Innst. 191 S(2020–2021)

Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen

Meld. St. 30 (2019–2020)

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomi-teen om En innovativ offentlig sektor – Kultur,ledelse og kompetanse

Til Stortinget

1. Sammendrag1.1 Innledning

Det vises i meldingen til at regjeringens mål er en ef-fektiv offentlig sektor som leverer gode tjenester til inn-byggerne, har høy grad av tillit i befolkningen og finnernye løsninger på samfunnsutfordringer i samarbeidmed innbyggerne, næringslivet, forskningsmiljøer ogsivilsamfunnet.

Det vises i meldingen til at regjeringen for å nå må-let har utviklet tre prinsipper for å fremme innovasjon ioffentlig sektor:– Politikere og offentlige myndigheter må gi hand-

lingsrom og insentiver til å innovere.– Ledere må utvikle kultur og kompetanse for innova-

sjon, der man har mot til å tenke nytt og lærer av feilog suksesser.

– Offentlige virksomheter må søke nye former forsamarbeid.

Meldingen presenterer utviklingstrekk, status, end-ringsbehov og regjeringens politikk for det videre arbei-det med innovasjon i offentlig sektor.

I meldingens kapittel 2 og 3 presenteres regjerin-gens mål og tiltak for innovasjon i offentlig sektor, samtdefinisjoner og utgangspunkt.

I meldingens kapittel 4 omtales rammebetingelse-ne for det daglige arbeidet i offentlig sektor, som styring,finansielle strukturer, lover og regler, organisasjonsfor-mer og krav til utredninger.

I meldingens kapittel 5 beskrives virkemiddelappa-ratet for innovasjon i offentlig sektor.

I meldingens kapittel 6 omtales mulighetene digita-lisering og ny teknologi gir for å løse oppgavene i offent-lig sektor på nye og bedre måter.

I meldingens kapittel 7 omtales viktigheten av eninnovasjonsvennlig kultur som én sentral forutsetningfor innovasjon.

I meldingens kapittel 8 beskrives sammenhengenmellom kompetanse og innovasjon.

I meldingens kapittel 9 vises det til hvordan forsøkog eksperimentering i offentlig sektor kan bidra til inn-ovasjon.

I meldingens kapittel 10 beskrives viktigheten avsamarbeid med andre aktører for å kunne tenke anner-ledes, benytte muligheter og finne nye løsninger på småog store utfordringer.

I meldingens kapittel 11 synliggjøres det hvordannæringslivet kan bistå offentlig sektor med å nå sinemål.

I meldingens kapittel 12 trekkes det frem hvordanforskning kan bidra til mer innovasjon.

I meldingens kapittel 13 omtales viktigheten av åspre de gode løsningene og å realisere gevinstene inno-vasjon gir.

1.2 Innovasjon i offentlig sektor

1.2.1 Norge trenger en innovativ offentlig sektor

Det vises i meldingen til at innovasjon i offentligsektor er å iverksette noe nytt som skaper verdi for inn-

2 Innst. 191 S – 2020–2021

byggerne og for samfunnet. Det kan være en ny eller ve-sentlig endret tjeneste, produkt, prosess, organiseringeller kommunikasjonsmåte, og åpner for å tenke nyttom hvordan Norge kan løse store samfunnsoppgaver ogutvikle offentlig sektor. Slik kan innovasjon bidra tillangsiktig og bærekraftig effektivitet.

Det pekes i meldingen på at bærekraften i dagensvelferdssamfunn vil bli utfordret fremover. For å møteutfordringene som kommer, må offentlig sektor jobbesmartere, mer målrettet og systematisk med innova-sjon.

Offentlig sektor er både en pådriver for innovasjon isamfunnet, forskningen og næringslivet, og innovererinnenfor sine områder.

Regjeringen vil legge til rette for at offentlig sektorkan ta ut det fulle potensialet som ligger i innovasjon, ogpå den måten legge til rette for god ressursbruk og øktsamlet verdiskaping.

1.2.2 Regjeringens politikk for innovasjon i offentlig sektor

Innovasjon i offentlig sektor er én av regjeringenshovedstrategier for å løse utfordringene som samfunnetvil møte i årene fremover.

1.2.2.1 ETT MÅL OG TRE PRINSIPPER FOR INNOVASJON I OFFENTLIG SEKTOR

Regjeringens mål er en effektiv offentlig sektor somleverer gode tjenester til innbyggerne, har høy grad avtillit i befolkningen og finner nye løsninger på sam-funnsutfordringer i samarbeid med innbyggerne, næ-ringslivet, forskningsmiljøer og sivilsamfunnet.

For å nå målet har regjeringen utviklet tre prinsip-per for å fremme innovasjon i offentlig sektor. Prinsip-pene er inspirert av OECDs erklæring for innovasjon,som Norge har sluttet seg til, og innspillene fra mel-dingsprosessen. Prinsippene er gjengitt over i innstillin-gen.

1.2.2.2 TI HOVEDGREP

Regjeringen vil nå målet for innovasjon i offentligsektor gjennom følgende ti hovedgrep: 1) Rammebe-tingelser for innovasjon, 2) Virkemidler for innovasjon,3) Digitalisering og ny teknologi, 4) Kultur for innova-sjon, 5) Kompetanse for innovasjon, 6) Forsøk og ut-prøving, 7) Samarbeid om innovasjon, 8) Innovative an-skaffelser og partnerskap med næringslivet, 9) Samar-beid med forskningsmiljøer og 10) Realisere verdi ogspre innovasjoner.

Disse hovedgrepene er nærmere omtalt i de øvrigekapitlene i meldingen.

1.2.3 Utfordringer og muligheter i de neste tiåreneDemografiendringer, mindre økonomisk hand-

lingsrom, klima- og miljøutfordringer og å nå verdens-

målene for bærekraftig utvikling er kjente utfordringerNorge og offentlig sektor vil stå overfor de neste tiårene.I tillegg viser covid-19-pandemien hvor raskt rammebe-tingelsene kan endre seg i en globalt sammenkoblet ver-den. Noen av utviklingstrekkene er nærmere omtalt imeldingen.

1.2.4 Inkluderende meldingsprosess

I arbeidet med meldingen har det vært et mål å haen åpen og inkluderende prosess. Kommunal- og mo-derniseringsdepartementet har derfor brukt metodersom har lagt til rette for samskaping og nytenking. Åbruke tid på å utforske og forstå aktørenes opplevelse avinnovasjon i offentlig sektor har gitt større forståelse forbehovene og åpnet opp for å se nye muligheter.

Innspillene handler i hovedsak om hindringer irammebetingelsene for offentlig sektor, at det er nød-vendig at offentlig sektor har en kultur for innovasjon,at offentlig sektor må samarbeide om innovasjon – bådeinternt og med andre aktører, og hvor viktig det er atkommuner og virksomheter lærer av hverandre ogsprer gode innovasjoner. Det er også gitt mange innspillom hvor vanskelig det kan være å hente ut nytten avinnovasjon og hvor viktig det er at offentlig sektor bru-ker innovasjon for å løse de store samfunnsutfordringe-ne. Disse innsiktene sammenfaller godt med hvaforskning og OECD har kommet frem til at hemmer ogfremmer innovasjon i offentlig sektor generelt.

1.3 Definisjoner og utgangspunkt

Det pekes i meldingen på at innovasjon i offentligsektor ikke er et nytt politikkområde, men har kommetmer på dagsorden de senere årene. Som forskningsfelter det også relativt nytt.

1.3.1 Hva er innovasjon i offentlig sektor

1.3.1.1 DEFINISJON AV INNOVASJON I OFFENTLIG SEKTOR

Det vises i meldingen til at innovasjon er å iverkset-te noe nytt som skaper verdi for innbyggerne og sam-funnet. I meldingen er OECDs definisjon utgangspunk-tet, og innovasjon i offentlig sektor er definert slik:

«Innovasjon i offentlig sektor kan være en ny ellervesentlig endret tjeneste, produkt, prosess, organiseringeller kommunikasjonsmåte. At innovasjonen er ny,betyr at den er ny for den aktuelle virksomheten, denkan likevel være kjent for og iverksatt i andre virksom-heter.»

Definisjonen harmonerer med beskrivelsen av inn-ovasjon som noe nytt og nyttig som er nyttiggjort, somKS og mange offentlige virksomheter bruker. Det er vi-dere lagt til grunn at innovasjon i offentlig sektor ogsåkan skje i systemer, strukturer og på større samfunns-områder, ofte kalt transformativ innovasjon.

3Innst. 191 S – 2020–2021

Brukeren i sentrum

Brukere er både innbyggere, offentlige og privatevirksomheter og frivillig sektor. Brukerne skal oppleveoffentlige tjenester som sammenhengende og helhetli-ge, uavhengig av hvilke offentlige virksomheter som til-byr dem. Statens kommunikasjonspolitikk har blantannet som mål at innbyggerne skal inviteres til å delta iutformingen av politikk, ordninger og tjenester.

1.3.1.2 SE MULIGHETENE, OG DEFINERE BEHOV I STEDET FOR LØSNING

Det vises i meldingen til at en viktig forutsetning forinnovasjon i offentlig sektor er å se nye muligheter og åbruke tid på å undersøke hva behovet egentlig er.

Offentlige anskaffelser er et område der det er særligviktig å definere behovet fremfor løsningen for å stimu-lere til innovasjon. Det offentlige kjøper inn varer og tje-nester for mer enn 560 mrd. kroner hvert eneste år.Hvordan offentlig sektor bruker de pengene, har storbetydning både for innovasjonsgraden i offentlig sektorog utviklingen av næringslivet.

Behovsorientering og tidlig testing

Behovsorientering kombinert med tidlig testing avuferdige løsninger legger til rette for å endre kurs under-veis i et utviklingsløp. Gjør feilene raskt, fail fast, er et be-grep som handler om nettopp å teste idéer og uferdigeløsninger før man har lagt for mye tid og penger i å ut-vikle dem.

1.3.1.3 SKRITTVIS OG RADIKAL INNOVASJON

Innovasjon er et begrep for forandring og utviklingsom innebærer et brudd med tidligere praksis. Detteskiller innovasjon fra kontinuerlig endring og annetutviklingsarbeid. Man må gjøre noe annet, ikke bareforbedre det man allerede gjør.

Innovasjon kan skje i store sprang, ved radikal inn-ovasjon, eller steg for steg, ved skrittvis eller inkremen-tell innovasjon.

Se nærmere beskrivelse av skrittvis og radikal inno-vasjon i meldingen.

Offentlig sektor har kommet langt med skrittvisinnovasjon. Regjeringen mener skrittvis innovasjonikke alltid er tilstrekkelig for å utnytte mulighetene somblant annet ligger i ny teknologi som kunstig intelligensog datadeling. Ei heller når man ser på utfordringene of-fentlig sektor står overfor, hvor endringene kommerhurtigere enn tidligere antatt. Covid-19-pandemien harvist at det er mulig å utvikle løsninger i samarbeid raske-re.

1.3.1.4 TRANSFORMERENDE INNOVASJON

Transformasjon eller transformerende innovasjoner gjennomgående endringer på et område.

Offentlig sektor kan være pådriver for transforme-rende innovasjon.

Digital transformasjon betyr å endre de grunnleg-gende måtene virksomhetene løser oppgavene på vedhjelp av teknologi.

1.3.1.5 FLERE TYPER INNOVASJON SPILLER SAMMEN

Offentlig sektor kan selv innovere i sine tjenester el-ler kjøpe inn eller samskape.

Innovasjoner i varer og tjenester kan gi behov for åendre arbeidsmetoder. Dette er prosessinnovasjoner ogorganisatoriske innovasjoner, altså nye eller endrede ar-beidsmåter og prosesser innad i de offentlige virksom-hetene.

Å gjennomføre eller ta i bruk en innovasjon kanogså gi behov for endring i de formelle og uformellerammene for virksomheten.

Flere virksomheter fra ulike sektorer eller forvalt-ningsnivåer kan være del av samme innovasjonspro-sjekt, for eksempel både et sykehus og kommunal hjem-mesykepleie. Forståelse av denne kompleksiteten harstor betydning for vellykket gjennomføring av innova-sjoner i offentlig sektor.

1.3.2 Et godt utgangspunkt for innovasjonsarbeidDet pekes i meldingen på at Norge har et godt ut-

gangspunkt for innovasjon i offentlig sektor. Både ut-danningsnivået i befolkningen, bruken av digitale tje-nester og produkter og tilliten til hverandre, offentligsektor og offentlige myndigheter, er høyt. Den norskearbeidslivsmodellen blir ofte sett på som en av forutset-ningene for de gode resultatene som er oppnådd med etvelfungerende arbeidsliv, et godt arbeidsmiljø, lav ar-beidsledighet og høy yrkesdeltagelse. Dette gir et godtutgangspunkt for innovasjon i offentlig sektor.

I innovasjonsbarometrene for stat og kommunesvarer 74 pst. av kommunene og 85 pst. av de statligevirksomhetene at de har innført minst to innovasjonerde siste to årene.

Innovasjon i offentlig sektor skjer innenfor en poli-tisk ramme, der de øverste lederne er statsråder og valgtepolitikere på Stortinget, i kommunene og i fylkeskom-munene. Forvaltningsverdiene er demokrati og rettssik-kerhet, faglig integritet og effektivitet. Åpenhet, etterret-telighet og etterprøvbarhet fremmer disse verdiene.

1.3.2.1 SEKTORER OG FORVALTNINGSNIVÅER

Statsforvaltningen er tematisk inndelt. Fordelene erat oppgaver samles hos fagmiljøer med kompetanse påområdet og ansvaret er tydelig plassert. På den annenside kan streng praktisering av sektoransvaret være tilhinder for nødvendig samordning og innovasjon.

Samtidig som offentlig sektor og Norge har et godtutgangspunkt for innovasjon, er det i flere sammenhen-ger påpekt at utgangspunktet for samarbeid er krevende.

4 Innst. 191 S – 2020–2021

1.3.2.2 EN MANGFOLDIG KOMMUNESEKTOR

Det er 356 kommuner i Norge per 2020. Det er enmangfoldig kommunesektor med tanke på folketall,størrelse, beliggenhet og kompetanse.

Kommunesektoren har vidtgående myndighet ogstor grad av lokalt selvstyre.

Kommunesektoren har ansvaret for mange opp-gaver, herunder grunnleggende velferdstjenester og lo-kal samfunnsutvikling. Det er hele tiden behov for ut-vikling og innovasjon på kommunale tjenesteområder.

Kommunene er den viktigste planmyndigheten oghar ansvaret for den lokale samfunns- og arealplanleg-gingen. Digitalisering vil spille en betydelig rolle på alletjenesteområdene framover.

Kommunesektorens arbeid med innovasjonKommuner og fylkeskommuner arbeider med inn-

ovasjon innen både tjenesteyting, myndighetsutøving,samfunnsutvikling og som demokratisk arena. I hen-hold til KS’ innovasjonsbarometer fra 2020 er de mestinnovative kommune som oftest mellomstore eller rela-tivt store (20–50 000 innbyggere), har sentral beliggen-het, liten andel frie korrigerte inntekter, store virksom-heter med mange ansatte og ligger noe oftere på Østlan-det enn ellers i landet.

I distriktsområdene har kommunene få innbyggereog store avstander. Kapasiteten til innovasjon og fornye-de arbeidsformer er svakere i mindre sentrale kommunerenn i større og mer sentrale. Små distriktskommuner kanogså ha vansker med å rekruttere og beholde tilstrekkeligkompetanse til å kunne utvikle og levere tjenester.

KS har utformet en rekke pedagogiske virkemidlerknyttet til innovasjon og bidrar aktivt inn i partnerskapsom skal fremme innovasjon i kommunesektoren. Isamarbeid med kommuner og fylkeskommuner eta-blerte KS i 2019 et Partnerskap for radikal innovasjon.KS har også flere relevante ordninger for digitalisering,som for eksempel Digifin.

Evalueringer viser at kommuner som har slått segsammen, har blitt bedre rustet til å møte fremtidige ut-fordringer knyttet både til tjenesteproduksjon og til næ-rings- og samfunnsutvikling.

Nullpunktsmålingen i forbindelse med den pågå-ende kommunereformen viser stor variasjon mellomkommunene i hvordan de ivaretar sentrale oppgaver.

Samarbeid er utbredt mellom kommunene, blantannet i formaliserte interkommunale samarbeid eller inettverk for eksempel for digitalisering.

Kommunereform og innovasjonDet vises i meldingen til at reformer og struktur-

endringer kan legge til rette for både digitalisering oginnovasjon. Det er samtidig ingen automatikk i sammen-hengen mellom reform og innovasjon. Reformprosesserkan være utfordrende, og det krever ofte ekstra innsats å

innovere i store omstillingsprosesser, i tillegg til å videre-føre det som fungerer godt. En rekke av sammenslåings-kommunene i den pågående kommunereformen harinnovasjon på dagsorden i sammenslåingsprosessen.

Fylkeskommunene er regionale samfunnsutviklereFylkeskommunenes regionale samfunnsutvikler-

rolle handler om å gi strategisk retning til samfunnsut-viklingen, å mobilisere privat sektor, kulturliv og lokal-samfunn; og å samordne og koordinere offentlig innsatsog virkemiddelbruk. Samfunnsutviklerrollen gir der-med rom for å fremme innovasjon både i offentlig sek-tor og næringslivet, blant annet gjennom samarbeid ogoffentlige anskaffelser.

1.3.2.3 RISIKOAVERSJON OG INSENTIVER

Offentlig sektor forvalter fellesskapets ressurser oginnbyggernes rettigheter. Feil fra offentlig sektor kan fånegative, og i verste fall alvorlige, konsekvenser.

Mange kommuner trekker frem driftsfokus somden største barrieren for innovasjon. Motviljen mot å tarisiko henger også sammen med at offentlige virksom-heter har et politisk ansvar.

Offentlige virksomheter blir heller ikke utkonkur-rert hvis de ikke klarer å fornye seg, slik som en privatvirksomhet. Samtidig kan risikoen ved å ikke gjøreendringer være større på sikt, for eksempel ved at manblir utdatert og mister tilliten fra befolkningen.

Innovasjon i offentlig sektor er én av regjeringenshovedstrategier for å løse utfordringene og gripe mulig-hetene som samfunnet vil ha i årene fremover. Samtidigskal ikke innovasjon gå på bekostning av enkeltindivi-ders rettigheter, offentlig myndighetsutøvelse eller inn-byggernes rettssikkerhet og likebehandling. Det vil værenegativt både for innbyggerne som blir rammet, og fortilliten til det offentlige.

1.3.3 Innovasjon i krisetiderBeredskap ved krise handler om å kunne møte kri-

sen og de utfordringene den fører med seg, på en godmåte, også når man ikke kan forutse hvordan krisen vilutvikle seg. Det handler for eksempel om å ha kapasitet,kultur og trening i innovasjon og raske endringer.

1.3.3.1 COVID-19-PANDEMIEN

Det pekes i meldingen på at Norge og verden står ien krise. Koronaviruset SARS-CoV-2, som forårsakersykdommen covid-19, har ført til en pandemi.

Covid-19 og de strenge smitteverntiltakene har førttil store endringer i måten å leve, jobbe og samhandlemed andre på, også internasjonalt.

Situasjonen krever innovasjon og nye løsninger i entid hvor tradisjonelle mekanismer for samhandling i segselv utfordres. Endringskapasiteten er til stede selv omforutsetningene varierer.

5Innst. 191 S – 2020–2021

Erfaringene fra pandemiutbruddet har vist at det eret potensial for å fremskynde digitaliseringen i mangesektorer, som helse- og omsorgssektoren. Det gis i mel-dingen en omtale av eksempler på innovasjon under co-vid-19-pandemien, herunder i forskning, digitale løs-ninger i helsevesenet, digitale kontor og undervisning,samt samarbeid med næringslivet.

1.3.3.2 LÆRING FRA KRISER

I samfunnssikkerhetsinstruksen stilles det krav omat alle departementer skal evaluere hendelser og øvelserog sørge for at funn og læringspunkter følges opp. Detkan være en utfordring å omsette resultater fra gran-sking til tiltak og endringsprosesser. Det er likevel viktigat dette gjøres, også med tanke på mulighetene for inn-ovasjon i offentlig sektor. To kriser Norge har stått i desenere årene, er terrorangrepene 22. juli 2011 og asyltil-strømmingen i 2015.

Regjeringen mener at det er viktig å lære av kriser,og har i samråd med Stortinget nedsatt en uavhengigkommisjon for å få en grundig og helhetlig gjennom-gang og evaluering av myndighetenes håndtering av co-vid-19-pandemien.

1.4 Rammebetingelser for innovasjon

Det vises i meldingen til at rammebetingelser er deformelle systemene som setter betingelser for det dagli-ge arbeidet i offentlig sektor, som styring, finansiering,lover og regler, organisasjonsformer og krav til utred-ninger. Rammebetingelsene kan gjøre innovasjon i of-fentlig sektor mulig, de kan oppmuntre til og legge tilrette for innovasjon, eller de kan begrense mulighetene.

Det fremkommer av meldingen at rammebetingel-sene i offentlig sektor må gi handlingsrom og insentiverfor innovasjon, og at regjeringen vil:– fastholde tillitsbasert mål- og resultatstyring som et

grunnleggende prinsipp i staten, og jobbe for åredusere antall mål- og aktivitetskrav til statligevirksomheter

– redusere statlig detaljstyring og forenkle øremer-kede ordninger til kommunesektoren

– gjennomgå og oppdatere lov- og regelverk medsikte på å gjøre det teknologinøytralt og digitalise-ringsvennlig, og prioritere lov- og regelverk som errelevant for arbeidet med sammenhengende tje-nester på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer.Dette skal skje uten at det skaper nye hindringer forinnovasjon i offentlig sektor

– omtale viktige innovasjonsprosjekter i den årligebudsjettproposisjonen

Det vises til meldingens kapittel 4 for nærmere om-tale av situasjonen i dag, vurdering av situasjonen ogveien videre når det gjelder rammebetingelser for inno-vasjon.

1.5 Virkemidler for innovasjon

Det vises i meldingen til at det er den enkelte fylkes-kommune, kommune og virksomhet som er ansvarligfor å finne nye og bedre måter å løse sitt samfunnsopp-drag på, gjerne i samarbeid med andre. I noen tilfellerhar de behov for støtte i form av kompetanse, forskningeller økonomiske midler. Det er derfor etablert egne vir-kemidler for innovasjon i offentlig sektor.

Det vises i meldingen til at virkemidler for innova-sjon i offentlig sektor må være tilpasset brukerne og bi-dra til mer innovasjon, flere radikale innovasjoner ogspredning av vellykkede innovasjoner. Det fremgår atregjeringen vil– etablere et råd for innovasjon i offentlig sektor med

representanter fra virkemiddelaktørene, statligevirksomheter og kommunal sektor

– tilgjengeliggjøre virkemidlene på en samlet og bru-kervennlig måte

Det vises til meldingens kapittel 5 for nærmere om-tale av situasjonen i dag, vurdering av situasjonen ogveien videre når det gjelder virkemidler for innovasjon.

1.6 Digitalisering og ny teknologi

Det vises i meldingen til at digital teknologi påvir-ker hele samfunnet på mange områder, både hvordaninnbyggerne utfører sine daglige gjøremål og hvordanorganisasjoner løser sine oppgaver. Digitalisering er åbenytte digital teknologi til å endre tjenester, prosesserog arbeidsformer.

Gevinstpotensialet ved digitalisering er stort, bådefor innbyggerne, næringslivet og offentlig sektor. Digita-lisering kan også skape nye forretningsmodeller og en-dre verdikjeder på kort tid. Digitaliseringen forventes åøke og ha en stor betydning for hvordan samfunns-, næ-rings- og arbeidslivet fremstår og fungerer i årene frem-over. Hvordan offentlig sektor utnytter digitalisering, vilha stor betydning.

Det vises i meldingen til at regjeringen vil at offent-lig sektor skal utnytte mulighetene digitalisering og nyteknologi gir for å løse sine oppgaver på nye og innova-tive måter. Det fremgår av meldingen at regjeringen vil– legge til rette for økt bruk av kunstig intelligens i

offentlig sektor– legge til rette for rask utrulling av 5G og høyhastig-

hetsbredbånd i alle deler av landet– legge frem melding til Stortinget om markedet for

elektronisk kommunikasjon (ekom)– legge frem melding til Stortinget om datadrevet

økonomi og innovasjon– fortsette å legge til rette for tilgjengeliggjøring av

data fra offentlig sektor for foredling og verdiska-ping

6 Innst. 191 S – 2020–2021

– videreutvikle det nasjonale ressurssenteret fordeling av data i samarbeid med interessenter ioffentlig og privat sektor

Det vises til meldingens kapittel 6 for nærmere om-tale av situasjonen i dag, vurdering av situasjonen ogveien videre når det gjelder digitalisering og ny teknolo-gi.

1.7 Kultur for innovasjon

Det vises i meldingen til at en innovasjonsvennligkultur er en viktig forutsetning for innovasjon. Kulturforstås i meldingen som den samlede adferd på et ar-beidssted, og dermed som en kombinasjon av blant an-net ferdigheter, holdninger og verdier. Politikere, ledereog medarbeidere er alle kulturbærere og har vesentligeroller i å utvikle en innovasjonsvennlig kultur.

Det vises i meldingen til at innovasjon krever kulturfor nysgjerrighet, åpenhet og mot, og å lære av feil ogsuksesser. Det fremgår av meldingen at regjeringen vil– legge til rette for at alle virksomheter og kommuner

arbeider systematisk med å utvikle en innovasjons-kultur

– videreutvikle ledelsesprogrammer som understøt-ter innovasjon, digitalisering og endring i offentligsektor

– tilrettelegge for økt mobilitet for ledere og medar-beidere både i og mellom sektorer gjennom mobili-tetsprogrammet

– fortsette å bruke partssamarbeidet som et virke-middel for å øke innovasjonsarbeidet i offentlig sek-tor

Det vises til meldingens kapittel 7 for nærmere om-tale av situasjonen i dag, vurdering av situasjonen ogveien videre når det gjelder kultur for innovasjon.

1.8 Kompetanse for innovasjon

Det vises i meldingen til at riktig kompetanse bidrartil mer innovasjon i offentlig sektor. Det er derfor viktigat offentlige virksomheter rekrutterer og utvikler nød-vendig kompetanse gjennom strategisk kompetanse-styring. Universiteter og høyskoler må tilby utdanningsom gir arbeidstakerne relevant kompetanse for å løsebåde dagens og morgendagens utfordringer, og se nyemuligheter. Sammen med andre aktører må utdan-ningsinstitusjonene tilby solide grunnutdanninger ogetter- og videreutdanninger i samarbeid med arbeidsli-vet.

Det vises i meldingen til at for å lykkes med innova-sjon, må offentlige virksomheter rekruttere og utviklekompetanse som fremmer innovasjon, og utdanningmå være tilpasset innovasjon og behovene i arbeidsli-vet. Det fremgår av meldingen at regjeringen vil

– bidra til at utdanningsprogrammene og etter- ogvidereutdanningstilbudene gir økt innovasjons-kompetanse. Regjeringen forventer at studieste-dene tar initiativ til samarbeid om etter- og videre-utdanning.

– legge frem melding til Stortinget om arbeidslivsrele-vans i høyere utdanning våren 2021

– videreføre og utvikle StimuLab og oppfordre tilutforsking av innovative arbeidsformer i offentligsektor

– utarbeide en strategi for digital kompetanse ioffentlig sektor i samarbeid med KS

– oppfordre offentlige virksomheter til å la deresansatte gjennomføre nettkurset Elements of AI,som nå er tilgjengelig på norsk

Det vises til meldingens kapittel 8 for nærmere om-tale av situasjonen i dag, vurdering av situasjonen ogveien videre når det gjelder kompetanse for innovasjon.

1.9 Forsøk og utprøving

Det vises i meldingen til at innovasjon kan værekomplekst og medføre risiko. For å håndtere disse side-ne av innovasjon kan forsøk og eksperimentering værehensiktsmessige tilnærminger.

Det vises i meldingen til at forsøk og regulatoriskesandkasser er eksempler på måter å prøve ut nye løsnin-ger i praksis. Det fremgår av meldingen at regjeringen vil– vurdere behovet for endringer i forsøksloven, som

kan gi bedre muligheter for innovasjon og nyten-king i offentlig sektor

– vurdere hvordan man mer systematisk kan brukeforsøk til å teste ut nye løsninger på større sam-funnsutfordringer

– etablere en regulatorisk sandkasse for personvernunder Datatilsynets myndighetsområde, somomtalt i strategi for kunstig intelligens

Det vises til meldingens kapittel 9 for nærmere om-tale av situasjonen i dag, vurdering av situasjonen ogveien videre når det gjelder forsøk og utprøving.

1.10 Samarbeid om innovasjon

Det vises i meldingen til at offentlige virksomheter,sammen med forskningsaktører, næringsliv, sivil-samfunnet og innbyggere, kan tenke annerledes, benyt-te muligheter og finne nye løsninger på små og store ut-fordringer. Å la nye stemmer og perspektiver være endel av utviklingen av velferdssamfunnet kan bidra tilnye muligheter og nye måter å forstå og løse samfunns-utfordringene på. Det kan gi bedre løsninger for innbyg-gerne og styrke demokratiet.

Det vises i meldingen til at samarbeid bringer nyeperspektiver og muligheter inn i utviklingen av offentlig

7Innst. 191 S – 2020–2021

sektor, og øker innovasjonsmulighetene. Det fremgår avmeldingen at regjeringen vil– fremme åpenhet og involvering av innbyggere i

utviklingen og gjennomføringen av politiske saker– arbeide videre med syv livshendelser for å sikre bru-

kernes behov for bedre og sammenhengende tje-nester på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer, oglære av denne måten å arbeide på. Arbeidet vil ogsågi læring om samarbeidsformer.

– legge til rette for økt grad av brukerinvolvering ogsamskaping av tjenester med innbyggere og frivilligsektor, blant annet gjennom det videre arbeidetmed rammebetingelser

Det vises til meldingens kapittel 10 for nærmereomtale av situasjonen i dag, vurdering av situasjonen ogveien videre når det gjelder samarbeid og innovasjon.

1.11 Innovative anskaffelser og partnerskap med næringslivet

Det vises i meldingen til at for å løse de store sam-funnsutfordringene, ta ut potensialet i nye muligheterog utvikle mer innovative løsninger, er det viktig at of-fentlige virksomheter søker nye former for samarbeid.Næringslivet er en sentral samarbeidspartner for offent-lig sektor, gjennom anskaffelser, partnerskap og andresamarbeidsformer. For å utnytte hele potensialet i næ-ringslivet bør offentlig sektor både samarbeide med eta-blerte selskaper og nyttiggjøre seg innovasjonskraften ioppstartsbedrifter og hos sosiale entreprenører.

Det vises i meldingen til at samarbeid mellom of-fentlig og privat sektor kan bidra til mer innovasjon, merradikale innovasjonsprosjekter, raskere overgang til lav-utslippssamfunnet og spredning av vellykkede innova-sjoner. Det fremgår av meldingen at regjeringen vil– utforske nye typer samarbeid mellom offentlig og

privat sektor– oppfordre til at offentlig sektor og næringslivet

samarbeider om testmiljøer for utvikling, pilote-ring og kvalitetssikring av innovative løsninger

– oppfordre offentlige virksomheter til å gjøre enaktiv vurdering av behovet for innovasjon når deskal gjøre en anskaffelse, og om den bør gjennomfø-res som en innovativ anskaffelse

– sørge for bedre uthenting og tilgjengeliggjøring avdata fra Doffin, som grunnlag for utarbeidelse avstatistikk om offentlige innkjøp

– styrke veiledningen og videreføre virkemidlene forinnovative anskaffelser

– samle fagområdene offentlige anskaffelser, ledelse,organisering og styring hos Direktoratet for forvalt-ning og økonomistyring

– etablere et program for innovasjonskjøp fra opp-startsselskaper

– utvikle en markedsplass for skytjenester og vurdereom denne løsningen også kan legge til rette for digi-tal spredning av nyutviklede løsninger for offentligsektor.

Det vises til meldingens kapittel 11 for nærmereomtale av situasjonen i dag, vurdering av situasjonen ogveien videre når det gjelder innovative anskaffelser ogpartnerskap med næringslivet.

1.12 Samarbeid med forskningsmiljøer

Det vises i meldingen til at forskning både direkteog indirekte kan bidra til innovasjon. Forskning kan giny kunnskap om blant annet behov, forventninger,trender, endringer i rammebetingelser og hvordan disseendringene skjer. Forskning kan være en driver for inn-ovasjon ved å utvikle nye, smarte løsninger, og kan giinnsikt i nye og eksisterende løsninger, utviklingspro-sesser og hvordan innovasjoner kan tas i bruk av flere.

Det vises i meldingen til at forskning og samarbeidmed forskningsmiljøer kan bidra til mer kunnskapsba-sert forvaltning og politikkutvikling, mer radikale inno-vasjonsprosjekter og spredning av vellykkede innova-sjoner. Det fremgår av meldingen at regjeringen vil– oppfordre til økt samarbeid mellom offentlig sektor

og forskningsmiljøer– trappe opp bevilgningene til forskning og høyere

utdanning som fornyer, forbedrer og effektivisereroffentlig sektor, og som kan bidra til bedre og mereffektive tjenester og tiltak for befolkningen

– gjøre forskning mer tilgjengelig ved å stimulere tilåpen forskningsformidling, mer åpne data og flerekunnskapsoppsummeringer

Det vises til meldingens kapittel 12 for nærmereomtale av situasjonen i dag, vurdering av situasjonen ogveien videre når det gjelder samarbeid med forsknings-miljøer.

1.13 Realisere verdi og spre innovasjoner

Det vises i meldingen til at innovasjon ikke er et måli seg selv, hverken i offentlig sektor eller i næringslivet.Innovasjon skaper verdi for samfunnet og innbyggerne,og innovasjon som har vist seg å gi verdi, bør flere få mu-lighet til å ta i bruk.

Det vises i meldingen til at regjeringen vil sørge forat det videreutvikles metodikk, kompetanse og veiled-ning om innovasjonsarbeid og gevinstrealisering. Vel-lykkede innovasjoner må komme flere til nytte. Detfremgår av meldingen at regjeringen vil– videreutvikle tilbud om kompetansebygging, erfa-

ringsoverføring og bistand til arbeidet med gevin-strealisering på innovasjons- og digitaliseringsom-rådet i departementene

8 Innst. 191 S – 2020–2021

– vurdere om det i noen virkemidler for innovasjon ioffentlig sektor bør stilles krav til plan for gevinstre-aliseringsarbeidet etter modell av medfinansier-ingsordningen for digitaliseringsprosjekter i staten

– legge til rette for å lære av og spre erfaringer fra inn-ovasjonsprosesser

– legge til rette for at gevinster av innovasjon synlig-gjøres og realiseres i form av bedre tjenester ellerlavere kostnader.

Det vises til meldingens kapittel 13 for nærmereomtale av situasjonen i dag, vurdering av situasjonen ogveien videre når det gjelder å realisere verdi og spre inn-ovasjoner.

1.14 VirkningerDet vises i meldingen til at mange av tiltakene som

er omtalt, er pågående initiativ eller tiltak som vil leggetil rette for gevinster i form av bedre kvalitet, redusertekostnader og tidsbesparelser.

Det vises i meldingen til at nye tiltak som krever be-vilgninger, dekkes innenfor de til enhver tid gjeldendebudsjettrammer eller med forbehold om når de kangjennomføres.

Det pekes i meldingen på at Norge har et ansvar forå bidra til oppnåelsen av verdensmålene for bærekraftigutvikling innen 2030, og at innovasjon er en forutset-ning for å lykkes. Formålet med stortingsmeldingen erøkt innovasjon i offentlig sektor. Det pekes på at indi-rekte vil meldingen derfor kunne bidra til bedre mål-oppnåelse for samtlige av bærekraftsmålene. Videreomtales enkelte av bærekraftsmålene særskilt.

2. Komiteens behandlingKomiteen har avholdt høring i saken 5. november

2020.

3. Komiteens merknaderK o m i t e e n , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r -

p a r t i e t , M a s u d G h a r a h k h a n i , S t e i n E r i kL a u v å s , E i r i k S i v e r t s e n o g S i r i G å s e m y rS t a a l e s e n , f r a H ø y r e , N o r u n n Tv e i t e nB e n e s t a d , To r i l l E i d s h e i m , O l e m i cT h o m m e s s e n o g O v e Tr e l l e v i k , f r aF r e m s k r i t t s p a r t i e t , J o n E n g e n - H e l g h e i mo g H e l g e A n d r é N j å s t a d , f r a S e n t e r p a r t i e t ,H e i d i G r e n i o g W i l l f r e d N o r d l u n d , f r aS o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i , l e d e r e n K a r i nA n d e r s e n , o g f r a K r i s t e l i g F o l k e p a r t i ,To r h i l d B r a n s d a l , viser til meldingen.

3.1 Generelle merknader

K o m i t e e n ser det som svært viktig med et tydeligmål om en effektiv offentlig sektor som leverer gode tje-nester til innbyggerne, har høy grad av tillit i befolknin-gen, og som finner nye løsninger på samfunnsutfordrin-ger i samarbeid med innbyggerne, næringslivet,forskningsmiljøer og sivilsamfunnet.

K o m i t e e n merker seg at høringsinstansene pekerpå at dette er en melding som gir en god oversikt overutviklingstrekk, status og endringsbehov, og gir etgrunnlag for videre arbeid med innovasjon i offentligsektor. I høringen understreket KS, blant flere, at mel-dingen er et viktig dokument der de sier seg enig i utfor-dringsbildet som beskrives i meldingen, men de etterly-ser også flere konkrete tiltak.

K o m i t e e n er opptatt av at en melding som detteskaper et godt fundament, en grunnmur for det viderearbeidet, der det i størst mulig grad sikres en felles opp-fatning av de reelle utfordringene for at nye innovativeløsninger kan utvikles og tas i bruk i et betydelig størretempo enn tidligere.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gK r i s t e l i g F o l k e p a r t i merker seg at det pekes påinnovasjon som en forutsetning for å lykkes med opp-nåelse av verdensmålene for bærekraftig utviklinginnen 2030, og at meldingen indirekte vil kunne bidratil bedre måloppnåelse for samtlige av bærekraftsmåle-ne. Offentlig forvaltning skal utvikles videre – med godetjenester til innbyggere og brukere, god bruk av samfun-nets ressurser og høy tillit. Én måte å få dette til på er åøke innovasjonsevnen, -takten og -omfanget. Derforforsterker regjeringen arbeidet med innovasjon i of-fentlig sektor.

D i s s e m e d l e m m e r er enige i de tre hovedprin-sippene for innovasjon i offentlig sektor som regjerin-gen presenterer i stortingsmeldingen. Prinsippene, somer inspirert av OECDs erklæring for innovasjon og inn-spill, gir et viktig grunnlag for arbeidet og implemente-ringen av meldingen: – Politikere og offentlige myndigheter må gi hand-

lingsrom og insentiver til å innovere. – Ledere må utvikle kultur og kompetanse for innova-

sjon, der man har mot til å tenke nytt og lærer av feilog suksesser.

– Offentlige virksomheter må søke nye former forsamarbeid.

K o m i t e e n viser til at utfordringsbildet er, sommeldingen viser til, sammensatt. Norges topografi ikombinasjon med den demografiske utvikling vil kreveen robust offentlig sektor i møte med fremtiden. Økt an-del eldre vil særlig i distriktene forsterke utfordringenmed knapphet på arbeidskraft, både i privat og offentligsektor. K o m i t e e n merker seg at om lag halvparten av

9Innst. 191 S – 2020–2021

kommunene har få innbyggere og store avstander. Detvises til at kapasiteten til innovasjon og fornyede ar-beidsformer er svakere i mindre sentrale kommunerenn i større og mer sentrale. Små distriktskommunerkan også ha vansker med å rekruttere og beholde til-strekkelig kompetanse til å kunne utvikle og levere tje-nester.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , S e n t e r p a r t i e t , S o s i a -l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i ,ønsker å trekke frem at dokumentasjon og arkiv er enviktig del av all informasjonsforvaltning. Arkiv er merrelevant for hele bredden av forvaltningen enn det somantas at Arkivverket som statlig institusjon har mulig-het til å følge opp i sine budsjetter ut over tilsynsopp-gavene og den organisatoriske veiledningen. Arkiveringkan til tider oppleves som ressurskrevende i offentligevirksomheter og systemer. Regelverk, NOARK-standar-den, prosesser og systemer oppleves som komplisert.Det må være enkelt å ha kontroll og sikre at kapasitet tilå drive bevaring ikke reduseres under økende volum.

Innovasjon gjennom bruk av kunstig intelligens idet offentlige åpner for mange muligheter. F l e r t a l l e tvil peke på at Arkivverket i tillegg til å ha en sentral rollenår det gjelder å ta vare på og dokumentere vår historieog kulturarv, også har en sentral rolle i å se til at dagensdigitale dokumenter blir bevart. F l e r t a l l e t viser til atteknologien gir store muligheter når det gjelder å gjøresaksbehandlingen raskere, tjenestene mer brukerorien-terte og til å dele og utnytte data på tvers av sektorer.Fremtidens arkiv vil være viktige kilder til kunnskap ogtil bruk av kunstig intelligens for å løse oppgavene bedre.

F l e r t a l l e t mener derfor at det er viktig at Arkiv-verket moderniserer og digitaliserer egen virksomhet,men også at de tar aktivt del i innovasjonsaktivitetersammen med andre virksomheter, i både offentlig ogprivat sektor. F l e r t a l l e t synes det er viktig at Arkiv-verket bruker innovasjonsvirkemidler som StimuLabfor tjenestedesign og medfinansieringsordningen forstatlige ikt-prosjekter.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til sine merknader til Datatilsynet ogPersonvernnemndas årsmelding i Innst. 79 S (2020–2021).

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , S e n t e r p a r t i e t , S o s i a -l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i ,viser til at teknologi kan løse oppgaver, men også skapenye forskjeller. Det er derfor helt avgjørende at det er enmyndighetsoppgave å sikre at ny teknologi og innova-sjoner ikke forsterker og skaper nye sosiale klasseskillerog geografiske eller aldersmessige forskjeller.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i under-streker at økende forskjeller i landet må stoppes, ogsåde mellom kommunene.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , S e n t e r p a r t i e t , S o s i a -l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i ,viser til at hovedavtalene i staten og kommunesektorenregulerer ansattes kollektive medbestemmelse, mendette er ikke tydelig omtalt i meldinga. Trepartssamar-beidet i arbeidslivet er vellykket og viktig og bør være ensentral del av arbeidet med innovasjon i offentlig sek-tor. Involvering av de ansatte kan gjøre innovasjons-prosjekt mer vellykka. Det vil gi forankring og sikre at desom utfører de faktiske arbeidsoppgavene, får mulighettil å utvikle disse. Innovasjonen må foregå der tjeneste-ne utføres.

F l e r t a l l e t peker på at det er viktig å etablere sys-tem som sikrer at innovasjon deles slik at små kommu-ner kan ta del i utviklingen i samme grad som store. Deter sentralt å sikre at distriktskommuner med lave folke-tall ikke sakker akterut i utviklingen når de har færreressurser til utviklingsarbeid. Det er i tillegg viktig å gihandlingsrom for, og forskning på, hvordan smådrifts-fordeler kan bidra til innovasjon og andre løsninger enndet som passer store enheter. Korte beslutningslinjer ognær kontakt mellom ledere og de som møter befolknin-gen der velferd eller tjenester utføres, kan få fram løsnin-ger som er effektive og faglig gode.

K o m i t e e n er opptatt av å opprettholde stor gradav selvstyre, i tråd med den nye kommuneloven fra2018. Samtidig er det viktig å erkjenne at kommunenesoppgaver har økt betydelig de siste årene, herundergrunnleggende velferdstjenester og lokal samfunnsut-vikling. De kommunale tjenesteområdene må være ikontinuerlig utvikling.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k Ve n s t r e p a r t i , legger til grunn at den nasjonalepolitikken for offentlig innovasjon må ha som målset-ting å øke kvaliteten i offentlig sektor. Nye løsninger måtilføre en merverdi ut over det vi har fra før. Måtendagens regjering styrer offentlig sektor på etter mar-kedsprinsipper, fører til konkurranse foran samarbeidog er et stort hinder for innovasjonen i offentlig sektor.

F l e r t a l l e t viser til at koronakrisen har vist at hel-sefagarbeidere, renholdere, lærere og mange andre avvelferdsstatens hverdagshelter gjør en uvurderlig jobbfor fellesskapet. De fortjener å bli vist mer tillit enn degjør i dag. Derfor ønsker disse partier å gjennomføre entillitsreform i offentlig sektor, og har dette som et av sineviktigste prosjekter. Ansatte må få bestemme mer over

10 Innst. 191 S – 2020–2021

egen arbeidshverdag, og de skal bruke mindre tid på pa-pirarbeid, dokumentasjon og kontroll.

F l e r t a l l e t viser til at det må bli slutt på feilslåttmålstyring som stjeler tid som burde vært brukt på inn-byggerne.

F l e r t a l l e t vil kraftig redusere bruken av markeds-mekanismer i offentlig sektor.

F l e r t a l l e t mener at altfor mange brukere møteret system hvor de som bestemmer, er fjernt fra folk, oghvor tjenestene er fliset opp av konkurranseutsetting,bestiller–utfører-modeller, outsourcing, internfakture-ring og ansvarspulverisering. Det er fortsatt utpregetstoppeklokkementalitet i hjemmetjenesten i mangekommuner. Mange ansatte i velferdstjenestene brukermer og mer tid på papirarbeid, på kontrollrutiner og påå rapportere den samme informasjonen flere ganger.Mange måles på «indikatorer» som ikke fanger opp detsom virkelig teller for kvaliteten på tjenestene.

F l e r t a l l e t ønsker å redusere bruken av markeds-mekanismer i alle deler av velferdsstaten. Det må blifærre rapporteringskrav og færre, men tydeligere mål ioffentlig sektor. F l e r t a l l e t mener at bruken av bestil-ler–utfører-modeller, outsourcing, internfakturering,konkurranseutsetting, privatisering og markedsbasertfinansiering av velferdstilbudet må reduseres kraftig.

F l e r t a l l e t vil eksempelvis ha slutt på innsatsstyrtfinansiering i fødetilbud og psykiatrien, og slutt på out-sourcing av renholdstjenester og andre kritiske drifts-funksjoner i sykehusene.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e ,F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t iviser til at næringslivets årlige kostnader ble kuttet med15 mrd. kroner i perioden 2011–2017 gjennom å foren-kle rapportering, lover og regler i det offentlige. Det er15 mrd. kroner mer til investeringer og flere ansatte.D i s s e m e d l e m m e r viser videre til at regjeringen ergodt i rute med å nå målet om å kutte kostnader med yt-terligere 10 mrd. kroner innen 2021.

D i s s e m e d l e m m e r ønsker å vise til at standar-diserte brukerundersøkelser er et godt eksempel derman har tatt i bruk statistikk fra offentlige tjenester for ågjøre forbedringer til innbyggernes beste. Innovativeløsninger tas i bruk for at innbyggerne lettere skal fåoversikt over de lokale tjenestene og valgmulighetene.D i s s e m e d l e m m e r ser positivt på at slike brukerun-dersøkelser skal gjennomføres årlig i alle kommuner,for å sikre åpenhet og kvalitet i tjenestene.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k Ve n s t r e p a r t i , viser til undersøkelser gjort avStatens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) og Arbeidsforsk-ningsinstituttet (AFI) i 2016. Her oppga nærmere 25pst., tilsvarende 600 000 personer av den totale arbeids-

stokken, at de opplever lav jobbkontroll. De kan i litengrad selv bestemme tempo, hvordan arbeidet skal utfø-res, og hvilke arbeidsoppgaver som skal utføres, ellerpåvirke beslutninger. Mange av de som jobber i offent-lig sektor, scorer aller lavest på disse målingene. Dissepartier vil sørge for at ansatte skal få mer medbestem-melse over sin egen jobb.

F l e r t a l l e t vil peke på den enkelte ansattes rollenår det kommer til innovasjon i offentlig sektor. Ansattei offentlig sektor har mye å være stolte av, noe vi særlighar sett i forbindelse med koronakrisen. Vi har sett atden enkelte ansatte har solid kompetanse og kan oppnåmye bare vedkommende får muligheten til å bruke sineressurser og sin kompetanse. F l e r t a l l e t viser til at er-faringsmessig skjer de fleste innovasjoner i allerede ek-sisterende virksomheter, og at de ansattes deltakelse erav avgjørende betydning for dette. Regjeringen leggeropp til tre prinsipper i stortingsmeldingen, disse partierønsker et fjerde prinsipp som går på å utløse kraften imedarbeiderdrevet innovasjon.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gK r i s t e l i g F o l k e p a r t i ønsker å vise til regjeringenstre prinsipper i stortingsmeldingen, der nummer to erbeskrevet som følger: «Ledere må utvikle kultur ogkompetanse for innovasjon, der man har mot til å tenkenytt og lærer av feil og suksesser». D i s s e m e d l e m -m e r vil understreke at det i «utvikling av kultur og for-ståelse for innovasjon» opplagt ligger et prinsipp somogså må utløse kraften i medarbeiderdrevet innova-sjon, og vil anse dette som ivaretatt i de eksisterende treprinsipper.

K o m i t e e n vil løfte fram gevinsten av treparts-samarbeidet og den viktige rollen det spiller i offentligsektor. Trepartssamarbeidet mellom arbeidsgiver, ar-beidstaker og staten har gitt oss økt produktivitet og etunikt konkurransefortrinn. Det skapes mer, og det blirmer å dele. Om vi skal sikre en sterk offentlig sektor somgir alle velferd og like muligheter, må offentlig sektorfortsette å bygge på dette viktige samarbeidet.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k Ve n s t r e p a r t i , merker seg at det istortingsmeldingen pekes på etatsstyringsdialogen somen viktig arena for informasjon og erfaringsinnhenting,og det er disse partier enige i. De tillitsvalgte er i dag ikkeen formell del av etatsstyringsdialogen, men det menerdisse partier at de burde være.

F l e r t a l l e t peker på at statens oppgaver har blittkraftig underfinansiert fordi regjeringen over mange århar gjennomført en rekke ostehøvelkutt gjennom ABE-reformen. Disse kuttene har i realiteten vært flate bud-sjettkutt forkledd som effektivisering. Kuttene rammeralle virksomheter likt, uten hensyn til hvilke reelle mu-

11Innst. 191 S – 2020–2021

ligheter de har til effektivisering, omorganisering ellertilgang til ny teknologi. Tanken synes å være at trangerebudsjetter skal virke som en slags tryllestav for kreativeinnsparinger. Slike kutt gir ikke grobunn for innovasjoni offentlig sektor. Istedenfor medfører det redusert tillittil staten fra befolkningen og gir lavere produktivitet oginnovasjon.

F l e r t a l l e t viser til perspektivnotatet fra Tanke-smien Agenda, «Ostehøvelkutt – ikke så effektiv effekti-visering», fra 2017, som bygger på undersøkelser i enrekke statlige virksomheter. Konklusjonene er at kutte-ne er uforutsigbare fordi de varierer fra år til år. Det visesogså til at offentlige tjenester er arbeidsintensive, oginnsparinger må i hovedsak komme ved redusert be-manning. Videre vises det til at kutt i en etat, som dom-stolene, kombinert med økt saksmengde, skaper forsin-kelser i rettsprosessen og økt bruk av strafferabatt pågrunn av tidsbruken. Endelig pekes det på at de småendringene kuttene kan gi grunnlag for, kan forsinke destore omstillingene.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e ,F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t iviser til at regjeringen innførte en avbyråkratiserings-og effektivitetsreform (ABE-reformen) i 2015, som for-utsetter at alle statlige virksomheter gjennomfører til-tak for økt effektivitet. D i s s e m e d l e m m e r viser til atmindre byråkrati og mer effektiv bruk av pengene girgevinster som kan overføres til fellesskapet gjennombudsjettene. Den årlige overføringen var satt til 0,5 pst.av alle driftsutgifter som ble bevilget over statsbudsjet-tet. Samlet sett er økningen av handlingsrommet somfølge av reformen beregnet til vel 1,7 mrd. kroner i 2020.D i s s e m e d l e m m e r har tillit til at de statlige virk-somhetene prioriterer riktige effektiviseringstiltak,samtidig som de løser oppgavene sine på?en god måtesom gir innbyggerne bedre tjenester.

D i s s e m e d l e m m e r er innforstått med at ABE-reformen har pågått en god stund, og mange av delavesthengende gevinstene er tatt ut. Offentlig sektorstår overfor et stort omstillingsbehov og er på flere om-råder godt i gang med å forbedre både tjenester og til-bud, men på flere områder vil fremtiden kreve at dettenkes helt nytt. D i s s e m e d l e m m e r vil her trekkefrem Difis innovasjonsbarometer, som viser at de viktig-ste årsakene til at virksomheter jobber med innovasjon,er samfunnsutfordringer som ikke kan løses ved å gjøremer av det samme, ny teknologi eller innsparinger og ef-fektiviseringskrav.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k Ve n s t r e p a r t i , mener omstillinger og tiltak forøkt innovasjon i offentlig sektor må ta utgangspunkt imulighetene for bruk av ny teknologi, nye arbeidsfor-

mer og nye samspillsmuligheter for å løse problemerNorges innbyggere står overfor i dag. Videre må de an-sattes erfaringer og kompetanse utnyttes i dette arbei-det. F l e r t a l l e t mener det lyder hult når regjeringensnakker om tillit, fordi viljen deres til å kutte ressurser,sette ut oppgaver, splitte opp fagmiljøer og svekke mu-ligheten til å levere tjenester med høy kvalitet er så stor.

F l e r t a l l e t mener god digital infrastruktur er likeviktig som veier, jernbane og annen grunnleggende in-frastruktur. Den digitale infrastrukturen er helt avgjø-rende for innovasjon i offentlig sektor. Også dennedelen av samfunnets grunnmur må bygges opp i helelandet. Derfor mener disse partier at bredbåndsatsin-gen i landet må styrkes. Disse partier har gjentatte gan-ger advart mot at manglende bredbåndskapasitet kanføre til et digitalt klasseskille ute i kommunene, en ulik-het mellom de som har, og de som ikke har tilgang tilmoderne kommunikasjonskanaler.

F l e r t a l l e t mener at Norge trenger en helt ny ogmye mer langsiktig politikk for digitalisering. For å sikredemokratisk styring med den digitale økonomien mådet offentlige ha tilstrekkelig digital kompetanse til atdet blir en kjernevirksomhet for statlige virksomheter.Disse partier er motstandere av en digitaliseringsmodellpreget av fri flyt og den sterkestes rett, og vil sikre at denteknologiske utviklingen kommer fellesskapet til gode.

F l e r t a l l e t vil understreke at målet med å digitali-sere det offentlige må være å gi innbyggerne bedre tje-nester, ikke å gi et større marked til private selskaper.Innleide konsulenter og kjøp av teknologi kan være rik-tig i enkelte prosjekter, men det må bli slutt på at offent-lig digitalisering skjer i regi av konsulenter. Dette kansikres ved at staten bygger opp egen «inhouse» digitalkompetanse.

F l e r t a l l e t er opptatt av å sikre demokratisk kon-troll over den teknologiske utviklingen og en rettferdigfordeling av gevinstene. Skytjenester er et eksempel påen tjeneste som offentlig sektor kan spare store beløppå, men som også innebærer en betydelig risiko. I sinnye trusselvurdering advarer Nasjonal sikkerhetsmyn-dighet om skyggesidene. Den samlede nasjonale avhen-gigheten av utenlandske skyleverandører er for stor, ogdet er ikke tilstrekkelig nasjonal kontroll over dette.Derfor mener f l e r t a l l e t at det må bygges opp mer di-gital kompetanse i offentlig sektor, slik at fellesskapsløs-ninger ikke blir privatisert. I tillegg til dette mener f l e r -t a l l e t at det må utredes en offentlig skyløsning.

F l e r t a l l e t viser til at i tillegg til risikoaversjonsom følge av juridisk og politisk ansvar vil økonomiskerammer kunne være begrensende for mulighetene til ådrive systematisk innovasjonsarbeid. Innovasjon kreverressurser. F l e r t a l l e t viser til at knapphet på ressurservil kunne redusere mulighetene til å drive systematiskinnovasjonsarbeid og øke risikoaversjon.

12 Innst. 191 S – 2020–2021

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e ,F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t ivil vise til at det er viktig å sikre høy digital kompetansei det offentlige. Det bør gjøres både gjennom å styrke«in-house» digitalkompetanse, og gjennom å sikre sta-bil tilgang på kompetanse gjennom samarbeid og ogsåbruk av konsulenter. At store offentlige instanser/eta-ter/miljø bygger opp alt «in-house», har vist seg å by påutfordringer. Om det offentlige suger til seg all topp-kompetansen og baserer sin virksomhet på «in-house»digital kompetanse, kan dette bidra til «brain-drain» ide private utviklermiljøene. Dette vil kunne svekke inn-ovasjonsevnen over tid. D i s s e m e d l e m m e r menerat det må anerkjennes at konsulenter er et viktig bidragtil innovasjon. Når konsulentene jobber for ulike miljø-er, organisasjoner og innen ulike sektorer, fremmer deinnovasjon gjennom å ta erfaringene med seg, overførekompetanse og spre innovasjon.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , S e n t e r p a r t i e t , S o s i a -l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i ,viser til høringsinnspillet fra HelseOmsorg21-rådet somfremhever at

«Spesialisthelsetjenestens samordnede anskaffelserresulterer ofte i at anskaffelsene blir store, kompliserteog prisdrevne i lange innkjøpsprosesser. Dette favorise-rer store (globale) aktører med bredt produktspektersom igjen skaper langsiktige kundebindinger. Mindreselskaper med nye og innovative løsninger har vanske-lig for å hevde seg når innkjøp er organisert på dennemåten, noe som senker innovasjonstakten. Disse per-spektivene bør belyses i meldingen.»

F l e r t a l l e t mener det bør legges større vekt påhvordan en i større grad kan plukke lavthengende fruk-ter i innovasjonsarbeidet og sikre både lokale og nasjo-nale leverandører en mulighet til å levere nyskapendetjenester og produkter.

F l e r t a l l e t viser til høringsinnspillet fra Teknolo-girådet, som tar opp at eksperimentering i praksis oftevil bety at en gruppe av befolkningen får en annen be-handling enn resten i en periode. F l e r t a l l e t viser til atdette kan være problematisk med hensyn til lovfestederettigheter og forventninger om kvalitet på det tilbudeten skal ha. F l e r t a l l e t støtter derfor Teknologirådetsitt forslag om at det bør formuleres kjøreregler slik atinnbyggerne kan ha tillit til at virksomheten operererinnenfor etisk og juridisk forsvarlige rammer.

F l e r t a l l e t viser til Teknologirådet sine eksemplerpå slike regler, og ber regjeringen på egnet måte sikre atslike regler blir etablert for forsøksvirksomhet i offentligsektor:«– Forsøket bør ha en tydelig samfunnsmessig nytte-

verdi, uten å utsette innbyggerne for unødig risiko– Personvernet skal være sikret gjennom hele proses-

sen

– Deltakelse bør være frivillig, og det bør være mulig åreservere seg

– Det bør i utgangspunktet være full åpenhet om alleksperimentering i offentlig sektor med konse-kvenser for innbyggerne»

F l e r t a l l e t viser til at regjeringen vil legge til rettefor økt bruk av kunstig intelligens i offentlig sektor.F l e r t a l l e t viser til at tillit til systemet og de som for-valter, drifter og utvikler det, vil være avgjørende for atogså fremtidens velferdsmodell aksepteres av innbyg-gerne.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k Ve n s t r e p a r t i , er enig med Teknologirådet i atmeldingen i liten grad adresserer hvordan denne tilli-ten skal ivaretas og hvordan problemstillinger knyttettil personvern og etikk kan løses.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i er enigemed Teknologirådet i at det er behov for en tydelig digi-tal samfunnskontrakt for det digitale samspillet mel-lom innbygger og offentlige virksomheter som vil bidratil å sikre tilliten i det norske samfunnet. D i s s e m e d -l e m m e r ber derfor regjeringen komme tilbake tilStortinget på en egnet måte med en formulert digitalsamfunnskontrakt som sikrer tilliten i det norske sam-funnet.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k Ve n s t r e p a r t i , mener samarbeidet mellomforskningsmiljøer og offentlig sektor må sikres. Offent-lige institusjoner og institusjoner finansiert med offent-lige midler har et ansvar for å bidra til dette og må sikresressurser til å kunne ivareta dette ansvaret.

F l e r t a l l e t viser til at kommuner og fylkeskom-muner er autonome folkestyrte enheter, som gjennomGrunnloven og lov ellers er sikret stor lokal handlefri-het. F l e r t a l l e t vil understreke at denne handlefrihe-ten innenfor nasjonale rammer skal sikres også i framti-den. F l e r t a l l e t viser til at det er Stortinget som gjen-nom lov styrer kommunesektoren, og det prinsippetligger fast.

F l e r t a l l e t viser til at regjeringen mener at inno-vasjon og digitalisering er en forutsetning for å nå bære-kraftsmålene innen 2030. For å lykkes er samarbeidmellom offentlig sektor, næringsliv, akademia og sivil-samfunn avgjørende. F l e r t a l l e t støtter dette.

F l e r t a l l e t mener det er avgjørende at det ogsåblir utviklet metoder og verktøy for å dokumentere ogsystematisere arbeidet med bærekraftsmålene. F l e r -t a l l e t viser til at regjeringen varsler en handlingsplanfor bærekraftsmålene. F l e r t a l l e t imøteser handlings-planen og at regjeringen i denne også drøfter hvordan

13Innst. 191 S – 2020–2021

arbeidet med å nå bærekraftsmålene kan systematiseresog dokumenteres.

F l e r t a l l e t vil påpeke at fremtidens arbeidslivmed digitalisering og automatisering vil stille helt andrekrav til kompetanse enn det gjør i dag. Dette vil øke kra-vene til kompetanse hos arbeidstakerne. Derfor er detspesielt viktig at staten bidrar til investering i kunnskapog kompetanse slik at ikke hver enkelt arbeidstaker stårigjen alene med det ansvaret.

F l e r t a l l e t mener at vi trenger en kompetansere-form i arbeidslivet der også det offentlige er inne og bi-drar. Den skal utvikles sammen med partene i arbeidsli-vet og sammen med utdanningsinstitusjonene. Om alleskal få delta i framtidens arbeidsliv, er vi helt avhengigeav en slik reform.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t viser til de forslageneArbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet sik-ret flertall for i behandling av Meld. St. 14 (2019–2020),jf. Innst. 370 S (2019–2020).

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k Ve n s t r e p a r t i , understreker at koronakrisenhar ført til at rekordmange står utenfor arbeidslivet somenten helt eller delvis permitterte eller arbeidsløse.Fremtidens arbeidsliv og næringsliv vil medføre økt be-hov for kompetanse og høy evne til omstilling både forarbeidstakere og arbeidsgivere. Dette forsterker beho-vet for et kompetanseløft.

F l e r t a l l e t fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en strategifor offentlig sektor som tar brukerorganisasjonene, detillitsvalgte og ledelsen i alle store offentlige virksomhe-ter med på en forpliktende prosess om hvordan tillitsre-formen skal utformes på det enkelte område medfølgende formål:a. Redusere bruken av markedsmekanismer i alle

deler av velferdsstaten, slik som bestiller–utfører-modeller, outsourcing, internfakturering, konkur-ranseutsetting, privatisering og markedsbasertfinansiering av velferdstilbudet.

b. Sørge for at storting, regjering og departementene isamarbeid med partene i arbeidslivet styrer offent-lig sektor basert på færre og bedre kvalitetsmål.

c. Styrke trepartssamarbeidet og rettighetene ansattehar til å bli involvert i alle viktige prosesser, både istaten og i kommunene. Partssamarbeid skal bli enviktig del av jobben til offentlige ledere på allenivåer i offentlig sektor.

d. Bruke digital teknologi som verktøy for tillitsstyringog sørge for at store IKT-prosjekter i offentlig sektorstyres på en ny og bedre måte basert på tett involve-ring av brukere og ansatte, og ved å bygge opp kom-

petanse i egen organisasjon fremfor å kjøpe konsu-lenttjenester.

e. Bidra til å få på plass lederutdanninger i offentligsektor basert på den norske arbeidslivsmodellen.

f. Det offentlige må ha egen ‘inhouse’ digital kompe-tanse.»

K o m i t e e n understreker at det gjøres innovasjon ismå og store kommuner og fylkeskommuner hver dag,og i både sentrale og mindre sentrale kommuner. Dettegjøres både innad i den enkelte kommune og fylkes-kommune, mellom de ulike styringsnivåene og i sam-spillet mellom offentlig sektor og privat sektor. Enviktig faktor for å bygge videre på dette grunnlaget er atkommunesektoren har ressurser til å drive med innova-sjon og innovative anskaffelser. Dette dreier seg ommidler til investering og innkjøp, men også å frigjøre tidtil at ansatte kan undersøke nye prosjekter og virkemid-ler, eller teste ut nye løsninger for sitt ansvarsområde.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gK r i s t e l i g F o l k e p a r t i mener at både ressurser ogrammeverk er viktige faktorer for at kommunesektorenskal kunne drive med innovasjon og offentlige anskaf-felser. D i s s e m e d l e m m e r ønsker videre å under-streke at innovasjon ikke skjer i noe vakuum. Flerehøringsinstanser har understreket samarbeid som ve-sentlig, noe som også adresseres i meldingen. D i s s em e d l e m m e r er spesielt opptatt av å sikre forståelsenfor den innovasjonsverdi som ligger i gode arenaer forsamspill. Klyngeprogrammene er et eksempel på dette.Videre er d i s s e m e d l e m m e r opptatt av at det of-fentlige kan være et springbrett for at norske innovativeløsninger kan nå ut også til et større internasjonalt mar-ked. Det vil kunne sikre både forutsigbarhet og videre-utvikling av tilbud og tjenester til den norskebefolkning i tillegg til å skape nye arbeidsplasser.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k Ve n s t r e p a r t i , viser til at kommunesektorenfokuserer på å levere best mulige tjenester til sine inn-byggere. I svært mange fylkeskommuner og kommunerer imidlertid den økonomiske situasjonen stram. I situ-asjoner hvor lokale og regionale politikere må velgemellom å kutte i skolen eller i eldreomsorgen, er det be-grenset med ressurser som kan avses til nytenkning oginnovasjon. Kommunene og fylkeskommunene tren-ger en kommuneøkonomi som gir rom for innovasjonpå den enkelte kommunes og fylkeskommunes premis-ser.

F l e r t a l l e t vil i likhet med høringspartene trekkefram noen andre sentrale områder som også regjerin-gen peker på i meldingen, men hvor det mangler tydeli-ge tiltak. Blant annet må kommunesektoren få større

14 Innst. 191 S – 2020–2021

handlingsrom i utformingen av offentlige anbud for åfremme innovasjon innenfor sin region.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , S e n t e r p a r t i e t , S o s i a -l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i ,viser til at offentlig sektor kjøper varer og tjenester forover 560 mrd. kroner årlig. Bruken av disse pengene harbetydning for hvor grønn, digital og innovativ offentligsektor blir. Innovative anskaffelser og samarbeid mel-lom offentlig og privat sektor er derfor en viktig del avarbeidet med innovasjon i offentlig sektor. D e t t ef l e r t a l l e t vil også peke på behovet for å utforme an-bud på en slik måte at det støtter opp om velfungerendemarkeder, der både små og store tilbydere får reell an-ledning til å delta i offentlige innkjøp. D e t t e f l e r t a l -l e t legger til grunn at anbud skal utformes slik at flestmulig kan delta der det er naturlig. Dette kan skje gjen-nom naturlig oppdeling eller ved å gi anledning til å gianbud på deler av en kontrakt der det er hensiktsmessiggitt avtalens art. Det vil derfor være viktig at kommune-sektorens innkjøpskompetanse er solid, slik at de kanrealisere mulighetene som finnes i regelverket og i mar-kedet. D e t t e f l e r t a l l e t vil understreke at handlings-rommet i dagens regelverk er betydelig større enn detmange kommuner og fylkeskommuner benytter seg av.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e ,F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t iønsker å vise til at i Meld. St. 22 (2018–2019) Smartereinnkjøp – effektive og profesjonelle offentlige anskaffel-ser peker regjeringen på et generelt behov for et kompe-tanseløft hos offentlige oppdragsgivere, ogsåkommunale. Direktoratet for forvaltning og økono-mistyring (DFØ) følger opp flere tiltak knyttet til øktkompetanse for oppdragsgivere, blant annet en sertifi-seringsordning innen offentlige anskaffelser. D i s s em e d l e m m e r vil trekke frem at Nærings- og fiskeride-partementet (NFD) også utreder samordning av kom-munale og fylkeskommunale innkjøp, blant annet for åidentifisere hvordan økt grad av samarbeid kan bidra tilmer profesjonelle innkjøpsmiljøer.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k Ve n s t r e p a r t i , viser for øvrig til de forslag ogmerknader disse partier var en del av i behandlingen avMeld. St. 22 (2018–2019), jf. Innst. 376 S (2018–2019),samt sine merknader og forslag i behandlingen av Meld.St. 5 (2019–2020), jf. Innst. 88 S (2020–2021).

F l e r t a l l e t understreker viktigheten av at statenbidrar med risikoavlastning i prosjekter der kommune-sektoren må ofre innovasjon fordi risikoen er for stor.Videre støtter f l e r t a l l e t KS sin vurdering i høringssva-ret om at det er viktig å etablere en velorganisert ord-ning for eksperimentering i offentlig sektor. Målet med

en slik ordning er mer innovasjon, mer sammenheng itjenestene, bedre kvalitet og økt effektivitet. En slik ord-ning innebærer systematiske forsøk der offentlig sektorgis frihet fra regler, lover og dokumentasjonskrav, og for-utsetter at kommunene og fylkeskommunene sikreskompensasjon slik at den svake kommuneøkonomienikke står i fare for å svekkes ytterligere ved deltagelse. Engevinstrealisering må ligge til grunn for det innovativearbeidet i offentlig sektor.

F l e r t a l l e t mener det må legges bedre til rette fordesentralisert høyere utdanning og forskning. Tilgjen-gelig utdanning er en forutsetning for at Norge skal kla-re å sikre nok og relevant kompetanse i både offentlig ogprivat sektor. Et desentralisert utdanningstilbud er vik-tig for å sikre rekruttering av fagfolk som kan bidra tilinnovasjon.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gK r i s t e l i g F o l k e p a r t i ønsker å vise til at regjeringenhar varslet en strategi for desentralisert og fleksibel ut-danning, som etter planen skal legges frem før somme-ren. D i s s e m e d l e m m e r ser det som svært viktig åutvikle en fleksibel utdanning som møter behovet nå ogi en fremtid preget av store omstillingsbehov. D i s s em e d l e m m e r ønsker også å vise til at dette temaet vilmåtte omtales i arbeidslivsrelevansmeldingen som et-ter planen skal legges frem våren 2021. Desentraliserthøyere utdanning og forskning er også noe regjeringenprioriterer gjennom kompetanseprogrammet (midlertil Kompetanse Norge og DIKU) og i koronatiltaket Ut-danningsløftet 2020 og 2021.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k Ve n s t r e p a r t i , viser til at disse partier siden2015 har advart mot konsekvensene av strukturrefor-men i høyere utdanning som regjeringen satte i gang.Ved gjennomføringen av strukturreformen i universi-tets- og høyskolesektoren var målet ifølge regjeringenbedre kvalitet gjennom sammenslåing. Så langt er resul-tatet at det har blitt et redusert utdanningstilbud i dis-triktene. Disse partier advarte mot at reformen villeresultere i sentralisering. Et resultat av dette er for ek-sempel at styret ved Nord universitet vedtok å legge nedstudiestedene på Nesna og i Sandnessjøen etter at dethar pågått en nedbygging av studiestedene ved univer-sitetet helt siden fusjonen var et faktum. Til tross forhøylytte protester fra studenter, lærere og lokalsam-funn har regjeringen abdisert i styringen av universi-tets- og høyskolesektoren og ikke foretatt seg noe for åsikre studiene ved Nesna og Sandnessjøen og en rekkeandre steder i Norge.

F l e r t a l l e t viser til KS sitt høringssvar, og merkerseg at dagens kunnskapsproduksjon i for liten grad erkommunerelevant og har for lite fokus på effekter, og at

15Innst. 191 S – 2020–2021

implementeringen av ny kunnskap er for fragmentertog tilfeldig. Det er også nødvendig med stimulering tilmer strukturelle grep for å styrke kommunal sektors be-stillerposisjon overfor forskningsmiljøene.

F l e r t a l l e t viser for øvrig til sine forslag ogmerknader i Innst. 16 S (2020–2021) fra kommunal- ogforvaltningskomiteen om bevilgninger på statsbudsjet-tet for 2021, for å styrke kommuneøkonomien og åfremme innovasjon i offentlig sektor.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til at i kommende tiår må vi løse kli-makrisa og ruste Norges økonomi for fremtiden. Vi måløse ulikhetskrisa og sørge for at makt og rikdom tilhø-rer de mange, og ikke samles i hendene på noen få.

Oppgavene kan ikke løses hver for seg. De hengersammen og må løses sammen. D e t t e m e d l e m visertil Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for2021 med mange tiltak for å bygge et bedre og mer rett-ferdig Norge, med nye muligheter for nye jobber, mo-derne grønt næringsliv og nødvendige klimakutt. I Sosi-alistisk Venstrepartis budsjett er det reelt handlingsromfor innovasjon både i offentlig sektor, i samspillet mel-lom privat og offentlig sektor og i næringslivet, i motset-ning til i regjeringens opplegg.

D e t t e m e d l e m viser til egne forslag og forslagsammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet i Innst.16 S (2020–2021).

D e t t e m e d l e m påpeker at Sosialistisk Venstre-parti ikke deler regjeringens syn på at det ikke er et vik-tig og nødvendig skille mellom velferd og forretnings-virksomhet. D e t t e m e d l e m er mot kommersialise-ring av offentlig velferd og mener det er feil bruk av skat-tebetalernes penger. D e t t e m e d l e m mener innova-sjon i velferd og forvaltning ikke skal brukes som enbrekkstang for mer kommersialisering, men tvert imottil å styrke kompetanse og kapasitet i det offentlige, ogsamarbeidet med frivillig sektor om velferdsoppgaver.Vår felles velferd skal ha topp kvalitet, reelle valgmulig-heter for innbyggerne og være i stand til, ved samarbeidmed privat sektor, både å være en god bestiller og kunnekontrollere kvalitet og resultat på en slik måte at det dri-ver fram innovasjon og ivaretar og styrker fellesinteres-sene.

Det offentlige må være en kompetent bestiller derdet er naturlig og riktig å samarbeide eller kjøpe tjenes-ter fra private, når det gjelder innkjøp av varer, teknisketjenester og utstyr, anlegg, bygg, osv.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t ,S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i o g K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i , mener det er en forutsetning at det offentligetar ansvar for innovasjon og utvikling både i egne virk-somheter og i samarbeidet med privat sektor. Det forut-

setter at kompetansen internt både i staten ogkommunesektoren er god og på høyde med den i privatnæringsliv.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i mener dette er avgjørende for tilliten til atskattepengene forvaltes til fellesskapets beste. Da må eni mindre grad enn nå gjøre bruk av eksterne konsulen-ter, og bygge opp egen kompetanse.

Offentlig sektor må dessuten gis handlingsrom for åkunne drive innovasjon. ABE-reformen med flate oste-høvelkutt legger ikke til rette for innovasjon som er kva-litetsbasert. Budsjettkutt er ikke effektivisering, det kansnarere være til hinder for innovasjonsarbeid og utvik-ling. Etter mange år med ABE-kutt har statens oppgaverblitt underfinansiert. Konsekvensen er at det kun er demest nødvendige driftsoppgavene som blir prioritert,og det er lite ressurser til løpende samarbeid og videre-utvikling. Kuttene får særlig store konsekvenser når destatlige virksomhetene samtidig skal håndtere omfat-tende omorganiseringer i form av sentralisering, utskil-ling og interne endringer i organisasjonskartet. Kom-munesektoren er underfinansiert, og det er vanskelig åprioritere innovasjon og tilstrekkelig kompetanse til åinitiere, medvirke og gjennomføre, samtidig som drifts-budsjettene må kuttes. Manglende kvalitet og kutt i vel-ferd og tjenester innen offentlig sektor kan føre til redu-sert tillit fra befolkningen og kan trekke Norge i retningav lavere produktivitet og mindre innovasjon. Innova-sjon krever bruk av ressurser.

På denne bakgrunn fremmer d e t t e m e d l e m føl-gende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette av ressurser til stat-lige etater og kommunesektoren som øremerkes inno-vasjon.»

«Stortinget ber regjeringen i den årlige budsjette-ringen både i statlig sektor og i kommuneøkonomien fi-nansiere innovasjonsarbeidet og synliggjøre hvordandette er beregnet.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i fremmerfølgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen avslutte den såkalteABE-reformen.»

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i påpeker at Sosialistisk Venstreparti i mangeår har foreslått en tillitsreform i stat og kommune, og vi-ser til egne forslag om dette. Formålet med tjenesten ogfagligheten må få rom, og det må være reell brukermed-virkning, både på system- og individnivå. Det er heltnødvendig å få inn kompetanse og systematikk på reell

16 Innst. 191 S – 2020–2021

brukermedvirkning i forvaltningen og å ta brukernes oginnbyggernes kunnskap og forslag inn som en del avinnovasjonsarbeidet. D e t t e m e d l e m viser til at ek-sempelvis Sagatun Brukerstyrt Senter på Hamar har ut-viklet gode kursopplegg for dette. Nårbrukermedvirkningen er reell, blir det ikke bare mindrekonflikt og mer rom for tilpassede og bedre tjenester,men også et bedre klima for innovasjon og helt nye må-ter å gjøre ting på.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , S e n t e r p a r t i e t , S o s i a -l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i ,viser til at regelverket må gi rom for lokale løsningersom kan bidra til positive ringvirkninger i lokalt næ-ringsliv.

K o m i t e e n viser til at ledelse er svært viktig, og detmå benyttes ledelseskultur og ledelsessystemer somfaktisk anerkjenner denne kompetansen som viktig, ogsom gir rom for reelle endringer og spiller behovet forlov- og regelendringer oppover til storting og regjering.Departementenes etatsstyring av underliggende etaterkan være et nyttig verktøy for å fremme innovasjon i of-fentlig sektor. K o m i t e e n mener at tillitsvalgte på eg-net måte skal inkluderes i styringsdialogen i henhold tilavtaleverket.

Innovasjon skjer lokalt – ute i virksomhetene derarbeidet foregår. Premissene for det konkrete innova-sjons-/endringsarbeidet må ikke legges kun på politiskeller toppledernivå. Det er de ansatte og sluttbrukernesom vet hvor skoen trykker, og de må få mulighet til å ut-vikle løsninger på de utfordringene de ser, samtidig sominnovasjonsarbeidet er godt forankret også på topple-dernivå.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser som eksempel til Stangehjelpa. Stan-gehjelpa er et lavterskeltilbud med én dør inn for alle(barn og voksne) med rus- eller psykiske problemer,uavhengig av alvorlighetsgrad. I tillegg jobber den fore-byggende. Alle innbyggere kan ta kontakt, det er ingenventetid, og alle blir invitert til en samtale. Basert på hvasom kommer frem i den første og senere samtaler, vilden ansatte og den som søker hjelp, i fellesskap kommefrem til hva som vil være den beste og mest nyttige hjel-pen for den enkelte. I dialog med brukerne utformeshjelpen på en måte som er i tråd med hva som er viktigfor brukerne, og hva som er deres ønsker. Hvis den hjel-pen ikke fører frem, tas det opp med brukerne for å fin-ne ut hva de kan gjøre annerledes. Dette er ikke basertpå diagnoser, men på behovet for hjelp. Denne model-len fjerner mye byråkrati og går rett på behovet forhjelp.

D e t t e m e d l e m viser til at flere kommuner nåjobber for å få til slike endringer, bl.a. Oslo og Fredrik-

stad er gode eksempeler på hvordan helt endrede ar-beidsformer kan gi veldig gode resultater.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k Ve n s t r e p a r t i , fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med for-slag om oppstartsmidler til flere forsøk for å få fram nyeog mer brukervennlige arbeidsformer og metoder i uli-ke velferdstjenester etter modell av Stanghjelpa.»

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i understreker at ulike måter å løse oppgaverpå ikke må føre til at rettigheter svekkes.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k Ve n s t r e p a r t i , viser til at innovasjon må ha sommål å øke kvaliteten i offentlig sektor. Dagens styring et-ter markedsprinsipper fører til konkurranse fremforsamarbeid og er dermed til hinder for å finne felles løs-ninger på offentlig sektors komplekse oppdrag. Innova-sjon er ikke bare teknologi.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gK r i s t e l i g F o l k e p a r t i mener at dagens styring, medrammestyring for statlig styring av kommunesektorenog mål- og resultatstyring for styring i staten, både girhandlingsrom og insentiver for innovasjon og samar-beid. Likevel viser det seg at samarbeid kan være kre-vende i praksis, særlig når det gjelder å finne fellesløsninger på komplekse utfordringer.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til at innovasjon først og fremst dreierseg om å gjøre ting på nye måter, der teknologi «bare» eret hjelpemiddel. Det dreier seg om måter å fordele rollerog oppgaver på som vil gjøre målene lettere å oppnå –uavhengig av hvilke mål man har definert. Et eksempeler fra Lovisenberg Diakonale Sykehus, der det å fjernesynlige beltesenger fra akuttpsykiatrisk inntakspost før-te til redusert bruk av belter med 80 pst.

D e t t e m e d l e m viser til at universell utformingskal være en grunnleggende premiss for samfunnsutvik-lingen på alle områder, og at det er stort behov for inno-vasjon på feltet.

D e t t e m e d l e m mener offentlige innkjøp medstrenge krav til miljø, universell utforming og kvalitet erviktig og vil drive fram mye innovasjon. Det er svært vik-tig at brukerne blir en selvsagt del av dette innovasjons-arbeidet.

Meldingen viser til at etterlevelsen av utredningsin-struksen har et stort forbedringspotensial, og framheverat det i for liten grad utarbeides samfunnsøkonomiskeanalyser.

17Innst. 191 S – 2020–2021

D e t t e m e d l e m mener at dette er urovekkende.Utredningsinstruksen er et verktøy som skal sikre pre-misser for nye prosjekt, og det bør kunne forventes at re-gjeringen sørger for at den følges.

D e t t e m e d l e m viser til doktorgradsavhandlin-gen «Butikk eller pedagogikk? En studie av store privatebarnehagekjeder i Norge» av Hanne Fehn Dahle, hvordet presenteres analyser som tyder på at det skjer enmarkedsretting av barnehagene i de store private bar-nehagekjedene. Eierne ser på andre barnehager somkonkurrerende virksomheter og forventer at barneha-gelærerne ansatt hos dem fremmer selskapets forret-ningsmessige interesser. D e t t e m e d l e m mener slikekommersielle krav fra private eiere kan være skadeligfor utvikling av barnehagedriften som helhet, fordi nyeog gode ideer og innovasjoner må deles og ensrettingikke skal forekomme. Barnehagefaglige hensyn må all-tid trumfe økonomiske interesser og gevinst.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k Ve n s t r e p a r t i , viser til behovet for innovasjon ilegemiddelindustrien og for å styrke selvforsyningsev-nen når det gjelder legemidler og medisinsk utstyr.F l e r t a l l e t viser til Representantforslag 98 S (2019–2020) og Innst. 57 S (2020–2021) om nasjonal produk-sjon av legemidler og medisinsk utsyr, og forslag frem-met der. Norge kan ikke ensidig være avhengig av andrelands innovative evne, men sikre egen produksjon avkritiske legemiddel der både staten og private selskapmå ta ansvar for å bygge dette opp.

3.2 Samarbeid

Samarbeid om innovasjon – Innovative anskaffelser ogpartnerskap med næringslivet – Samarbeid medforskningsmiljøer

K o m i t e e n viser til at KS har et stort ansvar for åvære en god utviklingspartner for kommuner og fylkes-kommuner i tillegg til sin rolle som interessepolitisk ak-tør overfor sentrale myndigheter og andre og forhand-lingspart for arbeidstakerorganisasjonene i kommune-sektoren.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t ,S e n t e r p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , ønskerå trekke frem samarbeid der blant annet fylkeskommu-nene eller statsforvalteren benytter sin mulighet til å taet koordineringsansvar for kommunene i digitalise-ringsarbeidet. Det vises i meldingen til regionale nett-verk som nå er etablert i Vestland, Rogaland, Agder ogTrøndelag, som gjør kommunene bedre rustet til å taimot og implementere nasjonale og regionale prosjek-ter.

K o m i t e e n registrerer at det i meldingen vises tilforskning og at samarbeid med forskningsmiljøer kanbidra til innovasjon og læring, mer radikale innova-sjonsprosjekter i offentlig sektor og spredning av vellyk-kede innovasjoner. K o m i t e e n støtter her regjeringensoppfordring til økt samarbeid mellom offentlig sektorog forskningsmiljøer.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til behovet for at offentlig sektor gisøkonomiske rammer som gjør det mulig å driveutviklingsarbeid, og rom til å samarbeide på tvers avsektorer og med forskningsmiljøer.

K o m i t e e n er opptatt av å sikre en sikker og effek-tiv datadeling i og mellom offentlig og privat sektor, dernorsk næringsliv kan skape verdier og øke sin konkur-ranseevne. K o m i t e e n merker seg at det varsles enmelding om datadrevet økonomi og innovasjon, og serfrem til å få denne fremlagt for Stortinget.

K o m i t e e n viser til at innovasjon, digitalisering ogeffektivisering driver frem nye løsninger og krav som på-virker offentlig forvaltnings organisering og utvikling.K o m i t e e n merker seg at det de senere årene har værten utvikling mot økt bruk av funksjonell organisering istatlige etater. I meldingen vises det til at tidligere var defleste regionkontorer av statlige virksomheter organi-sert som egne enheter, med samtlige fag- og støttefunk-sjoner på hvert sted. Nå har flere store etater gått over tilen struktur basert på funksjon.

K o m i t e e n ser at dette kan styrke enkelte fagmil-jøer, men er samtidig opptatt av at mulighetene forsamarbeid og erfaringsutveksling på tvers av fagkompe-tanse og sektorer ivaretas.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gK r i s t e l i g F o l k e p a r t i har merket seg at regjeringen,gjennom sin politiske plattform, har vist til sosialt en-treprenørskap som et satsingsområde. D i s s e m e d -l e m m e r er opptatt av at betingelsene for bruk avsosiale entreprenører og frivillig sektor i velferdssys-temet er gode. Sosialt entreprenørskap er et viktig til-skudd for å få flere i arbeid og aktivitet og kan være envesentlig del av et godt mangfold av leverandører ogfagmiljøer i innovasjonsarbeidet. D i s s e m e d l e m -m e r ønsker å understreke den ressurs de sosiale entre-prenørene representerer, og at deres ideer til løsning avulike samfunnsproblemer kan utgjøre et vesentlig bi-drag til innovasjon både i samfunnet generelt og i of-fentlig sektor. D i s s e m e d l e m m e r vil fremhevebetydningen av at det utvikles balanserte modeller forsamarbeid mellom offentlig sektor og sosiale entrepre-nører som tar hensyn til begge parters behov og krav,slik at nye ideer kan spres og komme flere brukere tilgode ut over pilot og tidlig fase. D i s s e m e d l e m m e r

18 Innst. 191 S – 2020–2021

ber regjeringen påse at insentiver for at slike innovativesamarbeid videreutvikles og forsterkes.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringen lafrem frivillighetsmeldingen i 2018 for å styrke sivil-samfunnets mulighet til å delta i samfunnsutviklingenog bidra i arbeidet med å løse samfunnsutfordringene.Denne meldingen har sin bakgrunn i at frivillighetenstår sterkt i Norge. D i s s e m e d l e m m e r viser til at detnoen ganger kan være en glidende overgang mellom fri-villighet og kommersiell virksomhet. Noen sosiale en-treprenører har grenseflater til frivilligheten, blant an-net ved tjenestene de leverer, eller ved at de ansetter/en-gasjerer frivillige som del av sin forretningsmodell. Ide-elle organisasjoner tilbyr gjerne tjenester parallelt medkommersielle aktørers tilbud, for eksempel tilbyr RødeKors kurs i psykososial førstehjelp, Blindeforbundet harkurs i bruk av smarttelefoner og frivilligsentraler arran-gerer blant annet språkkurs. D i s s e m e d l e m m e r me-ner at god innovasjon ofte skapes i møtet mellom det of-fentlige, frivilligheten og kommersielle aktører. Det erderfor viktig å legge til rette for at frivilligheten får derammene den trenger for å skape nye ideer og innovere.

D i s s e m e d l e m m e r ser det som svært viktig ogsåå påse at riktige insentiver er på plass for å stimuleresamarbeidet mellom det private og det offentlige samtunngå at det offentlige bygger opp konkurrerende til-bud og tjenester.

D i s s e m e d l e m m e r vil vise til samarbeidet mel-lom Skatteetaten, Brønnøysundregistrene, Digitalise-ringsdirektoratet, Nav, politiet, Kartverket og finansnæ-ringen om digitalisering av viktige prosesser i samfun-net – DSOP-programmet. Samarbeidet skaper store ver-dier og sparer tid og penger for aktørene og vil også bi-dra til den videre digitaliseringen av Norge. D i s s em e d l e m m e r ønsker å vise til et konkret eksempelmed samtykkebasert lånesøknad, som viser at deling avdata kan gi stor verdi for utvikling av en effektiv tjeneste.D i s s e m e d l e m m e r ønsker å vise til at innovasjons-potensialet må ivaretas gjennom bred involvering, sik-ker tilgang på data og godt samarbeid. Helsesektoren eren sektor som på flere områder er godt i gang, men somsamtidig er en sektor der kompleksitet og ulike hensynsom må tas, trer tydelig frem. Sykehus er ikke alene omå ha endt opp med å innføre lettvektsteknologi på top-pen av tunge kildesystemer i stedet for å kunne gjen-nomføre tyngre digitaliseringsprosjekt. D i s s e m e d -l e m m e r ønsker å vise til hvordan Haraldsplass Diako-nale Sykehus valgte å strukturere sitt innovasjonsar-beid, med bred involvering for innovasjon og valg avteknologiske løsninger helt siden det nye sykehuset varpå tegnebrettet. Alle yrkesgruppene rundt pasienten,fra helsepersonell til støttepersonell samt brukergrup-per, ble involvert. Gjennom målrettet arbeid har mannå oppnådd et nytt sykehus med nye måter å jobbe på,som gir bedre oversikt over alle pasientene i sanntid.

Ansatte kan planlegge dagen bedre, og både pasien-topplevelsen og -sikkerheten økes.

D i s s e m e d l e m m e r ser at offentlig sektor bådeer en pådriver for innovasjon i samfunnet, forskningenog næringslivet og innoverer innenfor sine områder.Meldingen handler primært om offentlig sektor sominnovatør, men rollene som innovatør og pådriver ut-fyller hverandre.

Sektorene er historisk hardt meislet i norsk poli-tikk. D i s s e m e d l e m m e r ser at utfordringen meddette kommer sterkere til syne for enkelte fagområderenn for andre. Digitale løsninger må bidra til samhand-ling på tvers av systemer, fagområder, sektorer og for-valtningsnivå. Flere høringsinstanser har pekt på beho-vet for økt samarbeid og samhandling. Alle aktører måta sitt ansvar for involvering, men enkelte har et bedreutgangspunkt for å ta en rolle som fasilitator. Disse måstimuleres til å benytte seg av den muligheten de har tildette.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k Ve n s t r e p a r t i , merker seg at regjeringen imeldingens pkt. 5.3 skriver at den vil etablere et råd forinnovasjon i offentlig sektor med representanter fra vir-kemiddelaktørene, statlige virksomheter og kommunalsektor. Samtidig pekes det på at det er behov for sam-ordning mellom alle råd som er etablert både på statligog kommunalt nivå. F l e r t a l l e t er usikre på om det åetablere et nytt råd uten å legge ned andre kan medføreekstra administrering og koordinering, samt en an-svarspulverisering hvor ansvarsfordelingen kan fram-stå uklar. F l e r t a l l e t ønsker å trekke fram viktighetenav interkommunalt samarbeid for å utvikle gode IKT-løsninger samt å trekke fram muligheten for å utvide ek-sisterende råd som SKATE (Styring og koordinering avtjenester i e-forvaltning), som er et topplederforummed representanter fra både statlige etater og KS.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , S e n t e r p a r t i e t , S o s i a -l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i ,viser til at innovasjon i offentlig sektor er å iverksettenoe nytt som skaper verdi for innbyggerne og for sam-funnet. Difis innovasjonsbarometer viser at de viktigsteårsakene til at virksomheter jobber med innovasjon, ersamfunnsutfordringer som ikke kan løses ved å gjøremer av det samme, ny teknologi eller innsparinger ogeffektiviseringskrav.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e , S e n -t e r p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i ser at inno-vasjon i det offentlige favner bredt, og har bedtdepartementet vise til de meldinger som anses relevan-te for behandlingen av Meld. St. 30 (2019–2020):

19Innst. 191 S – 2020–2021

– Meld. St. 14 (2014–2015) Kommunereformen – nyeoppgaver til større kommuner

– Meld. St. 27 (2015–2016) Digital agenda for Norge –IKT for enklere hverdag og økt produktivitet

– Meld. St. 29 (2016–2017) Perspektivmeldingen 2017 – Meld. St. 4 (2018–2019) Langtidsplan for forskning

og høyere utdanning 2019–2028 – Meld. St. 5 (2018–2019) Levende lokalsamfunn for

fremtiden – Distriktsmeldingen – Meld. St. 10 (2018–2019) Frivilligheita – sterk, sjølv-

stendig, mangfaldig – Den statlege frivilligheitspoli-tikken

– Meld. St. 18 (2018–2019) Helsenæringen – Sammenom verdiskaping og bedre tjenester

– Meld. St. 22 (2018–2019) Smartere innkjøp – Meld. St. 14 (2019–2020) Kompetansereformen –

Lære hele livet. – Én digital offentlig sektor: Digitaliseringsstrategi for

offentlig sektor 2019-2025 – Nasjonal strategi for kunstig intelligens

Varslede meldinger: – Handlingsplan for bærekraftsmålene i Norge (mars

2021)– Melding om markedet for E-kom (april 2021)– Melding om datadrevet økonomi og innovasjon

(april 2021)– Arbeidslivsrelevans i høyere utdanning (juni 2021)

3.3 Rammebetingelser og virkemidlerRammebetingelser for innovasjon – Virkemidler forinnovasjon

K o m i t e e n viser til at meldingen peker på at Nor-ge har en rekke aktører og virkemidler som skal under-støtte offentlige virksomheters arbeid med innovasjon.Virkemidlene retter seg både mot finansiering,forskning, kompetanse, innovative metoder og samar-beid mellom både brukere og næringsliv, inkludertinnovative anskaffelser. K o m i t e e n merker seg at Tele-marksforskning i sin kartlegging av små distriktskom-muners deltagelse i nasjonale virkemidler for innova-sjon og digitalisering viser til at kommunene selv pekerpå at kommunestørrelsen, og dermed kompetanse ogkapasitet, begrenser evnen til å engasjere seg i innova-sjons- og utviklingsprosjekter. K o m i t e e n ser det somsvært viktig at innretningen på ordningene vurderes avdepartementet, slik at små kommuner i større grad vilkunne delta i prosjekter ut over det regionale, slik det vi-ses til i meldingen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gK r i s t e l i g F o l k e p a r t i ønsker å vise til at kommune-sektoren i Norge har gode rammebetingelser for å løsesamfunnsoppgavene sine sammenlignet med situasjo-nen i andre land. Dette henger i stor grad sammen med

solide inntekter fra petroleumsnæringen. Med en antattsvakere inntektsutvikling basert på grønn omstilling vildet være krevende å opprettholde velferdstjenestene påsamme nivå og med samme relative ressursinnsats somi dag. Uten innovasjoner som bidrar til økt kvalitet, ogsom effektiviserer drift, diagnostikk og behandling, vildet ikke være mulig å videreføre velferdsstaten medgode tjenester til alle. Dette skjer i et samarbeid med ar-beidsliv og utdanning, helsevesen, pasient- og bruker-organisasjoner, frivillighet og næringsliv.

D i s s e m e d l e m m e r ønsker å understreke verdi-en av et velfungerende virkemiddelapparat. Midlenesom kanaliseres gjennom virkemiddelapparatet, må bi-dra til å løse samfunnsutfordringene samt legge til rettefor verdiskaping og lønnsomme arbeidsplasser. Områ-degjennomgangen av det næringsrettede virkemid-delapparatet utført av Nærings- og fiskeridepartemen-tet og Finansdepartementet i 2019, vil kunne få betyd-ning også for innovasjon i det offentlige. Det vises i mel-dingen til at flere aktører inngår både i det næringsrette-de virkemiddelapparatet og virkemiddelapparatet forinnovasjon i offentlig sektor. D i s s e m e d l e m m e r eropptatt av at kompleksiteten i virkemiddelapparatetforenkles og tydeliggjøres.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k Ve n s t r e p a r t i understreker betydningen av atinnovasjon i offentlig sektor blir delt, og at den ikke be-handles som forretningshemmeligheter som skaperstørre forskjeller mellom kommuner med mange inn-byggere i sentrale strøk og kommuner med få innbygge-re i distriktene.

Det må bevilges egne midler – eventuelt sørges fornye virkemidler. Det må gis rom for ulike løsninger. Ismå kommuner kan det være korte beslutningslinjer, ogkontakten mellom ansatt, innbygger og ledelse kan bi-dra til nye løsninger som er effektive.

K o m i t e e n ønsker å vise til at rammestyring skalvære utgangspunktet for statlig styring av kommune-sektoren. I meldingen pekes det på at man skal unngådetaljert regulering av organisatoriske forhold i kom-muner og fylkeskommuner og generelt unngå detaljertregulering av hvordan oppgaver skal løses. Likevel erdet slik at staten har et legitimt behov for å styre kom-munesektoren. K o m i t e e n er opptatt av at slik styringskal ta utgangspunkt i nasjonale mål og hensyn, somlikhet, likeverd og bærekraftig utvikling. Samtidig mer-ker k o m i t e e n seg at det i en undersøkelse av departe-mentenes rolle i å fremme omstilling fremkommer atden strategiske styringen er svak, og at embetsverket sy-nes å ta en defensiv rolle i å initiere og tilrettelegge foromstilling. K o m i t e e n ønsker å understreke at det erviktig å sørge for handlingsrom i statlige virksomheter,

20 Innst. 191 S – 2020–2021

slik at det er mulig å kunne løse oppdrag på nye måterog samarbeide med andre aktører. Insentiver og organi-sering må stimulere ledere og medarbeidere til å ønskeå finne de beste løsningene for samfunnet og brukerne,gjerne på tvers av sektorer og nivåer.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t mener at tillit og samarbeid må erstatte unødig må-ling og kontroll i offentlig sektor. Ansvaret for hvordanoppgavene blir løst, skal i størst mulig grad bli flyttet tildem som skal gjøre jobben. Økt tillit i offentlig sektor vilgjøre hverdagen bedre for de ansatte, med bedre tjenes-ter til innbyggerne, en mindre byråkratisk arbeidsdagfor de ansatte og reduserte kostnader for både offentligeog private virksomheter. Senterpartiet ønsker å gjen-nomføre en tillitsreform i offentlig sektor. Endringeneskal starte i kommunal sektor og rettes inn mot to om-råder: det organisatoriske, ved å skape en bevisst kulturfor samarbeid, åpenhet og tillit i kommunene, og detteknologiske, gjennom digitalisering og forenkling i detoffentlige.

Ko m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , S e n t e r p a r t i e t , S o s i a -l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i o g K r i s t e l i g Fo l k e p a r t i ,vil understreke betydningen av å involvere de ansatteog tillitsvalgte i arbeidet med innovasjon i offentlig sek-tor. Det er de som kjenner feltet, faget og utfordringene.Medvirkning og medbestemmelse er viktig, og det ersentralt å involvere de ansatte – både tidspunkt for in-volvering og muligheten for reelt å påvirke prosesser ogverktøy som i stor grad påvirker de ansattes arbeids-hverdag, må sikres.

K o m i t e e n viser til at innovasjon i det offentligefavner bredt. K o m i t e e n ønsker å trekke frem prosjek-ter der virksomheter fra ulike sektorer eller forvalt-ningsnivåer kan være del av samme innovasjonsprosjekt,for eksempel sykehus og kommunal hjemmesykepleie. Islike tilfeller vil det være behov for endring og innovasjoni flere organisasjoner og på flere forvaltningsnivåer sam-tidig. Forståelse av denne kompleksiteten har stor betyd-ning for vellykket gjennomføring av innovasjoner ioffentlig sektor.

K o m i t e e n har merket seg at det offentlige i Norgestår for innkjøp av varer og tjenester for over 560 mrd.kroner årlig. Hvordan disse pengene brukes, har betyd-ning for hvor grønn, digital og innovativ offentlig sektorblir. Det er ønskelig at offentlige anskaffelser skal bidratil innovasjon og omstilling i norsk økonomi. Innovati-ve offentlige anskaffelser er et viktig virkemiddel for åfremme innovasjon gjennom anskaffelsene.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t påpeker at lovpålagte oppgaver, bemanningsnor-mer, forskrifts- og rettighetsfesting, statlige mål og

innsigelser begrenser kommunesektorens mulighetertil å gjøre lokale tilpassinger. D i s s e m e d l e m m e rmener at staten detaljstyrer for mye per i dag, og forut-setter at tiltakene som skisseres i Meld. St. 30 (2019–2020), ikke innskrenker kommunenes og fylkeskom-munenes handlingsrom ytterligere. Det lokale hand-lingsrommet for å gjøre endringer blir stadig mindre.Skal det være rom for nye, smarte løsninger, må kom-muner og fylkeskommuner få større selvråderett, sominnebærer blant annet færre krav og åpninger for innsi-gelser.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t fremmer følgende for-slag:

«Stortinget ber regjeringen om å utrede løsningermed et mindre omfang av lovpålagte oppgaver, beman-ningsnormer, forskrifts- og rettighetsfesting, statligemål og innsigelser for å legge til rette for et større kom-munalt selvstyre med større grad av innovasjon.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i viser til atdet er nødvendig stille å strenge klimakrav til offentligeinnkjøp for å nå mål om grønn omstilling og skape nød-vendig endring. D i s s e m e d l e m m e r mener at offent-lig sektor må gå foran som et godt eksempel og driveutviklingen i en grønn retning gjennom å stille klima-krav i offentlige innkjøp av varer og tjenester. Dette kanvære krav til utslippsfrie bygg- og anleggsplasser, elek-trifisering av ikke-veigående maskiner og utslippsfrikollektivtransport.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n -s t r e p a r t i viser til Sosialistisk Venstrepartis «Grønnny deal», der partiet presenterer ny politikk for engrønn omstilling. Et slikt skifte vil drive fram innova-sjon og skape arbeidsplasser både i privat og offentligsektor.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e o g K r i s t e l i g F o l k e p a r -t i , er opptatt av at det ved offentlige innkjøp stillesstrenge klimakrav for å nå mål om grønn omstilling ogskape nødvendig endring. Flere steder viser det offentli-ge at de er godt i gang, som for eksempel i Vestland, derman har valgt å stille høye krav til utslippsfri teknologi.Det viser seg for øvrig å være krevende å gå opp løypenog være den som utfordrer næringene og bidrar til vide-reutvikling av teknologi. Flere fylkeskommuner melderom at de i økende grad opplever en forventning om åinnta en koordinerende rolle for kompetanseoverfø-ring. Enkelte fylkeskommuner viser til at det utarbeidesegne innovasjons- og næringsplaner med mulighet forkommunene til å følge opp med egne handlingsplaner.

21Innst. 191 S – 2020–2021

F l e r t a l l e t ser positivt på dette og er opptatt av at detlegges godt til rette for erfarings- og kunnskapsdeling,og ønsker å vise til at DFØ i sitt tildelingsbrev for 2021har fått følgende oppdrag:

«DFØ skal bidra til å øke andelen grønne og innova-tive offentlige anskaffelser og utarbeider, i samarbeidmed Miljødirektoratet, med en handlingsplan som skallanseres tidlig i 2021. Gjort på riktig måte, kan offentligeanskaffelser bidra til å redusere skadelig miljøpåvirk-ning, fremme klimavennlige løsninger og fremme inno-vasjon i offentlig sektor. DFØ skal også bidra til at offent-lige virksomheter har kompetanse om hvordan grønneog innovative anskaffelser kan benyttes, og hvordan detkan stilles krav til innovasjon og bærekraft.»

F l e r t a l l e t ønsker videre å vise til at DFØ også harfått et styringsparameter knyttet til andel anskaffelsermed miljøkrav innen bygg, transport og mat.

3.4 Kultur og kompetanse

Kultur for innovasjon – Kompetanse for innovasjon –Forsøk og utprøving – Realisere verdi og spre innova-sjoner

K o m i t e e n ser de tre valgte prinsippene for åfremme innovasjon i offentlig sektor som grunnleggen-de viktig å stimulere. Politikere og offentlige myndig-heter må gi handlingsrom og insentiver til å innovere.Ledere må utvikle kultur og kompetanse for innovasjon,der man har mot til å tenke nytt og lærer av både feil ogsuksesser. Offentlige virksomheter må gis insentiver til åsøke nye former for samarbeid.

For at offentlig sektor skal kunne løse sammensatte,komplekse og tverrgående oppgaver for innbyggerne,krever det gjensidig tillit og åpenhet samt felles forståel-se av problemer og hvordan oppgaver og tjenester hen-ger sammen. K o m i t e e n merker seg at dette trekkesfrem i meldingen, og k o m i t e e n ønsker å vise til at deti høringen, av flere organisasjoner, ble pekt på det somble omtalt som «behovet for ryggdekning» for innovati-ve beslutninger. Teknologirådet peker på at digitalise-ring åpner for større grad av eksperimentering fordi deter enkelt å gjøre endringer, samt at forsøk i sin naturikke alltid vil gi ønsket resultat. K o m i t e e n ser at ensentral forankring vil kunne sikre at utprøvingen skjersystematisk og er ambisiøs nok, og at kunnskapen delesnasjonalt.

K o m i t e e n ser det som viktig med en sterk digitalkjernekompetanse i offentlig sektor. I kombinasjonmed høy forståelse av brukerbehov vil dette kunne bi-dra til god kommunikasjon med samarbeidspartnereog leverandører. K o m i t e e n merker seg at det i mel-dingen vises til et mål om brukeren i sentrum. Brukereer både innbyggere, offentlige og private virksomheterog frivillig sektor. Brukerne skal oppleve offentlige tje-nester som sammenhengende og helhetlige, uavhengigav hvilke offentlige virksomheter som tilbyr dem.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , S e n t e r p a r t i e t o gK r i s t e l i g F o l k e p a r t i , ønsker å vise til at når manskal finne nye måter å ivareta velferdstjenestene og deøvrige oppgavene som kommunesektoren skal forvaltepå, er det viktig å erkjenne at utfordringene kan væresvært ulike i store og små kommuner samt i kommuneri sentrale strøk sammenlignet med distriktskommuner.

F l e r t a l l e t ønsker å understreke at kunnskap eravgjørende for å lykkes med grønn omstilling. Det blirfra flere hold pekt på at den samlede nasjonaleforskningsinnsatsen i liten grad har vært rettet motkommunenes samfunnsutfordringer, og at den ikke ståri forhold til de store oppgavene som kommunene haransvar for. Samtidig erkjenner kommunesektoren atden har store kunnskapsbehov. Det forskes generelt litepå temaer som angår kommunenes ansvarsområder, ognår det skjer, er kommunene selv sjelden deltakendepremissleverandører for forskningen. Det forskes gene-relt mye på helse, men innenfor helseområdet har pri-mærhelsetjenesten historisk fått lite forskningsmidlersammenliknet med spesialisthelsetjenesten, der FoU eren integrert ressurs i budsjettene. Dette skjer til tross forden pågående overføringen av ansvar for pasienter frasykehusene til kommunene, og til tross for at de storekommende utfordringene innenfor eldreomsorg må lø-ses i kommunesektoren. F l e r t a l l e t er opptatt av atdet i kommunesektorens rammebevilgning bør vurde-res hvordan ressurser til FoU og innovasjonsarbeid bestkan omtales.

Offentlig sektor både vil og må vokse. Dette hengerprimært sammen med demografiutvikling. F l e r t a l l e tser eksempler på at næringslivet øker produktivitetenuten at det ansettes flere, noe som henger sammen medautomatisering og robotisering. Også i denne meldin-gen blir det pekt på at offentlig sektor i større grad viltrenge økte arbeidsressurser for å møte sine utfordrin-ger, samtidig som innovasjonsevne og -vilje må stimule-res.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gK r i s t e l i g F o l k e p a r t i registrerer at flere utdan-ningsinstitusjoner peker på at samfunnsoppdraget iUH-sektoren er blitt tydeligere. D i s s e m e d l e m m e rmener dette er et viktig signal, og ser universiteter, høy-skoler og fagskoler som svært viktige bidragsytere til atkunnskap spres og brukes på nye måter. Tverrfaglige ut-danningsprogrammer som «Bærekraftig innovasjon» ergode eksempler som kan bidra til økt tverrfaglig forstå-else, innsikt og spredning av kunnskap. Med «endringsom den nye normalen» ser d i s s e m e d l e m m e r detsom svært positivt at UH-sektoren melder om at de nåtenker innovasjon i alle sine løp. Det registreres en drei-ning av kompetansedeling fra nettverksbasert til merorganisert i faggrupper. D i s s e m e d l e m m e r er opp-

22 Innst. 191 S – 2020–2021

tatt av at det skapes arenaer for gode innovasjonsmiljø,med et tydeliggjort ansvar for å stimulere evnen til åtenke nytt.

D i s s e m e d l e m m e r ønsker å vise til at regjerin-gen har varslet at det jobbes med en strategi for å oppnåmer fleksibilitet i utdanningen. I dette arbeidet er d i s -s e m e d l e m m e r opptatt av at utdanningsmiljøeneutfordres og er delaktige i å skape gode systemer og enkultur for økt samarbeid mellom det offentlige og næ-ringslivet. Svaret på fremtidens utdanning ligger ikke i åfragmentere utdanningen, men å gjøre den lett tilgjen-gelig og fleksibel.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k Ve n s t r e p a r t i , understreker at det er for myeinternrapportering, måling og detaljstyring i hele of-fentlig sektor. Antall styringskrav til statlige virksomhe-ter ble redusert med 24 pst. fra 2012 til 2015.Gjennomganger viser at reduksjonen er reversert, og atdet har vært en økning siden 2015. Antall aktivitetskraver tilbake på samme nivå som i 2012, mens antall mål ogstyringsparametere er noe lavere enn i 2012. F l e r t a l -l e t ønsker en forenkling og mener måling, rapporte-ring og styringskrav må reduseres, og viser til foreksempel Dokument 8:194 S (2017–2018) fra represen-tanter fra Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SosialistiskVenstreparti om en tillitsreform i skolen. Prinsippeneom mindre detaljstyring og New Public Management-tankegang er en grunnpilar i disse partiers tillitsrefor-mer, som skal gå på tvers av hele den offentlige sektorenfor å gi mer tillit til den enkelte ansatte, enhet og kom-mune.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t understreker det store behovet for raskere og mergjennomgripende endringer som kommunesektorenhar, for å ha utviklingskraft og kunne yte tjenester på enbærekraftig måte i framtida. For å få til dette må det leg-ges bedre til rette for utprøvinger og eksperimentering ikommunesektoren og på tvers av sektorer og forvalt-ningsnivåer. D i s s e m e d l e m m e r støtter arbeidetmed å evaluere og eventuelt endre forsøksloven, menmener at det uavhengig av dette arbeidet må etableresmer offensive ordninger for eksperimentering i offent-lig sektor. D i s s e m e d l e m m e r viser til slike ordnin-ger i andre nordiske land, som for eksempel de danskefrikommuneforsøkene og det finske «Experimental Fin-land».

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k Ve n s t r e p a r t i , mener at eksperimenteringenmå innrettes slik at kommunesektoren, i samarbeidmed de aktører som er nødvendige for å få til endringer,får reelt handlingsrom for å utforske og prøve ut nye

innovative løsninger. Sektoriseringen i staten kan gjøredet vanskeligere å finne helt nye svar på de vanskeligstesamfunnsutfordringene, fordi løsningene ofte kan fin-nes i nye samarbeid mellom forvaltningsnivåene ellerpå tvers av fagmiljøer. F l e r t a l l e t mener at også det re-gionale statsapparatet må gis frihet til å gå inn i radikalesamarbeid med kommuner og fylkeskommuner, og sty-ringsdialogen bør utnyttes strategisk for å fremmeinnovasjon i statsapparatet.

F l e r t a l l e t viser til programmet Partnerskap forradikal innovasjon, som KS har etablert sammen medsine medlemmer. Programmet fokuserer på kritisk vikti-ge samfunnsutfordringer for kommunal sektor, utford-ringer som er for komplekse og krevende for den enkeltekommune. Partnerskapet skal jobbe med konkret sys-temrettet innovasjonsarbeid, der løsninger er avhengigeav samhandling på tvers av sektorer og forvaltningsnivå-er. Dette skal gjøres ved å realisere konkrete innova-sjonsprosjekter i samarbeid med KS’ medlemmer og an-dre sentrale parter, som statlige aktører, forskningsmil-jøer, privat næringsliv og frivillig sektor. F l e r t a l l e t berdepartementet om å bidra aktivt inn i dette arbeidet.

F l e r t a l l e t mener at det i dag skjer for liteforskning knyttet til kommunesektoren. Et eksempel erinnenfor helseforskningen, hvor mesteparten er rettetinn mot spesialisthelsetjenesten, mens svært lite er ret-tet inn mot kommunehelsetjenesten. Det er et politiskmål at folk skal kunne bo hjemme lenger, og det blir sta-dig flere eldre som mottar hjelp fra kommunene. Øktsatsing på forskning rettet mot hvordan dette kan løsestil det beste for den enkelte, pårørende, ansatte og kom-munen, er nødvendig. F l e r t a l l e t viser til at manglen-de kunnskapsutvikling er hemmende både for innova-sjon og skalering av de tiltak man kan dokumentere atvirker. Forskning gjør innovasjon i offentlig sektor bed-re, billigere og mer bærekraftig og er helt nødvendig foromstillingsarbeidet sektoren står overfor. F l e r t a l l e tunderstreker dessuten behovet for at kommunesekto-ren og forskningsmiljøene knyttes bedre sammen. Enrekke rapporter har de siste årene slått fast at samarbeidmellom offentlig sektor og forskningsmiljøer gjør atman får mye mer igjen for innovasjonsinnsatsen bådelokalt og på samfunnsnivå. I prosjekter der forskere ogoffentlige aktører samarbeider, blir kvaliteten på pro-sjektene mye høyere, og kunnskapen blant de ansatteøker betydelig. F l e r t a l l e t vil derfor understreke be-hovet for at det utvikles bedre virkemidler som legger tilrette for en sterkere forskningsinnsats i, med og forkommunesektoren.

F l e r t a l l e t fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke forskningen i ogfor kommunesektoren.»

23Innst. 191 S – 2020–2021

3.5 Digitalisering og teknologi

K o m i t e e n vil understreke at digital teknologi leg-ger til rette for at innbyggerne kan bli en aktiv deltaker ibåde utformingen og utførelsen av offentlige tjenester,og k o m i t e e n er opptatt av at forholdene legges til ret-te for dette. Innen helsesektoren er verdien av dettefremtredende, med for eksempel avstandsoppfølgingog helsemålinger som styrker sykdomsmestring, redu-serer reise- og ventetid samt bidrar til økt effektivitethos tjenesteyter. K o m i t e e n vil samtidig understrekeat selv om Norge har et godt utgangspunkt for innova-sjon i offentlig sektor, der både utdanningsnivået i be-folkningen, bruken av digitale tjenester og produktersamt tilliten til hverandre, offentlig sektor og offentligemyndigheter er høy, må tilgang til og forståelse av hånd-tering av data være godt balansert. Et digitaliserings-vennlig og klart regelverk er viktig, og k o m i t e e n serpositivt på at regjeringen har etablert et nasjonalt res-surssenter i Digitaliseringsdirektoratet for deling av da-ta.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , S e n t e r p a r t i e t , S o s i a -l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i ,ønsker å understreke at i en krise er det aller viktigste åta vare på dem som er skadelidende. Koronakrisen harstore menneskelige og økonomiske kostnader. Menden har samtidig vist oss verdien av internasjonalt sam-arbeid og også gitt oss et stort digitalt «pilotprosjekt»med en unik mulighet for samfunnet til å bruke erfarin-gene i håndteringen av de store utfordringene somkommer i løpet av 2020-tallet.

F l e r t a l l e t vil vise til at mange av utfordringene vinå står overfor, ikke er nye, men de er blitt kraftig for-sterket av covid-19-situasjonen. Dette gjelder også endel av løsningene, som på flere områder ligger i det digi-tale. Norge er blant de land som er kommet lengst, ogsom har de beste forutsetninger for å håndtere det øktebehovet for å kommunisere mer digitalt.

F l e r t a l l e t vil understreke viktigheten av at loverog regler henger med i utviklingen. Covid-19-situasjo-nen presset frem løsninger som et resultat av økt etter-spørsel, og i den gitte situasjonen viste alle aktører en-dringsvilje. Et tydelig eksempel som f l e r t a l l e t ønskerå trekke frem i denne situasjonen, er legekonsultasjo-ner. Før pandemien fortalte fastleger at de opplevdehindre for å ta betalt for videokonsultasjoner på sammemåte som for fysiske konsultasjoner. I pandemisituasjo-nen endret dette seg raskt, da pasientene av frykt for åbli smittet på venterommet sluttet å gå til legen. Følgenvar at andelen videokonsultasjoner steg fra tre prosentfør pandemien til 60 pst. i ukene etter utbruddet.

F l e r t a l l e t ser det som viktig at de ulike samfunns-konsekvenser av covid-19 kartlegges. F l e r t a l l e tregistrerer at KMD nylig la frem rapporten «Vår nye digi-

tale kvardag», som peker på hvordan koronapandemi-en, bokstavelig talt over natten, giret opp digitaliserin-gen av Norge til ekspressfart. Da regjeringen den12. mars 2020 varslet at landet måtte stenges ned grun-net smittefaren, doblet datatrafikken seg. Arbeidstakereog skoleelever måtte jobbe hjemmefra, pasientene for-svant fra legekontorene, og Nav fikk beskjed om å im-plementere endringer i trygdereglene i sine IT-systemerfor å ta seg av titusenvis av mennesker som ble permit-terte. I alle sektorer av samfunnet måtte folk snu segrundt og finne nye løsninger. Mange av disse var digita-le.

F l e r t a l l e t er opptatt av hvordan vi evner å ta lær-dommen fra denne pandemisituasjonen videre. I mel-dingen pekes det på behovet for å styrke gjennomfø-ringsevnen i innovative prosjekter «fra pilot til imple-mentering». Flere erfaringer fra pandemisituasjonen vilvære innovasjonsrelevante, og f l e r t a l l e t er opptatt avat regjeringen gir insentiver for at gode løsninger imple-menteres til å bli varige.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gK r i s t e l i g F o l k e p a r t i ser at digitalisering trekkesfrem som en sentral driver i utviklingen av offentlige ogprivate helsetjenester. Digitalisering av arbeidsproses-ser og behandling gir muligheter for bedre kvalitet ogøkt produktivitet. Resultatet vil bli nye løsninger og tje-nester som gir bedre og mer treffsikre metoder for fore-bygging, diagnose og behandling. Dette gir ogsåmuligheter for norsk helsenæring og vil dermed bidratil både flere arbeidsplasser og økte eksportinntekter.Gode helsedata fra registre, helseundersøkelser medstore befolkningsgrunnlag og biobanker gir Norge etvesentlig fortrinn innen forskning og innovasjon.

D i s s e m e d l e m m e r er opptatt av at stordata-analyse, kunstig intelligens, maskinlæring og sanntids-data skal åpne for nye og mer effektive måter å jobbe på.Tilgang på data kan også bane vei for en bedre sam-handling mellom kommune- og spesialisthelsetje-nesten og øke pasientsikkerheten. En sikker og god til-rettelegging for å ta i bruk verktøy og løsninger som det-te vil kunne føre til en helhetlig helse- og velferds-tjeneste som i større grad vil kunne møte økte forventin-ger og bedre ivareta spesielt sårbare grupper sompsykisk syke, barn og unge og personer med sammen-satte eller kroniske sykdommer.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k Ve n s t r e p a r t i , vil peke på betydningen av årekruttere bredt til teknologifag og programmering, slikat digitalisering og kunstig intelligens ikke baseres på kunén del av befolkningens holdninger, verdier og behov.Det bør gjøres en særskilt innsats for å øke rekrutteringenav jenter til teknologi- og programmeringsutdanninger.

24 Innst. 191 S – 2020–2021

K o m i t e e n viser til at det er særlig viktig at myn-dighetene har nødvendig kontroll på og regulerer bru-ken av kunstig intelligens og «big data», slik atpersonvern ivaretas, og at utviklingen ikke fører til endaskjevere maktforhold og økende økonomiske forskjel-ler.

K o m i t e e n viser til at Norge har et godt utgangs-punkt for videre digital utvikling. K o m i t e e n ønsker åvise til at det fortsatt er vesentlige forskjeller i fibertilbu-det, samt at forventningene til kapasitet øker propor-sjonalt med den raske teknologiske og digitale utviklin-gen. Det er viktig at arbeidet med å tilrettelegge for enhelhetlig, velfungerende digital infrastruktur har høyprioritet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e ,F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t iønsker å vise til at en digital hverdag trenger robustenett, og at 5G vil bli en stadig viktigere del av vår kom-munikasjon og utvikling.

D i s s e m e d l e m m e r er opptatt av at hele landetskal få like digitale muligheter, og da må også infrastruk-turen utvikles videre. D i s s e m e d l e m m e r vil vise tilregjeringens langsiktige mål om høyhastighetsbred-bånd til alle, og at det er varslet en ny melding. D i s s em e d l e m m e r har merket seg at det fra telekombran-sjen rapporteres om at man i 2020 så en tidlig nedgang inye 5G-lanseringer på grunn av pandemien, men at ak-tiviteten senere har tatt seg opp.

D i s s e m e d l e m m e r ønsker å vise til at Den inter-nasjonale teleunionen (ITU) mener at driveren for ut-bygging av 5G vil kunne medføre at kommersielt attrak-tive steder, som større byer, blir favorisert, og at mankan få større digitale skiller. D i s s e m e d l e m m e r serdet som viktig at den digitale politikken gjennomgås,slik at ulike virkemidler som bl.a. frekvensforvaltning,tilskuddsordninger, lokal arealforvaltning og offentliginnkjøpsforvaltning gir insentiver for rask utbygging,økt sikkerhet og samfunnstjenlig prioritet av 5G.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k Ve n s t r e p a r t i , understreker at det er nødvendigmed full bredbånd/5G-dekning over hele landet for atdet skal kunne være mulig å bo og drive næringsvirk-somhet også i distriktene, og for at de digitale løsninge-ne skal bli et likeverdig tilbud. Full bredbånd/5G-dekning vil bli viktigere når en større del av både offent-lig og privat sektor går over til digitale løsninger. Tilbudsom førerløs transport og digitale helsetjenester vil ikkefungere uten tilstrekkelig digital kapasitet.

F l e r t a l l e t viser til de respektive partiers merkna-der og forslag i Innst. 88 S (2020–2021) fra kommunal-og forvaltningskomiteen om Meld. St. 5 (2019–2020) Le-vende lokalsamfunn for fremtiden. Distriktsmeldingen

og Innst. 16 S (2020–2021) fra kommunal- og forvalt-ningskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for2021.

F l e r t a l l e t fremmer på denne bakgrunn følgendeforslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre god bredbånd/5G-dekning over hele landet, slik at det ikke er teknologiskehinder for næringsetablering og -drift, og at innovasjo-ner som eksempelvis digitale helsetjenester gjøres til-gjengelige også i distriktsområder.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i viser til behovetfor et digitaliseringsløft for å hindre utenforskap og vi-ser til Innst. 58 S (2020–2021) og forslagene og merkna-dene i denne. Digitalisering kan føre til effektivisering,innsparinger og enklere tilgang til tjenester for befolk-ningen, men det kan også føre til et nytt skille mellomde som har kompetanse og tilgang til digitale virkemid-ler, og de som ikke har det. Det er derfor helt nødvendigå sikre at offentlige og private tjenester og tilbud har løs-ninger som er utformet slik at alle får god tilgang, bådedigitalt og tilrettelagt også for de som ikke kan benytteseg av dette. Det er behov for digital infrastruktur i helelandet, styrket opplæring til grupper som har behov fordet, og alternative løsninger der det trengs.

K o m i t e e n merker seg at det er lansert flere 5G-pi-lotprosjekter siden 2018, som vil kunne bidra til inno-vasjon i tjenestetilbudet. I meldingen nevnes blantannet autonome kjøretøy, sensorteknologi og løsnin-ger for nødkommunikasjon, e-helse og droneanvendel-ser. K o m i t e e n er opptatt av at erfaringer både gjørestilgjengelige og spres.

Kunstig intelligens er et eksempel på et teknologi-område i rask utvikling, som først kan hente ut sitt fullepotensial gjennom et effektivt 5G-nett. K o m i t e e n re-gistrerer at flere har pekt på 5G som industridrevet, og erderfor svært opptatt av at regjeringen jobber for at Nor-ge får en infrastruktur for kunstig intelligens i verdens-klasse, i form av digitaliseringsvennlig regelverk, godespråkressurser, raske og robuste kommunikasjonsnettog tilstrekkelig regnekraft.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , S e n t e r p a r t i e t , S o s i a -l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i ,peker på behovet for bred rekruttering til teknologi-bransjen for å sikre at ressursene gjenspeiler befolknin-gen og ikke skaper økte forskjeller. Det er også viktig åsørge for at både staten og kommunesektoren har til-strekkelig eget kompetent fagpersonell på området, slikat de ikke er prisgitt leverandørene.

25Innst. 191 S – 2020–2021

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k Ve n s t r e p a r t i , vil trekke fram viktigheten avtilgang til internett for alle. På steder uten velfungeren-de dekning er det ikke mulig å holde tritt med den digi-tale utviklingen. Folk mister tilgang på tjenester og blirfremmedgjort på grunn av manglende digital kompe-tanse eller manglende internettdekning.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , S e n t e r p a r t i e t , S o s i a -l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i ,viser til at for å realisere ambisjonen om en mer innova-tiv offentlig sektor må det legges til grunn at både ansat-te i offentlig sektor og mottakerne av det offentligetjenestetilbudet har kompetansen og tilgangen somkreves for å være med på den digitale utviklingen.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k Ve n s t r e p a r t i , mener innovasjonsprosjektenemå utvikles til ikke bare å være et prosjekt for bykom-muner, men også til å treffe distriktskommunene. D e t -t e f l e r t a l l e t vil løfte fram en av konklusjonene i dennylig framlagte Demografiutredningen (NOU 2020:15):

«Robuste digitale infrastrukturer sikrer at alle hartilgang på de samme tjenestene, og at alle kan bidra tilverdiskaping og delta i samfunnet på like vilkår. Det vilfortsatt være nødvendig å bygge ut høyhastighetsbred-bånd for å fornye og sikre bærekraften i en offentlig sek-tor der digitaliserte tjenester blir stadig mer vanlig.Dette gjelder ikke minst i distriktskommuner, der detofte er lange avstander mellom bruker og tjenesteyter.»

På denne bakgrunn fremmer k o m i t e e n s m e d -l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i e t følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for ågjøre nødvendige endringer i ledningsforskriften for åredusere kostnader til utbygging av fibernett.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e ,F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t iønsker å vise til den nye ledningsforskriften (ofte omtaltsom graveforskrift) som ble fastsatt i 2017 med virkningfra 1. januar 2018. Denne nye forskriften ble fastsattnettopp med tanke på å få til et mer balansert regelverksom tar hensyn til ledningseieres, f. eks. fiberaktørers,behov. Forskriften ble svært godt mottatt av fiberaktø-rene. Det har i ettertid vist seg at enkelte kommuner ve-grer seg for å ta den nye forskriften i bruk ellerpraktiserer den ulikt. D i s s e m e d l e m m e r er derforopptatt av at innsatsen for å redusere kostnadene vedutbygging av digital infrastruktur fortsetter, og ser posi-tivt på regjeringens arbeid med utarbeidelse av en veile-der til graveforskriften. Veilederen har vært på høring i

2020, og det er ikke registrert noen ønsker om endringeri forskriften, heller ikke fra fiberbransjen.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k Ve n s t r e p a r t i , mener det bør tilstrebes størresamordning mellom ulike infrastrukturtiltak som sen-ker kostnadene for skattebetalerne, og som øker taktenpå utbygging av fibernett.

På denne bakgrunn fremmer f l e r t a l l e t følgendeforslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede om og hvordanen eventuell plikt for nettselskaper til å undersøke mu-ligheten for å legge fiber i samspill med andre aktørernår kraftlinjer skal byttes, kan innføres, og legge dettefram for Stortinget på egnet måte.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gK r i s t e l i g F o l k e p a r t i ønsker å påpeke at Stortingeti 2020 vedtok en ny lov (bredbåndsutbyggingsloven)som blant annet skal legge til rette for at det legges fiberi samspill andre aktører, slik Arbeiderpartiet, Senterpar-tiet og Sosialistisk Venstreparti her foreslår. D i s s em e d l e m m e r ser derfor ikke behov for at et slikt for-slag fremmes på nytt.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t merker seg effektiviseringspotensialet i kommu-nesektoren som er løftet frem i kommuneproposisjonenede siste årene. Her kommer det frem at effektiviseringspo-tensialet til kommunene anslagsvis er rundt 13 pst. D i s s em e d l e m m e r mener det ligger et godt effektiviserings-potensial i nye digitale løsninger, ikke for å fjerne mennes-ker fra tjenester der man er avhengig av varme hender,men for å redusere antall saksbehandlere i direkte byrå-kratiske prosesser og ved bruk av velferdsteknologi for åredusere behov for utrykning. D i s s e m e d l e m m e r serat mange av regjeringens innovasjonsønsker er knyttetopp til digitalisering. Det er likevel viktig å understreke atdigitalisering løser lite i seg selv. Dersom det offentlige ogforbrukerne skal kunne ta i bruk gode digitale plattformersom slanker byråkratiet, så må det skje en helhetligforenkling av diverse lovverk. Dette vil gjøre en forenklingav for eksempel søkeprosesser i plan- og bygningsetatenmulig. Samtidig må en digital satsing ivareta personvernetpå en bedre måte, henholdsvis ved at personer i det offent-lige som henter ut personopplysninger, må signere på atde har vært inne og hentet ut informasjon, og ved at gene-rell sikkerhet for at digital informasjon ikke kommer påavveie ved angrep utenfra eller interne feiltrinn, må forbe-dres.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at bestemmelser iarealsaker og behandling av ulike byggesaker ofte harsprikende kostnader og saksbehandlingstid. Det vilvære hensiktsmessig å rydde i lovverk og forskrifter som

26 Innst. 191 S – 2020–2021

angår vernebestemmelser, før man gjør nye forsøk på ålage digitale søkeportaler for byggesaker. Videre er detviktig at innovative løsninger i offentlig sektor har sommål å bli et gode for forbrukeren. Målet kan ikke væreflere saksbehandlere, men at forbrukerne i større gradskal kunne gjøre registreringer, søknader og innhentingav informasjon på egen hånd, slik at skattebetalerne be-taler for færre papirflyttere i offentlig sektor.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i menerdet er avgjørende at det offentlige utvikler en egenskytjeneste. Meldingen omtaler ikke offentlige skytje-nester, og d i s s e m e d l e m m e r viser til behovet for atoffentlige data lagres i en statlig eiet og drevet skyløs-ning som sikrer norsk digital autonomi og vern av per-sonopplysningene staten samler inn om den enkelteinnbygger. Denne skyløsningen må også være tilgjenge-lig for kommunesektoren. Offentlige arkiv og datalag-ring utgjør et sentralt offentlig myndighetsområde somfortsatt bør være underlagt offentlig styring og kontroll.

D i s s e m e d l e m m e r viser til sine respektive par-tiers forslag og merknader under behandlingen av stats-budsjettet for 2021, jf. Innst. 16 S (2020–2021), om å eta-blere en statlig skytjeneste for offentlig virksomhet ogom at regjeringen skulle legge frem en sak om digitalise-ring av offentlig sektor som sikrer løsninger for god of-fentlig forvaltning av data, med åpenhet og som desen-traliserer langt mer av tjenestetilbudet enn det som ertilfellet i dag. Det må bygges opp digital kompetanse idet offentlige slik at fellesskapsløsninger ikke blir priva-tisert, og det må utredes en offentlig skyløsning.

På denne bakgrunn fremmer d i s s e m e d l e m -m e r følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en nasjonal sky-løsning for offentlige virksomheter.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i -e t viser til forslag og merknader fra medlemmene fraSenterpartiet i Innst. 87 S (2020–2021) fra utenriks- ogforsvarskomiteen om Evne til forsvar – vilje til bered-skap. Langtidsplan for forsvarssektoren, for mer omSenterpartiets meninger om offentlige skyløsninger ogannen kritisk IKT-infrastruktur.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r -b e i d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k Ve n s t r e p a r t i , viser til at vann- ogavløpssektoren har et enormt behov for rehabilitering.Dette er et område der det ligger godt til rette for inno-vasjon og samarbeid mellom privat næringsliv og kom-munesektoren. Det trengs helt nye løsninger, og det eret enormt internasjonalt marked. Videre er det viktig åsikre at ressurser i vann-, avløps- og renovasjonssekto-ren brukes effektivt, og at så mye som mulig gjenvinnes.

For eksempel er fosfor fra avløpsslam en viktig ogknapp ressurs. Dette kan gjenvinnes, noe som er ut-viklet ved Hias på Hedmarken. Videre er det mulig åprodusere biogass og andre restprodukter. Slike mulig-heter til sirkulær økonomi egner seg godt for samarbeidog innovasjon.

4. Forslag fra mindretallForslag fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet:

Forslag 1

Stortinget ber regjeringen om å utrede løsningermed et mindre omfang av lovpålagte oppgaver, beman-ningsnormer, forskrifts- og rettighetsfesting, statligemål og innsigelser for å legge til rette for et større kom-munalt selvstyre med større grad av innovasjon.

Forslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre-parti:

Forslag 2

Stortinget ber regjeringen utrede en nasjonal sky-løsning for offentlige virksomheter.

Forslag 3

Stortinget ber regjeringen avslutte den såkalte ABE-reformen.

Forslag fra Senterpartiet:

Forslag 4

Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for ågjøre nødvendige endringer i ledningsforskriften for åredusere kostnader til utbygging av fibernett.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 5

Stortinget ber regjeringen sette av ressurser til statli-ge etater og kommunesektoren som øremerkes innova-sjon.

Forslag 6

Stortinget ber regjeringen i den årlige budsjetterin-gen både i statlig sektor og i kommuneøkonomien fi-nansiere innovasjonsarbeidet og synliggjøre hvordandette er beregnet.

5. Komiteens tilrådingKomiteens tilråding I-V fremmes av medlemmene

fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Ven-streparti.

Komiteens tilråding VI fremmes av en samlet komi-té.

27Innst. 191 S – 2020–2021

K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, visertil meldingen og rår Stortinget til å gjøre følgende

v e d t a k :

IStortinget ber regjeringen legge frem en strategi

for offentlig sektor som tar brukerorganisasjonene,de tillitsvalgte og ledelsen i alle store offentlige virk-somheter med på en forpliktende prosess om hvor-dan tillitsreformen skal utformes på det enkelte om-råde med følgende formål:a. Redusere bruken av markedsmekanismer i alle

deler av velferdsstaten, slik som bestiller–utfører-modeller, outsourcing, internfakturering, konkur-ranseutsetting, privatisering og markedsbasertfinansiering av velferdstilbudet.

b. Sørge for at storting, regjering og departementene isamarbeid med partene i arbeidslivet styrer offent-lig sektor basert på færre og bedre kvalitetsmål.

c. Styrke trepartssamarbeidet og rettighetene ansattehar til å bli involvert i alle viktige prosesser, både istaten og i kommunene. Partssamarbeid skal bli enviktig del av jobben til offentlige ledere på allenivåer i offentlig sektor.

d. Bruke digital teknologi som verktøy for tillitsstyringog sørge for at store IKT-prosjekter i offentlig sektorstyres på en ny og bedre måte basert på tett involve-ring av brukere og ansatte, og ved å bygge opp kom-petanse i egen organisasjon fremfor å kjøpe konsu-lenttjenester.

e. Bidra til å få på plass lederutdanninger i offentligsektor basert på den norske arbeidslivsmodellen.

f. Det offentlige må ha egen ‘inhouse’ digital kompe-tanse.

IIStortinget ber regjeringen komme tilbake med for-

slag om oppstartsmidler til flere forsøk for å få fram nyeog mer brukervennlige arbeidsformer og metoder i uli-ke velferdstjenester etter modell av Stanghjelpa.

IIIStortinget ber regjeringen styrke forskningen i og

for kommunesektoren.

IVStortinget ber regjeringen sikre god bredbånd/

5G-dekning over hele landet, slik at det ikke er tekno-logiske hinder for næringsetablering og -drift, og atinnovasjoner som eksempelvis digitale helsetje-nester gjøres tilgjengelige også i distriktsområder.

VStortinget ber regjeringen utrede om og hvordan

en eventuell plikt for nettselskaper til å undersøkemuligheten for å legge fiber i samspill med andre ak-tører når kraftlinjer skal byttes, kan innføres, og leggedette fram for Stortinget på egnet måte.

VIMeld. St. 30 (2019–2020) – En innovativ offentlig

sektor – Kultur, ledelse og kompetanse – vedleggesprotokollen.

Oslo, i kommunal- og forvaltningskomiteen, den 28. januar 2020

Karin Andersen Torill Eidsheimleder ordfører

Tryk

k og

layo

ut: S

tort

inge

ts g

rafis

ke se

ksjo

nSv

anem

erke

tryk

ksak

, 204

1 06

54