Innst. 314 L(2014–2015)

Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen

Prop. 109 L (2014–2015)

Innstilling fra transport- og kommunikasjonsko-miteen om lov om posttjenester (postloven)

Til Stortinget

1. Sammendrag1.1 Innledning

Samferdselsdepartementet fremmer i proposisjo-nen forslag til lov om posttjenester (postloven) for å

– tilpasse leveringsplikten til brukernes behov– gjennomføre EUs tredje postdirektiv– oppdatere regelverket som følge av de endringer

som har skjedd i postmarkedet siden forrige revi-sjon av postregelverket

– styrke brukernes rettigheter og– innarbeide relevante internasjonale forpliktelser i

Verdenspostkonvensjonen

I en verden med mer elektronisk kommunika-sjon, mindre brevpost og mer internetthandel betyrdet en ny virkelighet for post- og pakkeomdeling.Departementet foreslår i proposisjonen å oppdaterelovverket fra 1996 til dagens situasjon, deriblant åharmonisere det med lovverk i andre land.

Det har over mange år vært registrert kraftige falli antall postsendinger. Trenden forventes å fortsettefordi både offentlig sektor og næringsdrivende viløke bruken av digital kommunikasjon. Dette skaperen stadig vanskeligere situasjon for den tilbyder somhar leveringsplikt for ulønnsomme posttjenester, ogvil medføre at de offentlige utgiftene til kjøp av sliketjenester vil øke betydelig.

Spesielt er behovet for lørdagsomdeling av poststadig synkende, og det omdeles kun en fjerdedel så

mye post på lørdag som de andre ukedagene. På denbakgrunn fremmes det forslag om å redusere antallomdelingsdager fra seks til fem. Det betyr at tilby-derne står fritt til å distribuere post på lørdager ogsøndager, men skattebetalerne skal ikke måtte kom-pensere for det. Særskilte løsninger skal ivaretaomdeling av aviser på lørdager ,og regler om dette vilfastsettes i forskrift.

Lovforslaget implementerer EUs tredje postdi-rektiv, noe som medfører full liberalisering av post-markedet. I realiteten har dette markedet i lang tidvært eksponert for konkurranse på grunn av stadigøkende bruk av elektronisk post. Forslaget innebærerat Posten Norge AS’ (Postens) enerett på distribusjonav brev under 50 gram oppheves. Det åpnes dermedfor fri konkurranse for pakker og brev under 50 gram.Enhetsporto for enkeltsendinger inntil 50 gram skalsamtidig opprettholdes for å sikre et likeverdig post-tilbud for folk flest over hele landet. Digitaliseringenvil uansett stå for den største og tøffeste konkurran-sen i markedet.

1.2 Bakgrunn

1.2.1 Postmarkedet i dag

Det overordnede målet på postområdet er å sikreet landsdekkende formidlingstilbud av postsendingertil rimelig pris og av god kvalitet til befolkning,næringsliv og myndigheter i hele landet. Målet blir idag i all hovedsak fulgt opp gjennom egen reguleringav sektoren, herunder krav i Postens konsesjon, brukav overskudd fra enerettsområdet til å dekke ulønn-somme leveringspliktige tjenester og statlig kjøp avslike tjenester. Det er i dag krav til enhetsporto forhele landet for brevsendinger som er omfattet av Pos-tens enerett, dvs. for brev under 50 gram.

Det primære målet med statens eierskap i Postener knyttet til selskapets samfunnsoppdrag. Posten

2 Innst. 314 L – 2014–2015

skal drive sin virksomhet på forretningsmessiggrunnlag og må derfor søke effektive løsninger.

Postens enerett har gradvis blitt redusert etter atgjeldende postlov trådte i kraft fra 1. januar 1997.Den 1. januar 2006 ble dagens enerettsgrense innført.

Reduksjonen i eneretten har ført til at selskapermed eksisterende distribusjonsnett for aviser ogreklame har beveget seg inn på markedet for tyngrebrev som tidligere var Postens monopolområde.Konkurransen fra elektronisk kommunikasjon har,sammen med krav til kostnadsorientering, ført til atdet ikke er høy lønnsomhet i brevmarkedet. Et av demest markante utviklingstrekkene i postmarkedet erfallet i brevmengden.

Den delen av markedet der det ikke ser ut til åvære noen form for konkurranse, er befordring avpost fra privatkunder, det være seg brev eller pakker.I dette markedet er Posten i praksis eneste tilbyder. Utfra utviklingen i andre europeiske land anser departe-mentet at det neppe er realistisk at det vil vokse fremen konkurransesituasjon i dette segmentet.

Utviklingen med stadig fallende brevmengder vilgi en økning i behovet for statlig kjøp av ulønnsom-me posttjenester. Sammen med overgangen til digitalkommunikasjon, vil dette kunne gi et press mot nivå-et på leveringsplikten. Det vil bli utfordrende å sikregode og rimelige basis posttjenester på dagens nivå.

Det skal fortsatt sikres et tilbud av grunnleggendeposttjenester som er tilgjengelig for alle. Leverings-pliktige tjenester vil, med unntak av lørdagsomde-ling, ha samme omfang som i dag. Hvilket ellerhvilke selskap som skal ha leveringsplikt, vil bestem-mes ut fra direkteutpeking eller offentlig anskaffelsefra departementet. Med sikte på å finne den mest hen-siktsmessige måten å velge leveringspliktig(e) sel-skap på, har Nasjonal kommunikasjonsmyndighetgjennomført en analyse av markedet.

1.2.2 Behovet for nytt regulatorisk rammeverk

Markedsutviklingen og endringer i postsektorensiden forrige revisjon av postregelverket har medførtet behov for å oppdatere gjeldende postregelverk. I etliberalisert postmarked er det behov for å sikre at alletilbydere har en forsvarlig klageordning for egne bru-kere. Det foreslås å styrke forbrukervernet i ny lovved opprettelse av en brukerklagenemnd for posttje-nester, samt å formalisere en klageordning som girNasjonal kommunikasjonsmyndighet kompetanse tilå fatte vedtak i klagesaker mellom tilbyder og brukerav posttjeneste i saker som faller utenfor Brukerkla-genemndas kompetanse.

Lovforslaget legger opp til at myndigheten førertilsyn med at leveringspliktig tilbyder ikke skaperkonkurransehindre for andre tilbydere i markedet.

1.2.3 Tredje postdirektiv

EUs første og andre postdirektiv er innlemmet iEØS-avtalen og er gjennomført i norsk rett gjennomgjeldende postlov.

Det tredje postdirektivet (2008/06/EF) ble vedtatt20. februar 2008. Direktivet fullfører Kommisjonensarbeid med å åpne markedet for posttjenester for kon-kurranse. I tillegg gis det ytterligere bestemmelserom statenes forpliktelser når det gjelder universelletjenester. Liberaliseringen skulle i utgangspunktetgjennomføres innen utgangen av 2010, dog med enmulighet for to års utsettelse for nærmere angittemedlemsland.

Lovforslaget med tilhørende postforskrift erblant annet ment å gjennomføre EUs tredje postdi-rektiv i norsk rett. Den største endringen i norsk retter at Postens enerett på formidling av brev under 50gram oppheves. Direktivet gir rom for å videreføreordningen med leveringsplikt for et grunnleggendeposttilbud.

De viktigste endringene i direktivet er etableringav et indre marked i EU for posttjenester.

For å sikre innbyggerne et minimumsnivå forlevering og kvalitet på posttjenester, gir direktivetregler om leveringspliktige tjenester.

Direktivet gir anvisning på ulike muligheter forfinansiering av leveringspliktige tjenester. Dette kanskje ved hjelp av offentlige tilskudd i form av direktestatsstøtte, indirekte finansiering ved bruk av offent-lige anskaffelser eller ved fondsfinansiering.

Tredje postdirektiv gir i artikkel 11a myndighe-tene en mulighet til å pålegge tiltak for å ivareta bru-kernes interesser eller styrke konkurransen i marke-det. Slike pålegg kan blant annet omfatte å gi alle til-bydere tilgang til deler av eksisterende infrastruktureller til deler av de leveringspliktige tjenestene, foreksempel postnummersystem, adressedatabaser,postbokser, postkasser, adresseendringsregister,leveringspliktig tilbyders system for ettersending avpostsendinger og system for retur av ikke-leverbarpostsending. Tiltakene skal ses i lys av nasjonalebehov.

For øvrig gir direktivet nye bestemmelser om atbåde nasjonale regulatører, konkurransemyndigheterog EU-kommisjonen har rett til innsyn i opplysningersom er nødvendige for å fatte vedtak om leverings-pliktige tjenester og legge til rette for at markedsfor-holdene er rettferdige.

For å beskytte og styrke forbrukernes rettighetersettes det i artikkel 19 krav om at klageordning påpostområdet også skal omfatte posttjenester utenforområdet for leveringspliktige tjenester.

Departementet har under prosessen med å vur-dere innføring av direktivet utredet konsekvenseneav en liberalisering i postmarkedet i flere omganger,jf. omtale i pkt. 2.2.2 i proposisjonen. Departementet

Innst. 314 L – 2014–2015 3

konkluderer ut fra disse rapportene at en liberalise-ring av det norske postmarkedet er samfunnsøkono-misk lønnsomt, og at det ikke er sannsynlig at libera-liseringen fører til reduserte lønninger i postsektoren.

1.2.4 Forslag til ny lov om klageorganer for forbrukersaker

Barne-, likestillings- og inkluderingsdeparte-mentet har sendt forslag til ny lov om klageorganerfor forbrukersaker på høring 9. oktober 2014.

Det foreslås i lovforslaget at det opprettes en bru-kerklagenemnd for posttjenester, enten ved oppret-telse av en ny nemnd eller ved at oppgavene tilleggesen eksisterende nemnd. Inntil slik nemnd er oppretteter det i høringsforslaget til Barne-, likestillings- oginkluderingsdepartementet lagt opp til at slike tvistervil kunne bringes inn for Forbrukerrådet.

1.2.5 Verdenspostforeningen/Internasjonale forpliktelser

Norge er medlem av Verdenspostforeningen(Universal Postal Union, UPU), en global organisa-sjon med 192 medlemsland tilsluttet FN-systemet.Formålet med foreningen er å sikre fri bevegelse avpost over landegrensene over hele verden, og fast-sette nærmere regler for gjennomføringen av dette.

Lovforslaget gir hjemler for å sikre at Norges for-pliktelser overfor UPU blir tilstrekkelig ivaretatt.

1.2.6 Høring

Samferdselsdepartementet sendte 22. oktober2014 forslag til ny postlov og postforskrift på høringmed frist 26. januar 2015 for å gi innspill, jf. pkt. 2.3i proposisjonen. Omtale av en rekke av høringsutta-lelsene fremkommer under de enkelte kapitler i pro-posisjonen som omhandler innholdet i loven.

1.2.7 Vurdering av behovet for en minimums-regulering av tilbydere av sikker digital posttjeneste

Departementet foreslo i høringen å regulere sik-ker digital posttjeneste for å sikre en minimumsstan-dard for kommersielle tilbud av slik posttjeneste.

Departementet ba særlig om høringsinstansenessyn på om postloven burde inneholde en minimums-regulering av sikker digital posttjeneste.

På bakgrunn av høringsuttalelsen velger departe-mentet å ta ut forslaget til minimumsregulering avsikker digital posttjeneste i postloven. Departementetvil vurdere om problemstillingene bør utredes nær-mere i et bredere forum.

1.3 Mål og prinsipper for nytt regelverk

1.3.1 Tilrettelegging for konkurranse

Departementet foreslår at alle tilbydere i marke-det fortsatt får mulighet til å benytte eksisterendepostnummersystem. Lovforslaget inneholder også enplikt for leveringspliktig tilbyder til å tilby tilgang tiladresseendringer for andre registrerte tilbydere pååpne, objektive og ikke-diskriminerende vilkår og tilkostnadsorientert pris. Videre foreslås at leverings-pliktig tilbyder skal imøtekomme rimelige anmod-ninger om å viderebefordre postsendinger, dvs. for-midling av postsendinger til adressat på vegne avannen tilbyder, på ikke-diskriminerende vilkår. Detforeslås videre at leveringspliktige tilbydere kan fårett til tilgang til avlåste utleveringspostkasser nåravtale med postkasseeier ikke kommer i stand, og atandre tilbydere på visse vilkår kan få slik rett.

1.3.2 Kjøpsordning for ulønnsomme tjenester

Posten er i dag pålagt å utføre leveringspliktigepost- og banktjenester, som delvis kan være bedrifts-økonomisk ulønnsomme. Det har vært lagt til grunnat ulønnsomheten skal finansieres ved enerettsover-skudd og eventuelt ved statlig kjøp.

Etter at et forventet enerettsoverskudd på 176mill. kroner ble lagt til grunn, ble det bevilget 418mill. kroner til statlig kjøp for 2015. Hvilket nivå somlegges til grunn som en bedriftsøkonomisk lønnsomtilpasning, fremkommer av de strategiske valg somer forankret i Postens § 10-plan.

Lovforslaget innebærer at dagens ordning medkonsesjon avskaffes og erstattes med at en eller fleretilbydere får plikt til å levere de leveringspliktige tje-nestene i hele eller deler av Norge. Det åpnes for atmyndigheten i tillegg kan velge en kombinasjon avutpeking og offentlig anskaffelse.

Lovforslaget legger opp til at direkteutpekt leve-ringspliktig tilbyder skal kunne kompenseres for sinenettokostnader knyttet til ulønnsomme posttjenester.Kompensasjon til en leveringspliktig tilbyder som ervalgt gjennom en anbudsprosess vil begrense seg tilavtalt pris. Begge former for kompensasjon er tenktgjort gjennom bevilgninger til statlig kjøp over stats-budsjettet.

1.3.3 Regulering gjennom lov og forskrift

Posten er etter gjeldende rett tildelt konsesjon forå tilby leveringspliktige tjenester innenfor eneretts-området. Departementet foreslår at gjeldende konse-sjon opphører. Departementet legger opp til at plik-tene som fremgår av konsesjonen i all hovedsak vide-reføres, delvis i lovforslaget, delvis i forskrift og del-vis i avtale med leveringspliktig tilbyder, eller ienkeltvedtak ved direkte utpeking av slik tilbyder.

4 Innst. 314 L – 2014–2015

Lovforslaget legger opp til at de leveringspliktigetjenestene og de spesielle samfunnspålagte oppga-vene som i dag følger av Postens konsesjon, i allhovedsak videreføres. Dette er viktig for å sikre bru-kerne i hele landet gode og fremtidsrettede posttje-nester til en overkommelig pris, og for å ivareta depostpolitiske målsettingene også i fremtiden.

1.4 Erfaringer fra andre land

Ved vedtakelsen av tredje postdirektiv ble defleste medlemsland i EU forpliktet til å liberaliserepostmarkedet fra 2011. Elleve medlemsland ble gittutsatt frist til 2013. Alle medlemsland har som følgeav dette nå opphevet eneretten. Det er imidlertid ivarierende grad blitt reell konkurranse på postmarke-det i de enkelte EU-land. I kapittel 4 i proposisjonenfølger omtale av noen EU-land som det anses rele-vant å sammenlikne med.

1.5 Innføring av tredje postdirektiv

EUs første og andre postdirektiv er innlemmet iEØS-avtalen og er gjennomført i norsk rett gjennomgjeldende postlov. Det tredje direktivet er ennå ikkeen del av EØS-avtalen, men i Sundvolden-erklærin-gen ble det slått fast at regjeringen Solberg ville opp-heve den norske reservasjonen mot direktivet.

Departementet har fått gjennomført flere utred-ninger for å vurdere hvilke følger en innføring avtredje postdirektiv vil ha i det norske markedet.

Utredningene viser at gevinsten ved innføring avfull konkurranse er at kundene med store brevvolu-mer får lavere kostnader og at konkurransen bidrar tilinnovasjon. I tillegg vil videreføring av ordningenmed enhetsporto for enkeltsendinger opp til 50 gramsikre at forbrukere ikke opplever urimelige geogra-fiske prisforskjeller som eventuelt kan inntreffe pågrunn av manglende konkurranse. Utredningeneviser blant annet at for samfunnet som helhet vil libe-raliseringen gi en gevinst. Imidlertid viser utrednin-gene at dersom servicenivået på de leveringspliktigetjenestene videreføres, vil bevilgninger til statlig kjøpmåtte øke betraktelig. Dersom lørdagsomdelingavvikles, vil statens behov for støttekjøp av slike tje-nester reduseres.

Departementet mener på bakgrunn av tilgjenge-lig informasjon at det er nedgangen i brevmengdenpå grunn av e-substitusjon som fører til behov forendringer i de leveringspliktige tjenester, og ikke inn-føringen av tredje postdirektiv i seg selv. Når det gjel-der høringsinstansenes bekymring for at gjennomfø-ringen av direktivet vil bli dyrt, dårlig og distrikts-fiendtlig, viser departementet til at ny postlov er ennødvendig omstilling for å møte fremtidige utford-ringer i postmarkedet.

Departementet viser til at størstedelen av omset-ningen til Posten allerede i dag er fra tjenester som er

i full konkurranse, og eneretten er kun knyttet tilpostsendinger under 50 gram. Departementet har til-tro til at Posten vil være i stand til å konkurrere i mar-kedet også etter at det er fullt liberalisert.

Departementet foreslår at tredje postdirektivgjennomføres i norsk rett gjennom vedlagte lovfor-slag.

1.6 Leveringsplikt

1.6.1 Leveringspliktige posttjenester

Etter gjeldende rett sikrer Postens konsesjon etlandsdekkende tilbud av leveringspliktige tjenestertil rimelig pris og god kvalitet.

Den forventede utviklingen i postmarkedet vilføre til at fastsettelsen av et grunnleggende serviceni-vå for posttjenester som alle skal ha tilgang til, blirstadig viktigere. En reduksjon i omfanget av leve-ringsplikten, for eksempel gjennom ytterligerereduksjon i antall omdelingsdager, vil kunne bli pres-set frem på lengre sikt.

Regjeringen foreslår å lovfeste det grunnleg-gende tjenestetilbudet som skal omfattes av leve-ringsplikten. Eventuelle endringer vil således måttelegges frem for Stortinget.

Det foreslås langt på vei å videreføre gjeldendeservicenivå for de leveringspliktige posttjenestene.Når det gjelder antall omdelingsdager, foreslås imid-lertid en reduksjon fra seks til fem dager i uken. Foraviser foreslås en hjemmel i loven for å forskriftsre-gulere krav til leveringsplikt på lørdager i områderder det ikke eksisterer noe alternativt avisdistribu-sjonsnett.

Leveringsplikten skal sikre fem dagers omdelingav brevpost inntil 2 kg, aviser og blad i abonnementinntil 2 kg og lettgods inntil 20 kg, rekommandertepostsendinger og verdipost, begge inntil 2 kg. I til-legg foreslås videreført ordningen med gratis formid-ling av visse postsendinger til blinde, svaksynte,krigsfanger og sivilt internerte.

Hvilke tilbydere som skal ha leveringsplikt,avgjøres gjennom anbudskonkurranse eller direkte-utpeking. Det vil blant annet kunne stilles krav tilfremsendingstid innenfor de rammer for service-nivået som følger av internasjonale forpliktelser. Ser-vicenivå for leveringspliktige tjenester vil fastsettesnærmere i avtale eller enkeltvedtak. Dette gir en vissfleksibilitet til å tilpasse servicenivået til markedsut-viklingen og brukernes behov.

Det foreslås i lovforslaget § 8 at leveringspliktenikke skal gjelde for brukere der det ikke foreliggerkjent adresse, utleveringspostkasse, postboks ellerannen avtalt ordning for mottak av postsendinger.

Det åpnes for at myndigheten kan direkteutpekeleveringspliktig tilbyder eller sikre de leveringsplik-tige tjenestene gjennom en offentlig anbudsprosess,

Innst. 314 L – 2014–2015 5

eller ved en kombinasjon av disse to, jf. pkt. 6.4 i pro-posisjonen.

1.6.2 Enhetsporto

Posten er i dag pålagt å ha enhetsporto for post-sendinger omfattet av eneretten (brev under 50gram), uavhengig av om det er enkeltsendinger ellermassesendinger.

Departementet foreslår å videreføre ordningenmed enhetsporto, men begrenset til enkeltsendingerunder 50 gram. Dette gjøres for å sikre forbrukere ogmindre næringslivskunder mot eventuelle geogra-fiske prisforskjeller. Det foreslås at myndigheten skalkunne avtale eller pålegge prisen for enhetsporto der-som det blir nødvendig.

Brukere av posttjenester som sender et størrevolum vil kunne nyte godt av eventuelle prisreduk-sjoner som konkurransen kan gi i markedet. Et even-tuelt krav om enhetsporto for massesendinger villeført til at leveringspliktig tilbyder ikke kan konkur-rere om de mest lønnsomme kundene. Dette villeigjen bety at leveringspliktig tilbyder ville sitte igjenmed ansvaret for distribusjon av de ulønnsommepostsendingene, noe som vil kunne føre til høyereenhetsporto eller økt behov for statlig støtte.

1.7 Tilrettelegging for konkurranse

Etter gjeldende rett er tilgang til utleveringspost-kasser et privatrettslig forhold som må avtales mel-lom den enkelte postkasseeier og den som ønsker til-gang til postkassene. Postens konkurrenter har tidli-gere etterlyst en regulering av dette området, fordistore deler av postmarkedet allerede har vært åpentfor konkurranse.

Lovforslaget opphever Postens monopol og inn-fører en lett tilgangsregulering for å legge til rette forkonkurranse.

Det foreslås i lovforslaget at leveringspliktige til-bydere kan få rett til tilgang til avlåste utleverings-postkasser når avtale med postkasseeier ikke kom-mer i stand, og at andre tilbydere på visse vilkår kanfå slik rett. Forslaget til bestemmelse tar sikte på åbalansere privat eiendomsrett opp mot hensynet tilkonkurranse i postsektoren.

Videre foreslås at leveringspliktig tilbyder skalimøtekomme rimelige anmodninger om å viderefor-midle postsendinger, dvs. formidle postsendinger tiladressat på vegne av annen tilbyder, på ikke-diskri-minerende vilkår.

Det er ingen regulering av postnummersystemeti gjeldende rett. Det offentlige postnummersystemetble etablert av det statlige Postverket og forvaltes idag av Posten. Lovforslaget legger opp til en offent-lig forvaltning av postnummersystemet.

Lovforslaget inneholder en plikt for leverings-pliktig tilbyder til å tilby tilgang til adresseendringer

for andre registrerte tilbydere på åpne, objektive ogikke-diskriminerende vilkår og til kostnadsorientertpris.

Lovforslaget omfatter ikke bestemmelser om til-gang til leveringspliktig tilbyders innsamlings- ogdistribusjonsnett.

Det er ingen regulering av tilgang til adressere-gister i gjeldende rett. Posten har i dag et register somde oppdaterer løpende med adresseendringer ogomadresseringer.

1.8 Utleveringspostkasse

I postloven 29. november 1996 nr. 73 ble det inn-ført en konsesjonsordning. Nærmere vilkår for post-levering ble fastsatt av myndighetene gjennom kon-sesjonsvilkår.

Hovedregelen for plassering av utleveringspost-kasser følger av Postens konsesjon vedlegg 1, ogfastsetter at utleveringspostkassen skal plasseres påeller «i nærheten av» næringseiendom eller fasthelårlig bolig.

I tillegg til reglene om postkasseplassering i ved-legg 1, er det med grunnlag i sosiale og individuellehensyn fastsatt i Postens konsesjon at bevegelses-hemmede skal få utlevert postsendinger nærmere ennnormal plassering for utleveringspostkasser.

Lovforslaget gjeninnfører en plikt for postmotta-kere til å ha en postkasse. Denne plikten ble opphevetda gjeldende postlov trådte i kraft. Det har i praksisvist seg at det er behov for en slik plikt. Reguleringenav utleveringspostkasse foreslås flyttet fra konsesjontil lov- og forskriftsnivå. Det foreslås å videreføreregler om at leveringspliktig tilbyder kan anmodeeier av postkasse om å flytte denne til et sted som eregnet for utlevering av post. Videre foreslås det gitthjemmel til å gi regler om plassering av utleverings-postkasse i forskrift. Det foreslås også regler omavstandskrav for plassering av postkasse, ulikeavstandskrav for tettbygd og spredtbygd strøk, ogunntak fra avstandskravene. Departementet tar siktepå å fastsette et tak på hvor mange faste helårligeboliger eller næringseiendommer som kan falle innunder unntaksreglene for å hindre at det oppstår usik-kerhet om anvendelsen av unntaksbestemmelsene.Taket vil bli fastsatt til 3 500, dvs. 0,15 prosent av dettotale antall husholdninger i Norge.

Videre foreslås av hensyn til sosiale og indivi-duelle forhold adgang til å forskriftsfeste gjeldendekrav til særlige regler for plassering av utleverings-postkasser for bevegelseshemmede.

1.9 Krav til alle tilbydere

1.9.1 Kort om lovforslaget

Lovforslagets kapittel 3 inneholder generellebestemmelser som gjelder for alle tilbydere som

6 Innst. 314 L – 2014–2015

omfattes av lovens virkeområde. Det stilles blantannet krav til registrering av tilbydere i postmarkedetog hvordan postsendinger skal behandles og sikker-heten i postnettet ivaretas.

Alle tilbydere skal utarbeide og offentliggjøreleveringsvilkår. Når det gjelder håndtering av post-sendinger, skal dette skje på en forsvarlig måte for åunngå tap og skade.

1.9.2 Utlevering og retur av feiladressert postsending

Etter gjeldende rett er Posten gjennom konsesjonpålagt å tilby retur av postsendinger til avsender vedukjent adresse eller dersom adressat ikke ønsker åmotta sendinger. Plikten er begrenset til leverings-pliktige postsendinger.

Det foreslås en ny bestemmelse i § 26 som påleg-ger alle tilbydere å forsøke å utlevere feiladressertpost til riktig adressat. Dersom dette ikke er mulig,skal postsendingen returneres til avsender. Tilbydersaktivitetsplikt begrenser seg til å forsøke å finne rettadresse uten innsats som er svært ressurskrevende.

1.9.3 Ikke-leverbar postsending

Ubesørgelig postsending reguleres i gjeldendepostlov § 11 og i postforskriften § 11. Bestemmel-sene pålegges enhver posttilbyder å kunne håndtereubesørgelig post.

Forslaget til bestemmelse i § 27 viderefører til enviss grad gjeldende rett, men departementet foreslårat begrepet «ubesørgelig postsending» erstattes avdet mer tidsmessige og selvforklarende begrepet«ikke-leverbar postsending».

Det stilles særlige krav til håndtering av ikke-leverbare postsendinger, det vil si postsendinger somikke kan utleveres til rett adressat eller returneres tilavsender. Alle tilbydere plikter å ha et system sombehandler disse postsendingene på en forsvarligmåte, eller de at de overlater behandlingen til en til-byder som har godkjent system.

1.9.4 Erstatning for tap, skade og forsinkelse m.v.

Etter gjeldende postlov § 22 skal alle tilbydere avposttjenester betale erstatning for tap, skade og for-sinkelse for registrerte postsendinger.

Det er foreslått regler om erstatning og ansvars-begrensning, for å sikre at alle tilbydere som fallerinn under loven, stilles overfor de samme minstekravtil erstatningsordninger. Forslaget er en videreføringav gjeldende rett om at alle tilbydere av posttjenesterskal betale erstatning for tap, skade og forsinkelse forregistrerte postsendinger. Det foreslås ikke å videre-føre plikten i gjeldende rett til å betale erstatning foruregistrert postsending.

1.9.5 Taushetsplikt

Gjeldende postlov av 1996 regulerer taushets-plikten i § 13, som i hovedsak videreførte § 8 i post-loven fra 1928. Historisk sett har taushetsplikten ipostloven hovedsakelig knyttet seg til postsendin-gens innhold, i tillegg til en grunnleggende plikt fortilbyder til å beskytte informasjon om brukerne avposttjenesten.

Departementet anser det som viktig å videreførevisse grunnleggende krav til taushetsplikt for tilby-dere av posttjenester. Krav til taushetsplikt foreslåstatt inn i § 30.

Det foreslås en videreføring og presisering avtaushetspliktbestemmelsen i gjeldende lov. Hensynetbak bestemmelsen er å sikre at informasjon som til-byder får kjennskap til gjennom virksomheten, ogsom omfattes av taushetsplikten, ikke tilflyter uved-kommende. Bestemmelsen klargjør når offentligmyndighet kan få tilgang til opplysninger i medholdav lov, og når det eventuelt må foreligge avgjørelsefra domstol. I lovforslaget presiseres at graderteadresseopplysninger omfattes av taushetsplikten.

1.9.6 Politiattest

Bestemmelsen er ny. Postloven gir i dag ikkehjemmel for utstedelse av politiattest til bruk for van-delskontroll og vurdering av egnethet i forbindelsemed ansettelser hos posttilbyder.

Forslaget om politiattest er forankret i lov28. juni 2010 nr. 16 om behandling av opplysninger ipoliti og påtalemyndigheten (politiregisterloven) ogforskrift 20. september 2013 nr. 1097 om behandlingav opplysninger i politiet og påtalemyndigheten(politiregisterforskriften).

Det foreslås å innføre krav til utstedelse av ordi-nær politiattest til bruk for vandelskontroll og vurde-ring av egnethet i forbindelse med ansettelser hosposttilbyder i stillinger som medfører behandling avpostsendinger. For ansettelse i sikkerhetsrelatertestillinger og enkelte lederstillinger foreslås det at detkan kreves uttømmende og utvidet politiattest.

1.10 Sanksjoner

1.10.1 Overtredelsesgebyr

Bestemmelsen om overtredelsesgebyr er ny ipostlovsammenheng.

Det foreslås innført en hjemmel for å ilegge over-tredelsesgebyr for brudd på utvalgte bestemmelser.

1.10.2 Tvangsmulkt

Gjeldende postlov fastsetter at departementet kantreffe vedtak om en daglig løpende tvangsmulkt for åsikre at «regler med hjemmel i loven» overholdes.Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har fått dele-gert myndighet til å treffe vedtak om tvangsmulkt.

Innst. 314 L – 2014–2015 7

Departementet foreslår å videreføre gjeldendebestemmelse om tvangsmulkt. Muligheten til åilegge tvangsmulkt er erfaringsmessig et effektivtvirkemiddel for å sikre at plikter fastsatt i lov, for-skrift eller enkeltvedtak etterleves.

1.10.3 Straff

Gjeldende postlov fastsetter i § 24 at uaktsommeog forsettelige overtredelser av §§ 4 (konsesjonsplik-tig postformidling), 6 (enerett) og 7 (frimerker ogandre frankeringsmidler) eller forskrifter gitt medhjemmel i disse kan straffes med bøter eller fengsel iinntil tre måneder. Videre kan uaktsomme og forset-telige overtredelser av § 13 (taushetsplikt) straffes påsamme måte.

Det foreslås å videreføre en bestemmelse somgjør det mulig å straffe overtredelse av enkeltebestemmelser i den nye postloven. Straffebestem-melsen i gjeldende postlov blir i hovedsak foreslåttvidereført. Strafferammen foreslås økt fra bøter ellerfengsel i inntil tre måneder til bøter eller fengsel iinntil seks måneder.

1.11 Øvrige endringer

1.11.1 Klageordning

Etter gjeldende rett er det stilt krav i Postens kon-sesjon om at selskapet skal ha en klageordning somgjør det mulig for brukerne å få behandlet ethvertspørsmål om de leveringspliktige tjenestene. Nasjo-nal kommunikasjonsmyndighet fører i dag et over-ordnet tilsyn med at Posten opptrer i samsvar medpostregelverket, herunder konsesjonen.

Det foreslås i lovutkastet § 39 om tilbyders kla-geordning at alle tilbydere skal ha en klageordningfor egne brukere som behandler klager fra brukerne iførste instans. Det foreslås også å sette enkle krav tiltilbyders klageordning.

Det foreslås å opprette en brukerklagenemnd i§ 40. Brukerklagenemnda skal behandle klager påtilbyder fra forbrukere og små bedrifter i saker somgjelder forbrukerforhold, jf. § 40. Klagene som brin-ges inn for Brukerklagenemnda skal som hovedregelallerede ha vært behandlet av tilbyders egen klage-ordning. Det legges opp til at Brukerklagenemndaskal ha en forenklet saksbehandling og gi rådgivendeuttalelser. Nemnda skal finansieres av tilbyderne.

Videre foreslås det at Nasjonal kommunikasjons-myndighet skal behandle klager fra brukerne somikke gjelder forbrukerforhold, klager i tvister mellomtilbyderne og klager i tvister mellom eier av utleve-ringspostkasser eller postboksanlegg og tilbyder avposttjeneste, jf. § 41. Klager fra brukerne omfatterfor eksempel klager som gjelder brudd på taushets-plikt med videre.

1.11.2 Formidling av forhåndsstemmer

Formidling av forhåndsstemmer er ikke regulerti gjeldende rett.

Bortfall av lørdag som ordinær distribusjonsdagsiste helgen før valg vil kunne medføre økte utfor-dringer med å få frem forhåndsstemmer tidsnok, ogdepartementet foreslår derfor en hjemmel til å påleg-ge eller inngå avtale om formidling av forhåndsstem-mer siste helg før lokal- og stortingsvalg.

Departementet viser til at den foreslåtte bestem-melsen i § 12 åpner for at tjenester kan kjøpes fraallerede eksisterende tjenestetilbydere.

Det er videre viktig å merke seg at et slikt kjøpdekkes utenom den vanlige ordningen med finansie-ring eller kjøp av leveringspliktige tjenester.

1.12 Økonomiske og administrative konsekvenser

1.12.1 Oppheving av enerett

Opphevingen av Postens enerett er beregnet til ågi en samfunnsøkonomisk gevinst gjennom at øktkonkurranse fører til effektiv ressursbruk, kostnads-reduksjon og innovasjon. Økt konkurranse kan ogsåøke behovet for statlig kjøp av ulønnsomme posttje-nester fordi marginene i lønnsomme deler av leve-ringsplikten blir mindre. De siste årene har bevilg-ningene til statlig kjøp økt, som følge av fall i brev-mengden på grunn av e-substitusjon. I statsbudsjettetfor 2015 er det budsjettert med 418 mill. kroner tilstatlig kjøp av ulønnsomme posttjenester.

Økningen i statlig kjøp i årene fremover vil førstog fremst avhenge av hvor raskt brevmengden fort-setter å falle.

1.12.2 Reduksjon i antall omdelingsdager

Forslaget om å redusere antall omdelingsdagerfra seks til fem dager i uken, ventes å redusere beho-vet for statlig kjøp av ulønnsomme posttjenester med400 mill. kroner per år.

1.12.3 Lørdagsomdeling av aviser

Det er foreslått en forskriftshjemmel som girmyndigheten adgang til å fastsette krav til lørdags-omdeling av aviser til abonnenter i områder der detikke eksisterer et alternativt avisbudnett. En slik ord-ning er kostnadsberegnet til mellom 50 og 120 mill.kroner per år.

1.12.4 Formidling av forhåndsstemmer ved valg

Lovforslaget legger opp til at myndigheten kaninngå avtale med eller pålegge leveringspliktig tilby-der å sikre innsamling og utlevering av forhånds-stemmer innenriks siste helg før valgdag ved stor-tings-, fylkestings- og kommunestyrevalg. En slikordning vil medføre merkostnader på mellom 2 og 5

8 Innst. 314 L – 2014–2015

mill. kroner hvert valgår. Det er myndigheten somhar ansvar for valg i Norge som vil være ansvarlig forå dekke eventuelle merkostnader.

1.12.5 Brukerklagenemnd

Lovforslaget legger opp til at det innføres en bru-kerklagenemnd. Kostnaden for etablering og drift aven slik nemnd er foreslått dekket av tilbyderne i mar-kedet.

1.12.6 Politiattest

Lovforslaget gir hjemmel for tilbyderne til åkreve politiattest ved nyansettelser. Det er vanskeligå anslå nøyaktig hvor mange politiattester det kandreie seg om, men departementet antar at det kandreie seg om mellom 600 og 700 politiattester per år.

Departementet legger til grunn at kostnadene vedpolitiattest etter forslaget ikke vil overstige 200 000kroner i året for det offentlige.

1.12.7 Portofrihet for blinde og svaksynte

Lovforslaget legger opp til at det skal være porto-frihet for visse typer postsendinger til og fra blindeog svaksynte. Posten, Blindeforbundet og Adaptorhar anslått at forslaget vil kunne innebære en økningi kostnadene knyttet til statlig kjøp av ulønnsommeposttjenester i størrelsesorden 1,5 til 2 mill. kronerper år.

1.12.8 Ressursbruk hos myndigheten

Endringene i reguleringen medfører også endrin-ger i arbeid og ansvar for postmyndigheten. Detanslås at Nasjonal kommunikasjonsmyndighet vilmåtte øke ressursbruken til å følge opp postmarkedetmed mellom to og tre årsverk.

2. Komiteens merknader2.1 Generelle merknader

K o m i t e e n , m e d l e m m e n e f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , K j e l l - I d a r J u v i k , I n g v i l dK j e r k o l , S v e r r e M y r l i , M a g n e R o m m e -t v e i t o g f u n g . l e d e r E i r i n S u n d , f r aH ø y r e , T o r i l l E i d s h e i m , N i l s A a g e J e g -s t a d , H e l g e O r t e n o g M a r v i n W i s e t h , f r aF r e m s k r i t t s p a r t i e t , I n g e b j ø r g A m a n d aG o d s k e s e n , Å s e M i c h a e l s e n o g R o yS t e f f e n s e n , f r a K r i s t e l i g F o l k e p a r t i ,H a n s F r e d r i k G r ø v a n , f r a S e n t e r p a r t i e t ,J a n n e S j e l m o N o r d å s , o g f r a V e n s t r e ,A b i d Q . R a j a , ser behovet for å oppdatere ogmodernisere postloven fra 1996 til dagens situasjon,og harmonisere den med lovverk i andre land.K o m i t e e n har registrert en utvikling i retning av

stadig større grad av digitalisering i samfunnet, der e-post og andre digitale løsninger har blitt en stor kon-kurrent til tradisjonell brevpost. Samtidig er det enutvikling i retning av at kommunikasjon, nyhetsfor-midling og underholdning i stadig større grad skjerpå digitale flater. Dette er en ønsket utvikling som girinnbyggerne stadig nye muligheter og tilbud, ogk o m i t e e n er opptatt av å legge best mulig til rettefor at flest mulig skal kunne ta del i denne utviklin-gen.

K o m i t e e n har registrert at digitaliseringen avsamfunnet har ført til at volumet av adressert brev-post ved utgangen av 2015 vil ha blitt redusert med50 pst. siden år 2000. Det er forventet at denne utvik-lingen vil fortsette, og at tilsvarende tall er 70 pst. i år2022.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , har videre registrert atvolumet på lørdag er ca. ¼ av volumet på en vanligvirkedag, og at behovet for å levere post på lørdagerer kraftig redusert, og at dette utløser et behov for åvurdere omfanget av leveringsplikten.

F l e r t a l l e t har merket seg at lovforslagetimplementerer EUs tredje postdirektiv, noe sommedfører full liberalisering av postmarkedet. Tidli-gere har EUs første og andre postdirektiv blitt imple-mentert, slik at det kun er markedet for brev under 50gram som i dag ikke er åpnet for konkurranse. Detbetyr at alle aktørene med en ny postlov kan tilby sineprodukter i hele markedet. F l e r t a l l e t er samtidigfornøyd med at prinsippet om leveringsplikt ogenhetsporto for enkeltsendinger opprettholdes for åsikre et likeverdig posttilbud for folk flest i hele lan-det.

F l e r t a l l e t er opptatt av å tilpasse postloven, ogregler og forskrifter i tilknytning til den, til dagensvirkelighet. Digitaliseringen av samfunnet setter heltnye krav, og lovgivingen må tilpasses deretter. Enmoderne postlov vil gjøre det mulig for aktørene idette markedet å tilby sine tjenester i hele markedetog bidra til en utvikling av produkter og tjenester tilinnbyggere og bedrifter som er i tråd med dagens for-ventninger. Digitaliseringen av samfunnet må sessom en mulighet og ikke som en trussel. Når stadigflere bruker e-post, digital postkasse eller andre elek-troniske kommunikasjonsmidler, er det fordi det eren ønsket produktutvikling og gir et bedre tilbud tilbrukerne. Det er altså ikke et problem, men krever atman gjør tilpasninger i de tradisjonelle posttjenes-tene.

F l e r t a l l e t har merket seg at opposisjonen serkonkurranse som et problem. Det er i den sammen-heng verdt å merke seg at store deler av postmarkedetallerede i dag er åpnet for konkurranse, og at det har

Innst. 314 L – 2014–2015 9

skjedd på en positiv måte. Når også markedet for sen-dinger under 50 gram åpnes for konkurranse, vilbedriftene ha flere tilbydere å forholde seg til og deter rimelig å tro at det over tid vil gi lavere priser fornæringslivet og et bedre tilbud.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t vil vise til at årsakentil at volumene er lave på lørdager, er at det alleredeer gjennomført servicereduksjoner denne dagen, slikat det bare er prioritert post som nå omdeles.

D i s s e m e d l e m m e r vil videre vise til at det erkun de stedene det blir reell konkurranse om post atnæringslivet vil kunne nyte godt av billigere posttje-nester, noe som vil føre til en konkurransevridning tilfordel for næringslivet i Oslo-området og som enulempe for næringsliv utenfor Oslo-området.

D i s s e m e d l e m m e r vil peke på at alle aktøre-ne kan tilby i hele markedet, men de vil velge de tje-nestene, de kundene og de geografiske områdene derdet er mulig å skape profitt. Dermed overlates det tilleveringspliktig tilbyder, statseide Posten, det vil sitil fellesskapet, å håndtere den ulønnsomme delen avmarkedet. D i s s e m e d l e m m e r mener derfor at detlegges til rette for at private aktører kan skumme flø-ten og la fellesskapet sitte igjen med regningen.

D i s s e m e d l e m m e r vil peke på at dersomman beholder enhetsporto for enkeltsendinger, betyrdet i realiteten at det også blir en makspris for masse-sendinger og at konsekvensen er at de som ikke nytergodt av konkurransen, enten ved å være geografiskutenfor det området som får konkurranse eller ved atman er for liten til å være interessant, vil måtte betalemakspris. De som derimot er storkunder og i tillegginnenfor den geografiske delen av markedet det blirkonkurranse i, vil få lavere priser. Det vil føre til atkostnadsnivået blir ulikt for de bedriftene som nytergodt av konkurransen og de som ikke gjør det.

2.2 Mål og prinsipper for nytt regelverk

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , har merket seg at mar-kedsutviklingen og endringer i postsektoren sidenforrige revisjon av postregelverket har medført etbehov for å oppdatere gjeldende postregelverk. Gjel-dende postlov gjenspeiler et marked som i stor gradvar preget av monopol, mens dagens situasjon er etpostmarked med flere tilbydere og sterk konkurransefra digitale kommunikasjonsløsninger. F l e r t a l l e tser et behov for å tilpasse den nasjonale lovgivningentil disse endringene og til kravene som følger avimplementeringen av EUs tredje postdirektiv. Postlo-ven legger til rette for konkurranse i hele postmarke-det.

F l e r t a l l e t har videre merket seg at det erbehov for å styrke forbrukerinteressene gjennom enuavhengig brukerklagenemnd for posttjenester.

F l e r t a l l e t har registrert at Posten Norges kon-sesjon opphører med ny postlov, men at kravet tilleveringsplikt i stor grad videreføres. Prinsippet omat leveringspliktig tilbyder skal kunne kompenseresfor ulønnsomme posttjenester, videreføres, menbehovet for støttekjøp reduseres betydelig ved at detikke settes krav til postombringing på lørdager.F l e r t a l l e t er fornøyd med at det viktige samfunns-ansvaret som følger av dagens konsesjon, blir videre-ført gjennom lov, forskrift eller i avtale med leve-ringspliktig tilbyder.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t viser til at regjerin-gens forslag er basert på gamle utredninger og haroverhodet ikke tatt hensyn til utviklingen i Norgeeller EU de siste årene. Rapportene og utredningenesom regjeringen bygger sin beslutning på, er foretatti tidsrommet 2009–2010, og baserer seg på tallma-teriale før dette. Regjeringen har ikke innhentet erfa-ringer fra de landene som har liberalisert etter at EUstredje postdirektiv ble innført. Det er heller ikke gjen-nomført beregninger over hva dette vil komme til åkoste for kundene, heller ikke for staten.

2.3 Innføring av tredje postdirektiv

K o m i t e e n har merket seg at første og andrepostdirektiv allerede er innført i Norge. Det betyr atdet kun er brev under 50 gram som ikke er åpnet forkonkurranse. Med innføringen av det tredje postdi-rektiv blir hele postmarkedet åpnet for konkurranse.

K o m i t e e n viser til at konkurranse i markedetover 50 gram har ført til at det er flere selskaper somtilbyr distribusjon av brev og pakker. Ved å åpne helemarkedet for konkurranse opphører Posten Norgesmonopol på brev under 50 gram, og flere aktører kantilby sine tjenester i hele markedet.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , har forventninger til atkonkurranse i hele markedet vil gi lavere kostnaderfor bedrifter med behov for masseutsendelser.

F l e r t a l l e t har registrert aktørenes tilbakemel-ding om at dette vil føre til en mer differensiert pri-sing av masseutsendelser som i større grad reflektererkostnadene ved forsendelsen. F l e r t a l l e t har videreregistrert at en begrenset grad av prisdifferensieringeksisterer allerede i dag i markedet over 50 gram, ogat dette synes å være akseptert.

F l e r t a l l e t er likevel opptatt av at prisdifferen-sieringen for post under 50 gram ikke gir et vesentligannet prisbilde enn det man har sett i postmarkedet

10 Innst. 314 L – 2014–2015

for øvrig, og vil be departementet følge utviklingennøye.

F l e r t a l l e t er fornøyd med at enhetsportoen forenkeltsendinger opprettholdes slik at folk flest vil haet likeverdig tilbud uavhengig av hvor de bor.

F l e r t a l l e t er positiv til at hele markedet forposttjenester åpnes for konkurranse. At flere aktørerkan tilby sine produkter i hele markedet vil etter allsannsynlighet bety lavere kostnader for næringslivet.Særlig gjelder dette masseutsendelser. Konkurransehar også den funksjonen at det utfordrer aktørene ogbidrar til økt innovasjon og produktutvikling.

F l e r t a l l e t viser til de analysene som er gjort avå innføre EUs tredje postdirektiv. Det er konkludertmed at konkurranse i hele postmarkedet vil gi enpositiv samfunnsøkonomisk gevinst i form av laverepriser og økt innovasjon. F l e r t a l l e t har også mer-ket seg at det ikke blir vurdert å være en risiko forsosial dumping ved å innføre det tredje postdirektiv iNorge, fordi lønnsnivået i dette markedet i dag er itråd med lønnsnivået for tilsvarende arbeidskraftellers i privat sektor. F l e r t a l l e t viser også til atNorge har et godt organisert arbeidsmarked.

F l e r t a l l e t viser til at det i mange sammenhen-ger blir vist til utviklingen i EU. Som redegjort for iProp. 109 L (2014–2015) er det valgt forskjellige løs-ninger i EU-landene, og det kan derfor være vanske-lig å sammenligne med EU som helhet, eller EU-landsom har valgt andre løsninger ved implementeringenav EUs tredje postdirektiv.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t vil vise til at i 2011,da den rød-grønne regjeringen meldte at Norge villebenytte reservasjonsrettet i EØS-avtalen for aller før-ste gang, hevdet Høyres og Fremskrittspartiets repre-sentanter at dette var uansvarlig politikk og at detville medføre økonomiske katastrofer gjennom sank-sjoner fra EU og at regjeringspartiene satte hele EØS-avtalen i fare. D i s s e m e d l e m m e r vil peke på atdet ble ikke slik, og nå – fire år etter implementeringi de fleste medlemslandenes postlover – erkjennerEU selv at direktivet ikke leverer som lovet.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at etter at arbei-det med å liberalisere de nasjonale postmarkedene iEuropa ble igangsatt, fikk analysebyrået Wik-Con-sult i oppdrag av EU-kommisjonen å evaluere effek-ten av det tredje postdirektivet. D i s s e m e d l e m -m e r vil peke på at høsten 2013 leverte Wik en sværtomfattende dokumentasjon som konkluderer med atpostdirektivet ikke leverer som lovet, og at med unn-tak av de største kundene har Europas innbyggere ognæringsdrivende ikke fått billigere og bedre posttje-nester – de har i stor grad fått det motsatte.

D i s s e m e d l e m m e r vil også trekke fram atøsterrikske FORBA omtrent samtidig leverte en rap-

port om den nye postpolitikkens virkning på postar-beidernes vilkår og rettigheter. Konklusjonen er ned-slående: I mange av de landene som liberalisert post-markedet i 2011 har arbeidstakernes lønns- ogarbeidsbetingelser blitt satt under kraftig press, og iflere land har sosial dumping blitt en alvorlig trussel.

D i s s e m e d l e m m e r mener derfor at i detteperspektivet blir det merkverdig at man innfører enpolitikk som ikke virker etter hensikten i EU, og deti et Norge som har helt spesielle geografiske utfor-dringer.

D i s s e m e d l e m m e r vil fremme følgende for-slag:

«Stortinget ber regjeringen opprettholde dennorske reservasjonen mot at EUs tredje postdirektivinntas i EØS-avtalen. Stortinget går imot implemen-tering av EUs tredje postdirektiv i norsk rett.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g S e n t e r -p a r t i e t mener at det er viktig med et likeverdigposttilbud over hele landet også når det gjelder mas-seutsendelser. D i s s e m e d l e m m e r mener det vilvære viktig for både offentlig og privat virksomhet atdet ikke er ulik pris på masseutsendelser forskjelligesteder i landet. En prisdifferanse for masseutsendel-ser vil etter d i s s e m e d l e m m e r s syn være kon-kurransevridende til fordel for byer og sentrale strøk,der det vil være størst marked for konkurranse.D i s s e m e d l e m m e r er opptatt av å sikre atnæringsaktører i distriktskommuner, og andre somhar behov for masseutsendelser til og fra distrikts-kommuner, kommer like godt ut som resten av lan-det. D i s s e m e d l e m m e r ber regjeringen vurderetiltak som kan iverksettes dersom det oppstår pris-messige geografiske forskjeller som må utjevnes.D i s s e m e d l e m m e r vil peke på at en tilskudds-ordning kan være et egnet virkemiddel for å sikre etlikeverdig tilbud over hele landet også for masseut-sendelser.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i ,S e n t e r p a r t i e t o g V e n s t r e , er glad for at fler-tallet i komiteen ber departementet følge utviklingennøye på dette området.

2.4 Leveringsplikt

K o m i t e e n har registrert at prinsippet om leve-ringsplikt blir videreført i den nye postloven.K o m i t e e n er enig med departementet i at det erfornuftig å lovfeste leveringsplikten slik at det ikkehefter noen tvil om hva den inneholder, og at even-tuelle endringer i leveringsplikten må forankres iStortinget.

Innst. 314 L – 2014–2015 11

K o m i t e e n er opptatt av å sikre lørdagsombæ-ring av aviser. Selv om mange aviser kan distribueresdigitalt, er lørdagsavisen fremdeles viktig særlig forde mange lokalavisene.

K o m i t e e n er fornøyd med at det legges opp tilen hjemmel i loven for å forskriftsregulere krav tilleveringsplikt på lørdager i områder der det ikkeeksisterer noe alternativt avisdistribusjonsnett.K o m i t e e n vil be departementet følge opp intensjo-nen i loven og sørge for at det kommer på plass engod løsning som sikrer tilgang til papiraviser på lør-dag i hele landet.

K o m i t e e n har merket seg at det i lovforslagetikke foreslås bestemmelser om distribusjon på lør-dager verken av medisiner, biologiske preparatereller av forhåndsstemmer ved stortings- og lokalvalg.K o m i t e e n forutsetter at disse hensyn blir ivaretatti avtalen mellom staten og leveringspliktig tilbyder,dersom behovet tilsier det.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , vil peke på at med etstadig fallende postvolum er det nødvendig å tilpasseantall ombæringsdager til behovet. Postvolumet pålørdager utgjør ca. ¼ av volumet på en vanlig virke-dag. F l e r t a l l e t slutter seg derfor til regjeringensforslag om å redusere antall ombæringsdager fra sekstil fem ved å avvikle lørdagsombæringen av post.

F l e r t a l l e t viser til at en stor del av avisvolu-met allerede i dag blir distribuert av andre enn PostenNorge, både nasjonalt og lokalt. F l e r t a l l e t er opp-tatt av at alle skal få aviser på lørdag, og at departe-mentet gjør de nødvendige avtaler for at det skal skjeogså i de områdene der Posten Norge er eneste distri-butør. F l e r t a l l e t er av den oppfatning at departe-mentet gjennom forskrift og avtaler må søke å finneløsninger som er egnet for bransjen og som kan gjen-nomføres på en kostnadseffektiv måte.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t viser til at det i regje-ringens forslag foreslås at lørdagsdistribusjon av avi-ser skal sikres gjennom forskrift, men at det ikke erklarlagt hvordan dette skal løses og hva kostnaden vilbli. D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at en ord-ning hvor ikke det sørges for at staten også sikrerfremsending helt fra trykkeri til abonnent, vil være enkraftig forringelse av dagens praksis, og at det i såfall vil bety at lokalaviser som har abonnenter utenforeget distrikt, må sørge for at et nødvendig antall avi-ser kommer frem til et titalls lokale distribusjonsen-heter i hele landet uten Postens hjelp.

D i s s e m e d l e m m e r mener det er sterkt uhel-dig at Stortinget ikke skal få ta del i beslutningen omhvordan distribusjonen av lørdagsaviser skal sikres.

Dersom Stortinget mener at Posten skal ha et ansvarfor distribusjon fra trykkeri til abonnement, og prisenpå denne tjenesten blir høyere enn antatt, burde joStortinget få ta stilling til dette.

D i s s e m e d l e m m e r vil vise til at PostenNorge allerede har varslet at ytterligere reduksjon iomdelingsdager og/eller lengre framsendingstid eraktuelt for å møte nedgangen i postvolumene, ogvolumene vil falle raskere med konkurranse enn utenkonkurranse. Ved at det ikke stilles noen krav til kon-kurrentene som kommer inn på markedet, vil pressetpå leveringspliktig tilbyder om kutt i antall dagereller framsendingstid øke.

D i s s e m e d l e m m e r peker på at i forslaget tillov er det kun antallet distribusjonsdager Stortingetskal ta stilling til, mens framsendingstid skal ligge iforskrift og/eller konsesjon.

2.5 Tilrettelegging for konkurranse

K o m i t e e n har merket seg at postloven leggeropp til en lett tilgangsregulering for å legge til rettefor reell konkurranse. Dette gir leveringspliktige til-bydere rettigheter og plikter som balanserer privateiendomsrett opp mot hensynet til konkurranse.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t vil vise til at konkur-ransevridningen selvfølgelig kan dempes ved å holdemaksprisen nede, men da vil man sannsynligvis få etpress på service og kvalitet og/eller at staten måbruke stadig mer penger på statlige kjøp av posttje-nester for å kompensere.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tvil peke på at om det skulle bli bortfall av ordinærpostomdeling på lørdager, er det viktig å ivareta sta-tens verdier i Posten Norge AS og legge til rette forgode omstillingsprosesser for dem som må miste job-bene sine. Iverksettelsen av dette bør derfor først skje1. juli 2016. Videre må man få implementert omleg-gingen av lørdagen før man åpner for full liberalise-ring av postmarkedet, som derfor ikke bør skje før1. januar 2017. D e t t e m e d l e m vil understreke atå åpne hele postmarkedet for konkurranse før denneomstillingen er på plass er å gi Posten Norge en kraf-tig ulempe i et konkurranseutsatt marked.

2.6 Utleveringspostkasser

K o m i t e e n har merket seg at den nye postlovengjeninnfører en plikt for postmottakere til å ha enpostkasse, og at regulering av utleveringspostkasseflyttes fra konsesjon til lov- og forskriftsnivå. Det gishjemmel til å gi regler om plassering av utleverings-postkasse i forskrift. K o m i t e e n har videre merketseg at leveringspliktig tilbyder kan anmode eier av

12 Innst. 314 L – 2014–2015

postkasse om å flytte denne til et sted som er egnetfor utlevering av post.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tvil vise til at det i proposisjonen blir foreslått å setteet tak på 3 500 unntak fra leveringsplikten ut fra degenerelle avstandskravene til postkasseplasseringsom er fastslått inntil 100 meter og 250 meter frabosted/næringseiendom i henholdsvis tettbygde ogspredtbygde strøk. D e t t e m e d l e m vil understrekebetydningen av at posten skal komme nært fram tilalle i hele Norge, og at antall unntak fra leverings-plikten bør begrenses mest mulig. D e t t e m e d l e mmener at de nærmere kriterier for unntak må behand-les politisk av Stortinget, og ber regjeringen kommetilbake til Stortinget med dette i egnet form.

2.7 Krav til tilbydere

K o m i t e e n er fornøyd med at det stilles krav tilregistrering av tilbydere i postmarkedet, og hvordanpostsendinger skal behandles og sikkerheten i post-nettet ivaretas. Det stilles krav til åpenhet om leve-ringsvilkårene. K o m i t e e n har også merket seg atloven inneholder en ny bestemmelse om utstedelseav politiattest til bruk for vandelskontroll og vurde-ring av egnethet i forbindelse med ansettelse hosposttilbyder.

2.8 Sanksjoner

K o m i t e e n har merket seg at det foreslås inn-ført en ny hjemmel for å ilegge overtredelsesgebyrfor brudd på utvalgte bestemmelser. For øvrig vide-reføres bestemmelser om tvangsmulkt og øvrigestraffebestemmelser.

2.9 Øvrige endringer

K o m i t e e n er fornøyd med at det blir oppretteten brukerklagenemnd. Nemnda skal behandle klagerpå tilbyder fra forbrukere og små bedrifter i sakersom gjelder forbrukerforhold. Klager som ikke gjel-der forbrukerforhold behandles av Nasjonal kommu-nikasjonsmyndighet.

2.10 Økonomiske og administrative konsekvenser

K o m i t e e n har merket seg at et fallende postvo-lum vil øke behovet for kjøp av ulønnsomme posttje-nester. En reduksjon av antall ombæringsdager fraseks til fem forventes å redusere behovet for kjøp avulønnsomme posttjenester med 400 mill. kroner perår. K o m i t e e n slutter seg til endringen som betyr atdet blir frigjort betydelige ressurser til andre viktigesamfunnsformål.

K o m i t e e n er opptatt av å videreføre lørdags-ombæring av aviser der det ikke eksisterer et alterna-tivt avisbudnett, og forventer at det blir etablert en

løsning som sikrer papiraviser på lørdager i hele lan-det. K o m i t e e n har merket seg at en slik løsning erkostnadsregnet til mellom 50 og 120 mill. kroner.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , har registrert at detforeligger flere rapporter som beskriver effekten av ååpne hele postmarkedet for konkurranse. F l e r t a l -l e t er av den oppfatning at den mest sannsynligeutviklingen i det norske markedet er at eksisterendeaktører vil tilby sine produkter i hele markedet medde fordeler det vil ha for næringslivet og kundene, ogat det er lite sannsynlig at nye aktører vil etablere seg.Det er også erfaringene fra våre naboland. F l e r t a l -l e t vurderer det slik at nytten for samfunnet som hel-het av å åpne for konkurranse i hele postmarkedet ogfjerne lørdagsombæringen av post er positiv, og vilredusere statens utgifter samlet sett.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t vil vise til at i den eneutredningen som er gjort på postområdet i Norge detsiste året, konkluderer Oslo Economics med at pris-forskjellene vil øke ved en liberalisering av postmar-kedet.

D i s s e m e d l e m m e r peker på at de konklude-rer videre med at behovet for statlig kjøp av posttje-nester vil øke mer med konkurranse enn dersom ene-retten opprettholdes, og at Oslo Economics harberegnet at behovet for statlig kjøp kan bli opptil1 mrd. kroner per år allerede i 2020, kun som følge avliberaliseringen, og at kostnaden totalt sett vil værecirka 3 mrd. kroner årlig.

D i s s e m e d l e m m e r tror neppe det er politiskvilje hos dagens regjering til statlig kjøp av ulønn-somme posttjenester på opptil 3 mrd. norske kroner iåret, og at dermed er sjansene store for at man finan-sierer dette ved å heve enhetsportoen utover prisstig-ning og/eller reduserer tjenestetilbudet ytterligere.

D i s s e m e d l e m m e r vil derfor understreke atdersom kundene skal betale, må maksimumsprisenøkes dramatisk. D i s s e m e d l e m m e r kan vise til ati Danmark økte portoen for A-post med 40 pst. overnatten da markedet ble liberalisert i 2011. I Storbri-tannia økte portoen for first class og second class let-ters mellom 20 og 40 pst. fra 2011 til 2012.

3. Forslag fra mindretallForslag fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet:

Forslag 1

Stortinget ber regjeringen opprettholde dennorske reservasjonen mot at EUs tredje postdirektiv

Innst. 314 L – 2014–2015 13

inntas i EØS-avtalen. Stortinget går imot implemen-tering av EUs tredje postdirektiv i norsk rett.

4. Komiteens tilrådingK o m i t e e n viser til proposisjonen og merkna-

dene og rår Stortinget til å gjøre slikt

v e d t a k t i l l o v

om posttjenester (postloven)

Kapittel 1 Innledende bestemmelser

§ 1 Formål

Lovens formål er å legge til rette for at brukereover hele landet skal få tilgang til gode og fremtids-rettede posttjenester, og et likeverdig tilbud av leve-ringspliktige tjenester til overkommelig pris, gjen-nom effektiv bruk av samfunnets ressurser.

§ 2 Saklig virkeområde

Loven gjelder regelmessig formidling av regis-trerte og uregistrerte postsendinger mot vederlag,herunder leveringspliktig tjeneste. Virksomhet knyt-tet til slik formidling, herunder tilhørende infrastruk-tur, tjenester og utstyr, omfattes. Loven gjelder ogsåformidling av postsendinger til og fra utlandet. For-midling av uadresserte postsendinger og egne post-sendinger omfattes ikke.

Kongen kan ved forskrift og enkeltvedtak i tvils-tilfeller avgjøre hva som faller inn under lovens vir-keområde, og kan gjøre unntak fra lovens saklige vir-keområde.

§ 3 Geografisk virkeområde

Loven gjelder for norsk landterritorium, her-under Svalbard. Loven gjelder ikke for Jan Mayen el-ler bilandene. Kongen kan fastsette unntaks- og sær-regler som følger av internasjonale overenskomsterNorge har sluttet seg til, eller som er nødvendige pågrunn av de stedlige forhold.

§ 4 Definisjoner

I loven menes med: 1. posttjeneste: tilbud til allmennheten om regel-

messig innsamling, sortering, transport og utde-ling av postsending mot vederlag

2. postnett: den samlede organisasjon, arbeidskraft,infrastruktur og produksjonsutstyr som er nød-vendig for å formidle postsending

3. postsending: brevpost inntil 2 kg, aviser og blad iabonnement inntil 2 kg og lettgods inntil 20 kgsom er påført mottakerens navn og adresse ellerannen entydig identifikasjon, herunder som eradressert i henhold til liste

4. uregistrert postsending: postsending som detikke gis kvittering for ved inn- og utlevering

5. registrert postsending: postsending som det giskvittering for ved innlevering og som utleveresmot kvittering

6. rekommandert postsending: postsending som detgis kvittering for ved innlevering og som motta-ker får utlevert mot fremvisning av gyldig legiti-masjon eller annen entydig identifikasjon og sig-natur

7. tilbyder: enhver som tilbyr posttjeneste 8. bruker: fysisk eller juridisk person som benytter

posttjeneste, enten som avsender eller som mot-taker.

§ 5 Myndighet etter loven

Myndighet etter loven er Kongen, departementetog Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Kongenfastsetter funksjonsfordelingen innen myndigheten,og kan bestemme at andre offentlige myndigheter ogprivate rettsubjekter skal ha myndighet på begrense-de områder etter loven.

Kapittel 2 Leveringsplikt

§ 6 Valg av leveringspliktig tilbyder

Myndigheten kan inngå avtale med eller gjen-nom enkeltvedtak utpeke en eller flere tilbydere medansvar for å tilby leveringspliktige posttjenester etter§ 7. Avtalen skal være tidsbegrenset og kan ikkeoverdras uten etter tillatelse fra myndigheten.

Valg av leveringspliktig tilbyder skal skje gjen-nom en åpen, objektiv og ikke-diskriminerende pro-sess.

Avtalevilkår kan endres ensidig av myndighetendersom viktige samfunnsforhold eller Norges inter-nasjonale forpliktelser tilsier det, eller når det følgerav avtalen.

Myndigheten kan gi forskrift og fatte enkeltved-tak om utvelgelse av leveringspliktig tilbyder.

§ 7 Leveringspliktige posttjenester

Tilbyder med leveringsplikt skal sikre et lands-dekkende tilbud av følgende leveringspliktige post-tjenester:1. formidling av brevpost inntil 2 kg, aviser og blad

i abonnement inntil 2 kg og lettgods inntil 20 kg, 2. én innsamling av postsendinger minst fem dager

i uken, 3. én utlevering av postsendinger minst fem dager i

uken til enhver juridisk eller fysisk persons for-retningssted eller faste helårlige bosted,

4. formidling av rekommandert postsending og ver-dipostsending, begge inntil 2 kg,

5. innenlands formidling av postsendinger til og frautlandet og

14 Innst. 314 L – 2014–2015

6. vederlagsfri formidling av nærmere fastsatteposttjenester til blinde, svaksynte, krigsfanger ogsivilt internerte. Myndigheten kan gi forskrift om utlevering av

aviser i abonnement seks dager i uken til mottakeresom ikke har annen avisdistribusjon. Myndighetenkan gi forskrift og fatte enkeltvedtak om omfanget avog krav til de leveringspliktige tjenestene. Myndig-heten kan også gi forskrift og fatte enkeltvedtak omgeografisk dekningsområde, service og kvalitet, inn-samlingsordning og antall og plassering av ekspedi-sjonssteder.

§ 8 Unntak fra leveringsplikt

Leveringsplikten etter § 7 gjelder bare når motta-keren har kjent adresse med tilstrekkelig merket utle-veringspostkasse, postboks eller annen avtalt ordningfor mottak av postsendinger, og postsendingen erkorrekt adressert til mottakeren.

Leveringsplikten etter § 7 første ledd nr. 2 til 4gjelder ikke på høytids- og helligdager, og den opp-hører midlertidig ved ekstraordinære omstendighetersom hindrer normal postgang eller gjør den urimeligkostnadskrevende.

Myndigheten kan gi forskrift og fatte enkeltved-tak om unntak fra leveringsplikt, herunder unntak forekstraordinære omstendigheter eller særlige geogra-fiske forhold.

§ 9 Finansiering av leveringspliktig tjeneste

Myndigheten skal etter anmodning fra en tilby-der som er utpekt gjennom enkeltvedtak etter § 6,dekke nettokostnadene ved offentlige midler dersomtilbyderen påføres en urimelig økonomisk byrde vedå tilby leveringspliktig posttjeneste. Tilbyderen måsammen med kravet om kostnadsdekning legge fremen beregning over nettokostnadene for de leverings-pliktige tjenestene.

Myndigheten kan gi forskrift og fatte enkeltved-tak om beregning av kostnader ved å tilby leverings-pliktig posttjeneste.

§ 10 Leveringsvilkår og kostnadsorientering

Tilbyder med leveringsplikt skal tilby leverings-pliktig posttjeneste til åpne, objektive og ikke-diskri-minerende vilkår og til kostnadsorientert og over-kommelig pris.

Myndigheten kan fatte enkeltvedtak om leve-ringspliktig tilbyders plikt til å tilby leveringspliktigposttjeneste på åpne, objektive og ikke-diskrimine-rende vilkår. Myndigheten kan gi forskrift og fatteenkeltvedtak om valg av kostnadsorienteringsmetodefor utpekt leveringspliktig tilbyder etter § 6.

§ 11 Produktregnskap og regnskapsmessig skille

Tilbyder med leveringsplikt skal føre et produkt-regnskap for regulatoriske formål som viser resultatog balanse for hver av de leveringspliktige tjeneste-ne. Det skal være regnskapsmessig skille mellom le-veringspliktige tjenester og annen virksomhet.

Bekreftelse på at regnskapet er i samsvar medførste ledd, skal utarbeides av ekstern revisor og of-fentliggjøres årlig.

Myndigheten kan gi forskrift og fatte enkeltved-tak om produktregnskap og regnskapsmessig skille,herunder krav til rapportering og offentliggjøring.

§ 12 Formidling av forhåndsstemmer ved valg

Myndigheten kan inngå avtale med tilbyder ellerpålegge tilbyder med leveringsplikt å sikre innsam-ling og utlevering av forhåndsstemmer innenriks sis-te helg før valgdag ved stortings-, fylkestings- ogkommunestyrevalg.

Merkostnader ved avtale eller pålegg etter førsteledd skal dekkes av myndigheten.

Myndigheten kan gi forskrift eller fatte enkelt-vedtak om formidling av forhåndsstemmer ved valgetter første ledd.

§ 13 Enhetsporto

Tilbyder med leveringsplikt skal tilby geografiskenhetsporto for enkeltsendinger av leveringspliktigbrevpost inntil 50 gram.

Myndigheten kan gi forskrift og fatte enkeltved-tak om enhetsporto, herunder fastsettelse av enhets-porto, når leveringspliktig tilbyder er utpekt etter § 6.

§ 14 Verdenspostkonvensjonen

Myndigheten kan stille krav om at tilbyder medleveringsplikt skal oppfylle de plikter som følger avVerdenspostkonvensjonen og tilhørende regelverk.Verdenspostkonvensjonen er regelverket utformet avFN-organisasjonen Verdenspostforeningen (UPU)og som regulerer internasjonal postdistribusjon.

Myndigheten kan gi tillatelse til at andre enn til-byder med leveringsplikt skal kunne utveksle post-sending over landegrenser etter reglene i Verdens-postkonvensjonen.

Myndigheten skal notifisere Verdenspost-foreningen om hvilke tilbydere av posttjenester somivaretar norske forpliktelser etter Verdenspostkon-vensjonen etter første ledd. Myndigheten skal ogsånotifisere tilbydere med tillatelse etter annet ledd tilVerdenspostforeningen.

Myndigheten kan gi forskrift og fatte enkeltved-tak om internasjonale forpliktelser vedtatt av Ver-denspostforeningen. Myndigheten kan gi forskrift ogfatte enkeltvedtak om tildeling og vilkår for tillatelseetter annet ledd.

Innst. 314 L – 2014–2015 15

§ 15 Unntak fra formidlingsplikt for postsending frautlandet

Tilbyder med leveringsplikt har ikke plikt til å vi-dereformidle postsending fra utlandet i Norge når enavsender som er bosatt eller hjemmehørende i Norgeeller i et tredjeland, sender et så stort antall postsen-dinger fra utlandet at det foreligger en klar økono-misk gevinst.

Tilbyder med leveringsplikt som mottar postsen-ding fra utenlandsk tilbyder som er notifisert Ver-denspostforeningen i henhold til Verdenspostkon-vensjonen artikkel 2, har rett til å få dekket kostnadersom er påløpt i forbindelse med mottak og viderefor-midling av internasjonale postsendinger etter førsteledd. Retten til kostnadsdekning gjelder både forpostsending formidlet fysisk til utlandet og for post-sending produsert i utlandet. Kravet rettes mot avsen-deren eller, dersom denne ikke betaler, mot tilbyder iutlandet.

Tilbyder med leveringsplikt skal informere myn-digheten om formidlingsnekt etter første ledd og kravom betaling etter annet ledd så snart postsendingen ermottatt. Myndigheten kan innen tre uker etter at in-formasjonen ble mottatt, pålegge leveringspliktig til-byder å formidle postsending uten betaling etter før-ste ledd når vilkårene etter første eller annet ledd ikkeer oppfylt.

Myndigheten kan gi forskrift og fatte enkeltved-tak om formidlingspliktig postsending fra utlandetnår Verdenspostforeningens regelverk gir grunnlagfor det.

§ 16 Befordringsplikt

Myndigheten kan pålegge rutetransportselskap åta med leveringspliktige postsendinger mot vederlagfor tilbyder med leveringsplikt.

Vederlaget skal være kostnadsorientert. Myndig-heten kan vedta at pålegget skal tre i kraft før endeligvederlag er fastsatt.

Myndigheten kan gi forskrift og fatte enkeltved-tak om rutetransportselskapenes plikt til å befordrepostsendinger. Myndigheten kan i tvilstilfeller vedenkeltvedtak avgjøre hva som er å anse som et rute-transportselskap etter første ledd. Myndigheten kanogså gi forskrift og fatte enkeltvedtak om kostnads-beregning etter annet ledd.

§ 17 Sikkerhet og beredskap

Tilbyder med leveringsplikt skal tilby posttjenes-te med forsvarlig sikkerhet for brukerne i fred, kriseog krig. Tilbyderen skal opprettholde nødvendig be-redskap og viktige samfunnsaktører skal prioriteresved behov.

Myndigheten kan gi forskrift, fatte enkeltvedtakog inngå avtale om sikkerhet og beredskap.

§ 18 Frimerker

Det kreves tillatelse fra myndigheten for å utgifrimerker eller andre frankeringsmidler påført «Nor-ge» eller «Noreg». Slik tillatelse kan bare gis til leve-ringspliktig tilbyder.

Frimerker skal ikke utformes slik at de fremstårsom støtende for personer eller stater, eller være avpolitisk karakter. Det kan utgis frimerker som marke-rer viktige politiske personer eller organisasjoner.

Myndigheten kan gi forskrift og fatte enkeltved-tak om frimerker og andre frankeringsmidler.

§ 19 Utleveringspostkasse

Eier eller bruksberettiget av fast, helårig bolig el-ler næringseiendom skal oppstille utleveringspost-kasse eller tilsvarende for mottak av postsendinger tileiendommens postmottakere. Leveringspliktig tilby-der kan anmode eier av utleveringspostkasse om åflytte utleveringspostkassen til egnet sted.

Dersom det settes opp utleveringspostkasser forfritidseiendom eller sesongbasert bosetting, skal dis-se plasseres ved nærmeste ordinære stopp i postruten,når ikke annet er avtalt.

Myndigheten kan gi forskrift om plassering avutleveringspostkasse, herunder om avstandskrav forplassering av utleveringspostkasse, ulike avstands-krav for tettbygd og spredtbygd strøk og særlige reg-ler for levering til bevegelseshemmede. Myndighe-ten kan gi forskrift om unntak fra slike avstandskrav,herunder antallet faste, helårlige boliger eller næ-ringseiendommer som kan omfattes av unntaket.Myndigheten kan gi forskrift om krav til merking avutleveringspostkasse.

Kapittel 3 Generelle bestemmelser

§ 20 Registrering

Tilbyderen plikter å registrere seg hos myndighe-ten senest samtidig med at posttjeneste tilbys.

Myndigheten kan gi forskrift om registrerings-plikten, herunder om registreringsmåte, registrerin-gens innhold og om unntak fra registreringsplikt.Myndigheten kan om nødvendig gi forskrift medkrav om forhåndsgodkjenning av tilbydere.

§ 21 Krav til kvalitet, måling og rapportering

Myndigheten kan gi forskrift om krav til tjenes-tekvalitet, måling av tjenestekvalitet og offentliggjø-ring av målt kvalitet for posttjeneste.

Myndigheten kan gi forskrift om krav til årligrapportering fra tilbydere.

§ 22 Leveringsvilkår og offentliggjøring

Tilbyderen skal utarbeide og offentliggjøre leve-ringsvilkår.

16 Innst. 314 L – 2014–2015

Myndigheten kan gi forskrift om leveringsvilkårog offentliggjøring, herunder spesifisere hvilke post-tjenester plikten skal gjelde for, krav til hva det skalinformeres om, og på hvilken måte. Myndighetenkan gi forskrift og fatte enkeltvedtak som gjør unntakfra plikten i første ledd.

§ 23 Håndtering og oppbevaring

Tilbyderen skal håndtere og oppbevare postsen-ding forsvarlig for å unngå tap av og skade på post-sendingen.

Tilbyderen skal gjennomføre nødvendige og for-holdsmessige tiltak for å sikre at uvedkommendeikke får tilgang til postsendinger.

Myndigheten kan gi forskrift og fatte enkeltved-tak om håndtering av postsending.

§ 24 Merkeplikt

Myndigheten kan gi forskrift om at postsendin-ger skal merkes med tilbyderens firmanavn, om vil-kår for slik merking og om unntak fra plikten.

§ 25 Avsenders råderett

En avsender har råderett over postsending til dener utlevert til mottakeren.

Myndigheten kan gi forskrift om avsenderensråderett, herunder om kostnadsdekning for bruk avråderetten.

§ 26 Utlevering og retur av feiladressert postsending

Tilbyderen skal søke å utlevere feiladressert posttil adressaten. Dersom postsendingen ikke kan for-midles til adressaten, skal den returneres til avsende-ren.

Myndigheten kan gi forskrift og fatte enkeltved-tak om utlevering og retur av feiladressert postsen-ding.

§ 27 Ikke-leverbar postsending

Tilbyderen skal sikre forsvarlig behandling avikke-leverbar postsending. Med ikke-leverbar post-sending menes postsending som grunnet feilaktig el-ler mangelfull adressering ikke kan formidles til ver-ken mottakeren eller avsenderen.

Myndigheten kan inngå avtale med eller påleggeén tilbyder å ha godkjent system for forsvarlig be-handling av ikke-leverbar postsending.

Myndigheten skal godkjenne system for forsvar-lig behandling av ikke-leverbar postsending somoppfyller alle krav oppstilt i eller i medhold av loven.

En tilbyder med godkjent system kan åpne ikke-leverbar postsending for å identifisere avsenderen el-ler mottakeren. Tilbydere som ikke selv har godkjentsystem, skal overlate ikke-leverbar postsending til entilbyder med slikt system.

En tilbyder med godkjent system plikter å tilbyåpning av ikke-leverbar postsending som en tjenestepå kommersielle vilkår.

Myndigheten kan gi forskrift og fatte enkeltved-tak om behandling av ikke-leverbar postsending ogom tilbyderes rett til å selge, gi bort eller destruereslike postsendinger.

§ 28 Erstatning for tap, skade og forsinkelse

Tilbyderen skal betale erstatning for registrertpostsending som skades eller går tapt i tiden fra inn-levering til utlevering. Tilbyderen skal betale erstat-ning for registrert postsending som er forsinket, nårdet er betalt et særlig vederlag for at postsendingenskal komme raskt frem, eller for at den skal kommefrem til særskilt avtalt leveringstidspunkt eller leve-ringsperiode. Erstatningsansvaret begrenses etter§ 29.

Tilbyderen skal offentliggjøre erstatningsvilkårfor tap, skade og forsinkelse.

Tilbyderen kan fastsette leveringsvilkår om retttil erstatning utover det som følger av denne bestem-melsen.

Krav om erstatning foreldes etter ett år, regnet fradagen etter at postsendingen er innlevert til tilbyde-ren.

Myndigheten kan ved forskrift fastsette krav tilhvilke vilkår som kan fastsettes for tilbyderens an-svar for tap, skade og forsinkelse, herunder om of-fentliggjøring av vilkårene.

§ 29 Ansvarsbegrensning

Tilbyderen er ikke erstatningspliktig for tap, ska-de eller forsinkelse etter § 28 som skyldes: 1. feil eller forsømmelse fra den skadelidtes side2. postsendingens beskaffenhet3. mangelfull emballering eller4. forhold og følger som tilbyder ikke kunne unngå

eller avverge.Skyldes tap, skade eller forsinkelse en tredjepart

som tilbyderen benytter for helt eller delvis å formid-le postsending, er tilbyderen bare ansvarsfri om ogsåtredjeparten vil være ansvarsfri etter første ledd.

Tilbyderen er ikke ansvarlig for følgeskader. Ansvarsbegrensningen i første til tredje ledd gjel-

der ikke dersom annet er avtalt.Myndigheten kan gi forskrift om ansvarsbegrens-

ning.

§ 30 Taushetsplikt

Tilbyderen og enhver som utfører arbeid eller tje-neste for tilbyderen, plikter å bevare taushet om in-formasjon som vedkommende gjennom sin virksom-het får kjennskap til. Taushetsplikten gjelder også et-ter at vedkommende har avsluttet arbeidet eller tje-nesten. Taushetsplikten gjelder informasjon om:

Innst. 314 L – 2014–2015 17

1. avsender og mottakers bruk av posttjeneste, 2. avsender og mottakers forretningsmessige eller

personlige forhold og3. innhold i postsending. Informasjonen kan ikke, utover lovlige behandlings-formål, nyttes i egen virksomhet.

Tilbyderen plikter å gjennomføre tiltak for å hin-dre at uvedkommende får kjennskap til informasjo-nen.

Taushetsplikten er ikke til hinder for at informa-sjon etter første ledd nr. 1 og 2 gis til annen myndig-het i medhold av lov eller etter fullmakt gitt i med-hold av lov. Taushetsplikten er heller ikke til hinderfor at politiet undersøker om postsending inneholdernarkotika, eksplosiver, utgangsstoffer for eksplosivereller radioaktivt materiale uten å åpne den. De somforetar slike undersøkelser, har taushetsplikt etterførste ledd når det gjelder forhold som ikke angåroppdraget.

Adresseinformasjon, jf. § 37, som er gradert etterbeskyttelsesinstruksen, er underlagt taushetsplikt.Adresseinformasjon som er gradert «strengt fortro-lig», skal ikke utleveres til andre enn Folkeregisteretog skal ikke utleveres etter tredje ledd.

Brudd på taushetsplikten straffes etter straffelo-ven §§ 209 og 210.

Myndigheten kan gi forskrift om taushetsplikt ogom unntak fra taushetsplikt.

§ 31 Politiattest

Tilbyderen skal kreve fremleggelse av ordinærpolitiattest, jf. politiregisterloven § 40, ved tilbud omstilling som medfører behandling av postsendinger.For ansettelse i særlig betrodde stillinger kan det kre-ves uttømmende og utvidet politiattest, jf. politiregis-terloven § 41.

Politiattest etter første ledd skal vise om vedkom-mende er siktet, tiltalt, ilagt forelegg eller er dømt forbrudd på straffelovens bestemmelser om vinningskri-minalitet, narkotikakriminalitet, organisert krimina-litet, terrorhandlinger eller deltakelse i voldeligesammenslutninger med et politisk formål.

Myndigheten kan gi forskrift om bruk av politiat-test, herunder om hvilke lovbrudd attesten skal vise.

§ 32 Sikkerhet i postnettet

Tilbyderen skal undersøke, og om nødvendigselv eller ved hjelp av kompetent personell, åpne enpostsending når det er mistanke om at postsendingeni seg selv er farlig å sende, eller det er mistanke om atden ikke er forsvarlig innpakket og av den grunn an-tas å kunne skade postnettet eller andre postsendin-ger.

Tilbyderen kan avbryte formidling av postsen-ding som er omfattet av første ledd. Tilbyderen skalgi avsenderen melding hvis postsendingen har vært

åpnet eller formidlingen avbrytes dersom avsende-rens navn og adresse er kjent. Dersom avsenderensnavn og adresse ikke er kjent, skal mottakeren varslesom at postsendingen har vært åpnet, eller at formid-lingen er avbrutt.

Tilbyderen kan destruere postsending som er far-lig å sende, jf. første ledd. Tilbyderen skal før dest-ruering om mulig informere avsenderen om dette.

Myndigheten kan gi forskrift og fatte enkeltved-tak om sikkerhet i postnettet, herunder om hvilkepostsendinger som faller inn under første ledd.

Kapittel 4 Felles bruk av postnett

§ 33 Tilbyderens tilgang til utleveringspostkasse

Tilgang til utleveringspostkasse som ikke er til-gjengelig for allmennheten, skal avtales med post-kasseeieren. Når avtale ikke kommer i stand, kanmyndigheten gi leveringspliktig tilbyder tillatelse tilå kreve tilgang til slik utleveringspostkasse. I særligetilfeller kan myndigheten også gi andre tilbydere til-latelse til å kreve tilgang. Myndigheten kan sette vil-kår for å gi tillatelse.

Eier av postboksanlegg skal gi tilbyderen tilgangtil å få distribuert postsendinger i postboksanlegg.

Tilbyderen skal dekke kostnader ved tilgang etterførste og annet ledd.

Myndigheten kan gi forskrift og fatte enkeltved-tak om tilgang til utleveringspostkasse og postboks-anlegg.

§ 34 Videreformidling av postsending

Leveringspliktig tilbyder skal imøtekomme en-hver rimelig anmodning fra en annen tilbyder om vi-dereformidling av postsendinger. Med videreformid-ling menes formidling av postsendinger til adressatpå vegne av en annen tilbyder. Videreformidling skaltilbys andre tilbydere på åpne, objektive og ikke-dis-kriminerende vilkår.

Myndigheten kan gi forskrift og fatte enkeltved-tak om omfanget av plikten til å tilby videreformid-ling.

§ 35 Offentlig postnummersystem

Postnummersystemet forvaltes som en offentligfellesressurs av myndigheten. I forvaltningen skal dettas hensyn til ressursbegrensninger, legges vekt påeffektiv bruk av ressursen og konsekvenser for berør-te tilbydere og brukere.

Større endringer i det offentlige postnummersys-tem skal høres hos registrerte tilbydere av posttjenes-te, berørte kommuner, Statens kartverk og berørte of-fentlige myndigheter og andre særlig berørte. Endrin-ger i postnummersystemet skal offentliggjøres på enhensiktsmessig måte.

18 Innst. 314 L – 2014–2015

Endring etter annet ledd kan tidligst gjennomfø-res seks måneder etter at enkeltvedtak om endring erfattet, med mindre noe annet besluttes av myndighe-ten.

Myndigheten er ikke erstatningsansvarlig ved til-deling, omdisponering og andre endringer av post-nummer.

Myndigheten kan gi forskrift og fatte enkeltved-tak om forvaltning og drift av det offentlige postnum-mersystemet.

§ 36 Tildeling av postnummer

Myndigheten forvalter det offentlige postnum-mersystemet, jf. § 35, og skal imøtekomme enhver ri-melig anmodning fra en tilbyder om tildeling av post-nummer. Ved vurdering av om anmodningen er ri-melig, skal det legges vekt på ressursbegrensninger,effektiv bruk av ressursen, tilbyderens behov og kon-sekvenser for berørte postmottakere. Postnummerskal ved enkeltvedtak så langt mulig tildeles tilbyde-re på åpne, objektive og ikke-diskriminerende vilkår.

En bruker kan anmode om endring av eget post-nummer. Avgjørelser som avviser brukers anmod-ning, regnes ikke som enkeltvedtak etter forvalt-ningsloven § 2.

Myndigheten kan gi forskrift om tildeling avpostnummer.

§ 37 Adresseregister og reservasjon mot utleveringav adresseopplysninger

Tilbyder med leveringsplikt skal etablere og drif-te et adresseregister. Leveringspliktig tilbyder skalmotta melding om flytting og andre adresseopplys-ninger og sikre løpende oppdateringer av adressere-gisteret.

Tilbyder med leveringsplikt skal tilby tilgang tiladresseendringer for registrerte tilbydere på åpne,objektive og ikke-diskriminerende vilkår og til kost-nadsorientert pris.

Det skal tilbys en gratis reservasjonsordning motutlevering av adresseopplysninger til allmennheten.Adresseopplysninger som er omfattet av reservasjon,kan bare utleveres til registrert tilbyder etter § 20,Folkeregisteret og annen offentlig myndighet.

Adresseopplysninger som i Folkeregisteret ergradert med hjemmel i beskyttelsesinstruksen skalunderlegges særskilt tilgangsbegrensning, jf. § 30.Adresseopplysninger gradert «strengt fortrolig» skalikke utleveres til andre enn Folkeregisteret.

Myndigheten kan gi forskrift og fatte enkeltved-tak om forvaltning av adresseregister og oppdateringav adresseopplysninger.

Kapittel 5 Konfliktløsning og klage

§ 38 Megling i tvister mellom tilbydere

I tvister mellom tilbydere om rettigheter og plik-ter fastsatt i eller i medhold av denne loven, kan myn-digheten etter skriftlig anmodning fra en part meglefor å oppnå enighet mellom partene. Begge parter måsamtykke til megling. Myndigheten skal avvise meg-lingsanmodningen dersom vilkårene for meglingikke er til stede, eller dersom myndigheten etter enhelhetsvurdering finner at saken ikke egner seg formegling. Meglingen skal avsluttes senest fire måne-der etter mottatt meglingsanmodning.

Myndigheten kan fastsette tidsfrister og andrevilkår knyttet til meglingen. Myndigheten kan på et-hvert tidspunkt avbryte meglingen.

§ 39 Tilbyders klageordning

Tilbyderen skal ha en klageordning for egne bru-kere.

Klageordningen skal være gratis, enkel å brukeog sikre at klager behandles rettferdig og raskt. Av-gjørelser i klagesaker skal begrunnes.

Tilbyderen skal opplyse brukere om klageordnin-gen og om klageadgang til brukerklagenemnd etter§ 40.

Myndigheten kan gi forskrift om omfang, inn-hold, rapportering og organisering av klageordningetter første ledd.

§ 40 Brukerklagenemnd for posttjenester

Brukerklagenemnda for posttjenester skal be-handle klager på posttjenester i forbrukerforhold. Bå-de forbrukere og små bedrifter omfattes av klageord-ningen.

Klageadgangen er subsidiær, og klageren måførst rette klagen til tilbyderen etter § 39. Klagerenkan likevel bringe tvisten direkte inn for Brukerkla-genemnda når:1. tilbyderen ikke skriftlig har orientert klageren om

forventet behandlingstid innen tre uker etter attilbyderen mottok klagen, eller

2. tilbyderen ikke har gitt endelig svar på klageninnen rimelig tid.Brukerklagenemndas avgjørelser skal ikke være

rettslig bindende. Brukerklagenemnda skal sikre enrettferdig, rimelig og hurtig behandling av tvister et-ter første ledd. Forvaltningslovens bestemmelserkommer ikke til anvendelse for Brukerklagenemnda.

En tilbyder som omfattes av klageordningen,plikter å la Brukerklagenemnda behandle tvister mel-lom tilbyderen og en klager. Brukerklagenemndasvirksomhet skal finansieres av tilbyderen.

Myndigheten kan gi forskrift eller enkeltvedtakom etableringen av Brukerklagenemnda, herunderom nemndas oppnevning, sammensetning, organise-

Innst. 314 L – 2014–2015 19

ring og rapportering, og om nemndsmedlemmenesplikter. Myndigheten kan i forskrift eller enkeltved-tak avgrense Brukerklagenemndas kompetanse, fast-sette regler for saksbehandling og finansiering, ogkan i særlige tilfeller unnta tilbydere fra ordningen.

§ 41 Klage til myndigheten

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet skal be-handle klager 1. fra brukere i tvister om posttjeneste som ikke fal-

ler inn under Brukerklagenemndas kompetanseetter § 40,

2. i tvister mellom tilbydere av posttjeneste og3. i tvister mellom eier av utleveringspostkasser el-

ler postboksanlegg etter § 33 og tilbyder av post-tjeneste.Departementet er klageinstans for enkeltvedtak

fattet av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet medhjemmel i eller i medhold av denne lov. Klager frem-settes overfor Nasjonal kommunikasjonsmyndighet,jf. forvaltningsloven § 32.

Kongen kan gi forskrift om hvem som er klagein-stans i klagesaker av konkurransemessig karakter, jf.§ 5.

Kapittel 6 Tilsyn og sanksjoner

§ 42 Tilsyn

Myndigheten skal føre tilsyn med at krav fastsatti eller i medhold av loven er oppfylt. Myndighetenkan nytte bistand fra andre ved utførelsen av tilsynetog kan ta stikkprøver, foreta målinger og annen kon-troll uten forhåndsvarsel.

Myndigheten kan gi forskrift og fatte enkeltved-tak om tilsyn.

§ 43 Medvirkning ved tilsyn

Tilbyderen har plikt til å sørge for at myndighe-ten har uhindret adgang til virksomheten og til loka-ler med utstyr knyttet til formidling av postsendinger.Nødvendig dokumentasjon skal gjøres tilgjengeligfor myndigheten. Tilbyderen, dennes representant el-ler den som utfører oppdrag på vegne av tilbyderen,kan pålegges å være til stede under tilsynet.

§ 44 Opplysningsplikt

Myndigheten kan kreve opplysninger fra tilbyde-ren som er nødvendige for gjennomføring av loven,vedtak gitt i medhold av loven, eller forpliktelser somfølger av internasjonale overenskomster som Norgehar sluttet seg til.

Opplysningene kan kreves utlevert skriftlig ellermuntlig innen en fastsatt frist.

Taushetsplikt som følger av § 30, annen lovgiv-ning, pålegg eller avtale, er ikke til hinder for opplys-ningsplikten.

Myndigheten kan gi forskrift og fatte enkeltved-tak om opplysningsplikten.

§ 45 Internasjonal utveksling av taushetsbelagtinformasjon

Myndigheten kan uten hinder av lovbestemt taus-hetsplikt gi relevant informasjon om markedet forposttjenester til internasjonale organisasjoner for åoppfylle Norges internasjonale avtaleforpliktelser.

Ved utlevering av opplysninger etter første leddskal myndigheten stille som vilkår at opplysningenebare kan formidles videre med samtykke fra myndig-heten, og bare for det formålet som samtykket omfat-ter.

Myndigheten kan gi forskrift og fatte enkeltved-tak om utveksling av taushetsbelagt informasjonmellom myndigheten og annen myndighet eller inter-nasjonal organisasjon.

§ 46 Pålegg om retting og endring mv.

Myndigheten kan ved enkeltvedtak pålegge ret-ting eller opphør av ulovlige forhold og fastsette vil-kår som skal sikre samsvar med krav fastsatt i eller imedhold av loven.

Myndigheten kan ved enkeltvedtak pålegge avta-leinngåelse og stille krav til utforming av avtalevilkåri avtaler mellom tilbydere og mellom tilbyder og bru-ker.

§ 47 Oppsigelse og tilbakekall

Myndigheten kan si opp en avtale etter § 6 ellertrekke tilbake tillatelse gitt i medhold av § 18 når detforeligger vesentlige eller gjentatte brudd på vilkåre-ne og pålegg om retting etter § 46 ikke er etterkom-met, eller når andre samfunnsviktige forhold gjør detnødvendig. Myndigheten kan trekke tilbake tillatelsegitt i medhold av § 33 første og annet ledd når detforeligger brudd på vilkårene for tilgang.

Tilbakekall av tillatelse etter § 18 eller oppsigel-se etter første ledd får virkning ett år etter at det er gittforhåndsvarsel etter forvaltningsloven. Dersombrudd på vilkår utgjør en overhengende fare for at til-bud om leveringspliktig posttjenester ikke opprett-holdes, kan tilbakekallet gis umiddelbar virkning.

§ 48 Internkontroll

Myndigheten kan gi forskrift og fatte enkeltved-tak om etablering av interne kontrollsystem, endringav kontrollsystem og dokumentasjon for å sikre atkravene fastsatt i eller i medhold av denne loven eroppfylt.

§ 49 Overtredelsesgebyr

Myndigheten kan ilegge en fysisk person eller etforetak overtredelsesgebyr dersom personen, foreta-

20 Innst. 314 L – 2014–2015

ket eller noen som handler på vegne av foretaket, for-settlig eller uaktsomt: 1. overtrer §§ 7, 13, 17, 18, 20, 26, 30, 32, 33, 34,

43 eller 44, 2. overtrer forskrift gitt med hjemmel i §§ 7, 9, 10,

12, 17, 18, 20, 21, 24, 25, 26, 27, 28, 32, 33, 34,42 eller 44,

3. unnlater å etterkomme enkeltvedtak fastsatt medhjemmel i §§ 7, 10, 16, 17, 18, 26, 32, 33, 34, 42,44, 46 eller 48

4. gir uriktige eller ufullstendige opplysninger tilmyndigheten.Ved fastsettelse av overtredelsesgebyrets størrel-

se skal det særlig legges vekt på overtredelsens grov-het og varighet, utvist skyld og foretakets omsetning.

Adgangen til å pålegge gebyr foreldes etter femår. Foreldelsesfristen begynner å løpe når overtredel-sen er opphørt. Fristen avbrytes når myndighetenmeddeler at et foretak er mistenkt for overtredelsen.

Myndigheten kan gi forskrift om utmåling avovertredelsesgebyr.

§ 50 Tvangsmulkt

For å sikre at krav fastsatt i eller i medhold av lo-ven oppfylles, kan myndigheten fastsette en løpendetvangsmulkt overfor den ansvarlige inntil lovstridigvirksomhet opphører.

Tvangsmulkten begynner å løpe dersom den an-svarlige oversitter den frist for retting av forholdetsom myndigheten har fastsatt i vedtaket om tvangs-mulkt, og løper så lenge det ulovlige forholdet varer.Dersom det er grunn til å anta at et pålegg ikke vil blioverholdt, kan tvangsmulkt varsles samtidig med på-legget.

Myndigheten kan i særlige tilfeller helt eller del-vis frafalle kravet om påløpt mulkt.

Myndigheten kan gi forskrift om ileggelse av,størrelse, utmåling og frafall av påløpt tvangsmulkt.

§ 51 Straff

Med bøter eller fengsel inntil seks måneder straf-fes den som forsettlig eller uaktsomt:1. overtrer §§ 18, 20, 23, 32, 37, 43, 44 eller 462. overtrer forskrift gitt med hjemmel i §§ 20, 21 el-

ler 44 3. unnlater å etterkomme enkeltvedtak fastsatt med

hjemmel i §§ 44 eller 46 4. gir uriktige eller ufullstendige opplysninger til

myndigheten, jf. § 44.

§ 52 Instruksjonsadgang

Departementet kan pålegge Nasjonal kommuni-kasjonsmyndighet å behandle saker innenfor lovensvirkeområde.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan ikkeinstrueres, verken generelt eller i den enkelte sak, ved

behandling av saker etter kapittel 4 om felles bruk avpostnett.

Kapittel 7 Gebyr og ekspropriasjon

§ 53 Gebyr til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet kan krevegebyr fra tilbydere av posttjenester til dekning avkostnader knyttet til forvaltningsoppgaver etter den-ne loven.

Myndigheten kan gi forskrifter om gebyr tilNasjonal kommunikasjonsmyndighet, herunder kantilbydere med liten omsetning unntas fra gebyrplik-ten.

§ 54 Innkreving av tvangsmulkt, overtredelsesgebyr,gebyr mv.

Endelig vedtak om gebyrer som fastsettes etter§ 53, tvangsmulkt etter § 50 eller overtredelsesgebyretter § 49 er tvangsgrunnlag for utlegg.

Innkreving av krav som nevnt i første ledd kanpålegges Statens innkrevingssentral.

§ 55 Ekspropriasjon

Myndigheten kan fatte vedtak om ekspropriasjonav bruksrett til fast eiendom til fordel for tilbydermed leveringsplikt for å sette opp innsamlings- og ut-leveringspostkasser og nødvendig innretning forplassering av postkasser. Ekspropriasjon kan barefinne sted når det er nødvendig av hensyn til rasjonellpostomdeling. Eier eller bruksberettiget kan kreve atpostkasse flyttes eller fjernes fra eiendommen nårdette er nødvendig av hensyn til en hensiktsmessigutnyttelse av eiendommen eller bruksretten.

Det skal ytes vederlag for den byrden ekspro-priasjonsvedtaket antas å påføre eieren eller denbruksberettigede. Vederlaget fastsettes ved skjønndersom partene ikke kommer til enighet om vederla-gets størrelse, jf. lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn ogekspropriasjonssaker. Skjønnet styres av lensman-nen, namsfogden eller politistasjonssjef med sivilerettspleieoppgaver.

Lov 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av fasteiendom gjelder så langt den passer.

Myndigheten kan gi forskrift om ekspropriasjon,herunder fastsette vilkår.

Kapittel 8 Avsluttende bestemmelser

§ 56 Ikrafttredelse

Loven trer i kraft fra det tidspunkt Kongen be-stemmer. Kongen kan bestemme at de enkelte be-stemmelser skal tre i kraft på ulikt tidspunkt.

Fra den tid loven trer i kraft oppheves lov 29. no-vember 1996 nr. 73 om formidling av landsdekkendepostsendinger.

Innst. 314 L – 2014–2015 21

§ 57 Overgangsbestemmelser

Inntil det er inngått avtale med eller utpekt tilby-der med leveringsplikt, utpekes Posten Norge ASsom leveringspliktig tilbyder.

Konsesjon til Posten Norge AS av 18. desember2012 videreføres, med unntak av punkt 3.5, 3.8.1 og3.8.2, kapitlene 4 og 5, og punkt 6.1, 6.2 og 6.3, inntilny avtale eller vedtak som utpeker leveringspliktigtilbyder trer i kraft, eller konsesjonen på annet visopphører. Ved motstrid mellom bestemmelser i kon-sesjon og lov skal bestemmelsene i loven ha forrang.

Departementet kan i enkeltvedtak endre konse-sjonen inntil ny avtale eller vedtak som utpeker leve-ringspliktig tilbyder trer i kraft, eller konsesjonenopphører.

Enkeltvedtak med hjemmel i lov 29. november1996 nr. 73 om formidling av landsdekkende post-sendinger som er i kraft ved denne lovs ikrafttredelse,skal fortsatt gjelde.

§ 58 Endring i andre lover

Fra den tid loven trer i kraft, gjøres følgende end-ringer i andre lover:

1. I lov 20. desember 1974 nr. 68 om vegfraktavtalerskal § 2 første ledd lyde: Loven gjelder ikkebefordring av døde, befordring av flyttegods ellerbefordring som omfattes av postloven.

2. I følgende bestemmelser skal uttrykkene «postope-ratør» og «postoperatøren» erstattes av uttrykkene«tilbyder av posttjenester» og «tilbyderen av post-tjenester»:

a) lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene §§ 146og 163 a

b) lov 27. mai 1932 nr. 2 om veksler § 45 femte leddc) lov 27. mai 1932 nr. 3 om chekker § 42 femte

leddd) lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameige § 16e) lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygde-

retten § 27 første leddf) lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i for-

valtningssaker § 30g) lov 15. desember 1967 nr. 9 om patenter § 73 før-

ste leddh) lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i

straffesaker § 118 første ledd og § 211 første leddi) lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart § 10-2 første

leddj) lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 21-4

første leddk) lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang

i sivile tvister § 22-3 nr. 1.

3. I lov 6. mars 2009 nr. 11 om tiltak mot hvitvaskingog terrorfinansiering mv. gjøres følgende endrin-ger:

§ 4 første ledd nr. 10 skal lyde:

10. tilbyder av posttjenester ved formidling av verdi-sendinger,

§ 12 annet ledd nr. 2 skal lyde:

2. leveringspliktig tilbyder av posttjenester.

Oslo, i transport- og kommunikasjonskomiteen, den 2. juni 2015

Eirin Sund Helge Ortenfung. leder ordfører

ww

w.s

tort

inge

t.no

0

7 M

edia

– 0

7.no