Innst. 375 S(2014–2015)

Innstilling til Stortinget frå kommunal- og forvaltningskomiteen

Prop. 121 S (2014–2015)

Innstilling frå kommunal- og forvaltningskomiteen om kommune-proposisjonen 2016

Innhold

Side

1. Regjeringens politikk for kommunesektoren ............................................................................... 71.1 Samandrag ...................................................................................................................... 71.1.1 Sterke kommuner for framtiden ..................................................................................... 71.1.2 Utfordringer i kommunesektoren ................................................................................... 71.1.3 Levende lokaldemokrati ................................................................................................. 81.1.4 En enklere hverdag for folk flest .................................................................................... 91.2 Generelle merknader ...................................................................................................... 91.2.1 Generelle merknader frå komiteen ................................................................................. 91.2.2 Generelle merknader frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre ..... 101.2.3 Generelle merknader frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti .... 101.2.4 Generelle merknader frå Høgre og Framstegspartiet ..................................................... 101.2.5 Generelle merknader frå Arbeidarpartiet ....................................................................... 111.2.6 Generelle merknader frå Kristeleg Folkeparti og Venstre ............................................ 121.2.7 Generelle merknader frå Senterpartiet ........................................................................... 121.2.8 Generelle merknader frå Venstre ................................................................................... 131.2.9 Generelle merknader frå Sosialistisk Venstreparti ......................................................... 14

2. Det økonomiske opplegget for 2016 ............................................................................................... 162.1 Samandrag ...................................................................................................................... 162.1.1 Inntektsrammer ............................................................................................................... 162.1.2 Pensjonskostnader .......................................................................................................... 172.2 Merknader frå komiteen ................................................................................................. 17

3. Endringer i det økonomiske opplegget for 2015 .......................................................................... 193.1 Samandrag ...................................................................................................................... 193.1.1 Inntektsveksten i 2015 .................................................................................................... 193.1.2 Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i 2015 ........................................................... 193.2 Merknader frå komiteen ................................................................................................. 22

4. En enklere hverdag for folk flest ................................................................................................... 234.1 Samandrag ...................................................................................................................... 234.1.1 Forenkling i offentlig sektor ........................................................................................... 234.1.2 IKT-politikk .................................................................................................................... 244.1.3 Innovasjon ...................................................................................................................... 244.1.4 Brukervalg ...................................................................................................................... 254.2 Merknader frå komiteen ................................................................................................. 25

5. Levende lokaldemokrati ................................................................................................................. 265.1 Samandrag ...................................................................................................................... 265.1.1 Kommunereformen ........................................................................................................ 265.1.2 Tvisteløsningsorgan ........................................................................................................ 325.1.3 Lovprosjekt om særlige medvirkningsordninger i kommunene ..................................... 325.1.4 Kommunelovutvalget ..................................................................................................... 325.1.5 Norsk lokaldemokrati i en internasjonal sammenheng .................................................. 325.1.6 Hytte- og studentkommuner ........................................................................................... 335.1.7 Utviklingsprogram for byregioner ................................................................................. 345.2 Merknader frå komiteen ................................................................................................. 34

6. Lokaldemokrati i utvikling – Statusrapportering om lokaldemokratiet ................................... 376.1 Samandrag ...................................................................................................................... 376.1.1 Innledning ....................................................................................................................... 376.1.2 Departementets oppsummering og vurderinger ............................................................. 376.2 Merknader frå komiteen ................................................................................................. 38

Side

7. Kompetanse i kommunene ............................................................................................................. 427.1 Samandrag ...................................................................................................................... 427.1.1 Innledning ....................................................................................................................... 427.1.2 Oppsummering ............................................................................................................... 427.2 Merknader frå komiteen ................................................................................................. 43

8. Inntektssystemet for fylkeskommunene ....................................................................................... 458.1 Samandrag ...................................................................................................................... 458.1.1 Alternativ bruk av ferjetilskudd – ferjeavløsningsordning for fylkesveiferjer ............... 458.1.2 Kostnadsnøkkel båt og ferje ........................................................................................... 458.2 Merknader frå komiteen ................................................................................................. 47

9. Inntektssystemet for kommunene ................................................................................................. 509.1 Samandrag ...................................................................................................................... 509.1.1 Tilbakeføring av selskapsskatten til kommunene .......................................................... 509.2 Merknader frå komiteen ................................................................................................. 52

10. Skjønnstilskuddet ............................................................................................................................ 5410.1 Samandrag ...................................................................................................................... 5410.2 Merknader frå komiteen ................................................................................................. 56

11. Oppgavefordeling og regelverk ..................................................................................................... 5711.1 Arbeids- og sosialdepartementet .................................................................................... 5711.1.1 Samandrag ...................................................................................................................... 5711.1.2 Merknader frå komiteen ................................................................................................. 5711.2 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet ...................................................... 5911.2.1 Samandrag ...................................................................................................................... 5911.2.2 Merknader frå komiteen ................................................................................................. 5911.3 Finansdepartementet ....................................................................................................... 6211.3.1 Samandrag ...................................................................................................................... 6211.3.2 Merknader frå komiteen ................................................................................................. 6311.4 Helse- og omsorgsdepartementet ................................................................................... 6311.4.1 Samandrag ...................................................................................................................... 6311.4.2 Merknader frå komiteen ................................................................................................. 6511.5 Justis- og beredskapsdepartementet ............................................................................... 6611.5.1 Samandrag ...................................................................................................................... 6611.5.2 Merknader frå komiteen ................................................................................................. 6611.6 Klima- og miljødepartementet ........................................................................................ 6711.6.1 Samandrag ...................................................................................................................... 6711.6.2 Merknader frå komiteen ................................................................................................ 6711.7 Kommunal- og moderniseringsdepartementet ............................................................... 6811.7.1 Samandrag ...................................................................................................................... 6811.7.2 Merknader frå komiteen ................................................................................................. 6811.8 Kulturdepartementet ....................................................................................................... 6811.8.1 Samandrag ...................................................................................................................... 6811.8.2 Merknader frå komiteen ................................................................................................. 6911.9 Kunnskapsdepartementet ................................................................................................ 6911.9.1 Samandrag ...................................................................................................................... 6911.9.2 Merknader frå komiteen ................................................................................................. 7011.10 Nærings- og fiskeridepartementet .................................................................................. 7111.10.1 Samandrag ...................................................................................................................... 7111.10.2 Merknader frå komiteen ................................................................................................. 7111.11 Samferdselsdepartementet .............................................................................................. 7111.11.1 Samandrag ...................................................................................................................... 7111.11.2 Merknader frå komiteen ................................................................................................. 72

Side

12. Konsultasjonsordningen med KS .................................................................................................. 7212.1 Samandrag ...................................................................................................................... 7212.2 Merknader frå komiteen ................................................................................................. 73

13. Utviklingen i kommuneøkonomien ............................................................................................... 7313.1 Samandrag ...................................................................................................................... 7313.1.1 Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren ......................................................... 7313.1.2 Kommunesektorens størrelse i norsk økonomi .............................................................. 7313.1.3 Inntekts- og aktivitetsutvikling ....................................................................................... 7313.1.4 Økonomisk balanse ........................................................................................................ 7413.1.5 Nettofinansinvesteringer og gjeld .................................................................................. 7413.2 Merknader frå komiteen ................................................................................................. 76

14. Omfang og kvalitet i kommunale tjenester .................................................................................. 7614.1 Samandrag ...................................................................................................................... 7614.2 Merknader frå komiteen ................................................................................................. 78

15. Forslag frå mindretal ...................................................................................................................... 78

16. Tilråding frå komiteen ................................................................................................................... 79

Innst. 375 S(2014–2015)

Innstilling til Stortinget frå kommunal- og forvaltningskomiteen

Prop. 121 S (2014–2015)

Innstilling frå kommunal- og forvaltningskomi-teen om kommuneproposisjonen 2016

Til Stortinget

1. Regjeringens politikk for kommune-sektoren

1.1 Samandrag

1.1.1 Sterke kommuner for framtiden

Det går fram av proposisjonen at regjeringen øn-sker sterke kommuner som ivaretar sine roller somtjenesteyter, samfunnsutvikler, myndighetsutøver ogdemokratisk arena på en god måte for sine innbygge-re.

Kommunesektoren spiller en viktig i rolle på allesamfunnsområder, og er sentrale aktører i å løseframtidens utfordringer. Regjeringen vil gjennomfø-re et kunnskapsløft for alle.

Regjeringen vil gi et velferdsløft for eldre og sy-ke, og vil utvikle en helse- og omsorgssektor medstørre aktivitet og kvalitet. Regjeringen vil øke inn-satsen for å styrke sikkerhet og beredskap. Regjerin-gen vil forbedre det sosiale sikkerhetsnettet, slik atflere inkluderes i samfunnet og kan bidra til å skapeframtidens velferd. Kommunesektoren spiller en av-gjørende rolle i å realisere regjeringens målsettinger.

Kommunene har svart på regjeringens initiativ tilkommunereform og er godt i gang med å diskuterehvordan framtidens kommuner skal se ut.

Kommunene er avhengige av stabile og forutsig-bare inntektsrammer for å ivareta sine oppgaver. Re-gjeringen vil sørge for fortsatt inntektsvekst.

Regjeringen legger opp til en realvekst i kommu-nesektorens samlede inntekter på mellom 6 og 7 mrd.

kroner i 2016. Av veksten i samlede inntekter leggesdet opp til at mellom 4,5 og 5 mrd. kroner er frie inn-tekter.

Den foreslåtte inntektsveksten legger til rette forvidere utvikling av det kommunale tjenestetilbudet,både i omfang og kvalitet. I tillegg er det rom for enmer effektiv ressursbruk i kommunesektoren.

Regjeringen ønsker å la kommunene beholde enstørre del av verdiskapningen lokalt og foreslår å til-bakeføre en del av selskapsskatten til kommunene fraog med 2016.

Regjeringen vil føre en aktiv storbypolitikk, ogen ny regionalpolitikk der storbyene og regioneneomkring utvikler et samspill til det felles beste.

Kommuner med sterk befolkningsvekst har sær-skilte utfordringer. I 2015 ble veksttilskuddet tilkommunene økt, og flere kommuner fikk ta del i ord-ningen. Regjeringen vil videreføre denne satsingenpå vekstkommuner i 2016.

1.1.2 Utfordringer i kommunesektoren

Tjenestene kommunene skal yte til sine innbyg-gere er de siste tiårene blitt stadig mer komplekse ogkrever høy kompetanse. Mange kommuner har utfor-dringer knyttet til både å rekruttere og til å holde påarbeidstakere med etterspurt kompetanse.

Disse utfordringene vil bli enda større i åreneframover.

Den demografiske utviklingen vil gi økt behovfor offentlige velferdstjenester de neste tiårene. Frammot 2040 vil antall eldre over 67 år fordobles, og detvil være stadig færre personer i yrkesaktiv alder bakhver person over 67 år.

Befolkningen i byområdene øker og forventes åøke kraftig i årene framover. Rask befolkningsvekstgir stort behov for utbygging av infrastruktur og of-fentlige tjenester. Mange kommunegrenser innenfor

8 Innst. 375 S – 2014–2015

samme tettsted og integrerte arbeidsmarkeder kanogså gjøre det utfordrende å planlegge, blant annetfor en god utbygging av kollektivtrafikk.

Økt privat kjøpekraft og velferd bidrar til at inn-byggernes forventninger til kvaliteten på og omfan-get av det kommunale tjenestetilbudet vil øke.

Regjeringen prioriterer kommunesektoren og vilsørge for solide og forutsigbare inntektsrammer. Forå sikre en bærekraftig drift er det imidlertid viktig atkommunene bidrar med god økonomistyring ogplanlegging for framtiden. Det er viktig at kommune-ne utnytter ressursene sine godt og til det beste forinnbyggerne.

Produktivitetskommisjonen, som la fram sin før-ste rapport i januar 2015, viser til analyser fra Senterfor økonomisk forskning om potensialet for effekti-visering i kommunesektoren.

Norske kommuner påvirkes av regelverksutvik-lingen som følger av internasjonalisering og samar-beidet i EU og EØS. Det er viktig at kommunene hol-der seg oppdatert om regelverksutviklingen og utnyt-ter de mulighetene som dette samarbeidet gir.

I takt med at kommunesektorens oppgaver harblitt flere og mer komplekse har den statlige detalj-styringen av kommunesektoren tiltatt. Mange kom-muner har gått inn i interkommunale samarbeid for åkunne levere gode tjenester til innbyggerne. Det pe-kes i proposisjonen på at utviklingen i retning avsterk statlig styring og omfattende interkommunalesamarbeid bidrar til å snevre inn kommunenes hand-lingsrom, og til å flytte makt ut av kommunestyresa-len.

1.1.3 Levende lokaldemokrati

For å ruste kommunene til å håndtere framtidensutfordringer har regjeringen tatt initiativ til en kom-munereform.

Bykommuner og byområder har noen særskilteutfordringer, og det vil være like viktig å vurdere omkommunegrensene er hensiktsmessige i store som ismå kommuner. Kommunegrenser som danner merfunksjonelle samfunnsutviklingsområder vil styrkekommunenes mulighet til å gjennomføre en helhetligareal- og samfunnsplanlegging.

Det er bred politisk enighet om behovet for enkommunereform.

Kommuner over hele landet har fulgt opp regje-ringens invitasjon og er nå godt i gang med å disku-tere hvordan framtidens kommuner skal se ut.

Kommunal- og moderniseringsdepartementethar utarbeidet en verktøykasse til bruk i de lokaleprosessene. Veilederen Veien til en ny kommune vi-ser hvordan kommunene kan gjennomføre en godprosess fram mot vedtak om sammenslåing. Departe-mentet vil også lage en veileder for kommuner somhar vedtatt å slå seg sammen, med råd om hva de bør

gjøre fram til den nye kommunen er på plass, samt enveileder for styrket lokaldemokrati i den nye kom-munen.

Nettløsningen Ny kommune gir kommunene mu-lighet til å få oversikt over hvordan en ny sammen-slått kommune vil se ut med hensyn til blant annetbefolkningsutvikling, arbeidskraftbehov i barneha-ge, skole og helse- og omsorgssektoren, pendlingstallinn og ut av kommunen samt ulike økonomiske indi-katorer.

Departementet har laget et opplegg for en inn-byggerundersøkelse som kommunene kan bruke ihøringen av sine innbyggere.

Regjeringen ønsker at flere oppgaver skal løsesnærmere innbyggerne.

Regjeringen foreslår i Meld. St. 14 (2014–2015)Nye oppgaver til større kommuner å overføre oppga-ver til kommunene på en rekke områder. Større ogmer robuste kommuner er en forutsetning for overfø-ring av oppgavene.

I stortingsmeldingen vises det videre til at det vilkunne være gevinster å hente på at enkelte oppgaver,som videregående opplæring og kollektivtransport,kun overføres til de største kommunene.

Større kommuner, med gjennomgående god ka-pasitet og kompetanse, vil kunne gjennomføre envelferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, og beho-vet for statlig detaljstyring vil reduseres. Overføringav oppgaver til kommunene vil følges av tilsvarendeoverføring av økonomiske ressurser. Rammestyringskal være prinsippet for statens styring.

Regjeringen legger prinsippet om juridisk ogøkonomisk rammestyring til grunn, og detaljert sty-ring gjennom lovverk eller øremerking bør bare be-nyttes når det er nødvendig for å sikre nasjonale hen-syn. Regjeringen har satt i gang et arbeid med engjennomgang av den statlige styringen av kommune-ne med sikte på å redusere statlig detaljstyring. Re-sultatet av denne gjennomgangen vil presenteres forStortinget våren 2017.

Rammefinansiering er og vil fortsatt være hoved-prinsippet for finansiering av kommunesektoren.

Internasjonale avtaler, og da særlig EØS-avtalen,påvirker kommunenes rammebetingelser og detkommunale selvstyret. Regjeringen er opptatt av åstøtte opp om det lokale handlingsrommet og å finnehelhetlige løsninger for kommunesektoren. Det erogså viktig at kommunene utnytter de muligheteneinternasjonale avtaler gir for utvikling og innovasjon.

Regjeringen ønsker å la kommunene beholde enstørre del av verdiskapningen lokalt, og å gi kommu-nene incentiver til å øke eget inntektsgrunnlag. Re-gjeringen foreslår å gi kommunene en ny inntekt ba-sert på vekst i lønnssummen i privat sektor. Den nyeinntekten vil innføres i 2016, men vil først gis virk-ning fra og med 2017.

Innst. 375 S – 2014–2015 9

For å styrke økonomien i kommuner med storeinvesteringsbehov som følge av sterk befolknings-vekst, har regjeringen styrket veksttilskuddet medvirkning fra 2015.

1.1.4 En enklere hverdag for folk flest

Et av regjeringens åtte satsingsområder er Enenklere hverdag for folk flest. I dette inngår fleretemaer – digitalisering, regelverksforenkling, fjer-ning av tidstyver, økt valgfrihet samt bedre styring ogledelse.

Flere kommuner vurderer å etablere brukervalgfor sine innbyggere. Departementet har utarbeidetveilederen Brukervalg i kommunal tjenesteyting tilbruk for kommuner som vurderer å innføre bruker-valg.

For å støtte opp om samarbeidet mellom norskekommuner og frivillig sektor har departementet gåtti gang med å utarbeide en veileder for samarbeid medfrivillige.

Departementet vil utarbeide en ny Digital agen-da, en stortingsmelding om nasjonal IKT-politikk.

Digital kommunikasjon er nå hovedregelen nåroffentlig forvaltning kommuniserer med innbyggereog næringsliv. Det er etablert et felles register for statog kommuner med innbyggernes digitale kontaktin-formasjon. Fra 1. februar 2016 er det obligatorisk foralle forvaltningsorganer, også kommuner, å benyttedette registeret. Digital post fra forvaltningen til inn-byggere skal sendes til en sikker digital postkassesom innbyggerne velger selv. Mange kommuner hartatt i bruk SvarUt, som en løsning for å kunne sendedigital post til innbyggere og næringsliv. Denne skalsommeren 2015 kobles til sikker digital postkasse,slik at innbyggerne vil få post fra stat og kommune isamme postkasse.

1.2 Generelle merknader

1.2.1 Generelle merknader frå komiteen

K o m i t e e n , m e d l e m e n e f r å A r b e i d a r -p a r t i e t , J a n B ø h l e r , S t i n e R e n a t e H å -h e i m , S t e i n E r i k L a u v å s , H e l g a P e d e r -s e n , o g E i r i k S i v e r t s e n , f r å H ø g r e ,F r a n k J . J e n s s e n , M u d a s s a r K a p u r ,B j ø r n L ø d e m e l o g I n g j e r d S c h o u , f r åF r a m s t e g s p a r t i e t , P e t e r N . M y h r e o gl e i a r e n H e l g e A n d r é N j å s t a d , f r å K r i s -t e l e g F o l k e p a r t i , G e i r S . T o s k e d a l , f r åS e n t e r p a r t i e t , H e i d i G r e n i , f r å V e n s -t r e , A n d r é N . S k j e l s t a d , o g f r å S o s i a -l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , K a r i n A n d e r s e n ,viser til Prop. 121 S (2014–2015) Kommuneproposi-sjonen 2016. Kommunal- og forvaltningskomiteenhadde høyring om proposisjonen 21. mai 2015.

K o m i t e e n viser til at kommunesektoren ersvært viktig for landet. Kommuneforvaltninga for-valtar på vegne av skattebetalarane årlege inntekterpå 435,2 mrd. kroner i 2015. Målt i brutto nasjonal-produkt sto kommunesektoren sine inntekter for omlag 17,5 pst. både i 2013 og 2014.

K o m i t e e n viser til at regjeringa legg opp tilein vekst i kommunesektoran sine samla inntekter istorleiken 6 til 7 mrd. kroner i 2016.

Kommunesektoren er viktig for innbyggjarane ilandet, då norske kommunar samanlikna med mangeandre land, har store og relevante oppgåver.

K o m i t e e n vil understreke at gode og føreseie-lege rammevilkår for kommunesektoren er naudsyntfor å kunne yte gode velferdstenester over tid.

K o m i t e e n vil vise til at det er brei oppslutnadom kommunesektoren si viktige rolle som grunnmuri det norske velferdssamfunnet, og vil understrekebetydinga av kommunane sin posisjon som arena foreit sterkt lokaldemokrati. Kommunane representerernærleik, tilhøyring og moglegheit for innverknad forinnbyggjarane.

Kommunesektoren er òg viktig som arbeidsplassdå 15,7 pst. av timesverka i 2014 var knytt til sekto-ren. Målt i talet på personar er sysselsettingsandelen19 pst.

K o m i t e e n viser til at mykje av den viktigastevelferda skjer i den enkelte kommune.

K o m i t e e n viser til at det er i distrikta det mesteav våre naturressursar ligg. Verdiskapinga i lokal-samfunnet dannar grunnlaget for velferda både i dis-trikta og i urbane strøk. K o m i t e e n meiner det skalvere likeverdige levekår i heile landet, og at det måleggjast til rette for busetting over heile landet. K o -m i t e e n vil peika på at kultur- og fritidstilbodet sta-dig blir viktigare når folk vel bustad. Det skal væretilgang til eit bredt spekter av kulturopplevingar ogsåi distrikta. Satsing på barn og unge er god distrikts-politikk. Distriktspolitikken skal også jamne ut skil-nader mellom ulike delar av landet.

K o m i t e e n meiner at inntektssystemet skal sik-re føreseielegheit og gode velferdstenester i allekommunar. K o m i t e e n meiner det må være sam-svar mellom pålagte oppgåver til kommunane ogøkonomien til kommunane.

K o m i t e e n peiker på at kommunane er første-linjeteneste med tanke på å leggje til rette for næ-ringsliv og samfunnsutvikling. K o m i t e e n meinerogså dette krevjer at inntektene må stå i høve til detansvaret og plikter dette fører med seg.

K o m i t e e n peiker på at tillit til lokalpolitikareblir bygd gjennom å sørgje for eit så lite som muliggap mellom dei skapte forventningane til det kom-munale tenestetilbodet og den faktiske innfriinga avdesse. K o m i t e e n viser til at det gjennom undersø-kingar blant ordførare og rådmenn har komme fram

10 Innst. 375 S – 2014–2015

at forventningane til innbyggjarane overstig den øko-nomiske gjennomføringsevna til kommunen.

K o m i t e e n viser til at tidlegare er ein stor delav tenestetilbodet og «førstelinjen» blitt lagt underkommunal styring utan at det følgjer tilstrekkelegmed middel.

K o m i t e e n understrekar at det er avgjerandefor eit godt tenestetilbod i kommunane, og vidarefø-ring av tilliten mellom kommuneforvaltninga og inn-byggjar, at alle nye tenestetilbod som blir delegert tilkommunane, eller overført frå stat til kommune, blirfullfinansiert frå dag éin.

K o m i t e e n meiner at effektivisering, fornyingog modernisering av offentleg sektor også er avgje-rande for å sikre velferda for enkeltmennesket og forå forvalte fellesskapets resursar på ein god måte. Ut-gangspunktet for fornyingsarbeidet må vere å sikreeit godt og verdig velferdstilbod for kommande ge-nerasjonar og å ta på alvor dei store utfordringane be-folkningsutviklinga gjev oss. Høgare levealder og lå-gare fødselstall fører til at talet på eldre aukar i høvetil talet på personar i yrkesaktiv alder. Effektivise-ring, omstilling og fornying er heilt nødvendig for åsikre nok arbeidskraft innafor viktige velferdsområ-de i åra framover.

K o m i t e e n meiner at statens krav til kommuna-ne rapportering må forenklast. Fellesmidla må i stør-re grad nyttast til aktiv tenesteyting, og byråkratietutover det naudsynte må reduserast.

K o m i t e e n meiner at det er viktig å ha ei kritiskinnstilling til eit voksande byråkrati. K o m i t e e nmeiner det må vere eit politisk mål å jobbe for eit en-klare, meir oversiktlig og effektivt byråkrati.

1.2.2 Generelle merknader frå Høgre, Fram-stegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre

F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , m e d l e m e n ef r å H ø g r e , F r a m s t e g s p a r t i e t , K r i s t e l e gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til at regjeringagjennom kommunereforma og oppgavemeldinga viloverlate større oppgåver til fleire og meir robustekommunar. På den måten, gjennom å flytte makt ogmynde til kommunane, vil innbyggjarane få auka på-verknad på eigen kvardag og eige lokalsamfunn.

F l e i r t a l e t viser til at regjeringa varslar å aukekommunesektoren sine inntekter utover demografiog pensjon med grunngjeving i behov for å styrke rus-omsorg/psykisk helseteneste, auka satsing på fylkes-vegnett, helsestasjon og skulehelsetenester. F l e i r -t a l e t merker seg at regjeringa også hadde same sat-singar i fjor og er tilfreds med at regjeringa held frammed dette.

F l e i r t a l e t er nøgd med at regjeringa i hovud-sak løyver midlane som frie inntekter og på den må-ten anerkjenner det lokale sjølvstyret. F l e i r t a l e t

understrekar at også på den måten blir det minimaltbyråkrati. F l e i r t a l e t føreset at kommunesektorenmerkar seg den tydelege prioriteringa.

1.2.3 Generelle merknader frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i viser til at kommersialiseringog privatisering kan medføre hemmelighold og atviktige kvalitetsindikatorer ikke blir offentlig tilgjen-gelig med begrunnelse i bedriftshemmeligheter.D i s s e m e d l e m m e r vil også minne om at privateinstitusjoner i dag ikke har krav om å følge forvalt-ningsloven, offentleglova og arkivloven på sammemåten som offentlige institusjoner. D i s s e m e d -l e m m e r viser også til at private institusjoner kanunnlate å delta i kommunale eller statlige satsingerog felles brukerundersøkelser. D i s s e m e d l e m -m e r mener åpenhet rundt mangfoldet av metoder,innovasjon og nyskaping vil kunne bidra til videreut-vikling av tjenestetilbudet, mens manglende åpenhetog ansvar på like vilkår med det offentlige kan påvir-ke rettssikkerheten for innbyggere som bruker tje-nestene hos private.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer derfor følgendeforslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendigelovforslag som, uavhengig av kommunal eller ikke-kommunal drift, sikrer full åpenhet rundt sentralekvalitetsindikatorer, herunder bemanningssituasjo-nen, ved tjenester kommunene har ansvaret for, samtat sentrale deler av lovverk som gjelder det offentligeogså gjøres gjeldende for private institusjoner.»

1.2.4 Generelle merknader frå Høgre og Fram-stegspartiet

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t viser til at regjeringen fore-slår en vekst i frie inntekter i 2016 som er om lag pålinje med gjennomsnittlig vekst for perioden 2008–2013. Videre viser d i s s e m e d l e m m e r til at deøkonomiske rammene til kommunesektoren variertegjennom perioden 2008–2014. I 2008 ble det eksem-pelvis varslet en vekst på 0,8 til 1 pst. i frie inntekter,mens det regnskapsmessige resultatet viste at resulta-tet ble nullvekst. Regnskapet for 2007 viser at utvik-lingen i kommunenes frie inntekter ble 0,7 pst. D i s -s e m e d l e m m e r påpeker at det reelle økonomiskehandlingsrommet for kommunene avhenger av bådeinntekts- og kostnadsutvikling. Ifølge KS er det reel-le økonomiske handlingsrommet for kommunesekto-ren større i perioden 2014–2016, enn for de tre fore-gående årene under regjeringen Stoltenberg II. I lik-het med perioden 2005–2013 innebærer det økono-

Innst. 375 S – 2014–2015 11

miske opplegget for 2016 at kommunene får rom tilå videreutvikle sine tjenester, men det er fortsatt nød-vendig å prioritere og å sikre god ressursbruk.

Videre påpeker d i s s e m e d l e m m e r at regje-ringen etter en konkret vurdering av kommunenesøkonomiske situasjon har foreslått å øke bevilgnin-gene til kommunesektoren med 1,1 mrd. kroner i re-vidert nasjonalbudsjett for 2015. Skattesvikten somhar rammet kommunene har vært et element i dennevurderingen, der man også har sett hen til andre for-hold. Dette er i tråd med den praksis som regjeringenStoltenberg førte, der man ikke la opp til å kompen-sere skattesvikt automatisk, men gjorde en helhetligvurdering av kommunenes økonomiske situasjon.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringenfornyer, forenkler og forbedrer offentlig sektor gjen-nom en rekke tiltak, blant annet ved å redusere unød-vendige rapporteringskrav og andre tidstyver, samtgjennom digitalisering og omorganisering. Endrin-ger i organisering innebærer ikke nødvendigvis veksti byråkratiet, men at man løser offentlige oppgaverpå en ny og bedre måte. D i s s e m e d l e m m e r visertil at det har vært en reduksjon i antall ansatte i depar-tementene i perioden oktober 2013 til oktober 2014.Det har vært en økning i antall ansatte i politiet, isamferdselssektoren og i universitets- og høyskole-sektoren. Dette er i tråd med regjeringens ambisjonerom å bygge landet, sørge for mer trygghet og bedreberedskap og om å gjennomføre et kunnskapsløft.

D i s s e m e d l e m m e r registrerer at det blir sattfram påstand om at omlegging av foreldrebetaling ibarnehagene har påført kommunene en ekstra admi-nistrasjonskostnad på over 40 mill. kroner. D i s s em e d l e m m e r gjør oppmerksom på at regjeringenhar foreslått midler til å dekke administrasjonskost-nader.

1.2.5 Generelle merknader frå Arbeidarpartiet

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t konstaterer at den økonomiske situa-sjonen i kommunene er krevende. Dette skyldes ho-vedsakelig to forhold: de økonomiske rammene gittav regjeringen, og en omfattende skattesvikt i kom-munene for andre året på rad.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at den gjennom-snittlige veksten i kommunesektorens samlede inn-tekter i den åtteårige rød-grønne regjeringsperiodenvar på 2,5 pst. Tilsvarende tall så langt for regjerin-gen er 1,7 pst. Den gjennomsnittlige veksten i kom-munesektorens frie inntekter i den åtteårige rød-grønne regjeringsperioden var på 1,8 pst. Tilsvarendetall så langt for regjeringen er 1,2 pst. For 2016 er detvarslet en vekst i de frie inntektene på 1,3–1,5 pst.Dette viser for det første at regjeringen har senket ni-vået på overføringene til kommunene. Det viser for

det andre at når regjeringen har prioritert 12,5 mrd.kroner i skattekutt siden den tiltrådte, så gir det min-dre rom for å satse på skole og kommunale velferds-tjenester. Det viser for det tredje at det er lang av-stand mellom tverrpolitisk uttalte ambisjoner om åsatse på skole og eldreomsorg, og regjeringens viljetil å prioritere skole og eldreomsorg i budsjettene.

D i s s e m e d l e m m e r er bekymret over magrekommuneopplegg fra regjeringens side, kombinertmed prinsipiell motvilje mot å kompensere svikt ikommunesektorens skatteinntekter.

D i s s e m e d l e m m e r konstaterer at pensjons-utfordringene og gjeldsbelastningen til kommune-sektoren øker. D i s s e m e d l e m m e r har også mer-ket seg at flere av fylkeskommunene har for lite pen-ger til å løse sine oppgaver på en tilfredsstillende må-te, på grunn av lave økonomiske rammer kombinertmed at endringene i de fylkeskommunale kostnads-nøklene slår svært negativt ut for flere fylker.

D i s s e m e d l e m m e r har merket seg at regje-ringen legger føringer på at 200 mill. kroner av defrie inntektene skal gå til skolehelsetjeneste. D i s s em e d l e m m e r mener disse midlene bør øremerkesog inngå i en opptrappingsplan for skolehelsetjenes-ten, og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen øremerke 200 mill.kroner til skolehelsetjeneste i forslaget til statsbud-sjett for 2016.»

D i s s e m e d l e m m e r foreslår å styrke de frieinntektene til kommunesektoren utover regjeringensforslag.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende for-slag:

«Stortinget ber regjeringen øke kommunesekto-rens inntekter med 3 mrd. kroner i 2016 utover regje-ringens forslag, hvorav 2 mrd. kroner som frie inn-tekter, i forslaget til statsbudsjett for 2016.»

D i s s e m e d l e m m e r vil fordele denne sum-men med 1,4 mrd. kroner til å styrke primærkommu-nenes handlingsrom for å bedre skole, eldreomsorgog andre prioriterte oppgaver i kommunene.

0,6 mrd. kroner skal gå til å styrke fylkeskommu-nenes handlingsrom for å bedre det videregåendeskoletilbudet (inkl. økt lærlingtilskudd), fylkesvei ogkollektivtrafikk. 70 mill. kroner av fylkeskommune-nes ramme holdes av til forsterket tapskompensasjonfor de fylkene som tapte mest på omleggingen avinntektssystemet.

D i s s e m e d l e m m e r vil sette av 1 mrd. kronertil å dekke inn følgende oppgaver og nye satsinger:

12 Innst. 375 S – 2014–2015

– 250 mill. kroner til å gi alle barn født før 31. de-sember rett til barnehageplass, noe som vil kreveom lag 6 500 nye plasser.

– 150 mill. kroner til dagaktivitetstilbud for de-mente.

– 90 mill. kroner til gjeninnføring av kulturskoleti-men.

– 10 mill. kroner skjønnsmidler (herav 9 mill. kro-ner for å unngå kutt i Oppland).

– 300 mill. kroner til forebyggende helsearbeid.– 100 mill. kroner til lese-, skrive- og regne-løftet.– 100 mill. kroner til utstyrspakke yrkesfag.

Det vises til heftet «Skole, helse og eldreomsorgframfor skattekutt. Arbeiderpartiets alternative kom-muneopplegg 2016» for mer utfyllende omtale.

D i s s e m e d l e m m e r registrerer at regjeringenpå en rekke områder stykker opp den offentlige for-valtningen. Det er i løpet av kort tid foreslått tre nyedirektorater og et eget veiselskap. Parallelt med atStortinget behandler regjeringens oppgavemelding,så har regjeringen lagt fram forslag om å statliggjøreden kommunale skatteinnkrevingen. Denne statlig-gjøringen samt overføringen av ansvaret for særav-gifter fra toll- og avgiftsetaten fører 240 mill. kroneri omstillingskostnader. D i s s e m e d l e m m e r kon-staterer videre at regjeringens omlegging av foreldre-betaling i barnehagene har påført kommunene en ek-stra administrasjonskostnad på over 40 mill. kroner.Dette er penger som kunne og burde vært benyttet tilkommunale tjenester for befolkningen framfor øktbyråkrati.

D i s s e m e d l e m m e r mener det er fornuftigmed endringer i kommunestrukturen. Derfor bør allekommuner vurdere hvilke kommunegrenser som erbest egnet for å løse oppgavene i framtida.

Innbyggere, organisasjoner og ansatte må invol-veres i denne prosessen. D i s s e m e d l e m m e r vilrespektere svarene man finner lokalt. Sammenslåingav kommuner skal baseres på frivillighet.

Dersom man konkluderer med at kommunene erbest tjent med sammenslåing, skal staten stimulerepositivt til dette gjennom gode ordninger. D i s s em e d l e m m e r vil fram mot kommuneproposisjonenfor 2017 vurdere hvorvidt dagens økonomiske ord-ninger er gode nok, eller om det er behov for å styrkedem.

1.2.6 Generelle merknader frå Kristeleg Folke-parti og Venstre

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e mener at et levendefolkestyre forutsetter at de lokale folkevalgte organe-ne har rammevilkår og politisk handlingsrom som ertilpasset dagens samfunn og fremtidens utfordringer.D i s s e m e d l e m m e r viser til at kommuner og fyl-

keskommuner har ansvaret for barn og unges opp-vekstsvilkår, samt helse- og omsorgstjenester gjen-nom hele livsløpet, og således representerer selvegrunnmuren i velferdssamfunnet.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at de økonomis-ke rammene for kommunene fastsettes i statsbudsjet-tet, og at Venstre også for 2016 vil prioritere økteoverføringer til kommunene, som grunnlag for godevelferdstjenester som sikrer gode oppvekstvilkår forbarn og unge, samt likeverdige helse- og omsorgstje-nester for alle innbyggere.

D i s s e m e d l e m m e r mener det er viktig åstyrke lokaldemokratiet ved å flytte makt fra staten tillokale folkevalgte organer og på den måten gi bor-gerne økt innflytelse over egen hverdag. Kommune-strukturen fra 60-tallet står i sterk kontrast til dagensreelle bo-, arbeidsmarkeds- og serviceområder. Man-ge av kommunene har ikke lenger mulighet til å ta ethelhetlig grep om næringsutvikling, miljøpolitikk,arealdisponering og stadig mer kompliserte og kom-petansekrevende offentlige tjenester, blant annetinnen helse og omsorg. Det lokale selvstyret inn-skrenkes stadig mer av statlig detaljstyring og taperterreng overfor statlige forskrifter, rundskriv og stor-tingspolitikeres trang til å blande seg opp i små ting.D i s s e m e d l e m m e r ønsker større og sterkerekommuner, og er derfor glad for at kommuner overhele landet nå diskuterer muligheten for å slå segsammen med en eller flere nabokommuner. Kommu-nereformen handler om å flytte mer makt nedover ognærmere folk, og å legge til rette for at borgerne fårbedre tilbud i sine nærmiljø.

1.2.7 Generelle merknader frå Senterpartiet

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tmener regjeringens politiske føringer for kommune-sektoren, slik de er nedfelt i kommuneproposisjonenfor 2016, ikke følger opp en samlet komités merkna-der om kommunesektoren som grunnmuren i det nor-ske velferdssamfunnet, betydningen av at det skalvære likeverdige levekår i hele landet og at det målegges til rette for bosetting i hele landet.

D e t t e m e d l e m konstaterer at kommunesek-toren i 2016 må slite med konsekvensene av skatte-svikten i 2014 og 2015. Skattesvikten for de to åreneblir på 4 til 4,5 mrd. kroner, mens kompensasjonen iforslaget til revidert nasjonalbudsjett for 2015 erforeslått til 1,1 mrd. kroner. Dette tilsier at kommu-nesektoren må nedskalere sin aktivitet med over 3mrd. kroner, noe som får vesentlig effekt for tjenes-tetilbudet i 2016.

D e t t e m e d l e m viser til heftet «Skattesvikt –Kommunene og norsk økonomi 1/2015» fra KS. I in-formasjonen fra KS framkommer det at kommunenei årene etter 2004 og fram til og med 2013, har opp-nådd en merskattevekst i forhold til anslagene på 20

Innst. 375 S – 2014–2015 13

mrd. kroner i løpende priser. Den rød-grønne regje-ringen bidro til vekst i kommuneøkonomien ved atskatteinntekter ut over anslag ble værende i kommu-nene. De siste to årene har kommunesektoren måttetdekke inn hoveddelen av skattesvikten gjennom kutti tjenestetilbudet, eller ved økte avgifter og eien-domsskatt.

D e t t e m e d l e m konstaterer at regjeringen desiste årene har gjennomført en omfordeling kommu-nene og fylkeskommunene imellom som slår sterktnegativt ut for distriktene. De regionale utviklings-midlene er kuttet med ca. 30 pst. på to år, vedtaket omnye kostnadsnøkler for fordeling av rammetilskuddtil fylkeskommunene har ført til at Nord-Norge ogkystfylkene er store tapere. Sterk økning av vekst-kommunetilskuddet i 2015 finansiert gjennom ut-trekk av kommunerammen, bidrar på samme måte tilomfordeling mellom sentrale vekstkommuner og dis-triktskommunene. Omleggingen av selskapsskatten,slik som foreslått i kommuneproposisjonen for 2016,vil forsterke omfordelingen.

D e t t e m e d l e m mener regjeringens forslag tilkommunereform skaper stor usikkerhet i kommune-sektoren og kan bidra til at fokuset tas bort fra utfor-dringene den enkelte kommune har med å styrke detlokale tjenestetilbudet og utvikle effektivitet og bed-re ressursutnyttelse. Nye storkommuner vil ogsåkunne svekke lokaldemokratiet. Det er ikke lagt framdokumentasjon på at kommunereformen vil gi bedrevelferdstilbud. Tvert om viser Difis innbyggerunder-søkelse at folk i mindre kommuner er mest fornøydmed tjenestene de får på de mest sentrale velferdsom-rådene. D e t t e m e d l e m viser til Senterpartiets un-derstreking av at endret kommunestruktur må skje påfrivillig grunnlag og bygge på behovsvurderinger ikommunene og blant innbyggerne.

D e t t e m e d l e m ser et stort behov for å effek-tivisere og fornye offentlig forvaltning gjennom å re-dusere omfanget av statlig styring gjennom øremer-king, regelstyring og rapporteringer. Det statlige by-råkratiet i Norge fortsetter å vokse under Solberg-re-gjeringen, bl.a. gjennom styrking av eksisterende ogetablering av nye direktorater. Dette er strid med løf-tene om redusert byråkrati som regjeringspartienegikk til valg på. Senterpartiet ønsker større folkevalgtstyring på bekostning av direktoratstyring.

D e t t e m e d l e m vil ut fra overstående fremmefølgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen øke kommunesekto-rens inntekter med 3,570 mrd. kroner i 2016 utoverregjeringens forslag, hvorav 2,5 mrd. kroner som frieinntekter, i forslaget til statsbudsjett for 2016.»

D e t t e m e d l e m viser til at Senterpartiet leggerfølgende fordeling til grunn for sine forslag:

– 2 mrd. kroner av de frie inntektene fordeles tilprimærkommunene for å styrke tjenestetilbudetinnen primæroppgavene helse, omsorg, skole ogbarnehage. Dette er nødvendig etter manglendekompensasjon for skattesvikt 2014 og 2015 ogfor å gi mulighet til handlingsrom for å styrke detkommunale tjenestetilbudet.

– 500 mill. kroner av de frie inntektene til fylkes-kommunene skal dekke en styrking av bevilgnin-gene til ras-, skred- og flomsikring, økt tapskom-pensasjon til fylkene som tapte mest ved omleg-ging av kostnadsnøklene og kompensasjon tilkystfylkene for økte kostnader til båt- og ferje-drift.

– 1,070 mrd. kroner til følgende oppgaver:– 600 mill. kroner i regionale utviklingsmidler

til fylkeskommunene.– 110 mill. kroner i økte skjønnsmidler, hvorav

100 mill. kroner til ekstra skjønnsmidler vednaturkatastrofer og 10 mill. kroner generelt,men hvor 9 mill. kroner er for å unngå kutt itildelingene til Oppland.

– 210 mill. kroner for å reversere kutt ramme-trekk til 31 kommuner som fikk lav DA-satsved endringene i 2014.

– 150 mill. kroner for innføring av frukt oggrønt for alle grunnskoleelever fra skoleåretsstart 2016.

1.2.8 Generelle merknader frå Venstre

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e visertil at Venstre gjennom flere år har arbeidet målrettetfor å redusere fattigdom, særlig den som rammerbarn. D e t t e m e d l e m viser i den forbindelse tilVenstres alternative statsbudsjett for 2015, hvor detble foreslått en opptrapping til en nasjonal minste-norm for sosialhjelp tilsvarende en økning på ca. 850kroner pr. mnd. for en enslig sosialhjelpsmottakermed ett barn.

D e t t e m e d l e m er videre opptatt av å gi allebarn reelle muligheter til å gå i barnehage og å deltai skolefritidsordning, og prioriterer derfor redusertesatser for lavinntektsfamilier og utvidelse av ordnin-ger med gratis kjernetid i barnehagene. Fleksibeltopptak gir mulighet for at flere får barnehageplassnår de trenger det. I tillegg til kapasitet, må det imid-lertid også satses på kvalitet og kompetansehevendetiltak for ufaglærte i barnehagene. Vi trenger flere pe-dagoger, barne- og ungdomsarbeidere og andre rele-vante fagarbeidere.

D e t t e m e d l e m mener at en av de viktigstekommunale oppgavene er å sikre barn og unge engod oppvekst. Her spiller helsestasjoner og skolehel-setjenesten en sentral rolle. Tidlig innsats er avgjø-rende om en skal nå barn som trenger ekstra oppføl-

14 Innst. 375 S – 2014–2015

ging. Helsestasjonene er den offentlige tjenesten somkommer tettest og tidligst i kontakt med barn og de-res foreldre og kan oppdage og eventuelle støttebe-hov tidlig. D e t t e m e d l e m støtter derfor en videresatsing på helsestasjonene og skolehelsetjenesten, ogmener i tillegg det er viktig å styrke den kommunalebarnevernstjenesten og stimulere til tettere samar-beid mellom skole og barnevern.

D e t t e m e d l e m er bekymret over økende ar-beidsledighet blant ungdom og den høye frafallspro-senten i videregående skole. Tidlig innsats første le-veår og de første årene i skolen er viktig, men det måogså settes inn mer konkrete tiltak. D e t t e m e d -l e m viser til Venstres alternative statsbudsjett for2015 hvor det ble satt av 80 mill. kroner til økning ilærlingtilskuddet for å få flere lærlinger in i arbeids-livet. Arbeidet med å få flere ungdommer i jobb vilogså bli prioritert i det videre, og flere tiltak vil blivurdert i statsbudsjettet for 2016.

1.2.9 Generelle merknader frå Sosialistisk Venstreparti

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til at kommunesektoren haransvaret for de viktigste områdene som angår folkshverdag, slik som skole, omsorg, kultur, samferdselog stønad til livsopphold. Disse tjenestene er avgjø-rende for folks levekår og er en uunnværlig infra-struktur for næringslivet. En god kommuneøkonomigjør det attraktivt for folk å bo og jobbe i kommunerover hele landet. Dette er viktig for næringslivet somskal rekruttere og beholde kompetent arbeidskraft.

D e t t e m e d l e m vil styrke kommunesektorensøkonomi kraftig. Dette er et verdivalg der barnehage,skole og helse- og omsorgstjenester settes foran skat-telette til de rikeste. God offentlig velferd er avhen-gig av en god kommuneøkonomi. Kommunesekto-rens frie inntekter må økes betydelig slik at tilbudet ibarnehagen, skolen, eldreomsorgen og andre helse-og omsorgstjenester kan bedres. D e t t e m e d l e mviser til Sosialistisk Venstrepartis alternative stats-budsjett for 2015 og våre satsinger på flere lærere,frukt og grønt til barna og mer fysisk aktivitet i sko-len, flere barnehageplasser, større øremerkede satsin-ger på skolehelsetjeneste, barnevern, rusbehandlingog psykiatri, samt forslag om bemanningsnorm ieldreomsorg og barnehager.

D e t t e m e d l e m vil i kommuneøkonomien for2016 følge opp disse satsingene, og i tillegg økt sat-sing for at kommunene skal ta klimaansvar og gjørenødvendige klimatilpasninger på veger, vann, avløpo.l., og økt kompetanse i kommunesektoren.

D e t t e m e d l e m mener at regjeringen fører enpolitikk hvor omstilling og effektivitet forvekslesmed privatisering, og hvor målet er å legge til rettefor at omsorg skal bli satt ut på anbud. D e t t e m e d -

l e m mener dette er feil bruk av fellesskapets midler.Det vil heller ikke øke kvaliteten på felles velferd ogomsorg, eller sikre at pleietrengende faktisk får denhjelpen som de trenger. D e t t e m e d l e m påpeker aten sterk kommuneøkonomi er en forutsetning for etgodt velferdstilbud i hele landet, for en moderne ogframtidsrettet utdanningspolitikk, og er en bærebjel-ke i distrikts- og næringspolitikken. Derfor må kom-muneøkonomien styrkes og statlige satsinger fullfi-nansieres. D e t t e m e d l e m viser til at flertallet sierde er enige i dette, men i praksis følges det ikke opp.

D e t t e m e d l e m mener at dagens regjering fø-rer Norge i feil retning. Skattelette for de rikesteprioriteres foran velferd. Velstanden til dem som harmest, øker. Samtidig vil mange kommuner måttevedta nedskjæringer i barns barnehagetilbud, barnsskoletilbud og eldreomsorgen fordi regjeringens for-slag ikke har kompensert for skattesvikten og ikkedekker opp for manglende fullfinansiering av tungeoppgaver som for eksempel særlig ressurskrevendetjenester, pålegg om aktivitetsplikt for sosialhjelp el-ler nødvendige klimatilpasninger. D e t t e m e d l e mer uenig i dette verdivalget.

D e t t e m e d l e m viser til at KS under høringenla fram tall som viser at mange kommuner nå bud-sjetterer med underskudd og at driftsresultatene eraltfor svake. KS påpekte også at økende arbeidsle-dighet og svake konjunkturer vil påvirke kommune-økonomien negativt, og KS anslår et økt behov barepå sosialhjelp til 500 mill. kroner. Manglende finan-siering av flertallets pålegg om aktivitetsplikt for so-sialhjelp vil være en tilsvarende sum. D e t t e m e d -l e m viser til at regjeringens forslag til inntektsram-mer for kommunesektoren i 2016 ikke vil være til-strekkelig for å videreføre dagens tjenestetilbud påsamme nivå. D e t t e m e d l e m viser videre til at re-gjeringen forutsetter at flere nye oppgaver skal løsesinnenfor foreslått ramme, noe som vil bety en ned-bygging av kommunale bevilgninger til oppgaver dei dag løser.

D e t t e m e d l e m viser til at det er tett sammen-heng mellom den statlige finansieringen til kommu-nene og kvaliteten på de tjenestene som kommuneneleverer til sine innbyggere. Under den rød-grønne re-gjeringen var den gjennomsnittlige veksten i kom-munesektorens samlede inntekter på 2,5 pst. Tilsva-rende tall for den sittende blå regjeringen er 1,7 pst.Under den rød-grønne regjeringen var den gjennom-snittlige veksten i kommunesektorens frie inntekterpå 1,8 pst. Regjeringen legger for 2016 opp til enrealvekst på 1,3–1,5 pst. Flere kommuner har allere-de gjort betydelige nedskjæringer som følge av skat-tesvikten kommunene opplever. D e t t e m e d l e mviser til at de rød-grønne partiene ved nysalderingenav budsjettet for 2014 fremmet forslag om å kompen-sere kommunene for hele skattesvikten på 2,7 mrd.

Innst. 375 S – 2014–2015 15

kroner i 2014. Sosialistisk Venstreparti har også vedbehandlingen av revidert budsjett for 2015 foreslåtten sterkere kompensasjon av skattesvikten enn regje-ringen legger opp til.

D e t t e m e d l e m mener bevilgningene til kom-munene som regjeringen legger opp til for 2016 ikkegir rom for å øke kvaliteten på tjenestene som kom-munene leverer.

I proposisjonen vises det til at lånegjelda er sværthøy og at renteøkning vil slå raskt ut, særlig for kom-muner som har kortsiktige lån. Behovene for investe-ringer er stort framover, eksempelvis sjukehjem derantall eldre har gått noe ned, men der behovet er langtstørre og der det ventes en stor økning i eldre over 80år i de nærmeste åra. D e t t e m e d l e m viser til at re-gjeringen påviser at det er stort behov for mange flereansatte i helse, omsorg og skole framover og at dettrengs en storsatsing på å kvalifisere tusenvis av nyeansatte. Derfor er det også behov for å oppgraderekompetansen til mange ansatte uten formell kompe-tanse. Selv om antall eldre nå har gått ned, ventes detstor økning i antall eldre framover. Behovet anslås til60 000 nye plasser i heldøgnsomsorg fram til 2030.D e t t e m e d l e m viser til behovet for en storsatsingpå eldreomsorgen og viser til Representantforslag8:108 (2014–2015) fra Audun Lysbakken og KarinAndersen om menneskerettigheter i eldreomsorgen. Itillegg vises det til egne forslag om bemannings-norm, mindre detaljstyring og byråkrati, samt Sosia-listisk Venstrepartis forslag om øremerkede midler tiltid i hjemmetjenestene som brukere med stort behovfor hjelp kan disponere fritt. Skolebygg må renove-res/nybygges, og store investeringer i klimatilpas-ning av infrastruktur er påtrengende. D e t t e m e d -l e m påpeker at det ikke er tatt høyde for dette i re-gjeringens forslag.

D e t t e m e d l e m mener det må lages beman-ningsnormer i omsorg og skole som sikrer nok kvali-fiserte ansatte til å gjøre de viktige jobbene.

D e t t e m e d l e m mener offentlige oppgaver lø-ses best når de ansatte har tid og mulighet til å brukesitt faglige skjønn i arbeidet sitt. Mange ansatte opp-lever i dag at deres faglige handlingsrom begrensesav byråkratiske krav eller markedsprinsipper somgriper inn i deres arbeidshverdag. Tiden den ansattebruker i møtet med eleven, pasienten eller andre inn-byggere blir spist opp av andre og mindre viktigeoppgaver – enten det er i skolen, i barnehagen, i hel-sevesenet, i politiet eller i Nav. D e t t e m e d l e mmener derfor tiden er inne for en tillitsreform, der deansattes faglige handlingsrom styrkes på bekostningav markedsprinsipper og byråkratisk kontroll. D e t -t e m e d l e m viser her som eksempel til avsløringe-ne av de rigorøse, til dels ulovlige og skjemabasertestyrings- og ledelsessystemer som er gjort i Oslo-skolen. Regler som er en del av dette systemet bryter

med de ansattes rett til ytringsfrihet, ensretter under-visningen i strid med kravet om tilpasset opplæring,og gir ikke rom for bruk av eget faglig skjønn hos læ-rerne. Tilsvarende kan man finne i omsorg og helse.Dette fører til at det faglige og verdimessige grunnla-get forsvinner, og at det viktige ikke blir brukernesbehov og tilfredshet, men resultater som kan telles ogvære målestokk for om ledelsen er effektiv eller ikke.D e t t e m e d l e m er sterkt uenig i denne utviklingenmot at skole og omsorg ses på som resultatenheter forproduksjon. Velferdstjenester som opplæring og om-sorg er vesensforskjellig fra forretningsvirksomhet,og har sin begrunnelse i verdigrunnlaget solidaritet,fellesskap og rettferdighet, ikke i jakten på forret-ningsmessige resultater. D e t t e m e d l e m sier neitil privatisering av offentlige tjenester, og vil reduse-re antall mål og rapporter i det offentlige. Grunnbe-manningen i det offentlige må styrkes, slik at de an-satte får bedre tid til sine kjerneoppgaver. God kom-muneøkonomi er avgjørende for å nå dette målet.

D e t t e m e d l e m viser til behovet for omstil-lingsarbeid for å gi innbyggerne best mulig velferd,og de ansatte et godt arbeidsmiljø med mindre syke-fravær og utstøting. Utviklingsarbeidet må skje inært samarbeid med de ansatte og deres organisasjo-ner. Omsorgs- og opplæringsoppgaver skal ikke sessom en vare som kan settes ut på anbud. Arbeidsta-kernes lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår må ikkesvekkes som følge av konkurranseutsetting av offent-lige tjenester. Bevilgningene som gis til velferd, om-sorg og pleie skal i sin helhet brukes til å sikre kom-petent og god omsorg og opplæring, ikke reduseressom følge av at anbudsutsatt virksomhet kanalisererdeler av bevilgningen ut som fortjeneste gjennomulike selskapsstrukturer og internfakturering til eiereav private selskap og internasjonale storkonsern.

D e t t e m e d l e m var imot den omlegging avinntektssystemet for fylkeskommunene som nå gjen-nomføres og mener kompensasjonsordningen måforsterkes.

D e t t e m e d l e m er imot den varslede omleg-gingen av selskapsskatten og vil forsterke fordelin-gene av inntekter mellom kommunene.

D e t t e m e d l e m mener behovene vekstkom-munene har på grunn av befolkningsveksten, må sik-res statlig støtte gjennom ulike egne tilskudd til bo-ligbygging, kollektivtransport o.l. D e t t e m e d l e mvil øke veksttilskuddet og finansiere det i tillegg tilramma og ikke ved uttrekk fra alle kommuner.

D e t t e m e d l e m ønsker ikke en svakere inn-tektsutjamning mellom kommunene og vil ikke støt-te en omlegging av kostnadsnøklene i den retning.

D e t t e m e d l e m vil påpeke at de økte behove-ne innen barnevernet trolig ikke fanges godt nok oppi dagens kostnadsnøkkel. Dette bør regjeringen sikre

16 Innst. 375 S – 2014–2015

fordi dette er oppgaver ingen skal kunne velge bort ågjøre.

D e t t e m e d l e m konstaterer at regjeringen ermer opptatt av å tegne nytt kommunekart, enn av åsikre økonomien og kvaliteten i velferd, omsorg ogskole. D e t t e m e d l e m viser til at SosialistiskVenstreparti støtter frivillig kommunesammenslåingog kan ikke se at regjeringens planer og prosess rundtkommunereform er noe godt utgangspunkt for merdemokrati og bedre velferd, og viser til sine merkna-der i behandlingen av Meld. St. 14 (2014–2015).

D e t t e m e d l e m har som målsetting at kom-munesektoren skal være styrt av et aktivt og engasjertlokaldemokrati med fornøyde og kompetente ansattesom yter tjenester av god kvalitet til alle sine innbyg-gere. For å nå denne målsettingen må det være sam-svar mellom de oppgaver kommunene skal utføre ogde økonomiske ressurser de har til rådighet. Oppslut-ningen om velferdsstaten opprettholdes kun dersomflertallet føler seg tjent med og er fornøyd med detoffentlige tilbud. Kvalitet, tilgjengelighet og behovs-dekning må derfor ta utgangspunkt i brukernes be-hov.

D e t t e m e d l e m vil påpeke at en god kommu-neøkonomi er en viktig forutsetning for å tiltrekkeseg og beholde gode arbeidstakere. Behovet for ar-beidskraft for å løse velferdsoppgaver i åra framovervil øke sterkt, og konkurransen om arbeidskraftenøker. Kravene til arbeidsgivere vil øke både når detgjelder å legge til rette for et godt og interessant ar-beidsliv, og når det gjelder å følge opp ansatte medvidere- og etterutdanning. Det er nødvendig å ha enslik bemanning at det ikke oppstår helse- og belast-ningsskader.

D e t t e m e d l e m vil framheve at en styrking avkommunesektorens inntekter vil øke sysselsettingensamtidig som det vil øke arbeidstilbudet. Mange job-ber i offentlig sektor anses blant annet å være attrak-tive for kvinner, og gjør at de melder seg på arbeids-markedet. Økt sysselsetting gir økt verdiskaping.

D e t t e m e d l e m viser til at regjeringen har sattav 200 mill. kroner som skal styrke skolehelsetjenes-ten- og helsestasjonene, og 400 mill. kroner er satt avtil styrking av kommunale tjenester til rusavhengigeog personer med psykiske lidelser, men gitt som frieinntekter. D e t t e m e d l e m viser til erfaringen fraregjeringen Stoltenberg II hvor økte midler til skole-helsetjenesten og til helsesøstre ikke ble øremerket,med den effekt at mye av midlene ble brukt til andretjenester. D e t t e m e d l e m mener derfor de øktemidlene til skolehelsetjenesten og helsestasjonene ogtil styrking av kommunale tjenester til rusavhengigeog personer med psykiske lidelser, må øremerkes.

Sosialistisk Venstrepartis opplegg inneholder:

– En skolepakke med flere lærere, brødmåltid ogfrukt og grønt, mer fysisk aktivitet og en kultur-skoletime. Denne satsingen er samlet på om lag1,7 mrd. kroner.

– Bedre eldreomsorg med flere ansatte, og merhjelp hjemme som de eldre selv kan bestemmeover. Mer penger til ressurskrevende tjenester,og til brukerstyrt personlig assistent. Samletkostnad for tiltakene er om lag 700 mill. kroner.

– Rett til barnehageplass til flere, og flere opptak iåret.

– Gi flere barn rett til gratis halvdagsplass i barne-hage og SFO.

– Styrking av skolehelsetjenesten, barnevern, rusog psykiatri med øremerkede midler på 400 mill.kroner.

– Vanskeligstilte barnefamilier og unge uten jobbmå få bedre hjelp i Nav Kommune, om lag 600mill. kroner.

– Bevilgninger så kommunene og fylkene kan taklimaansvar og gjøre nødvendige klimatilpasnin-ger for å sikre veger, vann og kloakk mot merekstremvær.

– Gi fylkeskommunene mulighet til å skaffe flerelærlingplasser og gi bedre kollektivtilbud og merhjelp til næringsutvikling.

D e t t e m e d l e m viser til egne forslag om å økekommunesektorens rammer totalt med 6 til 6,5 mrd.kroner ut over regjeringens opplegg. Av dette er an-slagsvis 550 mill. kroner økning på fylkeskommune-ne og der økning til tapskompensasjon og økt lær-lingsatsing er øremerket.

De frie inntektene for kommunene vil bli på mel-lom 3,5 og 4 mrd. kroner ut over regjeringens opp-legg.

D e t t e m e d l e m fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forslaget til stats-budsjett for 2016 øke veksten i kommunesektorenssamlede inntekter for 2016 med mellom 6 og 6,5mrd. kroner ut over regjeringens forslag.»

«Stortinget ber regjeringen i forslaget til stats-budsjett for 2016 øke veksten i kommunesektorensfrie inntekter for 2016 med mellom 4,2 og 4,6 mrd.kroner ut over regjeringens forslag.»

2. Det økonomiske opplegget for 20162.1 Samandrag

2.1.1 Inntektsrammer

Det går fram av proposisjonen at regjeringen leg-ger opp til en realvekst i kommunesektorens samledeinntekter i 2016 i størrelsesorden 6 til 7 mrd. kroner.

Innst. 375 S – 2014–2015 17

Av veksten i samlede inntekter legges det opp tilat mellom 4,5 og 5 mrd. kroner er frie inntekter. Dettetilsvarer en realvekst i frie inntekter på mellom 1,3 og1,5 pst, hvilket er på linje med gjennomsnittlig veksti perioden 2008–2014.

Den varslede inntektsveksten må ses i sammen-heng med konsekvenser av den demografiske utvik-lingen for kommunesektoren. Det tekniske bereg-ningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal øko-nomi (TBU) indikerer at kommunesektoren kan fåmerutgifter i 2016 på om lag 2,1 mrd. kroner knyttettil den demografiske utviklingen, hvorav om lag 1,7mrd. kroner må finansieres innenfor de frie inntekte-ne. Det understrekes at anslagene er usikre. Sekto-rens økonomiske handlingsrom må også sees i sam-menheng med pensjonskostnadene.

Den foreslåtte inntektsveksten legger til rette forstyrking av det kommunale tjenestetilbudet, både iomfang og kvalitet. I tillegg er det rom for en mer ef-fektiv ressursbruk i kommunesektoren. Regjeringenhar klare forventninger til at det i kommunesektorenarbeides kontinuerlig med effektivisering.

Regjeringen legger opp til at kommunene fårmellom 4 og 4,5 mrd. kroner av veksten i frie inntek-ter. I 2016 er 400 mill. kroner av veksten i de frie inn-tektene begrunnet med en økt satsing på rusfeltet.Regjeringen vil følge nøye med på utviklingen i sek-toren, og om kommunene følger opp regjeringenssatsing med tiltak innenfor rusområdet. Videre er 200mill. kroner av veksten begrunnet med en ytterligeresatsing på helsestasjons- og skolehelsetjenesten og400 mill. kroner til fleksibelt barnehageopptak.

Regjeringen legger opp til at fylkeskommunenefår 500 mill. kroner av den foreslåtte veksten i frieinntekter. Av denne veksten er 200 mill. kroner be-grunnet i behovet for videre opprustning av fylkes-veiene. Det betyr at satsingen på fylkesveier er øktmed i overkant av 1,2 mrd. kroner siden 2013.

Inntektsveksten for 2016 som varsles i denneproposisjonen, er regnet fra anslått inntektsnivå i2015 i revidert nasjonalbudsjett for 2015. Dersomanslaget for nivået på kommunesektorens inntekter i2015 endres når statsbudsjettet legges fram i oktober,vil inntektsveksten for 2016 som nå varsles kunne bliendret.

På vanlig måte legges det opp til at de kommuna-le og fylkeskommunale skattørene for 2016 fastsettesved behandlingen av statsbudsjettet for 2016. Detlegges opp til at skattøren fastsettes på grunnlag avmålsetningen om at skatteinntektene skal utgjøre 40pst. av kommunenes samlede inntekter.

Innenfor rammen av konsultasjonsordningen harstaten dialog med kommunesektoren (representertved KS) om det økonomiske opplegget.

2.1.2 Pensjonskostnader

Høy lønnsvekst og lavt rentenivå har de siste åre-ne bidratt til en sterk vekst i pensjonspremiene somkommuner og fylkeskommuner betaler inn.

Pensjonspremiene har over flere år vært høyereenn de regnskapsmessige pensjonskostnadene. Dettehar gitt en oppbygging av et akkumulert premieavviki regnskapene i perioden 2002–2014. Premieavviketer ved utgangen av 2014 på om lag 31,7 mrd. kroner.Dette er en regnskapsmessig forpliktelse som sekto-ren skal amortisere årlig de kommende årene. Amor-tiseringen inngår i de regnskapsmessige pensjons-kostnadene fra 2015. Størrelsen på det akkumulertepremieavviket ved utgangen av 2014 vil ikke medfø-re vekst i pensjonskostnadene fra 2016.

PENSJONSKOSTNADENE FOR 2016De siste årene har Kommunal- og modernise-

ringsdepartementet strammet inn på de økonomiskeforutsetningene for beregning av de regnskapsmessi-ge pensjonskostnadene (langsiktig lønnsvekst, dis-konteringsrente og avkastning mv.). Departementetvil stramme inn noe på de økonomiske beregnings-forutsetningene for regnskapsåret 2016. Departe-mentets vurdering er at parameteren for avkastningpå pensjonsmidlene bør reduseres med ytterligere0,05 prosentpoeng fra 2015 til 2016. Effekten av inn-strammingen anslås til om lag 250 mill. kroner i øktepensjonskostnader.

Også amortiseringskostnadene vil øke i 2016som følge av premieavviket i 2015, anslått til om lag650 mill. kroner.

Departementets anslag innebærer at veksten ikommunesektorens samlede pensjonskostnader vilvære i størrelsesorden 900 mill. kroner i 2016, utoverdet som dekkes av den kommunale deflatoren. An-slaget er beheftet med betydelig usikkerhet.

Departementet vil understreke at kommuner ogfylkeskommuner har et selvstendig ansvar for pen-sjon, som er en del av lønns- og avtalevilkårene ikommunesektoren.

2.2 Merknader frå komiteen

K o m i t e e n viser til at regjeringa legg opp tilein vekst i kommunesektoren sine inntekter i storlei-ken 6 til 7 mrd. kroner for 2016.

K o m i t e e n viser til at av veksten i 2016 vert detlagt opp til at mellom 4,5 og 5 mrd. kroner er frie inn-tekter. Det svarer til ein realvekst på 1,3–1,5 pst.

F l e i r t a l e t , m e d l e m e n e i k o m i t e e nf r å H ø g r e , F r a m s t e g s p a r t i e t , K r i s t e l e gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , er nøgd med at regje-ringa fortsetter å styrkje sektoren sin økonomi, slik atkommunane kan møte utfordringane med auka kost-nader til folketalsauka, auka kostnader til pensjon, og

18 Innst. 375 S – 2014–2015

i tillegg styrkje dei kommunale velferdstenestene.F l e i r t a l e t meiner at den varsla inntektsramma ergod, men at kommunane òg i framtida må ha fokuspå effektiv drift og prioriteringar.

K o m i t e e n er samd med regjeringa i at det erviktig å formidle rammene nøkternt slik at det ikkjevert skapt eit urealistisk bilete av situasjonen. På denmåten unngår ein at storting eller regjering skaparstore forventningar lokalpolitikarane vil slite med åinnfri. Kommunesektoren vil alltid stå overfor behovfor prioritering og fokus på effektiv drift.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i mener derfor det er uheldig atblant annet kommunal- og moderniseringsministerenved flere anledninger har brukt uttrykket «historisksatsing» om regjeringens kommuneopplegg, Et ek-sempel på det er hans uttalelser til Nationen 14. no-vember 2014 der han sier at

«(d)et ligger en historisk satsing på rus, på psy-kisk helse, på skolehelsetjeneste i kommunene, påbarnehager, etterutdanning av lærere og en spesiellsatsing på småskoler til neste år.»

D i s s e m e d l e m m e r vil påpeke at dette ver-ken er en nøktern eller korrekt beskrivelse av Høyre/Fremskrittspartiet-regjeringens kommuneramme.

F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , m e d l e m e n ef r å H ø g r e , F r a m s t e g s p a r t i e t , K r i s t e l e gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til at regjeringalegg opp til realvekst i kommunesektorens samla inn-tekter i 2016 i storleiken 6 til 7 mrd. kroner. F l e i r -t a l e t går ut frå at veksten i frie inntekter til kommu-nane dekker aukinga i kommunanes kostnader knytttil demografi, lønn og pensjonar, samt gjev rom forbetra tenestetilbod slik regjeringa gjev utrykk for.Sjølv om regjeringa er oppteken av ikkje å skape sto-re forventningar knytt til lokalpolitikarenes innfri-ingsevne, peiker f l e i r t a l e t på at det beste høve åsette lokalpolitikarane i stand til å innfri innbyggjara-nes forventningar er å sette kommunane i stand til åha godt tenestetilbod. Dette blir gjort mest effektivtgjennom å styrkje kommuneøkonomien slik at kom-munane blir tilført dei ressursane det krevjar å levereeit godt tenestetilbod.

F l e i r t a l e t viser til at den føreslåtte veksten ifrie inntekter for 2016 er om lag på line med gjen-nomsnittet for dei seinare åra.

F l e i r t a l e t merka seg at KS på høyringa sa atrammene for 2016 står seg godt samanlikna med tid-legare år.

F l e i r t a l e t merka seg også at KS opplyste atdei tre siste åra har det i kommuneproposisjonen blitt

varsla større vekst i frie inntekter fratrekt «føringar»enn dei tre føregåande år.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i viser til at regjeringens for-slag til vekst i kommunesektorens frie inntekter på4,5 til 5 mrd. kroner, ikke gir grunnlag for styrketinnsats på områder som skole og omsorg. Ramme-veksten vil finansiere bundne merutgifter, som 2,1mrd. kroner knyttet til den demografiske utviklingenog 900 mill. kroner i økte pensjonskostnader. I til-legg legger regjeringen føringer for disponeringen avinntektsveksten gjennom 400 mill. kroner til styrketrusomsorg, 400 mill. kroner til fleksibelt barnehage-opptak, 200 mill. kroner til helsestasjons- og skole-helsetjenesten og 200 mill. kroner til å ruste opp fyl-kesveiene. I kommunalkomiteens høring viste KSdessuten til at situasjonen på arbeidsmarkedet vilføre til økning i sosialhjelpskostnadene på anslagsvis400 mill. kroner.

D i s s e m e d l e m m e r mener det er nødvendigå styrke kommunesektorens frie inntekter. Etter to årmed skattesvikt er det skjedd en innstramming i til-budene som spesielt har gått ut over barn og eldre.Tapte inntekter er også forsøkt kompensert med øktekommunale avgifter og eiendomsskatt. D i s s em e d l e m m e r ser dette som en uheldig utviklingsom må unngås ved at staten tar sitt ansvar for å sikrekommunesektorens inntekter og rolle som samfun-nets viktigste velferdsprodusenter.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tviser til sitt forslag om en samlet vekst i kommune-sektorens inntekter på 3,570 mrd. kroner utover re-gjeringens forslag, hvorav 2,5 mrd. kroner i frie inn-tekter.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i ,S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e -p a r t i , viser til en situasjon med mindre vekst i øko-nomien og høyere arbeidsledighet. Samtidig harkommunene et vesentlig vedlikeholdsetterslep påbygninger og anlegg. F l e r t a l l e t vil påpeke at det ien slik situasjon kan være hensiktsmessig medekstraordinære tiltaksmidler, som både delvis kanmotvirke økt arbeidsledighet, stimulere økonomienog bidra til å løse vedlikeholdsetterslepet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i fremmer på denne bakgrunnfølgende forslag:

Innst. 375 S – 2014–2015 19

«Stortinget ber regjeringen utrede og komme til-bake i budsjettet for 2016 med en modell for ekstra-ordinære tiltaksmidler som både tar sikte på å motvir-ke arbeidsledighet i bygg- og anlegg og bidrar til åinnhente vedlikeholdsetterslepet på kommunale byg-ninger og anlegg.»

3. Endringer i det økonomiske oppleg-get for 2015

3.1 Samandrag

3.1.1 Inntektsveksten i 2015

Det vises i proposisjonen til at saldert budsjett2015 innebar at realveksten i kommunesektorenssamlede inntekter ble anslått til 8,7 mrd. kroner, til-svarende 2,1 pst. Veksten i de frie inntektene ble an-slått til 5,6 mrd. kroner, tilsvarende 1,7 pst. Vekstenble regnet i forhold til daværende anslag på regnskapfor 2014, det vil si at det var tatt hensyn til at anslagetpå kommunesektorens skatteinntekter i 2014 blenedjustert med om lag 0,9 mrd. kroner i Nasjonal-budsjettet 2015.

Foreløpige regnskapstall for 2014 viser at kom-munesektorens inntekter fra skatt på alminnelig inn-tekt ble om lag 0,6 mrd. kroner lavere i 2014 enn lagttil grunn i nasjonalbudsjettet 2015 (Meld. St. 1(2014–2015)). Dette gir tilsvarende nedjustering for2015. Skatteinngangen til og med mars 2015 trekkeri retning av at inntektene fra skatt på alminnelig inn-tekt kan bli ytterligere 1,0 mrd. kroner lavere i 2015.Samlet sett trekker dette i retning av at kommunesek-torens inntekter fra skatt på alminnelig inntekt og for-mue kan bli 1,6 mrd. kroner lavere i 2015 enn lagt tilgrunn i fjor høst.

Anslaget for den kommunale kostnadsdeflatorenfor 2015 er nedjustert med 0,1 prosentenhet. Detteskyldes at anslått lønnsvekst for 2015 i kommune-sektoren er nedjustert fra 3,3 til 3,2 pst. Lavere kost-nadsvekst bidrar isolert sett til å trekke opp realinn-tektsveksten i 2015 med om lag 0,3 mrd. kroner.

Når det tas hensyn til forslag om tilleggsbevilg-ninger i Prop. 119 S (2014–2015) Tilleggsbevilgnin-ger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2015, kanrealveksten i kommunesektorens samlede inntekter irevidert nasjonalbudsjett 2015 anslås til knapt 8,9mrd. kroner. Realveksten i frie inntekter i 2015 anslåstil 6,0 mrd. kroner.

Det er også kommet annen ny informasjon om2014 etter budsjettbehandlingen høsten 2014. Ansla-get for den kommunale kostnadsdeflatoren er opp-justert med 0,3 prosentenheter. Oppjusteringen måses i sammenheng med økte pensjonskostnader i for-hold til lønn. Inntektene fra eiendomsskatt ble i 20140,7 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn. Også kom-munesektorens inntekter fra gebyrer ble ifølge de

foreløpige regnskapstallene for 2014 1,5 mrd. kronerhøyere enn tidligere anslått. De oppdaterte nivåenepå eiendomsskatt og gebyrer er videreført i inn-tektsanslagene for 2015. Samlet sett er anslaget forrealveksten i de samlede inntektene i 2014 oppjustertmed 0,9 mrd. kroner siden nasjonalbudsjettet for2015, mens realveksten i de frie inntektene er nedjus-tert med 0,8 mrd. kroner fra nivået i nasjonalbudsjet-tet for 2015.

3.1.2 Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i 2015

I kapittel 3.2 i proposisjonen presenteres et ut-valg enkeltsaker fra Prop. 119 S (2014–2015) Til-leggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjet-tet 2015 som berører kommunesektoren.

3.1.2.1 ENDRINGER PÅ KAP. 571 RAMMETILSKUDD TIL KOMMUNER

Kap. 571 post 60 Innbyggertilskudd

Styrking av kommuneøkonomien

Kommunesektorens skatteinntekter i 2015 ernedjustert med 1,6 mrd. kroner sammenliknet medanslaget i saldert budsjett. Etter en samlet vurderingav kommuneøkonomien i 2015 foreslår regjeringen åstyrke rammeoverføringene til kommunesektoren i2015 med 1,1 mrd. kroner i forbindelse med revidertnasjonalbudsjett. Av dette er 400 mill. kroner enkompensasjon for lavere skatteinntekter fra uførere-formen enn tidligere anslått. Det vises i proposisjo-nen til at økningen i rammeoverføringene vil bidra tilå oppnå regjeringens målsetting i statsbudsjettet omen videreutvikling av velferdstilbudet til innbygger-ne.

Økningen i rammeoverføringene foreslås fordeltmed 907,8 mill. kroner til kommunene og 192,2 mill.kroner til fylkeskommunene.

Av økningen i rammeoverføringene til kommu-nene foreslås 853 mill. kroner fordelt etter kommu-nenes andel av skatteinntektene (inkl. inntektsutjev-ning) i 2014. Videre foreslår regjeringen at 54,8 mill.kroner i 2015 fordeles som delvis kompensasjon tilkommuner som taper på omleggingen av uførebe-skatningen.

Endringer i regelverket for skattlegging av uføre-trygd fra 1. januar 2015 har ført til en omfordeling avskatteinntekter mellom kommunene. Endringen iskattereglene for uføre vil isolert sett gi økte skatte-inntekter til kommunesektoren. For å sikre at skatte-andelen blir holdt på om lag 40 pst. ble det i statsbud-sjettet for 2015 gjort endringer i skattøren for kom-munene. Samlet har disse endringene ført til en om-fordeling av inntekter fra kommuner som har høyereskatteinntekter og en lavere andel av uføretrygdedetil kommuner med flere uføre og lavere skatteinntek-

20 Innst. 375 S – 2014–2015

ter. Førstnevnte kommuner får en større reduksjon iskatteinntekter gjennom en reduksjon i den kommu-nale skattøren enn det de får igjen i form av økt skattfra uføre.

Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2015 den1. desember 2014 fattet Stortinget anmodningsved-tak nr. 49 (2014–2015):

«Stortinget ber regjeringen sikre at omleggingenav skattesystemet for uføretrygdede i 2015 i minstmulig grad påvirker fordelingen av frie inntektermellom kommunene.»

Kommunal- og forvaltningskomiteen hadde vedbehandlingen av Innst. 16 S (2014–2015) den 9. de-sember 2014 følgende flertallsmerknad:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,ber regjeringen komme tilbake i forbindelse med re-vidert nasjonalbudsjett for 2015 med en vurdering avhvilke tiltak som kan gjennomføres for at omleggin-gen av skattesystemet for uføretrygdede i 2015 iminst mulig grad skal påvirke fordelingen av frie inn-tekter mellom kommunene.»

For å begrense de negative virkningene for en-keltkommuner foreslår regjeringen at kommunersom anslagsvis har tap utover 35 kroner per innbyg-ger blir kompensert for dette tapet i 2015. Samlet ut-gjør dette 54,8 mill. kroner.

Kompensasjon for administrative utgifter ved innfø-ring av nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebeta-ling i barnehage

Fra 1. mai 2015 er det innført et nasjonalt minste-krav til redusert foreldrebetaling i barnehage. Innfø-ringen av denne ordningen vil kunne medføre økteadministrative utgifter i en overgangsperiode, sidenkommunene må tilpasse seg en ny ordning underveisi et barnehageår. Det foreslås derfor å øke kap. 571post 60 med 41,7 mill. kroner gjennom en engangs-bevilgning.

Gratis kjernetid i barnehage

Fra 1. august 2015 skal det innføres gratis kjerne-tid i barnehagen for alle 4- og 5-åringer i familiermed inntekt under en grense fastsatt av Stortinget.Kunnskapsdepartementet er ansvarlig for ordningen,mens midlene til ordningen i statsbudsjettet for 2015er bevilget over Barne-, likestillings- og inklude-ringsdepartementets budsjett. Det foreslås å overføre51 mill. kroner fra kap. 821 post 62 til kap. 571 post60.

Sum endringer kap. 571 post 60 – Kommunene

På bakgrunn av forslagene over foreslås kap. 571Rammetilskudd til kommuner, post 60 Innbyggertil-skudd, økt med 1 000,5 mill. kroner.

Kap. 571, post 64 Skjønnstilskudd

I revidert nasjonalbudsjett 2015 foreslås det å re-dusere bevilgningen på kap. 571 post 64 med 3 mill.kroner i forbindelse med opprettelsen av et valgdi-rektorat mot en tilsvarende økning av nytt kap. 578Valgdirektorat, ny post 1 Driftsutgifter, jf. omtale un-der kap. 578 post 1.

3.1.2.2 ENDRINGER PÅ KAP. 572 RAMMETILSKUDD TIL FYLKESKOMMUNER

Kap. 572, post 60 Innbyggertilskudd

Styrking av kommuneøkonomien

Regjeringen foreslår en økning av fylkeskommu-nenes rammeoverføringer i 2015 på 192,2 mill. kro-ner, hvorav 187,3 mill. kroner foreslås fordelt etterskatteandel (inkl. inntektsutjevning) i 2014, mens 4,9mill. kroner foreslås fordelt som ferjeavløsningsmid-ler i fire fylker, jf. omtale under.

Ved forvaltningsreformen i 2010 overtok flerefylkeskommuner ansvar for tidligere riksvegprosjek-ter der ferjeavløsningsmidler inngår i finansierings-grunnlaget. Midlene ble lagt til særskilt fordeling iinntektssystemet til fylkeskommunene i perioden2010–2014. For 2015 er midlene fordelt etter gene-relle kriterier, noe som fører til at de aktuelle fylkes-kommunene får noe lavere inntekter enn om midlenehadde lagt til særskilt fordeling for 2015. Til sammener det midler knyttet til åtte prosjekter til seks fylkes-kommuner som fram til 2015 ble gitt en særskilt for-deling. Se nærmere omtale i proposisjonen. Etter atdet tas hensyn til overgangsordning og tapskompen-sasjonsordning i inntektssystemet til fylkeskommu-nene utgjør inntektsnedgangen som foreslås kom-pensert 4,9 mill. kroner. Regjeringen foreslår å eta-blere en ferjeavløsningsordning for fylkesveger fra2016.

Overføring av midler til Oslo kommune til kjøp av plasser fra ideelle sentre for foreldre og barn

For å sikre korrekt postbruk foreslås det å over-føre 14 mill. kroner fra kap. 858 post 1 til kap. 572post 60 for å legge til rette for at Oslo kommune skalkunne kjøpe plasser fra sentrene i kommunen.

CO2-avgift naturgass

Regjeringen foreslår å øke CO2-avgiften på LPGog naturgass med 0,15 kroner per Sm3 for naturgassog med 0,22 kroner per kg for LPG fra 1. juli 2015.

Innst. 375 S – 2014–2015 21

Det vil kunne medføre reforhandling av kontrakterom offentlig kjøp av persontransport. De berørte fyl-keskommunene foreslås kompensert med 1 mill. kro-ner i 2015 over rammetilskuddet og gis en særskiltfordeling. Regjeringen legger opp til at kompensa-sjonen videreføres i statsbudsjettet for 2016.

Sum endringer på kap. 572 post 60 Fylkeskommu-nene

På bakgrunn av forslagene over foreslås det atbevilgningen på kap. 572 Rammetilskudd til fylkes-kommuner, post 60 Innbyggertilskudd økes med207,2 mill. kroner i 2015.

Kap. 572, post 64 Skjønnstilskudd

Transportkostnader – økning 3 mill. kroner

Dagens retningslinjer for regionalstøtte medførerøkte kostnader for transportsektoren. Der det er inn-gått avtaler med det offentlige om kjøp av transport-tjenester, vil merkostnadene for transportselskapenekunne resultere i økte kostnader for fylkeskommune-ne. Basert på innspill fra fylkeskommunene ble detberegnet at fylkeskommunene ville få 44 mill. kroneri økte kostnader i 2014 og 136 mill. kroner i 2015som følge av dette, jf. Prop. 118 S (2013–2014) ogInnst. 311 S (2013–2014).

Ved behandling av forslag om tilleggsbevilgningi Prop. 118 S (2013–2014) fattet Stortinget følgendevedtak (vedtak 603), jf. Innst. 311 S (2013–2014):

«Stortinget ber regjeringen kvalitetssikre hva fyl-keskommunenes økte kostnader til kjøp av transport-tjenester blir i 2014 som følge av endringene i DA-ordningen, og eventuelt komme tilbake til Stortingeti forbindelse med ny saldering av statsbudsjettet2014. Stortinget ber regjeringen også vurdere hvor-dan man kan sikre at kompensasjonen kommer be-driftene til gode.»

I forbindelse med nysalderingen av statsbudsjet-tet for 2014 ble det anslått at fylkeskommunene vil fåøkte kostnader på til sammen 61 mill. kroner i 2014og vedtatt å øke kompensasjonen til fylkeskommu-nene med 17 mill. kroner i 2014, jf. Prop. 27 S(2014–2015) og Innst. 106 S (2014–2015).

I Prop. 27 S (2014–2015) varslet regjeringenogså at den vil vurdere å justere kompensasjonen for2015 i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for2015.

Nye anslag viser at fylkeskommunenes utgifterfor 2015 vil være om lag 139 mill. kroner, dvs. 3 mill.kroner mer enn tidligere anslått.

På bakgrunn av dette foreslås det å øke bevilg-ningen på kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommu-nene, post 64 Skjønnstilskudd med 3 mill. kroner.

3.1.2.3 ANDRE SAKER PÅ KOMMUNAL- OG MODERNISERINGSDEPARTEMENTETS BUDSJETT

Kap. 573 Kommunereform, post 60 Engangskostna-der og reformstøtte ved kommunesam-menslåing

Kommunene Stokke, Andebu og Sandefjord le-verte 6. februar 2015 søknad om sammenslåing av detre kommunene. Sammenslåingen ble vedtatt vedkongelig resolusjon 24. april 2015. Kommunene vilformelt bli en ny kommune fra 1. januar 2017. Detforeslås å opprette et nytt kap. 573 Kommunereformog en ny post 60 Engangskostnader og reformstøtteved kommunesammenslåing. Det foreslås en bevilg-ning på 40 mill. kroner på posten i 2015 for å dekkeengangskostnader ved sammenslåing av kommuneneStokke, Andebu og Sandefjord.

Kap. 578 Valgdirektorat, post 1 Driftsutgifter

Regjeringen vil overføre operative oppgaverknyttet til valggjennomføring fra Kommunal- og mo-derniseringsdepartementet til et nytt valgdirektorat iTønsberg i 2015. For å synliggjøre bevilgninger tildet nye direktoratet foreslås det at det opprettes etnytt kap. 578 Valgdirektorat og en ny post 1 Driftsut-gifter. Direktoratet vil ha ansvar for en del oppgaversom departementet har ansvaret for i dag og vil bli fi-nansiert ved å overføre midler fra departementets ar-beid med valg. På bakgrunn av dette foreslås det atdet bevilges 3 mill. kroner på kap. 578 post 1, mot entilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 571post 64, jf. omtale under kap. 578 post 1 i Prop. 119S (2014–2015) Tilleggsbevilgninger og ompriorite-ringer i statsbudsjettet 2015.

Tilskudd utleieboliger

Tilskudd til utleieboliger (kap. 581 post 76) skalbidra til å skaffe egnede boliger for vanskeligstilte påboligmarkedet. Mange kommuner disponerer for fåegnede utleieboliger. Dette gjelder også boliger tilflyktninger med lovlig opphold i Norge. Regjeringenønsker å bidra til flere utleieboliger, og en styrking avtilskuddet til utleieboliger er et godt tiltak for å mål-rette den boligsosiale innsatsen mot dem som trengerdet mest. Særlig gjelder dette vanskeligstilte barnefa-milier som bor i uegnede boliger.

Regjeringen foreslår derfor å styrke tilskuddet tilutleieboliger. Forslaget støtter opp om regjeringensnye strategi mot barnefattigdom og den nasjonale bo-ligsosiale strategien Bolig for velferd (2014–2020),der tiltak rettet mot barnefamilier og unge er priori-tert.

Det foreslås i Prop. 119 S (2014–2015) Tilleggs-bevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet2015 å øke bevilgningen på posten med 50 mill. kro-

22 Innst. 375 S – 2014–2015

ner fra 669,5 mill. kroner til 719,5 mill. kroner. Detinnebærer at tilsagnsrammen økes med 111,1 mill.kroner til 813,5 mill. kroner i 2015. Dette er en varigøkning i tilsagnsrammen som innebærer at det kangis tilsagn til om lag 200 flere utleieboliger i 2015.Økningen gir rom for at det kan gis tilsagn til om lag1 400 utleieboliger årlig. Tilsagnsfullmakten foreslåsøkt med 61,1 mill. kroner, fra 552,7 mill. kroner til613,8 mill. kroner.

Det vises i proposisjonen til at tilskuddet til utleie-boliger er betydelig styrket de siste årene. Fra revi-dert nasjonalbudsjett for 2013 til forslag til revidertnasjonalbudsjett for 2015 er tilsagnsrammen økt med291,6 mill. kroner og bevilgningen med 270,7 mill.kroner. I 2015 vil det derfor kunne gis tilsagn til omlag 400 flere utleieboliger enn i 2013.

3.2 Merknader frå komiteen

K o m i t e e n viser til at regjeringa i Prop. 119 S(2014–2015) foreslår ei tilleggsløyving til kommu-nesektoren på 1,1 mrd. kroner.

F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , m e d l e m e n ef r å H ø g r e , F r a m s t e g s p a r t i e t , K r i s t e l e gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , meiner at dette er eitsolid bidrag til å styrkje det økonomiske handlings-rommet til kommunane. F l e i r t a l e t viser til at løy-vinga er grunngjeven i ein heilskapleg vurdering avden økonomiske situasjonen i kommunane, der skat-tesvikten er eitt moment. F l e i r t a l e t viser til at re-gjeringa har gjort nye anslag også på andre faktorarder noko trekjer i motsett retning av skatten. F l e i r -t a l e t synest det er positivt at regjeringa i revidertnasjonalbudsjett styrker kommunesektoren sine inn-tekter med 1,1 mrd. kroner.

F l e i r t a l e t viser til at KS på høyringa til komi-teen viste at auke på 1,1 mrd. kroner til kommune-sektoren er eit betydeleg bidrag for å dempe effektenav mellom anna skattesvikten.

F l e i r t a l e t viser til avtale mellom desse partiaom revidert nasjonalbudsjett for 2015 der det mellomanna er avtalt å styrke frie inntekter til kommunanemed 100 mill. kroner over kap. 571 post 60.

F l e i r t a l e t viser til at det er avtalt i revidert na-sjonalbudsjett å styrke tapskompensasjonsordningafor 2015 med 10 mill. kroner over kap. 572 post 60.

F l e i r t a l e t viser til at det er gjort nokre inndek-ningsforslag i revidert nasjonalbudsjett innanfor ko-miteen sitt ansvarsområde. Dette gjeld kap. 500 post21 og kap. 595 post 21.

E i t a n n a f l e i r t a l , m e d l e m e n e f r åH ø g r e , F r a m s t e g s p a r t i e t , K r i s t e l e gF o l k e p a r t i , V e n s t r e o g S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i , er positiv til at regjeringa utifrå ko-miteen sin merknad i statsbudsjettet om situasjonen

for kommunar som får endring i sine inntekter pga.endring i skatteinntekter frå uføretrygdene får delviskompensasjon for dette.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til at i perioden2005–2014 var skatteinntektene 24 mrd. kronerhøyere enn anslått i statsbudsjettet, jf. tabell 3.7 iRNB 2015. Disse inntektene fikk kommunesektorenbeholde. F l e r t a l l e t mener kommunenes inntekterfor en stor del skal baseres på egne skatteinntekter.Alternativet er en hundre prosent tilskuddsfinansiertkommunesektor, noe som ikke er ønskelig. En delvisskattefinansiert kommunesektor innebærer imidler-tid også at svingninger i skatteinntektene, enten detblir høyere eller lavere enn antatt i det enkelte år, ernoe både staten og sektoren må akseptere. F l e r t a l -l e t viser også til at KS prinsipielt støtter et slikt syn.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i er ikke tilfreds med at regje-ringens forslag til tilleggsbevilgning til kommune-sektoren i revidert nasjonalbudsjett for 2015 begren-ser seg til 1,1 mrd. kroner, og således ikke dekker be-regnet skattesvikt dette år. Stortingsflertallet avvisteforslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialis-tisk Venstreparti om å kompensere skattesvikten for2014 med 2 mrd. kroner. Samlet skattesvikt over toår blir derfor mellom 3 og 3,5 mrd. kroner som kom-munesektoren må finne inndekning for gjennom kutti tjenester eller økte avgifter og eiendomsskatt.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at kommunenesinntektssvikt i 2014 endte på 2 mrd. kroner (skatte-svikt korrigert for mindre kostnader enn forventet påandre områder). D i s s e m e d l e m m e r registrererat det er uenighet mellom regjeringen og KS omhvordan skattesvikten vil forventes å utvikle seg for2015. Ifølge KS kan skattesvikten også i år bli pånærmere 2 mrd. kroner, mens regjeringen baserer segpå et estimat om en inntektssvikt på 1,3 mrd. kroner.D i s s e m e d l e m m e r minner om at regjeringenbommet grovt på sine anslag i fjor. D i s s e m e d -l e m m e r slår fast at den foreslåtte ekstrabevilgnin-gen på 1,1 mrd. kroner i revidert nasjonalbudsjett vilavhjelpe den akutte situasjonen i kommunene, menat det på grunn av regjeringens prinsipielle motstandmot å kompensere bortfall av skatteinntekter i kom-munene fortsatt er uvisst om kommunene og fylkes-kommunene kan gjennomføre de budsjettene de harvedtatt. D i s s e m e d l e m m e r mener det er viktig ågi innbyggerne trygghet for skole og lokal velferd, ogat Stortinget i behandlingen av revidert nasjonalbud-sjett derfor bør avklare at hele inntektssvikten i kom-munesektoren knyttet til lavere skatteinngang enn

Innst. 375 S – 2014–2015 23

budsjettert skal kompenseres i nysalderingen. D i s -s e m e d l e m m e r viser til sine merknader og for-slag i finanskomiteens behandling av revidert nasjo-nalbudsjett for 2015.

K o m i t e e n viser til at det blir foreslått løyvingtil eingongskostnader til samanslåtte kommunar.K o m i t e e n viser til at Stokke, Andebu og Sande-fjord som første kommunar i landet har søkt og fåttgodkjenning av Kongen i statsråd og at løyving i trådmed føresetnadane i kommunereforma som Stortin-get har slutta seg til blir lagt inn i revidert nasjonal-budsjett.

F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , m e d l e m e n ef r å H ø g r e , F r a m s t e g s p a r t i e t , K r i s t e l e gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , er særleg nøgd med atdesse midlane vert tilført som friske midlar og ikkjeblir tatt innanfor ramma til kommunesektoren.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i viser til at en enstemmig ko-mité i Innst. 14 S (2014–2015) støttet redusert for-eldrebetaling med 111 mill. kroner. D i s s e m e d -l e m m e r viser til at Arbeiderpartiet da ba regjerin-gen bruke dagens betalingsforskrift forforeldrebetaling, fordi den er mindre komplisert oggir større fleksibilitet og dermed er mer treffsikker.Kommuneproposisjonen bekrefter at regjeringen li-kevel valgte å gå videre med sitt forslag, og at det for-utsetter en administrativ utgift på 41,7 mill. kroner.D i s s e m e d l e m m e r støtter ikke ordningen, fordiden er lite fleksibel, byråkratisk og lite treffsikker.For å forsterke innsatsen overfor småbarnsforeldremed dårlig økonomi, bør den økte bevilgningenknyttes til moderasjonsordningene i betalingsfor-skriften § 3, som krever at alle kommuner skal tilbyen reduksjon i eller fritak for foreldrebetaling.

4. En enklere hverdag for folk flest4.1 Samandrag

4.1.1 Forenkling i offentlig sektor

NAV/HUSBANKEN – BOSTØTTE Kommunene har årlig brukt 50 000 timer til å

punche inn data for denne ordningen. Husbanken harnå digitalisert søkeprosessen, slik at de fleste kansøke elektronisk. 1. oktober 2014 ble eSøknad forbostøtte lansert.

ENKLERE BYGGESAKSREGLER IVERKSETTES 1. JULI 2015

De nye reglene gjør det enklere for folk å byggepå egen eiendom uten å måtte søke, og kommunenslipper å bruke ressurser på mindre byggesaker. Den

typen byggetiltak som nå fritas for søknadsplikt, ut-gjør til sammen en femtedel av alle byggesaker i nor-ske kommuner.

FORENKLINGER I PLANDELEN AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

Stortinget vedtok høsten 2014 forenklinger iplandelen av plan- og bygningsloven som trådte ikraft 1. januar 2015, bl.a. fjerning av 5-årsregelen fordetaljplan, innføring av tidsfrister for innsigelsessa-ker, og forenklinger i regelverket for konsekvensut-redninger og planprogram. Regjeringen vil fortsettearbeidet med forenklinger i plandelen av plan- ogbygningsloven.

ØKT VEKTLEGGING AV LOKALDEMOKRATIET VED INNSIGELSER

Kommunal- og moderniseringsdepartementethar i sin behandling av innsigelsessaker lagt stor vektpå hensynet til lokalt selvstyre. Departementet har ide fleste sakene avgjort innsigelsene helt eller delvisi samsvar med kommunens vedtak. Kommunal- ogmoderniseringsministeren har bedt fylkesmenneneog andre innsigelsesmyndigheter om å arbeide for atsaker løses på et tidligere tidspunkt, at det kun skalfremmes innsigelser der det er nasjonale eller regio-nale interesser, og at det skal legges mer vekt på detlokale selvstyret. Den pågående forsøksordningenmed fylkesmennenes samordning og avskjæring avinnsigelser er utvidet til å omfatte tolv fylker, og girøkt samhandling mellom kommunene og sektormyn-dighetene. Dette tiltaket ser ut til å ha bidratt til å re-dusere antall innsigelser. Kommunal- og modernise-ringsministeren har også i sitt brev til kommunene iforbindelse med de nye statlige planretningslinjenefor samordnet bolig-, areal- og transportplanleggingunderstreket at retningslinjene legger opp til at deskal tilpasses lokale og regionale forhold og at lokal-demokratiet skal veie tungt.

REGIONALE PLANSTRATEGIER

Regjeringen vurderer å avvikle den sentrale god-kjenningen av regionale planstrategier slik at de forfremtiden vedtas endelig av fylkeskommunen.

DIGITALISERING AV BYGG- OG PLANPROSESSER

Det er bevilget 25 mill. kroner til digitaliseringav bygg- og planprosesser i statsbudsjettet for 2015.

IKT-UTVIKLINGSPROGRAM I HUSBANKEN

I 2011 og 2012 kartla Husbanken behovet formodernisering av IKT-systemene sine. Det bleigangsatt et helhetlig og strategisk utviklingspro-gram. Så langt er det utviklet eSøknad for bostøtte ogdeler av eSøknad for startlån. På sikt planlegger Hus-banken å modernisere sine låne- og tilskuddsordnin-

24 Innst. 375 S – 2014–2015

ger. IKT-utviklingen skal etter planen også inneholdedigitale saksbehandlingsløsninger for kommunene.

DIGITALE HØRINGER Hvert år sender departementene ut cirka 240 for-

slag på høring og mottar om lag 10 000 svar. Hø-ringsinstansene kan nå levere høringssvar direkte påregjeringen.no.

ENKLERE SØKNADSPROSEDYRE FOR TILDELING AV SKJØNNSMIDLER

Departementet har satt i gang et arbeid med ålage en integrert søknads- og rapporteringsdatabase,hvor kommunene kan søke Fylkesmannen omskjønnsmidler og hvor Fylkesmannen kan sende rap-portering videre til departementet. Databasen blirklar i 2015 og skal tas i bruk for søknader omskjønnsmidler i 2016.

KLART SPRÅK I KOMMUNENE En av tre nordmenn har problemer med å forstå

språket i offentlige dokumenter, brev og skjema. Klart språk fra det offentlige skaper en enklere

hverdag for folk flest. Uklart språk er anslått å kostestaten 300 mill. kroner årlig. Det er grunn til å tro atkostnadene for kommunesektoren også er betydeli-ge. I 2014 fikk KS støtte fra Kommunal- og moder-niseringsdepartementet til å gjennomføre et pilotpro-sjekt for klart språk i kommunesektoren. Formålethar vært å samle erfaringer og resultater fra kommu-nalt klarspråksarbeid, å utarbeide et utvalg standard-tekster og å komme fram til en egnet prosjektmodell.

BEDRE STYRING OG LEDELSE

Kommunal- og moderniseringsdepartementethar i samarbeid med Finansdepartementet etablertProgram for bedre styring og ledelse for å bidra tiløkt gjennomføringskraft og resultatorientering i sta-ten. Hovedtenkningen er å styre mindre på detaljerog ha tydeligere overordnede prioriteringer.

TIDSTYVER

Regjeringen ønsker å avbyråkratisere og effekti-visere offentlig forvaltning.

Regjeringen har satt i gang en tidstyvjakt i stats-forvaltningen, og i 2014 ble det identifisert over1 300 tidstyver. Regjeringen er nå godt i gang med åvurdere disse.

Kommunesektoren ønsker å lære av statens erfa-ringer med jakten på tidstyver. Kommunal- og mo-derniseringsdepartementet (KMD) og Direktoratetfor IKT og fornying (Difi) vil i samarbeid med KSvurdere hvordan statens erfaringer kan anvendes i til-svarende arbeid i kommunesektoren. Det vil blantannet bli utarbeidet en egen veiledning.

4.1.2 IKT-politikk

Produktivitetskommisjonen er i sin første rapporttydelig på at omstilling gjennom ny teknologi er ennøkkelfaktor for økt produktivitetsevne. Bedre brukav IKT er en sentral innsatsfaktor i arbeidet med å ef-fektivisere offentlige tjenester.

Departementet vil utarbeide en ny Digital agen-da, en stortingsmelding om nasjonal IKT-politikk.Det er store ulikheter i hvor langt kommunene harkommet i utviklingen av digitale tjenester. Samtidighar staten utviklet en rekke fellesløsninger. Det er be-hov for å avklare forholdet mellom statlig og kom-munal IKT-utvikling og å utarbeide hensiktsmessigemekanismer som sikrer bedre styring og gjennomfø-ring på tvers av forvaltningsnivåene.

Departementet har de siste årene gitt tilskudd tilKommIT, et program for IKT-samordning i kommu-nesektoren som er eid av KS. Kommuner og fylkes-kommuner bidrar også i finansieringen av program-met. Programmet skal gå ut 2015 og i siste fase eva-lueres for å finne en egnet organisasjons- og finan-sieringsform fra og med 2016.

Digital kommunikasjon er nå hovedregelen nårforvaltningen kommuniserer med innbyggere og næ-ringsliv, etter at endringer i forvaltningsloven ogeForvaltningsforskriften trådte i kraft 7. februar2014. Innbyggere som ikke ønsker å motta post digi-talt, kan reservere seg og motta post på papir som idag. Det er etablert et felles register over innbygger-nes digitale kontaktinformasjon og reservasjonssta-tus. Fra 1. februar 2016 er det obligatorisk for alleforvaltningsorganer, også kommuner, å benytte detteregisteret. Mange kommuner har tatt i bruk SvarUt,som en løsning for å kunne sende digital post til inn-byggere og næringsliv. Fra sommeren 2015 vil inn-byggerne få post fra stat og kommune i samme digi-tale postkasse. Næringsdrivende vil fortsatt motta di-gital post i Altinn.

Sametinget har reist spørsmål om tidsperspekti-vet i arbeidet med å innføre samiske tegn i offentligforvaltning. Et av de viktigste grepene er forskriftenom IT-standarder i forvaltningen som setter krav tilblant annet bruk av felles tegnsett i kommunikasjonmellom virksomheter og i nye løsninger. En konse-kvens er at andelen fagsystemer som støtter samisketegn vil øke på sikt.

4.1.3 Innovasjon

Offentlig sektor står overfor viktige utfordringer,og det er et stort behov for omstilling i tiden fram-over. Difi fikk i 2014 i oppdrag å være et kompetan-semiljø for innovasjon både i stat og kommune.Kommunal- og moderniseringsdepartementet vilogså i 2015 dele ut en innovasjonspris til en kommu-ne. Kommunene kan få støtte til innovasjonstiltakgjennom fylkesmannens skjønnsmidler.

Innst. 375 S – 2014–2015 25

4.1.4 Brukervalg

Regjeringen ønsker å legge til rette for bruker-valg i kommunal tjenesteyting.

Daværende Kommunal- og regionaldepartemen-tet utarbeidet i 2004 veilederen Frihet til å velge –brukervalg i kommunal tjenesteyting, basert på erfa-ringene i et nettverk av kommuner i perioden 2002–2004. Da var det bare tre norske kommuner som had-de konkret erfaring med brukervalg. Kommunal- ogmoderniseringsdepartementet har derfor sett behovetfor en ny og oppdatert veileder.

Som grunnlag for utarbeidelse av veilederen harDeloitte utarbeidet en rapport som viser at det særliginnen omsorgssektoren har foregått en utvikling i an-tall kommuner med brukervalg de senere årene.Rundt 20 kommuner har i dag brukervalg i hjemme-tjenesten. Brukervalg innenfor hjemmesykepleie ermindre utbredt. Rapporten viser også at brukervalginnen skole har en viss utbredelse. Av utfordringerved brukervalg trekkes det særlig fram fra kommune-ne at det kan være ressurskrevende å få innført ogopprettholdt ordningen. Samtidig har kommunenegjennom prosessen med å innføre brukervalg fått øktbevissthet om, og innsikt i, sentrale elementer somtidsbruk, kvalitet og kostnader i tjenesten. Brukerun-dersøkelser viser at brukere er positive til at de har envalgmulighet. Både kommuneinformanter og privateleverandører har trukket fram betydningen av konti-nuitet i tjenestene for brukernes opplevelse av kvali-tet, og at private i større grad enn kommunale utføre-re sender færre hjelpere, eller samme hjelper til bru-ker.

Den nye veilederen Brukervalg i kommunal tje-nesteyting gir en oversikt over hvilke problemstillin-ger en kommune må ta stilling til ved innføring avbrukervalg, samt generelle råd om hvordan prosessenved å etablere brukervalg kan gjennomføres. Måleter at veilederen skal være et nyttig verktøy for kom-muner som ønsker å innføre brukervalg.

4.2 Merknader frå komiteen

K o m i t e e n vil at folk skal ha ei god opplevingi sitt møte med offentlege tenester og forenkle kvar-dagen for dei som tek imot tenester og for dei som ar-beider med tenester i det offentlege. Forvaltningaskal ta i bruk digitale tenester. Nordmenn har, måltmot andre land i Europa, god tilgang på digitale hjel-pemiddel og er raske til å ta digitale tenester i bruk.Da kan ikkje offentleg sektor henge etter. K o m -i t e e n er positiv til at regjeringa går igjennom stat-lege verksemder og etatar med målsetting om å fjernetidstyver og skape ein enklare kvardag for innbyggja-rane i møte med det offentlege. K o m i t e e n er kjendmed at det er store ulikheiter i kor langt kommunarhar komme i utviklinga av digitale tenester, og visertil at det frå 1. februar 2016 blir obligatorisk for alle

forvaltningsorgan, også kommunar, å nytte eit fellesregister over innbyggjaranes digitale kontaktinfor-masjon. Vidare viser k o m i t e e n til at departemen-tet vil utarbeide ein ny Digital agenda, ei stortings-melding om nasjonal IKT-politikk.

K o m i t e e n viser til at ein av tre nordmenn harproblem med å forstå språket i offentlege dokument,brev og skjema. Uklart språk frå det offentlege er an-slått å koste staten alene 300 mill. kroner årlig ved atmange treng hjelp med å tyde språket. K o m i t e e nvil understreke at forståeleg språk vil kunne styrkjeinnbyggaranes rettssikkerhet i kommunikasjon meddet offentlege. Tilgjengelegheit handlar også om atden enkelte av oss kan forstå innhaldet i tenesta vinytter. Blant anna handlar det om at folk flest forstår,reint språkleg, kva som står i offentleg informasjonog skjema.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , F r e m s k r i t t s -p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , S e n t e r -p a r t i e t o g V e n s t r e , viser til at regjeringen harutvidet forsøksordningen med fylkesmennenes sam-ordning og avskjæring av innsigelser, og at ordnin-gen nå omfatter tolv fylker. Tiltaket ser ut til å ha bi-dratt til å redusere antall innsigelser. F l e r t a l l e tmener det er viktig at de aktuelle fylkesmennene taren lederrolle i arbeidet, etablerer nær kontakt medandre aktuelle statlige myndigheter og er pådriver forraske avklaringer. En offensiv tilnærming til oppga-ven er viktig, og vil bidra til gode resultater selv ometatenes regionale inndeling er ulik.

F l e i r t a l e t meiner forvaltninga skal vere openog tilgjengeleg, og den skal kommunisere på ein klarog forståeleg måte. Digitalisering av offentleg sektorgir betre, meir samordna og raskare tenester. Sam-stundes blir ressursar frå fellesskapet frigjort slik atmeir kan bli brukt til omsorg og velferd. Ved å tilbysjølvbetjeningsløysningar kan frigjorte ressursar blibrukt til å yte betre personleg oppfølging der dettrengst.

F l e i r t a l e t meiner det er viktig å fornye og om-stille offentleg verksemd slik at den blir meir effektivog betre for brukarane. Dei tilsette er den viktigasteressursen for å få dette til. F l e i r t a l e t s mål er bestmogleg velferd og andre offentlege tenester til heilefolket, uavhengig av bakgrunn, kor ein bor eller stor-leiken på lommeboka. Ein moderne offentleg sektorsom tilbyr gode, effektive tenester er det viktigasteverkemiddel for å nå dette målet.

F l e i r t a l e t vil at brukarane og tenestene skalvere i fokus. Rapporteringskrav, reglar og rutinarsom bidrar til unødvendig byråkratisering og detalj-styring som går på kvaliteten laus, vil f l e i r t a l e tstille seg kritiske til.

26 Innst. 375 S – 2014–2015

E i t a n n a f l e i r t a l , m e d l e m e n e f r åH ø g r e , F r a m s t e g s p a r t i e t , K r i s t e l e gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til at regjeringavil gjennomføre ytterlegare forenklingar av plande-len av plan- og bygningslova og støtter prioriteringaav endringar som kan bidra til auka bustadbygging.

F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , m e d l e m e n ef r å H ø g r e , F r a m s t e g s p a r t i e t , K r i s t e l e gF o l k e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser til at søk-nadsplikta ved fleire mindre byggetiltak vil bli fjernafrå 1. juli 2015. Desse tiltaka utgjer til saman einfemtedel av byggesaker i norske kommunar, ogf l e i r t a l e t er derfor tilfreds med at det blir frigjordressursar i norske kommunar som kan vere til hjelpfor innbyggarane på andre måter.

E i t a n n a f l e i r t a l , m e d l e m e n e f r åH ø g r e , F r a m s t e g s p a r t i e t , K r i s t e l e gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , meiner at kommunarog fylkeskommunar styrker sin legitimitet ved eitsterkare sjølvstyre. D e t t e f l e i r t a l e t er derfor til-freds med at regjeringa vurderer å avvikle den sentra-le godkjenninga av regionale planstrategiar slik at deii framtida blir vedteke endeleg av de folkevalde i fyl-keskommunen.

K o m i t e e n s m e d l e m f r å S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til egne merknader om statliggodkjenning av plan i Innst. 333 S (2014–2015) omkommunereformen – nye oppgaver til større kommu-ner.

Vidare viser k o m i t e e n til Program for betrestyring og leiing, eit samarbeidsprosjekt mellomKommunal- og moderniseringsdepartementet og Fi-nansdepartementet, der hensikta er å styre mindre pådetaljnivå og meir på overordna strategiar. K o m i -t e e n er nøgd med at verksemder, leiare og medar-beidarar skal bli gitt større handlingsrom og tillit, ogsamstundes med ei forventning om større grad av re-sultatorientering.

F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , m e d l e m e n ef r å H ø g r e , F r a m s t e g s p a r t i e t , K r i s t e l e gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , ser fram til at resulta-tet av departementet sitt arbeid med statleg tilsynmed kommunane samt gjennomgangen av statlegstyring, blir presentert for Stortinget våren 2017.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i viser til den pågående for-søksordningen med fylkesmennenes samordning avinnsigelser i plan- og reguleringssaker. Dette er etpositivt tiltak som bør videreføres, men som vanske-

liggjøres av at statlige sektormyndigheter har ensvært uensartet regional representasjon. KS har bl.a.påpekt dette i kommunalkomiteens høringer, og visttil at det er over 50 ulike regionale grenser i den stat-lige regionale forvaltningen. Dette hemmer fylkes-mennenes rolle som samordnende myndighet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i vi-ser til at regjeringen sier den ønsker å redusere om-fanget av statlige innsigelser, og det vises i dennesammenheng til de nye statlige planretningslinjenefor bolig-, areal- og transportplanlegging. D i s s em e d l e m m e r er enig i at bruken av innsigelsesin-stituttet må avveies nøye opp mot lokaldemokratiskehensyn. Dette betyr imidlertid ikke at statlig lovverkknyttet til jordvern, naturvern og miljøvern skal kun-ne underordnes statlige forskrifter, som planretnings-linjene for bolig-, areal- og transportplanlegging.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til egne merknader med sterkkritikk av ensrettingen, skjematiseringen og det over-drevne testregimet som Høyre og Fremskrittspartietønsker i skolen. D e t t e m e d l e m mener at regje-ringspartienes politikk på disse punktene er uforenligmed å gi lærerne mer tillit, fjerning av skjemaveldeog å sikre elevene tilpasset opplæring.

5. Levende lokaldemokrati5.1 Samandrag

Et av regjeringens satsingsområder er satsingenpå et levende lokaldemokrati. Regjeringen vil spremakt, begrense statlig detaljstyring og bygge sam-funnet nedenfra. Regjeringen ønsker å gi mer maktog myndighet til større kommuner og legge oppgaverog beslutninger så nær dem det gjelder som mulig.

Regjeringen vil redusere den statlige detaljstyrin-gen av kommunene. Større kommuner kan få flereoppgaver og ta mer ansvar enn dagens kommuner.

Regjeringen vil vektlegge prinsippet om økono-misk og juridisk rammestyring av kommunesekto-ren.

5.1.1 Kommunereformen

5.1.1.1 STATUS FOR KOMMUNEREFORMEN

Alle landets kommuner ble i august 2014 inviterttil å delta i kommunereformarbeidet. De fleste avlandets kommuner er i gang med nabopraten. Defleste kommunene legger opp til vedtak innen som-meren 2016. 1. juli 2016 er siste frist for kommunenetil å gjøre vedtak i kommunereformen.

Kommunene Stokke, Andebu og Sandefjord iVestfold vedtok 5. februar å søke om sammenslåing

Innst. 375 S – 2014–2015 27

fra 1. januar 2017. I alle tre kommunene er det arran-gert folkemøter og gjennomført flere innbyggerun-dersøkelser. I en felles innbyggerundersøkelse i jan-uar 2015 var det et klart ja i alle tre kommunene(Sandefjord 69 pst., Stokke 61 pst., Andebu 64 pst.)på spørsmålet: Mener du at Stokke, Andebu og San-defjord bør etablere en ny kommune sammen?

Kongen i statsråd vedtok sammenslåingen24. april 2015. Den nye kommunen etableres fra1. januar 2017, navnet blir Sandefjord kommune, ogden vil etter sammenslåingen ha om lag 63 000 inn-byggere. Det nye kommunestyret skal bestå av 57kommunestyrerepresentanter. I perioden fra sam-menslåingen til ordinært kommunestyrevalg høsten2019, skal det nye kommunestyret bestå av 39 repre-sentanter fra Sandefjord, 11 fra Stokke og 7 fra An-debu. Representantene utpekes av og blant kommu-nestyrenes medlemmer med utgangspunkt i valgre-sultatet i 2015.

Sammenslåingen av Stokke, Andebu og Sande-fjord vil være den første som får økonomisk støtte et-ter de nye standardiserte modellene som er laget iforbindelse med kommunereformen. En sammen-slåing av tre kommuner, som får mellom 50 000 og100 000 innbyggere, vil utløse 40 mill. kroner tildekning av engangskostnader. I tillegg vil den nyekommunen få utbetalt 30 mill. kroner i reformstøtteetter at sammenslåingen har trådt i kraft 1. januar2017.

5.1.1.2 VIRKEMIDLER I KOMMUNEREFORMEN

Økonomiske virkemidler

Departementet ønsker å være tydelig på hvilkeøkonomiske virkemidler som gjelder.

I kommuneproposisjonen for 2015 ble det pre-sentert en modell for reformstøtte til kommuner somslår seg sammen, med en nedre grense på 10 000 inn-byggere for å kunne motta reformstøtte. I sin innstil-ling ba kommunal- og forvaltningskomiteen om atregjeringen gir reformstøtte også til kommuner sometter sammenslåing har under 10 000 innbyggere.Regjeringen har nå fjernet den nedre grensen, slik atalle kommuner som blir slått sammen i reformperio-den vil få reformstøtte.

Inndelingstilskuddet i inntektssystemet kompen-serer sammenslåtte kommuner for en reduksjon irammetilskuddet som følge av sammenslåingen.Kommunene gis full kompensasjon for tap av basis-tilskuddet, som er et fast beløp per kommune, og net-to nedgang i samlede regionalpolitiske tilskudd. Dennye kommunen mottar fullt inndelingstilskudd i 15år, før tilskuddet deretter trappes ned over fem år.Veksttilskudd omfattes ikke av inndelingstilskuddet.Dersom en ny sammenslått kommune oppfyller kra-vene til å motta veksttilskudd vil kommunen få dettepå vanlig måte.

Grunnlaget for beregning av inndelingstilskuddhar til nå vært inntektssystemet som gjelder på dettidspunktet kommunene faktisk slår seg sammen. Ikommunereformen er det lagt opp til sammenslåin-ger i årene 2018 til 2020. Regjeringen har varsletendringer i inntektssystemet med virkning fra 2017.For å ha forutsigbare rammebetingelser i kommune-reformen, legger regjeringen opp til at alle sammen-slåingene i reformperioden blir behandlet likt og be-regnes ut fra inntektssystemet i 2016. Eventuelleendringer i inntektssystemet i perioden 2017–2019vil ikke påvirke størrelsen på inndelingstilskuddet.Det vil heller ikke endringer i kommunenes kriterie-verdier som gjør at de i perioden 2017–2019 ikkelenger mottar tilskudd eller kvalifiserer for tilskuddde tidligere ikke hadde.

De økonomiske virkemidlene i kommunerefor-men utbetales ved etablering av nye kommuner. Der-som det etableres nye kommuner som består av delerav nåværende kommuner, vil antall innbyggere i deenkelte delene være utgangspunktet for beregning avhvor stor andel av kommunen som går inn i en sam-menslåing. Størrelsen på de økonomiske virkemidle-ne til de enkelte kommunene fastsettes i utgangs-punktet ut fra de samme andelene.

Inndelingstilskudd og kompensasjon for en-gangskostnader utløses ikke ved grensejusteringer.Økonomisk oppgjør etter grensejusteringer er regu-lert i inndelingslova kapittel V. Økonomisk oppgjerved grensejustering og deling av kommunar og fylke.

Inndelingstilskudd som løper i dag vil ikke bliberørt av en eventuell ny sammenslåing, slik at en nykommune i en periode vil kunne få to inndelingstil-skudd.

Departementet har også fått spørsmål om hvor-dan de økonomiske virkemidlene vil slå ut dersomkommuner gjør vedtak om sammenslåing i to faser ireformperioden. Med to faser menes at en gruppe påto eller flere kommuner først slår seg sammen til énkommune, og at denne nye kommunen deretter slårseg sammen med en eller flere andre kommuner. Nårdet gjelder de økonomiske virkemidlene, vil departe-mentet behandle alle sammenslåinger som vedtas ireformperioden under ett. Det vil si at en gruppekommuner verken vil tjene eller tape på å gjøre ved-tak om sammenslåing i to faser.

Informasjon og folkehøring

Det pekes i proposisjonen på at det er viktig atinnbyggerne får god informasjon om prosessene somgjennomføres i kommunene, og at innbyggernes synpå spørsmålet om sammenslåing kommer fram. Inn-delingslova § 10 sier at kommunestyret bør innhenteinnbyggernes synspunkt på forslag til sammenslåing.Kommunene velger selv hvordan.

28 Innst. 375 S – 2014–2015

Alle kommuner som deltar i kommunereformenkan få utbetalt 100 000 kroner som støtte til informa-sjon og folkehøring, jf. inndelingslova § 10.

Kommunene trenger ikke selv å søke om dissemidlene. Departementet vil ha dialog med fylkes-mennene om når midlene skal utbetales. Et vilkår forutbetaling er at kommunene skal ha vært gjennomden første delen av reformprosessen. Det innebærerat faktainnsamlingen er oppsummert og kommune-styret har fattet vedtak om veien videre.

Det vil altså ikke utbetales støtte til kommunersom fortsatt er i utredningsfasen.

TNS Gallup har på oppdrag fra departementet ut-arbeidet et opplegg for innbyggerundersøkelse tilbruk ved høring av innbyggerne. Opplegget kan bru-kes som supplement eller alternativ til folkeavstem-ninger. For å gjøre det enklest mulig for kommuneneå gjennomføre en slik undersøkelse, har departemen-tet lyst ut et anbud på en rammeavtale med et selskapsom kan utføre innbyggerhøringen for kommunersom ønsker det. Departementet tar sikte på at en ram-meavtale er på plass før sommeren 2015.

Øvrige verktøy i verktøykassen

Departementet vil i samarbeid med Kompetanse-senter for distriktsutvikling (KDU) utvikle en lokal-demokrativeileder i forbindelse med kommunerefor-men.

Departementet har utarbeidet en veileder forkommunene i de lokale prosessene frem til et vedtakom sammenslåing i kommunestyret – Veien mot enny kommune. Dette vil følges opp med en veiledersom tar for seg prosessene fra det er gjort nasjonaltvedtak om sammenslåing, til sammenslåingen trer ikraft.

Departementet har lansert en forbedret versjonav utredningsverktøyet Ny kommune (nykommu-ne.no) som gir oversikt over kommunenes befolk-ningsutvikling, arbeidskraftbehov i ulike sektorer,økonomi, næringssammensetting og pendling.

5.1.1.3 NYE OPPGAVER TIL STØRRE KOMMUNER

Kommunal- og moderniseringsdepartementet la20. mars fram Meld. St. 14 (2014–2015) Kommune-reformen – nye oppgaver til større kommuner. Mel-dingen viser at kommunene kan få flere oppgaver ogmer handlingsrom. For det første har regjeringen satti gang en rekke prosesser som berører ansvarsdelin-gen mellom forvaltningsnivåene, som ikke nødven-digvis følger kommunereformens tidsløp. For det an-dre foreslår regjeringen å overføre oppgaver til kom-munene på en rekke områder i forbindelse med kom-munereformen. Større og mer robuste kommunerlegges til grunn som en forutsetning for overføring avoppgavene. Generalistkommunesystemet skal fort-

satt være hovedmodellen for kommunesektoren, ognye oppgaver skal som hovedregel overføres til allekommuner. Det vil likevel kunne være gevinster åhente på å gi enkelte oppgaver kun til de største kom-munene. For det tredje varsles det i meldingen tiltakfor redusert statlig styring. Meldingen skisserer ogsåhvilke perspektiver departementet vil legge til grunnfor det videre arbeidet med vurdering av oppgaver ogroller for det regionale folkevalgte nivået. Det tassikte på å legge fram en samlet lovproposisjon omnye oppgaver til kommunene våren 2017, samtidigmed forslag om ny kommunestruktur og nytt folke-valgt regionalt nivå.

Regjeringen legger til grunn at statens styring avkommunene skal være basert på rammepreget regel-verk og finansiering gjennom rammeoverføringer.Dette sikrer kommunene et nødvendig handlingsromfor å kunne fungere godt som lokale demokratier.

Regjeringen har satt i gang et arbeid med en ge-nerell gjennomgang av den statlige styringen avkommunene, med sikte på redusert detaljstyring avstørre kommuner. Et av siktemålene er bedre koordi-nering og effektivisering av statlig tilsyn overforkommunene. Regjeringen legger også til grunn atstørre kommuner vil gi grunnlag for å redusere om-fanget av landsomfattende tilsyn.

5.1.1.4 UTREDNING AV LOVHJEMMEL FOR PÅLEGG OM INTERKOMMUNALT SAMARBEID

For å sikre kvaliteten i det offentlige tjenestetil-budet, foreslo ekspertutvalget i delrapporten fra mars2014 at det skal være adgang til å pålegge interkom-munalt samarbeid som en løsning hvor geografiskeavstander gjør at kommuner ikke kan slå segsammen. Departementet varslet i kommuneproposi-sjonen for 2015 at det skal utredes en generell hjem-mel i kommuneloven for denne typen tilfeller. I lysav kommunereformens mål og prosess vil det samti-dig være naturlig å utrede og belyse andre vilkår ennat det foreligger for store geografiske avstander somgrunnlag for å pålegge kommuner å samarbeide. De-partementet har startet dette arbeidet og tar sikte på åfremme forslag for Stortinget våren 2017.

5.1.1.5 AVVIKLING AV SAMKOMMUNEMODELLEN

Departementet sendte januar 2015 et forslag omå oppheve samkommunemodellen på høring. Hø-ringsforslaget legger opp til at lovendringene skal trei kraft straks slik at ingen nye samkommuner kanopprettes etter dette. For de eksisterende samkom-munene foreslo departementet en overgangsperiode,slik at dagens to samkommuner har tid til 1. januar2020 på å avvikle seg. Departementet vurderer nå hø-ringsinnspillene og tar sikte på å fremme en lovpro-posisjon for Stortinget høsten 2015.

Innst. 375 S – 2014–2015 29

5.1.1.6 HØRINGSNOTAT OM ENDRINGER I INNDELINGSLOVA

I arbeidet med konkrete inndelingssaker i kom-munereformen har departementet blitt oppmerksompå behovet for å gjøre enkelte mindre endringer i lovom fastsetjing og endring av kommune- og fylkes-grenser (inndelingslova). Disse endringsforslagenevil etter planen sendes på høring før sommeren 2015.

Ett av spørsmålene i høringsnotatet er hvordanROBEK-status skal håndteres ved sammenslåinger.Kommuneloven og inndelingslova løser ikke dettespørsmålet uttrykkelig. En ny kommune vil ha an-svar for å dekke inn merforbruk og følge en inndek-ningsplan også etter en sammenslåing. Departemen-tet vil understreke at bare kommuner hvor det er reeltkontrollbehov, bør stå i ROBEK. ROBEK-status børderfor ikke automatisk videreføres til den nye kom-munen. Dersom en ny kommune eventuelt vedtar etbudsjett eller en økonomiplan i ubalanse, følger re-gistrering i ROBEK av gjeldende rett. I de tilfelleneder det foreligger et reelt kontrollbehov fra sammen-slåingen, må registrering av den nye kommunen iROBEK eventuelt hjemles i en ny lovbestemmelse.

Et annet spørsmål som høringsnotatet vil be-handle, er behovet for å tydeliggjøre prosesskraveneder en kommune slutter å eksistere og de enkelte de-lene blir lagt til andre kommuner. Hensiktsmessigelokale prosesser vil kunne vanskeliggjøres dersomalle slike saker behandles etter de mer omfattendeformelle prosesskravene som for sammenslåing. De-partementet vil derfor i høringsnotatet drøfte hvor-dan bestemmelsen bør presiseres.

I tillegg foreslås det i høringsnotatet at Kongenved en sammenslåing skal kunne gjøre unntak frareglene om kommunestyreperioden og om sammen-setning av kommunestyret, slik at kommunene kanvelge å korte ned kommunestyreperioden og utpekekommunestyret i den nye kommunen av og blant devalgte kommunestyrene. Lovendringen er en kodifi-sering av gjeldende praksis.

5.1.1.7 PROBLEMSTILLINGER SOM BLIR REIST I KOMMUNEREFORMEN

Kommunesammenslåing og virkeområdet for diffe-rensiert arbeidsgiveravgift

Kommunal- og moderniseringsdepartementethar i overensstemmelse med ESA utarbeidet generel-le retningslinjer for konsekvenser av sammenslåingav kommuner som ligger i ulike soner for differens-iert arbeidsgiveravgift.

Dersom to eller flere kommuner som befinnerseg i ulike soner slår seg sammen, vil satsen på ar-beidsgiveravgiften i den sammenslåtte kommunenbli videreført innenfor de «gamle» kommunegrense-ne som om det fortsatt var to eller flere kommuner,

fram til neste revisjon med virkning fra og med 1. ja-nuar 2021.

Ved spørsmål om soneplassering i neste revisjonvil alle sammenslåtte kommuner i en ny kommunebli behandlet som én kommune.

Kommunesammenslåing og det distriktspolitiske virkeområdet

Departementet har utarbeidet generelle retnings-linjer for konsekvenser av sammenslåinger på tversav dagens grenser for de distriktspolitiske virkeom-rådene.

Dersom kommuner som ligger henholdsvis uten-for og innenfor virkeområdet for distriktsrettet inves-teringsstøtte (sone 3) slår seg sammen til én kommu-ne, vil kommunene bli behandlet som om det fortsattvar to eller flere kommuner fram til neste revisjon avvirkeområdet.

Ved neste revisjon, som skjer med virkning fra ogmed 1. januar 2021, vil alle sammenslåtte kommuneri en ny kommune bli behandlet som én kommune.

Dersom to eller flere kommuner utenfor oginnenfor sone 2 slår seg sammen, vil departementetavklare i hvert enkelt tilfelle i forkant av kommune-sammenslåingen om den nye kommunen skal være isone 1 (utenfor det distriktspolitiske virkeområdet)eller sone 2.

Fordi sone 2 blir sett i sammenheng med virke-området for distriktsrettet investeringsstøtte, vileventuelle endringer av plasseringer i sone 2 i forbin-delse med kommunesammenslåinger gjelde frem tilneste revisjon av virkeområdet for distriktsrettet in-vesteringsstøtte.

Kommunestyrevalg og valgperiode i kommune-reformen

Det vises i proposisjonen til at det mest praktisketidspunktet for iverksetting av en sammenslåing erved et årsskifte, og dette er lagt til grunn ved alle tid-ligere sammenslåinger. Ofte har sammenslåingenblitt gjennomført 1. januar etter ordinært kommune-styrevalg, men det kan også gjennomføres kommu-nesammenslåing ved andre årsskifter.

Etter sammenslåingen av Grimstad, Landvik ogFjære kommuner, hvor det ble avholdt ekstraordi-nært valg i 1970, har kommunestyrevalg høsten førsammenslåinger blitt gjennomført enten på tidspunk-tet for ordinært kommunestyrevalg eller ved ekstra-ordinært kommunestyrevalg samtidig med stortings-valg. Det er imidlertid ikke nødvendig at det gjen-nomføres valg før en sammenslåing.

Spørsmål om å forlenge kommunestyreperiodeni forbindelse med en sammenslåing har også dukketopp. Inndelingslova § 17 gir Kongen hjemmel til åforkorte, men Kongen kan ikke forlenge kommune-styrevalgperioden ved sammenslåinger. I et demo-

30 Innst. 375 S – 2014–2015

kratisk perspektiv er det mindre betenkelig å forkorteen valgperiode enn å forlenge den.

I kommunereformperioden kan grunnlaget fordet nye kommunestyret ordnes etter følgende alter-nativer:

– Sammenslåing fra 1. januar 2017: forkortet kom-munestyreperiode og utpeking av nytt kommune-styre. Kommuner som ønsker det, kan også av-holde ekstraordinært kommunestyrevalg høsten2016.

– Sammenslåing fra 1. januar 2018: ekstraordinærtkommunestyrevalg samtidig med stortingsvalgeti 2017. Kommunene kan også velge forkortetkommunestyreperiode og utpeking av nytt kom-munestyre.

– Sammenslåing fra 1. januar 2019: forkortet kom-munestyreperiode og utpeking av nytt kommune-styre. Kommuner som ønsker det, kan også av-holde ekstraordinært kommunestyrevalg høsten2018.

– Sammenslåing fra 1. januar 2020: ordinært kom-munestyrevalg i 2019.

Uavhengig av metode for valg av kommunestyre,legger departementet opp til at det nye kommunesty-ret skal konstitueres før sammenslåingen trer i kraft.

Tofaset kommunesammenslåing

Departementet har fått flere spørsmål fra kom-muner som av ulike årsaker ser på muligheten for ågjennomføre vedtak om sammenslåing i to faser ikommunereformen. Kommunereformen er basert påfrivillighet, og utgangspunktet er at staten vil leggetil rette for løsninger som er ønsket lokalt. Samtidigønsker departementet å peke på at sammenslåing i tofaser kan gjøre sammenslåingsprosessen krevende.Det er derfor viktig at det lokalt er en grundig debattav fordeler og ulemper ved ett og to sammenslåings-løp.

Det viktigste etter departementets vurdering er atdet ikke legges opp til løp som kan føre til at sam-menslåingsprosesser blir avbrutt underveis. Se be-skrivelse i proposisjonen. For å unngå slike situasjo-ner kan departementet våren 2016 utarbeide resolu-sjoner som utsetter iverksettingstidspunkt, dersomdet er gjort lokale vedtak om nytt sammenslåings-tidspunkt. Departementet kan ikke utarbeide nye re-solusjoner som inkluderer eventuelle nye kommunersom ikke gjorde vedtak i 2015. Dette må behandlesav Stortinget våren 2017.

Landbruksstøtte

Over Jordbruksavtalen er det flere tilskuddsord-ninger til jordbruksforetak hvor tilskuddstildelingener basert på særskilt fastsatte soneinndelinger eller

soner fastsatt etter gjeldende kommunegrenser. Der-som to eller flere kommuner med ulik sonesettingskal slås sammen til én ny kommune, skal den sone-plasseringen som gjaldt for hver kommune viderefø-res også etter sammenslåingen. For noen tilskudds-ordninger varierer sonesettingen ut fra de gjeldendefylkesgrensene. Dersom det vedtas at én eller flerekommuner skal overføres til et annet fylke, skal i ut-gangspunktet soneplasseringen for kommunen(e)som kommer inn i fylket, tilpasses sonen som gjelderi det «mottakende» fylket. Det er imidlertid adgangtil å gjennomføre særskilte vurderinger om eventuel-le unntak fra denne hovedregelen.

Samisk språkområde

Regjeringen satte 19. september 2014 ned et ut-valg som skal se på lovverk, tiltak og ordninger forde samiske språkene i Norge. Utvalget skal blant an-net vurdere dagens ordning med et forvaltningsområ-de for samisk språk, prosedyrer for innlemmelse, ogom det bør innføres et mer fleksibelt regelverk. Ak-tuelle løsninger skal vurderes i lys av arbeidet medkommunereformen. Utvalget skal levere sin utred-ning i februar 2016.

Sametinget og representanter fra forvaltnings-kommunene for samisk språk har reist spørsmålet omhvilke regler som vil gjelde om en kommune i for-valtningsområdet slår seg sammen med en kommuneutenfor.

Kommunene må fatte ev. vedtak om kommune-sammenslåinger før regjering og storting har behand-let forslagene fra språkutvalget. Departementet harutarbeidet forslag til midlertidige løsninger, som an-tas å kunne lette forhandlingene om kommunesam-menslåinger i de berørte områdene.

Forslaget til midlertidige løsninger ligger i ho-vedsak innenfor gjeldende rett, og innebærer at det ien periode vil kunne gjelde ulike bestemmelser forden tidligere forvaltningskommunen og de øvrigedelene av den nye storkommunen. Forslaget er over-sendt Sametinget som grunnlag for konsultasjoner.

Kommunal planstrategi

I plan- og bygningsloven § 10-1 stilles det kravom at kommunestyret minst én gang hver valgperio-de skal utarbeide og vedta en kommunal planstrategi.

Arbeidet med ny kommunal planstrategi etterkommunevalget høsten 2015 vil delvis falle sammeni tid med arbeidet med kommunereformen, og bør sesi sammenheng. Den kommunale planstrategien vilderfor være et viktig verktøy for å vurdere hvilkeplanoppgaver som blir nødvendige å prioritere i lysav de forestående sammenslåingene.

Kommuner som gjør vedtak om å slå segsammen innen 31. desember 2015 bør vurdere å utar-beide en felles planstrategi. Det formelle arbeidet

Innst. 375 S – 2014–2015 31

med en felles planstrategi bør imidlertid ikke settes igang før det er klart hvilke kommuner som skal slåseg sammen. Hovedpoenget er at arbeidet samkjøresi størst mulig grad, og at den gode dialogen opprett-holdes. Dersom det utarbeides en felles planstrateginå, vil det ikke være et krav om å vedta ny planstra-tegi etter konstituering av nytt, felles kommunestyrehøsten 2017.

For kommuner som gjør vedtak om sammen-slåing innen 30. juni 2016, vil det som hovedregelikke være aktuelt å utarbeide felles planstrategi føretter kommunestyrevalget høsten 2019. Kommunenebør likevel samkjøre prosessene der det er naturlig,og åpne for å dele informasjon med sine nabokom-muner. Et felles utfordringsdokument som tas inn iden enkelte kommunes planstrategi kan være enpraktisk og nyttig tilnærming.

Det kan være nyttig å ta i bruk erfaringene fraplanprosesser i arbeidet med å involvere og engasjerebefolkningen i kommunereformprosessen. For ek-sempel kan kommunal planstrategi være en egnetarena for medvirkning og allmenn debatt om kom-munens utfordringer. Innbyggermedvirkning i arbei-det med kommunal planstrategi kan da benyttes somen del av grunnlaget i kommunereformen.

Konsekvenser for kraftkommuner

En kommunesammenslåing vil få konsekvenserfor kommuner og fylkeskommuner med kraftinntek-ter. Departementet redegjør i proposisjonen for muli-ge konsekvenser.

Kommunene har ulike inntekter fra kraftbran-sjen: eiendomsskatt fra kraftverk, konsesjonskrafts-inntekter, hjemfallsinntekter og naturressursskatt. Itillegg kommer verdier og inntekter som kommunerfår gjennom å være eier i kraftselskaper. Av disseinntektstypene er det kun naturressursskatten somomfattes av inntektsutjevningen i inntektssystemet.De øvrige inntektstypene beholder de berørte kom-munene krone for krone. Det gis en nærmere omtaleav naturressursskatt, eiendomsskatt og konsesjons-kraft i proposisjonen.

Kommuner med lavt folketall og stor kraftpro-duksjon får altså ikke tildelt all konsesjonskraftenselv; noe av konsesjonskraften vil også gå til fylkes-kommunen. I større kommuner med en relativt settmindre kraftproduksjon vil kommunen beholde allkonsesjonskraften selv, og ingenting vil gå til fylkes-kommunen.

Inntektene fra eiendomsskatt, naturressursskattog konsesjonskraft er knyttet til kommunen der kraft-anlegget ligger. Dersom kommunegrensene endres,vil det også få konsekvenser for fordelingen av slike

stedbundne inntekter og for kommuners eierskap ikraftselskaper.

For naturressursskatt og eiendomsskatt er inntek-tene kun knyttet til kraftverkets produksjon og upå-virket av kommunestørrelse og innbyggertall. I dissetilfellene vil konsekvensen av en sammenslåing væreat vertskommunens inntekter blir fordelt på flere inn-byggere. I praksis blir dette en omfordeling fra verts-kommunen til de øvrige sammenslåingskommunene.

For konsesjonskraften kan kommunens uttrekks-rettighet øke med innbyggertall, og da på bekostningav fylkeskommunen, begrenset oppad til ti pst. avkraftproduksjonen.

I de tilfellene der «alminnelig elforsyning» forvertskommunen i dag er mindre enn konsesjonskraf-ten som konsesjonæren må avstå, vil den resterendedelen av konsesjonskraften gå til fylkeskommunen.Dersom kommunen blir større, vil også kommunens«alminnelige elforsyning»/uttrekksrettighet øke, ogdette vil gå på bekostning av den konsesjonskraftensom i dag går til fylkeskommunen. I praksis skjer detomfordeling fra fylkeskommunen til den nye sam-menslåtte kommunen.

I de tilfellene der all konsesjonskraften tilfallerkommunen, vil en sammenslåing ikke øke mengdenkonsesjonskraft som kommunen kan ta ut, men inn-tektene må fordeles på flere innbyggere enn tidligere.I praksis blir dette en omfordeling fra konsesjons-kraftkommunen til de øvrige sammenslåingskommu-nene.

Aksjeverdier i kraftselskaper med tilhørende ut-bytteinntekter vil være knyttet til eierkommunen somjuridisk subjekt. Departementet jobber med å snarligavklare problemstillinger knyttet til reglene om eier-skifte av aksjer ved sammenslåing eller deling avkommuner.

Fylkesmannen i Oppland har fått laget en utred-ning for kommuner med kraftinntekter i Oppland fyl-ke.

Ved grensejusteringer er det avtalefrihet somgjelder mellom kommunene. Blant høringsinstanse-ne til et høringsforslag ble det flertall for å videreføregjeldende ordning med avtalefrihet. Både KS ogLandssamanslutninga av vasskraftkommunar ønsketdette. Departementet gikk derfor ikke videre medforslagene.

Departementet legger derfor til grunn at det forsammenslåinger i kommunereformen er opp til kom-munene å avtale seg imellom hvordan inntekteneskal fordeles i den nye kommunen. Fordeling avkraftinntekter er et spørsmål kommunene sitter nær-mest til å vurdere og å avgjøre. Kommunene har mu-lighet til å lage overgangsordninger i en periode omde ønsker det, der dette følges opp i de årlige bud-sjettvedtakene i den nye kommunen.

32 Innst. 375 S – 2014–2015

Politireformen og kommunereformen

Regjeringen vil i oppfølgingen av stortingsbe-handlingen av politireformen legge til grunn at denye grensene for politidistrikt vil tilpasses de nyekommunegrensene, slik at en ny sammenslått kom-mune vil tilhøre ett politidistrikt.

5.1.2 Tvisteløsningsorgan

Sundvolden-erklæringen slår fast at regjeringenvil opprette et tvisteløsningsorgan som håndtererkonflikter mellom stat og kommune. Kommunal- ogmoderniseringsdepartementet samarbeider med fleredepartementer om å utrede hvordan rettslige konflik-ter mellom stat og kommune kan håndteres. Det utre-des også hvordan statlig klageinstans’ myndighet tilå overprøve kommunens frie skjønnsutøvelse kanbegrenses.

5.1.3 Lovprosjekt om særlige medvirkningsord-ninger i kommunene

Regjeringen har bestemt at Arbeids- og sosialde-partementet og Barne-, likestillings- og inkluderings-departementet under ledelse av Kommunal- og mo-derniseringsdepartementet skal forberede et hørings-notat om særlige medvirkningsordninger.

5.1.4 Kommunelovutvalget

Kommuneloven trådte i kraft 1. januar 1993. Deter nedsatt et offentlig utvalg, kommunelovutvalget,som skal foreta en helhetlig gjennomgang av kom-muneloven for å styrke det kommunale selvstyretinnen 31. desember 2015.

5.1.5 Norsk lokaldemokrati i en internasjonal sammenheng

5.1.5.1 KOMMUNAL SEKTOR OG EU/EØSNorske kommuner påvirkes av regelverksutvik-

lingen som følger av internasjonalisering og samar-beidet i EU og EØS.

For å sikre etterlevelse av EØS-avtalens støtte-regler, sendte departementet høsten 2014 et forslagtil endringer i lov om interkommunale selskaper(IKS-loven) på høring. Endringene var begrunnetmed at det er usikkert om dagens lov er i overens-stemmelse med EØS-avtalens støtteregler da inter-kommunale selskaper som driver økonomisk aktivi-tet, kan dra nytte av den indirekte garantien som lig-ger i loven.

Departementet vurderer innspillene fra hørings-runden og har sett behovet for å utrede de ulike løs-ningsforslagene som var skissert i høringsbrevetnærmere. Dette vil ta noe tid, da arbeidet må sees isammenheng med andre pågående saker og proses-ser.

ESA har foreløpig vurdert at det generelle skatte-fritaket for stat, helseforetak og (fylkes-)kommuner,herunder deres økonomiske aktivitet, innebærer of-fentlig støtte i strid med EØS-avtalen og at en end-ring av skatteloven kan løse dette problemet.

Som en følge av ESAs henvendelse er det satt igang et arbeid med å vurdere det generelle skattefri-taket for kommuner og fylkeskommuner og ESAsforslag til løsning. Det legges opp til en dialog medESA om hvilket handlingsrom som ligger i EØS-av-talen.

Kommuneloven ble vedtatt før EØS-avtalen.Kommunelovutvalget, som gjennomgår hele kom-muneloven, har forholdet mellom kommuneloven ogEØS-avtalen som et punkt i sitt mandat.

EU vedtok 26. februar 2014 tre nye direktiver omoffentlige anskaffelser. Frist for å innlemme direkti-vene i EU-landene er 18. april 2016. De nye direkti-vene unntar samarbeid mellom offentlige enheter –såkalt offentlig-offentlig samarbeid – fra anbudsre-glene. Dette unntaket er i all hovedsak en lovfestingav rettspraksis. Departementet vurderer behovet foreventuelle tilpasninger av reglene for vertskommu-nesamarbeid i lys av de nye direktivene.

5.1.5.2 EUROPARÅDETS KOMMUNALKONGRESS’ MONITORERING AV NORGE

En rapport fra Europarådets kommunalkongress’monitoreringskomité om lokalt og regionalt demo-krati i Norge i lys av Det europeiske charteret om lo-kalt selvstyre, ble vedtatt på Kommunalkongressenssesjon 26. mars 2015. Kommunalkongressens vedtakom rekommandasjon sendes Ministerkomiteen i Eu-roparådet.

Konklusjonen er at nivået på lokalt og regionaltdemokrati i Norge er veldig høyt. Kommunalkon-gressen peker imidlertid også på noen forbedrings-punkter hvor den mener Norge ikke oppfyller sineforpliktelser. Dette gjelder det forhold at Norge ikkehar grunnlovfestet lokalt selvstyre, og at kommunenesom hovedregel ikke har mulighet til å overprøvevedtak av fylkesmennene (det foreligger ingen tvis-teløsningsmekanisme). Kongressen mener også at enbør se på utøvelsen av det statlige tilsynet, som denmener kan være problematisk.

Departementet hadde allerede før monitorerings-rapporten satt i gang et arbeid som vil imøtekommeKommunalkongressens anførsler. Kommunelovut-valget skal vurdere om prinsippet om lokalt selvstyrebør innarbeides i kommuneloven. Spørsmålet omtvisteløsning mellom stat og kommune og om statli-ge organers prøving av kommunens frie skjønn, utre-des i samarbeid med flere andre departementer. Nårdet gjelder statlig tilsyn, vil departementet vise til atkommuneloven kapittel 10 A slår fast regelen omlovlighetstilsyn med kommuneplikter. Regjeringen

Innst. 375 S – 2014–2015 33

er likevel opptatt av å redusere den statlige styringenav kommunene. Som varslet i Meld. St. 14 (2014–2015), har regjeringen satt i gang et arbeid med engenerell gjennomgang av den statlige styringen medkommunene, med sikte på redusert detaljstyring.

5.1.5.3 EUROPAPOLITISK FORUM, TIDLIG VARSLINGSGRUPPE OG HORISONT 2020

Regjeringen er opptatt av at Norge må være tyde-ligere, tyngre inn i og tidligere ute i europapolitiskespørsmål. Europapolitisk forum og gruppen for tidligvarsling (Tidlig varslingsgruppe) er virkemidler for åoppnå dette.

I Europapolitisk forum møtes staten og kommu-nesektoren. Forumet gir muligheter for dialog, infor-masjonsutveksling og samordning mellom politikerefra regjeringen og politikere på lokalt og regionalt ni-vå, i tillegg til Sametinget.

Den tidlige varslingsgruppen legger fram listerfor Europapolitisk forum over hva som forventes åvære de viktigste initiativene fra EU med konsekven-ser for norske interesser. Gruppen består av represen-tanter for partene i arbeidslivet, kommuner og regio-ner som arbeider med EU/EØS-saker i Brussel, KSog Utenriksdepartementet. Gjennom den tidligevarslingsgruppen gir kommuner og regioner innspillom EU-politikk som antas å bli viktige for kommu-nesektoren i Norge.

I Horisont 2020, EUs forsknings- og innova-sjonsprogram, deltar Norge på lik linje med andre eu-ropeiske land. Horisont 2020 bevilger store beløp tilå løse utfordringer norske kommuner også står over-for. I samarbeid med bl.a. Kunnskapsdepartementetog Utenriksdepartementet arbeider departementetmed å mobilisere kommunale og regionale myndig-heter til å utnytte de mulighetene som ligger i Hori-sont 2020, i samarbeid med regionale forsknings-fond, høgskoler/universiteter og næringslivet. Nor-ges forskningsråd forvalter programmet. Regjerin-gen ønsker å stimulere til økt innovasjon i norskekommuner og det pekes i proposisjonen på at Hori-sont 2020 er en mulighet som kan utnyttes for å rea-lisere dette.

5.1.6 Hytte- og studentkommuner

I regjeringsplattformen står det at regjeringen vil:

«Utrede de økonomiske konsekvensene for hyt-te- og studentkommuner som i store perioder av årettilbyr helsetjenester til innbyggere som er bosatt i an-dre kommuner, og i den forbindelse hvordan øktvalgfrihet kan sikres på tvers av kommunegrensene.»

Telemarksforsking, Senter for økonomisk forsk-ning (SØF) og Agderforskning vant Kommunal- ogmoderniseringsdepartementets anbudskonkurranse

og ferdigstilte i januar 2015 rapporten Inntekter ogutgifter i hyttekommuner (TF-rapport 349 2015).

5.1.6.1 SAMMENDRAG AV RAPPORTEN

Hovedformålet med prosjektet var å kartleggehyttekommuners inntekter og utgifter knyttet til hyt-tebeboere folkeregistrert i andre kommuner.

Kommunene har plikt til å yte helse- og om-sorgstjenester til personer som oppholder seg i kom-munen, uavhengig av hvor de er bosatt. Hjemmesy-kepleie og legevakt er kommunale tjenester der hyt-ter gir høyere utgifter. Også innenfor plan- og bygge-saksbehandling, VAR-tjenester og beredskap harhyttekommuner høyere utgifter.

For omtale av enkeltinntekter og -utgifter, se pro-posisjonens kapittel 5.

Det går frem av proposisjonen at ut fra et rentkommunaløkonomisk perspektiv medfører hyttebe-byggelsen større utgifter enn inntekter for hyttekom-munene. Dersom ringvirkninger gjennom effektenpå privat bruttoinntekt inkluderes i beregningen, erden samlede effekten for lokalsamfunnet (kommuneog innbyggere) av en ekstra hytte positiv.

I rapporten drøftes det hvorvidt et høyt antall hyt-ter per innbygger er en ufrivillig kostnadsulempesom bør kompenseres. Forskerne mener at utgiftsni-vået ikke er en tilstrekkelig begrunnelse for å kom-pensere gjennom det statlige overføringssystemet tilkommunene. Disponering av areal til hytter og ut-bygging av hytteområder må godkjennes av kommu-nen, og det er følgelig en kommunal beslutning omdet skal legges til rette for hyttebygging eller ikke. Ensærskilt «hyttekompensasjon» i overføringssystemetkan da bidra til mer omfattende utbygging av hytte-områder enn det som er samfunnsmessig ønskelig.Generelt mener forskerne at det vil være mer effek-tivt å finansiere hyttekommunenes utgifter gjennombetaling fra hytteeierne eller bostedskommunen enngjennom overføringssystemet. I tillegg pekes det påmuligheten for å skattlegge hytteeiere gjennom eien-domsskatten.

5.1.6.2 VURDERING OG KONKLUSJON

Departementet er opptatt av at måten kommune-sektoren finansieres på ikke skal bidra til å begrenseborgernes valgfrihet.

Departementets vurdering er at rapporten omhyttekommuner gir et godt bilde av inntekter og ut-gifter i hyttekommuner. Med bakgrunn i rapportenog konklusjonen om at det samlet sett er balanse mel-lom utgifter og inntekter, vil ikke departementet an-befale å foreta endringer i inntektssystemet knyttet tilhyttekommuner.

Når det gjelder studentkommuner er departemen-tets vurdering at kommunenes utgifter til studenter erbeskjedne. Studenter vil generere inntekter til kom-

34 Innst. 375 S – 2014–2015

munene gjennom egenandeler innenfor for eksempelkulturtilbud. Utgifter til fastlege betales også gjen-nom egenandeler og refusjoner. Studenter som harbarn i barnehage må melde flytting til studiekommu-nen, og kommunen vil dermed motta innbyggertil-skudd gjennom inntektssystemet for disse studente-ne. Departementets oppfatning er at studenter og ut-danningsinstitusjoner gir positive effekter i kommu-nen for blant annet lokalt arbeidsmarked og service-næringen. Departementets oppfatning er at det ikkeer behov for å etablere særskilte ordninger for stu-dentkommuner i finansieringssystemet.

5.1.7 Utviklingsprogram for byregioner

Regjeringen vil utvikle en regionalpolitikk forkonkurransekraftige byer og distrikter. Utvikling avbyregioner av alle størrelser er avgjørende for Nor-ges framtidige økonomiske utvikling, og samhand-lingen mellom by og omland er sentral for å utnyttepotensialet for økonomisk vekst i hele regionen.

Kommunal- og moderniseringsdepartementetstartet i 2014 et utviklingsprogram for byregionermed formål å styrke samspillet mellom byene og om-landet, med sikte på økonomisk utvikling i regionensom helhet. Kommunene i en byregion skal samar-beide om å utvikle strategier og tiltak for å styrke re-gionens vekstkraft, på bakgrunn av kunnskap om denøkonomiske samhandlingen i byregionen. Tilskuddetfra Kommunal- og moderniseringsdepartementetskal bidra til gjennomføring av nødvendige proses-ser, etablering av nettverksarenaer, deltagelse i nett-verkssamarbeidet i byregionprogrammet og kunn-skapsinnhenting.

Programmet er delt i to faser. Se nærmere omtalei proposisjonen.

5.2 Merknader frå komiteen

K o m i t e e n meiner forvaltninga skal vere openog tilgjengeleg, og den skal kommunisere på ein klarog forståeleg måte. Digitalisering av offentleg sektorgir betre, meir samordna og raskare tenester. Sam-stundes blir ressursar frå fellesskapet frigjort slik atmeir kan bli brukt til omsorg og velferd. Ved å tilbysjølvbetjeningsløysningar kan frigjorte ressursar blibrukt til å yte betre personleg oppfølging der dettrengst.

K o m i t e e n meiner det er viktig å fornye og om-stille offentleg verksemd slik at den blir meir effektivog betre for brukarane. Dei tilsette er den viktigasteressursen for å få dette til. K o m i t e e n s mål er bestmogleg velferd og andre offentlege tenester til heilefolket, uavhengig av bakgrunn, kor ein bor eller stor-leiken på lommeboka. Ein moderne offentleg sektorsom tilbyr gode, effektive tenester, er det viktigasteverkemiddel for å nå dette målet.

K o m i t e e n vil at brukarane og tenestene skalvere i fokus. Rapporteringskrav, reglar og rutinarsom bidrar til unødvendig byråkratisering og detalj-styring som går på kvaliteten laus, vil k o m i t e e nstille seg kritiske til.

K o m i t e e n vil forbetre og forsterke offentlegvelferd og tenester, slik at dei er lett tilgjengeleg foralle. Gode insentiver er viktig for å sikre at vi brukerfellesskapets ressursar på ein effektiv og god måte,der kreativ medverking frå dei tilsette og kompetent,inkluderande leiing står sentralt. Tillit mellom initia-tivrike medarbeidarar og leiing er avgjerande for åbetre forvaltninga og tilbodet til befolkninga. Kon-troll- og rapporteringsrutinar må vere hensiktsmessi-ge, for å fremme effektivitet og betre løysingar, unn-gå misbruk av samfunnets ressurser og bekjempekorrupsjon.

For å oppnå eit levande lokaldemokrati, er k o -m i t e e n positiv til maktspreiing og begrensing avstatleg detaljstyring, meir makt og myndigheit lokaltslik at innbyggjarane får bestemme meir over utvik-linga av sitt eige lokalsamfunn.

K o m i t e e n viser til sine respektive partiersmerknader i Innst. 333 S (2014–2015), jf. Meld. St.14 (2014–2015) Kommunereformen – nye oppgavertil større kommuner.

F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , m e d l e m e n ef r å A r b e i d a r p a r t i e t , H ø g r e , F r a m s t e g s -p a r t i e t , K r i s t e l e g F o l k e p a r t i o g V e n s -t r e , er positiv til at alle kommunar i landet hausten2014 blei invitert til å delta i prosessar med sikte påå vurdere og å avklare om det er aktuelt å slå seg sa-man med nabokommunar.

E i t a n n a f l e i r t a l , m e d l e m e n e f r åH ø g r e , F r a m s t e g s p a r t i e t , K r i s t e l e gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til at målet medreformprosessen å sikre gode og likeverdige tenestertil innbyggarane, heilskapleg samordna samfunnsut-vikling, bærekraftige og økonomisk robuste kommu-nar og å styrke lokaldemokratiet.

D e t t e f l e i r t a l e t viser til at det var brei semjeom behovet for å sjå på kommunesektoren 50 år etterførre store reform. D e t t e f l e i r t a l e t viser til atdet er semje om mange av elementa i regjeringa sinkommunereform og eit godt grunnlag for arbeidetmed reforma.

D e t t e f l e i r t a l e t er nøgd med at dei flestekommunar allereie er i gang med denne prosessen ogvil gje ros til kommunane for å vise lokalt leiarskap.D e t t e f l e i r t a l e t er òg positiv til at fylkesmenne-ne og KS speler ei viktig rolle i arbeidet. D e t t ef l e i r t a l e t viser til at prosessen er lagt opp til atinnan 1. juli 2016 skal kommunane gjera sine vedtak.Deretter skal fylkesmennene i sine fylker gje sin til-

Innst. 375 S – 2014–2015 35

råding til regjeringa før Stortinget får saka til handsa-ming våren 2017.

I samband med ovannemnte set d e t t e f l e i r -t a l e t fram slikt framlegg:

«Stortinget ber regjeringa syta for at fylkesmen-nene kjem med si tilråding om kommunestrukturen ifylket etter at kommunane har gjort sine vedtak sei-nast 1. juli 2016.»

D e t t e f l e i r t a l e t viser til Innst. 300 S (2013–2014) om at alle kommunar har utredningsplikt i for-bindelse med kommunereforma. D e t t e f l e i r t a -l e t legg til grunn at Stortingets intensjon med detteer at alle kommunar skal ta aktivt del i reforma. Detteinneber blant anna å ha dialog med nabokommunar,utgreie og vurdere aktuelle alternativ for så å ta stil-ling til om og i så fall kva for kommunar man ønskjerå gå saman med innan 1. juli 2016.

D e t t e f l e i r t a l e t viser til Innst. 300 S (2013–2014) om kommunereforma der komiteen gjordegreie for frivilligheitslinja som reforma baserer segpå denne måten:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeider-partiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folke-parti og Venstre, merker seg at regjeringen mener detikke er naturlig å stille et absolutt krav til innbygger-tall i kommunene.

Samtidig er flertallet opptatt av at det skal værereell frivillighet for de kommunene som deltar i sam-menslåingsprosesser. Dersom kommuner etter enhelthetlig vurdering og etter å ha innhentet synspunk-ter fra sine innbyggere konkluderer med at sammen-slåing ikke er aktuelt på det nåværende tidspunkt, erdette en konklusjon flertallet mener må respekteres.Unntak fra dette frivillighetsprinsippet vil likevelkunne være aktuelt i helt spesielle situasjoner der en-keltkommuner ikke må kunne stanse endringer somer hensiktsmessige ut fra regionale hensyn.»

D e t t e f l e i r t a l e t viser til at regjeringa i kom-muneproposisjonen avklarar ein del spørsmål vedko-mande kommunereforma og støtter regjeringa sinevurderingar og anbefalingar.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t viser til sine merknader i innstillingentil Kommuneproposisjonen 2015, Prop. 95 S (2013–2014), jf. Innst. 300 S (2013–2014), der det blant an-net framgår at:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet me-ner det er behov for forandringer i kommunestruktu-ren, men støtter ikke regjeringens bruk av tvang, ogkan derfor ikke støtte regjeringens kommunereformslik den er lagt fram.»

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tregistrerer at flertallet på den ene siden understreker

frivillighetslinjen i kommunereformen, men på denandre siden i forslags form ber regjeringen, sitat: «sy-te for at fylkesmennene kjem med si tilråding omkommunestrukturen i fylket …» Dette understrekerat frivillighetslinjen ikke er reell fra flertallets side.Det er dessuten beklagelig at flertallet og regjeringengir fylkesmennene en rolle hvor de skal overprøvefolkevalgtes vedtak i kommunene.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i viser til at det i Kommune-proposisjonen 2016 heter at departementet legger tilgrunn at 1. juli 2016 er siste frist for kommunene tilå gjøre vedtak i kommunereformen. Regjeringen hartidligere varslet at de økonomiske virkemidlene tilkommuner som slår seg sammen, bare vil gjelde derdet er fattet nasjonale vedtak innen 1. januar 2018.Samtidig vil kommunene i løpet av den definerte re-formperioden ikke vite hvilke oppgaver framtidenskommuner skal løse. Gjennom Meld. St. 14 (2014–2015) Nye oppgaver til større kommuner, skulle re-gjeringen fremme forslag til overføring av oppgaverfra staten til kommunesektoren. Dette er gjort i sværtbegrenset grad. For de fleste oppgaver som vurderessom aktuelle for overføring, konkluderes det med be-hov for nye utredninger.

D i s s e m e d l e m m e r viser til inndelingslo-vens bestemmelser om at kommunestyret bør inn-hente innbyggernes synspunkt på forslag til kommu-nesammenslåing. Lokale folkeavstemninger har værten vanlig måte å følge opp denne bestemmelsen på.Nå advarer regjeringspartiene mot bruk av folkeav-stemning. I kommuneproposisjonen nevnes ikke det-te alternativet, mens det henvises til departementetsstøtteordninger for å gjennomføre innbyggerunder-søkelser.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i me-ner regjeringens opplegg for gjennomføring av kom-munereformen er preget av statlig overstyring og avat det ikke legges til rette for reell innbyggermedvirk-ning i prosessene.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i fremmer ut fra ovenståendefølgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge følgende tilgrunn for det videre arbeid med kommunereformen:

1. 1. juli 2016 fjernes som frist for gjennomføringav kommunale vedtak i kommunereformen.

36 Innst. 375 S – 2014–2015

2. Det settes ikke frist for å få tilgang på statensøkonomiske virkemidler ved gjennomføring avkommunesammenslåing.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t ifremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge følgende tilgrunn for det videre arbeid med kommunereformen:

Kommunenes utgifter til lokale folkeavstemnin-ger dekkes gjennom et statlig tilskudd som går utover de 100 000 kronene som gis som støtte til infor-masjon og folkehøring.»

D i s s e m e d l e m m e r viser til at d i s s e m e d -l e m m e r er positive til mer kommunalt samarbeidog til sammenslåing når kommunene ønsker det selv.Kommunesammenslåing må skje frivillig, ikke medtvang. Det er viktig at ingen kommuner skal tapepenger på sammenslåing, uavhengig av hvilket tids-punkt det skjer på. D i s s e m e d l e m m e r støtter atdet gis tilskudd til sammenslåing, men er uenig i åsette tidsfrister for å få tilskudd med den hensikt åsette kommunene under økonomisk press.

D i s s e m e d l e m m e r vil slå fast at dersomkommunene skal klare alle oppgavene sine godt ogbygge sterke fagmiljøer, er god kommuneøkonomiog stopp i anbudsutsetting av oppgaver viktigere ennstørrelsen.

D i s s e m e d l e m m e r vil påpeke at slik stor-parten av Distrikts-Norge er geografisk, er ikke enminimumsgrense på 15 000–20 000 innbyggeregjennomførbart eller meningsfullt. Da får innbygger-ne mange mil til kommunesenteret og mister oversiktsom gjør det mulig å delta i demokratiet på en godmåte. D i s s e m e d l e m m e r vil påpeke at det ikkeer noe i regjeringens arbeid med kommunereformensom vil gjøre det enklere å være lokalpolitiker. Tvertimot vil det bli flere byråkrater og færre folkevalgte,mer kompliserte organisasjoner, større avstander ogstørre avstand mellom innbyggere og lokale folke-valgte.

D i s s e m e d l e m m e r vil påpeke at uansettkommunereform vil det allikevel være stort behovfor å samarbeide med nabokommuner om oppgaver.Vil en ha sterkere demokrati og fagmiljøer og liketjenester i hele landet, er det gode og likeverdige inn-tekter som er viktigst, og at en ikke bryter opp fag-miljø med anbudsutsetting.

D i s s e m e d l e m m e r vil påpeke at kommune-ne rundt byene og bykommunene kan ha mange inn-byggere, men allikevel trenger interkommunalt sam-arbeid. Det er heller ikke slik at store kommuner all-tid gir god nok velferd eller er i stand til å skaffe nokkvalifiserte fagfolk. Difi sin innbyggerundersøkelse

fra 2013 viser at innbyggere i små kommuner er mertilfreds med de kommunale tjenestene enn innbyg-gerne i store kommuner.

D i s s e m e d l e m m e r påpeker at mangel påfagfolk ikke løses med storkommuner, men ved å ut-danne mange nok, og å sikre gode lønns- og arbeids-forhold slik at flere vil jobbe i kommunene. Mangekommuner samarbeider i dag innenfor flere felt for åfå større kompetansemiljø, for eksempel innenforbarnevern. Når regjeringen begrunner kommunere-formen med at kommunene må bli store nok til å gjø-re oppgaven selv, må det bety at det også er viktig atde skal utføre oppgaven selv, og ikke anbudsutsettevelferd og omsorg.

D i s s e m e d l e m m e r vil påpeke viktighetenav at kommunene selv bygger opp kompetanse påviktige områder som juss, teknisk kompetanse, opp-dragsgiver for bygg og anlegg, kontraktsinngåelse ogat denne kompetansen eies og videreutvikles av kom-munene. Det er ikke tilfredsstillende at kommunenegjør seg helt avhengig av kjøp av for eksempel juri-disk kompetanse og ikke selv besitter, bygger opp ogutvikler dette. D i s s e m e d l e m m e r mener at kom-munene må samarbeide om å bygge opp denne fag-kompetansen og på denne måten ha spisset og høykompetanse for å ivareta kommunens krevende opp-gaver og innbyggernes interesser på best mulig måte.

D i s s e m e d l e m m e r vil også advare mot atdette kan bli en reform som forsterker økonomiskeforskjeller, der rike kommuner får beholde mer avsine egne inntekter, og at regjeringen vil svekke inn-tektsutjevningen mellom kommuner.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i viser til at departementetvarsler at det vil fremme forslag som gir lovhjemmeltil å pålegge interkommunalt samarbeid. Tidligerehar regjeringen begrunnet behovet for større kommu-ner med omfanget av interkommunale samarbeid,som ansees som udemokratiske. D i s s e m e d l e m -m e r viser til at interkommunalt samarbeid er likevanlig blant store som blant små kommuner. Sliktsamarbeid gir både kostnadsmessige og kompetanse-messige fordeler. Det må imidlertid være opp tilkommunene sjøl å vurdere behovet for etablering avinterkommunale samarbeid. Kommunal tjenestepro-duksjon styres gjennom lover og forskrifter, og fyl-kesmannen fører kontroll og tilsyn med at oppgaveneløses på en forsvarlig måte.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i me-ner det ikke er behov for et nytt lovverk som kan på-legge kommunene bestemte organisasjonsmodellerfor oppgaveløsningen.

Innst. 375 S – 2014–2015 37

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i viser til proposisjonens drøf-ting av kommunal sektor og EU/EØS. I denne sam-menheng vises bl.a. til regjeringens forslag om end-ringer i IKS-loven som har vært på høring. Departe-mentet varsler nå at de vil vurdere forslagene ihøringsnotatet nærmere på grunnlag av innkomnemerknader. D i s s e m e d l e m m e r er tilfreds med atforslaget til endringer i IKS-loven vurderes på nytt.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i pe-ker i den sammenheng på at endringene vil kunne fåstore og fordyrende konsekvenser for tjenestepro-duksjonen. Det forutsettes at en i den nye gjennom-gangen fjerner forslag som mer er rettet mot å leggetil rette for konkurranseutsetting av tjenester, enn ågjøre helt nødvendige tilpasninger til EUs regelverk.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t forutsetter at re-gjeringens forslag til løsning av eventuelle konfliktermed EØS-avtalen utnytter det handlingsrommet somfinnes i avtalen maksimalt for å ivareta norske inter-esser.

F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , m e d l e m e n ef r å A r b e i d a r p a r t i e t , H ø g r e , F r a m s t e g s -p a r t i e t , K r i s t e l e g F o l k e p a r t i o g V e n s -t r e , viser til at det er gjennomført ei kartlegging omutgifter og inntekter i hyttekommunar, og at regjerin-ga basert på denne meiner det ikkje er tilrådeleg ågjera endringar i inntektssystemet. F l e i r t a l e t ereinig i dette.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i vi-ser til at departementet har vurdert de økonomiskekonsekvensene for hytte- og studentkommuner som istore deler av året tilbyr helsetjenester til innbygger-ne som bor i andre kommuner. Det er foretatt en kart-legging og vurdering av utgifter og inntekter i hytte-kommuner som viser at ut fra et kommunaløkono-misk perspektiv medfører hyttebebyggelse større ut-gifter enn inntekter for hyttekommunene. Departe-mentet foreslår ikke at det gjøres endringer iinntektssystemet som følge av de funn som er gjort.D i s s e m e d l e m m e r mener det kan være nødven-dig å følge utviklingen nøye. Dagens hytter byggestil helårsbruk, og det er et økende behov for helse- ogomsorgstjenester til eldre mennesker som bor i hytte-ne sine store deler av året. Det er ikke rimelig at hyt-tekommunene skal bære store kostnader for personersom ikke skatter til kommunen.

6. Lokaldemokrati i utvikling – Status-rapportering om lokaldemokratiet

6.1 Samandrag

6.1.1 Innledning

I kommuneproposisjonen for 2015 ble det varsletat det i kommuneproposisjonen for 2016 skulle gisen statusrapportering om situasjonen for lokaldemo-kratiet.

Departementet har valgt å begrense rapporterin-gen til hvordan demokratiet fungerer lokalt. Det somomhandler statlig styring og statlige rammevilkår ergrundig vurdert i Meld. St. 14 (2014–2015) Kommu-nereformen – nye oppgaver til større kommuner somomhandler oppgavefordelingen og forholdet mellomforvaltningsnivåene. Se proposisjonens kapittel 6 fordenne statusrapporteringen. Der gis det en omtale avfølgende elementer:

– Et godt lokaldemokrati– Valgdeltakelse– Deltakelse og representativitet i lokale folkevalg-

te organer– Partienes rolle i lokalpolitikken – Innbyggernes holdninger og tillit til lokaldemo-

kratiet– Folkevalgt styring av kommunene– Organisering i fristilte kommunale selskap– Mellomvalgsdemokratiet– Åpenhet og informasjon

6.1.2 Departementets oppsummering og vurderinger

Det vises i proposisjonen til at lokaldemokratieter i utvikling.

I 2003 var valgdeltakelsen ved kommunestyre-valget og fylkestingsvalget på et bunnivå i nyere tidpå 59 pst. De to kommunestyrevalgene i 2007 og2011 viste at denne utviklingen hadde stoppet opp ogsnudd. Ved kommunestyrevalget i 2011 endte valg-deltakelsen på 64,2 pst.

Ved kommunestyrevalget i 2011 kunne man ob-servere en klar positiv utvikling når det gjaldt valg-deltakelsen blant unge velgere. Det vises i proposi-sjonen til at mye av økningen i valgdeltakelsen kunneforklares med mobiliseringen av unge velgere. Dettegjentok seg ved Stortingsvalget i 2013. Tragedien påUtøya 22. juli 2011 viste at mange unge velgere valg-te å bruke stemmeretten da det skjedde noe som klartopplevdes som en trussel mot demokratiet.

Når det gjelder de innvalgte i kommunestyrene erdet et stykke fram til en sammensetning som gjør atde i større grad avspeiler befolkningssammensetnin-gen i landet. Kvinner, unge og eldre er grupper som idag er underrepresenterte. Regjeringen har særlig

38 Innst. 375 S – 2014–2015

fulgt opp for å styrke kvinnerepresentasjonen gjen-nom tiltaket Lokalvalgdagen.

Det har vært en klar utvikling de siste 20 årene atinnbyggerne mellom valgene i økende grad og på uli-ke måter gir uttrykk for sine meninger overfor kom-munene. Da valgdeltakelsen gikk ned, gikk mellom-valgdeltakelsen opp. Ved de to siste valgene har ogsåvalgdeltakelsen gått opp samtidig som annen delta-kelse ikke har gått ned. Kommunene legger også istørre grad til rette for at innbyggerne skal kunne iva-reta sine interesser og legge fram saker som opptardem. Dette kan til sammen tolkes som at lokaldemo-kratiet vitaliseres. Men det er på dimensjonen borg-ernært styre at kommunene som har deltatt i KS’ un-dersøkelse om innbyggernes syn på lokaldemokrati-et, kommer svakere ut. Det tyder på at det er et poten-sial for å styrke kommunenes arbeid med innbygge-rinvolvering.

Departementet vil følge med på utviklingen ikommunene når det gjelder innbyggernes holdningertil lokaldemokratiet og tar sikte på et fortsatt samar-beid med KS om lokaldemokratiundersøkelser ikommuner som ønsker det.

Innbyggerne oppfatter lokaldemokratiet somviktig og den generelle tilliten er relativt høy. Det erogså en sterk oppfatning om at politikerne i egenkommune holder et høyt etisk nivå. Likevel er detgrunn til å trekke fram at mange mener at særinteres-ser får gjennomslag framfor fellesinteresser og at etflertall er av den oppfatning at det skjer brudd på ha-bilitetsreglene i deres kommune. Dette gjør at bådekommunene og fylkeskommunene enkeltvis, kom-munesektoren i sin helhet og staten bør ha sterkt fo-kus på etiske spørsmål i kommunesektoren og på an-dre måter arbeide for et enda bedre tillitsforhold mel-lom kommunene og innbyggerne.

Det pekes i proposisjonen på at det er viktig atkommunene legger til rette for åpenhet og sørger forat kommunen formidler god og relevant informasjontil innbyggerne. Kommunene er pålagt strenge regu-leringer med hensyn til å lukke møtene i politiske or-ganer og hemmelighold av dokumenter. Det gjøresmye godt arbeid i kommunene for å sikre at innbyg-gerne får tilgang til den informasjonen de har kravpå. Men det er også kommuner som henger etter i til-retteleggingen. Fortsatt møtes lokalpolitikere baklukkede dører når det ikke er lovlig grunnlag for det.Departementet arbeider derfor nå med en veilederom møteoffentlighet som skal bidra til at innbygger-ne får den informasjon om møter i folkevalgte organde har krav på. Mange kommuner har pålagt folke-valgte taushetsplikt uten hjemmel i lov. Derfor hardepartementet bedt i brev om at kommunene gjen-nomgår sitt lokale regelverk.

Et utviklingstrekk som har vakt bekymringer erøkningen i antallet kommunale aksjeselskap. En rap-

port som departementet har fått utarbeidet anbefalerat kommunene forankrer eierskapspolitikken i bredepolitiske prosesser, og utvikler gode støttefunksjoneri kommunenes administrasjon for styring av selska-pene. Departementet vil følge opp anbefalingenefremover. Kommunelovutvalget vil vurdere om enbl.a. bør lovregulere eierskapsmeldinger.

Det har vært knyttet bekymringer til at kommu-nestyrene i landets kommuner går for langt i å dele-gere myndighet til administrasjonen. Analysen sompresenteres her viser at politikerne ikke oppleversvekket kontroll med mer omfattende delegasjon.Delegasjon kan i seg selv bevisstgjøre lokalpolitiker-ne om sitt ansvar.

Departementet mener at kommunene forvaltersitt demokratiske ansvar på en tilfredsstillende måte.Det viser et relativt høyt tilfredshetsnivå blant inn-byggerne når det gjelder hvordan kommunene ivare-tar sitt demokratiske ansvar. Likevel er det grunn tilå peke på at det er variasjoner mellom kommunene.Mange kommuner har helt klart noe å strekke seg et-ter når det gjelder demokratiutvikling. Men det erogså utviklingstrekk i kommunene som skaper utfor-dringer for lokaldemokratiet. Her kan det bl.a. pekespå den sterke økningen av kommunale aksjeselskap.Denne utviklingen krever sterkere bevissthet blant defolkevalgte om eierskap i kommunene.

I regjeringens arbeid med kommunereformenstår målet om et sterkere lokaldemokrati sentralt. Re-formen er en anledning for kommunene å gjennomgåsin demokratiske praksis og på den måten utvikle lo-kaldemokratiet videre. Derfor har også departemen-tet satt i gang et arbeid med en lokaldemokrativeile-der. I veilederen skal kommuner som er i en prosessmed sammenslåing kunne finne gode råd om hvilkehensyn som bør tas og hvilke tiltak som kan settes innfor å oppnå et godt lokaldemokrati i sammenslåttekommuner og andre kommuner som vil utvikle lo-kaldemokratiet. Et viktig mål for reformen er at inn-byggerne skal stå i sentrum for kommunens virksom-het når den nye kommunen er på plass. Dette betyrikke minst at kommunen skal trekke innbyggernemed i viktige beslutningsprosesser og at den enkelteinnbygger skal gis muligheter til å ivareta sine inter-esser når små og stor saker skal opp i kommunens be-sluttende organer.

6.2 Merknader frå komiteen

K o m i t e e n viser til at lokal identitet er viktig,og at man i arbeidet med kommunereforma må verelydhør overfor dei som opplever at denne er trua.

F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , m e d l e m e n ef r å A r b e i d a r p a r t i e t , H ø g r e , F r a m s t e g s -p a r t i e t , K r i s t e l e g F o l k e p a r t i , V e n s t r eo g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , vil samstun-

Innst. 375 S – 2014–2015 39

des understreke at identitet ikkje nødvendigvis erknytt til kommunen som sådan, men til stedet ellerområdet man tilhøyrer.

E i t a n n a f l e i r t a l , m e d l e m e n e f r åH ø g r e , F r a m s t e g s p a r t i e t , K r i s t e l e gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til at større kom-munar gjev innbyggjarane fleire moglegheiter for på-verknad. Større kommunar vil få fleire oppgåver ogansvarsområder som innbyggjarane kan få innverk-nad på. I tillegg vil større kommunar redusere beho-vet for interkommunale selskap og samarbeid, ogslik at fleire avgjerder kan verte flytt tilbake til folke-valde organ. D e t t e f l e i r t a l e t vil òg vise til at eistørre befolkning gjev større moglegheit for å organi-sere engasjement i interessegrupperingar der ein kankoordinere påverknad ved jamleg oppfølging av po-litikarar og bruk av politiske aksjonar.

D e t t e f l e r t a l l e t viser til sine merknader ikapittel 5.2 om at frivillighet ligger til grunn for kom-munereformen, og ellers at det ikke er satt noe abso-lutt måltall verken for antall kommuner eller minsteinnbyggertall for kommuner etter kommunerefor-men. Det blir derfor misvisende når det fra andre par-tier forsøkes skapt et inntrykk av at regjeringen ellerStortinget har en bestemt ambisjon om for eksempel100 kommuner. Det er imidlertid viktig at reformenfører til en bedre kommunestruktur som gir grunnlagfor bedre tjenester, en mer samordnet samfunnsutvik-ling og et sterkere lokaldemokrati.

D e t t e f l e i r t a l e t understrekar at kommune-reforma er overmoden og godt grunngjeve allereiemed dagens oppgåver til kommunane. Nye oppgåverog mindre statleg styring understrekar dette. Denprosessen kommunane er inne i no skal heller ikkjeenda i ein struktur som er tilpassa nøyaktig dagensoppgåver eller dei oppgåvene som er omtala i oppgå-vemeldinga, jf. Innst. 333 S (2014–2015), men veraberekraftig og robust til å kunne handtere endringar ioppgåver og ansvar som kan komme dei neste 30–50åra. Omstilling og endring er normalen også for of-fentleg sektor, dette må kommunesektoren også veretilpassa slik at han kan handtere nye oppgåver, meiransvar og auka fridom i framtida.

D e t t e f l e i r t a l e t viser til at innbyggjaraneskal få god informasjon og moglegheit til å gje sinesynspunkt på forslag om samanslåing av kommunar.D e t t e f l e i r t a l e t registrerer at regjeringa vekt-legg dette, og at det også vil bli utbetalt eit eige til-skot som støtte til informasjon og folkehøyring, i til-legg til at det vil bli utarbeidd eit standardisert spørs-målsopplegg kommunane kan velje å nytte seg av.D e t t e f l e i r t a l e t viser til at det er kommunanesjølve som avgjer om samanslåingsspørsmålet skalleggjast ut til rådgjevande folkeavstemning, og visertil at departementet skriv at innbyggjarundersøkingar

«kan brukes som supplement eller alternativ til folke-avstemning».

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i vi-ser til at forutsetningene om opprettholdelse av gene-ralistkommuneprinsippet ikke gir rom for å hevde atstore kommuner skal ha andre oppgaver enn mindre,slik flertallet gjør. Innbyggernes mulighet til med-virkning i kommunale politiske prosesser ivaretasbest i kommuner hvor det er nærhet mellom innbyg-gerne og folkevalgte. Store kommuner betyr derforredusert mulighet for innbyggermedvirkning.

D i s s e m e d l e m m e r viser til flertallets merk-nad om behovet for å redusere interkommunale sam-arbeid. D i s s e m e d l e m m e r mener det er inkon-sekvent på den ene side å foreslå å utrede en adgangtil å kunne pålegge interkommunalt samarbeid, og påden annen side advare mot denne samarbeidsformenmellom kommuner.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at flertallet me-ner det er misvisende når det skapes inntrykk av at re-gjeringen ikke legger opp til frivillighet og har ambi-sjoner om 100 kommuner. Dette inntrykket er et re-sultat av at regjeringen har sluttet seg Vabo-utvalgetsinnstilling og til at det varsles en proposisjon omsammenslåing av kommuner våren 2017. Denne pro-posisjonen er bare nødvendig dersom regjeringen øn-sker å bruke tvang der det ikke er lokal enighet omkommunesammenslåing.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at flertallet sierkommunene sjøl avgjør om forslag om kommune-sammenslåing skal legges fram for folkeavstemning,og er enig i dette, men mener det er beklagelig at re-gjeringspartiene har advart mot bruk av folkeavstem-ning og i stedet viser til departements standardisertespørsmålsopplegg for innbyggerundersøkelser.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tmener fylkesmennenes rolle i kommunereformen måpresiseres. De ble i utgangspunktet gitt rollen somprosessveileder og tilrettelegger for kommunenes ar-beid. Flertallsmerknaden om å framskynde fylkes-mennenes tilrådinger om kommunestruktur i fylket,må forstås slik at fylkesmennene skal kunne overprø-ve lokalpolitiske vedtak i sin oppsummering til de-partementet. D e t t e m e d l e m mener det er sværtuheldig og framstår som en udemokratisk tilretteleg-ging av reformprosessen.

Lokaldemokrati

K o m i t e e n meiner ei aktiv og deltakande be-folkning er grunnlaget for eit godt folkestyre og eitlevande lokaldemokrati. Deltaking i politiske parti,idrettslag, velforeininga eller frivillige lag og organi-sasjonar er grunnlaget for at lokalsamfunnet skal

40 Innst. 375 S – 2014–2015

blomstre. K o m i t e e n meiner alle innbyggjaraneskal ha like moglegheiter til demokratisk deltakingog til å forme sine lokalsamfunn.

K o m i t e e n ønskjer eit aktivt og levande lokal-demokrati med reell makt over lokal utvikling. Dettekrev at makt er desentralisert, og at demokratiske or-gan i kommunar og fylkeskommunar har reell av-gjerdsmakt. K o m i t e e n meiner oppgåver bør løy-sast på eit folkevald nivå nærast mogleg innbyggja-rane.

K o m i t e e n ønskjer at så mange som mogleg avinnbyggjarane er politisk aktive og deltek i avgjerds-prosessar. Forutsetninga for å rekruttere folk til poli-tisk arbeid er moglegheita for reell påverknad påsamfunnsutviklinga. Difor må vi unngå at politiskmakt blir konsentrert til få organ og få personar.

K o m i t e e n meiner god kommuneøkonomi girøkt handlefridom for lokale folkevalde. Eit levandelokaldemokrati er avhengig av at Stortinget og regje-ringa sørgjer for gode økonomiske føresetnader slikat det er mogleg og meiningsfylt å drive samfunnsut-vikling lokalt.

K o m i t e e n viser til at stadig aukande tal på sel-skap og samarbeid gjer at fokus på eigarskapstyringai kommunane vert viktig.

K o m i t e e n viser til at regjeringa gjev ei breistatusrapport på situasjonen for lokaldemokratiet iproposisjonen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i me-ner regjeringens forslag til kommunereform vil svek-ke innbyggernes mulighet til å delta i de lokale poli-tiske prosessene. Dagens nær 11 000 kommunestyre-medlemmer kan bli redusert til ca. 4 000 dersom for-slaget om 100 kommuner blir realisert. Lederen avregjeringens ekspertutvalg i kommunereformen, haruttalt at det er en fordel med færre lokalt folkevalgtefordi kompetansen blant de som velges vil øke. D i s -s e m e d l e m m e r mener dette er et oppsiktsvekken-de utsagn, både fordi det er en nedvurdering av da-gens lokalt folkevalgte og fordi det helt ser bort fraden ombudsrolle et kommunestyremedlem har forinnbyggerne i sine lokalsamfunn.

Stemmerett

K o m i t e e n viser til at regjeringa også for kom-munevalet 2015 vil gjennomføre forsøk med redusertstemmerett for 16- og 17-åringar i nokre kommunar.K o m i t e e n er samd i at det vil vere fornuftig å prø-ve ut dette ved eit val til og også i nokre kommunarfor andre gong.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a V e n s t r eo g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i mener at å gistemmerett er å gi tillit og ansvar og at det må være

helt særlige argumenter for å begrense innbyggeresstemmerett. D i s s e m e d l e m m e r er ikke i tvil omat ungdommer på 16 år vil forvalte den tilliten godtog på linje med de over 18. D i s s e m e d l e m m e rmener vi som samfunn vil tjene på at mange flere fårgitt sin stemme i valg. D i s s e m e d l e m m e r visertil at ved lokalvalget i 2011 gjennomførte 20 kom-muner, samt Longyearbyen, et forsøk med stemme-rett for 16-åringer. Ifølge NTB 13. januar 2014 visersluttrapporten om forsøket at den politiske interessenblant forsøksdeltakerne ikke økte. Samtidig viste for-søket at valgdeltakelsen lå på 58 pst. blant forsøks-personene, og det er betydelig høyere enn for vanligeførstegangsvelgere mellom 18–21 år, som har en del-takelse på rundt 46 pst. Dette er bra. D i s s e m e d -l e m m e r vil understreke viktigheten av at flere ungestemmer og at det ikke bør stilles andre krav til inte-resse hos unge enn hos voksne og eldre, for å hastemmerett. Det er ingen krav til innbyggere over 18til at de skal få økt politisk interesse av å stemme vedvalg. D i s s e m e d l e m m e r vil at demokratiet skalutvides, inkluderer flere og fordeler mer makt.

D i s s e m e d l e m m e r påpeker at konklusjone-ne etter forsøket med 16 års stemmerett må være å ut-vide forsøket med målsetting om å gjøre det til enpermanent ordning.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at det i Oslo by-styre var et klart flertall 15. mai 2013 som ønsket åvære med i et eventuelt nytt forsøk i 2016. Oslo erlandets største kommune og det er derfor gode argu-menter for at Oslo burde delta, blant annet et stort an-tall ungdommer og mange av de unge med minori-tetsbakgrunn.

Ett av ett av kriteriene som skulle legges til grunnvar at det skulle være store, mellomstore og mindrekommuner. 10 av kommunene skulle være blant desamme som ved forsøket i 2011, og 10 kommunerskulle være nye.

D i s s e m e d l e m m e r påpeker at ingen av de10 nye kommunene som ble valgt kan karakteriseressom store kommuner. De nye kommunene er hver forseg vesentlig mindre enn alle Oslos bydeler. Deneneste store kommunen som er med fra forrige ganger Stavanger kommune, som på nytt blir med i pro-sjektet nå.

D i s s e m e d l e m m e r mener det er uheldig atKommunal- og moderniseringsdepartementet ikkehar anerkjent det potensialet som ligger i å innlemmeOslo kommune i dette forsøket. Oslo er Norges stør-ste kommune, med en svært variert befolkningssam-mensetning. Et forsøk også her ville ha gitt et endabredere grunnlag for å vurdere konsekvensene av åsenke stemmerettsalderen til 16 år. Det er også van-skelig å forstå at ikke departementet ser verdien av åla Norges største kommune delta i et slikt forsøk, nårdet etter en bred drøfting var et klart ønske om det.

Innst. 375 S – 2014–2015 41

Kvinneandelen i politikken

K o m i t e e n viser til at regjeringa har fokus påtiltak for å auke kvinneandelen i lokalpolitikkengjennom lokalvalsdagen som var spesielt retta motkommunar med mindre enn 30 pst. kvinner i kommu-nestyre i 2011. K o m i t e e n ber regjeringa følgje ut-viklinga i desse kommunane, og i kommuneproposi-sjonen for 2017 når kommunestyrevalet for 2015 eravholdt sjå om tiltaket har hatt ønska effekt.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i viser til at stortingsmeldin-gen «Likestilling kommer ikke av seg sjøl», lagt framav tidligere likestillingsminister Inga Marte Thor-kildsen, hadde flere konkrete tiltak for å bidra til åøke kvinneandelen i politikken, men som ikke erfulgt opp av regjeringen. Likestillingsutfordringermå først og fremst finne en løsning der folk bor og ar-beider, i kommunene og i den enkelte virksomhet.Den rød-grønne regjeringen foreslo derfor å etablereen landsomfattende statlig struktur med fire regiona-le kompetansemiljø for likestilling. En hovedoppga-ve for kompetansemiljøene skulle være å gi veiled-ning og opplæring om plikten til aktivt likestillings-arbeid. Kompetansemiljøene skulle blant annet støttekommunene i arbeidet med å fremme kjønnsbalansei lokale folkevalgte organ, i arbeidet med å fremmeutradisjonelle utdanningsvalg og i arbeidet med åforebygge seksuell trakassering blant ungdom. Mel-dingen ble trukket av regjeringen Solberg, og midle-ne som var satt av til dette arbeidet ble også fjernet istatsbudsjettet for 2015. D i s s e m e d l e m m e r me-ner at dette innebærer at regjeringen setter likestil-lingsarbeidet flere skritt tilbake.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i vil påpeke at økt kvinneandeli politikken og arbeidet med at kvinner ønsker å fort-sette utover en periode i folkevalgt verv, også hand-ler om partienes satsing på skolering, motivering ogsystematisk likestillingsarbeid. Ressurser til internskolering i partiene lider ofte under hard prioriteringav knappe rammer. En mer romslig partifinansieringvil dermed også ha positive effekter på dette områ-det.

Folkevald styring av kommunane

K o m i t e e n viser til at regjeringa har brei omta-le om folkevald styring av kommunane. K o m i t e e nhar som mål at regjeringa sitt arbeid med å forenkle,fornye og betre offentleg sektor bidrar til at kommu-nestyra som tiltrer i 2015 skal få store moglegheitertil å utøve si rolle utan unødig detaljstyring. K o m i -t e e n viser til at regjeringa har formidla til fylkes-

menn at dei skal vektlegge lokalt sjølvstyre sterkareog bidra til at det er dei folkevalde som fatter avgjer-der. K o m i t e e n viser til at det er naturleg i startenav ein kommunestyreperiode å vurdere delegasjons-reglementet frå kommunestyret til administrasjonenog ha eit bevisst forhold til dette. K o m i t e e n er ògsamd med anbefalinga om at kommunane har fokuspå eigarskapspolitikk og gjerne tidleg i perioden ut-arbeider ei eigarskapsmelding samt har gode støtte-funksjonar i administrasjonane for å bistå eigarsty-ringa.

K o m i t e e n viser til regjeringa sin omtale ommellomvalgdemokratiet

K o m i t e e n er opptatt av at det skal vera open-heit i forvaltninga. Difor er k o m i t e e n glad for atdepartementet har vore pådrivar overfor kommunanemed at dei lokale reglementa er i tråd med gjeldanderett. Fylkesmennene bør også fylgje opp det på egnamåte.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i vi-ser til drøftingen av parlamentarisme i norske kom-muner og til henvisningene til en rapport gjennom-ført for departementet fra Universitetet i Nordland. Irapporten framgår det at sjøl om et flertall blant defolkevalgte i parlamentarisk styrte kommuner ønskerå fortsette denne styringsformen, er det blant opposi-sjonspolitikerne en mer frustrert holdning fordi demener kommune- og fylkesrådene har fått for stormakt på bekostning av de øvrige politikerne. D i s s em e d l e m m e r mener parlamentarisk styreform påkommune- og fylkeskommunalt nivå har klare svak-heter. Mens formannskapsmodellen stimulerer tilåpenhet og prosesser som inkluderer bredt, vil enparlamentarisk styringsmodell bidra til mer lukkedeprosesser med få deltakere.

D i s s e m e d l e m m e r viser til rapporten somUiT har laget om kommunal parlamentarisme iTromsø. D i s s e m e d l e m m e r er enig i de flestemotforestillingene mot dette systemet slik det fram-kommer i rapporten:

– Systemet i seg selv gir for mye makt til byrådet. – Kommunestyret har i tillegg gitt utvidete full-

makter til byrådet som fratar kommunestyret av-gjørelsesmyndighet i viktige saker, som for ek-sempel privatisering og store omorganiseringerav kommuneorganisasjonen.

– Systemet er dyrt. Det anslås at det i Tromsø med-fører en merkostnad på minst 15 mill. kroner.

– Opposisjonen får kun den informasjonen sombyrådet selv bestemmer seg for å dele.

– Det fratar kommunestyret rollen som ombud forfolk – byrådet bestemmer det meste.

42 Innst. 375 S – 2014–2015

– Komiteene i kommunestyret har ingen myndig-het.

– I byutviklingsspørsmål er sakene så godt somferdigbehandlet når de kommer til komiteen.Dette innebærer at alle forhandlinger er ferdigeog alt det vesentlige ligger fast og er avgjort. Ko-miteen kan da ikke endre noe av betydning. By-rådet og utbyggerne har med det all reell makt.

– De ansatte er frustrerte. Byrådet tolker hovedav-talen slik at når de har hatt møte med de tillits-valgte, har de uten videre oppfylt hovedavtalenskrav om drøftelser.

D i s s e m e d l e m m e r er kritiske til bruk avparlamentarisme i kommunesektoren og mener atrammen for en slik styringsform som et minstemålmå strammes inn slik at kommunestyret og befolk-ningen har innsyn i prosessene og reell innflytelse pådet som skal vedtas.

D i s s e m e d l e m m e r vil derfor også gå imot ågi kommuner med parlamentarisk styreform mulig-het til å unnta fra innsynsrett flere dokumenter, slikdet foreslås i representantforslag Dokument 8:85 L(2014–2015) fra stortingsrepresentantene IngjerdSchou, Helge André Njåstad, Geir S. Toskedal, OlaElvestuen og Jorodd Asphjell om endring av offent-leglova (unnta fra innsynsretten byrådsnotater ogdrøftingsdokumenter til byrådskonferanser og forbe-redende byråd i kommuner/fylkeskommuner medparlamentarisk styreform).

7. Kompetanse i kommunene7.1 Samandrag

7.1.1 Innledning

Det vises til proposisjonens kapittel 7 om kompe-tanse i kommunene. Kapitlet inneholder kapittel 7.1Innledning, kapittel 7.2 Komptansebegrepet, kapittel7.3 Hvorfor kompetanseutvikling, kapittel 7.4 Nasjo-nal kompetansepolitikk, kapittel 7.5 Tiltak for øktkompetanse, kapittel 7.6 Kommunens rolle som ar-beidsgiver, kapittel 7.7 Oppsummering.

Nedenfor er oppsummeringen i kapittel 7.7 gjen-gitt. Det vises for øvrig til omtalen i proposisjonen.

7.1.2 Oppsummering

Nasjonale strategier, meldinger og igangsatte tiltak

Regjeringen har gjennom en rekke stortingsmel-dinger lagt fram ulike strategier og tiltak knyttet tilkompetanse. Gjennom strategien – Lærerløftet- pålag for kunnskapsskolen initierer regjeringen en be-tydelig satsing på kompetanse i skolen. Kompetansefor kvalitet er ett eksempel på tiltak der mer enn5 000 lærere vil få tilbud om videreutdanning i 2015.

Videre er satsingen Ungdomstrinn i utvikling2013–2017 under gjennomføring. Dette er et skole-basert kompetansetilbud til alle landets ungdomssko-ler. De lokale prosjektene skjer med veiledning ogkompetanseheving fra universitet eller høgskole.

Også Kompetanse for mangfold 2013–2017 ereksempel på igangsatte tiltak der myndigheter bidrartil barnehage- og skolebasert kompetanseheving forhele kollegiet på arbeidsplassen.

Kompetanse for framtidens barnehage- strategifor kompetanse og rekruttering 2014–2020 skal bidratil å rekruttere og beholde flere barnehagelærere ogansatte med relevant kompetanse. Strategien harogså som formål å heve kompetanse og status for allesom jobber i barnehagen. For å bidra til god rekrutte-ring og god kvalitet i tjenestene innen skole- og bar-nehagesektoren har Kunnskapsdepartementet satt igang et utviklingsarbeid for å heve kvaliteten i prak-sisstudiene.

Det er behov for bedre informerte utdannings-valg og dimensjonering av utdanningene i Norge.Kunnskapsdepartementet følger opp dette i et pro-sjekt som skal utvikle et overordnet system for ana-lyse og formidling av framtidige kompetansebehov.Kompetanseutvikling må også basere seg på fors-kning og kunnskap om tjenestene.

Regjeringen har lagt fram en langtidsplan forforskning og høyere utdanning for perioden 2015–2024. Regjeringen har også lagt fram den første årli-ge meldingen til Stortinget om kvalitet og pasientsik-kerhet som skal gi oss et viktig grunnlag for å debat-tere tjenestene.

Tilstrekkelig, kompetent og stabil bemanning eren viktig målsetting i omsorgstjenestene. I tillegg erutvikling av eksisterende kompetanse, tjenester ogfagmiljø i sektoren sentrale faktorer for å kunne gigode tjenester også i framtiden. Kompetanseløftet2015 inngår i Omsorgsplan 2015 og har som hoved-mål å bidra til dette.

På planområdet har Kommunal- og modernise-ringsdepartementet en rekke tiltak rettet mot kom-munene. Grunnopplæring, videreutdanning, verktøy-utvikling, veiledning og nettverksarbeid er noen avvirkemidlene som blir brukt for å utvikle god plan-kompetanse i kommunene.

Planlagte nasjonale strategier, meldinger og tiltak

Regjeringen planlegger flere meldinger, strate-gier og tiltak rettet mot kompetanse i kommunene.Som varslet i statsbudsjettet for 2015 skal det utvik-les en nasjonal kompetansepolitisk strategi. Arbeideter satt i gang og ledes av Kunnskapsdepartementet.

I strategien Lærerløftet – på lag for kunnskaps-skolen varsles det at det skal gjennomføres forsøkmed kollegabasert videreutdanning i skolen. Videreskal det utarbeides en helhetlig politikk for voksne

Innst. 375 S – 2014–2015 43

som har svake grunnleggende ferdigheter. Dette gjø-res gjennom en melding til Stortinget i 2015 om livs-lang læring og utenforskap.

I regjeringens plan for omsorgstjenestene inngårbåde Omsorg 2020 og Kompetanseløft 2020. Detteinnebærer også en plan for rekruttering, kompetanse-heving og fagutvikling i den kommunale helse- ogomsorgssektoren.

HelseOmsorg21-strategien skal følges opp meden egen handlingsplan. Videre er det nylig opprettetet HelseOmsorg21-råd som oppfølging av den sam-me strategien.

Hva kan kommunene selv gjøre?

For å kunne framstå som en attraktiv arbeidsgi-ver anbefales det at kommunene utarbeider en ar-beidsgiverstrategi. Arbeidsgiverstrategien må prakti-seres gjennom tydelige og kompetente ledere i kom-munal sektor. Det er også et lederansvar å ivareta be-hovet for utvikling og innovasjon i tjenesteproduk-sjonen.

Oversikt over kommunens kompetansebehold-ning må være oppdatert og bygge på interne kartleg-ginger. I tillegg er det viktig at framskrivinger oganalyser av egne kompetansebehov ivaretas, og atkommunen bruker disse til å planlegge sine tjenesterpå en god måte. Analysene bør tas inn i kommunenskompetanseutviklingsplan, og det må arbeides strate-gisk og systematisk for å bidra til en god framtidigtjenesteproduksjon.

Kommunene er viktige aktører i forskning og ut-vikling av tjenestene. Ved å etterspørre praksisnærforskning og gjennomføre erfaringsbasert utviklings-arbeid er kommunene sentrale i å utvikle framtidensoffentlige tjenester. Videre bør kommunene være be-visste og gode bestillere til universitets- og høgsko-lesektoren. Dette vil bidra til å sikre riktig kunnskapog kompetanse i profesjonsutdanningene i framtiden.For å utvikle kompetansen til kandidater fra profe-sjonsutdanningene bør kommunene i større grad til-by praksisplasser til morgendagens kommunemedar-beidere.

7.2 Merknader frå komiteen

F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , m e d l e m e n ef r å H ø g r e , F r a m s t e g s p a r t i e t , K r i s t e l e gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til at regjeringahar følgt opp kommunalkomiteen sin merknad fråkommuneproposisjonen for 2015 med å omtale kom-petanse i eige kapitel i proposisjonen. Dette kapitletgjev ei god oversikt og understreker viktigheta av fo-kus på kompetanse.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i viser til at et bredt flertall ved

Stortingets behandling av kommuneproposisjonenfor 2015 stilte seg bak en kompetansereform i kom-munene. Flertallsmerknaden slo blant annet fast at:

«… reformen må utformes, gjennomføres og fi-nansieres i tett samarbeid mellom kommunene, deansatte og staten.»

D i s s e m e d l e m m e r registrerer at regjeringenmener denne sterke føringen fra Stortinget er fulgtopp gjennom generell omtale av kompetanse i kom-muneproposisjonen. D i s s e m e d l e m m e r menerdette vitner om mangel på evne og vilje til å gjøre deninnsatsen som kreves for at kommunene skal kunnerekruttere, beholde og videreutvikle nødvendig kom-petanse i årene som kommer.

D i s s e m e d l e m m e r finner regjeringensmanglende oppfølging av flertallsmerknadene sværtskuffende, og finner det derfor nødvendig å presisereinnholdet i form av et forslag, og fremmer derfor føl-gende forslag:

«Stortinget ber regjeringen invitere KS og ar-beidstakerorganisasjonene i kommunesektoren til etsamarbeid om å utforme, gjennomføre og finansiereen kompetansereform. Prinsippene for reformen skalvære en forventning til arbeidstakerne om at de skalholde seg faglig oppdatert, en forventning til kom-munen som arbeidsgiver om at den skal tilretteleggefor faglig utvikling og etter- og videreutdanning, ogtett kontakt mellom kommunene og forsknings- ogutdanningsinstitusjonene.»

D i s s e m e d l e m m e r understreker at kvalite-ten på de offentlige tjenestene blant annet påvirkes avarbeidsvilkårene til de ansatte. D i s s e m e d l e m -m e r ønsker derfor ikke anbudsprosesser der detkonkurreres på ansattes lønns- og arbeidsvilkår. Påkjerneområder som helse, skole og eldreomsorg skaldet være gode offentlige tilbud som omfatter alle.Hvordan tilbudet organiseres, avhenger av hva somer best for innbyggerne. Grunnleggende velferdstje-nester skal ikke privatiseres eller kommersialiseres.

Å ta inn lærlinger og studenter i praksis er avgjø-rende for å utdanne framtidas arbeidskraft, og for åsikre kontakt mellom de kommunale tjenestene ogutdanningsinstitusjonene.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t mener derfor atkommunene skal ta inn minst to lærlinger per 1 000innbyggere.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til at Sosialistisk Venstrepartiønsker en modell for finansiering av lærlingordnin-gen der det er obligatorisk for virksomheter og be-

44 Innst. 375 S – 2014–2015

drifter å betale inn til ordningen, og der de får til-skudd tilbake etter hvor mange lærlinger de tar inn.

D e t t e m e d l e m viser også til egne forslag omen ekstra lærlingpott til fylkeskommunene og ensterk økning i kommuneøkonomien slik at de kan tainn flere lærlinger. Offentlig sektor har i motsetningtil privat sektor ikke inntjening på lærlingenes ar-beid, kun økte utgifter. Lærlinglønn går derfor av or-dinært lønnsbudsjet og når økonomien er stram, blirlærlingene de første som faller ut.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t viser til at gjennomføringenav et kunnskapsløft for alle er et av regjeringens ho-vedsatsingsområder. D i s s e m e d l e m m e r viser tilat det er iverksatt tiltak på en rekke områder, her-under en rekordsterk satsing på etter- og videreutdan-ning for lærere. Mange av tiltakene er presentert i ka-pittel 7 Kompetanse i kommunene. D i s s e m e d -l e m m e r viser til at det skal etableres en nasjonalkompetansestrategi slik det er varslet i statsbudsjettetfor 2015. Strategien skal bidra til en målrettet utvik-ling av befolkningens kompetanse. Arbeidet ledes avKunnskapsdepartementet og utføres i samarbeid medKommunal- og moderniseringsdepartementet og an-dre relevante departementer. Partene i arbeidslivet ogandre kompetansepolitiske aktører trekkes med i ar-beidet. Dette vil være et viktig verktøy for priorite-ring og evaluering av tiltak og gi bedre koordineringav virkemidler for en mer effektiv kompetansepoli-tikk. Strategien vil også bli førende for den statligekompetansepolitikken rettet mot regionalt og lokaltnivå.

D i s s e m e d l e m m e r viser videre til at depar-tementet har tett samarbeid med KS og hovedsam-menslutningene (UNIO, LO Kommune, YS Kom-mune og Akademikerne) gjennom en avtale omutviklingsprogrammet Sammen om en bedre kom-mune. Her er et av målene å:

«Styrke evnen til strategisk kompetanseplanleg-ging, og realisere kompetanse- og rekrutteringstiltaksom er tilpasset innbyggernes forventninger og kom-munens utfordringer.»

I programmet deltar ca. 100 kommuner med egnelokale prosjekter. Eksempler fra disse lokale prosjek-tene nevnes også i kapittel 7 i proposisjonen. Pro-grammet har utviklet et inspirasjonshefte for strate-gisk kompetanseutvikling i kommunene. Erfaringerfra programmet og prosjektene formidles til andregjennom ulike kanaler. Programmet avsluttes i 2015og andre samarbeid skal vurderes.

K o m i t e e n vil påpeke at det er behov for fleretiltak for å tilby hele stillinger til alle som ønsker det.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i viser til proposisjonen der re-gjeringen selv viser til at KS beregner at for å opp-rettholde dagens tjenestetilbud vil behovene for an-satte i 2023 være 6 000 flere årsverk i barnehage,10 000 flere i grunnskolen og 23 000 flere i helse- ogomsorgssektoren. Dette forutsetter en langt mer aktivpolitikk på kompetanse og rekruttering enn det regje-ringen legger opp til.

D i s s e m e d l e m m e r vil påpeke at «Saman omein betre kommune» må videreføres og forsterkes.Dette er en god måte å utvikle moderne kommunerpå.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t viser til at det iDanmark er innført en «Tillidsreform» i offentligsektor, der man ønsker å erstatte kontroll- og mar-kedsregimer med styringsprinsipper basert på faglig-het og tillit. Reformen er basert på en avtale mellommyndighetene, arbeidsgiverne og de ansatte om syvoverordnede prinsipper for samarbeid. D i s s em e d l e m m e r mener Norge bør se på hvilke erfa-ringer man har gjort med dette arbeidet i Danmark,med sikte på å lære av det som er oppnådd.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til at proposisjonen dokumen-terer svært store mangler i bemanning og kompetan-se i dag og viser svært store behov framover som mådekkes. Det forutsetter en større satsing gjennomgå-ende på kvalifisering, rekruttering, hele stillinger ognok lærlingplasser/praksisplasser.

D e t t e m e d l e m vil også understreke at det erbehov for en tillitsreform og endringer i styringa ogmålesystemet i kommunene, for å styrke fagligheten,medbestemmelse fra ansatte og brukere, og for å fjer-ne tidstyver, og markedsrettede styringsformer.

D e t t e m e d l e m mener offentlige oppgaver lø-ses best når de ansatte har tid og mulighet til å brukesitt faglige skjønn i arbeidet sitt. Mange ansatte opp-lever i dag at deres faglige handlingsrom begrensesav byråkratiske krav eller markedsprinsipper somgriper inn i deres arbeidshverdag. Tiden den ansattebruker i møtet med eleven, pasienten eller andre inn-byggere blir spist opp av andre og mindre viktigeoppgaver – enten det er i skolen, i barnehagen, i hel-sevesenet, i politiet eller i NAV. D e t t e m e d l e mmener derfor tiden er inne for en tillitsreform, der deansattes faglige handlingsrom styrkes på bekostningav markedsprinsipper og byråkratisk kontroll. D e t -t e m e d l e m sier nei til privatisering av offentligetjenester, og vil redusere antall mål og rapporter i detoffentlige. Grunnbemanningen i det offentlige måstyrkes, slik at de ansatte får bedre tid.

Innst. 375 S – 2014–2015 45

8. Inntektssystemet for fylkeskommu-nene

8.1 Samandrag

8.1.1 Alternativ bruk av ferjetilskudd – ferjeav-løsningsordning for fylkesveiferjer

Et ferjeavløsningsprosjekt innebærer at det blirbygd et nytt veisamband, vanligvis en bro eller en un-dersjøisk tunnel med tilhørende veinett, som erstatteret ferjesamband. Ordningen med alternativ bruk avferjetilskudd for riksveiprosjekter ble innført gjen-nom Stortingets behandling av St.prp. nr. 67 (2002–2003). Her ble det lagt til grunn at ferjeavløsnings-midler skulle utbetales i 15 år. Gjennom Stortingetsbehandling av St.meld. nr. 16 (2008–2009) Nasjonaltransportplan 2010–2013 ble maksimal lengde for ut-betaling av innsparte ferjetilskudd økt til 30 år.

8.1.1.1 FORVALTNINGSREFORMEN – FERDIGSTILTE FERJEAVLØSNINGSPROSJEKTER

I forbindelse med forvaltningsreformen i 2010fikk fylkeskommunene overført ansvaret for en stordel av riksveinettet med tilhørende ferjeforbindelser,herunder var det også fire ferdigstilte, statlige ferje-avløsningsprosjekter. I 2010 ble det lagt inn midler itabell C i inntektssystemet til disse prosjektene, noesom innebærer at midlene blir gitt med en særskiltfordeling, og at de ikke omfordeles mellom fylkes-kommunene etter kostnadsnøkkelen. Med innførin-gen av det nye inntektssystemet for fylkeskommune-ne i 2015 ble disse midlene lagt inn i innbyggertil-skuddet og fordelt etter kostnadsnøkkelen sammenmed øvrige ferje- og veimidler fra forvaltningsrefor-men. Det betyr at pengene ble fordelt til alle fylkes-kommuner, noe som framsto som et tap for fylkenemed de åtte prosjektene. Det reelle tapet i 2015 erimidlertid adskillig lavere enn summen av de midle-ne som ble lagt i tabell C i 2010, siden mye av tapetfanges opp av overgangsordningen og tapskompen-sasjonen. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett2015 er det bevilget 4,9 mill. kroner for å kompense-re fylkeskommunene Rogaland, Hordaland, Møre ogRomsdal og Troms, som tapte på at midlene til ferje-avløsningsprosjektene ble lagt inn i innbyggertil-skuddet, jf. Prop. 119 S (2014–2015) Tilleggsbevilg-ninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2015.

For 2016 vil de åtte prosjektene fylkeskommune-ne overtok fra staten bli fulgt opp etter den ordningensom var gjeldende på det tidspunktet prosjektene blevedtatt. Dette innebærer ferjeavløsningsmidler i 15år regnet fra det året ferjetilskuddet opphørte. Over-gangsordningen og tapskompensasjonen for endrin-gene i inntektssystemet i 2015 blir beregnet på nytt istatsbudsjettet for 2016 slik at fylkeskommunenemed ferjeavløsningsprosjekter ikke dobbeltkompen-seres.

8.1.1.2 FERJEAVLØSNINGSORDNING I INNTEKTSSYSTEMET – FRAMTIDIGE PROSJEKTER

For nye ferjeavløsningsprosjekter foreslår depar-tementet en ordning som er parallell med statens ord-ning, der beløpet til ferjeavløsning beregnes på bak-grunn av tap innenfor inntektssystemet når et ferje-samband avløses av en bro eller tunnel. Fylkeskom-munene vil så selv måtte utforme konkrete finan-sieringsopplegg i det enkelte tilfelle. Tapet iinntektssystemet beregnes ved å se på effekten av åendre kriteriedata (antall ferjesamband) i utgiftsut-jevningen i inntektssystemet når et ferjesamband er-stattes av en bro eller tunnel. Det beregnede beløpetjusteres så for endringer knyttet til drifts- og vedlike-holdsbehovet i utgiftsutjevningen. Drift- og vedlike-holdsbehovet fanges opp gjennom kostnadsnøkkeleni utgiftsutjevningen. Ferjeavløsningsbeløpet trekkesderetter ut av innbyggertilskuddet og legges i tabellC med en særskilt fordeling til den aktuelle fylkes-kommunen i inntil 30 år eller gjeldende periode forriksveiferjeprosjekter. Den enkelte fylkeskommuneskal i sum ikke kompenseres for mer enn kostnadenved prosjektet som erstatter det nedlagte sambandet.I praksis innebærer ordningen at fylkeskommunenemed ferjeavløsningsprosjekter ikke taper i inntekts-systemet når det bygges en bro eller en tunnel, menat disse midlene inngår som et bidrag i finansierin-gen.

8.1.2 Kostnadsnøkkel båt og ferje

I kommuneproposisjonen 2015 ble det lagt framen ny kostnadsnøkkel for fylkeskommunene, der del-kostnadsnøkkelen for båt og ferje besto av kriteriene«fylkesfaktor båter» og «antall ferjesamband». I åre-ne før innføringen av «fylkesfaktor båter» og «antallferjesamband» ble midlene til båt og ferje fordelt et-ter kriteriene «rutenett til sjøs i 1990» og «innbygge-re bosatt på øyer uten fastlandsforbindelse». Det erstore svakheter knyttet til disse kriteriene. De nyekriteriene for båt og ferje, som ble innført i 2015, eren fylkesfaktor som gjenspeiler fylkeskommunenesdriftsutgifter for båter, samt antall ferjesamband.

Fylkesfaktoren for båter er beregnet med bak-grunn i fylkeskommunenes driftsutgifter til båter perinnbygger, basert på gjennomsnittstall for årene2011–2013. Kriteriet innebærer at fylkeskommunenegjennom kostnadsnøkkelen får tilbake beløpet de igjennomsnitt har rapportert å ha brukt på hurtigbåteri samme periode.

I praksis er dette et refusjonssystem, noe som iutgangspunktet ikke er ønskelig å ha innenfor utgifts-utjevningen, som skal være basert på objektive krite-rier.

Bakgrunnen for at fylkesfaktoren ble valgt i 2015og ikke et objektivt kriterium, skyldes at man gjen-

46 Innst. 375 S – 2014–2015

nom de statistiske analysene ikke fant statistisk sig-nifikante kriterier som kunne fange opp forskjeller ifylkeskommunenes utgifter til båter på en tilfredsstil-lende måte.

Nytt kriterium for å fordele midler til ferjer i2015 var «antall ferjesamband». Fylkeskommunermed utgifter per samband over landsgjennomsnittetvil ikke få dekket sine faktiske utgifter, mens fylkes-kommuner med utgifter per samband under lands-gjennomsnittet vil få dekket mer enn sine faktiske ut-gifter. Målet med analysearbeidet fram mot kommu-neproposisjonen 2016 har vært å finne modeller somdifferensierer mellom ulike ferjesamband for å bedrekunne fange opp forskjellene i utgiftene mellom fyl-keskommunene.

8.1.2.1 BÅTER

I analysearbeidet skilles det mellom båter og fer-jer, på samme måte som KOSTRA skiller mellom ut-gifter til båter (funksjon 732) og utgifter til ferjer(funksjon 731).

Kommunal- og moderniseringsdepartementethar gjort omfattende analyser. Målet har vært å finnefaktorer som kan forklare hvorfor utgifter til hurtig-båter varierer mellom fylkeskommunene.

Departementet har beregnet ulike samleindekserbasert på variabler nevnt i proposisjonen, for å under-søke om dette kan fange opp forskjeller i utgiftermellom fylkeskommunene.

Selv om datamaterialet er av god nok kvalitet tilå bruke i analyser, vil man på grunn av få enheter (9fylkeskommuner i analysene) og ulike statistiske må-leproblemer ikke kunne bruke statistiske modeller(regresjonsmodeller) med flere enn 1–2 forklarings-variabler, pluss frie inntekter som kontrollvariabel.Frie inntekter per innbygger brukes i analysene for åkontrollere for hvilken effekt fylkeskommunenesinntektsnivå har på fylkeskommunenes utgifter.

Frie inntekter i kroner per innbygger er ikke sta-tistisk signifikante i noen av modellene, noe som del-vis skyldes få enheter og at variablene i analysen i forstor grad fanger opp det samme forholdet, det vil si atde som har høye inntekter også har mange samband,fartøy osv. Det er heller ingen av forklaringsvariable-ne (unntatt lengde kystlinje i antall kilometer per inn-bygger) som er signifikante i modeller der samtligefylkeskommuner med driftsutgifter til båter tas med ianalysene.

Samtlige modellvarianter som departementet harsett på gir store omfordelingsvirkninger sammenlig-net med hvordan driftsutgiftene fordeler seg mellomfylkeskommunene. En kostnadsnøkkel vil i utgangs-punktet ikke være samsvarende med hvordan utgifte-ne faktisk fordeler seg. Samtidig er det viktig at ana-lyseresultatene er troverdige og at man klarer å fangeopp alle relevante forhold som kan forklare utgifts-

fordelingen. Ut i fra tilgjengelig datamateriale er detvanskelig å finne gode forklaringer på hvorfor det erså store forskjeller mellom faktiske utgifter og utsla-gene de ulike modellene gir. Dette kan tyde på at deter forhold som påvirker utgiftsfordelingen som manikke klarer å fange opp i analysene. Det kan ogsåvære feil i regnskapstallene, eller det kan være ulikrapportering fra fylkeskommunene.

Tallene i proposisjonen viser at det er stor varia-sjon i utgifter per samband og utgifter per 1 000 kmutseilt distanse. Samtidig er forskjellene så store at devanskelig kan forklares kun ut fra opplysninger omfrekvens, sambandenes utseilte distanse eller andredata som departementet har tilgang til. Variasjonenkan også skyldes at det er ulik praksis når det gjelderklassifiseringen av samband.

Et spørsmål kan være om ulike ruter i et områderegnes som ett samband med flere strekninger, ellersom flere ulike samband. Selv om den samme defini-sjonen av et samband legges til grunn for rapporte-ring vil det likevel være stor grad av skjønn involverti klassifiseringen. Det kan gjøre det problematisk åbruke antall samband som kriterium for båter, sidenfylkeskommunene kan påvirke verdien ved å omde-finere strekninger til samband. I noen fylker er detsvært mange samband, men utgiftene per samband ersmå og utseilt distanse er relativt liten.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet ogSamferdselsdepartementet ser derfor på den nåvæ-rende fylkesfaktoren i kostnadsnøkkelen som detbeste alternativet for å fordele midler til hurtigbåtermellom fylkeskommunene på dette tidspunktet. I detvidere arbeidet vil det være behov for å gå ytterligereinn i regnskapstallene som fylkeskommunene rap-porterer i KOSTRA for å vurdere om det rapportereslikt. For å komme lengre i arbeidet trengs det ogsåflere opplysninger om de ulike sambandene og far-tøyene. Det tas sikte på å komme tilbake med en nyvurdering i kommuneproposisjonen for 2017.

8.1.2.2 FERJER

I dagens kostnadsnøkkel (2015) er det kriteriet«antall ferjesamband» som fordeler midler til ferjermellom fylkeskommunene. Kriteriet innebærer at detfordeles et likt beløp per samband til fylkeskommu-nene gjennom kostnadsnøkkelen. Selv om antall fer-jesamband gir en høy forklaringskraft i analysene,skiller ikke kostnadsnøkkelen på lokale forhold somkan gi utslag i utgiftsvariasjoner fylkeskommunene.

Målet med arbeidet fram mot kommuneproposi-sjonen 2016 har vært å finne modeller som differen-sierer mellom ulike ferjesamband, for bedre å kunnefange opp forskjellene i utgiftene mellom fylkes-kommunene.

Ved å gjøre analysene på sambandsnivå, og ikkepå fylkeskommunenivå, ville vi fått flere observasjo-

Innst. 375 S – 2014–2015 47

ner i analysene. Her mangler det imidlertid bl.a. de-taljerte regnskapstall for de ulike sambandene.

Det er rimelig å anta at variasjoner mellom fyl-keskommunene i utgifter til fylkesveiferjer er knyttettil forskjeller i antall ferjesamband (pga. høye fastekostnader), men også forskjeller i produsert mengde(f.eks. utseilt distanse, passasjerkilometer), forskjel-ler i etterspørsel (f.eks. antall reiser, antall fraktedekjøretøy, åpningstider) og ytre forhold (f.eks. farts-område, kystlinje, værforhold og bølgehøyde).

Som for hurtigbåter er det også problemer med fåobservasjoner i analysene av driftsutgifter til ferjer,og dermed de samme statistiske måleproblemene.

Departementet har undersøkt flere ulike analyse-modeller med samme metoder som for hurtigbåter,og har blant annet vurdert ulike samleindekser. An-tall samband har i analysene fortsatt god forklarings-kraft.

Imidlertid oppstår mange av de samme proble-mene som for båtanalysene. Modellene samsvarerdårlig med faktiske utgifter, uten at det er gode for-klaringer på forskjellene. Også for ferjer kan varia-sjoner i standard, kvalitet, effektivitet o.l. påvirkeforskjeller i utgifter mellom fylkeskommunene. Detmangler detaljerte data for bl.a. fartsområde og over-fartstid, slik at det ikke har vært mulig å bruke dettei arbeidet nå. For ÅDT (gjennomsnittlig årsdøgntra-fikk) og åpningstider er kvaliteten på KOSTRA-tal-lene varierende, noe som trolig skyldes at 2013 erførste rapporteringsåret for disse tallene.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet ogSamferdselsdepartementet har i arbeidet ikke funnetegnede kriterier som kan supplere «antall ferjesam-band» i kostnadsnøkkelen, og foreslår derfor å behol-de «antall ferjesamband» som kriterium inntil viderefor fordeling av midler til ferjer i utgiftsutjevningen.

Når det gjelder kostnadsnøkkelen for ferjer vildepartementet komme tilbake med en ny vurdering ikommuneproposisjonen for 2017.

8.2 Merknader frå komiteen

K o m i t e e n viser til at det i fjor vart gjennom-ført store endringar i fylkeskommunane sitt inntekts-system. I samband med dette bad k o m i t e e n regje-ringa vurdere vidare båt/ferjekriteriet og utgreie eiferjeavløysingsordning. K o m i t e e n viser til at re-gjeringa omtaler begge desse punkta i proposisjonenog utover det vidarefører inntektssystemet for fylkes-kommunane med dei premissar som er lagt gjennomstatsbudsjettet for 2015 og kommuneproposisjonenfor 2015.

K o m i t e e n viser til at regjeringa har utgreidd eiferjeavløysingsordning også for fylkesvegferjeneslik k o m i t e e n bad om i kommuneproposisjonenfor 2015. K o m i t e e n viser til at regjeringa foreslårinntil 30 år tilsvarande for riksvegferjeordninga. Den

ordninga er i regjeringa si plattform varsla skal styr-kast. K o m i t e e n ynskjer difor at ordninga for fyl-kesvegferjene skal settjast til inntil 40 år.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i ertilfreds med at flertallet nå støtter forslaget om ei fer-jeavløsningsordning over 40 år, slik som et mindre-tall foreslo i kommuneproposisjonen for 2015. Detvil også være aktuelt at ordningen omfatter båtrutersom erstattes av vei/tunnel, og regjeringen bes om åkomme tilbake med en vurdering av dette i statsbud-sjettet for 2016.

F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , m e d l e m e n ef r å A r b e i d a r p a r t i e t , H ø g r e , F r a m s t e g s -p a r t i e t , K r i s t e l e g F o l k e p a r t i o g V e n -s t r e , viser til at det i dag er 18 ulike innkjøparar avferjetenester og eit fåtal seljarar. F l e i r t a l e t meinerdet bør vurderast om det finnast moglegheit forpartnarskapsløysingar om oppretting av innkjøpsmil-jø som kan styrke rolla både med å gjera riktige inn-kjøp, men òg stille gode miljøkrav for framtida.F l e i r t a l e t meiner fylkeskommunane bør ta initia-tiv til ei slik vurdering, men staten må bidra med åstille kompetanse til rådigheit.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i vil påpeke at det er svært uryddignår regjeringen i Meld. St. 14 (2014–2015) Nye opp-gaver til større kommuner, vil flytte ansvaret for kol-lektivtrafikken fra fylkeskommunene til de størstekommunene, noe som vil øke antall innkjøpere kraf-tig. Denne oppsplittingen ble ikke avvist av flertalls-partiene under behandlingen av saken i Stortinget pa-rallelt med kommuneøkonomien for 2016. At detsamme flertallet i denne saken går stikk motsatt vei,og ber om at fylkene samarbeider mer for å få færreinnkjøpere enn i dag, avslører hvor feil forslaget omen slik ytterligere oppsplitting er.

K o m i t e e n viser til at regjeringa vil arbeida vi-dare med båt-/ferje-nøklane fram til kommunepropo-sisjonen for 2017. K o m i t e e n støtter det. K o m i -t e e n viser til at ferjefylka har utfordringar med kost-nadsvekst med nye anbod samt at det er skapt ei for-ventning når Stortinget har slått fast at det skal stillaststrengare miljøkrav ved ferjeanbod.

K o m i t e e n viser til at det går fram av regjerin-gas maritime strategi at det skal stillast krav til lavut-slepps- og nullutsleppsteknologi i ferjeanbod når tek-nologien tilseier dette, og at det skal vurderast nær-mare på kva for måte det kan sørgjast for at tilsvaran-de teknologiar blir fasa inn i fylkeskommunal ferje-drift. K o m i t e e n ber regjeringa vurdere kva forøkonomiske konsekvensar dette har for fylkeskom-

48 Innst. 375 S – 2014–2015

munal ferjedrift, og korleis økte miljøkrav skal finan-sierast.

F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , m e d l e m e n ef r å H ø g r e , F r a m s t e g s p a r t i e t , K r i s t e l e gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til at kostnads-veksten først vil komme om nokon år når nye anbodmed miljøkrav blir sett i drift.

F l e i r t a l e t viser til at i dag overfører statenmidlar til fylkeskommunane gjennom inntektssyste-met for å sette dei i stand til å ha ferjetilbod der det erbehov for dette for å binde saman vegnettet og folkog næringsliv som bur på øyar, fjordsider og liknan-de. Det er desse midlane ferjeavløysingsordninga iinntil 40 år i staden for å gå til fylkeskommunen forå gje ferjetilbod vert stilt til rådvelde for samferdsle-prosjekt for å erstatte ferja med bru eller tunnel.F l e i r t a l e t føreset at midlane blir fryst i inntil 40år, men slik at summen vert årleg prisjustert. F l e i r -t a l e t viser til at ved å stille denne ordninga disponi-bel for fylkeskommunar vil langt fleire øysamfunnkunne få fastlandsforbindelse samt at det kan blibygd tunnellar og bruer der det i dag går ferjer. Det erfylkeskommunane som må fremme saker som er ak-tuelle og leggje fram finansieringsplan for desse. Fornokon fylkeskommunar kan gjerne fleire ferjesam-band inngå i fellesprosjekt for å samordne og sjå tingi samanheng. Det vil òg for nokon samband vere ak-tuelt å erstatte fleire ferjesamband for å realisere veg,i slike tilfelle vil då fleire samband inngå i finansier-inga.

K o m i t e e n vil fremme slikt forslag:

«Stortinget ber regjeringa legje til grunn inntil 40år med ferjeavløysing på fylkesvegferjene.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i viser til at regjeringen ikkehar kommet fram til en varig løsning for kostnads-nøklene for ferjesamband og båtruter, og at det vars-les ytterligere arbeid med dette fram til kommune-proposisjonen for 2017. D i s s e m e d l e m m e r for-venter derfor at de fylkene som er berørt får kompen-sert sitt inntektstap som følge av omleggingen avkostnadsnøklene for båt- og fergeruter fram til en va-rig løsning er kommet på plass, og at regjeringen føl-ger opp dette i statsbudsjettet for 2016.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i ersterkt kritiske til at departementet ikke har fremmetforslag til oppretting av kostnadsnøklene for båt ogferje, slik Stortinget har bedt om. I kommunalkomi-teens høring om kommuneproposisjonen 2016 fram-

kom klar dokumentasjon fra flere fylker om at kost-nadene til båt og ferje er økende, og ikke dekkes avgjeldende kostnadsnøkler. I påvente av departemen-tets nye gjennomgang i neste års kommuneproposi-sjon er det nødvendig å finne ordninger som dekkernoe av fylkeskommunenes kostnader.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tviser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett for2015 fremmet forslag om 100 mill. kroner i økt taps-kompensasjon til de fylkene som fikk størst reduk-sjon ved omlegging av kostnadsnøklene, og at detforutsettes at tapskompensasjonen videreføres inntilkriteriene for fylkesnøklene er gjennomgått på nytt.

F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , m e d l e m e n ef r å H ø g r e , F r a m s t e g s p a r t i e t , K r i s t e l e gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til partia si avta-le om revidert nasjonalbudsjett for 2015 og ber regje-ringa fordele 10 mill. kroner i tapskompensasjon tilfylkeskommunar med tap over 500 kroner per inn-byggjar, men ikkje slik at kompensasjonsgrad gårover 100 pst.

D e t t e f l e i r t a l e t viser til tapskompensa-sjonsordninga som er forutsett vidareført i perioden.D e t t e f l e i r t a l e t ber regjeringa fram mot fram-legget av statsbudsjettet for 2016 om å vurdere nivåetpå tapskompensasjonen i lys av fylkas økonomiskesituasjon.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t viser til sitt alternative budsjett for2015 der d i s s e m e d l e m m e r fremmet forslag omen forsterket tapskompensasjonsordning for fylkes-kommunene. D i s s e m e d l e m m e r la til grunn atordningen var forutsatt å vare i fem år, og vil på dettegrunnlaget foreslå at 70 mill. kroner av fylkeskom-munenes ramme settes av til denne forsterkede taps-kompensasjonsordningen.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til at Sosialistisk Venstrepartilegger inn 50 mill. kroner ekstra til tapskompensa-sjonsordningen i kommuneøkonomien for 2016.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i viser til at Stortinget ved be-handlingen av Innst. 147 S (2014–2015) vedtok atalle kollektivanbud som hovedregel skal benyttenull- eller lavutslippsteknologi innen 2025. En sam-let energi- og miljøkomité skrev i merknadene at denøkte kostnaden som følge av ny teknologi ikke skalramme kollektivtilbudet. D i s s e m e d l e m m e r vi-ser til at fylkeskommunene har store utgifter til in-vestering og drift av kollektivsystemet i dag, og at

Innst. 375 S – 2014–2015 49

staten må bidra til at fylkeskommunene kan benytteny lav- og nullutslippsteknologi i sine anbud og inn-kjøp uten at dette går på bekostning av det kollektiv-tilbudet de kan tilby sine innbyggere. D i s s e m e d -l e m m e r mener derfor det er naturlig at staten i enovergangsfase kan kompensere fylkeskommunenefor økte utgifter til investering og drift av kollektiv-transport som følge av bruk av ny teknologi fram tilteknologikostnadene kommer på nivå med konven-sjonell teknologi.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i vi-ser til økende utfordringer knyttet til sikring motskred og flom på vei- og banenettet. Dette er kostna-der som belaster fylkeskommunene sterkt. Avsetnin-gene i regjeringens budsjetter til skred-, flom- og tun-nelsikring ligger under måltallene som er gitt i Nasjo-nal transportplan.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tviser til Senterpartiets forslag om en økning på 500mill. kroner i fylkeskommunenes frie inntekter. Avdette beløpet vil partiet fremme forslag om at 200mill. kroner avsettes på C-liste til fylkeskommunenesbåt- og ferjedrift, 100 mill. kroner i økt tapskompen-sasjon til fylkeskommunene som tapte mest ved om-legging av kostnadsnøklene og 200 mill. kroner tilskred-, flom- og tunnelsikring av fylkesveinettet.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til egne forslag om tapskom-pensasjon og styrking av forebygging av skred- ogras over henholdsvis Samferdselsdepartementets ogNVEs budsjett, og forslag til bevilgninger til klima-tilpassinger i fylkene i budsjett for 2015, og at dettemå følges opp i 2016.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t vil understreke at kvalitet ialle nivåer av utdanningssektoren er den viktigstefaktoren for å skape velstand og muligheter for alle,og sikre verdiskaping for fremtiden. D i s s e m e d -l e m m e r vil understreke behovet for ambisjoner påskolens vegne, og påpeker at regjeringen prioritererbåde skole og høyere utdanning. D i s s e m e d l e m -m e r vil påpeke at satsingen på videreutdanning forlærere er historisk høy. Til sammen har regjeringenøkt antall plasser fra 1 850 i 2013 til 5 050 plasser i2015. D i s s e m e d l e m m e r vil påpeke at styrkin-gen av skolen skjer på en rekke fronter. Lærerløftet,yrkesfagløftet og realfagstrategi er tydelige satsin-ger, som får tilført friske midler. D i s s e m e d l e m -m e r vil trekke frem at lærlingtilskuddet er økt medytterligere 2 500 kroner i revidert nasjonalbudsjett.Siden regjeringsskiftet i 2013 er lærlingtilskuddet

økt med kr 10 000 pr. lærlingeplass. D i s s e m e d -l e m m e r vil også trekke frem satsingen på real-fagskommuner, forsøk med nye karriereveier for læ-rere, kompetansutvikling for yrkesfaglærere og styr-ket rentekompensasjon for rehabilitering og investe-ring i skole- og svømmeanlegg som viktige tiltak forå øke kvaliteten i urdanningssektoren.

D i s s e m e d l e m m e r mener at rask utbyggingav infrastruktur og godt vedlikehold er av sentral be-tydning skal det legges til rette for næringsutviklingover hele landet og attraktive bomiljøer. Det er et be-hov for utbygging av effektive transportkorridorersom kan binde landsdelene saman. Etter mange årmed reformtørke i transportsektoren vil regjeringennå etablere et eget utbyggingsselskap for vei somskal sørge for sammenhengende og effektiv utbyg-ging av viktige hovedveier. D i s s e m e d l e m m e rmener det samme behovet for mer effektiv utbyggingforeligger i jernbanesektoren og viser til at regjerin-gen ønsker å gjennomføre en jernbanereform somogså skal sørge for mer søkelys på togkundenes be-hov.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at det over år harbygd seg opp et betydelig vedlikeholdsetterslep bådei vei- og jernbanesektoren. For første gang på mangetiår sørger regjeringen for at denne negative utviklin-gen stanser og at vedlikeholdsetterslepet reduseresbåde for jernbane og vei. Bedre jernbanevedlikeholdvil kunne gi færre forsinkelser og driftsavbrudd tilglede for både godstrafikken og alle togpendlere.Styrket veivedlikehold er, i tillegg til bygging av nyvei, blant de viktigste trafikksikkerhetstiltakene somkan gjennomføres.

D i s s e m e d l e m m e r vil videre vise til at re-gjeringen i arbeidet med neste nasjonale transport-plan ønsker å etablere en strategi for å fjerne detenorme vedlikeholdsetterslepet i samferdselssekto-ren.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i ,S e n t e r p a r t i e t , V e n s t r e o g S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i , viser til at omleggingen av inn-tektssystemet har vært dramatisk for de fylkeskom-munene som kom dårligst ut, og at det er behov styr-king av tapskompensasjonsordningen utover de femførste årene etter omleggingen av inntektssystemet.F l e r t a l l e t er særlig bekymret for hvilke konse-kvenser nedgangen i inntekter vil kunne få for driftenav videregående skoler og kollektivtilbud utoverskoleskyss.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i fremmer derfor følgende for-slag:

50 Innst. 375 S – 2014–2015

«Stortinget ber regjeringen øke fylkeskommune-nes frie inntekter ut over regjeringens forslag, og øketapskompensasjonsordningen.»

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til at fylkeskom-munene nå er invitert med i kommunereformproses-sen med sikte på å slå seg sammen. En stortingsmel-ding om nye oppgaver til et nytt folkevalgt nivå vilbli lagt frem for Stortinget våren 2016 og en ny reg-ionstruktur vil bli foreslått for Stortinget våren 2017.F l e r t a l l e t vil i den forbindelse vise til at Høyre,Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre erenige om at inntektssystemet til fylkene må vurderesi lys av en eventuell ny regionstruktur.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i viser videre til at fylkeskom-munenes utgifter til kollektivtransport har vært underpress over en lengre periode, og er bekymret for at ut-viklingen i inntektene ikke tar høyde for de økte ut-gifter de pådrar seg innenfor kollektivtransporten. Enundersøkelse KS har gjennomført viser at det harvært en kostnadsvekst særlig fra 2013 til 2014. Vek-sten har også vært høyere enn det fylkeskommunenehar blitt kompensert for gjennom pris/lønnsvekst ogdemografikompensasjonen. D i s s e m e d l e m m e rmener det på denne bakgrunn er behov for å gjøre enoppdatert vurdering av om inntektene til kollektivtra-fikken står i forhold til passasjervekst, økte krav tilstandard og kvalitet samt pris- og lønnsvekst.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t viser til at kollektivtran-sport er en fylkeskommunal oppgave på linje medandre oppgaver som fylkeskommunene har ansvaretfor. I statsbudsjettet kompenseres kommunesektorenfor anslått lønns- og prisvekst gjennom en deflatorsom er felles for alle de kommunale tjenesteområde-ne. Dette har vært praksis i mange år, også under denforrige regjeringen. Det kan være at kostnadene vari-erer mellom tjenesteområdene, men kommunesekto-ren blir kompensert for anslått lønns- og prisvekstsamlet sett. Gjennom veksten i frie inntekter blir fyl-keskommunene kompensert for økt folketall og end-ringer i befolkningens sammensetning. Demografi-kompensasjonen er beregnet på grunnlag av tjenestersom fylkeskommunene samlet sett har ansvaret for,inkludert kollektivtransport. Også dette har værtpraksis i mange år.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til behovet for å styrke kollek-

tivtrafikken i hele landet og mener derfor at fylkes-kommunen må få en ekstra satsing til dette formålet.Videre er det er stort behov for å øke innsatsen forflere lærlingeplasser, og for å tilby flere elever alter-native opplæringsopplegg som innebærer mer prak-sis. D e t t e m e d l e m mener derfor at fylkeskom-munene må få en ekstrabevilgning til dette på 100mill. kroner. D e t t e m e d l e m viser til at regjerin-gen har kuttet kraftig i de regionale utviklingsmidle-ne. Dét er dårlig nærings- og distriktspolitikk, ogd e t t e m e d l e m mener at fylkeskommunene snare-re må få økte bevilgninger til lokal og regional næ-ringsutvikling.

D e t t e m e d l e m viser til egne forslag i budsjet-tet for 2015 om avsetting av 350 mill. kroner til kli-matilpassinger i kommunesektoren og til diverse an-dre forslag angående rassikring og forebygging avnaturkatastrofer, gitt over budsjettene til samferdselog NVE på til sammen 390 mill. kroner.

D e t t e m e d l e m understreker at tilsvarendesatsinger må komme i 2016, og at disse vil være heltnødvendige for å sikre infrastruktur og trygghet i uli-ke deler av landet.

9. Inntektssystemet for kommunene9.1 Samandrag

Det vises i proposisjonen til at regjeringen vilforeta en helhetlig gjennomgang av inntektssystemetfor kommunene som legges fram i kommuneproposi-sjonen for 2017. I denne gjennomgangen vurderesalle elementene i inntektssystemet. Inntektssystemetvil også ses i sammenheng med kommunereformen.I årets kommuneproposisjon foreslår regjeringen enny kommunal inntekt basert på vekst i lokal verdi-skapning.

9.1.1 Tilbakeføring av selskapsskatten til kommunene

I Sundvolden-plattformen fastslår regjeringen:

«Regjeringen vil la den enkelte kommune behol-de mer av sine egne skatteinntekter. Blant annet skalkommunene få beholde en del av selskapsskatten derverdiene er skapt.»

Regjeringen følger i proposisjonen opp dettemed å foreslå en ny kommunal inntekt basert på lokalverdiskapning.

Skatteinntektene, som i dag utgjør om lag 40 pst.av kommunesektorens inntekter og anslagsvis omlag 174 mrd. kroner for kommunesektoren, har ensterkere lokal forankring enn rammeoverføringene.Ved å la en andel av lokale skatteinntekter tilfalle lo-kalsamfunnet styrkes koblingen mellom de som be-

Innst. 375 S – 2014–2015 51

taler skatten, de lokale beslutningstakerne og de sommottar de kommunale tjenestene.

For å gi kommunene et sterkere insentiv til å leg-ge til rette for lokal næringsutvikling og føre en meraktiv næringspolitikk, bør de få tilført en andel avverdiskapningen som skjer lokalt.

Departementets vurdering er at tidligere model-ler for kommunal selskapsskatt har klare svakheter. Istedet foreslås det at en del av den lokale verdiskap-ningen tilbakeføres til kommunene gjennom en indi-rekte modell basert på endring i lønnssum i privateforetak. Slik oppnås et mer stabilt grunnlag for dennye inntekten enn ved den tradisjonelle selskapsskat-ten, samtidig som økt verdiskapning lokalt kommerhele lokalsamfunnet til gode.

9.1.1.1 TIDLIGERE MODELLER FOR SELSKAPSSKATT

Selskapsskatten var en del av kommunenes inn-tekter i perioden fram til 1999 og i perioden 2005–2008. Fram til 1999 fikk kommuner og fylkeskom-muner tilført en andel av den samlede overskudds-skatten fra selskapene. Fordelingen av selskapsskat-ten mellom kommuner var da knyttet til reglene forstedbunden beskatning, der inntekter og utgifter påselvangivelsen til selskapene ble fordelt mellom sel-skapets virksomheter i ulike kommuner. Dette var ar-beidskrevende både for likningsmyndigheter og forselskapene.

Det vises i proposisjonen til at i perioden før1999 ble en uforholdsmessig stor del av selskaps-skatten tilført kommunene der hovedkontorene i sel-skapene lå. Da selskapsskatten igjen ble tilbakeførttil kommunene i 2005 var et av kravene at det i størregrad skulle tas hensyn til hvor arbeidsplassene var lo-kalisert.

For mange kommuner svingte selskapsskattenmye fra år til år, men fordi Skattedirektoratets bereg-ninger inneholdt taushetsbelagte opplysninger omhvert enkelt foretak kunne ikke kommunene få inn-syn i og kunnskap om hvorfor inntekten varierte fraår til år.

Regjeringen ønsker en forenkling for både næ-ringslivet og offentlig sektor.

Når verdiskapningen i privat sektor på nytt skaltilbakeføres til kommunene, er departementets vur-dering at tidligere modeller har så klare svakheter atde ikke er noe alternativ.

9.1.1.2 NY INNTEKT FRA LOKAL VERDISKAPNING

Det foreslås at en del av den lokale verdiskapnin-gen tilbakeføres til kommunene basert på lønns-grunnlaget i det lokale næringslivet i den enkeltekommune. På samme måte som den tradisjonelle sel-skapsskatten vil lønnsgrunnlaget være påvirket avkonjunkturer, men det vil være mer stabilt og forut-sigbart. Den nye inntekten fra lokal verdiskapning

foreslås basert på vekst i lønnsgrunnlaget i privateforetak i kommunen over en periode, ved at alle kom-muner som har en positiv utvikling får en andel avden nye inntekten. Andelen som hver kommune fårav ny inntekt vil tilsvare den andelen kommunen harav samlet vekst i verdiskapning. Ved å basere den nyeinntekten på endring i lønnssum, og ikke på fordelin-gen av lønnssum, mellom kommunene, oppnår en atalle kommuner med en positiv utvikling, og ikke barekommuner som i utgangspunktet har det rikeste næ-ringslivet, kan få en andel av den nye inntekten. Der-med vil alle kommuner, både små og store, få et ster-kere insentiv til å legge til rette for næringsutvikling,samtidig som verdiskapningen føres tilbake til lokal-samfunnet.

Datagrunnlaget for tilbakeføringen er foretake-nes rapportering av arbeidsgiveravgiftspliktige ytel-ser til Skattedirektoratet. Mer konkret baseres ny inn-tekt fra verdiskapning på endring i lønnssummen fra-trukket sykelønnsrefusjon. Tilskudd og premier tilpensjonsordninger holdes utenfor. SSB publisererkommunevise tall, der data fra Skattedirektoratetsskatteregnskap bl.a. er koblet med informasjon omhvor bedriftene og arbeidsplassene er lokalisert. Det-te sikrer at ny inntekt baseres på de sysselsattes ar-beidssted og ikke bosted. I SSBs statistikk kan tall forprivat sektor skilles ut. I henhold til SSBs standardsektorgruppering er også offentlige foretak, dvs. ak-sjeselskaper og liknende, som er skilt ut fra offentligforvaltning, inkludert i privat sektor.

Modellen tar utgangspunkt i vekst over en gittperiode. For å gi kommunene tid til å tilpasse seg nyinntekt innføres modellen i 2016, men gis først virk-ning i 2017. For å unngå for brå svingninger i den nyeinntekten benyttes det vekst i lønnssum over en per-iode på fire år. Dette gjennomsnittet vil gjøre tilførse-len av ny inntekt mer stabil, og virkningen av lavereaktivitet eller bedriftsnedleggelser for enkeltkommu-ner vil bli jevnet ut over flere år.

Det foreslås en moderat innføring av ny inntektfra lokal verdiskapning ved at samlet beløp i 2017 til-svarer om lag ett prosentpoeng av skattesatsen på 27pst. for selskaper. I 2013 utgjorde dette om lag 2,9mrd. kroner.

Ny inntekt tildeles gjennom rammetilskuddet,men utjevnes på linje med øvrige kommunale skatte-inntekter. I den helhetlige gjennomgangen av inn-tektssystemet for kommunene fram mot kommune-proposisjonen for 2017 skal bl.a. skattens andel avkommunesektorens samlede inntekter, som i dag lig-ger på om lag 40 pst., vurderes.

9.1.1.3 VERDISKAPNING PÅ KOMMUNENIVÅ

På kommunenivå varierer endringen i lønnssumi privat sektor en del fra år til år. Det vil derfor værevanskelig å si hvordan ny inntekt fra lokal verdiskap-

52 Innst. 375 S – 2014–2015

ning vil fordeles mellom kommunene i 2017 og sene-re år.

Statistikk fra SSB viser at i privat sektor øktelønnssummen med 6,7 pst. fra 2011 til 2012, og med5,6 pst. fra 2012 til 2013. Fra 2011 til 2012 hadde iunderkant av 90 pst. av kommunene vekst i lønnssumi privat sektor, mens i overkant av 80 pst. av kommu-nene hadde vekst fra 2012 til 2013. Blant kommune-ne med høyest prosentvis vekst ligger et mangfold avkommuner. Kommuner med høy vekst er ulike mht.hvilket nivå de har på lønnssum i privat sektor i ut-gangspunktet, og de varierer også mye i innbygger-tall. Det er også stor geografisk spredning blant kom-munene med høyest vekst.

9.2 Merknader frå komiteen

K o m i t e e n viser til at regjeringa har vurdertulike modellar for tilbakeføring av selskapsskatt tilkommunesektoren. K o m i t e e n er samd med at deitidlegare modellane ikkje er gode nok hovudsakelegpga. hovudkontorutfordring og ikkje offentleg talma-teriale, så k o m i t e e n deler regjeringa sitt syn på atdei modellane er uaktuelle.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e ,F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g V e n s t r e , ønsker ster-ke kommuner som er aktive utviklere av sine lokal-samfunn, inklusiv tilrettelegging for næringsliv ogarbeidsplasser. Hvis en kommune lykkes i å tiltrekkeseg innbyggere, vil dette gi utslag på skatteinntekte-ne. D i s s e m e d l e m m e r mener kommuner ogsåskal belønnes når de lykkes i å legge til rette for næ-ringsliv og nye arbeidsplasser, men i dag tar stateninn all selskapsskatt. D i s s e m e d l e m m e r viser tilat regjeringens modell belønner vekst i lokal verdi-skapning, ikke hva man har av eksisterende privatnæringsliv. Dermed har både store og små, nærings-sterke og næringssvake kommuner mulighet til å fåekstra inntekt. Det er nye arbeidsplasser og bedriftersom over tid bidrar til vekst og utvikling. D i s s em e d l e m m e r har tillit til at kommunene både orga-niserer velferdstjenestene slik de mener er best uav-hengig av den nye ordningen med selskapsskatt, ogat ordfører og kommunestyre er aktive tilretteleggerefor eksisterende og nytt næringsliv.

D e s s e m e d l e m e n e støtter innføring av sel-skapsskatt til kommunane og den modellen regjerin-ga skisserer. D e s s e m e d l e m e n e ber likevel re-gjeringa vurdere om selskapsskatten skal vera medein del av inntektsutjamninga mellom kommunane.

F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , m e d l e m e n ef r å H ø g r e , F r a m s t e g s p a r t i e t , K r i s t e l e gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til at det er varslaein full gjennomgang av kommunane sitt inntekts-system i kommuneproposisjonen for 2017.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i viser til at regjeringen harvarslet en helhetlig gjennomgang av kommunenesinntektssystem i kommuneproposisjonen for 2017.Samtidig har regjeringen i kommuneproposisjonenfor 2016 valgt å forskuttere ett enkeltelement i inn-tektssystemet, ved å foreslå gjeninnføring av kom-munal selskapsskatt som betyr en omfordeling av omlag 2,9 mrd. kroner mellom kommunene. Den såkalte«nye inntekten fra lokal verdiskaping» foreslås ba-sert på vekst i lønnsgrunnlaget i private inntekter ikommunene over fire år, ved at kommuner som harpositiv utvikling får en andel av den nye inntekten.Ordningen er begrunnet i at man vil stimulere til næ-ringsutvikling, men vil trolig være lite treffsikker i åbelønne innsats fordi lønnsveksten i en kommune eravhengig av så mange andre faktorer enn hva ordfø-reren og næringssjefen i kommunen foretar seg.

D i s s e m e d l e m m e r er betenkt over forde-lingsvirkningene av forslaget. Videre viser d i s s em e d l e m m e r til komitéhøringen der Fagforbundetuttrykte bekymring for at ordningen kan være et in-centiv til privatisering av velferdstjenestene, fordiprivate velferdsleverandører vil inngå i inntekts-grunnlaget for selskapsskatten, mens den offentligeskolen og hjemmehjelpen ikke gjør det.

D i s s e m e d l e m m e r vil derfor gå imot å gjen-innføre kommunal selskapsskatt.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringenhar kuttet kraftig i de regionale utviklingsmidlene.Dette har i sin tur ført til kutt i de kommunale næ-ringsfondene mange steder. Det innebærer en svek-kelse av distriktspolitikken, og reduserte muligheterfor lokalpolitikerne til å stimulere til ny næringsut-vikling. D i s s e m e d l e m m e r viser til sitt alterna-tive budsjett for 2015, der de regionale utviklings-midlene ble foreslått økt. D i s s e m e d l e m m e rfastholder at dette er et mer treffsikkert virkemiddelfor lokal næringsutvikling enn å gjeninnføre denkommunale selskapsskatten.

D i s s e m e d l e m m e r viser til komiteens hø-ring hvor det fra KS ble stilt spørsmål ved om model-len for innføring av en kommunal andel av selskaps-skatten var et treffsikkert virkemiddel. Fra KS ble detsagt:

«Det er liten grunn til å tro at kommunal tilrette-legging for næringsliv endres som følge av dette»

og at forslaget representerer:

«… mer en alternativ fordeling av en mindre delav rammetilskuddet enn selskapskatt.»

D i s s e m e d l e m m e r deler KS sine vurderin-ger og mener forslaget først og fremst representereren omfordeling av kommunenes rammer fra typiske

Innst. 375 S – 2014–2015 53

pendlerkommuner til de store byene og fra kommu-ner som fra før er lavinntektskommuner til høyinn-tektskommuner. D i s s e m e d l e m m e r vil ogsåpeke på det uheldige i at kommunenes andel av sel-skapsskatten påvirkes av om tjenesteproduksjonenfor det offentlige løses i offentlig eller privat regi si-den lønnsinnbetalinger fra private virksomheter skalligge til grunn for kommunenes andel.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t ifremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om ikke å fremmeforslag til omlegging av selskapsskatten.»

D i s s e m e d l e m m e r viser til at påstandene fraflertallet om at store kommuner gir mer demokrati,bedre kvalitet og mindre interkommunalt samarbeid,er tilbakevist. D i s s e m e d l e m m e r vil også påpe-ke at tilbakeføring av selskapsskatten til kommunenevil gi større skeivheter i kommunenes inntekter, ogmed det svekkede muligheter særlig for inntektssva-ke kommuner til å drive både lovpålagte oppgaver ognæringsutvikling. Regjeringens politikk blir en nega-tiv spiral for de inntektssvake kommunene, mens denvil styrke kommuner som allerede har vekst i etable-ringer og næringer og økende inntekter. D i s s em e d l e m m e r er uenig i denne retningen der en tarfra små og inntektssvake og gir til store og inntekts-sterke, enten det gjelder kommuner eller mennesker.

F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , m e d l e m e n ef r å H ø g r e , F r a m s t e g s p a r t i e t , K r i s t e l e gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til at Landssam-menslutninga av norske vindkraftkommunar på høy-ringa viste til at selskapsskatten ikkje treffer vind-kraftkommunar då det er få arbeidsplasser, men storeinngrep i naturen. F l e i r t a l e t viser til at samanslut-ninga ber om at det blir gjort ei vurdering på likheits-hensyn mellom vasskraftkommunar og vindkraft-kommunar. F l e i r t a l e t ber regjeringa vurdere det.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , S e n t e r p a r t i e t o g V e n s t r emener det må lønne seg for kommunene å satse påvindkraft. D i s s e m e d l e m m e r ønsker derfor åinnføre et naturressursskatteregime for vindkraft pålik linje med det man har for vannkraft, slik at kom-munene sitter igjen med større andel av inntektenefra næringen. Norge har et 100 år langt regime forvannkraft som ivaretar lokalsamfunnets interesser.Naturressursskatt, konsesjonsavgifter og konsesjons-kraft har gitt vertskommuner for vannkraft stabileinntekter. D i s s e m e d l e m m e r ønsker økt utbyg-ging av vindkraft, og mener det er avgjørende at

vindkraftkommunene sikres en andel av den verdi-skapingen som deres vindkraftressurser dannergrunnlag for. Med dette vil vindkraft få større legiti-mitet i lokalsamfunnene.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , S e n t e r p a r t i e t , V e n s t r e o gS o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i mener det er na-turlig å utrede naturressursskatt til vindkraftkommu-ner i forbindelse med den varslede gjennomgangenav kommunenes inntektssystem i kommuneproposi-sjonen for 2017.

F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , m e d l e m e n ef r å H ø g r e , F r a m s t e g s p a r t i e t , K r i s t e l e gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til følgendemerknad i Innst. 16 S (2014–2015):

«Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Høgre,Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre,viser til merknad i statsbudsjettet for 2014 om atkommunar som stiller areal til rådvelde for havbrukskal sitte att med større del av verdiskapinga lokalt.Fleirtalet er nøgd med at regjeringa alt har styrkakommunane sin andel av konsesjonsavgifta. Det erpositivt, men hjelper fyrst og fremst dei kommunanesom tildeler nye areal no og kommunar som har værtpositiv til oppdrett over mange år og dermed dispo-nert masse areal nyter ikkje godt av den ordninga.Fleirtalet er difor positiv til at regjeringa også vil sjåpå dette og vurdere ytterlegare stimulans til kommu-nar til å sette av areal gjennom årlege andel av verdi-skapinga.»

E i a n n a f l e i r t a l , m e d l e m e n e f r å A r -b e i d a r p a r t i e t , H ø g r e , F r a m s t e g s p a r t i -e t , K r i s t e l e g F o l k e p a r t i , S e n t e r p a r t i e to g V e n s t r e , viser til at dette spørsmålet er fulgtopp i behandlinga av havbruksmeldinga der nærings-komiteen (Innst. 361 S (2014–2015) slår fast at for-delinga mellom kommunesektoren og staten skalvera 80 og 20 pst. F l e i r t a l e t viser vidare til at einsamrøystes næringskomité meiner inntektene somskal tilfalle oppdrettskommunane skal fordelast gjen-nom eit havbruksfond, og ber derfor regjeringa leg-gje fram forslag om innretninga på eit slikt fond i for-bindelse med statsbudsjettet for 2016.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til at en arealavgift vil gi kom-munene bedre mulighet for å legge bedre til rette forvekst i næringen samt økt sysselsetting og bosettinglangs kysten. Kommunene vil med dette bli kompen-sert for en rekke ulemper som følge av oppdrettsvirk-somhet, for eksempel miljømessige utfordringer.

K o m i t e e n ber om at regjeringen i statsbudsjet-tet for 2016 legger frem en oversikt over merkostna-

54 Innst. 375 S – 2014–2015

dene til tospråklighet i forvaltningsområdet for sa-misk språk.

F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , m e d l e m e n ef r å H ø g r e , F r a m s t e g s p a r t i e t , K r i s t e l e gF o l k e p a r t i , S e n t e r p a r t i e t , V e n s t r e o gS o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , viser til at det erlagt inn merknader i kommuneproposisjonen for2015 om at nynorsken ikkje må bli skadelidande avkommunereformen. F l e i r t a l e t viser også til atLNK har fått tilskot frå departementet. F l e i r t a l e tunderstrekar viktigheten av dette, og ber regjeringenogså vurdere som eit tiltak for å styrke nynorsken ålikestille ungdomsskule og barneskule med tanke påretten til opplæring på eige språk og komme tilbaketil Stortinget på eigna måte om det.

10. Skjønnstilskuddet10.1 Samandrag

Kommunal- og moderniseringsdepartementetfordeler årlig en del av rammetilskuddet til kommu-nene og fylkeskommunene etter skjønn. Formåletmed skjønnstilskuddet er å kompensere kommunerog fylkeskommuner for lokale forhold som ikke fan-ges opp i den faste delen av inntektssystemet.

Kommunal- og moderniseringsdepartementetforeslår i proposisjonen at den samlede skjønnsram-men for 2016 blir satt til 2 547 mill. kroner, jf. forslagtil vedtak. Av denne rammen fordeles 1 928 mill.kroner til kommunene, mens 619 mill. kroner går tilfylkeskommunene.

Differensiert arbeidsgiveravgift

Dagens ordning med differensiert arbeidsgiver-avgift (DA) ble revidert som følge av nye retningslin-jer for regional statsstøtte. De nye retningslinjenegjelder fra 1. juli 2014 til 31. desember 2020, og 31kommuner fikk avgiftslette. Provenyeffekten av av-giftsletten for de 31 kommunene er beregnet til 267mill. kroner. Differensiert arbeidsgiveravgift er enordning rettet mot næringslivet i distriktene og skallegge til rette for sysselsettingsvekst i hele landet.Ordningen skal være nøytral for kommunal sektor.De 31 kommunene som fikk avgiftslette ble derforfor 2015 trukket tilsvarende beløp ved beregningenav rammetilskuddet.

En del kommuner har fått kompensasjon gjen-nom skjønnsmidlene for endringer i DA i 2004 og2007. Kompensasjonen ble lagt inn i basisrammen i2015. Dette åpnet for at fylkesmennene kunne om-disponere denne kompensasjonen, noe som også blegjort.

I Stortingets behandling av Prop. 1 S (2014–2015) for Kommunal- og moderniseringsdeparte-

mentet og Innst. 16 S (2014–2015) ba flertallet iKommunal- og forvaltningskomiteen regjeringen omå påse at fylkesmennene ikke foretar endringer i til-delingen av kompensasjon for tidligere endringer iDA som medfører stor reduksjon i skjønnstilskuddetfra det ene året til det andre. Regjeringen ble viderebedt om å vurdere den økonomiske situasjonen forden enkelte kommune og komme tilbake til saken ikommuneproposisjonen for 2016.

Departementet sendte i januar 2015 et brev tilfylkesmennene hvor de ble bedt om å vurdere sinskjønnstildeling sett i lys av komiteens merknad. Et-ter å ha vurdert tilbakemeldingene og de økonomiskekonsekvensene for de ulike kommunene, besluttetdepartementet å øke skjønnsrammen til Fylkesman-nen i Telemark og skjønnsrammen til Fylkesmanneni Møre og Romsdal med et engangsbeløp på 7 mill.kroner for 2015. Disse midlene skal fordeles av fyl-kesmannen til kommuner som i vesentlig grad fikkredusert tidligere DA-kompensasjon i skjønnet for2015.

I retningslinjene for skjønnstildeling fra fylkes-mannen for 2016 vil det åpnes for en gradvis nedtrap-ping av tidligere DA-kompensasjon, samtidig somdet presiseres at reduksjonen skal fordeles over flereår.

Regjeringen legger også opp til at trekket i ram-metilskuddet for de 31 kommunene som fra 1. juli2014 fikk redusert arbeidsgiveravgift trappes nedover fem år fra 2016. Dette vil utgjøre i overkant av53 mill. kroner årlig. Nedtrappingen finansieresinnenfor kommunenes frie inntekter. Prinsippet omprovenynøytralitet overfor kommunesektoren vedomlegginger av ordningen med differensiert arbeids-giveravgift står derfor fast. En nedtrapping av trekketer hensiktsmessig da grunnlaget for trekket er lønns-statistikk fra Skattedirektoratet for 2012, og dettegrunnlaget kan endres betydelig fram mot 2021. Vedframtidige endringer i ordningen med differensiertarbeidsgiveravgift vil eventuell kompensasjon og/el-ler trekk trappes ned over syv år. Ordningen med dif-ferensiert arbeidsgiveravgift må revideres når nyeretningslinjer for regionalstøtte fra EU-kommisjonenvedtas. Dette er en planlagt revisjon som gjøres hvertsyvende år.

Når det gjelder fylkeskommunene vil dagens ret-ningslinjer for regionalstøtte medføre økte kostnaderfor transportsektoren. Det er derfor gitt kompensa-sjon til fylkeskommunene gjennom skjønnsmidlenesom følge av disse økte kostnadene. Kompensasjo-nen videreføres i skjønnsrammen for 2016.

Basisrammen

Basisrammen utgjør hoveddelen av skjønnstil-skuddet. Basisrammen til kommunene fordeles avfylkesmannen etter retningslinjer for skjønnstilde-

Innst. 375 S – 2014–2015 55

ling gitt av departementet. Retningslinjene publise-res årlig på departementets hjemmesider etter fram-leggelsen av statsbudsjettet.

Basisrammen settes til 1 291 mill. kroner forkommunene og 379 mill. kroner for fylkeskommune-ne i 2015. Dette er en nominell videreføring av basis-rammen til kommunene. Basisrammen til fylkes-kommunene er redusert med 9 mill. kroner i forholdtil i 2015. Reduksjonen i basisrammen til fylkeskom-munene skyldes at Oppland fylkeskommune får re-dusert skjønnsrammen med 9 mill. kroner i 2016. Senærmere omtale i proposisjonen. Beløpet Opplandfylkeskommune trekkes motregnes med en tilsvaren-de økning i innbyggertilskuddet, som fordeles på allefylkeskommuner.

Kompensasjon for endringer i inntektssystemet

I forbindelse med endringene i inntektssystemeti 2011, ble det fordelt 400 mill. kroner til kommunersom tapte mer enn 100 kroner per innbygger på sum-men av endringene. Fordelingen vil ligge fast medsamme kronebeløp inntil neste revisjon av kostnads-nøkkelen.

Tilbakeholdte skjønnsmidler

Storsamfunnet skal stille opp når lokalsamfunnrammes av naturskade eller andre ekstraordinærehendelser. Samtidig har kommunene og fylkeskom-munene et eget ansvar for å håndtere uforutsette ut-gifter.

Departementet holder hvert år igjen en reserve-pott innenfor skjønnsrammen som blant annet går tilkommuner og fylkeskommuner som får store og ut-forutsette utgifter i løpet av budsjettåret. Midlene gårhovedsakelig til kompensasjon for skader på kom-munal og fylkeskommunal infrastruktur etter flom,ras og annen naturskade, men kan også kompenserefor utgifter grunnet andre ekstraordinære hendelser.

Kommunal- og moderniseringsdepartementetkan tildele skjønnsmidler til kommuner som har hattutgifter til naturskade eller andre ekstraordinære hen-delser for håndtering av den akutte krisesituasjonenog/eller til reparasjoner av kommunal infrastrukturtil opprinnelig standard, i tilfeller der utgiftene i sumoverstiger 250 kroner per innbygger.

Når det gjelder fylkeskommunene vil departe-mentet vurdere behovet for skjønnsmidler etter na-turskade eller andre ekstraordinære hendelser i hvertenkelt tilfelle.

Kommuner som er rammet av naturskade sommedfører utgifter av ekstraordinær størrelse kan søkeom skjønnsmidler gjennom fylkesmannen. Fylkes-kommuner kan søke departementet direkte.

Reservepotten for kommunene i 2016 er uendretpå 125 mill. kroner og reservepotten for fylkeskom-munene er uendret på 100 mill. kroner.

Prosjektskjønn

Innenfor skjønnsrammen til kommunene settesdet av tilskudd til utviklings- og fornyingsprosjektersom fordeles av departementet. Målgruppen for til-skuddet er kommunesektoren, men prosjekter i regiav departementet og/eller KS finansieres også viaprosjektskjønnet.

Prosjektskjønnet foreslås satt til 112 mill. kroneri 2016. Dette er en nedgang på 94 mill. kroner fra2015. Nedgangen skyldes først og fremst mindre be-hov innenfor store prosjekter som har blitt finansiertvia prosjektskjønnet.

I tilknytning til oppretting av et valgdirektoratkan det i forbindelse med statsbudsjettet for 2016 blivurdert å overføre midler til kap. 578 post 1.

I forbindelse med kommunereformen er det sattav 100 000 kroner per kommune til informasjon ogfolkehøringer i kommunene. For 2016 er samlet be-hov anslått til 21,4 mill. kroner. Det settes også av 4mill. kroner som etter søknad kan gis i tilskudd til KSfor deres rolle i de regionale prosessene. Innenforprosjektskjønnsmidlene er det også rom for andre til-skudd knyttet til kommunereformen. Blant annet erdet satt av 1 mill. kroner som etter søknad kan gis istøtte til Fylkesmannen i Oppland til et prosjekt omkommuneformen som motor for utvikling og innova-sjon i kommunene.

Det settes av 47 mill. kroner til elektronisk valg-administrasjonssystem (EVA) i 2016. Dette er ennedgang på 35 mill. kroner fra 2015. Oppgaver knyt-tet til valggjennomføringen, herunder valgadminis-trasjonssystemet, skal flyttes ut av departementet.Det etableres et eget valgdirektorat som vil ivareta desentrale oppgavene knyttet til gjennomføring avvalg.

Kommunal- og moderniseringsdepartementethar sammen med KS, LO Kommune, Unio, YS kom-mune og Akademikerne inngått en samarbeidsavtaleom utviklingsprogrammet Sammen om en bedrekommune. Programmet skal støtte opp om lokalt in-itierte prosjekter om temaene sykefravær, kompetan-se og rekruttering, heltid-/deltidsproblematikk ogomdømme. 2015 er siste året hvor deltakerkommu-nene får tilskudd. I 2016 skal midler gå til sluttføringav programmet gjennom sluttrapport og evaluering.Det er satt av 2,5 mill. kroner til å sluttføre dette pro-grammet i 2016. Departementet utreder muligheterfor et eventuelt nytt program, i samarbeid med parte-ne i arbeidslivet.

Videre er det blant annet også satt av midler tiltilskudd til videreutvikling av IKT i kommunesekto-ren og klarspråk i kommunesektoren.

I proposisjonen listes kriterier for prosjektskjøn-net som gjelder for 2016.

56 Innst. 375 S – 2014–2015

10.2 Merknader frå komiteen

F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , m e d l e m e n ef r å H ø g r e , F r a m s t e g s p a r t i e t , K r i s t e l e gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til at regjeringaforeslår forutsigbare og klarare rutinar for handteringav ordninga med differensiert arbeidsgjevaravgift.F l e i r t a l e t er også tilfreds med at komiteens merk-nader knytt til situasjonen spesielt i Telemark ogMøre og Romsdal er fulgt opp på ein god måte.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i noterer seg at regjeringa vilforeta reelle kutt i skjønnsmidlene ved å foreslå ennominell videreføring av skjønnsramma til kommu-nene, og en reduksjon av skjønnsramma til fylkes-kommunene på 9 mill. kroner – begrunnet i at Opp-land fylkeskommune har fått 9 mill. kroner for myeover flere år.

D i s s e m e d l e m m e r mener det er lite i kom-munenes situasjon som tilsier kutt i skjønnsmidlene.D i s s e m e d l e m m e r foreslår derfor å styrkeskjønnsramma til fylkeskommunen med 10 mill. kro-ner, herav 9 mill. kroner til Oppland slik at de ikke fårnedtrekk og dermed svekket evne til å håndtere flomog skred, og omstillingsutfordringer blant annetknyttet til nedleggelse av statlige arbeidsplasser iValdres.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t viser til at regjeringen Stol-tenberg foreslo en nominell videreføring av skjønns-rammen i flere år. Slik d i s s e m e d l e m m e r serdet, gir forslaget en tilstrekkelig ramme for skjønns-tilskuddet når dette også ses i sammenheng medkommuneøkonomiopplegget totalt sett.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i viser til at regjeringen leggertil grunn at når nye områder innlemmes i området forregionalt differensiert arbeidsgiveravgift, så skalordninga være provenynøytral for kommunal sektor.Dette gjøres ved at kommunene trekkes i rammetil-skuddet. Noen kommuner har imidlertid blitt trukketdobbelt, ved at skjønnsmidler tildelt som kompensa-sjon for tidligere omlegginger av DA-ordninga er re-dusert. Med andre ord har enkelte kommuner taptinntekter på å bli innlemmet i DA.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringa åp-ner for gradvis nedtrapping av tidligere DA-kompen-sasjon, samtidig som det presiseres at reduksjonenskal fordeles over flere år. Det vises videre til at re-gjeringa legger opp til at trekket i rammetilskuddetfor de 31 kommunene som fra 1. juli 2014 fikk redu-sert arbeidsgiveravgift, trappes ned over fem år fra

2016. Dette kan ikke oppfattes på noen annen måteenn at regjeringen har erkjent en feil overfor de 31nye DA-kommunene. Konsekvensen av denne er-kjennelsen må være at regjeringen rydder opp på enslik måte at ingen av de 31 kommunene taper inntek-ter på å ha blitt DA-kommuner. D i s s e m e d l e m -m e r ber derfor regjeringen sørge for at de berørtekommunene får kompensert sitt inntektstap gjennomskjønnsmidler i 2015. Videre ber d i s s e m e d l e m -m e r regjeringen se «gradvis nedtrapping av tidlige-re DA-kompensasjon» og «nedtrapping av trekk irammetilskuddet over fem år» i sammenheng, slik atde nye DA-kommunene ikke taper inntekter på å bliinnlemmet i ordningen.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende for-slag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at ingenkommuner fra 2015 til 2020 taper økonomisk på å bliinnlemmet i ordningen med differensiert arbeidsgi-veravgift.»

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t iviser til at selv om hele Nord-Norge er innenfor detdistriktspolitiske virkmiddelområdet, lyktes manikke i å redusere arbeidsgiveravgiftssatsen for Bodøog Tromsø. Sysselsettingsutviklingen i privat sektori Bodø og Tromsø har stagnert og hatt en negativ ut-vikling. D i s s e m e d l e m m e r viser til at Bodø ogTromsø er viktige drivkrefter for en positiv befolk-nings- og verdiskapingsutvikling i Nord-Norge.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at ordningenmed kompensasjon av innbetalt arbeidsgiveravgifthar utløst store investeringer i kunnskapsinstitusjo-ner og infrastruktur som har kommet regionene tilgode. Midlene er disponert i nært samarbeid mellomnæringslivet selv og det folkevalgte nivået. D i s s em e d l e m m e r understreker derfor betydningen avat ordningen med DA-kompensasjon beholdes også iframtiden, og at kompensasjonen overføres tilrespektive fylkeskommuner.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , F r e m s k r i t t s -p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , S e n t e r -p a r t i e t o g V e n s t r e , viser til at enkelte kommu-ner kan møte store utfordringer knyttet til barne-vernstiltak i barnerike enkeltfamilier. Bostedskom-munene bærer det økonomiske ansvaret selv om til-takene gjennomføres i andre kommuner og uten atkommunen nødvendigvis får innbyggertilskudd fordisse. F l e r t a l l e t vil understreke at slike utgiftermå tas hensyn til når fylkesmennene utmålerskjønnstilskudd til kommunene, for å avhjelpe situa-sjonen noe. Utmålingen av skjønnstilskudd må base-

Innst. 375 S – 2014–2015 57

res på en helhetlig vurdering av kommunenes økono-miske situasjon.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i ber regjeringen arbeide vide-re med å finne en mer permanent ordning for slike sa-ker.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til at enkelte kommuner kanmøte store utfordringer knyttet til barnevernstiltak ibarnerike enkeltfamilier. Bostedskommunen bærerdet økonomiske ansvaret selv om tiltakene gjennom-føres i andre kommuner og uten at kommunen fårinnbyggertilskudd for disse. D e t t e m e d l e m kjen-ner til at Fylkesmannen kan gå inn med skjønnsmid-ler for å avhjelpe situasjonen noe. D e t t e m e d l e munderstreker at skjønnsmidler må gis inntil den aktu-elle situasjonen som utløser skjønnsmidler er avslut-tet. D e t t e m e d l e m ber departementet jobbe framen mer permanent og forutsigbar løsning for slike en-kelttilfeller, jf. ordningen for ressurskrevende bruke-re.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i ersterkt kritiske til den usikkerheten som regjeringenhar skapt for de 31 kommunene som fra 1. juli 2014kom inn under ordningen med differensiert arbeids-giveravgift. Disse kommunene fikk en avgiftslettelsepå 267 mill. kroner som det ble lagt opp til at skulletrekkes inn igjen med begrunnelsen at ordningenmed differensiert arbeidsgiveravgift skal være nøy-tral for kommunal sektor. Departementet varsler nåat nedtrekket i rammetilskudd som disse kommuneneurettmessig opplevde, skal tilbakeføres over 5 år fra2016. Det er beklagelig at departementet velger åbruke 5 år på å rette opp det urettmessige trekket deaktuelle kommunene opplever.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer ut fra ovenstå-ende følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre korrige-ringen av trekket til 31 kommuner som fra 1. juli2014 kom inn under ordningen med differensiert ar-beidsgiveravgift i statsbudsjettet for 2016.»

D i s s e m e d l e m m e r viser til at virkningeneav differensiert arbeidsgiveravgift ikke inngår i inn-tektssystemet til kommunene. Stortingets forutset-ning er at redusert arbeidsgiveravgift er et distrikts-politisk virkemiddel som kommer både næringslivog offentlig sektor til gode gjennom. Dette anseesikke ivaretatt gjennom departementets formulering«nøytralt for kommunal sektor.»

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tviser til Senterpartiets forslag i budsjettbehandlingenfor 2015 om en avsetning på 100 mill. kroner i ekstraskjønnsmidler ved naturkatastrofer. En slik avset-ning vil kunne bidra til raskere behandling når detoppstår ekstraordinære situasjoner knyttet til flom ogras. Det bør være departementet som disponerer mid-lene som en mulighet til ekstraordinær innsats utover de skjønnsmidlene fylkesmennene disponerer.

11. Oppgavefordeling og regelverk11.1 Arbeids- og sosialdepartementet

11.1.1 Samandrag

11.1.1.1 LOVFORSLAG OM PLIKT TIL Å STILLE VILKÅR OM AKTIVITET VED TILDELING AV ØKONOMISK STØNAD

Stortinget vedtok 24. mars 2015 å innføre enplikt til å stille vilkår om aktivitet ved tildeling avstønad etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og vel-ferdsforvaltningen. Lovendringen trer i kraft så snartsom mulig etter at eventuelle merkostnader for kom-munene er dekket.

11.1.1.2 LOVFORSLAG OM AT KOMMUNENE I VURDERINGENE AV SØKNADER OM ØKONOMISK STØNAD SOM HOVEDREGEL SKAL HOLDE BARNS INNTEKT UTENFOR

Arbeids- og sosialdepartementet tar sikte på ålegge fram et lovforslag om at barns inntekt holdesutenfor ved vurdering av søknader om økonomiskstønad (sosialhjelp) før sommeren 2015.

11.1.1.3 ENDRINGER I SOSIALTJENESTELOVEN OM FORVALTNINGENS TAUSHETSPLIKT – UTLEVERING AV ENKELTE OPPLYSNINGER TIL POLITIET OG KRIMINALOMSORGEN

Arbeids- og sosialdepartementet tar sikte på åsende på høring et forslag om endringer i sosialtje-nesteloven om forvaltningens taushetsplikt knyttet tilutlevering av enkelte opplysninger til politiet og kri-minalomsorgen.

11.1.2 Merknader frå komiteen

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t viser til redegjørelsen i pro-posisjonen, der det fremgår at aktivitetsplikt forsosialstønad skal iverksettes når det avklart hvordaneventuelle merutgifter for kommunene skal dekkes.D i s s e m e d l e m m e r viser til at arbeidet med å be-regne kommunale merkostnader er igangsatt, og deter etablert kontakt med KS om dette. I arbeidet inn-går både en vurdering av mulige kostnader knyttet tilinnføring av en aktivitetsplikt og en vurdering av mu-lig innsparing for kommunene på kort og lengre sikt.

58 Innst. 375 S – 2014–2015

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i er mot innføring av arbeidsplikt forsosialhjelp og viser til at muligheten til å stille vilkåralt i dag ligger i lov om sosiale tjenester i Nav, og atdette virker bra, gitt at det brukes på et forstandig visder individuelle behov og muligheter legges tilgrunn. Det saliggjørende er ikke tvang, men gode til-tak for bedre helse, arbeidskvalifisering og bistand tilå håndtere sosiale problemer. Alt for mange oppleverat slike tiltak er mangelvare, og at de ikke får noe til-bud overhodet. Da er veien kort til passivitet. D e t t em e d l e m understreker at en aktivitetsplikt vil utløsestore behov i kommunesektoren for flere ansatte, ogfor penger til nødvendige tiltak og opplæring. D e t t em e d l e m konstaterer at regjeringen ikke har bevil-get penger til dette.

D e t t e m e d l e m viser til forskning utført avFrisch-senteret viser at kvalifiseringsprogrammet serut til å hjelpe vanskeligstilte inn i eller tilbake til ar-beidslivet. Analysen viser også at samlet inntekt økerbetydelig, og med det blir færre fattige. Det ville der-for være naturlig å legge opp til at alle som ville kun-ne ha nytte av kvalifiseringsprogram skulle få tilgangpå det. Men en slik innretning finnes ikke igjen i re-gjeringens opplegg. I stedet skal det innføres tvung-ent arbeid for å få sosialhjelp.

D e t t e m e d l e m vil styrke kommunenes mu-ligheter til å tilby relevant, individtilpasset aktivitetog tiltak som for eksempel kvalifiseringsprogram.

AVKORTNING AV BARNETRYGD

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til at barnetrygden er en uni-versell ytelse som går til alle som har barn, uavhen-gig av inntekt og uten behovsprøving. I praksis blirimidlertid barnetrygden behovsprøvd for de mestvanskeligstilte som må ha sosialhjelp for å forsørgeseg. Lov om sosiale tjenester i Nav tillater at kommu-ner tar barnetrygden med i inntekten ved utmålingenav sosialhjelp og avkorter sosialhjelpen for det fami-lien får i barnetrygd. Mange kommuner gjør dette.D e t t e m e d l e m viser til at mens alle som har meri inntekt får ekstra penger fra staten fordi det kosterpenger å ha barn, får i realiteten mange av de barnaog familiene som aller mest trenger barnetrygden,ikke noe i det hele tatt. Og det er store summer fami-lier med lite penger går glipp av. D e t t e m e d l e mviser til svar fra Finansdepartementet på spørsmålom hvor mye det vil koste i merutgifter for kommu-nene ved en lovendring om at barnetrygden ikke skalregnes som inntekt. Anslaget er satt til 370 mill. kro-ner pr. år. Departementet anslår at de faktiske merut-giftene for kommunene vil være lavere enn dette, 310

mill. kroner. Dette er store summer som de mest van-skeligstilte barnefamiliene går glipp av hvert år. Deter fullstendig urimelig, når familier med bedre råd fårpengene uavkortet. D e t t e m e d l e m mener det erhelt nødvendig å endre loven slik at kommuner måholde barnetrygden helt utenfor ved utmåling av stø-nad til dekning av barns livsopphold, og viser til egneforslag om det i alternativt statsbudsjett for 2015.

OVERGANGSSTØNAD TIL ALENEFORELDRE

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i mener at regjeringens tiltak motbarnefattigdom er bra. Like bra er det ikke at regje-ringen den samme uken som den presenterer tiltake-ne også foreslår kutt i overgangsstønaden til alene-foreldre som i sum er dobbelt så stort som verdien avde førstnevnte tiltakene. Overgangsstønaden er sværteffektiv og ubyråkratisk, og den både løfter familiermed aleneforelder ut av fattigdom på kort sikt, og eren meget god ordning for å få folk i kvalifisert arbeiddet er mulig å forsørge familien på. Det er helt ufor-ståelig å kutte i et så bra tiltak overfor familier medén forsørger, der risikoen for å havne i varig fattig-dom er dobbelt så stor som for andre familier.

D e t t e m e d l e m viser til Navs rapport om fat-tigdom og levekår for 2013 der det slås fast at barnmed kun én forsørger har mer enn tre ganger så storsannsynlighet for å havne i lavinntektsgruppen ennbarn med to forsørgere.

Regjeringas forslag med store skatteletter til vel-stående og utallige kuttforslag til de mest vanskelig-stilte vil øke barnefattigdommen og de økonomiskeforskjellene i samfunnet. Det er d e t t e m e d l e mimot.

D e t t e m e d l e m viser til at sosial eksklusjon ernoe av det som gjør livet vanskelig for barn fra fami-lier med dårlig råd. Det er viktig for alle mennesker,også barn og unge, å ha venner, å kunne delta fritt inaturlige felleskap, få bekreftelse og å oppleve mest-ring. Deltakelse på sosiale arenaer utenom barnehageog skole er avgjørende for å bygge vennskapsbånd ogha erfaringer og mestring en trenger resten av livet.Å føle seg annerledes og bruke tid på å beskytte for-eldre fra skammen ved å ha dårlig råd, kan prege barngjennom hele barndommen og kan sette varige sår ogknekke selvtilliten. Dette kan også må motvirkes.Derfor foreslår d e t t e m e d l e m at det innføres enselvstendig rett til aktivitetsstøtte for barn og at pen-ger til det legges inn i kommuneøkonomien. D e t t em e d l e m viser for øvrig til en rekke andre forslagfra Sosialistisk Venstreparti for å motvirke fattigdomi barnefamilier.

Innst. 375 S – 2014–2015 59

11.2 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

11.2.1 Samandrag

11.2.1.1 ENDRINGER I BARNEVERNLOVEN

Barne-, likestillings- og inkluderingsdeparte-mentet la 20. mars 2015 fram Prop. 72 L (2014–2015) Endringer i barnevernloven. Departementetforeslår blant annet å utvide kommunenes adgang tilå pålegge hjelpetiltak, slik at den omfatter flere typerhjelpetiltak enn i dag. I tillegg foreslås det å lempe påvilkårene for å pålegge hjelpetiltak. Formålet er å gibarn rett til hjelp og forbedre situasjonen til barnet ogforebygge mer inngripende tiltak som omsorgsover-takelse. En utvidelse av adgangen til å pålegge hjel-petiltak vil gi barnevernet et nytt virkemiddel for å gibarn den hjelpen de trenger.

11.2.1.2 ØREMERKEDE STILLINGER TIL KOMMUNALT BARNEVERN

For å bidra til at barn og unge som trenger det, fårhjelp fra barnevernet er det i perioden 2011 til 2015øremerket til sammen om lag 627 mill. kroner til detkommunale barnevernet. Målsetningen med satsin-gen er å styrke de mest utsatte barneverntjenestene.Regjeringen tar sikte på å videreføre det øremerkedetilskuddet i 2016.

11.2.1.3 FORSØKSVIRKSOMHET PÅ BARNEVERNOMRÅDET

Barne-, likestillings- og inkluderingsdeparte-mentet har satt i gang et arbeid med å endre ansvars-fordelingen mellom stat og kommune i barnevernet.Ambisjonen er et bedre barnevern der flere barn fårriktig hjelp til rett tid. En ny kommunestruktur vilkunne gi større og mer robuste barneverntjenestermed bedre forutsetninger for å kunne ivareta et merhelhetlig ansvar.

Det må legges vekt på forsvarlig omstilling.Kunnskap fra forsøk skal bidra til gode endringspro-sesser i forbindelse med en framtidig strukturreformi barnevernet. Det tas sikte på å utlyse forsøk våren2015 med iverksettelse av forsøksvirksomhet fra2016.

11.2.1.4 REGJERINGENS STRATEGI MOT BARNEFATTIGDOM

Regjeringen la 6. mai fram strategien Barn somlever i fattigdom – regjeringens strategi. Strategienskal bidra til å forebygge fattigdom og gi flere en veiut av fattigdom. Regjeringen foreslår også en rekketiltak som vil gi barn i familier med lav inntekt enbedre mulighet for å benytte tilbud om barnehage,samt å delta i fritidsaktiviteter og på ulike sosiale are-naer. Det foreslås å øke tilskuddet til utleieboliger forat flere barn kan få et godt sted å bo.

Det kommunale hjelpeapparatet har mye av an-svaret for å hjelpe barn, unge og familier som er ram-met av fattigdom. I kommunene er det avgjørende atdet arbeides på tvers av sektorene for å motvirke atbarn, ungdom og familier med fattigdomsrelaterte ut-fordringer blir kasteballer mellom ulike hjelpeinstan-ser. Det er særlig viktig å styrke kunnskap, bevissthetog kompetanse i kommunene om fattigdom og kon-sekvenser av fattigdom blant barn og unge, herunderetablere verktøy for å ha oversikt over og følge leve-kårene til fattigdomsutsatte grupper lokalt. I arbeidetmot barnefattigdom legges det opp til at kommunerog frivillige aktører etablerer gode samarbeidsrela-sjoner.

11.2.2 Merknader frå komiteen

K o m i t e e n synest det er positivt at regjeringahar fokus på busetting. K o m i t e e n synest det er po-sitivt at alle kommunar i landet no får oppmoding ombusetting der tidlegare berre nokre fekk slik oppmo-ding.

K o m i t e e n viser til at KS på høyringa gav ut-trykk for ei endå meir positiv haldning i kommunanetil å busette flyktningar. K o m i t e e n synest det erpositivt at KS og kommunesektoren vil ta eit størreansvar og håpar då det er grunnlag for å få busett flei-re slik at alle dei som ventar i mottak på ein kommu-ne å bu i, får dette på plass. K o m i t e e n merka segat KS på høyringa spesielt var opptekne av dennegruppa. K o m i t e e n viser til at integreringstilskud-det er styrkt med 300 mill. kroner i 2014 og 2015. In-tegreringstilskuddet dekker nå 90 pst. av kommuna-nes gjennomsnittlege kostnad ved busetting og inte-grering. I tillegg er tilskot til utleiebusetnader styrkafor å bidra til at kommunane har tilstrekkelig mengdbusetnader.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i er sterkt kritiske til at Stortin-gets flertall har gått inn for å svekke refusjonen tilkommunene for barnevernstiltak til enslige mindreå-rige asylsøkere. I komiteens høring viste KS til atdenne svekkelsen har vanskeliggjort bosetting avdenne gruppen. D i s s e m e d l e m m e r ber regjerin-gen evaluere virkningene av budsjettkuttet og kom-me tilbake med en gjennomgang av ordningen i stats-budsjettet for 2016.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i ,S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e -p a r t i , viser til rapportering fra IMDI som viser atover 5 200 personer venter i mottak og at stadig flereventer lenger enn tidligere. F l e r t a l l e t mener atrask bosetting av dem som har fått opphold i Norge,

60 Innst. 375 S – 2014–2015

er viktig for å lykkes bedre med integrering. F l e r -t a l l e t mener at det er viktig å understreke at boset-tingspolitikken ikke må bli for byråkratisk og tung-administrert. Det kan medføre at flere må vente len-ger i mottak enn nødvendig. Alle kommuner er nå an-modet om å bosette flyktninger. F l e r t a l l e t forven-ter at alle kommuner tar sin del av ansvaret forbosettingen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t viser til Arbeiderpartiets forslag ommidlertidig å øke integreringstilskuddet med 100 000kroner for å gi flere pressede kommuner økonomi tilå ta imot flere flyktninger.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i viser til statsministerens re-degjørelse i Stortinget den 30. april 2015 hvor parti-ene på Stortinget ble invitert til et videre samarbeidom hvordan hjelpe flere flyktninger. Alle partiene påStortinget unntatt Fremskrittspartiet er enige om åfølge opp dette, og forhandler om mer hjelp til Syriaog nærområdene samt forslaget om at Norge skal taimot flere flyktninger fra Syria. D i s s e m e d l e m -m e r understreker at det er ventet at resultatene avdisse forhandlingene vil få konsekvenser for kom-munenes arbeid med dette tjenesteområdet.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at kommunenestår overfor store utfordringer knyttet til bosetting avflyktninger. Ved siden av asylsøkere som er innvilgetopphold, vil mottak av et større antall kvoteflyktnin-ger fra Syria stille både stat og kommune overfor sto-re utfordringer. D i s s e m e d l e m m e r viser til atpartsuavhengige beregninger viser at integreringstil-skuddet i gjennomsnitt dekker 90 pst. av kommune-nes kostnader. D i s s e m e d l e m m e r mener det ibudsjettet for 2016 må legges fram forslag til øktesatser slik at integreringstilskuddet gir full kostnads-dekning for kommunene. Slik situasjonen nå er, måkommunene finne kostnadsdekning gjennom ned-trekk fra andre kommunale tjenester. Dette kan ikkevære Stortingets forutsetning.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at KS fremmetflere konkrete forslag som vil øke bosettingen i ko-miteens høring om kommuneproposisjonen. Utoverøkt integreringstilskudd, pekte KS på behovet for åstyrke tilskuddet gjennom Husbanken til kommunaleutleieboliger og på et forslag om å utvide bostøtte-ordningen slik at tilskuddsordningen også dekketenslige i bokollektiv. KS understreket dessuten at bo-settingen av enslige mindreårige var gjort vesentligvanskeligere etter vedtaket om kutt i tilskuddsord-ningen til barnevernstiltak for denne gruppen. D i s -s e m e d l e m m e r ber regjeringen vurdere disse til-

takene nøye og komme tilbake med konkrete forslagtil forbedringer i sitt forslag til statsbudsjett for 2016.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , S e n t e r p a r t i e t , V e n s t r e o gS o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i vil understrekekommunenes sentrale rolle i arbeidet med integre-ring og bosetting av flyktninger. Det er viktig at allesom skal bli i Norge så snart som mulig får etablertseg i et lokalsamfunn der barn får mulighet til å gå ibarnehage eller skole, og foreldre en mulighet tiljobb. Rask bosetting er avgjørende for å få til en godintegrering. D i s s e m e d l e m m e r er positive til atalle kommuner nå får anmodning om å bosette flykt-ninger, og registrerer at mange kommuner også tarimot flere enn anmodningen legger opp til. Det erogså nødvendig om vi skal få bosatt alle som i dagsitter i mottak, og i tillegg gjøre en ekstraordinær inn-sats overfor flyktninger fra Syria. D i s s e m e d -l e m m e r mener at den alvorlige situasjonen i Syriaog de pressede nabolandene som har tatt imot millio-ner av syrere på flukt, nødvendiggjør en nasjonal inn-sats utover bidrag i nærområdene. D i s s e m e d -l e m m e r er derfor glad for at stadig flere kommunernå åpner for å bidra i den nasjonale dugnaden i til-knytning til den humanitære krisen i Syria, i tillegg tilinnsatsen en allerede gjør overfor personer som ven-ter i mottak.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i mener at en dugnad for bosetting avflyktninger er et nødvendig tiltak nå, som følge avden ekstraordinære flyktningsituasjonen i verden.D e t t e m e d l e m påpeker at problemet med at dettar lang tid å bosette flyktninger som innvilges rett tilopphold i Norge, ikke er nytt og ikke kan løses veddugnad. D e t t e m e d l e m mener derfor at det trengsen ny permanent bosettingsordning. Den gamle bo-settingsordningen er en ulempe for så vel kommune-ne som for flyktningene.

Å fortsette som før gjør at både kommunene ogflyktningene taper, og integreringen går mye dårlige-re. Tusenvis av flyktninger sitter på asylmottak ogventer på å bli bosatt i en kommune. De har fått opp-hold i Norge, men får ikke noe sted å bo. Integre-ringsminister Solveig Horne fra Fremskrittspartietinviterer til bosettingsdugnad for å få flere kommu-ner til å ta imot flere flyktninger. Flere partier har i enårrekke blokkert forespørslene, og det er gjerne desamme partier som bruker konsekvensen av egnenei-vedtak, nemlig manglende bosetting, som argu-ment mot å ta imot flere krigsflyktninger. Denne von-de sirkelen må brytes. Å bare fortsette som i dag er etuholdbart alternativ. Derfor trengs en ny bosettings-ordning slik Sosialistisk Venstreparti har ønsket len-ge. D e t t e m e d l e m mener det først må forhandles

Innst. 375 S – 2014–2015 61

fram enighet med kommunene om kostnadene og såmå kommunene forplikte seg til å ta imot nødvendigantall. De må kunne avtale seg imellom om forde-ling. D e t t e m e d l e m er også enig med UDI-direk-tør Frode Forfang og vil åpne for at flyktningene selvkan finne seg et sted å bo som de kan ha råd til medden støtten de får i introduksjonsprogrammet. Så måkommunen de velger å bo i sørge for et introduk-sjonstilbud. I dag kan flyktninger som finner jobb oger selvhjulpne, bo hvor de vil. Men da har de ingenrett til introduksjonsprogram, og det har heller ikkeeventuelle familiemedlemmer. Gjennom selvboset-ting kan flyktninger i større grad selv ta ansvar for åpåvirke livssituasjonen, bostedet og fremtiden. I ste-det for å bli behandlet som passive klienter, får de enmulighet til å ta tilbake kontrollen over eget liv.

D e t t e m e d l e m viser til Representantforslag95 S (2014–2015) fra stortingsrepresentantene Au-dun Lysbakken, Bård Vegar Solhjell og Karin Ander-sen om at Norge tar imot 10 000 flyktninger fra Syriaover de to neste årene og om å øke den økonomiskeinnsatsen i nærområdene kraftig.

D e t t e m e d l e m viser til at krigen i Syria nå erinne i sitt femte år. Den humanitære krisen blir stadigverre. Det er ingen politisk løsning i sikte, og de mi-litære konfrontasjonene og voldsbruken øker i styr-ke. Tre fjerdedeler av Syrias befolkning trenger hu-manitær støtte for å dekke de mest grunnleggende be-hov. 7,6 millioner mennesker er på flukt inne i landet.I tillegg har nesten 4 millioner mennesker flyktet tilSyrias naboland. Det finnes ingen tilsvarende men-neskeskapte humanitære katastrofer i vår levetid.Den humanitære responsen til Syria er fremdeles al-vorlig underfinansiert. FN-appellene Syrian Respon-se Plan (SRP) og Refugee Response and ResiliencePlan (3RP) på til sammen over 68 mrd. kroner utgjørdermed en av de største FN-appellene noensinne.D e t t e m e d l e m mener det er riktig og viktig atNorge øker sine bidrag. Norge har ressurser og kapa-sitet til å bidra ytterligere, og Sosialistisk Venstrepar-ti har derfor under behandlingen av revidert nasjonal-budsjett for 2015 foreslått å øke den økonomiske inn-satsen i nærområdene kraftig.

D e t t e m e d l e m vil påpeke at kun to prosent avregistrerte flyktninger i dag blir tilbudt gjenbosetting,eller andre alternativer, og mange har behov somikke kan møtes i Syrias naboland. Flyktninghjelpenunderstreker at rike land må sørge for at minst femprosent av flyktningene får beskyttelse utenfor reg-ionen i 2015. D e t t e m e d l e m viser til at Sosialis-tisk Venstreparti 27. mars 2014 fremsatte et forslagfor Stortinget der vi ba regjeringen sørge for at Norgetar imot inntil 5 000 flyktninger. Situasjonen i Syriahar siden den gang blitt verre. Flyktninghjelpens rap-port «Failing Syria» viser at 2014 til tross for flere

FN-vedtak (UNSCR 2139, UNSCR 2165 og UNSCR2191) var et år preget av en stadig forverring.

D e t t e m e d l e m viser til at det er over 1,2 mil-lioner registrerte flyktninger i Libanon, det land iverden som huser flest flyktninger per innbygger.Hver fjerde innbygger i landet er flyktning.

D e t t e m e d l e m viser til at Norge i 1993 tokimot 12 000 flyktninger fra Bosnia. I 1999 tok viimot 6 000 fra Kosovo. Dette viser at det er fullt mu-lig å øke mottaket langt utover det regjeringen hev-der. D e t t e m e d l e m viser også til at frivillig sektorved disse to tilfellene på 90-tallet ble invitert til etsamarbeid med staten og kommunene om bosettingog integrering. D e t t e m e d l e m mener regjeringenmå ta initiativ til et tilsvarende samarbeid nå.

Barnevern

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e er tilfreds med at regje-ringen foreslår fortsatt øremerkede midler til økt an-tall stillinger i det kommunale barnevernet. For å bi-dra til at barn og unge som trenger det, får hjelp frabarnevernet er det i perioden 2011 til 2015 øremerkettil sammen om lag 627 mill. kroner til det kommuna-le barnevernet. Målsettingen med satsingen er å styr-ke de mest utsatte barnevernstjenestene. D i s s em e d l e m m e r er enig i at det øremerkede tilskuddetbør videreføres i 2016. Dette er helt nødvendig for åsikre den nødvendige opptrappingen i kommunaltbarnevern. Det er helt nødvendig med flere ansattesom kan gi barn i en utsatt situasjon den hjelpen ogbeskyttelsen de har krav på. Det er også nødvendig åha nok ansatte til å gå inn og støtte familier som tren-ger hjelp, og det er fortsatt behov for å styrke kompe-tansen på utsatte barn.

D i s s e m e d l e m m e r er enig i at det er behovfor en gjennomgang av organiseringen av barnever-net og av barnevernloven, med sikte på en ny og bed-re organisering, oppgavefordeling og lovverk somsikrer et bedre tilbud til barna og familiene som tren-ger det. D i s s e m e d l e m m e r ser fram til at Stor-tinget får regjeringens helhetlige forslag til endringertil behandling.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i vil vise til at det største barneverns-løftet på 20 år ble startet i 2010, og har resultert i storøkning i antall stillinger til barnevernet så langt.D e t t e m e d l e m er glad for at regjeringen vil vide-reføre dette øremerkede tilskuddet i 2016, og menerdette er helt nødvendig for å sikre den nødvendigeopptrappingen i kommunalt barnevern. D e t t em e d l e m mener satsingen må økes utover det somforeslås bevilget fordi det er helt nødvendig med fle-re ansatte som kan gi barn i en utsatt situasjon denhjelpen og beskyttelsen de har krav på. Det er også

62 Innst. 375 S – 2014–2015

nødvendig å ha nok ansatte til å gå inn og støtte fami-lier som trenger hjelp. Og det er fortsatt behov for åstyrke kompetansen på utsatte barn. D e t t e m e d -l e m mener satsingen totalt må omfatte 1 500 stillin-ger i barnevernet. Satsingen på kompetansehevingmå økes, og samarbeid med barna og ungdommenedette gjelder må styrkes kraftig i alle ledd.

D e t t e m e d l e m er enig i at det trengs en storgjennomgang av organiseringen av barnevernet, menvil på det sterkeste advare mot at det er andre hensyn,slik som ønsket om kommunereform, som får styreendringene. Det må kun være hensynet til barna, fa-miliene og kvaliteten på tilbudet, som må få avgjøreframtidig oppgavefordeling innen barnevernet.

D e t t e m e d l e m støtter at bevilgninger til styr-king av barnevernet øremerkes.

D e t t e m e d l e m viser til lovforslag Prop. 72 L(2014–2015) om å kunne pålegge hjelpetiltak for åhjelpe barn og foreldre i en vanskelig situasjon.D e t t e m e d l e m støtter dette og forutsetter at re-gjeringen legger inn finansiering av oppgaven. D e t -t e m e d l e m vil også påpeke viktigheten av at øko-nomisk vanskeligstilte familier blir fulgt opp av Navraskt. Å leve i fattigdom skaper sykdom og psykiskeproblemer hos foreldre og barn, og øker risikoen forå trenge hjelp fra barnevernet. Det er også stor grunntil å anta at familier vil ha lettere for å akseptere hjelpfra Nav enn fra barnevernet og at en kan oppnå langtmer på et tidligere tidspunkt.

Barnehager

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til at barnehagen er den bestearenaen for lek og læring for de minste barna. Sosia-listisk Venstreparti vil gjøre barnehage billigere foralle, innføre to barnehageopptak, avsette penger til åbygge flere barnehageplasser og til et kompetanse-løft for pedagogiske ledere på dispensasjon. D e t t em e d l e m viser til at regjeringen har lagt inn 400mill. kroner til mer fleksibelt opptak uten øremer-king. D e t t e m e d l e m mener penger til så spesifik-ke satsinger må øremerkes.

D e t t e m e d l e m foreslår at alle barn i barneha-gealder som bor på asylmottak skal få rett til å gå ibarnehage. Regjeringen foreslo i statsbudsjettet for2015 å kutte pengene kommunene i dag får til å gibarnehagetilbud til 4- og 5-åringer på asylmottak.Selv om forliket opprettholdt pengene viser tallene atkommunene tilbyr færre plasser. Det er svært uheldighvis barn på mottak ikke får gå i barnehage. Barn påasylmottak lever i en unormal bosituasjon, med fåmuligheter for aktivitet og lek, og de preges av usik-kerheten som foreldrene deres lever under. Å bo len-ge på asylmottak gjør barna utsatt for store belastnin-ger på grunn av midlertidigheten, unaturlige og kre-vende boforhold, usikkerheten knyttet til oppholds-

status, dårlig økonomi og mangelen på normalt liv ogmaterielle ressurser. Et barnehagetilbud betyr derforsårt tiltrengt stabilitet og positiv stimuli fra andrebarn og trygge voksne. Det er helt avgjørende fakto-rer for barns utvikling, både når det gjelder språkut-vikling og psykisk helse. Barnehage har av alle par-tier blitt trukket fram som et viktig integreringstiltak,blant annet som følge av språkopplæring. Flere avbarna som med regjeringens forslag mister mulighe-ten til å gå i barnehage, er barn som har fått oppholdog som skal leve livet sitt i Norge og starte på norskskole. I Sosialistisk Venstrepartis forslag til budsjettfor 2015 bevilger Sosialistisk Venstreparti 145 mill.kroner slik at kommunene kan gi barnehageplass tilalle barn på mottak.

D e t t e m e d l e m foreslår også å utvide prosjek-tet med gratis halvdagsplass i barnehage og å utvidetilbudet om gratis deltidsplass i SFO. Det er avgjø-rende viktig å gå i barnehage for å lære norsk før enbegynner på skolen. Tidlig språkopplæring i barne-hage er bra for integrering, både for barna og forel-drene, og det gjør det lettere for flere kvinner medminoritetsbakgrunn å få tid og mulighet til å kvalifi-sere seg i arbeidslivet. Undersøkelser viser at barnmed minoritetsbakgrunn profitterer stort på å gå ibarnehage, og at sammenlignet med barn med majo-ritetsbakgrunn går færre minoritetsbarn i barnehageog SFO. Sluttrapporten fra SSB og Fafo om gratiskjernetid (publisert 18. november 2014) viser at til-budet om gratis kjernetid har effekt på skoleresulta-tene til barn med innvandrerbakgrunn. Effekten ersterkere for jenter enn for gutter, samt sterkere forbarn av mødre som ikke er i jobb.

11.3 Finansdepartementet

11.3.1 Samandrag

11.3.1.1 OVERFØRING AV SKATTEOPPKREVINGEN TIL SKATTEETATEN

Regjeringen har satt i gang arbeidet med sikte påå overføre skatteoppkreverfunksjonen (skatteinnkre-ving, føring av skatteregnskapet og arbeidsgiverkon-troll) fra kommunene til Skatteetaten med virkningfra 1. januar 2016. Dette er et av tiltakene i regjerin-gens reform for å få en bedre og mer effektiv skatte-og avgiftsforvaltning.

Skattedirektoratet utredet i 2014 hvordan skatte-oppkrevingen kan organiseres i Skatteetaten for åoppnå en bedre og mer effektiv skatteoppkreving.Skattedirektoratets forslag om hvordan skatteopp-krevingen kan organiseres i Skatteetaten har vært påhøring, og regjeringen har fremmet et forslag omoverføring av skatteoppkrevingen i Prop. 120 LS(2014–2015) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgi-vinga. Regjeringen kommer tilbake med forslag tilrammeoverføring fra kommunene til Skatteetaten ogrealisering av gevinster i Prop. 1 S (2015–2016)

Innst. 375 S – 2014–2015 63

(Statsbudsjettet 2016). Prosessen vil bli gjennomførtinnenfor ordinære rammer for omstilling og utøvelseav medbestemmelse.

Videre legges det opp til at kommunene fortsattskal ha særnamskompetanse for de kommunale kra-vene som skatteoppkreveren i dag kan kreve inn etterreglene i skattebetalingsloven. Det vises for øvrig tilomtale i Prop. 120 LS (2014–2015) Endringar i skat-te-, avgifts- og tollovgivinga.

11.3.2 Merknader frå komiteen

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i mener forslaget om statlig-gjøring av skatteinnkrevingen må avvises av Stortin-get. Dette vil føre til en massiv sentralisering av entjeneste som i dag løses godt av kommunene. Det eret stort paradoks at regjeringen under arbeidet medkommunereformen flytter en så stor og vesentligoppgave fra kommunene til staten. D i s s e m e d -l e m m e r deler KS sine vurderinger i saken og pekerpå at statliggjøring av skatteoppkrevingen innebærer:

– Svekkelse av effektivitet og resultater– Svekket kommunal økonomisk styring– Gode lokalkunnskaper som er viktig for service

og innkreving blir borte– Lokalkunnskap som er viktig i kampen mot svart

økonomi og arbeidslivskriminalitet blir ikkebrukt

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i gF o l k e p a r t i viser til at det i behandlingen og for-handlingene om revidert nasjonalbudsjettet fremkomat det ikke er flertall i Stortinget for å overføre skat-teoppkreverfunksjonen fra kommunene til skatteeta-ten (staten). D e t t e m e d l e m mener dagens ord-ning fungerer rimelig godt.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e visertil regjeringens forslag om statliggjøring av skatte-oppkreverfunksjonen som ble fremmet i revidert na-sjonalbudsjett. Uavklarte spørsmål knyttet til virk-somhetsoverdragelse og ansattes rettigheter, samtuavklarte konsekvenser for kommunesektoren gjor-de at Venstre ikke støttet forslaget.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i er sterkt uenig i å statliggjøre skat-teinnkrevingen. I kommunereformen sier regjeringaat flere oppgaver skal til kommunene, samtidig fore-slår de å statliggjøre skatteinnkrevingen, en oppgavesom løses godt på kommunalt nivå. Da blir påstande-ne om styring av kommunene med nye oppgaver litetroverdig. Norges kemner- og kommuneøkonomfor-bund dokumenterer at skatteinnkrevingen i Norge er

i verdenstoppen, at de kommunale kemnerne er mereffektive enn de statlige, og at lokalkunnskap og nær-het er vesentlig for gode løsninger også for innbyg-gerne. Forbundet peker også på at lokale kemnerefanger opp avvik i skatteinngang raskere og at detteer meget viktig for kommunenes økonomistyring.Kommunene vil fortsatt måtte kreve inn penger selvetter en statliggjøring, og da risikerer en å tape bety-delige verdier. Regjeringen prøver å kamuflere sen-traliseringsforslaget med lokalisering av de sentrali-serte arbeidsplassene til noen utvalgte steder i landet.Det kan ikke skjule fakta som er at denne endringener en sterk sentralisering der alle kommuner landetover mister viktige arbeidsplasser. Det er SosialistiskVenstreparti mot.

D e t t e m e d l e m viser til at kampen mot svartarbeid og økonomisk kriminalitet krever både øktinnsats ved å forsterke utvalgte kontorer som kan tasærlig kompliserte saker, og å beholde god lokal kon-troll, slik at det som virker godt i dag, ikke blir tapt.

11.4 Helse- og omsorgsdepartementet

11.4.1 Samandrag

11.4.1.1 NY AKUTTMEDISINFORSKRIFT

En ny forskrift om krav til og organisering avkommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, me-disinsk nødmeldetjeneste mv. (akuttmedisinforskrif-ten) ble fastsatt 20. mars 2015. Forskriften gjelder fra1. mai 2015.

Forskriften stiller noen nye krav til de akuttmedi-sinske tjenestene utenfor sykehus, samtidig sommange av endringene er en tydeliggjøring av mini-mumskrav som følger av det gjeldende forsvarlig-hetskravet. Forskriften tydeliggjør også krav til sam-handling og samarbeid mellom virksomheter somyter akuttmedisinske tjenester.

På legevaktområdet stiller forskriften blant annetkompetansekrav til leger som skal ha legevakt aleneuten bakvakt.

Forskriften stiller også krav til at leger i kommu-nal legevakt må gjennomføre kurs i akuttmedisin ogvolds- og overgrepshåndtering. Det stilles sammekrav til svartid på telefonen i legevaktsentralene somtil fastlegekontorene.

Forskriften legger også til rette for et nasjonalt le-gevaktnummer – 116 117 – som skal innføres 1. sep-tember 2015.

11.4.1.2 SAMHANDLINGSREFORMEN

Kommunene vil fra 1. januar 2016 få en plikt tilå sørge for øyeblikkelig hjelp døgnopphold for pasi-enter med somatiske sykdommer. Dette medfører atøremerkede midler over Helse- og omsorgsdeparte-mentets budsjett innlemmes i kommunenes frie inn-tekter fra 1. januar 2016. Mange kommuner har ellerer i gang med å bygge opp et slikt tilbud. Mange

64 Innst. 375 S – 2014–2015

kommuner har valgt å organisere sitt tilbud gjennominterkommunalt samarbeid.

Det tas sikte på å innføre en plikt for kommunenetil å sørge for øyeblikkelig hjelp døgnopphold for pa-sienter og brukere med psykiske lidelser og ruspro-blemer fra 2017.

11.4.1.3 MELD. ST. 26 (2014–2015) FREMTIDENS PRIMÆRHELSETJENESTE – NÆRHET OG HELHET

Helse- og omsorgsdepartementet la 7. mai 2015fram stortingsmeldingen Fremtidens primærhelsetje-neste – nærhet og helhet. Med meldingen vil regje-ringen legge grunnlaget for en framtidsrettet kom-munal helse- og omsorgstjeneste for alle innbyggere.Det foreslås tiltak som skal ivareta brukere med godhelse og behov for raske avklaringer, brukere medlangvarige eller kroniske sykdommer og brukeremed store og sammensatte behov og nedsatt funk-sjon. Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste.De samlede tiltakene i meldingen peker ut en retningsom er i samsvar med målsetningene for samhand-lingsreformen, men tar denne et skritt videre.

Meld. St. 14 (2014–2015) Kommunereformen –nye oppgaver til større kommuner gir nye muligheterfor utvikling av den kommunale helse- og om-sorgstjenesten, noe som kan bidra til gode og likever-dige tjenester over hele landet. Meldingen vektleggerbetydningen av å se de kommunale helse- og om-sorgstjenestene i en sammenheng der også tannhelse-tjenesten er omfattet.

I meldingen til Stortinget om framtidens primær-helsetjeneste skisseres det en rekke tiltak som tilsammen kan gi kommunene økte muligheter for åforebygge sykdom, tilby helse- og omsorgstjenesterav høyere kvalitet og utnytte tilgjengelige ressurserbedre. Meldingen legger til rette for mer flerfagligsamarbeid innad i kommunen, flere teambaserte tje-nestetilbud og tettere oppfølging av personer medkroniske lidelser.

Meldingen ser virkemidler for forskning, kunn-skapsutvikling, kompetanse, ledelse og innovasjon isammenheng i hele den kommunale helse- og om-sorgstjenesten. Det langsiktige målet er å utvikle enmer helhetlig helse- og omsorgstjeneste.

Satsing på helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Regjeringen vil fortsette å styrke helsestasjons-og skolehelsetjenesten, herunder jordmortjenesten.Innenfor veksten i de frie inntektene til kommunenefor 2016 er 200 mill. kroner begrunnet med styrkingav tjenesten. Midlene fra 2014 og 2015 ble fordelt tilkommunene basert på antall innbyggere i alderen 0–19 år, med et minstenivå på 100 000 kroner per kom-mune. Styrkingen i statsbudsjettet for 2016 av helse-stasjons- og skolehelsetjenesten, inkludert jordmor-

tjenesten, foreslås fordelt etter samme nøkkel ogplassert i tabell C.

Nye og forsterkede tiltak i Omsorg 2020

I Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primær-helsetjeneste – nærhet og helhet foreslår regjeringennye og forsterkede tiltak for å bedre kvaliteten i tje-nestene og styrke den medisinske oppfølgingen avbrukere med store og sammensatte behov.

Det er ved behandlingen av Prop. 1 S (2014–2015), jf. Innst. 11 S (2014–2015) besluttet at detskal utvikles en ny demensplan for å bedre tjeneste-tilbudet til personer med demens og deres pårørendeog et nytt kompetanseløft for perioden 2016–2020.Det tas sikte på framleggelse i forbindelse med stats-budsjettet for 2016. Som del av meldingen om fram-tidens primærhelsetjeneste foreslår regjeringen atkompetanseløftet skal omfatte hele den kommunalehelse- og omsorgstjenesten.

Investeringstilskuddet skal stimulere kommune-ne til å fornye og øke tilbudet av sykehjemsplasser ogomsorgsboliger for personer med behov for heldøgnshelse- og omsorgstjenester, uavhengig av alder, diag-nose eller funksjonsnedsettelse. I 2015 er det lagt tilgrunn en tilsagnsramme for investeringsordningentilsvarende 2 500 plasser. KS har spurt kommuneneom deres behov og planer for utbygging av heldøgnsomsorgsplasser i årene framover. Resultatene fra un-dersøkelsen anslår et investeringsbehov på om lag60 000 plasser fram mot 2030. Regjeringen vil i sam-arbeid med KS utarbeide en plan som bygger på enforutsetning om netto tilvekst av heldøgns omsorgs-plasser.

Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjeneste-ne

Det er satt i gang et utredningsarbeid for å starteopp et forsøk med statlig finansiering av omsorgstje-nestene. Forsøket vil settes i gang i 2016 med to mo-deller og vil løpe over tre år. I kommuner innenformodell A skal tjenester tildeles etter nasjonale tilde-lingskriterier og statlig satt budsjettramme. Bevilg-ningen gis stikkordet overslagsbevilgning. I kommu-ner innenfor modell B skal kommunen tildele tjenes-ter og midlene til sektoren øremerkes.

Forsøket skal finansieres ved at det for hver for-søkskommune gjøres et uttrekk fra kommuneram-men tilsvarende de faktiske utgiftene til omsorgstje-nestene. Veksten til sektoren skal følge den generelleveksten i kommuneøkonomien i de tre årene forsøketløper. I tillegg vil forsøkskommunene få et eget inn-tektspåslag. Kommunal- og moderniseringsdeparte-mentet skal stå for beregning og gjennomføring avuttrekket. Bevilgningen til kommuner i forsøket vilskje over en tilskuddspost på Helse- og omsorgsde-partementets budsjett. Det anslås en årlig kostnad på

Innst. 375 S – 2014–2015 65

om lag 230 mill. 2016-kroner i forbindelse med for-søket. Disse midlene skal benyttes til et inntektspå-slag til deltakende forsøkskommuner. Inntektspåsla-get i forsøksperioden vil bli gradvis avviklet over treår, etter at forsøket er avsluttet.

Kommunene søker selv om å delta i forsøket.Helsedirektoratet vil annonsere forsøket i god tid førsøknadsfristen som vil være 1. desember 2015. Dettas sikte på at forsøket starter opp 1. mai 2016.

11.4.1.4 OPPTRAPPINGSPLAN PÅ RUSFELTET Regjeringen vil styrke innsatsen på rusfeltet

gjennom en ny opptrappingsplan som skal bidra tilkapasitet og kvalitet i tilbudet til personer med rus-problemer. Regjeringen tar sikte på å fremme opp-trappingsplanen for Stortinget i løpet av 2015.

I 2016 er 400 mill. kroner av veksten i de frie inn-tektene til kommunene begrunnet med en økt satsingpå rusfeltet. Midlene foreslås fordelt etter sosialnøk-kelen.

11.4.1.5 FOLKEHELSEMELDINGEN

Det vises til Meld. St. 19 (2014–2015) Folkehel-semeldingen – Mestring og muligheter. Psykisk helseskal inkluderes som en likeverdig del av folkehel-searbeidet. Regjeringen vil styrke samarbeidet påtvers av sektorer for å skape et samfunn som fremmerpsykisk helse og trivsel. Psykisk helse skal ivaretas iarbeidet med å bygge opp kompetanse og utvikle ogspre verktøy og modeller for folkehelsearbeid i kom-munene.

Regjeringen vil legge til rette for at det skal blienklere å velge sunt og for at hensynet til liv og helsei større grad skal være et premiss for samfunnsutvik-lingen. Norge har sluttet seg til Verdens helseorgani-sasjons mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer (NCD) som hjerte- og kar-sykdommer, diabetes, kols og kreft med 25 pst. innen2025. Eldrepolitikken skal videreutvikles og regje-ringen vil legge fram en samlet strategi for en moder-ne eldrepolitikk. Formålet er å fremme økt yrkesdel-takelse, aktivitet, helse, trygghet og solidaritet mel-lom generasjonene.

Det er et mål å utvikle et mer helsefremmendemiljø og beskytte befolkningen mot miljøfarer somstøy, luftforurensning, miljøgifter, stråling, dårliginneklima, risiko for ulykker og skader, samt mat- ogvannbårne sykdommer. Hensynet til befolkningenshelse og trivsel skal få større plass i steds-, nærmiljø-og lokalsamfunnsutviklingen. Det skal settes i ganget utviklingsarbeid i samarbeid med kommunesekto-ren med sikte på å etablere et program for folkehel-searbeid i kommunene. Utvikling av metoder ogverktøy til bruk i folkehelsearbeidet er en viktig delav innsatsen. Innholdet i kommunehelseprofilene

skal utvides, den faglige støtten til kommunene skalstyrkes og statlige føringer skal koordineres bedre.

11.4.2 Merknader frå komiteen

K o m i t e e n viser til at regjeringa gjennom eta-blerte rapporteringsordningar vil følgje nøye med påutviklinga når det gjeld opptrapping innanfor rusfel-tet. K o m i t e e n støtter regjeringa i det, og er positivtil at dette vert gjort på ein så lite byråkratisk måtesom mogleg slik at både staten og kommunane sinemidlar i størst mogleg grad vert nytta på tenesterframfor søknad, rapportering og så vidare.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o gF r e m s k r i t t s p a r t i e t viser til at regjeringen harøkt den gjennomsnittlige statlige tilskuddsandelenper boenhet i investeringstilskuddet til heldøgns om-sorgsplasser i sykehjem og omsorgsboliger, fra 35 til50 pst. av maksimal godkjent gjennomsnittlig an-leggskostnad. Dette har ført til en betydelig økning iantall søknader og antall boenheter med tilsagn omtilskudd, fra 1 378 plasser i 2013 til 2 463 plasser i2014. Dette innebærer at kommunene vil få både fle-re og bedre heldøgnsplasser i sykehjem og omsorgs-boliger.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til at skolehelsetjenesten oghelsestasjonene er lavterskeltilbud som når alle barn.Skolehelsetjenesten er der barna er og har derfor mu-lighet til å oppdage hvem som trenger hjelp. 1,1 mil-lioner barn, unge og foreldre møter disse tjenesteneårlig, men skolehelsetjenesten og helsestasjonenemangler svært mange årsverk for å fylle behovet.D e t t e m e d l e m vil derfor bedre barne- og ung-domshelsen gjennom et løft som må inneholde en to-tal økning over flere år på til sammen 1 500 nye stil-linger (helsesøstre, fysioterapeuter, jordmødre) tilhelsestasjonene og skolehelsetjenestene. Helsesta-sjons- og skolehelsetjenesten skal ivareta det helhet-lige forebyggende og helsefremmende arbeidet rettetmot gravide, barn og unge i alderen 0–20 år, ved åforebygge sykdom og skade, og å fremme god fysiskog psykisk helse. D e t t e m e d l e m vil sette av an-slagsvis 100 mill. kroner til dette utover de 200 mill.kronene som regjeringen planlegger, og øremerkebevilgningen.

D e t t e m e d l e m mener at eldre mennesker skalkunne bestemme over sine egne liv. Alle menneskerer ulike og har ulike behov. Hva som gir god helsekan variere fra person til person, og vi kan ha godedager og dårlige dager. De eldre vet selv best hvasom skal til for at de har det bra. De eldre må få be-stemme mer over velferdstilbudet, i samspill med an-satte med tid.

66 Innst. 375 S – 2014–2015

D e t t e m e d l e m mener det er behov for mertid, kapasitet og kompetanse i eldreomsorgen. Det erstore udekkede pleie- og omsorgsbehov blant eldre,og det varsles om forhold der pårørende og ansattefortviler over at eldre sterkt pleietrengende ikke fårnødvendig omsorg og trygghet.

D e t t e m e d l e m viser til egne forslag om:

– En nasjonal bemanningsnorm for sykehjem, jf.Representantforslag 129 S (2014–2015).

– En tillitsreform for hjemmetjenestene med størregrad av selvbestemmelse for brukere og mindrebruk av stoppeklokke og unødvendig rapporte-ring som stjeler tid, jf. Representantforslag 129 S(2014–2015).

– Innføring av en klippekortordning der pleietren-gende eldre i større grad får innflytelse over tje-nestene i eldreomsorgen, etter modell fra Køben-havn, jf. Representantforslag 129 S (2014–2015).

– Menneskerettigheter i eldreomsorgen, jf. Repre-sentantforslag 108 S (2014–2015).

– Forslag om å få utredet et forbud mot profitt derdet offentlige finansierer velferdstjenesten, jf.Representantforslag 128 S (2014–2015).

– Forslag om å sikre pensjon ved privatisering, jf.Representantforslag 109 S (2014–2015).

D e t t e m e d l e m viser at denne helheten vil gibedre omsorg og pleie, muligheter til å kunne rekrut-tere og beholde kvalifiserte ansatte, og sikre arbeids-miljø for ansatte som gir færre helseskader og mindreutstøting.

D e t t e m e d l e m viser til at det vil være stortbehov for flere helsefagarbeidere i helse- og om-sorgssektoren i nær fremtid. Helse- og sosialfag er etettertraktet fag både på videregående nivå og på høy-skolenivå. Likevel er det mange på det videregåendenivået som ikke fullfører læretiden for å bli helsefag-arbeider. Det mangler lærlingplasser, og mange opp-lever at kommunene kun tilbyr små stillinger og lavlønn. Det dannes et inntrykk av lav status, hvilket an-takelig bidrar til at mange hopper av i lærlingtiden.Denne utviklingen må snus, og styrking av kommu-neøkonomien er sentralt for å få det til. En tilstrekke-lig styrket kommuneøkonomi gir kommunene rom tilå ta inn mange flere lærlinger, og til å kunne rekrut-tere flere til hele faste stillinger etter endt læretid.D e t t e m e d l e m viser til forslag om å sikre pensjo-ner ved privatisering, hvilket er svært viktig for å re-kruttere og beholde kvalifiserte ansatte. Hjelpeplei-ere, renholdere og helsefagarbeidere tjener ikke formye, og har heller ikke for høy pensjon. Det er lønnog pensjon til disse ansatte som reduseres ved an-budsutsetting, i tillegg til kutt i bemanningen gene-relt. Derfor er både bemanningsnormer, forbud mot

profitt og vern av pensjon nødvendig, så lenge vi harpartier som er villige til å sette omsorg og pleie ut påanbud.

11.5 Justis- og beredskapsdepartementet

11.5.1 Samandrag

11.5.1.1 POLITIREFORMEN

Justis- og beredskapsdepartementet la 6. mars2015 Prop. 61 LS (2014–2015) Endringer i politilo-ven mv. (trygghet i hverdagen – nærpolitireformen)fram for Stortinget.

Målet med reformen er et nærpoliti som er opera-tivt, synlig og tilgjengelig, og som har kapasitet ogkompetanse til å forebygge, etterforske og påtale kri-minelle handlinger, samt sikre innbyggernes trygg-het.

Regjeringen vil redusere antall politidistrikter fra27 til 12, og antall tjenestesteder vil også bli redusert,men ikke så mye som Politianalysens anslag på 210.Politidirektoratet skal beslutte den lokale tjeneste-strukturen. Det er utarbeidet sentrale krav til politietsarbeid som blant annet skal være retningsgivende forhvilke tjenestesteder som skal opprettholdes og hvil-ke som skal slås sammen. Politimesteren skal ta be-rørte kommuner med på råd i saker om endring i tje-nestestedsstrukturen.

Kommunene skal ha saker om mulige endringertil uttalelse før beslutningen reelt sett treffes, og meden rimelig tid til behandling i kommunen. Det forut-settes også at politiet følger de retningslinjer somgjelder for utredning mv. i forbindelse med lokalise-ring av statlige arbeidsplasser.

Hver kommune skal ha minst én fast kontaktper-son ved lensmannskontoret eller politistasjonen (po-litikontakt). Politikontakten skal bistå det kriminali-tetsforebyggende arbeidet i kommunen.

11.5.2 Merknader frå komiteen

F l e i r t a l e t i k o m i t e e n , m e d l e m e n ef r å A r b e i d a r p a r t i e t , H ø g r e , F r a m s t e g s -p a r t i e t , K r i s t e l e g F o l k e p a r t i o g V e n -s t r e , har merka seg at forliket om politireformenlegg opp til tett samarbeid mellom politi og kommu-nane, og at politimeistarane skal ha kommunane medpå råd i diskusjon om tenestesteder.

F l e i r t a l e t har og merka seg at regjeringa leggtil grunn at kommunesamanslåingar skal kunne skjepå tvers av politidistriktgrenser og at desse i dei høvavil tilpasse seg slik at nye kommunar etter kommune-reformen tilhøyrar eitt distrikt.

F l e i r t a l e t viser til at regjeringa omtaler for-holdet til politireforma der distriktsgrenser i nokontilfelle går på tvers av kommunar som diskuterer sa-manslåing. F l e i r t a l e t er positiv til at regjeringalegg til grunn at nye samanslåtte kommunar skal til-

Innst. 375 S – 2014–2015 67

høyra eitt politidistrikt. F l e i r t a l e t ber regjeringa islike saker finne gode praktiske løysingar der politi-distriktstilhøyrigheita som den nye kommunen føre-trekker, skal vera utgangspunktet.

F l e i r t a l e t viser til at ved handsaminga om po-litireforma står dette:

«Det foreslåtte Rogaland politidistrikt endrernavn til Sør-Vest politidistrikt. Kommunene Bømlo,Fitjar og Stord legges til Sør-Vest politidistrikt. Dis-se kommunene legges til Vest politidistrikt når for-ventede transportløsninger (som Hordfast) er påplass. Dersom bygging av forventede transportløs-ninger ikke er startet innen 2023, skal Bømlo, Fitjarog Stord likevel vurderes lagt til politidistrikt Vest.»

F l e i r t a l e t kjenner til at det er samtaler omkommunereform i Sunnhordland der kommunar påbegge sider av politidistriktsgrensene inngår i samta-lene. F l e i r t a l e t legg til grunn at om desse samta-lene ender opp i kommunesammenslåing, vil flyttin-ga av kommunar frå distrikt Sør-Vest til Vest skjesamtidig som ny kommunestruktur er fastlagt.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , F r e m s k r i t t s -p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , understre-ker viktigheten av et godt samarbeid mellom politietog kommunene. Lokalt eierskap til prosessen er enviktig suksessfaktor for endringene som kommer.Lokalt eierskap til prosessen sikres blant annet ved atdet opprettes styringsgrupper hvor minimum politietog kommunen deltar når det gjelder endring av tje-nestested og er med på å sikre at berørte kommunerhar rett til å uttale seg om endring og plassering avgeografiske driftsenheter.

D e t t e f l e r t a l l e t viser for øvrig til sine merk-nader i Innst. 306 S (2014–2015), jf. Prop. 61 LS(2014–2015).

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , påpeker at den nye po-litireformen skal sikre et lokalt forankret politi.F l e r t a l l e t viser til at de kommunene som ikke hartjenestested, skal ha en politikontakt til stede én ellerflere dager i uken. Lokalt forankret politi er avgjø-rende for å sikre god forebygging og bekjempelse avkriminalitet. Gjennom krav til responstid samt tilste-deværelse, sikrer vi politikraft i hele landet. F l e r -t a l l e t viser til at kommunene får en sentral rolle iendring av lokal struktur, ved å sikre eierskap og inn-flytelse på prosessen. F l e r t a l l e t viser til at ved lo-kal uenighet om endring av tjenestestruktur skal ved-taket fattes politisk.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i me-

ner regjeringens forslag til politireform vil føre til ensvekket trygghet og et mindre synlig og tilgjengeligpoliti for innbyggerne.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tviser til Senterpartiets merknader og forslag i egensak om dette.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til at Sosialistisk Venstrepartiikke kunne bli med på flertallets kompromiss om po-litireformen, fordi det legges opp til for sterk sentra-lisering, og fordi reformen ikke legger opp til heltnødvendige forbedringer i politiets kultur og ledelse.

11.6 Klima- og miljødepartementet

11.6.1 Samandrag

11.6.1.1 FORSKRIFT OM FREMMEDE ORGANISMER

Forskriften om fremmede organismer vil etterplanen tre i kraft senest 1. januar 2016. Dette regel-verket vil berøre kommuner som blant annet står forutsetting av planter i parkanlegg mv. Regelverket vilogså stille krav til håndtering av løsmasser i forbin-delse med for eksempel byggearbeider. Kommuneneer ansvarlige for avfallshåndtering, og regelverket vilkunne medføre at det vil bli økt behov for håndteringav fremmede organismer i hageavfall mv.

11.6.1.2 FORVALTNING AV SMÅ VERNEOMRÅDER

Kommuner som har mindre verneområder somnaturreservater, biotopvernområder og mindre land-skapsvernområder som per i dag ikke forvaltes av na-sjonalpark-/verneområdestyrene, har fått tilbud om åoverta forvaltningsmyndighet for disse verneområ-dene.

11.6.1.3 MOTORFERDSEL I UTMARK Klima- og miljødepartementet la 28. november

2014 fram Prop. 35 L (2014–2015) Endringer i lovom motorferdsel i utmark og vassdrag mv. Forslagetvil gi kommunene økt ansvar og myndighet når detgjelder motorferdsel i utmark, og det åpnes for atkommunene kan fastsette snøscooterløyper for for-nøyelseskjøring.

11.6.2 Merknader frå komiteen

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i vil vise til forpliktelser i kli-maforliket om å redusere klimautslippene og at re-gjeringen på sektor etter sektor unnlater å følge oppdette. I Stortingets klimaforlik slås det fast at kom-munene kan spille en viktig rolle for å redusere kli-magassutslippene. Til tross for dette inneholder kom-

68 Innst. 375 S – 2014–2015

muneproposisjonen ingen støtte til kommunene i det-te arbeidet.

D i s s e m e d l e m m e r påpeker at kommunensom arealmyndighet har en viktig rolle i å tilretteleg-ge for reduserte utslipp, og for å sørge for at lokal-samfunn tilpasser seg og blir mindre sårbare for kli-maendringer.

D i s s e m e d l e m m e r foreslår at det opprettesen finansieringsordning for lokale klimatiltak somskal støtte kommuner og fylkeskommuner i å gjen-nomføre prosesser for klimavennlig omstilling. KSsitt forslag om KLOK (Klimakutt lokalt gjennomkommunale tiltak) kan danne et utgangspunkt for enslik ordning.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til merknader og forslag omen kraftig styrking av kommunene og fylkeskommu-nenes klimaarbeid, og om støtte til nødvendige kli-matilpassinger.

11.7 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

11.7.1 Samandrag

11.7.1.1 FORENKLINGER I BYGNINGSDELEN AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

Våren 2014 foreslo regjeringen en rekke forenk-linger i bygningsdelen av plan- og bygningsloven.Forenklingene ble vedtatt av Stortinget i juni 2014.Forenklingene i bygningsdelen av plan- og byg-ningsloven og byggesaksforskriften (SAK) vil tre ikraft 1. juli 2015.

Intensjonen med endringene er å effektiviserebyggesaksprosessene. Endringene vil bety færre sa-ker for kommunene, enklere behandling for tiltaks-havere, og at tiltakshaver dermed får større ansvar fortiltakenes lovlighet i tilknytning til kommunale pla-ner, regelverk og andre myndigheter.

Regjeringen vil også gjøre det enklere og billige-re for folk flest å tilpasse eksisterende bolig til egnebehov og slik også gjøre at det blir lettere å leie ut de-ler av boligen. Et høringsforslag om endringer i byg-gesaksforskriften (SAK10) og byggtekniske forskrift(TEK10) ble derfor sendt ut 24. februar 2015. Hø-ringsfristen er 26. mai 2015. Departementet antar atendringer tidligst vil kunne tre i kraft fra 1. januar2016.

Oppheving av lokal godkjenning av ansvarligeforetak i byggesaker vil tre i kraft 1. januar 2016.

11.7.1.2 NYE ENERGIKRAV TIL BYGG

Gjennom klimaforliket sluttet Stortinget seg til atenergikravene i byggteknisk forskrift (TEK10) skalskjerpes til passivhusnivå i 2015 og nesten nullener-ginivå i 2020, jf. Innst. S 390 (2011–2012). Et forslag

til nye energikrav ble sendt på offentlig høring16. februar 2015 med høringsfrist 18. mai 2015.Kommunal- og moderniseringsdepartementet tar sik-te på at nye energikrav i byggteknisk forskrift kangjelde fra 1. januar 2016. Kommunene er lokal byg-ningsmyndighet.

11.7.1.3 NASJONALE FORVENTNINGER TIL REGIONAL OG KOMMUNAL PLANLEGGING

I tråd med plan- og bygningsloven utarbeider re-gjeringen i 2015 nasjonale forventninger til regionalog kommunal planlegging.

11.7.2 Merknader frå komiteen

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i viser til at de distriktspolitis-ke tiltakene over Kommunal- og moderniseringsde-partementets budsjett er blitt svært svekket etter re-gjeringsskiftet. De regionale utviklingsmidlene er re-dusert med ca. 30 pst., eller 500 mill. kroner, på to år.Dette har svekket fylkeskommunenes rolle som sam-funnsutvikler og støttespiller i etablering av ny næ-ringsvirksomhet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t iviser for øvrig til sine respektive partiers alternativestatsbudsjett for 2015 i Innst. 16 S (2014–2015).

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tviser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett for2015 fremmet forslag om å styrke bevilgningene tilregional utvikling gjennom fylkeskommunene med600 mill. kroner for 2015. I budsjettet for 2016 vilSenterpartiet komme tilbake til dette.

11.8 Kulturdepartementet

11.8.1 Samandrag

Fra 1. september 2015 vil ikke prestene lenger haplikt til å bo i tjenestebolig. Et betydelig antall avprestenes tjenesteboliger stilles i dag til disposisjonav kommunene mot en årlig refusjon fra staten ettersærskilte bestemmelser. Som følge av at bopliktord-ningen avvikles, vil ikke lenger kommunene bli på-lagt å stille tjenesteboliger til rådighet for prestene.

Selv om bopliktordningen avvikles fra 1. sep-tember, vil likevel prestene ha rett til å bo i boligeneså lenge nåværende arbeidsforhold varer.

I Kulturdepartementets rundskriv V-7B/2015,datert 13. mars 2015, som også er sendt til kommu-nene, er det orientert nærmere om avviklingen avprestenes bopliktordning.

Innst. 375 S – 2014–2015 69

11.8.2 Merknader frå komiteen

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til at alle landets kommunergjennom Folkebiblioteksloven er pålagt å ha et folke-bibliotektilbud for sine innbyggere. For å sikre dette,og for å sikre at bibliotekene er i stand til å levere di-gitale produkter til sine brukere i tiden som kommer,har Sosialistisk Venstreparti foreslått et femårig na-sjonalt bibliotekløft, Dokument 8:79 S (2013–2014)Representantforslag fra stortingsrepresentanteneBård Vegar Solhjell, Torgeir Knag Fylkesnes ogSnorre Serigstad Valen om nasjonalt bibliotekløft.D e t t e m e d l e m viser til at bevilgningen er førstesteg i dette bibliotekløftet, og har satt av anslagsvis200 mill. kroner til folkebibliotekene i kommunenesfrie midler til dette.

11.9 Kunnskapsdepartementet

11.9.1 Samandrag

11.9.1.1 ENDRINGER I BARNEHAGELOVEN

Forslag til endringer i barnehageloven har værtpå offentlig høring. Kunnskapsdepartementet foresloblant annet å innføre en hjemmel i barnehageloven tilat fylkesmannen i særlige tilfeller kan føre tilsyn medbarnehager og barnehageeiere. Det ble også foreslåtten presisering av reglene om dokumentasjon og vur-dering. Innspillene fra høringsinstansene er nå tilvurdering i departementet.

11.9.1.2 ENDRINGER I FORSKRIFT OM FORELDREBETALING I BARNEHAGER

Kunnskapsdepartementet har fastsatt forskrifts-endringer om innføring av en nasjonal ordning for re-duksjon i foreldrebetaling for en barnehageplass tilfamilier med lav inntekt. Forskriftsendringen trådte ikraft 1. mai 2015. Foreldrebetalingen skal maksimaltutgjøre seks pst. av husholdningens samlede skatte-pliktige kapital- og personinntekt, begrenset oppadtil maksimalprisen. I statsbudsjettet for 2015 bevilgetStortinget 235 mill. kroner til denne ordningen, jf.Prop. 1 S (2014–2015) og Innst. 2 S (2014–2015) Til-legg 1. Helårseffekten i 2016 er 391 mill. kroner. Inn-føringen av ordningen vil kunne medføre økte admi-nistrative utgifter i en overgangsperiode, siden kom-munene må tilpasse seg en ny ordning underveis i etbarnehageår. I Prop. 119 S (2014–2015) Tilleggsbe-vilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2015er det derfor foreslått en engangsbevilgning på 41,7mill. kroner over kommunenes rammetilskudd.

I statsbudsjettet for 2015 er det over budsjettet tilBarne-, likestillings- og inkluderingsdepartementetbevilget 51 mill. kroner til gratis kjernetid til alle fire-og femåringer i familier med lav inntekt, jf. Innst. 2S (2014–2015) Tillegg 1. Helårseffekten i 2016 er102 mill. kroner. Forslaget til regulering innebærer at

alle fire- og femåringer i familier med en inntekt un-der en inntektsgrense fastsatt av Stortinget, har rettpå 20 timer gratis oppholdstid i barnehage per uke.For 2015 har regjeringen i forbindelse med revidertnasjonalbudsjett foreslått at denne inntektsgrensensettes til 405 000 kroner. Forskriftsendringen skal et-ter planen tre i kraft 1. august 2015. Midlene til ord-ningen er i Prop. 119 S (2014–2015) Tilleggsbevilg-ninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2015foreslått overført til kommunenes rammetilskudd.

11.9.1.3 LOVPROPOSISJON MED FORSLAG OM FRIERE SKOLEVALG PÅ TVERS AV FYLKESGRENSER

Kunnskapsdepartementet tar sikte på å sende påhøring forslag til endringer i opplæringsloven høsten2015 som omhandler friere skolevalg på tvers av fyl-kesgrenser. Forslaget vil i hovedsak innebære enubetinget rett til gjesteelevsgaranti fra hjemfylket tilsøkeren. Forslaget vil videre innebære at elever somav tungtveiende sosiale eller pedagogiske grunnersøker plass i andre fylker, prioriteres foran andregjesteelever. Forslaget vil ikke gi fylkeskommuneneleven søker seg til, plikt til å gi inntak.

11.9.1.4 LOVPROPOSISJON MED FORSLAG OM ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVA OG PRIVATSKOLELOVA

Kunnskapsdepartementet la 27. mars 2015 framProp. 82 L (2014–2015) Endringar i opplæringslovaog privatskolelova (krav om relevant kompetanse iundervisningsfag m.m.). I lovproposisjonen foreslåsfølgende endringer som vil berøre kommunesekto-ren:

– Endring av reglene om krav om relevant kompe-tanse i undervisningsfag. Det foreslås at dagenskompetansekrav for undervisning blir gjeldendeogså for de lærerne som var ferdig utdannet før1. januar 2014, og som underviser i fagene mate-matikk, engelsk, norsk, samisk og norsk tegn-språk i grunnskolen.

– Klargjøring av hvilke avgjørelser som barne-verntjenesten har rett til å ta på vegne av barnet iskolesammenheng når barneverntjenesten harovertatt omsorgen for barnet.

– Endring av navnet på faget religion, livssyn ogetikk (RLE) og innføring av en bestemmelse omtidsbruk knyttet til kristendomskunnskap i lære-planen i faget.

11.9.1.5 LOVPROPOSISJON MED FORSLAG OM ENDRINGER I PRIVATSKOLELOVA (NY FRISKOLELOV)

Kunnskapsdepartementet la 27. mars 2015 framProp. 84 L (2014–2015) Endringar i privatskolelova

70 Innst. 375 S – 2014–2015

mv. I lovproposisjonen foreslås det å beholde dagensordning med krav til særskilt godkjenningsgrunnlag.I tillegg foreslås det å føye til to nye godkjennings-grunnlag; videregående opplæring i yrkesfaglige ut-danningsprogrammer og profilskoler.

11.9.1.6 PROGRAM FOR BEDRE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

I Prop. 1 S (2014–2015) for Kunnskapsdeparte-mentet ble det varslet at innretningen av midlene påkap. 226 post 60 fra 2016 skal vurderes i sammen-heng med Program for bedre gjennomføring i videre-gående opplæring. Kunnskapsdepartementet tar siktepå at midlene på posten i 2016 skal benyttes til å settei gang tiltak i videregående opplæring for bedre gjen-nomføring, som skal utprøves systematisk og effekt-evalueres. Etter departementets vurdering er det be-hov for å utvikle og formidle mer kunnskapsbasertetiltak for å forebygge frafall i skolen og tilbakeføreungdom utenfor opplæring og arbeid.

En slik utprøving krever betydelig forarbeid ogforankring i praksisfeltet, blant annet basert på erfa-ringer fra andre land med tilsvarende evalueringsfor-mer. For at tiltakene skal kunne iverksettes og evalu-eres fra skolestart høsten 2016 er det nødvendig ålyse ut midlene for 2016 før sommeren 2015.

11.9.1.7 FORSØK MED FAGLIGE KARRIEREVEIER FOR LÆRERE

Regjeringen ønsker å beholde flere dyktige lære-re i klasserommet. Lærere skal kunne ha en fagligkarrierevei, samtidig som de beholder undervisningsom sin hovedoppgave. Som en del av Lærerløftet vilregjeringen derfor prøve ut en toårig ordning med omlag 200 lærerspesialister i skolen fra høsten 2015.Ved siden av å undervise skal lærerspesialistene værepådrivere for det faglige utviklingsarbeidet på sko-len. Både offentlige og private skoleeiere har fått til-bud om å delta i piloten. Det skal prøves ut to model-ler, én modell der de utvalgte lærerspesialistene får48 000 kroner i lønnstillegg og én modell som kom-binerer lønn og redusert undervisningstid. Statendekker halvparten av kostnaden. De utvalgte skole-eierne vil lyse ut funksjonen som lærerspesialist i lø-pet av våren 2015.

11.9.1.8 FAGSKOLER

I forbindelse med forvaltningsreformen bledrifts- og finansieringsansvaret for fagskolene over-ført til fylkeskommunene i 2010, og tilskuddet bleinnlemmet i inntektssystemet. For årene 2010 til2015 ble det gjort en særskilt fordeling av tilskuddetutenfor utgiftsutjevningen, på basis av antall regis-trerte fagskolestudenter. Det tas sikte på at midleneogså for 2016 gis som en særskilt fordeling basert påstudenttall (antall registrerte studenter høsten 2014).

Det offentlig oppnevnte Fagskoleutvalget la framsin rapport i desember 2014, jf. NOU 2014:14 Fag-skolen – et attraktivt utdanningsvalg. Kunnskapsde-partementet tar sikte på å legge fram en melding tilStortinget om fagskolene.

11.9.2 Merknader frå komiteen

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e tviser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett for2015, avsatte 155 mill. kroner til frukt og grønt foralle grunnskoleelever. Dette er et tiltak Senterpartietvil komme tilbake til også i sitt budsjett for 2016.

D e t t e m e d l e m viser for øvrig til partiets om-tale av andre saker som er gitt omtale i kommunepro-posisjonen i egne merknader fra behandlingen av sa-kene i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til sin generelle merknader ogsterk kritikk av den ensrettingen, skjematiseringenog det overdrevne testregimet som Høyre og Frem-skrittspartiet ønsker i skolen.

D e t t e m e d l e m viser til at PISA-testene ogandre tester nå tar altfor stor plass både i skolen og idiskusjonen om skolen.

D e t t e m e d l e m påpeker det paradoksale i atde som har kritisert enhetsskolen for å ikke å væreelevtilpasset nok, er de samme som nå ivrer mest forden ensrettingen som følger av PISA-testen og andretester. Dette hindrer nødvendig mangfold i skolen.

D e t t e m e d l e m vil vise til artikkel i tidsskrif-tet Skola og samhelle 10. mars 2014 professor SveinSjøberg skriver følgende:

«Det er viktig å kjenne noen grunntrekk vedPISA-testen hvis man skal kunne vurdere hvilken be-tydning den skal tillegges, og om man skal «tro» påden eller ikke. Et viktig poeng er at PISA faktisk erhelt tydelig på at de ikke tester skolekunnskaper.Like klart sier PISA at de ikke forholder seg til lan-denes læreplaner, og at oppgaver ikke kan tas med iPISA hvis de er typiske skoleoppgaver. Likevel hev-der de å ha utviklet et universelt gyldig mål for kva-liteten til et lands skolesystem. Det er ikke helt lett ågripe logikken.»

D e t t e m e d l e m ser at på tross av disse fakta,blir allikevel PISA omtalt som om det er noe som siernoe om skolekunnskaper.

D e t t e m e d l e m viser til at i PISA-testene erlesing, regning og naturfag viktig, men ikke historie,geografi, samfunnsfag, fremmedspråk, kunst, mu-sikk, litteratur, praktiske eller estetiske fag, etikk, fi-losofi etc. Dette er en altfor snever læringshorisontog dekker ikke alle de ferdighetene, kunnskaper ogden personlige utvikling grunnlaget for norsk skoleskal bygge på. Likevel presenteres og tolkes PISA-rankingen som et mål for kvalitet i skolen vår.

Innst. 375 S – 2014–2015 71

Det er alvorlig, og rett og slett feil. Å lære basis-fag er viktig, men skolen skal lære å utvikle så myemer- Gagns mennesker, ikke mindre enn det, og datrengs et bredt læringssyn, metoder og emner.

D e t t e m e d l e m mener skolen skal handle ombarnas behov og lærernes mulighet til å oppfylle heleformålsparagrafen. Den er omfattende, men for ånevne noe som er viktig:

«Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfaldog vise respekt for den einskilde si overtyding. Hoskal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg ten-kjemåte.

Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap,dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sineog for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfun-net. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement ogutforskartrong.

Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritiskog handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medan-svar og rett til medverknad.»

D e t t e m e d l e m viser til at heldagsskolen erframtidas viktigste reform for læring, sosial utjev-ning og folkehelse. D e t t e m e d l e m vil styrke denoffentlige fellesskolen. Da kan alle barn lære mer, ut-vikle alle sine evner og få et positivt syn på seg selvog sin framtid, og oppleve at de er trygge på at lære-ren har tid til dem. Læreren er nøkkelen til god læ-ring, og da må eleven og læreren får mer tid sammen.For å styrke lærer-elev-relasjonen, foreslår Sosialis-tisk Venstreparti i sine alternative budsjett en res-sursnorm for lærertetthet som sikrer maksimalt 15elever per lærer på 1.–4. trinn, og maksimalt 20 ele-ver per lærer på 5.–10. trinn. Samtidig foreslår Sosi-alistisk Venstreparti flere tiltak som vil styrke skole-dagen, og samtidig bidra til forebygging og bedrefolkehelse: et løft for skolehelsetjenesten, frukt oggrønt til alle elever og et brødmåltid for de aller min-ste, fysisk aktivitet hver dag og gjeninnføring av dengratis kulturskoletimen.

D e t t e m e d l e m viser til Sosialistisk Venstre-partis alternative budsjett hvor Sosialistisk Venstre-partis heldagsskolereform beskrives og at dette føl-ges opp i d e t t e m e d l e m s forslag til kommune-økonomi. Når en ressursnorm er på plass, bør nesteskritt være å legge deler av dagens SFO-tilbud inn iskoledagen, slik at dagen blir et gratis heldagstilbudpå om lag seks timer. Da vil de minste elevene kunnegjøre hoveddelen av øvingsarbeidet på skolen meden lærer til stede.

11.10 Nærings- og fiskeridepartementet

11.10.1 Samandrag

Nærings- og fiskeridepartementet fremmet10. april i år Prop. 89 L (2014–2015) Endringer i lov

om Innovasjon Norge (eierforhold og forvaltning avselskapet). I proposisjonen er det foreslått at eierska-pet til selskapet skal tilbakeføres til staten. Når fyl-keskommunene ble deleiere av Innovasjon Norge,måtte hver av dem skyte inn om lag 0,5 mill. kroneri egenkapital. Departementet legger opp til at inn-skuddet kan kompenseres ved at fylkeskommunenebeholder økningen i rammeoverføringene knyttet tilforvaltningen av eierskapet i Innovasjon Norge, til-svarende et halvt årsverk per fylkeskommune.

11.10.2 Merknader frå komiteen

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til at Prop. 89 L(2014–2015) ligger til behandling i næringskom-iteen, og at behandlingen av denne saken er utsatt tilhøsten 2015. F l e r t a l l e t viser til at spørsmålet omeierskapet til Innovasjon Norge behandles i denneforbindelse, og at partiene vil fremsette sitt syn der.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i gårimot forslagene som er framsatt av regjeringen om åtilbakeføre eierskapet i Innovasjon Norge til statenog til forslaget om å sentralisere regionkontorene.D i s s e m e d l e m m e r viser til at Innovasjon Norgeer en viktig samarbeidspartner for fylkeskommunenei deres arbeid med næringsutvikling. Det er derforviktig at fylkeskommunene opprettholder sitt direkteeierskap i Innovasjon Norge og at selskapet er til ste-de med regionkontor i alle fylker.

11.11 Samferdselsdepartementet

11.11.1 Samandrag

11.11.1.1 REVISJON AV HAVNE- OG FARVANNSLOVEN

Samferdselsdepartementet har nedsatt en ar-beidsgruppe som har fått i oppdrag å evaluere og vur-dere revisjon av lov 17. april 2009 nr. 19 om havnerog farvann (havne- og farvannsloven). Arbeidsgrup-pen skal levere sin rapport innen 31. desember 2015.Havne- og farvannsloven fordeler forvaltningsansvarog myndighet mellom stat og kommune. I tillegg erde havner som inngår i transportnettverket i hoved-sak kommunale, og virksomheten reguleres blant an-net av havne- og farvannsloven. Det må derfor antasat en eventuell lovrevisjon kan få konsekvenser forkommunene.

11.11.1.2 VRAKFJERNINGSKONVENSJONEN Det tas sikte på å tiltre og implementere vrakfjer-

ningskonvensjonen (Den internasjonale Nairobi-konvensjonen om fjerning av vrak) i norsk rett i løpetav 2015 eller tidlig i 2016. Implementering av vrak-

72 Innst. 375 S – 2014–2015

fjerningskonvensjonen vil bedre mulighetene for detoffentlige til å få dekket kostnader i forbindelse medheving av vrak. Det antas at implementering av kon-vensjonen kan få betydning for kommunene, sett hentil det ansvaret som i dag tilligger kommunene etterforurensningsloven og havne- og farvannsloven.

11.11.1.3 NY TILSKUDDSORDNING TIL IKKE-STATLIGE LUFTHAVNER

Fra 1. januar 2016 vil det bli innført en ny til-skuddsordning til ikke-statlige lufthavner som erstat-ter dagens ordninger. Forslag til ny tilskuddsordningble lagt fram i Prop. 1 S (2014–2015) for Samferd-selsdepartementet. De aktuelle ikke-statlige flyplas-sene vil i 2015 bli invitert til å søke om tilskudd fraden nye ordningen.

11.11.1.4 STATLIG KJØP AV FLYRUTER

Samferdselsdepartementet gir tilskudd til flereregionale flyruter for å sørge for en akseptabel trans-portstandard. Fra 1. april 2016 vil det bli endringer ihvilke ruter staten kjøper og i hvilket omfang. Flyru-ten Fagernes–Oslo er allerede vedtatt nedlagt, og sta-tens eierskap for Fagernes lufthavn vil bli vurdert avSamferdselsdepartementet i samarbeid med lokalemyndigheter og næringsliv, jf. Prop. 1 S (2014–2015)og Innst. 13 S (2014–2015).

11.11.2 Merknader frå komiteen

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i un-derstreker kortbanenettets avgjørende betydning forå gi innbyggerne over hele landet gode samferdsels-tjenester. Svekkelse av dette har store konsekvenserfor næringslivet, transport til sykehus og for andrereisende i distriktene. Nedleggingen av flyruten Fa-gernes–Oslo har også konsekvenser for chartertrafik-ken til Fagernes lufthavn. Stenging av Røros Luft-havn på dagtid og redusert setekapasitet på Røros-ruta er andre aktuelle eksempel på et svekket tilbudpå kortbanenettet som Senterpartiet vil motarbeide.

12. Konsultasjonsordningen med KS12.1 Samandrag

Konsultasjonsordningen er regjeringens hoved-arena for formell dialog med kommunesektoren re-presentert ved KS (kommunesektorens organisa-sjon).

Kommunal- og moderniseringsdepartementethar ansvaret for å koordinere ordningen. Ordningenbestår av to plenumsmøter og bilaterale møter mel-lom KS og enkeltdepartementer.

Involvering av KS i statlige lovutredninger

Det ble fastsatt rutiner for involvering av kom-munesektoren i statlige lovutredninger rettet motkommunesektoren på det første konsultasjonsmøtet i2013.

I tråd med Meld. St. 12 (2011–2012) Stat ogkommune – styring og samspel skal avveininger mel-lom hensyn til nasjonal styring og hensyn til lokalde-mokratiet og kommunal handlefrihet framgå av de-partementenes høringsdokumenter og lovproposisjo-ner til Stortinget. Medvirkningen fra KS kan bidra tilå synliggjøre denne avveiningen.

Ordningen omfatter statlig initierte lov- og for-skriftsendringer, inkludert rettighetslovgivning, sompålegger kommunesektoren nye eller endrede oppga-ver eller plikter. Rutinene for medvirkning fra KS vilogså gjelde når arbeidet med nye lover eller forskrif-ter har sin bakgrunn i EU/EØS-regelverk. Involve-ring av KS i lovmedvirkningssaker er et fast tema påkonsultasjonsmøtene, og både KS og departemente-ne kan melde inn aktuelle saker.

Involvering av KS i kostnadsberegning av statlig initierte reformer

I 2007 ble det innført rutiner for å involvere KS ikostnadsberegninger av statlig initierte reformer. In-volvering av KS i kostnadsberegninger er et fast temapå konsultasjonsmøtene, og både departementene ogKS kan melde inn aktuelle saker.

Bilaterale samarbeidsavtaler

Bilaterale samarbeidsavtaler er blitt et vanlig vir-kemiddel i styringen og styringsdialogen mellom sta-ten og kommunesektoren. Bilaterale samarbeidsavta-ler i konsultasjonsordningen inngås mellom KS ogett eller flere departementer. Avtalene kan brukes påprioriterte kommunale politikkområder som et alter-nativ til å bruke sterkere styringsvirkemidler somlovfesting og øremerking. En avtale tar utgangspunkti at staten og kommunesektoren har sammenfallendeinteresser på et område, og definerer felles mål forsamarbeidet. Det er per mai 2014 fem gjeldende bila-terale avtaler:

– Avtale om kvalitetsutvikling i barnehagen oggrunnopplæringen

– Avtale om bosetting av flyktninger i kommuneneog om etablering og nedlegging av asylmottak ogomsorgssentre

– Nasjonal rammeavtale om samhandling på helse-og omsorgsområdet

– Avtale om kvalitetsutvikling i helse- og om-sorgstjenestene

– Utviklingsavtale for partnerskapet stat-kommuneom Nav-kontorene

Innst. 375 S – 2014–2015 73

Departementet har utarbeidet en veileder omkonsultasjonsordningen (H-2228), som vil bli revi-dert i 2015.

12.2 Merknader frå komiteen

K o m i t e e n har ikkje merknader.

13. Utviklingen i kommuneøkonomien13.1 Samandrag

13.1.1 Den økonomiske situasjonen i kommune-sektoren

Realveksten i kommunesektorens inntekter an-slås til 1,3 pst. i 2014, mens veksten i de frie inntek-tene anslås til 0,5 pst. Samlet inntektsvekst vil meddette bli om lag som det ble lagt opp til i budsjettopp-legget for 2014. Svakere utvikling i norsk økonomienn forventet bidro til svak vekst i skatteinntektene,men dette ble langt på vei motvirket av at øremerke-de overføringer og gebyrer ble høyere enn anslått istatsbudsjettet.

I 2013 og 2014 økte aktivitetsveksten samtidigsom inntektsveksten avtok. Den økte aktivitetsvek-sten i disse årene skyldtes i første rekke økningen ikommuneforvaltningens investeringer. Sysselset-tingsveksten har de senere årene vært noe lavere enninntektsveksten. Det historisk høye investeringsnivå-et og økende grad av lånefinansiering har bidratt tilbetydelig negative netto finansinvesteringer. Netto-gjelden i kommunesektoren har økt kraftig, fra 20pst. av inntektene i 2007 til 47 pst. ved utgangen av2014. Deler av kommunesektorens gjeld vil imidler-tid være knyttet til investeringer som finansieresgjennom gebyrer fra innbyggerne, statlige kompen-sasjonsordninger o.l.

Kommunesektoren som helhet ser ut til å få etnetto driftsresultat på 1,6 pst. av inntektene i 2014(konserntall), om lag samme nivå som i 2013. Kom-munene fikk et netto driftsresultat på 1,3 pst. av inn-tektene og fylkeskommunene et netto driftsresultatpå 3,0 pst. av inntektene. Netto driftsresultat for 2014ligger noe under de nye anbefalte nivåene på hen-holdsvis 2 pst. (kommunesektoren som helhet), 1 3/4pst. (kommunene) og 4 pst. (fylkeskommunene).

Ved inngangen til mai 2015 var i alt 50 kommu-ner oppført i ROBEK. Ingen fylkeskommuner var iROBEK. Dette er et lavt tall, historisk sett, og antal-let har vært stabilt de senere årene.

13.1.2 Kommunesektorens størrelse i norsk øko-nomi

Kommunesektoren forvalter en betydelig del avde økonomiske ressursene i norsk økonomi. Indika-torer tegner i grove trekk et stabilt bilde av kommu-

nesektorens plass i norsk økonomi fra 2002 og framtil 2014.

Målt i forhold til BNP for Fastlands-Norge ut-gjorde kommunesektorens inntekter 17,5 pst. både i2013 og 2014. Målt i løpende priser har kommunaltkonsum som andel av BNP for Fastlands-Norgeholdt seg i underkant av 12 pst. i perioden 2002–2008, for så å øke til over 13 pst. fra 2009.

Målt i forhold til totalt antall utførte timeverk inorsk økonomi falt den kommunale sysselsettingsan-delen svakt fram til 2008. De siste seks årene har ti-meverksandelen økt svakt og anslås å utgjøre 15,7pst. i 2014. Målt i antall personer anslås den kommu-nale sysselsettingsandelen til knapt 19 pst. etter2010, det samme som i årene 2002–2005.

Selv om aktiviteten i næringslivet tok seg oppigjen etter 2009, har kommunesektorens andel avnorsk økonomi holdt seg oppe eller økt etter 2009.Målt ved utførte timeverk og kommunalt konsum harden kommunale andelen vist en svak økning. Måltved inntektene som andel av BNP for Fastlands-Nor-ge er økningen i den kommunale andelen noe større.Inntektsandelen har økt til tross for at realveksten ikommunesektorens inntekter var lavere enn BNP forFastlands-Norge i perioden 2009–2014. Dette harflere forklaringer, blant annet at det de siste årene harvært flere reformer med tilførsel av inntekter til kom-munesektoren (forvaltningsreform i 2010, samhand-lingsreform i 2012). Et annet moment som over tidtrekker opp den kommunale inntektsandelen er høy-ere prisvekst på kommunal tjenesteyting enn gjen-nomsnittet for norsk økonomi.

13.1.3 Inntekts- og aktivitetsutvikling

For å måle den samlede aktivitetsutviklingen ikommunesektoren benyttes en indikator der endringi sysselsetting (timeverk), endring i produktinnsats(faste priser) og endring i brutto realinvesteringer(faste priser) veies sammen.

Aktivitetsveksten var særlig høy i perioden2006–2009. Denne utviklingen var drevet av høyvekst både i kommunal sysselsetting og i investerin-gene. Særlig i 2007 og 2008 bidro høyere aktivitets-vekst enn inntektsvekst til store og økende budsjett-underskudd i sektoren. Etter noen år med realned-gang i investeringene, var investeringsveksten høy i2013 og 2014, og aktivitetsveksten økte. For 2014 eraktivitetsveksten anslått til 2,3 pst.

Sysselsettingsveksten i kommuneforvaltningen i2014 var moderat.

Perioden 2002–2014sett under ett har veksten ide frie inntektene vært lavere enn veksten i de samle-de inntektene. Dette skyldes i første rekke at refor-mer og satsinger innen pleie- og omsorgssektoren,helsesektoren og barnehager har vært finansiert vedøremerkede tilskudd.

74 Innst. 375 S – 2014–2015

Inntektsveksten varierer gjennomgående merenn aktivitetsveksten. Dette har blant annet sammen-heng med at skatteinngangen er usikker og kan avvi-ke fra prognosene som legges til grunn i de økono-miske oppleggene, samt at varslede svingninger iinntektene ikke vil slå fullt ut i aktivitetsnivået påkort sikt.

13.1.4 Økonomisk balanse

13.1.4.1 NETTO DRIFTSRESULTAT

De senere årene har netto driftsresultat for kom-munesektoren som helhet vært relativt stabilt, oggjennomsnittet for årene 2009–2013 var nær 3 pst.(kommunale og fylkeskommunale foretak, som føreregne regnskap, er holdt utenom). Netto driftsresultathar vært vesentlig høyere i fylkeskommunene enn ikommunene. Fylkeskommunene hadde et svært høytnetto driftsresultat i 2010, noe som skyldes engangs-effekter av forvaltningsreformen. Kompensasjonenfor nye oppgaver ble gitt i form av økte rammetil-skudd, som føres i driftsregnskapet, mens en betyde-lig del av utgiftsøkningen var knyttet til investerin-ger, som føres i investeringsregnskapet. Reformenhar derfor bidratt til et permanent høyere netto drifts-resultat sammenliknet med perioden før 2010.

F.o.m. 2014 blir merverdiavgiftskompensasjonfra investeringer inntektsført i investeringsregnska-pet, og ikke i driftsregnskapet, slik som tidligere.Denne endringen medfører en reduksjon i brutto ognetto driftsresultat, slik at tallene for 2014 ikke ersammenliknbare med tallene for tidligere år. Nettodriftsresultat for kommunesektoren som helhet an-slås til 1,4 pst. av inntektene i 2014. Korrigert for atmomskompensasjon knyttet til investeringer nå føresi investeringsregnskapet, ligger netto driftsresultat påom lag samme nivå i 2014 som i 2013.

Det tekniske beregningsutvalget for kommunalog fylkeskommunal økonomi (TBU) har tidligere an-befalt at netto driftsresultat for kommunesektorensom helhet over tid bør utgjøre om lag 3 pst. av drifts-inntektene. Det anbefalte nivået for kommunesekto-ren som helhet har blitt nedjustert til 2 pst., og med etanbefalt nivå i forbindelse med den endrede regn-skapsføringen på 1 3/4 pst. for kommunene samlet(inklusive Oslo) og 4 pst. for fylkeskommunene sam-let. Anbefalingene refererer til konserntall.

Netto driftsresultat er vanligvis høyere når ogsåkommunale og fylkeskommunale foretak og inter-kommunale selskaper tas med. Når også kommunaleforetak og interkommunale selskaper tas med, viserde ureviderte KOSTRA-tallene et netto driftsresultatpå 1,3 pst. for kommunene inkl. Oslo, 3,0 pst. for fyl-keskommunene og 1,6 pst. for sektoren samlet i2014.

13.1.4.2 ROBEK (REGISTER OM BETINGET GODKJENNING OG KONTROLL)

I avsnittet 13.4.2 i proposisjonen presenteresnoen kjennetegn ved de 54 kommunene som var iROBEK ved utgangen av 2014, med utgangspunkt igeografi, folketall, netto driftsresultat, netto låne-gjeld og korrigerte frie inntekter.

Departementet oppsummerer i proposisjonen atdet ikke er et klart mønster som kjennetegner dagensROBEK-kommuner. Vi har kommuner med høyt oglavt folketall, med høyt og lavt driftsresultat, høy oglav netto lånegjeld og høye og lave korrigerte inntek-ter. Det er ingen retning som skiller seg markant utfor noen av indikatorene. En viss klyngetendens geo-grafisk, og også det at store områder er uten ROBEK-kommuner, kan tyde på at smitteeffekt og kultur spil-ler en rolle. Når «alle» naboene også er i ROBEK,blir det kanskje sett på som mindre negativt å bli inn-meldt enn dersom en er eneste ROBEK-kommune isin region.

13.1.5 Nettofinansinvesteringer og gjeld

NETTOFINANSINVESTERINGER

Nettofinansinvesteringer er i nasjonalregnskapetdefinert som samlede inntekter fratrukket samledeutgifter, der utgifter til bruttorealinvesteringer ermedregnet, mens lån og avdrag er holdt utenom. Der-som aktivitetsveksten er høyere enn inntektsveksten,trekker dette i retning av at nettofinansinvesteringenevil bli mer negative.

Kommunesektoren har de senere årene hatt bety-delige underskudd, det vil si negative nettofinansin-vesteringer. Det er særlig det høye nivået på bruttoin-vesteringene som har bidratt til store underskudd.

Netto gjeld utgjorde om lag 34 pst. av inntekteneved utgangen av 2014. I 2014 gjorde Statistisk sen-tralbyrå endringer i statistikken for netto gjeld, derogså deler av kommunenes plasseringer i pensjons-midler ble tatt inn som fordringer i sektoren. Dersomdenne kategorien holdes utenfor, steg gjeldsandelenfra 43 pst. i 2013 til over 47 pst. av inntektene ved ut-gangen av 2014.

GJELDSBELASTNING

Selv om nettogjelden i kommuneforvaltningenhar steget til over 47 pst. av inntektene, er det ikke allgjeld som belaster kommunebudsjettene.

Samlet utgjorde langsiktig gjeld i kommunesek-toren (inkl. kommunale og fylkeskommunale foretaksamt interkommunale selskaper) nærmere 410 mrd.kroner ved utgangen av 2014. Deler av denne gjeldenvar videreformidlet til privatpersoner og selskapereller stod fremdeles ubrukt på konto (om lag 85 mrd.kroner). Noe knytter seg til investeringer innenforvannforsyning, avløp og renovasjon, der kommune-ne etter selvkostprinsippet får dekket kostnadene

Innst. 375 S – 2014–2015 75

gjennom gebyrene fra innbyggerne (om lag 60 mrd.kroner). Noe knytter seg til rentekompensasjonsord-ninger for skole, kirker, sykehjem og transporttiltak.For sykehjemmene innebar ordningen at staten dek-ker både renter og avdrag (nærmere 15 mrd. kroner).I de øvrige ordningene dekker staten renteutgiftene(om lag 35 mrd. kroner).

Basert på disse tallene kan gjelden der avdragenemå dekkes av kommunesektoren selv, anslås til rundt250 mrd. kroner, det vil si rundt 60 pst. av sektorenssamlede langsiktige gjeld. Gjelden der også renteut-giftene må dekkes av kommunesektoren selv, kan an-slås til rundt 215 mrd. kroner, eller godt og vel halv-parten av den samlede gjelden.

Kommunesektoren har i tillegg rentebærendeplasseringer (bankinnskudd og plasseringer i sertifi-kat- og obligasjonsmarkedet) på nærmere 65 mrd.kroner. Ved en eventuell renteoppgang vil inntektenefra disse øke og delvis motsvare effekten som en øktrente har på gjelden.

Dersom en tar hensyn til dette, kan kommunesek-torens totale renteeksponering ved utgangen av 2014anslås til om lag 150 mrd. kroner. Det innebærer at 1prosentpoeng høyere rente isolert sett vil belastekommuneøkonomien med om lag 1 1/2 mrd. kroner,eller vel 0,3 pst. av driftsinntektene, før det tas hen-syn til eventuelle rentebindinger.

På kort sikt vil utslagene av en renteendring dem-pes fordi kommunesektoren har bundet renten på de-ler av gjelden.

Kommunesektoren har også betydelige pen-sjonsmidler plassert i fond (livselskaper og andrepensjonsinnretninger), som motsvares av tilsvarendepensjonsforpliktelser. Ved utgangen av 2014 utgjor-de pensjonsmidlene nærmere 400 mrd. kroner. End-ringer i renten vil påvirke finansavkastningen påkommunesektorens oppsparte pensjonsmidler. Selvom det er vanskelig å si noe om de kortsiktige effek-tene av en renteendring, vil sektoren i denne sam-menheng ha fordel av en høyere rente over tid. Pålengre sikt er det rimelig at et høyere rentenivå ogsåvil gi høyere avkastning på de oppsparte pensjons-midlene. Det vil igjen gi kommunesektoren laverepensjonspremier og lavere pensjonskostnader.

På kort sikt vil derfor utslagene av en eventuellrenteøkning være relativt beskjedne for kommune-sektoren sett under ett. På noe lengre sikt vil høyererente slå ut i økte renteutgifter.

Selv om enkelte forhold tilsier at gjeldsbelastnin-gen på kommunebudsjettene ikke har vært så storsom gjeldsstatistikken i utgangspunktet kan tyde på,har det – når pensjonsmidlene holdes utenfor – værten klar økning i kommunesektorens gjeldsbelastningog renteeksponering. I 2003 var økonomien i kom-munesektoren nesten nøytral overfor endret rente.

Ved utgangen av 2014 tilsvarte renteeksponert gjeldi størrelsesorden 34 pst. av de samlede driftsinntekte-ne. Fylkeskommunene er i utgangspunktet mindreeksponert enn kommunene for endringer i rentenivå-et.

Høyere gjeld gjenspeiler det høye investeringsni-vået som kommunesektoren har hatt de siste årene.Denne utviklingen må i hovedsak ses i sammenhengmed en kombinasjon av høy befolkningsvekst og lavrente.

I proposisjonen figur 13.11 er tilsvarende øvelsegjort for enkeltkommuner. Det vises til proposisjo-nen for en nærmere avtale.

Kommuners evne til å bære gjeld vil være påvir-ket av en rekke faktorer. F.eks. vil forventet befolk-ningsutvikling, inntektsnivå og -utvikling, økono-misk handlingsrom m.m. være noen momenter somkan ha betydning både for investeringsbehovet og forevnen til å betjene gjelden. Enkelte kommuner harlike fullt betydelig høyere gjeld enn andre og vil i ut-gangspunktet være klart mer utsatt for endringer irentenivået.

Departementet oppsummerer i proposisjonen atutslagene av en eventuell renteøkning anslås å værerelativt beskjedne for kommunesektoren sett underett. På noe lengre sikt vil høyere rente slå ut i økterenteutgifter (anslått til vel 0,3 pst. av inntektene forhvert prosentpoeng rentenivået øker ut fra dagensgjeldsnivå), men da vil samtidig også effekten av enhøyere rente på pensjonsmidlene antas å slå noe merinn, noe som trekker i motsatt retning.

For enkeltkommuner vil variasjonene naturligvisvære større, og enkelte kommuner vil kunne væresårbare for endringer i rentenivået. Kommunene settunder ett ser i dagens situasjon ut til å greie å betjenerenter og avdrag på de lånene de har på en god måte.Antallet kommuner i ROBEK har de siste årene lig-get på et lavt nivå, sett i forhold til tidligere år. Det erimidlertid viktig at den enkelte kommune tenkernøye gjennom hvordan de bruker pengene sine og omde kan tåle en høyere gjeld og en høyere rente, og demå ta høyde for dette i sine budsjetter og økonomi-planer og innrette sin finansforvaltning deretter.

Dette er prioriteringer som de lokale folkevalgteskal gjøre og er en naturlig del av oppgavene som føl-ger med å sitte i et kommunestyre. Lånefinansierteinvesteringer med økte renter og avdrag vil binde oppmidler i driften, og dette må alltid vurderes opp motkommunens øvrige oppgaver og behovet for å styrkedriften av tjenestene på andre områder. Så lenge denøkonomiske balansen opprettholdes, vil gjeldsbelast-ningen i bunn og grunn gjenspeile hvordan kommu-nestyret har prioritert investeringer med tilhørenderenter og avdrag opp mot øvrige driftsutgifter i kom-munen.

76 Innst. 375 S – 2014–2015

13.2 Merknader frå komiteen

K o m i t e e n viser til at proposisjonen har eingod oversikt over den økonomiske situasjonen ikommuneøkonomien.

K o m i t e e n merker seg gjennomgangen av RO-BEK-kommunar og ser at det er eit spenn i ulike ty-par kommunar som er ført opp i registeret. Fylkes-mennene må framleis ha ekstra fokus på rettleiing ogoppfølging av desse kommunane.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e ter bekymret over at utviklingen i kommunenes øko-nomi ikke holder tritt med oppgavene som de forut-settes å løse. Økningen i antall kommuner på RO-BEK-listen fra 46 i desember 2013 til 54 i desember2014 understreker dette. Under den rød-grønne re-gjeringen ble antallet ROBEK-kommuner redusert.

14. Omfang og kvalitet i kommunale tjenester

14.1 Samandrag

I kapitlet redegjøres det for befolkningsutviklin-gen og en del sentrale indikatorer for utviklingen i dekommunale velferdstjenestene i løpet av 2014 og forperioden 2009 til 2014.

Demografisk utvikling

Store deler av den kommunale og fylkeskommu-nale tjenesteproduksjonen er rettet mot bestemte al-dersgrupper, og den demografiske utviklingen girviktig informasjon om utviklingen i behovet forkommunale tjenester.

De viktigste målgruppene for kommunale og fyl-keskommunale tjenester er barn og unge 1–18 år oginnbyggere 67 år og over. I perioden 2009–2014 økteantall innbyggere i disse gruppene med i overkant av118 000, noe som indikerer et økt behov for kommu-nale tjenester. Samlet sett økte innbyggertallet medom lag 308 000, tilsvarende 6,3 pst. Til sammenlig-ning økte antall innbyggere i de viktigste målgruppe-ne for kommunale og fylkeskommunale tjenestermed 6,8 pst. i samme periode.

Gjennom 2014 var tallet på barn og unge relativtstabilt. Antall eldre fortsatte å øke kraftig. Samlet settøkte innbyggertallet med nærmere 57 000 i løpet av2014.

Barnehage

Innbyggertallet blant de yngste barna økte i per-ioden 2009–2014. Utbyggingen av barnehageplasservar enda større, og barnehagedekningen gikk opp fravel 88 pst. i 2009 til i overkant av 90 pst. i 2014. Forde eldste barna var dekningsgraden stabil, mens dek-

ningsgraden for 1–2-åringene fortsatte å øke. For dealler minste barna (under ett år) gikk dekningsgradenlitt ned i perioden.

I tillegg til flere barn og høyere barnehagedek-ning, var det også en økning i den avtalte oppholdsti-den.

Parallelt med den sterke utbyggingen av barne-hageplasser har det også vært en økning i ressursinn-satsen, målt ved avtalte årsverk. Hvis en ser periodensiden 2009 under ett, var veksten i ressursinnsatsen ide kommunale barnehagene (årlig vekst på 1,2 pst.)noe høyere enn kapasitetsveksten i sektoren målt vedkorrigerte oppholdstimer (0,9 pst.).

Både andelen ansatte og andelen styrere og peda-gogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanninggikk opp i perioden.

Etter en lengre periode med relativt sterk vekst ibarnehagesektoren, har veksten avtatt de siste parårene. I 2014 var det en svak nedgang i antall barnmed plass i barnehage, sammenlignet med året før. Ide private barnehagene gikk barnetallet noe opp,men det var færre barn i de kommunale barnehagene.Denne utviklingen må ses på bakgrunn av at barne-kullene var mindre og at det var færre barn i alderen1–5 år, sammenlignet med året før. Så til tross for attallet på barn i barnehage gikk ned, økte likevel dek-ningsgradene for alle alderstrinnene svakt. Barneha-gedekningen ser ut til å ha stabilisert seg på om lag96 1/2 pst. for de eldste barna og på rundt 80 pst. for1–2-åringene. Samlet barnehagedekning var 90,2pst.

I snitt tilbrakte barna mer tid i barnehagen i 2014sammenlignet med 2013. Ressursinnsatsen målt vedavtalte årsverk var uendret fra 2013 til 2014.

Andelen styrere og pedagogiske ledere med god-kjent førskolelærerutdanning samt andelen assisten-ter med fagutdanning fortsatte å øke i 2014.

Grunnskole

Det var en svak vekst i elevtallet i grunnskolen iperioden 2009–2014. Veksten var relativt sett noesterkere i de private skolene, der tre pst. av elevenegår, enn i de kommunale. Også i ressursinnsatsen,målt ved årstimer til undervisning, var det en svakøkning gjennom perioden. Tidligere var veksten førstog fremst knyttet til at spesialundervisningen økte iomfang, men veksten i spesialundervisningen har av-tatt de senere årene.

I 2014 var det en liten økning i elevtallet, og vek-sten var sterkere i de private skolene. Veksten i antallårstimer til undervisning var om lag uendret fra åretfør.

Rundt 63 pst. av barn mellom seks og ni år haddei 2014 plass i skolefritidsordningen (SFO). Mens detde foregående årene var en liten, men jevn økning i

Innst. 375 S – 2014–2015 77

andelen elever i SFO, var det en liten reduksjon i an-delen elever i skolefritidsordningen i 2014.

Videregående opplæring

Etter en lengre periode med sterk vekst i elevtal-let, har veksten avtatt de siste årene. I perioden 2009–2014 økte elevtallet i videregående skole med vel7 000. Veksten var relativt sett noe sterkere i de pri-vate skolene enn i de fylkeskommunale. Det økteelevtallet skyldes i første rekke at det ble flere unge ialderen 16–18 år. I tillegg tok en litt høyere andel idenne aldersgruppen samt flere voksne (over 20 år)videregående opplæring. Også antall lærlinger økte iperioden. Veksten i ressursinnsatsen, målt ved avtalteårsverk, var stabilt gjennom perioden.

I 2014 var det en liten nedgang i elevtallet, ho-vedsakelig som følge av mindre årskull i aldersgrup-pen 16–18 år. Nedgangen kom i sin helhet i de fyl-keskommunale skolene, mens elevtallet i de privatevar tilnærmet uendret. Det var også en liten nedgangi årsverkene ved de fylkeskommunale skolene. An-tallet lærlinger fortsatte på sin side å øke.

Barnevern

Omfanget av barnevernstjenestene økte kraftig iperioden 2009–2014. Antallet årsverk, antall under-søkelser og antall barn som tok imot hjelp fra barne-vernet gikk opp, også når det ses opp mot veksten iantallet barn og unge.

Også i 2014 var det vekst i årsverkene innen bar-nevernet, og det ble gjennomført flere undersøkelserenn i 2013. Færre barn og unge mottok hjelp fra bar-nevernet. Nedgangen kan henføres til at det ble færrebarn og unge med hjelpetiltak, mens det for barn medomsorgstiltak var en økning i antallet.

Andelen undersøkelser der saksbehandlingstidenvar innenfor den lovbestemte fristen på tre måneder,gikk opp med fire prosentpoeng i 2014.

Sosialtjenester

Innenfor sosialtjenestene var det en økning i an-tall mottakere av sosialhjelp i perioden 2009–2014.Mesteparten av økningen kom i 2014.

Boliger for vanskeligstilte

Antallet kommunalt disponerte boliger til van-skeligstilte økte om lag i takt med folketallet i perio-den 2009–2014. Eldre og personer med ulike funk-sjonsnedsettelser utgjør en høy andel av dem som til-deles kommunalt disponerte boliger. Det er derforviktig at en tilstrekkelig andel av boligene tilretteleg-ges for rullestolbrukere. Siden 2009 har en stadigstørre andel av boligene vært tilrettelagt for personersom bruker rullestol, mens fra 2013 til 2014 var an-delen stabil.

Blant husstander som benyttet seg av et midlerti-dig botilbud i løpet av året, gikk andelen som opp-holdt seg i boliger kortere enn tre måneder opp medfire prosentpoeng i 2014.

Omsorgstjenester

Omfanget av omsorgstjenester økte i perioden2009–2014. Antall årsverk økte med 10 500, tilsva-rende en årlig vekst på i overkant av 1 1/2 pst.

Det økende behovet skyldtes at det ble flere eldreinnbyggere, særlig i aldersgruppen over 90 år, og ensterk økning i antall yngre mottakere (under 67 år).Antall yngre mottakere økte betydelig mer enn be-folkningsveksten isolert sett skulle tilsi, og utgjør enstadig større andel av mottakerne av hjemmetjenes-ter. Samlet sett viser utviklingen de siste årene en be-tydelig endring i hvilke grupper som mottar hjemme-tjenester.

Samtidig som antall plasser i institusjon har holdtseg på samme nivå over flere år, går antall beboere iinstitusjon ned. Beboere i bolig med heldøgns be-manning øker noe. Dette kommer i tillegg til de sommottar heldøgns tjenester i sykehjem og aldershjem.

Den enkelte mottaker fikk i snitt tildelt flere ti-mer pleie og bistand i 2013 enn i 2009.

Sett i forhold til 2013 mottok færre eldre i 2014kommunale helse- og omsorgstjenester, både innenhjemmetjenestene og i den institusjonsbaserte om-sorgen. Samlet var antallet mottakere av helse- ogomsorgstjenester på om lag samme nivå i 2014 som i2013.

Avtalte årsverk økte med om lag 1 300 fra 2013til 2014, og lege- og fysioterapidekningen i institu-sjonene ble bedre. Eneromsdekningen på institusjo-nene gikk opp, etter å ha vært mer eller mindre uen-dret over flere år.

Kommunehelsetjenesten

Kommunene hadde i årene 2009–2014 en høy ogstabil dekningsgrad for helsestasjonsundersøkelserav små barn. Legedekningen gikk opp gjennom per-ioden, mens fysioterapidekningen var stabil.

I 2014 var det en relativt kraftig vekst i antallethelseundersøkelser blant barn og unge. Innen svan-gerskapsomsorgen tok færre gravide fødselsforbere-dende kurs sammenlignet med året før, mens tallet påhjemmebesøk etter fødsel gikk svakt opp.

Administrasjon

Sentraladministrasjonen i kommunesektorenvokste med knapt 1 pst. årlig i perioden 2009–2014.Dette var på nivå med årsverksveksten i samme per-iode for sektoren samlet sett (1,0 pst.). Veksten varsterkere i fylkeskommunene enn i kommunene i den-ne perioden. I 2014 var det en nedgang i årsverkene

78 Innst. 375 S – 2014–2015

som gikk til administrasjonen i kommunene, menstallet for fylkeskommunene var uendret fra 2013.

14.2 Merknader frå komiteen

K o m i t e e n viser til at proposisjonen gjev eigod oversikt over omfanget og kvaliteten i dei kom-munale tenestene.

K o m i t e e n viser til at det har vært en økning iantallet mottakere av sosialhjelp i perioden 2009–2014, med en særlig økning i 2014. Med noe økt ar-beidsledighet må vi kunne forvente at dette forplan-ter seg i en fortsatt økning av kommunenes utgifter tilsosialhjelp. Slike økninger kan påvirke kommune-budsjettene i betydelig grad.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aH ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i gF o l k e p a r t i , V e n s t r e o g S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i , mener at regjeringen frem motstatsbudsjettet må vurdere de endelige rammene forkommunene i lys av den økonomiske utviklingen.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i ,V e n s t r e o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , vilunderstreke viktigheten av en god kompensasjons-ordning for kommunenes utgifter til ressurskrevendetjenester. D e t t e f l e r t a l l e t er tilfreds med at det idenne proposisjonen ikke er tatt til orde for å svekkedenne ordningen.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i viser til egne merknader og til atd e t t e m e d l e m s kommuneopplegg inneholdersatsing på brukerstyrt personlig assistent (BPA) medanslagsvis 100 mill. kroner, ressurskrevende tjenes-ter med anslagsvis 220 mill. kroner, styrking av kom-munenes arbeid for vanskeligstilte barnefamilier ogstyrking så unge uten jobb kan få bedre hjelp i Navkommune, det foregående til en samlet sum på omlag 600 mill. kroner, 200 mill. kroner mer til rus ogpsykiatri, og 200 mill. kroner til styrking av barne-vernet.

15. Forslag frå mindretalForslag frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 1

Stortinget ber regjeringen fremme nødvendigelovforslag som, uavhengig av kommunal eller ikke-kommunal drift, sikrer full åpenhet rundt sentralekvalitetsindikatorer, herunder bemanningssituasjo-nen, ved tjenester kommunene har ansvaret for, samt

at sentrale deler av lovverk som gjelder det offentle-ge også gjøres gjeldende for private institusjoner.

Forslag 2

Stortinget ber regjeringen utrede og komme til-bake i budsjettet for 2016 med en modell for ekstra-ordinære tiltaksmidler som både tar sikte på å motvir-ke arbeidsledighet i bygg- og anlegg og bidra til åinnhente vedlikeholdsetterslepet på kommunale byg-ninger og anlegg.

Forslag 3

Stortinget ber regjeringen legge følgende tilgrunn for det videre arbeid med kommunereformen:

1. 1. juli 2016 fjernes som frist for gjennomføringav kommunale vedtak i kommunereformen.

2. Det settes ikke frist for å få tilgang på statensøkonomiske virkemidler ved gjennomføring avkommunesammenslåing.

Forslag 4

Stortinget ber regjeringen invitere KS og arbeids-takerorganisasjonene i kommunesektoren til et sam-arbeid om å utforme, gjennomføre og finansiere enkompetansereform. Prinsippene for reformen skalvære en forventning til arbeidstakerne om at de skalholde seg faglig oppdatert, en forventning til kom-munen som arbeidsgiver om at den skal tilretteleggefor faglig utvikling og etter- og videreutdanning, ogtett kontakt mellom kommunene og forsknings- ogutdanningsinstitusjonene.

Forslag 5

Stortinget ber regjeringen øke fylkeskommune-nes frie inntekter ut over regjeringens forslag, og øketapskompensasjonsordningen.

Forslag 6

Stortinget ber regjeringen sørge for at ingen kom-muner fra 2015 til 2020 taper økonomisk på å bli inn-lemmet i ordningen med differensiert arbeidsgiver-avgift.

Forslag frå Arbeidarpartiet:

Forslag 7

Stortinget ber regjeringen øremerke 200 mill.kroner til skolehelsetjeneste i forslaget til statsbud-sjett for 2016.

Forslag 8

Stortinget ber regjeringen øke kommunesekto-rens inntekter med 3 mrd. kroner i 2016 ut over regje-ringens forslag, hvorav 2 mrd. kroner som frie inn-tekter, i forslaget til statsbudsjett for 2016.

Innst. 375 S – 2014–2015 79

Forslag frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstre-parti:

Forslag 9

Stortinget ber regjeringen legge følgende tilgrunn for det videre arbeid med kommunereformen:

Kommunenes utgifter til lokale folkeavstemnin-ger dekkes gjennom et statlig tilskudd som går utover de 100 000 kronene som gis som støtte til infor-masjon og folkehøring.

Forslag 10

Stortinget ber regjeringen om ikke å fremme for-slag til omlegging av selskapsskatten.

Forslag 11

Stortinget ber regjeringen gjennomføre korrige-ringen av trekket til 31 kommuner som fra 1. juli2014 kom inn under ordningen med differensiert ar-beidsgiveravgift i statsbudsjettet for 2016.

Forslag frå Senterpartiet:

Forslag 12

Stortinget ber regjeringen øke kommunesekto-rens inntekter med 3,570 mrd. kroner i 2016 ut overregjeringens forslag, hvorav 2,5 mrd. kroner som frieinntekter, i forslaget til statsbudsjett for 2016.

Forslag frå Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 13

Stortinget ber regjeringen i forslaget til statsbud-sjett for 2016 øke veksten i kommunesektorens sam-lede inntekter for 2016 med mellom 6 og 6,5 mrd.kroner ut over regjeringens forslag.

Forslag 14

Stortinget ber regjeringen i forslaget til statsbud-sjett for 2016 øke veksten i kommunesektorens frieinntekter for 2016 med mellom 4,2 og 4,6 mrd. kro-ner ut over regjeringens forslag.

16. Tilråding frå komiteenK o m i t e e n har elles ingen merknader, viser til

proposisjonen og rår Stortinget til å gjere slikt

v e d t a k :

I

Stortinget ber regjeringa syta for at fylkesmenne-ne kjem med sin tilråding om kommunestrukturen ifylket etter at kommunane har gjort sine vedtak sei-nast 1. juli 2016.

II

Stortinget ber regjeringa leggje til grunn inntil 40år med ferjeavløysing på fylkesvegferjene.

III

Stortinget gir Kommunal- og moderniseringsde-partementet fullmakt til å fordele etter skjønn 2 547mill. kroner for 2016. Beløpet foreslås bevilget overkap. 571 Rammetilskudd til kommuner og kap. 572Rammetilskudd til fylkeskommuner.

Oslo, i kommunal- og forvaltningskomiteen, den 9. juni 2015

Helge André Njåstadleiar og ordførar

ww

w.s

tort

inge

t.no

0

7 M

edia

AS