Gatenorm for Drammen kommune · enhver tid gjeldende gatenorm legges ut på kommunens hjemmesider. Oversikt over utførte revisjoner gis innledningsvis i denne nettutgaven. Drammen

28.11.2017

Gatenorm for Drammen kommune

Del 2: VegbyggingDel 3: BelysningDel 4: Snøsmelteanlegg

Drammen kommune Gatenorm del 2, 3 og 4

_______________________________________________________________________________________________

Revidert 2017 Side 2

Forord Denne gatenormen for Drammen erstatter kommunens gatenorm fra 2002, som sist ble revidert i 2004. Dokumentet er i 2017 revidert på bakgrunn av endringer i Statens vegvesens håndbøker, samt et behov for å forenkle og komprimere normen. Gatenormen inneholder kravene som kommunen stiller ved planlegging og bygging av gater og veger som forutsettes vedlikeholdt av kommunen. Gatenormen er utarbeidet med hjemmel i forskrift om anlegg av offentlig veg, FOR-2007-03-29-363, § 3 fjerde ledd, som gir kommunen myndighet til å fravike vegnormalene fastsatt av Statens vegvesen, hva gjelder kommunale veger. Den kommunale gatenormen ble vedtatt den 28.11.2017 i Drammen kommune. Bystyret har delegert myndighet til rådmannen til å foreta mindre revisjoner av ikke prinsipiell art. Den til enhver tid gjeldende gatenorm legges ut på kommunens hjemmesider. Oversikt over utførte revisjoner gis innledningsvis i denne nettutgaven. Drammen kommune 28.11.2017


_______________________________________________________________________________________________


INNHOLD

DEL 2. - VEGBYGGING ........................................................................................................................... 4

2.1 Overordnet del ...................................................................................................... 4

2.2 Fjellskjæring ........................................................................................................... 5

2.3 Underbygning og vegskråninger ............................................................................ 8

2.4 Tunneler .............................................................................................................. 14

2.5 Grøfter, kummer og rør ....................................................................................... 14

2.6 Vegfundament ..................................................................................................... 23

2.7 Vegdekker ............................................................................................................ 26

2.8 Vegutstyr og miljøtiltak ........................................................................................ 31

2.9 Bruer og kaier ...................................................................................................... 38

DEL 3. - VEGLYSNORM....................................................................................................................... 39

3.1 Innledning ............................................................................................................ 39

3.2 Etablering av vegbelysning ................................................................................... 39

3.3 Utforming av veglysanlegg ................................................................................... 43

3.4 Tekniske krav ....................................................................................................... 46

DEL 4. - DRAMMEN KOMMUNES VEILEDER FOR SNØSMELTEANLEGG ............................... 62

4.1 Snøsmelteanlegg .................................................................................................. 62

4.2 Bestemmelser og retningslinjer ........................................................................... 63

DEL 5. - REFERANSER ......................................................................................................................... 72

DEL 6. - TEGNINGSBILAG .................................................................................................................. 73


_______________________________________________________________________________________________


DEL 2. - VEGBYGGING 2.1 OVERORDNET DEL Denne delen er basert på Statens vegvesens håndbok N200, men tilpasset for Drammen kommune. 2.1.1 GENERELT Dette hovedkapittelet skal gjelde for all produksjon av kommunale veger og gater i Drammen kommune. Gjelder også for privat bygde veger som skal opptas til kommunale veger. Normen gjelder foran andre tekniske retningslinjer. 2.1.2 KONTROLLOMFANG Prosjekterende skal dokumentere og tydelig opplyse om eventuelle fravik fra normen. Entreprenøren skal på forespørsel levere kontrollplan og sjekklister til kommunen. Drammen kommune v/vegholder skal delta i kontrollen. Entreprenøren skal generelt varsle kommunen for kontroll av arbeidene når følgende utføres: Veg:

• Høyder og retninger er satt ut • Skjærings- og fyllingsområder er rensket • Fyllinger bygges opp • Drens- og overvannsledninger legges • Trauet er planert • Filterlaget legges • Forsterkningslaget legges • Bærelaget legges • Vegdekket legges • Spesielle arbeider utføres

Kantstein:

• Setting av kantstein. Kabelgrøfter:

• Avretting av kabelgrøfter. • Fundament og omfylling kabelgrøfter.

Listen er ikke uttømmende. 2.1.3 FORBEREDENDE OG GENERELLE TILTAK Det skal inngås formell leieavtale for gategrunn til riggområde/container. Ansvarlig entreprenør skal sende skriftlig søknad til Drammen kommune v/vegholder, og anmode om befaring av arealet som ønskes utleid. Leiebeløpet fastsettes på bakgrunn av arealets størrelse, leieperiode og om det er i indre eller ytre byområde.


_______________________________________________________________________________________________


Tillatelser til tilknytning av offentlige ledningsnett må foreligge (Glitre Energi AS, Drammen Kommune, Telenor, m.fl.). Nødvendige tillatelser fra aktuelle myndigheter og private skal innhentes. Eksempelvis: Arealer for fyllplasser og mellomlagring av masser, transportveger.

Anleggsvirksomheten skal meldes til aktuelle offentlige myndigheter. Melding

skal alltid sendes til: - Drammen Kommune v/vegholder. - Arbeidstilsynet i Drammen (Arbeidstilsynet 4. distrikt). - Drammen politikammer.

Avhengig av anleggets art og lokalisering kan det også være aktuelt å gi melding til:

- Glitre Energi AS - Telenor. - Kystverket. - Drammen Havnevesen.

Drift av rigg skal følge de regler og påbud som er gitt av godkjennende myndigheter og nedfelt i avtaler mellom byggherre og grunneiere, naboer og arbeidstakere. Etter fullført anlegg skal riggplassen snarest ryddes for brakker og utstyr. Alle produksjonsrester og avfall forøvrig fjernes. Terrenget skal istandsettes slik det er bestemt i reguleringsforskrifter, skjønnsvilkår, grunneieravtaler, byggekontrakter eller på annen måte. Når leieperioden er avsluttet skal tilstanden godkjennes av utleier. Dersom tilstanden er dårligere ved utleieperiodens slutt enn ved dens begynnelse, plikter leietaker å sette arealet i tilfredsstillende stand etter utleiers spesifikasjoner og dekke utgiftene til dette. Drammen Kommune skal ha melding vedrørende frakopling av vann- og avløpsledninger. Midlertidig leide vannmålere skal tilbakeleveres. For gravetillatelse henvises det til kommunens graveinstruks. For arbeidsvarsling henvises det til Statens vegvesens håndbok N301 - Arbeid på og ved veg. 2.2 FJELLSKJÆRING 2.2.1 GENERELT 2.2.1.1 Innholdsbeskrivelse Kapitlet omhandler skjæring i fjell og skråninger i fjell. Figuren nedenfor angir arbeidsoperasjoner og benevnelser i skjæringsprofilet. For detaljert beskrivelse av de omtalte arbeidsoperasjoner vises til hovedprosess 2 i Statens Vegvesens Håndbok R761 Prosesskoden 1 og Håndbok V200 Vegbygging.


_______________________________________________________________________________________________


Figur 2.2.1 Fjellskjæring.

A Skråning i fjell E Fanggrøft I Overbygning B Skjæring i fjell F Dypsprengning J Frostfri dybde C Avdekking fjelloverflate G Sprengningsnivå K Steinfylling D Planum H Utkiling L Markrydding M Fylling (jord, stein m.m.) N Fyllingssåle 2.2.2 SKJÆRING I FJELL 2.2.2.1 Rensk av bergoverflate Rensk av bergoverflate skal utføres i henhold til Statens vegvesens håndbok R761-Prosesskode 1. Vald av nøyaktighetsklasse vurderes ut fra skjæringens funksjon. Matjord og vekstjord med evt. vegetasjonsdekke skal tas ut og behandles i samsvar med planlagt etterbruk. Etter avsluttet sprengnings- og renskearbeid bør fjellet være avdekket i minst 0,5 m bredde utenfor endelig skjæringskant. Løsmasser bakenfor skjæringskanten skal utformes med stabil helning eller andre tiltak som hindrer erosjon og utrasing. 2.2.2.2 Utforming av skjæringsprofilet Fjellskjæringer skal utformes med spesiell vekt på geologi, trafikksikkerhet og landskapstilpasning. Normalprofilet for fjellskjæring med jordoverdekning er vist i Figur 2.2.1. Krav til minste bredde av sidegrøft. Hovedveg H2. 1,5 m. Kan reduseres til 1,0 m dersom fjellskjæringen tas ut med ekstra bredde og det


_______________________________________________________________________________________________


tilbakefylles med løsmasse som vist i figur. Samleveg S2, S3 1,0 m Adkomstveg A1, A2, A3 1,0 m Gang-/sykkelveg GS1, GS2, GS3 0,8 m Av hensyn til behov for frisikt, lagring av snø m.v. kan det være aktuelt å øke grøftebredden. Av hensyn til trafikksikkerhet kan en utvidet skjæringsprofil med tilbakefylling inn mot fjellet være aktuelt. En konsekvensvurdering hvor aktuelle kostnadskomponenter inkluderes, kan vise at en slik løsning er fordelaktig. Minste tilbakefyllingshøyde a settes til 0,5 m (A er det vertikale høydemål mellom kjørebanekanten og topp tilbakefylling ved skjæringsveggen.) Se Figur 2.2.2 Mindre fjellskjæringer (< 20 m lengde) eller mindre fjellpartier i jordskjæring bør gis samme helning som tilstøtende jordskjæring. Vurderes i forhold til vegtype, trafikksikkerhet og estetikk. I korte fjellskjæringer (< 20 m) bør planum legges på samme nivå som tilstøtende jordskjæringer, med lik og gjennomgående overbygning. Der det er fare for steinnedfall skal grøft-/vedlikeholdsareal (G) utvides i samsvar med Figur 2.2.2. Dette gjelder både fjellskjæring langs kjøreveg og G/S-veg.

Figur 2.2.2 Dimensjonering av fanggrøft for fjellskjæring.

2.2.2.3 Frostsikring Når vegen ikke bygges frostsikker, skal det bygges utkilinger med ikke-telefarlige materialer for å unngå ujevn telehiving ved overgang mellom fjell og telefarlig jord. Ref. figur 2.2.3.


_______________________________________________________________________________________________


Figur 2.2.3 Utkiling i lengdeprofil *) Gjelder for dimensjonerende hastighet mindre enn 60 km/t og for G/S- veger. Ved hastighet 60 km/t eller mer benyttes utkilingslengde 15 m. 2.2.2.4 Rensk og sikring av skjæringer Veggene i en skjæring skal renskes for løst fjell. I fjellskjæringer kan enkelte nabber stikke inntil 0,5 m innenfor teoretisk profil. Ved bruk av minste grøftebredde tillates kun 0,2 m. Ved sterkt oppsprukket berggrunn kan det vurderes å benytte fjellband og fjellsikringsnett. I tettbygd område bør eventuelt skjæringen sikres med sprøytebetong eller med mur. Det henvises forøvrig til faglitteratur eller sakkyndig person. 2.3 UNDERBYGNING OG VEGSKRÅNINGER 2.3.1 GENERELT Kapitlet omhandler grunnforsterkning, uttak av skjæringer i jord, bygging av fyllinger og sikring av skråninger. Figuren nedenfor angir arbeidsoperasjoner og benevnelser ved skjæring i jord og utførelse av fyllinger. For detaljert beskrivelse av de omtalte arbeidsoperasjoner vises til hovedprosess 2 i Statens Vegvesens Håndbok R761 Prosesskoden 1 og Håndbok N200 Vegbygging.


_______________________________________________________________________________________________


Figur 2.3.1 Underbygning. H Utkiling L Rensk. Markrydding I Skjæring i jord M Fylling (jord, stein, m.v.) J Evt. grunnforsterkning N Fyllingssåle K Planum O Skråning i jord P Fyllingsskråning 2.3.2 KVALITETSSIKRING Dokumentasjon av utført kvalitet For dokumentasjon av utført kvalitet bør følgende registreres (minimumsdokumentasjon):

• Forundersøkelser av betydning for framtidige forhold. • Hvor det er grunnforsterket og type forsterkning/utførelse. • Utkilinger, dybde/lengde. • Representative kvalitetsdata fra store fyllinger. • Materialkvalitet. • Komprimering (middelverdier). • Spesielle løsninger/forhold.

2.3.3 GRUNNFORSTERKNING Ved vegbygging på dårlig grunn kan det oppstå glidninger eller skadelige deformasjoner. Forholdene skal avklares ved grunnundersøkelser på planleggingsstadiet. På basis av grunnundersøkelser, funksjonskrav og kostnadsoptimalisering av faglig sakkyndige skal valg av forsterkningsmetode foretas. 2.3.4 SKJÆRING I JORD 2.3.4.1 Generelt Matjord og vekstjord med evt. vegetasjonsdekke skal tas ut og behandles i samsvar med planlagt etterbruk.


_______________________________________________________________________________________________


På bløt grunn skal skjæringsbunnen forsterkes etter hvert slik at laste- og transportutstyr kan komme fram. I tilfeller hvor det kan oppstå fare for utglidning av skjæringsskråninger, skal det utføres spesielle stabilitetsundersøkelser. Spesiell drenering og skråningsbeskyttelse ved masseutskiftning kan bli nødvendig. 2.3.4.2 Utforming av skjæringsprofilet Utformingen av skjæringsprofilet vil være avhengig av bredden på kjørebane, skulderbredde, evt. breddeutvidelse og av grøfteutformingen.

Figur 2.3.2 Grøftebredde (b), dyp sidegrøft (Benyttes kun i spesielle tilfelle).

Figur 2.3.3 Grøftebredde (b), grunn sidegrøft (lukket drenering). Med dyp sidegrøft, åpen drenering, bør profilet utformes som vist i figur 2.3.2 og ved grunn sidegrøft, lukket drenering, som vist i figur 2.3.3. Grøftebredden (b) ved dyp sidegrøft, bestemmes avhengig av krav til grøftedybde, min. 0,35 m under vegoverbygningen, og av skråningshelningen. Skråningshelning i jord skal tilpasses jordartens stabilitetsegenskaper og erosjonsforholdene. Største skråningshelning skal ikke være brattere enn 1:2 (unntaksvis kan 1:1,5 benyttes). Er det tvil om stabilitetsforholdene, skal det foretas geotekniske undersøkelser for å fastsette skråningshelningen. Skjæringstoppen bør gis en avrunding. Planum (traubunn) bør gis et tverrfall på min. 3%. For å sikre god avrenning og bæreevne på vannømfintlige og bløte materialer i planum bør tverrfallet økes til 6%. I en veg som ikke gis frostsikker overbygning, bør det i overgang mellom telefarlig og ikke telefarlig grunn bygges en utkiling av telesikre masser. Ved overgangen mellom skjæring i telefarlig jord og fylling, skal utkilingen fylles opp med det materialet fyllingen er bygget opp av. Se figur 2.3.4 og 2.3.5. En slik utforming bidrar også til å redusere ujevnhetene i


_______________________________________________________________________________________________


overgangen fra jordskjæring til fylling som følge av setninger i fyllingen.

*) Gjelder for dimensjonerende hastighet mindre enn 60 km/t og for G/S- veger. Ved hastighet 60 km/t eller mer benyttes utkilingslengde 15 m. Figur 2.3.4 Overgang jordskjæring – fylling. 2.3.5 FYLLINGER 2.3.5.1 Generelt Før oppbygging av vegfyllinger kan påbegynnes, skal fyllingsområdet være avdekket og klargjort. På byggegrunn der vegfyllinger kan føre til utglidning eller skadelige setninger, skal forholdene avklares med spesielle geotekniske undersøkelser før arbeidet settes i gang. Løsmasser med ulike byggetekniske egenskaper bør legges ut i horisontalt atskilte lag eller med utkiling mellom de ulike materialene for å oppnå jevnest mulig kvalitet, se figur 2.3.5. Disponible ikke-telefarlige løsmasser bør plasseres i frostsonen under vegens overbygning.

Figur 2.3.5 Utkiling av masser i fylling (lengdeprofil). 2.3.5.2 Skråningshelning Skråningshelningen skal tilpasses jordartens stabilitetsegenskaper og erosjonsforholdene. Fylling av sprengt stein kan av stabilitetshensyn legges opp med helning 1:1,25. Men i bebygde områder bør skråningen av estetiske grunner slakes ut til ikke å være brattere enn 1:2. I utslakingen bør det da benyttes løsmasser av jord som vil gi bedre forhold for etablering av vegetasjon. Leire skal ikke ha brattere skråning enn 1:2 og bør slakes ut i bunn av fyllingen. I forbindelse med landskapsmessig behandling av vegomgivelsene kan det være ønskelig å velge andre utforminger når det gjelder skråningene.


_______________________________________________________________________________________________


2.3.5.3 Rensk Under fyllinger skal busker og kratt kuttes ned til terrenget og fjernes. I tillegg skal alle stubber i samme sonen graves opp og fjernes. Matjord og vekstjord skal tas ut og lagres/behandles slik at den er egnet for eventuell senere bruk. 2.3.5.4 Fyllingssåle i tverrskrånende terreng Når terrenget skråner 1:3 eller brattere i vegens tverretning skal det tas ut en såle i foten av fyllingen. Dersom undergrunnen består av fast lagrede kohesive jordarter (leire), kan det i tillegg graves ut fortanninger lenger oppe i bakken. 2.3.5.5 Krav til fyllingsmassene og utleggingen Mold, torvrester, røtter, skogsavfall og andre humusmaterialer skal ikke nyttes i oppbygging av vegfyllinger. Fyllinger skal legges ut og komprimeres på en slik måte at det ikke oppstår egensetninger etter byggetiden, og slik at man oppnår størst mulig homogenitet i horisontal utstrekning. Avhengig av vanninnhold og omrørt fasthet i massene kan leire og silt brukes. Disse massene stiller spesielle krav til utlegging og komprimering. Jord skal ikke inneholde stein som bygger mer enn halve lagtykkelsen under utlegging. For steinfyllinger kan det brukes steinstørrelse som bygger inntil 2/3 av lagtykkelsen ved utlegging. I øvre 0,75-1,0 m av steinfyllingen skal det nyttes godt drenerende og ikke- telefarlige masser. Frossen jord, snø eller is skal ikke forekomme i slike mengder at det dannes snø- eller islag eller store teleklumper. Steinfyllinger bør legges ut fra endetipp i nivå 1 m under planum. Etter komprimering på dette nivå skal topplaget legges ut i 0,5-1 m tykkelse og komprimeres i forhold til krav. Dersom terrenget skråner 1:3 eller brattere i vegens tverretning, eller ved breddeutvidelse av eksisterende veg, bør steinfyllingen legges ut og komprimeres lagvis. Fyllmasser som gir ulik telehiving, skal skjøtes sammen i en kile i stigning 1:10 i vegens lengderetning ned til frostfri dybde under vegens overflate. Under dette nivå kan overgangen være brattere.

Figur 2.3.6Utkiling av fyllingsmasser.


_______________________________________________________________________________________________


2.3.5.6 Breddeutvidelse av eksisterende veg Med breddeutvidelse av eksisterende veg menes en utvidelse slik at den nye vegbanen blir liggende delvis på gammel og delvis på ny fylling i vegens tverretning. Det skal utføres grunnundersøkelser der det er fare for at tyngden av prosjektert fylling kan føre til utglidning, eller hvor det kan oppstå store deformasjoner i undergrunnen. Gammel fyllingsskråning og fot under ny fylling skal renskes for vegetasjonsdekke og matjord. Behov for grunnforsterkningstiltak under skråningsfot skal vurderes av sakkyndig. Fyllmassene bør være lett komprimerbare, velgraderte friksjonsmasser eller sprengt stein. Det bør legges ut lagvis og komprimeres i henhold til krav. Bruk av jordarmeringsnett for å unngå deformasjoner og oppsprekking bør vurderes. Det bør etableres en utkiling inn i eksisterende veg ved å avslake ytre del av denne til helning 1:2 i minimum 2 m bredde. 2.3.5.7 Fylling inntil bruer og kulverter Fylling inntil bruer betyr også i denne sammenheng fylling rundt fundamenter, bak støttemurer og tilstøtende vegfylling. Disse fyllingene skal utføres spesielt. Det henvises til Statens Vegvesens Håndbok N400 Bruprosjektering. Eventuelle lokale overvannsproblem vurderes og tas hånd om på stedet. 2.3.6 SKRÅNINGER MOT VANN 2.3.6.1 Elveforbygning Norges vassdrags- og energiverk skal kontaktes i forbindelse med planlegging av inngrep som antas å få nevneverdig virkning på omgivelsene. Etaten har måledata og erfaringsgrunnlag fra en rekke vassdrag. Forundersøkelser Følgende forhold bør avklares tidlig i planprosessen og legges til grunn for vurdering og beregning av erosjonssikring: - Hydrauliske forhold: Høyeste og laveste vannstand med tilhørende strømhastighet i ulike

deler av elveløpet. Islegging, isgang og virkning av dette på strømforholdene. - Geometriske/geotekniske forhold: Bunnprofil, skråningshelning, elveløpets geometri

(rettlinjet/innerkurve/ytterkurve), løsmassenes korngradering, elveskråningens stabilitet. - Erosjonsaktivitet (elveløpets erosjonsstabilitet, lokalisering og omfang av erosjon). Ved ethvert inngrep i et elveprofil, f.eks. ved utfylling, graving, bygging av brupilarer, osv., vil det oppstå endringer i strømningstilstanden som ofte kan forårsake endret erosjonsaktivitet i elveskråningene.


_______________________________________________________________________________________________


Figur 2.3.7Elveforbygning av stein. 2.4 TUNNELER For tuneller henvises det til Statens vegvesens håndbok N500 Vegtunneler (2010). 2.5 GRØFTER, KUMMER OG RØR 2.5.1 DRAMMEN KOMMUNES OVERVANNSSTRATEGI Drammen kommunes strategi for overvann består av bestemmelser i kommuneplanens arealdel, samt en veileder for overvannshåndtering. N200, samt kommunens overvannsstrategi, gatenorm med vedlegg og VA-norm med vedlegg vil være førende for overvannshåndteringen i reguleringsplaner og byggesaker. Tekniske løsninger for overvannshåndtering er beskrevet i N200, kommunens gatenorm og VA-norm. Det er viktig at følgende praktiske forhold ivaretas ved utarbeidelse av retningslinjer for overvannshåndtering:

- Det skal være enkelt å finne frem til aktuelle bestemmelser, og det bør være minst mulig henvisninger

- Kravene skal være så konkrete og lettfattelige som mulig - Kravene må ikke avvike fra retningslinjene i de enkelte deler av overvannstrategien

2.5.2 VA-NORM Drammen kommunes VA-norm gjelder foran Statens vegvesens håndbøker. VA-normen er offentlig tilgjengelig på www.va-norm.no. Alle vann og avløpsledninger som skal overtas og driftes av Drammen kommune skal etableres i henhold til krav fastsatt i vann- og avløpsnormen til Drammen kommune. I de tilfeller der kravene i vann- og avløpsnormen ikke kan følges, skal VA virksomheten kontaktes for avklaring/godkjenning. Sluk og rister for drenering av areal som skal overtas og driftes av Drammen kommune skal etableres i henhold til Drammen kommunes graveinstruks. VA normen til Drammen kommune gir retningslinjer som er i tråd med kravene satt i graveinstruksen, og kan benyttes om veiledende dokumentasjon. Ved motstridende krav mellom Drammen kommunes graveinstruks og Drammen kommunes VA norm skal VNI kontaktes for avklaring/godkjenning.

http://www.va-norm.no/


_______________________________________________________________________________________________


2.5.3 KABLER OG LEDNINGER

2.5.3.1 Generelt Med ledninger forstås tekniske anlegg som omfatter vann- og avløpsledninger, overvannsledninger og fjernvarme. Med kabler forstås signal-, el-, tele- og TV-kabler med tilhørende trekkerør. For øvrig henvises det til Instruks for graving i Drammen Kommune og VA-norm for Drammen kommune.

2.5.3.2 Forholdet mellom offentlige veger og kabel-/ledningsanlegg Forholdet mellom offentlige veger og kabel-/ledningsanlegg av ulike slag, er regulert gjennom Vegloven av 21. juni 1963. samt Forskrift om saksbehandling og ansvar ved legging og flytting av ledninger over, under og langs offentlig veg. Den angir at kabel- og ledningsanlegg ikke uten tillatelse må legges over, under, langs eller nærmere offentlig veg enn 3 m fra vegkant, eller eventuelt i større avstand i henhold til §32. Reglene i §32, første ledd, gjelder også dersom det i annen lov er gitt anledning til å føre kabler og ledninger over, under eller langs offentlig veg.

Tillatelse etter §32, gis av regionvegkontoret for riks- og fylkesveger og av kommunen for kommunale veger.

2.5.3.3 Samarbeid mellom Drammen Kommune og aktuelle kabel- og ledningseiere. For at de enkelte etaters interesser skal bli ivaretatt på en teknisk og økonomisk forsvarlig måte, må samarbeidet starte opp i en tidlig planfase, og fortsette under anleggs- og vedlikeholds-perioden. Det bør utarbeides en samlet vurdering av framtidig plassbehov for de enkelte etaters anlegg. Totalkostnadene må forsøkes redusert ved at: • Utforming av vegens tverrprofil og linjeføring tar rimelig hensyn til etatens behov.

• De trafikktekniske og anleggstekniske ulempene ved oppgravinger reduseres.

• Etatenes framdriftsplaner koordineres.

• Planene for nye kabel- og ledningsanlegg såvidt mulig tilpasses foreliggende reguleringsplaner, evt. planforslag.

For å sikre at de enkelte etater skal kunne ivareta sine interesser, skal følgende rutiner følges:

• Instansen som planlegger ny veg, kabel- og/eller ledningsarbeid skal oversende disse til de øvrige

etater.

• Drammen kommune v/vegholder oversender ved utgangen av hvert år neste års planer for legging av fast dekke til de øvrige kabel- og ledningsetater. Disse etater kan da foreta eventuelle reparasjoner/utbedringer før dekkearbeidene starter opp.

• Drammen kommune v/vegholder bekjentgjør legging av fast dekke i lokale aviser, eller på annen måte, i rimelig tid før arbeidet skal ta til. Grunneiere langs den aktuelle veg har da en mulighet for å utbedre/reparere egne anlegg før nytt dekke blir lagt.

2.5.3.4 Krav til varslingsrutiner For å sikre at de enkelte etater skal kunne ivareta sine interesser, skal det søkes om tillatelse hos


_______________________________________________________________________________________________


Drammen kommune v/vegholder.

Før gravearbeider startes opp, skal nødvendig påvisning av kabler og ledninger foretas. Dette gjelder også ved f.eks. grunnboring og nedsetting av gjerdestolper. Det vises til Instruks for graving i Drammen kommune.

2.5.3.5 Kartverk Det må legges vekt på et tidsmessig og nøyaktig kartverk for kabel og ledningsanleggene. Innen

Drammen kommune søkes følgende gjennomført:

• Innmåling av anleggene på basis av koordinater.

• Elektronisk (digital) lagring av kabel- og ledningsdata (GIS).

Oppmålings- og registreringsarbeid som i dag ligger under de enkelte etater, må på sikt ytterligere samordnes for å lette planleggingsarbeidet, samt sikre en ensartet registrerings- metodikk.

2.5.3.6 Reguleringsplan Tekniske anlegg og veger i boligområder fastlegges delvis via reguleringsplan. Gangvegsystemet i et boligområde vil ofte være snarveger mellom adkomstveger eller mellom adkomstveger og samleveger. Dette bør bevisst utnyttes når gunstige trasèer for hovedledninger og høyspentkabler skal fastlegges. For å unngå kommunale hovedledninger gjennom private hager, må ledningene legges mest mulig i atkomstvegene.

2.5.3.7 Disponering av tverrprofilet Som hovedregel bør grunnen under kjørebanen ved sterkt trafikkerte veger og gater holdes fri for kabler og ledninger. Framføringen av kabler og ledninger skjer på den side av vegen det er hensiktsmessig ut fra stedlige forhold. Ved brede veger/bygater med stor trafikk kan det være aktuelt å legge 2 sett ledninger og kabler, ett på hver side for å unngå kryssing.

Kablene bør generelt ikke spres for mye, men konsentreres til avgrensede områder.

2.5.3.8 Kryssing av veg/gate Kryssing av vegbanen med kabler og ledninger bør unngås. Spesielt på eksisterende veger

representerer oppgravinger på tvers ulemper for trafikkavviklingen og trafikksikkerheten, samt en reduksjon av vegens kvalitet. Erfaringsmessig påløper det store kostnader til trafikkomlegging og reparasjon/flikking på gamle anlegg. Den generelle regel er derfor at for nye kabelanlegg i spesielle områder skal kablene legges i trekkrør, samt at det skal legges ekstra trekkrør for å dekke et antatt framtidig behov. For PP-rør gjelder NS-EN 1852, ringstivhetsklasse SN8 og bruksområde UD. For PVC-rør gjelder NS-EN 1401 med samme ringstivhetsklasse og bruksområde som for PP-rør. Se også Drammen kommunes VA-norm.

Ved nyanlegg eller utbedring av eksisterende veg bør det framtidige behov for kryssing med kabler og ledninger, samt kryssingspunktenes lokalisering vurderes. Kabelkanaler/-rør som legges i vegoppbygningen skal stikke min. 1 m utenfor vegskulder, slik at det ikke skal være nødvendig å


_______________________________________________________________________________________________


grave i selve vegen for å finne enden på kanalen/rørene.

2.5.3.9 Krav til kryssingsprinsipp På veger med høyt fartsnivå (vT > 60 km/t) eller høy trafikkbelastning vil det normalt ikke bli gitt adgang til oppgraving. Dette må det tas hensyn til ved prosjektering av nye kabel- og ledningsanlegg. Boring og/eller trykking av rør under vegens overbygning blir derfor å anbefale.

2.5.3.10 Fellesanlegg for elektriske kabler og vann- og avløpsledninger Den tekniske utvikling med økende antall og flere varianter av underjordiske anlegg, medfører at anleggenes vitale betydning og brukernes krav blir stadig større. Spesielt i sentrumsgatene fører dette til alvorlige plassproblemer, trafikkvansker, ulemper for brukere og ikke minst høye anleggs- og driftskomkostninger. Ved prosjektering av nye anlegg i sentrumsområdene må derfor etatene tilstrebe å benytte fellesanlegg, enten i form av kanaler eller gangbare kulverter.

2.5.4 DRAMMEN KOMMUNES EGNE LEDNINGER

2.5.4.1 Generelt Med ledninger forstås tekniske anlegg som omfatter vann og avløpsledninger med tilhørende kummer, og som bekostes og drives av Drammen Kommune. Ved nyanlegg i kommunale veger skal overvannsledningen dimensjoneres for også å tjene vegens behov for drenering og vannavrenning. Se VA-norm for Drammen Kommune, Prosjektering. I utbygde områder må det rettes søknad til Drammen Kommune for eventuell tilkobling av vegsluk. I områder med liten avløpskapasitet på overvannsledningen/fellesledningen kan det ikke påregnes å få tilkoble nye vegsluk. Eventuelt må lokal overvannsdisponering vurderes. Det vises til VA-norm for Drammen kommune, Overvannsledninger og Private Stikkledninger. Drensledninger som skal tilkobles Drammen Kommune's ledninger skal godkjennes av Drammen Kommune. 2.5.4.2 Utførelse av vann- og avløpsledninger For prosjektering og utførelse vises til VA-normen for Drammen Kommune. Plasseringen av de enkelte ledninger og oppbyggingen av grøftetverrsnittet i ledningssonen utføres etter ovennevnte regler. Grøftetverrsnitt og leggebeskrivelse skal forelegges Drammen Kommune. Se VA-norm for Drammen kommune, Tegninger. Den endelige plassering i vegprofilet skal godkjennes av Drammen Kommune. 2.5.4.3 Stikkledninger for vann og avløp Omlegging eller fornyelse av stikkledninger skal forsøkes koordinert med omlegging av hovedledninger for vann og avløp eller større vegarbeider, og omvendt. Se VA-norm for Drammen kommune, Private stikkledninger.


_______________________________________________________________________________________________


2.5.4.4 Kumplassering Ved kumplassering i kryssområder må det tas hensyn til trafikkens framkommelighet ved eventuell reparasjon eller ettersyn av kummene. Kumlokk i hjulspor bør unngås. Kumlokk skal ikke plasseres i område for fartsdemping. Kummer med brannventiler skal plasseres i brøytet område. Se også VA-norm for Drammen kommune, Kummer. 2.5.5 FJERNVARME- OG KABELANLEGG. 2.5.5.1 Generelt Tekniske anlegg for kabeletatene omfatter elektriske kabler lagt i grøft eller kabler/linjer ført som luftstrekk langs vegen samt kabelskap. De omfatter høyspent-, lavspent-, tele-, TV-kabler, m.m. Plassering av kabelskap fra ulike etater / selskap skal samordnes. Ved nyanlegg bør disse legges i felles grøft og plasseres i den side av vegen som er mest hensiktsmessig sett ut fra en helhetsvurdering. Tilsvarende ved større vegutbedringer bør eventuelle luftstrekk langs vegen legges om til felles kabelgrøft. Endelig plassering i vegprofilet må forelegges Drammen Kommune v/vegholder til godkjenning, og tillatelse til anlegg-start innhentes. 2.5.5.2 Prinsipper for plassering av kabel- og ledningsanlegg Ved kryssing av offentlig veg skal lavspenningsluftstrekk og øvrige luftstrekk, unntatt høyspent, ha en høyde på minst 5,0 m over kjørebanen i ugunstige tilfelle. For kryssing av veg med høyspenningsluftstrekk har Norges Vassdrags- og Energidirektorat utarbeidet spesielle bestemmelser. For eksempel kan det være gunstig å trekke gatelyskabelen ut av fellesgrøften og legge kabelen i egen trasè på den siden som er mest gunstig for plassering av gatelys-master. På denne måten kan en unngå krysninger av kjørebanen. Dersom kryssing skal foretas med bruk av trekkrør, se kapittel 2.5.3.8 – 2.5.3.9. 2.5.5.3 Masteplassering Oppsetting av gatelysmaster innvirker på disponeringen av vegens tverrprofil. Generelt skal gatelysmaster plasseres på veggrunn og ikke i eiendomsdele eller på privat grunn. Det skal tas hensyn til drift og vedlikehold, og slik at beskadigelse unngås. Avstand fra eiendomsgrense skal være minimum 0,5m. Dette for å sikre tilgjengelighet og for å hindre skader på privat eiendom ved fundamentarbeider. Avstand fra vegskulder skal i utgangspunktet være minimum 1,0m. Kfr. Veglysnorm for Drammen. 2.5.5.4 Utførelse av kabelgrøfter Plassering av de enkelte kabler og oppbyggingen av grøftetverrsnittet i kabelsonen utføres etter kabeletatens leggebeskrivelser, og skal forelegges Drammen Kommune v/vegholder før utførelse. Se Instruks for graving i Drammen kommune nevnt ovenfor. Ved bruk av kabelkanaler må faren for


_______________________________________________________________________________________________


ujevne setninger på kjørebanen søkes redusert ved å bruke avlastningsplater eller økt overdekning. For overdekning av fjernvarme- og kabelanlegg vises til Instruks for graving i Drammen Kommune og tilhørende særlover for kabelanlegg. I kapittel 7 er vedlagt beskrivelser og krav for gatevarme. 2.5.6 DRENERING 2.5.6.1 Generelt Kapitlet om drenering omhandler avvanning av kjørebane og vegområde, drenering av vegoverbygning. Dertil dimensjonering og bygging av grøfter, stikkrenner og overvannsledninger inkl. kummer og sluk. Det henvises også til VA-norm for Drammen Kommune for materialspesifikasjon, tetthet og frostsikring. 2.5.6.1.1 Utforming av tverrprofil

Figur 2.5.6.1 Plassering av drens- og overvannsledning. Figurene 4.4.2 A og B viser løsninger for plassering av drensgrøft og overvannsledning. I boligområder kan det være ønskelig med mulighet for lek og parkering på sidearealene. Grøftesiden mot veg kan da gis et fall på 1:4. Ved gode drensforhold kan også 1:5 vurderes. I områdetypene tett- og middels tett bebyggelse vil det for samleveg og adkomstveg som regel være (lukkede) grøfter for vann og avløp med godt drenerende omfyllingsmasser. Behov for egen (åpen) drensgrøft kan da være mindre nødvendig. Forholdet må imidlertid vurderes grundig i hvert enkelt tilfelle. Det kan være behov for drensgrøft på begge sider av kjørebanen. 2.5.6.1.2 Hydraulisk dimensjonering For beregning av avrenning og dimensjonering av stikkrenner og overvannsledninger vises til Statens Vegvesens Håndbok N200 Vegbygging, kapittel 4 (for riks- og fylkesveger).. For kommunale veger dimensjoneres det i samsvar med VA-norm for Drammen: - Separate drensledninger i trauet av plast bør ikke ha mindre diameter enn 100 mm. - Ved forhold med mye vann i grunnen bør dimensjonen økes til 150 mm. - Betongledninger anbefales ikke benyttet i Drammen. - Kombinerte ledninger for drensvann og overvann bør ikke ha mindre diameter mindre enn

200 mm. - Drenering fra sluk skal ha diameter mimimum 200 mm. - Generelt skal det legges rette rør med ringstivhet SN8.


_______________________________________________________________________________________________


- I hht. VA-norm for Drammen skal leggeanvisningen til rørprodusenten følges. Aktuelle rørtyper til drensledninger er:

- Plastrør NPG/PS116. - Plastrør NS 2961, NS 2962 og 2963. Materiale til omfylling av drensrør skal tilfredsstille filterkriteriene mot drensåpninger og mot jordmaterialene omkring grøfta. 2.5.6.2 Avvanning av kjørebane og vegområde 2.5.6.2.1 Kjørebane og fortau For å oppnå tilfredsstillende avrenning skal tverrfall (q) på rettlinje være 3%. På veger med sterk piggdekkslitasje bør tverrfallet være 4%. Ved lav kjørefart (< 50 km/t) kan det økes til 4,5%. Endring av tverrfallsretning for oppbygging av overhøyde ved kontrakurver, på veg med minimalt lengdefall, skal vurderes spesielt med hensyn på avvanning. På fortau og gang-/sykkelveger anbefales et tverrfall på 2%. Det skal kontrolleres at resulterende fall er minst 3%. (Ved 2% tverrfall må minste lengdefall derav være 2,3%.) 2.5.6.2.2 Sluk, rennebunn og kantstein Det vises til VA-norm samt graveforskriften for Drammen kommune.

På gater og veger med fortau bør vannet ledes til sluk eller rist ved hjelp av rennebunn. Rennebunn kan også brukes som skille mellom kjørebane og sidearealer i gater uten fortau, eller som skille mellom kjørebane og parkeringslommer i gate med parkering på langs eller tvers-/skråparkering. Slukavstand og utforming av rennebunn bør velges ut fra bl.a. vannmengder (avrenning) og vegens lengdefall og tverrfall. Største avstand mellom sluk, eller høybrekk og sluk, skal ikke overstige 70 m.

Innenfor sentrum og langs utvalgte gatestrekninger for øvrig kan rennebunn utføres med storgatestein, satt i tre rader i forband. Dybden (pilhøyden) skal være 2,5cm. Rennebunn av storgatestein settes i betong B30. Fuging av rennebunn gjøres med sementbasert fugemørtel type Ultracrete flowpoint eller tilsvarende, trykkfasthet på min. 45 N/mm2 og 1,5 N/mm2 heftfasthet (det skal ikke benyttes settemørtel). Produsentens krav i hht. utførelse følges slavisk. Mørtel blandes med tvangsblander til en bløt masse (i hht. blandeanvisning) slik at mørtel renner ned i fugene. Overflaten spyles/rengjøres etter angitt ventetid. Arealet skal holdes fuktig i 7 døgn og ikke trafikkeres i denne perioden. Ref. detaljtegninger for rennebunn i Del 6 – Tegningsbilag. Kantsteinen skal danne en jevn linje med harmonisk forløp. Lengdefall for rennebunn anbefales å ikke være mindre enn 1%. På gate eller veg med lengdefall mindre enn 1% kan det være behov for rennebunn med pendlende fall, dvs. delstrekninger med vekslende fallretning. Kantsteinsvisen kan da varieres mellom ca. 80 og 180 mm. Ved kantsteinsvis over 150 mm skal det benyttes kantstein med minimum høyde 250 mm. Rennebunn skal ikke ha svanker (setninger) som kan medføre vannansamlinger utenfor slukene. Slukavstanden tilpasses, og økes ved økende lengdefall.


_______________________________________________________________________________________________


På gate eller veg hvor lengdefallet er større enn 80 ‰ over en lengde på 60 m eller mer, bør det settes kantstein på begge sider av vegen for å hindre at vannet graver. Kjørebanen skal da utvides med 0,25 m på hver side (benytte en del av skulderen). Sandfangsluk/bisluk settes i kjørebanen inntil kantsteinen. 2.5.6.2.3 Vegskulder og fyllingsskråning Utenfor bymessige strøk der det ikke er fortau eller krav om kantstein av granitt. Skulderen skal normalt ha samme fall som kjørebanen, men unntak i ytterkurver med brede skuldre (asfaltert bredde > 1 m) bør skulderen ha 2% fall utover. Der fyllingsmassene er lett eroderbare, eller der hvor overflatevann kan føre til ulempe og skade på privat grunn, skal det i enkelte tilfeller anlegges en ca. 10 - 15 cm høy kant av asfalt, betong eller liknende på ytterste del av skulderen. Vannet bør tas ned i skråningen med visse mellomrom i egnede renner, eller tas inn i vegens overvannsystem.

Figur 2.5.6.2 Kant for oppsamling av overflatevann fra vegbane.

Kombinasjon støttemur og rekkverk som vist på figur 2.5.6.3 skaper problem for renholdet. Her bør det legges et skråplan av asfalt eller betong som vil lette renholdsarbeidet.

Figur 2.5.6.3 Kant for oppsamling av overflatevann ved murer. 2.5.6.3 Drenering av vegoverbygningen 2.5.6.3.1 Lukket drenering


_______________________________________________________________________________________________


Se også kapittel 2.5.6.1.1 Utforming av tverrprofil. Dersom grøftesluk ikke benyttes, bør det benyttes drenerende masser av knust stein eller tilsvarende i drensgrøften. Tetningslaget i bunnen av den åpne veggrøften sløyfes, og de drenerende masser fylles da helt opp. Der igjenslamming av den åpne grøftebunnen gjennom lengre tid kan bli et problem, kan det være hensiktsmessig å vurdere denne oppbyggingen også når grøftesluk benyttes. Drensledningen legges så dypt at traubunnen dreneres. Grunn, ikke frostfri drensgrøft Lukket, grunn drensgrøft kan brukes der det ikke er aktuelt å senke grunnvannstanden eller lede bort vanntilsig frostfritt i vinterhalvåret. Eksempel er vist i figur 2.5.6.4.

Figur 2.5.6.4 Grunn drensgrøft med drensledning. Dyp drensgrøft Eksempel på utforming av lukket, dyp drensgrøft er vist i figur 2.5.6.5. Drensledningens dybde h, og utførelse forøvrig skal planlegges ut fra lokale forhold for hvert enkelt tilfelle. Ved bruk av fiberduk i stedet for filterlag i overbygningen bør fiberduken og forsterkningslaget legges slik at det blir god forbindelse mellom overbygningen og drensgrøften.

Figur 2.5.6.5 Dyp, lukket drensgrøft, veg med bred skulder. Drenering i fjellskjæring


_______________________________________________________________________________________________


Dypsprengning til forutsatt dybde vil normalt gi tilstrekkelig drenering. Det skal kontrolleres at vann fra skjæringen får avløp. Ved stor avrenning, vannutslag eller lange drensveger bør det legges egne ledninger. 2.5.6.3.2 Infiltrasjon Infiltrasjon av avløpsvann (overvann og grunnvann) bør vurderes f.eks. ved:

• Ønske om å opprettholde grunnvannstanden i området. • Lang veg for avløpsmulighet via overvannsledning. • Liten fallhøyde, dårlig "avtrekk". • Relativt små mengder avløpsvann.

Infiltrasjon skal ikke brukes slik at det bidrar til instabilitet eller skade på vegkonstruksjonen og omgivelsene, f.eks. pga. undervasking av fyllinger eller vannsamling i forsenkninger under vegen som øker risiko for telehiv og iskjøyving. Infiltrasjonsanlegg skal bygges slik at det ikke oppstår fare for forurensning av grunnvannet (drikkevannskilder m.v.) eller fare for flom og ukjent strømming ut fra anlegget. Massene som det infiltreres i, bør bestå av sterkt oppsprukket eller løssprengt fjell, sand eller siltig sand uten spesielt tette lag. Anlegget bør bygges slik at utskifting eller vedlikehold (rensing) av infiltrasjonsmassene er mulig. Alternativt anlegges nye synkbrønner mellom de gamle (kan være vanskelig ved flatt terreng der fallet er dårlig fra før). 2.5.6.4 Stikkrenner og overvannsledninger m.v. Stikkrenner plasseres så vidt mulig slik at tidligere vannveger opprettholdes. I tettbygd og middels bebygd område vil stikkrenner bare unntaksvis kunne benyttes. Det vil her være krav om at avløpsvann skal ledes bort på en slik måte at det ikke er til ulempe og skade for nabo. 2.6 VEGFUNDAMENT 2.6.1 GENERELT 2.6.1.1 Innholdsbeskrivelse Kapitlet om vegfundament omhandler dimensjonering av vegoverbygning for veg med bituminøst dekke, samt dimensjonering av parkeringsplasser og gang- og sykkelveger. Offentlig veg med grusdekke vil normalt ikke bli bygd i Drammen. Unntak kan være enkelte turveger. Det er videre tatt med et punkt om dimensjonering av veg og plasser med belegningsstein. Figur 2.6.1 angir benevnelser og arbeidsoperasjoner ved oppbygging av vegfundament (overbygning). Det vises også til Drammen Kommunes Graveinstruks.


_______________________________________________________________________________________________


Figur 2.6.1 Oppbygging av overbygning.

2.6.2 DIMENSJONERING AV VEGOVERBYGNING 2.6.2.1 Generelt Generelt skal overbygning for veger i Drammen kommune dimensjoneres etter Statens håndbok N200 - Vegbygging. I Gatenorm for Drammen kommune er det tatt inn kapitler for gater og plasser med bituminøst dekke og gater og plasser med dekke av brostein. For oppbygning av gater og plasser med andre dekketyper henvises det til Statens håndbøker. OBS! For arealer med snøsmelteanlegg henvises det også til pkt. 4.2.1.5 Oppbygging av gatedekket - For gater / fortau / plasser med snøsmelteanlegg. Alle materialer i bærelag og forsterkningslag skal være ikke telefarlige (T1-materialer). 2.6.2.2 Dimensjonering av veg med bituminøst dekke For Drammen kommune er det utarbeidet en vegledende tabell for materialbruk og lagtykkelser ved ulike vegklasser. Ref. figur 2.6.2.1. Verdiene i tabellen er minimumsverdier som skal kontrolleres mot stedlige forhold i henhold til kriterier gitt i Statens håndbok N200 - Vegbygging. Alle kommunale veger i Drammen skal bygges som BK10, 50 tonn.


_______________________________________________________________________________________________


Figur 2.6.2.1 Veiledende overbygning for kommunale veier.

2.6.2.3 Dimensjonering av gater og plasser med dekke av brostein Generelt skal dimensjoneringen gi tilstrekkelig bæreevne i teleløsninger, men det kan tolereres noe ujevn telehiv. På meget telefarlig grunn (T4) bør spesielle tiltak vurderes etter behov for frostsikring, spesielt med tanke på å unngå ujevn telehiv. Brostein skal normalt ikke brukes i trafikkareal beregnet for kjøretøytrafikk. Unntak kan være for å opprettholde kulturanlegg, historiske gateløp, spesielle bymiljø, el. Brostein kan også benyttes for å skille trafikkarealer med forskjellig funksjon (kfr. også kapittel 2.7.5.3). Gaten bygges da opp med overbygning og asfaltdekke med rennebunn til et komplett gateanlegg. Asfaltdekket legges tett mot betongfundamentet til rennebunn av storgatestein. Gateanlegget dimensjoneres for forventet trafikkbelastning. Brostein settes i et 50mm tykt settelag av pukk med kornstørrelse 2 – 4 mm på asfaltdekket, og fuges med pukk 0 – 4 mm. Brusteinsdekket betraktes kun som et "pyntebelegg". Siste overfuging av nyanlegg og seinere etterfuginger skal foretas med fraksjon 0-4 mm. Fugene bør helst være vanntette, og skal aldri bli dypere enn 1-2 cm før etterfuging foretas. Konf. også kapittel 2.7.5. Der hvor maskinelt renhold medfører at fugemassen forsvinner (suges eller feies opp), kan fugematerialer med klebende og plastiske egenskaper vurderes. Slik fuging utføres nøye med egnet redskap. Ferdige rene fuger overstrøs med fin fugesand. Overflatejevnheten skal være i henhold til Norsk Standard NS 3420 dersom ikke annet er beskrevet. Forøvrig vises til Norsk Standard NS 3420 for bygg og anlegg. På utsatte steder (f.eks. rennebunn, langs- og tverrgående markeringer, ramper, mv.) settes brostein i jordfuktig betong (B30). Kompaktering med vibroplate (50-100 kg, 2-3 ganger) før betongen binder. Fuging av rennebunn gjøres i henhold til pkt. 2.5.6.2.2. Ref. detaljtegninger for rennebunn i Del 6 – Tegningsbilag.

Bruk av brostein skal vurderes i forhold til universell utforming, se Statens vegvesens håndbok V129, Universell utforming av veger og gater.


_______________________________________________________________________________________________


2.7 VEGDEKKER 2.7.1 VALG AV DEKKETYPE Asfaltdekker kan brukes på alle vegtyper og for alle trafikkbelastninger. For kommunale veger vil det normalt bare være asfaltdekker som er aktuelt å benytte. Betongdekker kan være aktuelt på stamveger og høytraffikerte veger, men disse vil normalt være riksveger og vil derav ikke bli behandlet i denne normen. I spesielle gater og på plasser og gangareal kan det være aktuelt å benytte belegningsstein av betong og gatestein av granitt som dekke. 2.7.2 BUSSLOMMER Utforming av og type dekke på busslommer må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Før høytrafikkerte holdeplasser kan det være aktuelt å bruke betongdekke. Oppbygning og dekketype skal avklares med Drammen kommune før utførelse. 2.7.3 ASFALTDEKKER Generelt skal alle kommunale veger og gater i Drammen ha to lag asfalt. Figur 2.6.2.1 angir veiledende dekketype og tykkelse for kommunale veger. Endelig valg av dekketype og tykkelser avklares med Drammen kommune. 2.7.4 STEINDEKKER Ved legging av steindekker informeres Drammen kommune ved virksomhet Vei, Natur Idrett før oppstart, slik at kvalitet kan kontrolleres på et tidlig stadium. Det anbefales legging av prøvefelt. 2.7.5 VEGDEKKER AV BELEGNINGSSTEIN 2.7.5.1 Generelt Belegningsstein kan brukes som dekke i gater, torg, plasser, fortau, trafikkøyer, gang- /sykkelarealer og på parkeringsareal. Belegningsstein benyttes også for å oppnå spesielle effekter (farge/struktur), og for å skille og markere trafikkarealer med forskjellig funksjon. Materialet skal være naturstein. Når belegningsstein kombineres med felter av asfalt, og dette fører til at asfalten må håndlegges, bør det benyttes en massetype som lett lar seg komprimere. Det anbefales å bruke en mykere bitumen og maks. 11 mm stein i asfalten. 2.7.5.2 Belegningsstein av betong (Kun ved vedlikehold) Belegningsstein kan skilles i 2 hovedgrupper:

- Betongheller som har en regelmessig kvadratisk eller rektangulær form og som er normgitt i NS-EN 1339:2003.


_______________________________________________________________________________________________


For å bli betegnet som helle skal sliteflatearealet være større enn 0,03 m2 (f.eks. 20cm x 20cm).

- Belegningsstein av betong med sliteflate høyst 0,06 m2 og som kan ha en mer uregelmessig form og hvor de enkelte elementer kan gripe inn i hverandre for å sikre en god låsing. Disse er normgitt i NS-EN1338:2003. For dekker som vil bli utsatt for tung belastning og stor vridningspåkjenning, bør slik belegningsstein benyttes.

2.7.5.2.1 Dimensjonering Dimensjonering av overbygning for vegdekker med heller og belegningsstein er behandlet i kapittel 2.6. 2.7.5.2.2 Settelag Settelagets korngradering bør ligge innenfor grensekurvene i Figur 2.7.1. Den bør ikke ha mer enn 3% leire- eller slaminnhold. Et rent, knust, velgradert material er mer stabilt enn natursand og bør brukes på veger og plasser med tung trafikk.

Figur 2.7.1 Grensekurver for korngradering for settelag

Settelaget skal være jordfuktig ved komprimering, dvs. 1-2% under det optimale vanninnholdet for sanden. Det komprimerte settelaget skal ikke tørke ut før heller/belegningsstein er ferdig utlagt. Hensikten med settelaget under hellen/belegningssteinen er at leggeprosessen ikke skal bli for vanskelig og dessuten unngå konsentrerte spenninger mellom den harde hellen/belegningssteinen og underlaget, som ikke deformeres lett. Ut fra et bæreevnesynspunkt er det uheldig å legge ut et sandlag som i seg selv ikke er stabilt. Det er derfor viktig at laget ikke blir tykkere enn bestemt i dimensjoneringstabellen. Til komprimering skal benyttes en platevibrator med frekvens 25-30 Hz eller tilsvarende. Komprimert lagtykkelse bør tilfredsstille kravene i figur 4.5.4.


_______________________________________________________________________________________________


2.7.5.2.3 Krav til heller/belegningsstein Heller og belegningsstein til vegdekker skal tilfredsstille kravene til Norsk Standard og NBIF- normene med følgende tilleggskrav: - Betongen skal ha betongsammensetning og tilslagsmateriale som gir en god

slitestyrke. - Belegningssteinen skal ha jevne kanter uten sprekker, skadde hjørner eller støpesår.

Steinens sliteflate og underside skal være plane. For parkeringsarealer, boliggater og lavtrafikkveger gjelder:

- Min. tykkelse (byggemål) på belegningsstein, klasse “normal” (N), = 60 mm. Min. trykkfasthet = 54 Mpa.

- Min. bruddlast for heller = 14 kN. For områder med tung trafikk gjelder: Belegningsstein klasse "spesial" (S) iht. NBIF-norm, min. tykkelse (byggemål) = 80 mm.

- Min. trykkfasthet = 80 Mpa. Min. bruddlast for heller = 25 kN.

2.7.5.2.4 Fuging og ettervibrering Fugebredden bør være 5-2 mm (for natursteinsplater se kapittel 2.7.5.3). Fuging utføres som i kapittel 2.6.2.3. Fugen skal fylles helt. Etter fuging skal steinlaget kompakteres. I kjørebanen skal kompaktering gjøres både i lengde- og tverretning. Kompaktering skal utføres med platevibrator med frekvens 25-30 Hz eller tilsvarende og vekt 50 - 100 kg. Dersom det er fare for at renholdsmaskiner fjerner fugemasser konf. kapittel 2.6.2.3. Fuger skal etterfylles hvert år i hele garantiperioden. 2.7.5.2.5 Jevnhet Krav i NS3420 legges til grunn for utførelsen. 2.7.5.3 Natursteinsdekker Belegning av naturstein, kan bestå av bergartene granitt, gneis, kvartsitt, sandstein, m.fl. Gatestein og natursteinsplater skal legges i et lag av pukk med kornstørrelse 2 - 4 mm. Tykkelse 50 mm. 2.7.5.3.1 Kvalitetskrav Materialegenskapene skal tilfredsstille kravspesifikasjonen "egnet" i alle standard tester (NS- EN 1341). Spesielt legges vekt på egenskapene trykkfasthet, bøyestrekkfasthet og slagstyrke, slik at kantskader og oppsprekking i forbindelse med slag og støt fra bl.a. brøyteredskaper vil være minimal. Det fokuseres også på at innholdet av jernholdige mineraler skal være svært lavt. 2.7.5.3.2 Gatestein Gatestein (brostein) er råkilt fra granitt i forskjellig regelmessig form og type størrelse (som regel liten og stor). Heller utvinnes normalt av lagdelte bergarter som bruddheller, eller bearbeides videre til en regelmessig form. Gatestein er normgitt i NS 3005.


_______________________________________________________________________________________________


Bruk av ny eller gammel (brukt) stein gir ulik overflate. I eldre bymiljøer kan det være ønskelig å bruke gammel stein for å oppnå et spesielt resultat. Det skal fremgå av beskrivelsen i hvert enkelt prosjekt om det skal brukes gammel eller ny stein. Vedr. bruk av gatestein i rennebunn, vises til kapittel 2.5.6.2.2. 2.7.5.3.3 Krav til utførelse Krav til setting av gatestein skal beskrives i henhold til NS 3420 og med detaljtegninger/arbeidstegninger. Krav til sortering og mønstersetting (buer, rekker, etc.) skal være beskrevet. For å oppnå et godt resultat mht. mønster, estetikk/harmoni og slitestyrke stilles det også krav om at steinsetteren behersker de håndverksmessige teknikker som gjelder for faget, og har nødvendig erfaring. 2.7.6 NATURSTEINSPLATER Natursteinsplater kan benyttes som belegg på gangarealer, torg og plasser med sporadisk og begrenset kjøretrafikk. Det brukes sagde plater med standard lengder fra 400 til 700 mm. Min. bredde er 0,8 x lengden. Max. lengde er 1,5 x bredden. Platene skal ha jevn tykkelse på 100 til 150mm avhengig av trafikkbelastning. Overflaten skal være flammebehandlet og kantene skal være avfaset 2x2 mm. Minimum bøyestrekkfasthet er 11 MPa. Det brukes 5mm fuger. Det kan aksepteres avvik i fugebredden på (± 2mm) under forutsetning av at avviket visuelt danner en jevn linje. Dette ordnes praktisk ved sortering av steinplatene. Eventuelle skader på stein tillates ikke reparert med epoxy el. Overflatejevnheten skal være i henhold til Norsk Standard NS 3420 dersom ikke annet er beskrevet. Fuging utføres som i kapittel 2.6.2.3. Fugen fylles helt. Dersom det er fare for at renholdsmaskiner fjerner fugemasser konf. kapittel 2.6.2.3. 2.7.6.1 Dimensjonering Fundamentering for natursteinsdekke er også nevnt i kapittel 2.6.2.3. 2.7.6.2 Settebetong Brostein brukt i bl.a. rennebunn eller som linjemarkering skal, i trafikkareal utsatt for kjøretøytrafikk, settes i betong med fasthetsklasse B30 (konf. kapittel 2.6.2.3). Før betongen binder av skal steinbelegningen kompakteres med 2-3 overfarter med vibroplate, vekt 50-100 kg, og med frekvens 25-30 Hz. Fugene skal fylles med flytende betongmørtel, fasthetsklasse B30, slik at fuger og settebetong utgjør en homogen konstruksjon sammen med gatesteinen.


_______________________________________________________________________________________________


2.7.7 TEKNISKE DATA (NS 3005)

Figur 2.7.7.1 - Steinprofiler av storgatestein.

Figur 2.7.7.2 - Steinprofiler av smågatestein.

Typebetegnelse Flatebehandling Ca.vekt kg/m2

Bredde Høyde Lengde Ca. antall m2

Storgatesten Råkilt 350 kg 130-150 130-150 180-220 33 Storgatesten-binder Råkilt 350 kg 130-150 130-150 280-320 23

Typebetegnelse Flatebehandling Ca.vekt kg/m2

Bredde Høyde Lengde Ca. antall m2

Smågatestein Råkilt 230-250 kg 100-120 100-120 100-120 72 Smågatestein Råkilt 180-200 kg 80-100 80-100 80-100 85


_______________________________________________________________________________________________


2.8 VEGUTSTYR OG MILJØTILTAK 2.8.1 KANTSTEIN 2.8.1.1 Generelt Kantstein er inndelt i to hovedtyper: Avvisende og ikke-avvisende. Avvisende kantstein brukes mot fortau eller andre arealer som ønskes skjermet mot kjøretøytrafikk. Mot trafikkøyer og trafikkdelere på veger med høyt fartsnivå (70 km/t eller høyere) brukes normalt ikke-avvisende kantstein. Dette for å hindre at en fører som ved et uhell kjører på kantsteinen, skal miste kontrollen. Ikke-avvisende kantstein brukes også mot arealer som sporadisk må overkjøres, f.eks. sentraløyer i rundkjøringer og gater for uttrykningskjøretøy. Normalt skal vishøyden være 13 cm. Ved avkjørsler, gangfelt og lignende benyttes vishøyde på 2 cm. Ved bussholdeplass, kantstopp, skal vishøyden for kantstein være 18 cm. Det skal da benyttes kantstein med høyde 30 cm. Ved busslomme kan vishøyden for kantstein være 16 cm. For kantsteinsvis ved parkerings for forflytningshemmede henvises det til «Forskrift om vilkårsparkering for allmennheten og håndheving av private parkeringsreguleringer» (parkeringsforskriften) §63 - Størrelse, utforming og plassering av plasser. Generelt skal kantstein i granitt benyttes. Granitt er dyrere, men penere og mer solid. Det sistnevnte spesielt med tanke på påkjenninger ved brøyting og høvling om vinteren. Kantstein i kombinasjon med vegrekkverk bør unngås. Dersom det må settes kantstein, skal denne være av ikke-avvisende type. 2.8.1.2 Granittkantstein Retningsgivende for fordeling mellom rød, bred granitt kantstein (platekantstein) og smal, grå granitt kantstein er vist «Kantsteinsplan» fra Drammen. Se bilag. Planen viser hvilke gater som skal ha rød, bred granitt kantstein (tilsvarende farge som Røykengranitt). Denne steinen skal ha en avrundet kant, mens den smale, grå skal ha faset kant når den benyttes mot vegbanen. Planen er vedlagt i Del 6 - Tegningsbilag. Krav til mineralkvalitet se kapittel 2.7.5.3. Eksempelvis har Røykengranitt gitt gode erfaringer. Ny, bred kantstein settes med åpen fuge (2-4 mm) for å unngå avskallingsskader. Ved gjenbruk skal det foretas sortering, slik at tilstøtende stein ikke får påfallende avvik i farge og bredde. Ved tydelige hjørneskader kappes/hogges hele enden av steinen. Vanligvis benyttes ikke stein som er kortere enn 0,8m etter kapp. Hogd stein settes knas. Restfuger over 10mm spekkes med betong B30. Korte steiner søkes fordelt jevnt blant lengre. Stein med skader som ikke kan fjernes ved kapping, skal ikke benyttes som kantstein i gate.


_______________________________________________________________________________________________


Figurene 2.8.1.2 til 2.8.1.4 viser aktuelle typer granittkantstein. Alle disse steinene settes i jordfuktig betong B30. Fugebredden skal være 2 – 4 mm. Fugen skal ikke fylles. Steinens overflaten skal være gradhugget, grad 2. Figur 2.8.1.2 viser den såkalte "Barcelonastein", som brukes på utvalgte steder der det skal være nedsenket med vishøyde 2 cm. Hjørner mot kjørebanen skal være avrundet.

Figur 2.8.1.1 - Bred, rød granitt med Figur 2.8.1.2 - «Barcelonakantstein»

avrundet kant.

Figur 2.8.1.3 - Smal avvisende kantstein Figur 2.8.1.4 - Smal ikke-avvisende kantstein. med fas 2.8.1.3 Kantstein ved gangfelt/avkjørsler Gangfelt i Drammen skal være ytterst i kurven, ca 30 cm innenfor gjennomgående kjørebanekant. Bilene skal da stoppe foran gangfeltet - ikke på dette. I sentrum vil det være noe avhengig av bygningsmessig plassering. Gangfelt skal merkes 30cm (=kantsteinsbredde for bred rød) innenfor forlengelsen av fortauskant. Kfr. Kapittel7. Normal kantsteinsvis skal være 13cm. Ved gangfelt, avkjørsler og tilsvarende skal vishøyden være 2-3cm, som vist i kapittel 7. Se også kapittel 3.8 Tilgjengelighet for forflytningshemmede.


_______________________________________________________________________________________________


Kantsteinen skal senkes ned fra 13 til 2 cm over en lengde på 80-100cm, med én stein i ett stykke. Nedsenksteinen skal skråhogges i den høye enden (13cm vishøyde), slik at det blir normal fuge også her. Nedsenkingen av kantsteinen spleises ut i fortauets bredde. Bakkant fortau skal følge en jevn linje. Se kapittel 2.4.3 Gang-sykkelveg, fortau. Linjeføringen for gangfelt skal følge linjeføring i gaten som utstyres med gangfelt. Det vil si at stolpene i gangfeltet skal være parallelle med gateløpet som gangfeltet ligger i. I kvartalstrukturen skal gangfeltene følge de naturlige ganglinjene i forlengelsen av fortauene. Dette innebærer at kantsteinen skal være nedsenket gjennom hele kurven (typisk radius 5m). Se kapittel 7. 2.8.1.4 Betongkantstein Betongkantstein skal normalt ikke brukes i Drammen. Betongkantstein kan imidlertid, etter spesiell vurdering av Drammen kommune, være aktuelt ved midlertidige tiltak og der tiltaket grenser inntil annen betongkantstein. 2.8.2 MILJØTILTAK OG SERVICEANLEGG Dette kapitlet omfatter tiltak som skal sikre at man i Drammen får en enhetlig utforming på gatemøblement, lehus, sykkelstativ, o.l. Gatemøbler (benker, bord, mv.): Type “Oslobenken” skal være normgivende. I spesielle tilfelle kan andre typer vurderes dersom spesielle miljøer skal ivaretas. Avfallsbeholdere: Type tilsvarende “Urban” skal benyttes i nye anlegg, og skal være normgivende ved gradvis utskifting av eksisterende beholdere. Lehus på bussholdeplasser: Lehusets oppgave er å beskytte reisende mot regn, snø og vind. Det skal være rent og lyst, ha sittemulighet evt. lenestøtte, og gi god sikt mot ankommende buss. Lehusene skal ha en størrelse og utforming som er tilpasset det antall reisende som forventes tilstede samtidig. Lehusene skal ha et enhetlig utseende innenfor samme by- og trafikkområde. Alle lehus skal ha konstruksjon og materialbruk som er praktisk og økonomisk å holde i orden. Forøvrig vises det til holdeplassmal utarbeidet av Statens Vegvesen Buskerud m. fl. Sykkelparkeringsstativ: Stativene skal bestå av kraftige bøyler, godt forankret i grunnen. Stativene skal også gi god støtte til sykkel og gi mulighet for å koble lås i ulike høyder. Farge: Alle ovennevnte konstruksjoner skal ha mørk grønn farge RAL 6012 i områder vist som "grønt område" i gatebruksplanen, kfr. kapittel 7. Ellers brukes grått (galvanisert). Ellers brukes grått (galvanisert) RAL7042, RAL9023 eller en grå standardfarge som ligger tett opp mot dette.


_______________________________________________________________________________________________


2.8.3 GJERDER

Gjerder skal plasseres minimum 1,5 meter utenfor regulert vegkant. Gjerde/mur høyere enn 1.5 meter er søknadspliktig (som ”byggverk eller annen innretning”) og krever dispensasjon fra veglovens byggegrensebestemmelser. Uansett søknadsplikt eller dispensasjonskrav, skal siktkrav overholdes og konstruksjonen dimensjoneres for å tåle vinterdrift.

2.8.4 SKILT Plassering av skilt Skiltstolper bør stå på samme linje som gatelys. Se også pkt. 3.3.2 for plassering av gatelys.

Figur 2.8.4.1 Skilt/skiltstolper.

Figur 2.8.4.2 Skilt/skiltstolper ved fortauskant.


_______________________________________________________________________________________________


2.8.4.1 Oppsettingsutstyr På oppsettingsutstyr skal fargen grønn (RAL 6012) benyttes. Ref. kap. 3.3.3.1. Ellers brukes grått (galvanisert). Grått (galvanisert) RAL7042, RAL9023 eller en grå standardfarge som ligger tett opp mot dette kan brukes.

Figur 2.8.4.1.1 Størrelser i sentrumsområder (US). Oppsettingsutstyr (skilt i bøyle).


_______________________________________________________________________________________________


Figur 2.8.4.1.2-1 Oppsettingsutstyr – eksempler på skilt i bøyle. Figur 2.8.4.1.2-2 Oppsettingsutstyr – eksempler på skilt i bøyle.


_______________________________________________________________________________________________


2.8.4.2 Skiltfolie For faste trafikkskilt skal folieklasse 1 benyttes på parkeringsregulerende skilt. Folieklasse 3 skal brukes på andre skilt. Trafikkskilt montert på samme stolpe og som gjelder for samme kjøreretning skal ha samme folieklasse. Det er den mest høyklassige folien i skiltmontasjen som skal benyttes.


_______________________________________________________________________________________________


2.9 BRUER OG KAIER For bruer og kaier henvises det til Statens vegvesens håndbøker.


_______________________________________________________________________________________________


DEL 3. - VEGLYSNORM 3.1 INNLEDNING 3.1.1 GENERELT. Veglysnormen skal være retningsgivende for alle som planlegger og utfører arbeid på veglysanlegg tilhørende Drammen kommune og på trafikkarealer som kommunen har drift og vedlikeholdsansvar for. Dette omfatter planlegging, godkjenning og utførelse av anlegg som kan overtas av kommunen for videre drift og vedlikehold. Ved detaljer innen planlegging, godkjenning, kontroll og overtakelse av veglysanlegg, henvises i tillegg til de til enhver tid gjeldende kommunale prosedyrer. Statens Vegvesens håndbok er ikke retningsgivende i Drammen Kommune. Annet utstyr som bysykkelstativ, billettautomater og returstasjoner tillates ikke tilkoblet veglysnettet. 3.1.2 MÅLSETTING Veglysnormen skal sikre:

at belysningen bidrar til et godt miljø med trygghet, sikkerhet og trivsel for alle som ferdes i kommunens utendørsområder

riktig kvalitet på alt arbeid og materiell som inngår i belysningen forsvarlig økonomisk og effektiv forvaltning god energiøkonomi

3.1.3 OMFANG Veglysnormen gjelder for belysningsanlegg på gater, veger, gang- og sykkelveger, parker, plasser, torg, aktivitetsflater, turveger og enkelte private veger, som kommunen har drift og vedlikeholdsansvar for. Den omhandler nyanlegg, bestående anlegg og anlegg som utbedres. Likeledes anlegg som skal overtas til kommunalt ansvar. 3.1.4 REGLER, LOVER OG FORSKRIFTER Etablering av vegbelysning reguleres av bestemmelser hjemlet i vegloven. Også naboloven (Lov om rettshøve mellom grannar) har aktuelle bestemmelser. Relevante lover og forskrifter er angitt i punkt 6. 3.2 ETABLERING AV VEGBELYSNING 3.2.1 BEHOVSVURDERING Det er Drammen kommune som avgjør hvilke områder som skal belyses, men som hovedregel skal alle offentlige og private veger som er åpne for allmenn ferdsel ha vegbelysning. Ny belysning av alleer med trær skal godkjennes av Drammen Kommune. Stier og turveger er ikke definert som veg. Ved planlegging og prosjektering av veganlegg som eget anlegg eller som en del av et boligfelt, påligger det utbygger å avklare etablering av belysning med kommunen. Slik belysning skal være en del av veganlegget som er søknadspliktig tiltak etter plan- og bygningsloven.


_______________________________________________________________________________________________


3.2.1.1 Kommunale veger Kommunal utendørsbelysning er definert som belysning av veger, gater, torg, aktivitetsflater, plasser, parker, gang- og sykkelveger, åpne for alminnelig ferdsel, anlagt eller overtatt av kommunen. Belysning som etter avtale tilkoples det offentlige veg- og gatelysnettet overtas av kommunen. Kommunen har deretter ansvar for drift og vedlikehold. 3.2.1.2 Private veger På private veger skal belysningen være privat. Av hensyn til estetikk og kvalitet bør slik belysning likevel tilfredsstille krav i veglysnormen. Drammen kommune eier og drifter veglys på private veger, som tidligere har vært kommunale. Driftansvaret er midlertidig og driftsansvar og eierskap skal overføres til oppsitterne av vegen. Regelverket som gjelder er slått fast i bystyrevedtak 15.12.2015 sak 171/15 ”Drammen kommune drifter anlegget frem til anlegget må rehabiliteres eller gaten rehabiliteres og luftnett legges i bakken. Da er det opp til oppsitterne om de vil etablere nytt veglys.” 3.2.2 PROSJEKTERINGSPLAN FOR BELYSNING Ved prosjektering av veg- og gatebelysning skal det utarbeides en plan basert på veggeometri og vegklasse, denne veglysnormen, samt gjeldende forskrifter. Detaljprosjekteringen skal være godkjent av Drammen kommune. Fravik fra nevnte prosjekteringskrav godkjennes normalt ikke. Planen skal minimum inneholde:

Samlet vurdering av tekniske krav Vurdering av estetikk og funksjonalitet ved linjeføring, lysfordeling, masteplassering og

armaturer Utførte lysberegninger i henhold til NS-EN 13201-3 'Vegbelysning — Del 3: Beregning av

ytelse. Vurdering av aktuell nettstruktur med styringssystem. Tilpasning av planlagt anlegg til tilstøtende anlegg.

Planen skal presenteres på følgende nivå: Situasjonsplan i M=1:1000 eller 1:500 og utomhusplan i M=1:200, hvor master, grøfter og annen veglysrelatert infrastruktur er inntegnet. I tillegg skal det fremlegges et enlinjeskjema som viser hvordan anlegget rent elektrisk er foreslått bygget, samt hvordan det eventuelt er tenkt innkoblet i bestående belysningsanlegg. 3.2.3 FINANSIERING Veibelysning utgjør en del av veganlegget, og skal finansieres på lik linje med veganlegget for øvrig. I kostnader for vegbelysningen inngår også planlegging og dokumentasjon av anleggene. Nødvendig offentlig veibelysning er normalt utbyggers ansvar. Med offentlig veibelysning menes all belysning av areal regulert til offentlig vei, gangs- og sykkelvei, parker, plasser, torg, aktivitetsflater og turveier. Utbyggeren bærer normalt kostnadene ved etablering av veibelysning, både på permanent basis og i forbindelse med provisorisk omlegging i anleggsperioden, samt nødvendige omlegging/utbedring av eksisterende veilys.


_______________________________________________________________________________________________


Utbyggeren skal kontakte Drammen Kommune i forkant av frakoblinger og tilkoblinger til strømnettet. Alle frakoblinger og tilkoblinger av veilyset til strømnettet skal utføres med Drammen Kommunes representant til stede. Utbyggeren står ansvarlig for anleggsområdet inntil veilyset er ferdigbygget og er overtatt av Drammen Kommune. Når et utbyggingsprosjekt initierer oppgradering av nettstasjon, skal samtidig veilysskapet flyttes ut av nettstasjonen (krav fra nettselskap). Omfanget av omlegginger/utbedringer/nyetableringer avklares med Drammen kommune og konkretiseres i en avtale mellom utbygger og Drammen Kommune. Planlegging, utforming, godkjenning, overtakelse og dokumentasjon skal skje i henhold til retningslinjene som nevnt i denne gatenormen og inngått avtale. 3.2.3.1 Demontering av bestående veibelysning Ved ombygging av bestående anlegg, eller der bestående anlegg på annen måte blir berørt av utbyggingen, tilligger det utbygger å fremlegge planer, samt bekoste demontering av disse anleggene. Demontert og utrangert utstyr skal, for utbyggers regning, transporteres til godkjent avfallsdeponi. Demontert utstyr som vurderes av Drammen kommune å være av verdi, levers til Drammen Kommunes lager på Muusøya. Det må gjøres avtale med lageret på Muusøya i forkant av innleveringer. Master, fundamenter og armaturer demonteres og leveres hver for seg. Armaturer skal lagres innendørs. Det er kun forhåndsgodkjente elektroentreprenører som tillates å arbeide på Drammen kommunes eksisterende veilysanlegg. Hvis et ikke forhåndsgodkjent firma utfører arbeid på anlegget, vil kommunen belaste firmaet for eventuell feilretting. 3.2.3.2 Midlertidig fjerning av veibelysning Det kan i enkelte sammenhenger være behov for midlertidig fjerning av veibelysningen. I slike tilfeller må det søkes om tillatelse til dette hos Drammen kommune, og dersom Drammen kommune anser det nødvendig må midlertidig belysning etableres. Ansvarlig søker må i så fall dekke alle kostnader, både i forhold til demontering, midlertidig løsning og ny løsning. Omkringliggende veibelysning tillates normalt ikke utkoblet. Dersom omkringliggende veibelysning som en følge av ovenstående blir satt ut av drift, forbeholder Drammen Kommune seg retten til selv å foreta feilretting, også utenfor ordinær arbeidstid. Kostnader for dette vil belastes ansvarlig søker. Gammelt utstyr godtas normalt ikke montert opp igjen, og Drammen kommune vil i så fall beskrive hva slags utstyr som kreves satt opp. Søknadsskjema for slikt arbeid finnes i vedlegg 1. Drammen Kommune ønsker å legge til rette for at alle elektroentreprenører skal kunne utføre nyanlegg, men kun forhåndsgodkjente elektroentreprenører tillates å arbeide på eksisterende veilysanlegg. Forhåndsgodkjent elektroentreprenør skal bistå ved tilkobling av nyanlegg til eksisterende nett. Dersom et ikke forhåndsgodkjent firma utfører arbeid på anlegget, vil kommunen belaste firmaet for eventuell feilretting.


_______________________________________________________________________________________________


3.2.4 INNMÅLING OG KVALITETSSIKRING Kabelplan sendes kommunen før arbeidene igangsettes. Utbygger skal sørge for innmåling, samt oppdatere tegninger og dokumentasjonen "som bygget". Innmåling skal skje på åpen grøft, ved hjelp av GPS, og alle data skal leveres i SOSI format. Koordinatsystemet som benyttes er Euref 89 sone 32. Kablene skal registreres kontinuerlig, slik at innmåling kan registreres som heltrukne linjer. Koding ved måling av linjer

Linjeobjekt SOSI kode Luftledning trace veglys 8011 Luftledning trace blank tenntråd 8101 Kabel trace veglys 8001 Signalkabel trace veglys 8101 Rør, senter 8004

Koding ved måling av punkter

Objekt Merknad SOSI kode Ende rør Senter 8321 Inntak 8352 Kryssing 8353 Kum 8721 Tamp Signalkabel veglys 8312 Tamp Kabel veglys 8312 Kveil Signalkabel veglys 8333 Kveil Kabel Veglys 8334 Tremast / stålmast veglys Mast senter 8511

Muffe Signalkabel veglys 8312 Muffe Kabel veglys 8312 Tennskap veglys Fordelingsskap 8163

3.2.5 DOKUMENTASJON Før kommunen overtar driftsansvar for veglysanlegget skal anlegget dokumenteres. I tillegg til stedsbundet informasjon (punkt 3.2.4), skal det leveres ”som bygget tegninger”, FDV- dokumentasjon, sjekkliste samt sluttkontroll, risikovurderinger og samsvarserklæring. Enlinjeskjema/tavleskjema og kursfortegnelse skal finnes ute på anlegget og i dokumentasjonen som overleveres Drammen kommune. Ved utvidelse og endringer i tavler utarbeides ny kursfortegnelse for hele tavlen. Drammen Kommune Vei Natur Idrett vil ikke overta eierskap og drift av nye eller vesentlig ombygde anlegg før ovennevnte er utført. Med FDV – dokumentasjonen skal det ligge utfylt sjekkliste for overlevering av veglysanlegg. Fullstendig FDV med lysberegninger og kortsluttningsverdier leveres sammen med lesbart kart i elektronisk format i tillegg til SOSI fil. Dokumentasjon med kabelkart i pdf format og FDV-håndbok skal overleveres senest 14 virkedager før overtagelsesforretningen, og da i to eksemplarer, både som elektronisk dokument og som A4-format i stive permer.


_______________________________________________________________________________________________


Egenskapsdata for veglysanlegg:

Tennpunkt Armatur Lampe Mast Arm Adresse Adresse Lampetype Adresse Type Tennpunktnummer Tennpunktnummer Lampeeffekt Materiale Materiell Dato for spennigsetting Kursnummer Fabrikant Mastetype Lengde Fabrikasjonsår Armaturfabrikant Sokkeltype Lyspunkthøyde Diameter Tennprinsipp Armaturtype Fargetemp. Sikring i mast Innfestingsmåte Styrt fra Antall i mast El nummer Tilkoblingsklemme Vinkel Antall kurser Belysningsfunksjon Toppdiameter Overflatebehandling Driftsspenning Skjermtype Bunndiameter Jordfeilvarsler Forkoblingsutstyr Overflatebehandling Overspenningsvern Demping og - type Fundamenteringsmåt Målernummer El nummer Fundamentmaterial

Avskjæringsledd/ deformasjon

Tabell 3.2.5 - Ovenstående egenskapsdata skal minimum inngå i overlevert dokumentasjon 3.3 UTFORMING AV VEGLYSANLEGG 3.3.1 GENERELT Trafikksikkerhetsmessige hensyn skal normalt være dimensjonerende for veg- og gatelysanlegg. Sikkerhet og trygghet for gående skal også vektlegges. 3.3.2 MASTEPLASSERING OG LINJEFØRING LPH(lyspunkthøyde) behøver ikke alltid å være det samme som mastehøyde. Der avvik mellom topp fundament og topp kjøreveg blir mer enn +/- 50 cm, må dette korrigeres for ved valg av mastehøyde. Dette justeres i så fall til nærmeste 50 cm. I tillegg må man ta hensyn til hvor langt fra vegskulder mastene blir plassert. Plasseres mastene mer enn 2,0 meter fra vegskulder, må en vurdere LPH. Snittegning må utarbeides for fremlegging og godkjenning av kommunen. Master skal ikke plasseres i vegens grøftebunn. Se også pkt. 2.8.4 for plassering av gatelys og skilt. Grunnet drift & vedlikehold kan ikke LPH være mer enn på max 14 meter. Mastene plasseres parallelt med vegen og på stram linje. Dette i forhold til optisk føring, lesbarhet i mørket, samt estetiske hensyn på dagtid. Ved prosjektering må grunnforhold og ledningsanlegg undersøkes i forkant, slik at en slipper å fravike kravet nevnt over på grunn av uforutsette hindringer eller forhold en ikke allerede hadde avdekket. Som hovedregel skal følgende LPH legges til grunn:

Hoved- og samleveg: LPH 7 - 8 meter Bolig- og adkomstveg(uten fortau): LPH 6 meter Gang- og/ eller sykkelveg: LPH 5 meter Parker, plasser- og torg: LPH 4-6 meter


_______________________________________________________________________________________________


3.3.3 ESTETIKK Utendørsbelysningens utforming og karakter skal være med på å gi de aktuelle områder identitet og gode uterom. Det tilstrebes at veglysanlegg i størst mulig grad harmonerer med vegens utforming og omgivelser, og at det velges utstyr med god kvalitet og estetikk. Valg av farge på belysningsutstyret skal tilpasses øvrige utendørsmøbler, og godkjennes av kommunen. 3.3.3.1 Farge på belysningsutstyr. Master, utliggere og armaturer skal som hovedregel ha følgende farger: RAL 6012 Black Green (Grønt område på figur nedenfor). Andre farger som kan forekommer er: RAL 9023 pearl dark grey, RAL 7042 Traffic grey A (hovedsakelig Grønland) og RAL 9006 White Aluminum, eventuelt kun galvanisert. Valg av farge må avklares med Drammen kommune før utstyr bestilles.

Figur 3.3.3.1. - Overordnet belysningskonsept. Ovenstående kart viser et overordnet belysningskonsept der sentrum skiller seg fra byens øvrige arealer gjennom en belysning som understreker sentrums fortettede og mangfoldige karakter. Konseptet markerer også en del (kulturelle) holdepunkter utenfor sentrum gjennom belysning. Gatenormens definerte område for bred rød kantstein er vist med gult der det strekker seg utover det grønne sentrumsområdet. Det bør være en egen utstyrsstandard som danner et sjikt mellom sentrumsområder og byen for øvrig.


_______________________________________________________________________________________________


3.3.4 MILJØ Det tilligger det offentlig å tenke energiøkonomisering og livstidskostnader, og derfor skal det velges lyskilder, forkoblingsutstyr og styringssystemer som ivaretar slike målsettinger. Det vektlegges at valg av materialer og utførelse av anleggsarbeider skjer etter miljømessige kriterier. Håndtering av eventuelle miljøskadelige anleggsdeler skal følge de til enhver tid gjeldende offentlige pålegg og retningslinjer. 3.3.5 LYSTEKNISKE KRAV

Krav til belysning på nye veger og utformingskrav til belysningsanleggene er gitt i håndbøkene til Statens Vegvesen N100 ”Veg- og gateutforming” og V124 ”Teknisk planlegging av veg- og gatebelysning”. Vegnormalens krav til lysnivå (luminansnivå gitt i cd/m2) skal normalt gjelde for det kommunale vegnettet i Drammen kommune. Kravene til lysnivå og lyskvalitet avhenger av type trafikkareal (atkomstveg, hovedveg mv). I vegnormalene beskrives kvaliteten i et belysningsanlegg ved hjelp av belysningsklasser og de krav til egenskaper som settes til hver klasse. For det kommunale vegnettet er følgende belysningsklasser definert: Vegtype: Lysklasse: Kommunal veg < eller = 60 km/t MEW4 Kommunal veg < eller = 50 km/t ME4 Kommunal veg < eller = 40 km/t CE4 Kommunal veg = 30 km/t CE5 Gang / sykkelveg /tursti S4. Sentrum må vurderes spesifikt (S3) Ved planleggingen skal blendingskontroll, begrensning av lysforurensning og miljøhensyn vektlegges ved valg av mastehøyde og armatur. I sentrum skal belysningen sees i forhold til annen belysning i sentrum (sekundærbelysning). Den eller de som prosjekterer og bygger veglysanlegg for Drammen kommune eller anlegg som skal overtas av kommunen, skal ha fokus på å finne den mest optimale driftsøkonomiske løsningen. Valgt løsning skal tilfredsstille kravene i kommunens Veglysnorm. Øvrige lystekniske krav er følgende: • NS-EN 13201-2 Vegbelysning. Del 2: Ytelseskrav. • NS-EN 13201-3 Vegbelysning. Del 3: Beregning av ytelse. • NS-EN 13201-4 Vegbelysning. Del 4: Metoder for måling av belysningens ytelse • NEK EN 60929 Vekselstrøms elektronisk forkoblingsutstyr for lysrør. Ytelseskrav. • NEK EN 62035 Utladningslamper (unntatt lysrør). Sikkerhetsspesifikasjoner. • Publikasjon nr 358 1989 fra ENFO. Vegbelysning, planlegging, anlegg og drift. • Statens vegvesen håndbok V124. Teknisk planlegging av veg- og gatebelysning.

• Statens vegvesen håndbok V125. Veg og gatelys.


_______________________________________________________________________________________________


3.4 TEKNISKE KRAV 3.4.1 STYRINGSSYSTEMER, TILKOBLINGSPUNKT Det er Drammen kommune som fastsetter valg av styringssystem og eventuelt tilkoblingspunkt til bestående veglysanlegg. Kontroll med inn- og utkopling av veglysanlegg er viktig for strømforbruket. Lokal fotocelle eller ur vil normalt ikke godtas. Med styring menes som et minimum, at lyset slås av og på med styrekommandoer som kan være tidsstyrt eller kontrollert av fotoceller og luminansmeter. Med regulering menes at lysstyrken justeres opp eller ned avhengig av variasjonene i lysforholdene, trafikkforholdene, vegdekkets refleksjonsnivå på grunn av tørr eller våt veg, snø eller andre forhold ved omgivelsene. Det foreligger to hovedprinsipper for styring og regulering av veglys. Enten inn-/utkopling av veglyskursene ved hjelp av styring på tennpunktsnivå eller funksjonsstyrt/intelligent vegbelysning. Drammen Kommune benytter i dag Datek terminal for tenning og slukking av gatelyset.

3.4.2 KRAV TIL TENNPUNKT Tennpunktet utføres som et dobbeltvegget skap av sjøvannsbestandig aluminium for utendørs bruk, med tilstrekkelig stivhet i både vegger og dører og med mekanisk styrke type ALX 2000 eller tilsvarende. Skapet leveres i fabrikkferdig utførelse og skal være isolert mot kondens og fuktighet, kapslingsgrad skal være minimum IP 65, ha trykkutjevningsnippel, og være bygget etter NEK EN 60439-5. Leveres med sokkel, for montasje på fundament og fundament for nedgraving. Min sokkelhøyde 300mm. Maks totalhøyde skap og sokkel 1500mm. Alle kabler skal føres inn/ut i bunn av fordelingen via pakknipler i sokkel/fundament. Dør skal være hengslet med minst 3 hengsler, og lukkefunksjon av dør skal ha ett håndtak som skal tette døren oppe og nede og i senter av dør, ved en operasjon. Skap og sokkel skal leveres i standard farge og sylinderlås med OLH- nøkkel. Skapet skal ha utgående kurser i henhold til prosjektert nettstruktur, samt være forberedt for to reservekurser. Skapet skal inneholde nødvendig sikringsmateriell, kontaktorer, styrevender, rekkeklemmer og kortslutningsvern. Det skal monteres komplett målerarrangement. (kWh-måler), for to-veiskommunikasjon. I tillegg skal det være dimensjonert for min. 30 % reserveplass. Arkitektonisk- og effektbelysning skal ha egen sikringskurs fra tennpunkt. Følgende utstyr monteres i tennpunktskapet:

1 stk 3-fase målersløyfer (+N ved 400V) 1 stk 3-energimåler med fjernavlesning (+N ved 400V) 1 stk styrevender "Auto - 0 - Man" 1 stk varmeelement 200W bryter og elektronisk termostat 1 stk stikkontakt 2/16+j dobbel, montert på skinne i skapet 1 stk lysarmatur med dørbryter 1 stk 2/16A automatsikring (reservekurs) internt kablet til rekkeklemmer i bunn av skap


_______________________________________________________________________________________________


1 stk overspenningsvern klasse 1 tilpasset gjeldende fordeling 1 stk Datek terminal I tillegg kommer automatsikringer, 300mA tidsforsinket jordfeilbrytere og kontaktorer på

kursnivå for 3 stk veglyskurser. Hovedbryter på inntakskabel for manuell betjening.

Tennpunktet skal kommunisere og styres ved hjelp av M2M-terminal T1 for lysstyring, produkt nummer 100390 levert av Datek Wireless AS. Alle sikringer, brytere og apparater i skapet skal ha holdbar og tydelig merking av sikringsstørrelse, ledningstverrsnitt og hvor kursen fører. Det skal anvendes graverte skilt i overensstemmelse med det utførte anlegg. Alle kabler føres inn/ut i bunn av skap. Interne ledningsforbindelser skal legges i plastkanaler eller tilsvarende, tilstrekkelig dimensjonert for det aktuelle antall ledninger og fylles opp til maksimalt 70 % av total kapasitet. Kabler skal merkes med unikt nummer for å hindre forveksling. Merkingen skal være preget i plastbrikker som festes til kablene med plaststrips. Rekkeklemmelister skråstilles ved horisontal montering. Alle rekkeklemmer skal merkes tydelig. Elektroentreprenør skal levere materiallister og tavleskjema til byggherre for godkjenning før tennskap settes i produksjon. Komplett dokumentasjon leveres samlet til byggherre på elektronisk format senest 7 dager etter utført arbeid. Kursfortegnelse i plast leveres og henges opp i fordelingen. Skapene skal merkes utvendig med graverte skilt som angir adresse, spenningsnivå, kompetansenivå for tilgang og Drammen kommunes logo. Tennpunkt skal normalt plasseres så nær nettstasjon/transformator som mulig. 3.4.3 SYSTEMSPENNING For nye anlegg skal systemspenning være 400 V TN-S og utføres etter FEF 2006 med NEK400 som norm. Hvor 400V ikke er tilgjengelig fra lokalt distribusjonsselskap, benyttes eksisterende 230 V system.

3.4.4 GRØFTER Ved graving av grøft i kommunal veg skal det innhentes grave-/arbeidstillatelse hos Drammen kommune. Gravearbeidene skal utføres i henhold til Drammen kommunes ”grave instruks”. 3.4.5 KABLER Kabel i grøft mellom stolper Alle kabeltversnitt skal kortslutningsberegnes og dokumenteres i henhold til valgt vern. Det er elektroentreprenørenes ansvar å påse at alle vern tilfredsstiller gjeldende regler og forskrifters krav til utkobling. Det skal benyttes krympeskritt med lim på alle kabler i veglysmaster for å forhindre at det trekker fuktighet ned i kabelen.


_______________________________________________________________________________________________


Krympeskrittet monteres under luker i veglysmastene slik at det ikke kommer i konflikt med klemmer for skjøting og boks for sikring. Krympeskrittet skal ha et hull for hver leder. Alle kabler skal sikres mot inntrenging av fuktighet i byggeperioden, før stolper blir montert. Dette gjøres med at det blir satt på endehette med lim. Kabler legges direkte i grøft og i hele lengder mellom master uten noen form for skjøt. Kabelleverandørens leggeanvisning samt Drammen kommunes graveinstruks skal følges. Det skal benyttes kabel type PROlight eller tilsvarende med et minimum tversnitt på 25mm2. Strømkabel mellom armatur og koblingstykke Kabel trekkes inne i masten, fra armatur og ned til bunn av stolpeinnsatsen ved masteluken i nedre del av mast. Det monteres strekkavlaster ved armatur og dryppkant. Det benyttes kabel type PFXP 3G2.5 mm CU flertrådet utførelse. Jordledning Det skal legges separat blank jordledning i alle grøfter parallelt med veglyskabelen. I grøft ved mastefot skal det lages en avgrening med 2stk C-press og PN 25 gul/grønn ledning som føres isolert opp i mast og tilkobles jordingsklemme i koplingsluken. Veglyskabelens jordledning tilknyttes den samme klemmen. Det benyttes KHF 25 CU eller tilsvarende. For jordingsanlegget medtas kontrollmåling av overgangsmotstand samt kontinuitetsmåling mellom master og eventuell nødvendig tilleggsjording utføres. Resultater fra kontrollmåling skal vedlegges sluttdokumentasjon/FDV. 3.4.6 LUFTLEDNINGSNETT Ved utskifting av luftledningsnett og bygging av nyanlegg skal REN standard benyttes. Drammen kommune har ikke tradisjon for å bygge veglys som 400V luftnett. Dette må avklares med Drammen kommune i hvert enkelt tilfelle. 3.4.7 ENERGIMÅLING Alle nyanlegg, og store ombyggingsanlegg skal energimåles og kunne fjernavleses. Det lokale distribusjonsselskapets rutiner for forhåndsmelding og etablering av måling skal følges. Målemetode fastsettes av Drammen kommune i samarbeid med distribusjonsselskapet avhengig av anleggets utforming for øvrig. Ved ombygging(utvidelse av bestående anlegg) kan det bli påkrevd å bytte tennpunkt. 3.4.8 MASTER OG FUNDAMENTER 3.4.8.1 Stålmaster For klassifisering og krav til materialer og montering, vises til Statens vegvesen håndbok V124, «Teknisk planlegging av veg- og gatebelysning» og håndbok R310 ”Trafikksikkerhetsutstyr”. Ettergivende master eller master med avskjæringsledd benyttes der hastigheten er 60 km/h eller høyere, og der krav til nødvendig rekkverk, i henhold til Statens vegvesens håndbok 017, ikke er tilfredsstilt. For å redusere problemet med avrevne masteluker skal masteluker, der det er mulig, vende bort fra vegen /


_______________________________________________________________________________________________


brøyteskjær. Det er viktig at det velges mast med tilstrekkelig diameter og høyde på luke slik at det er plass til kapsling og kabler. Høyde fra ferdig terreng til underkant masteluke skal minst være 60 cm. På master som er svært utsatt for påkjørsel bør beskyttelses bøyler fra Vik Ørsta vurderes. 3.4.8.2 Stolpeinnsats og koblingsklemmer Stolpeinnsatsen skal være en dobbeltisolert boks med IP 65 og flerpolet automatsikring. Sikringsstørrelse og karakteristikk bør velges så man har selektivitet ved kortslutning i belysningsutstyret. Alle koblingsklemmer i stålmasten skal være fettfylte og minimum IP 33 samt være valgt etter antall kabler for tilkobling. Det benyttes koblingsklemmer og sikringsboks fra LAREL eller tilsvarende. 3.4.8.3 Tremaster Oppsetting av trestolper utføres i henhold til RENBLAD 4521. Tremaster benyttes ikke i nye anlegg. 3.4.8.4 Fundamenter Det skal benyttes varmforsinket og pulverlakkert stålfundament fra Vik Ørsta eller tilsvarende. Det benyttes 1000 mm fundamentlengde med c/c 160 mm boltavstand for master mellom 5.0 og 8.0 meter. For lengre master benyttes fundamentlengde 1250 mm alternativt 1500 mm med c/c 200 alternativt 240 mm boltavstand. For fundamenter med bolter skal topp fotplate ligge 50 mm over ferdig terreng. Dette er spesielt viktig ved master med avskjæringsledd. Det benyttes Ø40mm korrugert rør ca 2m til hver side for fundament for gjennomføring av kabel i kabelinnføringsspalte. For redusering av fukt i mastene, monteres det fuktsperreplate av Vaporplate eller tilsvarende. Montering, nedsetting og forankring av fundamenter utføres i henhold til REN – normen og leverandørens anvisning. 3.4.9 ARMATUR OG LYSKILDE 3.4.9.1 Armatur Det skal benyttes en LED armatur som tilfredsstiller Drammen kommunes krav til kvalitet, design og monteringsvennlighet. Det skal benyttes armatur med et minimum av miljøgifter. Tekniske krav til armatur: Det skal være ensartet design for alle kategorier veg. I forbindelse med kostnader til drift og vedlikehold er det satt krav til maks antall W/m2 Samt påtrykt strømstyrke. Utbygger skal tilstrebe seg disse kravene og eventuelle avvik må dokumenteres: - ME4 = 0,30 W/m2 - CE4 = 0,30 W/m2 - CE5 = 0,22 W/m2 - S4 = Dimensjoneres i henhold til lysberegning Armaturen skal være i presstøpt aluminium. Armaturen skal ha fleksibel festeanordning for montering på utliggerarm eller mastetopp. 60,76 topp eller utliggerarm 42mm. Det benyttes vedlikeholdsfaktor 0,8.


_______________________________________________________________________________________________


Armaturen skal kunne leveres med montert tilførselskabel i forskjellige lengder inntil 10m. Godkjent dobbeltisolert kabel med maksimal diameter 12 millimeter. Modulbasert system for fremtidig vedlikehold og oppgradering. Av Lumenpakke og driver. IP65 eller høyere, ”sprut” test vedlegges FDV. Fargetemperatur K ≈4.000 Fargegjengivelse Ra ≥80. Armaturen skal være bestykket med minimum overspenningsvern på 10kVA. Armaturen skal være bestykket med”nattsenking”. Klasse 2 dobbeltisolert med glass. CE eller NEMKO (eller tilsvarende europeisk godkjenning). Dokumentert energieffektivitet. Lystilbakegang: L80 B10 ved 100.000 timer drift eller bedre. Det skal tas hensyn til LED- enheters utfall i levetiden sammen med lystilbakegangen og ha CLO (Constant light output). Det skal ikke være benyttet sammenlimte komponenter verken i driver eller i LED-oppsett. Fargetemperatur og gjengivelse skal være konstant over levetid til L80 B10. Armaturen skal være sertifisert og tilfredsstille kravet til fotobiologisk sikkerhet. Det skal fortrinnsvis benyttes armaturer med plant glass slik at uønsket blending og strølys ikke sjenerer trafikanter og omgivelser. Det må kunne suppleres reservedeler i minimum 10 år etter at produktet tas ut av produksjon. 3.4.9.2 Lyskilde Som hovedregel skal LED - belysning benyttes i vegbelysningen. I spesielle tilfeller kan andre lyskilder benyttes, men det skal i så fall godkjennes av Drammen kommune i hvert enkelt tilfelle. Lyskildene skal oppfylle sikkerhetskrav til temperatur i NEK EN 62035 ”Utladningslamper(unntatt lysrør) – Sikkerhetsspesifikasjoner”. De må tåle vibrasjon og mindre rystelser som forekommer ved normale driftsforhold uten forringelse av kvalitet. 3.4.9.2.1 Metallhalogenlamper, samt Cosmopolis/CPO-T Det skal kun benyttes lyskilder med hvit lys, K ≈4.000 – 6.000, og Ra ≥80. Metallhalogen skal ha minst 2,5 års/10.000 timers levetid, og ikke utfall på > 5 %. Cosmopolis/CPO-T skal ha minst 4 års/16 000 timers levetid, og ikke utfall på > 5 %. 3.4.9.2.2 LED Det skal kun benyttes dioder med K ≈ 4000, og Ra >80 Lystilbakegang: L80 B10 ved 100.000 timer drift eller bedre. Det skal være tatt hensyn til LED- enheters utfall i levetiden sammen med lystilbakegangen. Armaturen må være sertifisert for å fungere fra - 30 °C til + 35 °C. Annet utstyr som bysykkelstativ, billettautomater og returstasjoner tillates ikke tilkoblet veglysnettet. Arkitektonisk- og effektbelysning skal ha egen sikringskurs fra tennpunkt.


_______________________________________________________________________________________________


3.4.10 KRAV VED ETABLERING AV INTENSIVBELYSNING FOR GANGFELT I

DRAMMEN KOMMUNE

Ved intensivbelysning skal gangfeltet og kryssendeƒventende fotgjengere belyses intensivt med hvitt lys med god fargegjengivelse Ra > 80 og fargetemperatur 4000K. Det skal benyttes LED armaturer med gangfeltoptikk. 3.4.10.1 Plassering Lyspunkthøyde 5−6m Masteplassering 2−4m foran gangfeltet og 1,5 m−2,5 m ut fra vegkanten. Det benyttes utliggerarm for å kompensere ved masteplassering bak kant av bredt fortau. For en veg med to kjøreretninger plasseres to master diagonalt over for hverandre. Hvis vegen er bred eller det blir stor avstand mellom lyspunktene, kan det være behov for 4 master, 2 på hver side av gangfeltet. Hvis gangfeltet ligger på et sted hvor kjøreretningene er atskilt med trafikkøy i midten, kan lysmastene alternativt plasseres på øya dersom denne er beskyttet mot påkjørsel. Når bredden på øya er mer enn tre meter kan det være tilstrekkelig å intensivbelyse gangfeltet i kjøreretningen. Minste vertikale belysningsstyrke på øya skal da være minst 10 lux.


_______________________________________________________________________________________________


Figur 3.4.11.1. Illustrasjon intensivbelysning gangfelt med 2 kjørefelt. 3.4.10.2 Belysningskrav Beregninger skal gjennomføres og dokumenteres i Relux eller tilsvarende program. Minste vertikale belysningsstyrke i et 2 m høyt plan midt i gangfeltet, på tvers av vegen, skal være minst 20 lux i kjørefelt som går mot gangfeltet og minst 10 lux i kjørefelt i motsatt retning. Minste horisontale belysningsstyrke i gangfeltet skal være minst 80lux. Et område på hver side av gangfeltet, der fotgjengerne kommer gående eller blir stående å vente, skal også være godt belyst. På høyre side i kjøreretningen skal minste vertikale belysningsstyrke i et 2 m høyt plan i 3 m forlengelse av gangfeltet være minst 10 lux. På tilstøtende vegstrekning før og etter gangfeltet skal gjennomsnittlig luminansnivå på kjørebanen være minst 1,00 cdƒm². For ytterligere beregningsdetaljer henvises til vegvesenets håndbok V124. Illustrasjon hvor master er plassert symmetrisk om gangfeltet. Ved usymmetrisk plassering må tilsvarende beregninger gjøres for motgående kjørefelt.


_______________________________________________________________________________________________


Figur 3.4.11.2 Illustrasjon maste plassering symmetrisk om gangfeltet 3.4.11 FORSKRIFTER, NORMER OG HENVISNINGER - GYLDIGHET Det er til enhver tid den siste versjon, utgave, ajourføring eller vedtak som gjelder. Vedlegg

- Søknad om midlertidig fjerning av veibelysning. - Sjekkliste ved overlevering av nytt veilys. - REN Blad 4521


_______________________________________________________________________________________________



_______________________________________________________________________________________________



_______________________________________________________________________________________________



_______________________________________________________________________________________________



_______________________________________________________________________________________________



_______________________________________________________________________________________________



_______________________________________________________________________________________________



_______________________________________________________________________________________________



_______________________________________________________________________________________________


DEL 4. - DRAMMEN KOMMUNES VEILEDER FOR

SNØSMELTEANLEGG 4.1 SNØSMELTEANLEGG Dette er veiledende retningslinjer for hvorledes Drammen Kommune ønsker oppbygging og dokumentasjon av snøsmelteanleggene i kommunal og privat sammenheng (kommunale trafikkarealer). Anleggsområdenes topografiske utforming kan variere. Det fordres derfor at byggherrer benytter rådgivende ingeniører eller andre godkjente firmaer med kunnskap og erfaring med konstruksjon av slike anlegg.

Figur 4.1.1 - Hovedakser for snøsmelteanlegg Bragernes


_______________________________________________________________________________________________


Figur 4.1.2 - Hovedakser for snøsmelteanlegg Strømsø 4.2 BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER 4.2.1 GENERELT OM SNØSMELTEANLEGG Snøsmelteanlegget skal i hovedsak være med vannbåren varme og være tilknyttet Drammen Fjernvarme sine anlegg. Unntaksvis kan elektriske varmekabler benyttes, men da i mindre omfang. Elektrisk snøsmelteanlegg vil være bundet opp mot en del av retningslinjene som gjelder for vannbåret snøsmelteanlegg i tillegg til forskrifter for elektriske anlegg. De etterfølgende retningslinjer er følgelig for vannbåren varme. Retningslinjene gjelder alle snøsmelteanlegg som enten er kommunale eller fylkeskommunale og som er tilkoblet fjernvarmenettet i kommunen. Private anlegg kan få krav om å følge disse retningslinjer dersom deler av anlegget dekker arealer for offentlig ferdsel. Ved anleggelse av snøsmelteanlegg må det sørges for at smeltevann ikke renner ut i riks- eller fylkesveg. 4.2.1.1 Hvor skal snøsmelteanlegg benyttes Sentrumsplanen vedtatt 30.05.2006 er overordnet gatenormen og sier følgende om snøsmelteanlegg: Fortauene skal opparbeides med snøsmelteanlegg i gater innenfor og grensende til senterområdet. I tillegg gjelder dette også på Bragernes: hele Kirkegata, hele Rådhusgata, og i Amtmand Bloms gate / Schwenckegata / Erik Børresens alle mellom Engene og Rådhusgata. I tillegg gjelder dette også på Strømsø: Tamburgata, Blichs gate, Webergs gate, Langes gate mellom Tordenskiolds gate og


_______________________________________________________________________________________________


Bjørnstjerne Bjørnsons gate, Dr. Hansteins gate vest for Langes gate. Snøsmelteanlegg bør opparbeides også utenfor senterområdet i fortauene langs Engene, Hauges gate, Ole Steens gate, Tomtegata, Grønland og Tordenskioldsgate. I tillegg bør det vurderes snøsmelteanlegg i fortauene ved større byggeprosjekter. Sentrumsplanen ble vedtatt før Ypsilon og bydelen Grønland sto ferdig. Det bør tilstrebes å sikre en enhetlig driftsstandard i de prioriterte hovedaksene. Se figur 4.1.1 og 4.1.2 hvor hovedakser for snøsmelteanlegg markert i rødt. 4.2.1.2 Fordeler/ulemper Snøsmelteanlegg har mange positive effekter på fremkommelighet i sentrumsområder, spesielt i tette bystrøk og gågater. Som eksempel kan nevnes:

Brøyte-/ryddeskader på gatelegemer, kantstein, m.m. reduseres. Utgifter til brøyting, rydding, salting og strøing spares, og vårrengjøringskostnadene

minimaliseres. Den korrosive virkningen av salt på gatemøbler, lyktestolper, etc. reduseres. Man unngår/reduserer dumping av forurenset snø i fjord eller på andre dumpearealer. Fallskader pga. glatt føre reduseres. Fremkommeligheten bedres, spesielt viktig for eldre og uføre. Gateromsfølelsen og de arkitektoniske utførelser ivaretas om vinteren. Snøfrie arealer gjør strøket mer attraktivt. Følelsen av vår kommer tidligere i gateområder med snøsmelteanlegg.

Av ulemper kan nevnes:

Energiforbruk og klimaregnskap. Snøsmelteanlegg benyttes i hovedsak når fjernvarmeanlegget benytter andre energikilder enn varmeveksler.

Høye driftskostnader. Fordyrende ved gravearbeider. Issvuller i overgang til områder uten varme. Varme må legges under rennebunn for avrenning til sluk.

4.2.1.3 Effekt Effektbehovet må vurderes opp mot hvor lang tid det skal ta fra styringssystemet registrerer at snøfall er nært forestående til anlegget begynner å smelte snøen (hvor mye snø tillater en at det legger seg før den begynner å smelte), hvor raskt skal snøen smelte og til slutt hvor lang tid det skal ta før bakken igjen er tørr. Drammen kommune Vei Natur Idrett må involveres i valg av varmevekslerens størrelse. Anleggets kapasitet, effekten må tilpasses dekkekonstruksjoner og må derfor beregnes i hvert enkelt tilfelle. Trapper, ramper og andre utsatte arealer skal ha en høyere installert effekt.

Ved å godta en viss forsinkelse, vil nødvendig installert effekt være i området 250-300 W/m2. For dimensjonering av rør, varmevekslere, pumper etc. må en derfor legge til grunn en effekt på mellom 250 - 300 W/m2.

Ønskes rask smelting av snøen må dimensjonerende effekt velges høyere.

Utgående temperatur: 30°C (maks. 35°C)


_______________________________________________________________________________________________


Videre bør temperaturfallet gjennom rørsløyfene dimensjoneres for maks 15°C.

Den varmeeffekten man vil ha avgitt må kunne transporteres gjennom rørene med en akseptabel vannhastighet og temperaturfall. Anbefalte nøkkeltall:

Vannhastigheten bør ligge på mellom: 0,5-0,8 m/s. Totalt trykkfall gjennom en varmeslynge: 50-100 kPa

Dette indikerer en rørlengde på ca. 220-250 meter ved bruk av 25 mm rør.

NB! De oppgitte nøkkeltall er ved bruk av 30% propylenglycol.

Vannhastigheten i slyngene må alltid være over 0,3 m/s for at eventuelle luftbobler skal kunne rives med.

4.2.1.4 Røropplegg i grunn

4.2.1.4.1 Varmeslynger For å oppnå jevn smelteytelse, dvs. jevn temperatur i dekkets horisontalplan, skal rørene legges med samme innbyrdes avstand (rørdeling). For å sikre at varmesløyfene blir jevnt for delt ved omfylling skal det benyttes avstandsstykker eller leggeskinner. Avstanden mellom rørene bør ikke overstige det dobbelte av overdekkingen over rørene. For å oppnå en rask respons ved endret varmebehov bør ikke rørene legges for dypt. Kontinuerlig belastning fra tunge kjøretøy krever en viss overdekning eller innstøping i betong. Overdekning må i vært enkelt tilfelle dimensjoneres etter belastning.

Anbefalte nøkkeltall:

Overdekking: 100-150 mm Senteravstand mellom rørene: 150-250 mm

Det skal benyttes 25 mm rør av typen PEX 25 x 2,3 (25 mm utvendig diameter med godstykkelse 2,3 mm). Dersom det oppvarmede areal ikke samsvarer med hele lengder av gatevarmesløyfene skal avstanden mellom sløyfene minskes, slik at hele sløyfer dekker arealet. Hver sløyfe utstyres med strupeventil på retur og stengeventil på tur.

Varmerørene må fordeles slik at det ikke oppstår kalde soner ved fordelerkum, i enden av sløyfene, etc. Varmerør skal være trykkprøvd før omfylling.

Figur 4.2.1 viser hvordan rørsløyfene skal ligge ved oppdeling av arealer for at jevn

smelting skal oppnås.


_______________________________________________________________________________________________


Figur 4.2.2 viser leggemønster slik at hvert annet rør er tur/retur og for at det skal oppnås jevn varmefordeling over hele området.

Figur 4.2.3 viser hvordan slynger legges ut med større bue for å hindre deformasjon og

innsnevringer i bend.

Figur 4.2.4 dersom overvann fra et oppvarmet område er tenkt å gå via åpen rennebunn til

sluk skal varmerørene legges tettere under rennene for å sikre at de alltid er åpne. Av samme grunn skal overvannsrenner (ACO-DRAIN) eller tilsvarende, ha varmerør på begge sider i to høyder.

Dersom overvann er tenkt fjernet ved sluk skal varmerørene legges i en sløyfe rundt sluket. Overvann fra oppvarmet arealer skal ikke kunne renne ut i uoppvarmet vegbane etc. Nær og under kantstein og andre massive konstruksjoner skal rørene legges tettere for å oppnå bedre smeltevirkning. Ved trapper og andre områder hvor bruk av 25 mm rør er vanskelig, kan en benytte 20 mm rør. Rør med mindre diameter legges tettere for å oppnå samme effekt. Ved hvert spesielle tilfelle skal fremlegges detaljtegning for legging av varmesløyfer.


_______________________________________________________________________________________________


4.2.1.5 Oppbygging av gatedekket For å sikre god kvalitet og lang levetid på snøsmelteanleggene skal varmesløyfene legges i forhold til hvilken belastning en forventer i arealene og hvilket type toppdekke. Bærelaget dimensjoneres etter retningslinjene for bygging av veger i kommunen. Snøsmelteanlegget skal legges ut under kantstein og eventuelt også under rennebunn.

Figur 4.2.5 Varmeslynger i asfaltert kjøreområde. Må prosjekteres for hvert enkelt prosjekt.

Figur 4.2.6 Varmeslynger i område med belegningsstein. Må prosjekteres for hvert enkelt prosjekt.

Figur 4.2.6 Varmeslynger i fortau med asfalt. Må prosjekteres for hvert enkelt prosjekt.


_______________________________________________________________________________________________


4.2.1.6 Varmerør i støpte dekker Rørsløyfene kan festes direkte på armeringen, men en må påse at skarpe kanter fra kappede armeringsjern ol. ikke ligger mot rørene. Varmerørene skal ikke krysse ekspansjonsfuger. (Dersom dette ikke kan unngås skal varmerørene legges i varerør av syrefast stål med min. innvendig dimensjon på 40 mm og min. lengde på 60 cm.) Utenpå varerøret legges 13 mm isolasjon type Armafleks eller tilsvarende. Ved overgang fra støpt dekke til løsmasser skal det lages avlastningsplate. Avlastningsplaten tilpasses i hvert enkelt tilfelle. Varmerør skal være trykkprøvd før omfylling eller innstøping. 4.2.1.7 Skjøting Ved legging skal alle rørsløyfer være hele. Dersom det oppvarmede areal ikke samsvarer med hele lengder av varmesløyfene, skal avstanden mellom sløyfene minskes slik at hele sløyfer dekker arealet. Ved lekkasje/brudd skal PEX-rør skjøtes med rosexkoblinger. Ved skjøting i forbindelse med lekkasje på innstøpte rør skal betongen hugges opp minst 40 cm på hver side av bruddet. Videre skal kuplingen etter skjøting legges i sand slik at disse har mulighet for å bevege seg. Alle skjøter skal merkes av på tegning. 4.2.1.8 Tilførselsrør Nedgravde tilførselsrør skal være preisolerte og av enten stål eller PEX-rør. Rørene skal minst holde PN10. Dersom plastrør benyttes må de være diffusjonstette og tåle vanntemperaturer på 70 °C ved 6 bar i kortere perioder uten at levetiden på rørene reduseres. Alle rørdeler skal ha samme kvalitet som selve rørene. (Material/trykklasse.) Tilførselsrør som er klamret på vegg i kjellere eller som ligger i kulverter skal være av typen stålrør. Alle stålrør og deler skal primes for isolering. Figur 4.2.7 Typisk grøftesnitt for tilførselsrør Se graveinstruks. 4.2.1.9 Fordelerstokker Fordelerstokker skal være plassert i rektangulære kummer av betong, med drenering og med kjøresterke støpejernslokk. Kummer tillates ikke plassert i kjørebane. Fordelere skal leveres i syrefast utførelse. Foran fordeler monteres stengeventil på tur og strupeventil på retur. Hver av varmeslyngene utstyres med stengeventil og strupeventil på retur.


_______________________________________________________________________________________________


4.2.1.10 Tilkobling til fjernvarmenettet I kommunen skal snøsmelteanleggene tilkobles byens fjernvarmenett. Videre skal snøsmelteanleggene tilkobles fjernvarmenettets returside for at snøsmelteanleggene ikke skal ha innvirkning på fjernvarmenettets dimensjoneringskriterier. Snøsmelteanlegget skal alltid være atskilt fra fjernvarmenettet med varmeveksler. Alle komponenter på fjernvarmens primærside inkl. VVX skal tilfredsstille energiverkets fjernvarmerør. Snøsmelteanlegget som blir tilknyttet byggets varmeanlegg, skal tilkobles på varmeanleggets returside. Dette for å redusere belastningen på byens fjernvarmenett.

Figur 4.2.8 Viser oppbygging av sentral for snøsmelteanlegg.

Det henvises til Drammen Fjernvarme sine tekniske tilknytningsbestemmelser. Veksler skal tas ut for en kapasitetsøkning på inntil 25 %. Videre skal det være installert luftutskiller/mikrobobleutskiller og slamutskiller. Luftutskilleren skal plasseres på sugesiden av pumpen. Det kan benyttes en kombinert mikroboble- og slamutskiller type Spirovent Dirt eller tilsvarende. Anlegget skal ha blandekar og pumpe for påfylling av vann/glycol. Alle snøsmelteanlegg skal ha ekspansjonskar. Det skal være differansemanometer på hver side av varmevekslere, utskillere og pumper. Anlegget skal ikke ha automatisk påfylling, men det kan monteres trykkvakt i anlegget som gir signal dersom trykket i anlegget faller. Alle sentraler skal ha varmemengdemåler. 4.2.1.11 Varmemedium For å sikre snøsmelteanleggene mot å fryse igjen ved en eventuell driftsstopp ol. skal anleggene fylles med frostvæske. Det er derfor ikke nødvendig med doble pumper etc. For å lette drift/vedlikehold og for å holde en miljøprofil er det bestemt å benytte kun en type glykol; MPG 5 (monopropylenglykol) fra Statoil. For å sikre anlegget mot frost og korrosjon skal glykolblandingen ligge på 30%. Dette tilsier at anlegget er frostsikkert ned til -13 °C. Anlegget må derfor ha sikkerhetsautomatikk som starter varmepådrag dersom det skulle bli langvarig kuldeperioder med utetemperaturer under -15 °C. Entreprenøren er ansvarlig for at alle komponenter i anlegget (pakninger etc.) tåler denne type glykol.


_______________________________________________________________________________________________


4.2.1.12 Trykk- og tetthetsprøving Rørnettet skal trykk- og tetthetsprøves. For større nett skal dette skje seksjonsvis etter hvert som montering er ferdig, men før isolering og omfylling. Det skal føres protokoll fra prøvingen som skal vedlegges FDV. Lekkasjeprøving før oppfylling bør lekkasjeprøves med gass (luft) for å avdekke lekkasjer. Trykkprøving med væske utføres med trykkontroll ved minst 1,3 ganger det oppgitte driftstrykket. Prøvetiden skal være minst 2 timer med absolutt tetthet. 4.2.1.13 Merking Som et minimum skal alle hovedkomponenter, utstyr og funksjonelt viktige komponenter (stengeventiler etc) merkes med systemnummer/komponentnummer etter Statsbyggs TFM-merkesystem (tverrfaglig merkesystem, www.statsbygg.no) hvis ikke annet tilsvarende system benyttes. Merkingen skal være i samsvar med systemskjema. All FDV-dokumentasjon skal også identifiseres med det samme merkesystemet. Alle rørledninger skal merkes. Merker skal minimum plasseres på tur og returledning ved hoved- og gruppeventiler, anslutninger til utstyr, på rørledning hver 20 m, ut av sjakt og ved avgrening. Alle ventiler, pumper, varmevekslere og andre hovedkomponenter skal merkes med graverte skilt. Der røranlegg og komponenter er skjult bak himling, inspeksjonsluke el.l. skal det monteres synlig skilt på utsiden. For rørnettet (varmeanlegget) skal det utarbeides en avstengningsguide med kronologisk oversikt og informasjon om alle ventilene. Bygninger i tilhørlig nærhet av snøsmelteanlegg skal skiltes med tekst, f.eks.: Snøsmelteanlegg i fortau. 4.2.1.14 Automatikk og regulering For å oppnå god energiøkonomi må snøsmelteanleggene ha mulighet til å kunne styres ut i fra følgende parametere: Lufttemperatur, temperatur på bakken, temperatur i bakken ved varmesløyfe, nedbør, fuktighet på bakken, vær-sensor (snøsniffer) samt temperatur på tur og retur. Anlegget skal varsle feil og styres via GSM. Effektleddet er anslagsvis ca 25% av energikostnaden. Det er derfor svært viktig å kunne styre anlegget slik at maks effekten (effekttoppen) reduseres.

Valg av styringssystem vurderes av Drammen Kommune, Vei Natur og Idrett. Ved valg av styringssystem legges anleggets størrelse og beskaffenhet til grunn. 4.2.1.15 Overlevering Før en overtakelse skal entreprenøren varsle byggherren om ferdigstillelsen og om når overtakelse kan finne sted. Før overtakelse skal det oversendes skriftlig ferdigmelding til byggherren, med dokumentasjon/egenkontroll. Kontrollen ved overtakelse skal sikre byggherren at de kontraktsfestede arbeider er utført i samsvar med kontrakten. Entreprenøren skal drifte og være ansvarlig for innjustering til normal drift det første året. Dette gjøres i tett samarbeid med byggherrens driftsavdeling. Entreprenøren skal undervise byggherrens driftspersonale i bruk og vedlikehold av samtlige anlegg som omfattes av entreprisen. Dette gjelder også undervisning og bruk av drifts og vedlikeholdsinstruksen. 4.2.1.16 Drifts- og vedlikeholdsinstruks Det skal leveres 2 eks. av drifts- og vedlikeholdsinstruks i papirformat og 2 i elektronisk format. I tillegg skal anlegget gjennomgås med driftspersonalet med henblikk på opplæring.


_______________________________________________________________________________________________


Anleggsdokumentasjon: Skal inneholde nødvendig dokumentasjon ″som bygget″ og hvilke komponenter som ble brukt.

Tekniske data Komponentliste; oversikt over alle komponenter i numerisk rekkefølge. Funksjonsbeskrivelse; styring – pumper og lignende. Regulering av varmekurser. Koblingsskjema for tavle og automatikk. Nødvendig dokumentasjon av regulatorer og lignende. Bilder av alle sløyfer før omfylling. Lengder av alle sløyfer skal være angitt på tegning. Det kreves kontroll ved legging av følere, samt nøye innmåling på kartvedlegg.

Brosjyrer Skal inneholde detaljopplysninger om utstyret, fortrinnsvis på norsk. Kun korrekte og relevante brosjyrer medtas. I brosjyrene avmerkes hvilke produkter som er levert på anlegget. Protokoller Denne oversikten skal inneholde:

Protokoll fra trykk- og tetthetsprøving Protokoll fra innregulering Protokoll fra funksjonskontroll og igangkjøring Sjekkliste fra klargjøring og rengjøring av utstyr

Tegninger Komplette ajourførte tegninger (som bygget) med tegningsliste.


_______________________________________________________________________________________________


DEL 5. - REFERANSER

Lover og forskrifter Vegloven, 21. juni 1963 Plan- og bygningsloven, 14. juni 1985 med senere revisjoner. Forskrift til veglovens §13 Drammen kommunes planer, normer og veiledere Kantsteinsplan for Drammen Kommuneplanens arealdel 2015-2036.

Kollektivutredning Norm for skilt og reklame Parkeringssoner Parkeringsveileder Støysoner Sykkelnett Sykkelstrategi Veileder for overvannshåndtering i Drammen

VA-norm Statens vegvesens normaler, veiledere og retningslinjer Norsk Standard (NS 3400, NS 3420, NS 3430 m.fl.) Renblad nr 4513 – ver 1.3/2012: Utendørsbelysning – prosjektering – beskyttelse mot elektrisk sjokk


_______________________________________________________________________________________________


DEL 6. - TEGNINGSBILAG


_______________________________________________________________________________________________


Tegn.tittel: Normalprofil veg

Dato: 2004

GATENORM FOR DRAMMEN Rev. dato:


_______________________________________________________________________________________________


Tegn.tittel: Prinsippsnitt bygate

Dato: 2004

GATENORM FOR DRAMMEN Rev. dato: 2017


_______________________________________________________________________________________________


Tegn.tittel: Nedsenk av kantstein i kryss

Dato: 2004



_______________________________________________________________________________________________


Tegn.tittel: «Drammenskrysset»

Dato: 2017



_______________________________________________________________________________________________


For synlige flater skal kantstein være gradhugget – grad 2.

Tegn.tittel:

Detalj small kantstein Normalvis og nedsenk

Dato: 2004



_______________________________________________________________________________________________


For synlige flater skal kantstein være gradhugget – grad 2.

Tegn.tittel:

Detalj bred kantstein uten rennebunn Normalvis og nedsenk

Dato: 2004



_______________________________________________________________________________________________


Tegn.tittel:

Detalj kantstein (normalvis) og rennebunn

Dato: 2017



_______________________________________________________________________________________________


For synlige flater skal kantstein være gradhugget – grad 2. Tegn.tittel:

Detaljer – Nedsenket kantstein og rennebunn

Dato: 2017



_______________________________________________________________________________________________


Tegn.tittel:

Fortau med snøsmelteanlegg. Detaljer ved kantstein og rennebunn

Dato: 2017



_______________________________________________________________________________________________


Tegn.tittel: Detaljer – Kantstein og rennebunn ved gangfelt/tilrettelagt fotgjengerkryssing

Dato: 20176



_______________________________________________________________________________________________


Tegn.tittel: Brosteinsetting - Buesetting

Dato: 2004



_______________________________________________________________________________________________


Tegn.tittel: Brosteinsetting - Buesetting

Dato: 2004



_______________________________________________________________________________________________


Tegn.tittel:

Rehabilitering av kumtopp ved reasfaltering

Dato: 2014



_______________________________________________________________________________________________


Tegn.tittel:

Kum- og sluktopp i steinbelegning Dato: 2017



_______________________________________________________________________________________________


Kantsteinsplan for Drammen


_______________________________________________________________________________________________


Documents

Gatenorm for Drammen kommune · enhver tid gjeldende gatenorm legges ut på kommunens hjemmesider. Oversikt over utførte revisjoner gis innledningsvis i denne nettutgaven. Drammen