Innst. 273 S(2017–2018)

Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen

Meld. St. 39 (2016–2017)

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Eva-luering av bioteknologiloven

Til Stortinget

1. Innledning1.1 Sammendrag

Bioteknologifeltet har gjennomgått en betydeligmedisinskfaglig og teknologisk utvikling siden dagenslov ble vedtatt, og utviklingen fortsetter.

Grunnleggende etiske problemstillinger som oftegår igjen i bioteknologidebatten, er spørsmål om denenkeltes autonomi, informasjon, samtykke, retten til åvite, retten til å ikke vite og embryo/fosters og fremtidi-ge generasjoners status. Debatten berører også grunn-leggende spørsmål om tilknytning mellom foreldre ogbarn.

Bioteknologiloven regulerer humanmedisinskbruk av bioteknologi, bl.a. fagområdene assistert be-fruktning, genetisk undersøkelse av befruktede egg førinnsetting i livmoren (PGD), forskning på overtalligebefruktede egg, kloning, fosterdiagnostikk, genetiskeundersøkelser og genterapi.

Som ledd i arbeidet med evalueringen gav departe-mentet 11. april 2014 oppdrag til henholdsvis Biotek-nologirådet og Helsedirektoratet. Oppdraget til rådetgikk i hovedsak ut på å skape debatt, drøfte de etiske si-dene ved loven og oppsummere denne debatten. Opp-draget til direktoratet gikk ut på å oppdatere direktora-tets evalueringsrapport fra 2011 med faglige oppdate-ringer på feltet.

Uttalelsene fra Bioteknologirådet og de faglige opp-dateringene i rapportene fra Helsedirektoratet inngårsom grunnlag for regjeringens evaluering av biotekno-logiloven.

1.2 Komiteens merknader

Ko m i t e e n , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , To r e H a g e b a k k e n , S i v H e n r i e t t eJ a c o b s e n , I n g v i l d K j e r k o l , Tu v a M o f l a g o gTe l l e f I n g e M ø r l a n d , f r a H ø y r e , To r i l lE i d s h e i m , A s t r i d N ø k l e b y e H e i b e r g , E r l e n dL a r s e n o g Sv e i n u n g S t e n s l a n d , f r aF r e m s k r i t t s p a r t i e t , B å r d H o k s r u d o g Sy l v iL i s t h a u g , f r a S e n t e r p a r t i e t , K j e r s t i To p p e ,f r a S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i , N i c h o l a sW i l k i n s o n , f r a Ve n s t r e , C a r l - E r i k G r i m s t a d ,o g f r a K r i s t e l i g Fo l k e p a r t i , l e d e r e n O l a u g V.B o l l e s t a d , viser til at Meld. St. 39 (2016–2017) Evalu-ering av bioteknologiloven ble lagt frem av regjeringen16. juni 2017. K o m i t e e n avholdt høring i saken29. januar 2018, der Kristin Halvorsen, leder av Biotek-nologirådet, Professor Jan Helge Solbakk, Senter formedisinsk etikk, Universitetet i Oslo, samt Biskop HelgaHaugland Byfuglien, Den norske kirke, innledet. Videredeltok Den norske legeforening, Norsk Forening forAssistert Befruktning, Nasjonalt senter for fosterme-disin, St. Olavs hospital, Norsk forening for medisinskgenetikk samt Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldnediagnoser og flere medlemmer av Bioteknologirådet påhøringen.

K o m i t e e n avholdt også høring i saken 8. februar2018. I denne høringen deltok organisasjonen Mennes-keverd, Den norske kirke v/Kirkerådet, Kvinnefronten,organisasjonen Ønskebarn, samt Norsk Interessegrup-pe for Genetiske Veiledere.

2 Innst. 273 S – 2017–2018

K o m i t e e n viser til at bioteknologi gir mange mu-ligheter til beste for mennesket. Teknologien gir blantannet ny kunnskap om årsaker til sykdom, mer spesi-fikk diagnostikk og behandling, bedre framstilling av le-gemidler og flere muligheter innen assistert befrukt-ning. Den medisinskfaglige og teknologiske utviklingenåpner for muligheter som krever nye etiske diskusjoner.Bioteknologi muliggjør tilgang til informasjon og kunn-skap om menneskers genetiske egenskaper, både nåvæ-rende helsetilstand og risiko for framtidig sykdom ogandre genetiske egenskaper. Kunnskapen gir mulighe-ter for forskning, behandling og forebygging, men denkan også føre til valg som resulterer i et samfunn hvordet ikke er plass for alle.

K o m i t e e n vil understreke at reguleringen av me-disinsk bruk av bioteknologi og bruk av genetisk infor-masjon må bygge på sentrale etiske verdier i vårt sam-funn. K o m i t e e n vil i denne sammenheng peke på lo-vens formål:

«Bioteknologiloven § 1-1 fastslår at lovens formål erå sikre at medisinsk bruk av bioteknologi utnyttes tilbeste for mennesker i et samfunn der det er plass til alle.Dette skal skje med respekt for menneskeverd,menneskelige rettigheter og personlig integritet og utendiskriminering på grunnlag av arveanlegg, basert påetiske normer nedfelt i vår vestlige kulturarv.»

K o m i t e e n vil at lovens formål som her sitert, skalligge fast, og at lovens formål er en overordnet rettesnorfor k o m i t e e n , også ved evalueringen av gjeldende lov.

K o m i t e e n viser til at den medisinske bruken avbioteknologi har sin viktigste etiske begrunnelse i deverdier og normer som ligger til grunn for medisinskvirksomhet generelt: respekt for og vern om menneske-verdet og menneskelivet, ivaretakelse av personlig inte-gritet og råderett og vern om det sårbare i menneske-livet, samt et faglig forsvarlig grunnlag for tjenesteytin-gen. Disse hensynene må også legges til grunn for bio-teknologisk virksomhet i medisinen i form av forskning,diagnostisering av sykdommer, framstilling av legemid-ler, utvikling av nye behandlingsmetoder mv.

K o m i t e e n viser til at genetisk og bioteknologiskkunnskap, og praktisk bruk av denne innenfor helsetje-nesten, har vært en viktig del av nyvinningene innenformoderne medisin til beste for menneskene. For å oppnåog vedlikeholde en åpen og konstruktiv drøfting av etis-ke aspekter er det etter k o m i t e e n s syn nødvendig å gånærmere inn i ulike sider ved grunnleggende prinsipperog normer, verdigrunnlag og menneskesyn, slik det ergjort i tidligere meldinger, proposisjoner og innstillin-ger om bioteknologiloven.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e viser tiltidligere praksis ved behandling av stortingsmeldingerom bioteknologi, der Stortingets syn er uttrykt gjen-nom komitémerknader. D i s s e m e d l e m m e r forhol-

der seg til dette på samme måte nå, og går derfor ikkeinn i enkeltforslag fremmet i innstillingen. Høyres synfremkommer i form av merknader i denne innstillin-gen. D i s s e m e d l e m m e r stiller seg forøvrig bak re-gjeringens vurderinger og ber den komme tilbake tilStortinget med forslag til lovendringer på egnet vis.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til at ved behandlingen av forrigeevaluering av bioteknologiloven (St.meld. nr. 14 (2001–2002), jf. Innst. S. nr. 238 (2001–2002)), ble det fremmetog votert over flere forslag. D i s s e m e d l e m m e r me-ner det er spesielt at Høyre signaliserer at de ikke vil tastilling til fremsatte forslag i Stortinget. D i s s e m e d -l e m m e r viser til at regjeringen har valgt å fremme enmelding til Stortinget uten selv å konkludere på viktigepunkt. Dette gjør forslag nødvendige, og d i s s e m e d -l e m m e r viser til at det av Stortingets forretningsordenfremgår at forslag som fremsettes, skal voteres over, ogat stortingsrepresentanter må ta stilling ved votering.

Menneskeverdet

K o m i t e e n viser til at det i Den europeiske men-neskerettskonvensjon, som også er gjort gjeldende somnorsk lov, slås fast i artikkel 2 at retten for enhver til livetskal beskyttes ved lov, og i artikkel 5 at enhver har rett tilpersonlig frihet og sikkerhet. Det tilkommer ethvertmenneske en verdi som er unik i forhold til andre skap-ninger.

Når menneskeverdet omtales som egenverd ellerselvstendig verdi, er det for å fastholde at dette verdetikke grunner seg på vedkommendes egenskaper, evnereller muligheter for samfunnsnyttig innsats. Menneskethar en egenverdi i kraft av det å være menneske. Selv ombegrunnelsen for denne spesifikke verdien kan variereetter religion og livssyn, er det stor enighet i det norskesamfunnet om å tilskrive mennesket et slikt verd.

I det norske samfunnet vil de fleste se retten til livsom det høyeste gode og derfor en viktig del av mennes-keverdet. At vi gjennom vår helsetjeneste bruker så sto-re ressurser på å overvinne sykdom og skader, må forståssom et konkret uttrykk for det verd som gis enkeltmen-nesket. Bioteknologi i livreddende tjeneste gjennomdiagnostikk og behandling av sykdommer er derfor i ut-gangspunktet bredt akseptert.

En sentral side ved menneskeverdet, også når denanvendes på den medisinske bruken av bioteknologi, erforestillingen om likeverd mellom alle mennesker. Enkonsekvens av denne etiske normen vil være likebe-handling av mennesker uansett kjønn, alder, bosted, et-nisk bakgrunn, egenskaper osv.

K o m i t e e n mener det er grunnleggende viktig åfastholde at mennesket i kraft av sin eksistens har fullverdi og i etisk henseende rett til liv, likeverd og integri-

3Innst. 273 S – 2017–2018

tet. Avhengighet, sårbarhet og svakhet er karakteristiskfor mennesker i alle livets faser. Med grunnlag i dissetungtveiende argumenter er lovens formål formulert påen slik måte at det gir et ekstra vern og ekstra omsorg forde spesielt svake, jf. formålsparagrafens formuleringerom «et samfunn der det er plass til alle» og «respekt formenneskeverd, menneskelige rettigheter og personligintegritet og uten diskriminering på grunnlag av arve-anlegg».

K o m i t e e n mener at formålsparagrafens formule-ring om et samfunn der det er «plass til alle», forpliktertil aktiv tilrettelegging for alle barn og familier. K o m i -t e e n mener familiepolitikken er avgjørende. K o m i -t e e n mener en god universell barnetrygd, overgangs-stønad og andre økonomiske sikkerhetsnett for ulike fa-miliesituasjoner må være en grunnpilar i velferdssam-funnet, også i framtiden. Gode barnehager og skolertrygger familiene. Barnehager og skoler skal gi plass oget likeverdig tilbud til alle barn. Det er helt avgjørende atforeldre som vurderer fosterdiagnostikk, må møtes medtrygghet for at dersom de får et barn med særlig om-sorgsbehov, så får de hjelp. Altfor mange opplever i dagat de må kjempe for å få den hjelpen de trenger. K o m i -t e e n mener videre arbeid for en god pleiepengeord-ning og for en BPA-ordning som i praksis sikrer alle like-verd, likestilling og samfunnsdeltakelse på lik linje, erviktig og nødvendig for å sikre et samfunn med «plass tilalle», der alle barn og foreldre opplever trygghet for atde får den nødvendige støtten fra det offentlige i møtemed særlige omsorgsbehov.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , S e n t e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e -p a r t i , Ve n s t r e o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , vilpeke på at barns menneskeverd er et kritisk korrektiv tiltidligere tiders normalitetstenking om mennesket, derdet voksne reflekterende mennesket ble sett på som detfullverdige. Menneskeverdet skal ikke være avhengig avbestemte empiriske og kvalitative egenskaper somkroppslig utvikling, rasjonell evne, sosial tilhørighetosv. F l e r t a l l e t vil motvirke et sorteringssamfunn derman kan velge bort kvaliteter hos barnet man ikke øns-ker, eller velge kvaliteter man vil ha. F l e r t a l l e t vil ad-vare mot en utvikling der valg av kvaliteter for barnetendrer menneskesynet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i mener at for å motvir-ke et sorteringssamfunn der man kan velge bortkvaliteter hos barnet man ikke ønsker, er det nødvendigmed aktiv tilrettelegging for alle barn og familier. D i s -s e m e d l e m m e r vil også peke på at dagens praksismed fosterreduksjon er en form for seleksjon, og prose-dyren vil kunne åpne for sortering på bakgrunn av

egenskaper og kjønn. D i s s e m e d l e m m e r mener detbør presiseres at fosterreduksjon ikke er tillatt.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det i helse-tjenesten ikke tillates fosterreduksjon av friske fostre.»

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i viser videre til at § 2 c i abortloven sier at svan-gerskapsavbrudd kan skje etter utgangen av tolvtesvangerskapsuke når

«det er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom,som følge av arvelige anlegg, sykdom eller skadeligepåvirkninger under svangerskapet».

Loven sier altså at det gir selvstendig grunn for å av-slutte et svangerskap dersom fosteret eksempelvis harDowns syndrom, ryggmargsbrokk eller leppe-/gane-spalte. D e t t e m e d l e m viser til at dette er en bestem-melse der det altså ikke er kvinnens situasjon som girrett til abort, men trekk og egenskaper ved barnet somer kriteriet.

D e t t e m e d l e m mener også at dagens regelverkog praksis med preimplantasjonsdiagnostikk (PGD)innebærer sortering, fordi det nå er tillatt å sykdomstes-te befruktede egg for å kunne luke ut spirende liv medegenskaper som samfunnet definerer som uforenligemed et verdig liv. D e t t e m e d l e m mener også dagenstilbud om fosterdiagnostikk bør erstattes med et tilbudder fosterdiagnostikk kun brukes når undersøkelsenkan føre til helsegevinst for mor eller foster.

Autonomi og samtykke

K o m i t e e n vil peke på den etiske normen autono-mi som sentral for pasienters medbestemmelse. Tankenom menneskers autonomi er et viktig korrektiv til entidligere mer hierarkisk tenking og praksis som også harvært rådende innenfor helsetjenesten. K o m i t e e n vi-ser til at vi de siste 60 årene har beveget oss fra paterna-lisme til pasientautonomi som medisinsketisk og retts-lig norm. Selv om autonomiprinsippet står sentralt idagens medisin, må man i vår tid balansere dette oppmot hva det enkelte mennesket kan kreve utført av an-dre mennesker. Dette vil for eksempel være aktuelt der-som den enes realisering av egen autonomi går på be-kostning av andres integritet eller for samfunnets reg-ning. Den enkeltes autonomi er uansett en viktig del avgrunnleggende etiske problemstillinger som ofte gårigjen i bioteknologidebatten.

K o m i t e e n viser til at et informert samtykke i hel-setjenesten er en autonom persons autorisasjon av hel-sepersonells handlinger overfor ham eller henne. Infor-mert samtykke og selvbestemmelse har fått stadig størrebetydning i helsetjenesten. K o m i t e e n viser til at enbegrunnelse for samtykket er at det er en moralsk hand-

4 Innst. 273 S – 2017–2018

ling i tråd med autonomiprinsippet, eller prinsippet omselvbestemmelse. Samtykket kan begrunnes gjennomindividets frihet til å følge sine egne mål, og det framstil-les ofte som en konkretisering av mer generelle rettighe-ter, for eksempel er samtykkeordningen i den norskelovgivningen tuftet på menneskerettighetene. Autono-mi og samtykke er viktige elementer i denne sammen-hengen, jf. formålsparagrafens formuleringer om «re-spekt for menneskeverd, menneskelige rettigheter ogpersonlig integritet».

Retten til å vite, retten til ikke å viteK o m i t e e n viser til at det er påpekt i Helsedirekto-

ratets evaluering av bioteknologiloven (2011) at rettentil å vite er et fundamentalt aspekt ved pasientautono-mi. Selvbestemmelse og medbestemmelse for pasien-ten er ikke mulig dersom pasienten ikke får innsikt i sinhelsetilstand. Retten til ikke å vite, derimot, kan opple-ves som en mindre opplagt rettighet, men har likevelhatt en tydelig plass i etiske drøftinger rundt biotekno-logiloven, og prinsippet om en rett til ikke å vite er blitten integrert del av medisinsk genetisk praksis i mangeland. K o m i t e e n viser til at tilhengerne av en etisk ogjuridisk «rett til ikke å vite» stiller spørsmål om hva slagsstatus «kunnskapen» om mulig fremtidig sykdom for etfriskt menneske kan sies å ha. Hva vil det si å være «frem-tidig syk» eller «potensielt syk»? Hvordan kan man er-kjenne det, leve med det og forholde seg til det? Predik-tiv genetisk informasjon kan i verste fall ødelegge friskemenneskers livskvalitet og ta fra dem opplevelsen av enåpen fremtid – i tillegg til at informasjonen er sensitivved at den kan misbrukes av arbeidsgivere, forsikrings-selskaper og andre. K o m i t e e n viser til at det er vanligå tenke at kunnskap, opplysning og frihet hørersammen, men vi har også kunnskapstyper som ikke kansies å representere frigjørende kunnskap. Med kunn-skap følger ansvar. Med informasjon kan myndighetenepålegge en tvang til å velge for det enkelte individ. Etstort ansvar legges på enkeltindividers skuldre. Noenganger er kunnskapsstatusen uklar. Dersom en ikke kangjøre noe fra eller til med helsetilstanden, behøver en daå betrakte kunnskapen som viktig, riktig eller nødven-dig å ha? K o m i t e e n viser til at nye bioteknologisketester og metoder kan gi svar angående mulige fremtidi-ge sykdommer. Det gir muligheter for forebygging ogbehandling. Men testene er ofte ikke hundre prosentsikre, sykdommen kan variere i alvorlighetsgrad, og denkan ikke nødvendigvis behandles. Det reiser spørsmålom når hver enkelt er tjent med informasjon fra sliketester, både på egne vegne og for egne (kommende)barn. K o m i t e e n viser til at retten til å vite og retten tilikke å vite berøres i flere sammenhenger når biotekno-logiloven drøftes.

Føre-var-prinsippet

K o m i t e e n viser til at føre-var-prinsippet er enmåte å behandle risikospørsmål på der en prøver å tahøyde for den vitenskapelige usikkerheten som kanforeligge. Når det gjelder genetisk forskning og andreformer for ny medisinsk teknologi, innebærer prinsip-pet at der det er rimelig grad av tvil om bruk av vitenska-pelige metoder kan ha negative konsekvenser for helsentil enkeltpersoner eller grupper, bør tvilen komme sam-funnet og enkeltmennesket til gode. K o m i t e e n visertil at føre-var-prinsippet på denne måten har betydningbåde for nødvendig grensesetting for forskning og foranvendelse av nye metoder. Grunnleggende prinsipperom at alle mennesker har samme menneskeverd, måligge til grunn for vurderingen av hvordan disse nye me-disinske teknologier skal brukes, og hvem som skal fåtilgang til dem. Begrepet menneskeverd er grunnleg-gende i alle internasjonale tekster om menneskerettig-heter og er særlig viktig når det gjelder sårbare grupper,f.eks. barn og andre som ikke kan gi eget samtykke.

K o m i t e e n vil peke på at føre-var-prinsippet haren særlig betydning for nødvendig grensesetting for me-disinsk forskning som kan få betydning for kommendegenerasjoner. Metoder for assistert befruktning berørermenneskelivets begynnelse og må derfor vurderes medaktsomhet. Det må videre verken med hjelp av gentek-nologi eller på andre måter med planmessige tiltak åp-nes for å gjøre kommende generasjoner genetisk «bed-re» enn dagens generasjon. Reproduktiv kloning avmennesker innebærer en uakseptabel krenking avmenneskets verdighet, samtidig som det vil gi en helt nyog ukjent forbindelseslinje mellom foreldre, barn og fa-milieliv.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t ,S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i o g K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i , vektlegger føre-var-hensynet i spørsmål dermedisinsk behandling kan ha uheldige og irreversiblekonsekvenser for våre etterkommere.

F l e r t a l l e t fremholder at hvorvidt noe er tillatt i etannet land, ikke skal være avgjørende for om noe somellers bryter med det som nasjonalt anses som grunn-leggende etiske hensyn, skal være mulig. F l e r t a l l e tmener at Norges regulering av bioteknologi skal vurde-res i lys av vårt eget syn på etikk, verdier og hva som erhensiktsmessig nasjonal regulering.

Biomedisinkonvensjonen

K o m i t e e n viser til at Norge er forpliktet av Euro-parådets konvensjon om beskyttelse av menneskeret-tighetene og menneskets verdighet i forbindelse medanvendelse av biologi og medisin (biomedisinkonven-sjonen). K o m i t e e n viser til at formålet med konven-sjonen blant annet er å beskytte alle menneskers ver-

5Innst. 273 S – 2017–2018

dighet og identitet og uten diskriminering garantere re-spekten for alles integritet og andre rettigheter, samtgrunnleggende friheter, i forbindelse med anvendelsenav biologi og medisin.

K o m i t e e n viser til at viktige prinsipper i konven-sjonen er at hensynet til det enkelte menneskets in-teresser alltid må komme foran samfunnets ogforskningens interesser og prinsippet om lik tilgang tilhelsetjenester. Konvensjonen gir generelle regler omsamtykke og krav om respekt for privatlivet med hensyntil opplysninger om egen helse. K o m i t e e n viser videretil at konvensjonen gir regler om menneskets arvean-legg. Enhver form for diskriminering av en person pågrunn av hans eller hennes genetiske arv er forbudt. Pre-diktive genetiske tester kan bare utføres til helseformåleller til vitenskapelig forskning knyttet til helseformål,og under forutsetning av tilstrekkelig genetisk rådgiv-ning. Endring av menneskets arveanlegg kan bare fore-tas til preventive, diagnostiske eller terapeutiske formål,og bare dersom hensikten ikke er å skape endringer ieventuelle etterkommeres arveanlegg. Konvensjonenforbyr at teknikker for medisinsk assistert befruktningbrukes for å velge et fremtidig barns kjønn, med unntakfor tilfeller der alvorlig arvelig kjønnsbundet sykdomskal unngås.

K o m i t e e n viser til at konvensjonen også stiller enrekke betingelser for at biomedisinsk forskning skalkunne utføres, og legger opp til strenge beskyttelsesreg-ler for forskning på personer som ikke kan gi eget sam-tykke. Dersom en medlemsstat tillater forskning på be-fruktede egg, skal lovverket sikre tilstrekkelig beskyttel-se av det befruktede egget. Fremstilling av befruktedeegg for forskningsformål er forbudt.

Konvensjonen forbyr også at menneskekroppen ogdens deler som sådan kan gi opphav til økonomisk ge-vinst.

K o m i t e e n understreker at det er etikk og verdiersom skal legge føringer for bruk av bioteknologi, og ikkehva som er teknologisk mulig.

K o m i t e e n legger til grunn at alle mennesker haren iboende og ukrenkelig egenverdi. Av dette følger atalle mennesker har samme verdi uavhengig av egenska-per, evner og funksjonsnivå. Menneskelig liv kan derforikke graderes eller rangeres. Det følger også av dette atingen mennesker skal brukes som middel for andremennesker.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , S o s i a l i s t i s kVe n s t r e p a r t i o g Ve n s t r e , mener at bioteknologi-loven må gi rom for ulike livsvalg og ikke unødig be-grense den enkeltes eller familiers rett til å forme sinegen fremtid. Samtidig legger f l e r t a l l e t til grunn atforhold som også berører andre menneskers rettigheterog viktige samfunnshensyn, legitimerer en strengere re-

gulering. F l e r t a l l e t mener at vern av barns rettighe-ter og hensynet til fremtidige generasjoner somhovedregel vil veie tyngre enn den enkeltes selvbestem-melse.

Bioteknologilovens virkeområde og behovet for evaluering av loven

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , S o s i a -l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i o g Ve n s t r e , er glade for atevaluering av bioteknologiloven er blitt forelagt Stortin-get. Bioteknologiloven regulerer svært viktige forholdfor biomedisin, forskning og utvikling, med enorm be-tydning for mange mennesker.

F l e r t a l l e t vil peke på at balansen mellom viktigeetiske hensyn og befolkningens rett til gode og tryggehelsetjenester historisk sett har vist seg å være noe ver-den har løst på en god måte. Vi lever i dag med tryggemedisinske fremskritt få ville vært foruten. Norge harsom andre deler av verden satt strenge krav og tatt ver-dimessige hensyn til hva som er mulig, og hva som børvære tillatt. Skremselsbildene vi kjenner fra tidligere årom dyrking av genetisk perfekte mennesker, kloning el-ler sortering, har heldigvis ikke blitt virkelighet. Verdenhar vist seg å være mer ansvarlig enn fryktet, og ulikhethos mennesker har en egenverdi som ikke bare vi i Nor-den eller andre vestlige land vil hegne om. Utviklingeninnen biomedisin har dreid seg i den retning at vi øn-sker å hjelpe mennesker til å leve så gode liv som muligut fra sine naturlige forutsetninger. For mennesker medarvelige, alvorlige eller dødelige sykdommer har det be-tydd nytt håp, nye muligheter for behandling og lind-ring eller en sjanse til å bære frem egne barn uten fryktfor å føre alvorlige sykdommer videre.

F l e r t a l l e t mener dette er en positiv utviklingsom ikke handler om å stoppe fremskritt, men å sørgefor at de strenge etiske kravene vi setter til forskning ogutvikling, opprettholdes og overholdes til beste formennesker.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i vil trekkefrem at meldingen er forsinket med mange år. Dette erkritikkverdig og kan ha bidratt til at viktige etiske disku-sjoner og medisinske fremskritt har uteblitt. Da biotek-nologiloven ble vedtatt i 2003, bestemte Stortinget atloven skulle evalueres etter fem års praktisering. Regje-ringen leverte meldingen ved slutten av vårsesjonenjuni 2017.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t mener på et overordnet plan at meldingengjennomgående ikke tar standpunkt til viktige pro-blemstillinger. Meldingen belyser de ulike tema i loven,men regjeringen våger i liten grad å ta stilling og overla-

6 Innst. 273 S – 2017–2018

ter dermed til stortingsflertallet å konkludere. D i s s em e d l e m m e r mener det er synd at regjeringen i såstor grad ikke tar ansvar for denne viktige evalueringen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e ,F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g Ve n s t r e vil påpeke atNorge hadde en flertallsregjering bestående av Arbei-derpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fra2005 og til 2013. Det faller derfor på sin egen urimelig-het når medlemmene fra Arbeiderpartiet og SosialistiskVenstreparti kritiserer dagens regjering for ikke å halagt frem en evaluering i 2008. D i s s e m e d l e m m e rviser til at regjeringen Solberg lovet å foreta en evalue-ring av bioteknologiloven i sin første regjeringsplatt-form, noe som ble innfridd før forrige stortingsperiodevar avsluttet. D i s s e m e d l e m m e r mener meldingengir et godt grunnlag for debatt i Stortinget.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tmener det er spesielt at en stortingsmelding om en eva-luering av bioteknologiloven blir fremmet uten at regje-ringen konkluderer på sine anbefalinger om heltsentrale problemstillinger. At regjeringen Solberg harforetatt en evaluering av bioteknologiloven, er derforikke korrekt. Det er Stortinget som nå må konkludere ioverordnede og viktige standpunkter som gjelder forområder som kommer inn under evaluering av biotek-nologiloven, siden regjeringen ikke har tatt stilling påalle saksfelt.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e ,F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g Ve n s t r e vil peke på atSenterpartiet selv satt i regjering fra 2005 til 2013 og så-ledes hadde svært god tid på seg til å legge frem forslagtil endringer i bioteknologiloven. Det skjedde ikke. Imotsetning til Senterpartiet er d i s s e m e d l e m m e rsvært fornøyd med at Stortinget får behandlet denne sa-ken uten at regjeringen har konkludert på alle områder,og at det i meldingen er gode drøftelser som gir Stortin-gets representanter et godt grunnlag for å konkludere idenne viktige saken.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t ,S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i o g Ve n s t r e , vil på-peke at loven regulerer bruken av teknologien i Norge.Selve teknologien som omtales, utvikles i stor grad i an-dre land uavhengig av norsk lovverk. Denne utviklin-gen skjer i tillegg i et enormt tempo. Det innebærer atbestemmelsen fra 2003 om å foreta en femårig evalue-ring er utdatert. Norske lovgivere må være beredt til å tafortløpende stilling til det som skjer innen human bio-teknologi. Det er nesten umulig å forutse hvor man er pådette feltet i verden bare ett eller to år fra nå. For mangemennesker i både Norge og andre land vil det kunnevære snakk om en flyreise unna og et spørsmål om beta-

lingsvilje hva man vil prøve ut. Det i seg selv er ikke et ar-gument for å tillate mer enn hva den lovgivendeforsamling mener er etisk forsvarlig, men det er like fullten realitet som utfordrer lovverket samt krever at myn-dighetene har oppdaterte råd som har betydning for be-folkningens liv og helse.

F l e r t a l l e t vil be regjeringen komme tilbake tilStortinget på egnet vis med en vurdering av hvordan etslikt behov for dynamisk evaluering av loven best kanforegå.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i o g Ve n -s t r e fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stor-tinget på egnet vis med en vurdering av hvordan biotek-nologiloven i framtiden kan evalueres mer dynamisk ogløpende for å holde tritt med den raske utviklingen ibioteknologien.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t , S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i vil understreke at beslutninger rundt me-disinsk bruk av bioteknologi bør tas av Stortinget og i li-ten grad delegeres til regjering og underliggende etater.

2. Assistert befruktning2.1 Sammendrag2.1.1 Bakgrunn

I dag er befruktning utenfor kroppen et vanlig me-disinsk behandlingstilbud i de fleste land, og det er fødtmer enn 4 millioner barn i verden ved hjelp av befrukt-ning utenfor kroppen. Antall par som ønsker tilbud omassistert befruktning, er økende, og i Norge fødes det nåover 2 000 barn etter assistert befruktning hvert år.

2.1.2 Eggdonasjon

Donasjon av både befruktede og ubefruktede egg erforbudt i Norge etter bioteknologiloven. Eggdonasjoner tillatt i flere europeiske land, blant annet i alle de an-dre nordiske landene. Noen norske kvinner reiser til ut-landet for å bli gravid med eggdonasjon.

De siste fire–fem årene har metodene for oppbeva-ring av ubefruktede egg blitt mye bedre på grunn avnedfrysningsmetoden som kalles vitrifisering. Donertebefruktede egg kan lagres, og man kan tenke seg mulig-heten for transport av nedfrosne egg slik at mottaker-kvinnen kan få behandling utført på klinikk som er nærhennes bosted.

Medisinsk risiko for donor, mottaker og barn i for-bindelse med eggdonasjon anslås i hovedsak å være densamme som for pasienter som får assistert befruktning.

7Innst. 273 S – 2017–2018

Studier av hvordan det går med barn som har blitttil gjennom eggdonasjon, er relativt få. Utvalgene i stu-diene er for små til at man kan trekke sikre konklusjo-ner.

Regjeringen har ikke falt ned på en endelig konklu-sjon i spørsmålet om eggdonasjon. I den norske debat-ten om eggdonasjon fremkommer det mange argumen-ter både for og imot, og meldingen gir en tematisk gjen-nomgang av de ulike argumentene:

MEDISINSK HJELP TIL UFRIVILLIG BARNLØSE ELLER URIMELIG BELASTNING FOR EGGDONOR?

Et sentralt argument for eggdonasjon er at det vil giflere ufrivillig barnløse par mulighet til å få barn. Eggdo-nasjon kan også bidra til at flere kvinner slipper ubeha-get med å gjennomføre gjentatte behandlinger medsvært få egg eller dårlig eggkvalitet. Videre vil kvinnersom har risiko for å få barn med alvorlig sykdom, kunnevelge eggdonasjon i stedet for genetisk undersøkelse avegg før det settes inn i livmoren (PGD), hvis hun vil unn-gå å overføre sykdommen til barnet.

Det kan hevdes at reproduksjon ved hjelp av tekno-logi har vært foretatt i mange år, og at utviklingen ikkekan reverseres. Videre legger noen vekt på at teknologi-en nå er blitt så god at risikoen ved å donere eller mottaegg er betydelig mindre enn tidligere.

På den annen side kan det argumenteres med at deter urimelig at eggdonor må gjennomgå behandling ogmedisinsk inngrep som ikke er til nytte for henne selv.

Et annet argument er at det ikke er hensiktsmessig åinnføre tilbud om eggdonasjon når det i praksis er vans-kelig å skaffe donorer. Det har også blitt hevdet at egg-donasjon kan innebære en fare for at kvinner i sårbaresituasjoner utnyttes som eggdonorer ved at de blir ut-satt for press til å donere egg.

LIKEBEHANDLINGSPERSPEKTIVET

Et annet sentralt argument i debatten er at eggdo-nasjon vil bidra til likebehandling av par hvor mannener infertil og par hvor kvinnen er infertil.

Videre kan det hevdes at eggdonasjon vil likestillebarn unnfanget ved donasjon med egg og sæd når detgjelder mulighet for kunnskap om sitt opphav.

På den annen side kan det hevdes at sæddonasjonog eggdonasjon ikke kan sammenlignes i en likebe-handlingsdebatt. Det vises til at sæddonasjon, i motset-ning til eggdonasjon, kan gjennomføres uten helsemes-sige ulemper for donor.

HVEM ER MOR? GENETISK, BIOLOGISK OG ANNEN TILKNYT-NING

Et tredje sentralt argument i debatten er at eggdo-nasjon skaper tvil om hvem som er mor. Eggdonasjonskaper et skille mellom barnets biologiske mor, sombærer frem barnet, og barnets genetiske mor, som done-

rer egget. Noen mener at dette rokker ved etablerteprinsipper, som det romerske rettsprinsippet; «Hvemsom er mor er alltid sikkert». Prinsippet stadfester at etbarns mor alltid er kjent, og at det er kvinnen som føderbarnet, som er barnets mor.

Noen mener også at det å tillate eggdonasjon vilfjerne en viktig skranke mot surrogati fordi det blir lov åsette inn egg fra én kvinne i en annen. De viser til at egg-donasjon ofte er et ledd i surrogati. I debatten er detogså noen som mener at å tillate eggdonasjon vil bidratil en ytterligere teknologisering og tingliggjøring av na-turlige og biologiske prosesser. Det kan også hevdes atsærlig embryodonasjon vil være til ulempe for barnet,da en slik ordning innebærer at barnet ikke får genetisktilknytning til sine foreldre.

På den annen side kan det hevdes at den biologisketilknytningen mellom mor og barn som skjer gjennomsvangerskapet, har en verdi i seg selv – også ved eggdo-nasjon. I tilfeller hvor det donerte egget befruktes medpartners sæd, vil barnet ha genetisk tilknytning til far ogbiologisk tilknytning til mor. Ved sæddonasjon har bar-net kun genetisk tilknytning til mor.

VILKÅR OM AT EGGENE ER OVERSKUDDSEGG?

Forslaget fra et mindretall i Bioteknologirådet om åsette som vilkår at eggene er overskuddsegg etter avslut-tet assistert befruktning, har blitt møtt med motstandfra medisinske fagmiljø. Kritikerne viser blant annet tilat den foreslåtte modellen allerede er prøvd ut og forlattav andre land, som bl.a. Danmark. Det hevdes at detteskyldes at barnløse er mindre fruktbare, og at det i prak-sis viser seg at eggene i gjennomsnitt er dårligere. Viderevises det til at de barnløse trenger eggene sine selv. Detpekes også på at det kan oppstå dilemma når donor ikkeblir gravid, mens hun som fikk eggene, blir gravid. De-partementet oppfatter at forslaget fra rådets mindretallkun er ment å gjelde for overskuddsegg fra kvinner somselv har lykkes med sin behandling ved at de har fåttbarn.

2.1.3 Surrogati

Bioteknologiloven inneholder ingen bestemmelsesom direkte omhandler surrogati. Forbudet mot å inn-sette befruktede egg i livmoren til en annen kvinne ennden kvinnen eggcellen stammer fra, innebærer imidler-tid at surrogatmoderskap med bruk av egg fra en annenenn den som skal bære frem barnet, ikke kan gjennom-føres i Norge. Videre vil krav til samlivsform utelukke atassistert befruktning utføres på surrogatmor i Norge.Surrogati ved hjelp av assistert befruktning er dermedikke tillatt i Norge.

Helsedirektoratets evalueringsrapporter fra 2011og 2015 viser at norske par får assistert befruktning i ut-landet i form av surrogati, og at bruk av surrogati ser ut

8 Innst. 273 S – 2017–2018

til å øke i omfang. Det er ikke kjent hvor mange norskebarn som blir født ved hjelp av en surrogatmor.

Til tross for at surrogati ikke er tillatt i Norge, er detflere utenlandske firmaer som ser norske par og ensligesom en aktuell gruppe å tilby surrogati til.

Etter departementets vurdering bør dagens forbudmot surrogati, herunder straffbar medvirkning, opprett-holdes. Det er ikke etisk akseptabelt at det å bære fremog føde et barn blir en handling som kan utføres mot be-taling.

Når det gjelder spørsmålet om det skal være straff-bart for norske privatpersoner å søke om eller å benyttekommersiell surrogati i Norge og i utlandet, er det flereargumenter for og imot. Departementet vil oppretthol-de dagens bestemmelse om at privatpersoner som søkereller benytter tilbud som er i strid med bioteknologi-loven, ikke kan straffes. Ikke alle brudd på ulike forbud iregelverket bør være straffbare. Hensynet til andre landssuverenitet tilsier også at det bør vises tilbakeholdenhetmed å straffeforfølge i Norge handlinger som har funnetsted på andre lands territorium. Dette har i hovedsakvært forbeholdt alvorlige kriminelle handlinger.

2.1.4 Tilbud om assistert befruktning til enslige?

Assistert befruktning til enslige er ikke tillatt etterdagens lov, men er tillatt i blant annet Danmark, Sverige,Finland, Island, Storbritannia, Belgia, Nederland, Hellasog Spania. Helsedirektoratet opplyser at en del ensligenorske kvinner reiser til utlandet for å få behandlingmed donorsæd. For eksempel ga Stork-klinikken i Kø-benhavn i perioden 2006–2010 minst 1 820 insemina-sjonsbehandlinger til enslige norske kvinner.

Regjeringen har ikke falt ned på en endelig konklu-sjon i spørsmålet om assistert befruktning til enslige.

Det kan hevdes at assistert befruktning til enslige vilkunne hjelpe norske kvinner som ikke har noen fastlivspartner før de nærmer seg slutten på den fertileperioden. Tilsvarende åpner nå også adopsjonsloven forat enslige kan adoptere. For å ivareta hensynet til bar-nets beste før kvinnen får tilbud om behandling, kandet, på samme måte som for par, gjøres en medisinsk ogpsykososial vurdering av kvinnens omsorgsevne.Dagens situasjon medfører at ressurssterke kvinneruansett reiser til utlandet for assistert befruktning, og girderfor sosial ulikhet i tilgang til dette tilbudet.

Noen legger også vekt på at loven allerede åpner forassistert befruktning på ikke-medisinsk grunnlag til les-biske par som ønsker barn, og at enslige derfor ikke børstilles dårligere enn lesbiske par.

Enda et argument for å tilby assistert befruktning tilenslige i Norge er at dette vil kunne styrke barnets rett tilå kjenne sitt biologiske opphav. Når enslige kvinner fårassistert befruktning i land hvor lignende krav ikke stil-les, utelukkes barnet fra å få denne kunnskapen.

Det er også mulig å åpne for assistert befruktning tilenslige som en tjeneste med full egenbetaling og utennoen form for offentlig støtte.

På den annen side kan det hevdes at assistert be-fruktning til enslige ikke bør tillates av hensyn til barnet,og at det ikke er riktig at samfunnet legger til rette for atbarn som blir til ved hjelp av assistert befruktning, gis etmer sårbart utgangspunkt enn andre barn. Det kan ogsåstilles spørsmål ved sammenligningen med adopsjons-loven. Når loven åpner for adopsjon til enslige, gjelderdette barn som allerede er født og ikke har foreldre.Adopsjonsloven har på denne måten et annet utgangs-punkt enn bioteknologiloven.

2.1.5 Om retten til å vite donors identitet og donorrekruttering

Etter bioteknologiloven har den som er født etterassistert befruktning ved hjelp av donorsæd, ved fylte 18år rett til å få vite sæddonors navn og fødselsnummer. Etdonorregister skal bistå barnet med dette. Det er barebarnet som har rett til å få opplysninger om sæddonorsidentitet.

Departementet foreslår at reglene om ikke-anonymsæddonasjon videreføres. Etter departementets vurde-ring må barnet selv få bestemme om det er viktig forham eller henne å kjenne sitt genetiske opphav.

Departementet foreslår videre at aldersgrensen fornår barnet skal ha rett til å få vite donors identitet, settesned fra 18 år til 15 år.

Departementet vil også vurdere tiltak for å øke til-gangen på donorer. Aktivt informasjonsarbeid kanvære et tiltak. Det bør videre vurderes om dekningen avdonors reiseutgifter bør settes høyere.

Videre vil departementet foreslå at det utredes nær-mere om dagens grense for antall barn og antall familierper donor kan økes.

Det er mye som taler for at det er positivt for barnetog familien at foreldrene er åpne overfor barnet om atdet er blitt til ved hjelp av donorsæd. Departementetforeslår derfor en sanksjonsfri plikt for foreldre til å in-formere barnet om at det er blitt til ved sæddonasjon,tilsvarende dagens plikt for foreldre til å informere barnom at det er adoptert. Det må utredes nærmere om enslik plikt også skal omfatte assistert befruktning som erforetatt i utlandet, og dermed også eggdonasjon.

2.1.6 Om vurdering av søkeres egnethet

Etter gjeldende rett er det legen som bestemmer omparet skal tilbys assistert befruktning. Legen skal foretaen konkret vurdering av paret og deres situasjon. Denpsykososiale vurderingen innebærer en vurdering avom paret er mentalt i stand til å gjennomgå behandlin-gen, og om de vil kunne gi barnet en trygg oppvekst. Le-gen kan innhente informasjon som er nødvendig for å

9Innst. 273 S – 2017–2018

foreta en helhetsvurdering av paret på tvers av taushets-plikt etter samtykke.

Regjeringen vil:– at det gis sentrale føringer i forskrift eller nasjonale

retningslinjer for vurdering av egnethet hos parsom søker assistert befruktning

– at det innføres en plikt for alle par som søker assis-tert befruktning, til å legge frem en barneomsorg-sattest

– at behandlende lege skal få innsyn i relevant taus-hetsbelagt informasjon om par som søker assistertbefruktning

– at vurderingen av om søkerparet skal få assistertbefruktning, overlates til en annen instans i de tilfel-ler behandlende lege er i tvil om parets evne til å haomsorg for et barn.

2.1.7 Om medisinsk begrunnet lagring av ubefruktet egg og eggstokkvev

Lagring av ubefruktede egg og eggstokkvev er i ut-gangspunktet kun tillatt for kvinner som oppfyller kra-vene for assistert befruktning, noe som innebærer athun må søke sammen med ektefelle eller samboer. Bio-teknologiloven åpner imidlertid også for at kvinnersom «skal gjennomgå behandling som kan skade be-fruktningsdyktigheten», kan lagre ubefruktede egg ellereggstokkvev. Dette gjelder uavhengig av sivilstatus. Denfremste målgruppen er barn og unge voksne kvinnermed kreft som behandles med kjemoterapi og/ellerstrålebehandling.

Det er ingen tilsvarende regler for lagring av sæd,men i praksis tilbys menn som skal gjennomgå behand-ling som kan gjøre dem infertile, lagring av sæd eller te-stikkelvev til senere bruk i assistert befruktning.

Unge kvinners befruktningsdyktighet kan også bliskadet på grunn av sykdom som gjør at de kommer i tid-lig overgangsalder. Dagens bioteknologilov åpner imid-lertid ikke for lagring ved slike tilstander. Etter departe-mentets vurdering bør bioteknologiloven endres slik atrett til lagring av ubefruktede egg eller eggstokkvev påmedisinsk grunnlag også omfatter medisinske tilstan-der som kan medføre infertilitet i ung alder.

2.1.8 Om ikke-medisinsk begrunnet lagring av ubefruktet egg

Når det gjelder spørsmål om alle kvinner skal harett til å lagre egg eller eggstokkvev uten medisinsk indi-kasjon, er det flere argumenter både for og imot. Regje-ringen har ikke falt ned på en endelig konklusjon i dettespørsmålet.

Noen vektlegger at et slikt tilbud vil kunne føre tilen tingliggjøring av reproduksjonen og bidra til en ut-vikling med press mot kvinnen, og at det kan bidra til atgjennomsnittsalderen for fødende kvinner øker ytterli-gere.

Dersom kvinnen senere likevel ikke skulle benytteseg av de lagrede eggene, kan det hevdes at hun har gjen-nomgått et medisinsk inngrep som hun likevel ikketrengte.

Andre vektlegger at det ikke er riktig å forby kvinnerå benytte seg av et tilbud som gjør det mulig å få egnebarn også etter at hun har kommet i en alder der eggkva-liteten er på vei ned. Lagring av egg i yngre alder vil gikvinner økt valgfrihet og mulighet til å forfølge andrelivsmål uten å fraskrive seg muligheten for å få barn se-nere, slik menn i langt større grad har mulighet til. An-tall mislykkede forsøk med assistert befruktning vil ogsåkunne reduseres dersom kvinnen kan benytte egne yn-gre lagrede egg. Videre vil kvinner som har lagret egneegg, heller ikke ha behov for donerte egg.

Det kan videre hevdes at det vil være inkonsekventdersom man tillater å reparere barnløshet med for ek-sempel eggdonasjon eller assistert befruktning til les-biske, men ikke tillater forebyggende tiltak mot barn-løshet som for eksempel lagring av egne egg eller egg-stokkvev. Forskning viser også at barn født av en kvinnei slutten av sin reproduktive alder, vil ha mindre risikofor kromosomfeil dersom kvinnen bruker egne egg somble fryst ned da hun var yngre, enn om hun bruker sineegne ferske egg. En øvre aldersgrense for assistert be-fruktning vil forhindre at alderen hos den fødende morblir for høy. Det kan videre være lettere å akseptere lag-ring av egg uten medisinsk grunn dersom ordningen erbrukerfinansiert.

2.1.9 Særlig om tidsgrense for lagring av befruktede egg

Etter bioteknologiloven skal befruktede egg destru-eres eller avgis til opplæring og kvalitetssikring etter femårs lagring.

Departementet slutter seg til Helsedirektoratetsvurdering av at dagens grense på fem år i noen tilfellerkan gi uheldige konsekvenser for par som ønsker å be-nytte seg av lagret befruktet egg. Det bør ikke være slik atet lagret befruktet egg som kunne ha vært benyttet, de-strueres.

Regjeringen vil:– vurdere om loven skal endres slik at det åpnes for at

Helsedirektoratet etter søknad i enkelte særtilfellerkan gi dispensasjon til å utvide lagringstiden forbefruktede egg

– vurdere om loven skal endres slik at den generellelagringstiden for befruktede egg utvides noe.

2.1.10 Særlig om bruk av lagret egg som er befruktet med donorsæd, med ny partner

Dagens regulering i bioteknologiloven om bruk avlagrede befruktede egg gir ikke direkte svar på alle pro-blemstillinger. Et eksempel er spørsmål om lagret eggsom er befruktet med donorsæd, kan benyttes hvor eg-

10 Innst. 273 S – 2017–2018

gets «mor» har giftet seg på nytt eller fått ny samboer et-ter befruktningen av egget, men før egget er satt inn ihenne.

Departementet har tolket loven slik at par nummerto bør kunne få benytte det befruktede egget så lengedet er benyttet donorsæd, søkerne oppfyller vilkårenefor assistert befruktning og begge samtykker til innset-ting av det befruktede egget. En slik løsning betyr atkvinnen som skal bære frem barnet, slipper å gå igjen-nom en ny prosess med hormonstimulering og uthen-ting av egg, og en vil unngå at allerede befruktede eggdestrueres. Det vil heller ikke være nødvendig med nydonorsæd. Det er imidlertid Folkeregistermyndighetensom fatter vedtak om medmorskap, og som må ta stil-ling til om vilkårene for medmorskap er oppfylt.

Etter departementets vurdering bør regelverketklargjøres på dette området. Bioteknologilovens be-stemmelser om assistert befruktning må også ses i sam-menheng med reglene om foreldreskap i barneloven.Departementet foreslår at spørsmålet utredes nærmere.

2.1.11 Assistert befruktning til personer som har endret juridisk kjønn

Departementet har vurdert om personer som harendret juridisk kjønn, bør kunne få tilbud om assistertbefruktning ut fra sitt fødselskjønn. Det er argumentersom taler både for og imot her, men departementet harkommet til at det ikke bør foreslås endringer i biotekno-logiloven om dette nå.

En noe annen problemstilling knytter seg til assis-tert befruktning til personer som skal gjennomgåkjønnsbekreftende behandling. Helsedirektoratet hartolket bioteknologiloven slik at personer som skal gjen-nomgå kjønnsbekreftende behandling, kan få lagretsæd. Sæden kan senere brukes til å gi assistert befrukt-ning. Departementet opprettholder at personer somskal gjennomgå kjønnsbekreftende behandling, skalkunne få lagret sæd for senere bruk til assistert befrukt-ning.

2.2 Komiteens merknaderAssistert befruktning

K o m i t e e n viser til at bioteknologiloven definererassistert befruktning som inseminasjonsbehandling ogbefruktning utenfor kroppen, jf. § 2-1. Assistert befrukt-ning kan i dag gis til kvinner som er gift eller samboer i«ekteskapslignende forhold», og der det er medisinskbehov for assistanse eller kvinnen som behandles, er gifteller samboer med en annen kvinne. Rundt 10 prosentav norske par defineres som ufrivillig barnløse. HELFOdekker utgifter til legemidler ved assistert befruktningsom overstiger egenandelen. Dekningen av legemidlerog behandling er begrenset til tre fullførte forsøk perbarn. Det fødes i Norge over 2 000 barn etter assistert be-fruktning hvert år.

K o m i t e e n viser til at ved befruktning utenforkroppen hentes det i snitt ut 8–12 egg fra kvinnen. Vedde aller fleste behandlinger blir ett befruktet egg over-ført til livmoren, i noen tilfeller overføres to egg. Over-tallige befruktede egg fryses ned. K o m i t e e n viser til atde siste årene har metoder for oppbevaring av ubefruk-tede egg blitt mye bedre på grunn av nedfrysningsmeto-den vitrifisering.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i mener mulighetenedenne nye teknologien gir, bør utnyttes, og at dagenspraksis med befruktning av flere egg enn de som skalbrukes, bør erstattes med en praksis der det befrukteslike mange egg som skal benyttes i behandlingen, og atovertallige ubefruktede egg fryses ned. På denne måtenunngås det etisk utfordrende aspektet ved assistert be-fruktning, der overtallige befruktede egg kan måtte de-strueres.

D i s s e m e d l e m m e r mener at det i det minstebør være et mål å begrense antallet egg som befruktesuten å bli benyttet i behandlingen. D i s s e m e d l e m -m e r mener det bør formidles en forventning om en be-vissthet hos personalet på klinikkene om at det er øns-kelig å begrense antallet egg som befruktes.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t ,S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i o g Ve n s t r e , vil adva-re mot forslaget om å endre praksis i dagens IVF-be-handling til ikke å befrukte alle egg som høstes ut på etforsøk. En slik endring vil med stor sannsynlighet min-ske muligheten for å lykkes med prøverørsforsøk og for-lenge en krevende prosess unødvendig. Det er umuligpå forhånd å vite hvilke av de ubefruktede eggene manhøster ut, som vil bli av en slik kvalitet etter det er be-fruktet, at det kan settes tilbake i kvinnen. Noen egg vilikke dele seg riktig eller i det hele tatt og vil derfor ikkevære levedyktige. Det er også større sjanse for å vellyk-ket befrukte egg som ikke har vært nedfrosset, så f l e r -t a l l e t mener denne endringen vil føre til et dårligere,samt langt mer kostbart, tilbud om IVF-behandling.

Eggdonasjon

K o m i t e e n viser til at donasjon av både befrukte-de og ubefruktede egg er forbudt i Norge etter biotekno-logiloven. K o m i t e e n viser videre til at eggdonasjon eraktuelt for kvinner som av medisinske grunner ikkeproduserer egne friske egg, eller kvinner som har redu-sert eggkvalitet. Den første graviditeten etter eggdona-sjon ble rapportert i 1983. Eggdonasjon har altså værtteknisk mulig gjennom tiår, og det er tillatt i flere euro-peiske land, men er forbudt i Norge.

K o m i t e e n viser til at Bioteknologirådet er delt isynet på hvorvidt forbudet mot eggdonasjon bør opp-

11Innst. 273 S – 2017–2018

heves. Et flertall (9 av 15 medlemmer) foreslår at det åp-nes for eggdonasjon i Norge. Rådets medlemmer harulike begrunnelser og setter ulike betingelser for å tillateeggdonasjon. Et mindretall i rådet (6 av 15 medlemmer)mener at forbudet mot eggdonasjon bør bestå.

K o m i t e e n viser til at regjeringen i meldingen ikkekonkluderer eller fremmer sitt syn.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e to g Ve n s t r e , viser til at eggdonasjon kan gi kvinner ogpar med fertilitetsproblemer en mulighet for å få egne,biologiske barn. Eggdonasjon innebærer at et barn bådefår en eggdonormor og en mor som har båret barnetfrem. F l e r t a l l e t mener at å tillate eggdonasjon vil bi-dra til likebehandling av par hvor mannen er infertil ogpar hvor kvinnen er infertil. Med dagens forbud kan parfå assistert befruktning dersom det er mannen som erårsak til barnløsheten. Kvinner som ikke kan brukeegne egg, får derimot ikke et tilbud. I tillegg har den tek-nologiske utviklingen ført til at inngrep og behandling iforbindelse med eggdonasjon er forbundet med lav risi-ko. Dette er dessuten et valg kvinnen tar selv.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , S o s i a -l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i o g Ve n s t r e , viser til at åtillate eggdonasjon vil gi noen flere barn som har enmor som ikke er deres genetiske mor, men er uenig i atdette er noe nytt i det norske samfunnet. Mange barnhar allerede en mor som ikke er deres genetiske mor.Adopterte barn og barn født via surrogati og eggdona-sjon i utlandet har det allerede slik.

D e t t e f l e r t a l l e t viser til at Norge har lang erfa-ring med sæddonasjon der far ikke er genetisk far, utenat dette har gitt videre problemer.

E t t r e d j e f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g Ve n -s t r e , mener eggdonasjon av ubefruktede egggrunnleggende sett handler om likestilling mellomkvinner og menn. For par der mannen er infertil, harman siden 1930-tallet kunnet motta hjelp i form avsæddonasjon. Når vi i mange år har hatt trygge, godemetoder for å høste egg fra kvinner, er det ikke lenger ra-sjonelle grunner for at ikke også kvinner frivillig skalkunne hjelpe andre ved donasjon. Et samlet gynekolo-gisk fagmiljø støtter å innføre eggdonasjon som metodefor assistert befruktning i Norge. Argumentasjon om atkvinner i sårbare situasjoner kan utnyttes ved å pressestil eggdonasjon, vil kunne reguleres gjennom strengerestriksjoner på eventuell økonomisk kompensasjon.At kvinner for øvrig skal være i dårligere stand ennmenn til selv å velge om de vil donere bort egg, slikmenn har kunnet donere sæd, bunner i holdninger om

en kjønnsulikhet som d e t t e f l e r t a l l e t ikke stillerseg bak.

D e t t e f l e r t a l l e t viser til at det er liten medisinskrisiko for kvinner å donere egg. Samtidig ønsker flertal-let i befolkningen, fagfolk, Helse- og omsorgsdeparte-mentets rådgivere og Bioteknologirådets flertall å åpnefor å tillate eggdonasjon. Barnløshet rammer beggekjønn, men likevel tilbys ikke kvinner og menn lik hjelp.D e t t e f l e r t a l l e t mener derfor det er på høy tid ååpne opp for eggdonasjon, og mener det skal sitte langtinne å forby noen som virkelig har lyst på barn, ellersom har lyst til å hjelpe andre med å få barn, å få mulig-het til det. D e t t e f l e r t a l l e t vil derfor tillate eggdona-sjon etter samme retningslinjer som ved sæddonasjon.

På denne bakgrunn fremmer d e t t e f l e r t a l l e tfølgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stor-tinget med lovforslag som tillater eggdonasjon ettersamme retningslinjer som ved sæddonasjon.»

E t f j e r d e f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a H ø y -r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i o g Ve n s t r e , viser til at ved eggdonasjon,som ved et ordinært svangerskap, skapes en biologisktilknytning mellom mor og barn gjennom graviditeten.Dersom det donerte egget befruktes med partners sæd,vil barnet ha genetisk tilknytning til far og biologisk til-knytning til mor. Ved sæddonasjon har barnet kun ge-netisk tilknytning til mor. Eggdonasjon er derfor ikkedirekte sammenlignbart med sæddonasjon. D e t t ef l e r t a l l e t mener imidlertid at forskjellene ikke er sto-re nok til å begrunne at det ene bør være forbudt, mensdet andre er tillatt. D e t t e f l e r t a l l e t vil derfor tillateeggdonasjon i Norge. Eggdonasjon må, som ved sæddo-nasjon, bare tillates med ikke-anonym donor, og for-eldre til barn som er unnfanget etter egg- ellersæddonasjon, plikter å fortelle barnet om dette så snartdet er tilrådelig.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t vil at eggdonasjon skal skje med de sammeforutsetninger som sæddonasjon når det gjelder barnsrett til å vite om sitt opphav, som vil si at eventuelledonorbarn har rett å vite om sitt opphav ved fylte 18 år.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a Ve n s t r e viser til atVenstre i mange år har ønsket å tillate eggdonasjon.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser til at gjennomhele menneskehetens historie har den kvinnen som fø-der barnet, også vært barnets genetiske mor. Barnet harkunnet kjenne en del av sitt biologiske opphav dersombarnet har visst hvem som var dets fødemor. Hvis for-budet mot eggdonasjon fjernes, brytes dette prinsippet.

12 Innst. 273 S – 2017–2018

Eggdonasjon bryter med en langvarig biologisk, kultu-rell og sosial forståelse av at den som føder, er mor tilbarnet. Ved eggdonasjon får barnet en genetisk mor, ogkvinnen som bærer frem og føder barnet, er barnets ju-ridiske og sosiale mor. D i s s e m e d l e m m e r er be-kymret for at eggdonasjon kan føre til ytterligereteknologisering og tingliggjøring av reproduksjonen.Det åpnes for et nytt prinsipp der egg flyttes fra kvinnetil kvinne. D i s s e m e d l e m m e r viser også til at eggdo-nasjon er en mer inngripende og belastende prosess fordonor enn sæddonasjon. D i s s e m e d l e m m e r vilogså peke på at når eggdonor gjennomgår behandlingog medisinsk inngrep som ikke er til nytte for henneselv, er det et nytt prinsipp.

D i s s e m e d l e m m e r mener at dersom eggdona-sjon blir tillatt når sæddonasjon alt er tillatt, er nestespørsmål om dobbeltdonasjon/embryodonasjon ogsåer lovlig. D i s s e m e d l e m m e r viser til at det ved em-bryodonasjon skapes barn som ikke har noen genetisktilknytning til sine foreldre. D i s s e m e d l e m m e r vilogså peke på at en viktig skranke mot surrogati blir fjer-net dersom det åpnes for eggdonasjon. D i s s e m e d -l e m m e r viser til at det ikke finnes et eget surrogatifor-bud i Norge. Det er forbudet mot eggdonasjon og mot atforeldreskap overføres uten adopsjon, som til sammenutgjør surrogatiforbudet.

D i s s e m e d l e m m e r mener at det å se helt vekkfra biologisk tilknytning som ramme for assistert be-fruktning er en ny linje i det norske samfunnet, og at for-eldrenes rett til barn slik blir viktigere enn barns rettig-heter. Dersom man for eksempel åpner for eggdonasjonfor enslige (kvinner) eller donasjon av både egg ogsædceller, vil barnet ikke ha noen biologisk tilknytningtil sine foreldre i det hele tatt. D i s s e m e d l e m m e rmener det er stor forskjell på adopsjon, der barnet tren-ger omsorgspersoner og slik får nye foreldre uten biolo-gisk tilknytning, og det å gjøre dette til rammen for as-sistert befruktning. Da legges det bevisst til rette for atbarn kan fødes uten at de har biologisk tilknytning tilsine foreldre. D i s s e m e d l e m m e r viser til FNs barne-konvensjon artikkel 7, der det slås fast at barnet har retttil «så langt det er mulig å kjenne sine foreldre og få om-sorg fra dem». D i s s e m e d l e m m e r viser til at regje-ringen ikke har konkludert i dette spørsmålet.

På denne bakgrunn fremmer d i s s e m e d l e m -m e r følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ikke legge til rette for åtillate eggdonasjon i Norge.»

«Stortinget ber regjeringen ikke legge til rette for åtillate donasjon av befruktede egg (embryodonasjon),siden slik dobbeltdonasjon vil gjøre at ingen av foreld-rene har genetisk tilknytning til barnet.»

OVERFLØDIGE BEFRUKTEDE EGG FRA IVF-BEHANDLING OG EMBRYODONASJON

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , S o s i a -l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i o g Ve n s t r e , ønsker at detskal bli tillatt å donere bort overflødige befruktede eggfra IVF-behandling, slik mange av våre naboland tilla-ter. Dette er egg som ellers vil bli destruert. F l e r t a l l e tmener det må være langt bedre, også av respekt for liv, åla kvinner og par som ønsker det, bruke disse eggene tilå hjelpe andre barnløse par.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i mener forbudet mot eggdonasjon bør opp-heves, men at inntil vi vet mer om de langsiktige fareneved hormonbehandling for eggdonasjon, bør det kunåpnes for donasjon av overskuddsegg.

D e t t e m e d l e m fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stor-tinget med lovforslag om å tillate eggdonasjon medoverskuddsegg med samme strenge regler som for sæd-donasjon. Donor skal være ukjent og ikke-anonym.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i mener det er etisk kre-vende, særlig ut fra barnets perspektiv, å tillate etsystem for at overflødige befruktede egg etter IVF-be-handling skal kunne gis vekk til andre par, som ikke vilha noen biologisk tilknytning til barnet. D i s s e m e d -l e m m e r viser til at det også er en risiko for at par somvelger å gi bort befruktede egg, selv ikke lykkes med gra-viditeten.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i o g Ve n -s t r e mener det bør åpnes for donasjon av sæd og eggsamtidig, kjent som embryodonasjon. D i s s e m e d -l e m m e r mener det er galt å nekte hjelp til par somtrenger både sæd og egg på bakgrunn av at barnet daikke vil ha genetisk tilknytning til foreldrene. Det er al-lerede mange barn i Norge som ikke har genetisk til-knytning til foreldrene sine.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e , S e n -t e r p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i mener deter galt å argumentere for embryodonasjon med at detallerede er mange barn i Norge som ikke har genetisktilknytning til sine foreldre. D i s s e m e d l e m m e r vi-ser til blant annet til Den europeiske menneskeretts-konvensjon artikkel 8 om barns rett til å vite om sittopphav og FNs konvensjon om barns rettigheter, ombarns beste og at barn skal – så langt det er mulig – harett til å kjenne sine foreldre og få omsorg fra dem.

13Innst. 273 S – 2017–2018

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i vil understreke at do-nasjon av befruktet egg innebærer at barnet ikke vil fånoen biologisk tilknytning til sine foreldre. Dette gjørtiltaket svært krevende etisk sett å legge til rette for.

Surrogati

K o m i t e e n viser til at bioteknologiloven ikkeinneholder en egen bestemmelse som direkte omhand-ler surrogati. Når surrogati ikke er tillatt i Norge, følgerdet av bioteknologilovens forbud mot å innsette be-fruktede egg i livmoren til en annen kvinne enn denkvinnen eggcellen stammer fra (eggdonasjon), biotek-nologilovens krav til samlivsform for assistert befrukt-ning, samt barnelovas bestemmelse om at kvinnen somhar født barnet, skal regnes som barnets juridiske mor.

K o m i t e e n viser til at stadig flere nordmenn be-nytter surrogati i utlandet, men at omfanget naturlignok er usikkert.

K o m i t e e n viser til at et samlet bioteknologirådmener at surrogati fortsatt ikke bør være tillatt, men atet mindretall på to av rådets medlemmer mener at så-kalt «ikke-kommersiell» surrogati kan være akseptabelt.Et flertall i Bioteknologirådet (10 av 15 medlemmer)foreslår at det bør være straffbart for privatpersoner åinngå avtaler om kommersiell surrogati med en surro-gatmor eller en virksomhet som formidler surrogatitje-nester, i Norge og i utlandet. Dette flertallet i rådet me-ner det bør utredes hvordan straffereaksjonen kan ut-formes for ikke å ramme barna som fødes. Et mindretall(3 av 15 medlemmer) foreslår ikke endringer, men me-ner at det bør utredes om det skal gjøres straffbart forprivatpersoner å inngå avtaler om kommersiell surroga-ti. Et annet mindretall (2 av 15 medlemmer) mener detikke bør gjøres straffbart for privatpersoner å inngå sur-rogatiavtaler.

K o m i t e e n viser til at regjeringen mener forbudetmot surrogati i Norge bør opprettholdes, herunderstraffbar medvirkning. Regjeringen mener forbud motsurrogati er en tilstrekkelig markering av Norges negati-ve holdning til surrogati, og at bruk av surrogati ikke børvære straffbart.

K o m i t e e n er enig med regjeringen og med flertal-let i Bioteknologirådet i at surrogati fortsatt bør væreforbudt i Norge. K o m i t e e n mener som regjeringen atdet ikke er etisk akseptabelt at svangerskap og fødsel an-ses som en handling som kan utføres mot betaling. Etsvangerskap kan ikke sammenlignes med arbeid, ogkvinnekroppen er ikke et redskap som skal være tilgjen-gelig for andre. K o m i t e e n vil påpeke at også «ikke-kommersiell» surrogati kan være problematisk fordi fri-villighetens grenser kan tøyes av både økonomisk, menogså emosjonell og sosial nødvendighet. K o m i t e e nviser til at både svangerskap og fødsel innebærer fysiskrisiko for barnets og kvinnens liv og helse. Tjenesten

innebærer psykisk, emosjonell og fysisk belastning. Bio-logiske og psykologiske faktorer gjør at det knyttes emo-sjonelle og fysiologiske bånd mellom den gravide og fø-dende kvinnen og barnet. K o m i t e e n mener det er forstore etiske, eksistensielle, emosjonelle og juridiske ut-fordringer og kostnader ved surrogati til at surrogati kantillates i Norge.

K o m i t e e n mener Norge bør arbeide aktivt i inter-nasjonale sammenhenger for å bekjempe utnyttelse avkvinner i den internasjonale surrogatiindustrien.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmetfra Venstre, stiller seg bak departementets vurdering avat surrogati fremdeles ikke skal være tillatt i Norge.F l e r t a l l e t mener de etisk problematiske aspekteneved kommersiell surrogati også er til stede ved altruis-tisk surrogati. F l e r t a l l e t mener det er moralsk galt åbryte de biologiske og psykologiske båndene mellomden gravide og barnet som kan oppstå under gravidite-ten, og at surrogati medfører en stor risiko for at surro-gatmoren utnyttes.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e to g Ve n s t r e , mener at personer som benytter seg avsurrogati i utlandet, ikke skal straffeforfølges i Norge,både av hensyn til andre lands suverenitet og av hensyntil barnets syn på egen eksistens.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i er enige med Biotek-nologirådets flertall, som foreslår at det bør værestraffbart for privatpersoner å inngå avtaler om kom-mersiell surrogati med en surrogatmor eller en virk-somhet som formidler surrogatitjenester, i Norge og iutlandet. D i s s e m e d l e m m e r er enige i at det børutredes hvordan straffereaksjonen kan utformes forikke å ramme barna som fødes. D i s s e m e d l e m m e rmener det norske lovverket bør gjennomgås med tankepå å finne løsninger som ivaretar barn som allerede erunnfanget og født, og som samtidig hindrer at norskeborgere benytter surrogati i utlandet, jf. sexkjøpsloven.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a Ve n s t r e mener atbarn som er født ved hjelp av surrogati i utlandet, ogsom etter fødsel overlates til norske omsorgspersoner,skal anses som barn av norske foreldre. På den måtensikres barna rettigheter på linje med andre barn. D e t t em e d l e m mener at forholdet mellom surrogatbarn ogforeldrene deres må gis et juridisk vern uavhengig avbiologisk tilknytning. D e t t e m e d l e m viser til atkommersiell surrogati ikke bør tillates, men at det hel-ler ikke bør straffeforfølges, både av hensyn til andrelands suverenitet og av hensyn til barnets beste.

14 Innst. 273 S – 2017–2018

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g Ve n s t r e vil fremheve at det er en av sam-funnets fremste oppgaver å sikre barn like rettigheter ogtrygghet, jf. FNs barnekonvensjon og norsk lov. D i s s em e d l e m m e r vil be regjeringen komme tilbake tilStortinget på egnet måte med en oversikt over forholdsom har betydning for norske surrogatibarn fra de duk-ker opp på Norges utenlandsstasjoner til ankomst i lan-det, registering ved Nav, etc.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t , S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i viser til at norske myndigheter frarådernorske borgere å benytte surrogatmor i utlandet. Ulikesider ved surrogati reiser mange etiske spørsmål og ut-fordringer knyttet til internasjonale konvensjoner somNorge er bundet av. Blant annet er grensen mot kjøp ogsalg av barn, og hensynet til barnets rett til å bli kjentmed biologisk opphav, relevant. Det er ikke ønskelig åtilrettelegge for en praksis som er ulovlig i Norge.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i vil samtidig understre-ke at hver familie og hvert barn må møtes med respekt,og at alle barn må sikres trygghet.

D i s s e m e d l e m m e r mener alle søknader om ste-barnsadopsjon må behandles individuelt med utgangs-punkt i de generelle retningslinjene for slik adopsjon oguten særbehandling ut fra hvilke metoder som er benyt-tet.

D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at spørsmålom overføring av foreldreskap og adopsjonspolitikkenmå verne om prinsippene i barnelovgivningen som sik-rer alle barns trygghet, og samtidig balansere dette motdet enkelte barns behov for trygghet i den enkelte sak.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser til atstadig flere nordmenn benytter surrogati i utlandet, ogat dette tilsier at myndighetene må handle for å hindreen utvikling der surrogati blir normalisert, og at brukenøker ytterligere.

På denne bakgrunn fremmer d i s s e m e d l e m -m e r følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at Norge arbeideraktivt i internasjonale sammenhenger for å bekjempeutnyttelse av kvinner i den internasjonale surrogatiin-dustrien.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i mener dagens utvikling tilsier at dagens forbudikke er en tilstrekkelig markering av Norges negativeholdning til surrogati.

D i s s e m e d l e m m e r mener at forbudet mot sur-rogati må opprettholdes, inkludert straffbar med-virkning. I tillegg må en vurdere å gjøre bruk av surroga-ti straffbart på en måte som ikke rammer barna.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i fremmer på dennebakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan straffe-reaksjon for privatpersoner som inngår avtaler omkommersiell surrogati med en surrogatmor eller for envirksomhet som formidler surrogatitjenester, i Norgeog i utlandet, kan utformes, for ikke å ramme barna somfødes.»

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvilke tiltak somkan hindre at nordmenn tar i bruk kommersiell surro-gati i utlandet.»

K o m i t e e n s m e d l e m f r a Ve n s t r e mener atdet bør vurderes å åpne for altruistisk surrogati, men atdet må være svært strenge kriterier som sikrer at surro-gatmoren ikke er utsatt for sosialt press og gjør det imotegen fri vilje.

D e t t e m e d l e m viser til at et mindretall på tomedlemmer i Bioteknologirådet mener at altruistisksurrogati under visse forutsetninger kan være en aksep-tabel metode for assistert befruktning. Det er gode argu-menter både for og imot å tillate dette i Norge. Et viktigargument for at d e t t e m e d l e m er åpen for å vurderealtruistisk surrogati i Norge, er kvinners selvbestemmel-sesrett. Dersom en kvinne selv ønsker å hjelpe barnløse,skal det sitte langt inne å forby det. Vi vet at mangenordmenn reiser til utlandet for kommersiell surrogati,og at denne praksisen vil fortsette. Dersom det åpnes foraltruistisk surrogati i Norge, vil surrogatmoren få god ogtrygg oppfølging av et kompetent helsevesen. I tillegg vilsurrogatmorens rettigheter og interesser bedre kunneivaretas. D e t t e m e d l e m antar at en åpning for altru-istisk surrogati i Norge også kan redusere etterspørselenetter kommersiell surrogati i utlandet. Derfor har d e t -t e m e d l e m landet på at altruistisk surrogati i Norgevil være mindre problematisk enn kommersiell surro-gati i fattige land. D e t t e m e d l e m vil også understrekeat eksisterende studier av barn født etter surrogati tyderpå at det i hovedsak går bra med barna og deres familier,og at altruistisk surrogati derfor heller ikke er i motstridtil barnets beste, som alltid skal være et grunnleggendehensyn.

15Innst. 273 S – 2017–2018

Tilbud om assistert befruktning til enslige

K o m i t e e n viser til at assistert befruktning til ens-lige ikke er tillatt etter dagens lov. Etter bioteknologi-loven § 2-2 kan assistert befruktning bare utføres påkvinne som er gift eller samboer i et «ekteskapslignendeforhold». K o m i t e e n viser til at mange norske kvinneri dag etterspør assistert befruktning, og at mange av dis-se er enslige.

K o m i t e e n viser til at et flertall av Bioteknologirå-dets medlemmer (9 av 15) mener at tilbudet om assis-tert befruktning fortsatt bør begrenses til par som er gifteller samboere, slik at barna får to foreldre. Et mindre-tall (6 av 15) mener at enslige kvinner bør få tilgang tilassistert befruktning på lik linje med par. Noen av med-lemmene mener også at det ikke bør være en offentligoppgave å finansiere assistert befruktning på ikke-me-disinsk grunnlag. K o m i t e e n viser til at regjeringen imeldingen ikke konkluderer eller fremmer sitt syn.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t ,S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i o g Ve n s t r e , menerat enslige må få rett til assistert befruktning på lik linjemed par. F l e r t a l l e t viser til at mange enslige kvinnerreiser utenlands for assistert befruktning, og mener ti-den er inne for et slikt tilbud i Norge for å gi et likeverdigog trygt tilbud. F l e r t a l l e t mener at det er egnethet ogikke sivil status som er avgjørende for om foreldre ergode omsorgspersoner. Over flere generasjoner harman erfart at det går bra med barn i familier med bareén forelder, eller én hovedforelder. Det bør derfor åpnesfor assistert befruktning for enslige. Barn som kommertil verden gjennom assistert befruktning, er sterkt øns-ket og lenge planlagt.

F l e r t a l l e t mener at tilbudet om assistert befrukt-ning må utvides til enslige dersom vilkårene om å gi bar-net trygge og gode oppvekstforhold er oppfylt i det en-kelte tilfelle. Dette kravet må gjelde tilsvarende som forpar som tilbys assistert befruktning.

F l e r t a l l e t mener den enkelte selv bør ha frihet tilog ansvar for å gjøre gode livsvalg for seg og sin familie.Familien er en viktig grunnstein i samfunnet, og det måvære rom for ulike samlivs- og familieformer.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t er positive til mulighetene som åpner seg gjen-nom forskning og bruk av gen- og bioteknologi.Utviklingen er i det store og hele et fremskritt som betyrflere og bedre muligheter for flere, men som samtidigreiser spørsmål for enkelte om etikk og moral. Hvorgrensen skal settes for hva som skal tilbys i forhold til demange muligheter som finnes, og som vil komme ervanskelig å si, og spørsmålet om assistert befruktning tilenslige er et slikt område. Det er derfor viktig å ha som

holdning en respekt for alle meninger og oppfatningerom hvor grensen for assistert befruktning skal gå.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , S o s i a -l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i o g Ve n s t r e , fremmerfølgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stor-tinget på egnet måte for å åpne for assistert befruktningogså for enslige.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i er enige med Biotek-nologirådets flertall i at tilbudet om assistertbefruktning fortsatt bør begrenses til par som er gift el-ler samboere, slik at barnet får to foreldre. D i s s em e d l e m m e r mener at krav til at det skal foreligge etetablert parforhold, er rimelig ut fra vurderingen om atdet sett fra barnets ståsted er en fordel å kunne vokseopp med to foreldre når dette kan planlegges. D i s s em e d l e m m e r viser også til at assistert befruktning tilenslige kvinner ikke er en behandling for infertilitet.Det eneste unntaket fra at assistert befruktning er en be-handling for infertilitet i dagens lovgivning, er assistertbefruktning til lesbiske par. D i s s e m e d l e m m e r vi-ser til at å innføre assistert befruktning til enslige kvin-ner vil innebære en forskjellsbehandling mellomkvinner og menn. D i s s e m e d l e m m e r mener at den-ne inkonsekvensen og likestillingsargumentet på len-gre sikt også kan få konsekvenser for holdningene tilsurrogati.

D i s s e m e d l e m m e r mener at et tilbud om assis-tert befruktning for enslige også er svært problematisksett opp mot prioriteringer i helsevesenet og rammenefor helsehjelp, siden dette ikke kan defineres om helse-hjelp for sykdom, slik annen assistert befruktning i allhovedsak handler om. D i s s e m e d l e m m e r menerdet også vil bli etisk krevende dersom helsevesenet skaldefinere og bestemme hvilke kvinner som har godt noknettverk til å få et slikt tilbud, og hvilke som ikke har det.Dersom det innføres en svært høy egenandel, slik noentar til orde for, vil det gjøre prioriteringen av helseres-sursene mer rettferdig, men ytterligere bidra til at detteblir et tilbud til de ressurssterke.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t viser til at også enslige kvinner kan ha syk-dommer som vanskeliggjør en graviditet uten assisterthjelp. Det vil derfor være av stor betydning for dissekvinnene om det åpnes for assistert befruktning for ens-lige. D i s s e m e d l e m m e r stiller spørsmål ved om allfinansiering av assistert befruktning til enslige skal væreen offentlig oppgave.

16 Innst. 273 S – 2017–2018

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser til argumentasjo-nen for assistert befruktning til enslige om at denenkelte selv bør ha frihet til og ansvar for å gjøre godelivsvalg for seg og sin familie. D i s s e m e d l e m m e rmener at barnets perspektiv ved en slik argumentasjonikke blir hensyntatt, og at voksnes rett til barn er det sty-rende.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringen ikkehar konkludert i dette spørsmålet.

På denne bakgrunn fremmer d i s s e m e d l e m -m e r følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen videreføre kravet om atassistert befruktning skal være et tilbud forbeholdt par,og ikke legge til rette for å tillate assistert befruktning forenslige.»

Sæddonasjon

K o m i t e e n viser til at rettigheten for den som erfødt etter assistert befruktning ved hjelp av donorsæd,til å få vite sæddonors navn og fødselsnummer ved fylte18 år, trådte i kraft i 2005. Dette innebærer at det innen2023 må være på plass et system for å håndtere henven-delser fra donorbarn, og det krever tilrettelegging slik atbarnets rettighet kan oppfylles. K o m i t e e n viser til atforeldrene ikke har noen rettslig plikt til å fortelle bar-net at det er blitt til ved sæddonasjon.

K o m i t e e n viser til at det i dag er to offentlige ogtre private klinikker som tilbyr behandling meddonorsæd. Det er to offentlige sædbanker som rekrutte-rer egne donorer, én ved Haugesund sjukehus og én vedOslo universitetssykehus. K o m i t e e n viser til at antal-let behandlinger med donorsæd er beskjedent, og at ho-vedårsaken til dette er at færre har behov for behand-ling med donorsæd fordi behandlingsmetodene blirstadig bedre.

REKRUTTERING AV SÆDDONORER

K o m i t e e n viser til at det er vanskelig å rekrutteredonorer, og at kun halvparten av det antatte behovetdoneres. Etterspørselen etter donorsæd gjør at det er åp-net for import av sæd, og antall barn hver donor kan giopphav til, er økt fra seks til åtte, fordelt på inntil seks fa-milier.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , S o s i a -l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i o g Ve n s t r e , mener atbegrensningen ved bruk av donorsæd må settes til an-tall familier og ikke antall barn. Med dagens ordning ri-sikerer par at de ikke kan få flere barn med sammegenetiske opphav fordi andre familier har vært raskereute og taket er nådd. Dette kan føre til at par som ønskerflere barn, må destruere sine befruktede egg. F l e r t a l -

l e t mener at det er tilstrekkelig med en begrensning påantall familier per donor, slik at hver familie selv kan be-stemme hvor mange barn de vil ha. Hensiktsmessig be-grensning per donorfar bør settes ut ifra fagligevurderinger av norske forhold.

F l e r t a l l e t fremmer på denne bakgrunn følgendeforslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stor-tinget på egnet måte for å sette begrensninger for brukav donorsæd til antall familier per donor, ikke antallbarn per donor.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser til at det i meldin-gen oppgis at det ikke er internasjonal enighet omhvilken grense som bør settes for antall barn per donor.I Sverige bor det ca. ti millioner innbyggere. Svenske for-skere fant i 2015 at maksimal grense på ti søsken fra endonor innebærer en risiko på 0,9 prosent per år for athalvsøsken får felles barn. D i s s e m e d l e m m e r visertil at den norske befolkningen er om lag halvparten såstor som den svenske, og at Norge allerede tillater åttebarn per donor. D i s s e m e d l e m m e r mener at risiko-en for at halvsøsken får felles barn, må tillegges storvekt, og er kritiske til at antallet barn per donor skaløkes i Norge.

K o m i t e e n viser til at Bioteknologirådet foreslårat det vurderes tiltak for å øke donorrekrutteringen ogøke sædtilfanget.

K o m i t e e n viser videre til at regjeringen vil vurde-re tiltak for å øke tilgangen på donorer, og at det pekespå at aktivt informasjonsarbeid kan være ett tiltak. Re-gjeringen vil også vurdere forhøyet dekning av donorstap og utgifter samt hvorvidt dagens grenser for antallbarn og antall familier per donor kan økes.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i mener aktivt rekrutteringsarbeid for donasjonav genetisk materiale er utfordrende etisk sett. Det måvurderes om ikke mangelen på donorsæd kan ha sam-menheng med en utvikling med økt bevissthet rundtarveanlegg og genetikk og økt bevissthet rundt ansvarfor barn som settes til verden. Dersom den manglenderekrutteringen har sammenheng med en slik utvikling,må det vurderes hvorvidt aktivt rekrutteringsarbeid vir-kelig er ønskelig. D e t t e m e d l e m vil videre peke på atvurderinger rundt grenser for antall barn og antall fami-lier per donor også er noe som er utfordrende. Som detpekes på i meldingen, er grensen allerede økt fra seks tilåtte, og nært genetisk slektskap mellom foreldre gir øktrisiko for arvelig sykdom. Det må vurderes om ikke det-te spørsmålet også kan ha betydning for donors beslut-ning.

17Innst. 273 S – 2017–2018

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t , S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i vil understreke UNESCOs erklæring ommenneskets arveanlegg og menneskerettigheter, derdet heter at menneskets arveanlegg i sin naturlige til-stand ikke skal gi opphav til økonomisk gevinst. D i s s em e d l e m m e r mener dette må legges til grunn vedsæddonasjon og dersom stortingsflertallet åpner foreggdonasjon i Norge. D i s s e m e d l e m m e r viser ogsåtil at det fremgår av EU-direktivene om celler og vev atdonorer kan få dekket utgifter og få en kompensasjonfor ulemper, men beløpet skal ikke være så høyt at beta-lingen i seg selv er en motivasjon for å donere. Forbudmot at eggdonasjon skal gi økonomisk gevinst er ogsåforutsatt i biomedisinkonvensjonen. D i s s e m e d -l e m m e r mener det fortsatt skal være en restriktivpraksis for betaling også ved sæddonasjon, og at forhøy-et dekning skal representere faktisk dekning av kostna-der og ikke anvendes som økonomisk incentiv ogvirkemiddel for donorrekruttering.

DONORS IDENTITET

K o m i t e e n viser til at Bioteknologirådets flertall(14 av 15 medlemmer) mener at barnet fortsatt bør harrett til å vite donors identitet når det blir myndig, mensett medlem mener det bør være tillatt for donor å kreveanonymitet. K o m i t e e n viser til at regjeringen foreslårat reglene om ikke-anonym sæddonasjon videreføres,fordi det er et viktig prinsipp at barnet selv får bestem-me om det er viktig å kjenne eget genetisk opphav ellerikke. K o m i t e e n er enig i dette.

K o m i t e e n støtter også regjeringen i at kravet omat donor skal være ukjent, må videreføres. Det betyr atden som er donor, ikke skal være kjent for familien –som for eksempel bror, nabo osv. – men at det skal væreen ukjent person. At denne personen ikke får lov til åvære anonym, handler om å sikre barnets rett til å få vitedonors identitet når barnet blir eldre.

K o m i t e e n viser til at regjeringen foreslår at al-dersgrensen for når barnet skal ha rett til å få vite donorsidentitet, senkes fra 18 år til 15 år.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmenefra Arbeiderpartiet, er enig i at aldersgrensen for nårbarnet skal ha rett til å få vite donors identitet, settesned fra 18 år til 15 år.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t mener dagens aldersgrense på 18 år skal opp-rettholdes. Å oppsøke en donorfar i såpass ung aldersom 15 år kan gi konsekvenser en attenåring er mer mo-den for å takle. Det er også et greit prinsipp at man måvære juridisk voksen for å motta slik kunnskap. Det erallerede vanskelig å skaffe nok donorer i Norge når detikke er mulighet for anonymitet. Ved å senke alders-

grensen for når barn kan komme til å oppsøke sinedonorfedre, vil det kunne bli enda vanskeligere å re-kruttere donorer.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e t vi-ser til at Senterpartiet støttet regjeringens forslag i Prop.88 L (2016–2017) om å senke retten til innsyn i biologis-ke foreldres identitet ved adopsjon fra 18 til 15 år, menat dette forslaget ikke fikk flertall i Stortinget.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t , S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i viser til at FNs barnekonvensjon under-streker at barn har rett til å kjenne sine foreldre og fåomsorg fra dem. D i s s e m e d l e m m e r mener at lov-verket som norm ikke skal ta den rettigheten bort, og atlovverket ikke bør åpne for donasjon av arveanlegg.D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at når lovverketåpner for donasjon av arveanlegg, er det avgjørende atdonor ikke er anonym, og at barnets rett til å kjenne sittbiologiske opphav sikres. D i s s e m e d l e m m e r viser idenne sammenheng til følgende avsnitt fra Bioteknolo-girådets uttalelse om sæddonasjon, donoranonymitetog donorrekruttering:

«Alle de private klinikkene i Norge som tilbyr assis-tert befruktning med donorsæd, bruker sæd fra sædban-ker i Danmark. Mange av donorene i disse sædbankeneer danske, men flere kommer fra andre land. Sæd fra enutenlandsk donor kan kun brukes dersom donoren, ilikhet med norske donorer, har gitt skriftlig samtykke tilat barna som unnfanges med sæden kan få vite hansidentitet når de blir myndige. Det er i slike tilfeller denutenlandske sædbankens ansvar å lagre og oppdaterede nødvendige opplysningene om donoren. Det ervanskeligere å sikre at donorens kontaktopplysningeroppdateres og at hver donor ikke får flere barn ennloven tillater, når sæden kommer fra en utenlandsksædbank.»

D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at norskemyndigheter må sikre barns rettigheter i praksis, ogfremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stor-tinget med en vurdering av barn født ved hjelp av donorsine reelle muligheter til å kjenne sitt opphav i lys avdagens praksis med sæddonasjon og import fra uten-landske sædbanker.»

PLIKT TIL Å FORTELLE BARNET

K o m i t e e n viser videre til at 13 av 15 av Biotekno-logirådets medlemmer mener at foreldre skal påleggesen sanksjonsfri plikt til å fortelle at barnet er unnfangetmed donorsæd. Et mindretall på to medlemmer menerdagens lovtekst bør bli stående selv om åpenhet omsæddonasjon anbefales. K o m i t e e n viser til at regje-ringen i meldingen foreslår en slik sanksjonsfri plikt forforeldrene til å informere barnet om at det er blitt til ved

18 Innst. 273 S – 2017–2018

sæddonasjon, tilsvarende dagens plikt for foreldre til åinformere et barn om at det er adoptert. K o m i t e e n erenig i at en slik plikt bør innføres, og at det er en godmåte å legge til rette for at barnet får nyttiggjort sin ret-tighet til informasjon og dermed får anledning til å gjø-re en selvstendig vurdering.

K o m i t e e n viser til at foreldre i dag har plikt til åinformere barn om at de er adoptert, og at en slik åpen-het er til barnets beste. F l e r t a l l e t mener derfor at entilsvarende plikt bør pålegges foreldre som har fått barnved hjelp av sæddonasjon.

Om vurdering av søkeres egnethetK o m i t e e n viser til at det i dag er behandlende

lege som bestemmer hvorvidt et par skal tilbys assistertbefruktning, og at fagmiljøene og Bioteknologirådet et-terlyser endringer i dagens regelverk og praksis. K o m i -t e e n viser til at regjeringen vil at det gis sentrale førin-ger i forskrift eller nasjonale retningslinjer for vurderingav egnethet hos par som søker assistert befruktning.K o m i t e e n støtter dette.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmetfra Senterpartiet, viser videre til at Bioteknologirådetforeslår at det innføres en plikt til å legge fram barne-omsorgsattest eller politiattest for alle som søker assis-tert befruktning. F l e r t a l l e t viser til at regjeringenmener det bør innføres en plikt for alle par som søkerassistert befruktning, til å legge fram en barneomsorgs-attest. F l e r t a l l e t er enig i dette.

K o m i t e e n viser til at Bioteknologirådet foreslårat behandlende lege skal få innsyn i relevant taushets-belagt informasjon om par som søker assistert befrukt-ning, og at regjeringen mener det bør utredes enordning for assistert befruktning som ligner Bufetats ad-gang til å be om mer dokumentasjon der det er nødven-dig for å opplyse en adopsjonssøknad. K o m i t e e nstøtter dette.

K o m i t e e n viser til at regjeringen vil at vurderin-gen av om søkerparet skal få assistert befruktning, over-lates til en annen instans i de tilfeller behandlende legeer i tvil om parets evne til å ha omsorg for et barn. K o -m i t e e n er enig i dette.

K o m i t e e n viser til at det er behov for en mer ens-artet og forutsigbar praksis knyttet til hvilke opplysnin-ger om søkerne som skal innhentes og vektlegges vedassistert befruktning.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmetfra Senterpartiet, mener det bør innføres en plikt til ålegge frem en barneomsorgsattest for alle par som søkerassistert befruktning. F l e r t a l l e t viser til at det måfremlegges uttømmende politiattester ved adopsjon.En plikt til å fremlegge en barneomsorgsattest ved assis-tert befruktning har som hovedhensikt å forhindre at

barn utsettes for overgrep. F l e r t a l l e t viser til at detteikke skal være en kartlegging av alle typer lovbrudd sø-kere har begått.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tstøtter at alle som skal ha assistert befruktning, vurderesbåde medisinsk og ut fra om paret har omsorgsevne, ogat det innføres klarere og felles retningslinjer for dennevurderingen, der det presiseres når informasjon og vur-dering fra andre instanser skal kunne benyttes.

D e t t e m e d l e m mener imidlertid at barne-somsorgsattest for assistert befruktning ikke bør innfø-res. Barneomsorgsattest er ifølge regjeringens forslag enpolitiattest som angir om personen er siktet, tiltalt, harvedtatt forelegg eller er dømt for overtredelse av flerestraffebestemmelser som for eksempel seksualforbry-telser mot barn og voksne, drap, narkotikaforbrytelserog grov volds- og ranskriminalitet. Dette betyr at en bar-neomsorgsattest vil være relativt omfattende og ikke ertenkt som en attest som kun skal avdekke seksualforbry-telser. D e t t e m e d l e m mener grenseoppgangen blirvanskelig ved innføring av en barneomsorgsattest slikregjeringen foreslår, særlig beslutningen om hvem avtidligere domfelte som ikke skal få rett til assistert be-fruktning ved barnløshet. Hvilke typer kriminalitet somikke er forenlige med det å være foreldre, vil da bli etspørsmål som må besvares. D e t t e m e d l e m mener aten barneomsorgsattest også kan gi falsk trygghet.

På denne bakgrunn fremmer d e t t e m e d l e m føl-gende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ikke innføre krav ombarneomsorgsattest ved søknad om assistert befrukt-ning.»

Om medisinsk begrunnet lagring av ubefruktet egg og eggstokkvev

K o m i t e e n viser til at lagring av ubefruktede eggog eggstokkvev i dag kun er tillatt for kvinner som opp-fyller kravene for assistert befruktning, noe som inne-bærer at hun må søke sammen med ektefelle eller sam-boer. Bioteknologiloven åpner imidlertid også for atkvinner som «skal gjennomgå behandling som kan ska-de befruktningsdyktigheten» kan lagre ubefruktede eggeller eggstokkvev. Dette gjelder uavhengig av sivilstatus.

Unge kvinners befruktningsdyktighet kan også bliskadet på grunn av sykdom som gjør at de kommer i tid-lig overgangsalder. Dagens bioteknologilov åpner imid-lertid ikke for lagring ved slike tilstander. K o m i t e e nviser til at regjeringen, i tråd med råd fra Helsedirektora-tet og Bioteknologirådet, foreslår at bioteknologilovenendres slik at rett til lagring av ubefruktede egg eller egg-stokkvev på medisinsk grunnlag også omfatter medisin-ske tilstander som kan medføre infertilitet i ung alder.

19Innst. 273 S – 2017–2018

K o m i t e e n mener det ikke er gode grunner til åskille mellom kvinner som står i fare for å miste frukt-barhet på grunn av medisinsk behandling, og kvinnersom står i fare for å miste fruktbarhet på grunn av syk-dom. K o m i t e e n stiller seg bak forslaget om at biotek-nologiloven endres, slik at lagring av ubefruktede egg el-ler eggstokkvev på medisinsk grunnlag også omfattermedisinske tilstander som kan medføre infertilitet i ungalder.

Om ikke-medisinsk begrunnet lagring av ubefruktet eggK o m i t e e n viser til at når det gjelder spørsmål om

alle kvinner skal ha rett til å lagre egg eller eggstokkvevuten medisinsk indikasjon, er Bioteknologirådet delt. Etflertall på 9 av 15 medlemmer mener at slik lagring fort-satt ikke bør tillates i Norge. Et mindretall på 6 av 15medlemmer mener at slik lagring bør tillates for allekvinner som en brukerfinansiert tjeneste, med en abso-lutt øvre aldersgrense for assistert befruktning med frys-te egg. K o m i t e e n viser til at regjeringen i meldingenikke konkluderer eller fremmer sitt syn.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e , S e n -t e r p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i er enig medBioteknologirådets flertall, som mener at slik lagringfortsatt ikke bør tillates i Norge.

D i s s e m e d l e m m e r mener som flertallet i Bio-teknologirådet at å tilby lagring av ubefruktede egg utenmedisinske årsaker kan bidra til en uønsket teknologi-sering av biologiske prosesser, og at graviditet i størregrad blir sett på som noe som kan tilpasses, utsettes ognedprioriteres. D i s s e m e d l e m m e r mener tilbudetkan legge til rette for press for at kvinner skal utsette gra-viditet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser også til at det å til-by nedfrysing av ubefruktede egg uten at det er snakkom sykdom hos mor, er svært problematisk sett oppmot kriteriene for prioriteringene i helsevesenet. Å gjø-re dette til et tilbud med full egenandel vil ikke løse heleproblemet, fordi også helsepersonell er en begrensetressurs. Tilbudet vil bli et valg for de ressurssterke, menvil også kunne skape et press på andre. D i s s e m e d -l e m m e r viser til at regjeringen ikke har konkludert idette spørsmålet.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ikke å tillate ikke-medi-sinsk begrunnet lagring av ubefruktede egg.»

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g Ve n -s t r e , mener det er mange grunner til at kvinner ønskerå lagre egne egg, også ikke-medisinske grunner. F l e r -t a l l e t viser til at eggkvaliteten går ned med kvinnens

økte alder. Samtidig går gjennomsnittsalderen på fø-dende kvinner opp. F l e r t a l l e t mener at det kan væremer hensiktsmessig for en kvinne i 40-årene å få innsattegne unge, friske egg ved assistert befruktning, og at suk-sessraten da vil kunne være høyere enn hvis hun brukeregne, ferske egg. På denne bakgrunn mener f l e r t a l l e tat lagring av egg og eggstokkvev bør tillates også utenmedisinsk indikasjon, men at dette er noe som bør værefinansiert ved full egenbetaling, og at det settes en øvrealdersgrense for bruk av de lagrede eggene.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til at regjeringen ikke fremmer et synom lagring av egg uten medisinsk grunn. D e t t e m e d -l e m viser til at dette kan være positivt for noen, menogså kan ha negative samfunnsmessige konsekvenser.D e t t e m e d l e m mener fordelene og ulempene ikke ergrundig nok vurdert, noe som blant annet vises ved atregjeringen ikke har klart å konkludere.

D e t t e m e d l e m ber regjeringen vurdere fordele-ne og ulempene ved å åpne for lagring av ubefruktedeegg også når det ikke er medisinske grunner til det.

Særlig om tidsgrense for lagring av befruktede eggK o m i t e e n viser til at Helsedirektoratet har tatt

opp spørsmål om regelverket bør endres slik at det foreksempel i visse tilfeller kan søkes om dispensasjon tilforlenget lagring av befruktede egg eller at den generellelagringstiden endres. K o m i t e e n viser til at regjerin-gen slutter seg til direktoratets vurderinger og vil vurde-re om loven skal endres slik at det åpnes for at Helsedi-rektoratet etter søknad i enkelte særtilfeller kan gi dis-pensasjon til å utvide lagringstiden for befruktede egg,samt vurdere om loven skal endres slik at den generellelagringstiden for befruktede egg utvides noe.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , S o s i a -l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i o g Ve n s t r e , viser til atfemårsgrensen i sin tid ble opprettet på bakgrunn avmedisinskfaglige begrunnelser knyttet til nedfrysning.F l e r t a l l e t vil derfor oppheve femårsgrensen og la fag-lige årsaker ligge til grunn for lengden på lagringstidenfor både ubefruktede og befruktede egg.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e to g Ve n s t r e , viser til at det er antatt at risikoen forkomplikasjoner under svangerskap og fødsel øker medkvinnens alder. Det antas at det også er bedre for barnetmed foreldre som ikke er mye over fruktbar alder.

D e t t e f l e r t a l l e t viser til at eggkvaliteten går nedi takt med kvinnens alder, og at kvinner har en korterereproduktiv periode enn menn. Fra tiden rundt fylte 32år reduseres kvinnens fruktbarhet gradvis. Denne pro-sessen akselererer fra 37 års alder, og kvinner kan ikke

20 Innst. 273 S – 2017–2018

regne med å være fertile etter fylte 45 år. D e t t e f l e r -t a l l e t mener derfor at grensen for hvor lenge man kanoppbevare nedfryste egg etter assistert befruktning, børvurderes.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser til at de siste åre-ne har metoder for oppbevaring av ubefruktede eggblitt mye bedre på grunn av nedfrysningsmetoden vitri-fisering. D i s s e m e d l e m m e r mener mulighetenedenne nye teknologien gir, bør utnyttes, og at dette tilsi-er at det ikke lenger er behov for frysing av befruktedeegg, men at egg og sæd kan lagres hver for seg, til eventu-ell senere bruk. D i s s e m e d l e m m e r ser derfor ikkebehov for utvidet lagringstid for befruktede egg.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tmener imidlertid at inntil en slik ny faglig praksis er påplass, bør man endre regelverket slik at det i visse tilfel-ler kan søkes om dispensasjon til forlenget lagring avbefruktede egg, jf. Helsedirektoratets innspill, for slik åunngå unødvendig destruksjon av befruktede egg.

Særlig om bruk av lagret egg som er befruktet med donorsæd, med ny partner

K o m i t e e n viser til bioteknologilovens reguleringav bruk av befruktede egg ifølge regjeringen ikke gir di-rekte svar på alle problemstillinger, og at det derfor erbehov for at regelverket klargjøres på dette området. Re-gjeringen mener bioteknologilovens bestemmelser omassistert befruktning også må ses i sammenheng medreglene om foreldreskap i barnelova og foreslår at spørs-målet utredes nærmere. K o m i t e e n er enig i dette.

K o m i t e e n mener det er viktig at hensynet til klar-het i foreldreskapet til barnet ivaretas på en god måte,og at det i denne sammenheng er behov for at regelver-ket om bruk av lagrede befruktede egg sammen med nypartner, utredes og klargjøres. K o m i t e e n understre-ker at det forutsettes at egget er befruktet meddonorsæd.

Assistert befruktning til personer som har endret juridisk kjønn

K o m i t e e n viser til at et flertall (9 av 15 medlem-mer) i Bioteknologirådet mener at personer som har en-dret juridisk kjønn, skal kunne få assistert befruktningbasert på sitt fødselskjønn. Et mindretall (4 av 15) me-ner at en persons juridiske kjønn skal være det som av-gjør hva slags tilbud om assistert befruktning en personfår. K o m i t e e n viser til at regjeringen mener at det ikkebør foreslås endringer i bioteknologiloven om dette nå.

K o m i t e e n viser videre til dagens praksis, der per-soner som skal gjennomgå kjønnsbekreftende behand-ling, kan få lagret sæd. Sæden kan senere brukes til å giassistert befruktning. K o m i t e e n viser til at regjerin-

gen vil opprettholde at personer som skal gjennomgåkjønnsbekreftende behandling, skal kunne få lagret sædfor senere bruk til assistert befruktning.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e to g Ve n s t r e , mener at en persons juridiske kjønn skallegges til grunn ved anvendelse av lover og forskrifter,også bioteknologilovens regler om adgang til assistertbefruktning.

F l e r t a l l e t mener videre at personer som skalgjennomgå kjønnsbekreftende behandling, skal kunnefå lagret sæd for senere bruk til assistert befruktning.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser til Innst. 315 L(2015–2016), der komiteens medlemmer fra KristeligFolkeparti og Senterpartiet etterspurte en grundig rede-gjørelse for hvilke konsekvenser de foreslåtte lov-endringene om endring av juridisk kjønn kunnemedføre, og da spesielt for barn:

«Disse medlemmer etterlyser en grundigere rede-gjørelse av hvilke konsekvenser det vil få om kravet omkjønnsoperasjon, sterilisering og øvrige medisinske vil-kår for å skifte juridisk kjønn fjernes. Dette tilsier at enjuridisk mann som biologisk sett er kvinne, kan fødebarn. I lovforslaget skisseres det at det juridiske kjønnetforeløpig skal legges til grunn ved assistert befruktning.Disse medlemmer er bekymret for at denne problem-stillingen ikke drøftes mer inngående, men at det kunavgis en «løypemelding» om at dette skal vurderes nær-mere i evalueringen av bioteknologiloven på et seneretidspunkt. Disse medlemmer mener det ligger mangeetisk krevende problemstillinger i dette. Disse medlem-mer ber regjeringen om en grundig redegjørelse avdenne problemstillingen i en mer helhetlig konse-kvensutredning.»

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Barneombudet isitt høringsinnspill til regjeringens opprinnelige lovfor-slag påpekte at deler av lovforslaget som omhandler for-eldreansvar, ikke var tilstrekkelig utredet. I proposisjo-nen vises det til at Likestillings- og diskrimineringsom-budet påpekte at de savnet et mer konkret barneper-spektiv i høringsnotatet, og en mer inngående vurde-ring av betydningen av de foreslåtte endringene somberører barn.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en helhetligutredning som redegjør for mulige konsekvenser av for-slaget til lov om endring av juridisk kjønn i Norge, i trådmed opprinnelig bestilling.»

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i mener alle personer bør få like mulighetertil å bruke sine egne reproduktive organer til å lage barn,

21Innst. 273 S – 2017–2018

uavhengig av juridisk kjønn. D e t t e m e d l e m viser tilat flertallet i Bioteknologirådet (9 av 15 medlemmer)støtter å åpne for assistert befruktning uavhengig av ju-ridisk kjønn. Kravene for å få assistert befruktning, her-under medisinsk og psykososial vurdering av lege, børvære de samme om hjelpen er avhengig av eller ikke av-hengig av juridisk kjønn. D e t t e m e d l e m viser til atpersoner som nektes assistert befruktning grunnet sittjuridiske kjønn, uansett kan skifte juridisk kjønn for enperiode, og på den måten ha krav på assistert befrukt-ning.

D e t t e m e d l e m mener derfor at å frata personerretten til assistert befruktning grunnet juridisk kjønn erbåde galt og trolig uten effekt.

3. Preimplantasjonsdiagnostikk3.1 Sammendrag

Ved preimplantasjonsdiagnostikk (PGD) gjøres engenetisk undersøkelse av det befruktede egget før detsettes inn i kvinnen. PGD må kombineres med assistertbefruktning. Hensikten med PGD er å gjøre det muligfor par med anlegg for en alvorlig, arvelig sykdom å få etbarn uten den aktuelle sykdommen. PGD kan også bru-kes sammen med undersøkelse av vevstype for å sikre atet fremtidig barn har en vevstype som gjør at det er eg-net til å være stamcelledonor til et sykt søsken.

PGD og PGD med undersøkelse av vevstype er ikkeetablert som behandlingstilbud i Norge. Norske parsendes derfor til utlandet for å få slik behandling, ho-vedsakelig til Sverige og Belgia.

Par som ønsker preimplantasjonsdiagnostikk, måsøke om tillatelse fra en nemnd. Nemndas avgjørelse erendelig og kan ikke påklages.

For å kunne innvilge PGD må det være påvist at éneller begge søkerne er bærer av en alvorlig monogen el-ler kromosomal arvelig sykdom. Det er ikke tilstrekkeligat det er sannsynlig at en av dem er bærer av en slik syk-dom. Dette innebærer for eksempel at søker som ikkeønsker å teste seg for Huntingtons sykdom, ikke får inn-vilget PGD selv om søker har foreldre med sykdommenog det derfor er 50 prosent sannsynlighet for at også sø-ker er bærer.

Nemnda kan gi tillatelse til å kombinere PGD medundersøkelse av eggets vevstype dersom stamcelle-transplantasjonen med stor sannsynlighet er egnet til åkurere et sykt søsken. Hensynet til den syke søsteren el-ler broren må vurderes opp mot belastningen for detkommende barnet.

For mange par er PGD en mer skånsom fremgangs-måte for å unngå å få et alvorlig sykt barn enn fosterdi-agnostikk og påfølgende abort. Helsedirektoratet me-ner derfor kriteriene for PGD bør bli mer lik indikasjo-nene for genetisk fosterdiagnostikk. På den annen sidekan det være viktig å opprettholde en restriktiv praksis

og hindre at PGD gradvis tas i bruk ved mindre alvorligesykdommer eller tilstander. Det vises til at PGD inne-bærer at befruktede egg velges bort på grunn av bestem-te genetiske egenskaper.

Som mindretallet i Bioteknologirådet uttaler, kanogså PGD med vevstyping potensielt anses å være i stridmed prinsippet om å behandle ethvert menneske somet mål i seg selv, og ikke som et redskap for andre. Å tilla-te PGD for tilvalg av egenskaper kan føre til at behand-lingen på sikt tillates for stadig flere egenskaper, noesom kan bidra til å redusere samfunnets mangfold og re-spekt for annerledeshet.

Departementet vil foreslå at bioteknologiloven en-dres slik at det i noen tilfeller åpnes for å tilby PGD selvom søkerne ikke har fått påvist bærerstatus. Dersom deter 50 prosent sannsynlighet for at en av søkerne er bæ-rer av den aktuelle genfeilen, bør dette være tilstrekkeligtil å kunne tilby paret PGD. Det må dreie seg om en gen-feil som gir stor sannsynlighet for å utvikle en alvorligarvelig sykdom uten behandlingsmuligheter, for ek-sempel Huntingtons sykdom. Det må også være storsannsynlighet for at sykdommen kan videreføres til etkommende barn.

Direktoratet har anbefalt å avvikle PGD-nemnda ogoverføre beslutningsmyndigheten til sykehusavdelinger/fagmiljøer, og viser til at dette kan gi parene en mer hel-hetlig vurdering og bedre oppfølging.

Departementet har tillit til at fagmiljøene vil gjøreen god og forsvarlig vurdering av henviste par. På denannen side kan fagmiljøet bli utsatt for et press om å ut-vide tilbudet. Det er grunn til å tro at ordningen medPGD-nemnda gjør det lettere å opprettholde en restrik-tiv praksis. En tverrfaglig sammensatt nemnd sikrerogså en bred vurdering av søknadene. Dersom ordnin-gen med PGD-nemnda videreføres, er det mest hen-siktsmessig at en prøving av nemndas vedtak skjer idomstolene.

Dersom beslutningen om hvilke par som skal tilbysPGD, overføres til fagmiljøene, bør parene ha mulighetfor å påklage avgjørelsen til Fylkesmannen etter de ge-nerelle reglene i pasient- og brukerrettighetsloven ka-pittel 7.

3.2 Komiteens merknader

K o m i t e e n viser til at regjeringen i meldingenvarsler et forslag om endring i bioteknologiloven slik atdet i noen tilfeller åpnes for å tilby PGD selv om søkerneikke har fått påvist bærerstatus. Dersom det er 50 pro-sent sannsynlighet for at en av søkerne er bærer av denaktuelle genfeilen, bør dette være tilstrekkelig til å kun-ne tilby paret PGD. Det må dreie seg om en genfeil somgir stor sannsynlighet for å utvikle en alvorlig arveligsykdom uten behandlingsmuligheter, for eksempelHuntingtons sykdom. Det må også være stor sannsyn-

22 Innst. 273 S – 2017–2018

lighet for at sykdommen kan videreføres til et kommen-de barn.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmetfra Kristelig Folkeparti, støtter dette.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tstøtter at det kan innvilges PGD selv om ikke søkere harfått påvist bærerstatus, dersom en av foreldrene har 50prosent sannsynlighet for arvelig alvorlig sykdom somdet ikke finnes behandlingsmuligheter for. D e t t em e d l e m er svært opptatt av ikke å liberalisere lovgiv-ning for PDG, men oppfatter at dette i høyeste grad ogsåhandler om retten foreldre har til ikke å vite om de vilkomme til å bli syke i fremtiden, og respekt for dem somikke ønsker å teste seg.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , S o s i a -l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i o g Ve n s t r e , mener tilbudetom PGD har vært medvirkende til å skape trygghet forpar som er urolige for å videreføre alvorlige, arveligesykdommer til barn. For mennesker som kan ha lattvære å bli gravide grunnet en slik frykt, representererdette tilbudet en mulighet til å kunne få barna de ønskerseg. Rett til et tilbud om IVF og PGD bør utrykkes klart ilovteksten og gjelde for par som har fått påvist risiko forå kunne viderebringe arvelig, alvorlig sykdom til barn.Det er et medisinsk ansvar å forebygge svangerskap sommed stor sannsynlighet kan ende i svangerskapsav-brudd og senaborter. F l e r t a l l e t ser det også som etmoralsk ansvar å bidra til at mennesker kan bli fødtuten kjent fare for alvorlige diagnoser som ofte ogsåmedfører korte livsløp. F l e r t a l l e t mener imidlertiddet er viktig å fremheve at et slikt tilbud skal reguleresstrengt når det gjelder hvilke diagnoser som utløser retttil PGD. Med dagens gode offentlige helsetjeneste er detmange arvelige diagnoser man lever lange, fullverdigeliv med, som ikke bør falle inn under en slik mulighetfor forhåndsselektering av befruktede egg.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i vil ikke støtte regjeringens forslag om i noen til-feller å åpne for å tilby PGD selv om søkerne ikke harfått påvist bærerstatus. D e t t e m e d l e m mener detikke bør åpnes for å gjennomføre PGD hos personersom ikke har et medisinsk behov. Som et mindretall iBioteknologirådet påpeker, vil det også bli vanskelig ågjøre den nødvendige medisinske og psykososiale vur-deringen av paret dersom en ikke vet om noen av forel-drene har sykdomsanlegget.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i vil advare mot og opp-fordre til bevissthet rundt en utvikling der PGD-behandling på sikt tillates for stadig flere egenskaper, da

dette kan bidra til å redusere samfunnets mangfold ogrespekt for annerledeshet. D i s s e m e d l e m m e r vilpeke på at når menneskeverdet omtales som egenverdeller selvstendig verdi, er det for å fastholde at dette ver-det ikke grunner seg på vedkommendes egenskaper, ev-ner eller muligheter for samfunnsnyttig innsats.Menneskets verdi kan altså ikke grunngis ut fra at men-nesket er tjenlig for bestemte formål. Mennesker harverdi i seg selv, og det kan derfor ikke aksepteres atmenneskelivet blir et middel for andre mennesker, deter et mål i seg selv.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at direktoratet haranbefalt å avvikle PGD-nemnda og overføre beslut-ningsmyndigheten til sykehusavdelinger/fagmiljøer.D i s s e m e d l e m m e r mener at ordningen med PGD-nemnda må videreføres. Ordningen med PGD-nemndagjør det lettere å opprettholde en restriktiv praksis, ogen tverrfaglig sammensatt nemnd sikrer også en bredvurdering av søknadene.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprettholde ordnin-gen med PGD-nemnd.»

4. Forskning på overtallige befruktede egg

4.1 SammendragVed befruktning utenfor kroppen er det alltid noen

befruktede egg som ikke har god nok kvalitet til at dekan settes tilbake til kvinnen. Det hender også at parsom har fått barn ved hjelp av assistert befruktning, ogsom ikke ønsker flere barn, har lagrede befruktede eggsom de ikke skal bruke.

Forskning på overtallige befruktede egg er tillattdersom formålet er å utvikle eller forbedre metoder forassistert befruktning eller genetisk undersøkelse av be-fruktede egg (PGD), eller å få kunnskap som kan gi nyebehandlingsmetoder for alvorlig sykdom.

Det er ikke tillatt å befrukte egg for forskningsfor-mål alene, og det er forbudt å sette befruktet egg som dethar vært forsket på inn i en kvinne. Slike egg skal destru-eres. Det er heller ikke tillatt med forskning på befrukte-de egg senere enn 14 dager etter at egget ble befruktet.Den tiden befruktede egg er lagret nedfryst, medregnesikke.

Forskning som medfører genetiske forandringersom kan gå i arv hos mennesker, er ikke i noe tilfelle til-latt. Dette gjelder selv om egget skal destrueres.

Etter departementets vurdering bør det generelleforbudet mot å skape genetiske endringer som går i arvtil kommende generasjoner, videreføres. Det sammegjelder forbudet mot å forske på og fremstille mennes-keembryo ved kloning. Vi har et særskilt ansvar overforfremtidige generasjoner for at de ikke utsettes for util-

23Innst. 273 S – 2017–2018

siktede medisinske, biologiske og sosiale konsekvensersom følge av endring av arvelige genetiske egenskaper.

På den annen side kan det hevdes at det også kanvære etisk uforsvarlig å avstå fra forskning som kan gikunnskap om behandling som kan bidra til å forhindreoverføring av alvorlig genetisk sykdom. Slik forskningkan føre til nye behandlingsmetoder som vi senere selvønsker å ta i bruk.

Departementet mener likevel at usikkerheten omfølgene av genetiske endringer innebærer at vi bør ha enføre-var-tilnærming til endring av genetiske egenskapersom kan gå i arv. Det kan også stilles spørsmål ved omdet er etisk riktig i seg selv å gjøre genetiske forandringeri arvestoffet som påvirker påfølgende generasjoner,uten deres samtykke. Forbudet mot forskning som kanmedføre genetiske endringer i kjønnsceller, bør derforopprettholdes.

Departementet støtter derfor ikke Bioteknologirå-dets forslag om å åpne for forskning i form av genmodi-fisering av befruktede egg på vilkår av at embryoene de-strueres innen 14 dager. Departementet er klar over atslik forskning kan gi kunnskap om menneskets biologisom kan lede til bedre metoder for diagnostikk og be-handling av sykdom og infertilitet. Samtidig vil kravetom at embryoene skal destrueres innen 14 dager sikre atgenetiske endringer ikke vil gå i arv. Slik forskning er detnylig åpnet opp for blant annet i Sverige og England.

På den annen side vil det å åpne for genmodifise-ring av befruktede egg være å krysse en etisk grense, somigjen vil utfordre nye grenser som for eksempel hvorlenge man kan vente med å destruere embryoet det for-skes på. Denne grensen utfordres allerede i dag av flereforskningsmiljø. Etter departementets vurdering børdet derfor settes en tydelig grense for slik forskning.Dagens forbud bør med andre ord opprettholdes.

Befruktede egg som det har vært forsket på, skal de-strueres og kan ikke brukes til assistert befruktning. Et-ter departementets vurdering bør dette videreføres somhovedregel, og bestemmelsen bør også gjelde for cellerfra befruktede egg. Mye taler likevel for at det bør væreanledning til å sette inn befruktede egg som det har værtforsket på som ledd i kvalitetssikring eller utvikling avdet lagrede eggets omgivelser (lagringsmedier), og ikkeselve egget. Det vil være nødvendig å sette egget tilbakei kvinnen blant annet for å vurdere hvilken metode somer best. I slike situasjoner bør det etter departementetsvurdering være tillatt å sette tilbake egget, så lenge det erfaglig forsvarlig og egget ikke kan ha fått skader eller en-drede genetiske egenskaper i prosessen.

4.2 Komiteens merknader

K o m i t e e n viser til at regjeringen vil opprettholdehovedregelen om at overtallige befruktede egg som dethar vært forsket på, skal destrueres og ikke brukes til as-sistert befruktning. K o m i t e e n er enig i dette.

K o m i t e e n viser videre til at regjeringen i meldin-gen varsler at regjeringen likevel ønsker å innføre et sne-vert unntak fra forbudet mot å benytte befruktede eggdet har vært forsket på, til assistert befruktning. Unnta-ket skal bare gjelde befruktede egg hvor forskningen hardreid seg om kvalitetssikring eller utvikling av det lagre-de eggets omgivelser (lagringsmedier), og ikke selve eg-get. K o m i t e e n viser til at regjeringen vil opprettholdeforbudet mot all forskning som kan føre til genetiskeforandringer som kan gå arv hos mennesker, samt opp-rettholde dagens forbud mot kloning, herunderforskning og bruk av teknikker for å fremstille arvemes-sige like kopier. K o m i t e e n støtter dette.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e , S e n -t e r p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i legger tilgrunn at et befruktet egg er spiren til et menneskelig liv.D i s s e m e d l e m m e r mener at befruktning av egg forforskningsformål alene vil innebære en instrumentelltilnærming til menneskelig liv, som ikke kan aksepte-res.

D i s s e m e d l e m m e r mener at forbudet mot åskape genetiske endringer som går i arv, skal viderefø-res. D i s s e m e d l e m m e r mener at før-var-prinsippetog usikkerheten rundt hvilke konsekvenser genetiskeendringer gir, er viktigere enn forskningen som kan gikunnskap om behandling som kan bidra til å forhindreat alvorlige genetiske sykdommer går i arv.

D i s s e m e d l e m m e r mener det bør være en tyde-lig grense for forskning på befruktede egg, og at kravetom å destruere embryoer etter 14 dager skal oppretthol-des, da forskning på embryo vil krysse en grunnleggen-de etisk grense som er viktig for å verne mennesketsukrenkelige egenverdi. Slik forskning vil gjøre et liv til etmiddel for et annet, og kan derfor ikke tillates.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , S o s i a -l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i o g Ve n s t r e , viser til at etflertall i Bioteknologirådet, 12 av 15 medlemmer, me-ner det bør åpnes for genmodifisering på overtallige be-fruktede egg og kjønnsceller, på vilkår av at dissedestrueres etter 14 dager og at øvrige vilkår i dagens lov-givning etterleves. Flertallet la vekt på at når det først ertillatt med forskning på overtallige befruktede egg, børde beste metodene for mest mulig biologisk kunnskapbenyttes.

F l e r t a l l e t mener at så lenge de strenge vilkårenefor at forbud mot genetisk forandringer som går i arv,blir etterlevd, bør slik forskning tillates, i tråd med Bio-teknologirådets anbefaling, til beste for kunnskap ommenneskers helse og behandling av ulike sykdommer.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i er imot bruk av ogforskning på befruktede egg. D i s s e m e d l e m m e r vil

24 Innst. 273 S – 2017–2018

ha økt forskning på bruk av adulte stamceller, og ikkebruk av embryonale stamceller i forskning og behand-ling. D i s s e m e d l e m m e r mener det bør satses påforskning på stamceller fra fødte individer i større gradenn i dag.

5. Fosterdiagnostikk5.1 Sammendrag

Fosterdiagnostikk reiser flere etiske og medisinskeproblemstillinger. På den ene side er fosterdiagnostikket tilbud som kan gi trygghet for kvinner som har en be-grunnet engstelse for å få et alvorlig sykt barn. På den an-nen side kan fosterdiagnostikk også føre til et samfunnhvor det ikke er plass til alle. Nye fosterdiagnostiske me-toder gir mer informasjon om fosteret, de kan utførestidligere i svangerskapet og har liten risiko for kompli-kasjoner.

Den nye metoden, Non-Invasive Prenatal Testing/Diagnosis (NIPT/NIPD), har skapt debatt i flere land.Metoden er mer treffsikker og enklere å bruke enn tidli-gere metoder. Helse- og omsorgsdepartementet god-kjente 1. mars 2017 NIPT for påvisning av trisomi 13, 18og 21 hos foster. Metoden er godkjent innenfor gjelden-de vilkår for fosterdiagnostikk som alternativ til morka-keprøve eller fostervannsprøve når KUB (kombinert ul-tralyd og blodprøve) viser høy estimert risiko for trisomihos foster (veiledende 1:250 eller høyere). For endeligdiagnostisering av trisomier må en positiv NIPT, i likhetmed KUB-test, suppleres med invasiv undersøkelse iform av morkakeprøve eller fostervannsprøve for å av-krefte eller bekrefte funnet. Invasiv testing innebærer enviss risiko for spontanabort. Risikoen anslås å være 0.5–1 pst.

I tillegg har NIPD-test for RhD (Rhesus D)-typing avfostre vært godkjent i Norge siden 23. mars 2015. Søkna-der om godkjenning av bruk av NIPT for kjønnsbestem-melse av foster ved risiko for alvorlig kjønnsbundet syk-dom og NIPD for testing av enkeltgensykdommer er un-der utredning.

Før fosterdiagnostikk kan foretas, må den som skalundersøkes, gi skriftlig samtykke. Dersom det er mistan-ke om genetisk sykdom, skal kvinnen eller paret også gisgenetisk veiledning. Hvis undersøkelsen viser at fosteretkan ha en sykdom eller et utviklingsavvik, skal kvinneneller paret gis informasjon og genetisk veiledning omden aktuelle sykdommen eller funksjonshemmingen,samt om gjeldende rettigheter og aktuelle hjelpetiltak.

Opplysninger om fosterets kjønn før 12. svan-gerskapsuke som fremkommer ved fosterdiagnostikkeller annen undersøkelse av fosteret, skal bare gis der-som kvinnen er bærer av en alvorlig kjønnsbundet syk-dom.

I politisk plattform fremgår det at regjeringen vil«ikke innføre et offentlig tilbud om tidlig ultralyd eller et

tilbud om NIPD-blodprøve for alle gravide, jf. samar-beidsavtalen». Dette står fast. Dagens vilkår setter nød-vendige grenser for fosterdiagnostikk og bør viderefø-res. Hensynet til å sørge for et samfunn hvor det er enplass for alle veier tungt. Det samme må også gjelde forkunnskap om fosterets kjønn.

Departementet er kjent med at bruk av NIPT i prin-sippet også muliggjør testing av hele fosterets DNA ogdermed kan gi annen prediktiv informasjon om fosteretenn det testes for. Godkjenningen stiller derfor klare vil-kår om at det ikke kan foretas analyser ut over det somfaller inn under formålet med testen. NIPT for påvisingav trisomi 13, 18 og 21 er godkjent som metode innenfosterdiagnostikk kun for gravide som først har tattKUB-test, og som har fått påvist høy risiko for trisomihos foster, slik Helsedirektoratet anbefaler.

Departementet legger i likhet med Helsedirektora-tet vekt på at godkjenning av metoden som sekundærtest kan implementeres i det eksisterende tilbudet omfosterdiagnostikk. Videre er det viktig at en ordningmed både KUB og NIPT vil gi behov for færre invasiveprøver enn en ordning med NIPT som primærtest.

Når det gjelder spørsmål om det skal åpnes forfarskapstesting av foster, foreslår departementet atdagens regulering videreføres. Det åpnes med andre ordikke for farskapstesting i andre tilfeller enn når svanger-skapet kan være resultat av seksuallovbrudd. Uten etslikt forbud vil det være mulig å velge abort dersom fos-teret ikke har den ønskede faren.

5.2 Komiteens merknader

K o m i t e e n viser til at fosterdiagnostikk kan gi in-formasjon om fosteret på et tidlig stadium. Det gjør atmange gravide og ufødte kan få behandling og hjelpsom tidligere var umulig. Undersøkelsene kan avdekketilstander som kan behandles, noen allerede før og un-der fødselen. De aller fleste tilstander eller utviklingsav-vik kan ikke behandles, men tilbud om fosterdiagnos-tikk gis da under antakelsen av at det kan være en fordelfor foreldrene å være informert før fødselen.

K o m i t e e n viser til at det er viktig å skille mellomundersøkelser i den ordinære svangerskapsomsorgenog fosterdiagnostikk.

K o m i t e e n viser til at tilbud om fosterdiagnostikkifølge retningslinjene i dag gis gravide som vil være 38 åreller eldre ved termin, gravide der kvinnen selv ellerhennes partner tidligere har fått et barn eller foster medalvorlig sykdom eller utviklingsavvik, der det er økt risi-ko for alvorlig sykdom hos fosteret og tilstanden kan på-vises, eller der kvinnen bruker medisiner som kan skadefosteret. Fosterdiagnostikk tilbys også gravide som harfått påvist tegn til utviklingsavvik hos fosteret ved en ul-tralydundersøkelse, og, i spesielle tilfeller, til gravide i envanskelig livssituasjon som mener at de ikke vil klare

25Innst. 273 S – 2017–2018

den ekstra belastningen et sykt eller funksjonshemmetbarn kan medføre.

K o m i t e e n viser til at regjeringen i meldingen gårinn for å videreføre dagens vilkår for fosterdiagnostikk.

K o m i t e e n viser til at regjeringen, i tråd med Bio-teknologirådets flertall (9 av 15), mener at forbudet motfarskapstesting bør opprettholdes, og vil videreføredagens regler for farsskapstesting av fostre. K o m i t e e nstøtter dette.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e , S e n -t e r p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i ønsker ikkeat det innføres et offentlig tilbud om tidlig ultralyd elleret tilbud om NIPT-blodprøve for alle gravide.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gS e n t e r p a r t i e t mener videre at dagens vilkår for fos-terdiagnostikk skal videreføres.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g F r e m s k r i t t s p a r t i e t har merket seg atde fostermedisinske fagmiljøene i verden nå klarer å be-handle stadig flere alvorlige tilstander hos barnet allere-de i mors liv. Fostre har mottatt vellykkede, livreddendeblodoverføringer og operasjoner utført ved hjelp av av-ansert medisin. Tidlig ultralyd i svangerskapet er en me-tode fostermedisinere er avhengig av for å avdekkehelsetilstander som krever behandling eller tett obser-vasjon. Eksempel på dette er risikosvangerskap medtvillinger som deler morkake. Tidlig ultralyd i svanger-skapet er den direkte årsaken til at færre tvillinger dør idag.

D i s s e m e d l e m m e r mener det er paradoksalt atultralyd som redder liv, må utføres privat.

D i s s e m e d l e m m e r mener manglende tilbudom tidlig ultralyd i svangerskapet skaper ulikhet i helse,da et flertall av gravide som kan betale selv eller bor isentrale strøk, foretar dem, noe som ikke er en mulighetfor alle i distriktet eller med dårlig råd.

D i s s e m e d l e m m e r mener tidlig ultralyd i svan-gerskapet er nødvendig for å kunne yte helsehjelp tildem som trenger det, og mener dette må innføres somet nasjonalt tilbud til alle gravide.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g S o s i a -l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i , peker videre på dagensmetode for fosterdiagnostikk, der kvinner med rett påtilbud om slik undersøkelse først må gjennom denupresise KUB-testen, som må tas relativt sent i svanger-skapet. I stedet skal funn på ultralyd føre til et tilbud omden presise NIPT-testen, uten omvei om dagens blod-prøve. KUB og NIPT er ment å avdekke akkurat det sam-me. Når forsinkelsen KUB representerer, ikke gir noenekstra helsegevinst, har det ingen hensikt å fortsette åtilby den. F l e r t a l l e t mener også at NIPT er viktig å til-

by ut fra et menneskelig hensyn, da kvinner skal slippeå gå i ukevis med vonde bekymringer. I de tilfeller hvoravvik hos fosteret ikke er forenelig med liv, eller på an-nen måte så alvorlig at mor vil velge å avbryte svanger-skapet, er det viktig at hun skal slippe å opplevebelastningen med en potensielt risikofylt senabort.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e , S e n -t e r p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t iviser til at tidlig ultralyd i dag er et medisinsk tilbud gittetter visse kriterier. D i s s e m e d l e m m e r mener detfortsatt skal være slik. D i s s e m e d l e m m e r viser til atå gi et rutinetilbud til alle friske gravide om tidlig ultra-lyd, ikke er tilrådd i Kunnskapssenterets vurdering avhelsemessige effekter, diagnostisk nøyaktighet og øko-nomiske konsekvenser av å innføre et tilbud om tidligultralyd. Kunnskapssenteret konkluderte med at defant ingen dokumentasjon for helsemessig gevinst avrutinemessig ultralyd, og at et tilbud om tidlig ultralydtil alle friske kvinner kan føre til at det fødes færre barnmed trisomi 21 (Downs syndrom) (Notat 2012 Tidlig ul-tralyd v2). Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering ihelse- og omsorgstjenesten vedtok 11. april 2011 at detikke er riktig å innføre rutinemessig ultralyd i uke 12 forå oppnå helseeffekter hos foster og/eller mor. Norsk gy-nekologisk forening konkluderte i mai 2013 med at tid-lig ultralyd har svært begrenset medisinsk nytteverdi.

D i s s e m e d l e m m e r mener påstanden om at tid-lig ultralyd i svangerskapet er den direkte årsaken til atfærre tvillinger dør i dag, ikke kan dokumenteres. Der-som den helsemessige gevinsten av å innføre tidlig ul-tralyd som et nasjonalt tilbud til alle gravide virkelig varbetydelig, ville Kunnskapssenteret konkludert annerle-des.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at å innføre tidlig ul-tralyd for alle gravide uten at dette er påvist å ha helsege-vinst for mor og barn, er feil prioritering av ressurser ihelsevesenet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e , S e n -t e r p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser til at etslikt screeningtilbud til alle gravide kan gi friske kvinnerunødvendig engstelse for sykdom og føre til at alle gra-vide må ta stilling til om en skal motta tilbudet ellerikke.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t o g Ve n s t r e stiller seg positive til at allekvinner gis mulighet for tidlig ultralyd, men at dennetjenesten til friske kvinner ikke dekkes økonomisk avdet offentlige.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t o g K r i s t e l i g Fo l k e p a r t i viser til at i land dertidlig ultralyd er innført for alle kvinner, har antalletbarn født med Downs syndrom sunket. D i s s e m e d -

26 Innst. 273 S – 2017–2018

l e m m e r frykter en slik utvikling og mener den er heltuakseptabel.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , S o s i a -l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i o g Ve n s t r e , viser til at det idag finnes metoder som både er mer presise, enklere ogtryggere enn dagens metoder for fosterdiagnostikk.F l e r t a l l e t mener at gravide som oppfyller vilkårenefor fosterdiagnostikk bør få tilgang til den beste meto-den. NIPT-testen er mer presis, og da kan man utelukkeflere gravide f.eks. fra gruppen med mulige kromosomav-vik, som trisomi 13 og 18, som gir alvorlige skader på bar-net. Antallet invasive tester kan også reduseres, og det vilredusere risikoen for spontanaborter. F l e r t a l l e t me-ner derfor det å si ja til NIPT-testen, er å si ja til tryggereog bedre behandling for gravide i risikosonen. F l e r t a l -l e t anerkjenner at utvidet bruk av metoden kan reise fle-re etiske spørsmål, noe som gjelder mange områderinnen helsefeltet med den teknologiske utviklingen vihar. Likevel mener f l e r t a l l e t at så lenge vi legger desamme vilkårene til grunn for å ta denne testen som for åfå fosterdiagnostikk, reises det ikke noen nye etiske pro-blemstillinger. F l e r t a l l e t vil likevel påpeke at enkletilgjengelige tester, uten risiko, kan føre til et press fra an-dre gravide som også ønsker seg forsikringer om at altstår bra til med barnet. Dette vil reise en rekke etiskespørsmål, og det blir relevant å spørre hva vi vil med fos-terdiagnostikken. F l e r t a l l e t mener det er nødvendig åsette klare kriterier og rammer rundt tilbudet, og at visom samfunn må tørre å stå i de vanskelige debattene derfremskritt utfordrer verdier. F l e r t a l l e t anerkjenner atdebatten om innføring av NIPT-testen, ja fosterdiagnos-tikk generelt, kan oppleves krenkende for dem som harbarn som er annerledes, og frykten for misbruk av kunn-skap og sorteringssamfunnet er høyst reell. F l e r t a l l e tanerkjenner de mange dilemmaer ved å utvikle teknolo-gi som både kan brukes og misbrukes. Medisinskforskning og fremskritt gir oss stadig nye behandlings-muligheter, og pasienter og berørte enkeltmenneskerhar store forventninger til medisinske fremskritt i be-handling og forebygging av alvorlige sykdommer. F l e r -t a l l e t mener likevel det er vanskelig, og heller ikkeønskelig, å stoppe store viktige fremskritt innen helse-forskningen, men at det må være strenge reguleringer ogtydelige etiske debatter rundt de mulighetene nyforskning åpner opp for.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i mener at dagens tilbud om fosterdiagnostikk børerstattes med et tilbud der fosterdiagnostikk kun bru-kes når undersøkelsen kan føre til helsegevinst for moreller foster.

6. Genetiske undersøkelser av fødte6.1 Sammendrag6.1.1 Bruk av genetiske undersøkelser i helsetje-

nesten

Det er behov for mekanismer for å kontrollere ogstyre utviklingen av tilbud om genetiske undersøkelser.Samtidig bør det vurderes om reglene kan forenkles ogpresiseres. Regelverket bør være fleksibelt og legge tilrette for at den medisinsk-teknologiske utviklingen ogbedre analyseverktøy kan komme pasienter til godeinnenfor en rimelig ressursbruk. I tillegg må den enkel-tes rettigheter, personvern og helse ivaretas.

Departementet er enig med Bioteknologirådet ogHelsedirektoratet, som mener at formålet med under-søkelsen skal avgjøre om den skal anses som prediktiveller diagnostisk. I dag regnes en genetisk undersøkelsesom utføres for å stille en diagnose, som en prediktiv un-dersøkelse dersom den også kan si noe om risiko forfremtidig sykdom. Slike tester bør regnes som diagnos-tiske tester etter bioteknologiloven. Pasienter som fåren slik test som ledd i helsehjelpen, vil være sikret opp-følging av både diagnostiske og prediktive funn etterden alminnelige helselovgivningen.

Retten til genetisk veiledning ved prediktiv testingbør bestå, men departementet mener dagens krav er fordetaljerte. Departementet foreslår derfor et krav om til-passet genetisk veiledning. Veiledningen kan væreskriftlig, muntlig eller begge deler, avhengig av pasien-tens behov og type genetisk sykdom. En mer skjønns-preget regel kan imidlertid være vanskeligere å håndhe-ve og gi mindre forutsigbar praksis for pasientene. End-ringen krever derfor gode retningslinjer og rutiner forgenetisk veiledning.

Departementet vil også foreslå å oppheve dagenskrav om godkjenning av sykdommer som friske men-nesker kan gentestes for. Etter departementets meninger det tilstrekkelig å videreføre kravet om at virksomhe-tene som skal bruke testene, må godkjennes.

Departementet foreslår imidlertid å videreføredagens regler om skriftlig samtykke for prediktive gene-tiske undersøkelser. Dette er undersøkelser som skillerseg fra andre medisinske undersøkelser ved at de kan giinformasjon om risiko for fremtidig sykdom for pasien-ten og for pasientens slektninger. Et krav om skriftligsamtykke understreker betydningen av å forsikre segom at pasienten virkelig ønsker undersøkelsen.

Av hensyn til barnets selvbestemmelse og rett tilikke å vite vil departementet videreføre reglene for pre-diktive genetiske undersøkelser på barn. Slike undersø-kelser bør som hovedregel bare utføres dersom under-søkelsen kan forhindre eller redusere helseskade hosbarnet og undersøkelsen ikke kan vente til barnet er til-strekkelig gammelt til selv å samtykke til undersøkel-sen.

27Innst. 273 S – 2017–2018

6.1.2 Oppsøkende genetisk informasjonsvirksomhet

OM VILKÅRENE FOR OPPSØKENDE GENETISK INFORMASJONS-VIRKSOMHET

Noen mener at vilkårene for oppsøkende genetiskinformasjonsvirksomhet bør endres eller oppheves. Re-gjeringen har ikke falt ned på en endelig konklusjon idette spørsmålet.

Et forslag er å oppheve vilkårene, slik at helseperso-nell også kan informere slektninger på pasientens veg-ne ved alle former for genetisk sykdom. Det vises i denforbindelse til at vilkårene for når genetisk informasjonkan gis til slektninger, uansett ikke gjelder for pasientenselv. Pasienten kan i dag informere slektningene selv,også der vilkårene for å gi genetisk informasjon ikke eroppfylt. Det kan hevdes at pasienter som har fått påvistgenetisk sykdom som ikke omfattes av vilkårene, ogsåvil kunne ha behov for hjelp fra helsepersonell til å in-formere slektningene.

Noen mener at de ulike hensynene bak vilkårenefortsatt bør ivaretas. For eksempel gjør hensynet bak vil-kåret om at det skal vurderes om sykdommen kan fore-bygges eller behandles med god effekt, seg ikke mindregjeldende dersom helsepersonellet gir informasjon påoppdrag fra pasienten. Det samme gjelder vurderingenav om det foreligger en dokumentert sammenheng mel-lom det arvelige sykdomsanlegget og utvikling av syk-dom. Det vises til at oppsøkende genetisk informasjons-virksomhet kan gripe radikalt inn i en persons liv utenat vedkommende selv har ønsket det, og at slik informa-sjonsvirksomhet bør være veloverveid. Dette kan talefor at vilkårene fortsatt bør gjelde. Videre kan det hev-des at dagens vilkår uansett ikke er i veien for at helse-personell kan gi slektninger kvalifisert informasjon ogsvare på spørsmål, etter at pasienten selv har informertom sykdommen.

Noen mener også at helsepersonell i visse tilfellermå kunne gi pasientens slektninger genetisk informa-sjon til tross for at pasienten motsetter seg dette. Dettevil gi slektningene anledning til å forebygge og behand-le mulig genetisk sykdom.

På den annen side kan det hevdes at slike situasjo-ner inntrer svært sjelden og at den alminnelige nødret-ten i sin ytterste konsekvens vil kunne tre inn.

OM FORSKRIFTSFESTING AV SYKDOMSLISTE

Et argument for å forskriftsfeste en liste over syk-dommer som kan være gjenstand for genetisk informa-sjonsvirksomhet, er forutsigbarhet. På den annen sidehar departementet merket seg at Helsedirektoratet ogdeler av Bioteknologirådet peker på at det uansett måforetas en individuell vurdering av sykdommen da enmutasjon kan arte seg ulikt i ulike familier. Videre vil engodkjenning av sykdommen i de fleste tilfeller ikke være

nødvendig da majoriteten av pasientene informerer be-rørte slektninger selv. Sist vil listen sannsynligvis måtteendres forholdsvis ofte, i tråd med den forventede utvik-lingen i kunnskap på dette området. Departementetforeslår derfor å gå bort fra en forskriftsfesting av en sliksykdomsliste.

6.1.3 Genetiske selvtester

Bioteknologiloven regulerer ikke bruk av genetiskeselvtester spesielt, og loven gjelder bare «i riket». Detteinnebærer at lovens krav om virksomhetsgodkjenning,anvendelse av genetiske undersøkelser, samtykke og ge-netisk veiledning ikke kan stilles overfor utenlandskefirmaer når genomsekvenseringen utføres og analyseresi utlandet.

Etter departementets vurdering er det viktig at densom tar en genetisk test, får nødvendig og tilpasset in-formasjon og veiledning om hva testen kan gi av kunn-skap om risiko for fremtidig sykdom. Det er også viktigmed veiledning i hvordan man skal forstå risiko og omusikkerhet knyttet til resultatet.

Det er imidlertid krevende å lovregulere genetiskeselvtester da det i praksis er mulig å få utført slike via in-ternett på tvers av landegrensene. Testene er også blittrelativt rimelige og er enkle å gjennomføre. Noen tar sli-ke tester for å få informasjon om hvordan de kan ta øktansvar for egen helse.

Regjeringen vil:

– fortsette å arbeide internasjonalt for å oppnå enbest mulig felles regulering av genetiske selvtester

– sette i gang tiltak som kan øke den generelle kunn-skapen i befolkningen og helsetjenesten om betyd-ningen av genetiske selvtester

– presisere gjeldende rett om at det er straffbart åteste andre.

6.1.4 Forbud mot bruk av genetiske opplysninger utenfor helse- og omsorgstjenesten

Etter bioteknologiloven er det forbudt å be om,motta, besitte eller bruke opplysninger om en annenperson som er fremkommet ved en prediktiv genetiskundersøkelse eller ved kartlegging av arvelig sykdom ien familie. Det er også forbudt å spørre om en personhar testet seg eller fått utført en familiekartlegging. For-budet gjelder ikke bruk av opplysninger i helse- og om-sorgstjenesten og i forskning. Forbudet gjelder hellerikke bruk av opplysninger om en selv.

Departementet vil ikke foreslå endringer i disse re-glene. Det vil være en urimelig inngripen i ytringsfrihe-ten dersom enkeltpersoner ikke skal ha lov til å formid-le genetisk informasjon om seg selv, eller dersom slikbruk skulle forutsette samtykke fra personens familie-medlemmer. Et slikt forbud vil trolig også være i strid

28 Innst. 273 S – 2017–2018

med EMKs (Den europeiske menneskerettskonven-sjon) og Grunnlovens bestemmelser om ytringsfrihet.

Selv om slik informasjon også kan ha betydning forfamiliemedlemmene, vil konsekvensene for familie-medlemmene være mer indirekte. Hensynet til ytrings-friheten veier her tyngre enn hensynet til familiemed-lemmers personvern eller ønske om å ikke få informa-sjon om arvelig sykdom i slekten.

Adgangen til å formidle genetisk informasjon omseg selv bør gjelde selv om informasjonen også kan habetydning for mindreårige barn. Departementet menerforeldre bør få mer kunnskap om hvilken betydning ge-netisk informasjon kan ha for deres barn, men vil ikkeforeslå et forbud.

Departementet mener heller ikke det er hensikts-messig med et særskilt forbud mot at foreldre samtyk-ker til formidling av genetisk informasjon om sine barn.De generelle reglene om foreldreansvaret bør gjelde. Et-ter barnelova har barnet krav på omsorg og omtanke fraforeldrene.

6.1.5 Bruk av genetiske undersøkelser i forskning De nye sekvenseringsmetodene muliggjør økt bruk

av genetiske analyser. Når man benytter hele genometeller eksomet som utgangspunkt for å lete etter genetis-ke mutasjoner som kan gi økt eller redusert risiko for enspesifikk sykdom, i stedet for å lete etter mutasjon iidentifiserte enkeltgener eller en mindre gruppe av ge-ner, øker risikoen for utilsiktede funn. Dette har reistspørsmål om og eventuelt når forskningsdeltakere børfå tilbakemelding om utilsiktede funn og om biotekno-logilovens regler om blant annet skriftlig samtykke oggenetisk veiledning gjelder ved bruk av genomundersø-kelser i forskningsprosjekter.

Departementet ønsker et klart og robust regelverk,som sikrer at deltakernes personvern og rett til informa-sjon og veiledning blir ivaretatt. Regelverket bør frem-me forskning slik at vi i fremtiden kan gi norske pasien-ter forskningsbasert og persontilpasset diagnostikk ogbehandling.

Departementet mener det er behov for en klareregrense for hvilke forskningsprosjekter som skal regule-res av både helseforskningsloven og bioteknologiloven,og hvilke prosjekter som bare skal reguleres av helse-forskningsloven.

Regjeringen vil presisere bioteknologilovens virke-område. Loven skal gjelde for forskningsprosjekter sominnebærer at det gis helsehjelp til deltakerne. Loven skalogså gjelde for prosjekter der det legges opp til å gi indi-viduell tilbakemelding til forskningsdeltakerne om re-sultater fra prediktive genetiske undersøkelser.

6.2 Komiteens merknader

Genetiske undersøkelser av fødte

K o m i t e e n viser til at de fleste genetiske undersø-kelser brukes for å stille en diagnose på personer som al-lerede har symptomer eller er syke (diagnostiske), mensnoen genetiske undersøkelser brukes for å undersøkehvilken risiko en frisk person har for å få en arvelig syk-dom senere i livet, eller for å få barn med en alvorlig ar-velig sykdom (prediktive).

Bruk av genetiske undersøkelser i helsetjenesten

K o m i t e e n viser til at regjeringen er enig med Bio-teknologirådet og Helsedirektoratet i at formålet meden genetisk undersøkelse skal avgjøre om den skal defi-neres som prediktiv eller diagnostisk. K o m i t e e n slut-ter seg til dette.

K o m i t e e n viser til at regjeringen mener retten tilgenetisk veiledning ved prediktiv testing bør bestå, menat dagens krav er for detaljerte. Regjeringen mener atkravet til genetisk veiledning ved prediktive genetiskeundersøkelser bør justeres slik at det kreves tilpasset ge-netisk veiledning. K o m i t e e n er enig i dette.

K o m i t e e n viser til at regjeringen vil opphevedagens krav om godkjenning av sykdommer som friskemennesker kan gentestes for (prediktive genetiske un-dersøkelser), samt videreføre kravet om skriftlig sam-tykke ved prediktive genetiske undersøkelser.

K o m i t e e n viser til at regjeringen vil videreføre re-glene om prediktive genetiske undersøkelser på barn,av hensyn til barnets selvbestemmelse og rett til ikke åvite. Det understrekes at prediktive undersøkelser avbarn som hovedregel kun bør utføres dersom undersø-kelsen kan forhindre eller redusere helseskade hos bar-net, og undersøkelsen ikke kan vente til barnet er til-strekkelig gammelt til selv å samtykke til undersøkel-sen. K o m i t e e n er enig i at dagens regler om prediktiveundersøkelser på barn bør videreføres.

K o m i t e e n viser til at innføringen av genetiskeanalyser som del av diagnostikken i helsetjenesten kre-ver en ny og annen bruk av kompetanse, samt er sværtkostbar. Samtidig ser man at dagens krav til veiledningved gentesting har en uheldig ressursbruk som medfø-rer redusert kapasitet og økte ventetider. K o m i t e e nstøtter derfor at kravet til genetisk veiledning ved pre-diktive genetiske undersøkelser justeres.

K o m i t e e n viser til at det er formålet med den ge-netiske undersøkelsen som skal avgjøre hvorvidt under-søkelsen skal defineres som prediktiv eller diagnostisk.Dette innebærer at undersøkelser som har som formål åstille en diagnose, skal regnes som diagnostiske, selv omundersøkelsen samtidig kan si noe om risiko for fremti-dig sykdom.

K o m i t e e n viser til at prediktive undersøkelser girinformasjon om risiko for fremtidig sykdom for pasien-

29Innst. 273 S – 2017–2018

ten, men også for pasientens familie. K o m i t e e n me-ner derfor det er viktig at det fortsatt innhentes skriftligsamtykke før slike tester gjennomføres. K o m i t e e n vi-ser også til at barn har rett til å ikke vite risiko for frem-tidig sykdom, og mener derfor det er klokt å oppretthol-de dagens regler om prediktive genetiske undersøkelserpå barn. K o m i t e e n ønsker derimot at dagens krav omgodkjenning av sykdommer som friske mennesker kangentestes for, oppheves, da det er tilstrekkelig at virk-somhetene som skal bruke testene, må godkjennes.

Oppsøkende genetisk informasjonsvirksomhet

K o m i t e e n viser til at loven tidligere åpnet for athelsepersonell i visse tilfeller også kunne ta kontaktmed familien dersom pasienten var samtykkekompe-tent og ikke ville samtykke til at slektningene ble infor-mert. Denne adgangen ble fjernet i 2003, under henvis-ning til pasientens personverninteresser og retten tilikke å vite.

K o m i t e e n viser til at regjeringen i meldingen ikkehar konkludert på hvorvidt vilkårene for oppsøkendegenetisk informasjonsvirksomhet bør endres eller ikke.K o m i t e e n viser til at regjeringen foreslår at forskrifts-festing av hvilke sykdommer som kan være gjenstandfor genetisk oppsøkende informasjonsvirksomhet, fjer-nes.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t ,S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i o g Ve n s t r e , viser tilat bioteknologiloven ikke regulerer hvilken informa-sjon og oppfølging helsepersonell skal gi dersom en per-sons slektninger, som er informert om arveligesykdommer, tar kontakt.

F l e r t a l l e t mener det må foretas individuelle vur-deringer av sykdommer, og støtter departementets vur-dering om å gå bort fra en forskriftsfesting av hvilke syk-dommer som kan være gjenstand for genetisk oppsø-kende informasjonsvirksomhet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t , Ve n s t r e o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser til atoppsøkende genetisk informasjonsvirksomhet kan gri-pe radikalt inn i en persons liv uten av vedkommendeselv har ønsket det, og at dette taler for at vilkårene idagens lovgivning fortsatt bør gjelde. D i s s e m e d -l e m m e r viser også til at dagens vilkår uansett ikke er iveien for at helsepersonell kan gi slektninger kvalifisertinformasjon, som å svare på spørsmål, etter at pasien-ten selv har informert om sykdommen. D i s s e m e d -l e m m e r mener også at det er svært få situasjoner derman opplever at pasienten motsetter seg å gi slektnin-ger genetisk informasjon om sykdom, og at den almin-nelige nødretten vil kunne tre inn i slike tilfeller. D i s s e

m e d l e m m e r viser til at regjeringen i meldingen ikkehar konkludert i dette spørsmålet.

D i s s e m e d l e m m e r mener at pasientens per-sonverninteresser og retten til ikke å vite tilsier at ad-gangen til i visse tilfeller å ta kontakt med familien utensamtykke ikke bør gjeninnføres.

På denne bakgrunn fremmer d i s s e m e d l e m -m e r følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ikke endre eller opphe-ve dagens vilkår for oppsøkende genetisk informasjons-virksomhet.»

Genetiske selvtesterK o m i t e e n viser til at regjeringen vil fortsette å ar-

beide internasjonalt for å oppnå en best mulig felles re-gulering av genetiske selvtester. K o m i t e e n er enig i atdet er viktig med et godt internasjonalt samarbeid omdisse spørsmålene.

K o m i t e e n viser videre til at regjeringen vil sette igang tiltak som kan øke den generelle kunnskapen i be-folkningen og helsetjenesten om betydningen av gene-tiske selvtester. K o m i t e e n er enig i at det er viktig medinformasjon og veiledning om testene og hvordan deskal tolkes.

K o m i t e e n viser til at regjeringen ifølge meldin-gen vil presisere gjeldende rett om at det er straffbart åteste andre.

K o m i t e e n viser til at bioteknologiloven ikke re-gulerer bruk av genetiske selvtester fra utenlandske fir-maer, hvor analysene også utføres i andre land. Samtidiggjelder regelverket bare for virksomheter som foretar el-ler rekvirerer genetiske undersøkelser, og ikke for ek-sempel apotek.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t ,S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i o g Ve n s t r e , ser deri-mot ikke behov for å forby salg av slike tester, og menerdet er tilstrekkelig at gjeldende rett om at det er straff-bart å teste andre, presiseres.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser til at Bioteknolo-girådets flertall mener at genetiske selvtester utendiagnostiske eller behandlingsmessige siktemål ikketrenger særskilt regulering utenom det som allerede fin-nes. Genetiske tester med diagnostiske eller behand-lingsmessige siktemål bør ifølge rådets flertall kuntillates innen helsevesenet, blant annet for å sikre at debrukes på en måte som ivaretar pasientens rettigheterblant annet når det gjelder genetisk veiledning og hen-syn til personvern. Tilsvarende bør enhver form for hel-genom- og eksomsekvensering kun tillates innenhelsevesenet. D i s s e m e d l e m m e r viser til at det fin-nes et stort kommersielt marked som har økonomisk

30 Innst. 273 S – 2017–2018

interesse av at lovgivning for genetisk informasjon ikkeer for restriktiv. D i s s e m e d l e m m e r er bekymret forden samlede helseeffekten dersom det blir mer utstraktbruk av gentesting. Det offentlige helsevesenet har hel-ler ikke mulighet til å tilby genetisk veiledning til alleprivatpersoner som har tatt en genetisk selvtest.

På denne bakgrunn fremmer d i s s e m e d l e m -m e r følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til nasjo-nal regulering slik at genetiske tester med diagnostiskeeller behandlingsmessige siktemål, inkludert hel-genom- og eksomsekvensering, bare tillates innenhelsevesenet.»

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s kVe n s t r e p a r t i , Ve n s t r e o g K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i , mener regjeringen må følge situasjonen i marke-det for genetiske selvtester og vurdere behovet forregulering.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t o g Ve n s t r e viser til at genetiske selvtester eren global bransje med mange internasjonale aktører, ogat Norges reguleringer og lover dermed kan omgås vedå sende prøvematerialet til andre land. D i s s e m e d -l e m m e r mener derfor bruk og salg av alle typer gene-tiske selvtester skal være tillatt i Norge dersomtilbyderen har fått virksomhetsgodkjenning og tilbyrgenetisk veiledning. Kravet om virksomhetsgodkjen-ning bør gjelde selv om analysen av testene foretas i ut-landet. Genetiske selvtester bør bare være tilgjengeligefor personer over 18 år, og det bør være forbud mot åteste andre, inkludert sine egne barn. Dette er sammesyn som Bioteknologirådets mindretallsuttalelse.

Forbud mot bruk av genetiske opplysninger utenfor helse- og omsorgstjenesten

K o m i t e e n viser til at Bioteknologirådet har tattopp spørsmålet, og mener forholdet til bioteknologi-lovens forbud er uklart og bør utredes. Rådet peker på atoffentliggjøring av enkeltpersoners genetikk er en utfor-dring for personvernet.

K o m i t e e n viser til at regjeringen mener en del avuklarhetene som pekes på, allerede er avklart, og viser tilulike tolkninger som er gjort. Regjeringen vil ikke fore-slå endringer i disse reglene, men videreføre dagens re-gler om privatpersoners adgang til å formidle prediktivgenetisk informasjon om seg selv og sine barn i aviser,bøker, sosiale medier o.l. K o m i t e e n slutter seg til det-te.

Bruk av genetiske undersøkelser i forskningK o m i t e e n viser til at regjeringen vil presisere bio-

teknologilovens virkeområde. Loven skal gjelde for

forskningsprosjekter som innebærer at det gis helse-hjelp til deltakerne. Loven skal også gjelde for prosjekterder det legges opp til å gi individuell tilbakemelding tilforskningsdeltakerne om resultater fra prediktive gene-tiske undersøkelser. K o m i t e e n mener det er viktig atbioteknologilovens virkeområde klargjøres. K o m i t e -e n slutter seg til regjeringens vurderinger.

K o m i t e e n viser til at det har vært uklart om delta-kere i forskning som benytter sekvenseringsmetoder,skal få tilbakemelding om utilsiktede funn, og om bio-teknologiloven gjelder for slike forskningsprosjekt. K o -m i t e e n viser til Helsedirektoratets rapport og menerpå den bakgrunn at det er behov for en forenkling ogklargjøring av regelverket. K o m i t e e n mener det er av-gjørende at regelverk knyttet til forskning som benyttersekvenseringsmetoder, er tydelig og sikrer deltakernespersonvern. K o m i t e e n støtter departementets vurde-ring om at det bør klargjøres at bioteknologiloven børgjelde for prosjekter der deltakerne får helsehjelp ellerindividuell tilbakemelding om resultater fra prediktivegenetiske undersøkelser.

K o m i t e e n mener det er viktig at regelverket frem-mer forskning, slik at vi i fremtiden har større tilgang tilpersontilpasset diagnostikk og behandling. Samtidigmener k o m i t e e n det er viktig å presisere atforskningsprosjekter ikke har samme kvalitetssikringpå individnivå som genetiske analyser som benyttes tildiagnostikk. Å gi deltakere tilbakemelding om utilsikte-de funn bør derfor vurderes fra prosjekt til prosjekt.

7. Genterapi, genredigering og mitokon-driedonasjon

7.1 SammendragBioteknologiloven definerer genterapi som «over-

føring av genetisk materiale til humane celler for medi-sinske formål eller for å påvirke biologiske funksjoner.»Genterapi kan brukes for å behandle eller forhindre al-vorlig sykdom.

Tradisjonelt har bruken av genterapi vært begrensetpå grunn av usikkerhet når det gjelder trygge og effekti-ve metoder for overføring av genetisk materiale. De sisteårene er det utviklet en ny metode (CRISPR/Cas9) sompå sikt gjør det mulig å utføre målrettede endringer i ge-nene til mennesker på en mer nøyaktig, raskere og billi-gere måte enn tidligere. Denne teknologien antas å fåstor betydning for utviklingen av genterapeutika i tidensom kommer.

Mitokondriedonasjon er en samlebetegnelse forulike metoder for å hindre at et framtidig barn får over-ført mitokondrier med sykdomsfremkallende genfeil.Metoden innebærer at mitokondrier med genfeil (framor) erstattes med mitokondrier fra en frisk donor. Mi-tokondriedonasjon er omstridt fordi den innebærerendringer som videreføres til kommende generasjoner

31Innst. 273 S – 2017–2018

gjennom jentebarn, og fordi langtidsvirkningene avmetoden er ukjent. Noen peker også på at barn som fø-des etter denne metoden, vil ha DNA fra tre personer.

I oktober 2015 fikk Storbritannia et lovverk som åp-ner for mitokondriedonasjon. Storbritannia skiller mel-lom endringer i DNA fra cellekjernen og DNA fra mito-kondriene. Bare endring av DNA fra cellekjernen define-res som genmodifisering av kjønnscellene.

Begge dagens metoder for mitokondriedonasjoninnebærer en viss risiko for at noen mitokondrier framor overføres til barnet. Dette vil ikke alltid føre til atbarnet blir sykt. Hvor mange skadede mitokondriersom skal til før barnet utvikler sykdom, varierer med uli-ke typer genfeil. Foreløpig vet man heller ikke nok ommulige konsekvenser for barnet dersom de donerte mi-tokondriene fungerer dårlig sammen med DNA framors cellekjerne.

I Norge vil behandling med mitokondriedonasjonikke være tillatt, fordi den krever bruk av donoregg ogfordi den vil være i strid med forbudet i bioteknologi-loven mot genterapi som kan medføre genetiskeendringer i kjønnsceller.

Departementet mener genterapi på menneskerbare bør tillates brukt til medisinske formål. Annenbruk bør fortsatt forbys, for eksempel gendoping oggenterapi for å endre eller forbedre menneskers egen-skaper.

Forbudet mot å skape genetiske endringer som går iarv til kommende generasjoner, bør også videreføres.Genterapi er fortsatt forbundet med stor usikkerhet.Det er derfor nødvendig med en føre-var tilnærming sålenge en ikke kan forsikre seg om at behandlingen ikkekan ha utilsiktede alvorlige bieffekter. En alvorlig sykpasient bør kunne samtykke til en behandling av segselv med usikkert utfall, men ikke til genetiskeendringer på vegne av fremtidige generasjoner. Be-handling med genterapi på befruktede egg og behand-ling som kan medføre genetiske endringer i kjønnscel-ler, bør derfor fortsatt være forbudt.

Dette betyr blant annet at CRISPR/Cas9-metodenikke kan brukes til å behandle arvelige defekter i befruk-tede egg og kjønnsceller. Forbudet omfatter ikke brukav CRISPR/Cas9 til behandling av somatiske celler hosfor eksempel kreftpasienter.

Departementet foreslår imidlertid å åpne for gente-rapi på fostre ved tilstander som fører til uoppretteligskade allerede før fødselen. Dette er behandling somkan forebygge alvorlig skade hos fosteret uten at gene-tiske endringer vil gå i arv. Helsedirektoratet viser i sinrapport til at genterapi på fostre foreløpig er forbundetmed så mye usikkerhet og etiske problemstillinger atkliniske studier inntil videre ikke er aktuelt i Norge.Genterapi på fostre vil eventuelt bare være aktuelt fortilstander som manifesterer seg tidlig i svangerskapet ogsom fører til uopprettelig skade allerede før fødselen.

Når det etter hvert kommer trygge og effektive behand-linger, bør det ikke være forbudt å ta dem i bruk. Det kanbli aktuelt med studier også i Norge.

Når bruk av genterapi i dag er regulert i tre ulike lo-ver, gir dette et uoversiktlig regelverk. Reguleringenmedfører også uforholdsmessig ressursbruk. Dette gjel-der særlig godkjenningsordningene, som i tillegg kanmedføre unødvendige forsinkelser av viktigeforskningsprosjekter. Departementet foreslår derfor åharmonisere og forenkle reglene om genterapi.

Vi vet i dag mer om risikoen knyttet til genterapienn hva som var tilfelle da bioteknologilovens regule-ring av genterapi ble vedtatt. Graden av ukjent risikoved genterapi synes i dag å være tilsvarende som for an-nen utprøving av legemidler. Departementet foreslårderfor å oppheve godkjenningsordningen etter biotek-nologiloven. Godkjenningene som gjøres av legemid-delmyndighetene og REK, er tilstrekkelig. Departemen-tet er dessuten enig med mindretallet i Bioteknologirå-det, som uttaler at det vil være uhensiktsmessig å gjøreen ny utredning i Norge når legemidlene allerede harvært grundig utredet med hensyn til kvalitet, sikkerhetog effekt sentralt i EU.

Videre er departementet enig med Helsedirektora-tet og Bioteknologirådet, som vil fjerne kravet om atgenterapi bare kan brukes til behandling av sykdommersom anses som alvorlige. Genterapi bør vurderes etterde samme kriteriene som annen, mer konvensjonell be-handling, og ikke begrenses til behandling eller forebyg-ging av alvorlig sykdom.

Departementet er også enig i at vaksiner som bru-kes i dag innenfor det nasjonale vaksinasjonsprogram-met, ikke bør omfattes av reguleringen av genterapi.

Mitokondrie-DNA overføres fra mor til barn, dvs. ateventuelle endringer ikke går i arv til kommende gene-rasjoner dersom barnet er en gutt. Noe DNA kan der-med gå i arv når barnet er en jente, noe som reiser etiskespørsmål. Det overførte DNA vil imidlertid utgjøre ensvært liten del av det totale arvematerialet til kommen-de generasjoner. Både Helsedirektoratet og Bioteknolo-girådet mener det ikke bør åpnes for mitokondriedona-sjon nå på grunn av risiko- og sikkerhetsaspektet. Spørs-målet er imidlertid om loven bør åpne for at direktora-tet kan tillate mitokondriedonasjon dersom det senerekommer ny kunnskap som tilsier at dette er trygt. Slikdonasjon kan forhindre alvorlig sykdom hos fosteret. Idette spørsmålet har regjeringen ikke falt ned på en en-delig konklusjon.

7.2 Komiteens merknader

K o m i t e e n viser til at Bioteknologirådet menerbioteknologilovens virkeområde bør utvides slik at gen-terapi for annet enn medisinske formål blir forbudt.K o m i t e e n viser til at regjeringen mener at genterapipå mennesker bare skal være tillatt å bruke til medisin-

32 Innst. 273 S – 2017–2018

ske formål. Forbudet mot annen bruk, som for eksem-pel gendoping og genterapi for å endre eller forbedremenneskers egenskaper, videreføres.

K o m i t e e n viser til at regjeringen vil videreføreforbudet mot å skape genetiske endringer gjennomgenterapi som går i arv til kommende generasjoner.K o m i t e e n er enig i dette.

K o m i t e e n viser til at regjeringen vil åpne for gen-terapi på fostre ved tilstander som manifesterer seg tid-lig i svangerskapet og som fører til uopprettelig skade al-lerede før fødselen.

K o m i t e e n viser til at regjeringen vil harmonisereog forenkle reguleringen av genterapi, blant annet opp-heve kravet om godkjenning av genterapi i bioteknolo-giloven.

K o m i t e e n viser til at regjeringen vil oppheve kra-vet om at genterapi bare kan brukes til behandling avsykdommer som må anses som alvorlige.

K o m i t e e n viser til at regjeringen vil unnta vaksi-ner som brukes innenfor det nasjonale vaksinasjons-programmet fra reguleringen av genterapi i bioteknolo-giloven.

K o m i t e e n er enig med departementet i at gente-rapi bare skal brukes til medisinske formål. Annen bruk,som gendoping eller genterapi for å forbedre men-neskers egenskaper, skal fortsatt forbys.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , S e n t e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e -p a r t i , Ve n s t r e o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , menergenterapi og genredigering som kan gi bedre medisinskbehandling for en rekke ulike sykdommer og tilstander,er positivt. F l e r t a l l e t understreker at dette forutset-ter at det er pasientens egne celler som endres, uten atdette går i arv. I slike tilfeller bør ordinær vurdering avmedisinsk nytte, kostnader og risiko for den enkelte leg-ges til grunn.

F l e r t a l l e t viser til Bioteknologirådets uttalelseom at genterapi for annet enn medisinske formål børvære forbudt, og stiller seg bak dette standpunktet.Mennesket har en ukrenkelig egenverdi, og f l e r t a l l e tønsker ikke et samfunn hvor det er tillatt å benytte gen-terapi for å forbedre menneskers egenskaper.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e , S e n -t e r p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t imener det er etisk problematisk å åpne for behandlingsom fører til at barn får DNA fra mer enn to personer.D i s s e m e d l e m m e r viser til at man heller ikke haroversikt over hvilke konsekvenser det vil få dersom dedonerte mitokondriene fungerer dårlig sammen medDNA fra mors cellekjerne. I dag er ikke mitokondriedo-nasjon tillatt, både fordi det kreves bruk av donoregg ogfordi det kan medføre genetiske endringer i kjønnscel-ler. D i s s e m e d l e m m e r mener at mitokondriedona-

sjon ikke skal tillates uavhengig av regelverket knyttettil bruk av donoregg.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i fremmer på dennebakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ikke legge til rette for atmitokondriedonasjon tillates i Norge.»

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y -r e , mener like fullt at det er behov for å harmonisere ogforenkle reguleringen av genterapi.

F l e r t a l l e t støtter forslaget om å oppheve god-kjenningsordningen etter bioteknologiloven og menerat godkjenningen som gjøres av legemiddelmyndighe-tene og REK, er tilstrekkelig.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser til at Bioteknolo-girådet mener det bør kreves godkjenning av alle somrekvirerer genetiske undersøkelser, både prediktive ogdiagnostiske, og at det bør kreves virksomhetsgodkjen-ning for alle som rekvirerer gentester, også virksomhe-ter utenfor helsevesenet. Godkjenning av virksomhetved helseforetak bør gis på helseforetaksnivå, men meden angivelse i vedtaket om hvilken avdeling eller enhetinnen helseforetaket godkjenningen gjelder. D i s s em e d l e m m e r støtter dette.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprettholde kravet omgodkjenning av behandlingsformer for genterapi.»

K o m i t e e n støtter at vaksiner som brukes innen-for det nasjonale vaksinasjonsprogrammet, skal unntasfra reguleringen av genterapi i bioteknologiloven.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , S o s i a -l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i o g Ve n s t r e , har merket segat genterapi brukes for å behandle eller forhindre alvor-lig sykdom. F l e r t a l l e t vil fremheve at dette represen-terer store fremskritt og gir mulighet til å behandlealvorlig sykdom hos mennesker. Flere anerkjente storevitenskapelige publikasjoner om miljø, som NationalAcademy of Sciences og European Society of HumanGenetics, støtter nå bruk og utvikling av slike metoderinnenfor et trygt rammeverk.

Det første barnet som ble født etter såkalt mitokon-driedonasjon – en samlebetegnelse for metoder somhindrer at barn får overført mitokondrier med syk-domsfremkallende genfeil – ble født i Mexico i april2016. Storbritannia åpnet lovverket for slike metoder ioktober 2015, og flere land er forventet å følge etter. Me-

33Innst. 273 S – 2017–2018

toden er omdiskutert fordi den krever at det «lånes» mi-tokondrier fra celleveggen til et friskt egg, og det fordreren eggdonor. F l e r t a l l e t har merket seg at fagmiljøenetilbakeviser påstanden om dette blir «barn med tre for-eldre». Det er den genetiske moren som er mor, det erhenne barnet vil bli genetisk likt, men man bytter utsyke celler med friske og hindrer at barnet fødes med al-vorlig sykdom.

F l e r t a l l e t har merket seg at Helsedirektoratet oget flertall i Bioteknologirådet mener det ikke bør åpnesfor mitokondriedonasjon på dette tidspunktet, men atdet kan vurderes å åpne loven for at Helsedirektoratetkan tillate mitokondriedonasjon dersom det på et sene-re tidspunkt kommer ny kunnskap som tilsier at dette ertrygt. Regjeringen har ikke endelig konkludert.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g S o s i a -l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i , mener meldingens drøftingerog faglige innspill i forbindelse med komiteens behand-ling gir en sterk nok begrunnelse til å gå inn for å støttemindretallet i Bioteknologirådet, som ønsker å tillatemitokondriedonasjon med den begrunnelsen at denikke skiller seg vesentlig fra risiko som er forbundet medannen medisinsk behandling av tilsvarende art. D e t t ef l e r t a l l e t mener at Norge som kunnskapsnasjon børbidra til utviklingen sammen med andre, til beste formenneskers helse innenfor etisk forsvarlige grenser.

D e t t e f l e r t a l l e t peker på at dette fordrer at for-budet mot eggdonasjon må oppheves.

D e t t e f l e r t a l l e t støtter Bioteknologirådet i atkravet om at genterapi bare kan benyttes til behandlingav «alvorlig» sykdom, bør erstattes av et krav om sammerisiko- og nyttevurdering som ved annen medisinsk be-handling.

D e t t e f l e r t a l l e t vil presisere at en lovliggjøring ibioteknologiloven ikke betyr at det er medisinsk for-svarlig å starte slik behandling i Norge nå. F l e r t a l l e tmener det bør åpnes for mitokondriedonasjon i biotek-nologiloven, men at det medisinske fagmiljøet må vur-dere når det eventuelt skal gjennomføres i praksis. Deter mulig at Norge bør samarbeide med andre land, foreksempel Storbritannia, om behandlingstilbudet fordipasientgruppen vil være svært liten. Større pasient-grunnlag vil gi mer profesjonalitet i behandlingstilbu-det.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gVe n s t r e anerkjenner de fantastiske mulighetene somligger i ny medisinsk forskning, likevel mener d i s s em e d l e m m e r at tiden ikke er moden for å tillate mito-kondriedonasjon nå. D i s s e m e d l e m m e r menerbioteknologiloven må revideres ofte og i takt med nykunnskap, samtidig som lovverket må være innenforetisk forsvarlige grenser.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t , S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i o g K r i s t e l i gF o l k e p a r t i viser til at regjeringen foreslår å støttemindretallet (2 av 15) i Bioteknologirådet, som meneralle genterapier med markedsføringstillatelse fra EMA(European Medicines Agency) bør anses som godkjent iNorge, uten godkjenning etter bioteknologiloven. D i s -s e m e d l e m m e r mener det fortsatt bør være krav omgodkjenning etter den norske bioteknologiloven i til-legg til markedsføringstillatelse etter sentral prosedyreetter reglene i EUs forordning om avansert terapi. D i s -s e m e d l e m m e r mener norske myndigheter bør hamulighet til å gjøre en nasjonal vurdering dersom spesi-elle hensyn tilsier det.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer på denne bak-grunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprettholde kravet omgodkjenning av genterapi i bioteknologiloven fremfor ågodkjenne alle terapier med markedsføringstillatelsefra European Medicines Agency (EMA).»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e , S e n -t e r p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i mener gen-doping og genterapi som har som formål å endre ellerforbedre menneskers egenskaper, ikke er til beste formenneskene. D i s s e m e d l e m m e r mener det er rik-tig å videreføre et generelt forbud mot å skape genetiskeendringer som går i arv til kommende generasjoner.D i s s e m e d l e m m e r mener forbudet mot behand-ling med genterapi på befruktede egg og behandlingsom kan medføre genetiske endringer i kjønnsceller,må opprettholdes.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i vil derfor ikke tillateCRISPR/Cas9 på befruktede egg og kjønnsceller. D i s s em e d l e m m e r viser til at regjeringen vil åpne for gente-rapi på fostre. D i s s e m e d l e m m e r viser til at Helsedi-rektoratet mener at genterapi på fostre foreløpig erforbundet med så mye usikkerhet og etiske problem-stillinger at kliniske studier inntil videre ikke er aktuelti Norge. Departementet viser til at når det etter hvertkommer trygge og effektive behandlingsmetoder, børdet ikke være forbudt å ta dem i bruk. D i s s e m e d -l e m m e r vil ut fra dette ikke åpne for genterapi på fos-tre nå.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e , S e n -t e r p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i mener atnår genterapi brukes til sykdomsbehandling, er det etgode og bør tillates. D i s s e m e d l e m m e r vil under-streke at forutsetningen er at risikoen er fraværende forat de genetiske endringene som behandlingen medfø-rer, vil føres videre til nye generasjoner.

34 Innst. 273 S – 2017–2018

D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at det er po-sitivt og ønskelig å bruke nye metoder til å redde liv ogbehandle sykdom. D i s s e m e d l e m m e r mener imid-lertid at åpning for mitokondriedonasjon gir for høy ri-siko. D i s s e m e d l e m m e r viser til at ett av Biotekno-logirådets medlemmer mener det er forsvarlig å åpnefor mitokondriedonasjon i Norge nå, mens 13 medlem-mer mener at kunnskapen om assistert befruktningmed mitokondriedonasjon er for liten til å tillate meto-dene nå.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at mitokondriedo-nasjon stiller oss overfor utfordringer vi som samfunnikke har vært borti før. Med denne teknikken er det forførste gang i historien åpnet opp for å lage genetiske for-andringer i kjønnsceller enten før eller rett etter be-fruktningen. Forandringene vil føres videre til kom-mende generasjoner. Dette har, inntil 2015, ikke værtlov tidligere i noe land. D i s s e m e d l e m m e r viser vi-dere til at det er diskusjon i fagmiljøene om hvorvidtmetoden er medisinsk trygg.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at det frem til Stor-britannia i 2015 som første land i verden godkjente mi-tokondriedonasjon, var internasjonal enighet om atgenmodifisering av kjønnsceller fra mennesker ikke varønskelig. D i s s e m e d l e m m e r viser til at over 40 landhar egne lover som forbyr genmodifisering av kjønns-celler, inkludert EUs regelverk. D i s s e m e d l e m m e rviser videre til at det i UNESCOs erklæring om men-neskets arveanlegg og menneskerettigheter står at det ågjøre forandringer i kjønnsceller er «imot menneskever-det» («contrary to human dignity»).

D i s s e m e d l e m m e r viser videre til at Storbritan-nias Nuffield Council on Bioethics (NCB), som haddeansvaret for å utrede de etiske problemstillingene vedmitokondriedonasjon, påpekte at de to metodene formitokondriedonasjon som er aktuelle, er nye metoderhvor langtidsvirkningene er ukjente. Hvis metodeneskaper uforutsette hendelser, kan det potensielt gjeldepåfølgende generasjoner. Andre mener at ved å innføremitokondriedonasjon som medisinsk behandling alle-rede nå vil barna som blir født, være en del av et ekspe-riment hvor vi for første gang genmodifiserer mennes-ker, og at hvis noe går feil, kan det få umiddelbare kon-sekvenser for barnet. D i s s e m e d l e m m e r vil påpekeat det, uansett om det åpnes for mitokondriedonasjonfor alle, eller bare for gutter, altså er risiko for at genmo-difiseringen skader dette barnet.

D i s s e m e d l e m m e r viser videre til at det britiskerådet også påpekte at ved begge behandlingene vil bar-net arve DNA i kjernen fra mor og far, mens mitokondri-ene og resten av egget vil komme fra kvinnen som do-nerte egget. D i s s e m e d l e m m e r vil vise til at dette erårsaken til at begge teknikkene har fått kallenavnet «tre-foreldre-babyer». Selv om det blir lite arvestoff fradonoregget, vil en person bli født med DNA fra tre per-

soner. D i s s e m e d l e m m e r mener det er relevant åspørre hva som da skjer med et barns mulighet til åkjenne sitt biologiske opphav.

D i s s e m e d l e m m e r viser videre til at det britiskerådet også påpekte at mitokondriedonasjon fører til for-andringer i kjønnsceller og tidlige embryo, og at dettekan være et problem i seg selv, eller være første skritt påveien til å godkjenne endringer i DNA i kjernen for å fåbarn med spesielle egenskaper. D i s s e m e d l e m m e rviser til at det de siste årene har blitt utviklet teknikkersom gjør det mulig å fjerne, endre eller tilføre gener imenneskets arvestoff mer målrettet, inkludert i kjønns-celler. D i s s e m e d l e m m e r viser til at sentrale forske-re har advart mot utviklingen, og at mange finner grunntil å advare mot at hvis mitokondriedonasjon blir ak-septert, er det enklere og mindre dramatisk å åpne oppfor å gjøre forandringer i kjernen i DNA.

8. Godkjenning av virksomheter og rap-portering

8.1 SammendragBioteknologiloven stiller krav om godkjenning av

ulike undersøkelser og behandlingsformer. Virksomhe-ter som ønsker å ta disse metodene i bruk, må ha sær-skilt godkjenning fra departementet. Det skal fremgå avgodkjenningen hvilke former for medisinsk bruk avbioteknologi virksomheten har tillatelse til å foreta ellerrekvirere. Godkjenningsmyndigheten er delegert tilHelsedirektoratet.

Regjeringen vil:

– opprettholde bioteknologilovens krav om godkjen-ning av virksomheter

– opprettholde praksis med at godkjenning gis påhelseforetaksnivå. Det vurderes å utforme godkjen-ningen slik at det fremgår hvilken del av helsefore-taket godkjenningen gjelder

– utrede nærmere om det er grunn til å gjøre unntakslik at fastleger og privatpraktiserende spesialisterkan rekvirere enkelte prediktive genetiske undersø-kelser uten virksomhetsgodkjenning

8.2 Komiteens merknader

K o m i t e e n viser til at regjeringen vil opprettholdebioteknologilovens krav om godkjenning av virksom-heter, opprettholde praksis med at godkjenning gis påhelseforetaksnivå, samt utrede nærmere om det ergrunn til å gjøre unntak slik at fastleger og privatprakti-serende spesialister kan rekvirere enkelte prediktive ge-netiske undersøkelser uten virksomhetsgodkjenning.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t ,S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i o g Ve n s t r e , mener

35Innst. 273 S – 2017–2018

det bør utredes nærmere om det er grunn til å gjøreunntak slik at fastleger og privatpraktiserende spesialis-ter kan rekvirere enkelte prediktive genetiske undersø-kelser uten virksomhetsgodkjenning.

9. Forslag fra mindretallForslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre:Forslag 1

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stor-tinget på egnet vis med en vurdering av hvordan biotek-nologiloven i framtiden kan evalueres mer dynamisk ogløpende for å holde tritt med den raske utviklingen ibioteknologien.

Forslag fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialis-tisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti:Forslag 2

Stortinget ber regjeringen sikre at Norge arbeideraktivt i internasjonale sammenhenger for å bekjempeutnyttelse av kvinner i den internasjonale surrogatiin-dustrien.

Forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti:Forslag 3

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stor-tinget med en vurdering av barn født ved hjelp av donorsine reelle muligheter til å kjenne sitt opphav i lys avdagens praksis med sæddonasjon og import fra uten-landske sædbanker.

Forslag 4Stortinget ber regjeringen opprettholde kravet om

godkjenning av genterapi i bioteknologiloven fremfor ågodkjenne alle terapier med markedsføringstillatelsefra European Medicines Agency (EMA).

Forslag fra Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folke-parti:Forslag 5

Stortinget ber regjeringen ikke endre eller opphevedagens vilkår for oppsøkende genetisk informasjons-virksomhet.

Forslag fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti:Forslag 6

Stortinget ber regjeringen sørge for at det i helsetje-nesten ikke tillates fosterreduksjon av friske fostre.

Forslag 7Stortinget ber regjeringen ikke legge til rette for å til-

late eggdonasjon i Norge.

Forslag 8Stortinget ber regjeringen ikke legge til rette for å til-

late donasjon av befruktede egg (embryodonasjon), si-den slik dobbeltdonasjon vil gjøre at ingen av foreldre-ne har genetisk tilknytning til barnet.

Forslag 9Stortinget ber regjeringen utrede hvordan straffere-

aksjon for privatpersoner som inngår avtaler om kom-mersiell surrogati med en surrogatmor eller for en virk-somhet som formidler surrogatitjenester, i Norge og iutlandet, kan utformes, for ikke å ramme barna som fø-des.

Forslag 10Stortinget ber regjeringen videreføre kravet om at

assistert befruktning skal være et tilbud forbeholdt par,og ikke legge til rette for å tillate assistert befruktning forenslige.

Forslag 11Stortinget ber regjeringen ikke å tillate ikke-medi-

sinsk begrunnet lagring av ubefruktede egg.

Forslag 12Stortinget ber regjeringen opprettholde ordningen

med PGD-nemnd.

Forslag 13Stortinget ber regjeringen fremme forslag til nasjo-

nal regulering slik at genetiske tester med diagnostiskeeller behandlingsmessige siktemål, inkludert hel-genom- og eksomsekvensering, bare tillates innenhelsevesenet.

Forslag 14Stortinget ber regjeringen ikke legge til rette for at

mitokondriedonasjon tillates i Norge.

Forslag 15Stortinget ber regjeringen opprettholde kravet om

godkjenning av behandlingsformer for genterapi.

Forslag fra Senterpartiet:Forslag 16

Stortinget ber regjeringen ikke innføre krav om bar-neomsorgsattest ved søknad om assistert befruktning.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:Forslag 17

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stor-tinget med lovforslag om å tillate eggdonasjon medoverskuddsegg med samme strenge regler som for sæd-donasjon. Donor skal være ukjent og ikke-anonym.

36 Innst. 273 S – 2017–2018

Forslag 18Stortinget ber regjeringen utrede hvilke tiltak som

kan hindre at nordmenn tar i bruk kommersiell surro-gati i utlandet.

Forslag fra Kristelig Folkeparti:Forslag 19

Stortinget ber regjeringen legge frem en helhetligutredning som redegjør for mulige konsekvenser av for-slaget til lov om endring av juridisk kjønn i Norge, i trådmed opprinnelig bestilling.

10. Komiteens tilrådingKomiteens tilråding I fremmes av komiteens med-

lemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Ven-stre.

Komiteens tilråding II og III fremmes av komiteensmedlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, So-sialistisk Venstreparti og Venstre.

K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, visertil meldingen og råder Stortinget til å gjøre følgende

v e d t a k :

IStortinget ber regjeringen komme tilbake til Stor-

tinget med lovforslag som tillater eggdonasjon ettersamme retningslinjer som ved sæddonasjon.

IIStortinget ber regjeringen komme tilbake til Stor-

tinget på egnet måte for å åpne for assistert befrukt-ning også for enslige.

IIIStortinget ber regjeringen komme tilbake til Stor-

tinget på egnet måte for å sette begrensninger forbruk av donorsæd til antall familier per donor, ikkeantall barn per donor.

IVMeld. St. 39 (2016–2017) – Evaluering av biotek-

nologiloven – vedlegges protokollen.

Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den 8. mai 2018

Olaug V. Bollestadleder og ordfører

37Innst. 273 S – 2017–2018

Vedlegg

Brev fra Helse- og omsorgsdepartementet v/statsråd Bent Høie til helse- og omsorgskomiteen, datert 2. mai 2018

Meld. St. 39 (2016-2017) Evaluering av bioteknologi-loven – Spørsmål

Jeg viser til brev 24. april 2018 med spørsmål fra ko-miteleder Olaug Bollestad:

"Det vises til Bioteknologirådets evaluering av biotek-nologiloven og til uttalelse om sæddonasjon, donorano-nymitet og donorrekruttering av 9. februar 2015, derfølgende avsnitt fremgår:

«Alle de private klinikkene i Norge som tilbyr assistertbefruktning med donorsæd, bruker sæd fra sædbanker iDanmark. Mange av donorene i disse sædbankene erdanske, men flere kommer fra andre land. Sæd fra enutenlandsk donor kan kun brukes dersom donoren, i lik-het med norske donorer, har gitt skriftlig samtykke til atbarna som unnfanges med sæden kan få vite hans identi-tet når de blir myndige. Det er i slike tilfeller den utenland-ske sædbankens ansvar å lagre og oppdatere de nødven-dige opplysningene om donoren. Det er vanskeligere å sik-re at donorens kontaktopplysninger oppdateres og at hverdonor ikke får flere barn enn loven tillater, når sædenkommer fra en utenlandsk sædbank.»

– Hvordan vurderer departementet mulighetene for åsikre at de utenlandske donorene ikke får flere barnenn bioteknologiloven tillater?

– Hvilke land, utenom Norge og Danmark, kommerdonorene fra som via import benyttes ved norske kli-nikker?

– Kan departementet bekrefte at det finnes oppdaterteadresser og kontaktdata på donorer som benyttes til åunnfange norske barn, og hva gjør departementet forså langt som mulig å forsikre seg om at så er tilfelle?

– Hvilken godtgjørelse mottar donorene ved de sæd-bankene som norske klinikker importerer fra?

– Dersom det skal åpnes for eggdonasjon i Norge, vildet slik statsråden vurderer det være aktuelt å innføretilsvarende praksis med import av egg som vi har medimport av sæd? Spørsmålet stilles både med henblikkpå kompensasjonsordninger, og donorenes tilgjenge-lighet og landbakgrunn.

– De første barna som vil ha rett til å få oppgitt donorsnavn og fødselsnummer fyller 18 år i 2023. Hvilkenbistand vil norske myndigheter tilby barna for å opp-spore donorer i andre land?

– Foreligger det kontrollrutiner som gjør at departe-mentet med sikkerhet vet at sæd som importeres frautenlandske sædbanker kommer fra donorer medkjent identitet og som er informert om at de kan bli

kontaktet, eller er dette basert på tillit til de utenland-ske sædbankene?

– Når norske barn født ved hjelp av donor ber om å fåvite donors identitet, vil det kunne være minst 20-30år siden donasjon ble gitt og det vil følgelig ikke væresikkerhet for at donor fortsatt er i live. Hvilken øvrealdersgrense benyttes av de sædbanker som norskeklinikker importerer fra?

– Hvordan vurderer statsråden barns reelle mulighetertil å kjenne sitt opphav i lys av den praksis som Bio-teknologirådet beskriver?"

Svar:Innledningsvis vil jeg understreke at Meld. St. 39

(2016-2017) som kjent ikke konkluderer i spørsmåletom eggdonasjon skal tillates i Norge. Dette har også noeå si for detaljeringsnivået i meldingen om de mer prak-tiske sidene rundt dette. Meldingen viser til Helsedirek-toratets evalueringsrapport, som gir en nærmere beskri-velse av sæd- og eggdonasjon.

I Helsedirektoratets veileder "Assistert befruktningmed donorsæd" er det gitt retningslinjer som gjelder forvirksomheter som er godkjent for assistert befruktningmed donorsæd og/eller lagring og import av sæd etterbioteknologiloven. https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/1372/IS-2418.pdf

Hvordan vurderer departementet mulighetene for åsikre at de utenlandske donorene ikke får flere barn ennbioteknologiloven tillater?

Etter gjeldende retningslinjer kan en sæddonor giopphav til inntil åtte barn i Norge. Sædbanker som øn-sker å benytte utenlandsk sæd må inngå en avtale medsædbanken i det aktuelle landet, og det må fremgå av av-talen hvor mange barn den utenlandske donoren kan giopphav til i Norge. Informasjon om utenlandske dono-rer skal også registreres i det sentrale sædgiverregisteret.Materialet skal være merket med en kode fra sædban-ken som leverer sæd til Norge. Denne koden registreresi det sentrale sædgiverregisteret, og brukes videre somdonorkode i Norge. Donorkoden er unik.

Virksomheter som tilbyr assistert befruktning meddonorsæd kan ikke bruke sæden før donorkoden er re-gistrert i det sentrale sædgiverregisteret. Se nærmere be-skrivelse av rutiner i rundskrivet.

Norske sædbanker kan ikke utlevere sæd fra endonor for bruk ved assistert befruktning dersom det erfødt åtte barn fordelt på inntil seks familier i Norge.

Virksomhetene som tilbyr behandlinger meddonorsæd må ha rutiner som så langt det er mulig sikrer

38 Innst. 273 S – 2017–2018

at sæddonoren ikke kan gi opphav til mer enn totalt åttebarn.

Virksomhetene som bruker donorsæd må oppretteet lokalt sædbankregister med informasjon om bruk avdonorsæd. De lokale sædbankregistrene skal registrereopplysninger om påbegynte graviditeter og antall barnsom er født.

I en del tilfeller ønsker par som får barn ved hjelp avdonorsæd å reservere sæd fra samme donor for evt. se-nere bruk. Virksomhetene som tilbyr assistert befrukt-ning med donorsæd må ha oversikt over sæd som er la-gret for slike formål og over sæd som er reservert i uten-landsk sædbank. Tilsvarende må virksomhetene føre enoversikt over lagrede embryo/ egg befruktet meddonorsæd som er lagret med tanke på senere bruk.

Hvilke land, utenom Norge og Danmark, kommerdonorene fra som via import benyttes ved norske klinik-ker?

Forskrift for håndtering av humane celler og vevlegger til rette for at celler og vev til bruk i behandlingkan utveksles over landegrensene. Helsedirektoratethar godkjent import av donorsæd fra godkjente sæd-banker i utlandet til bruk ved assistert befruktning. Deter en forutsetning at det bare benyttes sæd fra giveremed kjent identitet, slik at barnets rett til å få informa-sjon om donors identitet kan oppfylles. Kravene i EU-di-rektivene /nevnte forskrift må være oppfylt. Det er vide-re en forutsetning at virksomhetene forholder seg til ru-tinene som er beskrevet ovenfor.

Helsedirektoratet opplyser at de kun er kjent med atdet importeres sæd fra danske sædbanker (Cryos og Eu-ropean Sperm Bank/Nordic Cryo bank). Disse sædban-kene rekrutterer også donorer fra andre land enn Dan-mark.

Kan departementet bekrefte at det finnes oppdaterteadresser og kontaktdata på donorer som benyttes til åunnfange norske barn, og hva gjør departementet for sålangt som mulig å forsikre seg om at så er tilfelle?

Det er opprettet et sentralt sædgiverregister for å re-gistrere sædgivers identitet slik at barnet kan få opplys-ninger om sædgivers identitet når barnet fyller 18 år.Opplysninger som registreres er donors navn og fødsel-snummer i tillegg til donorkode.

Informasjon om utenlandske donorer skal også re-gistreres i det sentrale sædgiverregisteret. Materialetskal være merket med en unik donorkode fra sædban-ken som leverer sæd til Norge. Denne koden registreresi det sentrale sædgiverregisteret, og brukes videre somdonorkode i Norge.

Virksomheten som importerer sæd må gjennomavtale forsikre seg om at det bare benyttes sæd fra giveremed kjent identitet.

Barnet har kun rett til opplysninger om donorsnavn og adresse i henhold til Folkeregisteret. Den uten-landske sædbanken skal kunne gi tilsvarende opplys-ninger om sine donorer. Det sentrale sædgiverregisteretskal bidra til å sikre at opplysninger om utenlandskedonorer er oppdatert.

Hvilken godtgjørelse mottar donorene ved de sæd-bankene som norske klinikker importerer fra?

I Norge kan donorer som møter opp ved en sæd-bank få utbetalt kr 350,- for sæddonasjon til dekning avreiseutgifter/tapt arbeidsfortjeneste. I tillegg kan doku-menterte reiseutgifter utover kr 350,- refunderes etterregning med inntil 500 kr. Det kan altså utbetales inntilkr 850,- for hvert oppmøte.

Cryos i Danmark betaler inntil kr 500 per donasjonavhengig av donorprofil (jf. nettsiden https://dk-da.cryosinternational.com/bliv-donor/bliv-saeddonor/din-kompensation).

European Sperm Bank betaler kr 300 per godkjentdonasjon (jf. nettsiden

https://www.blivsaeddonor.dk/hvorfor-blive-saed-donor/betaling-og-bonus/).

Dersom det skal åpnes for eggdonasjon i Norge, vildet slik statsråden vurderer det være aktuelt å innføre til-svarende praksis med import av egg som vi har med im-port av sæd? Spørsmålet stilles både med henblikk påkompensasjonsordninger, og donorenes tilgjengelighet oglandbakgrunn.

Dersom eggdonasjon skal bli tillatt i Norge, må det-te utredes nærmere.

De første barna som vil ha rett til å få oppgitt donorsnavn og fødselsnummer fyller 18 år i 2023. Hvilken bi-stand vil norske myndigheter tilby barna for å oppsporedonorer i andre land?

Helsedirektoratet har ikke laget retningslinjer fordette ennå. Det er viktig å få dette på plass i god tid. Densvenske Socialstyrelsen ga i 2004 ut et informasjons-skriv til sosialnemndene, skolehelsetjenesten, IVF-kli-nikkene og andre relevante organer om barns rett til å fåopplysninger om egg- eller sæddonor. Det fremgår atbarnet skal få hjelp og støtte fra sosialnemnden ellersykehuset.

Foreligger det kontrollrutiner som gjør at departe-mentet med sikkerhet vet at sæd som importeres fra uten-landske sædbanker kommer fra donorer med kjentidentitet og som er informert om at de kan bli kontaktet,eller er dette basert på tillit til de utenlandske sædbanke-ne?

Det er de utenlandske sædbankenes ansvar å lagreog oppdatere de nødvendige opplysninger om dono-ren. I likhet med norske donorer må utenlandske dono-rer ha gitt skriftlig samtykke til at barn som unnfanges

39Innst. 273 S – 2017–2018

med sæden deres kan få vite deres identitet. Det lagesavtaler mellom norske virksomheter og den utenland-ske sædbanken der begge parter forsikrer seg om at kra-vene etter norsk lovgivning samt EU direktiver for cellerog vev er kjent og fulgt, og at begge parter er godkjentevirksomheter.

Se også avtalen som Cryos inngår med virksomhe-tene som importerer sæd:

https://dk.cryosinternational.com/media/1406/terms_of_agreement.pdf

Når norske barn født ved hjelp av donor ber om å fåvite donors identitet, vil det kunne være minst 20-30 år si-den donasjon ble gitt og det vil følgelig ikke være sikkerhetfor at donor fortsatt er i live. Hvilken øvre aldersgrense be-nyttes av de sædbanker som norske klinikker importererfra?

For norske sæddonorer kreves at sædgiver har en til-strekkelig moden og innsiktsfull innstilling til sæddona-sjon. Sædgiver skal ha god fysisk og psykisk helse og børvære over 25 år. Av hensyn til barnet bør ikke sædgivervære over 45 år.

Hos Cryos er kravet at sæddonor er mellom 18 og 45år (https://dk-da.cryosinternational.com/bliv-donor/bliv-saeddonor). Hos European Sperm Bank kan mennmellom 18 og 40 år søke om å bli sæddonor (https://www.blivsaeddonor.dk/hvorfor-blive-saeddonor/kan-jeg-blive-saeddonor/).

Hvordan vurderer statsråden barns reelle mulighetertil å kjenne sitt opphav i lys av den praksis som Biotekno-logirådet beskriver?

Barnet har en reell mulighet til å få vite hvem donorer. I Norge har det sentrale sædgiverregisteret den nød-vendige informasjonen.

For utenlandske sædbanker er det også en forutset-ning i alle avtaler mellom de involverte partene. Mulig-het for å oppgi donors identitet er en premiss i avtalenmellom den danske sædbanken og donor som velger åvære "åpen" slik at de kan kontaktes. Det er også en pre-miss i avtalen mellom virksomheter som importererdonorsæd og sædbanken. Det framgår av nettsiden tilfor eksempel Cryos at sædbanken vil oppgi identitet tildonor på forespørsel fra virksomheten som importerersæd eller til barn som ønsker det og som har fylt 18 år.Det siste er aktuelt i Norge. Barnet må ha dokumenta-sjon som viser at hun/han er blitt til ved assistert be-fruktning med donorsæd, bl.a. donorkoden. Rutiner forhvordan dette skal organiseres for norske barn må utar-beides.

Tryk

k og

layo

ut: S

tort

inge

ts g

rafis

ke se

ksjo

nSv

anem

erke

tryk

ksak

, 204

1 06

54