Embed Size (px)
Citation preview
Prosjektbeskrivelse
Master i faglitterær skriving
Truls Eskelund
Inkluderende arbeidsliv – for alle?
Prosjektbeskrivelse Truls Eskelund Side 1 av 29
Innholdsfortegnelse.
Tidsplan:............................................................................................................................................ 3
Formål................................................................................................................................................. 5
1.0 Bakgrunn for valg av tema....................................................................................................... 6
Inkluderende arbeidsliv................................................................................................................... 8Hvem er arbeidsledig?............................................................................................................................9Hva kommer det av at vi ikke får jobb?...............................................................................................10
Hva er inkluderende arbeidsliv (IA)?........................................................................................ 11Notat 7.januar......................................................................................................................................12
Det kan ha startet slik......................................................................................................................12
Oppgaven........................................................................................................................................ 16Oppgavens operasjonalitet..................................................................................................................16
Metode............................................................................................................................................. 17En framgangsmåte i intervjusammenheng......................................................................................18
Søkning personvernombudet...............................................................................................................18Når gjelder meldeplikten?................................................................................................................18
Meldeskjema for prosjektnummer 38742 registrert hos personvernombudet........19
Prosjektbeskrivelse Truls Eskelund Side 2 av 29
Tidsplan:
Dato Hva Hvem Evt kommentarer
April – Mai Jobber videre med
prosjektbeskrivelse
Obs tidsplan.
Til hvem?
7. – 9. mai Presentere materiale Siri –
Bakkenteigen
Mai. Søker personvernombudet Prosjektnummer
38742
Link til skjema
finnes HER
13.juni. Presentere oppgaven Oslo / Blindern Lage ppt
Juli Sommerferie
Muligheter for å lese meg opp
på andres oppgaver.
August Starte skriving
September Kontakte aktuelle kandidater
August Skrive
Sept – mai 2015 Skrive
August 2015 Levere
Prosjektbeskrivelse Truls Eskelund Side 3 av 29
FormålDenne masteroppgaven har som mål å bestå Master i Faglitterær skriving. Prosjektplan skal
fungere som en målformulering og tidsplan fram mot levering. Etter to års teoretiske studier
ved HBV, tidligere HIVE // Høgskolen i Vestfold, er det på tide å ta fatt på den mer
praksisrettede delen. Ja, ikke bare bestå, men å få en toppkarakter! Dette fordi jeg i
avslutningen av studiet opplevde å miste jobben. Dette preget meg i slik grad at jeg var nær
ikke å bestå den teoretiske eksamen. Imidlertid er jeg svært interessert i litteratur, film og
publisering, og det å levere en topp oppgave, teoretisk og faglig, vil gjøre at jeg når det
ønskede målet om en større forståelse av det litterære markedet.
Om studiet, Master i faglitterær skriving, ”Skrivemasteren”, sies det på hjemmesidene til
hbv.no; ”Du skal utvikle ferdigheter i profesjonell og kreativ fagskriving og oppnå praktisk
dyktighet i å bruke digitale medier i egen faglitterær virksomhet, forleggervirksomhet eller
konsulentvirksomhet og få forståelse av hva det vil si å arbeide med profesjonell publisering”.
Masterstudiet er på 120 studiepoeng, og består av et fellesemne i teori, metode og litterær
Prosjektbeskrivelse Truls Eskelund Side 4 av 29
fagprosa, 15 studiepoeng, tre til fire valgfrie fordypningsemner på 15 studiepoeng, og en
masteroppgave på 45 eller 60 studiepoeng.
Målet er å kunne publisere som faglitterær forfatter på deltid. Jeg har i forbindelse med studiet
utviklet egen hjemmeside. Den kan leses her: http://teskelund.wordpress.com/ Jeg driver også
et mindre enkeltpersonforetak, som heter Fabel&Fakta. Hjemmeside kan leses
http://fabelogfakta.wordpress.com/ og www.fabelogfakta.no
Om mål med studiet, vises til eget vedlegg.
Veileder: Siri Nergaard, [email protected] , tlf 948 59 134
1.0 Bakgrunn for valg av tema
Jeg arbeider i NAV, Norges arbeids – og velferdsorganisasjon. Som borger er vi alle brukere
av NAV en eller annen gang i løpet av livet, enten vi søker om fødselspenger, er sykmeldt,
eller mottar gravferdsstøtte etter nære avdøde familiemedlemmer.
Norge har en høy sysselsettingsgrad. Dette blir det snakket om i alle møter, på alle
kongresser, der NAV direktøren står på scenen og er såre fornøyd med seg selv og den jobben
vi i NAV gjør. Men er det nødvendigvis sant?
Mange som ønsker seg jobb, får ikke, av ulike årsaker.
At det skulle ramme meg, at jeg skulle komme i en situasjon å ikke få en jobb jeg var
kvalifisert til, som jeg ønsket meg – og som, som jeg oppfattet, jeg nærmest var lovet, var en
surrealistisk opplevelse. Det gjorde at jeg valgte å se på det inkluderende arbeidslivet i Norge
Prosjektbeskrivelse Truls Eskelund Side 5 av 29
med et mer kritisk blikk. Er det slik det blir sagt fra scenen, eller er det kun fraser som egner
seg best i festtaler?
Jeg er psykiatrisk sykepleier, og har jobbet nærmere 20 år innen ulike deler av helsevesenet.
I flere år arbeidet jeg som leder, tok flere lederutdanninger, før jeg ble lei av å være i klem
mellom økonomi og stadige nedskjæringer, samtidig som en skulle ivareta personalet på en
god måte. Å fortelle mennesker at det ikke lenger var plass til dem i arbeidslivet, ble stadig
vanskeligere.
Etter den siste nedbemanningen måtte jeg finne på noe annet. I nært samarbeid med
arbeidsgiver og nettopp NAV tilbakela jeg en videreutdanning i psykisk helsearbeid, og ble
psykiatrisk sykepleier. Samtidig tok jeg en mastergrad i helsefremmende arbeid. Å tenke
helsefremmende, å tenke positiv psykologi, ligger dypt forankret i meg. Jeg leter etter
løsninger og strever etter det å finne det som fungerer.
Samtidig har jeg en hørselshemming, og bruker høreapparat. Diagnosen er ”otosklerose”. Oto
betyr øre, og ”sklerose” er en påleiring av beina i øret. Stigbøylen står mot ambolten, og
beveger seg i svingninger, i takt med den som snakker, eller lyden som når øret. Hos oss med
denne lidelsen vokser disse beina sammen. Det gjør at jeg oppfatter lyd, men kan ha vansker
med å skjelne det folk sier til meg. I tillegg har jeg nedsatt hørsel, og har mistet store deler av
frekvensområdet. Og som kjent: Det som er dødt, er dødt. Og slik er det også i øret.
Hørselscellene som er døde, mottar ingen lyd. Jeg kan derfor ha vansker med enkelte
toneleier, samt noen konsonanter. Imidlertid bruker jeg høreapparat og hjelpemidler der det er
nødvendig. Jeg har for eksempel en utmerket løsning på telefonen, som gjør at jeg nok hører
bedre enn de fleste i telefonen. Her får jeg lyden rett i øret.
Høy sysselsetting er avgjørende for å sikre høy velferd og levestandard i Norge. I følge
Arbeidskraftundersøkelsen1 til Statisk Sentralbyrå var 70,5 prosent av befolkningen mellom
15 og 74 år sysselsatt i 2013. Den varierer noe, men målet med inkluderende arbeidsliv er at
flere, også med funksjonsnedsettelser, skal komme eller bli i arbeid. Norge har i dag det
høyeste langtidsfraværet av alle OECD landene.
Av alle funskjonshemmede i alderen 15 – 66 år var i alt 42,7 prosent sysselsatt i 2.kvartal
2013. Samme år var andelen sysselsatte i hele befolkningen 74,2 prosent. Av de 324 000 ikke-
Prosjektbeskrivelse Truls Eskelund Side 6 av 29
sysselsatte funksjonshemmede var det om lag 86 000, eller 27 prosent, som oppga at de
ønsket arbeid.2
Ordforklaring:
IA-Web:
I Navs IA-Web registreres alt fravær det er knyttet et refusjonskrav til.
Egenmeldt fravær framkommer ikke i navs statistikk, men utgjør ca 1 % av alt fravær.
Begrepene personer med nedsatt arbeidsevne og personer med nedsatt funksjonsevne benyttes
vekslende i velferdslovgivningen, offentlige dokumenter og undersøkelser, Det er viktig å
understreke at mange personer med nedsatt funksjonsevne har full arbeidsevne.
IA-virksomhet: IA-virksomhetene er viktige aktører når det gjelder å rekruttere, ansette og
inkludere mennesker med nedsatt funksjonsevne, Virksomhetene har gjennom
Samarbeidsavtalen forpliktet seg til å sette seg aktivitetsmål for å rekruttere, ansette og
beholde disse.
Inkluderende arbeidslivHvorfor IA – avtale?
Alt for mange mennesker står utenfor arbeidslivet i Norge. Å inkludere er først og fremst et
samfunnsansvar. Enkeltpersoner skal ikke stå alene om å løse utfordringer som oppstår i
forbindelse med sykdom, uførhet eller pensjon. Samtidig er frafallet i det norske arbeidslivet
alt for stort.
Med inkluderende arbeidsliv tenker vi ofte på å redusere sykefraværet. Imidlertid består IA-
avtalen av de tre delmålene
Å redusere sykefraværet
Inkludere mennesker med ulike funksjonsnedsettelser
Øke pensjonsalderen.
Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv bygger på en tradisjon for samarbeid og
tillit mellom myndigheter, arbeidstakere og arbeidsgivere i Norge, både sentralt og lokalt.
Prosjektbeskrivelse Truls Eskelund Side 7 av 29
Avtalen bygger på en felles erkjennelse av at aktivitet gjennom arbeid fremmer helse og at
tidlig iverksetting av aktive tiltak vil kunne forebygge frafall fra arbeid.
Den første avtalen om inkluderende arbeidsliv kom i 2001, etter en rapport av
Sandmanutvalget. Etter en nedgang i første halvdel av 1990-tallet økte sykefraværet kraftig og
nytilgangen til uførepensjon på slutten av 1990-tallet. Utvalgets mandat var å utrede årsakene
til veksten i sykefraværet og nytilgangen på uførepensjon, og foreslå tiltak for å redusere
sykefraværet og uføretilgangen. Dette resulterte i NOU 2000:27 ”SYKEFRAVÆR OG
UFØREPENSJONERING, ET INKLUDERENDE ARBEIDSLIV”.
Sandmanutvalgets forslag til tiltak for å redusere sykefraværet er delvis fulgt opp gjennom
Intensjonsavtalen som ble inngått høsten 2001 mellom arbeidslivets parter og myndighetene.
Dette var den første avtalen om inkluderende arbeidsliv, heretter IA-avtalen. Siden den første
avtalen ble undertegnet er sykefraværet redusert og flere står lenger i jobb før de går av med
pensjon. Det er også økt oppmerksomhet mot å inkludere og ansette mennesker med nedsatt
funksjonsevne. Avtalen har ført til tettere samarbeid og flere samarbeidsarenaer rundt
inkluderingsarbeidet på alle nivå, mellom myndighetene, partene, og i virksomhetene.
Arbeidsplassen sees på som den viktigste arenaen for et inkluderende arbeidsliv. Resultatene
skapes i den enkelte virksomhet. Det fordrer ett tett samarbeid hvor tillitsvalgte, arbeidstakere
og arbeidsgivere har satt seg felles mål, og hvor myndighetene bidrar med støttende tiltak for
å nå disse målene.
Det er nylig tegnet ny IA-avtale, gjeldende fra 4.mars 2014 til 31.desember 2018. Dette er den
fjerde i rekken, og er et forpliktende samarbeid mellom Regjeringen, arbeidsgiver – og
arbeidstakersiden.
Hvem er arbeidsledig? Ikke alle som ønsker arbeid, blir regnet som arbeidsledige. Det må oppfylles noen betingelser,
som aktiv søking og rask tilgjengelighet på arbeidsmarkedet. For eksempel kan menn som
avtjener verneplikten, ungdom som går skole, mennesker med tunge omsorgsoppgaver i
kortere tid ønske seg en deltidsjobb, men kan ha vansker med å kombinere hovedaktivitet og
en (deltids)jobb. I tillegg kan de ha vansker med å starte umiddelbart. Enkelte ønsker også å
jobbe så lite at det er praktisk vanskelig for arbeidsgiver å tilrettelegge, for eksempel noen få
Prosjektbeskrivelse Truls Eskelund Side 8 av 29
timer i uka. Andelen med ønske om arbeid blant funksjonshemmede har ligget på samme nivå
de siste årene. Andelen sysselsatte i deltidsarbeid er betydelig høyere blant de
funksjonshemmede. Blant kvinner er andelen deltidsarbeidende ca 40 prosent, mens det blant
funksjonshemmede er ca 60 prosent. De tilsvarende tallene for menn er henholdsvis 29 og 14
prosent.
Det er altså mange som ønsker seg jobb, men som ikke får. I en samtale jeg hadde med en
mann, vi kan kalle ham Per, for en tid siden, sa han: ”Det eneste jeg ønsker er å være i jobb,
og slippe å bli uføretrygdet”. I fire år hadde han søkt på jobber, hadde vært på utallige
jobbintervjuer, men hver gang blitt avvist. Og årsaken? Jo, han er født med
muskelsykdommen Cerebral Parese. I det daglige bruker han en elektrisk rullestol, men kan
også bevege seg over kortere avstander med krykker. Han er utdannet innen IT, og jobbet i
nærmere 20 år med det, før bedriften han jobbet i gikk konkurs. Siden 2009 har han vært mer
eller mindre ledig, med unntak av enkeltstående oppdrag via vikarbyrå. Han har en svært
omfattende CV, med flere vellykkede prosjekter.
Hva kommer det av at vi ikke får jobb? Det er komplekst hvorfor vi med funksjonshemming ikke får jobber vi søker på. Vi vet ikke
alltid hvem vi konkurrerer mot, eller hva som skal til for å fylle stillingen. Eller kanskje vi rett
og slett ikke er rett kvinne eller mann for stillingen og arbeidsplassen.
Regjeringen har imidlertid sett med bekymring på den manglede yrkesdeltakelsen særlig til
unge funksjonshemmede. I 2011 startet de derfor opp ”jobbstrategien” – en strategi som
skulle rette seg mot de mellom 16 – 30 år. Det er i denne gruppen at økningen i tallet på
stønadsmottakere er størst. Overgangen mellom skole og arbeid er høyt prioritert i strategien.
I denne forbindelse blir det pekt på særlig fire barrierer, barrierer som berører både
arbeidssøkere og arbeidsgivere3:
Diskrimineringsbarrieren.
Personer med nedsatt funksjonsevne kan utsettes for diskriminerende
holdninger og handlinger når de skal søke arbeid.
Prosjektbeskrivelse Truls Eskelund Side 9 av 29
Kostnadsbarrieren.
Ansettelse kan medføre kostnader, for eksempel ved praktisk og fysisk
tilrettelegging, oppfølging og opplæring.
Produktivitetsbarrieren.
Det kan være personer i målgruppen som vil ha nedsatt eller variabel
arbeidsevne.
Informasjons- og holdningsbarrieren.
Mangel på informasjon om virkemidler og holdninger kan hindre ansettelse av
arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne.
For å lykkes i dette arbeidet er det viktig med samarbeid lokalt og sentralt. I tillegg til de
vanlige formelle kanalene mellom NAV og partene, er det nedsatt kontaktgrupper og
referansegrupper mellom NAV, partene og brukerorganisasjonene på sentralt hold. På lokalt
nivå oppfordres fylkene til å benytte seg av IA-rådene for å få til et nært samarbeid med
partene rundt jobbstrategien.
Hva er inkluderende arbeidsliv (IA)? IA – avtalen ble første gang inngått i 2001 og er senere reforhandlet to ganger. Gjennom
avtalen arbeider regjeringen og partene i arbeidslivet for et mer inkluderende arbeidsliv til
beste for den enkelte arbeidstaker, arbeidsplass og samfunnet. Avtalen har tre
hovedmålsetninger. Den skal bidra til å forebygge og redusere sykefravær, styrke
jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet, samt hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. Videre
skal den bidra til å øke avgangsalderen i arbeidslivet, samt sikre rekrutteringen av personer
med nedsatt arbeidsevne. Målet med inkluderende arbeidsliv (IA – avtalen) er å gi plass til
alle som kan og vil arbeide.
For bedrifter som ønsker å bli IA bedrift, utarbeides en samarbeidsavtale med NAV.
Samarbeidsavtalen bygger på Intensjonsavtalen (se vedlegg), og er en avtale mellom NAV og
den enkelte bedrift. Selve IA–arbeidet finner sted på arbeidsplassen, der arbeidsgiver og
arbeidstaker forplikter seg til å systematisk utvikle en mer inkluderende arbeidsplass.
IA-virksomheter som har inngått samarbeidsavtale med NAV får en egen kontaktperson på
NAV Arbeidslivssenter (NALS). Kontaktpersonen skal veilede i IA–arbeidet og bidra til at
Prosjektbeskrivelse Truls Eskelund Side 10 av 29
virkemidler blir iverksatt. I tillegg skal denne koordinere bistanden fra NAV. NAV–kontorene
har ansvaret for oppfølging av den enkelte arbeidstaker eller tiltaksdeltaker.
Det er etter hvert flere virkemidler som er satt i verk, mens det for IA–bedrifter særlig er
tilretteleggingstilskudd, honorar til bedriftshelsetjeneste og utvidet egenmelding som gis
spesielt. Tilretteleggingstilskuddet skal stimulere arbeidsgivere til å legge til rette arbeidet slik
at ansatte kan være i arbeid til tross for helseproblemer. Honorar til godkjent
bedriftshelsetjeneste gis der det er dokumenterte behov for tiltak innen fysisk, ergonomisk,
organisatorisk eller psykososial art, og ved deltakelse av BHT i dialogmøter.
Bedriftshelsetjenesten vurderer behov og muligheter for relevante tiltak i samarbeid med
arbeidsgiver og arbeidstaker. Med egenmelding menes at arbeidstaker melder til arbeidsgiver
om uførhet på grunn av sykdom eller skade uten å legge fram legeerklæring. Egenmelding
kan da brukes i 24 kalenderdager i løpet av en 12 – måneders periode, opptil 8 kalenderdager
av gangen. I virksomheter uten IA avtale, har en tre kalenderdager, med totalt 16 dager i løpet
av en 12 måneders periode.
NAV Arbeidslivssenter er således et kompetansesenter for inkluderende arbeidsliv, der
rådgiverne jobber systemisk, særlig mot ledere og organisasjoner. Og det er her jeg har min
arbeidsplass. At jeg i denne situasjonen skulle oppleve å bli ekskludert, resulterte i en følelse
av avmakt og nedtrykthet jeg sjelden har støtt på.
Bakgrunnen var at jeg arbeidet i et prosjekt, som arbeidsgiverlos (mer om arbeidsgiverlos!).
Vestfold var et pilotfylke sammen med Vest-Agder, med to loser hver. Jeg og min kollega
fikk hvert år beskjed om at nå gikk prosjektet mot slutten, samtidig som vi måneden etter fikk
beskjed om nye bevilgninger. Men endelig kom sluttdatoen, dagen vi hadde fryktet. Det ble
fra direktoratet (Arbeids – og velferdsdirektoratet) ikke bevilget mer penger, og for første
gang på nærmere 30 år blir jeg jobbsøker. Jeg søker ny jobb i NAV, denne gang som rådgiver
i nok et prosjekt, en ungdomssatsning, der vi skal følge ungdommer ut i møte med
arbeidsgivere. Jeg skal igjen begynne å jobbe både individ – og systemrettet. I forkant av
intervjuet sender ledelsen ut en epost, der det vektlegges vår kompetanse. De fleste, meg selv
innbefattet, er sikre på at ”vi har jobben i lomma”. Det skulle vise seg ikke så enkelt.
17.desember 2012 er jeg på intervju, men i løpet av intervjuet blir samtalen mer og mer dreid
inn på min hørselshemming, og hvor mye jeg vil høre, eventuelt ha vansker med å høre. Og
Prosjektbeskrivelse Truls Eskelund Side 11 av 29
jobben jeg tenkte jeg skulle starte i, er langt fra så sikker som jeg trodde. 7.januar 2013 ringer
jeg den som er leder. Det følgende er utskrifter fra dagboknotater, og det som la grunnlaget
for denne masteroppgaven.
Jeg ringer fra bilen.
Notat 7.januar
Det kan ha startet slik.
- Du er ikke med videre
Snøen faller tettere. Vindusviskerne slår i et fåfengt forsøk på å viske bort den skittengrå
snøen. Hver gang det kommer en lastebil i mot, legger det seg en ny klebrig masse av salt og
vann på frontruta.
Den følelsen – den følelsen da verden faller sammen. Da verden går fra et godt sted å være,
til et sted du føler deg fremmed og tilværelsen meningsløs. Har jeg hørt riktig? Men ordene er
sagt. Jeg kjører inn til siden.
- Du er ikke med videre…
Tankene raser, - virkeligheten går opp for meg. For første gang, kanskje på tredve år vil jeg
være arbeidsledig. Hva vil de hjemme si? Hvordan vil det bli med økonomien? Hvordan vil
dagene bli? Jeg, som bare i en kort sommerferie ikke kommer i seng før langt over midnatt,
og som mer enn gjerne snur døgnet. Ørkesløse TV program, bare avbrutt av intetsigende
reklamepauser.
- Ja, du må jo vite at vi ikke kan tilrettelegge for deg. Sier hun …
- Det ville jo uansett bare vart ett år …
Men det året ville være inngangen til fast jobb. Ikke bare til jobb, forresten, men til et virke
jeg er så dedikert til, en jobb – en funksjon jeg elsker, en jobb der jeg får brukt hele meg.
Jeg må vite årsaken. Jeg hører ord som solide søkere, kompetanse, bred erfaringsbakgrunn.
Jeg forsøker å argumentere i mot, sier enda mer om min bakgrunn. Hadde jeg kanskje ikke
vært med på å bygge opp en ny tjeneste fra bunnen av? Hadde ikke jeg drevet nybråttsarbeid
en årrekke? Og hva med nettverket jeg hadde bygd opp? Kan vel ikke bare kaste alt det på
båten …
Men jeg vet – vet at bestemmelsen er tatt, og at jeg ikke har en snøballs sjanse i helvete.
Prosjektbeskrivelse Truls Eskelund Side 12 av 29
Jeg føler meg matt. En skamfølelse – følelsen av å ikke være god nok. Tanker … Var det noe
jeg hadde sagt? Noe jeg ikke hadde sagt? Var det noe jeg hadde gjort? Ikke hadde gjort…
10.januar
Drar ned på NAV for å melde meg ledig. Rart å stå på denne siden. Kjenner de meg igjen?
Hva tenker de? Denne følelsen av å ikke være god nok, skammen over å ha feilet. Jeg føler jeg
sitter på utstilling. Store vinduer mot gata. Heldigvis ser ikke ut til at noen kjenner meg. Eller
kanskje de bare later som? At de har hørt det – at jeg ikke fikk jobben? Og sier: ”Det er jo
ikke noe rart?” – før de nikker megetsigende til hverandre. Kanskje de ikke vil kjenne meg?
Damen med Securitas på brystet lener seg over meg. Hun lukter svakt av røyk. Kommer alt
for nær, jeg lener meg til andre siden. Hun viser innlogging og ”Min side”…
Tenk om det kommer noen som kjenner meg? Som ”Neimen, er du her…” liksom. Jeg ser meg
rundt, dette vil jeg bli ferdig med. Lykken er et annet sted, og ikke her, i alle fall ikke her.
De neste ukene er vanskelige. Det er vanskelig å motivere seg. Jeg står opp, noen ganger etter
en dårlig natts søvn, spiser, ser TV, går en tur – i alle fall noen av dagene, lager middag til
kona, ser TV, vi legger oss, jeg står opp, noen ganger etter en dårlig natts søvn, ser TV, går
en tur – i alle fall noen dager, lager middag til kona.
Dette kunne vært slutten. Og så var det bare begynnelsen.
(For: Det var noe hun hadde sagt; Vi kan ikke tilrettelegge for deg …. Hva mente hun egentlig
med det…)
Det går noe tid. Jeg blir sykmeldt, klarer ikke samle tankene. Er på noen intervjuer i
forskjellige virksomheter, men jeg klarer ikke levere. Klarer ikke konsentrere meg, si det jeg
skal si, få fram mitt beste. Noen dager har jeg nesten ikke sovet på natten. Selv om jeg har
masse kompetanse på hvordan tenke annerledes, forsøker å ikke bekymre meg, er det en svært
uvant situasjon å ikke ha noe å gjøre. For bare noen korte uker siden, var ukene og dagene
mine fylt opp. Nå sleper de seg av gårde, og det føles som jeg går i en evig myr med uendelig
motstand.
Men heldigvis går de vanskelige dagene over, og jeg begynner i stedet å bli sint. Og sint – er
bedre enn deprimert!
Prosjektbeskrivelse Truls Eskelund Side 13 av 29
Notat, dato ukjent.
For det var noe hun hadde sagt: ”Du vet jo at vi ikke kan tilrettelegge for deg”. De neste
dagene er vanskelige. Jeg har vanskelig for å motivere meg, og snur døgnet raskt. Etter få
dager sitter jeg oppe utover natten. Jeg står opp litt ut på formiddagen, smører meg mat, men
blir ofte sittende å stirre på brødskiva. Den ser tørr ut. Tar en halv skive, men allerede etter
kort tid kjenner jeg meg litt kvalm. Jeg pakker restene av brødmåltidet inn i tynn plast, og
setter det inn i kjøleskapet. Drikker resten av kaffen, slår ut melka i vasken. Det er en litt
merkelig farge på melka, blåhvit i kanten.
Jeg burde dra på NAV. Men kanskje ikke akkurat i dag, kanskje i morgen, kanskje jeg føler
meg bedre da, har mer overskudd. Jeg setter meg til med avisene, ser gjennom ledige
stillinger. Ikke noe i dag heller. Setter meg til på nettet. Egentlig er jeg bare matt og lei alt.
Jeg går inn på innstillinger på telefonen, sletter alle kontaktene fra arbeidsplassen. Orker
ikke søke opp et navn, og så kommer navnet til en kollega opp. Jeg sletter alle kontakter med
tidligere kolleger på sosiale medier – orker ikke lese ”i morgen en ny arbeidsdag, gleder
meg!”
Søker noen jobber, kommer på intervju, men klarer ikke gi alt. Så det går som det må gå.
Etter noen uker kommer tilbakemeldingen – ”Vi takker for utvist interesse, men stillingen er
nå besatt. Vi ønsker deg velkommen til å søke igjen hos oss”. Svarbrevet krølles, og havner i
søppelkassa.
Etter noe tid, noen måneder, snur det. Jeg kjenner etter hvert på et sinne, der jeg i et tidligere
intervju følte meg urettferdig behandlet, der vedkommende hadde sagt at det ikke kunne
tilrettelegges for meg. Og det er mer energi i å være forbannet, så jeg tar kontakt med
Likestillings – og diskrimineringsombudet (LDO) i Oslo. I den første telefonsamtalen løsner
det, for første gang på lenge føler jeg noen tror på meg, når vedkommende sier; ” – dette
høres da helt urimelig ut”. Og så begynner saken å rulle.
Og det er mye av det jeg skal fortelle om her. Men ikke bare det, for det er også mange som
lykkes. Mange bedrifter er gode på å inkludere, ansette de som faller på utsiden. Og mange
med et yrkesmessig handicap får seg jobb. Hva kjennetegner disse? Hva gjør at noen
Prosjektbeskrivelse Truls Eskelund Side 14 av 29
mennesker, til tross for store handicap aldri gir opp? Hva kjennetegner de vellykkede løpene?
Hvilke parter bidrar, og på hvilken måte?
På en konferanse i mars 2010 der inkluderende arbeidsliv er hovedtema, sier daværende
arbeidsminister Hanne Bjurstrøma: ”Det hjelper ikke om vi blir aldri så gode til å føre folk
frem til arbeidslivets porter, om ikke porten også åpnes innenfra”. Ledere som har inkludert,
føler seg overbevist om at mange arbeidsplasser går glipp av høy kompetanse ved ikke å ta
inn personer med nedsatt funksjonsevne, og sier tydelig: «Det var i mitt eget hode
begrensningene satt - ikke i kandidatens!»
Det er mange årsaker til sykefravær og uføretrygding. I 4.kvartal 2013 lå det legemeldte /
egenmeldte fraværet på 6,44 prosent. Egenmeldt fravær utgjør snaut 1 prosent av det totale
fraværet. Målet er å komme ned på 2000 nivå, med 5,2 prosent. Menn har tradisjonelt hatt det
laveste fraværet, med 4,98 prosent. Kvinner ligger godt over. I enkelte bransjer så mye som
60 prosent over. Om det korreleres for graviditet og sykdommer relatert til svangerskap,
ligger de ca 40 prosent over mannen. Egenmeldt / legemeldt fravær for kvinner utgjorde i
4.kvartal 2013 8,26 prosent (NAV-IA Web. Lesedato 20.05.14)
Årsakene er imidlertid ikke lette å avdekke. Hva kommer det av at kvinner har et høyere
sykefravær? Er det slik at menn ofte har ledende stillinger, og derigjennom har lettere for å
utføre nødvendig ærend i arbeidstiden, som tannlege, lege, frisør, levere bilen – og annet?
Eller er det slik at kvinner har de tyngste oppgavene, gjerne som pleiemedhjelpere i
helsevesenet, omsorgsoppgaver i hjemmet og ansvaret for sine gamle foreldre, den såkalte
trippelbyrden – samtidig?
Til tross for flere store kvantitative spørreundersøkelser klarer vi ikke å sette inn virkelig
effektive tiltak mot sykefravær og utstøtning. Etter 12 år med avtale om inkluderende
arbeidsliv, forskning på muskel – og skjelettplager, har vi et høyere sykefravær enn land det
er naturlig å sammenlikne oss med.
a Hanne Bjurstrøm av arbeidsminister i Stoltenberg II regjering fra 2009 til hun gikk av i 2011.
Prosjektbeskrivelse Truls Eskelund Side 15 av 29
Oppgaven
Oppgavens operasjonalitet Oppgaven skal være funksjonell, lesevennlig og praktisk. Jeg håper gjennom oppgaven å få
kunnskap om hva som gjør at mennesker faller ut av yrkeslivet. Jeg ser for meg to veier å gå;
1. Jeg intervjuer noen personer, kanskje fem stykker, om deres erfaringer med NAV – og
om hvordan det er å stå utenfor arbeidslivet. Disse bør ha noen tanker om hva som kan
gjøres bedre.
- Aktuelle spørsmål kan være:
- Hva savnet du i ditt møte med NAV?
- Hvis du skulle ønske noe var annerledes, hva ville du ønsket da?
2. Å lære av det som fungerer, de som har lykkes, er en fin måte å lære på. Jeg kunne
intervjue noen personer, inntil fem personer som har lykkes. Hva var det som bidro til
at de lykkes? Hvordan var samarbeidet mellom NAV, saksbehandler andre steder?.
Dem selv? Hvem bidro mest? Skulle de ønske seg noe annerledes?
MetodeDet er gjennomført flere kvantitative studier om sykefravær og inkludering (Tidligere
forskning… Ose … ). Fra mitt ståsted, ser det ut til at til tross for forskning på sykefravær og
frafall i arbeidslivet, står vi ikke nærmere noen løsning. Jeg ser at løsningen er å snakke med
mennesker.
Kvalitative studier gir ofte et godt grunnlag for å forstå konkrete, lokale utviklingsforløp.
Kvalitative tilnærmingsmåter beskriver nyansert ”det som finnes” (Repstad 2004:18). Jeg vil
senere komme tilbake til aktuelle spørsmålsstillinger, men oppgaven vil være en kvalitativ
intervjustudie med et fenomenologisk perspektivb (Kvale 2005). Jeg vil ikke låse meg opp til
en spesiell spørsmålsguide, når jeg skal ha fokus på prosessen i meklingsmøtet. Her støtter jeg
meg til Jacobsen (2005), som peker på at vi i første rekke bør unngå å tenke på en spesiell
måte å samle inn data på, gjennom et konkret spørreskjema eller intervjuguide. Alt for mange
kommer galt av sted ved å konkretisere tidlig, sier han, noe som gjør det vanskelig å få til de
b I et fenomenologisk perspektiv, tenker jeg her på å få fram personens egen livsverden.
Prosjektbeskrivelse Truls Eskelund Side 16 av 29
gode spørsmålene. For hvordan kan vi utforme spørsmålene, når vi ikke vet hva vi skal spørre
om?
Jacobsen (2005) viser til flere områder med ufordringer for kvalitative tilnærminger. Blant
annet kan forskerens nærhet til problemet være en utfordring. Det kan være risiko for å tape
utgangspunktet av syne og miste evnen til refleksjon (Ibid). Lai (1999) viser til at vi har en
tendens til å søke etter informasjon som allerede støtter våre antakelser. Tendensen til å
vektlegge en positiv og bekreftende informasjon, gjør at vi ser oss blinde på motstridende
informasjon. Å gardere seg mot bekreftelsesfellen, sier hun, er å ”fokusere på å avkrefte
fremfor å bekrefte hypoteser” (Lai 1999:79). Vi er både kognitivt og emosjonelt innrettet mot
å finne informasjon som støtter og opprettholder våre ønsker og antakelser.
En framgangsmåte i intervjusammenheng
Kvale (2005) bruker metaforer om intervjueren som gruvearbeider eller reisende, der
gruvearbeideren henter fram kunnskap som skjult metall, og som bringer dette opp i dagen.
”Intervjueren” – sier han – ”graver fram gullkorn – enten det er data eller meninger, fra
intervjupersonens erfaringer, som er rene og upåvirket av ledende spørsmål” (s 19). I følge
reisemetaforen opptrer intervjueren som en reisende forteller, der dennes opplevelser
resulterer i en historie som skal fortelles ved hjemkomsten. Fortelleren reiser gjennom et
landskap og deltar i samtaler med mennesker. Konversere blir her oversatt med ӌ vandre
rundt sammen med”. Gjennom konversasjon lærer vi andre å kjenne, vi lærer om deres
erfaringer, følelser og håp, og om den verden de lever i. Jeg ser dette passer godt til den
intervjuformen jeg tenker meg – der jeg vil legge meg tett opp til den halvstrukturerte
livsverden – intervjuet. Forskningsintervjuet er definert som ”et intervju som har som mål å
innhente beskrivelser av den intervjuedes livsverden, med henblikk på fortolkning av de
beskrevne fenomenene” (Kvale 2005:21)
Søkning personvernombudet. Når gjelder meldeplikten?Prosjekter som skal behandle personopplysninger ved hjelp av datamaskinbasert utstyr, som for eksempel i form av dokumenter / lyd / bildefiler på pc, minnepenn etc, og / eller manuell systematisering av sensitive opplysninger, ordnet etter navn / fødselsnummer, skal prosjektet meldes til personvernombudet. Det gjelder selv om rapporteringen fra prosjektet er anonymt.
Prosjektbeskrivelse Truls Eskelund Side 17 av 29
Det er hvordan personopplysninger underveis fra datainnsamlingen starter til resultatene publiseres, som avgjør om prosjektet må meldes.
Jeg vil foreta semistrukterelle intervjuer, der jeg snakker med utvalgte personer. Jeg vil kontakte ulike organisasjoner for uføre, for å komme i kontakt. Jeg har utarbeidet en orientering jeg tenker å sende ut i forkant, slik at informantene vet hva de vil skal svare på. Jeg tenker det vil styrke oppgaven om disse kan stå fram med fullt navn og evt bilde, om dette blir en bok en gang.
Meldeskjema må sendes inn og godkjennes senest 30 dager før datainnsamlingen starter. Det kan leses mer om personvernombudet og meldeplikten her: http://www.nsd.uib.no/personvern/
Mitt prosjekt er meldt inn, og har prosjektnummer 38742.
Foreløpig melding fra personvernombudet:
Meldeskjema for prosjektnummer 38742 registrert hos personvernombudet
Prosjektbeskrivelse Truls Eskelund Side 18 av 29
1Litteratur
Arbeidskraftundersøkelsen.
Internett: http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn Lesedato 25.februar 2014.
2 Internett: http://www.ssb.no/akutu lesedato 25.februar 2014.
3 Arbeids – og sosialdepartementet (2001) Kortversjon av Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne. Veiledning og brosjyrer, Oslo.
Jacobsen, D.I (2005) Hvordan gjennomføre undersøkelser? Innføring i samfunnsvitenskapelig
metode. 2. utgave. Kristiansand, Høgskoleforlaget.
Kvale, S (2005) Det kvalitative forskningsintervju. Oslo, Gyldendal Akademisk.
Lai, L (2006) Dømmekraft. Oslo, Tano Aschehoug.
Repstad, P (2004) Mellom nærhet og distanse. Oslo, Universitetsforlaget.
Det er veldig my bra her, som du kan bruke:1) Din egen historie2) Faktaopplysninger om integrerende arbeidsliv3) Fortellinger om andre med liknende erfaringer
Hvis disse tre skal utgjøre hovedinnholdet i oppgaven din, bør du spesielt tenke på følgende: - struktur (hvordan du skal legge opp teksten). Det kan være lurt å tenke kapitler allerede
her.- Målgruppe. Er det folk i det offentlige eller er det personer som har hatt liknende
opplevelser du vil henvende deg til? Hvis det er fagpersonene i det offentlige bør opplysningene om lover osv tones ned og det bør heller være personlige erfaringer og opplevelser som settes i fokus; det motsatte kan gjelde hvis du henvender deg til personer som er utsatt for diskriminering i arbeidslivet.
Med bakgrunn i det du har skrevet hittil synes jeg du skal tenke på det jeg skriver over og deretter sette opp en disposisjon hvor du plasserer de forskjellige ”ingrediensene” som du har med i denne teksten.
Tenk fremdriftsplan også!
Vedlegg: Studieplan / mål med studiet
Master i faglitterær skriving
Undervisningsspråk Norsk
Nivå (Grad) Mastergrad
Antall studiepoeng 120
Program (Kull) Master i faglitterær skriving (Høst 2013)
Studiumansvarlig Norunn Askeland
Epostadresse [email protected]
Innledning
Masterstudiet i faglitterær skriving omfatter 120 studiepoeng. Det består av fire emner som hver er
på 15 studiepoeng og en masteroppgave på 60 studiepoeng, alternativt fem emner og en
masteroppgave på 45 studiepoeng. Emnene er presentert nedenfor. Master i faglitterær skriving
utvikler ferdigheter i profesjonell og kreativ fagskriving og gir kunnskaper om spesialiserte områder
innenfor faglitterær skriving. Studiet gir videre forståelse for hva det vil si å arbeide med
profesjonell publisering. På den måten bidrar studiet til å bygge opp et fagmiljø for forfattere,
fagskribenter og fagfolk i forlags- og mediebransjen og til å fremme kritisk debatt om faglitteratur.
For å få til dette er ulike tekst- og skriveteorier en viktig del av studiet. Slik kunnskap trenger
studentene også når de skal trenes i å lese og vurdere andres tekster og gi tilbakemelding på tekst. I
en moderne publiseringsverden er gode digitale ferdigheter viktig. I studiet utvikles en skriveblogg
der studentene selv blir fagbloggere, og de har også tilgang til å publisere tekster i det digitale
tidsskriftet Tekstualitet. Slik gir studiet praktisk dyktighet i å bruke digitale medier i egen
faglitterær virksomhet og forlegger- og konsulentvirksomhet.
Studiet er samlingsbasert. For hvert av de fire (eller fem) emnene er det 3-4 samlinger à 2 dager.
Det er lagt opp til at studentene tar ett emne på 15 studiepoeng hvert semester og i tillegg arbeider
med masteroppgaven. Med en progresjon på 20 studiepoeng per semester tar det tre år å
gjennomføre studiet. Det er også mulig å gjennomføre studiet på kortere tid.
Opptakskrav
Søkere må ha høyere utdanning med et omfang som tilsvarer minst 180 studiepoeng, dvs. enten en
treårig bachelorgrad, en cand.mag.-grad, en annen tilsvarende grad eller en utdanning som er
godkjent som jevngod med disse gradene i henhold til § 48 i Lov om universiteter og høgskoler. For
å bli vurdert må søkerne ha minst to års relevant yrkeserfaring. Kravene til formell kompetanse kan
i visse tilfeller oppveies av spesielt relevant erfaring med skriving.
Rangering ved lokalt opptak
I tillegg til ordinær søknad må søkerne levere en kortfattet redegjørelse for skriveprosjekter som de
ønsker å realisere i studiet, sammen med en skriveprøve om et faglig emne på maks. fem sider med
en kort orientering om hvilken sammenheng teksten tenkes brukt i. Det er utarbeidet egne kriterier
for vurdering av skriveprøven, og det kan gis inntil ett (1,0) tilleggspoeng for denne. Forøvrig teller
karakterer fra relevant høyere utdanning ved opptak.
Søkerne kan få retningslinjer for opptak ved å henvende seg til opptakskontoret på høgskolen.
Kvalifikasjoner
Studiet kvalifiserer for graden master i faglitterær skriving. Studiet kvalifiserer også for
doktorgradsstudier ved relevante programmer.
Internasjonalisering
Det er en målsetting for Høgskolen i Vestfold at studenter som ønsker det, kan ta et eller flere
emner på tilsvarende studier ved institusjoner i utlandet. Høgskolen i Vestfold har et samarbeid med
Roehampton University i London som tilbyr emner innenfor skriving av litterær sakprosa.
Høgskolen har også samarbeid på masternivå med Åbo Akademi i Vasa i Finland, Syddansk
universitet i Odense i Danmark og Danmarks pedagogiske universitetsskole i Aarhus/København i
Danmark. Studentene kan også ta relevante emner ved disse universitetene. Studentene oppfordres
til å ta deler av studiet ved et utenlandsk universitet, et semester i utlandet passer best i 2. eller 4.
semester. Utenlandsoppholdet må avklares med og godkjennes av programansvarlig for
masterstudiet.
Læringsutbytte / Studiets mål
De enkelte emneplanene innenfor studiet konkretiserer hvilket læringsutbytte studentene skal ha
oppnådd etter gjennomført emne. Samlet skal emnene bidra til at studentene oppnår følgende
læringsutbytte etter endt masterutdanning i faglitterær skriving:
Læringsutbytte; Kunnskap
Kandidaten
• har avansert kunnskap om faglitterær skriving i ulike sjangrer og ulike medier
• har inngående kunnskap om ulike tekstteorier som gir forskjellige perspektiv på tekster
• kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i sakprosa i Norge og Norden
• kan anvende kunnskap på nye ormråder innen profesjonell publisering og formidling
Læringsutbytte; Ferdigheter
Kandidaten kan:
• skrive profesjonelle og kreative fagtekster i ulike sjangrer og ulike medier
• arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
• analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og til egne tekster, og vurdere, se
potensialet i og gi relevant tilbakemelding på andres tekster
• gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i
tråd med gjeldende forskningsetiske normer
• bruke digitale medier i egen faglitterær virksomhet
Læringsutbytte; Generell kompetanse
Kandidaten kan:
• anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å samarbeide med andre om tekster og gjennomføre
innovative skriveprosjekter
• formidle omfattende selvstendig arbeid og beherske uttrykksformer i sakprosa
• analysere relevante skrivefaglige problemstillinger og kommunisere om dem med spesialister og
allmennheten
• bidra til å bygge opp et fagmiljø for forfattere og fagfolk i forlags- og mediebransjen for å fremme
kritisk debatt om faglitteratur
• bidra til å utvikle god og avansert faglitterær skriving i Norge
Læringsaktiviteter / Organisering / lærings- og undervisningsform
Undervisningsformen på samlingene er forelesninger, seminar, selvstudium, veiledning i
skrivegrupper og individuell veiledning. Det er obligatorisk å delta på samlingene. Dette gjelder
også masteroppgaveseminarer. Studenter som er fraværende fra mer enn én av samlingene på et
emne, mister retten til å gå opp til eksamen til ordinær tid.
Mellom samlingene skal studentene bygge opp teoretisk og vitenskapelig kunnskap om skriving og
tekstproduksjon ved å lese vitenskapelig faglitteratur i form av bøker og artikler. De skal også få
faglig skrivetrening og ferdigheter i bruk av digitale medier ved å lage utkast til egne fagtekster og
publisere dem på sitt eget nettsted. Videre skal de bygge opp skriveprosesskompetanse gjennom å
kommentere andres tekster fra et faglig perspektiv og bygge opp sin egen digitale
presentasjonsmappe av ferdige tekster som skal evalueres og eventuelt publiseres. En viktig del av
arbeidet er dessuten å skrive refleksjonsnotater og metoderapporter om sine egne og andre
studenters tekster.
Å skrive og gi tilbakemelding på andres tekster ut fra en prosessorientert tenkning er en sentral
arbeidsmåte i studiet, og deltaking i åpne skriveprosesser i faste skrivegrupper er en forutsetning for
å få ta eksamen.
Deltaking i skrivegrupper på samlingene er obligatorisk. Dersom studentene av ulike grunner skulle
være forhindret fra å ta del i skrivegruppene, må arbeidet med veiledning dokumenteres på andre
måter etter nærmere avtale med veileder.
Arbeidet i Master i faglitterær skriving har mappevurdering som grunnleggende arbeidsform (se
nedenfor under Vurdering). Det innebærer blant annet at hver student skal dokumentere sine
arbeider på et nettsted som er tilgjengelig for alle på studiet. På dette nettstedet bygger studenten
opp sin arbeidsmappe. Underveis i studiet bearbeider studentene tekstene i arbeidsmappen. I
forbindelse med eksamen/sluttvurdering velger studenten ut et representativt utvalg av tekstene og
samler dem i en eksamensmappe (presentasjonsmappe) som blir vurdert av faglærer og sensor.
Arbeidsmåtene er i hovedsak de samme på alle emnene, men kan likevel variere noe innenfor de
enkelte emnene alt etter emnets karakter. Se presentasjonen av emnene.
Studiemodell
Studiets innhold er organisert slik at de enkelte emnene skal kunne støtte opp om arbeidet med
masteroppgaven. Det blir derfor arrangert masteroppgaveseminar hvert semester, der studentene får
legge fram og drøfte spørsmål knyttet til masteroppgaven. Nedenfor følger en tabell med oversikt
over studiemodellen for masterutdanning i faglitterær skriving:
Vurdering og eksamen i studieprogrammet
Studenten må ha veiledning på hver samling samt en siste veiledning av faglærer for å kunne gå opp
til eksamen.
Avsluttende vurdering på de ulike emnene er basert på innlevering av presentasjonsmappe med
påfølgende samtale med student, faglærer og sensor til stede. Se nedenfor om de ulike emnene. Det
blir gitt en gradert bokstavkarakter på alle emner og på masteroppgaven. Det er ingen muntlig
eksamen knyttet til masteroppgaven. Karakteren for hvert emne og for masteroppgaven føres på
vitnemålet.
Vurdering av mastergradsoppgaven
Masteroppgaven vurderes av en kommisjon som består av en intern og en ekstern sensor.
Vurderingskriterier er utarbeidet i eget dokument. Studenter som har fått karakteren F, har
anledning til å forbedre masteroppgaven én gang etter den ordinære innleveringen og få ny
vurdering i tråd med høgskolens reglement.
Ny og utsatt eksamen
Ny eksamen skal ha samme form som ordinær eksamen, jfr. Forskrift for eksamen og studierett ved
Høgskolen i Vestfold.
Studiemodell2013 Høst 2014 Vår 2014 Høst 2015 Vår 2015 Høst 2016 Vår
Master i faglitterær skrivingObligatoriske fag
MF-FEL4100 MF-BIO4200 MF-FOR4300 MF-DOK4400
Valg av masteroppgave
MF-OPP5100
MF-OPP5000
Linker brukt 25.04.14: http://www.hive.no/master-i-faglitteraer-skriving/category3950.html
file:///C:/Users/nav/Downloads/spa_2013_01-02_pdf_fraidunn_sattsammen_secured.pdf
http://www.samfunnsforskning.no/Publikasjoner/Tidsskrifter/Soekelys-paa-arbeidslivet
http://www.idebanken.org/innsikt/artikler/a-jobbe-litt-kan-vaere-bra-nok
http://www.aftenposten.no/amagasinet/Jeg-tror-han-ble-rammet-av-en-bunnlos_-svart-tomhet-7525788.html#.U1n5aPl_uT9
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/--Jeg-hadde-alt_-men-det-var-ikke-nok-7545395.html#.U1n4Ivl_uT9
Vedlegg
Meldeskjema personvernombudet
Meldeskjema for prosjektnummer 38742 registrert hos personvernombudet
Innboks x
[email protected]. mai (for 6 dager siden)
til meg, siri.nergaard
Meldeskjema er nå registrert hos personvernombudet, og har fått prosjektnummer 38742.
Link til ferdig utfylt meldeskjema finner du her:https://pvo.nsd.no/meldeskjema/pdf?mid=VTlEPu1JK1XSIFL7YlHfEGiBd18fLAfc
Du kan ikke gjøre endringer i innsendt meldeskjema.
Når prosjektet er ferdigbehandlet, vil du få tilsendt vår prosjektvurdering.
Dersom du har spørsmål i forbindelse med saksbehandlingen,kan du ta kontakt på e-post: [email protected] eller telefon: 55 58 81 80.
Det vises forøvrig til våre internettsider: http://www.nsd.uib.no/personvern.
Vennlig hilsen,Personvernombudet for forskning,Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS
--------
The Data Protection Official for Research has registered the notification form as project number 38742.
Follow the link to access your notification form:https://pvo.nsd.no/meldeskjema/pdf?mid=VTlEPu1JK1XSIFL7YlHfEGiBd18fLAfc
You can no longer make changes to the form.
When we have processed the notification we will send you our project assessment.
If you have any questions, please contact us by e-mail: [email protected] or phone: 55 58 81 80.
Best regards,the Data Protection Official for Research,Norwegian Social Science Data Services
Truls EskelundPostboks 3273251 Larvik
Hei. Har du en historie å fortelle?
I anledning en masteroppgave i faglitterær skriving, skal jeg skrive om inkluderende arbeidsliv. Her stiller jeg spørsmålet; Inkluderende arbeidsliv – for alle?
Ca 80.000 mennesker med ulike funksjonshemminger står utenfor arbeidslivet. Mange ønsker å komme inn, eller ønsker seg større stillinger. Dette til tross for at Avtalen om Inkluderende arbeidsliv nylig ble underskrevet for fjerde gang nå i mars 2014. Mange har egne personlige historier å fortelle. Noen smertefulle, historier som går på å ha søkt en jobb, og ikke fått, kanskje med en følelse av at egen funsksjonsnedsettelse kom i veien. Det ble fokusert på høreapparatet, på de mørke brillene, framfor kompetanse og erfaring. ELLER: Eller er du blant dem som fikk drømmejobben? Som til tross for din funksjonsnedsettelse, høreapparat, mørke briller, eller annet, nettopp fikk jobben? I godt samspill med arbeidsgiver, NAV, andre – og ikke minst deg selv, klarte du å komme over barrieren? Hva gjorde at du lykkes? Var det noe med egne holdninger? Hva skjedde? Bruk svarslippen – eller send inn svaret ditt til; [email protected] , og jeg kontakter deg. I oppgaven bør du kunne stå fram med eget navn, og gjerne også alder og funksjonshemming, dog ikke svært personlige opplysninger. Kun det som er relevant for oppgaven blir publisert. Det kan dreie seg om; Funksjonsnedsettelse, alder, tid i yrkeslivet, hvilken type jobb søkte du? Var du kvalifisert. Slike ting. Opplysningene blir oppbevart på min pc, som er passordbeskyttet. Du må sette av ca 30 minutter til et intervju. Dette intervjuet kan foregå hjemme hos deg, eller hos meg. Det vil ikke være andre tilstede under intervjuet. Det blir bare jeg, og min veileder, som vil ha tilgang til alle opplysningene.
I første rekke tenkes det at det kan bli en masteroppgave. Oppgaven blir offentlig tilgjengelig på Høgskolens Bibliotek, men skal ikke publiseres på nett. Det er mulig prosjektet resulterer i en bok, men da blir du kontaktet på nytt. Du kan når som helst og uten begrunnelse trekke deg fra prosjektet. Om det er noe du lurer på, kan du kontakte meg direkte på telefon 905 51 815, eller helst epost; [email protected]
Med hilsen
Larvik, dato …
Utkast til intervju guide:
Navn:Alder:Kjønn: Evt funksjonshemming:
For lenge har du hatt funksjonsnedsettelsen? Hva slags utdanning har du? Er du i jobb nå? Hvor lenge har du hatt denne jobben?Hvis nei: Hvorfor ikke?
Fortell meg om din siste jobbsøkning og intervju. Hvordan forløp dette?
Når du fikk vite at du fikk jobben, hvordan reagerte du? Når du fikk vite at du ikke fikk jobben, hvordan reagerte du? Hvem har du kontaktet? Fikk du den hjelpen du forestilte deg?
Hvem kontaktet du? NAV, hjelpemiddelsentral, LDO, FFO … osv.
