskifte av eien-dommer som det er behov for ved dispone-

80 Innst. 16 S – 2013–2014

ring av statens eiendommer på Fornebu forinntil 100 mill. kroner.

f. korrigere Statsbyggs balanse i de tilfellenehvor prosjekterings- og investeringsmidlerført på kap. 2445 Statsbygg blir overført tilandre budsjettkapitler eller prosjektene ikkeblir realisert.

g. avhende statlig fast eiendom til barnehage-formål direkte til kommuner til markedspris.

3. Kongen i 2014 kan avhende statlig eiendom tillavere pris enn markedspris der særlige hensyntilsier det.

B

Rammeområde 6(Innvandring, regional utvikling og bustad)

I



U t g i f t e r490 Utlendingsdirektoratet

1 Driftsutgifter ................................................................ 839 794 00021 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak ........................ 2 017 161 00022 Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse ................ 64 546 00023 Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling, kan

overføres ...................................................................... 7 471 00060 Tilskudd til vertskommuner for statlige mottak for

asylsøkere og flyktninger ............................................. 342 898 00070 Økonomiske ytelser til beboere i asylmottak .............. 615 082 00071 Tilskudd til aktivitetstilbud for barn i mottak og infor-

masjon til au pairer ...................................................... 18 073 00072 Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending for

flyktninger, kan overføres ............................................ 110 618 00073 Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., støttetil-

tak, kan nyttes under kap. 821 post 60 ........................ 6 977 00075 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan over-

føres ............................................................................. 15 497 000

491 Utlendingsnemnda1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 21 ....................... 281 637 00021 Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling, kan nyttes

under post 1 ................................................................. 12 413 000

500 Kommunal- og moderniseringsdepartementet1 Driftsutgifter ................................................................ 366 955 00021 Spesielle driftsutgifter, kan overføres .......................... 74 051 00022 Forskning, kan overføres ............................................. 20 592 00050 Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd .. 29 000 000

551 Regional utvikling og nyskaping

Innst. 16 S – 2013–2014 81

60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling ... 1 166 306 00061 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensa-

sjon for økt arbeidsgiveravgift, kan overføres ............. 505 287 000

552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling21 Kunnskapsutvikling, informasjon, mv., kan overføres 15 900 00062 Nasjonale tiltak for lokal samfunnsutvikling,

kan overføres ............................................................... 30 000 00072 Nasjonale tiltak for regional utvikling, kan overføres . 502 300 000

554 Kompetansesenter for distriktsutvikling1 Driftsutgifter ................................................................ 28 200 000

560 Sametinget50 Sametinget ................................................................... 265 540 00054 Samefolkets fond ......................................................... 5 000 000

561 Tilskudd til samiske formål50 Samisk høgskole .......................................................... 6 403 00051 Divvun ......................................................................... 5 609 00072 Samisk språk, informasjon m.m. ................................. 4 717 000

562 Galdu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter1 Driftsutgifter ................................................................ 3 370 00021 Spesielle driftsutgifter, kan overføres .......................... 1 800 000

563 Internasjonalt reindriftssenter1 Driftsutgifter ................................................................ 4 450 00021 Spesielle driftsutgifter, kan overføres .......................... 1 900 000

567 Nasjonale minoriteter60 Tiltak for rom, kan overføres ....................................... 5 050 00070 Tilskudd til nasjonale minoriteter ................................ 9 213 00071 Romanifolket/taternes kulturfond ................................ 5 000 00072 Det mosaiske trossamfund ........................................... 1 000 000

579 Valgutgifter1 Driftsutgifter ................................................................ 15 800 000

580 Bostøtte70 Bostøtte, overslagsbevilgning ...................................... 3 000 000 000

581 Bolig- og bomiljøtiltak21 Kunnskapsutvikling og -formidling ............................. 4 700 000


82 Innst. 16 S – 2013–2014

61 Husleietilskudd ............................................................ 2 300 00070 Boligetablering i distriktene ........................................ 21 300 00074 Tilskudd til bolig-, by- og områdeutvikling,

kan overføres ............................................................... 55 000 00075 Tilskudd til etablering i egen bolig .............................. 366 000 00076 Tilskudd til utleieboliger, kan overføres ...................... 495 300 00077 Kompetansetilskudd til bærekraftig boligog

byggkvalitet, kan overføres ......................................... 21 900 00078 Boligsosialt kompetansetilskudd, kan overføres ......... 74 900 00079 Tilskudd til tilpasning av bolig .................................... 178 500 000

585 Husleietvistutvalget1 Driftsutgifter ................................................................ 23 300 000

587 Direktoratet for byggkvalitet1 Driftsutgifter ................................................................ 73 500 00022 Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling ......... 47 500 00070 Tilskudd til Lavenergiprogrammet .............................. 6 200 000

590 Byutvikling og planlegging21 Spesielle driftsutgifter .................................................. 45 170 00050 Basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene ........ 6 400 00061 Bærekraftig byutvikling, kan overføres ....................... 18 000 00065 Områdesatsing i byer, kan overføres ........................... 42 000 00070 Nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene .. 515 00071 Internasjonale organisasjoner ...................................... 640 00081 Lokal kompetanse og universell utforming,

kan overføres ............................................................... 3 600 000

820 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet1 Driftsutgifter ................................................................ 191 246 000

821 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere21 Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling,

kan overføres ............................................................... 38 483 00045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,

kan overføres ............................................................... 41 252 00050 Norges forskningsråd ................................................... 6 614 00060 Integreringstilskudd, kan overføres ............................. 5 895 503 00061 Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige

flyktninger, overslagsbevilgning ................................. 448 165 00062 Kommunale innvandrertiltak ....................................... 209 796 00070 Bosettingsordningen og integreringstilskudd,

oppfølging .................................................................... 1 925 000


Innst. 16 S – 2013–2014 83

71 Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet ................................................................... 51 582 000

72 Statsautorisasjonsordningen for tolker m.m. ............... 2 611 00073 Tilskudd ....................................................................... 4 742 000

822 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

21 Spesielle driftsutgifter, opplæring i norsk og samfunnskunnskap, kan overføres ............................... 29 075 000

22 Prøver i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere .................................................................. 11 588 000

60 Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere ...................................................... 1 659 768 000

823 Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene

1 Driftsutgifter ................................................................ 6 749 000

2412 Husbanken1 Driftsutgifter ................................................................ 334 600 00021 Spesielle driftsutgifter .................................................. 13 100 00045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 33 100 00071 Tap på utlånsvirksomhet .............................................. 21 000 00072 Rentestøtte ................................................................... 10 800 000

2426 SIVA SF70 Tilskudd ....................................................................... 54 800 000


I n n t e k t e r3490 Utlendingsdirektoratet

1 Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending for flyktninger, ODA-godkjente utgifter ........................... 126 654 000

2 Gebyr for nødvisum ..................................................... 124 0003 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet,

ODA-godkjente utgifter ............................................... 17 945 0004 Statlige mottak, ODA-godkjente utgifter .................... 1 420 302 0005 Refusjonsinntekter ....................................................... 12 583 0006 Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv.,

ODA-godkjente utgifter ............................................... 6 977 000

3562 Galdu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter2 Diverse inntekter .......................................................... 1 800 000


84 Innst. 16 S – 2013–2014

II


Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2014 kan:

3563 Internasjonalt reindriftssenter2 Diverse inntekter .......................................................... 1 900 000

3585 Husleietvistutvalget1 Gebyrer ........................................................................ 900 000

3587 Direktoratet for byggkvalitet4 Gebyrer, sentral godkjenning foretak .......................... 31 475 000

3821 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere1 Integreringstilskudd for overføringsflyktninger,

ODA-godkjente utgifter ............................................... 156 816 0002 Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige

flyktninger, ODA-godkjente utgifter ........................... 30 700 000

3822 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

1 Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente utgifter .... 158 719 000

5312 Husbanken1 Gebyrer m.m. ............................................................... 13 000 00011 Tilfeldige inntekter ...................................................... 8 280 000

5326 SIVA SF70 Låne- og garantiprovisjoner ......................................... 6 600 000

5613 Renter fra SIVA SF80 Renter ........................................................................... 21 900 000

5615 Husbanken80 Renter ........................................................................... 3 809 000 000

Totale inntekter 5 825 675 000

overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter underkap. 490 post 1 kap. 3490 post 5kap. 491 post 1 kap. 3491 post 1


Innst. 16 S – 2013–2014 85

III

Tilsagnsfullmakt

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2014 kan gi tilsagn om støtte utover gittebevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

IV

Midlertidig drift av statlige mottak

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2014 kan inngå avtaler om midlertidig driftav statlige mottak med varighet utover 2014. Dersom behovet for mottaksplasser for asylsøkere og flyktningerblir større enn antatt i statsbudsjettet for 2014, samtykker Stortinget i at Justis- og beredskapsdepartementet kanøke antall plasser i statlige mottak innenfor gjeldende rammer for etablering og drift av det statlige mottaksap-paratet, selv om det medfører et bevilgningsmessig merbehov over kap. 490 Utlendingsdirektoratet, post 21Spesielle driftsutgifter, statlige mottak, post 60 Tilskudd til vertskommuner for statlige mottak for asylsøkereog flyktninger eller post 70 Økonomiske ytelser til beboere i asylmottak.

V



VI

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2014 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgendebeløp:

Kap. Post Betegnelse Samlet ramme490 Utlendingsdirektoratet

71 Tilskudd til aktivitetstilbud for barn i mottak og informasjon til au pairer....................................................................................

3 mill. kroner

72 Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending for flyktninger 50 mill. kroner

overskride bevilgninger under mot tilsvarende merinntekter underkap. 500 post 1 kap. 3500 post 1kap. 554 post 1 kap. 3554 post 1kap. 562 post 21 kap. 3562 post 2kap. 563 post 21 kap. 3563 post 2kap. 585 post 1 kap. 3585 post 1kap. 587 post 1 kap. 3587 post 4kap. 2412 post 1 kap. 5312 post 1

Kap. Post Betegnelse Samlet ramme551 Regional utvikling og nyskaping

61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift ............................................................. 100,0 mill. kroner

581 Bolig- og bomiljøtiltak

86 Innst. 16 S – 2013–2014

VII

Husbankens rentemargin

Fra 1. mars 2014 skal Husbankens rentemargin være 1,0 prosentpoeng for lån med flytende rente og for lånmed fast rente hvor søknaden er kommet inn fra og med 8. november 2013. Søknader om fastrente kommet innfra og med 14. oktober 2013 til og med 7. november 2013 skal ha en rentemargin på 0,75 prosentpoeng.

VIII

Stortinget samtykker i at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet i 2014 kan:

IX

EFFEKT-programmet

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2014 kan overskride bevilgningen underkap. 490 Utlendingsdirektoratet, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, EFFEKT-programmet medinntil 3,6 mill. kroner, mot tilsvarende innsparing under kap. 440 Politidirektoratet – politi- og lensmannseta-ten, post 1 Driftsutgifter.

C

Rammeområde 18(Rammeoverføringar til kommunesektoren mv.)


74 Tilskudd til bolig-, by- og områdeutvikling ................................. 23,6 mill. kroner76 Tilskudd til utleieboliger............................................................... 423,7 mill. kroner77 Kompetansetilskudd til bærekraftig boligog byggkvalitet ......... 29,9 mill. kroner78 Boligsosialt kompetansetilskudd .................................................. 101,8 mill. kroner

overskride bevilgningen på mot tilsvarende merinntekter underkap. 820 post 1 kap. 3820 post 1kap. 823 post 1 kap. 3823 post 1


U t g i f t e r571 Rammetilskudd til kommuner

21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ................... 19 500 00060 Innbyggertilskudd ................................................. 115 616 047 00061 Distriktstilskudd Sør-Norge .................................. 378 317 00062 Nord-Norge- og Namdalstilskudd ........................ 1 503 297 00063 Småkommunetilskudd .......................................... 946 140 00064 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64 2 157 000 00066 Veksttilskudd ........................................................ 61 198 00067 Storbytilskudd ....................................................... 420 280 000

572 Rammetilskudd til fylkeskommuner


Innst. 16 S – 2013–2014 87

D

Rammeuavhengige forslag

I

Stortinget ber regjeringen stadfeste lokalisering av nybygg for Arkivverkets sentraldepot og Norsk helse-arkiv på Tynset, forutsatt at fullført kvalitetssikring av styringsunderlag og kostnadsoverslag tilsier bygging avet eventuelt nybygg.

II

Stortinget ber regjeringen om å styrke bevilgningen til SIVA innenfor rammen av kap. 552 post 72 med 5mill. kroner, i forhold til saldert budsjett for 2013.

III

Stortinget ber regjeringen følge Husbankens låneramme nøye for å vurdere om den er tilstrekkelig, og kom-me tilbake til Stortinget med forslag til en eventuell økning av lånerammen i revidert nasjonalbudsjett for 2014.

Oslo, i kommunal- og forvaltningskomiteen, den 28. november 2013

60 Innbyggertilskudd ................................................. 28 766 999 00062 Nord-Norge-tilskudd ............................................ 599 430 00064 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64 512 000 000

575 Ressurskrevende tjenester60 Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning .. 6 863 205 000


Helge André Njåstadleder og ordf. for kap. 533, 582, 587, 3533 og

3587

Karin Andersenordf. for kap. 20, 21, 24, 540, 581, 590, 3021,

3024 og 3540

Heidi Greniordf. for kap. 551 og 554

Stine Renate Håheimordf. for kap. 503, 510, 525, 585, 2445, 3510,

3525, 3585 og 5445

Frank J. Jenssenordf. for kap. 520

Mudassar Kapurordf. for kap. 530, 532, 580, 2412, 5312,

5446 og 5615

Mazyar Keshvariordf. for kap. 490 og 3490

Stein Erik Lauvåsordf. for kap. 561, 562, 563, 3562 og 3563

Bjørn Lødemelordf. for kap. 560, 567, 3560, 3567 og 4540

Ingjerd Schouordf. for kap. 545 og 546

Eirik Sivertsenordf. for kap. 491, 500, 579, 820, 822, 823,

2426, 3822, 5326 og 5613

André N. Skjelstadordf. for kap. 534, 571, 572 og 575

Geir S. Toskedalordf. for kap. 531, 552, 821, 3531 og 3821


88 Innst. 16 S – 2013–2014

Vedlegg

Brev fra Kommunal- og regionaldepartementet v/statsråden til Stortingets presidentskap, datert 23. oktober 2013

Feil i Prop. 1 S (2013-2014) og Beregningstekniskdokumentasjon til Prop. 1 S fra Kommunal- ogregionaldepartementet

Jeg vil gjøre oppmerksom på to mindre feil iProp. 1 S (2013-2014):

3. I tabell 3.22 på side 107 gis det en oversikt overde nye foreslåtte boutgiftstakene på bostøtten.Det burde også fremgå av tabellen at dette dreierseg om beløp i kroner per år.

4. På side 128 står det om utviklingen av Husban-kens låneportefølje: "Utlånsporteføljen er anslåttå vokse fra 136,4 mrd. kroner i 2013 til 157,8mrd. kroner i 2017." Det skal være "... i 2014...".

Jeg vil også gjøre oppmerksom på at det i Bereg-ningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2013-2014) er gjort to feil.

1. Rammetilskuddet til fylkeskommunene – Sær-skilt fordeling (Tabell C-fk) til drift og vedlikehold, investeringer og styrking frie inntekter i forbindelse med forvaltningsreformen.

I statsbudsjettet for 2014 er det foreslått endrin-ger i fordelingen av tabell C midlene til drift- og ved-likehold, investeringer og styrking frie inntekter. Vedein feiltakelse har det i "Berekningsteknisk doku-mentasjon til Prop. 1 S (2013-2014) Grønt hefte" blitt

lagt inn uriktige fordelinger av midlene. Dette gjel-der kolonne 1, 2 og 3 i Tabell C-fk på side 46 i Grønthefte 2014. De riktige fordelingene vises i vedleggettil dette brevet.

Departementet vil snarest sende brev til fylkes-kommunene der det orienteres om saken.

2. Rammetilskuddet til kommunene – økt kommu-nal egenandel ved plassering av barn i statlige bar-nevernsinstitusjoner.

I statsbudsjettet for 2014 er det foreslått å økeden kommunale egenandelen ved plassering av barni statlige barnevernsinstitusjoner. Kommunene erkompensert for dette med en økning i rammetilskud-det på 160,2 mill. kroner. Midlene er fordelt til kom-munene etter kostnadsnøkkelen i Berekningstekniskdokumentasjon til Prop. 1 S (2013-2014) Grønt hef-te.

Ved en feil er det i fordelingen gitt midler til Oslokommune. Oslo har selv ansvaret for den delen avbarnevernet som ble gjort statlig i 2004, og vil derforikke ha utgifter til økt egenandel i det statlige barne-vernet. Totalt har Oslo i 2014 fått 22,6 mill. kroner avde 160,2 mill. kronene.

22,6 mill. kroner som er tildelt Oslo vil bli over-ført til landets øvrige kommuner. Kommunene vil bliinformert på egnet måte.

Documents

Innst. 16 S - stortinget.no - stortinget.no · (2013–2014) Innstilling til Stortinget frå kommunal- og forvaltningskomiteen Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014)