(2013–2014) Innstilling til Stortinget fra energi- og ... · fra energi- og miljøkomiteen Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) Innstilling fra energi- og

Innst. 9 S(2013–2014)

Innstilling til Stortinget fra energiog miljøkomiteen

Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014)

Innstilling fra energiog miljøkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for2014, kapitler under Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Olje- ogenergidepartementet og Klima- og miljødepartementet (Rammeområdene 12 og13)

Innhold

Side

1. Rammeområde 12 – Olje og energi ............................................................................................... 51.1 Komiteens prioriteringer for rammeområde 12 Olje og energi ...................................... 81.1.1 Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartis hovedprioriteringer .......... 81.1.2 Høyre og Fremskrittspartiets hovedprioriteringer .......................................................... 111.1.3 Kristelig Folkepartis hovedprioriteringer ....................................................................... 111.1.4 Venstres hovedprioriteringer .......................................................................................... 131.1.5 Miljøpartiet De Grønnes hovedprioriteringer ................................................................. 151.2 Komiteens merknader til de enkelte kapitler under rammeområde 12 .......................... 21

2. Rammeområde 13 – Miljø .............................................................................................................. 352.1 Komiteens prioriteringer for rammeområde 13 Miljø .................................................... 392.1.1 Innledning ....................................................................................................................... 392.1.2 Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartis hovedprioriteringer .......... 392.1.3 Høyre og Fremskrittspartiets hovedprioriteringer .......................................................... 422.1.4 Kristelig Folkepartis hovedprioriteringer ....................................................................... 442.1.5 Venstres hovedprioriteringer .......................................................................................... 442.1.6 Miljøpartiet De Grønnes hovedprioriteringer ................................................................. 472.2 Komiteens merknader til de enkelte kapitler under rammeområde 13 .......................... 55

3. Oversikt over bevilgningsendringer i innstillingen ...................................................................... 70

4. Forslag fra mindretall ..................................................................................................................... 72Rammeuavhengige forslag ................................................................................................................ 72

5. Komiteens tilråding ........................................................................................................................ 72

Innst. 9 S(2013–2014)

Innstilling til Stortinget fra energiog miljøkomiteen

Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014)

Innstilling fra energiog miljøkomiteen ombevilgninger på statsbudsjettet for 2014 vedkom-mende Kommunal- og moderniseringsdeparte-mentet, Olje- og energidepartementet og Klima-og miljødepartementet

Til Stortinget

K o m i t e e n , m e d l e m m e n e f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , Å s m u n d A u k r u s t , E v a K r i s -t i n H a n s e n , P e r R u n e H e n r i k s e n , A n n aL j u n g g r e n o g T e r j e A a s l a n d , f r a H ø y -r e , N i k o l a i A s t r u p , T i n a B r u , O d d H e n -r i k s e n o g E i r i k M i l d e , f r a F r e m s k r i t t s -p a r t i e t , J a n - H e n r i k F r e d r i k s e n o gO s k a r J . G r i m s t a d , f r a K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i , R i g m o r A n d e r s e n E i d e , f r a S e n -t e r p a r t i e t , G e i r P o l l e s t a d , f r a V e n s t r e ,l e d e r e n O l a E l v e s t u e n , f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i , H e i k k i E i d s v o l l H o l m å s ,o g f r a M i l j ø p a r t i e t D e G r ø n n e , R a s m u sH a n s s o n , fremmer i denne innstillingen forslagom bevilgninger på statsbudsjettet for 2014 under de

kapitler og poster som er fordelt til komiteen på ram-meområdene 12 Olje og energi og rammeområde 13Miljø.

K o m i t e e n viser for øvrig til partienes respek-tive merknader om rammeområde 12 Olje og energiog rammeområde 13 Miljø i finansinnstillingen, jf.Innst. 2 S (2013–2014). Innstillingen omfatter denavgåtte regjeringen Stoltenberg IIs forslag til stats-budsjett for 2014, framlagt 14. oktober 2013, med deendringer regjeringen Solberg la fram 8. november2013, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Punkt 3 oppsummerer hvilke endringsforslag deter flertall for i den foreliggende faginnstillingen,innenfor vedtatt netto utgiftsramme.

1. Rammeområde 12 – Olje og energiOversikt over bevilgningsforslagene på de ulike

kapitler og poster under rammeområde 12 i Prop. 1 STillegg 1 (2013–2014).

90-poster behandles av finanskomiteen utenforrammesystemet.

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 12

Kap. Post FormålProp. 1 S

med Tillegg 1

U t g i f t e r i h e l e k r o n e rOlje- og energidepartementet1800 Olje- og energidepartementet..................................................................... 212 204 000

1 Driftsutgifter .................................................................................................. 165 959 00021 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70 og 72 ........ 30 845 00070 tilskudd til internasjonale organisasjoner mv., kan overføres ....................... 1 400 00071 Tilskudd til Norsk Oljemuseum .................................................................... 12 000 000

6 Innst. 9 S – 2013–2014

72 Tilskudd til olje- og energiformål, kan overføres, kan nyttes under post 21 2 000 0001810 Oljedirektoratet ........................................................................................... 407 200 000

1 Driftsutgifter .................................................................................................. 253 100 00021 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ........................................................... 150 100 00045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ............................. 4 000 000

1815 Petoro AS...................................................................................................... 345 000 00070 Administrasjon .............................................................................................. 311 000 00071 Unitisering, kan overføres ............................................................................. 24 000 00072 Administrasjon, Petoro Iceland AS ............................................................... 3 500 00073 Statlig deltakelse i petroleumsvirksomhet på islandsk kontinentalsokkel,

kan overføres ................................................................................................. 6 500 0001820 Norges vassdrags- og energidirektorat ...................................................... 862 900 000

1 Driftsutgifter .................................................................................................. 485 000 00021 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ........................................................... 76 000 00022 Flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 60 og

72 ................................................................................................................... 196 300 00045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ............................. 6 000 00060 Tilskudd til flomog skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under

postene 22 og 72............................................................................................ 19 000 00072 Tilskudd til flomog skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under

postene 22 og 60............................................................................................ 2 000 00073 Tilskudd til utjevning av overføringstariffer, kan overføres ......................... 30 000 00074 Tilskudd til museums- og kulturminnetiltak, kan overføres ......................... 6 600 00075 Tilskudd til fjellskredovervåking, kan overføres, kan nyttes under post 22 . 42 000 000

1825 Energiomlegging, energiog klimateknologi ............................................ 1 216 000 00050 Overføring til Energifondet ........................................................................... 1 216 000 000

1830 Forskning og næringsutvikling .................................................................. 741 500 00022 Forvaltningsrettet forskning og utvikling, kan overføres, kan nyttes under

post 71 ........................................................................................................... 24 000 00050 Overføring til Norges forskningsråd ............................................................. 673 600 00070 Internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak, kan overføres ...................... 19 400 00071 Tilskudd til forsvaltningsrettet forskning og utvikling, kan overføres,

kan nyttes under post 22 ................................................................................ 4 000 00072 Tilskudd til INTSOK..................................................................................... 16 500 00073 Tilskudd til INTPOW.................................................................................... 4 000 000

1840 CO2-håndtering........................................................................................... 2 325 300 00021 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ........................................................... 15 000 00050 CLIMIT ......................................................................................................... 200 000 00070 Gassnova SF, kan overføres, kan nyttes under post 73 ................................. 154 300 00071 Forskningstjenester, TCM DA, kan overføres .............................................. 1 877 000 00072 Lån, TCM DA, kan overføres ....................................................................... 50 000 00073 Fullskala CO2-håndtering på Mongstad, kan overføres, kan nyttes

under post 70 ................................................................................................. 28 000 000



med Tillegg 1

Innst. 9 S – 2013–2014 7

75 Tilskudd, CO2-håndtering internasjonalt, kan overføres ............................... 1 000 000

Statlig petroleumsvirksomhet2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten .... 30 000 000 000

30 Investeringer.................................................................................................. 30 000 000 0002442 Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen .............................. 2 000 000

21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ........................................................... 2 000 000

Statens forretningsdrift2490 NVE Anlegg.................................................................................................. 5 000 000

24 Driftsresultat:................................................................................................. 01 Driftsinntekter ............................................................................................ -63 000 0002 Driftsutgifter ............................................................................................... 57 400 0003 Avskrivninger............................................................................................. 4 800 0004 Renter av statens kapital............................................................................. 800 0005 Investeringsformål...................................................................................... 1 000 0006 Reguleringsfond ......................................................................................... -1 000 000

45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ............................. 5 000 000

Sum utgifter rammeområde 12 36 117 104 000

I n n t e k t e r i h e l e k r o n e r

Inntekter under departementene4800 Olje- og energidepartementet..................................................................... 2 702 000

3 Oppdrags- og samarbeidsinntekter ................................................................ 1 502 00070 Garantiprovisjon, Gassco .............................................................................. 1 200 000

4810 Oljedirektoratet ........................................................................................... 106 400 0001 Gebyrinntekter............................................................................................... 25 000 0002 Oppdrags- og samarbeidsinntekter ................................................................ 71 400 0003 Refusjon av tilsynsutgifter............................................................................. 10 000 000

4820 Norges vassdrags- og energidirektorat ...................................................... 154 300 0001 Gebyrinntekter............................................................................................... 68 000 0002 Oppdrags- og samarbeidsinntekter ................................................................ 70 000 00040 Flom- og skredforebygging ........................................................................... 16 300 000

4825 Energiomlegging, energiog klimateknologi ............................................ 1 216 000 00085 Fondsavkastning............................................................................................ 1 216 000 000

4829 Konsesjonsavgiftsfondet ............................................................................. 50 000 00050 Overføring fra fondet..................................................................................... 50 000 000

4840 CO2-håndtering............................................................................................ 1 214 000 00080 Renter, TCM DA........................................................................................... 100 000 00086 Avdrag, TCM DA.......................................................................................... 1 114 000 000



med Tillegg 1

8 Innst. 9 S – 2013–2014

1.1 Komiteens prioriteringer for rammeområde 12 Olje og energi

Innledning

K o m i t e e n har ved Stortingets vedtak 24. okto-ber 2013 fått tildelt kapitler under rammeområde 12Olje og energi, jf. Innst. 1 S 2012. Ved Stortingetsvedtak 26. november 2013 er netto utgiftsramme forrammeområde 12 fastsatt til kr – 109 829 963 000,jf. Innst. 2 S (2013–2014).

1.1.1 Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialis-tisk Venstrepartis hovedprioriteringer

GENERELT

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i har som overordnet mål forenergipolitikken å sikre høy verdiskaping gjennomen effektiv og miljøvennlig forvaltning av energires-sursene. Slik sikres inntekter til fellesskapet, gode ogframtidsretta arbeidsplasser over hele landet og om-stilling mot fornybarsamfunnet.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at naturressurse-ne som olje, gass og vannkraft er fellesskapets eie ogmå forvaltes på en slik måte at de store verdiene

kommer hele befolkningen til gode. D i s s e m e d -l e m m e r legger til grunn for sin politikk at de storeverdiene forvaltes i et generasjonsperspektiv slik atforbigående inntekter gjøres til evigvarende rikdomfor oss og kommende generasjoner. Vi som lever idag, må dekke våre behov uten å ødelegge kommen-de generasjoners mulighet til å dekke sine behov oguten å bryte med prinsippet om bærekraftig utvik-ling. D i s s e m e d l e m m e r vil derfor understrekebetydningen av at utnyttelse av naturressursene har etlangsiktig perspektiv og ser dette som en viktig for-utsetning for nasjonens velferdsutvikling.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at det har vært ensvært positiv utvikling innenfor hele energiområdetde siste åtte årene. D i s s e m e d l e m m e r viserblant annet til ordningen med elsertifikater, økt kapa-sitet i konsesjonsbehandlingen av fornybar energi,historisk satsing på utbedring og fornyelse av strøm-nettet, økt satsing på miljøvennlig omlegging avenergibruk og energiproduksjon. I årene 2006–2012er det satt i drift nye vann- og vindkraftanlegg med enårlig produksjonskapasitet tilsvarende om lag6,3TWh, også utbyggingen av fjernvarme har økt be-tydelig siden 2005. Samlet ble det levert 3,7 TWhfjernvarme i 2011.

Inntekter fra statlig petroleumsvirksomhet5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten .... 143 200 000 000

24 Driftsresultat:................................................................................................. 115 500 000 0001 Driftsinntekter ............................................................................................ 179 300 000 0002 Driftsutgifter ............................................................................................... -33 700 000 0003 Lete- og feltutviklingsutgifter .................................................................... -2 400 000 0004 Avskrivninger............................................................................................. -22 800 000 0005 Renter av statens kapital............................................................................. -4 900 000 000

30 Avskrivninger................................................................................................ 22 800 000 00080 Renter av statens kapital................................................................................ 4 900 000 000

Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv.5490 NVE Anlegg.................................................................................................. 1 165 000

1 Salg av utstyr mv......................................................................................... . 165 00030 Avsetning til investeringsformål ................................................................... 1 000 000

Sum inntekter rammeområde 12 145 944 567 000

Netto rammeområde 12 -109 827 463 000



med Tillegg 1

Innst. 9 S – 2013–2014 9

D i s s e m e d l e m m e r viser til at vår tids storeutfordringer er menneskeskapte klimaendringer ogfattigdom. Begge forholdene krever internasjonalinnsats og forpliktelser samtidig som det påhviler detenkelte land et betydelig ansvar for å bidra til at ut-fordringene kan løses.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringenStoltenberg II har lagt stor vekt på arbeidet med å ut-vikle teknologier og løsninger som skal medvirke tilå redusere klimagassutslippene. D i s s e m e d l e m -m e r viser til at utslippene av klimagasser i Norge i2012 var det laveste siden 1995, med unntak av kri-seåret 2009. På norsk sokkel er mangfoldet blant ak-tørene økt samtidig som den samla aktiviteten er høy.

PETROLEUMSRESSURSENE

D i s s e m e d l e m m e r viser til at petroleums-virksomheten er Norges største næring målt i verdi-skaping, statlige inntekter og eksportverdi. Næringensysselsetter om lag 250 000 personer direkte eller in-direkte. Aktivitetsnivået på sokkelen er høyt. Leteak-tiviteten er høy og det er stor interesse for både mod-ne og umodne områder. D i s s e m e d l e m m e r visertil at norsk petroleumsvirksomhet har, innenfor for-svarlige rammer for helse, miljø og sikkerhet og i godsameksistens med andre næringer, bidratt til høy ver-diskaping og gitt staten store inntekter.

D i s s e m e d l e m m e r viser til den helhetligepetroleumspolitikken som ble lagt fram i Meld. St. 28(2010–2011).

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Olje- og ener-gidepartementets hovedoppgave er å tilrettelegge foren samordnet og helhetlig energipolitikk, hvor desamlede ressursene utnyttes på en best mulig måteinnenfor de grenser som klima og miljøhensyn setterog ber regjeringen legge dette til grunn for sitt viderearbeid på området.

D i s s e m e d l e m m e r viser til Oljedirektora-tets rapport «Vurderinger av gjennomførte prosjekterpå norsk sokkel» (oktober 2013) om overskridelser ipetroleumsvirksomheten. D i s s e m e d l e m m e rber regjeringen komme tilbake til Stortinget med til-tak for å redusere kostnadsoverskridelser på norsksokkel.

ENERGIFORSYNING OG ENERGIOMLEGGING

D i s s e m e d l e m m e r viser til at energiforsy-ningen i dagens samfunn er en av de mest kritiske in-frastrukturer for et velfungerende samfunn. Det erderfor av stor betydning at man sikrer en effektiv, le-veringssikker, robust og miljøvennlig energiforsy-ning i Norge. Den norske energiforsyningen medstort innslag av vannkraft er sårbar i enkelte perioder.Det er derfor viktig at det kontinuerlig arbeides for atkraftforsyningen blir mer robust mot perioder medsvikt i tilsiget og uforutsette hendelser.

D i s s e m e d l e m m e r har merket seg at regje-ringen Solberg i Sundvolden-erklæringen har varsletat de vil endre energiloven slik at også andre aktørerenn Statnett skal kunne eie og drive utenlandsforbin-delsene. D i s s e m e d l e m m e r vil advare mot enslik endring av energiloven da det vil bety at statenfår redusert kontroll over nettinvesteringer, viktigekapasitet og markedsforhold, noe som vil kunne betyøkt sårbarhet i det norske markedet. Bygging avutenlandskabler får konsekvenser for utbygging avdet nasjonale kraftnettet, og det er derfor viktig at deter systemoperatøren som har ansvaret for uten-landskablene. D i s s e m e d l e m m e r viser til ener-giloven av 1991 hvor man valgte å skille mellom an-svaret for produksjon og distribusjon av strøm. D i s -s e m e d l e m m e r mener fremdeles dette er en riktigvurdering og til det beste for samfunnet.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Norge har for-pliktet seg til et mål om en fornybarandel på 67,5 pst.innen 2020 gjennom EUs fornybardirektiv. Som etvirkemiddel for å nå fornybarmålet ble det i 2012etablert et felles norsk-svensk elsertifikatmarked. Fra2012 til og med 2020 skal det innenfor rammen avsertifikatsystemet realiseres en samlet årlig produk-sjon fra fornybare kilder på 26,4 TWh i Norge ogSverige. For å bidra til at dette målet nås, er det viktigat myndighetene ferdigbehandler konsesjonssøkna-der for nett og produksjon tidsnok til at prosjekterkan realiseres før 2020. D i s s e m e d l e m m e r me-ner det er viktig at rammene for elsertifikatene er for-utsigbare.

VANNRESSURSER, FLOM OG SKRED

D i s s e m e d l e m m e r vil understreke betyd-ningen av en helhetlig og miljøvennlig forvaltning avvassdragene. D i s s e m e d l e m m e r viser til at re-gjeringen Stoltenberg II i Meld. St. 15 (2011–2012)Hvordan leve med farene – om flom og skred, rede-gjorde for utfordringer og tiltak for å begrense/for-hindre at flom, erosjon og skred kan medføre skaderpå mennesker, eiendom, infrastruktur og miljø. D i s -s e m e d l e m m e r viser til at regjeringen Stolten-berg II har lagt til rette for å styrke innsatsen til jord-og snøskredvarslingen og økt kapasiteten i oppføl-gingen av sikringstiltak mot flom og skred.

D i s s e m e d l e m m e r viser også til at det erforetatt en styrking av NVE som skal sette direktora-tet i stand til å følge opp prioriterte oppgaver knyttettil energiområdet, herunder oppfølging av EU-regel-verk som følger av EUs tredje energimarkedspakkeog nye regulatoroppgaver.

CO2-HÅNDTERING

D i s s e m e d l e m m e r viser til den innsats re-gjeringen Stoltenberg II iverksatte for å satse påfangst og lagring av CO2, jf. Meld. St. 21 (2011–

10 Innst. 9 S – 2013–2014

2012) Norsk klimapolitikk. Hovedmålet er å bidra tilutvikling av fremtidsrettede, effektive teknologierfor CO2-håndtering slik at erfaring og teknologiutviklet gjennom de norske prosjektene kan bidra tilbetydelige reduksjoner i CO2-utslipp også utenforNorge.

D i s s e m e d l e m m e r har merket seg at etter ensamlet vurdering besluttet regjeringen Stoltenberg IIå avslutte arbeidet med å planlegge fullskala CO2-håndtering på Mongstad. D i s s e m e d l e m m e rmener at det nå er svært viktig at det fortsatt utvisespolitisk vilje og handlekraft til å prioritere arbeidetmed CO2-håndtering. D i s s e m e d l e m m e r menerdet nå er riktig å intensivere satsingen på andre tiltakfor å utvikle teknologier for CO2-fangst og -lagring iNorge. D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjerin-gen Stoltenberg II hadde en klar strategi for å gjøreCO2-håndtering til et kostnadseffektivt klimatiltakgjennom en helhetlig satsing på forskning, utviklingog demonstrasjon. I tillegg ble det foreslått at det

skulle etableres et CO2-håndteringsprogram somskulle legge til rette for at bedrifter kunne være medog realisere fullskala CO2-håndteringsprosjekter iNorge. Gassnova arbeidet også med å kartlegge oganalysere mulighetsrommet for fullskala CO2-hånd-tering i Norge utover Mongstad. D i s s e m e d l e m -m e r beklager at regjeringen Solberg foreløpig harstoppet dette svært viktige arbeidet. D i s s e m e d -l e m m e r forutsetter allikevel at dette arbeidetigangsettes så raskt som mulig og at målet om et full-skalaprosjekt blir realisert i Norge. D i s s e m e d -l e m m e r legger til grunn at klimaforlikets forutset-ninger på dette området blir gjennomført.

D i s s e m e d l e m m e r viser til regjeringen Stol-tenberg IIs fremlagte budsjett i Prop. 1 S (2013–2014) og justeringene i finansinnstillingen, Innst. 2 S(2013–2014), hvor Arbeiderpartiet, Sosialistisk Ven-streparti og Senterpartiets budsjettforslag for Olje-og energidepartementet i 2014 fremgår. D i s s em e d l e m m e r s prioriteringer under Olje- og ener-gidepartementet for 2014 er:


Tillegg 1 (2013–2014) A, Sp, SV

U t g i f t e r r a m m e o m r å d e 1 2 ( i h e l e t u s e n k r o n e r )

1800 Olje- og energidepartementet1 Driftsutgifter 165 959 -4 700

1810 Oljedirektoratet1 Driftsutgifter 253 100 -6 000

1815 Petoro AS70 Administrasjon 311 000 -4 000

1820 Norges vassdrags- og energidirektorat1 Driftsutgifter 485 000 +2 00021 Spesielle driftsutgifter 76 000 +3 00073 Tilskudd til utjevning av overføringstariffer 30 000 +90 000

1830 Forskning og næringsutvikling50 Overføring til Norges forskningsråd 673 600 -26 000

1840 CO2-håndtering

70 Gassnova SF 154 300 +10 000+72 Lån, TCM DA 50 000 +100 000

Sum utgifter rammeområde 12 36 117 104 +164 300

I n n t e k t e r r a m m e o m r å d e 1 2 ( i h e l e t u s e n k r o n e r )

Sum inntekter rammeområde 12 145 944 567 0Sum netto rammeområde 12 -109 827 463 +164 300

Innst. 9 S – 2013–2014 11

1.1.2 Høyre og Fremskrittspartiets hoved-prioriteringer

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t mener stabil energiforsy-ning er grunnleggende for et moderne velferdssam-funn, og et konkurransefortrinn for norsk industri.D i s s e m e d l e m m e r vil videreutvikle norsk ener-gibransje og sørge for gode og stabile rammebetin-gelser for petroleumssektoren og fornybar energi iNorge. D i s s e m e d l e m m e r vil at Norge skalvære en foregangsnasjon innen miljøvennlig energi-bruk og produksjon, både innen vannkraft, vindkraft,bioenergi og andre fornybare energiformer.

PETROLEUM

Olje- og gassvirksomheten er en bærebjelke inorsk økonomi. Den bidrar til arbeidsplasser og næ-rings-, teknologi- og samfunnsutvikling over helelandet. Det er behov for kontinuerlig kompetanse- ogteknologiutvikling dersom man skal opprettholde ak-tiviteten på norsk sokkel og innfri det tverrpolitiskemålet fra Meld. St. 28 (2010–2011) om økt utvin-ningsgrad fra felt i produksjon. D i s s e m e d l e m -m e r er derfor tilfreds med at regjeringen øker be-vilgningene til petroleumsforskning med 36 mill.kroner i 2014, og at både Oljedirektoratet og PetoroAS styrkes i 2014. D i s s e m e d l e m m e r er opptattav at utvinning av olje og gass må skje på mest muligressurseffektiv og miljøvennlig måte.

CO2-HÅNDTERING

D i s s e m e d l e m m e r viser til at forbrenningav kull, olje og gass står for 80 pst. av de samlede kli-magassutslippene. D i s s e m e d l e m m e r mener detderfor er viktig å utvikle en kostnadseffektiv tekno-logi for fangst og lagring av CO2. D i s s e m e d -l e m m e r bemerker at dersom CO2-håndtering skalvære et effektivt tiltak for å redusere utslipp av kli-magasser, må kostnadene ved å bruke denne teknolo-gien reduseres betydelig. D i s s e m e d l e m m e r ertilfreds med at regjeringen har store ambisjoner om åbidra til dette gjennom en bred satsing på CO2-hånd-tering. Samtidig er det avgjørende at Norge brukerressursene riktig. D i s s e m e d l e m m e r mener der-for det er fornuftig at regjeringen utarbeider en nystrategi for Norges satsing på CCS.

STRØMNETTET

Dersom vi skal få utnyttet vårt potensial når detgjelder fornybar energi, anser d i s s e m e d l e m m e rdet som nødvendig å styrke overføringskapasitetenfor elektrisk kraft innenlands, samtidig som hensynettil sårbare naturområder ivaretas. De store investerin-gene som skal gjøres i sentral- og regionalnettet fremmot 2020 forutsetter en mer rasjonell nettstruktur

med færre og mer robuste nettselskaper for å ivaretakundenes behov.

ENERGIEFFEKTIVISERING

D i s s e m e d l e m m e r mener den mest miljø-vennlige energien er den som ikke brukes. Norge haret stort potensial for energieffektivisering innen allesektorer.

D i s s e m e d l e m m e r imøteser derfor regjerin-gens varslede innføring av skattefradrag for ENØK-tiltak i husholdningene.

D i s s e m e d l e m m e r viser for øvrig til at detallerede i dag finnes støtteordninger for energieffek-tivisering og energiomlegging i Enova.

MILJØTEKNOLOGI

D i s s e m e d l e m m e r mener Norge bør inves-tere i forskning og utvikling av ny teknologi som kanbidra til å realisere et lavutslippssamfunn. D i s s em e d l e m m e r er derfor tilfreds med at regjeringenstyrker Fondet for klima, fornybar energi og energi-omlegging.

NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIDIREKTORAT

D i s s e m e d l e m m e r mener at Norges vass-drags- og energidirektorat (NVE) har en viktig rollemed hensyn til å forvalte vannkraftressursene ogenergimarkedet på en helhetlig og framtidsrettet må-te. I tillegg har NVE en viktig rolle i å forebygge motflom og naturskade. D i s s e m e d l e m m e r er der-for tilfreds med at bevilgningen til NVE økes med 17mill. kroner sammenlignet med Saldert budsjett2013.

1.1.3 Kristelig Folkepartis hovedprioriteringer

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i viser til at Kristelig Folkeparti vil byg-ge samfunnet på det verdigrunnlaget som er nedfelt ivår kristne og humanistiske kulturarv. Dette verdi-grunnlaget tar utgangspunkt i hvert enkelt mennes-kes uendelige verdi, i vårt kollektive og personligeansvar for hverandre, og ønsket om å ta vare på miljøog livsgrunnlag for kommende generasjoner.

D e t t e m e d l e m mener målet med all politikkbør være å løse dagens utfordringer uten at det går påbekostning av fremtidige generasjoners behov. Kli-mapolitikken må derfor gi føringer for andre politis-ke prioriteringer. Vi skal forvalte jorden på en bestmulig måte og sørge for en bærekraftig utvikling vedå ta ansvar for biologisk mangfold, lokal luftkvalitetog det globale klimaet. D e t t e m e d l e m viser til atklimaendringene er globale, og det derfor trengsbåde nasjonal innsats og internasjonalt samarbeid forå stoppe dem. Verden preges stadig mer av at klimaeter i endring. Til tross for at det er den rike delen avverden som har bidratt sterkest til klimaendringene,

12 Innst. 9 S – 2013–2014

er det de fattigste landene som rammes hardest. Vimå derfor bidra til å redusere og forebygge skadene ide fattigste landene.

D e t t e m e d l e m viser til at Kristelig Folkepartihar en visjon om at Norge skal bli et nullutslippssam-funn. De nasjonale utslippene av klimagasser må re-duseres med 80 pst. innen 2050. For å greie dettetrenger vi ambisiøse delmål. Kristelig Folkeparti stårfast på klimaforlikets mål om å redusere de nasjonaleutslippene av klimagasser med 30 pst. innen 2020sammenlignet med 1990, og at to tredjedeler av ut-slippsreduksjonene skal tas nasjonalt.

D e t t e m e d l e m viser til at første del av FNsklimapanels femte hovedrapport, som ble fremlagt ioktober, sier at klimagassutslippene fra menneskeligaktivitet med 95–100 pst. sannsynlighet er hovedår-saken til klimaendringene fra 1951 og fram til i dag.Rapporten konkluderer også med at klimagassutslip-pene våre har varmet opp havet, smeltet snø og is oghevet det globale havnivået fra 1950 og frem til i dag.Ifølge klimapanelet er mer enn halve karbonbudsjet-tet allerede brukt opp dersom man legger til grunn atoppvarmingen som følge av menneskeskapte CO2-utslipp skal holdes under 2°C sammenliknet med pe-rioden 1861–1880.

D e t t e m e d l e m viser til at fremdriften i arbei-det med å få på plass en internasjonal klimaavtalehvor alle land er med går saktere enn nødvendig, ogat heller ikke møtet i Warszawa nå i november inne-bar de helt store fremskrittene. På den positive sidenble det enighet om en plan for videre prosess mot nyklimaavtale i 2015. Det skal etableres en ny mekanis-me for tap og skade knyttet til konsekvenser av kli-maendringer. Det skjedde et gjennombrudd i for-handlingene om utslipp fra skog i utviklingsland.Møtet avstedkom imidlertid ingen nye planer forøkte utslippskutt på kort sikt. Det kom ingen nye tall-festede løfter for langsiktig klimafinansiering. D e t -t e m e d l e m mener det trengs et betydelig taktskiftei forhandlingene de to kommende årene dersom ver-denssamfunnet skal greie å løse klimautfordringen itide.

D e t t e m e d l e m viser til den spesielle politiskesituasjonen høsten 2013 med regjeringen StoltenbergII sin avgang, samarbeidsavtalen mellom Høyre,Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,og regjeringen Solbergs tiltredelse. D e t t e m e d -l e m viser til statsbudsjettet fra den avgåtte regjerin-gen Stoltenberg II, og fremleggelsen av tilleggspro-posisjonen fra den nye regjeringen. D e t t e m e d -l e m viser til at Kristelig Folkeparti i denne situasjo-nen har valgt ikke å legge frem et eget alternativtbudsjettforslag.

D e t t e m e d l e m viser til avtalen mellom sam-arbeidspartiene Høyre, Fremskrittspartiet, KristeligFolkeparti og Venstre, hvor det er enighet om en rek-

ke felles politiske prosjekter og satsinger, og hvor defire partiene er enige om å forvalte det politiske fler-tallet i fellesskap. D e t t e m e d l e m vil vise til atsamarbeidsavtalen inneholder viktige politiske vei-valg og avklaringer som vil bidra til å gjøre Norge tilet mer bærekraftig og klimavennlig samfunn på sikt.Samarbeidspartiene er enige om å bygge sin politikkpå forvalteransvaret og føre-var-prinsippet. Den klo-den vi skal overlate til våre barn skal være i minstlike god stand som da vi overtok den fra våre forfe-dre. Utbyggingen av fornybar energi må økes.

D e t t e m e d l e m viser til at samarbeidspartienevil føre en offensiv klimapolitikk og forsterke klima-forliket. D e t t e m e d l e m viser til at de fire partieneer enige om ikke å åpne for petroleumsvirksomhet,eller konsekvensutrede i henhold til petroleumslo-ven, havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen ogSenja i perioden 2013–2017, og ikke iverksette pet-roleumsvirksomhet ved Jan Mayen, iskanten, Ska-gerak eller på Mørefeltene. Det skal etableres en mil-jøbase/oljevernbase i Lofoten og Vesterålen.

D e t t e m e d l e m viser til at avtalen slår fast atdet skal innføres et skattefradrag for ENØK-investe-ringer i hjemmet, og at avkastningen fra miljøtekno-logifondet skal økes. Satsingen på kollektivtransporti storbyene skal forsterkes. D e t t e m e d l e m vil bi-dra til at avtalen følges opp, at tiltak iverksettes og atde ambisiøse målene nås.

D e t t e m e d l e m viser til at regjeringens til-leggsproposisjon gir et nødvendig løft på mange om-råder. Det blir flere sykehjemsplasser, mer midler tilvidereutdanning for lærere, styrking av politiet og ensterkere prioritering av verdiskaping og samferdsel,både vei og jernbane, sammenliknet med den rød-grønne regjeringens siste budsjettforslag. D e t t em e d l e m viser imidlertid til at det var behov for for-bedringer også i tilleggsproposisjonen fra regjerin-gen.

D e t t e m e d l e m viser til budsjettforliket mel-lom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkepartiog Venstre, som blant annet innebærer økt satsing påmiljøvennlig transport, miljøteknologi, naturvern,villaks og grønne skatter.

D e t t e m e d l e m viser til at budsjettforliketmellom samarbeidspartiene i Stortinget innebærer enbetydelig økt satsing på miljøvennlige transportløs-ninger. På samferdselsområdet økes bevilgningenetil vedlikehold av jernbanen med 400 mill. kroner, ogdet settes av 100 mill. kroner til planlegging av Inter-City-strekninger, noe som vil sikre rask fremdrift iarbeidet med å realisere vedtatte InterCity-streknin-ger som ett prosjekt frem til Lillehammer, Skien ogHalden. Regjeringen skal også vurdere planleggingav InterCity videre mot Gøteborg. Det bevilges 47mill. kroner til innføring av momsfritak på leasing avelbil for å gjøre elbiler til et konkurransedyktig alter-

Innst. 9 S – 2013–2014 13

nativ også i leasingmarkedet. Budsjettforliket inne-bærer også en betydelig økning i bevilgningene tilTransnova med 40 mill. kroner, blant annet for å sikrefremdrift i arbeidet med utbygging av ladeinfrastruk-tur for elbiler.

D e t t e m e d l e m viser til at budsjettforliketmellom samarbeidspartiene innebærer en økt satsingpå naturvern. Det bevilges 30 mill. kroner til å iverk-sette arbeidet med bygging av en fiskesperre i Driva.Arbeidet med ivaretakelse av rødlistearter styrkesmed 5 mill. kroner. Regjeringens foreslåtte kutt i be-vilgningene til verneområder, fjellstyrene og miljø-organisasjonene reverseres. I tillegg økes satsingenpå ivaretakelse av kulturlandskapet med en bevilg-ning på 5,6 mill. kroner.

D e t t e m e d l e m viser til at budsjettforliketmellom samarbeidspartiene innebærer økt satsing påmiljøteknologi, ved at det bevilges 30 mill. kroner tilvidereføring av miljøteknologiordningen i Innova-sjon Norge. Formålet med ordningen er å fremmenorsk miljøteknologi i nasjonale og internasjonalemarkeder, og bidra til at norsk næringslivs konkur-ranseevne styrkes. Prosjektene som innvilges støttefra ordningen skal ha et vesentlig verdiskapingspo-tensial i Norge.

D e t t e m e d l e m viser til at budsjettforliketmellom samarbeidspartiene legger til rette for øktkonkurransekraft i norsk kraftkrevende industri, vedat regjeringens foreslåtte prisgulv i CO2-kompensa-sjonsordningen for industrien fjernes. Fjerning avprisgulvet innebærer en økt industrisatsing på 123mill. kroner. CO2-kompensasjonsordningen er et sen-tralt virkemiddel for å hindre karbonlekkasje og ut-flytting av kraftkrevende industri fra Norge, og ikkeminst for å legge til rette for at det kan etableres nyegrønne industriarbeidsplasser i Norge basert på et avNorges største internasjonale konkurransefortrinn,ren fornybar kraft.

D e t t e m e d l e m viser til at budsjettforliketmellom samarbeidspartiene innebærer en sterkeresatsing på grønne skatter som virkemiddel for å bidratil nødvendig omstilling av samfunnet i miljøvennligretning. Elavgiften økes med 1/2 øre, noe som vilgjøre det mer lønnsomt å gjennomføre tiltak for ener-gisparing og energiomlegging. Mineraloljeavgiftenøkes med 52 øre som ledd i arbeidet med å følge oppklimaforlikets målsetting om utfasing av oljefyring ioffentlige bygninger innen 2018 og øvrige bygginnen 2020.

D e t t e m e d l e m viser til at Kristelig Folkepartiønsker stabile rammebetingelser for olje- og gass-virksomheten. D e t t e m e d l e m ønsker en målrettetsatsing på utvinning av olje fra eksisterende felt pånorsk sokkel. Dette for å sikre god og ansvarlig for-valtning av ressurser som allerede er funnet. D e t t em e d l e m ønsker også en videre satsing på leting og

utvinning av nye felt, spesielt i nord, med unntak avspesielt sårbare og verdifulle områder hvor risikoenved oljeutvinning er for stor. Store nye funn somSverdrup-feltet i Nordsjøen viser også viktigheten avfortsatt leting og utforsking av modne områder.

D e t t e m e d l e m viser til at Kristelig Folkepartiikke ønsker oljeutvinning i sårbare havområder dermiljø- og/eller fiskerihensyn taler for at slik aktiviteter uforsvarlig. D e t t e m e d l e m mener det bør opp-rettes petroleumsfrie soner i havområdene utenforLofoten, Vesterålen og Senja, Jan Mayen, Møreban-kene og kystnære områder i Skagerrak. Petroleums-frie soner bør også opprettes i spesielt sårbare ogkystnære deler av Barentshavet.

D e t t e m e d l e m mener at for å sikre forutsig-barheten for norsk industri må en opprettholde enfullverdig CO2-kompensasjonsordning.

1.1.4 Venstres hovedprioriteringer

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e visertil at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår åbevilge -111 973 463 000 kroner under rammeområ-de 12, som er 2 110 000 000 kroner mindre enn detsom følger av regjeringens forslag, jf. Prop. 1 S Til-legg 1 (2013–2014).

D e t t e m e d l e m viser til at Venstres helhetligealternative statsbudsjett for 2014 tar utgangspunkt ibudsjettforslaget fra den avgåtte regjeringen, jf.Prop. 1 S (2013–2014), samt den nye regjeringens til-leggsproposisjon, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Konkrete endringer på rammeområde 12 i for-hold til disse dokumentene følger av tabellen under.

D e t t e m e d l e m viser til at Venstre vil omstilleNorge til et klimavennlig samfunn, samtidig som viopprettholder en velfungerende og sikker energifor-syning. Skal vi løse de internasjonale klimautfordrin-gene, kreves det at rike land som Norge tar en leder-rolle i arbeidet med å vise fattigere land at det er mu-lig å kombinere lave utslipp med et høyt velstands-og velferdsnivå. D e t t e m e d l e m mener Norge harstore muligheter til å legge om energibruken, ta ibruk ny miljøteknologi i energiforsyningen og indus-trien samtidig som dette kan bidra til å skape nye be-drifter og arbeidsplasser.

D e t t e m e d l e m synes det var positivt at detble bred enighet om klimaforliket, avtalen om Meld.St. 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk.

D e t t e m e d l e m viser til at regjeringen i sittbudsjettforslag fremdeles ligger langt etter i arbeidetmed å få økonomien inn på en kurs som gjør at måle-ne i klimaforliket ligger an til å bli nådd.

D e t t e m e d l e m mener virkemiddelbruken inorsk klimapolitikk bør deles i to, ett sett virkemidlerfor sektorer som ikke er omfattet av det europeiskekvotemarkedet ETS, og ett sett virkemidler for sekto-rer som er omfattet av kvotemarkedet. I tillegg mener

http://www.statsbudsjettet.no/upload/Tilleggsproposisjon_2014/doks/1s_tillegg1.pdf



14 Innst. 9 S – 2013–2014

d e t t e m e d l e m at vi bør fokusere på virkemidlersom tar ut energieffektiviseringspotensialet, få påplass mer fornybar energi og sørge for en mer robustenergiinfrastruktur.

FORNYBAR ENERGI

D e t t e m e d l e m mener det er positivt at regje-ringen har fått på plass en avtale om å innføre et grøntsertifikatmarked i samarbeid med Sverige. Ny forny-bar energi, energisparing og energiomlegging vil bi-dra med miljøvennlig kraft og redusere utslippene.D e t t e m e d l e m mener de grønne sertifikatene vilsørge for at vi får opp produksjonen for fornybarenergi gjennom modne teknologier, hovedsakeligvindkraft og vannkraft, men at vi samtidig må fort-sette å satse på teknologi- og demonstrasjonsprosjek-ter for mer umodne, fornybare energikilder.

D e t t e m e d l e m viser til at Venstre vil foreslåå innføre et skattefradrag for miljøtiltak i egen bolig.D e t t e m e d l e m mener man derfor bør rendyrkeEnova som et redskap for å ta ut energieffektivise-ringspotensialet i større prosjekter, og på sikt avvikletilskuddene til energitiltak i private boliger. D e t t em e d l e m vil understreke at formålet med Enova erå skape varige endringer i tilbud og etterspørsel ettereffektive og fornybare energiog klimaløsninger, ogat Enova skal være fødselshjelper for nye markeder.Det er i dag et stort og uforløst potensial for solcellerpå bygg som en energiog klimaløsning i Norge. Sol-cellene holdes tilbake av et umodent norsk marked,noe som gir kunstig høye priser for solceller i Norge.Selv om en støtteordning til solceller vil ha en høypris pr. kWh for de første 1 000 anleggene, vil dettesette i gang et marked og dermed ha effekt ut over deanleggene som får støtte. En generøs, midlertidig in-vesteringsstøtte for solceller på 40 pst. vil være i kjer-nen av Enovas samfunnsoppdrag. D e t t e m e d l e mber om at dette tydeliggjøres i dialogen mellom de-partementet og Enova.

D e t t e m e d l e m viser til at Venstre foreslår åøke kapitalen i grunnfondet for fornybar energi ogenergieffektivisering med 5 mrd. kroner i en bred sat-sing på fornybar energi, energiomlegging og energi-sparing.

CO2-FANGST, TRANSPORT OG LAGRING

D e t t e m e d l e m viser til at CO2-fangst og lag-ring er et viktig virkemiddel for å redusere utslipp frakraftproduksjon og industri, og at Norge som en stor-produsent av fossil energi har et spesielt ansvar for åutvikle denne teknologien. D e t t e m e d l e m menerutviklingen av CO2-fangstteknologi vil være med påå sikre etterspørselen etter norsk gass også etter atEU eller nasjonal klimapolitikk setter strengere kravtil utslipp fra kraftproduksjon. D e t t e m e d l e m vi-ser til behovet for et robust CCS-prosjekt. I statsbud-

sjettet for 2014 er det varslet igangsetting av et pro-gram for dette. D e t t e m e d l e m mener det måigangsettes en konkurranse for å realisere et fullskalaCCS-anlegg innen 2020. D e t t e m e d l e m ber re-gjeringen legge fram for Stortinget i løpet av vårse-sjonen 2014 en orientering om framdriftsplan for rea-lisering av fullskala fangstanlegg innen 2020.

D e t t e m e d l e m viser til at Venstre foreslår åerstatte det gamle kullkraftverket på Svalbard med etnytt kullkraftverk med CO2-fangst og lagring.

PETROLEUM

D e t t e m e d l e m mener at Norge er avhengigav sikker og tilstrekkelig tilgang på energi og en fort-satt utvinning og utvikling av petroleumsressursenepå sokkelen. D e t t e m e d l e m mener Norge har etansvar for å ligge i forkant av utviklingen innen næ-ringen, og mener miljøkrav vil bidra til å styrke næ-ringens konkurranseevne på lengre sikt. Petroleums-aktivitet på norsk sokkel må ta hensyn til andre akti-viteter og andre interesser knyttet til miljø, fiskeri ogsjøfart. D e t t e m e d l e m ønsker derfor å føre en po-litikk for skånsom petroleumsaktivitet. Skånsom ak-tivitet skjer gjennom etablering av petroleumsfrie so-ner hvor miljøet er mest sårbart og gjennom strengemiljøkrav tilknyttet aktivitet i de områdene aktiviteter forsvarlig innenfor økosystemenes rammer. D e t -t e m e d l e m mener det er positivt at en ikke åpnerfor petroleumsaktivitet utenfor Lofoten og Vesterål-en (Nordland VI og VII og Troms II) i denne stor-tingsperioden. D e t t e m e d l e m peker på avtalenmellom regjeringen og Venstre og Kristelig Folke-parti, og foreslår å avvikle kartlegging av petrole-umsforekomster utenfor Jan Mayen og redusereroverføringene til dette formålet med 110 mill. kroner.

D e t t e m e d l e m er sterkt bekymret for todelin-gen av norsk økonomi. Investeringsnivået på norsksokkel er stort, og langt større enn vi ser i fastlands-industrien. Dette medfører økte lønnskostnader oglavere konkurranseevne for norske fastlandsbedrif-ter. D e t t e m e d l e m vil videreføre SDØE sitt in-vesteringsnivå for 2013, og foreslår å redusere inves-teringsrammen med 2 mrd. kroner.

D e t t e m e d l e m mener det er unaturlig at Pe-toro ikke finansieres gjennom kontantstrømmen tilSDØE. D e t t e m e d l e m foreslår derfor at finans-ieringen av Petoro fjernes fra statsbudsjettet, og øn-sker å gi Petoro mulighet til å ha en langt mer fleksi-bel finansiering gjennom inntektene fra SDØE. Dettemuliggjør også at Petoro har en langt mer aktiv por-teføljeforvaltning, noe som vil sikre bedre utnyttelseog bedre forvaltning av statens eierinteresser pånorsk sokkel. D e t t e m e d l e m foreslår derfor å av-vikle postene på Olje- og energidepartementets bud-sjett, og opprette tilsvarende poster på SDØEs bud-sjett.




http://www.regjeringen.no/id/STM201120120014000DDDEPIS



Innst. 9 S – 2013–2014 15

Samlet foreslår d e t t e m e d l e m følgende kon-krete endringer under rammeområde 12 Olje og ener-gi:

D e t t e m e d l e m har ikke justert sine primær-standpunkt etter Stortingets bevilgningsvedtak.D e t t e m e d l e m viser til fremforhandlet bud-sjettavtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kriste-lig Folkeparti og Venstre, og vil ved voteringen stem-me subsidiært for forslaget til Høyre, Fremskrittspar-tiet og Kristelig Folkeparti under rammeområde 12.

1.1.5 Miljøpartiet De Grønnes hoved-prioriteringer

K o m i t e e n s m e d l e m f r a M i l j ø p a r t i e tD e G r ø n n e viser til at Miljøpartiet De Grønne isitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilgekr 119 177 463 under rammeområde 12, noe som erkr 9 350 000 mindre enn det som følger av regjerin-gens forslag, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

D e t t e m e d l e m peker på at den viktigste ut-fordringen innen energiområdet er å redusere Norgesog verdens klimagassutslipp raskt nok til å unngå englobal oppvarming på mer enn to grader. Mellom totredjedeler og tre fjerdedeler av verdens kjente reser-ver av fossil energi må forbli i bakken dersom vedtat-te klimamål skal nås. Dette må også gjelde for norskekull, gass og oljereserver.

D e t t e m e d l e m vil legge vekt på å føre enenergipolitikk som starter en gradvis og kontrollertutfasing av norsk petroleumsindustri i løpet av en tju-eårsperiode. Denne omstillingen bør starte allerede i

dag ved at investeringer og kompetanse flyttes ut avfossil energiproduksjon og inn i fornybar omstilling.På denne måten bruker Norge verdiene som er bygdopp i petroleumsindustrien til å utvikle grunnlagetfor fremtidens velferdssamfunn, mens vi har storthandlingsrom og avvikler samtidig Norges altfor sto-re bidrag til global oppvarming.

GLOBALE PERSPEKTIVER

Den pågående oppvarmningen av både atmosfæ-re og havområder krever raske mottiltak. Norge kanikke vente på global enighet før vi tar kraftige grepfor å få ned våre egne klimagassutslipp.

D e t t e m e d l e m viser til at FNs klimapanelhar anbefalt utslippskutt på mellom 25 og 40 pst. irike land innen 2020, i forhold til nivået i 1990. Vi-dere har Norge spesielt gode forutsetninger for å sik-te mot 40 pst. utslippskutt, ettersom utslippene i Nor-ge var svært høye allerede i 1990. Norge har et bety-delig økonomisk handlingsrom og store fornybareenergiressurser.

Dagens klimaforlik kan innfris med bare 6 pst.reduksjoner i utslippene i perioden 1990–2020.D e t t e m e d l e m mener at forliket må erstattes aven langt mer ambisiøs avtale, som forplikter regjerin-gen til å gjennomføre en politikk som sikrer utslipps-kutt i tråd med FNs anbefalinger. Et slikt forlik børkomme på plass allerede i løpet av 2014 og vil få sto-

Kap.post Tekst

Endring i forhold tilStoltenberg II

(Prop. 1 S Gul bok)

Endring i forhold tilSolberg

(Prop. 1 S Tillegg 1)

1810.21 Kartlegging, petroleumsaktivitet Jan Mayen -110,0 -110,01820.73 Tilskudd til utjevning av overføringstariff -60,0 0,01815.701815.711815.721815.73

Utgiftene knyttes til Petoro AS flyttes «under stre-ken» og blir en del av SDØEs kontantstrøm.

-307,0-24,0

-3,5-6,5

-311,0-24,0

-3,5-6,5

Sum ramme 12: Olje og energi -511,0 -455,01825.95 Energifondet (Fornybarfondet) 5 000,0 5 000,02440.30 SDØE -2 000,0 -2 000,02440.70 2440.712440.722440.73(nye poster)

Petoro, Administrasjon 307,024,0

3,56,5

311,024,0

3,56,5

Sum ramme 12: Olje og energi – «under streken» 3 341,0 3 345,0Sum ramme 12: Olje og energi – alle endringer 2 830,0 2 890,0

16 Innst. 9 S – 2013–2014

re konsekvenser for tiltakene innenfor rammeområde12.

D e t t e m e d l e m viser til at det fortsatt er man-ge mennesker i store deler av verden som ikke harsikker tilgang på energi. Om lag 20 pst. av verdensbefolkning har ikke tilgang til elektrisitet. Dette bi-drar til dårlig helse, og fattigdom og sykdom for mil-liarder.

D e t t e m e d l e m peker på at disse utfordringe-ne ikke kan løses ved å produsere mer fossil energi. Iløpet av de neste tiårene må olje, gass og kull fases utsom energikilder over hele verden. Å etablere ny in-frastruktur for dyr fossil energi vil derfor være enmassiv feilinvestering. Investeringer og utviklings-hjelp i et mangfold av fornybare og varige energiløs-ninger er nødvendig.

ENERGI OG KLIMA

D e t t e m e d l e m mener Norge bør planleggefor en fremtid der verden samles om en internasjonalklimaavtale som er ambisiøs nok til å løse klimaut-fordringene. En slik avtale vil få store negative kon-sekvenser for etterspørselen etter produkter fra petro-leumsvirksomhet og store positive konsekvenser foretterspørselen etter fornybar energi fra Norge. I bud-sjettforslaget fra regjeringen Stoltenberg II og regje-ringen Solberg føres en energipolitikk som leggeropp til at verden ikke vil lykkes i å samle seg om enambisiøs internasjonal klimaavtale. Dette illustreresved at en mangeårig politikk for økte investeringer ipetroleumsnæringen videreføres i budsjettforslagetfor 2014, til tross for at Norge må la store deler avsine fossile reserver bli liggende i bakken, hvis kli-mautfordringen skal løses.

D e t t e m e d l e m kan derfor ikke tilslutte seghovedlinjene i petroleumspolitikken som er beskre-vet i flertallsinnstillingen.

D e t t e m e d l e m peker på at Norge har et sværtstort potensial for økt produksjon av fornybar energi.Store deler av dette potensialet forblir ubrukt med da-gens betingelser. Mer fornybar energi er nødvendig,både for å erstatte fossil energi i Norge og for å økefornybarandelen på det europeiske energimarkedet.Derfor må utbygging av fornybar energi sees i sam-menheng med etablering av overføringskapasitet tilEuropa.

CO2-HÅNDTERING

D e t t e m e d l e m mener forskning og utviklingav teknologi for karbonfangst og lagring kan være endel av løsningen på klimautfordringen i en over-gangsperiode og støtter derfor en fortsatt betydeligsatsing på dette, gjennom bevilgninger til testsenteretpå Mongstad.

D e t t e m e d l e m understreker at karbonfangstog lagring ikke er en del av en varig løsning på kli-

makrisen, ettersom en overgang til 100 pst. fornybarenergi uansett er nødvendig for å oppnå varig energi-sikkerhet og uavhengighet av begrensede ressursersom olje, kull og gass. Samfunnets ressurser bør der-for hovedsakelig brukes på å etablere infrastrukturfor produksjon og distribusjon av fornybar energi.Mye tyder på at flere fornybare energikilder vil kun-ne utkonkurrere fossile alternativer på pris i løpet avkort tid.

D e t t e m e d l e m mener at samtidig har klima-problemet utviklet seg til å bli et så akutt problem,som krever så raske utslippskutt, at alle teknologiersom kan bidra til store kutt de neste førti årene børstøttes. Formålet med en fortsatt satsing på testsente-ret på Mongstad bør imidlertid være utvikling av tek-nologi til bruk i andre deler av verden, ettersom gass-kraftverk i Norge er unødvendige og bør legges ned.

FLOM- OG SKREDFOREBYGGING D e t t e m e d l e m viser til at klimaendringene

allerede er merkbare i Norge, i form av stadig hyppi-gere tilfeller av flom, skredulykker og store nedbør-mengder. Det er ventet at Norge vil oppleve mer ek-stremvær i fremtiden. Norge står for dårlig rustet til åmøte de store utfordringene og kostnadene som følgeav klimaendringer. Vi vil derfor styrke forebyggendearbeid og beredskap overfor klimaendringer ved åøke tilskuddene til flomog skredforebygging med100 mill. kroner under kap. 1820, NVE, post 22.

PETROLEUMSVIRKSOMHETEN

D e t t e m e d l e m tar avstand fra hovedlinjene ipetroleumsmeldingen, jf. Meld. St. 28 (2010–2011)En næring for framtida, hva angår målsettinger forutvinningstempo og volum i tiårene som kommer, ogviser til at mellom 60 og 80 pst. av verdens samledereserver av fossil energi må bli liggende i bakken. Ipetroleumsmeldingen er det skissert et volum på pro-duksjonen i 2040 på omkring 3 millioner fat oljeek-vivalenter pr. dag, noe som er nær dagens nivå. Avpetroleumsmeldingen fremgår det også at en sværtstor andel av denne produksjonen må komme fra feltsom ennå ikke er oppdaget. Å oppdage og bygge utdisse feltene vil binde opp enorme investeringer ogressurser i norsk økonomi i årene frem mot 2040.

D e t t e m e d l e m peker på at verden alleredehar funnet langt mer fossil energi enn klimaet tåler ogat det derfor vil være en feilinvestering å engasjere enså stor del av det norske samfunnet i et arbeid med åfinne enda mer olje og gass.

D e t t e m e d l e m viser til investeringstellingenfor olje- og gassvirksomhet for 2. kvartal 2013, somviste at investeringsnivået i petroleumsvirksomhetenantas å sette ny rekord i 2013 med investeringer påomkring 2 013 mrd. kroner, opp fra 146 mrd. kroneri 2011 og 172 mrd. kroner i 2012. Denne eksplosive

Innst. 9 S – 2013–2014 17

veksten i petroleumsinvesteringene skaper økte kli-magassutslipp og økt todeling i norsk økonomi. Deter ikke forsvarlig å basere fremtidige norske stats-budsjetter og norsk velferd på fortsatt høye inntekterfra petroleumssektoren.

D e t t e m e d l e m viser til Miljøpartiet De Grøn-nes alternative statsbudsjett der det foreslås en rekkeendringer angående skatter, avgifter og statlige in-vesteringer i tilknytning til petroleumsvirksomheten,med sikte på å redusere utvinningstempoet på sokke-len og gjøre det mindre attraktivt å investere i ny pe-troleumsvirksomhet.

D e t t e m e d l e m foreslår, i tråd med Miljøpar-tiet De Grønnes alternative statsbudsjett, å redusereinvesteringene i petroleumsvirksomheten ved å økeutbyttet fra Statoil og redusere investeringene i olje-og gassvirksomhet gjennom SDØE.

D e t t e m e d l e m viser til at Miljøpartiet DeGrønne i sitt alternative budsjett foreslår å øke sær-skatten på petroleumsvirksomhet fra 51 pst. til 53pst. Det foreslås også at ordningen med refusjon avleteutgifter fjernes og det foreslås at subsidieordnin-gen med friinntekt for investeringer i petroleums-virksomheten avskaffes fra 1. januar 2014. Miljøpar-tiet De Grønnes alternative statsbudsjett går også innfor å øke CO2-avgiften til 1 000 kroner pr. tonn.D e t t e m e d l e m mener disse justeringene i skatterog avgifter i petroleumssektoren vil bidra til å vri in-vesteringer, kompetanse og kapital vekk fra oljesek-toren og inn i fornybare næringer.

D e t t e m e d l e m viser videre til MiljøpartietDe Grønnes alternative statsbudsjett, som foreslår atutbyttet fra Statoil, som tilfaller SPU, økes med 5mrd. kroner fra 14 421 mill. kroner til 19 421 mill.kroner. Å øke kravet om utbytte fra Statoil vil redu-sere selskapets evne til å investere i ny oljeutvinning,hvilket er ønskelig.

D e t t e m e d l e m viser til Miljøpartiet DeGrønnes alternative statsbudsjett der det foreslås atSDØESs foreslåtte investeringer i 2014 reduseres fra30 til 19 mrd. kroner, som et viktig grep for å startenedtrappingen av aktvitetsnivået i petroleumsvirk-somheten.

D e t t e m e d l e m foreslår også flere endringerpå Oljedirektoratets budsjett. På post 1 kap. 1810foreslås å fjerne 6 mill. kroner i ekstra midler til åstyrke arbeidet med å øke utvinningen fra felt i drift.Det foreslås også å kutte 75 mill. kroner til geologiskkartlegging av petroleumsforekomster, som er satt avunder kap. 1810 post 21. I tillegg foreslås det å kutte81 mill. kroner i utgiftene til petroleumsforskningunder kap. 1830 post 50.

FORNYBAR ENERGI

D e t t e m e d l e m mener Norge har et svært godtutgangspunkt for overgangen til en fornybar fremtid,

som eneste land på det europeiske fastlandet der overhalve energiforsyningen allerede er fornybar. Ande-len må likevel økes raskt. For å oppfylle EUs forny-bardirektiv må den opp i minst 67 pst. innen 2020. Itillegg til store vannkraftressurser har Norge ogsåstore uutnyttede energiressurser knyttet til vindkraft,ikke minst vindkraft til havs. I tillegg vil en målrettetsatsing på blant annet biogass, solenergi og miljø-vennlig energiteknologi bidra til at Norge kan ta ste-get ut av dagens oljeavhengighet og inn i en fremtidder en 100 pst. fornybar energiforsyning blir en reellmulighet.

D e t t e m e d l e m mener Norge bør gå i aktivdialog med Tyskland og andre EU-land for å utviklestorskala samarbeid om norsk eksport og utvekslingav fornybar energi med EU.

D e t t e m e d l e m viser til Miljøpartiet De grøn-nes alternative statsbudsjett, der det er foreslått å set-te av 20 mill. kroner ekstra under kap. 1820 post 1 tilå utvikle en helhetlig nasjonal plan for utbygging avfornybar energi. En slik plan kan bidra til å gi bedreoversikt over hvordan en større utbygging av forny-bar energi kan gjennomføres med minst mulig belast-ning på natur og biologisk mangfold. Planen må seesi sammenheng med den varslede energimeldingen.

D e t t e m e d l e m viser til Miljøpartiet De Grøn-nes alternative statsbudsjett, der det foreslås å iverk-sette en omfattende satsing på fornybar energi i Nor-ge. Under kap. 1820, NVE, post 21, er det satt av 50mill. kroner til å utrede hvordan en storstilt satsing påhavvind i Norge kan gjennomføres. Denne summenskal også dekke forberedelse av utlysning av konse-sjoner for havvindutbygging. Takket være petrole-umsvirksomheten er Norge i besittelse av verdensle-dende kompetanse på marine installasjoner og ener-giforvaltning. Mye ligger derfor til rette for at vind-kraft til havs kan bli en viktig næring for Norge ifremtiden.

D e t t e m e d l e m mener at omfattende statligengasjement er nødvendig for å realisere mulighete-ne for å gjøre Norge til en havvindnasjon. Produk-sjon av havvindkraft vil antakelig være dyrere ennandre energikilder i lang tid fremover, men er en vik-tig teknologi å bære frem.

D e t t e m e d l e m mener Norge bør la seg inspi-rere av Tyskland som har bidratt kraftig til å reduserekostnadene ved solkraft ved å være villig til å subsi-diere teknologien i en tiårsperiode. Norge bør gjøredet samme med havvind, ved å være villig til å setteav, i størrelsesorden, et par milliarder kroner til in-vesteringsstøtte og innmatingstariffer fra 2015/2016og fremover.

D e t t e m e d l e m mener Norge bør prioriteresolenergi, forskning på miljøvennlige energiløsnin-ger og satsing på biogass betydelig høyere, og visertil Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett

18 Innst. 9 S – 2013–2014

der det er foreslått å doble bevilgningen til Forsk-ningssentrene for miljøvennlig energiteknologi(FME), til 290 mill. kroner. Det er også foreslått å be-vilge 200 mill. kroner ekstra til Enova, som øremer-kes en særskilt satsing på introduksjon av solenergi,inkludert både termisk og elektrisk energi. I tillegg tilat Miljøpartiet De Grønne, i sitt alternative budsjettforeslår å opprette et eget biogassprogram under kap.1825 «Energiomlegging» under en ny post 51, mednavnet «Biogassprogrammet».

OVERFØRINGSKAPASITET

D e t t e m e d l e m peker på at dersom vi skal fåutnyttet vårt potensial når det gjelder fornybar energi,og samtidig bidra til å stryke forsyningssikkerhetenog redusere klimagassutslippene på kontinentet, vildet være nødvendig med en kraftig styrking av over-føringskapasiteten mellom Norge og Europa. Det vilderfor være viktig å jobbe for en raskest mulig forse-ring av de to utenlandskablene som allerede er ved-tatt.


D e t t e m e d l e m mener potensialet for energi-effektivisering er stort, både i bygninger, industrienog i selve kraftsystemene. D e t t e m e d l e m viser tilMiljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett derdet foreslås en kraftig økning i bevilgningene tilENOVA. Styrkingen av fondet for klima, fornybarenergi og energiomlegging over årets budsjett er po-sitivt, men gir ikke et tilstrekkelig løft for arbeidetmed energieffektivisering. Det trengs et krafttak forå redusere og legge om energibruken betydelig alle-rede innen 2020.

D e t t e m e d l e m vil derfor, utover økningen avFondet for klima, fornybar energi og energiomleg-ging, bevilge 1 mrd. kroner direkte til Enova, somkan disponeres i 2014. Storparten av midlene skal gåtil økt støtte for enøk-innsats både i industrien, i bo-liger og andre bygg.

Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett, ramme 12 (i forhold til Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014)):


med Tillegg 1 MDG

U t g i f t e r r a m m e o m r å d e 1 2 ( i h e l e t u s e n k r o n e r )1810 Oljedirektoratet

1 Driftsutgifter 253 100 243 10021 Spesielle driftsutgifter 150 100 75 100

1815 Petoro AS70 Administrasjon 311 000 307 000

1820 Norges vassdrags- og energidirektorat1 Driftsutgifter 485 000 507 00021 Spesielle driftsutgifter 76 000 129 00022 Flom- og skredforebygging 196 300 296 30073 Tilskudd til utjevning av overføringstariffer 30 000 120 000

1825 Energiomlegging, energiog klimateknologi50 Overføring til Energifondet 1 216 000 2 216 00051 Biogassprogrammet 0 300 000

1830 Forskning og næringsutvikling50 Overføring til Norges forskningsråd 673 600 737 600


70 Gassnova SF 154 300 164 30072 Lån, TCM DA 50 000 150 000

2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirk-somheten

30 Investeringer 30 000 000 19 000 000Sum utgifter rammeområde 12 36 117 104 26 767 104

Innst. 9 S – 2013–2014 19

1.1.6 Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 12



24 Driftsresultat: 115 500 000 114 640 000(-860 000)

2 Driftsutgifter -33 700 000 -34 560 000(-860 000)

Sum inntekter rammeområde 12 145 944 567 145 084 567(-860 000)

Sum netto rammeområde 12 -109 603 463 -118 317 463(-8 714 000)

Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett, ramme 12 (i forhold til Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014)):


med Tillegg 1 MDG

Sammenligning av primære budsjettalternativ fra de ulike partiene slik de lå til grunn for partienes primære budsjettalternativ i finansinnstillingen under rammeområde 12. Tabellen viser partienes avvik (kapitler og poster med avvikende forslag) i forhold til vedtatt ramme for rammeområde 12. Endring i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) i parentes.

Kap. Post FormålProp. 1 S med

Tillegg 1 H, FrP, KrF A, Sp, SV V MDG


1800 Olje- og energidepar-tementet

1 Driftsutgifter 165 959 163 859(-2 100)

161 259(-4 700)

165 959(0)

165 959(0)

21 Spesielle driftsutgifter 30 845 30 445(-400)

30 845(0)

30 845(0)

30 845(0)

1810 Oljedirektoratet1 Driftsutgifter 253 100 253 100

(0)247 100(-6 000)

253 100(0)

243 100(-10 000)

21 Spesielle driftsutgifter 150 100 150 100(0)

150 100(0)

40 100(-110 000)

75 100(-75 000)

1815 Petoro AS70 Administrasjon 311 000 311 000

(0)307 000(-4 000)

0(-311 000)

307 000(-4 000)

71 Unitisering 24 000 24 000(0)

24 000(0)

0(-24 000)

24 000(0)

72 Administrasjon, Petoro Iceland AS

3 500 3 500(0)

3 500(0)

0(-3 500)

3 500(0)

20 Innst. 9 S – 2013–2014

73 Statlig deltakelse i pe-troleumsvirksomhet på islandsk kontinen-talsokkel

6 500 6 500(0)

6 500(0)

0(-6 500)

6 500(0)

1820 Norges vassdrags- og energidirektorat

1 Driftsutgifter 485 000 485 000(0)

487 000(+2 000)

485 000(0)

507 000(+22 000)

21 Spesielle driftsutgifter 76 000 76 000(0)

79 000(+3 000)

76 000(0)

129 000(+53 000)

22 Flom- og skredfore-bygging

196 300 196 300(0)

196 300(0)

196 300(0)

296 300(+100 000)

73 Tilskudd til utjevning av overføringstariffer

30 000 30 000(0)

120 000(+90 000)

30 000(0)

120 000(+90 000)

1825 Energiomlegging, energiog klimatek-nologi

50 Overføring til Energi-fondet

1 216 000 1 216 000(0)

1 216 000(0)

1 216 000(0)

2 216 000(+1 000 000)

51 Biogassprogrammet 0 0(0)

0(0)

0(0)

300 000(+300 000)

1830 Forskning og næ-ringsutvikling

50 Overføring til Norges forskningsråd

673 600 673 600(0)

647 600(-26 000)

673 600(0)

737 600(+64 000)


70 Gassnova SF 154 300 154 300(0)

164 300(+10 000)

154 300(0)

164 300(+10 000)

72 Lån, TCM DA 50 000 50 000(0)

150 000(+100 000)

50 000(0)

150 000(+100 000)

2440 Statens direkte øko-nomiske engasje-ment i petroleums-virksomheten

30 Investeringer 30 000 000 30 000 000(0)

30 000 000(0)

28 000 000(-2 000 000)

19 000 000(-11 000 000)

70 Petoro, Administra-sjon

0 0(0)

0(0)

311 000(+311 000)

0(0)

71 Petoro, Unitisering 0 0(0)

0(0)

24 000(+24 000)

0(0)

72 Petoro Iceland, Admi-nistrasjon

0 0(0)

0(0)

3 500(+3 500)

0(0)




Innst. 9 S – 2013–2014 21

1.2 Komiteens merknader til de enkelte kapitler under rammeområde 12

Når det gjelder budsjettkapitler under rammeom-råde 12 som ikke er omtalt nedenfor, har k o m i t e e ningen merknader og slutter seg til regjeringens for-slag.

Kap. 1800 Olje- og energidepartementet

Det foreslås bevilget 212,204 mill. kroner på det-te kapitlet for 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), mot 207,921 mill. kroner i saldert budsjett2013.

Det foreslås at fullmakten til å pådra forpliktelserfor inntil 7 mill. kroner utover gitt bevilgning videre-føres i 2014, jf. Forslag til vedtak VI.

K o m i t e e n viser til at det er et overordnet målfor energipolitikken å sikre høy verdiskaping gjen-nom effektiv, miljøvennlig og bærekraftig forvalt-ning av energiressursene.

K o m i t e e n viser blant annet til ordningen medelsertifikater, økt kapasitet i konsesjonsbehandlingenav fornybar energi, satsing på utbedring og fornyelse

av strømnettet, økt satsing på miljøvennlig omleg-ging av energibruk og energiproduksjon. I tillegg hararbeidet med å utvikle teknologier og løsninger somskal medvirke til å redusere klimagassutslippenevært prioritert.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem-met fra Miljøpartiet De Grønne, viser til at petro-leumsvirksomheten er Norges største næring målt iverdiskaping, statlige inntekter og eksportverdi. Næ-ringen sysselsetter om lag 250 000 personer direkteeller indirekte. Aktivitetsnivået på sokkelen er høyt.Leteaktiviteten er stor og det er god interesse forbåde modne og umodne områder. F l e r t a l l e t visertil at norsk petroleumsvirksomhet har bidratt til høyverdiskaping og gitt staten store inntekter innenforforsvarlige rammer for helse, miljø og sikkerhet og igod sameksistens med andre næringer. Utbygging avpåviste funn har sikret flere nye selvstendige utbyg-ginger på moden del av norsk sokkel, og det er lagt etgrunnlag for ny infrastruktur slik som Polarled iNorskehavet. Forutsigbarheten for norsk sokkel erforsterket, og på lengre sikt er denne ivaretatt gjen-

73 Petoro, statlig delta-kelse i petroleums-virksomhet på is-landsk kontinentalsok-kel

0 0(0)

0(0)

6 500(+6 500)

0(0)

Sum utgifter ramme-område 12

36 117 104 36 114 604(-2 500)

36 281 404(+164 300)

34 007 104(-2 110 000)

26 767 104(-9 350 000)


5440 Statens direkte øko-nomiske engasje-ment i petroleums-virksomheten

24 Driftsresultat: 115 500 000 115 500 000(0)

115 500 000(0)

115 500 000(0)

114 640 000(-860 000)

2 Driftsutgifter -33 700 000 -33 700 000(0)

-33 700 000(0)

-33 700 000(0)

-34 560 000(-860 000)

Sum inntekter ram-meområde 12

145 944 567 145 944 567(0)

145 944 567(0)

145 944 567(0)

145 084 567(-860 000)

Sum netto ramme-område 12

-109 827 463 -109 829 963(-2 500)

-109 663 163(+164 300)

-111 937 463(-2 110 000)

-118 317 463(-8 490 000)




22 Innst. 9 S – 2013–2014

nom tildeling av utvinningstillatelser i både modneog umodne områder.

F l e r t a l l e t vil understreke betydningen av atutnyttelse av naturressursene har et langsiktig per-spektiv, og ser dette som en svært viktig forutsetningfor nasjonens velferdsutvikling og en bærekraftig ut-vikling på kloden. F l e r t a l l e t viser til at Olje- ogenergidepartementets hovedoppgave er å tilretteleg-ge for en samordnet og helhetlig energipolitikk, hvorde samlede ressursene utnyttes på en best mulig må-te, og ber regjeringen legge dette til grunn for sitt vi-dere arbeid på området.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til at bevilgnin-gen til post 1 Driftsutgifter, reduseres med 2 100 000kroner som en følge av budsjettforliket av 15. no-vember 2013. D e t t e f l e r t a l l e t foreslår bevilgetkr 163 859 000 på post 1 Driftsutgifter.

D e t t e f l e r t a l l e t viser til at bevilgningen tilpost 21 Spesielle driftsutgifter reduseres med400 000 kroner som en følge av budsjettforliket av15. november 2013. D e t t e f l e r t a l l e t foreslår be-vilget kr 30 445 000 på post 21 Spesielle driftsutgif-ter.

ENERGIMELDING

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , V e n s t r e o g M i l j ø p a r t i e t D eG r ø n n e , mener Norge trenger en egen energimel-ding der regjeringen kan presentere visjoner for ener-ginasjonen Norge etter 2020, herunder visjon og stra-tegi for verdiskaping, klimaløsninger og Norges rollei det europeiske energimarkedet.

F l e r t a l l e t peker på at Stortingets arbeid er fo-kusert på enkeltheter i energipolitikken, og i mindregrad på overordnede sammenhenger og dimensjoneri energipolitikken som energivolum, tidshorisonterfor endringer i forbruk og produksjon, investeringeri økt nettkapasitet, kostnader, klimautfordringen, na-turmangfold, næringsutvikling, samt teknologiskemuligheter.

En stortingsmelding om energipolitikken somsetter klima, energi og næringsutvikling i en størresammenheng, og påfølgende diskusjon om denne iStortinget, vil etter f l e r t a l l e t s mening være nød-vendig for å sikre en helhetlig tilnærming som kananskueliggjøre kort- og langsiktig kraftbehov, for-ventet produksjonsutvikling og behov for en styrkingav nettkapasiteten, kraftutveksling og Norges rolle iforhold til Europa, samt virkemiddelbruken i energi-politikken. F l e r t a l l e t mener derfor det er bra at re-gjeringen har varslet en slik energimelding i regje-ringserklæringen.

F l e r t a l l e t viser til at den rød-grønne regjerin-gen i løpet av sine åtte år i regjering brøt en historisktradisjon ved at det ikke ble lagt frem en energimel-ding på to stortingsperioder. Siste gang det ble frem-met en energimelding til behandling i Stortinget var19. desember 2003, da olje- og energiminister EinarSteensnæs på vegne av regjeringen Bondevik IIfremmet St.meld. nr. 18 (2003–2004) Om forsy-ningssikkerheten for strøm mv.

F l e r t a l l e t viser til at både Åslaug Haga ogTerje Riis-Johansen i sin tid som olje- og energimi-nister igangsatte planer og utredninger med formål åfremme en helhetlig energimelding. Åslaug Hagasplanlagte energimelding ble skrinlagt av Terje Riis-Johansen i 2008. Terje Riis-Johansen nedsatte etenergiutvalg som skulle munne ut i en energimeldingi 2013. Meldingen skulle legge grunnlaget for en ny,framtidsrettet og bred energipolitisk plattform. Etter-følgende statsråd Ola Borten Moe avlyste Riis-Jo-hansens energimelding i statsbudsjettet for 2013, ogkvitterte ut Energiutvalgets rapport (NOU 2012:9Energiutredningen – verdiskapning, forsyningssik-kerhet og miljø) med en kort omtale i budsjettpropo-sisjonen. Som begrunnelse for avlysningen visteBorten Moe til at de siste fremleggene og avklaringe-ne i energipolitikken hadde gjort at det ikke var na-turlig med en ny, bred energimelding. Statsrådensvurdering var at man nå var på riktig kurs, og at detmeste av tiltakene i energipolitikken var på plass.

F l e r t a l l e t mener det er positivt at Arbeider-partiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet nålikevel ser at det kan være behov for å få framlagt enstortingsmelding hvor alle sider ved energipolitikkendrøftes.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i har merket seg at regjeringeni sin politiske plattform varsler en stortingsmeldingom en helhetlig energipolitikkpolitikk hvor energi-forsyning, klimautfordringer og næringsutvikling sesi sammenheng. D i s s e m e d l e m m e r viser til at re-gjeringen Stoltenberg II la frem flere stortingsmel-dinger som omhandler og berører disse tema, og somtrekker opp de lange linjene i energipolitikken. Detvises i den forbindelse til at det ble oppnevnt et egetenergiutvalg den 4. mars 2011. Utvalgets rapport blefremlagt 5. mars 2012 og har vært ute på bred høring

D i s s e m e d l e m m e r viser videre til at man nåhar på plass et felles sertifikatmarked med Sverige, atrammene for nettpolitikken for årene framover ertrukket opp gjennom nettmeldingen. Gjennom kli-mameldingen er satsingen på fornybar energi ogenergiomleggingstiltak ytterligere styrket og det eretablert en ny plattform for Enova, og regjeringenStoltenberg II la fram en handlingsplan som viser

Innst. 9 S – 2013–2014 23

hvordan Norge kan nå målet om en fornybarandel på67,5 pst. i 2020. D i s s e m e d l e m m e r anser av-standen mellom regjeringspartiene og det parlamen-tariske grunnlaget til å være så stor i energipolitikkenat en energimelding som diskuterer energiforsyning,klimautfordringer og næringsutvikling i sammen-heng vil bidra til å oppklare usikkerhet rundt Norgesfremtidige energipolitikk.

Kap. 4800 Olje- og energidepartementet

Det foreslås 2,702 mill. kroner på dette kapitletfor 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), mot2,752 mill. kroner i saldert budsjett 2013.

Kap. 1810 Oljedirektoratet

Det foreslås bevilget 407,2 mill. kroner på dettekapitlet for 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014),mot 446,6 mill. kroner i saldert budsjett 2013.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem-met fra Miljøpartiet De Grønne, viser til at Oljedirek-toratet har en sentral rolle i forvaltningen av olje- oggassressurser på norsk sokkel. Direktoratet skal ha enpådriverrolle for å realisere verdi- og ressurspotens-ialet på norsk sokkel, samt bidra til å utløse størstmulige verdier for samfunnet ved å fremme en for-svarlig ressursforvaltning hvor sikkerhet, beredskapog hensyn til det ytre miljø er viktige elementer.

Oljedirektoratet har en viktig oppfølgingsfunk-sjon i henhold til de mål og ambisjoner som frem-kommer i petroleumsmeldingen, jf. Meld. St. 28(2010–2011) En næring for framtida, og Stortingetsbehandling av denne.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e ,F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i viser til at det er behov for kontinuerlig kom-petanse- og teknologiutvikling, dersom man skalopprettholde aktiviteten på norsk sokkel og nå måleti petroleumsmeldingen om økt utvinning fra felt iproduksjon.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t er derfor tilfreds med at re-gjeringen foreslår å øke Oljedirektoratets driftsbud-sjett med 6 mill. kroner for 2014.

D i s s e m e d l e m m e r er videre tilfreds med atregjeringen øker bevilgningene til petroleumsforsk-ning med 36 mill. kroner for 2014.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e viser til samarbeidsav-talen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, KristeligFolkeparti og Venstre hvor det ble enighet om ikke ååpne for petroleumsvirksomhet, eller konsekvensut-rede i henhold til petroleumsloven, havområdene

utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja i perioden2013–2017, og ikke iverksette petroleumsvirksom-het ved Jan Mayen, iskanten, Skagerak eller på Mø-refeltene. D i s s e m e d l e m m e r viser til at det der-med ikke er behov for å gjennomføre geologisk kart-legging i havområdene utenfor Jan Mayen i 2014,slik regjeringen Stoltenberg II hadde lagt opp til.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e visertil sitt alternative budsjettforslag om å redusere be-vilgningen til Oljedirektoratet i forbindelse med kart-legging av Jan Mayen med 110 mill. kroner i forholdtil regjeringens forslag i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

K o m i t e e n s m e d l e m f r a M i l j ø p a r t i e tD e G r ø n n e viser til at regjeringen har foreslått enøkning på 10 mill. kroner til driftsutgifter med hen-visning til at Oljedirektoratet blant annet skal være enpådriver for økt utvinning.

D e t t e m e d l e m er enig i at Oljedirektoratethar en viktig funksjon i arbeidet med å sikre en for-svarlig forvaltning av ressursene på norsk sokkel nårdet gjelder driftssikkerhet og beredskap, men viserogså til at en forsvarlig forvaltning av ressursene pånorsk sokkel må innebære en rask reduksjon i utvin-ningstempoet og volumet av hensyn til verdens kli-ma.

D e t t e m e d l e m viser til Miljøpartiet De Grøn-nes alternative statsbudsjett der økningen i Oljedi-rektoratets budsjett er foreslått strøket, slik at forsla-get til bevilgning til driftsutgifter blir på 243,1 mill.kroner i 2014.

D e t t e m e d l e m viser videre til MiljøpartietDe Grønnes alternative statsbudsjett der det er fore-slått å kutte alle midler til geologisk kartlegging, noesom innebærer at bevilgningen til spesielle utgifterreduseres med 130 mill. kroner til 75,1 mill. kroner.

D e t t e m e d l e m er glad for at regjeringen Sol-berg II har redusert bevilgningene til geologisk kart-legging med 55 mill. kroner i tråd med løfter om ikkeå åpne for petroleumsvirksomhet i flere områder,men mener allikevel at de øvrige midlene til geolo-gisk kartlegging også bør kuttes.

AKTIVITETSNIVÅ PÅ SOKKELEN

K o m i t e e n er opptatt av at utvinning av olje oggass må skje på mest mulig ressurseffektiv og miljø-vennlig måte.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem-met fra Miljøpartiet De Grønne, viser til at det høyeaktivitetsnivået innen petroleumsnæringen på norsksokkel stiller store krav til forvaltningen. Det er der-for viktig at kvaliteten, fremdriften og kostnadskon-

24 Innst. 9 S – 2013–2014

trollen ved de ulike prosjektene følges opp konti-nuerlig og offensivt.

F l e r t a l l e t viser til at høy aktivitet på sokkelenstiller store krav til myndighetsoppfølging for å sikreat målsettingen om at virksomheten skal komme helesamfunnet til gode, fortsatt realiseres. I 2013 har viopplevd at mange store verftsoppdrag har blitt satt uttil asiatiske verft og norske verft, og engineering-sel-skap har tapt i konkurransen.

F l e r t a l l e t er bekymret for denne utviklingenog forutsetter at regjeringen aktivt følger opp det ar-beidet som gjøres i Konkraftregi for å styrke norskleverandørindustris situasjon.

F l e r t a l l e t er av den oppfatning at dette arbei-det må sees i sammenheng med Oljedirektoratetsoppgaver i arbeidet med å sikre at utbygging blirgjort innenfor de tids- og kostnadsrammer som leg-ges til grunn for politisk behandling av prosjektene.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i ,S e n t e r p a r t i e t , V e n s t r e o g S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i , viser videre til at fellesskapets ek-sponering mot kostnadsoverskridelser og tap på ut-bygginger ble redusert gjennom justeringen av fri-inntekten i oljeskattesystemet, som ble gjort ved be-handlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2013, ogforventer at dette også bidrar til å styrke kostnadsbe-vissthet i industrien.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , F r e m s k r i t t s -p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t , viser til at realise-ring av målene som er satt for utviklingen av norsksokkel avhenger av fire parallelle aktiviteter: økt ut-vinning på felt i drift, utbygging av funn, økt leteak-tivitet og åpning av nye arealer, og som ble lagt iMeld. St. 28 (2010–2011) petroleumsmeldingen Ennæring for framtiden.

F l e r t a l l e t viser til at det er nødvendig med enjevn lete- og utbyggingsaktivitet for å sikre en effek-tiv utnyttelse av de gjenværende ressursene på norsksokkel. Utvinningsgraden har utviklet seg positivt itakt med oppbygging av kompetanse og vellykket ut-vikling og implementering av ny teknologi, somf.eks. utstrakt bruk av vann- og/eller gassinjeksjon ogboring av horisontale brønner. Samtidig er utviklin-gen av ny teknologi viktig for at utvinning av olje oggass på norsk sokkel skal skje på mest mulig miljø-vennlig måte.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i viser til at regjeringen Stol-tenberg II med sin politikk har lagt til rette for høyaktivitet og god ressursutnyttelse på norsk sokkel,

samtidig som åpningsprosesser har blitt igangsatt ogområder har blitt åpnet for petroleumsvirksomhet.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a M i l j ø p a r t i e tD e G r ø n n e viser til Miljøpartiet De Grønnes ho-vedprioriteringer der d e t t e m e d l e m tar til ordefor en kraftig reduksjon i aktivitetsnivået på sokke-len.

Kap. 4810 Oljedirektoratet


Kap. 1815 Petoro AS

Det budsjetteres med 345,0 mill. kroner til PetoroAS for 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014),mot 320,7 mill. kroner i saldert budsjett 2013.

K o m i t e e n viser til at Petoro AS ivaretar sta-tens direkte økonomiske engasjement i petroleums-virksomheten (SDØE), og at selskapet også har fåtttillagt oppgaven med å forvalte statens deltakelse ipetroleumsvirksomhet på islandsk kontinentalsok-kel.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem-met fra Miljøpartiet De Grønne, understreker betyd-ningen av selskapets rolle som aktiv partner og deresoppgave med å maksimere verdien av statens eieran-deler på norsk sokkel.

F l e r t a l l e t merker seg at regjeringen Stolten-berg II i Prop. 1 S (2013–2014) fortsetter styrkingenav Petoro ved at driftstilskuddet økes med 16,3 mill.kroner. I Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) øker regje-ringen Solberg tilskuddet ytterligere med 4 mill. kro-ner, en påplussing på 1,3 pst.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , mener det er viktig åstyrke Petoro, og er derfor tilfreds med at regjeringenprioriterer å øke bevilgningen til Petoro med 20,3mill. kroner i 2014 sammenlignet med 2013.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i viser til de nåværende regje-ringspartienes tidligere løfter om å finansiere Petorodirekte over kontantstrømmen fra sokkelen, og Høy-res forslag om å øke bevilgningen med 30 mill. kro-ner i deres alternative budsjett for 2013. D i s s em e d l e m m e r merker seg at disse løfter og forslagmaterialiserer seg i en bevilgningsøkning på kun 4mill. kroner, noe som utgjør knappe 1,3 pst. når desamme partier sitter i regjering.

Innst. 9 S – 2013–2014 25

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e ,F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i viser til at Petoro har en viktig pådriverrolle iarbeidet med å øke utvinningsgraden på felt derSDØE deltar. Petoros mulighet til å følge opp modnefelt og være en pådriver for økt utvinning krever økteressurser. D i s s e m e d l e m m e r er derfor tilfredsmed at regjeringen øker bevilgningene til Petoro medytterligere 4 mill. kroner for 2014.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at en del utbyg-ginger på norsk sokkel har opplevd kostnadsover-skridelser og forsinkelser i planene hva angår pro-duksjonsstart. Samtidig er det høye kostnadsnivåetutfordrende for investeringsviljen på norsk sokkel.D i s s e m e d l e m m e r vil derfor påpeke viktighetenav regjeringens varslede satsing for å redusere kost-nadsnivået på norsk sokkel, samt å legge til rette forfortsatt mangfold og konkurranse på sokkelen vedtildeling av nye konsesjoner og operatørskap.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e visertil Venstres alternative budsjettforslag om å overførefinansieringen til Petoro til den direkte kontantstrøm-men, og til forslag om derfor å redusere overføringe-ne til Petoro med 455 mill. kroner i forhold til regje-ringens forslag i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

K o m i t e e n s m e d l e m f r a M i l j ø p a r t i e tD e G r ø n n e viser til Miljøpartiet De Grønnes al-ternative statsbudsjett hvor det foreslås å redusere in-vesteringer i regi av Petoro i 2014 fra 30 til 19 mrd.kroner. Kraftige reduksjoner i SDØEs investeringervil på sikt få konsekvenser for Petoros driftsbudsjet-ter.

Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat


K o m i t e e n viser til at Norges vassdrags- ogenergidirektorat (NVE) har en viktig rolle i å forvaltevannressursene og de innenlandske energiressursenepå en helhetlig og fremtidsrettet måte. I tillegg harNVE en viktig rolle i å forebygge mot flom og natur-skade.

K o m i t e e n viser til at Europa står fremfor storeutfordringer i energisektoren, både når det gjelder åopprettholde energiforsyningen og for å redusere kli-mautslipp, og Norge spiller en viktig rolle for å nåklima- og fornybarmålene i Norge og Europa.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i har registrert at regjeringenSolberg i sin tiltredelseserklæring vil fjerne kompe-

tanseforskriftens bemanningskrav for kraftproduk-sjon og nettselskap, og erstatte denne med generellekvalitets- og sikkerhetskrav. D i s s e m e d l e m m e rmener dette vil kunne svekke den samla forsynings-sikkerheten i Norge, og vil derfor fraråde regjeringenSolberg å foreta et slikt grep.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at det under re-gjeringen Stoltenberg II er igangsatt store nettutbyg-ginger i Norge samt forbedringer av mulighetene forkraftutveksling med utlandet.

D i s s e m e d l e m m e r viser til finansinnstillin-gen og Gul bok (Prop. 1 S (2013–2014)), hvor detframgår at disse partiene foreslår å bevilge 957,9mill. kroner til kap. 1820 i 2014.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at energi- ogvannressurssektoren er viktig for Norge. Energi erviktig både som innsatsfaktor i andre næringer, ogsom næring i seg selv. Derfor vil d i s s e m e d l e m -m e r også trekke fram den storstilte utbyggingen avfornybar energi og overføringsnett som regjeringenStoltenberg II startet.

D i s s e m e d l e m m e r konstaterer at regjerin-gen Solberg ser ut til å videreføre det meste av denenergipolitikken som har vært ført i Norge de sisteåtte årene, noe d i s s e m e d l e m m e r mener er av-gjørende viktig.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a M i l j ø p a r t i e tD e G r ø n n e viser til Miljøpartiet De Grønnes al-ternative statsbudsjett, der det er foreslått å sette av20 mill. kroner ekstra til å utvikle en helhetlig nasjo-nal plan for utbygging av fornybar energi. En slikplan kan bidra til å gi bedre oversikt over hvordan enstørre utbygging av fornybar energi kan gjennomfø-res med minst mulig belastning på natur og biologiskmangfold. Planen må sees i sammenheng med denvarslede energimeldingen.

D e t t e m e d l e m viser videre til MiljøpartietDe Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslåså sette av 50 mill. kroner til å utrede hvordan en stor-stilt satsing på havvind i Norge kan gjennomføres.Summen skal også dekke forberedelse av utlysningav konsesjoner for havvindutbygging.

D e t t e m e d l e m viser til at det er nødvendigmed et omfattende statlig engasjement for å realiseremulighetene for å gjøre Norge til en havvindnasjon.

FLOM- OG SKREDFOREBYGGING

K o m i t e e n viser til NVEs ansvar for forebyg-ging av ras og flomsikring. I dette arbeidet skal NVEblant annet ta hensyn til klimaendringer. K o m i t e -e n viser til at flere steder i landet – også i 2013 – harvært utsatt for flomog skredulykker som følge avstore nedbørmengder. K o m i t e e n mener at de man-ge flomog skredulykkene de siste årene viser at deter et behov for å satse på dette området i årene som

26 Innst. 9 S – 2013–2014

kommer. K o m i t e e n peker på at vi aldri kan sikreoss hundre prosent mot fremtidige flomog skred-ulykker, men at satsingen på forebyggende tiltak kanredusere skadene og minske omfanget av flom ogskred.

K o m i t e e n er kjent med at klimaendringene vilgi mer ekstremvær og jevnt over våtere vær i Norge.

K o m i t e e n understreker viktigheten av at denøkte værmessige påkjenningen må reflekteres i of-fentlig planlegging. K o m i t e e n viser i den forbin-delse til Meld. St. 33 (2012–2013) Klimatilpasning iNorge, og Meld. St. 15 (2011–2012) Hvordan levemed farene – om flom og skred.

K o m i t e e n er av den formening at i tillegg tilfare- og risikokartlegging av områder som er utsattfor flom og skred, har overvåking og varsling av flomog skred en sentral rolle ved å kunne redusere konse-kvensene ved aktuelle hendelser. Med påliteligevarsler i tide til både allmennheten og beredskapsap-paratet, kan man bidra til å redusere opphold og ferd-sel i skredutsatte områder, hindre skader samt bidratil å skape trygghet blant folk som bor og ferdes i ut-satte områder.

K o m i t e e n viser i denne sammenheng til Åk-nes/Tafjord Beredskap IKS, som er et interkommu-nalt selskap med ansvar for overvåking av områdeneÅknes i Stranda kommune, Hegguraksla i Norddalkommune og Mannen i Rauma kommune.

K o m i t e e n mener regjeringen bør vurdere omfinansiering av overvåking av flomog skredutsatteområder skal være et ansvar som skal overføres tilstaten.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a M i l j ø p a r t i e tD e G r ø n n e mener at Norge står for dårlig rustet tilå møte de store utfordringene og kostnadene som viloppstå som følge av akselererende menneskeskapteklimaendringer. D e t t e m e d l e m viser til Miljø-partiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der detforeslås å styrke forebyggende arbeid og beredskapoverfor klimaendringer ved å øke tilskuddene tilflom- og skredforebygging med 100 mill. kroner.

SMÅKRAFTPRODUKSJON

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem-met fra Miljøpartiet De Grønne, viser til at det er etstort potensial for småkraftproduksjon i Norge, og atdisse ressursene er viktige virkemiddel for verdiska-pingen i store deler av landet.

F l e r t a l l e t peker på at småskala vannkraft ofteer skånsomme utbygginger med små naturinngrep.F l e r t a l l e t vil i tillegg peke på at ny teknologi gjørat vannkraft kan bygges ut langt mer skånsomt enndet som var mulig tidligere. Det er viktig å ta tilstrek-kelige naturvernhensyn ved utbygging av småkraft.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i viser til Solberg-regjeringenstiltredelseserklæring, der det varsles tilpasninger iordningen med elsertifikater.

D i s s e m e d l e m m e r ber regjeringen snarestavklare hvilke endringer de vil foreta, slik at usikker-het om hva dette innebærer ikke sprer seg i energi-bransjen.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at konsesjonsbe-handlingstiden av småkraftverk er en utfordring.Derfor er d i s s e m e d l e m m e r fornøyd med at re-gjeringen Stoltenberg II tok grep og styrket NVE forå redusere konsesjonsbehandlingstiden. Det vises tilat NVE på denne bakgrunn har uttalt at saksbehand-lingskøen skal avvikles innen 2017, slik at flest mu-lig av de som får konsesjon kan rekke idriftsettelseinnen 2020.

D i s s e m e d l e m m e r viser videre til Prop. 1 S(2013–2014) og regjeringen Stoltenberg II sitt for-slag om ytterligere å styrke saksbehandlingskapasite-ten i NVE.

D i s s e m e d l e m m e r viser til Prop. 1 S Tillegg1 (2013–2014) og forslaget om å redusere post 1 med2 mill. kroner og post 21 med 3 mill. kroner, i forholdtil forslag i Prop. 1 S (2013–2014).

D i s s e m e d l e m m e r støtter ikke denne reduk-sjonen, og viser til at det er viktig å opprettholde be-vilgningene til NVE på et høyt nivå for å sikre atsaksbehandlingstiden for nye konsesjoner ikke øker.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t er tilfreds med at regjerin-gen vil jobbe for å redusere samlet konsesjonsbe-handlingstid for utbygging av kraft og overførings-nett for elektrisk kraft, og la kommunen gi utbyg-gingstillatelse/konsesjon til små-, mikro- og mini-kraftverk samt små vindmølleanlegg.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a M i l j ø p a r t i e tD e G r ø n n e mener at småkraft ikke kan klassifise-res som skånsomme med små naturinngrep.

D e t t e m e d l e m viser til Direktoratet for natur-forvaltning (DN) sitt innspill til regjeringens energi-utvalg (NOU 2012:9). Direktoratet for naturforvalt-ning (DN) oppsummerte at det er gjort for lite forsk-ning der man sammenligner miljøeffekten av ulikeutbyggingsformer og tallfester konflikter per produ-sert mengde energi. Men DN konkluderer likevelmed at

«det er klare indikasjoner på en totalt sett størremiljøbelastning ved å bygge et stort antall små pro-sjekter, enn ved å bygge noen få store med sammeproduksjon».

Innst. 9 S – 2013–2014 27

UTJEVNING AV OVERFØRINGSTARIFFER

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i ,S e n t e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r -t i o g M i l j ø p a r t i e t D e G r ø n n e , viser tilProp. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) der regjeringenforeslår å redusere utjevningen av overføringstariffermed 90 mill. kroner til 30 mill. kroner. Slik f l e r t a l -l e t ser det vil kutt i utjevningen av nettariffene giøkte utgifter for husholdninger, jordbruk og ikkeminst næringsliv. Særlig i de deler av landet som harde absolutt høyeste kostnadene ved overføring ogdistribusjon av elektrisk kraft som følge av særligeutfordrende naturgitte forhold og nærings- og boset-tingsstruktur.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i viser til Prop. 1 S (2013–2014) fremlagt av regjeringen Stoltenberg II, og øn-sker å opprettholde bevilgningen til utjevning avoverføringstariffer med 120 mill. kroner. D i s s em e d l e m m e r er kjent med en foreløpig analyse ut-ført av EC Group, som viser at fordelingen med re-gjeringen Solbergs forslag i Prop. 1 S Tillegg 1(2013–2014), vil slå uheldig ut for nettkunder i Dis-trikts-Norge.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e vilvise til Venstres alternative budsjettforslag om å re-dusere bevilgningen til NVE i forbindelse med utjev-ning av overføringstariffer med 30 mill. kroner i for-hold til regjeringens forslag i Prop. 1 S Tillegg 1(2013–2014).

ELEKTRISITETSNETTET

K o m i t e e n mener at dersom Norge de kom-mende årene skal kunne utnytte de mulighetene enøkt utbygging av fornybar energi vil gi oss, er utbyg-ging av overføringsnett for elektrisk kraft helt avgjø-rende. Dette bør gjøres så skånsomt som mulig og dasærlig i sårbare naturområder. Et godt utbygd nett erogså en forutsetning for å kunne ta ut potensialet forny kraftproduksjon. I enkelte deler av landet er det idag ikke mulig å realisere vann- og vindkraftprosjektpå grunn av manglende nettkapasitet.

K o m i t e e n viser til at etter en periode medoverinvesteringer på 1980-tallet realiserte energisek-toren betydelige effektivisering på 1990-tallet og tid-lig 2000-tall. Etter en periode med lave nyinvesterin-ger er vi nå inne i en periode med høye investeringerbåde i produksjon og nett. K o m i t e e n viser til at deti årene som kommer er et stort behov for å styrke ka-pasiteten i nettet.

Utbyggingsbehovet skyldes nødvendigheten avbedre sikkerhet for strømleveransene i noen områder,

mer fornybar kraftproduksjon, forbruksvekst blantannet i petroleumssektoren, industrien og områdermed befolkningsøkning og ønsket om å utjevneregionale ubalanser og kraftpriser. Det felles norsk-svenske elsertifikatmarkedet og innlemmelsen avEUs Fornybardirektiv i norsk energipolitikk medfø-rer betydelige krav til nettutbygging. Det er derforplanlagt og igangsatt omfattende investeringer.

K o m i t e e n viser til at det er igangsatt en rekkeomfattende investeringer i nettutbyggingen, jamførMeld. St. 14 (2011–2012) og Innst. 287 S (2011–2012) og Statnetts nettutviklingsplan. K o m i t e e nviser til behovet for å fortsette å styrke overførings-kapasiteten. K o m i t e e n har merket seg at Statnetter i gang med store investeringer i sentralnettet, og iden kommende tiårsperioden skal det investeres formellom 50–70 mrd. kroner.

K o m i t e e n understreker at med så store inves-teringer som er planlagt er det viktig med en strengkostnadskontroll, og at utbyggingen skjer på en ef-fektiv måte i henhold til budsjett og tidsbruk. Kraft-nettet er et monopol der alle kostnader skal dekkes avkundene. Samtidig er det sentral infrastruktur somhele samfunnet er avhengig av. Dette understrekerbehovet for at investeringene gjennomføres på en op-timal måte.

K o m i t e e n understreker videre at investerings-planene er ambisiøse og stiller så vel Statnett som deregionale og lokale nettselskapene overfor betydeli-ge utfordringer i årene som kommer.

Samtidig understreker k o m i t e e n at planlagtutbygging av strømnettet må være samfunnsøkono-misk lønnsomt.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e ,F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g V e n s t r e viser til atde store investeringene som skal gjøres i sentral- ogregionalnettet frem mot 2020, forutsetter en mer ra-sjonell nettstruktur med færre og mer robuste nettsel-skaper for å ivareta forbrukernes behov.

ØKT KAPASITET TIL UTLANDET

K o m i t e e n mener at økt fokus på fornybarenergi i Europa gir store muligheter for norsk energi-produksjon. Norsk vannkraft kan få økt verdi, ikkebare ved å forsyne Europa med grønn fornybar ener-gi, men også i form av reguleringsevne for å balanse-re den kraftige satsingen på sol og vindkraft i restenav Europa. Omleggingen av energiforsyningen i Eu-ropa gir muligheter for verdiskaping i Norge basertpå våre energiressurser. K o m i t e e n mener derfor atdet blir viktig å få bygget ut nye mellomlandsforbin-delser, og viser i den sammenheng til planene om åbygge ut nye forbindelser til Tyskland og Storbritan-nia. K o m i t e e n viser til at det i Storbritannia ogTyskland diskuteres ulike kapasitetsmekanismer.

28 Innst. 9 S – 2013–2014

K o m i t e e n viser til at flere forhold trekker i ret-ning av økte investeringer i fornybare energikilder iårene som kommer. Implementering av EUs forny-bardirektiv og avtalen med Sverige om et felles serti-fikatmarked er sterke drivere. Mye av den nye kraft-produksjonen vil komme fra vannkraft uten magasi-ner og vindkraft.

K o m i t e e n peker på at dette stiller store krav tillinjenettet, både i Norge og mellom Norge og utlan-det. En styrking av overføringene til utlandet er nød-vendig for å håndtere den økte mengden kraft. Nyeutenlandsforbindelser skal baseres på samfunnsøko-nomisk lønnsomhet, herunder virkningen på kraft-markedet, forsyningssikkerheten, miljøet, kraftsyste-met og behovet for mer innenlands nett.

K o m i t e e n vil i denne forbindelse peke på ateksisterende overføringsnett mot utlandet har vistseg å ha god samfunnsøkonomisk lønnsomhet. K o -m i t e e n peker videre på at Norge i dag er en del avet europeisk og nordisk kraftmarked, og at Norgesærlig i tørrår er avhengig av import av kraft for å haen tilfredsstillende forsyningssikkerhet.

K o m i t e e n mener på generelt grunnlag at na-sjonale kapasitetsmarkeder bør unngås. Hvis norskemellomlandsforbindelser holdes utenfor kapasitets-markedene vil det redusere kablenes lønnsomhet.

K o m i t e e n understreker at utbygging av ny ka-pasitet mellom Norge og utlandet må komme felles-skapet, norske forbrukere og norsk næringsliv til go-de, gjennom styrket forsyningssikkerhet og gjennominsentiver for investeringer i ny kraftproduksjon.

K o m i t e e n har merket seg at regjeringen Sol-berg i Sundvolden-erklæringen har varslet at de vilendre energiloven, slik at også andre aktører ennStatnett skal kunne eie og drive utenlandsforbindel-sene.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i vil advare mot en slik endringav energiloven, da det vil bety at staten får redusertkontroll over nettinvesteringer, viktige kapasitets- ogmarkedsforhold, noe som vil kunne bety økt sårbar-het i det norske markedet. Bygging av utenlands-kabler får konsekvenser for utbygging av det nasjo-nale kraftnettet, og det er derfor viktig at det ersystemoperatøren som har ansvaret for utenlands-kablene.

FORNYBAR ENERGIPRODUKSJON

K o m i t e e n understreker at Norge har et stortpotensial for fornybar energiproduksjon både innenvann, vind, bioenergi og andre fornybare kilder.

K o m i t e e n viser til at energiog klimautfor-dringen må sees i sammenheng, og vil derfor under-

streke at fornybar energiproduksjon og energieffekti-visering er viktig for å nå våre klimapolitiske mål.

Dersom vi skal få utnyttet vårt potensial når detgjelder fornybar energi, anser k o m i t e e n det somnødvendig å styrke overføringskapasiteten for elek-trisk kraft innenlands, samtidig som hensynet til sår-bare naturområder ivaretas.

AVANSERTE MÅLE- OG STYRINGSSYSTEMER (AMS)K o m i t e e n peker på at i tillegg til økte investe-

ringer i kraftnettet, er det viktig å utnytte eksisteren-de infrastruktur på en best mulig måte. Automatiskmåleravlesing vil her kunne spille en viktig rolle.

K o m i t e e n viser til at noen nettselskap har be-gynt å installere AMS, og at alle nettselskap er pålagtå installere slike målere hos sine kunder innen 1. ja-nuar 2019. AMS vil kunne øke forbrukernes bevisst-het om eget forbruk og energieffektivisering. AMSgir også muligheten til å styrke effektsituasjonen, vedat en gjennom bedre informasjon til forbruker kan fåtil at forbruket av elektrisk kraft jevner seg ut, og ateffekttoppene kan bli mindre. Når vi krever en robustkraftforsyning for å møte våre behov fullt ut, er detnettopp effekttoppene som avgjør dimensjoneringenav kraftnettet.

Kap. 4820 Norges vassdrags- og energidirektorat


Av disse midlene budsjetteres det med gebyrinn-tekter på 68 mill. kroner, inntekter under oppdrags-og samarbeidsvirksomheter på 70 mill. kroner og16,3 mill. kroner i inntekter knyttet til flom- ogskredforebygging.

Kap. 2490 NVE Anlegg

Det foreslås bevilget 5 mill. kroner på dette ka-pitlet for 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014),mot 2 mill. kroner i saldert budsjett 2013.

Kap. 5490 NVE Anlegg


Kap. 1825 Energiomlegging og utvikling av energiog klimateknologi

Det foreslås bevilget 1 216 mill. kroner på dettekapitlet for 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).Saldert budsjett 2013 under kap 1825 på 11 038,5mill. kroner er sammensatt av Spesielle driftsutgifter22,5 mill. kroner, Overføring til Energifondet – 1 016mill. kroner og Kapitalinnskudd – 10 000 mill. kro-ner.

Innst. 9 S – 2013–2014 29


K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , V e n s t r e o g M i l j ø p a r t i e t D eG r ø n n e , viser til regjeringens politiske plattformhvor det står at regjeringen vil fastsette og fremme ensak om et ambisiøst og kvantifiserbart nasjonalt målfor energieffektivisering. F l e r t a l l e t vil understre-ke behovet for et at et slikt mål fastsettes, og imøteseren sak til Stortinget.

ENERGIFONDET

K o m i t e e n peker på at Enova er et sentralt vir-kemiddel i politikken for energiomlegging og energi-effektivisering i Norge, og forvalter betydelige mid-ler bevilget fra Stortinget i dette arbeidet.

K o m i t e e n viser til at det foreslås bevilget1 216 mill. kroner til post 50 Overføring til Energi-fondet i 2014, som er en økning på 200 mill. kroner iforhold til saldert budsjett 2013.

K o m i t e e n viser til klimaforliket i Stortingetvåren 2012, hvor det ble enighet om å etablere fondetfor klima, fornybar energi og energiomlegging medutgangspunkt i Enovas Grunnfond med to deler. Endel som skulle ivareta Enovas tradisjonelle oppgaver,og en som skulle ivareta den nye satsingen på klima-teknologi.

K o m i t e e n viser til at avkastningen fra etfondsnivå som går utover et nivå på 25 mrd. kroner,skal brukes til å finansiere klimateknologisatsingen.

K o m i t e e n viser til at det i forliket ble enighetom å trappe opp fondskapitalen til 50 mrd. kroner i2016, med en økning på 10 mrd. kroner i 2013, 5mrd. kroner i 2014 og 5 mrd. kroner i 2015 og 5 mrd.kroner i 2016.

K o m i t e e n viser til at satsingen på klimatekno-logi skal ha som mål å redusere klimagassutslipp oggi varige energibesparelser i industrien gjennom å ut-vikle og ta i bruk teknologier som kan bidra til dette.Det legges til grunn at satsingen rettes inn mot utvik-ling av ny teknologi og støtte til teknologier nær mar-kedsintroduksjon, bl.a. skal Enova kunne gi støtte tilinvesteringer i fullskala produksjonslinjer.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , V e n s t r e o g M i l j ø p a r t i e t D eG r ø n n e , viser til samarbeidsavtalen mellom Høy-re, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Vens-tre, og regjeringens politiske plattform, hvor det stårat avkastningen fra miljøteknologifondet skal økes.F l e r t a l l e t fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en tids-plan for økningen i avkastningen fra fondet for kli-

ma, fornybar energi og energiomlegging i forbindel-se med revidert statsbudsjett for 2014.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i viser til den store innsatsenregjeringen Stoltenberg la ned i utvikling av ny ener-gi- og klimateknologi gjennom blant annet Enova-satsingen og elsertifikatordningen. I årene 2006–2012 er det satt i drift nye vann- og vindkraftanleggmed en årlig produksjonskapasitet tilsvarende om lag6,3 TWh, også utbyggingen av fjernvarme har øktbetydelig siden 2005. Samlet ble det levert 3,7 TWhfjernvarme i 2011. Den rød-grønne regjeringen harlagt stor vekt på arbeidet med å utvikle teknologierog løsninger som skal medvirke til å redusere klima-gassutslippene.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at utslippene avklimagasser i Norge i 2012 var de laveste siden 1995,med unntak av kriseåret 2009.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at fondet for kli-mateknologi, fornybar energi og energiomleggingble opprettet i forbindelse med St.Meld 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk.

D i s s e m e d l e m m e r vil trekke fram viktighe-ten av tiltak rettet mot investeringer i industrien, forøkt energieffektivisering og klimatiltak. Slike tiltaker bra klimapolitikk og bra industripolitikk. Øktenergieffektivisering styrker konkurransekraften tilnorsk landbasert industri. D i s s e m e d l e m m e r vi-ser til at flere industribedrifter har fått støtte fra Eno-va til slike tiltak. D i s s e m e d l e m m e r mener godklimapolitikk og god næringspolitikk bør hengesammen.

D i s s e m e d l e m m e r viser til finansinnstillin-gen Innst. 2 S (2013–2014) og Gul bok (Prop. 1 LS(2013–2014)), hvor det framgår at partiene Arbeider-partiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartietforeslår å bevilge 6,216 mrd. kroner til dette kapitleti 2014, herunder 1,216 mrd. kroner til overføring tilenergifondet, og 5 mrd. kroner i kapitalinnskudd.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e visertil Venstres alternative budsjettforslag om å styrkeenergifondet med 5 mrd. kroner i forhold til regjerin-gens forslag i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

ENERGISPARING OG ENERGIEFFEKTIVISERING I HUSHOLDNINGER MV.

K o m i t e e n vil understreke at det er et stort po-tensial for energieffektivisering i husholdninger, of-fentlig sektor, næringslivet og industrien. K o m i t e -e n viser til at om lag 50 pst. av Norges netto innen-lands stasjonære sluttforbruk av energi brukes tildrift av bygninger og funksjonalitet for brukerne.

30 Innst. 9 S – 2013–2014

K o m i t e e n viser til at private husholdningerstår for om lag 60 pst. av energiforbruket i Norgesbygningsmasse. Derfor er det viktig at privatpersonerhar insentiver til å investere i energieffektiviserings-tiltak.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , V e n s t r e o g M i l j ø p a r t i e t D eG r ø n n e , imøteser av den grunn regjeringens vars-lede innføring av skattefradrag for ENØK-tiltak ihusholdningene.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e . F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til samarbeids-avtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, KristeligFolkeparti og Venstre, og til regjeringens politiskeplattform, hvor det står at det skal innføres skattefra-drag for ENØK-investeringer i hjemmet.

D e t t e f l e r t a l l e t vil understreke viktighetenav at regjeringen arbeider raskt med etablering avordningen slik at man unngår midlertidig markeds-svikt i ENØK-markedet i påvente av det varsledeskattefradraget. D e t t e f l e r t a l l e t mener ordnin-gen med skattefradrag for ENØK-tiltak må være en-kel å administrere for ligningsmyndighetene og en-kel å forholde seg til for skattyterne. D e t t e f l e r -t a l l e t mener ENØK-fradraget må innføres uavhen-gig av vurderingen av et eventuelt ROT-fradrag.

D e t t e f l e r t a l l e t fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme en ordningmed skattefradrag for ENØK-tiltak i husholdningeneså snart som mulig og senest i forbindelse med stats-budsjettet for 2015.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i o g M i l j ø p a r t i e t D e G r ø n -n e viser til at husholdninger står for om lag en tred-jedel av vårt totale stasjonære energiforbruk. D i s s em e d l e m m e r har merket seg at energibruk perkvadratmeter i husholdningene har gått ned med 14pst. sammenliknet med 1990, og at nesten 77 pst. avenergien brukt i norske husstander i 2010 var strøm.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at vi i Norge haret godt støttesystem for energieffektivisering, og kla-re insentiver gjennom Enova, men også gjennomHusbanken, avgiftssystemet og plan- og bygningslo-ven. Siden 2006 har innsatsen for energiomlegging ihusholdninger blitt vesentlig styrket på alle områder.D i s s e m e d l e m m e r viser til at virkemidlene somer satt i verk fra 2010 til 2020 vil gi en effekt på15 TWh energieffektivisering i bygninger.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at partiene somnå utgjør det parlamentariske flertallet i Norge harvarslet at de vil innføre et skattefradrag for ENØK-tiltak. D i s s e m e d l e m m e r vil videre advare motden politikken regjeringen nå fører, hvor den varslernye insentiver uten å innføre dem. Det kan føre til atmarkedet settes på vent til ordningen eventuelt kom-mer på plass. Dette kan gi svært negative konsekven-ser for aktørene i markedet.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a M i l j ø p a r t i e tD e G r ø n n e viser til Miljøpartiet De Grønnes al-ternative statsbudsjett der det er foreslått å øke densamlede bevilgningen til Enova med 1 mrd. kroner.

D e t t e m e d l e m mener styrkingen av fondetfor klima, fornybar energi og energiomlegging i re-gjeringens forslag til budsjett for 2014 er et positivtsteg, men at tiltaket ikke gir et tilstrekkelig løft for ar-beidet med energieffektivisering. D e t t e m e d l e mvil derfor, ut over økningen av Fondet for klima, for-nybar energi og energiomlegging, bevilge 1 mrd.kroner direkte til Enova som kan disponeres i 2014.Storparten av midlene skal gå til økt støtte for enøk-innsats både i industrien, i boliger og andre bygg.Samtidig skal 200 mill. kroner av summen øremer-kes en særskilt satsing på introduksjon av solenergi,inkludert både termisk og elektrisk energi.

D e t t e m e d l e m ber regjeringen legge frem etambisiøst og konkret mål for energieffektivisering ibyggsektoren i tråd med tidligere anbefalinger fraArnstad-utvalget.

BIOGASSPROGRAM

K o m i t e e n s m e d l e m f r a M i l j ø p a r t i e tD e G r ø n n e viser til Miljøpartiet De Grønnes al-ternative statsbudsjett der det er foreslått å opprette eteget biogassprogram under kap. 1825 (ny post) mednavnet «Biogassprogrammet».

D e t t e m e d l e m viser til at biogass er en forny-bar energibærer som har spesifikke fordeler ved atden kan erstatte fossilgass i industrielle anvendelserder gassformig energi er best egnet, og at den ogsåkan anvendes til transport, samtidig som det finnes etressursgrunnlag for biogass som ikke konkurrererom arealer med matproduksjon eller karbonlagring.Ressursgrunnlaget inkluderer matavfall, industriav-fall, kloakk, deponigass og husdyrgjødsel, potensieltogså avføring fra oppdrettsanlegg. I dag er biogass-produksjon ikke tilstrekkelig lønnsom til at grønnesertifikater alene kan ventes å utløse det meste av po-tensialet.

D e t t e m e d l e m ønsker derfor en egen til-skuddsordning til biogassproduksjon. Miljødirekto-ratet har i en utredning fra i år vurdert potensialet forbiogassproduksjon fra våtorganisk avfall og husdyr-gjødsel alene til 1,7 TWh per år. Det er også skissert

Innst. 9 S – 2013–2014 31

mulige støtteordninger, enten investerings- eller pro-duksjonsstøtte, som vil kunne utløse resten av poten-sialet.

D e t t e m e d l e m peker på at biogassproduk-sjon basert på våtorganisk avfall nærmer seg grensenfor bedriftsøkonomisk lønnsomhet, mens produksjonbasert på husdyrgjødsel ennå er klart ulønnsomt ogvil kreve større tilskudd for å utløses. De samlede in-vesteringene som kreves er estimert til 9,5 mrd. kro-ner.

D e t t e m e d l e m mener at det bør innføres eninvesteringsstøtte til nye biogassanlegg, der støttengraderes etter hvilken andel av andre substrat ennvåtorganisk avfall anlegget vil behandle, og d e t t em e d l e m ønsker å bevilge 300 mill. kroner til detteformålet i 2014.

Kap. 4825 Energiomlegging og utvikling av energiog klimateknologi

Fjorårets avkastning av kapitalen i Fond for kli-ma, fornybar energi og energiomlegging føres årliginn på statsbudsjettets inntektsside under denne pos-ten, og tilsvarende beløp bevilges årlig på statsbud-sjettets utgiftsside under kap. 1825, post 50 Overfø-ring til Energifondet.

Avkastningen av den samlede fondskapitalen vilgi en samlet utbetaling på 1 216 mill. kroner i 2014,jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Kap. 4829 Konsesjonsavgiftsfondet

Konsesjonsavgiftsfondet foreslås avviklet i2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Det fore-slås videre at gjenværende kapital i Konsesjonsav-giftsfondet som anslås til om lag 50 mill. kroner, inn-tektsføres under overføring fra fondet i statsbudsjet-tet for 2014.

K o m i t e e n registrerer at regjeringen vil leggened Konsesjonsavgiftsfondet i løpet av 2014. K o -m i t e e n forutsetter at statens andel av konsesjons-avgifter fra vannkraftutbygging blir omgjort til sek-toravgift når Konsesjonsavgiftsfondet avvikles.

Kap. 1830 Forskning og næringsutvikling


PETROLEUMSFORSKNING

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem-met fra Miljøpartiet De Grønne, viser til at petro-leumsnæringen er sentral i norsk økonomi og næ-ringsliv og er en viktig drivkraft i norsk teknologi-utvikling. De uutnyttede ressursene på norsk sokkelligger slik til at det vil kreve forskning og teknologi-

utvinning for særlig å øke utvinningsgraden fra ek-sisterende felt og øke utvinningen fra modne områ-der.

F l e r t a l l e t viser til at arbeidet med å forlengelevetiden og øke utvinningsgraden i eksisterende feltmå skje på en mest mulig kostnadseffektiv og miljø-vennlig måte.

F l e r t a l l e t viser til at det i 2013 er opprettet etforsknings- og kompetansesenter innenfor arktiskeutfordringer ved Universitetet i Tromsø. Målet er åbygge opp et forskningsmiljø som er relevant for ol-jenæringen i nord og i arktiske strøk.

F l e r t a l l e t viser til at det i 2013 ble opprettet etforskningssenter for økt utvinning ved Universiteteti Stavanger. Ett av målene er at det skal legges til ret-te for samarbeid mellom industrien og forsknings-miljøene slik at nye løsninger kan tas i bruk.

F l e r t a l l e t merker seg at Prop. 1 S Tillegg 1(2013–2014) fra regjeringen Solberg øker bevilgnin-gen med 26 mill. kroner, totalt 673,6 mill. kroner tilpetroleumsforskning over Norges forskningsråd, ogat midlene skal gå til forskningsprogrammene PE-TROMAKS 2 og DEMO 2000.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i viser til regjeringen Stolten-berg II sin betydelige innsats på forskningsområdet,som har betydd at den offentlige finansieringen avforskning har økt med reelt 6,7 mrd. kroner i perio-den 2005–2013 (inkludert Skattefunn). Dette tilsva-rer en realvekst på 32,1 pst. Med forslaget til stats-budsjett for 2013, jf. Prop. 1 S (2013–2014), har ni-vået på den offentlige forskningsfinansieringen (in-kludert Skattefunn) blitt hevet til 27,4 mrd. kroner i2013 (0,92 pst. av anslått BNP for 2012).

K o m i t e e n s m e d l e m f r a M i l j ø p a r t i e tD e G r ø n n e viser til Miljøpartiet De Grønnes al-ternative statsbudsjett der det foreslås å redusere be-vilgningen til petroleumsforskning med 81 mill. kro-ner.

D e t t e m e d l e m mener at det ikke er en statligoppgave å bruke penger på petroleumsforskning, ogdet foreslås derfor i Miljøpartiet De Grønnes alterna-tive statsbudsjett at alle utgifter til petroleumsforsk-ning som ikke er knyttet til inngåtte kontrakter, kut-tes.

ENERGIFORSKNING

K o m i t e e n mener det er nødvendig å utvikleteknologi og kompetanse som bidrar til effektiv ener-giomlegging og et miljøvennlig energisystem i Nor-ge. Høyt nivå på forskning på fornybar energi er vik-tig både for å utvikle ny teknologi og for å redusere

32 Innst. 9 S – 2013–2014

kostnadene ved produksjon av alternative energifor-mer.

K o m i t e e n viser til ENERGIX som er Forsk-ningsrådets nye hovedaktivitet innenfor miljøvennligenergi, og som har overtatt porteføljen til forløperenRENERGI. Det nye programmet skal gi ny kunnskapsom fremmer en langsiktig og bærekraftig omstillingav energisystemet, med mer fornybar energi, merenergieffektive løsninger, økt integrasjon mot Euro-pa og økt behov for fleksibilitet.

K o m i t e e n er opptatt av å styrke forsknings-sentrene for fornybar energi (FME-sentrene), samtopprette et eget senter for geotermisk energi i trådmed klimaforliket.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i ,S e n t e r p a r t i e t , V e n s t r e , S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i o g M i l j ø p a r t i e t D e G r ø n -n e , støtter ikke Sundvolden-plattformens punkt omå etablere et FME-senter for Thorium. F l e r t a l l e tviser bl.a. til komiteens høring 7. november 2013 deralle miljøorganisasjoner som deltok, avviste støtte tildette punktet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t viser til Sundvolden-erklæ-ringen hvor regjeringen vil opprette et eget FME-senter for Thorium.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a M i l j ø p a r t i e tD e G r ø n n e viser til Miljøpartiet De Grønnes al-ternative statsbudsjett der det er foreslått å doble be-vilgningen til Forskningssentrene for miljøvennligenergiteknologi (FME), til 290 mill. kroner.

D e t t e m e d l e m mener at offentlige forsk-ningsmidler først og fremst bør brukes på å stimuleretil en raskere overgang til en 100 pst. fornybar ener-giforsyning. Av hensyn til målet om å begrense denglobale oppvarmingen til under to grader, må denneomstillingen skje raskest mulig. Det er derfor en vik-tig statlig oppgave å bidra til raskere teknologiutvik-ling og reduserte kostnader ved utbygging av forny-bar energi og energisparing. D e t t e m e d l e m visertil sitt alternative budsjett der den samlede bevilgnin-gen til Norges Forskningsråd er foreslått økt med 64mill. kroner.

CO2-HÅNDTERING

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i o g M i l j ø p a r t i e t D e G r ø n -n e viser til at arbeidet med å etablere et teknologi-senter for CO2-fangst og lagring på Mongstad (TCM)har gitt verdifull læring for både bygging og drift avstore fangstanlegg. Arbeidet som er lagt ned i å utre-

de fullskala fangst, transport og lagring av CO2 fraKårstø og Mongstad har gitt vesentlig bidrag til mod-ning av teknologier for CO2-håndtering til nytte forfremtidige prosjekter.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i viser til at CLIMIT-program-met siden opprettelsen i 2005 har støttet et stort antallFoU- og demonstrasjonsprosjekter, og er tilfredsemed at regjeringen Stoltenberg II foreslo å styrkeprogrammet med 100 mill. kroner over to år. D i s s em e d l e m m e r forutsetter at kunnskap og erfaringfra arbeidet med fullskala CO2-håndtering på Mong-stad og Kårstø systematiseres, og at det legges til ret-te for at denne kunnskapen blir gjort tilgjengelig foraktører internasjonalt.

INTSOK

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem-met fra Miljøpartiet De Grønne, viser til at stiftelsenINTSOK gjør en viktig jobb med å tilrettelegge forøkt internasjonalisering av norsk petroleumsindustri.

INTPOW

K o m i t e e n viser til at INTPOW har som mål åstyrke det langsiktige grunnlaget for verdiskaping ogsysselsetting i den norske fornybare energinæringenog gjøre den mer slagkraftig internasjonalt.

K o m i t e e n er opptatt av å utnytte det store ek-sportpotensialet hos norske energibedrifter, og harmerket seg at innsatsen særlig skal konsentreres omfornybare energikilder som vannkraft, vindkraft ogsolenergi. Dette er viktig for å sikre at norsk nærings-liv får ta del i det grønne skiftet fra fossil til fornybarenergiproduksjon i verden.

Kap. 1840 CO2-håndtering

Det foreslås bevilget 2 325,3 mill. kroner på dettekapitlet for 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

K o m i t e e n merker seg at regjeringen Stolten-berg II besluttet å avslutte arbeidet med fullskala ren-sing av Mongstad, ettersom teknisk risiko og redu-sert drift ved gasskraftverket gjør at prosjektet ikkelenger fremstår som egnet referanseprosjekt. K o -m i t e e n støtter denne beslutningen.

K o m i t e e n mener at Norge i lys av våre inter-nasjonale forpliktelser for teknologiutvikling og-overføring, jamfør Klimakonvensjonen artikkel 4.1(c) og 4.3 og Kyotoprotokollen artikkel 2, har etmedansvar for å bidra til utvikling av teknologi somreduserer CO2-utslipp.

K o m i t e e n viser til formuleringen fra klima-forliket i 2012, hvor alle daværende partier på Stor-tinget gikk inn for at:

Innst. 9 S – 2013–2014 33

«Komiteen mener Norge skal ha en ambisjon omå realisere minst ett fullskala anlegg for fangst oglagring av CO2 innen 2020».

K o m i t e e n bemerker at arbeidet med å utvikleog ta i bruk teknologi for CO2-fangst og -lagring erkrevende, men at det er gjort fremskritt i utviklingenav teknologi det siste tiåret som det kan bygges vide-re på.

K o m i t e e n merker seg at teknologisenteret påMongstad ble etablert med mål om å skape en arenafor langsiktig og målrettet utvikling, testing og kva-lifisering av teknologi for CO2-fangst, jf. Meld. St.21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk. RegjeringenStoltenberg II valgte nylig å avslutte planleggingsar-beidet med fullskalaprosjektet på Mongstad.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem-met fra Miljøpartiet De Grønne, mener utvikling avteknologi for CO2-håndtering er avgjørende for vårevne til å redusere globale klimagassutslipp. BådeFNs klimapanel og Det internasjonale energibyråetfremhever dette som den viktigste enkeltstående tek-nologien for å redusere klimagassutslipp.

F l e r t a l l e t støtter Norges uttalte ambisjon omå spille en ledende rolle i utviklingen av teknologi forCO2-håndtering.

F l e r t a l l e t foreslår:

«Stortinget samtykker i ambisjonen om å realise-re minst ett fullskalaanlegg for fangst og lagring avCO2 innen 2020.»

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , V e n s t r e o g M i l j ø p a r t i e t D eG r ø n n e , mener at det er viktig at det gjøres et grun-dig arbeid før det besluttes hvordan ambisjonen om årealisere fullskala CO2-håndtering best kan nås.D e t t e f l e r t a l l e t er derfor tilfreds med at regje-ringen vil starte med å utarbeide en strategi for denvidere satsingen på CO2-håndtering, jf. Prop. 1 S Til-legg 1 (2013–2014).

D e t t e f l e r t a l l e t viser til at regjeringen Stol-tenberg II siden den tiltrådte i 2005 gav klare løfterom fullskala CO2-rensing av gasskraftverket på Kår-stø innen 2009, og fullskala CO2-fangst og lagring frakraftvarmeverket og prosessanlegget på raffinerietpå Mongstad innen 2014.

D e t t e f l e r t a l l e t viser til at ingen av løfteneble innfridd, og at de milliardene som så langt erbrukt i disse prosjektene har kastet lite av seg, medunntak av Teknologisenteret på Mongstad (TCM).Dette viser at det er lett å ha høye ambisjoner, menlangt vanskeligere å gjennomføre dem i praksis. Det

er derfor viktig med en realistisk tilnærming til hvil-ke prosjekter man vil gjennomføre først.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , er tilfreds med at re-gjeringen vil satse bredt på å utvikle kostnadseffektivteknologi for fangst og lagring av CO2, og har en am-bisjon om å realisere minst ett fullskalaanlegg forCO2-fangst innen 2020, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i viser til at Norge har bruktstore ressurser for å utvikle teknologi for CO2-hånd-tering og at betydelige fremskritt har blitt gjort. Tek-nologisenteret for CO2-fangst på Mongstad ble åpneti 2012 og er et unikt anlegg i verdenssammenheng.Utredning av fullskala fangst, transport og lagring avCO2 fra Kårstø og Mongstad har bidratt vesentlig tilmodning av teknologier for CO2-håndtering. Arbei-det med fullskala CO2-håndtering på Mongstad hartil nå i stor grad vært av generell karakter, og har bi-dratt til å utrede og kvalifisere mulige teknologier.Slik planen for prosjektets videre utvikling var, villevidere arbeid i mindre grad ha overføringsverdi tilandre prosjekter.

D i s s e m e d l e m m e r støtter regjeringen Stol-tenberg IIs hovedmål og endrede strategi for arbeidmed CO2-håndtering, som innebærer at det utvikleset program for utvikling av fullskala CO2-håndte-ringsprosjekter. Satsingen på Teknologisenteret forCO2-fangst på Mongstad (TCM) og CLIMIT-pro-grammet styrkes.

D i s s e m e d l e m m e r viser til Prop. 1 S Tillegg1 (2013–2014) fra regjeringen Solberg, hvor satsin-gen på CO2-håndtering blir sterkt redusert under hen-visning til at det skal etableres en ny strategi for ar-beidet med CO2-håndtering. D i s s e m e d l e m m e rmerker seg mangelen på tidsperspektiv for etableringav en slik strategi, og mener at dette sammen med av-lysning av anbudskonkurransen for anskaffelse av ut-redninger til CCS mulighetsstudien gir høy risiko forforsinkelser i arbeidet. D i s s e m e d l e m m e r me-ner på denne bakgrunn at regjeringen bør komme til-bake med en fremdriftsplan så snart som mulig.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringen iProp. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) forslag til romer-tallsvedtak XIX under Olje- og Energidepartementet,inviterer Stortinget til å vedta at ambisjonen nå skalvære «minst ett fullskala demonstrasjonsanlegginnen 2020».

D i s s e m e d l e m m e r viser videre til romer-tallsforslag XX fra Prop. 1 S (2013–2014). D i s s e

34 Innst. 9 S – 2013–2014

m e d l e m m e r ønsker å opprettholde forslaget somsitt primære standpunkt.

D i s s e m e d l e m m e r foreslår:

«Stortinget samtykker til etableringen av et CO2-håndteringsprogram som har som mål å realiserefullskala CO2 håndteringsprosjekter i Norge. Stortin-get legger til grunn at staten skal sikre økonomiskeog andre rammevilkår som kan utløse minst ett sliktprosjekt.»

K o m i t e e n s m e d l e m f r a M i l j ø p a r t i e tD e G r ø n n e viser til at karbonfangst og lagringikke er en del av en varig løsning på klimakrisen, et-tersom en overgang til 100 pst. fornybar energi uan-sett er nødvendig for å oppnå varig energisikkerhetog uavhengighet av begrensede ressurser som olje,kull og gass. Samfunnets ressurser bør derfor hoved-sakelig brukes på å etablere infrastruktur for produk-sjon og distribusjon av fornybar energi. D e t t em e d l e m viser til at mye tyder på at flere fornybareenergikilder vil kunne utkonkurrere fossile alternati-ver på pris i løpet av kort tid.

GASSNOVA SF

K o m i t e e n er tilfreds med at Gassnovas arbeidmed å utrede fullskala CO2-håndtering videreføres.K o m i t e e n er også tilfreds med at Olje- og energi-departementet har bedt om at dialogen med virksom-hetene som har deltatt i Gassnovas anbudskonkur-ranse videreføres, slik at deres synspunkter blir in-kludert i det videre arbeidet, jf. Prop. 1 S Tillegg 1(2013–2014).

K o m i t e e n viser til at det pågår et arbeid med åutvikle teknologi for produksjon av omega-3-rik bio-masse med bruk av fanget CO2. Arbeidet drives fremav Universitetet i Bergen, fiskefôrprodusenter, kom-muner i Nordhordland og Hordaland fylkeskommu-ne. K o m i t e e n anser dette som en interessant ver-dikjede for bruk av CO2. K o m i t e e n ber regjerin-gen vurdere hvordan det offentlige virkemiddelappa-ratet kan bidra til at fanget CO2 fra TCM kan inngå iprosjekter som bruker CO2 som innsatsfaktor og res-surs.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i o g M i l j ø p a r t i e t D e G r ø n -n e viser her til at dette for eksempel kan være gjen-nom medeierskap i pilotanlegg for forskning på det-te.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -

t i s k V e n s t r e p a r t i viser til Prop. 1 S Tillegg 1(2013–2014) fra regjeringen Solberg, hvor bevilg-ningen til Gassnova reduseres med 10 mill. kroner,med begrunnelse i at planleggingen av fullskala CO2-håndtering på Mongstad avsluttes. D i s s e m e d -l e m m e r stiller seg undrende til denne begrunnelseettersom avslutning av denne planleggingen også låinne i Prop. 1 S (2013–2014) fra regjeringen Stolten-berg II. D i s s e m e d l e m m e r er bekymret for at re-dusert fremdrift i arbeidet med CO2-håndtering vilføre til frafall av kompetanse og gjennomføringskrafti arbeidet.

LÅN TCM DA

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til at Teknologi-senteret på Mongstad har vært i drift i over ett år oghar gitt nyttige erfaringer både med bygging og driftav CO2-fangstanlegg. F l e r t a l l e t er tilfreds med atregjeringens strategi for videre satsing på CO2-hånd-tering også vil ta for seg hvordan Teknologisenteretkan bidra til å nå regjeringens ambisjoner på områ-det, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i viser til at den viktigste suk-sessfaktoren for teknologisenteret er god utnyttelseav anleggene.

D i s s e m e d l e m m e r merker seg at det i Prop.1 S Tillegg 1 (2013–2014) fra regjeringen Solbergforeslås å redusere bevilgningen med 100 mill. kro-ner i forhold til regjeringen Stoltenberg IIs budsjett-forslag, og at forslaget om at Olje- og energideparte-mentet kan pådra staten forpliktelser utover dette forinntil 300 mill. kroner utgår. Denne endringen redu-serer mulighetene for bedre utnyttelse av eksisteren-de infrastruktur. Likeledes reduseres mulighetene forøkte testmuligheter, noe som vil gjøre TCM mindreattraktiv for teknologileverandører og industripartne-re.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at teknologisen-teret skal være en arena for langsiktig og målrettet ut-vikling av teknologi for CO2-fangst, jf. Meld. St. 21(2011–2012) Norsk klimapolitikk. D i s s e m e d -l e m m e r støtter derfor at det legges til rette for test-aktiviteter også utover den avtalte driftsperiode, her-under satsing på nye teknologianlegg i mindre skala,slik det er beskrevet i Prop. 1 S (2013–2014). D i s s em e d l e m m e r mener dermed at det bør bevilges150 mill. kroner til formålet, slik det er beskrevetProp. 1 S (2013–2014) fra regjeringen Stoltenberg II.

Innst. 9 S – 2013–2014 35

Kap. 4840 CO2-håndtering

Det budsjetteres med 1 214 mill. kroner for 2014,jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Gassteknologifondet foreslås avviklet fra 2014,og det foreslås at gjenværende 2 000 mill. kroner inn-tektsføres under post 95 Fondskapital.

Kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

SDØEs andel av investeringene på kontinental-sokkelen forventes for 2014 å bli om lag 30 000 mill.kroner for 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014),mot 28 000 mill. kroner i saldert budsjett 2013.

K o m i t e e n har merket seg at SDØEs andel avinvesteringene på kontinentalsokkelen for 2014 erestimert til om lag 30 000 mill. kroner, som er en øk-ning på 2 000 mill. kroner i forhold til saldert bud-sjett 2013. K o m i t e e n har merket seg at de størsteinvesteringene for SDØE i 2013 knytter seg til Troll,Gullfaks, Oseberg, Heidrun og Åsgård.

K o m i t e e n har merket seg at det er inngått kon-traktsmessige forpliktelser for SDØE relatert til ut-bygging av nye felt, og at disse investeringsforplik-telsene ved utgangen av 2012 var på 19 mrd. kronerfor hele utbyggingsperioden.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e vil forøvrig vise til sitt alternative budsjettforslag om å re-dusere SDØEs investeringer med 2 mrd. kroner i for-hold til regjeringens forslag i Prop. 1 S Tillegg 1(2013–2014).

D e t t e m e d l e m viser til sitt alternative bud-sjettforslag om å overføre finansieringen til Petoro tilden direkte kontantstrømmen, og d e t t e m e d l e mvil derfor opprette nye poster på SDØE med 455 mill.kroner i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 STillegg 1 (2013–2014).

K o m i t e e n s m e d l e m f r a M i l j ø p a r t i e tD e G r ø n n e viser til Miljøpartiet De Grønnes al-ternative statsbudsjett der det foreslås at SDØEsforeslåtte investeringer i 2014 skal reduseres fra 30til 19 mrd. kroner. Statsråden i OED er spurt om hvormye av SDØEs foreslåtte investeringer i 2014 som erbundet til allerede inngåtte kontrakter, men d e t t em e d l e m har ikke fått mer oppdaterte tall enn talle-

ne i Prop. 1 S (2013–2014), som viser at 19 mrd. kro-ner var bundet til inngåtte kontrakter ved inngangentil 2013.

Kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Det budsjetteres med 143 200 mill. kroner for2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), mot157 400 mill. kroner i saldert budsjett 2013.

K o m i t e e n har merket seg at driftsresultatet forSDØE er budsjettert til 115 500 mill. kroner i 2014,en reduksjon på 13 500 mill. kroner i forhold til sal-dert budsjett 2013, og en reduksjon på 9 400 mill.kroner i forhold til gjeldende budsjett for 2013.

Kap. 2442 Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen

Det foreslås bevilget 2 mill. kroner på dette ka-pitlet for 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014),mot 1,8 mill. kroner i saldert budsjett 2013.

Kap. 5680 Statnett

K o m i t e e n viser til at Statnett spiller en heltsentral rolle i utviklingen av fremtidens energisystemi Norge. Et godt utbygget og sikkert kraftnett er av-gjørende for god forsyningssikkerhet, for næringsut-vikling og for tilrettelegging for ny produksjon. Stat-nett legger opp til å fortsette investeringsprogrammetsom startet under regjeringen Stoltenberg II.

K o m i t e e n viser til at regjeringen StoltenbergII i Prop. 1 S (2013–2014) foreslo et kapitalinnskuddi Statnett på 3,25 mrd. kroner over kap. 1826 post 90.K o m i t e e n viser videre til at det over kap. 5680post 85 (som behandles av finanskomiteen) foreslåså ikke ta utbytte fra Statnett SF. K o m i t e e n menerat de nevnte forslagene styrker Statnetts evne til ågjennomføre de store og viktige oppgavene selskapetstår overfor.

2. Rammeområde 13 – MiljøOversikt over bevilgningsforslagene på de ulike

kapitler og poster under rammeområde 13 i Prop. 1 STillegg 1 (2013–2014).

90-poster behandles av finanskomiteen utenforrammesystemet.

36 Innst. 9 S – 2013–2014



med Tillegg 1

U t g i f t e r i h e l e k r o n e r

Kommunal- og moderniseringsdepartementet595 Statens kartverk, arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk

infrastruktur ................................................................................................ 771 533 000

1 Driftsutgifter .................................................................................................. 246 699 00021 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ........................................................... 459 834 00030 Geodesiobservatoriet i Ny-Ålesund, kan overføres ...................................... 65 000 000

Klima- og miljødepartementet1400 Klima- og miljødepartementet ................................................................... 493 494 000

1 Driftsutgifter .................................................................................................. 218 014 00021 Spesielle driftsutgifter ................................................................................... 86 855 00061 Framtidens byer og bærekraftig byutvikling, kan overføres ......................... 19 000 00062 Den naturlige skolesekken............................................................................. 3 500 00070 Frivillige miljøorganisasjoner og allmennyttige miljøstiftelser .................... 53 005 00071 Internasjonale organisasjoner ........................................................................ 52 120 00074 Tilskudd til AMAP, kan overføres ................................................................ 4 000 00076 Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overføres ................... 33 050 00079 Tilskudd til kulturminneforvaltning .............................................................. 14 993 00081 Byutvikling, lokalt miljøvern og universell utforming, kan overføres.......... 8 957 000

1406 Miljøvennlig skipsfart ................................................................................. 4 132 00021 Spesielle driftsutgifter ................................................................................... 4 132 000

1408 Radioaktiv forurensning i det ytre miljø ................................................... 12 599 0001 Driftsutgifter .................................................................................................. 12 599 000

1409 Mareano........................................................................................................ 27 500 00021 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ........................................................... 27 500 000

1410 Miljøvernforskning og miljøovervåking ................................................... 637 727 00021 Miljøovervåking og miljødata ....................................................................... 181 021 00050 Basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene.......................................... 163 338 00051 Forskningsprogrammer m.m. ...................................................................... . 201 468 00053 Internasjonalt samarbeid om miljøvernforskning.......................................... 6 794 00054 Artsprosjektet m.m. ..................................................................................... . 30 000 00070 Nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene .................................... 33 773 00072 Tilskudd til GenØk - Senter for biosikkerhet ................................................ 11 900 00073 Infrastrukturtiltak til miljøinstituttene ........................................................... 9 433 000

1420 Miljødirektoratet ......................................................................................... 2 653 567 0001 Driftsutgifter .................................................................................................. 709 049 00021 Spesielle driftsutgifter ................................................................................... 137 224 00022 Statlige vannmiljøtiltak ................................................................................. 189 700 00030 Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder, kan overføres .................... 44 080 00031 Tiltak i verneområder, kan overføres ............................................................ 50 693 000

Innst. 9 S – 2013–2014 37

34 Statlige erverv, nasjonalparker, kan overføres .............................................. 164 528 00035 Statlige erverv, nytt skogvern, kan overføres ................................................ 331 091 00039 Oppryddingstiltak, kan overføres, kan nyttes under postene 69 og 79 ......... 23 558 00069 Oppryddingstiltak, kan overføres, kan nyttes under postene 39 og 79 ......... 39 845 00070 Tilskudd til vannmiljøtiltak, kan overføres ................................................... 20 800 00072 Erstatning for beitedyr tatt av rovvilt, overslagsbevilgning .......................... 150 755 00073 Forebyggende og konfliktdempende tiltak i rovviltforvaltningen,

kan overføres ................................................................................................. 64 600 000

74 CO2-kompensasjonsordning for industrien ................................................... 120 000 000

75 Utbetaling av pant for bilvrak, overslagsbevilgning ..................................... 346 320 00076 Refusjonsordninger, overslagsbevilgning ..................................................... 57 000 00077 Diverse organisasjoner og stiftelser m.m. ................................................... . 7 149 00078 Friluftsformål, kan overføres......................................................................... 103 588 00079 Oppryddingstiltak, kan overføres, kan nyttes under postene 39 og 69 ......... 1 264 00081 Verdensarvområder, kulturlandskap og verdiskaping naturarv,

kan overføres, kan nyttes under post 21 ........................................................ 19 100 000

82 Tilskudd til prioriterte arter og utvalgte naturtyper, kan overføres, kan nyttes under post 21 ................................................................................

28 089 000

84 Internasjonalt samarbeid................................................................................ 1 434 00085 Nasjonalparksentre og andre naturinformasjonssentre, kan overføres.......... 43 700 000

1425 Vilt- og fisketiltak ........................................................................................ 84 700 0001 Driftsutgifter .................................................................................................. 15 000 00021 Spesielle driftsutgifter ................................................................................... 30 600 00070 Tilskudd til fiskeformål, kan overføres ......................................................... 11 500 00071 Tilskudd til viltformål, kan overføres............................................................ 27 600 000

1429 Riksantikvaren............................................................................................. 545 519 0001 Driftsutgifter .................................................................................................. 135 348 00021 Spesielle driftsutgifter ................................................................................... 37 735 00050 Tilskudd til samisk kulturminnearbeid.......................................................... 3 307 00060 Kulturminnearbeid i kommunene.................................................................. 2 000 00070 Tilskudd til automatisk fredete og andre arkeologiske kulturminner,

kan overføres ................................................................................................. 30 005 000

71 Tilskudd til fredete kulturminner i privat eie, kulturmiljø og kulturlandskap, kan overføres .................................................................................................

120 402 000

72 Tilskudd til tekniske og industrielle kulturminner, kan overføres ................ 58 821 00073 Tilskudd til bygninger og anlegg fra middelalderen og brannsikring,

kan overføres ................................................................................................. 41 997 000

74 Tilskudd til fartøyvern, kan overføres ........................................................... 51 712 00075 Tilskudd til fartøyvernsentrene, kan overføres.............................................. 6 726 00077 Tilskudd til verdiskapingsarbeid på kulturminneområdet,

kan overføres ................................................................................................. 8 264 000

79 Tilskudd til verdensarven, kan overføres ...................................................... 49 202 0001432 Norsk kulturminnefond .............................................................................. 63 590 000



med Tillegg 1

38 Innst. 9 S – 2013–2014

50 Til disposisjon for kulturminnetiltak............................................................. 63 590 0001471 Norsk Polarinstitutt..................................................................................... 275 943 000

1 Driftsutgifter .................................................................................................. 205 903 00021 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ........................................................... 69 542 00050 Stipend........................................................................................................... 498 000

1472 Svalbard miljøvernfond .............................................................................. 12 320 00050 Overføringer til Svalbard miljøvernfond....................................................... 12 320 000

1474 Fram - Nordområdesenter for klimaog miljøforskning ........................ 52 298 0001 Driftsutgifter, kan nyttes under postene 50 og 70 ......................................... 4 298 00050 Tilskudd til statlige mottakere, kan overføres, kan nyttes under postene 01 og 70 20 000 00070 Tilskudd til private mottakere, kan overføres, kan nyttes under postene 01 og 50 28 000 000

1481 Kjøp av klimakvoter ................................................................................... 527 000 0001 Driftsutgifter, kan overføres .......................................................................... 5 500 00022 Kvotekjøp, generell ordning, kan overføres .................................................. 520 000 00023 Kvotekjøp, statsansattes flyreiser, kan overføres .......................................... 1 500 000

1482 Internasjonale klimaog utviklingstiltak .................................................. 2 584 400 0001 Driftsutgifter .................................................................................................. 71 900 00073 Klima- og skogsatsingen, kan overføres ....................................................... 2 512 500 000

Statens forretningsdrift2465 Statens kartverk........................................................................................... 15 288 000

24 Driftsresultat:................................................................................................. 01 Driftsinntekter ............................................................................................ -1 136 033 0002 Driftsutgifter, overslagsbevilgning............................................................. 1 117 449 0003 Avskrivninger ............................................................................................. 16 674 0004 Renter av statens kapital............................................................................. 1 910 000

45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ............................. 15 288 000

Sum utgifter rammeområde 13 8 761 610 000

I n n t e k t e r i h e l e k r o n e r

Inntekter under departementene3595 Statens kartverk, arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk

infrastruktur ................................................................................................ 377 900 000

1 Gebyrinntekter tinglysing, borettslag ............................................................ 57 900 0002 Gebyrinntekter tinglysing, fast eiendom ....................................................... 320 000 000

4400 Klima- og miljødepartementet ................................................................... 1 959 0002 Diverse inntekter ........................................................................................... 383 0003 Refusjon fra Utenriksdepartementet.............................................................. 1 576 000

4420 Miljødirektoratet ......................................................................................... 102 104 0001 Oppdrag og andre diverse inntekter .............................................................. 1 363 000



med Tillegg 1

Innst. 9 S – 2013–2014 39

2.1 Komiteens prioriteringer for rammeområde 13 Miljø

2.1.1 Innledning

Komiteen har ved Stortingets vedtak 24. oktober2013 fått tildelt kapitler under rammeområde 13 Mil-jø, jf. Innst. 1 S (2013–2014). Ved Stortingets vedtak26. november 2013 er netto utgiftsramme for ram-meområde 13 fastsatt til kr 8 423 465 000, jf. Innst. 2S (2013–2014).

2.1.2 Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialis-tisk Venstrepartis hovedprioriteringer

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i viser til Prop. 1 S (2013–2014) hvor regjeringen Stoltenberg II har tydeligeambisjoner for Norges klimaog miljøpolitikk. Kli-maendringene er et globalt felles problem. Derfor erdet avgjørende å få på plass en global avtale i 2015,som skal gjelde fra 2020.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Norge over tidhar spilt en sentral rolle i de internasjonale forhand-lingene om en slik avtale, og at Norges innsats påviktige områder som skog og internasjonal klimafi-nansiering har bidratt positivt.

D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at regje-ringen Stoltenberg i Prop. 1 S (2013–2014) leggeropp til en fortsettelse av det viktige internasjonaleklimaarbeidet, og forutsetter at regjeringen Solbergviderefører Norges rolle og engasjement i de interna-

sjonale forhandlingene. Dette innebærer at det ernødvendig med bevilgninger til å bidra for å reduserede totale klimagassutslippene blant annet gjennomklima- og skogprosjektet. D i s s e m e d l e m m e r vi-ser til at dette prosjektet har bidratt til svært gode re-sultater i land som Brasil og Indonesia, og er av denoppfatning av at dette prosjektet bør videreføres påbudsjettnivået som ligger i Prop. 1 S (2013–2014),og at framtidige bevilgninger fram mot 2020 bør haminst samme nivå.

D i s s e m e d l e m m e r peker på merknadene fraInnst. 390 S (2011–2012) Norsk klimapolitikk hvorkomiteens flertall, alle unntatt medlemmene fraFremskrittspartiet, pekte på at klimaog skoginitiati-vet (regnskogsatsingen) fortsatt skulle ha sammen-satte mål knyttet til bevaring av naturskog, bærekraf-tig utvikling og respekt for urfolks rettigheter, i til-legg til hovedmålet om reduserte utslipp. Flertalletbemerket at langsiktig skogbevaring betinger at re-sultater oppnås også på andre områder enn reduserteutslipp av klimagasser.

D i s s e m e d l e m m e r har merket seg at norskindustri har en utfordring med å opprettholde kon-kurransekraften på grunn av økte kraftpriser som føl-ge av at europeiske kraftverk må betale klimakvoterfor sine CO2-utslipp. D i s s e m e d l e m m e r menerderfor at innføringen av en CO2-kompensasjonsord-ning for å kompensere for de økte kraftprisene vil bi-dra til stabilitet for norsk industri, samtidig som debidrar til at allerede etablert industri blir værende iNorge. D i s s e m e d l e m m e r har merket seg at

4 Gebyrer, forurensningsområdet..................................................................... 29 759 0006 Gebyrer, fylkenes miljøvernavdelinger ......................................................... 27 000 0007 Gebyrer, kvotesystemet ................................................................................. 10 600 0008 Gebyrer, naturforvaltningsområdet ............................................................... 4 298 0009 Internasjonale oppdrag .................................................................................. 29 084 000

4429 Riksantikvaren............................................................................................. 5 159 0002 Refusjoner og diverse inntekter..................................................................... 4 020 0009 Internasjonale oppdrag .................................................................................. 1 139 000

4471 Norsk Polarinstitutt..................................................................................... 77 723 0001 Salgs- og utleieinntekter ................................................................................ 10 038 0003 Inntekter fra diverse tjenesteyting ................................................................. 55 327 00021 Inntekter, Antarktis........................................................................................ 12 358 000

Sum inntekter rammeområde 13 564 845 000

Netto rammeområde 13 8 196 765 000



med Tillegg 1

40 Innst. 9 S – 2013–2014

denne ordningen er blitt svært godt mottatt bådeinnenfor industrien og i miljøbevegelsen, og at det ersvært viktig at denne ordningen sikres tilstrekkeligemidler.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at det er enighetom økt skogvern i årene framover. D i s s e m e d -l e m m e r er derfor av den oppfatning av at det er be-hov for en opptrapping av bevilgningene til dette for-målet, og viser til Prop. 1 S (2013–2014) hvor detlegges opp til en økning av bevilgning til frivilligskogvern på 100 mill. kroner årlig fram til 2017. Vi-dere viser d i s s e m e d l e m m e r til samme proposi-sjon hvor både bevilgninger til nasjonalparker og na-turinformasjonssenter, og økt satsing på friluftsliv, erprioritert.

D i s s e m e d l e m m e r er av den oppfatning atmiljøpolitikken må bygge på kunnskap om naturtil-standen og om kildene for miljøproblemene. D i s s em e d l e m m e r ser derfor behovet for at det satses påmiljøforskning og på kunnskaps- og datainnhenting.D i s s e m e d l e m m e r viser derfor til Prop. 1 S(2013–2014) hvor det foreslås å øke de samlede be-vilgningene til klimaog miljøforskning med 43mill. kroner.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at kulturminnerer en viktig del av vår kulturarv. D i s s e m e d l e m -m e r viser til Prop. 1 S (2013–2014) hvor program-området for kulturminner og kulturmiljø foreslås øktmed 49,6 mill. kroner.

D i s s e m e d l e m m e r viser til regjeringen Stol-tenberg IIs fremlagte budsjett i Prop. 1 S (2013–2014) og justeringene i finansinstillingen, Innst. 2 S(2013–2014), hvor Arbeiderpartiet, Sosialistisk Ven-streparti og Senterpartiets budsjettforslag for Miljø-verndepartementet fremgår. D i s s e m e d l e m m e rviser til at regjeringen Solbergs endringer av ansvars-områder mellom Kommunal- og moderniseringsde-partementet, Finansdepartementet, Utenriksdeparte-mentet og Klima- og miljødepartementet ikke er re-flektert i d i s s e m e d l e m m e r s budsjettforslag.Det innebærer at finansieringen av klimaog skog-initiativet og statens kvotekjøp ligger i henholdsvisUtenriksdepartementet og Finansdepartementetsbudsjetter.

D i s s e m e d l e m m e r viser for øvrig til hoved-prioriteringene i Prop. 1 S (2013–2014) samt dissepartienes prioriteringer i Innst. 2 S (2013–2014).

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Statens Kart-verk er omtalt i to ulike kapitler i Prop. 1 S med Til-legg 1 (2013–2014) og Prop. 1 S (2013–2014). Detteskyldes at regjeringen Solberg har valgt å flytte Sta-tens kartverk til Kommunal- og moderniseringsde-

partementet. Derfor er forslagene til bevilgning oginntekter for Statens kartverk fra d i s s e m e d l e m -m e r omtalt under hhv. kap 1446 og 4465, i stedet for595 og 3595, slik de er omtalt i Prop. 1 S med Tillegg1 (2013–2014). I tabellen under er utgifter og inntek-ter til Statens kartverk samlet.

D i s s e m e d l e m m e r viser til finansinnstillin-gen, Innst. 2 S (2013–2014) og Prop. 1 S (2013–2014) Gul bok, hvor bevilgningsforslag til klima ogskoginitiativet fremkommer under kap. 1482, kap.73. D i s s e m e d l e m m e r foreslår for 2014 en be-vilgning til klimaog skoginitiativet på 2,9125 mrd.kroner i 2014.

D i s s e m e d l e m m e r viser videre til finans-innstillingen, Innst. 2 S (2013–2014) og Prop. 1 S(2013–2014), hvor d i s s e m e d l e m m e r s forslagtil bevilgning til kjøp av klimakvoter framgår underkap. 1481. D i s s e m e d l e m m e r foreslår en be-vilgning til kvotekjøp, generell ordning over post 21,kap. 1638 på 316 mill. kroner. Blant annet på grunnav at d i s s e m e d l e m m e r s forslag til bevilgningtil kjøp av klimakvoter og til klimaog skoginitiati-vet ligger i andre departement, er rammen til dissepartiene for rammeområde 13, 2 762 195 kronermindre enn Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

D i s s e m e d l e m m e r mener menneskeskapteklimaendringer er vår tids viktigste utfordring. D i s -s e m e d l e m m e r er tilfreds med det brede grunnla-get til klimaforliket, avtalen om Meld. St. 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk. Klimaforliket gir viktigemål for norsk klimapolitikk, og må følges opp avkonkret politisk handling. D i s s e m e d l e m m e rviser til Norges posisjon som et ressursrikt land i ver-den, og vil understreke viktigheten av at Norge tarsine klimaforpliktelser på alvor. Norge må vise andreland at det er mulig å kombinere lave utslipp med engod velferdsstat og som et ressursrikt land lede an idet internasjonale klimaarbeidet.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Høyre, Frem-skrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre leggerned avdelingen som har jobbet med å sikre miljøhen-syn i offentlige innkjøp gjennom Prop. 1 S Tillegg 1(2013–2014) og Innst. 2 S (2013–2014). Offentligsektor kjøper inn varer og tjenester for nesten 400mrd. kroner årlig.

D i s s e m e d l e m m e r vil understreke behovetfor at miljøhensyn blir integrert som en naturlig delav den generelle innkjøpspolitikken i offentlig sek-tor, og kan ikke forstå annet enn at arbeidet stopperopp når regjeringen fjerner alle midler til formålet.D i s s e m e d l e m m e r vil derfor gå imot forslaget.

Innst. 9 S – 2013–2014 41

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartis prioriteringer under rammeområde 13:


med Tillegg 1 A, Sp, SV


595/1446

Statens kartverk, arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk infrastruktur

1 Driftsutgifter 246 699 -24 00021 Spesielle driftsutgifter 459 834 +27 50030 Geodesiobservatoriet i Ny-Ålesund 65 000 0

1400 Klima- og miljødepartementet1 Driftsutgifter 218 014 +43 20021 Spesielle driftsutgifter 86 855 +44 02061 Framtidens byer og bærekraftig byutvikling 19 000 +18 00065 Områdesatsing i byer 0 +47 00070 Frivillige miljøorganisasjoner og allmennyttige miljøstiftelser 53 005 +5 00071 Internasjonale organisasjoner 52 120 +64076 Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak 33 050 +3 00081 Byutvikling, lokalt miljøvern og universell utforming 8 957 +3 600

1407 Miljøhensyn i offentlige innkjøp21 Spesielle driftsutgifter 0 +10 000

1409 Mareano21 Spesielle driftsutgifter 27 500 -27 500

1410 Miljøvernforskning og miljøovervåking21 Miljøovervåking og miljødata 181 021 +1 15050 Basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene 163 338 +6 40051 Forskningsprogrammer m.m. 201 468 +13 25070 Nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene 33 773 +51572 Tilskudd til GenØk - Senter for biosikkerhet 11 900 +2 000

1420 Miljødirektoratet1 Driftsutgifter 709 049 +10 00021 Spesielle driftsutgifter 137 224 +26 00022 Statlige vannmiljøtiltak 189 700 -15 00025 Statlig ordning for frivillig kjøp av klimakvoter 0 +43031 Tiltak i verneområder 50 693 +10 00039 Oppryddingstiltak 23 558 -4 00074 CO2-kompensasjonsordning for industrien 120 000 +123 000

81 Verdensarvområder, kulturlandskap og verdiskaping naturarv 19 100 +5 00085 Nasjonalparksentre og andre naturinformasjonssentre 43 700 +9 000

1429 Riksantikvaren21 Spesielle driftsutgifter 37 735 +4 00080 Tilskuddsordning for avgiftskompensasjon 0 +7 000

1481 Kjøp av klimakvoter1 Driftsutgifter 5 500 -5 500

42 Innst. 9 S – 2013–2014

2.1.3 Høyre og Fremskrittspartiets hoved-prioriteringer

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t peker på at de største utfor-dringene på miljøområdet er trusselen om alvorligemenneskeskapte klimaendringer, tap av biologiskmangfold og spredning av miljøgifter. D i s s em e d l e m m e r er derfor tilfreds med at regjeringenprioriterer dette arbeidet i statsbudsjettet for 2014.D i s s e m e d l e m m e r tar miljøutfordringene oggenerasjonsperspektivet alvorlig. D i s s e m e d -l e m m e r vil prioritere effektive og treffsikre miljø-tiltak som gir reelle miljøforbedringer. Respekt forprivat eiendomsrett og bruk av markedet er nødven-dig for en effektiv håndtering av miljøutfordringene.

KLIMAUTFORDRINGEN

D i s s e m e d l e m m e r har merket seg at FNsklimapanel slår fast at dersom vi skal unngå at klima-situasjonen kommer ut av kontroll, og gjennomsnitt-lig temperaturøkning begrenses til 2 grader over før-

industrielt nivå, må økningen av verdens utslipp avklimagasser reduseres med 50–85 pst. av dagens nivåinnen 2050. Det er derfor avgjørende at det oppnåsinternasjonal enighet om reduksjon i utslippene avklimagasser. Samtidig er det nødvendig med nasjonalinnsats for å redusere klimagassutslippene i tråd medklimaforliket fra juni 2012.

D i s s e m e d l e m m e r er derfor svært tilfredsmed at regjeringen vil forsterke klimaforliket og star-te omstillingen til et lavutslippssamfunn. D i s s em e d l e m m e r merker seg at bevilgningene til jern-bane og kollektivtrafikk økes kraftig sammenlignetmed statsbudsjettet for 2013, samtidig som Klima-teknologifondet økes i tråd med klimaforliket. D i s -s e m e d l e m m e r viser videre til at regjeringenforeslår å innføre en ny ordning med CO2-kompensa-sjon for industrien. Formålet med denne ordningen erå kompensere norsk industri for økte kraftpriser somfølge av EUs kvotesystem for CO2-utslipp. Kompen-sasjonen skal redusere faren for karbonlekkasje, og

22 Kvotekjøp, generell ordning 520 000 -520 00023 Kvotekjøp, statsansattes flyreiser 1 500 -1 500

1482 Internasjonale klimaog utviklingstiltak1 Driftsutgifter 71 900 -71 90073 Klima- og skogsatsingen 2 512 500 -2 512 500

2465 Statens kartverk24 Driftsresultat: 0 0

1 Driftsinntekter -1 136 033 +24 0002 Driftsutgifter 1 117 449 -24 000Sum utgifter rammeområde 13 8 761 610 -2 762 195


3595/ 4465


1 Gebyrinntekter tinglysing, borettslag 57 900 02 Gebyrinntekter tinglysing, fast eiendom 320 000 0

4400 Klima- og miljødepartementet2 Diverse inntekter 383 03 Refusjon fra Utenriksdepartementet 1 576 0

4420 Miljødirektoratet2 Statlig ordning for frivillig kjøp av klimakvoter 0 +567

Sum inntekter rammeområde 13 564 845 +567Sum netto rammeområde 13 8 196 765 -2 762 762

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartis prioriteringer under rammeområde 13:


med Tillegg 1 A, Sp, SV

Innst. 9 S – 2013–2014 43

på denne måten hindre økning i globale utslipp somfølge av utflytting av industri.

D i s s e m e d l e m m e r mener at Norges klima-og skogsatsing er viktig både for å begrense klima-gassutslipp og for å bevare biologisk mangfold. Sat-singen har i tillegg en rekke andre positive effekterfor økosystemtjenester og økonomisk og sosial ut-vikling. D i s s e m e d l e m m e r er derfor svært til-freds med at regjeringen legger opp til å videreføreklima- og skogsatsingen frem til 2020.

D i s s e m e d l e m m e r mener at løsningen påklimautfordringen ligger i å utvikle og ta i bruk nyteknologi som gir lavere klimagassutslipp, og er der-for glad for at kunnskap, herunder økt satsing påforskning og utvikling, er et av regjeringens hoved-satsingsområder. D i s s e m e d l e m m e r viser til atregjeringen vil styrke satsingen på klimaog miljø-forskning gjennom å øke bevilgningen til Framsente-ret, og er tilfreds med at Klimateknologifondet økes.

BIOLOGISK MANGFOLD

D i s s e m e d l e m m e r viser til at mangfoldet avlivsformer er grunnlaget for menneskets eksistens,livskvalitet og velferd. Det biologiske mangfoldet erutviklet naturlig over lang tid og gjennom kulturpå-virkning. D i s s e m e d l e m m e r vil ta vare på detbiologiske mangfoldet for kommende generasjoner,og mener at det gjøres best gjennom en kombinasjonav vern og bærekraftig bruk. D i s s e m e d l e m m e rmener at vern av skog er viktig for å bevare na-turmangfoldet. Samtidig understreker d i s s e m e d -l e m m e r verdien av privat eiendomsrett og atgrunneiere som får sin grunn vernet, derfor får fullerstatning for de økonomiske konsekvenser av ver-nevedtaket.

D i s s e m e d l e m m e r er derfor fornøyd med atdet i budsjettproposisjonen er foreslått en økning ibevilgningen til nytt skogvern på 100 mill. kronersammenlignet med 2013. Dette gjør det mulig å fattevernevedtak for mange områder der det alt er inngåttavtaler om frivillig vern.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Norge har etansvar for å bevare den atlantiske villaksen. Beva-ring og styrking av landets villaksbestander er enprioritert oppgave. Parasitten Gyrodactylus salaris(gyro) er en av de største truslene mot bestandene idag. D i s s e m e d l e m m e r mener det er viktig attempoet i bekjempelsen av Gyrodactylus salaris opp-rettholdes.

VERN OG EIENDOMSRETT

D i s s e m e d l e m m e r understreker verdien avprivat eiendomsrett. D i s s e m e d l e m m e r anserden private eiendomsretten som viktig både somprinsipp og som virkemiddel for å sikre en klok oglangsiktig forvaltning av ressursene. Den private ei-

endomsretten skal respekteres, og d i s s e m e d -l e m m e r mener at grunneiere som får sin grunn ver-net, må få full erstatning for de økonomiske konse-kvenser av vernevedtaket. D i s s e m e d l e m m e rmener videre at våre naturressurser må forvalteslangsiktig, men dette må ikke være til hinder for næ-ringsutvikling som ikke går på bekostning av verne-verdiene.

ROVDYR

D i s s e m e d l e m m e r mener at Norge skal sik-re overlevelsen av de fire store rovdyrene: bjørn, ulv,gaupe og jerv, samt kongeørn. D i s s e m e d l e m -m e r peker på at det følger av Norges internasjonaleforpliktelser i Bern-konvensjonen å ha levedyktigebestander av de store rovdyrene. D i s s e m e d l e m -m e r understreker at vi samtidig må ta vare på men-neskenes levevilkår i de berørte områdene. D i s s em e d l e m m e r mener at all forvaltning av rovdyrskal bygge på vitenskapelig og erfaringsbasert kunn-skap. Videre skal det legges vekt på regional forvalt-ning, respekt for eiendomsretten, og enkeltmennes-kers og lokalsamfunns livskvalitet.

MILJØGIFTER

D i s s e m e d l e m m e r er bekymret for miljøtil-standen i mange av landets fjorder, havner og inn-sjøer med hensyn til høye konsentrasjoner av miljø-gifter. Mye av dette er historisk forurensning som re-presenterer en betydelig belastning for naturmiljøet.D i s s e m e d l e m m e r mener det er behov for mereffektiv og helhetlig gjennomføring av oppryddings-aktiviteter i forurenset sjøbunn, og er derfor tilfredsmed at bevilgningen til slike tiltak foreslås økt med 4mill. kroner for 2014.

FRILUFTSLIV

D i s s e m e d l e m m e r viser til at satsing på fri-luftsliv er viktig i det forebyggende helsearbeidet. Ålegge til rette for at flere tar del i friluftslivet, kom-mer seg ut i frisk luft og får mosjon, kan gi betydeligeinnsparinger med hensyn til senere behandling i detpsykiske og somatiske helsevesenet. D i s s e m e d -l e m m e r er derfor svært tilfreds med at regjeringenvil styrke friluftslivets stilling og foreslår bevilget15,3 mill. kroner mer til friluftsformål sammenlignetmed 2013.

KULTURMINNER

D i s s e m e d l e m m e r mener at vern av forn-minner og kulturminner er avgjørende for å forstånorsk kulturarv og historie. Vern gjennom bruk ogverdiskaping er temaer på den politiske dagsordensom stadig blir viktigere. D i s s e m e d l e m m e rmerker seg at budsjettrammen til Riksantikvarenforeslås økt med over 36 mill. kroner, og er glad for

44 Innst. 9 S – 2013–2014

at regjeringen styrker kulturminnearbeidet i budsjet-tet for 2014.

2.1.4 Kristelig Folkepartis hovedprioriteringer

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i viser til Kristelig Folkepartis hoved-prioriteringer under rammeområde 12 punkt 1.1.3.

2.1.5 Venstres hovedprioriteringer

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e visertil at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår åbevilge 8 041 090 000 kroner under rammeområde13, som er 272 000 000 kroner mindre enn det somfølger av regjeringens forslag, jf. Prop. 1 S Tillegg 1(2013–2014).

D e t t e m e d l e m viser til at Venstres helhetligealternative statsbudsjett for 2014 tar utgangspunkt ibudsjettforslaget fra den avgåtte regjeringen, jf.Prop. 1 S (2013–2014), samt den nye regjeringens til-leggsproposisjon, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Konkrete endringer på rammeområde 13 i for-hold til disse dokumentene følger av tabellen under.

D e t t e m e d l e m vil vektlegge betydningen aven ambisiøs miljøpolitikk med mål om å sikre livs-grunnlaget for kommende generasjoner og for alledeler av verden og skape likeverdige muligheter foralle. Naturmiljøet er vårt livsgrunnlag. Det er etgrunnleggende liberalt verdisyn å skape et økologisklikt utgangspunkt for alle generasjoner. Miljøpolitikker å ta hensyn til langsiktige effekter på miljøet, selvom forurensning og overutnytting av ressurser kan gikortsiktige fordeler. D e t t e m e d l e m ønsker enframtidsrettet miljøpolitikk. D e t t e m e d l e m vil atNorge skal være et foregangsland og bidra til å finneløsninger også andre land kan benytte. Globalt står vioverfor tre hovedutfordringer i miljøpolitikken: ut-slipp av klimagasser, miljøgifter og tap av biologiskmangfold. D e t t e m e d l e m vil påpeke at Norge haret nasjonalt ansvar for disse miljøutfordringene. I til-legg gjenstår det mye regionalt og lokalt miljøarbeidmed hensyn til til lokal luft- og vannkvalitet, ressurs-og avfallshåndtering, sikring av viktige naturområ-der og tilgang til natur.

KLIMA

D e t t e m e d l e m viser til Norges fastsatte kli-mamål, senest vedtatt i Meld. St. 21 (2011–2012),Norsk klimapolitikk. D e t t e m e d l e m mener vir-kemidlene for å nå målet om innenlandske kutt børdeles i to, ett for kvotepliktig sektor under det euro-peiske kvotemarkedet ETS, og ett for sektorer somikke er dekket av ETS. D e t t e m e d l e m mener enhøy CO2-avgift bør være hovedvirkemidlet for sekto-rer som ikke er en del av ETS. D e t t e m e d l e m pe-ker på at Venstre foreslår å øke CO2-avgifter på enrekke områder og fjerne flere av dagens avgiftsfritak.

D e t t e m e d l e m peker på at reduksjoner i dissesektorene vil redusere verdens klimagassutslipp, ogvil bidra til å nå målet om å redusere norske klima-gassutslipp nasjonalt.

D e t t e m e d l e m peker på at Norge er medlemav det europeiske kvotemarkedet ETS. Dette marke-det setter en pris på CO2-utslipp for de virksomhetersom er inkludert i dette markedet. Utslippene totalt iETS er satt av EU, og de totale utslippene skal grad-vis reduseres frem mot 2020. D e t t e m e d l e m vi-ser til at kvoteprisen i dag er lav. D e t t e m e d l e mmener derfor at det er et stort behov for teknologiut-vikling som ikke blir utløst av dagens kvotepris.D e t t e m e d l e m peker på at Norge har mulighet tilå redusere utslippene innenfor ETS gjennom å besittekvoter som man ikke bruker, eller kjøpe opp kvoter idet europeiske kvotemarkedet. D e t t e m e d l e mviser til at Venstre foreslår å skrote en betydeligmengde ETS-kvoter, og på den måten bidra til lavereutslipp i Europa, en høyere kvotepris og lavere nasjo-nale utslipp.

VILLAKS

D e t t e m e d l e m har merket seg mange organi-sasjoners bekymring for manglende bevilgninger tiltiltak for bevaring av villaksen. Levende lakseelverer viktige for å bevare det biologiske mangfoldet ogfor reiselivet og turismenæringen i distriktene. D e t -t e m e d l e m deler denne bekymringen, og vil un-derstreke at Norge har et særlig ansvar for å forvaltevåre unike villaksstammer. D e t t e m e d l e m fore-slår derfor en økning av bevilgning til særlige tiltakfor villaksstammene med 40 mill. kroner utover re-gjeringens forslag.

PANT

D e t t e m e d l e m mener gamle båtvrak, cam-pingvogner og lastebiler som står ute i naturen kanvære en vesentlig forringelse av naturopplevelsen.D e t t e m e d l e m foreslår derfor at det innføres enordning med pant på båter, campingvogner og laste-biler etter modell fra panteordningen på biler, og be-vilger 60 mill. kroner til dette formålet.

LIFED e t t e m e d l e m viser til EUs LIFE-program

som startet opp i 1992 og er EUs eneste program medsærskilt finansiering av miljøprosjekter. Program-mets målsetting er å bidra med finansiering av pro-sjekter til gjennomføring av EUs miljøregelverk ogutvikling av miljøpolitikken. Programmet gir miljø-organisasjoner, forskningsinstitusjoner, bedrifter, ogsærlig også kommuner anledning til å delta i miljø-prosjekter. D e t t e m e d l e m viser til at Norge hartidligere ikke deltatt i noen av LIFE-programperio-dene. D e t t e m e d l e m viser til at over tre mrd. euro

Innst. 9 S – 2013–2014 45

skal gjennom LIFE deles ut til miljø- og klimapro-sjekter i perioden 2014–2020, og at det er foreslått etbudsjett på 3,6 mrd. euro i kommende periode, for-delt med 2,7 mrd. euro til et underprogram på miljø,og 0,9 mrd. euro til klimaprogrammet. D e t t em e d l e m viser til at deltakelsen vil koste Norge år-lig 100 mill. kroner. D e t t e m e d l e m mener dettevil være velanvendte penger som kommer til nytte imiljøarbeidet i norske kommuner og i norske miljø-organisasjoner.

SKJØTSEL OG VERN

D e t t e m e d l e m mener norske miljøorganisa-sjoner bidrar med både praktisk miljøforvaltning ogmed verdifulle innspill i den norske miljødebatten.D e t t e m e d l e m foreslår derfor å øke tilskuddet tilmiljøorganisasjonene med 5 mill. kroner.

D e t t e m e d l e m viser til at det gis støtte til na-sjonale og internasjonale miljøtiltak som gir god mil-jøeffekt. D e t t e m e d l e m vil øke denne postenmed 3 mill. kroner.

D e t t e m e d l e m mener det er et stort behov forbåde skjøtsel og nye tiltak i norske verneområder, ogvil øke bevilgningen med til sammen 20 mill. kroner.

D e t t e m e d l e m vil peke på at kulturlandska-pet er viktig for det biologiske mangfoldet, og menerdet er behov for en betydelig innsats for å hindregjengroing og ivareta spesielt sårbare områder. D e t -t e m e d l e m vil derfor styrke arbeidet med 10 mill.kroner.

D e t t e m e d l e m vil spesielt peke på arbeidetmed å sikre Preikestolen i Rogaland og Østmarka iOslo og Akershus som nasjonalparker. Dette er vikti-ge områder d e t t e m e d l e m mener bør gis nasjo-nalparkstatus. D e t t e m e d l e m ber videre om at detutvikles en plan for etablering av nye nasjonalparkerbåde på land og i havet, for å møte kravet om et øko-logisk representativt nettverk av verneområder. Detvil være et viktig virkemiddel for å kunne stanse ta-pet av arter og natur innen 2020.

D e t t e m e d l e m viser til at det biologiskemangfoldet er under stadig press, og at den norskerødlisten over truede arter inneholder en mengde ar-ter som trenger særskilt oppmerksomhet og ivareta-gelse. D e t t e m e d l e m vil øke bevilgningene tilivaretagelse av rødlistede arter med 10 mill. kroner.

GRUVEDRIFT

Dagens gruvedrift er en arealintensiv næringmed stor forurensningsfare. D e t t e m e d l e m berderfor regjeringen om å prioritere å styrke arbeidetmed miljø og sikkerhet knyttet til både nedlagte gru-ver og til de som drives i dag. Fremdeles trenger fleregamle gruver tunge tiltak for å stanse en betydeligforurensning som de påfører norsk natur, for eksem-pel i Sulitjelma og Folldal. Arealkonflikt og foru-

rensning i framtidens gruvedrift må minimaliseres,og avgangsmasser må håndteres på en mest muligmiljøvennlig måte. Mest mulig av overskuddsmas-sen må brukes til nyttige formål, og resten tilbakefø-res og lagres i gruvene på en trygg og forurensnings-fri måte.

KLIMAKVOTER

D e t t e m e d l e m mener handel med utslipps-kvoter kan være et bidrag til å innfri Norges klima-forpliktelser. D e t t e m e d l e m vil imidlertid påpe-ke at behovet for kjøp av CO2-kvoter vil avgjøres avi hvor stor grad det gjennomføres nasjonale klimatil-tak. D e t t e m e d l e m mener at de fleksible meka-nismene kun skal være et supplement til nasjonaletiltak og at minst halvparten av utslippsreduksjonenesom forpliktelsen nå innebærer, skal tas nasjonalt.

D e t t e m e d l e m viser videre til at Venstre,både i forbindelse med behandling av statsbudsjettetfor 2007, 2008, 2009, 2010, 2011, 2012 og 2013 medrette har vært kritisk til regjeringens svært friske bud-sjettering når det gjelder kjøp av kvoter. Det har sålangt kun vært kjøpt kvoter for en liten brøkdel av detsom har vært avsatt i budsjettene. D e t t e m e d l e mmener at historien viser at det ikke er behov for ytter-ligere påfyll i statsbudsjettet for 2014 all den tid tid-ligere bevilgninger i all hovedsak er «overført» ogsåledes kan brukes fortsatt. I tillegg kommer det fak-tum at flere av de prosjekter regjeringen vurdererforeløpig ikke er godkjent av FN under rammene avklimakonvensjonen, og at det meste skal betales idetden norske stat faktisk får de faktisk kjøpte kvoter.

D e t t e m e d l e m viser videre til at Venstre,Høyre og Kristelig Folkeparti i forbindelse med revi-dert nasjonalbudsjett for 2009 fremmet følgende for-slag:

«Stortinget ber regjeringen i budsjettet for 2010legge frem en vurdering av effekten ved helt ellerdelvis å slette klimakvoter fremfor å selge disse imarkedet sammenliknet med å øremerke gevinstenved kvotesalget til andre utslippsreduserende tiltak,og legge frem forslag om enten redusert kvotesalg el-ler øremerking av salgsgevinster til klimatiltak.»

D e t t e m e d l e m konstaterer at dette ikke ergjort. D e t t e m e d l e m peker på at Norge er et av deland som har bestemt seg for å tjene penger på bådekvotekjøp og salg. Vi selger EU-kvoter, og kjøperbillige CDM-kvoter for å oppfylle Norges kyotofor-pliktelser.

D e t t e m e d l e m viser til at mengden kvotersom det er budsjettert med salg av samlet er en bety-delig del av Norges årlige klimagassutslipp og der-med en del av klimaproblemet. Det å selge problemeter etter d e t t e m e d l e m s syn en dårlig strategi ogrimer svært dårlig med intensjonen i klimaforliketom å foreta mesteparten av kuttene i CO2-utslipp

46 Innst. 9 S – 2013–2014

gjennom innenlandske tiltak. Dessuten er prisen påCO2-kvoter i dag så lav at den ikke bidrar til denlangsiktige og helt nødvendige omstillingen til et lav-utslippssamfunn. Det lønner seg kort og godt ikke åinvestere i ny teknologi som gir reduserte utslippframfor å fortsette å forurense og betale seg ut av pro-blemene gjennom kvotekjøp.

D e t t e m e d l e m viser til at det norske salget avklimakvoter derfor vil ha som direkte konsekvens atutslippene av klimagasser fra de sektorer i EØS-om-rådet som er omfattet av kvotesystemet vil øke medtilsvarende mengde tonn CO2-ekvivalenter i forholdtil om regjeringen hadde valgt å slette kvotene frem-for å selge dem.

D e t t e m e d l e m viser til at Norge skiller segfra resten av Europa ved at vi har en relativt sett be-tydelig høyere andel kvoter som enten kan selges el-ler slettes fordi offshorenæringen er tatt med i bereg-ningen av Norges kvotemengde, men får ikke tildeltgratiskvoter. Det norske salget tilsvarer altså utslip-pene fra offshoresektoren, mens enkelte andre landselger mengder som tilsvarende under 10 pst. avsamlede nasjonale utslipp.

D e t t e m e d l e m er ikke prinsipiell motstanderav handel med utslippskvoter, men mener at regjerin-gen har lagt opp til et nivå på salg og kjøp som ikkeer spesielt miljø- og klimavennlig. D e t t e m e d -l e m vil understreke at regjeringen gjennom å slettekvoter fremfor å selge dem i markedet kunne ha bi-dratt til en betydelig nedgang i Europas klimagassut-slipp til en relativt lav pris.

D e t t e m e d l e m foreslår derfor å ikke bevilgemidler til kjøp av CDM-kvoter i 2014, tilsvarende530,7 mill. kroner.

D e t t e m e d l e m foreslår derfor at halvpartenav de planlagt solgte ETS-kvotene i 2014 slettes ogat inntektsanslaget settes ned tilsvarende 269,8 mill.kroner.

D e t t e m e d l e m viser videre til en rekke andresatsinger på miljø- og klimatiltak i Venstres alterna-tive budsjett på alle rammeområder.

REGNSKOG

D e t t e m e d l e m viser til at langsiktig skogbe-varing betinger at resultater oppnås også på andreområder enn reduserte utslipp av klimagasser. I kli-maforliket (Innst. 390 S (2011–2012)) slås det derforfast at klimaog skogsatsingen skal ha sammensattemål knyttet til bevaring av naturskog, bærekraftig ut-vikling og respekt for urfolks rettigheter, i tillegg tilhovedmålet om reduserte utslipp.

D e t t e m e d l e m merker seg at ansvaret for sat-singen overføres fra Utenriksdepartementet til Kli-ma- og miljødepartementet. I den forbindelse vild e t t e m e d l e m understreke behovet for å sikre etfortsatt sterkt faglig arbeid med forvaltning av bi-standsmidler og med å nå overordnede utviklingspo-litiske mål. Samtidig forventer d e t t e m e d l e m athovedinnretningen i satsingen – resultatbasert finan-siering som fremmer endringer på nasjonalt nivå imottakerlandene – vil ligge fast.

D e t t e m e d l e m viser til Riksrevisjonen sompåpeker at satsingens målsettinger knyttet til bære-kraftig utvikling ikke er operasjonalisert i sammegrad som målsettingene om reduserte klimagassut-slipp. D e t t e m e d l e m mener at en konkretiseringav målene om bevaring av naturskog, bærekraftig ut-vikling og urfolks rettigheter vil være viktig for åkunne rapportere til Stortinget om framgangen pådisse feltene. Rapporteringen må fange opp både detbilaterale og internasjonale samarbeidet Norge inn-går i.

D e t t e m e d l e m viser til at bærekraftig forvalt-ning av naturressurser og biologisk mangfold er enforutsetning for å sikre livsgrunnlaget til sårbare fol-kegrupper. Fattige befolkningsgrupper er ofte direkteavhengige av naturressursene som vann, matjord ogskog. For eksempel er over 90 pst. av verdens fattig-ste avhengige av skogen for å overleve. Å ta vare pånaturen er derfor helt sentralt for å bekjempe fattig-dom.

Samlet foreslår d e t t e m e d l e m følgende kon-krete endringer under rammeområde 13, Miljø:

Kap. post Tekst


(Prop. 1 S Gul Bok)


(Prop. 1 STillegg 1)

1400.70 Videreføring av støtte til frivillige miljøorganisasjoner 0,0 5,01400.76 Reversering av kutt, ymse miljøtiltak 0,0 3,01400.77 (Ny post)

Deltakelse i EUs LIFE-program 100,0 100,0

1420.22 Oppfølging av Vanndirektivet 10,0 0,01420.22 Villaks/ørret (gyro, genbank, fredede vassdrag etc. mv.) 40,0 40,01420.31 Tiltak i verneområder 0,0 10,0

Innst. 9 S – 2013–2014 47

D e t t e m e d l e m har ikke justert sine primær-standpunkt etter Stortingets bevilgningsvedtak.D e t t e m e d l e m viser til fremforhandlet bud-sjettavtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kriste-lig Folkeparti og Venstre, og vil ved voteringen stem-me subsidiært for forslaget til Høyre, Fremskrittspar-tiet og Kristelig Folkeparti under rammeområde 13.

2.1.6 Miljøpartiet De Grønnes hoved-prioriteringer

K o m i t e e n s m e d l e m f r a M i l j ø p a r t i e tD e G r ø n n e viser til Miljøpartiet De Grønnes al-ternative statsbudsjett for 2014, hvor det foreslås åbevilge 15 182,203 mill. kroner for rammeområde13, noe som er 6 985,438 mill. kroner mer enn detsom følger av regjeringens forslag.

KLIMA

D e t t e m e d l e m viser til at i november 2014mistet 800 000 mennesker hjemmene sine, og tusen-vis omkom, i en tyfon på Filippinene. Slike hendelservil inntreffe hyppigere hvis klimaendringene får fort-sette. Klimautviklingen er bare én av mange alvorli-ge miljøtrusler mot livet på jorda. Som rik oljenasjonhar Norge et spesielt ansvar for å løse problemet.Som lite land i en åpen global økonomi har vi storegeninteresse i at problemet løses.

D e t t e m e d l e m understreker at Norge i sittstatsbudsjett bør starte arbeidet mot et mål om å re-dusere Norges økologiske fotavtrykk til et bærekraf-tig nivå. I dag hadde vi trengt nesten tre jordkloderhvis alle skulle levd som oss. Som et ledd i dette støt-ter Miljøpartiet De Grønne regjeringens forslag om åflytte klimaog skogsatsingen fra Utenriksdeparte-mentets budsjett (Miljø og bærekraftig utvikling mv.,kap. 166 post 73) til Miljøverndepartementet.

D e t t e m e d l e m viser til Miljøpartiet De Grøn-nes alternative statsbudsjett hvor det også foreslås åflytte post 74 under kapitlet Miljø og bærekraftig ut-vikling mv. til Miljøverndepartementet, og opprette

en ny post for støtte til FNs globale klimafond undersamme departement, og samtidig styrke den med 500mill. kroner. D e t t e m e d l e m viser til MiljøpartietDe Grønnes alternative statsbudsjett hvor det fore-slås å bevilge 4000 mill. kroner til FNs globale kli-mafond, gjennom å opprette en ny post 75 Tilskuddtil Det globale klimafondet under nytt kap. 1482.

D e t t e m e d l e m viser til at en ny global klima-avtale etter planen skal vedtas i 2015 og tre i kraft fra2020. Hovedproblemet i forhandlingene så langt, oggrunnen til at vi enda ikke har den avtalen verdentrenger, er den manglende forståelsen fra rike landfor vårt historiske ansvar for klimaendringene. Skalverdens land klare å bli enige om en ny avtale, måden baseres på klimarettferdighet. Det betyr at rikeland som Norge må gå foran ved å kutte våre utslipp,og betale for utslippskutt og klimatilpasning i utvik-lingsland. Norge har de siste årene gitt 1 pst. av BNPtil utviklingshjelp – også kalt bistandsprosenten.D e t t e m e d l e m viser til at Miljøpartiet De Grønneønsker å videreføre denne, og mener at det i tillegg erlike naturlig å ha et mål om en norsk klimaprosent.Dette skal være Norges bidrag til det man ble enigeom på klimaforhandlingene i København i 2009: atrike land skal bevilge 100 mrd. dollar årlig til klima-tiltak i utviklingsland fram mot 2020. D e t t e m e d -l e m mener rike land i en globalisert verden har ensterk egeninteresse i å overføre midler til å investerei klimatiltak i utviklingsland.

NATURMANGFOLD OG FRILUFTSLIV

D e t t e m e d l e m viser til at vi står overfor al-vorlige trusler mot mangfoldet av liv på jorda og der-med også vårt eget livsgrunnlag. Utryddelsen av ar-ter og ødeleggelsen av leveområder og økosystemerskjer raskt – også i Norge. Til tross for et svakt ut-gangspunkt foreslår Solberg-regjeringen flere tiltaksom vil svekke vernet av norsk natur og vassdrag.

D e t t e m e d l e m vil ha en politikk som tar livs-grunnlaget på alvor og viser til Miljøpartiet De Grøn-

1420.31 Landskapsskjødsel i vernede områder 10,0 10,01420.80(ny post)

Pant for båter, campingvogner og tyngre kjøretøy (laste-biler og busser)

60,0 60,0

1420.81 Kulturlandskap 10,0 10,01420.82 Rødlistearter 10,0 10,01420.80(ny post)

Pant for båter, campingvogner og tyngre kjøretøy (laste-biler og busser)

60,0 60,0

1481.22 Mindre kjøp av klimakvoter -520,0 -520,0Sum ramme 13: Miljø -280,0 -272,0

Kap. post Tekst


(Prop. 1 S Gul Bok)


(Prop. 1 STillegg 1)

48 Innst. 9 S – 2013–2014

nes alternative statsbudsjett som inneholder en rekkestrakstiltak for naturvernet. Vi vil starte arbeidet medå få vernet 10 pst. av norsk skog, vi vil styrke miljø-forskingen og miljøforvaltningen, og vi vil etablereen helhetlig plan for fremtidig utbygging av fornybarenergi som sikrer at disse utbyggingene ikke fører tilstore naturødeleggelser.

D e t t e m e d l e m mener at skogvernpolitikkener ett av de områdene som best illustrerer at Norgeikke har hatt partier i maktposisjon som har prioritertnaturvern tilstrekkelig høyt. Mens Norge kun harvernet 2,7 pst. av skogen har Sverige og Finland ver-net 4–5 pst. Med dagens skogvernpolitikk vil det tamange tiår å etablere et forsvarlig vern av norskskognatur. Dermed vil mange arter utryddes før virekker å bevare leveområdene deres.

D e t t e m e d l e m viser til Miljøpartiet De Grøn-nes alternative statsbudsjett som derfor foreslår enkraftig opptrapping av norsk skogvern for å kunne nåmålet om vern av 10 pst. av norske skoger innen2025. D e t t e m e d l e m går inn for at satsingen trap-pes ytterligere opp til 1 mrd. kroner i 2015 og videre-føres på dette nivået for å nå målet om 10 pst. skog-vern innen ti år.

D e t t e m e d l e m viser til at Norge i mange år,blant annet gjennom feilslåtte tilskuddsordningersom subsidier til skogbruket, har bidratt til ødeleg-gelser av natur og livsgrunnlag. Det er ytterligereurovekkende at regjeringen Solberg vil fjerne brukenav arealkategorien INON, som er et viktig redskapfor å bevare natur uten tunge inngrep i arealplanleg-gingen. D e t t e m e d l e m viser til Miljøpartiet DeGrønnes alternative statsbudsjett hvor disse miljø-fiendtlige tilskuddene reduseres.

D e t t e m e d l e m viser til at regjeringen Solbergi sitt budsjett kutter i bevilgningene til miljøvernforsk-ning, miljøovervåkning og til Miljødirektoratet. I til-legg foreslår de å avvikle det statlige arbeidet forMiljøhensyn i offentlige innkjøp. Dette er et kutt meddramatiske miljøkonsekvenser, ettersom hele 14 pst.av BNP (400 mrd. kroner i året) er offentlige innkjøp.

D e t t e m e d l e m mener at det er viktig å snudenne utviklingen. Miljøpartiet De Grønne erkjennerat det koster penger å forvalte livsgrunnlaget oggrunnlaget for bærekraftig næringsutvikling, ogprioriterer derfor i sitt alternative statsbudsjett til-skudd til miljøforvaltning, miljøforskning og grønneinnkjøp betydelig høyere, også enn i forslaget fra re-gjeringen Stoltenberg II. Blant de største grepene derer en styrking av miljøvernforskningen med 30 mill.kroner, og 196 mill. kroner til fjerning av miljøgifterog forurensning i sjøbunn. D e t t e m e d l e m visertil Norges etterslep på oppfølgingen av Vanndirekti-vet og styrker også derfor arbeidet for livskraftigeøkosystemer i vann og vassdrag med 85 mill. kroner,blant annet for å ta vare på de norske villaksbestan-

dene. I tillegg bevilger vi der 20 mill. kroner til etomfattende arbeid med å kartlegge norsk natur.D e t t e m e d l e m mener et slikt kunnskapsgrunnlager nødvendig for en planmessig og skånsom utbyg-ging av fornybar energi, og vil i tillegg kunne forenk-le senere utbygningsprosesser og gjøre dem mer de-mokratiske.

PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

D e t t e m e d l e m vil at hensynet til miljø, bære-kraftig forvaltning og grønne prioriteringer skal værebunnlinja i statens virksomhet. Høyre og Frem-skrittspartiet har allerede signalisert at de vil svekkeden kunnskapsbaserte naturforvaltningen i Norge,ved å gå inn for å flytte viktige funksjoner fra Miljø-verndepartementet til Kommunal- og modernise-ringsdepartementet, samt svekke myndigheten tilfylkesmennene og deres miljøvernavdelinger og kut-te i Miljødirektoratets ressurser.

D e t t e m e d l e m er kritisk til regjeringens be-slutning om å flytte planavdelingen fra Klima- ogmiljødepartementet til Kommunal- og modernise-ringsdepartementet. Budsjettkonsekvensene av flyt-tingen av planavdelingen er store og ulogiske, og detforsterker inntrykket av vingeklipping av Miljøvern-departementet. Konsekvensen av regjeringens be-slutning er at Klima- og miljødepartementet mistermyndigheten til å avgjøre plansaker etter plan- ogbygningsloven, og miljøvernministere mister ogsåmidlene til aktivt å bruke plan- og bygningsloven tilå fremme en miljøvennlig utvikling.

D e t t e m e d l e m viser til at til sammenlikninghar ikke Landbruksdepartementet mistet midler tilaktivt å bruke plan- og bygningsloven til å fremmejordvern, og Helsedepartementet skal selvsagt fort-sette sin jobb med aktiv bruk av plan- og bygningslo-ven for folkehelsearbeidet. En nærliggende konklu-sjon er at regjeringen ikke vil bruke plan- og byg-ningsloven til å fremme en miljøvennlig utvikling.

D e t t e m e d l e m mener det er feil å flytte plan-avdelingen. Det vil svekke miljøvern som faktor iarealplanleggingen. Plan- og bygningsloven er ikkebare en prosesslov for å avveie interesser. Formåls-paragrafen i loven sier:

«Loven skal fremme bærekraftig utvikling tilbeste for den enkelte, samfunnet og framtidige gene-rasjoner.»

Formålet med loven er ikke verdinøytral, formå-let gir en klar retning på hva som er det overordnedemålet med planlegging. Plan- og bygningsloven erblant våre viktigste verktøy for å skape en bærekraf-tig utvikling.

D e t t e m e d l e m viser til at det også er hevdeti debatten om dette at Miljøverndepartementet for-valter sektorinteresser og derfor ikke bør forvalte

Innst. 9 S – 2013–2014 49

plan- og bygningsloven. Det er noe nytt å omtale na-tur og miljø som en sektorinteresse. Hensynet til na-tur og miljø er i norsk tradisjon allmenne interesser.Å betrakte hensynet til natur og miljø som en sektor-interesse er å redusere betydningen av sentrale all-menne interesser. Et slikt syn er også i direkte i mot-strid til prinsippet om at miljø er et sektorovergripen-de ansvar. D e t t e m e d l e m mener at det også står i

skarp motsetning til statsministerens gjentatte forsik-ringer om at miljø- og naturvern skal gjennomsyreregjeringens politikk.

D e t t e m e d l e m understreker viktigheten av atKlima- og miljødepartementet fortsatt aktivt skalkunne bruke plan- og bygningsloven til å fremme enmiljøvennlig utvikling.

Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett, ramme 13 Miljø:


med Tillegg 1 MDG


595/1465


1 Driftsutgifter 246 699 222 69921 Spesielle driftsutgifter 459 834 621 33430 Geodesiobservatoriet i Ny-Ålesund 65 000 65 000

1400 Klima- og miljødepartementet1 Driftsutgifter 218 014 265 91421 Spesielle driftsutgifter 86 855 130 87561 Framtidens byer og bærekraftig byutvikling 19 000 52 00062 Den naturlige skolesekken 3 500 8 50065 Områdesatsing i byer 0 47 00070 Frivillige miljøorganisasjoner og allmennyttige miljøstiftelser 53 005 58 00571 Internasjonale organisasjoner 52 120 52 76076 Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak 33 050 36 05081 Byutvikling, lokalt miljøvern og universell utforming 8 957 42 557

1406 Miljøvennlig skipsfart21 Spesielle driftsutgifter 4 132 7 132

1407 Miljøhensyn i offentlige innkjøp21 Spesielle driftsutgifter 0 10 000

1409 Mareano21 Spesielle driftsutgifter 27 500 0

1410 Miljøvernforskning og miljøovervåking21 Miljøovervåking og miljødata 181 021 212 17150 Basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene 163 338 169 73851 Forskningsprogrammer m.m. 201 468 224 71854 Artsprosjektet m.m. 30 000 35 00070 Nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene 33 773 34 28872 Tilskudd til GenØk - Senter for biosikkerhet 11 900 13 900

1420 Miljødirektoratet1 Driftsutgifter 709 049 719 04921 Spesielle driftsutgifter 137 224 198 22422 Statlige vannmiljøtiltak 189 700 274 700

50 Innst. 9 S – 2013–2014

25 Statlig ordning for frivillig kjøp av klimakvoter 0 43031 Tiltak i verneområder 50 693 60 69335 Statlige erverv, nytt skogvern 331 091 581 09139 Oppryddingstiltak 23 558 219 55873 Forebyggende og konfliktdempende tiltak i rovviltforvaltningen 64 600 114 60074 CO2-kompensasjonsordning for industrien 120 000 243 000

81 Verdensarvområder, kulturlandskap og verdiskaping naturarv 19 100 24 10085 Nasjonalparksentre og andre naturinformasjonssentre 43 700 52 700

1429 Riksantikvaren21 Spesielle driftsutgifter 37 735 41 73580 Tilskuddsordning for avgiftskompensasjon 0 7 000

1481 Kjøp av klimakvoter1 Driftsutgifter 5 500 022 Kvotekjøp, generell ordning 520 000 023 Kvotekjøp, statsansattes flyreiser 1 500 0

1482 Internasjonale klimaog utviklingstiltak1 Driftsutgifter 71 900 073 Klima- og skogsatsingen 2 512 500 0

1482 Miljø og bærekraftig utvikling mv.73 Klima- og skogsatsingen 0 2 912 50074 Fornybar energi 0 1 964 00075 Tilskudd til Det globale klimafondet 0 4 000 000


1 Driftsinntekter -1 136 033 -1 112 0332 Driftsutgifter 1 117 449 1 093 449Sum utgifter rammeområde 13 8 761 610 15 747 615


3595/ 4465


1 Gebyrinntekter tinglysing, borettslag 57 900 579002 Gebyrinntekter tinglysing, fast eiendom 320 000 320 000

4400 Klima- og miljøverndepartementet2 Diverse inntekter 383 3833 Refusjon fra Utenriksdepartementet 1 576 1576

4420 Miljødirektoratet2 Statlig ordning for frivillig kjøp av klimakvoter 0 567

Sum inntekter rammeområde 13 564 845 565 412Sum netto rammeområde 13 8 196 765 15 182 203

Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett, ramme 13 Miljø:


med Tillegg 1 MDG

Innst. 9 S – 2013–2014 51

2.1.7 Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 13


Kap. Post Formål

Prop. 1 Smed

Tillegg 1H, FrP,

KrFA, Sp,

SV V MDG


595 Statens kartverk, arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk infrastruktur

1 Driftsutgifter 246 699 246 399(-300)

0(-246 699)

246 699(0)

0(-246 699)

21 Spesielle driftsutgifter 459 834 459 234(-600)

0(-459 834)

459 834(0)

0(-459 834)

30 Geodesiobservatoriet i Ny-Ålesund

65 000 65 000(0)

0(-65 000)

65 000(0)

0(-65 000)

1400 Klima- og miljødeparte-mentet

1 Driftsutgifter 218 014 215 314(-2 700)

261 214(+43 200)

218 014(0)

265 914(+47 900)

21 Spesielle driftsutgifter 86 855 85 755(-1 100)

130 875(+44 020)

86 855(0)

130 875(+44 020)

61 Framtidens byer og bærekraf-tig byutvikling

19 000 19 000(0)

37 000(+18 000)

19 000(0)

52 000(+33 000)

62 Den naturlige skolesekken 3 500 3 500(0)

3 500(0)

3 500(0)

8 500(+5 000)

65 Områdesatsing i byer 0 0(0)

47 000(+47 000)

0(0)

47 000(+47 000)

70 Frivillige miljøorganisasjo-ner og allmennyttige miljø-stiftelser

53 005 58 005(+5 000)

58 005(+5 000)

58 005(+5 000)

58 005(+5 000)

71 Internasjonale organisasjoner 52 120 52 120(0)

52 760(+640)

52 120(0)

52 760(+640)

76 Støtte til nasjonale og interna-sjonale miljøtiltak

33 050 33 050(0)

36 050(+3 000)

36 050(+3 000)

36 050(+3 000)

77 EUs LIFE-program 0 0(0)

0(0)

100 000(+100 000)

0(0)

81 Byutvikling, lokalt miljøvern og universell utforming

8 957 8 957(0)

12 557(+3 600)

8 957(0)

42 557(+33 600)

1406 Miljøvennlig skipsfart21 Spesielle driftsutgifter 4 132 4 132

(0)4 132

(0)4 132

(0)7 132

(+3 000)1407 Miljøhensyn i offentlige

innkjøp

52 Innst. 9 S – 2013–2014

21 Spesielle driftsutgifter 0 0(0)

10 000(+10 000)

10 000(+10 000)

10 000(+10 000)

1409 Mareano21 Spesielle driftsutgifter 27 500 27 500

(0)0

(-27 500)27 500

(0)0

(-27 500)1410 Miljøvernforskning og mil-

jøovervåking21 Miljøovervåking og miljødata 181 021 181 021

(0)182 171(+1 150)

181 021(0)

212 171(+31 150)

50 Basisbevilgninger til miljø-forskningsinstituttene

163 338 163 338(0)

169 738(+6 400)

163 338(0)

169 738(+6 400)

51 Forskningsprogrammer m.m. 201 468 201 468(0)

214 718(+13 250)

201 468(0)

224 718(+23 250)

54 Artsprosjektet m.m. 30 000 30 000(0)

30 000(0)

30 000(0)

35 000(+5 000)

70 Nasjonale oppgaver ved mil-jøforskningsinstituttene

33 773 33 773(0)

34 288(+515)

33 773(0)

34 288(+515)

72 Tilskudd til GenØk - Senter for biosikkerhet

11 900 11 900(0)

13 900(+2 000)

11 900(0)

13 900(+2 000)

1420 Miljødirektoratet1 Driftsutgifter 709 049 709 049

(0)719 049

(+10 000)709 049

(0)719 049

(+10 000)21 Spesielle driftsutgifter 137 224 137 224

(0)163 224

(+26 000)137 224

(0)198 224

(+61 000)22 Statlige vannmiljøtiltak 189 700 199 700

(+10 000)174 700

(-15 000)229 700

(+40 000)274 700

(+85 000)25 Statlig ordning for frivillig

kjøp av klimakvoter0 0

(0)430

(+430)0

(0)430

(+430)31 Tiltak i verneområder 50 693 55 693

(+5 000)60 693

(+10 000)70 693

(+20 000)60 693

(+10 000)35 Statlige erverv, nytt skogvern 331 091 331 091

(0)331 091

(0)331 091

(0)581 091

(+250 000)39 Oppryddingstiltak 23 558 23 558

(0)19 558

(-4 000)23 558

(0)219 558

(+196 000)73 Forebyggende og konflikt-

dempende tiltak i rovviltfor-valtningen

64 600 64 600(0)

64 600(0)

64 600(0)

114 600(+50 000)

74 CO2-kompensasjonsordning for industrien

120 000 243 000(+123 000)

243 000(+123 000)

120 000(0)

243 000(+123 000)

78 Friluftsformål 103 588 106 588(+3 000)

103 588(0)

103 588(0)

103 588(0)


Kap. Post Formål

Prop. 1 Smed

Tillegg 1H, FrP,

KrFA, Sp,

SV V MDG

Innst. 9 S – 2013–2014 53

80 Utbetaling av pant for båt-vrak, campingvogner og tyngre kjøretøy

0 0(0)

0(0)

60 000(+60 000)

0(0)

81 Verdensarvområder, kultur-landskap og verdiskaping naturarv

19 100 24 700(+5 600)

24 100(+5 000)

29 100(+10 000)

24 100(+5 000)

82 Tilskudd til prioriterte arter og utvalgte naturtyper

28 089 33 089(+5 000)

28 089(0)

38 089(+10 000)

28 089(0)

85 Nasjonalparksentre og andre naturinformasjonssentre

43 700 45 700(+2 000)

52 700(+9 000)

43 700(0)

52 700(+9 000)

1429 Riksantikvaren21 Spesielle driftsutgifter 37 735 37 735

(0)41 735

(+4 000)37 735

(0)41 735

(+4 000)74 Tilskudd til fartøyvern 51 712 56 712

(+5 000)51 712

(0)51 712

(0)51 712

(0)80 Tilskuddsordning for avgifts-

kompensasjon0 0

(0)7 000

(+7 000)0

(0)7 000

(+7 000)1465 Statens kartverk, arbeid

med tinglysing og nasjonal geografisk infrastruktur

1 Driftsutgifter 0 0(0)

222 699(+222 699)

0(0)

222 699(+222 699)

21 Spesielle driftsutgifter 0 0(0)

487 334(+487 334)

0(0)

621 334(+621 334)

30 Geodesiobservatoriet i Ny-Ålesund

0 0(0)

65 000(+65 000)

0(0)

65 000(+65 000)

1481 Kjøp av klimakvoter1 Driftsutgifter 5 500 5 500

(0)0

(-5 500)5 500

(0)0

(-5 500)22 Kvotekjøp, generell ordning 520 000 306 300

(-213 700)0

(-520 000)0

(-520 000)0

(-520 000)23 Kvotekjøp, statsansattes fly-

reiser1 500 1 500

(0)0

(-1 500)1 500

(0)0

(-1 500)1482 Internasjonale klimaog ut-

viklingstiltak1 Driftsutgifter 71 900 71 900

(0)0

(-71 900)71 900

(0)0

(-71 900)73 Klima- og skogsatsingen 2 512 500 2 794 000

(+281 500)0

(-2 512 500)2 512 500

(0)0

(-2 512 500)1482 Miljø og bærekraftig utvik-

ling mv.73 Klima- og skogsatsingen 0 0

(0)0

(0)0

(0)2 912 500

(+2 912 500)


Kap. Post Formål

Prop. 1 Smed

Tillegg 1H, FrP,

KrFA, Sp,

SV V MDG

54 Innst. 9 S – 2013–2014

74 Fornybar energi 0 0(0)

0(0)

0(0)

1 964 000(+1 964 000)

75 Tilskudd til Det globale kli-mafondet

0 0(0)

0(0)

0(0)

4 000 000(+4 000 000)


(0)0

(0)0

(0)0

(0)1 Driftsinntekter -1 136 033 -1 136 033

(0)-1 112 033(+24 000)

-1 136 033(0)

-1 112 033(+24 000)

2 Driftsutgifter 1 117 449 1 117 449(0)

1 093 449(-24 000)

1 117 449(0)

1 093 449(-24 000)

Sum utgifter rammeområde 13

8 761 610 8 988 310(+226 700)

5 999 415(-2 762 195)

8 499 610(-262 000)

15 747 615(+6 986 005)



1 Gebyrinntekter tinglysing, borettslag

57 900 57 900(0)

0(-57 900)

57 900(0)

0(-57 900)

2 Gebyrinntekter tinglysing, fast eiendom

320 000 320 000(0)

0(-320 000)

320 000(0)

0(-320 000)

4400 Klima- og miljødeparte-mentet

2 Diverse inntekter 383 383(0)

0(-383)

383(0)

0(-383)

3 Refusjon fra Utenriksdeparte-mentet

1 576 1 576(0)

0(-1 576)

1 576(0)

0(-1 576)

4400 Miljøverndepartementet2 Diverse inntekter 0 0

(0)383

(+383)0

(0)383

(+383)3 Refusjon fra Utenriksdeparte-

mentet0 0

(0)1 576

(+1 576)0

(0)1 576

(+1 576)4420 Miljødirektoratet

2 Statlig ordning for frivillig kjøp av klimakvoter

0 0(0)

567(+567)

0(0)

567(+567)


Kap. Post Formål

Prop. 1 Smed

Tillegg 1H, FrP,

KrFA, Sp,

SV V MDG

Innst. 9 S – 2013–2014 55

2.2 Komiteens merknader til de enkelte kapitler under rammeområde 13

Når det gjelder budsjettkapitler under rammeom-råde 13 som ikke er omtalt nedenfor, har k o m i t e e ningen merknader og slutter seg til regjeringens for-slag.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kap. 595 (Nytt) Statens kartverk, arbeid med tingly-sing og nasjonal geografisk infrastruktur

Som følge av endringer i departementsstrukturenforeslås det å bevilge 246,7 mill. kroner på nytt kap.595 Statens kartverk, arbeid med tinglysning og na-sjonal geografisk infrastruktur, Driftsutgifter, mot enreduksjon av kap. 1465 med 222,7 mill. kroner, jf.Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Det foreslås videre å bevilge 459,8 mill. kronertil Spesielle driftsutgifter, mot en tilsvarende reduk-sjon av kap. 1465 post 21. Det gjenstår dermed 27,5mill. kroner på kap. 1465 post 21 til kartleggingspro-grammet MAREANO, som er foreslått flyttet til nyttkap. 1409 MAREANO, Spesielle driftsutgifter underKlima- og miljødepartementet.

Bevilgningen blir sett på som en inntekt for Kart-verket, slik at tilsvarende beløp blir inntektsført un-der kap. 2465 Statens kartverk, Driftsinntekter.

Det er foreslått en fullmaktsramme i 2014 på 50mill. kroner for å kunne bestille kartgrunnlag, her-under bestille kartleggingstjenester og inngå avtalerom kartleggingssamarbeid som går over flere år, jf.forslag til romertallsvedtak.

K o m i t e e n er opptatt av å ha en robust nasjonalgeografisk infrastruktur for sjø og land, og sørge for

at brukerne får enkel og effektiv tilgang til geografiskinformasjon.

K o m i t e e n viser til at tinglysning er et av destørste tjenesteområdene som ennå ikke er fulldigita-lisert, og har merket seg at regjeringen har satt av 24mill. kroner til å utvikle en løsning for elektronisktinglysning.

K o m i t e e n viser til at det er bevilget 25 mill.kroner til å frigi de viktigste nasjonale kartdata. Fritilgang til slike data vil kunne gi grunnlag for å utløseinnovasjon, nyetableringer og stor verdiskapning.

K o m i t e e n viser til at arbeidet med nytt geode-siobservatorium i Ny-Ålesund som ble startet i 2012,følges opp i budsjettet og skal stå ferdig innen utgan-gen av 2017. Prosjektet er viktig for å sørge for ennøyaktig og god klimaovervåking og annen satellitt-basert virksomhet.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til at bevilgnin-gen til post 1 Driftsutgifter reduseres med 300 000kroner som en følge av budsjettforliket av 15. no-vember 2013. F l e r t a l l e t foreslår bevilgetkr 246 399 000 på post 1 Driftsutgifter.

F l e r t a l l e t viser til at bevilgningen til post 21Spesielle driftsutgifter, reduseres med 600 000 kro-ner som en følge av budsjettforliket av 15. november2013. F l e r t a l l e t foreslår bevilget kr 459 234 000på post 21 Spesielle driftsutgifter.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a M i l j ø p a r t i e tD e G r ø n n e viser til Miljøpartiet De Grønnes al-ternative statsbudsjett hvor inntektene fra Statenskartverk er fjernet og i sin helhet kompensert over


1 Gebyrinntekter tinglysing, borettslag

0 0(0)

57 900(+57 900)

0(0)

57 900(+57 900)

2 Gebyrinntekter tinglysing, fast eiendom

0 0(0)

320 000(+320 000)

0(0)

320 000(+320 000)

Sum inntekter rammeområ-de 13

564 845 564 845(0)

565 412(+567)

564 845(0)

565 412(+567)

Sum netto rammeområde 13

8 196 765 8 423 465(+226 700)

5 434 003(-2 762 762)

7 934 765(-262 000)

15 182 203(+6 985 438)


Kap. Post Formål

Prop. 1 Smed

Tillegg 1H, FrP,

KrFA, Sp,

SV V MDG

56 Innst. 9 S – 2013–2014

budsjettet med 134 mill. kroner. D e t t e m e d l e mmener at kart- og geodata fra Kartverket skal væregratis tilgjengelige, og at Statens kartverk skal kom-penseres for dette.

Kap. 3595 (Nytt) Statens kartverk, arbeid med ting-lysing og nasjonal geografisk infrastruk-tur

Det budsjetteres med 377,9 mill. kroner på nyttkap. 3595 for 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

K o m i t e e n viser til at gebyret på tinglysningfor fast eiendom er betydelig redusert fra og med2012. Prisen på tinglysning av pantedokument er sattned fra 1 935 kroner til 1 060 kroner i 2012. I bud-sjettet for 2014 er gebyret foreslått ytterligere redu-sert til 525 kroner.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i ,S e n t e r p a r t i e t , V e n s t r e , S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i o g M i l j ø p a r t i e t D e G r ø n -n e , er positiv til at dette og andre gebyrer tilpassesselvkost i tråd med den politikken som regjeringenStoltenberg II har hatt for gebyrer.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , V e n s t r e o g M i l j ø p a r t i e t D eG r ø n n e , er svært tilfreds med at regjeringen fore-slår å øke bevilgingen for 2014 med 24 mill. kronersammenlignet med regjeringen Stoltenberg IIs for-slag for 2014. En løsning med elektronisk tinglys-ning vil kunne effektivisere tinglysningen og gi bru-kerne tids- og kostnadsbesparelser, kortere mellom-finansiering og færre feil.

D e t t e f l e r t a l l e t merker seg også at det leg-ges opp til at en ny, fullverdig eTinglysningsløsningskal være ferdig i løpet av 2016, og at delsystemenevil være klare høsten 2015.

Klima- og miljødepartementet

Som følge av den foreslåtte endring i departe-mentsstrukturen fra 1. januar 2014 i Prop. 1 S Tillegg1 (2013–2014) er det i det følgende benyttet Klima-og miljødepartementet om tidligere Miljøverndepar-tementet.

Kap. 1400 Klima- og miljødepartementet

Det foreslås bevilget 493,494 mill. kroner på det-te kapitlet for 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–

2014), mot 596,332 mill. kroner i saldert budsjett2013.

Reduksjonen skyldes i det alt vesentlige regjerin-gens beslutning om å overføre planavdelingen fraKlima- og miljødepartementet til Kommunal- ogmoderniseringsdepartementet.

K o m i t e e n mener miljøarbeid er av avgjørendebetydning for bærekraftig utvikling og forvaltningnasjonalt og internasjonalt. Miljøpolitikken må byg-ges på føre-var-prinsippet og forvalteransvaret somhver generasjon har på vegne av sine etterkommere.

K o m i t e e n påpeker behovet for effektiv og re-sultatorientert forvaltning av de tilgjengelige ressur-sene på miljøområdet.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t , V e n -s t r e , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i o g M i l -j ø p a r t i e t D e G r ø n n e , viser til Prop. 1 S (2013–2014), hvor det ble foreslått bevilget 662,654 mill.kroner til Klima- og miljødepartementet. F l e r t a l -l e t viser videre til Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014),hvor regjeringens beslutning om å flytte planavdelin-gen til Kommunal- og moderniseringsdepartementetfremkommer.

F l e r t a l l e t viser til Prop. 1 S (2013–2014) hvorplanavdelingen ligger i Klima- og miljødepartemen-tet. F l e r t a l l e t mener at flyttingen av planavdelin-gen til Kommunal- og moderniseringsdepartementetkan føre til en svekkelse av hensynet til blant annetmiljø, natur og jordvern i behandling av plansaker.

F l e r t a l l e t forutsetter at de oppgavene som blirflyttet, finansieres på minst samme nivå som da de låunder Klima- og miljødepartementet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i o g M i l j ø p a r t i e t D e G r ø n -n e understreker at plan- og bygningsloven er blantvåre viktigste verktøy for en bærekraftig utvikling ogviser til at formålsparagrafen i loven sier:

«Loven skal fremme bærekraftig utvikling tilbeste for den enkelte, samfunnet og framtidige gene-rasjoner.»

D i s s e m e d l e m m e r forutsetter at Kommu-nal- og moderniseringsdepartementet aktivt vil bidratil å oppfylle formålet i plan- og bygningsloven.D i s s e m e d l e m m e r mener videre at for å kunneoppfylle formålet i plan- og bygningsloven er detviktig at Klima- og miljødepartementet fortsatt aktivtskal kunne bruke plan- og bygningsloven til å frem-me en miljøvennlig utvikling.

Innst. 9 S – 2013–2014 57

FRIVILLIGE MILJØORGANISASJONER, ALLMENNYTTIGE MILJØSTIFTELSER MM.

K o m i t e e n legger stor vekt på den verdifulleinnsatsen som gjøres av engasjerte personer i miljø-og kulturvernorganisasjonene. K o m i t e e n viser tilat formålet med tilskuddsordningen til frivillige mil-jøorganisasjoner og allmennyttige miljøstiftelser er ålegge til rette for et bredt folkelig engasjement formiljøsaker. K o m i t e e n mener frivilligheten skal haen selvstendig stilling i samfunnet, og at tilskudds-ordningen skal stimulere til miljøaktivitet lokalt, re-gionalt og nasjonalt. K o m i t e e n er derfor tilfredsmed at tilskuddet til frivillige miljøorganisasjoner ogallmennyttige miljøstiftelser m.m. foreslås økt med1,8 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett2013.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i viser til Prop. 1 S (2013–2014) hvor det ble foreslått en bevilgning til frivilligemiljøorganisasjoner og allmennyttige stiftelser på58,005 mill. kroner, mens det i Prop. 1 S Tillegg 1(2013–2014) fra regjeringen Solberg ble foreslått enreduksjon til 53,005 mill. kroner.

D i s s e m e d l e m m e r registrerer at regjerings-partiene har gått tilbake på dette i Innst. 2 S (2013–2014).

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e visertil Venstres alternative budsjettforslag om å øke be-vilgningen til Klima- og miljødepartementet i forbin-delse med videreføring av overføringene til frivilligemiljøvernorganisasjoner med 5 mill. kroner i forholdtil regjeringens forslag i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

FRAMTIDENS BYER OG BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING

K o m i t e e n s m e d l e m f r a M i l j ø p a r t i e tD e G r ø n n e peker på at behovet for bærekraftigbyutvikling er større enn noen gang og at framtidensbyer ikke er bygget ennå. Programmet «Framtidensbyer» bør derfor ikke avsluttes i 2014.

D e t t e m e d l e m viser til Miljøpartiet De Grøn-nes alternative statsbudsjett hvor det er foreslått åetablere et nytt og vesentlig mer ambisiøst programfor bærekraftig byutvikling som oppfølger til Fram-tidens byer, og å bevilge 15 mill. kroner til å etableredette programmet i 2014.

DEN NATURLIGE SKOLESEKKEN

K o m i t e e n s m e d l e m f r a M i l j ø p a r t i e tD e G r ø n n e viser til Miljøpartiet De Grønnes al-ternative statsbudsjett hvor det er foreslått å øke be-vilgningen til Den naturlige skolesekken (DNS) i2014 med 5 mill. kroner.

D e t t e m e d l e m viser til at evaluering av DNSi Kunnskapsdepartementets «Revidert strategi for ut-danning for bærekraftig utvikling 2012–2015» viserat det er nødvendig og utfordrende å forankre DNS ihele skolens virksomhet og skolens personale. Detkommer også frem at lærerne ønsker faglig og didak-tisk kompetanseheving, særlig i undervisning for bæ-rekraftig utvikling. Økonomi, veiledning og støtte-funksjoner er fremhevet som viktig for å få dette til.

D e t t e m e d l e m støtter visjonen om at Norgeskal ha et utdanningssystem som bidrar til bærekraf-tig utvikling lokalt og globalt, og mener derfor inn-satsen bør styrkes for å forankre DNS i hele skolensvirksomhet og skolens personale.

BYUTVIKLING, LOKALT MILJØVERN MV.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a M i l j ø p a r t i e tD e G r ø n n e peker på det store behovet for å styrkeden lokale kompetansen om miljø og bærekraftig ut-vikling. For å utøve god arealforvaltning er det ve-sentlig at planleggere og folkevalgte har god kompe-tanse i miljø- og bærekraftspørsmål.

D e t t e m e d l e m viser til Miljøpartiet De Grøn-nes alternative statsbudsjett hvor det er foreslått å økebevilgningen til byutvikling og lokalt miljøvern med30 mill. kroner.

TILSKUDD TIL KULTURMINNEFORVALTNING

K o m i t e e n viser til at vern av kulturminner erviktig for å forstå norsk kulturarv og historie. K o -m i t e e n peker i den forbindelse på at mange privateeiere av bygninger gjør stor innsats for å bevare disseog andre kulturminner.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , V e n s t r e o g M i l j ø p a r t i e t D eG r ø n n e , er tilfreds med at regjeringen foreslår enøkning i bevilgningen til fredede kulturminner i pri-vat eie, jf. kap. 1429.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i viser til Prop. 1 S (2013–2014), hvor det ble foreslått en bevilgning på 14,993mill. kroner i tilskudd til kulturminneforvaltning, noesom er en økning på 3,3 mill. kroner. D i s s e m e d -l e m m e r har merket seg at dette tilskuddet skal bi-dra til måloppnåelse på kulturminneområdet.

MILJØSAMARBEID MED RUSSLAND

K o m i t e e n viser til at MMC Norilsk Nickel ognikkelgruveaktiviteten i Nikel og Zapoljarny årligslipper ut 100 000 tonn svoveldioksider og tungme-taller på begge sider av den norsk-russiske grense.Dette har stor betydning for luftkvaliteten lokalt og

58 Innst. 9 S – 2013–2014

vil sannsynligvis bidra betydelig til langtransportertluftforurensning, ikke minst fordi gruven ligger iArktis.

K o m i t e e n viser til at norske myndigheter harvært klar over utslippene av svoveldioksider og tung-metaller fra Nikel og Zapoljarny siden 1974 uten attiltak til rensing av utslippene er blitt gjennomført pårussisk side.

K o m i t e e n mener Norge må fortsette å ta oppsaken med russiske myndigheter, med mål om at ren-searbeidet skal tilta så raskt som mulig. K o m i t e e nser også positivt på at Russland er blitt medlem avWTO, og at de kan bli medlem av OECD. K o m i -t e e n håper at dette kan bidra til en løsning på dettebetydelige forurensningsproblemet.

NASJONALE OG INTERNASJONALE MILJØTILTAK

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e visertil Venstres alternative budsjettforslag om å øke be-vilgningen til Klima- og miljødepartementet i forbin-delse med støtte til nasjonale og internasjonale miljø-tiltak med 3 mill. kroner i forhold til regjeringens for-slag i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

D e t t e m e d l e m viser videre til Venstres alter-native budsjettforslag om å øke bevilgningen til Kli-ma- og miljødepartementet i forbindelse med ønsketdeltagelse i EUs LIFE-program med 100 mill. kroneri forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S Tillegg 1(2013–2014).

Bevilgningsendringer, kap. 1400

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til at bevilgnin-gen til post 1 Driftsutgifter reduseres med 2 700 000kroner som en følge av budsjettforliket av 15. no-vember 2013. F l e r t a l l e t foreslår bevilgetkr 215 314 000 på post 1 Driftsutgifter.

F l e r t a l l e t viser til at bevilgningen til post 21Spesielle driftsutgifter reduseres med 1 100 000 kro-ner som en følge av budsjettforliket av 15. november2013. F l e r t a l l e t foreslår bevilget kr 85 755 000på post 21 Spesielle driftsutgifter.

F l e r t a l l e t viser til at bevilgningen til post 70Frivillige miljøorganisasjoner og allmennyttige mil-jøstiftelser økes med 5 000 000 kroner som en følgeav budsjettforliket av 15. november 2013. F l e r t a l -l e t foreslår at det bevilges kr 58 005 000 på post 70Frivillige miljøorganisasjoner og allmennyttige mil-jøstiftelser mv.

Kap. 4400 Klima- og miljødepartementet

Det budsjetteres med 1 959 mill. kroner for 2014,jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Kap. 1406 Miljøvennlig skipsfart

Det budsjetteres med 4,132 mill. kroner på dettekapitlet for 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

K o m i t e e n viser til at norsk sjøfart har en stolttradisjon som strekker seg helt fra vikingtiden, somen av de største skipsnasjonene i verden. Den posi-sjonen har Norge fremdeles, en posisjon som skaperstore verdier for det norske samfunnet samtidig somat skipsfarten kan være en svært miljøvennlig trans-portform. K o m i t e e n er derfor opptatt av at Sjø-fartsdirektoratet medvirker til at norsk maritim virk-somhet er minst like miljøeffektiv som alternativetransportformer gjennom gode tekniske og operasjo-nelle forhold, for å forbygge unødig forurensning ogandre miljøskader.

K o m i t e e n viser til nasjonal og internasjonalmålsetting om at reduksjon i utslipp av SO2, NOx ogandre klimagasser vil stå sentralt i direktoratets ar-beid, samt tiltak for å fjerne miljøtrussel i skipenesballastvann.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , V e n s t r e o g M i l j ø p a r t i e t D eG r ø n n e , er derfor fornøyd med regjeringens priori-teringer på dette området, også for å nå en målsettingom mer gods over på kjøl.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i viser til regjeringen Stolten-berg IIs maritime strategi Stø kurs 2020, hvor miljø-vennlig skipsfart er ett av fire satsingsområder, og atutarbeidelse av en handlingsplan for grønn skipsfarter ett av tiltakene som varsles.

D i s s e m e d l e m m e r viser til Prop. 1 S Tillegg1 (2013–2014) og slutter seg til det fremlagte forslag.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a M i l j ø p a r t i e tD e G r ø n n e viser til Miljøpartiet De Grønnes al-ternative statsbudsjett hvor det foreslås en økt bevilg-ning på 3 mill. kroner til å utrede en støtteordning forenøk i skip. D e t t e m e d l e m mener en slik støtte-ordning bør inneholde støtte til drivstoffbesparendetiltak og overgang til mer miljøvennlige drivstoff iskip, inkludert ferger og fiskeflåten.

Kap. 1408 Radioaktiv forurensning i det ytre miljø

Det foreslås bevilget 12,599 mill. kroner på dettekapitlet for 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

K o m i t e e n viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), og slutter seg til det fremlagte forslag.

K o m i t e e n viser til at midlene i 2014 vil blantannet bli brukt til oppfølging og tilsyn med virksom-

Innst. 9 S – 2013–2014 59

heter som har tillatelse etter avfallsforskriften om ra-dioaktive utslipp etter lov 13. mars 1981 nr. 6 omvern mot forurensninger og om avfall (forurens-ningsloven). Videre skal Statens strålevern undersø-ke om også andre virksomheter trenger tilsvarendetillatelser – dette gjelder blant annet prosessindustriog gruvedrift.

Kap. 1409 (Nytt) MAREANO

Det foreslås bevilget 27,5 mill. kroner på nytt ka-pittel MAREANO for 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1(2013–2014).

Bevilgningen fra Miljøverndepartementet tilgjennomføringen av kartleggingsprogrammet forhavbunn, MAREANO, ble i Gul bok 2014 budsjet-tert på kap. 1465 post 21. I forbindelse med at regje-ringen har besluttet å overføre planavdelingen fraKlima- og miljødepartementet til Kommunal- ogmoderniseringsdepartementet foreslås det å avviklekap. 1465. Det foreslås samtidig å flytte midlene somgjelder MAREANO fra kap. 1465 post 21 til nyttkap. 1409 med en bevilgning på 27,5 mill. kroner.

Kap. 1410 Miljøvernforskning og miljøovervåkning


K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i o g M i l j ø p a r t i e t D e G r ø n -n e registrerer at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1(2013–2014) reduserer bevilgningene til miljøover-våking og miljødata med 1,2 mill. kroner, basisbe-vilgninger til miljøforskningsinstituttene reduseresmed 6,4 mill. kroner, bevilgninger til forskningspro-grammer m.m. reduseres med 13,3 mill. kroner og tilnasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttenemed 0,5 mill. kroner, under henvisning til at Planav-delingen overføres fra Klima- og miljødepartementettil Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

D i s s e m e d l e m m e r forutsetter at oppgaverinnen miljøvernforskning og miljøovervåking som eroverført til Kommunal- og moderniseringsdeparte-mentet i 2014, finansieres på minst samme nivå somda de lå til Klima- og miljødepartementet, jf. Prop. 1S (2013–2014).

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t er glade for at et av regje-ringens hovedsatsingsområder er kunnskap, her-under økt satsing på forskning, jf. politisk plattformfor regjeringen utgått av Høyre og Fremskrittspartiet.D i s s e m e d l e m m e r er derfor tilfreds med at be-vilgningene under kap. 1410 foreslås økt med 16,5

mill. kr sammenlignet med saldert budsjett 2013,selv etter at 21,3 mill. kroner er omdisponert til Kom-munal- og moderniseringsdepartementets budsjett-ramme i forbindelse med at Planavdelingen er flyttetdit.

Det er forutsatt at midlene som flyttes til Kom-munal- og moderniseringsdepartementet skal gå tilmiljørelaterte forsknings- og overvåkningsformålinnenfor planområdet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i registrerer at regjerings-partiene er tilfredse med at bevilgningen til kap. 1410er økt, og vil peke på at dette er sammenlignet medsaldert budsjett. Sammenlignet med Prop. 1 S (2013–2014) er hele dette kapitlet redusert med 23 315 mill.kroner.

D i s s e m e d l e m m e r er klar over at enkelteoppgaver er flyttet til Kommunal- og modernise-ringsdepartementet, og vil understreke at det forven-tes at bevilgningene til disse oppgavene ikke reduse-res.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i o g M i l j ø p a r t i e t D e G r ø n -n e registrerer at tilskudd til GenØk – Senter for bio-sikkerhet, reduseres med 2 mill. kroner.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at «regjeringenvil vektlegge stor satsing på kunnskap som avgjøren-de for å styrke norsk konkurransekraft og bygge lan-det for fremtiden», (politisk plattform for regjeringenutgått av Høyre og Fremskrittspartiet), og understre-ker viktigheten av GenØks arbeid for sikkerhet vedog tryggere bruk av moderne bioteknologi og nano-bioteknologi. Dette er fagfelt som vil få raskt økendebetydning for norsk forskning og næringsutvikling.D i s s e m e d l e m m e r ønsker derfor at regjeringenopprettholder bevilgningen til GenØk på 13,9 mill.kroner for 2014, jf. forslag fremsatt i Prop. 1 S(2013–2014).

K o m i t e e n s m e d l e m f r a M i l j ø p a r t i e tD e G r ø n n e viser til Miljøpartiet De Grønnes al-ternative statsbudsjett hvor det foreslås en økt bevilg-ning på 30 mill. kroner til å styrke arbeidet med kart-legging av naturmangfoldet, 10 mill. kroner til styr-ket miljøvernforskning og 5 mill. kroner til Artspro-sjektet.

Kap. 1420 Miljødirektoratet

Det foreslås bevilget 2 653,567 mill. kroner pådette kapitlet for 2014 jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

60 Innst. 9 S – 2013–2014

Kap. 1420 er nytt og ble opprettet i forbindelsemed at Direktoratet for naturforvaltning og Klima-og forurensningsdirektoratet ble slått sammen 1. juli2013, jf. Prop. 149 S (2012–2013) Tilleggsbevilgnin-ger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2013.

De foreslåtte midlene under dette budsjettkapitleter rettet mot alle resultatområder under Klima- ogmiljødepartementet.

K o m i t e e n viser til at Klima- og forurensnings-direktoratet og Direktoratet for naturforvaltning erblitt slått sammen til Miljødirektoratet. Miljødirekto-ratet skal være Klima- og miljødepartementets sen-trale rådgivende og utøvende fagorgan innenfor kli-ma-, naturforvaltning og forurensning. K o m i t e e nhar merket seg at arbeidet som Miljødirektoratet ut-fører, skal være en forutsetning for å få gjennomførtnasjonal politikk og få satt i verk konkrete tiltak na-sjonalt, regionalt og lokalt.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i o g M i l j ø p a r t i e t D e G r ø n -n e viser til at Prop. 1 S (2013–2014) la opp til en to-tal bevilgning til kap. 1420 Miljødirektoratet på2 817,997 mill. kroner for 2014, mens det etter Prop.1 S Tillegg 1 (2013–2014) bevilges 2 653,567 mill.kroner. Dette er en reduksjon på 164,430 mill. kro-ner.

D i s s e m e d l e m m e r har merket seg at reduk-sjonene i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) blant annetgjelder driftsutgifter, tiltak i verneområder, at økningi tilskuddet til verdiskapningsprosjekter basert på na-turarven og økning i tilskuddet til nasjonalpark- oginformasjonssentre, ikke prioriteres. D i s s e m e d -l e m m e r har særlig merket seg at CO2-kompensa-sjonsordningen for industrien er redusert med 123mill. kroner.

D i s s e m e d l e m m e r registrerer at regjerings-partiene, Kristelig Folkeparti og Venstre i Innst. 2 S(2013–2014) reverserer dette kuttet.

STATLIG ORDNING FOR FRIVILLIG KJØP AV KLIMAKVOTER

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i o g M i l j ø p a r t i e t D e G r ø n -n e , viser til Prop. 1 S (2013–2014) hvor det var sattav 430 mill. kroner til dette formålet. D i s s e m e d -l e m m e r har merket seg at regjeringen i Prop. 1 STillegg 1 (2013–2014) ønsker å avvikle hele denneordningen.

CO2-KOMPENSASJONSORDNINGEN

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , har merket seg at re-

gjeringen fører en politikk for å styrke næringslivetskonkurransekraft, og at den i sitt budsjettforslag for2014 foreslår å redusere selskapsskatten, satse merpå infrastruktur og føre en ansvarlig økonomisk poli-tikk. Samlet betyr dette at rammebetingelsene fornorsk industri styrkes.

F l e r t a l l e t viser videre til at regjeringen fore-slår å innføre en ordning med CO2-kompensasjon forindustrien. Formålet med denne ordningen er å kom-pensere norsk industri for økte kraftpriser som følgeav EUs kvotesystem for CO2-utslipp. Kompensasjo-nen skal redusere faren for karbonlekkasje, og pådenne måten hindre økning i globale utslipp som føl-ge av utflytting av industri. Norge er, sammen medTyskland, Storbritannia og Nederland, de eneste lan-dene i EØS-området som innfører en slik ordning.Kompensasjonsordningen vil gjelde helt frem til2020, noe som gir forutsigbarhet.

F l e r t a l l e t har merket seg at regjeringen i den-ne ordningen foreslo et kvoteprisgulv på 30 kronerper tonn. Er slikt kvoteprisgulv ville innebære at småmerkostnader ikke kompenseres, samtidig som mer-kostnader utover kvoteprisgulvet ville ha blitt kom-pensert fullt ut.

F l e r t a l l e t har merket seg at det i budsjettavta-len mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkepar-ti og Venstre fra 15. november 2013 var enighet omikke å innføre det tidligere foreslåtte kvoteprisgulvet.Industrien vil derfor kompenseres for økte kraftprisersom følge av EUs kvotesystem for CO2-utslipp i2014.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i o g M i l j ø p a r t i e t D e G r ø n -n e viser til at formålet med CO2-kompensasjonsord-ningen er å sikre at norsk industri opprettholder kon-kurransekraften selv med økte kraftpriser, som følgeav at europeiske kraftverk må betale klimakvoter forsine CO2-utslipp. D i s s e m e d l e m m e r er av denoppfatning at det ikke er god klimapolitikk at industribasert på fornybar vannkraft får økte kostnader ogpress på lønnsomheten som følge av klimakvotesys-temet. D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at nårvi kompenserer for dette, unngår vi at utslippene glo-balt øker ved at industrien flytter fra Norge til landmed mindre streng utslippsregulering.

D i s s e m e d l e m m e r er av den oppfatning atnorsk industri trenger stabile rammebetingelser, oghar merket seg de sterke reaksjonene som kom frablant annet industrien, når regjeringen ville kutte iordningen. Videre er d i s s e m e d l e m m e r av denoppfatning at politiske helomvendinger i viktigerammebetingelser er et dårlig signal til utenlandskeeiere, særlig i en tid med svake markeder og sterkglobal konkurranse. D i s s e m e d l e m m e r vil un-

Innst. 9 S – 2013–2014 61

derstreke betydningen av at norsk industri får tryggerammebetingelser som gir forutsigbarhet.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at det var regje-ringen Stoltenberg II som foreslo CO2-kompensa-sjonsordningen, og merker seg at regjeringen Sol-berg gjennom Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) øn-sket å svekke denne ordningen ved å kutte 123 mill.kroner.

D i s s e m e d l e m m e r registrerer at regjerings-partiene gikk tilbake på dette i Innst. 2 S (2013–2014), men vil understreke at dette ikke fjerner usik-kerheten som ble skapt for norsk industri ved det kut-tet regjeringen foreslo i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). D i s s e m e d l e m m e r er av den oppfatningat ettervirkningene kan bli svært alvorlige for norsklandbasert industri.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende for-slag:

«Stortinget ber regjeringen sikre forutsigbarhetfor norsk industri ved å opprettholde en fullverdigCO2-kompensasjonsordning i avtaleperioden til2020.»

VERNEOMRÅDER

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i o g M i l j ø p a r t i e t D e G r ø n -n e , viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) hvor re-gjeringen foreslår å kutte 10 mill. kroner til tiltak iverneområder sammenlignet med Prop. 1 S (2013–2014). D i s s e m e d l e m m e r registrerer at regje-ringspartiene har redusert dette kuttet til 5 mill. kro-ner i Innst. 2 S (2013–2014).

D i s s e m e d l e m m e r mener Norge er i en sær-egen posisjon internasjonalt med mange vernedevassdrag. Andre typer verneområder har dokumenta-sjonssenter for å formidle erfaringer med vern.

D i s s e m e d l e m m e r mener et slikt dokumen-tasjonssenter vil være interessant for reiselivet, ogfor undervisning og forskning, og ber derfor regjerin-gen vurdere å opprette et dokumentasjonssenter ogsåi forbindelse med vassdragsvern. D i s s e m e d -l e m m e r er kjent med at det finnes planer for et sen-ter for vernede vassdrag i Gaular.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringenforeslår å kutte 4,5 mill. kroner i miljøoppryddingved nedlagte gruver. D i s s e m e d l e m m e r er be-kymret for konsekvensene et slikt kutt vil få for opp-ryddingsarbeidet, spesielt ved Folldal gruver i Hed-mark og Sulitjelma gruver i Nordland. I disse gruve-ne er det i dag store utfordringer knyttet til forurens-ning av vassdragene rundt den nedlagte gruva.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e visertil sitt alternative budsjettforslag om å øke bevilgnin-

gen til Miljødirektoratet i forbindelse med tiltak iverneområder med 10 mill. kroner i forhold til regje-ringens forslag i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

D e t t e m e d l e m viser videre til sitt alternativebudsjettforslag om å øke bevilgningen til Miljødirek-toratet i forbindelse med landskapsskjøtsel i vernedeområder med 10 mill. kroner i forhold til regjerin-gens forslag i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

K o m i t e e n s m e d l e m f r a M i l j ø p a r t i e tD e G r ø n n e viser til at Norsk institutt for natur-forskning (NINA) (i NINA rapport 535 Naturfagligevaluering av norske verneområder) har pekt påmangler ved vernet i dag om man skal nå både de na-sjonale målene og de internasjonale målene Norgehar forpliktet seg til gjennom blant annet Konvensjo-nen om biologisk mangfold. Evalueringen pekerblant annet på at eksisterende verneområder i litengrad dekker naturtyper i lavereliggende områder og ide kystnære områdene i Sør-Norge.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i o g M i l j ø p a r t i e t D eG r ø n n e vil i forbindelse med arbeidet med nasjo-nalparker spesielt peke på arbeidet med å sikre Prei-kestolen i Rogaland og Østmarka i Oslo og Akershussom nasjonalparker. Dette er viktige områder d i s s em e d l e m m e r mener bør gis nasjonalparkstatus såraskt som mulig.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende for-slag:

«Stortinget ber regjeringen utvikle en plan foretablering av nye nasjonalparker både på land og tilhavs, for å møte forpliktelsen om et økologisk repre-sentativt nettverk av verneområder. Planen skal væreet viktig virkemiddel for å stanse tapet av arter og na-tur innen 2020.»

D i s s e m e d l e m m e r viser til at i 30 pst. avverneområdene er verneverdiene truet på grunn avfor lite midler til skjøtsel.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at nasjonalpar-kene og andre store verneområder forvaltes av lokaleforvaltningsstyrer. D i s s e m e d l e m m e r vil under-streke at det er viktig at modellen med lokal forvalt-ning av verneområdene videreføres, og at det ikkeigangsettes forsøk eller gjøres endringer i modellensom svekker forvaltningen av naturmangfoldet ellerlegitimiteten til forvaltningsstyrene.

STATLIGE VANNMILJØTILTAK

K o m i t e e n viser til at det i Prop. 1 S Tillegg 1(2013–2014) er lagt opp til en økning på tilskudd tilstatlige vannmiljøtiltak på 15 mill. kroner og til opp-

62 Innst. 9 S – 2013–2014

ryddingstiltak på 4 mill. kroner, sammenlignet medGul bok 2014.

K o m i t e e n mener regjeringen bør komme til-bake til Stortinget i forbindelse med revidert budsjettmed en konkret plan for fullfinansiering og realise-ring av fiskesperren i Driva. Bygging av denne fiske-sperren i Driva er en forutsetning for å bekjempe lak-separasitten Gyrodactylus salaris i Driva og denneregionen, og det er et viktig element i den nasjonalebekjempelsesstrategien.

K o m i t e e n mener det er nødvendig å gjennom-føre flere forbedringstiltak for vannforekomstene iNorge for å følge opp EUs vanndirektiv.

K o m i t e e n viser til at Norge har et særlig an-svar for å bevare den atlantiske villaksen. Bevaringog styrking av landets villaksbestander er en priori-tert oppgave. Parasitten Gyrodactylus salaris (gyro)er en av de største truslene mot bestandene i dag.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , er derfor tilfreds medat regjeringen øker bevilgningen til statlige vannmil-jøtiltak med 15 mill. kroner. F l e r t a l l e t viser sam-tidig til at forslaget inkluderer 3,5 mill. kroner til til-tak mot krypsiv.

F l e r t a l l e t mener det er viktig at tempoet i be-kjempelsen av Gyrodactylus salaris opprettholdes,og er derfor tilfreds med at Høyre, Fremskrittspartiet,Kristelig Folkeparti og Venstre i sitt budsjettforlik av15. november 2013 har satt av 10 mill. kroner til åstarte bygging av fiskesperre i Driva.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i vil peke på at regjeringen iProp. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) ikke bevilget pengertil bygging av laksesperre i Driva, men registrerer atdet i Innst. 2 S (2013–2014) er satt av 10 mill. kronertil dette formålet.

D i s s e m e d l e m m e r merker seg at Høyre,Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkepartihar satt av 10 mill. kroner til oppstart av bygging avfiskesperre i Driva i sitt budsjettforlik.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e visertil sitt alternative budsjettforslag om å øke bevilgnin-gen til Miljødirektoratet i forbindelse med bevaringav villaks med 40 mill. kroner i forhold til regjerin-gens forslag i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

K o m i t e e n s m e d l e m f r a M i l j ø p a r t i e tD e G r ø n n e viser til Miljøpartiet De Grønnes al-ternative statsbudsjett hvor det foreslås en økt bevilg-ning på 85 mill. kroner til å styrke arbeidet for å bed-re vannmiljøet og spesielt for å sikre villaksen (post

22). D e t t e m e d l e m viser her spesielt til Norgesuoppfylte forpliktelser iht. vannforskriften og EUsvanndirektiv.

D e t t e m e d l e m understreker betydningen av åikke svekke kalking av de forsuringsrammede vass-dragene, og vil oppfordre regjeringen til å komme til-bake i revidert budsjett for 2014, med en plan foropptrapping av kalking som tar utgangspunkt i detfaglige grunnlaget i Miljødirektoratets handlingsplanfor kalking.

SKOGVERN

K o m i t e e n vil understreke at Norge har et riktog særegent naturmangfold, som man har et interna-sjonalt ansvar for å ta vare på. K o m i t e e n menerdet er viktig å sikre at truede arter og naturtyper gisvern eller tilstrekkelig beskyttelse, slik at våre etter-kommere kan oppleve det samme naturmangfoldetsom vi kan.

K o m i t e e n har merket seg at om lag 2,5 pst. avden produktive skogen i Norge er vernet. Samlet dek-ker skogen 130 000 kvadratkilometer eller 34 pst. avFastlands-Norge. I skogen lever 60 pst. av artene iNorge og omtrent halvparten av de truede artene. Vedevalueringa av norsk miljøpolitikk i 2011 pekteOECD på det lave omfanget av skogvern. Klimamel-dingen, jf. Meld. St. 21 (2011–2012)), pekte på at øktskogvern er viktig i klimasammenheng.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , er derfor fornøyd medat det i budsjettproposisjonen er foreslått en økning ibevilgningen til nytt skogvern på 100 mill. kronersammenlignet med 2013. Dette gjør det mulig å fattevernevedtak for mange områder der det alt er inngåttavtaler om frivillig vern.

F l e r t a l l e t viser til at frivillig skogvern er eneffektiv ordning for å bevare skog i Norge. Gjennomfrivillig vern kan man oppnå økt vern av verdifullskog og bevare biologisk mangfold, samtidig somman unngår konflikter med lokalsamfunn og grunn-eiere. F l e r t a l l e t har merket seg at det er stor inter-esse for å inngå avtaler om frivillig vern, og menerdette engasjementet er gledelig og svært viktig for ånå vernemålene.

F l e r t a l l e t viser til at bevilgningen til tiltak iverneområdene ble økt med 5 mill. kroner i bud-sjettavtalen mellom regjeringspartiene og KristeligFolkeparti og Venstre. Skjøtselstiltak i verneområde-ne er viktig for å ivareta naturmangfoldet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i o g M i l j ø p a r t i e t D e G r ø n -n e har merket seg at arbeidet med skogvern i all ho-

Innst. 9 S – 2013–2014 63

vedsak skjer ved frivillig skogvern på privat grunn,og ved vern av skog eid av Statskog SF og av Opp-lysningsvesenets fond. D i s s e m e d l e m m e r visertil Prop. 1 S (2013–2014) hvor skogvernbevilgnin-gen foreslås økt fra 231 mill. kroner i 2013 til 331mill. kroner i 2014. Med denne økningen vil en kun-ne forsere både arbeidet med frivillig skogvern og ar-beidet med vern av statsgrunn, inkludert kjøp av ar-eal for vern og makeskifte. Køen av frivillig vernedeområder der det er inngått avtaler, vil kunne være av-viklet ved at de gjenværende områdene blir vernet i2014, og en vil kunne inngå nye avtaler om frivilligvern for mange nye områder.

D i s s e m e d l e m m e r har merket seg at fram-driften ikke er som forutsatt i arbeidet med vern avskog på statsgrunn som involverer allmenningsstyreog fjellstyre, og at regjeringen Stoltenberg II ba Mil-jødirektoratet om å foreslå hvordan framdriften i det-te arbeidet kan bedres. Videre la regjeringen Stolten-berg II opp til at Miljødirektoratet skulle utarbeide enstrategi og framdriftsplan for hvordan en slik opp-trapping av skogvernet bør gjennomføres i praksis.

D i s s e m e d l e m m e r har merket seg at regje-ringen Stoltenberg II besluttet å utarbeide en plan forden videre opptrapping av bevilgningene til frivilligskogvern mot år 2017.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i forventer at dette arbeidet blirvidereført av regjeringen Solberg, og at veksten iskogvernbudsjettet i 2012–2014 blir fulgt opp med åøke bevilgningene med 100 mill. kroner i året frammot 2017.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a M i l j ø p a r t i e tD e G r ø n n e viser til Miljøpartiet De Grønnes al-ternative statsbudsjett hvor det foreslås en økt bevilg-ning på 250 mill. kroner til å realisere det faglig an-befalte målet om å verne 10 pst. av den produktiveskogen i Norge, innen 2025. D e t t e m e d l e m un-derstreker at dette krever bevilgninger i størrelsesor-den 1 mrd. kroner per år, og at en slik opptrappingbør starte i 2014.

OPPRYDDINGSTILTAK

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , V e n s t r e o g M i l j ø p a r t i e t D eG r ø n n e , viser til at det er behov for mer effektiv oghelhetlig gjennomføring av oppryddingsaktiviteter iforurenset sjøbunn.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , er derfor tilfreds med

at bevilgningen til slike tiltak foreslås øket med 4.mill. kroner for 2014.

D e t t e f l e r t a l l e t vil understreke viktighetenav å prioritere opprydding av tidligere tiders forur-ensning av sjøbunn i havner og fjorder for å hindreopptak og spredning av farlige miljøgifter. D e t t ef l e r t a l l e t viser til at regjeringen Stoltenberg II iløpet av forrige stortingsperiode reduserte bevilgnin-gene til oppryddingstiltak i grunn og sjøbunn til entredjedel, fra 158 mill. kroner i statsbudsjettet for2010 til et nivå på 58 mill. kroner i 2013.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i viser til Prop. 1 S (2013–2014) hvor det ble foreslått en bevilgning på 19,558mill. kroner til oppryddingstiltak.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i viser til at flere av de 19 prioriterteprosjektene for giftopprydding i forurenset sjøbunner ferdig kartlagt og vedtatt gjennomført lokalt medlokal delfinansiering. For disse prosjektene kan gjen-nomføringen starte dersom staten stiller opp med sindel av finansieringen.

D e t t e m e d l e m har forventninger til at dennye regjeringen vil prioritere å øke bevilgningene tilgiftopprydding i kommende statsbudsjett.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a M i l j ø p a r t i e tD e G r ø n n e viser til Miljøpartiet De Grønnes al-ternative statsbudsjett hvor det foreslås en økt bevilg-ning på 196 mill. kroner til et stort løft for å ryddevekk giftig sjøbunn i fjord- og havneområder.

D e t t e m e d l e m viser til at Statens forurens-ningstilsyn allerede i 1998 anslo at 8 mrd. kroner varet for lavt ambisjonsnivå, mens bevilgningene til for-målet siden har ligget på noen titalls millioner årlig.D e t t e m e d l e m mener det må startes et kraftigløft, slik at kysten kan bli rein innen 2025.

FOREBYGGENDE OG KONFLIKTDEMPENDE TILTAK I ROVVILTFORVALTNINGEN

K o m i t e e n s m e d l e m f r a M i l j ø p a r t i e tD e G r ø n n e viser til Miljøpartiet De Grønnes al-ternative statsbudsjett hvor det foreslås en økt bevilg-ning på 50 mill. kroner til forebyggende og konflikt-dempende tiltak i rovviltforvaltningen.

KULTURLANDSKAP

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , V e n s t r e o g M i l j ø p a r t i e t D eG r ø n n e , viser til viktigheten av å sikre en bære-kraftig forvaltning av norske kulturlandskap, og mer-ker seg at bevilgningen til dette formålet øker.

64 Innst. 9 S – 2013–2014

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i o g M i l j ø p a r t i e t D e G r ø n -n e viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) hvor re-gjeringen foreslår et kutt på 5 mill. kroner til kultur-landskap sammenlignet med forslaget til regjeringenStoltenberg II i Prop. 1 S (2013–2014).

D i s s e m e d l e m m e r har merket seg at dettebegrunnes med at det ikke prioriteres å øke tilskuddettil verdiskapingsprosjekter basert på naturarven.

D i s s e m e d l e m m e r registrerer at dette kuttetblir reversert i Innst. 2 S (2013–2014) og økt med600 000 kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e visertil Venstres alternative budsjettforslag om å øke be-vilgningen til Miljødirektoratet i forbindelse med til-tak for kulturlandskap med 10 mill. kroner i forholdtil regjeringens forslag i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

TRUEDE ARTER

K o m i t e e n viser til at bevaring av truede arterer viktig for å bevare det biologiske mangfoldet inorsk natur, slik at våre etterkommere kan opplevedet samme naturmangfoldet som vi kan.

K o m i t e e n vil understreke at ca. 2 000 arter iNorge er truet, og at mange arter trenger en aktiv red-ningsaksjon for å overleve i norsk natur. Blant dissefinnes arter som fjellrev, hubro, snøugle og elvemus-ling. Per i dag er bare fem naturtyper og åtte artervedtatt prioritert av Kongen i statsråd. K o m i t e e nforutsetter at arbeidet for å sikre disse artenes overle-velse videreføres, og viser til at dette er aktuelle kan-didater til å bli prioriterte arter etter naturmangfold-loven.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , er derfor tilfreds medat regjeringen øker bevilgningen til dette områdetmed 5 mill. kroner.

F l e r t a l l e t viser til at bevilgningen til rødliste-arter ble økt med 5 mill. kroner i budsjettavtalen mel-lom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti ogVenstre.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i viser til Prop. 1 S (2013–2014) hvor det ble foreslått å sette av 28,089 mill.kroner til dette formålet.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e visertil sitt alternative budsjettforslag om å øke bevilgnin-

gen til Miljødirektoratet i forbindelse med tiltak forrødlistearter med 10 mill. kroner i forhold til regje-ringens forslag i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

K o m i t e e n s m e d l e m f r a M i l j ø p a r t i e tD e G r ø n n e viser til Miljøpartiet De Grønnes al-ternative statsbudsjett hvor det foreslås en økt bevilg-ning på 50 mill. kroner til oppfølging av naturmang-foldloven.

D e t t e m e d l e m slutter seg til regjeringen Sol-bergs sterke understreking av kunnskapsbasert poli-tikk, og viser til den omfattende dokumentasjonen påkunnskapsmangel og etterslep i kartlegging av norsknatur og naturmangfold. For eksempel som redegjortfor i Riksrevisjonens undersøkelse av tilskudd til na-turmangfold og friluftsliv (Dokument 3:13 (2012–2013)). Dette fører blant annet stadig til uventede,forsinkede og fordyrende situasjoner der det i siste li-ten oppstår konflikter mellom utbygging og sårbarearter og natur, som kunne ha vært unngått med bedrekunnskap.

FRILUFTSLIV

K o m i t e e n viser til at friluftsliv har stor egen-verdi, og bidrar både til fysisk og psykisk helse. Fri-luftsliv er et unikt virkemiddel for å fremme helemenneskets helse og trivsel. K o m i t e e n viser til atdet er kombinasjonen av fysisk tilrettelegging medblant annet nye turstier og turveger og informasjons-og aktivitetstiltak som fører til økt aktivitet. K o m i -t e e n vil løfte frem friluftslivets betydning for øktfysisk aktivitet og bedre folkehelse.

K o m i t e e n viser til at det er et tverrpolitisk øn-ske å legge til rette for å bevare landets sterke tradi-sjoner for jakt, fiske og friluftsliv med utgangspunkti allemannsretten til fri ferdsel i utmark. K o m i t e e nviser til at regjeringen vil utarbeide en stortingsmel-ding for å styrke friluftslivet, og forutsetter at arbei-det med meldingen prioriteres og iverksettes raskt.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til resultatområ-de 8 Aktivt friluftsliv.

F l e r t a l l e t er enig om å styrke bevilgningen tilfriluftsformål med 3 mill. kroner i forhold til regje-ringens forslag til budsjett, slik det fremkommer iProp. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), men innenfor ved-tatte budsjettrammer slik det følger av Innst. 2 S(2013–2014). Styrkingen av friluftsliv skal i hoved-sak gå til økt støtte til friluftsrådene, interkommunalefriluftsråd, FRIFO FNF og til styrking av skjærgårds-tjenesten.

Innst. 9 S – 2013–2014 65

NASJONALPARKSENTRE OG ANDRE INFORMASJONSSENTRE

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , er enig om å styrke be-vilgningen til nasjonalparksentre og andre naturin-formasjonssenter med 2 mill. kroner i forhold til re-gjeringens forslag til budsjett slik det fremkommer iProp. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), men innenfor ved-tatte budsjettrammer slik det følger av Innst. 2 S(2013–2014). F l e r t a l l e t foreslår bevilgetkr 45 700 000 på post 85.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i viser til Prop. 1 S Tillegg 1(2013–2014) hvor regjeringen foreslår et kutt på 9mill. kroner sammenlignet med regjeringen Stolten-berg II sitt forslag i Prop. 1 S (2013–2014).

K o m i t e e n s m e d l e m f r a M i l j ø p a r t i e tD e G r ø n n e viser til Miljøpartiet De Grønnes al-ternative budsjett, der det er foreslått at dette «kuttet»reverseres.

PANT FOR BÅTER, CAMPINGVOGNER OG TYNGRE KJØRETØY

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e visertil Venstres alternative budsjettforslag om å øke be-vilgningen til Miljødirektoratet i forbindelse medinnføring av pant for båter, campingvogner og tyngrekjøretøy med 60 mill. kroner i forhold til regjerin-gens forslag i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

MOTORFERDSEL I UTMARK

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i ,V e n s t r e , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i o gM i l j ø p a r t i e t D e G r ø n n e , viser til at regjerin-gen Solberg har igangsatt en betydelig justering avnåværende forsøksordning for motorferdsel i utmark,og støtter ikke denne.

F l e r t a l l e t mener den endringen i forsøksord-ningen som regjeringen Solberg antyder er så omfat-tende at det må medføre en endring av motorferdsel-loven.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i imøteser forslag til endring av motor-ferdselloven, som åpner for økt lokalt selvstyre formotorferdsel i utmark innenfor restriktive nasjonaleretningslinjer.

Bevilgningsendringer, kap. 1420

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i g

F o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til at bevilgnin-gen til post 22 Statlige vannmiljøtiltak økes med10 000 000 kroner som en følge av budsjettforliketav 15. november 2013. Styrkingen av posten øremer-kes tiltak for villaks i elva Driva, herunder spesieltlaksesperre. F l e r t a l l e t foreslår at det bevilgeskr 199 700 000 på post 22 Statlige vannmiljøtiltak.

F l e r t a l l e t viser til at bevilgningen til post 31Tiltak i verneområder økes med 5 000 000 kronersom en følge av budsjettforliket av 15. november2013. F l e r t a l l e t foreslår at det bevilgeskr 55 693 000 på post 31 Tiltak i verneområder.

F l e r t a l l e t viser til at bevilgningen til post 74CO2-kompensasjonsordning for industrien, økes med123 000 000 kroner som en følge av budsjettforliketav 15. november 2013. F l e r t a l l e t foreslår at detbevilges kr 243 000 000 på post 74 CO2-kompensa-sjonsordning for industrien.

F l e r t a l l e t foreslår at post 78 Friluftsformåløkes med 3. mill. kroner, og post 78 bevilges medkr 106 588 000.

F l e r t a l l e t viser til at bevilgningen til post 81Verdensarvområder, kulturlandskap og verdiskapingnaturarv, økes med 5 600 000 kroner som en følge avbudsjettforliket av 15. november 2013. F l e r t a l l e tforeslår at det bevilges kr 24 700 000 på post 81 Ver-densarvområder, kulturlandskap, verdiskapning ognaturarv.

F l e r t a l l e t viser til at bevilgningen til post 82Tilskudd til prioriterte arter og utvalgte naturtyper,økes med 5 000 000 kroner som en følge av budsjett-forliket av 15. november 2013. F l e r t a l l e t foreslårat det bevilges kr 33 089 000 på post 82 Tilskudd tilprioriterte arter og utvalgte naturtyper.

F l e r t a l l e t foreslår at post 85 Nasjonalpark-senter og andre naturinformasjonssenter økes med 2mill. kroner, og post 85 bevilges med kr 45 700 000.

Kap. 4420 Miljødirektoratet

Det budsjetteres med 102,104 mill. kroner for2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Kap. 1425 Vilt- og fisketiltak


K o m i t e e n viser til at kapitlet om vilt- og fiske-tiltak omhandler utgifter til vilt og fisketiltak og delerav fiskeforvaltningen, primært rettet mot livskraftigeelver og innsjøer, mangfoldige skoger og storslåttefjellandskap. I tillegg omhandler kapitlet her ogsåaktivt friluftsliv gjennom tilrettelegging for jakt ogfiske.

K o m i t e e n viser til at tilskudd til fiskeformål erforeslått økt med 1,7 mill. kroner grunnet økte inn-

66 Innst. 9 S – 2013–2014

tekter fra fiskeriavgiftene og bruk av opparbeidet ka-pital i Statens fiskefond.

Videre er tilskudd til viltformål i sin helhet vide-reført - med unntak av lokale vilttiltak, som foreslåsredusert fra 17,9 mill. kroner til 17 mill. kroner.

K o m i t e e n mener det er viktig at bruken avmidlene skjer i dialog med brukerne og lokal ogregional fiskeog viltforvaltning. K o m i t e e n me-ner at allmenhetens tilgang til jakt og fiske er viktig,og at friluftsliv og naturopplevelser fremmer livskva-litet, rekreasjon og god helse.

K o m i t e e n vil peke på at Norge er heldig stiltmed variert, frodig og ren natur, og at det er nødven-dig å bevare landets sterke tradisjoner for jakt, fiskeog friluftsliv.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i o g M i l j ø p a r t i e t D e G r ø n -n e vil understreke betydningen av å ikke svekke kal-king av de forsuringsrammede vassdragene, og vilanmode regjeringen om å komme tilbake til Stortin-get i revidert budsjett med en plan for opptrapping avkalkingsvirksomheten, som tar utgangspunkt i detfaglige grunnlaget i Miljødirektoratets handlingsplanfor kalkingsvirksomhet.

Kap. 1429 Riksantikvaren


Dette er en økning på 7,16 pst. i forhold til saldertbudsjett 2013.

K o m i t e e n peker på at Riksantikvaren er direk-torat for kulturminneforvaltningen og Miljøvernde-partementets rådgivende og utøvende faginstans forforvaltning av kulturminner, kulturmiljø og det kul-turhistoriske i landskapet. K o m i t e e n viser til atvern av kulturminner er viktig for å forstå norsk kul-turarv og historie. Kunnskap om og opplevelse av vårfelles kulturarv styrker identitetsfølelsen og tilhørig-het til fellesskapet, og er viktig også i et generasjons-perspektiv.

K o m i t e e n viser til at Riksantikvaren har enrådgivende funksjon overfor annen offentlig forvalt-ning, allmennheten og næringslivet, og skal stimule-re eiere og næringsliv til økt verneinnsats og verdi-skaping. Riksantikvarens virkemidler er særlig knyt-tet til gjennomføringen av bevaringsprogrammer fornasjonalt viktige kulturminner. Riksantikvarens vir-kemidler skal også stimulere til at kulturminner ogkulturmiljø blir tatt i bruk i utvikling av lokalsam-funn og som grunnlag for næringsutvikling.

K o m i t e e n viser videre til at Riksantikvarenhar ansvaret for å gjennomføre den statlige kultur-minnepolitikken, og har i den sammenheng et over-ordnet kulturminnefaglig ansvar for arbeidet til fyl-keskommunene, Sametinget, forvaltningsmuseeneog Sysselmannen på Svalbard som regionale styres-makter for kulturminnene.

K o m i t e e n vil også peke på Riksantikvarensansvar for tilretteleggings- og stimuleringstiltak somskal medvirke til at kommunene tar hensyn til kultur-minner og kulturmiljø som viktige elementer og res-surser i sine omgivelser. Riksantikvaren skal ogsåformidle kontakten mellom norske og internasjonalefagmiljø, samt representere norske myndigheter i re-levante internasjonale organer.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , merker seg at bud-sjettrammen til Riksantikvaren foreslås økt med 41,5mill. kroner, og er glad for at regjeringen styrker kul-turminnearbeidet i budsjettet for 2014.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i o g M i l j ø p a r t i e t D e G r ø n -n e merker seg at regjeringen Solberg i Prop. 1 S Til-legg 1 (2013–2014) reduserer bevilgningen til Riks-antikvaren med til sammen 11 mill. kroner, sammen-liknet med forslag fra regjeringen Stoltenberg II.

D i s s e m e d l e m m e r viser til et foreslått kuttpå 4 mill. kroner til spesielle driftsutgifter i Prop. 1 STillegg 1 (2013–2014) sammenliknet med forslaget iProp. 1 S (2013–2014), og viser til at midlene skullegått til å videreføre arbeidet med «Kunnskapsløftetfor kulturminneforvaltninga».

D i s s e m e d l e m m e r beklager at arbeidet medblant annet modernisering av den nasjonale kultur-minnedatabasen Askeladden, digitalisering av arkiv iKulturminneportal, styrking av kommunal kompe-tanse og registrering av automatisk freda samiskebygg ikke kan fullføres som tidligere planlagt.

KULTURMINNEVERN

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , V e n s t r e o g M i l j ø p a r t i e t D eG r ø n n e , peker på at mange private eiere av bygnin-ger gjør en stor innsats for å bevare disse og andrekulturminner, og mener det er viktig å tilretteleggefor fredede bygg i privat eie.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til at en stor delav kulturminnene er eid og forvaltet av private eiere.

Innst. 9 S – 2013–2014 67

F l e r t a l l e t ber regjeringen komme tilbake i stats-budsjettet for 2015 med en gjennomgang av ulikevirkemidler for å styrke de økonomiske rammebetin-gelsene for ivaretakelse av kulturminner i privat eie.

FARTØYVERN

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , ønsker å styrke fartøy-vernet, samtidig som man ønsker å holde fast på detviktige prinsippet om at forurenser betaler. Derforøkes bevilgningen til fartøyvern over Riksantikva-rens budsjett med 5 mill. kroner, samtidig som kom-pensasjonen for CO2-avgift fjernes. Det gir større fri-het til eierne av historiske fartøy, siden en slik bevilg-ningsøkning gir mulighet til å søke om mer midler tilulike formål. F l e r t a l l e t forutsetter at regjeringenlegger til rette for at denne økningen kommer far-tøyene som skulle hatt avgiftskompensasjon til gode.

F l e r t a l l e t foreslår å øke post 74 fartøyvernmed 5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag tilbudsjett, slik det fremkommer i Prop. 1 S Tillegg 1(2013–2014), men innenfor vedtatte budsjettrammerslik det følger av Innst. 2 S (2013–2014).

F l e r t a l l e t foreslår at kap. 1429 post 74 bevil-ges med kr 56 712 000.

AVGIFTSKOMPENSASJON

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i o g M i l j ø p a r t i e t D e G r ø n -n e viser til at regjeringen Solberg i Prop. 1 S Tillegg1 (2013–2014) foreslår at det ikke gis kompensasjonfor bortfall av avgiftsfritak for CO2- avgift, svovelav-gift, grunnavgift på mineralolje, smøreoljeavgift, el-avgift og NOX-avgift for verneverdige fartøy, teknis-ke og industrielle kulturminner og museumsjernba-ner. Forslaget innebærer en reduksjon i bevilgningenpå 7 mill. kroner sammenlignet med Gul bok 2014.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at dette vil få al-vorlige konsekvenser for viktige kulturhistoriskeminner av stor nasjonal betydning, og vil få direktevirkninger for driften av vernede fartøy i hele Norge,samt museumsjernbaner, ved at disse mister refu-sjonsordningen for CO2 og drivstoff. I tillegg vil tek-nisk-industrielle kulturminner rammes, da disse vilmiste sin refusjon av elavgiften.

D i s s e m e d l e m m e r viser til budsjettforslagfra regjeringen Stoltenberg II, og mener at bevilgnin-gen som der ble foreslått skal opprettholdes.

Kap. 4429 Riksantikvaren

Det budsjetteres med 5,159 mill. kroner for 2014,jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Kap. 1432 Norsk kulturminnefond


Post 90 Fondskapitalen behandles av finansko-miteen utenfor rammesystemet.

K o m i t e e n vil peke på at målet med NorskKulturminnefond er å styrke arbeidet med å bevareverneverdige og fredede kulturminner, og til at etmangfold av kulturminner og kulturmiljø kan gigrunnlag for fremtidige opplevelser, kunnskap, ut-vikling og verdiskaping. K o m i t e e n viser til at kul-turminner og kulturmiljø representerer store verdierbåde for den enkelte og for samfunnet.

K o m i t e e n viser til at Norsk kulturminnefondble lagt om i 2012, og at fondet ble omorganisert tilet forvaltningsorgan med særskilte fullmakter.Fondsmidlene skal benyttes til kulturminnetiltak ogtil drift av administrasjon og styret. K o m i t e e nmerker seg at Klima- og miljødepartementet har ty-deliggjort rollefordelingen mellom Riksantikvarenog Norsk Kulturminnefond, slik at fondet nå i hoved-sak har ansvaret for verneverdige kulturminner ogRiksantikvaren for fredede kulturminner.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , V e n s t r e o g M i l j ø p a r t i e t D eG r ø n n e , vil peke på at det er viktig å styrke kultur-minnearbeidet i Norge, blant annet ved å bedre ram-mevilkårene for private eiere av kulturminner.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til den politiskeplattformen for regjeringen utgått av Høyre og Frem-skrittspartiet, hvor det fremgår at regjeringen vil bed-re rammevilkårene for private eiere av kulturminner,og imøteser dette i kommende budsjetter.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i er glad for at Stortinget i løpet av for-rige stortingsperiode klarte å følge opp vedtaket fraSt.meld. nr. 16 (2004–2005), Innst. S. nr. 227 (2004–2005) Leve med kulturminner, om å gjennomføre enopptrapping av fondskapitalen i Norsk kulturminne-fond til 1,4 mrd. kroner. Avkastningen fra Kultur-minnefondet bidro med 59,5 mill. kroner til kultur-minnetiltak i 2013. Behovet er imidlertid langt større.Med dagens bevilgningsnivå til kulturminnevern vilman ikke nå Stortingets målsetting om at det årligetapet av verneverdige kulturminner og kulturmiljøerikke skal overstige en halv prosent årlig innen 2020.

D e t t e m e d l e m viser til at tapet i dag er anslåttå ligge på 1,5 pst. Med dette som bakgrunn mener

68 Innst. 9 S – 2013–2014

d e t t e m e d l e m det er uforståelig at regjeringenStoltenberg II i statsbudsjettet for 2013 foreslo om-legging av Norsk kulturminnefond og tilbakeføringav fondskapitalen til statskassen. Fondet ble oppret-tet av et enstemmig storting for 10 år siden, og hverbevilget krone fra fondet har utløst det dobbelte i pri-vate midler, en effekt det må være viktig å anspore tilogså i fremtiden.

D e t t e m e d l e m mener omlegging av fondetmedfører redusert langsiktighet når man nå skal væreavhengig av årlige bevilgninger over statsbudsjettet.D e t t e m e d l e m mener Norsk kulturminnefond mågjenopprettes som fond i statsbudsjettet for 2015.

Kap. 1471 Norsk Polarinstitutt

Det budsjetteres med 275,943 mill. kroner pådette kapitlet for 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), mot 257,334 mill. kroner i saldert budsjett2013.

K o m i t e e n viser til at Norsk Polarinstitutt er etdirektorat under Miljøverndepartementet. K o m i -t e e n viser til at Norsk Polarinstitutt driver naturvi-tenskapelig forskning, kartlegging og miljøovervåk-ning i Arktis og Antarktis. Instituttet er faglig og stra-tegisk rådgiver for staten i polarspørsmål, represente-rer Norge internasjonalt i flere sammenhenger og erNorges utøvende miljømyndighet i Antarktis.

Videre viser k o m i t e e n til instituttets arbeidmed overvåkning av naturmiljøet i polarområdene,samarbeid med Russland og sirkumpolart samarbeidi Arktis og Antarktis. Norsk Polarinstitutt er fagligrådgiver for Sysselmannen på Svalbard i polarspørs-mål. Klimaendringer og økt fokus på Arktis og pola-re strøk har gjennom de siste årene gjort polarinstitut-tet til en viktig aktør i nord.

Kap. 4471 Norsk Polarinstitutt

Det budsjetteres med 77,723 mill. kroner for2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

Kap. 1472 Svalbard miljøvernfond

Det foreslås bevilget 12,32 mill. kroner på dettekapitlet for 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014),som er det samme som i saldert budsjett 2013.

K o m i t e e n viser til at Svalbard miljøvernfonder avgiftsfinansiert og får inntektene fra miljøavgif-ten for tilreisende, jakt- og fiskegebyr osv. Svalbardsmiljøvernfond er hjemlet i svalbardmiljøloven, ogdet er fastsatt en egen forskrift for fondet. Fondsmid-lene skal brukes til prosjekter og tiltak som har somformål å beskytte miljøet på Svalbard.

Fondsmidlene skal brukes til å initiere og stimu-lere gode prosjekter og tiltak som har som formål å

beskytte Svalbards naturmiljø. K o m i t e e n er kjentmed at midler fra fondet har bidratt til å utvikle enmodell for klassifisering av sårbarhet for vegetasjon,dyreliv og kulturminner knyttet til ferdsel, utført avNorsk institutt for Naturforskning (NINA) og Norskinstitutt for Kulturminneforskning (NIKU).

Kap. 1474 Fram – Nordområdesenter for klimaog miljøforskning


K o m i t e e n viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014), og slutter seg til det fremlagte forslag.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , V e n s t r e o g M i l j ø p a r t i e t D eG r ø n n e , viser til at midlene under dette kapitletskal gå til å styrke og skaffe ny kunnskap om klimaog miljø i nord. F l e r t a l l e t vil bemerke at bedrekunnskap om klima og miljø er avgjørende verdierfor ressursforvaltning, klimatilpasning, samfunns-planlegging og beredskap i nord.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i o g M i l j ø p a r t i e t D e G r ø n -n e viser til Prop. 1 S (2013–2014), hvor regjeringenStoltenberg II foreslår å bevilge 25 mill. kroner tilstartbevilgning for et byggetrinn to på Framsenteret.D i s s e m e d l e m m e r støtter denne planlagte utvi-delsen, og viser videre til at kunnskapsutviklingen erNorges fremste fortrinn i nordområdesammenheng.

Kap. 1481 (Nytt) Kjøp av klimakvoter

Fra 1. januar 2014 foreslås det å overføre ansva-ret for forvaltning av statens kjøp av klimakvoter fraFinansdepartementet til Klima- og miljødepartemen-tet.

Det foreslås bevilget 527 mill. kroner på dette ka-pitlet for 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

K o m i t e e n viser til at det skal legges vekt på atstaten gjennom sitt kvotekjøp skal medvirke til utvik-lingen og troverdigheten til det internasjonale marke-det for klimakvoter. Strategien bygger på FN-syste-met og viderefører innkjøpspolitikken fra førsteKyoto-periode.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til at bevilgnin-gen til post 22 Kvotekjøp, generell ordning, reduse-res med 203 700 000 kroner som en følge av bud-

Innst. 9 S – 2013–2014 69

sjettforliket av 15. november 2013. F l e r t a l l e t erenige om å ytterligere redusere bevilgningen til kjøpav klimakvoter med 10 000 000 kroner i forhold tilbudsjettforliket, men innenfor vedtatte budsjettram-mer slik det følger av Innst. 2 S (2013–2014).

F l e r t a l l e t foreslår at det bevilgeskr 306 300 000 på post 22 Kvotekjøp generell ord-ning.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i viser til finansinnstillingenhvor d i s s e m e d l e m m e r s forslag til bevilgningtil kjøp av klimakvoter framgår under kap. 1481.

D i s s e m e d l e m m e r foreslår i finansinnstil-lingen en bevilgning til kvotekjøp, generell ordningover kap. 1638 post 21 på 316 mill. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a M i l j ø p a r t i e tD e G r ø n n e støtter forslag om kvotekjøp generellordning over kap. 1638 post 21, på 316 mill. kroner,men dette beløpet fremgår ikke i finansinnstillingen.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e visertil sitt alternative budsjettforslag om å redusere be-vilgningen til kjøp av klimakvoter med 520 mill. kro-ner i forhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S Til-legg 1 (2013–2014).

Kap. 1482 (Nytt) Internasjonale klimaog utviklingstiltak

Fra 1. januar 2014 foreslås det å overføre bevilg-ningene til klimaog skogsatsingen fra Utenriksde-partementet til Klima- og miljødepartementet.

Det foreslås bevilget 2 584,4 mill. kroner for2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).

K o m i t e e n viser til at regjeringens initiativ fortiltak mot klimagassutslipp fra avskoging og skog-forringelse i u-land ble introdusert under klimamøtetpå Bali i 2007. K o m i t e e n registrerer at regjeringengjennom satsingen ønsker at Norge skal være en ko-ordinerende aktør globalt, samt å være en katalysatorfor andre giverland til å støtte tiltak mot avskogingog skogforringelse i u-landene.

K o m i t e e n merker seg at skogsatsingen over-føres fra Utenriksdepartementet til Klima- og miljø-departementets arbeidsområde.

K o m i t e e n har merket seg at regjeringen påklimatoppmøtet i Warszawa i 2013 lanserte et nyttbiokarbon-fond i samarbeid med regjeringene i Stor-britannia og USA, der formålet er å legge til rette forat flere land kan iverksette tiltak for å ta vare på regn-skog.

K o m i t e e n viser til at langsiktig skogbevaringbetinger at resultater oppnås også på andre områder

enn reduserte utslipp av klimagasser. K o m i t e e nhar merket seg Riksrevisjonens rapport om mangel-full måling av utviklingseffekter av klimaog skog-prosjektet. K o m i t e e n peker på at i klimaforliket(Innst. 390 S (2011–2012)) slås det fast at klima- ogskogsatsingen skal ha sammensatte mål knyttet tilbevaring av naturskog, bærekraftig utvikling ogrespekt for urfolks rettigheter, i tillegg til hovedmåletom reduserte utslipp.

K o m i t e e n peker på at ansvaret for satsingenoverføres fra Utenriksdepartementet til Klima- ogmiljødepartementet. I den forbindelse vil k o m i -t e e n understreke behovet for å sikre et fortsattsterkt faglig arbeid med forvaltning av bistandsmid-ler og med å nå overordnede utviklingspolitiske mål.

Samtidig understreker k o m i t e e n at hovedinn-retningen i satsingen – resultatbasert finansieringsom fremmer endringer på nasjonalt nivå i mottaker-landene – må ligge fast.

K o m i t e e n viser til at bærekraftig forvaltningav naturressurser og biologisk mangfold er en forut-setning for å sikre livsgrunnlaget til sårbare folke-grupper. Fattige befolkningsgrupper er ofte direkteavhengige av naturressursene som vann, matjord ogskog. Å ta vare på naturen er derfor helt sentralt for åbekjempe fattigdom.

K o m i t e e n vil bemerke at Norges klima- ogskogsatsing er viktig både for å begrense klimagass-utslipp og for å bevare biologisk mangfold. Klima-og skogsatsingen skal videreføres med mål om lang-siktige resultater, basert på den brede enigheten i kli-maforlikene av 2008 og 2012.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , V e n s t r e o g M i l j ø p a r t i e t D eG r ø n n e , viser til at klimaforliket legger til grunn atNorge skal bidra med opptil 3 mrd. kroner årlig til til-tak mot avskoging i utviklingsland. F l e r t a l l e t harmerket seg at regjeringen ikke bare følger opp denneforpliktelsen, men også har signalisert at satsingenskal fortsette helt til 2020, og støtter dette. Regjerin-gen bidrar dermed til stor forutsigbarhet rundt Nor-ges satsing i det internasjonale arbeidet med å ivaretaregnskogen.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til at det i bud-sjettavtalen mellom regjeringspartiene og KristeligFolkeparti og Venstre fra 15. november 2013, erenighet om å øke bevilgningen til Norges klima- ogskogsatsing med 281,5 mill. kroner i 2014, slik at dentotale avsetningen for 2014 er 2,87 mrd. kroner.

D e t t e f l e r t a l l e t viser til at bevilgningen tilpost 73 Klima- og skogsatsingen økes med

70 Innst. 9 S – 2013–2014

281 500 000 kroner som en følge av budsjettforliketav 15. november 2013. D e t t e f l e r t a l l e t foreslårat det bevilges kr 2 794 000 000 på post 73 Klima-og skogsatsingen.

K o m i t e e n viser til at klimaog skogsatsingener under evaluering, og at denne evalueringa skalinngå som en del av beslutningsgrunnlaget før regje-ringen tar stilling til framtidig innretting av satsin-gen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i o g M i l j ø p a r t i e t D e G r ø n -n e merker seg at det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) foreslås et kutt på 400 mill. kroner, fra 2 912,5mill. kroner til 2 512,5 mill. kroner.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at under klima-toppmøtet på Bali i 2007 lovet regjeringen å gi 3 mrd.kroner årlig til å bevare regnskog og tropisk skoggjennom klimaog skogprosjektet. D i s s e m e d -l e m m e r frykter for de signalene som sendes inter-nasjonalt når regjeringen kraftig reduserer bevilgnin-gene og registrerer at regjeringen Solberg foreslo åkutte 400 mill. kroner i satsingen.

D i s s e m e d l e m m e r har merket seg at regje-ringen måtte reversere sitt opprinnelige forslag noefor å oppnå flertall for en redusert satsing på dette fel-tet ut ifra hva som var foreslått fra regjeringen Stol-tenberg II. D i s s e m e d l e m m e r mener det er al-vorlig at det foreslås kutt i en så sentral satsing i Nor-ges internasjonale klimaarbeid, og frykter for Norgesframtidige rolle i internasjonalt klimaarbeid, dersomforslaget til kutt reflekterer regjeringens holdning iinternasjonale klimaspørsmål.

D i s s e m e d l e m m e r merker seg at klimatopp-møtet i Warszawa i november 2013 vedtok nye reglerknyttet til REDD + som kan gi nye midler til finansi-ering av regnskogvern. Dette er positivt, og vil kunneføre til at flere land bidrar med tiltak for å ta vare påregnskogen.

D i s s e m e d l e m m e r viser til finansinnstillin-gen og Prop. 1 S (2013–2014) Gul bok, hvor finans-ieringen til klima og skoginitiativet fremkommer un-der kap 1482 kap 73. D i s s e m e d l e m m e r viser tilat det der ble foreslått en bevilgning til klima- ogskoginitiativet på 2,9125 mrd. kroner i 2014.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a M i l j ø p a r t i e tD e G r ø n n e understreker at Norge i sitt statsbud-sjett bør starte arbeidet mot et mål om å redusereNorges økologiske fotavtrykk til et bærekraftig nivå.D e t t e m e d l e m viser til at vi i dag hadde trengtnesten tre jordkloder hvis alle skulle levd som oss.Som et ledd i dette støtter Miljøpartiet De Grønne re-gjeringens forslag om å flytte klimaog skogsatsin-

gen fra Utenriksdepartementets budsjett (Miljø- ogbærekraftig utvikling, kap. 166 post 73) til Klima- ogMiljødepartementet.

D e t t e m e d l e m viser til Miljøpartiet DeGrønnes alternative statsbudsjett hvor det også fore-slås å flytte post 74 under kapitlet Miljø og bærekraf-tig utvikling mv. til Miljøverndepartementet, og åopprette en ny post for støtte til FNs globale klima-fond under samme departement, og styrke den med500 mill. kroner. D e t t e m e d l e m understreker atNorge som rik oljenasjon har både ansvar og egenin-teresse av å bidra til å løse det klimaproblemet vi harvært med på å skape.

D e t t e m e d l e m viser til Miljøpartiet DeGrønnes alternative statsbudsjett hvor det foreslås åbevilge 4 000 mill. kroner til FNs globale klimafond,gjennom å opprette en ny post 75 Tilskudd til Detglobale klimafondet under nytt kap. 1482.

Kap. 2465 Statens kartverk

Det budsjetteres med 15,288 mill. kroner på dettekapitlet for 2014, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014),mot 12,0 mill. kroner i saldert budsjett 2013.

K o m i t e e n peker på at Statens kartverk skalvære et tydelig nasjonalt fagorgan innen sitt fagom-råde. Kartverket skal utøve rollen som nasjonal geo-datakoordinator, offisiell sjøkartstyresmakt, sentralmatrikkelstyresmakt og tinglysningsstyresmakt.

K o m i t e e n viser til at arbeidet som gjøres iKartverket og de planer som er beskrevet i budsjett-forslaget vil være viktige bidrag for å bedre sikkerhe-ten på sjøen.

K o m i t e e n understreker viktigheten av at na-sjonale kartdata skal være åpne og gratis for alle, ogmener dette arbeidet må holde frem.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a M i l j ø p a r t i e tD e G r ø n n e viser til Miljøpartiet De Grønnes al-ternative statsbudsjett hvor det prioriteres å gjørekart- og geodata fra Kartverket gratis tilgjengelige,og at inntektene fra salg av slike data dermed fjernes.

3. Oversikt over bevilgningsendringer i innstillingen

Tabellen viser en sammenligning av forslag tilfordeling av tildelt ramme 12 og ramme 13 (Prop. 1Tillegg 1 (2013-2014)), «budsjettforliket» mellomregjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Ven-stre, og tillegg budsjettendringer fra flertallet, der detforeligger avvikende forslag til bevilgning. Avvik iforhold til regjeringens forslag i Prop. 1 S Tillegg 1(2013–2014) i parentes.

Innst. 9 S – 2013–2014 71

Budsjettramme. Rammeområde 12

Kap. Post Formål

Prop. 1 STillegg 1

(2013-2014)BudsjettforlikH FrP KrF V

TilleggBudsjett-endringer

H FrP KrF V

1800 1 Driftsutgifter 165 959 000 163 859 000(-2 100 000)

1800 21 Spesielle driftsutgifter 30 845 000 30 445 000(-400 000)

Sum utgifter rammeområde 12 36 117 104 000 36 114 604 000(-2 500 000)

Sum inntekter rammeområde 12 145 944 567 000 145 944 567 000(0)

Sum netto rammeområde 12 -109 827 463 000 -109 829 963 000(-2 500 000)


Kap. Post Formål

Prop. 1 STillegg 1



H FrP KrF V

595 1 Driftsutgifter 246 699 000 246 399 000(-300 000)

595 21 Spesielle driftsutgifter 459 834 000 459 234 000(-600 000)

1400 1 Driftsutgifter 218 014 000 215 314 000(-2 700 000)

1400 21 Spesielle driftsutgifter 86 855 000 85 755 000(-1 100 000)

1400 70 Frivillige miljøorganisasjoner og allmennyt-tige miljøstiftelser

53 005 000 58 005 000(+5 000 000)

1420 22 Statlige vannmiljøtiltak 189 700 000 199 700 000(+10 000 000)

1420 31 Tiltak i verneområder 50 693 000 55 693 000(+5 000 000)

1420 74 CO2-kompensasjonsordning for industrien 120 000 000 243 000 000(+123 000 000)

1420 78 Friluftsformål 103 588 000 106 588 000(+3 000 000)

1420 81 Verdensarvområder, kulturlandskap og ver-diskaping naturarv

19 100 000 24 700 000(+5 600 000)

1420 82 Tilskudd til prioriterte arter og utvalgte na-turtyper

28 089 000 33 089 000(+5 000 000)

1420 85 Nasjonalparksenter og andre naturinforma-sjonssenter

43 700 000 45 700 000(+2 000 000)

1429 74 Tilskudd til fartøyvern, kan overføres 51 712 000 56 712 000(+5 000 000)

72 Innst. 9 S – 2013–2014

4. Forslag fra mindretall (rammeuavhengige forslag)

Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosia-listisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne:

Forslag 1

Stortinget ber regjeringen sikre forutsigbarhet fornorsk industri ved å opprettholde en fullverdig CO2-kompensasjonsordning i avtaleperioden til 2020.

Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 2

Stortinget samtykker til etableringen av et CO2-håndteringsprogram som har som mål å realiserefullskala CO2-håndteringsprosjekter i Norge. Stortin-get legger til grunn at staten skal sikre økonomiskeog andre rammevilkår som kan utløse minst ett sliktprosjekt.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpar-tiet De Grønne:

Forslag 3

Stortinget ber regjeringen utvikle en plan for eta-blering av nye nasjonalparker både på land og tilhavs, for å møte forpliktelsen om et økologisk repre-sentativt nettverk av verneområder. Planen skal væreet viktig virkemiddel for å stanse tapet av arter og na-tur innen 2020.

5 Komiteens tilrådingKomiteens tilråding til ramme 12 og 13 blir frem-

met av flertallet fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kriste-lig Folkeparti og Venstre.

K o m i t e e n har ellers ingen merknader, viser tilproposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende

1481 22 Kvotekjøp, generell ordning 520 000 000 316 300 000(-203 700 000)

306 300 000(-10 000 000)

1482 73 Klima- og skogsatsingen 2 512 500 000 2 794 000 000(+281 500 000)

Sum utgifter rammeområde 13 8 761 610 000 8 988 310 000(+226 700 000)

8 988 310 000

Sum inntekter rammeområde 13 564 845 000 564 845 000 564 845 000Sum netto 8 196 765 000 8 423 465 000

(+226 700 000)8 423 465 000


Kap. Post Formål

Prop. 1 STillegg 1



H FrP KrF V

Innst. 9 S – 2013–2014 73

v e d t a k :

A

Rammeområde 12(Olje og energi)

I

På statsbudsjettet for 2014 bevilges under:

Kap. Post Formål Kroner Kroner

U t g i f t e r

1800 Olje- og energidepartementet1 Driftsutgifter ........................................ 163 859 00021 Spesielle driftsutgifter, kan overføres,

kan nyttes under post 70 og 72 30 445 00070 tilskudd til internasjonale organisa-

sjoner mv., kan overføres 1 400 00071 Tilskudd til Norsk Oljemuseum ......... 12 000 00072 Tilskudd til olje- og energiformål, kan

overføres, kan nyttes under post 21 2 000 000

1810 Oljedirektoratet1 Driftsutgifter ....................................... 253 100 00021 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 150 100 00045 Større utstyrsanskaffelser og vedlike-

hold, kan overføres 4 000 000

1815 Petoro AS70 Administrasjon ................................... 311 000 00071 Unitisering, kan overføres 24 000 00072 Administrasjon, Petoro Iceland AS .... 3 500 00073 Statlig deltakelse i petroleumsvirksom-

het på islandsk kontinentalsokkel, kan overføres 6 500 000

1820 Norges vassdrags- og energidirektorat1 Driftsutgifter ....................................... 485 000 00021 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 76 000 00022 Flom- og skredforebygging, kan over-

føres, kan nyttes under postene 60 og 72 196 300 000

45 Større utstyrsanskaffelser og vedlike-hold, kan overføres 6 000 000

60 Tilskudd til flomog skredforebyg-ging, kan overføres, kan nyttes under postene 22 og 72 19 000 000

74 Innst. 9 S – 2013–2014

72 Tilskudd til flomog skredforebyg-ging, kan overføres, kan nyttes under postene 22 og 60 2 000 000

73 Tilskudd til utjevning av overførings-tariffer, kan overføres 30 000 000

74 Tilskudd til museums- og kulturminne-tiltak, kan overføres 6 600 000

75 Tilskudd til fjellskredovervåking, kan overføres, kan nyttes under post 22 42 000 000

1825 Energiomlegging, energiog klimateknologi50 Overføring til Energifondet ................ 1 216 000 000

1830 Forskning og næringsutvikling22 Forvaltningsrettet forskning og utvik-

ling, kan overføres, kan nyttes under post 71 24 000 000

50 Overføring til Norges forskningsråd .. 673 600 00070 Internasjonale samarbeids- og utvik-

lingstiltak, kan overføres 19 400 00071 Tilskudd til forsvaltningsrettet forsk-

ning og utvikling, kan overføres, kan nyttes under post 22 4 000 000

72 Tilskudd til INTSOK .......................... 16 500 00073 Tilskudd til INTPOW ......................... 4 000 000


21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 15 000 00050 CLIMIT .............................................. 200 000 00070 Gassnova SF, kan overføres, kan nyttes

under post 73 154 300 00071 Forskningstjenester, TCM DA, kan

overføres 1 877 000 00072 Lån, TCM DA, kan overføres 50 000 00073 Fullskala CO2-håndtering på Mong-

stad, kan overføres, kan nyttes under post 70 28 000 000

75 Tilskudd, CO2-håndtering internasjo-nalt, kan overføres 1 000 000


30 Investeringer ....................................... 30 000 000 000

2442 Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 2 000 000


Innst. 9 S – 2013–2014 75

2490 NVE Anlegg24 Driftsresultat: ......................................

1 Driftsinntekter ................................. -63 000 0002 Driftsutgifter .................................... 57 400 0003 Avskrivninger .................................. 4 800 0004 Renter av statens kapital .................. 800 0005 Investeringsformål ........................... 1 000 0006 Reguleringsfond .............................. -1 000 000 0

45 Større utstyrsanskaffelser og vedlike-hold, kan overføres 5 000 000Totale utgifter 36 114 604 000

I n n t e k t e r

4800 Olje- og energidepartementet3 Oppdrags- og samarbeidsinntekter ..... 1 502 00070 Garantiprovisjon, Gassco ................... 1 200 000

4810 Oljedirektoratet3 Oppdrags- og samarbeidsinntekter ..... 1 502 00070 Garantiprovisjon, Gassco ................... 1 200 000

4810 Oljedirektoratet1 Gebyrinntekter .................................... 25 000 0002 Oppdrags- og samarbeidsinntekter ..... 71 400 0003 Refusjon av tilsynsutgifter .................. 10 000 000

4820 Norges vassdrags- og energidirektorat1 Gebyrinntekter .................................... 68 000 0002 Oppdrags- og samarbeidsinntekter ..... 70 000 00040 Flom- og skredforebygging ................ 16 300 000

4825 Energiomlegging, energiog klimatek-nologi

85 Fondsavkastning ................................. 1 216 000 000

4829 Konsesjonsavgiftsfondet50 Overføring fra fondet .......................... 50 000 000


80 Renter, TCM DA ................................ 100 000 00086 Avdrag, TCM DA ............................... 1 114 000 000


76 Innst. 9 S – 2013–2014

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2014 kan:

III

Fullmakt til overskridelse

Stortinget samtykker i at Kongen i 2014 kan:

1. overskride bevilgningen under kap. 1800 Olje-og energidepartementet, post 21 Spesielle drifts-utgifter, til dekning av meglerhonorar og utgiftertil faglig bistand ved statlig kjøp/salg av aksje-poster, rådgivning samt andre endringer som kanfå betydning for eierstrukturen i Statoil ASA.

2. godkjenne utøvelse av statens forkjøpsrett vedoverdragelser av andeler i utvinningstillatelser pånorsk kontinentalsokkel og overskride bevilgnin-gen med inntil 5 mrd. kroner under kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement ipetroleumsvirksomheten.

IV

Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning

Stortinget samtykker i at Olje- og energideparte-mentet i 2014 kan utgiftsføre uten bevilgning til-skudd til fjerning av innretninger på kontinentalsok-kelen under kap. 2442 Disponering av innretningerpå kontinentalsokkelen, post 70 Tilskudd.

V

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Olje- og energideparte-mentet i 2014 kan gi tilsagn utover gitte bevilgninger,men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammeltudekket ansvar ikke overstiger følgende beløp:

5440 Statens direkte økonomiske engasje-ment i petroleumsvirksomheten

24 Driftsresultat: ...................................... 1 Driftsinntekter ................................. 179 300 000 0002 Driftsutgifter .................................... -33 700 000 0003 Lete- og feltutviklingsutgifter ......... -2 400 000 0004 Avskrivninger .................................. -22 800 000 0005 Renter av statens kapital .................. -4 900 000 000 115 500 000 000

30 Avskrivninger ..................................... 22 800 000 00080 Renter av statens kapital ..................... 4 900 000 000

5490 NVE Anlegg1 Salg av utstyr mv. ............................... 165 00030 Avsetning til investeringsformål ........ 1 000 000

Totale inntekter 145 944 567 000


overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under

kap. 1800 post 21 kap. 4800 post 3kap. 1810 post 21 kap. 4810 post 2kap. 1820 post 21 kap. 4820 post 2kap. 1820 post 22 kap. 4820 post 40kap. 1830 post 22 kap. 4830 post 10kap. 2490 post 45 kap. 5490 post 1

Innst. 9 S – 2013–2014 77

VI

Fullmakt til å inngå forpliktelser ut over gitt bevilgning

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2014 kan pådra seg forpliktelser utover gitte be-vilgninger innenfor følgende beløp:

VII

Garantifullmakt

Stortinget samtykker i at Olje- og energideparte-mentet i 2014 kan gi Gassco AS garanti innenfor ensamlet ramme på inntil 1 mrd. kroner for skader ogtap ved mottaksterminalene på kontinentet som haroppstått som følge av forsettlige handlinger hos le-dende personell i Gassco AS.

VIII

Forpliktelser under avsetningsinstruksen og øvrige driftsrelaterte forpliktelser

Stortinget samtykker i at Olje- og energideparte-mentet i 2014 kan godkjenne at staten pådras forplik-telser utover gitte bevilgninger under kap. 2440/5440Statens direkte økonomiske engasjement i petro-leumsvirksomheten, knyttet til:

1. løpende forretningsvirksomhet i interessentska-pene, samt deltakelse i annen virksomhet som hartilknytning til leting og utvinning av petroleum.

2. avsetning av statens petroleum etter avsetnings-instruksen gitt Statoil ASA.

IX

Utbyggingsrelaterte forpliktelser

Stortinget samtykker i at Kongen i 2014 kan god-kjenne at staten pådras forpliktelser utover gitte be-vilgninger under kap. 2440/5440 Statens direkte øko-nomiske engasjement i petroleumsvirksomheten,hvor øvre grense for SDØE sin forholdsmessige an-del for det enkelte prosjekt/fase utgjør 5 mrd. kronerknyttet til deltakelse i:

1. utbyggingsprosjekter (planer for utbygging/an-legg og drift) på norsk kontinentalsokkel.

2. utviklingsprosjekter under Gassled.

Kap. Post Betegnelse Samlet ramme

1825 Energiomlegging, energiog klimateknologi50 Overføring til Energifondet 400 mill. kroner


75 Tilskudd, CO2-håndtering internasjonalt 1 mill. kroner

Kap Post Betegsnelse Samlet ramme

1800 Olje- og energidepartementet21 Spesielle driftsutgifter 7 mill. kroner

1810 Oljedirektoratet21 Spesielle driftsutgifter 10 mill. kroner

1815 Petoro AS70 Administrasjon 35 mill. kroner

1820 Norges vassdrags- og energidirektorat22 Flom- og skredforebygging 50 mill. kroner60 Tilskudd til flomog skredforebygging 10 mill. kroner72 Tilskudd til flomog skredforebygging 10 mill. kroner

1830 Forskning og næringsutvikling22 Forvaltningsrettet forskning og utvikling 10 mill. kroner


70 Gassnova SF 20 mill. kroner»

78 Innst. 9 S – 2013–2014

X

Forpliktelser før plan for utbygging og drift og for anlegg og drift er behandlet

Stortinget samtykker i at Olje- og energideparte-mentet i 2014 kan godkjenne at staten pådras forplik-telser utover gitte bevilgninger under kap. 2440/5440Statens direkte økonomiske engasjement i petro-leumsvirksomheten knyttet til kontraktsmessige for-pliktelser i fasen før plan for utbygging og drift ergodkjent eller før tillatelse til anlegg og drift er gitt,herunder forpliktelser knyttet til en pre-interessent-skapsfase.

XI

Utbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel

Stortinget samtykker i at Kongen i 2014 kan god-kjenne prosjekter (planer for utbygging/anlegg ogdrift) på norsk kontinentalsokkel under følgende for-utsetninger:

1. Prosjektet må ikke ha prinsipielle eller sam-funnsmessige sider av betydning.

2. Øvre grense for de samlede investeringer perprosjekt utgjør 20 mrd. kroner.

3. Hvert enkelt prosjekt må vise akseptabel sam-funnsøkonomisk lønnsomhet og være rimelig ro-bust mot endringer i prisutviklingen for olje ognaturgass.

XII

Overføring av eiendomsrett mot bruksrett

Stortinget samtykker i at Olje- og energideparte-mentet i 2014 kan godkjenne overføring av eien-domsrett fra en rettighetshavergruppe hvor PetoroAS som forvalter av SDØE er en av rettighetshaver-ne, til en annen rettighetshavergruppe. Det forutset-tes at Petoro AS som forvalter av SDØE er sikret til-strekkelig bruksrett. Denne fullmakt vil gjelde for deprosjekter hvor Kongen har fått fullmakt til å god-kjenne plan for utbygging/anlegg og drift, samt vedmindre endringer for prosjekter hvor plan for utbyg-ging/anlegg og drift allerede er godkjent. Fullmaktengis under forutsetning av at overføring av eiendoms-rett ikke har prinsipielle eller samfunnsmessige siderav betydning.

XIII

Overdragelse av andeler i utvinningstillatelser

Stortinget samtykker i at Olje- og energideparte-mentet i 2014 kan godkjenne overdragelse (salg,kjøp eller bytte) av deltakerandeler for Petoro AS

som forvalter av SDØE der det antas at ressursene iutvinningstillatelsen på tidspunkt for overdragelsener mindre enn 3 mill. Sm3 oljeekvivalenter.

XIV

Overdragelse og samordning av andeler i utvinningstillatelser

Stortinget samtykker i at Olje- og energideparte-mentet i 2014 i tråd med forutsetningene i St.prp. nr.41 (2003–2004) kan godkjenne at Petoro AS kan del-ta i:

1. overdragelse (salg, kjøp eller bytte) av delta-kerandeler i interessentskap hvor en rettighetsha-ver velger å tre ut av interessentskapet og hvorSDØE berøres av overdragelsen.

2. forenklet samordning av utvinningstillatelsermed SDØE-andeler.

3. ny/endret plan for utbygging og drift av forekom-ster innenfor et samordnet område med SDØE-deltakelse.

4. overdragelse av deltakerandeler for å oppnå fort-satt harmonisering av deltakerandeler i utvin-ningstillatelser som er samordnet og hvor SDØEberøres av overdragelsen.

XV

Overdragelse av andeler i rørledninger til Gassled

Stortinget samtykker i at Olje- og energideparte-mentet i 2014 kan godkjenne nødvendige transaksjo-ner for overdragelse av andeler for Petoro AS somforvalter av SDØE for å innlemme rørledninger medSDØE-andel i Gassled. Statens andel i Gassled skaljusteres for å gjenspeile innlemmelsen.

XVI

Opphevelse av generalforsamlingsklausulen

Stortinget samtykker i at generalforsamlings-klausulen skal kunne oppheves for gitte tillatelser ogerstattes av en vetorett i tråd med konsesjonsdirekti-vet og petroleumsforskriftens § 12, dersom rettig-hetshaverne skulle ønske dette. Olje- og energidepar-tementet skal i så fall godkjenne dette i hvert enkelttilfelle.

XVII

Lån til TCM DA

Stortinget samtykker i at lån til TCM DA aktive-res i statens kapitalregnskap.

Innst. 9 S – 2013–2014 79

XVIII

Nettoføring av refusjoner

Stortinget samtykker i at Olje- og energideparte-mentet i 2014 kan nettoføre refusjoner for fellestje-nester som utgiftsreduksjoner under kap. 1810 Olje-direktoratet, post 1 Driftsutgifter.

XIX

Realisering av fullskalaanlegg for CO2-håndtering innen 2020

Stortinget samtykker i ambisjonen om å realisereminst ett fullskalaanlegg for fangst av CO2 innen2020.

B

Rammeområde 13(Miljø)

I

På statsbudsjettet for 2014 bevilges under:


U t g i f t e r


1 Driftsutgifter ....................................... 246 399 00021 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 459 234 00030 Geodesiobservatoriet i Ny-Ålesund,

kan overføres 65 000 000

1400 Klima- og miljødepartementet1 Driftsutgifter ....................................... 215 314 00021 Spesielle driftsutgifter ........................ 85 755 00061 Framtidens byer og bærekraftig byut-

vikling, kan overføres 19 000 00062 Den naturlige skolesekken .................. 3 500 00070 Frivillige miljøorganisasjoner og all-

mennyttige miljøstiftelser ................... 58 005 00071 Internasjonale organisasjoner ............. 52 120 00074 Tilskudd til AMAP, kan overføres 4 000 00076 Støtte til nasjonale og internasjonale

miljøtiltak, kan overføres 33 050 00079 Tilskudd til kulturminneforvaltning ... 14 993 00081 Byutvikling, lokalt miljøvern og uni-

versell utforming, kan overføres 8 957 0001406 Miljøvennlig skipsfart

21 Spesielle driftsutgifter ........................ 4 132 000

1408 Radioaktiv forurensning i det ytre miljø1 Driftsutgifter ....................................... 12 599 000

1409 Mareano

80 Innst. 9 S – 2013–2014

21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 27 500 000

1410 Miljøvernforskning og miljøovervåking21 Miljøovervåking og miljødata ............ 181 021 00050 Basisbevilgninger til miljøforsknings-

instituttene .......................................... 163 338 00051 Forskningsprogrammer m.m. ............. 201 468 00053 Internasjonalt samarbeid om miljø-

vernforskning ...................................... 6 794 00054 Artsprosjektet m.m. ............................ 30 000 00070 Nasjonale oppgaver ved miljøforsk-

ningsinstituttene .................................. 33 773 00072 Tilskudd til GenØk - Senter for biosik-

kerhet .................................................. 11 900 00073 Infrastrukturtiltak til miljøinstituttene 9 433 000

1420 Miljødirektoratet1 Driftsutgifter ....................................... 709 049 00021 Spesielle driftsutgifter ........................ 137 224 00022 Statlige vannmiljøtiltak ...................... 199 700 00030 Statlige erverv, båndlegging av fri-

luftsområder, kan overføres 44 080 00031 Tiltak i verneområder, kan overføres 55 693 00034 Statlige erverv, nasjonalparker, kan

overføres 164 528 00035 Statlige erverv, nytt skogvern, kan

overføres 331 091 00039 Oppryddingstiltak, kan overføres, kan

nyttes under postene 69 og 79 23 558 00069 Oppryddingstiltak, kan overføres, kan

nyttes under postene 39 og 79 39 845 00070 Tilskudd til vannmiljøtiltak, kan over-

føres 20 800 00072 Erstatning for beitedyr tatt av rovvilt,

overslagsbevilgning 150 755 00073 Forebyggende og konfliktdempende

tiltak i rovviltforvaltningen, kan over-føres 64 600 000

74 CO2-kompensasjonsordning for indus-trien 243 000 000

75 Utbetaling av pant for bilvrak, over-slagsbevilgning 346 320 000

76 Refusjonsordninger, overslagsbevilg-ning 57 000 000

77 Diverse organisasjoner og stiftelser m.m. .................................................... 7 149 000

78 Friluftsformål, kan overføres 106 588 000


Innst. 9 S – 2013–2014 81

79 Oppryddingstiltak, kan overføres, kan nyttes under postene 39 og 69 1 264 000

81 Verdensarvområder, kulturlandskap og verdiskaping naturarv, kan overføres, kan nyttes under post 21 24 700 000

82 Tilskudd til prioriterte arter og utvalgte naturtyper, kan overføres, kan nyttes under post 21 33 089 000

84 Internasjonalt samarbeid ..................... 1 434 00085 Nasjonalparksentre og andre naturin-

formasjonssentre, kan overføres 45 700 000

1425 Vilt- og fisketiltak1 Driftsutgifter ....................................... 15 000 00021 Spesielle driftsutgifter ........................ 30 600 00070 Tilskudd til fiskeformål, kan overføres 11 500 00071 Tilskudd til viltformål, kan overføres 27 600 000

1429 Riksantikvaren1 Driftsutgifter ....................................... 135 348 00021 Spesielle driftsutgifter ........................ 37 735 00050 Tilskudd til samisk kulturminnearbeid 3 307 00060 Kulturminnearbeid i kommunene ....... 2 000 00070 Tilskudd til automatisk fredete og an-

dre arkeologiske kulturminner, kan overføres 30 005 000

71 Tilskudd til fredete kulturminner i pri-vat eie, kulturmiljø og kulturlandskap, kan overføres 120 402 000

72 Tilskudd til tekniske og industrielle kulturminner, kan overføres 58 821 000

73 Tilskudd til bygninger og anlegg fra middelalderen og brannsikring, kan overføres 41 997 000

74 Tilskudd til fartøyvern, kan overføres 56 712 00075 Tilskudd til fartøyvernsentrene, kan

overføres 6 726 00077 Tilskudd til verdiskapingsarbeid på

kulturminneområdet, kan overføres 8 264 00079 Tilskudd til verdensarven, kan overfø-

res 49 202 000

1432 Norsk kulturminnefond50 Til disposisjon for kulturminnetiltak .. 63 590 000

1471 Norsk Polarinstitutt1 Driftsutgifter ....................................... 205 903 000


82 Innst. 9 S – 2013–2014

21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 69 542 00050 Stipend ................................................ 498 000

1472 Svalbard miljøvernfond50 Overføringer til Svalbard miljøvern-

fond ..................................................... 12 320 000

1474 Fram – Nordområdesenter for klimaog miljøforskning1 Driftsutgifter, kan nyttes under postene

50 og 70 4 298 00050 Tilskudd til statlige mottakere, kan

overføres, kan nyttes under postene 01 og 70 20 000 000

70 Tilskudd til private mottakere, kan overføres, kan nyttes under postene 01 og 50 28 000 000

1481 Kjøp av klimakvoter1 Driftsutgifter, kan overføres 5 500 00022 Kvotekjøp, generell ordning, kan over-

føres 306 300 00023 Kvotekjøp, statsansattes flyreiser, kan

overføres 1 500 000

1482 Internasjonale klimaog utviklingstiltak1 Driftsutgifter ....................................... 71 900 00073 Klima- og skogsatsingen, kan overfø-

res 2 794 000 000

2465 Statens kartverk24 Driftsresultat: ......................................

1 Driftsinntekter ................................. -1 136 033 0002 Driftsutgifter, overslagsbevilgning 1 117 449 0003 Avskrivninger .................................. 16 674 0004 Renter av statens kapital .................. 1 910 000 0

45 Større utstyrsanskaffelser og vedlike-hold, kan overføres 15 288 000Totale utgifter 8 988 310 000

I n n t e k t e r


1 Gebyrinntekter tinglysing, borettslag . 57 900 0002 Gebyrinntekter tinglysing, fast eien-

dom ..................................................... 320 000 000


Innst. 9 S – 2013–2014 83

II


Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2014 kan:

1.

III

Fullmakter til overskridelse

Stortinget samtykker i at:

1. Klima- og miljødepartementet i 2014 kan over-skride bevilgningen på kap. 1481 Kjøp av kli-

makvoter, post 1 Driftsutgifter, til dekning av ho-norarer, transaksjonskostnader og utgifter til fag-lig bistand i forbindelse med salg av klimakvoter.

2. Klima- og miljødepartementet i 2014 kan over-skride bevilgningen på kap. 1481 Kjøp av kli-makvoter, post 22 Kvotekjøp, generell ordning,med et beløp som tilsvarer inntekter fra salg av

4400 Klima- og miljødepartementet2 Diverse inntekter ................................ 383 0003 Refusjon fra Utenriksdepartementet ... 1 576 000

4420 Miljødirektoratet1 Oppdrag og andre diverse inntekter ... 1 363 0004 Gebyrer, forurensningsområdet .......... 29 759 0006 Gebyrer, fylkenes miljøvernavdelinger

............................................................. 27 000 0007 Gebyrer, kvotesystemet ...................... 10 600 0008 Gebyrer, naturforvaltningsområdet .... 4 298 0009 Internasjonale oppdrag ....................... 29 084 000

4429 Riksantikvaren2 Refusjoner og diverse inntekter .......... 4 020 0009 Internasjonale oppdrag ....................... 1 139 000

4471 Norsk Polarinstitutt1 Salgs- og utleieinntekter ..................... 10 038 0003 Inntekter fra diverse tjenesteyting ...... 55 327 00021 Inntekter, Antarktis ............................. 12 358 000

Totale inntekter 564 845 000


overskride bevilgingen under mot tilsvarende merinntekter under

kap. 1400 post 1 kap. 4400 post 2kap. 1420 post 1 kap. 4420 postene 1, 4, 6, 8 og 9kap. 1429 post 1 kap. 4429 postene 2 og 9kap. 1471 post 1 kap. 4471 postene 1 og 3kap. 1471 post 21 kap. 4471 post 21kap. 1472 post 50 kap. 5578 post 70

84 Innst. 9 S – 2013–2014

klimakvoter som er regnskapsført på kap. 4481Salg av klimakvoter, post 1 Salgsinntekter.

IV

Bestillingsfullmakter

Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepar-tementet i 2014 kan foreta bestillinger av materiell

o.l. utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ram-me for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke over-stiger følgende beløp:

V

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepartementet i 2014 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte be-vilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

VI

Fullmakt til å inngå forpliktelser

Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepar-tementet i 2014 kan pådra forpliktelser for fremtidigeår til å kjøpe inn materiell og til å gi tilsagn om til-skudd ut over gitt bevilgning under kap. 1420 Miljø-direktoratet, postene 39, 69 og 79 Oppryddingstiltak,

men slik at samlet ramme for nye forpliktelser oggammelt ansvar ikke overstiger 182,2 mill. kroner.

VII

Kjøp av klimakvoter

Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepar-tementet i 2014 kan inngå avtaler om kjøp av kli-makvoter ved bruk av Kyoto-mekanismene innenfor


1420 Miljødirektoratet22 Statlige vannmiljøtiltak 40,0 mill. kroner

1420 Miljødirektoratet 31 Tiltak i verneområder 3,0 mill. kroner


1420 Miljødirektoratet 30 Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder 55,0 mill. kroner32 Statlige erverv, fylkesvise verneplaner 3,9 mill. kroner35 Statlige erverv, nytt skogvern 116,4 mill. kroner78 Friluftsformål 18,0 mill. kroner85 Nasjonalparksentre og andre naturinformasjonssentre 2,0 mill. kroner

1429 Riksantikvaren71 Tilskudd til fredete kulturminner i privat eie, kulturmiljø og kultur-

landskap30,0 mill. kroner

73 Tilskudd til bygninger og anlegg fra middelalder og brannsikring 10,0 mill. kroner74 Tilskudd til fartøyvern 12,0 mill. kroner

1482 Internasjonale klimaog utviklingstiltak73 Klima- og skogsatsingen 1720,0 mill. kroner»

Innst. 9 S – 2013–2014 85

en samlet ramme på 2 000 mill. kroner for gamle ognye forpliktelser under kap. 1481 Kjøp av klimakvo-ter, post 22 Kvotekjøp, generell ordning.

VIII

Utbetaling av tilskudd

Stortinget samtykker i at Klima- og miljødepar-tementet i 2014 gis unntak fra bestemmelsene i stor-tingsvedtak av 8. november 1984 ved utbetaling avtilskudd til Brasils Amazonasfond (FundoAmazonia)i henhold til avtale med den brasilianske utviklings-banken (BNDES) som fondsforvalter.

IX

Bruk av gjeldsbrev og raskere trekk på gjeldsbrev

Stortinget samtykker i at Klima og miljødeparte-mentet i 2014 kan fravike bevilgningsreglementet§ 3 annet ledd ved utstedelse av gjeldsbrev i forbin-delse med overføring av midler til Den brasilianske

utviklingsbanken vedrørende klimaog skogsatsin-gen i Brasil.

X

Klima- og skogsatsingen

Stortinget samtykker i at klimaog skogsatsingenvidereføres på minst dagens bevilgningsnivå fram til2020 basert på føringene i klimameldingen.

XI

Opprettelse av post uten bevilgning

Stortinget samtykker i at kap. 4481 Salg av kli-makvoter, post 1 Salgsinntekter, opprettes i stats-regnskapet for 2014 uten bevilgning.

XII


Stortinget samtykker i at Kommunal- og moder-niseringsdepartementet i 2014 kan:

1.

2. overskride bevilgningen under kap. 2465 Statenskartverk, post 45 Større utstyrsanskaffelser ogvedlikehold, med et beløp som tilsvarer regn-skapsførte inntekter fra salg av anleggsmidlerunder kap. 5465 Statens kartverk, post 49 Salg avanleggsmidler. Ubrukte inntekter fra slikt salgkan tas med ved utregning av overført beløp.

XIII

Omdisponeringsfullmakt

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moder-niseringsdepartementet i 2014 kan omdisponere inn-til 15 mill. kroner mellom kap. 595 Statens kartverk,arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk infra-struktur, post 1 Driftsutgifter og post 21 Spesielledriftsutgifter, og kap. 2465 Statens kartverk, post 45Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold.

XIV

Fullmakt til overskridelser

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moder-niseringsdepartementet i 2014 kan fravike spesifika-

sjonene under kap. 2465 Statens kartverk, post 24Driftsresultat, ved bruk av reguleringsfondet.

XV

Bestillingsfullmakt

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moder-niseringsdepartementet i 2014 kan foreta bestillingerav kartgrunnlag over gitt bevilgning under kap. 595Statens kartverk, arbeid med tinglysing og nasjonalgeografisk infrastruktur, post 21 Spesielle driftsutgif-ter, men slik at rammen for nye bestillinger og gam-melt ansvar ikke overstiger 50 mill. kroner.

XVI

Kostnadsramme for prosjektet «Jordobservatorium i Ny-Ålesund»

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moder-niseringsdepartementet kan gjennomføre prosjektet«Jordobservatorium i Ny-Ålesund» innenfor en kost-nadsramme på 355 mill. kroner.

overskride bevilgninger under mot tilsvarende merinntekter underkap. 595 post 1 kap. 3595 post 1

86 Innst. 9 S – 2013–2014

C

Rammeuavhengige vedtak

I

Stortinget ber regjeringen legge frem en tidsplanfor økningen i avkastningen fra fondet for klima, for-nybar energi og energiomlegging i forbindelse medrevidert statsbudsjett for 2014.

II

Stortinget ber regjeringen fremme en ordningmed skattefradrag for ENØK-tiltak i husholdningeneså snart som mulig og senest i forbindelse med stats-budsjettet for 2015.

Oslo, i energiog miljøkomiteen, den 5. desember 2013

Ola Elvestuenleder og ordf. for kap. 1800 og 4800

Nikolai Astrupordf. for kap. 1400, 1825, 4400 og 4825

Åsmund Aukrustordf. for kap. 1482

Tina Bruordf. for kap. 1810 og 4810

Rigmor Andersen Eideordf. for kap. 1432, 2440 og 5440

Jan-Henrik Fredriksenordf. for kap. 1425

Oskar J. Grimstadordf. for kap. 1406

Eva Kristin Hansenordf. for kap. 1420 og 4420

Rasmus Hanssonordf. for kap. 1407, 1410, 1830 og 4829

Odd Henriksenordf. for kap. 1820 og 4820

Per Rune Henriksenordf. for kap. 1815, 1840, 2442 og 4840

Heikki Eidsvoll Holmåsordf. for kap. 1408, 1474, 1481 og 1826

Anna Ljunggrenordf. for kap. 1471, 1472, 2490,

4471 og 5490

Eirik Mildeordf. for kap. 1429 og 4429

Geir Pollestadordf. for kap. 595, 1409, 2465 og 3595

Documents

(2013–2014) Innstilling til Stortinget fra energi- og ... · fra energi- og miljøkomiteen Prop. 1 S (2013–2014) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) Innstilling fra energi- og