Innst. 234 S(2011–2012)

Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen

Meld. St. 9 (2011–2012)

Innstilling fra næringskomiteen om landbruks- og matpolitikken. Velkommen til bords

Innhold

Side Side1. Sammendrag ....................................... 51.1 Matproduksjon for framtiden ................ 51.1.1 Landbruk og matsektor i utvikling ....... 51.1.2 Matsikkerhet ......................................... 61.1.3 Landbruk over hele landet .................... 81.1.4 Økt verdiskaping ................................... 91.1.5 Bærekraftig landbruk ............................ 101.1.6 Mål- og resultatstyring på landbruks-

og matområdet ...................................... 111.1.7 Prosess .................................................. 111.1.8 Økonomiske og administrative

konsekvenser ......................................... 121.2 Trygg mat og god dyrevelferd .............. 121.2.1 Internasjonale rammer for regelverket

på matområdet 121.2.2 Trygg mat .............................................. 131.2.3 Merking og sporbarhet .......................... 131.2.4 God dyrevelferd .................................... 141.2.5 Bio- og nanoteknologi .......................... 141.2.6 Konkurransekraft, regelverkskrav og

forenkling .............................................. 141.3 Konkurransedyktige og bærekraftige

verdikjeder for mat ............................... 141.3.1 Rammer og utviklingstrekk .................. 161.3.2 Virkemidler for bærekraftige verdikjeder 171.4 Matmangfold og næringsutvikling ....... 181.5 Konkurransedyktige og bærekraftige

verdikjeder for skog og tre .................... 191.5.1 Mål, tiltak og virkemidler i

skogpolitikken ....................................... 201.6 Reindriftsnæringen ............................... 211.6.1 Grunnlaget for en bærekraftig reindrift 211.6.2 Økonomiske virkemidler og markedet

for reinkjøtt ........................................... 221.6.3 En ny offentlig forvaltning ................... 221.7 Et løft for bygdenæringer ...................... 231.8 Miljø- og arealressurser i landbruket .... 231.8.1 Økonomiske miljøvirkemidler .............. 231.8.2 Landbruk og klimagassutslipp .............. 241.8.3 Redusert næringsstoffavrenning og

vannforurensning .................................. 241.8.4 Forvaltning av jordressursene ............... 241.8.5 Husdyr på utmarksbeite ........................ 241.9 Eiendoms- og bosettingspolitikk .......... 251.9.1 Slippe friske krefter til .......................... 251.9.2 Bedre utnyttelse av areal- og

bygningsressurser ................................. 261.9.3 Bedre eier- og bruksstruktur ................. 26

1.10 Rekruttering, kunnskap og innovasjon . 261.10.1 Kunnskap for en bærekraftig

bioøkonomi .......................................... 271.10.2 Forskning ............................................. 271.11 Forenkling og forvaltning .................... 27

2. Komiteens merknader ....................... 282.1 Om virkemidlene for å nå målene ........ 292.2 Matproduksjon for framtida ................. 312.3 Matkjedeutvalget .................................. 332.4 Landbruk over hele landet .................... 342.5 Arktisk landbruk og fjellandbruket ...... 352.6 Grøntsektoren ....................................... 362.7 Konkurransedyktige verdikjeder .......... 372.8 Korn- og kraftfôrpolitikken .................. 382.9 Inntekter og investeringer .................... 392.10 Fondsavsetninger i næringsvirksomhet 392.11 Skattemessige avskrivinger i nærings-

virksomhet ............................................ 402.12 Jordbruksavtalen .................................. 402.13 Markedsregulering ............................... 412.14 Bærekraftig matproduksjon i

jordbruket ............................................. 422.14.1 Nasjonal strategi for økt kjøtt-

produksjon fra grovfôrbasert husdyrhold ............................................ 44

2.15 Matavfall .............................................. 442.16 Rovvilt .................................................. 452.17 Jordvern ................................................ 462.18 Rekruttering, kunnskap og innovasjon . 472.19 Bioøkonomien ...................................... 472.20 Næringsmiddelindustriens

konkurransekraft .................................. 482.21 Mattrygghet, dyrevelferd, dyrehelse .... 482.22 Pelsdyrnæringen ................................... 502.23 Reindrifta ............................................. 502.23.1 Bærekraftsbegrepet .............................. 512.23.2 Samfunnsutfordringer .......................... 522.24 Skog ..................................................... 522.25 Bioenergisatsing i landbruket ............... 532.26 Eiendoms- og bosettingspolitikken ...... 562.27 Næringsutvikling .................................. 592.28 Birøkt ................................................... 592.29 Strukturutvikling og spesialisering ...... 592.30 Virkemidler overfor næringsmiddel-

industrien .............................................. 592.31 Forholdet mellom målprismodell og

volummodell ........................................ 60

Side Side

2.32 Opplysningsvirksomhet innen landbrukssektoren ................................. 60

2.33 Økt produksjon innen kjøtt og storfe .... 602.34 Hest i næring ......................................... 602.35 Driftsfellesskap i landbruket ................. 602.36 Grensehandel ........................................ 612.37 Forholdet til kultur- og fortidsminner ... 612.38 Bruk og vern ......................................... 612.39 Forholdet til naturmangfoldet ............... 612.40 Grønn turisme ....................................... 61

2.41 Småskala kraftproduksjon .................... 612.42 Lokalprodusert mat- og

nisjeproduksjon .................................... 612.43 Matmerking/sporing ............................. 622.44 GMO .................................................... 62

3. Forslag fra mindretall ........................ 62

4. Komiteens tilråding ........................... 63

Innst. 234 S(2011–2012)

Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen

Meld. St. 9 (2011–2012)

Innstilling fra næringskomiteen om landbruks-og matpolitikken. Velkommen til bords

Til Stortinget

1. Sammendrag1.1 Matproduksjon for framtiden

Matproduksjon fra land og sjø basert på bære-kraftig bruk av våre nasjonale ressurser er et funda-ment for matsikkerheten. Statistisk sentralbyrå (SSB)anslår at det vil bli 20 prosent flere innbyggere iNorge de neste 20 årene. Det skal legges til rette forat den landbaserte matproduksjonen kan øke i taktmed etterspørselen til en økende befolkning i Norge.De tre viktigste forutsetningene for nasjonal matsik-kerhet er kontinuerlig produksjon av mat, ivareta-kelse av produksjonsgrunnlaget og et velfungerendehandelssystem.

Landbruket bidrar med langt mer til samfunnetenn mat og trevirke. Viktige fellesgoder produsert avlandbruket er matsikkerhet, bosetting og næringslivover hele landet, miljøgoder som bevaring av biolo-gisk mangfold, kulturlandskap og skogens og jordasfunksjon som karbonlager. Landbruket er også viktigfor å videreføre tradisjonell kunnskap og kultur. Flereav disse godene er unike for landbruket, og produk-sjonen skjer samtidig med, og på grunn av, land-bruksdriften. Landbruks- og matpolitikken skalutformes slik at næringen fortsatt skal levere felles-goder til nytte for hele samfunnet.

Basis for næringsutvikling i landbruket er ensolid og bærekraftig volumproduksjon av mat i helelandet. Inntektsmulighetene i næringen er avgjørendefor konkurransedyktighet, rekruttering og nye inves-teringer, og må derfor videreutvikles. For å styrke

verdiskapingen må alle ressurser tas i bruk. I deler avlandet vil ny næringsutvikling være avgjørende for atden tradisjonelle produksjonen skal bestå.

For å sikre en best mulig utnyttelse av ressurseneover hele landet skal distriktsprofilen i virkemidlenebli tydeligere. Det skal bli større regionalt handlings-rom i virkemiddelbruken, slik at ressurser kan settesinn i områder hvor utfordringene er særlig store ogdyrke fram mulighetene for verdiskaping der de fin-nes. En forutsetning for å finne nye, bedre og merlønnsomme løsninger er forskning, utvikling oginnovasjon i hele verdikjeden. Rekrutteringen tilnæringen og kunnskapsutvikling vil avgjøre i hvilkengrad det store potensialet vil bli utnyttet. Det er fol-kene i næringen og deres kompetanse, vilje og evne,som avgjør hvordan næringen vil utvikle seg.

1.1.1 Landbruk og matsektor i utviklingSom samfunnet ellers har landbruket og tilhø-

rende industri gjennomgått omfattende endringersom har pågått over mange tiår. Utviklingen i Norgeskiller seg i grunnleggende trekk lite fra hva som kanobserveres i de aller fleste utviklede industriland. Etfelles og avgjørende utviklingstrekk er at ny tekno-logi og nye teknikker stadig har endret forutsetnin-gene for hva som framstår som fornuftig og optimalressursbruk for den enkelte beslutningstaker. Nykunnskap og teknologi har lagt til rette for en omfat-tende reduksjon i arbeidsforbruk, større avlinger,høyere ytelser, nye produkter og reduserte enhets-kostnader.

Den tilsvarende utviklingen i samfunnet ellershar ledet til gjennomgående rask økonomisk vekst oget inntekts- og velferdsnivå i Norge som langt på veisavner sidestykke historisk og i verden. Som annetnæringsliv må landbruk og tilhørende industri hånd-tere et kostnadsnivå som i betydelig grad gjenspeiler

6 Innst. 234 S – 2011–2012

et høyt inntektsnivå. Det er også sterk konkurranseom arbeidskraft, og landbrukseiendommens økono-miske betydning for eieren endres. Det har blitt størreog færre bruk, produksjonsmiljøer tynnes ut og tek-nologien bidrar til at en del marginale arealer tas ut avdrift. Samtidig øker presset på de begrensede produk-tive arealene. Norsk landbruk står foran store inves-teringer, og det er behov for økt innovasjon.

Den økonomiske utviklingen i industriland har istor grad også sin bakgrunn i internasjonal arbeidsde-ling. Dette gjelder i økende grad også for matsekto-ren, og er en utvikling som er understøttet av interna-sjonale handelsavtaler og harmonisert regelverk.Importkonkurransen har derfor økt betydelig, bådegjennom ordinære kanaler og ved privat grensehan-del. I verdikjeden for mat har handelen langt størreinnflytelse enn tidligere, i Norge som i andre land.

Tømmer og treprodukter omsettes i et fritt mar-ked, og prisen på trevirke viser en fallende trend.Konkurransesituasjonen for trevirke har forandretseg sterkt fra slutten av 1900-tallet.

Med økt inntektsnivå endres også etterspørselenfra forbrukere. For noen varegrupper betyr det tilba-kegang, for andre varegrupper betyr det vekst og nyemuligheter. Et gjennomgående utviklingstrekk er atforbrukere er opptatt av større mangfold, og deler avforbrukersegmentet kan være villig til å betale merfor varer som oppfattes å ha tilleggsverdier.

Utfordringer knyttet til miljø, klima, helse ogdyrevelferd står i dag høyt på den politiske dagsordeni alle industriland. Oppfølging av nye forutsetningerog krav er en nødvendig forutsetning for videreutvikling i landbruket og matindustrien, som i altnæringsliv, men kan også være kostnadsdrivende.

Formålet med landbruks- og matpolitikken er åoppfylle vedtatte samfunnsmessige mål. På noenområder kan politikken ha forholdsvis stor gjennom-slagskraft. På andre områder vil landbruks- og mat-politikken være én blant flere faktorer som samletdanner mulighetene for samfunnsmessig måloppnå-else.

For å være best mulig rustet til å møte morgenda-gens utfordringer, vil landbruket og matproduksjo-nen fortsatt endre seg som følge av endringer i mar-ked, teknologi og kunnskap. Store endringer nasjo-nalt og internasjonalt, blant annet siste års matkriserog framtidige klimaendringer, kan i årene framovergi norsk landbruk og matproduksjon nye rammebe-tingelser. Endringer i priser og produksjonsforholdsamt endringer i holdninger til mat som et grunnleg-gende gode, kan også gi nye muligheter for norskmatproduksjon. Potensialet for næringsutvikling somligger i å tilby et bredt spekter av varer og tjenesterbasert på landbrukets ressurser, må utnyttes. Årekruttere kompetent ungdom som kan utnytte dettemangfoldet av ressurser, i et samfunn med høyt

lønns- og sysselsettingsnivå, er en av de viktigsteutfordringene framover.

De fire overordnede målene for norsk landbruks-og matpolitikk er matsikkerhet, landbruk over helelandet, økt verdiskaping og bærekraftig landbruk.

1.1.2 MatsikkerhetÅ produsere nok, trygg og variert mat av god

kvalitet er den viktigste oppgaven landbruket løserfor samfunnet. Regjeringen anser nasjonal matpro-duksjon fra land og sjø for å være et fundament fornasjonal matsikkerhet.

Under FNs mat-toppmøte i 1996 ble matsikker-het i bred forstand definert som «når alle menneskertil enhver tid har fysisk og økonomisk tilgang til nokog trygg mat, for et fullgodt kosthold som møterderes ernæringsmessige behov og matvarepreferan-ser som grunnlag for et aktivt liv med god helse».Denne definisjonen ligger til grunn for matloven iNorge og for omtalen av matsikkerhet i landbruks- ogmatmeldingen.

Norge er netto eksportør av matvarer. Norge erden nest største eksportør av sjømat i verden, og i2010 ble det eksportert om lag 2,6 millioner tonn sjø-mat til en verdi av 54 mrd. kroner, til mer enn 150land. Norsk sjømat bidrar til matsikkerhet nasjonaltog globalt. Norsk matsikkerhet er avhengig av nasjo-nal produksjon både på land og i sjøen. FAO anslår atfiske og havbruk i dag dekker om lag 8 prosent avmatbehovet globalt. I landbruks- og matmeldingen eromtalen av mat i all hovedsak knyttet til landbasertmat og matproduksjon.

Matsikkerhet har blitt et mer framtredende mål iinternasjonal landbrukspolitikk. Matsikkerhet harstått øverst på dagsordenen i FN og OEC, og EU hargjort matsikkerhet til en sentral premiss i reformen avsin landbrukspolitikk.

ØKT BÆREKRAFTIG MATPRODUKSJON I JORDBRUKET

Jordbruksproduksjon skal skje på en miljømessigbærekraftig måte. Regjeringen vil, innenfor de gittehandelspolitiske rammer, legge til rette for økt pro-duksjon av jordbruksvarer som det er naturgitt grunn-lag for og som markedet etterspør, slik at selvforsy-ningsgraden kan opprettholdes om lag på dagensnivå. Befolkningen øker og SSB anslår at det innen2030 vil være 20 prosent flere mennesker i Norge.Regjeringen vil at det skal legges til rette for en vari-ert bruksstruktur over hele landet. Det legges vekt påbruk av nasjonale ressurser som grovfôr og beite.

Nasjonal kornproduksjon er av stor betydning fornorsk selvforsyning. Landbruks- og matpolitikkenhar bidratt vesentlig til geografisk produksjonsforde-ling og til at man får utnyttet knappe nasjonale korn-arealer. Det er derfor viktig å videreføre denne poli-tikken.

Innst. 234 S – 2011–2012 7

De tre viktigste forutsetningene for norsk matsik-kerhet er kontinuerlig produksjon av mat, ivareta-kelse av det nasjonale produksjonspotensialet for matog et velfungerende handelssystem. Produksjonspo-tensialet kan bare holdes i hevd ved at en stor andelav ressursene er i bruk og at kunnskap om produksjonholdes ved like og videreutvikles gjennom kontinuer-lig bærekraftig produksjon. Videre er det avgjørendefor matsikkerheten at det genetiske mangfoldet opp-rettholdes.

Produksjon av mat har også en verdi utover det åforsyne markedet. Vissheten om at samfunnet langtpå vei kan få dekket sitt behov for mat nasjonalt haren egenverdi og er et gode i seg selv. Videre er land-brukets matproduksjon et viktig grunnlag for annenvare- og tjenesteproduksjon i norsk landbruk ognorsk næringsmiddelindustri. Produksjon av matva-rer er også koblet til, og en forutsetning for, produk-sjon av fellesgoder som bl.a. kulturlandskap og vide-reføring av kunnskap om å produsere mat. Klima-tiske forhold, spredt produksjon, høyt kostnadsnivåog små nasjonale markeder krever en sterk land-bruks- og matpolitikk for å sikre matproduksjonen.

Importvernet er en bærebjelke i norsk landbruks-politikk. Med vårt naturgitte utgangspunkt og kost-nadsnivå er importvernet en forutsetning for å sikreavsetning av norske jordbruksvarer og inntektsmu-ligheter for landbruket. Regjeringen vil derforarbeide internasjonalt for å sikre et sterkt importvernsom en viktig forutsetning for opprettholdelse avlandbruksproduksjonen og en innovativ og offensivnorsk næringsmiddelindustri i hele landet.

Per i dag ligger selvforsyningsgraden i Norge forvarer produsert i jordbruket på 50 prosent målt ienergi. Selvforsyningsgraden er nær 100 prosent forviktige jordbruksproduksjoner som kjøtt, egg ogmelk. Hjemmemarkedsandelen for næringsmiddelin-dustrien målt i verdi på produktene ligger på 80 pro-sent. Ambisjonen må være at den norske verdikjedenfor mat skal beholde sine høye markedsandeler forviktige landbruksprodukter. For at dette skal væremulig må aktørene i verdikjeden for mat være kon-kurransedyktige, både i markedet for mat og i kon-kurransen om kapital og arbeidskraft. Dette krevergod produktivitetsutvikling i alle ledd.

De siste årene har det, både i Norge og andreland, vært problemer med værforholdene (flom/tørke). Flere store kornproduserende land har i perio-der innført eksportrestriksjoner. I lys av erfaringenemed de senere års matvarekriser, vil det bli satt i ganget utredningsarbeid der det gjøres en vurdering avbehovet for å gjeninnføre nasjonale beredskapslagreav matkorn.

Under jordbruksoppgjøret i 2011 ble det bestemtå etablere et tilskudd til beredskapslagring av såkorn.Departementet tar sikte på at nytt regelverk for dette

trer i kraft i 2012. Departementet vil også foreta enhelhetlig gjennomgang av situasjonen på såvareom-rådet for å se på mulige tiltak for å sikre en stabil til-gang av såvarer i framtiden.

NORGE SOM KONSTRUKTIV INTERNASJONAL AKTØR

Regjeringen har som sin viktigste gjenværendeprioritet i WTO-forhandlingene å sikre landbruketsframtidige rammevilkår, slik at vi kan ha et levedyk-tig landbruk over hele landet. Gjennom EØS-avtalener det videre etablert et harmonisert regelverk for matog innsatsvarer. Regelverket på matområdet utgjør enbetydelig andel av alt regelverk som tas inn i EØS-avtalen hvert år.

Skogens rolle i arbeidet med å begrense klima-endringene har avgjørende betydning og må styrkes,både ved å substituere fossile energikilder og erstattemindre klimavennlige materialer, og som opptak oglager for karbon. Endringene i klima og presset påeksisterende og nye arealressurser krever økt interna-sjonalt engasjement dersom mål knyttet til klimapo-litikken og bærekraftig utvikling skal nås. Regjerin-gen vil derfor intensivere arbeidet med bærekraftigjord- og skogbruk i internasjonal sammenheng, gjen-nom globalt arbeid i FN-systemet og i regionalt sam-arbeid som Forest Europe.

Regjeringen øker norsk støtte til landbruket iutviklingsland både i multilateral og bilateral sam-menheng, særlig til klimatilpasset landbruk. Øktstøtte til landbruksutvikling er også viktig for åstyrke global matsikkerhet. Regjeringen vil støtteopp om regionale og internasjonale prosesser forlandbruksutvikling. Samtidig vil regjeringen bidra tilbedre samordning og effektivitet i relevante interna-sjonale fora for matsikkerhet, og støtte opp omreform av FAO for å styrke arbeidet med matsikker-het.

Et sterkt internasjonalt samarbeid for å stanse tapav genetisk variasjon er viktig for å møte utfordrin-gene knyttet til matsikkerhet og klimaendringer.Norge vil videreføre sin pådriverrolle. Svalbard Glo-bale frøhvelv er et banebrytende initiativ fra Norgesside, og oppfølgingen av dette vil også være et viktigelement i den videre deltakelsen i det internasjonaleplante- og gensamarbeidet.

En framtidsrettet og helhetlig landbruks- og mat-politikk er avhengig av støtte i befolkningen og for-ståelse for de utfordringer og muligheter som sekto-ren står overfor. Norsk matsektor er avhengig av atforbrukerne velger norsk mat, at produksjon og for-edling har forbrukerens og samfunnets tillit og at folkhar kunnskap om betydningen av å ha norsk matpro-duksjon. God dialog med forbrukere og med andreaktører i verdikjeden er derfor viktig.

Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon(VSP mat) er fra 2011 vedtatt videreført gjennom et

8 Innst. 234 S – 2011–2012

nytt utviklingsprogram for norske matspesialiteter,Lokalmatprogrammet. Hovedmålet er fortsatt øktverdiskaping i primærproduksjonen gjennom å bidratil utvikling, produksjon, kommersialisering og salgav norske matspesialiteter. Det vil i økende grad blisatset på muligheter for vekstbedrifter og bedrifter inettverk og i geografiske bransjemessige produsent-sammenslutninger. Omdømmebygging for norskmatkultur, norske matspesialiteter og reiseliv vil ståsentralt.

Som et ledd i å utvikle Norge som matnasjon, vildet bli etablert et råd med representanter fra verdikje-dene for mat, forsknings- og utviklingsmiljøer oghelse- og forbrukersiden. Rådet skal se innsatsen påområdet i sammenheng og vurdere tiltak for i felles-skap å videreutvikle norsk matsektor.

1.1.3 Landbruk over hele landetLandbruks- og matmeldingen bygger i all hoved-

sak på at de juridiske virkemidlene i eiendomspoli-tikken er oppdaterte i forhold til de behov som fore-ligger i dag. Utviklingen framover må imidlertid føl-ges nøye, og lovgivningen må tilpasses framtidigesamfunnsmessige behov.

For å stimulere til tjenlig variert bruksstruktur,økt harmonisering mellom eiendomsstrukturen ogbruksstrukturen og bidra til målet om å opprettholdehovedtrekkene i bosettingsmønsteret vil regjeringenendre praksis i forbindelse med deling av landbruks-eiendom. Hensynet til bosetting tilsier at det bør gjø-res enklere enn i dag å kunne beholde eller dele fraromslige tomter eller bolighus som ikke ligger itunet. Reglene skal ivareta jordvernet, og delings-praksis skal være i tråd med målene i landbruks- ogmatpolitikken. Dersom selger ønsker å beholde byg-ninger og tun, må det stilles vilkår om at både jord,skog og utmark selges som tilleggsjord til nærlig-gende bruk i drift.

Kun 3 prosent av norsk areal er jordbruksareal,og under 1/3 av dette er kornareal. Også i forhold tilinnbyggertallet har Norge langt mindre dyrket markenn verdensgjennomsnittet. Andel dyrket mark forOECD-landene er i snitt nær 40 prosent. Det følgerderfor et spesielt ansvar for å ta vare på disse begren-sede ressursene, slik at de overleveres til neste gene-rasjoner i en enda mer livskraftig stand.

For å sikre at arealressursene utnyttes på en bestmulig måte må den geografiske produksjonsfordelin-gen videreføres. Regjeringen legger vekt på bruk avnasjonale ressurser som grovfôr og beite. Beitebruker en økologisk og økonomisk bærekraftig måte åbruke norske arealressurser til å produsere mat. I til-legg til å bidra til matproduksjon er beitebruk viktigfor å nå mål om pleie av kulturlandskap og ivareta-kelse av biologisk mangfold. Beitebruk er også en

kulturbærer i norsk landbruk, gjennom lange tradi-sjoner for beiting i utmark og setring.

Regjeringen vil utvikle skogbrukets infrastrukturinnenfor rammene av målrettede miljøhensyn og iva-retakelse av naturmangfoldet, for å gi bedre adkomsttil skogressursene som grunnlag for økt skogbasertverdiskaping. Regjeringen vil styrke oppbyggingenav skogressursene og andre tiltak som også kan tavare på og utvikle karbonlageret på norske landarea-ler videre, innen miljømessig akseptable rammer.

SIKRE OG BIDRA TIL SYSSELSETTING OG BOSETTING

Landbruk over hele landet bidrar til å sikre boset-ting og sysselsetting i distriktene. I kombinasjon mednaturgrunnlaget er landets om lag 154 100 land-brukseiendommer med bolighus et viktig grunnlagfor bosetting, og utgjør et potensial for utvikling ogproduksjon av varer og tjenester i tilknytning til land-bruket. For å skape bærekraftige lokalsamfunn er detviktig å se de landbrukspolitiske virkemidler og denøvrige distrikts- og regionalpolitiske innsatsen i sam-menheng.

For å få en mer regionalt tilpasset politikk, bidratil en variert bruksstruktur over hele landet og styrkedet grasbaserte husdyrholdet skal distriktsprofilen ivirkemidlene gjøres tydeligere. Det skal legges størrevekt på innretting ut fra distriktspolitiske hensyn, slikdette er målrettet gjennom de distriktspolitiske virke-områdene. Landbruks- og matdepartementet (LMD)vil også vurdere soneinndelingen for ulike støtteord-ninger. Produksjon av melk og grovfôrbaserte kjøtts-lag er en bærebjelke i distriktslandbruket, og skalforegå i alle regioner i landet.

33 000 landbrukseiendommer med bolighus var i2010 uten fast bosetting. Departementet vil legge tilrette for økt omsetning av ubebodde landbrukseien-dommer og utnyttelse av landbrukseiendommer somressurs for bosetting.

Regjeringen vil styrke det regionale handlings-rommet gjennom å legge til rette for at næringsut-viklingsmidlene i større grad forvaltes regionalt. Forå bidra til dette opprettes det Regionale bygdeutvik-lingsprogram som skal bestå av allerede eksisterendeordninger rettet mot næringsutvikling. De Regionalebygdeutviklingsprogrammene skal også omfatte ord-ninger rettet mot miljø, skog og klimatiltak på regio-nalt nivå. Ved å overføre midler og ansvar for bedrift-støtte til RNP, etableres det en klarere ansvarsdelingmellom sentralt og regionalt nivå i virkemiddelappa-ratet. Dette skal gjøre det enklere for næringsaktø-rene i landbruks- og matsektoren å orientere seg imulighetene for støtte til bl.a. utviklings- og innova-sjonstiltak.

For spesielt å imøtekomme utfordringer ogpotensial i landbruksavhengige kommuner vil Land-bruks- og matdepartementet styrke satsingen i slike

Innst. 234 S – 2011–2012 9

kommuner. Som ledd i arbeidet med utvikling avfjellområdene og nordområdene vil Landbruks- ogmatdepartementet også styrke satsingen på fjelland-bruk og arktisk landbruk. Gjennom et løft for bygde-næringer vil man se nærmere på hvordan potensia-lene i fjell- og nordområdene kan utnyttes bedre, isamspill med andre næringer.

1.1.4 Økt verdiskapingForskning og forskningsbasert innovasjon er et

av de viktigste virkemidlene for å øke konkurranse-kraften og verdiskapingen i verdikjedene på land-bruks- og matområdet. Økt kunnskap om alt fragrunnleggende agronomi til bruk av bioteknologi isortsutvikling og avlsarbeid, vil danne grunnlag foren mer ressurseffektiv, bærekraftig og lønnsom mat-produksjon. Videre vil ny kunnskap om alternativutnyttelse av biologisk materiale som råstoff i indus-trielle produkter legge til rette for næringsutviklingog framtidig vekst i primærnæringen. Både i Norgeog internasjonalt brukes stadig oftere betegnelsenkunnskapsbasert bioøkonomi om en slik utvikling.

Økt verdiskaping er viktig for å gjøre produk-sjonsenhetene innenfor landbruksnæringene merrobuste. Dette bør skje både ved at det utvikles enmer konkurransedyktig og lønnsom volumproduk-sjon og ved at landbruket skaper et bredere inntekts-grunnlag gjennom å satse på produksjon av varer ogtjenester som baserer seg på hele bredden av ressur-ser i landbruket. Et levedyktig og framtidsrettet norsklandbruk er avhengig av at disse to retningene utvik-ler seg hånd i hånd.

Skogsektoren konkurrerer i et internasjonalt mar-ked og er avhengig av rammebetingelser som gjørden i stand til å konkurrere med tømmer og trepro-dukter fra utlandet. Den største utfordringen for kon-kurranseevnen er høyt lønns- og kostnadsnivå.

Regjeringen har i internasjonale forhandlingerom handel med jordbruksvarer lagt avgjørende vektpå å sikre handlingsrom for fortsatt å kunne føre enjordbrukspolitikk som ivaretar nasjonale mål forlandbruket. Tollvernet er en viktig forutsetning for atnorsk jordbruk og store deler av norsk næringsmid-delindustri kan opprettholde produksjon og konkur-ransekraft i det norske markedet.

Det å ha konkurransedyktig næringsmiddel- ogskogindustri er en forutsetning for et levende jord- ogskogbruk. Industrien sikrer avsetning for størstepar-ten av råvarene og dermed en stor og viktig andel avinntektene i primærnæringene. Samtidig er volum-produksjonen i norsk jord- og skogbruk en forutset-ning for norsk næringsmiddel- og skogindustri. Påsamme tid er det interessemotsetninger mellom pri-mærproduksjon og industri, på grunn av at råvarenesom genererer inntekt på ett ledd er kostnader påneste ledd. Landbruks- og matpolitikken må balanse-

res slik at den gir forutsigbarhet og bidrar til konkur-ransedyktige rammevilkår for industrien.

Nye krav og regler til produksjon og foredlingvirker kostnadsdrivende. For å redusere byrden fornæringslivet vil etterlevelse, forenkling og moderni-sering av gjeldende regelverk bli prioritert. Nyttregelverk skal være gjenstand for kost-nytte-vurde-ring før gjennomføring.

I forbindelse med Jordbruksforhandlingene2011–2012 orienterte regjeringen om at den villeforeslå å fjerne avgiftene som har vært knyttet tilMattilsynets tilsyns- og kontrollvirksomhet. Inntek-ten fra avgiftene i matforvaltningen er budsjettert til613,8 mill. kroner i 2011. Avvikling av disse avgif-tene vil gi bedre rammevilkår for norsk næringsmid-delindustri og bidra til forenkling.

Regjeringen vil sikre at reindriftsnæringens øko-nomiske virkemidler støtter opp om en velordnet ogbærekraftig reindrift i henhold til reindriftsloven av2007, og at de økonomiske og juridiske virkemidleneforsterker næringsaspektet i reindriften, slik at rein-driftsutøvere skal kunne ha tilstrekkelig utkomme avreindriften, også i kombinasjon med andre næringer.

Regjeringen vil at det skal legges til rette forvidereutvikling av lønnsomme bygdenæringer, gjen-nom økt næringsutvikling basert på landbrukets res-surser og uten behov for støtte utover det som gjeldergenerelt. En slik videreutvikling er avhengig av enpolitikk som støtter etablering av ny virksomhet og etnært og godt samarbeid mellom næring, forvaltningog kunnskapsmiljøer. Opprettelsen av Regionalenæringsprogram (RNP) vil bidra til å styrke regione-nes forutsetninger for utviklings- og innovasjonsar-beid.

God driftsledelse og god agronomi har storbetydning for driftsresultatet i jordbruksforetakene.Det er viktig å legge til rette for bedre drift gjennomå videreutvikle utdanningssystemet, etterutdanningog veiledning og gjennom å legge til rette for erfa-ringsutveksling næringsutøverne imellom. Det er enutfordring at mange produksjonsmiljøer har blitt tyn-net ut. Det er derfor viktig at både næring og myndig-heter jobber for at produksjonsmiljøene styrkes gjen-nom i større grad å etablere gode produsentnettverk.

For å møte sektorens behov for økt rekrutteringvil regjeringen evaluere struktur og innhold i pro-gramområdet landbruk og gartnernæring i videregå-ende opplæring. Videre vil Landbruks- og matdepar-tementet sammen med Kunnskapsdepartementetgjennomføre en kartlegging av fagskoletilbudet ogsamfunnets behov for landbruks- og matfaglig utdan-ning i fagskolene. Tiltak for å stimulere til økt søkingtil høyere landbruksfaglig utdanning vil bli vurdert.

I en stadig mer kapitalintensiv næring med storeinvesteringsbehov er inntekter og kapitaltilgangavgjørende for om vi har en konkurransekraftig

10 Innst. 234 S – 2011–2012

næring på lengre sikt. Forventninger om framtidigeinntekter definerer investeringsmulighetene og – vil-jen i næringen. Inntekt i jordbruket bestemmes avrammebetingelsene som politikken gir og en rekkeforhold som ligger utenfor landbrukspolitikkens vir-keområde. Inntekt påvirker aktivitetsnivået og er der-med viktig for måloppnåelse i landbruks- og matsek-toren.

Regjeringen vil sikre utøverne i landbruket eninntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andregrupper. Regjeringen vil derfor videreutvikle inn-tekts- og velferdspolitikken i landbruket medutgangspunkt i den landbrukspolitikken som er førtetter 2005. Det skal legges vekt på landbrukets behovfor bedre kapitaltilgang for å kunne gjøre nødvendigeinvesteringer. Investeringsvirkemidlene skal, innen-for jordbruksavtalens ramme, gis økt prioritet. Inves-teringsvirkemidlene skal bidra til lønnsomhet og øktproduktivitet og gjennom dette bygge opp underregjeringens mål om at det skal legges til rette for envariert bruksstruktur over hele landet. Gode investe-ringsordninger er viktige for rekrutteringen til land-bruket. Det er de som har tenkt å fortsette i landbru-ket som investerer. Dermed har investeringsvirke-midlene også en klar ungdomsprofil.

Landbrukssamvirkene har et spesielt ansvar formarkedsregulering for viktige råvarer og målprisopp-nåelse. Denne delen av industrien er således tillagtviktige samfunnsoppgaver i tillegg til å drive ordinærnæringsvirksomhet. Organiseringen av industrien isamvirke har bidratt til at primærprodusentene haroppnådd en posisjon i markedet som har vært viktigfor avsetning av varer og dermed et sikkert inntekts-grunnlag. Samvirkeorganiseringen har videre bidratttil utjevning av prisene til produsentene, uavhengigav driftsenhetens produksjonsomfang og geografiskeplassering. Dette har vært vesentlig for at vi i dag haren variert bruksstruktur over hele landet. Samvirketsrolle som markedsregulator og avtaker av norskeråvarer fra hele landet skal sikres.

1.1.5 Bærekraftig landbrukFor å unngå utarming av naturen og for å sikre at

både dagens befolkning og framtidige generasjonerhar tilgang på nok og trygg mat, tømmer, energi ogandre varer og tjenester, må landbruket ha et langsik-tig perspektiv og drives på en miljømessig bærekraf-tig måte.

Det er en viktig utfordring å ivareta naturmang-fold og andre viktige miljøverdier ved et eventueltintensivert skogbruk. Økt aktivitet i skogbruket skalkombineres med bedre kunnskap om miljøverdiene iskog og styrkede miljøhensyn i skogbruket i tråd medSt.meld. nr. 39 (2008–2009), og på en slik måte at til-standen og utviklingen kan dokumenteres og gjøresoffentlig tilgjengelig.

Økologisk landbruk kan bidra til å fremme et mermiljøvennlig jordbruk generelt. Økologisk produk-sjon i Norge er videre viktig for å sikre et produkt-mangfold for forbrukerne. Regjeringen har som målat 15 prosent av matproduksjonen og matforbruketskal være økologisk i 2020. Målsettingen innebærerat 15 prosent av det samlede norske jordbruksarealetog det samlede husdyrholdet skal være økologisk.

Regjeringen mener at det med landets begren-sede areal for matproduksjon er viktig med et sterktjordvern og en politikk som utnytter jordbruksarea-lene. Regjeringen vil ta i bruk virkemidler i plan- ogbygningsloven for å sikre dyrka mark for framtidigegenerasjoner. Målet om å begrense omdisponeringenav jordbruksjord til under 6 000 dekar dyrka markper år videreføres.

Lønnsom grasbasert matproduksjon og beitingskal fortsatt være hovedvirkemidlet for å bruke gras-arealene og hindre gjengroing. For å kunne ivaretautsatte arealer bør imidlertid dagens produksjonskravi kulturlandskapstilskuddet avvikles. Det betyr atarealene må holdes i hevd og enten høstes, beiteseller slås minst én gang per vekstsesong. Departe-mentet vil også vurdere andre tiltak for å beskytte ogsikre bærekraftig bruk av jordressursene.

Stortingsforliket om rovviltpolitikken i juni 2011viderefører den todelte målsettingen om å ivareta bei-tenæringenes interesser samtidig som man skal sikreen bærekraftig forvaltning av rovviltet. Rovviltforli-ket øker handlingsrommet for måloppnåelse for vernav rovvilt og mulighet for næringsmessig beitebruk.

Regjeringen vil fremme en økologisk, økono-misk og kulturelt bærekraftig reindrift. Herunder ertilgjengelige beitearealer, et reintall tilpasset beite-grunnlaget og reduserte tap de viktigste forutsetnin-gene for god økonomi og utviklingsmuligheter forreindriftsbefolkningen. I områder med for høyt rein-tall må reintallet reduseres. Regjeringen vil forenkleog effektivisere forvaltningen av reindriften, ogkoble den tydeligere til annen forvaltning. Det tassikte på å forenkle forvaltningsstrukturen ved åavvikle områdestyrene. I tillegg skal det gjennomfø-res en administrativ overføring av områdekontorenetil fylkesmannen. Samisk medvirkning i forvaltnin-gen sikres ved at Reindriftsstyret med dagens systemfor oppnevning videreføres.

Landbruket har en viktig rolle som produsent avmiljøgoder og -tjenester for samfunnet. Spesielt vik-tig er skogens og jordas rolle som karbonlager i kli-masammenheng, bevaring av biologisk mangfold ogpleie av kulturlandskap. Bevaring av biologiskmangfold i jordbrukets kulturlandskap er betinget avarealbruk og skjøtselsformer. Dette krever løpendejordbruksdrift, men også spesielle skjøtselstiltak.

Regjeringen vil bygge videre på dagens modellhvor de økonomiske miljøvirkemidlene forvaltes på

Innst. 234 S – 2011–2012 11

tre forvaltningsnivå. Klimaeffekter skal i større gradsynliggjøres i formålet med miljøordningene.

I Norge legger allemannsretten til rette for at helesamfunnet kan ta del i landbrukets fellesgoder i sko-gen og i kulturlandskapet. Regjeringen vil styrkesamarbeidet mellom landbruket, kommunene og fri-villige organisasjoner, for å videreutvikle friluftslivs-tilbud i kulturlandskap, skog og utmark.

Naturmangfoldloven har betydning der naturberøres, både for landbruksforvaltningen og utøvernei næringen. Loven inneholder blant annet en rekkebestemmelser om bærekraftig bruk, som landbruks-forvaltningen skal ta i bruk når det treffes beslutnin-ger som berører naturmangfoldet. Loven skal bidratil å samordne innsatsen for å ta vare på naturensmangfold gjennom at de sektorer som påvirker ellerutnytter naturressurser må vektlegge felles mål ogprinsipper. I kapittel 9.1.2. i meldingen er det rede-gjort for landbrukets sektoransvar for naturmangfoldi lys av naturmangfoldlovens alminnelige bestem-melser om bærekraftig bruk i naturmangfoldlovenskapittel II.

Landbruket er både påvirket av klimaendringerog selv en kilde for utslipp av klimagasser. Samtidiger landbruket en del av løsningen på klimautfordrin-gene gjennom produksjon av fornybar energi og vedat sektoren bidrar til lagring av karbon. Befolknings-vekst og økt etterspørsel etter mat gjør at behovet forreduksjon av klimagassutslipp fra matsektoren vilkomme i konflikt med behovet for økt matproduk-sjon. Sektorens klimagassreduksjoner må derfor pri-mært skje ved reduserte utslipp per produsert enhetog ved endret sammensetning av forbruk. Sammen-hengen mellom landbruk og klima er grundig utredeti St.meld. nr. 39 (2008–2009).

Regjeringens mål er å øke utbyggingen av bio-energi med inntil 14 TWh innen 2020. Landbrukethar gode forutsetninger for både økt energieffektivi-sering og produksjon av fornybar energi til eget brukeller salg, og skal være en viktig bidragsyter til å nå14 TWh-målet. Regjeringen vil fortsette å legge tilrette for økt bruk av skogsråstoff til bioenergi ogarbeide for å utvikle storskala pilotprosjekter for bio-varme nær viktige befolkningskonsentrasjoner.

Innenfor småskala vannkraftproduksjon er detestimert et teoretisk restpotensial på 15,6 TWh.Regjeringen vil fortsette å legge til rette for økt små-kraftproduksjon innenfor landbruket slik at sektorenfår ta del i framtidig vekst i denne næringen. Detsamme gjelder innenfor vindkraft der det er avdekketbetydelige muligheter.

Næringen har et selvstendig ansvar for å gjen-nomføre tiltak og legge til rette for at forbruket avfossil energi i næringen kan gå ned.

Norsk landbruk er selv en kilde til forurensning,både til luft, jord og vann. Derfor må det, samtidig

som det videreføres sterke virkemidler for et levendelandbruk over hele landet og en økt matproduksjon,legges miljøbegrunnede begrensninger på sektoren.Miljømessig gir den geografiske produksjonsforde-lingen utfordringer. Slike utfordringer må håndteresgjennom bruk av juridiske og økonomiske virkemid-ler rettet mot disse utfordringene spesielt.

1.1.6 Mål- og resultatstyring på landbruks- og matområdet

Med utgangspunkt i meldingen, og Stortingetsbehandling av denne, vil departementet arbeidevidere med å systematisere og operasjonaliseremålene på sitt område. Som en oppfølging av Riksre-visjonens undersøkelse av måloppnåelse og styring ijordbruket, jf. Dokument 3:12 (2009–2010), vildepartementet videreutvikle mål- og resultatstyringsom utgangspunkt for en forbedret framstilling avmåloppnåelse og resultatrapportering på det land-bruks- og matpolitiske området. Måloppnåelsen vilbli vurdert ut fra et sett med resultatindikatorer.Resultatindikatorer er nødvendig for å etterprøvemåloppnåelse og styrke koblingen mellom resultatin-formasjon og mål. Det finnes et betydelig statistikk-og informasjonsgrunnlag for jordbruket, der mye blirinnhentet i forbindelse med jordbruksoppgjøret. Deter imidlertid et forbedringspotensial i hvordan resul-tater presenteres og kobles mot de overordnedemålene i landbruks- og matpolitikken. Videreutvik-ling og forbedring av resultatindikatorene vil derfor ibetydelig grad bygge på en systematisering og struk-turering av den informasjon som innhentes allerede idag. Departementet vil også vurdere ytterligerebehov for resultatindikatorer.

Mål- og resultatstyring skal videre danneutgangspunkt for den kontinuerlige utviklingen avdet samlede virkemiddelapparatet og gjennom dettevære med på å innrette ressursinnsatsen slik at gjen-nomføring av politikken skjer på en mest muligeffektiv måte. Mål- og resultatstyring vil også være etviktig verktøy i departementets videre arbeid medforenkling og videreutvikling av landbruks- og mat-forvaltningen, jf. kapittel 12 i meldingen.

1.1.7 ProsessArbeidet med meldingen ble startet opp første

halvår 2010. Det ble da gjennomført seks regionalesamråd for å få råd og innspill fra alle deler av landet.Over 900 personer deltok på disse møtene. I tillegg tilregionale samråd ble det avholdt møter med en rekkeorganisasjoner, bedrifter og enkeltpersoner, og detkom inn et stort antall skriftlige innspill.

I det innledende arbeidet med meldingen bleSametinget og Norske reindriftssamers landsforbund(NRL) invitert til orienteringsmøter om meldingenog til å komme med skriftlige innspill til arbeidet. I

12 Innst. 234 S – 2011–2012

det videre arbeidet med meldingen ble Sametingetkonsultert på temaene reindriftspolitikk, jordbruks-politikk og bygdenæringer. Videre ble Sametinget ogNRL invitert til særskilte konsultasjoner om endrin-ger i jordskifterettens kompetanse og om endringer ireindriftsforvaltningen. Verken Sametinget ellerNRL ønsket å konsultere om endringer i forvaltnin-gen av reindrift, da de ikke var fornøyd med proses-sene i forkant. Det ble derfor avholdt et orienterings-møte om saken i mai 2011. Departementet inviterte iaugust 2011 til konsultasjoner på politisk nivå omendringene. Sametinget ønsket fortsatt ikke å konsul-tere. Departementet la høsten 2011 fram høringsfor-slag om endringer i Lov om reindrift av 1. juli 2007som innebærer en avvikling av områdestyrene.Departementet vil på nytt invitere til konsultasjoner ietterkant av høringen.

1.1.8 Økonomiske og administrative konsekvenser

Målene for landbruks- og matpolitikken skalkunne oppnås innenfor LMDs til enhver tid gjel-dende budsjettrammer. Meldingen vil bli fulgt oppgjennom de årlige jordbruks- og budsjettproposisjo-nene.

Regjeringen vil gjennomføre en vesentlig forenk-ling og samordning av forvaltningsstrukturen påreindriftsområdet ved å avvikle områdestyrene ogoverføre områdekontorene til Fylkesmannen. Samiskmedforvaltning sikres ved at Reindriftsstyret, meddagens system for oppnevning, videreføres og blirklageorgan for vedtak fattet av Fylkesmannen. Devedtak som områdestyrene i dag fatter, vil etter envirksomhetsoverføring og avvikling av områdesty-rene bli foretatt av fylkesmennene. Når områdesty-rene avvikles, er det Fylkesmannen som vil få dele-gert innsigelseskompetanse etter plan- og bygnings-loven på reindriftsområdet. I tillegg har Sametingetinnsigelsesadgang på reindriftsområdet. En overfø-ring av områdekontorene innebærer en administrativvirksomhetsoverføring fra LMD til FAD ved fylkes-mannsavdelingen. Etter at overføringen er iverksatt,skal det gjennomføres fylkesvise prosesser med siktepå samordning, effektivisering og sikring av ansattesmedbestemmelse. I denne prosessen skal også dialogmed og medbestemmelse for Sametinget og NRLivaretas og utvikles på en hensiktsmessig måte. Påkort sikt antas ikke endringene å ha vesentlige øko-nomiske konsekvenser.

Som ledd i en områderettet satsing i eksempelvisfjellområdene og nordområdene, vil departementetlegge til rette for bruk av lokal forvaltning av BU-midler. Nærmere retningslinjer for dette vil bli fast-satt i forskrift for BU-midlene.

For øvrig fordrer ikke tiltakene i meldingenvesentlige systemendringer eller administrative til-tak.

1.2 Trygg mat og god dyrevelferdSiden midten av 1980-tallet har Europa opplevd

flere fôr- og matskandaler. Årsaken til flere av dissehar vært forurenset dyrefôr. Felles for de nevnte fôr-og matskandalene er at de påvirket forbrukernes tillittil matprodusenter, matforvaltning og politikere.Forebygging gjennom hele matproduksjonskjedenkom høyt på den politiske dagsorden i Europa, og til-nærmingen der hele matproduksjonskjeden sees isammenheng fra jord og fjord til bord er blitt helt sen-tral i norsk og europeisk matproduksjon og -forvalt-ning.

Fra 1. mars 2010 er hele EUs matlovsforordninggjeldende i norsk rett. Matlovsforordningen omfatterhele matproduksjonskjeden, og gjelder for produk-sjon, omsetning av fôr og andre innsatsvarer, primær-produksjon og all produksjon og omsetning av mat-varer. Matlovsforordningen fastslår at alle nærings-midler, fôr og dyr bestemt til næringsmiddelproduk-sjon, samt alle andre stoffer som er bestemt til, ellerkan forventes å bli iblandet et næringsmiddel ellerfôr, skal kunne spores i alle ledd av produksjonen ettskritt fram og ett tilbake.

1.2.1 Internasjonale rammer for regelverket på matområdet

EØS-avtalen gir Norge tilgang til arbeids- ogekspertgrupper under Europakommisjonen, mens viikke har tilsvarende adgang til arbeid som skjer i regiav Rådet og Europaparlamentet. De senere årene harEU-systemet og det indre marked blitt mer kom-plekst. Fra norsk side må det derfor arbeides for åfinne gode tilpasninger til de nye utfordringene.Regjeringen vil legge vekt på å styrke arbeidet over-for Europaparlamentet. Norge må i tillegg finne sinealliansepartnere blant de enkelte medlemsstatene iRådet. Norge har i løpet av de siste årene hatt enrekke nasjonale eksperter i Europakommisjonen påmatområdet. Det kan bli aktuelt å arbeide for å fånasjonale eksperter også til Europaparlamentet.

Erfaringer fra matområdet viser at det er mulig åpåvirke regelverksutviklingen ved systematisk ogmålrettet arbeid i en tidlig fase i prosessen. Matfor-valtningens systematiske oppfølging av arbeidet iden tidlige fasen er viktig, og vil bli videreført.

EU legger i sin regelverksutvikling økt vekt på deinternasjonale standardene som utvikles i Codex,IPPC og OIE. Regjeringen ønsker derfor å kobleEØS-arbeidet tettere mot det norske arbeidet i disseorganisasjonene, for å sikre koordinering av innspillog synspunkter på et tidlig stadium.

Innst. 234 S – 2011–2012 13

Regjeringen mener videre at Norge vil være tjentmed at Europarådet fortsatt har en rolle i utviklingenav internasjonalt regelverk for dyrevelferd, selv omdet er behov for effektivisering av arbeidsformen.

1.2.2 Trygg matDet vil fortsatt bli arbeidet for en restriktiv hold-

ning og klar lovgivning i EU og globale organisasjo-ner når det gjelder å tillate bruk av prosesshjelpemid-ler og tilsetningsstoffer i mat. For å sikre like konkur-ransevilkår for norske virksomheter, er det viktig åarbeide for at regelverket praktiseres likt i alle land.En restriktiv holdning til bruk av legemidler til dyrvil bli videreført, spesielt når det gjelder bruk av anti-biotika og vekstfremmere. For å nå målet om et høytbeskyttelsesnivå for menneskers liv og helse, er ett avde allmenne prinsippene i matlovsforordningen atlovgivningen på matområdet som hovedregel skalbygge på risikoanalyser. For å kunne utføre gode fag-lige risikovurderinger, er det behov for bedre ana-lyse- og eksponeringsdata for innhold av ulike stofferi norsk mat og oversikt over norsk kosthold.

FAO har anslått at de globale kostnadene knyttettil bekjempelse av dyresykdommer vil øke de kom-mende årene. Å opprettholde en god norsk dyrehelseer derfor helt essensielt for å kunne drive et kostnads-effektivt landbruk.

Under jordbruksoppgjøret i 2011 ble det bestemtå etablere en ordning med tilskudd til beredskapslag-ring av såkorn. Departementet har igangsatt et arbeidfor å utvikle regelverk knyttet til den praktiske gjen-nomføringen av dette, med sikte på ikrafttredelse i2012. Det er i tillegg behov for en helhetlig gjennom-gang av situasjonen på såvareområdet.

Det er viktig å satse på å utvikle norske plantesor-ter som er tilpasset klima, lys og andre vekstvilkår iNorge. Departementet vil legge til rette for at det vilbli enklere for bønder å ta i bruk et større sortsmang-fold av planter og slik bidra til at verdifulle genres-surser tas i bruk. Det er videre et krav at fôr somomsettes og brukes skal være trygt og ikke skademenneskers eller dyrs helse. Regjeringen vil fortsettearbeidet med sikte på å få internasjonal aksept for atfiskemel er en trygg fôrråvare, også for drøvtyggere.Bruken av tilsetningsstoffer i fôr er økende og det ernødvendig med oppmerksomhet på hvorvidt de kanha skadelige eller utilsiktede effekter.

I Norge er det fortsatt utfordringer knyttet tilradioaktiv forurensing av beiter etter Tsjernobyl-ulykken. Regjeringen legger vekt på å sikre tilgangpå tilsetningsstoffer som kan redusere opptak avradioaktive stoffer. Dette er viktig både i beredskaps-øyemed og for å redusere skadeeffekter etter Tsjerno-byl-ulykken.

Klimaendringene forventes å gi økt kontamine-ring av fôr med soppgifter. Nye hurtigmetoder forpåvisning av soppgifter er under utvikling, og vilbidra til større sikkerhet ved at kontaminerte fôrvarerraskt kan identifiseres.

Riktig håndtering og bruk av plantevernmidler ersvært viktig for å redusere risikoen for skade på helseog miljø. Dette vil derfor være prioriterte områder itilsyn i primærproduksjonen. I meldingen pekes detpå overordnede utfordringer og områder hvor det erbehov for innsats for å nå målsettingene på plante-vernmiddelområdet.

Vann er både et livsnødvendig næringsmiddel ogen viktig innsatsvare i landbruket. Utviklingstrekk desenere år viser at det er store utfordringer knyttet tilvann ut fra mattrygghetshensyn. Regjeringen leggervekt på at de virkemidlene regelverket gir, i størregrad enn hittil, skal benyttes overfor vannverk somikke leverer vann av forskriftsmessig kvalitet.

Landbruket er en av de største kildene til avren-ning av næringsstoffer til vann og vassdrag. Deteksisterer lite data om forekomst av rester av plante-vernmidler i drikkevann, og det er behov for å kart-legge situasjonen. Det er videre behov for en gjen-nomgang av regelverket på området. Regjeringen vilfortsette arbeidet med å redusere kilder til vannforu-rensning fra landbruket. For landbruket er de private,mindre anleggene, inklusive gårdsbrønner, en spesi-ell utfordring. Regjeringen vil fortsette arbeidet medå samle de berørte sektorene til samarbeid for åstyrke innsatsen på vann- og avløpsområdet.

1.2.3 Merking og sporbarhetAll mat og innsatsvarer som omsettes i Norge

skal kunne spores ett ledd tilbake og ett ledd fram-over i produksjonskjeden. Dette er et helt sentraltprinsipp i matlovgivningen. Bedre sporingssystemervil styrke matbransjens og myndighetenes evne til åoppklare og håndtere utbrudd av matsmitte. Sporbar-het er videre en forutsetning for å kunne etterprøveframsatte påstander om kvalitet, miljøpåvirkninger,klimapåvirkning, frihet fra GMO, helseeffekter, opp-rinnelse mv.

I fellesskap med aktører i norsk matbransje bleeSporingsprosjektet etablert i etterkant av E. coli-saken i 2006, som et nasjonalt prosjekt for å styrkesporbarheten på matområdet. Prosjektet omfatter alleinnsatsvarer og all mat fra landbruks- og fiskerisek-toren og hele matproduksjonskjeden, fra jord og fjordtil bord. Det er blitt lagt til grunn at næringsaktørerskal overta ansvaret for den elektroniske sporingsløs-ningen når den er ferdig utviklet. Det arbeides for åavklare spørsmål knyttet til eierskap og framtidigdrift i 2012 slik at løsningen da kan tas i praktiskbruk.

14 Innst. 234 S – 2011–2012

1.2.4 God dyrevelferdDyrevelferden vurderes samlet sett som god i

Norge. I internasjonal sammenheng er norsk regel-verk for dyrevelferd på et høyt nivå. Til tross for detteer det fremdeles noen utfordringer knyttet til dyrevel-ferd i landbruksproduksjonen. Det er bl.a. rapportertstigende tapstall for både sau og rein på beite, og deter en rekke utfordringer knyttet til driftsformer oginfrastruktur i norsk husdyrproduksjon.

Departementet vil oppsummere status for dyre-velferden i Norge og utarbeide en handlingsplan medprioriterte tiltak for det videre arbeidet for å bedredyrevelferden. En merkeordning for å synliggjøredyrevelferd av en høyere standard enn det som krevesi regelverket, er under utredning i EU. Departementetvil foreløpig prioritere arbeidet med å opprettholdeog videreutvikle generell god dyrevelferd i norskehusdyrbesetninger, framfor å etablere en egen merke-ordning for å synliggjøre evt. dyrevelferdsmessigefortrinn i enkelte besetninger. Departementet vil spe-sielt gjennomgå dyrevelferdskravene for slaktekyl-lingproduksjon. Virksomheten i pelsdyrnæringen eromstridt i Norge. Regjeringen vil foreta en egen gjen-nomgang av pelsdyrnæringen og vil komme tilbaketil Stortinget om saken.

1.2.5 Bio- og nanoteknologiInnenfor matproduksjon og landbruk vil biotek-

nologi brukt på riktig måte bidra til økt produktivitetog mer miljøvennlig produksjon av mat, fôr, fiber ogbioenergi. I dag er det først og fremst innen avl ogdiagnostikk at bioteknologi er tatt i bruk. Regjerin-gen arbeider nå med en nasjonal strategi for biotek-nologi. Regjeringen vil videre videreføre en restriktivGMO-politikk, som i tillegg til å sikre trygghet forhelse og miljø, tar hensyn til etikk, bærekraft og sam-funnsnytte.

Tatt i betrakting problemstillinger knyttet tildyrehelse og dyrevelferd, uttaler både Etiske komitéi EU og Bioteknologinemnda i Norge at det på etiskgrunnlag ikke bør åpnes for omsetning av produkterfra klonede dyr. Omsetning av matprodukter fra klo-nede dyr faller inn under de norske bestemmelseneom ny mat under matloven. På grunn av de etiskebetenkelighetene ved voksenkloning av dyr, vilregjeringen føre en restriktiv politikk på dette områ-det.

Nanomaterialer reguleres av EUs ny matforord-ning uten å være eksplisitt omtalt. Det arbeides i EUmed sikte på en revisjon av denne forordningen bl.a.slik at den omtaler mat som inneholder eller består avnanomaterialer. Regjeringen vil følge utviklingentett, for å sikre at regelverk knyttet til ny-mat og til-setningsstoffer fanger opp usikkerhetsmomenter ogrisiko gjennom kravene for godkjenning.

1.2.6 Konkurransekraft, regelverkskrav og forenkling

Det er viktig å være bevisst på sammenhengenmellom landbrukets konkurransekraft og mattrygg-het, dyrevelferd og andre samfunnsgoder. Så langtmulig bør matpolitiske, ernæringsmessige, miljø-messige og næringspolitiske virkemidler understøttehverandre. Samtidig er de fleste regelverkskrav res-surs- og kostnadskrevende for den som regelverket errettet mot. Det er viktig å foreta konsekvensanalyserav kost-nytte-verdien før det settes nye krav. Utred-ningsinstruksen setter krav om vurdering av økono-miske og administrative konsekvenser for forvalt-ning og næring ved innføring av nytt regelverk. Dissevurderingene bør styrkes, og det bør legges sterkerevekt på nytteverdien av regelverket veid opp motkostnadene for næring og forvaltning.

Mattilsynet gjennomførte i 2008–2009 en kart-legging av bl.a. brukernes oppfatning av regelverketpå matområdet. Denne avdekket at regelverketsomfang og kompleksitet i seg selv er det største hin-deret for regelverksetterlevelse. Mattilsynet har satt igang et arbeid med å gå gjennom regelverket på sittforvaltningsområde slik at det kan få en mer enhetligog brukervennlig utforming. Dette arbeidet vil bliintensivert.

I 2007 avviklet Fiskeri- og kystdepartementet,Helse- og omsorgsdepartementet og Landbruks- ogmatdepartementet en rekke krav om godkjenning iregelverket med tilhørende gebyrplikt. Mattilsynethar gjennomgått gjenværende godkjenningsordnin-ger innenfor matområdet som vi ikke er forpliktet tilå ha etter EØS-avtalen. Flere av disse vil bli vurdertopphevet. Fjerningen av avgifter som har vært knyt-tet til Mattilsynets tilsyns- og kontrollvirksomhet vilmedføre både administrative forenklinger og innspa-ring for virksomhetene.

1.3 Konkurransedyktige og bærekraftige verdikjeder for mat

Regjeringen vil:

– innenfor de gitte handelspolitiske rammer, leggetil rette for økt produksjon av landbruksvarer somdet er naturgitt grunnlag for og som markedetetterspør, slik at selvforsyningsgraden kan opp-rettholdes om lag på dagens nivå.

– legge større vekt på innretning av virkemidleneut fra distriktspolitiske hensyn, slik dette er mål-rettet gjennom de distriktspolitiske virkeområ-dene.

– sikre utøverne i landbruket en inntektsutviklingog sosiale vilkår på linje med andre grupper.Regjeringen vil derfor videreutvikle inntekts- ogvelferdspolitikken i landbruket med utgangs-

Innst. 234 S – 2011–2012 15

punkt i den landbrukspolitikken som er ført etter2005.

– bruke investeringsvirkemidlene slik at de bidrartil økt lønnsomhet og produktivitet, og gjennomdet bidrar til en variert bruksstruktur over helelandet.

– sikre et importvern som gir beskyttelse gjennomhele verdikjeden og utnytte handlingsrommet forå føre en nasjonal landbrukspolitikk.

– arbeide internasjonalt for anerkjennelse av rettentil produksjon av mat for egen befolkning.

– ved en eventuell ny WTO-avtale, ta i bruk alle devirkemidler avtalen gir til å sikre norsk land-bruksproduksjon og norsk næringsmiddelindus-tri. Ved en slik avtale må det gis kompensasjonfor tap av inntekt.

– bidra til forutsigbare rammebetingelser og invi-tere aktørene i matkjeden til å komme med inn-spill for å utforme rammebetingelser for en godtfungerende norsk matkjede med nødvendig kon-kurransekraft.

Verdens handelsorganisasjon – WTOEn eventuell ny WTO-avtale vil innebære bety-

delige utfordringer i form av tollreduksjoner og eta-blering av importkvoter for viktige norske landbruks-varer der importen har vært liten eller ingen. Skjer-ming av viktige sektorer gjennom sensitiv behand-ling med mindre tollkutt, kombinert med overgang tilprosenttoll, vil gi et nasjonalt handlingsrom til å sikreet levedyktig norsk landbruk i alle deler av landet.

Landbruksforhandlingene er en del av den bredeforhandlingsrunden som ble vedtatt igangsatt påWTOs ministerkonferanse i Doha i 2001. Det sisteutkastet til avtaletekst på landbruk er fra desember2008. Forhandlerne har ikke lyktes i å oppnå frem-gang på de uløste spørsmålene fra forhandlingstek-stene fra 2008, og det er lite som tyder på et gjennom-brudd i WTO-forhandlingene i 2012. Boks 4.1 i mel-dingen gir en oversikt over viktige forslag til nyebestemmelser i utkast til rammeavtale (modaliteter)for landbruk som berører Norge.

Den eksisterende WTO-avtalen har i første rekkemedført begrensninger i utformingen av markedsord-ningene, samtidig som importvernet for enkelte varerover tid gir svakere beskyttelse i forhold til norskprisnivå. En eventuell ny WTO-avtale vil forsterkedette. I tillegg vil den legge ytterligere begrensningerpå bruken av internstøtte. Regjeringen anser hoved-trekkene i desemberteksten fra 2008 å være nær gren-sen for hva Norge kan slutte seg til med utgangspunkti våre mål for landbruks- og matpolitikken.

Alle former for eksportstøtte vil bli avvikletinnen utgangen av 2013 under forutsetning av at detforeligger en WTO-avtale innen den tid. Avviklingav eksportstøtten ved implementering av en eventuell

ny WTO-avtale kan i første rekke få konsekvenserfor RÅK-varer og ost, men også for markedsregule-ring av kjøtt, smør og egg.

Ved en ny WTO-avtale vil det norske prisnivåetpå korn/kraftfôr komme under press ved lave ver-densmarkedspriser og produktspesifikk AMS bli enreell begrensning for kornsektoren. Ved en ny WTO-avtale må også markedsordningen for melk gjennom-gås på nytt. Det vil være viktig å kunne beholde bådekronetoll og prosenttoll for en del toll-linjer. Medsensitiv behandling vil denne sektoren ha et tilfreds-stillende importvern også etter en ny WTO-avtale.Ved en ny WTO-avtale må markedsordningene forsvinekjøtt, sau/lam og egg legges om.

For poteter, grønnsaker, frukt og bær er situasjo-nen allerede i dag at prisene innenlands er underpress fra import. Ved en ny WTO-avtale vil konkur-ransesituasjonen for norsk vare bli utfordrende pågrunn av omfattende tollkutt.

EØS-AVTALEN OG HANDEL MED LANDBRUKSVARER

Etter EØS-avtalens artikkel 19 skal avtalepartenemed to års mellomrom gjennomgå vilkårene for han-delen med basis landbruksvarer med sikte på en grad-vis liberalisering. I januar 2010 ble Norge og EUenige om en ny artikkel 19-avtale. Avtalen fikkenstemmig samtykke i Stortinget i april 2011 og viltrolig bli iverksatt i januar 2012.

EØS-avtalens protokoll 3 regulerer handel medbearbeidede landbruksvarer. Ordningen skal utjevnekonkurransevilkårene for produsenter av bearbei-dede landbruksvarer i EØS-området og gi grunnlagfor økt handel. Gjeldende protokoll 3-avtale bleiverksatt med virkning fra 1. november 2004. FraEUs side er det bedt om nye forhandlinger om proto-koll 3, uten at det er sett grunnlag for det fra norskside.

Importen av bearbeidede landbruksvarer tilNorge har økt med 8–10 prosent hvert år siden 2000.Ettersom de bearbeidede varene har et betydelig inn-hold av råvarer som melk og korn, er denne importeni praksis også en utfordring for norsk råvareproduk-sjon. Om lag 15 prosent av norsk melkeproduksjoninngår i bearbeidede varer.

EFTAS HANDELSAVTALER

EFTA-avtalene har som mål å styrke norsknæringsliv i et globalt marked. Handelsavtalenebidrar til å øke norsk eksport av varer og tjenester, oglegger samtidig til rette for økt import til Norge.Landbruk er et viktig og krevende forhandlingsom-råde i EFTA-forhandlingene. For landbruksvarer harNorge betydelig toll på en rekke produkter, og mangeav våre forhandlingsmotparter har forventninger omtollreduksjoner. På bearbeidede jordbruksproduktertilbyr EFTA de samme tollreduksjoner som gis til

16 Innst. 234 S – 2011–2012

EU. Regjeringen vil arbeide for å oppnå bedre betin-gelser for landbruksvarer med eksportpotensialinnenfor rammen av EFTA-avtalene.

HANDEL MED U-LAND

Det er ført en ambisiøs politikk i forhold til ver-dens 64 fattigste land. Disse landene har nå toll- ogkvotefri markedsadgang for alle varer inn til det nor-ske markedet. Vilkår for import av kjøtt fra det sør-lige Afrika vil bli avveid i forhold til omfanget avgrasbasert kjøttproduksjon i Norge, og omfanget avGSP-ordningen for Namibia, Botswana og Swazi-land vil bli vurdert.

Av den totale importen av jordbruksvarer på ca.35 mrd. kroner i 2010 kom i overkant av 20 prosentfra u-landene. U-landenes andel av den totale impor-ten av landbruksvarer har økt de siste årene.

1.3.1 Rammer og utviklingstrekkDe fire store kjedene, NorgesGruppen, Coop

Norge, Rema 1000 og Ica Norge har hatt en stadigøkende markedsandel, og stod i 2009 for så godt som100 prosent av netto omsetning for dagligvarebutik-ker. I kombinasjon med store innkjøpsvolumer harsåkalt vertikal integrasjon i verdikjeden, der handels-leddet også har kontroll over distribusjon og produk-sjon, skapt utfordringer for råvareprodusenter ognæringsmiddelbedrifter.

Næringsmiddelindustrien i Norge har generelt ethøyt kostnadsnivå sammenlignet med andre land. Etsterkt importvern og andre virkemidler for å værekonkurransedyktige er derfor viktig. Politiske ønskerom matsikkerhet, produksjon og sysselsetting i helelandet, bevaring av biologisk mangfold, kulturland-skapets og naturens funksjon som karbonlager erandre forhold som bidrar til høyt prisnivå på mat.Internasjonalt er næringsmiddelindustrien karakteri-sert av kostnadspress og krav om effektiv produk-sjon. Utviklingen går i retning økt internasjonal kon-kurranse også for den norske industrien. Det er behovfor betydelige investeringer for å effektivisere pro-duksjonen og redusere kostnadene i matindustrien iårene framover.

Det har i flere tiår vært et mål å utnytte arealres-sursene i hele landet for å dekke etterspørselen påhjemmemarkedet etter varer vi har naturgitte forut-setninger for å produsere, innenfor de gitte handels-politiske rammer. En høy produksjon av råvarer ijordbruket forutsetter at de beste arealene brukes tilde mest varmekrevende vekstene, mens det grasba-serte husdyrholdet reserveres for områdene med van-skeligere vekstvilkår. Den geografiske produksjons-fordelingen er et viktig grunnlag for et omfattendenorsk jordbruk, og for jordbrukets produksjon av fel-lesgoder for samfunnet.

Mens samlet produksjon øker, drives jordbruketgjennom et avtagende antall bedrifter samtidig someiendomsstrukturen er relativt stabil. For husdyrpro-duksjonene har reduksjonen i antall bedrifter med deulike dyreslagene økt klart det siste tiåret. Antallbedrifter med melkeproduksjon er nesten halvertsiden 1999, når samdrifter telles som 1 bedrift. Omlag 4 700 eiendommer har sin melkekvote i samdrifti 2010. En økende andel av jordbruksarealet drives påleiebasis. Om lag 40 prosent av arealet er nå leid, ogi gjennomsnitt leier hver jordbruksbedrift 85 dekar.

Jordbrukssektorens realinntekt (målt som veder-lag til arbeid og egenkapital i Totalkalkylen) øktekraftig etter inntektsopptrappingen på slutten av 70-tallet. Deretter har realinntekten vært fallende, inntilde siste årene. Regnet per årsverk har realinntekten,med årlig variasjon, ligget på om lag samme nivå,men med en markert økning etter 2006.

Investeringsbehovet er høyt, både på grunn avslitasje, nye driftsmåter og som følge av offentligepålegg av dyrevelferdshensyn. Egenkapitalandelenhar falt med 6 prosentpoeng fra 2000 til 2010. Tall fraNILFs driftsgranskinger viser at gjeld per bedrift harøkt til ca. 1,7 mill. kroner i 2008. Gjeldsandelen varbåde i 2008 og 2009 på 45 prosent. Gjelda for de yng-ste er om lag 3 mill. kroner. Gjeld og gjeldsprosentøker med økende størrelse på bedriften. Tall fra Bud-sjettnemnda for jordbruket viser at jordbruket densiste tiårsperioden har hatt en årlig vekst i arbeidspro-duktiviteten på 6 prosent.

Regjeringen vil legge til rette for et fortsatt aktivtjordbruk over hele landet. I sin undersøkelse avmåloppnåelse og styring i jordbruket påpekte Riksre-visjonen (Dokument 3:12 (2009–2010)) at det bådeer risiko for at dette målet ikke nås og at det er behovfor klarere operasjonalisering av målet. Markeds-kreftene virker i retning av sentralisering, og fore-komsten av skalafordeler i produksjonene gjør atmålet krever aktiv bruk av virkemidler for at det skalkunne nås. Regjeringen mener derfor det er nødven-dig med en tydeligere distriktsprofil i landbrukspoli-tikken. Det skal legges større vekt på innretting ut fradistriktspolitiske hensyn, slik dette er målrettet gjen-nom de distriktspolitiske virkeområdene. Dette kre-ver bl.a. fortsatt styrking av det grasbaserte husdyr-holdet og at det med de økonomiske virkemidlenelegges til rette for lønnsom drift i ulik skala, slik at envariert bruksstruktur kan opprettholdes. Utnytting avbeiteressursene i utmarka skal opprettholdes ellerøkes innenfor naturens bærekraft og markedet forproduktene. Økt produksjon vil, over tid, forutsette atressursene tas i bruk der de finnes. En slik distrikts-profil vil ikke minst være viktig for beitenæringeneog for samisk jordbruk.

Regjeringen vil særlig legge følgende resultatin-dikatorer til grunn for vurdering av måloppnåelsen i

Innst. 234 S – 2011–2012 17

forhold til målet om et aktivt landbruk over hele lan-det:

– utviklingen i fordelingen av produksjonsvolumetav melk og grasbaserte kjøttslag

– utviklingen i fordelingen av totalt og fulldyrketjordbruksareal

– utviklingen i fordelingen av sysselsettingen ilandbruket

1.3.2 Virkemidler for bærekraftige verdikjederVIRKEMIDLENE I JORDBRUKSPOLITIKKEN

Budsjettstøtten til jordbruket utgjør en vesentligdel av virkemidlene. Bevilgningen til gjennomføringav jordbruksavtalen utgjorde om lag 13 mrd. kroner i2010. I tillegg har det særskilte jordbruksfradragetved ligningen en verdi før skatt på om lag 1,4 mrd.kroner. Om lag 85 prosent av den direkte produsent-rettede støtten ytes til det grasbaserte husdyrholdet,mens om lag 3 prosent går til kraftfôrkrevende pro-duksjoner. Av investeringsstøtten går også om lag 85prosent til det grasbaserte husdyrholdet. Velferdsord-ningene har vært prioritert de siste 5 årene. Miljøsat-singen over jordbruksavtalen gjennomføres nå innen-for ordninger med en samlet bevilgning på om lag4,6, mrd. kroner.

Norge er ett av svært få land som har støtteord-ninger som faller innenfor definisjonen av Blå støttei WTO. Ved en eventuell ny WTO-avtale må Norgeredusere Blå støtte med minst 600 mill. kroner fra detnivået som er rapportert til WTO for 2009. Regjerin-gen vil gjennomføre en vurdering av landbrukspoli-tiske konsekvenser av en omlegging av støtteordnin-ger i Blå boks til støtteordninger i Grønn boks.

VIRKEMIDLER OVERFOR NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN

I prispolitikken for norske råvarer må hensynet tilnæringsmiddelindustriens konkurransekraft avveiesmot hensynet til bondens inntekt. Regjeringen vilsikre næringsmiddelindustrien rammevilkår som gjørdet mulig å være konkurransedyktig i forhold tilimport, bl.a. gjennom jordbruksavtalen, og vil vide-reføre ordningene for prisnedskriving som utjevnerforskjellen i råvarepriser for den konkurranseutsatteRÅK-industrien.

I internasjonale forhandlinger om markedsad-gang, både i WTO, EØS og EFTA, legger regjeringentil grunn at det skal sikres et importvern som gir fort-satt handlingsrom for å føre en nasjonal landbrukspo-litikk der målsettingene både for jordbruket ognæringsmiddelindustrien kan ivaretas. Ved tilpasnin-gen til en eventuell WTO-avtale vil regjeringenutnytte handlingsrommet i en avtale til å gi sensitivbehandling for både råvarer og foredlede landbruks-varer.

FORHANDLINGSSYSTEMET OG MARKEDSORDNINGENE

Regjeringen vil videreføre jordbruksforhandlin-gene og markedsordningene. Samvirkets rolle sommarkedsregulator og avtaker av norske råvarer frahele landet skal sikres. Markedsordningene utfordresav flere forhold. WTO-avtalen setter grenser for totalstøtte gjennom administrerte priser og prisstøtte overbudsjettet. Regjeringen vil tilpasse markedsordnin-gene til våre internasjonale forpliktelser og vurderetilpasninger med grunnlag i de markedsmessige end-ringene som skjer innenlands.

INNTEKT FOR SELVSTENDIG NÆRINGSDRIVENDEBØNDER

Gode inntektsmuligheter er det viktigste virke-middelet for å nå de jordbrukspolitiske målene. I deregionale samrådene som har vært gjennomført i for-bindelse med utarbeidingen av meldingen, og i deskriftlige innspillene departementet har mottatt, er ethovedbudskap fra næringen selv at inntektsmulighe-tene må forbedres. Dette er signaler regjeringen hartatt på alvor ved at jordbruket har fått vesentlig for-bedrede inntektsmuligheter de siste årene. Etter 2006har den relative inntektsveksten vært sterkere i jord-bruket enn for andre grupper.

Usikkerhet om framtidige inntekter i landbruket,kombinert med gode muligheter for avkastning påarbeid og kapital i andre sektorer, er en stor utford-ring. For å opprettholde og videreutvikle et omfat-tende norsk jordbruk trengs politiske virkemidlersom korrigerer og utfyller de muligheter og begrens-ninger eksterne rammebetingelser gir. Regjeringenvil sikre utøverne i landbruket en inntektsutviklingog sosiale vilkår på linje med andre grupper. Regje-ringen vil derfor videreutvikle inntekts- og velferds-politikken i landbruket med utgangspunkt i den land-brukspolitikken som er ført etter 2005. Inntektsutvik-lingen i sektoren bør fortsatt måles på Totalkalkylenfor jordbruket, som viser resultatet av gjennomsnitt-lig tilpasning for hele sektoren.

Det blir stadig færre områder hvor det er mulig åha en prisstrategi i avtaleregi. Over tid har bådeutviklingen i markedet og WTO-avtalen gjort at mål-priser og adgang til markedsregulering er redusert.Om lag 1/3 av jordbrukets markedsinntekter er nå påområder uten målpris.

Korn- og kraftfôrpolitikken har en spesiell stil-ling i inntektsdannelsen for sektoren. Kraftfôrkostna-dene utgjør nå vel 1/3 av driftskostnadene i jordbru-ket og er viktig for husdyrproduktenes konkurranse-kraft. Kornprisene må løpende fastsettes i avveiingenmellom behovet for å stimulere økt kornproduksjonog hensynet til kostnadene i husdyrholdet.

18 Innst. 234 S – 2011–2012

INVESTERINGSVIRKEMIDLER

Regjeringen legger til grunn at investeringstil-skudd og rentestøtte er en nødvendig forutsetning ogen sentral faktor for å avlaste risiko og for å utløseannen kapital som muliggjør investeringer i jordbru-ket. Gjennom disse ordningene er det også mulig åpåvirke hvor i landet og i hvilke produksjoner inves-teringene skjer, samt bidra til å sikre nødvendig opp-gradering av hensyn til miljø og dyrevelferd. Regje-ringen vil etablere en satsing som kan bidra til et nød-vendig investeringsløft. Satsingen innebærer atinvesteringsvirkemidler gis økt prioritet innfor jord-bruksavtalen.

For å stimulere til økte investeringer og økt pro-duktivitet og lønnsomhet i landbruket, foreslo regje-ringen i Prop. 1 LS (2011–2012) Skatter, avgifter ogtoll 2012, flere justeringer av skatteregelverket:

– Saldoavskrivningene for husdyrbygg økes fra 4til 6 prosent, og avskrivningene for enkle byg-ningskonstruksjoner økes fra 8 til 10 prosent.

– Det innføres betinget skattefritak for tilskuddinnenfor det distriktspolitiske virkeområdet tilinvesteringer i faste anlegg og tilhørende produk-sjonsutstyr innenfor rammen av bygdeutvikling(BU-midler). Dette innebærer bl.a. at inngangs-verdiene ved slike investeringer ikke lenger redu-seres med tilskuddet i forbindelse med avskriv-ninger.

– Beregningsgrunnlaget for jordbruksfradraget utvi-des ved at kravet til bruk i egen jord- eller skog-bruksvirksomhet reduseres fra 80 prosent til 60prosent i forbindelse med inntekter fra tjeneste-yting med, eller utleie av, betydelige driftsmidler.

VIRKEMIDLER FOR LANDBRUK OVER HELE LANDET

Et viktig grunnlag for omfanget av, og innretnin-gen på, de direkte inntektsgivende økonomiske virke-midlene er å bidra til noenlunde likeverdige inntekts-muligheter for foretak i ulike produksjoner, med vari-erende produksjonsomfang i ulike områder av landet.Departementet vil ta initiativ til en nærmere gjennom-gang av hvordan distriktsprofilen i produksjonstil-skuddene kan styrkes. I den sammenheng vil ogsåsonene for de landbrukspolitiske virkemidlene bli vur-dert. Departementet vil spesielt gjennomgå den geo-grafiske differensieringen av driftstilskuddet til melke-produksjon. Målrettingen kan her økes ved å distrikts-differensiere tilskuddene basert på dyretall ytterligere.

Det er et stort behov for å forenkle kvoteregelver-ket ytterligere. Et hovedprinsipp både for kvoteregel-verk og annet regelverk må være likebehandling avlike store bruk uavhengig av organisasjonsform.Departementet vil derfor arbeide videre med sikte påfelles/likt kvotetak for samdrifter og enkeltbruk ogannen harmonisering av regelverket, som avvikling

av særskilt antalls- og avstandsbegrensning for sam-drifter. Et enklere og mer stabilt regelverk vil ogsågjøre forvaltningen av ordningen enklere.

Kulturlandskapstilskuddet utmåles som en fastsats per dekar til alt areal i drift uavhengig av produk-sjon og foretakets størrelse. I tillegg gis arealtilskuddder satsene per dekar er differensiert etter struktur ogtype produksjon. Det kan være et økonomisk insentivfor foretakene til å hente ut høyere tilskudd for de før-ste enhetene, samtidig som arealene drives i felles-skap. Den teknologiske utviklingen og kostnadeneknyttet til effektive maskiner har medført at samar-beid om og leie av viktige mekaniseringsfunksjonerblir stadig mer vanlig. Dette innebærer redusertekostnadsforskjeller knyttet til produksjon av kultur-landskap i de ulike delene av landet, og på ulikebruksstørrelser. Forvaltningen og kontroll av drifts-samarbeidsbestemmelsen er komplisert for forvalt-ningen. Problemet kan begrenses ved å flate ut struk-turprofilen i arealtilskuddene og overføre struktur-kompensasjonen til driftstilskuddene og tilskuddenebasert på dyretall. Endringen vil bidra til at det er denaktive driveren som mottar støtten. En slik endringvil forenkle tilskuddssystemet, lette forvaltningenskontroll med at tilskuddene utbetales i tråd med for-målet og redusere risiko for feilutbetalinger.

I dag er det ca. 200 000 dekar som ikke får kul-turlandskapstilskudd som følge av kravene i dagensregelverk. Relativt sett er det Telemark/Agder, Vest-landsfylkene unntatt Rogaland og Nord-Norge somfår mest avkorting. Dette er arealer som vil væresvært utsatt for å gå ut av produksjon de nærmesteårene. Lønnsom grasbasert matproduksjon og beitingskal fortsatt være hovedvirkemidlet for å bruke gras-arealene og hindre gjengroing. For å kunne ivaretautsatte arealer bør dagens produksjonskrav i kultur-landskapstilskuddet avvikles. Da vil alle arealer somoppfyller grunnvilkårene i produksjonstilskuddenesamt formålet med kulturlandskapstilskuddet, fådette tilskuddet.

1.4 Matmangfold og næringsutviklingRegjeringen vil:

– vurdere oppfølgingen av Matkjedeutvalgetsutredning i lys av innspillene som kommer inn iforbindelse med høringen av denne.

– legge vekt på forbrukerinteressene, videreføreforbrukerdialogen og legge til rette for at forbru-kerne skal kunne gjøre informerte, trygge valg avmatvarer.

– legge til rette for økt regional innovasjon på mat-området med utgangspunkt i klynger og nettverk.

– bidra til matglede og styrket kunnskap om-, oginteresse for mat, matkvalitet, matlaging og helsehos barn og unge.

Innst. 234 S – 2011–2012 19

– legge til rette for å styrke regional verdiskapingmed utgangspunkt i lokale matbedrifter, regio-nale fortrinn og destinasjonsutvikling.

– at 15 prosent av matproduksjonen og matforbru-ket skal være økologisk i 2020.

Eurostats komparative undersøkelse fra 2009 avmatvarer kjøpt i 37 land, viser at maten var 53 pro-sent dyrere i Norge enn gjennomsnittet for EUs 27medlemsstater. Samtidig bruker nordmenn en stadigmindre andel av inntektene på mat. Ifølge Statistisksentralbyrå utgjorde mat og alkoholfrie drikkevarer11,4 prosent av husholdningenes konsum i 2009–2010, mot 40 prosent i 1958. Til sammenligning varandelene 13,9 prosent i svenske husholdninger og11,5 prosent i danske husholdninger i 2009. De nor-diske landene er blant de land i verden der matensandel av privat konsum er lavest.

Matkjedeutvalget ble oppnevnt på bakgrunn avregjeringens politiske plattform for 2009–2013 medformål å: «Gjennomføre en utredning om styrkefor-holdene i verdikjeden for mat som skal bidra til åpen-het og innsyn, sikre forbrukerinteressene og en til-fredsstillende samfunnsmessig kontroll». Matkjede-utvalget avga sin innstilling Mat, makt og avmakt –om styrkeforholdene i verdikjeden for mat (NOU2011:4) 13. april 2011. Utvalget mener et kjennetegnved den norske matvarekjeden er at konsentrasjonenbåde på detaljist-, grossist- og leverandørleddet erbetydelig. Konsentrasjonen for de undersøkte leve-randørmarkedene er høy sammenlignet med andreland. Fire paraplykjeder kontrollerer markedet fordagligvare. Samtidig er to av disse de største aktø-rene i storhusholdning og kiosk-, bensinstasjon-, ogservicemarkedet.

Utvalget vurderer at det har skjedd en betydeligmaktforskyvning i favør av paraplykjedene i daglig-varehandelen. Utvalget mener videre at konkurran-sen mellom uavhengige dagligvarekjeder er kritisklav, og at undersøkelsene som er gjennomført indike-rer at det finnes avvik fra forutsetningene for velfun-gerende markeder. Slike avvik kan føre til redusertsamfunnsøkonomisk effektivitet til skade for forbru-keren. Utvalget vurderer at maktforflytning i retningav paraplykjedene reduserer samvirkeorganisasjone-nes mulighet til å utføre sine samfunnspålagte oppga-ver som en del av landbrukspolitikken. Utviklingen iNorge har generelt flere likhetstrekk med utviklingeni andre europeiske land.

1.4.1 Mat med lokal identitet – næringsutvikling og innovasjon

VSP-mat er fra 2011 vedtatt videreført gjennomet nytt utviklingsprogram for norske matspesialiteter

– Lokalmatprogrammet. Hovedmålet er fortsatt øktverdiskaping i primærproduksjonen gjennom å bidratil utvikling, produksjon, kommersialisering og salgav norske matspesialiteter. Målgruppen for Lokal-matprogrammet er bønder, små og mellomstorenæringsmiddelbedrifter og forpliktende produsent-sammenslutninger, samt reiselivsbedrifter som harutviklingsprosjekter i samarbeid med lokalmatprodu-senter. Det vil i større grad bli satset på vekstbedrifterog bedrifter i nettverk og forpliktende produsentsam-menslutninger, kompetansetilbud til lokalmatprodu-senter og omdømmebygging for norsk matkultur,norske matspesialiteter og reiseliv.

1.5 Konkurransedyktige og bærekraftige verdikjeder for skog og tre

Regjeringen vil:

– legge til rette for økt bruk av tre, herunder utredetrebruk i statlig sektor under ledelse av Stats-bygg.

– legge til rette for økt bruk av skogråstoff til bio-energi og arbeide for å utvikle storskala pilotpro-sjekter for biovarme nær viktige befolkningskon-sentrasjoner.

– møte eventuell økt etterspørsel etter råstoff fraskogen ved å legge til rette for økt bærekraftigavvirkning og uttak av skogbiomasse.

– utvikle skogbrukets infrastruktur innenfor ram-mene av målrettede miljøhensyn og ivaretakelseav naturmangfoldet, for å gi bedre adkomst tilskogressursene som grunnlag for økt skogbasertverdiskaping.

– styrke oppbyggingen av skogressursene og andretiltak som også kan ta vare på og utvikle karbon-lageret på norske landarealer videre, innen miljø-messig akseptable rammer.

– legge til rette for økt bruk av skogen som arenafor styrket helse og velferd ved å initiere samar-beid mellom skogeiere, frivillige organisasjonerog myndigheter, herunder bl.a. økt vekt på skog iInn på tunet-prosjektet.

– legge til rette for en mer målrettet miljøinnsats iskogbruket, herunder styrke kunnskapen omnatur- og kulturverdier i skog og styrke ivareta-kelse av slike verdier i forbindelse med planleg-ging og drift, miljøregistreringer, frivillig vern,samarbeidsavtaler og bruk av de nye virkemid-lene i naturmangfoldloven. Jf. også St.meld. nr.39 (2008–2009).

– sammenstille og offentliggjøre kunnskap om til-stand og utviklingstrekk for skog- og miljøver-dier i en årlig rapport «Bærekraftig skogbruk –næring og miljø».

20 Innst. 234 S – 2011–2012

1.5.1 Mål, tiltak og virkemidler i skogpolitikkenI St.meld. nr. 39 (2008–2009) går det fram at det

er betydelige ubrukte råstoffressurser til bioenergi ilandbruket. Dersom hogstnivået framover skulle øke,vil en få mer biprodukter fra sagbruksindustrien somkan nyttes til bioenergi. En økning i hogstvolumetmed 3 mill. kubikkmeter vil gi 4,2 TWh energirå-stoff. Dette betyr at hogstavfall sammen med avfalls-produkter fra økt skurtømmerproduksjon, kan dekkeopp hele eller store deler av råstoffbehovet knyttet tilmålet om økt utbygging av bioenergi med inntil 14TWh innen 2020. Medregnet råstoffressursene i jord-bruket utgjør det samlede råstoffpotensialet fra land-bruket volumer langt utover behovet for å nå bioener-gimålet.

Det plantes for lite etter hogst av granskog iNorge i forhold til kravene som stilles i lovverket.Landbruks- og matdepartementet vil derfor styrkekontrollen og håndhevelsen av skogbruksloven ogbærekraftforskriften med sikte på å fange opp dendelen av foryngelsene som ikke tilfredsstiller minste-kravene til plantetetthet. Som en oppfølging av dette,skal også vilkårene for bruk av økonomiske virke-midler evalueres med sikte på økt målretting av for-yngelsesarbeidet.

Skogplanteforedling blir viktig for klimatilpas-ning og kan virke som klimatiltak ved at foredletplantemateriale vil kunne ha et vesentlig høyere CO2-opptak enn uforedlet materiale. For å ta ut klimapo-tensialet i skogplanteforedlingen er det nødvendig åetablere en ny generasjon med frøplantasjer basert pådet beste foredlingsmaterialet fra de frøplantasjersom ble etablert på 1960–1970-tallet. Landbruks- ogmatdepartementet vil arbeide for å legge til rette forat foredlingspotensialet som ligger i overgangen tilandregenerasjons frøplantasjer, ivaretas.

Siden 1996 har Stiftelsen Det norske Skogfrø-verk hatt det utøvende ansvaret gjennom en avtalemed Landbruks- og matdepartementet om forvalt-ningsoppdrag. Det er oppstått kommersiell interesseknyttet til å sikre seg rettigheter til foredlingspopula-sjoner som Skogfrøverket har utviklet. Landbruks-og matdepartementet vil i lys av dette vurdere endrin-ger i regelverket som sikrer en robust ordning som vilivareta nasjonale interesser knyttet til foredlet og tes-tet genetisk materiale utviklet av Skogfrøverket.

Departementet vil videre, i forbindelse med denpågående gjennomgangen av foryngelseskontrollen,vurdere behovet for kriterier for oppfølging av eksis-terende skogreisingsfelter, herunder treslagsvalgetter hogst. Regjeringen vil også vurdere å gjeninn-føre forbudet mot slik hogst av ungskog, men fortsattpå en slik måte at dette ikke hindrer tynningshogster.

Økt samarbeid mellom skogeiere kan bidra til øktaktivitet og lønnsomhet av skogtiltak, samtidig sominvesteringer i skogen holdes på et tilfredsstillende

nivå. Departementet vil be Statens landbruksforvalt-ning vurdere ulike virkemidler som kan bidra til ataktive skogeiere deler sin kompetanse med mindreaktive eiere, og til mer driftssamarbeid.

En hensiktsmessig infrastruktur er avgjørende forskogsektorens muligheter til å kunne drive konkur-ransedyktig næringsvirksomhet. Regjeringens mål-settinger for å utvikle skogens positive nærings-,energi- og klimabidrag, forutsetter at en større andelav det produktive skogarealet som kan drives lønn-somt, tas i aktiv bruk. For å kunne utnytte disse res-sursene, er det behov for modernisering og videreutvikling av dagens veinett. Departementet vilutvikle skogbrukets infrastruktur og alternativedriftsmetoder som supplement til veibygging, gjen-nom virkemidlene som ligger i dagens tilskuddsord-ninger og skogfondsordning. Samtidig er det nødven-dig å videreføre og videreutvikle kravene til miljø-messig gode tilpasninger av skogbrukets veinett.

Et av områdene det knytter seg interessekonfliktertil mellom miljøhensyn og næringsinteresser i skog-bruket i dag, er nybygging av skogsbilveier som kanberøre inngrepsfri natur. Skognæringen har storenæringsmessige interesser innenfor INON-områdeneog omkringliggende buffersoner. Beregninger viser atbevaring av de inngrepsfrie områdene til sammenberører 32 prosent av det produktive skogarealet, og atdette kan medføre at 15 til 20 prosent av produktivtskogareal ikke vil kunne utnyttes. Landbruks- og mat-departementet er opptatt av å finne gode helhetsløsnin-ger som både kan gi skogbruket nødvendig infrastruk-tur samtidig som hensynene til viktige inngrepsfrienaturområder og andre viktige miljøverdier ivaretas.Statens landbruksforvaltning og Direktoratet for natur-forvaltning har på oppdrag fra Landbruks- og matde-partementet og Miljøverndepartementet utredet dette.Det vil også være behov for endringer i virkemiddel-bruk knyttet til både skogsveier og alternative drifts-former som supplement til veibygging. Landbruks- ogmatdepartementet vil be Statens landbruksforvaltningom økt kontroll av skogsveinettet og tilskuddsforvalt-ningen knyttet til dette.

STYRKET MILJØINNSATS I SKOGBRUKET – LEVENDE SKOG

Skogeierne og miljøorganisasjonene avbrøt som-meren 2010 forhandlingene om Levende Skog-avta-len for bærekraftig skogbruk og sertifiseringsløsnin-ger for tømmer, etter 12 års enighet om en miljøstan-dard for norsk skogbruk. Bruddet skyldtes at parteneikke kom til enighet om kravpunktet om skogreisingog treslagsskifte. Landbruks- og matdepartementetvil understreke verdien av Levende Skog og viktig-heten av at forhandlingene kommer tilbake på sporet.Skogbruket i Norge er fortsatt sertifisert etter ISO14001 og de krav som det ble enighet om ved revisjo-nen av Levende Skog i 2006. Kravene til den enkelte

Innst. 234 S – 2011–2012 21

skogeier er de samme som før bruddet, og skogbruketfortsetter arbeidet med å forbedre og videreutviklesitt miljøarbeid. Skulle det vise seg at partene iLevende Skog på varig basis ikke vil videreføre sam-arbeidet, vil dette få konsekvenser også for denoffentlige skogpolitikken. I en slik situasjon vil detbli aktuelt å foreta en gjennomgang av forskriften ombærekraftig skogbruk.

1.6 ReindriftsnæringenRegjeringen vil:

– bygge reindriftspolitikken på en tredelt målset-ting om økologisk, økonomisk og kulturell bære-kraft der økologisk bærekraft står særlig sentralt.

– arbeide for en bedre sikring av reindriftens area-ler.

– sikre en bærekraftig reindrift gjennom tilpassetreintall, reduserte tap og økt produksjon. I områ-der med for høyt reintall må reintallet reduseres.

– forsterke næringsaspektet i de reindriftspolitiskevirkemidlene.

– legge til rette for en god dialog mellom reindrif-ten og andre samfunnsinteresser i de ulike rein-beiteområdene.

– fremme forslag om å gi jordskifteretten kompe-tanse til å avklare rettighetsmessige forholdinternt i reindriften.

– invitere næringen til et samarbeid om reiselivsba-sert næringsvirksomhet og program for bl.a.læringsbaserte tjenester i reindriften.

– sørge for at reindriftsavtalens virkemidler støtteropp om en velordnet næringsvirksomhet i trådmed reindriftsloven av 2007.

– bidra til en stabil markedssituasjon for å sikrenæringsgrunnlaget for reindriften.

– forenkle og effektivisere den offentlige forvalt-ningen av reindriften i Norge.

Det er gjennomført en omfattende prosess medforhandlinger med Sverige om en ny reinbeitekon-vensjon. Det pågår nå oppfølging i begge land medsikte på ikrafttredelse. En ny konvensjon skal leggetil rette for fortsatt grenseoverskridende reindriftbasert på sedvane og naturgitte forhold.

1.6.1 Grunnlaget for en bærekraftig reindriftGjennom bruksreglene skal reindriften ta ansvar

for å gjennomføre driftstilpasninger som ivaretar res-sursgrunnlaget. Regjeringen legger derfor stor vektpå at alle reinbeitedistrikt skal ha godkjente bruks-regler og reintall i løpet av 2011. Der det faktiskereintallet er for høyt, skal siidaen utarbeide en reduk-sjonsplan som angir omfang og tidsrom for ekstrauttak av rein slik at fastsatt reintall nås. Reindriftssty-ret har ansvar for at en slik reduksjon gjennomføres.

Det er næringens ansvar å ha et så høyt slakteuttak atøkologisk bærekraftig reintall også opprettholdesover tid. Myndighetene vil i årene framover priori-tere kontroll av at reintall overholdes. Det vil kunneiverksettes sanksjoner etter reindriftsloven overforreineiere som ikke retter seg etter bruksreglenesbestemmelser om reintall.

Nyere forskning viser at distrikter med stabiltreintall og dyr i god kondisjon har størst overlevelseog kalvetilgang etter dårlige beiteforhold pga. mye isog snø om vinteren. En god strategi for å opprett-holde produksjon under vanskelige værforhold vilvære å ha dyr i god kondisjon. Det er også dyrevel-ferdsmessig riktig med en beitetilpasning som gjørreinen mindre utsatt for sult og avmagring. I motsattesituasjoner vil det være aktuelt å vurdere bruk av lov-baserte virkemidler for å sikre god dyrevelferd.

Reindriften i hele landet har hatt økende tap detsiste tiåret. En vesentlig årsak til dette er økte rovvilt-bestander. I 2010 meldte reindriften i alt 77 000 dyrtapt, av disse ble 19 500 (ca. 30 prosent) godkjentsom tap til rovvilt. Erstatningsutbetalingene baseresbl.a. på dokumenterte tap og bestandsestimater avrovvilt. Dokumentasjonsgraden er svært lav i rein-driften. Erstatningsutbetalingene blir skjønnsmessigberegnet ut ifra dokumentert tap vurdert opp mottapsrisiko. Dette medfører at utbetalingene varierermellom de ulike reinbeiteområdene, og kan bidra tilet økt konfliktnivå mellom næring og myndigheter.Regjeringen vil følge opp tiltak for å redusere tap ireindriften. Det vil legges særlig vekt på de storeutfordringene i deler av det sørsamiske reinbeiteom-rådet.

Særlig i Finnmark er det et gjennomgående trekkat mange fortsetter å eie rein og har en tilknytning tilreindriften selv om man har sin hovedinntekt utenfornæringen. Totalregnskapet 2008/2009 viser atnæringsinntektene er lavest i de områdene der enstørre andel av reinflokken eies av personer som ikkehar reindrift som hovedvirksomhet. Dette er en utvik-ling som ikke bidrar til økonomisk bærekraft i nærin-gen. Ulikt andre primærnæringer har reindriften et«pressproblem» der stadig flere ønsker tilknytning tilnæringen gjennom eierskap. Gjennom ny lov ernæringen gitt mulighet til selv å ta et grep om forde-ling av rein mellom de som skal leve av reindrift ogde som har det for å opprettholde tilknytning tilnæringen. Regjeringen anser det som svært viktig atreindriften tar dette verktøyet i bruk for å sikrenæringsgrunnlaget til siidaandelsinnehaveren.Regjeringen vil forsterke næringsaspektet i reindrif-ten. Departementet ønsker derfor å igangsette enkartlegging av sammenhengene mellom bl.a. antalletreineiere, antall rein, antallet aktive reindriftsutøvereog næringsinntekter for de som har reindrift somhovedvirksomhet.

22 Innst. 234 S – 2011–2012

Siden den siste reindriftsmeldingen har myndig-hetene iverksatt en rekke tiltak for å sikre reindriftensarealgrunnlag og beitebehov. Framover vil utfordrin-gen med å sikre nødvendige arealer for å opprett-holde en bærekraftig reindrift, øke. Arealbrukskar-tene, som nå er under revisjon, viser sesongbeiter,flyttleier, samlingsområder, gjerder og reindriftsan-legg m.m. Departementet ser det som nødvendig atdet gjennomføres en verdiklassifisering av reinbeite-områdene med basis i de reviderte kartene. Verdi-klassifisering krever også deltagelse og medvirkningfra næringen. Ved en ferdigstillelse av verdiklassifi-seringen vil regjeringen, med bakgrunn i plan- ogbygningslovens bestemmelser, gjennomføre en pro-sess for å få utarbeidet planretningslinjer/planbe-stemmelser for de arealene som er av særlig viktighetfor en bærekraftig reindrift.

Etter reindriftsloven av 2007 er det distriktenesbruksregler som regulerer når og hvordan de ulikeårstidsbeitene skal brukes. I flere av områdene i Finn-mark med såkalte fellesbeitedistrikter har uenighetmellom siidaene om rettighetsmessige forhold van-skeliggjort prosessen med å få utarbeidet bruksregler.På lengre sikt kan det være behov for å få avklart ret-tighetsforholdene, slik at fastsatte bruksregler harlegitimitet hos utøverne. Det har vært gjort forsøk påå få til frivillige avtaler om beitebruken i områder iFinnmark som har fellesbeite. Dette arbeidet førteimidlertid ikke fram.

Dersom det ikke oppnås enighet om beitebruken,finnes det i dag muligheter for å løse dette fortrinns-vis ved mekling etter bestemmelsene i reindriftslo-ven, eller en behandling i de ordinære domstolene.Departementet vil vurdere ulike tiltak for å sikre atmeklingsbestemmelsen blir brukt.

Det har vært etterlyst andre rettsinstanser som påhensiktsmessig måte kan behandle denne typenspørsmål. Jordskifteretten har i dag, med hjemmel ibåde jordskifteloven og reindriftsloven, oppgaverknyttet til utøvelse av reindrift. Etter departementetsvurderinger synes jordskifteretten å være en egnetarena for å håndtere rettighetsspørsmål internt i rein-driften. Regjeringen vil fremme forslag om å gi jord-skifteretten kompetanse til å avklare rettighetsmes-sige forhold internt i reindriften.

1.6.2 Økonomiske virkemidler og markedet for reinkjøtt

Reindriftsavtalen er, ved siden av reindriftsloven,det viktigste redskapet for å følge opp målene og ret-ningslinjene i reindriftspolitikken. Det er viktig atogså de kommende reindriftsavtalene gir den nød-vendige forutsigbarhet og fortsatt stimulerer til øktslakting og produksjon. Tiltak som stimulerer tilstørst mulig produksjon og verdiskaping per rein pået gitt beitegrunnlag bidrar til det beste økonomiske

resultatet for næringen. For å nå gitte reindriftspoli-tiske mål er det viktig at reindriftsloven og reindrifts-avtalen utfyller hverandre og trekker i samme ret-ning. Med bakgrunn i at man fikk ny reindriftslov i2007, og at de direkte tilskuddsordningene over rein-driftsavtalen snart har fungert i 10 år, vil departemen-tet gjennomføre en evaluering av dagens tilskudds-ordninger.

Markedstiltak er i utgangspunktet et ansvar fornæringen og aktørene i verdikjeden. Gjennom deerfaringer som er høstet har det imidlertid vist seg atdet kan være behov for et mer direkte engasjementfra statens side. For å skape større forutsigbarhet ireinkjøttmarkedet, og for å sikre at reineierne fårslaktet, har departementet vurdert å innføre ordinærog løpende markedsregulering for reinkjøtt. Departe-mentet har konkludert med at det er mer hensikts-messig å stimulere verdikjeden for reinkjøtt, gjen-nom reindriftsavtalens virkemidler, til å ta et størreansvar for å øke slakting, produktutvikling og kvali-tet, og dermed omsetningen av reinkjøtt. Denne vur-deringen er basert på en forutsetning om at markeds-og slaktesituasjonen normaliseres snarest. I motsattfall er departementet innstilt på at det må gjøres en nyvurdering. På kort sikt er det likevel også nødvendigmed mer direkte tiltak som kan bringe markedet ibalanse.

Etter departementets vurdering er merkenøytralmarkedsføring av reinkjøtt viktig, da dette kan bidratil at markedsføringen når fram til flere forbrukere.Framover kan ikke aktørene basere seg kun på midlerover reindriftsavtalen til denne typen markedsføring.

1.6.3 En ny offentlig forvaltningI tråd med regjeringens politiske plattform for

2009–2013 er det gjennomført en evaluering av denoffentlige forvaltningen av reindriften i Norge. Gjen-nomgangen viste et behov for betydelige endringer ibl.a. forvaltningsstrukturen for å få en mer effektivog enhetlig forvaltning. En forvaltning av reindriftensom samordnes med annen offentlig forvaltning, eren forutsetning for å sikre en god og formålstjenligiverksetting av reindriftspolitikken. Departementetanser at kompliserte ansvars- og styringslinjer girutfordringer med å få til gode prosesser i forvaltnin-gen av reindriften totalt sett. Det er også uheldig atforvaltningen oppfattes å ikke være særskilt effektiv,handlekraftig eller enhetlig. Forvaltningen får særlignegativ omtale av dens håndtering av konflikter inæringen.

Regjeringen har bestemt at det skal gjennomføresomfattende endringer i organiseringen av den offent-lige forvaltningen av reindriften. Det tas sikte på åforenkle forvaltningsstrukturen ved å avvikle områ-destyrene. I tillegg skal det gjennomføres en admi-nistrativ overføring av områdekontorene til de fem

Innst. 234 S – 2011–2012 23

nordligste fylkesmennene. Den sentrale forvaltnin-gen blir videreført med lokalisering i Alta, og får nav-net Statens reindriftsforvaltning. De vedtak somområdestyrene i dag fatter, vil etter en virksomhets-overføring og avvikling av områdestyrene bli fattetav fylkesmennene. Samisk medvirkning i forvaltnin-gen sikres ved at Reindriftsstyret med dagens systemfor oppnevning videreføres. Reindriftsstyret blir kla-georgan for vedtak fattet av fylkesmannen. Det fag-lige ansvaret for reindriftsforvaltningen vil fremdelesligge under Landbruks- og matdepartementet. Det tassikte på å gjennomføre endringene i forvaltningen avreindriften i løpet av 2012.

Landbruks- og matdepartementet har invitertSametinget og Norske Reindriftsamers Landsfor-bund til konsultasjoner om saken. Det gjennomføresogså egne prosesser for å sikre de ansattes medbe-stemmelse. Videre skal det gjennomføres fylkesviseprosesser med sikte på samordning og effektivise-ring. I de fylkesvise prosessene skal dialog med ogmedvirkning for Sametinget og NRL ivaretas på enhensiktsmessig måte. Forslag til endringer i rein-driftsloven av 2007 om avviklingen av områdesty-rene er sendt på bred høring høsten 2011.

1.7 Et løft for bygdenæringerRegjeringen vil:

– bidra til å videreutvikle lønnsomme bygdenærin-ger gjennom økt næringsutvikling basert på land-brukets ressurser og uten behov for støtte utoverdet som gjelder generelt.

– opprette regionale næringsprogram for å økelokale og regionale aktørers handlingsrom for åvidereutvikle bygdenæringene. Det skal utviklesmål- og resultatstyring i tråd med dette.

– støtte entreprenørskap og nyskaping der landbru-kets menneskelige og materielle ressurser ognaturressurser anvendes for å utvikle varer og tje-nester.

Det skal opprettes Regionale bygdeutviklings-program, jf. kapittel 1.4.3 i meldingen. Det strate-giske ansvaret for å utvikle og gjennomføre detRegionale bygdeutviklingsprogrammet legges tilFylkesmannen. For å sikre økt målretting og bedreregionale tilpasninger av innsatsen, skal arbeidet skjei nært samarbeid med det regionale partnerskapet,der Fylkesmannen, fylkeskommunene, InnovasjonNorge og næringsorganisasjonene er viktige aktører.Som en del av dette programmet vil regjeringenstyrke regionenes forutsetninger for utviklings- oginnovasjonsarbeid gjennom å opprette regionalenæringsprogram (RNP). Innenfor RNP skal det værehandlingsrom for å prioritere midler ut fra lokalt ogregionalt potensial for verdiskaping. RNP vil beståav dagens fylkesvise BU-midler og styrkes gjennom

omdisponering av midler fra nasjonale program tilregionalt nivå. For å videreutvikle bygdenæringeneer det nødvendig å gi økt prioritet til dette området.Spesielt vil det bli gitt økt prioritet til investeringer.Det vil bli gitt nasjonale føringer om fordeling avmidler mellom jordbruket og bygdenæringene.Departementet vil utarbeide mål for RNP og resultat-indikatorer som virkemiddelbruken vil bli målt oppimot, både når det gjelder jordbruk og bygdenærin-ger.

1.8 Miljø- og arealressurser i landbruketRegjeringen vil:

– ivareta naturmangfoldet, legge til rette for jord-brukets produksjon av miljøgoder og begrensemiljøbelastninger fra jordbruket, bl.a. gjennom åvidereutvikle dagens økonomiske virkemidler ogforvaltningen av disse.

– vurdere behov for forsterkede juridiske virke-midler for å redusere jordbrukets miljøbelastningytterligere.

– redusere avrenning og tilførsel av næringsstoffertil vann.

– øke kunnskapen om teknologi, drift og organise-ring knyttet til biogassproduksjon for å reduserekostnadene og øke lønnsomheten.

– ta i bruk virkemidlene i plan- og bygningslovenfor å sikre dyrka mark for fremtidig matproduk-sjon.

– bevare og videreutvikle landbrukets genetiskemangfold med sikte på klimatilpasning og økteklimagevinster.

Naturmangfoldloven har som formål å ta vare pånaturmangfold gjennom bærekraftig bruk og vern.Loven inneholder en rekke bestemmelser om bære-kraftig bruk og vern som er viktige i arbeidet med enbærekraftig forvaltning av landbrukets ressursgrunn-lag. I meldingen er landbrukets sektoransvar fornaturmangfold omtalt nærmere i lys av naturmang-foldlovens alminnelige bestemmelser om bærekraf-tig bruk i naturmangfoldloven kapittel II. Dette ermiljørettslige prinsipper, som skal være en rettesnorfor utforming av nytt regelverk og for tolking ogutøving av skjønn etter naturmangfoldloven og andrelover.

Landbruksforvaltningen vil bidra med kunn-skapsoppbygging og veiledning om anvendelse avnaturmangfoldloven, og forvaltningen vil følge oppbestemmelsene i loven og legge til grunn de omtalteprinsippene i §§ 8-12 som retningslinjer ved utøvingav myndighet på en hensiktsmessig og effektiv måte.

1.8.1 Økonomiske miljøvirkemidlerDe fleste av de økonomiske virkemidlene for et

miljøvennlig jordbruk er en del av jordbruksavtalen.

24 Innst. 234 S – 2011–2012

De store ordningene over nasjonalt miljøpro-gram, som areal- og kulturlandskapstilskuddet ogbeitetilskuddene, bidrar til at det norske jordbruks-arealet holdes i hevd. Disse ordningene utgjør per idag også over 80 prosent av de samlede miljørettedetilskudd over jordbruksavtalen. Noen areal går ellerstår i fare for å gå ut av drift. I meldingen foreslårregjeringen at dagens produksjonskrav i kulturland-skapstilskuddet avvikles, slik at alle arealer som opp-fyller grunnvilkårene i produksjonstilskuddene, samtformålet med kulturlandskapstilskuddet, kan få dettetilskuddet. Endringer i antall dyr på beite påvirkerogså kulturlandskapet. Regjeringen har økt tilskud-dene til beiting betraktelig for å opprettholde dennedriftsformen.

Regionalt miljøprogram (RMP) har som mål åløse mer spesifikke, regionale miljøutfordringer ijordbruket. I dag er ingen av ordningene direkte inn-rettet mot å redusere klimagassutslipp selv om bl.a.ordningen med endret jordarbeiding også har en posi-tiv klimaeffekt. Landbruks- og matdepartementet vilinnføre reduksjon av klimagassutslipp i formålet medRMP, og vil i løpet av de kommende årene vurdereaktuelle klimarelaterte ordninger som kan inngå iRMP.

Med utgangspunkt i produksjonsforhold og kli-matiske betingelser i ulike deler av landet, er jord-brukspolitikken innrettet slik at den stimulerer til for-skjellig produksjon i de ulike landsdeler. Et landbrukover hele landet, som forutsetter en geografisk pro-duksjonsfordeling, er nødvendig for å nå de miljømå-lene som Stortinget har hatt med landbrukspolitik-ken. De negative miljøeffektene den geografiske pro-duksjonsfordelingen bidrar til, må håndteres gjen-nom forskrifter og økonomiske virkemidler rettetmot disse utfordringene spesielt.

1.8.2 Landbruk og klimagassutslippSammenhengen mellom landbruk og klima er

grundig utredet i St.meld. nr. 39 (2008–2009) Kli-mautfordringene – landbruket en del av løsningen.Meldingen bygger på Klima- og forurensningsdirek-toratets tiltaksanalyse fra 2007 og sektormålet forprimærnæringene og avfallssektoren på 1,0–1,5 mill.tonn CO2-ekvivalenter i Stortingets klimaforlik frajanuar 2008. Utredningen Klimakur 2020 har synlig-gjort en rekke virkemidler som kan gjøre det mulig åinnfri sektormålsettingen fra klimaforliket i 2008,samtidig som jordbruksproduksjonen holdes oppe.Utredningen vil, sammen med eventuelle andre til-tak, bli vurdert i regjeringens nye klimamelding somer planlagt fremlagt våren 2012.

1.8.3 Redusert næringsstoffavrenning og vannforurensning

Vannforskriften ble fastsatt i 2006 som en gjen-nomføring av EUs rammedirektiv for vann fra 2000.I henhold til vannforskriften skal alle vannforekom-ster minst opprettholde eller oppnå god tilstand ellergodt potensial innen seks år etter at første forvalt-ningsplan er trådt i kraft (henholdsvis 2015 og 2021).Det er anledning til å utsette måloppnåelsen ellervedta mindre strenge miljømål dersom det er umuligeller uforholdsmessig kostnadskrevende å nå måletom god tilstand eller godt potensial.

Oppfølgingen av vannforskriften stiller storekrav til faglig kunnskap og kompetanse i landbruket,og utløser et betydelig behov for lokal kunnskap omnaturgitte forhold og deres betydning for vannkvali-teten. Det blir krevende for landbruket å oppnå måletinnen de gitte tidsfrister i områder med erosjon og iområder med omfattende husdyrhold. Forvaltnings-planene viser at det er behov for å videreutvikle vir-kemidlene innen jordbruket, og å bedre resultatrap-porteringen.

1.8.4 Forvaltning av jordressurseneRegjeringens mål har vært å halvere den årlige

omdisponeringen av viktige jordressurser innen2010. Målet ble formulert i St.meld. nr. 21 (2004–2005) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets mil-jøtilstand, og innebærer en årlig omdisponering påunder 6 000 dekar. Målet er også tatt inn i Norgesstrategi for bærekraftig utvikling, jf. nasjonalbudsjet-tet for 2008. Regjeringen mener at denne målsettin-gen har vært viktig for jordvernet, og vil videreførejordvernmålet.

Regjeringen vil ta i bruk virkemidlene i plan- ogbygningsloven for å sikre dyrka mark for fremtidigmatproduksjon. I tillegg skal jordvernhensynet klar-gjøres og forsterkes i statlige planretningslinjer, somer en videreføring av rikspolitiske retningslinjer. Detskal også vurderes å lage en egen statlig planretnings-linje for jordvern med en geografisk differensiertpolitikk. Fylkesmannen må følge opp vektleggingenav jordvernhensyn i plan- og bygningsloven overforfylkeskommunen og kommunene. Hvis ikke veiled-ningen fører fram, må fylkesmannen bruke sin innsi-gelsesmyndighet overfor kommunale planer og sinklagerett i dispensasjonssaker.

1.8.5 Husdyr på utmarksbeiteFra 1990-tallet viser tapsutviklingen at rovvilt i

mange områder har utviklet seg til en begrensendefaktor for næringsdrift med sau på utmarksbeite. Iandre områder er sykdom fra flått og alveld den stør-ste utfordringen for næringen. Disse faktorene harmedført at rammevilkår for levedyktig beitedrift er

Innst. 234 S – 2011–2012 25

endret i mange områder. Dette gir behov for ulikeforebyggende tiltak

Stortingsforliket om rovviltpolitikken i juni 2011viderefører den todelte målsettingen om å ivareta bei-tenæringenes interesser samtidig som man skal sikreen bærekraftig forvaltning av rovviltet. Det er viktigemiljøverdier som ligger til grunn for begge målsettin-gene. Rovviltforliket 2011 øker handlingsrommet formåloppnåelse for vern av rovvilt og mulighet fornæringsmessig beitebruk. Skade på og tap av beite-dyr til rovvilt har også en dyrevelferdsmessig dimen-sjon. Rovviltforliket legger til grunn at rovviltforvalt-ningen utøves på en slik måte at det ikke er behov forbeitenekt etter dyrevelferdsloven i prioriterte beite-områder.

Levedyktig næringsdrift i områder med rovviltforutsetter at det legges til rette for jordbruksfagligholdbare vilkår i regionale forvaltningsplaner forrovvilt, basert på prinsippet om differensiert forvalt-ning mellom prioriterte rovviltområder og prioritertebeiteområder. Forutsigbarhet og langsiktighet somstrekker seg over en investeringsperiode og genera-sjonsskifter er avgjørende. Regjeringen vil legge tilrette for forsvarlig forutsigbarhet for levedyktignæringsdrift basert på utmarksbeite generelt og i for-hold til den til enhver tid gjeldende rovviltpolitikk.

1.9 Eiendoms- og bosettingspolitikkRegjeringen vil:

– fremme proposisjon om ny jordskiftelov– innskrenke odelskretsen– oppheve reglene om odelsfrigjøring av land-

brukseiendom– endre praksis i forbindelse med deling av land-

brukseiendom– sikre bedre kunnskap om eier- og bruksforhold

Regjeringen vil at ressursene på landbrukseien-dommene skal bli bedre utnyttet for å bidra til å opp-rettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret.

Formålet i jordloven er å legge forholdene tilrette slik at arealressursene kan bli brukt på denmåten som er mest gagnlig for samfunnet, og for desom har yrket sitt i landbruket. Formålet i konse-sjonsloven er å regulere og kontrollere omsetningenav eiendommer slik at det kan oppnås et effektivtvern om landbrukets produksjonsarealer og slikeeier- og bruksforhold som er mest gagnlige for sam-funnet. Målene for eiendoms- og bosettingspolitik-ken i landbruket bygger på disse bestemmelsene,som også er dekkende for de utfordringene som ernevnt ovenfor. Et viktig virkemiddel i denne sam-menhengen er personlig boplikt for eier.

Eiendomslovgivningen for landbruket, herunderodelsloven, konsesjonsloven og jordloven, innehol-

der sentrale virkemidler i eiendoms- og bosettingspo-litikken. Sammen med de øvrige virkemidlene i land-brukspolitikken har lovgivningen hatt betydning forutviklingen av den eiendoms- og bruksstrukturen vihar i dag. Sentrale landbrukspolitiske mål er nedfelt ilovgivningen. Odelsretten og åsetesretten er gitt etsærlig vern i Grunnloven § 107, der det er fastsatt atodels- og åsetesretten ikke kan oppheves.

Utviklingen i bosettings, eier- og bruksstrukturmå ses i et bredt og langsiktig perspektiv. Det blefastsatt store endringer i eiendoms- og bosettingslov-givningen i 2009. Sett i lys av de endringer som ergjort, bygger drøftingene i meldingen i all hovedsakpå at de juridiske virkemidlene i eiendomspolitikkener oppdatert i forhold til dagens behov. Arealgren-sene for konsesjon og reglene om bo- og drivepliktligger fast.

1.9.1 Slippe friske krefter tilRegjeringen mener at det bør gjøres enklere enn

i dag å kunne beholde eller dele fra romslige tomtereller bolighus som ikke ligger i tunet. Slik fradelingskal være i tråd med jordvernhensynet og medmålene for landbruks- og matpolitikken. Dette kreverkonkrete avveininger tilpasset lokale forhold.Delingsbestemmelsen bør fortsatt gi et handlingsromfor kommunene ut fra konkrete utfordringer i områ-det. I praksis forutsetter dette at det foretas en konkretavveining både av den eiendommen som vurderesfradelt, og av resteiendommen. I noen tilfeller kanbåde bosettingshensynet og hensynet til økt harmoni-sering mellom bruksstruktur og eiendomsstrukturivaretas samtidig ved en deling. I slike tilfelle kanhensynene samlet tilsi at delingssamtykke bør gis,selv om de ikke hver for seg kan tillegges slik vekt atdet er aktuelt å gi delingssamtykke.

Regjeringen vil endre praksis i forbindelse meddeling av landbrukseiendom. Departementet vilarbeide med løsninger som åpner for enklere frade-ling, men som samtidig tar høyde for de utfordrin-gene som gjør seg gjeldende i spørsmål om deling avlandbrukseiendom. I den forbindelse er det sentralt atom selgeren ønsker å beholde bygninger og tun, mådet stilles vilkår om at både jord, skog og utmark sel-ges som tilleggsareal til nærliggende bruk i drift.Kommuner som ønsker å stimulere til fradeling tilboligformål, kan i kommuneplanen åpne for at slikbruksendring blir enklere enn i dag.

Dersom kjøperen skal bruke eiendommen tillandbruksformål, skal kommunen foreta priskontrolli forbindelse med konsesjonsbehandlingen. Kontrol-len er et virkemiddel for å ivareta flere mål. Den tarsikte på å rekruttere aktive yrkesutøvere til næringenog legge til rette for eierskap til landbrukseiendom-mer som gir grunnlag for langsiktig god ressursfor-valtning. Videre er det et mål å legge til rette for inn-

26 Innst. 234 S – 2011–2012

tektsmuligheter og sosiale forhold som skaper stabileheltids- og deltidsarbeidsplasser i landbruket.

Departementet har etter en samlet vurderingkommet til at reglene om priskontroll bør beholdes.Det er samtidig ønskelig at flere landbrukseiendom-mer kommer ut på salg. Departementet vil derfor vur-dere en ytterligere heving av beløpsgrensen forhvilke eiendommer som ikke skal undergis priskon-troll.

Odelslovutvalget vurderte i NOU 2003:26 omodelskretsen burde innskrenkes. Flertallet foreslo atdagens bestemmelser ble opprettholdt. Ved Stortin-gets behandling av Ot.prp. nr. 44 (2008–2009) vistenæringskomiteens flertall til at reglene om odelskret-sens omfang gir enkelte uheldige utslag, og komiteenba regjeringen om å se på reglene.

Den vide kretsen av odelsberettigede har i hoved-sak praktisk betydning dersom familien velger åselge til en kjøper uten odelsrett. I slike tilfeller mådet gjennomgående legges til grunn at de odelsberet-tigede har liten tilknytning til eiendommen. Regjerin-gen er på dette punktet enig med mindretallet i Odels-lovutvalget. Det fremstår ikke som rimelig at odels-berettigede med fjern tilknytning til eiendommenskal kunne kreve eiendommen løst på odel når fami-lien har valgt å selge den til en utenfor odelskretsen.

Regjeringen vil gjøre endringer i dette. En end-ring i odelskretsen må imidlertid vurderes i forholdtil Grunnloven § 107 som fastsetter at odels- og åse-tesretten ikke kan oppheves. Regjeringen vil gåvidere med et alternativ som innebærer at bare barnav odelsberettiget eier skal ha odelsrett. En innskren-king av odelskretsen må også vurderes i forhold tilGrunnloven § 97, som setter forbud mot tilbakevir-king. Regjeringen mener at de nærmere detaljene forhvordan innskrenkingen bør skje må gjennomgåsgrundig forut for at forslaget blir sendt på høring.

1.9.2 Bedre utnyttelse av areal- og bygningsressurser

Jordskifteloven inneholder virkemidler sominnebærer at eiendoms- og bruksretter endrer innholdslik at eiendommen lettere kan utnyttes på en bedremåte. Gjeldende lov er imidlertid gammel, og den ervanskelig å forstå og anvende for mange. Regjerin-gen vil derfor fremme forslag til Stortinget om en nyjordskiftelov. Målet med lovendringen er å skape enlov som passer med tiden og forholdene ut fra debehov eiere, rettighetshavere og samfunnet har for åløse tvister og problemer knyttet til utnyttelse ogbruk av fast eiendom.

Jordskifterettens arbeid i urbane områder børeffektiviseres. Dette kan gjøres ved at kravene til åsette i gang en slik sak forenkles. Valgfriheten mel-lom tingrett og jordskifterett etter gjeldende servitutt-lov bør tas bort. Saker om endring (omskiping) og

bortfall (avskiping) av servitutter legges til jordskif-teretten alene. Endringene legger til rette for å oppnåbedre arealutnyttelse i urbane strøk og dermed redu-sere behovet for å bygge ned andre arealer. De tradi-sjonelle jordskifteoppgavene knyttet til å effektivi-sere driften av landbrukseiendommer bør viderefø-res, og reglene bør moderniseres for å passe tildagens og framtidens behov.

Det må skje et eierskifte før konsesjonsplikt ellerboplikt utløses. Landbrukseiendommer som blir stå-ende i et dødsbo blir derfor ikke omfattet av dissebestemmelsene før eiendommen overføres til en(eller flere) av arvingene. Slike eiendommer blir der-for ofte stående ubebodd og med lite eller ingen drift.Departementet mener det er behov for en endring avbestemmelsene på dette punktet for at hensynene bakkonsesjonsloven og jordloven skal kunne ivaretas.

1.9.3 Bedre eier- og bruksstrukturReglene om driveplikt er et virkemiddel for å iva-

reta hensynet til økt matproduksjon, landbruk i helelandet og verdiskaping i landbruket. Reglene om dri-veplikt er sentrale, men tilbakemeldingene etter lov-endringen i 2009 tyder på at det fortsatt foreligger etforbedringspotensial for å få reglene om driveplikt tilå fungere godt nok. Departementet foreslår derfor åredusere tidsfristen for slike leieavtaler til 5 år. Hen-synet til leietaker tilsier likevel at det lovfestes enregel om bindingstid. Departementet vil i tillegg tildette legge opp til noe mer smidige regler knyttet tilavtalen der det drives jordbruksdrift med vekstskifte,og i tilfeller der eiendommen skifter eier. I tillegg børregelverket for oppfølging av brudd på drivepliktgjennomgås mer grunnleggende slik at oppfølgingenkan bli mer effektiv.

Regjeringen mener etter en samlet vurdering atdersom odelskretsen innskrenkes, jf. forslaget ikapittel 10.4.4 i meldingen, vil odelsfrigjøring væreaktuelt i så få saker at hensynet til regelforenkling ogønsket om å redusere offentlig ressursbruk bør gåforan hensynet til den som har kjøpt tilleggsjord.Regjeringen vil fremme forslag om at bestemmel-sene om odelsfrigjøring i forbindelse med kjøp av til-leggsjord oppheves.

1.10 Rekruttering, kunnskap og innovasjonRegjeringen vil:

– arbeide for å styrke kompetansen og rekrutterin-gen til landbruksyrkene og til industri som base-rer seg på landbrukets ressurser.

– evaluere struktur og innhold i landbruks- og gart-nerutdanningen på videregående nivå, kartleggefagskoletilbudet og samfunnets behov for land-bruks- og matfaglig utdanning i fagskolene. Til-

Innst. 234 S – 2011–2012 27

tak for å stimulere til økt søking til høyere land-bruksfaglig utdanning vil bli vurdert.

– legge større vekt på forskning som fremmerbærekraftig økning i matproduksjonen og forsk-ningsbasert innovasjon i næringsmiddelindus-trien som fremmer konkurranseevne og bidrar tilå opprettholde avsetning av norske jordbruksva-rer.

– videreutvikle virkemiddelsystemet ved å økeregionale aktørers ansvar for utviklings- og inno-vasjonsrettede virkemidler.

Departementet vil arbeide aktivt med å følge opplikestillingsstrategien og videreutvikle virkemiddel-systemet med sikte på økt likestilling og økt delta-gelse fra kvinner i landbruks- og matsektoren.

1.10.1 Kunnskap for en bærekraftig bioøkonomiØkt kunnskap om alt fra grunnleggende agro-

nomi til bruk av bioteknologi i sortsutvikling og avls-arbeid, vil danne grunnlag for en mer ressurseffektiv,bærekraftig og lønnsom matproduksjon. Videre vilny kunnskap om alternativ utnyttelse av biologiskmateriale som råstoff i industrielle produkter legge tilrette for næringsutvikling og framtidig vekst i pri-mærnæringen. Både i Norge og internasjonalt brukesstadig oftere betegnelsen kunnskapsbasert bioøko-nomi om en slik utvikling.

Det er et særlig behov for kunnskap, forskning oginnovasjon for å opprettholde og øke norsk matpro-duksjon. Dette er i tråd med St.meld. nr. 30 (2008–2009) Klima for forskning, der mat er et prioritertområde. Ny kunnskap skal bidra til å bygge oppunder mål om matsikkerhet, også ved klimaendrin-ger. Landbruks- og matdepartementet vil legge tilrette for at landbrukssektoren ivaretar sitt ansvar forhele kjeden fra primærprodusent til forbruker. Gjen-nom Kompetanseutviklingsprogrammet i landbruket(KIL), fylkeskommunenes tilskuddsmidler til like-stilling, rekruttering og kompetanseutvikling, midlerover verdiskapingsprogrammene og bygdeut-viklingsmidlene, legger departementet til rette for åstimulere til økt kompetanseutvikling både mot dettradisjonelle landbruket og mot nye næringer.

1.10.2 ForskningForskning og forskningsbasert innovasjon er ett

av de viktigste virkemidlene for å øke konkurranse-kraften og verdiskapingen i landbruks- og matsekto-ren. Til sammen ytes det årlig ca. 600 mill. kroner tilforskning i sektoren over statsbudsjettet og franæringsaktørene gjennom fondet for forskningsav-gift på landbruksprodukter. Med utgangspunkt idagens og framtidens utfordringer i landbruks- ogmatsektoren, ser Landbruks- og matdepartementet

særlig behov for å prioritere forskningsmidler til føl-gende innsatsområder:

– bærekraftig produksjon av nok og trygg mat for åmøte nasjonale utfordringer på matområdet

– klima, herunder utslippsreduksjoner, tilpasnin-ger, samt fornybar energi

– innovasjon og konkurranseevne i landbruks- ogmatsektoren

– kunnskapsutvikling for forvaltningen

Det er nødvendig med en omfattende forsknings-innsats for å sikre regjeringens mål om produksjon avnok og trygg mat. I den forbindelse er det behov forå styrke forskningsinnsatsen innenfor agronomiskefagområder, kombinert med forskning som redusererlandbrukets klimabelastning.

Landbruks- og matdepartementet ser et spesieltbehov for utvikling av kunnskap som bidrar til å økeavlingspotensialet i kornproduksjonen. Oppretthol-delse og styrking av konkurranseevnen i skog ognæringsmiddelindustrien, der produksjonen baserespå norske landbruksbaserte råvarer, forutsetter høyforskningsinnsats. I tråd med St.meld. nr. 30 (2008–2009) vil Landbruks- og matdepartementet gi høyprioritet til brukerstyrt og innovasjonsorientert forsk-ning.

Regjeringen prioriterer forskning på områdetlandbruk og klima høyt. Bevilgningen til forskningpå området er økt med til sammen 53 mill. kroner iperioden 2009–2010.

Instituttsektoren er den største produsenten avkunnskap som grunnlag for næringsutvikling og for-valtning innenfor sektoren. På oppdrag fra Land-bruks- og matdepartementet har Norges forsknings-råd foretatt en gjennomgang av instituttsektoren påLandbruks- og matdepartementets område. Departe-mentet har i samarbeid med berørte aktører vurdertrapportens anbefalinger. Med bakgrunn i det som ergjort, legges det opp til at det gjennomføres en sam-funnsøkonomisk analyse som skal omfatte to hoved-alternativer. Et alternativ er at dagens institutterbeholdes, Det andre er en fusjon mellom Bioforsk,Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning(NILF) og Norsk institutt for skog og landskap.Begge alternativene forutsetter et omfattende admi-nistrativt og faglig samarbeid. Arbeidet vil bli sett isammenheng med prosessen om å forsterke innova-sjonsaktiviteten på Campus Ås.

1.11 Forenkling og forvaltningEn velfungerende og omstillingsdyktig land-

bruks- og matforvaltning er avgjørende for å gjen-nomføre regjeringens mål for landbruks- og matpoli-tikken. Landbruks- og matdepartementet vil videre-utvikle landbruks- og matforvaltningen som en

28 Innst. 234 S – 2011–2012

omstillingsdyktig, effektiv og robust forvaltning somgjennom dialog med andre myndigheter, organisasjo-ner og brukere evner å endre seg i takt med sam-funnsutviklingen.

Mål- og resultatstyring skal videreutvikles som etgrunnleggende prinsipp for departementets styring,oppfølging og kontroll av landbruks- og matforvalt-ningen. Landbruks- og matdepartementet vil arbeidefor at digitale tjenester som forvaltningen tilbyr skalvære moderne og framtidsrettet og tilpasset brukerneog offentlig sektor.

De overordnede målene for landbruks- og matpo-litikken gjør det nødvendig med et omfattende virke-middelapparat. Samtidig må målene nås mest muligeffektivt. Det er viktig at de landbruks- og matpoli-tiske virkemidlene videreutvikles på en slik måte atde blir enklere å forholde seg til for de næringsdri-vende, forvaltningen og samfunnet for øvrig. Depar-tementet vil videreføre arbeidet med forenklinger avde landbruks- og matpolitiske virkemidlene.

I Dokument 3:12 (2009–2010) om måloppnåelseog styring i jordbruket har Riksrevisjonen vurdertarbeidet med forenkling med utgangspunkt i St.meld.nr. 19 (1999–2000) og Innst. S. nr. 167 (1999–2000).I innstillingen sier næringskomiteen seg enig i at deter behov for å forenkle virkemiddelsystemet i jord-bruket. I undersøkelsen til Riksrevisjonen vises dettil opplysninger fra SLF om at brukervennlighetenhar blitt forbedret. Undersøkelsen til Riksrevisjonenbekrefter delvis dette bildet, men også at det fortsatter betydelige utfordringer knyttet til at det er mangeog kompliserte ordninger og systemer som saksbe-handlerne i kommunene og fylkene må forholde segtil. Etter Riksrevisjonens vurdering er det fortsattbehov for forenkling av virkemiddelsystemet. Detteer en vurdering som departementet er enig i. Arbeidetmed videre forenklinger vil derfor bli gitt prioritet.

Departementets mål er at det skal oppnås betyde-lige forenklinger på flere sentrale områder av delandbruks- og matpolitiske virkemidlene. Mindredetaljstyring og regulering vil stå sentralt, og det måaksepteres at omlegging av virkemidler i noen gradvil kunne slå ulikt ut.

En avveining og klargjøring av målene i land-bruks- og matpolitikken og en streng prioritering avvirkemidlene opp mot målene, vil kunne gi mulighetfor å fjerne tilskuddsordninger eller lempe på regule-ringer som ikke er strengt nødvendige for å oppnåmålene. Informasjon og rådgivning om regelverketskal fortsatt være en viktig oppgave for forvaltnin-gen.

2. Komiteens merknaderK o m i t e e n , m e d l e m m e n e f r a A r b e i -

d e r p a r t i e t , E l s e - M a y B o t t e n , L i l l i a n

H a n s e n , A r n e L . H a u g e n , I n g r i d H e g g øo g l e d e r e n T e r j e A a s l a n d , f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t , P e r R o a r B r e d v o l d ,H a r a l d T . N e s v i k o g T o r g e i r T r æ l d a l ,f r a H ø y r e , F r a n k B a k k e - J e n s e n , S v e i nF l å t t e n o g E l i s a b e t h R ø b e k k N ø r v e , f r aS o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , A l f E g i l H o l -m e l i d , f r a S e n t e r p a r t i e t , I r e n e L a n g eN o r d a h l , o g f r a K r i s t e l i g F o l k e p a r t i ,R i g m o r A n d e r s e n E i d e , viser til Meld. St. 9(2011–2012) om landbruks- og matpolitikken, somomhandler hele bredden og hele verdikjeden i land-bruks- og matpolitikken.

K o m i t e e n registrerer at meldingen omhandlerjordbruk, skogbruk, reindrift, landbruksbasert mat-produksjon, bygdenæringer, kunnskap, innovasjonog distriktspolitikk.

K o m i t e e n viser til at meldingen er skrevet medden internasjonale mat- og klimakrisen som bak-teppe. Verdens befolkning vil øke til over 9 milliardermennesker i 2050, noe som gjør det nødvendig å økeden globale matproduksjonen med 70 prosent innen2050. K o m i t e e n er enig i at vi i Norge må utnyttevåre ressurser og legge til rette for mest mulig pro-duksjon av de landbruksvarene vi har forutsetningerfor å produsere nasjonalt.

K o m i t e e n viser videre til at Norge har enbefolkningsvekst på ca. 1 prosent hvert år, og er blantde landene i Europa som vokser raskest.

K o m i t e e n vil legge til rette for en variertbruksstruktur som både tar hensyn til tradisjonellefamiliebruk og gir mulighet for ulike samarbeidsfor-mer.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e -p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , har merket seg at regje-ringen har ambisiøse målsettinger i meldingen. Mat-produksjonen skal øke i takt med befolkningsvekstenfor å opprettholde sjølforsyningsgraden om lag pådagens nivå, noe som vil kunne tilsvare en økning ijordbruksproduksjonen på 20 prosent på 20 år. Detskal legges vekt på bruk av norske ressurser, somgrovfôr og beite, og at vi fortsatt skal ha landbrukover hele landet. F l e r t a l l e t er enig i dette.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e o g K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i vil gi større valgfrihet for aktive jordbruks-virksomheter. Samtidig bør det satses på alternativnæringsutvikling, for å gi grunnlag for en mer robustog framtidsrettet landbruksproduksjon over hele lan-det.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e viser til Riksrevisjo-

Innst. 234 S – 2011–2012 29

nens rapport Dokument 3:12 (2009–2010) hvor detble påpekt følgende:

«Undersøkelsen viser at konkretiseringen av deoverordnede målene for jordbrukspolitikken skjergjennom utformingen av virkemidler under jord-bruksavtalen.

Her settes ambisjonsnivået for de ulike målene,og det gjøres en avveining mellom ulike mål og even-tuelt mellom motstridende mål. Dette gir risiko for atde overordnede målene som Stortinget har satt forjordbrukspolitikken, i for liten grad styrer utformin-gen av konkrete virkemidler under jordbruksforhand-lingene.»

D i s s e m e d l e m m e r er enige i Riksrevisjo-nens konklusjon og anbefaler sterkt at mer av ansva-ret for utformingen av landbruks- og matpolitikkentilbakeføres til Stortinget. Et ledd i en slik prosess erå tydeliggjøre målhierarkiet.

D i s s e m e d l e m m e r anbefaler at hovedmåletfor landbruks- og matpolitikken er at det skal produ-seres trygg mat på robuste enheter og i konkurranse-nøytrale verdikjeder. Dette må skje innenfor en øko-nomisk ramme og virkemiddeltilpasning som sikrerat norsk landbruks- og matproduksjon gradvis forbe-drer sin konkurransekraft vis-à-vis våre naboland. Enslik endring i handlemønster vil være et konkretuttrykk for at forbrukeren opplever sine interesserbedre ivaretatt.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i ønsker et aktivt landbruk i alle deler av lan-det. Dette er avgjørende for å opprettholde hoved-trekkene i bosettingsmønsteret og et levendekulturlandskap. En forutsetning for rekruttering er atjordbruket gir en inntekt å leve av. Derfor er det vik-tig for d e t t e m e d l e m at forskjellene i inntekt mel-lom bønder og sammenliknbare yrkesgrupper redu-seres.

2.1 Om virkemidlene for å nå målene K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a

A r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e -p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser til at regjeringenhar gjennomført en snuoperasjon i norsk landbruketter 2005. Siden 2005 har jordbruket hatt en vesent-lig sterkere inntektsvekst enn andre grupper. I tillegger skogpolitikken gjenreist, og vi har i dag et land-bruk som leverer et rikere mangfold av produkter.

Målet om landbruk over hele landet er ivaretatt. F l e r t a l l e t merker seg at det i meldingen slås

fast at regjeringen vil fortsette satsingen på norsklandbruk og videreutvikle denne politikken.

F l e r t a l l e t merker seg at regjeringen som enoppfølging av Riksrevisjonens undersøkelse avmåloppnåelse og styring i jordbruket, jf. Dokument3:12 (2009–2010), vil videreutvikle mål- og resultat-

styringen på det landbruks- og matpolitiske området.F l e r t a l l e t ser dette som svært viktig, for å sikre atman innretter ressursinnsatsen slik at gjennomførin-gen av politikken skjer på en mest mulig effektivmåte.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e viser til Meld. St. 9(2011–2012) om landbruks- og matpolitikken.D i s s e m e d l e m m e r ønsker den lenge varsledemeldingen velkommen. Som et land med lange mat-og landbrukstradisjoner vil mat- og landbrukspoli-tikk være et tema med stor betydning for samfunnetvårt. Alle nordmenn har et forhold til maten på taller-kenen vår – det være seg laks fra Hitra, villsau fraAustevoll, melk fra Røros eller erter fra Ringerike.Samtidig har vi blitt mer og mer vant til nye smakerfra utlandet, og vårt forhold til mat og landbruk erstadig i endring. Samfunnsendringene krever en nyog bedre landbrukspolitikk.

D i s s e m e d l e m m e r vil understreke landbru-kets sterke tilknytning til tradisjonelle borgerlige ver-dier som respekten for privat eiendomsrett, frihet tilå drive næringsvirksomhet og vern om kultur ognatur. Den frie og selvstendige bonden har vært medpå å legge grunnlaget for den nasjonen vi i dag kjen-ner som Norge. D i s s e m e d l e m m e r viser til densterke stillingen norske bønder tradisjonelt har hatt idet norske samfunnet. Bondestanden gjorde flereganger opprør under dansketiden da kongen i Køben-havn skrev ut flere skatter og avgifter. Den selvsten-dige norske bonden har ønsket minst mulig inngripenog mest mulig frihet. Dette er verdier som bare er for-enlig med et borgerlig samfunnssyn. D i s s e m e d -l e m m e r vil på bakgrunn av dette historiske baktep-pet understreke at Meld. St. 9 (2011–2012) omhand-ler et saksområde med lange og stolte tradisjoner. Deter derfor viktig at meldingens ambisjoner og målset-tinger er forankret i en forståelse av bøndenes viktigestilling i det norske samfunnet.

D i s s e m e d l e m m e r ønsker å ta i bruk nye vir-kemidler for å sikre at de bøndene som ønsker å bli ieller komme inn i yrket, skal oppleve en lettere hver-dag og få lyst til å satse videre. Til grunn for utviklin-gen av vår politikk for norske bønder, ligger noengrunnleggende verdier d i s s e m e d l e m m e r har fordet norske samfunnet:

– personlig frihet og livskvalitet– det skal lønne seg å jobbe og å investere i norsk

landbruk– politiske virkemidler skal være målrettede og

realistiske

D i s s e m e d l e m m e r mener det er enkeltmen-neskers innsats i hverdagen som har formet det nor-ske samfunnet til ett av verdens beste å bo i. Derfor

30 Innst. 234 S – 2011–2012

er enkeltbøndenes muligheter til å få utvikle sin gårdog drift, avgjørende. D i s s e m e d l e m m e r ønsker åfremme en ja-kultur hos myndighetene. En vesentliglivskvalitet i bondeyrket er nettopp friheten overegen hverdag, en frihet som må utvides ved å gjen-reise eiendomsretten og det kommunale selvstyret.

D i s s e m e d l e m m e r mener utfordringeneinnen norsk landbruk er store – ikke minst tærer detpå mange bønder at forskjellen mellom det virkeligeliv og den virkelighet som beskrives av offentligemyndigheter er stor. D i s s e m e d l e m m e r mener atnytenking og nye løsninger er nødvendig. Støtteord-ningene må utvikles slik at effektiv drift gir lønnsom-het. Det skal lønne seg å drive jordbruk, også når detskjer i kombinasjon med andre yrker – slik hverda-gen er for flertallet av norske bønder. Men det må blislutt på at regelverket har store begrensninger. Desom ønsker å være bonde på heltid og å vokse må fåflere muligheter og færre reguleringer.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringenhar sagt at hvert nedlagte bruk er et personlig neder-lag. Men antallet norske bønder synker, og det er nåfærre enn 50 000 registrerte jordbruksforetak. Bon-defamiliens inntekt er nå bygget slik opp at bare 40prosent av inntektene kommer fra konvensjoneltjordbruk, ifølge tall fra NILF. D i s s e m e d l e m m e rmener det er helt avgjørende at den offisielle virke-lighetsbeskrivelsen av norsk jordbruk faktisk stem-mer med realitetene. Med bind for øynene er det van-skelig å utforme god politikk. D i s s e m e d l e m -m e r vil understreke at landbrukspolitikken skalvære realistisk i forhold til utøverne.

D i s s e m e d l e m m e r merker seg at regjeringenofte kritiserer andre partiers landbrukspolitikk, menikke leverer på egne løfter om landbruk i hele landet.Riksrevisjonen har konkludert med at det er enøkende konsentrasjon av jordbruksbedrifter i Roga-land, på Østlandet og i Nord-Trøndelag, og at enkelteproduksjonsformer ikke er tilstrekkelig attraktive tilat rekrutteringen sikres i et langsiktig perspektiv.

D i s s e m e d l e m m e r vil at landbrukspolitik-ken og landbruksbyråkratene fester blikket på bon-den som står i yrket, og ikke ser seg blind på om eneiendom er registrert som en landbrukseiendom ioffentlige registre eller ei. Kreftene brukes feil nårforvaltningen jakter bopliktsyndere – og ikke lar bon-den utvikle gården sin videre. Norsk landbrukspoli-tikk er utformet slik at næringen pålegges ansvar foren rekke samfunnsmål som har lite å gjøre med etlønnsomt og levekraftig landbruk. For eksempel siermeldingen at landbrukspolitikken skal utformes for åoppnå følgende mål:

– distriktspolitiske hensyn– variert bruksstruktur over hele landet– selvforsyningsgrad og matsikkerhet– kulturlandskap

– bondens inntektsutvikling– kompensasjon for tap av inntekt som følge av

internasjonale avtaler

D i s s e m e d l e m m e r viser til at bare 45 pro-sent av tilskuddene over jordbruksavtalen er orientertmot flere av hovedmålene, ifølge Dokument 3:12(2009–2010). De øvrige er spesifikke tilskudd. 28prosent er rettet mot å nå distrikts- og bosettingsmål,23 prosent er rettet mot å nå miljømål, mens 4 prosenter rettet mot mål om mat- og forbrukerorientering.Ved å rendyrke sammenhengen mellom mål og virke-midler vil morgendagens politikere lettere se om ord-ningene som er vedtatt faktisk virker, og slik at nød-vendige justeringer kan foretas. Landbruksnæringener ikke annerledes enn andre næringer. Dersom dener lønnsom, blir både bosetting og sysselsetting medpå lasset.

D i s s e m e d l e m m e r mener det ville vært rik-tig å være mer tilbakeholdne med løftene i målsettin-gene, og heller gitt næringens utøvere tro og opti-misme på sin fremtid gjennom å supplere med virke-midler som kunne gjøre målsettingene troverdige.D i s s e m e d l e m m e r ønsker også å legge til rettefor en økt matproduksjon og for en best mulig lønn-somhet hos næringens utøvere, men mener dette måforankres i en forbedring av konkurransekraften ilandbruket. D i s s e m e d l e m m e r vil heller ikkestille spesielle krav til innsatsmidlene til den øktematproduksjonen over tid eller krav til hvor i landetden skal foregå. D i s s e m e d l e m m e r mener bestkonkurransekraft oppnås hos næringsaktørene ved atde har best mulige generelle rammebetingelser, enstørst mulig fleksibilitet i forhold til egen drift ogegen eiendom, og at budsjettstøttemidler så langt deter mulig innrettes for å stimulere til økt virksomhetder hvor det kan gi best mulige resultater med tankepå produksjonsutbytte og lønnsomhet.

D i s s e m e d l e m m e r vil påpeke landbruks- ogmatmeldingens store svakhet: fravær av objektivevaluering av effekten og betydningen av dagens vir-kemidler. Det er spesielt oppsiktsvekkende at mel-dingen unnlater å ettergå dagens fundamentale virke-midler i utforming og gjennomføring, selve jord-bruksavtalen og markedsordningene.

D i s s e m e d l e m m e r forventer at en land-bruks- og matmelding, uansett farge på regjeringensom avgir den, tar seg bryet med grundige, objektiveanalyser av de bærende virkemidlene i landbrukspo-litikken når Stortinget inviteres til å slutte seg til mel-dingen. Uten dette sentrale elementet i meldingensvekkes klart tilliten til meldingens gode mål ogintensjoner. Ikke minst må en allerede nå slå fast atuten at dette er gjennomført – i forkant av en framti-dig proposisjon til Stortinget – kan Stortinget vanske-lig behandle en slik proposisjon.

Innst. 234 S – 2011–2012 31

Vitenskapelig dokumenterte og forskerbasertevurderinger av de mest sentrale virkemidlene idagens landbrukspolitikk ville ha styrket meldingen.Konklusjoner som sluttet opp om dagens løsninger,ville sikre legitimiteten til videreføring av dagensverktøykasse i landbrukspolitikken. Ved motsattekonklusjoner er det i alles interesse å foreta nødven-dig forbedringer.

D i s s e m e d l e m m e r er av den formening at enlandbrukspolitikk som skal stå seg i framtiden, måbygges på et bredt politisk flertall.

D i s s e m e d l e m m e r mener en landbrukspoli-tikk der de helt sentrale bærebjelkene velges av ideo-logiske årsaker – uten at virkemidlene utsettes forgrundige faglige analyser og vurderinger – står i farefor verken å få en bred eller langsiktig nok tillit uten-for landbrukets kjernefamilie.

Med samme begrunnelse er det vanskelig å se atden systematiske konkurransevridningen mellombondeeid matindustri og annen industri kan viderefø-res i lengden. Det samme gjelder forskjellsbehandlin-gen mellom bøndene der samvirkebøndene har klartmerinnflytelse over utformingen av bøndenes ogmatindustriens politiske kår og rammebetingelser.Dette til tross for at i dag er for eksempel bareomtrent halvparten av kjøtt- og fjørfebøndene organi-sert i Nortura SA.

D i s s e m e d l e m m e r er av den formening atmeldingen er svært lite konkret når det gjelder virke-midler generelt.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t viser for øvrig til Fagforbundetsinnspill til Landbruksmeldingen 6. januar 2012 hvorde uttalte følgende:

«Dette har ført til dramatiske konsekvenser fornorsk jordbruk med nedbygging av egne arealer,svekka nasjonal matsikkerhet, fallende lønnsomhet isektoren, en kritisk gjeldssituasjon og svekka rekrut-tering. Måten jordbruket i dag forvaltes på er verkener økonomisk, økologisk eller sosialt bærekraftig.»

D i s s e m e d l e m m e r sier seg enige i denneanalysen.

2.2 Matproduksjon for framtidaK o m i t e e n viser til at landbrukets viktigste

oppgave er å produsere mat.K o m i t e e n viser til at matindustrien er en viktig

del av en komplett verdikjede for produksjon avnæringsmidler, den største vareproduserende verdi-kjeden i fastlands-Norge. Det er et gjensidig avhen-gighetsforhold mellom norsk næringsmiddelindustriog norsk landbruk, og k o m i t e e n er opptatt av åsikre verdiskaping og lønnsomhet i hele kjeden. Deter viktig å sikre norsk matindustri gode og konkur-

ransedyktige rammevilkår, også i forhold til øktinternasjonal konkurranse.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem-mene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser i denneforbindelse til at regjeringen i budsjettet 2012 haravviklet matproduksjonsavgiften, noe som har redu-sert industriens kostnader betraktelig. F l e r t a l l e t erkjent med at man med dette har innfridd industriensviktigste krav gjennom en årrekke, og lagt til rette former nyskaping og innovasjon i norsk næringsmiddel-industri.

K o m i t e e n viser i denne forbindelse til at vitrenger en oppegående og innovativ industri, blantannet for å møte forbrukerkrav til kvalitet og mang-fold.

K o m i t e e n viser til at Norge er netto eksportørav matvarer ved at vi hvert år produserer 20 gangerdet norske konsumet av fisk, noe som i 2010 repre-senterte 2,6 millioner tonn sjømat til en verdi av 54mrd. kroner til mer enn 150 land. K o m i t e e n leggervekt på at norsk sjømat med dette bidrar til matsik-kerhet nasjonalt og globalt, og er i tillegg kjent medat norsk fiskeri- og havbruksteknologi, samt norskforvaltningskompetanse, er etterspurt internasjonalt.

K o m i t e e n viser til at norsk matproduksjon harstolte tradisjoner, og at Norge har råvarer i yppersteklasse fra land og sjø. Endrede reisevaner og økt inn-vandring har gitt nye impulser og ført til et mer vari-ert forbruk av mat enn tidligere. K o m i t e e n er til-freds med at regjeringen vil videreutvikle Norge sommatnasjon, og legge til rette for økt regional innova-sjon på matområdet med utgangspunkt i klynger ognettverk. Mat og matkultur gir grunnlag for verdiska-ping, og spesielt de siste årene har vi sett at markedetfor mat med særpreg og lokalmat vokser langt ster-kere enn matmarkedet for øvrig. K o m i t e e n merkerseg at produksjon av mat med lokal identitet vil væredet viktigste satsingsområdet for å utvikle nye nærin-ger på matområdet, og at Verdiskapingsprogrammetfor matproduksjon skal videreføres gjennom detnyopprettede utviklingsprogrammet for norske mat-spesialiteter, «Lokalmatprogrammet».

K o m i t e e n ser det som viktig at det legges tilrette for økt verdiskaping basert på norske råvarer,lokale matbedrifter, regionale fortrinn og destina-sjonsutvikling.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem-mene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at heleden norske verdikjeden for mat er avhengig av etsterkt importvern. Importvernet er en bærebjelke inorsk landbrukspolitikk, og en forutsetning for åopprettholde en norsk matvaresektor med bønder,næringsmiddelindustri og dagligvarehandel. Samti-

32 Innst. 234 S – 2011–2012

dig må den norske matindustrien hele tiden leve medkonkurransen fra utlandet, og det er derfor viktig atnorsk matindustri har rammebetingelser som er kon-kurransedyktige.

Importvernet gjør det mulig å bruke norske res-surser til matproduksjon, det sikrer avsetningen avnorske landbruksvarer og gjør det mulig å oppnåavtalte priser i jordbruksavtalen. F l e r t a l l e t erkjent med at Norge etter gjeldende WTO-avtale haradgang til å benytte enten kronetoll eller prosenttollfor de viktigste landbruksvarene. F l e r t a l l e t er enigi at dette handlingsrommet må utnyttes for å sikre etvelfungerende importvern også i fremtiden.

F l e r t a l l e t har merket seg at ved en eventuellny WTO-avtale vil regjeringen ta i bruk alle de virke-midler avtalen gir til å sikre den norske matvaresek-toren. F l e r t a l l e t er enig i dette.

F l e r t a l l e t legger til grunn at en eventuell nyWTO-avtale vil innebære betydelige utfordringer iform av tollreduksjoner og etablering av importkvo-ter både for jordbruket og næringsmiddelindustrien.En ny WTO-avtale vil også ha betydning for utfor-mingen av støtte- og markedsordningene i landbru-ket. F l e r t a l l e t forutsetter at regjeringen fokusererpå disse problemstillingene for å kunne sikre det nor-ske handlingsrommet for landbrukspolitikken på engod måte.

F l e r t a l l e t viser i den forbindelse til Regje-ringserklæringen hvor det står at regjeringen vil:

«(…) sikre et sterkt importvern som en viktig for-utsetning for opprettholdelse av landbruksproduksjo-nen og en innovativ og offensiv norsk næringsmid-delindustri i hele landet. Norge skal arbeideinternasjonalt for et internasjonalt rammeverk (EØS/WTO) som sikrer dette. Ved en eventuell ny WTO-avtale skal regjeringen ta i bruk alle de virkemidleravtalen gir til å sikre norsk landbruksproduksjon ognorsk næringsmiddelindustri. Ved en slik avtale mådet gis kompensasjon for tap av innekt. Eventuellvidereutvikling av våre avtaler med EU må utformespå en gjensidig fordelaktig basis innenfor partenesrespektive landbrukspolitikk.»

Og videre:

«(…) at man i WTO-forhandlingene anerkjennerretten til produksjon av mat for egen befolkning.»

F l e r t a l l e t støtter dette.

K o m i t e e n viser til at regjeringen har åpnet forimport av storfekjøtt fra nærmere definerte u-land(3 700 tonn fra det sørlige Afrika). K o m i t e e n serpositivt på dette, og er enig i at landbruksutvikling iu-land er avhengig av investeringer i infrastruktur,forskning og teknologi, bedret tilgang på innsatsfak-torer, investeringer i lagring og videreforedling.

Bedre matsikkerhet og bedre organisering av små-bønder samt sikring av deres tilgang til produksjons-ressurser som jord, vann og såfrø er sentrale pro-blemstillinger ettersom kampen om land, vann ognaturressurser øker. K o m i t e e n er kjent med at nor-ske selskaper i samarbeid med Norad gjør en betyde-lig innsats på dette området i flere u-land, og er megetpositiv til disse engasjementene.

Sett i lys av utfordringene knyttet til global mat-sikkerhet, jf. tidligere omtale, mener k o m i t e e n sf l e r t a l l , alle unntatt medlemmene fra Fremskritts-partiet, at Norge må prioritere landbruksbistand for åstimulere til utvikling og bedre tilgang på mat.

F l e r t a l l e t viser til at bevaring av genetiskmangfold innen landbruket de senere år har fått storoppmerksomhet internasjonalt, bl.a. gjennom enøkende erkjennelse av behovet for samarbeid for åsikre tilgang til og rettferdig fordeling av inntektenefra bruk av det genetiske mangfoldet. Det er sattsøkelys på å styrke rettigheter til utviklingsland somer opphav til store deler av dette mangfoldet, så velsom på lokalsamfunns og bønders rettigheter til detmangfoldet som de har vært med å forvalte. F l e r -t a l l e t ser positivt på dette.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e o g K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i vil understreke at solidariteten med land-bruksutviklingen i u-land bør få et sterkere uttrykkfra norsk side ved at det åpnes for økt import fra flereland og med økte importkvoter til Norge slik at dereslandbruk kan få større markeder å utvikle seg mot.Tilsvarende bør en fra norsk side også tilstrebe en slikutvikling i vårt arbeid med internasjonale handelsav-taler som for eksempel WTO.

D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at inter-nasjonal solidaritet med verdens fattige og særligoverfor utviklingen av handel med og i den 3. verdengir oss en sterk forpliktelse til å være aktive for ådrive de viktigste internasjonale handelsavtaler, somWTO-avtalen, fremover.

D i s s e m e d l e m m e r mener at Norge bør gåforan i arbeidet med å tilrettelegge for økt handelmed u-land. I denne sammenheng mener d i s s em e d l e m m e r at det må gjøres endringer i GSP-ord-ningen for å stimulere til økt import av landbruksva-rer fra u-land.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e viser til at bruken avindikativt tak og sikkerhetsmekanismer i minst muliggrad bør benyttes der slike virkemidler hemmerimport fra land som har kapasitet og tilfredsstillerkvalitetskravene for import til Norge.

Innst. 234 S – 2011–2012 33

K o m i t e e n viser til at som ledd i å utvikleNorge som matnasjon vil det bli etablert et råd medrepresentanter fra verdikjedene for mat, forsknings-og utviklingsmiljøer og helse- og forbrukersiden.K o m i t e e n merker seg at rådet skal se på innsatsenpå området i sammenheng, og vurdere tiltak for i fel-lesskap å videreutvikle norsk matsektor.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem-mene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har merket segat Norges import av matvarer, målt i energi, utgjør 50prosent av det norske forbruket og at verdien av denårlige importen av landbruksvarer er fordoblet i løpetav de siste ti årene. F l e r t a l l e t har videre merketseg at det norske matvaremarkedet er attraktivt formatvareeksporterende land som følge av vårt høyenasjonale prisnivå og at Norge i forhandlinger møterbetydelige krav om markedsåpning for landbruksva-rer. F l e r t a l l e t har merket seg at regjeringen i inter-nasjonale forhandlinger har lagt avgjørende vekt på åsikre et handlingsrom for fortsatt å kunne føre enlandbrukspolitikk som ivaretar nasjonale mål forlandbruket, og støtter dette.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e viser til at matproduk-sjon fra land og sjø som ledd i en bærekraftig produk-sjons- og verdikjede er sentralt for vår selvforsyningog matsikkerhet. D i s s e m e d l e m m e r vil under-streke at vår selvforsyning av sjømat er et vesentligelement i diskusjonen om størrelsen på den nasjonaleselvforsyningssikkerheten. Bare eksporten av opp-drettsfisk og hvitfisk utgjør 38 millioner måltiderdaglig. D i s s e m e d l e m m e r viser til at det er etgjensidig avhengighetsforhold mellom råvarepro-duksjonen i landbruket for mat, og foredlingsindus-trien og norsk matindustri må derfor ha gode ramme-betingelser, ikke minst i forhold til internasjonalkonkurranse. D i s s e m e d l e m m e r viser til atimportvernet er og vil være en viktig pilar både fornorsk landbruk og norsk matvareindustri i årenefremover. Men det er viktig å være klar over at land-bruksnæringens ønske om stadig høyere tollbeskyt-telse av sin egen virksomhet er et tveegget sverd. Påden ene siden beskytter det selvsagt mot import og vilbli benyttet til økning av prisene ut til norske forbru-kere. Men på den annen side øker da råvareprisfor-skjellene mellom Norge og verden rundt oss, slik atimporten av bearbeidede råvarer og ferdigvarer til lavtoll vil fortsette å øke, samtidig som grensehandelenvil øke når tollbeskyttelsen tas ut i økte forbrukerpri-ser. Det kan på sikt bidra til en større import og gren-sehandel, en lavere produksjon basert på norske res-surser, og en svekket næringsmiddelindustri, altså enutvikling stikk i strid med regjeringens målsettingerfor meldingen.

D i s s e m e d l e m m e r mener at dette skaper enpolitisk risiko for matvareindustrien både gjennomprisnedskrivningsordningen gjennom RÅK-systemetog prisutjevningsordningen for melk. I tillegg girbruk av økt tollbeskyttelse over tid krevende utford-ringer med hensyn til fremtidige tilpasninger av han-delsavtaler i EØS/WTO-området, samt at det bidrartil utvikling av ikke konkurransedyktig produksjon iNorge. D i s s e m e d l e m m e r maner derfor til var-somhet med å utnytte det såkalte handlingsrommet iimportvernet.

D i s s e m e d l e m m e r vil vise til at mat- ogdrikkeindustrien opplever en stadig tøffere konkur-ranse fra store internasjonale mat- og drikkeprodu-senter. I 1995 hadde mat- og drikkeindustrien 89 pro-sent av hjemmemarkedet. I 2010 var denne andelenredusert til 80 prosent. Andelen importert mat har på15 år økt med rundt 200 prosent, og bare fra 2009 til2010 økte den med 6 prosent. Vi importerer i dagmat- og drikkevarer (eksklusiv fisk) for 23,9 mrd.kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t viser til at i tilknytning til målet ommatsikkerhet står produksjon av nok mat sentralt.D i s s e m e d l e m m e r er samtidig opptatt av at kost-nadene til matkjedene ikke drives urimelig mye iværet sammenlignet med våre naboland, gjennom en«maks-norskhetstenkning» i alle ledd.

D i s s e m e d l e m m e r er av den formening at viikke må bli så opptatte av den nasjonale kornproduk-sjonen at det tas i bruk så sterke virkemidler for å økeden, at «det gode blir det bestes fiende». Nytte ogkostnad med økt kornproduksjon må balanseres meden hensiktsmessig satsing på grovfôrkrevende pro-duksjoner også i de beste jordbruksområdene. Det erviktig av agronomiske forhold, av miljømessigeutfordringer og behovet for den goodwillen som ska-pes for norsk landbruks- og matindustri.

D i s s e m e d l e m m e r mener det viktigste er atproduksjonen av råvarer til norske matvarer starter såtidlig som praktisk mulig i produksjonskjeden, oginnenfor økonomiske rammer som bidrar til at pris-gapet mot våre naboland ikke øker.

2.3 MatkjedeutvalgetK o m i t e e n viser til at Matkjedeutvalget i sin

innstilling NOU 2011:4 Mat, makt og avmakt, harutredet styrkeforholdene i verdikjeden for mat.K o m i t e e n viser til at rapporten har vært ute påhøring, og at det også i media pågår en stor debatt omtiltakene som er foreslått fra utvalgets side.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem-mene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har merket segat regjeringen vil vurdere oppfølgingen av Matkjede-

34 Innst. 234 S – 2011–2012

utvalgets utredning i lys av alle innspillene som erkommet under høringen, og ser fram til å få saken tilbehandling i Stortinget.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e viser til at regjeringenhar utredet styrkeforholdene i verdikjeden for matuten å ha tatt med jordbrukssektorens rolle og påvirk-ning i en verdikjede så avhengig av offentlig bud-sjettstøtte. D i s s e m e d l e m m e r peker på at enhøynivågruppe i EU har behandlet akkurat densamme problematikken mellom leverandører og sis-teleddsomsetningen og at man der kom frem til at denbeste og ønskede løsningen ville være at partene selvkom frem til omforente tiltak uten at politikere skallovregulere forretningsforholdene mellom grupperav næringsdrivende innenfor bestemte bransjer.D i s s e m e d l e m m e r mener det er en klok tilnær-ming som først burde vært foreslått prøvet også avden rød-grønne regjeringen fremfor å lovregulereavtaler mellom næringsdrivende.

D i s s e m e d l e m m e r vil vise til den store fag-lige uenigheten i kjølvannet av Matkjedeutvalgetsrapport. For eksempel har Konkurransetilsynet frem-ført kritikk i sin høringsuttalelse til Matkjedeutval-gets rapport (NOU 2011:4), av 30. november 2011.D i s s e m e d l e m m e r viser til at Konkurransetilsy-net mente at et særnorsk avgifts- og kostnadsnivåsamt importvern for landbruksprodukter var devesentlige forklaringer på situasjonen i matvarebran-sjen. Importvernet fungerer som beskyttelse motkonkurranse fra utlandet for deler av matindustrien,og det gir høy markedskonsentrasjon i en rekke leve-randørmarkeder. D i s s e m e d l e m m e r mener detteer sannsynlige årsaker til et høyt prisnivå og begren-set utvalg. D i s s e m e d l e m m e r vil videre under-streke at Konkurransetilsynet har funnet at margi-nene til de norske dagligvarekjedene er lavere ennbåde i Sverige og Storbritannia. Dette gjelder bådenår man sammenligner gjennomsnittsmargin forbransjen og marginen til de største kjedene i hvert avlandene. D i s s e m e d l e m m e r mener prisnivået påmat i Norge ikke kun skyldes høyere fortjeneste hosnorske dagligvarekjeder.

D i s s e m e d l e m m e r mener at NOU 2011:4ikke gir et helhetlig bilde av verdikjeden i norsk mat-bransje. Om det eventuelt skal gjennomføres en nyutredning, er det derfor nødvendig at den tar hensyntil absolutt alle ledd i verdikjeden og at man har ensamfunnsøkonomisk innfallsvinkel til problemstil-lingen.

D i s s e m e d l e m m e r mener at norsk jord-brukspolitikk må ha en skrittvis tilpasning til eneventuell WTO-avtale. D i s s e m e d l e m m e r visertil at EU i lengre tid har tilpasset sin jordbrukspoli-tikk i denne retningen. For hvert år som går blir norsk

jordbrukspolitikk mer og mer ulik Europas. I tillegger råvareprisforskjellene økende, noe som svekkervår hjemlige konkurransekraft hos industrien somkonkurrerer med bearbeidede råvarer og ferdigvarermed lav eller liten toll. I det øyeblikk en ny WTO-avtale trer i kraft kan dette medføre store endringerpå kort tid. Jordbruket trenger tid og forutsigbarhet itilpasningen til en eventuell WTO-avtale. Slike refor-mer må gjøres over tid. D i s s e m e d l e m m e rmener det vil være uheldig og passivt å se bort framuligheten for at en WTO-avtale vil tre i kraft iNorge, og mener vi må forberede oss gjennom ålegge til rette for økt produktivitet, effektivitet oglønnsomhet i norsk jordbruk.

2.4 Landbruk over hele landetK o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem-

mene fra Fremskrittspartiet og Høyre, ser det sompositivt at det i meldingen legges opp til å ta hele lan-det i bruk, og at det skal legges til rette for økt mat-produksjon basert på norske ressurser, som grovfôrog beite. Vi skal også i fremtiden ha et mangfold avgårdsbruk i Norge, med en variert bruksstruktur, oglandbruk over hele landet.

F l e r t a l l e t viser til at det i meldingen påpekesat alle stater har ansvar for å sørge for at innbyggernehar nok og trygg mat. Det er videre satt et mål om atdet skal legges til rette for økt produksjon av jord-bruksvarer som det er naturgitt grunnlag for å produ-sere her i landet, og som markedet etterspør, slik atselvforsyningsgraden kan opprettholdes om lag pådagens nivå, med utgangspunkt i en økende befolk-ning her i landet. F l e r t a l l e t støtter dette.

F l e r t a l l e t understreker betydningen av at detlegges til rette for at det skal kunne produseres matover hele landet, og det må tas utgangspunkt i de geo-grafiske mulighetene og forutsetningene som finnes.For å sikre at arealressursene utnyttes på best muligmåte er det viktig å legge til rette for at den geogra-fiske produksjonsfordelingen videreføres, gjennommålrettede tilskuddsordninger. Dette innebærer bl.a.at man i så stor grad som mulig opprettholder ogvidereutvikler kornproduksjonen på de beste area-lene.

F l e r t a l l e t viser til meldingens uttrykte mål omat det skal legges vekt på økt bruk av nasjonale res-surser som grovfôr og beite, noe som innebærer øktgrasproduksjon og bedre utnyttelse av utmarksbeiter.F l e r t a l l e t deler dette målet og vil understreke atdette er av særlig stor betydning for utviklingen avlandbruket i distriktene.

F l e r t a l l e t viser til at det i 2010 var ca. 2,2 mil-lioner husdyr på utmarksbeite i Norge og at av dettevar i underkant av 2 millioner sau, som også står forom lag 2/3 av det totale fôr-opptaket fra utmarka.F l e r t a l l e t viser videre til at fôropptak i utmark til-

Innst. 234 S – 2011–2012 35

svarer grasproduksjon på ca. 1 million dekar inn-mark. F l e r t a l l e t legger til grunn at utnytting avutmarksbeite kan få et betydelig større omfang enn idag, i takt med videreutvikling av organisert beite-bruk. En slik utvikling vil, etter f l e r t a l l e t s syn,være positiv for målsettingen om å ivareta artsmang-fold og biologisk mangfold.

F l e r t a l l e t deler meldingens intensjon om entydeligere distriktsprofil i landbrukspolitikken, og atdet skal satses særlig i de områdene der landbruketutgjør en vesentlig del av det lokale næringslivet. Deter også viktig å styrke distriktsprofilen i områderhvor utviklingen er særlig bekymringsfull, som ideler av Agder/Telemark, kyst- og fjordstrøkene påVestlandet, Nord-Norge og fjellområdene i Sør-Norge. F l e r t a l l e t merker seg videre at som et leddi regjeringens arbeid for utvikling av nordområdeneog fjellområdene skal satsingen på arktisk landbrukog fjellandbruk styrkes. F l e r t a l l e t støtter dette, ogser det som viktig at man legger til rette for å tilpassevirkemiddelbruken til de regionale ulikhetene.

F l e r t a l l e t merker seg at regjeringen vil styrkedet regionale handlingsrommet ved å legge til rettefor at næringsutviklingsmidlene i større grad kan for-valtes regionalt. For å bidra til dette skal det opprettesregionale bygdeutviklingsprogram som består av trehovedelementer: regionale næringsprogram, regio-nale miljøprogram og regionalt skog- og klimapro-gram. F l e r t a l l e t vektlegger at faglagene fortsattskal kunne sikres innflytelse på utformingen av disseordningene.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e viser til at Riksrevi-sjonen ved sin gjennomgang av norsk landbruk sær-lig pekte på for mange, til dels kryssendemålsettinger, svak måloppnåelse og utydelig virke-middelbruk med hensyn til målsettingene.

D i s s e m e d l e m m e r mener at for rigide og formange målsettinger med tilhørende styring av virke-midler når det gjelder bruk av nasjonale ressurser oggeografiske områder kan hindre en effektiv utnyttelsei enkelte sammenhenger. D i s s e m e d l e m m e rviser til at meldingen slår til lyd for tydeligere dis-triktsprofil, økt satsing hvor landbruket står sterkt,styrking hvor landbruket står svakt, styrking av ark-tisk landbruk, tilpassing av virkemidler til regionaleulikheter, videreføring av geografisk produksjonsfor-deling, produksjon av mat over hele landet, økt pro-duksjon totalt og økt selvforsyningsgrad av land-bruksvarer på norske ressurser. Alt dette er målsettin-ger som meldingen i svært liten grad anviser noenvirkemidler for hvordan og når skal finansieres ellerpå annen måte gjennomføres.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at det norskekostnadsnivået er høyt og 40 prosent høyere enn hos

våre handelspartnere, og at utviklingen under denrød-grønne regjeringen har svekket vår konkurranse-kraft betydelig, noe som også har betydning for land-bruket og matvareindustrien. D i s s e m e d l e m m e rmener derfor det er nødvendig å se nærmere på struk-turene i budsjettstøtten til norsk landbruk for å se ombruken av budsjettmidler kan brukes mer effektivtmed tanke på det samlede produksjonsutbyttet. I densammenheng vil det være nødvendig å vurdere end-ringer i tilskuddsstrukturen både når det gjelderbruksstørrelser, geografi og områder, med tanke på åoppnå en mest mulig effektiv og optimal utnyttelseav våre landbruksarealer, av aktørenes arbeidsinnsatsog av de samfunnsressurser som årlig settes inn. Pålang sikt må det være et mål at verken forbrukernesbidrag gjennom den pris de betaler for norskprodu-sert mat eller den offentlige budsjettstøtten blir høy-ere enn det som er kostnaden ved mest mulig effektivnorsk landbruksproduksjon. Så langt mulig innenforinternasjonale regler bør budsjettstøtte være mestmulig produksjonsavhengig og mindre arealavhen-gig.

D i s s e m e d l e m m e r mener det i denne sam-menheng er nødvendig å fjerne kvotebegrensningerog konsesjonsgrenser for produksjon både for enkelt-bruk og for samdrifter.

D i s s e m e d l e m m e r viser til viktigheten av åinnrette produksjonstilskuddene slik at de, sammenmed endringer i kvotebegrensninger og konsesjons-grenser, vil kunne bidra til økt lønnsomhet.

2.5 Arktisk landbruk og fjellandbruketK o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem-

mene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til atutviklingen i deler av Agder/Telemark, kyst- ogfjordstrøkene på Vestlandet, Nord-Norge og fjellom-rådene i Sør-Norge er særlig bekymringsfull. Delerav disse områdene har få bruk igjen i drift, økendeavstand mellom brukene og nedgang i andelen jord-bruksareal i drift.

F l e r t a l l e t viser til at regjeringen som et ledd iarbeid for utvikling av fjellområdene og nordområ-dene vil styrke satsingen på fjellandbruk og arktisklandbruk. F l e r t a l l e t viser til at det i den sammen-heng vil være særlig viktig å sikre en helhetlig utvik-ling og utnyttelse av regionale fortrinn og potensialgjennom tverrdepartemental innsats og samordningpå tvers av sektorområder. Innenfor en områderettetinnsats er det viktig å utnytte og videreutvikle lokalekonkurransefortrinn. For å ivareta et levende ogbærekraftig landbruk i områder med barskt klimakreves god kompetanse og kunnskap om lokale dyr-kingsforhold.

F l e r t a l l e t understreker at klima, topografi,geologi og lysforhold bidrar til å gi råvarer fra land-bruket karakter og særpreg ut fra det stedet der pro-

36 Innst. 234 S – 2011–2012

duksjonen skjer. Fjellandbruk og arktisk landbruk ereksempler på landbruk med særpreg som i stor gradkan brukes i regional merkevarebygging og markeds-føring. Hver på sine områder produserer fjellandbru-ket og arktisk landbruk råvarer av unike kvaliteter,som utgjør et potensial, ikke bare for landbruks- ogmatproduksjon, men også for utvikling av andrevarer og tjenester innenfor for eksempel mat- og rei-selivsområdet. F l e r t a l l e t viser til at videreutvik-ling av produkter og merkevarebygging medutgangspunkt i fjellandbruket og arktisk landbruk eravhengig av forskningsbasert dokumentasjon omsærpreg og næringsstoffer i landbruksproduktene.For å lykkes med å få fram produkter kreves godkommunikasjon mellom alle ledd i verdikjeden oggod samhandling mellom næringen og forsknings-miljøene.

F l e r t a l l e t viser til landbrukets betydning forsysselsetting og bosetting i distriktene har lagt grunn-laget for at det er et nært samspill mellom distrikts-og regionalpolitikken og landbruks- og matpolitik-ken. Gjennom utformingen av de landbrukspolitiskevirkemidlene tas det distriktspolitiske hensyn, bl.a.ved at flere store ordninger er differensiert med hen-syn til struktur og distrikt. F l e r t a l l e t er enig i at deter behov for en tydeligere distriktsprofil, og har mer-ket seg at det skal legges større vekt på innretting utfra distriktspolitiske hensyn, og at dette målrettesgjennom de distriktspolitiske virkeområdene. F l e r -t a l l e t er enig i at sonene for de landbrukspolitiskevirkemidlene bør vurderes i sammenheng med entydeligere distriktsprofil.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e o g K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i vil vise til at utøvere innen både det somdefineres som fjell-landbruk, arktisk jordbruk og dis-triktsregioner med særlige fortrinn og kvaliteter harstore muligheter til økt lønnsomhet ved at det satsespå merkevarebygging og god markedsføring. D i s s em e d l e m m e r mener at slik aktivitet bør ha myndig-hetenes oppmerksomhet slik at det kan tilretteleggesbest mulig. Landbruk i slike former og i slike områ-der bør også ha store muligheter til god lønnsomhetved å bli markedsført som økologisk landbruk.D i s s e m e d l e m m e r mener derfor det vil være rik-tig å rette en stor del av satsingen på økologisk land-bruk mot disse utøverne, – innen både merkevare-bygging, markedsføring og FoU-aktiviteter.

2.6 GrøntsektorenK o m i t e e n viser til at gartneri- og hage-

bruksnæringen, som består av blomster og grønnsa-ker, grønnsaksdyrking på friland, planteskoledrift ogfrukt- og bærdyrking utgjør, sammen med potetdyr-king, en viktig del av norsk landbruksproduksjon, og

står for et vesentlig bidrag til verdiskapinga i jordbru-ket.

K o m i t e e n viser til at importkonkurransen erstor for mange produkter i denne sektoren.

K o m i t e e n er kjent med at det innen denne sek-toren er markedsvekst. K o m i t e e n er opptatt av atden norske produksjonen utvikles med gode produk-ter og videreutvikler sin posisjon i markedet.

K o m i t e e n merker seg at det i meldingen leg-ges opp til at det bør stimuleres til fortsatt satsinginnenfor poteter, frukt, bær og grønnsaker. K o m i -t e e n støtter målet i meldingen om at produksjonenom lag bør dekke dagens andel av forbruket av pote-ter og grønnsaker i de periodene det er tollvern. I til-legg må det satses offensivt på konsumproduksjon avfrukt og bær, bl.a. epler, plommer, jordbær og bringe-bær. Det må også være en målsetting at konservesin-dustrien fortsatt bruker norske råvarer.

K o m i t e e n viser til at produksjon av pyntegrønter en voksende næring der produksjonen nå er oppe i1 000 tonn pr. år. En vesentlig del av produksjonengår til eksport. Pyntegrønt er blitt en viktig tilleggs-næring i deler av landet, noe k o m i t e e n ser positivtpå.

Økt forbruk av frukt, bær, poteter og andregrønnsaker vil redusere risikoen for alvorlige syk-dommer, overvekt og fedme for mange, jf. meldin-gens kapittel 3.4. og Helsedirektoratets nye kostråd.

K o m i t e e n er derfor enig i at opplysningsarbei-det rettet mot kosthold og helse styrkes for frukt- oggrøntprodukter, og merker seg at det i meldingenvarsles at Opplysningskontoret for frukt og grønt skalstyrkes.

K o m i t e e n har merket seg at verdiskapningen ifrukt-, bær- og grøntproduksjonen utgjør 16 prosentav den samlede verdiskapingen i norsk jordbruk, ogat næringen benytter om lag 3 prosent av jordbruks-arealet. K o m i t e e n ser det som viktig at bruken aveksisterende virkemidler i denne sektoren vurderesnærmere. K o m i t e e n er kjent med at næringen harbehov for forutsigbare rammebetingelser, men ogsåøkte investeringsmidler og bedre kapitaltilgang.

Veksthusproduksjon er den driftsformen i land-bruket som krever mest energi. Rådgivning, kunn-skap og annen bistand vil være viktig for å nå mål omå redusere energibruk og overgang til fornybare ener-gikilder i denne produksjonen.

Frukt- og grøntmarkedet i Norge skiller seg fradet øvrige markedet for norskproduserte jordbruks-varer ved at det ikke har én stor samvirkeorganisa-sjon med markedsreguleringsansvar. K o m i t e e nregistrerer imidlertid at produsenter innen enkeltedeler av grøntnæringen i økende grad samarbeiderom produksjon, lagring, sortering og kontakt motmarkedsaktørene. K o m i t e e n ser dette som posi-tivt, og viser til at dette kan legge til rette for sikrere

Innst. 234 S – 2011–2012 37

leveranser til markedet av varer av rett kvalitet i enlengre salgssesong. Det bør derfor stimuleres tildenne type samarbeidstiltak.

K o m i t e e n vil understreke at norsk frukt- oggrøntnæring er en kunnskapsintensiv produksjonmed behov for et solid forskningsmiljø og en godfaglig rådgivningstjeneste. Både FoU-tiltak og verdi-skapingsprogram skal være med å legge til rette forvellykkede satsinger. Som et eksempel viser k o m i -t e e n til at produksjon av bringebær til ferskkonsumde senere årene er hundredoblet til nå å være på nær-mere 1 million kilo. Dette har firedoblet førstehånds-verdien av bringebærproduksjonen og er et resultatav innovasjon, forsknings- og utviklingsarbeid hosBioforsk, god logistikk og godt markedsføringsar-beid hos omsetningsleddene.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e viser til at gartneri- oghagebruksnæringen, som består av veksthusproduk-sjon av blomster og grønnsaker, grønnsakdyrking påfriland, planteskoledrift og frukt- og bærdyrking,sammen med potetdyrking utgjør en viktig del avnorsk landbruksproduksjon. Disse produksjonenehar betydelige utviklingsmuligheter og må i land-brukspolitikken likebehandles med det øvrige jord-bruket. Rammene for de landbrukspolitiske ordnin-gene må tydeliggjøres på dette punktet.

D i s s e m e d l e m m e r er av den formening atmeldingen ikke i stor nok grad omtaler blomster ogprydplanter, til tross for at denne delen står for over40 prosent av førstehåndsverdien i gartneri- og hage-brukssektoren. D i s s e m e d l e m m e r mener atdenne sektoren er så betydningsfull at den i størregrad må bli omfattet av landbrukspolitikken og atlandbrukspolitiske ordninger må omfatte også disseproduksjonene.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at gartneri- oghagebruksnæringen inkludert grønnsakdyrking påfriland, veksthusproduksjon, planteskoledrift og bær-og fruktdyrking er en viktig del av norsk landbruks-produksjon og som – inkludert potetproduksjon – erden tredje største enkeltbransjen innen landbruksnæ-ringen etter kjøtt- og melkeproduksjon.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at dette er pro-duksjonsområder med gode utviklingsmulighetersom må betraktes som ordinær landbruksproduksjonog likebehandles med det øvrige jordbruket når detgjelder rammebetingelser.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at det i dag ikkeer slik likebehandling og at de landbrukspolitiskeordningene må gjøres mer tydelige på dette området.

D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at utvik-lingen i norsk bringebærproduksjon også er et resul-tat av initiativrike enkeltutøvere i næringen som sernye muligheter innen landbruket og nye måter åbruke sin eiendom og sine ressurser på. D i s s e

m e d l e m m e r mener et av de viktigste bidrag forøkt vekst både i bringebærnæringen og andre nærin-ger er å øke investeringsevnen, og d i s s e m e d -l e m m e r viser i den anledning til sine merknader ogforslag om reduksjoner i formuesskatten og andreskatteforslag i denne innstilling, noe som utvilsomtvil bidra både til forbedret investeringsevne og øktkapitaltilgang.

2.7 Konkurransedyktige verdikjederK o m i t e e n viser til at landbruks- og matsekto-

ren omfatter viktige og store næringer som bidrar tilsamfunnet gjennom å skape verdier og sysselsetting ihele landet. K o m i t e e n merker seg at jordbruket,næringsmiddelindustrien, skogbruket, skogindus-trien og reindrifta i 2009 sysselsatte til sammen omlag 123 000 årsverk.

Norsk jordbruk og matindustri utgjør til sammenden største vareproduserende verdikjeden i Fastlands-Norge. I tilegg kommer sysselsetting og verdiskapingi andre næringer som baserer sin virksomhet på land-brukets ressurser. K o m i t e e n ser det som viktig atdet føres en landbrukspolitikk som legger til rette forøkt verdiskaping i hele kjeden i årene som kommer.

K o m i t e e n viser til at jordbruket over tid harhatt en sterk produktivitetsutvikling som et resultatav bruk av ny teknologi, ny kunnskap, bedre plante-og dyremateriale. Dette har styrket konkurransekraf-ten i næringen, og bedret inntektsmulighetene for denenkelte bonde. K o m i t e e n vektlegger at jordbruketfortsatt må satse på produktivitetsutvikling, gjennomøkt kunnskap, ny teknologi og mer innovasjon. For ånå målet om økt matproduksjon er det også avgjø-rende at arealproduktiviteten øker. K o m i t e e n harregistrert at behovet for bedre dreneringssystemer erstort, og viser til at godt drenerte jordbruksarealer viløke matproduksjonsevnen og gjøre landbruket bedrerustet til å møte framtidige klimautfordringer. Detkan også være aktuelt å ta i bruk nye arealer. K o m i -t e e n mener det må stimuleres til god agronomi ogarealproduktivitet for å øke produksjonen.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem-mene fra Fremskrittspartiet, viser for øvrig til at deter uheldig at en stadig større andel produktive arealersom er tilgjengelige, er jord som leies ut. I mange til-feller blir ikke denne jorda drevet like optimalt medtanke på arealutnyttelse, gjødsling, kalking og grøf-ting som den jorda som drives av den som selv eier.Gjennom å legge til rette for aktivt landbruk vil mankunne øke arealproduktiviteten også på disse area-lene. Fradelingspolitikken som meldingen legger opptil vil kunne være et positivt tiltak i den forbindelse.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e o g K r i s t e l i g F o l -

38 Innst. 234 S – 2011–2012

k e p a r t i viser til den stadig forbedrede produktivi-teten i norsk landbruk, en produktivitet som gjennominnovasjon, ny teknologi, mekanisering, ny kunn-skap og nye produkter har bidratt til å bremse dennedgangen i produksjon og areal i bruk som en ellersville sett uten slik produktivitetsforbedring. D i s s em e d l e m m e r peker på at det blir stadig mer kre-vende å holde en slik produktivitetsforbedring oppe,men at det er nødvendig hvis målene om økt produk-sjon skal nås. God agronomi er i en slik sammenhenghelt avgjørende.

2.8 Korn- og kraftfôrpolitikkenK o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem-

mene fra Fremskrittspartiet og Høyre, mener det erav stor betydning å bedre kvaliteten i kornproduksjo-nen, gjennom god agronomi, utvikling av bedre sor-ter, økt produktivitet og bedre utnyttelse av korn-arealene.

F l e r t a l l e t har merket seg at importen av råva-rer til kraftfôr er økende som følge av økt forbruk avfjørfe- og svinekjøtt, økt kraftfôrandel i melkepro-duksjonen og lavere kornproduksjon.

F l e r t a l l e t viser videre til at det er en utfor-dring at vi i dag har en situasjon der flere velger åbenytte kraftfôr i husdyrproduksjonen, og at enøkende del av kraftfôret er importert. F l e r t a l l e tforutsetter at man i årene framover vektlegger utnyt-telsen av grasarealene til grovfôrproduksjon i Norge,og at en videre økning av matproduksjonen må tautgangspunkt i norske ressurser. F l e r t a l l e t vilvektlegge betydningen av frakttilskuddsordningensom et sentralt virkemiddel for å opprettholde dengeografiske produksjonsfordelingen, og legger tilgrunn at ordningen videreføres.

F l e r t a l l e t er opptatt av at norske naturressur-ser blir utnyttet på en god måte og at importert fôrikke må fortrenge utnyttelsen av de norske fôrres-sursene som er tilgjengelige. For å følge opp utvik-lingen i forholdet mellom importert og norskprodu-sert fôr, og for å sikre en bærekraftig norsk matpro-duksjon, ber f l e r t a l l e t i den forbindelse om atBudsjettnemnda for jordbruket overvåker dette for-holdet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e viser til at bedret kva-litet og bedret lønnsomhet i kornproduksjonen kanoppnås gjennom bedre agronomi og økt produktivitetog effektivitet, og viser til sine forslag i denne innstil-lingen om bl.a. direkte utgiftsføring av grøfting,endret eiendomspolitikk med hensyn til regulerings-regimet for fradelinger og prisreguleringer, samt sti-mulerende skatteforslag når det gjelder omsetning avlandbruksvirksomheter.

Strukturen på budsjettstøtten er også sentral i enslik sammenheng.

D i s s e m e d l e m m e r vil også peke på at ensi-dig kornproduksjon kan ha negative miljøeffektergrunnet bl.a. avrenning og næringsstofflekkasjer.D i s s e m e d l e m m e r er derfor enige med regjerin-gen i at den eksisterende geografiske produksjonsfor-deling kan ha negative konsekvenser. D i s s e m e d -l e m m e r mener at denne problematikken ikke bestkan bekjempes med lovreguleringer og tilskudd, menved å se på stimulanser til endret bruk og vekstskifteav arealene.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at soppangrepmed påfølgende høye giftkonsentrasjoner i korn erstadig mer forekommende i områder med ensidigkornproduksjon, spesielt i de sentrale kornområdenepå Østlandet. Med dette som bakgrunn mener d i s s em e d l e m m e r det vil være nødvendig å vurderebehovet for flere forurensningsbegrensende virke-midler, og også å vurdere endringer i den eksiste-rende geografiske arbeidsdelingen i norsk jordbruk.D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringen i mel-dingen omtaler miljøproblematikken med hensyn tilden geografiske produksjonsfordelingen, bl.a. medtanke på høy dyretetthet enkelte steder. D i s s em e d l e m m e r har merket seg at regjeringen vilangripe denne problematikken gjennom ytterligerelovreguleringer og tilskuddsordninger fremfor å senærmere på den geografiske fordelingen av jord-bruksproduksjonen, som er den vesentlige underlig-gende årsak.

D i s s e m e d l e m m e r deler ikke regjeringensbekymring over at vi har et økt forbruk av svine- ogfjørfekjøtt og en tilhørende økt produksjon hvorimport av råvarer til kraftfôr er økende. D i s s em e d l e m m e r mener at økt produksjon av land-bruksvarer er det viktigste, og at diskusjoner om gra-den av import i kraftfôr til kjøtt- og melkeproduksjoner underordnet slike målsettinger, siden det i utgangs-punktet ikke behøver å bety at grovfôrarealene blirmindre utnyttet, men at totalproduksjonen er økende.D i s s e m e d l e m m e r vil derfor advare mot at mål-settingen om økt matproduksjon, matsikkerhet ogselvforsyning blir en diskusjon om prosenter og omhvor ressursene kommer fra, og mener det er merkonstruktivt for landbruket at alle ressurser til pro-duksjon utnyttes selv om det skulle bety økt bruk avimportert innhold i kraftfôret.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem-mene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at detunder jordbruksoppgjøret i 2011 var enighet om åetablere et tilskudd til beredskapslagring av såkorn,og merker seg at departementet tar sikte på at et nyttregelverk for dette skal tre i kraft i 2012. F l e r t a l l e tmerker seg videre at departementet også vil foreta en

Innst. 234 S – 2011–2012 39

helhetlig gjennomgang av situasjonen på såvareom-rådet for å se på mulige tiltak for å sikre en stabil til-gang av såvarer i framtiden. I lys av erfaringene medde senere års matvarekriser mener f l e r t a l l e t det erviktig at man utreder behovet for å gjeninnføre nasjo-nale beredskapslagre av matkorn.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i peker på at det er 10 år siden den norskekornpolitikken ble liberalisert og kornlagrene avskaf-fet. Manglende beredskapslagring av korn gjørNorge sårbart dersom noe uforutsett skulle skje. Ogsånaturlig variasjon i kornhøsten truer matvaresikker-heten. D e t t e m e d l e m mener at de siste års klima-endringer og årets kornsesong gir enda større grunntil bekymring.

D e t t e m e d l e m merker seg derfor med gledeat det i meldingen går frem at det skal utredes en ord-ning for nasjonalt beredskapslager for matkorn.

2.9 Inntekter og investeringerK o m i t e e n understreker at landbruksnæringen

består av selvstendig næringsdrivende som haransvar for egen inntekt. K o m i t e e n er opptatt av atlandbruket får rammevilkår som kan bidra til atnæringens samlede lønnsomhet kan bedres i årenesom kommer.

K o m i t e e n vil peke på at det i utviklingen avnorsk landbruk vil være viktig å kontinuerlig vurdereulike incentiver for å stimulere til investeringer ogdriftsoptimalisering samt avdempe risiko ved størreavlingssvingninger som følge av klimaendringene.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e -p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , merker seg at regjerin-gen vil sikre utøverne i landbruket en inntektsutvik-ling og sosiale vilkår på linje med andre grupper ogvidereutvikle inntekts- og velferdspolitikken i land-bruket med utgangpunkt i den landbrukspolitikkensom har vært ført etter 2005.

K o m i t e e n deler det syn som fremkommer imeldingen på at økte investeringer er nødvendig for åfornye driftsapparatet, bedre lønnsomheten, øke pro-duktiviteten, og for å sikre god dyrevelferd og HMS.Gode investeringsordninger har stor betydning forrekruttering til landbruket og for å nå målsettingeneom økt matproduksjon og et landbruk over hele landet.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem-mene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser videre tilde skattegrep som ble gjort i forbindelse med stats-budsjettet for 2012, som er blitt positivt mottatt inæringen, og mener at dette er en viktig forbedringnår det gjelder investeringsbehovet i landbruket.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e ønsker en øket lønn-somhet og dermed økte inntekter for landbruksnærin-gen uten at det fastsettes mål som blir vanskelige åoppnå og som i tillegg er kompliserte å finne bereg-ningsgrunnlaget for, noe som godt illustreres av denstadig pågående diskusjonen om hvordan bondensinntekt skal beregnes og ikke minst hva den skal sam-menlignes med. D i s s e m e d l e m m e r er mer opp-tatt av virkemidlene for å skape forbedret lønnsom-het, økt inntekt og dermed en høyereinvesteringsevne i landbruket. Det vil være nødven-dig med betydelige investeringer i norsk landbruk forå holde produktiviteten oppe, investeringer som blantannet må fokusere på teknologiutvikling, et temasom ikke omtales tilstrekkelig i meldingen. D i s s em e d l e m m e r viser til at regjeringens beskjedneforbedringer i avskrivninger og en reduksjon i mat-produksjonsavgiften ikke er tilstrekkelig for å imøte-komme investeringsbehovet i et fremtidsrettet land-bruk.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til at det i meldingen er lagt stor vektpå at inntekt er det viktigste virkemiddelet for å nå delandbrukspolitiske målene. D e t t e m e d l e m er enigi dette. Videre registrerer d e t t e m e d l e m at yrkes-utøvere i jordbruket i gjennomsnitt har hatt om lagsamme kronemessige inntektsutvikling som andregrupper i samfunnet de siste årene, men likevel liggerinntektsnivået langt lavere enn hos andre yrkesgrup-per. For å nå de landbrukspolitiske målene og sikrerekruttering til yrket vil d e t t e m e d l e m presisereat det må legges rammevilkår for næringen som girbønder, som selvstendig næringsdrivende, mulighe-ter til vesentlig å redusere inntektsforskjellene tilandre grupper.

D e t t e m e d l e m fremmer derfor følgende for-slag:

«Stortinget ber regjeringen fremme tiltak som girbønder, som selvstendig næringsdrivende, mulighe-ter til vesentlig å redusere inntektsforskjellene tilandre grupper.»

2.10 Fondsavsetninger i næringsvirksomhetK o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -

s k r i t t s p a r t i e t viser til at landbruksnæringen harstore behov for investeringer i årene fremover, blantannet på grunn av nye husdyrforskrifter. Men blantannet på grunn av redusert investeringsevne uteblirinvesteringene. Nationen meldte 12. januar 2010 ominvesteringstørke og byggekollaps, og at byggeakti-viteten i landbruket har stupt. De to siste års statistikkover igangsatte nybygg har vist en tilbakegang på

40 Innst. 234 S – 2011–2012

nærmere 75 prosent. Dette er det største fallet somnoen gang er registrert i denne næringen.

D i s s e m e d l e m m e r ser behovet for å oppretteordninger hvor næringsaktører i landbruket kanavsette tidligere års driftsoverskudd i egne fond.Uttak av midler fra fond til fremtidige investeringer inæringsvirksomhet vil være skattefrie. Uttak av mid-ler til andre formål enn dette mener d i s s e m e d -l e m m e r bør bli beskattet på lik linje som alminne-lig inntekt, med 28 prosent.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e visertil sitt forslag i alternativt statsbudsjett for 2011 og2012 hvor det ble foreslått en avsetningsordning forenkeltpersonforetak som ville gi mulighet til åskjerme deler av overskuddet fra personbeskatningog bygge reserver for framtidige investeringer.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i deler meldingens syn på at økte investerin-ger er nødvendig for å fornye driftsapparatet, bedrelønnsomheten, øke produktiviteten, sikre god dyre-velferd og HMS. Gode investeringsordninger har storbetydning for rekrutteringen til landbruket og for å nåmålsettingene om økt matproduksjon og et landbrukover hele landet. D e t t e m e d l e m mener det er nød-vendig at næringen har mulighet til å sette inn virke-midler som reduserer den økonomiske belastningenved langsiktige investeringer.

D e t t e m e d l e m viser videre til de skattegrepsom ble gjort i forbindelse med statsbudsjettet for2012. D e t t e m e d l e m viser til at gjelden i norsklandbruk øker. Investeringer i jord og bygninger haret langsiktig perspektiv, og i mange tilfeller begrensetalternativ anvendelse. For å redusere risikoen vedslike investeringer og stå bedre rustet for framtidigeklimautfordringer med større avlingssvingninger,mener d e t t e m e d l e m det er viktig å stimulere tiløkt egenkapitalandel ved investeringer. For å møtemat- og klimautfordringene mener d e t t e m e d l e mdet er behov for at det etableres en fondsavsetnings-ordning med skattefordel etter mønster fra skogfon-det.

D e t t e m e d l e m fremmer derfor følgende for-slag:

«Stortinget ber regjeringen etablere en fondsav-setningsordning med skattefordel etter mønster fraskogfondet.»

2.11 Skattemessige avskrivinger i nærings-virksomhet

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e o g K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i mener at reglene for skattemessige avskri-vingssatser har betydning for hvor fort en

næringsdrivende får fradrag for en anskaffelse. Ras-kest mulig fradrag vil i de fleste tilfeller være gunstig.D i s s e m e d l e m m e r mener det er viktig å brukeavskrivingssatser som et økonomisk virkemiddel ogat disse bør økes for å oppmuntre til nye investerin-ger. D i s s e m e d l e m m e r mener at en bør foreta engjennomgang av de viktigste skattemessige avskri-vingssatsene for landbruket for å påse at de ikke girfradrag for sent, og at de gir konkurransedyktige ram-mebetingelser i forhold til andre land.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e viser til sine forslag idenne innstillingen om fjerning av formuesskatten påarbeidende kapital, fjerning av arveavgiften, enfondsavsetningsordning for EMF-selskaper, innfø-ring av alminnelig skatt (28 prosent) på realisasjons-gevinst i landbruket og direkte fradragsføring avgrøfting på eksisterende arealer sammen med tiltakfor en bedret lønnsomhet i landbruket ellers, vil ginorsk landbruksnæring en betydelig økt investerings-evne som igjen vil gi grunnlag for forbedret produk-tivitet og ytterligere økt lønnsomhet.

2.12 JordbruksavtalenK o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem-

mene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til atnorsk matproduksjon er et samarbeidsprosjekt mel-lom næringen og staten, og at de økonomiske ram-mene blitt lagt på plass gjennom jordbruksoppgjøret.F l e r t a l l e t vektlegger dette, og viser til at dette harbidratt til forutsigbar matforsyning til stabile priserfor det norske folk, og en trygghet og økonomisk sta-bilitet som ingen andre bønder i verden kjennermaken til. Regjeringen vil holde fram med å inngåårlige jordbruksavtaler med landbruket.

F l e r t a l l e t mener det er av stor betydning atorganisasjonene i jordbruket er samstemte om jord-bruksavtalens betydning for landbruket, og støtteropp om denne.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e viser til at jordbruks-avtalen og jordbruksforhandlingene er et særegentinstitutt hvor enkeltnæringer drøfter og forhandlersine vilkår direkte med staten og inngår avtaler medstore økonomiske konsekvenser utenom den ordi-nære budsjettbehandlingen. D i s s e m e d l e m m e rmener også det er nødvendig med en evaluering avhvordan jordbruksavtalen har virket for norsk land-bruksøkonomi og for den totale samfunnsøkonomiog fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en evalueringav alle sider ved jordbruksavtalen, både landbruks-økonomisk og samfunnsøkonomisk.»

Innst. 234 S – 2011–2012 41

«Stortinget ber regjeringen justere periodiserin-gen av jordbruksoppgjøret til å følge kalenderåret, ogat forhandlingene kommer inn som en del av bud-sjettprosessen.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t er motstandere av den form forjordbruksforhandlinger vi har hatt innenfor landbru-ket siden 1950-tallet. D i s s e m e d l e m m e r er skep-tiske til at enkelte næringsorganisasjoner har særav-taler med staten utenom budsjettbehandlingen, somfår konsekvenser for statsbudsjettet i det nåværendebudsjettår og som dermed legger klare budsjettmes-sige bindinger.

D i s s e m e d l e m m e r mener at budsjettåret skalfølge kalenderåret. Dette skal også gjelde for land-bruksområdet, hvor eventuelle forhandlinger skalinngå i den ordinære budsjettbehandlingen i Stortin-get.

D i s s e m e d l e m m e r vil ha bort denne form forsæravtaler med staten og viser til Fremskrittspartietsalternative statsbudsjett slik det fremkommer i Innst.8 S (2011–2012) der det belyses hvilke helårsvirknin-ger budsjettet har for landbruket i det kommendebudsjettår.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende for-slag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om åoppheve jordbruksavtalen.»

2.13 Markedsregulering K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem-

mene fra Fremskrittspartiet og Høyre, støtter regje-ringens ønske om å videreføre dagens markedsregu-leringssystem med Landbrukssamvirket sommarkedsregulator. Markedet for jordbruksprodukterer avhengig av markedsordninger som kan stabiliseremarkedet. Dette er særlig viktig i et lite marked somdet norske, med betydelig geografisk ubalanse mel-lom produksjons- og forbrukerområdet. Modellensikrer avsetning for bønder i hele landet til forutsig-bare priser, og sikrer samtidig tilgang til norske råva-rer for både næringsmiddelindustrien og forbrukere.Den norske modellen er basert på at bønder tar ansvarfor overproduksjon og finansierer tiltak som gjen-nomføres av samvirkeorganisasjonene slik at en kanfå et balansert marked. Denne modellen har vist segå være velfungerende og effektiv. F l e r t a l l e t menerdenne modellen må videreføres. F l e r t a l l e t viser tilat det påhviler regulator et betydelig ansvar med åfølge med på svingninger i markedet, slik at marke-det balanserer og forbrukerne betjenes på en godmåte.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e er ikke opptatt avhvem som eier foredlingsforetakene, så lenge det fin-ner sted god og virksom konkurranse som gir forbru-kerne de beste produktene og godt utvalg til konkur-ransedyktige priser. Hvis produsentene finner detrasjonelt og lønnsomt å eie produksjonsforetakenesammen, er dette positivt.

D i s s e m e d l e m m e r mener vi trenger en vissregulering av markedsbalansen i både kjøtt- og mel-kesektoren, men vil vise til at markedsreguleringen,slik den er organisert i dag, er konkurransevridendefor aktørene i foredlingssektoren ved at den er tillagtsamvirket.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at i enkelte jord-brukssektorer har svært mange aktører valgt å ståutenfor samvirket, men at de selvsagt er like fullver-dige bønder som de som er i samvirket og at ogsåderes behov skal ivaretas på en like god måte som deøvrige også når det gjelder markedsreguleringen.

D i s s e m e d l e m m e r mener dagens ordning girenkeltaktører et annet innsyn i markedet enn andreved å opptre både som kommersiell aktør og regula-tor. Det betyr blant annet at styret i de store samvir-keforetakene, som også er forretningsmessig ansvar-lig for resultatene, har et unikt innsyn i markedsba-lansen og samtidig har myndigheten til tidsmessig ogstrategisk å velge reguleringsstrategi. D i s s e m e d -l e m m e r vil understreke at markedsreguleringen eret samfunnsoppdrag hvor utvelgelsen til å utføre opp-draget må baseres mer på et kostnadseffektivt ogkonkurransenøytralt standpunkt enn på hvem som ereierne av det selskap som utfører oppdraget.

D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at dagensordninger gir et ulikt konkurranseforhold mellommarkedsaktørene og dermed også en betydelig farefor konkurransevridning, noe som til slutt kan gå utover pris og tilbud til forbrukerne.

D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at en ikkeønsker at det som i dag er en privat ordning skal avlø-ses av en offentlig ordning, men at en ønsker at pri-vate monopolers eksklusive innsyn i markedet skalopphøre. Bøndene betaler i dag for dette via omset-ningsavgiften. Det vil være naturlig at denne fjernesog at ordningen finansieres på annen måte.

D i s s e m e d l e m m e r vil at markedsregulerin-gen skal gjennomføres av en uavhengig regulator ogmener det i første omgang bør nedsettes et uavhengigutvalg som kan gjennomgå de forskjellige ordnin-gene, deres finansiering og funksjoner og fremmeforslag til en regulatorordning hvor markedets aktø-rer gjerne kan delta, men hvor alle får den sammemarkedsinformasjon til samme tid.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringen imeldingen omtaler reformen av markedsordningenfor storfekjøtt i 2009 som en samlet komité stilte seg

42 Innst. 234 S – 2011–2012

bak i Innst. 375 (2008–2009). D i s s e m e d l e m -m e r stilte seg imidlertid ikke bak at denne modellenskulle være den fremtidige modellen for markedsre-gulering av svin, sau/lam og egg slik det nå fremgårav meldingen. Henvisningen i Innst. 375 (2008–2009) fra en samlet komité var til at partene i det åretsjordbruksoppgjør var enige om å velge den såkalte«volummodellen». Det kan imidlertid ikke henførestil de forskjellige partier som ikke var noen del avpartene i jordbruksoppgjøret.

D i s s e m e d l e m m e r legger til grunn at det vedfremtidige endringer av dagens målprisordning påsesat ny modell tilfredsstiller nødvendige krav tilmåloppnåelse, nøytralitet med hensyn til konkurranseog nødvendig kostnadseffektivitet, samt at volummo-dellen evalueres og vurderes mot andre alternativ førdet tas stilling til eventuelle nye modeller.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at opplysnings-kontorenes virksomhet er viktig for bøndene og forhele verdikjeden for mat og at slik virksomhet byggeren bevissthet om norske produkter som er tjenlig i enøkt internasjonal konkurranse. Finansieringen viaomsetningsavgiften sikrer at alle aktører deltar ifinansieringen på en likeverdig måte og bør derforvidereføres i stedet for å etablere to løsninger for åforeta innkreving av midler, noe som fremstår somurasjonelt.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende for-slag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennom-gang av markedsreguleringsordningene for å se omdisse fungerer godt nok for alle aktører i verdikjeden,samt fremme forslag til endringer som særlig tar hen-syn til forbrukerne og til å fremme lik konkurransemellom aktørene i næringen.»

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i peker på at den norske jordbruksproduksjo-nen foregår under barske naturforhold og har betyde-lige variasjoner geografisk og mellom sesonger og år.Når produksjonen skal foregå med et nasjonalt lønns-og kostnadsnivå, tilsier det at den norske jordbruks-produksjonens hovedoppgave vil være å forsyne detinnenlandske markedet. Sikker markedsadgang forprodusentene er viktig for en landsdekkende jord-bruksproduksjon.

D e t t e m e d l e m viser til at markedsbalanseringer en krevende, men avgjørende forutsetning for engod ressursutnyttelse i hele verdikjeden, for en sikkerforsyning av matindustri og forbrukere og for en sta-bil og forutsigbar prisdannelse for både produsent ogforbruker.

D e t t e m e d l e m mener derfor at markedsord-ninger også framover skal være et sentralt verktøy iden nasjonale landbrukspolitikken, og ønsker å vide-

reføre ansvars- og arbeidsdelingen mellom myndig-heter og næring med finansiering, styring og driftingav markedsordningene.

2.14 Bærekraftig matproduksjon i jordbruket K o m i t e e n viser til at natur i balanse er et mål i

seg selv, og en nødvendig forutsetning for all land-bruksnæring. Bærekraftig bruk og forvaltning avnaturen skal ligge til grunn for all norsk landbruks-og matpolitikk.

For å sikre fremtidige generasjoners tilgang pågod og trygg mat, energi og virke fra skogen må land-bruket drives på en miljømessig bærekraftig måte.K o m i t e e n understreker at ressursene må utnyttes itråd med deres tåleevne og i et positivt samspill mednaturen.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e -p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , ser positivt på at regje-ringen vil legge vekt på å ivareta naturmangfoldet,legge til rette for jordbrukets produksjon av miljøgo-der og begrense miljøbelastningene fra jordbruket,blant annet ved å videreutvikle dagens økonomiskevirkemidler og forvaltningen av disse.

K o m i t e e n mener at landbruket skal være endel av løsningen på klimautfordringene.

Samtidig understrekes betydningen av at land-bruket tar sin del av ansvaret for å redusere egen for-urensning og klimagassutslipp, og stanse tap avnaturmangfold, i tråd med St.meld. nr. 39 (2008–2009) Klimautfordringene – landbruket en del av løs-ningen og Stortingets behandling av denne.

K o m i t e e n er opptatt av at lønnsom grasbasertmatproduksjon og beiting fortsatt skal være hoved-virkemidlet for å bruke grasarealene og hindre gjen-groing. K o m i t e e n viser til at regjeringen i meldin-gen varsler at produksjonskravet i kulturlandskapstil-skuddet skal avvikles, for å kunne sikre at utsattearealer holdes i hevd. K o m i t e e n merker seg inten-sjonen med forslaget om å hindre marginale jord-bruksarealer fra gjengroing, men med et mål om øktmatproduksjon mener k o m i t e e n det ikke bør sti-muleres tilskuddsmessig til bruk av landskapspleieuten at ressursene benyttes til matproduksjon for enstadig voksende befolkning. K o m i t e e n mener der-for at det fortsatt skal ligge et produksjonskrav knyt-tet til kulturlandskapstilskuddet, noe som også for-hindrer økte jordleiekostnader og styrker den aktivebonden.

K o m i t e e n er opptatt av å øke utmarkressur-sene til beite, slik at målet om økt matproduksjon kannås. K o m i t e e n viser i denne forbindelse til rovdyr-forliket som ble inngått i Stortinget i 2011, som leg-ger til rette for at forvaltningen raskt skal kunne ta ut

Innst. 234 S – 2011–2012 43

skadedyr, noe som er av stor betydning for å kunneredusere konfliktnivået.

K o m i t e e n understreker at norsk mat oppfyllerhøye kvalitetskrav og produseres på en trygg måte forforbrukerne.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem-mene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har merket segat regjeringen har som mål at 15 prosent av matpro-duksjonen og matforbruket skal være økologiskinnen 2020. F l e r t a l l e t slutter seg til dette, og vilspesielt peke på offentlige innkjøp som et virkemid-del for å nå dette målet.

F l e r t a l l e t vil påpeke at økologisk produksjonav frukt for det norske konsummarkedet bør være envekstnæring. Det er viktig at forskning og utviklingav nye arter som er resistente eller sterke med tankepå skadegjørere fortsetter, og stimuleres gjennom til-skuddsordninger og godt samarbeid mellom produ-senter og myndigheter. Et bredt sortsmangfold sikrerproduksjon også i vanskelige år. Matkjedenes ønskeom å konsentrere produksjonen om få sorter er der-med ikke fremtidsrettet med tanke på tilfang av øko-logisk frukt og et mangfold av sorter til forbrukerne.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e viser til at målet om15 prosent bruk av norske arealer og 15 prosent avomsetningen totalt i økologisk produksjon om 8 årikke lar seg forene med målet om en bærekraftig mat-produksjon i jordbruket. Dette er et godt eksempel påurealistiske målsettinger uten konkrete virkemidler.D i s s e m e d l e m m e r viser til at økologisk produk-sjon legger beslag på mer areal, – det har vært hevdet20–25 prosent mer enn konvensjonell produksjon.Status for økologisk produksjon er nå 5 prosent arealog 1 prosent omsetning, noe som klart viser at måleneer urealistiske og i klar konflikt med målene i dennemeldingen om økt selvforsyning og økt samlet pro-duksjon. D i s s e m e d l e m m e r har tillit til konven-sjonell matproduksjon. Økologisk landbruk er etnisjeprodukt, som selvfølgelig skal være tilgjengeligfor de forbrukere som ønsker dette, men ressursbru-ken av både arealer og økonomiske tilskudd må seesi et totalt landbruksmessig perspektiv.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringenarbeider med å bruke offentlige innkjøp som et virke-middel til å oppnå målene om økologisk produksjonved at det skal stilles krav i offentlige anbudsinnby-delser. D i s s e m e d l e m m e r vil advare mot en slikpraksis som vil sende et signal til befolkningen om atvanlig norsk landbruksproduksjon nærmest manglermyndighetenes godkjenning som sunn og sikker mat.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til at målene for økologisk produk-sjon langt fra er nådd. Regjeringen har som mål at 15prosent av produksjon og forbruk skal være økolo-gisk innen 2020. Tall fra SLF viser at i 2010 var 4,7prosent av jordbruksarealet godkjent økologisk.Ytterligere 1 prosent av arealet var under omlegging.Det ble omsatt økologiske varer for 1,2 mrd. kroner.Dette tilsvarer om lag 1,5 prosent av matvareomset-ningen. Dette medlem vil påpeke at Norge liggerlangt etter Danmark og Sverige hva angår satsing påøkologisk mat, ettersom forbruket av økologisk mater tre ganger så stort i Sverige og seks ganger så storti Danmark.

D e t t e m e d l e m viser til at erfaringene fradisse landene har vist at det er behov for en aktivpolitikk og støtte til konkrete tiltak for å lykkes medmålsettinger knyttet til økologisk produksjon og for-bruk av mat. D e t t e m e d l e m vil påpeke at det er fåeksempler på langvarige norske satsinger på slike til-tak. Tingvoll Økopark, som er knyttet til det nasjo-nale kompetansesentret Bioforsk Økologisk, er ett avfå eksempler. D e t t e m e d l e m mener det ikke errealistisk å nå en målsetting om 15 prosent utensterke og mer målrettede virkemidler.

D e t t e m e d l e m mener det er selvforsynings-gradsmålene som viser intensjonene med norsk land-bruk. D e t t e m e d l e m peker på at økt kornproduk-sjon er utelukkende den mest effektive måten å økeselvforsyningsgraden på. D e t t e m e d l e m erbekymret for at kornarealet er blitt redusert med640 000 dekar på 20 år, og at tallene viser at vi kananta en ytterligere arealnedgang på 300 000 dekarfram til 2020. D e t t e m e d l e m peker på at dette erstikk i strid med meldingens mål om økt norsk mat-produksjon.

D e t t e m e d l e m mener det må være et mål atnorsk matproduksjon i større grad er basert på norskeressurser. For at dette skal la seg gjøre er det behovfor mer areal til kornproduksjon, ikke mindre.D e t t e m e d l e m mener en bør ha som mål å økekornarealet til 1991-nivå, da kornarealet var 3,6 mil-lioner dekar, innen 2025. Dette ville innebære enøkning på omtrent 40 000 dekar i året. D e t t e m e d -l e m peker på at et slikt mål om økning i areal kreverbåde en bevissthet og et målrettet fokus på økt norskkornproduksjon.

D e t t e m e d l e m mener derfor det er på høy tidat det utarbeides en strategi for økt kornproduksjon,med klare måleparametere, knyttet til areal per inn-bygger, og konkrete tiltak som skal iverksettes der-som målene ikke nås.

D e t t e m e d l e m mener det, sett i lys av denglobale matsituasjonen og befolkningsvekst bådeglobalt og nasjonalt, er rett å øke den norske matpro-duksjonen. D e t t e m e d l e m peker på at hver dag

44 Innst. 234 S – 2011–2012

dør mellom 20 000 og 35 000 mennesker av sult ellersultrelaterte lidelser, og omtrent én milliard mennes-ker sulter. D e t t e m e d l e m viser til at det er oppgittat verdens matproduksjon nesten må dobles i løpet av35 år for å gi befolkningen nok mat. D e t t e m e d -l e m mener at Norge ut ifra disse perspektivene haren moralsk plikt til å bruke landbruksarealer til mat-produksjon i en situasjon hvor store deler av verdenlider på grunn av global matvarekrise.

D e t t e m e d l e m mener det også er viktig atDEBIO fortsetter som eget kontrollorgan for økolo-gisk og biodynamisk matproduksjon. Regelverket forgodkjenning av økologisk produksjon må ikke lem-pes på i forhold til bruk av kobber (Cu), selv om dettevil løse mye av skurvproblematikken i fruktproduk-sjonen. Kobber er svært flyktig og har betydelig gif-tighet, blant annet i forhold til vannlevende insekter.Dessuten vil tilliten til økologisk frukt som miljø-vennlig produksjon svekkes og markedsmuligheteneogså reduseres.

2.14.1 Nasjonal strategi for økt kjøttproduksjon fra grovfôrbasert husdyrhold

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i registrerer at norsk kjøttproduksjon medunntak for storfekjøtt har utviklet seg i takt med end-ringer i etterspørselen. De lyse kjøttslag har hatt enstor salgsøkning, mens det for de mørke kjøttslag harvært en stabil eller fallende utvikling i salget. Deninnenlandske forsyningen av storfekjøtt har ikke dek-ket etterspørselen det siste tiåret, og det har resulterti et varig og økende behov for import. D e t t e m e d -l e m mener at utviklingen av kjøttproduksjonen fort-satt skal være etterspørselsdrevet.

Grovfôrbasert husdyrhold utgjør den viktigstedelen av matproduksjonen i distriktene, og de forny-bare gras- og beiteressursene er helt sentrale for lan-dets matforsyningsevne. Storfekjøtt utgjør den stør-ste verdiskapingen i kjøttsektoren, og er en viktig delav grunnlaget for norsk kjøttindustri. D e t t e m e d -l e m mener det betydelige og økende underskuddetav storfekjøtt er uheldig, og at det er viktig for helevarekjeden at det settes inn målrettede tiltak for å snudenne utviklingen allerede ved årets jordbruksopp-gjør.

D e t t e m e d l e m ser behovet for at det utarbei-des en nasjonal strategi for økt kjøttproduksjon fragrovfôrbasert husdyrhold. Strategien må omfatte allerelevante sider for denne produksjonskjeden, her-under økonomisk bærekraft, investeringsbehov og-virkemidler, driftsmessige forhold i inn- og utmark,avl og dyremateriale, klima- og miljøutfordringeretc. Strategien må munne ut i et flerårig handlings-program med konkrete forslag til tiltak.

D e t t e m e d l e m fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategifor økt kjøttproduksjon fra grovfôrbasert husdyr-hold.»

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en kornstra-tegi for å sikre økt kornproduksjon og økning i korn-areal.»

2.15 Matavfall K o m i t e e n ser det som bekymringsfullt at nor-

ske husholdinger kaster så mye som en fjerdedel avmaten de kjøper. Også fra dagligvarebransjen genere-res det store mengder matavfall. Dette er i sum bådeet miljømessig og et etisk stort problem. Kasting avmat bidrar ikke bare til økt klimabelastning, men for-sterker behovet for økt matproduksjon i en verdenmed stadig økende befolkning. K o m i t e e n ser detderfor som svært viktig å redusere matavfallet, og harmerket seg at myndighetene har arbeidet sammenmed næringsmiddelindustrien og dagligvarehande-len på flere områder for å få bukt med denne utfor-dringen.

K o m i t e e n er kjent med ForMat-prosjektet,som har som mål å redusere mengden nyttbart matav-fall med 25 prosent fra 2009 til 2015, og som harsamlet alle de viktigste aktørene i matverdikjeden,fra industrien til handelen. K o m i t e e n ser det ogsåsom positivt at det arbeides med å etablere en mat-sentral for distribusjon av fullverdig mat som avulike årsaker ikke kan omsettes i det ordinære marke-det.

K o m i t e e n er kjent med at det er klima- og res-sursmessige gevinster ved å resirkulere næringsstof-fer fra matavfall i biogassanlegg, og understrekerbetydningen av teknologiutvikling på dette områdetfor blant annet å legge til rette for bedre lønnsomhet,og understreker betydningen av at forskningen pådette området videreføres.

K o m i t e e n ser det også som viktig at norskemyndigheter arbeider sammen med aktørene i verdi-kjeden for mat for å redusere matavfallet.

K o m i t e e n viser til at regjeringen i den varsledestortingsmeldingen om avfall vil komme tilbake meden vurdering av effekten av eksisterende initiativ ogbehovet for ytterligere innsats for å redusere meng-den matavfall, noe k o m i t e e n ser som viktig ogsåfra et næringspolitisk perspektiv.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e o g K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i er opptatt av at datostempling av siste for-bruksdato på matvarer skal være reell i forhold tilholdbarhetsdato.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at norske matva-rer som for eksempel egg, ikke har de samme utfor-

Innst. 234 S – 2011–2012 45

dringer knyttet til salmonella som flere europeiskeland. Dette medfører at holdbarhetens utløp reelt kanvære på et senere tidspunkt enn hva siste forbruks-dato tilsier. D i s s e m e d l e m m e r viser til at For-Mat har regnet ut at norske dagligvarebutikker årligkaster om lag 850 tonn egg som har gått ut på dato.Dagens regelverk tilsier at siste salgsdag for egg er21 dager etter at de er verpet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t viser til at Fremskrittspartiet harutfordret landbruks- og matministeren i Stortingetsspørretime vedrørende om Norge vil forsøke å få tilunntaksordninger for norske egg ut over de reglersom gjelder for siste salgsdag.

2.16 RovviltK o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem-

mene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at stor-tingsforliket om rovviltpolitikken fra juni 2011 vide-refører den todelte målsettingen om å ivaretabeitenæringenes interesser samtidig som man skalsikre en bærekraftig forvaltning av rovviltet. Rovvilt-forliket øker handlingsrommet for måloppnåelse forvern av rovvilt og mulighet for næringsmessig beite-bruk, og legger til rette for redusert konfliktnivå gjen-nom styrking av regional forvaltning, justering avbestandsmålet for bjørn, økt offentlig ansvar forbestandsreguleringer og skadefelling, økt forutsig-barhet for næringsmessig tradisjonelt beitebruk iprioriterte beiteområder, samt nødverge for hund.

Det vises videre til at det også i regjeringsplatt-formene fra 2005 og 2009 er nedfelt konkrete tiltakmed sikte på å redusere rovviltkonflikten, særlig nårdet gjelder sau og rein. På tross av oppfølging av til-takene gjennom satsing på forebyggende tiltak,effektiv skadefelling, bedre bestandsdata m.m., viserstatistikken over erstatningsutbetalinger at det fort-satt er betydelige utfordringer. F l e r t a l l e t merkerseg at regjeringen i meldingen varsler at den vil følgeopp det brede forliket i Stortinget om rovviltforvalt-ningen, og støtter dette. F l e r t a l l e t er opptatt av atregjeringen må legge til rette for forsvarlig forutsig-barhet for levedyktig næringsdrift basert på utmarks-beite generelt, og når det gjelder den til enhver tidgjeldende rovviltpolitikken.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e o g K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i mener det er en viktig målsetting å reduserekonfliktnivået knyttet til forvaltning av rovdyrbe-stander i Norge. D i s s e m e d l e m m e r peker på atdet de siste årene har vært et betydelig konfliktnivå imange deler av landet knyttet til rovdyrbestandene. I

flere lokalsamfunn i de deler av landet som er innen-for forvaltningssonene for rovviltbestandene har detvært en følelse av å ha blitt overkjørt av storsamfun-net ved at de har måttet betale hele prisen for å halevedyktige rovviltbestander. Manglende mulighetertil å kunne ta ut rovdyr som oppfører seg truende ellergjør skade har gitt en følelse av maktesløshet somreduserer livskvaliteten.

D i s s e m e d l e m m e r har merket seg at beitein-teresser og tradisjonell bruk av utmarka til husdyr-produksjon opp mot rovvilt har vært svært konflikt-fylt i de berørte områdene. Det er åpenbart at særligmed hensyn til ulv, men også når det gjelder andrerovdyr at når konsentrasjonen blir for stor, blir det ethøyt konfliktnivå. Det er et faktum at rettighetene hargått tapt innen visse områder.

D i s s e m e d l e m m e r viser i den forbindelse tilden pågående rettssaken som Dørum/Kleiva i Elve-rum har anket til Høyesterett, med støtte fra bl.a.Elverum kommune, en sak som klart viser at for demest berørte områdene arter rovviltpolitikken segsom en fortrengningspolitikk uten erstatning av ret-tigheter. D i s s e m e d l e m m e r finner det underligat regjeringen ikke på noe tidspunkt har tatt opp dissesidene ved rovdyrpolitikken med Stortinget.

D i s s e m e d l e m m e r peker på at bruk avutmarksbeite har svært lange tradisjoner og er ennaturlig og viktig del av ressursgrunnlaget i storedeler av Norge. For å forsøke å avbøte dette tapet harmyndighetene igangsatt gjerdeprosjekter og omstil-lingstiltak. Gjerder er massive og tunge inngrep inaturen som åpner for helt nye konflikter og somogså ødelegger mye natur som ellers ikke har tek-niske inngrep. Dette gjøres uten konsekvensanalyseri forhold til andre interesser. Omstillingstiltak har itillegg ført til at enkelte brukere får utbetalt million-beløp for å endre produksjon, mens andre som baregir opp, ikke får noen form for erstatning.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at det i rovvilt-forliket var enighet om at Norge etter Bern-konven-sjonen har en forpliktelse til å sikre overlevelsen tilalle de store rovviltartene i norsk natur, samtidig somdet er viktig å sikre levedyktig næringsvirksomhet ilandbruket i områder med rovvilt. Det er en utfor-dring å ivareta begge delene av denne todelte målset-tingen uten at konfliktene mellom dem blir større ennnødvendig. D i s s e m e d l e m m e r peker på at det åha dyr på utmarksbeite i prioriterte rovdyrområder ervanskelig uten at det oppstår konflikter. Samtidig erdet viktig at det ikke skal være rovdyr som represen-terer et skadepotensial i prioriterte beiteområder forhusdyr og kalvingsområde for tamrein.

D i s s e m e d l e m m e r viser i den forbindelse tilat det i rovviltforliket fra 2011 står følgende om rov-vilt og beitenæringene:

46 Innst. 234 S – 2011–2012

«Det er et felles mål at tapstallene for beitenærin-gen må ned. Soneinndelingen må forvaltes tydelig. Iprioriterte beiteområder skal uttak av dyr som gjørskade på beitedyr gjøres raskt, og i slike områder skalmiljøforvaltningen i større grad enn i dag bidra til åeffektivisere slikt uttak, uavhengig av om bestands-målet er nådd. I prioriterte rovviltområder skal saue-produksjon og andre produksjoner basert på utmarks-beite tilpasses gjennom forebyggende tiltak ogomstilling, med utgangspunkt i forekomsten av rov-vilt i beiteområdet. Det skal ikke være rovdyr somrepresenterer et skadepotensial i prioriterte beiteom-råder for husdyr og kalvingsområde for tamrein.»

D i s s e m e d l e m m e r peker på at rovviltforliketfra 2011 var et viktig vedtak for å redusere konflikt-nivået knyttet til den todelte målsettingen om aktiveutmarksnæringer og forvaltning av rovdyrbestan-dene, blant annet ved en styrking av det lokale selv-styret gjennom de regionale, folkevalgte rovvilt-nemndene. Det er imidlertid viktig for å reduserekonfliktnivået at det er tillit mellom den berørtelokalbefolkningen og rovviltforvaltningen. D i s s em e d l e m m e r har dessverre merket seg at det igjener oppstått en konflikt knyttet til forvaltningensmetoder for registrering av rovviltbestandene. Somfølge av dette har Miljøverndepartementet overprøvdbeslutninger om fellingskvoter for gaupe i flere av deregionale rovviltnemndene. D i s s e m e d l e m m e rforventer at regjeringen raskt finner en løsning pådenne problemstillingen i tråd med rovviltforliket,slik at lokalbefolkningen har tillit til de bestandsmålrovviltforvaltningen presenterer.

2.17 Jordvern K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem-

mene fra Fremskrittspartiet, viser til at matjorda er ensårbar ressurs, som må ivaretas for framtida.

E t a n n e t f l e r t a l l , alle unntatt medlemmenefra Fremskrittspartiet og Høyre, ser det som viktig atvi har et sterkt jordvern, og merker seg at regjeringenhar styrket jordvernet, og at virkemiddelbruken skalforsterkes ytterligere. I likhet med regjeringen serd e t t e f l e r t a l l e t det som viktig at virkemidlene iplan- og bygningsloven tas i bruk for å sikre dyrkamark for framtidig matproduksjon.

D e t t e f l e r t a l l e t ser det også som svært viktigå utnytte de knappe kornarealene vi har her i landet.

E t t r e d j e f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e -p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , merker seg at det itiårsperioden 1994 til 2003 i gjennomsnitt ble omdis-ponert 11 400 dekar årlig. I 2010 ble det omdisponert6 700 dekar. D e t t e f l e r t a l l e t ser reduksjonen iomdisponering som svært positiv, og ønsker at denneutviklingen skal fortsette.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e mener god matjordhar stor verdi. Produktiv jord er nøkkelen til et bære-kraftig landbruk og derfor viktig å ha et bevisst for-hold til. Imidlertid må dette hensynet alltid balanse-res mot storsamfunnets behov. Viktigeinfrastrukturinvesteringer gir store gevinster for sam-funnet, noe som også må tas hensyn til i spørsmåletom jordvern. Det finnes løsninger som ivaretar flerehensyn, for eksempel ved at god matjord flyttes fraanleggsområder til gårdsbruk. Denne ordningen børvidereutvikles, og det bør tas grep slik at matjordprissettes nærmere virkelig verdi i ekspropriasjonssa-ker.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gK r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser til målet i meldingenom økt matproduksjon. Matjord er en begrenset res-surs som det er et nasjonalt ansvar å ta vare på foretterkommerne våre. D i s s e m e d l e m m e r pekerpå at å verne, vedlikeholde og øke jordkapitalen er enlangsiktig oppgave. Ressurser brukt til dette sikrerkommende generasjoner matforsyning og miljø-mangfold.

D i s s e m e d l e m m e r peker på at presset motnedbygging av jorda til andre formål enn matproduk-sjon er stort, særlig i sentrale områder, og at jordver-net er under størst press der matjorda er best. Et sterktjordvern blir derfor viktig for matsikkerheten. Jord-bruksarealet går stadig ned, og er nå under 10 millio-ner dekar. Kun 3 prosent av Norges totalareal er dyr-ket jord, mot 11 prosent på verdensbasis.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til at de siste årene har den kraftigstenedbyggingen av matjord skjedd i regioner som for-valter de mest verdifulle ressursene. D e t t e m e d -l e m mener det må gjøres tiltak og lages lovverk somsikrer ressursene bedre enn i dag.

D e t t e m e d l e m mener det er grunn til uro overden nedbygging av matjord som skjer i landet.D e t t e m e d l e m ser at det er positivt at en gjennomlangsiktig planlegging på tvers av kommunegrensenefinner løsninger for infrastruktur, næring og bolig-bygging. Dette må likevel ikke skje ved å ødeleggegrunnlaget for framtidig matproduksjon. Det kanogså i større grad enn i dag stilles krav til å ta vare påmatjord fra byggeområder for alternativ bruk.

På bakgrunn av dette fremmer d e t t e m e d l e mfølgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om enlovfestet hjemmel for vern av dyrka jord i jordlova,som gir Kongen anledning til å gi verdifulle jordres-surser status som jordvernområde.»

Innst. 234 S – 2011–2012 47

2.18 Rekruttering, kunnskap og innovasjonK o m i t e e n er tilfreds med at regjeringen slår

fast at god rekruttering, et høyt kunnskapsnivå ogvidereutvikling av kunnskapssystemene er av avgjø-rende betydning for at landbruks- og matsektorenskal nå de landbrukspolitiske målene.

K o m i t e e n viser til at regjeringen vil arbeidefor å styrke kompetansen og rekrutteringen til land-bruksyrkene og til industri som baserer seg på land-brukets ressurser. Videre at regjeringen vil leggestørre vekt på forskning som fremmer bærekraftigøkning i matproduksjonen og forskningsbasert inno-vasjon i næringsmiddelindustrien som fremmer kon-kurranseevne og bidrar til å opprettholde avsetningav norske jordbruksvarer. K o m i t e e n er enig i dette.

K o m i t e e n viser til at god rekruttering til land-bruket er avgjørende for å kunne øke matproduksjonog nå andre mål. K o m i t e e n ser det som viktig atregjeringen fører en landbrukspolitikk som gir ung-dom framtidstro, lyst og muligheter til å satse pålandbruket som yrke. K o m i t e e n ser det som posi-tivt at Landbruks- og matdepartementet etablerer etungdomsråd som skal bidra til bedre dialog mellommyndighetene, ungdom og unge bønder, og som skalkomme med innspill til hvilke tiltak som er viktigefor at ungdom skal ønske å satse på landbruket.

K o m i t e e n merker seg videre at regjeringen vilevaluere struktur og innhold i landbruks- og gartner-utdanningen på videregående nivå, kartlegge fagsko-letilbudet og samfunnets behov for landbruks- ogmatfaglig utdanning i fagskolene. K o m i t e e n serdet også som viktig at det vurderes tiltak for å stimu-lere til økt søking til høyere landbruksfaglig utdan-ning.

K o m i t e e n ser det som viktig at det føres enlandbrukspolitikk som gir kvinner og menn likemuligheter til å drive næringsvirksomhet innenforlandbruk og bygdenæringer.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem-mene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har merket segat Landbruks- og matdepartementet i «Strategi forlikestilling i landbruket» fra 2007 har satt mål om 40prosent kvinnelig representasjon når det gjelder eier-skap, næringsutøvelse og deltagelse i styrende orga-ner i landbruket.

Virkemiddelapparatet må videreutvikles medsikte på å sikre økt likestilling og deltaking fra kvin-ner i landbruks- og matsektoren.

K o m i t e e n viser til at forskning og forsknings-basert innovasjon er et av de viktigste virkemidlenefor å øke konkurransekraften og verdiskapingen iverdikjedene på landbruks- og matområdet.

K o m i t e e n merker seg at økt grad av automati-sering, økt produktivitet og stadig utvikling av nye

produkter krever økt krav til kompetanse også i mat-industrien. K o m i t e e n har merket seg at det i enundersøkelse gjennomført av Feed, matindustriens 3-årige kompetanseprosjekt, avdekkes at bedriftene iøkende grad vil ha behov for produksjonsmedarbei-dere med kompetanse innenfor automatiserings-,produksjons- og prosesskunnskap, og at dagens fag-utdanning utdanner folk med for liten teknisk kompe-tanse i forhold til matindustriens behov.

K o m i t e e n ser det som viktig at de ulike fag-skoleutdanningene og høyere utdanningene innenformatfagene må tilpasse seg næringslivets behov, ogev. moderniseres og styrkes. Industrien består i storgrad av mange og små aktører, og mangelen på storeforskningsmiljøer i bedriftene er derfor en stor utfor-dring. K o m i t e e n er kjent med at norsk mat- ogdrikkeindustri er avhengig av å være en kunnskaps-basert industri, og for å kunne være konkurransedyk-tig må forsknings- og innovasjonstakten i industrienøke. Industrien trenger gode fagmiljøer å jobbesammen med, gode forskningsprogram på mat ogflere nettverksprogram.

K o m i t e e n har merket seg at mat- og drikkein-dustrien har etablert Den norske teknologiplattform(NTP) Food for Life som skal bidra til å styrke denforskningsbaserte kunnskapen i industrien, og deri-gjennom styrke innovasjons- og konkurranseevnen. Itillegg skal NTP Food for Life bidra til å styrke detinternasjonale samarbeidet på matområdet. Food forLife hjelper bedrifter med å få tilgang til kunnskap ogkompetanse om hvordan forskningsverdenen funge-rer og hjelp med EU-forskning og 7. rammeprogram,samt hjelp til å finne finansiering og samarbeidspart-nere. K o m i t e e n ser det som viktig at myndighe-tene støtter opp om prosjekter som dette.

2.19 BioøkonomienK o m i t e e n bemerker at bioteknologi inngår

som en viktig del av den kunnskapsbaserte bioøkono-mien fordi bioteknologi tar utgangspunkt i naturligelivsprosesser med unike muligheter til å bidra medmiljø- og klimavennlige innovasjoner. K o m i t e e nbemerker at det er anslått at det er innenfor landbrukog industrielle prosesser at biotekologiske anvendel-ser vil ha størst vekst fram mot 2030. K o m i t e e nviser til at innenfor matproduksjon og landbruk vilbioteknologi, brukt på riktig måte, bidra til økt pro-duktivitet og mer miljøvennlig produksjon av mat,fôr, fiber og bioenergi. K o m i t e e n støtter en slikutvikling.

K o m i t e e n viser for øvrig til at den kunnskaps-baserte bioøkonomien inkluderer alle industrier ogøkonomiske sektorer som produserer og utnytter bio-logiske ressurser, herunder jordbruk, skogbruk, rein-drift, havbruk, fiskeri og tilhørende industrier. Euro-pakommisjonen omtaler den kunnskapsbaserte bio-

48 Innst. 234 S – 2011–2012

økonomien som bærekraftig produksjon og bearbei-ding av biomasse til mat, helseformål, produkter frafiber, samt industrielle produkter og energi.

Dette er et fagområde k o m i t e e n mener det børvære betydelig fokus på i tida framover.

2.20 Næringsmiddelindustriens konkurransekraft

K o m i t e e n viser til at mat- og drikkeindustrieni Norge lever i et marked med sterk internasjonalkonkurranse. Opprettholdelse og styrking av konkur-ranseevnen i næringsmiddelindustrien forutsetterhøy forskning og innovasjonsaktivitet. Mat- ogdrikkeindustrien må ha gode rammevilkår for åarbeide med å redusere kostnader og øke innovasjonfor å styrke konkurransekraften.

K o m i t e e n viser til at forskningskonsernetNofima har en viktig funksjon i å identifisere ogutnytte synergieffektene som ligger i forskning påtvers av blå og grønn sektor. K o m i t e e n ser det somviktig at Nofima videreutvikles som en betydnings-full aktør for fremme av næringsmiddelindustriensinnovasjons- og konkurranseevne. K o m i t e e n seret særlig behov for kunnskap, forskning og innova-sjon for å bidra til nok og trygg mat. Det er derforviktig å fortsatt prioritere matsikkerhet som et forsk-ningspolitisk mål, jf. St. meld. 30 (2008–2009)Klima for forskning.

K o m i t e e n er opptatt av å sikre næringsmiddel-industriens konkurranseevne. Det vises spesielt tilden bearbeidende industrien, den såkalte RÅK-industrien, som har lavere tollsatser og omfattes avordningen med råvarepriskompensasjon. Betydeligedeler av norsk jordbruksproduksjon foredles i denneindustrien. K o m i t e e n ser det som viktig at vi vide-refører disse ordningene, som bidrar til at forskjellermellom nasjonale og internasjonale råvarepriserutjevnes. K o m i t e e n har merket seg at bakeribran-sjen er særlig konkurranseutsatt, og at 3 av 10 brødsom selges i butikkene i dag er importert. K o m i -t e e n ser det som viktig at regjeringen vurderer tiltakfor å bedre rammevilkårene for å sikre en konkurran-sedyktig norsk mat- og drikkeindustri.

K o m i t e e n er bekymret for sviktende rekrutte-ring til agronom- og gartnerutdanning og at natur-bruksskolene sliter med lave elevtall med dertilhørende faglig nivå og kvalitet på opplæringen. I til-legg til forsøk med yrkesutdanning med fagbrevmener k o m i t e e n det er svært viktig at elever somgår naturbruk også naturlig rekrutterer til studier påuniversitet og høgskoler. K o m i t e e n viser til atKunnskapsdepartementet arbeider med fremtidigerammebetingelser for TAF-ordningen (tekniske ogallmenne fag), og mener fylkeskommunene bør vur-dere å tilby kombinert opplæring i naturbruk- og stu-diekompetansefag etter modell fra TAF-ordningen.

K o m i t e e n er kjent med at Kunnskapsløftet skalevalueres og at yrkesfagene vil få et spesielt fokus.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e o g K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i vil understreke at det er viktig med en sterksatsing på yrkesfag i videregående skole. Dette erviktig for å skape et levedyktig landbruk. Norge tren-ger flere med naturbruksutdanning, og opplæringenmå innrettes slik at den dekker næringens behov forkompetent arbeidskraft.

D i s s e m e d l e m m e r mener at økt grad avautomatisering, økt produktivitet og stadig utviklingav nye produkter stiller økte krav til kompetanse ihele verdikjeden av norsk matproduksjon. D i s s em e d l e m m e r viser til en undersøkelse gjennomførtav Feed, matindustriens 3-årige konkurranseprosjekt,som avdekker at bedriftene i økende grad vil habehov for produksjonsmedarbeidere med kompe-tanse innenfor automatiserings-, produksjons- ogprosesskunnskap. Dagens fagutdanning utdannerfolk med for lite teknisk kompetanse i forhold til mat-industriens behov.

2.21 Mattrygghet, dyrevelferd, dyrehelseK o m i t e e n viser til at Norge som matnasjon er

kjennetegnet av høy mattrygghet, god plante- ogdyrehelse, god dyrevelferd og miljøvennlig produk-sjon. Det vises i denne forbindelse til den nye dyre-velferdsloven, jf. Ot.prp. nr. 15 (2008–2009) ogInnst. O. nr. 56 (2008–2009), som vektlegger prinsip-pet om at dyr har en egenverdi og at det skal tas hen-syn til dyrenes naturlige behov. K o m i t e e n viser tilat god dyrevelferd er et konkurransefortrinn for norsklandbruk, og understreker betydningen av at all matsom omsettes i Norge fortsatt skal være trygg. Detvises i denne forbindelse til at Norge har klart seguten store utbrudd av dyresykdommer.

K o m i t e e n er opptatt av at landbruket ognæringsmiddelindustrien skal tilby befolkningen etvariert sortiment av sunn mat, og støtter arbeidet mednøkkelhullsmerking av mat som er en frivillig sunn-hetsmerking for matvarer i Norge, Sverige og Dan-mark. K o m i t e e n merker seg at det i 2010 var omlag 700 nøkkelhullsmerkede produkter i Norge.K o m i t e e n viser videre til St.meld. nr. 30 (2008–2009) Klima for forskning, hvor regjeringen ønsker åstyrke satsinga på forskning om mat, ernæring oghelse ved å få til en bedre koordinering av forsk-ningsengasjementet innenfor dette feltet. K o m i -t e e n er enig i dette, og ser fram til at bedre koordi-nering og tverrfaglighet skal få fram mer kunnskapom hvilke forhold som påvirker matvarenes helse-messige egenskaper, herunder dyrkings-, lagrings-og prosesseringsforhold for mat. K o m i t e e n mer-

Innst. 234 S – 2011–2012 49

ker seg at dette best skjer i tverrfaglig og internasjo-nalt samarbeid.

K o m i t e e n viser til at regelverket om merkingav mat skal sikre forbrukerne nødvendig informasjonom næringsmidler, beskytte forbrukerne mot ville-dende markedsføring og være til hjelp for å foretainformerte valg. K o m i t e e n støtter regjeringensarbeid i internasjonale fora for å få til et entydigregelverk som gjør merking og sporbarhet lett til-gjengelig, og som kan være et hendig hjelpemiddelbåde for Mattilsynet, helsemyndigheter og forbru-kerne.

K o m i t e e n har merket seg at Mattilsynet har enviktig rolle i å sikre trygg mat, fremme god dyrehelseog god dyrevelferd og ivareta miljøvennlig produk-sjon.

K o m i t e e n har videre merket seg at regelverketpå matområdet er komplisert og at Mattilsynet harsatt i gang et arbeid for å få et mer enhetlig og bruker-vennlig regelverk. K o m i t e e n ser dette som et vik-tig forenklingsarbeid.

K o m i t e e n ser positivt på at regjeringen villegge vekt på å utnytte det nasjonale handlingsrom-met som EØS-avtalen gir, slik at Norge får et fleksi-belt regelverk på matområdet på linje med de øvrigeEØS-land.

Dyrevelferd har viktige etiske aspekt samtidigsom det er et konkurransefortrinn for norsk landbruk.

K o m i t e e n viser til at man gjennom den nye lovom dyrevelferd som ble vedtatt av Stortinget våren2009, har fått et bedre grunnlag for å følge opp sakerknyttet til dyrevelferd. K o m i t e e n understrekerbetydningen av at Mattilsynet bruker de virkemid-lene som er nødvendige for å sikre etterlevelse avregelverket for å ivareta kravet om god dyrevelferd.

K o m i t e e n har merket seg at den nye varslings-plikten som ble innført i loven, legger til rette for atdyr som vanskjøttes får hjelp. K o m i t e e n ser detsom viktig at Mattilsynet prioriterer tilsyn med ogoppfølging av saker på dyrevelferdsområdet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e o g K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til at man gjennom den nye lov omdyrevelferd som ble vedtatt av Stortinget våren 2009har fått et bedre grunnlag for å følge opp utfordrin-gene knyttet til dyrevelferd. Mattilsynet har ansvarfor tilsyn med dyrevelferd for både produksjonsdyrog familie- og sportsdyr. Ansvaret omfatter både fiskog landdyr.

Dyrevelferd har viktige etiske aspekt. Samtidiger dyrevelferd et viktig element for produktiviteten inæringene. D i s s e m e d l e m m e r legger til grunn atMattilsynet har en aktiv oppfølging av dyrevelferd isamsvar med lov om dyrevelferd av 2009.

D i s s e m e d l e m m e r konstaterer at Mattilsy-net legger vekt på å videreutvikle samarbeidet medandre offentlige aktører, og at det legges vekt på denplikt alle har til å melde fra om mishandling og alvor-lig vanstell av dyr.

D i s s e m e d l e m m e r forventer at Mattilsynetintensiverer sitt tilsynsarbeid med næringsvirksom-het innen husdyrhold, og i større grad enn i dag fore-tar uanmeldte tilsyn.

D i s s e m e d l e m m e r ser også positivt på detarbeidet som frivillige organisasjoner gjør i forbin-delse med dyrevelferd.

D i s s e m e d l e m m e r viser til norske politike-res langsiktige engasjement for bedret dyrevelferd.Allerede i 1935 fikk Norge en egen dyrevernlov. I2009 kom Lov om dyrevelferd, blant annet på bak-grunn av St.meld. nr. 12 (2002–2003) Om dyreholdog dyrevelferd. D i s s e m e d l e m m e r viser tilOt.prp. nr. 15 (2008-2009) Om lov om dyrevelferd,der en samlet komité merket seg følgende:

«Komiteen mener god dyrevelferd og mattrygg-het er avgjørende for et godt og levedyktig norsklandbruk. God dyrevelferd gir bedre trivsel hos hus-dyrene, noe som på sikt vil være lønnsomt for land-bruksnæringen. Kostnadsnivået i Norge er høyt ognorske bønder kan sjelden konkurrere på pris. Norsklandbruk skal være kjennetegnet av god dyrevelferd,som både vil være avgjørende for råvarenes kvalitetog landbrukets legitimitet.»

D i s s e m e d l e m m e r vil understreke viktighe-ten av at intensjonene i lov om dyrevelferd følges avbåde bønder og forvaltning. I dag er det for eksempelslik at kastrering av gris er tillatt på grunn av et unn-tak fra loven, og dette unntaket opprettholdes selv omdet er god grunn til å tro at det finnes et tilfredsstil-lende alternativ. God dyrevelferd kan bare opprett-holdes dersom regelverket forvaltes forutsigbart.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e -p a r t i , S e n t e r p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i , viser til beskrivelsen av virkemiddelappara-tets rolle i meldingens kap. 12 (forvaltning ogforenkling) og har merket seg at Landbruks- og mat-departementet vil foreta en vurdering av landbruks-og matforvaltningens struktur, rollefordeling ogorganisering.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e o g K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til at hovedmålet for Mattilsynet er åmedvirke til å sikre trygg mat gjennom å føre tilsynmed etterleving av regelverket knyttet til mattrygghetog dyrs helse og velferd. Mattilsynet har siden etable-ringen i 2004 fått redusert bevilgningene som følgeav krav om effektivisering i matforvaltningsrefor-

50 Innst. 234 S – 2011–2012

men, men fått særskilte omstillingsmidler for å bedreeffektiviteten. Bruken av ressurser til styring ogintern administrasjon er redusert i forhold til 2006.Dette har frigjort ressurser til utøvende tilsyn og rett-ledning, noe d i s s e m e d l e m m e r ser på som posi-tivt. D i s s e m e d l e m m e r viser til at Mattilsynethar en viktig rolle gjennom rådgivning, tilsyn, kart-legging og overvåking i hele produksjonen, og iomsetningsleddet. Maten skal være trygg når den nårforbrukerne, uavhengig av om den er produsertinnenlands eller i utlandet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e vil understreke atkonvensjonell matproduksjon i Norge er trygg forforbrukerne og at det må utvises varsomhet i å frem-stille slik matproduksjon som mindre trygg enneksempelvis økologisk produsert mat.

D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at mangeav virkemidlene i norsk landbrukspolitikk har forstore forvaltningskostnader. I statlig landbruksfor-valtning er det beskjeftiget nær 2 000 byråkrater. I til-legg kommer den kommunale forvaltningen, ogberegninger har vist at det nå er færre enn 20 bønderpr. landbruksbyråkrat. Antall jordbruksbedrifter erredusert med 67 prosent de siste 40 år, mens byråkra-tiet i samme periode er vokst med 40 prosent D i s s em e d l e m m e r mener det er tvingende nødvendig åse på forenklinger i overføringssystemet slik at merav de økonomiske ressurser kan kanaliseres direkteinn mot produksjonen hos den enkelte bonde. Detbetyr at det er nødvendig med en gjennomgang avstøtteordningssystemer, tilskuddsordninger og byrå-krati på forskjellige nivåer. Et redusert byråkrati vilgjøre hverdagene enklere for den enkelte aktør i formav et mindre omfangsrikt regel- og skjemavelde, ogmer av de økonomiske ressurser samfunnet bruker påjordbruket kan sluses inn mot produksjonen.

2.22 PelsdyrnæringenK o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem-

mene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til atpelsdyrhold er omstridt i Norge, og merker seg atregjeringen vil foreta en egen gjennomgang av pels-dyrnæringen, og komme tilbake til Stortinget omsaken. F l e r t a l l e t er tilfreds med dette.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e er kritiske til at regje-ringen Stoltenberg II i den fremlagte landbruks- ogmatmeldingen ikke avklarer pelsdyrnæringens frem-tid i Norge. Dette er med på å skape usikkerhet inæringen, med den konsekvens at blant annet finans-institusjoner er tilbakeholdne med å gi lån til oppgra-dering og nyinvesteringer i næringen. D i s s e m e d -l e m m e r vil opprettholde pelsdyrnæringen som

egen næring, og forventer at regjeringen i løpet av2012 legger frem en egen melding til Stortinget somavklarer pelsdyrnæringens fremtidige rammevilkår.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at pelsdyrnærin-gen de senere år har gjort et betydelig arbeid medegenkontroll og tiltak med hensyn til dyrevelferd,noe som synes å ha gitt gode resultater totalt fornæringen.

2.23 ReindriftaK o m i t e e n har merket seg at det er meget store

regionale forskjeller når det gjelder det økonomiskeresultatet av reindriften og at reintallet i noen områ-der ikke står i forhold til ressursgrunnlaget.

K o m i t e e n mener det er viktig å finne løsningersom er forsvarlige ut fra balanse mellom reintall ogbeitegrunnlag.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem-mene fra Fremskrittspartiet, merker seg at regjerin-gen viderefører målet om økologisk, økonomisk ogkulturell bærekraft i reindrifta. Dette er i tråd medGrunnloven, og folkerettens regler om urfolk ogminoriteter som pålegger staten et særlig ansvar for ålegge forholdene til rette for at denne næringen kanopprettholdes og utvikles.

K o m i t e e n merker seg videre at regjeringen vilsikre ei bærekraftig reindriftsnæring gjennom tilpas-set reintall, reduserte tap og økt produksjon. K o m i -t e e n understreker betydningen av at reintallet måreduseres i områder der det er for mye rein. Dette erogså svært viktig for å ivareta hensynet til dyrevel-ferd.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem-mene fra Fremskrittspartiet, merker seg videre atregjeringen vil arbeide for å sikre reindriftas arealerbedre.

F l e r t a l l e t støtter at næringsaspektet i de rein-driftspolitske virkemidlene forsterkes. Reinkjøtt eren arktisk delikatesse som har et markedspotensialsom bør utnyttes i større grad enn i dag, og det er vik-tig at næringen øker sin innsats med produktutviklingog markedsføring.

F l e r t a l l e t merker seg at regjeringen i meldin-gen legger opp til å forenkle og effektivisere denoffentlige forvaltningen av reindrifta ved at det skalgjennomføres en administrativ overføring av områ-dekontorene til de fem nordligste fylkesmannsembe-tene. Videre har regjeringen foreslått at områdesty-rene avvikles. F l e r t a l l e t er kjent med at forslagom dette har vært ute på høring, og at det nå er tilbehandling i regjeringen. F l e r t a l l e t understrekerat gjennomføringen av reindriftspolitikken forutset-ter en effektiv offentlig forvaltning av reindrift. For-

Innst. 234 S – 2011–2012 51

valtningen må kunne ivareta en god dialog og sam-handling med reindriften og med samfunnet forøvrig.

F l e r t a l l e t vektlegger at det i utviklingen avnæringa er en god dialog mellom staten, næringa vedNRL, samt Sametinget og samfunnet for øvrig.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e o g K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i har ved tidligere anledninger påpekt dettevedrørende slaktevekt og dyrevelferd, og forventer atstatsråden nå iverksetter tiltak for nedslakting avtamrein i de reinbeitedistriktene som ikke overholdermaksimalt tillatt antall tamrein innenfor sitt område.

D i s s e m e d l e m m e r har merket seg at rein-driften er utsatt for tap av ulike årsaker. Hovedårsa-ken til at reindriftsnæringen er spesielt utsatt for tapgrunnet rovvilt, er at beitingen skjer i utmark åretigjennom. Dette innebærer at driftsformen i seg selvmedfører større tapsrisiko, og gjør næringen spesieltsårbar ved en økning i rovviltstammene.

D i s s e m e d l e m m e r registrerer at det er stridom lovfortolkninger, slik at mange opplever at reinbeiter på arealer som skal være fredet fra reinbeite.

D i s s e m e d l e m m e r ser med bekymring påinterne konflikter i næringen, der noen aktører etter-lyser en strukturering slik at det blir mulig å drivelønnsomt, mens andre mener at eierskap kun basertpå en blanding av historisk hevd og kulturell bære-kraft må være tilstrekkelig.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at de fleste rein-driftsaktører utøver sin virksomhet meget godt. Deter mange utøvere og distrikter som produserer storekvanta reinkjøtt av førsteklasses kvalitet. Deresdriftsform er bærekraftig både hva gjelder økonomi,økologi og når det gjelder å ivareta den samiske kul-tur. Det er viktig å peke på at også disse utøvernesnæringsvirksomhet lider når hverdagen preges avkonflikt og negativ omtale.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at det i periodenfra reindriftsloven ble behandlet og frem til i dag harvært et økende antall medieoppslag som omhandleralvorlige konflikter der reindrifta er involvert. Det erreportasjer om beiteområder ødelagt av for høyt bei-tetrykk, konflikter med andre næringer, stadige pro-blemer med rovvilt og ordningene rundt rovviltska-deerstatning.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t iminner om at målsettingen, slik den er nedfelt i dennye reindriftsloven, er å skape en reindrift som erbåde økologisk og økonomisk bærekraftig.

D i s s e m e d l e m m e r er videre kritiske tildagens manglende individmerking av tamrein, noesom gir alvorlige negative konsekvenser for både

dyrevelferd, mattrygghet og naturressurser. D i s s em e d l e m m e r mener at slik merking vil gi grunnlagfor en vesentlig forbedret sporing i matkjeden. Indi-vidmerking vil også åpne for effektiv telling av dyrpå vidda og antall dyr per siida.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t viser til landbruks- og matministe-rens uttalelse til NRK 22. februar 2012 der han utta-ler:

«Når det i enkelte områder i Indre Finnmark fin-nes reinkalver med vekt på nivå med pusekatter, dasier det seg selv at noe er alvorlig galt.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e ertilfredse med at man endelig kommer med en stor-tingsmelding som behandler reindrifta. D i s s em e d l e m m e r viser til at det en rekke ganger, senesti behandlingen av reindriftsavtalen for 2009, har værtfremmet forslag fra Høyre om en egen stortingsmel-ding om reindrifta. At man nå får det som en del avlandbruks- og matmeldingen er ikke som ønsket,men vi registrerer at det er så langt denne regjeringenstrekker seg i denne saken.

2.23.1 BærekraftsbegrepetK o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -

s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e viser til St.meld. nr.28 (1991–1992) og til at hovedmålet med reindrifts-politikken er en bærekraftig reindrift gjennom del-målene økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraf-tig reindrift.

D i s s e m e d l e m m e r vil presisere at her måbegrepet økologisk bærekraft være styrende, og over-ordnet andre målsettinger. D i s s e m e d l e m m e r vilpresisere at her som i andre deler av denne meldingenopererer man med til dels kryssende mål. D i s s em e d l e m m e r mener at en viktig forutsetning for åoppnå økologisk bærekraftig drift i alle primærnæ-ringer er lønnsomhet. Altså betinger ønsket om åoppnå økologisk bærekraft at næringen er økonomisklønnsom. Forutsetningene for dette er igjen at manutvikler en rasjonell markedsorientert næring, medfull fokus på å produsere mat av høy kvalitet som bliretterspurt i et godt betalende marked.

D i s s e m e d l e m m e r vil legge til at både måletom økologisk og økonomisk bærekraft utfordres avmeldingens beskrevne problemer med høyt reintall,for dårlig beitegrunnlag, store dyrehelseproblemerog svak markedsforståelse.

D i s s e m e d l e m m e r mener at målet om kultu-rell bærekraft som er beskrevet i meldingen bare vilforsterke problemene, og ikke vil være forenlig medde to før nevnte delmålene. Reindrifta må som andrenæringer ta inn over seg at en modernisering av drif-

52 Innst. 234 S – 2011–2012

ten ved hjelp av teknologi også vil medføre behov forfærre hender i næringen.

2.23.2 SamfunnsutfordringerK o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -

s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e o g K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i vil vise til de mange medieoppslag om pro-blemer hvor reindrifta er involvert. D i s s em e d l e m m e r vil peke på at dette i hovedsak dreierseg om arealkonflikter eller saker som involvererdyrehelselovgivningen, enten internt i næringen ellerkonflikter mellom reindrifta og andre næringsutøveresom landbruk, mineralnæring eller reiseliv. Dyrehel-selovgivningen kommer gjerne inn når man beskri-ver næringens utfordringer. Avmagrede dyr, demange påkjørslene på nordlandsbanen og rovviltpro-blematikken, er eksempler som utfordrer bærekrafts-begrepet, og gir næringen dårlig omdømme.

D i s s e m e d l e m m e r mener det kan se ut somom et utilstrekkelig lovverk og manglende sank-sjonsmuligheter er en av grunnene til at reindrifta kansynes overrepresentert i arealkonflikter. D i s s em e d l e m m e r mener at det må på plass et lovverksom regulerer beiterettigheter, og et rettsapparat somkan løse konflikter rundt disse. Uten dette vil nærin-gen bare fortsette å spise seg selv opp innenfra.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i mener det er viktig for å ivareta reindriftenskulturelle rolle og økonomiske næringsmuligheter atden etablerte reindriftskompetansen i stor grad trek-kes inn i det videre utviklingsarbeidet innen kjøttfor-edling, kulturnæringer og reiseliv. Næringen eravhengig av kompetente medarbeidere i toppseson-gene i reindrifta. I tillegg vil det være behov for bety-delig kompetent arbeidskraft for å lykkes i utvik-lingsarbeidet innen reiseliv knyttet opp mot reindriftai det nye reinprogrammet. Den praktiske kompetan-sen innen reindrift i hele dens tradisjonelle bredde eren viktig del av næringens kulturelle kapital.

D e t t e m e d l e m mener kvinnene i reindriftsfa-miliene fortsatt spiller en helt avgjørende rolle i å iva-reta og videreutvikle den kulturelle og sosiale kapita-len. D e t t e m e d l e m mener kvinnene i reindrifts-næringen må bli sterkere representert i reindriftsfor-handlingene og reindriftsforvaltningen, og at dettesterkere ivaretas i det nye reinprogrammet enn i dettidligere verdiskapingsprogrammet.

D e t t e m e d l e m mener det bør igangsettes etutviklingsprogram for mer miljøvennlig teknologi ogproduksjonsløsninger innen næringsmessig rein-driftspraksis og innenfor utformingen av feltslakteri-ene/småskalaslakterier for å styrke den miljøvennligeprofilen til produksjonen og støtte opp under kjøttetsspesielle ernæringsmessige kvaliteter og reindriftensrolle som lokalmataktør i reiselivet.

2.24 Skog K o m i t e e n viser til at produktiv skog i vekst er

vektlagt både som verdiskaper og i klimasammen-heng i St.meld. nr. 39 (2008–2009) Klimautfordrin-gene – landbruket en del av løsningen. Også i Meld.St. nr. 9 legges det til grunn at regjeringen skal leggetil rette for et aktivt skogbruk med mulighet for øktbærekraftig avvirkning for å møte en eventuell øktetterspørsel, samt styrket skogkulturinnsats med øktbruk av foredlet plantemateriale for å bygge opp nyskog. K o m i t e e n er tilfreds med at regjeringen leg-ger målet om økt bærekraftig aktivitet for å møte eneventuell økt etterspørsel til grunn for skogpolitikkeni landbruks- og matmeldingen.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem-mene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har merket segat regjeringen vil legge til rette for en mer målrettetmiljøinnsats i skogbruket, herunder styrke kunnska-pen om natur- og kulturverdier i skog og styrke iva-retakelse av slike verdier i forbindelse med planleg-ging og drift, miljøregistreringer, frivillig vern,samarbeidsavtaler og bruk av de nye virkemidlene inaturmangfoldloven, jf. også St.meld. nr 39 (2008–2009). Regjeringen vil videre sammenstille ogoffentliggjøre kunnskap om tilstand og utviklings-trekk for skog- og miljøverdier i en årlig rapport«Bærekraftig skogbruk – næring og miljø». F l e r -t a l l e t støtter dette.

F l e r t a l l e t har videre merket seg at økt aktiviteti skogbruket skal kombineres med bedre kunnskapom miljøverdiene i skog og styrkede miljøhensyn iskogbruket i tråd med St.meld. nr. 39 (2008–2009),og på en slik måte at tilstanden og utviklingen kandokumenteres og gjøres offentlig tilgjengelig.

F l e r t a l l e t viser til at de to viktigste støtteord-ningene med tanke på å sikre god bærekraft og riktigeavveiinger mellom næring og miljø er tilskudd tilskogbruksplanlegging med miljøregistreringer og til-skudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket, regu-lert gjennom egne forskrifter.

K o m i t e e n viser til at norsk skog og jord harstore karbonlagre, og råstoff fra skogen kan erstattefossilt brensel. K o m i t e e n merker seg at regjerin-gen slår fast at en bærekraftig skogforvaltning medskogvern, herunder bevaring av gammel skog samthogst, planting og stell er både god klimapolitikk,næringspolitikk og miljøpolitikk, og støtter dette.

K o m i t e e n viser til at økt trebruk og økt utbyg-ging av bioenergi er sentrale tiltak for å nå viktigenærings-, energi- og klimamål, og støtter satsinga påøkt bruk av trevirke til ulike former for trebruk og tilenergiformål. K o m i t e e n viser til at evalueringenav trebasert innovasjonsprogram har bidratt til øktbruk av tre og økt lønnsomhet i verdikjeden, og støt-

Innst. 234 S – 2011–2012 53

ter en videreutvikling av programmet. Bioenergipro-grammet under Innovasjon Norge og energiflisord-ningen er viktige virkemidler for å nå målene om øktutbygging og bruk av bioenergi.

K o m i t e e n viser videre til at regjeringen vekt-legger at det er et samfunnsansvar å vedlikeholdeskog som en fornybar ressurs, med tanke på kom-mende generasjoner, og at det er et betydelig poten-sial for økt oppbygging av skog i Norge gjennom tet-tere planting etter hogst og etablering av skog på nyearealer. K o m i t e e n er enig i dette, og viser til atdette lykkes best når foryngelsen etableres raskt medbruk av foredlet plantemateriale tilpasset klimaend-ringene, med tilfredsstillende tetthet og med etterføl-gende skogskjøtsel. K o m i t e e n viser til at foryngel-sesfeltkontrollen og skogfondsregnskapet viser at dethar vært plantet for lite etter hogst av granskog iNorge i forhold til kravene som stilles i lovverket.Dette skyldes i hovedsak at det plantes for glissent.K o m i t e e n er tilfreds med at regjeringen vil følgeopp dette i et samarbeid mellom Landbruks- og mat-departementet, Statens Landbruksforvaltning ogskogeiernes organisasjoner. Gjennom dette arbeidetskal det bl.a. utvikles bedre kontrollrutiner for inn-skjerpet oppfølging av enkeltskogeiere med sikte påøkt målretting av de økonomiske virkemidlene for åøke kvaliteten i foryngelsesarbeidet.

K o m i t e e n viser til at norsk skogplantefored-ling skal utnytte genetisk variasjon basert på stede-gent plantemateriale for å levere skogsfrø med forbe-drede egenskaper for overlevelse, volumproduksjonog virkeskvalitet og at dette er et viktig klimatiltakved at foredlet plantemateriale vil kunne ha et vesent-lig høyere CO2-opptak enn uforedlet materiale.K o m i t e e n viser til at oppbygging av 2. genera-sjons frøplantasjer vil øke volumproduksjon og kar-bonopptak i norske skoger.

Landbruksmeldingen viser til at en hensiktsmes-sig infrastruktur, fra skogen til industri og fjerntlig-gende markeder, er avgjørende for skogsektorensmuligheter til å kunne drive konkurransedyktignæringsvirksomhet og på denne måten videreføresektorens betydning som viktig næring for distrik-tene og landet. K o m i t e e n støtter dette, samtidigsom det må legges vekt på miljømessig akseptabletilpasninger av skogbrukets veinett.

K o m i t e e n viser til at det avvirkes om lag 11mill. m3 i Norge, herunder 8 mill. m3 for salg tilindustri, og at det tidligere i St.meld. nr. 39 (2008–2009) ble lagt til grunn at avvirkninga kan økes, hvisetterspørselen økes, til opp mot 15 mill. m3 innenformiljømessige forsvarlige rammer, for å styrke sko-gens bidrag til verdiskaping i hele landet og for å nåklimamål. I landbruks- og matmeldingen foreslås detat regjeringen vil legge til rette for økt avvirkning vedøkt etterspørsel. K o m i t e e n peker på at skogindus-

trien i Norge i flere sammenhenger har vist til at vir-kestilgangen er en kritisk faktor for virksomheten.K o m i t e e n mener derfor det er viktig å sikre indus-trien forutsigbare og konkurransedyktige rammebe-tingelser med hensyn til råstoffsituasjonen. I trådmed dette mener k o m i t e e n at det må legges til rettefor økt avvirkning ved økt etterspørsel.

K o m i t e e n mener det må stimuleres til mersamarbeid om drift for å kompensere noe for deutfordringene som bruksstrukturen medfører, og vilpeke på at jordskifteverket kan benyttes mer aktivtfor å bidra til gode bruksløsninger, herunder der detteer hensiktsmessig for å få bedret eiendomsstrukturen.

K o m i t e e n viser til at norsk treforedlingsindus-tri består av få, men store bedrifter der produksjoneni stor grad er standardiserte produkter basert påeksport, og viser til at det er et betydelig behov forforsknings- og utviklingsarbeid. K o m i t e e n er opp-tatt av å få til mer forskning bl.a. med mål om øktproduksjon av biokull og utvikling av andregenera-sjons biodrivstoff og ser fram til at det blir lagt tilrette for en forsterket innsats på dette området. I lysav den vanskelige situasjonen den tradisjonelle tre-foredlingsindustrien er i for tiden, vil k o m i t e e npeke på at et lønnsomt og aktivt skogbruk er en for-utsetning for at det skal være mulig å opprettholde ogvidereutvikle en omfattende trebasert industri iNorge. Tiltak som kan bedre skogbrukets infrastruk-tur må prioriteres, samtidig som det må vurderesandre tiltak som kan motivere skogeiere til å øke akti-viteten på egen eiendom.

K o m i t e e n viser til at skog er en viktig bidrags-yter til klimaregnskapet gjennom binding av CO2.Skogbruket utgjør i dag en beskjeden del av BNP,men er fortsatt viktig for den norske befolkningen.Ikke noe annet fornybart råstoff har det sammepotensialet som trevirke for å erstatte olje, stål,betong og andre energikrevende produkter. Økt brukav tre er derfor en del av løsningen på klimautfordrin-gen.

K o m i t e e n mener at foredling av trevirke ska-per store økonomiske verdier, noe som gir skognæ-ringen en stor samfunnsøkonomisk betydning. Ettertall fra Norges Skogeierforbund har skognæringen enårlig omsetning på om lag 40 mrd. kroner og en sys-selsetting tilsvarende ca. 30 000 årsverk.

2.25 Bioenergisatsing i landbruketK o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -

s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e viser til at det huggesmindre enn halvparten av den årlige tilveksten.D i s s e m e d l e m m e r mener derfor det er stortpotensial for å øke uttaket av trevirke fra norske sko-ger. D i s s e m e d l e m m e r er av den formening atdette vil gi økt verdiskaping, økt sysselsetting og enklimagevinst.

54 Innst. 234 S – 2011–2012

I den forbindelse vil d i s s e m e d l e m m e r libe-ralisere konsesjonsvilkårene for skogeiendommersamt fjerne boplikten for å gjøre det mer attraktivt fornæringsaktører å drive skogbruk.

I forbindelse med Statskog SF sitt oppkjøp avOrkla ASA sine skogeiendommer i 2010, forutsetterd i s s e m e d l e m m e r at Statskog SF følger opp ogintensiverer arbeidet med arronderingssalg av skog-eiendommer i hele landet. Dette for at privatenæringsaktører kan få muligheten til å kjøpe disse,for enten å etablere eller utvide sin skogbruksvirk-somhet.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at meldingenogså for skogbrukspolitikkens vedkommende bærermest preg av mange målsettinger og få eller ingenvirkemidler.

D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at selvom sameksistensen mellom jord og skog er sterk påeiersiden, så er de to næringer også motstykker. Skoger en næring som er lønnsom på egen kjøl uten toll-beskyttelse i et internasjonalt marked og uten bud-sjettstøtteordninger i vesentlig grad. Men det er enbetydelig utfordring at skogens potensial i nasjonalverdiskaping ikke blir utnyttet, noe som er særligutfordrende fordi skognæringen er en distriktsnæringmed tyngdepunkt i ellers næringsfattige områder avvårt land. D i s s e m e d l e m m e r mener den laveaktiviteten beror på de reguleringsregimer næringener påført av det offentlige og som samfunnet ikkekompenserer gjennom tilsvarende støttetiltak, ogmener derfor at deregulering av skogbruket er viktigog haster mer enn deregulering av jordbruket forøvrig.

D i s s e m e d l e m m e r mener i denne sammen-heng det er viktig at skog skal kunne omdannes til A/S og fremmer følgende forslag:

D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende for-slag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for atskog skal kunne omdannes til aksjeselskapsformen.»

D i s s e m e d l e m m e r viser til at det, under for-utsetning av tilstrekkelig avsetning, er muligheter forbetydelig økt avvirkning og forbedret lønnsomhet inorsk skogsdrift. Dagens eiendomsstruktur vil imid-lertid være et betydelig hinder for en slik utviklingnår en vet at bare et fåtall skogseiendommer, av etsamlet antall på ca. 125 000, er av en slik størrelse atde kan drives kostnadseffektivt slik dagens moderneavvirkning foregår og heller ikke kan forvaltes på enskogbruksoptimal måte. D i s s e m e d l e m m e rviser til sine forslag i denne innstilling om opphevingav prisregulering og boplikt på landbrukseiendom-mer, endring av delingsforbudet i jordloven og tilflere forslag om skattemessige stimulanser som alle

vil kunne bidra til økt omstrukturering i norsk skog-bruk.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t imener at det er viktig å utnytte det potensial som lig-ger i en god og effektiv skogsdrift all den tid det ådrive skogen på en fornuftig måte er både økonomisklønnsomt og svært fornuftig i et miljømessig per-spektiv. Skogen er viktig i et klimaperspektiv all dentid trærne tar opp i seg store mengder CO2. Videre harskogen også en meget viktig rolle knyttet til det åopprettholde et biologisk mangfold i naturen. I denforbindelse er det særlig den skogen som omtalessom «gammel skog» som det er viktig å ta vare på.D i s s e m e d l e m m e r mener på denne bakgrunn atman må ha et sterkt fokus på nettopp det å beholdedenne skogen både av hensyn til det biologiskemangfoldet og den positive effekt den har i forbin-delse med binding av CO2 både i treet selv og i røt-tene.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t registrerer at problematikken rundtspredningsareal ved husdyrhold er en utfordring spe-sielt i pressområder hvor det er for lite landbruks-areal. D i s s e m e d l e m m e r registrerer at enkelteland i EU har kommet lenger i å iverksette tiltak forå forbedre miljøet. D i s s e m e d l e m m e r mener atsatsing på bioenergi må prioriteres og at dette skalfinansieres gjennom ENOVA SF.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e viservidere til sine forslag i de årlige budsjetter om reduk-sjoner i formuesskatten og om etablering av fondsav-setningsmuligheter for enkeltpersonforetak, tiltaksom vil kunne bidra til å styrke investeringsevne ogøke aktiviteten i norsk skogbruk.

Det vises videre til forslaget i denne innstillingom at realisasjonsgevinster av virksomheter innenlandbruket ikke beskattes som personinntekt, mensom alminnelig inntekt.

K o m i t e e n viser til viktigheten av transportkor-ridorer og infrastruktur for konkurransedyktighetenog lønnsomheten i norsk skogbruk. Dette gjelder kjø-retøytekniske bestemmelser som tillatte lengder påvogntog, men også mulighetene for økt bruk av jern-bane og koblingene mellom veitransport, jernbane oghavner.

K o m i t e e n vil understreke at utbygging avskogsbilveier må skje ved at næringshensyn og mil-jøhensyn, for eksempel når det gjelder gammel skog,skjer på en balansert og bærekraftig måte.

Innst. 234 S – 2011–2012 55

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e -p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , er tilfreds med at regje-ringen vil utvikle skogbrukets infrastruktur innenforrammene av målrettede miljøhensyn og ivaretakelseav naturmangfoldet, for å gi bedre adkomst til skog-ressursene som grunnlag for økt skogbasert verdiska-ping. I St.meld. nr. 26 (2006–2007) og St.meld. nr. 39(2008–2009) fremgår det at regjeringen vil sikreplanlegging og saksbehandling ved bygging avskogsveier som ivaretar viktige områder for biolo-gisk mangfold og områder med nasjonalt viktige ver-neverdier. F l e r t a l l e t støtter dette.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e o g K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til at regjeringen er opptatt av at det erfor få skogsbilveier i Norge. D i s s e m e d l e m m e rvil i den forbindelse påpeke at de såkalte INON-områdene og bestemmelsene for disse i stor utstrek-ning hindrer bygging av nye skogsbilveier. D i s s em e d l e m m e r mener regelverket for bygging avskogveier må forenkles og at regjeringen må sørgefor at næringshensyn og den ønskede økte avvirkningog lønnsomhet tillegges økt vekt når forskrifter ogregler skal revideres.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gK r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser til at skog- og trenæ-ringen er en viktig distriktsnæring. Produksjon avskog og produkter basert på trevirke foregår i alledeler av landet, og gir et viktig bidrag til verdiskapin-gen i Norge. I 2009 var omsetningen for skogindus-trien 40,3 mrd. kroner, og i 2010 økte det til 44 mrd.kroner (SSB). D i s s e m e d l e m m e r mener det erviktig å legge til rette for videre drift og utvikling avden skog- og trebaserte næringen i Norge. D i s s em e d l e m m e r viser til at det finnes studier som viserat Europa vil få et stort underskudd av trevirke omnoen år. Det kan tyde på at det i framtiden vil væregode muligheter for å eksportere tømmer. D i s s em e d l e m m e r mener imidlertid at det er viktig ådrive foredling av tømmeret i Norge, også i framti-den. Ved å foredle tømmeret øker råstoffets verdimangfoldige ganger, og verdiskapingen skjer i Norgei stedet for i andre land.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at det er byggetopp betydelige skogressurser i Norge over tid, og atbåde stående volum og tilvekst nå er om lag 2,5 gan-ger større enn for 80–90 år siden. Dette er et resultatav at det i løpet av denne perioden er investert merenn 10 mrd. kroner i planting og ungskogpleie for åkunne øke avvirkningen og verdiskapingen. Tiden ernå inne for å kunne begynne å høste av disse investe-ringene. D i s s e m e d l e m m e r vil peke på at dengrundige gjennomgangen av mulighetene og strategi-

ene for økt avvirkning i 2006 konkluderte med at deter mulig å øke den årlige avvirkningen til 15 mill. m3

innenfor miljøforsvarlige rammer. I tillegg til dette,kommer mulighetene til å ta ut GROT (grener og top-per), som kan brukes til energiformål.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at det finnes omlag 120 000 skogeiendommer i Norge, og at 97 pro-sent av skogeiendommene er eid av enkeltpersoner.Det at så mange personer eier skog, kan gi en utfor-dring når det gjelder å utnytte ressursene på bestmulig måte. Samtidig vil d i s s e m e d l e m m e runderstreke at det er positivt at det å eie skog ikke erforbeholdt noen få personer eller selskaper.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at skogens ogskogbrukets rolle i klimasammenheng ble behandletgrundig gjennom St.meld. nr 39 (2008–2009) ogStortingets behandling av denne meldingen. D i s s em e d l e m m e r registrerer at det i landbruks- og mat-meldingen i liten grad er foreslått konkrete tiltak forå realisere klimagevinstene ved å satse på økt pro-duksjon, uttak og bruk av trevirke. D i s s e m e d -l e m m e r forutsetter at dette gjøres i den kommendemeldingen om norsk klimapolitikk i 2012.

D i s s e m e d l e m m e r slutter seg til meldingensønske om å øke bruk av trevirke i byggesektoren. Deter viktig at det offentlige følger opp satsingen på øktbruk av tre, og velger tre i offentlige byggeprosjekter.Også Trebasert innovasjonsprogram er et viktig tiltakfor å øke bruken av tre, og dette programmet børvidereføres.

For å få opp produksjonen av bioenergi medråstoff fra skogen peker d i s s e m e d l e m m e r på atdet er viktig med stabile og langsiktige virkemidler.Det viktigste tiltaket vil være å legge til rette for enordning tilsvarende Grønne sertifikater for el-pro-duksjon. Inntil en slik ordning er på plass også forvarme, er det viktig å videreføre tilskuddet til uttak avskogsvirke til bioenergi.

Det er viktig at skogeierne tar sitt forvaltningsan-svar på alvor. D i s s e m e d l e m m e r mener at det eraktørene i næringen som må ta ansvar for å utnytteskogressursene på best mulig, bærekraftig måte.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e visertil Innst. 13 S (2011–2012), der Høyre foreslo å opp-rette en belønningsordning for intermodale transport-løsninger på 100 mill. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til at utnyttelse av skogressursene påbest mulig, bærekraftig måte for eksempel kan gjøresved at man oppsøker skogeierne i samme området,som så kan gå sammen om en drift. Når flere skogei-ere slår seg sammen, sikrer man effektiv utnyttelse avressursene, samtidig som både økonomiske og miljø-messige kostnader blir redusert. Et samarbeid om

56 Innst. 234 S – 2011–2012

hogst medfører også forenklet saksbehandling ogredusert administrasjon for det offentlige.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e o g K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i peker på at det er avgjørende med et til-fredsstillende skogsvegnett for å kunne drive etlønnsomt og stedstilpasset skogbruk. D i s s e m e d -l e m m e r har registrert at vegnettet i de tradisjonelleskogstrøkene er relativt godt utbygd, selv om det eret stort behov for ombygging og opprusting avmange veger. I kyststrøk er derimot vegnettet dårligutbygd. Dette gjør at en stor del av den skog som erplantet i disse områdene, ikke er tilgjengelig. Det erdermed ikke mulig å høste av de investeringer skog-eierne og staten gjorde i det forrige århundre. D i s s em e d l e m m e r vil derfor peke på at det er behov foren betydelig økning i vegbyggingsaktiviteten slik atdisse ressursene kan høstes.

D i s s e m e d l e m m e r vil også understrekebetydningen av tilskuddsordningen for bygging avskogsveger. Denne er avgjørende for å kunne få gjen-nomført en utbygging av et rasjonelt vegnett på tversav eiendomsgrensene.

D i s s e m e d l e m m e r er enig i at skog er en for-nybar ressurs som det er et samfunnsansvar å vedli-keholde med tanke på kommende generasjoner. Deter derfor viktig å stimulere til en raskt etablert foryn-gelse med tilfredsstillende tetthet og til skjøtsel avden unge skogen. Selv om skogfondsordningen ogforyngelsesplikten i skogbruksloven er viktige virke-midler for å sikre en tilfredsstillende skogkulturakti-vitet, vil d i s s e m e d l e m m e r peke på at skogkul-turtilskuddene er avgjørende for å kunne heve inves-teringsnivået.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem-mene fra Fremskrittspartiet, mener det er positivt ålegge til rette for økt bruk av skogen som arena forstyrket helse og velferd, slik departementet skriver imeldingen. F l e r t a l l e t vil understreke at et godtsamarbeid mellom skogeiere og andre aktører, foreksempel frivillige organisasjoner, er en forutsetningfor at slike tiltak kan bli vellykket. Det er svært viktigå involvere de aktuelle skogeierne fra starten av islike prosjekter, slik at de kan være med på å påvirkearbeidet.

2.26 Eiendoms- og bosettingspolitikkenK o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem-

mene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til ateiendomspolitikken skal bidra til at produktive area-ler skal bestå og at de kan bli brukt til framtidig mat-produksjon, og at den skal bidra til å sikre grunnlagetfor rasjonell og bærekraftig drift av landbrukseien-dommene. F l e r t a l l e t er enig i at utviklingen i

bosettings-, eier- og bruksstruktur må sees i et bredtog langsiktig perspektiv.

F l e r t a l l e t er tilfreds med at det legges opp tilen aktiv eiendoms- og bosettingspolitikk som kanbidra til å sikre bosettinga i distriktene og legger tilgrunn at bygninger, areal, jakt og fiske og ulike kul-turverdier knyttet til landbrukseiendommen gjørmange slike eiendommer til attraktive boplasser ogsåledes kan bidra til å oppfylle regjeringens mål omå opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret.

F l e r t a l l e t har merket seg at meldingen i allhovedsak bygger på at de juridiske virkemidlene ieiendomspolitikken er oppdaterte i forhold til debehov som foreligger i dag og er tilfreds med at regje-ringen vil fremme en proposisjon om ny jordskifte-lov, innskrenke odelskretsen, oppheve reglene omodelsfrigjøring av landbrukseiendom, endre praksis iforbindelse med deling av landbrukseiendom ogsikre bedre kunnskap om eier- og bruksforhold.

F l e r t a l l e t viser videre til behandlingen avOt.prp. nr. 44 (2008–2009) i Stortinget der komiteensflertall viste til at reglene om odelskretsens omfangkan gi uheldige følger og ba regjeringen om å se pådisse reglene. F l e r t a l l e t mener at reglene skal inn-skrenkes innenfor den grunnlovsbeskyttelse somodelsloven har.

F l e r t a l l e t merker seg at regjeringen ønskerøkt omsetning av ubebodde landbrukseiendommerog mer aktiv bruk av mindre eiendommer til boset-ting og fritidsbruk, og ser det som positivt at det blirenklere å fradele romslige tomter, tun og bolighus,samtidig som produktive jord- og skogbruksarealerkan bli solgt til andre landbrukseiendommer i nærhe-ten med aktiv drift.

Når det gjelder fradeling av hus og tomt fra land-brukseiendom, ser f l e r t a l l e t fram til at det leggesopp til fleksibilitet i regelverket, slik at praksis i størstmulig grad kan tilpasses lokale behov.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e mener det haster medå innføre en ny landbrukspolitikk der den privateeiendomsretten og næringsfrihet står sentralt.

D i s s e m e d l e m m e r mener det skal være fri-ere etableringsrett i alle produksjoner og at det vedorganisering av produksjonen og omfanget av pro-duksjonen bør hensyntas veterinære og miljømessigehensyn.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at økt lønnsom-het for landbruksnæringen er det aller viktigste for atnye generasjoner skal ønske å overta og drive viderei landbruket og for at nye brukere og drivere skal til-trekkes av landbruket. D i s s e m e d l e m m e r vilimidlertid understreke at også muligheten til åerverve eiendom innen landbruket er en helt sentralforutsetning. I dag er det lav omsetning av landbruks-

Innst. 234 S – 2011–2012 57

eiendommer, noe som i stor utstrekning skyldes etrigid regelverk for prisregulering, fradelinger ogodelsbestemmelser som holder mange utenfor nærin-gen og avskjærer andre fra å komme ut av den.D i s s e m e d l e m m e r viser til sine forslag i meldin-gen for å forbedre denne situasjonen. D i s s e m e d -l e m m e r vil understreke at kunnskap, innovasjon ogbruk av ny teknologi ikke bare vil kunne gjøre land-bruket mer produktivt og lønnsomt, men også til-trekke seg unge aktører til næringen. Det er derfornødvendig at der hvor offentlige virkemidler brukesinn i landbruksnæringen, må tiltak som innebærerinnovasjon, ny teknologi og mekanisering bli priori-tert.

D i s s e m e d l e m m e r mener det er positivt atregjeringen i meldingen endelig innser at det må end-ringer til i eiendomspolitikken for å oppnå mer akti-vitet i norsk landbruk både når det gjelder drift ogbosetting. D i s s e m e d l e m m e r mener imidlertidat regjeringens tilnærming fortsatt er for passiv oguten konkrete angivelser av hva som skal gjennomfø-res og når det skal gjøres. D i s s e m e d l e m m e rviser til sine forslag og merknader andre steder i mel-dingen, hvor det foreslås oppheving av boplikt, end-ring av delingsforbudet i jordloven, fjerning av pris-reguleringen, konkrete endringer i odelsloven ogendringer i beskatningen av realisasjonsgevinster ilandbruket. Alt dette er konkrete endringer som vilmedføre økt omsetning av eiendommer og nye kref-ter, nye ideer og ny kapital til næringen generelt.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at svært mange inæringen påpeker at drenering og grøfting i norsklandbruk har vært et neglisjert område over lang tid,noe som får følger for avkastningen av arealene.D i s s e m e d l e m m e r viser i denne forbindelse til atover 40 prosent av norske arealer drives som leiejordog at manglende grøfting og andre manglende agro-nomiske tiltak er særlig påtrengende for slik jord.Grunnen er åpenbar, nemlig at leier ikke har stimu-lans til påkostninger med lang avskrivning på jordhan ikke eier og at utleier ofte er i et passivt modusjordbruksmessig og heller ikke har incitamenter tilslike investeringer. D i s s e m e d l e m m e r mener detbør stimuleres til økt drenering. Skattereglene girdirekte utgiftsføring for nydyrking, planering oggrøfting som hører med, men ikke til grøfting aveksisterende arealer. D i s s e m e d l e m m e r menerderfor det bør vurderes direkte utgiftsføring av slikgrøfting i statsbudsjettet for 2013, noe som vil stimu-lere til bedre agronomi på dette området.

D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at eien-domspolitikken over år har ansvaret for at bruken avleiejord har blitt utbredt, og mener det nå er påtren-gende nødvendig med endringer i eiendomspolitik-ken. Regjeringens forslag på dette området er pus-lete, lite konkretisert og kommer for sent. Det må nå

settes inn kraftigere og raske virkemidler for ådemme opp for utviklingen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t ser nødvendigheten av å skillenærings- og distriktspolitikk og sørge for å gi bondennæringsfriheten tilbake gjennom en fullverdig eien-domsrett og rett til å styre egen matproduksjon. Kon-kurranse er den viktigste forutsetning for et godtentreprenørmiljø og derfor må de etablerte ordnin-gene som hindrer dette, avvikles, slik som jordbruks-avtalen og de forvaltningsoppgaver den finansierer.

D i s s e m e d l e m m e r fremmet i forbindelsemed behandlingen av statsbudsjettet for 2012 – Innst.8 S (2011–2012) – en rekke forslag for å styrke bon-dens næringsfrihet, som å myke opp rigide produk-sjons- og markedsreguleringer som begrenser kon-kurransen og hindrer produsenter fra å utvikle sinproduksjon.

D i s s e m e d l e m m e r viser til Fremskrittsparti-ets alternative budsjett for 2012 slik det fremkommeri Innst. 8 S (2011–2012), som legger til rette formoderne rammebetingelser, noe som igjen vil skapenye muligheter for norsk matproduksjon.

D i s s e m e d l e m m e r viser til Fremskrittsparti-ets alternative budsjett for 2012 slik det fremkommeri Innst. 8 S (2011–2012), som representerer en poli-tikk med nye muligheter for landbruksnæringen, medstyrket eiendomsrett og ved at produksjonsfrihetenskal gjeninnføres.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at det er registrert187 000 landbrukseiendommer i Norge, og at disse erunderlagt et vell av restriksjoner. På den annen sideer det under 50 000 bønder. Dersom dagens politikkhadde fungert etter intensjonene, hadde ikke over100 000 landbrukseiendommer vært uten bonde. Eiheller hadde 40 prosent av bøndene vært avhengigeav leiejord for sin drift. At dagens politikk ikke baremislykkes i å nå sine mål, men derimot er til skade fornorske bygder, vitner det faktum om at hele 34 500landbrukseiendommer med boligbygning (bolighus)står tomme.

D i s s e m e d l e m m e r mener at de mangerestriksjonene er årsak både til at bruk står tomme, atbøndene ikke i større grad får kjøpt jorda de driver ogat viktige samfunnsmål ikke nås. Derfor må manvære villig til å foreta en skrittvis endring av restrik-sjonene på landbrukseiendommer.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gK r i s t e l i g F o l k e p a r t i mener derfor at delings-forbudet i jordloven må endres slik at det blir langtfærre formelle hindre for fradeling av jordbrukseien-dom til aktuelle aktive drivere. Delingsforbudet ijordloven skaper unødvendige hindringer for eierensmulighet til å utvide eller etablere alternativ virksom-

58 Innst. 234 S – 2011–2012

het på eiendommen, og en endring av delingsforbu-det vil også kunne gi større eiendommer som igjen vilgi et bedre grunnlag for en effektiv landbruksproduk-sjon. En liberalisering av delingsforbudet vil legge tilrette for endringer i bruks- og eierstrukturen som vilvære mer i tråd med en fremtidsrettet landbrukspoli-tikk.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e visertil at det samme gjelder boplikten, som er en betyde-lig hindring for at aktive drivere som ikke ønsker åbo, men derimot drive aktivt, godt landbruk, kan fåmuligheten til det. Det vil også kunne tiltrekke nyegrupper næringsdrivende til landbruksdistriktene,aktører med både nye ideer og ny kapital.

D i s s e m e d l e m m e r viser videre til at enmodernisering av odelsloven vil trekke landbruket ipositiv retning og vil tiltrekke seg de aktive drivere inorsk landbruk, enten de er i næringen fra før ellerkommer nye inn.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende for-slag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag omendring av odelsloven slik at varselsfrister gjøreskortere, odelskretsen innskrenkes til søsken av nåvæ-rende eier, men at rettighetene til gjenlevende ekte-felle med odelsjord i felleseie med den gjenlevendehar vern mot odelsløsning.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e mener også at en opp-heving av prisreguleringen på landbrukseiendommervil være en stimulans og en mulighet for eksiste-rende, passive eiere til å få solgt sine eiendommer ogtil å skape en positiv sirkulasjon i næringen til bestefor bedre agronomi, bedre avkastning, økt produk-sjon og forbedret lønnsomhet.

D i s s e m e d l e m m e r mener videre at dagensskatteregime for gevinstbeskatning ved salg av virk-somheter i landbruket er et hinder for at bruk selges,for at det skjer fradelinger og ressursriktige sammen-føyninger og for at nye aktive drivere får mulighetentil å bruke sine ideer og sin kapital til beste for norsklandbruk. D i s s e m e d l e m m e r mener derfor atvirksomhetsoverdragelse innen landbruk ikke børbeskattes på annen måte enn for næringsaktørerellers, hvor eksempelvis salg fra aksjeselskap beskat-tes kun med alminnelig skatt på 28 prosent eller ofteuten beskatning i det hele tatt om det er virksomhe-ters aksjer som selges og som har betinget skattefri-het etter fritaksmetoden. D i s s e m e d l e m m e r vilunderstreke at det bare finnes sterkt begrensedemuligheter for å etablere landbruksvirksomhet somA/S for den enkelte eier innenfor jordbruk og skog-bruk.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e fremmer følgende for-slag:

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for2013 gjennomføre nødvendige endringer i skattere-glene slik at grøfting på eksisterende arealer kanutgiftsføres direkte.»

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for2013 fremme forslag om at realisasjonsgevinster avvirksomheter innen landbruket ikke beskattes sompersoninnntekt, men kun som alminnelig inntekt.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag omoppheving av prisreguleringen på landbrukseien-dommer.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t viser til Fremskrittspartiets repre-sentantforslag om å oppheve delingsforbudet i jord-loven, Dokument 8:10 S (2011–2012) som ett avflere tiltak for å bedre bondens faktiske og juridiskerådighet over egen eiendom.

D i s s e m e d l e m m e r mener at bo- og drive-plikten ikke gjør det mer attraktivt å drive landbruk,men er heller blitt mer en hemsko enn ett virkemiddelfor å opprettholde bosettingen og ivareta matproduk-sjonen.

D i s s e m e d l e m m e r vil oppheve odelslovenog viser i denne sammenheng til grunnlovsforslagom oppheving av odels- og åsetesretten, Dokument12:8 (2007–2008).

D i s s e m e d l e m m e r vil på denne bakgrunnfremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om åoppheve delingsforbudet i jordloven.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om åoppheve bo- og driveplikt for landbruks- og skog-eiendommer.»

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendigeforslag for å oppheve odelsloven.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r efremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag omendring av delingsforbudet i jordloven og avviklingav den generelle boplikten på landbrukseiendom-mer.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag omendring av odelsloven slik at varselsfrister gjøreskortere og odelskretsen innskrenkes til søsken av

Innst. 234 S – 2011–2012 59

nåværende eier, men at rettighetene til gjenlevendeektefelle med odelsjord i felleseie med den gjenle-vende har vern mot odelsløsning.»

2.27 Næringsutvikling K o m i t e e n viser til at norsk landbruk forvalter

mellom 60 og 70 prosent av landets arealer, og atlandbruket spiller en viktig rolle for bosetting og sys-selsetting i store deler av landet. K o m i t e e n merkerseg at regjeringen i meldingen legger til grunn etbredt landbruksbegrep, som omfatter jordbruk, mat-produksjon, skogbruk, reindrift og bygdenæringer,noe som er bra. Produksjon av matspesialiteter,naturbasert reiseliv, utleie av jakt og fiske, vannkraft,vindkraft og bioenergiproduksjon og tjenester innen-for utdannings-, oppveksts-, helse- og omsorgssekto-ren er alle eksempler på næringer som har basis ilandbruket. K o m i t e e n er opptatt av at det skal leg-ges til rette for at alle ressursene som er tilknyttet går-den skal kunne tas i bruk, både menneskelige ressur-ser, naturressurser og kapital, noe som vil gi storemuligheter for næringsutvikling.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e viser til at regjerin-gens målsetting og omtale i meldingen om å legge tilrette for en bred næringsutvikling i landbruket ved atalle ressurser tas i bruk, ikke følges opp med bruk avmålrettede virkemidler. D i s s e m e d l e m m e r vilunderstreke at hvis man ønsker å ta alle menneskeligeog naturgitte ressurser i bruk, må det også gis enstørre frihet og mulighet til å gjøre nettopp dette vedat reguleringsregimer ved det å eie og bruke sin egeneiendom oppmykes og liberaliseres, og ved at skatte-systemet og tilskuddsstrukturen brukes mer aktivt forå utløse de ressurser som ligger i både mennesker ogmaterielle ressurser i norsk landbruk.

D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at enderegulering vil gi eiere tilbake disposisjonsrettenover egne verdier, noe som vil fremme risikovilje ogikke minst risikoevne i næringen og gi økte investe-ringsmuligheter.

2.28 BirøktK o m i t e e n viser til at birøktnæringen er en

arealuavhengig næring som utnytter en fornybar res-surs, og at bienes betydning for pollinering av vilt-voksende planter og kulturvekster, i tillegg til hon-ningproduksjon, er av betydelig verdi.

K o m i t e e n viser til at det er 45–50 000 bikuberi Norge og ca. 3 000 birøktere, med en produksjon påca. 1 500 tonn honning pr. år.

I en situasjon der det både i Norge og på verdens-basis er en sterk nedgang i antall pollinerende insek-

ter/bier er det k o m i t e e n s mening at dette er ennæring som det er viktig å konsolidere og utvikle.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e o g K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i vil understreke den viktige rollen bier ogbirøktere har i norsk landbruk og natur. Bier polline-rer blomster, og sikrer dermed produksjon av frukt,bær og oljevekster. D i s s e m e d l e m m e r erbekymret for de siste års nedgang i antall polline-rende insekter. Manglende pollinering kan få alvor-lige konsekvenser for landbruket, og det bør leggesbedre til rette for forskning som kan bidra med kon-krete løsninger på problemet.

2.29 Strukturutvikling og spesialiseringK o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -

s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e mener det snarest børfremlegges en oversikt over merkostnadene dagenskonsesjonsgrenser medfører som følge av begrens-ninger på å ta ut naturlig effektiviseringspotensial.

D i s s e m e d l e m m e r kan ikke se det at forelig-ger tungveiende grunner for å beholde konsesjons-grenser som tilsier yrkesforbud ut over ca. 1/2 års-verk. D i s s e m e d l e m m e r mener det er viktig åstimulere yrkesutøvere til faglig utvikling og kompe-tansebygging innenfor sine satsingsområder. Bådefor den enkelte og for samfunnet er det rasjonelt ogfornuftig at den kunnskap og erfaring som bondenbesitter kan utøves på heltid, uten at myndigheteneforsøker å beskranke dette.

2.30 Virkemidler overfor næringsmiddel-industrien

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t mener Stortinget skal behandle allebønder likt og ikke forskjellsbehandle ut fra om de ersamvirkebønder eller ikke. I flere landbrukssektorerhar bare halvparten av bøndene valgt å være eiere avlandbrukssamvirke.

D i s s e m e d l e m m e r er ikke enige i at enenkelt bedrift, som konkurrerer med andre aktører ien verdikjede, skal tildeles et samfunnsoppdrag ogøkonomiske midler for å regulere sektoren. Spesieltikke når eneste kriterium for å velge et selskap til åutføre denne oppgaven er selskapets eierform.

D i s s e m e d l e m m e r mener at et steg i retningav å vise likebehandling av aktørene og fremme kon-kurransenøytralitet i verdikjeden, vil være å etablerekjøtt- og fjørfebransjens kompetansesenter Animaliasom et frittstående selskap. Dagens hovedaktører,Nortura SA og Kjøtt- og fjørfebransjens Landsfor-bund (KLF), bør gis mulighet til å ta denne utfordrin-gen.

60 Innst. 234 S – 2011–2012

2.31 Forholdet mellom målprismodell og volummodell

Meldingen viser til næringskomiteens merknaderi Innst. S. nr. 375 (2008–2009). I nevnte merknadstilte k o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e seg bak jordbruksav-talens forslag om at storfekjøtt skulle ut av målpris-systemet og volummodellen innføres. Løsningen blepresentert som den eneste mulige løsningen avtale-partene fant som gjennomførbar på dette tidspunktet.

D i s s e m e d l e m m e r registrerer at regjeringeni meldingen tolker merknaden også til støtte for valgav volummodellen når målprisordningen for andredyreslag eller for egg må endres.

D i s s e m e d l e m m e r vil, i forkant av nyeomlegginger, at eksterne fagmiljøer skal vurderehvilke alternativ som kan benyttes og hva effekten avdem vil være. I dette ligger også en grundig evalue-ring av dagens volummodell og hvor effektivt virke-midlet er til å styre mot Stortingets fastlagte mål.

D i s s e m e d l e m m e r ber Landbruks- og mat-departementet revidere sin tolkning av næringskomi-teens merknad til jordbruksoppgjøret 2008–2009 itråd med dette.

2.32 Opplysningsvirksomhet innen landbruks-sektoren

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e viser til at Opplys-ningskontorenes aktivitet er viktige bidrag for åstyrke de norskproduserte landbruksvarenes posisjoni forbrukernes bevissthet. Kontorenes aktivitet frem-mer omsetningen i dag samt bidrar til å bygge et men-talt grensevern som norsk produksjon vil være tjentmed i takt med redusert grensevern.

D i s s e m e d l e m m e r er opptatte av at mangjennom positive virkemidler sikrer en størst mulignorsk produksjon. Opplysningskontorenes arbeid erderfor viktig, men det forutsettes gjort kostnadseffek-tivt.

2.33 Økt produksjon innen kjøtt og storfeK o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -

s k r i t t s p a r t i e t viser til de seneste års svikt i kjøtt-produksjonen, herunder storfekjøtt, noe også NorturaTotalmarked sine prognoser har vist.

D i s s e m e d l e m m e r mener det er nødvendig åfjerne taket for maksimalt husdyrtilskudd, da dette ermed på å begrense kjøttproduksjonen. D i s s e m e d -l e m m e r vil endre tilskuddsordningen slik at det giset likt tilskudd pr. kilo kjøtt uavhengig av produk-sjonsvolum, dette for å øke innenlands kjøttproduk-sjon.

2.34 Hest i næringK o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem-

mene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har merket segat hestenæringen er en bygdenæring i vekst. Hestenbrukes i dag til sport, fritid, turisme og i helsesam-menheng. Innen alle disse bruksområdene og innenoppdrett av hest er det betydelige inntekts- og syssel-settingsmuligheter.

F l e r t a l l e t mener at hestenæringen er ennæring som har forutsetninger for å bli en verdiska-per i landbruket over hele landet i årene fremover.Hestehold bidrar til bosetting på landbrukseiendom-mer og til økt rekruttering til landbruket.

For å utvikle hestenæringen fremover er det etterf l e r t a l l e t s mening viktig med langsiktige og sta-bile rammevilkår som stimulerer til å ha hest somnæring.

Dette vil også styrke arbeidet med å ta vare på denorske hesterasene.

F l e r t a l l e t ser positivt på at Landbruks- ogmatdepartementet vil samarbeide med andre berørtedepartement og arbeide for å synliggjøre og videreut-vikle hestens potensial innen verdiskaping, helse,utdanning og som brobygger mellom by og land.F l e r t a l l e t forutsetter at dette arbeidet vil skje inært samarbeid med hestenæringen, og at arbeidet viltrekke opp strategier og konkrete tiltak.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e o g K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i vil understreke hvor viktig hestehold oghestesport er for norsk landbruk. Ifølge Norsk Heste-senter skapes det et årsverk for hver tiende hest. Avdisse er mange sysselsatte i distriktene. Styrking avhesteholdet vil være positivt for rekrutteringen avnye krefter til landbruket. I Sverige står hestehold oghestesport sterkt, og man har klart å gjøre dette til ensolid næring.

D i s s e m e d l e m m e r mener man bør vurdere åinnføre bedre og enklere regler for skatt og avgifterfor utøvere som satser på hest som næring. D i s s em e d l e m m e r vil understreke at hesteturisme harekspandert kraftig de siste årene, og at dette kan væreen alternativ inntektskilde for den aktive bonde. Deter viktig at det offentlige legger til rette for at detetableres en god dialog mellom grunneiere og heste-eiere for å etablere avtaler om ferdsel.

2.35 Driftsfellesskap i landbruketK o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -

s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e viser til at det innenlandbruket er utbredt med foretak (samdrifter), spesi-elt innen melkeproduksjon som drives på felleskvote. Imidlertid har dagens ordning en begrensninghvor det er kun 5 deltakere som kan delta i sammesamdrift. D i s s e m e d l e m m e r mener at det bør

Innst. 234 S – 2011–2012 61

gjøres mer attraktivt med ulike driftsløsninger innenlandbruket, herunder blant annet aksjeselskap (AS),samvirke eller samdrifter. D i s s e m e d l e m m e r erav den formening at en i denne sammenheng bør opp-heve begrensningen i antall deltakere i samdrifter.

2.36 GrensehandelK o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -

s k r i t t s p a r t i e t viser til at ifølge Statistisk sentral-byrå har Norge en handelslekkasje til Sverige sombare i 2011 utgjorde 11,5 mrd. kroner, hvorav om laghalvparten av dette kan relateres til kjøp av nærings-midler. Dette utgjør et tap på nærmere 10 000arbeidsplasser innen norsk næringsmiddelindustri,vare- og detaljhandel. D i s s e m e d l e m m e r visertil Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for2012 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012)hvor det ble fremmet en egen grensehandelspakke forå redusere handelslekkasjen og gjøre det mer attrak-tivt å etterspørre varer og tjenester i Norge.

2.37 Forholdet til kultur- og fortidsminnerK o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -

s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e viser til at funn,undersøkelse og bevaring av kultur- og fortidsminnerskaper utfordringer for landbruket ved at deler avproduktivt jordareal eller beiteareal blir tatt ut avordinær produksjon. Ett eksempel er steinmurene påJæren. D i s s e m e d l e m m e r er av den formening atenhver inngripen og begrensning offentlige myndig-heter foretar seg i grunneiers faktiske og juridiskerådighet over egen eiendom, skal kompenseres fulltut av det offentlige.

2.38 Bruk og vernK o m i t e e n viser til at natur og kultur kan

utgjøre en ressurs for arbeidet med samfunns- ognæringsutvikling lokalt, og at nasjonalparker ogandre verneområder kan ha stor betydning somattraksjoner i reiselivssammenheng. K o m i t e e n serat det er et potensial for verdiskaping gjennom en godbalanse mellom bruk og vern. K o m i t e e n merkerseg at regjeringen mener det er behov for en mer sam-ordnet og målrettet innsats for økt verdiskaping medbasis i natur og kultur, og ser det som positivt at detgjennom en arbeidsgruppe på tvers av departemen-tene skal utarbeides et forslag til en strategi for å imø-tekomme dette behovet. K o m i t e e n mener at dettearbeidet er viktig.

2.39 Forholdet til naturmangfoldetK o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -

s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e viser til at naturmang-foldloven med tilhørende forskrifter legger begrens-ninger på landbasert jordbruk ved at deler av

produktivt jordareal eller beiteareal blir tatt ut avordinær produksjon grunnet funn av sjeldne dyre-,fugle- eller plantearter. Ett eksempel er svarthalespo-ven, Limosa limosa, på Jæren. D i s s e m e d l e m -m e r er av den formening at enhver inngripen ellerbegrensning offentlige myndigheter pålegger utøvel-sen av næringsvirksomhet på grunneiers eiendom,som hovedregel skal kompenseres fullt ut fra detoffentlige.

2.40 Grønn turismeK o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -

s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e er av den formening atdet bør legges til rette for å kunne kombinere tradi-sjonelt landbruk med turismerelaterte varer og tje-nester. D i s s e m e d l e m m e r vil at det skal gjøresmer attraktivt for grunneiere å kunne tilby jakt- ogfiskeopplevelser på egen eiendom til turister i jakt-og fiskesesongen. I denne sammenheng er d i s s em e d l e m m e r av den formening at en i større gradenn i dag bør tillate motorferdsel i utmark som en delav en kombinert jakt-, fiske- eller reiseopplevelse iutmark. D i s s e m e d l e m m e r mener at dette vilvære et godt tiltak for å åpne tilgangen og bruken avutmarka for turinteresserte, friluftsfolk og spesieltgrupper av befolkningen som grunnet fysiske hem-ninger har bevegelsesbegrensninger, til aktivt å brukenaturen samt benytte seg av ulike serverings- ogovernattingssteder i den norske fjellheimen som deellers ville vært forhindret fra å bruke.

2.41 Småskala kraftproduksjonK o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -

s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e o g K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i er av den formening at det i større grad enni dag bør tillates etablering og utvikling av småskalakraftanlegg til grunneiere som har vannfall på egeneiendom eller vannfallsrettigheter i allmenninger.D i s s e m e d l e m m e r mener at slik småskala kraft-produksjon er positivt med tanke på at dette er grønnenergi gjennom at den er fornybar, samt at den kansikre en eller flere grunneiere selvforsyning av kraft.D i s s e m e d l e m m e r er av den formening at små-skala kraftproduksjon er et positivt supplement tilordinær kommersiell kraftproduksjon og kan være etgodt alternativ i områder med spredt bebyggelse hvorkommersielle kraft- og nettleverandører vil ha storeøkonomiske kostnader ved etablering og utvikling avkraftnett for å kunne tilby elektrisk strøm.

2.42 Lokalprodusert mat- og nisjeproduksjonK o m i t e e n vil legge til rette for at det skal bli

mer attraktivt med lokalprodusert mat- og nisjepro-duksjon. K o m i t e e n er opptatt av å kunne bevare

62 Innst. 234 S – 2011–2012

samt utvikle særegne mattradisjoner og stedbundnematvareprodukter.

K o m i t e e n støtter ordninger representert vedBondens marked og matstreif hvor næringsaktørerinnen råvare- og foredlingsproduksjon av matvarerfår en unik mulighet til å kunne markedsføre samtomsette sine produkter. K o m i t e e n er i denne sam-menheng positive til å åpne for salg av egne matvarerog nisjeprodukter fra eget gårdsutsalg.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e er positive til å utvidemuligheten for lokalproduksjon av alkoholholdigedrikkevarer gjennom eget destilleri eller gjennomavtaler med private bryggeri.

2.43 Matmerking/sporingK o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -

s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e o g K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i ønsker en større grad av merking av matva-rer slik at forbruker i større grad kan gjøre seg kjentmed matproduktets innhold samt produksjonssted.D i s s e m e d l e m m e r mener dette vil være med påå bevisstgjøre forbruker når det gjelder matvarensinnhold samt muliggjøre for forbruker å velge alter-native matvarer ut fra innhold, samt skape et bevisstforhold til hvor matvaren opprinnelig kommer fra.

2.44 GMOK o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem-

mene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til atNorge har ført en restriktiv GMO-politikk, ut fra enføre-var-betraktning. F l e r t a l l e t merker seg atregjeringen vil videreføre en restriktiv GMO-poli-tikk, som i tillegg til å sikre trygghet for helse ogmiljø, tar hensyn til etikk, bærekraft og samfunns-nytte.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l -k e p a r t i viser til at Norge har en restriktiv politikkpå GMO-området, og mener det er viktig at Norgeopprettholder denne restriktive linjen. D e t t e m e d -l e m viser til at ingen genmodifiserte organismer(GMO) foreløpig er godkjent til mat i Norge, og at eneventuell godkjenning vil være et linjeskifte i Norgespolitikk på GMO-området. D e t t e m e d l e m menerNorge fremdeles må legge vesentlig vekt også påandre kriterier enn helse og miljø, nemlig etikk,bærekraft og samfunnsnytte, i vurderingen omGMO-er skal bli godkjent i Norge.

3. Forslag fra mindretallForslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:Forslag 1

Stortinget ber regjeringen foreta en evaluering avalle sider ved jordbruksavtalen, både landbruksøko-nomisk og samfunnsøkonomisk.

Forslag 2Stortinget ber regjeringen justere periodiseringen

av jordbruksoppgjøret til å følge kalenderåret, og atforhandlingene kommer inn som en del av budsjett-prosessen.

Forslag 3Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang

av markedsreguleringsordningene for å se om dissefungerer godt nok for alle aktører i verdikjeden, samtfremme forslag til endringer som særlig tar hensyn tilforbrukerne og til lik konkurranse mellom aktørene inæringen.

Forslag 4Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for

2013 gjennomføre nødvendige endringer i skattere-glene slik at grøfting på eksisterende arealer kanutgiftsføres direkte.

Forslag 5Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for

2013 fremme forslag om at realisasjonsgevinster avvirksomheter innen landbruket ikke beskattes sompersoninnntekt, men kun som alminnelig inntekt.

Forslag 6Stortinget ber regjeringen fremme forslag om

oppheving av prisreguleringen på landbrukseien-dommer.

Forslag 7Stortinget ber regjeringen legge til rette for at

skog skal kunne omdannes til aksjeselskapsformen.

Forslag fra Fremskrittspartiet:Forslag 8

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om åoppheve delingsforbudet i jordloven.

Forslag 9Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å

oppheve bo- og driveplikt for landbruks- og skog-eiendommer.

Innst. 234 S – 2011–2012 63

Forslag 10Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige

forslag for å oppheve odelsloven.

Forslag 11Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å

oppheve jordbruksavtalen.

Forslag fra Høyre:Forslag 12

Stortinget ber regjeringen fremme forslag omendring av delingsforbudet i jordloven og avviklingav den generelle boplikten på landbrukseiendommer.

Forslag 13Stortinget ber regjeringen fremme forslag om

endring av odelsloven slik at varselsfrister gjøreskortere og odelskretsen innskrenkes til søsken avnåværende eier, men at rettighetene til gjenlevendeektefelle med odelsjord i felleseie med den gjenle-vende har vern mot odelsløsning.

Forslag fra Kristelig Folkeparti:Forslag 14

Stortinget ber regjeringen fremme tiltak som girbønder, som selvstendig næringsdrivende, mulighe-ter til vesentlig å redusere inntekstforskjellene tilandre grupper.

Forslag 15Stortinget ber regjeringen etablere en fondsavset-

ningsordning med skattefordel etter mønster fraskogfondet.

Forslag 16Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi

for økt kjøttproduksjon fra grovfôrbasert husdyrhold.

Forslag 17Stortinget ber regjeringen utarbeide en kornstra-

tegi for å sikre økt kornproduksjon og økning i korn-areal.

Forslag 18Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en

lovfestet hjemmel for vern av dyrka jord i jordlova,som gir Kongen anledning til å gi verdifulle jordres-surser status som jordvernområde.

4. Komiteens tilrådingKomiteens tilråding fremmes av en samlet

komité.

K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, visertil meldingen og rår Stortinget til å gjøre følgende

v e d t a k :

Meld. St. 9 (2011–2012) – om landbruks- og mat-politikken. Velkommen til bords – vedlegges proto-kollen.

Oslo, i næringskomiteen, den 27. mars 2012

Terje Aasland Arne L. Haugenleder ordfører

ww

w.st

ortin

get.n

o

A/S

O. F

redr

. Arn

esen