Visma bolengerhjemmeuia

Omsorgsteknologi – i et forsknings perspektiv

Rune FensliFørsteamanuensis

Universitetet i AgderFakultet for Teknologi og realfag

Email: [email protected]

Fagmøte 26.09-2011, Visma Unique ASElin Thygesen

Førsteamanuensis Universitetet i Agder

Fakultet for Helse- og idrettsvitenskap


Dafferianto TrinugrohoPh.D. fellow

Universitetet i AgderFaculty of Technology and Science


Senter for eHelse og omsorgsteknologi

Et av toppsatsingsområdene for Universitetet i Agder

Helse og omsorg

Samfunns vitenskapTeknologi

Fakultet for helse- og idrettsvitenskap

Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap

Fakultet for teknologi og realfag

© UiA, eHelse, 2011 3

Utfordringer for helse- og omsorgstjenestene: Eldrebølgen Mangel på arbeidskraft Økte kostnader

Muligheter ved bruk av ny teknologi og nye måter å samarbeide på


Samhandlingsreformen• Peker på nødvendigheten av å kartlegge pasientforløp• Pasienten må i større grad ta ansvar for egen helse og helseutvikling• Bedre pasientbehandling gjennom tilgang til informasjon• IKT er et sentralt virkemiddel• Må utvikle lærings- og mestringssentre (LMS) i kommunene• Må opprette koordinerende støttefunksjoner• Men: Lite strategier og planer for iverksetting av tiltak• Og: Mange kommuner oppretter interkommunale ambulante team

St.meld. nr 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen. Rett behandling – på rett sted – til rett tid. Helse- og omsorgsdepartementet.


Innovasjon i omsorg, NOU 2011:11

Hagen-utvalget, juni 2011:• Fokuserer på fremtidens teknologi og mulig anvendelse

1. «Næromsorg» – Den andre samhandlingsreformen2. «Teknoplan 2015» – teknologistøtte til omsorg3. «Nye rom»- Framtidas boligløsninger og nærmiljø4. Et nasjonalt program for kommunal innovasjon i omsorg5. Omsorgsfeltet som næring


Meldingsløftet• Fortsatt mange kommuner som ikke er koblet opp til Norsk Helsenett• Meldinger mellom kommuner og sykehus er under utvikling og innføring• Viktig med meldinger for innleggelse og utskriving

– Kommunene må følge opp ved utskriving og tilrettelegge for mottak– Tiltak i hjemmet må tilpasses det enkelte behov

• Samhandling ved tidligere utskriving er ikke dekket gjennom meldingsløftet– Nye former for elektronisk samhandling må utvikles– Lovendring for informasjonsdeling åpner for nye teknologiske muligheter– Pasienten og pårørende må i større grad bli delaktige i samhandling og tiltak

• Individuell plan kommer nå som web-baserte løsninger


Informasjonsdeling

© UiA, Rune Fensli, 2010http://grimstad.uia.no/live/test.html


450 m2 eHelse-Labet ”Mini helse-Norge”

Klinikklaboratorium med: Sykehus Sykehjem Helseklinikk Mobile hjemmetjenester Pasienthjem med sensorer og

smarthus teknologi

Undervisning Forskning Utvikling Utprøving av ny teknologiTil nytte for brukere


eHelse Lab – et ”Mini helse-Norge”

Høyteknologisk infrastruktur for samhandling


Hva preger morgendagens helsetjenester?

• Stor grad av sentralisert spesialisering av avanserte tilbud• Sterk desentralisering av enklere behandlingsformer• Etablering av distrikts medisinske sentra• Etterbehandling og oppfølging og oppfølging lokalt• Hjemmebehandling supplerer sykehusinnleggelser• Behov for nytenkning og innovasjon for pleie og omsorg


Patient empowerment

• Med-deltakelse i avgjørelser• Forutsetter kunnskaper om egen helse og sykdom• Pasienten benytter internett for å finne informasjon• Vil i fremtiden aktivt måle fysiologiske parametere

– Blodsukker, INR, blodtrykk etc– Prestasjoner, forbedringer ved rehabilitering/opptrening– Føre en «helse-dagbok»– Elektronisk samhandling med helsetjenestene for råd/oppfølging


Teknologi som bidrar til øket sikkerhet og trygghet

– Alarmer (varme/brann, komfyrvakt, vann, besøk av uvedkommende)– Varsling ved unormale hendelser (fall, døgnrytme, aktiviteter etc)– Tilkalling av hjelp (behov for assistanse eller pleie/omsorg)– Sporing av person utenfor hjemmet (demente som ikke finner veien hjem)

• Sammensetning av aktuelle løsninger som tilpasses den enkelte• Fremtidens «trygghetsalarm» forutsetter nye løsninger

– Ikke analoge telefoner – modem som gir alarm ved av-på funksjoner– Bør være IP-baserte og bruke Internett-teknologi– Må ha høy pålitelighet og sikkerhet– Må ha trygghet for nødvendige aksjoner (redundans i løsningene) – Må ha automatiske loggings-funksjoner– Bør se sammenheng med en fremtidig funksjon for trygghetsalarmsentraler (eks NHS24)


Teknologi som bidrar til å opprettholde sosiale kontakter og relasjoner

– Eksempel: «Helsevindu» med bruk av sosiale medier og videokonferanse– Virtuelle hjemmebesøk

• Teknologi med utgangspunkt i kjente løsninger (internett)• Må kunne tilpasses den enkeltes mestringsgrad (kognitiv svikt)• Bidrar til koordinert hjelp og støtte for aleneboende• Integrerer uformelle hjelpeapparatet og frivillige tjenester• Integrere brukerstyrt personlig assistanse


Pasienthjem/Smarthus anno 2020• Scenario: Aleneboende mann (Harald), 75 år• Demo-rom for fremtidens omsorgsteknologi• Flere aktiviteter sammen med industrielle partnere

– Trådløs overvåkning/monitorering av medisinske data– Sensorer i rom og installasjoner– Falldetektor– Integrasjon av teknologiløsninger– Tilgangsstyring og kontroll– Deteksjon av endringer i bevegelsesmønstre mv– Bruk av videobasert samhandling


Teknologi for hjemmehospitalisering– Tidligere utskriving fra sykehus for oppfølging og rehabilitering fra eget hjem

• Utvikling av nye tjenester og nye teknologiløsninger:– Hjemme-målinger av fysiologiske parametere (EKG, blodtrykk, blodsukker, INR, respirasjon, etc …)– Pasientens egenjournal for oppfølging (eks: DiaGraphIT-clinical monitoring software)– Sammenheng mellom egenjournal, individuell plan, kjernejournal og tilgang for helsepersonell til å

dele informasjon


Challenges in Technology and Interoperability


Uklart mulighetsrom

Teknologiskemuligheter

Etiske

normerJuridiske begrensninger

Etikk

Jus Sikkerhet


Kompetansebehov• Innsikt i lovgivning, regler og etiske retningslinjer• Sikre forsvarlig dokumentasjon• Informasjon til helsepersonell om aktuelle teknologiske tiltak• Teknologibruk, forståelse, holdninger, sikkerhet• Pedagogiske kunnskaper for opplæring av brukere• Forstå når et teknologisk hjelpemiddel ikke skal brukes/tas bort• Kunne samarbeide tverrfaglig i team• Hvordan bruke frivillige tjenester og koordinere tiltak/aktivitet


Viktige forskningsområder

• Kartlegging• Nå-situasjon• Pasientflyt

Behov

• Teknologi• Industriell FoU

Utvikling

• Anvendelse• Prosess• Organisasjon

Implemen-tering

• Evaluering

• OutcomeDrift

Tverrfaglig kartlegging av brukerbehov

Industriell FoU sammen med bedriftspartnere

Usability studie og tverrfaglig evaluering av prosesser og effekter


Innovasjon og utviklingsprosesser

Kartlegge:- Arbeidsrutiner- Informasjonsflyt

Evaluere:- Nye løsningsforslag- Brukervennlighet

Måle:- Oppnådde effekter- Forbedringer

Analysere:- Organisatoriske endringer- Barrierer og muligheter

Bruker-perspektivet Teknologiverktøy

Omsorgs-perspektivet


Forsknings aspektet• Evidensbasert medisin bygger på forskning• Teknologiutvikling bygger på forskning• Endringsprosesser forutsetter forskning

– Må kunne dokumentere erfaringer og effekter

• Samhandlingsreformen må følges gjennom forskning– Må ha «store prosjekter» i nært samarbeid mellom:

• Helseforetak, kommuner, industrielle partnere, forskningsinstitusjoner

• Krevende forskningsoppgaver kan tillegges eHelse senteret


Spørsmål ?

© eHealth, UiA, 2011

Computer Network Infrastructure

13.04.2023 23