Innst. S. nr. 270 - Lovdata · Innst. S. nr. 270 (2007–2008) Innstilling til Stortinget frå finanskomiteen St.prp. nr. 59 (2007–2008) Innstilling frå finanskomiteen om tilleggsløyvingar

Innst. S. nr. 270(2007–2008)

Innstilling til Stortinget frå finanskomiteen

St.prp. nr. 59 (2007–2008)

Innstilling frå finanskomiteen om tilleggsløyvingar og omprioriteringar i statsbudsjettet for 2008

Innhold

Side Side

1. Innleiing ............................................ 171.1 Om denne innstillinga ........................ 171.2 St.prp. nr. 59 (2007–2008) ................. 17

2. Forslag om endrede skatte- og avgiftsbestemmelser ......................... 26

2.1 Innleiing ............................................. 262.2 NOx-avgift og avtale ......................... 272.3 Bensin- og autodieselavgift ............... 282.4 Avgifter i matforvaltningen ............... 292.5 Andre merknader og forslag fram-

komne under behandlinga i komiteen ............................................ 30

2.5.1 Avgift på arv og gaver (jf. kap. 5506 post 70) ........................ 30

2.5.2 Merverdiavgift (jf. kap. 5521 post 70) .............................................. 30

2.5.3 Avgift på tobakkvarer (jf. kap. 5531 post 70) .............................................. 31

2.5.4 Avgift på mineralolje til fremdrift av motorvogn (jf. kap. 5536 post 77) ..... 32

2.5.5 Avgift på motorvogner mv. (jf. kap. 5536 post 71) ........................ 34

2.5.6 Avgift på elektrisk kraft ..................... 342.5.7 Avgift på mineralolje (jf. kap. 5542

post 70) .............................................. 342.5.8 Miljøavgifter på mineralske

produkter mv. (jf. kap. 5543 post 70) 352.5.9 Dokumentavgift (jf. kap. 5565

post 70) .............................................. 352.5.10 Avgift på drikkevareemballasje

(jf. kap. 5559 post 70) ........................ 362.5.11 Trygdeavgift (jf. kap. 5700 post 71) .. 362.5.12 Arbeidsgiveravgift for lærlinger

(jf. kap. 5750 post 72) ........................ 362.5.13 SkatteFUNN ...................................... 372.5.14 Fradragsrett for donasjoner ................ 382.5.15 Offentliggjøring av skattelister .......... 382.5.16 Beløpsgrense, individuell

pensjonssparing ................................. 382.5.17 Beløpsgrenser for betaling av

arbeidsgiveravgift og lønnsoppgave-plikt i frivillige organisasjoner .......... 38

2.5.18 Fordelsbeskatning av gratis parkering og skattefritak for arbeidsgivers dekning av kollektivreiser ................. 38

2.5.19 Sjømanns- og fiskerfradrag ............... 39

3. Utenriksdepartementet ................... 393.1 Kap. 100 Utenriksdepartementet ....... 393.1.1 Post 1 Driftsutgifter ........................... 393.1.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan

overføres ............................................ 39

3.2 Kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner ................................... 40

3.2.1 Post 72 EØS-finansieringsordningen, kan overføres ..................................... 40

3.3 Kap. 118 Nordområdetiltak mv. ....... 403.3.1 Post 70 Nordområdetiltak og

prosjektsamarbeid med Russland, kan overføres ..................................... 40

3.4 Kap. 3100 Utenriksdepartementet .... 403.4.1 (Ny) Post 3 Diverse inntekter ........... 403.5 Kap. 140 Utenriksdepartementets

administrasjon av utviklingshjelpen . 403.5.1 Post 1 Driftsutgifter ........................... 403.6 Kap. 141 Direktoratet for

utviklingshjelp (Norad) ..................... 413.6.1 Post 1 Driftsutgifter ........................... 413.7 Kap. 150 Bistand til Afrika ............... 413.7.1 Post 78 Regionbevilgning for Afrika,

kan overføres ..................................... 413.8 Kap. 151 Bistand til Asia .................. 423.8.1 Post 72 Bistand til Afghanistan,

kan overføres ..................................... 423.8.2 Post 78 Regionbevilgning for Asia,

kan overføres ..................................... 423.9 Kap. 153 Bistand til Latin-Amerika .. 423.9.1 Post 78 Regionbevilgning for

Latin-Amerika, kan overføres ........... 423.10 Kap. 160 Sivilt samfunn og

demokratiutvikling ............................ 433.10.1 Post 50 Fredskorpset ......................... 433.10.2 Post 73 Kultur, kan overføres ........... 433.10.3 Post 75 Internasjonale organisasjoner

og nettverk, kan overføres ................. 433.11 Kap. 161 Næringsutvikling ............... 433.11.1 Post 70 Næringsutvikling, kan

overføres ........................................... 433.12 Kap. 162 Overgangsbistand (gap) ..... 443.12.1 Post 70 Overgangsbistand (gap),

kan overføres ..................................... 443.13 Kap. 163 Nødhjelp, humanitær

bistand og menneskerettigheter ......... 443.13.1 Post 71 Humanitær bistand og

menneskerettigheter, kan overføres .. 443.14 Kap. 164 Fred, forsoning og

demokrati .......................................... 443.14.1 Post 70 Fred, forsoning og

demokratitiltak, kan overføres .......... 443.14.2 Post 71 ODA-godkjente land på

Balkan, kan overføres ....................... 453.14.3 Post 72 Utvikling og nedrustning,

kan overføres ..................................... 453.14.4 Post 73 Andre ODA-godkjente

OSSE-land, kan overføres ................. 45

Side Side

3.15 Kap. 165 Forskning, kompetanse-heving og evaluering ......................... 45

3.15.1 Post 1 Driftsutgifter ........................... 453.16 Kap. 166 Tilskudd til ymse tiltak ...... 453.16.1 Post 72 Internasjonale miljø-

prosesser og bærekraftig utvikling, kan overføres ..................................... 45

3.17 Kap. 167 Flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA) ................................................ 46

3.17.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter ........... 463.18 Kap. 168 Kvinner og likestilling ....... 473.18.1 Post 70 Kvinner og likestilling,

kan overføres ..................................... 473.19 Kap. 169 Globale helse- og

vaksineinitiativ .................................. 473.19.1 Post 71 Andre helse- og aidstiltak,

kan overføres ..................................... 473.20 Kap. 170 FN-organisasjoner mv. ....... 473.20.1 Post 76 Tilleggsmidler via

FN-systemet mv., kan overføres ........ 473.20.2 Post 79 Eksperter, junioreksperter

og FNs fredskorps, kan overføres ...... 483.21 Kap. 171 Multilaterale finans-

institusjoner ....................................... 483.21.1 Post 70 Verdensbanken,

kan overføres ..................................... 483.21.2 Post 72 Samfinansiering via

finansinstitusjoner, kan overføres ...... 483.22 Andre saker ........................................ 483.22.1 Endring av tilsagnsfullmakt under

kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner, post 74 Bilaterale samarbeidsprogram med Bulgaria og Romania ........................................ 48

3.22.2 Omtale av saker under kap. 169 Globale helse- og vaksineinitiativ, post 70 Vaksine og helse ................... 48

4. Kunnskapsdepartementet ............... 494.1 Kap. 220 Utdanningsdirektoratet ....... 494.1.1 Post 1 Driftsutgifter ........................... 494.1.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,

kan nyttes under post 70 .................... 494.2 Kap. 3220 Utdanningsdirektoratet ..... 494.2.1 Post 2 Salgsinntekter mv. .................. 494.3 Kap. 221 Foreldreutvalget i

grunnskolen ....................................... 504.3.1 Post 1 Driftsutgifter ........................... 504.4 Kap. 222 Statlige grunn- og

videregående skoler og grunnskole-internat ............................................... 50

4.4.1 Post 1 Driftsutgifter ........................... 504.4.2 Post 45 Større utstyrsinnkjøp og

vedlikehold, kan overføres ................ 504.5 Kap. 225 Tiltak i grunnopplæringen . 514.5.1 Post 1 Driftsutgifter ........................... 51

4.5.2 Post 60 Tilskudd til landslinjer ......... 514.5.3 Post 63 Tilskudd til samisk i

grunnopplæringen, kan overføres ..... 514.5.4 Post 64 Tilskudd til opplæring av

barn og unge i statlige asylmottak .... 514.5.5 Post 68 Tilskudd til opplæring i

kriminalomsorgen ............................. 524.5.6 (Ny) post 76 Leksehjelp .................... 524.5.7 (Ny) Post 77 Sommerskole ............... 534.5.8 (Ny) Post 80 seniortiltak lærere og

andre rekrutteringstiltak .................... 534.6 Kap. 3225 Tiltak i grunn-

opplæringen ...................................... 534.6.1 Post 4 Refusjon av ODA-

godkjente utgifter .............................. 534.7 Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunn-

opplæringen ...................................... 544.7.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter,

kan overføres, kan nyttes under post 70 ............................................... 54

4.7.2 Post 22 (Ny) Kompetanseutvikling og rekruttering av lærere ................... 56

4.8 Kap. 227 Tilskudd til særskilte skoler ................................................. 57

4.8.1 Post 70 Tilskudd til den franske og den tyske skolen i Oslo ................ 57

4.9 Kap. 228 Tilskudd til private skoler mv. .......................................... 57

4.9.1 Post 70 Private skoler med rett til statstilskudd, overslagsbevilgning .... 57

4.9.2 Post 73 (Ny) Kapitaltilskudd til friskoler ............................................. 58

4.10 Kap. 230 Kompetansesenter for spesialundervisning ........................... 58

4.10.1 Post 1 Driftsutgifter .......................... 584.11 Kap. 3230 Kompetansesenter for

spesialundervisning ........................... 594.11.1 Post 2 Salgsinntekter mv. .................. 594.12 Kap. 231 Barnehager ........................ 594.12.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter,


4.12.2 Post 60 Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning .......................... 59

4.12.3 Post 61 Investeringstilskudd, overslagsbevilgning .......................... 60

4.12.4 Post 64 Tilskudd til midlertidige lokaler, overslagsbevilgning ............. 60

4.12.5 Post 65 Skjønnsmidler til barnehager ......................................... 61

4.13 Kap. 252 EUs handlingsprogram for livslang læring ............................. 61

4.13.1 Post 70 Tilskudd ............................... 614.14 Kap. 253 Folkehøyskoler .................. 624.14.1 Post 70 Tilskudd til folkehøyskoler .. 624.15 Kap. 254 Tilskudd til voksen-

opplæring .......................................... 62

Side Side

4.15.1 Post 70 Tilskudd til studieforbund .... 624.16 Kap. 255 Tilskudd til freds- og

menneskerettighetssentre mv. ............ 624.16.1 Post 75 Europeisk ressurssenter for

interkulturell dialog, menneske-rettigheter og demokrati, kan overføres ............................................ 62

4.17 Kap. 257 Program for basis-kompetanse i arbeidslivet .................. 62

4.17.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter ........... 624.18 Kap. 258 Analyse og utviklingsarbeid 634.18.1 Post 1 Driftsutgifter ........................... 634.18.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter ........... 634.19 Kap. 270 Studium i utlandet og

sosiale formål for studenter ............... 634.19.1 Post 74 Tilskudd til velferdsarbeid .... 634.19.2 Post 75 Tilskudd til bygging av

studentboliger, kan overføres ............ 644.20 Kap. 271 Universiteter ....................... 644.20.1 Post 50 Basisfinansiering statlige

universiteter ....................................... 644.20.2 Post 52 Forskningsfinansiering statlige

universiteter ....................................... 674.21 Kap. 272 Vitenskapelige høyskoler ... 674.21.1 Post 50 Basisfinansiering statlige

vitenskapelige høyskoler ................... 674.21.2 Post 70 Basisfinansiering private

vitenskapelige høyskoler ................... 674.22 Kap. 275 Høyskoler ........................... 684.22.1 Post 50 Basisfinansiering statlige

høyskoler ........................................... 684.22.2 Post 70 Basisfinansiering private

høyskoler ........................................... 694.22.3 Post 71 Resultatbasert undervisnings-

finansiering private høyskoler ........... 714.23 Kap. 276 Fagskoleutdanning ............. 714.23.1 Post 70 Tilskudd til fagskole-

utdanning ........................................... 714.23.2 Post 72 Annen fagskoleutdanning ..... 714.24 Kap. 281 Fellesutgifter for

universiteter og høyskoler ................. 724.24.1 Post 1 Driftsutgifter ........................... 724.24.2 Post 73 Tilskudd til internasjonale

programmer ....................................... 724.25 Kap. 285 Norges forskningsråd ......... 724.25.1 Post 52 Forskningsformål .................. 724.25.2 Post 55 Administrasjon ...................... 734.26 Kap. 286 Fondet for forskning og

nyskaping ........................................... 734.26.1 Post 50 Overføring til Norges

forskningsråd ..................................... 734.26.2 Post 95 Fondskapital .......................... 744.27 Kap. 288 Internasjonale

samarbeidstiltak ................................. 754.27.1 Post 72 Internasjonale

grunnforskningsorganisasjoner .......... 75

4.27.2 Post 73 EUs rammeprogram for forskning ........................................... 75

4.27.3 Post 74 Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi .................... 75

4.28 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning .......................................... 75

4.28.1 Post 50 Avsetning til utdannings-stipend, overslagsbevilgning ............. 75

4.28.2 Post 70 Utdanningsstipend, overslagsbevilgning .......................... 76

4.28.3 Post 71 Andre stipend, overslags-bevilgning ......................................... 76

4.28.4 Post 72 Rentestønad, overslags-bevilgning ......................................... 77

4.28.5 Post 73 Avskrivninger, overslags-bevilgning ......................................... 77

4.28.6 Post 74 Tap på utlån .......................... 774.28.7 Post 90 Lån til Statens lånekasse

for utdanning, overslagsbevilgning ... 774.29 Kap. 5310 Statens lånekasse for

utdanning .......................................... 774.29.1 Post 72 Gebyr .................................... 774.29.2 Post 90 Avdrag og renter .................. 774.29.3 Post 91 Tap og avskrivninger ........... 784.29.4 Post 93 Omgjøring av studielån

til stipend ........................................... 784.30 Kap. 5617 Renter fra Statens

lånekasse for utdanning .................... 784.30.1 Post 80 Renter ................................... 784.31 Andre saker ....................................... 784.31.1 Klimaforskning ................................. 784.31.2 Oppgaver og ansvar for voksen-

opplæring .......................................... 784.32 Andre merknader og forslag

framkomne under behandlinga i komiteen ............................................ 78

5. Kultur- og kirkedepartementet ..... 795.1 Kap. 310 Tilskudd til tros-

samfunn m.m. ................................... 795.1.1 Post 76 Tilskudd til råd for tro og

livssyn ............................................... 795.2 Kap. 315 Frivillighetsformål ............. 795.2.1 Post 71 Tilskudd til frivillighets-

sentraler ............................................. 795.3 Kap. 320 Allmenne kulturformål ...... 795.3.1 Post 74 Tilskudd til tiltak under

Norsk kulturråd ................................. 795.3.2 Post 79 Til disposisjon, kan nyttes

under post 1 ....................................... 795.3.3 Post 80 (ny) Tilskuddsordning for

frivillig virksomhet ........................... 805.4 Kap. 321 Kunstnerformål ................. 805.4.1 Post 1 Driftsutgifter .......................... 805.4.2 Post 75 Vederlagsordninger .............. 805.5 Kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk

og offentlig rom ................................ 81

Side Side

5.5.1 Post 1 Driftsutgifter ........................... 815.6 Kap. 325 Samordningstiltak for

arkiv, bibliotek og museer ................. 815.6.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter ........... 815.7 Kap. 326 Språk-, litteratur- og

bibliotekformål .................................. 815.7.1 Post 76 Ibsenpris m.m. ...................... 815.7.2 Post 78 Ymse faste tiltak ................... 815.8 Kap. 328 Museums- og andre

kulturvernformål ................................ 825.8.1 Post 70 Det nasjonale

museumsnettverket | ........................... 825.9 Kap. 334 Film- og medieformål ........ 825.9.1 Post 78 Ymse faste tiltak ................... 825.10 Kap. 335 Pressestøtte ......................... 825.10.1 Post 71 Produksjonstilskudd .............. 825.11 Kap. 336 Informasjonsberedskap –

kringkasting ....................................... 835.11.1 Post 70 Informasjonsberedskap ......... 835.12 Kap. 340 Kirkelig administrasjon ...... 835.12.1 Post 72 Tilskudd til kirkelig

virksomhet i kommunene .................. 835.12.2 Post 75 Trosopplæring ....................... 835.12.3 Post 77 (NY) Tilskudd til

prosjektledelse ................................... 835.13 Kap. 341 Presteskapet ....................... 845.13.1 Post 1 Driftsutgifter ........................... 845.14 Kap. 342 Nidaros domkirke m.m. ..... 845.14.1 Post 1 Driftsutgifter ........................... 845.15 Kap. 3322 Billedkunst,

kunsthåndverk og offentlig rom ........ 845.15.1 Post 1 Ymse inntekter ........................ 845.16 Kap. 3325 Samordningstiltak for

arkiv, bibliotek og museer ................. 845.16.1 Post 2 Inntekter ved oppdrag ............. 845.17 Kap. 3342 Nidaros domkirke m.m. ... 855.17.1 Post 1 Ymse inntekter ........................ 855.18 Andre saker ........................................ 855.18.1 Oppfølging av museumsreformen ..... 855.18.2 Kulturminneåret 2009 ........................ 855.18.3 Østsamisk museum ............................ 855.18.4 Den Norske Opera & Ballett AS ....... 865.19 Andre merknader og forslag


5.19.1 Finansiering av større kostnads-krevende idrettsanlegg ....................... 86

6. Justisdepartementet ........................ 866.1 Kap. 61 Høyesterett ........................... 866.1.1 Post 1 Driftsutgifter ........................... 866.2 Kap. 410 Tingrettene og

lagmannsrettene ................................. 866.2.1 Post 1 Driftsutgifter ............................ 866.2.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter ........... 876.3 Kap. 411 Domstolsadministrasjonen . 876.3.1 Post 1 Driftsutgifter ........................... 87

6.4 Kap. 3410 Rettsgebyr ....................... 876.4.1 Post 1 Rettsgebyr .............................. 876.5 Kap. 412 Tinglysingsprosjektet ........ 876.5.1 Post 1 Driftsutgifter .......................... 876.6 Kap. 413 Jordskifterettene ................ 886.6.1 Post 1 Driftsutgifter .......................... 886.6.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter .......... 886.7 Kap. 3413 Jordskifterettene .............. 886.7.1 Post 2 Sideutgifter ............................. 886.8 Kap. 414 Forliksråd og andre

domsutgifter ...................................... 886.8.1 Post 1 Driftsutgifter .......................... 886.8.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter .......... 896.9 Kap. 430 Kriminalomsorgens

sentrale forvaltning ........................... 896.9.1 Post 1 Driftsutgifter .......................... 896.9.2 Post 45 Større utstyrsanskaffelser

og vedlikehold, kan overføres ........... 906.10 Kap. 432 Kriminalomsorgens

utdanningssenter ............................... 906.10.1 Post 1 Driftsutgifter .......................... 906.11 Kap. 440 Politidirektoratet –

politi- og lensmannsetaten ................ 916.11.1 Post 1 Driftsutgifter .......................... 916.11.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter .......... 946.11.3 Post 22 Søk etter omkomne på

havet, i innsjøer og vassdrag, kan overføres ..................................... 94

6.11.4 Post 23 Sideutgifter i forbindelse med sivile gjøremål ........................... 94

6.12 Kap. 441 Oslo politidistrikt .............. 946.12.1 Post 1 Driftsutgifter .......................... 946.13 Kap. 450 Sivile vernepliktige ........... 966.13.1 Post 1 Driftsutgifter .......................... 966.14 Kap. 452 Sentral krisehåndtering....... 966.14.1 Post 1 Driftsutgifter .......................... 966.15 Kap. 455 Redningstjenesten ............. 966.15.1 Post 45 Større utstyrsanskaffelser

og vedlikehold ................................... 966.16 Kap. 461 Særskilte ulykkes-

kommisjoner ..................................... 966.16.1 Post 1 Driftsutgifter .......................... 966.17 Kap. 466 Særskilte straffesaks-

utgifter m.m. ..................................... 966.17.1 Post 1 Driftsutgifter .......................... 966.18 Kap. 470 Fri rettshjelp ...................... 976.18.1 Post 1 Driftsutgifter .......................... 976.18.2 Post 70 Fri sakførsel ......................... 976.19 Kap. 471 Statens erstatningsansvar .. 976.19.1 Post 72 Erstatning etter uberettiget

straffeforfølgning, overslags-bevilgning ......................................... 97

6.20 Kap. 472 Voldsoffererstatning og rådgivning for kriminalitetsofre ........ 97

6.20.1 Post 1 Driftsutgifter ........................... 976.20.2 Post 70 Erstatning til voldsofre,

overslagsbevilgning .......................... 97

Side Side

6.21 Kap. 3472 Voldsoffererstatning og rådgivning til kriminalitetsofre ..... 97

6.21.1 Post 1 (Ny) Diverse inntekter ............ 976.22 Kap. 480 Svalbardbudsjettet .............. 986.22.1 Post 50 Tilskudd ................................ 986.23 Oppfølging av anmodningsvedtak ..... 986.23.1 Anmodningsvedtak nr. 175,

15. desember 2004 ............................. 986.23.2 Anmodningsvedtak nr. 342

(2007–2008) ..................................... 986.24 Andre saker ........................................ 986.24.1 Etablering av tilstedevakt på Rygge,

Ørland og Florø ................................. 986.24.2 Narkotikaprogram med

domstolskontroll ................................ 996.24.3 Instruks om overføring av domfelte .. 996.24.4 Første utbyggingstrinn for nytt

digitalt nødnett ................................... 1006.24.5 Barnehus ............................................ 1006.24.6 Politiattester ....................................... 1016.24.7 Oppfølging av innsynsloven .............. 1016.25 Andre merknader og forslag


6.25.1 WayBack – Stiftelsen Livet Etter Soning ....................................... 102

6.25.2 Tiltak mot frembydelse av seksuelle tjenester, organisert tigging mv. ......................................... 102

6.25.3 Forliksråd og Oslos politivedtekter ... 102

7. Kommunal- og regional-departementet .................................. 102

7.1 Kap. 551 Regional utvikling og nyskaping ........................................... 102

7.1.1 Post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling ......................... 102

7.2 Kap. 552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling ............................... 103

7.2.1 Post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling ............................... 103

7.3 Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner .......................................... 103

7.3.1 Post 60 Rammetilskudd til kommuner .......................................... 103

7.3.2 Post 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64 ............ 104

7.3.3 Post 65 (Ny) Styrking av eldreomsorgen ................................... 104

7.3.4 Post 66 (Ny) Styrking av grunnopplæring .................................. 105

7.4 Kap. 572 Rammetilskudd til fylkes-kommuner .......................................... 105

7.4.1 Post 60 Innbyggertilskudd ................. 1057.4.2 Post 64 Skjønnstilskudd .................... 1067.4.3 Post 67 (Ny) Sitteplasser til alle

barn i skolebusser .............................. 107

7.5 Kap. 580 Bostøtte ............................. 1077.5.1 Post 70 Bostøtte, overslags-

bevilgning ......................................... 1077.6 Kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak ...... 1097.6.1 Post 75 Boligtilskudd til etablering,

tilpasning og utleieboliger, kan overføres ..................................... 109

7.7 Kap. 582 Rentekompensasjon for skoleanlegg og kirkebygg ........... 109

7.7.1 Post 60 Rentekompensasjon – skoleanlegg, kan overføres ................. 109

7.7.2 Post 61 Rentekompensasjon – kirkebygg, kan overføres .................. 109

7.8 Kap. 587 Statens bygningstekniske etat ..................................................... 110

7.8.1 Post 1 Driftsutgifter .......................... 1107.9 Kap. 3587 Statens bygnings-

tekniske etat ...................................... 1107.9.1 Post 4 Gebyrer, sentralgodkjenning

foretak ............................................... 1107.10 Kap. 2412 Den norske stats

husbank ............................................. 1107.10.1 Post 72 Rentestøtte ............................ 1107.10.2 Post 90 Lån til Husbanken,

overslagsbevilgning .......................... 1107.11 Kap. 2427 Kommunalbanken AS ..... 1117.11.1 Post 90 (Ny) Aksjekapital ................. 1117.12 Kap. 5616 Aksjeutbytte i

Kommunalbanken AS ....................... 1117.12.1 Post 85 Aksjeutbytte ......................... 1117.13 Kap. 3571 Tilbakeføring av

forskudd ............................................ 1127.13.1 Post 90 Tilbakeføring av forskudd .... 1127.14 Kap. 5312 Den norske stats

husbank ............................................. 1127.14.1 Post 90 Avdrag .................................. 1127.15 Kap. 5615 Renter fra Den norske

stats husbank ..................................... 1127.15.1 Post 80 Renter ................................... 1127.16 Andre merknader og forslag


7.16.1 Frivillig endring av kommune-strukturen .......................................... 112

8. Arbeids- og inkluderings-departementet .................................. 113

8.1 Kap. 600 Arbeids- og inkluderings-departementet .................................... 113

8.1.1 Post 1 Driftsutgifter .......................... 1138.2 Kap. 601 Utredningsvirksomhet,

forskning m.m. .................................. 1138.2.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter .......... 1138.2.2 Post 70 Tilskudd ............................... 1148.2.3 Post 73 Tilskudd til helse- og

rehabiliteringstjenester for sykmeldte, kan overføres .................. 114

Side Side

8.3 Kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten . 1158.3.1 Post 1 Driftsutgifter ........................... 1158.3.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter ........... 1168.3.3 Post 22 (Ny) Tilrettelegging for

Borgerlønns-reform ........................... 1178.3.4 Post 70 Tilskudd til helse- og

rehabiliteringstjenester for sykmeldte, kan overføres ..................................... 117

8.4 Kap. 621 Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering ........... 118

8.4.1 Overføring av ansvar og oppgaver fra tidligere Sosial- og helse-direktoratet til Arbeids- og velferdsdirektoratet ............................ 118

8.4.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter ........... 1188.4.3 Post 70 Frivillig arbeid,

kan overføres ..................................... 1188.4.4 Post 70 Frivillig arbeid ...................... 1198.5 Kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak ......... 1198.5.1 Post 76 Tiltak for arbeidssøkere,

kan overføres ..................................... 1198.6 Kap. 640 Arbeidstilsynet ................... 1238.6.1 Post 1 Driftsutgifter ........................... 1238.7 Kap. 643 Statens arbeidsmiljø-

institutt ............................................... 1248.7.1 Post 50 Statstilskudd .......................... 1248.8 Kap. 648 Arbeidsretten,

Riksmeklingsmannen m.m. ............... 1248.8.1 Post 1 Driftsutgifter ........................... 1248.9 Kap. 650 Integrerings- og mangfolds-

direktoratet ......................................... 1248.9.1 Utfordringer for utlendings-

forvaltningen ...................................... 1248.9.2 Post 1 Driftsutgifter ........................... 1258.10 Kap. 651 Bosetting av flyktninger

og tiltak for innvandrere .................... 1258.10.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter,

kunnskapsutvikling, integrering og mangfold, kan overføres ............... 125

8.10.2 Post 22 Faglig og pedagogisk utvikling i opplæring i norsk og samfunnskunnskap ............................ 126

8.10.3 Post 60 Integreringstilskudd, kan overføres ..................................... 126

8.10.4 Post 61 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere ........................................ 126

8.10.5 Post 62 Kommunale innvandrertiltak 1278.10.6 Post 71 Tilskudd til innvandrer-

organisasjoner og annen frivillig virksomhet ......................................... 127

8.11 Kap. 3651 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere .................... 127

8.11.1 Post 1 Integreringstilskudd til overføringsflyktninger, ODA-godkjente utgifter ............................... 127

8.11.2 Post 2 Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente utgifter .................... 128

8.12 Kap. 660 Krigspensjon ..................... 1288.12.1 Post 71 Tilskudd, sivile,

overslagsbevilgning .......................... 1288.13 Kap. 664 Pensjonstrygden for

sjømenn ............................................. 1288.13.1 Post 70 Tilskudd ............................... 1288.14 Kap. 666 Avtalefestet pensjon .......... 1298.14.1 Post 70 Tilskudd ............................... 1298.15 Kap. 667 Supplerende stønad til

personer over 67 år ........................... 1298.15.1 Post 70 Tilskudd, overslags-

bevilgning ......................................... 1298.16 Kap. 681 Tilskudd til samiske

formål ................................................ 1298.16.1 Post 74 Dokumentasjon,

formidling mv. .................................. 1298.17 Kap. 690 Utlendingsdirektoratet ....... 1308.17.1 Post 1 Driftsutgifter .......................... 1308.17.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,

statlige mottak ................................... 1308.17.3 Post 22 Spesielle driftsutgifter,

tolk og oversettelse ........................... 1338.17.4 Post 73 Gjenbosetting av flyktninger – støt-

tetiltak 1338.17.5 Post 75 Reiseutgifter for flyktninger

til og fra utlandet ............................... 1338.18 Kap. 3690 Utlendingsdirektoratet ..... 1348.18.1 Post 3 Reiseutgifter for flyktninger

til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter ............................................... 134

8.18.2 Post 4 Statlige mottak, ODA-godkjente utgifter .............................. 134

8.18.3 Post 6 Gjenbosetting av flyktninger - støttetiltak, ODA-godkjente utgifter .............................. 134

8.19 Kap. 691 Utlendingsnemnda ............. 1348.19.1 Post 1 Driftsutgifter .......................... 1348.20 Kap. 2541 Dagpenger ....................... 1358.20.1 Post 70 Dagpenger,

overslagsbevilgning .......................... 1358.21 Kap. 2542 Statsgaranti for

lønnskrav ved konkurs mv. ............... 1358.21.1 Post 70 Statsgaranti for lønnskrav

ved konkurs, overslagsbevilgning ..... 1358.22 Kap. 5704 Statsgaranti for lønnskrav

ved konkurs mv. ................................ 1368.22.1 Post 2 Dividende ............................... 1368.23 Kap. 2620 Stønad til enslig mor

eller far .............................................. 1368.23.1 Post 70 Overgangsstønad,

overslagsbevilgning .......................... 1368.23.2 Post 72 Stønad til barnetilsyn,

overslagsbevilgning .......................... 1368.23.3 Post 73 Utdanningsstønad ................. 136

Side Side

8.23.4 Post 76 Forskuttering av underholdsbidrag ............................... 137

8.24 Kap. 5700 Folketrygdens inntekter ... 1378.24.1 Post 71 Trygdeavgift ......................... 1378.24.2 Post 72 Arbeidsgiveravgift ................ 1378.25 Kap. 5701 Diverse inntekter .............. 1378.25.1 Post 73 Refusjon fra bidragspliktige . 1378.26 Kap. 2650 Sykepenger ....................... 1388.26.1 Post 70 Sykepenger for

arbeidstakere mv., overslags-bevilgning .......................................... 138

8.26.2 Post 71 Sykepenger for selvstendige næringsdrivende ................................ 138

8.26.3 Post 72 Omsorgs- og pleiepenger ved barns sykdom mv. ....................... 139

8.26.4 Post 75 Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning ........................... 139

8.27 Kap. 2652 Medisinsk rehabilitering mv. .............................. 140

8.27.1 Post 70 Rehabiliteringspenger, overslagsbevilgning ........................... 140

8.27.2 Post 71 Legeerklæringer .................... 1408.28 Kap. 2653 Ytelser til yrkesrettet

attføring ............................................. 1408.28.1 Post 70 Attføringspenger,

overslagsbevilgning ........................... 1408.28.2 Post 71 Attføringsstønad,

overslagsbevilgning ........................... 1408.29 Kap. 2655 Uførhet ............................. 1408.29.1 Post 74 Tidsbegrenset uførestønad,

overslagsbevilgning ........................... 1408.30 Kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad,

hjelpemidler mv. ................................ 1418.30.1 Post 71 Hjelpestønad,

overslagsbevilgning ........................... 1418.30.2 Post 74 Tilskudd til biler ................... 1418.30.3 Post 75 Bedring av funksjonsevnen,

hjelpemidler ....................................... 1418.30.4 Post 77 Ortopediske hjelpemidler ..... 1418.30.5 Post 78 Høreapparater ....................... 1418.31 Kap. 2670 Alderdom ......................... 1428.31.1 Post 70 Grunnpensjon ........................ 1428.31.2 Post 71 Tilleggspensjon ..................... 1428.32 Kap. 2680 Etterlatte ........................... 1438.32.1 Post 70 Grunnpensjon,

overslagsbevilgning ........................... 1438.32.2 Post 71 Tilleggspensjon,

overslagsbevilgning ........................... 1438.33 Kap. 2690 Diverse utgifter ................ 1438.33.1 Post 70 Sykestønadsutgifter i

utlandet .............................................. 1438.34 Kap. 3680 Sametinget ....................... 1438.34.1 Post 51 Avkastning av Samefolkets

fond .................................................... 1438.35 Andre merknader og forslag


8.35.1 Statspensjon ....................................... 144

9. Helse- og omsorgsdepartementet .. 1449.1 Kap. 700 Helse- og omsorgs-

departementet .................................... 1449.1.1 Post 1 Driftsutgifter .......................... 1449.2 Kap. 702 Helse- og sosialberedskap . 1449.2.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter,


9.2.2 Post 70 Tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21 ................... 144

9.3 Kap. 703 Internasjonalt samarbeid ... 1459.3.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter,

kan overføres ..................................... 1459.4 Kap. 710 Nasjonalt folkehelse-

institutt .............................................. 1459.4.1 Midiaprosjektet ................................. 1459.5 Kap. 715 Statens strålevern .............. 1469.5.1 Lager og deponi for lav- og

middelaktivt avfall ............................ 1469.6 Kap. 718 Alkohol og narkotika ......... 1469.6.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter .......... 1469.7 Kap. 719 Folkehelse ......................... 1469.7.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter,


9.8 Kap. 720 Helsedirektoratet ............... 1479.8.1 Post 1 Driftsutgifter .......................... 1479.8.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter .......... 1479.9 Kap. 722 Norsk pasientskade-

erstatning ........................................... 1489.9.1 Post 1 Driftsutgifter .......................... 1489.10 Kap. 724 Helsepersonell og

tilskudd til personelltiltak ................. 1489.10.1 Post 1 Driftsutgifter .......................... 1489.10.2 Post 21 Forsøk og utvikling i

primærhelsetjenesten, kan nyttes under post 70 ..................................... 148

9.10.3 Post 61 Tilskudd til turnustjenesten .. 1489.11 Kap. 726 Habilitering, rehabilitering

og tiltak for rusmiddelavhengige ...... 1489.11.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter,

kan nyttes under post 70 ................... 1489.11.2 Post 70 Tilskudd, kan nyttes

under post 21 ..................................... 1499.11.3 Post 71 Kjøp av opptrening og

helsetjenester, kan overføres ............. 1499.12 Kap. 727 Tannhelsetjenesten ............ 1509.12.1 Post 70 Tilskudd, kan nyttes under

post 21 ............................................... 1509.13 Kap. 728 Forsøk og utvikling mv. .... 1509.13.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter .......... 1509.14 Kap. 729 Annen helsetjeneste ........... 1509.14.1 Post 1 Driftsutgifter .......................... 1509.15 Kap. 732 Regionale helseforetak ...... 1509.15.1 Stortingsmelding om fødselsomsorg 1509.15.2 Lokalsykehus i en helhetlig

behandlingskjede .............................. 151

Side Side

9.15.3 Akuttfunksjonene .............................. 1529.15.4 Prehospitale tjenester ......................... 1539.15.5 Post 70 Tilskudd til helseforetakene,

kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75 .................... 153

9.15.6 Post 72 Tilskudd til Helse Sør-Øst RHF, kan overføres ........................... 156

9.15.8 Post 74 Tilskudd til Helse Midt-Norge RHF, kan overføres ....... 157

9.15.9 Post 75 Tilskudd til Helse Nord RHF, kan overføres ........................... 158

9.15.10 Post 76 Innsatsstyrt finansiering, overslagsbevilgning ........................... 158

9.15.11 Post 77 Refusjon poliklinisk virksomhet, overslagsbevilgning ....... 159

9.15.12 Post 79 Helse- og rehabiliterings-tjenester for sykemeldte, kan overføres ..................................... 159

9.15.13 Post 82 Investeringslån ...................... 1609.16 Kap. 743 Statlige stimuleringstiltak

for psykisk helse ................................ 1619.16.1 Post 70 Kompetanse, utredninger

og utviklingsarbeid, kan overføres .... 1619.16.2 Post 75 Tilskudd til styrking av

psykisk helsevern, kan overføres ....... 1619.17 Kap. 751 Apotekvesenet og

legemiddelfaglige tiltak ..................... 1629.17.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter,

kan overføres ..................................... 1629.18 Kap. 761 Tilskudd forvaltet av

Helsedirektoratet ................................ 1629.18.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter,

kan nyttes under post 21 .................... 1629.18.2 Post 67 Tilskudd til særskilte

utviklingstiltak ................................... 1629.18.3 Post 70 Frivillig rusmiddel-

forebyggende arbeid, kan overføres .. 1629.18.4 Post 71 Tilskudd til frivillig arbeid ... 1639.19 Kap. 2751 Legemidler mv. ................ 1639.19.1 Post 70 Legemidler............................. 1639.20 Kap. 2752 Refusjon av egenbetaling . 1659.20.1 Post 70 Refusjon egenbetaling.

Egenandelstak 1 ................................. 1659.21 Kap.791 (NY) Abonnements-

ordning, frukt og grønt ...................... 1659.21.1 Post 74 (NY) Tilskudd ....................... 1659.22 Oppfølging av anmodningsvedtak ..... 1659.23 Andre merknader og forslag


9.23.1 HVP-vaksinasjon ............................... 165

10. Barne- og likestillings-departementet .................................. 166

10.1 Kap. 840 Krisetiltak ........................... 16610.1.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter ........... 16610.2 Kap. 842 Familievern ........................ 166

10.2.1 Post 70 Tilskudd til kirkens familievern mv. ................................. 166

10.3 Kap. 844 Kontantstøtte ..................... 16610.3.1 Post 70 Tilskudd, overslags-

bevilgning ......................................... 16610.4 Kap. 845 Barnetrygd ......................... 16710.4.1 Post 70 Tilskudd ............................... 16710.5 Kap. 846 Forsknings- og

utredningsvirksomhet ........................ 16710.5.1 Post 79 Tilskudd til internasjonalt

arbeid, kan overføres ......................... 16710.6 Kap. 849 Likestillings- og

diskrimineringsombudet ................... 16710.6.1 Post 50 Basisbevilgning .................... 16710.7 Kap. 852 Adopsjonsstøtte ................. 16710.7.1 Post 70 Tilskudd til foreldre som

adopterer barn fra utlandet ................ 16710.8 Kap. 854 Tiltak i barne- og

ungdomsvernet .................................. 16810.8.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter .......... 16810.8.2 Post 71 Utvikling og

opplysningsarbeid mv. ...................... 16810.9 Kap. 855 Statlig forvaltning av

barnevernet ........................................ 16810.9.1 Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes

under post 22 ..................................... 16810.9.2 Post 22 Kjøp av private barneverns-

tjenester, kan nyttes under post 1 ...... 16910.9.3 Post 60 Tilskudd til kommunene ...... 17010.10 Kap. 856 Barnevernets

omsorgssenter for enslige, mindreårige personer ........................ 170

10.10.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter .......... 17010.11 Kap. 857 Barne- og ungdomstiltak ... 17110.11.1 Post 73 Barne- og ungdomstiltak i

større bysamfunn, kan overføres ....... 17110.12 Kap. 858 Barne-, ungdoms- og

familiedirektoratet ............................. 17110.12.1 Post Driftsutgifter, kan nyttes

under kap. 855 post 1 ........................ 17110.12.2 Post 22 Reguleringspremie til

KLP og fylkeskommunale pensjonskasser .................................. 171

10.13 Kap. 865 Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid .............. 172

10.13.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ..................................... 172

10.13.2 Post 79 EUs rammeprogram for forbrukerpolitikk, kan overføres ....... 172

10.14 Kap. 867 Sekretariatet for Forbruker-tvistutvalget og Markedsrådet ........... 172

10.14.1 Post 1 Driftsutgifter .......................... 17210.15 Kap. 2530 Foreldrepenger ................ 17210.15.1 Post 70 Foreldrepenger ved fødsel,

overslagsbevilgning .......................... 17210.15.2 Post 71 Engangsstønad ved fødsel

og adopsjon, overslagsbevilgning ..... 173

Side Side

10.16 Kap. 3855 Statlig forvaltning av barnevernet ........................................ 173

10.16.1 Post 3 Refusjon for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger ......................................... 173

10.16.2 Post 60 Kommunale egenandeler ...... 17310.17 Kap. 3856 Barnevernets omsorgs-

senter for enslige mindreårige personer ............................................. 173

10.17.1 Post 4 (Ny) Refusjon av ODA-godkjente utgifter ............................... 173

10.18 Kap. 3859 EUs ungdomsprogram ..... 17410.18.1 Post 1 Tilskudd fra Europa-

kommisjonen ..................................... 174

11. Nærings- og handels-departementet ..................................174

11.1 Kap. 900 Nærings- og handels-departementet .................................... 174

11.1.1 Post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner .................................... 174

11.1.2 Post 73 Tilskudd til Ungt Entreprenørskap, kan overføres ......... 174

11.2 Kap. 3900 Nærings- og handels-departementet .................................... 174

11.2.1 Post 71 (Ny) Tilbakeføring fra tapsfond ............................................. 174

11.3 Kap. 904 Brønnøysundregistrene ...... 17511.3.1 Post 22 Forvaltning av Altinn-

løsningen, kan overføres .................... 17511.4 Kap. 3904 Brønnøysundregistrene .... 17511.4.1 Post 1 Gebyrinntekter ........................ 17511.5 Kap. 905 Norges geologiske

undersøkelse ...................................... 17611.5.1 Post 1 Driftsutgifter ........................... 17611.6 Kap. 907 Sjøfartsdirektoratet ............. 17611.6.1 Post 1 Driftsutgifter ........................... 17611.6.2 Post 72 Tilskudd til NOx-tiltak,

kan overføres ..................................... 17811.7 Kap. 3907 Sjøfartsdirektoratet ........... 17811.7.1 Post 1 Gebyrer for skip og

offshoreinstallasjoner i NOR og post 4 Gebyrer for skip i NIS ....... 178

11.8 Kap. 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk ........................................... 179

11.8.1 Post 73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning ......... 179

11.9 Kap. 920 Norges forskningsråd ......... 18111.9.1 Post 50 Tilskudd ................................ 18111.10 Kap. 922 Romvirksomhet, kap.

924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprorammer, og kap. 2421 Innovasjon Norge .............................. 182

11.10.1 Post 50 Norsk Romsenter, post 70 Tilskudd, kan overføres, post 70 Bedriftsutvikling og administrasjon .. 182

11.11 Kap. 2421 Innovasjon Norge ............. 182

11.11.1 Post 70 Bedriftsutvikling og administrasjon ................................... 182

11.11.2 Post 71 Nettverk, profilering og reiseliv – programmer ....................... 182

11.11.3 Post 72 Forsknings- og utviklings-kontrakter .......................................... 183

11.11.4 Post 79 Maritim utvikling, kan overføres ..................................... 183

11.12 Kap. 2426 SIVA SF .......................... 18311.12.1 Post 90 Lån, overslagsbevilgning ..... 18311.13 Kap. 5326 SIVA SF .......................... 18311.13.1 Post 90 Avdrag på utestående

fordringer .......................................... 18311.14 Kap. 3950 Forvaltning av statlig

eierskap ............................................. 18311.14.1 Post 96 salg av aksjer ........................ 18311.15 Kap. 5325 Innovasjon Norge ............ 18411.15.1 Post 50 Tilbakeføring fra

landsdekkende innovasjonsordning .. 18411.16 Kap. 5625 Renter og utbytte fra

Innovasjon Norge .............................. 18411.16.1 Post 81 Rentemargin, risikolåne-

ordningen .......................................... 18411.16.2 Post 85 Utbytte, lavrisiko-

låneordningen .................................... 18411.16.3 Post 86 (Ny) Utbytte fra

investeringsfond for Nordvest-Russland og Øst-Europa ................... 185

11.17 Kap. 5656 Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning ................... 185

11.17.1 Post 85 Utbytte .................................. 18511.18 Andre saker ....................................... 18611.18.1 Kontingent for deltakelse i FNs

turistorganisasjon og økt tilskudd til verdenskongress for geologi ......... 186

11.18.2 Romvirksomhet – Galileo ................. 18611.18.3 FoU-prosjekter i næringslivets regi .. 18611.18.4 Bedriftsrettet informasjons-

formidling – Virtuell brukerfront ...... 18611.18.5 Bedriftsrettet informasjonsformidling –

Narviktelefonene/Bedin .................... 187

12. Fiskeri- og kystdepartementet ........... 18712.1 Kap. 1021 Drift av forsknings-

fartøyene ........................................... 18712.1.1 Post 1 Driftsutgifter .......................... 18712.2 Kap. 1022 NIFES .............................. 18712.2.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter .......... 18712.3 Andre merknader og forslag


12.3.1 Desimeringsfiske etter kongekrabbe . 18712.4 Kap. 4022 NIFES .............................. 18812.4.1 Post 1 Oppdragsinntekter .................. 18812.5 Kap. 1030 Fiskeridirektoratet ........... 18812.5.1 Post 1 Driftsutgifter .......................... 18812.6 Kap. 4030 Fiskeridirektoratet ........... 188

Side Side

12.6.1 Post 8 Gebyr havbruk ........................ 18812.7 Kap. 1050 Diverse fiskeriformål ....... 18812.7.1 Post 76 Tilskudd til strukturtiltak

for kapasitetstilpasning, kan overføres ..................................... 188

12.7.2 Post 77 Tilskudd til NOx-reduserende tiltak i fiskeflåten ............................... 188

12.8 Kap. 1062 Kystverket ........................ 18912.8.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter ........... 18912.8.2 Post 30 Nyanlegg og større

vedlikehold ........................................ 19012.8.3 Post 45 Større utstyrsanskaffelser

og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 1 ...................... 190

12.9 Kap. 2540 Stønad under arbeidsledighet for fiskere ................. 191

12.9.1 Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning ........................... 191

12.10 Kap. 4062 Kystverket ........................ 19112.10.1 Post 1 Gebyrinntekter ........................ 19112.11 Oppfølging av anmodningsvedtak ..... 19112.12 Andre saker ........................................ 19112.12.1 Utbygging av Stamsund havn ............ 19112.12.2 Status for Secora AS .......................... 19212.12.3 Status for anskaffelse av nye

strømaggregater på Jan Mayen .......... 19212.13 Andre merknader og forslag


12.13.1 Utførselskvote av fisk og fiskevarer fra sportsfiske ................... 192

12.13.2 Havbruk ............................................. 19212.13.3 Erstatningsordning for fiskeri-

og havbruksnæringen .........................193

13. Landbruks- og matdepartementet . 19413.1 Kap. 1115 Mattilsynet ....................... 19413.1.1 Post 22 Reguleringspremie til

kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser ................................... 194

13.1.2 Post 70 Tilskudd til veterinær beredskap ........................................... 194

13.2 Kap. 1143 Statens landbruks-forvaltning ......................................... 194

13.2.1 Post 1 Driftsutgifter ........................... 19413.2.2 Post 60 Tilskudd til veterinær-

dekning .............................................. 19413.3 Kap. 1147 Reindriftsforvaltningen .... 19413.3.1 Post 45 Store utstyrskjøp og

vedlikehold ........................................ 19413.3.2 Post 71 Omstillingstiltak i Indre

Finnmark ............................................ 19513.4 Kap. 1148 Naturskade –

erstatninger og sikring ....................... 19513.4.1 Post 70 Tilskudd til

sikringstiltak m.m. ............................. 19513.4.2 Post 71 Naturskade, erstatningar ....... 195

13.5 Kap. 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. ...................... 196

13.5.1 Post 73 Pristilskudd .......................... 19613.6 Kap. 5576 Sektoravgifter under

Landbruks- og matdepartementet ..... 19713.6.1 Post 71 Totalisatoravgift ................... 19713.7 Kap. 5652 Innskuddskapital

Statskog SF ....................................... 19713.7.1 Post 85 Utbytte .................................. 19713.8 Andre saker ....................................... 19713.8.1 Avgifter i matforvaltningen .............. 19713.8.2 Renovering av Plantevernbygningen

på Ås ................................................. 19713.9 Andre merknader og forslag


13.9.1 Avgifter i matforvaltningen .............. 197

14. Samferdselsdepartementet ............. 19814.1 Kap. 1300 Samferdsels-

departementet .................................... 19814.1.1 Post 72 Tilskudd til samferdsels-

beredskap .......................................... 19814.2 Kap. 1301 Forskning og

utvikling mv. ..................................... 19814.2.1 Post 50 Samferdselsforskning ........... 19814.2.2 Post 70 (Ny) Tilskudd til utvikling

av miljøvennlig drivstoff .................. 19814.3 Kap. 1320 Statens vegvesen ............. 19914.3.1 Post 23 Trafikktilsyn, drift og

vedlikehold av riksveger m.m., kan overføres ..................................... 199

14.3.2 Post 30 Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 23, post 29, post 31, post 60 post 72 ............................................... 200

14.3.3 Post 31 Rassikring, kan overføres, kan nyttes under post 30 og post 60 ............................................... 202

14.3.4 Post 72 Kjøp av riksvegferjetjenester 20314.4 Kap. 1330 Særskilte transporttiltak .. 20314.4.1 Post 60 Særskilt tiltak til

kollektivtransport .............................. 20314.4.2 Post 61 (NY) Kompensasjons-

ordning for kollektivtransport ........... 20414.5 Kap. 1350 Jernbaneverket ................. 20514.5.1 Post 23 Drift og vedlikehold ............. 20514.5.2 Post 30 Investeringer i linjen ............ 20514.6 Kap. 4350 Jernbaneverket ................. 20714.6.1 Post 37 (Ny) Anleggsbidrag ............. 20714.7 Kap. 1351 Persontransport med tog .. 20714.7.1 Post 70 Kjøp av persontransport

med tog ............................................. 20714.8 Kap. 1380 Post- og teletilsynet ......... 20814.8.1 Post 70 Tilskudd til telesikkerhet

og -beredskap .................................... 20814.9 Kap. 5611 Aksjer i NSB AS ............. 208

Side Side

14.9.1 Post 85 Utbytte .................................. 20814.10 Kap. 5618 Aksjer i Posten

Norge AS ........................................... 20914.10.1 Post 85 Utbytte .................................. 20914.11 Kap. 5622 Aksjer i Avinor AS .......... 20914.11.1 Post 85 Utbytte .................................. 20914.12 Andre saker ........................................ 20914.12.1 OPS-prosjektet E18 Kristiansand–

Grimstad ............................................ 20914.12.2 E134 Haukelitunnelene ..................... 21014.12.3 Vegpakke Salten fase 1 ..................... 21014.12.4 Oslopakke 3 trinn 1 ........................... 21114.12.5 Retningslinjer for innløsning

av boliger ........................................... 21214.12.6 Kjøp av persontransporttjeneste

på strekningen Bergen–Kirkenes ....... 21214.13 Andre merknader og forslag


14.13.1 Forutsigbart finansieringssystem ....... 21214.14 Juridisk ansvar i veitrafikkloven for

ulykker som skyldes veiholder .......... 21314.15 Utrede system med godkjenning og

periodisk kontroll av norske veier ..... 214

15. Miljøverndepartementet .................... 21415.1 Kap. 1400 Miljøverndepartementet ... 21415.1.1 Post 1 Driftsutgifter ........................... 21415.1.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter ........... 21415.1.3 Post 22 (Ny) Driftsutgifter knyttet

til lokalt miljøvern og universell utforming, kan overføres ................... 215

15.1.4 Post 71 Internasjonale organisasjoner ....................................215

15.1.5 Post 76 Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overføres ..................................... 215

15.1.6 Post 78 Miljøtiltak i nikkelverkene på Kola, kan overføres, kan nyttes under post 21 ..................................... 215

15.1.7 Post 80 Tilskudd til universell utforming og tilgjengelighet for alle, kan overføres, kan nyttes under post 22 ............................................... 216

15.1.8 Post 81 Tilskudd til lokalt miljøvern og bærekraftige lokalsamfunn, kan overføres, kan nyttes under post 22 .................... 216

15.2 Kap. 1410 Miljøvernforskning og miljøovervåking ............................ 217

15.2.1 Post 21 Miljøovervåking og miljødata ............................................ 217

15.3 Kap. 1426 Statens naturoppsyn ......... 21715.3.1 Post 1 Driftsutgifter ........................... 21715.4 Kap. 1427 Direktoratet for

naturforvaltning ................................. 21815.4.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter ........... 218

15.4.2 Post 35 Statlig erverv, nytt skogvern, kan overføres .................... 219

15.4.3 Post 49 (NY) Statlige erverv, kjøp av forsvarseiendommer til friluftsformål, kan overføres ............. 219

15.4.4 Post 60 (Ny) Tilskudd til lokalt utviklingsfond ................................... 219

15.4.5 Post 73 Forebyggende og konflikt-dempende tiltak i rovvilt-forvaltningen, kan overføres ............. 220

15.4.6 Post 74 Tilskudd til friluftstiltak ....... 22115.4.7 Post 76 Tilskudd til informasjons-

og kompetansesentre ......................... 22115.5 Kap. 1429 Riksantikvaren ................. 22215.5.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter .......... 22215.5.2 Post 72 Vern og sikring av fredete

og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer ..................................... 222

15.6 Kap. 1441 Statens forurensnings-tilsyn .................................................. 223

15.6.1 Post 1 Driftsutgifter .......................... 22315.6.2 Post 22 (Ny) Statlig ordning for

sletting av klimakvoter ...................... 22315.6.3 Post 76 Refusjonsordninger .............. 22415.7 Kap. 4441 Statens forurensnings-

tilsyn .................................................. 22515.7.1 Post 2 (Ny) Inntekter, statlig

ordning for sletting av klimakvoter .. 22515.7.3 Post 6 (Ny) Gebyrer, fylkenes

miljøvernavdelinger .......................... 226

16. Fornyings- og administrasjons-departementet .................................. 226

16.1 Kap. 1500 Fornyings- og administrasjonsdepartementet ........... 226

16.1.1 Post 1 Driftsutgifter .......................... 22616.1.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter .......... 22616.2 Kap. 1521 Direktoratet for

forvaltning og IKT ............................ 22716.2.1 Post 1 Driftsutgifter .......................... 22716.2.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter .......... 22716.3 Kap. 4521 Direktoratet for

forvaltning og IKT ............................ 22816.3.1 Post 3 (Ny) Diverse inntekter ........... 22816.4 Kap. 1522 Departementenes

Servicesenter ..................................... 22816.4.1 Post 45 Større utstyrsanskaffelser

og vedlikehold, kan overføres ........... 22816.5 Kap. 1541 Pensjoner av statskassen . 22816.5.1 Post 1 Driftsutgifter, overslags-

bevilgning ......................................... 22816.6 Kap. 1542 Tilskudd til Statens

Pensjonskasse .................................... 22816.6.1 Post 1 Driftsutgifter, overslags-

bevilgning og post 70 For andre medlemmer av Statens Pensjons-kasse, overslagsbevilgning ................ 228

Side Side

16.6.2 Post 22 Sluttoppgjør, overslags-bevilgning .......................................... 229

16.7 Kap. 1544 Boliglån til statsansatte .... 22916.7.1 Post 90 Lån, overslagsbevilgning ...... 22916.8 Kap. 5607 Renter av boliglåns-

ordningen for statsansatte .................. 23016.8.1 Post 80 Renter .................................... 23016.9 Kap. 1546 Yrkesskadeforsikring ....... 23016.9.1 Post 1 Driftsutgifter, overslags-

bevilgning .......................................... 23016.10 Kap. 4546 Yrkesskadeforsikring ....... 23016.10.1 Post 1 Premieinntekter ....................... 23016.11 Kap. 1547 Gruppelivsforsikring ........ 23016.11.1 Post 1 Driftsutgifter, overslags-

bevilgning .......................................... 23016.12 Kap. 4547 Gruppelivsforsikring ........ 23016.12.1 Post 1 Premieinntekter ....................... 23016.13 Kap. 2470 Statens Pensjonskasse ...... 23016.13.1 Post 24 Driftsresultat ......................... 23016.13.2 Post 45 Større utstyrsanskaffelser

og vedlikehold, kan overføres ........... 23116.14 Kap. 5470 Statens Pensjonskasse ...... 23116.14.1 Post 30 Avsetning til investerings-

formål ................................................ 23116.15 Kap. 1550 Konkurransetilsynet ......... 23116.15.1 Post 1 Driftsutgifter ........................... 23116.16 Kap. 1560 Spesielle IKT-tiltak .......... 23216.16.1 Post 22 Samordning av

IKT-politikken, kan overføres ........... 23216.17 Kap. 1561 Internasjonalt

IKT-samarbeid og utviklings-program .............................................. 233

16.17.1 Post 70 Tilskudd til internasjonale program, kan overføres ...................... 233

16.18 Kap. 1580 Byggeprosjekt utenfor husleieordningen ................................ 233

16.18.1 Post 31 Igangsetting av bygge-prosjekter, kan overføres ................... 233

16.18.2 Post 33 Videreføring av bygge-prosjekt, kan overføres ...................... 233

16.18.3 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ........... 233

16.19 Kap. 1581 Eiendommer til kongelige formål ................................ 234

16.19.1 Post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehold, kan overføres ................ 234

16.20 Kap. 1582 Utvikling av Fornebuområdet ................................. 234

16.20.1 Post 30 Investeringer, Fornebu, kan overføres ..................................... 234

16.21 Kap. 2445 Statsbygg .......................... 23416.21.1 Post 24 Driftsresultat ......................... 23416.21.2 Igangsetting av ordinære

byggeprosjekter ................................. 23516.21.3 Post 32 Igangsetting av

kurantprosjekter ................................. 23516.21.4 Post 34 Videreføring av

kurantprosjekt .................................... 236

16.22 Kap. 5445 Statsbygg ......................... 23716.22.1 Post 30 (Ny) Salg av eiendom .......... 23716.22.2 Post 39 Avsetning til

investeringsformål ............................ 23716.23 Kap. 5446 Salg av eiendom,

Fornebu ............................................. 23716.23.1 Post 40 (Ny) Salgsinntekter,

Fornebu ............................................. 23716.24 Andre saker ....................................... 23816.24.1 Fullmakt til å avhende festetomter

til lavere pris enn markedspris .......... 23816.24.2 Økning av kostnadsrammen for

Samisk vitenskapsbygg ..................... 238

17. Finansdepartementet ...................... 23817.1 Kap. 20 Statsministerens kontor ....... 23817.1.1 Post 1 Driftsutgifter .......................... 23817.2 Kap. 21 Statsrådet ............................. 23917.2.1 Post 1 Driftsutgifter .......................... 23917.3 Kap. 41 Stortinget ............................. 23917.3.1 Post 32 Kjøp av stortingsleiligheter .. 23917.4 Kap. 51 Riksrevisjonen ..................... 23917.4.1 Post 1 Driftsutgifter .......................... 23917.5 Kap. 1602 Kredittilsynet ................... 23917.5.1 Post 1 Driftsutgifter .......................... 23917.6 Kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten ...... 24117.6.1 Post 1 Driftsutgifter .......................... 24117.7 Kap. 1618 Skatteetaten ..................... 24117.7.1 Post 1 Driftsutgifter .......................... 24117.7.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter .......... 24217.7.3 Post 22 Større IT-prosjekter,

kan overføres ..................................... 24217.8 Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå ....... 24217.8.1 Post 1 Driftsutgifter .......................... 24217.9 Kap. 1631 Senter for statlig

økonomistyring ................................. 24217.9.1 Post 1 Driftsutgifter .......................... 24217.9.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,

kan overføres ..................................... 24317.10 Kap. 1632 Kompensasjon for

merverdiavgift ................................... 24317.10.1 Post 61 Tilskudd til kommuner

og fylkeskommuner, ny ordning, overslagsbevilgning .......................... 243

17.10.2 Post 72 Tilskudd til private og ideelle organisasjoner, overslagsbevilgning .......................... 243

17.11 Kap. 1638 Kjøp av klimakvoter ........ 24317.11.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter .......... 24317.12 Kap. 2309 Tilfeldige utgifter ............ 24417.12.1 Post 1 Driftsutgifter .......................... 24417.13 Kap. 4602 Kredittilsynet ................... 24617.13.1 Post 2 Refusjoner .............................. 24617.14 Kap. 4618 Skatteetaten ..................... 24617.14.1 Post 1 Refunderte utleggs- og

tinglysingsgebyr ................................ 246

Side Side

17.14.2 Post 5 Gebyr for utleggs-forretninger ........................................ 246

17.15 Kap. 4634 Statens innkrevings-sentral ................................................ 247

17.15.1 Post 85 Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning ..................... 247

17.15.2 Post 86 Bøter, inndragninger ............. 24717.15.3 Post 88 Forsinkelsesgebyr,

Regnskapsregisteret ........................... 24717.16 Kap. 4638 Salg av klimakvoter ......... 24717.16.1 Post 1 Salgsinntekter ......................... 24717.17 Kap. 5491 Avskrivning på statens

kapital i statens forretningsdrift ......... 24817.17.1 Post 30 Avskrivninger ....................... 24817.18 Kap. 5501 Skatter på formue og

inntekt ................................................ 24817.18.1 Post 70 Toppskatt mv. ....................... 24817.18.2 Post 72 Fellesskatt ............................. 24917.19 Kap. 5506 Avgift på arv og gaver ..... 25017.19.1 Post 70 Avgift .................................... 25017.20 Kap. 5509 Avgift på utslipp av

NOx i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen ...................... 251

17.20.1 Post 70 Avgift .................................... 25117.21 Kap. 5511 Tollinntekter ..................... 25117.21.1 Post 70 Toll ........................................ 25117.22 Kap. 5521 Merverdiavgift ................. 25117.22.1 Post 70 Avgift .................................... 25117.23 Kap. 5531 Avgift på tobakkvarer ...... 25217.23.1 Post 70 Avgift .................................... 25217.24 Kap. 5536 Avgift på motor-

vogner mv. ......................................... 25217.24.1 Post 71 Engangsavgift på

motorvogner mv. ............................... 25217.24.2 Post 76 Avgift på bensin .................... 25217.24.3 Post 77 Avgift på mineralolje til

framdrift av motorvogn (autodieselavgift) ............................... 253

17.25 Kap. 5541 Avgift på elektrisk kraft ... 25317.25.1 Post 70 Forbruksavgift ...................... 25317.26 Kap. 5542 Avgift på mineralolje ....... 25317.26.1 Post 70 Avgift på mineralolje ............ 25317.27 Kap. 5543 Miljøavgift på

mineralske produkter mv. .................. 25417.27.1 Post 70 CO2-avgift ............................ 25417.28 Kap. 5549 Avgift på utslipp av NOx . 25417.28.1 Post 70 Avgift på utslipp av NOx ...... 25417.29 Kap. 5559 Avgift på drikkevare-

emballasje .......................................... 25417.29.1 Post 70 Grunnavgift på

engangsemballasje ............................. 25417.30 Kap. 5565 Dokumentavgift ............... 25517.30.1 Avgift ................................................. 25517.31 Kap. 5580 Sektoravgifter under

Finansdepartementet .......................... 25517.31.1 Post 70 Kredittilsynet, bidrag fra

tilsynsenhetene .................................. 255

17.32 Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift ........ 255

17.32.1 Post 80 Renter av statens faste kapital ................................................ 255

17.33 Kap. 5631 Aksjer i A/S Vinmonopolet ................................... 255

17.33.1 Post 85 Statens overskuddsandel ...... 25517.34 Kap. 5800 Statens pensjonsfond –

Utland ................................................ 25517.34.1 Post 50 Overføring fra fondet ........... 25517.35 Andre saker ....................................... 25617.35.1 Nye TVINN ...................................... 25617.36 Andre merknader og forslag


17.36.1 Arveavgift ......................................... 256

18. Forsvarsdepartementet .................. 25618.1 Kap. 1719 Fellesutgifter og

tilskudd til foretak under Forsvarsdepartementet ...................... 256

18.1.1 Post 78 Norges tilskudd til NATOs driftsbudsjett ..................................... 256

18.2 Kap. 1720 Felles ledelse og kommandoapparat ............................. 257

18.2.1 Post 1 Driftsutgifter .......................... 25718.2.2 Post 50 Overføringer Statens

Pensjonskasse .................................... 25718.3 Kap. 1725 Fellesinstitusjoner og

-utgifter under Forsvarsstaben .......... 25718.3.1 Post 1 Driftsutgifter .......................... 25718.4 Kap. 1731 Hæren .............................. 25718.4.1 Post 1 Driftsutgifter .......................... 25718.5 Kap. 1732 Sjøforsvaret ..................... 25818.5.1 Post 1 Driftsutgifter .......................... 25818.6 Kap. 1733 Luftforsvaret .................... 25818.6.1 Post 1 Driftsutgifter .......................... 25818.7 Kap. 4733 Luftforsvaret .................... 25818.7.1 Post 1 Driftsinntekter ........................ 25818.8 Kap. 1734 Heimevernet .................... 25818.8.1 Post 1 Driftsutgifter .......................... 25818.9 Kap. 1740 Forsvarets logistikk-

organisasjon ...................................... 25818.9.1 Post 1 Driftsutgifter .......................... 25818.10 Kap. 1790 Kystvakten ....................... 25918.10.1 Post 1 Driftsutgifter .......................... 25918.11 Kap. 1792 Norske styrker i utlandet . 25918.11.1 Post 1 Driftsutgifter .......................... 25918.12 Kap. 1795 Kulturelle og

allmennyttige formål ......................... 25918.12.1 Post 1 Driftsutgifter .......................... 259

19. Olje- og energidepartementet ........ 26019.1 Kap. 1800 Olje- og energi-

departementet .................................... 26019.1.1 Post 1 Driftsutgifter .......................... 260

Side Side


19.2 Kap. 1810 Oljedirektoratet ................ 26019.2.1 Dekning av fiskeres mulige

økonomiske tap som følge av Oljedirektoratets seismikk-innsamlinger i Nordland VII og Troms II ............................................. 260

19.2.2 Gjennomgang av problemstillinger knyttet til seismiske innsamlinger på norsk sokkel .................................. 261

19.2.3 Post 1 Driftsutgifter ........................... 26119.2.4 Post 21 Spesielle driftsutgifter,

kan overføres ..................................... 26219.3 Kap. 4810 Oljedirektoratet ................ 26319.3.1 Post 1 Gebyrinntekter ........................ 26319.4 Kap. 1820 Norges vassdrags- og

energidirektorat .................................. 26319.4.1 Post 1 Driftsutgifter ........................... 26319.4.2 Post 22 Sikrings- og miljøtiltak i

vassdrag, kan overføres ..................... 26419.5 Kap. 4820 Norges vassdrags-

og energidirektorat ............................. 26419.5.1 Post 1 Gebyrinntekter ........................ 26419.6 Kap. 1825 Omlegging av

energibruk og energiproduksjon ....... 26419.6.1 Post 50 Overføring til Energifondet .. 26419.6.2 Post 70 (Ny) Tilskudd til

elektrisitetssparing i husholdninger, kan overføres ..................................... 266

19.7 Kap. 4825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon ....... 267

19.7.1 Post 80 Fondsavkastning ................... 26719.8 Kap. 1830 Forskning ......................... 26719.8.1 Post 50 Norges forskningsråd ............ 26719.9 Kap. 1831 Miljøvennlig

gassteknologi ..................................... 26819.9.1 Post 50 Overføring til fond

for CLIMIT ........................................ 26819.10 Kap. 1833 CO2-håndtering ................ 268


19.10.2 Post 22 (Ny) CO2-håndtering internasjonalt ..................................... 270

19.10.3 Post 70 Administrasjon, Gassnova SF ..................................... 270

19.11 Kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) ..... 271

19.11.1 Endring av bevilgninger på stats-budsjettet for 2008 under kap. 2440 og kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten ................... 271

19.11.2 Snøhvit LNG ..................................... 27219.12 Kap. 4860 Statnett SF ....................... 27319.12.1 Post 70 Garantiprovisjon .................. 27319.13 Kap. 5680 Innskuddskapital i

Statnett SF ......................................... 27319.13.1 Post 85 Utbytte .................................. 27319.14 Kap. 5685 Aksjer i

StatoilHydro ASA ............................. 2 7319.14.1 Post 85 Utbytte .................................. 27319.15 Andre merknader og forslag


19.15.1 Kraftforsyning Verøy, Røst og Træna ................................................ 274

20. Forslag frå mindretal ...................... 274

21. Tilråding frå komiteen ................... 302

VedleggBrev fra Finansdepartementet v/statsråden til Stortingets presidentskap, datert 4. juni 2008 ............................................. 329

Innst. S. nr. 270(2007–2008)

Innstilling til Stortinget frå finanskomiteen

St.prp. nr. 59 (2007–2008)

Innstilling frå finanskomiteen om tilleggsløyvin-gar og omprioriteringar i statsbudsjettet for 2008

Til Stortinget

1. INNLEIING1.1 Om denne innstillinga

K o m i t e e n , m e d l e m e n e f r å A r b e i d a r -p a r t i e t , M a r i a n n e A a s e n A g d e s t e i n , A l fE . J a k o b s e n , T o r g e i r M i c a e l s e n , l e i a r e nR e i d a r S a n d a l , E i r i n K r i s t i n S u n d , T o mR u n e T h o r v a l d s e n , f r å F r a m s t e g s p a r -t i e t , G j e r m u n d H a g e s æ t e r , U l f L e i r -s t e i n , J ø r u n d R y t m a n o g C h r i s t i a nT y b r i n g - G j e d d e , f r å H ø g r e , S v e i n F l å t -t e n , M i c h a e l M o m y r o g J a n T o r e S a n -n e r , f r å S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , M a g -n a r L u n d B e r g o o g M o r t e n D r æ g n i , f r åK r i s t e l e g F o l k e p a r t i , H a n s O l a v S y v e r -s e n , f r å S e n t e r p a r t i e t , P e r O l a f L u n d -t e i g e n , o g f r å V e n s t r e , L a r s S p o n h e i m ,viser til at St.prp. nr. 59 (2007–2008) blir behandlaunder kapitla 1–19 i denne innstillinga.

K o m i t e e n viser vidare til at forslag framsette idenne innstillinga er oppførte under kapittel 21 Tilrå-ding frå komiteen eller under kapittel 20 Forslag fråmindretal.

K o m i t e e n viser vidare til at merknader og for-slag som er sette fram under behandlinga i k o m i -t e e n og som gjeld budsjettpostar som ikkje eromhandla i St.prp. nr. 59 (2007–2008), er lagt krono-logisk etter kapittel- og postnummer under omtalenav dei respektive departementa.

Når det gjeld gjennomføringa av den økono-miske politikken for 2008, viser k o m i t e e n til

merknader under kapittel 2 i Budsjett-innst. S. II(2007–2008), jf. St.meld. nr. 2 (2007–2008) Revidertnasjonalbudsjett 2008. Lovforslag omtalt i St.meld. nr.2 (2007–2008) og i St.prp. nr. 59 (2007–2008) er fram-sette i Ot.prp. nr. 59 (2007–2008), og komiteen viser tilInnst. O. nr. 70 (2007–2008) når det gjeld desse.

K o m i t e e n viser vidare til at innstillinga er avgittpå grunnlag av førebels utgåve av St.prp. nr. 59 (2007-2008) og rettebrev frå finansministeren av 4. juni 2008.Rettebrevet er lagt ved denne innstillinga.

1.2 St.prp. nr. 59 (2007–2008)Samandrag

Gjennom de siste fire årene har aktiviteten i fast-landsøkonomien økt med 5 pst. i gjennomsnitt per år,den sterkeste vekstperioden siden 1960-tallet. Vek-sten i fastlandsøkonomien anslås nå til 6 pst. i 2007og til 3 1/4 pst. i 2008. Selv om anslaget for vekstenfra 2007 til 2008 er justert opp med 1/2 prosentpoengetter at Nasjonalbudsjettet for 2008 ble lagt fram,tyder utviklingen gjennom det siste halve året på atveksttakten er på vei ned. Kapasitetsutnyttelsen iøkonomien er imidlertid høy, og i mange sektorer erdet fortsatt vanskelig å finne kvalifisert arbeidskraft.Lønnsveksten er på vei opp, og tiltakende prisvekstpå norskproduserte varer og tjenester har bidratt til åtrekke den underliggende prisstigningen opp motinflasjonsmålet for pengepolitikken på 2,5 pst.

I en situasjon med press i økonomien er det viktigat den økonomiske politikken bidrar til at kostnadsut-viklingen holder seg innenfor rammer som konkur-ranseutsatte bedrifter kan leve med over tid. I trådmed signaler gitt våren 2005, har Norges Bank desiste årene gradvis økt styringsrenten. Den uventetsterke oppgangen i norsk økonomi sammen meduroen i finansmarkedene, har imidlertid bidratt til atutlånsrentene har økt mer enn opprinnelig anslått.

18 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

Samtidig har bruken av oljeinntekter økt betydeliglangsommere gjennom de tre siste årene enn i perio-den 2001–2004. Dette er i overensstemmelse medhandlingsregelen for bruk av petroleumsinntekter,som legger opp til at tempoet i innfasingen av disseinntektene i norsk økonomi bør være mer moderat ien høykonjunktur enn i en lavkonjunktur. Regjerin-gen legger stor vekt på å holde bruken av petroleums-inntekter på et nivå som understøtter en fortsattbalansert utvikling i norsk økonomi.

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Statsbudsjettet for 2008 ble vedtatt med et struk-turelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 76,8 mrd.kroner. Gjennomgangen av budsjettet viser at det erbehov for å foreta enkelte justeringer av statsbudsjet-tets utgifter og inntekter. Regjeringens forslag tilendringer i statsbudsjettet innebærer at det struktu-relle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet reduseresmed knapt 3 mrd. kroner, fra 76,8 mrd. kroner i sal-dert budsjett til 73,9 mrd. kroner nå. Bruken av olje-inntekter i 2008 vil dermed være om lag 7 mrd. kro-ner lavere enn forventet realavkastning av Statenspensjonsfond – Utland på 80,7 mrd. kroner. Somandel av kapitalen i Statens pensjonsfond - Utland,utgjør det strukturelle, oljekorrigerte underskuddetdermed om lag 3,7 pst. Det er i samsvar med hand-lingsregelen at det strukturelle, oljekorrigerte bud-sjettunderskuddet i tider med høy kapasitetsutnyttingog presstendenser i økonomien, er mindre enn denforventede avkastningen av Statens pensjonsfond -Utland på 4 pst. Målt som andel av trend-BNP forFastlands-Norge utgjør underskuddet 4,3 pst. Somfølge av at anslaget for underskuddet i 2007 er bety-delig redusert, tilsvarer dette en økning på 0,7 pro-sentpoeng fra 2007 til 2008.

Ny informasjon om utviklingen i norsk økonomiog innbetalte skatter og avgifter tilsier at de struktu-relle skatte- og avgiftsinntektene mv. fra Fastlands-Norge nå anslås 5,9 mrd. kroner høyere i 2008 enn isaldert budsjett. Dette må blant annet ses i sammen-heng med høyere lønnsvekst i økonomien enn lagt tilgrunn i fjor høst. Utenom anslagsendringer for skat-ter og avgifter foreslås inntektene økt med om lag 3,3mrd. kroner, hovedsakelig som følge av økte utbytte-inntekter. Samlet økes dermed inntektene med 9,2mrd. kroner i forhold til saldert budsjett.

Også på utgiftssiden av budsjettet er det behovfor å endre bevilgningene på grunnlag av ny informa-sjon, herunder utgifter til regelstyrte overføringsord-ninger. Det foreslås i denne proposisjonen nettoutgiftsøkninger på 6,0 mrd. kroner. Medregnet for-slag om bevilgningsendringer som tidligere er frem-met for Stortinget og som isolert sett bidrar til åsvekke budsjettbalansen med til sammen 0,3 mrd.

kroner, utgjør utgiftsøkninger hittil i år dermed 6,3mrd. kroner. Bevilgningsendringer på poster sominngår i korreksjonene ved beregningen av det struk-turelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet, samtlånetransaksjoner og petroleumsvirksomheten, er daikke medregnet.

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddetStatsbudsjettets oljekorrigerte underskudd i 2008

anslås nå til 13,0 mrd. kroner, mot 36,4 mrd. kroner isaldert budsjett. Det oljekorrigerte budsjettunder-skuddet tilsvarer den faktiske bruken av petroleums-inntekter og dekkes ved en tilsvarende overføring fraStatens pensjonsfond - Utland. Anslaget for det olje-korrigerte underskuddet omfatter i tillegg til bevilg-ningsendringer som fremmes for Stortinget i førstehalvår, oppdaterte anslag for skatte- og avgiftsinntek-tene fra Fastlands-Norge og anslag for renter på stats-gjelden og statens kontantbeholdning. For disse stør-relsene vil det eventuelt fremmes forslag om bevilg-ningsendringer i forbindelse med nysalderingen avbudsjettet på høsten. Reduksjonen i det oljekorrigerteunderskuddet på 23,4 mill. kroner fra saldert budsjett2008 skyldes i hovedsak økte anslag for skatte- ogavgiftsinntekter på 26,9 mrd. kroner, hvor mestepar-ten kan tilskrives konjunktursituasjonen.

I anslaget for det oljekorrigerte underskuddetmedregnes også forslag til bevilgningsendringer påposter som inngår i korreksjonene ved beregningenav det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskud-det. Dette gjelder bevilgningen til stønad vedarbeidsledighet som settes ned med 696 mill. kronerog bevilgningen til Statens Pensjonskasse som økesmed 355 mill. kroner til sluttoppgjøret i forbindelsemed at Mesta AS meldte seg ut av Statens Pensjons-kasse. På inntektssiden foreslås det økte renteinntek-ter med til sammen 37 mill. kroner som gjelder bolig-lånsordningen til Statens Pensjonskasse og utlån frastatsbankene mv.

Det fremmes ikke forslag om endret bevilgningpå overføringen fra Statens pensjonsfond - Utland nå.Dette gjøres i forbindelse med nysalderingen av bud-sjettet for 2008 til høsten.

Veksten i statsbudsjettets utgifterForslagene i denne proposisjonen innebærer en

reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifterpå 3 1/4 pst. sammenliknet med regnskap for 2007.Dette er en økning på om lag 1 prosentpoeng sam-menliknet med anslaget i saldert budsjett 2008. For-uten økte utgifter i 2008, skyldes oppjusteringen avanslaget for den reelle, underliggende utgiftsvekstenfra 2007 til 2008 at utgiftene i statsregnskapet for2007 ble lavere enn anslått i fjor høst.

I dette kapitlet gjøres det rede for hovedinnholdeti proposisjonen. I avsnitt 1.2 omtales de største

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 19

bevilgningsendringene som foreslås. I avsnitt 1.3 gisdet en oversikt over budsjettets stilling for innevæ-rende år, mens avsnitt 1.4 viser hvilke anmodnings-vedtak i Stortinget som omtales. Kapittel 2 gir enomtale av Regjeringens forslag til endrede skatte- ogavgiftsbestemmelser, mens det i kapittel 3 gjøres redefor forslagene til bevilgningsendringer mv. under deenkelte departementene.

Merknader frå komiteenK o m i t e e n tek omtalen til orientering.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t viser til at d i s s e m e d l e m m e ranser revidert nasjonalbudsjett som en teknisk revi-

sjon. Det må følgelig være endringer i forutsetnin-gene som ligger til grunn for eventuelle korrigeringerav bevilgede beløp. D i s s e m e d l e m m e r under-streker at d i s s e m e d l e m m e r dermed ikke taromkamper på saker som hører inn under den ordi-nære behandlingen av statsbudsjettet hver høst. Revi-dert nasjonalbudsjett gir altså ikke noe fullstendigbilde av Fremskrittspartiets økonomiske politikk. Forvåre primære prioriteringer, påplusninger og kuttvises derfor til Fremskrittspartiets alternative stats-budsjett for 2008 og statsbudsjettets dokumenter,Budsjett-innst. S. I (2007–2008) med tilhørende bud-sjettinnstillinger under den enkelte fagkomité. Ved-rørende revidert nasjonalbudsjett vises det ellers tilmerknader i Budsjett-innst. S. II (2007–2008).

Hovedtall og prioriteringer som Fremskrittspartiet har gjort i Revidert nasjonalbudsjett for 2008 vises i føl-gende tabell:

FORSLAG TIL REVIDERT NASJONALBUDSJETT FOR 2008 FRP – HOVEDOVERSIKT Endringer ifht. Regjeringen:

2008ØKTE FORESLÅTTE OFFENTLIGE BEVILGNINGER (mill. kr)

Økte olje-/skatteinntektsanslag i RNB ifht. statsbudsjettet for 2008 80 295

ØKT OFFENTLIG FORBRUK I BUDSJETTRAMMENE (FrP) 6 722REDUSERTE OFFENTLIGE INNTEKTER (FrP) 4 168Reduksjon i økte oljeinntekter/skatteinntekter med FrP 10 890

OVERFØRING TIL STATENS PENSJONSFOND REGJERINGEN i 2008(oljefondet)

424 250

OVERFØRING TIL STATENS PENSJONSFOND FRP i 2008 (oljefondet) 413 360

REDUSERTE / ØKTE OFFENTLIGE UTGIFTERFORNYELSE OG ADMINISTRASJON Ramme 1 0

BARN/LIKESTILLING Ramme 2Barnevernstjenester 102

KULTUR Ramme 3Tilskuddsordning, frivillig virksomhet 50

UTENRIKS Ramme 4 -17

JUSTIS Ramme 5Politiet 70Oslopolitiet 35Annet -2

103

20 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

FORSLAG TIL REVIDERT NASJONALBUDSJETT FOR 2008 FRP – HOVEDOVERSIKT Endringer ifht. Regjeringen:KOMMUNAL/INTEGRERING/MANGFOLD Ramme 6Rentekompensasjon skole, kirkebygg 17

RAMMETILSKUDD KOMMUNER Ramme 18Styrking av eldreomsorgen (øremerket) 1 600Styrking av grunnopplæringen (øremerket) 600Sitteplasser til alle barn i skolebusser (øremerket) 20Annet -10

2210ARBEID/SOSIAL Ramme 7Bilordning, funksjonshemmede 100Tiltak funksjonshemmede i arbeid 80

180FORSVAR Ramme 8 400

NÆRING Ramme 9, 10, 11Sysselsetting av sjøfolk 43Annet 2

ENERGI/MILJØ Ramme 12, 13CO2-rensing -357Kompensasjon Trillemarka 14Annet -37

-380KONTROLL Ramme 14 0

HELSE Ramme 15Rusmiddeltiltak, forebyggende arbeid 86Regionale helseforetak 2 370Psykisk helse 50

2 506KUNNSKAP Ramme 16Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen 55Universiteter 97Høyskoler 43Annet 18

213TRANSPORT Ramme 17Trafikktilsyn, drift, vedlikehold av riksveier 530Riksveiinvesteringer 250Rassikring 100Kjøp av riksveifergetjenester 200Investeringer i jernbanelinjen 175Kjøp av persontransport med tog 60

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 21

Vedrørende samferdsel legger d i s s e m e d -l e m m e r kun frem justeringer som har vist seg heltnødvendige etter at statsbudsjettet ble vedtatt forsamferdselsområdet. D i s s e m e d l e m m e r s pri-mære og helhetlige syn, derimot, ble lagt inn i Frem-skrittspartiets alternative statsbudsjett for 2008 hvord i s s e m e d l e m m e r fremhevet at det ikke finnesgode grunner til at Norge som nasjon skal slite medvirkningene av dårligere standard på vår samferdselenn resten av Europa. Tvert imot tilsier vårt landsbeliggenhet, våre lange transportstrekninger og vårspredte bosetting at vi sørger for effektiv kommuni-kasjon og reduserte avstandsulemper for næringslivog befolkning.

D i s s e m e d l e m m e r ønsket derfor en storsat-sing på samferdsel – spesielt på utbygging av veinet-tet og sikring av dette mot ulykker – i en periode hvorvi har store muligheter for å omplassere en del av vårfinansielle oljeformue fra utenlandske verdipapirertil innenlands infrastruktur og realverdier som veier.Dette har dokumentert lønnsomhet og stor positiv

betydning for sikkerhet, fremkommelighet og miljø/utslipp.

Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for2008 påpekte at staten må ta sitt ansvar for riksvei-nettet, og finansiere utbygging, drift og vedlikeholdover statsbudsjettett fullt ut – idet bompenger er unø-dig dyrt kjøp av veg på avbetaling. D i s s e m e d -l e m m e r har i en rekke utbyggingssaker påvist atregningen blir dobbelt så høy som midler anvendt tilveiprosjektet, fordi bilistene belastes også for statensnedbetalingskostnader.

Vedrørende området til Utenriksdepartementetviser d i s s e m e d l e m m e r til Fremskrittspartietsgenerelle merknader i forbindelse med Budsjett-innst. nr. 3 (2007–2008) Budsjettinnstilling til Stor-tinget fra utenrikskomiteen og til Fremskrittspartietsalternative statsbudsjett for 2008. D i s s e m e d -l e m m e r vil komme tilbake til politiske prioriterin-ger i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettetfor 2009.

Det vises for øvrig til merknader under de enkeltefagområdene til tilhørende departement.

FORSLAG TIL REVIDERT NASJONALBUDSJETT FOR 2008 FRP – HOVEDOVERSIKT Endringer ifht. Regjeringen:FINANS Ramme 19-21 -21

SUM ØKNING OFFENTLIGE UTGIFTER 6 722

REDUSERE STATENS INNTEKTERReversere Regjeringens skjerpelserIkke øke bensinavgift med 5 øre fra 1. juli 2008 (inkl. mva. 6 øre) 35Ikke øke dieselavgift med 10 øre fra 1. juli 2008 (inkl. mva. 13 øre) 90

Skatte- og avgiftslettelserRedusere avgifter på bensin fra dagens nivå med 2,50 kr fra 1. juli 2008 1 390Redusere avgifter på diesel fra dagens nivå med 2,50 kr fra 1. juli 2008 1 800Redusert mva på mat fra 14% til 12% fra 1. juli 470Fjerning av grunnavgiften for engangsemballasje ihht. ESA-avgjørelse fra 1. juli2008

290

Økt sjømanns- fiskerfradrag til 160 000 kroner fra 1. januar 2008 120SUM SKATTE-/AVGIFTSLETTELSER Ramme 23 4 195

UTBYTTE Ramme 23, økt utbytte fra kommunalbanken -28

SUM REDUSERING STATENS INNTEKTER 4 168

POSTER UTEN RESULTATVIRKNING ("UNDER STREKEN")Lån til Statens lånekasse for utdanning 15Kommunalbanken, aksjekapital -90SUM -76

22 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser tilat Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjettfor 2008 framstår som grått og kjedelig. Det er i ogfor seg naturlig at et revidert nasjonalbudsjett ikke erarenaen for å starte opp de store reformer og omvelt-ninger, men Regjeringens opplegg er uten politiskeprioriteringer og vilje til å bruke de store pengene påde store tingene. Sjelden har handlingsrommet for enregjering vært større til å foreta nødvendige kursend-ringer. Det er det ikke et snev av i forslaget til revidertbudsjett. Det er tydelig at de mange indre stridighe-tene i Regjeringen har ført til handlingslammelse, ogen utydelig politisk profil.

D e t t e m e d l e m vil derfor påpeke at Venstreshovedinnvendinger mot statsbudsjettet for 2008 ikkeendres av Regjeringens forslag til revidert nasjonal-budsjett, selv om Regjeringen retter opp noen av sineegne feilprioriteringer når det gjelder forskning oghøyere utdanning og skattlegging av småkraftverk, itillegg til å rette opp enkelte ting som opposisjonenlenge har påpekt, som for eksempel økt fradrag forfiskere og pensjonsforpliktelser som er opparbeidet ihelseforetakene.

Det mest radikale i forslaget til Revidert nasjo-nalbudsjett for 2008 er på sett og vis at Regjeringenfølger opp det klimaforliket som opposisjonen møy-sommelig presset dem med på, men det er rimeliglangt fra statsminister Jens Stoltenbergs storslåtteinternasjonale lansering på Bali med 3 mrd. kroner iåret til bevaring av regnskog, til den faktiske merbe-vilgning på 225 mill. kroner som ligger i forslaget tilRevidert nasjonalbudsjett for 2008.

D e t t e m e d l e m viser til at det bare er få ukersiden det ble klart at Norge setter ny rekord i klima-gassutslipp. I Regjeringens forslag til Revidert nasjo-nalbudsjett for 2008 vises det ingen vilje til en offen-siv for å gjøre noe med denne utfordringen. Regjerin-gen står fritt til å gå lengre enn det klimaforliket leg-ger opp til. Dette vil i så fall få Venstres helhjertedestøtte. Budsjettrevisjonen fremstår fortsatt som sværtuklar når det gjelder CO2-håndtering på Mongstad.Og med de reduksjonene som det nå foreslås i CO2-håndering, er den samlede innenlandske miljø- ogklimasatsingen faktisk svekket i forhold til det opp-rinnelige budsjettet for 2008.

D e t t e m e d l e m er spesielt skuffet over mang-lende satsing på kollektivtransport i byene. Hvorforforskutterer ikke Regjeringen økt satsing på kollek-tivtransport som klimaforliket legger opp til, når manforskutterer økte drivstoffavgifter? Dette burde etterd e t t e m e d l e m s syn i det minste være et nullsum-spill.

D e t t e m e d l e m mener det er en positiv inn-rømmelse at Regjeringen nå retter opp halve hvile-skjær for høyere utdanning. Men det tar tid å kommeopp i marsjfart etter et hvileskjær, spesielt når manbare får rettet det opp halvveis. D e t t e m e d l e m vilderfor rette opp hele hvileskjæret i Venstres forslagtil bevilgninger i Revidert nasjonalbudsjett for 2008.

D e t t e m e d l e m viser også til at til høsten utvi-des skoledagen for de minste elevene. Samtidig ersøkningen til lærerutdanningen fallende, og etaldrende lærerkorps innebærer lærermangel om få år.Heller ikke her leverer Regjeringen konkrete tiltakfor å løse åpenbare utfordringer. Hovedutfordringenfor skolen er ikke utvidet skoledag og mer frukt, menmange nok og gode nok lærere. Derfor foreslård e t t e m e d l e m å bruke 260 mill. kroner til bl.a.satsing på lærerrekruttering og videreutdanning.

D e t t e m e d l e m er bekymret over de siste tallfra SSB som viser en dramatisk nedgang i antallgründere det siste året. Heller ikke her viser Regjerin-gen vilje til å ta tak i utfordringene. I tråd med tidli-gere budsjetter fra den sittende regjering er det fåeller ingen gode nyheter for dem som vil starte egenbedrift.

I Venstres alternative forslag til Revidert nasjo-nalbudsjett for 2008 prioriterer d e t t e m e d l e m åbruke om lag 560 mill. kroner mer på skole, utdan-ning og forskning, om lag 750 mill. kroner mer påhelse, familie og fattigdomsbekjempelse, om lag 500mill. kroner mer til ulike miljøtiltak og om lag 120mill. kroner mer til tiltak rettet mot norsk næringslivi tillegg til en del målrettede skatte- og avgiftsforslag.Det foreslås videre et skatteskifte fra rød til grønnbeskatning på rundt 450 mill. kroner, med netto skat-telette på 60 mill. kroner, økte utgifter/omfordelingpå rundt 2,2 mrd. kroner og kutt/økte inntekter på omlag 2,8 mrd. kroner, slik at det i Venstres opplegg bliret mindreforbruk av oljepenger på om lag 560 mill.kroner.

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 23

Dette framkommer som følger:

VENSTRES ALTERNATIV, REVIDERT NASJONALBUDSJETT FOR 2008

Kap. og post OmrådeBokført

mill. kronerPÅPLUSNINGER

225.63 Samiske lærebøker 2,0226.21 Økt utdanningskapasitet, skolelærere 20,0226.21 Tiltak mot "drop-out" av videregående skole, barnevernsbarn mfl. 30,0226.22 (ny) Rekruttering av lærere 200,0226.22 (ny) Kompetanseår, lærere 40,0231.21 Kompetanse og rekruttering i barnehager 20,0Flere Basisfinansiering UH-sektoren (reversering av hele kuttet) 143,1275.50 Omstillingsmidler KHiO 1,7285.52 Forskning (rekruttering) 50,0285.52 Forskning (miljø og klima) 50,02445.32 Oppstartsbevilgning, patologibygg HiO og odontologi UiB 6,0Sum skole utdanning og forskning 562,8

320.74 Flerkulturelle institusjoner 3,0326.78 Bibliotek 15,0328.70 Fullfinansiering av museumsreformen 15,01429. Forberedelse av kulturminneåret 4,0Sum kultur 37,0

410.01 Startbevilgning, nytt rettsbygg Gulating 5,0440.01 Politiet (mer synlig politi) 10,0441.01 Oslo-politiet 10,0Sum politi, kriminalitetsbekjemping m.m. 25,0

Flere Omfordeling bistand 141,5Flere Flere kvoteflyktninger (500 flere) 44,1690.01 Utlendingsdirektoratet (økt saksbehandlingskapasitet) 10,0856.21 Enslige mindreårige asylsøkere 5,0Sum bistand, flyktninger og integrering 200,6

580.70 Økt bostøtte 50,0601.21 Tilskudd til fattigdomsarbeid i frivillige organisasjoner 15,0605.22 Legge til rette for borgerlønnsreform i NAV 5,0621.71 Tilskudd til Fattighuset 0,5732.73,74,75 Skjevfordeling, helseforetak 390,0726.21 Tiltak for bedre rusomsorg og psykiatri 150,0852.70 Økt adopsjonsstøtte til 1G 9,8854.21 Økt satsing på ettervern, barnevernet 5,02530.70 Generell rett til pappapermisjon uavhengig av mors inntekt fra 1.7. 10,0

24 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008


mill. kroner2530.70 Utvidet fedrekvote (pappaperm) med en uke fra 1.7. 4,0Flere Ingen trygdeavkorting mot inntekt for 68- og 69-åringer 110,0Sum sosial, helse og familie 749,3

1062.30 Økt oljevernberedskap 25,01301.70 (NY) Tilskudd til rasjonell og miljøvennlig transport (Hydrogen og bio) 5,01320.30 Trafikksikkerhetstiltak (midtdelere og gang- og sykkelveier) 40,01330.60 Incentivordning for kollektivtransport i byer 100,01330.61 (NY) Kompensasjonsordning for kollektivtransport (økte drivstoffpriser) 100,01350.23 Jernbane: Drift og vedlikehold i Oslo-området 50,01350.30 Jernbane: Investering i linjen 100,01400.80 Reversering kutt, universell utforming 2,01427.21 Tiltak for å sikre ville laksebestander 10,01427.60 Tilskudd til lokalt utviklingsfond, Trillemarka 14,01427.74 Friluftstiltak 10,01429.72 Kulturminnevern 10,01441,01 SFT: Økt kontroll av miljøgift-spredning 11,01825.50 Fornybar energi 25,0Sum miljø, klima, energi og miljøvennlig samferdsel 502,0

920.71 Næringsrettet forskning 50,02421.71 Reiseliv 20,0Flere Bedre sosiale ordninger for selvstendig næringsdrivende 10,83904.01 Reduksjon i Brønnøysundregistrene (20 pst. reduksjon fra 1.7) 41,0Sum næringsliv og småbedrifter eksl. skatter og avgifter 121,8

SUM ALLE PÅPLUSNINGER 2 198,5

SKATTER OG AVGIFTER

5501.72 Rett til bunnfradrag for selvstendig næringsdrivende -50,05501.72 Økte beløpsgrenser SkatteFUNN 0,05501.72 Skattefritak for arbeidsgiverbetalte behandlingsutgifter -20,05501.72 Gjeninnføring av individuell livrente -40,05501.72 Økt BSU-beløp (kr 200 000/kr 20 000) -75,05501.72 Utvidelse av IPS-ordning til kr 40 000 - 0,05501.72 Skattefritak for forskningsinstitutter -30,05501.72 Økt fiskerfradrag – kr 150 000 -25,05506.70 Lettelser i arveavgiften ved generasjonsskifte i bedrifter og familie,

eiendom + kombinert med økt bunnfradrag til kr 500 000 fra 1.7.-80,0

5511.70 Heve grensen for tollfri import til kr 400 -10,05700.71 Reversering av økt trygdeavgift for selvst. næringdrivende fra 1.7. -48,05700.72 Halv arbeidsgiveravgift for nye lærlinger fra 1.7. -40,05700.72 Økt grense for lønnsoppgaveplikt for frivillige org. til kr 10 000 -19,0

Ingen mva på batteriskifte el-biler -2,0Sum skatte- og avgiftslettelser -439,0

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 25


mill. kroner

5531.70 Økt tobakksavgift (ca. 10 pst. økning) 178,05542.70 Økt grunnavgift på fyringsolje (10 øre pr. liter) 50,05543.70 Økt CO2-avgift på mineralolje (10 øre) 150,0Sum avgiftsskjerpelser 378,0

SUM SKATTE- OG AVGIFTSLETTELSE 61,0

INNDEKNING OG ØKTE INNTEKTER

41.32 Kjøp av stortingsleiligheter 35,0153.78 Bistand, Latin-Amerika 141,5Flere Prisjustering maks.pris i barnehager fra 1.8. 272,0335.71 Tak i pressestøtten på 30 mill. kroner pr. avis 15,8430 Elektronisk soning 36,0551.60 Tilskudd til fylkeskommuner til regional utvikling 22,5552.72 Nasjonale tiltak til regional utvikling 22,5Flere Avvikling av ordningen med frukt og grønt i skolen 85,1Flere Ikke utvidet timetall 1-4 trinn 275,7572.64 Avvikle ordningen "utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken" 10,0605.01 Færre ordinære tiltaksplasser 13,8634.70 Færre ordinære tiltaksplasser 150,4710.21 Forskning, bioteknologi 5,0909.73 Avvikle nettolønnsordningen 590,01441.22 SFT – Klimakvotehandel 1,21500.21 Ikke forsøk med 6-timersdag 12,01523.01 Salg av Statskonsult 40,01638.21 Mindre kjøp av CO2-kvoter i 2008 250,01810.01 Nye stillinger seismiske undersøkelser 4,01810.21 Leteboring i sårbare områder i nord 118,72309.01 Regjeringspartienes ymsekutt 111,02309.01 Ostehøvelkutt i departementene 150,02390.01 Avvikle eksportstøtte til osteproduksjonen (halvårsvirkning) 104,02445.34 Faseforskyvning, Statsbygg 75,02541.70 Gjeninnføre 5 ventedager i dagpengeordningen 26,02541.70 Innstramming i permitteringsordningen, 26 uker 2,22751.70 Redusert apotekavanse, 1 pst. 52,7Sum inndekning 2 622,1

5445.30 Salg av eiendom, Statsbygg 100,05611.85 Mindre utbytte NSB -53,0

26 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

D e t t e m e d l e m viser videre til nærmereomtale av de ulike tiltak på respektive poster i denneinnstilling og i Innst. O. nr. 70 (2007–2008) når detgjelder omtale og forslag til endringer i skatte- ogavgiftslovgivningen.

2. FORSLAG OM ENDREDE SKATTE- OG AVGIFTSBESTEMMELSER

2.1 InnleiingSamandrag

I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for2008 foreslås følgende endringer på skatte- ogavgiftsområdet:

– Regjeringen foreslår å øke fiskerfradraget med35 000 kroner, dvs. til 115 000 kroner, med virk-ning fra 1. januar 2008. Provenytapet anslås tilom lag 45 mill. kroner påløpt og 35 mill. kronerbokført i 2008. Økningen må ses i lys av forslagetom å stramme inn nettolønnsordningen for rede-rinæringen, jf. omtale i kapittel 3. Forslaget omøkt fiskerfradrag er nærmere omtalt i Ot.prp. nr.59 (2007-2008) Om endringar i skatte- ogavgiftslovgivinga mv.

– Regjeringen foreslår å øke beløpsgrensen for fri-tak for arbeidsgiveravgift og beløpsgrensene ioppgjørsreglene for skattetrekk ved privat arbeidi hjemmet. Skattereglene knyttet til arbeidsopp-drag i hjemmet består av en rekke beløpsgrenser.Departementet ønsker å forenkle disse regleneslik at de ulike beløpsgrensene samordnes på enbedre måte enn i dag. Provenyvirkningene avendringene er ubetydelige. Det vises til omtale iOt.prp. nr. 59 (2007-2008) Om endringar iskatte- og avgiftslovgivinga mv.

– Regjeringen foreslår å øke antall terminer forbetaling av petroleumsskatt fra to til seks termi-ner jevnt fordelt gjennom året. Begrunnelsen erblant annet at dagens konsentrasjon av store inn-betalinger to ganger i året påvirker pengemar-kedsrenten. Endringen gir en liten økning i gjen-nomsnittlig kredittid for selskapene, og dermedet provenytap for staten på om lag 13 mill. kroner

påløpt i 2008. De reduserte inntektene inngår istatens netto kontantstrøm fra petroleumsvirk-somheten. Forslaget ble sendt på høring med frist14. mars 2008. Høringsinstansene hadde ingenvesentlige merknader til forslaget. For en nær-mere omtale av forslaget vises det til Ot.prp. nr.59 (2007-2008) Om endringar i skatte- ogavgiftslovgivinga mv. kapittel 5.

– Regjeringen setter ned anslaget for inntekter fraNOx-avgiften og utgifter til kompensasjon forNOx-avgift fordi Regjeringen har kommet tilenighet med 14 næringsorganisasjoner om enmiljøavtale om NOx-reduserende tiltak. Miljøav-talen gir rett til fritak for NOx-avgift samtidigsom grunnlaget for avgiftskompensasjon tilnæringene faller bort. Samlet reduksjon i avgifts-inntekter og kompensasjoner vil gi et netto pro-venytap på om lag 650 mill. kroner påløpt og 470mill. kroner bokført i 2008. Saken er nærmereomtalt i avsnitt 2.2. Endringer i kompensasjonerer beskrevet under omtalen av de respektivedepartementers budsjett i kapittel 3.

– Det foreslås å forskuttere punktet i klimaforliketsom gjelder økte drivstoffavgifter ved å øke auto-dieselavgiften med 10 øre pr. liter og bensinav-giften med 5 øre pr. liter med virkning fra 1. juli2008. Provenyøkningen anslås til om lag 145mill. kroner påløpt og om lag 125 mill. kronerbokført i 2008. Forslaget er nærmere omtalt iavsnitt 2.3.

– Det foreslås å øke Kredittilsynets sektoravgifterfra tilsynsenhetene med 10 mill. kroner. Forsla-get er nærmere beskrevet under omtalen avFinansdepartementets budsjett i denne proposi-sjonen.

De foreslåtte endringene innebærer et samlet pro-venytap på om lag 540 mill. kroner påløpt og om lag370 mill. kroner bokført i 2008, medregnet reduserteutgifter til kompensasjonsordningene for NOx-avgif-ten med om lag 130 mill. kroner og kommunesekto-rens andel av reduserte inntekter som følge av forsla-get om økt fiskerfradrag. Bokførte skatteinntekterover statsbudsjettet reduseres med 482 mill. kroner


mill. kroner5656.85 Økt utbytte, Argentum 113,55656.85 Økt utbytte, Entra 39,5Sum økte inntekter 200,0

SUM INNDEKNING OG ØKTE INNTEKTER 2 822,1

Totalt mindrebruk av pensjonsfondet 562,6

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 27

med Regjeringens forslag. Forslagene til endringer iavgiftsvedtakene er omtalt nedenfor. Det vises til for-slag til romertallsvedtak. For forslag til lovendringervises det til Ot.prp. nr. 59 (2007-2008) Om endringari skatte- og avgiftslovgivinga.

Regjeringen vil videre vurdere å oppheve skatte-fritaket for gjensidige brann- og husdyrforsikrings-selskaper med virkning fra inntektsåret 2008, i for-bindelse med budsjettet for 2009. Skattefritaket sav-ner en god begrunnelse, virker konkurransevridendeog kan være problematisk på grunn av EØS-avtalensregler om statsstøtte. Det vises til nærmere omtale iOt.prp. nr. 59 (2007-2008) Om endringar i skatte- ogavgiftslovgivinga mv.

Merknader frå komiteenK o m i t e e n viser til dei respektive merknader

nedanfor, i Budsjett-innst. S. II (2007-2008) og iInnst. O. nr. 70 (2007-2008).

2.2 NOx-avgift og avtale

SamandragEtter Stortingets vedtak om avgift på utslipp av

NOx gis det avgiftsfritak for utslippskilder som eromfattet av avtale med staten om gjennomføring avNOx-reduserende tiltak i samsvar med et fastsatt mil-jømål. Miljøverndepartementet har på vegne avRegjeringen kommet til enighet med 14 næringsorga-nisasjoner om en slik avtale. Avtalen innebærer atvirksomheter som slutter seg til avtalen, får et midler-tidig avgiftsfritak i perioden fram til 31. desember2010, mot at de kollektivt gjennomfører tiltak somreduserer de årlige utslippene med om lag 30 000tonn NOx. Avgiftsfritaket kan først tre i kraft nårEFTAs overvåkingsorgan (ESA) har godkjent ord-ningen. I henhold til den framforhandlede avtalen vilvirksomheter som melder seg inn i NOx-fondet innen1. juli 2008, få refundert avgift som er betalt i perio-den fra 1. januar 2008 og fram til ESAs beslutningforeligger. Miljøverndepartementet antar at avtalenvil bli godkjent i løpet av 2008. Avtalen vil mestsannsynlig få budsjettkonsekvenser for 2008. For åha en mest mulig realistisk budsjettering, foreslås detat det allerede nå budsjetteres med at avtalen god-kjennes av ESA, og at avtalen vil tre i kraft i løpet av2008.

Det legges til grunn at samtlige avgiftspliktigefor avgiften på utslipp av NOx i petroleumsvirksom-het på kontinentalsokkelen vil slutte seg til avtalen.Dette vil gi reduserte avgiftsinntekter på 800 mill.kroner påløpt og 620 mill. kroner bokført i forhold tilsaldert budsjett 2008. Denne reduksjonen gjelderkap. 5509 post 70 som inngår i statens netto kontant-strøm fra petroleumsvirksomheten.

For NOx-avgiften utenom petroleumssektoren(kap. 5549 post 70) legges det til grunn at aktørersom representerer om lag 90 pst. av utslippene omfat-tet av avgiften, vil slutte seg til avtalen. Dette vil gi etprovenytap på om lag 780 mill. kroner påløpt og omlag 600 mill. kroner bokført.

Ved innføringen av NOx-avgiften i 2007 ble detlagt vekt på at utslippene av NOx skulle reduseresuten at den økonomiske belastningen for næringeneskulle bli unødvendig høy. Det ble derfor bevilgetdrøyt 400 mill. kroner i NOx-avgiftskompensasjoner.Ved inngåelse av en miljøavtale med avgiftsfritak fal-ler grunnlaget for kompensasjonene bort. Det fore-slås derfor å redusere kompensasjonsordningene medom lag 130 mill. kroner. Når avtalen har trådt i kraft,kan det bli behov for ytterligere reduksjoner i kom-pensasjonene. Forslag til reduksjoner i kompensa-sjonsordningene er nærmere beskrevet under omta-len av de respektive departementers budsjett.

Inngåelse av en miljøavtale og reduksjoner ikompensasjonsordningene vil samlet gi et netto pro-venytap på om lag 650 mill. kroner påløpt og om lag470 mill. kroner bokført. Det legges opp til at disseendringene nettoføres innenfor skatte- og avgiftsopp-legget slik som da avgiften ble innført.

Fram mot høsten forventes det at det blir avklartbåde om ESA vil godkjenne miljøavtalen, og hvilkevirksomheter som vil velge å slutte seg til avtalen.Basert på denne informasjonen vil det trolig værebehov for ytterligere justeringer i forbindelse mednysalderingen av statsbudsjettet for 2008.

Merknader frå komiteenK o m i t e e n tek omtalen til orientering og viser

til merknader under kap. 5509 post 70 og kap. 5549post 70 nedanfor.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t er fornøyd med at NOx-fondsord-ningen og Næringslivets NOx-fond nå er etablert.D i s s e m e d l e m m e r viser til at Fremskrittspartietallerede i revidert budsjett i 2006 ba Regjeringen omå innføre en slik ordning. D i s s e m e d l e m m e r vilpeke på at når ordningen først nylig er etablert, er detfordi først stortingsflertallet og deretter Regjeringenhar brukt uforholdsmessig lang tid på å konkluderemed at denne ordningen er til beste både for miljøetog næringslivets konkurransekraft. Etter at Stortingeti desember 2006 gjorde vedtak om å etablere enfondsordning, tok det lang tid å få etablert et mandatfor forhandlingene Dette kom ikke på plass før høs-ten 2007. Etter at enighet ble oppnådd i januar 2008om hovedpunktene i en avtale har Miljøverndeparte-mentet benyttet lang tid på å få ferdig notifikasjonentil ESA, slik at avtalen kunne undertegnes først

28 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

14. mai og notifikasjonen til ESA oversendes15. mai. Det var først da at ESAs formelle tidsfrist forsin godkjenning begynte å løpe. D i s s e m e d l e m -m e r vil peke på at den tiden som er mistet ikke kantas igjen. På dette grunnlag vil d i s s e m e d l e m -m e r anmode Regjeringen om å legge til rette for atprøvetiden utvides til ut over det avtalefestete tids-rommet før en pålagt NOx-avgift eventuelt gjeninnfø-res.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e visertil Norges utslippsforpliktelser i henhold til Gøte-borg-protokollen hva gjelder nitrogenoksider (NOx),og mener det er viktig at Norge ivaretar sine forplik-telser om reduksjon av NOx-utslipp.

D i s s e m e d l e m m e r er derimot alvorligbekymret for rammebetingelsene til norsk fiskerinæ-ring, som er blitt systematisk svekket siden Regjerin-gen tiltrådte høsten 2005. D i s s e m e d l e m m e r erogså sterkt kritiske til at det tok Regjeringen unød-vendig lang tid å få på plass en miljøfondsordningsom skal sikre at NOx-avgiften i fremtiden blir brukttil miljøvennlige utslippsreduksjoner for næringen.

D i s s e m e d l e m m e r vil vise til at grunnetRegjeringens sommel kom avtalen på plass først23. januar 2008, noe som betyr at fiskerinæringen iett helt år har innbetalt NOx-avgift som en ren fiskal-avgift. D i s s e m e d l e m m e r vil i den anledningvise til spørsmål: nr. 183 og nr. 898 fra representantenElisabeth Røbekk Nørve, besvart av Finansministe-ren, henholdsvis 20. november 2007 og 11. april2008.

2.3 Bensin- og autodieselavgiftSamandrag

I klimaforliket mellom regjeringspartiene ogHøyre, Kristelig Folkeparti og Venstre heter det atpartene er enige om at autodieselavgiften økes med10 øre pr. liter, og at bensinavgiften økes med 5 ørepr. liter, i statsbudsjettet for 2009. Det foreslås å for-skuttere klimaforliket ved å øke autodieselavgiftenmed 10 øre pr. liter og bensinavgiften med 5 øre pr.liter med virkning fra 1. juli 2008. Forslaget om øktautodieselavgift vil gi et merproveny på om lag 105mill. kroner påløpt og 90 mill. kroner bokført i 2008,mens forslaget om økt bensinavgift vil gi et merpro-veny på om lag 40 mill. kroner påløpt og 35 mill. kro-ner bokført i 2008. Helårsvirkningen av forslagene ermerproveny på hhv. 210 mill. kroner og 75 mill. kro-ner. Det vises til forslag til romertallsvedtak.

Merknader frå komiteenF l e i r t a l e t i k o m i t e e n , alle unnateke med-

lemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget

frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak XIII og XIVunder kapittel 21 Tilråding frå komiteen.

For k o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e ,K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e er detrimelig uforståelig at Regjeringen ikke forskuttererfor eksempel en økt satsing på kollektivtransport somklimaforliket legger opp til, når man forskutterer øktedrivstoffavgifter. Dette burde etter d i s s e m e d -l e m m e r s syn i det minste være et nullsum-spill, ogville også gjort (bort)forklaringsproblemet noemindre for regjeringspartienes egne stortingsrepre-sentanter.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t foreslår å redusere avgiftene pådrivstoff med 2,50 kroner pr. liter. D i s s e m e d -l e m m e r viser til at man den siste tiden har sett driv-stoffpriser på over 14 kroner literen, og at innbyg-gerne begynner å merke det på lommeboken. D i s s em e d l e m m e r viser til at Norge er et langstrakt oggrisgrendt land hvor mange er avhengige av bil for åkomme på jobb, bringe barn, treffe venner og besøkeeldre. D i s s e m e d l e m m e r merker seg at Regje-ringen likevel velger å sette opp avgiften på bensinmed 5 øre og avgiften på diesel med 10 øre fra 1. juli,selv om biler er blitt langt mer miljøvennlig det sistetiår.

D i s s e m e d l e m m e r viser til finansministerKristin Halvorsens uttalelse til VG Nett 15. mai 2008hvor hun sier at "Økningen av bensin og drivstoffav-gifter er et viktig tiltak i kampen mot økte klimaut-slipp". Hun sier avgiftsøkningen ble fremskyndetmed 6 måneder "på grunn av de bekymringsfulle kli-marapportene vi får hele tiden". 16. mai 2008 er mil-jøvernminister Solheim sitert i Aftenposten på at hanikke tror avgiftsøkningen har noen klimaeffekt.

D i s s e m e d l e m m e r mener Regjeringen der-med avslører at de bruker miljøargumentet for å fyllestatskassen. D i s s e m e d l e m m e r synes det erpåfallende at Regjeringen bruker miljøargumentetder de kan skattlegge, slik at det blir mer penger istatskassen, samtidig som de satser mindre på områ-der hvor det koster penger.

D i s s e m e d l e m m e r viser til Representantfor-slag nr. 8:78 (2007–2008) fra Fremskrittspartiet omreduksjon av drivstoffavgiftene for budsjettåret2008, hvor det foreslås umiddelbar nedsettelse avbensinavgiftene og utredning av et system med vari-able bensinpriser.

D i s s e m e d l e m m e r mener Regjeringensytterligere avgiftsøkning på diesel er ekstra urimeligettersom Regjeringen nærmest oppfordret til kjøp avdieselbiler da de la om bilavgiftssystemet, noe somfavoriserte dieselbiler og førte til at mange kjøpteslike biler.

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 29

D i s s e m e d l e m m e r viser til at avgifter til sta-ten utgjør om lag 60 pst. av bensinprisen fra pumpeog rundt 50 pst. av dieselprisen. Avgiftselementene ibensinavgiften består av 45 øre CO2-avgift betalt avoljeselskapene for hver liter olje eller kondensat sompumpes opp av Nordsjøen. Videre er bensinavgiftenpå 4,28 kroner per liter. Deretter betaler bilisten pånytt CO2-avgift på 82 øre per liter som fylles på tan-ken. Til slutt regnes merverdiavgift av både råvare-pris og avgifter. Når bensinprisen er 14 kroner, utgjøravgiftene 8,35 kroner.

For diesel er det 45 øre på sokkelen per liter, die-selavgift på 3,30 per liter, ny CO2-avgift på 55 øre ogmoms. Ved en dieselpris på 14 kroner blir totaleavgifter på 7,10 kroner.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Regjeringen latil grunn en oljepris på 360 kroner per fat i budsjettetfor 2008. Den siste tiden har oljeprisen ligget på omlag 650 kroner per fat, og dette har ført til økte kost-nader og utilsiktet redusert kjøpekraft for norskebilister.

D i s s e m e d l e m m e r viser til daværendefinansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersens uttalel-ser 4. oktober 2000 ved fremleggelsen av statsbud-sjettet for 2001 hvor han sa:

"Norge er et langstrakt land. Vi er derfor avhen-gig av transport over lange avstander for å få varenevåre fram til markedet.

Den siste tiden har prisen på råolje økt kraftig.Det har ført til at prisen på bensin og diesel er rekord-høy. Det merkes spesielt sterkt i et land som Norge.

Regjeringen mener at prisen på bensin og dieselmå bli lavere. Det er nødvendig for å redusere trans-portkostnadene både for familier og næringsliv.

Bensinavgiften prisjusteres derfor ikke vednyttår, slik det er vanlig. Tvert imot settes avgiften1. januar ned med 50 øre. Fra 1. juli settes avgiftenened med ytterligere 32 øre. Inkludert moms er denreelle avgiftsreduksjonen på 1,20 kr. Avgiften på die-sel reduseres reelt med 1,13 kr inklusiv moms. Prisenpå pumpa kan settes ned med en krone i forhold til idag.

Etter forslagene i det norske og svenske statsbud-sjettet vil forskjellene i bensinavgift mellom Norgeog Sverige være redusert fra drøyt en krone til knapt25 øre pr. liter fra 1. juli neste år.

Dette er første gang en finansminister leggerfram forslag om lavere bensinavgift siden avgifts-skillet mellom blyholdig og blyfri bensin ble inn-ført!"

D i s s e m e d l e m m e r vil derfor gå imot Regje-ringens forslag om økt avgift på bensin og diesel.D i s s e m e d l e m m e r foreslår dessuten reduksjonav bensin og dieselavgiften fra dagens satser på 2kroner fra 1. juli. Inkludert merverdiavgift innebærerdette en avgiftsreduksjon på drivstoff på 2,50 kroner.

D i s s e m e d l e m m e r viser for øvrig til merk-nader og bevilgningsforslag under kap. 5536 post 76

og 77, som omhandler bensinavgift og dieselavgift,samt forslag til endring i Stortingets avgiftsvedtak iInnst. S. nr. 253 (2007–2008) og til Dokument nr.8:78 (2007–2008) om reduksjon av drivstoffavgif-tene for budsjettåret 2008.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e ,K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e er glad forat Regjeringen har som ambisjon å følge opp det kli-maforliket som opposisjonen møysommelig pressetdem med på, men stiller seg i likhet med en rekke avregjeringspartienes egne stortingsrepresentanter noeundrende til takten i oppfølgingen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e visertil pkt. 2.5.14.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e viser til at Regjeringenselvfølgelig står fritt til å gå lenger enn det klimafor-liket legger opp til. Dette vil i så fall få Kristelig Fol-keparti og Venstres helhjertede støtte. Men forslagettil revidert budsjett stiller flere spørsmål enn svarbåde når det gjelder milliardbeløp til regnskog, nårdet gjelder CO2-rensing på Kårstø og Mongstad og engjennomgående manglende satsing på kollektivtran-sport i byene.

2.4 Avgifter i matforvaltningenSamandrag

Som følge av ulik praksis mellom aktørene i mel-kemarkedet med hensyn til hvilket ledd i kjeden sominnbetaler avgift, har det fram til nå ikke blitt innbe-talt matproduksjonsavgift på all melk som har gått tilhumant konsum. Mattilsynet har nå klargjort hvor oghvordan matproduksjonsavgiften under Landbruks-og matdepartementet (kap. 5576 post 70) skal bereg-nes for aktørene. Dette innebærer at avgiften også vilomfatte all melk som går til humant konsum. Dermedvil et større volum melk bli omfattet av beregnings-grunnlaget for matavgiften enn tidligere.

Stortingets vedtak gir Landbruks- og matdeparte-mentet myndighet til å oppkreve matproduksjonsav-gifter opp til et maksimalt nivå. Avgiftssatsene i mat-forvaltningen fastsettes med sikte på å nå budsjetterteinntektskrav. Ettersom beregningsgrunnlaget er bre-dere enn tidligere lagt til grunn, anslår Landbruks- ogmatdepartementet at uendrede satser vil gi en mer-inntekt i 2008 på anslagsvis 10 mill. kroner utoverbudsjettert inntektskrav. For å tilpasse avgiftsnivåetpå norskproduserte animalier (produkter av eller fradyr, som f.eks. kjøtt, egg, meieriprodukter og hon-ning) til det budsjetterte inntektskravet, blir alleavgiftssatser for norskproduserte animalier redusertmed om lag 4 pst. med virkning fra 1. april 2008.

30 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

Dette innebærer at matproduksjonsavgift fornorskproduserte animalier blir innkrevd etter føl-gende satser:

– Kjøtt: 0,49 kroner pr. kg– Andre animalier: 1,92 pst. av brutto fakturaverdi.

Endringene anses å ligge innenfor eksisterendestortingsvedtak.

Merknader frå komiteenK o m i t e e n tek omtalen til orientering.

2.5 Andre merknader og forslag framkomne under behandlinga i komiteen

2.5.1 Avgift på arv og gaver (jf. kap. 5506 post 70)

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t mener arveavgiften bør trappesned med sikte på å avvikles. D i s s e m e d l e m m e rbetrakter imidlertid revidert nasjonalbudsjett som enteknisk revisjon der det justeres for nye forhold somhar gjort seg gjeldende etter at det ordinære budsjet-tet ble behandlet. D i s s e m e d l e m m e r viser tild i s s e m e d l e m m e r s alternative budsjettforslagfor 2008 der d i s s e m e d l e m m e r foreslo å økeinnslagspunktet for arveavgiften til 500 000 kronerfra 1. januar 2008.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gV e n s t r e viser til at arveavgiften på mange måter eren dobbeltbeskatning som rammer urettferdig ogsom på sikt derfor må fjernes. D i s s e m e d l e m -m e r mener arveavgiften i realiteten gjør staten tilmedarving til verdier som allerede er beskattet. Spe-sielt problematisk er det når det gjelder arv av fami-lieeide bedrifter og fast eiendom, hvor det ofte må tasopp lån for å betale statens andel. D i s s e m e d l e m -m e r foreslår derfor at innslagspunktet økes til500 000 kroner kombinert med betinget fritak for arvved generasjonsskifte i familieeide bedrifter og arvav familieeiendom nærmere omtalt i Innst. O. nr. 70(2007–2008).

D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende for-slag:

"Fra 1. juli 2008 gjøres det følgende endring iStortingets vedtak av 27. november 2007 om arveav-gift:

§ 4 skal lyde:Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn,

fosterbarn – herunder stebarn som har vært oppfos-tret hos arvelateren/giveren – og foreldre, svares:

§ 5 skal lyde:Av arv og gaver som ikke går inn under § 4, sva-

res:

D i s s e m e d l e m m e r viser til bevilgningsfor-slag under kap. 5506 post 70.

2.5.2 Merverdiavgift (jf. kap. 5521 post 70)K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -

s k r i t t s p a r t i e t viser til at matvarepriser har værtøkende den siste tiden, blant annet som følge av sti-gende matvarepriser internasjonalt. I tillegg vil mat-vareprisene stige ytterligere i tiden fremover somfølge av et jordbruksoppgjør hvor en stor del av pak-ken var høyere fastsatte priser på landbruksproduk-ter. Dette vil reflekteres i matvareprisene til forbru-kerne, og selvfølgelig ramme dem som har dårligstråd.

At Regjeringen de siste årene har økt merverdi-avgiften på mat er noe som i aller høyeste grad ram-mer de fattigste i samfunnet. D i s s e m e d l e m m e rer derfor noe forundret over at Regjeringen nå ikkeforeslår lavere merverdiavgift på mat, for å få matva-reprisene ned, og d i s s e m e d l e m m e r mener dettei stor grad viser at Regjeringen har avblåst sin kampmot fattigdom.

D i s s e m e d l e m m e r påpeker at staten densiste tiden har fått høyere skatteinntekter enn forven-tet, og at det er enda en grunn til at staten ikke trengermomsinntektene. D i s s e m e d l e m m e r minner omat Regjeringen i statsbudsjettet 2006 økte de redu-serte merverdisatsene, på henholdsvis 11 pst. og 7pst. til henholdsvis 13 pst. og 8 pst. Regjeringen øktedenne avgiften enda en gang i statsbudsjettet for2007, fra 13 pst. til 14 pst.

D i s s e m e d l e m m e r minner om at en slikutvikling der staten økter avgiften på mat, i tillegg tilat det er en global økning på matvarepriser, samt øktematvarepriser fra det norske landbruket, ikke barerammer de aller fattigste, samt store barnefamilier,men det svekker også norsk konkurranseevne medtanke på den store grensehandelen vi har. D i s s em e d l e m m e r mener dette er en uheldig utvikling.For å dempe den økonomiske belastningen for demsom alt har stramme økonomiske rammer, foreslård i s s e m e d l e m m e r at merverdiavgift på mat

Av de første 500 000 kroner intetAv de neste 300 000 kroner 8 pst.Av overskytende beløp 20 pst.

Av de første 500 000 kroner intetAv de neste 300 000 kroner 10 pst.Av overskytende beløp 30 pst."

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 31

reduseres med 2 prosentpoeng, fra 14 pst. til 12. pst.D i s s e m e d l e m m e r viser til bevilgningsforslagunder kap. 5521 post 70.


"Fra 1. juli 2008 gjøres følgende endring i Stor-tingets vedtak av 28. november 2007 om merverdi-avgift for budsjetterminen 2008:

§ 2 nytt andre ledd skal lyde:Fra 1. juli 2008 skal det betales 12 pst. avgift etter

bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdi-avgift for næringsmidler. Som næringsmidler ansesenhver mat- eller drikkevare og enhver annen vare somer bestemt til å konsumeres av mennesker, unntatt:

a) legemidlerb) vann fra vannverkc) tobakkvarerd) alkoholholdige drikkevarer."

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e visertil sitt forslag i ordinært budsjett for 2008 om å økemerverdiavgiftssatsen på matvarer med to prosentpo-eng mer enn Regjeringen. D i s s e m e d l e m m e rdeler Regjeringens syn om at det er lite trolig atavgiftsøkninger på dette nivået vil slå særlig ut i pri-sene og i forbrukernes kostnader. D i s s e m e d l e m -m e r vil i den forbindelse vise til at Høyre i sitt ordi-nære budsjettforslag for 2008 økte bådeminstefradraget og støtten til barnerike familier, noesom på helårsbasis ville oppveiet den foreslåttemomsøkningen. D i s s e m e d l e m m e r mener føl-gelig at en avgiftsøkning på ett prosentpoeng i 2.halvår 2008 vil ha svært liten virkning på prisnivåetog fremmer derfor følgende forslag:

"I Stortingets vedtak om merverdiavgiftssatserfor 2008 gjøres følgende endring:

§ 2 første punktum skal lyde:Fra 1. juli 2008 skal det betales 15 pst. avgift etter

bestemmelse i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdi-avgift for næringsmidler."

D i s s e m e d l e m m e r viser til bevilgningsfor-slag under kap. 5521 post 70 nedenfor.

2.5.3 Avgift på tobakkvarer (jf. kap. 5531 post 70)

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til at den målrettede innsatsen for å fåredusert antallet nye røykere, blant annet gjennom ensuksessfull røykelov, har gitt resultater. Denne inn-

satsen bør føres videre og forsterkes, også gjennomaktiv bruk av avgiftssystemet. Det er vanskelig åpeke på tiltak som vil ha mer gunstig effekt for folke-helsen generelt enn redusert tobakksforbruk. D e t t em e d l e m ønsker derfor å øke alle tobakksavgifterreelt med 5 pst., og legger til grunn at dette vil gi enbokført merinntekt på 110 mill. kroner.

D e t t e m e d l e m fremmer derfor følgende for-slag:

"Fra 1. juli 2008 gjøres følgende endring i Stor-tingets vedtak av 27. november 2007 om avgift påtobakkvarer for budsjetterminen 2008:

§ 1 bokstav a-e skal lyde:a) Sigarer: kr 2,01 pr. gram av pakningens netto-

vekt. Vekten av fastmunnstykke skal tas med iden nettovekt som danner grunnlaget for bereg-ning av avgiften.

b) Sigaretter: kr 2,01 pr. stk. Med en sigarett menesen sigarett som har en lengde til og med 90 mm,som to regnes sigaretten dersom den har enlengde på over 90 mm, men maks 180 mm, osv.Filter og munnstykke tas ikke med ved beregnin-gen av lengden.

c) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i for-brukerpakning: kr 2,01 pr. gram av pakningensnettovekt.

d) Skråtobakk: kr 0,71 pr. gram av pakningens net-tovekt.

e) Snus: kr 0,71 pr. gram av pakningens nettovekt."

D e t t e m e d l e m viser til bevilgningsforslagunder kap. 5531 post 70.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser tilmerknader under kap. 5531 hvor det framgår at dettemedlem foreslår å øke tobakksavgiftene. En slik end-ring må sees i sammenheng med d e t t e m e d l e m sønske om å vri hele skatte- og avgiftsopplegget i enretning hvor arbeidsinntekt blir skattlagt mindre,mens miljø- og helseskadelig adferd blir skattlagtmer.

D e t t e m e d l e m fremmer følgende forslag:

"Fra 1. juli 2008 gjøres det følgende endring iStortingets vedtak av 27. november 2007 om avgifterpå tobakksvarer:

§ 1 bokstav a til e skal lyde:a) Sigarer: kr 2,10 pr. gram av pakningens netto-


b) Sigaretter: kr 2,10 pr. stk. Med en sigarett menesen sigarett som har en lengde til og med 90 mm,

32 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

som to regnes sigaretten dersom den har enlengde på over 90 mm, men maks 180 mm, osv.Filter og munnstykke tas ikke med ved beregnin-gen av lengden.



e) Snus: kr 0,75 pr. gram av pakningens nettovekt."


2.5.4 Avgift på mineralolje til fremdrift av motorvogn (jf. kap. 5536 post 77)

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t viser til den pågående debattenrundt bruk av biodrivstoff. D i s s e m e d l e m m e r erpositive til bruk av biodrivstoff, men vil understrekeat det må skje på en forsvarlig og bærekraftig måte.Dette er viktigere enn å få til en raskest mulig innfa-sing, hvor kostnadene er høye og energi- og miljøef-fekten er lav. D i s s e m e d l e m m e r mener derfordet er hensiktsmessig at man avventer innfasingskravfor biodrivstoff inntil det foreligger en sertifiserings-ordning, samt at man kan forsikre om at biodrivstof-fet ikke er basert på matråvarer.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at SFT har ombe-stemt seg om tempoet for innfasing av biodrivstoff,og anbefaler nå en langsommere fremdrift. D i s s em e d l e m m e r har merket seg at SFT-direktør EllenHambro uttalte følgende til Teknisk Ukeblad 2108:

"Det er usikkerhet og noe faglig uenighet knyttettil miljøvirkningene ved produksjon og økt omset-ning av biodrivstoff. Konsekvensene for matvarepri-ser og forsyningssikkerhet for mat er kompliserte ogetisk vanskelige spørsmål. Derfor synes vi det er lurtå gå mer skrittvis fram og arbeide for framstilling avbest mulig biodrivstoff."

D i s s e m e d l e m m e r mener derfor at klimafor-likets mål om å innføre 2 pst. innblandingskrav forbiodrivstoff fra 2008 må revurderes, og at Regjerin-gen fremlegger sin anbefaling for Stortinget for bredpolitisk debatt før et innfasingskrav iverksettes.


"Stortinget ber Regjeringen fremme en sak ominnfasingskrav for biodrivstoff før et slikt krav iverk-settes."

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gV e n s t r e viser til at omsetningen av syntetisk dieseli Norge foreløpig er svært begrenset, men at dette er

et drivstoff som i miljøsammenheng er meget interes-sant å prøve ut i en noe større målestokk. I en intro-duksjonsperiode ønsker derfor d i s s e m e d l e m -m e r å frita dette drivstoffet fra autodieselavgiften ogfremmer følgende forslag:

"I Stortingets vedtak om avgift på mineralolje tilfremdrift av motorvogn (autodieselavgift) § 4 førsteledd gjøres følgende endringer:

ny bokstav d skal lyde:syntetisk diesel basert på naturgass,

ny bokstav e skal lyde:for andel syntetisk diesel basert på naturgass i

mineraloljen."


KOMPENSERENDE TILTAK VED HØYE DRIVSTOFFPRISER

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t viser til St.prp. nr. 1 (2007–2008),Skatte-, avgifts- og tollvedtak, sidene 74 og 75, hvorRegjeringens politikk i forhold til alternative driv-stoff omtales. D i s s e m e d l e m m e r har merket segat Regjeringen, på side 75, skriver:

"Regjeringen ønsker å stimulere til økt bruk avalternative drivstoff slik at klimagassutslippene fratransportsektoren kan reduseres. Regjeringen leggerderfor ikke opp til å foreslå å avgiftslegge alternativedrivstoff fra 2008."

D i s s e m e d l e m m e r har videre merket seg atRegjeringen, på side 74, utdyper hva de ser på somalternative drivstoff:

"De siste årene har det kommet en rekke alterna-tiver til bensin og diesel på markedet, deriblant bioe-tanol, biodiesel, biogass, autogass (LPG), naturgass(CNG og NGL), hydrogen, hytan og elektrisitet."

D i s s e m e d l e m m e r vil påpeke at syntetiskdiesel basert på metan er en såkalt NGL, og derved erå regne for alternativt drivstoff etter Regjeringensegen definisjon. D i s s e m e d l e m m e r konstatererat Regjeringen dermed har lovet ikke å avgiftsbeleg-ges dette drivstoffet, og forventer at Regjeringen stårved sitt skriftlige løfte og følger det opp i sitt dagligevirke.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e visertil at den svært sterke økningen i oljeprisene underhøykonjunkturen de siste par årene har vært gunstigfor statens inntekter. De ordinære markedsmekanis-mer vil på den andre siden medvirke til at drivstoff-

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 33

prisene stiger tilsvarende. De raskt stigende driv-stoffpriser er negativt for mange bransjer, ognæringslivet mange steder i landet, særlig i Distrikts-Norge, melder nå om kostnadsøkninger som på rela-tivt kort sikt vil gjøre mange bedrifter ulønnsommeog som kan forringe de offentlige transporttilbudene.D i s s e m e d l e m m e r understreker at dette er sær-lig uheldig i en situasjon hvor høykonjunkturen flaterut, etterspørselen avtar og mulighetene for å velteøkte kostnader over på neste ledd blir mindre. Detøkte prisnivået på drivstoffpriser har i første rekkekonsekvenser for kollektivtrafikken, fiskeriflåten, detransportavhengige bedrifter og ikke minst alle pend-lere i distriktene. D i s s e m e d l e m m e r har i denneinnstillingen foreslått 125 mill. kroner til strakstiltakfor kollektivtransporten, økning i fiskerfradraget opptil 150 000 kroner og 5 pst. økning av avskrivnings-satsen på lastebiler og varebiler i saldogruppe c. Alledisse forslag vil hver på sitt vis kunne avhjelpe noe avproblematikken med høye drivstoffpriser.

D i s s e m e d l e m m e r konstaterer at Regjerin-gen for sin del i RNB ikke har tatt noe initiativ ellergjennom tiltak vist noen forståelse for den situasjonsom nå beskrives av næringslivet, bortsett fra å frem-skynde klimaforlikets økning i drivstoffavgiftenemed et halvår, noe som fremtrer som et rent budsjett-messig hensyn.

D i s s e m e d l e m m e r mener det i denne situa-sjonen er nødvendig med en bredere gjennomgang avkonsekvenser og eventuelle kompenserende tiltak,og fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en vurde-ring av konsekvensene av økningen i bensin- og die-selprisene med spesiell vekt på konsekvensene forkollektivtrafikken, fiskeriflåten og transportavhen-gige bedrifter i distriktene, samt at pendlerfradragetsstørrelse vurderes. Det bes om at Regjeringen leggerfrem forslag til kompenserende tiltak i forbindelsemed statsbudsjettet for 2009."

D i s s e m e d l e m m e r viser til at det de sisteårene har kommet en rekke alternativer til bensin ogdiesel på markedet, deriblant bioetanol, biodiesel,biogass, autogass (LPG), naturgass (CNG og NGL),hydrogen, hytan og elektrisitet. I tillegg tilbys noenav disse stoffene som blandingsprodukter. Omsetnin-gen av alternative drivstoffer er foreløpig begrenset.

D i s s e m e d l e m m e r har merket seg at Regje-ringen i St.prp. nr. 1 (2007–2008) sier at den mener atpå prinsipielt grunnlag bør alle trafikanter betaleavgift som tilsvarer de kostnader de påfører samfun-net i form av ulykker, kø, støy, utslipp til luft ogveislitasje. Det meste av kostnadene ved bruk av per-sonbil er knyttet til ulykker, kø og støy. Dette er kost-nader som i liten grad varierer med valg av drivstoff.

Dette taler etter Regjeringens oppfatning for at detover tid vil være nødvendig å ilegge alternative driv-stoff avgifter på linje med bensinavgiften og diesel-avgiften.

D i s s e m e d l e m m e r har videre merket seg atRegjeringen sier at den ønsker å stimulere til økt brukav alternative drivstoff slik at klimagassutslippenefra transportsektoren kan reduseres. Regjeringen slårderfor fast at den ikke legger opp til å foreslå åavgiftsbelegge alternative drivstoff fra 2008. D i s s em e d l e m m e r slutter seg til denne vurderingen.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at til tross for atRegjeringen i St.prp. nr. 1 (2007–2008) sier at denikke vil avgiftsbelegge alternative drivstoff, så ersyntetisk diesel basert på naturgass omfattet av auto-dieselavgiften.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at syntetisk die-sel undertiden omtales som et sammensatt drivstofflaget for å erstatte petrokjemisk diesel. Syntetisk die-sel kan brukes på alle dieselmotorer til erstatning forpetrokjemisk diesel. I forhold til autodieselavgiftenregnes produktet som en gassolje. Syntetisk diesellages som regel av naturgass, biogass eller en blan-ding. Siden autodieselavgiften bare omfatter mine-ralske produkter, vil kun syntetisk diesel basert pånaturgass være gjenstand for autodieselavgift. Synte-tisk diesel basert på biogass faller utenfor.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at syntetisk die-sel har en rekke positive miljøegenskaper sammen-lignet med petrokjemisk diesel og bensin. Diesel hari utgangspunktet lavere utslipp av klimagassen CO2

og forbruket pr. mil er lavere enn bensin. I tillegg gjørdet høye cetanivået og drivstoffets rene forbrennings-egenskaper at forbruket reduseres med mellom 5 og10 pst. sammenlignet med konvensjonell diesel. I til-legg har syntetisk diesel betydelig lavere negativemiljøeffekter i forhold til petrokjemisk diesel i formav utslipp av NOx og partikler. NOx utslippene vedbruk av syntetisk diesel er 5–45 pst. lavere enn petro-kjemisk diesel og partikkelutslippene er 25 til 40 pst.lavere. Dette innebærer en betydelig reduksjon avpartikler selv uten partikkelfilter.

D i s s e m e d l e m m e r mener derfor at syntetiskdiesel bør likestilles med andre alternative drivstoffsom biodrivstoff, autogass og naturgass, og fritas forautodieselavgift. Siden det i dag er svært begrensetomsetning av syntetisk diesel i Norge, vil provenyef-fekten av å innføre et slikt avgiftsfritak i en introduk-sjonsfase være marginalt.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser tilat miljøegenskapene til syntetiske dieselprodukterderivert fra naturgass, og som kan fremstilles både avfossile og fornybare gassressurser, er interessante i ethelse-, arbeidsmiljø- og miljøperspektiv. Tester viserat slike dieselprodukter brukt i dieselmotorer fører til

34 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

vesentlig reduserte utslipp av CO, NO2, sot/partiklerog hydrokarboner. I tillegg kan enkelte produktervise til reduserte klimagassutslipp når verdikjedensees under ett. D e t t e m e d l e m viser til at gasspro-dukter som komprimert eller nedkjølt naturgass, pro-pan og tilsvarende ikke er omfattet av verken bensin-avgiften, autodieselavgiften eller mineraloljeavgiftenmed en miljømessig begrunnelse, mens syntetisk die-sel fra naturgass er omfattet av avgift. D e t t e m e d -l e m mener gassproduktene også bør sidestillesavgiftsmessig gjennom fritak for mineraloljeavgiftenog autodieselavgiften for syntetiske dieselprodukterfra naturgass.

2.5.5 Avgift på motorvogner mv. (jf. kap. 5536 post 71)

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i vil bruke avgiftssystemet sterkere til å sti-mulere til vridning av kjøp av biler bort fra biler medstore klimagassutslipp til biler med lave klimagassut-slipp. D e t t e m e d l e m vil derfor øke engangsav-giften med 20 pst. på biler som slipper ut mer enn 140gram CO2 pr. kilometer fra 1. juli 2008, og har lagt tilgrunn at dette vil gi en bokført merinntekt på 160mill. kroner. Dette benyttes til andre skatte- ogavgiftslettelser.


"Fra 1. juli 2008 gjøres følgende endring i Stor-tingets vedtak av 27. november 2007 om avgift påmotorvogner mv for budsjetterminen 2008:

§ 2 avgiftsgruppe a bokstav A skal lyde:A. Motorvogner som omfattes av plikten til å

dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp etterforskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav oggodkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyfor-skriften) kapittel 49:

kr 34,02 pr. kg av de første 1 150 kg av egenvekten,kr 74,15 pr. kg av de neste 250 kg av egenvekten,kr 148,31 pr. kg av de neste 100 kg av egenvekten,kr 172,48 pr. kg av resten (vektavgift),dessuten:kr 123,73 pr. kW av de første 65 kW av motoreffek-ten,kr 515,53 pr. kW av de neste 25 kW av motoreffek-ten,kr 1237,27 pr. kW av de neste 40 kW av motoreffek-ten,kr 2577,65 pr. kW av resten (motoreffektavgift),

dessuten:

kr 41,25 pr. g/km av de første 120 g av CO2-utslippet,

kr 195,90 pr. g/km av de neste 20 g av CO2-utslippet,kr 618,52 pr. g/km av de neste 40 g av CO2-utslippet,kr 1732,18 pr. g/km av resten (utslippsavgift)."

D e t t e m e d l e m viser til bevilgningsforslagunder kap. 5536 post 71 (jf. kap. 5541 post 70).

2.5.6 Avgift på elektrisk kraftK o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -

k e p a r t i mener at husholdningene bør stimuleres tilenergiøkonomisering, både gjennom støtte til ulikeenøk-tiltak og gjennom avgiftssystemet. D e t t em e d l e m fremmer derfor forslag om å øke elavgif-ten med 0,6 øre pr. kwH, som vil motsvare en avgifts-økning på 10 kroner pr. måned for en husholdningmed et gjennomsnittsforbruk på 20 000 kwH i året.Dette gir et merproveny på 85 mill. kroner i 2008,som benyttes til andre skatte- og avgiftslettelser.


"Fra 1. juli 2008 gjøres følgende endring i Stor-tingets vedtak av 27. november 2007 om forbruksav-gift på elektrisk kraft for budsjetterminen 2008:

§ 1 første og annet punktum skal lyde:Fra 1. juli 2008 skal det i henhold til lov 19. mai

1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskas-sen med 11,10 øre pr. kWh på elektrisk kraft somleveres her i landet.

En redusert sats på 0,51 øre pr. kWh benyttes forlevering av kraft."

D e t t e m e d l e m viser til bevilgningsforslagunder kap. 5541 post 70 nedenfor.

2.5.7 Avgift på mineralolje (jf. kap. 5542 post 70)

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til at de enkelte bedrifter betaler ensvært forskjellig avgift på mineralolje, avhengig avbransje. Enkelte bedrifter, som Kronos Titan AS iFredrikstad, har fått en svært høy avgiftsbelastning,som følge av at de belastes samme sats som hushold-ninger. Mens det er riktig, etter d e t t e m e d l e m smening, at avgiftsnivået skal stimulere til energief-fektivisering og bruk av miljøvennlige energiformer,må avgiftene samtidig utformes slik at det ikke giropphav til urimelig forskjellsbehandling på bakgrunnav bransje. D e t t e m e d l e m vil derfor anmodeFinansdepartementet om å vurdere, med bakgrunn ierfaringene til Kronos Titan AS, om de ulike satserog fritaksregler er rettferdige i sammenligning mel-lom bransjer, og om de bidrar effektivt til å nå de mil-jøpolitiske mål som avgiften er ment å bidra til.

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 35

D e t t e m e d l e m viser til sitt forslag om å økeelavgiften med 0,6 øre, og foreslår ut fra prinsippetom at fyringsolje skal ha samme avgiftsbelastningsom elektrisitet brukt til oppvarming, at grunnavgif-ten på mineralolje økes med 5 øre pr. liter utoverRegjeringens forslag.


"Fra 1. juli 2008 gjøres følgende endring i Stor-tingets vedtak av 27. november 2007 om grunnavgiftpå fyringsolje for budsjetterminen 2008:

§ 1 skal lyde:Fra 1. juli 2008 skal det i henhold til lov 19. mai

1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskas-sen på mineralolje med kr 0,895 pr. liter."


2.5.8 Miljøavgifter på mineralske produkter mv. (jf. kap. 5543 post 70)

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i er enig med Regjeringen i at en intensivertinnsats for å få ned innenlandske klimagassutslipp,også må få konsekvenser for innenlandsk flytrafikk.Det vil bli svært krevende å nå ambisiøse mål for kli-magassreduksjoner i Norge med en fortsatt vekst iutslippene fra denne sektoren. D e t t e m e d l e mmener at en avgiftsøkning som motsvarer en økt bil-lettpris på 3 kroner pr. flyreise mellom Oslo og Ber-gen neppe bidrar sterkt i så måte, og vil derfor foreslåå øke CO2-avgiften på mineralolje brukt i innen-landsk flytrafikk ytterligere med 25 øre pr. literutover prisjustering.

D e t t e m e d l e m mener også at det ikke er noenklare miljømessige eller næringsmessige argumenterfor at fiske og fangst i nære farvann skal være unntattfra denne miljøavgiften, og vil foreslå at den lave sat-sen som treforedlingsindustrien, sildemel- og fiske-melindustrien betaler, også gjøres gjeldende fordenne gruppen. D e t t e m e d l e m viser samtidig tilat d e t t e m e d l e m foreslår en økning i fiskerfradra-get på 35 000 kroner utover Regjeringens forslag.Dette vil kompensere økonomisk for den foreslåttemiljøavgiftsøkningen, men uten å gi negative miljø-insentiver.


"Fra 1. juli 2008 gjøres følgende endring i Stor-tingets vedtak av 27. november 2007 om miljøavgif-ter på mineralske produkter mv. for budsjetterminen2008:

§ 1 bokstav a skal lyde:Mineralolje: kr 0,55 pr. liter. For innenriks luft-

fart er satsen kr 0,90 pr. liter. For treforedlingsindus-trien, sildemel- og fiskemelindustrien og fiske ogfangst i nære farvann er satsen kr 0,28 pr. liter.

§ 2 annet ledd skal lyde:a) motorvogner tilhørende diplomater mv.,b) skip i utenriks fart,c) fiske og fangst i fjerne farvann,d) verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tek-

niske anlegg og kulturelle kulturminner på muse-umssektoren, og

e) fly i utenriks fart."


K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser tilmerknader under kap. 5543 hvor det framgår at dettemedlem foreslår å heve CO2-avgiften på mineraloljemed 10 øre literen. En slik endring må sees i sam-menheng med d e t t e m e d l e m s ønske om å vrihele skatte- og avgiftsopplegget i en retning hvorarbeidsinntekt blir skattlagt mindre, mens miljø- oghelseskadelig adferd blir skattlagt mer.


"Fra 1. juli 2008 gjøres det følgende endring iStortingets vedtak av 27. november 2008 om grunn-avgift på fyringsolje mv.:

§ 1 skal lyde:a) Mineralolje: kr 0,65 pr liter."


2.5.9 Dokumentavgift (jf. kap. 5565 post 70)K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -

s k r i t t s p a r t i e t mener dokumentavgiften bør trap-pes ned med sikte på å avvikles. D i s s e m e d l e m -m e r betrakter imidlertid revidert nasjonalbudsjettsom en teknisk revisjon der det justeres for nye for-hold som har gjort seg gjeldende etter at det ordinærebudsjettet ble behandlet. D i s s e m e d l e m m e rviser til sitt alternative budsjettforslag for 2008 derd i s s e m e d l e m m e r foreslo å redusere dokument-avgiften med 10 pst. til 2,25 pst. for alle fra 1. januar2008.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e visertil at dokumentavgiften på 2,5 pst. ved boligkjøp eren ekstraavgift til staten som rammer særlig hardt forunge mennesker, ofte med anstrengt økonomi, som

36 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

skal etablere sin første bolig. D i s s e m e d l e m m e rmener det er nødvendig å legge forholdene bedre tilrette for ungdom som kjøper sin første bolig. Derforvil Høyre både bedre ordningen med Boligsparingfor ungdom (BSU) ved at ungdom kan få spare merog få større skattefradrag, og lette dokumentavgiftenfor alle under 30 år. D i s s e m e d l e m m e r vil somet første skritt foreslå at personer under 30 år og somer førstegangskjøpere av bolig skal innrømmes etbunnfradrag på 500 000 kroner i beregningsgrunnla-get for dokumentavgiften. D i s s e m e d l e m m e rfremmer derfor følgende forslag:

"Fra 1. juli 2008 gjøres følgende endring i Stor-tingets vedtak 28. november 2007 om dokumentav-gift for budsjetterminen 2008:

§ 1 første ledd ny tredje punktum skal lyde:For personer som ikke har fylt 30 år og som ikke

tidligere har vært hjemmelshaver til fast eiendomeller innehaver av andel, aksje og lignende til andels-eller aksjeleilighet og lignende, utgjør avgiften 2,5pst. av den del av avgiftsgrunnlaget som overstiger500 000 kroner."


2.5.10 Avgift på drikkevareemballasje (jf. kap. 5559 post 70)

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t viser til at ESA, EFTA-landenesEØS-kontrollør, har gitt norske myndigheter en sisteadvarsel om grunnavgiften på engangsemballasje.D i s s e m e d l e m m e r har påpekt dette ved tidligereanledninger og også foreslått denne fjernet. D i s s em e d l e m m e r viser til at ESA har gitt finansdepar-tementet instruks om å rydde opp. Grunnavgiften påengangsemballasje forskjellsbehandler drikkevare-emballasje som gjenvinnes (bl.a. bokser) i forhold tilemballasje som gjenbrukes, og ESA har påpekt atdette ikke kan begrunnes ut ifra miljøhensyn da detteikke kan dokumenteres. D i s s e m e d l e m m e r min-ner om at Regjeringens eget utvalg, Særavgiftsutval-get, har påpekt at det ikke er noen miljøfaglige grun-ner til å opprette grunnavgiften påengangsemballasje. D i s s e m e d l e m m e r viser tilat Regjeringen lenge har kjent til at grunnavgiften eri strid med EØS-avtalen, og Regjeringen såledesburde ha foreslått den fjernet i revidert nasjonalbud-sjett.



"Fra 1. juli 2008 gjøres følgende endring i Stor-tingets vedtak av 28. november 2007 om avgifter pådrikkevareemballasje for budsjetterminen 2008:

§ 1 første ledd nr. 2 oppheves."

2.5.11 Trygdeavgift (jf. kap. 5700 post 71)K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser til

at selvstendig næringsdrivende fra og med 1. juli2008 har rett til svangerskapspenger og foreldrepen-ger fra folketrygden med 100 pst. dekning (inntil 6G), riktignok finansiert økt trygdeavgift for densamme gruppen. D e t t e m e d l e m viser til at Ven-stre gikk mot denne økte trygdepremien i sitt alterna-tive statsbudsjett for 2008 og foreslår videre at denneøkningen reverseres fra 1. juli 2008.

D e t t e m e d l e m ønsker en fremtidsrettetnæringspolitikk som virker. D e t t e m e d l e m vilderfor sikre at selvstendig næringsdrivende gis likerettigheter til sosiale ordninger som andre arbeidsta-kere. En likestilling av disse rettighetene vil ogsålegge bedre til rette for at flere kvinner vil våge ogevne å starte egen arbeidsplass for seg selv og andre.Dekningsgraden for selvstendig næringsdrivendestrygderettigheter er i dag 65 pst. ved omsorg for egnesmå barn når det gjelder rett til sykepenger og pleieog omsorgspenger og ved sykdom under svanger-skap. D e t t e m e d l e m viser i den anledning til Ven-stres forslag om endringer i folketrygdloven m.m.framsatt i Innst. O. nr. 70 (2007–2008) som sikrer atogså disse rettighetene likestilles med vanligearbeidstakeres tilsvarende.


"Fra 1. juli 2008 gjøres det følgende endring iStortingets vedtak av 27. november 2007 om trygde-avgift:

§ 2 bokstav c skal lyde:c) Av næringsinntekt og annen personinntekt som

nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 3: 10,7pst."


2.5.12 Arbeidsgiveravgift for lærlinger (jf. kap. 5750 post 72)

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gV e n s t r e viser til den økende mangel på kvalifisertarbeidskraft i håndverksfag, samtidig som det fortsatter for stor ledighet blant en del ungdomsgrupper.D i s s e m e d l e m m e r mener at halvert arbeidsgi-veravgift for nye lærlinger vil være et godt virkemid-

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 37

del for å få flere unge inn på et arbeidsmarked hvorde trengs.


"Fra 1. juli 2008 gjøres det følgende endring iStortingets vedtak av 27. november 2007 om arbeids-giveravgift:

§ 1 ny bokstav n) skal lyde:n) Denne bokstav gjelder for lønn og annen godt-

gjørelse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjeneste-forhold som arbeidsgiver plikter å innberette forarbeidstakere som er lærlinger. For slik lønn og godt-gjørelse skal arbeidsgiver betale avgift etter følgendesatser:

sone V: 0 pst.sone IV: 2,55 pst.sone IVa: 3,95 pst.sone III: 3,2 pst.sone II: 5,3 pst.sone Ia: 7,05 pst.sone I: 7,05 pst."


2.5.13 SkatteFUNNK o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e ,

K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e viser til atNorge bruker en vesentlig lavere andel av BNP tilFoU enn gjennomsnittet i OECD.

Det er først og fremst den private forskningensom er mindre i Norge enn andre land som det ernaturlig å sammenligne seg med. D i s s e m e d l e m -m e r ser på forskning og utvikling som en investe-ring i fremtiden, og tror derfor at hver krone som blirinvestert i FoU vil gi merverdier tilbake i form av øktverdiskaping. D i s s e m e d l e m m e r er derfor posi-tiv til skatteincentiver som stimulerer til økt FoU.Den eksisterende SkatteFUNN-ordning der bedrif-tene får trekke fra 18–20 pst. av FoU-utgifter, har vistseg å være et godt virkemiddel for å stimulere tilekstra privat FOU. D i s s e m e d l e m m e r er likeveli tvil om dette, i kombinasjon med andre eksisterendeordninger, er tilstrekkelig til at investeringer i FoU vilkomme opp på OECD-nivå. D i s s e m e d l e m m e rkan derfor med undring konstatere at Regjeringenved en rekke tilfeller har svekket SkatteFUNN-ord-ningen, bl.a. ved behandlingen av statsbudsjettet for2007.

D i s s e m e d l e m m e r vil gå motsatt vei og fore-slår derfor at beløpsgrensen i SkatteFUNN-ordnin-gen økes med 25 pst. slik at beløpsgrensene for egen-utført FoU settes til inntil 5 mill. kroner og for inn-kjøpt FoU settes til 10 mill. kroner. Et slikt forslag vil

ikke ha bokført effekt i 2008, men vil ha en påløptramme på 120 mill. kroner.


"Stortinget ber Regjeringen notifisere til ESA enøkning av beløpsgrensene i SkatteFUNN-ordningenmed 25 pst., jf. skatteloven § 16–40, annet ledd bok-stav a og b, og fremme lovforslag om en slik endringnår det foreligger godkjennelse fra ESA. Det forut-settes at lovendring gjennomføres med virkning forhele inntektsåret 2008."

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t mener at SkatteFUNN er en for-nuftig skatteinsentivordning for å fremme forskningi næringslivet. D i s s e m e d l e m m e r har ønsket enstyrket SkatteFUNN-ordning, og viser dessuten til atd i s s e m e d l e m m e r har gått imot alle forslag fraRegjeringen om å stramme inn ordningen. D i s s em e d l e m m e r viser til representantforslag Doku-ment nr. 8:102 (2007–2008) om å styrke Skatte-FUNN-ordningen som skal behandles til høsten.D i s s e m e d l e m m e r vil i denne forbindelse vur-dere nærmere hvilke tiltak som er nødvendig for ågjøre ordningen så god som mulig.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gV e n s t r e viser til at Statistisk sentralbyrå har evalu-ert SkatteFUNN ordningen og at denne viser at forhver krone som gis under ordningen, øker FoU inn-satsen i bedriftene med det dobbelte. D i s s e m e d -l e m m e r viser også til at verdiskaping og innova-sjon har økt i den tiden SkatteFUNN har eksistert, ogat mange bedrifter som ikke hadde noen FoU-aktivi-tet har blitt stimulert til mer langsiktig arbeid. D i s s em e d l e m m e r viser til at mange småbedrifter benyt-ter seg av ordningen og at undersøkelsen fra SSBviser at det er et klart behov for økning av beløps-grensene, noe som særlig vil gavne de mellomstoreprosjekter.

D i s s e m e d l e m m e r konstaterer at Regjerin-gens eneste bidrag til denne ordningen så langt harvært begrensninger i antall timer og i maksimaletimesatser for bedriftenes egne ansatte, noe som klarthar svekket ordningen.

I motsetning til Regjeringen ønsker d i s s em e d l e m m e r å forbedre ordningen for ytterligere åstimulere til økt FoU innsats i bedriftene og fremmerderfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre føl-gende endringer i regelverket for SkatteFUNN: Enøkning av beløpsgrensene i SkatteFUNN-ordningen,slik at egenutførte forsknings- og utviklingsprosjek-ter heves til 8 mill. kroner for bedriftsintern støtte og

38 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

til 10 mill. kroner for bedriftsekstern støtte, at samletfradragsgrunnlag ikke skal overstige 10 mill. kroneri inntektsåret, og at beløpsgrensene deretter indeksre-guleres. Videre at regelen om maksimal timesats på500 kroner fjernes og at begrensningen for antalltimer for egne ansatte på maksimalt 1 850 timer pr. årogså fjernes."

2.5.14 Fradragsrett for donasjonerK o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -

s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e o g K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til at bedrifter får skattefradrag forgaver med reklameeffekt, mens en donasjon til velde-dig formål gitt som gave til forretningsforbindelserikke gir samme rett til fradrag. D i s s e m e d l e m -m e r mener at dette er et uforståelig skille. Et økendeantall bedrifter ønsker å profilere seg ved å gi dona-sjoner til et veldedig formål. Dette bør motiveres.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer derfor følgendeforslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge til rette for atbedrifter kan få samme skattefradrag for donasjonertil veldedige formål gitt som gave til forretningsfor-bindelser som det gis for gaver med reklameeffekt."

2.5.15 Offentliggjøring av skattelisterK o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -

s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e o g K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til at en ny juridisk rapport stillerspørsmål ved om dagens regler for offentliggjøringav skattelister, uten noen skranker for elektroniskpublisering av de samlede lister, vil kunne innebæreen krenkelse av den Europeiske menneskerettighets-konvensjon art. 8. D i s s e m e d l e m m e r mener deter uholdbart at det skal kunne reises tvil om Norgesbehandling av sine borgere i forhold til så viktigeinternasjonale konvensjoner. En tvil som er så sterkat organisasjoner av skattebetalere vurderer å fåsaken rettslig belyst. D i s s e m e d l e m m e r frem-mer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gjennomgå reglenefor offentliggjøring av skattelister med formål åfjerne tvil i forhold til om nåværende ordning inne-bærer krenkelser av EMK art. 8 og legge dette fremfor Stortinget på egnet måte."

2.5.16 Beløpsgrense, individuell pensjonssparingK o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -

s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i o g V e n s t r e viser til merknader og forslagom økt beløpsgrense og symmetrisk beskatning avfradrag for innbetaling til, og utbetaling fra ordnin-gen for individuell pensjonssparing, fremsatt av

Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti ogVenstre både i forbindelse med Revidert nasjonal-budsjett 2007 og statsbudsjettet 2008, jf. Innst S. nr.230 (2006-2007) og Budsjett-innst. S. I (2007-2008).D i s s e m e d l e m m e r viser også til merknader frade samme partier i Ot.prp. nr. 50 (2007-2008).

D i s s e m e d l e m m e r mener at den øvrebeløpsgrensen må økes for å stimulere sterkere tilpensjonssparing ved siden av folketrygdens ordnin-ger og kollektive pensjonsavtaler i arbeidsforhold, ogfremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag tilen forbedret ordning for individuell pensjonssparingmed årlig fradrag i alminnelig inntekt for årlige inn-betalinger (inkludert kostnader) på inntil 40 000 kro-ner, samtidig som det innføres en symmetrisk beskat-ning av fradragene for innbetaling til, og utbetalin-gene fra ordningen."

2.5.17 Beløpsgrenser for betaling av arbeidsgiveravgift og lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gV e n s t r e viser til at grensen for lønnsoppgavepliktfor frivillige organisasjoner har vært underregulertgjennom mange år og fremmer på denne bakgrunnfølgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen endre forskrift av30. desember 1983 nr. 1974 om begrensning avlønnsoppgaveplikten, slik at beløpsgrensen forlønnsoppgaveplikt for frivillige organisasjoner settestil 10 000 kroner."

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til de skatte- og avgiftsforslag sominngår i det alternative forslaget til Revidert nasjonal-budsjett for 2008 som d e t t e m e d l e m har fremmet,jf. merknader i Budsjett-innst. S. II (2007-2008), ikapittel 2.1 i denne innstilling, samt i Innst. O. nr. 70(2007-2008), og fremmer følgende forslag:


2.5.18 Fordelsbeskatning av gratis parkering og skattefritak for arbeidsgivers dekning av kollektivreiser

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i mener prinsipielt at skatte- og avgiftssyste-met må stimulere til miljøvennlig adferd. På et sliktgrunnlag kan det vanskelig forsvares at arbeidsgivers

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 39

dekning av kollektivreiser til/fra jobb fordelsbeskat-tes, mens en arbeidstaker som mottar tilbud om gratisparkering i et sentrumsområde i en større by, hvor deter en reell markedspris for rett til parkering, slipperunna fordelsbeskatning. D e t t e m e d l e m vil derforforeslå at det prioriteres å utrede hvordan skattesyste-met på dette området kan bidra til mer miljøriktigadferd. Det presiseres at en eventuell fordelsbeskat-ning bør begrenses til sentrumsområdene i de størrebyene, hvor alternativet til gratis parkering for enarbeidstaker som benytter bil til/fra arbeid, ville væreavgiftsbelagt parkering.


"Stortinget ber Regjeringen utrede hvordan etsystem med fordelsbeskatning av gratis parkering påarbeidsgivers område i sentrum i de større byene kangjennomføres i praksis."

D e t t e m e d l e m viser videre til forslag i Innst.O. nr. 70 (2007-2008) om å innføre en forskrifts-hjemmel som gir departementet mulighet til å unntaarbeidsgivers dekning av kollektivreiser til/fra arbeidfor fordelsbeskatning. D e t t e m e d l e m mener at enslik hjemmel bør benyttes til i første omgang å kunneunnta dekning av kollektivreiser som på årsbasisoverstiger reisefradraget hver enkelt arbeidstaker harkrav på, og har satt av 85 mill. kroner til et slikt fritaki sitt alternative skatte- og avgiftsopplegg.

2.5.19 Sjømanns- og fiskerfradragK o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -

s k r i t t s p a r t i e t konstaterer at Regjeringen nå fore-slår å øke fiskerfradraget fra 80 000 kroner til115 000 kroner. D i s s e m e d l e m m e r betrakterdette som et skritt i riktig retning, men mener detteikke er tilstrekkelig og viser i denne sammenheng tilat d i s s e m e d l e m m e r foreslo en økning av sjø-manns- og fiskerfradraget i forbindelse med behand-lingen av statsbudsjettet for 2008 til 160 000 kroner.D i s s e m e d l e m m e r viser videre til at konkurran-sesituasjonen har forverret seg ytterligere sidenbehandlingen av statsbudsjettet for 2008 og d i s s em e d l e m m e r ønsker derfor å fremme dette forsla-get på nytt.

D i s s e m e d l e m m e r merker seg at Regjerin-gen ikke foreslår å gi sjøfolkene samme økning imaksimalt fradrag, og at disse fortsatt blir liggendepå 80 000 kroner med Regjeringens opplegg. D i s s em e d l e m m e r foreslår derfor en økning også forsjømenn til 160 000 kroner, slik at sjømenn blir like-behandlet med fiskere.

D i s s e m e d l e m m e r viser til lovendringsfor-slag i Innst. O. nr. 70 (2007-2008).

3. UTENRIKSDEPARTEMENTET3.1 Kap. 100 Utenriksdepartementet3.1.1 Post 1 DriftsutgifterSAMANDRAG

I 2006 ble det etablert en stilling som nærings-livsmedarbeider ved generalkonsulatet i Murmansk isamsvar med Regjeringens ønske om å styrke detnorsk-russiske næringssamarbeidet i nord. I forbin-delse med dette blir det foreslått å omdisponere 1,6mill. kroner fra kap. 118 Nordområdetiltak, post 70Nordområdetiltak og prosjektsamarbeid med Russ-land til kap. 100 Utenriksdepartementet, post 1Driftsutgifter.

I forbindelse med innføring av skatt av fordel vedfri bolig for statstjenestemenn i utlandet foreslårRegjeringen at merkostnadene skal kompenseres, jf.Budsjett-innst. S. I (2007-2008). Merkostnadene forUtenriksdepartementet i 2008 estimeres til 4,0 mill.kroner. Utenriksdepartementet vil ved behov kommetilbake til saken i tilknytning til høstens proposisjonom ny saldering av statsbudsjettet 2008.

Bevilgningen foreslås økt med 5,6 mill. kroner.

MERKNADER FRÅ KOMITEEN

K o m i t e e n sluttar seg til forslaget frå Regje-ringa.

3.1.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

SAMANDRAG

Karbonfangst og lagring er et tema som Norgeprioriterer høyt i de internasjonale klimaforhandlin-gene. For å fremme en internasjonal satsning på slikteknologi, spesielt når det gjelder store punktutslipp,vil Norge ta sikte på å arrangere og stå som vertskapfor et internasjonalt seminar om dette temaet høsten2008. Det legges opp til at seminaret skal fokusere påpotensialet for klimagassreduksjoner som denne tek-nologien representerer, sikker transport og lagring,og fremtidig internasjonalt rammeverk. Utenriksde-partementet, Miljøverndepartementet og Olje- ogenergidepartementet samarbeider om forberedelseneog gjennomføringen av arrangementet. Det foreslås åavsette 10 mill. kroner på UDs budsjett til dette for-målet.




40 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

3.2 Kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner

3.2.1 Post 72 EØS-finansieringsordningen, kan overføres

SAMANDRAG

Budsjettanslagene under EØS-ordningene hartatt utgangspunkt i budsjettene for vedtatte prosjek-ter. Det har imidlertid vist seg at det er betydelige for-sinkelser i prosjektgjennomføring og innsending avbetalingskrav. Utbetalingstakten er avhengig av pro-sjektfremdriften i mottakerlandene. Ettersom utbeta-lingene skjer etterskuddsvis får nevnte forsinkelserkonsekvenser for forbruk og bevilgninger. Til trossfor at de forskjellige aktører etter hvert har fått bedreerfaring med vurdering av prosjektfremdrift, utbeta-lingstakt mv. er det fortsatt stor usikkerhet knyttet tilanslagene for utbetalinger til denne posten. Arbeidetmed å forbedre analyseverktøyet og kvalitetssikreutbetalingsanslagene vil bli intensivert. I denne for-bindelse vil det bli lagt vekt på nærmere dialog mel-lom de forskjellige aktører og tettere oppfølgingoverfor mottagerlandene.

Bevilgningen foreslås redusert med 250 mill.kroner.



3.3 Kap. 118 Nordområdetiltak mv.3.3.1 Post 70 Nordområdetiltak og

prosjektsamarbeid med Russland, kan overføres

SAMANDRAG

Norge inngikk i 2001 avtale med Det nordiskemiljøfinansieringsselskapet (NEFCO) om forvalt-ning av Norges bidrag til arbeidet med tømming ogopphugging av lagerskipet Lepse. Skipet eies avMurmansk Shipping Company, og er lastet medbrukt kjernebrensel fra den atomdrevne isbryterflå-ten. Avtalen resulterte i at Norge overførte 25 mill.kroner til NEFCO samme år. Midlene er fortsatthovedsaklig ubenyttet, og beløper seg med renteinn-tekter til om lag 27 mill. kroner. UDs avtale medNEFCO utløp 31. desember 2006. Årsaken til atarbeidet ikke ble utført i avtaleperioden, er at arbeidetmed å utrede situasjonen om bord i skipet og valg avteknisk metode for arbeidet har vært komplisert, ogdermed tatt lengre tid enn forventet.

Det har i lengre tid vært arbeidet for at Den euro-peiske bank for gjenoppbygging og utvikling(EBRD) skal ta Lepse inn i porteføljen til Den nord-lige dimensjons miljøfond (NDEP). Forslag om detteble godkjent av fondets giverforsamling

30. november 2007. Prosjektets første fase er forelø-pig kostnadsberegnet til 43 mill. euro. Fase 2 vil ogsåha et betydelig kostnadsomfang.

Lepse er et svært viktig prosjekt i arbeidet med åløse atomsikkerhetsproblemene i nord. UnderEBRDs arbeid med Lepse har det vært sentralt å ikkebidra til å skape tvil internasjonalt om viktigheten avå finne en løsning på Lepse-problemet. HvordanNorges midler i Lepse-fondet hos NEFCO skulle for-valtes videre, har derfor vært et spørsmål som Uten-riksdepartementet mener måtte avklares etter enbeslutning om hvor prosjektet skulle forankres.

På bakgrunn av at avtalen med NEFCO er utløptog at EBRD nå har tatt på seg arbeidet med Lepse, erdet ikke grunnlag for å videreføre samarbeidet medNEFCO på dette området. Midlene bør derfor krevestilbakebetalt og tilbakeføres til statskassen, jf. omtaleunder kap. 3100 Utenriksdepartementet, post 3Diverse inntekter.

Det foreslås at et beløp tilsvarende det som til-bakeføres fra NEFCO bevilges over kap. 118 post 70som en ekstraordinær bevilgning til atomsikkerhets-samarbeidet, og øremerkes NDEP-fondet.

På bakgrunn av ovennevnte og med henvisningtil omtale under kap. 100 Utenriksdepartementet,post 1 Driftsutgifter foreslås bevilgningen under kap.118 Nordområdetiltak mv., post 70 økt med 25,4mill. kroner.



3.4 Kap. 3100 Utenriksdepartementet3.4.1 (Ny) Post 3 Diverse inntekterSAMANDRAG

Det foreslås at posten bevilges med 27,0 mill.kroner. Inntektene kommer som følge av tilbakefø-ring av ubenyttede tilskudd inkludert renter avsatt tilLepse-fondet under avtale med Det nordiske miljøfi-nansieringsselskapet (NEFCO).



3.5 Kap. 140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen

3.5.1 Post 1 DriftsutgifterSAMANDRAG

Prosjektet knyttet til Regjeringens satsing påskogtiltak er besluttet lagt til Miljøverndepartemen-tet. Midlene til prosjektet ligger på bistandsbudsjettetog departementene foreslår at administrasjonsutgif-

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 41

tene for 2008 omdisponeres innenfor Utenriksdepar-tementets budsjett, og at Miljøverndepartementet fåren belastningsfullmakt. Følgelig styrkes kap. 140Utenriksdepartementets administrasjon av utvi-klingshjelpen, post 1 Driftsutgifter med 12 mill. kro-ner.

Grunnet økte bistandsoverføringer til Afghanis-tan og som direkte oppfølging av hendelsene påHotell Serena er det behov for å dekke økte driftsut-gifter knyttet til Norges Afghanistan-engasjement.Dette inkluderer bl.a. pansrede kjøretøy, opplæring,innføring av rekreasjonsreiser for de utsendte vedambassaden, styrking av ambassaden og finansieringav en stilling som sikkerhetskoordinator i departe-mentet. Disse økningene er beregnet til 13,645 mill.kroner.

Bevilgningen foreslås økt med til sammen25,645 mill. kroner.



3.6 Kap. 141 Direktoratet for utviklingshjelp (Norad)


Det er et merbehov innenfor Norads driftsutgifterknyttet til økte leieutgifter, bruk av ressurser fraNorad i forbindelse med etiopiske myndigheters kravom uttrekking av et antall norske diplomater, samtekstra bistand fra Norad i forbindelse med omleggingtil mindre forvaltningskrevende samarbeid vedenkelte ambassader.




3.7 Kap. 150 Bistand til Afrika3.7.1 Post 78 Regionbevilgning for Afrika, kan

overføresSAMANDRAG

Bevilgningen foreslås redusert med 70,0 mill.kroner.


F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , alle unnateke med-lemene frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folke-parti og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regje-ringa.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e o g V e n s t r e har mer-ket seg at Regjeringen legger opp til økninger ibevilgningene til blant annet Afghanistan og flykt-ninger i Norge, samt at 175 mill. kroner skal tas frabistandsbudsjettet (iht. statsbudsjettet for 2008) forforhindre avskoging. For å dekke inn dette, tas blantannet 70 mill. kroner fra regionalbevilgningen tilAfrika, 30 mill. kroner fra regionalbevilgningen tilAsia, 16,5 mill. kroner fra kvinner og likestilling, og25 mill. kroner fra næringsutvikling.

D i s s e m e d l e m m e r går i stedet inn for atdisse kuttene tas fra bevilgningen til Latin-Amerika.Utviklingsministeren har gjennom flere år trappetopp støtten til Latin-Amerika, noe som begrunnesmed venstrevinden som blåser over regionen. Dettefremstår som en i første rekke politisk og ikke fagligstyrt bistand. Dette har bidratt til å svekke den geo-grafiske konsentrasjonen av bistanden, noe som kangå på bekostning av kvaliteten. Videre er landene iLatin-Amerika stort sett mellominntektsland, noesom bidrar til å svekke fattigdomsprofilen i bistan-den. Etter hvert er det dessuten grunn til å sette spørs-målstegn ved om de venstreorienterte/venstrepopu-listiske regimene utviklingsministeren har satset på iregionen, bør bli viktige samarbeidspartnere fornorsk bistand.

D i s s e m e d l e m m e r ønsker heller ikke å redu-sere bevilgningen til kap. 161 Næringsutvikling.Næringsutvikling anses som en avgjørende faktor forå fremme utvikling. Dette gjelder spesielt med hen-syn til å støtte fremveksten av mikro, små og mellom-store bedrifter som er lokalt forankret, og som trekkerveksler på lokale ressurser og kompetanse. Dettefremmer et variert næringsliv med mange entrepre-nører/gründere – noe som bidrar til en stabiliserendemiddelklasse.

D i s s e m e d l e m m e r stiller seg bak hoved-punktene i Regjeringens nylig framlagte St.meld. nr.11 (2007–2008) om kvinners rettigheter og likestil-ling i utviklingspolitikken. D i s s e m e d l e m m e rønsker at denne meldingen skal følges opp på en pro-aktiv måte, og går imot å redusere støtten til kap. 168Kvinner og likestilling.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t går imot Regjeringens forslag.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r emener det er behov for økt geografisk konsentrasjonog effektivitet i den statlige bistanden. D i s s e m e d -l e m m e r mener bistand til Afrika må prioritereshøyt, både på bakgrunn av utviklingsutfordringene iverdensdelen og Norges bistandsmessige erfaring ogkompetanse. D i s s e m e d l e m m e r mener nærings-utvikling i sør, inkludert en betydelig satsing på land-

42 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

bruk og oppbygging av utviklingslandenes handels-og eksportkompetanse, må prioriteres høyere.D i s s e m e d l e m m e r mener også det er viktig åfølge opp de mål et samlet storting ga sin tilslutningtil ved behandlingen av St.meld. nr. 11 (2007–2008)om kvinners rettigheter og likestilling i utviklingspo-litikken. D i s s e m e d l e m m e r går på denne bak-grunn imot Regjeringens forslag.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i har merket seg at Regjeringen lar en stadigmindre andel av norsk bistand gå til verdens fattigstekontinent, Afrika. D e t t e m e d l e m er uenig iRegjeringens forslag om å kutte regionbevilgningentil Afrika med 70 mill. kroner og vil altså opprett-holde bevilgningen vedtatt i saldert budsjett 2008.

D e t t e m e d l e m viser til den inndekning Kris-telig Folkeparti foreslår, blant annet ved å øke dentotale bistandsrammen for 2008 utover Regjeringensforslag.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e støtterpå denne bakgrunn ikke Regjeringens forslag tilomprioritering.

3.8 Kap. 151 Bistand til Asia3.8.1 Post 72 Bistand til Afghanistan,

kan overføresSAMANDRAG

Regjeringen foreslår at bistanden til Afghanistanskal beløpe seg til minst 750 mill. kroner i 2008.Hoveddelen av den totale sivile innsatsen i Afghanis-tan skal være innenfor det langsiktige utviklingssam-arbeidet. Det er derfor nødvendig å øke bevilgningenpå denne posten.

Bevilgningen foreslås økt med 50 mill. kroner.



3.8.2 Post 78 Regionbevilgning for Asia, kan overføres

SAMANDRAG



F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , alle unnateke med-lemene frå Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti ogVenstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t o g V e n s t r e viser til merknad og

forslag om å reversere Regjeringens forslag til kutt ibistanden til hhv. Afrika, Asia, næringsutvikling ogkvinner og likestillingstiltak på samlet 141 mill. kro-ner og heller reduserer den politisk motiverte bistan-den til Latin-Amerika tilsvarende, nærmere gjengittunder kap. 150, post 78 Bistand til Afrika.

D i s s e m e d l e m m e r går på denne bakgrunnimot Regjeringens forslag.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i har merket seg at Regjeringen foreslår åredusere bistanden til Norges samarbeidsland i Asiamed 30 mill. kroner. D e t t e m e d l e m er uenig idette kuttet og går imot Regjeringens forslag.


3.9 Kap. 153 Bistand til Latin-Amerika3.9.1 Post 78 Regionbevilgning for

Latin-Amerika, kan overføresSAMANDRAG



F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , alle unnateke med-lemene frå Fremskrittspartiet, Høgre, Kristelig Fol-keparti og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regje-ringa.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t o g V e n s t r e viser til merknad ogforslag om å reversere Regjeringens forslag til kutt ibistanden til hhv. Afrika, Asia, næringsutvikling ogkvinner og likestillingstiltak på samlet 141 mill. kro-ner og heller reduserer den politisk motiverte bistan-den til Latin-Amerika tilsvarende, nærmere gjengittunder kap. 150, post 78 Bistand til Afrika.


"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende end-ring:

Kap. Post Formål Kroner153 Bistand til Latin-Amerika

78 Regionbevilgning for Latin-Amerika, kan over-føres, nedsettes med ...... 156 200 000fra kr 261 500 000 til kr 105 300 000"

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 43

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t viser til generell merknad underavsnitt 3.8.2 (kap. 150 post 78).

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e visertil merknad under kap. 150 post 78 over, og fremmerfølgende forslag:


K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til at bevilgningene til mellominn-tektsland i Latin-Amerika er økt betydelig i seneretid, og vil omdisponere 74,4 mill. kroner til andrebistandskapitler. Omfordelingen gjør det mulig åunngå de reduksjoner Regjeringen har foreslått ibistanden gjennom FN-organisasjoner og bistandentil overgangsbistand for katastroferammede land somstrever med å komme seg ut av kriser.



3.10 Kap. 160 Sivilt samfunn og demokrati-utvikling

3.10.1 Post 50 FredskorpsetSAMANDRAG

Internasjonalt er den globale helsepersonellkri-sen ansett å være et hinder for å nå tusenårsmålene.Det foreslås å opprette en utvekslingsordning for hel-sepersonell i regi av Fredskorpset. Ordningen vilinngå i et internasjonalt nettverk av utvekslingsord-ninger for helsepersonell initiert av Frankrike.




3.10.2 Post 73 Kultur, kan overføresSAMANDRAG

Bevilgningen foreslås redusert med 1,2 mill. kro-ner.



3.10.3 Post 75 Internasjonale organisasjoner og nettverk, kan overføres

SAMANDRAG

Det er inngått et strategisk samarbeid med Clin-ton-stiftelsen. Samarbeidet omfatter bl.a. utviklingav integrerte forebyggingstiltak og behandlingstilbudfor hiv og aids blant injiserende rusmisbrukere underrehabilitering i Kina.




3.11 Kap. 161 Næringsutvikling3.11.1 Post 70 Næringsutvikling, kan overføresSAMANDRAG



F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , m e d l e m e n e f r åA r b e i d a r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e -p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser til merknad underkap. 168 post 70 og vil følgjeleg foreslå at kap. 161Næringsutvikling, post 70 blir redusert med ytterle-gare 6,5 mill. kroner samanlikna med forslaget fråRegjeringa.

F l e i r t a l e t fremmar følgjande forslag:



78 Regionbevilgning for Latin-Amerika, kan over-føres, nedsettes med ...... 109 700 000fra kr 261 500 000 til kr 151 800 000"


78 Regionbevilgning for Latin-Amerika, kan overføres, nedsettes med 89 100 000fra kr 261 500 000 til kr 172 400 000"

Kap. Post Formål Kroner161 Næringsutvikling

70 Næringsutvikling, kan overføres, nedsettes med 31 500 000fra kr 309 000 000 til kr 277 500 000"

44 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e viser til merknadunder kap. 150 post 78 over, og går imot Regjerin-gens forslag.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i har merket seg at Regjeringen foreslår åredusere støtten til næringsutvikling i u-land med 25mill. kroner. D e t t e m e d l e m er uenig i dette og gårimot Regjeringens forslag.


K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser tilmerknad og forslag om å reversere Regjeringens for-slag til kutt i bistanden til hhv. Afrika, Asia, nærings-utvikling og kvinner og likestillingstiltak på samlet141 mill. kroner og heller reduserer den politisk mot-iverte bistanden til Latin-Amerika tilsvarende, nær-mere gjengitt under kap. 150, post 78 Bistand tilAfrika. D e t t e m e d l e m går imot Regjeringens for-slag.

3.12 Kap. 162 Overgangsbistand (gap)3.12.1 Post 70 Overgangsbistand (gap),




F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , alle unnateke med-lemen frå Kristeleg Folkeparti, sluttar seg til forsla-get frå Regjeringa.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til at Regjeringen foreslår en reduk-sjon på 36 mill. kroner i norsk innsats til overgangs-bistand for katastroferammede land som strever medå komme tilbake i en positiv utvikling. D e t t em e d l e m er uenig i dette og vil opprettholde bevilg-ningen vedtatt i saldert budsjett 2008.

3.13 Kap. 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter

3.13.1 Post 71 Humanitær bistand og menneskerettigheter, kan overføres

SAMANDRAG

Det foreslås å omfordele 50 mill. kroner tilAfghanistan fra kap. 163 Nødhjelp, humanitærbistand og menneskerettigheter, post 71 Humanitær

bistand og menneskerettigheter, jf. omtale under kap.151 Bistand til Asia, post 72 Bistand til Afghanistan.

Videre omfordeles 25,0 mill. kroner til kap. 167Flyktningtiltak i Norge godkjent som utviklingshjelp(ODA), post 21 Spesielle driftsutgifter, jf. omtalenedenfor.

I tillegg reduseres posten med 2,9 mill. kroner.Bevilgningen under posten foreslås redusert med

totalt 77,9 mill. kroner.



K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i er enig i forslaget om å omfordele 50 mill.kroner fra denne bevilgningen til bevilgningspostenfor Afghanistan, for å tydeliggjøre hvor bistandenskal settes inn. D e t t e m e d l e m vil i lys av nød-hjelpsbehovet derimot ikke støtte Regjeringens for-slag om å redusere denne bevilgningen med ytterli-gere 27,9 mill. kroner og viser til den inndekningKristelig Folkeparti foreslår, blant annet ved å økeden totale bistandsrammen for 2008 utover Regjerin-gens forslag.



3.14 Kap. 164 Fred, forsoning og demokrati3.14.1 Post 70 Fred, forsoning og

demokratitiltak, kan overføresSAMANDRAG




Kap. Post Formål Kroner163 Nødhjelp, humanitær

bistand og menneskeret-tigheter

71 Humanitær bistand og menneskerettigheter, kan overføres, n e d s e t t e s med ................................ 50 000 000fra kr 2 253 434 000 til kr 2 203 434 000"

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 45

3.14.2 Post 71 ODA-godkjente land på Balkan, kan overføres

SAMANDRAG




3.14.3 Post 72 Utvikling og nedrustning, kan overføres

SAMANDRAG

Bevilgningen foreslås redusert med 500 000 kro-ner.



3.14.4 Post 73 Andre ODA-godkjente OSSE-land, kan overføres

SAMANDRAG




3.15 Kap. 165 Forskning, kompetanseheving og evaluering


For å følge opp politisk prioriterte saker og stra-tegier, er det behov for ytterligere midler til konsu-lenttjenester.




3.16 Kap. 166 Tilskudd til ymse tiltak3.16.1 Post 72 Internasjonale miljøprosesser og

bærekraftig utvikling, kan overføresSAMANDRAG

Posten foreslås økt med 213,0 mill. kroner tilskogprosjektet i 2008. Midlene vil gå til skogtiltakfor gradvis å trappe opp Regjeringens klima- ogskogsatsing allerede i 2008. Inkludert administra-

sjonsutgiftene til Regjerings skogprosjekt innebærerdette at det tilføres totalt 225,0 mill. kroner til nyemidler til skogtiltak i 2008 i denne proposisjonen.Totalt settes det av 400 mill. kroner til skogsatsingeni 2008.

Det er igangsatt drøftinger med blant annet Brasilom mulig norsk støtte til Amazonas-fondet og medrelevante multilaterale finansieringsinstitusjoner omstøtte til et britisk-ledet fond for å bekjempe avsko-ging i Kongo-bassenget. Et partnerskap med Tanza-nia om å løse klimaproblemer relatert til avskogingble lansert i april i år ved undertegning av en inten-sjonsavtale. Det vil være aktuelt å starte finansieringav partnerskapet i 2008. Det pågår også internasjo-nale drøftinger med sikte på å opprette et skoginves-teringsfond i Verdensbanken. Dersom dette fondetblir operativt i løpet av 2008 og fondet innrettes på enmåte som samsvarer med hovedmålsettingene iRegjeringens klima- og skogsatsing, vil et norskbidrag være aktuelt. Oppbyggingen av en internasjo-nal kapasitet for overvåkning og verifisering avavskogning og skogforringelse er viktig, og også pådette området kan det være aktuelt med bidrag alle-rede i 2008.

Bevilgningen foreslås økt med 213,0 mill. kro-ner.



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e ,K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e viser tilklimaforliket i Stortinget i forbindelse med behand-lingen av St.meld. nr. 34 (2006–2007) Norsk klima-politikk. Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre støt-tet der en regnskogssatsing på tre mrd. kroner årlig ogpresiserte at den ikke skal gå på bekostning av dagensnorske bistandsinnsats, men komme som tillegg tilRegjeringens varslede opptrapping av bistandsram-men.

I motsetning til dette foreslår Regjeringen nå å ta175 mill. kroner fra den allerede vedtatte bistands-rammen for 2008 i stedet for å tilleggsbevilge de 400mill. kronene Regjeringen i år tar sikte på å bruke tildenne nye regnskogssatsingen.

D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at indus-trilandene må ta hovedansvaret for den menneske-skapte virksomhet som bidrar til oppsamlingen avdrivhusgasser i atmosfæren.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t viser til Fremskrittspartiets gene-relle merknader i forbindelse med Budsjett-innst. S.nr. 3 (2007–2008), budsjettinnstilling til Stortinget

46 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

fra utenrikskomiteen og til Fremskrittspartiets alter-native statsbudsjett for 2008. D i s s e m e d l e m m e runderstreker at d i s s e m e d l e m m e r ikke taromkamper på saker som hører inn under den ordi-nære behandlingen av statsbudsjettet hver høst.D i s s e m e d l e m m e r vil komme tilbake til poli-tiske prioriteringer i forbindelse med behandlingenav statsbudsjettet for 2009.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i mener det vil være galt å bruke bistands-budsjettene som salderingspost for de rike lands til-tak for å redusere klimaproblemer industrilandeneselv har skapt. D e t t e m e d l e m mener klimatiltak –herunder regnskogsatsingen – må skje som et tilleggtil utviklingsbistanden, ikke på bekostning av den.D e t t e m e d l e m går imot Regjeringens forslag, slikat regnskogsatsingen kan skje uten at midler tas fraden bistandsrammen som ble vedtatt for budsjettåret2008.

D e t t e m e d l e m vil for øvrig be Regjeringenvurdere å legge den varslede regnskogsatsingen innunder en egen post på Miljøverndepartementets bud-sjettområde fra og med budsjettforslaget for 2009,for å synliggjøre at dette er en spesiell satsing for åbidra til løsning av globale klimaproblemer, og frem-mer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere et klarereskille mellom ordinær bistand og regnskogsatsingeni statsbudsjettene fra og med 2009, for eksempelgjennom å budsjettere tiltak for bevaring av regnskogi Miljøverndepartementets fagbudsjett."

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gV e n s t r e viser til avtalen om St.meld. nr. 34 (2006–2007) Norsk klimapolitikk, Innst. S. nr. 145 (2007–2008) hvor Regjeringen har forpliktet seg til å trappeopp innsatsen mot avskoging i utviklingsland til omlag 3 mrd. kroner årlig.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser tilat medlemmer av Regjeringen begrunner innsatsenmed at man i år ikke kan være mer ambisiøse på detteområdet på grunn av at Regjeringen ikke har nokgode prosjekter å bruke midler på. D e t t e m e d l e munderstreker også betydningen av at Regjeringen itråd med klimaforliket ikke finansierer en opptrap-ping av innsatsen i kommende budsjetter gjennomkutt i øvrig bistand. D e t t e m e d l e m synes det erbeklagelig at Regjeringen har satt seg i en slik situa-sjon. Det er viktig med en tidlig og sterk innsats for åbegrense klimagassutslippene. D e t t e m e d l e mlegger til grunn at innsatsen trappes opp i forbindelse

med statsbudsjettet for 2009 og at man samtidig sør-ger for å ha tilstrekkelige prosjekter å bruke midlenepå.

3.17 Kap. 167 Flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA)

3.17.1 Post 21 Spesielle driftsutgifterSAMANDRAG

I henhold til retningslinjene til OECDs Develop-ment Assistance Committee kan enkelte utgifter tilflyktninger i Norge dekkes over bistandsbudsjettet.Utgiftene følger av fastlagte ordninger på budsjettenetil Kunnskapsdepartementet, Arbeids- og inklude-ringsdepartementet og Barne- og likestillingsdepar-tementet samt forslaget om å overføre ansvaret formindreårige asylsøkere til det ordinære barnevernet.

Gjennomsnittlig belegg i statlige asylmottakanslås å øke med 3 575 personer sammenlignet medprognosene som ble lagt til grunn i saldert budsjett.Sammen med økte utgifter til enslige mindreårigeasylsøkere i statlige mottak og økt vertskommune-kompensasjon fører dette til en økning i de ODA-godkjente utgiftene på 158,7 mill. kroner, jf. omtaleunder kap. 3690 Utlendingsdirektoratet. Videre økerODA-godkjente utgifter knyttet til norskopplæring imottak med 11,7 mill. kroner, jf. omtale under kap.3651 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvan-drere og ODA-godkjente utgifter til grunnopplæringav barn og unge i asylmottak med 12,2 mill. kroner,jf. omtale under kap. 3225 Tiltak i grunnopplæring.

Økte ODA- godkjente utgifter til det statlige bar-nevernets omsorgssenter for enslige mindreårigeasylsøkere under 15 år beløper seg til 66,3 mill. kro-ner, jf. omtale under kap. 3856 Barnevernetsomsorgssenter for enslige mindreårige personer.

Bevilgningen foreslås økt med til sammen 248,9mill. kroner.



K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser tilat Venstre foreslår at Norge skal ta imot 500 flerekvoteflyktninger fra FN i 2. halvår 2008 enn detRegjeringen legger opp til. En slik økning av flykt-ninger vil også medføre en økning i de ODA-god-kjente utgiftene på 34,55 mill. kroner, jf. omtale påkap. 3651 Bosetting av flyktninger og tiltak for inn-vandrere og kap. 3690 Utlendingsdirektoratet.

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 47

3.18 Kap. 168 Kvinner og likestilling3.18.1 Post 70 Kvinner og likestilling,




F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , m e d l e m e n e f r åA r b e i d a r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e -p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser til St.prp. nr. 59(2007–2008) og dei endringar som er foreslått påUtanriksdepartementet sitt budsjett under program-område 3 Internasjonal bistand. Under kap. 168Kvinner og likestilling blir det foreslått å reduserepost 70 med 16,5 mill. kroner.

F l e i r t a l e t viser til at kvinner og likestilling ereit prioritert område innanfor internasjonal bistand.Det blir i den samanhengen vist til Innst. S. nr. 233(2007–2008).

F l e i r t a l e t går på denne bakgrunnen imot for-slaget frå Regjeringa.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t viser til generell merknad underavsnitt 3.8.2 (kap. 150 post 78). D i s s e m e d l e m -m e r går imot Regjeringens forslag.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e visertil merknad under kap. 150 post 78 over, og går imotRegjeringens forslag.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til at Stortinget nettopp har behandletRegjeringens melding om styrket bistandsinnsats forkvinners rettigheter og likestilling. Et samlet stortingvar enig i en slik styrking. D e t t e m e d l e m vil i lysav dette bevilge de midler som er nødvendig for åunngå denne svekkelsen av innsatsen for kvinner oglikestilling, og går derfor imot Regjeringens forslag.


K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser tilmerknad og forslag om å reversere Regjeringens for-slag til kutt i bistanden til hhv. Afrika, Asia, nærings-utvikling og kvinner og likestillingstiltak på samlet141 mill. kroner og heller reduserer den politisk mot-iverte bistanden til Latin-Amerika tilsvarende, nær-

mere gjengitt under kap. 150, post 78 Bistand tilAfrika.

3.19 Kap. 169 Globale helse- og vaksineinitiativ3.19.1 Post 71 Andre helse- og aidstiltak,


Bevilgningen foreslås redusert med 2 mill. kro-ner.



K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i vil reversere den reduksjon Regjeringenforeslår til helse- og vaksinetiltak og vil opprettholdebevilgningen vedtatt i saldert budsjett 2008. D e t t em e d l e m går imot Regjeringens forslag og viser tilden inndekning Kristelig Folkeparti foreslår, blantannet ved å øke den totale bistandsrammen for 2008utover Regjeringens forslag.

3.20 Kap. 170 FN-organisasjoner mv.3.20.1 Post 76 Tilleggsmidler via FN-systemet

mv., kan overføresSAMANDRAG

Det foreslås å omdisponere 22 mill. kroner fraposten til kap. 160 Sivilt samfunn og demokratiutvik-ling, post 50 Fredskorpset og kap. 160 Sivilt samfunnog demokratiutvikling, post 75 Internasjonale orga-nisasjoner og nettverk, jf omtale ovenfor.

I tillegg foreslås det å omdisponere 20,0 mill.kroner til kap. 167 Flyktningtiltak i Norge godkjentsom utviklingshjelp (ODA), post 21 Spesielle drifts-utgifter, jf. omtale ovenfor.



F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , m e d l e m e n e f r åA r b e i d a r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e -p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser til merknad underkap. 168 post 70 og vil følgjeleg foreslå at kap. 170FN-organisasjonar, post 76 blir ytterlegare redusertmed 10 mill. kroner samanlikna med forslaget fråRegjeringa.


48 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008


K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e o g V e n s t r e slutter segtil forslaget fra Regjeringen.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i vil reversere den reduksjon Regjeringenforeslår til FN-organisasjonen og vil opprettholdebevilgningen vedtatt i saldert budsjett 2008, og gårimot Regjeringens forslag.


3.20.2 Post 79 Eksperter, junioreksperter og FNs fredskorps, kan overføres

SAMANDRAG




3.21 Kap. 171 Multilaterale finansinstitusjoner3.21.1 Post 70 Verdensbanken, kan overføresSAMANDRAG

Det foreslås at bevilgningen under posten reduse-res med 31,0 mill. kroner, jf. omtale under kap. 171Multilaterale finansinstitusjoner, post 72 Samfinan-siering via finansinstitusjoner.




3.21.2 Post 72 Samfinansiering via finansinstitusjoner, kan overføres

SAMANDRAG

I samarbeid med andre givere mener Regjeringendet er nødvendig å øke støtten til blant annet Verdens-bankens arbeid med fattigdomsanalyser og sosialekonsekvensvurderinger.




3.22 Andre saker3.22.1 Endring av tilsagnsfullmakt under

kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner, post 74 Bilaterale samarbeidsprogram med Bulgaria og Romania

SAMANDRAG

Som følge av EØS-utvidelsesavtalen skal Norgebidra med totalt 68 mill. euro tilsvarende om lag 550mill. kroner, til bilaterale samarbeidsprogram medBulgaria og Romania. Ifølge avtalen skal alle tilsagnvære gitt innen 30. april 2009, mens utbetalinger vilkunne foretas frem til oktober 2011.

Under kap. 116, post 74 Bilaterale samarbeids-program med Bulgaria og Romania har Stortinget for2008 vedtatt en tilsagnsfullmakt på 200 mill. kroner.Basert på økt tilfang av prosjektsøknader i førstekvartal forventes det at det i løpet av 2008 vil bli gitttilsagn om støtte tilsvarende om lag halvparten avden samlede rammen for programmene. Det foreslåsderfor at tilsagnsfullmakten for 2008 økes fra 200 til300 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.


K o m i t e e n sluttar seg til forslaget frå Regje-ringa, jf. forslag til vedtak V under kapittel 21 Tilrå-ding frå komiteen.

3.22.2 Omtale av saker under kap. 169 Globale helse- og vaksineinitiativ, post 70 Vaksine og helse

SAMANDRAG

Den globale vaksinealliansen (GAVI) og Det glo-bale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose ogmalaria arbeider begge med å etablere seg som selv-stendige stiftelser registrert i Sveits med status sominternasjonale organisasjoner. De administrative ord-ningene hvor UNICEF og WHO er vertskap for fon-

Kap. Post Formål Kroner170 FN-organisasjoner mv.

76 Tilleggsmidler via FN-systemet mv., kan over-føres, nedsettes med ..... 52 000 000fra kr 1 459 200 000 til kr 1 407 200 000"

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 49

dene er ikke lenger hensiktsmessige gitt deres stør-relse, belastning på vertskapsorganisasjonene ogbehovet for mer effektiv styring i møte med stadigstørre og mer komplekse oppgaver.

Blant forutsetningene for etablering av stiftelseneer avklarte og forpliktende relasjoner til FN-systemetsom Verdens helseorganisasjon, UNICEF ogUNAIDS og deres normative rolle på vaksinefeltet,aids, tuberkulose og malaria som teknisk-fagligramme for strategier og programmer. Arbeidet innen-for Den globale vaksinealliansen med ny finan-sieringsordning for å akselerere utviklingslands til-gang til vaksiner er forsinket, og forventes avsluttetførste halvår 2008.


K o m i t e e n tek omtalen til orientering.

4. KUNNSKAPSDEPARTEMENTET4.1 Kap. 220 Utdanningsdirektoratet4.1.1 Post 1 DriftsutgifterSAMANDRAG

Godkjenning av yrkeskvalifikasjonerKunnskapsdepartementet tar sikte på å fastsette

forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner frautlandet med hjemmel i barnehageloven i løpet avvåren 2008. Utdanningsdirektoratet vil være ansvar-lig for godkjenningsprosessen. Det foreslås derfor åøke bevilgningen på posten med 135 000 kroner moten tilsvarende reduksjon under kap. 231 post 21.

Flytting av drifts- og prosjektmidlerEtter opprettelsen av Utdanningsdirektoratet i

2004 er en del prosjektoppgaver gått over til å blifaste driftsoppgaver. Det foreslås derfor å flytte36,9 mill. kroner fra kap. 226 post 21 til kap. 220post 1.

Videre foreslås det å flytte 0,6 mill. kroner somgjelder utviklingsoppgaver fra kap. 220 post 1 til kap.226 post 21.

Det foreslås også å flytte 8,2 mill. kroner somgjelder produksjon av lydbøker fra kap. 220 post 1 tilkap. 230 post 1. Det foreslås parallelt en justering avtilhørende inntektskrav på kap. 3220 post 2 og kap.3230 post 2.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på postenmed 28,2 mill. kroner.

Ny leieavtale for UtdanningsdirektoratetLeiekontraktene for Utdanningsdirektoratet går

ut i løpet av 2010. For å sikre at nye lokaler er påplass innen de eksisterende leiekontraktene løper ut,må det inngås nye leiekontrakter i 2008. Ny leieav-

tale for Utdanningsdirektoratet forventes å medføreøkte utgifter fra 2010 som ikke kan dekkes gjennomeksisterende budsjettramme på posten. Det bes derforom fullmakt til å inngå avtale om leie av lokaler tilUtdanningsdirektoratet med leieutgifter utover hvasom kan dekkes under kap. 220 post 1, jf. bevilg-ningsreglementet § 6. Det vises til forslag til romer-tallsvedtak.


K o m i t e e n sluttar seg til forslaget frå Regje-ringa, jf. forslag til vedtak I og VI under kapittel 21Tilråding frå komiteen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t merker seg at Regjeringens anslagfor nye plasser nok en gang bommer kraftig. Det erganske tydelig at Regjeringen ikke har noen plan ogabsolutt ingen tiltak for å øke utbyggingen av nyeplasser. Utbyggingstakten har i flere år stagnert.Hovedårsaken til den lave utbyggingen er uforutsig-barhet om rammevilkårene, og treg saksbehandling ikommunene særlig i forhold til private utbyggere.

D i s s e m e d l e m m e r mener at det er et åpen-bart desperat grep fra Regjeringen når anslaget fornye plasser blir satt så høyt, selv om det i fjor ble byg-get langt mindre enn forventet og langt mindre ennRegjeringen anslår skal bygges i år. Regjeringen kanikke vise til konkrete tall, planer, forskning eller sig-naler som underbygger anslaget.

D i s s e m e d l e m m e r antar at det høye anslagetkun kommer for å dekke over at finansministerenshøytidelige løfte til det norske folk, gitt på direkte-sending på TV i valgkampen 2005, har blitt brutt alle-rede. Ikke nok med at det har blitt brutt allerede, menfull dekning må nå altså utsettes enda ett år. Det vilvære meget underlig, og ikke rent lite skuffende omkonkrete og høytidelige valgløfter ikke følges opp.

4.1.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70

Det foreslås å redusere bevilgningen med2,5 mill. kroner mot en tilsvarende økning under kap.230 post 1. Overføringen gjelder lydbokproduksjon.



4.2 Kap. 3220 Utdanningsdirektoratet4.2.1 Post 2 Salgsinntekter mv.SAMANDRAG

Det foreslås å overføre inntektskrav på 6,4 mill.kroner knyttet til salg av lydbøker fra kap. 3220 post

50 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

2 til kap. 3230 post 2, jf. omtale under kap. 220 post1 og 21. Inntektene på posten foreslås derfor redusertmed 6,4 mill. kroner.



4.3 Kap. 221 Foreldreutvalget i grunnskolen4.3.1 Post 1 Driftsutgifter

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t iviser til sine respektive partiers alternative statsbud-sjett for 2008 og omtale av forholdene rundt FUG iInnst. O. nr. 51 (2007–2008) om lov om endringer iopplæringsloven. Komiteens medlemmer fra Frem-skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstrehar merket seg at departementet mener lovendrin-gene ikke antas å få økonomiske eller administrativekonsekvenser. D i s s e m e d l e m m e r er uenige idette. D i s s e m e d l e m m e r viser til Budsjett-innst.S. nr. 12 (2007–2008), der det står:

"Komiteen vil understreke at det er nødvendig åøke bevilgningene til FUG dersom FUG skal påleg-ges ansvarsområder utover de oppgavene FUG har idag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ogKristelig Folkeparti vil understreke at en utvidelse avmandatet forutsetter en avklaring av flere forhold,både det som skal skje i de videregående skolene ogde økonomiske og administrative konsekvensene forFUG og FUGs sekretariat. Disse medlemmer viser tilat en utvidelse av FUGs mandat vil innebære at detmå etableres god kontakt med fylkeskommunene.Dette vil kreve både tid og kompetanse. Disse med-lemmer viser videre til at den videregående skolenblir et nytt saksområde for FUG, og det vil være avhelt avgjørende betydning at sekretariatet får envesentlig styrking som en forutsetning for å kunnedelta og bidra i denne store utvidelsen av mandatet.Disse medlemmer mener det er viktig å komme innmed denne styrkingen tidlig, slik at FUGs arbeid kankomme i gang så raskt som mulig."


"Stortinget ber Regjeringen senest i statsbudsjet-tet for 2009 foreslå øking av bevilgningen til Forel-dreutvalget for grunnskolen, slik at den blir tilstrek-kelig til å kunne ivareta de nye pålagte ansvarsområ-dene. "

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i har merket seg at FUGs mandat utvides tilogså å omfatte hjem-skole-samarbeid i videregåendeopplæring. På denne bakgrunn vil d e t t e m e d l e møke bevilgningen til FUG med 1 mill. kroner. D e t t e

m e d l e m vil også legge inn 4 mill. kroner til et prø-veprosjekt med en ansatt på en grunnskole i hvertfylke, med ansvar for oppfølging av hjem/skole-sam-arbeidet. Samlet foreslår d e t t e m e d l e m å økebevilgningen til driftsutgifter for FUG med 5 mill.kroner.



K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser tilVenstres alternative statsbudsjett for 2008, jf. Bud-sjett-innst. S. nr. 12 (2007–2008), hvor Venstre fore-slo å styrke denne posten med 2 mill. kroner.

4.4 Kap. 222 Statlige grunn- og videregående skoler og grunnskoleinternat

4.4.1 Post 1 DriftsutgifterK o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser til

sine merknader og forslag vedrørende timetallsutvi-delsen på barnetrinnet og frukt og grønt i skolenunder kap. 571 post 60.



4.4.2 Post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehold, kan overføres

SAMANDRAG

Det tas sikte på å starte bygging av nytt bibliotekved Statens fagskole for gartnere og blomsterdekora-tører. Kostnadsrammen for prosjektet er satt til 11,3mill. kroner. Byggingen er planlagt sluttført i 2009innenfor de ordinære bevilgningene på posten. Det er

Kap. Post Formål Kroner221 Foreldreutvalget for

grunnskolen1 Driftsutgifter, forhøyes

med .............................. 5 000 000fra kr 8 371 000 til kr 13 371 000"

Kap. Post Formål Kroner222 Statlige grunn- og vide-

regående skoler og grunnskoleinternat

1 Driftsutgifter, nedsettes med ............................... 200 000fra kr 114 252 000 til kr 114 052 000"

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 51

i perioden 2006-2008 bevilget totalt om lag 8,2 mill.kroner til fagskolen over kap. 222 post 45 som skolenhar satt av til bygging av nytt bibliotek ved skolen.Differansen mellom tilgjenglige samlede bevilgnin-ger til og med 2008 og kostnadsrammen foreslås dek-ket innenfor rammen av ordinær bevilgning på pos-ten i 2009. Det foreslås derfor at Stortinget samtyk-ker til at Kunnskapsdepartementet kan gi skolen full-makt til å inngå kontrakter i 2008 innenfor en rammepå 11,3 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.


K o m i t e e n sluttar seg til forslaget frå Regje-ringa, jf. forslag til vedtak VII under kapittel 21 Til-råding frå komiteen.

4.5 Kap. 225 Tiltak i grunnopplæringen4.5.1 Post 1 DriftsutgifterSAMANDRAG

På grunn av at Kunnskapsløftet ble gradvis inn-ført, vil det i 2008 og 2009 være behov for ekstramidler til parallell avvikling av eksamen etter bådetidligere og nye læreplaner. Midlene skal dekke økteutgifter til produksjon av oppgaver og oppnevning ogskolering av sensorer. Det foreslås å styrke postenmed 7,0 mill. kroner i 2008 mot en tilsvarende reduk-sjon under kap. 230 post 1.



4.5.2 Post 60 Tilskudd til landslinjerSAMANDRAG

Det tas sikte på at Buskerud fylkeskommune skalfå tilskudd til et landslinjetilbud i Vg2 ur- og instru-mentmaker ved Kongsberg videregående skole frahøsten 2008. Tilskuddet dekkes innenfor bevilgnin-gen i 2008.



4.5.3 Post 63 Tilskudd til samisk i grunnopplæringen, kan overføres

SAMANDRAG

Bevilgningen fastsettes i forhold til antall eleveri grunnskolen og i videregående skoler. Innrappor-terte elevtall per 1. oktober 2007 viser en nedgang iantall elever sammenliknet med elevtallet som blelagt til grunn for saldert budsjett 2008. Det foreslåsderfor å redusere bevilgningen på posten med om lag5,7 mill. kroner.


F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , alle unnateke med-lemen frå Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regje-ringa.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser tilat det er avdekket at samiske læremidler produsertetter L’97S ligger på lager. Når det gjelder reformenKunnskapsløftet Samisk, så er det enda ikke utvikletsamiske læremidler tilpasset denne reformen. Dettegjelder verken for de som har valgt samisk som førs-tespråk, eller for de som har det som andrespråk. Énav utfordringene er å utdanne lærebokforfattere medsamisk skriftspråk, samt å organisere de som harkompetanse til å utføre arbeidet. De fleste av disse erallerede ansatt i skoleverket. Det må derfor utviklesen frikjøpsavtale med kommuner og fylkeskommu-nen. Dialogen med kommunene må også styrkes iforhold til skolenes behov og ønsker. D e t t e m e d -l e m foreslås derfor at det bevilges 2 mill. kroner forå gi midler til en stilling som læremiddelkoordinatorfor samiske læremidler på nord-, lule- og sørsamisk,primært hos Fylkesmannen i Finnmark. Målet medtilskuddsordningen er å medvirke til at det blir gittopplæring i og på samisk, i samsvar med de rettighe-tene som går fram av § 6–2 og 6–3 i opplæringslova,samt å styrke læreres kompetanse i samisk språk ogkultur. I skoleåret 2006–2007 fikk om lag 2 672elever i grunnskolen opplæring i samisk som første-eller andrespråk. I videregående opplæring fikk 285elever/lærlinger opplæring i samisk våren 2007.



4.5.4 Post 64 Tilskudd til opplæring av barn og unge i statlige asylmottak

SAMANDRAG

Størrelsen på bevilgningen bestemmes av antallbarn og unge i statlige asylmottak. Nye prognoser fraArbeids- og inkluderingsdepartementet viser enøkning i forventet gjennomsnittlig belegg i motta-kene i forhold til det som ble lagt til grunn i saldertbudsjett. Det foreslås derfor å øke bevilgningen påposten med 36,0 mill. kroner i 2008.

Kap. Post Formål Kroner225 Tiltak i grunnopplæringen

63 Tilskudd til samisk i grunnopplæringen, kan overføres, nedsettes med 3 693 000fra kr 51 196 000 til kr 47 503 000"

52 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008


F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , m e d l e m e n e f r åA r b e i d a r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e -p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , er kjent med at Eids-voll kommune har betydelege meirkostnader til opp-læring av mindreårige asylsøkjarar i samband medopprettinga av eit statleg omsorgssenter i kommunen.F l e i r t a l e t foreslår derfor å auke løyvinga på kap.225 Tiltak i grunnopplæringa, post 64 Tilskot til opp-læring av barn og unge i asylmottak med 1 mill. kro-ner for å dekkje ein del av Eidsvoll kommune sineekstraordinære utgifter til opplæring av mindreårigeasylsøkjarar i 2008.



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t mener at det er urovekkende atRegjeringen i løpet av kort tid har måttet øke sitt esti-mat på antall asylsøkere i år fra 5 500 til 10 500.D i s s e m e d l e m m e r mener at årsaken til økningeni antall asylsøkere er at menneskesmuglere har fåttmed seg budskapet om at Norge liberaliserer samti-dig som våre skandinaviske og europeiske nabolandgår i motsatt retning. D i s s e m e d l e m m e r menerat økningen av denne posten kun kommer som enfølge av at Regjeringen fører en asyl- og flyktningpo-litikk som er altfor liberal og naiv.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e menerdet er positivt at regjeringspartiene ser at Eidsvollkommune er påført ekstra utgifter knyttet til mindre-årige asylsøkere, men tviler på at en ekstrabevilgningpå 1 mill. kroner er tilstrekkelig. D e t t e m e d l e mviser i den forbindelse til sine merknader og bevilg-ningsforslag under kap. 856 post 21, hvor d e t t em e d l e m foreslår å bevilge 5 mill. kroner som skalkompensere kommunene for ekstraordinære utgifterbåde knyttet til økt kapasitet ved omsorgssenteret ogøkt bemanning i kommunen.

4.5.5 Post 68 Tilskudd til opplæring i kriminalomsorgen

SAMANDRAG

Regjeringen foreslår å gjennomføre et samar-beidsprosjekt mellom kriminalomsorgen, NAV ogutdanningsmyndighetene innen en periode på tre år.Prosjektet skal bidra til at innsatte etter endt soningtilbakeføres til samfunnet og kommer i arbeid.Rusomsorg og boligspørsmål inngår også i dettesamarbeidet. Konseptet er hentet fra Sverige og gjen-nomføres etter den såkalte KrAmi-modellen. Pro-sjektet er planlagt ledet av Fylkesmannen i Horda-land og skal vare ut 2010. Det foreslås å dekke utgif-ter for inntil 1 mill. kroner per år knyttet til opplæ-ringssektorens del av prosjektet innenfor rammen avposten i prosjektperioden.



4.5.6 Post 76 (Ny) LeksehjelpK o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -

s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i o g V e n s t r e vil fremheve den omfattendekursendringen av norsk skole som regjeringen Bon-devik II iverksatte gjennom utformingen og vedta-kelsen av Kunnskapsløftet. En av målsettingene medKunnskapsløftet er å endre den praksisen som harført til at norsk skole ikke har klart oppgaven med åutjevne sosiale forskjeller blant elevene. D i s s em e d l e m m e r mener at alle elever skal gis densamme sjansen til å realisere sine evner, uavhengigav hvilken bakgrunn de kommer fra. Kunnskapsløftetunderstreker at leksehjelp er et viktig tiltak i dettearbeidet, for å tilpasse oppfølgingen til den enkeltesbehov og motivere til innsats og læring.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e fore-slår å bevilge 25 mill. kroner til ulike leksehjelpstil-tak.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer dermed føl-gende forslag:


K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser tilat leksehjelp er et viktig tiltak som gir bedre tilrette-


64 Tilskudd til opplæring av barn og unge i statlige asylmottak, forhøyes med 36 969 000fra kr 60 867 000 til kr 97 836 000"

Kap. Post Formål Kroner225 Tiltak i grunn-

opplæringen76 (NY) Leksehjelp,

bevilges med ................. 25 000 000"

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 53

legging av opplæringen for den enkelte elev. D e t t em e d l e m viser til Venstres alternative statsbudsjettfor 2008, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2007–2008)hvor Venstre foreslo å styrke satsingen på leksehjelpmed 10 mill. kroner.

4.5.7 Post 77 (Ny) SommerskoleK o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e

mener at en bevilgning til sommerskole er et langtviktigere tiltak i kunnskapssatsingen enn blant annetfrukt og grønt-bevilgningen fra Regjeringen.



4.5.8 Post 80 (Ny) Seniortiltak lærere og andre rekrutteringstiltak

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i o g V e n s t r e viser til at tallet på søkere tilallmennlærerutdanningene har falt med 19 pst. de tosiste årene, samtidig som frafallet på allmennlærerut-danningene er på opp mot 30 pst. Videre vet vi atmange unge lærere står i yrket i forholdsvis kort tid.Regjeringen skal i tillegg innføre en timetallsutvi-delse i grunnskolen fra høsten 2008, men har samti-dig ikke foretatt noen systematisk gjennomgang avbehovet for nye lærere i forbindelse med denne utvi-delsen. I svar på spørsmål fra Høyre skriver Kunn-skapsdepartementet at "Det er skoleeiers ansvar åsikre at det er kompetente lærere i sine skoler".Denne defensive holdningen fra departementet girgrunn til bekymring, og det er urovekkende at Regje-ringen ikke ønsker å sette inn konkrete tiltak for åbedre rekrutteringen til læreryrket.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e visertil at om lag halvparten av lærerne i den videregåendeskolen er over 50 år, og mange av disse vil forsvinneut av skolen de nærmeste årene. Samlet går 85 pst. avlærerne av før fylte 67 år med en annen avgangsformenn alderspensjon. Både samfunnet generelt og elev-ene spesielt vil ha stor nytte av å beholde denne kom-petente arbeidskraften lenger i skoleverket enn i dag.D i s s e m e d l e m m e r har tidligere foreslått fleretiltak for å beholde lærere i skolen, men Regjeringenhar frem til i dag dessverre ikke ønsket å iverksette

noen konkrete tiltak for å beholde eldre lærere i sko-leverket. D i s s e m e d l e m m e r mener at det hastermed å sette inn tiltak. Et tiltak er å tilby en bonusord-ning for eldre lærere, slik at de får en økonomisk sti-mulans til å fortsette som undervisere. Dermedbeholdes deres kompetanse i skolen. Et annet tiltak erå gjøre om undervisningsplikten for eldre lærere somav ulike grunner ønsker å undervise mindre, slik at debruker mindre arbeidstid på undervisning og merarbeidstid på å veilede yngre lærere og å utviklefagene og de pedagogiske metodene. På den måtenlegges det til rette for å beholde mange kvalifisertelærere i skolen, selv om de ikke ønsker å underviselike mye som før. Staten forutsettes å gå inn medekstraordinære midler til kommuner og fylkeskom-muner for å finansiere disse tiltakene, slik at de kanetableres.

D i s s e m e d l e m m e r foreslår derfor å bevilge40 mill. kroner til ulike seniortiltak for lærere.

D i s s e m e d l e m m e r har tidligere fremmet for-slag om å bruke Statens lånekasse for utdanning somet aktivt virkemiddel for å rekruttere flere lærerstu-denter.

D i s s e m e d l e m m e r foreslår å bevilge 40 mill.kroner til ulike lærerrekrutteringstiltak.



K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser idenne forbindelse til sine merknader og bevilgnings-forslag vedrørende nasjonale rekrutteringsplaner forlærere under kap. 226 post 21.

4.6 Kap. 3225 Tiltak i grunnopplæringen4.6.1 Post 4 Refusjon av ODA-godkjente utgifterSAMANDRAG

Bevilgningen på posten justeres parallelt medbevilgningen på kap. 225 post 64. Det legges tilgrunn at 85 pst. av barn og unge som får opplæring istatlige asylmottak kommer fra ODA-godkjenteland, og at 40 pst. av disse har vært i landet i mindreenn ett år. Det foreslås på den bakgrunn å øke inntek-tene med 12,2 mill. kroner.


77 (NY) Sommerskole, bevilges med ................. 5 000 000


80 (NY) Seniortiltak lærere og andre rekrutteringstil-tak, bevilges med .......... 80 000 000

54 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008



4.7 Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunn-opplæringen

4.7.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

SAMANDRAG

Det foreslås å redusere bevilgningen på postenmed 3 mill. kroner mot en tilsvarende økning underkap. 255 ny post 75 Europeisk ressurssenter for inter-kulturell dialog, menneskerettigheter og demokrati.

Det foreslås å overføre 36,9 mill. kroner til kap.220 post 1 knyttet til diverse utviklingsoppgaver, jf.omtale under denne posten. Videre foreslås 0,6 mill.kroner overført fra kap. 220 post 1. Det vises tilomtale under kap. 220 post 1.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen påposten med 39,3 mill. kroner.

UTDANNINGSFORSKNING

Kunnskapsdepartementet har gitt Norges forsk-ningsråd i oppdrag å planlegge et nytt forskningspro-gram for utdanning, jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008).Programmet finansieres over kap. 226 post 21, kap.258 post 21 og kap. 281 post 1. Etableringen av pro-grammet Kunnskap for kvalitet (2008–2010) har tattnoe lenger tid enn antatt. Bevilgningsbehovet vil der-for være noe redusert i 2008. Kunnskapsdepartemen-tet vil omdisponere de frigjorte midlene til andre for-mål innen utdanningsforskning som finansieres overdisse postene, blant annet til prosjektet Forsinketspråkutvikling - årsaker og forløp i samarbeid medFolkehelseinstituttet.


F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , m e d l e m e n e f r åA r b e i d a r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e -p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser til merknad underkap. 225 Tiltak i grunnopplæringa og foreslår einreduksjon på 1 mill. kroner på kap. 226 Kvalitetsut-vikling i grunnopplæring, post 21 Spesielle driftsut-gifter for 2008.



F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , alle unnateke med-lemene frå Framstegspartiet, tek elles omtalen til ori-entering.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t viser til at Regjeringen ved fjorår-ets revidering av budsjettet for 2007 økte denne pos-ten med 23 mill. kroner for å sette i gang et forsøkmed utvidet skoledag i en rekke kommuner i Norge.Disse forsøkskommunene fikk mulighet til å ha etforsøksprosjekt som kunne innebære skolemåltid,mer fysisk aktivitet, mer faglig innhold og leksehjelptil elevene. Dette prosjektet blir nå avsluttet etter for-søksperioden på ett år. D i s s e m e d l e m m e r er avden oppfatning at en ettårig forsøksperiode er for korttil å få klare og entydige resultater av et slikt prosjekt.Skal man sette i gang forsøksprosjekter, må forsø-kene ha en tidmessig tilstrekkelig varighet slik at detmuliggjør at de som forsker på disse prosjektene haret tilstrekkelig grunnlag å forske på. SINTEF er igang med å evaluere forsøksprosjektet med utvidetskoledag, og peker i den foreløpige evalueringen avprosjektet på at ett år er for kort forsøkstid. Etterd i s s e m e d l e m m e r s oppfatning er derfor de 23mill. kroner Regjeringen satte av i fjor bortkastet hvisikke prosjektet videreføres. D i s s e m e d l e m m e rforeslår derfor å videreføre prosjektet med utvidetskoledag i forsøkskommunene også for neste skoleår,og foreslår å sette av 23 mill. kroner til videreføringav prosjektene med utvidet skoledag.

D i s s e m e d l e m m e r mener det er nødvendig åsikre gjennomføring av et vesentlig kompetanseløftfor lærerne i forbindelse med innføringen av Kunn-skapsløftet. D i s s e m e d l e m m e r mener det ernødvendig å øke satsningen utover det Regjeringenhar lagt opp til i budsjettet, og foreslår derfor å øre-merke en tilleggsbevilgning til videreutdanning forlærere, med særlig vekt på opplæring i klasseledelse,med 25 mill. kroner. Midlene fordeles av utdannings-direktoratet etter søknad.

D i s s e m e d l e m m e r mener det er nødvendig ågi lærere mulighet til å gjennomføre sommerkurs i

Kap. Post Formål Kroner226 Kvalitetsutvikling i

grunnopplæringen21 Spesielle driftsutgifter,

kan overføres, kan nyttes under post 70, nedsettes med ............................... 40 300 000fra kr 1 012 658 000 til kr 972 358 000"

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 55

skoleledelse på frivillig basis, slik at de kan være for-beredt på å møte sine elever med bedre lederskapallerede til høsten. D i s s e m e d l e m m e r ber depar-tementet administrere ordningen og iverksette nød-vendige tiltak for at lærere som ønsker det, kan for-bedre sin lederkompetanse og ved det bidra til å redu-sere det omfattende uroproblemet i norsk skole. Detforeslås en øremerket bevilging på 7 mill. kroner tildette formålet.

D i s s e m e d l e m m e r foreslår å øke bevilgnin-gen med 55 mill. kroner i forhold til Regjeringensforslag, tilsvarende en økning på 15,7 mill. kroner iforhold til tidligere vedtatt budsjett.



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i o g V e n s t r e viser til at frafallsprosenten ivideregående opplæring er svært høy.


"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en hand-lingsplan for å stoppe frafallet i videregående skole."

D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringenBondevik II i forbindelse med kunnskapsløftet inn-førte et historisk løft for etter- og videreutdanning avlærerne. D i s s e m e d l e m m e r viser til at dette full-føres i 2008. D i s s e m e d l e m m e r fremmer derforfølgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen videreføre i statsbud-sjettet for 2009 det etter- og videreutdanningsløftetfor lærere som ble innført i forbindelse med kunn-skapsløftet."

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e mener at lærendeorganisasjoner stiller særlig store krav til et tydeligog kraftfullt lederskap. Erfaringer viser at god skole-

ledelse er avgjørende for arbeidet med kvalitetsutvik-ling i skolen. Godt lederskap er å legge til rette for atlærernes kompetanse blir tatt i bruk slik at målene ilæreplanene kan realiseres og kvaliteten i læringsar-beidet sikres. Det finnes i dag store forskjeller ilæringsutbyttet fra klasserom til klasserom på sammeskole, noe som er en klar indikasjon på at skoleledel-sen kan bli betydelig bedre mange steder. D i s s em e d l e m m e r mener det må bli et tydeligere skole-lederansvar å sørge for et godt læringsutbytte ved denenkelte skole. Kvaliteten på undervisningen skal ikkebare være avhengig av den enkelte lærers kvaliteterog evner, men må i større grad sikres gjennom mål,tiltak og standarder. Det er skoleledelsens oppgave åsette operasjonelle mål for hvordan skolen skal nå detoverordnede målet om godt læringsutbytte. Det er forlite fokus på skoleledelsens betydning for skolensresultater. Undersøkelser viser at formell lederutdan-ning fører til et mer aktivt og engasjert lederskap iskolen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e fore-slår derfor å bevilge 20 mill. kroner til økt utdan-ningskapasitet for skoleledere.



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e vil understreke viktig-heten av skoleledelse. God skoleledelse er svært vik-tig av flere årsaker. Den bidrar til å øke eleveneslæringsutbytte, den virker motiverende og utviklendepå lærerne, og den virker positivt inn på den generelleskoleutviklingen. D i s s e m e d l e m m e r viser forøvrig til d i s s e m e d l e m m e r s merknader om sko-leledelse i Innst. S. nr. 29 (2007–2008), og legger tilgrunn at den kommende stortingsmeldingen om kva-litet i grunnopplæringen også vil drøfte ulike tiltakknyttet til styrkingen av skoleledelse.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e menerat det er behov for å starte opptrappingen mht. en sat-



kan overføres, kan nyttes under post 70, forhøyes med ................................ 15 700 000fra kr 1 012 658 000 til kr 1 028 358 000"




56 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

sing på skoleledelse allerede nå, og foreslår på dennebakgrunn å bevilge 20 mill. kroner over kap. 226 post21 til dette tiltaket.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e viser videre til at ande-len unge uføre har økt de siste fire årene. En stor delav disse er menn med psykiske lidelser, og et fåtallfullfører videregående skole. Særlig gjelder detteyrkesfag. D i s s e m e d l e m m e r viser videre til ataldersgruppen 20–24 år har den høyeste andel sosial-hjelpsmottakere. En nyere undersøkelse (Rapport nr.3/08 NOVA) viser at barn som har hatt hjelp fra bar-nevernet, har klart høyere risiko for å ende med sosi-altrygd og uføretrygd. Barnas foreldre har lavereutdanning, lavere inntekt, og flere er avhengig avsosialhjelp. Undersøkelsen viser også at de barnasom har fått oppfølging av fosterforeldre, har greidseg noe bedre. Mange av de som ikke fullfører vide-regående skole har dårlige leseferdigheter og er litemotivert for teori.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i foreslår å bevilge 11,5 mill. kroner til enegen tiltakspost for å bekjempe frafallet i videregå-ende opplæring.

D e t t e m e d l e m viser videre til at mange nyut-dannede lærere føler seg utrygge i klasseromssitua-sjonen. D e t t e m e d l e m foreslår derfor å bevilge11,5 mill. kroner for å utvikle forsøk med mentorord-ning for lærerne. Konkret vil dette gå ut på at nyut-dannede lærere knyttes opp mot en erfaren lærer detførste arbeidsåret for få tilbakemeldinger og innspill.

D e t t e m e d l e m vil delvis dekke inn disse sat-singene med å omprioritere midler fra forsøk medheldagsskole, og foreslår derfor å øke bevilgningenetil kap. 226 post 21 med i alt 13 mill. kroner.



For å motvirke utstøting ønsker k o m i t e e n sm e d l e m f r a V e n s t r e å prioritere 30 mill. kroner

til ulike tiltak for å gjøre det lettere for unge å fullførevideregående skole.



4.7.2 Post 22 (Ny) Kompetanseutvikling og rekruttering av lærere

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e vilpåpeke at Norge står overfor store utfordringer knyt-tet til en fremtidig lærermangel i skolen. Ifølgeberegninger gjort av Utdanningsforbundet vil vi årligmangle rundt 1 000 kvalifiserte lærere, noe som ikkekan karakteriseres som annet enn dramatisk. D e t t em e d l e m viser i denne sammenheng til Dokumentnr. 8:68 (2006–2007) fra Venstre om å utarbeide for-pliktende nasjonale rekrutteringsplaner for å sikre til-strekkelig antall kvalifiserte lærere i grunn- og vide-regående skole.

Representantforslaget henviser til at halvpartenav lærerne i videregående skole er over 50 år, mensdet i grunnskolen er 37 pst. i samme aldersgruppe.Samtidig vises det til at gjennomsnittsalderen foransatte i den videregående skolen er 49 år. I løpet aven tiårsperiode vil man derfor trolig måtte erstatte etikke ubetydelig antall lærere i den videregående sko-len. Tilsvarende gjelder også for grunnskolen. Paral-lelt med dette øker antallet elever.

Etter d e t t e m e d l e m s mening må minimumfire elementer vektlegges i utarbeidelsen av en nasjo-nal rekrutteringsplan for lærere. For det første måplanen inneholde strategier for å gjøre læreryrket merattraktivt og dermed få flere til å velge å bli lærere.For det andre må det utvikles strategier for å rekrut-tere lærere fra andre relevante yrker, f.eks. gjennomå etablere særskilte pedagogiske kvalifiseringssti-pend. For det tredje må man styrke og sikre systema-tisk kompetanseheving for lærere, jf. Venstres forslagom å innføre et kompetanseår for lærere slik dette erbeskrevet i Dokument nr. 8:81 (2005–2006), jf. Innst.S. nr. 15 (2006–2007) og Dokument nr. 8:47 (2007–2008), jf. Innst. S. nr. 177 (2007–2008). For detfjerde må man igangsette målrettede seniortiltak forå beholde verdifull kompetanse lengst mulig i skolen.






kan overføres, kan nyttes under post 70, forhøyes med ............................... 10 700 000fra kr 1 012 658 000 til kr 1 023 358 000"

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 57

D e t t e m e d l e m mener at utfordringene knyttettil fremtidig lærermangel er for store til å ignorere, ogforeslår på denne bakgrunn å bevilge 200 mill. kronertil utarbeidelse og oppstart av forpliktende nasjonalerekrutteringsplaner for å sikre tilstrekkelig antallkvalifiserte lærere i grunn- og videregående skole. Itillegg foreslås det å bevilge 40 mill. kroner til igang-settelse av et prøveprosjekt for systematisk videreut-danning av lærere, jf. Dokument nr. 8:81 (2005–2006), Dokument nr. 8:47 (2007–2008) og ordningenmed et lærerløft som nå er vedtatt igangsatt medkommunal finansiering i Oslo kommune.



4.8 Kap. 227 Tilskudd til særskilte skoler4.8.1 Post 70 Tilskudd til den franske og den

tyske skolen i OsloSAMANDRAG

Formålet med bevilgningen er å styrke samarbei-det med Frankrike og Tyskland og disse to landsspråklige stilling i Norge. Kunnskapsdepartementethar fremforhandlet utkast til en revidert avtale medTyskland om den tyske skolen i Oslo. Etter den nyeavtalen vil skolen fra og med høsten 2008 ha videre-gående trinn i tillegg til grunnskole, samt en ny finan-sieringsordning som vil omfatte både grunn- og vide-regående opplæring. Avtalene vil bli lagt fram forStortinget i egen proposisjon.

For skoleåret 2008–2009 er Norges samlede til-skudd til skolen for barnetrinn og videregående trinn1 avtalt til maksimalt 8 mill. kroner. Skolen får i dag1,8 mill. kroner i statstilskudd per år. Norges mer-kostnad etter ny avtale vil høsten 2008 utgjøre2,6 mill. kroner. Det foreslås derfor å øke bevilgnin-gen på posten med 2,6 mill. kroner.



4.9 Kap. 228 Tilskudd til private skoler mv.4.9.1 Post 70 Private skoler med rett til

statstilskudd, overslagsbevilgningSAMANDRAG

Kap. 6A i privatskoleloven slutter å gjelde fra1. juli 2010, jf. privatskoleloven § 8–2. Innen den tidmå skolene som hører inn under nåværende kap. 6Ai privatskoleloven (såkalte 6A-skoler), ha søkt om nylovtilknytning. Om lag 25 skoler er aktuelle for god-kjenning etter fagskoleloven. 6A-skoler som ønsker åtilby godkjent fagskoleutdanning, skal få beholdemuligheten til fremtidig tilskudd for faktiske studen-ter begrenset til det antallet studieplasser de har god-kjenning for, jf. Innst. O. nr. 88 (2006–2007) ogInnst. O. nr. 89 (2006–2007).

Skoler som er godkjent og i drift etter kap. 6A iprivatskoleloven, får tilskudd over kap. 228 Tilskuddtil private skoler mv. Enkelte av disse har imidlertidfått godkjenning som fagskole og startet med fagsko-levirksomhet. Disse skolene fyller ikke lenger vilkå-rene etter kap. 6A i privatskoleloven. De skal dermedfå tilskudd over kap. 276 Fagskoleutdanning. Detforeslås derfor at tilskuddet til de skolene som harstartet fagskolevirksomhet, og som har gitt meldingtil Kunnskapsdepartementet om dette, overføres frakap. 228 post 70 til kap. 276 ny post 72, jf. St.prp. nr.7 (2007–2008). Det gjøres oppmerksom på at det vilbli foreslått ytterligere overføringer dersom flere 6A-skoler blir godkjent som fagskole og aktiverer dennegodkjenningen.

Det foreslås på denne bakgrunn å reduserebevilgningen på posten med 9,4 mill. kroner.


F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , alle unnateke med-lemene frå Kristeleg Folkeparti og Venstre, sluttarseg til forslaget frå Regjeringa.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i o g V e n s t r e merker seg at Regjeringen ikkeforetar seg noe for å rette opp den utfordringenWANG Toppidrettsgymnas er havnet i etter at skolenpå bakgrunn av departementets innskrenkende for-tolkning av privatskoleloven, ikke får lov til å kreveen egen idrettsavgift fra elevene. Wang Toppidretthar 750 godkjente plasser til tre forskjellige studie-steder – Oslo, Moss og Stavanger. De benytter 600plasser, men det er bare 180 av de 360 benyttede plas-sene i Oslo som får særskilt tilskudd fra departemen-tet. D i s s e m e d l e m m e r er redd Regjeringensmanglende vilje til å ta tak i skolens utfordring, vilmedføre at WANG blir tvunget til å nedlegge et sværtpopulært tilbud og at dette først og fremst vil ramme


grunnopplæringen22 (NY) Kompetanse-

utvikling og rekruttering lærere, bevilges med .... 240 000 000"

58 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

idrettsungdom utenfor Oslo og deres mulighet til åkombinere skole og satsing på toppidrett.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i vil ikke støtte forslaget om 5 ekstra timer ismåskoletrinnet, og vil på denne bakgrunn foreslå åredusere bevilgningen under kap. 228 post 70 med5,6 mill. kroner.



K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser tilsine merknader og forslag vedrørende timetallsutvi-delsen på barnetrinnet samt frukt og grønt i skolenunder kap. 571 post 60.



4.9.2 Post 73 (Ny) Kapitaltilskudd til friskolerK o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -

k e p a r t i vil innføre et kapitaltilskudd til friskoler,og foreslår en bevilgning på 5 mill. kroner til detteformålet.



4.10 Kap. 230 Kompetansesenter for spesialundervisning


Det foreslås å redusere bevilgningen på postenmed 7 mill. kroner mot en tilsvarende økning underkap. 225 post 1, jf. omtale under denne posten.Reduksjonen forutsettes ikke å ha vesentlige konse-kvenser for aktivitetsnivået i kompetansesentrene.

Videre foreslås det å øke bevilgningen på postenmed 10,7 mill. kroner til lydbokproduksjon mot entilsvarende reduksjon på 8,2 mill. kroner under kap.220 post 1 og 2,5 mill. kroner under kap. 220 post 21,jf. omtale under disse postene.

Samlet foreslås det en økning på posten med3,7 mill. kroner.


F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , alle unnateke med-lemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslagetfrå Regjeringa.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t ser med bekymring på at mangekommuner i det siste har kuttet i skolebudsjettene,noe som i stor grad rammer spesialundervisningen.D i s s e m e d l e m m e r mener at spesialundervisnin-gen i norsk skole må styrkes, og at ressursene må set-tes inn tidligere enn tilfellet er i dag. D i s s e m e d -l e m m e r mener derfor at Regjeringens forslag om åoverføre 7 mill. kroner fra kompetansesenter for spe-sialundervisning til gjennomføring av eksamen, erhelt feil vei å gå. D i s s e m e d l e m m e r mener atgjennomføring av parallelle eksamener etter bådegammel og ny læreplan, må tilføres nye midler, hellerenn å overføre penger fra kompetansesenteret forspesialundervisning.

D i s s e m e d l e m m e r foreslår å øke bevilgnin-gen med 7 mill. kroner i forhold til Regjeringens for-slag, tilsvarende en økning på 10,7 mill. kroner i for-hold til tidligere vedtatt budsjett.


Kap. Post Formål Kroner228 Tilskudd til private skoler

mv.70 Private skoler med rett til

statstilskudd, overslags-bevilgning, nedsettes med 15 020 000fra kr 2 528 382 000 til kr 2 513 362 000"

Kap. Post Formål Kroner228 Tilskudd til private sko-

ler mv.70 Private skoler med rett til

statstilskudd, overslags-bevilgning, nedsettes med ............................. 19 120 000fra kr 2 528 382 000 til kr 2 509 262 000"

Kap. Post Formål Kroner228 Tilskudd til private

skoler mv.73 (NY) Kapitaltilskudd,

bevilges med ................ 5 000 000"

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 59


4.11 Kap. 3230 Kompetansesenter for spesialundervisning

4.11.1 Post 2 Salgsinntekter mv.SAMANDRAG

Det foreslås å overføre inntektskrav på 6,4 mill.kroner knyttet til salg av lydbøker fra kap. 3220 post2 til kap. 3230 post 2. Inntektene på posten foreslåsderfor økt med 6,4 mill. kroner.



4.12 Kap. 231 Barnehager4.12.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan

overføres, kan nyttes under post 51SAMANDRAG

Utdanningsdirektoratet skal ha ansvar for god-kjenning av yrkeskvalifikasjoner fra utlandet medhjemmel i barnehageloven, jf. omtale under kap. 220post 1. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen påposten med 135 000 kroner mot en tilsvarendeøkning på kap. 220 post 1.



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e ,K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e viser til atflere barnehager sliter med å rekruttere personell ogmed å opprettholde en forsvarlig kvalitet på tilbudet.D i s s e m e d l e m m e r mener at Regjeringen ikke eroffensive nok med hensyn til de store utfordringenebarnehagesektoren står overfor i forhold til rekrutte-ring av førskolelærere og kompetanseheving. Barne-hagen skal være et pedagogisk tilbud til barn og ikkeet oppbevaringssted. Dette krever et tilstrekkeligantall kompetente førskolelærere.

På denne bakgrunn foreslår k o m i t e e n s m e d -l e m f r a V e n s t r e å øke bevilgningen til kompe-tanseheving og rekruttering av pedagogisk personalei barnehagene med 20 mill. kroner, hvorav 15 mill.kroner skal anvendes til kompetanseheving og 5 mill.kroner til rekrutteringstiltak.



4.12.2 Post 60 Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning

SAMANDRAG

I saldert budsjett 2008 ble det budsjettmessig lagttil rette for å dekke driftstilskudd til 22 700 heltids-plasser som var forventet opprettet i 2007. Disseplassene ble anslått å gi rom for 16 200 flere barn ibarnehage. Foreløpige utbyggingstall viser at det bleetablert om lag 18 000 heltidsplasser og at om lag14 500 flere barn fikk plass i barnehage i 2007.Lavere utbygging enn forventet i 2007 gir et mindre-behov på posten på 465 mill. kroner.

I saldert budsjett 2008 er det lagt til grunn enutbygging av 7 700 heltidsplasser i 2008, noe somble anslått å gi plass til 3 900 flere barn i barnehage.På bakgrunn av lavere utbygging enn ventet i 2007og en undersøkelse fra TNS Gallup om kommunenesutbyggingsplaner for 2008, foreslås det å oppjusteremåltallet for utbygging i 2008 til 18 000 heltidsplas-ser, som vil gi plass til 14 500 nye barn i barnehage.Av den totale økningen legges det til grunn at 12 600nye heltidsplasser som vil gi plass til 10 200 nye barnblir etablert i permanente lokaler. Dette gir et merbe-hov på 276 mill. kroner. Det legges videre til grunn atdet etableres 5 400 nye heltidsplasser som vil gi plasstil 4 300 nye barn, i midlertidige lokaler. Dette gir etmerbehov på 118,5 mill. kroner. Høyere utbyggingenn det som ble anslått i saldert budsjett for 2008 girtotalt et merbehov på posten på 394,5 mill. kroner.

Med dette økte måltallet vil det være lagt økono-misk til rette for at om lag 264 000 barn har et barne-hagetilbud ved utgangen av 2008. Samlet foreslås detå redusere bevilgningen på posten med 70,5 mill.kroner.

Kap. Post Formål Kroner230 Kompetansesentre for

spesialundervisning1 Driftsutgifter, forhøyes

med ............................... 10 700 000fra kr 585 136 000 til kr 595 836 000"

Kap. Post Formål Kroner231 Barnehager

21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 51, forhøyes med ............................... 19 865 000fra kr 77 367 000 til kr 97 232 000"

60 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008


F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , alle unnateke med-lemene frå Høgre og Venstre, sluttar seg til forslagetfrå Regjeringa.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e vilforeslå en økning av makspris med 200 kroner til2 530 kroner pr. måned i samsvar med Høyres forslagtil alternativt budsjett for 2008. Prisen tilsvarer enreduksjon på 220 kroner i forhold til maksprisen i2005. D i s s e m e d l e m m e r mener det er viktigereå satse på lavere (gradert) barnehagepris for utsattegrupper i samfunnet og strakstiltak på barnevern ennå redusere prisen ytterligere fra dagens lave nivå.



K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser tilat Regjeringen i foregående budsjettbehandling harprisjustert egenbetaling for opphold i barnehage itråd med den økonomiske veksten. Ifølge departe-mentets egne tall vil en prisjustering av barnehage-prisen for 2. halvår 2008 – i tråd med forventet pris-og kostnadsvekst i kommunesektoren – gi en maksi-malpris på om lag 2 430 kroner pr. måned, dvs. enøkning på 100 kroner pr. måned. D e t t e m e d l e mforeslår en slik prisjustering med virkning fra1. august 2008, noe som samlet sett vil redusere sta-tens utgifter med om lag 272 mill. kroner.



4.12.3 Post 61 Investeringstilskudd, overslagsbevilgning

SAMANDRAG

Anslaget for nye barn som forventes å få plass ipermanente barnehager i 2008 økes til 10 200. Videreer det lagt til grunn at det ved utgangen av 2008 vilvære et etterslep av ubehandlede søknader om inves-teringstilskudd, noe som gjør at tilskudd for en delplasser opprettet ved slutten av 2008 trolig først vilbli utbetalt i 2009. Det foreslås på den bakgrunn åøke bevilgningen på posten med 54 mill. kroner.



K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser tilsine merknader vedrørende prisjustert egenbetalingfor opphold i barnehage under kap. 231 post 60.



4.12.4 Post 64 Tilskudd til midlertidige lokaler, overslagsbevilgning

SAMANDRAG

For å realisere flere barnehageplasser raskt er dethensiktsmessig å ta i bruk midlertidige barnehagelo-kaler. Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til etable-ring av faste plasser i midlertidige lokaler slik at flestmulig kan få barnehageplass i løpet av 2008. Satsenfor en heltidsplass foreslås økt fra 8 400 kroner til20 000 kroner, og satsen for en deltidsplass økes fra4 200 kroner til 10 000 kroner.

Anslaget for antall barn som antas å få fast plassi midlertidige lokaler i 2008 økes til 4 300, jf. omtaleunder post 60. Det legges til grunn at det også for til-skuddet til midlertidige lokaler vil være et etterslepav ubehandlede søknader ved utgangen av året, og attilskudd for noen av plassene som opprettes på slut-ten av året derfor vil bli utbetalt i 2009.

Som følge av forslaget om økte tilskuddssatserog et oppjustert måltall for etablering i midlertidige


60 Driftstilskudd til barne-hager, overslagsbevilg-ning, nedsettes med ..... 614 500 000fra kr 16 209 680 000 til kr 15 595 180 000"


60 Driftstilskudd til barne-hager, overslagsbevilg-ning, nedsettes med ...... 279 000 000fra kr 16 209 680 000 til kr 15 930 680 000"


61 Investeringstilskudd, overslagsbevilgning, forhøyes med ................ 29 500 000fra kr 207 500 000 til kr 237 000 000"

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 61

lokaler i 2008 foreslås det å øke bevilgningen på pos-ten med til sammen 48 mill. kroner.



K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser tilsine merknader vedr. prisjustert egenbetaling foropphold i barnehage under kap. 231 post 60.



4.12.5 Post 65 Skjønnsmidler til barnehagerSAMANDRAG

Etableringen av nye barnehageplasser i 2007 blemindre enn forutsatt, jf. omtale under post 60. Detforeslås at bevilgningen justeres for faktisk aktivi-tetsvekst i 2007. Dette gir et mindrebehov på postenpå 198 mill. kroner.

Økt anslag for etablering av nye plasser i perma-nente og midlertidige lokaler i 2008, jf. omtale underpost 60, gir et merbehov på posten på henholdsvis147 mill. kroner og 63 mill. kroner. Totalt gir ansla-get for økt utbygging et merbehov på posten med210 mill. kroner.

Kunnskapsdepartementet gjennomførte rundtårsskiftet 2007–2008 en stikkprøvekontroll i 60 kom-muner. Kontrollen avdekte at flere kommuner benyt-tet skjønnsmidler tildelt i 2006 til andre formål ennbarnehagedrift. Som følge av resultatene fra kontrol-len ble det foretatt et trekk i tildelingen av skjønns-midler på totalt 43,5 mill. kroner for 53 kommuner.Dette gir et mindrebehov på posten på 43,5 mill. kro-ner.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen påposten med 31,5 mill. kroner.



K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i vil sikre barnehageplass til alle som ønskerdet, uavhengig av økonomi. D e t t e m e d l e m visertil at Regjeringen har foreslått å lovfeste rett til bar-nehageplass. D e t t e m e d l e m mener denne rettenikke blir reell før alle kommuner har innført inntekts-gradert foreldrebetaling. D e t t e m e d l e m viser tilat kun hver fjerde kommune har inntektsgradert for-eldrebetaling i barnehagen i dag. D e t t e m e d l e mforeslår derfor å bevilge 15 mill. kroner som øremer-kes inntektsgradert foreldrebetaling i barnehagene.



K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser tilsine merknader vedrørende prisjustert egenbetalingfor opphold i barnehage under kap. 231 post 60.



4.13 Kap. 252 EUs handlingsprogram for livslang læring

4.13.1 Post 70 TilskuddPå grunn av redusert kontingentkrav og endring i

valutakurs foreslås det å redusere bevilgningen påposten med 11,2 mill. kroner.



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t har merket seg at reduksjonen på


64 Tilskudd til midlertidige lokaler, overslagsbevilg-ning, forhøyes med ...... 38 500 000fra kr 10 000 000 til kr 48 500 000"


65 Skjønnsmidler til barne-hager, nedsettes med .... 16 500 000fra kr 4 159 028 000 til kr 4 142 528 000"


65 Skjønnsmidler til barne-hager, nedsettes med ..... 81 000 000fra kr 4 159 028 000 til kr 4 078 028 000"

62 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

11,2 mill. kroner kommer som følge av redusert kon-tingentkrav, og slutter seg til Regjeringens forslag.

4.14 Kap. 253 Folkehøyskoler4.14.1 Post 70 Tilskudd til folkehøyskoler

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i mener folkehøyskolene er en viktig del avvårt utdanningssystem og at det må gis rom for åkunne opprette nye folkehøyskoler. D e t t e m e d -l e m har merket seg at både Kirkens Ungdomspro-sjekt (KUP) i Kristiansand og Valle kommune til nåhar fått avslag på å opprette nye tilbud. D e t t em e d l e m foreslår å bevilge 8 mill. kroner for åkunne opprette disse to nye folkehøyskolene på hen-holdsvis Dvergsnestangen og i Setesdal.



4.15 Kap. 254 Tilskudd til voksenopplæring4.15.1 Post 70 Tilskudd til studieforbund

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e fore-slår å redusere støtten til studieforbundene med 30mill. kroner.



4.16 Kap. 255 Tilskudd til freds- og menneske-rettighetssentre mv.

4.16.1 Post 75 Europeisk ressurssenter for interkulturell dialog, menneskerettigheter og demokrati, kan overføres

SAMANDRAG

Regjeringen ønsker at Norge skal være vertskapfor og finansiere drift av Europeisk ressurssenter forinterkulturell dialog, menneskerettigheter og demo-kratisk medborgerskap, jf. St.prp. nr. 1 (2007-2008).Avtaleutkast med Europarådet og stiftelsesforutset-ninger vil bli forelagt Stortinget som egen sak. Detforeslås å bevilge 3,0 mill. kroner over kap. 255 nypost 75 til oppstart av senteret i 2008, mot en tilsva-rende reduksjon under kap. 226 post 21.



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t støtter bevilgningen på 3 mill. kro-ner, men er skeptiske til at posten for kvalitetsutvik-ling i grunnskoleopplæringen reduseres som enkonsekvens. D i s s e m e d l e m m e r viser til sitt for-slag under kap. 226 om øremerking av midler til kva-litetsutvikling i grunnskoleopplæringen.

4.17 Kap. 257 Program for basiskompetanse i arbeidslivet

4.17.1 Post 21 Spesielle driftsutgifterK o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -

s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e o g K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i mener det er svært viktig å sørge for atvoksne med mangelfulle lese- og skriveferdigheterfår hjelp til å bedre disse ferdighetene. Basert på enrapport utarbeidet av Nasjonalt senter for leseopplæ-ring og leseforskning ved UiS, vet vi at 330 000voksne har svært dårlige lese- og skriveferdigheterog at så mange som 950 000 av oss leser dårligereenn vi burde. Over 40 pst. av de som er uføretrygdet,er blant de med de aller svakeste lese- og skrivefer-dighetene. Arbeidsledige har gjennomgående sva-kere ferdigheter enn de som er i jobb eller studerer.Aldersmessig er det de under 30 og de over 56 år somsliter mest med lese- og skrivevansker.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringenBondevik II etablerte "Ny sjanse!"-programmet, for åbidra til å styrke de grunnleggende ferdighetene hosarbeidstakere med svak lese- og skrivekompetanse.Programmet har vist seg å være suksessfullt, og ervidereført av regjeringen Stoltenberg II under navnet"program for basiskompetanse i arbeidslivet". Det erviktig å videreføre denne satsingen, men den når pri-

Kap. Post Formål Kroner253 Folkehøyskoler

70 Tilskudd til folkehøyskoler, forhøyes med ................. 8 000 000fra kr 588 962 000 til kr 596 962 000"

Kap. Post Formål Kroner254 Tilskudd til voksenopp-

læring70 Tilskudd til studieforbund,

nedsettes med ................ 30 000 000fra kr 166 502 000 til kr 136 502 000"

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 63

mært de som allerede er innenfor arbeidslivet. Ut frahva vi vet om arbeidslediges og uføres frekvens avsvake grunnleggende ferdigheter, er det svært viktigå sette i gang tiltak også overfor de som ikke kan nåsgjennom tiltak på arbeidsplassen. Tre konkrete tiltakvil være viktige: Det må bli samsvar mellom opplæ-ringsretten og opplæringstilbudet. Videre må lærer-kompetansen innenfor voksenopplæring styrkes.Endelig må de som står utenfor arbeidsmarkedet, ogsom får hjelp av offentlige etater, automatisk få tilbudom kartlegging av språkferdigheter.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e fore-slår derfor å bevilge 40 mill. kroner til disse tre tilta-kene. D i s s e m e d l e m m e r fremmer dermed føl-gende forslag:


4.18 Kap. 258 Analyse og utviklingsarbeid4.18.1 Post 1 Driftsutgifter

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i mener at innsatsen for en "kunnskapsbasertpolitikkutvikling i departementet" ikke har fungertetter hensikten, og vil derfor redusere bevilgningenunder denne posten med 1 mill. kroner.



4.18.2 Post 21 Spesielle driftsutgifterK o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -

k e p a r t i mener at innsatsen for en "kunnskapsbasertpolitikkutvikling i departementet" ikke har fungertetter hensikten, og vil derfor redusere bevilgningenunder denne posten med 1 mill. kroner.



4.19 Kap. 270 Studium i utlandet og sosiale formål for studenter

4.19.1 Post 74 Tilskudd til velferdsarbeidK o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -

k e p a r t i viser til at nedgangen i tilskuddet til stu-dentbarnehager over Kunnskapsdepartementet desenere år vil kunne medføre økning i foreldrebetalingfor studenter. D e t t e m e d l e m er bekymret forhvilke konsekvenser dette kan ha for ulike grupper avstudenter, og prinsippet om lik mulighet til utdan-ning. D e t t e m e d l e m viser til sammenhengen mel-lom dårlige rammevilkår og studenters psykiskehelse. D e t t e m e d l e m foreslår å øke bevilgningentil studentbarnehager med 5 mill. kroner.



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e visertil Høyres alternative statsbudsjett for 2008, jf. Bud-sjett-innst. S. nr. 12 (2007–2008), hvor Høyre foresloå styrke bevilgningen til studentbarnehager med 3mill. kroner utover Regjeringens forslag.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser tilVenstres alternative statsbudsjett for 2008, jf. Bud-sjett-innst. S. nr. 12 (2007–2008), hvor Venstre fore-slo å styrke bevilgningen til studentbarnehager med 5mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Kap. Post Formål Kroner257 Program for basiskompe-

tanse i arbeidslivet21 Spesielle driftsutgifter,

kan overføres, forhøyes med .............................. 40 000 000fra kr 36 944 000 til kr 76 944 000"

Kap. Post Formål Kroner258 Analyse og utviklingsarbeid

1 Driftsutgifter, nedsettes med ............................... 1 000 000fra kr 3 514 000 til kr 2 514 000"

Kap. Post Formål Kroner258 Analyse og utviklingsar-

beid21 Spesielle driftsutgifter,

kan nyttes under post 1, nedsettes med .............. 10 000 000fra kr 33 646 000 il kr 23 646 000"

Kap. Post Formål Kroner270 Studium i utlandet og sosi-

ale formål for studenter74 Tilskudd til velferdsarbeid,

forhøyes med ................. 5 000 000fra kr 65 180 000 til kr 70 180 000"

64 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

4.19.2 Post 75 Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres

SAMANDRAG

Kunnskapsdepartementet har startet arbeidetmed å overdra eiendommen Schultzgate 7 til Stu-dentsamskipnaden i Oslo, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12(2007–2008) og St.prp. nr. 1 (2007–2008). Eiendom-men skal overdras vederlagsfritt, jf. særskilt fullmaktgitt av Stortinget ved behandlingen av statsbudsjettetfor 2008. Det er dialog med beboerne av eiendom-men for å finne en varig løsning. Kunnskapsdeparte-mentet tar sikte på å inngå kontrakt i løpet av førstehalvår 2008 og vil komme tilbake til saken i St.prp.nr. 1 (2008–2009).



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i o g V e n s t r e sier seg fornøyd med atSchultzgate 7 overdras vederlagsfritt slik Stortingethar bedt om, og avventer den videre utvikling i sakenfor å bevare studenthusets særegenhet.

D i s s e m e d l e m m e r viser i denne forbindelsetil følgende merknad fra Budsjett-innst. S. nr. 12(2007–2008):

"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merketseg orienteringen vedrørende Studenterhuset Schultz'gate 7 i budsjettproposisjonen. Disse medlemmermener at videre drift av Schultz' gate 7 som bolig forstudenter best kan ivaretas ved at Studenterhuset dri-ves videre som en egen selvstendig enhet. Denne for-utsetning må legges til grunn for departementetsvidere arbeid med saken, også opp mot SiO. Det erviktig at Studenterhusets historie og egenart blirvidereført. I dagens situasjon er det også viktig ikkeå redusere antall boliger for studenter. Studenterhusetutgjør i så måte også et alternativ til SiOs ordinæreboligform - både prismessig og ved den gode sosialeintegrering som finner sted. Disse medlemmer viservidere til fredningsforslaget fra Riksantikvaren. Ogsådette tilsier at Studenterhuset bevares som egen selv-stendig enhet."

4.20 Kap. 271 Universiteter4.20.1 Post 50 Basisfinansiering statlige

universiteterSAMANDRAG

BasisfinansieringLangsiktig og målrettet satsing på høyere utdan-

ning og forskning er nødvendig for utvikling av kom-petansesamfunnet. Stabil finansiering er en forutset-ning for at institusjonene kan drive langsiktig kunn-skapsutvikling og kunnskapsforvaltning av høy kva-

litet innenfor et bredt spekter av fagtilbud. En velfun-gerende universitets- og høyskolessektor er enforutsetning og et virkemiddel for å utføre forskningog utdanning slik at vi kan møte miljøutfordringene,håndtere velferdsoppgavene innenfor helse, omsorgog utdanning som vi i dag står overfor og leggegrunnlag for fremtidig verdiskaping. Regjeringenforeslår å styrke basisbevilgningen til universiteterog høyskoler med totalt 143,1 mill. kroner. Dette til-svarer halvårseffekt av reduksjonen i disse bevilgnin-gene i 2007 på 274,3 mill. kroner, justert for forven-tet pris- og lønnsvekst i 2008. Dette muliggjør høyereaktivitet i universitets- og høyskolesektoren i andrehalvår 2008. Den foreslåtte økningen er fordelt påkap. 271 post 50, kap. 272 post 50 og 70, kap. 275post 50 og post 70. Basisbevilgningen til universite-tene foreslås økt med 96,9 mill. kroner.

NOx-avgiftRegjeringen setter ned anslaget for avgiftsinntek-

ter fra NOx-avgiften og utgifter til kompensasjon forNOx-avgift fordi Regjeringen har kommet til enighetmed 14 næringsorganisasjoner om en miljøavtale omNOx-reduserende tiltak, jf. nærmere omtale av avta-len under kapittel 2 Forslag om endrede skatte- ogavgiftsbestemmelser.

NTNU og Universitetet i Tromsø mottar i 2008kompensasjon for NOx-avgift knyttet til to forsk-ningsfartøyer. Den nye miljøavtalen mellomnæringsorganisasjonene og staten innebærer at desom tilslutter seg avtalen vil få fritak for NOx-avgift.Samtidig vil kompensasjon til disse for NOx-avgiftbortfalle. Statlige virksomheter som finansieres overstatsbudsjettet gis ikke anledning til å tilslutte segavtalen. De vil dermed fortsatt betale NOx-avgift ogavgiftskompensasjonen for disse blir opprettholdt.For forskningsfarøyet F/F Gunnerus som er eid avNTNU vil NOx-kompensasjonen derfor bli opprett-holdt. For F/F Jan Mayen som leies av Universiteteti Tromsø fra det private selskapet Olympic MarineResearch KS vil NOx-avgiftskompensasjonen imid-lertid falle bort. Fartøyet er eid av et privat selskapsom kan slutte seg til miljøavtalen og vil dermed fåfritak fra NOx-avgiften. På denne bakgrunn foreslåsdet å redusere bevilgningen med knapt 1,2 mill. kro-ner.

Til sammen foreslås det å øke bevilgningen påposten med 95,7 mill. kroner.

Informatikkbygningen (IFI 1)Informatikkbygningen (IFI 1) skal overføres fra

Norges forskningsråd til Universitetet i Oslo (UiO),jf. omtale under kap. 285 post 55. Det skal ikke beta-les vederlag ved transaksjonen. Det påhviler et lån påeiendommen. Lånet som påhviler UiOs del av bygget

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 65

vil bli overført fra Norges forskningsråd til universi-tetet slik at universitetet vil stå som ny lånetaker.Dette restlånet vil utgjøre om lag 23,8 mill. kronerper 1. juli 2008.

Forvaltning av statens eierinteresserOrganisering av eksternt finansiert virksomhet i

universitets- og høyskolesektoren i stiftelse kreverKunnskapsdepartementets godkjennelse, jf. rund-skriv F-35-02 og F20-07. Staten ved Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet (NTNU) eide 40 000aksjer hver pålydende kr 1 i Leiv Eiriksson AS per1. januar 2007. Dette tilsvarer en eierandel påfire pst. Aksjene i Leiv Eiriksson AS er kategorisert igruppe 1 i kapitalregnskapet. Transaksjoner medslike aksjer forutsetter søknad til Kunnskapsdeparte-mentet og Stortingets godkjennelse. LeivEiriksson AS ble i 2007 fusjonert inn i Leiv EirikssonNyskapning AS (LEN) uten at det ble søkt Kunn-skapsdepartementet om dette. Statens aksjer i LEN erbokført i regnskapet til NTNU. Etter fusjonen har sta-ten en eierandel på 4 pst. i LEN.

NTNU har i 2007 betalt omlag 5,4 mill. kroner ioverkurs ved en kapitalforhøyelse i NTNU Techno-logy Transfer AS. Universitetet kan ikke overførestatlige midler til et aksjeselskap uten bevilgningeller særskilt fullmakt. Kunnskapsdepartementet harbedt universitetet ta nødvendige skritt for å motta enytelse fra selskapet som tilsvarer innbetalt overkurs.

Kunnskapsdepartementet har på bakgrunn avovennevnte forhold inndratt NTNUs fullmakt til åerverve aksjer.

Sentrumsbygningene ved Universitetet i OsloRegjeringen vil gjennomføre en total rehabilite-

ring av sentrumsbygningene ved Universitetet i Oslo.Det foreslås å bevilge 15 mill. kroner til igangsettingav fase 1 av prosjektet i 2008, jf. omtale under kap.1580 post 31.


F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , alle unnateke med-lemene frå Framstegspartiet og Venstre, tek omtalentil orientering.

Eingongstilskot til Universitetet i TromsøF l e i r t a l e t i k o m i t e e n , m e d l e m e n e f r å

A r b e i d a r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e -p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , foreslår å auke kap.271 post 50 (Universitetet i Tromsø) i 2008 med 5mill. kroner i forhold til forslaget frå Regjeringa someingongstilskot, jf. omtale under kap. 281 post 1.



Basisfinansiering av statlege universitetK o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -

s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i o g V e n s t r e viser til at Regjeringen foreslårå styrke basisbevilgningen til universiteter og høy-skoler med totalt 143,1 mill. kroner. Dette tilsvarerhalvårseffekt av reduksjonen i disse bevilgningene i2007 – det såkalte hvileskjæret på 274,3 mill. kroner– justert for forventet pris- og lønnsvekst i 2008.

D i s s e m e d l e m m e r tar til etterretning atRegjeringen fra og med 2. halvår 2008 sørger for atbasisbevilgningene til universiteter og høyskolerbringes tilbake til nivået de var på før 2007, men vilunderstreke at sektoren som helhet har måttet lidegjennom halvannet år. At Regjeringen nå styrker bas-isbevilgningene til UH-sektoren, kan ikke sees påsom noe annet enn en innrømmelse av at hvileskjæretvar feilslått politikk. D i s s e m e d l e m m e r viser idenne forbindelse til tidligere budsjettbehandlingerhvor Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkepartiog Venstre gjennomgående har foreslått reverseringav hvileskjæret, men ikke har fått støtte fra regje-ringspartiene for sitt syn.

D i s s e m e d l e m m e r mener videre at Regjerin-gen burde benyttet muligheten en budsjettrevisjon girtil å reversere hvileskjæret med helårseffekt slik atuniversiteter og høyskoler ville hatt bedre forutset-ning for å utføre sine oppgaver.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t ser det som positivt at Regjeringenhar innsett at langsiktig og målrettet satsing med sta-bil finansiering er nødvendig for utviklingen avkunnskapssamfunnet, men finner det skuffende atkun halvparten av den reduksjonen som ble innført i2007 nå tilbakeføres. D i s s e m e d l e m m e r viser tilat flere av våre universiteter og høyskoler har varsletat det vil føre til redusert kvalitet og omfang påundervisningen i inneværende år. D i s s e m e d l e m -m e r vil tilbakeføre hele reduksjonen fra det såkalte"hvileskjæret", og styrker basisbevilgningen til uni-versiteter og høyskoler med totalt 144 mill. kroner.Basisbevilgningen til universitetene foreslås derfor

Kap. Post Formål Kroner271 Universiteter

50 Basisfinansiering statlige universiteter, forhøyes med ............................... 100 705 000fra kr 6 691 100 000 til kr 6 791 805 000"

66 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

økt med 96,5 mill. kroner utover Regjeringens for-slag.

D i s s e m e d l e m m e r slutter seg til at avgifts-kompensasjon for det privat eide F/F Jan Mayen fal-ler bort så lenge eierne kan få fritak gjennom å slutteseg til miljøavtalen. D i s s e m e d l e m m e r viser forøvrig til sin merknad under kap. 2021.

D i s s e m e d l e m m e r foreslår å øke bevilgnin-gen med 96,5 mill. kroner i forhold til Regjeringensforslag, tilsvarende en økning på 192,2 mill. kroner iforhold til tidligere vedtatt budsjett.



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gV e n s t r e mener de svært gode økonomiske tidenemå benyttes til å investere for fremtiden. D i s s em e d l e m m e r vil derfor prioritere kunnskap ogforskning langt høyere enn Regjeringen. Denne prio-riteringen er en oppfølging av partiets prioriteringer iregjeringen Bondevik II og i de alternative budsjet-tene etter det.

D i s s e m e d l e m m e r er særlig kritiske til atRegjeringen ikke tilbakefører hele kuttet i basisbe-vilgningen til universiteter og høyskoler som denforetok i budsjettet for 2007. Videre trappes ikkekapitalbasen i Fondet for forskning og nyskapingopp. Regjeringen foretar seg heller ingenting når detgjelder rekruttering av nye lærere og setter ikke i verknoen tiltak for å beholde lærere i yrket lenger.

For d i s s e m e d l e m m e r bærer det ikke preg avnoen satsing på høyere utdanning fra Regjeringensside at den i budsjettrevisjonen kun finner rom for årette opp halvparten av det kuttet den selv har påførtuniversitets- og høyskolesektoren. Dette er langt franok til å dekke inn kuttene institusjonene har måttetforeta. Tilbakemeldingene fra sektoren etter det myeomtalte "hvileskjæret" på 274,3 mill. kroner i bud-sjettet for 2007, er alvorlige. Institusjonene melderblant annet om kutt i undervisningstilbudet, fagtilbu-det og student- og stipendiatveiledningen, dårligereoppfølging av studentene og endring av eksamens-

former. Kuttet rammer særlig språkfag, allmennlæ-rerutdanninger og teknologiske utdanninger. I tilleggfår det store konsekvenser for juridiske, kjemiske ogmedisinske fag ved enkelte institusjoner. I tilleggmelder sektoren om at deres nødvendige strategiskehandlingsrom er forsvunnet, og det er et faktum atKvalitetsreformen ikke lenger er fullfinansiert.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r emener det haster med å rette opp hele det skadeligekuttet i basisbevilgningen til universiteter og høysko-ler, og foreslår derfor å bevilge 130 mill. kroner for ådekke differansen mellom Regjeringens forslag ogRegjeringens kutt.

D i s s e m e d l e m m e r foreslår på denne bak-grunn å bevilge 90 mill. kroner for å styrke basisbe-vilgningen ved universitetene.

D i s s e m e d l e m m e r foreslår på denne bak-grunn å styrke universiteter og høyskoler med 144,5mill. kroner hvorav 90 mill. kroner bevilges på kap.271.50.



K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e foreslårpå denne bakgrunn en styrket bevilgning til universi-teter og høyskoler på 143,1 mill. kroner, hvorav 96,9mill. kroner foreslås bevilget over kap. 271 post 50.




50 Basisfinansiering statlige universiteter, forhøyes med .............................. 192 205 000fra kr 6 691 100 000 til kr 6 883 305 000"


50 Basisfinansiering stat-lige universiteter, for-høyes med ..................... 185 705 000fra kr 6 691 100 000 til kr 6 876 805 000"


50 Basisfinansiering stat-lige universiteter, for-høyes med ..................... 192 605 000fra kr 6 691 100 000 til kr 6 883 705 000"

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 67

4.20.2 Post 52 Forskningsfinansiering statlige universiteter

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i vil øke forskningsfinansieringen til de nyeuniversitetene i henholdsvis Stavanger og Agder, ogforeslår en bevilgning på 4 mill. kroner til dette for-målet.



4.21 Kap. 272 Vitenskapelige høyskoler4.21.1 Post 50 Basisfinansiering statlige

vitenskapelige høyskolerSAMANDRAG

Basisbevilgningen til de statlige vitenskapeligehøyskolene foreslås økt med 3,5 mill. kroner, jf.omtale under kap. 271 post 50.


F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , alle unnateke med-lemene frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre,sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t o g V e n s t r e foreslår å øke basis-finansieringen til de statlige vitenskapelige høysko-lene med 3,5 mill. kroner utover Regjeringensforslag, og viser til sine respektive merknader underkap. 271 post 50.

D i s s e m e d l e m m e r foreslår å øke bevilgnin-gen med 3,5 mill. kroner i forhold til Regjeringensforslag, tilsvarende en økning på 7 mill. kroner i for-hold til tidligere vedtatt budsjett.



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e visertil merknad under kap. 271 post 50 over, og foreslårå bevilge 3 mill. kroner for å styrke basisbevilgnin-gen ved de statlige vitenskapelige høyskolene.



4.21.2 Post 70 Basisfinansiering private vitenskapelige høyskoler

SAMANDRAG

Basisbevilgningen til Det teologiske Menighets-fakultetet, som er eneste private institusjon medakkreditering som vitenskapelig høyskole, foreslåsøkt med 700 000 kroner, jf. omtale under kap. 271post 50.



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t foreslår å øke basisfinansieringentil de private vitenskapelige høyskolene med 1 mill.kroner utover Regjeringens forslag. I tillegg ønskerd i s s e m e d l e m m e r større likebehandling av stat-lige og private høyskoler og utjevner derfor noe avforskjellen, og viser ellers til sine merknader underkap. 271 post 50.

D i s s e m e d l e m m e r foreslår å øke bevilgnin-gen med 1 mill. kroner i forhold til Regjeringens for-


52 Forskningsfinansiering statlige universiteter, for-høyes med ..................... 4 000 000fra kr 2 723 520 000 til kr 2 727 520 000"

Kap. Post Formål Kroner272 Vitenskapelige høyskoler

50 Basisfinansiering statlige vitenskapelige høyskoler, forhøyes med ................. 7 000 000fra kr 553 039 000 til kr 560 039 000"


50 Basisfinansiering statlige vitenskapelige høyskoler, forhøyes med ................. 6 500 000fra kr 553 039 000 til kr 559 539 000"

68 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

slag, tilsvarende en økning på 1,7 mill. kroner i for-hold til tidligere vedtatt budsjett.



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gV e n s t r e viser til sine respektive merknader underkap. 271 post 50 og fremmer følgende forslag:


4.22 Kap. 275 Høyskoler4.22.1 Post 50 Basisfinansiering statlige

høyskolerSAMANDRAG

Basisbevilgningen til de statlige høyskolene fore-slås økt med 39,6 mill. kroner, jf. omtale under kap.271 post 50.

MetningsdykkerutdanningHøgskolen i Bergen skal sammen med

StatoilHydro ASA, ExxonMobil AS og AS NorskeShell, samt Norsk undervannsintervensjon AS (NUI)etablere metningsdykkerutdanning ved Høgskolen iBergen, jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008). Det skal etable-res en midlertidig utdanning som etterfølges av enpermanent løsning. Den midlertidige utdanningenstartet i april 2008. Det tas sikte på at den permanenteutdanningen starter våren 2009. Kunnskapsdeparte-mentet vil komme tilbake til dette i St.prp. nr. 1(2008–2009).

Forvaltning av statens eierinteresserOrganisering av eksternt finansiert virksomhet i

universitets- og høyskolesektoren i stiftelse kreverKunnskapsdepartementets godkjennelse, jf. rund-skriv F-35-02 og F20-07. Høgskolen i Tromsø ogHøgskolen i Narvik har bidratt med stiftelseskapital istiftelsen MIT FabLab Norway uten forutgåendesøknad til Kunnskapsdepartementet. Videre har Høg-skolen i Tromsø stilt en driftsgaranti i forbindelsemed byggelån for MIT FabLab Norway. Tiden forgarantien er utløpt. Kunnskapsdepartementet har påbakgrunn av dette inndratt fullmakten til Høgskolen iTromsø og Høgskolen i Narvik til å erverve aksjer.


F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , alle unnateke med-lemene frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre,sluttar seg til forslaget frå Regjeringa, og tek ellesomtalen til orientering.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t foreslår å øke basisfinansieringentil de statlige høyskolene med 40 mill. kroner utoverRegjeringens forslag, og viser til sine merknaderunder kap. 271 post 50.




K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gK r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser til at det i dag finnesåtte nasjonale senter som er lagt inn under Utdan-ningsdirektoratet, som hver for seg ivaretar ulike fag-miljøer innen grunnopplæringen. Etableringen avdisse nasjonale sentrene har vært viktige for å styrkefag og fagområder. D i s s e m e d l e m m e r foreslår atdet etableres et Nasjonalt senter for forskning omgrunnopplæringen. Senteret etableres ved Høgskoleni Hedmark. Senterets forskningsområder skal pri-mært være utvikling av gode læringsmiljø og klasse-ledelse, og forskningen skal i stor grad være rett motpraksisfeltet. Senteret skal være ledende på sine sen-


70 Basisfinansiering private vitenskapelige høyskoler, forhøyes med ................ 1 700 000fra kr 17 490 000 til kr 19 190 000"


70 Basisfinansiering private vitenskapelige høyskoler, forhøyes med ................ 1 400 000fra kr 17 490 000 til kr 18 890 000"

Kap. Post Formål Kroner275 Høyskoler

50 Basisfinansiering statlige høyskoler, forhøyes med 79 600 000fra kr 4 982 898 000 til kr 5 062 498 000"

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 69

trale forskningsområder i Norge og bidra til nasjonalkunnskapsforvaltning innen fagområdene. Senteretskal bidra til en mer forskningsbasert lærerutdanningblant annet ved at ansatte og studenter i lærerutdan-ningen trekkes inn i forskningen. Det finnes ingeninstitusjoner i Norge som sikrer kontinuitet, stabilitetog forvaltning av kunnskap innen de aktuelle forsk-ningsområdene. Det er etter d i s s e m e d l e m m e r soppfatning avgjørende at et slikt forskningssenterknyttes til en lærerutdanningsinstitusjon. Ved Høg-skolen i Hedmark finnes det høy kompetanse påpraksisrelatert forskning gjennom utprøvde systemerfor store kartleggingsundersøkelser og mer kvalita-tive klasseromsstudier.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at etableringenav Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsk-ning ved Universitetet i Stavanger (UiS) har vært vel-lykket. Behovet er også stort for å opprette et tilsva-rende forsknings- og opplæringssenter innen skri-ving. Forslaget om et slikt skrivesenter har vært drøf-tet i flere omganger, blant annet i grunnlagsdoku-mentene "Norsk i hundre!" (2005) og "Framtidasnorskfag" (2006). I likhet med lesing er også skrivingdefinert som en av fem grunnleggende ferdigheter iKunnskapsløftet. Vi vet også at manglende lese- ogskriveferdigheter gjør at mange faller utenforarbeidslivet. Et Nasjonalt senter for skriveforskningog skriveopplæring vil være viktig for å få til ennasjonal koordinering av forskningsbasert opplæ-ring, og for å bidra til praksisnær forskning.

Trondheim har, gjennom et tett samarbeid mel-lom Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) og NTNU, imange år vært det uformelle nasjonale knutepunktetfor skriveforskning. Samarbeidet har vært både tverr-faglig og tverrinstitusjonelt, og både UiO, UMB,UiS, UiA og HiVe er etablerte samarbeidspartnere.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at ingeniørutdan-ningen i undervannsteknologi (subsea technology)ved Høgskolen i Bergen er et fagmiljø og en nærings-klynge som fikk NCE-status som ett av de fem førstemiljøene. Denne ingeniørutdanningen drives nå kunmed næringslivsbidrag fordi departementet ikke harønsket å gi flere studieplasser, og de øvrige ingeniør-fagene ved høyskolen er så populære at kvalifisertesøkere må avvises. Dette er en av landets fremste ver-diskapings- og teknologiklynger, og den bør stimule-res og videreutvikles. Ingeniørutdanningen i under-vannsteknologi er også mye mer praksisbasert enndet som er vanlig, og den er bygget opp med nær til-knytting til en rekke bedrifter innenfor området.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e fore-slår å bevilge 5 mill. kroner til ingeniørstudiet iundervannsteknologi ved Høgskolen i Bergen, 3 mill.kroner til etablering av Senter for forskning omgrunnopplæring ved Høgskolen i Hedmark, og 3

mill. kroner til Nasjonalt senter for skriveforskningog skriveopplæring ved HiST/NTNU.

D i s s e m e d l e m m e r vil styrke høyere utdan-ning og viser til andre merknader under kapittel 4.



K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser tilsine merknader under kap. 271 post 50 og forslag omen samlet bevilgning til universiteter og høyskoler på143,1 mill. kroner, hvorav 39,6 mill. kroner foreslåsbevilget over kap. 272 post 70. I tillegg viser d e t t em e d l e m til vårens debatt om den pressede økono-miske situasjonen ved Kunsthøgskolen i Oslo(KHiO) og mulige konsekvenser i form av reduksjo-ner i utdanningstilbudet, og foreslår en bevilgning på1,7 mill. kroner i omstillingsmidler for å sikre et til-fredsstillende utdanningstilbud ved institusjonen.



4.22.2 Post 70 Basisfinansiering private høyskoler

SAMANDRAG

Basisbevilgningen til de private høyskolene fore-slås økt med 2,4 mill. kroner, jf. omtale under kap.271 post 50.

Baptistenes teologiske seminar og Høgskolen iStaffeldtsgate fikk for første gang uttelling i under-visningskomponenten i budsjettåret 2008. Ved en feilble ikke midlene fordelt på riktig post i forbindelsemed 2008-budsjettet. Dette har ingen betydning forutbetalingen til høyskolene. Det foreslås å overføre410 000 kroner fra post 70 til post 71 for Baptistenes





70 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

teologiske seminar og 4 mill. kroner for Høgskolen iStaffeldtsgate, til sammen om lag 4,4 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen nedjustert med 2mill. kroner.



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t foreslår å øke basisfinansieringentil de private høyskolene med 3 mill utover Regjerin-gens forslag. I tillegg ønsker d i s s e m e d l e m m e rstørre likebehandling av statlige og private høyskolerog utjevner derfor noe av forskjellen, og viser ellerstil sine merknader under kap. 271 post 50.

D i s s e m e d l e m m e r foreslår å øke bevilgnin-gen med 3 mill. kroner i forhold til Regjeringens for-slag, tilsvarende en økning på 1 mill. kroner i forholdtil tidligere vedtatt budsjett.



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gK r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser videre til at Ansgarteologiske høgskole, Fjellhaug Misjonshøgskole ogHøgskolen i Staffeldtsgate i 2005 gikk over fra åvære friskoler til å bli godkjente som høgskoler.Dette har gitt lavere tilskudd enn om de hadde forblittfriskoler. D i s s e m e d l e m m e r mener det ikke erriktig at skoler som ønsker en faglig tyngre profil påsine tilbud skal bli straffet økonomisk. D i s s em e d l e m m e r viser videre til at kuttet Mediehøg-skolen Gimlekollen fikk i statsbudsjettet for 2006 harrammet hardt, fordi kuttet fjernet økningen som komi Revidert nasjonalbudsjett for 2005 som følge avfaktiske studenttall institusjonen hadde. D i s s em e d l e m m e r foreslår derfor å bevilge 2,5 mill. kro-ner for å rette opp kuttene.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at ergoterapistu-diet ved Diakonhjemmet Høgskole studiested Roga-land lenge har vært underfinansiert med en for lav

basisramme. Dette går utover høgskolens totale til-bud og kompetansebygging i fagmiljøene. D i s s em e d l e m m e r foreslår å bevilge 1 mill. kroner for åstyrke dette tilbudet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e fore-slår å bevilge 2,3 mill. kroner for å styrke basisbe-vilgningen ved de private høyskolene.



K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i fremmer følgende forslag:


K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser tilsine merknader under kap. 271 post 50 og forslag omen samlet bevilgning til universiteter og høyskoler på143,1 mill. kroner, hvorav 2,4 mill. kroner over kap.275 post 70.




70 Basisfinansiering private høyskoler, forhøyes med 994 000fra kr 351 829 000 til kr 352 823 000"


70 Basisfinansiering private høyskoler, forhøyes med 3 794 000fra kr 351 829 000 til kr 355 623 000"


70 Basisfinansiering private høyskoler, forhøyes med 1 494 000fra kr 351 829 000 til kr 353 323 000"


70 Basisfinansiering private høyskoler, forhøyes med 394 000fra kr 351 829 000 til kr 352 223 000"

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 71

4.22.3 Post 71 Resultatbasert undervisningsfinansiering private høyskoler

SAMANDRAG

Det foreslås å øke bevilgningen på posten medom lag 4,4 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjonunder post 70, jf. omtale under denne posten.



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e vilstyrke høyere utdanning og viser til andre merknaderunder kapittel 4.

4.23 Kap. 276 Fagskoleutdanning4.23.1 Post 70 Tilskudd til fagskoleutdanning

De to tidligere 6A-skolene Hald Internasjonalesenter og Menighetsbibelskolen får fra 2008 bevilg-ning over kap. 276 post 70. Det foreslås å overføre1,6 mill. kroner for Hald internasjonale senter og 1,2mill. kroner for Menighetsbibelskolen fra post 70 tilny post 72 Annen fagskoleutdanning. Overføringengjelder høsten 2008. Bevilgningen foreslås derforredusert med 2,7 mill. kroner.



4.23.2 Post 72 Annen fagskoleutdanningSAMANDRAG

Det vises til omtale om 6A-skoler under kap. 228post 70. Stortingets ønsker at tidligere 6A-skoler skalfå beholde like god finansiering under fagskolelovensom de har hatt under privatskoleloven, jf. Innst. O.nr. 89 (2006–2007). Det foreslås derfor å videreføresatsene per student (omregnet til helårsekvivalenter)som har vært gjeldende under privatskoleloven. Pådenne bakgrunn foreslås det å overføre 9,4 mill. kro-ner fra kap. 228 post 70 til kap. 276 ny post 72.

En del av 6A-skolene er godkjent uten øvregrense for antall studieplasser, mens de fleste har enøvre grense for antall studenter de kan motta tilskuddfor. Ved utforming av ny tilskuddsordning på fagsko-lekapittelet bør en søke å likebehandle de tidligere6A-skolene. Det foreslås derfor å innføre en øvregrense også for de skoler som ikke har det i dag. Denøvre grensen bør gjenspeile et realistisk potensial forantall studieplasser og ta hensyn til studenttallet desiste årene. 6A-skoler som i dag har begrensning påantall studieplasser, har de siste tre årene hatt et elev-tall som er om lag 35 pst. lavere enn maksimalt tillatt

antall elever. Det foreslås å legge dette til grunn forberegning av øvre grense for de øvrige 6A-skolene. Itråd med dette foreslås det at øvre grense for antallstudieplasser disse skolene kan motta tilskudd for,beregnes for hver enkelt tilbyder på bakgrunn avgjennomsnittlig antall studenter ved skolen de sistetre årene, samt et påslag på 35 pst.

Videre foreslås det å øke bevilgningen på postenmed om lag 2,7 mill. kroner mot en tilsvarendereduksjon på kap. 276 post 70, jf. omtale under denneposten.

Samlet foreslås det en bevilgning på 12,1 mill.kroner på posten.



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i o g V e n s t r e er positive til at de tidligere6A-skolene får videreført de økonomiske satsenesom har vært gjeldene under privatskoleloven.D i s s e m e d l e m m e r har merket seg at Regjerin-gen søker å likebehandle de tidligere 6A skolene vedå innføre en øvre grense for antall studieplasser, ogvil uttrykke skepsis til et slikt tak.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at tilbyder avfagskoleutdanning må ha NOKUT godkjenninginnen utgangen av skoleåret 2007–2008 for fortsatt åha støtterett for studentene. D i s s e m e d l e m m e rviser til at saksbehandlingstiden hos NOKUT harvært uforholdsmessig lang. D i s s e m e d l e m m e rviser videre til at en del tilbydere har fått avslag påsin søknad ut fra en faglig vurdering hos NOKUT ogat disse tilbydere har anledning til å påklage vedtaket.

D i s s e m e d l e m m e r mener det må legges tilrette for at utdanningstilbydere, som på grunn av pro-sessen i NOKUT har påklaget utfallet til klage-nemnda, må få dispensasjon til å drive videre medstøtterett, frem til saken får sin endelige avgjørelse.D i s s e m e d l e m m e r mener at en utdanningstilby-der ikke må settes i en situasjon hvor det er fare for attilbyder er nødt til å legge ned sitt tilbud på grunn avforhold som er utenfor tilbyders kontroll.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e ,K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e viser til atdepartementet foreslår en omregningsmåte for å fast-sette et øvre studenttall på fagskolene for at de som er6A skoler og ikke har slikt godkjenningstall skalkunne ha en øvre grense for det studenttall de kan fåpå fagskolekapitlet. D i s s e m e d l e m m e r forstårdet ønske om likebehandling som ligger i dette for-slag, men ser samtidig at dette kan bety lavere stu-denttall enn de hadde om man går litt lenger tilbake

72 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

enn de siste 3 år. Noen av disse skolene er små ogpedagogisk lar det seg best forsvare med å ikke settefor lave studenttall. D i s s e m e d l e m m e r foreslår itillegg til Regjeringens forslag, at de skoler som ikkefår minimum 20 elever på hvert godkjente tilbud,godkjennes med 20 studenter som minstetall.

4.24 Kap. 281 Fellesutgifter for universiteter og høyskoler

4.24.1 Post 1 DriftsutgifterF l e i r t a l e t i k o m i t e e n , m e d l e m e n e f r å

A r b e i d a r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e -p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser til at Stortingethar løyvt midlar til trafikkflygarutdanning ved Nor-wegian Aviation College AS (NAC) i 2005, 2006 og2007. Fordi løyvinga blei klaga inn for EFTA Sur-veillance Authority (ESA), kunne midlane for 2006og 2007 ikkje utbetalast. Det er overført til saman 5mill. kroner frå desse åra til 2008. NAC gjekk kon-kurs i 2007.

F l e i r t a l e t foreslår derfor å omprioritere 5 mill.kroner som tidlegare er løyvt til trafikkflygarutdan-ning ved NAC, til Universitetet i Tromsø i 2008 someingongstilskot. F l e i r t a l e t foreslår derfor å redu-sere kap. 281 post 1 med 5 mill. kroner.



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i o g V e n s t r e viser til NOKUTs evalueringav lærerutdanningen og den varslede stortingsmel-dingen om dette. D i s s e m e d l e m m e r mener deter viktig å allerede nå gjennomføre nødvendige grepslik at lærerstudentene som utdannes i dag får en bestmulig utdanning. D i s s e m e d l e m m e r fremmerderfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre straks-tiltak for å bedre kvaliteten i lærerutdanningen."

D i s s e m e d l e m m e r mener det arbeidet somdrives ved NAROM (Norsk senter for romrelatertvirksomhet) på Andøya, bl.a. for å initiere og igang-sette flere rekrutterings- og opplæringstiltak innenfor

matematikk, naturfag og teknologi, er betydnings-fullt. Ikke minst er den romrelaterte nettressursensarepta.org en spennende og nyttig læringsressurs igrunnskolen for viten om verdensrommet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e fore-slår å styrke bevilgningen til NAROM med tilsammen 1,5 mill. kroner som et første skritt for atsenteret kan styrkes og videreutvikles.



K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viserfor øvrig til Venstres forslag om snarest å iverksetteen forbedret og utvidet femårig allmennlærerutdan-ning, jf. Dokument nr. 8:36 (2007–2008) og Innst. S.nr. 215 (2007–2008).

4.24.2 Post 73 Tilskudd til internasjonale programmer

SAMANDRAG

Bevilgningen på posten omfatter kontingent tilnorsk deltakelse i EU-programmet Erasmus Mundus,samt midler til aktiviteter for å oppnå internasjonali-sering av norsk høyere utdanning. I statsbudsjettet2008 ble bevilgningen ved en feil nedjustert med1,8 mill. kroner. Videre har kontingentutgiftene øktmed 800 000 kroner. Det foreslås på denne bakgrunnå øke bevilgningen på posten med 2,6 mill. kroner.


F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , alle unnateke med-lemene frå Høgre, sluttar seg til forslaget frå Regje-ringa.

4.25 Kap. 285 Norges forskningsråd4.25.1 Post 52 Forskningsformål

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e vilunderstreke betydningen av en sterk og velfunge-rende forskningssektor i Norge. D e t t e m e d l e m erkjent med at det er varslet en stortingsmelding omforskerrekruttering og -utdanning i juni, men vil like-vel understreke at Regjeringen – bl.a. gitt de demo-

Kap. Post Formål Kroner281 Fellesutgifter for universi-

teter og høgskoler1 Driftsutgifter, nedsettes

med ............................... 5 000 000fra kr 354 131 000 til kr 349 131 000"

Kap. Post Formål Kroner281 Fellesutgifter for universi-

teter og høgskoler1 Driftsutgifter, forhøyes

med ................................ 1 500 000fra kr 354 131 000 til kr 355 631 000"

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 73

grafiske trekkene i forskningssektoren, jf. NIFUSTEPs rapport Forskerrekutteringsbehov i Norge(Rapport 12/2007) – ikke kan la være å følge opprekrutteringsplanen slik denne er beskrevet i St.meld.nr. 20 (2004–2005) i påvente av en ny stortingsmel-ding. D e t t e m e d l e m foreslår derfor å bevilge 50mill. kroner til forskerrekruttering, noe som tilsvarerhalvårseffekt av kostnadene knyttet til om lag 175 sti-pendiatstillinger og 100 postdoc-stillinger.

D e t t e m e d l e m vil videre understreke alvoretknyttet til klimautfordringene vi står overfor, og harmerket seg anbefalingene fra FNs klimapanel vedrø-rende forsterket innsats i forbindelse med klimafors-kning og forskning på fornybare energiformer.D e t t e m e d l e m er tilfreds med at man har kommetfrem til et bredt klimaforlik på Stortinget, og at kli-maforskning er en viktig del av dette forliket. D e t t em e d l e m mener imidlertid at det er behov for ensterkere satsing på klimaforskning enn det klimafor-liket legger opp til. På denne bakgrunn foreslård e t t e m e d l e m en forsterket bevilgning på 50 mill.kroner til klimaforskning gjennom Norges forsk-ningsråds klimarelaterte programmer. Bevilgningenskal fordeles forholdsmessig mellom CLIMIT ogRENERGI.

Samlet foreslår d e t t e m e d l e m en bevilgningpå 100 mill. kroner til forskerrekruttering og miljø-og klimaforskning over kap. 285 post 72.



4.25.2 Post 55 AdministrasjonSAMANDRAG

Norges forskningsråd har hatt en betydelig eien-domsmasse som er solgt eller avhendet på annenmåte. Informatikkbygningen (IFI 1) er den enestebygningen som gjenstår. Norges forskningsråd leierIFI 1 ut til Universitetet i Oslo (UiO) og Norsk Reg-nesentral (NR). I tråd med Forskningsrådets strategiom å bygge ned sin eiendomsmasse, har Hovedstyreti Norges forskningsråd fattet vedtak om å overføreIFI 1 til Universitetet i Oslo.

En overføring av IFI 1 fra Forskningsrådet tilUiO er å anse som en overføring av fast eiendommellom to statsinstitusjoner utenfor statens forret-ningsdrift. Det skal dermed, i tråd med instruks om

avhending av eiendom som tilhører staten og overfø-ring av fast eiendom mellom statsinstitusjoner, ikkebetales vederlag ved transaksjonen. IFI 1 overføresderfor til UiO uten vederlag. Bygningen er imidlertidblitt taksert for å få synliggjort den verdioverføringenoverdragelsen innebærer.

Det påhviler et lån på eiendommen. Kunnskaps-departementet har beregnet lånet, inkludert den delensom påhviler NRs del av bygningen, til 37,4 mill.kroner. Den delen av lånet som påhviler NRs seksjon,vil bli innfridd av Forskningsrådet ved overføringen.Lånet som påhviler UiOs del av bygget vil bli over-ført fra Norges forskningsråd til universitetet slik atuniversitetet vil stå som ny lånetaker. Dette restlånetvil utgjøre om lag 23,8 mill. kroner per 1. juli 2008.



4.26 Kap. 286 Fondet for forskning og nyskaping4.26.1 Post 50 Overføring til Norges

forskningsrådSAMANDRAG

GaveforsterkningsordningenDet vises til anmodningsvedtak nr. 62 (2007–

2008) i forbindelse med Dokument nr. 8:107 (2006–2007), jf. Innst. S. nr. 28 (2007–2008):

"Stortinget ber Regjeringen snarest mulig, ogsenest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett2008, komme tilbake med sak til Stortinget vedrø-rende gaveforsterkningsordningen."

Det ble forutsatt at den nevnte saken skulle inne-holde både en vurdering av beløpsgrensen og motta-kerkretsen i ordningen.

Det vises til proposisjonen for nærmere omtale.

Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologiRegjeringen foreslår at det bevilges 500 000 kro-

ner til kontingent for norsk deltakelse i Det euro-peiske instituttet for innovasjon og teknologi (EIT) i2008, se omtale under kap. 288 post 74. Regjeringenforeslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningenpå kap. 286 post 50 med 500 000 kroner mot en til-svarende økning under kap. 288 post 74.


F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , alle unnateke med-lemene frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre, tekomtalen av gåveforsterkingsordninga til orienteringog sluttar seg til forslaget frå Regjeringa om kontin-gent for norsk deltaking i EIT i 2008.

Kap. Post Formål Kroner285 Norges forskningsråd

52 Forskningsformål, for-høyes med ..................... 100 000 000fra kr 1 082 631 000 til kr 1 182 631 000"

74 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e ,K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e vil sterktfremheve betydningen av å opprettholde gavefor-sterkningsordningen som et effektivt virkemiddel iarbeidet for å øke den private innsatsen i norsk fors-kning. D i s s e m e d l e m m e r vil be departementetom å foreta en nærmere vurdering av hvordan disseintensjonene best kan ivaretaes i forbindelse medfremleggelsen av ordinært budsjett høsten 2008. Somet ledd i denne vurderingen vil disse medlemmer bedepartementet også sikre at utbetalinger kan foretastil stiftelser opprettet i samsvar med gaveforsterk-ningsordningens bestemmelser.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t vil vise til Fremskrittspartiets for-slag Dokument nr. 8:107 (2006–2007) om å utviderammene for gaveforsterkningsordningen. D i s s em e d l e m m e r er tilfreds med at Regjeringen følgeropp vedtaket i Stortinget (jf. Innst. S. nr. 28 (2007–2008)), og foreslår å nedjustere grensen fra 5 mill.kroner til 3 mill. kroner. D i s s e m e d l e m m e rmener imidlertid at en ytterligere nedjustering avgrensen er nødvendig for at Norge skal nå sine ambi-siøse forskningsmål. D i s s e m e d l e m m e r gårimot Regjeringens forslag.

4.26.2 Post 95 FondskapitalK o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -

s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i o g V e n s t r e viser til nødvendigheten av åbygge opp Fondet for forskning og nyskaping for åbidra til å realisere målet om at 3 pst. av BNP skal gåtil forskningsinnsats innen 2010. D i s s e m e d l e m -m e r viser til sin gjentatte kritikk av Regjeringenspraksis rundt bruk av fondsavkastningen. Regjerin-gen bruker store deler av den økte fondsavkastningentil å finansiere løpende utgifter som den ellers skullefunnet ordinær budsjettmessig dekning for. Dennepraksisen bidrar i sterk grad til å undergrave fondetsom mekanisme for å sikre forskningen langsiktig ogstrategisk finansiering. D i s s e m e d l e m m e r vilsterkt fremheve betydningen av å opprettholde gave-forsterkningsordningen som et effektivt virkemiddeli arbeidet for å øke den private innsatsen i norsk fors-kning. D i s s e m e d l e m m e r vil be departementetom å foreta en nærmere vurdering av hvordan disseintensjonene best kan ivaretaes i forbindelse medfremleggelsen av ordinært budsjett høsten 2008. Somet ledd i denne vurderingen vil d i s s e m e d l e m -m e r be departementet også sikre at utbetalinger kanforetas til stiftelser opprettet i samsvar med gavefor-sterkningsordningens bestemmelser.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e fore-slår å øke kapitalen i Fondet for forskning og nyska-ping med 10 mrd. kroner.


K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i vil gjenta sitt forslag fra statsbudsjettet2008 om å legge til rette for sterkere satsing på forsk-ning i 2009-budsjettet, gjennom en økning av fonds-kapitalen i forskningsfondet på 25 mrd. kroner, til ialt 91 mrd. kroner.



K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e foreslårå øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskapingmed 34 mrd. kroner utover Regjeringens forslag.Fondet vil etter dette utgjøre 100 mrd. kroner.



Kap. Post Formål Kroner286 Fondet for forskning og

nyskaping95 Fondskapital, forhøyes

med ..............................10 000 000 000fra kr 6 000 000 000 til kr 16 000 000 000"

Kap. Post Formål Kroner286 Fondet for forskning

og nyskaping95 Fondskapital, for-

høyes med ................ 25 000 000 000fra kr 6 000 000 000 til kr 31 000 000 000"

Kap. Post Formål Kroner286 Fondet for forskning

og nyskaping95 Fondskapital, for-

høyes med ............... 34 000 000 000fra kr 6 000 000 000 til kr 40 000 000 000"

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 75

4.27 Kap. 288 Internasjonale samarbeidstiltak4.27.1 Post 72 Internasjonale

grunnforskningsorganisasjonerSAMANDRAG

Det foreslås at bevilgningen på posten økes med27 mill. kroner. Av dette er 24 mill. kroner knyttet tilkontingentøkning til CERN (Organisation europé-enne pour la recherche nucléaire). Videre er om lag2,6 mill. kroner av merbehovet på posten knyttet tilkontingentøkning til ESRF (European SynchrotronRadiation Facility). Ut over dette er det enkelte min-dre justeringer i kontingentutgiftene bl.a. knyttet tilvalutakursendringer.



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t viser til Regjeringens forslag om åøke posten med 27 mill. kroner. Denne økningen erkun en konsekvens av at den norske kontingenten tilEUs rammeprogram øker. D i s s e m e d l e m m e rforventer at Regjeringen i langt større grad bidrarmed midler som ikke har sin bakgrunn i den alleredepålagte kontingentøkningen.

4.27.2 Post 73 EUs rammeprogram for forskningK o m i t e e n viser til rettebrev av 4. juni 2008 frå

finansministeren der departementet gjer merksam påat omtalen under post 73 ikkje var komen med i føre-bels utgåve av St.prp. nr. 59 (2007-2008) og at føl-gjande tekst derfor vil bli innarbeidd i endeleg utgåveav proposisjonen:

"Bevilgningen fikk tilføyd stikkordsfullmakten"kan overføres" i 2007, jf. St.prp. nr. 7 (2007-2008).Det foreslås at fullmakten videreføres også i 2008, jf.forslag til romertallsvedtak."

K o m i t e e n sluttar seg til forslaget frå Regje-ringa, jf. vedtak XII.1 i kapittel 21 Tilråding fråkomiteen.

4.27.3 Post 74 Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi

SAMANDRAG

Regjeringen ønsker at Norge skal delta i Deteuropeiske instituttet for innovasjon og teknologi(EIT), jf. St.prp. nr. 56 (2007–2008) Om samtykke tildeltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om inn-lemmelse i EØS-avtalen av Det europeiske instituttetfor innovasjon og teknologi (EIT) 2008–2013.

EIT har som formål å bidra til å styrke Europasinnovasjonsevne gjennom en bedre kobling mellomforskning, næringsliv og utdanning. Dette skal gjøresgjennom å gi støtte til etablering av ulike nettverk ogsamarbeid.

Det totale budsjettet til EIT for perioden 2008–13er av EU-kommisjonen anslått til 2,4 mrd. euro,hvorav det meste i form av tilskudd fra industrien.EUs bidrag vil være på 308,7 mill. euro for hele peri-oden. Norsk kontingent vil tilsvare om lag 2,28 pst.av EU-bidraget, det vil si om lag 56 mill. kronertotalt, hvorav det meste vil komme til utbetaling i2010–2013. Den norske kontingenten vil anslagsvisvære 500 000 kroner i 2008, 1,1 mill. kroner i 2009,for så å øke til i overkant av 9 mill. kroner i 2010.

Det foreslås på bakgrunn av dette en bevilgningpå 500 000 kroner til kontingent i 2008 mot en tilsva-rende reduksjon under kap. 286 post 50. Det foreslåsat bevilgningen legges på ny post 74 Det europeiskeinstituttet for innovasjon og teknologi. Bevilgningenforeslås med forbehold om Stortingets samtykke tilnorsk deltakelse i EIT.


K o m i t e e n viser til Innst. S. nr. 251 (2007–2008), jf. St.prp. nr. 56 (2007–2008) og sluttar seg tilforslaget frå Regjeringa.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e o g V e n s t r e er megetpositive til EU-kommisjonens ønske om å opprette etinstitutt for innovasjon og teknologi, hvor også EØS-komiteen har gitt sin tilslutning til deltakelse. D i s s em e d l e m m e r ser dessverre også her at Regjeringenikke bevilger ekstra og friske midler, men i stedetreduserer Fondet for forskning og nyskaping overkap. 286 post 50.

4.28 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning4.28.1 Post 50 Avsetning til utdanningsstipend,

overslagsbevilgningSAMANDRAG

Antallet støttemottakere i høyere utdanning ogannen videregående utdanning er lavere enn anslagetsom lå til grunn for saldert budsjett 2008. Det foreslåsderfor å nedjustere bevilgningen på posten med195,2 mill. kroner.



76 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

4.28.2 Post 70 Utdanningsstipend, overslagsbevilgning

SAMANDRAG

Antallet støttemottakere er lavere enn anslagetsom lå til grunn for saldert budsjett 2008. Det foreslåsderfor å nedjustere bevilgningen på posten med108,9 mill. kroner.



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t mener at nedgangen i antall hel-gradsstudenter i utlandet er bekymringsfull. D i s s em e d l e m m e r er av den oppfatning at en av årsa-kene til dette er at studenter som velger å ta enbachelorgrad i en rekke land i utlandet ikke får støttefor det første året i en bachelorgrad. Dette gjelder stu-denter i nesten 100 land, deriblant USA, Kina, Indiaog Brasil. D i s s e m e d l e m m e r mener at det ersærdeles viktig at studenter i disse landene får støttetil hele bachelorgraden, siden mange av disse landeneer viktige handelspartnere for Norge. D i s s e m e d -l e m m e r vil øke internasjonaliseringen i høyereutdanning, og vil gi støtte til freshman year i USA ogførste året av en bachelorgrad til studenter i alle de 97landene som i dag ikke har mulighet til å få stipendog lån.

D i s s e m e d l e m m e r foreslår derfor å økedenne posten utover Regjeringens forslag med 6 mill.kroner slik at de studenter som til høsten skal startepå en bachelorgrad i disse landene også får utdan-ningsstipend for det første året.

D i s s e m e d l e m m e r foreslår å øke bevilgnin-gen med 6 mill. kroner i forhold til Regjeringens for-slag, tilsvarende en reduksjon på 102,9 mill. kroner iforhold til tidligere vedtatt budsjett.



K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser tilVenstres alternative statsbudsjett for 2008, jf. Bud-sjett-innst. S. nr. 12 (2007–2008), hvor Venstre fore-slo å styrke bevilgningen med til sammen 10,2 mill.kroner i forbindelse med første års utdanning i ikke-vestlige land, samt "freshman-året" i USA.

4.28.3 Post 71 Andre stipend, overslagsbevilgning

SAMANDRAG

Antallet støttemottakere er lavere enn anslagetsom lå til grunn for saldert budsjett 2008. Det foreslåsderfor å nedjustere bevilgningen på posten med19,2 mill. kroner.


F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , alle unnateke med-lemene frå Høgre og Kristeleg Folkeparti, sluttar segtil forslaget frå Regjeringa.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e vilpeke på at antallet norske utenlandsstudenter synker,og at situasjonen er spesielt dramatisk når det gjelderantallet norske studenter som reiser til USA. D i s s em e d l e m m e r foreslår å bevilge 5 mill. kroner tilførste års utdanning av bachelor-studier i ikke-vest-lige land, og støtte til "freshman-året" i USA.



K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i vil åpne for at Statens lånekasse kan gi stø-nad til ettårig utdannelse i ikke-vestlige land somKina, Russland, Japan og Brasil. Det vil gi studentermuligheter til velge også land utenfor Europa ogNord Amerika for slik utdannelse. D e t t e m e d l e mavsetter 0,3 mill. kroner til dette formålet i Revidertnasjonalbudsjett for 2008.


Kap. Post Formål Kroner2410 Statens lånekasse for

utdanning70 Utdanningsstipend, over-

slagsbevilgning, nedsettes med ............................... 102 900 000fra kr 2 776 800 000 til kr 2 673 900 000"


utdanning71 Andre stipend, overslags-

bevilgning, nedsettes med 14 225 000fra kr 453 325 000 til kr 439 100 000"

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 77


4.28.4 Post 72 Rentestønad, overslagsbevilgningSAMANDRAG

Det foreslås å redusere bevilgningen på postenmed 128,3 mill. kroner, hovedsakelig på grunn avfærre støttemottakere enn anslaget som lå til grunnfor saldert budsjett 2008.



4.28.5 Post 73 Avskrivninger, overslagsbevilgning

SAMANDRAG

Det foreslås å øke bevilgningen på posten med41,9 mill. kroner, hovedsakelig på bakgrunn av flerehovedfagsavskrivninger.



4.28.6 Post 74 Tap på utlånSAMANDRAG

Det foreslås å redusere bevilgningen på postenmed 117,4 mill. kroner på bakgrunn av at færre sakerer overført permanent til Statens Innkrevingssentralenn hva som ble lagt til grunn for saldert budsjett2008.



4.28.7 Post 90 Lån til Statens lånekasse for utdanning, overslagsbevilgning

SAMANDRAG

Det foreslås å redusere bevilgningen på postenmed 502,3 mill. kroner hovedsakelig grunnet etlavere antall utlån enn hva som lå til grunn for saldertbudsjett 2008.



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t viser til merknad i forbindelse medpost 70 under samme kapittel, og på bakgrunn avdisse medlemmers syn om å gi støtte til første året aven bachelorgrad i en rekke flere land, ønsker dissemedlemmer å øke denne posten tilsvarende. D i s s em e d l e m m e r foreslår å øke denne posten med 14,5mill. kroner utover Regjeringens forslag.

D i s s e m e d l e m m e r foreslår å øke bevilgnin-gen med 14,5 mill. kroner i forhold til Regjeringensforslag, tilsvarende en reduksjon på 487,8 mill. kro-ner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.



4.29 Kap. 5310 Statens lånekasse for utdanning4.29.1 Post 72 GebyrSAMANDRAG

Grunnet noe flere 2. gangs og 3. gangs varsel ennhva som lå til grunn for saldert budsjett 2008, foreslåsdet å øke bevilgningen på posten med 4 mill. kroner.



4.29.2 Post 90 Avdrag og renterSAMANDRAG

På grunn av endrede anslag for innbetalte renterog avdrag, foreslås det å redusere bevilgningen påposten med 689,7 mill. kroner.




utdanning71 Andre stipend, overslags-

bevilgning, nedsettes med 18 925 000fra kr 453 325 000 til kr 434 400 000"


utdanning90 Lån til Statens lånekasse

for utdanning, overslags-bevilgning, nedsettes med 487 800 000fra kr 19 431 700 000 til kr 18 943 900 000"

78 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

4.29.3 Post 91 Tap og avskrivningerSAMANDRAG

Kapitaldelen (lånedelen) av bevilgningen på kap.2410 post 73 og post 74 bevilges over kap. 5310 post91. Hovedsakelig grunnet reduksjoner i avskrivnin-ger på kap. 2410 post 74 foreslås det å reduserebevilgningen på posten med 73,9 mill. kroner.



4.29.4 Post 93 Omgjøring av studielån til stipendSAMANDRAG

Det foreslås å redusere bevilgningen på postenmed 323,3 mill. kroner som følge av en lavere andelkonverteringer enn forutsatt og et lavere anslag forstøttemottakere med konverteringslån.



4.30 Kap. 5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning

4.30.1 Post 80 RenterSAMANDRAG

Det foreslås å redusere bevilgningen på postenmed 91,0 mill. kroner hovedsakelig som følge avendring i rentesatsene og nedjusterte anslag for nyeutlån.



4.31 Andre saker4.31.1 KlimaforskningSamandrag

Regjeringen foreslår at det etableres en koordi-nert satsing på forskning og utvikling innen forny-bare energikilder og karbonfangst- og lagring gjen-nom Norges forskningsråd. Regjeringen foreslår atdet bevilges i alt 70 mill. kroner til dette over Olje- ogenergidepartementets, Nærings- og handelsdeparte-mentets og Samferdselsdepartementets budsjetter.Med denne satsingen følger Regjeringen opp Klima-forliket, jf. Innst. S. nr. 145 (2007–2008). Midlene erforeslått fordelt med 50 mill. kroner til etablering avforskningssentre knyttet til fornybare energikilder,karbonfangst og -lagring, 10 mill. kroner tilRENERGI-programmet og 10 mill. kroner til bruker-

styrt innovasjonsarena (BIA). Sentersatsingen vilvektlegge forskerrekruttering, infrastruktur og tverr-sektorielt samarbeid. Utvelgelsen skal baseres påkvalitet. Regjeringen legger til grunn at rammen forsentersatsingen blir minst 100 mill. kroner i 2009. Senærmere omtale under kap. 920 post 50, kap. 1301post 50 og kap. 1830 post 50.


K o m i t e e n sluttar seg til forslaget frå Regje-ringa og viser til merknader under kap. 920 post 50,kap. 1301 post 50 og kap. 1830 post 50 nedanfor.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser tilsine merknader og bevilgningsforslag om en forster-ket satsing på klimaforskning under kap. 285 post 52.

4.31.2 Oppgaver og ansvar for voksenopplæringSAMANDRAG

Både Utdanningsdirektoratet og Vox - Nasjonaltsenter for læring i arbeidslivet, har oppgaver ogansvar for voksenopplæring. Kunnskapsdepartemen-tet ønsker fra og med 2009 å presisere oppgave- ogansvarsdeling mellom direktoratet og Vox for denrettighetsbaserte grunnopplæringen for voksne.

Kunnskapsdepartementet mener at en slik klar-gjøring av ansvar og oppgaver når det gjelder rettig-hetsbasert grunnopplæring for voksne, også vil med-føre mer effektiv utnyttelse av tilgjengelige ressurser.Ved å tydeliggjøre direktoratets ansvar for forvalt-ning av regelverket vil direktoratet bli bedre i standtil å se problemstillinger knyttet til grunnopplæringfor voksne i sammenheng med grunnopplæringengenerelt. Det er også Kunnskapsdepartementetsintensjon å forsterke og fornye Vox’ funksjon somstatlig fagorgan for den del av voksnes læring somikke inngår i den rettighetsbaserte opplæringen.

Kunnskapsdepartementet vil komme tilbake tilsaken og nærmere vurdering av bevilgningsmessigekonsekvenser i St.prp. nr. 1 (2008–2009).




K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i o g V e n s t r e er kjent med at masterstudiet imanuellterapi ved Universitetet i Bergen vurdereslagt ned. Signaler fra det medisinske fakultet går utpå at studiet ikke er sikret midler til å fortsette. Stu-diet er det eneste i Norge som kvalifiserer fysiotera-peuter til å praktisere som manuellterapeut for pasi-enter med muskel- og skjelettplager. D i s s e

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 79

m e d l e m m e r ber Regjeringen sikre at dette master-studiet blir opprettholdt.

5. KULTUR- OG KIRKEDEPARTEMENTET5.1 Kap. 310 Tilskudd til trossamfunn m.m.5.1.1 Post 76 Tilskudd til råd for tro og livssynSAMANDRAG

Det er behov for å øke bevilgningen under kap.310 Tilskudd til trossamfunn m.m., post 76 Tilskuddtil råd for tro og livssyn med 0,1 mill. kroner. Mid-lene skal nyttes til å involvere trossamfunn i oppføl-gingen av handlingsplanen mot kjønnslemlestelse,samt å utarbeide informasjon om kjønnslemlestelse iopplæringsprogram for nye forstandere. Det vises tilnærmere omtale under kap. 840 Krisetiltak, post 21Spesielle driftsutgifter nedenfor. Merutgiften dekkesved reduksjon i bevilgningen under kap. 840 Krisetil-tak, post 21 Spesielle driftsutgifter.




5.2 Kap. 315 Frivillighetsformål5.2.1 Post 71 Tilskudd til frivillighetssentralerSAMANDRAG

I budsjettet for 2008 er det forutsatt opprettet 13nye frivillighetssentraler, jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008), kap. 315 Frivillighetsformål, post 71 Tilskuddtil frivillighetssentraler. Det viser seg nå at det erbehov for å opprette flere frivillighetssentraler i inne-værende år enn tidligere forutsatt. For å kunne opp-rette ytterligere fem nye sentraler i 2008 foreslås detat noen av midlene under kap. 315 Frivillighetsfor-mål, post 71 Tilskudd til frivillighetssentraler, somvar forutsatt disponert av departementet til ulike pro-sjekter på frivillighetsområdet, omprioriteres til nyesentraler innenfor samme post.



5.3 Kap. 320 Allmenne kulturformål5.3.1 Post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk

kulturrådK o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e vil

påpeke viktigheten av å satse på flerkulturelle kultur-tiltak, og viser i denne sammenheng blant annet tilmerknaden fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstrei Budsjett-innst. S. nr. 2 (2005–2006):

"Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Fol-keparti og Venstre vil understreke at det flerkulturellekulturfeltet har behov for å komme inn i mer forutsig-bare og helhetlige rammer. De flerkulturelle kulturin-stitusjonene må ikke lenger sees på som nærmest enforlenget arm av bistandspolitikken. Rammevilkå-rene må normaliseres og andre tilsvarende etnisk nor-ske institusjoner må bli referansepunktet. Den fler-kulturelle kunstneriske infrastrukturen kan ikkefortsette å være så personavhengig som i dag. I stedetmå de betraktes og behandles som etablerte og vel-fungerende institusjoner som står på flere ben."

På denne bakgrunn foreslår d e t t e m e d l e m åbevilge 3 mill. kroner som skal fordeles forholdsmes-sig på følgende institusjoner:

– Du Store Verden!: 0,5 mill. kroner– Center for Afrikansk Kulturformidling: 0,5 mill.

kroner– Stiftelsen Horisont-Mela: 0,5 mill. kroner– Nordic Black Theatre: 0,75 mill. kroner– Cosmopolite: 0,75 mill. kroner



5.3.2 Post 79 Til disposisjon, kan nyttes under post 1

SAMANDRAG

Det er behov for å øke tilskuddet knyttet til Deninternasjonale Ibsenprisen, jf. omtale under kap. 326Språk-, litteratur- og bibliotekformål, post 76 Ibsen-pris m.m. nedenfor. Merutgiften dekkes av udispo-nerte midler under kap. 320 Allmenne kulturformål,post 79 Til disposisjon.


Det er behov for å styrke fremdriften i arbeidetmed en ny, utvidet og digitalisert utgave av Det Nor-ske Akademis Store Ordbok (Riksmålsordboken)med sikte på fullføring i 2014.

I 2008 økes tilskuddet med 1,0 mill. kroner somdekkes innenfor bevilgningen over kap. 320 All-menne kulturformål, post 79 Til disposisjon.

Kap. Post Formål Kroner320 Allmenne kulturformål

74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd, kan over-føres, forhøyes med ...... 3 000 000fra kr 138 749 000 til kr 141 749 000"

80 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t har i lengre tid vært kritiske til denforfordeling som har kommet nynorsken til gode. Imange år har nynorskordboken mottatt store årligestøttebeløp, samtidig som bokmål/riksmål ikke harfått noe støtte. Faktisk får nynorskordboken i 200813,6 mill. kroner. Et uhørt høyt beløp. D i s s e m e d -l e m m e r mener derfor det er på sin plass at også DetNorske Akademi nå får støtte, inntil den totalebevilgningen på denne posten reduseres.

5.3.3 Post 80 (Ny) Tilskuddsordning for frivillig virksomhet

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t ønsker å tilføre denne postenvesentlige midler. Med de innstramminger som harblitt gjennomført i spillpolitikken den senere tid harde frivilliges inntekter sunket dramatisk. Ikke bare destore organisasjonene, som med ny tippenøkkel skalmotta øremerkede andeler av tippeoverskuddet, menogså mange små lag og organisasjoner får sterktreduserte inntekter. Dette rammer all den gode aktivi-teten som foregår rundt omkring i landet. Derforønsker d i s s e m e d l e m m e r at det bevilges midlersom kan kompensere for de frivilliges inntektstap.

D i s s e m e d l e m m e r foreslår å bevilge 50 mill.kroner, tilsvarende en økning på 50 mill. kroner i for-hold til tidligere vedtatt budsjett.



5.4 Kap. 321 Kunstnerformål5.4.1 Post 1 DriftsutgifterSAMANDRAG

Nytt statsstipendDet foreslås statsstipend til Petter Ringen Johan-

nessen fra 1. juni 2008. Statsstipendet er på 349 100kroner på helårsbasis, tilsvarende ltr. 47, og dekkesinnenfor bevilgningen over kap. 321 Kunstnerfor-mål, post 1 Driftsutgifter.

Redusert bevilgning under post 1Det er behov for å øke bevilgningen til biblio-

tekvederlag i 2008, jf. omtale under kap. 321 Kunst-nerformål, post 75 Vederlagsordninger nedenfor.Som følge av at utgiftene til statsstipendier blir noelavere enn budsjettert i 2008, kan deler av merutgif-ten dekkes ved reduksjon i bevilgningen under kap.321 Kunstnerformål, post 1 Driftsutgifter.




K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t ønsker å avvikle ordningen medstatsstipendiater. D i s s e m e d l e m m e r kan ikke seat det er en offentlig oppgave å betale lønnen forkunstnere som burde kunne leve av å selge sin kunsti et kommersielt marked. Det vises forøvrig til Doku-ment nr. 8:119 (2007–2008) Representantforslag fraFremskrittspartiet om avvikling av ordningen medstatlige stipend og garanti-inntekter til kunstnere.

D i s s e m e d l e m m e r foreslår å reduserebevilgningen med 349 100 kroner i forhold til Regje-ringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 1,1 mill.kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende for-slag.


5.4.2 Post 75 VederlagsordningerSAMANDRAG

Staten ved Kultur- og kirkedepartementet og deforhandlingsberettigede organisasjonene inngikk28. november 2007 avtale om bibliotekvederlag forperioden 2008–2011. Avtalen angir en vederlagssatsper verk som disponeres til utlån i norske bibliotek.Beregningen av det årlige vederlaget bruker biblio-tekstatistikken fra ABM-utvikling. Siste årsbestandsøkning var større enn tidligere år, og skyldesøkt bestand både i skolebibliotek og forskningsbibli-otek. Bibliotekvederlaget for 2008 er beregnet til

Kap. Post Formål Kroner320 Allmenne kulturformål

80 (NY) Tillskuddsordning for frivillig virksomhet, bevilges med ................. 50 000 000"

Kap. Post Formål Kroner321 Kunstnerformål

1 Driftsutgifter, nedsettes med ............................... 1 090 100fra kr 15 126 000 til kr 14 035 900"

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 81

78,6 mill. kroner. Dette er 2,1 mill. kroner høyere ennbudsjettert. Merutgiften dekkes ved tilsvarendebevilgningsreduksjon, jf. omtale under kap. 321Kunstnerformål, post 1 Driftsutgifter ovenfor og kap.326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål, post 78Ymse faste tiltak nedenfor.




5.5 Kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom


Inntektene knyttet til ulike prosjekter i regi avKunst i offentlige rom (KORO) blir noe lavere enntidligere budsjettert, jf. omtale under kap. 3322 Bil-ledkunst, kunsthåndverk og offentlig rom, post 1Ymse inntekter nedenfor. Dette innebærer også redu-serte driftsutgifter i 2008 på om lag 0,1 mill. kroner.




5.6 Kap. 325 Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer


Oppdragsvirksomheten ved ABM-utvikling fåret langt større omfang enn tidligere budsjettert. I2008 forventes de samlede oppdragsutgiftene åutgjøre om lag 35,0 mill. kroner. Dette er 10,0 mill.kroner høyere enn budsjettert. Merutgiftene dekkesav tilsvarende merinntekter, jf. omtale under kap.3325 Samordningstiltak for arkiv, bibliotek ogmuseer, post 2 Inntekter ved oppdrag nedenfor.




5.7 Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotek-formål

5.7.1 Post 76 Ibsenpris m.m.SAMANDRAG

Det er bevilget 3,1 mill. kroner under denne pos-ten. Bevilgningen er fordelt med 1,5 mill. kroner til

den internasjonale Ibsenprisen og 1,1 mill. kroner tilstipendier m.m. og 0,5 mill. kroner til arrangementeri tilknytning til prisutdelingen. Det er behov for økttilskudd til Den internasjonale Ibsenprisen for 2008for å øke prisens prestisje og tyngde internasjonalt. Itillegg er det behov for midler til den faglige konfe-ransen som arrangeres i tilknytning til stipendutde-lingen og midler til Ibsenkomiteens møtevirksomhet.

Det foreslås å øke tilskuddet til ovennevnte for-mål med til sammen 1,7 mill. kroner fordelt med 1,0mill. kroner til selve prisen, 0,5 mill. kroner til fagligkonferanse og 0,2 mill. kroner til dekning av utgif-tene knyttet til Ibsenkomiteens møter. Merutgiftendekkes ved tilsvarende bevilgningsreduksjon, jf.omtale under kap. 320 Allmenne kulturformål, post79 Til disposisjon ovenfor.




5.7.2 Post 78 Ymse faste tiltakSAMANDRAG

Det er behov for å øke bevilgningen til biblio-tekvederlag i 2008, jf. omtale under kap. 321 Kunst-nerformål, post 75 Vederlagsordninger ovenfor. Somfølge av at det ikke er behov for tilskudd til Norskbiografisk Leksikon i 2008, dekkes deler av merut-giften ved reduksjon i bevilgningen under kap. 326Språk-, litteratur- og bibliotekformål, post 78 Ymsefaste tiltak.




K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e menerdet er viktig at alle har tilgang til et godt utbygd ogvelfungerende bibliotektilbud. Bibliotekene er enviktig kilde for leseglede for både barn, ungdom ogvoksne. Bibliotekene har en nøkkelrolle i både å for-midle litteratur og annen kunst og samtidig være etopplevelsessenter og samlingspunkt for kunnskap oginformasjon. I tillegg fungerer bibliotekene, særlig ibyene, som integreringsfremmende i forhold til inn-vandrere og flyktninger. Behovet for et slikt tilbud erøkende.

82 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

På denne bakgrunn foreslår d e t t e m e d l e m åforsterke biblioteksatsingen over kap. 326 post 78med 15 mill. kroner. Summen skal blant annet forde-les på følgende tiltak: Styrking av flerkulturelle bibli-otek, Biblioteksvar, Norsk Digitalt Bibliotek og kom-petanseutvikling for ansatte.



5.8 Kap. 328 Museums- og andre kulturvern-formål

5.8.1 Post 70 Det nasjonale museumsnettverketK o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e vil

understreke viktigheten av å ivareta vår kulturarv.Kulturminner – både i immateriell og materiell form– er sporene av våre forfedres liv og virke som fort-satt kan sees og oppleves i dagens samfunn. Vi har enforpliktelse til å bringe kunnskapen om vår fortidvidere. D e t t e m e d l e m mener derfor at en aktivkulturpolitikk er viktig for å vedlikeholde nasjonenskollektive hukommelse. Staten er en stor "eier" avkulturminner, og har et spesielt ansvar for å ta vare pådisse. Museumssektoren er svært viktig i denne sam-menheng. D e t t e m e d l e m viser i denne forbin-delse til proposisjonens omtale av at det gjenstår omlag 30 mill. kroner i opptrappingsmidler til muse-umssektoren i henhold til abm-meldingen. D e t t em e d l e m viser til tidligere års budsjettbehandlingerder Venstre har foreslått økte bevilgninger knyttet tilfullfinansiering av museumsreformen, og vil under-streke at ABM-sektoren må tilføres tilstrekkeligemidler til å følge opp de oppgaver de er satt til å for-valte. På denne bakgrunn foreslår d e t t e m e d l e må bevilge 15 mill. kroner knyttet til museumsrefor-men over kap. 328 post 70, for på denne måten styrkesektoren og bidra til å hurtigere fullfinansiere reform-arbeidet.



5.9 Kap. 334 Film- og medieformål5.9.1 Post 78 Ymse faste tiltakSamandrag

Bevilgningen under kap. 334 Film- og mediefor-mål, post 78 Ymse faste tiltak omfatter midler tilulike faste filmkulturelle tiltak og midler til forsøks-og utviklingstiltak. Norsk filminstitutt mottar årligsøknader om midler til forsøks- og utviklingstiltaksom det av filmpolitiske grunner er ønskelig å støtte,men som det ikke er rom for innenfor bevilgningenpå posten. Det er som følge av dette behov for å økebevilgningen i 2008 med 0,5 mill. kroner. Merutgif-ten dekkes ved tilsvarende bevilgningsreduksjon, jf.omtale under kap. 336 Informasjonsberedskap –kringkasting, post 70 Informasjonsberedskap neden-for.




5.10 Kap. 335 Pressestøtte5.10.1 Post 71 Produksjonstilskudd

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e visertil sitt forslag i statsbudsjettet for 2008 hvor Høyrereduserte pressestøtten med 160 mill. kroner og føl-ger opp dette nå.



Kap. Post Formål Kroner326 Språk-, litteratur- og

bibliotekformål78 Ymse faste tiltak,

forhøyes med ................ 13 641 000fra kr 90 406 000 til kr 104 047 000"

Kap. Post Formål Kroner328 Museums- og andre kul-

turvernformål70 Det nasjonale museums-

nettverket, forhøyes med 15 000 000fra kr 636 178 000 til kr 651 178 000"

Kap. Post Formål Kroner335 Pressestøtte

71 Produksjonstilskudd, nedsettes med 75 000 000fra kr 264 452 000 til kr 189 452 000"

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 83

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e støtterordningen med produksjonstilskudd til aviser, ogmener at denne er viktig for å opprettholde et mang-fold i Presse-Norge. D e t t e m e d l e m ønsker imid-lertid å innføre et maksimaltak i pressestøtten på 30mill. kroner pr. avis. Et slikt maksimaltak vil rammeca. 3–4 aviser som i dag mottar et uforholdsmessigstort produksjonstilskudd, blant annet sett i forholdtil antall abonnenter, men vil ikke føre til mindremangfold i Presse-Norge. Maksimaltaket vil føre tilat statens utgifter reduseres med 15,8 mill. kroner, ogd e t t e m e d l e m ønsker heller å bruke disse midlenetil andre kulturformål, herunder en styrking av bibli-otek- og museumssektoren.



5.11 Kap. 336 Informasjonsberedskap – kringkasting

5.11.1 Post 70 InformasjonsberedskapSAMANDRAG

Det er behov for å øke tilskuddet til forsøks- ogutviklingstiltak på filmområdet, jf. omtale under kap.334 Film- og medieformål, post 78 Ymse faste tiltakovenfor. Merutgiften dekkes av udisponerte midlerunder kap. 336 Informasjonsberedskap – kringkas-ting, post 70 Informasjonsberedskap som følge av atTV2s søknad om midler til informasjonsberedskap i2008 ikke ga grunnlag for å tildele TV2 hele bevilg-ningen i 2008.




5.12 Kap. 340 Kirkelig administrasjon5.12.1 Post 72 Tilskudd til kirkelig virksomhet i

kommuneneK o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -

k e p a r t i viser til at bevilgningen til kirkelig virk-somhet i kommunene er halvert under regjeringenStoltenberg II. D e t t e m e d l e m viser til at dette for-

verrer den økonomiske situasjonen for mange av delokale menighetene rundt om i landet. D e t t e m e d -l e m foreslår å øke bevilgningen til fellesrådene med15 mill. kroner.



5.12.2 Post 75 TrosopplæringK o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e ,

K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e viser til atden 5-årige innledningsfasen for trosopplæringsre-formen avsluttes i 2008. D i s s e m e d l e m m e rmener reformen har vært svært vellykket og menerden nå bør utvides til å gjelde alle menigheter.D i s s e m e d l e m m e r fremmer derfor følgende for-slag:

"Stortinget ber Regjeringen gjøre trosopplærin-gen landsdekkende i forbindelse med statsbudsjettetfor 2009."

5.12.3 Post 77 (Ny) Tilskudd til prosjektledelseK o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -

k e p a r t i viser til at det i forbindelse med stat/kirke-reformen skal gjennomføres en rekke tiltak for åstyrke demokratiet i kirken. D e t t e m e d l e m visertil at det allerede i 2008 må på plass to halve årsverki tillegg til dagens bemanning til styrket sentral valg-sekretariat/sentralkirkelig prosjektledelse. D e t t em e d l e m foreslår derfor å bevilge 1 mill. kroner tildette.



Kap. Post Formål Kroner335 Pressestøtte

71 Produksjonstilskudd, nedsettes med ............... 15 800 000fra kr 264 452 000 til kr 248 652 000"

Kap. Post Formål Kroner340 Kirkelig administrasjon

72 Tilskudd til kirkelig virk-somhet i kommunene, for-høyes med ..................... 15 000 000fra kr 40 000 000 til kr 55 000 000"

Kap. Post Formål Kroner340 Kirkelig administrasjon

77 (NY) Tilskudd til prosjekt-ledelse, bevilges med .... 1 000 000"

84 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

5.13 Kap. 341 Presteskapet5.13.1 Post 1 Driftsutgifter

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i o g V e n s t r e viser til at det er blitt vanskeli-gere å få fylt ledige prestestillinger på grunn av øktprestemangel. D i s s e m e d l e m m e r mener Dennorske kirke vil få vanskeligheter med å utfylle sinfunksjon som folkekirke dersom kirken mangler deprester som skal til for å ta seg av menighetene.D i s s e m e d l e m m e r fremmer derfor følgende for-slag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem for Stor-tinget en handlingsplan for hvordan en på kort oglang sikt vil bedre rekrutteringen til prestetjenesten."

D i s s e m e d l e m m e r viser til sin merknad iBudsjett-innst. S. nr. 12 (2007–2008):

"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til vik-tigheten av å oppfylle prostereformen, og at man forå klare det må sørge for at det er tilstrekkelig medprestestillinger. Den norske kirke vil få vanskelighe-ter med å oppfylle sin funksjon som folkekirke der-som kirken mangler de prestene som skal ta seg avsine menigheter. Disse medlemmer vil peke på at detgjennom høringer i komiteen er kommet frem at deter til dels stor mangel på prester, samtidig som det erproblemer med å få fylt enkelte ledige prestestillin-ger. Dette beror på at arbeidsforholdene for presterofte er svært krevende og vanskelige, og at det der-med blir vanskelig å rekruttere til yrket. En av løsnin-gene er å opprette flere prestestillinger, slik atarbeidsbyrden på den enkelte prest blir mindre. Der-med vil også mange av de ledige stillingene kunnefylles opp. I Unios kommentarer til statsbudsjettetpeker de på at Norge har få prestestillinger i forholdtil folketallet sammenliknet med de andre nordiskelandene. Grunnbemanningen er slik at hver prest haransvaret for mer enn 3.000 kirkemedlemmer. Men pågrunn av bosettingsmønsteret og de lange avstandeneblir konsekvensen at enkelte prester har ansvaret forså mye som 7 000–8 000 mennesker.

Disse medlemmer vil understreke at det arbeidetprestene gjør, som formidlere av tro og utførere avkirkelige ritualer, er viktig for store befolkningsgrup-per. I de tilfellene hvor Kirken mangler prestestillin-ger, får det lett konsekvenser for det arbeidet presteneutfører som samtalepartnere for mennesker i ulikelivsfaser. Både som sjelesørgere og som deltakere iden kvalifiserte samtalen, fyller prestene en viktigrolle, i forhold til tro så vel som i forhold til bistand ien komplisert hverdag. Samtidig skal prestene ogsåformidle vår kristne kulturarv."

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r efremmer på denne bakgrunn følgende forslag:


5.14 Kap. 342 Nidaros domkirke m.m.5.14.1 Post 1 DriftsutgifterSAMANDRAG

Salgs- og billettinntektene ved Nidaros domkirkeog Erkebispegården, samt refusjoner for eksterneoppgaver som Nidaros domkirkes restaureringsarbei-der utfører for andre, har økt mer enn forventet. Detteinnebærer økte driftsutgifter i 2008 på om lag 3,5mill. kroner. Merutgiftene dekkes av tilsvarende mer-inntekter, jf. omtale under kap. 3342 Nidaros dom-kirke m.m., post 1 Ymse inntekter nedenfor.




5.15 Kap. 3322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom

5.15.1 Post 1 Ymse inntekterSAMANDRAG

Inntektene knyttet til ulike prosjekter i regi avKunst i offentlige rom (KORO) blir noe lavere enntidligere budsjettert. I 2008 forventes de samlede inn-tektene å utgjøre om lag 0,1 mill. kroner. Dette gir enmindreinntekt på 0,1 mill. kroner. Mindreinntekteneinnebærer tilsvarende mindreutgifter, jf. omtaleunder kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offent-lig rom, post 1 Driftsutgifter ovenfor.




5.16 Kap. 3325 Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer

5.16.1 Post 2 Inntekter ved oppdragSamandrag

Oppdragsvirksomheten ved ABM-utvikling fåret langt større omfang enn tidligere budsjettert. I

Kap. Post Formål Kroner341 Presteskapet

1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................... 10 000 000fra kr 759 572 000 til kr 769 572 000"

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 85

2008 forventes de samlede oppdragsinntektene åutgjøre om lag 35,0 mill. kroner. Dette er 10,0 mill.kroner høyere enn budsjettert. Merinntektene skaldekke tilsvarende merutgifter, jf. omtale under kap.325 Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer,post 21 Spesielle driftsutgifter ovenfor.




5.17 Kap. 3342 Nidaros domkirke m.m.5.17.1 Post 1 Ymse inntekterSAMANDRAG

Salgs- og billettinntektene ved Nidaros domkirkeog Erkebispegården, samt refusjoner for eksterneoppgaver som Nidaros domkirkes restaureringsarbei-der utfører for andre, har økt mer enn forventet. I2008 forventes de samlede inntektene å utgjøre omlag 14,7 mill. kroner. Dette er 3,5 mill. kroner høyereenn budsjettert. Merinntektene skal dekke tilsva-rende merutgifter, jf. omtale under kap. 342 Nidarosdomkirke m.m., post 1 Driftsutgifter ovenfor.




5.18 Andre saker5.18.1 Oppfølging av museumsreformenSAMANDRAG

I flere av landets fylker er det nå pågående pro-sesser der museer vurderer å slå seg sammen i størreenheter i tråd med museumsreformens målsetting omfaglig, administrativ og økonomisk styrking. Detgjenstår om lag 30,0 mill. kroner av opptrappings-midlene til museumssektoren i henhold til abm-mel-dingen. De museer som fullfører konsolideringer, vilbli prioritert med økt tilskudd.



K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser tilsine merknader og bevilgningsforslag vedrørendemuseumsreformen under kap. 328 post 70.

5.18.2 Kulturminneåret 2009SAMANDRAG

Regjeringen har utpekt 2009 til Kulturminneår,og det forventes at museene deltar aktivt i markerin-gen.



5.18.3 Østsamisk museumSamandrag

I St.prp. nr. 1 (2007–2008) opplyste Kultur- ogkirkedepartementet at kostnadsrammen for bygge-prosjektet Østsamisk museum var fastsatt til 37,0mill. kroner. Departementet viste til at Statsbygg erbyggherre. Det ble opplyst at byggingen ble igangsattsommeren 2007 og at bygget skal stå ferdig i 2008.Statsbygg meldte våren 2008 om økonomiske proble-mer i gjennomføringen. De økonomiske problemenehar sammenheng med mangler i planleggingen og til-retteleggingen av prosjektet. For å løse gjenståendeproblemer har Statsbygg foreslått at kostnadsrammenøkes med 5,0 mill. kroner og at Statsbygg i tilleggidentifiserer kuttmuligheter.

For å sikre at bygget står ferdig som forutsatt i2008 synes eneste realistiske løsning nå å være å økekostnadsrammen med 5,0 mill. kroner fra 37,0 til42,0 mill. kroner. Kultur- og kirkedepartementetviser til at det tidligere har blitt kuttet i prosjektet, ogvil derfor ikke anbefale ytterligere forenklinger i pro-sjektet som lå til grunn for kostnadsrammen på 37,0mill. kroner.

Kultur- og kirkedepartementet vil dekke inn mer-behovet i 2008 for byggeprosjektet Østsamiskmuseum med tilsvarende mindrebehov til oppfølgin-gen av tiltak i garantiperioden for byggeprosjektetHålogaland Teater, der det tidligere er bevilget mid-ler på kapittel 320 Allmenne kulturformål, post 73Nasjonale kulturbygg.



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t viser til at Fremskrittspartiet tidli-gere har stemt imot bevilgninger til Østsamiskmuseum, og at det fortsatt ikke har fremkommet noengode argumenter for bygging. Når det i tillegg viserseg at det oppstår økonomiske problemer i gjennom-føringen blir disse medlemmer enda mer skeptiske.Det er også leit at problemer med gjennomføringenav ett prosjekt går ut over andre. Aller helst burdedisse pengene blitt brukt til kulturtiltak som kankomme langt flere til gode, for eksempel gjennom

86 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

frivillige og deltagende aktiviteter for barn og ung-dom.

5.18.4 Den Norske Opera & Ballett ASSAMANDRAG

Det Norske Operafond har overført 10 pst. avaksjene i Den Norske Opera & Ballett AS til staten.Staten eier etter dette 100 pst. av aksjene i selskapet.




5.19.1 Finansiering av større kostnadskrevende idrettsanlegg

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i o g V e n s t r e viser til at komiteen gjennommøter med ledelsen i Norges idrettsforbund har blittgjort oppmerksom på at Idrettstinget i fjor fattet ved-tak om at de skal arbeide for at større kostnadskre-vende anlegg finansieres over statsbudsjettet somsupplement til spillemidlene. Bakgrunnen for vedta-ket er en utvikling over tid der spillemidlenes andelav de totale anleggsinvesteringene er fallende i for-hold til kommunenes investeringer, samtidig somventetiden på å få utbetalt spillemidler for godkjenteprosjekter nå er oppe i 5 år i mange fylker. Idrettsfor-bundets representanter fremholdt at definisjonen avstørre kostnadskrevende anlegg naturlig vil værenasjonalanleggene, og deretter bl.a. svømmeanleggfordi disse i tillegg til å være kostnadskrevende ogsåhar andre og større brukergrupper enn idretten, somskole og publikum. Idrettstingets vedtak er å forståsom å omfatte både nye anlegg og nødvendig oppgra-dering av eksisterende anlegg.

D i s s e m e d l e m m e r ber om at disse spørsmålsom er reist fra Norges Idrettsforbund utredes, og atspørsmål om tilleggsfinansiering av enkelte kost-nadskrevende anlegg vurderes.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e ,K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e viser til atda Holmenkollen nasjonalanlegg for ski og skisky-ting skal gjennomgå en større ombygging i nær frem-tid bl.a. for å tilfredsstille de internasjonale krav forarrangementet av verdensmesterskapet på ski i mars2011, tilsier tidsfaktoren at en vurdering i forhold tilnasjonalanleggene generelt, og Holmenkollen spesi-elt bør gjøres i forbindelse med budsjettet for 2009.

6. JUSTISDEPARTEMENTET6.1 Kap. 61 Høyesterett6.1.1 Post 1 DriftsutgifterSAMANDRAG

Lønnsjusteringen for dommerne i Høyesterettfastsettes av Stortinget. Med virkning fra 1. oktober2007 ble lønnen til dommerne i Høyesterett regulert,jf. Innst. S. nr. 55 (2007–2008) Innstilling til Stortin-gets presidentskap om regulering av lønnen for Høy-esteretts medlemmer. Lønnsøkningen ble fastsatt forsent til at virkningen kunne innarbeides i budsjettfor-slaget for 2008.

Virkningen av lønnsoppgjøret for dommerne iHøyesterett for perioden 1. oktober 2007 til og med31. desember 2008 utgjør 6,919 mill. kroner.




6.2 Kap. 410 Tingrettene og lagmannsrettene6.2.1 Post 1 DriftsutgifterSAMANDRAG

Lønnsjusteringer for embetsdommerne i tingret-tene og lagmannsrettene fastsettes blant annet pågrunnlag av lønnen til høyesterettsdommerne, somfastsettes av Stortinget. Lønnsøkningen for embets-dommerne ble fastsatt for sent til at virkningen kunneinnarbeides i budsjettforslaget for 2008, jf. omtaleunder kap. 61, post 1. Virkningen av lønnsoppgjøretfor embetsdommerne i tingrettene og lagmannsret-tene i perioden 1. oktober 2007 til 31. desember 2008utgjør 35,23 mill. kroner.




K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser tilat Venstre i sitt alternative budsjett for 2008 foresloen startbevilgning på 5 mill. kroner til nytt rettsbyggi Gulating Lagmannsrett. D e t t e m e d l e m viser tilat rettsbygningen er i svært dårlig forfatning og atmanglende rettssaler har ført til at straffesaker harblitt avholdt i provisoriske lokaler i flere år. Denne

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 87

situasjonen ivaretar verken sikkerheten for ansatteeller den verdighet som tiltalte, fornærmede og vitnerhar krav på. D e t t e m e d l e m mener at situasjonener like prekær nå som da statsbudsjettet for 2008 blevedtatt, og foreslår derfor på ny en startbevilgning tilnytt rettsbygg i Gulating Lagmannsrett på 5 mill. kro-ner.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e fremmer følgende for-slag:



Posten dekker utgifter som etter rettsgebyrlovener inkludert i rettsgebyret, jf. kap. 3410, for eksempelkunngjøringsutgifter, nødvendige utgifter vedtvangsforretninger, registrering m.m. under offentligbobehandling, forkynnelse som er nødvendig etterloven og utgifter til rettsvitner. Bevilgningen erskjønnsmessig anslått.




6.3 Kap. 411 Domstoladministrasjonen6.3.1 Post 1 Driftsutgifter

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t viser til behovet for utbedring avbygningsmessige forhold.




6.4 Kap. 3410 Rettsgebyr6.4.1 Post 1 RettsgebyrSAMANDRAG

Posten dekker inntekter fra gebyrpliktige oppga-ver i domstolene i forbindelse med sivile saker,skjønn, skifte, konkurs m.m.

Forventet inntektsendring – fritak for rettsgebyr isærskilte sivile ankesaker

Ved lov 7. mars 2008 nr. 5 om endringer i straffe-prosessloven mv. (styrket stilling for fornærmede ogetterlatte) ble det vedtatt flere lovendringer for åstyrke fornærmedes og etterlattes rettigheter underbehandlingen av en straffesak. Loven trer i kraft1. juli 2008. Loven medfører enkelte økonomiskekonsekvenser som det ikke er tatt høyde for i stats-budsjettet for 2008.

Det foreslås å redusere bevilgningen under kap.3410 post 1 med 82 000 kroner i forbindelse med for-ventet inntektsreduksjon som følge av at det innføresen regel om fritak for rettsgebyr i særskilte sivileankesaker etter straffeprosessloven § 435, jf. ogsåomtale under kap. 440 post 22.

AnslagsendringPå bakgrunn av regnskapstall og forventet utvik-

ling foreslås det å øke bevilgningen under kap. 3410post 1 med 10 mill. kroner.

OppsummeringSamlet foreslås det å øke bevilgningen under

kap. 3410 post 1 med om lag 9,9 mill. kroner.



6.5 Kap. 412 Tinglysingsprosjektet6.5.1 Post 1 DriftsutgifterSAMANDRAG

Justisdepartementet har fått fullmakt til å over-skride bevilgningen på kap. 412 post 1 mot tilsva-

Kap. Post Formål Kroner410 Tingrettene og lagmanns-

rettene1 Driftsutgifter, forhøyes

med ........................... 40 230 000fra kr 1 328 733 000 til kr 1 368 963 000"

Kap. Post Formål Kroner411 Domstoladministrasjonen

1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 410 post 1, forhøyes med ................... 9 000 000fra kr 61 878 000 til kr 70 878 000"

88 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

rende merinntekter på kap. 3412 post 1 og fullmakt tilå overskride bevilgningen på kap. 413 post 1 mot til-svarende merinntekter på kap. 3413 post 1, jf. St.prp.nr. 1 (2007–2008).

I St.prp. nr. 18 (2007–2008) Om endringar i stats-budsjettet for 2007 under Justisdepartementet, jf.Innst. S. nr. 88 (2007–2008), ble det i den tekstligeomtalen under Tinglysingsprosjektet lagt opp til åøke bevilgningen under kap. 412 post 1 med 14,5mill. kroner og kap. 3412 post 1 med 25 mill. kroner.Samtidig ble det i den tekstlige omtalen under jord-skifterettene lagt opp til å øke bevilgningen underkap. 413 post 1 og kap. 3413 post 1 med 3,6 mill. kro-ner. Ved en feil ble inntektsøkningen under kap. 3413post 1 på 3,6 mill. kroner i vedtaksdelen lagt inn påkap. 3412 post 1, slik at det i vedtaksdelen på kap.3412 post 1 fremkom en inntektsøkning på 28,6 mill.kroner mens det i vedtaksdelen på kap. 3413 post 1ikke fremkom noen inntektsøkning.

På bakgrunn av ovennevnte vedtok Stortingetkun å øke bevilgningen under kap. 3412 post 1 med28,6 mill. kroner. Dette medførte at inntektskravetunder kap. 3412 post 1 økte med 3,6 mill. kroner oginntektskravet under kap. 3413 post 1 ble redusertmed 3,6 mill. kroner i forhold til det som opprinneligskulle legges til grunn.

Dersom vedtaksdelen i St.prp. nr. 18 (2007–2008) hadde vært korrekt ville deler av mindrefor-bruket i 2007 på kap. 413 post 1 fremkommet underkap. 412 post 1. På bakgrunn av ovennevnte foreslåsdet å omdisponere 3,297 mill. kroner fra kap. 413post 1 til kap. 412 post 1, jf. omtale under kap. 413post 1.



6.6 Kap. 413 Jordskifterettene6.6.1 Post 1 DriftsutgifterSAMANDRAG

På bakgrunn av en feil i vedtaksdelen i St.prp. nr.18 (2007–2008), jf. Innst. S. nr. 88 (2007–2008),foreslås det å omdisponere 3,297 mill. kroner fra kap.413 post 1 til kap. 412 post 1, jf. omtale under kap.412 post 1.




Bevilgningen på posten dekker sideutgifter somjordskifterettene har hjemmel til å kreve inn i vissesaker. Sideutgiftene skal dekke det tekniske arbeideti disse sakene.

På bakgrunn av regnskapstall og forventet utvik-ling foreslås det å redusere bevilgningen under kap.413 post 21 med 1 mill. kroner, jf. omtale under kap.3413 post 2.



6.7 Kap. 3413 Jordskifterettene6.7.1 Post 2 SideutgifterSAMANDRAG

Bevilgningen på kap. 3413 post 2 dekker inntek-ter som jordskifterettene har hjemmel til å kreve inni visse saker. På bakgrunn av regnskapstall og forven-tet utvikling foreslås det å redusere bevilgningenunder kap. 3413 post 2 med 1 mill. kroner, jf. omtaleunder kap. 413 post 21.



6.8 Kap. 414 Forliksråd og andre domsutgifter6.8.1 Post 1 Driftsutgifter

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e viser til følgendemerknad fra Høyre og Fremskrittspartiet i Budsjett-innst. S. nr. 4 (2007–2008):

"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ogHøyre merker seg at Regjeringen foreslår å fjernegodtgjørelsen på kroner 250 pr. dag til meddommeresom ikke trekkes i lønn av sin arbeidsgiver. Dissemedlemmer er forundret over at Domstoladministra-sjonen ikke er tatt med på råd i forbindelse meddenne endringen. Disse medlemmer er kjent med atDomstoladministrasjonen i løpet av desember kom-mer med en egen utredning om ordningen for godt-gjøring til meddommere. Disse medlemmer forutset-ter derfor at Regjeringen, på bakgrunn av denne, vilgjøre en grundigere vurdering av godtgjøringen tilmeddommere.

Disse medlemmer konstaterer at godtgjørelsenikke har vært endret siden 1981 og fremmer følgendeforslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbakemed forslag til godtgjøring av meddommere iRevidert nasjonalbudsjett.""

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 89

D i s s e m e d l e m m e r har registrert at Regjerin-gen har valgt å opprettholde fjerningen av godtgjørel-sen for meddommere, og beklager dette på det ster-keste. D i s s e m e d l e m m e r viser til at meddom-merinnslaget i norsk rett har lange tradisjoner og erviktig for legitimiteten til domstolene. Vervet inne-bærer et stort ansvar og det er viktig at meddommer-utvalget representerer et så godt utsnitt av befolknin-gen som mulig. D i s s e m e d l e m m e r viser til at detlenge har vært problemer i mange kommuner for åfinne egnede og villige personer og frykter at fjerningav godtgjørelsen innebærer at det vil bli enda vanske-ligere å rekruttere folk til meddommervervet.

D i s s e m e d l e m m e r foreslår å bevilge 5 mill.kroner utover Regjeringens forslag.




Posten dekker utgifter til godtgjørelse til forliks-rådets medlemmer og kompetansehevende tiltak iform av kurs.

På bakgrunn av regnskapstall og forventet utvik-ling foreslås det å redusere bevilgningen under kap.414 post 21 med 10 mill. kroner.



6.9 Kap. 430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning


Politiets data- og materielltjeneste (PDMT) dek-ker i dag deler av husleieutgiftene til Kriminalomsor-gens IT-tjeneste (KITT). Ordningen ble etablert somfølge av at de to enhetene var samlokalisert i PDMTslokaler. KITT har nå flyttet ut. På bakgrunn av oven-nevnte foreslås det å omdisponere 0,241 mill. kronerfra kap. 440 post 1 til kap. 430 post 1, jf. omtale underkap. 440 post 1.


F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , alle unnateke med-lemene frå Framstegspartiet og Venstre, sluttar seg tilforslaget frå Regjeringa.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t ønsker å opprette en utfasningsen-het for forvaringsdømte. D i s s e m e d l e m m e rmener det er et for dårlig system når man faser folkut fra forvaringsenheter og d i s s e m e d l e m m e rønsker derfor å opprette en utfasningsenhet underlagtIla fengsel, sikrings- og forvaringsanstalt.

D i s s e m e d l e m m e r foreslår å øke bevilgnin-gen med 5 mill. kroner i forhold til Regjeringens for-slag, tilsvarende en økning på 5,2 mill. kroner i for-hold til tidligere vedtatt budsjett.



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t o g V e n s t r e er glad for at Regje-ringen forsøker ulike tiltak for å redusere sonings-køen, men mener hjemmesoning med elektroniskkontroll bryter med viktige prinsipielle sider vedstraffesystemet. D i s s e m e d l e m m e r menermuligheten for hjemmesoning kan skape en klasse-justis og viser til at mange i Norge ikke engang har ethjem. Å sette noen i hjemmesoning gjør også at derundt den dømte blir delaktige i straffen på en uheldigmåte. D i s s e m e d l e m m e r vil også understreke aten elektronisk lenke aldri kan erstatte forpliktendemenneskelige relasjoner som er helt avgjørende foren vellykket rehabilitering. For d i s s e m e d l e m -m e r er det et viktig prinsipp at lovbryteren skal gjøreopp straffen sin med samfunnet. D i s s e m e d l e m -m e r registrerer at prosjektene med elektronisk hjem-mesoning fortsatt ikke er gjort operative og ønskerderfor å kutte 36 mill. kroner i bevilgningene tiligangsetting av et landsdekkende forsøksprosjektmed straffegjennomføring med elektronisk kontrollunder kap. 430. I stedet mener d i s s e m e d l e m m e rat det må satses på friomsorg og andre rehabilite-rende tiltak. D i s s e m e d l e m m e r mener mulighe-

Kap. Post Formål Kroner414 Forliksråd og andre

domsutgifter1 Driftsutgifter, forhøyes

med ............................... 5 000 000fra kr 96 215 000 til kr 101 215 000"

Kap. Post Formål Kroner430 Kriminalomsorgens sentrale

forvaltning1 Driftsutgifter, forhøyes

med ..................................... 5 241 000fra kr 2 242 472 000 til kr 2 247 713 000"

90 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

ten for åpne soningsmuligheter, promilleprogrammerog samfunnsstraff burde bygges ut mer.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser iden forbindelse til Venstres alternative budsjett for2008 hvor det ble foreslått å bevilge 20 mill. kronerekstra til kriminalomsorgen til dette formålet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t o g V e n s t r e fremmer følgendeforslag:


6.9.2 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t o g V e n s t r e viser til at Frem-skrittspartiet og Venstre ikke ønsker å iverksette deplanlagte forsøkene med elektronisk hjemmesoningnærmere omtalt under post 1, og foreslår derfor åkutte 18 mill. kroner som er satt av til tiltaket underpost 45.



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t viser til behovet for avsetning tilvedlikehold innen kriminalomsorgen.

D i s s e m e d l e m m e r foreslår å øke bevilgnin-gen med 15 mill. kroner i forhold til Regjeringensforslag, tilsvarende en økning på 15 mill. kroner i for-hold til tidligere vedtatt budsjett.



6.10 Kap. 432 Kriminalomsorgens utdannings-senter


Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2007–2008),jf. Budsjett-innst. S. nr. 4 (2007–2008), ble det ved-tatt å ta opp 250 aspiranter til Fengselsskolen i 2008.

Til det planlagte opptaket på 250 aspiranter, fyltekun 170 kandidater de formelle kravene for opptak tilFengselsskolen og som dermed kunne tas opp somaspiranter fra januar 2008. Opptak av resterende 80aspiranter måtte derfor utsettes.

De to desentraliserte klassene ved Ravnebergetog Åna fengsler startet opp som planlagt i januar2008. I tråd med justiskomiteens merknad i Budsjett-innst. S. nr. 4 (2007–2008) har Justisdepartementetvurdert ytterligere desentraliserte opplegg lagt tilområder med kø for straffegjennomføring og sær-skilte utfordringer knyttet til rekruttering. Det utsatteopptaket på 80 aspiranter er nå foretatt ved at:

– 15 aspiranter er tatt opp i en variant av desentra-lisert opplegg ved Tromsø fengsel (i samarbeidmed Vadsø fengsel).

– 65 aspiranter er spredt på flere etablerte praksis-fengsler i opplæringsperioden.

Til det utsatte opptaket med oppstart i mai 2008meldte det seg om lag 300 søkere. Det ble gjennom-ført en særskilt informasjonskampanje for å rekrut-tere til fengslene i Troms og Finnmark, hvor det var35 søkere til de 15 plassene.




Kap. Post Formål Kroner430 Kriminalomsorgens sen-

trale forvaltning1 Driftsutgifter, nedsettes

med ............................. 17 759 000fra kr 2 242 472 000 til kr 2 224 713 000"

Kap. Post Formål Kroner430 Kriminalomsorgens sen-

trale forvaltning45 Større utstyrsanskaffelser og

vedlikehold, kan overføres, nedsettes med .................... 18 000 000fra kr 160 980 000 til kr 142 980 000"

Kap. Post Formål Kroner430 Kriminalomsorgens

sentrale forvaltning45 Større utstyrsanskaffelser

og vedlikehold, kan over-føres, forhøyes med ........ 15 000 000fra kr 160 980 000 til kr 175 980 000"

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 91

6.11 Kap. 440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten


Avvikling av medhjelperordningenI forbindelse med overføringen av den sivile

rettspleie på grunnplanet til politi- og lensmannseta-ten fra 1. januar 2006 ble 15 mill. kroner omdisponertfra kap. 440 post 1 til kap. 440 post 23. I dag erBrønnøysundregistrene gitt fullmakt til å adminis-trere og belaste post 23 med utgifter til medhjelper-ordningen. Bruken av medhjelperordningen, sominnebærer at lensmenn kan leie bistand i gjeldsord-ningssaker, er redusert og den vurderes som lite res-sursvennlig. Det er derfor ønskelig å avvikle ordnin-gen innen 1. januar 2009. Ved å omdisponere midlerfra kap. 440 post 23 til kap. 440 post 1 vil det kunneiverksettes tiltak som vil gjøre alle landets nams-menn/namsfogder bedre i stand til å nå måltallet forsaksbehandlingstid med en tilfredsstillende kvalitet isaksbehandlingen. Midlene vil benyttes til å ansettesaksbehandlere innen utvalgte politidistrikter/regio-ner.

På bakgrunn av ovennevnte forelås det å omdis-ponere 7,5 mill. kroner fra kap. 440 post 23 til kap.440 post 1, jf. omtale under kap. 440 post 23.

Omdisponering av husleiemidlerDet foreslås å omdisponere 0,241 mill. kroner fra

kap. 440 post 1 til kap. 430 post 1, jf. omtale underkap. 430 post 1.

Rammeoverføring fra Barne- og likestillingsdepartementet

Det ble bevilget 10 mill. kroner i statsbudsjettetfor 2008 i forbindelse med Regjeringens handlings-plan mot kjønnslemlestelse. Barne- og likestillings-departementet koordinerer arbeidet med handlings-planen mot kjønnslemlestelse i samarbeid med seksandre departementer.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å over-føre 1 mill. kroner fra Barne- og likestillingsdeparte-mentets kap. 840 Krisetiltak, post 21 Spesielle drifts-utgifter til kap. 440 post 1, jf. omtale under kap. 840post 21.

Styrking av Politiets sikkerhetstjenesteFor at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) skal

kunne gjennomføre pålagte oppgaver er det nødven-dig å øke de personellmessige ressursene og å gjen-nomføre enkelte investeringer. Merbehovet knytterseg i hovedsak til livvakttjenesten og forebyggendearbeid.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å økebevilgningen under kap. 440 post 1 med 10 mill. kro-ner. Dette fordeler seg med om lag 6 mill. kroner tilnye årsverk og 4 mill. kroner til investeringer. Meddette har PST fått betydelige budsjettmessige styr-kinger i 2007 og 2008. Det vises i den forbindelse tilat PST fikk økt bevilgningen med 6 mill. kroner i for-bindelse med St.prp. nr. 69 (2006–2007), jf. Innst. S.nr. 230 (2006–2007), og 5 mill. kroner i forbindelsemed St.prp. nr. 18 (2007–2008), jf. Innst. S. nr. 88(2007–2008). I tillegg fikk PST en generell styrkingpå 3 mill. kroner i forbindelse med den ordinære til-delingen av bevilgning for 2008.

Schengen Information System II (SIS-II)Schengen informasjonssystem (SIS) er et databa-

sert register til bruk i alle land som deltar i Schengen-samarbeidet. Norge tar del i samarbeidet i SIS gjen-nom Schengen-avtalen. Et tettere europeisk politi- ogpåtalesamarbeid – som inkluderer de nye medlems-landene i EU – gjør det nødvendig å utvikle et meravansert informasjonssystem (SIS II). I dag registre-res informasjon om ettersøkte kriminelle, savnedepersoner og stjålne objekter. I den nye versjonen blirdet adgang til å registrere flere opplysninger. Detvises i den forbindelse til Ot.prp. nr. 38 (2007–2008)Om lov om endringer i lov 16. juli 1999 nr. 66 omSchengen informasjonssystem (SIS).

EU har arbeidet for å få det sentrale SIS II-pro-sjektet ferdig i henhold til opprinnelige planer somtilsa avslutning i 2008. En rekke kompliserende for-hold har imidlertid tvunget frem justerte planer forprosjektet. Det er særlig omfattende problemer ogutfordringer i forbindelse med testprosedyrer og denendelige migreringen (flyttingen) av data fra dagenssystem til det nye SIS II-systemet som har ført til for-sinkelsene. Etter dagens planer skal prosjektet slutt-føres høsten 2009.

Den sentrale forsinkelsen i SIS II-prosjektetpåfører også det nasjonale prosjektet i Norge vesent-lige forsinkelser, som gir merkostnader på 12,9 mill.kroner i 2008.


Tilskudd til FrontexEUs grensekontrollbyrå Frontex ble operativt

3. oktober 2005. Hovedoppgaven til Frontex er åkoordinere medlemsstatenes operative samarbeid omkontrollen av de ytre grenser. Byrået skal ved behovstøtte medlemsstatene med tekniske og operative res-surser for å kontrollere yttergrensen, i tillegg til å for-midle risikoanalyser, utarbeide "beste praksis-eksempler" og drive opplæring av personell. I forbin-delse med behandlingen av St.prp. nr. 71 (2004–2005) ble blant annet avtalen om Norge og Islandsdeltakelse i det europeiske byrå for forvaltning av det

92 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

operative samarbeidet ved de ytre grensene til med-lemslandene i EU vedtatt. I omtalen av de økono-miske og administrative konsekvenser i St.prp. nr. 71(2004–2005) heter det at Norges utgifter til byråetsdriftskostnader skal beregnes i henhold til den forde-lingsnøkkel som er fastsatt i Schengen-avtalens artik-kel 12. Basert på byråets budsjett for 2006, som vardet første driftsår, ville Norges andel av driftskostna-dene utgjøre om lag 1,7 mill. kroner.

Innsatsen mot illegal immigrasjon er et hovedsat-singsområde for EU. Sammen med økte utfordringer,f.eks. flyktningestrømmen til Kanariøyene og i Mid-delhavet, fører det til utvidet mandat, oppgaver ogøkte budsjetter for Frontex.

I 2006 var aktiviteten noe begrenset, mens densenere har økt kraftig. Dette medfører også økteutgifter. Budsjettet til Frontex fastsettes i EUs orga-ner. Norges mulighet til å påvirke budsjettet er sværtbegrenset. Norges andel for 2008 beløper seg til omlag 12,3 mill. kroner. Budsjettet kan også bli økt på etsenere tidspunkt.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å økebevilgningen under kap. 440 post 1 med 10,6 mill.kroner.

UtlendingsfeltetØkte prognoser for asylankomster og uttransporteringer

I St.prp. nr. 1 (2007–2008) ble prognosen for asy-lankomster i 2008 oppgitt til 5 500. Denne prognosener nå endret til 10 500 asylankomster i år. Dette førertil merutgifter for politiet. Det økte antallet asylan-komster kan også få konsekvenser for politietsuttransporteringer. Det er imidlertid flere faktorersom gjør det vanskelig å anslå hvor mange uttran-sporteringer det er realistisk å legge til grunn for2008. Usikkerhetsfaktorer inkluderer for eksempelhvilke land asylsøkerne kommer fra og mulighetenefor å returnere dem, samt hvor mange som er tilgjen-gelig for uttransportering av politiet. Regjeringen harsom mål å få til en rask retur av returnerbare asylsø-kere, og det er derfor viktig at politiet har ressurser tilå uttransportere de som har fått endelig avslag påsøknadene sine.

På denne bakgrunn foreslår Justisdepartementet åøke bevilgningen under kap. 440 med 20 mill. kroner,fordelt med 14 mill. kroner på post 1 og 6 mill. kronerpå post 21, jf. omtale under kap. 440 post 21.

Oppholdssaker (forvaltningssaker på utlendingsfeltet)

Prognosene for antall oppholdssaker (forvalt-ningssaker på utlendingsfeltet) i 2008 øker. Slik detser ut nå vil antall saker politiet får til behandling i2008 øke med over 20 000 saker i forhold til 2007.

Regjeringen prioriterer å effektivisere saksflyteni utlendingsforvaltningen. Det er derfor et mål å finnefram til tiltak som kan effektivisere ressursbruken,redusere saksbehandlingstiden og bedre servicen,samtidig som en tilfredsstillende kvalitet oppretthol-des. Det er derfor av sentral betydning at politiet fårstyrket sin bevilgning for å nå disse felles målene. Enstyrking av bevilgningene til politidistriktene vilogså bidra til å bedre driftssituasjonen.

Det foreslås derfor å øke bevilgningen til politietmed 20 mill. kroner, herav 16 mill. kroner under kap.440 post 1 og 4 mill. kroner under kap. 441 post 1, jf.omtale under kap. 441 post 1.

OppsummeringBevilgningen under kap. 440 post 1 foreslås økt

med 71,8 mill. kroner.



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i o g V e n s t r e viser til at dersom man skallykkes med å skape trygge lokalsamfunn er det heltnødvendig med et sterkt nærpoliti som har stor tillit ibefolkningen. God lokalkunnskap er en forutsetningfor et kvalitativt godt og effektivt politi med fokus pågod publikumsservice, god lokal forebygging ogaktiv kriminalitetsbekjempelse.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at da Stortingetbehandlet politirollemeldingen i 2005, var det tverr-politisk enighet om at nærpolitiet skulle styrkes. Toår senere er politiberedskapen klart svekket. Trangedriftsbudsjetter, innføringen av nye arbeidstidsbe-stemmelser, rekrutteringsproblemer og fravær av enaktiv seniorpolitikk har ført til at politiet er tvunget tilomstruktureringer, vaktsamarbeid og prioriteringersom kolliderer med publikums og lokalpolitikernesforventninger. D i s s e m e d l e m m e r er bekymretover utviklingen og viser til at i en presset mann-skaps- og budsjettsituasjon, er det først og fremst detforebyggende arbeidet og andre såkalte nærpoliti-oppgaver som taper.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i o g V e n s t r e vil understreke at lensmanns-kontorene i stor grad også er et servicekontor sombistår innbyggerne på mange ulike måter; de utstederpass, behandler søknader, driver rådgivning og andreforvaltningsoppgaver. Når knappe budsjetter fører tilat noen av tjenestene blir borte eller sammenslåing av

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 93

lensmannskontor, er resultatet at mange må reise len-ger for å få utført disse oppgavene.

D i s s e m e d l e m m e r viser bl.a. til at innførin-gen av biometriske pass betyr at det er anskaffet nyttutstyr for passutstedelse. Regjeringen har lagt opp tilat dette utstyret skal utplasseres på et begrenset antallpoliti- og lensmannskontorer etter en nærmerebestemt fordeling, basert på geografi og befolkninginnenfor et visst område. Dette betyr at mange lens-mannskontor vil bli fratatt oppgaven med passutste-delse. D i s s e m e d l e m m e r viser til at mange lens-menn landet rundt frykter dette betyr et første skrittpå veien mot nedleggelse av lensmannskontoret.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e viser til UDI service-senter for utenlandske arbeidstakere lokalisert påTøyen i Oslo. Servicesenteret huser de mest viktigeog sentrale etater for arbeidstakere, som for eksempelUtlendingsdirektoratet (UDI), Politiet, Skatteetatenog Arbeidstilsynet. Senteret har vært så vellykket atRogaland Fylkeskommune og Stavanger-regionenNæringsutvikling ønsker et tilsvarende senter lokali-sert i Stavanger. D i s s e m e d l e m m e r er kjent medat Rogaland er den regionen etter Oslo som har flestarbeidsinnvandrere, og at regionen av den grunnønsker at det etableres et servicesenter tilsvarendesenteret på Tøyen i Oslo. D i s s e m e d l e m m e rforeslår å bevilge 5 mill. kroner til et servicesenter forarbeidsinnvandrere i Stavanger, etter modell fra ser-vicesenteret i Oslo.



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t mener mannskapsmangelen i poli-tiet illustrerer behovet for å utnytte ressursene i poli-tiet bedre. Dette kan gjøres gjennom anskaffelse avbedre utstyr. Eksempel på et ressursbesparende tiltakvil være anskaffelse av håndholdt bærbare PC-er ialle kjøretøy. D i s s e m e d l e m m e r foreslår å

bevilge 5 mill. kroner til et oppstartsprosjekt for enslik løsning.

D i s s e m e d l e m m e r viser videre til svar av27. mai 2008 på spørsmål 19 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiet der det fremgår at 1 100 av politi-ets kjøretøy er eldre enn 4 år. Dette utgjør nær halv-parten av kjøretøyene politiet disponerer. D i s s em e d l e m m e r foreslår derfor å bevilge 50 mill. kro-ner til nye kjøretøy.

D i s s e m e d l e m m e r viser også til politietsøkende utfordringer med hensyn på økt innvandringog de økte uttransporteringsutgifter som dette medfø-rer. Politiet har også økt belastning i forbindelse medUDI-saker. Dette bør gjenspeiles i økte bevilgningertil politiet. Til dette, samt øvrig udekket utstyrs- ellerpersonellbehov foreslås bevilget 15 mill. kroner.

D i s s e m e d l e m m e r foreslår å øke bevilgnin-gen med 70 mill. kroner i forhold til Regjeringensforslag, tilsvarende en økning på 142 mill. kroner iforhold til tidligere vedtatt budsjett, jf. felles bevilg-ningsforslag med Høyre ovenfor.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e visertil at Høyre i sitt alternative budsjett for 2008 bevilget163 mill. kroner mer til politiet enn Regjeringens for-slag. D i s s e m e d l e m m e r frykter at dersom res-surssituasjonen ikke bedres, går vi mot en utviklingder man blir tvunget til å legge ned lensmannskonto-rer. Nedlegging og sammenslåing til større enhetervil skape større avstand til befolkningen og lokalsam-funnet.

D i s s e m e d l e m m e r foreslår derfor 70 mill.kroner utover Regjeringens forslag, som skal benyt-tes til å styrke nærpolitiet i distriktene og bydelspoli-tiet i de større byene. Dette skal også dekke kostna-den ved å installere såkalte biometriske kiosker påalle landets lensmannskontor, og gjør passutstedelsemulig lokalt.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til viktigheten av at politiets ressursergir rom for både å forebygge og bekjempe kriminali-tet, samt å opprettholde befolkningens tillit til politi-etaten. Det er særlig viktig med økt innsats mot orga-nisert kriminalitet, menneskehandel samt vold ogseksuelle overgrep mot barn. I tillegg er det viktig åunngå at politiet blir nødt til å foreta prioriteringersom går på folks rettsfølelse løs, som for eksempelgjentatte henleggelser i saker med kjent gjernings-mann. For å styrke politiets innsats på disse områ-dene foreslår d e t t e m e d l e m å øke bevilgningen tilpolitietaten med 17,5 mill. kroner, og fremmer føl-gende forslag:

Kap. Post Formål Kroner440 Politidirektoratet – politi-

og lensmannsetaten1 Driftsutgifter, kan nyttes

under kap. 441 post 1, forhøyes med ............... 141 759 000fra kr 7 422 102 000 til kr 7 563 861 000"

94 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008


K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser tilat norsk politi spiller en aktiv rolle i lokalmiljøet.D e t t e m e d l e m mener det er viktig med et størrefokus på hverdagskriminaliteten og å synliggjørepolitiet ytterligere for borgerne. For å bekjempe voldog vinningskriminalitet viser d e t t e m e d l e m tilviktigheten av et aktivt politi i lokalmiljøet som erlett å få kontakt med. Kontakt mellom politi og bor-gere er også nødvendig for det forebyggende arbei-det.

D e t t e m e d l e m foreslår på denne bakgrunn åøke bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold tilRegjeringens forslag.




Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 440post 21 med 6 mill. kroner knyttet til økte prognoserfor asylankomster og uttransporteringer, jf. omtaleunder kap. 440 post 1.



6.11.3 Post 22 Søk etter omkomne på havet, i innsjøer og vassdrag, kan overføres

SAMANDRAG

Posten skal dekke utgifter til søk etter omkomnepå havet, i innsjøer og vassdrag. Posten skal ogsådekke noen personellutgifter og ev. utgifter til å bedresøkemetodene.

Det foreslås å omdisponere 0,5 mill. kroner frakap. 440 post 22 til kap. 466 post 1, jf. omtale underkap. 466. Videre foreslås det å redusere bevilgningenunder kap. 440 post 22 med 82 000 kroner, jf. omtaleunder kap. 3410 post 1.

Det foreslås å overføre 0,25 mill. kroner fra kap.440 post 22 til Kommunal- og regionaldepartemen-tets kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 64Skjønnstilskudd, for å bidra til å sikre døgnkontinu-erlig overvåking av skredfarlige områder i Storfjor-den (Åknes, Tafjord), jf. omtale under kap. 452 post1.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningenunder kap. 440 post 22 med om lag 0,83 mill. kroner.Nedjusteringen foreslås på bakgrunn av ovennevnte,erfaringstall fra tidligere år og forbruket hittil i år. Tiltross for at bevilgningen på posten ble redusert medom lag 2 mill. kroner i forbindelse med St.prp. nr. 69(2006–2007), jf. Innst. S. nr. 230 (2006–2007), bledet overført om lag 2 mill. kroner fra 2007 til 2008.Den foreslåtte reduksjonen medfører ikke at det villegges opp til færre søk etter omkomne i 2008.



6.11.4 Post 23 Sideutgifter i forbindelse med sivile gjøremål

SAMANDRAG

Det foreslås å omdisponere 7,5 mill. kroner frakap. 440 post 23 til kap. 440 post 1 knyttet til avvik-ling av medhjelperordningen, jf. omtale under kap.440 post 1.



6.12 Kap. 441 Oslo politidistrikt6.12.1 Post 1 DriftsutgifterSAMANDRAG

Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 441post 1 med 4 mill. kroner på grunn av økt antall saker

Kap. Post Formål Kroner440 Politidirektoratet - politi-


under kap. 441 post 1, forhøyes med ................. 89 259 000fra kr 7 422 102 000 til kr 7 511 361 000"

Kap. Post Formål Kroner440 Politidirektoratet - politi-


under kap. 441 post 1, forhøyes med ................. 81 759 000fra kr 7 422 102 000 til kr 7 503 861 000"

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 95

innen utlendingsforvaltningen, jf. omtale under kap.440 post 1. Midlene vil i hovedsak bli disponert avutlendingsseksjonen i Storgata i Oslo.



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i o g V e n s t r e viser til at Oslo er overrepre-sentert på kriminalitetsstatistikken og at politiet iOslo har særlige utfordringer med å sikre borgernestrygghet. D i s s e m e d l e m m e r viser til at kampenmot den alvorlige og organiserte kriminaliteten kre-ver store ressurser. Utfordringene er spesielt store ibekjempelse av vold, ungdomskriminalitet, hverdag-skriminalitet, rasisme og organiserte former for kri-minalitet som f.eks. menneskehandel. D i s s e m e d -l e m m e r har særlig merket seg at unge kvinner iOslo nå føler et økt behov for trygghet og for mersynlig politi. Det er derfor behov for å styrke Oslopo-litiets rolle i forhold til kriminalitets- og voldsbe-kjempelse og bidra til økt trygghet gjennom å væremer synlige i bybildet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t mener merking av uniformertepolitikjøretøy vil gjøre politiets fremtreden mer ryd-dig, samt bedre kommunikasjonen i politiet blantannet med politihelikopter. D i s s e m e d l e m m e rviser til svar av 19. mai 2008 på spørsmål fra finans-komiteen/Fremskrittspartiet der det opplyses at enslik løsning koster om lag 1 000 kroner per kjøretøy.D i s s e m e d l e m m e r foreslår at 0,5 mill. kronersettes av til et slikt prøveprosjekt i Oslo-politiet.D i s s e m e d l e m m e r vil ellers styrke Oslo-politietgenerelt med 34,5 mill. kroner for å besette flere poli-tistillinger samt øke kriminalitetsbekjempelsen.




K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e visertil merknad under kap. 440 post 1 ovenfor.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til at Oslo har særskilte utfordringersom hovedstadspoliti, og at budsjettet for innevæ-rende år ikke innebærer noen reell økning for OsloPolitidistrikt. D e t t e m e d l e m foreslår å økebevilgningene til Oslo Politidistrikt med 7,5 mill.kroner, og fremmer følgende forslag:


K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e harkjennskap til at Oslopolitiet særlig har en utfordringmed tilfredsstillende bemanning i sommermånedene.Avvikling av ferie og ansettelse av vikarer gjør atflere av stasjonene nå har behov for ekstra ressurser.D e t t e m e d l e m foreslår på denne bakgrunn å økebevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til Regje-ringens forslag.



Kap. Post Formål Kroner441 Oslo politidistrikt

1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1, forhøyes med .................... 39 000 000fra kr 1 479 731 000 til kr 1 518 731 000"


1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1, forhøyes med ..................... 11 500 000fra kr 1 479 731 000 til kr 1 491 231 000"


1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1, forhøyes med 14 000 000fra kr 1 479 731 000 til kr 1 493 731 000"

96 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

6.13 Kap. 450 Sivile vernepliktige6.13.1 Post 1 Driftsutgifter

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til at sivilarbeidere i VOKT tjenestelenge har vært en viktig trygghetsskapende ressurs imange skoler, fritidsklubber og organisasjoner. Pågrunn av omlegging av finansieringen har prisen forå ha en VOKT arbeider økt 60 kroner til 250 kronerper dag, noe som har ført til at over 250 av 300VOKT-oppdragsgivere har måttet takke nei til videresamarbeid. D e t t e m e d l e m foreslår å øke bevilg-ningene til Sivile Vernepliktige for å styrke VOKTtjenesten med 5 mill. kroner, og fremmer følgendeforslag:


6.14 Kap. 452 Sentral krisehåndtering6.14.1 Post 1 DriftsutgifterSAMANDRAG

Det foreslås å overføre 0,25 mill. kroner fra kap.452 post 1 til Kommunal- og regionaldepartementetskap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 64Skjønnstilskudd knyttet til skredovervåkning, jf.omtale under kap. 440 post 22.



6.15 Kap. 455 Redningstjenesten6.15.1 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og

vedlikeholdSAMANDRAG

Forsvaret er operatør av den norske redningsheli-koptertjenesten gjennom 330-skvadronen. Justisde-partementet er budsjettansvarlig for denne tjenestenfra og med 2004 og har en særskilt driftsavtale medForsvarsdepartementet om leveransen.

Det er avdekket at utgiftene til driften av red-ningshelikoptertjenesten er økende, bl.a. har utgif-tene knyttet til vedlikehold av redningshelikoptreneøkt i forhold til tidligere antatt. Det foreslås i dennesammenheng å styrke bevilgningen til redningsheli-koptertjenesten under kap. 455 post 45 med 15 mill.

kroner for å dekke utgifter til økt vedlikehold av mas-kinene. Justisdepartementet vil i samarbeid med For-svardepartementet foreta en grundig vurdering avøvrige behov, og Regjeringen tar forbehold om åkomme tilbake til saken i høstsesjonen 2008.



6.16 Kap. 461 Særskilte ulykkeskommisjoner6.16.1 Post 1 DriftsutgifterSAMANDRAG

Regjeringen mener det er viktig å få full klarhet ihva som var årsaken til rasulykken i Ålesund26. mars 2008, hvor fem mennesker omkom. Erfarin-gene fra ulykken må systematiseres og gjøres tilgjen-gelige for statlige, regionale og lokale myndigheterslik at tilsvarende ulykker unngås i fremtiden.

Regjeringen vil derfor nedsette et utvalg som skalgjennomgå årsaksforholdene rundt ulykken og vur-dere gjeldende regelverk for plan- og byggesaker,reglene for tillatelse til oppbevaring av brannfarligvare og regelverket knyttet til samfunnssikkerhet ogberedskap. Utvalget skal også foreslå tiltak som kaniverksettes for å redusere risikoen for at tilsvarendeulykker skjer i framtiden. Kommunal- og regionalde-partementet har ansvaret for etableringen av utvalget.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å økebevilgningen under kap. 461 post 1 med 3,6 mill. kro-ner.



6.17 Kap. 466 Særskilte straffesaksutgifter m.m.6.17.1 Post 1 DriftsutgifterSAMANDRAG

Ved lov 7. mars 2008 nr. 5 om endringer i straffe-prosessloven mv. (styrket stilling for fornærmede ogetterlatte) ble det vedtatt flere lovendringer for åstyrke fornærmedes og etterlattes rettigheter underbehandlingen av en straffesak. Endringene medførerenkelte økonomiske konsekvenser som det ikke ertatt høyde for i statsbudsjettet for 2008.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å omdis-ponere 0,5 mill. kroner fra kap. 440 post 22 til kap.466 post 1, jf. omtale under kap. 440 post 22, til utvi-delse av bistandsadvokatordningen, godtgjørelse tilbistandsadvokat i ankesaker og økt mulighet for åoppnevne sakkyndige.

Kap. Post Formål Kroner450 Sivile vernepliktige

1 Driftsutgifter, forhøyes med 5 000 000fra kr 95 746 000 til kr 100 746 000"

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 97



6.18 Kap. 470 Fri rettshjelp6.18.1 Post 1 DriftsutgifterSAMANDRAG

Bevilgningen på posten skal dekke utgifter tilsakkyndige og meddommere m.m. i saker der det ergitt fri sakførsel.

På bakgrunn av regnskapstall og forventet utvik-ling foreslås det å redusere bevilgningen under kap.470 post 1 med 1,3 mill. kroner.



6.18.2 Post 70 Fri sakførselSAMANDRAG

Bevilgningen på posten skal gå til dekning avutgifter til advokat i saker hvor det er innvilget heleller delvis fri sakførsel. Fri sakførsel gis i saker fordomstolene og for særskilte forvaltningsorganer somfylkesnemndene for sosiale saker, kontrollkommisjo-nen (for psykisk helsevern), smittevernnemnda m.m.Bevilgningen på posten er regelstyrt.

På bakgrunn av regnskapstall og forventet utvik-ling foreslås det å redusere bevilgningen under kap.470 post 70 med 8 mill. kroner.



6.19 Kap. 471 Statens erstatningsansvar6.19.1 Post 72 Erstatning etter uberettiget

straffeforfølgning, overslagsbevilgningSAMANDRAG

Etter straffeprosessloven kapitlene 30 og 31, jf.forskrift om standardsatser for erstatning etter ube-rettiget straffeforfølgning, har en siktet rett til erstat-ning for økonomisk tap og til oppreisning etter fastesatser for krenkelse eller annen skade av ikke-økono-misk art dersom vedkommende blir frifunnet, for-følgningen mot vedkommende blir innstilt, eller ved-kommende har vært pågrepet eller fengslet i stridmed sentrale menneskerettighetskonvensjoner.Bevilgningen på posten er regelstyrt.

På bakgrunn av regnskapstall og forventet utvik-ling, samt at det vil bli utbetalt et erstatningsbeløp på20 mill. kroner første halvår 2008 som følge av Fritz

Moen-saken, foreslås det å øke bevilgningen underkap. 471 post 72 med 17 mill. kroner.



6.20 Kap. 472 Voldsoffererstatning og rådgivning for kriminalitetsofre


For å ta høyde for utgifter til kurs og seminarer iregi av Kontoret for voldsoffererstatning foreslås detå øke bevilgningen under kap. 472 post 1 og kap.3472 ny post 1 med 0,05 mill. kroner, jf. omtaleunder kap. 3472 post 1.

Det foreslås at Justisdepartementet i 2008 fårfullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 472post 1 tilsvarende merinntekter under kap. 3472 post1, jf. forslag til romertallsvedtak.


K o m i t e e n sluttar seg til forslaget frå Regje-ringa, jf. forslag til vedtak I og II.1 under kapittel 21Tilråding frå komiteen.

6.20.2 Post 70 Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning

SAMANDRAG

Posten omfatter en regelstyrt overslagsbevilg-ning og skal gå til erstatningsbeløp i saker ettervoldsoffererstatningsloven, herunder saksomkost-ninger i forbindelse med søknaden og klagebehand-lingen.

På bakgrunn av regnskapstall og forventet utvik-ling foreslås det å øke bevilgningen under kap. 472post 70 med 10 mill. kroner.



6.21 Kap. 3472 Voldsoffererstatning og rådgivning til kriminalitetsofre

6.21.1 Post 1 (Ny) Diverse inntekterSAMANDRAG

Det foreslås at det under kap. 3472 opprettes en nypost 1 Diverse inntekter. Inntektene på posten er refu-sjoner som skal dekke utgifter som Kontoret for volds-offererstatning har i forbindelse med kurs og seminarer.

Det forventes i 2008 inntekter på om lag 0,05mill. kroner. Det foreslås på denne bakgrunn å økebevilgningen under kap. 472 post 1 og kap. 3472 post

98 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

1 med 0,05 mill. kroner, jf. omtale under kap. 472post 1.

Det foreslås at ev. merinntekter under kap. 3472post 1 kan benyttes til å overskride bevilgningenunder kap. 472 post 1 tilsvarende, jf. forslag tilromertallsvedtak.


K o m i t e e n sluttar seg til forslaget frå Regje-ringa, jf. forslag til vedtak I og II.1 under kapittel 21Tilråding frå komiteen.

6.22 Kap. 480 Svalbardbudsjettet6.22.1 Post 50 TilskuddSAMANDRAG

Prisjustering av SvalbardbudsjettetRutinene for prisjustering av Svalbardbudsjettet

har blitt lagt om, og med de nye rutinene lagt til grunnblir den totale prisjusteringen av Svalbardbudsjettet8,068 mill. kroner. Kap. 480 post 50 ble i statsbud-sjettet for 2008 imidlertid prisjustert med 5,328 mill.kroner. På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilg-ningen under kap. 480 post 50 med 2,74 mill. kroner.

Økt skatteanslag SvalbardSvalbardbudsjettets kap. 3030 Skatter og avgif-

ter, post 70 Skatter m.m. foreslås økt fra 69 mill. kro-ner til 105 mill. kroner. Anslaget er basert på regn-skapstall for 2007. I tillegg er det tatt høyde for enreduksjon i skatteinngangen som følge av endringer iskattesystemet på Svalbard (halvårsvirkning i 2008).

Videre foreslås det å øke bevilgningen under kap.3030, post 71 Utføringsavgift fra 3,5 mill. kroner til7 mill. kroner. Økningen er basert på forventet kull-eksport.

På bakgrunn av ovennevnte får Svalbardbudsjet-tet økte skatte- og avgiftsinntekter på 39,5 mill. kro-ner i 2008. Det foreslås derfor å redusere bevilgnin-gen under kap. 480 post 50 med 39,5 mill. kroner.

OppsummeringSamlet foreslås det å redusere bevilgningen

under kap. 480 post 50 med 36,76 mill. kroner.



6.23 Oppfølging av anmodningsvedtak6.23.1 Anmodningsvedtak nr. 175,

15. desember 2004SAMANDRAG

"Stortinget ber Regjeringa i samband med revi-dert nasjonalbudsjett 2005 foreta ein gjennomgangav alle sider ved forliset av riggen Deep Sea Driller."

Det vises til proposisjonen for omtale av saken.



6.23.2 Anmodningsvedtak nr. 342 (2007–2008)SAMANDRAG

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse medRevidert nasjonalbudsjett for 2008 om å komme til-bake med en nærmere gjennomgang av voldsofferer-statningsordningen".

Det vises til proposisjonen for omtale av saken.



6.24 Andre saker6.24.1 Etablering av tilstedevakt på Rygge,

Ørland og FlorøSAMANDRAG

Stortinget vedtok ved behandlingen av statsbud-sjettet for 2008 å etablere døgnkontinuerlig tilstede-vakt på basene Ørland og Rygge fra og med 1. juli2008. I tillegg er det vedtatt å styrke redningshelikop-terberedskapen på Nord-Vestlandet ved å etablere enbase i Florø fra og med 1. januar 2009. Basen skaldrives i regi av Forsvaret og skal ha døgnkontinuerligtilstedevakt fra oppstart. Prosjekteringsarbeidet hartatt lengre tid enn tidligere antatt og de praktiske løs-ningene og kostnadsestimatene er derfor til ny vurde-ring. Regjeringen vil komme tilbake til saken påegnet måte.



F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , m e d l e m e n e f r åA r b e i d a r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e -p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser til vedtaka om åetablere døgnkontinuerleg tilstadesvakt på basaneØrland og Rygge og til vedtaket om å etablere ny red-ningshelikopterbase i Florø.

F l e i r t a l e t tek omtalen i St.prp. nr. 59 (2007-2008) til orientering.

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 99

F l e i r t a l e t presiserer at vedtaka om utvida til-bod på Ørland og Rygge og vedtaket om nytt red-ningshelikoptertilbod i Florø ligg fast. F l e i r t a l e tber om at Regjeringa prioriterer arbeidet med sikte påå få tilboda sett i verk raskast mogleg.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e o g V e n s t r e viser til atStortinget har vedtatt å etablere døgnkontinuerlig til-stedevakt på basene Ørlandet og Rygge fra 1. juli2008, og etablere en redningshelikopterbase i Florøfra 1. januar 2009. D i s s e m e d l e m m e r mener deter kritikkverdig at tidsfristene ikke holdes. D i s s em e d l e m m e r viser videre til at basen i Florø opp-rinnelig var vedtatt som en sivil base. RegjeringenStoltenberg II omgjorde imidlertid beslutningen, oggav anbudet til forsvaret. D i s s e m e d l e m m e rviser til at regjeringspartiene ved gjentatte anlednin-ger har garantert at basen skal være på plass 1. januar2009 med et likeverdig og godt tilbud. D i s s e m e d -l e m m e r mener det er kritikkverdig at Regjeringenbryter også dette løftet.

6.24.2 Narkotikaprogram med domstolskontrollSAMANDRAG

Et prøveprosjekt med narkotikaprogram meddomstolskontroll (ND) er etablert i Oslo og Bergen,og skal være en utprøving av alternativ straffereak-sjon for rusmiddelavhengige som er dømt for narko-tikarelatert kriminalitet. Iht. St.prp. nr. 1 (2007–2008) vil Regjeringen avvente nærmere evalueringerav disse prosjektene før en tar stilling til en eventuellutvidelse av antall steder. Prosjektene i Oslo og Ber-gen vil i henhold til St.prp. nr. 1 (2007–2008) blividereført i påvente av evalueringen.

Ifølge Justisdepartementet gir erfaringene sålangt positive signaler om at ordningen gir rusmis-brukere et godt alternativ til fengselsstraff. Å etablereet tverrfaglig team er krevende, og dette har de lyktesmed både i Oslo og Bergen. Det er ifølge Justisdepar-tementet likevel behov for mer dokumentasjon på omordningen med Narkotikaprogram med dom-stolskontroll gir en bedre effekt enn tradisjonell feng-selsstraff. ND-tiltakenes effekt vil først kunne vurde-res når Statens institutt for rusmiddelforskning(SIRUS) ferdigstiller sin første kvantitative rapport i2009, og det er etter Justisdepartementets vurderingbehov for en snarlig avklaring av spørsmålet omvidere drift av ND-sentrene i Oslo og Bergen:

– Av hensyn til deltakerne som tas inn i tiltaket i2008 er det viktig at disse får en garanti om at devil kunne følge ND-programmet frem til avslut-ning av sin dom.

– Hensynet til å beholde personalet og fornye inn-gåtte avtaler tilsier at prøvetiden for ND-ordnin-

gen utvides slik ar en unngår at medarbeidernesøker annet arbeidsforhold på grunn av usikker-het om fortsatt drift.

Regjeringen ønsker å forlenge prosjektperiodentil 2011. En forlengelse av prosjektperioden forutset-ter ikke tilførsel av ytterligere ressurser, men forut-setter at kriminalomsorgen, domstolene og helseve-senet viderefører sine bevilgninger i 2009 og 2010.



6.24.3 Instruks om overføring av domfelteI forbindelse med Stortingets behandling av over-

føringsloven (lov om overføring av domfelte av20. juli 1991 nr. 67), forutsatte justiskomiteens fler-tall at Justisdepartementet normalt skal legge vekt påå unngå overføring der dette åpenbart ville føre til enklar nedsettelse av straffen (Innst. O nr. 56 (1990–1991)). På bakgrunn av disse uttalelsene, ble det iJustisdepartementets instruks om håndteringen avoverføringssakene (gitt ved kgl.res. av 17. februar1995) bestemt i § 12 at:

"Dersom det syntest klårt at den mottakande statved ei eventuell overføring vil utmåle ei straff somligg vesentlig under den straff som er idømt i Norge,bør overføring som hovudregel ikkje finna stad. Detsame gjeld om mottakarlandet sine reglar for lausla-ting på vilkår fører med seg at domfelte vil verte laus-laten mykje tidligare enn vedkomande ville ha vorteved fullbyrding i Norge."

I Ot.prp. nr. 31 (2006–2007) Om lov om endrin-ger i straffegjennomføringsloven mv. (tiltak for åavvikle soningskøen og bedre innholdet i soningenmv.) fant Justisdepartementet grunn til å reise spørs-mål om den instruksen som ble nedfelt på bakgrunnav Stortingets behandling av saken for 16 år siden,fortsatt skal stå ved lag.

Justisdepartementets erfaringer tilsier at instruk-sen i første rekke kan være problematisk i forhold tilspørsmål om overføring av nederlandske borgere.Bakgrunnen for dette er at straffenivået i Nederlandfor overtredelser av narkotikalovgivningen i en deltilfeller avviker fra straffenivået i Norge. Av dennegrunn har norske myndigheter nektet overføring ienkelte tilfeller, jf. bestemmelsene i ovennevnteinstruks. Samtidig har vi mottatt norske statsborgerefra andre land hvor dommene er blitt omgjort til enlangt lavere straff i Norge. Som eksempel kan nevnesen sak hvor domslandets straff på 28 års fengsel bleomgjort til fem år i Norge. I en annen sak ble straffenredusert fra ni år til fem år. Andre stater har altså god-tatt at den norske borgeren blir overført, selv omstraffen da blir omgjort til en langt lavere straff.

100 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

Videre ble det vist til at man på det tidspunktet Stor-tinget behandlet saken hadde liten erfaring med over-føringssaker. I løpet av de årene som er gått har detogså vært en klar utvikling i retning av flere innsattemed utenlandsk statsborgerskap i norske fengsler.Det anses som hensiktsmessig at borgere får gjen-nomføre straffen i hjemlandet når dette er mulig. Pådenne måten vil det også bli frigjort fengselsplasser.Selv om konvensjonen er gjensidig bebyrdende, erdet Justisdepartementets erfaring at det er langt flerepersoner som blir overført fra Norge enn som tilbake-føres til Norge.

Spørsmålet om instruksen fortsatt skal gjelde pådette punkt er ikke nærmere kommentert i forbin-delse med Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 31(2006–2007). Regjeringen legger til grunn at dengjeldende instruksen kan endres, slik at utenlandskeinnsatte kan overføres til fortsatt straffegjennomfø-ring i hjemlandet også i de tilfeller hvor overføringenvil medføre en vesentlig lavere straff enn ved straffe-gjennomføring i Norge.



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t viser til omtalen. D i s s e m e d -l e m m e r er motstander av instruks om overføring avdomfelte, og d i s s e m e d l e m m e r vil understrekeat straffenivået i så fall må opprettholdes.

6.24.4 Første utbyggingstrinn for nytt digitalt nødnett

SAMANDRAG

Stortinget vedtok 18. desember 2006 at et førsteutbyggingstrinn for nytt digitalt nødnett i Norgeskulle igangsettes, jf. St.prp. nr. 30 (2006–2007) ogInnst. S. nr. 104 (2006–2007). Direktoratet for nød-kommunikasjon (DNK) har ansvaret for oppbyggin-gen av det omfattende telekommunikasjonssystemetog skal eie og forvalte nettet på vegne av staten. ISt.prp. nr. 1 (2007–2008) ble Stortinget informert omat første utbyggingstrinn var forsinket med om lagåtte måneder ift. opprinnelig fremdriftsplan.

Nødnettkontrakten gir leverandøren Nokia Sie-mens Networks et omfattende og samlet ansvar.Dette innebærer at selskapet til en fast avtalt pris,både skal levere det materielle utstyret, dvs. radionet-tet, et stort antall kommunikasjonssentraler hos nøde-tatene brann, helse og politi, brukerradioene, samt taansvaret for at komponentene virker sammen. Det erén enkelt ansvarlig leverandør for alt utstyr. Statenbærer ikke ansvaret med å få utstyret til å virke

sammen. I tillegg har leverandøren ansvar for opplæ-ring og innføring av systemet i tre etater, samt opera-tøransvar. Nødetatene har ansvar for egne innførings-aktiviteter. Prosjektgjennomføringen sikrer tettinvolvering av alle nødetatene og at nettet blir tatt iordinær bruk så snart det er ferdig, men innebærersamtidig en komplisert prosess med mange indre for-hold som er gjensidig avhengig av hverandre.

Leverandøren har avdekket at sentrale deler avderes leveranse vil bli ytterligere forsinket. Planenefor første utbyggingstrinn blir derfor nå gjennomgåttpå ny for å fastsette nye leveringstidspunkter. Forelø-pige vurderinger indikerer at selve radionettet (nett-infrastrukturen), som utgjør hoveddelen av investe-ringen, forventes etablert i løpet av 2008. I det någjeldende planverket og i kontrakten er det lagt tilgrunn at brann, helse og politi skal ta nettet i bruksamtidig. Det vurderes om etatene i stedet skal tanødnettet i bruk etter hvert som etatsspesifikk funk-sjonalitet (spesiell programvare for hver etat) forelig-ger. Arbeidet med nye planer for første byggetrinnforventes ferdigstilt i løpet av våren. Justisdeparte-mentet tar sikte på å legge fram ny framdriftsplan oggjøre rede for kontrakts- og budsjettmessige konse-kvenser i forbindelse med 2009-budsjettet.

De økonomiske konsekvensene av forsinkelsenbegrenses av at avtalen med leverandøren er en fast-priskontrakt. Investeringskostnadene øker ikke somfølge av forsinkelsen, men det kan bli forskyvningerift. bevilgningsbehovet i 2008 og 2009. Eventuelleendringer i bevilgningsbehovet for 2008 vil Regje-ringen komme tilbake til ifm. bevilgningsendringer ihøstsesjonen.



6.24.5 BarnehusSAMANDRAG

Det ble opprettet barnehus i Bergen og på Hamari 2007 og det vil bli etablert barnehus i Trondheim ogTromsø i 2008. I løpet av 2008 vil det dessuten bliopprettet ett barnehus til i Helseregion Sør-Øst – iKristiansand. Tilbudet vil med dette være landsdek-kende og etablert i alle helseregioner. Regjeringenhar merket seg de positive signalene i Budsjett-innst.S. nr. 4 (2007–2008) til videre utvikling av barnehusog vil på bakgrunn av de foreløpige erfaringene fraeksisterende barnehus og blant annet behov i Oslo-regionen vurdere videre utbygging. Lokalisering iOslo-regionen vil i den forbindelse bli vurdert.



Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 101

6.24.6 PolitiattesterSAMANDRAG

Fremskrittspartiet og Høyre ba i et mindretalls-forslag i Innst. S. nr. 88 (2007–2008) Regjeringen omå komme tilbake med en vurdering av forventetomfang og finansiering av politiattester – herunderen vurdering av om utstedelse av slike attester er enoppgave som kan gjøres av andre enn politiutdannetpersonell i Revidert nasjonalbudsjett 2008. Det erikke slik at det bare er politiutdannet personell somutsteder politiattester, dette blir også gjort av kontor-personell i politiet. Regjeringen vurderer om ansvaretfor utstedelse av politiattester kan overføres til andreog vil komme tilbake til Stortinget med saken påegnet måte.



6.24.7 Oppfølging av innsynslovenSAMANDRAG

I St.prp. nr. 1 (2007–2008) har Justisdepartemen-tet meddelt at resultatet av Innsynsutvalgets arbeidvil bli meddelt Stortinget på egnet måte senere.

Midlertidig lov om begrenset innsyn i overvå-kingspolitiets arkiver og registre (innsynsloven) blevedtatt av Stortinget i februar 1999 og trådte i kraft1. januar 2000. Søknad om innsyn måtte fremsettesinnen tre år etter lovens ikrafttredelse. Bakgrunnenfor loven var Lund-kommisjonens rapport som bleavgitt i 1996. Innsynsloven ble opphevet31. desember 2007 da utvalgets arbeid var avsluttet.Sluttrapportene fra Innsynsutvalget og Klagenemndable overlevert Justisdepartementet i januar 2008.

Loven innebar at norske borgere og personerhjemmehørende i Norge kunne gis innsyn i doku-menter og opplysninger fra overvåkingspolitiets arki-ver og registre for perioden 8. mai 1945 til 8. mai1996. Innsynsloven trakk opp et skille ved25. november 1977 fordi det da ble innført en nyinstruks for Politiets overvåkingstjeneste (POT). Ret-ten til innsyn før denne dato er generell. Innsyn etternevnte dato avhenger av at innhentingen, registrerin-gen eller bruken av opplysninger mangler hjemmel ilov, forskrift eller instruks, eller at innhentingen avopplysninger er skjedd ved telefonkontroll besluttetav retten, og det etter en vurdering av de nå tilgjenge-lige dokumenter kan synes tvilsomt om vilkårene forå foreta telefonkontroll var oppfylt.

Innsynsutvalgets mandat var begrenset til å tastilling til enkeltsøknader om innsyn og erstatning.Innsynsordningen gjaldt bare overvåkingspolitietsarkiver og registre. Personer som fikk innsyn haddekrav på erstatning dersom vedkommende har liddskade som følge av at opplysning var innhentet,

registrert eller brukt på rettsstridig måte. Personenhadde krav på erstatning selv om det forelå rettsligbeslutning om telefonkontroll dersom det etter envurdering av nå tilgjengelige dokumenter, syntestvilsomt om vilkårene var oppfylt. Erstatningsord-ningen var ment som en billighetserstatning. Detskulle være mulig å søke om erstatning selv om detikke kunne påvises et økonomisk tap, og det ble for-utsatt en enklere saksbehandling enn en domstolsbe-handling vil være. Tanken bak erstatningsordningenvar at de som har lidd grov urett skulle gis en form foroppreisning/erstatning.

Ved etableringen av utvalget var det alleredekommet inn om lag 450 søknader om innsyn til Jus-tisdepartementet og til POT. Disse søknadene bleoversendt utvalget til behandling. Frem til oktober2002 var det anslått at antall søknader totalt ville bliom lag 4 000. Ved fristens utløp var det mottatt i alt12 764 søknader. Antall søknader og et mer omfat-tende søkearbeid enn opprinnelig antatt medførte atarbeidet først ble avsluttet ved årsskiftet 2007/2008.

Av de 12 764 søknadene om innsyn (derav 1 281nærstående) var 8 918 menn og 3 805 kvinner og 41søknader fra organisasjoner, firma eller liknende. Avdisse ble 11 986 realitetsbehandlet, derav 736 nærstå-ende.

774 søkte om erstatning og 379 fikk innvilgetdette, av disse var 45 nærstående. 395 søkere fikkendelig avslag på søknad om erstatning. 120 søkereklaget i erstatningssakene. Utvalget omgjorde selvfire saker, og seks søkere fikk medhold av Klage-nemnda. Dette gjaldt klager både på avslag om erstat-ning og klager over at det innvilgede beløp var forlite.

I alt ble det utbetalt 11,4 mill. kroner i erstatnin-ger over kap. 443 Oppfølging av innsynsloven, post70 Erstatninger. Erstatningenes størrelse varierte fra10 000 kroner til 100 000 kroner, som var lovensmaksimumsbeløp. I perioden 2000–2007 ble detregnskapsført om lag 45 mill. kroner over kap. 443post 1 til drift av sekretariatet og godtgjørelser mv. tilInnsynsutvalget og Klagenemnda.

I 2001 og 2002 fremkom det oppslag i media medpåstander om at samer var overvåket på etnisk grunn-lag. Bakgrunnen var at søkere som var gitt innsynstod frem med påstander om at årsakene til at de varblitt overvåket hadde sammenheng med at de varsamer. Samelovens definisjon av hvem som er samerer relativ vid og ikke nødvendigvis særlig klargjø-rende som kriterium for å trekke ut informasjon fraInnsynsutvalgets saker. Dette gjelder i særlig gradfordi det ikke har blitt foretatt, eller det ikke har værtadgang til å foreta, noen særskilt registrering avsamiske søkere. Videre har det ikke vært tilgang tilsamemanntallet. Muligheten for å kvantifisere ande-len av søkere med samisk opprinnelse var dermed

102 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

beheftet med stor usikkerhet. Innsynsordningen ogde omfattende undersøkelser som er gjennomført iforbindelse med den har således ikke kunnet bidraytterligere til å avklare de påstander som ble fremsattom overvåking av samer på etnisk grunnlag.




6.25.1 WayBack – Stiftelsen Livet Etter SoningK o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -

s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i o g V e n s t r e understreker viktigheten av atorganisasjonen WayBack – Stiftelsen Livet EtterSoning brukes til det de er gode på. D i s s e m e d -l e m m e r vil be Regjeringen foreta en evaluering avjobben WayBack gjør og derigjennom gjøre tiltakenemer målrettet. På den måten får man mer effekt ut avde bevilgede midler.


"Stortinget ber Regjeringen evaluere arbeidetWayBack – Stiftelsen Livet Etter Soning gjør, medsikte på å gjøre tiltakene mer målrettet og derigjen-nom få maksimal effekt ut av bevilgede midler."

6.25.2 Tiltak mot frembydelse av seksuelle tjenester, organisert tigging mv.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t viser til at justisministeren i brevav 19. mai 2008 til Oslo kommune v/byrådslederErling Lae opprettholder Politidirektoratets nektelseav å stadfeste Oslo kommunes politivedtekters § 2-4vedtatt i november 2006. Vedtekten lød:

"På eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted måingen fremby seksuelle tjenester eller bedrive tiggingeller salg som på en pågående måte forstyrrer denalminnelige ro, orden og ferdsel."

D i s s e m e d l e m m e r mener at denne vedtektenbør godkjennes slik at politiet i Oslo får bedre hjem-mel for å sikre den offentlige ro og orden og dervedbidra til at Oslo fremstår på en bedre og mer invite-rende måte enn i dag. D i s s e m e d l e m m e r frem-mer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen godkjenne Oslokommunes omsøkte politivedtekt § 2-4."

6.25.3 Forliksråd og Oslos politivedtekterK o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -

s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i o g V e n s t r e vil fremsette følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen revurdere arbeidsbe-tingelsene for forliksrådene med sikte på at endringerkan iverksettes fra 1. januar 2009."

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at det opp-rinnelige forslaget fra Oslo bystyre vedrørende Oslospolitivedtekter kan vedtas."

7. KOMMUNAL- OG REGIONAL-DEPARTEMENTET

7.1 Kap. 551 Regional utvikling og nyskaping7.1.1 Post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for

regional utviklingK o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e viser

til at næringsliv og lokalsamfunn i første rekke berom mer ressurser til vei, utdanning, forskning og rei-seliv for å kunne skape vekstkraftige lokalsamfunn.D i s s e m e d l e m m e r vil derfor prioritere disseområdene i forslaget til revidert nasjonalbudsjett,kombinert med en økonomisk politikk som sikrerbunnplanken for eksisterende næringsliv. D i s s em e d l e m m e r foreslår derfor å redusere bevilgnin-gen til regional utvikling med 150 mill. kroner, ogøke bevilgningen til veier med et betydelig høyerebeløp.



K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e harmerket seg at strategier i fylkesplanen og fylkepla-nens handlingsprogram skal være avgjørende forhvilke prosjekter som blir støttet. D e t t e m e d l e mmener det er viktig at initiativ er lokalt forankret ogat entusiasmen bygges nedenfra.

D e t t e m e d l e m viser til Venstres alternativebudsjettforslag for 2008 som foreslår en nominell

Kap. Post Formål Kroner551 Regional utvikling og

nyskaping60 Tilskudd til fylkeskom-

muner for regional utvik-ling, nedsettes med ......... 150 000 000fra kr 1 231 850 000 til kr 1 081 850 000"

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 103

videreføring av bevilgningen for 2007. Årsvirknin-gen av dette er en reduksjon på 45 mill. kroner påkap. 551 post 60. Halvårsvirkningen er en reduksjonpå 22,5 mill. kroner.



7.2 Kap. 552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling

7.2.1 Post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e visertil at næringsliv og lokalsamfunn i første rekke berom mer ressurser til vei, utdanning, forskning og rei-seliv for å kunne skape vekstkraftige lokalsamfunn.D i s s e m e d l e m m e r vil derfor prioritere disseområdene i forslaget til revidert nasjonalbudsjett,kombinert med en økonomisk politikk som sikrerbunnplanken for eksisterende næringsliv. D i s s em e d l e m m e r foreslår derfor å redusere bevilgnin-gen til regional utvikling med 150 mill. kroner, ogøke bevilgningen til veier med et betydelig høyerebeløp.



K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e menerRegjeringen bidrar til å fragmentere ansvarsforhol-dene og oppgavefordelingen ved at flere statligeaktører prioriterer stedsutvikling som programpost,men med svært lite penger. D e t t e m e d l e m mener

regional utvikling primært skal ligge til kommunerog fylkene. D e t t e m e d l e m viser til Venstres alter-native budsjett for 2008, hvor det kuttes i satsing påsmåsamfunn og stedsutvikling med 45 mill. kronerpå kap. 552 post 72. Halvårsvikningen er en reduk-sjon på 22,5 mill. kroner.



7.3 Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner7.3.1 Post 60 Rammetilskudd til kommuner

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r emener det er galt å pålegge kommunene å bruke flerehundre millioner kroner på epler til elevene fremfor åbedre læringsinnholdet i skolen. Flere undersøkelserhar dokumentert at det er nødvendig med et størrelæringstrykk i den norske skolen, og i en slik situa-sjon er det uforståelig for d i s s e m e d l e m m e r atRegjeringen tvinger norske kommuner til å brukebetydelige ressurser på en slik ordning. Det er dess-verre et faktum at dagens regjering ikke evner å prio-ritere skolens viktigste oppgave, nemlig et godtundervisningstilbud. Regjeringen velger heller åbruke store økonomiske midler på en ordning somikke har noen dokumentert effekt. D i s s e m e d -l e m m e r vil prioritere å bruke ressursene på Kunn-skapsløftet, på flere lærere, bedre skolemateriell, merleksehjelp og andre kvalitative tiltak for å bedrelæringsinnholdet for elevene. D i s s e m e d l e m m e rstemte derfor mot Regjeringens forslag om å lovfestekommunenes plikt til å tilby frukt og grønt til ele-vene. D i s s e m e d l e m m e r mener det er en viktigoppgave for skolene å gi god og riktig informasjonom kosthold, samt å legge forholdene til rette for atelever kan innta et godt måltid i løpet av skoledagen.Men d i s s e m e d l e m m e r mener det fortsatt skalvære foreldrenes og elevenes ansvar å sørge formaten som spises på skolen.

D i s s e m e d l e m m e r foreslår derfor å kuttehele bevilgningen på 90,8 mill. kroner til frukt oggrønt.


Kap. Post Formål Kroner551 Regional utvikling og

nyskaping60 Tilskudd til fylkeskommu-

ner for regional utvikling, nedsettes med .................. 22 500 000fra kr 1 231 850 000 til kr 1 209 350 000"

Kap. Post Formål Kroner552 Nasjonalt samarbeid for

regional utvikling72 Nasjonale tiltak for

regional utvikling, kan overføres, nedsettes med 150 000 000fra kr 384 500 000 til kr 234 500 000"

Kap. Post Formål Kroner552 Nasjonalt samarbeid for

regional utvikling72 Nasjonale tiltak for

regional utvikling, kan overføres, nedsettes med 22 500 000fra kr 384 500 000 til kr 362 000 000"

104 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008


K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til at Regjeringen vil øke timetallet påsmåskoletrinnet med 5 uketimer. D e t t e m e d l e mmener dette er feil prioritering og mener det er vikti-gere at ressursene brukes på å sikre at allerede eksis-terende timer gir bedre læring og på flere lærere.D e t t e m e d l e m er imot å innføre en heldagsskole,og vil derfor sette ned bevilgningen med det beløpetsom er satt av til dette formålet. Samtidig vil d e t t em e d l e m omprioritere 200 mill. kroner til å ansette400 flere lærere i skolen, og foreslår derfor en samletreduksjon av bevilgningen til kap. 571 post 60 med70 mill. kroner.



K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser tilat Regjeringen vil øke timetallet på småskoletrinnet,1.–4. trinn, med fem timer à 60 minutter i uken f.o.m.høsten 2008. D e t t e m e d l e m mener at en omfat-tende utvidelse av antall undervisningstimer ikke erløsningen på utfordringene i skolen. Etter d e t t em e d l e m s mening gir det liten mening i å utvideskoledagen all den tid vi reelt sett kommer til å man-gle en stor andel lærere i tiden som kommer.

D e t t e m e d l e m registrerer videre at det erkommet mange tilbakemeldinger i tiden etter at ord-ningen med gratis frukt og grønt for ungdomstrinnetble innført i budsjettet for 2007. Flere skoler rappor-terer om et stort merarbeid knyttet til ordningen forbåde lærere og renholdere, og store mengder frukt oggrønnsaker kastes. Mange setter også spørsmålstegnved bruken av ressurser på denne ordningen sam-

menliknet med den øvrige ressursbruken i skolen.D e t t e m e d l e m mener at man heller burde priori-tere å sikre gode og tilstrekkelig mange lærere, enn åinnføre en frukt- og grøntordning på nåværende tids-punkt.

D e t t e m e d l e m går imot å prioritere en time-tallsutvidelse på barnetrinnet og frukt- og grøntord-ningen for ungdomstrinnet på nåværende tidspunkt.Dette vil gi en samlet innsparing på 360,8 mill. kro-ner (fordelt på ulike poster) som i sin helhet omdis-poneres for å styrke lærerrekrutteringen og lærer-kompetansen, samt universitets- og høyskolesekto-ren.



7.3.2 Post 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64

SAMANDRAG

Skredutsatte områder i Storfjorden skal overvå-kes. Staten finansierer 10 mill. kroner av utgifteneknyttet til dette over Kommunal- og regionaldeparte-mentets budsjett i 2008. I den sammenheng foreslåsdet å øke Kommunal- og regionaldepartementetsbudsjett med 7,5 mill. kroner. For å finansiere delerav dette foreslås det en reduksjon i bevilgningeneover Landbruks- og matdepartementets, Miljøvern-departementets, Justis- og politidepartementets,Nærings- og handelsdepartementets og Olje- ogenergidepartementets budsjetter på til sammen 2,5mill. kroner, jf. nærmere omtale under departemen-tene.




7.3.3 Post 65 (Ny) Styrking av eldreomsorgenK o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -

s k r i t t s p a r t i e t konstaterer at det fortsatt er langtfrem til en eldreomsorg som skinner, og viser til sittomfattende og helhetlige forslag i Dokument nr. 8:83(2006–2007) med i alt 19 konkrete tiltak for en skin-

Kap. Post Formål Kroner571 Rammetilskudd til

kommuner60 Innbyggertilskudd,

nedsettes med .................. 36 500 000fra kr 37 215 812 000 til kr 37 179 312 000"



nedsettes med ................. 70 000 000fra kr 37 215 812 000 til kr 37 145 812 000"



nedsettes med ................... 356 600 000fra kr 37 215 812 000 til kr 36 859 212 000"

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 105

nende eldreomsorg som er varm, verdig og valgfri.D i s s e m e d l e m m e r mener at det er et akutt behovfor å bedre kvaliteten og omfanget på eldreomsorgs-tjenestene i landet, og viser i den sammenheng til detenorme overskudd i statsøkonomien som er nevnt irevidert. D i s s e m e d l e m m e r vil derfor foreslå ateldreomsorgen i annet halvår styrkes med 1,6 mrd.kroner i form av øremerkede midler. Det er imidlertidviktig for d i s s e m e d l e m m e r å understreke atøremerking ikke er noen optimal løsning, men detbeste alternativet frem til det blir mulig å innføre dif-ferensiert stykkprisfinansiering av grunnleggendevelferdstjenester. For å sikre at disse midlene går tilen forbedret eldreomsorg, vil d i s s e m e d l e m m e rforeslå at midlene øremerkes til å øke bemanningeninnen pleie og omsorgssektoren. Det bør særlig skjeved at det knyttes krav om å bedre legedekningen isykehjemmene, da dekningen de fleste steder er forlav. D i s s e m e d l e m m e r viser videre til den storearbeidskraftreserven i eldreomsorgen som ligger ilave stillingsbrøker for mange ansatte, både i hjem-mehjelpstjenesten og institusjonsomsorgen, somgjerne vil og kan arbeide mer. Ved å øke stillingsbrø-kene, og dermed redusere omfanget av ufrivillig del-tid, vil tilbudet og kvaliteten i eldreomsorgen bedres.

D i s s e m e d l e m m e r foreslår å bevilge 1 600mill. kroner, tilsvarende en økning på 1 600 mill. kro-ner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.



7.3.4 Post 66 (Ny) Styrking av grunnopplæringK o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -

s k r i t t s p a r t i e t mener at Regjeringens påstand omat skolen nyter godt av økte overføringer til kommu-nesektoren ikke er dokumentert. D i s s e m e d l e m -m e r mener primært at grunnopplæring skal finansi-eres gjennom et stykkprisfinansieringssystem hvorpengene følger eleven til den skolen eleven velger ågå på. Inntil et slikt system er på plass, mener d i s s em e d l e m m e r at det er nødvendig å øremerke delerav bevilgningene til kommunene til satsning pågrunnopplæring og bedre kvalitet i opplæringen.

D i s s e m e d l e m m e r foreslår å bevilge 600mill. kroner, tilsvarende en økning på 600 mill. kro-ner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.



7.4 Kap. 572 Rammetilskudd til fylkes-kommuner

7.4.1 Post 60 InnbyggertilskuddSAMANDRAG

I St.prp. nr. 1 (2007–2008) ble det foreslått at sta-ten ikke lenger skulle ha ansvar for drift av ferjesam-bandet Svolvær–Skutvik. Det ble forutsatt at Nord-land fylkeskommune skulle kompenseres med 10mill. kroner over innbyggertilskuddet for merutgiftersom fylkeskommunen ville få i denne forbindelse.Bevilgningen på kap. 1320, post 72 Kjøp av riksvei-ferjetjenester over Samferdselsdepartementets bud-sjett ble nedjustert med tilsvarende beløp.

Ved behandlingen av statsbudsjettet gikk Stortin-get inn for at et driftsopplegg for sambandet Svol-vær–Skutvik skulle videreføres. I tråd med Regjerin-gens forslag ble det imidlertid overført 10 mill. kro-ner fra Samferdselsdepartementets til Kommunal- ogregionaldepartementets budsjett.

På bakgrunn av Stortingets vedtak om å videre-føre et driftsopplegg for sambandet Svolvær–Skut-vik, foreslås det å tilbakeføre 10 mill. kroner fraKommunal- og regionaldepartementets til Samferd-selsdepartementets budsjett. Bevilgningen på kap.572 post 60 foreslås redusert med 10 mill. kroner. Detvises til omtale under kap. 1320 post 72 Kjøp av riks-vegferjetjenester.


F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , m e d l e m e n e f r åA r b e i d a r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e -p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , meiner at fylkeskom-munane må setjast betre i stand til å sikre eit godt kol-lektivtilbod. F l e i r t a l e t vil derfor aukerammeoverføringa til fylkeskommunane kap. 572post 60 med 100 mill. kroner i forhold til forslaget fråRegjeringa. Med dette blir delar av den veksten som


kommuner65 (NY) Styrking av

eldreomsorgen (øre-merket), bevilges med 1 600 000 000"


kommuner66 (NY) Styrking av grunn-

opplæring (øremerket), bevilges med ................ 600 000 000"

106 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

er varsla for neste år, forskotert, jf. Kommunepropo-sisjonen 2009 (St.prp. nr. 57 (2007–2008)).



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o gV e n s t r e slutter seg til Regjeringens forslag ogfremmer følgende forslag:


K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e visertil at Høyre samlet sett styrker kollektivsatsingenmed 175 mill. kroner. D i s s e m e d l e m m e r satser125 mill. kroner for å kompensere for høyere bensin-og dieselpriser, fordelt på 100 mill. kroner til beløn-ningsordningen for kollektivtrafikk og 25 mill. kro-ner som direkte tilskudd. I tillegg øker Høyre satsin-gen på jernbane med 50 mill. kroner.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at næringsliv oglokalsamfunn i første rekke ber om mer ressurser tilvei, utdanning, forskning og reiseliv for å kunneskape vekstkraftige lokalsamfunn. D i s s e m e d -l e m m e r mener fylkeskommunene er i stand til åeffektivisere sin drift, og foreslår å redusere bevilg-ningen til fylkeskommunene med 125 mill. kroner.



K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i er enig i påpekningen av behovet for åstyrke kollektivtransporten, og mener at den bestemåten å gjøre dette på er å styrke belønningsordnin-gen for kollektivtrafikk, jf. forslag under kap. 1330post 60 under Samferdselsdepartementets område.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e ser detsom positivt at regjeringspartiene prioriterer å retteopp noe av Regjeringens manglende vilje til nødven-dig kollektivtrafikksatsing i Revidert nasjonalbud-sjett 2008, men viser til at regjeringspartiene iutgangspunktet forskutterer eller binder opp bruk avfrie midler som fylkeskommunene er lovet fra nesteår. Dersom det hadde vært en reell vilje til stede for ågjøre et varig løft for kollektivtrafikken, burde regje-ringspartiene støttet d e t t e m e d l e m s forslag til100 mill. kroner ekstra til incentivordningen for kol-lektivtransport i byene, kap. 1330 post 60, og 100mill. kroner til en egen kompensasjonsordning forhøye drivstoffpriser, kap. 1330 post 61, begge overSamferdselsdepartementets budsjett.

D e t t e m e d l e m utfordrer Regjeringen ogregjeringspartiene til å være med på en slik satsing ogoppfølging av klimaforliket når det gjelder statsbud-sjettet for 2009.

7.4.2 Post 64 SkjønnstilskuddK o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o g

V e n s t r e støtter i og for seg ulike tiltak som kangjøre det lettere både for menn og kvinner å delta ilokalpolitikken, ikke minst gjelder det tiltak som gjørat kommunestyrene kan være mer mangfoldige ogavspeile kommunens innbyggere på en noenlunderepresentativ måte. D i s s e m e d l e m m e r menerimidlertid at det er de ulike kommuner som best vethvordan ulike ordninger kan tilrettelegges for sineegne folkevalgte, og ser ikke behovet for å bevilgestatlige midler til ordninger som for eksempel "utstil-lingsvindu for kvinner i lokalpolitikken".



fylkeskommuner60 Innbyggertilskudd,

forhøyes med ............... 90 000 000fra kr 14 028 862 000 til kr 14 118 862 000"

Kap. Post Formål Kroner572 Rammetilskudd til fylkes-


nedsettes med .................. 10 000 000fra kr 14 028 862 000 til kr 14 018 862 000"



nedsettes med ................... 135 000 000fra kr 14 028 862 000 til kr 13 893 862 000"

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 107


K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e visertil at Regjeringen prioriterer å bruke penger til kom-muner som etablerer ulike prøveordninger, som bar-nevakt, hushjelp, kurs mv., for å lette rekrutteringenav kvinnelige lokalpolitikere. D i s s e m e d l e m -m e r mener dette er tiltak som de enkelte kommune-styrer selv må diskutere og prioritere. D i s s e m e d -l e m m e r vil derfor foreslå å redusere bevilgningentil dette formålet med 4,3 mill. kroner. D i s s e m e d -l e m m e r mener at det viktigste virkemiddelet for årekruttere flinke folk til lokalpolitikken er å gjørearbeidet meningsfullt og spennende, og at tidsbrukenoppleves som fornuftig og forenelig med den enkel-tes øvrige forpliktelser. D i s s e m e d l e m m e rmener videre at utmåling av støtte til kommunene måbasere seg på mest mulig oppdaterte tall. D i s s em e d l e m m e r vil derfor redusere støtten bevilgetunder Skjønnstilskuddet til de kommuner som påvir-kes av nye oppdaterte tall når det gjelder befolknings-nedgang, med 50 mill. kroner. Reduksjonen kan der-med skje uten nedgang i tjenestetilbudet lokalt.



7.4.3 Post 67 (Ny) Sitteplasser til alle barn i skolebusser

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t viser til representantforslag fraFremskrittspartiet om innføring av setebeltepåbud ibuss og sikker og forsvarlig skolebusstransport

Dokument nr. 8:28 (2007-2008), hvor det pekes på atbehovet for å sikre barn og ungdom i skolebuss ermeget stort. D i s s e m e d l e m m e r viser til den til-slutning Stortinget ga til sikring av skolebarn ogmener midler til dette må stilles til rådighet umiddel-bart fremfor å vente på ytterligere rapporter. D i s s em e d l e m m e r foreslår derfor 20 mill. kroner tilfremskynding av sitteplasser til alle barn i skolebus-ser, over Kommunal- og regionaldepartementetsbudsjett.

D i s s e m e d l e m m e r foreslår å bevilge 20 mill.kroner, tilsvarende en økning på 20 mill. kroner i for-hold til tidligere vedtatt budsjett.



7.5 Kap. 580 Bostøtte7.5.1 Post 70 Bostøtte, overslagsbevilgningSAMANDRAG

Fra 1. september 2007 ble det innført månedligevedtak om bostøtte, mot tidligere tertiale vedtak.Månedlige vedtak innebærer at nye bostøttemotta-kere kommer raskere inn i ordningen, mens motta-kere som ikke lenger er berettiget til støtte faller ras-kere ut av ordningen. Mange kommuner hadde inn-gått såkalte transportavtaler med Husbanken. Trans-portavtaler innebærer at bostøtten, av ulike årsaker,utbetales (transporteres) direkte til kommunen ogikke til mottaker. Årsaken til dette er at kommuneneforskutterte bostøtten til mottakere som var berettigettil støtte med inntil 3 måneder. Kommunene fikkrefundert forskuttert beløp av Husbanken i etterkant.Etter omlegging til månedlige vedtak får ikke kom-munene lenger refundert evt. forskuttert beløp formottakerne som faller ut av ordningen. Etterslep avbostøtteutbetalinger som følge av allerede inngåttetransportavtaler vil fases ut over flere år. Omfang avetterslepet er beregnet til totalt om lag 111 mill. kro-ner, hvorav 33 mill. kroner i 2008. For at kommuneneikke skal lide et utilsiktet tap som følge av omleggin-gen, foreslås det at kommunene får refundert de for-skutterte midlene i henhold til avtaler som var inngåttfør 1. september 2007.


kommuner64 Skjønnstilskudd, kan nyttes

under kap. 571 post 64, nedsettes med .................. 10 000 000fra kr 887 000 000 til kr 877 000 000"


kommuner64 Skjønnstilskudd, kan nyttes

under kap. 571 post 64, nedsettes med ..................... 54 300 000fra kr 887 000 000 til kr 832 700 000"


fylkeskommuner67 (Ny) Sitteplasser til alle

barn i skolebusser, bevilges med ................ 20 000 000"

108 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningenpå kap. 580, post 70 Bostøtte økes med 33 mill. kro-ner, fra 2 437,4 mill. kroner til 2 470,4 mill. kroner.


F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , alle unnateke med-lemene frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre,sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e ,K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e understre-ker at alle skal ha rett til egen bolig. Det store flertal-let i befolkningen vil være i stand til å skaffe segbolig selv, men en del vanskeligstilte har problemermed å bo og å komme seg inn på boligmarkedet.Barnvernsbarn på vei ut av institusjon har problemermed å skaffe seg bolig, og det samme har rusmisbru-kere. Særlig for de som har hatt problemer i en tidligfase av livet, vil det være avgjørende å ha en egenbolig under mest mulig stabile forhold. Mange rus-misbrukere har etter opphold på avrusningsinstitu-sjon eller soning problemer med å skaffe seg bolig irusfrie miljøer. Uten fast adresse er det svært vanske-lig å skaffe seg arbeid og komme seg videre i livet.For å bli rehabilitert og komme seg ut av ulike typerrusmisbruk, er derfor egen bolig av stor betydning.Det er et stort behov for flere boliger til vanskelig-stilte både i byer og distrikter i dag, og mange står ikø for å få bolig. Boligmarkedet har fortsatt en høyinngangspris. Kommunene har få utleieboliger og detbygges i svært liten grad sosialboliger – til tross fordisse behovene har flere kommuner valgt å selgeunna sosialboliger.

Det er på dette grunnlag behov for å prioritereflere midler til bostøtte og boliger for vanskeligstilte.D i s s e m e d l e m m e r foreslår derfor å bevilge 50mill. kroner til økt bostøtte for vanskeligstilte.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r emener bolig er et av fundamentene i velferdspolitik-ken. I fattigdomspolitikken fremstår boligtiltak somet av de viktigste virkemidlene for å hjelpe folk ut avfattigdom. For at boligtiltak skal nå flere av dem somhar behov for det, er det nødvendig med en gjennom-gripende modernisering av boligtiltakene, og da sær-lig ordningene for bostøtte. D i s s e m e d l e m m e rviser til at regjeringen Bondevik II hvert år gjennom-førte betydelige forbedringer i ordningen. I en situa-sjon der man siden 2005 har dratt inn 160 mrd. kronermer i skatteinntekter bør det derfor være rom for åprioritere at en forbedring av bostøtteordningeneogså skal fortsette. Bostøtten er et av de mest målret-

tede virkemidlene for å sikre at husstander med svakøkonomi skal kunne skaffe seg en passende og nøk-tern bolig. D i s s e m e d l e m m e r viser for øvrig tilrepresentantforslag fremmet av Bent Høie og MartinEngeset om å modernisere og forbedre bostøtteord-ningen. D i s s e m e d l e m m e r mener bostøtten måforbedres og foreslår derfor å øke bevilgningen med50 mill. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i mener at bostøtte er et målrettet virkemid-del i arbeidet mot innenlandsk fattigdom, og peker påat forbedringer av bostøtteregelverket var en viktigdel av handlingsplanen mot fattigdom som regjerin-gen Bondevik II la fram og gjennomførte, og som sit-tende Regjering har valgt å videreføre og forsterke.Det er fortsatt betydelig rom for forbedringer avbostøtteregelverket, både gjennom å utvide person-kretsen for ordningen og tilpasse den bedre til eksis-terende brukergruppers reelle behov. Dette understre-kes sterkt ikke minst i en nylig fremlagt rapport fraNorsk Institutt for By- og regionforskning, somanbefaler en betydelig oppjustering av bostøtten.D e t t e m e d l e m har merket seg at kommunalmi-nisteren har sagt at dette vil bli lagt til grunn forarbeidet med statsbudsjettet 2009. D e t t e m e d l e mvil i Revidert nasjonalbudsjett for 2008 legge inn 50mill. kroner til forbedringer av bostøtten, et beløpsom kan anvendes til ta bort funksjonskrav til boligenfor personer som har offentlig inntektssikring someneste inntekt. Samtidig understreker d e t t e m e d -l e m at selv om dette vil være en positiv forbedringav regelverket, er det behov for en mer gjennomgå-ende endring av bostøtteregelverket.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e ,K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e viser tilsine respektive merknader overfor og fremmer føl-gende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen endre Husbankensretningslinjer for bostøtte fra og med 1. juli 2008 slikat funksjonskravet for boliger i bostøtteordningen forhusstander med mottaker av attførings- eller rehabili-teringspenger, yrkesskadeerstatning, grunn- ellerhjelpestønad, tidsbegrenset uførepensjon eller personsom har sosial stønad som eneste inntekt fjernes."

"Stortinget ber Regjeringen drøfte og legge framforslag om forbedringer i bostøtteregelverket somsikrer at dette blir et bedre og mer målrettet tiltak motfattigdom, i forbindelse med statsbudsjettet for2009."

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 109


7.6 Kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak7.6.1 Post 75 Boligtilskudd til etablering,

tilpasning og utleieboliger, kan overføresSAMANDRAG

Regjeringen ønsker å øke innsatsen i arbeidetmed å forebygge og bekjempe bostedsløshet. En avutfordringene er å skaffe gode boligløsninger. For åstimulere kommunene til større aktivitet i bostedsløs-hetsarbeidet, foreslås det at Husbanken i særlige til-feller og etter gitte kriterier skal kunne fravike kravetom gjennomsnitt tilskuddsutmåling på 20 pst. Til-skuddsutmålingen skal ikke overstige 40 pst. Detteskal kun gjelde for et mindre antall boliger for særligvanskeligstilte, f. eks. bostedsløse, rusmisbrukeremv., og skal ikke være en generell heving av satsene.Tiltaket skal gjennomføres innenfor gjeldenderamme på posten.



7.7 Kap. 582 Rentekompensasjon for skole-anlegg og kirkebygg

7.7.1 Post 60 Rentekompensasjon – skoleanlegg, kan overføres

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t viser til det stadige fokus på eleve-nes læremiljø, herunder de fysiske rammer undervis-ningen drives under. D i s s e m e d l e m m e r menerforbedringstakten er for lav i forhold til behovet ogmener primært at staten i større grad bør bidra i dendirekte finansieringen av opprusting av kommunaleskolebygg. D i s s e m e d l e m m e r viser til at 414kommuner har søkt om rentekompensasjonsordningfra 2002 til våren 2007. Samtlige fylkeskommunerhar søkt om rentekompensasjon. Til sammen er 1 420prosjekter fordelt på 1 130 skoler. Ordningen harvært populær, og den viser tydelig at det er viktig å haet fortsatt fokus på det behovet for rehabilitering ogbygging av nye skolebygg som finnes i kommunene/fylkeskommunene. D i s s e m e d l e m m e r mener påden bakgrunn at rentekompensasjonsordningen bør

forsterkes, heller enn å avvikles, slik Regjeringenforeslo i statsbudsjettet for 2008. D i s s e m e d l e m -m e r foreslår å øke bevilgningen med 15 mill. kroneri forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende enøkning på 15 mill. kroner i forhold til tidligere vedtattbudsjett.



K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til at etterslepet på vedlikehold påkommunale bygg er i milliardklassen. D e t t e m e d -l e m mener det er vanskelig å forstå at Regjeringenikke vil satse videre på de svært vellykkede rentefrieutlånsordningene til oppussing av kirkebygg og sko-lebygg. D e t t e m e d l e m foreslår derfor å videre-føre rentekompensasjonsordningen for skolebyggmed 500 mill. kroner og rentekompensasjonsordnin-gen for kirkebygg med 250 mill. kroner.

Til rentesubsidier som følge av økt investerings-ramme på kap. 582 post 60 foreslår d e t t e m e d l e må bevilge ekstra 15,2 mill. kroner.



7.7.2 Post 61 Rentekompensasjon – kirkebygg, kan overføres

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t ser det som helt uforståelig atRegjeringen ikke viderefører satsingen på å pusseopp forfalne kirkebygg og at de har foreslått å avvikle

Kap. Post Formål Kroner580 Bostøtte

70 Bostøtte, overslagsbevilg-ning, forhøyes med ........... 83 000 000fra kr 2 437 400 000 til kr 2 520 400 000"

Kap. Post Formål Kroner582 Rentekompensasjon for

skoleanlegg og kirkebygg60 Rentekompensasjon -

skoleanlegg, kan overføres, forhøyes med 15 000 000fra kr 828 400 000 til kr 843 400 000



skoleanlegg, kan overføres, forhøyes med 15 200 000fra kr 828 400 000 til kr 843 600 000"

110 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

rentekompensasjonsordningen. D i s s e m e d l e m -m e r viser til merknad under kap. 582 post 60, ogmener at rentekompensasjonsordningen også børutvides for kirkebygg. D i s s e m e d l e m m e r fore-slår å øke bevilgningen med 3 mill. kroner i forholdtil Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 3mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.



K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til merknaden under kap. 582 post 60,og foreslår å øke bevilgningen under kap. 582 post 61med 6 mill. kroner.



7.8 Kap. 587 Statens bygningstekniske etat7.8.1 Post 1 DriftsutgifterSAMANDRAG

På posten bevilges bl.a. utgifter knyttet til ordnin-gen med sentral godkjenning av foretak med ansvars-rett. Økt aktivitet som følge av at flere foretak harkommet inn i ordningen og økt oppfølgning av fore-tak som er inne i ordningen, har ført til økt bevilg-ningsbehov på posten. Ordningen er selvfinansi-erende. Økningen i driftsutgifter skal dekkes inn avhøyere gebyrinntekter, jf. omtale under kap. 3587post 4 Gebyrer.

Bevilgningen på kap. 587 post 1 Driftsutgifterforeslås økt med 4,5 mill. kroner, fra 39,8 mill. kro-ner til 44,3 mill. kroner.



7.9 Kap. 3587 Statens bygningstekniske etat7.9.1 Post 4 Gebyrer, sentralgodkjenning

foretakSAMANDRAG

Gebyrer dekker alle utgiftene til drift av ordnin-gen med sentral godkjenning av foretak med ansvarfor oppgaver i byggevirksomheten. Det skal kompen-seres for eventuell merutgift gjennom tiltak på inn-tektssiden, jf. omtale under kap. 587 post 1 Driftsut-gifter.

På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningenpå kap. 3587, post 4 Gebyrer økes med 4,5 mill. kro-ner, fra 15,8 mill. kroner til 20,3 mill. kroner, jf. 587post 1 Driftsutgifter.



7.10 Kap. 2412 Den norske stats husbank7.10.1 Post 72 RentestøtteSAMANDRAG

Posten omfatter lån til utleieformål som er gittmed rente- og avdragsfrihet i perioden 1987–1994,og eldre særvilkårslån som har en rentesats på ett pro-sentpoeng under gjeldende rente. På posten leggesdet også til inntekter i form av forsinkelsesrenter. Sal-dert budsjett for 2008 er 17 mill. kroner. På bakgrunnav endrede anslag for avvikling av disse lånene fore-slås det at bevilgningen økes med 2 mill. kroner, fra17 mill. kroner til 19 mill. kroner.



7.10.2 Post 90 Lån til Husbanken, overslagsbevilgning

SAMANDRAG

Posten viser Husbankens brutto finansieringsbe-hov i forbindelse med utlånsvirksomheten, dvs. utbe-talinger av lån og rentestøtte. I St.prp. nr. 1 (2007–2008) ble det vedtatt en bevilgning på 11 012 mill.kroner. Husbanken hadde i 2007 et mindreforbruk pålånerammen på om lag 2 mrd. kroner som følge av et



kirkebygg, kan overføres, forhøyes med .................... 3 000 000fra kr 74 100 000 til kr 77 100 000"



kirkebygg, kan overføres, forhøyes med ................... 6 000 000fra kr 74 100 000 til kr 80 100 000"

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 111

svært godt finansmarked i 2007. Mindreforbruket i2007 fører til lavere utbetalinger i 2008. Posten fore-slås på denne bakgrunn redusert med 389 mill. kro-ner, fra 11 012 mill. kroner til 10 623 mill. kroner.



7.11 Kap. 2427 Kommunalbanken AS7.11.1 Post 90 (Ny) AksjekapitalSAMANDRAG

Styret i Kommunalbanken AS har anmodeteierne om en styrking av bankens egenkapital med200 mill. kroner i 2008.

Kommunalbanken skal bidra til konkurranse imarkedet for utlån til kommunesektoren, og på denmåten bidra til lavest mulige finansieringskostnader ikommunal sektor. Samtidig skal banken gi avkast-ning til eierne av innskutt kapital. Banken eies av sta-ten med 80 pst. og KLP Forsikring med 20 pst.

Kommunalbanken har hatt sterk vekst i utlån tilkommunesektoren de senere årene. Årsaken er delsøkt etterspørsel etter lån, dels at banken har økt sinmarkedsandel. Den sterke utlånsveksten har ført tilen reduksjon i bankens kjernekapitaldekning. Per31. mars 2008 er bankens kjernekapitaldekninganslått til 5,8 pst. Styret i Kommunalbanken har hattsom målsetning at kjernekapitaldekningen bør liggepå minst 6 pst. Dette har vært i tråd med Kredittilsy-net anbefalte minstenivå for kjernekapitaldekningunder det forrige kapitaldekningsreglementet (BaselI).

Fra 2007 har det nye kapitaldekningsreglementet(Basel II) med endrede forventninger til minimumkapitalisering gradvis blitt innført for norske finans-institusjoner. En kjernekapitaldekning på 6 pst. er ihenhold til dette ikke lenger tilfredsstillende for eninstitusjon av Kommunalbanken størrelse og kom-pleksitet.

Dersom Kommunalbanken skal kunne tilby lånframover, dvs. ha fortsatt utlånsvekst, er bankenavhengig av styrking av egenkapitalen. Uten styrkingav egenkapitalen vil konkurransen i utlånsmarkedetfor kommunesektoren kunne bli svekket på kort sikt.Det er grunn til å forvente fortsatt høy låneetterspør-sel fra kommunesektoren.

På denne bakgrunn foreslår Regjeringen at statenbidrar til en styrking av bankens egenkapital med 160mill. kroner. Det foreslås en bevilgning på kap. 2427post 90 på 132,5 mill. kroner. Samtidig foreslås det atstaten avstår fra utbytte fra Kommunalbanken i 2008på 27,5 mill. kroner, jf. forslag under kap. 5616 post85 Aksjeutbytte.

Det er en forutsetning for forslaget om kapitaløk-ning at KLP Forsikring bidrar i tråd med sin eieran-del, dvs. med 40 mill. kroner. Samlet vil egenkapita-len da bli styrket med 200 mill. kroner i 2008.



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t ønsker økt konkurranse når detgjelder lån til kommunal sektor, og foretrekker andrevirkemidler enn å subsidiere én enkeltaktør gjennomtilførsel av kapital som gjør det mulig å underby kon-kurrentene. D i s s e m e d l e m m e r viser til at Regje-ringen også styrket Kommunalbankens egenkapital iRevidert nasjonalbudsjett for 2007, og at d i s s em e d l e m m e r gikk imot dette. D i s s e m e d l e m -m e r mener at det ikke er noen selvfølge at Kommu-nalbanken skal tilføres ekstra kapital som følge avendrede krav til kjernekapitaldekning, og mener tvertimot at dette tilsier at dagens utlånsvekst i Kommu-nalbanken ikke kan fortsette. D i s s e m e d l e m m e rvil derfor gå imot Regjeringens forslag om å bevilge90,0 mill. kroner til styrket egenkapital i Kommunal-banken under kap. 2427 post 90, og vil også gå imotat aksjeutbyttet fra Kommunalbanken reduseres fra27,5 mill. kroner til null under kap. 5616 post 85.

D i s s e m e d l e m m e r foreslår å reduserebevilgningen med 90 mill. kroner i forhold til Regje-ringens forslag, tilsvarende en bevilgning på 42,5mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.



7.12 Kap. 5616 Aksjeutbytte i Kommunalbanken AS

7.12.1 Post 85 AksjeutbytteSAMANDRAG

Det vises til omtale under kap. 2427, post 90Aksjekapital. Det foreslås at staten avstår fra utbyttei 2008 på 27,5 mill. kroner. Posten foreslås redusertmed 27,5 mill. kroner.

Kap. Post Formål Kroner2427 Kommunalbanken

90 (NY) Aksjekapital, bevilges med .................. 42 500 000"

112 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t går imot Regjeringens forslag om åredusere posten til kroner 0 i 2008, og viser til d i s s em e d l e m m e r s merknader til kap. 2427 post 90.

7.13 Kap. 3571 Tilbakeføring av forskudd7.13.1 Post 90 Tilbakeføring av forskuddSAMANDRAG

Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2006–2007)fikk Kommunal- og regionaldepartementet fullmakttil å bevilge inntil 250 mill. kroner i 2007 som for-skudd på rammetilskudd for 2008 til kommunene.Regnskapet for 2007 viser at det ble utbetalt 53,316mill. kroner i forskudd på rammetilskudd til kommu-ner. Utbetalte forskudd i 2007 skal tilbakeføres tilstaten i 2008. Det foreslås en bevilgning på 53,316mill. kroner.



7.14 Kap. 5312 Den norske stats husbank7.14.1 Post 90 AvdragSAMANDRAG

Posten omfatter mottatte avdrag, tap og rente-støtte i henhold til prinsippet om bruttobudsjettering.Som følge av reduserte anslag for ordinære avdragforeslås det at bevilgningen på kap. 5312, post 90Avdrag reduseres med 225 mill. kroner, fra 9 369mill. kroner til 9 144 mill. kroner.



7.15 Kap. 5615 Renter fra Den norske stats husbank


Posten omfatter mottatte renter fra Husbankenslånekunder og rentestøtte. I St.prp. nr. 1 (2007–2008)

ble det vedtatt en bevilgning på 4 758 mill. kroner.Bevilgningen på posten foreslås redusert med 45mill. kroner, fra 4 758 mill. kroner til 4 713 mill. kro-ner.




7.16.1 Frivillig endring av kommunestrukturenK o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o g

V e n s t r e viser til at det var stor oppslutning blantlandets lokalpolitikere rundt samarbeidsprosjektetmellom regjeringen Bondevik II og KS-prosjektet"Fremtidens kommunestruktur". Et flertall av delta-kerne mente at det var behov for endringer i kommu-nestrukturen og mange kommuner var inne i positiveprosesser for å finne frem til gode lokale løsninger.Dette arbeidet har stoppet opp etter regjeringsskiftet.Kommuner som mener dagens struktur er et problemfor å løse de oppgavene de har ovenfor sine innbyg-gere, opplever at det ikke er noen drahjelp fra sentralemyndigheter for å sette denne problemstillingen pådagsorden. Tvert imot har Regjeringen fjernet de sti-muleringsmidlene som tidligere kunne brukes for å fåtil positive og frivillige prosesser. For igjen å få sattfokus på de utfordringene dagens kommunestrukturgir og stimulere kommuner til frivillig sammenslåingvil d i s s e m e d l e m m e r foreslå å avsette 150 mill.kroner på Kommunal- og regionaldepartementetsbudsjett i tilsagnsfullmakt til dette formålet. Pengeneskal kunne gis til kommuner som frivillig slår segsammen. De skal brukes til infrastrukturtiltak somkan oppveie eventuelle negative konsekvenser avsammenslåing. Det kan for eksempel være veier ogbroer som fører til at kommunene knyttes bedresammen, bredbåndsutbygging eller etablering av ser-vicekontorer som sikrer nærhet til de viktige kommu-nale tjenestene.

D i s s e m e d l e m m e r foreslår derfor:

"TilsagnsfullmaktKommunal- og regionaldepartementet kan i 2008

gi tilsagn om tilskudd til kommuner som frivillig slårseg sammen med inntil 150 mill. kroner. Midleneskal benyttes til infrastrukturtiltak som kan oppveieeventuelle negative konsekvenser av sammenslåing."

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 113

8. ARBEIDS- OG INKLUDERINGS-DEPARTEMENTET

8.1 Kap. 600 Arbeids- og inkluderings-departementet


Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 600 post1 med 780 000 kroner i 2008, knyttet til utrednings-virksomhet mv. i forbindelse med pensjonsreformenog på yrkesskadeområdet.



8.2 Kap. 601 Utredningsvirksomhet, forskning m.m.


Styrket brukermedvirkningI statsbudsjettet for 2008 ble det bevilget 10 mill.

kroner for å styrke og videreutvikle dialogen med fri-villige organisasjoner og representanter for sosialt ogøkonomisk vanskeligstilte, jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008) og Budsjett-innst. S. nr. 15 (2007–2008). Ipåvente av en nærmere avklaring av hvordan en slikstyrket dialog skulle innrettes, ble midlene bevilgetover kap. 601, post 21 Spesielle driftsutgifter.

I samråd med aktuelle organisasjoner på fattig-domsområdet er det besluttet å styrke kontakten mel-lom Regjeringen og organisasjoner for sosialt ogøkonomisk vanskeligstilte, gjennom å etablere etkontaktutvalg for fattigdomsbekjempelse. Det skalogså etableres et samarbeidsforum for organisasjo-nene. Batteriet, som er et landsdekkende ressurssen-ter i regi av Kirkens bymisjon Oslo for organisasjo-ner og representanter som jobber mot fattigdom ogsosial ekskludering, vil ha sekretariatsoppgavene forsamarbeidsforumet. 6 mill. kroner er planlagt avsatttil tilskudd til Batteriet til drift av samarbeidsforumetog til tilskudd til etablering og drift av nye Batterierutenfor Oslo. De øvrige midlene (4 mill. kroner) erplanlagt benyttet til tilskudd til organisasjoner somarbeider mot fattigdom og sosial ekskludering.

På denne bakgrunn foreslås 10 mill. kroner over-ført fra kap. 601, post 21 Spesielle driftsutgifter tilkap. 621, post 70 Frivillig arbeid i 2008.

Handlingsplan mot menneskehandelHandlingsplan mot menneskehandel 2006–2009

har som mål å styrke tilbudet om helsehjelp og sosi-ale tilbud overfor ofre for menneskehandel. Det eravsatt 850 000 kroner til formålet i 2008, som inne-

bærer en styrking på 350 000 kroner i forhold til2007.

Økningen i antallet antatte ofre for menneske-handel (reflektanter) har vært høyere enn tidligerelagt til grunn. Merutgiftene i 2008 sammenlignetmed 2007 som følge av dette er anslått til om lag 2mill. kroner.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen øktmed 1,6 mill. kroner i 2008.

TV GladI statsbudsjettet for 2008 ble det bevilget til

sammen 6,9 mill. kroner til TV Glad, hvorav 2 mill.kroner til drift over kap. 601, post 70 Tilskudd. Somfølge av at det er bestemt at oppdraget knyttet til TVGlad skal konkurranseutsettes, vil utgifter til drift avtiltaket i stedet bli finansiert over kap. 601 post 21, jf.omtale under kap. 601, post 70 Tilskudd nedenfor.Tiltaket vil trolig bli igangsatt i annet halvår.

Utviklings- og informasjonstiltakDet foreslås overført 2,5 mill. kroner fra kap. 601

post 73 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenesterfor sykmeldte til kap. 601 post 21 Spesielle driftsut-gifter knyttet til informasjonstiltak i regi av koordine-ringsgruppen for oppfølging av IA-avtalen, og enbrukerundersøkelse av ordningen med kjøp av helse-og rehabiliteringstjenester.

Det foreslås videre overført 4,8 mill. kroner frakap. 601, post 73 Tilskudd til helse- og rehabilite-ringstjenester for sykmeldte til kap. 601, post 21 Spe-sielle driftsutgifter til utviklings- og informasjonstil-tak knyttet til evaluering av IA-avtalen, gjennomfø-ring av nasjonal dialogkonferanse for IA-avtalen ogevaluering av tilskuddsordningen til helse- og rehabi-literingstjenester for sykmeldte.

Det vises for øvrig til omtale under kap. 601, post73 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester forsykmeldte.

Samlet foreslås bevilgningen til kap. 601, post 21Spesielle driftsutgifter redusert med 1,2 mill. kroner.



K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e har stortiltro til at frivillige organisasjoner kan bidra til åredusere virkningen av fattigdom. D e t t e m e d l e mvil derfor spesielt styrke overføringene til frivilligeorganisasjoner som har mulighet til å drive lavter-skeltilbud, og som vet hvilken hjelp man må gi. For åstyrke brukermedvirkningen og gi flere organisasjo-ner mulighet til motvirke fattigdom og sosial eksklu-

114 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

dering, foreslår d e t t e m e d l e m å bevilge 15 mill.kroner til fattigdomstiltak i regi av frivillige organi-sasjoner.



8.2.2 Post 70 TilskuddSAMANDRAG

I statsbudsjettet for 2008 ble det bevilget tilsammen 6,9 mill. kroner til TV Glad, hvorav 2 mill.kroner til drift over denne posten og 4,9 mill. kronerover kap. 634, post 76 Tiltak for arbeidssøkere, jf.St.prp. nr. 1 (2007–2008) og Budsjett-innst. S. nr. 15(2007–2008). Som følge av at det er bestemt at opp-draget knyttet til TV Glad skal konkurranseutsettes,vil utgifter til TV Glad i stedet bli finansiert over kap.601, post 21 Spesielle driftsutgifter, jf. omtale foran.



8.2.3 Post 73 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte, kan overføres

SAMANDRAG

Formålet med ordningen med tilskudd til helse-og rehabiliteringstjenester for sykmeldte er å bringepersoner som mottar sykepenger raskere tilbake tilarbeidslivet og dermed redusere sykefraværet. Til-skuddsordningen skal for det første stimulere spesia-listhelsetjenesten til å etablere nye tilbud rettet motsykmeldte arbeidstakere. For det andre skal til-skuddsordningen legge til rette for at Arbeids- ogvelferdsetaten kan tilby tre nye tiltak; avklaring, opp-følging og arbeidsrettet rehabilitering.

I saldert budsjett 2008 er det bevilget tilsammen742,4 mill. kroner til dette formålet, fordelt med hhv.464 mill. kroner på kap. 732 post 79 og 138 mill. kro-ner på kap. 605 post 70. De resterende midlene, i alt140,4 mill. kroner, ble bevilget under kap. 601, post73 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester forsykmeldte. Forutsetningen var at disse midleneskulle fordeles i samråd med arbeidslivets parter.

2007 var et oppstartsår for ordningen med til-skudd til helse- og rehabiliteringstjenester for syk-meldte. I 2008 har ordningen gradvis økt i omfang.Det er pr. mars 2008 i alt henvist om lag 14 200 per-soner til ulike tjenester innenfor tilskuddsordningen.Erfaringene så langt viser imidlertid at det kan oppståflaskehalser i ulike deler av prosessen, bl.a. knyttet tilkoordinering og samhandling mellom de involverteaktørene.

Det er behov for å gjøre ordningen mer kjent ogsikre en bedre oppfølging blant sykmeldendebehandlere, arbeidsgivere og arbeidstakere. Regje-ringen vil derfor styrke målrettede opplærings- oginformasjonsaktiviteter overfor involverte aktører,styrke oppfølging av virksomhetene gjennomArbeidslivssentrene og Arbeidstilsynet, og styrkekoordinering mellom Arbeids- og velferdsetaten ogde regionale helseforetakene. Dette vil bidra til ålegge til rette for økt tilgjengelighet og bruk av tje-nestene, styrke arbeidsrettingen av tilbudene og sikrebedre overgang fra bruk av tjenester til arbeid. Regje-ringen har drøftet forslagene med arbeidslivets parteri IA-avtalen, som har gitt sin tilslutning til endrings-forslagene.

Fordelingen av restmidlene på ulike tiltak fram-går av listene nedenfor:

Utviklings- og opplæringstiltak:– kap. 605 post 21: Opplærings- og informasjons-

aktiviteter om "Raskere tilbake" (10 mill. kro-ner).

– kap. 605 post 21: Erfarings- og informasjonstil-tak – kontakt myndighetene/ virksomhetene/ til-litsvalgte / kommunehelsetjenesten (12 mill. kro-ner).

– kap. 601 post 21: Brukerundersøkelse "Raskeretilbake" (0,5 mill. kroner).

– kap. 601 post 21: Informasjonstiltak i regi avKoordineringsgruppen for oppfølging av IA-avtalen (2,0 mill. kroner).

– kap. 601 post 21: Evaluering av IA-avtalen, gjen-nomføring av nasjonal dialogkonferanse for IA-avtalen og evaluering av tilskuddsordningen tilhelse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte(4,8 mill. kroner).

Styrke koordinering og samhandling i "Raskeretilbake":– kap. 605 post 21: Praksiskonsulentordning i for-

hold til Arbeids- og velferdsetaten (PKO-NAV)(2,0 mill. kroner).

– kap. 605 post 1: Prosjektkoordinatorer i Arbeids-og velferdsetaten (5,0 mill. kroner).

– kap. 605 post 1: Styrking av myndighetenes opp-følging/veiledning ift. virksomhetene – Arbeids-

Kap Post Formål Kroner601 Utredningsvirksomhet,

forskning m.m.21 Spesielle driftsutgifter,

forhøyes med ................ 13 850 000fra kr 82 100 000 til kr 95 950 000"

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 115

og velferdsetaten/arbeidslivssentrene (20,0 mill.kroner).

– kap. 640 post 1: Styrking av myndighetenes opp-følging/veiledning ift. virksomhetene – Arbeids-tilsynet (10,0 mill. kroner).

Utvide gruppen for arbeidsrettet rehabiliteringmed sikte på inkludering av flere mennesker iarbeidslivet:– kap. 605 post 21: Etablering av forsøksvirksom-

het (5,0 mill. kroner).– kap. 605 post 21: Evaluering (PIA-prosjektet)

(1,5 mill. kroner).

Styrking av utdanningskapasiteten ved dearbeidsmedisinske avdelingene:– kap. 732 post 79: Styrke utdanningskapasitet ved

de arbeidsmedisinske avdelinger (20,0 mill. kro-ner).

– kap. 643 post 50: Styrke den nasjonale koordine-ringsrollen ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (2,5mill. kroner).

Kjøp av helse- og rehabiliteringstjenester:– kap. 605 post 70: Arbeids- og velferdsetaten

(21,2 mill. kroner).– kap. 732 post 79: Helse- og omsorgsdepartemen-

tet (24,0 mill. kroner).

Samlet foreslås bevilgningen til kap. 601, post 73Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for syk-meldte redusert med 140,4 mill. kroner, mot tilsva-rende samlet økning under andre kap./poster nevntforan.



8.3 Kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten8.3.1 Post 1 DriftsutgifterSAMANDRAG

Overføring av ansvar og oppgaver fra tidligere Sosial- og helsedirektoratet til Arbeids- og velferds-direktoratet

Arbeids- og velferdsdirektoratet overtok fra ogmed 10. mars 2008 ansvaret for de oppgavene somtidligere Sosial- og helsedirektoratet utførte forArbeids- og inkluderingsdepartementet. Dette omfat-ter direktoratsfunksjonen for levekårsområdet ogdeler av sosialtjenesteområdet, sekretariatsfunksjonfor Statens seniorråd, utredning av saker knyttet til

Stortingets ordning med billighetserstatninger ogenkelte andre oppgaver.

Ansvars- og oppgaveoverføringen innebærer ensamling av oppgaver på Arbeids- og inkluderingsde-partementets ansvarsområde knyttet til sosial-, vel-ferds- og arbeidsmarkedspolitikken i ett direktorat.Formålet med ansvars- og oppgaveoverføringen er åbidra til bedre koordinering av statlige styringssigna-ler og å styrke gjennomføringen av kompetansehe-vende og andre tiltak på lokalt nivå. God koordine-ring på statlig nivå er viktig for gjennomføringen avNAV-reformen generelt og kvalifiseringsprogram-met for utsatte grupper spesielt.

Ansvars- og oppgaveoverføringen medfører etnytt sosialpolitisk mandat for Arbeids- og velferdsdi-rektoratet. Den innebærer ingen endringer i ansvaretsom henholdsvis kommune og stat har for oppgave-løsningen i NAV-kontoret. NAV-kontoret skal fortsattbaseres på et likeverdig partnerskap mellom kommu-nene og staten.

Arbeids- og velferdsdirektoratet overtok 1. april2008 om lag 45 årsverk knyttet til de overførte opp-gavene. Helsedirektoratet (Sosial- og helsedirektora-tet endret navn til Helsedirektoratet fra 1. april 2008)vil dekke øvrige driftsutgifter knyttet til de overførteoppgavene fram til 1. juli 2008.

På denne bakgrunn foreslås 14,8 mill. kroneroverført fra kap. 720, post 1 Driftsutgifter på Helse-og omsorgsdepartementets budsjettområde til kap.605, post 1 Driftsutgifter i 2008.

Som følge av overføring av driftsutgifter fra tid-ligere Sosial- og helsedirektoratet til Arbeids- og vel-ferdsdirektoratet til stillinger knyttet til enkelte tiltakunder Handlingsplan mot fattigdom, foreslås 9,9mill. kroner overført til kap. 650 post 1 fra kap. 621,post 21 Spesielle driftsutgifter, jf. omtale nedenfor.

KvalifiseringsprogrammetRegjeringen la i Ot.prp. nr. 70 (2006–2007) Om

lov om endringer i sosialtjenesteloven og i enkelteandre lover fram forslag om et nytt kvalifiseringspro-gram for utsatte grupper. Formålet med kvalifise-ringsprogrammet og den tilhørende kvalifiserings-stønaden er å bidra til at flere i målgruppen kommeri arbeid. Kvalifiseringsprogrammet er et viktig virke-middel i Regjeringens innsats mot fattigdom.

Stortinget vedtok lovendringene som gir kommu-nene en plikt til å tilby programmet og stønaden22. oktober 2007. Endringene trådte i kraft1. november samme år. Forvaltningen av kvalifise-ringsprogram og -stønad skal skje i NAV-kontorene.Ordningen fases inn i takt med etableringen av NAV-kontor i kommunene. Arbeids- og velferdsdirektora-tet har fra 10. mars 2008 ansvaret for oppfølgingenfra statens side.

116 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

Det pågår en betydelig innsats både på fylkesnivåog på lokalt nivå for å sikre god implementering ogmåloppnåelse i kvalifiseringsprogrammet. For åoppnå bedre oppfølging, gjennomføring og koordi-nering innenfor det enkelte fylke, foreslås det atArbeids- og velferdsetaten styrkes med administra-tive ressurser tilsvarende én stilling i hvert fylke.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen øktmed 5,2 mill. kroner i 2008.

Styrking av ArbeidslivssentreneRegjeringen ønsker å styrke oppfølging av virk-

somhetene knyttet til tiltak for oppfølging av syk-meldte gjennom Arbeidslivssentrene og styrke koor-dineringen mellom Arbeids- og velferdsetaten og deregionale helseforetakene.

På denne bakgrunn foreslås 25 mill. kroner over-ført fra kap. 601, post 73 Tilskudd til helse- og reha-biliteringstjenester for sykmeldte til kap. 605, post 1Driftsutgifter. Det vises også til omtale under kap.601, post 73 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstje-nester for sykmeldte.

Samlet foreslås bevilgningen til kap. 605, post 1Driftsutgifter økt med 54,9 mill. kroner.



K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i vil øke antall plasser i arbeidsmarkedstiltakrettet mot yrkeshemmede arbeidssøkere med i gjen-nomsnitt 1 000 plasser i 2. halvår 2008, og vil pådenne bakgrunn øke bevilgningen til Arbeids- og vel-ferdsetaten med 11 mill. kroner for å dekke økteadministrative kostnader til flere arbeidsmarkedstil-tak.


"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende end-ring::

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser tilet arbeidsmarked i stadig bedring. Alle rapportertyder nå på at ledigheten går langt fortere nedoverenn tidligere antatt og også raskere enn det Regjerin-gen har lagt til grunn i forbindelse med statsbudsjet-

tet for 2008. Det har ikke vært registrert laverearbeidsledighet siden 1988. På grunn av den sværtgunstige situasjonen på arbeidsmarkedet foreslo der-for d e t t e m e d l e m å redusere antall ordinære til-taksplasser med 2 500 i 2008 i Venstres alternativebudsjett for 2008. Da det er enda færre arbeidsledigei dag enn for et halvt år siden, ser d e t t e m e d l e mingen grunn til ikke å fremme det samme forslag for2. halvår 2008.

D e t t e m e d l e m viser for øvrig til sitt alterna-tive budsjett for 2008, hvor Venstre foreslo en økningi antall plasser for yrkeshemmede med 200.




Sammenslåing av tilretteleggingsgaranti og garantibevis

Ordningen med tilretteleggingsgaranti ble innførtsom forsøk i fem fylker fra 1. januar 2007, med siktepå å gjøre ordningen landsdekkende fra 1. januar2008. I 2008 er det satt av 13,6 mill. kroner til admi-nistrativ oppfølging av ordningen i Arbeids- og vel-ferdsetaten over kap. 605, post 21 Spesielle driftsut-gifter.

Tilretteleggingsgarantien skal gi den enkeltearbeidssøker/-taker og den aktuelle arbeidsgiver entrygghet for at arbeidssøker/-taker med redusertfunksjonsevne faktisk får den nødvendige bistandsom funksjonsnedsettelsen krever i den konkretearbeidssituasjonen. I tillegg er formålet å sikre denenkelte arbeidssøker/-taker og arbeidsgiver oppføl-ging i forbindelse med ansettelsen.

Parallelt med denne ordningen har garantibevisfor tilrettelegging eksistert siden 2005. Ordningenmed garantibevis skal gjøre det lettere for personermed nedsatt funksjonsevne å komme i jobb, og kanvære til hjelp for arbeidstaker og arbeidsgiver i anset-telsesprosessen. Garantibeviset dokumenterer at bru-keren har blitt vurdert til å oppfylle vilkårene for stø-nad til tilrettelegging i folketrygdloven. Med garanti-bevis skal hjelpemiddelsentralen i samarbeid medaktuelle fagpersoner raskt kunne gi råd og veiledningfor tilrettelegging av arbeidsplassen.

Kap. Post Formål Kroner605 Arbeids- og velferdsetaten

1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................ 65 900 000fra kr 7 864 800 000 til kr 7 930 700 000"


1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................ 41 150 000fra kr 7 864 800 000 til kr 7 905 950 000"

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 117

Formålet med begge ordningene er å sikre rasktilrettelegging av arbeidsplassen for personer mednedsatt funksjonsevne. Ordningene er rettet mot bådearbeidsgivere og arbeidstakere. De tar utgangspunkti den enkelte brukers rettigheter i eksisterende lov-givning og tiltak.

Regjeringen foreslår på denne bakgrunn å slåsammen de to garantiene til én ordning kalt "Tilrette-leggingsgarantien". Sammenslåingen antas å bidra tilå skape en bedre forståelse av hva tilretteleggingsga-rantien innebærer av virkemidler og bistand til denenkelte bruker både på arbeidstaker- og arbeidsgiver-siden. Sammenslåingen medfører ikke bevilgnings-endring.

Utviklings- og opplæringstiltakDet foreslås overført 22 mill. kroner fra kap. 601,

post 73 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenesterfor sykmeldte til kap. 605 post, 21 Spesielle driftsut-gifter i forbindelse med gjennomføring av utviklings-og opplæringstiltak knyttet til ordningen med til-skudd til helse- og rehabiliteringstjenester.

PraksiskonsulentordningDet foreslås overført 2 mill. kroner fra kap. 601,

post 73 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenesterfor sykmeldte til kap. 605, post 21 Spesielle driftsut-gifter til etablering av praksiskonsulentordning iArbeids- og velferdsetaten med sikte på å styrke sam-handling om tjenestene.

Forsøk med arbeidsrettet rehabiliteringBehovet for arbeidsrettede rehabiliteringstilbud i

"gråsonen" mellom arbeid og helse for langtidssykemed psykiske lidelser, muskel- og skjelettlidelser ogsammensatte lidelser, understøttes av erfaringer ogforskning. Regjeringen går derfor inn for å etablere etforsøk om arbeidsrettet rehabilitering i regi avArbeids- og velferdsetaten og evaluering av PIA-pro-sjektet, jf. brev fra arbeids- og inkluderingsministe-ren i forbindelse med behandlingen av Dokument nr.8:7 (2007–2008).

Det foreslås derfor overført 6,5 mill. kroner frakap. 601, post 73 Tilskudd til helse- og rehabilite-ringstjenester for sykmeldte til kap. 605, post 21 Spe-sielle driftsutgifter til dette formålet. Det vises forøvrig til omtale under kap. 601, post 73 Tilskudd tilhelse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 605, post 21Spesielle driftsutgifter økt med 30,5 mill. kroner.



8.3.3 Post 22 (Ny) Tilrettelegging for Borgerlønns-reform

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser tilat Venstre har som mål å innføre en borgerlønn, engarantert minsteinntekt for alle som av ulike årsakerikke kommer inn i det ordinære arbeidslivet og der-med ikke kan forsørge seg selv. D e t t e m e d l e mmener Venstres løsning med borgerlønn vil bidra til åhindre at folk føler seg som klienter, motvirke passi-vitet, samt gjøre det enklere for den enkelte å vite hvaman har krav på av minimalytelser fra det offentlige.Borgerlønnen skal ligge på 2,5 G og regnes somskattbar inntekt. Borgerlønn skaper mer verdighet ogrettferdighet i sosialpolitikken fordi det åpner for merindividorienterte løsninger som er Venstres visjon.Ulike mennesker med ulike problemer krever nye ogindividuelle løsninger. For å sette NAVs saksbehand-lere i stand til å håndtere en borgerlønnsreform, fore-slår derfor d e t t e m e d l e m å bevilge 5 mill. kronertil dette tiltaket.



8.3.4 Post 70 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte, kan overføres

SAMANDRAG

Det foreslås å overføre 21,2 mill. kroner fra kap.601, post 73 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstje-nester for sykmeldte til kap. 605, post 70 Tilskudd tilhelse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte for åøke tilbudet fra Arbeids- og velferdsetaten på detteområdet. I 2008 vil det i tillegg bli benyttet 2,25 mill.kroner av overført mindreforbruk under kap. 601,post 73 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenesterfor sykmeldte fra 2007 til formålet. Det vises forøv-rig til omtale under kap. 601, post 73 Tilskudd tilhelse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte.





22 (NY) Tilrettelegging for Borgerlønns-reform, bevilges med .................... 5 000 000"

118 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

8.4 Kap. 621 Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering

8.4.1 Overføring av ansvar og oppgaver fra tidligere Sosial- og helsedirektoratet til Arbeids- og velferdsdirektoratet

Som følge av ansvars- og oppgaveoverføringenfra tidligere Sosial- og helsedirektoratet til Arbeids-og velferdsdirektoratet, jf. omtale under kap. 605,post 1 Driftsutgifter ovenfor, overtok Arbeids- ogvelferdsdirektoratet fra 10. mars 2008 det fagligeansvaret for kap. 621, post 21 Spesielle driftsutgifter,post 62 Kvalifiseringsprogrammet, post 63 Sosialetjenester og tiltak for vanskeligstilte, post 70 Frivilligarbeid og post 74 Tilskudd til pensjonistenes organi-sasjoner m.v. Det foreslås i den forbindelse å endrebenevnelsen på kapitlet til Tilskudd til sosiale tjenes-ter og sosial inkludering.

Helsedirektoratet (Sosial- og helsedirektoratetendret navn til Helsedirektoratet fra 1. april 2008) villikevel ivareta ansvaret for regnskapsføring fram til1. juli 2008. Restbevilgningen (dvs. bevilget beløpfor 2008 minus regnskapsført beløp pr. 30. juni 2008)stilles deretter til rådighet for Arbeids- og velferdsdi-rektoratet, som overtar ansvaret for regnskapsføringav disse midlene fra 1. juli 2008. Dette omfatter ogsåoverført mindreforbruk fra 2007 under post 21 Spesi-elle driftsutgifter og post 63 Sosiale tjenester og tiltakfor vanskeligstilte på hhv. 1,8 og 5,6 mill. kroner.




Utgifter til stillinger i tidligere Sosial- og helsedi-rektoratet knyttet til gjennomføringen av enkelte til-tak under Handlingsplan mot fattigdom har blitt dek-ket over kap. 621, post 21 Spesielle driftsutgifter.Som følge av ansvars- og oppgaveoverføringen fratidligere Sosial- og helsedirektoratet til Arbeids- ogvelferdsdirektoratet er stillingene overført tilArbeids- og velferdsdirektoratet. Arbeids- og inklu-deringsdepartementet anser det for mer hensiktsmes-sig at disse stillingene dekkes over driftsbudsjettet tilArbeids- og velferdsdirektoratet (kap. 605, post 1Driftsutgifter).

På denne bakgrunn foreslås 9,9 mill. kroner over-ført fra kap. 621, post 21 Spesielle driftsutgifter tilkap. 605, post 1 Driftsutgifter. Midlene skal fortsattbenyttes til de samme formålene.




8.4.3 Post 70 Frivillig arbeid, kan overføresSAMANDRAG

I statsbudsjettet for 2008 ble det bevilget 10 mill.kroner for å styrke og videreutvikle dialogen med fri-villige organisasjoner og representanter for sosialt ogøkonomisk vanskeligstilte, jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008) og Budsjett-innst. S. nr. 15 (2007–2008).

I samråd med aktuelle organisasjoner på fattig-domsområdet er det besluttet å styrke kontakten mel-lom regjeringen og organisasjoner for sosialt og øko-nomisk vanskeligstilte, gjennom å etablere et kon-taktutvalg for fattigdomsbekjempelse.

For å sikre et likeverdig samarbeid, etableres detet samarbeidsforum med en enkel sekretariatsfunk-sjon. Formålet med å etablere dette, som skal væreorganisasjonenes eget forum, er primært å legge tilrette for at organisasjonene i fellesskap skal ha etforum for å drøfte og forberede saker til møtene ikontaktutvalget. Utvalget kan videre være en arenafor drøfting av representasjon til kontaktutvalgsmø-tene, ut i fra hvilke saker som ønskes drøftet.

Batteriet, som er et landsdekkende ressurssenterfor organisasjoner og personer som arbeider mot fat-tigdom og sosial ekskludering i Norge, vil ha sekre-tariatsoppgavene for forumet. Det legges videre opptil at Batteriet i regi av Stiftelsen Kirkens BymisjonOslo får et koordinerende ansvar for at det etableres"batterier" flere steder i landet.

Midlene til styrket brukermedvirking er fordelttil følgende formål:

– For 2008 avsettes 6 mill. kroner til Batteriet somtilskudd til drift av et samarbeidsforum og somtilskudd til etablering og drift av nye "batterier"utenfor Oslo.

– Driftstilskuddet for 2008 til Velferdsalliansenøkes med 2 mill. kroner fra 1,5 til 3,5 mill. kro-ner.

– KREM – organisasjonen for kreativt og mangfol-dig arbeidsliv får 500 000 kroner i driftstilskuddi 2008.

– Foreningen Fattignorge får 500 000 kroner idriftstilskudd i 2008.

– Driftstilskuddet for 2008 til Stiftelsen Rettferdfor taperne økes med 300 000 kroner til 3,3 mill.kroner.

– De resterende midlene, 700 000 kroner, går til enstyrking av tilskuddsmidlene som Arbeids- ogvelferdsdirektoratet disponerer til å støtte aktivi-tet på dette området.

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 119

På denne bakgrunn foreslås 10 mill. kroner over-ført fra kap. 601, post 21 Spesielle driftsutgifter tilkap. 621, post 70 Frivillig arbeid i 2008.


F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , alle unnateke med-lemene frå Framstegspartiet sluttar seg til forslagetfrå Regjeringa.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t støtter Regjeringens forslag til for-deling og viser til brev fra barne- og likestillingsmi-nisteren av 29. mai 2008, ref 200802316-/GAN, hvordet blant annet presiseres:

"FFO og SAFO får et forholdsmessig like storttilskudd. Tilskuddene er basert på antall medlemmeri organisasjoner som er tilsluttet paraplyorganisasjo-nene."

D i s s e m e d l e m m e r ønsker derfor at SAFOgis et forholdsmessig like stort tilskudd som andreparaplyorganisasjoner er gitt.

D i s s e m e d l e m m e r foreslår å bevilge 0,44mill. kroner til utjevning. D i s s e m e d l e m m e rviser også til merknader under avsnitt 8.4.4 om fat-tighuset der d i s s e m e d l e m m e r foreslår å økebevilgningen med ytterligere 0,5 mill. kroner.

D i s s e m e d l e m m e r foreslår å øke bevilgnin-gen med 0,94 mill. kroner i forhold til Regjeringensforslag, tilsvarende en økning på 10,94 mill. kroner iforhold til tidligere vedtatt budsjett.



"Stortinget ber Regjeringen gi SAFO et forholds-messig like stort tilskudd, basert på antall medlem-mer i organisasjonene som er tilknyttet paraplyorga-nisasjonen. SAFO gis et tilskudd på 440 000 kroner."

8.4.4 Post 70 Frivillig arbeidK o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -

s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i o g V e n s t r e viser til det viktige arbeidetsom Fattighuset gjør for de som har det vanskeligst.Fattighuset opplever økt pågang, noe som er etuttrykk for at det er flere fattige. Kapasiteten må økesog d i s s e m e d l e m m e r foreslår å øke bevilgnin-gen med 0,5 mill. kroner i forhold til Regjeringensforslag.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e ,K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e fremmerfølgende forslag:


K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t viser til bevilgningsforslag underavsnitt 8.4.3.

8.5 Kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak8.5.1 Post 76 Tiltak for arbeidssøkere,


Regnskapet for 2007 viser at det ble benyttet 84,9mill. kroner mindre enn bevilget beløp til arbeids-markedstiltak for yrkeshemmede. Dette har bl.a.sammenheng med at den gjennomsnittlige prisen påarbeidsmarkedstiltak til yrkeshemmede under post71 ble noe lavere enn prisen som lå til grunn forbevilgningen. Mindreutgiftene på 84,9 mill. kronerble overført til 2008 til en ny sammenslått post 76Tiltak for arbeidssøkere under kap. 634 Arbeidsmar-kedstiltak.

Bevilgningen til tiltak for arbeidssøkere underkap. 634 post 76 foreslås på denne bakgrunn redusertmed 84,9 mill. kroner. I St.prp. nr. 1 (2007–2008) bledet lagt opp til et tiltaksnivå på gjennomsnittlig40 000 plasser for 2008. Rammen på posten gir fort-satt rom for 40 000 tiltaksplasser i 2008.

Nivået på arbeidsmarkedstiltakene videreføresBevilgningen under arbeidsmarkedstiltakene gir

rom for et tiltaksnivå på om lag 40 000 plasser i gjen-

Kap. Post Formål Kroner621 Tilskudd forvaltet av

Sosial- og helsedirektoratet70 Frivillig arbeid, kan

overføres, forhøyes med .. 10 940 000fra kr 22 701 000 til kr 33 641 000"


Sosial- og helsedirektoratet70 Frivillig arbeid, kan

overføres, forhøyes med .... 10 500 000fra kr 22 701 000 til kr 33 201 000"

120 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

nomsnitt i 2008. Regjeringen er opptatt av å tilpassetiltak til arbeidssøkere med særlig store og sammen-satte bistandsbehov. I dagens arbeidsmarked er detviktig å prioritere integrerende og formidlingsrettedetiltak.

Regjeringen foreslår en videreføring av gjen-nomsnittlig tiltaksnivå for 2008. I lys av at ledighetener vesentlig redusert, antallet yrkeshemmede har gåttned og arbeidsmarkedet etterspør arbeidskraft, inne-bærer det samlede nivået en styrking av innsatsenoverfor personer som har problemer med å komme iarbeid.

Justering av tilskuddssatser til arbeidsmarkedstiltak i skjermet sektor

Regjeringen er opptatt av å tilpasse tiltak tilarbeidssøkere med særlig store og sammensattebistandsbehov, og på denne bakgrunn har blant annetantall plasser i varig tilrettelagt arbeid økt. Bevilg-ningen til arbeidsmarkedstiltak økte med 1,1 pst. frasaldert budsjett 2007 til saldert budsjett 2008, og defaste tilskuddssatsene til tiltak i skjermet sektor øktetilsvarende.

For å sikre kontinuitet i arbeidet med å inkluderepersoner som ellers kan falle utenfor det ordinærearbeidslivet, økes tilskuddssatsene til skjermet sektor(attførings- og vekstbedrifter) med 2,2 prosentpoengtil 3,3 pst. fra 1. juli 2008. Dette tilsvarer om lag 32mill. kroner, som dekkes innenfor den gjeldendebevilgningen til arbeidsmarkedstiltak.




F l e i r t a l e t er tilfreds med at overføringane tilattførings- og vekstbedriftene blir auka frå 1,1 pst. til3,3 pst. med verknad for andre halvår 2008. Dette vilgi arbeids- og velferdsetaten gode sjansar til å førevidare tilboda til yrkeshemma. Attførings- og vekst-bedriftene er svært viktige for å hjelpe folk tilbake tilarbeidslivet eller gi arbeidstilbod der dette ikkje finsti det ordinære arbeidslivet. F l e i r t a l e t vil under-streke kor viktig det er at Regjeringa framleis heldoppe eit solid nivå på arbeidsmarknadstiltak også i eitid med låg arbeidsløyse fordi mange treng opplæringog omskulering før dei kan gå over i ordinært arbeid.Det store arbeidskraftbehovet gjer at sjansane for å fåjobb etter å ha gjennomført arbeidsmarknadstiltak idag er gode.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t viser til at det i regnskapet for 2007fremgår at det ble benyttet 84,9 mill. kroner mindreenn bevilget til arbeidsmarkedstiltak for yrkeshem-mede. Mindreutgiftene ble overført til 2008 til en nysammenslått post 76 Tiltak for arbeidssøkere underkap. 634 Arbeidsmarkedstiltak. D i s s e m e d l e m -m e r viser til Budsjett-innst. S. nr. 15 (2007–2008)hvor Fremskrittspartiet og Høyre fremmet følgendeforslag:

"Stortinget ber Regjeringen igangsette en opplys-ningskampanje overfor offentlige og private arbeids-givere slik at funksjonshemmede i større grad kom-mer i arbeid. Kampanjen skal utarbeides og utføresav Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) ogandre aktuelle særforbund."

D i s s e m e d l e m m e r ønsker at en del av deinnsparte midler til Arbeidsmarkedstiltak på 84,9mill. kroner benyttes til en opplysningskampanjesom foreslått i Budsjett-innst. S. nr. 15 (2007–2008)kap. 634 post 76.

D i s s e m e d l e m m e r foreslår å øke bevilgnin-gen med 20 mill. kroner i forhold til Regjeringensforslag, tilsvarende en reduksjon på 64,9 mill. kroneri forhold til tidligere vedtatt budsjett.



"Stortinget ber Regjeringen igangsette en opplys-ningskampanje overfor offentlige og private arbeids-givere slik at funksjonshemmede i større grad kom-mer i arbeid. Kampanjen skal utarbeides og utføresav Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) ogandre aktuelle særforbund."

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e visertil at det innen flere sektorer i dag er sterk mangel påarbeidskraft. For å ivareta tjenestebehov og for åsikre økonomisk vekst er derfor en av de størsteutfordringene i dag å øke tilgangen på arbeidskraft,gjennom tiltak som øker arbeidsinnvandringen, gjørdet mer lønnsomt å jobbe for eldre arbeidstagere, ogsom bidrar både til å bremse veksten i antallet tryg-dede og samtidig gi de i arbeidsfør alder, som lever

Kap Post Formål Kroner634 Arbeidsmarkedstiltak

76 Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres, nedsettes med .............................. 64 900 000fra kr 5 225 100 000 til kr 5 160 200 000"

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 121

på stønad eller trygd, en ny sjanse til arbeid. D i s s em e d l e m m e r viser til Høyres alternative opplegg iRevidert nasjonalbudsjett, hvor tiltak for å øke til-gangen på arbeidskraft prioriteres.

Arbeid er det viktigste bidrag til den enkeltesmulighet til å leve et selvstendig liv og samtidigtrygge velferden i samfunnet. Derfor må arbeidslin-jen ligge til grunn for fattigdomsarbeidet, og en måstyrke de målrettede tiltakene som løfter menneskerut av fattigdom, og sørge for at vanskeligstilte skal haen jobb å gå til. Det er likevel viktig å erkjenne atmange mennesker har behov for betydelig bistand forå komme ut i ordinært arbeid, og at noen aldri vilkunne delta i et ordinært arbeidsliv. Fattigdomspoli-tikken må være vidtrekkende nok til å sørge for atogså disse gruppene kan få bedret sin levesituasjonog livskvalitet. D i s s e m e d l e m m e r viser til Høy-res alternative opplegg i fattigdomspolitikken i Revi-dert nasjonalbudsjett.

Trygd – arbeidD i s s e m e d l e m m e r viser til at arbeidsledig-

heten i Norge i dag er rekordlav. Dette er grunnleg-gende positivt, og viser at den vekstfremmende skat-tepolitikken som ble ført under regjeringen BondevikII har bidratt til å skape nye arbeidsplasser. Når situ-asjonen i dag er at det er flere ledige stillinger enn deter registrerte arbeidsledige, viser imidlertid det at vifremdeles har store utfordringer i arbeids- og sosial-politikken. I 2005 var det om lag 90 000 arbeidsle-dige og like mange yrkeshemmede.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e o g K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til at i mai 2005 er arbeidsledighetenredusert med mer enn 50 000 mennesker, mens antal-let yrkeshemmede kun er redusert med 7 000 men-nesker. D i s s e m e d l e m m e r konstaterer at mangeav de som har størst bistandsbehov for å komme ut iarbeid, ikke er i stand til å nyttegjøre seg av det godearbeidsmarkedet. I den sammenheng er det merkeligat Regjeringen ikke styrker innsatsen overfor yrkes-hemmede, men snarere gjentar sine årlige kutt ibevilgningene i Revidert nasjonalbudsjett 2008. Nårrapporter fra NAV forteller at ordinære arbeidssø-kende ofte har funnet eget arbeid i den tiden det tarfra vedtak om tiltak fattes til det igangsettes, burdeRegjeringen vist vilje og evne til å prioritere dengruppen arbeidssøkende som har behov for omfat-tende og langvarig attføring.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e visertil sitt alternative opplegg i Revidert nasjonalbudsjett2008, hvor det foreslås å øke antallet tiltaksplasserfor yrkeshemmede med 1 000 sammen med andre

målrettede tiltak, samtidig som antallet ordinære til-taksplasser kuttes med 3 000.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e viser til at refusjonentil attførings- og vekstbedriftene i tilsagnsbrevenevar satt til 1,1 pst., samtidig som anslått kost-nadsvekst i 2008 i nasjonalbudsjettet er anslått til 4,2pst. Differansen ville vanskeliggjøre virksomheten imange av de bedriftene som skal drive attføringsar-beid, og fra flere hold ble det meldt om mulige kutt itiltaksplasser. I Dagbladet 31. januar 2008 haddestatssekretær Laila Gustavsen i Arbeids- og inklude-ringsdepartementet forståelse for at det var en diffe-ranse mellom 4,2 og 1,1 pst., men hadde samtidig føl-gende kommentar:

"– Jeg tror likevel ikke dette vil bli et være ellerikke være for disse bedriftene. De driver medløpende effektiviseringsarbeid, og vi mener det ikkevil være urimelig at staten får en del av overskuddetsom kommer som følge av effektiviseringen."

D i s s e m e d l e m m e r finner uttalelsen opp-siktsvekkende, av flere grunner: For det første er detmeget spesielt at effektiviseringsgevinsten i en virk-somhet skal komme staten til gode. For det andre erdet slik at overskudd i attførings- og vekstbedriftenealltid pløyes tilbake i virksomhetene, enten gjennomutvidelse av tiltaksapparatet eller nødvendige inves-teringer. Og, for det tredje så oppfattes kommentarendit hen at det er eksistensgrunnlaget for attførings- ogvekstbedriftene som fra Regjeringens side legges tilgrunn i attføringsarbeidet. D i s s e m e d l e m m e rmener dette står i kontrast til Regjeringens tidligereprogramerklæringer om å styrke arbeidet med å fåmennesker fra trygd til arbeid.

D i s s e m e d l e m m e r konstaterer at Regjerin-gen i Revidert nasjonalbudsjett hever refusjonen tilattførings- og vekstbedriftene med 2,2 prosentpoeng,til 3,3 pst., og på denne måten kommer attførings- ogvekstbedriftene noe i møte. Dette er positivt, menRegjeringen har med sin uklare holdning til attfø-rings- og vekstbedriftene bidratt til å skape usikker-het, både om Regjeringens evne til å prioritere desvakeste og til å styrke det apparatet som skal utføredet viktige attføringsarbeidet. Det er også slik at sta-ten i 2008 fremdeles vil ta "en del av overskuddet,"da refusjonssatsen er 0,9 pst. lavere enn anslått kost-nadsvekst, og at en del av et kontinuerlig modernise-rings- og effektiviseringsarbeid i attførings- og vekst-bedriftene, vil forsvinne i stedet for å pløyes tilbaketil virksomhetene. D i s s e m e d l e m m e r konstate-rer at en ville hatt en effektiviseringsgevinst på1 202 569 mill. kroner, dersom Regjeringen haddelagt inn tilsvarende effektiviseringskrav til offentligsektor. Dette ville vært et stort bidrag til verdiskapin-gen i samfunnet, da dette ville frigjort arbeidskraft.

122 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

Regjeringens effektiviseringskrav til attførings- ogvekstbedriftene bidrar derimot til å gjøre tilgangen påarbeidskraft dårligere.

D i s s e m e d l e m m e r viser til Fremskrittsparti-ets og Høyres alternative opplegg i Revidert nasjo-nalbudsjett, hvor det foreslås å øke bevilgningen med11 mill. kroner slik at refusjonssatsen kan heves tilom lag 4,2 pst.

FattigdomD i s s e m e d l e m m e r viser til tall fra SSB som

viser at Regjeringen hittil i stortingsperioden ikke harkommet i nærheten av å oppfylle løftet fra SoriaMoria-erklæringen om å avskaffe fattigdommen.Dette bør tjene som eksempel på at programerklæ-ringer som ikke er bygget på realisme og som ikkefølges opp av vilje og evne til målrettet prioritering,sjelden eller aldri vil kunne innfris. D i s s e m e d -l e m m e r registrerer at Regjeringen i Revidert nasjo-nalbudsjett ikke gjør noen store justeringer i fattig-domssatsningen, og konstaterer at i kampen mot fat-tigdom ser fattigdommen ut til å vinne, et drøyt år førneste stortingsvalg.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e visertil at fattigdomssatsningen under regjeringen Bonde-vik II kom opp i et samlet beløp på 4,9 mrd. kroner.Sammen med en vekstfremmende skattepolitikkbidro dette til at flere vanskeligstilte kom ut i jobb,fikk bedre boforhold og at flere mennesker med sam-mensatte rusproblemer fikk hjelp.

Det vises videre til Høyres alternative opplegg iRevidert nasjonalbudsjett, hvor 75 mill. kroner settesav til målrettede fattigdomstiltak, 50 mill. kroner tilforbedret bostøtte og 25 mill. kroner til bedre rusom-sorg og 50 mill. kroner gradert barnehagepris. Høy-res fattigdomssatsning er helhetlig og målrettet, ogvil hjelpe mennesker til å få en ny sjanse i samfunnet:

– 15 mill. kroner til samarbeidsprosjekt mellomkommuner og frivillige organisasjoner, for åhjelpe barn fra ressurssvake hjem, slik at disseskal ha et best mulig utgangspunkt for sosial ogkunnskapsmessig utvikling på lik linje med barnfra mer ressurssvake hjem.

– 15 mill. kroner til styrking av barne- og ung-domstiltak i større bysamfunn. Dette vil gi barnog unge et bedre aktivitetstilbud i fritiden og vilogså være positivt ved at det forebygger rekrutte-ring til miljøer preget av rus og/eller kriminalitet.

– 15 mill. kroner til å gi varig bolig fremfor hospits/boligtilskudd til etablering.

– 15 mill. kroner til lavterskeltiltak som Inn påtunet og "Jobben" (i regi av Frelsesarmeen), som

gir arbeids- og aktivitetstilbud for menneskersom står langt utenfor arbeidslivet.

– 15 mill. kroner til tiltak som bidrar til at mennes-ker under 25 år får umiddelbar arbeidstrening istedet for ordinær, økonomisk sosialhjelp, ettermønster fra prosjektet "Snu i døra" i Klepp kom-mune.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i o g V e n s t r e peker på utviklingen i Norge desenere år, både hva angår økonomisk vekst og behovfor arbeid. I en situasjon hvor staten har nesten 160mrd. kroner mer i skatteinntekter enn den hadde i2005, har vi nå en bedre mulighet enn på svært lengetil å løfte mennesker ut av fattigdom og hjelpe til medå skape et bedre liv for flere mennesker.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i viløke antall plasser i arbeidsmarkedstiltak rettet motyrkeshemmede arbeidssøkere med i gjennomsnitt1000 plasser i 2. halvår 2008. Det gode arbeidsmar-kedet bør gi særlige muligheter nå til å gi flere denassistanse som er nødvendig for at de skal kunne eta-blere et varig forhold til arbeidsmarkedet. På dennebakgrunn vil d i s s e m e d l e m m e r øke bevilgnin-gen til arbeidsmarkedstiltak med 60 mill. kroner.

D i s s e m e d l e m m e r finansierer ikke satsin-gen på arbeidsmarkedstiltak rettet spesielt mot yrkes-hemmede med å redusere andre arbeidsmarkedstil-tak. Styrkingen på 1 000 plasser er derfor en nettostyrking av hele budsjettkapittelet i henhold tild i s s e m e d l e m m e r s forslag.



D i s s e m e d l e m m e r viser til sitt forslag om åøke antall tiltaksplasser rettet mot yrkeshemmedearbeidssøkere med 1 000 plasser i gjennomsnitt iannet halvår 2008, jf. kap. 634 post 76, og fremmerfølgende forslag:

Kap. Post Formål Kroner634 Arbeidsmarkedstiltak


Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 123

"Arbeids- og inkluderingsdepartementet gis til-sagnsfullmakt på 0,4 mill. kroner tilknyttet kap. 634post 76."

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 15 (2007–2008), og vil følge opp forsla-get ved behandlingen av budsjettet for 2009, høsten2008.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e visertil at Høyres alternative opplegg i fattigdomspolitik-ken vil skape bedre rom for en slik utvikling enn denRegjeringen legger opp til.



K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser tilet arbeidsmarked i stadig bedring. Alle rapportertyder nå på at ledigheten går langt fortere nedoverenn tidligere antatt og også raskere enn det Regjerin-gen har lagt til grunn i forbindelse med statsbudsjet-tet for 2008. Det har ikke vært registrert laverearbeidsledighet siden 1988. På grunn av den sværtgunstige situasjonen på arbeidsmarkedet foreslo der-for d e t t e m e d l e m å redusere antall ordinære til-taksplasser med 2 500 i 2008 i Venstres alternativebudsjett for 2008. Da det er enda færre arbeidsledigei dag enn for et halvt år siden, ser d e t t e m e d l e mingen grunn til ikke å fremme det samme forslag for2. halvår 2008.



8.6 Kap. 640 Arbeidstilsynet8.6.1 Post 1 DriftsutgifterSAMANDRAG

Det foreslås overført 10 mill. kroner fra kap. 601,post 73 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenesterfor sykmeldte til kap. 640 post, 1 Driftsutgifter til øktoppfølging fra Arbeidstilsynet.




K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r emener det er behov for ytterligere tilsyn og oppføl-ging av arbeidsplasser i en periode med sterk høy-konjunktur og foreslår derfor bevilgningen tilArbeidstilsynet økt med 5 mill. kroner utover Regje-ringens forslag.



K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser tilsitt alternative budsjett for 2008 hvor det ble foreslåttå gi en tilleggsbevilgning på 4 mill. kroner tilArbeidstilsynet for å styrke kampen mot sosial dum-ping og mot skadelige kjemikalier. D e t t e m e d l e mviser til at Arbeidstilsynet har fått en rekke nye opp-gaver etter innføringen av Ot.prp. nr. 56 (2006–2007)




76 Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres, nedsettes med ................................ 235 300 000fra kr 5 225 100 000 til kr 4 989 800 000"

Kap. Post Formål Kroner640 Arbeidstilsynet

1 Driftsutgifter, forhøyes med .............................. 15 000 000fra kr 356 800 000 til kr 371 800 000"

124 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

om lov om endringer i arbeidsmiljøloven og allmenn-gjøringsloven (innleie, påseplikt for oppdragsgivereog innsynsrett for tillitsvalgte). D e t t e m e d l e m vilstyrke Arbeidstilsynets mulighet til å gjennomførekontroller på arbeidsplasser for å sørge for at regel-verket knyttet til helseskadelige kjemikalier bliroverholdt.

8.7 Kap. 643 Statens arbeidsmiljøinstitutt8.7.1 Post 50 StatstilskuddSAMANDRAG

Det foreslås overført 2,5 mill. kroner fra kap.601, post 73 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstje-nester for sykmeldte til kap. 643, post 50 Statstil-skudd til styrket oppfølging av det arbeidsmedisinskefeltet i STAMI.




8.8 Kap. 648 Arbeidsretten, Riksmeklings-mannen m.m.


Lønnen til Arbeidsrettens leder og Riksmeklings-mannen reguleres forholdsmessig i samsvar medendringer i lønnen til dommerne i Høyesterett. I hen-hold til Innst. S. nr. 55 (2007–2008) og Stortingetsvedtak 14. desember 2007, er lønnen til høyesteretts-dommere justert opp med 235 000 kroner med virk-ning fra 1. oktober 2007.

For perioden 2004–2007 er det samlet sett gittlønnsøkninger på om lag 750 000 kroner til Arbeids-rettens leder og Riksmeklingsmannen. Inkludertsosiale kostnader utgjør behovet for bevilgningsøk-ning som følge av dette 1 mill. kroner.

Bevilgningen på kap. 648 post 1 foreslås økt med1 mill. kroner for å kompensere økte lønnsutgifter tiletatslederne for perioden 2004–2007.



8.9 Kap. 650 Integrerings- og mangfolds-direktoratet

8.9.1 Utfordringer for utlendingsforvaltningenSAMANDRAG

Ansvaret for utlendingsforvaltningen er delt mel-lom flere departementer, hvorav de mest sentrale erArbeids- og inkluderingsdepartementet, som har detoverordnende ansvaret for flyktning-, innvandrings-og integreringspolitikken, Justisdepartementet ogUtenriksdepartementet. Også Barne- og likestillings-departementet og Kunnskapsdepartementet haransvar for ordninger knyttet til asylsøkere. En rekkeunderliggende virksomheter har viktige oppgaver påområdet. For god måloppnåelse er det avgjørende atressurser og virkemidler på utlendingsområdet ses ien helhetlig sammenheng. Det vises til nærmereomtale i proposisjonen.



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t mener at det er urovekkende atRegjeringen i løpet av kort tid har måttet øke sitt esti-mat på antall asylsøkere i år fra 5 500 til 10 500.D i s s e m e d l e m m e r mener at årsaken til økningeni antall asylsøkere er at menneskesmuglere har fåttmed seg budskapet om at Norge liberaliserer samti-dig som våre skandinaviske og europeiske nabolandgår i motsatt retning. D i s s e m e d l e m m e r viser tilat til og med Sverige i løpet av den siste tiden harstrammet til, blant annet gjennom en ny svensk-ira-kisk returavtale. D i s s e m e d l e m m e r mener imid-lertid at det er positivt at Regjeringen selv innrømmerat Norge blir oppfattet som et innvandringsliberaltland på side 79 i St.prp. nr. 59 (2007–2008), men sav-ner effektive tiltak. D i s s e m e d l e m m e r mener atdet er betenkelig at Regjeringen har satt seg selv i enposisjon der de må bevilge trekvart mrd. kronerekstra til asylbehandling midt i året, mens de sparernår det kommer til helsetilbudet til folk flest.

D i s s e m e d l e m m e r oppfatter i motsetning tilpressen ikke Regjeringens forslag om teltleire forasylsøkere som en innstramning, men tvert imot somet bevis på at Regjeringen fører en så liberal asylpo-litikk at det ikke finnes kapasitet i mottaksapparatet.D i s s e m e d l e m m e r ser med uro på at Regjerin-gen er i gang med å påtvinge en rekke kommunerasylmottak for å kunne håndtere asylstrømmen, oghar i Dokument nr. 8:116 (2007–2008) derfor frem-met forslag om å gi kommunene vetorett mot asyl-mottak. D i s s e m e d l e m m e r mener at Norge børplassere asylsøkere i lukkede asylmottak i utlandetinntil asylpolitikken eventuelt skjerpes. Australia hari flere år brukt øyer som Christmas Island og Nauru

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 125

til å huse asylsøkere. Norge er et dyrt land, og kost-nadene ved lukkede asylmottak i for eksempel Nord-Afrika er sannsynligvis bare en brøkdel av her.D i s s e m e d l e m m e r mener at slike norske asyl-mottak i utlandet skal være forbeholdt dem som harlevert asylsøknad i Norge, eller ved norsk grense.D i s s e m e d l e m m e r vil at Norge skal leve opp tilsine internasjonale forpliktelser, og den svært lilleandelen asylsøkere som har krav på beskyttelse etterFlyktningkonvensjonen skal derfor selvsagt få opp-hold i Norge.


Tilstrømningen av asylsøkere til Norge har økt,og nye prognoser for 2008 og 2009 legger til grunn attilstrømningen stabiliseres på et høyere nivå enn tid-ligere forutsatt, jf. omtale av utfordringene for utlen-dingsforvaltningen foran. Ankomstprognosene erforbundet med stor grad av usikkerhet. Bosettingsbe-hovet på 4 000 personer fra mottak som er lagt tilgrunn i saldert budsjett opprettholdes. De økteankomstene får konsekvenser for bosettingen først i2009 på grunn av saksbehandlingstid frem til evt.vedtak om opphold i Norge. I 2009 antas det å blibehov for å bosette om lag 7 700 personer fra mottak,gitt fortsatt høye ankomsttall. I tillegg kommer boset-ting av overføringsflyktninger og familiegjenforente.Det medfører et langt høyere bosettingsbehov enn ide senere år. For å opprettholde nivået på bosettingeni 2008, og for å forberede og legge til rette for en storøkning i bosettingsbehovet i 2009, foreslås det å økebevilgningen til Integrerings- og mangfoldsdirekto-ratet (IMDi) med 9 mill. kroner. Innenfor denne ram-men vil det i samråd med KS bli iverksatt en rekketiltak for å stimulere til økt bosetting.

Bevilgningen på kap. 650 post 1 foreslås økt med9 mill. kroner.



K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser tilforslag om å øke antallet kvoteflyktninger med 500,nærmere omtalt under kap. 651 post 60.



8.10 Kap. 651 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

8.10.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling, integrering og mangfold, kan overføres

SAMANDRAG

Utgifter til gjennomføring av norskprøverAID tok over det faglige ansvaret for opplærin-

gen i norsk og samfunnskunnskap fra Kunnskapsde-partementet fra 1. januar 2007. Bevilgningen på kap.651 post 21 går til kunnskapsutvikling og til å utvikleog gjennomføre Norskprøve 1, 2 og 3 for voksne inn-vandrere.

Flere går opp til avsluttende norskprøver nå enntidligere. I 2007 var det om lag 7 000 som meldte segopp til avsluttende prøve, mot 3 500 i 2004. Anslagetfor antall prøver som skal gjennomføres i 2008 økestil 8 500. Dette fører til at utgiftene til å gjennomføreprøvene øker i forhold til saldert budsjett 2008.

Bevilgningen under kap. 651 post 21 foreslås pådenne bakgrunn økt med 4,4 mill. kroner.

Evaluering av språkkartlegging av førskolebarnForsøksordningen med systematisk språkkartleg-

ging på helsestasjon av alle fireåringer i 12 kommu-ner er videreført i 2008. Det har fra starten av vært enforutsetning at ordningen skal evalueres for å få etgrunnlag for å vurdere hvorvidt språkkartleggings-verktøyet SPRÅK 4 bør implementeres på landsbasisi det ordinære tilbudet på helsestasjonenes fireårs-konsultasjon. I St.prp. nr. 1 (2007–2008) for Arbeids-og inkluderingsdepartementet heter det at "forsøketvidereføres med 10 mill. kroner i 2008 og vil bli eva-luert".

Det foreslås å omdisponere 800 000 kroner frakap. 651 post 62 til kap. 651 post 21 for å dekke utgif-tene for den vedtatte evalueringen av bruken avSPRÅK 4 i språkkartleggingen av fireåringer på hel-sestasjon, jf. omtale under kap. 651 post 62.

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med5,2 mill. kroner.

Kap. Post Formål Kroner650 Integrerings- og mang-

foldsdirektoratet1 Driftsutgifter, forhøyes

med ............................. 12 100 000fra kr 144 600 000 til kr 156 700 000"

126 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008



8.10.2 Post 22 Faglig og pedagogisk utvikling i opplæring i norsk og samfunnskunnskap

SAMANDRAG

Arbeids- og inkluderingsdepartementet eransvarlig for gjennomføring av tiltak nummer 18"Bevisstgjøring av nyankomne innvandrere omkjønnslemlestelse og konsekvensene" i Handlings-plan mot kjønnslemlestelse. En del av bevilgningentil dette tiltaket ligger på Barne- og likestillingsde-partementets budsjett og foreslås overført tilArbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett.

Bevilgningen på kap. 651 post 22 foreslås øktmed 750 000 kroner mot tilsvarende reduksjon påkap. 840 post 21.



8.10.3 Post 60 Integreringstilskudd, kan overføres

Integreringstilskuddet skal dekke de gjennom-snittlige utgiftene kommunene har ved bosetting ogintegrering av flyktninger i bosettingsåret og de nestefire årene. Tilskuddet skal medvirke til at kommu-nene gjennomfører et planmessig og aktivt boset-tings- og integreringsarbeid, slik at flyktningene sna-rest mulig får arbeid og blir i stand til å forsørge segselv.

Det er bevilget 2 927,1 mill. kroner på kap. 651post 60. Bevilgningen er basert på at 6 320 personervil utløse integreringstilskudd i 2008; 4 000 fra mot-tak, 1 120 kvoteflyktninger og 1 200 familiegjenfor-ente. Prognosene for 2008 er usikre. Anslag for antallasylankomster øker og det er større vanskelighetermed å skaffe nok vedtaksplasser for bosetting. Boset-tingsprognosen på 4 000 personer fra mottak i 2008videreføres.

Økningen i vedtaksproduksjon i Utlendingsdi-rektoratet (UDI) etter tilleggsbevilgningen i 2007kom sent på året og de fleste som fikk vedtak omoppholdstillatelse blir derfor ikke bosatt før i 2008.Dette fører til at antallet som kom inn i integrerings-tilskuddsordningen i 2007 ble lavere enn tidligereberegnet. Dette fører til at antall som utløser år-2-til-skudd i 2008 er redusert. Reduksjonen i antall førerogså til at det utløses færre skoletilskudd i 2008.

Dette innebærer at utgiftene kan reduseres med82,7 mill. kroner.

Det er store bosettingsutfordringer i 2008, ogdisse øker i 2009. Det er svært viktig å sikre rask og

god bosetting i landets kommuner for å korte nedbotiden i statlige mottak og lette overgangen tilutdanning, arbeid og økonomisk selvhjulpenhet.Enkelte kommuner har avslått å ta i mot det antalletbosettingsklare IMDi har anmodet om. En begrun-nelse har bl.a. vært manglende kostnadskompensa-sjon. På denne bakgrunn ønsker Regjeringen å jus-tere satsene i integreringstilskuddet som følger denenkelte som blir bosatt, slik at størrelsen på tilskuddetblir mer i tråd med det som kommunesektoren menerer den gjennomsnittlige kostnaden ved bosetting ogintegrering. Det foreslås at det samlede tilskuddetøkes fra 496 000 kroner til 515 000 kroner for voksnefra 1. juli 2008, med en budsjetteffekt i 2008 på 50mill. kroner. Bevilgningen foreslås på denne bak-grunn økt med 50 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 651 post 60redusert med 32,7 mill. kroner.



K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser tilat kvoten av overføringsflyktninger fra FNs høykom-missær for flyktninger (UNHCR) nå er 1 200. D e t t em e d l e m vil presisere at Norge må overholde våreinternasjonale forpliktelser og at FNs høykommissærfor flyktninger (UNHCR) tidligere har meldt om etstort behov for at land tar imot flere flyktninger.D e t t e m e d l e m mener Norge har en moralsk pliktoverfor mennesker som risikerer forfølgelse i hjem-landet sitt. D e t t e m e d l e m mener at vi ytterligerebør øke kvoten av overføringsflyktninger fraUNHCR til 1 700 i året.



8.10.4 Post 61 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Fra 1. september 2005 ble tilskuddet til opplæ-ring i norsk og samfunnskunnskap for voksne inn-vandrere lagt om fra en timebasert ordning til en ord-

Kap. Post Formål Kroner651 Bosetting av flyktninger

og tiltak for innvandrere60 Integreringstilskudd, kan

overføres, forhøyes med 30 100 000fra kr 2 927 100 000 til kr 2 957 200 000"

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 127

ning basert på tilskudd per person (per capita). Perso-ner som fikk oppholds- eller arbeidstillatelse før1. september 2005 utløser i en overgangsfase på femår tilskudd etter en ordning som er lik den gamle til-skuddsordningen. Overgangsordningen vil væreutfaset i 2010.

Tall fra Grunnskolenes informasjonssystem(GSI) viser at overgangsordningen utfases langsom-mere enn tidligere forventet, og at kostnadene forinneværende år dermed blir større enn lagt til grunn isaldert budsjett. For å dekke forventede utgifter tilovergangsordningen i 2008 foreslås det å øke bevilg-ningen på posten med 103,4 mill. kroner.

Som følge av en reduksjon i anslaget over antalldeltakere i per capita-ordningen foreslås det å redu-sere bevilgningen på posten med 32,8 mill. kroner.

Økningen i antallet asylankomster, medfører atprognosen for antall personer som faller inn undermålgruppen for norskopplæring i mottak øker. Deforventede utgiftene til norskopplæring i mottak økermed 13,8 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 651 post 61økt med 84,4 mill. kroner.






8.10.5 Post 62 Kommunale innvandrertiltakSAMANDRAG

Det foreslås å omdisponere 800 000 kroner frakap. 651 post 62 til kap. 651 post 21 for å dekke utgif-tene for den vedtatte evalueringen av bruk av SPRÅK4 i språkkartleggingen av fireåringer på helsestasjon,jf. omtale under kap. 651 post 21.



8.10.6 Post 71 Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e ,K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e viser til atden katolske kirke i Norge legger ned en stor innsatsfor å dekke ulike sosiale, kulturelle og åndeligebehov for den store gruppen av arbeidsinnvandrerefra Polen og Litauen, over 100 000 personer. D i s s em e d l e m m e r har merket seg at arbeids- og inklude-ringsministeren i Stortingets spørretime 6. februarogså var enig i dette, og mente at det faktiske beløpetsom den katolske kirke fikk i støtte til sitt integre-ringsarbeid nok var for lite i forhold til både behov ogbetydning av arbeidet. D i s s e m e d l e m m e r vilderfor fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake istatsbudsjettet for 2009 med forslag om økt støtte tilinnsatsen som Den katolske kirke legger ned for inte-grering av arbeidsinnvandrere i Norge."

8.11 Kap. 3651 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

8.11.1 Post 1 Integreringstilskudd til overføringsflyktninger, ODA-godkjente utgifter





og tiltak for innvandrere61 Opplæring i norsk og

samfunnskunnskap for voksne innvandrere, forhøyes med .............. 90 000 000fra kr 1 238 700 000 til kr 1 328 700 000"


og tiltak for innvandrere1 Integreringstilskudd for

overføringsflyktninger, ODA-godkjente utgifter, forhøyes med ............... 29 000 000fra kr 64 585 000 til kr 93 585 000"

128 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

8.11.2 Post 2 Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente utgifter

SAMANDRAG

Visse innenlandske utgifter knyttet til norskopp-læring for asylsøkere i mottak kan i henhold til ret-ningslinjene fra OECD/DAC (Development Assis-tance Commitee) godkjennes som offisiell utvi-klingshjelp (ODA-godkjente utgifter). Utgiftene tilnorskopplæring i mottak er beregnet til 60 mill. kro-ner, 13,8 mill. kroner høyere enn anslått i saldert bud-sjett, jf. omtale under kap. 651 post 61. Dette medfø-rer at de ODA-godkjente utgiftene knyttet til tiltaketøker med 11,7 mill. kroner.

Bevilgningen på kap. 3651 post 2 foreslås øktmed 11,7 mill. kroner.



8.12 Kap. 660 Krigspensjon8.12.1 Post 71 Tilskudd, sivile,


AnslagsendringBevilgningen er på 530 mill. kroner. På bakgrunn

av utviklingen hittil i år forventes en reduksjon iutbetalingene i 2008. Dette skyldes justerte forutset-ninger om gjennomsnittlig antall mottakere og gjen-nomsnittlig pensjon. På bakgrunn av dette foreslåsbevilgningen redusert med 15 mill. kroner.

Krigspensjon til barn fra Holen skole og "hulebarna" i Finnmark

En ekspertgruppe har på oppdrag fra Arbeids- ogvelferdsdirektoratet utarbeidet en oppdatert, samletpsykiatrisk vurdering om senvirkninger av krigspå-kjenninger hos barn. Ekspertgruppen mener at det erargumenter for at presumsjon som prinsipp for årsak-svurdering kan innføres der det dreier seg om spesieltalvorlige, og enhetlige gruppepåkjenninger og dekrigsrelaterte psykiske skadene er spesifikke.

På bakgrunn av rapporten fra ekspertgruppen, ogArbeids- og velferdsdirektoratets tilråding, forslårRegjeringen at det blir foretatt en ny gjennomgang avtidligere avslagssaker vedrørende barn fra Holenskole, med sikte på en omlegging av praksis i sakerom krigspensjon for de av barna som var utsatt fordirekte bombing i oktober 1944 og som har fått påvistpsykisk skade forenlig med posttraumatisk stressli-delse (PTSD). Det legges opp til at tilsvarendeomlegging av praksis også gjøres gjeldende i forholdtil andre barn i Norge som var utsatt for direkte bom-bing under den andre verdenskrig. Arbeids- og vel-

ferdsdirektoratet vil i den forbindelse også foreta enny gjennomgang av sakene til de såkalte "hulebarna"i Finnmark, og vurdere om noen av disse sakene vilkunne komme inn under de kriteriene som det er lagtopp til med hensyn til barna fra Holen skole.

Regjeringen foreslår at omleggingen av praksisgjøres gjeldende fra 1. mars 2008, og gis virkninginntil tre år tilbake i samsvar med vanlig praksis. Detforeslås videre at omleggingen skal omfatte personersom lever per 1. januar 2008. Forslaget antas å giårlige merutgifter på 630 000 kroner. På grunn avetterbetalinger vil utgiftene i 2008 ble noe høyere,anslagsvis 2,5 mill kroner.

Samlet foreslås bevilgningen på post 71 redusertmed 12,5 mill. kroner.



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t viser til Dokument nr. 8:64 (2006–2007) hvor disse medlemmer fremmet følgende for-slag den 29. mars 2007:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at alle søk-nader om krigspensjon etter 1999, fra personer somvar til stede på Laksevåg og Holen skole den4. oktober 1944, blir tatt opp til ny vurdering".

D i s s e m e d l e m m e r vil peke på at dennesaken fremdeles ligger til behandling i arbeids- ogsosialkomiteen, mer enn ett år etter at den ble lagtfrem.

D i s s e m e d l e m m e r er imidlertid glad for atRegjeringen nå foreslår at det blir foretatt en ny gjen-nomgang av tidligere avslagssaker vedrørende barnfra Holen skole, med sikte på en omlegging av prak-sis i saker om krigspensjon for de av barna som varutsatt for direkte bombing i oktober 1944.

8.13 Kap. 664 Pensjonstrygden for sjømenn8.13.1 Post 70 TilskuddSAMANDRAG

Bevilgningen er på 658 mill. kroner. Bevilgnin-gen består av tilskudd til dekning av krigsfartstilleggmv. etter sjømannspensjonstrygdloven § 15, samt til-skudd som skal dekke trygdens underskudd i henholdtil statsgarantien.

Antall arbeidstakere som trekkes for pensjonsav-gift i 2008 ser ut til å bli noe høyere enn lagt til grunni saldert budsjett 2008. Videre ser grunnlaget forrederiavgift også ut til å bli høyere enn lagt til grunn.Dette innebærer en økning i avgiftsinntektene og der-

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 129

med reduksjon i trygdens underskudd og behovet forstatstilskudd.

Bevilgningen på kap. 664 post 70 foreslås redu-sert med 64 mill. kroner.



8.14 Kap. 666 Avtalefestet pensjon8.14.1 Post 70 TilskuddSAMANDRAG

Bevilgningen er på 1 090 mill. kroner. Veksten iantall pensjonister med AFP i 2008 ser ut til å blilavere enn lagt til grunn i saldert budsjett. I saldertbudsjett er det lagt til grunn en vekst i gjennomsnitt-lig antall pensjonister i 2008 på 11 pst. Veksten ser nåut til å bli på om lag 10 pst. Dette er hovedårsaken tilat det nå forventes lavere utgifter på posten enn bevil-get.




8.15 Kap. 667 Supplerende stønad til personer over 67 år

8.15.1 Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgningSAMANDRAG

Bevilgningen er på 275 mill. kroner. Basert påregnskapstall og statistikk pr. mars 2008 anslås utgif-tene til supplerende stønad ved kort botid nå til 260mill. kroner i 2008. Nedjusteringen skyldes hovedsa-kelig at utgiftene i 2007 ble lavere enn forutsatt - noesom gir et lavere inngangsnivå til 2008 enn forutsatti saldert budsjett.




8.16 Kap. 681 Tilskudd til samiske formål8.16.1 Post 74 Dokumentasjon, formidling mv.SAMANDRAG

Det er i 2008 bevilget 1,3 mill. kroner over et nyttkap. 681 Tilskudd til samiske formål, post 74 Doku-mentasjon, formidling mv. Hovedformålet med til-skuddsposten er å støtte tiltak som har til formål å

innhente, systematisere og formidle samers tradisjo-nelle kunnskap i Norge. I 2008 forutsettes midlene isin helhet tildelt Samisk høgskole, som har utviklet etpilotprosjekt om "Árbediethu" – kartlegging, beva-ring og bruk av samisk tradisjonell kunnskap. Pro-sjektet er planlagt å gå over tre år. Det foreslås ikkebevilgningsendring på posten.



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t er imot enhver form for forskjells-behandling mellom ulike folkegrupper i Norge, oggikk derfor i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2007–2008) innfor å kutte hele posten. D i s s e m e d l e m m e r ernemlig av den oppfatning at det er urimelig å ha enegen budsjettpost for kartlegging, dokumentasjon ogvidereføringer av samers tradisjonelle kunnskap, nårdet ikke finnes tilsvarende budsjettposter for andregrupper.

D i s s e m e d l e m m e r er verken imot samereller samisk kultur, og mener at samene faktisk er enav de minoritetene som fungerer best i det norskesamfunnet. Det å gi samene demokratiske tilleggsret-tigheter skaper imidlertid en farlig presedens, fordisamene ikke er i nærheten av å være den størsteminoriteten i Norge. Særlig i Oslo-området finnes detmange grupper som over tid kan gjøre krav på desamme rettighetene Stortinget på feil grunnlag hargitt samene, hvis denne politikken blir videreført iårene som kommer.

D i s s e m e d l e m m e r viser til svar på spørsmål24 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon av19. mai 2008, der det kommer frem at det hittil i årikke har blitt tildelt midler fra posten. D i s s e m e d -l e m m e r vil på denne bakgrunn redusere postenmed 1,3 mill. kroner i forhold til Regjeringens opp-legg, og konstaterer at posten dermed faller bort.

D i s s e m e d l e m m e r foreslår å reduserebevilgningen med 1,3 mill. kroner i forhold til Regje-ringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 1,3 mill.kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.



Kap. Post Formål Kroner681 Tilskudd til samiske

formål74 Dokumentasjon, formid-

ling mv., nedsettes med 1 300 000fra kr 1 300 000 til kr 0"

130 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

8.17 Kap. 690 Utlendingsdirektoratet8.17.1 Post 1 DriftsutgifterSAMANDRAG

Det er i St.prp. nr. 1 (2007–2008) for Arbeids- oginkluderingsdepartementet forutsatt at Utlendingsdi-rektoratet (UDI) i 2008 skal behandle 7 500 asylsa-ker (herav 2 000 restanser) og 98 000 oppholdssaker(herav 8 000 restanser).

Den reviderte ankomstprognosen for antall asyl-søkere tilsier at UDI vil motta 10 500 nye søknader i2008, en økning på 5 000 saker i forhold til det somble lagt til grunn i saldert budsjett for 2008. Progno-sen for søknader om opphold etter utlendingslovenog statsborgerskapsloven som mottas av UDI er sam-tidig nedjustert fra 90 000 til 82 500 saker. Progno-sene er forbundet med stor grad av usikkerhet.

Den betydelige økningen i antall asylankomstermedfører store utfordringer for UDI. Den er ressurs-krevende og gjør det meget krevende å ha en aksep-tabel saksbehandlingstid. Det er bl.a. nødvendig årekruttere og bygge opp saksbehandlingskapasitetenså raskt som mulig for å kunne ta unna det økte saks-tilfanget.

For at UDI skal kunne behandle like mange asyl-søknader som direktoratet mottar i 2008, er det behovfor å øke bevilgningen med 65 mill. kroner. Det er dalagt til grunn at ressursene som frigjøres i UDI somfølge av den forventede reduksjonen i antall opp-holdssaker i stedet benyttes til å behandle asylsaker.Det forutsettes i tillegg en produktivitetsvekst utoverdet som allerede er lagt til grunn i St.prp. nr. 1 (2007–2008). For å forbedre produktiviteten må UDI gjen-nomføre endringer og forenklinger i saksbehand-lingsrutinene, uten at det går utover nødvendige kravtil rettssikkerhet. UDI vil gjennomgå saksbehand-lingsrutinene i alle ledd for å vurdere effektivise-ringsmuligheter. På kort sikt vil det imidlertid værestor usikkerhet med hensyn til mulighetene for effek-tivisering, ikke minst fordi UDI vil ha en høy andelnye medarbeidere i 2. halvår 2008.

Regjeringen foreslår å styrke returarbeidet, blantannet ved å styrke norske utenriksstasjoner med spe-sialutsendinger fra utlendingsforvaltningen. Disse vilfå ansvar for tiltak for å hindre menneskesmugling,verifisere opplysninger i opprinnelsesland og tilrette-legge for uttransportering av personer med ulovligopphold. 2008-styrkingen er 3 mill. kroner, med 10mill. kroner som helårsvirkning. Midlene skal forde-les mellom AID, JD og UD. Endelig fordeling vil bliavklart mellom de berørte departementene i forbin-delse med omgrupperingsproposisjonen 2008.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 690 post 1økt med 68 mill. kroner.



K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser tilat kvoten av overføringsflyktninger fra FNs høykom-missær for flyktninger (UNHCR) nå er 1 200. D e t t em e d l e m vil presisere at Norge må overholde våreinternasjonale forpliktelser og at FNs høykommissærfor flyktninger (UNHCR) tidligere har meldt om etstort behov for at land tar imot flere flyktninger.D e t t e m e d l e m mener Norge har en moralsk pliktoverfor mennesker som risikerer forfølgelse i hjem-landet sitt. D e t t e m e d l e m mener at vi ytterligerebør øke kvoten av overføringsflyktninger fraUNHCR til 1 700 i året.

D e t t e m e d l e m viser videre til at restanseneog saksbehandlingstiden av mer kompliserte saker iUtlendingsdirektoratet har økt de siste årene og at detderfor er et stort behov for økte bevilgninger. D e t t em e d l e m vil peke på at rask saksbehandling er vik-tig for å hindre at en usikker situasjon strekker ut i tid.Lang saksbehandling er særlig problematisk i sakerder barn er involvert. D e t t e m e d l e m mener derforat det er viktig å sette inn tiltak for å redusere saksbe-handlingstiden, og foreslår på denne bakgrunn atbevilgingen økes med 10 mill. kroner.



8.17.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak

SAMANDRAG

Økt gjennomsnittlig belegg i statlige asylmottakBevilgningsbehovet på posten avhenger av

belegget (gjennomsnittlig antall personer i mottak).Dette påvirkes av en rekke faktorer, herunder antallpersoner som søker asyl, saksbehandlingstid i asylsa-ker, andel innvilgelser/avslag, bosettingstakt ogeffektuering av avslag. Prognosene for belegget erpreget av stor usikkerhet, og bevilgningsbehovet påposten vil ofte endre seg i løpet av budsjettperioden.

Saldert budsjett 2008 er basert på et gjennom-snittlig belegg i mottak på 5 175 personer, mens de

Kap. Post Formål Kroner690 Utlendingsdirektoratet

1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................. 79 500 000fra kr 540 400 000 til kr 619 900 000"

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 131

økte asylankomstene (jf. omtale over) tilsier at gjen-nomsnittsbelegget trolig vil ligge rundt 8 750 perso-ner. Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn øktmed 438,2 mill. kroner i 2008.

Styrking av vertskommunekompensasjonenVed behandlingen av kommuneøkonomiproposi-

sjonen for 2008 uttalte komiteens flertall i Innst. S.nr. 231 (2006–2007) følgende:

"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeider-partiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, KristeligFolkeparti, Senterpartiet og Venstre, er opptatt av atkommuner som har asylmottak får kompensert for demerkostnader dette fører til. Flertallet mener atRegjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for2008 bør komme tilbake til dette, slik at man får enreell kostnadsdekning av de merutgifter vertskom-munene har."

Som omtalt i kommuneproposisjonen for 2009foreligger det nå en rapport på bestilling fra Arbeids-og inkluderingsdepartementet som tar for seg hvilkeutgifter som er knyttet til å ha asylmottak i en kom-mune. Rapporten konkluderer blant annet med atvertskommunekompensasjonsordningen som admi-nistreres over kap. 690 post 21 ikke fullt ut dekkerkommunenes gjennomsnittlige merutgifter. Denneordningen er ment å dekke vertskommunenes gjen-nomsnittlige utgifter knyttet til administrasjon, tolk,helse og barnevern. Ordningen ble styrket med 10mill. kroner i 2008-budsjettet.

Regjeringen foreslår å styrke vertskommune-kompensasjonen med 18,5 mill. kroner med virkningfra 1. juli 2008. Helårsvirkningen for 2009 er 37 mill.kroner. Vertskommunenes gjennomsnittlige utgiftertil administrasjon, tolk, helse og barnevern vil meddette bli kompensert fullt ut.

Styrking av tilbudet for enslige mindreårige asylsøkere i statlige mottak

FNs barnekomité anbefalte i 2005 at tilbudet imottak for enslige mindreårige bør bedres, både medtanke på ressurser og de ansattes kompetanse. Komi-teen uttalte blant annet at bistanden og omsorgen somgis til enslige mindreårige asylsøkere bør være påsamme nivå som i institusjoner innenfor barnevernet.Som det fremgår av Ot.prp. nr. 28 (2007–2008)ønsker Regjeringen å gi de enslige mindreårige asyl-søkerne et tilbud som ivaretar deres spesielle behovog som er kvalitetsmessig like godt som det tilbudsom gis til andre barn det offentlige har omsorgsan-svar for. Barnevernet overtok derfor i desember 2007ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere under 15år.

Den aller første fasen barna er i Norge vil debefinne seg i et eget transittmottak, i påvente avasylintervju og eventuell alderstest. Tiden i transitt-mottak vil normalt være opp mot fire uker. Innholds-messig er det stor forskjell på transittmottak og bar-nevernets omsorgssentre. Regjeringen vil reduseredenne forskjellen. En styrking av tilbudet i den førstefasen barna er i landet vil bidra til å forebygge psyko-sosiale problemer og til å skape grunnlaget for en godog trygg livssituasjon.

Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningenmed 10 mill. kroner for å bedre tilbudet til ensligemindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år i transitt-mottak, samt i de ordinære mottakene for dennegruppen.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 690 post 21økt med 466,7 mill. kroner.



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t viser til at Fremskrittspartiet frem-met et komplett forslag til ny norsk utlendingslov iInnst. O. nr. 42 (2007–2008), og at forslaget innebaren kraftig innstramning av norsk innvandrings- ogintegreringspolitikk. Mens Regjeringens signaler påasylområdet på kort tid har doblet antall asylsøkeretil Norge, ville d i s s e m e d l e m m e r s politikk førttil en sterk reduksjon i antall asylankomster. D i s s em e d l e m m e r vil også vise til at antall familieinn-vandringer til Danmark ble redusert til en tredjedeletter at Danmark innførte 24-årsgrense og tilknyt-ningskrav, slik Fremskrittspartiet foreslo i Innst. O.nr. 42 (2007–2008). D i s s e m e d l e m m e r s inn-stramninger på innvandringsområdet ville gitt bety-delige besparelser, og d i s s e m e d l e m m e r kutterderfor kraftig i hvert eneste alternative statsbudsjett.D i s s e m e d l e m m e r mener imidlertid at et revi-dert nasjonalbudsjett må ta utgangspunkt i gjeldendepolitikk. D i s s e m e d l e m m e r viser til at den nyeutlendingsloven først er planlagt å tre i kraft 1. januar2010, og mener det bør strammes kraftig inn på inn-vandringspolitikken innen den tid. D i s s e m e d -l e m m e r vil på denne bakgrunn fremme følgendeforslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag tillovendring slik at familiegjenforening bare kan inn-vilges til ektefelle over 24 år og ugifte barn under 15år."

132 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag tillovendring slik at familiegjenforening skal skje i detland man samlet sett har størst tilknytning til."

"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag tillovendringer slik at ordningen med opphold på såkalthumanitært grunnlag innskjerpes."

"Stortinget ber Regjeringen foreta en utredningav kostnadene ved vår tids asyl-, flyktninge- og inn-vandringspolitikk, og legge frem en stortingsmeldingom de langsiktige konsekvenser og virkninger på detnorske samfunn av et voksende antall ikke-vestligeinnvandrere."

D i s s e m e d l e m m e r viser til Innst. O. nr. 44(2006–2007), samt §§ 77 og 78 i d i s s e m e d l e m -m e r s utlendingslov i Innst. O. nr. 42 (2007–2008),og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag tillovendring slik at søknaden i utlendingssaker avslåsdersom søker eller referanseperson nekter å la segDNA-teste. Resultatene fra slik DNA-test lagres i etnasjonalt DNA-register."

"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag tillovendring slik at søknaden i utlendingssaker avslåsdersom søker eller referanseperson nekter å la segaldersteste. For å forhindre bla. barnebruder, åpnesdet for rutinemessige aldersundersøkelser også isaker der det kan reises tvil om hvorvidt voksen asyl-søker eller familieinnvandrer har oppgitt korrektalder."

D i s s e m e d l e m m e r vil for øvrig vise til sinemerknader til Ot.prp. nr. 75 (2006–2007) i Innst. O.nr. 42 (2007–2008).

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e visertil at budsjettets prognoser for 2008 var at ca. 5 500asylsøkere ville komme til Norge. Prognosene nåviser mer enn det dobbelte, dvs. at ca. 12 000 perso-ner vil søke om asyl. D i s s e m e d l e m m e r merkerseg at antallet enslige asylsøkere som ankommerNorge også har en prosentvis kraftig vekst. D i s s em e d l e m m e r ser at årsakene til at flere kommer tilNorge kan være mange. Den viktigste synes imidler-tid å være at Regjeringens uklare signaler til omver-denen har skapt et inntrykk av at norsk politikk ervesentlig liberalisert, for eksempel ved at terskelenfor omgjøring av vedtak er senket og at terskelen fortilknytning til riket er redusert. Dette bekreftes også

av direktøren i UDI, Ida Børresen, i Dagsavisen21. mai da. D i s s e m e d l e m m e r har lenge advartmot denne politikken, blant annet fordi vi har fryktetat enda flere fattige mennesker selger det siste de hari håp om et nytt liv i Norge, for så å oppdage at detikke er grunnlag for opphold. D i s s e m e d l e m m e rhar også advart mot at politikken som retter seg motmindreårige barns mulighet til opphold også vil økeantallet "ankerbarn", dvs. at voksne mennesker bru-ker barn som døråpnere til Norge. D i s s e m e d -l e m m e r konstaterer at dette også har skjedd.D i s s e m e d l e m m e r viser til at Regjeringen måøke dette budsjettet med 704 mill. kroner for å hånd-tere den økte asylstrømmen.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer på denne bak-grunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å etablere et"kjæremålsutvalg" i saker der søker anker saken innfor UNE fordi søker mener å ha nye opplysninger omsaken. Saken skal behandles innen en svært kort tids-frist. Avvises saken av "kjæremålsutvalget", ansessaken ferdigbehandlet."

"Stortinget ber Regjeringen sørge for å innføreDNA-testing av søker og referanseperson når det ernødvendig å fastslå om det eksisterer en familierela-sjon. DNA-testing skal bare gjelde dersom de øvrigeopplysningene i saken ikke gir grunnlag for medrimelig sikkerhet å fastslå familierelasjonen."

"Stortinget ber Regjeringen innføre alderstestingfor utlendinger i de saker der det er fremmet søknadom asyl eller familiegjenforening, og der det ikke ermulig å fastslå med rimelig sikkerhet om utlendingener yngre enn 18 år."

"Stortinget ber Regjeringen endre vilkårene forfamilieetablering/-gjenforening med følgendeutgangspunkt:

– Underholdskravet settes til et reelt økonomisknivå i samsvar med det som en på andre områderregner som nødvendig for livsopphold.

– Den som søker familiegjenforening/-etablering,skal ikke ha mottatt sosial støtte eller annen kom-munal økonomisk støtte ett år før søknaden.

– Den som søker familiegjenforening/-etablering,skal ikke ha mottatt statlig eller kommunalbostøtte ett år før søknaden.

– Der personen er varig ufør, settes kravet tilunderhold lavere."

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 133

"Stortinget ber Regjeringen endre regelverketslik at terskelen for å kunne få oppholdstillatelse etteranmodning om omgjøring av endelig vedtak hevesfra "sterke menneskelige hensyn" til "særlig sterkemenneskelige hensyn"."

"Stortinget ber Regjeringen stramme inn regel-verket overfor enslige mindreårige til å gjelde opp til17-års alder, ikke 18-års alder som i dag."

"Stortinget ber Regjeringen reversere forskrifts-endringen som innebærer en sterkere vektlegging avbarns tilknytning til riket."

D i s s e m e d l e m m e r mener at et nøkternt inn-sparingsproveny av våre tiltak vil være om lag 250mill. kroner.



8.17.3 Post 22 Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse

SAMANDRAG

UDI har ansvaret for å intervjue asylsøkere ogbenytter seg av tolker i forbindelse med gjennomfø-ringen av intervjuene. I tillegg til asylintervjuet harasylsøkere, med visse unntak, anledning til å gi enskriftlig forklaring, en såkalt egenerklæring, førintervjuet. Denne ordningen medfører utgifter tiloversettelse. Bevilgningen på posten skal også dekkeutgifter til oversettelse av originaldokumenter somUDI mener bør oversettes til norsk. Det gjelder origi-naldokumenter som søkeren, politiet eller andreinstanser har lagt ved i saken. Formidling av positivevedtak dekkes også over posten.

Bevilgningen i saldert budsjett 2008 er basert påat 5 500 personer vil søke asyl, og at 80 pst. av dissevil bli intervjuet. Disse forutsetningene er i lys avutviklingen hittil i 2008 endret til at 10 500 personervil søke asyl og at 75 pst. av disse vil bli intervjuet.






8.17.4 Post 73 Gjenbosetting av flyktninger – støttetiltak




8.17.5 Post 75 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet




21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak, for-høyes med .................. 266 700 000fra kr 685 700 000 til kr 952 400 000"


22 Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse, for-høyes med .................... 13 600 000fra kr 26 000 000 til kr 39 600 000"


73 Gjenbosetting av flykt-ninger - støttetiltak, kan nyttes under kap. 651 post 60, forhøyes med 2 400 000fra kr 5 700 000 til kr 8 100 000"

134 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008


8.18 Kap. 3690 Utlendingsdirektoratet8.18.1 Post 3 Reiseutgifter for flyktninger til og

fra utlandet, ODA-godkjente utgifterK o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser til

forslag om å øke antallet kvoteflyktninger med 500,nærmere omtalt under kap. 651 post 60.



8.18.2 Post 4 Statlige mottak, ODA-godkjente utgifter

Visse innenlandske utgifter knyttet til mottak avasylsøkere og flyktninger kan i henhold til OECD/DACs (Development Assistance Committee) statis-tikkdirektiver godkjennes som offisiell utviklings-hjelp (ODA-godkjente utgifter).

Av den samlede bevilgningsøkningen på 466,7mill. kroner over kap. 690 post 21 vil om lag 158,7mill. kroner kunne rapporteres som utviklingshjelp.Det er da lagt til grunn at 85 pst. av asylsøkerne antaså komme fra ODA-godkjente land og at 40 pst. avmottaksbeboerne antas å ha vært i mottak i under ettår.






8.18.3 Post 6 Gjenbosetting av flyktninger – støttetiltak, ODA-godkjente utgifter




8.19 Kap. 691 Utlendingsnemnda8.19.1 Post 1 DriftsutgifterSAMANDRAG

Endringer i saksinngangen for asyl- og oppholds-saker får senere virkning for Utlendingsnemnda(UNE) enn for Utlendingsdirektoratet (UDI). For2008 vil den økte asyltilstrømningen medføreanslagsvis 500 ekstra asylsaker til behandling i UNE.Deler av det bevilgningsmessige merbehovet dettemedfører kan dekkes innenfor rammene av overførtubrukt bevilgning fra 2007. På noe lengre sikt vilankomstøkningen ha betydelig innvirkning for saks-mengden også i UNE.

Bevilgningen på kap. 691 post 1 foreslås økt med2,3 mill. kroner.




75 Reiseutgifter for flyktnin-ger til og fra utlandet, kan overføres, forhøyes med 3 150 000fra kr 11 800 000 til kr 14 950 000"


3 Reiseutgifter for flykt-ninger til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter, forhøyes med ............... 3 150 000fra kr 11 550 000 til kr 14 700 000"


4 Statlige mottak, ODA-godkjente utgifter, for-høyes med ................... 118 700 000fra kr 233 145 000 til kr 351 845 000"


6 Gjenbosetting av flyktnin-ger - støttetiltak, ODA-god-kjente utgifter, forhøyes med ................................ 2 400 000fra kr 5 710 000 til kr 8 110 000"

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 135

8.20 Kap. 2541 Dagpenger8.20.1 Post 70 Dagpenger, overslagsbevilgningSAMANDRAG

Bevilgningen til utbetalinger av dagpenger i2008 er på 4 781 mill. kroner. Utviklingen i utbetalin-gene hittil i 2008 viser en nedgang sammenlignetmed samme periode i 2007. Dette har sammenhengmed at utviklingen på arbeidsmarkedet har værtbedre enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2008.For en nærmere vurdering av situasjonen på arbeids-markedet vises det til omtale i St.meld. nr. 2 (2007–2008) Revidert nasjonalbudsjett 2008.

Som følge av en forventet lavere ledighet enn lagttil grunn i saldert budsjett 2008 er det grunnlag for åredusere bevilgningen for 2008.

Bevilgningen under kap. 2541 post 70 foreslåsredusert med 681 mill. kroner til 4 100 mill. kroner.



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e visertil vårt alternative budsjett for 2008 og følger oppøkningen til fem ventedager før utbetaling av dag-penger.



K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i mener at utviklingen over tid i permitterin-ger nå bør gjøre det forsvarlig å avvikle den særskilteforskriften om dagpengeplikt ved permittering, og istedet legge til grunn lovens normalkrav om dagpen-geperiode på 26 uker. D e t t e m e d l e m viser videretil at fiskeindustrien har særskilt liberale regler fordagpengeperiode ved permittering, og mener atutviklingen i arbeidsmarkedet tilsier at også dissereglene skjerpes inn, fra dagpengeperiode på 2 år til1 år. D e t t e m e d l e m vil på denne bakgrunn redu-sere bevilgningen til dagpenger med 3,3 mill. kroner.



K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser tilat Stortinget tidligere har uttrykt at det "normale"skal være at folketrygden betaler dagpenger i 26 ukerfor permitterte arbeidstakere. Ut fra konjunktursitua-sjonen er det der riktig å gå tilbake til det "normale"kravet på 26 uker. D e t t e m e d l e m finner det ogsåriktig å gå tilbake til ordningen med 5 ventedager idagpengeordningen. Også dette kan begrunnes ut fraRegjeringens konklusjoner om at utviklingen påarbeidsmarkedet har vært bedre enn lagt til grunn iNasjonalbudsjettet for 2008.



8.21 Kap. 2542 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.

8.21.1 Post 70 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs, overslagsbevilgning

SAMANDRAG

Posten dekker utgifter for staten i henhold tilloven om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs.Målsettingen er å sikre utbetaling av krav på lønn ogannet vederlag for arbeid i tjenesteforhold som ikkedekkes pga. arbeidsgivers konkurs.

Utbetalingene gjennom lønnsgarantiordningen ersterkt konjunkturavhengig og det er først og fremstantallet konkurser på landsbasis, antallet ansatte oglønnsnivået for disse som påvirker den samlede utbe-taling. Økonomien i det enkelte bo har også storbetydning for utbetalingene og mulighetene for inn-kreving av dividende.

Kap. Post Formål Kroner2541 Dagpenger

70 Dagpenger, overslagsbe-vilgning, nedsettes med 707 000 000fra kr 4 781 000 000 til kr 4 074 000 000"


70 Dagpenger, overslags-bevilgning, nedsettes med ............................. 684 300 000fra kr 4 781 000 000 til kr 4 096 700 000"


70 Dagpenger, overslags-bevilgning, nedsettes med ............................. 709 200 000fra kr 4 781 000 000 til kr 4 071 800 000"

136 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

Tall fra SSB (basert på Konkursregisteret iBrønnøysund) viser at det ble åpnet konkurser i 2 845saker i 2007 mot 3 032 saker i 2006. Tall fra NAVLønnsgaranti viser at det ble mottatt 1 290 nye saker/bo i 2007 mot 1 373 året før, dvs. en nedgang på 6,4pst. Dette er fjerde året på rad at antallet bo medlønnsgarantikrav går ned, etter en oppgang i perioden1998 til 2003.

Anslag for 2008Prognoser fra SSB og andre institusjoner som

vurderer utviklingen i antall konkurser har tidligereforventet en økning i perioden 2006–2007. Talleneviser imidlertid bare en liten endring mellom 2006 og2007 og må ses i sammenheng med at konjunktur-oppgangen har vart noe lengre enn tidligere antatt.Dette har også medført svært lave utbetalinger undergarantiordningen i 2007 i forhold til tidligere år.

Utsiktene for norsk økonomi i 2008 og 2009 erfortsatt gode. Det er imidlertid antatt en viss økning iantall konkurser fremover blant annet som følge aven sterk nyetablering de senere årene. Det er derforbehov for å nedjustere bevilgningen for 2008 til etnivå som ligger betydelig lavere enn i saldert bud-sjett, men likevel noe over de faktiske utgiftene for2007.

Med utgangspunkt i de faktiske utgiftene for2007 (regnskapstall pr. 31. desember 2007) samtovennevnte vurderinger, foreslås det at bevilgningenfor 2008 på kap. 2542, post 70 Statsgaranti for lønns-krav ved konkurs reduseres med 140 mill. kroner.



8.22 Kap. 5704 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.

8.22.1 Post 2 DividendeSAMANDRAG

Dividenden kan til en viss grad ses i sammenhengmed endringene i utbetalingene, samt den generelleøkonomiske situasjon i boene. Innbetalingene relate-rer seg til både inneværende og tidligere års utbeta-linger. Det er således et betydelig etterslep i dividen-den i forhold til utbetalingene.

I 2005, 2006 og 2007 ble det innbetalt dividendetilsvarende 179, 155 og 103 mill. kroner. Som følgeav lave utbetalinger til konkursbo i 2006 og 2007 for-ventes også et fall i dividendeinnbetalingene i 2008.

Med utgangspunkt i utgifter til konkursbo i 2007og de reviderte forventinger for 2008, foreslås det atbevilgningen for 2008 reduseres med 15 mill. kronertil 100 mill. kroner.



8.23 Kap. 2620 Stønad til enslig mor eller far8.23.1 Post 70 Overgangsstønad,

overslagsbevilgningBevilgningen er på 2 295 mill. kroner. Basert på

regnskapstall og statistikk pr. mars 2008 anslås nåutgiftene til overgangsstønad til 2 110 mill. kroner.Utgiftsreduksjonen skyldes i hovedsak endrede for-utsetninger i forhold til gjennomsnittlig antall motta-kere og gjennomsnittlig ytelse. Nedgangen i antallmottakere har trolig sammenheng med utviklingenpå arbeidsmarkedet som har gjort det lettere for ens-lige forsørgere å komme i jobb.

Bevilgningen kap. 2620 post 70 foreslås redusertmed 185 mill. kroner.



8.23.2 Post 72 Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning

SAMANDRAG

Bevilgningen er på 510 mill. kroner. Oppdatertinformasjon viser at utviklingen i antall mottakeremed stønad til barnetilsyn har blitt noe lavere enn tid-ligere lagt til grunn. Nedgangen kan i hovedsak for-klares med inntektsutviklingen, da en stadig størreandel av foreldre med aleneansvar for barn når inn-tektstaket på 6G, som innebærer at det ikke blir gittstønad til barnetilsyn.




8.23.3 Post 73 UtdanningsstønadSAMANDRAG

Bevilgningen er på 78 mill. kroner. Utviklingen iantall mottakere hittil i år viser et lavere antall motta-kere enn tidligere lagt til grunn. Nedgangen har blantannet sammenheng med at flere har tilbakelagt etutdanningsløp før de får overgangsstønad, og at detgode arbeidsmarkedet har medført at flere mottakereav overgangsstønad med aktivitetskrav har mulighe-ten til å være yrkesaktive i stedet for å ta utdanning.


Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 137



8.23.4 Post 76 Forskuttering av underholdsbidrag

SAMANDRAG

Bevilgningen er på 1 060 mill. kroner. Regn-skapstallene for 2007 ble litt lavere enn utgiftsansla-get for 2007, som var lagt til grunn for saldert bud-sjett 2008. Det kan også se ut som om antall barn medforskudd i 2008 vil bli lavere enn tidligere anslått.Disse forholdene gjør at det samlet sett er grunnlagfor å foreslå en reduksjon i bevilgningen på posten.




8.24 Kap. 5700 Folketrygdens inntekter8.24.1 Post 71 Trygdeavgift

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til forslaget om å fjerne avkortingenav pensjon mot inntekt for 68- og 69-åringer fra1. oktober 2008, noe som vil medføre at innbetaltetrygdeavgifter vil øke anslagsvis med 6,3 mill. kroneri 2008. D e t t e m e d l e m foreslår å øke bevilgningenunder dette inntektskapittelet med samme beløp.



K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser tilforslag om samme avkortningsregler mot arbeidsinn-tekt for 68- og 69-åringer omtalt under kap. 2670,samt forslag om reversering av økt trygdeavgift forselvstendig næringsdrivende fra 1. juli 2008, nær-mere omtalt under kapittel 2 i denne innstilling



8.24.2 Post 72 ArbeidsgiveravgiftK o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o g

V e n s t r e vil peke på at det er viktig å legge forhol-dene til rette for at flere bedrifter enn i dag kan ta innlærlinger. En slik tilrettelegging handler om flere fak-torer, der faglig støtte og veiledning til lærebedriftener en av dem. Men også økonomiske incentiver, somå redusere arbeidsgiveravgiften for lærlinger, vilbidra til at flere unge får lærlingplass.

D i s s e m e d l e m m e r foreslår derfor at detbevilges 40 mill. kroner til å halvere arbeidsgiverav-giften for nye lærlinger fra 1. juli 2008.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at grensen forlønnsoppgaveplikt for frivillige organisasjoner harvært underregulert gjennom mange år og fremmer pådenne bakgrunn følgende forslag:




8.25 Kap. 5701 Diverse inntekter8.25.1 Post 73 Refusjon fra bidragspliktigeSAMANDRAG

Bevilgningen er på 455 mill. kroner. Inntektenepå posten må sees i sammenheng med kap. 2620, post76 Forskuttering av underholdsbidrag. Anslagene forrefusjonsinntekter som legges til grunn utarbeides

Kap. Post Formål Kroner5700 Folketrygdens inntekter

71 Trygdeavgift, forhøyes med ............................... 6 300 000fra kr 78 200 000 000 til kr 78 206 300 000"


71 Trygdeavgift, nedsettes med .............................. 35 500 000fra kr 78 200 000 000 til kr 78 164 500 000"


72 Arbeidsgiveravgift, nedsettes med ............... 59 000 000fra kr 116 100 000 000 til kr 116 041 000 000"

138 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

normalt på bakgrunn en prosentsats av det beløp somforventes utbetalt i bidragsforskudd på kap. 2620post 76 i samme periode.

I saldert budsjett 2008 er det lagt til grunn at refu-sjonene vil utgjøre om lag 43 pst. av utgiftene på kap.2620 post 76. Oppdaterte anslag viser at inntekteneforventes å utgjøre om lag 45 pst. av anslått utgifterpå kap. 2620 post 76.

Bevilgningen foreslås økt med 5 mill. kroner til460 mill. kroner.



8.26 Kap. 2650 Sykepenger8.26.1 Post 70 Sykepenger for arbeidstakere mv.,


Bevilgningen som er på 26 750 mill. kroner, fore-slås økt med 180 mill. kroner. Regnskapstall for desiste månedene gir indikasjoner om at sykefraværetigjen kan være på vei oppover, og på denne bakgrunnlegges det nå til grunn en økning i sykefraværet på1,0 pst. på årsbasis sammenlignet med 2007, mot 0-vekst i anslagene som lå til grunn for saldert budsjett2008. Videre er sysselsettings- og lønnsvekstforut-setningene for 2008 også oppjustert siden saldertbudsjett, noe som medvirker til økte sykepenge-anslag. Årsaken til at utgiftsanslagene likevel ikkemå oppjusteres mer enn 180 mill. kroner i forhold tilbevilgningen i saldert budsjett, er at sykefraværet i2007 ble lavere enn forutsatt. Mindreforbruket i 2007gir et lavere inngangsnivå i 2008 med konsekvenserfor de nye anslagene for i år.

Bevilgningen på kap. 2650 post 70 foreslås øktmed 180 mill. kroner.



8.26.2 Post 71 Sykepenger for selvstendige næringsdrivende

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e ,K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e viser til atselvstendige næringsdrivende fra og med 1. juli 2008har rett til svangerskapspenger og foreldrepenger frafolketrygden med 100 pst. dekning (inntil 6 G), rik-tignok finansiert økt trygdeavgift for den sammegruppen. D i s s e m e d l e m m e r viser til at Høyre ogVenstre gikk mot denne økte trygdepremien i sinealternative statsbudsjett for 2008.

D i s s e m e d l e m m e r ønsker en fremtidsrettetnæringspolitikk som virker. D i s s e m e d l e m m e rvil derfor sikre at selvstendig næringsdrivende gislike rettigheter til sosiale ordninger som andrearbeidstakere. En likestilling av disse rettighetene vilogså legge bedre til rette for at flere kvinner vil vågeog evne å starte egen arbeidsplass for seg selv ogandre. Dekningsgraden for selvstendig næringsdri-vendes trygderettigheter er i dag 65 pst. ved omsorgfor egne små barn når det gjelder rett til sykepengerog pleie og omsorgspenger og ved sykdom undersvangerskap. D i s s e m e d l e m m e r viser i denanledning til forslag om endringer i folketrygdlovenm.m. framsatt i Innst. O. nr. 70 (2007–2008) som sik-rer at også disse rettighetene likestilles med vanligearbeidstakeres tilsvarende.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til Regjeringen i inneværende år harøkt trygdeavgiften for selvstendig næringsdrivende,og benyttet inntektene fra dette til å likestille selv-stendig næringsdrivende med arbeidstakere når detgjelder retten til svangerskaps og foreldrepenger.D e t t e m e d l e m mener at trygderettighetene ogsåmå likestilles når det gjelder sykepenger i forbindelsemed graviditet og fødsel, samt omsorgspenger ogpleie- og opplæringspenger.

På denne bakgrunn fremmer d e t t e m e d l e mfølgende forslag:


"Stortinget ber Regjeringen legge fram lovfor-slag som fra 1. oktober 2008 gir selvstendig nærings-drivende, uavhengig av om tilleggsforsikring er teg-net, rett til:

– 100 pst. dekning av sykepenger under svanger-skap (inntil 6 G)

– 100 pst. dekning av omsorgspenger fra 1. dag(inntil 6 G)

– 100 pst. dekning av pleiepenger og opplærings-penger (inntil 6 G)

Samtlige endringer gjennomføres uten at trygde-avgiften for selvstendig næringsdrivende økes."

Kap. Post Formål Kroner2650 Sykepenger

71 Sykepenger for selvsten-dige, overslagsbevilgning, forhøyes med ................. 3 200 000fra kr 1 560 000 000 til kr 1 563 200 000"

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 139

D e t t e m e d l e m har i sitt alternative budsjett-forslag lagt inn til sammen 5,4 mill. kroner for ådekke innføring av slike rettigheter fra 1. oktober2008, hvorav 3,2 mill. kroner vil tilfalle post 71.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gV e n s t r e foreslår videre at selvstendig næringsdri-vende, uavhengig av om tilleggsforsikring er tegnet,fra 1. juli 2008 gis rett til:

a) 100 pst. dekning av sykepenger under svanger-skap (inntil 6 G)

b) 100 pst. dekning av omsorgspenger fra 1. dag(inntil 6 G)

c) 100 pst. dekning av pleiepenger og opplærings-penger (inntil 6 G)

Samtlige endringer gjennomføres uten at trygde-avgiften for selvstendig næringsdrivende økes.



K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e stillerseg imidlertid uforståelig til at en styrking av selv-stendig næringsdrivendes rettigheter skal finansieresved å innføre økt trygdeavgift for den samme grup-pen, slik regjeringspartiene vedtok i forbindelse medstatsbudsjettet for 2008. For 2008 medfører disseendringene en netto besparelse for staten på 35 mill.kroner, hvilket ikke akkurat kan sies å være en styr-king av de selvstendig næringsdrivendes totale øko-nomiske situasjon.

D e t t e m e d l e m foreslår derfor en reverseringav forslaget om økt trygdeavgift for de selvstendignæringsdrivende, nærmere omtalt under kap. 5700post 71 i denne innstilling.

8.26.3 Post 72 Omsorgs- og pleiepenger ved barns sykdom mv.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gV e n s t r e viser til omtale og forslag om bedrede

sosiale rettigheter for selvstendig næringsdrivende,nærmere omtalt under pkt. 8.25.2.



K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til merknad under kap. 2650 post 71,og foreslår å bevilge ekstra 2,2 mill. kroner til dek-ning av omsorgs- og pleiepenger for selvstendignæringsdrivende.



8.26.4 Post 75 Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning

SAMANDRAG

Bevilgningen er på 1 420 mill. kroner. Som følgeav at utbetaling av sykepenger i 2007 ble lavere enntidligere forventet, er anslaget for utbetaling av ferie-penger av sykepenger i 2008 også nedjustert.





71 Sykepenger for selvsten-dige, overslagsbevilgning, forhøyes med ................... 6 400 000fra kr 1 560 000 000 til kr 1 566 400 000"


72 Omsorgs- og pleiepenger ved barns sykdom m.m., overslagsbevilgning, for-høyes med ...................... 4 400 000fra kr 400 000 000 til kr 404 400 000"


72 Omsorgs- og pleiepenger ved barns sykdom m.m., overslagsbevilgning, for-høyes med ...................... 2 200 000fra kr 400 000 000 til kr 402 200 000"

140 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

8.27 Kap. 2652 Medisinsk rehabilitering mv.8.27.1 Post 70 Rehabiliteringspenger,


Bevilgningen som er på 7 960 mill. kroner, fore-slås økt med 275 mill. kroner. Oppjusteringen avutgiftsanslaget skyldes hovedsakelig justerte forut-setninger om gjennomsnittlig antall rehabiliterings-mottakere i 2008, og en viss økning i gjennomsnittligytelse pr. stønadsmottaker.




8.27.2 Post 71 LegeerklæringerSAMANDRAG

Bevilgningen er på 298 mill. kroner. Bevilgnin-gen i saldert budsjett var basert på regnskap og stati-stikk til og med juni 2007. Bevilgningsanslaget ernedjustert som følge av at det har vært færre dialog-møter enn opprinnelig forventet.




8.28 Kap. 2653 Ytelser til yrkesrettet attføring8.28.1 Post 70 Attføringspenger,


Bevilgningen er på 10 348 mill. kroner. Anslagetover utgifter til attføringspenger foreslås nedjustertmed 935 mill. kroner. Bevilgningen i saldert budsjettbygger på anslag foretatt i august 2007, på bakgrunnav regnskapstall og statistikk pr. juni 2007. Nedjuste-ringen skyldes dels at utgiftene i 2007 ble lavere ennforutsatt i saldert budsjett 2008, som følge av en sterkreduksjon i antall mottakere utover høsten 2007.Mindreforbruket i 2007 gir et lavere inngangsnivå i2008 med konsekvenser for de nye anslagene for i år.I tillegg er utviklingen i antall stønadsmottakere i2008 blitt nedjustert sammenliknet med anslagenesom lå til grunn for saldert budsjett. Forventingen omnedgang i antall attføringsmottakere har bl.a. sam-menheng med utviklingen på arbeidsmarkedet, medlav arbeidsledighet og sterk etterspørsel etter arbeids-kraft.




8.28.2 Post 71 Attføringsstønad, overslagsbevilgning

SAMANDRAG

Bevilgningen er på 1 181 mill. kroner. Ettersomutviklingen i antall attføringsmottakere har værtlavere enn tidligere forventet, forventes også utgif-tene til attføringsstønad å bli lavere i 2008 enn tidli-gere lagt til grunn.

Bevilgningen foreslås redusert med 110 mill.kroner.



8.29 Kap. 2655 Uførhet8.29.1 Post 74 Tidsbegrenset uførestønad,


Bevilgningen er på 7 610 mill. kroner. Bevilgnin-gen i saldert budsjett bygger på anslag foretatt iaugust 2007, på bakgrunn av regnskap og statistikkpr. juni samme år. Oppdatert informasjon viser ennoe lavere økning i antall mottakere av tidsbegrensetuførestønad enn tidligere lagt til grunn. Selv om bud-sjettanslaget nå nedjusteres noe, forventes det fortsatten betydelig vekst i antall mottakere av tidsbegrensetuførestønad både i år og til neste år.




K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t viser til representantforslag Doku-ment nr. 8:50 (2005–2006) fra Fremskrittspartiet omat personer med opptjening av rettigheter i folketryg-den beholder forholdsmessige rettigheter til uføre-pensjon også uten tre års forutgående medlemskapved tilbakevending til Norge. D i s s e m e d l e m m e rviser til at Stortinget fattet følgende vedtak:

"Stortinget ber Regjeringen i tilknytning til bud-sjettforslaget for 2007 legge frem forslag til endrin-

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 141

ger i kravet om tre års botid før trygderettigheterigjen inntreffer etter opphold i utlandet".

D i s s e m e d l e m m e r viser til at det på bak-grunn av Dokument nr. 8:50 (2005–2006), og Innst.S. nr. 135 (2005–2006) er blitt igangsatt et arbeid forå vurdere konkrete endringer i kravet om tre års botidfør trygderettigheter igjen inntreffer etter opphold iutlandet. D i s s e m e d l e m m e r viser til at Regjerin-gen i St.prp. nr. 1 (2006–2007) ikke legger frem for-slag men peker på at det vil bli arbeidet videre medsaken med sikte på en avklaring, der en også kan seet forslag i lys av det arbeidet som nå gjøres i utvalgetsom vurderer folketrygdens uførepensjon. D i s s em e d l e m m e r mener at det er på tide at vedtaketsom ble fattet av Stortinget i mai 2006 blir fulgt opp.

8.30 Kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.

8.30.1 Post 71 Hjelpestønad, overslagsbevilgningSAMANDRAG

Bevilgningen er på 1 680 mill. kroner. Oppdatertinformasjon viser at utviklingen i antall mottakere avhjelpestønad har blitt noe lavere enn tidligere lagt tilgrunn.




8.30.2 Post 74 Tilskudd til bilerK o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -

s k r i t t s p a r t i e t viser til Representantforslag nr. 56(2007–2008) fra Fremskrittspartiet der det foreslås åredusere gjenanskaffelsestiden og kjørelengden forgjenkjøp av bil for funksjonshemmede og Innst. S. nr.222 (2007–2008) der forslaget foreslås vedlagt pro-tokollen.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer forslag om åøke kap. 2661 post 74 med 100 mill. kroner, som erhalvårsvirkning av forslaget.

D i s s e m e d l e m m e r foreslår å øke bevilgnin-gen med 100 mill. kroner i forhold til Regjeringensforslag, tilsvarende en økning på 100 mill. kroner iforhold til tidligere vedtatt budsjett.



8.30.3 Post 75 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler

SAMANDRAG

Bevilgningen er på 2 724 mill. kroner. Utgiftsut-viklingen innen området tekniske hjelpemidler harvariert fra år til år de siste årene. På bakgrunn avutviklingen høsten 2007 og hittil i år forventes det nåen økning i utgiftene i 2008.




8.30.4 Post 77 Ortopediske hjelpemidlerSAMANDRAG

Bevilgningen er på 780 mill. kroner. Oppdatertinformasjon viser at utgiftene til ortopediske hjelpe-midler har blitt noe høyere enn tidligere lagt til grunn.




8.30.5 Post 78 HøreapparaterSAMANDRAG

Bevilgningen er på 470 mill. kroner. Oppdatertinformasjon viser at utgiftene til høreapparater harblitt noe høyere enn tidligere lagt til grunn. Økningenhar sammenheng med vekst i antall innkjøpte høreap-parater.


Kap. Post Formål Kroner2661 Grunn- og hjelpestønad,

hjelpemidler mv.74 Tilskudd til biler, for-

høyes med ................... 100 000 000fra kr 865 000 000 til kr 965 000 000"

142 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008



8.31 Kap. 2670 Alderdom8.31.1 Post 70 Grunnpensjon

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i o g V e n s t r e foreslår videre at det alleredenå tas nødvendige skritt for å bidra til at de somønsker det, kan arbeide lengre uten å bli straffet øko-nomisk. D i s s e m e d l e m m e r støttet derfor Regje-ringens forslag om å fjerne trygdeavkortningen forarbeidsinntekt for personer som er 67 år i forbindelsemed behandlingen av statsbudsjettet for 2008, menser ingen god grunn til at dette ikke også skal gjeldefor de som er 68 år og 69 år, og foreslår derfor å fjernetrygdeavkortningen for arbeidsinntekt for alle mel-lom 67 og 70 år.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e ,K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e er glad forat de nåværende regjeringspartier og Venstre, Høyreog Kristelig Folkeparti har samlet seg om en fellespensjonsreform som skal være bærekraftig og stå segover tid. Et av hovedelementene i det nye pensjons-systemet er at det skal være lønnsomt å stå lenger iarbeid. Det er også avgjørende at vi lykkes med åheve den reelle pensjonsalder i årene som kommer,dersom vi skal løse den store arbeidskraftsituasjonenvi står overfor.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t mener pensjon ikke bør avkortesmot arbeidsinntekt. D i s s e m e d l e m m e r betrakterimidlertid revidert nasjonalbudsjett som en tekniskrevisjon der det justeres for nye forhold som har gjortseg gjeldende etter at det ordinære budsjettet blebehandlet. D i s s e m e d l e m m e r viser til d i s s em e d l e m m e r s alternative budsjettforslag for 2008der d i s s e m e d l e m m e r foreslo å fjerne avkortin-gen for pensjonister over 68 år fra 1. januar 2008.D i s s e m e d l e m m e r vil komme tilbake med for-slag om fjerningen av avkortingen i pensjon i forholdtil arbeidsinntekt ved behandlingen av budsjettet for2009.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gV e n s t r e fremmer følgende forslag:


K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i mener at det er riktig å gi NAV noe tid til åkunne gjennomføre en slik reform, og foreslår derforat fjerning av avkorting gjennomføres med virkningfra 1. oktober 2008. Det vises til forslag framsatt iInnst. O. nr. 70 (2007-2008). D e t t e m e d l e m harderfor lagt inn 90 mill. kroner til dette formål i øktbevilgning til kap. 2670 post 70 og 71. Under post 70foreslår d e t t e m e d l e m å øke bevilgningen med26,5 mill. kroner.



8.31.2 Post 71 TilleggspensjonK o m i t e e n s m e d l e m f r a H ø y r e o g

V e n s t r e viser til forslag om å fjerne trygdeavkort-ningen for arbeidsinntekt for de som er 68 og 69 år,nærmere omtalt under pkt. 8.30.1.



Kap. Post Formål Kroner2670 Alderdom

70 Grunnpensjon, over-slagsbevilgning, for-høyes med .................... 53 000 000fra kr 38 425 000 000 til kr 38 478 000 000"


70 Grunnpensjon, over-slagsbevilgning, for-høyes med .................... 26 500 000fra kr 38 425 000 000 til kr 38 451 500 000"


71 Tilleggspensjon, over-slagsbevilgning, for-høyes med .................. 127 000 000fra kr 58 000 000 000 til kr 58 127 000 000"

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 143

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til merknad under kap. 2670 post 70,og foreslår å øke bevilgningen til post 71 med 63,5mill. kroner.



8.32 Kap. 2680 Etterlatte8.32.1 Post 70 Grunnpensjon,


Bevilgningen er på 1 280 mill. kroner. Regn-skapstall og statistikk pr. mars 2008 viser en noelavere utgiftsvekst på posten hittil i år enn tidligerelagt til grunn, og utgiftsanslaget for grunnpensjon tiletterlatte må på denne bakgrunn nedjusteres.




8.32.2 Post 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning

SAMANDRAG

Bevilgningen er på 1 080 mill. kroner. Regn-skapstall og statistikk viser en noe lavere utgiftsvekstpå posten enn hittil i år enn tidligere forventet, ogutgiftsanslaget for tilleggspensjon til etterlatte må pådenne bakgrunn nedjusteres.




8.33 Kap. 2690 Diverse utgifter8.33.1 Post 70 Sykestønadsutgifter i utlandetSAMANDRAG

Bevilgningen er på 165 mill. kroner. Regn-skapstall og statistikk viser at utgiftene til sykestø-nadsutgifter i utlandet hittil i år har vært lavere enntidligere forventet, og utgiftsanslaget må på dennebakgrunn nedjusteres.




8.34 Kap. 3680 Sametinget8.34.1 Post 51 Avkastning av Samefolkets fondSAMANDRAG

I statsbudsjettet for 2008 er det bevilget 4,7 mill.kroner over kap. 680 Sametinget, post 50 Samefol-kets fond, mens det er bevilget 4,65 mill. kroner overkap. 3680 Sametinget, post 51 Samefolkets fond, jf.St.prp. nr. 1 (2007–2008) for Arbeids- og inklude-ringsdepartementet og Budsjett-innst. S. nr. 5 (2007–2008).

Bevilgningen på kap. 3680 post 51 foreslås øktmed 50 000 kroner til 4,7 mill. kroner.



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t viser til at Regjeringen i fjoråretsreviderte nasjonalbudsjett tilførte Sametinget ekstramidler fra Samefolkets fond, fordi avkastningen avSamefolkets fond fra 2005 til 2006 ikke ble utbetalttil Sametinget i 2006. D i s s e m e d l e m m e r konsta-terte den gang at når avkastningen fra Samefolketsfond fra 2005 til 2006 ikke ble utbetalt til Sametingeti 2006, var dette tråd med d i s s e m e d l e m m e r salternative statsbudsjettet for 2006. Sametinget sådessuten ut til å ha overlevd uten disse midlene.D i s s e m e d l e m m e r viser til at Regjeringen i årønsker å rette opp misforholdet mellom inntektspos-ten i kap. 3680 post 51 og kap. 680 post 50 i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2007–2008). D i s s e m e d l e m m e rviser til sitt forslag i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2007–2008) om å oppløse det statsfinansierte Samefolketsfond og tilbakeføre pengene uavkortet til giverne,men vil allikevel støtte økningen på 50 000 kroner iinntektsposten da dette anses å være en inkurierettingfra Regjeringens side uten reelle budsjettmessigekonsekvenser.


71 Tilleggspensjon, over-slagsbevilgning, for-høyes med ................... 63 500 000fra kr 58 000 000 000 til kr 58 063 500 000"

144 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008


8.35.1 StatspensjonK o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -

s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i o g V e n s t r e viser til at Høyesterett 23. mai2006 avsa endelig dom (til fordel for staten) i sakenom statspensjoner hvor en rekke tidligere høytstå-ende embetsmenn anla sak mot staten. Bakgrunnenfor søksmålet var at Stortinget våren 2000 gjorde etvedtak om en endring i lov om Statens Pensjonskassesom har ført til at en statspensjonist som gikk av30. april 2000, får 51 pst. pensjon av sluttinntekten,mens en som gikk av dagen etter med samme inntektog innbetaling, får de lovbestemte 66 pst.

D i s s e m e d l e m m e r viser videre til at dennesaken har vært behandlet av flere ulike rettsinnstan-ser hvor bl.a. Oslo tingrett 25. oktober 2005 gav sak-søkerne medhold begrunnet ut fra at forskjellsbe-handlingen av de to gruppene (før eller etter 1. mai2008) bygde på en lovteknisk feil.

D i s s e m e d l e m m e r påpeker antallet personerdette dreier seg nå er anslagsvis under halvparten avde opprinnelige 5 700 pensjonister, og at tallet vilvære raskt synkende på grunn av relativt høy alder påden gjenstående pensjonistgruppe. D i s s e m e d -l e m m e r mener ikke at det er grunnlag for å gi kom-pensasjon eller endre vedtaket med tilbakevirkendekraft, men at Lov om Statens Pensjonskasse endresmed virkning fra 1. januar 2009 slik at alle likebe-handles uavhengig av pensjonsdato. En slik lovend-ring vil ha en begrenset provenyeffekt i 2009 oggradvis reduseres ettersom tallet av gjenlevende avdenne gruppen statspensjonister blir mindre.


"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse medstatsbudsjettet for 2009 fremme nødvendige endrin-ger i Lov om Statens Pensjonskasse slik at statspen-sjonister som gikk av med pensjon før 30. april 2000blir likebehandlet med øvrige statspensjonister medvirkning fra 1. januar 2009."

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e ,K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e har ingeninnsigelser mot at Høyesterett har konkludert med atStortinget fattet et lovlig vedtak våren 2000, selv omsaksbehandlingen muligens kan kritiseres for mang-lende høring og konsekvensutredning, men menerallikevel at vedtaket har fått uheldige og urettferdigekonsekvenser for dem som er rammet, og som Stor-tinget bør rette opp før det er for sent.

9. HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET

9.1 Kap. 700 Helse- og omsorgsdepartementet9.1.1 Post 1 DriftsutgifterSAMANDRAG

Det foreslås 6 mill. kroner til å styrke oppfølgingav spesialisthelsetjenesten, bl.a. gjennom en utvidetinformasjonsenhet med særskilt fokus på sykehuseneog etablering av en egen utviklingsseksjon i departe-mentets avdeling for eierstyring. Det foreslås videre380 000 kroner til omgjøring av prosjektstilling tilfast stilling, mot at bevilgningen over kap. 718 post21, settes ned tilsvarende.

Samlet foreslås bevilgningen satt opp med 6,38mill. kroner.



9.2 Kap. 702 Helse- og sosialberedskap9.2.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan


Det er inngått avtale om levering av vaksine forbefolkningen ved en eventuell pandemisk influensa.Avtalen utløper 1. juli 2008. For å få på plass en nyavtale innen gjeldende avtale utløper, har Nasjonaltfolkehelseinstitutt gjennomført en anbudskonkur-ranse. Det foreslås at det inngås en ny avtale medvirkning fra 1. juli 2008 til 1. juli 2011, med opsjonpå ytterligere tre år.

Bevilgningen foreslås satt opp med 16 mill. kro-ner i 2008.



9.2.2 Post 70 Tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21

SAMANDRAG

På bakgrunn av at ubrukte midler er overført fra2007 til 2008, foreslås bevilgningen satt ned med 1,7mill. kroner.

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 145



9.3 Kap. 703 Internasjonalt samarbeid9.3.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter,


Som følge av en økning i økonomiske forpliktel-ser knyttet til norsk deltakelse i ulike EU-program-mer og -byråer foreslås bevilgningen satt opp med5,0 mill. kroner. Endring i kontingentene er fastsattgjennom vedtak i EØS-komiteen, og gjelder:

– ECDC (European Centre for Disease Preventionand Control).

– EFSA (European Food Safety Authority).– EMCDDA (European Monitoring Centre for

Drugs and Drug Addiction).– EUs helseprogram (2008–2013).

Bevilgningen foreslås satt opp med 5,0 mill. kro-ner.



9.4 Kap. 710 Nasjonalt folkehelseinstitutt9.4.1 MidiaprosjektetSAMANDRAG

Det vises til behandlingen av Budsjett-innst. S.nr. 11 (2007–2008), der Midiaprosjektet ble kom-mentert.

Midiaprosjektet er et forskningsprosjekt somstartet sommeren 2001. Hovedmålet er å identifiseremiljøfaktorer som gir økt risiko for type 1 diabetes ogfinne faktorer som gir lavere sykdomsrisiko. Dettevil på sikt kunne brukes til å forebygge sykdommen.Rundt 50 000 nyfødte barn er testet for risikogenene.Om lag 1 000 barn har fått påvist høyeste genetiskerisiko for sykdommen, med 20 pst. sannsynlighet forå utvikle sykdommen i løpet av livet. I utgangspunk-tet er risikoen om lag 1 pst. hos nyfødte. Prosjektetble støttet av brukerorganisasjoner og Norges forsk-ningsråd, er godkjent av Regional komité for medi-sinsk og helsefaglig forskningsetikk, og fikk konse-sjon fra Datatilsynet. Prosjektet ble til i kjølvannet avDen norske mor og barnundersøkelsen som startet i1999. Om lag 45 pst. av deltakerne i Midia deltarogså i mor og barnundersøkelsen. Tilsvarende under-søkelser internasjonalt har ikke denne tilgangen tilbiologisk materiale fra svangerskapet.

Genetisk prediktiv undersøkelse kan ifølge bio-teknologiloven § 5-7 ikke utføres på barn før det fyl-ler 16 år, med mindre undersøkelsen kan påvise for-hold som ved behandling kan forhindre eller reduserehelseskade hos barnet. Helsegevinsten for det enkeltebarn ved å foreta de genetiske undersøkelsene iMidiaprosjektet antas å være liten. Helsedirektoratethar vurdert at de genetiske undersøkelsene er i stridmed bioteknologiloven § 5-7. Helse- og omsorgsde-partementet har sluttet seg til denne vurderingen.Videre rekruttering av barn i Midiaprosjektet er der-for stanset. Helsedirektoratet har også vurdert at alle-rede innsamlet materiale i prosjektet ikke kan brukestil videre forskning, siden materialet er innhentet istrid med bioteknologiloven.

Hovedhensikten med forbudet i § 5-7 er foreldre-nes og barnets rett til å ikke vite at barnet har forhøyetsykdomsrisiko som det ikke er mulig å påvirke.Bruddet på bioteknologiloven er allerede skjedd,med den følge at de involverte familiene har slikeopplysninger som bestemmelsen er ment å skjermedem fra. Fortsatt forskning på materialet vil imidler-tid ikke medføre ytterligere belastning for familiene.Helse- og omsorgsdepartementet er kommet til atbioteknologiloven ikke er til hinder for videre forsk-ning på materialet, hvis dette skjer på en måte somikke strider mot formålet med bestemmelsen i § 5-7.Spørsmålet har vært forelagt Justisdepartementetslovavdeling, som støtter dette.

Et argument mot å tillate videre forskning er atdet kan oppfattes å legitimere handlinger som er gjorti strid med bioteknologiloven, og skape uønsket pre-sedens. Helse- og omsorgsdepartementet har imidler-tid ikke grunn til å tro at den lovstridige innhentingener gjort mot bedre vitende av Folkehelseinstituttet.Foreldre og barn som har deltatt i prosjektet, harbidratt med både tid og ressurser. Barna har avgittblodprøver ved 3, 6, 9 og 12 måneders alder, og pla-nen er at de deretter skal bidra med blodprøver éngang i året fram til de er 15 år. I tillegg skal foreldrenelevere avføringsprøver fra barnet er om lag 3 måne-der til det fyller 3 år. Det er ikke anledning til å utførenye genetiske undersøkelser av barna. Videre forsk-ning på materialet vil kunne bidra til å oppfylleforeldrenes forventning om å få mer kunnskap omårsaker til diabetes og mulige forebyggende tiltak. Aten bør kunne stole på de avtaler en har inngått medstatlige forvaltningsorganer, er også av betydning.Videre kan forskningen også være nyttig for andresom tilhører samme gruppe som de involverte. Det ergrunn til å tro at mange av foreldrene ønsker at forsk-ningen skal fortsette, slik at bidraget deres ikke harvært forgjeves, og slik at de kan se resultatet av forsk-ningen. Rådet for legeetikk, Den nasjonale forsk-ningsetiske komité for medisin og Diabetesforbundetstøtter at det skal kunne forskes videre på det materi-

146 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

alet som allerede er innhentet i Midiaprosjektet.Videre forskning på materialet forutsetter nytt sam-tykke fra foreldrene, at Datatilsynet gir konsesjon ogat Regional komité for medisinsk og helsefaglig fors-kningsetikk gir sin tilrådning.



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e er kritisk til at Helse-og omsorgsdepartementet, på tvers av Helsedirekto-ratets anbefaling, åpner for videre forskning på mate-riale fra MIDIA-prosjektet, siden materialet er inn-hentet i strid med bioteknologiloven § 5-7. Til trossfor at forskningen har et viktig mål, og at materialetinnsamlet blant norske kvinner og barn er unikt, skalikke det gi grunnlag for å forske i strid med lovgiv-ningen.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Riksrevisjo-nen tidligere har påpekt manglende indikatorer forinstitusjonens måloppnåelse. D i s s e m e d l e m m e rmener at virksomhetens mål- og resultatstyring børbedres, og foreslår derfor å kutte bevilgningen til Fol-kehelseinstituttet med 5 mill. kroner i påvente avdette.



9.5 Kap. 715 Statens strålevern9.5.1 Lager og deponi for lav- og middelaktivt

avfallSAMANDRAG

Stortinget vedtok 28. april 1994 å etablere etkombinert lager og deponi for lav- og middelaktivtavfall i Himdalen i Aurskog-Høland. Det var forut-satt at Institutt for energiteknikk (IFE) skulle drifteanlegget. Avfallet stammer fra forskningsreaktorenetil IFE i Halden og på Kjeller, samt annen forskning,sykehus og industri. Med hjemmel i atomenergiloven

fikk IFE ved kgl.res. i 1998 driftskonsesjon for 10 år.IFE søkte om fornyet driftskonsesjon fram til 2028,og Statens strålevern innstilte overfor Helse- ogomsorgsdepartementet på at fornyet konsesjon skullegis. I arbeidet med fornyelse av konsesjon er det klar-lagt at regelverket for offentlige anskaffelser kommertil anvendelse, og Nærings- og handelsdepartementetvil derfor konkurranseutsette driften. Ved kgl.res. av25. april 2008 ble IFE tildelt fornyet driftskonsesjontil og med 30. april 2012, som anses å gi tilstrekkeligtid til en samlet anbuds- og konsesjonsprosess.



9.6 Kap. 718 Alkohol og narkotika9.6.1 Post 21 Spesielle driftsutgifterSAMANDRAG

På bakgrunn av at ubrukte midler er overført fra2007 til 2008, og videre at en prosjektstilling er gjortom til fast stilling, jf. omtale under kap. 700 post 1,foreslås bevilgningen samlet satt ned med 1,14 mill.kroner.



9.7 Kap. 719 Folkehelse9.7.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan


Det foreslås opplæringstiltak for helsepersonellog regionale ressursgrupper for forebygging avkjønnslemlestelse. Tiltakene vil gjennomføres avHelsedirektoratet, fylkesmennene og ulike kompe-tansemiljøer i samarbeid. Bevilgningen foreslås sattopp med 3 mill. kroner til dette formålet mot atbevilgningen over budsjettet til Barne- og likestil-lingsdepartementet, kap. 840 Krisetiltak, post 21Spesielle driftsutgifter, settes ned tilsvarende.

På bakgrunn av at ubrukte midler er overført fra2007 til 2008 foreslås bevilgningen satt ned med 1,4mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen satt opp med 1,6mill. kroner.



Kap. Post Formål Kroner710 Nasjonalt folkehelse-

institutt21 Spesielle driftsutgifter,

nedsettes med ................ 5 000 000fra kr 400 253 000 til kr 395 253 000"

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 147

9.8 Kap. 720 Helsedirektoratet9.8.1 Post 1 DriftsutgifterSAMANDRAG

Overføring av ansvar og oppgaver fra Helsedi-rektoratet til Arbeids- og velferdsdirektoratet

Arbeids- og velferdsdirektoratet overtok fra ogmed 10. mars 2008 ansvaret for de oppgavene somtidligere Sosial- og helsedirektoratet utførte forArbeids- og inkluderingsdepartementet. Dette omfat-ter direktoratsfunksjonen for levekårsområdet ogdeler av sosialtjenesteområdet, sekretariatsfunksjonfor Statens seniorråd, utredning av saker knyttet tilStortingets ordning med billighetserstatninger ogenkelte andre oppgaver. Sosial- og helsedirektoratetendret 1. april 2008 navn til Helsedirektoratet.

Ansvars- og oppgaveoverføringen innebærer ensamling av oppgaver på Arbeids- og inkluderingsde-partementets ansvarsområde knyttet til sosial-, vel-ferds- og arbeidsmarkedspolitikken i ett direktorat.Formålet med ansvars- og oppgaveoverføringen er åbidra til bedre koordinering av statlige styringssigna-ler og styrke gjennomføringen av kompetansehe-vende og andre tiltak på lokalt nivå. God koordine-ring på statlig nivå er viktig for gjennomføringen avNAV-reformen generelt og kvalifiseringsprogram-met spesielt. Arbeids- og velferdsdirektoratet harovertatt arbeidsgiveransvaret fra 1. april 2008 forårsverk knyttet til de overførte oppgavene. Helsedi-rektoratet vil dekke øvrige driftsutgifter fram til 1. juli2008. Det vises også til omtale under kap. 605 Arbeids-og velferdsetaten. Det foreslås at 14,8 mill. kroneroverføres fra kap. 720 post 1 til kap. 605 post 1.

Bistand til regjeringsadvokaten i saker om psykisk helse

Etter lov om psykisk helsevern § 7-1 kan pasien-ten eller vedkommendes nærmeste pårørende bringekontrollkommisjonens vedtak om tvungen observa-sjon, etablering eller opprettholdelse av tvungentpsykisk helsevern samt kontrollkommisjonens ved-tak om overføring til døgnopphold i institusjon innfor retten. Regjeringsadvokaten representerer i dagstaten ved Helse- og omsorgsdepartementet og Hel-sedirektoratet bistår Regjeringsadvokaten ved forbe-redende behandling av disse sakene.

Det foreslås at Helsedirektoratet nå gis i oppdragogså å prosedere saker om tvungent psykisk helse-vern på vegne av staten ved Helse- og omsorgsdepar-tementet. Regjeringsadvokaten og Helsedirektoratetvil avtale arbeidsfordelingen seg imellom. Det erbehov for å styrke Helsedirektoratet med 1 mill. kro-ner for å ivareta den nye oppgaven.

Personidentifiserbar NPRForskrift om innsamling og behandling av helse-

opplysninger i NPR (Norsk pasientregister) ble fast-satt i desember 2007. Endringene i formål og regis-terform innebærer at registeret vil bidra til mer kunn-skap om helsetjenester og behandling, som igjen vilkunne gi bedre kvalitet i helsetjenesten. Det nyeregisteret har blant annet som formål å bidra til medi-sinsk og helsefaglig forskning som kan gi viten omhelsetjenester, behandlingseffekter og diagnose, syk-dommers årsaker, utbredelse og forløp og forebyg-gende tiltak.

Helsedirektoratet er ansvarlig for det nye NPR. Iforbindelse med behandling av Ot.prp. nr. 49 (2005–2006) om lov om endringer i helseregisterloven, jf.Innst. O. nr. 40 (2006–2007), forutsatte Stortinget atdet ble "innført tekniske og organisatoriske hindre avhøyeste kvalitet for å unngå misbruk". Dette innebæ-rer konkrete krav til konfidensialitet og informa-sjonssikkerhet. Norsk pasientregisterforskriften vilikke tre i kraft før de nye kravene til sikkerhet er iva-retatt. Det er behov for 2 mill. kroner til investeringerog enkelte driftsoppgaver for å få ivaretatt de nyekravene til sikkerhet.

Rehabilitering, flytting av oppgaverProsjektet Statens kunnskaps- og utviklingssen-

ter for helhetlig rehabilitering er avsluttet. Deler avoppgavene forutsettes ivaretatt av Helsedirektoratet.For å ivareta rehabiliteringsoppgaver foreslås bevilg-ningen satt opp med 0,75 mill. kroner mot at bevilg-ningen over kap. 726 post 70 settes ned tilsvarende.

Samlet foreslås bevilgningen satt ned med 11,05mill. kroner.







148 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

9.9 Kap. 722 Norsk pasientskadeerstatning9.9.1 Post 1 DriftsutgifterSAMANDRAG

Stortinget har vedtatt at Norsk pasientskadeer-statning (NPE) skal få ansvar for behandling averstatningssaker med bakgrunn i skader som voldes iprivat helsesektor. NPE skal behandle krav og utbe-tale erstatning. Det er lagt til grunn at omleggingenskal tre i kraft fra 1. januar 2009. I den forbindelse erdet nødvendig for NPE å starte tilpasningene i 2008ved bl.a. å etablere løsninger for profesjonsregister,systemer for innbetaling av tilskudd, gjennomføreinformasjonstiltak og styrke saksbehandlingskapasi-teten.

Bevilgningen foreslås satt opp med 2 mill. kro-ner.



9.10 Kap. 724 Helsepersonell og tilskudd til personelltiltak





9.10.2 Post 21 Forsøk og utvikling i primærhelsetjenesten, kan nyttes under post 70

SAMANDRAG

Bevilgningen foreslås satt ned med 0,5 mill. kro-ner.



9.10.3 Post 61 Tilskudd til turnustjenestenSAMANDRAG

Det vises til at nye turnusplasser opprettet høsten2007 ikke vil få full budsjettvirkning før i 2009.Videre er forsøk med psykiatri i turnus noe forsinketog antall primærleger som er under treårig veiledninger lavere enn det som lå til grunn for saldert budsjett.




9.11 Kap. 726 Habilitering, rehabilitering og tiltak for rusmiddelavhengige


SAMANDRAG

Omstillings- og utviklingsprosjekt innen opptre-ning og rehabilitering i private opptrenings- og reha-biliteringsinstitusjoner videreføres. I utviklingssam-menheng kan det være aktuelt å igangsette nye pro-sjekter. For å ivareta oppgaver knyttet til administra-sjon av prosjektene, foreslås bevilgningen satt oppmed 0,75 mill. kroner mot at bevilgningen over kap.726 post 71 settes ned tilsvarende. På bakgrunn av atubrukte midler er overført fra 2007 til 2008, foreslåsbevilgningen satt ned med 0,9 mill. kroner.




K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t o g V e n s t r e understreker betyd-ningen av at man i helsevesenet prioriterer rus- ogpsykiatripasienter høyt. D i s s e m e d l e m m e rmener at de som er avhengige av rusmidler først ogfremst trenger behandling. Målet må ikke bare værerusfrihet, men også et verdig liv for dem som ikkeklarer å bli rusfrie. Det må gis skikkelige behand-lingstilbud, blant annet gjennom økt bruk av lege-middelassistert rehabilitering (LAR). Mange men-nesker klarer ikke å takle hverdagen uten å ruse seg.D i s s e m e d l e m m e r vil ha økt fokus på rusproble-mene fordi rusproblem ofte har sammenheng medpsykiatriske lidelser. Det er derfor viktig med et nærtog godt samarbeid mellom psykiatrien, institusjoner,etater og helsevesen som arbeider med rus og psyki-atri. Alkohol er fortsatt det rusmiddelet som er opp-hav til flest problemer som for tidlig død, sykdom,vold, kriminalitet og store utgifter for helsevesenet.

D i s s e m e d l e m m e r understreker betydningav å tilby flere behandlingsplasser for rusmisbrukereog mennesker med psykiske lidelser. Målet skal væreat alle skal kunne få behandlingsplass når de er moti-vert for det. Rusmisbrukere har krav på helsetjenesterpå lik linje med andre pasienter. Barn av foreldre med

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 149

rusproblemer, gravide rusmisbrukere og menneskersom lider av både rusproblemer og psykiske lidelser,må få spesiell oppfølging. Mange barn og unge stårlenge i kø for å få behandling for psykiske lidelser.Hjelp på et tidlig tidspunkt er viktig slik at man istørst mulig grad kan forhindre varige psykiske lidel-ser.

På denne bakgrunn foreslår k o m i t e e n s m e d -l e m f r a V e n s t r e det å øke bevilgningen til tiltakfor rusmiddelavhengige og psykiatri med 150 mill.kroner



9.11.2 Post 70 Tilskudd, kan nyttes under post 21SAMANDRAG

Prosjektet Statens kunnskaps- og utviklingssen-ter for helhetlig rehabilitering er avsluttet og deler avoppgavene forutsettes i fremtiden å bli ivaretatt avHelsedirektoratet. Det vises til omtale under kap. 720post 1.

Bevilgningen foreslås satt ned med 0,75 mill.kroner.



9.11.3 Post 71 Kjøp av opptrening og helsetjenester, kan overføres

SAMANDRAG

Omstillings- og utviklingsprosjekterBevilgningen foreslås satt ned med 0,75 mill.

kroner. Det vises til omtale under kap. 726 post 21.

Kjøp av helsetjenesterFor å redusere sykefraværet foreslås det å styrke

ordningen kjøp av helsetjenester med 3 mill. kroner.Den økte satsingen vil være innrettet mot pasientermed lettere psykiske og sammensatte lidelser.

Kjøp av opptreningBevilgningen skal blant annet benyttes til å

understøtte omstillingsprosesser og utvikle tilbudet iprivate opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner.Som følge av at et enkeltprosjekt er avsluttet, foreslåsdet å redusere bevilgningen med 6,5 mill. kroner.



F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , alle unnateke med-lemene frå Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti,sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i o g V e n s t r e har merket seg at ventetideneog ventelistene for å komme inn til rehabilitering erøkende. Samtidig kommer signalene om at en rekkeprivate og ideelle institusjoner har betydelige ledigeressurser. D i s s e m e d l e m m e r er av den oppfat-ning at rehabilitering er et særs viktig område, bådehva gjelder den enkeltes livskvalitet, men også sett ilys av samfunnsøkonomiske forhold.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t foreslår å øremerke 50 mill. kronertil kjøp av plasser ved rehabiliterings- og opptre-ningsinstitusjoner som har ledig kapasitet, herunderbåde private og private ideelle.




Kap. Post Formål Kroner726 Habilitering, rehabilite-

ring og tiltak for rusmid-delavhengige

21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70, forhøyes med .............. 149 850 000fra kr 19 578 000 til kr 169 428 000"



71 Kjøp av opptrening og helsetjenester, kan over-føres, forhøyes med ..... 45 750 000fra kr 81 498 000 til kr 127 248 000"

150 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i er bekymret for situasjonen på rusfeltet. Ianbudsrunden i 2008 i Helse Sør-Øst, er bare 7behandlingsplasser av 43 for rusavhengige mellom18 og 23 år i et LAR-fritt behandlingsmiljø. Kun 15behandlingsplasser er for behandling utover ett år, påtross av at norsk behandlingsforskning viser at vel-lykket behandling tar tid, og mer enn et år. D e t t em e d l e m satsing på poliklinisk behandling ikke børerstatte døgnbehandling, men komme som en styr-king av rusbehandlingen og som en del av opptrap-pingsplanen for rusfeltet. D e t t e m e d l e m ser pri-vate, ideelle institusjoner som et verdifulltsupplement og korrektiv til de offentlige tjenestene.På tross av mulighet til å forhandle direkte med slikeinstitusjoner, benyttes anbud. Dette har store konse-kvenser, blant annet gjennom liten forutsigbarhet fordrift og investeringer, og dermed til skade for fagmil-jøene og en trussel mot mangfoldet. Dersom institu-sjoner må legge ned som følge av manglende avtalemed regionale helseforetak, kan viktig kompetanseog erfaring gå tapt. Dette vil ramme rusmiddelavhen-gige. På denne bakgrunn vil d e t t e m e d l e m økebevilgningen til kjøp av behandlingsplasser for rus-middelavhengige med 100 mill. kroner.



9.12 Kap. 727 Tannhelsetjenesten9.12.1 Post 70 Tilskudd, kan nyttes under post 21SAMANDRAG

Odontologisk kompetansesenter startet oppsenere enn planlagt i 2007 og ubrukte midler er der-for overført fra 2007 til 2008.




9.13 Kap. 728 Forsøk og utvikling mv.9.13.1 Post 21 Spesielle driftsutgifterSAMANDRAG

Bevilgningen foreslås satt ned med 1,0 mill. kro-ner i 2008 som følge av noe lavere bevilgningsbehovenn tidligere antatt.



9.14 Kap. 729 Annen helsetjeneste9.14.1 Post 1 DriftsutgifterSAMANDRAG

Regjeringen fremmet i Ot.prp. nr. 26 (2006–2007) forslag om endringer i bioteknologiloven, bl.a.at preimplantasjonsdiagnostikk bare kan utføres ettertillatelse fra en nemnd som departementet oppnevner.Forslaget ble vedtatt i Stortinget ved behandlingen avInnst. O. nr. 62 (2006–2007).

Endringen trådte i kraft 1. januar 2008. Søknaderetter bioteknologiloven skal ikke lenger være en opp-gave for dispensasjons- og klagenemnda. Helse- ogomsorgsdepartementet har oppnevnt en egen nemndfor behandling av søknader om preimplantasjonsdi-agnostikk (preimplantasjonsdiagnostikknemnda).Dispensasjons- og klagenemnda vil etter dette væreen ren klagenemnd for behandling i utlandet. Klage-nemnda og preimplantasjonsdiagnostikknemnda viletter dette være to atskilte nemnder, men med ett fel-les sekretariat.

Det foreslås å øke bevilgningen med 1,0 mill.kroner som følge av administrative utgifter mv. somfølge av den nye preimplantasjonsdiagnostikk-nemnda.



9.15 Kap. 732 Regionale helseforetak9.15.1 Stortingsmelding om fødselsomsorgSAMANDRAG

Regjeringen vil legge fram en stortingsmeldingom framtidig organisering og struktur for en helhetligsvangerskaps-, fødsels- og barselomsorg i primær-og spesialisthelsetjenesten, herunder følgetjenesten.Meldingen vil bli lagt fram innen utgangen av 2008.Det vil bli lagt vekt på tiltak som kan sikre høyestmulig faglig kvalitet i fødselsomsorgen både vedstore og små fødeavdelinger, og tilgjengelige ogtrygge tilbud til gravide og fødende over hele landet.Kontinuitet og helhet skal også prege tilbudet før og



71 Kjøp av opptrening og helsetjenester, kan over-føres, forhøyes med ..... 95 750 000fra kr 81 498 000 til kr 177 248 000"

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 151

etter fødselen. Målet er at gravide og deres familierskal møte en helhetlig og sammenhengende svanger-skaps-, fødsel og barselomsorg. Meldingen vil derforogså fokusere på fedrenes rolle som omsorgspersonunder forløpet.



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t viser til den politikk som Regjerin-gen fører overfor funksjonsfordelinger i spesialist-helsetjenesten som rammer lokalsykehusene. D i s s em e d l e m m e r er av den oppfatning at det i realitetenforegår en sniknedleggelse av en rekke lokalsykehusi Norge. Det må derfor snarlig foretas en vurderingfra Regjeringens side på hva som skal være innholdeti et lokalsykehus. D i s s e m e d l e m m e r viser tilLegeforeningens utgitte dokument "Lokalsykehuse-nes fremtidige rolle", og er av den oppfatning at dettegir et godt bilde på hva innholdet i et lokalsykehusskal være. D i s s e m e d l e m m e r mener Regjerin-gens omstillinger uten klare planer skaper usikkerhetog utrygghet blant befolkningen, ansatte og pasien-ter, og at behovet for å definere hva som skal væreinnenfor lokalsykehusenes vegger er særs viktig å fåpå plass.

9.15.2 Lokalsykehus i en helhetlig behandlingskjede

SAMANDRAG

Det vises til St.prp. nr 1 (2007–2008) hvor detredegjøres for rapporten Lokalsykehusenes akutt-funksjoner i en samlet behandlingskjede. Regjerin-gen foreslår, basert i hovedsak på denne rapporten ogtilhørende høringsrunder, en ramme for utvikling avlokalsykehusene innen den helhetlige behandlings-kjeden, med særlig fokus på akuttfunksjonene.

Pasientbehandlingen skal være av god kvalitet,og skal være tilgjengelig for pasientene i hele landet.Det er viktig raskt å stille rett diagnose, og å kommetil riktig behandlingssted for å iverksette den behand-lingen som er dokumentert å gi effekt. Lokalsykehu-sene, og lokalsykehusfunksjonene ved de store syke-husene, er sentrale i den helhetlige helsetjenesten. 50– 70 pst. av pasientene som legges inn for øyeblikke-lig hjelp, kan ferdigbehandles på lokalsykehusnivå.Lokalsykehusene bør innrette sine tjenester og sinkompetanse mot store pasientgrupper, framfor altkronisk syke og syke eldre, samt pasienter innen psy-kisk helse og rusbehandling, som ofte trenger tettoppfølging og dermed nærhet til tjenestene. Denmedisinsktekniske utviklingen gir rom for å tilby tje-nester til pasientene mer desentralisert også gjennommer spesialiserte behandlingsteknikker. Pasienter

kan i dag for eksempel få dialysebehandling og celle-giftbehandling også utenfor sykehus, ved sykestuerog distriktsmedisinske sentra. I kreftkirurgi og ibehandling av hjerteinfarkt og hjerneslag er det utvi-klet behandlingsmetoder som gir bedre overlevelseog behandlingsresultat, men som bør samles i færreenheter for å opprettholde god kompetanse døgnetrundt. Denne behandlingen gis derfor oftest ved merspesialiserte sykehus. Dette tilsier også at fordelin-gen av oppgaver mellom de ulike leddene i behand-lingskjeden vil skifte i tråd med utviklingen i behand-lingsmetodene. Gjennom dette vil hele behandlings-kjeden ha viktige oppgaver for en optimal pasientbe-handling, og med tilstrekkelig samordning ogarbeidsdeling vil tjenesten samlet kunne tilby dette.Regjeringen vil derfor legge opp til en sterkere spesi-alisering når dette gir best behandlingskvalitet, i til-legg til å utvikle desentraliserte tilbud og god sam-handling i hele tjenesten.

I Nasjonal helseplan er det i samsvar med SoriaMoria-erklæringen slått fast at vi skal ha en desentra-lisert sykehustjeneste, og at ingen lokalsykehus skallegges ned. Lokalsykehusene skal levere tjenestermed høy kvalitet, og lokalsykehusenes fortrinn mednærhet og lokalkunnskap er viktige dimensjoner ikvalitetsarbeidet. Dette kvalitetsaspektet må veiesmot andre hensyn, blant annet den mer spesifikkebehandlingskvalitet og pasientsikkerhet. Volumet påden planlagte pasientbehandlingen ved sykehusenemå derfor som hovedregel være stort nok til at det ermulig å sammenligne behandlingsresultat med andresykehus for å kunne avdekke og rette opp feil. Derforlegger Regjeringen vekt på en arbeidsdeling mellomsykehusene for å ivareta behandlingskvaliteten.Dette kan som konsekvens føre til endrede arbeids-oppgaver for lokalsykehusene.

Det er også viktige positive erfaringer meddesentralisering av spesialisthelsetjenester utenforsykehus. Ved distriktsmedisinske sentra kan ambule-rende spesialister tilby polikliniske tjenester på enrekke områder, og det kan tilbys tjenester som dia-lyse, cellegiftbehandling, og eventuelt også senge-post for pasienter som kan og bør behandles i nærmil-jøet, som mange syke eldre. Et distriktsmedisinsksenter, eller sykestue, som står i nært samarbeid medet større sykehus, kan samlet sett gi et bredt og godttilbud til befolkningen i sitt nærområde. Intermediæ-renheter, der kommunehelsetjenesten og spesialist-helsetjenesten går sammen om drift av forsterketsykehjemstilbud til pasienter som har fått klargjortbehandlingsopplegget fra sykehus, men som trengervidere oppfølging og opptrening, er evaluert og viserlavere dødelighet og færre reinnleggelser til sykehussammenlignet med tilsvarende behandling ved syke-hus. Ambulante tjenester er etablert innen mangefagområder, der spesialisthelsetjenesten bistår i

152 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

behandlingsopplegg for pasienter i eget hjem eller påinstitusjon, i samarbeid med primærhelsetjenesten.Regjeringen vil satse på en videre utvikling av desen-traliserte spesialisthelsetjenester utenfor sykehus.

Lokale omstillingsprosesser innen sykehustje-nestene, skal i tillegg til å bidra til kvalitet i tilbudet,også bidra til trygghet for befolkningen. I tråd medarbeidsgruppens tilrådninger i rapporten om lokalsy-kehusenes akuttfunksjoner, legger Regjeringen vektpå at det skal være bredt involverende prosesser derbrukerne, kommunene og lokale fagfolk deltar iutviklings- og omstillingsprosesser. Det er gitt sty-ringssignaler om dette til de regionale helseforeta-kene i oppdragsdokumentene for 2008.



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o gV e n s t r e viser til at Regjeringen foreslår at lokalsy-kehusene skal spille en sentral rolle i behandlingstil-budet til kronisk syke, syke eldre, psykisk syke ogrusmiddelavhengige. D i s s e m e d l e m m e r vilpåpeke at de nevnte grupper er svært sammensatte,og mange av disse vil kunne trenge behandlingstil-bud ved private, ideelle institusjoner. For rusmiddel-avhengige er det dokumentasjon for at langtidsbe-handling er vellykket, mens det nå fra Regjeringensside er en dreining i retning av kortere liggetid ogpoliklinisk behandling. D i s s e m e d l e m m e r erbekymret for at en slik endring skal ramme pasien-tene. Regjeringen tar til orde for desentralisering avbehandlingstjenester utenfor sykehus, og d i s s em e d l e m m e r mener dette ikke behøver å væreoffentlige tjenester, men også kan skje ved privateideelle institusjoner. Regjeringen tar videre til ordefor en oppgavefordeling mellom de ulike leddene ibehandlingskjeden. D i s s e m e d l e m m e r er opp-tatt av at det ligger medisinske, geografiske og klima-tiske vurderinger bak en slik deling, og ikke et ensi-dig fokus på økonomi. I den pågåendehovedstadsprosessen benyttes det grunnlagsmateri-ale fra SINTEF helse om hva sengebehovet i områdetvil være i årene fremover. Det er fra flere instanserpåpekt feil i dette materialet, og det vil være sterktbeklagelig dersom det planlegges for et for lavt antallsenger. Det vil kunne medvirke til press om kortereliggetid og økt antall korridorpasienter, noe som vilgå utover kvaliteten. Det vil også ha innvirkning pålokalsykehusenes rolle og funksjon. D i s s e m e d -l e m m e r understreker at tilstrekkelig kapasitet oggod kvalitet er en forutsetning for at alle mennesker,uansett bosted, er sikret et forsvarlig og likeverdighelsetilbud.

9.15.3 AkuttfunksjoneneSAMANDRAG

Statens helsetilsyn har i et landsomfattende tilsyni 2007 avdekket at mangelfull styring og ledelse pre-ger hverdagen i akuttmottakene og at dette til tider giruforsvarlig behandling. Velfungerende akuttfunksjo-ner er sentralt for befolkningens trygghet for liv oghelse, og det skal være sikkerhet for at tilbudet vedakuttmottakene er faglig forsvarlig. I tillegg til denumiddelbare oppfølgingen med foretaksmøter medde regionale helseforetakene om denne saken, leggerRegjeringen opp til en rekke tiltak for å sikre kvalitetog trygghet i hele den akuttmedisinske kjeden i sam-arbeid med Helsedirektoratet.

I tråd med arbeidsgruppens anbefalinger omlokalsykehusenes akuttfunksjoner, legger Regjerin-gen vekt på at det akuttmedisinske tilbudet ved lokal-sykehusene må ses i sammenheng med og tilpasseslokale forhold. Det foreslås å etablere lokalt tilpas-sede behandlingskjeder, tilrettelagt kompetanse ogforpliktende nettverk mellom sykehusene, for å sikrekvalitet i det akuttmedisinske tilbudet. Med detteutgangspunktet, for å sikre god behandlingskvalitet,er det behov for noen veiledende faglige standarderfor akuttfunksjonene ved lokalsykehus.

For pasientene er det viktig med helhet og sam-menheng i tjenestetilbudet. Felles akuttmottak er enmodell som er anbefalt av arbeidsgruppen. Her erkommunal legevakt, skadestue, sykehusets akuttmo-ttak og gjerne også ambulansestasjon samlokalisert.Dette gjør at befolkningen har ett sted å gå til nårakutt sykdom eller skade oppstår, slik at man rasktkan få avklart diagnose, og enten bli ferdig behandleti mottaket, eller bli lagt inn i sykehuset til viderebehandling. Regjeringen foreslår å satse på videreutbygging av felles akuttmottak, og vil følge opparbeidet ved å avklare ansvarsforhold og organise-ring av akuttmottakene, i samarbeid med Helsedirek-toratet.

For lokalsykehus med hovedvekt på indremedi-sinske tilbud, elektiv (ventelistepasienter) kirurgi ogenklere kirurgisk beredskap foreslår Regjeringen, itråd med arbeidsgruppens anbefalinger, å etablere til-passede akuttfunksjoner. Disse sykehusene bør inn-rette sine akuttjenester mot de store pasientgruppeneog pasienter som trenger tett oppfølging og bredde-kompetanse (kronisk syke, eldre, pasienter med sam-mensatte lidelser), jf. Nasjonal Helseplan. Dissegruppene utgjør langt flere pasienter enn dem somtrenger kirurgisk behandling, og de øker i antall, noesom gjør at behovet for indremedisinske akuttjenes-ter øker. Innen kirurgi taler den teknologiske utvik-lingen for sentralisering av et økende antall kirur-giske funksjoner. Pasientgrunnlaget innenfor kirurgier ved mange lokalsykehus for lite til at det er grunn-lag for å etablere akseptable vaktordninger, noe som

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 153

også medfører rekrutteringsproblemer og dermedvikarstafetter. I tråd med forslagene i rapporten omLokalsykehusenes akuttfunksjoner i en samletbehandlingskjede, må beredskapen på lokalsykehusmed tilpassede akuttfunksjoner som et minimum haindremedisinsk akuttberedskap på døgnbasis oganestesileger i døgnberedskap. Disse sykehusene børkunne tilby elektive kirurgiske tjenester innrettet motstore pasientgrupper, organisert enten som dagkirurgieller med mulighet for innleggelse i sengepost. I til-legg bør sykehusene ha kompetanse i akuttkirurgiskeprosedyrer på døgnbasis for enklere tilstander, samtprosedyrer for å stabilisere dårlige pasienter. Lokal-sykehus med tilpassede akuttfunksjoner bør også harøntgen og laboratorietjenester tilgjengelig hele døg-net, med tilgang til kvalifisert tolkning av prøveresul-tater helst gjennom telemedisinske løsninger. Det kanvære tilleggsfunksjoner utover dette minimum, der-som det anses som den beste lokale løsningen. Detforutsettes at Helsedirektoratet kvalitetssikrer arbei-det med de faglige standardene og understøtter delokale prosessene under implementeringen.

For lokalsykehus som skal ta imot traumepasien-ter (hardt skadde pasienter) foreslår Regjeringen atsykehusene skal ha spesifikke traumeteam, kunnebeherske et bredt sett av kirurgiske prosedyrer, ogvære organisert for å kunne ta imot og håndterealvorlig skadde pasienter. Dette er i tråd med de regi-onale helseforetakenes traumeutvalg sin rapport;Traumesystem i Norge, 18. desember 2006, og tilråd-ningene i rapporten Lokalsykehusenes akuttfunksjo-ner i en samlet behandlingskjede. Denne standarden,lokalsykehus med akuttfunksjoner (akuttsykehus),foreslås å ha relativt bred kompetanse og aktivitet ikirurgi og indremedisin, både akutt og elektiv virk-somhet, samt innen radiologi og laboratoriefunksjo-ner. Hvilke sykehus som skal ha bred kompetanseinnen akuttmedisin vil også være avhengig av trans-porttid og reiseavstander. Et grunnleggende prinsipp,og som er framhevet i arbeidsgruppens rapport, er athele befolkningen kan ha tillit til at de kan få kompe-tent hjelp i akutte situasjoner. Det er derfor nødven-dig at det foretas grundig vurdering av transportmu-ligheter og reiseavstander ved utvelgelse av dissesykehusene.



9.15.4 Prehospitale tjenesterSAMANDRAG

Ambulansetjenesten er en stadig viktigere del avden akuttmedisinske behandlingskjeden. Den er vik-tig både for tidlig diagnostikk ved akutt sykdom, fortransport til riktig nivå i det enkelte tilfelle, og ved

noen tilstander også for å igangsette tidlig behand-ling. Særlig i vårt vidstrakte land er en velfungerendeprehospital tjeneste sentral for å gi hele befolkningentilgang til likverdige tjenester. I rapporten Lokalsyke-husenes akuttfunksjoner i en samlet behandlings-kjede er det gitt uttrykk for at ambulansetjenesten børutvikles både med hensyn til kompetanse og kapasi-tet. Regjeringen vil sørge for tilgang på kompetentpersonell ved ambulansene ved å følge opp utrednin-gen fra Helsedirektoratet om videreutdanning i akutt-medisin/prehospitalt arbeid for ambulansepersonell(desember 2007).

Helse- og omsorgsdepartementet har i april 2008oppnevnt en bredt sammensatt arbeidsgruppe somhar fått i mandat å foreta en gjennomgang av de pres-hospitale tjenestene med hovedvekt på AMK-sentra-ler, bil- og båtambulansetjenesten, samt komme medforslag til eventuelle endringer på områder der detteer aktuelt. Utgangspunktet er at de prehospitale tje-nestene skal sees som en del av den helhetlige akutt-medisinske behandlingskjeden og ivareta befolknin-gens behov for oppdatert prehospital behandling ogtransport til riktig behandlingsnivå i tråd medmoderne behandlingsprinsipper. Det skal vurdereshvilke kvalitative og kvantitative konsekvenseromlegging til de ulike veiledende standardene forakuttfunksjoner vil få for ambulansetjenesten.Arbeidsgruppen skal avgi rapport ved årsskiftet2008/2009.



9.15.5 Post 70 Tilskudd til helseforetakene, kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75

SAMANDRAG

PensjonerI St.prp. nr. 10 (2007–2008) ble det varslet at

Regjeringen senest i forbindelse med Revidert nasjo-nalbudsjett 2008 ville komme tilbake til hvordan øktepensjonskostnader og -premier, herunder konsekven-sene for private ideelle institusjoner, skulle håndteresi 2008.

Pensjonspremien er den faktiske innbetalingenfra de regionale helseforetakene til de enkelte pen-sjonskassene. Pensjonskostnaden er et uttrykk forøkningene i foretakenes samlede pensjonsforpliktel-ser fra ett år til det neste.

Det foreslås at det bevilges 3 200 mill. kroner forå dekke behovet for nødvendig likviditet knyttet tiløkte pensjonspremier for de regionale helseforeta-kene. Denne bevilgningen vil innebære at pensjons-kostnadene som allerede er unntatt fra resultatkravettil de regionale helseforetakene reduseres tilsvarende

154 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

med 3 200 mill. kroner, fra 3 800 mill. kroner til 600mill. kroner.

Private helseinstitusjoner som har drifts- ellerkjøpsavtaler med regionale helseforetak oppleverogså økte pensjonskostnader og -premier. De øktepensjonskostnadene i 2007 medførte betydelig regn-skapsmessig underskudd for mange private institu-sjoner, og i 2008 forverres situasjonen ytterligere. Ilikhet med de regionale helseforetakene har de pri-vate helseinstitusjonene kommet i en krevende likvi-ditetsmessig situasjon som følge av dette. Flere pri-vate helseinstitusjoner kan ende i en situasjon mednegativ egenkapital dersom de ikke sikres kostnads-dekning for økte pensjonskostnader.

Den økte pensjonskostnaden for de private anslåstil om lag 320 mill. kroner. Det foreslås at de øktepensjonskostnadene i 2008 dekkes opp gjennom at deregionale helseforetakene settes i stand til å inngådriftsavtale/kjøpsavtale som avspeiler økte pensjons-kostnader. Dette vil også sikre at de private institusjo-nene får tilstrekkelig likviditet til å dekke økte pen-sjonspremier på 170 mill. kroner. En bevilgning somforeslått vil imidlertid bedre likviditeten for de pri-vate utover det de trenger for å betale pensjonspre-mier. Det vil derfor stilles krav om at den økte likvi-diteten går til å nedbetale gjeld de private har tatt opphos de regionale helseforetakene (driftskreditter) ogikke til å bygge opp tilbudet utover det som alleredeligger i rammene for 2008.

Den langsiktige håndteringen av pensjonspre-mier- og kostnader for de regionale helseforetakeneog de private vil Regjeringen komme tilbake til iSt.prp. nr. 1 (2008–2009).

Til sammen foreslås det bevilget 3 520 mill. kro-ner knyttet til pensjoner, der 3 200 mill. kroner erknyttet til økt pensjonspremie for de regionale helse-foretakene og 320 mill. kroner er knyttet til økte pen-sjonskostnader hos private ideelle institusjoner meddriftsavtale og andre private helseinstitusjoner somde regionale helseforetakene har inngått kjøpsavtalemed.

Viken senter for psykiatri og sjelesorgFinansieringsansvaret for Viken senter for psyki-

atri og sjelesorg er overført til Helse Nord som harinngått driftsavtale med senteret.

Viken senter vil ikke være i full drift før1. november 2008. Som følge av dette foreslås drifts-bevilgningen satt ned med 6 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen satt opp med 3 514mill. kroner.



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i o g V e n s t r e viser til at Magnussen-utvalgetble nedsatt for to år siden for å avklare om det fantesen vedvarende økonomisk skjevfordeling innenHelse-Norge. Utvalget har bestått av representanterfra hele landet og alle helseregioner, blant dem lan-dets fremste eksperter på helseøkonomi. I januar2008 konkluderte utvalget som følger: Helse Sør-Østfår 781 mill. kroner for mye i forhold til de tre øvrigehelseregionene, som får tilsvarende for lite. Konklu-sjonen i utvalget var enstemmig.

D i s s e m e d l e m m e r mener den urettferdigeskjevfordelingen som Magnussen-utvalget harpåvist, må følges opp.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t viser til at Regjeringen ikke fullt utkompenserer for de regionale helseforetakenes pen-sjonsforpliktelser. Det vil fortsatt være 600 mill. kro-ner som vil være gjenstående før inneværende årsbehov er dekket inn. D i s s e m e d l e m m e r vil der-for foreslå å bevilge 600 mill. kroner til å sette deregionale helseforetakene i stand til å betjene sinepensjonsforpliktelser, uten at dette vil gå utover fore-takenes allerede hardt pressede egenkapitalsituasjon.




K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i o g V e n s t r e viser til at ventetiden for rusbe-handling har økt betydelig det siste halvannet året, igjennomsnitt med 20 dager i følge Norsk pasientre-gister. Den gjennomsnittlige ventetiden for rusavhen-gige i Helse Sør-Øst er nær en og en halv måned foravrusning, og nesten fem måneder for langtidsbehandlingsopphold. Dette er uakseptabel lang ven-

Kap. Post Formål Kroner732 Regionale helseforetak

70 Tilskudd til helsefore-takene, kan overføres, kan nyttes under pos-tene 72, 73, 74 og 75, forhøyes med ............ 4 114 000 000fra kr 3 349 806 000 til kr 7 463 806 000"

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 155

tetid for rusavhengige som har svært dårlig helse, ogen vanskelig livssituasjon. I lys av dette er d i s s em e d l e m m e r alvorlig bekymret for at Helse Sør-Øst reduserer behandlingstilbudet i private rusinstitu-sjoner tilsvarende 49 plasser. Dette kommer i tilleggtil at 20 plasser ble avviklet gjennom nedleggelse avinstitusjonen Rusnett Råde i 2007. Flere institusjonerstår nå i fare for å måtte avvikle driften. En annenkonsekvens av dette er at enkelte institusjoner måbasere seg på å selge plasser på det private markedet,og at tilbudet dermed blir forbeholdt pasienter somhar god økonomi.

D i s s e m e d l e m m e r forventet at Regjeringenhadde startet opprettingen av skjevdelingen alleredei forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Det erbehov for en gjennomgang av sykehusenes samlededriftsunderskudd for 2007, akkumulerte gjeld ogøkonomiske styring, og d i s s e m e d l e m m e rhadde imøtesett en slik gjennomgang med aktuelletiltak i revidert nasjonalbudsjett.

D i s s e m e d l e m m e r vil fremsette følgendeforslag:

"Stortinget ber Regjeringen så raskt som mulig,og senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2009fremme konkrete forslag om bevilgningsøkningersom sikrer likeverdig økonomisk behandling mellomhelseforetakene."

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i o g V e n s t r e registrerer videre med skuf-felse at pensjonsforpliktelser i 2007 for privateideelle sykehus ikke er foreslått rettet opp i Regjerin-gens forslag til revidert nasjonalbudsjett. Dette harstore konsekvenser for disse institusjonene, ogd i s s e m e d l e m m e r ber Regjeringen løse dette iforbindelse med nysalderingen av budsjettet.

D i s s e m e d l e m m e r fremsetter følgende for-slag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake vednysalderingen av statsbudsjettet for 2008 med enoversikt over udekkede pensjonskostnader for pri-vate, ideelle sykehus i 2007, og med forslag om inn-dekning av dette."

D i s s e m e d l e m m e r mener at alle pasienter ihele landet må få et likeverdig helsetilbud. På bak-grunn av NOU:2003:1 Behovsbasert finansiering avspesialisthelsetjenesten startet Samarbeidsregjerin-gen arbeidet med å rette opp skjevfordelingen avbevilgninger til de regionale helseforetakene. En nygjennomgang av ressursfordelingen i NOU 2008:1Fordeling av inntekter mellom regionale helseforetakviser at Helse Vest, Helse Nord og Helse Midt-Norge

fortsatt får en for lav andel av de totale bevilgningenetil spesialisthelsetjenesten. D i s s e m e d l e m m e rmener det er viktig å bevilge midler til å rette oppdenne underfinansieringen for å sikre et likeverdighelsetilbud til pasienter i hele landet. Det fremstårimidlertid ikke som forsvarlig å omfordele midler fraHelse Sør-Øst, som står overfor betydelige utfordrin-ger for å innfri balansekravet og gjennomføre enbedre funksjonsfordeling i hovedstadsområdet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gK r i s t e l i g F o l k e p a r t i støtter Regjeringens for-slag om å dekke inn de økte pensjonskostnadene forhelseforetakene og de private, ideelle sykehusene i2008 i Revidert nasjonalbudsjett.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e viserderfor til Høyres alternative budsjett, der det foreslåså øke bevilgningen til Helse Vest med 259 mill. kro-ner, Helse Nord med 200 mill. kroner og Helse Midt-Norge med 267 mill. kroner slik at underfinan-sieringen rettes opp for annet halvår 2008.

D i s s e m e d l e m m e r mener at det neste helse-politiske satsingsområdet bør være innenfor habilite-ring og rehabilitering, og viser til Høyres alternativebudsjett der det ble satt av 450 mill. kroner til dennesatsingen for inneværende år. De økte bevilgningenesom foreslås for å rette opp underfinansieringen avHelse Vest, Helse Nord og Helse Midt-Norge skalogså legge til rette for en sterkere satsing på tilbudetinnenfor disse områdene. Det er særlig viktig å prio-ritere tiltak som sikrer helhetlige tilbud til pasientenei samarbeid mellom helseforetak og kommuner.

D i s s e m e d l e m m e r mener det er avgjørendeå sikre at alle rusavhengige, uavhengig av økonomi,får et godt behandlingstilbud så raskt som mulig, ogviser til forslaget fra representanter for Høyre i Doku-ment nr. 8:75 (2007–2008), om at ledig kapasitet iprivate institusjoner må utnyttes for å redusere vente-tiden for rusbehandling. I Høyres alternative budsjettforeslås det derfor å bevilge 25 mill. kroner i straks-tiltak til Helse Sør-Øst for å sikre bedre og raskerebehandling for rusavhengige.

D i s s e m e d l e m m e r støtter Regjeringens for-slag til dekning av økte pensjonsutgifter for privatehelsevirksomheter som har kjøps- og driftsavtalermed de regionale helseforetakene for 2008. D i s s em e d l e m m e r vil imidlertid understreke at det eravgjørende at det også fremlegges forslag til en løs-ning for håndtering av kostnader påløpt i 2007 i for-bindelse med statsbudsjettet for 2009. Disse utgiftenefører til at flere private helsevirksomheter har ennegativ egenkapital, og dermed er truet av konkurs.Videre forutsettes det at den langsiktige løsningensom fremlegges i 2009 også omfatter en løsning for

156 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

håndtering av de 600 mill. kroner som gjenstår for ådekke pensjonsutgiftene i helseforetakene.



K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til skriftlig spørsmål fra DagfinnHøybråten, datert 26. mai 2008, der det etterspørresen fremdriftsplan for opprettingen av skjevdelingen.I svaret fra helse- og omsorgsminister Sylvia Bru-stad, datert 4. juni 2008, skriver hun at skjevdelingenvil bli omtalt i statsbudsjettet for 2009. Dette er sværtutydelige signaler, og skaper liten forutsigbarhet forde regionale helseforetakenes ledere og ansatte i vest,Midt-Norge og i nord.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e vil,som en start, bevilge 390 mill. kroner fordelt påHelse Vest, Helse Midt og Helse Nord i sitt alterna-tive budsjett for å redusere skjevfordelingen. D e t t em e d l e m viser til nærmere omtale under de respek-tive kapitler. Den resterende del av skjevfordelingenmå løses i forbindelse med statsbudsjettet for 2009.

9.15.6 Post 72 Tilskudd til Helse Sør-Øst RHF, kan overføres

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t viser til at Magnussenutvalget syn-liggjør en grov skjevfordeling mellom de ulike helse-regionene. D i s s e m e d l e m m e r er av denoppfatning at dette er en uholdbar situasjon, og atdette innebærer en forskjellsbehandling av pasienterut fra deres bostedsadresse. D i s s e m e d l e m m e rviser til behovet for å rette opp skjevfordelingen medfriske midler, da det vil være en svekkelse av pasient-tilbudet i helseregion Sør-Øst dersom man omforde-ler midlene. D i s s e m e d l e m m e r viser i dennesammenheng til de omfattende økonomiske proble-

mene som også Helse Sør-Øst har for inneværendeår. D i s s e m e d l e m m e r foreslår at skjevfordelin-gen rettes opp med 50 pst. i Revidert nasjonalbudsjettfor 2008, og at skjevfordelingen rettes opp fullt ut forbudsjettåret 2009.

D i s s e m e d l e m m e r er opptatt av å sikre deregionale helseforetakene tilstrekkelige midler, slikat pasienttilbudet blir styrket, fremfor den svekkelsenvi ser i dag, og er derfor skuffet over Regjeringensmanglende handlekraft på dette området. D i s s em e d l e m m e r har tatt inn over seg signalene som nåkommer om stadige kutt, nedskjæringer, økte vente-tider og lengre ventelister. D i s s e m e d l e m m e r vilpåpeke at årets lønnsoppgjør i sektoren ble høyereenn antatt, og at dette ytterligere vil svekke den øko-nomiske situasjonen i helseforetakene. D i s s em e d l e m m e r mener derfor det vil være nødvendigå tilføre ytterligere friske midler, i tillegg til at 50 pst.av skjevfordelingen rettes opp. D i s s e m e d l e m -m e r vil derfor foreslå en total bevilgning på 2.120mill. kroner, hvorav 781 mill. kroner benyttes til årette opp deler av skjevfordelingen, mens de øvrigemidlene fordeles på de regionale helseforetakeneetter bevilgningsnøklene som ligger til grunn i Mag-nussenutvalget.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at en rekke pri-vate og ideelle rusinstitusjoner ikke har fått fornyetsine avtaler, eller redusert omfanget av avtalene, medHelse Sør-Øst, blant annet kan Fossanåsen, Valdres-klinikken, Evangelisesenteret og Buestiftelsen nev-nes. D i s s e m e d l e m m e r viser til at flere tusen ståri kø for å få et, for mange, livsviktig behandlingstil-bud. D i s s e m e d l e m m e r foreslår derfor at detøremerkes 20 mill. kroner til benyttelse av disse insti-tusjonsplassene, slik at rusmisbrukere får den hjelpende har behov for.





70 Tilskudd til helseforeta-kene, kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75, forhøyes med ........................... 3 539 000 000fra kr 3 349 806 000 til kr 6 888 806 000"


72 Tilskudd til Helse Sør-Øst RHF, kan overføres, forhøyes med ................. 436 000 000fra kr 31 969 980 000 til kr 32 405 980 000"

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 157

9.15.7 Post 73 Tilskudd til Helse Vest RHF, kan overføres

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t viser til merknader under kap. 732post 72.






K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser tilat Magnussen-utvalget ble nedsatt for to år siden forå avklare om det fantes en vedvarende økonomiskskjevfordeling innen Helse-Norge. Utvalget harbestått av representanter fra hele landet og alle helse-regioner, blant dem landets fremste eksperter på hel-seøkonomi. I januar 2008[?] konkluderte utvalgetsom følger: Helse Sør-Øst får 781 mill. kroner formye i forhold til de tre øvrige helseregionene, som fårtilsvarende for lite. Konklusjonen i utvalget varenstemmig.

D e t t e m e d l e m mener den urettferdige skjev-fordelingen som Magnussen-utvalget har påvist, måfølges opp. D e t t e m e d l e m vil derfor, som en start,bevilge 390 mill. kroner hvorav 140 mill. kroner gårtil Helse Vest RHF.



9.15.8 Post 74 Tilskudd til Helse Midt-Norge RHF, kan overføres







K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser tilat Magnussen-utvalget ble nedsatt for to år siden for


73 Tilskudd til Helse Vest RHF, kan overføres, forhøyes med ................ 404 000 000fra kr 10 799 863 000 til kr 11 203 863 000"






74 Tilskudd til Helse Midt-Norge RHF, kan overfø-res, forhøyes med ......... 379 000 000fra kr 7 989 453 000 til kr 8 368 453 000"


74 Tilskudd til Helse Midt-Norge RHF, kan over-føres, forhøyes med ..... 267 000 000fra kr 7 989 453 000 til kr 8 256 453 000"

158 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

å avklare om det fantes en vedvarende økonomiskskjevfordeling innen Helse-Norge. Utvalget harbestått av representanter fra hele landet og alle helse-regioner, blant dem landets fremste eksperter på hel-seøkonomi. I januar 2008[?] konkluderte utvalgetsom følger: Helse Sør-Øst får 781 mill. kroner formye i forhold til de tre øvrige helseregionene, som fårtilsvarende for lite. Konklusjonen i utvalget varenstemmig.

D e t t e m e d l e m mener den urettferdige skjev-fordelingen som Magnussen-utvalget har påvist, måfølges opp. D e t t e m e d l e m vil derfor, som en start,bevilge 390 mill. kroner hvorav 143 mill. kroner gårtil Helse Midt-Norge RHF.



9.15.9 Post 75 Tilskudd til Helse Nord RHF, kan overføres







K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser tilat Magnussen-utvalget ble nedsatt for to år siden forå avklare om det fantes en vedvarende økonomiskskjevfordeling innen Helse-Norge. Utvalget harbestått av representanter fra hele landet og alle helse-regioner, blant dem landets fremste eksperter på hel-seøkonomi. I januar 2008[?] konkluderte utvalgetsom følger: Helse Sør-Øst får 781 mill. kroner formye i forhold til de tre øvrige helseregionene, som fårtilsvarende for lite. Konklusjonen i utvalget varenstemmig.

D e t t e m e d l e m mener den urettferdige skjev-fordelingen som Magnussen-utvalget har påvist, måfølges opp. D e t t e m e d l e m vil derfor, som en start,bevilge 390 mill. kroner hvorav 107 mill. kroner gårtil Helse Nord RHF.



9.15.10 Post 76 Innsatsstyrt finansiering, overslagsbevilgning

SAMANDRAG

Aktivitet 2007I saldert budsjett 2007 var det lagt til grunn om

lag uendret aktivitet fra 2006 til 2007.Foreløpige aktivitetstall for hele 2007 tilsier

utbetalinger for 2007 om lag som forutsatt i St.prp.nr. 10 (2007–2008), hvor det på bakgrunn av aktivi-tetstall for andre tertial 2007 ble foreslått bevilget 80mill. kroner for å dekke opp for den antatt høyereaktiviteten i 2007.


74 Tilskudd til Helse Midt-Norge RHF, kan over-føres, forhøyes med ...... 143 000 000fra kr 7 989 453 000 til kr 8 132 453 000"


75 Tilskudd til Helse Nord RHF, kan overføres, for-høyes med ..................... 301 000 000fra kr 6 928 639 000 til kr 7 229 639 000"


75 Tilskudd til Helse Nord RHF, kan overføres, for-høyes med ..................... 200 000 000fra kr 6 928 639 000 til kr 7 128 639 000


75 Tilskudd til Helse Nord RHF, kan overføres, for-høyes med .................... 107 000 000fra kr 6 928 639 000 til kr 7 035 639 000"

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 159

Analyser for hele 2007 tilsier at omfanget avendret registreringspraksis er som lagt til grunn vedfastsetting av enhetsprisen og antall DRG-poeng ioppdragsdokumentet til de regionale helseforetakenei 2007. Helse- og omsorgsdepartementet vil kommetilbake til endelig avregningsoppgjør for 2007, inklu-dert eventuelle avkortinger og justeringer som følgeav behandling av enkeltsaker i avregningsutvalget, iomgrupperingsproposisjonen høsten 2008.

Aktivitet 2008Saldert budsjett for 2008 legger til rette for en

aktivitetsvekst på 1,5 pst. fra 2007 til 2008 medutgangspunkt i aktivitetstall for første tertial 2007, jf.St.prp. nr. 1 (2007–2008).

Foreløpige aktivitetstall for hele 2007 viser ataktivitetsnivået for 2007 er om lag som tidligere lagttil grunn i budsjettet for 2008, jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008). Dette innebærer at budsjettet for 2008 leggertil rette for en aktivitetsvekst på om lag 1,5 pst. pånasjonalt nivå, også når aktivitetstall for hele 2007legges til grunn.



9.15.11 Post 77 Refusjon poliklinisk virksomhet, overslagsbevilgning

SAMANDRAG

Aktivitet 2007I forbindelse med Stortingets behandling av

St.prp. nr. 10 (2007–2008) ble posten økt med 189mill. kroner som følge av høyere aktivitet i 2007 ennbudsjettert. Endelige tall for hele året 2007 viser ataktiviteten og derav utbetalingene var 40 mill. kronerover vedtatt budsjett 2007.

Aktivitet 2008Saldert budsjett 2008 legger til rette for en vekst

på 1,5 pst. utover anslått nivå i 2007 basert på regn-skapstall fra mai 2007, jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008).

Endelige regnskapstall for 2007 viser at det harvært en vekst utover budsjettforutsetningene innen-for poliklinisk aktivitet i 2007, spesielt på laborato-rie- og røntgenområdet. Det er derfor isolert sett ikkerom for videre vekst i 2008 under ordningen.



9.15.12 Post 79 Helse- og rehabiliteringstjenester for sykemeldte, kan overføres

SAMANDRAG

Arbeidsmedisin er det medisinske fagområdetsom har kunnskap om sammenhenger mellom helseog trekk ved arbeidslivet. Det er etablert arbeidsme-disinske avdelinger ved sykehus i Oslo, Bergen,Trondheim, Tromsø og Skien. Arbeidsmedisinskkompetanse og virksomheten ved disse avdelingenehar en sentral funksjon i arbeidet med et inkluderendearbeidsliv.

Utdanningskapasiteten ved avdelingene synesikke å være i samsvar med behovet for arbeidsmedi-sinere i samfunnet. Det er behov for flere arbeidsme-disinere i bedriftshelsetjenesten, men også ved dearbeidsmedisinske avdelingene i helseforetakene/andre arbeidsmedisinske institusjoner. Det foreslås åstyrke de arbeidsmedisinske avdelinger ved helse-foretakene med 20 mill. kroner for å opprette overle-gestillinger og utdanningsstillinger. Midlene vil bliutbetalt til de fire regionale helseforetak med krav omat midlene blir videreført til de nevnte arbeidsmedi-sinske avdelinger og øremerkes utdanningsstillingerog overlegestillinger. De regionale helseforetakeneskal rapportere på bruken av midlene og hvilke resul-tater som oppnås.

Det foreslås å omdisponere 20 mill. kroner frakap. 601, post 73 Tilskudd til helse- og rehabilite-ringstjenester for sykemeldte til kap. 732, post 79 Til-skudd til helse- og rehabiliteringstjenester for syke-meldte for å styrke utdanningskapasiteten ved dearbeidsmedisinske avdelingene.

Det foreslås videre å omdisponere ytterligere 24mill. kroner fra kap. 601, post 73 Tilskudd til helse-og rehabiliteringstjenester for sykemeldte til kap.732, post 79 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstje-nester for sykemeldte for å øke behandlingstilbudetfor sykmeldte i regi av de regionale helseforetakene.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 44 mill.kroner. Midlene som forslås omdisponert er knyttettil oppfølgingen av IA-avtalen, som er forankret i denpartssammensatte koordineringsgruppen for oppføl-ging av IA-avtalen. Det vises også til omtale underkap. 601 post 73.



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t viser til den ledige kapasiteten somer tilgjengelig hos private avtalespesialister, privatesykehus, samt private og ideelle rehabiliteringsinsti-tusjoner. D i s s e m e d l e m m e r mener det vil være

160 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

svært hensiktsmessig å øke omfanget av bruken avdisse, all den tid da ventelistene og ventetidene forbehandling og rehabilitering er svært lange, ogøkende. D i s s e m e d l e m m e r viser i denne sam-menheng til at det vil være samfunnsøkonomisk gun-stig å få folk behandlet raskt og tilbake til jobb, frem-for at pasienter mottar ulike trygdeytelser i påventeav helse- og rehabiliteringshjelp. Dette vil også, slikd i s s e m e d l e m m e r ser det, være svært viktig setti lys av den enkeltes livskvalitet og verdighet.




9.15.13 Post 82 InvesteringslånSAMANDRAG

Sammenslåingen av tidligere Helse Sør RHF ogHelse Øst RHF ble gjort med virkning fra 1. juni2007. Helse- og omsorgsdepartementet ga i foretaks-møte med Helse Sør RHF 12. februar 2007 føring omat det ikke måtte inngås bindinger i form av avtaler,eller gjøres andre disposisjoner, som ville virke blok-kerende eller forplikte det nye regionale helseforeta-ket på en uhensiktsmessig måte. Rikshospitalet HFkunngjorde tildeling av kontrakt med entreprenør31. mai 2007, og startet høsten 2007 byggingen av etsykehotell på toppen av Radiumhospitalets stråle-bygg uten at godkjenning eller tilsagn om finansier-ing var gitt av Helse Sør-Øst RHF. Gjennom Riks-hospitalet HF sin igangsetting av bygging uten full-makter ble det skapt en meget vanskelig situasjon forHelse Sør-Øst RHF og for staten, ved at det var satt igang et byggeprosjekt uten tillatelse og finansiering.Totale kostnader er av Helse Sør-Øst RHF anslått tilom lag 140 mill. kroner. Helse Sør-Øst RHF ga4. januar 2008 beskjed om at byggearbeidene måttestoppes. Terminering av kontraktene vil kunne med-føre realisering av et betydelig tap. Det er ikkeavklart hvilket erstatningsansvar Rikshospitalet ville

kunne bli påført på grunn av at prosjektet stanses.Helse Sør-Øst RHF fattet 8. mai 2008 styrevedtakom å anmode Helse- og omsorgsdepartementet omen ekstraordinær utvidelse av lånerammen knyttet tilet utvidet sykehotellprosjekt.

Dialog mellom Helse Sør-Øst RHF og Kreftfore-ningen har åpnet opp for en mulighet til å gjøre pro-sjektet til noe mer enn et sykehotell, gjennom å utvi-kle et pasientfokusert tilbud hvor det skapes en arenafor rehabilitering, læring og mestring, likemannsar-beid mv. Tilbudet vil være integrert med øvrigbehandling og vil kunne tilpasses pasientens behov.På denne måten skal det sikres fleksibilitet og godintegrering mot resten av sykehuset. Radiumhospita-let representerer i dag et tyngdepunkt innen kreftbe-handling og kreftforskning i Norge, og har også enposisjon internasjonalt. Det ivaretar bl.a. både lands-funksjoner og regionale funksjoner. De skisserteutviklings- og bruksmuligheter for det utvidede syke-hotellet og samarbeidet med Kreftforeningen vilbidra til å styrke ivaretakelsen av Radiumhospitaletsrolle innen kreftbehandling og kreftforskning iNorge, og vil komme pasienter i hele landet til gode.

Alle forhold tatt i betraktning, er det Regjerin-gens oppfatning at det beste grunnlaget for et godtpasienttilbud er at det utvidede sykehotellet byggesog eies av Rikshospitalet HF. Dette samsvarer medHelse Sør-Øst RHF sin vurdering og anmodning.Regjeringen foreslår derfor at Helse Sør-Øst RHF fåren ekstraordinær låneramme til dette prosjektet. Iutviklingsarbeidet som nå vil komme i regi av HelseSør-Øst RHF skal det legges vekt på å oppnå effektersom kan komme kreftpasienter i hele landet til gode.

Helse- og omsorgsdepartementet ba i brev av21. februar 2008 Helse Sør-Øst RHF om en redegjø-relse om saken. Departementet mottok en foreløpigredegjørelse 27. februar 2008 og endelig redegjørelsevil mottas i nærmeste framtid. Stortingets helse- ogomsorgskomité gjennomfører en høring om sykeho-tellsaken 20. mai 2008 og departementet vil der, samti statsbudsjettet for 2009, orientere om oppfølgingenav saken.

Det foreslås en økt bevilgning til investeringslåni sykehus som sikrer at Helse Sør-Øst RHF kan finan-siere utbyggingen av et tilbygg på Radiumhospitaletmed en samlet statlig finansiering på 110 mill. kroneri 2008 og 2009. I samsvar med dette foreslås kap.732, post 82 Investeringslån, økt med 50 mill. kroner.Resterende beløp vil bli foreslått bevilget i statsbud-sjettet for 2009.




79 Helse- og rehabiliterings-tjenester for sykemeldte, kan overføres, forhøyes med ................................ 144 000 000fra kr 457 900 000 til kr 601 900 000"

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 161

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t viser til håndteringen rundt realise-ringen av nytt sykehotell ved Radiumhospitalet/Montebello, og til sine merknader i Dokument nr.8:108 (2007-2008).

D i s s e m e d l e m m e r viser til at samtlige helse-regioner har investeringsprosjekter som står på vent,som ikke lar seg finansiere gjennom de lånerammersom er gitt til investeringer, og foreslår derfor at låne-rammene økes med 50 mill. kroner til hver av de firehelseregionene. D i s s e m e d l e m m e r viser videretil at private tilbydere sa seg villig til å stå for realise-ringen av nytt sykehotell på Radiumhospitalet/Mon-tebello, og mener derfor at Helse Sør-Øst bør revur-dere tilbudene som er kommet inn fra private, slik atden økte lånerammen på 50 mill. kroner for innevæ-rende år, kan brukes på andre sårt tiltrengte prosjekteri regionen.




9.16 Kap. 743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse

9.16.1 Post 70 Kompetanse, utredninger og utviklingsarbeid, kan overføres

SAMANDRAG

Det foreslås omdisponert 1,0 mill. kroner til kap.720 post 1 til dekning av merutgifter Helsedirektora-tet vil få i forbindelse med bistand som skal ytes tilregjeringsadvokaten. Det vises til omtale under kap.720 post 1.




K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e -

p a r t i o g V e n s t r e viser til at flere norske soldatersom har deltatt på oppdrag i utlandet får psykiskeproblemer som følge av dette. Veteranforeningeneopplyser at disse soldatene ikke får tilstrekkelig opp-følging og behandling i det psykiske helsevernet, ogat de opplever manglende kompetanse i forhold til detraumer de er påført. D i s s e m e d l e m m e r er kjentmed at Regjeringen har gått inn for å styrke enkeltedeler av Forsvarets tilbud til veteranene, og at det erinngått samarbeidsavtaler som sikrer et tilbud omoppfølging ett år etter hjemkomst. D i s s e m e d -l e m m e r mener imidlertid at det er behov for åstyrke tjenestetilbudet også i det sivile psykiske hel-severnet for de som har behov for bistand utover detførste året. D i s s e m e d l e m m e r ber Regjeringensørge for å kartlegge tjenestetilbudet til denne pasi-entgruppen innenfor det ordinære psykiske helsever-net, og fremlegge forslag til hvordan tilbudet kanstyrkes i forbindelse med statsbudsjettet for 2009.Videre må Regjeringen sørge for at eventuelle søkna-der om tilskudd til veteranforeningene vurderes i for-hold til tilskuddsordningene for brukerorganisasjo-ner som arbeider med psykisk helse.

9.16.2 Post 75 Tilskudd til styrking av psykisk helsevern, kan overføres

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t mener Regjeringens satsning påpsykiatrien er mangelfull, og foreslår å øke innsatsenmed 50 mill. kroner utover Regjeringens forslag.D i s s e m e d l e m m e r ønsker å øremerke pengenetil å styrke barne- og ungdomspsykiatrien, herunderkjøp av plasser hos private institusjoner som harkapasitet, både knyttet til ordinær psykiatri, ADHDog spiseforstyrrelser. Midlene skal også kunne bru-kes til kjøp av plasser i utlandet. CAPIO-senteret allehelseregioner.





82 Investeringslån, forhøyes med ................ 200 000 000fra kr 1 720 000 000 til kr 1 920 000 000"

Kap. Post Formål Kroner743 Statlige stimuleringstiltak

for psykisk helse75 Tilskudd til styrking av

psykisk helsevern, kan overføres, forhøyes med 50 000 000fra kr 2 326 582 000 til kr 2 376 582 000"

162 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

9.17 Kap. 751 Apotekvesenet og legemiddel-faglige tiltak


SAMANDRAG

På bakgrunn av at ubrukte midler er overført fra2007 til 2008, foreslås bevilgningen satt ned med0,24 mill. kroner.



9.18 Kap. 761 Tilskudd forvaltet av Helsedirektoratet


SAMANDRAG




9.18.2 Post 67 Tilskudd til særskilte utviklingstiltak

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i vil vise til avtalen om bedre eldreomsorgmellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti ogVenstre, og mener avtalen må følges opp. D e t t em e d l e m foreslår derfor at det opprettes prøvepro-sjekt med undervisningshjemmetjenester i 2008, ihenhold til avtalen, og at det bevilges 2 mill. kronertil dette. Det er behov for å øke kunnskapen omdemens, og d e t t e m e d l e m foreslår derfor å øketilskudd forvaltet av Helsedirektoratet til kompetan-setiltak med 5 mill. kroner. Omsorg ved livets sluttskal i henhold til eldreavtalen styrkes, og d e t t em e d l e m foreslår at det bevilges 25 mill. kroner forå legge til rette for en slik satsing. Disse midlene børgå til sykehusene og kommunene i fellesskap, slik attiltaket sikrer helhetlige og kvalifiserte tjenester. Ensatsing på avdelinger for omsorg ved livets slutt ikommunene, med ambulante tjenester fra sykehu-sene, vil kunne avlaste sykehusene.



9.18.3 Post 70 Frivillig rusmiddelforebyggende arbeid, kan overføres

SAMANDRAG



F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , alle unnateke med-lemene frå Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti,sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t iviser til at Evangeliesenteret har fått reduksjon i sintildeling fra Helsedirektoratet, fra 25 mill. kronersom de fikk i fjor, til 19 mill. kroner i år. Dette er gjorttil tross for at Evangeliesenteret har fulgt opp gran-skingsrapportene og rettet opp alle påpekte forhold.D i s s e m e d l e m m e r foreslår at bevilgningen tilEvangeliesenteret økes til fjorårets nivå, og at bevilg-ningen økes med 6 mill. kroner, jf. bevilgningsfor-slag fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkepartinedenfor.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t ser med bekymring på Regjerin-gens manglende vilje til å følge opp diabetesplanen.D i s s e m e d l e m m e r ser det som Sosial- og helse-direktoratets oppgave å iverksette og følge strategi-planen, men få konkrete tiltak er så langt iverksatt.Det er ingenting i årets budsjett som tyder på at pla-nene vil bli tatt på alvor eller at målrettede tiltak somkan forebygge utvikling av sykdom og sekundærli-delser, vil bli iverksatt for å nå målene. Tiltak sombør prioriteres i forbindelse med diabetesplanen er,slik d i s s e m e d l e m m e r ser det, blant annet finan-siering og drift av Diafonen og blodprøvetesting avrisikogrupper for å avdekke sykdommen diabetes 2på et tidlig stadium og tverrfaglige forebyggingstil-


Sosial- og helse-direktoratet

67 Tilskudd til særskilte utviklingstiltak, forhøyes med ............................... 32 000 000fra kr 19 864 000 til kr 51 864 000"

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 163

tak mot senkomplikasjoner mv. D i s s e m e d l e m -m e r viser videre til Dokument nr. 8:114 (2007-2008), hvor Fremskrittspartiet foreslår en opptrap-pingsplan for å gjennomføre vedtatt handlingsplanfor diabetes. D i s s e m e d l e m m e r mener behovetvil være på 60 mill. kroner som helårsvirkning, ogforeslår derfor at det bevilges 30 mill. kroner til detteformål i Revidert nasjonalbudsjett for 2008.




K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i mener det er avgjørende å bekjempe fattig-dom, og i den sammenheng er lavterskeltiltak forprostituerte et viktig tiltak, og d i s s e m e d l e m m e rforeslår derfor å øke bevilgningen til dette med 5mill. kroner, jf. også fellesmerknad med Fremskritts-partiet angående Evangliesenteret foran.

D e t t e m e d l e m viser til ovenstående og frem-mer følgende forslag:


9.18.4 Post 71 Tilskudd til frivillig arbeidK o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -

k e p a r t i mener kulturtiltak for eldre er et viktig vir-kemiddel for å skape innhold i hverdagen. Livsgledefor eldre er et prosjekt som består av sykepleierstu-denter som mobiliserer det private næringslivet til åstøtte opp om kulturtiltak. D e t t e m e d l e m foreslårå bevilge 4 mill. kroner til dette, i tråd med satsing påkulturtiltak i eldreavtalen med Regjeringen. D e t t em e d l e m vil styrke eldreomsorgen med til sammen36 mill. kroner.



9.19 Kap. 2751 Legemidler mv.9.19.1 Post 70 LegemidlerSAMANDRAG

Overføring fra individuell til forhåndsgodkjent refusjon

Det vises til St.meld. nr.18 (2004–2005) der detble foreslått at enkelte legemidler som i dag refunde-res etter individuell søknad skal vurderes innvilgetforhåndsgodkjent refusjon, men med klare refusjons-vilkår. Stortinget gav sin tilslutning til dette forslaget,jf. Innst. S. nr. 197 (2004–2005). I St.prp. nr.1 (2007–2008) er dette arbeidet gitt en nærmere omtale. Sta-tens legemiddelverk har nå vurdert alle de legemid-lene som er aktuelle for overføring. I tillegg til midlermot hyperfosfatemi for pasienter med nyresvikt er nåmetotreksat i injeksjonsform til behandling av rev-matiske lidelser, samt doxazosin til behandling avforstørret prostata og behandling av høyt blodtrykk,overført fra den individuelle ordningen til forhånds-godkjent refusjon. Ytterligere ett legemiddel er vur-dert, men Statens legemiddelverk har ennå ikke fattetbeslutning angående dette. Ut over disse, er det idenne omgang ikke funnet flere aktuelle legemidlersom tilfredsstiller de oppsatte kriteriene. Statenslegemiddelverk vil vurdere overføring også i fremti-den, dersom det identifiseres aktuelle legemidler.



70 Frivillig rusmiddelfore-byggende arbeid mv., kan overføres, forhøyes med ................ 28 500 000fra kr 119 774 000 til kr 148 274 000"



70 Frivillig rusmiddelfore-byggende arbeid mv., kan overføres, forhøyes med ............................... 9 500 000fra kr 119 774 000 til kr 129 274 000"


Sosial- og helsedirektoratet71 Tilskudd til frivillig arbeid,

forhøyes med ................. 4 000 000fra kr 16 291 000 til kr 20 291 000"

164 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

Legemiddelet CymbaltaDen refusjonskontrakten som er inngått med pro-

dusenten av legemiddelet Cymbalta er opphevet fra1. april 2008. Legemiddelet vil fra samme dato ikkelenger ha forhåndsgodkjent refusjon.




K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e ,K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e viser tilordningen med foretrukket legemiddel for antihista-miner, og mener dette er et hensiktsmessig virkemid-del for å sikre god legemiddelbruk til riktig pris.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e . K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i o g V e n s t r e viser til at Helse- og omsorgs-departementet i brev av 21. mai 2008 til Statenslegemiddelverk har gitt beskjed om at tre legemidlerav typen antihistaminer skal overføres fra forhånds-godkjent til individuell refusjon. Årsaken er at ord-ningen med foretrukket legemiddel på dette områdetetter departementets vurdering ikke har gitt ønsketeffekt. D i s s e m e d l e m m e r viser til at Stortinget iInnst. S. nr. 197 (2004–2005) Rett kurs mot riktiglegemiddelbruk har gått inn for å begrense bruk avordningen med individuell refusjon, da dette medfø-rer lengre ventetid for pasientene og mer omfattendesaksbehandling. D i s s e m e d l e m m e r stiller spørs-mål ved hvorvidt kostnadsbesparelsen på 16 mill.kroner er reell, i lys av de økte utgiftene knyttet tilsaksbehandling i NAV. Videre er det viktig at detunntaksvis er mulig å forskrive ikke-foretrukne lege-midler til de pasientene som har behov for dette, utenat dette medfører lang ventetid for refusjon. D i s s em e d l e m m e r ber Helse- og omsorgsdepartementetom å vurdere overføringen av antihistaminer til indi-viduell refusjon på nytt, i lys av nevnte hensyn.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t viser til de endringer som er fore-slått innført fra 1. august, hva gjelder forflytning avallergilegemidler (desloratadin (Aerius), ebastin(Kestine) og feksofenadin (Telfast)) fra forhåndsgod-kjent refusjon til individuell refusjon. D i s s e m e d -l e m m e r mener denne endringen vil føre til øktbyråkrati, og en mer komplisert saksgang for pasien-tene, fastleger og -spesialsiter. D i s s e m e d l e m -m e r stiller seg videre undrende til hvorvidt den øko-nomiske besparelsen på 16 mill. kroner som er lagt tilgrunn i Revidert nasjonalbudsjett er reell. D i s s e

m e d l e m m e r mener kostnadene knyttet til bruk avfastlegeressurser og spesialistressurser, samt økt fra-vær fra arbeidstakere, vil føre til at denne omleggin-gen er samfunnsøkonomisk ufornuftig. D i s s em e d l e m m e r viser videre til at både Legemiddel-verket, Legeforeningen m/spesialistforeninger ogpasientorganisasjonene har advart mot denne omleg-gingen.


"Stortinget ber Regjeringen stoppe overføringenav enkelte allergimedisiner (desloratadin (Aerius),ebastin (Kestine) og feksofenadin (Telfast)) fra for-håndsgodkjent refusjon til individuell refusjon."

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e foreslår å øke apotek-avansen med 1 pst., med en provenyeffekt på 52,7mill. kroner.



K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e vilinnenfor helsepolitikken prioritere mer til de somtrenger det mest. Dette krever omprioriteringer ogbedre samhandling mellom ulike deler av helsevese-net. Det viktigste forebyggende helsearbeidet skjerved at det enkelte menneske tar et personlig ansvarfor eget liv og helse. Stat og kommune har på sin sideet klart ansvar for å tilrettelegge samfunnet slik at detminimaliserer risikoen for helseskade. Økt satsing pårehabilitering og forebyggende arbeid er viktig for åfordele ressursene bedre innenfor helsevesenet ogsørge for at kronikere, rusmisbrukere og menneskermed funksjonsnedsettelse får en bedre hverdag.

For å frigjøre ressurser til de som trenger detmest, mener d e t t e m e d l e m at de mange som i allhovedsak er friske og har god økonomi bør kunneakseptere noe høyere egenandeler for helsetjenester,eksempelvis høyere egenbetaling for legekonsulta-sjoner og medisiner, mens andre grupper skjermeshelt. D e t t e m e d l e m forslår derfor å øke apotek-avansen med ett prosentpoeng.

Kap. Post Formål Kroner2751 Legemidler mv.

70 Legemidler, nedsettes med ............................... 53 700 000fra kr 7 470 700 000 til kr 7 417 000 000"

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 165

9.20 Kap. 2752 Refusjon av egenbetaling9.20.1 Post 70 Refusjon egenbetaling.

Egenandelstak 1SAMANDRAG

Utgiftsutviklingen tilsier at utgiftene i 2008 vilbli lavere enn budsjettert.

Bevilgningen foreslås satt ned med 94,0 mill.kroner.



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e vil som et målrettet til-tak mot fattigdom ta bort egenandeler for medika-mentell behandling for de mest økonomisk sårbaregruppene i samfunnet vårt. Samtidig mener d i s s em e d l e m m e r at det er grunnlag for å øke egenande-lene noe for folk flest, og på den måten få til en bedresosial innretning av en viktig velferdsordning.D i s s e m e d l e m m e r vil vise til Kristelig Folke-partis spørsmål nr. 53-56 til Revidert nasjonalbud-sjett 2008, samt til forslag fra Kristelig Folkeparti iDokument nr. 8:66 (2007-2008) og Innst. S. nr. 224(2007-2008).

D i s s e m e d l e m m e r fremsetter følgende for-slag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse medstatsbudsjettet for 2009 fremme forslag om en ster-kere sosial innretning av egenandelssystemet formedikamentell behandling, hvor de mest økonomisksårbare gruppene gis fritak for egenandeler."

9.21 Kap.791 (Ny) Abonnementsordning, frukt og grønt

9.21.1 Post 74 (Ny) TilskuddK o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser til

tidligere omtale i denne innstillingen hvor Venstre vilomprioritere dagens lovpålagte ordning med frukt oggrønt til viktigere ting innenfor skolesektoren, somfor eksempel flere og bedre lærere. Som en konse-kvens av avviklingen av dagens ordning menerd e t t e m e d l e m at den tidligere ordningen med enabonnementsordning for frukt og grønt, finansiertover Helse- og omsorgsdepartementets budsjett børgjenoppstå, og foreslår derfor å bevilge 5,7 mill. kro-ner til en slik ordning.



9.22 Oppfølging av anmodningsvedtakAnmodningsvedtak nr. 371, 30. mai 2005 (Helse-

og omsorgsdepartementet):

"Stortinget ber Regjeringen utrede nærmereorganisasjonsmodellen for de fem regionale legemid-delinformasjonsenhetene (RELIS)"

I St.meld. nr.4 (2005–2006) uttalte Helse- ogomsorgsdepartementet at organisasjonsmodellenville bli utredet i løpet av høsten 2005. Utredningenav organisasjonsmodellen ble forsinket og ble førstgjennomført i 2007.

Statskonsult gjennomførte utredningen og fore-slo å videreføre ordningen med Statens Legemiddel-verk som tilskuddsforvalter og universitetssykehu-sene som arbeidsgiver. Gjennom en slik løsning vilde som arbeider i RELIS, fortsatt være ansatt ved uni-versitetssykehuset, men motta tilskuddsbrev fraLegemiddelverket. Legemiddelverket er i forskriftsform tillagt ansvaret for bivirkningsarbeidet, og deter Legemiddelverket som har ansvaret for å utarbeidelegemiddelanmeldelser. Disse to oppgavene er sterktførende for RELIS-arbeidet. Den organisatoriske oglokaliseringsmessige tilknytning til de klinisk-farma-kologiske miljøene på sykehusene gir på sin sidemedisinsk legitimitet og faglig tyngde.

Det er på bakgrunn av denne utredningen konklu-dert med at ordningen med Legemiddelverket somtilskuddsforvalter og universitetssykehusene somarbeidsgiver opprettholdes.




9.23.1 HVP-vaksinasjonK o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -

s k r i t t s p a r t i e t viser til at to faginstanser har kon-kludert med at HPV-vaksinasjon bør innføres i barne-vaksinasjonsprogrammet. D i s s e m e d l e m m e rviser til Fremskrittspartiets alternative budsjett forinneværende år, der det er satt av de nødvendige mid-ler for å innføre dette.

Kap. Post Formål Kroner791 Abonnementsordning,

frukt & grønt74 (NY) Tilskudd,

bevilges med ................. 5 700 000"

166 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

D i s s e m e d l e m m e r mener det er på høy tid atRegjeringen følger opp dette, og fremmer derfor føl-gende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen umiddelbart igang-sette et arbeid med å inngå de nødvendige kjøpsavta-ler, samt foreta de øvrige forberedelser, slik at HPV-vaksinasjon inngår i vaksinasjonsprogrammet fra1. januar 2009."

10. BARNE- OG LIKESTILLINGS-DEPARTEMENTET

10.1 Kap. 840 Krisetiltak10.1.1 Post 21 Spesielle driftsutgifterSAMANDRAG

Bevilgningen på kap. 840 post 21 er 30,3 mill.kroner. Bevilgningen går blant annet til handlingspla-nen mot kjønnslemlestelse.

Barne- og likestillingsdepartementet koordinererarbeidet med handlingsplanen mot kjønnslemlestelsei samarbeid med seks andre departementer. Barne- oglikestillingsdepartementet foreslår at 4,9 mill. kronerflyttes fra kap. 840 post 21 til Helse- og omsorgsde-partementet, Justis- og politidepartementet, Arbeids-og inkluderingsdepartementet og Kultur- og kirkede-partementet. Forslaget til omdisponeringer berørerfølgende kapitler/poster:

– Kap. 840 Krisetiltak post 21 Spesielle driftsutgif-ter med -4,9 mill. kroner.

– Kap.719 Folkehelse post 21 Spesielle driftsutgif-ter med 3,0 mill. kroner.

– Kap.440 Politidirektoratet – politi og lensmanns-etaten post 1 Driftsutgifter med 1,0 mill. kroner.

– Kap.651 Bosetting av flyktninger og tiltak forinnvandrere post 22 Faglig og pedagogisk utvik-ling i opplæring i norsk og samfunnskunnskapmed 0,8 mill. kroner.

– Kap.310 Tilskudd til trossamfunn post 76 Til-skudd til råd for tro og livssyn med 0,1 mill. kro-ner.

På denne bakgrunn foreslås det å sette nedbevilgningen på kap. 840 post 21 med 4,9 mill. kro-ner.



10.2 Kap. 842 Familievern10.2.1 Post 70 Tilskudd til kirkens

familievern mv.K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -

s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t iviser til at familievernet er en liten og velfungerendetjeneste, som betjener et stort publikum. Familiever-net har fått nye lovpålagte oppgaver som meklingved samlivsbrudd for samboere med felles barn, utenå få tilført økte ressurser. Det gjør den økonomiskesituasjonen vanskelig. I tillegg opplever familievern-kontorene stor pågang. D i s s e m e d l e m m e r visertil at ledere for familievernkontorer over hele landetuttrykker bekymring for den økonomiske situasjonensom følge av budsjettet for inneværende år. Familie-vernkontorene ønsker å jobbe forebyggende, menopplever at forebyggende arbeid taper terreng motakutte kriser, og at "alminnelige samlivsproblemer"ikke blir prioritert høyt nok fra Regjeringens side.Det fører til at ventelistene i familievernet stiger og atpar dermed opplever at konfliktnivået stiger mens destår i kø for å få hjelp. For å avhjelpe situasjonen,foreslår d i s s e m e d l e m m e r å øke bevilgningen tilfamilievernet med ytterligere 15 mill. kroner slik atflere familier kan få hjelp.



10.3 Kap. 844 Kontantstøtte10.3.1 Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgningSAMANDRAG

Bevilgningen til kontantstøtte er 1 614,5 mill.kroner. Utgiftene anslås nå til 1 670 mill. kroner.

Utgiftene til kontantstøtte oppjusteres som følgeav lavere barnehageutbygging i 2007 enn tidligereantatt. I tillegg forventes det flere barn i aldersgrup-pen og en høyere gjennomsnittlig ytelse per barn ennlagt til grunn for bevilgningen. Høyere anslag på nyebarnehageplasser for ett- og toåringer i 2008 enn lagttil grunn i saldert budsjett trekker i motsatt retning.Samlet sett øker anslagene for utgifter til kontant-

Kap. Post Formål Kroner842 Familievern

70 Tilskudd til kirkens fami-lievern mv., kan nyttes under post 1, forhøyes med ............................... 15 000 000fra kr 113 562 000 til kr 128 562 000"

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 167

støtte med 55,5 mill. kroner i forhold til saldert bud-sjett.

På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgnin-gen på kap. 844 post 70 med 55,5 mill. kroner.



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e o g K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i påpeker viktigheten av å ha forutsigbarerammer også for foreldre som skal planlegge sinhverdag. Familien er barnets viktigste fellesskap, ogdet er derfor foreldre må sikres en reell mulighet til åvelge arbeid i eller utenfor hjemmet mens barna ersmå. Samtidig er det uheldig hvis barnehager skaloppfattes som, eller faktisk bli, obligatoriske. Derforer det viktig at det fortsatt bevilges nødvendige mid-ler til kontantstøtte.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser tilsitt forslag under kap. 231 om å prisjustere oppholds-betalingen i barnehager i tråd med forventet pris- ogkostnadsvekst i kommunesektoren med virkning fra1. august 2008, og legger til grunn departementetsanslag om at etterspørselen etter barnehageplasser vilgå noe ned mens flere vil velge kontantstøtte. D e t t em e d l e m foreslår på denne bakgrunn å øke kap. 844post 70 med 20 mill. kroner utover Regjeringens for-slag.



10.4 Kap. 845 Barnetrygd10.4.1 Post 70 TilskuddSAMANDRAG

Bevilgningen til barnetrygd er 14 400 mill. kro-ner. Utgiftene anslås nå til 14 480 mill. kroner.

Det forventes å bli utbetalt om lag 84 mill. kronermer i ordinær barnetrygd inklusive utvidet stønad tilenslige forsørgere enn lagt til grunn i saldert budsjett.Utbetalingene av finnmarkstillegg, svalbardtillegg

og ekstra småbarnstillegg for enslige forsørgere medbarn 0–3 år forventes imidlertid å bli om lag 4 mill.kroner lavere enn forutsatt.

Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgnin-gen på kap. 845 post 70 med 80 mill. kroner.



10.5 Kap. 846 Forsknings- og utrednings-virksomhet

10.5.1 Post 79 Tilskudd til internasjonalt arbeid, kan overføres

SAMANDRAG

Bevilgningen på kap. 846 post 79 er 4,9 mill. kro-ner. For å finansiere merutgifter under kap. 849 post50, foreslås det å sette ned bevilgningen på kap. 846post 79 med 0,5 mill. kroner.



10.6 Kap. 849 Likestillings- og diskriminerings-ombudet

10.6.1 Post 50 BasisbevilgningSAMANDRAG

Bevilgningen på kap. 849 post 50 er 30,3 mill.kroner. På grunn av pliktlevering av materiale tilRiksarkivet fra de tre tidligere institusjonene Like-stillingsombudet, Likestillingssenteret og Senter motetnisk diskriminering, er det behov for økt bevilgningtil Likestillings- og diskrimineringsombudet i 2008.

På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgnin-gen på kap. 849 post 50 med 0,5 mill. kroner. Bevilg-ningen under kap. 846 post 79 reduseres tilsvarende.



10.7 Kap. 852 Adopsjonsstøtte10.7.1 Post 70 Tilskudd til foreldre som adopterer

barn fra utlandetK o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -

k e p a r t i o g V e n s t r e viser til at det er høye kost-

Kap. Post Formål Kroner844 Kontantstøtte

70 Tilskudd, overslags-bevilgning, forhøyes med ............................... 75 500 000fra kr 1 614 500 000 til kr 1 690 000 000"

168 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

nader knyttet til adopsjon fra utlandet. D i s s e m e d -l e m m e r mener det er riktig at familier med vanligøkonomi skal ha råd til å adoptere hvis de ønsker det.Foreldre som velger å ta seg av barn som allerede ersatt til verden, må få like gode økonomiske vilkårsom biologiske foreldre. D i s s e m e d l e m m e rviser i denne forbindelse til Dokument nr. 8:93(2006–2007) om tiltak for å gjøre adopsjonsproses-sen enklere.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til at Kristelig Folkeparti foreslo enøkning i adopsjonsstøtten på 10 000 kroner fra1. januar 2008 i sitt alternative statsbudsjett.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e ønskerå bevilge 9,8 mill. kroner, slik at adopsjonsstøttenkan fastsettes til 1 G.



10.8 Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet10.8.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o gV e n s t r e viser til at ungdom som har vært underbarnevernets omsorg ofte har et mindre og mer sår-bart familienettverk enn ungdommer flest. Behovetfor planmessighet og forutsigbarhet for denne grup-pen er av den grunn særlig stort. D i s s e m e d l e m -m e r mener unge med tiltak etter barnevernloven børha en lovfestet rett til ettervern fram til de fyller 23 år.Retten må innebære konkret hjelp til større avgjørel-ser i livet, og veiledning fra en fast kontaktperson ibarnevernet. Denne kontaktpersonen kan for eksem-pel være en saksbehandler, tilsynsfører, ansatt påinstitusjon eller en fosterforelder. D i s s e m e d l e m -m e r foreslår å bevilge 5 mill. kroner for å stimulereflere kommuner til å gi gode etterverntilbud.



10.8.2 Post 71 Utvikling og opplysningsarbeid mv.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til at mange barn har behov for hjelpfra det offentlige for å få en trygg oppvekst. D e t t em e d l e m foreslår derfor å bevilge 2 mill. kronerutover Regjeringens forslag til tiltak for utsatte barnog til oppfølging av barn i fosterhjem.



10.9 Kap. 855 Statlig forvaltning av barnevernet10.9.1 Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under

post 22SAMANDRAG

Som en forsøksordning har Trondheim kommunehatt ansvaret for statlige barnevernsoppgaver (andre-linjetjenesten i barnevernet) etter gjennomføring avbarnevernsreformen i 2004. Trondheim kommunehar mottatt et årlig tilskudd over kap. 855 post 1 for ådekke utgiftene til andrelinjetjenesten. Forsøksord-ningen vil bli avviklet i andre halvår 2008, og Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) overtar dermedansvaret for barnevernets andrelinjetjeneste fraTrondheim kommune.

Trondheim kommune har hatt større utgifter tilsine barneverntiltak enn hva tilskuddet fra staten hardekket. Hovedårsaken til dette er at det er relativtflere barn med barneverntiltak og en høyere andel på

Kap. Post Formål Kroner852 Adopsjonsstøtte

70 Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning, for-høyes med ..................... 9 800 000fra kr 26 456 000 til kr 36 256 000"

Kap. Post Formål Kroner854 Tiltak i barne- og ungdoms-

vernet21 Spesielle driftsutgifter, kan

nyttes under kap. 830 post 21, forhøyes med ............ 5 000 000fra kr 37 683 000 til kr 42 683 000"

Kap. Post Formål Kroner854 Tiltak i barne- og ung-

domsvernet71 Utvikling og opplysnings-

arbeid mv., kan nyttes under post 50, forhøyes med ................................. 2 000 000fra kr 62 701 000 til kr 64 701 000"

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 169

institusjon i Trondheim kommune enn gjennomsnit-tet for resten av landet. Avviklingen av forsøket ogoverføring av ansvaret til Bufetat vil dermed iutgangspunktet medføre økte utgifter for staten.

Overføringen av ansvaret for andrelinjetjenesteni barnevernet i Trondheim til staten vil medførebehov for bevilgningsendringer på kap. 855 post 1,22 og 60, kap. 858 post 1 og 22 og kap. 3855 post 3og 60. Det vises til bevilgningsforslag under deenkelte postene.

Samlet sett vil overføringen medføre netto mer-utgifter for det statlige barnevernet på om lag 22,3mill. kroner i 2008.

Bevilgningen på kap. 855 post 1 er 2 737,8 mill.kroner. Tilskuddet til Trondheim kommune har årligblitt tildelt fra denne posten. For første halvår mottokTrondheim kommune 60,8 mill. kroner i tilskudd tildriften. Tilsvarende beløp vil tildeles Bufetat forandre halvår 2008. Det foreslås å redusere bevilgnin-gen under kap. 855 post 1 med 22,3 mill. kroner. For-slaget til bevilgningsendringen på denne posten måses i sammenheng med forslagene under post 22 ogpost 60.

For å sikre nødvendig fleksibilitet i det statligetiltaksapparatet, foreslås at kap. 855 post 1 tilføyesstikkordet "kan nyttes under post 22 og post 60".



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i o g V e n s t r e viser til at køene for plasseringi forsterket fosterhjem/familiehjem og i institusjonøker. Flere barn venter også lenger før de kan flyttetil sitt permanente hjem og blir boende i inntil ett år imidlertidig omsorgstilbud før de får endelig plasse-ring. Det er ved flere anledninger signalisert at plas-seringer i institusjon ikke blir brukt fordi det er enkostbar form for plassering. Det satses derfor i størregrad på fosterhjem. D i s s e m e d l e m m e r viser tilat en dreining bort fra institusjon og over til foster-hjem fordrer at tiltaksapparatet rundt fosterhjem/familiehjem i langt større grad enn i dag må utvidesog forsterkes.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e visertil at i påvente av at dette tiltaksapparatet bygges ut,er det viktig at barn og unge får et fullverdig tilbud iinstitusjon, og d i s s e m e d l e m m e r vil derfor idenne budsjettrunden øke bevilgningene til plasse-ring i institusjon. D i s s e m e d l e m m e r er opptattav at barn skal få et tilpasset omsorgstilbud vedomsorgsovertakelse, at man skal begrense ventetid

maksimalt, og at plassering av barn og unge i egnetomsorgstilbud skal gis uavhengig av om det er enoffentlig eller privat aktør som driver tilbudet. Som etkrisetiltak vil d i s s e m e d l e m m e r foreslå åbevilge 50 mill. kroner som et strakstiltak for å få nedantall barn i kø og for å sikre at ledig kapasitet i detprivate tiltaksapparatet blir tatt i bruk. Midlene vil blifordelt med henholdsvis 25 mill. kroner på kap. 855,post 1 og 25 mill. kroner på kap. 855, post 22.



10.9.2 Post 22 Kjøp av private barnevernstjenester, kan nyttes under post 1

SAMANDRAG

Bevilgningen på kap. 855 post 22 er 1 329,1 mill.kroner. Posten dekker kjøp av private barnevernstil-tak. Overtakelsen av barnevernets andrelinjetjenestefra Trondheim kommune vil medføre økte utgifter tilkjøp av private barnevernstjenester. Det foreslås åøke bevilgningen under kap. 855 post 22 med 52,6mill. kroner.


F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , alle unnateke med-lemene frå Framstegspartiet og Høgre, sluttar seg tilforslaget frå Regjeringa.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e viser til merknadunder kap. 855 post 21 over, og fremmer følgendeforslag:


Kap. Post Formål Kroner855 Statlig forvaltning av

barnevernet1 Driftsutgifter, kan nyttes

under post 22, forhøyes med 2 719 000fra kr 2 737 842 000 til kr 2 740 561 000"

Kap. Post Formål Kroner855 Statlig forvaltning av bar-

nevernet22 Kjøp av private barne-

vernstjenester, kan nyttes under post 1, forhøyes med 77 575 000fra kr 1 329 080 000 til kr 1 406 655 000"

170 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

10.9.3 Post 60 Tilskudd til kommuneneSAMANDRAG

Bevilgningen på kap. 855 post 60 er 130,1 mill.kroner. Posten inneholder utgifter knyttet til refusjo-ner av utgifter som overstiger satsen for kommunaleegenandeler til forsterkede fosterhjem og hjelpetiltaki hjemmet i kommunal regi med statlig støtte. Over-takelsen av barnevernets andrelinjetjeneste fraTrondheim kommune vil medføre økte utgifter påposten. Det foreslås å øke bevilgningen under kap.855 post 60 med 4,5 mill. kroner.

For å sikre nødvendig fleksibilitet i det statligetiltaksapparatet foreslås at kap. 855 post 60 tilføyesstikkordet "kan nyttes under post 1".



10.10 Kap. 856 Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige personer


Regjeringen tar sikte på at en overføring avansvaret for enslige, mindreårige asylsøkere over 15år kan foretas i løpet av 2009.

I statsbudsjettet for 2008 er det satt av 5 mill. kro-ner til forberedelser av overføring av ansvaret fordenne gruppen fra utlendingsmyndighetene til detstatlige barnevernet.

Barne- og likestillingsdepartementet vil i 2008 gåi dialog med kommunene for å vurdere mulige alter-native lokaliseringer av omsorgssentrene. Statsbyggvil utarbeide forprosjektering av sentrene i samarbeidmed Barne- og likestillingsdepartementet.


F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , alle unnateke med-lemen frå Kristeleg Folkeparti og Venstre, tek omta-len til orientering.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e vil understreke atomsorgssituasjonen for de enslige mindreårige asyl-søkerne over 15 år må følges nøye i påvente av atansvaret for denne gruppen overføres til barnevernet.D i s s e m e d l e m m e r viser til Kristelig Folkepartisalternative statsbudsjett for 2008 der partiet foreslo åstyrke det statlige barnevernet med 50 mill. kroner,blant annet for å få fortgang i overføringen av dennegruppen fra utlendingsmyndighetene til barnevernet.D i s s e m e d l e m m e r viser til at Kristelig Folke-parti fremmet følgende forslag i forbindelse medbehandlingen av statsbudsjettet for 2008:

"Stortinget ber Regjeringen komme med en saktil Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbud-sjett for 2008 som innebærer at ansvaret for de ens-lige mindreårige asylsøkere over 15 år overføres frautlendingsmyndighetene til barnevernet fra1. september 2008."

D i s s e m e d l e m m e r registrerer at Regjerin-gen ikke vil overføre de enslige, mindreårige asylsø-kerne over 15 år til barnevernet før i løpet av 2009.D i s s e m e d l e m m e r mener at på bakgrunn av denutilfredsstillende omsorgssituasjonen disse ungdom-mene har i mottak, burde Regjeringen iverksettestrakstiltak for å bedre situasjonen.

På denne bakgrunn fremmer d i s s e m e d l e m -m e r følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen iverksette strakstil-tak for å bedre omsorgssituasjonen for de ensligemindreårige asylsøkerne mellom 15 og 18 år og rap-portere tilbake til Stortinget i forbindelse med bud-sjettproposisjonen for 2009."

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e erbekymret for hvordan vi i Norge behandler ensligemindreårige asylsøkere. Barna har spesielle behov ogde krever spesiell oppfølging og god omsorg. D e t t em e d l e m viser til at ansvaret for enslige mindreårigeunder 15 år ble overført til barnevernet fra og med3. desember 2007. I forbindelse med behandlingenav St.prp. nr. 1 (2007–2008) stilte d e t t e m e d l e mspørsmål til om barnevernet hadde den rette kompe-tansen til å håndtere de utfordringene et slikt ansvarmedfører, og om barnevernet fikk tilført tilstrekkeligmed ressurser for å utøve ansvaret på en tilstrekkeliggod måte. D e t t e m e d l e m var fornøyd med atRegjeringen lovte å stille strenge krav til kvalitetenved omsorgssenteret for enslige mindreårige, og atsenteret skulle ha tilstrekkelige ressurser og kompe-tanse til å utrede og ivareta de mindreåriges behov foromsorg, oppfølging, hjelp og støtte. D e t t e m e d -l e m viser til at Eidsvoll omsorgssenter for barn erdimensjonert for 30 barn, men at det bor betydeligflere på senteret grunnet høye ankomster. D e t t em e d l e m viser videre til at det 21. februar var 39barn som bodde på Eidsvoll omsorgssenter og somgikk på skole i Eidsvoll. Elevene er minoritetsspråk-lige, og noen av dem er traumatisert fra opplevelser ihjemlandet. Eidsvoll kommune har fremsatt at ufor-utsigbarheten i antall barn gjør det svært vanskelig åbemanne for riktig antall elever og i media har vikunnet lese om en hverdag preget av et overfyltomsorgssenter som skaper uro, vold og hærverk. Pådenne bakgrunn foreslår d e t t e m e d l e m en øktbevilgning på 5 mill. kroner som skal brukes til økt

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 171

kapasitet ved omsorgssenteret og til økt bemanning iEidsvoll kommune.



10.11 Kap. 857 Barne- og ungdomstiltak10.11.1 Post 73 Barne- og ungdomstiltak i større

bysamfunn, kan overføresK o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -

s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e fremmer følgende for-slag:


K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e visertil sine merknader under kapittel 7.3 som omhandlerd i s s e m e d l e m m e r s målrettede fattigdomstiltak.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i ønsker å rette opp Regjeringens forslag tilkutt i statsbudsjettet for 2008, samt ytterligere styrkeordningen med storbymidler som går til vanskelig-stilte barn og unge. D e t t e m e d l e m foreslår derforå bevilge ytterligere 3,5 mill. kroner til barne- ogungdomstiltak i større bysamfunn.



10.12 Kap. 858 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

10.12.1 Post Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 855 post 1

SAMANDRAG

Bevilgningen på kap. 858 post 1 er 151,3 mill.kroner. Overtakelsen av Trondheim kommunesandrelinjetjeneste i barnevernet vil medføre behovfor økte utgifter til gjennomføring av anskaffelses-prosesser. I tillegg vil det være behov for ressurser tiltilrettelegging, analyse av aktivitets- og økonomidataog barnevernsfaglig arbeid i Bufdir. Det foreslås der-for å øke bevilgningen under kap. 858 post 1 med 1,4mill. kroner.



10.12.2 Post 22 Reguleringspremie til KLP og fylkeskommunale pensjonskasser

SAMANDRAG

Staten betaler reguleringspremie til KLP for årligregulering av rettigheter opptjent i KLP og som ikkedekkes gjennom premien til Statens pensjonskasse.Merutgiftene til reguleringspremie ved overtakelsenav barnevernets andrelinjetjeneste fra Trondheimkommune er beregnet til 0,3 mill. kroner i 2008. Detforeslås derfor å øke bevilgningen på posten med 0,3mill. kroner.



Kap. Post Formål Kroner856 Barnevernets omsorgssen-

ter for enslige mindreårige personer

21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med ................. 5 000 000fra kr 5 000 000 til kr 10 000 000"

Kap. Post Formål Kroner857 Barne- og ungdomstiltak

73 Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres, forhøyes med 30 000 000fra kr 48 336 000 til kr 78 336 000"

Kap. Post Formål Kroner857 Barne- og ungdomstiltak

73 Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres, forhøyes med 3 500 000fra kr 48 336 000 til kr 51 836 000"

172 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

10.13 Kap. 865 Forbrukerpolitiske tiltak og inter-nasjonalt samarbeid


SAMANDRAG

Bevilgningen på kap. 865 post 21 er 19,3 mill.kroner.

Første versjon av finansportalen.no ble lansert14. januar 2008. Prosjektet drives av Forbrukerrådetpå oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet,og forutsetter et nært samarbeid med finansnæringen.

Første fase av arbeidet fram til lanseringen ijanuar medførte enkelte merkostnader. For å legge tilrette for mobilitet blant bankkundene, er det videreønskelig å bygge inn funksjonalitet i portalen somlegger til rette for enklere bytte av bank. Dette kom-mer i tillegg til de opprinnelige planene for portalen,og har bakgrunn i at det våren 2008 er innført nye ret-ningslinjer for bankbytte.

Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgnin-gen på kap. 865 post 21 med 2,6 mill. kroner tilvidere utvikling av finansportalen.no.

Det er også behov for økte ressurser til forbruker-informasjon. I Soria Moria-erklæringen framgår detat regjeringspartiene vil legge til rette for en tetteresammenheng mellom forbruker- og miljøspørsmålog gjøre det enklere for folk å være miljøvennlige ihverdagen. Regjeringen vil prioritere styrket miljøin-formasjon og arbeidet med å gjøre miljømerket bedrekjent i offentligheten. Det er videre behov for midlertil å styrke informasjonsarbeidet knyttet til barn ogforbruk.

Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgnin-gen på kap. 865 post 21 med 1,0 mill. kroner til disseformålene. Merutgiftene foreslås dekket inn ved ennedsettelse av bevilgningene under kap. 865 post 79og kap. 867 post 1.

Totalt foreslås bevilgningen på kap. 865 post 21økt med 3,6 mill. kroner.



10.13.2 Post 79 EUs rammeprogram for forbrukerpolitikk, kan overføres

SAMANDRAG

Bevilgningen på kap. 865 post 79 er 4,1 mill. kro-ner. Bevilgningen på posten foreslås redusert med 0,1mill. kroner som en delvis inndekning av økningenunder kap. 865 post 21.



10.14 Kap. 867 Sekretariatet for Forbruker-tvistutvalget og Markedsrådet


Bevilgningen på kap. 867 post 1 er 7,1 mill. kro-ner. Bevilgningen på posten foreslås redusert med 0,9mill. kroner som en delvis inndekning av økningen ibevilgningen under kap. 865 post 21. Reduksjonenav bevilgningen på kap. 867 post 1 vil ikke få betyd-ning for driften av sekretariatet.



10.15 Kap. 2530 Foreldrepenger10.15.1 Post 70 Foreldrepenger ved fødsel,


Bevilgningen er på 10 764 mill. kroner. Det for-ventes utbetalt foreldrepenger ved fødsel for flerebarn i 2008 enn lagt til grunn i saldert budsjett, og detanslås også en økning i gjennomsnittlig ytelse perbarn. Utgiftene anslås nå til 11 044 mill. kroner.

Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgnin-gen på kap. 2530 post 70 med 280 mill. kroner.



K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alterna-tive statsbudsjett foreslo å utvide fødselspermisjonenmed en uke fra 1. juli 2008, forbeholdt far, og at fedrefra samme dato ble gitt selvstendig opptjeningsrett.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e menerdet er viktig at trygdesystemet kontinuerlig tilpassesvirkeligheten. Slik det nåværende systemet er utfor-met er fedrekvoten avhengig av at barnets mor harvært yrkesaktiv i minst halv stilling i opptjeningsti-den. D e t t e m e d l e m mener far bør gis selvstendigrett til fødselspenger, inkludert fedrekvoten, og fore-

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 173

slår å innføre en rett til fødselspermisjon for fedremed barn født etter 1. juli 2008 som omfattes av sliketilfeller.

D e t t e m e d l e m mener det er viktig at fedre fårtilbrakt like mye tid sammen med nyfødte barn sommødrene, og foreslår derfor å øke fedrekvoten meden uke for fedre med barn født etter 1. juli 2008. Påsikt ønsker Venstre at den delen av stønadsperiodensom er forbeholdt far (fedrekvoten) skal være påsamme nivå som den delen av perioden som er forbe-holdt mor (mødrekvoten). Det er et mål for Venstremed reell likebehandling av mor og far i regelverketom foreldrepenger. Samlet foreslår derfor Venstre åstyrke budsjettet med 14 mill. kroner for å iverksettedisse tiltakene med virkning fra 1. juli 2008.



10.15.2 Post 71 Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning

SAMANDRAG

Bevilgningen er på 420 mill. kroner. Det forven-tes færre utbetalinger av engangsstønad enn lagt tilgrunn for årets bevilgning. Utgiftene til engangsstø-nad ved fødsel og adopsjon anslås nå til 380 mill.kroner.

Det foreslås på denne bakgrunn å reduserebevilgningen på kap. 2530 post 71 med 40 mill. kro-ner.



10.16 Kap. 3855 Statlig forvaltning av barnevernet

10.16.1 Post 3 Refusjon for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger

SAMANDRAG

Bevilgningen på kap. 3855 post 3 er 55,6 mill.kroner. På denne posten inntektsføres refusjoner forenslige mindreårige asylsøkere og flyktninger for

kostnader utover den kommunale egenandelen knyt-tet til bruk av statlige tiltak eller kjøp av private tiltak.Statlig overtakelse av barnevernets andrelinjetjenestefra Trondheim kommune vil medføre økte inntekterpå posten. Det foreslås på denne bakgrunn å økebevilgningen med 4,5 mill. kroner.



10.16.2 Post 60 Kommunale egenandelerSAMANDRAG

Bevilgningen på kap. 3855 post 60 er 790,4 mill.kroner. På denne posten regnskapsføres kommunaleegenandeler i forbindelse med opphold i barneverns-institusjoner, fosterhjem eller ved tiltak i hjemmet.Statlig overtakelse av barnevernets andrelinjetjenestefra Trondheim kommune vil medføre økte inntekterpå posten. Siden refusjonsinntektene blir betalt avkommunene kvartalsvis på etterskudd, vil det kun bliinntekter for tre måneder i 2008. Det foreslås å økebevilgningen med 9,7 mill. kroner.



10.17 Kap. 3856 Barnevernets omsorgssenter for enslige mindreårige personer

10.17.1 Post 4 (Ny) Refusjon av ODA-godkjente utgifter

SAMANDRAG

Ifølge OECDs DAC Statistical Reporting Direc-tives linje I.A.1.13–1.34 kan kostnader knyttet tilasylsøkeres opphold i vertslandet under visse forut-setninger rapporteres som utviklingshjelp.

I forbindelse med overføring av ansvaret for ens-lige, mindreårige asylsøkere under 15 år til barnever-net, er deler av kostnadene ved Eidsvoll og Skiptvedtomsorgssentre godkjent som ODA-godkjente utgif-ter, jf. kap. 167 Flyktningetiltak i Norge godkjentsom utviklingshjelp (ODA) post 21 Spesielle drifts-utgifter, på Utenriksdepartementets budsjett. Disseutgiftene utgjør 66,3 mill. kroner for 2008. Det fore-slås at refusjon av ODA-godkjente utgifter knyttet tilomsorgssenteret for enslige, mindreårige asylsøkereføres på nytt inntektskapittel, kap. 3856 post 4 underBarne- og likestillingsdepartementet.



Kap. Post Formål Kroner2530 Foreldrepenger

70 Foreldrepenger ved fødsel, overslags-bevilgning, forhøyes med .............................. 294 000 000fra kr 10 764 000 000 til kr 11 058 000 000"

174 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

10.18 Kap. 3859 EUs ungdomsprogram10.18.1 Post 1 Tilskudd fra EuropakommisjonenSAMANDRAG

Kap. 3859 post 1 gjelder tilskudd fra Europa-kommisjonen til drift av det nasjonale kontoret forgjennomføringen av EUs ungdomsprogram og for-valtningen av Norges andel av det desentraliserteprogrambudsjettet. For å sikre det nasjonale kontoretmulighet til å kunne drive effektiv planlegging avvirksomheten, foreslås det en fullmakt til å over-skride bevilgningen under kap. 859 post 1 mot tilsva-rende merinntekter under kap. 3859 post 1, jf. forslagtil romertallsvedtak.


K o m i t e e n sluttar seg til forslaget frå Regje-ringa, jf. forslag til vedtak II. 2 under kapittel 21 Til-råding frå komiteen.

11. NÆRINGS- OG HANDELS-DEPARTEMENTET

11.1 Kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet11.1.1 Post 70 Tilskudd til internasjonale

organisasjonerSAMANDRAG

Basert på Stortingets samtykke til inkludering iEØS-avtalen av forordning 1406/2002/EF om etable-ring av EMSA, deltar Norge i EMSAs styre fra 2004.Årlig kontingent for norsk deltakelse fastsettes pågrunnlag av tilpasningstekst til EØS-avtalen. For2008 er den norske EMSA-kontingenten anslått til 7mill. kroner.

Forordning 1891/2006/EF, senere omnummererttil forordning 2038/2006/EF, om flerårlig budsjett forEMSA på området oljevernberedskap, innebærerårlige budsjettforpliktelser for perioden 2007-2013,som dekkes gjennom Norges årlige kontingenter tilEMSA.

Forordningene har ingen rettslige konsekvenserutover budsjettforpliktelsene. Det fremmes derforforslag om et særskilt vedtak for å bekrefte gjennom-føring av forordningen om oljevernberedskap i denaktuelle perioden, jf. forslag til romertallsvedtak.


K o m i t e e n sluttar seg til forslaget frå Regje-ringa, jf. forslag til vedtak IX under kapittel 21 Tilrå-ding frå komiteen.

11.1.2 Post 73 Tilskudd til Ungt Entreprenørskap, kan overføres

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t mener det skal satses sterkere pånyskapning og en satsing på ungt entreprenørskap eren viktig del av en slik strategi. På bakgrunn av dettefremmer d i s s e m e d l e m m e r forslag om en til-leggsbevilgning gjeldene fra skolestart høsten 2008.




11.2 Kap. 3900 Nærings- og handels-departementet

11.2.1 Post 71 (Ny) Tilbakeføring fra tapsfondSAMANDRAG

Ved utvidelsen av Nordisk investeringsprogram iBaltikum i 1996 ble garantiansvaret for lån via Dennordiske investeringsbanken økt fra 30 mill. til 60mill. ECU, jf. St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 10 (1995–1996). Garantiansvaret har vært fordelt mellom denordiske land. Norges samlede garantiansvarutgjorde 11,34 mill. euro. Det ble avsatt om lag 26,3mill. kroner til å dekke eventuelle tap på det norskegarantiansvaret. Som følge av at ansvaret gradvis vartrappet ned, ble 19 mill. kroner av tapsavsetningentilbakeført til statskassen i 2007, jf. omtale i St.prp.nr. 1 (2006–2007). Siste lån det var gitt garanti for blenedbetalt mot slutten av 2007. Gjenværende tapsav-setning på om lag 7,3 mill. kroner foreslås nå tilbake-ført til statskassen. Ordningen er dermed avvikletuten tap.

På dette grunnlag foreslås det bevilget 7,3 mill.kroner under kap. 3900 post 71.



Kap. Post Formål Kroner900 Nærings- og handelsde-

partementet73 Tilskudd til Ungt Entre-

prenørskap, kan overfø-res, forhøyes med .......... 10 000 000fra kr 10 000 000 til kr 20 000 000"

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 175

11.3 Kap. 904 Brønnøysundregistrene11.3.1 Post 22 Forvaltning av Altinn-løsningen,


Elektronisk innlevering av skjemaer til detoffentlige gjennom Altinn har bidratt til samfunns-økonomiske gevinster i form av forenklet innrappor-tering både for offentlige og private virksomheter.

Dagens kontrakt på Altinn-løsningen utløperhøsten 2008. Arbeidet knyttet til ny kontrakt for driftog utvikling ble påbegynt i 2007 og har fortsatt i2008. Arbeidet utføres i tett samarbeid med de mestberørte departementer og etater. Anskaffelsesproses-sen for videre drift og utvikling av Altinn har tatt noelengre tid enn opprinnelig forutsatt. Tiden har ihovedsak vært benyttet til å komplettere og kvalitets-sikre beslutningsunderlaget. Prosjektet er nå i sluttfa-sen med å framforhandle nye kontrakter for utviklingog drift. Dersom forhandlingene gir grunnlag for det,tas det sikte på å undertegne kontraktene i slutten avjuni.

På dette grunnlag foreslås det å øke bevilgningenmed 36,5 mill. kroner, fra 77,2 mill. kroner til 113,7mill. kroner slik at Regjeringen kan inngå nødven-dige kontrakter for å få på plass en ny Altinn II-løs-ning dersom forhandlingene gir grunnlag for det.

Det understrekes at Stortinget med dette ikke for-ventes å ta stilling til finansieringen av prosjektet isin helhet. Bevilgningsbehovet framover vil bli fore-lagt Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for2009.


K o m i t e e n tek omtalen til orientering og sluttarseg til forslaget frå Regjeringa.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i o g V e n s t r e registrerer at det er forsinkelseri arbeidet med å fremskaffe en ny kontrakt for drift ogutvikling av Altinn. D i s s e m e d l e m m e r er noeundrende til at begrunnelsen for dette er behov forkomplettering og kvalitetssikring av beslutnings-grunnlaget og fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen på egnet måte orien-tere Stortinget om bakgrunnen for forsinkelsene iAltinn prosjektet og hvordan man på en ryddig måteskal sluttføre prosjektet."

D i s s e m e d l e m m e r viser videre til at øktsaksinngang i Løsøreregisteret og i Foretaksregiste-ret har generert mer inntekter enn forutsatt i St.prp.nr. 1 (2007–2008), og at inntektene derfor anslås åøke med om lag 30 mill. kroner. D i s s e m e d l e m -

m e r viser til at Brønnøysundregistrene har hattgebyroverskudd i de senere år, og at det ble foreslåttå redusere enkelte gebyrer knyttet til Brønnøysundre-gistrene tilsvarende 50 mill. kroner i St.prp. nr. 1(2007–2008).


"Stortinget ber Regjeringen påse at gebyrinntek-tene til driften av Brønnøysundregistrene ikke vikerfra selvfinansieringsprinsippet i større grad enn detsom ble lagt til grunn for St.prp. nr. 1 (2007–2008)."

D i s s e m e d l e m m e r viser til at bevilgningenforeslås økt med 36,5 mill. kroner slik at det kan inn-gås kontrakter for å få på plass en ny Altinn II-løs-ning dersom forhandlingene gir grunnlag for det.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Altinn ble lan-sert høsten 2004 av Samarbeidsregjeringen som etviktig virkemiddel for å nå ambisjonen om Et enklereNorge. Det er fremdeles behov for å satse på forenk-ling og tilrettelegging for næringslivet, og d i s s em e d l e m m e r ser det slik at det er småbedrifter oggründere som i første rekke rammes av det offentlige"skjemaveldet". D i s s e m e d l e m m e r ser medbekymring på at prosjektet forsinkes, og forutsetter atforenklingsprosjektet blir gjennomført som planlagt.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at en del av hand-lingsplanen Et enklere Norge 2005–2009 gikk ut på åkartlegge næringslivets administrative kostnader vedetterlevelse av regelverket. Denne kartleggingenforeligger nå og er anslått til å være rundt 2,6 pst. avbrutto nasjonalprodukt. Regjeringen har varslet ipressemelding fra Nærings- og handelsdepartemen-tet av 28. januar at disse utgiftene skal "betydeligned". D i s s e m e d l e m m e r ser med bekymring påat Regjeringen nå ser ut til å ha vesentlig lavere ambi-sjoner, jf. spørsmål fra Høyres stortingsrepresentantTorbjørn Hansen til Nærings- og handelsministeren iStortinget 23. april 2008, og at det nå ikke ser ut til åbli aktuelt med materielle endringer i bestemmelsersom genererer skjemavelde og unødvendige utgifterfor næringslivet. D i s s e m e d l e m m e r mener athandlingsplanen som Regjeringen har lovet før som-meren bør bekrefte løftet om at utgiftene skal "bety-delig ned", og ber Regjeringen ta dette arbeidet påalvor gjennom å følge opp hvert enkelt departementmed konkrete tiltak som gir en reell effekt fornæringslivet.

11.4 Kap. 3904 Brønnøysundregistrene11.4.1 Post 1 GebyrinntekterSAMANDRAG

Økt saksinngang i Løsøreregistret og i Foretaks-registret har generert mer inntekter enn forutsatt i

176 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

St.prp. nr. 1 (2007–2008). Inntektene anslås å økemed om lag 30 mill. kroner.

På dette grunnlag foreslås det å øke bevilgningenunder kap. 3904 post 1 med 30 mill. kroner, fra 410,2mill. kroner til 440,2 mill. kroner.



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i o g V e n s t r e viser til at Brønnøysundregis-trene har hatt et stort gebyroverskudd de siste årene iforhold til selvfinansieringnivået. D i s s e m e d -l e m m e r mener at Regjeringen sterkere må prioriterarbeidet med endringer i lov- og forskriftsverket slikat nivået på gebyrene i registrene kan innarbeides itråd med selvfinansieringsprinsippet senest i stats-budsjettet for 2009.


"Stortinget ber Regjeringen tilpasse gebyrinntek-tene til driften av Brønnøysundregistrene ved å inn-arbeide nivået på gebyrene i tråd med selvfinan-sieringsprinsippet senest i statsbudsjettet for 2009."

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i o g V e n s t r e mener at mange offentligeregler, skjemaer og påbud fører til unødige rapporte-ringskrav og kompliserte regelverk. Småbedrifter oggründere rammes ekstra hardt av "skjemaveldet", ogd i s s e m e d l e m m e r ser det som en hovedoppgaveå forenkle hverdagen til disse bedriftene gjennom åavskaffe unødvendige lover og forskrifter, samt å for-enkle innrapporteringen gjennom økt bruk av inter-nettbaserte løsninger.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e foreslårderfor å bruke 41 mill. kroner for å redusere gebyreneknyttet til Brønnøysund-registrene med 20 pst. medvirkning fra 1. juli 2007. Selv med en slik endring vilstaten nesten få inn like mye penger som opprinneligbudsjettert i gebyrer knyttet til Brønnøysundregis-trene da anslaget for de samlede gebyrinntektene harøkt med 30 mill. kroner i forhold til statsbudsjettet for2008.



11.5 Kap. 905 Norges geologiske undersøkelse11.5.1 Post 1 DriftsutgifterSAMANDRAG

Som ledd i arbeidet med bedre skredsikring leg-ger Regjeringen opp til at staten i 2008 skal bidramed 10 mill. kroner til drift av et senter for overvå-king av skredfarlige områder i Åknes/Tafjord. Til-skuddet skal dekkes av Kommunal- og regionalde-partementet. I den sammenheng foreslås det å økekap. 571 post 64 Skjønnstilskudd over Kommunal-og regionaldepartementets budsjett med 7,5 mill.kroner. For å dekke inn deler av dette beløpet foreslåsdet å redusere skredmidlene under Norges geologiskeundersøkelse (NGU) med 0,5 mill. kroner. Det visestil nærmere omtale av prosjektet under Kommunal-og regiondepartementet.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen underkap. 905 post 1 redusert med 0,5 mill. kroner, fra122,4 mill. kroner til 121,9 mill. kroner.



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t mener skredsikring er et viktigarbeid og et statlig ansvar der det er uansvarlig ågjennomføre kutt. D i s s e m e d l e m m e r kan derforikke godta Regjeringens reduserte innsats på sikker-hetsarbeidet. D i s s e m e d l e m m e r går imot Regje-ringens forslag.

11.6 Kap. 907 Sjøfartsdirektoratet11.6.1 Post 1 DriftsutgifterSAMANDRAG

Situasjonen med stor nybyggingsaktivitet innenskipsfartsnæringen innebærer merarbeid og økteutgifter for Sjøfartsdirektoratet knyttet til tilsyn, kon-troll og godkjenning. Dette øker presset på en perso-nell- og ressurssitasjon som fra før var anstrengt etterat mange erfarne medarbeidere med nøkkelkompe-tanse sluttet i forbindelse med flyttingen, og på grunn

Kap. Post Formål Kroner3904 Brønnøysundregistrene

1 Gebyrinntekter, nedsettes med ................ 11 000 000fra kr 410 200 000 til kr 399 200 000"

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 177

av problemer med å rekruttere nye kvalifiserte med-arbeidere i dagens arbeidsmarked.

Sjøfartsdirektoratet ba i brev av 9. januar 2008 tilNærings- og handelsdepartementet om en ekstraordi-nær bevilgning for 2008 som videreføres i 2009.Departementet har hatt en gjennomgang av situasjo-nen. I Nærings- og handelsdepartementet dialog medSjøfartsdirektoratet har det vært lagt vekt på om detforeligger en situasjon som innebærer en sikkerhets-risiko. På grunnlag av informasjon fra Sjøfartsdirek-toratet er det Nærings- og handelsdepartementetsvurdering at personellsituasjonen per i dag ikkerepresenterer en sikkerhetsrisiko, men at tiltak børsettes inn for å forhindre at sikkerheten til sjøs redu-seres på sikt. Videre har Nærings- og handelsdeparte-mentet gitt Sjøfartsdirektoratet mandat til å kjøpeenkelte tjenester av klasseselskapene. Dette vil fri-gjøre ressurser og avlaste den totale arbeidsmengden.

For å sikre tilstrekkelige ressurser og faglig kom-petanse til å gjennomføre fastsatte målsettinger påsentrale arbeidsområder innen sjøsikkerhet og miljø,foreslår Regjeringen en styrking av Sjøfartsdirekto-ratets driftsbevilgning med 28 mill. kroner i 2008.

Av tilleggsforslaget foreslås 10 mill. kronerbenyttet til å gjøre Sjøfartsdirektoratet mer konkur-ransedyktig på arbeidsmarkedet og til å rekruttere ogbeholde personell, spesielt med maritim og tekniskkompetanse. Bemanningssituasjonen i Sjøfartsdirek-toratet har vært problematisk helt siden flyttevedta-ket i 2003, men forverret seg i slutten av 2007. Vedutgangen av april 2008 hadde Sjøfartsdirektoratet 30ubesatte stillinger. Det anslås et samlet rekrutterings-behov på om lag 50 stillinger i 2008. I tillegg vil detpåløpe om lag 3 mill. kroner ekstra i 2008 til nøkkel-personell som omfattes av en forlenget pendlerord-ning.

Videre foreslås 10 mill. kroner til forsert opprus-ting av IKT-systemet og nytt kvalifikasjonssystem.Dette innebærer oppgradering av Sjøfartsdirektora-tets IT-systemer, blant annet for behandling av perso-nellsertifikater. Dette er et viktig bidrag til effektivi-sering av virksomheten, og vil frigi ressurser til kjer-nevirksomheten. Å dreie Sjøfartsdirektoratets res-sursbruk fra administrasjon til fag er en viktig strate-gisk beslutning blant annet for det videre arbeidetmed overordnet kontroll.

Med et nytt kvalifikasjonssystem er det også for-utsatt at Sjøfartsdirektoratet skal benytte Altinn-tje-nestene overfor brukerne. I nåværende dataløsning erdet ikke mulig å få dette som en integrert del av saks-behandlingen. Med de utfordringer Sjøfartsdirektora-tet for øvrig står overfor, blir det vanskelig å dekkeinn hele systemomleggingen innenfor ordinær drifts-ramme.

7 mill. kroner av budsjettøkningen foreslåsbenyttet til kjøp av tjenester fra klasseselskap. I tråd

med mandat fra Nærings- og handelsdepartementetlegger Sjøfartsdirektoratet opp til å kjøpe tjenester fraet av de fem anerkjente klasseselskapene der Sjø-fartsdirektoratets kapasitet ikke er tilstrekkelig til åutføre saksbehandling av nybygg. I 2008 gjelderdette 14 skip. Tiltaket vil sikre at skip får sine nød-vendige sertifikater slik at Sjøfartsdirektoratet ikkeblir en flaskehals for å nå målsettingen om at "Skipskal seile". Videre vil Sjøfartsdirektoratet i 2008 fåtilleggsutgifter på om lag 1 mill. kroner til tilsyn avnybygg i utlandet som krever ekstra oppfølging.

8 mill. kroner av den foreslåtte økte utgiftsbe-vilgningen forutsettes dekket med økte gebyrinntek-ter under kap. 3907.

På bakgrunn av den inngåtte miljøavtalen omNOx-reduserende tiltak mellom staten og 14 nærings-organisasjoner foreslås Sjøfartsdirektoratets driftsbe-vilgning for 2008 redusert med 4 mill. kroner som eravsatt til administrasjon av ordningene for støtte avNOx-reduserende tiltak i fiskeflåten og skipsfarten.Det legges til grunn at NOx-RED-ordningene avvik-les dersom miljøavtalen godkjennes av ESA.

På grunnlag av ovenstående foreslås Sjøfartsdi-rektoratets driftsbevilgning under kap. 907 post 1 øktmed 24 mill. kroner, fra 258 mill. kroner til 282 mill.kroner.



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t viser til merknader og forslagfremmet i Innst. S. nr. 285 (2007–2008).

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e visertil at Sjøfartsdirektoratet i brev av 9. januar 2008 baNærings- og handelsdepartementet om en ekstraordi-nær bevilgning for 2008 på 50 mill. kroner, og at detvidereføres i rammen for 2009. D i s s e m e d l e m -m e r viser til at Sjøfartsdirektoratet i den forbindelseså svært alvorlig på situasjonen, dersom de ikke fårøkte rammer for 2008 og 2009. Sjøfartsdirektoratetfryktet at direktoratet vil være en bremse ved at "skipskal seile" på grunn av manglende kapasitet, og at iytterste konsekvens kan direktoratets saksbehandleregjøre feil, med alvorlige konsekvenser for liv, fartøyog miljø, som følge av arbeidspress eller kompetan-semangel. På denne bakgrunn fremmet representan-ter fra Høyre 3. april d.å. forslag om at Regjeringeninnen 1. juli 2008 skulle foreta en gjennomgang avSjøfartsdirektoratets virksomhet og legge dette fremfor Stortinget med forslag til endringer og tiltak somkan sikre at direktoratets virksomhet drives på en til-fredsstillende måte med hensyn til sikkerhet for liv,

178 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

helse, fartøy og miljø, jf. Representantforslag nr. 90(2007–2008).

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Regjeringen irevidert budsjett foreslår en styrking av Sjøfartsdi-rektoratets driftsbevilgning på 28 mill. kroner for2008, til Næringskomiteens behandling av Represen-tantforslag nr. 90 (2007–2008), og forutsetter atRegjeringen følger situasjonen i Sjøfartsdirektoratettett i tiden fremover.

11.6.2 Post 72 Tilskudd til NOx-tiltak, kan overføres

SAMANDRAG

Regjeringen setter ned anslaget for avgiftsinntek-ter fra NOx-avgiften og utgifter til kompensasjon forNOx-avgift fordi Regjeringen har kommet til enighetmed 14 næringsorganisasjoner om en miljøavtale omNOx-reduserende tiltak. Se nærmere omtale av avta-len under kapittel 2 Forslag om endrede skatte- ogavgiftsbestemmelser.

På statsbudsjettet for 2007 ble det under kap. 907post 72 fastsatt en ramme på 50 mill. kroner for stat-lig tilskudd til et nytt program for gjennomføring avNOx-reduserende tiltak på norske skip i perioden2007-2009. Av rammebeløpet ble 15 mill. kronerbevilget i 2007, 15 mill. kroner i 2008 og 20 mill.kroner gitt som tilsagnsfullmakt i 2008.

NOxRED-ordningen for skip i NOR (Norsk Ordi-nært Skipsregister) ble godkjent av EFTAs overvå-kingsorgan ESA i mars 2007. I tilknytning tilNOxRED-ordningen er det på grunn av EUs statsstøt-teregelverk kun tillatt at det gis støtte tilsvarende 30pst. av investeringskostnaden til NOx-reduserendetiltak (40 pst. for små- og mellomstore bedrifter).Driftsfordeler de første fem årene må trekkes fra.Etter gjeldende regelverk har det ikke vært mulig åutbetale støtte til noen av de innkomne søknadene.Bevilgningen for 2007 på 15 mill. kroner er overførttil 2008. Det arbeides med en re-notifisering av ord-ningen slik at flere prosjekter kan bli vurdert somstøtteberettiget.

Ved Stortingets budsjettbehandling av forslagetom å innføre avgift på NOx-utslipp ble det enighet omat det skulle åpnes for miljøavtaler mellom staten ogavgiftspliktige om NOx-reduserende tiltak. Det er nåframforhandlet enighet om innholdet i en avtale mel-lom staten og 14 næringsorganisasjoner. Ved inngå-else av en miljøavtale vil tilsluttede virksomheter fåfritak for avgift på NOx-utslipp. Miljøavtalen er noti-fisert til EFTAs overvåkingsorgan ESA.

På bakgrunn av den inngåtte miljøavtalen mel-lom staten og næringsorganisasjonene foreslårRegjeringen at bevilgningen for 2008 på 15 mill. kro-ner reduseres til null og at tilsagnsfullmakten på 20mill. kroner trekkes tilbake.

Det legges til grunn at utbetalinger av tilskudd tileventuelle innvilgede prosjektsøknader kan dekkesav ubrukte overførte midler fra 2007.


K o m i t e e n sluttar seg til forslaget frå Regje-ringa, jf. forslag til vedtak I og XI. 1 under kapittel 21Tilråding frå komiteen.

11.7 Kap. 3907 Sjøfartsdirektoratet11.7.1 Post 1 Gebyrer for skip og

offshoreinstallasjoner i NOR og post 4 Gebyrer for skip i NIS

SAMANDRAG

Sjøfartsdirektoratets inntektsgrunnlag er i førsterekke årsgebyr og førstegangsgebyr.

Årsgebyr gjelder for skip registrert i NOR og skipregistrert i NIS og består av to komponenter:

– grunngebyr betales for alle sertifikatpliktige skipog for alle andre skip som har fått utstedt påbudtgodkjenningsdokument med hjemmel i Sjøfarts-direktoratets lovgrunnlag eller regelverk.

– tilsynsgebyr betales for skip som er underlagtregelmessig kontroll under Sjøfartsdirektoratetsmyndighet, hvor denne utføres av Sjøfartsdirek-toratet og ikke av klasseselskap eller annen god-kjent organisasjon.

Sjøfartsdirektoratet har fra 1. januar 2007 gjen-nomført en omlegging av gebyrsystemet. Omleggin-gen gir totalt sett ingen økning av gebyrinntekten,men en omfordeling mellom grupper.

Førstegangsgebyr er et engangsgebyr som dekkeralt arbeid som Sjøfartsdirektoratet utfører i forbin-delse med førstegangsutstedelse av nasjonale oginternasjonale sertifikater. Etter gjeldende forskriftinnkreves førstegangsgebyret først når Sjøfartsdirek-toratet har gjennomført tilsynsarbeidet og har utstedtmålebrev/identifikasjonsbevis for fartøyet/installa-sjonen. I samråd med Nærings- og handelsdeparte-mentet legger Sjøfartsdirektoratet opp til en forskrift-sendring for innkreving, slik at halvparten av første-gangsgebyret innbetales når skipet byggemeldes ogden andre halvparten når målebrev/id-bevis utstedes.Det foreslås at bevilgningen i 2008 som følge avdette økes med 6 mill. kroner, basert på at endringengjøres gjeldende fra 1. juli 2008.

I tillegg foreslås en forskriftsendring som gir Sjø-fartsdirektoratet adgang til å pålegge tilleggsgebyrved tilsyn av nybygg i utlandet som krever ekstraoppfølging. Det legges til grunn at tilleggsgebyret

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 179

skal dekke Sjøfartsdirektoratets ekstrautgifter meddisse tilsynene. For andre halvår 2008 ventes innbe-taling av slike tilleggsgebyr å utgjøre om lag 1 mill.kroner.

På dette grunnlag foreslås bevilgningen underkap. 3907 post 1 økt med 7 mill. kroner, fra 116,8mill. kroner til 123,8 mill. kroner. På bakgrunn avpositiv utvikling for antall skip under NIS-registeretforeslås videre bevilgningen under kap. 3907 post 4økt med 1 mill. kroner, fra 35,5 mill. kroner til 36,5mill. kroner.



11.8 Kap. 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk11.8.1 Post 73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk,


Bevilgningen for 2008 skal dekke tilskuddsutbe-talinger for refusjonsberettigede sjøfolk under ord-ningen i tidsrommet november 2007–oktober 2008. Itillegg kommer etterbetaling av nettolønn til sikker-hetsbemanningen på hurtigrutene på strekningenBergen–Kirkenes for perioden 1. juli–31. oktober2007. Tilskuddsordningen omfatter:

– prosentvis tilskudd (9,3 eller 12 pst.) til skip iNOR (Norsk Ordinært Skipsregister) og NIS(Norsk Internasjonalt Skipsregister).

– nettolønnsordning for bemanningen som omfat-tes av skipenes alarminstruks på passasjerskip(ferger) i utenriksfart i NOR.

– nettolønnsordning for skip i petroleumsvirksom-het (offshorefartøy) i NOR.

– nettolønnsordning for øvrige fartøy i NOR (laste-skip, brønnbåter, passasjerskip og slepebåter).

– nettolønnsordning for sikkerhetsbemanningen påhurtigruteskip som betjener strekningen Bergen–Kirkenes (utbetaling fra 1. juli 2007).

Den vedtatte bevilgningen på 1 710 mill. kroner isaldert budsjett er basert på at det samlet vil være omlag 10 000 tilskuddsberettigede sjøfolk under ordnin-gen i 2008, inkludert en sikkerhetsbemanning på omlag 390 sjøfolk på hurtigrutene på strekningen Ber-gen–Kirkenes.

Utviklingen i andre halvår 2007, og hittil i 2008,har vært at tilskuddsutbetalingene blir høyere ennberegnet i saldert budsjett. Ved utgangen av 2007 var

det registrert i overkant av 10 500 refusjonsberetti-gede sjøfolk under ordningen. Økningen har i hoved-sak kommet på de fartøygruppene som mottar netto-lønn, og særlig på offshorefartøy. Videre har sjøfol-kene i disse fartøygruppene hatt en lønnsøkningutover det som ble lagt til grunn i saldert budsjett (4pst.). For 2008 legges det til grunn at om lag 10 700refusjonsberettigede sjøfolk omfattes av tilskudds-ordningen. Det er da tatt hensyn til at det blir enreduksjon i antallet nettolønnsmottakere på fergere-deriene i NOR etter omleggingen av driftsoppleggeti Color Line, men innberegnet en om lag tilsvarendeøkning av antallet refusjonsberettigede sjøfolk påoffshorefartøyene.

For å begrense ytterligere vekst for de samledeutgifter under refusjonsordningen, innføres det fra1. juli 2008 et tak på nettolønnsutbetalingene på198 000 kroner per sysselsatt, som tilsvarer en års-lønn på om lag 500 000 kroner. Dette medfører etbehov for å øke bevilgningen med 67 mill. kroner. Envidereføring av ordningen basert på gjeldende reglerville krevd en bevilgningsøkning på 110 mill. kroner.

En endring av nettolønnsordningen ved å sette etmaksimaltak for refusjon må notifiseres til ESA.

På dette grunnlag foreslås bevilgningen underkap. 909 post 73 økt med 67 mill. kroner, fra 1 710mill. kroner til 1 777 mill. kroner.



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t mener at nettolønnsordningen er eten viktig del av skipfartsnæringens rammebetingel-ser der det er uholdbart å innføre særnorske begrens-ninger som rammer utviklingen av norske arbeids-plasser. D i s s e m e d l e m m e r viser til at det overlengre tid har vært stor usikkerhet knyttet til skips-fartsnæringens rammebetingelser i Norge og dette eren håpløs situasjon for en viktig næring med vekstpo-tensial. D i s s e m e d l e m m e r finner Regjeringensforeslåtte innstramninger i nettolønnsordningen uak-septabelt.



180 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008


K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gK r i s t e l i g F o l k e p a r t i mener kompetansemodel-len bør innføres i stedet for nettolønnsmodellen.Kompetansemodellen er en modell som gir støtte tilmaritimt utdannet mannskap i nøkkelstillinger sominnebærer at alt mannskap i offshoreflåten som erflagget i NOR er omfattet av modellen. D i s s em e d l e m m e r mener kompetansemodellen er mertreffsikker på å sikre maritim kompetanse, da det i allhovedsak er ikke maritimt personell på utenlandsfer-gene som er utelatt fra kompetansemodellen i forholdtil nettolønnsordningen. D i s s e m e d l e m m e r kon-staterer at departementet ikke har kunnet svare påprovenyet knyttet til innføring av Kompetansemodel-len.

D i s s e m e d l e m m e r mener norske sjøfolk eren viktig ressurs for norsk maritim næring, og at deter viktig å sørge for at sentral kompetanse har tilhø-righet til Norge.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at utviklingen iandre halvår i 2007, og hittil i 2008, har vært at til-skuddsutbetalingene blir høyere enn beregnet i sal-dert budsjett og at Regjeringen for å begrense ytterli-gere vekst for de samlede utgifter under refusjons-ordningen innfører et tak på nettolønnsutbetalingenepå 198 000 kroner per sysselsatt som tilsvarer en års-lønn på om lag 500 000 kroner.

D i s s e m e d l e m m e r vil imidlertid fremmeforslag om at denne legges til grunn for 2009, ogfremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å legge kompe-tansemodellen til grunn for støtte til maritimt ansattmannskap i tråd med forslag fra regjeringen Bonde-vik II, i budsjettet for 2009."

D i s s e m e d l e m m e r viser til at departementetikke har kunnet gi provenyberegninger for innføringav kompetansemodellen. D i s s e m e d l e m m e r vilderfor for resten av 2008 foreslå at det settes et tak på118 000 kroner på nettolønnsutbetalinger per syssel-

satt fra 1. juli 2008, noe som gir en innsparing på 214mill. kroner.

D i s s e m e d l e m m e r viser også til forslag fraKristelig Folkeparti om nye finansieringsformer forinvesteringer i infrastruktur i samferdselssektoren idenne innstillingens kap. 14.13.1



M e d l e m e n i k o m i t e e n f r å K r i s t e l e gF o l k e p a r t i har merka seg at tilskotsutbetalinganeunder nettolønnsordninga for sjøfolk har stege meirenn berekna i saldert budsjett. D e n n e m e d l e m e nforeslår at taket for tilskotsutbetalingane settast til155 000 kroner frå 1. juli 2008, noko som vil med-føra at løner høgare enn innslagspunktet for toppskattikkje vil gje grunnlag for refusjon. Vidare meinerd e n n e m e d l e m e n at regjeringa Bondevik II sinsåkalla kompetansemodell for sysselsetting av sjø-folk vert innført frå 1. september 2008. På usikkertgrunnlag legg d e n n e m e d l e m e n til grunn atoverføringane på denne posten då kan setjast nedmed 250 mill. kroner.

D e n n e m e d l e m e n vil setja fram fylgjandeframlegg:

"Stortinget ber Regjeringa om å setja taket forutbetalingar under nettolønsordninga til 155 000 kro-ner per lønstakar, med verknad frå 1. juli 2008."

"Stortinget ber Regjeringa gjera framlegg om åavgrensa verkeområdet for nettolønsordninga i trådmed den såkalla kompetansemodellen, med verknadfrå 1. september 2008."

D e n n e m e d l e m e n fremmar fylgjande for-slag:

Kap. Post Formål Kroner909 Tiltak for sysselsetting av

sjøfolk73 Tilskudd til sysselsetting

av sjøfolk, overslagsbe-vilgning, forhøyes med 110 000 000fra kr 1 710 000 000 til kr 1 820 000 000"



av sjøfolk, overslags-bevilgning, nedsettes med ............................... 147 000 000fra kr 1 710 000 000 til kr 1 563 000 000"

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 181


K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e menerat den sjøfartskultur som er utviklet over mange årbåde innenriks og utenriks må sikres gjennom godeskatte- og avgiftsordninger. Disse må være konkur-ransedyktige nok til at norsk skipsfart forblir en vik-tig del av norsk næringsliv. Det må imidlertid ikkevære slik at skatteordningen blir så gunstige for ennæring, at de utkonkurrere andre næringer som drivermed lignende aktivitet. D e t t e m e d l e m mener der-for at nettolønnsordningen for sjøfolk må avviklesfordi den oppfattes som urettferdig for landbasert rei-seliv langs kysten og for fiskerinæringen. Spesielt ien situasjon med et meget stramt arbeidsmarked vir-ker det direkte ulogisk at staten skal bruke milliard-beløp på subsidiering gjennom skattefritak for enenkeltnæring.

Selv med de forslag Regjeringen nå fremmer tilinnstramminger i ordningen har det offentliges kost-nader med nettolønnsordningen økt med over 400mill. kroner i forhold til statsregnskapet for 2007, enøkning på 30 pst., med begrunnelsen i en sterkøkning i lønnsnivået for mottakerne av ordningen,hvilket jo er et paradoks i seg selv all den tid ordnin-gen ble til for å holde lønnsnivået nede.



11.9 Kap. 920 Norges forskningsråd11.9.1 Post 50 TilskuddSAMANDRAG

I Klimaforliket var det enighet om å øke satsin-gen på forskning og utvikling innen fornybare ener-gikilder og karbonfangst og -lagring med 70 mill.kroner i 2008. Det foreslås at 15 mill. kroner av dissemidlene bevilges over Nærings- og handelsdeparte-mentets budsjett til Norges forskningsråd. Av detteforeslås 10 mill. kroner øremerket til forskning påfornybar energi i programmet Brukerstyrt innova-sjonsarena (BIA). BIA støtter de beste prosjektene ihele bredden av norsk næringsliv. Videre foreslås 5mill. kroner bevilget til programmet Renergi, for åstøtte opp under dette programmets fokus på verdi-skaping gjennom teknologioverføring og næringsut-vikling.

På dette grunnlag foreslås bevilgningen underkap. 920 post 50 økt med 15 mill. kroner, fra 1 154mill. kroner til 1 169 mill. kroner.



K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser tilat Regjeringen i forbindelse med behandlingen avstatsbudsjettet for 2006 kuttet 10 mill. kroner inæringsrettet forskning i forhold til det regjeringenBondevik II la opp til. Regjeringen kuttet videre i for-bindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2007 ogforeslo den gang et nytt kutt på 10 mill. kroner. Selvom Regjeringen nå lapper på noe av skaden ved åforeslå å øke bevilgningen med 15 mill. kroner erdette langt fra nok. Regjeringen har utmerket segmed en lang rekke næringsfiendtlige kutt, og enmanglende vilje og evne til å satse på forskning.D e t t e m e d l e m mener at forskning er avgjørendefor utvikling av et moderne og konkurransedyktignæringsliv og foreslår derfor å gjenopprette det kuttRegjeringen foreslår overfor den næringsrettedeforskning. I tillegg foreslår d e t t e m e d l e m å økeinnsatsen på området med 50 mill. kroner.





av sjøfolk, overslagsbe-vilgning, nedsettes med 183 000 000fra kr 1 710 000 000 til kr 1 527 000 000"



av sjøfolk, overslags-bevilgning, nedsettes med ............................... 523 000 000fra kr 1 710 000 000 til kr 1 187 000 000" Kap. Post Formål Kroner

920 Norges forskningsråd50 Tilskudd, forhøyes med . 65 000 000

fra kr 1 154 000 000 til kr 1 219 000 000"

182 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

11.10 Kap. 922 Romvirksomhet, kap. 924 Internasjonalt samarbeid og utviklings-prorammer, og kap. 2421 Innovasjon Norge

11.10.1 Post 50 Norsk Romsenter, post 70 Tilskudd, kan overføres, post 70 Bedriftsutvikling og administrasjon

Under behandlingen av statsbudsjettet for 2008vedtok Stortinget å innføre generell skatteplikt forfordel av fri subsidiert bolig i utlandet som er stilt tilrådighet for arbeidstaker fra arbeidsgiver. Skatteplik-ten medfører også trekkplikt og avgiftsplikt (arbeids-giveravgift) for arbeidsgiver. Det er fastsatt en over-gangsregel slik at denne skatteplikten fram til utgan-gen av 2010 bare skal gjelde for arbeidstakere somtiltrer ny stilling i utlandet, eller får nytt tjenestestedi utlandet, etter 1. januar 2008.

Ved Stortingets behandling av saken ble det lagttil grunn fra flertallet i finanskomiteen at berørtevirksomheter skal kompenseres for merkostnadenesom følge av innføringen av skatteplikt for fri bolig iutlandet, jf. Budsjett-innst. S. I (2007–2008).

For Nærings- og handelsdepartementet innebæ-rer dette at det for 2008 foreslås bevilgninger til kom-pensasjon for en nasjonal ekspert for romvirksomhetfra Norsk Romsenter (halvårsvirkning), to nasjonaleeksperter knyttet til CIP (EUs rammeprogram forkonkurranseevne og innovasjon, delprogrammet forinnovasjon og entreprenørskap; en for hele året og enfor sju måneder) og seks utestasjonerte medarbeidereved Innovasjon Norge (halvårsvirkning). De fore-slåtte bevilgningene skal dekke arbeidsgivers mer-kostnader til kompensasjon av økt skatt til berørtearbeidstakere, og økt arbeidsgiveravgift, som følgeav at boligfordelen skattlegges.

På dette grunnlag foreslås følgende bevilgningerpå Nærings- og handelsdepartementets budsjettom-råde:

– kap. 922 Romvirksomhet post 50 Norsk Romsen-ter, økes med 54 000 kroner, fra 37 mill. kronertil 37,1 mill. kroner.

– kap. 924 Internasjonalt samarbeid og utviklings-programmer post 70 Tilskudd, kan overføres,økes med 153 000 kroner, fra 68,5 mill. kroner til68,7 mill. kroner.

– kap. 2421 Innovasjon Norge post 70 Bedriftsut-vikling og administrasjon, økes med 357 000kroner, fra 412 mill. kroner til 412,4 mill. kroner.



11.11 Kap. 2421 Innovasjon Norge11.11.1 Post 70 Bedriftsutvikling og

administrasjonK o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -

s k r i t t s p a r t i e t foreslår en redusert bevilgning tiladministrasjon av Innovasjon Norge da d i s s em e d l e m m e r mener det er grunnlag for en effekti-visering og en bedre prioritering på området.

D i s s e m e d l e m m e r foreslår å reduserebevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til Regje-ringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 9,6 mill.kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.



11.11.2 Post 71 Nettverk, profilering og reiseliv – programmer

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e menerdet offentlige bør konsentrere mer av innsatsen pågenerelle tiltak på områder der Norge ligger særligdårlig an, som for eksempel reiseliv. Reiseliv harpotensial til å bli en stor og viktig distriktsnæring.D e t t e m e d l e m mener det er nødvendig med enstørre satsing på markedsføring av norsk reiseliv, ogforeslår en økning i bevilgningene på 20 mill. kronerav Regjeringens forslag til budsjett.



Kap. Post Formål Kroner2421 Innovasjon Norge

70 Bedriftsutvikling og administrasjon, nedsettes med ................

9 643 000

fra kr 412 000 000 til kr 402 357 000"


71 Nettverk, profilering og reiseliv – programmer, kan overføres, forhøyes med .................. 20 000 000fra kr 355 000 000 til kr 375 000 000"

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 183

11.11.3 Post 72 Forsknings- og utviklingskontrakter

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e erkritiske til at Regjeringens hvileskjær på forsknings-området fortsetter, og er fremdeles bekymret forlangtidseffektene dersom Norge sakker ytterligereakterut i forhold til sammenlignbare land. D i s s em e d l e m m e r viser også til at Regjeringens hvile-skjær rammer forskning i bedriftene gjennom atSkatteFUNN-ordningen ble strammet inn i statsbud-sjettet for 2007. D i s s e m e d l e m m e r viser til Høy-res forslag om en forbedret SkatteFUNN-ordning ref;Dokument nr. 8:102 (2007–2008) Representantfor-slag fra stortingsrepresentantene Torbjørn Hansen,Elisabeth Røbekk Nørve, Jan Tore Sanner, SveinFlåtten og Gunnar Gundersen om å styrke Skatte-FUNN-ordningen, og forslag fremmet i denne inn-stilling. I tillegg vil d i s s e m e d l e m m e r fremmeforslag om å øke kap. 2421, post 72 Forsknings- ogutviklingskontrakter med 40 mill. kroner.



11.11.4 Post 79 Maritim utvikling, kan overføresSAMANDRAG

Regjeringen setter ned anslaget for avgiftsinntek-ter fra NOx-avgiften og utgifter til kompensasjon forNOx-avgift fordi Regjeringen har kommet til enighetmed 14 næringsorganisasjoner om en miljøavtale omNOx-reduserende tiltak. Se nærmere omtale av avta-len under kapittel 2 Forslag om endrede skatte- ogavgiftsbestemmelser.

Av bevilgningen til maritim utvikling er det sattav 10 mill. kroner årlig for 2007 og 2008 til utviklingav teknologier som kan redusere NOx-utslipp fraskipsfarten. Bevilgningen for 2008 er ikke benyttet.

På bakgrunn av den inngåtte miljøavtalen mel-lom staten og næringsorganisasjonene om NOx-redu-serende tiltak foreslås bevilgningen til maritim utvik-ling for 2008 redusert med 10 mill. kroner, fra 25mill. kroner til 15 mill. kroner.



11.12 Kap. 2426 SIVA SF11.12.1 Post 90 Lån, overslagsbevilgningSAMANDRAG

SIVA SF kan ta opp lån i statskassen med valgfriløpetid og med en rentesats som tilsvarer rente påstatspapirer med samme løpetid. SIVA SF har en inn-lånsramme på 700 mill. kroner som per i dag er utnyt-tet med 580 mill. kroner. SIVAs låneprofil tilsier atselskapet vil refinansiere et lån på 180 mill. kroner isiste halvdel av juni 2008. Dette er 80 mill. kronermer enn det som ble lagt til grunn i St.prp. nr. 1(2007–2008).

På dette grunnlag foreslås bevilgningen økt med80 mill. kroner, fra 100 mill. kroner til 180 mill. kro-ner. Bevilgningen til avdrag på utestående fordringerforeslås økt tilsvarende, jf. forslag under kap. 5326post 90.



11.13 Kap. 5326 SIVA SF11.13.1 Post 90 Avdrag på utestående fordringerSAMANDRAG

Posten omfatter avdrag på lån til SIVA SF frastatskassen. Det vises til omtale av innlånssystemetfor SIVA og refinansieringsbehovet i 2008 under kap.2426 post 90 ovenfor.

Det foreslås å øke bevilgningen med 80 mill. kro-ner, fra 100 mill. kroner til 180 mill. kroner.



11.14 Kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap11.14.1 Post 96 Salg av aksjerSAMANDRAG

Generalforsamlingen i et aksjeselskap kan gi sty-ret fullmakt til å kjøpe tilbake egne aksjer. Tilbake-kjøp innebærer at et selskap kjøper egne aksjer i denhensikt å slette disse aksjene på et senere tidspunkt.Slettingen innebærer en nedsettelse av selskapskapi-talen og må vedtas av en ny generalforsamling. Detteer en metode hvor egenkapital føres tilbake til aksjo-nærene.


72 Forsknings- og utvik-lingskontrakter, kan over-føres, forhøyes med 40 000 000fra kr 250 000 000 til kr 290 000 000"

184 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

Det er hensiktsmessig at selskaper med statligeierandel kan foreta tilbakekjøp av egne aksjer pålinje med andre selskaper. Nærings- og handelsde-partementet har de siste årene inngått avtaler som for-plikter staten til å delta ved slike tilbakekjøp. Avta-lene er utformet slik at statens eierandel forblir uen-dret etter kapitalnedsettelsen. Avtalene er offentligeog regulerer også beregningen av vederlaget som sta-ten skal motta. Nærings- og handelsdepartementetinngikk i 2007 slike tilbakekjøpsavtaler med DnB-NOR ASA, Telenor ASA og Yara International ASA.Det er inngått nye avtaler i 2008 med de samme sel-skapene, samt Norsk Hydro ASA.

Generalforsamlingen i Telenor ASA ga i mai2007 selskapets styre fullmakt til å erverve inntil 165millioner egne aksjer, som tilsvarer nærmere 10 pst.av samlet antall aksjer. Tilbakekjøpte aksjer skalblant annet kunne benyttes til sletting gjennom kapi-talnedsettelse. Det ble fram til 26. mars 2008 kjøptom lag 10,3 millioner aksjer i markedet. Kapitalned-settelse og sletting av disse aksjene, samt om lag 12,1millioner aksjer som skal innløses fra staten, ble ved-tatt på ordinær generalforsamling i Telenor ASA8. mai 2008. Når kapitalnedsettelsen trer i kraft, vilstaten få utbetalt et vederlag på om lag 1 346,6 mill.kroner mot innløsning av 12 080 502 aksjer. Statenseierandel vil etter dette være uendret på 53,97 pst.

DnBNOR ASA og Yara International ASAbenyttet seg ikke av fullmaktene som ble gitt i 2007til å kjøpe tilbake egne aksjer for sletting.

På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgnin-gen med 1 336,6 mill. kroner, fra 10 mill. kroner til1 346,6 mill. kroner.



11.15 Kap. 5325 Innovasjon Norge11.15.1 Post 50 Tilbakeføring fra landsdekkende

innovasjonsordningSAMANDRAG

Midler som Innovasjon Norge ikke har bundetopp ved tilsagn om lån eller garantier innen utgangenav et år, skal tilbakeføres til statskassen påfølgendebudsjettår. Tilsvarende skal også annullerte ellerreduserte tilsagn ved utgangen av det tredje året etterat tilsagn er gitt tilbakeføres. På grunnlag av regnska-pet for 2007 for Innovasjon Norges landsdekkendeinnovasjonsordning vil det bli tilbakeført til sammenom lag 34,6 mill. kroner i 2008. Tilbakeføringen er isin helhet knyttet til annullerte eller reduserte tilsagni 2004.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen øktmed 29,6 mill. kroner, fra 5 mill. kroner til 34,6 mill.kroner.



11.16 Kap. 5625 Renter og utbytte fra Innovasjon Norge

11.16.1 Post 81 Rentemargin, risikolåneordningenSAMANDRAG

Renten på innlån fra statskassen for å finansiereInnovasjon Norges utlån under risikolåneordningenfølger renten på statspapirer med tilsvarende løpetid.Ordningens administrasjonskostnader dekkes av ren-temarginen. Nettobeløpet, etter at administrasjons-kostnader er dekket, skal tilbakeføres statskassenpåfølgende år. For 2007 ble nettobeløpet om lag 2,2mill. kroner. I beløpet inngår også rentemargin knyt-tet til distriktsrettet låneordning og statens miljøfond,som begge er under avvikling.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen øktmed 1,2 mill. kroner, fra 1 mill. kroner til 2,2 mill.kroner.



11.16.2 Post 85 Utbytte, lavrisikolåneordningenSAMANDRAG

Overskuddet for lavrisikolåneordningen ble tidli-gere benyttet til å bygge opp egenkapitalen, slik atden skulle komme opp i 8 pst. av netto utlån. Vedutgangen av 2006 var dette oppnådd. Utbyttet fra lav-risikolåneordningen er fastsatt til 75 pst. av årsresul-tatet, men begrenset oppad til statens gjennomsnitt-lige innlånsrente multiplisert med innskuddskapita-len på 629,8 mill. kroner. Innlånsrenten beregnes påbakgrunn av renten på 5-års statsobligasjoner. Detteinnebærer et utbytte på 29,2 mill. kroner, som tilsva-rer innskuddskapitalen multiplisert med den gjen-nomsnittlige innlånsrenten for 2007. Overskuddet forordningen i 2007 var på om lag 63,3 mill. kroner.

På dette grunnlag foreslås bevilgningen økt med14,2 mill. kroner, fra 15 mill. kroner til 29,2 mill. kro-ner.



Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 185

11.16.3 Post 86 (Ny) Utbytte fra investeringsfond for Nordvest-Russland og Øst-Europa

SAMANDRAG

Fondene ble opprettet i henholdsvis 1996 og1997. I fondenes vedtekter er det fastsatt at det skalbetales utbytte av innskutt kapital fra og med det11. året etter opprettelsen av fondene. Utbyttene skalutgjøre 75 pst. av årsresultatet, begrenset oppad tilinnskutt egenkapital multiplisert med statens gjen-nomsnittlige innlånsrente. Det ble ikke budsjettertmed utbytte i St.prp. nr. 1 (2007–2008). Resultatet forfondene i 2007 ble på henholdsvis om lag 4,7 mill.kroner og 4,5 mill. kroner. Det foreslås utbytter påhenholdsvis 3,6 mill. kroner og 3,4 mill. kroner, til-svarende 75 pst. av overskuddet for fondene i 2007.

På denne bakgrunn foreslås en bevilgning på 7,0mill. kroner under ny post 86 for 2008.



11.17 Kap. 5656 Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning

11.17.1 Post 85 UtbytteSAMANDRAG

Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 33 ogInnst. S. nr. 151 (2007–2008) Eksportfinans ASA –statlig deltakelse i kapitalforhøyelse, ble budsjettertutbytte for 2008 under posten redusert med 30 mill.kroner til 11 751,9 mill. kroner ved at EksportfinansASA ikke deler ut utbytte for regnskapsåret 2007.Basert på nye opplysninger fra øvrige selskaperunder Nærings- og handelsdepartementets forvalt-ning kan det samlede utbytteanslaget for regnskaps-året 2007, med utbetaling i 2008, økes med 3 652,3mill. kroner.

Økningen skyldes høyere utbyttebetaling fraNorsk Hydro ASA, Telenor ASA, Statkraft SF, DnBNOR ASA, Yara International, Kongsberg GruppenASA, Flytoget AS og Entra Eiendom AS, mensutbyttet fra Cermaq ASA nær halveres i forhold tiltidligere anslag.

På dette grunnlag foreslås bevilgningen økt med3 652,3 mill. kroner, fra 11 751,9 mill. kroner til15 404,2 mill. kroner.



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e visertil sine forslag om økt utbytte for Argentum i sittalternative budsjett for 2008 og følger opp dette iRevidert nasjonalbudsjett for 2008.



K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til forslag fra d e t t e m e d l e m istatsbudsjettet for 2008 om at utbytteprosenten iArgentum og Flytoget burde være 75 pst. D e t t em e d l e m vil gjenta dette forslaget, og foreslår der-for å øke inntektsanslaget under kap. 5656 post 85med 144,7 mill. kroner.



K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser tilat Regjeringen samlet foreslår et økt utbytte fra sel-skapene under Nærings- og handelsdepartementetsforvaltning med 3 652,3 mill. kroner i Revidertnasjonalbudsjett for 2008. D e t t e m e d l e m menerat det er mulig og ønskelig også å ta ut høyere utbyttefra selskapene Argentum og Entra i utover de forslagtil høyere utbytte som Regjeringen fremmer i denneinnstillingen.

D e t t e m e d l e m foreslår på denne bakgrunn åøke inntektene med 153 mill. kroner i forhold tilRegjeringens forslag, fordelt på 113,5 mill. kroner påArgentum og 39,5 mill kroner på Entra.


Kap. Post Formål Kroner5656 Aksjer i selskaper

under NHDs forvalt-ning

85 Utbytte, forhøyes med ............................ 3 744 500 000fra kr 11 751 900 000 til kr 15 496 400 000"

Kap. Post Formål Kroner5656 Aksjer i selskaper under

NHDs forvaltning85 Utbytte, forhøyes

med ............................. 3 797 000 000fra kr 11 751 900 000 til kr 15 548 900 000"

186 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008


11.18 Andre saker11.18.1 Kontingent for deltakelse i FNs

turistorganisasjon og økt tilskudd til verdenskongress for geologi

SAMANDRAG

Bevilgningen på 24,3 mill. kroner under kap. 900Nærings- og handelsdepartementet, post 70 Tilskuddtil internasjonale organisasjoner, er en rammebevilg-ning som skal dekke beregnet kontingent for med-lemskap i aktuelle internasjonale organisasjoner.

Etter at budsjettproposisjonen for 2008 ble lagtfram har Regjeringen i forbindelse med framleggel-sen av den nasjonale reiselivsstrategien besluttet atNorge skal melde seg inn i FNs turistorganisasjon(UNWTO). Det ble forutsatt at medlemsavgiften for2008 på om lag 196 000 euro, tilsvarende om lag 1,6mill. kroner, skal dekkes over Nærings- og handels-departementets budsjett.

Videre er det besluttet at Nærings- og handelsde-partementet skal gi et tilleggsbidrag på 0,5 mill. kro-ner til gjennomføring av verdenskongressen for geo-logi ved Norges Varemesse utover det fastsatte til-skuddet gjennom International Union of GeologicalScience (IUGS).

Kontingenten til FNs turistorganisasjon og til-leggstilskuddet til verdenskongressen for geologi kandekkes innenfor rammen av bevilgningen under kap.900 post 70.



11.18.2 Romvirksomhet – GalileoSAMANDRAG

EU besluttet i november 2007 å videreføre arbei-det med satellittnavigasjonssystemet Galileo. Utbyg-gingsfasen starter opp i løpet av 2008. Norge har del-tatt i utviklingsfasen av Galileo uten at det har fore-ligget noen avtale mellom EU og Norge. I forbin-delse med oppstart av utbyggingsfasen har kommi-sjonen tatt nytt initiativ til å forhandle fram en avtaleom norsk tilknytning til Galileo. En avtale vil måtte

omfatte utviklingsfasen, og eventuelt også utbyg-gingsfasen.



11.18.3 FoU-prosjekter i næringslivets regiSAMANDRAG

Stortinget fattet i juni 2005 vedtak om å etablereen rammestyrt tilskuddsordning for å støtte ulønnetarbeidsinnsats som ikke omfattes av den ordinæreSkatteFUNN-ordningen, jf. St.prp. nr. 65 og Innst. S.nr. 240 (2004–2005). Det ble også besluttet å opp-rette en kompensasjonsordning med tilbakevirkendekraft for ulønnet arbeid utført i årene 2002–2004.

Tilskuddsordningen var tenkt som et supplementtil den løpende Skattefunnordningen og introdusertenye støtteelementer i form av støtte til ulønnet arbeid.Tilskuddsordningen ble derfor notifisert til EFTAsovervåkningsorgan ESA i oktober 2005.

Det ble bevilget 70 mill. kroner til de to ordnin-gene samlet (kompensasjonsordningen og tilskudds-ordningen). Av denne bevilgningen ble om lag halv-parten benyttet til kompensasjonsordningen i 2005.De resterende midlene ble overført til 2006 og deret-ter til 2007 i påvente av ESAs vurdering av tilskudds-ordningen. I 2007 ble midlene utbetalt som bagatell-messig støtte til de som det i henhold til tilskuddsord-ningen var meningen å gi støtte for ulønnet arbeidutført i 2005.

I sitt vedtak av 17. mars 2008 godkjente ESA til-skuddsordningen. ESAs vedtak åpner ikke for at ord-ningen gis tilbakevirkende kraft.

11.18.4 Bedriftsrettet informasjonsformidling – Virtuell brukerfront

SAMANDRAG

Nærings- og handelsdepartementet er, som detframgår av departementets budsjettproposisjoner desiste årene, i ferd med å utvikle en virtuell bruker-front. Dette skal være en Internettjeneste som skal giinformasjon om hva som tilbys av assistanse, tjenes-ter og ordninger til næringslivet fra det offentlige,uten at brukeren behøver å kjenne de ulike offentligeinstitusjonene eller deres fokusområder på forhånd.Virkemidler som forvaltes av rundt 20 ulike aktørerog som ligger under i alt sju departementers ansvars-områder, inkluderes i første omgang. Bakgrunnen forportalen var forslag i St.prp. nr. 51 (2002-2003) Vir-kemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv,der det ble skissert at virkemiddelapparatet skulle haen felles brukerfront med en internettjeneste.

Den tekniske utviklingen av virtuell brukerfronter nå i sluttfasen, og portalen vil bli lansert i løpet avkort tid. Driftsansvaret for portalen legges til Brønn-

Kap. Post Formål Kroner5656 Aksjer i selskaper under

NHDs forvaltning85 Utbytte, forhøyes

med ............................ 3 805 300 000fra kr 11 751 900 000 til kr 15 557 200 000"

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 187

øysundregistrene som fra 1. januar 2009 skal opp-rette en organisatorisk enhet i Narvik. Brønnøy-sundregistrene vil også være ansvarlig for testing ogprøvedrift av portalen i 2008. Brønnøysundregistrenedriver allerede Altinn, som skal være inngangsportenfor all offentlig informasjon til næringslivet på nett,og organisasjonen vil fra 2009 få det helhetligeansvaret for offentlig informasjon til næringslivet pånett. Dette vil bidra til mer samordnet og lettere til-gjengelig informasjon til næringslivet og til at syner-giene mellom de ulike offentlige tjenestene kanutnyttes bedre. Resterende midler av bevilgningen tilvirtuell brukerfront vil bli benyttet til samordning avoffentlige nettbaserte tjenester for næringslivet.



11.18.5 Bedriftsrettet informasjonsformidling – Narviktelefonene/Bedin

SAMANDRAG

Regjeringen ønsker å bidra til bedre og lettere til-gjengelig informasjon til næringslivet, og vil fra1. januar 2009 samle ansvaret for all offentlig infor-masjon til næringslivet på Internett hos Brønnøy-sundregistrene. Dette har konsekvenser også forInternettjenesten Bedin og telefontjenesten Narvikte-lefonene som fram til utgangen av 2008 drives avVINN på vegne av Nærings- og handelsdepartemen-tet. Nærings- og handelsdepartementet tar sikte på atdriftsansvaret fra 1. januar 2009 legges til en organi-satorisk enhet av Brønnøysundregistrene i Narvik.Nærings- og handelsdepartementet er i dialog medVINN om hvordan driftsansvaret for Bedin og Nar-viktelefonene kan overføres til Brønnøysundregis-trene. Endringen av driftsansvar vil i utgangspunktetikke innebære tap av arbeidsplasser.

12. FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENTET12.1 Kap. 1021 Drift av forskningsfartøyene12.1.1 Post 1 DriftsutgifterSAMANDRAG

Som en kompensasjon for økte kostnader knyttettil den nye NOx-avgiften fra 1. januar 2007, ble blantannet kap. 1021 post 1 økt med henholdsvis 6,4 mill.kroner og 6,7 mill. kroner i 2007 og 2008.

Den faktiske avgiftsbelastningen har vært lavereenn anslått. I 2007 var mindreforbruket i forhold tilbevilgning 3,8 mill. kroner, og restbevilgning bleoverført til 2008. I tillegg anslås mindreforbruket i2008 til om lag 4 mill. kroner. Samlet sett anslås der-med mindreforbruket knyttet til kompensasjon av

NOx-avgift til å være om lag 7,8 mill. kroner vedutgangen av 2008. Det foreslås på denne bakgrunn åredusere kap. 1021 post 1 med 7,8 mill. kroner.



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t viser til forslag om avvikling avNOx-avgiften fra 1. juli 2007 og påpeker de ulemperdet har medført næringen ved opprettelse av denneavgiften.

D i s s e m e d l e m m e r viser til tidligere merkna-der vedrørende viktigheten av et tidsriktig utstyr samtmulighetene for å utnytte de samlede fartøyressur-sene mer effektivt.

12.2 Kap. 1022 NIFES12.2.1 Post 21 Spesielle driftsutgifterSAMANDRAG

I saldert budsjett 2008 ble bevilgningene knyttettil oppdragsvirksomheten i NIFES vesentlig økt pågrunn av økt aktivitetsnivå. Bevilgningen er imidler-tid nå noe høyere enn det oppdragsmengden tilsier.For å ivareta hensynet til realistisk budsjettering fore-slås derfor kap. 1022 post 21 redusert med 20 mill.kroner til 65 mill. kroner, mot en tilsvarende reduk-sjon av kap. 4022 post 1.




12.3.1 Desimeringsfiske etter kongekrabbeM e d l e m e n e i k o m i t e e n f r å F r a m -

s t e g s p a r t i e t , H ø g r e , K r i s t e l e g F o l k e -p a r t i o g V e n s t r e viser til Innst. S. nr. 143 (2007–2008) om forvaltinga av kongekrabbe, der mellomanna Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti badRegjeringa om å avsetja midlar i Revidert nasjonal-budsjett for 2008 for å koma i gang med desimerings-fisket etter kongekrabbe utanfor den kommersiellesona så snart som råd av omsyn til viktig fiskeri- ogmiljøinteresser.

D e s s e m e d l e m e n e fremmar på denne bak-grunn følgjande forslag:

"Stortinget ber Regjeringa avsetja tilstrekkelegmed midlar på statsbudsjettet for 2009 slik at desime-ringsfisket etter kongekrabbe kan koma i gang såsnart som råd."

188 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r efremmer følgende forslag:


12.4 Kap. 4022 NIFES12.4.1 Post 1 OppdragsinntekterSAMANDRAG

Det vises til omtale under kap. 1022 post 1. Detforeslås å redusere bevilgningen på kap. 4022 post 1med 20 mill. kroner i 2008.



12.5 Kap. 1030 Fiskeridirektoratet12.5.1 Post 1 DriftsutgifterSAMANDRAG

Akvakulturregisteret inneholder en oversikt overakvakulturkonsesjoner, og vesentlige vedtak knyttettil disse. I tillegg inneholder registeret en oversiktover overføringer, pantsettinger og andre rettighetersom er tinglyst på konsesjonene. Registeret driftes avBrønnøysundregistrene.

Med virkning fra 1. mai 2007 er forskriften forakvakulturregisteret endret slik at betalingen for ting-lysingstjenester knyttes opp mot hver akvakulturkon-sesjon som blir tinglyst. Registeret gikk da over fraen utviklingsfase til ordinær drift. Det er forutsatt atregisteret skal være brukerfinansiert, og gebyrinntek-tene har til nå vært budsjettert på kap. 3904 post 1 påNærings- og handelsdepartementets budsjett. Bereg-net gebyrinntekt i 2008 er på 950 000 kroner.

Det foreslås nå at gebyrinntektene inntektsførespå Fiskeri- og kystdepartementets budsjett og atbevilgningen på kap. 4030, post 8 Gebyr havbrukøkes med 950 000 kroner. For å dekke utbetalingerknyttet til Brønnøysundregistrenes drift av registeretforeslås kap. 1030 post 1 økt tilsvarende.



12.6 Kap. 4030 Fiskeridirektoratet12.6.1 Post 8 Gebyr havbrukSAMANDRAG

Det vises til omtale under kap. 1030 post 1. Detforeslås å øke bevilgningen på kap. 4030 post 8 med950 000 kroner.



12.7 Kap. 1050 Diverse fiskeriformål12.7.1 Post 76 Tilskudd til strukturtiltak for

kapasitetstilpasning, kan overføresSAMANDRAG

Bevilgningen på posten er knyttet til det såkaltestrukturfondet, hvor midlene benyttes til å redusereoverkapasitet i fiskeflåten gjennom tilskudd til kon-demnering av fartøy med deltakeradgang. Ved utgan-gen av 2007 var det til sammen 22,375 mill. kroner iikke utbetalte midler på posten. Hele bevilgningenvar imidlertid bundet opp i gitte tilsagn. Som følge avat det maksimalt kan overføres inntil summen avsiste to års bevilgning mellom budsjettår, ble kun 20mill. kroner overført til 2008. For å sikre nødvendigemidler til utbetalinger i 2008, foreslås det at bevilg-ningen på kap. 1050 post 76 økes med 2,375 mill.kroner i 2008.



12.7.2 Post 77 Tilskudd til NOx-reduserende tiltak i fiskeflåten

SAMANDRAG

Regjeringen setter ned anslaget for avgiftsinntek-ter fra NOx-avgiften og utgifter til tilskudd og kom-pensasjon for NOx-avgift fordi Regjeringen har kom-met til enighet med 14 næringsorganisasjoner om enmiljøavtale om NOx-reduserende tiltak. Se nærmereomtale av avtalen under kapittel 2 Forslag omendrede skatte- og avgiftsbestemmelser. Det antas atde fleste fiskefartøy som er omfattet av NOx-avgiftenvil ønske å delta i en eventuell miljøavtale, og der-med ikke vil kunne søke om støtte til NOx-reduse-rende tiltak. Det foreslås på denne bakgrunn atbevilgningen på kap. 1050 post 77 reduseres med 100mill. kroner til 0 kroner i 2008. Ubenyttet bevilgningfra 2007 på 75 mill. kroner er overført til 2008 og vilkunne benyttes til eventuelle utbetalinger.

Kap. Post Formål Kroner1050 Diverse fiskeriformål

75 Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overfø-res, forhøyes med ........... 8 000 000fra kr 54 000 000 til kr 62 000 000"

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 189

Det foreslås også å trekke tilbake den vedtatte til-sagnsfullmakten på 100 mill. kroner i 2008, jf. for-slag til romertallsvedtak.


K o m i t e e n sluttar seg til forslaget frå Regje-ringa, jf. forslag til vedtak I og XI. 2 under kapittel 21Tilråding frå komiteen.

12.8 Kap. 1062 Kystverket12.8.1 Post 21 Spesielle driftsutgifterSAMANDRAG

Tømming av vraket "Nordvard"Ved behandlingen av St.prp. nr. 17 (2007–2008)

Om endringar i statsbudsjettet for 2007 under Fis-keri- og kystdepartementet vedtok Stortinget åomdisponere 5,5 mill. kroner av mindreforbruket vedaksjonen etter "Server"-forliset til å tømme vraket"Nordvard" for olje. I tillegg fikk Fiskeri- og kystde-partementet en bestillingsfullmakt på 27 mill. kronerfor å ta høyde for de samlede kostnadene ved tøm-mingen av "Nordvard" som da var anslått til 32,5mill. kroner.

Tømmingen av "Nordvard" er nå så godt somavsluttet. Oppdaterte tall fra Kystverket viser at desamlede kostnadene ved tømmingen vil være om lag29,5 mill. kroner, dvs. om lag 3 mill. kroner lavereenn tidligere anslått. Når det tas hensyn til bevilgnin-gen på 5,5 mill. kroner i 2007, er det behov for en øktbevilgning på 24 mill. kroner for å dekke resterendekostnader knyttet til tømmingen av "Nordvard".

Tømming av vraket "Welheim""Welheim" ble senket av en norsk motortorpedo-

båt i 1944. Vraket ligger om lag 10 km sør for Florøpå skrånende sjøbunn, mellom 30 og 65 meter dypt.Det antas at skipet kan ha inneholdt mellom 300 og1 200 tonn dieselolje da det ble senket.

"Welheim" lekker olje og det er observert en hyp-pigere utslippsfrekvens de siste to månedene. I mars2008 ble det observert oljelekkasje fra opptil ti punk-ter på skroget, mot bare noen få punkter fire uker tid-ligere. Samtidig er det mistanke om forverring avskrogstyrken siden det også rapporteres om en muligny sprekkdannelse i skroget. I området ved vraket erdet viktige sjøfuglområder og stamfiskanlegg, og detforegår også kystfiske, turistfiske og oppdrett i nær-området.

Regjeringen mener det er nødvendig med tiltakmot akutt forurensning fra vraket "Welheim". Kyst-verket anslår kostnadene ved å tømme vraket for olje,inklusive beredskapstiltak, til om lag 25 mill. kroner.

Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningenpå kap. 1062 post 21 økes med totalt 49 mill. kroneri 2008.

Bestillingsfullmakt knyttet til utbygging av fiskeri-havner og farleder

Kystverkets anleggsvirksomhet består av få menstore anlegg hvor anleggsperioden kan strekke segutover det enkelte budsjettår. Fra etableringen avSecora AS og fram til nå har Kystverket hatt kontrak-ter og rammeavtaler med Secora AS, innenfor gittebevilgninger og bestillingsfullmakt fra Stortingetvedtatt ved etableringen av Secora AS.

Fra og med 2009 vil imidlertid eksisterende kon-trakter og rammeavtaler være utløpt.

Som følge av dette vil det i 2008 være behov forå inngå bindende avtaler med eksterne entreprenørersom medfører betalingsforpliktelser utover budsjett-året 2008. Det er anslått at det vil være behov for enbestillingsfullmakt i 2008 på inntil 230 mill. kroner.

På denne bakgrunn fremmes et romertallsvedtakhvor Fiskeri- og kystdepartementet gis fullmakt til åpådra seg forpliktelser utover budsjettåret 2008 påinntil 230 mill. kroner på kap. 1062 post 30, jf. for-slag til romertallsvedtak.


K o m i t e e n sluttar seg til forslaget frå Regje-ringa, jf. forslag til vedtak I og IV under kapittel 21Tilråding frå komiteen.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser tilbehandlingen av statsbudsjettet for 2008, Budsjett-innst. S. nr. 13 (2007–2008), hvor Venstre i sitt alter-native budsjett foreslo å bevilge 30 mill. kroner tiltømming av vrak som lekker olje langs kysten, blantannet vrakene etter:

– Welheim, utenfor Florø– Nordvard, i Mossesundet– Neuenfels, utenfor Narvik– Erich Giese, utenfor Narvik– Boardale, utenfor Bø i Vesterålen

D e t t e m e d l e m synes det er positivt at Regje-ringen følger dette opp i forbindelse med revidertbudsjett når det gjelder tømmingen av vrakene etterNorvard og Welheim. D e t t e m e d l e m vil påpekeat dette er en god start, men vil understreke at det fin-nes flere vrak som utgjør en alvorlig miljøtrussel ogsom bør tømmes for miljøskadelige stoffer. D e t t em e d l e m forventer at Regjeringen følger satsingenopp i sitt budsjettforslag for 2009.

190 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

12.8.2 Post 30 Nyanlegg og større vedlikeholdK o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -

s k r i t t s p a r t i e t viser til Representantforslag nr. 39(2007-2008), jf. Dokument nr. 8:39 (2007–2008), omå utarbeide handlingsplan for forsterket oljevernbe-redskap. Av forslaget fremgår det at i forbindelsemed behandlingen av statsbudsjettet for 2008 ble detfra transport- og kommunikasjonskomiteen stiltspørsmål om oljevernberedskap til fiskeri- og kyst-ministeren som følger:

"Hva er konstatert etterslep/behov for erstatning/fornyelse/modernisering av oljevernutstyr, og kanforslaget til bevilgning i 2008 presiseres?"

Svaret lød:

"Som omtalt i St.prp. nr. 1 (2007–2008) for Fis-keri- og kystdepartementet på side 132 har Kystver-ket levert en statusrapport for det statlige oljevernma-teriellet. I Kystverkets rapport fra januar 2006 er deten gjennomgang av behovet for både reinvesteringeri oljevernutstyr på statens oljeverndepoter og nyin-vestering i bl.a. utstyr på depotene, oljevernutstyr påfartøyer i indre kystvakt, nødlosseutstyr for bunkers-olje og dispergeringsberedskap for å styrke beredska-pen. Den skisserer et forslag til investeringer over en5 års periode for oppgradering av eksisterende utstyrog styrking av beredskapen til et anbefalt bered-skapsnivå. Kystverket anslår behovet til 260 mill.kroner."

D i s s e m e d l e m m e r viser til sine forslag omøkte bevilgninger til Kystverket og til at Fremskritts-partiet ikke fikk tilslutning fra de øvrige partier tilfølgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i løpet av 2008 leggefrem for Stortinget en handlingsplan for forsterketoljevernberedskap. Stortinget legger til grunn at pla-nen inneholder avklart og forpliktende finansieringfor oppgradering av oljevernutstyr og fartøy."

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gV e n s t r e legger vekt på føre-var-prinsippet i miljø-politikken. Hovedinnsatsen må derfor legges inn på åforebygge forurensing. Man må også ha et apparatmed kort responstid og moderne utstyr for åbekjempe akutt forurensing, dersom uhellet først erute. D i s s e m e d l e m m e r er bekymret over Regje-ringens manglende vilje til å satse på og forebyggemiljøskade fra akutt forurensing slik som oljelekka-sjer fra skipsuhell og operasjoner på norsk sokkel.D i s s e m e d l e m m e r vil foreslå å øke bevilgnin-gene til økt beredskap, økt slepebåtkapasitet og størreutstyrsanskaffelser med 25 mill. kroner.



2009-BUDSJETTET

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e ,K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e er enig idet påpekte behovet for å styrke oljevernberedska-pen, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å øke bevilgnin-gene til Kystverket når det gjelder oljevernbered-skap, herunder slepebåtkapasitet og utstyr, i forbin-delse med statsbudsjettet for 2009."

12.8.3 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 1

SAMANDRAG

Bestillingsfullmakt losfartøyerKystverket har en opsjonsavtale om bygging av

fem nye losfartøyer. Det mest kostnadseffektive vilvære å utløse alle opsjonene samtidig slik at fartøy-ene kan serieproduseres og leveres med om lag 6måneders mellomrom fram til 2011. Samlet investe-ring anslås til om lag 60 mill. kroner. En utløsning avalle opsjonene innebærer at Kystverket pådrar segframtidige forpliktelser utover bevilgningen i 2008.Det er derfor behov for en bestillingsfullmakt på inn-til 60 mill. kroner i 2008.

Lostjenesten er fullt ut brukerfinansiert. I saldertbudsjett 2008 er det lagt til grunn en investerings-ramme for lostjenesten på 16,6 mill. kroner i 2008.Dersom det nå bestilles fem nye losfartøyer, vil detvære nødvendig å øke bevilgningen på post 45 medom lag 5 mill. kroner i hvert av årene 2009 og 2010,mot tilsvarende økning av losgebyrene på kap. 4062post 1. Etter utløpet av 2010 vil bevilgningen kunnejusteres ned igjen.

På denne bakgrunn fremmes det forslag tilromertallsvedtak hvor Fiskeri- og kystdepartementetgis fullmakt til å pådra forpliktelser utover budsjett-året 2008 på inntil 60 mill. kroner på kap. 1062 post45. Det er allerede vedtatt en årlig bestillingsfullmaktpå 3 mill. kroner på posten, så dette innebærer at deter behov for en samlet bestillingsfullmakt på 63 mill.

Kap. Post Formål Kroner1062 Kystverket

30 Nyanlegg og større vedli-kehold, kan overføres, forhøyes med ................. 25 000 000fra kr 341 250 000 til kr 366 250 000"

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 191

kroner på posten i 2008, jf. forslag til romertallsved-tak.


K o m i t e e n sluttar seg til forslaget frå Regje-ringa, jf. forslag til vedtak IV under kapittel 21 Tilrå-ding frå komiteen.

12.9 Kap. 2540 Stønad under arbeidsledighet for fiskere

12.9.1 Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgningSAMANDRAG

Basert på nye prognoser for anslåtte utbetalingertil arbeidsledighetstrygd til fiskere i 2008 foreslåsbevilgningen på kap. 2540 post 70 redusert med 15mill. kroner fra 40 mill. kroner til 25 mill. kroner.



12.10 Kap. 4062 Kystverket12.10.1 Post 1 GebyrinntekterSAMANDRAG

Ved lønns- og prisjustering av Kystverketsutgiftsbevilgninger foretas det en tilsvarende økningav gebyrinntektene på kap. 4062 post 1 for den ande-len som omfatter gebyrfinansierte tjenester. I forbin-delse med utarbeidelsen av statsbudsjettet for 2008ble bevilgningen på kap. 4062 post 1 satt 2,035 mill.kroner for høyt. For å unngå at gebyrene dekker merenn forutsatt, foreslås det derfor at bevilgningen påkap. 4062 post 1 reduseres med 2,035 mill. kroner i2008.



12.11 Oppfølging av anmodningsvedtakSAMANDRAG

Anmodningsvedtak nr. 364, 27. mai 2005 (Fiskeri- og kystdepartementet)

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake tilStortinget med en modell for rekrutteringskvoter forungdom."

FORSLAG TIL REKRUTTERINGSTILTAK FOR UNGDOM

I forbindelse med Regjeringens arbeid for øktrekruttering til fiskeflåten er det utarbeidet en del for-slag til rekrutteringstiltak. Forslagene sendes på

høring 15. mai 2008. I korthet blir det foreslått føl-gende:

– Utlysning av 30 etableringsstipender. Stipendetsstørrelse foreslås til 250 000 kroner, hvilket giren samlet økonomisk ramme på 7,5 mill. kroner.

– Tildeling av inntil 10 nye deltakeradganger hvertår over en treårsperiode.

– For begge tiltakene er det utformet klare tilde-lingskriterier.

Dersom resultatet av høringen blir at de foreslåttetiltakene skal gjennomføres, vil kostnadene knyttettil ordningen med etableringsstipend bli dekket vedbruk av tidligere overførte midler og reserve på kap.1050 post 75 Tilskudd til næringstiltak i fiskeflåten.Det antas at utbetaling av etableringsstipendene vilskje både i 2008 og 2009.

Forslagene som er fremmet i høringsnotatet av15. mai 2008 er Regjeringens konkrete oppfølging avStortingets anmodningsvedtak om å utforme enmodell for rekrutteringskvoter for ungdom, jf. vedtaknr. 364, 27. mai 2005. Regjeringen vil orientere Stor-tinget om den endelige utformingen av rekrutterings-tiltakene etter at høringsrunden er avsluttet og tilta-kene settes i gang.



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i o g V e n s t r e viser til at Regjeringen nå harsendt på høring forslag til rekrutteringstiltak for ung-dom. Anmodningen ble fremmet av en samlet komité27. mai 2005 ved behandlingen av St.meld. nr. 19(2004–2005) om marin næringsutvikling Den blååker. D i s s e m e d l e m m e r er skuffet over at Regje-ringen har brukt så lang tid på saken, og forutsetter atdet viktige arbeidet nå gis prioritet.

12.12 Andre saker12.12.1 Utbygging av Stamsund havnSAMANDRAG

I St.prp. nr. 1 (2007–2008) for Fiskeri- og kystde-partementet ble Stortinget gitt følgende orienteringom utbygging av Stamsund havn:

"Regjeringen vil komme tilbake til spørsmåletom evt. bevilgning til utbedring av Stamsund havn,dersom trålselskapet som leverer råstoff til fiskein-dustrien i Stamsund beslutter å investere i nye ogstørre trålere enn i dag, og dette forverrer atkomstentil fiskeindustrianlegget."

192 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

Det har på denne bakgrunn vært en dialog medVestvågøy kommune om utbygging av Stamsundhavn. Lokalt næringsliv har foretatt og planleggerytterligere investeringer i større fiskefartøy som gjørutbygging av Stamsund havn nødvendig. Regjerin-gen vil på denne bakgrunn gi Kystverket i oppdrag åstarte prosjekteringen av Stamsund havn. Utbyggin-gen skal starte i 2009. Regjeringen vil komme tilbakemed forslag om en oppstartbevilgning i statsbudsjet-tet for 2009. Regjeringen legger til grunn at utbyg-gingen av Stamsund havn ikke skal gå på bekostningav andre prosjekter.



12.12.2 Status for Secora ASSAMANDRAG

Ved etableringen av Secora AS 1. januar 2005 bledet lagt til grunn at staten skulle bidra med omstil-lingsmidler ved overgangen til aksjeselskap. De sisteomstillingsmidlene er nå utbetalt til Secora AS.Omstillingen har vært basert på frivillige avtaler medde ansatte, og det har ikke vært nødvendig med opp-sigelser. Det faktiske behovet for omstillingsmidlerble lavere enn antatt. Det er samlet utbetalt i overkantav 36 mill. kroner, mot opprinnelig anslått 42–43mill. kroner.

Det planlegges å overføre forvaltningen av sta-tens eierskap i Secora AS fra Fiskeri- og kystdeparte-mentet til Nærings- og handelsdepartementet. Regje-ringen følger med dette opp St.meld. nr. 13 (2006–2007) Et aktivt og langsiktig eierskap som sier at sel-skaper som drives på forretningsmessig basis bør for-valtes av Nærings- og handelsdepartementet, sålenge ikke særlige hensyn tilsier noe annet. Omstil-lingen i Secora AS er nå i ferd med å avsluttes, ogsektortilknytning og krav til markedskunnskap ansesikke lenger som grunner for at selskapet bør forvaltesav Fiskeri- og kystdepartementet.



12.12.3 Status for anskaffelse av nye strømaggregater på Jan Mayen

SAMANDRAG

I forbindelse med revidert budsjett for 2007 bledet bevilget 8 mill. kroner til utskifting av strømag-gregater på Jan Mayen. Anskaffelsen har blitt forsin-ket. I tillegg er kostnadsanslaget for utskifting avaggregatene økt. Regjeringen vil komme tilbake tilsaken i budsjettforslaget for 2009.




12.13.1 Utførselskvote av fisk og fiskevarer fra sportsfiske

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t viser til at fisketurisme er et vok-sende segment i reiselivsnæringen som skaper bådesysselsetting og verdiskaping langs kysten. D i s s em e d l e m m e r mener at den norske turistnæringenmå gis konkurransedyktige rammebetingelser ogfremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å oppheve for-skrift om utførselskvote av fisk og fiskevarer frasportsfiske."

12.13.2 HavbrukK o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -

s k r i t t s p a r t i e t mener primært at konsesjonsord-ningen for oppdrett skal fjernes, og at det bør værehensyn til forurensningskrav og veterinærhensynsom skal vektlegges ved tildeling av nye konsesjoner.D i s s e m e d l e m m e r viser til at det ikke er politiskflertall for en slik ordning, og mener derfor at det nåer på tide med ny tildeling av oppdrettskonsesjonerfor laks.

D i s s e m e d l e m m e r er bekymret for at norskeksport av laks utgjør en mindre andel av verdens-markedet enn for noen få år tilbake. D i s s e m e d -l e m m e r vil derfor legge til rette for at det norskeproduksjonsvolumet kan økes, men i et forsvarligtempo. D i s s e m e d l e m m e r viser til at produk-sjonsvekst i laksenæringen kan skje gjennom tilde-ling av nye konsesjoner eller ved økt produksjoninnenfor eksisterende konsesjoner. D i s s e m e d -l e m m e r har notert seg at Regjeringen i "Strategi foren konkurransedyktig norsk havbruksnæring" leggeropp til å tildele nye konsesjoner først i 2009. D i s s em e d l e m m e r peker på at dagens regler med maksi-malt tillatt biomasse er en hindring for økt produk-sjon i eksisterende konsesjoner og at en økning avdenne grensen ville medføre økt produksjonskapasi-tet. D i s s e m e d l e m m e r ønsker en slik økning vel-kommen så lenge konsesjonærene kan dokumentereat økning i Maksimalt Tillatt Biomasse (MTB) ikkemedfører økologiske utfordringer på lokalitetenesom er tilknyttet konsesjonene. D i s s e m e d l e m -m e r ser heller ingen grunn til å vente til 2009 med åtildele nye konsesjoner for oppdrett av laksefisk.D i s s e m e d l e m m e r mener en konsesjonsrundebør gjennomføres i 2008.

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 193

D i s s e m e d l e m m e r mener at en tildelt konse-sjon må være i aktivt bruk i minimum 6 år før et even-tuelt videresalg av konsesjonene, og at tildelte konse-sjoner som ikke blir benyttet, tilfaller staten. D i s s em e d l e m m e r mener Regjeringen bør legge frem ensak til Stortinget om tildeling av nye oppdrettskonse-sjoner, som omfatter antall og hvor konsesjonene til-deles.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at konsesjonenebør tildeles kostnadsfritt og ikke ha noen føringer iforhold til geografisk plassering eller struktur inæringen. D i s s e m e d l e m m e r vil imidlertidlegge til grunn at de konsesjonærene som blir tildeltkonsesjoner skal måtte drive i det området de får til-delt konsesjon i seks år før konsesjonene skal kunneselges. Opphører driften i konsesjonen før seks år ergått, bør konsesjonen tilbakeføres til staten.


"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en nykonsesjonsrunde for tildeling av konsesjoner for opp-drett av laksefisk i 2008. En slik tildeling bør skjeetter loddtrekking, vederlagsfritt, uten føringer omgeografisk plassering og struktur i næringen."

"Stortinget ber Regjeringen øke "Maksimalt Til-latt Biomasse" (MTB) til 980 tonn per konsesjon."

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e menerveksten i havbruksnæringen må være begrenset avdet som er miljømessig bærekraftig. D e t t e m e d -l e m mener at en økning av MTB og tildeling av nyekonsesjoner krever strengere konsesjonskrav medhensyn til miljø enn dagens. D e t t e m e d l e mmener at det å øke MTB og gi nye konsesjoner førman har på plass et regelverk som stiller større kravtil bruk av miljøvennlig teknologi og miljøvennligedriftsformer, blir feil ende å starte i.


"Stortinget ber Regjeringen gå gjennom dagenskonsesjonsregelverk for havbruksnæringen, medfokus på økonomisk lønnsomhet og økt miljøhen-syn ut fra føre-var-prinsippet og bærekraftig utvik-ling."

12.13.3 Erstatningsordning for fiskeri- og havbruksnæringen

M e d l e m e n e i k o m i t e e n f r å F r a m -s t e g s p a r t i e t , H ø g r e , K r i s t e l e g F o l k e -p a r t i o g V e n s t r e meiner at ei ordning med dis-triktskvotar skapar ein uheldig fordeling av råstoffet

og fører med seg ein konflikt mellom taparar ogvinnarar på ei slik ordning. D e s s e m e d l e m e n epeikar også på at fartøy som får tildelt kvoten, må gåover store avstandar for å levera fangst. Dette medfø-rer unødig auka kostnadar og unødig forureining iform av NOx-utslepp.

D e s s e m e d l e m e n e viser til at distriktskvote-ordninga vart gjenoppretta i 2006. Fiskeriforskingfekk i oppdrag å evaluera ordninga og konkludertemed at ordninga ikkje hadde verka som tiltenkt.

D e s s e m e d l e m e n e fremmer på denne bak-grunn følgjande forslag:

"Stortinget ber Regjeringa avvikla distriktskvote-ordninga."

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t viser til at det allerede eksisterer enerstatningsordning for uforutsette hendelser for pro-dusenter i landbruket som blant annet kommer tilanvendelse ved tilfeller av sykdom.

D i s s e m e d l e m m e r registrerer at det ikke eretablert en tilsvarende ordning for fiskeri- og hav-bruksnæringen selv om risikoen for slike uforutsettevanskeligheter er stor også for denne næringen.D i s s e m e d l e m m e r mener at saken om VHS-smitte i Fjordlaks sitt anlegg i Storfjorden har gjortdenne saken høyaktuell. D i s s e m e d l e m m e rviser til at Mattilsynets vedtak om tvangsslakting blegjennomført til tross for stor faglig uenighet og utenat det eksisterer en erstatningsordning. D i s s em e d l e m m e r mener at de store økonomiske konse-kvensene Mattilsynets vedtak har påført Fjordlaksbør erstattes.

D i s s e m e d l e m m e r mener Mattilsynets prak-sis uten at det foreligger en erstatningsordning gir enuholdbar situasjon for næringen. D i s s e m e d l e m -m e r mener det i større grad må bli en likebehandlingav landbruks- og fiskerinæringen og fremmer på bak-grunn av dette følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for en erstat-ning til Fjordlaks som følge av de økonomiske kon-sekvenser selskapet ble påført av Mattilsynets vedtakom tvangsslakting av fisk."

"Stortinget ber Regjeringen utrede etablering avlik erstatningsordning for fiskeri- og landbruksnærin-gen."

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gK r i s t e l i g F o l k e p a r t i er enig med Regjeringen iat det er nødvendig at nettolønnsordningene somgjelder for sjøfolk begrenses. Nettolønnsordningen

194 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

har, sammen med et presset arbeidsmarked og ensvekkelse av lønnsomheten i fiskerisektoren, medførtat mange fiskebåter har problemer med å skaffemannskap. D i s s e m e d l e m m e r viser til at et øktfiskerfradrag er et bidrag til å veie opp de ulempeneRegjeringen i de senere årene har påført fiskerinærin-gen, og mener videre at dette også vil medføre bedrerekruttering. Regjeringens forslag om å øke fiskerfra-draget til 115 000 kroner er imidlertid for svakt.D i s s e m e d l e m m e r viser til sitt forslag om å økefiskerfradraget til 150 000 kroner med virkning fra1. juli 2008 i Innst. O. nr. 70 (2007–2008).

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t viser til forslag om å øke både sjø-mannsfradraget og fiskerfradraget til 150 000 kroneri Innst. O. nr. 70 (2007–2008).

13. LANDBRUKS- OG MAT-DEPARTEMENTET

13.1 Kap. 1115 Mattilsynet13.1.1 Post 22 Reguleringspremie til kommunale

og fylkeskommunale pensjonskasserSAMANDRAG

Det er i saldert budsjett for 2008 bevilget 10 mill.kroner på posten. Det er vanskelig å gi et presistanslag på utbetalingene til reguleringspremie for detenkelte år, siden størrelsen på summen blant annetavhenger av lønnsvekst og G-regulering for budsjett-året og pensjonskassenes generelle avkastning. Ut frapåløpte utgifter i 2007 og tidligere år, anslås Mattil-synets utgifter til reguleringspremie til om lag 7 mill.kroner i 2008. Det foreslås derfor at bevilgningen påposten reduseres med 3 mill. kroner til 7 mill. kroner.



13.1.2 Post 70 Tilskudd til veterinær beredskapSAMANDRAG

Bevilgningen på posten benyttes til å dekke kost-nader til klinisk veterinærvakt. Ansvaret for kliniskveterinærvakt og andre tiltak for å sørge for tilfreds-stillende tilgang på tjenester fra dyrehelsepersonell erlagt til kommunene med virkning fra 1. januar 2008.Tilskudd til kommunene for veterinærdekning bevil-ges på kap. 1143 post 60.

Vaktgodtgjørelse utbetales etterskuddsvis hvermåned. Bevilgningen på kap. 1115 post 70 gjelderstatens betalingsforpliktelser for vakttjeneste utført i2007. Ved budsjettering på posten for 2008 var det

lagt til grunn at utbetalingene på posten skulleomfatte vakttjeneste utført i desember 2007. Det harimidlertid i tillegg vist seg å være et etterslep på godt-gjøring for vaktoppgaver utført tidligere i 2007.

Det foreslås derfor at bevilgningen økes med 3mill. kroner fra 7,5 mill. kroner til 10,5 mill. kronermot en tilsvarende reduksjon på kap. 1143 post 60.



13.2 Kap. 1143 Statens landbruksforvaltning13.2.1 Post 1 DriftsutgifterSAMANDRAG

Endringer i markedsordningen for melk trådte ikraft 1. juli 2007, der blant annet ordningen medetterregning i prisutjevningsordningen for melk bleavviklet. Dette har frigjort noe ressurser i Statenslandbruksforvaltning. Konkurransetilsynet ser detsom nødvendig med et noe forsterket tilsyn for åutvide sin overvåking og oppfølging av konkurranse-forholdene i meierimarkedet. Det foreslås en overfø-ring på 1,5 mill. kroner fra kap. 1143 Statens land-bruksforvaltning, post 1 til kap. 1550 Konkurranse-tilsynet, post 1.



13.2.2 Post 60 Tilskudd til veterinærdekningSAMANDRAG

Det vises til omtale under kap. 1115 post 70. Pos-ten foreslås redusert med 3 mill. kroner mot en tilsva-rende økning på kap. 1115 post 70. Reduksjonen vilikke påvirke ordningen for veterinærvakt som eravtalt mellom Kommunenes Sentralforbund og DenNorske Veterinærforening.



13.3 Kap. 1147 Reindriftsforvaltningen13.3.1 Post 45 Store utstyrskjøp og vedlikeholdSAMANDRAG

Reindriftsforvaltningens prosjektkontor i Kauto-keino skal avvikles innen 1. januar 2009. Bakgrun-nen for dette er at arbeidet med reintallstilpasning ogomstilling nå skal koordineres med forvaltningensøvrige arbeidsområder. De ansatte ved prosjektkon-toret vil fra og med neste år ha kontorsted ved lokal-

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 195

kontoret i Kautokeino. Det er behov for å utvide dettekontoret med tilstrekkelige kontorlokaler, samt etmøterom. I den forbindelse foreslås det at bevilgnin-gen på posten økes med 2 mill. kroner ved en ompri-oritering fra kap. 1147 post 71. Arbeidet med utvidel-sen er under planlegging, og det forutsettes at bevilg-ningen på 2,0 mill. kroner er tilstrekkelig for å finan-siere den nevnte utbyggingen.



13.3.2 Post 71 Omstillingstiltak i Indre FinnmarkSAMANDRAG

Posten foreslås redusert med 2 mill. kroner, jf.omtale under kap. 1147 post 45.



13.4 Kap. 1148 Naturskade – erstatninger og sikring

13.4.1 Post 70 Tilskudd til sikringstiltak m.m.SAMANDRAG

Statlig medvirkning på 10 mill. kroner til døgn-kontinuerlig overvåking av skredfarlige områder iStorfjorden finansieres over Kommunal- og regional-departementets budsjett i 2008. I den sammenhengforeslås det å øke kap. 571 post 64 Skjønnstilskuddover Kommunal- og regionaldepartementets budsjettmed 7,5 mill. kroner. For å dekke inn deler av dettebeløpet foreslås det å redusere bevilgningen overkapittel 1148 Naturskade – erstatninger og sikringpost 70 Tilskudd til sikringstiltak m.m. med 0,5 mill.kroner.



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t mener erstatning for naturskadeskal være et statlig ansvar og at det er uansvarlig åredusere bevilgningen til dette slik Regjeringen fore-slår. D i s s e m e d l e m m e r mener det er et stortbehov for en forsvarlig erstatningsordning for natur-skade og foreslår på denne bakgrunn en styrking avordningen.

D i s s e m e d l e m m e r foreslår å øke bevilgnin-gen med 1 mill. kroner i forhold til Regjeringens for-

slag, tilsvarende en økning på 0,5 mill. kroner i for-hold til tidligere vedtatt budsjett.



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i o g V e n s t r e viser til at d i s s e m e d l e m -m e r tidligere har foreslått å bevilge penger tildrifting/døgnkontinuerlig overvåking av beredskaps-senteret for overvåking av det skredfarlige området iStorfjorden, nærmere bestemt Åknesrevna. D i s s em e d l e m m e r er derfor fornøyd med at Regjeringennå har sagt seg villig til å bidra med statlig økono-misk medvirkning. D i s s e m e d l e m m e r er kjentmed at fagfolk på området, mener at det er grunn-vannstrykket i fjellet som forårsaker den stadigøkende bevegelsen i fjellet. D i s s e m e d l e m m e rer også kjent med at det sist høst ble utført et diplom-arbeid ved NTNU, der ulike dreneringsalternativerble vurdert. D i s s e m e d l e m m e r vil derfor beRegjeringen undersøke nytten av, og mulighetene forå tilrettelegge for drenering av Åknesrevna i Storfjor-den.

13.4.2 Post 71 Naturskade, erstatningerSAMANDRAG

Etter lov om naturskade utbetaler staten på vissevilkår erstatning etter naturskade. Statens landbruks-forvaltning, som er sekretariat for Statens naturska-defond, har ut fra oppdaterte prognoser anslått behovfor en bevilgning for 2008 på 103 mill. kroner.Økningen skyldes forventning om et høyere antallutbetalinger av store erstatningssaker enn antatt,blant annet som følge av flommen i 2007. Det fore-slås derfor å øke bevilgningen med 23 mill. kroner,fra 80 mill. kroner til 103 mill. kroner.

På grunnlag av beregninger fra Statens land-bruksforvaltning foreslås det videre at tilsagnsfull-makten på posten reduseres med 4 mill. kroner, fra 39mill. kroner til 35 mill. kroner, jf. forslag til romer-tallsvedtak.

Kap. Post Formål Kroner1148 Naturskade – erstatninger

og sikring70 Tilskudd til sikringstiltak

m.m., kan overføres, forhøyes med ................... 500 000fra kr 9 038 000 til kr 9 538 000"

196 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008


K o m i t e e n sluttar seg til forslaget frå Regje-ringa, jf. forslag til vedtak I og V. 2 under kapittel 21Tilråding frå komiteen.

13.5 Kap. 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

13.5.1 Post 73 PristilskuddSAMANDRAG

Pristilskuddene i ett kalenderår utbetales normaltpå grunnlag av produsentenes leveranser i månedenenovember til oktober. Høsten 2007 ble Norturas rap-porteringsbase oppgradert. Driftstekniske problemerknyttet til dette førte til at den månedlige rapporte-ring til Statens Landbruksforvaltning (SLF) for leve-ransene i oktober ble svært forsinket. Dette medførteigjen at utbetalingen av pristilskuddene fra SLF foroktober 2007 ble gjort noen dager inn i 2008, og atden samlede utbetaling i 2007 gjelder 11 måneder.

Samlet utbetaling på kap. 1150 post 73 i 2007 varpå 1 874,1 mill. kroner, som er 155,9 mill. kronerlavere enn budsjettet. Av dette skyldes den forsin-kede utbetalingen totalt 107,7 mill. kroner, som for-deler seg med:

– Post 73.11 Tiskudd til norsk ull med 14,0 mill.kroner.

– Post 73.15 Pristilskudd kjøtt med 88,8 mill. kro-ner.

– Post 73.18 Fraktilskudd med 4,9 mill. kroner.

Post 73 er en overslagsbevilgning og ubenyttetbevilgning er derfor ikke overførbar. Den forsinkedeutbetalingen for oktober 2007 medfører at utbetalin-gene i 2008 vil gjelde leveranser i 13 måneder, ogdermed være høyere enn bevilgningen i saldert bud-sjett 2008.

Det foreslås at bevilgningen på kap. 1150 post 73økes med 107,7 mill. kroner i 2008.



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r eønsker et aktivt landbruk over hele landet, å opprett-holde matproduksjonen og dyrket areal, samt å tavare på kulturlandskapet. Dette målet mener d i s s em e d l e m m e r det er realistisk å nå med et noelavere overføringsnivå dersom man viser vilje til åderegulere, forenkle og avbyråkratisere, styrke eien-

domsretten og gi bøndene økte inntektsmuligheter påsine gårdsbruk. D i s s e m e d l e m m e r mener at deter viktig å forberede jordbruket på et strammere toll-vern.

D i s s e m e d l e m m e r viser til Dokument nr.8:79 (2006–2007) fra Høyre om en fremtidsrettetjordbrukspolitikk der en alternativ kurs for norskjordbruk trekkes opp, til Dokument nr. 8:40 (2006–2007) fra Høyre om å fjerne boplikten og prisregule-ringen av landbrukseiendom og til Innst. O. nr. 43(2005–2006) om lov om endring i lov 12. mai 1995nr. 23 om oppheving av det generelle forbodet mot ådele landbrukseiendom samt til Innst. S. nr. 183(2007–2008) om tiltak for å redusere landbruksbyrå-kratiet.

D i s s e m e d l e m m e r viser videre til Høyresprioriteringer i Budsjett-innst. S. I (2007–2008) nårdet gjelder omprioriteringer på kap. 1150 Til gjen-nomføring av jordbruksavtalen.



Kap. Post Formål Kroner1150 Til gjennomføring av

jordbruksavtalen m.m.50 Fondsavsetninger,

nedsettes med ................ 140 000 000fra kr 910 503 000 til kr 770 503 000

70 Markedsregulering, kan overføres, nedsettes med ............................... 10 000 000fra kr 165 600 000 til kr 155 600 000

73 Pristilskudd, overslags-bevilgning, nedsettes med ............................... 42 300 000fra kr 2 089 900 000 til kr 2 047 600 000

74 Direkte tilskudd, kan overføres, nedsettes med ............................... 485 000 000fra kr 6 955 469 000 til kr 6 470 469 000

77 Utviklingstiltak, kan overføres, nedsettes med ............................... 15 000 000fra kr 194 930 000 til kr 179 930 000"

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 197

13.6 Kap. 5576 Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet

13.6.1 Post 71 TotalisatoravgiftSAMANDRAG

Posten omfatter inntekter fra avgift på totalisator-spill. Det er budsjettert med inntekter på 105 mill.kroner på posten i 2008. Foreløpige prognoser viseren høyere omsetning i totalisatorspillet enn det somvar forutsatt i saldert budsjett 2008. Det foreslås der-for at posten økes med 7 mill. kroner til 112 mill. kro-ner.



13.7 Kap. 5652 Innskuddskapital Statskog SF13.7.1 Post 85 UtbytteSAMANDRAG

Utbyttepolitikken for Statskog SF er fastsatt avLandbruks- og matdepartementet, jf. St.prp. nr. 1(2001–2002). Vedtak om utbytte blir gjort på ordi-nært foretaksmøte i løpet av første halvår etter resul-tatåret. Utbyttet blir satt til 75 pst. av årsresultatet ikonsernet inntil utbyttet tilsvarer statens innlånsrentemultiplisert med den gjennomsnittlige bokførte egen-kapitalen til konsernet.

Årsresultatet i 2007 ble 35 mill kroner. Årsakentil det høye årsresultatet var ekstraordinære skattefrieerstatningsinntekter fra skogvern på 28 mill. kroner.Utbyttepolitikken tilsier at utbyttet for 2007 settes til12,6 mill. kroner, noe som innebærer en økning på7,6 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2008.

Det foreslås at bevilgningen på kap. 5652 post 85økes med 7,6 mill. kroner til 12,6 mill. kroner.



13.8 Andre saker13.8.1 Avgifter i matforvaltningenSAMANDRAG

Som følge av ulik praksis mellom aktørene i mel-kemarkedet med hensyn til hvilket ledd i kjeden sominnbetaler avgift, har det fram til nå ikke blitt innbe-talt matproduksjonsavgift på all melk som har gått tilhumant konsum. Det har også vært noe uklarhet omhvordan avgiften skal beregnes.

Mattilsynet har nå klargjort for aktørene hvordanavgiften skal beregnes og betales. Dette medfører atet større volum melk blir omfattet av avgiften enn tid-ligere. Uendrete satser ville derfor gitt en merinntekt

i 2008 på kap. 5576 post 70 på anslagsvis 10 mill.kroner med de forutsetningene som ble lagt til grunnved budsjettering for 2008.

Avgiftssatsene er fastsatt med sikte på å nå bud-sjettert inntektskrav. Stortingets budsjettvedtak for2008 angir maksimalnivå for de enkelte avgiftene.For å tilpasse avgiftsnivået på norskproduserte ani-malier til det budsjetterte inntektskravet, blir alleavgiftssatser for norskproduserte animalier redusertmed om lag 4 pst., med virkning fra 1. april 2008.

Dette innebærer at matproduksjonsavgift fornorskproduserte animalier blir innkrevd etter føl-gende satser:

– Kjøtt: 0,49 øre per kg.– Andre animalier: 1,92 pst. av brutto fakturaverdi.


K o m i t e e n viser til pkt. 2.4 i denne innstillingaog tek omtalen til orientering.

13.8.2 Renovering av Plantevernbygningen på ÅsSAMANDRAG

Det er i 2008 satt av en bevilgning på 15 mill.kroner til oppstart av arbeidet med fase 2 av renove-ring av Plantevernbygningen på Ås på Fornyings- ogadministrasjonsdepartementets budsjett med forbe-hold om at Regjeringen skal komme tilbake med for-slag til en endelig kostnadsramme før prosjektet set-tes i gang. Prosjektet omfatter kantine for de ansatte,utbygging og modernisering av biblioteket, størrekontor- og møteromskapasitet samt nytt inngangs-parti. Fase 2 ble prosjektert og kostnadsberegnetparallelt med fase 1 som ble sluttført våren 2004, menble utsatt. Dette har medført at østfløyen av bygget idag står tom i påvente av at renoveringen kan sluttfø-res. Forslag om kostnadsramme er utarbeidet medutgangspunkt i at renoveringen skal gjennomføresslik den opprinnelig var prosjektert og innenfor ennøktern økonomisk ramme.

Regjeringen foreslår en kostnadsramme på 45,9mill. kroner for renovering av Plantevernbygningenpå Ås fase 2, jf. forslag til romertallsvedtak.


K o m i t e e n sluttar seg til forslaget frå Regje-ringa, jf. forslag til vedtak VIII. 2 under kapittel 21Tilråding frå komiteen.


13.9.1 Avgifter i matforvaltningenK o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -

s k r i t t s p a r t i e t viser til at nivået på norske matpro-

198 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

duksjonsavgifter utpeker seg negativt sammenliknetmed våre naboland. D i s s e m e d l e m m e r menerdette er en uholdbar situasjon for norsk matproduk-sjon og det er også grunn til å se på andre avgiftersom pålegges norske matprodusenter.


"Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennom-gang av matavgifter og nivå med sikte på å gi norskematprodusenter rammebetingelser på linje med vårenaboland."

14. SAMFERDSELSDEPARTEMENTET14.1 Kap. 1300 Samferdselsdepartementet14.1.1 Post 72 Tilskudd til samferdselsberedskapSAMANDRAG

Posten omfatter bl.a. utgifter til fylkeskommune-nes transportberedskapsarbeid. Fylkeskommunenehar i 2008 meldt inn mindre behov for midler til åutføre sine plikter innen transportberedskapen enntidligere lagt til grunn.

Bevilgningen på posten foreslås derfor redusertmed 200 000 kroner til 2,2 mill. kroner.



14.2 Kap. 1301 Forskning og utvikling mv.14.2.1 Post 50 SamferdselsforskningSAMANDRAG

Transportsektoren er blant de sektorene sombidrar mest til skadelige klima- og miljøutslipp. Deter også den sektoren hvor utslippene ventes å økemest i framtida. Forskning og utvikling innen miljø-vennlige transportteknologier og alternative driv-stoff, som f.eks. andregenerasjons biodrivstoff oghydrogen, kan på sikt bidra til å redusere utslippenefra transportsektoren betydelig.

Som en del av klimaforliket mellom regjerings-partiene og Høyre, Venstre og Kristelig folkepartiforeslås det å bevilge 70 mill. kroner til forskning ogutvikling innen fornybare energikilder og karbon-fangst og -lagring i forbindelse med revidert nasjo-nalbudsjett for 2008. Regjeringen foreslår derfor bl.a.å øke bevilgningen på kap. 1301 Forskning og utvik-ling mv., post 50 Samferdselsforskning, med 5 mill.kroner. Midlene skal gå til forskningsprogrammetRENERGI i regi av Norges forskningsråd. Program-met skal utvikle kunnskap og løsninger som gir

grunnlag for mer miljøvennlig transport. Det visesogså til omtale under Kunnskapsdepartementet.




K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t viser til representantforslag Doku-ment nr. 8:97 (2006–2007) fra Fremskrittspartiet omKyoto-tiltak med vekt på kostnadseffektivitet ognytte for miljøet.

14.2.2 Post 70 (Ny) Tilskudd til utvikling av miljøvennlig drivstoff

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e ,K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e menerNorge har særlige forutsetninger for å kunne bidra tilteknologiutvikling og tilrettelegging for alternativedrivstoff og kjøretøyteknologi. Flere norske selska-per og forskningsinstitutter er verdensledende innenhydrogenproduksjon, fylleanlegg for hydrogen,forskning på biodrivstoff og liknende. D i s s e m e d -l e m m e r viser til at verden står overfor store utford-ringer i forhold til vår avhengighet av olje. Dettemedfører en stor belastning på miljøet, og bidrar tilvesentlig usikkerhet i enkelte regioner i verden.D i s s e m e d l e m m e r mener det derfor er viktig åstøtte opp om initiativ og aktører som ønsker å bidratil å utvikle og ta i bruk alternativer til olje. D i s s em e d l e m m e r vil særlig peke på betydningen av årealisere den planlagte "Hydrogenveien" fra Stavan-ger til Oslo, og vil vise til at staten har bidratt til byg-gingen av hydrogenstasjoner i Stavanger og Gren-land. D i s s e m e d l e m m e r vil vise tilHydrogenrådets handlingsplan for perioden 2007–2010 som anbefaler at det etableres en stabil finansi-ering til demonstrasjonsprosjekter innen hydrogen pået nivå på 40 mill. kroner for 2008, 55 mill. kroner for2009, og deretter 70 mill. kroner fra 2010–2015 for ataktører i Norge skal være tidlige brukere av hydro-genteknologi.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e vil visetil Venstres alternative statsbudsjett for 2008 hvorVenstre foreslo å øke bevilgningene til forskning ogutprøving av hydrogen og brenselcelleteknologi med20 mill. kroner utover Regjeringens forslag. D e t t em e d l e m vil vise til planene om bygging av enhydrogenstasjon i Oslo-området, og vil vektlegge atdette er et godt prosjekt som bør prioriteres. På bak-grunn av at prosjektet står i fare for å skrinlegges pågrunn av manglende bevilgninger over tid fra Regje-ringen, foreslår dette medlem å øke bevilgningenover kap. 1301 post 70 med 5 mill. kroner.

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 199



14.3 Kap. 1320 Statens vegvesen14.3.1 Post 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold

av riksveger m.m., kan overføresK o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -

s k r i t t s p a r t i e t mener Stortinget som ansvarligmyndighet for bevilgningene til veier og veisikkerhetikke kan unnlate å reagere på at antallet døde i trafik-ken hittil i 2008 har økt med ca. 45 pst. fra året før.Disse medlemmer ser på årsakene som sammensatte,men viser til undersøkelse fra Sverige som dokumen-terer at når en ulykke først skjer, er det i 3 av 4 tilfel-ler egenskaper ved infrastrukturen som gjør den til endødsulykke.

D i s s e m e d l e m m e r peker på viktigheten av åi hvert fall greie gjennomføringen som Stortinget harforutsatt for vedlikeholds- og asfalteringsprogram-mene, og av stamveiprosjekter i Statens vegvesenshandlingsplan for perioden. Sterk kostnadsøkninggjør at både vedlikehold, herunder asfaltering ogoppstart/videreføring av nasjonalt viktige stamvei-prosjekter ikke vil være finansiert. D i s s e m e d -l e m m e r fremholder det som meningsløst å ikkefølge opp disse forhold i en situasjon hvor nasjonenhar mer enn nok penger på bok, og det finnes ledigkapasitet til gjennomføringen. Det pekes også på atdette ikke øker aktiviteten i samfunnet utover tidli-gere forutsetninger.

D i s s e m e d l e m m e r foreslår å øke bevilgnin-gen under kap. 1320 post 23 med 530 mill. kroner,post 30 med 250 mill. kroner, post 31 med 100 mill.kroner og post 72 med 200 mill. kroner i forhold tilRegjeringens forslag, tilsvarende en økning på 1 080mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

D i s s e m e d l e m m e r påpeker de meget storeproblemer dagens situasjon ved trafikkstasjonene girprivatpersoner og næringslivet i form av lange vente-

tider, og viser til at også rutiner og bestemmelser forkontrollvirksomheten må gjennomgås med sikte påeffektivisering og reduksjon av unødig dobbeltkon-troll.

De siste måneder har ventetiden for førerprøverligget uakseptabelt høyt flere steder, med unødige ogurimelige utgifter og praktiske vanskeligheter somresultat for en rekke førerkortkandidater D i s s em e d l e m m e r forutsetter at nye og tilstrekkeligeavhjelpende tiltak umiddelbart settes inn for å bedrepublikumsservicen ved trafikkstasjonene, og foreslårå sette av midler til strakstiltak med 5 mill. kroner.Midlene bør etter d i s s e m e d l e m m e r s syn ogsåkunne brukes til utprøving av å la eksterne aktørerutføre kontroll- og eksaminasjonsoppgaver på eta-tens vegne.

Videre viser d i s s e m e d l e m m e r til at detfremstår uforståelig i en situasjon hvor det finnespenger og kapasitet, å la store verdier lagt ned i vårtnasjonale veinett forvitre og tapes pga. forsømt ved-likehold. Det vises til at årets forfall tilsvarende 900mill. kroner som Regjeringen har lagt opp til vilkunne bli betydelig høyere på grunn av utviklingen iasfaltprisene og andre kostnader. Ytterligere forfallpå riksveinettet er etter d i s s e m e d l e m m e r s synuakseptabelt. For å sikre verdier og spare materiell,liv og helse vil d i s s e m e d l e m m e r derfor økevedlikeholdsmidlene med 400 mill. kroner, slik atasfalteringsprogrammet og øvrig planlagt vedlike-hold i større grad kan opprettholdes gjennom året.

Fordi det som resultat av inspeksjoner av vegtun-neler som fulgte etter raset i Hanekleivtunnelen eravdekket behov som av sikkerhetsårsaker må følgesopp raskt, foreslås det at 100 mill. kroner settes av tildette arbeidet i 2008.

D i s s e m e d l e m m e r viser også til at densåkalte regionsreformen kan medføre at fylkene fåransvar for det som i dag omtales som "øvrige riks-veier". Det er kjent at fylkene har større problemerenn de kan håndtere i forhold til å vedlikeholdedagens fylkesveinett, hvor etterslepet i vedlikeholdutgjør mer enn 12 mrd. kroner. D i s s e m e d l e m -m e r mener det er helt avgjørende å få gjort noe meddenne forsømte delen av det offentlige veinettet førnevnte omorganisering. D i s s e m e d l e m m e r fore-slår derfor at det etter samme mønster som ordningenmed rentekompensasjon for lån til opprustning avskolebygg, gjennomføres tilsvarende for fylkes-veiene. Det foreslås stilt til disposisjon en "vedlike-holdsmilliard" i 2008 som låneramme. Finanskostna-der på 25 mill. kroner kompenseres fylkene som til-trer ordningen.


Kap. Post Formål Kroner1301 Forskning og utvikling

mv.70 (NY) Tilskudd til utvik-

ling av miljøvennlig driv-stoff, bevilges med ......... 5 000 000"

Post 23 forhøyes med 530 000 000 kronerPost 30 forhøyes med 250 000 000 kronerPost 31 forhøyes med 100 000 000 kronerPost 72 forhøyes med 200 000 000 kroner

200 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008



"Stortinget ber Regjeringen, i lys av fylkenesmulige utvidede ansvar for veinettet, utrede ulikealternativer for en låneordning med rentekompensa-sjon for å redusere etterslep i vedlikehold av fylkes-vegene."

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e visertil at etterslepet for vedlikehold av riksveger i Norgeer enormt. Høyre har foreslått å etablere et vegfondpå 20 mrd. kroner, hvor avkastningen skal brukes tilvegvedlikehold. D i s s e m e d l e m m e r vil peke påat man i tillegg til manglende satsing på vedlikeholdfra Regjeringens side, også opplever kraftig øktevedlikeholdskostnader, bl.a. på grunn av kraftigøkning av asfaltprisene. D i s s e m e d l e m m e r vilstyrke vegvedlikeholdet og foreslår en økning på 300mill. kroner utover Regjeringens forslag. Post 23 for-høyes med 300 mill. kroner.



14.3.2 Post 30 Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 23, post 29, post 31, post 60 post 72

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t viser til at Regjeringen ikke ønskerå øke bevilgningene til midtdelere og kantsikring påutsatte deler av hovedveinettet. Samtidig vil d i s s em e d l e m m e r vise til at mer enn 100 personer dør imøteulykker på veiene hvert år, og til at montering avfysiske midtdelere på to- og trefeltsveier er rimeligeog effektive livreddende tiltak. D i s s e m e d l e m -m e r viser til at det foreligger ferdige oversikter overaktuelle strekninger å sikre, samt kapasitet til å gjen-nomføre sikringen. D i s s e m e d l e m m e r kan der-for overhodet ikke se at det finnes argumenter somkan tillegges vekt mot å gjennomføre en utvidet sik-ring. Det foreslås derfor 100 mill. kroner i nye midlertil en omfattende sikring med midtdelere og til kant-sikring for å imøtegå den store økningen i antalldrepte og skadde på veiene som så langt i 2008 harvært sterkt foruroligende.

Det vises videre til representantforslag fra Frem-skrittspartiet om en samlet plan for fullføring avutbyggingen av E18 Vinterbro – Riksgrensen iAkershus med avklart statlig finansiering (Dokumentnr. 8:110 (2007–2008)).

D i s s e m e d l e m m e r viser til at dette, og flereandre viktige stamveiprosjekter er avhengige avårlige bevilgninger over statsbudsjettet, eller ordi-nære og ekstraordinære midler fra bompengeselska-per for å opprettholde kontinuerlig og rasjonell frem-drift. D i s s e m e d l e m m e r viser til at Fremskritts-partiet har foreslått både for kystverk, jernbane- ogveisektoren, å opprette statlige selskaper med formålå låne midler som sikrer forsert og kontinuerlig frem-drift uavhengig av årlige budsjettvedtak. Da Stortin-get mot Fremskrittspartiets stemmer har avvist enslik organisering, finner d i s s e m e d l e m m e r detnødvendig å anvise andre muligheter for å sikre frem-driften ut året og videre, for veianlegg av nasjonalbetydning.

Lokalt fra kommer det jevnlig forslag om for-skuttering av midler til utbygging av statens riks-veier. Forskuttering innvilges normalt basert på bom-pengefinansiering.

D i s s e m e d l e m m e r foreslår analogt meddette prinsipp en statlig forskuttering av viktige stam-veiprosjekter, hvor disse avregnes mot senere, ordi-nære bevilgninger. Til dekning av kalkulerte finans-kostnader forbundet med forskutteringen av 4 mrd.kroner stilt til disposisjon i 2008 foreslås tilleggsbe-vilget 100 mill. kroner (basert på 5 pst. rente av 4mrd. kroner i et halvt år).

Prosjektene forutsettes å bidra til oppfylling avhandlingsprogrammet, eller strekninger med spesi-elle grunner for å sikre fremdriften i som

Kap. Post Formål Kroner1320 Statens vegvesen

23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksve-ger m.m., kan overføres, kan nyttes under post 29, post 30, post 31 og post 72, forhøyes med 530 000 000fra kr 7 061 500 000 til kr 7 591 500 000"


23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksve-ger m.m., kan overfø-res, kan nyttes under post 29, post 30, post 31 og post 72, forhøyes med ........................... 300 000 000fra kr 7 061 500 000 til kr 7 361 500 000"

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 201

– E6 ved Alta– E18 i Bamble– E39 Svegatjørn – Rådal (Os - Bergen)– E39 Vigeland – Osestad– Rv118 Sarpsbrua

D i s s e m e d l e m m e r uttrykker sterk bekym-ring for den situasjonen beboere langs planlagte sam-ferdselsprosjekter innenfor både vei, bane og luftfartsettes i ved statens innløsningspraksis. D i s s em e d l e m m e r finner det urimelig å sette beboere uteav stand til å disponere egen eiendom, i uvisshet mht.vedlikehold og i praksis umuliggjør å få eiendommersolgt pga. en båndlegging av eiendommene på ube-stemt tid.

D i s s e m e d l e m m e r påpeker at forholdeneknyttet til innløsning og båndlegging langs planlagtevei- og jernbanetraseer og lufthavnsinstallasjoner eret generelt problem. Av hensyn til samfunnets behovfor planlegging og gjennomføring av samferdselsløs-ninger vil enkelte til tider måtte avstå eiendom, menå la eierne leve i det uvisse i mange år mht. innløs-ningstidspunkt er å legge en urimelig tung byrde påenkeltpersoner for oppgaver som er statens ansvar ogi samfunnets interesse. D i s s e m e d l e m m e r fore-slår 50 mill. kroner avsatt til oppfølging av fremdriftog umiddelbar innløsning og avhjelping av den uri-melige situasjonen prosjektprosessene gjennommange år har satt beboere langs mange prosjekter i.




K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e vilpeke på at så langt i år har antall dødsulykker i trafik-

ken steget med nærmere 50 pst. i forhold til 2007.Dette kan ha mange årsaker, men manglende vedlike-hold, for dårlig vegstandard og manglende sikrings-tiltak er medvirkende årsaker.

D i s s e m e d l e m m e r vil styrke arbeidet medutplassering av fysiske midtdelere, og er kjent med atVegvesenet har flere strekninger som er klargjort formidtdelere, men som er utsatt pga. manglendebevilgninger. D i s s e m e d l e m m e r vil øke bevilg-ningen til midtdelere på to- og trefeltsveier med 50mill. kroner utover Regjeringens forslag.


"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til at midtdelere er et effektivt virke-middel mot møteulykker. D e t t e m e d l e m menerdet er nødvendig med forsterket innsats mot møte-ulykker. D e t t e m e d l e m ber Regjeringen omprio-ritere 25 mill. kroner innenfor bevilget ramme påpost 30 slik at det kan anlegges flere strekk med midt-delere.

D e t t e m e d l e m viser videre til at det i St.meld.nr. 24 (2003–2004) Nasjonal transportplan 2006–2015 er lagt til grunn utbedring av deler av E6 vestfor Alta i første fireårsperiode, med videreføring isiste seksårsperiode. Utbedringene på strekningenLangnesbukta–Jansnes pågår, og kostnadsoverslagetfor utbedringene er 145 mill. 2008-kroner. Detteinnebærer at bevilgingene til prosjektet må økes i for-hold til det som er lagt til grunn i Statens handlings-program for perioden 2006–2009. D e t t e m e d l e mmener det er viktig å sikre sammenhengende utbyg-ging ut 2008, og vil på denne bakgrunn øke bevilg-ningen til Statens vegvesen, Riksveginvesteringerkap. 1320 post 30 med 25 mill. kroner. D e t t e m e d -l e m ber Regjeringen sikre midler for videre utbyg-ging i 2009.



30 Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyt-tes under post 23, post 29, post 31, post 60 og post 72, forhøyes med 250 000 000fra kr 5 785 300 000 til kr 6 035 300 000"


30 Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 23, post 29, post 31, post 60 og post 72, forhøyes med ....... 50 000 000fra kr 5 785 300 000 til kr 5 835 300 000"

202 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008


K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e harmerket seg at Regjeringen forventer en økning iantallet skadde og drepte i trafikken for 2008. D e t t em e d l e m viser til at trafikksikkerhet står sentralt iVenstres samferdselspolitikk, og at midtdelere er etgodt virkemiddel for å forebygge møteulykker. Der-for er det overraskende og lite tilfredsstillende atRegjeringen ikke tar igjen etterslepet i forhold tilhandlingsprogrammet for planlegging og bygging avmidtrekkverk på to- og trefeltsveger og satsingen pågang- og sykkelveger. D e t t e m e d l e m vil peke påat flere kilometer med fysisk midtrekkverk er etenkelt og rimelig tiltak som vil redde mange liv. Deter også behov for økt innsats for å sikre trygg ferdselfor alle langs vegen, særlig når det gjelder å legge tilrette for syklende og gående. D e t t e m e d l e m vilblant annet vise til den siste kraftige økningen i antal-let drepte syklister og fotgjengere i trafikken hittil i2008. D e t t e m e d l e m vil også peke på de positivemiljø- og helseeffektene økt bruk sykkel og gangekan medføre. På denne bakgrunn foreslår d e t t em e d l e m å øke bevilgningen til midtdelere på to- ogtrefelts veger og bygging av gang- og sykkelvegermed 40 mill. kroner utover Regjeringens forslag.D e t t e m e d l e m vil også vise til Venstres alterna-tive statsbudsjett for 2008 hvor Venstre foreslo fåbevilge 50 mill. kroner til arbeidet med bygging avfysiske midtrekkverk utover Regjeringens forslag.



14.3.3 Post 31 Rassikring, kan overføres, kan nyttes under post 30 og post 60

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e vil vise til at i 2001ble Nasjonal rassikringsgruppe opprettet, hvor hverav de 7 mest rasutsatte fylkene oppnevnte en repre-sentant. Målet var å få satt rassikringsproblematikkenpå den politiske dagsorden og arbeide for å få øketbevilgningene til rassikringstiltak.

D i s s e m e d l e m m e r viser også til rassikrings-konferansen som ble avholdt den 30. januar 2007 oghvor leder for rassikringsgruppa uttalte "ikke godtnok, jeg er ikke fornøyd med svaret" til statensbevilgninger. Det trengs en mrd. kroner pr. år iflg.Nasjonal rassikringsgruppe. D i s s e m e d l e m m e rvil videre peke på at det i gjennomsnitt er ca. 2000rashendelser pr. år, og at det pr. 2007 var anslått hele1 756 rasfarlige strekninger som omfatter hele 765km veg.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t vil derfor peke på at behovet forutbedringer er akutt og foreslår posten øket med 100mill. kroner for 2008.




K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e fore-slår å øke bevilgningen med 50 mill. kroner i forholdtil Regjeringens forslag.



30 Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 23, post 29, post 31, post 60 og post 72, forhøyes med .......... 25 000 000fra kr 5 785 300 000 til kr 5 810 300 000"


30 Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 23, post 29, post 31, post 60 og post 72, forhøyes med ......... 40 000 000fra kr 5 785 300 000 til kr 5 825 300 000"


31 Rassikring, kan overfø-res, kan nyttes under post 30 og post 60, for-høyes med ................... 100 000 000fra kr 329 000 000 til kr 429 000 000"

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 203


14.3.4 Post 72 Kjøp av riksvegferjetjenesterSAMANDRAG

Tilbakeføring av sambandet Svolvær-SkutvikI St.prp. nr. 1 (2007–2008) ble det lagt opp til

nedlegging av ferjesambandet Svolvær-Skutvik ognedklassifisering av sambandet Svolvær–Skrova tilfylkeskommunalt samband. Det ble videre fremmetforslag om at Nordland fylkeskommune skulle kom-penseres med 10 mill. kroner i 2008 over inntektssys-temet, kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner,post 60 Innbyggertilskudd. Av Budsjett-innst. S. nr.13 (2007–2008) framgår det bl.a. at flertallet i Trans-port- og kommunikasjonskomiteen ønsker videreførtstatlig drift av sambandet Svolvær–Skutvik i 2008,som samordnes med sambandet Svolvær–Skrova.

Bevilgningen foreslås nå økt med 10 mill. kronermot tilsvarende reduksjon av kap. 572 Rammetil-skudd til fylkeskommuner, post 60 Innbyggertil-skudd.

Generell kostnadsvekst og tilbudsforbedringerDet har vært generell kostnadsvekst i riksvegfer-

jedriften. Kostnadene har dessuten økt som følge avinnleie og drift av ledig ferje til sambandet Flakk–Rørvik og bruk av MF Sogn i sambandet Molde–Vestnes, samt dekning av kostnader ved rokering iandre samband i Møre og Romsdal. Disse samban-dene oppfyller ikke standardkravene til gjensitting ihenhold til Nasjonal transportplan.

Det vises også til merknad fra flertallet i Trans-port- og kommunikasjonskomiteen til Innst. S. nr. 13(2007–2008) der det bl.a. heter "Fleirtalet vil verespesielt merksam på situasjonen med gjensitting påsamband i Møre og Romsdal og Nordland."

I Nordland vil situasjonen bli forbedret gjennomrokering av ferjer. Som følge av generell kost-nadsvekst, innleie og drift av ledig ferje til sambandetFlakk–Rørvik, bruk av MF Sogn i sambandetMolde–Vestnes, samt dekning av kostnader ved roke-ring i andre samband i Møre og Romsdal, foreslåsbevilgningen økt med 105 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås økt samlet sett med 115mill. kroner.



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t merker seg at Regjeringen ikkeforeslår å dekke inn kostnader til fergedrift på strek-ninger som binder sammen riksveier over statsbud-sjettet. D i s s e m e d l e m m e r peker på at Regjerin-gen derved belaster kommuner og fylkeskommunerfor noe som fremstår som et riksveisamband, menkan ikke se noen rimelige grunner til at kostnaden tilriksveisamband skal veltes over på regionale myn-digheter.

D i s s e m e d l e m m e r ønsker videre post 72 øktmed 200 mill. kroner for å kompensere økte driv-stoffkostnader og økende trafikk på riksvegfergene,samt til frekvensøkninger på strekninger som i daglider under få avganger og uhensiktsmessige tider forførste og siste fergeavganger i forhold til korrespon-derende transportmidler.




14.4 Kap. 1330 Særskilte transporttiltak14.4.1 Post 60 Særskilt tiltak til kollektivtransport

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e ,K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e mener detmå satses offensivt på kollektivtrafikk, og at beløn-ningsordningen gir de store byområdene insentiverfor en slik satsing. D i s s e m e d l e m m e r er derfortilfreds med at det i klimaforliket ble oppnådd enig-het om en kraftig styrking av belønningsordningen.

D i s s e m e d l e m m e r vil videre vise til Bud-sjett-innst. S. nr. 13 (2003–2004) hvor regjeringenBondevik II innførte belønningsordningen for bedre


31 Rassikring, kan overføres, kan nyttes under post 30 og post 60, forhøyes med .... 50 000 000fra kr 329 000 000 til kr 379 000 000"


72 Kjøp av riksvegferje-tjenester, kan overfø-res, kan nyttes under post 23 og post 30, for-høyes med ................. 315 000 000fra kr 1 547 400 000 til kr 1 862 400 000"

204 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene.Ordningen er å stimulere til bedre helse, miljø ogframkommelighet i storbyområdene, ved å dempeveksten i transportbehovet og øke antall kollektivrei-ser på bekostning av reiser med personbil. En forut-setning for tildeling av midler fra belønningsordnin-gen er at det iverksettes tiltak, eller nylig har blittiverksatt tiltak, som virker begrensende på personbil-trafikken eller som styrker kollektivtransportens kon-kurranseevne. D i s s e m e d l e m m e r har merket segat alle byene som har deltatt i ordningen med beløn-ningsordningen for kollektivtransport, har hatt enstørre vekst i kollektivtrafikken enn i biltrafikken.Dette er en gledelig og god utvikling.

D i s s e m e d l e m m e r vil peke på at Regjerin-gen i Soria Moria-erklæringen har lovet å øke satsin-gen på kollektivtrafikk. Representanter for regje-ringspartiene har også ved gjentatte anledninger tatttil orde for trafikkbegrensende tiltak i byområdene.Det er imidlertid ingen sammenheng med det som eruttalt politikk og det man gjør i praksis. I forslaget tilstatsbudsjett for 2008 la Regjeringen opp til en reellsvekkelse av belønningsordningen for kollektivtra-fikken, ved at flere byområder ble innlemmet i ord-ningen uten at bevilgningen økte tilsvarende. Dette eret skritt i feil retning og bidrar ikke til å gi de riktigeinsentivene til å gjennomføre den omstillingen somer nødvendig for å løse miljø- og framkommelighets-utfordringene i byområdene.

D i s s e m e d l e m m e r er positive til å utvidebelønningsordningen til flere områder, forutsatt atbevilgningen økes. Høye bensin- og dieselpriser til-sier også at bevilgningen til belønningsordningenøkes. På denne bakgrunn foreslår d i s s e m e d l e m -m e r å øke bevilgningen til belønningsordningenmed 100 mill. kroner.



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gV e n s t r e vil peke på hvordan Oslo som by og fylkehar hatt fordeler av å administrere kollektivmidlenesamlet. D i s s e m e d l e m m e r har også merket seg

at forsøksordningen med at kollektivmidlene dispo-neres av storbyene skal avvikles. I Bergen og Trond-heim ble ordningen avviklet ved årsskiftet. D i s s em e d l e m m e r mener ordningen har vært en suksess.Ordningen gir bedre ressursutnyttelse og dermed etbedre kollektivtilbud til brukerne og gir dermedgevinster for miljøet. D i s s e m e d l e m m e r ønskerå gjøre forsøksordningen til en permanent ordning,hvor storbykommunene selv disponerer kollektiv-midlene.


"Stortinget ber Regjeringen fremme sak om ågjøre forsøksordningen med å overføre kollektivmid-lene direkte til storbyene, til en permanent ordning."

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i mener belønningsordningen for kollektiv-transport er et viktig statlig virkemiddel for å øke kol-lektivtransportens del av trafikken i byene, og på denmåten redusere de negative effektene fra biltrafikken.

D e t t e m e d l e m viser til at Regjeringen harutvidet ordningen med tre nye byområder, Drammen,Skien/Porsgrunn og Fredrikstad/Sarpsborg uten atbevilgningene økes forholdsmessig.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e vil ogsåvise til Venstres alternative statsbudsjett for 2008,hvor Venstre foreslo å øke bevilgningene til beløn-ningsordningen med 160 mill. kroner utover Regje-ringens forslag.

14.4.2 Post 61 (Ny) Kompensasjonsordning for kollektivtransport

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gV e n s t r e er bekymret for kollektivtrafikkens kon-kurranseevne som følge av høyere priser på diesel.Mange kollektivselskaper har varslet takstøkningersom følge av dette. D i s s e m e d l e m m e r ønsker åstyrke kollektivtrafikkens konkurranseevne i forholdtil personbiltrafikken, og vil på denne bakgrunn fore-slå en egen kompensasjonsordning til kollektivsel-skaper for økte drivstoffutgifter over Samferdselsde-partementets budsjett.

D i s s e m e d l e m m e r ser det som positivt atregjeringspartiene prioriterer å rette opp noe avRegjeringens manglende vilje til nødvendig kollek-tivtrafikksatsing i Revidert nasjonalbudsjett gjennom100 mill. kroner til fylkeskommunene bl.a. til en slikkompensasjon for økte drivstoffpriser, men viser tilat regjeringspartiene i utgangspunktet forskutterereller binder opp bruk av frie midler som fylkeskom-munene er lovet fra neste år, slik at dette ikke blir enreell eller varig satsing. D i s s e m e d l e m m e rmener det er langt mer målrettet å opprette en egen

Kap. Post Formål Kroner1330 Særskilte transporttiltak

60 Særskilt tilskudd til kol-lektivtransport, kan overføres, forhøyes med ............................ 100 000 000fra kr 233 800 000 til kr 333 800 000"

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 205

post over Samferdselsdepartementets budsjett somikke begrenser en slik kompensasjonsordning til dendel av kollektivtransporten som fylkeskommunen haransvaret for.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r efremmer følgende forslag:


K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e frem-mer følgende forslag:


14.5 Kap. 1350 Jernbaneverket14.5.1 Post 23 Drift og vedlikeholdSAMANDRAG

Det har forekommet store driftsavvik med mangetoginnstillinger på Oslo S, hovedsakelig på grunn avtekniske feil i Oslo-tunnelen og tilgrensende sig-nalanlegg. Etter initiativ fra Samferdselsdepartemen-tet er det nedsatt en prosjektgruppe som har fått i opp-drag å kartlegge og legge fram konkrete forslag tilforbedringstiltak. Gruppen blir ledet av Jernbanever-ket og med deltagelse av de største togoperatørenesom sammen skal utarbeide planer for hvordan nød-vendige fornyelsesarbeider kan gjennomføres uten åskape for store problemer for togtrafikken i området.Det er så langt identifisert 37 strakstiltak innenforvedlikehold/fornyelse av eksisterende anlegg. Tilta-kene er kostnadsregnet til om lag 100 mill. kroner.

De største strakstiltakene omfatter ballastren-sking og -utskifting, revisjon av kontaktledningsan-legg, forbedringer av kundeinformasjon ved trafikk-avvik samt en rekke mindre tiltak for forsert vedlike-hold og fornyelse av spor, signalanlegg, tekniske romog grundig tilstandsvurdering av eksisterendeanlegg. Tiltakene er en forsering av planlagte vedli-

keholdstiltak som inngår i Jernbaneverkets planer omopprusting og rehabilitering av anleggene i tilknyt-ning til Oslo S og Oslotunnelen i perioden 2009–2011.




K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser tilat jernbanen i Oslo-området er navet i landets jernba-neinfrastruktur. Forsinkelser i Oslo-området får kon-sekvenser for trafikkavviklingen i hele landet.D e t t e m e d l e m synes det er positivt at Regjerin-gen har bevilget mer penger til drift og vedlikeholdpå jernbanenettet i Oslo-området i sitt forslag.D e t t e m e d l e m vil vise til Dokument nr.8:65(2007–2008), Innst. S. nr. 194 (2007–2008) om enhandlingsplan for en mer moderne og velholdt jern-bane i Oslo-området, og høring som ble avholdt isaken. D e t t e m e d l e m viser at jernbaneverketanslo at den totale rammen for nødvendig vedlike-hold er anslått å være langt større enn Regjeringensforslag. På denne bakgrunn foreslår d e t t e m e d -l e m å bevilge 50 mill. kroner til forsert vedlikeholdpå jernbanenettet i Oslo-området.



14.5.2 Post 30 Investeringer i linjenSAMANDRAG

Jernbaneverket inngikk i mars 2008 en avtalemed LKAB/Malmtrafikk AS om anleggsbidrag tiloppgradering av strømforsyningen på Ofotbanen.Avtalen er en oppfølging av tidligere avtale omanleggsbidrag til oppgradering av Ofotbanen til 30-tonns aksellast, særlig ut fra hensynet til malmtrafik-ken på banen, jf. St.prp. nr. 1 (1999–2000). Avtalenhar en ramme på 39,7 mill. 2007-kroner, hvorav 23,8mill. kroner er avtalt innbetalt fra LKAB/Malmtran-sport AS i 2008.

Kap. Post Formål Kroner1330 Særskilte transporttiltak

61 (NY) Kompensasjons-ordning kollektivtran-sport, bevilges med ...... 25 000 000"

Kap. Post Formål Kroner1330 Særskilte transporttil-

tak61 (NY) Kompensasjons-

ordning kollektivtran-sport, bevilges med 100 000 000"

Kap. Post Formål Kroner1350 Jernbaneverket:

23 Drift og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 30, forhøyes med .............................. 150 000 000fra kr 3 389 600 000 til kr 3 539 600 000"

206 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

Bevilgningen foreslås økt med 23,8 mill. kroner,jf. merinntekter under kap. 4350 Jernbaneverket, post37 Anleggsbidrag.



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t viser til at investeringer i linjen børforetas med vekt på strekninger hvor jernbanetilbu-det representerer et samfunnsøkonomisk lønnsomtalternativ til andre transportmidler. D i s s e m e d -l e m m e r prioriterer derfor persontransport i tettbefolkede områder og godstransport over langestrekninger.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at kapasiteten forfremføring av gods på bane er for liten målt mottransportbrukernes behov, og at dette forholdet erytterligere forverret i løpet av fjoråret. D i s s e m e d -l e m m e r påpeker at dette utgjør et vesentlig hinderfor å få mer gods over fra vei til bane, og at forholdetbåde øker behovet for veitransport, og forhindrereffektiv logistikk for næringslivet. Jernbaneverkethar dokumenterte behov for flere lengre krysnings-spor dersom godskapasiteten skal økes. D i s s em e d l e m m e r ser det derfor som avgjørende at detbevilges midler til slike spor på hver av strekningenefra Oslo mot Stavanger, Bergen og Trondheim i2008, i tillegg til for Østfoldbanen.

Videre foreligger det dokumentasjon på behovfor mer midler enn Regjeringen stiller til disposisjonfor å stabilisere driften og modernisere Jernbanever-kets anlegg i det sentrale østlandsområdet. D i s s em e d l e m m e r foreslår å øke bevilgningen til tiltakpå infrastrukturen, herunder videreføring av arbeidetmed dobbeltspor mellom Oslo og Ski, med 150 mill.kroner i 2008.

På samme måte som for veisektoren lider jernba-nenettet under manglende investeringer i en moder-nisering som kunne gjort tilbudet langt mer attraktivtgjennom økt frekvens og økt hastighet. D i s s em e d l e m m e r viser til momentene anført for veiunder kap. 1320 post 30, og foreslår at det tilsvarendebevilges midler til finanskostnadene som påløper vedå stille til disposisjon for investeringer i linjen 1 mrd.kroner mer i 2008. Dette utgjør 25 mill. kroner.




K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gV e n s t r e mener et velfungerende jernbanenett er enforutsetning for å legge til rette for en overgang tilmiljø- og klimavennlig transport. Spesielt i hoved-stadsområdet er det avgjørende at man styrker jern-banens infrastruktur. D i s s e m e d l e m m e r er der-for tilfreds med at vedlikeholdsutfordringene iOslotunnelen nå taes tak i, men vil understreke at deter nødvendig med en utbygging og opprustning avhele Intercity-triangelet Lillehammer–Skien–Haldenfor å få en jernbane i Norge som har kapasitet til åhåndtere person- og godstransport.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at det de sisteårene har vært en formidabel vekst i godstransport påjernbane. Dessverre har ikke jernbanenettet kapasitettil å frakte så mye gods som det etterspørres av trans-portørene, blant annet på grunn av for få krysnings-spor og manglende terminalkapasitet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e visertil at Høyre nylig har fremmet et representantforslagom en egen handlingsplan for utbygging av krys-ningsspor og andre kapasitetsforbedrende tiltak.D i s s e m e d l e m m e r foreslår derfor å bevilge 50mill. kroner til nye krysningsspor for å bedre kapasi-teten for miljøvennlig godstransport på tog.



Kap. Post Formål Kroner1350 Jernbaneverket

30 Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyt-tes under post 23, for-høyes med .................. 198 800 000fra kr 2 349 100 000 til kr 2 547 900 000"


30 Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post 23, forhøyes med ................................ 73 800 000fra kr 2 349 100 000 til kr 2 422 900 000"

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 207

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i mener at økt vedlikehold og kapasitetsfor-bedrende tiltak i jernbanenettet er en forutsetning forå kunne få til en ønsket, miljøvennlig overgang fratransport på veg til transport på bane. Dette vil krevebetydelige satsinger i årene fremover. D e t t e m e d -l e m foreslår i denne omgang en økning med 25 mill.kroner i Revidert nasjonalbudsjett for 2008 til detteformål, og vil komme tilbake til sterkere satsinger isenere års statsbudsjetter.



K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e villegge vekt på økt satsing og utbygging av jernbanensom et viktig tiltak for å redusere veitrafikken og forå redusere utslippene av klimagasser og lokal for-urensing. D e t t e m e d l e m vil vise til at det er storvilje i befolkningen til en mer miljøvennlig adferd,men at potensialet ikke realiseres ettersom tilbudet tilmange er for dårlig. D e t t e m e d l e m vil særligpeke på behovet for økt kapasitet for persontrafikkenpå Kongsvingerbanen, Gjøvikbanen og Spikkestad-banen samt behovet for økt kapasitet for godstrafikkpå Bergensbanen. D e t t e m e d l e m vil på dennebakgrunn foreslå å bevilge 78 mill. kroner til kapasi-tetsøkende tiltak på nevnte baner og 10 mill. kronertil tiltak på Ski stasjon.

D e t t e m e d l e m mener at staten ved Regjerin-gen og Jernbaneverket har et hovedansvar for å gjøreen teknisk sammenkopling av bybane og jernbanemulig. D e t t e m e d l e m peker på at flere byer er ioppstartsfase/planfase for bygging av skinnebasertekollektivtiltak, og understreker at utbygging av skin-nebaserte kollektivløsninger i og nær de størstebyene bør samordnes med Jernbaneverket for å sikregod prosjekt- og kostnadsstyring. D e t t e m e d l e mvil også vise til at Rogaland fylkeskommune har søktstaten om tilskudd til 12 mill. kroner til planleggingav en bybane, utover de 20 mill. kroner man vil bidramed lokalt. D e t t e m e d l e m vil foreslå å gi tilskuddtil planlegging og prosjektering av bybanen på Nord-Jæren med ramme på 12 mill.



14.6 Kap. 4350 Jernbaneverket14.6.1 Post 37 (Ny) AnleggsbidragSAMANDRAG

Det foreslås å øke bevilge 23,8 mill. kroner underkap. 4350, post 37 Anleggsbidrag, jf. omtale underkap. 1350 Jernbaneverket, post 30 Investeringer i lin-jen.



14.7 Kap. 1351 Persontransport med tog14.7.1 Post 70 Kjøp av persontransport med togSAMANDRAG

Samferdselsdepartementet avsluttet forhandlin-gene med NSB AS om en kjøpsavtale for 2008 i aprild.å. På grunn av den anstrengte personellsituasjonen,som særlig gjelder mangel på lokomotivførere, erikke NSB i stand til å kunne øke ruteproduksjonenfor lokaltrafikk Oslo og Intercity-trafikk i henhold tilden produksjonsøkningen som ble avtalt mellomNSB og Samferdselsdepartementet i trafikkavtalenfor perioden 2007–2010, og som forutsatt innenforvedtatt bevilgning for 2008. Det legges nå opp til atNSB først vil starte en opptrapping av ruteproduksjo-nen i desember 2008. Samferdselsdepartementet harderfor funnet det hensiktsmessig å inngå en avtale for2008 som NSB har personellressurser til å etterleve.




K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t merker seg at en reduksjon på 60mill. kroner foreslås fordi avtalepartner NSB i sinmonopolsituasjon ikke har levert ihht. de forventnin-


30 Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post 23, forhøyes med .............................. 48 800 000fra kr 2 349 100 000 til kr 2 397 900 000"


30 Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyt-tes under post 23, for-høyes med ................... 123 800 000fra kr 2 349 100 000 til kr 2 472 900 000"

208 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

ger avtalen legger til grunn. D i s s e m e d l e m m e rpåpeker at situasjonen ytterligere understreker detkunstige i å opprettholde en monopolsituasjon påpersontransport med tog i Norge, og forventer atRegjeringen kommer tilbake til hvordan kvaliteten itogtilbudet kan forbedres ved de samme mekanismersom tas som en selvfølge på andre transportområder.

D i s s e m e d l e m m e r peker på at å trekke til-bake 60 mill. kroner fra et statlig transportmonopolikke løser problemene, men ser at det sammen medRegjeringens forslag om å inndra ytterligere midlerfra NSB gjennom økt utbytte, finansierer forslagetom en tilsynelatende påplussing av midlene til jern-banetransport når Oslotunnelen gis midler.

Da d i s s e m e d l e m m e r er kjent med at proble-mer knyttet til infrastrukturen er medvirkende til van-skelighetene i NSB og til betydelige kostnader for åkompensere reisende for ulemper, foreslås det at detikke dras inn midler fra post 70, men at midlene kom-penserer NSB for styrket kundeservice.

D i s s e m e d l e m m e r går imot Regjeringensforslag.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser tilat begrunnelsen for den reduserte bevilgningen ermangel på personell og særlig lokomotivførere.D e t t e m e d l e m betviler ikke at denne situasjonener reell. D e t t e m e d l e m er imidlertid skuffet overat Regjeringen samtidig velger å ta ut økt utbytte fraNSB AS. Dette er midler NSB selv sier de blant annetønsker å benytte til utdanning av kvalifisert perso-nell. D e t t e m e d l e m mener dette vil svekke NSBpå området når det er tvert imot er behov for økt inn-sats. D e t t e m e d l e m vil vise til Venstres merkna-der og forslag om å ikke øke utbyttet fra NSB AS iforbindelse med kap. 5611 post 85.

14.8 Kap. 1380 Post- og teletilsynet14.8.1 Post 70 Tilskudd til telesikkerhet og

-beredskapSAMANDRAG

Post- og teletilsynet inngår beredskapsavtalermed flere tilbydere av elektronisk kommunikasjons-nett og -tjenester. Pålagte anskaffelser av beredskaps-materiell kan ta lenger tid enn planlagt, noe som med-fører at betaling ikke alltid kan foretas i budsjettåret.For å skape forutsigbarhet og sikkerhet for at tilby-derne får betalt i henhold til inngåtte avtaler, foreslåsdet at kap. 1380 Post- og teletilsynet, post 70 Til-skudd til telesikkerhet og -beredskap får tilføydstikkordet "kan overføres", jf. forslag til romertalls-vedtak.


K o m i t e e n sluttar seg til forslaget frå Regje-ringa, jf. forslag til vedtak XII. 2 under Kapittel 21Tilråding frå komiteen.

14.9 Kap. 5611 Aksjer i NSB AS14.9.1 Post 85 UtbytteSAMANDRAG

I saldert budsjett 2008 er det budsjettert med etutbytte fra NSB AS på 349 mill. kroner. Endelig års-resultat for konsernet i 2007 ble på 536,412 mill. kro-ner. Med gjeldende utbyttepolitikk gir dette et utbyttepå 402 mill. kroner.

Utbytte fra NSB AS foreslås økt med 53 mill.kroner.



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 13 (2007–2008) Innstilling fra transport-og kommunikasjonskomiteen om bevilgninger påstatsbudsjettet for 2008.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e visertil sine forslag om økt utbytte i sitt alternative bud-sjett for 2008 og følger opp dette i Revidert budsjett2008.



K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e harmerket seg at styret i NSB har uttrykt misnøye medat selskapet må betale flere hundre mill. kroner iutbytte til statskassen i en tid der NSB har behov forå bruke mer penger på å modernisere utstyr og økekompetansen hos egen arbeidskraft. D e t t e m e d -l e m registrerer at Regjeringen foreslår å øke et alle-rede rekordstort utbytte fra NSB med ytterligere 53mill. kroner i Revidert nasjonalbudsjett for 2008.

Kap. Post Formål Kroner5611 Aksjer i NSB AS

85 Utbytte, forhøyes med . 80 000 000fra kr 349 000 000 til kr 429 000 000"

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 209

D e t t e m e d l e m støtter ikke en slik prioriteringog vil derfor ikke øke utbyttet fra NSB ytterligere.D e t t e m e d l e m går imot Regjeringens forslag.

14.10 Kap. 5618 Aksjer i Posten Norge AS14.10.1 Post 85 UtbytteSAMANDRAG

I saldert budsjett 2008 er det budsjettert med etutbytte fra Posten Norge AS på 506 mill. kroner.Endelig årsresultat for konsernet i 2007 ble på 796mill. kroner, hvorav 612 mill. kroner er gevinst vedsalg av brevterminalen i Oslo. Med gjeldende utbyt-tepolitikk gir dette et utbytte på 597 mill. kroner.

Utbytte fra Posten Norge AS foreslås økt med 91mill. kroner.




K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e visertil sine forslag om økt utbytte i sitt alternative bud-sjett for 2008 og følger opp dette i Revidert budsjett2008.



14.11 Kap. 5622 Aksjer i Avinor AS14.11.1 Post 85 Utbytte

I saldert budsjett 2008 er det budsjettert med etutbytte fra Avinor AS på 398 mill. kroner. Endeligårsresultat for konsernet i 2007 ble på 645 mill. kro-ner. Med gjeldende utbyttepolitikk gir dette et utbyttepå 397 mill. kroner.

Utbytte fra Avinor AS foreslås redusert med 1mill. kroner.


F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , alle unnateke med-lemene frå Høgre og Kristeleg Folkeparti, sluttar segtil forslaget frå Regjeringa.


K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e visertil sine forslag om økt utbytte i sitt alternative bud-sjett for 2008 og følger opp dette i revidert budsjett2008.



K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til forslag fra d e t t e m e d l e m istatsbudsjettet 2008 om at utbytteprosenten i Avinorburde være 75 pst. D e t t e m e d l e m vil gjenta detteforslaget, og foreslår derfor å øke inntektsanslagetunder kap. 5622 post 85 med 83,2 mill. kroner.



14.12 Andre saker14.12.1 OPS-prosjektet E18 Kristiansand–

GrimstadSAMANDRAG

Prosjektet er bl.a. omtalt i St.prp. nr. 33 (2004–2006) og St.prp. nr. 1 (2007–2008), side 70.

I prosjektet inngår bygging av sju tunneler meden samlet lengde på nærmere 6 km. Etter at kontrak-ten med OPS-selskapet ble inngått i juni 2006, er detvedtatt flere nye og strengere krav til standarden på

Kap. Post Formål Kroner5618 Aksjer i Posten Norge

AS85 Utbytte, forhøyes med 250 000 000

fra kr 506 000 000 til kr 756 000 000"

Kap. Post Formål Kroner5622 Aksjer i Avinor AS

85 Utbytte, forhøyes med 54 000 000fra kr 398 000 000 til kr 452 000 000"


85 Utbytte, forhøyes med ... 82 200 000fra kr 398 000 000 til kr 480 200 000"

210 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

tunneler. De nye kravene medfører at det må gjen-nomføres tilleggsarbeid i tunnelene på E18 mellomGrimstad og Kristiansand. Kostnadene ved arbeideneer beregnet til om lag 38 mill. kroner.

Det er inngått avtale med OPS-selskapet om atvederlag for tilleggsarbeidene skal utbetales somengangsbeløp i 2008 og 2009. Disse tilleggsarbei-dene inngår ikke i budsjettet for 2008. Hele bevilg-ningen på post 29 ble ikke benyttet i 2007. Denubrukte bevilgningen er overført til 2008. Samferd-selsdepartementet går inn for at av det overførte belø-pet blir 21,4 mill. kroner brukt til å dekke deler avkostnadene. Resten av kostnadene må finansieresgjennom bevilgninger i 2009.



14.12.2 E134 HaukelitunneleneSAMANDRAG

Saken er senest omtalt i St.prp. nr. 45 (2007–2008) Om nokre saker som gjeld veg og jernbane derstatus for arbeidet og opplegg for sluttføring ble skis-sert. Det ble videre opplyst at departementet villekomme tilbake til finansieringen av tiltakene i 2008 iforbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Som omtalt i St.prp. nr. 45 (2007–2008) er fri-høyden i Haukeli-, Røldals- og Seljestadtunnelen økttil 4,2 meter, men det gjenstår fremdeles å montere ogbrannsikre PE-skum i deler av Haukeli- og Røldals-tunnelen. Videre står det igjen å brannsikre noe PE-skum i Seljestadtunnelen. I tillegg er det forutsatt atinstallasjonene for styring og overvåking av Haukeli-og Røldalstunnelen skal skiftes ut. Det er lagt opp tilå fullføre gjenstående arbeid i Haukeli-, Røldals- ogSeljestadtunnelen i 2008. Sammen med kostnadsøk-ningen på alt utført arbeid, medfører dette at det erbehov for midler utover bevilgningen til prosjektet i2008. Merbehovet er nå vurdert til om lag 70 mill.kroner. Dette blir finansiert gjennom omdisponerin-ger innenfor tildelt ramme på kap. 1320 Statens veg-vesen, post 30 Riksveginvesteringer i 2008.



14.12.3 Vegpakke Salten fase 1SAMANDRAG

Saken er tidligere omtalt i bl.a. St.meld. nr. 24(2003–2004), St.prp. nr. 61 (2006–2007) og St.prp.nr. 1 (2007–2008).

Gjennom behandlingen av St.prp. nr. 61 (2006–2007) sluttet Stortinget seg til delvis bompengefinan-siert utbygging av prosjektene rv 80 Røvika–Strøms-

nes i Bodø og Fauske kommuner og rv 17 Tverlan-det–Godøystraumen i Bodø kommune, jf. Innst. S.nr. 244 (2006–2007). I tillegg inngår to mindre tiltakpå rv 80. De samlede kostnadene for tiltakene pårv 80 var beregnet til 346 mill. kroner, omregnet til2008–prisnivå.

Rv 80 Røvika–StrømsnesI St.prp. nr. 61 (2006–2007) var det lagt opp til at

rv 80 mellom Røvika og Strømsnes skulle byggesmed 8,5 m vegbredde. Dette var i samsvar med Sta-tens vegvesens vegnormaler for utbygging av stam-veger på det tidspunktet. Vegnormalene er senererevidert. Ut fra de reviderte vegnormalene tilrår Sta-tens vegvesen at rv 80 blir bygd med 10 m veg-bredde. Dette vil føre til en kostnadsøkning på om lag30 mill. 2008-kroner.

Etter ulykken i Hanekleivtunnelen på E18 i Vest-fold 25. desember 2007 har Statens vegvesen vedtattnye og strengere krav til standarden i tunneler. Fortunnelen på rv 80 ved Strømsnes har dette bl.a. ført tilat volumet på inspeksjonsrommet bak vann- og frost-sikringskonstruksjonen er økt. Det er også innførtkrav til stopptid undervegs i arbeidet for registreringav fjellkvalitet og vurdering av sikringsbehov. Viderevil kostnadene øke som følge av skjerpede krav tilsikringsmetoder og sikringsomfang. Kostnadsøknin-gen på grunn av de nye kravene er beregnet til om lag10 mill. 2008-kroner.

I tillegg er det lagt til grunn en kostnadsøkning påom lag 25 mill. 2008-kroner som følge av endringeri markedssituasjonen etter at opprinnelig kostnadso-verslag ble utarbeidet i 2006. Videre er overslaget øktmed om lag 10 mill. 2008-kroner hovedsakelig pågrunn av vanskeligere grunnforhold for vegen idagen enn opprinnelig forutsatt.

Etter dette har kostnadsoverslaget for prosjektetrv 80 Røvika–Strømsnes økt med til sammen 75 mill.2008-kroner sammenliknet med overslaget i St.prp.nr. 61 (2006–2007).

Mindre tiltak på rv 80Vegpakke Salten fase 1 omfatter også to mindre

prosjekter på rv 80, oppgradering ved Mjøneskleiva iBodø kommune og bygging av gang- og sykkelvegpå strekningen Stranda–Klungset i Fauske kom-mune. Det er ventet en kostnadsøkning på til sammen10 mill. 2008-kroner for disse to prosjektene sam-menliknet med overslagene i St.prp. nr. 61 (2006–2007). Det vises til proposisjonen for nærmereomtale.



Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 211

14.12.4 Oslopakke 3 trinn 1SAMANDRAG

Gjennom behandlingen av St.prp. nr. 40 (2007–2008) sluttet Stortinget seg til at det blir gitt tillatelsetil å kreve inn bompenger til delvis bompengefinan-siering av Oslopakke 3 trinn 1, jf. Innst. S. nr. 170(2007–2008).

På grunnlag av arbeidet med å implementere dennye betalingsordningen legger Statens vegvesen tilgrunn at nytt takstsystem i eksisterende bompenge-ring blir innført 1. juli 2008. Videre blir det lagt tilgrunn at innkrevingen i det nye betalingssnittet iBærum kan starte 1. oktober 2008. Med disse forut-setningene er merinntektene fra Oslopakke 3 i 2008beregnet til om lag 310 mill. kroner. Dette medførerat det vil være om lag 160 mill. kroner til disposisjontil tiltak innenfor Oslopakke 3 etter at om lag 150mill. kroner til ombygging av eksisterende bomsta-sjoner og etablering av det nye betalingssnittet iBærum er trukket fra. Overslaget er følgelig noelavere enn det som ble presentert i St.prp. nr. 40(2007–2008).

Basert på innspill fra Oslo kommune og Akers-hus fylkeskommune, foreslår Statens vegvesen føl-gende fordeling av merinntektene i 2008:

Tabell 3.3 Fordeling av merinntekter

Forslaget innebærer at om lag 85 mill. kroner avmerinntektene blir overført til Ruter AS for å styrkekollektivtilbudet i Oslo og Akershus. Videre er detforeslått om lag 60 mill. kroner til reinvesteringer iinfrastruktur for T-banen i Oslo. Det blir også fore-slått om lag 15 mill. kroner til planlegging av pro-sjekter i Oslopakke 3.

Statens vegvesen har i møte med Oslo kommuneog Akershus fylkeskommune lagt fram forslaget tilfordeling av de forutsatte merinntektene på 160 mill.kroner i 2008. Det har ikke vært tid til å gjennomføreprosesser fram til lokalpolitiske vedtak, men imøtene har representantene fra Oslo kommune ogAkershus fylkeskommune gitt uttrykk for at de erenige i den foreslåtte fordelingen av merinntektene.

Midlene som blir overført til Ruter AS, er forut-satt disponert i tråd med de planene som Oslo kom-

mune og Akershus fylkeskommune orienterte Sta-tens vegvesen om høsten 2007, og i tråd med forut-setningene i Oslopakke 3, jf St.prp. nr. 40 (2007–2008). I hovedsak vil midlene i 2008 bli brukt til åøke tilbudet på T-banen i Oslo og til å øke busstilbu-det i Akershus og mellom Oslo og Akershus. Lokalemyndigheter vil avklare den endelige prioriteringen.

Oslo kommune ønsker å bruke deler av bompen-geinntektene fra Oslopakke 3 til å øke tilbudet påGrorudbanen og Furusetbanen, noe som vil krevekjøp av nye T-banevogner. Det er ikke behov for mid-ler til dette i 2008, men det er forutsatt at 45 nye T-banevogner skal bestilles i løpet av 2008. Kapital-kostnader til T-banevogner og netto driftskostnaderfor planlagt dobling av tilbudet på Grorudbanen ogFurusetbanen er beregnet til om lag 135 mill. kronerpr. år fra 2010. Samferdselsdepartementet er positivtil at disse kostnadene kan finansieres med bompen-ger fra Oslopakke 3. Departementet vil komme til-bake til dette i forbindelse med trinn 2 og de årligebudsjettene.

Som det går fram av St.prp. nr. 40 (2007–2008),er det planlagt byggestart på den videre utbyggingenav Kolsåsbanen fra Åsjordet sommeren 2008. Regu-leringsplanene for strekningen fra Åsjordet til Jar erforutsatt godkjent av Oslo og Bærum kommuner iløpet av juni 2008. Arbeidene i 2008 blir finansiertinnenfor tidligere tildelte rammer til Oslo og Akers-hus.

Av Ot.prp. nr. 15 (2007–2008) går det fram at deter en forutsetning for endringen i vegloven at bruk avbompenger til drift av kollektivtransport skal være etsupplement til den ordinære innsatsen over offentligebudsjett. I aksjonæravtalen for Ruter AS heter det atOslo og Akershus "forplikter seg til å opprettholderealverdien pr 2007 av sitt årlige tilskudd for hvert avde enkelte årene 2008–2011 for å sikre økonomiskstabilitet i oppstartfasen". Etter Samferdselsdeparte-mentets syn sikrer aksjonæravtalen denne forutset-ningen for perioden 2008–2011. Departementet for-utsetter at Oslo kommune og Akershus fylkeskom-mune viderefører denne forpliktelsen også etter2011.

Departementet viser til at Stortinget ved sinbehandling av Oslopakke 3 trinn 1 har lagt til grunnat det i det lokale forslaget til Oslopakke 3 ligger enbetydelig innsats når det gjelder drift, vedlikehold ogløpende investeringer i kollektivtrafikken. Stortingethar forutsatt at disse tiltakene for å styrke kollektiv-trafikken minst skal ligge på et slikt nivå i åreneframover.

Som det går fram av St.prp. nr. 40 (2007–2008),vil Samferdselsdepartementet komme tilbake til opp-legget for organisering, styring og forvaltning avOslopakke 3 ved framlegget av trinn 2. For trinn 1blir det lagt opp til at planene for bruk av statlige

Mill.2008-kroner

Drift av kollektivtransport 85Reinvesteringer i infrastruktur for T-banen i Oslo 60Planlegging 15Ombygging og etablering av bomstasjoner 150Sum 310

212 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

midler og bompenger, inkl. bruken av bompenger tildriftstiltak for kollektivtransporten, blir lagt fram forStortinget gjennom de årlige budsjettproposisjonene.Forslag til prioriteringer skal bygge på lokalpolitiskevedtak. Videre forutsetter Samferdselsdepartementetat det blir lagt opp til en årlig rapportering om brukenav tildelte midler.



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t viser til sine merknader og forslagvedr. Oslopakke 3 i behandlingen av St.prp. nr. 40(2007–2008).

14.12.5 Retningslinjer for innløsning av boligerSAMANDRAG

Det pågår et arbeid med nye retningslinjer forinnløsning av boliger i forbindelse med vegutbyg-ging. Disse skulle vært lagt fram for Stortinget våren2008. Saken viser seg imidlertid å være mer kom-pleks enn tidligere antatt, og reiser spørsmål både avjuridisk og økonomisk karakter. Samferdselsdeparte-mentet vil komme tilbake til saken i forbindelse medstatsbudsjettet for 2009.



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e ,K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e vil vise tilat beboerne i Spikkestadbakkene i Røyken har venteti snart 8 år på innløsning av sine boligeiendommer ipåvente av en avklaring av trase for rv 23 mellomDagslet i Røyken og Lier. Dette er et grovt overtrampfra statens side, og har skapt store påkjenninger oguvisshet for beboerne. Staten må legge til rette forinnløsing av de 11 båndlagte boligene i området sna-rest. Statens vegvesen har utarbeidet retningslinjerfor innløsning av eiendommer, disse ble oversendtSamferdselsdepartement i februar, siden har intetskjedd, en avklaring må komme snarest slik at bebo-erne i Røyken, og i andre deler av landet hvor eien-dom båndlegges kan få et raskt oppgjør og forutsig-barhet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t viser til sine merknader under14.3.2, Kap. 1320 post 30 om situasjonen for beboeresom får eiendom båndlagt av hensyn til samferd-selsprosjekter, og videre til at Fremskrittspartietsforeslår bevilget 50 mill. kroner i 2008 for å sikremidler til innløsning overfor eiere som må avstå eien-dom av hensyn til samferdselsbehov. Det vises også

til Representantforslag nr. 82 (2007–2008), Doku-ment nr. 8:82 (2007–2008) fra Fremskrittspartiet omat båndlegging av eiendom i forbindelse med sam-ferdselsprosjekter automatisk følges opp med tilbudom innløsning; dette forslaget fikk bare Fremskritts-partiets tilslutning.

14.12.6 Kjøp av persontransporttjeneste på strekningen Bergen–Kirkenes

SAMANDRAG

Samferdselsdepartementet inngikk i desember2004 en avtale om kjøp av transporttjenester på strek-ningen Bergen–Kirkenes for perioden 2005–2012med de to selskapene OVDS og TFDS – nå Hurtigru-ten ASA, etter at denne tjenesten var lyst ut på anbud.Denne avtalen åpner bl.a. for en reforhandling avavtalen som følge av endringer i rammebetingelseretter at avtalen ble inngått mellom partene. Forbere-delsene av forhandlingene i form av avklaring avrettslige spørsmål, samt virkningene av endringenefor avtalen har vært krevende og tatt tid både fordepartementet og selskapet. Det ventes at disse for-handlingene kan komme i gang i løpet av kort tid.Samferdselsdepartementet vil komme tilbake tilStortinget med denne saken etter at forhandlingsre-sultatet mellom partene foreligger.



K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til at formålet med statens kjøp av sjø-transporttjenestene er å sikre et daglig og helårig sei-lingsmønster for Hurtigruta mellom Bergen ogKirkenes. D e t t e m e d l e m vil understreke Hurtig-rutas betydning for gods- og persontransport, i tilleggtil betydningen den har for både lokalsamfunn langskysten og for turisme. D e t t e m e d l e m imøteser enrealistisk avtale som sikrer at Hurtigruta kan seiletrygt fram til 2012.


14.13.1 Forutsigbart finansieringssystemK o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o g

K r i s t e l i g F o l k e p a r t i mener samferdselssekto-ren lider under manglende ressurser og uforutsigbarerammevilkår. Resultatet er dårlige veier, sviktendekollektivtilbud og påbegynte utbygginger som ikkeblir fullført. D i s s e m e d l e m m e r mener det trengsnye grep for å nå målet om et effektivt, tilgjengelig,sikkert og miljøvennlig transportsystem.

D i s s e m e d l e m m e r mener det er behov for etmer langsiktig og forutsigbart finansieringssystem. Idag er både investering og vedlikehold prisgitt prio-

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 213

riteringene i de årlige statsbudsjettene. Det gir dårligforutsigbarhet for prosjekt som går over lang tid.Avbrudd i utbygginger som følge av omprioriteringerpå de årlige statsbudsjett, er lite effektivt og irrite-rende for folk som rammes.

D i s s e m e d l e m m e r vil legge til rette for nyefinansieringsmuligheter slik at større prosjekter bådepå vei og bane kan gjennomføres sammenhengende.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i mener transportetatene må gis større hand-lefrihet til å løse sine oppgaver, og at det må etableresen ordning der staten stiller lånemidler til disposisjonfor samferdselsprosjekter. Betjeningen av lånene måskje i form av bevilgninger over statsbudsjettet, oggjennom andre finansieringsformer.

D e t t e m e d l e m fremmer på denne bakgrunnfølgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem egen sakder omorganisering av Jernbaneverket, Statens veg-vesen og Kystverket til statsforetak vurderes."

"Stortinget ber Regjeringen utrede modell forstatlig låneordning for samferdselsformål, og leggedette frem for Stortinget i forbindelse med Nasjonaltransportplan 2010–2019."

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake tilStortinget med en vurdering av hvordan nye, størreinvesteringsprosjekter kan prosjektfinansieres for åsikre rasjonell og sammenhengende utbygging avprosjektene."

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e ,K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e registrererat Regjeringen har lagt opp til at Hurtigrutemuseet påStokmarknes kun skal være et lokalt ansvar, og atprosjektet i stor grad er bestemmes av lokal og regi-onal finansieringsvilje. D i s s e m e d l e m m e r pekerpå at Hurtigrutemuseet er et viktig lokalt og nasjonaltkulturbygg og kulturhistorisk museum. D i s s em e d l e m m e r forutsetter at staten er med på etspleiselag med lokale og regionale myndigheter, dadet er et altfor stort løft for lokale myndigheter åfinansiere Hurtigrutemuseet alene. D i s s e m e d -l e m m e r viser til at regjeringen Bondevik II bevilget5 mill. kroner i 2005 til strakstiltak mens en forbe-redte en fullverdig løsning. D i s s e m e d l e m m e rforutsetter at Regjeringen tar ansvar for en finansier-ingsløsning i samarbeid med kommune og fylke slikat Hurtigrutemuseet får sin rehabilitering og utbyg-ging til et fullverdig kulturhistorisk museum, slikregjeringen Bondevik II la opp til.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t viser til Dokument nr. 8:27 (2007–2008), Innst. S. nr. 136 (2007–2008) Representant-forslag fra Fremskrittspartiet om omorganisering avetaten Jernbaneverket til statlig selskap for å sikreforutsigbar og langsiktig finansiering til nødvendigopprusting og utbygging av eksisterende jernbane-nett i Norge.

Videre vises det til Dokument nr. 8:22 (2007–2008), Innst. S. nr. 115 (2007–2008) Representant-forslag fra Fremskrittspartiet om opprettelse av etstatlig veiselskap som skal legge forholdene til rettefor hurtig utbygging av et effektivt, sikkert og miljø-vennlig veinett basert på statlig finansiering.

Det vises også tilsvarende til Dokument nr. 8:79(2007–2008), Innst. S. nr. 243 (2007–2008) Repre-sentantforslag fra Fremskrittspartiet om omorganise-ring av etaten Kystverket til statlig selskap.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at forslagene kunfikk Fremskrittspartiets tilslutning.

D i s s e m e d l e m m e r registrerer at flere partiernå tar opp viktigheten av stabil og avklart finansier-ing for samferdselsprosjekter i Norge, og viser til detnylig behandlede Dokument nr. 8:80 (2007–2008),Innst. S. nr. 244 (2007–2008) Representantforslag fraFremskrittspartiet om modernisering av norsk sam-ferdselspolitikk hvor Fremskrittspartiets merknaderbl.a. lyder:

"Det trengs nye finansielle verktøy for å sikreavklart, langsiktig og forutsigbar finansiering. For-slagsstillerne har lenge foreslått å opprette et infra-strukturfond der det foreslås å øremerke årlig avkast-ning fra 300 mrd. kroner av oljefondet til investeringi veier, jernbane og kollektivnett. Forslagsstillernehar også foreslått å opprette statlige selskap innenforveisektoren og jernbane som kan ta opp statlige lån tilnødvendige investeringer. Forslagene er nylig avvistav alle de øvrige partiene."

14.14 Juridisk ansvar i veitrafikkloven for ulykker som skyldes veiholder

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t peker på at både ulykkesutviklin-gen i trafikken og erkjennelsen av at veinettet erarbeidsplassen til tusenvis av arbeidstakere aktualise-rer behovet for å tydeliggjøre veiholders juridiskeansvar i veitrafikkloven på linje med føreransvaret.D i s s e m e d l e m m e r peker på at veietaten bygger,vedlikeholder og overvåker sikkerheten på veiene;både riksveier og fylkesveier, og at det derfor børtydeliggjøres et klart juridisk ansvar for ansvarligetat, Statens vegvesen.


214 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

"Stortinget ber Regjeringen innarbeide bestem-melser om et juridisk ansvar i veitrafikkloven forulykker som skyldes veiholder."

14.15 Utrede system med godkjenning og periodisk kontroll av norske veier

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t peker videre på at registrerte kjøre-tøyer kontrolleres ved hjelp av periodisk kjøretøy-kontroll ("EU-kontroll") som pålegger eier en ekstrautgift for å sikre at kjøretøy tilfredsstiller krav tildriftssikkerhet. For veiholder gjelder ingen slikekrav. Norge har i dag et veinett inndelt i flere klasserog med svært varierende standard. Det eksistereringen form for godkjenningssystem for veinettet, ogdet er altså heller intet juridisk fastlagt ansvar for vei-holder dersom feil og mangler ved veiens beskaffen-het forårsaker ulykker og skader. D i s s e m e d l e m -m e r peker på at årlige statlige utgifter i forbindelsermed trafikkulykker er svært store. En andel av disseulykkene skyldes utvilsomt dårlig veistandard. Flereuavhengige tiltak bør settes inn for å bedre veistan-darden.

D i s s e m e d l e m m e r mener det også bør utre-des et system med godkjenning og periodisk kontrollav norske veier.


"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om etsystem for klassifisering og periodisk godkjenningav veinettet i Norge."

15. MILJØVERNDEPARTEMENTET15.1 Kap. 1400 Miljøverndepartementet15.1.1 Post 1 DriftsutgifterSAMANDRAG

Statlig medvirkning på 10 mill. kroner til døgn-kontinuerlig overvåking av skredfarlige områder iStorfjorden finansieres over Kommunal- og regional-departementets budsjett i 2008. I den sammenhengforeslås det å øke kap. 571, post 64 Skjønnstilskuddover Kommunal- og regionaldepartementets budsjettmed 7,5 mill. kroner. For å dekke inn deler av dettebeløpet foreslås det å redusere bevilgningen overkap. 1400, post 1 Driftsutgifter med 0,5 mill. kroner.

Det foreslås videre å redusere bevilgningenunder denne posten med 1 mill. kroner mot å økebevilgningen under kap. 1400, post 71 Internasjonaleorganisasjoner tilsvarende. Se nærmere omtale underkap. 1400 post 71.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 1400 post 1redusert med 1,5 mill. kroner.




I 2008 vil det bli avholdt fire forhandlingsmøterunder FNs klimakonvensjon, som er to mer enn van-lig. Dette er et ledd i opptrappingen mot forhand-lingsmøtet i København i 2009. Geografisk spred-ning av møtene og involvering av de afrikanske lan-dene i klimaforhandlingene er viktig. Norge har invi-tert Ghana til å være vertskap for et slikt ekstra for-handlingsmøte. Den praktiske gjennomføringen avselve møtet vil klimasekretariatet i Bonn stå for.

Det er forventet at 800–1 000 personer kommertil å delta. De samlede utgiftene er anslått til 30 mill.kroner, hvorav 22 mill. kroner foreslås dekket påMDs budsjett og 8 mill. kroner over bistandsrammenpå Utenriksdepartementets budsjett.

Videre foreslås det å redusere bevilgningen påkap. 1400 post 21 med 1,3 mill. kroner mot tilsva-rende økning under kap. 1441, post 22 (Ny) Statligordning for sletting av klimakvoter for å synliggjøreetableringskostnadene til kvoteslettingsprosjektet.Midlene skal benyttes av Statens forurensningstilsyni forbindelse med oppstart av en statlig ordning forsletting av klimakvoter. Det vises til omtale underkap. 1441 post 22.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 1400 post21 økt med 20,7 mill. kroner.



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t mener at et klimaforhandlingsmøtemed Ghana som vertskap må kunne gjennomføres tilen lavere kostnad for Norges del enn Regjeringenlegger opp til. Etter d i s s e m e d l e m m e r s meningbør en slik konferanse kunne gjennomføres på for-svarlig vis med et lavere antall deltakere og likevelivareta Norges interesser. D i s s e m e d l e m m e r vilderfor redusere bevilgningene over Miljøverndepar-tementets budsjett til denne konferansen med 11 mill.kroner.

D i s s e m e d l e m m e r foreslår å reduserebevilgningen med 11 mill. kroner i forhold til Regje-ringens forslag, tilsvarende en økning på 9,7 mill.kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.


Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 215


15.1.3 Post 22 (Ny) Driftsutgifter knyttet til lokalt miljøvern og universell utforming, kan overføres

SAMANDRAG

Under kap. 1400 Miljøverndepartementet fore-slås det opprettet en ny post 22 Driftsutgifter knyttettil lokalt miljøvern og universell utforming med enbevilgning på 4,5 mill. kroner. Se nærmere omtaleunder kap. 1400, post 80 Tilskudd til universell utfor-ming og tilgjengelighet for alle og post 81 Tilskuddtil lokalt miljøvern og bærekraftig lokalsamfunn.

Det foreslås å knytte stikkordet "kan overføres"til den nye posten.



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t støtter Regjeringens intensjon medopprettelsen av denne posten, men ønsker ikke åsvekke post 80 under samme kapittel.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i går inn for å beholde eksisterende til-skuddsordning for universell utforming under kap.1400 post 80, og vil disponere de foreslåtte 2,5 mill.kroner til lokalt miljøvern under post 22 til lokale fri-luftsformål under kap. 1427 post 74. D e t t e m e d -l e m går derfor imot Regjeringens forslag om bevilg-ning til ny kap. 1400 post 22.

15.1.4 Post 71 Internasjonale organisasjonerSAMANDRAG

Posten foreslås økt med 1 mill. kroner for å dekkeøkningen i kontingenter til konvensjoner og organi-sasjoner som har gått over til å budsjettere i euro.Miljøverndepartementet skal også betale kontingenttil en ny konvensjon, Avtale om vern av albatrosserog petreller. Inndekningen skjer ved en tilsvarendeinnsparing under kap. 1400, post 1 Driftsutgifter.



15.1.5 Post 76 Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overføres

I løpet av første halvår vil nytt kjemikalieregel-verk (REACH) bli en del av EØS-avtalen, og det eropprettet et nytt særskilt kjemikaliebyrå (ECHA).Deltakelse i ECHA vil medføre økte økonomiske for-pliktelser for Norge. ECHA skal i utgangspunktetfinansieres av gebyrer knyttet til registrering, vurde-ring og godkjenning, men vil i oppstartsfasen væreavhengig av bidrag fra EUs budsjett. Gebyrfinan-sieringen vil bety relativt lite i 2008 og 2009, men vilfå en økende betydning etter dette. I 2008 er støttenfra EU budsjettert til 62,6 mill. euro og i 2009 til 66mill. euro. EØS/EFTA-landene er forpliktet til åbidra med en fast forholdsmessig andel, og bidragenevil påløpe fra det året formell tilknytning finner sted.

For Norges del vil de økonomiske forpliktelseneutgjøre om lag 11,5 mill. kroner i 2008 og om lag 12mill. kroner i 2009. Det forventes at behovet forstøtte fra EUs budsjett, og dermed også fra EØS/EFTA-landene, reduseres etter hvert som gebyrfinan-sieringen økes.

Norsk støtte til ECHA dekkes over Miljøvernde-partementets budsjett på kap. 1400, post 76 Støtte tilnasjonale og internasjonale miljøtiltak. I saldert bud-sjett 2008 er det satt av 2,5 mill. kroner til dette for-målet. Det foreslås å øke bevilgningen med 9 mill.kroner.



15.1.6 Post 78 Miljøtiltak i nikkelverkene på Kola, kan overføres, kan nyttes under post 21

SAMANDRAG

Norges løfte om midler til rensing av nikkelver-ket på Kola er på til sammen 270 mill. kroner. Førsteavdrag ble utbetalt i 2001. Ved en feil har tilsagnsfull-makten blitt redusert mer enn utestående tilsagn til-sier. I saldert budsjett for 2008 er tilsagnsfullmaktenpå 83,9 mill. kroner, mens utestående tilsagn er på110,2 mill. kroner. Feilen har oppstått fordi tilsagns-fullmakten har blitt redusert i tråd med utbetalings-planen mens de faktiske utbetalingene har blitt for-sinket. Det foreslås derfor å øke tilsagnsfullmaktenunder kap. 1400 post 78 med 26,3 mill. kroner, fra83,9 mill. kroner til 110,2 mill. kroner jf. forslag tilromertallsvedtak.

Kap. Post Formål Kroner1400 Miljøverndepartementet

21 Spesielle driftsutgifter, for-høyes med ...................... 9 700 000fra kr 75 457 000 til kr 85 157 000"

216 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

Status for modernisering av nikkelverkene på KolaI St.prp. nr. 1 (2007–2008) ble det gitt en oriente-

ring om utvikling og status for modernisering av nik-kelverkene på Kola, blant annet om utsettelse avgjennomføringen av prosjektet til 2010. Prosjektetsom er grunnlaget for de avtaler som er inngått medNorge, går ut på å bygge briketteringsanlegg i Zapo-lyarny og ny/modernisert smelteovn med gassrensingog tilhørende svovelsyrefabrikk i Nikel. I proposisjo-nen framgår det at briketteringsanlegget i Zapolyarnyer vedtatt bygget, og at konsernet vurderer den fram-tidige lokalisering av smelteverket. Aktuelle alterna-tiver er Nikel og Montsjegorsk lenger sør på Kola-halvøya. I tillegg utredes alternativ virksomhet iNikel dersom resultatet av vurderingene skulle bli atnikkelsmeltingen flyttes til Montsjegorsk. Det fram-går også at flytting av smelteverket til Montsjegorskfra et miljøsynspunkt framstår som et godt alternativsom kan oppfylle miljømålene. Etter Den nordiskeinvesteringsbanks og Miljøverndepartementets vur-dering vil likevel flytting av smelteverket til Mont-sjegorsk ligge utenfor avtalens geografiske virkeom-råde. Den norske økonomiske støtten er avgrenset tilmodernisering i Nikel, innenfor den tidsperiodenavtalen gjelder.

Det kan tilføyes at utslippene fra Nikel vil fort-sette til et eventuelt nytt smelteverk er i drift i Mont-sjegorsk, og at det foreløpig er uklart hvilke utslippsom vil være knyttet til eventuell ny aktivitet i Nikel.Miljøverndepartementet har i mange år finansiertovervåking av luftkvalitet i grenseområdene. Fra i årutvides overvåkingen med en ny stasjon for målingav svoveldioksid i Karpdalen. Det er registeret atutslippene av svevestøv med tungmetaller har økt desiste par årene. Derfor startes målinger av svevestøvgjennom hele året i Svanvik fra i år. Det skal ogsåutvikles et program om matsikkerhet og helse blantannet knyttet til funnene av høye verdier av tungme-taller i bær.

I St.prp. nr. 1 (2007–2008) er det vist til brev fraDen nordiske investeringsbank datert 4. mai 2007som uttrykker at bygging/modernisering av smelte-verket i Nikel må starte i første kvartal 2008, dersomdet skal være mulig å gjennomføre moderniseringeninnenfor avtaleperioden.

Ifølge Den nordiske investeringsbank foreliggerdet fortsatt ingen formell beslutning i Norilsk Nikel-konsernet om hvilket alternativ som blir valgt. Myetyder imidlertid på at tiden nå er i ferd med å renne ut,uavhengig av hvilket alternativ som blir valgt. Miljø-verndepartementet vil avvente formelle beslutningerfra Norilsk Nikel og vurderinger fra Den nordiskeinvesteringsbank, og komme tilbake med en nærmereorientering i budsjettproposisjonen for 2009.


K o m i t e e n tek omtalen til orientering og sluttarseg til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtakV. 3 under Kapittel 21 Tilråding frå komiteen.

15.1.7 Post 80 Tilskudd til universell utforming og tilgjengelighet for alle, kan overføres, kan nyttes under post 22

SAMANDRAG

Kap. 1400 post 80 ble opprettet for å ivareta opp-følgingen av St.meld. nr. 40 (2002–2003) Nedbyg-ging av funksjonshemmende barrierer og Stortingetsvedtak om en handlingsplan for økt tilgjenglighet tiltransport, bygninger, informasjon og andre viktigesamfunnsområder.

Ettersom offentlige instanser har ansvaret for ågjennomføre enkelte av tiltakene, foreslås det å redu-sere bevilgningen under kap. 1400 post 80 med 2mill. kroner mot tilsvarende økning under kap. 1400,post 22 (NY) Driftsutgifter knyttet til lokalt miljø-vern og universell utforming, kan overføres.

Stikkordet under posten foreslås endret fra "kanoverføres, kan nyttes under post 21" til "kanoverføres, kan nyttes under post 22".



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t mener at oppfølgingen av St.meld.nr. 40 (2002–2003) og etter hvert også Ot.prp. nr. 44(2007–2008) om lov om forbud mot diskrimineringpå grunn av nedsatt funksjonsevne, er veldig viktig.D i s s e m e d l e m m e r frykter at en svekkelse avdenne posten vil medføre at det til syvende og sist blirmindre penger til universell utforming. D i s s em e d l e m m e r går imot Regjeringens forslag.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e går inn for å beholdeeksisterende tilskuddsordning for universell utfor-ming under kap. 1400 post 80, og går imotRegjerin-gens forslag om å redusere bevilgningen her med 2mill. kroner.

15.1.8 Post 81 Tilskudd til lokalt miljøvern og bærekraftige lokalsamfunn, kan overføres, kan nyttes under post 22

SAMANDRAG

Kap. 1400 post 81 ble opprettet i 2006 med detformål å styrke miljøkompetansen og oppnå økt gjen-nomslagskraft for viktige miljøhensyn innen en

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 217

rekke politikkområder i kommunene. Det meste avmidlene blir fordelt til Kommunenes Sentralforbundpå bakgrunn av en regjeringsgodkjent samarbeidsav-tale.

For å kunne møte kommunenes behov adminis-trativt og få størst mulig miljøeffekt ut av program-met, er det nødvendig å styrke den statlige oppfølgin-gen av programmet. Det foreslås å redusere bevilg-ningen under kap. 1400 post 81 med 2,5 mill. kronermot tilsvarende utgifter under kap. 1400, post 22(NY) Driftsutgifter knyttet til lokalt miljøvern oguniversell utforming, kan overføres.

Stikkordet under posten foreslås endret fra "kanoverføres, kan nyttes under post 21" til "kanoverføres, kan nyttes under post 22".



15.2 Kap. 1410 Miljøvernforskning og miljøovervåking

15.2.1 Post 21 Miljøovervåking og miljødataSAMANDRAG

Regjeringen foreslår å øke innsatsen for å redu-sere tap av husdyr og tamrein til rovvilt. Satsingenskal blant annet bestå av økte midler til forebyggingav rovviltskader. Regjeringen foreslår å øke innsat-sen på dette feltet med 20 mill. kroner i 2008, fordeltpå 3 mill. kroner til overvåking av rovdyr, 2 mill. kro-ner til kompensasjon til jegere og fellingslag etter fel-lingstillatelser gitt av fylkesmannen og 15 mill. kro-ner til forebyggende og konfliktdempende tiltak.

Av økningen på 20 mill. kroner foreslås 3 mill.kroner under kap. 1410, post 21 Miljøovervåking ogmiljødata. De vedtatte bestandsmålene for rovviltkrever en presis forvaltning og et meget høyt kunn-skapsnivå om utbredelse og bestandsstørrelser forrovvilt. Økt innsats på overvåking vil gi større tillit tildatagrunnlaget på tvers av ulike interessegrupper, oglegge grunnlaget for en mer omforent oppfatning avbestandssituasjonen for rovvilt. Bedre kunnskap vil itillegg ha tapsreduserende effekter ved at forebyg-gende tiltak kan innrettes mer effektivt.

Den teknologiske utviklingen har åpnet for nyemetoder i overvåkingsarbeidet. Spesielt gjelder dettebruken av DNA-analyser som gir ny og sikrere kunn-skap om bestandsstørrelse, utbredelse m.m. Økt inn-sats vil muliggjøre innsamling og analyse av flereprøver for flere arter, samt metodeutvikling for åbedre utnytte potensialet i teknikken.

Bevilgningen under kap. 1410 post 21 foreslåsøkt med 3 mill. kroner.



15.3 Kap. 1426 Statens naturoppsyn15.3.1 Post 1 DriftsutgifterSAMANDRAG

Direktoratet for naturforvaltning kan fatte vedtakom skadefelling av rovvilt. Enkelte fellingsforsøkkan være forbundet med så strenge krav til kompe-tanse at oppdraget må gis til Statens naturoppsyn(SNO), som til en viss grad engasjerer lokale jegereog jaktlag mot godtgjørelse til disse. Regjeringenønsker at SNO i større grad skal kunne benytte seg avlokale jegere og jaktlag til slike situasjoner. Til godt-gjøring av lokale jegere engasjert av SNO foreslås enøkning i bevilgningen under kap. 1426 post 1 på 1mill. kroner.



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t er glade for at Regjeringen ettermange års press fra blant andre Fremskrittspartietsrepresentanter, har begynt å aktivt benytte og belønnelokale jaktlag. D i s s e m e d l e m m e r peker på denvoksende bjørnebestanden og stadig flere migrerendebjørner langs svenskegrensen, samt en jervebestandsom allerede ligger på et nivå som er langt over devedtatte bestandsmål. D i s s e m e d l e m m e r vilpeke på at disse forholdene sannsynliggjør at behovetfor midler til belønning av lokale jaktlag vil værestørre enn de Regjeringen legger til grunn og vil økefinansieringen godtgjøring av lokale jegere med 2mill. kroner. D i s s e m e d l e m m e r mener at densamme rovdyrsituasjonen gjør at SNOs opplærings-program for jaktledere, jaktlag og "bjørnehunder"også må styrkes og foreslår å øke finansieringen avdette arbeidet med 1 mill. kroner.




Kap. Post Formål Kroner

218 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

"Stortinget ber Regjeringen om å gi fylkesman-nen adgang til å gi jegere i kommunale fellingslaggodtgjørelse for tapt arbeidsfortjeneste ved forsøk påskadefelling av rovvilt som prøveordning for 2008 og2009."

15.4 Kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning15.4.1 Post 21 Spesielle driftsutgifterSAMANDRAG

I forbindelse med forslaget om bevilgning tilutvidet vern i Trillemark-Rollagsfjell legges det opptil at verneområdet forvaltes av kommunene medDirektoratet for naturforvaltning (DN) som klagein-stans. Det foreslås at det bevilges 2 mill. kroner tilutarbeidelse av forvaltningsplan, 1 mill. kroner tilskjøtsel av ferdselsveger og seterområder og 1 mill.kroner til finansiering av en interkommunal stillingtil forvaltning av området.




K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem-mene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,slår fast at vern av Trillemarka-Rollagsfjell naturre-servat i Buskerud skal bygge på en lokal forvalt-ningsmodell, og vil understreke den lokale forvalt-ningsmyndighetens behov for en varig finansierings-ordning.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tanser det nødvendig å sikre varige, prisjusterte over-føringer til de berørte kommunene for å finansiereden lokale forvalterstillingen av naturreservatet.

Nordatlantisk villaksK o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -

s k r i t t s p a r t i e t o g V e n s t r e vil vise til at bestan-

den av nordatlantisk villaks er i løpet av de siste 30årene redusert med 82 pst. Tall fra Direktoratet fornaturforvaltning viser at fra 1. juni 2007 var 45 avtotalt 450 laksebestander i Norge tapt. 81 laksebe-stander står i fare for å bli utryddet, mens 13 bestan-der har fått status som sårbar. Norge er det land i ver-den som har flest elver med nordatlantisk villaks ogheriblant flere elver med høyt innslag av spesielt storfisk. D i s s e m e d l e m m e r mener Norge har etinternasjonalt ansvar for å bevare den nordatlantiskevillaksen, derfor må vi vise vilje og evne til å handle.Forsuring, vassdragsregulering, parasitten gyrodac-tylus salaris, rømt oppdrettsfisk, fortsatt fiske på tru-ede bestander, i tillegg til generelt overfiske, erhovedårsakene til at nedgangen i antall villaks er såstor at bestanden står i fare for å bli utryddet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t deler bekymringen for den norskevillaksen. D i s s e m e d l e m m e r er imidlertid skep-tiske til i hvor stor grad det vil la seg gjøre å benytte10 mill. kroner i økte bevilgninger på en fornuftigmåte i inneværende budsjettår. D i s s e m e d l e m -m e r viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternativestatsbudsjett for 2008 hvor satsingen på bevaringenav den norske villaksen ble foreslått styrket medtotalt 50 mill. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e vil visetil Dokument nr. 8:104 (2007–2008) representantfor-slag fra stortingsrepresentantene Leif Helge Kongs-haug, Gunnar Kvassheim og Vera Lysklætt om å utar-beide en helhetlig handlingsplan for bevaring av dennordatlantiske villaksen.

På denne bakgrunn foreslår d e t t e m e d l e m åbevilge 10 mill. kroner til tiltak for å bevare villaks-bestanden.



1426 Statens naturoppsyn1 Driftsutgifter, forhøyes

med .................................. 4 000 000fra kr 78 352 000 til kr 82 352 000"

Kap. Post Formål Kroner1427 Direktoratet for naturfor-

valtning21 Spesielle driftsutgifter,

forhøyes med ............... 14 000 000fra kr 115 442 000 til kr 129 442 000"

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 219

15.4.2 Post 35 Statlig erverv, nytt skogvern, kan overføres

SAMANDRAG

Bevilgningen skal benyttes til å erstatte de øko-nomiske tapene som eiere og rettshavere har vedskogvern etter naturvernloven, jf. erstatningsreglenei naturvernloven.

Erstatningsutbetalingene ved vernet av Trille-marka-Rollagsfjell er beregnet til 64 mill. kroner. Forå dekke de første erstatningsutbetalingene i 2008foreslås det å øke bevilgningen under kap. 1427 post35 med 24 mill. kroner. I tillegg foreslås en økning itilsagnsfullmakten på 40 mill. kroner, jf. forslag tilromertallsvedtak.


K o m i t e e n sluttar seg til forslaget frå Regje-ringa, jf. forslag til vedtak I og V. 3 under Kapittel 21Tilråding frå komiteen.

15.4.3 Post 49 (Ny) Statlige erverv, kjøp av forsvarseiendommer til friluftsformål, kan overføres

SAMANDRAG

Regjeringen prioriterer friluftsliv og vil sikre enframtidsrettet disponering av forsvarseiendommer tilfriluftslivsformål. I forbindelse med revidert nasjo-nalbudsjett 2005 ble det bevilget 22,2 mill. kroner tilkjøp av 13 forsvarseiendommer som skal forbli i stat-lig eie ved Direktoratet for naturforvaltning, og i2006 ble det bevilget 3,8 mill. kroner til kjøp av 14slike eiendommer.

Kjøp og overtakelse av forsvarseiendommene tilfriluftsformål er basert på årlige detaljerte planerutarbeidet av Forsvarsbygg og Skifte Eiendom i sam-arbeid med Direktoratet for naturforvaltning. Gjen-nomføringen av tiltakene har i hovedsak gått somforutsatt, men 9 saker som startet i 2005 og 2006 erfortsatt ikke avsluttet. Dette skyldes reguleringsmes-sige forhold og fradeling og salg av bebygde eien-domsdeler mv. Som konsekvens av dette sto 8,5 mill.kroner av bevilgningen fra 2005 og 2006 ubrukt vedutgangen av 2007. Bevilgningene er overførbare i 2år. Derfor er 4,7 mill. kroner av ubrukt bevilgning på8,5 mill. kroner ikke overført til 2008. Det foreslås pådenne bakgrunn at bevilgningen økes med 3,9 mill.kroner, tilsvarende forventet utbetalingsbehov tilsluttføring av arbeidet med disse sakene i 2008.



15.4.4 Post 60 (Ny) Tilskudd til lokalt utviklingsfond

SAMANDRAG

I forbindelse med forslaget om bevilgning tilutvidet vern i Trillemarka-Rollagsfjell ønsker Regje-ringen å etablere et felles utviklingsfond for de treberørte kommunene Rollag, Sigdal og Nore og Uvdalpå 30 mill. kroner. Det legges opp til at bevilgningenskal fordeles over fem år med et årlig beløp på 6 mill.kroner. Fondet skal forvaltes av et styre bestående avde tre kommunenes ordførere og to representanteroppnevnt av Innovasjon Norge i Buskerud.

På denne bakgrunn foreslås en bevilgning på 6mill. kroner under ny post 60 Tilskudd til lokalt utvi-klingsfond.



K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem-mene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,ser positivt på etableringen av et felles utviklingsfondfor Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat i kommu-nene Sigdal, Rollag og Nore og Uvdal. Skog ogutmark er en varig inntektsbringende naturressurs fordisse bygdene, og det er derfor avgjørende at detkompenserende utviklingsfondet har den sammetidshistorien. F l e r t a l l e t ønsker derfor at bevilg-ningen trappes opp de kommende årene, slik at fon-det får en totalramme på 100 mill. kroner i løpet av 5år. F l e r t a l l e t ønsker å understreke at kommuneneselv må avgjøre om de kun vil bruke avkastningen,eller av fondets bevilgning til utviklingstiltak i til-knytning til området.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i o g V e n s t r e har merket seg det høye kon-fliktnivået som er knyttet til saken om utvidet vern iTrillemarka-Rollagsfjell. Lokale myndigheter oglokalt næringsliv er bekymret for at vernet skal gå utover verdiskapingen i kommunene som er berørt.D i s s e m e d l e m m e r viser til at man lokalt menerat mange grunneiere har mistet store deler av inn-tektsgrunnlaget. D i s s e m e d l e m m e r mener at detbør stimuleres til lokal næringsutvikling i tilknytningtil verneverdier i verneområder og som ikke går påbeskostning av vernet. Innsatsen innen merking løy-per, informasjon til publikum om verneverdiene, for-bedret adkomst til verneområdene og tilretteleggingfor turisme er viktige tiltak som kan bidra til lokalverdiskapning og som samtidig kan bidra til å gi ver-net viktig legitimitet. D i s s e m e d l e m m e r vil vise

220 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

til at man mange steder i utlandet har lyktes med ålegge til rette for næringsutvikling og bærekraftigturisme i tilknytning til verneområder. D i s s em e d l e m m e r vil også vise til de lokale ønskene omet større utviklingsfond. På denne bakgrunn foreslård i s s e m e d l e m m e r å etablere et utviklingsfondpå 100 mill. kroner for kommunene Rollag, Sigdal ogNore og Uvdal, bevilget over en periode på fem år.Deler av fondet skal gå til næringsutvikling i tilknyt-ning til markas verneverdier.

D i s s e m e d l e m m e r foreslår på denne bak-grunn å øke bevilgningen med 14 mill. kroner i for-hold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økningpå 20 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt bud-sjett.



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e viser til behandling avTrillemarka-saken. D i s s e m e d l e m m e r reagerersterkt på at Regjeringen overkjørte lokaldemokratiet,og så bort fra det frivillige verneopplegget som blestøttet av kommuner, grunneiere og fylkesmannen iBuskerud.

15.4.5 Post 73 Forebyggende og konfliktdempende tiltak i rovviltforvaltningen, kan overføres

SAMANDRAG

Bevilgningen under posten foreslås økt med 17mill. kroner til forebyggingstiltak mot rovviltskaderog til godtgjørelse for tapt arbeidsfortjeneste ved for-søk på skadefelling av rovvilt etter bestemte vilkår.

Bevilgningsforslaget må ses i sammenheng medforslaget om en økt bevilgning på 3 mill. kronerunder kap. 1410, post 21 Miljøforsking og miljøover-våking.

15 mill. kroner av den foreslåtte økningen underkap. 1427 post 73 skal benyttes til bygging av rovvilt-sikre gjerder og andre relevante forebyggende tiltak.En vesentlig del av midlene forutsettes så langt det erhensiktsmessig å bli benyttet innenfor ulvesonen.Relevante forebyggende tiltak utover rovviltsikregjerder kan være blant annet etablering av bered-

skapsarealer, tidlig nedsanking, bruk av vokterhund,forsterket tilsyn med beitedyr m.m. I tillegg kan detvære behov for å vurdere omstilling til annen drift iområder med store årlige rovviltskader.

En del av midlene skal også benyttes til konflikt-dempende tiltak. Dette er aktualisert av hendelsenehøsten 2007 der bjørn ved to tilfeller gikk til angreppå mennesker i Sverige, samtidig som antallet bjør-ner på norsk siden av grensen er økende. Dette økerbehovet for informasjon om store rovdyr, særlig omhvilke forholdsregler man eventuelt bør ta og omhvordan man kan leve et godt liv i lokalsamfunn medforekomst av bjørn.

Videre vil Regjeringen som en prøveordning for2008 og 2009 gi fylkesmannen adgang til å gi jegerei kommunale fellingslag godtgjørelse for taptarbeidsfortjeneste ved forsøk på skadefelling av rov-vilt som varer utover en uke. Midlertidig forskrift forprøveordningen er under utarbeidelse og forventesferdigstilt i løpet av sommeren 2008. Det vil bli sattav 2 mill. kroner til dette formålet.



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t er positive til Regjeringens økningtil forebygging av rovviltskader og ikke minst tillønnskompensasjon for tapt arbeidsfortjeneste.D i s s e m e d l e m m e r ser at lønnskompensasjons-ordning vil gjøre det lettere å etablere jaktlag hurtigved behov for skadefelling. Skal et slikt tiltak haeffekt må det imidlertid følges av hurtig tildeling avfellingstillatelser. D i s s e m e d l e m m e r mener ikkeat et krav om at skadefellingsjakt skal vare i over enuke for at den skal gi rett til kompenasjon er i trådmed prinsippet om at lokalsamfunnene ikke skalvære skadelidende for statlig rovdyrpolitikk. D i s s em e d l e m m e r mener at lønnskompensasjon må ytesfra dag én ved skadefellingsjakt så lenge den er gjen-nomført i tråd med retningslinjer fra SNO eller fyl-kesmannen. D i s s e m e d l e m m e r vil øke bevilg-ningen til dette formålet med 1 mill. kroner.

D i s s e m e d l e m m e r vil samtidig understrekeat Regjeringen nå tilnærmer seg politikk hvor manfår stadig økte kostnader for å kompensere for en feil-slått rovdyrpolitikk. D i s s e m e d l e m m e r menerRegjeringen i stedet burde tatt en gjennomgang avdagens rovdyrpolitikk slik at nasjonen fikk en merrealistisk rovdyrpolitikk med lavere bestandsmål,enklere tildeling av fellingstillatelser og mer effektivjakt. D i s s e m e d l e m m e r mener Regjeringensbevilgninger til avbøtende tiltak langt fra er tilstrek-

Kap. Post Formål Kroner1427 Direktoratet for natur-

forvaltning60 (NY) Tilskudd til lokalt

utviklingsfond, bevilges med ............................. 20 000 000"

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 221

kelig dersom målet om 15 ynglinger av bjørn skulleoppnås.

D i s s e m e d l e m m e r foreslår å øke bevilgnin-gen med 1 mill. kroner i forhold til Regjeringens for-slag, tilsvarende en økning på 18 mill. kroner i for-hold til tidligere vedtatt budsjett.



"Stortinget ber Regjeringen om å gi fylkesman-nen adgang til å gi jegere i kommunale fellingslaggodtgjørelse for tapt arbeidsfortjeneste ved forsøk påskadefelling av rovvilt som prøveordning for 2008 og2009."

15.4.6 Post 74 Tilskudd til friluftstiltakK o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -

k e p a r t i mener at friluftsliv har en egenverdi, menogså en viktig helseverdi. For å legge til rette for flerefriluftsaktiviteter i regi av frivillighets Norge, vild e t t e m e d l e m øke bevilgningen til tilskudd tilslike formål med 2,5 mill. kroner, og fremsetter der-for følgende forslag:


K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e vil pekepå behovet for forsvarlig drift og skjøtsel av frilufts-

områdene, og at dette må skje i et nært samarbeidmed de aktuelle friluftsorganisasjonene. D e t t em e d l e m vil understreke betydningen av friluftsli-vet også som et ledd i en styrking av folkehelsen ogarbeidet for en bærekraftig utvikling. Det er viktig åsikre friluftslivets utfoldelse gjennom arealer for fri-luftsliv, rettighet for ferdsel, aktiviteter og liknende.D e t t e m e d l e m vil understreke at friluftsliv er enkilde til livskvalitet, rekreasjon og bedre folkehelse.Friluftsliv bidrar til å bedre forståelsen for en økolo-gisk bærekraftig utvikling, og er en viktig ressurs inæringssammenheng for mange distrikter.

D e t t e m e d l e m registrerer at midlene til akti-vitetstiltak ikke ble foreslått økt av regjeringspartienei behandlingen av budsjettet for 2008, og at vi harbetydelige utfordringer i å stimulere til et mer aktivtfriluftsliv. D e t t e m e d l e m synes det er positivt atRegjeringen har satset mer på tilrettelegging, drift ogskjøtsel av arealer, men vil også påpeke at det er etmisforhold mellom denne innsatsen og innsatseninnen konkrete tiltak innen aktiviteter. D e t t e m e d -l e m vil også peke på behovet for aktiviteter for ogtilrettelegging av friluftslivsområder for personermed nedsatt funksjonsevne. På denne bakgrunn fore-slår d e t t e m e d l e m å øke satsingen på friluftslivs-tiltak med 10 mill. kroner.



15.4.7 Post 76 Tilskudd til informasjons- og kompetansesentre

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e visertil at Norge alene forvalter de siste restene av deneuropeiske villreinstammen. Norge er det eneste lan-det i Europa som har intakte høyfjellsøkosystem medbestander av villrein, og villreinen er en norskansvarsart. D i s s e m e d l e m m e r viser til at infor-masjons- og kompetansesentrene for villrein gjør enviktig oppgave med å formidle kunnskap om villrein,de livsvilkårene den har, krev til leveområder osv, ogpå denne måten medvirker til en god forvaltning avvillreinen i Norge.

D i s s e m e d l e m m e r vil på denne bakgrunnstyrke bevilgningen til informasjons- og kompetan-


valtning73 Forebyggende og kon-

fliktdempende tiltak i rovviltforvaltningen, kan overføres, forhøyes med 18 000 000fra kr 51 000 000 til kr 69 000 000"


valtning74 Tilskudd til friluftslivstil-

tak, kan overføres, for-høyes med ...................... 2 500 000fra kr 14 520 000 til kr 17 020 000"


valtning74 Tilskudd til friluftslivstil-

tak, kan overføres, for-høyes med .................... 10 000 000fra kr 14 520 000 til kr 24 520 000"

222 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

sesentrene for villrein, og foreslår å bevilge 5 mill.kroner utover Regjeringens forslag til kap. 1427, post76 Tilskudd til informasjons- og kompetansesentra.



K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til at de etablerte villreinssenterenehar en informasjons og utstillingsforpliktelse. D e t t em e d l e m er kjent med planene for den nye villrein-utstillingen for Norsk villreinsenter Sør på Skinnarbui Telemark, med en total kostnadsramme på 24 mill.kroner. Utstillingen blir finansiert gjennom bidrag frakommuner, fylker, stat og næringsliv. Villreinen er ennorsk ansvarsart etter Bernkonvensjonen. D e t t em e d l e m mener at positiv miljøinformasjon ogkunnskapsformidling vil skape større forståelse forvillreinens behov og dermed øke forståelsen for vernog reguleringer.

D e t t e m e d l e m vil styrke denne satsingen med2,5 mill. kroner, og vil anmode Regjeringen om å økebevilgningen ytterligere i forbindelse med statsbud-sjettet for 2009.



15.5 Kap. 1429 Riksantikvaren15.5.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e harmerket seg omtalen av Kulturminneåret 2009 i pro-

posisjonen, men kan ikke se at det er satt av tilstrek-kelige prosjektmidler til dette. D e t t e m e d l e mforeslår på denne bakgrunn å bevilge 4 mill. kronerfor å forsterke forberedelsene til markeringsåret overkap. 1429 post 21.



15.5.2 Post 72 Vern og sikring av fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i o g V e n s t r e mener at arbeidet med fredningbør bygge opp under eiernes og brukernes motiva-sjon til å bruke kulturarven. D i s s e m e d l e m m e rvil utvikle de statlige virkemidlene slik at eierne fort-satt kan ta ansvar for egne kulturminner gjennombruk. Eiere av kulturminner som får bruksverdienredusert som følge av vern, bør kompenseres økono-misk.

D i s s e m e d l e m m e r vil på denne bakgrunnfremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for2009 legge fram skatte- og avgiftsforslag som vilstyrke kulturminnearbeidet."

D i s s e m e d l e m m e r er bekymret for tapet avviktige kulturminner. D i s s e m e d l e m m e r menerat vern av fornminner og kulturminner er avgjørendefor å forstå norsk kulturarv og historie. D i s s em e d l e m m e r vil sikre fornminner og kulturminnerfor fremtidige generasjoner gjennom et sterkt kultur-minnevern.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e vil pådenne bakgrunn foreslå å øke bevilgningen vern ogsikring av freda og verneverdige kulturminne og kul-turmiljø med 10. mill. kroner.



valtning76 Tilskudd til informasjons-

og kompetansesentre, kan overføres, forhøyes med .. 5 000 000fra kr 6 900 000 til kr 11 900 000"


valtning76 Tilskudd til informasjons-

og kompetansesentre, kan overføres, forhøyes med .. 2 500 000fra kr 6 900 000 til kr 9 400 000"

Kap. Post Formål Kroner1429 Riksantikvaren

21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under postene 72 og 73, forhøyes med ............. 4 000 000fra kr 22 425 000 til kr 26 425 000"

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 223


15.6 Kap. 1441 Statens forurensningstilsyn15.6.1 Post 1 Driftsutgifter

Statens forurensningstilsyn (SFT) forvalter kvo-teforskriften. I tråd med bestemmelsene i kap. 5 skalSFTs kostnader ved dette arbeidet finansieres avgebyrer. Inntektene fra de nåværende gebyrsatsenehar imidlertid ikke vært tilstrekkelige til å dekkeutgiftene knyttet til SFTs forvaltning av kvotesyste-met i perioden 2005–2007 og vil heller ikke være til-strekkelige til å dekke SFTs utgifter ved utvidelsen avkvotesystemet i 2008. Fra 1. januar 2008 ble i over-kant av 120 virksomheter i Norge kvotepliktige.Antall virksomheter som er kvotepliktige er nestentredoblet i forhold til antall virksomheter som varkvotepliktige i perioden 2005–2007. Samtidig vil detbli et økende behov for informasjon mv. i forbindelsemed blant annet SFTs rolle som registeransvarlig.

Regjeringen vil derfor foreslå at gebyrsatsene ikvotesystemet oppjusteres gjennom endringer i kli-makvoteforskriften. De nye gebyrsatsene vil ikkeoverstige statens kostnader knyttet til aktiviteten somgebyrlegges. Det foreslås en økt bevilgning på 4,4mill. kroner under kap. 1441 post 1 for at SFT kandekke estimerte utgifter knyttet til forvaltning avkvotesystemet i 2008. Gebyrinntektene budsjetteresunder kap. 4441, post 4 Gebyrer.

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 1441 post1 med 4,4 mill. kroner.

Fra 1. januar 2007 har Fylkesmannen, på lik linjemed Statens forurensningstilsyn, anledning til åkreve inn gebyrer for arbeid med tillatelser og kon-troller etter forurensningsloven, jf. forskrift ombegrensning av forurensning, kapittel 39 om gebyr tilstatskassen for arbeid med tillatelser og kontroll etterforurensningsloven. SFT skal stå for innkreving avgebyrene. Inntektene tilbakeføres til det fylket de erkrevd inn i ved at SFT utsteder en belastningsfull-makt til fylkesmennene under kap. 1441 post 1.Gebyrinntektene budsjetteres under kap. 4441 post 6(Se egen omtale). På denne bakgrunn foreslås enmerinntektsfullmakt slik at bevilgningen på kap.

1441 post 1 kan overskrides mot tilsvarende merinn-tekter på kap. 4441 post 6 jf. forslag til romertalls-vedtak.


K o m i t e e n sluttar seg til forslaget om meirinn-tektsfullmakt frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak I ogII. 3 under Kapittel 21 Tilråding frå komiteen.

F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , alle unnateke med-lemene frå Framstegspartiet, meiner at auka bruk avtilsyn er nødvendig for å nå målsetjinga i miljøpoli-tikken om å stanse spreiinga av dei prioriterte miljø-giftene. F l e i r t a l e t foreslår derfor å auke løyvingaunder kap. 1441 Statens forurensningstilsyn, post 1Driftsutgifter med 11 mill. kroner i forhold til forsla-get frå Regjeringa, for å gjere det mogleg å styrkjearbeidet med løyver og kontrollar hos fylkesmannen.



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t slutter seg til Regjeringens forslagog fremmer følgende forslag:


15.6.2 Post 22 (Ny) Statlig ordning for sletting av klimakvoter

Under kap. 1441 Statens forurensningstilsynforeslås det opprettet en ny post 22 Statlig ordningfor sletting av klimakvoter med en bevilgning på 7,4mill. kroner.

Statens forurensningstilsyn (SFT) har utredet enstatlig ordning for sletting av klimakvoter på oppdragfra Miljøverndepartementet. Hensikten er å gi publi-

Kap. Post Formål Kroner1429 Riksantikvaren

72 Vern og sikring av fredete og verneverdige kultur-minner og kulturmiljøer, kan overføres, kan nyttes under post 21, forhøyes med ............................... 10 000 000fra kr 172 130 000 til kr 182 130 000"

Kap. Post Formål Kroner1441 Statens forurensningstil-

syn1 Driftsutgifter, forhøyes

med .............................. 15 400 000fra kr 211 195 000 til kr 226 595 000"

Kap. Post Formål Kroner1441 Statens forurensningstil-

syn1 Driftsutgifter, forhøyes

med ................................ 4 400 000fra kr 211 195 000 til kr 215 595 000"

224 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

kum anledning til å slette FN-godkjente klimakvoterpå en enkel måte. Hver kvote som slettes, innebæreren utslippsreduksjon på 1 tonn CO2. SFTs ordningkan bidra til å senke terskelen for at privatpersonervil bidra til utslippsreduksjoner gjennom kvotekjøp.

EØS-avtalens konkurranseregler vil etter alt ådømme komme til anvendelse på etablering og driftav SFTs ordning for sletting av kvoter. Det finneskonkurrerende private tilbydere av kvotesletting ogSFTs ordning er tett knyttet opp til et fungerende,profesjonelt marked (kvotemarkedet). Konkurranse-reglene medfører at ordningen vil måtte etableres ogdrives på en måte som ikke gir SFT utilbørlige forde-ler i forhold til konkurrerende tilbydere. Etableringog drift av prosjektet skal derfor finansieres gjennomet administrativt påslag. Sletting av klimakvoter erideell virksomhet, og det er ikke lagt opp til at SFTskal tjene penger på ordningen.

SFT skal kjøpe et antall kvoter, legge på et admi-nistrativt påslag og deretter selge (og slette) kvotene.Det budsjetteres med å kjøpe kvoter fra Finansdepar-tementet til en verdi av 5,6 mill. kroner. I tillegg erdet budsjettert med 0,5 mill. kroner til driftskostnaderog 1,3 mill. kroner til etableringskostnader. Drifts-kostnader på 0,5 mill. kroner omfatter ett årsverk iSFT, andre administrative utgifter, og drifting avnettside. Beløpet på 1,3 mill kroner foreslås omdis-ponert til posten fra kap. 1400 post 21, jf. omtaleunder sistenevnte post. Utgifter ved ordningen anslåspå denne bakgrunn til 7,4 mill. kroner i 2008. Inntek-ter som følge av ordningen foreslås budsjettert underkap. 4441, post (NY) 2 Inntekter, Statlig ordning forsletting av klimakvoter.

Det foreslås bevilget 7,4 mill. kroner under kap.1441 post 22.

Det foreslås også at det knyttes en merinntekts-fullmakt til posten, slik at bevilgningen på kap. 1441post 22 kan overskrides mot tilsvarende merinntekterpå kap. 4441 post 2, jf. forslag til romertallsvedtak.


F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , alle unnateke med-lemene frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre,sluttar seg til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag tilvedtak I og II. 3 under Kapittel 21 Tilråding frå komi-teen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t viser til Regjeringens redegjørelseunder kap. 1441 post 22 hvor det fremgår at "det fin-nes konkurrerende private tilbydere av kvoteslet-ting". D i s s e m e d l e m m e r ønsker ikke at det skaletableres en ny statlig virksomhet som er i konkur-ranse med private tilbydere av det samme produktet.D i s s e m e d l e m m e r vil derfor fjerne bevilgnin-

gen til dette formålet. D i s s e m e d l e m m e r gårimot Regjeringens forslag.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e harmerket seg at det foreslås opprettet en ny post 22under kap. 1441 Statens Forurensingstilsyn (SFT)"Statlig ordning for sletting av klimakvoter". D i s s em e d l e m m e r viser til at denne posten skal dekke enstatlig ordning for sletting av klimakvoter. D i s s em e d l e m m e r viser til at det allerede i dag finnes enrekke konkurrerende private tilbydere av kvoteslet-ting, og at SFTs ordning er tett knyttet opp til et fun-gerende profesjonelt marked (kvotemarkedet).D i s s e m e d l e m m e r kan ikke se behovet for atSFT skal engasjere seg på et område der det alleredefinnes flere private tilbydere av den samme tjenesten,og konkurrere med disse. D i s s e m e d l e m m e r gårderfor imot at SFT skal engasjere seg på dette områ-det, og går imot opprettingen av post 22 og bevilgin-gen på denne posten på 7,4 mill. kroner.



K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser tilat Regjeringen foreslår å opprette en ordning i regi avSFT med salg av klimakvoter til privatpersoner ogbedrifter. D e t t e m e d l e m vil peke på at det alle-rede finnes en rekke aktører, både miljøorganisasjo-ner og private firma, som driver med salg av klimak-voter. Flere er bekymret for hvordan de skal kunnefortsette sin virksomhet når Regjeringen satser tungtpå dette markedet.

D e t t e m e d l e m vil peke på at den naturligeløsningen ville være å la de ulike aktørene bidra til etmangfold av tjenester, og at staten begrenser sin rolletil å sørge for nødvendig kvalitetssikring med denhensikt å ivareta forbrukernes interesser og å bidra tileffektive klimatiltak. D e t t e m e d l e m går på dennebakgrunn imot Regjeringens forslag.

15.6.3 Post 76 RefusjonsordningerSAMANDRAG

Utbetalingene de seneste årene har vist at det ikkeer behov for mer enn 50 mill. kroner til ordningenmed refusjon av avgift på HFK og PFK. Posten haren totalbevilgning på 54 mill. kroner i 2008. På denne

Kap. Post Formål Kroner1441 Statens forurensningstilsyn

22 (NY) Statlig ordning for sletting av klimakvoter, bevilges med .................... 11 000"

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 225

bakgrunn foreslås bevilgningen på kap. 1441 post 76redusert med 4 mill kroner.



15.7 Kap. 4441 Statens forurensningstilsyn15.7.1 Post 2 (Ny) Inntekter, statlig ordning for

sletting av klimakvoterSAMANDRAG

Under kap. 4441 Statens forurensningstilsynforeslås det opprettet en ny post 2 Inntekter, statligordning for sletting av klimakvoter med en bevilg-ning på 6,2 mill. kroner, jf. omtale under kap. 1441,post 22 (NY) Statlig ordning for sletting av klimak-voter.

Statens forurensningstilsyn (SFT) har utredet enstatlig ordning for sletting av klimakvoter på oppdragfra Miljøverndepartementet. Hensikten er å gi publi-kum anledning til å slette FN-godkjente klimakvoterpå en enkel måte.

SFT skal kjøpe et antall kvoter, legge på et admi-nistrativt påslag og deretter selge (og slette) kvotene.Det anslås at SFT kommer til å selge kvoter til enverdi av 5,6 mill. koner i 2008. Kvotene skal selgesmed et påslag som skal dekke administrative kostna-der inkludert investeringskostnadene. Det er budsjet-tert med 0,5 mill. kroner i driftsutgifter og 1,3 mill.kroner i investeringskostnader. Det vil være nødven-dig med et påslag på om lag 18 kroner pr. slettedekvote for å dekke utgiftene forbundet med etableringog drift av ordningen i 2008. Det er da lagt til grunnat etableringskostnader på 1,3 mill. kroner dekkes innover 10 år. Inntekter fra kvotesalget anslås på dennebakgrunn til 6,2 mill. kroner.

Påslaget på om lag 18 kroner er omtrent i sammestørrelsesorden som påslaget til øvrige aktører somtilbyr sletting av klimakvoter. Satsen kan justeres nåren har fått erfaring med hvor mange kvoter som fak-tisk slettes, slik at påslaget blir tilpasset SFTs kostna-der knyttet til etablering og drift av ordningen.

Det foreslås en bevilgning på 6,2 mill. kroner påkap. 4441 post 2.



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t viser til sin merknad under kap.1441 post 22 og foreslår å fjerne denne inntektspos-ten. D i s s e m e d l e m m e r går imot Regjeringensforslag.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e visertil at d i s s e m e d l e m m e r går imot opprettelsen avpost 22 og bevilgningene på denne posten under kap.1441. D i s s e m e d l e m m e r går derfor imot oppret-telsen av post 2 under kap. 4441.



K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser tilat Regjeringen foreslår å opprette en ordning i regi avSFT med salg av klimakvoter til privatpersoner ogbedrifter. D e t t e m e d l e m vil peke på at det alle-rede finnes en rekke aktører, både miljøorganisasjo-ner og private firma, som driver med salg av klimak-voter. Flere er bekymret for hvordan de skal kunnefortsette sin virksomhet når Regjeringen satser tungtpå dette markedet.

D e t t e m e d l e m vil peke på at den naturligeløsningen ville være å la de ulike aktørene bidra til etmangfold av tjenester, og at staten begrenser sin rolletil å sørge for nødvendig kvalitetssikring med denhensikt å ivareta forbrukernes interesser og å bidra tileffektive klimatiltak. D e t t e m e d l e m går på dennebakgrunn imot Regjeringens forslag.

15.7.2 Post 4 GebyrerSAMANDRAG

Det foreslås å øke satsene for de ulike gebyreneknyttet til SFTs forvaltning av kvotesystemet. Gebyr-satsene har i tidligere år vært satt så lavt at det i prak-sis har vært slik at gebyrinntektene har vært lavereenn utgiftene knyttet til SFTs forvaltning av kvote-systemet. Dette foreslås korrigert ved en gebyrøk-ning som medfører at inntektene øker mer enn utgif-tene. Posten foreslås økt med 7,6 mill. kroner, jf.omtale under kap. 1441 post 1.



Kap. Post Formål Kroner4441 Statens forurensningstilsyn

2 (NY) Inntekter statlig ord-ning for sletting av klima-kvoter, bevilges med ........ 41 000"

226 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

15.7.3 Post 6 (Ny) Gebyrer, fylkenes miljøvernavdelinger

SAMANDRAG

Fra 1. januar 2007 har Fylkesmannen, på lik linjemed Statens forurensningstilsyn, anledning til åkreve inn gebyrer for arbeid med tillatelser og kon-troller etter forurensningsloven, jf. forskrift ombegrensning av forurensning, kapittel 39 om gebyr tilstatskassen for arbeid med tillatelser og kontroll etterforurensningsloven. Statens forurensningstilsyn skalstå for innkreving av gebyrene. Under kap. 4441 Sta-tens forurensningstilsyn foreslås det opprettet en nypost 6 Gebyrer, fylkesmannens miljøvernavdelinger,med en bevilgning på 12 mill. kroner.



16. FORNYINGS- OG ADMINISTRASJONS-DEPARTEMENTET

16.1 Kap. 1500 Fornyings- og administrasjons-departementet


Omdisponeringer til Direktoratet for forvaltning og IKT

Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) bleetablert 1. januar 2008, og det vil i løpet av 2008 blioverført ressurser og ansatte fra Fornyings- og admi-nistrasjonsdepartementet til DIFI. Stortinget ga i for-bindelse med behandlingen av St.prp. nr. 39 (2007–2008) Om endringar i statsbudsjettet for 2008 i sam-band med etterbetaling av pensjon og renter til stats-arbeidarar mv. Fornyings- og administrasjonsdepar-tementet fullmakt til å omdisponere fra bevilgnin-gene på kap. 1500 Fornyings- og administrasjonsde-partementet, postene 1 Driftsutgifter og 21 Spesielledriftsutgifter, kap. 1560 Spesielle IKT-tiltak, post 22Samordning av IKT-politikken, og kap. 1561 Interna-sjonalt IKT-samarbeid og utviklingsprogram, post 70Tilskudd til internasjonale program, til kap. 1521Direktoratet for forvaltning og IKT, postene 1 Drifts-utgifter, 21 Spesielle driftsutgifter og 22 Min Side.

I St.prp. nr. 39 (2007–2008) går det frem at det iforbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2008 villebli lagt frem forslag om bevilgningsendringer, og atdisse endringene ikke skulle medføre økning ellerreduksjon i de samlede bevilgningene på Fornyings-og administrasjonsdepartementets område. Til-sammen er det omdisponert 24,7 mill. kroner til DIFIover kap. 1521 postene 1 og 21. Det tas sikte på ålegge frem eventuelle ytterligere forslag om justerin-

ger av bevilgningene i forbindelse med bevilgnings-endringer høsten 2008.

Det er omdisponert 11,6 mill. kroner fra kap.1500 post 1 til kap. 1521 post 1, og det foreslås end-ringer av bevilgningene på postene i tråd med dette.Omdisponeringen gjelder blant annet lønns og drifts-kostnader for 18 årsverk i DIFI.

Det vises også til omtale under kap. 1521 post 1.




Omdisponering til KonkurransetilsynetDet foreslås at bevilgningen på kap. 1500 post 21

reduseres med 4,4 mill. kroner mot en tilsvarendeøkning av bevilgningen på kap. 1550 Konkurransetil-synet, post 1 Driftsutgifter. Omdisponeringen erknyttet til Konkurransetilsynets gjennomføring avprosjekt for styrking av håndhevingen av konkurran-seloven og bekjempelsen av konkurransekriminali-tet. Det vises også til omtale under kap. 1550 post 1.

Omdisponering til Direktoratet for forvaltning og IKT

Det vises til omtale av omdisponeringer til Direk-toratet for forvaltning og IKT (DIFI) under kap. 1500Fornyings- og administrasjonsdepartementet, post 1Driftsutgifter. Det er omdisponert 1,8 mill. kroner frakap. 1500 post 21 til kap. 1521 Direktoratet for for-valtning og IKT post 1 Driftsutgifter, og det foreslåsendringer av bevilgningene på postene i tråd meddette. Omdisponeringen er knyttet til overføring avansvaret for forvaltningsdatabasen og Europakompe-tanse fra Fornyings- og administrasjonsdepartemen-tet til DIFI, jf. også omtale under kap. 1521 post 1.

Til sammen medfører forslagene en reduksjon avbevilgningen på posten med 6,2 mill. kroner.



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gV e n s t r e viser til at tilgang på arbeidskraft nå erblitt en hovedutfordring for både bedrifter og offent-lig sektor i Norge. Derfor trenger vi et mer fleksibeltarbeidsliv. D i s s e m e d l e m m e r ønsker en arbeids-lovgivning som balanserer bedriftenes behov forraske omstillinger med arbeidstagernes behov til for-utsigbarhet og trygghet. Det bør i større grad åpnes

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 227

for at arbeidstagere etter avtale med arbeidsgiver kanarbeide mer i deler av året, mot at dette kan tas ut somlenger ferie andre deler av året. Adgangen til time-kontoordninger og gjennomsnittsberegning avarbeidstid bør utvides. Disse løsningene er langt mermålrettet og fremtidsrettet enn Regjeringens bruk av20 mill. kroner til forsøk med 6 timers arbeidsdag,noe d i s s e m e d l e m m e r ikke støtter.

D i s s e m e d l e m m e r foreslår på denne bak-grunn å redusere bevilgningen med 12 mill. kroner,som er den delen av midlene som foreløpig ikke erbrukt eller bundet opp.



16.2 Kap. 1521 Direktoratet for forvaltning og IKT


Det vises til omtale av omdisponeringer til Direk-toratet for forvaltning og IKT (DIFI) under kap. 1500Fornyings- og administrasjonsdepartementet, post 1Driftsutgifter. Det er omdisponert til sammen 14,7mill. kroner til kap. 1521 post 1. Av dette beløpet er11,6 mill. kroner fra kap. 1500 post 1, 1,8 mill. kronerfra kap. 1500, post 21 Spesielle driftsutgifter og 1,4mill. kroner fra kap. 1560 Spesielle IKT-tiltak, post22 Samordning av IKT-politikken. Det foreslås end-ringer av bevilgningene på postene i tråd med dette.Omdisponeringene gjelder blant annet lønns og drift-utgifter for 20 årsverk og overføring av ansvaret forforvaltningsdatabasen og Europakompetanse tilDIFI. Det vises også til omtale under kap. 1500 post21 og kap. 1560 post 22.



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e o g V e n s t r e viser til at

Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre var imot Regje-ringens forslag om å innlemme Statskonsult AS i enny interimsorganisasjon for et nytt statlig forvalt-ningsorgan, som senere ble til Direktoratet for for-valtning og IKT. D i s s e m e d l e m m e r foreslo der-for i forbindelse med statsbudsjettet for 2008 at detgamle Statskonsult burde skilles ut fra det nye direk-toratet og selges til en antatt pris av 40 mill. kroner.D i s s e m e d l e m m e r mener fortsatt at dette er enfornuftig løsning.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t viser til at d i s s e m e d l e m m e rgikk imot å tilføre 20 mill. statlige kroner i styrketegenkapital til Statskonsult i Innst. S. nr. 78 (2006–2007) om endringer på statsbudsjettet 2006 underFornyings- og administrasjonsdepartementet.D i s s e m e d l e m m e r mener at en betydelig del avStatskonsults virksomhet omfatter oppgaver somstatlige virksomheter ikke selv trenger å utføre. Detteer oppgaver som private virksomheter har bedre for-utsetninger for å utføre på en hensiktsmessig måte ogtil lavere kostnader enn om staten selv skal stå for tje-nesteproduksjonen. Mange private kompetansemil-jøer er større enn tilsvarende offentlige, og er i enkontinuerlig konkurransesituasjon som medfører for-bedringer i kvalitet og kostnader. D i s s e m e d l e m -m e r mener at en privatisering vil tydeliggjøre bestil-lerrollen samt konkurranseeksponere tjenester som ergodt egnet til dette.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gV e n s t r e fremmer følgende forslag:



Det vises til omtale av omdisponeringer til Direk-toratet for forvaltning og IKT (DIFI) under kap. 1500Fornyings- og administrasjonsdepartementet, post 1Driftsutgifter. Det er omdisponert til sammen 10 mill.kroner til kap. 1521 post 21. Av dette beløpet er 8mill. kroner fra kap. 1560 Spesielle IKT-tiltak, post22 Samordning av IKT-politikken og 2 mill. kronerfra kap. 1561 Internasjonalt IKT-samarbeid og utvik-

Kap. Post Formål Kroner1500 Fornyings- og adminis-

trasjonsdepartementet21 Spesielle driftsutgifter,

kan overføres, nedsettes med ............................... 18 150 000fra kr 111 867 000 til kr 93 717 000"

Kap. Post Formål Kroner1521 Direktoratet for forvalt-

ning og IKT1 Driftsutgifter, nedsettes

med .............................. 25 264 000fra kr 90 660 000 til kr 65 396 000"

228 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

lingsprogram, post 70 Tilskudd til internasjonale pro-gram. Det foreslås endringer av bevilgningene påpostene i tråd med dette. Omdisponeringene gjelderDIFIs ansvar for åpne IT-standarder, samordning avoffentlig IKT, samt ansvar for et pilotprosjekt omelektronisk handel i EUs rammeprogram for konkur-ranseevne og innovasjon (CIP). Det vises også tilomtale under kap. 1560 post 22 og kap. 1561 post 70.



16.3 Kap. 4521 Direktoratet for forvaltning og IKT

16.3.1 Post 3 (Ny) Diverse inntekterDirektoratet for forvaltning og IKT (DIFI) er pro-

sjektkoordinator for EU-prosjektet Pan-EuropeanPublic Procurement Online (PEPPOL). Prosjektko-ordineringen medfører at DIFI skal fordele og refun-dere midler som deltakerlandene har anvendt til pro-sjektdeltakelsen. PEPPOL har et samlet budsjett på9,8 mill. _. DIFIs utgifter til administrasjon mv. avprosjektet skal refunderes fra PEPPOLs budsjett oger for 2008 beregnet til inntil 4 mill. kroner.

Refusjonen fra PEPPOLs budsjett må regnskaps-føres som inntekt i DIFI. For å kunne benytte inntek-tene fra PEPPOL vil DIFI ha behov for å kunne over-skride bevilgningen over kap. 1521 post 21, mot til-svarende inntektsført refusjon, jf. forslag til romer-tallsvedtak. For å lette kontroll og regnskapsføring avinntekten fra PEPPOL foreslår det at det opprettes enny post 3 Diverse inntekter for regnskapsføringen avdisse refusjonene.


K o m i t e e n sluttar seg til forslaget frå Regje-ringa, jf. forslag til vedtak II. 4 under Kapittel 21 Til-råding frå komiteen.

16.4 Kap. 1522 Departementenes Servicesenter16.4.1 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og

vedlikehold, kan overføresSAMANDRAG

I forbindelse med etablering av sentral IKT-driftfor 13 departementer har Departementenes Service-senter (DSS) igangsatt arbeid for å fastsette og sikrenødvendig sikkerhet i departementenes usikrede nett(Dep.nett U). I denne forbindelse er det avdekket sår-barheter i de nettverkene som DSS har ansvaret for.Det er gjennomført en del umiddelbare investeringeri tekniske sikringstiltak i nettverket for å redusererisikoen. For å etablere et tilfredsstillende sikkerhets-nivå på permanent basis er det imidlertid behov for

ytterligere investeringer i tekniske sikringstiltak inettverket, primært analyse-/varslingsverktøy, samtstyringsverktøy.

Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningenpå posten økes med 8 mill. kroner til 48,3 mill. kro-ner.



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t ønsker økt konkurranse innenoffentlig sektor, og viser til Fremskrittspartiets poli-tikk knyttet til konkurranseutsetting, stykkpris ogutfordringsrett. D i s s e m e d l e m m e r vil påpeke atlikebehandling av offentlige og private virksomheterer en forutsetning for fri konkurranse. D i s s e m e d -l e m m e r vil i den forbindelse vise til sine merknaderog forslag i Innst. S. nr. 71 (2007–2008) til Dokumentnr. 8:84 (2006–2007), samt forslag i Budsjett-innst.S. nr. 5 (2007–2008) om selvkostpris for DSS' tjenes-ter, for å oppnå konkurransemessig likebehandlingav statlige og private aktører.

16.5 Kap. 1541 Pensjoner av statskassen16.5.1 Post 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgningSAMANDRAG

Bevilgningen på posten skal dekke utbetalingerfor visse grupper som ikke har opptjente pensjonsret-tigheter i Statens Pensjonskasse. På grunnlag av opp-daterte anslag foreslås det at bevilgningen reduseresmed 2,3 mill. kroner til 21,5 mill. kroner.



16.6 Kap. 1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse16.6.1 Post 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning,

og post 70 For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse, overslagsbevilgning

SAMANDRAG

Bevilgningene på postene foreslås redusert medtil sammen 347 mill. kroner. Post 1 foreslås redusertmed 341 mill. kroner til 8 537 mill. kroner, mens post70 foreslås redusert med 6 mill. kroner til 98 mill.kroner.

Premieinntektene i Statens Pensjonskasse (SPK)anslås å bli 166 mill. kroner høyere enn det som erlagt til grunn i saldert budsjett 2008. Dette medføreren tilsvarende reduksjon av tilskuddet. Av beløpet på166 mill. kroner er 54 mill. kroner knyttet til at det i

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 229

St.prp. nr. 1 (2007–2008) er uteglemt premieinntek-ter for de kundegruppene i SPK som kun betalermedlemsinnskudd.

Utbetalingene til AFP anslås å bli 231 mill. kro-ner lavere enn forutsatt. Anslaget er endret blantannet på bakgrunn av oppdaterte regnskapstall for2007.

Anslaget for ordinære pensjonsutbetalinger eroppjustert med 34 mill. kroner. I utgangspunktet eranslaget redusert med 166 mill. kroner, blant annetsom følge av oppdaterte regnskapstall for 2007 og atdet er korrigert for nettoeffekten av trygdeoppgjøretfor 2007. SPK har imidlertid avdekket at om lag2 900 personer med oppsatte pensjonsrettigheter ikkehar fått utbetalt den alders- eller uførepensjon som dekan ha krav på etter at samordning med folketrygdener foretatt. Manglende utbetaling av pensjon er nær-mere omtalt nedenfor.

Den samlede kostnaden knyttet til etterbetalingav pensjon og renter til statsarbeidere er anslått til234 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008) Forny-ings- og administrasjonsdepartementet og St.prp. nr.39 (2007–2008) Om endringar i statsbudsjettet for2008 i samband med etterbetaling av pensjon og ren-ter til statsarbeidarar mv. De samlede kostnadene blirfordelt på budsjettene for 2007, 2008 og 2009. For2008 er det bevilget til sammen 159 mill. kroner tilformålet. Et oppdatert anslag viser at 161 mill. kronervil komme til utbetaling i 2008, og det er derforbehov for å øke bevilgningen på post 1 med 2 mill.kroner i 2008. Denne endringen er hensyntatt i ansla-get for det samlede bevilgningsbehovet på post 1. Detvises også til nærmere omtale av oppfølgingen avStortingets vedtak om etterbetaling av pensjon ogrenter til statsarbeidere nedenfor.

Øvrige nettoendringer på post 1 medfører enøkning av anslaget med 16 mill. kroner. Det vises tilproposisjonen for nærmere omtale.



16.6.2 Post 22 Sluttoppgjør, overslagsbevilgningSAMANDRAG

Bevilgningen på posten gjelder sluttoppgjør forMesta AS, som meldte seg ut av Statens Pensjons-kasse med virkning fra 1. januar 2008. I saldert bud-sjett 2008 er bevilgningen 545 mill. kroner, og det erunderstreket at bevilgningen for sluttoppgjøret erforeløpig og meget usikker, blant annet fordi gjen-nomføring av det endelige oppgjøret tar tid.

Det anslås nå at sluttoppgjøret for Mesta AS vilmedføre en total utbetaling på om lag 900 mill. kro-

ner. Dette anslaget er 355 mill. kroner høyere ennanslaget som lå til grunn for saldert budsjett 2008.

Endringen knytter seg til at anslaget som lå tilgrunn for saldert budsjett 2008 var basert på det for-sikringstekniske oppgjøret for Mesta AS i 2005,mens det forsikringstekniske oppgjøret for 2006innebærer en økning av utbetalingen på 100 mill.kroner i forhold til tidligere anslag. Videre er det nåtatt hensyn til estimert sluttoppgjørseffekt av frigjortAFP-reserve med i overkant av netto 250 mill. kro-ner. På tidspunktet for budsjettering av 2008-budsjet-tet forelå det ikke et anslag for denne delen av slutt-oppgjørsberegningen. Sluttoppgjørseffekt av frigjortAFP-reserve inngikk derfor ikke i anslaget som lå tilgrunn for saldert budsjett 2008. Det understrekes atdet også er usikkerhet knyttet til det nye anslaget forsluttoppgjøret.

Det endelige sluttoppgjøret for Mesta AS vil blifastsatt på bakgrunn av det forsikringstekniske slutt-oppgjøret for 2007, som vil foreligge nærmere 1. juni2008. Et endelig godkjent sluttoppgjør vil trolig førstforeligge høsten 2008, og det tas derfor sikte på ålegge frem forslag om eventuelle ytterligere justerin-ger av bevilgningen til sluttoppgjøret ifm. bevilg-ningsendringer i høstsesjonen 2008.




16.7 Kap. 1544 Boliglån til statsansatte16.7.1 Post 90 Lån, overslagsbevilgningSAMANDRAG

Den avtalefestede boliglånsordningen for stats-ansatte administreres av Statens Pensjonskasse, ogbevilgningen på posten er en nettobevilgning. Ansla-get for netto utbetalinger er økt blant annet på bak-grunn av at antall utbetalte lån pr. uke i 2008 ser ut tilå bli høyere enn forutsatt ved budsjetteringstidspunk-tet for St.prp. nr. 1 (2007–2008). Økningen i samletutlånsvolum oppveies i noen grad av at gjennomsnitt-lig utestående beløp pr. innløste lån har økt. På dennebakgrunn foreslås det å øke bevilgningen på postenmed 400 mill. kroner til 1 700 mill. kroner. Det visesogså til omtale under kap. 5607 Renter av boliglåns-ordningen for statsansatte, post 80 Renter.



230 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

16.8 Kap. 5607 Renter av boliglånsordningen for statsansatte


Posten har direkte sammenheng med kap. 1544Boliglån til statsansatte, post 90 Lån. Økningen avbevilgningsbehovet på kap. 1544 post 90 fører til enøkning av renteinntektene på kap. 5607 post 80. Deter forutsatt en rente på 5,25 pst. for januar og februar,5,5 pst. for mars og april og 5,75 pst. fra mai 2008. ISt.prp. nr. 1 (2007–2008) var det forutsatt en rente-sats på 4,75 pst. i hele 2008, som var siste kjente ren-tesats på budsjetteringstidspunktet.

Bevilgningen foreslås økt med 180 mill. kronertil 952 mill. kroner.



16.9 Kap. 1546 Yrkesskadeforsikring16.9.1 Post 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgningSAMANDRAG

Bevilgningen på posten dekker utgiftene tilyrkesskadeutbetalinger, samt Statens Pensjonskasseskostnader ved administrering av yrkesskadeordnin-gen. Det er foretatt en oppdatert beregning av bevilg-ningsbehovet basert på faktiske erstatningsutbetalin-ger i 2007, korrigert for forventet vekst i utbetalin-gene som følge av at nye skadeårganger kommer til.Videre er det tatt hensyn til endelig beregnet avgift tilNAV som skal betales i 2008.

Bevilgningen foreslås økt med 4 mill. kroner til89 mill. kroner.



16.10 Kap. 4546 Yrkesskadeforsikring16.10.1 Post 1 PremieinntekterSAMANDRAG

Bevilgningen på posten gjelder innbetaling avyrkesskadeforsikringspremie fra alle arbeidsgiveresom er omfattet av ordningen. På grunnlag av et nyttanslag basert på premiegrunnlaget for 2007, korrigertfor effekten av nye premiesatser for 2008, foreslåsdet å øke bevilgningen på posten med 11 mill. kronertil 127 mill. kroner.



16.11 Kap. 1547 Gruppelivsforsikring16.11.1 Post 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgningSAMANDRAG

Bevilgningen på posten dekker erstatningsutbe-talinger og kostnadene til Statens Pensjonskasse vedå administrere gruppelivsordningen. På bakgrunn avoppdaterte anslag foreslås det å øke bevilgningen påposten med 3 mill. kroner til 87 mill. kroner.



16.12 Kap. 4547 Gruppelivsforsikring16.12.1 Post 1 PremieinntekterSAMANDRAG

Bevilgningen på posten gjelder premiebetalingfra de virksomhetene som betaler gruppelivspremiedirekte til Statens Pensjonskasse. På bakgrunn av etoppdatert anslag for premiegrunnlaget for 2007, kor-rigert for effekten av nye premiesatser i 2008, fore-slås det å øke bevilgningen på posten med 4 mill. kro-ner til 47 mill. kroner.



16.13 Kap. 2470 Statens Pensjonskasse16.13.1 Post 24 DriftsresultatSAMANDRAG

Bevilgningen på posten gjelder driftsresultatet iforvaltningsbedriften Statens Pensjonskasse (SPK).Driftsresultatkravet foreslås økt med 16,8 mill. kro-ner til 35,7 mill. kroner.

Økningen av resultatkravet er knyttet til tre end-ringer på underpostnivå på post 24. Underpost 24.3Avskrivninger reduseres med 22,5 mill. kroner, knyt-tet til at sluttførte aktiveringer i 2007 ble lavere enntidligere forutsatt. Denne endringen medfører en til-svarende reduksjon av bevilgningen på kap. 5491Avskriving på statens kapital i statens forretnings-drift, post 30 Avskrivinger.

Videre er underpost 24.4 Renter av statens kapitaløkt med 0,3 mill. kroner, på grunn av økte renter påstatens kapital. Dette medfører en tilsvarende økningav bevilgningen på kap. 5603 Renter av statens kapi-

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 231

tal i statens forretningsdrift, post 80 Renter av statensfaste kapital.

Videre er underpost 24.5 Til investeringsformåløkt med 5,4 mill. kroner. Endringen er knyttet til øktgrad av egenfinansiering av investeringer i system-teknisk design og oppstart av implementering avIKT-tekniske endringer, som følge av innføring av nyalderspensjon i Folketrygden. Endringen medførertilsvarende økninger over kap. 2470, post 45 Størreutstyrsanskaffelser og vedlikehold og kap. 5470 Sta-tens Pensjonskasse, post 30 Avsetning til investe-ringsformål.

Det vises også til omtale under kap. 2470 post 45og kap. 5470 post 30.




SAMANDRAG

Bevilgningen foreslås økt med 5,4 mill. kronerknyttet til økt grad av egenfinansiering av investerin-ger i forbindelse med oppfølging av ny alderspensjoni Folketrygden. Det vises også til omtale under kap.2470 post 24 og kap. 5470 Statens Pensjonskasse,post 30 Avsetning til investeringsformål.



16.14 Kap. 5470 Statens Pensjonskasse16.14.1 Post 30 Avsetning til investeringsformålSAMANDRAG

Posten er motposten til kap. 2470 Statens Pen-sjonskasse, underpost 24.5 Til investeringsformål.Det foreslås å øke bevilgningen med 5,4 mill. kroner,jf. omtale under kap. 2470 Statens Pensjonskasse,postene 24 Driftsresultat og 45 Større utstyrsanskaf-felser og vedlikehold.



16.15 Kap. 1550 Konkurransetilsynet16.15.1 Post 1 DriftsutgifterSAMANDRAG

Styrking av KonkurransetilsynetDet foreslås at bevilgningen på kap. 1550 post 1

økes med 4,4 mill. kroner mot en tilsvarende reduk-sjon av bevilgningen på kap. 1500 Fornyings- ogadministrasjonsdepartementet, post 1 Driftsutgifter.Midlene skal benyttes til å styrke Konkurransetilsy-nets etterforskningskompetanse og til investeringer imoderne IT-utstyr og programvare som benyttes vedetterforskning av økonomisk kriminalitet. Videreskal midlene benyttes til kompetanseutvikling påbruk av teknologi i etterforskning og etterforsknings-metoder mer generelt. Det skal også gjennomføresutredninger om hvordan økonomiske analysemeto-der kan tas i bruk for å avdekke karteller, særliginnenfor store leveranser til offentlig sektor. Det vilogså bli gjennomført en vurdering av mulige lovend-ringer for å styrke håndhevingen av konkurranselo-ven. Det vises også til omtale under kap. 1500 post 1.

RammeoverføringEndringer i markedsordningen for melk trådte i

kraft 1. juli 2007 og ordningen med etterregning iprisutjevningsordningen for melk er avviklet. Dettehar frigjort ressurser i Statens landbruksforvaltning.Samtidig vil Konkurransetilsynet måtte forsterke sinovervåking og oppfølging av konkurranseforholdenei meierimarkedet. Det foreslås i denne forbindelse åøke bevilgningen på kap. 1550 post 1 med 1,5 mill.kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningenpå Landbruks- og matdepartementets kap. 1143 Sta-tens landbruksforvaltning, post 1 Driftsutgifter.

Til sammen foreslås det en økning av bevilgnin-gen på posten med 5,9 mill. kroner.



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gK r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser til at Regjeringenhar stilt seg negativ til å utvide den alminnelige straf-ferammen for overtredelse av konkurranseloven § 10til fengsel i inntil 6 år, og mener dette er nok eteksempel på at Regjeringen ikke viser handlekraftnår det gjelder å styrke konkurranseregelverket.

D i s s e m e d l e m m e r viser videre til at Regje-ringen gjennom endringene i konkurranseloven § 21har senket terskelen for å overkjøre Konkurransetil-synet på politisk grunnlag, og er kritiske til dette.

232 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

D i s s e m e d l e m m e r er videre bekymret forkonkurranseforholdene knyttet til offentlige anskaf-felser. Riksrevisjonen påpekte i sammendraget tilDokument nr. 1 (2007–2008) at det er et gjennomgå-ende trekk at det er "Mange brudd på anskaffelsesre-gelverket." Medieoppslag den siste tiden viser atflere av Regjeringens statsråder har vært direkteinvolvert i anskaffelser som er tvilsomme i forhold tilflere av bestemmelsene i Lov om offentlige anskaf-felser. D i s s e m e d l e m m e r mener det gir en sværtnegativ signaleffekt ut mot resten av offentlig sektorat Regjeringen bryter regelverket i et slikt omfang.Nesten ingen av Regjeringens overtredelser avanskaffelsesregelverket er klaget inn, og det er grunntil sterk bekymring for håndhevelsen av regelverket.D i s s e m e d l e m m e r viser til Dokument nr. 8:123(2007–2008) Representantforslag fra Høyre om etstyrket tilsyn med offentlige anskaffelser.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e visertil at det foreslås å øke bevilgningen til Konkurranse-tilsynet med 4,4 mill. kroner mot en tilsvarendereduksjon av bevilgningen på kap. 1500 Fornyings-og administrasjonsdepartementet, post 1 driftsutgif-ter. Midlene skal benyttes til å styrke Konkurransetil-synets prosjekt for styrking av håndhevingen av kon-kurranseloven og bekjempelse konkurransekrimina-litet. D i s s e m e d l e m m e r viser videre til at det vilbli gjennomført en vurdering av mulige lovendringerfor å styrke håndhevingen av konkurranseloven.

D i s s e m e d l e m m e r mener at Konkurransetil-synets mulighet for å håndheve konkurranselovensbestemmelser og KOFAs mulighet til å følge oppanskaffelsesregelverket må styrkes, og fremmer der-for forslag om å styrke Konkurransetilsynet med 5mill. kroner og KOFA med 3 mill. kroner.



M e d l e m e n e i k o m i t e e n f r å H ø g r e ,K r i s t e l e g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e viser til atRegjeringa aukar overføringane til Konkurransetilsy-net for å styrka kampen mot kartellverksemd og pris-samarbeid, og at det vert vurdert moglege lovendrin-gar for å styrka handhevinga av konkurranselova.

D e s s e m e d l e m e n e stør dette, men meiner atdette ikkje er tilstrekkelig om ein verkeleg skal fågjort noko med denne mest alvorlige forma for kon-kurransekriminalitet som råkar mindre verksemderog vanlige forbrukarar hardt. D e s s e m e d l e m e n eviser til Dokument nr. 8:87 (2007–2008) fra KristeligFolkeparti og Innst. S. nr. 258 (2007–2008) og stre-kar under behovet for fengselsstraff som sanksjons-middel for denne forma for kriminalitet i kombina-sjon med ei best mogleg lempingsordning.

D e s s e m e d l e m e n e fremmar på denne bak-grunn følgjande forslag:

"Stortinget ber Regjeringa foreta ein gjennom-gang av dagens ordning for lemping i konkurranse-lova med sikte på ein meir effektiv regel."

"Stortinget ber Regjeringa fremma forslag om atden alminnelige strafferamma for brot på konkurran-selova § 10 om konkurransebegrensande avtalar mel-lom føretak vert endra til fengsel inntil 6 år."

D e s s e m e d l e m e n e viser til at Regjeringaaukar løyvinga til overvaking og oppfølging av kon-kurransen i meierimarknaden. D e s s e m e d l e -m e n e stør dette, og ber Regjeringa følgja nøye medfor å sikra at god konkurranse i denne marknaden derdet er eit asymmetrisk styrketilhøve mellomaktørane.

D e s s e m e d l e m e n e fremmer på denne bak-grunn følgjande forslag:

"Stortinget ber Regjeringa koma med avbøtandetiltak om det vert avdekka utilbørleg utnytting avmarknadsmakt eller andre høve som kan svekkjakonkurransen på meierimarknaden."

M e d l e m e n i k o m i t e e n f r å K r i s t e l e gF o l k e p a r t i fremmar følgjande forslag:

"Stortinget ber Regjeringa sørgja for at Konkur-ransetilsynet får ansvaret for etterkontroll avaktørane i meierimarknaden."

16.16 Kap. 1560 Spesielle IKT-tiltak16.16.1 Post 22 Samordning av IKT-politikken,


Det vises til omtale av omdisponeringer til Direk-toratet for forvaltning og IKT (DIFI) under kap. 1500Fornyings- og administrasjonsdepartementet, post 1Driftsutgifter. Det er omdisponert 1,4 mill. kroner frakap. 1560 post 22 til kap. 1521 Direktoratet for for-

Kap. Post Formål Kroner1550 Konkurransetilsynet


Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 233

valtning og IKT, post 1 Driftsutgifter. Omdisponerin-gen gjelder lønns og driftskostnader for to årsverk.Videre er det omdisponert 8 mill. kroner fra kap.1560 post 22 til kap. 1521 Direktoratet for forvalt-ning og IKT, post 21 Spesielle driftsutgifter. Denneomdisponeringen gjelder DIFIs arbeid med åpne IT-standarder og samordning av offentlig IKT. Det fore-slås endringer av bevilgningene på postene i tråd meddette. Det vises også til omtale under kap. 1521 pos-tene 1 og 21.

Til sammen foreslås bevilgningen redusert med9,4 mill. kroner.



16.17 Kap. 1561 Internasjonalt IKT-samarbeid og utviklingsprogram

16.17.1 Post 70 Tilskudd til internasjonale program, kan overføres

SAMANDRAG

Det vises til omtale av omdisponeringer til Direk-toratet for forvaltning og IKT (DIFI) under kap. 1500Fornyings- og administrasjonsdepartementet, post 1Driftsutgifter. Det er omdisponert 2 mill. kroner frakap. 1561 post 70 til kap. 1521 Direktoratet for for-valtning og IKT, post 21 Spesielle driftsutgifter, ogdet foreslås endringer av bevilgningene på postene itråd med dette. Omdisponeringen gjelder DIFIsansvar for et pilotprosjekt om elektronisk handel iEUs rammeprogram for konkurranseevne og innova-sjon (CIP). Det vises også til omtale under kap. 1521post 21.



16.18 Kap. 1580 Byggeprosjekt utenfor husleie-ordningen

16.18.1 Post 31 Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres

SAMANDRAG

Statsbygg har satt i gang prosjektering av rehabi-literingen av sentrumsbygningene ved Universitetet iOslo, jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008) Kunnskapsdepar-tementet. Målet er å være ferdig med rehabiliteringav Aulaen til universitetets 200-årsjubileum i 2011.Domus Media (Aulaen og Vestfløyen), samt Profes-sorboligen skal totalrenoveres. Prosjektet omfatterogså fasader, tak og refundamentering for DomusBibliotheca og Gymnastikkbygningen, samt fasaderog tak for Domus Academica.

Regjeringen vil gjennomføre en total rehabilite-ring av sentrumsbygningene. Av hensyn til god pro-sjektstyring vil rehabiliteringen bli gjennomført i tofaser. Fase 1 omfatter istandsetting av Domus Media(Aulaen og Vestfløyen). For fase 1 foreslås det enkostnadsramme på 480 mill. kroner (prisnivå pr.15. mars 2008). Det er ikke utstyrsbevilgning knyttettil prosjektet. Det foreslås at bevilgningen på kap.1580 post 31 økes med 15 mill. kroner til igangset-ting av fase 1 av prosjektet.

Fase 2 omfatter de resterende arbeidene. Regje-ringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag tilkostnadsramme for fase 2 så snart grunnlaget fordette er til stede.



16.18.2 Post 33 Videreføring av byggeprosjekt, kan overføres

SAMANDRAG

Forslag om økning av bevilgningen til ProsjektNytt Operahus er fremmet i egen proposisjon, jf.St.prp. nr. 53 (2007-2008) Om endringar i statsbud-sjettet 2008 - Nytt operahus.

Universitetet i Bergen, StudentsenteretStudentsenteret ved Universitetet i Bergen ble

sluttbevilget i sin helhet i 2007, jf. St.prp. nr. 6(2007–2008) Om endringer i statsbudsjettet for 2007under Fornyings- og administrasjonsdepartementetog Innst. S. nr. 81 (2007–2008). I saldert budsjett2008 er det bevilget 9,6 mill. kroner til prosjektet. Dadet nå ikke er behov for denne bevilgningen foreslåsposten redusert med dette beløpet.




SAMANDRAG

Bevilgningen på posten er øremerket utstyr tilProsjekt Nytt Operahus. I St.prp. nr. 1 (2007–2008)Fornyings- og administrasjonsdepartementet er pos-ten påført stikkordet kan overføres. Ved en feil bleposten ikke påført det samme stikkordet i St.prp. nr.1 (2007–2008) Gul bok, og følgelig heller ikke i sal-dert budsjett 2008. Som en følge av dette kunne enbevilgning på 49,6 mill. kroner som ikke ble brukt i2007, ikke overføres til budsjettet for 2008. Det fore-slås derfor at 49,6 mill. kroner gjenbevilges i 2008.

234 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

Forslaget medfører ingen økning i de samlede kost-nadene til utstyr i Prosjekt Nytt Operahus.



16.19 Kap. 1581 Eiendommer til kongelige formål16.19.1 Post 45 Større utstyrsinnkjøp og

vedlikehold, kan overføresSAMANDRAG

Bevilgningen skal dekke større vedlikeholds- ogombyggingsarbeider av investeringsmessig karakterpå de statlige kongelige eiendommer. Det er i saldertbudsjett 2008 bevilget 38,2 mill. kroner på posten.

I St.prp. nr. 1 (2007–2008) Fornyings- og admi-nistrasjonsdepartementet fremgår det at prioritertetiltak i 2008 vil være videreføring av oppgraderingenved Oscarshall slott og rehabilitering av taket på DetKongelige Slott. Fremdriften for rehabiliteringen avtaket på Det Kongelige Slott er imidlertid forsinket,og prosjekteringsarbeidet vil pågå fram til sommeren2009. Rehabiliteringsarbeidene vil derfor trolig ikkekunne starte opp før sent i 2009 eller tidlig i 2010.

Arbeidet med rehabilitering av sidebygningenepå Oscarshall slott har en styrings- og kostnads-ramme på henholdsvis 25 mill. kroner og 27,4 mill.kroner. Rehabiliteringen av bygningsmassen vedOscarshall slott skal etter planen være ferdig i 2009.Det legges opp til å benytte den delen av bevilgnin-gen på posten som i utgangspunktet var tiltenkt arbei-det med taket på Det Kongelige Slott til å igangsetterehabiliteringen av sidebygningene ved Oscarshallslott i 2008.



16.20 Kap. 1582 Utvikling av Fornebuområdet16.20.1 Post 30 Investeringer, Fornebu, kan

overføresSAMANDRAG

Kostnadsrammen for utbygging av infrastrukturpå Fornebu var 1 780 mill. kroner i prisnivå pr. 1. juli2004, jf. St.prp. nr 1 (2005–2006) Fornyings- ogadministrasjonsdepartementet. Prosjektet finansieresbåde av staten og Oslo kommune.

Ved utgangen av 2008 vil over 80 pst. av infra-strukturen være utbygd, og prosjektet har gjennom-ført en rekalkulering og usikkerhetsanalyse for allegjenværende arbeider. Det anslås nå en sluttkostnadpå 1 250 mill. kroner, det vil si betydelig lavere ennkostnadsrammen. Den reduserte sluttkostnaden med-fører at bevilgningen på posten kan reduseres med

15,7 mill. kroner i 2008, og det foreslås endring avbevilgningen i tråd med dette.



16.21 Kap. 2445 Statsbygg16.21.1 Post 24 DriftsresultatSAMANDRAG

Bevilgningen på posten gjelder resultatkravet forforvaltningsbedriften Statsbygg. Forslag om endrin-ger på underpostnivå medfører ingen endringer avresultatkravet, men påvirker bevilgningen på andrebudsjettkapitler. I det følgende omtales enkelte for-slag om endringer på underpostnivå nærmere.

Underpost 24.2 DriftsutgifterUnderposten er økt med 24,5 mill. kroner. Øknin-

gen skyldes i hovedsak kostnader knyttet til Stats-byggs frikjøp fra en leieavtale for Falbes gate 5 iOslo. Eiendommen eies av en privat aktør. Leieavta-len inneholder krav om innvendig og utvendig vedli-kehold, samt krav om å sørge for at eiendommen er itråd med gjeldende reguleringsplan i området. Opp-graderinger skal gjennomføres innen leieavtalenutløper i 2008. Statsbygg har i januar 2008 inngått enavtale om å kjøpe seg ut av avtalen med et kontrakts-beløp på 23 mill. kroner.

Underpost 24.4 Renter av statens kapitalPosten foreslås samlet redusert med 8,36 mill.

kroner. Reduserte innbetalinger av renter som følgeav nedbetalt gjeld i 2007 utgjør 10,138 mill. kroner. Imotsatt retning trekker virkningen av økt rentesatsfor statens kapital i forvaltningsbedriftene, somutgjør 1,778 mill. kroner. Det vises også til omtaleunder kap. 5603 Renter av statens kapital i statensforretningsdrift, post 80 Renter av statens faste kapi-tal.

Underpost 24.5 Til investeringsformålPosten er økt med 40,7 mill. kroner i forbindelse

med overskridelse på prosjektet Norsk arkitekturmu-seum. Det vises til nærmere omtale under kap. 2445post 34 Videreføring av kurantprosjekter. Det visesogså til omtale under kap. 5445 Statsbygg, post 39Avsetning til investeringsformål.

Underpost 24.6 Til reguleringsfondetUttaket fra Statsbyggs reguleringsfond økes med

56,8 mill. kroner som følge av endringene på under-post 24.2 og 24.5, samt andre endringer på under-postnivå på post 24.

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 235



16.21.2 Igangsetting av ordinære byggeprosjekterK o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e viser

til at det er viktigere å forbedre byggingen av Kunn-skaps-Norge og gir støtte til flere byggprosjekterinnenfor høyere utdanning. D i s s e m e d l e m m e rmener derfor at byggingen av regjeringsbygget R6kan utsettes inntil videre.



16.21.3 Post 32 Igangsetting av kurantprosjekterK o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -

s k r i t t s p a r t i e t vil peke på at det er et stort behovfor nybygg i universitets- og høyskolesektoren. Detsiste bygget som ble gitt ordinær startbevilgning varIFI II-bygget ved UiO i Revidert nasjonalbudsjett for2005. I tillegg til at byggeprosjektene som står påventeliste for oppstart ikke blir igangsatt, meldes detom stadig behov for nybygg i sektoren. D i s s em e d l e m m e r viser til Fremskrittspartiets forslag istatsbudsjettet for 2008 om startbevilgninger til flereplanlagte bygg, samt en større vedlikeholdspott forUH-sektoren.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gK r i s t e l i g F o l k e p a r t i fremmer følgende for-slag:


K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e viservidere til at Høyre i sine alternative budsjetter for2007 og 2008 foreslo å bevilge 5 mill. kroner i start-bevilgning til nytt odontologibygg ved Universiteteti Bergen. Bygget er det høyest prioriterte på listenover byggeklare prosjekter i universitets- og høysko-lesektoren. D i s s e m e d l e m m e r vil peke på at deter et stort behov for nybygg i universitets- og høysko-lesektoren. Det siste bygget som ble gitt ordinærstartbevilgning var IFI II-bygget ved UiO i revidertbudsjett for 2005. I tillegg til at byggeprosjektenesom står på venteliste for oppstart ikke blir igangsatt,meldes det om stadig behov for nybygg i sektoren.D i s s e m e d l e m m e r mener det er en lite fornuftigprioritering fra Regjeringens side å ikke sette i gangbygging av nye bygg i universitets- og høyskolesek-toren, når det igangsettes statlige byggeprosjekterinnenfor andre sektorer og når Regjeringen satte igang bygging av et nytt bygg i regjeringskvartalet(R6) i forbindelse med budsjettet for inneværende år.

De to prosjektene som følger etter odontologi-bygget ved UiB på prioriteringslisten er patologi-bygg for sykepleierutdanningen ved Høgskolen iOslo i Pilestredet Park, og samlokalisering av Høg-skolen i Bergen. D i s s e m e d l e m m e r viser til atdepartementet har godkjent forprosjektet for samlo-kalisering av Høgskolen i Bergen (KS 2), og vilunderstreke at det er viktig med en jevn fremdrift iprosjektet. D i s s e m e d l e m m e r peker på at alle detre nevnte byggeprosjektene har fått godkjent sinekostnadsrammer, og det er gjennomført ekstern kva-litetssikring av alle tre prosjektene.

D i s s e m e d l e m m e r foreslår derfor å bevilgetil sammen 15 mill. kroner i startbevilgning for odon-tologibygget ved UiB, patologibygget ved HiO ogsamlokalisering av Høgskolen i Bergen.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til at Høgskolen i Bergen siden 1994har arbeidet for å få nybygg. Grunnen er at den nåvæ-rende bygningsmassen, som er spredd rundt på 5ulike steder i Bergen, ikke er formålstjenelig til høg-skoleformål. Dagens bygningsmasse har heller ikketilfredsstillende arbeidsmiljø for studenter og ansatte.D e t t e m e d l e m vil også gi startbevilgning til reno-vering av patologibygget ved Universitetet i Oslo.D e t t e m e d l e m mener Regjeringen bør få fortgangi sakene og foreslår å bevilge 15 mill. kroner i opp-startsbevilgning til disse formålene.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser tilplanene om nytt odontologibygg ved Universitet iBergen (UiB), samt planene om renovering av pato-logibygget ved gamle Rikshospitalet som disponeresav Høgskolen i Oslo (HiO) Byggene er de to som stårøverst på listen over prioriterte bygg i universitets-

Kap. Post Formål Kroner2445 Statsbygg

31 Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres, nedsettes med 40 000 000fra kr 70 000 000 til kr 30 000 000"


32 Igangsetting av kurant-prosjekter, kan overføres, forhøyes med ................ 15 000 000fra kr 38 000 000 til kr 53 000 000"

236 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

og høyskolesektoren. Regjeringen Stoltenberg IIsmanglende satsing på igangsetting av nybygg i sekto-ren er et stort problem, og fører til at etterslepet vok-ser ytterligere. D e t t e m e d l e m foreslår på dennebakgrunn en bevilgning på 6 mill. kroner over kap.2445, hvorav 3,5 mill. kroner skal benyttes som opp-startbevilgning for nytt odontologibygg ved UiB og2,5 mill. kroner skal benyttes som oppstartsbevilg-ning i forbindelse med renovering av det gamle pato-logibygget ved HiO.



16.21.4 Post 34 Videreføring av kurantprosjektSAMANDRAG

Faseforskyvninger kurantprosjekterDen stramme markedssituasjonen i 2007 førte til

faseforskyvninger og utsettelser på flere prosjekter,noe som ga store overføringer av ubrukte midler fra2007 til 2008. Det planlagte aktivitetsnivået for 2008og forsinkelser knyttet til flere større prosjekter med-fører at det ikke vil være behov for disse midlene.

Bevilgingen foreslås redusert med 200 mill. kro-ner til 709,8 mill. kroner.

Norsk arkitekturmuseumStatsbygg fikk i 2001 i oppdrag fra Kultur- og

kirkedepartementet å utarbeide et forprosjekt forombygging/rehabilitering av Norsk arkitekturmu-seum på Bankplassen i Oslo innenfor en ramme på 80mill. kroner. Korrigert for prisstigning utgjør dette 89mill. kroner i 2008. Prosjektet er tilnærmet ferdig-stilt, og åpningen av arkitekturmuseet fant sted i mars2008. Sluttkostnaden for prosjektet anslås nå til å bliom lag 130 mill. kroner. Sluttoppgjørene i prosjekteter imidlertid ikke avsluttet, og det foreligger derforen mulighet for ytterligere kostnadsøkning på pro-sjektet.

Årsak til overskridelsen er i hovedsak at byggetvar i en langt dårligere forfatning enn det man varklar over da budsjettrammen for prosjektet ble utar-

beidet. Behovet for utskiftning og restaurering hardermed vært større enn forutsatt. Riksantikvaren harsamtidig stilt strenge krav til utførelsen. Disse for-hold, sammen med brukerønsker og programutvidel-ser, har medført fordyrende endringer i prosjektet.

En sluttkostnad på 130 mill. kroner innebærer enoverskridelse på 40,7 mill. kroner i forhold til denopprinnelige budsjettrammen. Avtalen mellom Kul-tur- og kirkedepartementet og Statsbygg innebærer atdenne merkostnaden ikke vil bli dekket inn gjennomtilsvarende husleieøkning. Det foreslås derfor atoverskridelsen på 40,7 mill. kroner dekkes inn ved enreduksjon av Statsbyggs reguleringsfond på kap.2445, underpost 24.6 Til reguleringsfond og en til-svarende økning av kap. 2445, underpost 24.5 Tilinvesteringsformål. Det vises også til omtale underkap. 2445, post 24 Driftsresultat og kap. 5445 Stats-bygg, post 39 Avsetning til investeringsformål.

Dersom det påløper ytterligere overskridelserved prosjektet, vil forslag om inndekking bli lagtfrem i forbindelse med bevilgningsendringer i høst-sesjonen 2008.


F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , alle unnateke med-lemene frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre,sluttar seg til forslaget frå Regjeringa og tek omtalenav Norsk arkitekturmuseum til orientering.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e visertil svar på spørsmål nr. 68 fra Venstres stortings-gruppe hvor det omtales at en ytterligere reduksjonpå 100 mill. kroner trolig ikke vil medføre noen for-skyvning av planlagte byggeprosjekter.



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e fremmer følgende for-slag:


32 Igangsetting av kurantpro-sjekter, kan overføres, for-høyes med ...................... 6 000 000fra kr 38 000 000 til kr 44 000 000"


34 Videreføring av kurant-prosjekter, kan over-føres, nedsettes med ..... 300 000 000fra kr 909 800 000 til kr 609 800 000"

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 237


K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til departementets svar på spørsmålnr. 58, og mener at dette kan gi grunnlag for en ytter-ligere reduksjon på denne posten på 75 mill. kronerutover hva Regjeringen selv har foreslått.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser tilat Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen tilvidereføring av kurantprosjekter under Statsbyggmed 200 mill. kroner på grunn av faseforskyvningerog utsettelser. Departementet hevder videre i svar påspørsmål fra Venstres stortingsgruppe at en ytterli-gere reduksjon på 75 mill. kroner ikke vil få nevne-verdige konsekvenser for noen prosjekter under vide-reføring.

16.22 Kap. 5445 Statsbygg16.22.1 Post 30 (Ny) Salg av eiendom

K o m i t e e n s m e d l e m f r a H ø y r e o gV e n s t r e viser til at Regjeringen ikke har budsjettertmed salg av eiendom innenfor Statsbyggs portefølje.Likevel opplyser departementet om at det er solgteiendommer for 58 mill. kroner så langt i år, men atdette er midler som er brukt til ytterligere oppkjøp avandre eiendommer.

D i s s e m e d l e m m e r mener at dette viser at deter fullt mulig for Statsbygg å realisere noe av deneiendomsmassen som er i besittelse og som anseessom ukurant.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e leg-ger til grunn at det kan selges eiendommer for ytter-ligere 150 mill. kroner.



K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e leggertil grunn at det er mulig å selge eiendommer for ytter-ligere 100 mill. kroner i løpet av 2008. D e t t e m e d -l e m baserer dette på at det for eksempel i 2007 blesolgt eiendom for 455 mill. kroner.



16.22.2 Post 39 Avsetning til investeringsformålSAMANDRAG

Det vises til omtale under kap. 2445 Statsbygg,post 34 Videreføring av kurantprosjekt. Bevilgnin-gen på posten foreslås økt med 40,7 mill. kroner i for-bindelse med overskridelse på prosjekt Norsk arki-tekturmuseum. Det vises også til omtale under kap.2445 Statsbygg, underpost 24.5 Til investeringsfor-mål.



16.23 Kap. 5446 Salg av eiendom, Fornebu16.23.1 Post 40 (Ny) Salgsinntekter, FornebuSAMANDRAG

Det er i saldert budsjett 2008 ikke gitt en inn-tektsbevilgning på posten. Dette har bakgrunn i attidspunktet for innbetalinger til staten har vært usikreog avhengig av reguleringssituasjonen på Fornebu.Reguleringssituasjonen er nå avklart, og restinnbeta-lingen for område 6.0 Storøya på 60 mill. kroner vilbli inntektsført i 2008. I tillegg er det inngått forlikmed IT-Fornebu Eiendom AS om innbetaling avinfrastrukturbidrag på 28,5 mill. kroner i 2008.

Det foreslås en inntektsbevilgning på posten på88,5 mill. kroner.




34 Videreføring av kurant-prosjekter, kan over-føres, nedsettes med .... 275 000 000fra kr 909 800 000 til kr 634 800 000"


30 (NY) Salg av eien-dom, bevilges med ... 150 000 000"


30 (NY) Salg av eiendom, bevilges med ............. 100 000 000"

238 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

16.24 Andre saker16.24.1 Fullmakt til å avhende festetomter til

lavere pris enn markedsprisSAMANDRAG

I Regjeringens tiltredelseserklæring heter det atfestere av statlig fast eiendom eller fast eiendom eidav statlig instruerte virksomheter, skal kunne kreveinnløsing av festetomter til en pris som settes til 30ganger opprinnelig normalleie regulert etter endrin-ger i pengeverdien. Det innebærer salg av statlig fasteiendom til lavere pris enn etter vilkårene for innløs-ning av tomt iht. tomtefesteloven. Tiltredelseserklæ-ringen er fulgt opp i kgl.res. av 12. september 2007(tomtefesteinstruksen), som trer i kraft 1. juli 2008.Etter tomtefesteinstruksen gis festere av tomt tilbolighus anledning til å kreve innløsning til 30 gan-ger opprinnelig normalleie regulert etter endringer ipengeverdien. Når staten eller statlig instruerte virk-somheter avhender fast eiendom, er utgangspunktetetter avhendingsinstruksen at det skal skje til mar-kedspris. Avhending til lavere pris enn markedspriskrever at Stortinget gjør vedtak eller gir fullmakt.

Det kan bli gjennomført innløsningssaker alle-rede i 2008. Det foreslås derfor en fullmakt til åkunne avhende statlig fast eiendom, som er festetomttil bolighus, til lavere pris enn markedspris, jf. forslagtil romertallsvedtak.


K o m i t e e n sluttar seg til forslaget frå Regje-ringa, jf. forslag til vedtak X under Kapittel 21 Tilrå-ding frå komiteen.

16.24.2 Økning av kostnadsrammen for Samisk vitenskapsbygg

SAMANDRAG

Samisk vitenskapsbygg i Kautokeino skal samleSamisk høgskole, Studentsamskipnaden i Indre Finn-mark, Nordisk samisk institutt, Samisk pedagogiskstøttefunksjon, Kompetansesenter for urfolks rettig-heter og Samisk arkiv. Det ble gitt igangsettingsbe-vilgning til prosjektet i 2006. Prosjektet er i bygge-fase og skal etter planen stå ferdig til skolestart i2009. Prosjektets kostnads- og styringsramme erhenholdsvis 344,2 mill. kroner og 332,1 mill. kroneri prisnivå pr. 15. mars 2008. Beregninger fra februar2008 viser at kostnadsrammen må økes med 86,3mill. kroner for at prosjektet skal kunne ferdigstillessom planlagt.

Kostnadsøkningen skyldes dårlig prosjekterings-grunnlag, uriktig masseoppsett i tilbudsgrunnlagetsom har medført tilleggsbestillinger og for liteneffekt av de kostnadsreduserende tiltakene som er

gjennomført. Videre er bygges areal økt i forhold tildet som opprinnelig var forutsatt med 730 m2 til9 367 m2. Økningen av byggets areal skyldes endrin-ger i prosjektet og overgang til prefabrikerte betong-elementer. Økningen ble oppdaget i januar 2008. Pådette tidspunktet var imidlertid betongarbeider gjen-nomført og tetting av råbygget i full gang, slik at detvar for sent å redusere byggets areal.

Ut fra hensynet til de totale kostnadene for pro-sjektet og at det nå er foretatt en omfattende prosjekt-revisjon, anbefales det likevel at Samisk vitenskaps-bygg ferdigstilles. Det foreslås at kostnadsrammenfor Samisk vitenskapsbygg økes med 86,3 mill. kro-ner til 430,5 mill. kroner i prisnivå pr. 15. mars 2008,jf. forslag til romertallsvedtak. Styringsrammen set-tes til 398,8 mill. kroner. Prosjektet bevilges overkap. 2445 Statsbygg, post 33 Videreføring av ordi-nære byggeprosjekter. Forslaget om økning av kost-nadsrammen medfører imidlertid ikke behov for end-ring av bevilgningen til prosjektet i 2008.

I påvente av Stortingets behandling av forslagetom økning av kostnadsrammen er fremdriften forprosjektet redusert. Det anslås at denne forsinkelsenvil medføre en tilleggskostnad på inntil 10 mill. kro-ner. Denne kostnaden er hensyntatt i forslaget til nykostnadsramme.


K o m i t e e n sluttar seg til forslaget frå Regje-ringa, jf. forslag til vedtak VIII.1 under kapittel 21Tilråding frå komiteen.

17. FINANSDEPARTEMENTET17.1 Kap. 20 Statsministerens kontor17.1.1 Post 1 DriftsutgifterSAMANDRAG

Det er behov for å oppdatere kommunikasjons-løsningene ved Statsministerens kontor. Anskaffel-sen er anslått å koste 1,8 mill. kroner. Det er viderebehov for å styrke kontorets driftsbudsjett med 1,6mill. kroner i forbindelse med økt aktivitetsnivå, ogfor å gjennomføre nødvendige ombygninger.

Ut fra dette foreslås bevilgningen på kap. 20Statsministerens kontor, post 1 Driftsutgifter, øktmed 3,4 mill. kroner.



Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 239

17.2 Kap. 21 Statsrådet17.2.1 Post 1 DriftsutgifterSAMANDRAG

Godtgjørelse for bl.a. Regjeringens medlemmermed virkning fra 1. oktober 2007 ble fastsatt av Stor-tinget 22. november 2007. Statsministerens kontorregulerer lønningene til statssekretærer og politiskerådgivere tilsvarende. Til sammen gir disse regule-ringene et merbehov på 3,6 mill. kroner.

Utgiftene til etterlønn for politikere er for 2008anslått til 1,5 mill. kroner.

Det er videre økte kostnader på 2 mill. kronerknyttet til politikernes reiser i 2008.

Til sammen gir dette et forslag om å øke kap. 21Statsrådet, post 1 Driftsutgifter, med 7,1 mill. kroner.



17.3 Kap. 41 Stortinget17.3.1 Post 32 Kjøp av stortingsleiligheter

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gV e n s t r e viser til at Høyre og Venstre i sitt alterna-tive budsjett for 2008 foreslo å bevilge 50 mill. kro-ner mindre til kjøp av stortingsleiligheter enn detRegjeringen la opp til, under begrunnelsen av at enslik investering kan vente til 2009, bl.a. på grunn avet urolig boligmarked og et forventet prisfall pådenne type leiligheter som gjør at en investering i2009 framfor 2008 kan vise seg lønnsom. D i s s em e d l e m m e r registrerer at det er inngått avtaler forkjøp av nye leiligheter for om lag 40 mill. kroner sålangt i 2008, men at det så langt d i s s e m e d l e m -m e r har registrert ikke er konkrete planer om ytter-ligere kjøp i år.



17.4 Kap. 51 Riksrevisjonen17.4.1 Post 1 DriftsutgifterSAMANDRAG

Stortingets presidentskap behandlet 11. mars2008 søknad av 25. februar 2008 fra Riksrevisjonenom en økning av budsjettrammen for 2008 med 7,4mill. kroner. Presidentskapet har bedt om at økningenblir innarbeidet i forslaget til tilleggsbevilgningervåren 2008.

Forslaget gjelder styrking av Riksrevisjonensbudsjett begrunnet med nye oppgaver. Konkret gjel-der det nye bistandsprosjekter (4,4 mill. kroner),overtagelse av sekretariatet for organisasjonen foreuropeiske riksrevisjonsenheters (EUROSAI) miljø-revisjonsgruppe (2 mill. kroner), og revisjonssamar-beid med Russland knyttet til forvaltningen av fiske-riressursene i Barentshavet og atomsikkerhet (1 mill.kroner).

Det foreslås at bevilgningen på kap. 51 Riksrevi-sjonen, post 1 Driftsutgifter, økes med 7,4 mill. kro-ner.



17.5 Kap. 1602 Kredittilsynet17.5.1 Post 1 DriftsutgifterSAMANDRAG

Merutgifter i anledning utsatt flyttingDet var opprinnelig planlagt at Kredittilsynet

skulle flytte til nye lokaler i Norges Banks bygninghøsten 2008. I St.prp. nr. 1 (2007–2008) for Finans-departementet framgår det at flyttingen må utsettesfordi Norges Bank har opplyst at lokalene ikke vilvære klare til innflytting til avtalt tidspunkt. Forven-tet innflytting er nå slutten av 2009.

Utsettelsen påfører Kredittilsynet merutgifter,særlig til nye kortsiktige leieavtaler. Merutgiftene,som refunderes fra Norges Bank, ble i budsjettforsla-get for 2008 foreløpig anslått til 1,4 mill. kroner. Detble vist til at alle avtaler som det var nødvendig åinngå pga. utsettelsen, ikke var på plass pr. september2008, og at de utgifts- og inntektsmessige konse-kvensene derfor var usikre.

Endelig avtale mellom Norges Bank og Kredittil-synet ble inngått i desember 2007. Merutgiftene ogdermed refusjonen fra Norges Bank er nå beregnet tilvel 10,8 mill. kroner, dvs. 9,4 mill. kroner høyere enntidligere. Den vesentligste årsaken til merutgiften erat det er avtalt et engangsbeløp til nåværende utleiersom kompensasjon for markedsrisikoen ved en kort-varig forlengelse av leieavtalen.

Kap. Post Formål Kroner41 Stortinget

32 Kjøp av leiligheter, kan overføres, nedsettes med 35 000 000fra kr 75 000 000 til kr 40 000 000"

240 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

System for kapitaldekningsrapportering (COREP)Som følge av nytt kapitaldekningsregelverk for

banker og verdipapirforetak (Basel II), som trådte ikraft 1. januar 2007, må Kredittilsynet etablere en nyteknisk løsning for institusjonenes rapportering avkapitaldekning til Kredittilsynet (COREP). Det visestil nærmere omtale av systemet i St.prp. nr. 69 (2006–2007) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i stats-budsjettet for 2007, side 109. Det er i budsjettene for2007 og 2008 til sammen avsatt 8,5 mill. kroner til eta-blering av COREP. Systemet skulle vært operativt fra1. januar 2008, men for å sikre god kvalitet i gjennom-føringen, er prosjektet strukket noe ut i tid. Merutgif-tene fram til ferdigstillelse anslås til 1 mill. kroner.

System for transaksjonsrapportering (TRS)EØS-forpliktelser som svarer til direktiv 2004/

39/EF om markeder for finansielle instrumenter(MiFID-direktivet) medfører at Kredittilsynet måetablere et system for rapportering av verdipapir-transaksjoner (TRS). Det vises til omtale av systemeti St.prp. nr. 69 (2006–2007) Tilleggsbevilgninger ogomprioriteringer i statsbudsjettet 2007, side 109. Deter i budsjettene for 2007 og 2008 til sammen avsatt16,3 mill. kroner til etablering av TRS. Det ble senesti St.prp. nr. 1 (2007–2008) for Finansdepartementetvist til at kostnadsanslaget knyttet til etablering avsystemet er usikkert. Kredittilsynet har nå beregnetde samlede kostnadene til 17,8 mill. kroner, fortsattmed en viss usikkerhet. De beregnede merutgiftene iforhold til avsatt beløp er 1,5 mill. kroner.

Arbeidsgiverpremie til Statens PensjonskasseKredittilsynet betaler aktuarielt beregnet arbeids-

giverpremie til Statens Pensjonskasse. Premiesatsenøkte fra 8,67 prosent i 2007 til 11,52 prosent i 2008.Endringen ble varslet for sent til å bli innarbeidet iSt.prp. nr. 1 (2007–2008). Økningen gir minimum3,5 mill. kroner i merutgifter for Kredittilsynet.

IKT-prosjekterI budsjettet for 2008 ble det avsatt 1 mill. kroner

til nye IKT-prosjekter i Kredittilsynet. Kredittilsynethar nå anslått at det er behov for ytterligere 2,2 mill.kroner til disse prosjektene. En årsak til dette er atarbeidet i all hovedsak må baseres på kjøp av konsu-lentbistand, da det i dagens stramme arbeidsmarkedikke har vært mulig å rekruttere nødvendig kompe-tanse til at Kredittilsynet selv kan utføre arbeidet.

Behovet for nye IKT-løsninger gjelder delsbehov for nytt datalager (sentral løsning for organise-ring og tilrettelegging av virksomhetens data) og delsbehov for ny løsning for Kredittilsynets nettsted.Dette vil bidra til å effektivisere arbeidsprosesser iKredittilsynet, bl.a. fordi innrapporterte data kan nyt-

tiggjøres på en mer effektiv måte til analyseformål ogsom beslutningsgrunnlag. Det vil også bli lagt til rettefor økt innrapportering via AltInn.

Tiltak for å sikre rekrutteringI forbindelse med innfasing av nye rapporterings-

og kontrollsystemer er det stor etterspørsel etter like-artet kompetanse i både Kredittilsynet og hos tilsyns-objektene. Tilsynsobjektene er regelmessig i stand tilå tilby klart mer attraktive betingelser enn Kredittil-synet. Kredittilsynet har derfor for tiden noe proble-mer med å rekruttere personer med tilfredsstillendekompetanse. Særlig gjelder dette på områdene regn-skapskontroll, revisjon, verdipapirer og IT. Kredittil-synet har som en konsekvens av dette ikke vært istand til å gjennomføre den påkrevde bemanningsøk-ningen som var forutsatt i 2007 og som er forutsatt i2008. Merbehovet for å kunne få til den bemannin-gen som er vurdert som nødvendig i 2008, er anslåtttil 1,8 mill. kroner.

OppsummeringSamlet foreslås bevilgningen under kap. 1602

Kredittilsynet, post 1 Driftsutgifter, økt med 19,4mill. kroner. Utgiftsøkningen dekkes fullt ut av økteinntekter. Utgiftsøkningen i anledning utsatt flytting,9,4 mill. kroner som dekkes av Norges Bank, gir entilsvarende økning på kap. 4602 Kredittilsynet, post2 Refusjoner, mens øvrige utgiftsøkninger gir økteinntekter på kap. 5580 Sektoravgifter under Finans-departementet, post 70 Kredittilsynet, bidrag fra til-synsenhetene.



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e harsett de konsekvenser som kan følge av finansuroenog at flere kommuner opplevde negative konsekven-ser. D i s s e m e d l e m m e r viser til at Kredittilsynetbør være godt rustet til å oppdage denne typen sakerog øker bevilgningen med 5 mill. kroner.



Kap. Post Formål Kroner1602 Kredittilsynet


Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 241

17.6 Kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten17.6.1 Post 1 DriftsutgifterSAMANDRAG

For 2008 er det avsatt 1,5 mill. kroner til toll- ogavgiftsetatens tilpasninger til Au2sys, basert på driftfra og med 4. kvartal 2008. Au2sys-prosjektet er for-sinket, og det vil derfor ikke bli utgifter her for toll-og avgiftsetaten i 2008.

Til bemanning av etatens enhet for individuellverdifastsettelse av bruktimporterte kjøretøy er dettidligere regnet med åtte årsverk. I 2008 ligger det antil at enheten ikke benytter mer enn fem årsverk, somgir et mindrebehov på 1,5 mill. kroner.

Det foreslås etter dette at bevilgningen på kap.1610 Toll- og avgiftsetaten, post 1 Driftsutgifter,reduseres med 3 mill. kroner.



17.7 Kap. 1618 Skatteetaten17.7.1 Post 1 DriftsutgifterSAMANDRAG

Ekstraordinære tiltak for å styrke arbeidet med utenlandske arbeidstakere

Det har vært en meget sterk vekst i arbeidsinn-vandringen til Norge de senere årene. Fra 2006 til2007 økte antall utenlandske arbeidstakere med kort-tidsopphold i Norge med over 40 pst. Denne utviklin-gen gir økt arbeidsbelastning for skatteetaten.Hovedvekten av økningen gjelder arbeidsinnvand-ring fra Polen og Baltikum. Denne arbeidskraften erofte i landet bare i korte perioder. Erfaringen viser atomfanget av svart omsetning og avlønning er stort.Skatteetaten anslår at det for om lag 40 pst. av uten-landske arbeidstakere med korttidsopphold ikke inn-rapporteres skatt og arbeidsgiveravgift. En mer mål-rettet og intensiv innsats på dette området anses sommeget viktig bl.a. for å hindre at konkurransevilkå-rene ikke blir forskjøvet ved at useriøse aktører unn-drar seg skatteforpliktelser.

Identifisering, registrering og oppfølging avutenlandske skattytere er et komplisert arbeidsom-råde som hittil har vært preget av mangelfull system-støtte og ressurskrevende manuelle saksbehandlings-rutiner. Skatteetatens IT-systemer og rutiner for dissesakene er dimensjonert for et langt lavere saksvolumenn det vi ser i dag. Registreringen av arbeidsforhold,oppdrag og kontrakter er sentralisert til Sentralskatte-kontoret for utenlandssaker (SFU). Registeropplys-ningene er viktig for alle skattekontorene som grunn-

lag for likning og kontroll. Den store volumøkningenfor saker ved SFU medfører behov for flere saksbe-handlere og bedre systemstøtte ved kontoret. Detvises for øvrig til omtale under kap. 1618 Skatteeta-ten, post 22 Større IT-prosjekter.

Dette tilsier en budsjettmessig styrking på 20mill. kroner til å kunne ivareta og styrke arbeidet medutenlandske arbeidstakere i 2008.

Ekstraordinære tiltak for å styrke arbeidet mot grov skattekriminalitet

En åpen økonomi med økende samhandling påtvers av landegrensene, kompliserte selskapsstruktu-rer og avanserte transaksjoner stiller store og nyekrav til kompetanse og ressursinnsats fra kontroll-myndighetene. Skatteetaten ser en økende tendens tilillojal skatteplanlegging, også i store selskaper. Risi-koen for omfattende skatteunndragelser er økende,og dette medfører et umiddelbart behov for omfat-tende og ressurskrevende kontrolltiltak fra etatensside.

Skatteetaten har gjennom flere år erfart at bran-sjekontroller gir svært gode resultater. Drosjesaken iOslo er et godt eksempel. Etaten ser behov for flereliknende ressurskrevende kontroller. Dersom detikke gjennomføres flere kontroller av denne typen,frykter skatteetaten at grov skatteunndragelse vil spreseg.

Kriminalitetsbildet i Norge er dessuten i raskendring. Med stadig større tydelighet ser skatteetatenstore og komplekse nettverk av personer og selskapersom driver organisert kriminalitet på flere områdersamtidig, herunder skatte- og avgiftsområdet. Dennetypen saker er svært ressurskrevende. Det er behovfor å videreutvikle samarbeidet med andre etater, her-under politiet og NAV.

Dette tilsier en budsjettmessig styrking på 30mill. kroner.

Nytt arveavgiftssystem (Arv 2a)Skatteetatens IT-system for fastsetting av arveav-

gift bygger på gammel teknologi som er vanskelig åvedlikeholde. Det er nødvendig med en snarlig for-nying av systemet. Den nye løsningen vil bli satt idrift i løpet av 2009. Samlede utviklingskostnader eranslått til 17,6 mill. kroner.

Dette tilsier en budsjettmessig styrking på 4,7mill. kroner.

OppsummeringSamlet foreslås det å øke bevilgningen på kap.

1618 Skatteetaten, post 1 Driftsutgifter, med 54,7mill. kroner.

242 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t ønsker å fase ut arveavgiften, ogønsker derfor ikke å benytte store summer på å utvi-kle et nytt arveavgiftssystem. D i s s e m e d l e m m e rviser videre til at administrering av arveavgiften kos-ter i overkant av 50 mill. kroner pr. år.

D i s s e m e d l e m m e r foreslår å reduserebevilgningen med 17 mill. kroner i forhold til Regje-ringens forslag, tilsvarende en økning på 37,7 mill.kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.




Bevilgningen på posten dekker blant annet skat-teetatens andel av utgifter til innfordring av skatterog avgifter.

Tidligere ble skatteetatens andel av refundertegebyrer ført som inntekt (nettoført) på kap. 1618 post21. Ved innføringen av nytt system for skatteregn-skap (SOFIE) har en gått over til bruttoføring, ved atinntektene føres på kap. 4618 Skatteetaten, post 1Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr. Omleggin-gen fører til at begge postene øker med 7 mill. kroner.

Etter innføringen av SOFIE ventes det en høyereinnfordringsaktivitet i kommunene, slik at inn-fordringskostnadene vil øke. Økningen er usikker,men er foreløpig beregnet til 3 mill. kroner. Den økteinnfordringsaktiviteten påvirker også refusjonsinn-tektene på kap. 4618 post 1.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 1618 post21, økt med 10 mill. kroner.



17.7.3 Post 22 Større IT-prosjekter, kan overføresSAMANDRAG

Det vises til omtalen under kap. 1618 Skatteeta-ten, post 1 Driftsutgifter, av ekstraordinære tiltak forå ivareta arbeidet med utenlandske arbeidstakere.

Det er nødvendig å utvikle et landsdekkendemanntall over skattepliktige utlendinger, til bruk forbåde Sentralskattekontoret for utenlandssaker ogskattekontorene. Det er hensiktsmessig at manntalletutvikles som en del av SL-prosjektet og blir integrerti SL-systemet (skatteetatens nye system for likningog saksbehandling). Det foreslås også utarbeidet entilleggsfunksjonalitet i SOFIE for å effektivisere inn-krevingen på utlandsområdet, herunder sikre etterle-velse og mulighet for innkrevingstiltak på forskudds-stadiet.

Utvikling av landsdekkende manntall over skat-tepliktige utlendinger får konsekvenser for SL-pro-sjektets kostnadsramme. Foreløpige anslag fra Skat-tedirektoratet viser at kostnadene for SL-prosjektetogså av andre årsaker kan bli høyere enn tidligereforutsatt. Regjeringen vil komme tilbake til dette iSt.prp. nr. 1 (2008–2009).

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 1618Skatteetaten, post 22 Større IT-prosjekter, med 10mill. kroner.



17.8 Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå17.8.1 Post 1 DriftsutgifterSAMANDRAG

Statistisk sentralbyrå har gått over til nytt økono-misystem gjennom Senter for statlig økonomistyring.I den anledning foreslås det å redusere bevilgningenpå kap. 1620 Statistisk sentralbyrå, post 1 Driftsutgif-ter, med 0,7 mill. kroner, mot en tilsvarende økningav bevilgningen på kap. 1631 Senter for statlig øko-nomistyring, post 1 Driftsutgifter.



17.9 Kap. 1631 Senter for statlig økonomistyring17.9.1 Post 1 DriftsutgifterSAMANDRAG

Bevilgningen på kap. 1631 Senter for statlig øko-nomistyring, post 1 Driftsutgifter, foreslås økt med0,7 mill. kroner, jf. omtale under kap. 1620 Statistisksentralbyrå. Videre foreslås det at 3,2 mill. kroner av

Kap. Post Formål Kroner1618 Skatteetaten

1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................... 37 700 000fra kr 3 860 100 000 til kr 3 897 800 000"

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 243

bevilgningen på post 21 Spesielle driftsutgifter,omdisponeres til post 1, jf. omtale nedenfor. Samletforslag til økning av post 1 Driftsutgifter blir etterdette 3,9 mill. kroner.



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t viser til sitt alternative forslag tilstatsbudsjett for 2008 der d i s s e m e d l e m m e rønsker å avvikle Senter for statlig økonomistyring(SSØ). Etter d i s s e m e d l e m m e r s oppfatning dri-ver SSØ statsstøttet virksomhet i uheldig konkur-ranse med det private næringsliv. D i s s e m e d l e m -m e r ønsker derfor ikke å støtte forslaget tilbevilgning til innføring av nytt lønns- og personal-system. D i s s e m e d l e m m e r går imot Regjerin-gens forslag.


SAMANDRAG

Utgifter til innføring av nytt lønns- og personal-system for statlige virksomheter, OPAL-program-met, bevilges over kap. 1631, post 21 Spesielle drifts-utgifter. Det er funnet rom for å omdisponere 3,2mill. kroner av denne bevilgningen til tiltak for åunderstøtte det generelle tilbudet innenfor lønns- ogpersonaltjenester. Disse utgiftene er av driftsmessigkarakter og føres derfor opp under kap. 1631, post 1Driftsutgifter. De planlagte tiltakene vil også bidra tiløkt grad av måloppnåelse for OPAL-programmet.



17.10 Kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift

17.10.1 Post 61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, ny ordning, overslagsbevilgning

SAMANDRAG

I saldert budsjett for 2008 er det bevilget 10 300mill. kroner på denne posten. For 2007 er det regn-skapsført 10 848,8 mill. kroner. Ut fra antatt vekst ikommunesektorens utgifter fra 2007 til 2008 foreslåsdet at bevilgningen på kap. 1632 post 61, økes med900 mill. kroner til 11 200 mill. kroner.



17.10.2 Post 72 Tilskudd til private og ideelle organisasjoner, overslagsbevilgning

SAMANDRAG

I saldert budsjett for 2008 er det bevilget 1 295mill. kroner på denne posten. For 2007 er det regn-skapsført 1 218,9 mill. kroner. Basert på om lagsamme utgiftsvekst fra 2007 til 2008 som i kommu-nesektoren ellers, foreslås det at bevilgningen på kap.1632 post 61, reduseres med 35 mill. kroner til 1 260mill. kroner.



17.11 Kap. 1638 Kjøp av klimakvoter17.11.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til departementets svar på spørsmålnr. 59 fra Kristelig Folkeparti, og mener at den usik-kerhet og noe diffuse utredning som fremkommer hergir rom for en forsiktig nedsettelse av anslaget på hvasom med rimelighet kan ventes å bli brukt i resten av2008 på kjøp av CO2-kvoter i prosjekter som reeltreduserer globale klimautslipp.

D e t t e m e d l e m vil derfor sette ned bevilgnin-gen med 20 mill. kroner, og fremmer følgende for-slag:


K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e foresloved behandlingen av statsbudsjettet for 2008 å redu-sere kjøp av klimakvoter i 2008 med 250 mill. kroner,basert på at det verken forelå konkrete planer ellerretningslinjer om hvordan slike kjøp skulle gjennom-føres. Dette er en argumentasjon som etter d e t t em e d l e m s syn fortsatt er gjeldende.

D e t t e m e d l e m mener handel med utslipps-kvoter er et bidrag til å innfri Norges klimaforpliktel-

Kap. Post Formål Kroner1638 Kjøp av klimakvoter

21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, nedsettes med .............................. 20 000 000fra kr 505 000 000 til kr 485 000 000"

244 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

ser. D e t t e m e d l e m vil imidlertid påpeke at beho-vet for kjøp av CO2-kvoter vil avgjøres av i hvor storgrad det gjennomføres nasjonale klimatiltak. D e t t em e d l e m mener at de fleksible mekanismene kunskal være et supplement til nasjonale tiltak og atminst halvparten av utslippsreduksjonene som for-pliktelsen nå innebærer, skal tas nasjonalt.

D e t t e m e d l e m viser videre til at det mest kon-krete prosjektet som Regjeringen har kommet oppmed når det gjelder kjøp av klimakvoter, er et megetomstridt kvotekjøp på 200 mill. kroner fra et vann-kraftverk i Kina. For at Norge skal kunne bruke detkinesiske vannkraftprosjektet i henhold til Kyoto-protokollen, må prosjektet godkjennes av FN. Sålangt er ikke så tilfelle, og det er vel heller lite somtyder på at det blir det i løpet av året, om det blir deti det hele tatt. Flere eksperter, blant dem KLPs etiskerådgiver Cornelia Moseid tviler på at dette kvotekjø-pet blir godkjent av FN overhode. D e t t e m e d l e mdeler denne skepsis mot dette kvotekjøp.

D e t t e m e d l e m tar videre til etterretning atden smule skepsis Venstre har hatt til Regjeringensbevilgninger til kjøp av klimakvoter ved de siste bud-sjettbehandlinger har vist seg å være berettiget. Detvises i den forbindelse også til at Regjeringen alle-rede nå har nedjustert kraftig anslagene for salg avCO2-kvoter i 2008 jf. kap. 4683 Salg av klimakvoter.



17.12 Kap. 2309 Tilfeldige utgifter17.12.1 Post 1 DriftsutgifterSAMANDRAG

Reserven for tilleggsbevilgninger på kap. 2309Tilfeldige utgifter skal dekke utgifter til gjennomfø-ringen av inntektsoppgjør der staten er part, til regu-lering av folketrygdens grunnbeløp og til uforutsetteutgifter. Bevilgningen utgjør i saldert budsjett10 780,6 mill. kroner.

Lønnsveksten fra 2006 til 2007 anslås av det Tek-niske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene(TBU) til 5,4 pst. Dette er 0,65 prosentenheter høyereenn lagt til grunn ved reguleringen av grunnbeløpet i

folketrygden fra 1. mai 2007. Retningslinjene somStortinget har fastsatt for regulering av grunnbeløpeti folketrygden, innebærer at det kompenseres fordette i forbindelse med reguleringen av grunnbeløpeti folketrygden fra 1. mai 2008. Videre er lønnsvekst-anslaget fra 2007 til 2008 oppjustert med 1/2 prosent-poeng fra Nasjonalbudsjettet 2008, fra 5 pst. til 5 1/2pst. Kompensasjon for høyere lønnsvekst i 2007 vedreguleringen av folketrygdens grunnbeløp og oppjus-teringen av anslått lønnsvekst fra 2007 til 2008, inne-bærer at det må påregnes høyere utgifter i 2008 tillønn og trygdeytelser enn lagt til grunn da Stortingetbehandlet statsbudsjettet for 2008. Stortingsproposi-sjoner om bevilgningsendringer i tilknytning tillønns- og trygdeoppgjørene vil bli fremmet senere ivår. For å ta tilstrekkelig høyde for utgiftsøkninger iforbindelse med lønns- og trygdeoppgjør og uforut-sette utgifter i resten av budsjettåret, foreslås det nå åøke bevilgningen til tilfeldige utgifter på kap. 2309post 1 Driftsutgifter med 2 100 mill. kroner.


F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , m e d l e m e n e f r åA r b e i d a r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e -p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser til merknad underkap. 1441 post 1 og under kap. 572 post 60 og fore-slår ein reduksjon i avsette midlar på kap. 2309 med111 mill. kroner i forhold til forslaget frå Regjeringa.



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t slutter seg til forslaget fra Regje-ringen og fremmer følgende forslag:


Kap. Post Formål Kroner1638 Kjøp av klimakvoter


Kap. Post Formål Kroner2309 Tilfeldige utgifter

1 Driftsutgifter, for-høyes med ................ 1 989 000 000fra kr 10 780 573 000 til kr 12 769 573 000"


1 Driftsutgifter, for-høyes med ................ 2 100 000 000fra kr 10 780 573 000 til kr 12 880 573 000"

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 245

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gV e n s t r e viser til at Regjeringen i sitt opplegg tilRevidert nasjonalbudsjett for 2008 legger opp til enøkning på departementenes driftsbudsjetter med2 585,6 mill. kroner. Da er ikke kommunesektoren oghelseforetakene medregnet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e visertil at dette er en sterk vekst i driftsutgiftene og fore-slår derfor et såkalt "ostehøvelkutt" på departemen-tene på 200 mill. kroner.

D i s s e m e d l e m m e r mener at modernise-ringsarbeidet i statlig sektor har stoppet opp underden sittende Regjeringen. Dette fører til unødvendigsløsing med statens ressurser og til at arbeidskaftenblir brukt feil. Høyre har fremmet en rekke forslag forå forbedre dette arbeidet. D i s s e m e d l e m m e rmener at i den økonomiske situasjonen landet er i ogsituasjonen på arbeidsmarkedet tilsier at nasjonen nåhar en historisk mulighet til å gjennomføre nødven-dige omstillinger i offentlig sektor. D i s s e m e d -l e m m e r viser til at flere av våre forslag vil ha storbetydning for en mer effektiv offentlig sektor. I densammenheng viser d i s s e m e d l e m m e r til vårtalternative budsjett for 2008 og våre forslag om bedrebygge- og eiendomsforvaltning i Staten, innføring avnøytral moms i staten og en tilsagnsfullmakt på 150mill. kroner for å stimulere kommunesammenslåin-ger.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Regjeringenreduserer ymse posten med 111 mill. kroner for åbevilge midler til fylkeskommunene. D i s s em e d l e m m e r mener det er forsvarlig, men vil pri-oritere å styrke belønningsordningen for kollektiv-trafikk.


"Stortinget samtykker i at det spares inn 200 mill.kroner på departementenes driftsutgifter (postene 1–29, unntatt post 24). Regjeringen gis fullmakt til åforeta den endelige fordelingen av beløpet. Innspa-ringen spesifiseres på kapitler og poster, og Stortin-get orienteres om fordelingen i forbindelse med sal-deringen av statsbudsjettet for 2008. Innsparingen tasforeløpig ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgiftermed 200 mill. kroner. Når beløpet er fordelt på kapit-ler og poster, tilbakeføres 200 mill. kroner til kap.2309."


K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til at utgifter til departementenes ogde ytre etatenes drift har steget betydelig, jf. tabell 4.2i St.prp. nr. 1 (2007-2008) Statsbudsjettet for bud-sjettåret 2008 (Gul bok). På dette grunnlag menerd e t t e m e d l e m at det vil være fullt forsvarlig å giRegjeringen en innsparingsfullmakt i departemen-tene og de ytre etatenes drift på 75 mill. kroner.

D e t t e m e d l e m viser til at regjeringspartienehar foreslått en reduksjon i bevilgningen til ymseutgifter på i alt 111 mill. kroner, uten nærmerebegrunnelse. D e t t e m e d l e m legger til grunn atdette er avklart med Finansdepartementet, og at ennærmere gjennomgang av bevilgningsbehovet hargitt grunnlag for å sette ned bevilgningen med dettebeløpet.

D e t t e m e d l e m vil også ta hensyn til dette, ogfremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fordele en innsparingpå 75 mill. kroner på driftspostene 1–29 i departe-mentene og deres ytre etater."


K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser tilat dette er en sterk vekst i driftsutgiftene og foreslårderfor et såkalt "ostehøvelkutt" på departementene på150 mill. kroner. Dette er i tråd med tilsvarende inn-sparinger i forbindelse med samtlige reviderte nasjo-nalbudsjetter de siste årene.



1 Driftsutgifter, forhøyes med ........................... 1 575 000 000fra kr 10 780 573 000 til kr 12 355 573 000"



246 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

"Stortinget samtykker i at det spares inn 150,0mill. kroner på departementenes driftsutgifter (pos-tene 1–29, unntatt post 24). Regjeringen gis fullmakttil å foreta den endelige fordelingen av beløpet. Inn-sparingen spesifiseres på kapitler og poster, og Stor-tinget orienteres om fordelingen i forbindelse medsalderingen av statsbudsjettet for 2008. Innsparingentas foreløpig ved å redusere kap. 2309 Tilfeldigeutgifter med 150,0 mill. kroner. Når beløpet er fordeltpå kapitler og poster, tilbakeføres 150,0 mill. kronertil kap. 2309."

D e t t e m e d l e m vil sikre Norge et fortsatthandlingsrom for en nasjonal landbrukspolitikkinnenfor rammen av WTO og andre internasjonaleavtaleverk. Alle land må sikres retten til en vissnasjonal jordbruksproduksjon bl.a. gjennom tollvern.Det er likevel åpenbart at WTO-avtalen vil kreve enomstilling av den norske landbrukspolitikken, ikkeminst gjelder dette en felles forståelse av at avviklingav eksportsubsidier er nødvendig for å slippe den fat-tige delen av verden til. D e t t e m e d l e m foreslårderfor en avvikling av de norske eksportsubsidiene tilosteproduksjon gjennom omsetningsavgiften. Rentteknisk gjøres dette ved at kap. 2309 post 1 reduseresmed 104 mill. kroner mot at tilsvarende reduksjonfinner sted i forbindelse med behandlingen av jord-bruksoppgjøret våren 2008. D e t t e m e d l e m fore-slo også dette i forbindelse med behandlingen avjordbruksoppgjøret 2007–2008 i Stortinget våren2007. D e t t e m e d l e m viser videre til at det nå erproduksjonsunderskudd på melk i Norge. Etterspør-selsunderskuddet er på om lag 150 mill. liter melk,noe som er identisk med det volum melk som gårmed til produksjon av ost til eksport som subsidieresmed kr 1,39 pr. liter. Det vil derfor på alle måter værebedre at produksjonsunderskuddet dekkes ved åavvikle eksportsubsidiene.

D e t t e m e d l e m viser videre til at miljø- ogutviklingsminister Erik Solheim til Bergens Tidende(bt.no) 4. juni 2008 uttrykker følgende knyttet til depågående WTO-forhandlingene: "Eksportsubsidierhar vært en ulykke for landbruket i den tredje verden.Det er jeg 110 prosent imot." Dette understreker etterd e t t e m e d l e m s syn at de norske eksportsubsi-diene av ost er en feilslått politikk både i nasjonal oginternasjonal sammenheng.

D e t t e m e d l e m registrerer at regjeringsparti-ene mener det er forsvarlig å redusere ymse-postenmed 111 mill. kroner for å finansiere ulike påplusnin-ger på budsjettet. D e t t e m e d l e m tar dette til etter-retning og foretar en tilsvarende justering i Venstressamlede opplegg.



17.13 Kap. 4602 Kredittilsynet17.13.1 Post 2 RefusjonerSAMANDRAG

Bevilgningen foreslås økt med 9,4 mill. kroner,jf. nærmere omtale under kap. 1602 Kredittilsynet,post 1 Driftsutgifter, avsnittet om merutgifter i anled-ning utsatt flytting. Refusjonen betales av NorgesBank.



17.14 Kap. 4618 Skatteetaten17.14.1 Post 1 Refunderte utleggs- og

tinglysingsgebyrSAMANDRAG

På grunnlag av regnskapstall for 2007 og denhøyere innfordringsaktiviteten og endringen av pos-teringsmåte som er omtalt under kap. 1618 post 21,foreslås bevilgningen på kap. 4618 post 1 økt med28,3 mill. kroner.



17.14.2 Post 5 Gebyr for utleggsforretningerSAMANDRAG

På grunnlag av regnskapstall for 2007 foreslåsbevilgningen på kap. 4618 post 5 økt med 8,2 mill.kroner.





Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 247

17.15 Kap. 4634 Statens innkrevingssentral17.15.1 Post 85 Misligholdte lån i Statens

lånekasse for utdanningSAMANDRAG

På grunnlag av nye anslag foreslås bevilgningenpå kap. 4634 post 85 økt med 40 mill. kroner, fra 150mill. kroner til 190 mill. kroner.



17.15.2 Post 86 Bøter, inndragningerSAMANDRAG

På grunnlag av nye anslag foreslås bevilgningenpå kap. 4634 post 86 økt med 40 mill. kroner, fra1 170 mill. kroner til 1 210 mill. kroner.



17.15.3 Post 88 Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret

SAMANDRAG

På grunnlag av nye anslag foreslås bevilgningenpå kap. 4634 post 88 økt med 50 mill. kroner, fra 120mill. kroner til 170 mill. kroner.



17.16 Kap. 4638 Salg av klimakvoter17.16.1 Post 1 SalgsinntekterSAMANDRAG

Norge er etter Kyotoprotokollen forpliktet til ålevere kvoter tilsvarende våre samlede utslipp i for-pliktelsesperioden fra 2008 til 2012. Under Kyoto-protokollen er Norge tildelt en årlig kvotemengdesom er 1 pst. høyere enn utslippene i 1990. Det gir ensåkalt kvoteformue på om lag 50 mill. tonn CO2-ekvivalenter i gjennomsnitt pr. år. De nasjonaleutslippene er imidlertid anslått til i gjennomsnitt 58mill. tonn pr. år i forpliktelsesperioden, slik at vi iutgangspunktet mangler 8 mill. tonn CO2-ekvivalen-ter pr. år på å oppfylle forpliktelsen. Det er videre fat-tet beslutning om at vi skal overoppfylle Kyotofor-pliktelsen med 10 pst., jf. St.meld. nr. 34 (2006–2007) Norsk klimapolitikk, noe som isolert økerbehovet for å kjøpe kvoter tilsvarende rundt 5 mill.tonn pr. år. I alt har vi derfor behov for å skaffe til veie

kvoter på i gjennomsnitt 13 mill. tonn CO2-ekviva-lenter pr. år.

Regjeringen legger opp til at staten både skalselge og kjøpe kvoter. I St.prp. nr. 1 (2007–2008) forFinansdepartementet ble det framhevet at Norges til-pasning til EUs kvotedirektiv ikke er endelig avklart.For 2008 ble det beregningsmessig lagt til grunn atstaten selger 12 mill. tonn i EUs kvotemarked, jf.kap. 4638 Salg av klimakvoter. I proposisjonen bledet vist til at pågående samtaler med EU-kommisjo-nen og våre EFTA-partnere kunne tilsi at dette salgs-volumet kunne være for høyt.

Ved tilslutning til EUs kvotehandelssystem harRegjeringen lagt vekt på at Norge skal tilføre kvote-markedet betydelig færre kvoter enn antatte utslippfra de kvotepliktige norske bedriftene. Denne beslut-ningen innebærer at det i gjennomsnitt ikke skalutstedes mer enn 15 mill. tonn CO2-kvoter pr. år.Norge tildeler dermed om lag 6–7 mill. tonn pr. årmindre enn de forventede utslipp fra bedriftene forperioden i gjennomsnitt. Dette svarer til at den kvo-temengden Norge selger eller tildeler vederlagsfritt iEUs kvotesystem, er om lag 20 pst. under utslippenefra norske kvotepliktige bedrifter i 2005.

Gjennomsnittlig salgsvolum anslås nå til rundt 7mill. tonn årlig. Det presiseres at det endelige talletikke er avklart før den norske kvotetildelingsplanener formelt godkjent av ESA. I 2008-budsjettet er detlagt til grunn en kvotepris på 160 kroner, mens priseni begynnelsen av mai 2008 lå rundt 200 kroner. Kvo-teprisen har imidlertid svingt mye de siste månedene,og usikkerheten om framtidig prisutvikling er stor.Departementet har derfor valgt å fastholde prisansla-get på 160 kroner. Bevilgningen på kap. 4638 Salg avklimakvoter, post 1 Salgsinntekter, foreslås derfornedsatt med 800 mill. kroner – fra 1 920 til 1 120mill. kroner.

Den norske planen for tildeling av kvoter tilbedrifter som er underlagt kvoteplikt ble oversendtESA 28. mars 2008 for godkjenning. Finansdeparte-mentet vil ikke igangsette salg av kvoter i EUs kvo-tesystem før denne planen er godkjent. Norskebedrifter kan ikke favoriseres ved dette salget. Salgetvil bli gjennomført på en slik måte at staten oppnårgunstigst mulig pris. Finansdepartementet har ikketatt endelig stilling til hvilken salgsform som er mesthensiktsmessig.

Ved redusert statlig salg reduseres også volumetav statens kvotekjøp over tid tilsvarende. Med laveretildeling enn ventet utslipp fra bedriftene, anslås sta-tens gjennomsnittlige kvotekjøp til 6–7 mill. tonnårlig. Statens kjøp og salg periodiseres imidlertidulikt, slik at reduserte kjøp for perioden 2008–2012ikke får konsekvenser for 2008-bevilgningen på kap.1638 Kjøp av klimakvoter.

248 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

Gjennomføring av salget – forslag om overskridelsesfullmakt

Ved salg av klimakvoter vil det påløpe transak-sjonskostnader. Valg av salgsform vil påvirke kostna-dene. På forhånd er det vanskelig å anslå disse, og envil først velge salgsform nærmere tidspunktet fortransaksjonene, dvs. høsten 2008. Det foreslås derforat det gis fullmakt til å overskride bevilgningen underkap. 1638 Kjøp av klimakvoter, post 21 Spesielledriftsutgifter, tilsvarende salgsutgiftene, jf. forslag tilromertallsvedtak.


K o m i t e e n sluttar seg til forslaget frå Regje-ringa, jf. forslag til vedtak I og III under Kapittel 21Tilråding frå komiteen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t merker seg at Regjeringen må ned-justere anslaget for salg av klimakvoter, og tar dettetil etterretning. Dette gjenspeiler at CO2-utslippeneøker på tross av Regjeringens offensive retorikk omdet motsatte.

D i s s e m e d l e m m e r vil samtidig påpeke atdersom Regjeringen mente alvor med å kutte CO2

raskest mulig, så burde Regjeringen ikke selge eneneste av klimakvotene de har til overs. En klimak-vote gir rett til CO2-utslipp, og den raskeste måten åkutte CO2-utslipp er å makulere overflødige CO2-kvoter. D i s s e m e d l e m m e r viser til at Regjerin-gen har forstått dette prinsippet når de i kap. 1441post 22 ønsker å tilrettelegge for at folk flest skalkunne kjøpe klimakvoter for makulering, men hvorRegjeringen altså ikke praktiserer dette med over-skuddskvotene som Regjeringen sitter inne med somfølge av stram tildeling av kvoter til norsk industri.

D i s s e m e d l e m m e r vil samtidig understrekeat norsk industri burde fått tildelt gratiskvoter i trådmed deres konkurrenter, noe denne Regjeringendessverre ikke gjør og derved forverrer norsknæringslivs konkurranseevne. D i s s e m e d l e m -m e r viser i den sammenheng til Fremskrittspartietsmerknader i Innst. O. nr. 100 (2006–2007) klimakvo-teloven, samt interpellasjon 7. desember 2007 fraKetil Solvik-Olsen (FrP) til miljø- og utviklingsmi-nisteren om å sikre en ny gjennomgang av klimakvo-telovens prinsipp om ikke å tildele gratis kvoter til nyvirksomhet, med sikte på å likebehandle norsk indus-tri.

17.17 Kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift

17.17.1 Post 30 AvskrivningerSAMANDRAG

Avskrivninger under forvaltningsbedriftenesdriftsbudsjett inntektsføres på denne posten. Forslagtil endringer på bevilgningen til Statens Pensjons-kasse innebærer reduserte avskrivninger på 22,5 mill.kroner, jf. omtale av under kap. 2470, post 24 Drifts-resultat. Bevilgningen på posten foreslås derfor redu-sert med 22,5 mill. kroner.



17.18 Kap. 5501 Skatter på formue og inntekt17.18.1 Post 70 Toppskatt mv.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gV e n s t r e viser til forslaget om avvikling av avkort-ning mot trygd for aldersgruppen 68–69 år for å sti-mulere flere til å stå i arbeid lenger. Et slikt forslagvil, om det blir vedtatt, anslagsvis føre til en økningav toppskattinngangen på om lag 5 mill. kroner.



K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til forslaget om å fjerne avkorting avpensjon mot inntekt for 68- og 69-åringene, somforeslås innført fra 1. oktober 2008. Dette vilanslagsvis øke skatteinngangen under denne postenmed 2,5 mill. kroner i 2008, og d e t t e m e d l e mforeslår derfor å øke inntektsbevilgningen på kap.5501 post 70 tilsvarende.


Kap. Post Formål Kroner5501 Skatter på formue og

inntekt70 Toppskatt mv., forhøyes

med ................................. 5 000 000fra kr 21 000 000 000 til kr 21 005 000 000"

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 249


17.18.2 Post 72 FellesskattSAMANDRAG

Det vises til kapittel 2 Forslag om endrede skatte-og avgiftsbestemmelser for nærmere omtale av for-slag om å øke fiskerfradraget med 35 000 kroner, fra80 000 kroner til 115 000 kroner, med virkning fra1. januar 2008. Provenytapet anslås til om lag 45mill. kroner påløpt og 35 mill. kroner bokført i 2008,hvorav fellesskatten til staten reduseres med 17 mill.kroner. Bevilgningen på kap. 5501 post 72 foreslåsredusert med 17 mill. kroner.



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t konstaterer at Regjeringen nå fore-slår å øke fiskerfradraget fra 80 000 kroner til115 000 kroner. D i s s e m e d l e m m e r betrakterdette som et skritt i riktig retning, men mener detteikke er tilstrekkelig og viser i denne sammenheng tilat d i s s e m e d l e m m e r foreslo en økning av sjø-manns- og fiskerfradraget i forbindelse med behand-lingen av statsbudsjettet for 2008 til 160 000 kroner.D i s s e m e d l e m m e r viser videre til at konkurran-sesituasjonen har forverret seg ytterligere sidenbehandlingen av statsbudsjettet for 2008, og d i s s em e d l e m m e r ønsker derfor å fremme dette forsla-get på nytt.

D i s s e m e d l e m m e r merker seg at Regjerin-gen ikke foreslår å gi sjøfolkene samme økning imaksimalt fradrag, og at disse fortsatt blir liggendepå 80 000 kroner med Regjeringens opplegg. D i s s em e d l e m m e r foreslår derfor en økning også forsjømenn til 160 000 kroner, slik at sjømenn blir like-behandlet med fiskere.

D i s s e m e d l e m m e r viser til lovendringsfor-slag i Innst. O. nr. 70 (2007–2008).

D i s s e m e d l e m m e r foreslår å reduserebevilgningen med 120 mill. kroner i forhold tilRegjeringens forslag, noe som tilsvarer en reduksjon

på 137 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt bud-sjett.



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e visertil sine merknader og forslag i Innst. O. nr. 70 (2007–2008) og merknader i kapittel 2 foran hvor det fore-slåes å fjerne avkortingen i pensjon mot inntekt for68- og 69-åringer, noe som gir en økt skatteinngangunder denne post på 65 mill. kroner, og d i s s em e d l e m m e r foreslår å øke inntektsbevilgningenpå kap. 5501 post 72 tilsvarende.

Videre foreslås endringer i SkatteFUNN-ordnin-gen, skattefritak for forskningsinstitutter, skattefritakfor arbeidsgiverbetalte behandlingsutgifter og forsik-ringer, utvidelse av individuell pensjonssparing,gjeninnføring av livrentesparing, økning av sparebe-løp i BSU-ordningen, økning i fiskerfradraget ogøkning av avskrivningssatsen i saldogruppe C med 5prosentpoeng.

Samlet vil d i s s e m e d l e m m e r foreslå at inn-tektsbevilgningen på kap. 5501 post 72 som følge avdette reduseres med 345 mill. kroner og d i s s em e d l e m m e r fremmer følgende forslag:


K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til forslaget om å fjerne avkorting avpensjon mot inntekt for 68- og 69-åringene, somforeslås innført fra 1. oktober 2008. Dette vilanslagsvis øke skatteinngangen under denne postenmed 26,3 mill. kroner i 2008, og d e t t e m e d l e m


inntekt70 Toppskatt mv., forhøyes

med ................................. 2 500 000fra kr 21 000 000 000 til kr 21 002 500 000"


inntekt72 Fellesskatt, nedsettes

med ............................ 137 000 000fra kr 148 100 000 000 til kr 147 963 000 000"



med ............................ 297 000 000fra kr 148 100 000 000 til kr 147 803 000 000"

250 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

foreslår derfor å øke inntektsbevilgningen på kap.5501 post 72 tilsvarende.

D e t t e m e d l e m viser videre til følgende for-slag fra Kristelig Folkeparti om endrede skattebe-stemmelser:

– skattefradrag på 3 000 kroner til 62-/63-åringersom ikke mottar pensjon/trygd

– fradraget for arbeidsgivers dekning av kollektiv-reiser som overstiger reisefradraget

– økte BSU grenser 20 000/200 000 kroner– økt fradrag for gaver til frivillige organisasjoner

(18 000 kroner)– tilbakevirkende kraft for fritak for formuesskatt

for forskningsinstitutter som mottar statlig basis-bevilgning

– økt fiskerfradrag til 150 000 kroner– skattefritak for arbeidsgiverbetalte behandlings-

utgifter/sykeforsikring– økt grense for lønnsplikt i frivillige organisasjo-

ner (5 000 kroner)– økt grense for individuell pensjonssparing med

skattefordel (40 000 kroner)– 25 pst. økning i beløpsgrensene for SkatteFUNN

Dette vil redusere skatteinngangen i 2008 medanslagsvis i alt 384 mill. kroner.

Samlet vil d e t t e m e d l e m foreslå at inntekts-bevilgningen på kap. 5501 post 72 settes ned med357,7 mill. kroner.



K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser tilsine merknader og forslag i Innst. O. nr. 70 (2007–2008) og til merknader i kapittel 2 i denne innstillinghvor det bl.a. foreslås å gi rett til bunnfradrag forselvstendig næringsdrivende, økte beløpsgrenser iSkatteFUNN-ordningen, skattefritak for forsknings-institutter, skattefritak for arbeidsgiverbetalte syk-domsutgifter, gjeninnføring av ordningen med indi-viduell livrente, utvidelse av sparebeløpene i IPS- og

BSU-ordningene og økt fiskerfradrag, samlede bok-førte skattelettelser på 240 mill. kroner.

I tillegg kommer en del økte skatteinntekter somfølge av avvikling av avkortning mot trygd foraldersgruppen 68–69 år.



17.19 Kap. 5506 Avgift på arv og gaver17.19.1 Post 70 Avgift

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gV e n s t r e viser til sine merknader og forslag i Innst.O. nr. 70 (2007–2008) og til merknader i kapittel 2 idenne innstilling hvor det bl.a. foreslås å gi betingetarveavgiftsfritak ved generasjonsskifte i familieeidebedrifter og ved arv av familieeiendom, kombinertmed at nedre grense for arveavgift heves til 500 000kroner. Dette vil medføre samlede bokførte lettelser iarveavgiften i 2008 på om lag 80 mill. kroner.



K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til forslaget om å innvilge et arveav-giftsfritak ved generasjonsskifte i familieeide bedrif-ter, betinget av at bedriften drives videre av nestegenerasjon. På denne bakgrunn vil d e t t e m e d l e msette ned inntektsbevilgningen i 2008 under kap.5506 post 70 med 50 mill. kroner.




med ............................ 374 700 000fra kr 148 100 000 000 til kr 147 725 300 000"



med ............................. 204 500 000fra kr 148 100 000 000 til kr 147 895 500 000"

Kap. Post Formål Kroner5506 Avgift av arv og gaver

70 Avgift, nedsettes med ... 80 000 000fra kr 2 700 000 000 til kr 2 620 000 000"

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 251


17.20 Kap. 5509 Avgift på utslipp av NOx i petro-leumsvirksomheten på kontinentalsokkelen

17.20.1 Post 70 AvgiftSAMANDRAG

Det vises til kapittel 2 Forslag om endrede skatte-og avgiftsbestemmelser for nærmere omtale avavgiftsfritak for NOx. Det legges til grunn at samtligeavgiftspliktige for avgiften på utslipp av NOx i petro-leumsvirksomhet på kontinentalsokkelen vil slutteseg til avtalen. Bevilgningen på kap. 5509 post 70foreslås redusert med 600 mill. kroner.



17.21 Kap. 5511 Tollinntekter17.21.1 Post 70 Toll

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gV e n s t r e viser til sine merknader og forslag i Innst.O. nr. 70 (2007–2008) og til merknader i kapittel 2 idenne innstilling hvor det bl.a. foreslås å heve gren-sen for tollfri import til kr 400 fra 1. juli 2008. Dettevil medføre reduserte tollinntekter i 2008 på om lag10 mill. kroner.



17.22 Kap. 5521 Merverdiavgift17.22.1 Post 70 Avgift

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t viser til forslag om reduksjon av

merverdiavgiften på matvarer fra 14 pst. til 12. pst.,med tilhørende endring i Stortingets skatte- ogavgiftsvedtak under pkt. 2.5.2 i denne innstilling.

D i s s e m e d l e m m e r foreslår å reduserebevilgningen med 50 mill. kroner i forhold til Regje-ringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 67 mill.kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e visertil merknad og forslag under pkt. 2.5 ovenfor, ogfremmer følgende forslag:


K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til forslagene om å unnta skifte avbatteri i el-biler samt leasing av bilbatterier fra mer-verdiavgiftsplikt, og vil på den bakgrunn foreslå åsette ned bevilgningen under dette inntektskapitteletmed 3 mill. kroner.



K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser tilsine merknader og forslag i Innst. O. nr. 70 (2007–2008) og til merknader i kapittel 2 i denne innstillinghvor det bl.a. foreslås å gi mva-fritak for batteriskift

Kap. Post Formål Kroner5506 Avgift av arv og gaver

70 Avgift, nedsettes med .. 50 000 000fra kr 2 700 000 000 til kr 2 650 000 000"

Kap. Post Formål Kroner5511 Tollinntekter

70 Toll, nedsettes med ...... 10 000 000fra kr 1 945 000 000 til kr 1 935 000 000"

Kap. Post Formål Kroner5521 Merverdiavgift

70 Avgift, nedsettes med ... 497 000 000fra kr 190 700 000 000 til kr 190 203 000 000"


70 Avgift, forhøyes med . 228 000 000fra kr 190 700 000 000 til kr 190 928 000 000"


70 Avgift, nedsettes med ....... 3 000 000fra kr 190 700 000 000 til kr 190 697 000 000"

252 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

i el-biler fra 1. juli 2008, noe som vil medføre redu-serte mva-inntekter i 2008 på om lag 2 mill. kroner.



17.23 Kap. 5531 Avgift på tobakkvarer17.23.1 Post 70 Avgift

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til forslaget om 5 pst. økning i avgif-tene på tobakksvarer fra 1. juli 2008, og vil på dennebakgrunn foreslå at bevilgningen på dette inntektska-pittelet settes opp med 110 mill. kroner.



K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser tilsine merknader og forslag i Innst. O. nr. 70 (2007–2008) og til merknader i kapittel 2 i denne innstillinghvor det bl.a. foreslås å øke avgiftene på tobakk ogsnus med om lag 10 pst. fra 1. juli 2008, noe som vilmedføre økte avgiftsinntekter på om lag 178 mill.kroner i 2008.



17.24 Kap. 5536 Avgift på motorvogner mv.17.24.1 Post 71 Engangsavgift på motorvogner

mv.K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -

k e p a r t i viser til forslaget om 20 pst. økning i CO2-komponenten i engangsavgiften på biler med høyeCO2-utslipp, og vil på denne bakgrunn foreslå atbevilgningen på denne inntektsposten settes opp med160 mill. kroner.



17.24.2 Post 76 Avgift på bensinSAMANDRAG

Det vises til kapittel 2 Forslag om endrede skatte-og avgiftsbestemmelser for nærmere omtale av for-slaget om å øke avgiften på bensin med 5 øre pr. literfra 1. juli 2008. Bokført virkning av tiltaket er bereg-net til 35 mill. kroner i 2008. Bevilgningen på kap.5536 post 76 foreslås på denne bakgrunn økt med 35mill. kroner.



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t viser til merknader under avsnitt2.3 hvor disse medlemmer går imot Regjeringensforslag om økt avgift på bensin og diesel, samt fore-slår reduksjon av bensin og dieselavgiften fra dagenssatser på 2 kroner fra 1. juli. Inkludert merverdiavgiftinnebærer dette en avgiftsreduksjon på drivstoff på2,50 kroner.

D i s s e m e d l e m m e r foreslår å reduserebevilgningen med 1 425 mill. kroner i forhold tilRegjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på1 390 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt bud-sjett.



70 Avgift, nedsettes med ...... 2 000 000fra kr 190 700 000 000 til kr 190 698 000 000"

Kap. Post Formål Kroner5531 Avgift på tobakkvarer

70 Avgift, forhøyes med 110 000 000fra kr 7 317 000 000 til kr 7 427 000 000"

Kap. Post Formål Kroner5531 Avgift på tobakkvarer

70 Avgift, forhøyes med .. 178 000 000fra kr 7 317 000 000 til kr 7 495 000 000"

Kap. Post Formål Kroner5536 Avgift på motorvogner

mv.71 Engangsavgift på

motorvogner mv., forhøyes med .............. 160 000 000fra kr 20 009 000 000 til kr 20 169 000 000"

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 253


17.24.3 Post 77 Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift)

SAMANDRAG

Det vises til kapittel 2 Forslag om endrede skatte-og avgiftsbestemmelser for nærmere omtale av for-slaget om å øke avgiften på autodiesel med 10 øre pr.liter fra 1. juli 2008. Bokført virkning av tiltaket erberegnet til 90 mill. kroner i 2008. Bevilgningen påkap. 5536 post 77 foreslås på denne bakgrunn øktmed 90 mill. kroner.



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t viser til merknader under avsnitt2.3 hvor disse medlemmer går imot Regjeringensforslag om økt avgift på bensin og diesel, samt fore-slår reduksjon av bensin og dieselavgiften fra dagenssatser på 2 kroner fra 1. juli. Inkludert merverdiavgiftinnebærer dette en avgiftsreduksjon på drivstoff på2,50 kroner.

D i s s e m e d l e m m e r foreslår å reduserebevilgningen med 1 890 mill. kroner i forhold tilRegjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på1 800 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt bud-sjett.



17.25 Kap. 5541 Avgift på elektrisk kraft17.25.1 Post 70 Forbruksavgift

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til forslaget om å øke el-avgiften i alleanvendelser med 0,6 øre, og vil på denne bakgrunnforeslå å øke bevilgningen under dette inntektskapit-telet med 85 mill. kroner.



17.26 Kap. 5542 Avgift på mineralolje17.26.1 Post 70 Avgift på mineralolje

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til forslaget om å øke grunnavgiftenpå fyringsolje med 5 øre, og vil på denne bakgrunnforeslå å øke bevilgningen under dette inntektskapit-telet med 25 mill. kroner.



K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser tilsine merknader og forslag i Innst. O. nr. 70 (2007–2008) og til merknader i kapittel 2 i denne innstillinghvor det bl.a. foreslås å øke avgiftene på mineraloljemed 10 øre literen fra 1. juli 2008, noe som vil med-føre økte avgiftsinntekter på om lag 50 mill. kroner i2008.



mv.76 Avgift på bensin, ned-

settes med ................. 1 390 000 000fra kr 8 065 000 000 til kr 6 675 000 000"


mv.77 Avgift på mineralolje til

framdrift av motorvogn og fritidsbåt (dieselav-gift), nedsettes med ... 1 800 000 000fra kr 7 465 000 000 til kr 5 665 000 000"

Kap. Post Formål Kroner5541 Avgift på elektrisk kraft

70 Forbruksavgift, for-høyes med ................... 85 000 000fra kr 6 187 000 000 til kr 6 272 000 000"

Kap. Post Formål Kroner5542 Avgift på mineralolje

mv.70 Avgift på mineralolje,


254 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008


17.27 Kap. 5543 Miljøavgift på mineralske produkter mv.

17.27.1 Post 70 CO2-avgiftK o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -

k e p a r t i viser til forslaget om å øke CO2-avgiften påinnenlandsk flytrafikk med 25 øre pr. liter, og til for-slaget om å erstatte dagens avgiftsfritak for fiske ogfangst i nære farvann med en lav avgiftssats. Pådenne bakgrunn foreslår d e t t e m e d l e m å økebevilgningen under dette inntektskapittelet med 80mill. kroner.



K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser tilsine merknader og forslag i Innst. O. nr. 70 (2007–2008) og til merknader i kapittel 2 i denne innstillinghvor det bl.a. foreslås å øke CO2-avigften på minera-lolje med 10 øre literen fra 1. juli 2008, noe som vilmedføre økte avgiftsinntekter på om lag 150 mill.kroner i 2008.



17.28 Kap. 5549 Avgift på utslipp av NOx

17.28.1 Post 70 Avgift på utslipp av NOx

SAMANDRAG

Det vises til kapittel 2 Forslag om endrede skatte-og avgiftsbestemmelser for nærmere omtale avavgiftsfritak for NOx. Etter Stortingets vedtak omavgift på utslipp av NOx gis det avgiftsfritak forutslippskilder som er omfattet av avtale med statenom gjennomføring av NOx-reduserende tiltak i sam-svar med et fastsatt miljømål. I henhold til fremfor-handlet avtale legges det opp til tilbakebetaling avavgift fra 1. januar 2008 frem til det tidspunkt ESAgodkjenner avtalen. Det legges til grunn at aktørersom representerer om lag 90 pst. av utslippene omfat-tet av avgiften på utslipp av NOx, vil slutte seg tilavtalen. Bevilgningen på kap. 5549 post 70 foreslåsnedjustert med 600 mill. kroner bokført.



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t viser til sine merknader underpunkt 2.2.

17.29 Kap. 5559 Avgift på drikkevareemballasje17.29.1 Post 70 Grunnavgift på

engangsemballasjeK o m i t e e n m e d l e m m e r f r a F r e m -

s k r i t t s p a r t i e t viser til at ESA har sendt "Reaso-ned Opinion" til Finansdepartementet vedrørendegrunnavgiften på engangsemballasje. ESA har såle-des konkludert med at grunnavgiften på gjenvin-ningsflasker er konkurransevridende og således istrid med EØS-avtalen og må fjernes.

Grunnavgiften er i dag på 0,97 kroner pr. flaskesom ikke kan gjenbrukes i sin opprinnelige form,men for eksempel må smeltes før gjenbruk. Begrun-nelsen er miljøhensyn, men d i s s e m e d l e m m e rviser til at undersøkelser har fastslått at flasker som

Kap. Post Formål Kroner5542 Avgift på mineralolje

mv.70 Avgift på mineralolje,


Kap. Post Formål Kroner5543 Miljøavgift på mineral-

ske produkter mv.70 CO2-avgift, forhøyes

med .............................. 80 000 000fra kr 4 708 000 000 til kr 4 788 000 000"

Kap. Post Formål Kroner5543 Miljøavgift på mineral-

ske produkter mv.70 CO2-avgift, forhøyes

med ............................. 150 000 000fra kr 4 708 000 000 til kr 4 858 000 000"

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 255

gjenbrukes i sin opprinnelige form sørger for merutslipp ettersom de tar mer plass under transport.Samtidig gjør avgiften drikkevarer dyrere.

D i s s e m e d l e m m e r ønsker å følge opp ESAsuttalelse om grunnavgiften på gjenvinningsflasker.

D i s s e m e d l e m m e r foreslår å reduserebevilgningen med 290 mill. kroner i forhold tilRegjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på290 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

D i s s e m e d l e m m e r viser for øvrig til d i s s em e d l e m m e r s omtale under avsnitt 2.5.



17.30 Kap. 5565 Dokumentavgift17.30.1 Avgift

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e visertil merknad og forslag under pkt. 2.6 over, og frem-mer dermed følgende forslag:


17.31 Kap. 5580 Sektoravgifter under Finansdepartementet

17.31.1 Post 70 Kredittilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene

SAMANDRAG

Bevilgningen på kap. 5580 post 70 foreslås øktmed 10 mill. kroner, jf. nærmere omtale under kap.1602 Kredittilsynet, post 1 Driftsinntekter.



17.32 Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift

17.32.1 Post 80 Renter av statens faste kapitalSAMANDRAG

Renter av statens kapital i forvaltningsbedrifteneføres på denne posten. Forslag til endringer påbevilgningen til Statsbygg innebærer reduserte renterpå 8,36 mill. kroner, jf. nærmere omtale under kap.2445 Statsbygg, post 24 Driftsresultat, mens endrin-ger på bevilgningen til Statens Pensjonskasse inne-bærer økte renter på 0,3 mill. kroner, jf. nærmereomtale under kap. 2470 Statens Pensjonskasse, post24 Driftsresultat. Bevilgningen på posten foreslåsderfor redusert med 8,048 mill. kroner.



17.33 Kap. 5631 Aksjer i A/S Vinmonopolet17.33.1 Post 85 Statens overskuddsandel

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e visertil sine forslag om økt utbytte (overskuddsandel) forVinmonopolet AS i sitt alternative budsjett for 2008og følger opp dette i Revidert nasjonalbudsjett 2008.



17.34 Kap. 5800 Statens pensjonsfond – Utland17.34.1 Post 50 Overføring fra fondet

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e visertil at Høyre i sine alternative budsjett for 2006, 2007og 2008 pekte på faren for overoppheting i økono-mien, og at Regjeringens politikk bidrar til å økepresset på renten. Derfor foreslo Høyre å bruke noe

Kap. Post Formål Kroner5559 Avgift på drikkevare-

emballasje70 Grunnavgift på

engangsemballasje, nedsettes med ......... 290 000 000fra kr 725 000 000 til kr 435 000 000"

Kap. Post Formål Kroner5565 Dokumentavgift

70 Avgift, nedsettes med 130 000 000fra kr 5 817 000 000 til kr 5 687 000 000"

Kap. Post Formål Kroner5631 Aksjer i A/S Vinmono-

polet85 Statens overskudds-

andel, forhøyes med ... 35 100 000fra kr 46 800 000 til kr 81 900 000"

256 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

mindre av pengene fra pensjonsfondet i 2006, 2007og 2008. D i s s e m e d l e m m e r viser videre til atHøyre i sitt alternative statsbudsjett for 2007 og 2008foreslo en omfattende strategi for å øke arbeidstilbu-det og fremme vekststimulerende skatteletter og for-slag som ville stimulere til sparing. Samlet ville enslik strategi ha bidratt til å dempe presset på renten.D i s s e m e d l e m m e r viser til at Regjeringen vedrevideringen av budsjettet for 2008 legger opp til detmest ekspansive budsjettet i inneværende høykon-junktur. I det reviderte budsjettet følger Høyre oppsin linje fra det alternative statsbudsjettet og fremmerforslag som vil øke arbeidstilbudet og stimulere tiløkt sparing. Samtidig foreslår Høyre å redusere bud-sjettets ramme med i overkant av 1 mrd. kroner sam-menlignet med Regjeringens forslag.



K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e foreslårå redusere budsjettets ramme med om lag 560 mill.kroner sammenlignet med Regjeringens forslag.



17.35 Andre saker17.35.1 Nye TVINN

Det vises til omtale av Nye TVINN i St.prp. nr. 1(2007–2008) for Finansdepartementet og St.prp. nr. 1(2007–2008) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Utvik-lingen av ny funksjonalitet i TVINN var opprinneligplanlagt gjennomført i perioden 2005–2008. EUsinnføring av formelle autorisasjonsordninger og for-

håndsvarsling av varer har imidlertid gjort at toll- ogavgiftsetaten har måttet endre planene. EUs regel-verk trer i kraft 1. juli 2009. Tilpasningene til EUsnye regelverk vil omfattes av prosjektet Nye TVINN.

For å tilpasse seg EUs regelverk på en hensikts-messig måte har det vært nødvendig å starte arbeidettidlig, jf. nærmere orientering i St.meld. nr. 2 (2007–2008) Revidert nasjonalbudsjett 2008. Toll- ogavgiftsetatens arbeid med implementering av EUsregelverk er organisert i to delprosjekter, AUTOR(autorisering av økonomiske operatører) og ELFOR(forhåndsvarsling). Delprosjektene dekkes av bevilg-ningen til Nye TVINN.

Regjeringen vil i løpet av 2008 komme tilbake tilrevidert prosjektplan og kostnadsramme for NyeTVINN.




17.36.1 ArveavgiftK o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -

s k r i t t s p a r t i e t viser til at det er planlagt å bruke17,6 mill. kroner for å fornye systemet for fastsettingav arveavgift fordi dette bygger på en gammel tekno-logi. D i s s e m e d l e m m e r er av den oppfatning atikke bare er teknologien for fastsetting av arveavgiftsom er gått ut på dato men at hele arveavgiftsinnkre-vingen burde fjernes i sin helhet. D i s s e m e d l e m -m e r vil derfor i de fremtidige budsjetter arbeide forat arveavgiften gradvis blir fjernet og ser derfor ingengrunn til å bruke penger på fornying av systemet forinnkreving av arveavgift.

18. FORSVARSDEPARTEMENTET18.1 Kap. 1719 Fellesutgifter og tilskudd til

foretak under Forsvarsdepartementet18.1.1 Post 78 Norges tilskudd til NATOs

driftsbudsjettSAMANDRAG

Posten foreslås redusert med 14,364 mill. kroner.Norges andel av NATOs driftsutgifter forventes å

bli lavere enn budsjettert. Dette skyldes at NATOsutgifter til krisehåndteringsoperasjoner har en mindreøkning enn forutsatt på budsjetteringstidspunktet.



Kap. Post Formål Kroner5800 Statens pensjonsfond –

Utland50 Overføring fra fondet,

nedsettes med ........... 1 007 800 000fra kr 36 418 000 000 til kr 35 410 200 000"

Kap Post Formål Kroner5800 Statens pensjonsfond –

Utland50 Overføring fra fondet,

nedsettes med ........... 562 620 000fra kr 36 418 000 000 til kr 35 855 380 000"

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 257

18.2 Kap. 1720 Felles ledelse og kommandoapparat


Posten foreslås økt med netto 95,11 mill. kroner.Økningen på posten gjelder omdisponeringer fra

andre kapitler på forsvarsbudsjettet for gjennomfø-ring av øvelsene Armatura Borealis og Tundra (70mill. kroner) i 2008. I tillegg er posten tilført 31,9mill. kroner fra andre kapitler grunnet teknisk juste-ring av EBA-utgifter (utgifter knyttet til eiendom,bygg og anlegg).

Reduksjonen på posten er knyttet til et genereltmindrebehov som er omdisponert til annen og merprioritert virksomhet på forsvarsbudsjettet (6,8 mill.kroner).



18.2.2 Post 50 Overføringer Statens Pensjonskasse

SAMANDRAG

Posten foreslås redusert med 4,717 mill. kronergrunnet lavere utgifter til førtidspensjonering ennforutsatt på budsjetteringstidspunktet.



18.3 Kap. 1725 Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarsstaben


Posten foreslås økt med netto 65,560 mill. kro-ner.

Økningen på posten er knyttet til at et høyereantall utenlandsstillinger enn budsjettert er besatt (10mill. kroner), høyere kostnader relatert til drift avdatasystemet FISBasis/Hemmelig enn budsjettert (44mill. kroner), samt høyere kostnader enn budsjettertrelatert til oppbygging av militærpolitienhet- og sani-tetsenhet for bruk i operasjoner i utlandet (20,8 mill.kroner). Posten er videre økt grunnet overføring avdriftsansvaret for Vardøhus festning fra kapittel 1732Sjøforsvaret (2,2 mill. kroner). Økningene dekkesved omdisponering fra andre kapitler på forsvarsbud-sjettet, herunder bl.a. kap. 1719 post 78, kap. 1720post 50, og kap. 1740 post 1.

Reduksjonen på posten gjelder lavere EBA-utgif-ter (2,5 mill. kroner) enn budsjettert, samt omdispo-nering til kap. 1792 Norske styrker i utlandet for ådekke deler av merutgiftene ved Norges deltagelse ioperasjoner i utlandet i 2008 (9 mill. kroner).



18.4 Kap. 1731 Hæren18.4.1 Post 1 DriftsutgifterSAMANDRAG

Posten foreslås redusert med netto 37,21 mill.kroner.

Reduksjonen på posten gjelder omdisponeringerfor gjennomføring av øvelsene Armatura Borealis ogTundra (31,5 mill. kroner) i 2008. Posten er videreforeslått redusert grunnet lavere kostnader til kurs ogreiser enn budsjettert (10 mill. kroner).

Økningen på posten skyldes høyere EBA-kostna-der enn budsjettert (4,3 mill. kroner).



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t er svært opptatt av at Forsvaretsbevilgninger reflekterer de oppgaver Forsvaret blirpålagt. D i s s e m e d l e m m e r ser store økonomiskeutfordringer også vedrørende investeringsbehovenebåde i inneværende og kommende år. D i s s e m e d -l e m m e r ønsker i denne forbindelse å vise til vårtfremlagte alternative budsjett for 2008.

D i s s e m e d l e m m e r ser med stor bekymringpå den senere tids utvikling i de ulike forsvarsgrenervedrørende økonomi for drift av tjenesten. For å iva-reta og sikre innkalling av vernepliktige til Hæren,ønsker d i s s e m e d l e m m e r å tilføre Hæren 400mill. kroner til drift. D i s s e m e d l e m m e r forven-ter at Regjeringen kommer til Stortinget med forslagtil tileggsbevilgninger for å opprettholde forutsattdrift og aktivitet i Forsvaret, dersom dette viser segnødvendig.



258 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008


18.5 Kap. 1732 Sjøforsvaret18.5.1 Post 1 DriftsutgifterSAMANDRAG

Posten foreslås redusert med 32,867 mill. kroner.Reduksjonen på posten gjelder omdisponeringer

for gjennomføring av øvelsene Armatura Borealis ogTundra (26,5 mill. kroner) i 2008. Posten er videreforeslått redusert grunnet lavere EBA-kostnader ennbudsjettert (2,6 mill. kroner), og overføring av drifts-ansvaret for Vardøhus festning til kap. 1725 Fellesin-stitusjoner og -utgifter under Forsvarsstaben (2,2mill. kroner). I tillegg er posten foreslått redusertgrunnet teknisk justering knyttet til FLO Base Ber-gen (1,6 mill. kroner).

Økte utgifter til betaling av grunnavgift på mine-ralolje og forslag til økte drivstoffavgifter (diesel ogbensin) innebærer en merkostnad for Forsvaret påanslagsvis 30 mill. kroner i 2008, dvs. anslagsvis 45mill. kroner på årsbasis. Bl.a. Sjøforsvaret vil tilpassesin aktivitet til dette.



18.6 Kap. 1733 Luftforsvaret18.6.1 Post 1 DriftsutgifterSAMANDRAG

Posten foreslås økt med netto 9,938 mill. kroner.Økningen på posten er knyttet til drift av Moss

Lufthavn Rygge, jf. omtale under kap. 4733 Luftfor-svaret (39,378 mill. kroner).

Reduksjonen på posten skyldes omdisponeringerfor gjennomføring av øvelsene Armatura Borealis ogTundra (4 mill. kroner) i 2008. Posten er videre fore-slått redusert grunnet lavere EBA-kostnader enn bud-sjettert (4,24 mill. kroner). I tillegg er det omdispo-nert 5,5 mill. kroner til kap. 1734 Heimevernet forbefalsutdanning for Luftforsvaret i regi av Heimever-net, samt omdisponering til mer prioritert virksomhetpå forsvarsbudsjettet, bl.a. for å finansiere deler avmerutgiften forbundet med Norges deltagelse i ope-rasjoner i utlandet i 2008 (16 mill. kroner).



18.7 Kap. 4733 Luftforsvaret18.7.1 Post 1 DriftsinntekterSAMANDRAG

Det foreslås en økning i inntekter på 39,378 mill.kroner i forhold til vedtatt budsjett 2008. Inntekteneer knyttet til drift av Moss Lufthavn Rygge, og har entilsvarende utgiftsside, og medfører derfor en paral-lell økning av utgiftsrammen, jf. kap. 1733 post 1 ogForsvarsdepartementets generelle merinntektsfull-makt.



18.8 Kap. 1734 Heimevernet18.8.1 Post 1 DriftsutgifterSAMANDRAG

Posten foreslås redusert med netto 5,56 mill. kro-ner.

Reduksjonen på posten skyldes lavere EBA-kost-nader enn budsjettert (3,1 mill. kroner), samt omdis-ponering til kap. 1792 Norske styrker i utlandet for åfinansiere deler av merutgiftene forbundet med Nor-ges deltagelse i operasjoner i utlandet i 2008 (7,7mill. kroner).

Økningen på posten gjelder omdisponering av5,2 mill. kroner fra kap. 1733 Luftforsvaret, da Hei-mevernet gjennomfører befalsutdanning for Luftfor-svaret.



18.9 Kap. 1740 Forsvarets logistikkorganisasjon18.9.1 Post 1 DriftsutgifterSAMANDRAG

Posten foreslås redusert med 53,413 mill. kroner.Reduksjonen gjelder i hovedsak omdisponerin-

ger for gjennomføring av øvelsene Armatura Borea-lis og Tundra (8 mill. kroner) i 2008 og lavere EBA-kostnader enn budsjettert (45 mill. kroner).



Kap. Post Formål Kroner1731 Hæren

1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................ 362 790 000fra kr 3 967 421 000 til kr 4 330 211 000"

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 259

18.10 Kap. 1790 Kystvakten18.10.1 Post 1 DriftsutgifterSAMANDRAG

Posten foreslås økt med netto 16,9 mill. kroner.Økningen på posten gjelder delvis dekning av

uforutsette kostnader i forbindelse med videreføringav den statlige slepebåtberedskapen i Nord-Norge ut2008 (25 mill. kroner).

Reduksjonen på posten knytter seg til omdispo-nering til kap. 1792 Norske styrker i utlandet for ådekke merutgifter til deler av Norges deltagelse ioperasjoner i utlandet i 2008 (8,1 mill. kroner).



18.11 Kap. 1792 Norske styrker i utlandet18.11.1 Post 1 DriftsutgifterSAMANDRAG

Posten foreslås økt med 288,681 mill. kroner.Økningen gjelder utgifter til Forsvarets spesial-

styrkeenhet som ble satt inn i Afghanistan fra mars iår (180 mill. kroner) og påløpte merutgifter i forbin-delse med det planlagte norsk-svenske ingeniørstyr-kebidraget i Sudan som senere ble kansellert (totalt82 mill. kroner, hvorav 33 mill. kroner til forberedel-ser og 49 mill. kroner i avviklingskostnader). Sudan-bidraget ble kansellert fordi sudanske myndigheterikke anså det som ønsket. Det er tidligere redegjortfor disse sakene i Den utvidede utenrikskomité.

Økningen gjelder videre omdisponering fra enrekke kapitler for dekning av merutgifter ved Norgesbidrag til operasjoner i utlandet i 2008 (26,681 mill.kroner).



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t er svært opptatt av at Forsvaretsinnsats i utenlandsoppdrag finansieres gjennom til-leggsbevilgninger, slik Regjeringen har lagt opp til.D i s s e m e d l e m m e r ser det derfor som naturlig atRegjeringen kommer til Stortinget med de behov demåtte ha for bevilgninger for å finansiere de oppga-ver Forsvaret er blitt pålagt i forbindelse med uten-landsoppdragene. D i s s e m e d l e m m e r er i dennesammenheng opptatt av at de avdelinger som skalforsyne utenlandsoppdragene med utstyr og perso-

nell, har en sterk nok struktur til å kunne påta segdenne type oppdrag. D i s s e m e d l e m m e r menervidere at de aktiviteter som pålegges de avleverendeavdelinger i forbindelse med forberedelser til uten-landsoppdrag, må få finansiert sine genererte kostna-der gjennom de ekstrabevilgninger som utløses i for-bindelse med utenlandsoppdragets realisering.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e visertil at Regjeringen har valgt å redusere planlagte nor-ske bidrag til den pågående operasjon i Afghanistanved å kutte i personelloppsetning og kapasiteter tilstyrken som nå sendes til PRT Meymaneh bl.a. pågrunn av økte kostnader. D i s s e m e d l e m m e r ervidere kjent med at det vil kunne bli behov for å til-føre operasjonen midler utover det som nå gjøres.Dette vil kunne gå ut over andre viktige formål påforsvarsbudsjettet og d i s s e m e d l e m m e r viluttrykke sterk uro over driftssituasjonen i Forsvaret.D i s s e m e d l e m m e r vil peke på at så vel i 2008som de neste år vil være betydelige problemer knyttettil nivået for øvelser, flytimer, seilingsdøgn etc.D i s s e m e d l e m m e r vil derfor nå styrke forsvaretmed 250 mill. kroner som føres på kap. 1792 post 1.



18.12 Kap. 1795 Kulturelle og allmennyttige formål


Posten foreslås redusert med 1,68 mill. kroner.Reduksjonen skyldes lavere EBA-kostnader enn

budsjettert (1,08 mill. kroner), samt omdisponeringtil kap. 1792 Norske styrker i utlandet for å dekkemerutgifter ved deler av Norges deltagelse i opera-sjoner i utlandet i 2008 (0,6 mill. kroner).



Kap. Post Formål Kroner1792 Norske styrker i utlandet

1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................. 538 681 000fra kr 732 090 000 til kr 1 270 771 000"

260 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

19. OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENTET19.1 Kap. 1800 Olje- og energidepartementet19.1.1 Post 1 DriftsutgifterSAMANDRAG

Det foreslås å styrke enkelte funksjoner i Olje- ogenergidepartementet. Dette knytter seg spesielt tilfornybar energi, klima, arbeidet med CO2-håndte-ringsprosjektene og karbonfangst og -lagring gene-relt. Klimaforliket vil også kreve økt oppfølging fraOlje- og energidepartementet og underliggende virk-somheter. På denne bakgrunn foreslås det å øke Olje-og energidepartementets driftsbudsjett med 5 mill.kroner i 2008. Økningen skal dekke en styrking avOlje- og energidepartementet med rundt 6 årsverk,herunder økte driftsutgifter og nødvendige ombyg-ginger.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å økebevilgningen med 5 mill. kroner, fra om lag 123,1mill. kroner til 128,1 mill. kroner i 2008. Økningenforeslås delvis inndekket gjennom en reduksjon avbevilgningen under kap. 1800 Olje- og energidepar-tementet, post 21 Spesielle driftsutgifter.




SAMANDRAG

Det foreslås å redusere bevilgningen med 2 mill.kroner for å dekke inn økte driftsutgifter under Olje-og energidepartementet. Bevilgningen foreslås redu-sert fra 33,1 mill. kroner til 31,1 mill. kroner i 2008.Det legges opp til at utgifter til sjøfuglprogrammet,SEAPOP, på 2,4 mill. kroner fra og med 2008 dekkesinnenfor bevilgningen til Norges forskningsråd overkap. 1830 post 50.



19.2 Kap. 1810 Oljedirektoratet19.2.1 Dekning av fiskeres mulige økonomiske

tap som følge av Oljedirektoratets seismikkinnsamlinger i Nordland VII og Troms II

SAMANDRAG

Oljedirektoratet gjennomfører seismiske under-søkelser utenfor Lofoten og Vesterålen. Seismikkinn-samlingen er en oppfølging av St.meld. nr. 8 (2005–2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i

Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (for-valtningsplanen), hvor det ble identifisert kunnskaps-hull blant annet om geologien i områdene NordlandVII og Troms II. Resultatene av Oljedirektoratetsundersøkelser skal bidra til et bedre kunnskapsgrunn-lag før oppdateringen av forvaltningsplanen i 2010.Oljedirektoratet har gjennomført deler av undersø-kelsene sommeren 2007, og i henhold til forvalt-ningsplanen skal resten av programmet bli gjennom-ført i 2008 og 2009.

Områdene utenfor Vesterålen og Lofoten har storfiskerimessig betydning. På grunn av de spesielleforholdene i området, med intensive fiskerier ogsvært smal sokkel, er det blitt stilt spørsmål ved omdet i dette området er mulig å ha seismiske undersø-kelser uten at lokale fiskerier vil påvirkes negativt. Pådenne bakgrunn er det blitt satt frem til vurdering etforslag om å innføre en kompensasjons-/frikjøpsord-ning for berørte områder.

Spørsmålet om Oljedirektoratets seismikkinn-samling og forholdet til fiskeriene ble tatt opp i brevfra Stortinget 12. juni 2007, og olje- og energiminis-ter Odd Roger Enoksen svarte 20. juni 2007:

"Jeg har i den senere tid registrert at det fra fiske-rihold er uttrykt bekymring for de negative virknin-gene Oljedirektoratets seismikkinnsamling kan få forlokale fiskere i området. Til tross for at det alleredefinnes et system hvor fiskere kan søke om erstatning,ønsker jeg på bakgrunn av disse reaksjonene å foretaen gjennomgang av de konsekvensene seismikkinn-samlingen vil medføre for berørte fiskere i disse spe-sielt viktige områdene for fiskerivirksomheten.

Som en del av en slik gjennomgang vil jeg vur-dere om det er behov for å kompensere fiskere somlider et økonomisk tap som følge av seismikkinnsam-lingen. Resultatene av en slik gjennomgang skalvære klare før neste års innsamling av seismikk."

En arbeidsgruppe bestående av Olje- og energi-departementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Olje-direktoratet, Fiskeridirektoratet, Norges Fiskarlag ogNorges Kystfiskarlag har vurdert spørsmålet.Arbeidsgruppen så det som viktig at fiskerne får dek-ket eventuelle økonomiske tap. Arbeidsgruppen hargjennomgått og drøftet et forslag til en mulig kom-pensasjons-/frikjøpsordning som var fremsatt til vur-dering. Forslaget innebærer at fiskerne blir betalt forå holde seg borte fra områdene i perioden hvor Olje-direktoratets seismikkinnsamlinger pågår.

Forslaget om en kompensasjons-/frikjøpsordningtok utgangspunkt i at seismikkinnsamlingene kunnegjennomføres i løpet av en seksukersperiode på dentiden av året når fiskeriaktiviteten er på det laveste.Arbeidsgruppens gjennomgang av Oljedirektoratetsseismikkinnsamling i 2008 viser imidlertid at det erbehov for betydelig lengre tid for å gjennomføre inn-samlingen. En sentral forutsetning for forslaget erdermed vesentlig endret. En kompensasjons-/fri-

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 261

kjøpsordning vil videre være en prinsipielt ny ord-ning som vil kreve mye ressurser, både av de somomfattes av en slik ny ordning og de som skal admi-nistrere ordningen. En slik ny ordning vil også med-føre krevende avgrensningsspørsmål. Basert på ensamlet vurdering har arbeidsgruppen enstemmigkommet til at den ikke vil foreslå at det innføres enny kompensasjons-/frikjøpsordning for Oljedirekto-ratets planlagte seismikkinnsamlinger i Nordland VIIog Troms II.

Arbeidsgruppen har vurdert eksisterende erstat-ningsordning og ser det som mer tjenlig å byggevidere på denne. Gruppen foreslår en del forbedrin-ger av ordningen, herunder at det utarbeides etskjema som gjør det enklere for fiskerne å fremmekrav om erstatning, at det informeres bedre om ord-ningen, og at saksbehandlingstiden reduseres.

Det er allerede satt i gang tiltak for å følge oppdisse forslagene. Et skjema for fremming av krav erunder utarbeidelse og planlegges ferdigstilt innenoppstart av årets innsamling. Tiltak for å informereom erstatningsordningen er også igangsatt i samar-beid med organisasjonene.



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t tar endringen til etterretning, menber Regjeringen følge situasjonen nøye i forhold tilendringer i situasjonen i månedene fremover. D i s s em e d l e m m e r vil samtidig påpeke en stor skuffelseover Regjeringens uryddige og konfliktskapendehåndtering av seismikkinnsamlingen i Lofoten ogVesterålen.

D i s s e m e d l e m m e r vil påpeke at politiskemyndigheter skal skape forutsigbarhet, lage klarespilleregler og selv opptrer ryddig. Gjennom behand-lingen av stortingsmeldingen om Forvaltningsplanenfikk Regjeringen akkurat de fullmakter fra Stortingetsom de etterspurte. Regjeringen har således hattrundt 2,5 år på seg til å forberede og legge til rette foren konfliktfri innhenting av seismikk. Med så godplanleggingstid mener d i s s e m e d l e m m e r detburde være helt unødvendig å ende opp med et høytkonfliktnivå i en så sensitiv sak. Som myndighet harRegjeringen og Oljedirektoratet et spesielt ansvar forå vise at oljevirksomhet og fiskeri kan leve side omside.

D i s s e m e d l e m m e r mener Regjeringens sty-ring av seismikkvirksomheten utenfor Lofoten ogVesterålen skaper unødvendige konflikter og bidrarderved aktivt til å øke motstanden mot oljevirksom-het D i s s e m e d l e m m e r viser til at Fremskritts-partiet, allerede under behandlingen av forvaltnings-planen i 2006, understreket at seismikkskyting måtte

legges til de minst konfliktfylte tidspunktene. Da for-valtningsplanen ble behandlet i juni 2006, advarteFremskrittspartiet i innstillingen om at "seismikksky-ting på fiskefelt før og under de årlige fiskeperioderpå feltet kan representere en interessekonflikt mel-lom fiskeri- og oljenæringen. I tillegg fremmet ensamlet opposisjon forslag om at Regjeringen burdeopprette et samarbeidsorgan der OLF og Fiskarlagetsammen med andre aktører bestemmer når og hvordet er formålstjenlig at seismikkskyting og lete-/prø-veboring skal finne sted. Dette ble nedstemt av regje-ringspartiene.

D i s s e m e d l e m m e r mener Regjeringensbehandling av seismikkvirksomheten viser at Regje-ringen ikke er kapabel til å tilrettelegge for et fredeligsamspill mellom olje-, fisk- og miljøinteresser.

19.2.2 Gjennomgang av problemstillinger knyttet til seismiske innsamlinger på norsk sokkel

SAMANDRAG

Oljedirektoratet og Fiskeridirektoratet opprettetseptember 2007 en felles arbeidsgruppe for å gjen-nomgå en rekke problemstilinger knyttet til saksflytog rammeverk når det gjelder seismiske innsamlin-ger på norsk sokkel. Gruppen la frem en rapport medforslag til tiltak 1. april 2008. Den foreslår blantannet styrket oppfølging av seismisk datainnsamlingfra myndighetshold. Videre forslås det at selve seis-mikkaktiviteten får en mer fastlagt ramme ved atplikten til å melde en undersøkelse utvides og supple-res med en bestemmelse om at Oljedirektoratet fast-setter område og tid for gjennomføring av denenkelte undersøkelse. Det foreslås videre tiltak somvil gjøre det lettere for fiskere å få rede på i hvilkeområder og hvor lenge seismiske undersøkelser skalforegå, blant annet gjennom et søkesystem på Oljedi-rektoratets nettsider. Direktoratene foreslår også kur-sing av de fiskerikyndige, som er om bord på seis-mikkfartøyene og fungerer som bindeledd mellomdet seismiske fartøyet og fiskeflåten, for å styrkederes rolle og kompetanse.

Det pågår nå prosesser med å følge opp tiltakenei rapporten. Oppfølging av disse tiltakene vil med-føre økte administrative kostnader for Oljedirektora-tet, jf. omtale nedenfor under post 1.




Oppfølging av arealbruk på sokkelenDet vises til omtale innledningsvis under kap.

1810 Oljedirektoratet. Økt aktivitet og interessemot-

262 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

setninger mellom fiskeri- og seismikkaktivitet omarealbruk på sokkelen tilsier at det er behov for åstyrke Oljedirektoratets oppfølging av undersøkel-sesaktivitet generelt og seismisk datainnsamling spe-sielt. For å følge opp arbeidsgruppens forslag til tiltakpå en hensiktsmessig og effektiv måte foreslås det åøke bevilgningen til Oljedirektoratet med 2 mill. kro-ner. Økningen skal gi rom for å styrke Oljedirektora-tet med om lag 2 årsverk og økte driftsutgifter til ågjennomføre nødvendige tiltak.

Behandling av undersøkelses- og utvinningstillatelser

I 2008 blir både 20. konsesjonsrunde og tildelingi forhåndsdefinerte områder, TFO 2008, utlyst. Tilde-linger forventes i 2009. Det foreslås å øke bevilgnin-gen knyttet til behandling av undersøkelses- ogutvinningstillatelser med 6,5 mill. kroner i 2008.Utgiftsøkningen har sammenheng med høyere aktivi-tetsnivå enn tidligere budsjettert. Økningen knytterseg blant annet til innleie av eksterne konsulenter forå avlaste Oljedirektoratets eget personell i arbeidetmed utvinnings- og produksjonstillatelser. Øktedriftsutgifter på 6,5 mill. kroner dekkes inn gjennomtilsvarende økte gebyrinntekter, jf. forslag under kap.4810 post 1.

OppsummeringSamlet foreslås bevilgningen under kap. 1810

Oljedirektoratet, post 1 Driftsutgifter økt med 8,5mill. kroner, fra 190,2 mill. kroner til 198,7 mill. kro-ner.



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e går imot forslaget om 2nye årsverk til seismisk datainnsamling i direktoratet,og vil videre ytterligere trappe ned satsingen på detteområdet, jf. også forslag under post 21. D i s s em e d l e m m e r foreslår derfor å sette ned bevilgnin-gen til direktoratet med 4 mill. kroner, og fremmerfølgende forslag:



SAMANDRAG

I 2008 er det avsatt 50 mill. kroner til kartleggingav norsk kontinentalsokkel i Antarktis. Som følge avat Oljedirektoratet har fått tilgang til forskningsfar-tøyet F/F G.O. Sars i to uker for å gjennomføre sineundersøkelser, er det oppnådd vesentlig innsparingerknyttet til dette kartleggingsprosjektet. Fartøyet gjen-nomfører et lengre tokt i Antarktis i forbindelse medDet Internasjonale Polaråret i regi av blant annetHavforskningsinstituttet.

Utgiftene ved Oljedirektoratets undersøkelser ersom følge av dette blitt langt lavere. Oljedirektoratetopplyser at utgiftene totalt sett beløper seg til 6,5mill. kroner, fordelt på leie av skip, tilleggsinveste-ringer på skipet og bearbeidelse og tolkning av data.På bakgrunn av ovennevnte foreslås bevilgningenredusert med 43,5 mill. kroner, fra 250,2 mill. kronertil 206,7 mill. kroner i 2008.



K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til at d e t t e m e d l e m er motstanderav seismiske undersøkelser på kontinentalsokkelenutenfor Lofoten og Vesterålen, på grunn av disseområdenes unike verdi som gyteområde, og deravogså store verdi for fiskeriene. D e t t e m e d l e m vilstoppe disse aktivitetene for resten av 2008, men vilikke foreslå større kutt i bevilgningene enn det somkan være faktisk gjennomførbart. På bakgrunn avbevilgningens totale størrelse, mener d e t t e m e d -l e m at en reduksjon på 35 mill. kroner er forsvarligog gjennomførbart, og fremmer følgende forslag:


K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e harmerket seg det store konfliktnivået knyttet til oljele-ting gjennom seismiske undersøkelser utenfor Lofo-ten og Vesterålen. D e t t e m e d l e m viser til at det er

Kap. Post Formål Kroner1810 Oljedirektoratet

1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................... 4 500 000fra kr 190 200 000 til kr 194 700 000"



Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 263

sterke protester fra både fiskeriorganisasjonene ogmiljøbevegelsen knyttet til disse undersøkelsene.D e t t e m e d l e m mener konfliktnivået er av en slikkarakter at de seismiske undersøkelsene bør stanses.D e t t e m e d l e m vil på denne bakgrunn foreslå åredusere bevilgningen til seismiske undersøkelsermed 118,7 mill. kroner.

D e t t e m e d l e m viser videre til den store gradav usikkerhet som nå har oppstått når det gjelderRegjeringens politikk knyttet til oljeaktivitet i Lofo-ten og Vesterålen. Dette bildet understrekes av atSosialistisk Venstrepartis medlem av Stortingetsenergi- og miljøkomité, Inga Marte Thorkildsen, idisse dager er i Lofoten for å bygge folkelig alliansemot oljeutvinning i dette området ut fra den erkjen-nelse av at det er helt nødvendig for å skape et pressmot regjeringspartner Arbeiderpartiet. D e t t em e d l e m tar til etterretning at Sosialistisk Venstre-partis gjennomslagkraft i Regjeringen synes å væreminimal på energi- og miljøområdet slik at faren foroljeleting i Lofoten og Vesterålen vil pågå for fulltuten nødvendig konsekvensutredning.


"Stortinget ber Regjeringen med umiddelbarvirkning stoppe alle seismiske undersøkelser i de sår-bare havområdene i Nordland VII og Troms II inntilalle konsekvenser av petroleumsaktivitet i disseområdene er kartlagt."



19.3 Kap. 4810 Oljedirektoratet19.3.1 Post 1 GebyrinntekterSAMANDRAG

Økte utgifter i forbindelse med behandling avundersøkelses- og utvinningstillatelser under kap.1810 post 1 øker beregningsgrunnlaget for innkre-ving av gebyrinntekter tilsvarende. På bakgrunn avdette foreslås det å øke bevilgningen med 6,5 mill.kroner, fra 9,5 mill. kroner til 16 mill. kroner, jf. kap.1810 post 1.



19.4 Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat


KonsesjonsbehandlingStyrking og effektivisering av Norges vassdrags-

og energidirektorats konsesjonsbehandling gjennomflere år har gitt kortere effektiv behandlingstid pr. sakog flere konsesjonsvedtak pr. år. Tilfanget av nyesøknader er likevel større enn antall konsesjonsved-tak. I tillegg til det økende omfanget av søknader,øker også kompleksiteten, samordningsbehovet ogbehovet for å vurdere avbøtende tiltak. For å dempesakenes konfliktnivå stilles det høye krav til prosess,informasjon, likebehandling og forutsigbarhet. Detteer ressurskrevende.

Flere år med lave investeringer i informasjons-og kommunikasjonsteknologi medfører behov foropprusting på dette området. Tilfredsstillende infra-struktur og verktøy er en forutsetning for effektivkonsesjonsbehandling og tilfredsstillende driftssik-kerhet.

Det foreslås å øke bevilgningen med 10 mill. kro-ner som skal gå til å styrke kapasiteten innen konse-sjonsbehandling med 10 stillinger og informasjons-og kommunikasjonsteknologi.

Tilsyns- og beredskapsvirksomhetDet økte antallet konsesjonsavgjørelser for små

vannkraftverk krever rask oppfølging fra tilsynssidenvedrørende godkjennelse av detaljplaner og anleggs-tilsyn. For å hindre at det oppstår et forsinkende leddi arbeidet med produksjon av ny fornybar kraft, er detbehov for en rask kapasitetsøkning på saksbehand-lingssiden i Norges vassdrags- og energidirektorat.Det er også behov for styrking av arbeidet med dam-og miljøtilsynet i 2008.

Til disse formål foreslås det å øke bevilgningenmed 3,5 mill. kroner. Økte utgifter inndekkes med til-svarende økte gebyrinntekter, jf. forslag under kap.4820 post 1.

OppsummeringDet foreslås å øke bevilgningen med totalt 13,5

mill. kroner, fra 290,7 mill. kroner til 304,2 mill. kro-ner i 2008. Økningen knytter seg til økte ressurser tilkonsesjonsbehandling, informasjons- og kommuni-kasjonsteknologi og tilsyns- og beredskapsvirksom-het.


21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, nedsettes med ............................. 162 200 000fra kr 250 200 000 til kr 88 000 000"

264 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e støtter styrkingen avsaksbehandlingskapasiteten i NVE. D i s s e m e d -l e m m e r mener dette burde skje parallelt med enoppmykning av konsesjonsreglene for enkelte typerkraftverk, slik at saksbehandlingen kunne gå raskereog smidigere. Dette gjelder blant annet mindre kraft-verk. I tillegg burde veldig små kraftprosjekt i størregrad delegeres til kommunene, hvor NVE i stedetskal fungere som en ankeinstans.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til den lange saksbehandlingstiden forkonsesjoner i NVE, og vil foreslå å øke bevilgningentil direktoratet med 6,5 mill. kroner.



19.4.2 Post 22 Sikrings- og miljøtiltak i vassdrag, kan overføres

SAMANDRAG

Statlig medvirkning på 10 mill. kroner til døgn-kontinuerlig overvåking av skredfarlige områder iStorfjorden finansieres over Kommunal- og regional-departementets budsjett i 2008. I den sammenhengforeslås det å øke kap. 571, post 64 Skjønnstilskuddover Kommunal- og regionaldepartementets budsjettmed 7,5 mill. kroner. For å dekke inn deler av dettebeløpet foreslås det å redusere bevilgningen overkap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat,post 22 Sikrings- og miljøtiltak i vassdrag med 0,5mill. kroner, fra 79 mill. kroner til 78,5 mill. kroner.



19.5 Kap. 4820 Norges vassdrags- og energidirektorat

19.5.1 Post 1 GebyrinntekterSAMANDRAG

Økte utgifter i forbindelse med tilsyns- og bered-skapsvirksomheten under kap. 1820 post 1 økerberegningsgrunnlaget for innkreving av gebyrinntek-ter tilsvarende. På bakgrunn av dette foreslås det åøke bevilgningen med 3,5 mill. kroner, fra 38,6 mill.kroner til 42,1 mill. kroner, jf. kap. 1820 post 1.



19.6 Kap. 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon

19.6.1 Post 50 Overføring til EnergifondetSAMANDRAG

Høsten 2006 la Regjeringen opp til å innføre enny støtteordning for fornybar elektrisitet, jf. St.meld.nr. 11 (2006–2007). Etter planen skulle ordningensettes i verk fra 1. januar 2008. I forbindelse medbehandlingen av St.meld. nr. 34 (2006–2007) Norskklimapolitikk ble det enighet om at Norge skullegjenoppta forhandlingene med Sverige om et fellessertifikatmarked for fornybar elektrisitet. I påventeav at det skal bli etablert et felles sertifikatmarked bledet lagt opp til at dagens ordning som er notifisert tilESA skulle videreføres og styrkes gjennom å åpnefor høyere støttenivå for å utløse nye prosjekter.Dette innebærer at den planlagte støtteordningen forfornybar elektrisitet ikke trer i kraft som planlagt ogat Enova SF viderefører en forbedret investeringstøt-teordning for vindkraft.

Det var lagt opp til at om lag en tredel av Enovassamlede rammer over tid skulle gå til støtteordningenfor fornybar elektrisitet, mens resterende to tredelerskulle gå til Enovas øvrige virksomhet innenfor ener-giomlegging, jf. St.meld. nr. 11 (2006–2007) Omstøtteordningen for elektrisitetsproduksjon fra forny-bare energikilder. I St.prp. nr 1 (2007–2008) er detlagt opp til at 630 mill. kroner av Enovas samlederammer skal benyttes til støtteordningen for fornybarelektrisitet i 2008.

Når en forbedret investeringsstøtteordning skalvidereføres legges det opp til å fjerne bindingen omat en tredel av Enovas samlede rammer skal gå tilstøtteordningen for fornybar elektrisitet, og fristillemidlene som bevilges over statsbudsjettet slik at dekan disponeres til investeringsstøtte. Det foreslås athoveddelen av bevilgningen over statsbudsjettetbenyttes til energiomlegging innenfor de overord-nede målene som er lagt for virksomheten til Energi-

Kap. Post Formål Kroner1820 Norges vassdrags- og

energidirektorat1 Driftsutgifter, forhøyes

med ............................... 20 000 000fra kr 290 700 000 til kr 310 700 000"

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 265

fondet. Enovas mål om å bidra til totalt 3 TWh vind-kraft pr. år innen 2010 vil være førende for priorite-ringen av investeringsstøtte til vindkraft. Samtidighar Enova flere overordnede mål som sikrer en bredsatsing på alle områder innen energiomlegging. Deter fastsatt et samlet mål på 12 TWh pr. år økt vind-kraft, fornybar varme og energieffektivisering i 2010i forhold til 2001, hvorav et eget mål på totalt 4 TWhpr. år økt bruk av fornybar varme.

Videre foreslås det omdisponert 31 mill. kronerav bevilgningen til tilskuddsordningen for elektrisi-tetssparing i husholdninger, jf. kap. 1825 post 70.Bevilgningen under posten foreslås også redusertmed 1 mill. kroner knyttet til reduserte renteinntekterfra Grunnfondet for fornybar energi og energieffekti-visering, jf. kap. 4825 post 80.

Samlet foreslås bevilgningen under kap. 1825Omlegging av energibruk og -produksjon, post 50Overføring til Energifondet redusert med 32 mill.kroner, fra 631 mill. kroner til 599 mill. kroner. I til-legg foreslås tilsagnsfullmakten for 2008 redusertmed 40 mill. kroner fra 400 mill. kroner til 360 mill.kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.


K o m i t e e n sluttar seg til forslaget frå Regje-ringa, jf. forslag til vedtak V. 4 under Kapittel 21 Til-råding frå komiteen.

F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , alle unnateke med-lemene frå Høgre og Venstre, sluttar seg til forslagetfrå Regjeringa, jf. forslag til vedtak I under Kapittel21 Tilråding frå komiteen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t merker seg Regjeringens foreslåtteendringer, men stiller seg tvilende til effektene.D i s s e m e d l e m m e r mener det er viktig å satse påfornybar energi som et ledd i å bedre kraftbalansen iNorge. D i s s e m e d l e m m e r viser til at Frem-skrittspartiet ved en rekke anledninger har foreslått atRegjeringen legger frem en helhetlig energimeldingtil Stortinget, uten at så har skjedd. D i s s e m e d -l e m m e r viser til Regjeringens investeringsstøtte-ordning for vindkraft, og konstaterer at dette er dettredje støttesystemet for vindkraft som skisseresunder denne Regjeringens styre. Med et årlig system-skifte finner d i s s e m e d l e m m e r det ikke overras-kende at de fleste kraftprosjekter blir lagt på is inntilvidere. D i s s e m e d l e m m e r vil videre ta avstandfra at det politiske målet om 3TWH vindkraft skalinnfris "koste hva det koste vil", slik ENOVA harantydet. D i s s e m e d l e m m e r er derfor bekymretfor at skattebetalernes penger ikke disponeres på enslik måte at nasjonen får mest mulig energi for enlavest mulig kostnad, men kun disponeres slik at

dagens regjering håper de omsider kan skryte av å hainnfridd et første mål i energipolitikken.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i o g V e n s t r e viser til at Norge har et enormtuutnyttet energipotensial innenfor fornybare energi-kilder. Norge har i dag Europas største vindkraftpo-tensial, landet har et av Europas største uutnyttedepotensial for bioenergi, og vi har fortsatt ikke ubety-delige uutnyttede vannkraftreserver vi kan bygge ut.D i s s e m e d l e m m e r er derfor svært positive til åutløse mer kraftproduksjon i Norge basert på forny-bare energikilder.

D i s s e m e d l e m m e r er av den oppfatning atfortrinnsvis så bør investeringer i ny kraftproduksjonutløses av markedet, men allikevel representerer etsystem basert på såkalte grønne sertifikater en sværtviktig strategi for å nå målet om økt kraftproduksjoni Norge de neste årene.

D i s s e m e d l e m m e r er kritiske til den tafatte,famlende og lite målrettede strategi vi har sett fraRegjeringen siden den tiltrådte når det gjelder å leggetil rette for økte investeringer i fornybar energipro-duksjon. De siste årene har støtteordningene for for-nybar energi blitt endret en rekke ganger.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringenStoltenberg II i februar 2006 vraket forhandlingenemed Sverige om et felles marked for grønne sertifika-ter, og varslet at den ville fremme en nasjonal støtte-ordning for elektrisitetsproduksjon basert på forny-bare energikilder som skulle være "minst like god"som det grønne sertifikater ville ha vært. D i s s em e d l e m m e r viser til at denne støtteordningen blepresentert av Olje- og energidepartementet5. oktober, da det ble slått fast at 1/3 av Enovas ram-mer skulle brukes til en feed-in ordning for elektrisi-tet basert på fornybare energikilder. Støtteordningenble også presentert for Stortinget i St.meld. nr. 11(2006–2007). D i s s e m e d l e m m e r merket seg attil tross for at Regjeringen beskrev denne støtteord-ningen som en "en langsiktig satsing som savnersidestykke i Norges bestrebelser på å fremme miljø-vennlige energiløsninger", ble den mottatt med storskuffelse blant aktørene. En rekke prosjekter for nyelektrisitetsproduksjon basert på fornybare energikil-der ble utsatt eller besluttet ikke iverksatt. D i s s em e d l e m m e r peker her blant annet på at nær 9 av10 planlagte vindkraftprosjekter ble varslet lagt på isfordi Regjeringens støtteordning var for dårlig.

D i s s e m e d l e m m e r er tilfreds med at Regje-ringen nå har erkjent at den forslåtte feed-in-ordnin-gen var for dårlig, og at den i St.meld. nr. 2 (2007–2008) varsler at den har besluttet å ikke iverksetteordningen. D i s s e m e d l e m m e r slutter seg tildette. D i s s e m e d l e m m e r peker imidlertid på at

266 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

de hyppige og kraftige endringene i de foreslåtte end-ringene for fornybar energi har skapt svært dårlig for-utsigbarhet for aktørene. D i s s e m e d l e m m e rmener i den forbindelse at det var særlig uheldig atRegjeringen i februar 2006 valgte å bryte forhandlin-gene med Sverige om grønne sertifikater, etter at etsamlet Storting kort tid i forveien hadde gitt sin til-slutning til en slik støtteordning for produksjon avelektrisitet basert på fornybare energikilder.

D i s s e m e d l e m m e r viser til klimaforliketmellom regjeringspartiene og Høyre, Kristelig Fol-keparti og Venstre, jf. Innst. S. nr. 145 (2007–2008)der det slås fast at "Partene er enige om at Norge skalgjenoppta drøftingene med Sverige om grønne serti-fikater." D i s s e m e d l e m m e r viser til at dette er itråd med en rekke forslag fra dagens opposisjonspar-tier, senest fremmet i forbindelse med statsbudsjettetfor 2008, jf. Budsjett-Innst. S. nr. 9 (2007–2008).

D i s s e m e d l e m m e r mener en ordning medgrønne sertifikater kunne ha bidratt til å utløse nymiljøvennlig kraftproduksjon raskere og gitt et merdynamisk produksjonssystem enn det vi ser i Norge idag. Det var derfor nødvendig at Regjeringen gjen-opptok forhandlingene med Sverige om etablering aven slik ordning. I påvente av et sertifikatmarked måimidlertid støtteordningene for elektrisitetsproduk-sjon fra fornybare energikilder i Norge forbedres.

D i s s e m e d l e m m e r viser til klimaforliket, jf.Innst. S. nr. 145 (2007–2008) mellom regjeringspar-tiene og Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre derdet heter:

"Dersom det ikke lykkes å komme frem til etresultat om grønne sertifikater innen 1. juli 2008, vilRegjeringen komme tilbake til Stortinget med et for-slag til omlegging av ordningen for fornybar elektri-sitet. Ordningen må innrettes slik at den over tid leg-ger til rette for økt utbygging av ny fornybar energi iNorge i samme størrelsesorden som en ordning medgrønne sertifikater ville gitt. Samtidig må ordningeninnrettes slik at den gir mest mulig ny kraftproduk-sjon igjen for den offentlige støtten."

D i s s e m e d l e m m e r imøteser en orienteringfor Stortinget om en slik omlegging av støtteordnin-gen i tråd med klimaforliket dersom det skulle viseseg at det ikke lykkes å komme frem til et resultat omgrønne sertifikater innen 1. juli 2008, slik mye tyderpå. D i s s e m e d l e m m e r viser her til Verdens Gang23. mai 2008, der olje- og energiminister ÅslaugHaga uttaler at det ikke vil være mulig å få på plasset grønt sertifikatmarked sammen med Sverige førfornybar direktivet er vedtatt i EU, trolig i april 2009.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gV e n s t r e mener at det i en overgangsordning der deter behov for en nasjonal støtteordning før et fellesnorsk-svensk grønt sertifikatmarked er på plass er

behov for å styrke de nasjonale støtteordningene forfornybar energi. D i s s e m e d l e m m e r er derfor kri-tiske til at Regjeringen i St.prp. nr. 59 (2007–2008)foreslår å redusere bevilgningene til omlegging avenergibruk og -produksjon med 32 mill. kroner.D i s s e m e d l e m m e r foreslår derfor å styrke kap.1825, post 50 Omlegging av energibruk og -produk-sjon, overføring til Energifondet med 25 mill. kroner.



19.6.2 Post 70 (Ny) Tilskudd til elektrisitetssparing i husholdninger, kan overføres

SAMANDRAG

Enova SF forvalter en tilskuddsordning for elek-trisitetssparing i husholdninger, jf. St.prp. nr. 82(2005–2006) Tiltak for å begrense elektrisitetsbrukeni husholdninger. Tilskuddsordningen omfatter pel-letskaminer, pelletskjeler, sentrale styringssystemerog varmepumper unntatt luft-til-luft-varmepumper.Ordningen bidrar til at modne teknologier for miljø-vennlig oppvarming og strømsparing som i dag ikkeer utbredt på markedet, blir mer tilgjengelig for hus-holdningene. Enova SF forvalter ordningen som eteget oppdrag som ikke inngår i Energifondet. Støtte-ordningen ble opprinnelig opprettet med en rammepå 46 mill. kroner. I tillegg ble det bevilget 25 mill.kroner i 2006, jf. St.prp. nr. 22 (2006–2007). Frem tilnå har Enova SF mottatt om lag 22 750 søknader.

Regjeringen foreslår å styrke satsingen på miljø-vennlige oppvarmingsløsninger og strømsparing ihusholdningene gjennom en bevilgning til støtteord-ningen for husholdninger på 31 mill. kroner og en til-sagnsfullmakt på 40 mill. kroner for 2008, jf. forslagtil romertallsvedtak.

Sammen med overførte midler fra 2007 vilEnova SF disponere til sammen om lag 100 mill. kro-ner i støtte til husholdninger i 2008. Tilskuddsordnin-gen til husholdninger er klaget inn for ESA, og ord-ningen må vurderes i lys av ESAs vedtak som ventesvåren 2009.

Kap. Post Formål Kroner1825 Omlegging av energibruk

og energiproduksjon50 Overføring til Energi-

fondet, nedsettes med ....... 7 000 000fra kr 631 000 000 til kr 624 000 000"

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 267

Enova SF benytter den generelle svartjenestensom finansieres over Energifondet til også å besvarespørsmål omkring tilskuddsordningen for elektrisi-tetssparing i husholdninger.

Det foreslås bevilget 31 mill. kroner under kap.1825 post 70. Bevilgningen foreslås dekket inn gjen-nom en tilsvarende reduksjon under kap. 1825 post50. I tillegg foreslås det en tilsagnsfullmakt på 40mill. kroner, tilsvarende foreslått reduksjon av tilsag-nsfullmakten knyttet til kap. 1825 post 50.


F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , alle unnateke med-lemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslagetfrå Regjeringa, jf. forslag til vedtak I og V. 4 underKapittel 21 Tilråding frå komiteen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t mener det er nyttig å stimulere hus-holdningene til å bruke energien mer effektivt. Det erbra for den enkelte husholdning men det øker ogsåforsyningssikkerheten i kraftsystemet. D i s s em e d l e m m e r har imidlertid flere ganger uttryktskepsis for kortvarige, smale og skiftende støtteord-ninger ovenfor husholdningene. D i s s e m e d l e m -m e r mener det må være mer fornuftig å bruke skat-tesystemet til å fremme den samme stimulansenovenfor husholdningene. En forutsetning for et effek-tivt system må være teknologinøytralitet, slik at denenkelte husholdning selv kan avgjøre hva som erbeste teknologi og energikilde/-bærer fremfor å få etsterkt begrenset utvalg basert på politiske ønsker.D i s s e m e d l e m m e r viser blant annet til at dagensstøtteordninger i liten grad tar hensyn til energipoten-sialet fra solen.

D i s s e m e d l e m m e r vil derfor ikke økebevilgningene til Regjeringens opplegg, men ber istedet Regjeringen om å fremlegge en egen sak forStortinget om skatte- og avgiftsstimulerende, tekno-loginøytrale ordninger for å øke energieffektivitetenog energifleksibiliteten i husholdningene. Dette kanfor eksempel omfatte redusert merverdiavgift forslike løsninger eller muligheter for å avskrive inves-teringer på skatten.

D i s s e m e d l e m m e r går imot Regjeringensforslag.


"Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak ombruk av skatte- og avgiftslettelser for å stimulere tiløkt energisparing og energifleksibilitet i husholdnin-ger og næringsliv."

19.7 Kap. 4825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon

19.7.1 Post 80 FondsavkastningSAMANDRAG

Bevilgningen foreslås redusert med 1 mill. kro-ner, fra 431 mill. kroner til 430 mill. kroner. Endrin-gen har sammenheng med at innskuddet i Grunnfon-det for fornybar energi og energieffektivisering bleforetatt første virkedag i 2007. Dette reduserer rente-inntektene noe som følge av at det ikke beregnes ren-ter for de to første dagene i 2007.



19.8 Kap. 1830 Forskning19.8.1 Post 50 Norges forskningsrådSAMANDRAG

I klimaforliket ble partene enige om at satsingenpå forskning og utvikling innen fornybare energikil-der og karbonfangst og -lagring skal økes med totalt70 mill. kroner i forbindelse med revidert nasjonal-budsjett 2008.

Etter anbefaling fra Norges forskningsråd fore-slås 50 mill. kroner avsatt til å opprette forsknings-sentre på prioriterte områder innenfor fornybarenergi og CO2-håndtering. I slike sentre vil utvalgteforskningsmiljøer gå sammen, geografisk eller virtu-elt, om en satsing på teknologi innen bestemtetemaer. Støtten til et senter tildeles på basis av søk-nadsrunder, og omfanget av støtte avhenger av sente-rets profil. Det legges opp til å gi støtte til 5–7 sentre.I første runde vil midler til forprosjekter utlyses,mens utvelgelse av selve sentrene vil kunne skje motslutten av 2008. I tillegg til 50 mill. kroner over Olje-og energidepartementets budsjett foreslås 15 mill.kroner bevilget over Nærings- og handelsdeparte-mentets budsjett og 5 mill. kroner over Samferdsels-departementets budsjett til forskning og utviklinginnen fornybare energikilder. Det vises også tilomtale under Kunnskapsdepartementet.

Bevilgningen til Norges forskningsråd over Olje-og energidepartementets budsjett foreslås økt med 50mill. kroner, fra 438,5 mill. kroner til 488,5 mill. kro-ner for 2008.

Det vises videre til omtale under kap. 1831 Mil-jøvennlig gassteknologi, post 50 Overføring til fondfor CLIMIT.



268 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

19.9 Kap. 1831 Miljøvennlig gassteknologi19.9.1 Post 50 Overføring til fond for CLIMITSAMANDRAG

CLIMIT er Norges forskningsråd og Gassnovasfelles program for forskning, utvikling, demonstra-sjon og kommersialisering av teknologier for gass-kraft med fangst og lagring av CO2. Programmet erbegrenset til gasskraft med CO2-håndtering, mens deter CO2-utslipp fra kullkraftverk som er den størsteutfordringen internasjonalt. For norske potensielleleverandører av fangstanlegg for CO2 vil markedetinternasjonalt vesentlig være knyttet til kullkraft.

For å ta hensyn til dette, vil CLIMIT bli utvidettil å gjelde fossilt basert kraftproduksjon generelt,ikke bare gasskraft. Med en utvidelse av virkeområ-det for CLIMIT legges det til rette for økt markeds-potensial for norsk teknologi, i tillegg til at norsketeknologimiljøer vil kunne delta i flere prosjekterinternasjonalt knyttet til CO2-håndtering.

Utvidelsen av virkeområdet for CLIMIT vil ikkeha noen konsekvenser for finansiering og administra-sjon av programmet. Endringen vil bli notifisert tilESA.



19.10 Kap. 1833 CO2-håndtering19.10.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter,


CO2-fangst på KårstøRegjeringen fastsatte høsten 2007 kvalifikasjons-

kriterier for konkurransen om EPCI-kontrakt (Engi-neering, Procurement, Construction and Installation)for bygging av et fangstanlegg for CO2 ved gasskraft-verket på Kårstø. Disse kriteriene ble i desember2007 kunngjort nasjonalt og internasjonalt. Det bleåpnet for at leverandører med teknologi av ulikmodenhetsgrad skulle få mulighet til å prekvalifisereseg for konkurransen om EPCI-kontrakten for byg-ging av CO2-fangstanlegget.

Gassnova SF fikk i januar 2008 i oppdrag å for-valte statens interesser knyttet til fullskala CO2-fangst på Kårstø. På bakgrunn av kriteriene for pre-kvalifisering og søknader fra interesserte leverandø-rer, har Gassnova SF valgt ut fire leverandører somble kvalifisert til videre deltakelse i konkurransen omkontrakt for bygging av fangstanlegget. I samarbeidmed disse interessentene skal Gassnova SF i løpet av2008 foreta omfattende og grundige forberedendestudier av blant annet tekniske og økonomiske for-hold. Dette arbeidet vil bidra til å fremskaffe mer

kunnskap om når de forskjellige teknologileverandø-rene vil kunne være i stand til å levere CO2-fangstan-legget, og hvordan selskapene teknologisk og økono-misk mener dette kan gjøres. Basert på denne proses-sen skal Gassnova SF etter planen legge frem grunn-lag for investeringsbeslutning for Olje- og energide-partementet høsten 2009. Kvalifiseringsprosessenble redegjort for i forbindelse med kunngjøringen avkriterier for prekvalifisering, og foregår i henhold tilnormale industrielle standarder og prosedyrer og itråd med regelverk for offentlige anskaffelser. Detlegges til grunn gjennomføring av ekstern kvalitets-sikring av kostnadsoverslag og styringsdokumenterfør en investeringsbeslutning legges frem for Stortin-get.

Basert på rapport av desember 2006 fra Norgesvassdrags- og energidirektorat om CO2-håndtering påKårstø ble det i St.prp. nr. 1 (2007–2008) anslått etsamlet budsjettbehov for planleggingsfasen på 330mill. kroner. Kvalifikasjonskriteriene, som ble kunn-gjort i desember 2007, anslås å bidra til økte planleg-gingsutgifter med om lag 102 mill. kroner, hvorav omlag 81 mill. kroner knytter seg til 2008. Videre harGassnova SF fulgt opp rapporten fra Norges vass-drags- og energidirektorat i det pågående planleg-gingsarbeidet, og har blant annet prisjustert anslagetfor planleggingskostnader. I tillegg er alle kostnads-elementene i planleggingsfasen tillagt merverdiavgift.

Til planlegging og forberedelser av fullskalaCO2-fangst på Kårstø i 2008 budsjetteres det nå medom lag 357 mill. kroner, hvorav 285 mill. kronerknytter seg til bevilgningen for 2008 og 72 mill. kro-ner er overførte midler fra 2007. På den bakgrunnøkes budsjettet til CO2-fangst på Kårstø med 120mill. kroner, fra 165 mill. kroner til 285 mill. kroner.

Testsenter for CO2-fangst på Mongstad

Samarbeidsavtalen mellom partene som planleg-ger testsenteret for CO2-fangst på Mongstad regule-rer planlegging og forberedelser av prosjektet, og villøpe fram til investeringsbeslutningen for testsentereti 2008, jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008). På bakgrunn avgjennomført arbeid, ble det etter fremleggelsen avstatsbudsjettet for 2008 besluttet at det er nødvendigå bruke tid og ressurser frem til fjerde kvartal i år forå sikre et godt grunnlag for investeringsbeslutning.

Det fremkommer av samarbeidspartnernesarbeid med planlegging og kvalitetssikring av testan-legget for CO2-fangst at kostnadene i planleggingsfa-sen vil bli høyere enn anslaget på avtaletidspunktet ijuni 2007 og ved fremleggelsen av statsbudsjettet for2008. Planleggingen anslås å ha et samlet kostnads-omfang på om lag 260 mill. kroner. Partene er enigeom at StatoilHydro skal forskuttere planleggingsut-gifter anslått til om lag 120 mill. kroner fram til

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 269

investeringstidspunktet. De forskutterte planleg-gingsutgiftene vil bli belastet partene som beslutter ådelta i byggingen og driften av anlegget.

Samarbeidspartnerne i arbeidet med testanleggfor CO2-fangst på Mongstad er så langt blitt fakturerteksklusiv merverdiavgift. Partnerne må ta sin andelav merverdiavgiften med i egen avgiftsbehandling.Det foreslås derfor en egen avsetning på 30 mill. kro-ner for mulig merverdiavgift knyttet til statens delta-kelse i planleggingsarbeidet for testsenteret påMongstad. Det må imidlertid vurderes nærmere omstaten skal belastes merverdiavgift for disse kostna-dene.

Blant annet som følge av revidert fremdriftsplanfor investeringsbeslutning, er budsjettbehovet for2008 lavere enn foreløpig anslått i St.prp. nr. 1(2007–2008). På denne bakgrunn budsjetteres det nåmed inntil 150 mill. kroner for statens engasjement itestsenteret på Mongstad i 2008, hvorav inntil 85mill. kroner knytter seg til bevilgningen for 2008 og65 mill. kroner er overførte midler fra 2007. På denbakgrunn reduseres budsjettet til testsenteret påMongstad med 315 mill. kroner, fra 400 mill. kronertil 85 mill. kroner.

Transport og lagring av CO2 fra Kårstø og Mongstad

I henhold til gjennomføringsavtalen om CO2-håndtering på Mongstad av oktober 2006, har statenansvar for etablering av en transport- og lagringsløs-ning for 100 000 tonn CO2 pr. år fra testsenteret.Gassnova, Gassco, Oljedirektoratet og Norges vass-drags- og energidirektorat har kartlagt forskjelligetransport- og lagringsløsninger.

Videre har Gassco på vegne av staten fulgt opparbeidet med etablering av en transport- og lagrings-løsning for CO2 fra testsenteret for CO2-fangst påMongstad. Flere alternativer har vært vurdert, bådeulike mulige lagringssteder, og transport gjennom røreller med skip. Basert på dette arbeidet, er kostna-dene knyttet til en midlertidig skipsløsning for trans-port- og lagring av CO2 fra testsenteret på Mongstadtil Melkøya anslått til om lag 3 mrd. kroner. Regjerin-gen besluttet etter fremleggelsen av statsbudsjettetfor 2008 å avslutte arbeidet med en midlertidig skips-løsning for transport- og lagring av CO2 fra testsente-ret på Mongstad. Som avbøtende tiltak legges det opptil å kjøpe utslippskvoter for et årlig utslipp tilsva-rende 100 000 tonn CO2 i perioden testsenteret er ivirksomhet.

Arbeidet med transport- og lagringsløsningerknyttet til fullskala CO2-håndtering pågår som plan-lagt. Fremdriftsplanen for planleggingsarbeidet medtransport- og lagringsløsninger for CO2 fra Kårstø ogMongstad er nærmere samordnet med planleggings-arbeidet for CO2-fangst på Kårstø. Dette for å sikre at

det legges til rette for valg av de best egnede løsnin-gene for transport og lagring av CO2, og for at slikeløsninger skal stå klare ved oppstart av fullskalaan-legg for CO2-fangst. Endringene medfører redusertbudsjettbehov for 2008, blant annet ved at utgifter tilforprosjektering flyttes til 2009. Gassnova arbeidermed å utrede alternative løsninger for lagring av CO2

fra Kårstø og Mongstad. I 2008 vil det bli foretattseismiske undersøkelser, gjennomføring og tolkingav seismiske undersøkelser og studier av lagrenesegnethet.

Det budsjetteres nå med om lag 220 mill. kronerknyttet til arbeidet med transport og lagring av CO2

fra Kårstø og Mongstad i 2008, hvorav 180 mill. kro-ner knytter seg til bevilgningen for 2008 og 40 mill.kroner knytter seg til overførte midler fra 2007. Pådenne bakgrunn reduseres budsjettet til transport oglagring med 190 mill. kroner, fra 370 mill. kroner til180 mill. kroner.

Ekstern bistandOlje- energidepartementet har behov for ulik

ekstern bistand i arbeidet med CO2-håndteringspro-sjektene, hovedsakelig knyttet til juridisk bistand,bistand knyttet til anskaffelser, økonomisk analyseog lignende. Det budsjetteres med 6,5 mill. kroner tilOlje- og energidepartementets behov for eksternbistand i 2008.

OppsummeringPå bakgrunn av ovennevnte, samt fornyet gjen-

nomgang av budsjettbehovet for 2008, foreslåsbevilgningen under kap. 1833 CO2-håndtering, post21 Spesielle driftsutgifter redusert med 378,5 mill.kroner, fra 935 mill. kroner til 556,5 mill. kroner.Totalt disponibelt budsjett for 2008 inkludert over-førte midler fra 2007 utgjør om lag 734,5 mill. kro-ner.



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t registrerer at Regjeringen nok engang kutter på bevilgningene til CO2-rensing, og der-ved reverserer sine egne overambisiøse løfter fra for-rige høst. Dette skjedde også i Revidert nasjonalbud-sjett for 2007. D i s s e m e d l e m m e r mener dettereflekterer Regjeringens manglende realisme i arbei-det med CO2-rensing.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Fremskritts-partiet har støttet arbeidet med CO2-rensing påMongstad, og står selvsagt fast ved det. D i s s e

270 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

m e d l e m m e r vil derimot gjenta Fremskrittspartietskritikk mot prosjektet på Kårstø, som ved realiseringvil fremstå som et pengesluk og med liten praktisknytte. D i s s e m e d l e m m e r viser også til at gass-kraftverket på Kårstø for tiden ikke er produksjon, ogat valget av Kårstø som sted for CO2-rensing fremstårsom svært dårlig.

D i s s e m e d l e m m e r vil derfor kutte bevilg-ningen til CO2-rensing på Kårstø i sin helhet, og visertil Fremskrittspartiets uttrykte ønsker om at manlager en helhetlig tilnærming til CO2-håndteringsar-beidet, hvor disse midlene på sikt i stedet kunne værtbruk. D i s s e m e d l e m m e r viser derfor til interpel-lasjon i Stortinget 7. desember 2007 fra Ketil Solvik-Olsen om å sikre at norsk teknologi blir sentral i CO2-teknologiprosjektene på Mongstad og Kårstø, samtinterpellasjon i Stortinget 6. mars 2007 fra Ketil Sol-vik-Olsen om å stoppe CO2-rensingsprosjektet påKårstø, og se det i en helhetlig sammenheng medCO2-prosjektene på Mongstad og Tjeldbergodden.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i vil sette ned bevilgningen til eksternbistand med 6,5 mill. kroner og fremmer følgendeforslag:


K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e viser til at Regjeringenbegrunner reduksjonen i bevilgningene til arbeidetmed CO2-håndtering med at arbeidet er forsinket.D i s s e m e d l e m m e r er skuffet over dette og erbekymret over at det til stadighet er utsettelser av vik-tige prosjekter innen CO2-rensing, slik som foreksempel rensingen av gasskraftverket på Kårstøsom etter planen skulle vært ferdigstilt til neste år.Skal vi få nå de klimamålene vi har satt oss er det vik-tig å holde trykket oppe i arbeidet med CO2-rensing.D i s s e m e d l e m m e r forventer derfor at Regjerin-gen innretter seg slik at det er mulig å øke innsatsen iforbindelse med budsjettet for 2009.

19.10.2 Post 22 (Ny) CO2-håndtering internasjonalt

SAMANDRAG

Behovet for midler til samarbeidsaktiviteterinternasjonalt har blitt langt tydeligere etter at St.prp.nr. 1 (2007–2008) ble lagt fram. Det er økende inter-esse for norsk deltakelse og tilstedeværelse i ulikesammenhenger, herunder stor etterspørsel etter erfa-ringsoverføring basert på Norges arbeid og erfaringerpå området. I egenskap av Norges profil innen CO2-håndtering og arbeidet med de norske CO2-håndte-ringsprosjektene, inviteres Norge til å arrangere ogmedfinansiere seminarer og konferanser. Oppsø-kende virksomhet, informasjonsspredning og frem-visning av det arbeidet som foregår i Norge, er viktigfor å fremme CO2-håndtering internasjonalt.

Det foreslås derfor bevilget 10 mill. kroner tilarbeidet med CO2-håndtering internasjonalt i 2008over Olje- og energidepartementets budsjett.



19.10.3 Post 70 Administrasjon, Gassnova SFSAMANDRAG

I henhold til gjennomføringsavtalen mellom Stat-oil og staten av oktober 2006, omtalt i St.prp. nr. 49(2006–2007) om samarbeid om håndtering av CO2 påMongstad, kan staten (eller den staten utpeker) invi-tere andre selskaper som medeiere i testsenteret forCO2-fangst. Dette vil kunne redusere statens andeltilsvarende. Videre er det en målsetting for Regjerin-gen at satsingen på Mongstad skal bidra til bredanvendelse av teknologier for fangst og lagring avCO2. Flere industrielle aktører på Mongstad vilkunne bidra til større sannsynlighet for at denne mål-settingen kan nås. Prosessen knyttet til å rekrutterenye parter vil medføre økte driftsutgifter.

Videre følger det av gjennomføringsavtalen omsamarbeid om CO2-håndtering på Mongstad at Stat-oil skal utvikle en overordnet plan for fremtidigfangst av CO2 på Mongstad ("masterplan"), og at sta-ten (eller den staten utpeker) og StatoilHydro i 2009skal utarbeide en avtale for gjennomføring av steg 2.Det er viktig at staten sikrer informasjon og innsiktgjennom oppfølging av det pågående arbeidet medmasterplanen. Gassnova SF gis i oppgave å følge oppStatoilHydros arbeide med en masterplan.

Det er bevilget 60 mill. kroner til administrasjonav Gassnova SF for 2008 inklusiv merverdiavgift.Økte utgifter knyttet til ovennevnte oppgaver motvir-kes av at takten i bemanningsøkningen har værtlavere enn forutsatt. Samlet gir dette grunnlag for å

Kap. Post Formål Kroner1833 CO2-håndtering

21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, nedsettes med ............................. 385 000 000fra kr 935 000 000 til kr 550 000 000"

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 271

redusere driftsbudsjettet med 1,5 mill. kroner, fra 60mill. kroner til 58,5 mill. kroner for 2008. Det skjeren gradvis oppbygging av bemanningen i 2008.



19.11 Kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE)19.11.1 Endring av bevilgninger på statsbudsjettet for 2008 under kap. 2440 og kap. 5440 Statens direkte

økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Anslagene for investeringer under kap. 2440 post30 er redusert med 1 200 mill. kroner, fra 25 100 mill.kroner til 23 900 mill. kroner. Dette kommer som etresultat av oppdaterte estimater for hele porteføljen.Avvikling av prosjekt for Troll videreutvikling førertil en reduksjon på 1 200 mill. kroner og reduserteanslag for Gassled fører til en reduksjon på 1 400 millkroner. Videre er det reduserte investeringer påSnorre og Troll Gass på til sammen 600 mill. kroner.Reduksjonene i investeringsanslaget for 2008 er del-vis motvirket av økte investeringer på 600 mill. kro-ner i en ny rørledning i tilknytning til EnergiverkMongstad og 500 mill. kroner i forbindelse medboreaktivitet på Norne. Videre er det i nytt anslag enrekke økte investeringer som følge av generelt høyaktivitet og et høyt kostnadspress i industrien.

Anslaget for overføring til Statens petroleums-forsikringsfond under kap. 2440 post 50 er økt fra1 200 mill. kroner til 1 500 mill. kroner for 2008.Videre foreslås bevilgningen økt med 341 mill. kro-ner som følge av justering for avvik mellom antatt og

faktisk premiebesparelse for 2007. Samlet innebærerovennevnte en økning på 641 mill. kroner.

Anslaget under kap. 5440, underpost 24.1 Drifts-inntekter er økt med 27 800 mill. kroner i forhold tilsaldert budsjett, fra 159 300 mill. kroner til 187 100mill. kroner. Endringen skyldes i hovedsak økte olje-og gassprisforutsetninger. Oljeprisanslaget for 2008er nå på 500 kroner pr. fat sammenliknet med 360kroner pr. fat i saldert budsjett. Effektene av de økteprisanslagene motvirkes i noen grad av en reduksjoni solgt volum.

Anslaget under kap. 5440, underpost 24.2 Drifts-utgifter er økt med 6 100 mill. kroner i forhold til sal-dert budsjett, fra 29 100 mill. kroner til 35 200 mill.kroner. Utgifter knyttet til drift av anlegg forventes åøke med om lag 2 800 mill. kroner som skyldes engenerell kostnadsøkning som følge av høy aktivitet iindustrien og et høyt press i arbeidsmarkedet. I til-legg er det i oppdatert budsjett inkludert økte kostna-der på Kristin-feltet, en seismikkstudie på Troll Gasssamt økte kostnadsestimater for riggleie ved brønn-vedlikehold. Utgifter til kjøp av gass for videresalg er

Kap./post/underpostSaldert budsjett

2008

Forslag til ny bevilgning for

2008 EndringKap. 244030 Investeringer 25 100 23 900 -1 20050 Overføring til Statens petroleumsforsikringsfond 1 200 1 841 641Sum kap. 2440 26 300 25 741 559Kap. 544024.1 Driftsinntekter 159 300 187 100 27 80024.2 Driftsutgifter -29 100 -35 200 -6 10024.3 Lete- og feltutviklingsutgifter -2 000 -3 300 -1 30024.4 Avskrivninger -16 800 -15 800 1 00024.5 Renter av statens kapital -6 600 -6 400 20024 Driftsresultat 104 800 126 400 21 60030 Avskrivninger 16 800 15 800 -1 00080 Renter av statens kapital 6 600 6 400 -200Sum kap. 5440 128 200 148 600 20 400Kontantstrømmen til SDØE:Innbetalinger 159 300 187 100 27 800Utbetalinger 57 400 64 241 6 841Netto kontantstrøm fra SDØE 101 900 122 859 20 959

272 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

økt med om lag 3 400 mill. kroner. Netto tariffutgif-ter er redusert med 300 mill. kroner. Resterendeøkning knytter seg i hovedsak til økte fjerningsutgif-ter.

Anslaget under kap. 5440, underpost 24.3 Lete-og feltutviklingskostnader er økt med 1 300 mill.kroner, fra 2 000 mill. kroner til 3 300 mill. kroner.Dette skyldes i hovedsak høyere forventet leteaktivi-tet, samt høyere utgifter for leie av rigger.

Anslaget under kap. 5440, underpost 24.4 og post30 Avskrivninger er redusert med 1 000 mill. kroner,fra 16 800 mill. kroner til 15 800 mill. kroner. Detteskyldes i all hovedsak lavere salg enn tidligere forut-satt.

Anslaget under kap. 5440, underpost 24.5 og post80 Renter av statens kapital er redusert med 200 mill.kroner, fra 6 600 mill. kroner til 6 400 mill. kroner.Dette skyldes hovedsakelig oppdatering av anslag forstatens faste kapital. Driften belastes med renter avstatens faste kapital for å ta hensyn til kapitalkostna-der. Dette gir et mer korrekt bilde av ressursbruken.Dette er en kalkulatorisk kostnad uten kontantstrøm-effekt.

Ovennevnte endringer i underposter medfører atSDØEs anslåtte driftsresultat under kap. 5440, post24 Driftsresultat er økt med 21 600 mill. kroner, fra104 800 mill. kroner til 126 400 mill. kroner.

Netto kontantstrøm fra SDØE er økt fra 101 900mill. kroner til 122 859 mill. kroner, en økning på20 959 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for2008.



19.11.2 Snøhvit LNGSAMANDRAG

Snøhvit er det første anlegget for flytende natur-gass (LNG) i Norge og den første gassutbyggingen iBarentshavet.

Etter en fem år lang byggefase kunne gassen21. august 2007 for første gang strømme fra felteneog inn i Melkøya-anlegget, og innkjøring og verifika-sjon av de forskjellige delprosessene kunne starte.Første produksjon av LNG til tank ble registrert13. september 2007 etter om lag tre uker innkjøring.Første LNG-skip forlot Melkøya med last20. oktober 2007.

I innkjøringsperioden, som var stipulert til rundt10 måneder, var det forventet at en måtte stenge nedanlegget i kortere eller lengre perioder for justeringav prosessen og nødvendige reparasjoner. IfølgeStatoilHydro har oppstarten og innkjøringen av

anleggene gitt selskapet større utfordringer enn for-ventet.

I brev av 21. januar 2008 fra olje- og energimi-nisteren til Stortinget ble utfordringene ved Snøhvit-anlegget tatt opp. Produksjon fra anlegget i 2008 blirmindre enn forventet på grunn av lav pålitelighet avutstyr og manglende prosesskapasitet som gjør atanlegget produserer med redusert kapasitet inntil deter gjennomført utskifting av utstyr. Disse arbeideneer planlagt gjennomført i revisjonsstansen mai–juli2008 og høsten 2009.

Anlegget til havs har ifølge StatoilHydro fungerttilfredsstillende, og det har vist seg mulig å opprett-holde stabil brønnstrøm selv med reduserte strøm-ningsrater.

CO2-injeksjonssystemet ble satt i ordinær drift22. april 2008. CO2 som følger med brønnstrømmenfra reservoarene til land renses fra gassen i anleggetog pumpes tilbake for lagring i undergrunnen ute påfeltet.

En lekkasje i en sjøvannsvarmeveksler9. november 2007 medførte at anlegget måtte stengesned for en lengre periode. Produksjonen ble startetopp igjen 25. januar 2008 etter gjennomført repara-sjon. En ny lekkasje, denne gang i en annen varme-veksler, førte til en ny stans 19. mars 2008. Produk-sjonen ble gjenopptatt 12. april 2008 etter omfat-tende reparasjoner og inspeksjoner av alle berørtevarmevekslere.

Oppstartsproblemene høsten 2007 førte til storeekstraordinære utslipp av CO2 og sot. Utslippene ernå betydelig redusert som følge av forbedrede opp-startsprosedyrer og andre tiltak for å begrenseutslipp.

8. mai 2008 startet en omfattende planlagt revi-sjonsstans på Melkøya. I denne revisjonsstansen vilen foruten å gjennomføre nødvendige tester, inspek-sjoner og reparasjoner, også gjøre en rekke modifika-sjoner for å gjøre anlegget mer pålitelig. I tillegg vildet bli installert måleutstyr for å gjøre selskapet istand til å verifisere endringene som må til for åkunne øke kapasiteten i anlegget. StatoilHydro tarsikte på å avklare endelig omfang av disse reparasjo-nene innen utgangen av 2008 slik at dette kan gjen-nomføres i 2009.

Oppstartsproblemene på Snøhvit vil medføreøkte kostnader. Revisjonsstansen i 2008 vil bidra til åkartlegge tilstanden i anlegget og gi grunnlag forytterligere utbedringer. Sammen med beslutning omhvilke modifikasjoner som er nødvendig for å økekapasiteten i anlegget, er planen at denne kartleggin-gen vil danne grunnlag for en oppdatert fremstillingav kostnadene for Snøhvit-utbyggingen fra operatø-ren høsten 2008. Fordi årsakene til feilene ikke eravklart, og feil oppstår nye steder, er det forhold somtil nå ikke er kjent som kan påvirke timeplanen og ha

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 273

konsekvenser både for kostnader og produksjons-evne.

Situasjonen på Snøhvit er både uvanlig og alvor-lig fordi det er uklarhet knyttet til årsakene til proble-mene i anlegget, og dermed også til omfanget av til-takene som må gjøres for å rette opp disse. Olje- ogenergidepartementet vil holde Stortinget orientert omutviklingen i Snøhvit LNG.



K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e er bekymret for utvik-lingen ved Snøhvit LNG. D i s s e m e d l e m m e rviser til at operatøren StatoilHydro har søkt SFT omnærmest ubegrensede utslipp i forbindelse meddriftsproblemene ved anlegget. D i s s e m e d l e m -m e r er så langt fornøyd med SFTs avgjørelse i sakenhvor det går frem at man ikke vil imøtekomme dette.Videre anbefaler SFT at departementet påleggerStatoilHydro å utrede en tidsplan for CO2-håndteringav utslippene fra anlegget. D i s s e m e d l e m m e rmener det er en god start på et viktig arbeid med årense CO2-utslippene ved anlegget. D i s s e m e d -l e m m e r vil også vise til vedtak fattet av regjeringenBondevik II om at anlegget, i henhold til utslippstil-latelsen, skal være tilrettelagt for CO2-håndtering.


"Stortinget ber Regjeringen pålegge StatoilHy-dro å utrede tekniske forhold, kostnader og en tids-plan for CO2-rensing ved Snøhvit LNG."

19.12 Kap. 4860 Statnett SF19.12.1 Post 70 GarantiprovisjonSAMANDRAG

Garantiprovisjonen for 2008 anslås nå til 2,7mill. kroner, en økning på 0,9 mill. kroner i forholdtil anslaget i St.prp. nr. 1 (2007–2008).

Merknader frå komiteenK o m i t e e n sluttar seg til forslaget frå Regje-

ringa.

19.13 Kap. 5680 Innskuddskapital i Statnett SF19.13.1 Post 85 UtbytteSAMANDRAG

Statnetts utbytte fastsettes ut fra på konsernetsoverskudd etter skatt justert for mer-/mindreinntek-ter. For 2007 ble utbyttegrunnlaget på 637 mill. kro-ner. Justeringen for mer/mindreinntekt etter skatt

utgjør 14 mill. kroner. For regnskapsåret 2007 erutbyttet fastsatt til 50 prosent, jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008). På denne bakgrunn økes utbyttet fra StatnettSF for regnskapsåret 2007 med 35 mill. kroner, fra283 mill. kroner til 318 mill. kroner. Endelig vedtakom utbytte fattes i Statnett SFs foretaksmøte i juni2008.



19.14 Kap. 5685 Aksjer i StatoilHydro ASA19.14.1 Post 85 UtbytteSAMANDRAG

Konsernets overskudd for 2007 ble 44 641 mill.kroner. Styret i StatoilHydro har bestemt at Statoilsutbyttepolitikk skal videreføres for StatoilHydro.Selskapets ambisjon er å utbetale et økende ordinærtkontantutbytte målt i kroner pr. aksje. Selskapet harvidere til hensikt å distribuere til sine aksjonærer,gjennom kontantutbytte og tilbakekjøp av egneaksjer, et beløp i størrelsesorden 45–50 pst. av kon-sernets overskudd. I det enkelte år kan imidlertidsummen av kontantutbytte og tilbakekjøp utgjøre enhøyere eller lavere andel av overskuddet enn 45–50pst., avhengig av selskapets vurdering av forventetkontantstrømutvikling, investeringsplaner, finan-sieringsbehov og hensiktsmessig finansiell fleksibili-tet.

På denne bakgrunn har styret i StatoilHydro ASAforeslått et ordinært utbytte på 4,20 kroner pr. aksjefor regnskapsåret 2007, mot 4,00 kroner pr. aksje forStatoil ASA for regnskapsåret 2006. I tillegg harStatoilHydro ASAs styre foreslått et ekstraordinærtutbytte på 4,30 kroner pr. aksje for regnskapsåret2007, mot 5,12 kroner pr. aksje for Statoil ASA forregnskapsåret 2006. Totalt utbytte blir dermed 8,50kroner pr. aksje. Anslag for utbytte for 2007 utgjør 61prosent av overskuddet.

Vedtak om utbytte blir fattet på selskapets gene-ralforsamling 20. mai 2008. Den norske stat eier idag 1 992 959 739 aksjer i StatoilHydro ASA. Totaltutbytte fra statens aksjer i StatoilHydro ASA beløperseg dermed til om lag 16 940 mill. kroner.

På denne bakgrunn oppjusteres utbytte fraStatoilHydro ASA for regnskapsåret 2007 med 1 167mill. kroner, fra 15 773 mill. kroner til 16 940 mill.kroner.



274 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008


19.15.1 Kraftforsyning Verøy, Røst og TrænaK o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e vil vise

til at kraftforsyningen til Værøy, Røst og Træna har idag en betydelig mangel på kapasitet. Dagens indus-trivirksomhet står i fare for å måtte legges ned fordidet ikke er kapasitet i nettet til nødvendig industriut-videlse. Nye kabler til disse øyene er samfunnsøko-nomisk meget lønnsomt, men skal industrien dekkeordinært anleggsbidrag til nødvendig nettkapasitetvil kostnadene bli bedriftsøkonomisk ulønnsomme.

D e t t e m e d l e m vil vise til innstilling frafinanskomiteen om tilleggsbevilgninger og ompriori-teringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden2005, Innst. S. nr. 240 (2004–2005). Arbeiderpartiet,Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartietba den gang Regjeringen sørge for at det fra og med2006 kan gis anleggsbidrag for fremføring av elek-trisk kraft til områder der økning av nett/nettkapasi-teten er en forutsetning for utvidelse/etablering avindustri/virksomheter i mindre lokalsamfunn, somfor eksempel Træna, Værøy og Røst. D e t t e m e d -l e m ber Regjeringen følge dette opp og at man sam-tidig vurderer å avsette et utjevningsfond over sen-tralnettstariffen basert på samfunnsøkonomiske kri-terier. Fondet bør forutsettes benyttet til anleggsbi-drag for fremføring av elektrisk kraft til områder derøkning av nett/kabelkapasiteten er en forutsetning forutvidelse/etablering av industri/virksomhet i mindrelokalsamfunn. Det forutsettes at virksomheten ersamfunnsøkonomisk lønnsom, og at fremføring avnettforsterkningen er bedriftsøkonomisk ulønnsom.

D e t t e m e d l e m vil også vise til at den kraft-krevende industrien i Norge årlig mottar store subsi-dier gjennom fordelaktige nett-tariffer over blantannet sentralnettet. Disse kostnadene belastes øvrigebrukere, slik som industrien på Værøy, Røst ogTræna.

20. FORSLAG FRÅ MINDRETALForslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:Forslag 1

I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende end-ring:

Forslag 2Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til

en forbedret ordning for individuell pensjonssparingmed årlig fradrag i alminnelig inntekt for årlige inn-betalinger (inkludert kostnader) på inntil 40 000 kro-ner, samtidig som det innføres en symmetrisk beskat-ning av fradragene for innbetaling til, og utbetalin-gene fra ordningen.

Forslag 3Stortinget ber Regjeringen utarbeide en hand-

lingsplan for å stoppe frafallet i videregående skole.

Forslag 4Stortinget ber Regjeringen videreføre i statsbud-

sjettet for 2009 det etter- og videreutdanningsløftetfor lærere som ble innført i forbindelse med kunn-skapsløftet.

Forslag 5Stortinget ber Regjeringen gjennomføre strakstil-

tak for å bedre kvaliteten i lærerutdanningen.

Forslag 6Stortinget ber Regjeringen legge frem for Stortin-

get en handlingsplan for hvordan en på kort og langsikt vil bedre rekrutteringen til prestetjenesten.

Forslag 7Stortinget ber Regjeringen evaluere arbeidet

WayBack – Stiftelsen Livet Etter Soning gjør, medsikte på å gjøre tiltakene mer målrettet og derigjen-nom få maksimal effekt ut av bevilgede midler.

Forslag 8Stortinget ber Regjeringen revurdere arbeidsbe-

tingelsene for forliksrådene med sikte på at endringerkan iverksettes fra 1. januar 2009.

Forslag 9Stortinget ber Regjeringen sørge for at det opp-

rinnelige forslaget fra Oslo bystyre vedrørende Oslospolitivedtekter kan vedtas.

Forslag 10Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med

statsbudsjettet for 2009 fremme nødvendige endrin-ger i lov om Statens Pensjonskasse slik at statspen-sjonister som gikk av med pensjon før 30. april 2000,blir likebehandlet med øvrige statspensjonister medvirkning fra 1. januar 2009.

Forslag 11Stortinget ber Regjeringen så raskt som mulig, og

senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2009,

Kap. Post Formål Kroner1427 Direktoratet for natur-

forvaltning60 (NY) Tilskudd til lokalt

utviklingsfond, bevilges med ............................... 20 000 000

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 275

fremme konkrete forslag om bevilgningsøkningersom sikrer likeverdig økonomisk behandling mellomhelseforetakene.

Forslag 12Stortinget ber Regjeringen komme tilbake ved

nysalderingen av statsbudsjettet for 2008 med enoversikt over udekkede pensjonskostnader for pri-vate, ideelle sykehus i 2007, og med forslag om inn-dekning av dette.

Forslag 13Stortinget ber Regjeringen på egnet måte orien-

tere Stortinget om bakgrunnen for forsinkelsene iAltinn-prosjektet og hvordan man på en ryddig måteskal sluttføre prosjektet.

Forslag 14Stortinget ber Regjeringen påse at gebyrinntek-

tene til driften av Brønnøysundregistrene ikke vikerfra selvfinansieringsprinsippet i større grad enn detsom ble lagt til grunn for St.prp. nr. 1 (2007–2008).

Forslag 15Stortinget ber Regjeringen tilpasse gebyrinntek-

tene til driften av Brønnøysundregistrene ved å inn-arbeide nivået på gebyrene i tråd med selvfinan-sieringsprinsippet senest i statsbudsjettet for 2009.

Forslag 16Stortinget ber Regjeringa avsetja tilstrekkeleg

med midlar på statsbudsjettet for 2009 slik at desime-ringsfisket etter kongekrabbe kan koma i gang såsnart som råd.

Forslag 17Stortinget ber Regjeringa avvikla distriktskvote-

ordninga.

Forslag 18Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for

2009 legge fram skatte- og avgiftsforslag som vilstyrke kulturminnearbeidet.

Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti:Forslag 19

Stortinget ber Regjeringen legge til rette for atbedrifter kan få samme skattefradrag for donasjonertil veldedige formål gitt som gave til forretningsfor-bindelser som det gis for gaver med reklameeffekt.

Forslag 20Stortinget ber Regjeringen gjennomgå reglene

for offentliggjøring av skattelister med formål åfjerne tvil i forhold til om nåværende ordning inne-bærer krenkelser av EMK art. 8 og legge dette fremfor Stortinget på egnet måte.

Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:Forslag 21

I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endringer:

Kap. Post Formål Kroner414 Forliksråd og andre domsutgifter

1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 5 000 000fra kr 96 215 000 til kr 101 215 000

440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyes med ....................... 141 759 000

fra kr 7 422 102 000 til kr 7 563 861 000855 Statlig forvaltning av barnevernet

22 Kjøp av private barnevernstjenester, kan nyttes under post 1, forhøyes med .. 77 575 000fra kr 1 329 080 000 til kr 1 406 655 000

857 Barne- og ungdomstiltak73 Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres, forhøyes med ... 30 000 000

fra kr 48 336 000 til kr 78 336 000

276 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

Forslag fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre:Forslag 22


Forslag fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti:Forslag 23


Forslag 24Stortinget ber Regjeringen senest i statsbudsjettet

for 2009 foreslå øking av bevilgningen til Foreldreut-valget for grunnskolen, slik at den blir tilstrekkelig tilå kunne ivareta de nye pålagte ansvarsområdene.

Forslag 25Arbeids- og inkluderingsdepartementet gis til-

sagnsfullmakt på 0,4 mill. kroner tilknyttet kap. 634post 76.

Forslag fra Fremskrittspartiet og Venstre:Forslag 26


Kap. Post Formål Kroner572 Rammetilskudd til fylkeskommuner

60 Innbyggertilskudd, nedsettes med .................................................................... 10 000 000fra kr 14 028 862 000 til kr 14 018 862 000

854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under kap. 830 post 21, forhøyes med ....... 5 000 000

fra kr 37 683 000 til kr 42 683 000


76 Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres, nedsettes med .................................... 24 900 000fra kr 5 225 100 000 til kr 5 200 200 000

842 Familievern70 Tilskudd til kirkens familievern mv., kan nyttes under post 1, forhøyes med . 15 000 000

fra kr 113 562 000 til kr 128 562 000


78 Regionbevilgning for Latin-Amerika, kan overføres, nedsettes med ............... 156 200 000fra kr 261 500 000 til kr 105 300 000

272 Vitenskapelige høyskoler50 Basisfinansiering statlige vitenskapelige høyskoler, forhøyes med ................. 7 000 000

fra kr 553 039 000 til kr 560 039 000430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

1 Driftsutgifter, nedsettes med ............................................................................ 17 759 000fra kr 2 242 472 000 til kr 2 224 713 000

45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, nedsettes med ........ 18 000 000fra kr 160 980 000 til kr 142 980 000

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 277

Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:Forslag 27


Forslag 28Stortinget ber Regjeringen notifisere til ESA en

økning av beløpsgrensene i SkatteFUNN-ordningenmed 25 pst., jf. skatteloven § 16-40 annet ledd bok-stav a og b, og fremme lovforslag om en slik endringnår det foreligger godkjennelse fra ESA. Det forut-settes at lovendring gjennomføres med virkning forhele inntektsåret 2008.

Forslag 29Stortinget ber Regjeringen gjøre trosopplæringen

landsdekkende i forbindelse med statsbudsjettet for2009.

Forslag 30Stortinget ber Regjeringen endre Husbankens

retningslinjer for bostøtte fra og med 1. juli 2008 slikat funksjonskravet for boliger i bostøtteordningen forhusstander med mottaker av attførings- eller rehabili-teringspenger, yrkesskadeerstatning, grunn- ellerhjelpestønad, tidsbegrenset uførepensjon eller personsom har sosial stønad som eneste inntekt, fjernes.

Forslag 31Stortinget ber Regjeringen drøfte og legge fram

forslag om forbedringer i bostøtteregelverket somsikrer at dette blir et bedre og mer målrettet tiltak motfattigdom, i forbindelse med statsbudsjettet for 2009.

Forslag 32Stortinget ber Regjeringen komme tilbake i stats-

budsjettet for 2009 med forslag om økt støtte til inn-satsen som Den katolske kirke legger ned for integre-ring av arbeidsinnvandrere i Norge.

Forslag 33Stortinget ber Regjeringen om å øke bevilgnin-

gene til Kystverket når det gjelder oljevernbered-skap, herunder slepebåtkapasitet og utstyr, i forbin-delse med statsbudsjettet for 2009.

Forslag 34Stortinget ber Regjeringa foreta ein gjennom-

gang av dagens ordning for lemping i konkurranse-lova med sikte på ein meir effektiv regel.

Forslag 35Stortinget ber Regjeringa fremma forslag om at

den alminnelige strafferamma for brot på konkurran-selova § 10 om konkurransebegrensande avtalar mel-lom føretak vert endra til fengsel inntil 6 år.

Forslag 36Stortinget ber Regjeringa koma med avbøtande

tiltak om det vert avdekka utilbørleg utnytting avmarknadsmakt eller andre høve som kan svekkjakonkurransen på meierimarknaden.

Kap. Post Formål Kroner580 Bostøtte

70 Bostøtte, overslagsbevilgning, forhøyes med ................................................... 83 000 000fra kr 2 437 400 000 til kr 2 520 400 000

621 Tilskudd forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet70 Frivillig arbeid, kan overføres, forhøyes med .................................................. 10 500 000

fra kr 22 701 000 til kr 33 201 0001330 Særskilte transporttiltak

60 Særskilt tilskudd til kollektivtransport, kan overføres, forhøyes med .............. 100 000 000fra kr 233 800 000 til kr 333 800 000

278 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

Forslag fra Fremskrittspartiet:Forslag 37


Kap. Post Formål Kroner226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen

21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70, forhøyes med 15 700 000fra kr 1 012 658 000 til kr 1 028 358 000

230 Kompetansesentre for spesialundervisning1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 10 700 000

fra kr 585 136 000 til kr 595 836 000271 Universiteter

50 Basisfinansiering statlige universiteter, forhøyes med ..................................... 192 205 000fra kr 6 691 100 000 til kr 6 883 305 000

272 Vitenskapelige høyskoler70 Basisfinansiering private vitenskapelige høyskoler, forhøyes med ................. 1 700 000

fra kr 17 490 000 til kr 19 190 000275 Høyskoler

50 Basisfinansiering statlige høyskoler, forhøyes med ......................................... 79 600 000fra kr 4 982 898 000 til kr 5 062 498 000

70 Basisfinansiering private høyskoler, forhøyes med .......................................... 994 000fra kr 351 829 000 til kr 352 823 000

320 Allmenne kulturformål80 (NY) Tillskuddsordning for frivillig virksomhet, bevilges med ...................... 50 000 000

321 Kunstnerformål1 Driftsutgifter, nedsettes med ............................................................................ 1 090 100

fra kr 15 126 000 til kr 14 035 900411 Domstoladministrasjonen

1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 410 post 1, forhøyes med ....................... 9 000 000fra kr 61 878 000 til kr 70 878 000

430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 5 241 000

fra kr 2 242 472 000 til kr 2 247 713 00045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, forhøyes med ......... 15 000 000

fra kr 160 980 000 til kr 175 980 000441 Oslo politidistrikt

1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1, forhøyes med ....................... 39 000 000fra kr 1 479 731 000 til kr 1 518 731 000

571 Rammetilskudd til kommuner65 (NY) Styrking av eldreomsorgen (øremerket), bevilges med .......................... 1 600 000 00066 (NY) Styrking av grunnopplæring (øremerket), bevilges med ........................ 600 000 000

572 Rammetilskudd til fylkeskommuner67 (NY) Sitteplasser til alle barn i skolebusser, bevilges med .............................. 20 000 000

582 Rentekompensasjon for skoleanlegg og kirkebygg60 Rentekompensasjon - skoleanlegg, kan overføres, forhøyes med .................... 15 000 000

fra kr 828 400 000 til kr 843 400 00061 Rentekompensasjon - kirkebygg, kan overføres, forhøyes med ....................... 3 000 000

fra kr 74 100 000 til kr 77 100 000

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 279

Kap. Post Formål Kroner621 Tilskudd forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet

70 Frivillig arbeid, kan overføres, forhøyes med .................................................. 10 940 000fra kr 22 701 000 til kr 33 641 000

634 Arbeidsmarkedstiltak76 Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres, nedsettes med .................................... 64 900 000

fra kr 5 225 100 000 til kr 5 160 200 000681 Tilskudd til samiske formål

74 Dokumentasjon, formidling mv., nedsettes med .............................................. 1 300 000fra kr 1 300 000 til kr 0

726 Habilitering, rehabilitering og tiltak for rusmiddelavhengige71 Kjøp av opptrening og helsetjenester, kan overføres, forhøyes med ................ 45 750 000

fra kr 81 498 000 til kr 127 248 000732 Regionale helseforetak

70 Tilskudd til helseforetakene, kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75, forhøyes med ......................................................................................... 4 114 000 000fra kr 3 349 806 000 til kr 7 463 806 000

72 Tilskudd til Helse Sør-Øst RHF, kan overføres, forhøyes med ........................ 436 000 000fra kr 31 969 980 000 til kr 32 405 980 000

73 Tilskudd til Helse Vest RHF, kan overføres, forhøyes med .............................. 404 000 000fra kr 10 799 863 000 til kr 11 203 863 000

74 Tilskudd til Helse Midt-Norge RHF, kan overføres, forhøyes med ................. 379 000 000fra kr 7 989 453 000 til kr 8 368 453 000

75 Tilskudd til Helse Nord RHF, kan overføres, forhøyes med ............................ 301 000 000fra kr 6 928 639 000 til kr 7 229 639 000

79 Helse- og rehabiliteringstjenester for sykemeldte, kan overføres, forhøyes med 144 000 000fra kr 457 900 000 til kr 601 900 000

82 Investeringslån, forhøyes med .......................................................................... 200 000 000fra kr 1 720 000 000 til kr 1 920 000 000

743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse75 Tilskudd til styrking av psykisk helsevern, kan overføres, forhøyes med ........ 50 000 000

fra kr 2 326 582 000 til kr 2 376 582 000761 Tilskudd forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet

70 Frivillig rusmiddelforebyggende arbeid mv., kan overføres, forhøyes med .... 28 500 000fra kr 119 774 000 til kr 148 274 000

900 Nærings- og handelsdepartementet73 Tilskudd til Ungt Entreprenørskap, kan overføres, forhøyes med .................... 10 000 000

fra kr 10 000 000 til kr 20 000 000909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning, forhøyes med ....... 110 000 000fra kr 1 710 000 000 til kr 1 820 000 000

1148 Naturskade – erstatninger og sikring70 Tilskudd til sikringstiltak m.m., kan overføres, forhøyes med ......................... 500 000

fra kr 9 038 000 til kr 9 538 0001320 Statens vegvesen

23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m., kan overføres, kan nyttes under post 29, post 30, post 31 og post 72, forhøyes med ............................... 530 000 000fra kr 7 061 500 000 til kr 7 591 500 000

280 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

Kap. Post Formål Kroner30 Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 23, post 29, post 31,

post 60 og post 72, forhøyes med ..................................................................... 250 000 000fra kr 5 785 300 000 til kr 6 035 300 000

31 Rassikring, kan overføres, kan nyttes under post 30 og post 60, forhøyes med 100 000 000fra kr 329 000 000 til kr 429 000 000

72 Kjøp av riksvegferjetjenester, kan overføres, kan nyttes under post 23 og post 30, forhøyes med ...................................................................................... 315 000 000fra kr 1 547 400 000 til kr 1 862 400 000

1350 Jernbaneverket30 Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post 23, forhøyes med 198 800 000

fra kr 2 349 100 000 til kr 2 547 900 0001400 Miljøverndepartementet

21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med ............................................................... 9 700 000fra kr 75 457 000 til kr 85 157 000

1426 Statens naturoppsyn1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 4 000 000

fra kr 78 352 000 til kr 82 352 0001427 Direktoratet for naturforvaltning

73 Forebyggende og konfliktdempende tiltak i rovviltforvaltningen, kan overføres, forhøyes med ............................................................................ 18 000 000fra kr 51 000 000 til kr 69 000 000

1441 Statens forurensningstilsyn1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 4 400 000

fra kr 211 195 000 til kr 215 595 0001618 Skatteetaten

1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 37 700 000fra kr 3 860 100 000 til kr 3 897 800 000

1731 Hæren1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 362 790 000

fra kr 3 967 421 000 til kr 4 330 211 0002309 Tilfeldige utgifter

1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 2 100 000 000fra kr 10 780 573 000 til kr 12 880 573 000

2410 Statens lånekasse for utdanning70 Utdanningsstipend, overslagsbevilgning, nedsettes med ................................. 102 900 000

fra kr 2 776 800 000 til kr 2 673 900 00090 Lån til Statens lånekasse for utdanning, overslagsbevilgning, nedsettes med . 487 800 000

fra kr 19 431 700 000 til kr 18 943 900 0002421 Innovasjon Norge

70 Bedriftsutvikling og administrasjon, nedsettes med ......................................... 9 643 000fra kr 412 000 000 til kr 402 357 000

2427 Kommunalbanken90 (NY) Aksjekapital, bevilges med ..................................................................... 42 500 000

2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.74 Tilskudd til biler, forhøyes med ........................................................................ 100 000 000

fra kr 865 000 000 til kr 965 000 000

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 281

Forslag 38Fra 1. juli 2008 gjøres følgende endring i Stortin-

gets vedtak av 28. november 2007 om merverdiav-gift for budsjetterminen 2008:

§ 2 nytt andre ledd skal lyde:Fra 1. juli 2008 skal det betales 12 pst. avgift etter

bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merver-diavgift for næringsmidler. Som næringsmidler ansesenhver mat- eller drikkevare og enhver annen varesom er bestemt til å konsumeres av mennesker, unn-tatt:a) legemidler,b) vann fra vannverkc) tobakkvarerd) alkoholholdige drikkevarer

Forslag 39Stortinget ber Regjeringen fremme en sak om

innfasingskrav for biodrivstoff før et slikt krav iverk-settes.


gets vedtak av 28. november 2007 om avgifter pådrikkevareemballasje for budsjetterminen 2008:

§ 1 første ledd nr. 2 oppheves.

Forslag 41Stortinget ber Regjeringen godkjenne Oslo kom-

munes omsøkte politivedtekt § 2-4.

Forslag 42Stortinget ber Regjeringen gi SAFO et forholds-

messig like stort tilskudd, basert på antall medlem-mer i organisasjonene som er tilknyttet paraplyorga-nisasjonen. SAFO gis et tilskudd på 440 000 kroner.

Forslag 43Stortinget ber Regjeringen igangsette en opplys-

ningskampanje overfor offentlige og private arbeids-givere slik at funksjonshemmede i større grad kom-mer i arbeid. Kampanjen skal utarbeides og utføresav Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) ogandre aktuelle særforbund.


lovendring slik at familiegjenforening bare kan inn-vilges til ektefelle over 24 år og ugifte barn under 15år.


lovendring slik at familiegjenforening skal skje i detland man samlet sett har størst tilknytning til.


lovendringer slik at ordningen med opphold på såkalthumanitært grunnlag innskjerpes.

Forslag 47Stortinget ber Regjeringen foreta en utredning av

kostnadene ved vår tids asyl-, flyktninge- og innvan-dringspolitikk, og legge frem en stortingsmelding om

Kap. Post Formål Kroner5501 Skatter på formue og inntekt

72 Fellesskatt, nedsettes med ................................................................................ 137 000 000fra kr 148 100 000 000 til kr 147 963 000 000

5521 Merverdiavgift70 Avgift, nedsettes med ....................................................................................... 497 000 000

fra kr 190 700 000 000 til kr 190 203 000 0005536 Avgift på motorvogner mv.

76 Avgift på bensin, nedsettes med ....................................................................... 1 390 000 000fra kr 8 065 000 000 til kr 6 675 000 000

77 Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn og fritidsbåt (dieselavgift), nedsettes med ................................................................................................... 1 800 000 000fra kr 7 465 000 000 til kr 5 665 000 000

5559 Avgift på drikkevareemballasje70 Grunnavgift på engangsemballasje, nedsettes med .......................................... 290 000 000

fra kr 725 000 000 til kr 435 000 000

282 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

de langsiktige konsekvenser og virkninger på detnorske samfunn av et voksende antall ikke-vestligeinnvandrere.


lovendring slik at søknaden i utlendingssaker avslåsdersom søker eller referanseperson nekter å la segDNA-teste. Resultatene fra slik DNA-test lagres i etnasjonalt DNA-register.


lovendring slik at søknaden i utlendingssaker avslåsdersom søker eller referanseperson nekter å la segaldersteste. For å forhindre bl.a. barnebruder, åpnesdet for rutinemessige aldersundersøkelser også i sakerder det kan reises tvil om hvorvidt voksen asylsøkereller familieinnvandrer har oppgitt korrekt alder.

Forslag 50Stortinget ber Regjeringen stoppe overføringen

av enkelte allergimedisiner desloratadin (Aerius),ebastin (Kestine) og feksofenadin (Telfast) fra for-håndsgodkjent refusjon til individuell refusjon.

Forslag 51Stortinget ber Regjeringen umiddelbart igang-

sette et arbeid med å inngå de nødvendige kjøpsavta-ler, samt foreta de øvrige forberedelser, slik at HPV-vaksinasjon inngår i vaksinasjonsprogrammet fra1. januar 2009.

Forslag 52Stortinget ber Regjeringen i løpet av 2008 legge

frem for Stortinget en handlingsplan for forsterketoljevernberedskap. Stortinget legger til grunn at pla-nen inneholder avklart og forpliktende finansieringfor oppgradering av oljevernutstyr og fartøy.

Forslag 53Stortinget ber Regjeringen om å oppheve for-

skrift om utførselskvote av fisk og fiskevarer frasportsfiske.

Forslag 54Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en ny

konsesjonsrunde for tildeling av konsesjoner for opp-drett av laksefisk i 2008. En slik tildeling bør skjeetter loddtrekking, vederlagsfritt, uten føringer omgeografisk plassering og struktur i næringen.

Forslag 55Stortinget ber Regjeringen øke "Maksimalt Til-

latt Biomasse" (MTB) til 980 tonn per konsesjon.

Forslag 56Stortinget ber Regjeringen sørge for en erstatning

til Fjordlaks som følge av de økonomiske konsekven-ser selskapet ble påført av Mattilsynets vedtak omtvangsslakting av fisk.

Forslag 57Stortinget ber Regjeringen utrede etablering av

lik erstatningsordning for fiskeri- og landbruksnærin-gen.

Forslag 58Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennom-

gang av matavgifter og nivå med sikte på å gi norskematprodusenter rammebetingelser på linje med vårenaboland.

Forslag 59Stortinget ber Regjeringen, i lys av fylkenes

mulige utvidede ansvar for veinettet, utrede ulikealternativer for en låneordning med rentekompensa-sjon for å redusere etterslep i vedlikehold av fylkes-vegene.

Forslag 60Stortinget ber Regjeringen innarbeide bestem-

melser om et juridisk ansvar i veitrafikkloven forulykker som skyldes veiholder.

Forslag 61Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om et

system for klassifisering og periodisk godkjenningav veinettet i Norge.

Forslag 62Stortinget ber Regjeringen om å gi fylkesmannen

adgang til å gi jegere i kommunale fellingslag godt-gjørelse for tapt arbeidsfortjeneste ved forsøk på ska-defelling av rovvilt som prøveordning for 2008 og2009.

Forslag 63Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak om

bruk av skatte- og avgiftslettelser for å stimulere tiløkt energisparing og energifleksibilitet i husholdnin-ger og næringsliv.

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 283

Forslag fra Høyre og Kristelig Folkeparti:Forslag 64


Forslag 65Stortinget ber Regjeringen om å legge kompetan-

semodellen til grunn for støtte til maritimt ansatt

mannskap i tråd med forslag fra regjeringen Bonde-vik II, i statsbudsjettet for 2009.

Forslag fra Høyre og Venstre:Forslag 66


Kap. Post Formål Kroner909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning, nedsettes med ....... 147 000 000fra kr 1 710 000 000 til kr 1 563 000 000

2445 Statsbygg32 Igangsetting av kurantprosjekter, kan overføres, forhøyes med ....................... 15 000 000

fra kr 38 000 000 til kr 53 000 000

Kap. Post Formål Kroner41 Stortinget

32 Kjøp av leiligheter, kan overføres, nedsettes med ............................................ 35 000 000fra kr 75 000 000 til kr 40 000 000

272 Vitenskapelige høyskoler70 Basisfinansiering private vitenskapelige høyskoler, forhøyes med ................. 1 400 000

fra kr 17 490 000 til kr 18 890 000572 Rammetilskudd til fylkeskommuner

64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64, nedsettes med ................ 10 000 000fra kr 887 000 000 til kr 877 000 000

1062 Kystverket30 Nyanlegg og større vedlikehold, kan overføres, forhøyes med ........................ 25 000 000

fra kr 341 250 000 til kr 366 250 0001500 Fornyings- og administrasjonsdepartementet

21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, nedsettes med ...................................... 18 150 000fra kr 111 867 000 til kr 93 717 000

1521 Direktoratet for forvaltning og IKT1 Driftsutgifter, nedsettes med ............................................................................ 25 264 000

fra kr 90 660 000 til kr 65 396 0001825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon

50 Overføring til Energifondet, nedsettes med ..................................................... 7 000 000fra kr 631 000 000 til kr 624 000 000

2650 Sykepenger71 Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning, forhøyes med .................. 6 400 000

fra kr 1 560 000 000 til kr 1 566 400 00072 Omsorgs- og pleiepenger ved barns sykdom m.m., overslagsbevilgning,

forhøyes med ....................................................................................................4 400 000

fra kr 400 000 000 til kr 404 400 000

284 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

Forslag 67Fra 1. juli 2008 gjøres det følgende endring i

Stortingets vedtak av 27. november 2007 om arveav-gift:

§ 4 skal lyde:Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn,

fosterbarn – herunder stebarn som har vært oppfos-tret hos arvelateren/giveren – og foreldre, svares:

§ 5 skal lyde:Av arv og gaver som ikke går inn under § 4, sva-

res:

Forslag 68I Stortingets vedtak om avgift på mineralolje til

fremdrift av motorvogn (autodieselavgift) § 4 førsteledd gjøres følgende endringer:

ny bokstav d skal lyde:syntetisk diesel basert på naturgass,

ny bokstav e skal lyde:for andel syntetisk diesel basert på naturgass i mine-raloljen.


Stortingets vedtak av 27. november 2007 om arbeids-giveravgift:

§ 1 ny bokstav n skal lyde:n) Denne bokstav gjelder for lønn og annen godt-

gjørelse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenes-teforhold som arbeidsgiver plikter å innberettefor arbeidstakere som er lærlinger. For slik lønnog godtgjørelse skal arbeidsgiver betale avgiftetter følgende satser:sone V: 0 pst.sone IV: 2,55 pst.sone IVa: 3,95 pst.sone III: 3,2 pst.sone II: 5,3 pst.sone Ia: 7,05 pst.sone I: 7,05 pst.

Forslag 71Stortinget ber Regjeringen gjennomføre følgende

endringer i regelverket for SkatteFUNN: En økningav beløpsgrensene i SkatteFUNN-ordningen, slik ategenutførte forsknings- og utviklingsprosjekterheves til 8 mill. kroner for bedriftsintern støtte og til


70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med ......................................... 53 000 000fra kr 38 425 000 000 til kr 38 478 000 000

71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med ...................................... 127 000 000fra kr 58 000 000 000 til kr 58 127 000 000

5501 Skatter på formue og inntekt70 Toppskatt mv., forhøyes med ........................................................................... 5 000 000

fra kr 21 000 000 000 til kr 21 005 000 0005506 Avgift av arv og gaver

70 Avgift, nedsettes med ....................................................................................... 80 000 000fra kr 2 700 000 000 til kr 2 620 000 000

5511 Tollinntekter70 Toll, nedsettes med ........................................................................................... 10 000 000

fra kr 1 945 000 000 til kr 1 935 000 0005700 Folketrygdens inntekter

72 Arbeidsgiveravgift, nedsettes med ................................................................... 59 000 000fra kr 116 100 000 000 til kr 116 041 000 000

Av de første 500 000 kroner................ intetAv de neste 300 000 kroner................. 8 pst.Av overskytende beløp........................ 20 pst.

Av de første 500 000 kroner................ intetAv de neste 300 000 kroner................. 10 pst.Av overskytende beløp........................ 30 pst.

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 285

10 mill. kroner for bedriftsekstern støtte, at samletfradragsgrunnlag ikke skal overstige 10 mill. kroneri inntektsåret, og at beløpsgrensene deretter indeksre-guleres. Videre at regelen om maksimal timesats på500 kroner fjernes og at begrensningen for antalltimer for egne ansatte på maksimalt 1 850 timer pr. årogså fjernes.

Forslag 71Stortinget ber Regjeringen endre forskrift av

30. desember 1983 nr. 1974 om begrensning avlønnsoppgaveplikten, slik at beløpsgrensen forlønnsoppgaveplikt for frivillige organisasjoner settestil 10 000 kroner.

Forslag 72Tilsagnsfullmakt

Kommunal- og regionaldepartementet kan i 2008gi tilsagn om tilskudd til kommuner som frivillig slårseg sammen med inntil 150 mill. kroner. Midleneskal benyttes til infrastrukturtiltak som kan oppveieeventuelle negative konsekvenser av sammenslåing.

Forslag 73Stortinget ber Regjeringen fremme sak om å

gjøre forsøksordningen med å overføre kollektivmid-lene direkte til storbyene, til en permanent ordning.

Forslag fra Høyre:Forslag 74



78 Regionbevilgning for Latin-Amerika, kan overføres, nedsettes med .............. 109 700 000fra kr 261 500 000 til kr 151 800 000

225 Tiltak i grunnopplæringen76 (NY) Leksehjelp, bevilges med ........................................................................ 25 000 00077 (NY) Sommerskole, bevilges med ................................................................... 5 000 00080 (NY) Seniortiltak lærere og andre rekrutteringstiltak, bevilges med ............... 80 000 000

226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70, nedsettes med 29 300 000

fra kr 1 012 658 000 til kr 983 358 000231 Barnehager

60 Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning, nedsettes med .................. 614 500 000fra kr 16 209 680 000 til kr 15 595 180 000

254 Tilskudd til voksenopplæring70 Tilskudd til studieforbund, nedsettes med ........................................................ 30 000 000

fra kr 166 502 000 til kr 136 502 000257 Program for basiskompetanse i arbeidslivet

21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med ....................................... 40 000 000fra kr 36 944 000 til kr 76 944 000

271 Universiteter50 Basisfinansiering statlige universiteter, forhøyes med ..................................... 185 705 000

fra kr 6 691 100 000 til kr 6 876 805 000272 Vitenskapelige høyskoler

50 Basisfinansiering statlige vitenskapelige høyskoler, forhøyes med ................. 6 500 000fra kr 553 039 000 til kr 559 539 000

286 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008


50 Basisfinansiering statlige høyskoler, forhøyes med ......................................... 84 600 000fra kr 4 982 898 000 til kr 5 067 498 000

70 Basisfinansiering private høyskoler, forhøyes med ......................................... 3 794 000fra kr 351 829 000 til kr 355 623 000

281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 1 500 000

fra kr 354 131 000 til kr 355 631 000286 Fondet for forskning og nyskaping

95 Fondskapital, forhøyes med ............................................................................. 10 000 000 000fra kr 6 000 000 000 til kr 16 000 000 000

335 Pressestøtte71 Produksjonstilskudd, nedsettes med ................................................................ 75 000 000

fra kr 264 452 000 til kr 189 452 000341 Presteskapet


551 Regional utvikling og nyskaping60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling, nedsettes med ............... 150 000 000

fra kr 1 231 850 000 til kr 1 081 850 000552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling

72 Nasjonale tiltak for regional utvikling, kan overføres, nedsettes med ............. 150 000 000fra kr 384 500 000 til kr 234 500 000

571 Rammetilskudd til kommuner60 Innbyggertilskudd, nedsettes med .................................................................... 36 500 000

fra kr 37 215 812 000 til kr 37 179 312 000572 Rammetilskudd til fylkeskommuner


64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64, nedsettes med ............... 54 300 000fra kr 887 000 000 til kr 832 700 000

634 Arbeidsmarkedstiltak76 Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres, nedsettes med ................................... 162 400 000

fra kr 5 225 100 000 til kr 5 062 700 000640 Arbeidstilsynet


690 Utlendingsdirektoratet21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak, forhøyes med ..................................... 266 700 000

fra kr 685 700 000 til kr 952 400 00022 Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse, forhøyes med ............................. 13 600 000


70 Tilskudd til helseforetakene, kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75, forhøyes med ......................................................................................... 3 539 000 000fra kr 3 349 806 000 til kr 6 888 806 000

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 287

Kap. Post Formål Kroner73 Tilskudd til Helse Vest RHF, kan overføres, forhøyes med ............................. 259 000 000

fra kr 10 799 863 000 til kr 11 058 863 00074 Tilskudd til Helse Midt-Norge RHF, kan overføres, forhøyes med ................. 267 000 000

fra kr 7 989 453 000 til kr 8 256 453 00075 Tilskudd til Helse Nord RHF, kan overføres, forhøyes med ............................ 200 000 000

fra kr 6 928 639 000 til kr 7 128 639 000855 Statlig forvaltning av barnevernet

1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 22, forhøyes med .................................... 2 719 000fra kr 2 737 842 000 til kr 2 740 561 000

1050 Diverse fiskeriformål75 Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres, forhøyes med ............... 8 000 000

fra kr 54 000 000 til kr 62 000 0001150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

50 Fondsavsetninger, nedsettes med ..................................................................... 140 000 000fra kr 910 503 000 til kr 770 503 000

70 Markedsregulering, kan overføres, nedsettes med ........................................... 10 000 000fra kr 165 600 000 til kr 155 600 000

73 Pristilskudd, overslagsbevilgning, nedsettes med ............................................ 42 300 000fra kr 2 089 900 000 til kr 2 047 600 000

74 Direkte tilskudd, kan overføres, nedsettes med ................................................ 485 000 000fra kr 6 955 469 000 til kr 6 470 469 000

77 Utviklingstiltak, kan overføres, nedsettes med ................................................ 15 000 000fra kr 194 930 000 til kr 179 930 000

1320 Statens vegvesen23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m., kan overføres, kan nyttes

under post 29, post 30, post 31 og post 72, forhøyes med ............................... 300 000 000fra kr 7 061 500 000 til kr 7 361 500 000"

30 Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 23, post 29, post 31, post 60 og post 72, forhøyes med ..................................................................... 50 000 000fra kr 5 785 300 000 til kr 5 835 300 000

31 Rassikring, kan overføres, kan nyttes under post 30 og post 60, forhøyes med 50 000 000fra kr 329 000 000 til kr 379 000 000

1330 Særskilte transporttiltak61 (NY) Kompensasjonsordning kollektivtransport, bevilges med ...................... 25 000 000


fra kr 2 349 100 000 til kr 2 422 900 0001427 Direktoratet for naturforvaltning

76 Tilskudd til informasjons- og kompetansesentre, kan overføres, forhøyes med 5 000 000fra kr 6 900 000 til kr 11 900 000

1441 Statens forurensningstilsyn22 (NY) Statlig ordning for sletting av klimakvoter, bevilges med ...................... 11 000

1550 Konkurransetilsynet1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 13 900 000

fra kr 79 209 000 til kr 93 109 000

288 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

Kap. Post Formål Kroner1602 Kredittilsynet


1792 Norske styrker i utlandet1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 538 681 000

fra kr 732 090 000 til kr 1 270 771 0002309 Tilfeldige utgifter

1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 1 575 000 000fra kr 10 780 573 000 til kr 12 355 573 000

2410 Statens lånekasse for utdanning71 Andre stipend, overslagsbevilgning, nedsettes med ......................................... 14 225 000

fra kr 453 325 000 til kr 439 100 0002421 Innovasjon Norge

72 Forsknings- og utviklingskontrakter, kan overføres, forhøyes med ................. 40 000 000fra kr 250 000 000 til kr 290 000 000

2445 Statsbygg31 Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres, nedsettes med ....... 40 000 000

fra kr 70 000 000 til kr 30 000 00034 Videreføring av kurantprosjekter, kan overføres, nedsettes med ...................... 300 000 000

fra kr 909 800 000 til kr 609 800 0002541 Dagpenger

70 Dagpenger, overslagsbevilgning, nedsettes med .............................................. 707 000 000fra kr 4 781 000 000 til kr 4 074 000 000

3690 Utlendingsdirektoratet4 Statlige mottak, ODA-godkjente utgifter, forhøyes med .................................. 118 700 000

fra kr 233 145 000 til kr 351 845 0004441 Statens forurensningstilsyn

2 (NY) Inntekter statlig ordning for sletting av klimakvoter, bevilges med ....... 41 0005445 Statsbygg

30 (NY) Salg av eiendom, bevilges med ............................................................... 150 000 0005501 Skatter på formue og inntekt

72 Fellesskatt, nedsettes med ................................................................................. 297 000 000fra kr 148 100 000 000 til kr 147 803 000 000

5521 Merverdiavgift70 Avgift, forhøyes med ........................................................................................ 228 000 000

fra kr 190 700 000 000 til kr 190 928 000 0005565 Dokumentavgift


5611 Aksjer i NSB AS85 Utbytte, forhøyes med ...................................................................................... 80 000 000

fra kr 349 000 000 til kr 429 000 0005618 Aksjer i Posten Norge AS

85 Utbytte, forhøyes med ...................................................................................... 250 000 000fra kr 506 000 000 til kr 756 000 000

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 289

Forslag 75I Stortingets vedtak om merverdiavgiftssatser for

2008 gjøres følgende endring:

§ 2 første punktum skal lyde:Fra 1. juli 2008 skal det betales 15 pst. avgift etter

bestemmelse i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdi-avgift for næringsmidler.

Forslag 76Stortinget ber Regjeringen legge frem en vurde-

ring av konsekvensene av økningen i bensin- og die-selprisene med spesiell vekt på konsekvensene forkollektivtrafikken, fiskeriflåten og transportavhen-gige bedrifter i distriktene, samt at pendlerfradragetsstørrelse vurderes. Det bes om at Regjeringen leggerfrem forslag til kompenserende tiltak i forbindelsemed statsbudsjettet for 2009.


gets vedtak 28. november 2007 om dokumentavgiftfor budsjetterminen 2008:

§ 1 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:For personer som ikke har fylt 30 år og som ikke

tidligere har vært hjemmelshaver til fast eiendomeller innehaver av andel, aksje og lignende til andels-eller aksjeleilighet og lignende, utgjør avgiften 2,5pst. av den del av avgiftsgrunnlaget som overstiger500 000 kroner.

Forslag 78Stortinget ber Regjeringen om å etablere et "kjæ-

remålsutvalg" i saker der søker anker saken inn for

UNE fordi søker mener å ha nye opplysninger omsaken. Saken skal behandles innen en svært kort tids-frist. Avvises saken av "kjæremålsutvalget", ansessaken ferdigbehandlet.

Forslag 79Stortinget ber Regjeringen sørge for å innføre

DNA-testing av søker og referanseperson når det ernødvendig å fastslå om det eksisterer en familierela-sjon. DNA-testing skal bare gjelde dersom de øvrigeopplysningene i saken ikke gir grunnlag for medrimelig sikkerhet å fastslå familierelasjonen.

Forslag 80Stortinget ber Regjeringen innføre alderstesting

for utlendinger i de saker der det er fremmet søknadom asyl eller familiegjenforening, og der det ikke ermulig å fastslå med rimelig sikkerhet om utlendingener yngre enn 18 år.

Forslag 81Stortinget ber Regjeringen endre vilkårene for fa-

milieetablering/-gjenforening med følgende utgangs-punkt:

– Underholdskravet settes til et reelt økonomisknivå i samsvar med det som en på andre områderregner som nødvendig for livsopphold.

– Den som søker familiegjenforening/-etablering,skal ikke ha mottatt sosial støtte eller annen kom-munal økonomisk støtte ett år før søknaden.

– Den som søker familiegjenforening/-etablering,skal ikke ha mottatt statlig eller kommunalbostøtte ett år før søknaden.

– Der personen er varig ufør, settes kravet tilunderhold lavere.



5631 Aksjer i A/S Vinmonopolet85 Statens overskuddsandel, forhøyes med ........................................................... 35 100 000

fra kr 46 800 000 til kr 81 900 0005656 Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning

85 Utbytte, forhøyes med ...................................................................................... 3 744 500 000fra kr 11 751 900 000 til kr 15 496 400 000

5800 Statens pensjonsfond – Utland50 Overføring fra fondet, nedsettes med ............................................................... 1 007 800 000

fra kr 36 418 000 000 til kr 35 410 200 000

290 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

Forslag 82Stortinget ber Regjeringen endre regelverket slik

at terskelen for å kunne få oppholdstillatelse etteranmodning om omgjøring av endelig vedtak hevesfra "sterke menneskelige hensyn" til "særlig sterkemenneskelige hensyn".

Forslag 83Stortinget ber Regjeringen stramme inn regelver-

ket overfor enslige mindreårige til å gjelde opp til 17-års alder, ikke 18-års alder som i dag.

Forslag 84Stortinget ber Regjeringen reversere forskrifts-

endringen som innebærer en sterkere vektlegging avbarns tilknytning til riket.

Forslag 85Stortinget samtykker i at det spares inn 200 mill.

kroner på departementenes driftsutgifter (postene 1–29, unntatt post 24). Regjeringen gis fullmakt til åforeta den endelige fordelingen av beløpet. Innspa-ringen spesifiseres på kapitler og poster, og Stortin-get orienteres om fordelingen i forbindelse med sal-deringen av statsbudsjettet for 2008. Innsparingen tasforeløpig ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgiftermed 200 mill. kroner. Når beløpet er fordelt på kapit-ler og poster, tilbakeføres 200 mill. kroner til kap.2309.

Forslag fra Kristelig Folkeparti og Venstre:Forslag 86


Forslag 87Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med

statsbudsjettet for 2009 fremme forslag om en ster-kere sosial innretning av egenandelssystemet formedikamentell behandling, hvor de mest økonomisksårbare gruppene gis fritak for egenandeler.

Forslag 88Stortinget ber Regjeringen iverksette strakstiltak

for å bedre omsorgssituasjonen for de enslige min-

dreårige asylsøkerne mellom 15 og 18 år og rappor-tere tilbake til Stortinget i forbindelse med budsjett-proposisjonen for 2009.

Forslag 89Stortinget ber Regjeringen pålegge StatoilHydro

å utrede tekniske forhold, kostnader og en tidsplanfor CO2-rensing ved Snøhvit LNG.

Kap Post Formål Kroner410 Tingrettene og lagmannsrettene


710 Nasjonalt folkehelseinstitutt21 Spesielle driftsutgifter, nedsettes med .............................................................. 5 000 000

fra kr 400 253 000 til kr 395 253 0001810 Oljedirektoratet


2445 Statsbygg34 Videreføring av kurantprosjekter, kan overføres, nedsettes med ..................... 275 000 000

fra kr 909 800 000 til kr 634 800 0002751 Legemidler mv.

70 Legemidler, nedsettes med ............................................................................... 53 700 000fra kr 7 470 700 000 til kr 7 417 000 000

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 291

Forslag fra Kristelig Folkeparti:Forslag 90



78 Regionbevilgning for Latin-Amerika, kan overføres, nedsettes med ............... 89 100 000fra kr 261 500 000 til kr 172 400 000

163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter71 Humanitær bistand og menneskerettigheter, kan overføres, nedsettes med...... 50 000 000

fra kr 2 253 434 000 til kr 2 203 434 000221 Foreldreutvalget for grunnskolen


226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70, nedsettes med 26 300 000

fra kr 1 012 658 000 til kr 986 358 000228 Tilskudd til private skoler mv.

70 Private skoler med rett til statstilskudd, overslagsbevilgning, nedsettes med .. 15 020 000fra kr 2 528 382 000 til kr 2 513 362 000

73 (NY) Kapitaltilskudd, bevilges med ................................................................. 5 000 000231 Barnehager

65 Skjønnsmidler til barnehager, nedsettes med ................................................... 16 500 000fra kr 4 159 028 000 til kr 4 142 528 000

253 Folkehøyskoler70 Tilskudd til folkehøyskoler, forhøyes med ....................................................... 8 000 000

fra kr 588 962 000 til kr 596 962 000258 Analyse og utviklingsarbeid

1 Driftsutgifter, nedsettes med ............................................................................. 1 000 000fra kr 3 514 000 til kr 2 514 000

21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 1, nedsettes med ...................... 10 000 000fra kr 33 646 000 til kr 23 646 000

270 Studium i utlandet og sosiale formål for studenter74 Tilskudd til velferdsarbeid, forhøyes med ........................................................ 5 000 000

fra kr 65 180 000 til kr 70 180 000271 Universiteter

52 Forskningsfinansiering statlige universiteter, forhøyes med ............................ 4 000 000fra kr 2 723 520 000 til kr 2 727 520 000

275 Høyskoler70 Basisfinansiering private høyskoler, forhøyes med .......................................... 1 494 000

fra kr 351 829 000 til kr 353 323 000286 Fondet for forskning og nyskaping

95 Fondskapital, forhøyes med ............................................................................. 25 000 000 000fra kr 6 000 000 000 til kr 31 000 000 000

340 Kirkelig administrasjon72 Tilskudd til kirkelig virksomhet i kommunene, forhøyes med ........................ 15 000 000

fra kr 40 000 000 til kr 55 000 000

292 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

Kap. Post Formål Kroner77 (NY) Tilskudd til prosjektledelse, bevilges med .............................................. 1 000 000

440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyes med ....................... 89 259 000

fra kr 7 422 102 000 til kr 7 511 361 000441 Oslo politidistrikt


450 Sivile vernepliktige1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 5 000 000

fra kr 95 746 000 til kr 100 746 000571 Rammetilskudd til kommuner


582 Rentekompensasjon for skoleanlegg og kirkebygg60 Rentekompensasjon – skoleanlegg, kan overføres, forhøyes med ................... 15 200 000

fra kr 828 400 000 til kr 843 600 00061 Rentekompensasjon – kirkebygg, kan overføres, forhøyes med ...................... 6 000 000

fra kr 74 100 000 til kr 80 100 000605 Arbeids- og velferdsetaten


726 Habilitering, rehabilitering og tiltak for rusmiddelavhengige71 Kjøp av opptrening og helsetjenester, kan overføres, forhøyes med ................ 95 750 000

fra kr 81 498 000 til kr 177 248 000761 Tilskudd forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet

67 Tilskudd til særskilte utviklingstiltak, forhøyes med ....................................... 32 000 000fra kr 19 864 000 til kr 51 864 000

70 Frivillig rusmiddelforebyggende arbeid mv., kan overføres, forhøyes med .... 9 500 000fra kr 119 774 000 til kr 129 274 000

71 Tilskudd til frivillig arbeid, forhøyes med ....................................................... 4 000 000fra kr 16 291 000 til kr 20 291 000

854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet71 Utvikling og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 50, forhøyes med 2 000 000

fra kr 62 701 000 til kr 64 701 000857 Barne- og ungdomstiltak

73 Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres, forhøyes med .... 3 500 000fra kr 48 336 000 til kr 51 836 000

909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning, nedsettes med ....... 183 000 000

fra kr 1 710 000 000 til kr 1 527 000 0001320 Statens vegvesen



fra kr 2 349 100 000 til kr 2 397 900 000

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 293

Kap. Post Formål Kroner1427 Direktoratet for naturforvaltning

74 Tilskudd til friluftslivstiltak, kan overføres, forhøyes med .............................. 2 500 000fra kr 14 520 000 til kr 17 020 000

76 Tilskudd til informasjons- og kompetansesentre, kan overføres, forhøyes med 2 500 000fra kr 6 900 000 til kr 9 400 000

1638 Kjøp av klimakvoter21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, nedsettes med ...................................... 20 000 000



1820 Norges vassdrags- og energidirektorat1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 20 000 000

fra kr 290 700 000 til kr 310 700 0001833 CO2-håndtering


2309 Tilfeldige utgifter1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 1 914 000 000

fra kr 10 780 573 000 til kr 12 694 573 0002410 Statens lånekasse for utdanning

71 Andre stipend, overslagsbevilgning, nedsettes med ......................................... 18 925 000fra kr 453 325 000 til kr 434 400 000

2541 Dagpenger70 Dagpenger, overslagsbevilgning, nedsettes med .............................................. 684 300 000

fra kr 4 781 000 000 til kr 4 096 700 0002650 Sykepenger

71 Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning, forhøyes med ................... 3 200 000fra kr 1 560 000 000 til kr 1 563 200 000

72 Omsorgs- og pleiepenger ved barns sykdom m.m., overslagsbevilgning, forhøyes med .................................................................................................... 2 200 000fra kr 400 000 000 til kr 402 200 000

2670 Alderdom70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med ......................................... 26 500 000

fra kr 38 425 000 000 til kr 38 451 500 00071 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med ....................................... 63 500 000

fra kr 58 000 000 000 til kr 58 063 500 0005501 Skatter på formue og inntekt

70 Toppskatt mv., forhøyes med ............................................................................ 2 500 000fra kr 21 000 000 000 til kr 21 002 500 000


5506 Avgift av arv og gaver70 Avgift, nedsettes med ....................................................................................... 50 000 000

fra kr 2 700 000 000 til kr 2 650 000 000

294 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008


gets vedtak av 27. november 2007 om avgift påtobakkvarer for budsjetterminen 2008:

§ 1 bokstav a–e skal lyde:a) Sigarer: kr 2,01 pr. gram av pakningens netto-





e) Snus: kr 0,71 pr. gram av pakningens nettovekt.


gets vedtak av 27. november 2007 om avgift på mo-torvogner mv. for budsjetterminen 2008:

§ 2 avgiftsgruppe a bokstav A skal lyde:A. Motorvogner som omfattes av plikten til å

dokumentere drivstofforbruk og CO2-utslipp etterforskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav oggodkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyfor-skriften) kapittel 49:

kr 34,02 pr. kg av de første 1 150 kg av egenvekten,kr 74,15 pr. kg av de neste 250 kg av egenvekten,kr 148,31 pr. kg av de neste 100 kg av egenvekten,kr 172,48 pr. kg av resten (vektavgift),



5531 Avgift på tobakkvarer70 Avgift, forhøyes med ........................................................................................ 110 000 000

fra kr 7 317 000 000 til kr 7 427 000 0005536 Avgift på motorvogner mv.

71 Engangsavgift på motorvogner mv., forhøyes med .......................................... 160 000 000fra kr 20 009 000 000 til kr 20 169 000 000

5541 Avgift på elektrisk kraft70 Forbruksavgift, forhøyes med .......................................................................... 85 000 000

fra kr 6 187 000 000 til kr 6 272 000 0005542 Avgift på mineralolje mv.

70 Avgift på mineralolje, forhøyes med ................................................................ 25 000 000fra kr 1 224 000 000 til kr 1 249 000 000

5543 Miljøavgift på mineralske produkter mv.70 CO2-avgift, forhøyes med ................................................................................. 80 000 000

fra kr 4 708 000 000 til kr 4 788 000 0005622 Aksjer i Avinor AS


5656 Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning85 Utbytte, forhøyes med ...................................................................................... 3 797 000 000


71 Trygdeavgift, forhøyes med ............................................................................. 6 300 000fra kr 78 200 000 000 til kr 78 206 300 000

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 295

dessuten:kr 123,73 pr. kW av de første 65 kW av motoreffek-ten,kr 515,53 pr. kW av de neste 25 kW av motoreffek-ten,kr 1237,27 pr. kW av de neste 40 kW av motoreffek-ten,kr 2577,65 pr. kW av resten (motoreffektavgift),dessuten:kr 41,25 pr. g/km av de første 120 g av CO2-utslippet,kr 195,90 pr. g/km av de neste 20 g av CO2-utslippet,kr 618,52 pr. g/km av de neste 40 g av CO2-utslippet,kr 1732,18 pr. g/km av resten (utslippsavgift).


gets vedtak av 27. november 2007 om forbruksavgiftpå elektrisk kraft for budsjetterminen 2008:

§ 1 første og annet ledd skal lyde:Fra 1. juli 2008 skal det i henhold til lov 19. mai

1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskas-sen med 11,10 øre pr. kWh på elektrisk kraft somleveres her i landet.

En redusert sats på 0,51 øre pr. kWh benyttes forlevering av kraft.


gets vedtak av 27. november 2007 om grunnavgift påfyringsolje for budsjetterminen 2008:

§ 1 skal lyde:Fra 1. juli 2008 skal det i henhold til lov 19. mai

1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskas-sen på mineralolje med kr 0,895 pr. liter.


gets vedtak av 27. november 2007 om miljøavgifterpå mineralske produkter mv. for budsjetterminen2008:

§ 1 bokstav a skal lyde:Mineralolje: kr 0,55 pr. liter. For innenriks luft-

fart er satsen kr 0,90 pr. liter. For treforedlingsindus-trien, sildemel- og fiskemelindustrien og fiske ogfangst i nære farvann er satsen kr 0,28 pr. liter.

§ 2 annet ledd skal lyde:a) motorvogner tilhørende diplomater mv.,b) skip i utenriks fart,

c) fiske og fangst i fjerne farvann,d) verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tek-

niske anlegg og kulturelle kulturminner på muse-umssektoren, og

e) fly i utenriks fart.

Forslag 96Stortinget ber Regjeringen endre forskrift av

30. desember 1983 nr. 1974 om begrensning avlønnsoppgaveplikten, slik at beløpsgrensen forlønnsoppgaveplikt for frivillige organisasjoner settestil 5 000 kroner.

Forslag 97Stortinget ber Regjeringen utrede hvordan et sys-

tem med fordelsbeskatning av gratis parkering påarbeidsgivers område i sentrum i de større byene kangjennomføres i praksis.

Forslag 98Stortinget ber Regjeringen vurdere et klarere

skille mellom ordinær bistand og regnskogsatsingeni statsbudsjettene fra og med 2009, for eksempelgjennom å budsjettere tiltak for bevaring av regnskogi Miljøverndepartementets fagbudsjett.

Forslag 99Stortinget ber Regjeringen legge fram lovforslag

som fra 1. oktober 2008 gir selvstendig næringsdri-vende, uavhengig av om tilleggsforsikring er tegnet,rett til:

– 100 pst. dekning av sykepenger under svanger-skap (inntil 6 G)

– 100 pst. dekning av omsorgspenger fra 1. dag(inntil 6 G)

– 100 pst. dekning av pleiepenger og opplærings-penger (inntil 6 G)

Samtlige endringer gjennomføres uten at trygde-avgiften for selvstendig næringsdrivende økes.

Forslag 100Stortinget ber Regjeringa om å setja taket for

utbetalingar under nettolønsordninga til 155 000 kro-ner per lønstakar, med verknad frå 1. juli 2008.

Forslag 101Stortinget ber Regjeringa gjera framlegg om å

avgrensa verkeområdet for nettolønsordninga i trådmed den såkalla kompetansemodellen, med verknadfrå 1. september 2008.

296 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

Forslag 102Stortinget ber Regjeringen legge frem egen sak

der omorganisering av Jernbaneverket, Statens veg-vesen og Kystverket til statsforetak vurderes.

Forslag 103Stortinget ber Regjeringen utrede modell for stat-

lig låneordning for samferdselsformål, og legge dettefrem for Stortinget i forbindelse med Nasjonal trans-portplan 2010–2019.

Forslag 104Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til

Stortinget med en vurdering av hvordan nye, større

investeringsprosjekter kan prosjektfinansieres for åsikre rasjonell og sammenhengende utbygging avprosjektene.

Forslag 105Stortinget ber Regjeringa sørgja for at Konkur-

ransetilsynet får ansvaret for etterkontroll avaktørane i meierimarknaden.

Forslag 106Stortinget ber Regjeringen fordele en innsparing

på 75 mill. kroner på driftspostene 1–29 i departe-mentene og deres ytre etater.

Forslag fra Venstre:Forslag 107


Kap. Post Formål Kroner222 Statlige grunn- og videregående skoler og grunnskoleinternat

1 Driftsutgifter, nedsettes med ............................................................................ 200 000fra kr 114 252 000 til kr 114 052 000

225 Tiltak i grunnopplæringen63 Tilskudd til samisk i grunnopplæringen, kan overføres, nedsettes med ........... 3 693 000

fra kr 51 196 000 til kr 47 503 000226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen

21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70, forhøyes med 10 700 000fra kr 1 012 658 000 til kr 1 023 358 000

22 (NY) Kompetanseutvikling og rekruttering lærere, bevilges med ................... 240 000 000228 Tilskudd til private skoler mv.

70 Private skoler med rett til statstilskudd, overslagsbevilgning, nedsettes med .. 19 120 000fra kr 2 528 382 000 til kr 2 509 262 000

231 Barnehager21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 51, forhøyes med 19 865 000

fra kr 77 367 000 til kr 97 232 00060 Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning, nedsettes med .................. 279 000 000

fra kr 16 209 680 000 til kr 15 930 680 000231 Barnehager

61 Investeringstilskudd, overslagsbevilgning, forhøyes med ............................... 29 500 000fra kr 207 500 000 til kr 237 000 000

64 Tilskudd til midlertidige lokaler, overslagsbevilgning, forhøyes med ............. 38 500 000fra kr 10 000 000 til kr 48 500 000

231 Barnehager65 Skjønnsmidler til barnehager, nedsettes med ................................................... 81 000 000

fra kr 4 159 028 000 til kr 4 078 028 000

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 297


50 Basisfinansiering statlige universiteter, forhøyes med ..................................... 192 605 000fra kr 6 691 100 000 til kr 6 883 705 000

275 Høyskoler50 Basisfinansiering statlige høyskoler, forhøyes med ......................................... 80 900 000

fra kr 4 982 898 000 til kr 5 063 798 00070 Basisfinansiering private høyskoler, forhøyes med .......................................... 394 000

fra kr 351 829 000 til kr 352 223 000285 Norges forskningsråd

52 Forskningsformål, forhøyes med ...................................................................... 100 000 000fra kr 1 082 631 000 til kr 1 182 631 000

286 Fondet for forskning og nyskaping95 Fondskapital, forhøyes med ............................................................................. 34 000 000 000

fra kr 6 000 000 000 til kr 40 000 000 000320 Allmenne kulturformål

74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd, kan overføres, forhøyes med .......... 3 000 000fra kr 138 749 000 til kr 141 749 000

326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål78 Ymse faste tiltak, forhøyes med ....................................................................... 13 641 000

fra kr 90 406 000 til kr 104 047 000328 Museums- og andre kulturvernformål

70 Det nasjonale museumsnettverket, forhøyes med ............................................ 15 000 000fra kr 636 178 000 til kr 651 178 000

335 Pressestøtte71 Produksjonstilskudd, nedsettes med ................................................................. 15 800 000

fra kr 264 452 000 til kr 248 652 000440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten


441 Oslo politidistrikt1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1, forhøyes med ....................... 14 000 000

fra kr 1 479 731 000 til kr 1 493 731 000551 Regional utvikling og nyskaping

60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling, nedsettes med ................ 22 500 000fra kr 1 231 850 000 til kr 1 209 350 000

552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling72 Nasjonale tiltak for regional utvikling, kan overføres, nedsettes med ............. 22 500 000

fra kr 384 500 000 til kr 362 000 000571 Rammetilskudd til kommuner


601 Utredningsvirksomhet, forskning m.m.21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med ............................................................... 13 850 000

fra kr 82 100 000 til kr 95 950 000

298 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008



22 (NY) Tilrettelegging for Borgerlønns-reform, bevilges med ........................... 5 000 000634 Arbeidsmarkedstiltak

76 Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres, nedsettes med .................................... 235 300 000fra kr 5 225 100 000 til kr 4 989 800 000

650 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 12 100 000

fra kr 144 600 000 til kr 156 700 000651 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

60 Integreringstilskudd, kan overføres, forhøyes med .......................................... 30 100 000fra kr 2 927 100 000 til kr 2 957 200 000

61 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, forhøyes med .................................................................................................... 90 000 000fra kr 1 238 700 000 til kr 1 328 700 000

690 Utlendingsdirektoratet1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 79 500 000

fra kr 540 400 000 til kr 619 900 00073 Gjenbosetting av flyktninger – støttetiltak, kan nyttes under kap. 651 post 60,

forhøyes med .................................................................................................... 2 400 000fra kr 5 700 000 til kr 8 100 000

75 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres, forhøyes med . 3 150 000fra kr 11 800 000 til kr 14 950 000

726 Habilitering, rehabilitering og tiltak for rusmiddelavhengige21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70, forhøyes med ..................... 149 850 000


73 Tilskudd til Helse Vest RHF, kan overføres, forhøyes med ............................. 140 000 000fra kr 10 799 863 000 til kr 10 939 863 000

74 Tilskudd til Helse Midt-Norge RHF, kan overføres, forhøyes med ................. 143 000 000fra kr 7 989 453 000 til kr 8 132 453 000

75 Tilskudd til Helse Nord RHF, kan overføres, forhøyes med ............................ 107 000 000fra kr 6 928 639 000 til kr 7 035 639 000

791 Abonnementsordning, frukt & grønt74 (NY) Tilskudd, bevilges med ........................................................................... 5 700 000

844 Kontantstøtte70 Tilskudd, overslagsbevilgning, forhøyes med .................................................. 75 500 000

fra kr 1 614 500 000 til kr 1 690 000 000852 Adopsjonsstøtte

70 Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning, forhøyes med .................................................................................................... 9 800 000fra kr 26 456 000 til kr 36 256 000

856 Barnevernets omsorgssenter for enslige mindreårige personer21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med ............................................................... 5 000 000

fra kr 5 000 000 til kr 10 000 000

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 299

Kap. Post Formål Kroner909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning, nedsettes med ....... 523 000 000fra kr 1 710 000 000 til kr 1 187 000 000

920 Norges forskningsråd50 Tilskudd, forhøyes med .................................................................................... 65 000 000

fra kr 1 154 000 000 til kr 1 219 000 0001301 Forskning og utvikling mv.

70 (NY) Tilskudd til utvikling av miljøvennlig drivstoff, bevilges med ............... 5 000 0001320 Statens vegvesen


1330 Særskilte transporttiltak61 (NY) Kompensasjonsordning kollektivtransport, bevilges med ...................... 100 000 000

1350 Jernbaneverket23 Drift og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 30, forhøyes med . 150 000 000

fra kr 3 389 600 000 til kr 3 539 600 00030 Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post 23, forhøyes med 123 800 000

fra kr 2 349 100 000 til kr 2 472 900 0001427 Direktoratet for naturforvaltning

21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med ............................................................... 14 000 000fra kr 115 442 000 til kr 129 442 000

74 Tilskudd til friluftslivstiltak, kan overføres, forhøyes med .............................. 10 000 000fra kr 14 520 000 til kr 24 520 000

1429 Riksantikvaren21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under postene 72 og 73, forhøyes med ...... 4 000 000

fra kr 22 425 000 til kr 26 425 00072 Vern og sikring av fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer,

kan overføres, kan nyttes under post 21, forhøyes med ................................... 10 000 000fra kr 172 130 000 til kr 182 130 000

1638 Kjøp av klimakvoter21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, nedsettes med ...................................... 250 000 000



2309 Tilfeldige utgifter1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................. 1 735 000 000


71 Nettverk, profilering og reiseliv – programmer, kan overføres, forhøyes med 20 000 000fra kr 355 000 000 til kr 375 000 000

2445 Statsbygg32 Igangsetting av kurantprosjekter, kan overføres, forhøyes med ....................... 6 000 000

fra kr 38 000 000 til kr 44 000 000

300 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

Kap. Post Formål Kroner2530 Foreldrepenger

70 Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning, forhøyes med ...................... 294 000 000fra kr 10 764 000 000 til kr 11 058 000 000

2541 Dagpenger70 Dagpenger, overslagsbevilgning, nedsettes med .............................................. 709 200 000

fra kr 4 781 000 000 til kr 4 071 800 0003651 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

1 Integreringstilskudd for overføringsflyktninger, ODA-godkjente utgifter, forhøyes med .................................................................................................... 29 000 000fra kr 64 585 000 til kr 93 585 000

3690 Utlendingsdirektoratet3 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter,

forhøyes med .................................................................................................... 3 150 000fra kr 11 550 000 til kr 14 700 000

6 Gjenbosetting av flyktninger – støttetiltak, ODA-godkjente utgifter, forhøyes med ................................................................................................................... 2 400 000fra kr 5 710 000 til kr 8 110 000

3904 Brønnøysundregistrene1 Gebyrinntekter, nedsettes med ......................................................................... 11 000 000

fra kr 410 200 000 til kr 399 200 0005445 Statsbygg

30 (NY) Salg av eiendom, bevilges med ............................................................... 100 000 0005501 Skatter på formue og inntekt


5521 Merverdiavgift70 Avgift, nedsettes med ....................................................................................... 2 000 000

fra kr 190 700 000 000 til kr 190 698 000 0005531 Avgift på tobakkvarer

70 Avgift, forhøyes med ........................................................................................ 178 000 000fra kr 7 317 000 000 til kr 7 495 000 000

5542 Avgift på mineralolje mv.70 Avgift på mineralolje, forhøyes med ................................................................ 50 000 000

fra kr 1 224 000 000 til kr 1 274 000 0005543 Miljøavgift på mineralske produkter mv.

70 CO2-avgift, forhøyes med ................................................................................. 150 000 000fra kr 4 708 000 000 til kr 4 858 000 000

5656 Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning85 Utbytte, forhøyes med ...................................................................................... 3 805 300 000


71 Trygdeavgift, nedsettes med ............................................................................. 35 500 000fra kr 78 200 000 000 til kr 78 164 500 000

5800 Statens pensjonsfond – Utland50 Overføring fra fondet, nedsettes med ............................................................... 562 620 000

fra kr 36 418 000 000 til kr 35 855 380 000

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 301


Stortingets vedtak av 27. november 2007 om avgifterpå tobakksvarer:

§ 1 bokstav a til e skal lyde:a) Sigarer: kr 2,10 pr. gram av pakningens netto-





e) Snus: kr 0,75 pr. gram av pakningens nettovekt.


Stortingets vedtak av 27. november 2008 om grunn-avgift på fyringsolje mv.:

§ 1 skal lyde:a) Mineralolje: kr 0,65 pr liter.


Stortingets vedtak av 27. november 2007 om trygde-avgift:

§ 2 bokstav c skal lyde:c) Av næringsinntekt og annen personinntekt som

nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 3:10,7 pst.

Forslag 111Stortinget ber Regjeringen gå gjennom dagens

konsesjonsregelverk for havbruksnæringen, medfokus på økonomisk lønnsomhet og økt miljøhensynut fra føre-var-prinsippet og bærekraftig utvikling.

Forslag 112Stortinget samtykker i at det spares inn 150,0

mill. kroner på departementenes driftsutgifter (pos-tene 1–29, unntatt post 24). Regjeringen gis fullmakttil å foreta den endelige fordelingen av beløpet. Inn-sparingen spesifiseres på kapitler og poster, og Stor-tinget orienteres om fordelingen i forbindelse medsalderingen av statsbudsjettet for 2008. Innsparingentas foreløpig ved å redusere kap. 2309 Tilfeldigeutgifter med 150,0 mill. kroner. Når beløpet er fordeltpå kapitler og poster, tilbakeføres 150,0 mill. kronertil kap. 2309.

Forslag 113Stortinget ber Regjeringen med umiddelbar virk-

ning stoppe alle seismiske undersøkelser i de sårbarehavområdene i Nordland VII og Troms II inntil allekonsekvenser av petroleumsaktivitet i disse områ-dene er kartlagt.

302 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

21. TILRÅDING FRÅ KOMITEENK o m i t e e n har elles ingen merknader, viser til St.prp. nr. 59 (2007–2008) Om tilleggsbevilgninger og

omprioriteringer i statsbudsjettet for 2008 og rår Stortinget til å gjere slikt

v e d t a k :

II statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endringer:

Kap. Post Formål Kroner

U t g i f t e r20 Statsministerens kontor

1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ......................................................................... 3 400 000fra kr 71 350 000 til kr 74 750 000

21 Statsrådet1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ......................................................................... 7 100 000

fra kr 128 644 000 til kr 135 744 00051 Riksrevisjonen


61 Høyesterett1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ......................................................................... 6 919 000

fra kr 61 509 000 til kr 68 428 000100 Utenriksdepartementet

1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ......................................................................... 5 600 000fra kr 1 486 311 000 til kr 1 491 911 000

21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, f o r h ø y e s med .................................. 10 000 000fra kr 4 790 000 til kr 14 790 000

116 Deltaking i internasjonale organisasjoner72 EØS-finansieringsordningen, kan overføres, n e d s e t t e s med ....................... 250 000 000

fra kr 750 000 000 til kr 500 000 000118 Nordområdetiltak mv.

70 Nordområdetiltak og prosjektsamarbeid med Russland, kan overføres, f o r h ø y e s med ................................................................................................ 25 400 000fra kr 270 927 000 til kr 296 327 000

140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ......................................................................... 25 645 000

fra kr 867 677 000 til kr 893 322 000141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad)


150 Bistand til Afrika78 Regionbevilgning for Afrika, kan overføres, n e d s e t t e s med ....................... 70 000 000

fra kr 2 743 500 000 til kr 2 673 500 000151 Bistand til Asia

72 Bistand til Afganistan, kan overføres, f o r h ø y e s med ................................... 50 000 000fra kr 250 000 000 til kr 300 000 000

78 Regionbevilgning for Asia, kan overføres, n e d s e t t e s med .......................... 30 000 000fra kr 558 600 000 til kr 528 600 000

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 303


78 Regionbevilgning for Latin-Amerika, kan overføres, n e d s e t t e s med .......... 14 700 000fra kr 261 500 000 til kr 246 800 000

160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling50 Fredskorpset, f o r h ø y e s med ......................................................................... 10 000 000

fra kr 170 000 000 til kr 180 000 00073 Kultur, kan overføres, n e d s e t t e s med .......................................................... 1 200 000

fra kr 107 000 000 til kr 105 800 00075 Interansjonale organisasjoner og nettverk, kan overføres, f o r h ø y e s med .... 12 000 000

fra kr 160 500 000 til kr 172 500 000161 Næringsutvikling

70 Næringsutvikling, kan overføres, n e d s e t t e s med ......................................... 31 500 000fra kr 309 000 000 til kr 277 500 000

162 Overgangsbistand (gap)70 Overgangsbistand (gap), kan overføres, n e d s e t t e s med .............................. 36 000 000

fra kr 724 000 000 til kr 688 000 000163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter

71 Humanitær bistand og menneskerettigheter, kan overføres, n e d s e t t e s med 77 900 000fra kr 2 253 434 000 til kr 2 175 534 000

164 Fred, forsoning og demokrati70 Fred, forsoning og demokratitiltak, kan overføres, n e d s e t t e s med .............. 5 500 000

fra kr 820 900 000 til kr 815 400 00071 ODA-godkjente land på Balkan, kan overføres, n e d s e t t e s med .................. 7 000 000

fra kr 600 000 000 til kr 593 000 00072 Utvikling og nedrustning, kan overføres, n e d s e t t e s med ............................ 500 000

fra kr 73 000 000 til kr 72 500 00073 Andre ODA-godkjente OSSE-land, kan overføres, n e d s e t t e s med ............. 6 500 000

fra kr 336 350 000 til kr 329 850 000165 Forskning, kompetanseheving og evaluering


166 Tilskudd til ymse tiltak72 Internasjonale miljøprosesser og bærekraftig utvikling, kan overføres,

f o r h ø y e s med ................................................................................................ 213 000 000fra kr 248 000 000 til kr 461 000 000

167 Flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA)21 Spesielle driftsutgifter, f o r h ø y e s med .......................................................... 248 900 000

fra kr 408 276 000 til kr 657 176 000169 Globale helse- og vaksineinitiativ

71 Andre helse- og aidstiltak, kan overføres, n e d s e t t e s med ........................... 2 000 000fra kr 190 000 000 til kr 188 000 000

170 FN-organisasjoner mv.76 Tilleggsmidler via FN-systemet mv., kan overføres, n e d s e t t e s med ........... 52 000 000

fra kr 1 459 200 000 til kr 1 407 200 00079 Eksperter, junioreksperter og FNs fredskorps, kan overføres,

n e d s e t t e s med .............................................................................................. 13 645 000fra kr 67 000 000 til kr 53 355 000

304 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

Kap. Post Formål Kroner171 Multilaterale finansinstitusjoner

70 Verdensbanken, kan overføres, n e d s e t t e s med ............................................ 31 000 000fra kr 810 000 000 til kr 779 000 000

72 Samfinansiering via finansinstitusjoner, kan overføres, f o r h ø y e s med ....... 31 000 000fra kr 407 500 000 til kr 438 500 000

220 Utdanningsdirektoratet1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ......................................................................... 28 235 000

fra kr 145 187 000 til kr 173 422 00021 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70, n e d s e t t e s med ................ 2 500 000

fra kr 5 871 000 til kr 3 371 000225 Tiltak i grunnopplæringen


63 Tilskudd til samisk i grunnopplæringen, kan overføres, n e d s e t t e s med ...... 5 693 000fra kr 51 196 000 til kr 45 503 000

64 Tilskudd til opplæring av barn og unge i statlige asylmottak, f o r h ø y e s med 36 969 000fra kr 60 867 000 til kr 97 836 000

226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70,

n e d s e t t e s med .............................................................................................. 40 300 000fra kr 1 012 658 000 til kr 972 358 000

227 Tilskudd til særskilte skoler70 Tilskudd til den franske og den tyske skolen i Oslo, f o r h ø y e s med ............ 2 600 000

fra kr 6 867 000 til kr 9 467 000228 Tilskudd til private skoler mv.

70 Private skoler med rett til statstilskudd, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med 9 420 000fra kr 2 528 382 000 til kr 2 518 962 000

230 Kompetansesentre for spesialundervisning1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ......................................................................... 3 700 000

fra kr 585 136 000 til kr 588 836 000231 Barnehager

21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 51, n e d s e t t e s med .............................................................................................. 135 000fra kr 77 367 000 til kr 77 232 000

60 Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ............. 70 500 000fra kr 16 209 680 000 til kr 16 139 180 000

61 Investeringstilskudd, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ........................... 54 000 000fra kr 207 500 000 til kr 261 500 000

64 Tilskudd til midlertidige lokaler, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ........ 48 000 000fra kr 10 000 000 til kr 58 000 000

65 Skjønnsmidler til barnehager, n e d s e t t e s med .............................................. 31 500 000fra kr 4 159 028 000 til kr 4 127 528 000

252 EUs handlingsprogram for livslang læring70 Tilskudd, n e d s e t t e s med .............................................................................. 11 198 000

fra kr 186 646 000 til kr 175 448 000

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 305

Kap. Post Formål Kroner255 Tilskudd til freds- og menneskerettssentre mv. 75 (NY) Tilskudd til Europeisk ressurssenter for interkulturell dialog, menneske-

rettigheter og demokrati, kan overføres, b e v i l g e s med ................................ 3 000 000271 Universiteter

50 Basisfinansiering statlige universiteter, f o r h ø y e s med ................................ 105 705 000fra kr 6 691 100 000 til kr 6 791 805 000

272 Vitenskapelige høyskoler50 Basisfinansiering statlige vitenskapelige høyskoler, f o r h ø y e s med ............. 3 500 000

fra kr 553 039 000 til kr 556 539 00070 Basisfinansiering private vitenskapelige høyskoler, f o r h ø y e s med ............. 700 000

fra kr 17 490 000 til kr 18 190 000275 Høyskoler

50 Basisfinansiering statlige høyskoler, f o r h ø y e s med ..................................... 39 600 000fra kr 4 982 898 000 til kr 5 022 498 000

70 Basisfinansiering private høyskoler, n e d s e t t e s med .................................... 2 006 000fra kr 351 829 000 til kr 349 823 000

71 Resultatbasert undervisningsfinansiering private høyskoler, f o r h ø y e s med 4 406 000fra kr 306 745 000 til kr 311 151 000

276 Fagskoleutdanning70 Teknisk fagskoleutdanning, n e d s e t t e s med ................................................. 2 700 000

fra kr 304 083 000 til kr 301 383 00072 (NY) Annen fagskoleutdanning, b e v i l g e s med ............................................ 12 120 000281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler

1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ....................................................................... 5 000 000fra kr 354 131 000 til kr 349 131 000

73 Tilskudd til internasjonale programmer, f o r h ø y e s med ............................... 2 593 000fra kr 16 200 000 til kr 18 793 000

286 Fondet for forskning og nyskaping50 Overføring til Norges forskningsråd, n e d s e t t e s med ................................... 500 000

fra kr 939 560 000 til kr 939 060 000288 Internasjonale samarbeidstiltak

72 Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner, f o r h ø y e s med ..................... 26 955 000fra kr 145 522 000 til kr 172 477 000

74 (NY) Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi, b e v i l g e s med 500 000310 Tilskudd til trossamfunn m.m.

76 Tilskudd til råd for tro og livssyn, f o r h ø y e s med ......................................... 100 000fra kr 4 836 000 til kr 4 936 000

320 Allmenne kulturformål79 Til disposisjon, kan nyttes under post 1, n e d s e t t e s med .............................. 1 700 000

fra kr 10 400 000 til kr 8 700 000321 Kunstnerformål

1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ....................................................................... 741 000fra kr 15 126 000 til kr 14 385 000

75 Vederlagsordninger, f o r h ø y e s med .............................................................. 2 100 000fra kr 115 163 000 til kr 117 263 000

306 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

Kap. Post Formål Kroner322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom


325 Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer21 Spesielle driftsutgifter, f o r h ø y e s med .......................................................... 10 000 000

fra kr 25 000 000 til kr 35 000 000326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål

76 Ibsenpris m.m., f o r h ø y e s med ...................................................................... 1 700 000fra kr 3 129 000 til kr 4 829 000

78 Ymse faste tiltak, n e d s e t t e s med ................................................................. 1 359 000fra kr 90 406 000 til kr 89 047 000

334 Film- og medieformål78 Ymse faste tiltak, f o r h ø y e s med .................................................................. 500 000

fra kr 24 503 000 til kr 25 003 000336 Informasjonsberedskap – kringkasting

70 Informasjonsberedskap, n e d s e t t e s med ....................................................... 500 000fra kr 1 500 000 til kr 1 000 000

342 Nidaros domkirke m.m.1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ......................................................................... 3 500 000

fra kr 43 977 000 til kr 47 477 000410 Tingrettene og lagmannsrettene


21 Spesielle driftsutgifter, f o r h ø y e s med .......................................................... 4 500 000fra kr 45 250 000 til kr 49 750 000

412 Tinglysingsprosjektet1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ......................................................................... 3 297 000

fra kr 170 489 000 til kr 173 786 000413 Jordskifterettene


21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, n e d s e t t e s med ................................. 1 000 000fra kr 7 239 000 til kr 6 239 000

414 Forliksråd og andre domsutgifter21 Spesielle driftsutgifter, n e d s e t t e s med ......................................................... 10 000 000

fra kr 49 249 000 til kr 39 249 000430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ......................................................................... 241 000fra kr 2 242 472 000 til kr 2 242 713 000

432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS)1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ....................................................................... 4 000 000

fra kr 191 831 000 til kr 187 831 000440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten

1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, f o r h ø y e s med ................... 71 759 000fra kr 7 422 102 000 til kr 7 493 861 000

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 307

Kap. Post Formål Kroner21 Spesielle driftsutgifter, f o r h ø y e s med .......................................................... 6 000 000

fra kr 68 929 000 til kr 74 929 00022 Søk etter omkomne på havet, i innsjøer og vassdrag, kan overføres,

n e d s e t t e s med .............................................................................................. 832 000fra kr 7 302 000 til kr 6 470 000

23 Sideutgifter i forbindelse med sivile gjøremål, n e d s e t t e s med .................... 7 500 000fra kr 54 634 000 til kr 47 134 000

441 Oslo politidistrikt1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1, f o r h ø y e s med ................... 4 000 000

fra kr 1 479 731 000 til kr 1 483 731 000452 Sentral krisehåndtering


455 Redningstjenesten45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, f o r h ø y e s med .... 15 000 000

fra kr 131 455 000 til kr 146 455 000461 Særskilte ulykkeskommisjoner

1 (NY) Driftsutgifter, kan overføres, b e v i l g e s med ........................................ 3 600 000466 Særskilte straffesaksutgifter m.m.

1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ......................................................................... 500 000fra kr 670 100 000 til kr 670 600 000

470 Fri rettshjelp1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ....................................................................... 1 300 000

fra kr 6 380 000 til kr 5 080 00070 Fri sakførsel, n e d s e t t e s med ........................................................................ 8 000 000

fra kr 412 073 000 til kr 404 073 000471 Statens erstatningsansvar

72 Erstatning for uberettiget straffeforfølging, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ................................................................................................ 17 000 000fra kr 17 018 000 til kr 34 018 000

472 Voldsoffererstatning og rådgiving for kriminalitetsofre1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ......................................................................... 50 000

fra kr 18 072 000 til kr 18 122 00070 Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ....................... 10 000 000

fra kr 150 083 000 til kr 160 083 000480 Svalbardbudsjettet

50 Tilskudd, n e d s e t t e s med .............................................................................. 36 760 000fra kr 143 487 000 til kr 106 727 000

571 Rammetilskudd til kommuner64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64, f o r h ø y e s med ............ 7 500 000

fra kr 1 504 000 000 til kr 1 511 500 000572 Rammetilskudd til fylkeskommuner

60 Innbyggertilskudd, f o r h ø y e s med ................................................................ 90 000 000fra kr 14 028 862 000 til kr 14 118 862 000

580 Bostøtte70 Bostøtte, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med .............................................. 33 000 000

fra kr 2 437 400 000 til kr 2 470 400 000

308 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

Kap. Post Formål Kroner587 Statens bygningstekniske etat


600 Arbeids- og inkluderingsdepartementet1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ......................................................................... 780 000

fra kr 206 164 000 til kr 206 944 000601 Utredningsvirksomhet, forskning m.m.

21 Spesielle driftsutgifter, n e d s e t t e s med ......................................................... 1 150 000fra kr 82 100 000 til kr 80 950 000

73 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte, kan overføres, n e d s e t t e s med .............................................................................................. 140 400 000fra kr 140 400 000 til kr 0

605 Arbeids- og velferdsetaten1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ......................................................................... 54 900 000

fra kr 7 864 800 000 til kr 7 919 700 00021 Spesielle driftsutgifter, f o r h ø y e s med .......................................................... 30 500 000

fra kr 35 500 000 til kr 66 000 00070 Tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte, kan overføres,


621 Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering21 Spesielle driftsutgifter, n e d s e t t e s med ......................................................... 9 900 000

fra kr 40 600 000 til kr 30 700 00070 Frivillig arbeid, kan overføres, f o r h ø y e s med .............................................. 10 000 000

fra kr 22 701 000 til kr 32 701 000634 Arbeidsmarkedstiltak

76 Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres, n e d s e t t e s med ............................... 84 900 000fra kr 5 225 100 000 til kr 5 140 200 000

640 Arbeidstilsynet1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ......................................................................... 10 000 000

fra kr 356 800 000 til kr 366 800 000643 Statens arbeidsmiljøinstitutt

50 Statstilskudd, f o r h ø y e s med ......................................................................... 2 500 000fra kr 85 500 000 til kr 88 000 000

648 Arbeidsretten, Riksmeklingsmannen m.m.1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ......................................................................... 1 000 000

fra kr 12 500 000 til kr 13 500 000650 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet


651 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere21 Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling, integrering og mangfold,

kan overføres, f o r h ø y e s med ........................................................................ 5 200 000fra kr 27 400 000 til kr 32 600 000

22 Faglig og pedagogisk utvikling i opplæring i norsk og samfunnskunnskap, f o r h ø y e s med ................................................................................................ 750 000fra kr 14 300 000 til kr 15 050 000

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 309

Kap. Post Formål Kroner60 Integreringstilskudd, kan overføres, n e d s e t t e s med .................................... 32 700 000

fra kr 2 927 100 000 til kr 2 894 400 00061 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere,

f o r h ø y e s med ................................................................................................ 84 400 000fra kr 1 238 700 000 til kr 1 323 100 000

62 Kommunale innvandrertiltak, n e d s e t t e s med .............................................. 800 000fra kr 80 000 000 til kr 79 200 000

660 Krigspensjon71 Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ................................. 12 500 000

fra kr 538 000 000 til kr 525 500 000664 Pensjonstrygden for sjømenn

70 Tilskudd, n e d s e t t e s med .............................................................................. 64 000 000fra kr 700 000 000 til kr 636 000 000

666 Avtalefestet pensjon (AFP)70 Tilskudd, n e d s e t t e s med .............................................................................. 15 000 000

fra kr 1 127 400 000 til kr 1 112 400 000667 Supplerende stønad til personer over 67 år

70 Tilskudd, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ............................................ 15 000 000fra kr 275 000 000 til kr 260 000 000

690 Utlendingsdirektoratet1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ......................................................................... 68 000 000

fra kr 540 400 000 til kr 608 400 00021 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak, f o r h ø y e s med ................................ 466 700 000

fra kr 685 700 000 til kr 1 152 400 00022 Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse, f o r h ø y e s med ......................... 23 600 000

fra kr 26 000 000 til kr 49 600 000691 Utlendingsnemnda


700 Helse- og omsorgsdepartementet1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ......................................................................... 6 380 000

fra kr 136 543 000 til kr 142 923 000702 Helse- og sosialberedskap

21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70, f o r h ø y e s med ................................................................................................ 16 000 000fra kr 37 084 000 til kr 53 084 000

70 Tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21, n e d s e t t e s med ............. 1 700 000fra kr 3 272 000 til kr 1 572 000

703 Internasjonalt samarbeid21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, f o r h ø y e s med .................................. 5 000 000

fra kr 36 056 000 til kr 41 056 000718 Alkohol og narkotika

21 Spesielle driftsutgifter, n e d s e t t e s med ......................................................... 1 140 000fra kr 37 911 000 til kr 36 771 000

310 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

Kap. Post Formål Kroner719 Folkehelse

21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 79, f o r h ø y e s med ................................................................................................ 1 600 000fra kr 56 704 000 til kr 58 304 000

720 Helsedirektoratet1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ....................................................................... 11 050 000

fra kr 358 938 000 til kr 347 888 00021 Spesielle driftsutgifter, n e d s e t t e s med ......................................................... 1 000 000

fra kr 44 321 000 til kr 43 321 000722 Norsk pasientskadeerstatning


724 Helsepersonell og tilskudd til personelltiltak1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ....................................................................... 1 300 000

fra kr 28 617 000 til kr 27 317 00021 Forsøk og utvikling i primærhelsetjenesten, kan nyttes under post 70,

n e d s e t t e s med .............................................................................................. 500 000fra kr 18 268 000 til kr 17 768 000

61 Tilskudd til turnustjenesten, n e d s e t t e s med ................................................. 2 000 000fra kr 130 607 000 til kr 128 607 000

726 Habilitering, rehabilitering og tiltak for rusmiddelavhengige21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70, n e d s e t t e s med ................ 150 000

fra kr 19 578 000 til kr 19 428 00070 Tilskudd, kan nyttes under post 21, n e d s e t t e s med ..................................... 750 000

fra kr 65 828 000 til kr 65 078 00071 Kjøp av opptrening og helsetjenester, kan overføres, n e d s e t t e s med .......... 4 250 000

fra kr 81 498 000 til kr 77 248 000727 Tannhelsetjenesten

70 Tilskudd, kan nyttes under post 21, n e d s e t t e s med ..................................... 1 500 000fra kr 54 002 000 til kr 52 502 000

728 Forsøk og utvikling mv.21 Spesielle driftsutgifter, n e d s e t t e s med ......................................................... 1 000 000

fra kr 48 082 000 til kr 47 082 000729 Annen helsetjeneste


732 Regionale helseforetak70 Tilskudd til helseforetakene, kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73,

74 og 75, f o r h ø y e s med ................................................................................ 3 514 000 000fra kr 3 349 806 000 til kr 6 863 806 000

79 Helse- og rehabiliteringstjenester for sykemeldte, kan overføres, f o r h ø y e s med................................................................................................. 44 000 000fra kr 457 900 000 til kr 501 900 000

82 Investeringslån, f o r h ø y e s med ...................................................................... 50 000 000fra kr 1 720 000 000 til kr 1 770 000 000

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 311

Kap. Post Formål Kroner743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse

70 Kompetanse, utredninger og utviklingsarbeid, kan overføres, n e d s e t t e s med ................................................................................................................... 1 000 000fra kr 403 295 000 til kr 402 295 000

751 Apotekvesenet og legemiddelfaglige tiltak21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, n e d s e t t e s med ................................. 240 000

fra kr 11 291 000 til kr 11 051 000761 Tilskudd forvaltet av Helsedirektoratet

21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79, n e d s e t t e s med ................ 500 000fra kr 102 661 000 til kr 102 161 000

70 Frivillig rusmiddelforebyggende arbeid mv., kan overføres, n e d s e t t e s med 1 500 000fra kr 119 774 000 til kr 118 274 000

840 Krisetiltak21 Spesielle driftsutgifter, n e d s e t t e s med ......................................................... 4 850 000

fra kr 30 346 000 til kr 25 496 000844 Kontantstøtte

70 Tilskudd, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ............................................. 55 500 000fra kr 1 614 500 000 til kr 1 670 000 000

845 Barnetrygd70 Tilskudd, f o r h ø y e s med ................................................................................ 80 000 000

fra kr 14 400 000 000 til kr 14 480 000 000846 Forsknings- og utredningsvirksomhet

79 Tilskudd til internasjonalt arbeid, kan overføres, n e d s e t t e s med ................ 500 000fra kr 4 870 000 til kr 4 370 000

849 Likestillings- og diskrimineringsombudet50 Basisbevilgning, f o r h ø y e s med .................................................................... 500 000

fra kr 30 343 000 til kr 30 843 000855 Statlig forvaltning av barnevernet

1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 22 og post 60, n e d s e t t e s med ............. 22 281 000fra kr 2 737 842 000 til kr 2 715 561 000

22 Kjøp av private barnevernstjenester, kan nyttes under post 1, f o r h ø y e s med 52 575 000fra kr 1 329 080 000 til kr 1 381 655 000

60 Tilskudd til kommunene, kan nyttes under post 1, f o r h ø y e s med ............... 4 500 000fra kr 130 100 000 til kr 134 600 000

858 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 855 post 1, f o r h ø y e s med ................... 1 350 000

fra kr 151 345 000 til kr 152 695 00022 Reguleringspremie til KLP og fylkeskommunale pensjonskasser,

f o r h ø y e s med ................................................................................................ 300 000fra kr 20 000 000 til kr 20 300 000

865 Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, f o r h ø y e s med .................................. 3 600 000

fra kr 19 279 000 til kr 22 879 00079 EUs rammeprogram for forbrukerpolitikk, kan overføres, n e d s e t t e s med .. 100 000

fra kr 4 069 000 til kr 3 969 000

312 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

Kap. Post Formål Kroner867 Sekretariatet for Forbrukertvistutvalget og Markedsrådet


904 Brønnøysundregistrene22 Forvaltning av Altinn-løsningen, kan overføres, f o r h ø y e s med 36 500 000

fra kr 77 200 000 til kr 113 700 000905 Norges geologiske undersøkelse


907 Sjøfartsdirektoratet1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ......................................................................... 24 000 000

fra kr 258 000 000 til kr 282 000 00072 Tilskudd til NOx-tiltak, kan overføres, n e d s e t t e s med ................................. 15 000 000

fra kr 15 000 000 til kr 0909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ... 67 000 000fra kr 1 710 000 000 til kr 1 777 000 000

920 Norges forskningsråd50 Tilskudd, f o r h ø y e s med ............................................................................... 15 000 000

fra kr 1 154 000 000 til kr 1 169 000 000922 Romvirksomhet

50 Norsk Romsenter, f o r h ø y e s med .................................................................. 54 000fra kr 37 000 000 til kr 37 054 000

924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer70 Tilskudd, kan overføres, f o r h ø y e s med ........................................................ 153 000

fra kr 68 500 000 til kr 68 653 0001021 Drift av forskningsfartøyene


1022 NIFES21 Spesielle driftsutgifter, n e d s e t t e s med ......................................................... 20 000 000

fra kr 85 000 000 til kr 65 000 0001030 Fiskeridirektoratet

1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ......................................................................... 950 000fra kr 305 000 000 til kr 305 950 000

1050 Diverse fiskeriformål76 Tilskudd til strukturtiltak for kapasitetstilpasning, kan overføres,


77 Tilskudd til NOx-reduserende tiltak i fiskeflåten, kan overføres, n e d s e t t e s med .............................................................................................. 100 000 000fra kr 100 000 000 til kr 0

1062 Kystverket21 Spesielle driftsutgifter, f o r h ø y e s med .......................................................... 49 000 000

fra kr 3 900 000 til kr 52 900 000

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 313

Kap. Post Formål Kroner1115 Mattilsynet

22 Reguleringspremie til kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser, n e d s e t t e s med .............................................................................................. 3 000 000fra kr 10 000 000 til kr 7 000 000

70 Tilskudd til veterinær beredskap, f o r h ø y e s med .......................................... 3 000 000fra kr 7 500 000 til kr 10 500 000

1143 Statens landbruksforvaltning1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ....................................................................... 1 500 000

fra kr 160 708 000 til kr 159 208 00060 Tilskudd til veterinærdekning, n e d s e t t e s med ............................................. 3 000 000

fra kr 101 910 000 til kr 98 910 0001147 Reindriftsforvaltningen

45 Store utstyrskjøp og vedlikehold, kan overføres, f o r h ø y e s med .................. 2 000 000fra kr 6 508 000 til kr 8 508 000

71 Omstillingstiltak i Indre Finnmark, kan overføres, n e d s e t t e s med .............. 2 000 000fra kr 5 870 000 til kr 3 870 000

1148 Naturskade – erstatninger og sikring70 Tilskudd til sikringstiltak m.m., kan overføres, n e d s e t t e s med ................... 500 000

fra kr 9 038 000 til kr 8 538 00071 Naturskade, erstatninger, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med .................... 23 000 000

fra kr 80 000 000 til kr 103 000 0001150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

73 Pristilskudd, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ........................................ 107 700 000fra kr 2 046 900 000 til kr 2 154 600 000

1300 Samferdselsdepartementet72 Tilskudd til samferdselsberedskap, n e d s e t t e s med ...................................... 200 000

fra kr 2 400 000 til kr 2 200 0001301 Forskning og utvikling mv.

50 Samferdselsforskning, kan overføres, f o r h ø y e s med ................................... 5 000 000fra kr 152 600 000 til kr 157 600 000

1320 Statens vegvesen72 Kjøp av riksvegferjetjenester, kan overføres, kan nyttes under post 23 og

post 30, f o r h ø y e s med .................................................................................. 115 000 000fra kr 1 547 400 000 til kr 1 662 400 000

1350 Jernbaneverket23 Drift og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 30, f o r h ø y e s med 100 000 000

fra kr 3 389 600 000 til kr 3 489 600 00030 Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post 23, f o r h ø y e s med 23 800 000

fra kr 2 349 100 000 til kr 2 372 900 0001351 Persontransport med tog

70 Kjøp av persontransport med tog, kan overføres, n e d s e t t e s med ................ 60 000 000fra kr 1 660 600 000 til kr 1 600 600 000

1400 Miljøverndepartementet1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ....................................................................... 1 500 000

fra kr 172 813 000 til kr 171 313 000

314 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

Kap. Post Formål Kroner21 Spesielle driftsutgifter, f o r h ø y e s med .......................................................... 20 700 000

fra kr 75 457 000 til kr 96 157 00022 (NY) Driftsutgifter knyttet til lokalt miljøvern og universell utforming,

kan overføres, b e v i l g e s med ........................................................................ 4 500 00071 Internasjonale organisasjoner, f o r h ø y e s med ............................................... 1 000 000

fra kr 38 757 000 til kr 39 757 00076 Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overføres, f o r h ø y e s

med ................................................................................................................... 9 000 000fra kr 12 621 000 til kr 21 621 000

80 Tilskudd til universell utforming og tilgjengelighet for alle, kan overføres, kan nyttes under post 22, n e d s e t t e s med ..................................................... 2 000 000fra kr 20 000 000 til kr 18 000 000

81 Tilskudd lokalt miljøvern og bærekraftige lokalsamfunn, kan overføres, kan nyttes under post 22, n e d s e t t e s med ..................................................... 2 500 000fra kr 19 000 000 til kr 16 500 000

1410 Miljøvernforskning og miljøovervåking21 Miljøovervåking og miljødata, f o r h ø y e s med .............................................. 3 000 000

fra kr 116 928 000 til kr 119 928 0001426 Statens naturoppsyn


1427 Direktoratet for naturforvaltning21 Spesielle driftsutgifter, f o r h ø y e s med .......................................................... 4 000 000

fra kr 115 442 000 til kr 119 442 00035 Statlig erverv, nytt skogvern, kan overføres, f o r h ø y e s med ......................... 24 000 000

fra kr 82 981 000 til kr 106 981 00049 (NY) Statlig erverv, kjøp av forsvarseiendommer til friluftsformål, kan over-

føres, b e v i l g e s med ...................................................................................... 3 850 00060 (NY) Tilskudd til lokalt utviklingsfond, b e v i l g e s med ................................ 6 000 00073 Forebyggende og konfliktdempende tiltak i rovviltforvaltningen,

kan overføres, f o r h ø y e s med ........................................................................ 17 000 000fra kr 51 000 000 til kr 68 000 000

1441 Statens forurensningstilsyn1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ......................................................................... 15 400 000

fra kr 211 195 000 til kr 226 595 000(NY) 22 Statlig ordning for sletting av klimakvoter, b e v i l g e s med ........................... 7 411 000

76 Refusjonsordninger, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ........................... 4 000 000fra kr 54 000 000 til kr 50 000 000

1500 Fornyings- og administrasjonsdepartementet1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ....................................................................... 11 586 000

fra kr 154 232 000 til kr 142 646 00021 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, n e d s e t t e s med ................................. 6 150 000

fra kr 111 867 000 til kr 105 717 0001521 Direktoratet for forvaltning og IKT


Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 315

Kap. Post Formål Kroner21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, f o r h ø y e s med .................................. 10 000 000

fra kr 9 283 000 til kr 19 283 0001522 Departementenes Servicesenter

45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, f o r h ø y e s med .... 8 000 000fra kr 40 288 000 til kr 48 288 000

1541 Pensjoner av statskassen1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ..................................... 2 300 000

fra kr 24 539 000 til kr 22 239 0001542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse

1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ..................................... 341 000 000fra kr 9 055 513 000 til kr 8 714 513 000

22 Sluttoppgjør, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ........................................ 355 000 000fra kr 545 000 000 til kr 900 000 000

70 For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med .............................................................................................. 6 000 000fra kr 102 926 000 til kr 96 926 000

1544 Boliglån for statsansatte90 Lån, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ..................................................... 400 000 000

fra kr 1 300 000 000 til kr 1 700 000 0001546 Yrkesskadeforsikring

1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ...................................... 4 000 000fra kr 86 590 000 til kr 90 590 000

1547 Gruppelivsforsikring1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ...................................... 3 000 000

fra kr 110 780 000 til kr 113 780 0001550 Konkurransetilsynet


1560 Spesielle IKT-tiltak22 Samordning av IKT-politikken, kan overføres, n e d s e t t e s med ................... 9 400 000

fra kr 50 899 000 til kr 41 499 0001561 Internasjonalt IKT-samarbeid og utviklingsprogram

70 Tilskudd til internasjonale program, kan overføres, n e d s e t t e s med ............ 2 000 000fra kr 22 500 000 til kr 20 500 000

1580 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen31 Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres, f o r h ø y e s med ................... 15 000 000

fra kr 15 000 000 til kr 30 000 00033 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres, n e d s e t t e s med ................. 9 600 000

fra kr 1 593 600 000 til kr 1 584 000 00045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, f o r h ø y e s med .... 49 600 000

fra kr 75 700 000 til kr 125 300 0001582 Utvikling av Fornebuområdet

30 Investeringer, Fornebu, kan overføres, n e d s e t t e s med ................................ 15 700 000fra kr 43 500 000 til kr 27 800 000

1602 Kredittilsynet1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ......................................................................... 19 400 000

fra kr 209 500 000 til kr 228 900 000

316 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

Kap. Post Formål Kroner1610 Toll- og avgiftsetaten

1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ....................................................................... 3 000 000fra kr 1 136 900 000 til kr 1 133 900 000

1618 Skatteetaten1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ......................................................................... 54 700 000

fra kr 3 860 100 000 til kr 3 914 800 00021 Spesielle driftsutgifter, f o r h ø y e s med .......................................................... 10 000 000

fra kr 105 800 000 til kr 115 800 00022 Større IT-prosjekter, kan overføres, f o r h ø y e s med ....................................... 10 000 000

fra kr 65 700 000 til kr 75 700 0001620 Statistisk sentralbyrå


1631 Senter for statlig økonomistyring1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ......................................................................... 3 900 000


fra kr 37 300 000 til kr 34 100 0001632 Kompensasjon for merverdiavgift

61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, ny ordning, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ................................................................................................ 900 000 000fra kr 10 300 000 000 til kr 11 200 000 000

72 Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med .............................................................................................. 35 000 000fra kr 1 295 000 000 til kr 1 260 000 000

1719 Fellesutgifter og tilskudd til foretak under Forsvarsdepartementet78 Norges tilskudd til NATOs driftsbudsjett, kan overføres, n e d s e t t e s med .... 14 364 000

fra kr 175 000 000 til kr 160 636 0001720 Felles ledelse og kommandoapparat


50 Overføringer Statens Pensjonskasse, kan overføres, n e d s e t t e s med ........... 4 717 000fra kr 208 000 000 til kr 203 283 000

1725 Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarsstaben1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ......................................................................... 65 560 000

fra kr 2 175 484 000 til kr 2 241 044 0001731 Hæren


1732 Sjøforsvaret1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ....................................................................... 32 867 000

fra kr 2 850 339 000 til kr 2 817 472 0001733 Luftforsvaret


Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 317

Kap. Post Formål Kroner1734 Heimevernet


1740 Forsvarets logistikkorganisasjon1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ....................................................................... 53 413 000

fra kr 2 504 435 000 til kr 2 451 022 0001790 Kystvakten


1792 Norske styrker i utlandet1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ......................................................................... 288 681 000

fra kr 732 090 000 til kr 1 020 771 0001795 Kulturelle og allmennyttige formål


1800 Olje- og energidepartementet1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ......................................................................... 5 000 000





1820 Norges vassdrags- og energidirektorat1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ......................................................................... 13 500 000

fra kr 290 700 000 til kr 304 200 00022 Sikrings- og miljøtiltak i vassdrag, kan overføres, n e d s e t t e s med .............. 500 000


50 Overføring til Energifondet, n e d s e t t e s med ................................................ 32 000 000fra kr 631 000 000 til kr 599 000 000

70 (NY) Tilskudd til elektrisitetssparing i private husholdninger, kan overføres, b e v i l g e s med ................................................................................................ 31 000 000

1830 Forskning50 Norges forskningsråd, f o r h ø y e s med ........................................................... 50 000 000

fra kr 438 500 000 til kr 488 500 0001833 CO2-håndtering


(NY) 22 CO2-håndtering internasjonalt, b e v i l g e s med .............................................. 10 000 00070 Administrasjon, Gassnova SF, n e d s e t t e s med ............................................. 1 500 000

fra kr 60 000 000 til kr 58 500 0002309 Tilfeldige utgifter

1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ......................................................................... 1 989 000 000fra kr 10 780 573 000 til kr 12 769 573 000

318 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

Kap. Post Formål Kroner2410 Statens lånekasse for utdanning

50 Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ........ 195 200 000fra kr 4 326 200 000 til kr 4 131 000 000

70 Utdanningsstipend, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ............................ 108 900 000fra kr 2 776 800 000 til kr 2 667 900 000

71 Andre stipend, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med .................................... 19 225 000fra kr 453 325 000 til kr 434 100 000

72 Rentestønad, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ...................................... 128 250 000fra kr 1 754 050 000 til kr 1 625 800 000

73 Avskrivninger, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ..................................... 41 900 000fra kr 176 100 000 til kr 218 000 000

74 Tap på utlån, n e d s e t t e s med ......................................................................... 117 400 000fra kr 447 300 000 til kr 329 900 000

90 Lån til Statens lånekasse for utdanning, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med .............................................................................................. 502 300 000fra kr 19 431 700 000 til kr 18 929 400 000

2412 Den norske stats husbank72 Rentestøtte, f o r h ø y e s med ............................................................................ 2 000 000

fra kr 17 000 000 til kr 19 000 00090 Lån til Husbanken, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ............................. 389 000 000


70 Bedriftsutvikling og administrasjon, f o r h ø y e s med ..................................... 357 000fra kr 412 000 000 til kr 412 357 000

79 Maritim utvikling, kan overføres, n e d s e t t e s med ........................................ 10 000 000fra kr 25 000 000 til kr 15 000 000

2426 SIVA SF90 Lån, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ..................................................... 80 000 000

fra kr 100 000 000 til kr 180 000 0002427 Kommunalbanken AS

90 (NY) Aksjekapital, b e v i l g e s med ................................................................. 132 500 0002440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

30 Investeringer, n e d s e t t e s med ....................................................................... 1 200 000 000fra kr 25 100 000 000 til kr 23 900 000 000

50 Overføring til Statens petroleumsforsikringsfond, f o r h ø y e s med ................ 641 000 000fra kr 1 200 000 000 til kr 1 841 000 000

2445 Statsbygg24 Driftsresultat:

1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning .............................. -2 719 876 0002 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ................................. 991 476 0003 Avskrivninger ................................................................. 397 399 0004 Renter av statens kapital ................................................. 42 967 0005 Til investeringsformål .................................................... 940 700 0006 Til reguleringsfondet ...................................................... -100 088 000

-447 422 00034 Videreføring av kurantprosjekter, kan overføres, n e d s e t t e s med ................ 200 000 000

fra kr 909 800 000 til kr 709 800 000

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 319

Kap. Post Formål Kroner2470 Statens Pensjonskasse

24 Driftsresultat:1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning ................................... -388 253 0002 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ...................................... 314 498 0003 Avskrivninger ...................................................................... 15 300 0004 Renter av statens kapital ...................................................... 312 0005 Til investeringsformål ......................................................... 22 459 000

-35 684 00045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, f o r h ø y e s med .... 5 400 000

fra kr 50 361 000 til kr 55 761 0002530 Foreldrepenger

70 Foreldrepenger ved fødsel, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ................. 280 000 000fra kr 10 764 000 000 til kr 11 044 000 000

71 Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med .............................................................................................. 40 000 000fra kr 420 000 000 til kr 380 000 000

2540 Stønad under arbeidsledighet til fiskere og fangstmenn70 Tilskudd, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ............................................ 15 000 000

fra kr 40 000 000 til kr 25 000 0002541 Dagpenger

70 Dagpenger, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ......................................... 681 000 000fra kr 4 781 000 000 til kr 4 100 000 000

2542 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.70 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv., overslagsbevilgning,

n e d s e t t e s med .............................................................................................. 140 000 000fra kr 430 000 000 til kr 290 000 000

2620 Stønad til enslig mor eller far70 Overgangsstønad, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med .............................. 185 000 000

fra kr 2 368 000 000 til kr 2 183 000 00072 Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ........................ 60 000 000

fra kr 510 000 000 til kr 450 000 00073 Utdanningsstønad, n e d s e t t e s med ................................................................ 18 000 000

fra kr 78 000 000 til kr 60 000 00076 Forskuttering av underholdsbidrag, n e d s e t t e s med ..................................... 45 000 000

fra kr 1 060 000 000 til kr 1 015 000 0002650 Sykepenger

70 Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ...... 180 000 000fra kr 26 750 000 000 til kr 26 930 000 000

75 Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ............... 25 000 000fra kr 1 420 000 000 til kr 1 395 000 000

2652 Medisinsk rehabilitering mv.70 Rehabiliteringspenger, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ........................ 275 000 000

fra kr 8 243 000 000 til kr 8 518 000 00071 Legeerklæringer, n e d s e t t e s med .................................................................. 28 000 000

fra kr 298 000 000 til kr 270 000 000

320 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

Kap. Post Formål Kroner2653 Ytelser til yrkesrettet attføring

70 Attføringspenger, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ............................... 935 000 000fra kr 10 671 000 000 til kr 9 736 000 000

71 Attføringsstønad, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ............................... 110 000 000fra kr 1 181 000 000 til kr 1 071 000 000

2655 Uførhet74 Tidsbegrenset uførestønad, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ................ 225 000 000

fra kr 7 864 000 000 til kr 7 639 000 0002661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.

71 Hjelpestønad, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ..................................... 20 000 000fra kr 1 680 000 000 til kr 1 660 000 000

75 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler, f o r h ø y e s med ............................ 156 000 000fra kr 2 724 000 000 til kr 2 880 000 000

77 Ortopediske hjelpemidler, f o r h ø y e s med ..................................................... 20 000 000fra kr 780 000 000 til kr 800 000 000

78 Høreapparater, f o r h ø y e s med ....................................................................... 30 000 000fra kr 470 000 000 til kr 500 000 000

2680 Etterlatte70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ................................... 25 000 000

fra kr 1 323 000 000 til kr 1 298 000 00071 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ................................. 10 000 000

fra kr 1 117 000 000 til kr 1 107 000 0002690 Diverse utgifter

70 Sykestønadsutgifter i utlandet, n e d s e t t e s med ............................................. 20 000 000fra kr 165 000 000 til kr 145 000 000

2751 Legemidler mv.70 Legemidler, n e d s e t t e s med .......................................................................... 1 000 000

fra kr 7 470 700 000 til kr 7 469 700 0002752 Refusjon av egenbetaling

70 Refusjon av egenbetaling, egenandelstak 1, n e d s e t t e s med ........................ 94 000 000fra kr 3 486 000 000 til kr 3 392 000 000

I n n t e k t e r :3100 Utenriksdepartementet

3 (NY) Diverse inntekter, b e v i l g e s med ......................................................... 27 000 0003220 Utdanningsdirektoratet

2 Salgsinntekter mv., n e d s e t t e s med .............................................................. 6 400 000fra kr 12 560 000 til kr 6 160 000

3225 Tiltak i grunnopplæringen4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter, f o r h ø y e s med .................................. 12 234 000

fra kr 20 690 000 til kr 32 924 000

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 321

Kap. Post Formål Kroner3230 Kompetansesentre for spesialundervisning

2 Salgsinntekter mv., f o r h ø y e s med ............................................................... 6 400 000fra kr 5 819 000 til kr 12 219 000

3322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom1 Ymse inntekter, n e d s e t t e s med ................................................................... 117 000

fra kr 217 000 til kr 100 0003325 Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer

2 Inntekter ved oppdrag, f o r h ø y e s med .......................................................... 10 000 000fra kr 25 000 000 til kr 35 000 000

3342 Nidaros domkirke m.m.1 Ymse inntekter, f o r h ø y e s med ..................................................................... 3 500 000

fra kr 11 183 000 til kr 14 683 0003410 Rettsgebyr

1 Rettsgebyr, f o r h ø y e s med ............................................................................ 9 918 000fra kr 128 903 000 til kr 138 821 000

3413 Jordskifterettene2 Sideutgifter, n e d s e t t e s med ......................................................................... 1 000 000

fra kr 7 310 000 til kr 6 310 0003472 Voldsoffererstatning og rådgiving til kriminalitetsofre

1 (NY) Diverse inntekter, b e v i l g e s med ......................................................... 50 0003571 Tilbakeføring av forskudd

90 (NY) Tilbakeføring av forskudd, b e v i l g e s med .......................................... 53 316 0003587 Statens bygningstekniske etat

4 Gebyrer, sentral godkjenning foretak, f o r h ø y e s med .................................. 4 500 000fra kr 15 800 000 til kr 20 300 000

3651 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere2 Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente utgifter, f o r h ø y e s med ............ 11 700 000

fra kr 39 245 000 til kr 50 945 0003680 Sametinget

51 Avkastning av Samefolkets fond, f o r h ø y e s med ......................................... 50 000fra kr 4 650 000 til kr 4 700 000

3690 Utlendingsdirektoratet4 Statlige mottak, ODA-godkjente utgifter, f o r h ø y e s med ............................ 158 700 000

fra kr 233 145 000 til kr 391 845 0003855 Statlig forvaltning av barnevernet

3 Refusjon for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger, f o r h ø y e s med 4 500 000fra kr 55 645 000 til kr 60 145 000

60 Kommunale egenandeler, f o r h ø y e s med ..................................................... 9 721 000fra kr 790 446 000 til kr 800 167 000

3856 Barnevernets omsorgssenter for enslige mindreårige personer4 (NY) Refusjon av ODA-godkjente utgifter, b e v i l g e s med .......................... 66 300 000

3900 Nærings- og handelsdepartementet71 (NY) Tilbakeføring fra tapsfond, b e v i l g e s med .......................................... 7 300 000

3904 Brønnøysundregistrene1 Gebyrinntekter, f o r h ø y e s med ..................................................................... 30 000 000

fra kr 410 200 000 til kr 440 200 000

322 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

Kap. Post Formål Kroner3907 Sjøfartsdirektoratet

1 Gebyrer for skip og offshoreinstallasjoner i NOR, f o r h ø y e s med .............. 7 000 000fra kr 116 800 000 til kr 123 800 000

4 Gebyrer for skip i NIS, f o r h ø y e s med ......................................................... 1 000 000fra kr 35 500 000 til kr 36 500 000

3950 Forvaltning av statlig eierskap96 Salg av aksjer, f o r h ø y e s med ....................................................................... 1 336 600 000

fra kr 10 000 000 til kr 1 346 600 0004022 NIFES

1 Oppdragsinntekter, n e d s e t t e s med .............................................................. 20 000 000fra kr 85 000 000 til kr 65 000 000

4030 Fiskeridirektoratet8 Gebyr havbruk, f o r h ø y e s med ..................................................................... 950 000

fra kr 13 830 000 til kr 14 780 0004062 Kystverket

1 Gebyrinntekter, n e d s e t t e s med .................................................................... 2 035 000fra kr 623 020 000 til kr 620 985 000

4350 Jernbaneverket37 (NY) Anleggsbidrag, b e v i l g e s med ............................................................. 23 800 000

4441 Statens forurensningstilsyn2 (NY) Inntekter statlig ordning for sletting av klimakvoter, b e v i l g e s med .. 6 241 0004 Gebyrer, f o r h ø y e s med ................................................................................ 7 600 000

fra kr 21 059 000 til kr 28 659 0006 (NY) Gebyrer, fylkenes miljøvernavdelinger, b e v i l g e s med ...................... 12 000 000

4546 Yrkesskadeforsikring1 Premieinntekter, f o r h ø y e s med ................................................................... 11 000 000

fra kr 116 000 000 til kr 127 000 0004547 Gruppelivsforsikring

1 Premieinntekter, f o r h ø y e s med ................................................................... 4 000 000fra kr 43 000 000 til kr 47 000 000

4602 Kredittilsynet2 Refusjoner, f o r h ø y e s med ........................................................................... 9 400 000

fra kr 1 400 000 til kr 10 800 0004618 Skatteetaten

1 Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr, f o r h ø y e s med ............................. 28 300 000fra kr 21 700 000 til kr 50 000 000

5 Gebyr for utleggsforretninger, f o r h ø y e s med .............................................. 8 200 000fra kr 14 800 000 til kr 23 000 000

4634 Statens innkrevingssentral85 Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning, f o r h ø y e s med ............. 40 000 000

fra kr 150 000 000 til kr 190 000 00086 Bøter, inndragninger, f o r h ø y e s med ............................................................ 40 000 000

fra kr 1 170 000 000 til kr 1 210 000 00088 Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret, f o r h ø y e s med .............................. 50 000 000

fra kr 120 000 000 til kr 170 000 000

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 323

Kap. Post Formål Kroner4638 Salg av klimakvoter

1 Salgsinntekter, n e d s e t t e s med ..................................................................... 800 000 000fra kr 1 920 000 000 til kr 1 120 000 000

4733 Luftforsvaret1 Driftsinntekter, f o r h ø y e s med ...................................................................... 39 378 000


1 Gebyrinntekter, f o r h ø y e s med ..................................................................... 6 500 000fra kr 9 500 000 til kr 16 000 000

4820 Norges vassdrags- og energidirektorat1 Gebyrinntekter, f o r h ø y e s med ..................................................................... 3 500 000


80 Fondsavkastning, n e d s e t t e s med ................................................................. 1 000 000fra kr 431 000 000 til kr 430 000 000

4860 Statnett SF70 Garantiprovisjon, f o r h ø y e s med .................................................................. 900 000

fra kr 1 800 000 til kr 2 700 0005310 Statens lånekasse for utdanning

72 Gebyr, f o r h ø y e s med ................................................................................... 4 000 000fra kr 123 000 000 til kr 127 000 000

90 Avdrag og renter, n e d s e t t e s med ................................................................. 689 700 000fra kr 10 549 700 000 til kr 9 860 000 000

91 Tap og avskrivninger, n e d s e t t e s med .......................................................... 73 900 000fra kr 504 600 000 til kr 430 700 000

93 Omgjøring av studielån til stipend, n e d s e t t e s med ..................................... 323 300 000fra kr 4 253 900 000 til kr 3 930 600 000

5312 Den norske stats husbank90 Avdrag, n e d s e t t e s med ................................................................................ 225 000 000


50 Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning, f o r h ø y e s med ........ 29 600 000fra kr 5 000 000 til kr 34 600 000

5326 SIVA SF90 Avdrag på utestående fordringer, f o r h ø y e s med .......................................... 80 000 000

fra kr 100 000 000 til kr 180 000 0005440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

24 Driftsresultat:1 Driftsinntekter ........................................................... 187 100 000 0002 Driftsutgifter ............................................................. -35 200 000 0003 Lete- og feltutviklingsutgifter ................................... -3 300 000 0004 Avskrivninger ........................................................... -15 800 000 0005 Renter av statens kapital ........................................... -6 400 000 000

126 400 000 00030 Avskrivninger, n e d s e t t e s med ..................................................................... 1 000 000 000

fra kr 16 800 000 000 til kr 15 800 000 000

324 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

Kap. Post Formål Kroner80 Renter av statens kapital, n e d s e t t e s med .................................................... 200 000 000

fra kr 6 600 000 000 til kr 6 400 000 0005445 Statsbygg

39 Avsetning til investeringsformål, f o r h ø y e s med ......................................... 40 700 000fra kr 900 000 000 til kr 940 700 000

5446 Salg av eiendom, Fornebu40 (NY) Salgsinntekter, Fornebu, b e v i l g e s med .............................................. 88 500 000

5470 Statens Pensjonskasse30 Avsetning til investeringsformål, f o r h ø y e s med ......................................... 5 400 000

fra kr 17 059 000 til kr 22 459 0005491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift

30 Avskrivninger, n e d s e t t e s med ..................................................................... 22 500 000fra kr 450 181 000 til kr 427 681 000

5501 Skatter på formue og inntekt72 Fellesskatt, n e d s e t t e s med ........................................................................... 17 000 000

fra kr 148 100 000 000 til kr 148 083 000 0005509 Avgift på utslipp av NOx i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen

70 Avgift, n e d s e t t e s med ................................................................................. 600 000 000fra kr 800 000 000 til kr 200 000 000

5536 Avgift på motorvogner mv.76 Avgift på bensin, f o r h ø y e s med .................................................................. 35 000 000

fra kr 8 065 000 000 til kr 8 100 000 00077 Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift),

f o r h ø y e s med ............................................................................................... 90 000 000fra kr 7 465 000 000 til kr 7 555 000 000

5549 Avgift på utslipp av NOx

70 Avgift på utslipp av NOx, n e d s e t t e s med .................................................... 600 000 000fra kr 871 000 000 til kr 271 000 000

5576 Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet71 Totalisatoravgift, f o r h ø y e s med .................................................................. 7 000 000

fra kr 105 000 000 til kr 112 000 0005580 Sektoravgifter under Finansdepartementet

70 Kredittilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene, f o r h ø y e s med ............................ 10 000 000fra kr 208 100 000 til kr 218 100 000

5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift80 Renter av statens faste kapital, n e d s e t t e s med ............................................ 8 048 000

fra kr 54 586 000 til kr 46 538 0005607 Renter av boliglånsordningen for statsansatte

80 Renter, f o r h ø y e s med .................................................................................. 180 000 000fra kr 772 000 000 til kr 952 000 000

5611 Aksjer i NSB AS85 Utbytte, f o r h ø y e s med ................................................................................. 53 000 000

fra kr 349 000 000 til kr 402 000 0005615 Renter fra Den norske stats husbank

80 Renter, n e d s e t t e s med ................................................................................. 45 000 000fra kr 4 758 000 000 til kr 4 713 000 000

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 325

Kap. Post Formål Kroner5616 Aksjeutbytte i Kommunalbanken AS

85 Aksjeutbytte, n e d s e t t e s med ....................................................................... 27 500 000fra kr 27 500 000 til kr 0

5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning80 Renter, n e d s e t t e s med ................................................................................. 91 000 000

fra kr 6 113 000 000 til kr 6 022 000 0005618 Aksjer i Posten Norge AS

85 Utbytte, f o r h ø y e s med ................................................................................. 91 000 000fra kr 506 000 000 til kr 597 000 000

5622 Aksjer i Avinor AS85 Utbytte, n e d s e t t e s med ................................................................................ 1 000 000

fra kr 398 000 000 til kr 397 000 0005625 Renter og utbytte fra Innovasjon Norge

81 Rentemargin, risikolåneordningen, f o r h ø y e s med ...................................... 1 200 000fra kr 1 000 000 til kr 2 200 000

85 Utbytte lavrisikolåneordningen, f o r h ø y e s med ........................................... 14 200 000fra kr 15 000 000 til kr 29 200 000

86 (NY) Utbytte fra investeringsfond for Nordvest-Russland og Øst-Europa, b e v i l g e s med ................................................................................................ 7 000 000

5652 Innskuddskapital i Statskog SF85 Utbytte, f o r h ø y e s med ................................................................................. 7 600 000

fra kr 5 000 000 til kr 12 600 0005656 Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning

85 Utbytte, f o r h ø y e s med ................................................................................. 3 652 300 000fra kr 11 751 900 000 til kr 15 404 200 000

5680 Innskuddskapital i Statnett SF85 Utbytte, f o r h ø y e s med ................................................................................. 35 000 000

fra kr 283 000 000 til kr 318 000 0005685 Aksjer i StatoilHydro ASA

85 Utbytte, f o r h ø y e s med ................................................................................. 1 167 000 000fra kr 15 773 000 000 til kr 16 940 000 000

5701 Diverse inntekter73 Refusjon fra bidragspliktige, f o r h ø y e s med ................................................ 5 000 000

fra kr 455 000 000 til kr 460 000 0005704 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.

2 Dividende, n e d s e t t e s med ........................................................................... 15 000 000fra kr 115 000 000 til kr 100 000 000

326 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

IIMerinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at:1. Justisdepartementet i 2008 kan:

2. Barne- og likestillingsdepartementet i 2008 kan:

3. Miljøverndepartementet i 2008 kan:

4. Fornyings- og administrasjonsdepartementet i2008 kan overskride bevilgningen under kap. 1521Direktoratet for forvaltning og IKT, post 21 Spesielledriftsutgifter med inntil 4 mill. kroner mot tilsva-rende merinntekter under kap. 4521 Direktoratet forforvaltning og IKT, (ny) post 3 Diverse inntekter.

IIIFullmakt til overskridelse

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i2008 kan overskride bevilgningen under kap. 1638Kjøp av klimakvoter, post 21 Spesielle driftsutgiftertil dekning av honorarer, transaksjonskostnader ogutgifter til faglig bistand i forbindelse med salg avklimakvoter.

IVBestillingsfullmakt

Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet i 2008 kan foreta bestillinger utover gitte bevilgnin-ger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

V Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at:1. Utenriksdepartementet i 2008 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet

ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

2. Landbruks- og matdepartementet i 2008 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik atsamlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter underkap. 472 post 1 kap. 3472 post 1

overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter underkap. 859 post 1 kap. 3859 post 1

overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter underkap. 1441 post 1 kap. 4441 post 6kap. 1441 post 22 kap. 4441 post 2

Kap. Post Betegnelse Samlet ramme1062 Kystverket

30 Nyanlegg og større vedlikehold ........................................................ 230 mill. kroner45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold ......................................... 63 mill. kroner

Kap. Post Betegnelse Samlet ramme116 Deltaking i internasjonale organisasjoner

74 Bilaterale samarbeidsprogram med Bulgaria og Romania .................... 300 mill. kroner

Kap. Post Betegnelse Samlet ramme1148 Naturskade – erstatninger og sikring

71 Naturskade, erstatninger ........................................................................ 35 mill. kroner

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 327

3. Miljøverndepartementet i 2008 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samletramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

4. Olje- og energidepartementet i 2008 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samletramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

VIFullmakt til leie av lokaler

Stortinget samtykker i at Kunnskapsdepartemen-tet i 2008 kan inngå avtale om leie av lokaler tilUtdanningsdirektoratet med leieutgifter utover hvasom kan dekkes under kap. 220 Utdanningsdirektora-tet, post 1 Driftsutgifter.

VIIFullmakt til å starte byggearbeider

Stortinget samtykker i at Kunnskapsdepartemen-tet i 2008 kan inngå avtaler om bygging av nytt bibli-otek for Statens fagskole for gartnere og blomsterde-koratører (Vea) innenfor en kostnadsramme på11,323 mill. kroner.

VIIIKostnadsrammer

Stortinget samtykker i at kostnadsrammen for:1. Samisk vitenskapsbygg økes med 86,3 mill. kro-

ner fra 344,2 mill. kroner til 430,5 mill. kroner.2. Plantevernbygningen på Ås, fase 2, settes til 45,9

mill. kroner.

IXFullmakt til implementering av forordning for EMSA

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsde-partementet dekker Norges andel av utgiftene vedforordning 2038/2006/EF om gjennomføring av opp-gaver med oljevernberedskap i EMSA (EuropeanMaritime Safety Agency) for perioden 2007–2013 og

at EØS-komiteens beslutning nr. 52/2007 gjennom-føres.

XFullmakt til salg av festetomter

Stortinget samtykker i at Kongen kan gi bestem-melser om avhendelse av festetomter til bolighus,som eies av staten, statsforetak, Opplysningsvesenetsfond eller andre fond som kan instrueres av staten, tillavere pris enn markedspris.

XIOpphør av tilsagnsfullmakter

Følgende tilsagnsfullmakter gitt ved Stortingetsvedtak 11. desember 2007 trekkes tilbake:1. Tilsagnsfullmakt på 20 mill. kroner knyttet til

kap. 907 Sjøfartsdirektoratet, post 72 Tilskudd tilNOx-tiltak.

2. Tilsagnsfullmakt på 100 mill. kroner knyttet tilkap. 1050 Diverse fiskeriformål, post 77 Til-skudd til NOx-reduserende tiltak i fiskeflåten.

XIITilføyelse av stikkord

Stortinget samtykker i at stikkordet:1. "kan overføres" tilføyes bevilgningen under kap.

288 Internasjonale samarbeidstiltak, post 73 EUsrammeprogram for forskning, i statsbudsjettet for2008.

2. "kan overføres" tilføyes bevilgningen under kap.1380 Post- og teletilsynet, post 70 Tilskudd tiltelesikkerhet og -beredskap, i statsbudsjettet for2008.

Kap. Post Betegnelse Samlet ramme1400 Miljøverndepartementet

78 Miljøtiltak i nikkelverkene på Kola .................................................. 110,2 mill. kroner1427 Direktoratet for naturforvaltning

35 Statlig erverv, nytt skogvern ............................................................. 111,4 mill. kroner

Kap. Post Betegnelse Samlet ramme1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon

50 Overføring til Energifondet ............................................................... 360 mill. kroner70 Tilskudd til elektrisitetssparing i private husholdninger ................... 40 mill. kroner

328 Innst. S. nr. 270 – 2007–2008

XIIIKap. 5536 post 76 Avgift på bensin

Fra 1. juli 2008 gjøres følgende endring i Stortin-gets vedtak 28. november 2007 om avgift på bensinfor budsjetterminen 2008:

§ 1 første ledd skal lyde:Fra 1. juli 2008 skal det i henhold til lov 19. mai

1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskas-sen på bensin. Avgift betales med følgende beløp pr.liter:a) for svovelfri bensin (under 10 ppm svovel):

kr 4,33b) for lavsvovlet bensin (under 50 ppm svovel):

kr 4,37c) for annen bensin: kr 4,37

XIVKap. 5536 post 77 Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift)

Fra 1. juli 2008 gjøres følgende endring i Stortin-gets vedtak 28. november 2007 om avgift på minera-lolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) forbudsjetterminen 2008:

§ 1 første ledd skal lyde:Fra 1. juli 2008 skal det i henhold til lov 19. mai

1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskas-sen på mineralolje til framdrift av motorvogn. Avgiftbetales med følgende beløp pr. liter:a) for svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel):

kr 3,40b) for lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm svo-

vel): kr 3,45c) for annen mineralolje: kr 3,45

Oslo, i finanskomiteen, den 13. juni 2008

Reidar Sandalleiar og ordførar

Innst. S. nr. 270 – 2007–2008 329

Vedlegg

Brev fra Finansdepartementet v/statsråden til Stortingets presidentskap, datert 4. juni 2008

St.prp. nr. 59 (2007-2008) - feil og manglerDet er enkelte feil i den foreløpige utgaven av

St.prp. nr. 59 (2007-2008) Tilleggsbevilgninger ogomprioriteringer i statsbudsjettet 2008, jf. nærmereomtale nedenfor. Sidetallsreferansene gjelder denforeløpige versjonen av proposisjonen. Endringenevil bli innarbeidet i den endelige versjonen av propo-sisjonen.

1.På side 15 oppgis den bokførte effekten av redu-

serte inntekter fra avgiften på utslipp av NOx i petro-leumsvirksomhet på kontinentalsokkelen til 620 mill.kroner. Det korrekte skal være 600 mill. kroner, jf.forslaget til vedtak på s. 220. Omtalen av forslaget tilbevilgningsendring på kap. 5509, post 70 Avgift vilbli endret tilsvarende.

2.På side 20 under omtalen av kap. 3100 Utenriks-

departementet, post 03 Diverse inntekter heter det at"posten økes med 27,0 mill. kroner. Inntektsøknin-gen kommer som følge av tilbakeføring". Dette er enny post i statsbudsjettet for 2008 og omtalen vil der-for bli endret til: "posten bevilges med 27,0 mill. kro-ner. Inntekten kommer som følge av tilbakeføring". Itillegg vil det legges til i postoverskriften at posten erny.

3.På side 226 foreslås det i romertallsvedtak nr. XII

at stikkordet "kan overføres" tilføyes bevilgningenunder kap. 288 Internasjonale samarbeidstiltak, post73 EUs rammeprogram for forskning. Dette forslageter imidlertid ikke omtalt i den foreløpige utgaven avSt.prp. nr. 59 (2007-2008). Følgende omtale vil der-for bli innarbeidet:

"Post 73 EUs rammeprogram for forskning, kanoverføres

Bevilgningen fikk tilføyd stikkordsfullmakten”kan overføres” i 2007, jf. St.prp. nr. 7 (2007–2008).Det foreslås at fullmakten videreføres også i 2008, jf.forslag til romertallsvedtak. "

4.På side 141 under omtalen av kap. 4350 Jernba-

neverket, post 37 Anleggsbidrag heter det at "Detforeslås å øke bevilgningen på kap. 4350, post 37Anleggsbidrag med 23,8 mill. kroner". Dette er en nypost i statsbudsjettet for 2008 og omtalen vil derforbli endret til: "Det foreslås en bevilgning på kap.4350, post 37 Anleggsbidrag på 23,8 mill. kroner". Itillegg vil det legges til i postoverskriften at posten erny.

5.På side 149-150 omtales et forslag til omdispone-

ring på kap. 1400 Miljøverndepartementet fra post 81Tilskudd til lokalt miljøvern og bærekraftige lokal-samfunn, kan overføres, kan nyttes under post 22, tilpost 22 (Ny) Driftsutgifter knyttet til lokalt miljøvernog universell utforming, kan overføres. Omtalen i 2setning i første hele avsnitt på s. 150 vil bli endret fra:"Det foreslås å redusere bevilgningen under kap.1400, post 81 med 2,5 mill. kroner mot tilsvarendeøkning under kap. 1400, post 22 (Ny) Driftsutgifterknyttet til lokalt miljøvern og universell utforming,kan overføres." til "Det foreslås å redusere bevilgnin-gen under kap. 1400, post 81 med 2,5 mill. kronermot tilsvarende utgifter under kap. 1400, post 22(Ny) Driftsutgifter knyttet til lokalt miljøvern og uni-versell utforming, kan overføres."

6.På side 178-179 omtales salg av klimakvoter. I

første setning på s. 179 er årstallet for når den norskeplanen for tildeling av kvoter til bedrifter som erunderlagt kvoteplikt ble oversendt ESA ikke oppgitt.Omtalen vil bli endret til: "Den norske planen for til-deling av kvoter til bedrifter som er underlagt kvote-plikt ble oversendt ESA 28. mars 2008 for godkjen-ning".

7.På side 180 under omtalen av kap. 5580 Sektor-

avgifter under Finansdepartementet, post 70 Kredit-tilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene vil den siste set-ningen ("Refusjonen betales av Norges Bank.") blitatt ut.

Documents

Innst. S. nr. 270 - Lovdata · Innst. S. nr. 270 (2007–2008) Innstilling til Stortinget frå finanskomiteen St.prp. nr. 59 (2007–2008) Innstilling frå finanskomiteen om tilleggsløyvingar