Upload
others
View
1
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
Astrid Birgitte Eggen, jan 2009Astrid Birgitte Eggen, jan 2009 11
Vurdering og lVurdering og lææreplan replan –– et kritisk et kritisk blikk basert pblikk basert påå FoU prosjekter FoU prosjekter
med lmed læærere og skoleledererere og skoleledere
H
V
D
L
R
V R
►►”” WeWe live in live in testing times, testing times, butbut wewe needneednot be at not be at thethemercymercy ofof themthem..””
((StobartStobart, G. 2008) , G. 2008)
Astrid Birgitte Eggen, jan 2009 3
Beskrivelse av Tilstand
= dokumentasjon
Beskrivelse av Tilstand
= dokumentasjon
Vilje og evne til å iverksette
endring ut fra tolkning og
verdisetting av tilstanden
Vilje og evne til å iverksette
endring ut fra tolkning og
verdisetting av tilstanden
UtfordringVurdering
= tolkning av tilstandens
verdi
UtfordringVurdering
= tolkning av tilstandens
verdi
Læreplanteori
Evalueringsteori
Motivasjons-psykologi
LæringsteoriKunnskapsteori
Astrid Birgitte Eggen, jan 2009 4
Målanalyse
Elevanalyse
Innholdsanalyse
Situasjonsanalyse
Tilrettelegging oggjennomføring
Vurdering
Astrid Birgitte Eggen, jan 2009 5
Ideologisk
Formell
Oppfattet
Iverksatt
Erfart
SamfunnsmessigInstitusjonelt
UndervisningsmessigPersonlig
Astrid Birgitte Eggen, jan 2009
”Jeg misliker å sortere elever og det er det vi til en viss grad er satt til å gjøre. Det er mandatet vårt. På den ene siden er vi oppdragere og på den andre siden
er vi slaktere. ”
Hensikter
Gyldighet
Validitet og reliabilitetInnhold og konsekvenser
Hvilken referanse vi bruker angir hva utsagnet er gyldig i forhold til
Sant____
2
Astrid Birgitte Eggen, jan 2009 7
Vurdering FOR Vurdering FOR llææringringVurderinger gjVurderinger gjøøres som res som kan vkan væære individ sent. re individ sent. eller kriterium sentrerteller kriterium sentrertBruker metoder der Bruker metoder der gyldighet i forhold til gyldighet i forhold til et individ (et individ (ipsativipsativ) er ) er viktigere enn viktigere enn gyldighet i forhold til gyldighet i forhold til en gruppe eller en gruppe eller nasjonale kriteriernasjonale kriterierInvolverer elevene i Involverer elevene i fastsetting av kriterierfastsetting av kriterierFFøører til nye handlinger rer til nye handlinger ppåå basis av analyser og basis av analyser og tolkning av tidligere tolkning av tidligere vurderinger. vurderinger. Som en del av all Som en del av all undervisningundervisningPPåålitelig i forhold til litelig i forhold til eleven.eleven.Gyldighet bundet til Gyldighet bundet til en konteksten kontekst
Vurdering AV Vurdering AV llææring.ring.Forekommer ved Forekommer ved spesielle milepspesielle milepæælerlerForholder seg til Forholder seg til kriterier fastlagt kriterier fastlagt nasjonalt eller for nasjonalt eller for en gruppe en gruppe Betydning av Betydning av kvalitetssikringkvalitetssikringPPåålitelighet i litelighet i forhold til mforhold til måål for l for en gruppe blir en gruppe blir viktigstviktigstPPåålitelighet i litelighet i forhold til forhold til sammenligninger.sammenligninger.Til bruk for Til bruk for ansvarliggjansvarliggjøøringringGyldig pGyldig påå tvers av tvers av konteksterkontekster
Astrid Birgitte Eggen 8
Beskrivelse av Tilstand
= dokumentasjon
Beskrivelse av Tilstand
= dokumentasjon
Vilje og evne til å iverksette
endring ut fra tolkning og
verdisetting av tilstanden
Vilje og evne til å iverksette
endring ut fra tolkning og
verdisetting av tilstanden
UtfordringVurdering
= tolkning av tilstandens
verdi
UtfordringVurdering
= tolkning av tilstandens
verdi
Hvilke beskrivelser gjøres gyldige?På hvilke områder forekommer det beskrivelser?Hva omfatter disse beskrivelsene?Ideologisk, læringsteoretisk….
Hvilke beskrivelser gjøres gyldige?På hvilke områder forekommer det beskrivelser?Hva omfatter disse beskrivelsene?Ideologisk, læringsteoretisk….
Hvilke stemmer kommer til orde og hvilke tillegges vekt?
Hvem gis rom til å ytre seg?
Hvem er publikum eller adressat?
Hvilke stemmer kommer til orde og hvilke tillegges vekt?
Hvem gis rom til å ytre seg?
Hvem er publikum eller adressat?
Hvilke konsekvenser får ytringene?
Lokale tolkninger og verdi settinger
Ressurser, rammer og organisasjon
Engasjement, ønske og vilje til endring og bruk av dokumenta. for endring
Hvilke konsekvenser får ytringene?
Lokale tolkninger og verdi settinger
Ressurser, rammer og organisasjon
Engasjement, ønske og vilje til endring og bruk av dokumenta. for endring
Astrid Birgitte Eggen 9
”Retning på ansvarsplikten ---. Det man vet er faktisk faktorene som virker i lokalmiljøet. i hvilken retning har de sin lojalitet. Det må de føle seg dratt til. Det dilemma der må du leve med. Du får ikke løst det. Du har en lojalitet til de som betaler ut lønnen din. Du utfører et oppdrag og får penger til det. Ikke bare til elever og lærere. Vil si jeg vil ha begge deler og at det dilemmaet må vi leve med. Skolen er for viktig attpåtil at den skal hemmeligholdes. Det er noe med en offentliggjøring, et innsyn og en sammenligning med andre land som jeg tenker at er en viktig faktor i seg selv. Men vi må ha begge deler.”(rådmann)
Demokrati, ansvar og vurdering
Astrid Birgitte Eggen 10
”Vi har elevinspektørene. De får vi ikke brukt det er for mange spørsmål. Foreldreundersøkelsen på 10 trinn går akkurat nå. Men vi har brukt den som utgangspunkt for samarbeid med FAU og se på medvirkningsaspektet og vjobber med det. Vi har spurt på FAU om de har gode innfall til det. De ønsker at det konkrete skal tas tak i ogdet blir jo gjort. Nå har vi holdt på med dette foreldre samarbeidet i et og et halvt år og da kan du si at brukerundersøkelsen da for to år siden pekte pilen ned på medvirkning og et resultat er dette trinnmøte og ledermøte. Et av tiltakene er faglærere møter foreldre fotinnet og så vil vi se om det er effekt i det å bygge åpnekanaler og gode relasjoner slik. Så får vi se om det virker. Vi får se om svarene blir mer positivt. Det kan være at spørsmålene er feil stilt. Hva ligger i dem? Hvilken type påvirkning skal foreldre ?” (Rektor)
Medvirkning: Innflytelse,
stemme, rom og adressat.
RasjonelleRasjonellevurderingsmodellervurderingsmodellerderder vurderingvurdering erersynonymtsynonymt med med mmåålingerlinger derderideologienideologien erer bundetbundet i i markedsmarkedsøøkonomiskkonomiskmoderniseringmodernisering
Responsive vurderingsmodeller med vekt på vurdering somverdiuttrykk for fag, læringog meningsskaping i fellesskap
Lærere og lederensansvarer bundet tilresultater og budsjett
Læreres og lederes ansvarerbundet til profesjon ogpersonlige prioriteringer
11astrid birgitte eggen
Gyldig og pålitelig eksternt
Et demokrati for folket
Gyldig og pålitelig internt
Et demokrati med og av folket
SUMMATIV FORMATIV
Astrid Birgitte Eggen, jan 2009 12
En valgt posisjon!En valgt posisjon!►► ””Vurdering er sterkt influert av politikk og verdier Vurdering er sterkt influert av politikk og verdier
utenfor en profesjonell praksis, men ogsutenfor en profesjonell praksis, men ogsåå at det at det overraskende er at de fleste overraskende er at de fleste evaluatorerevaluatorer fremdeles fremdeles forfekter det synspunkt at de er isolert fra politisk forfekter det synspunkt at de er isolert fra politisk presspress ””(E. House, 2006). (E. House, 2006).
►► ““Jeg vil se pJeg vil se påå evaluering som produksjon av evaluering som produksjon av kunnskap som innebkunnskap som innebæærer sosiale relasjoner. Dette rer sosiale relasjoner. Dette innebinnebæærer spenninger. Et forsrer spenninger. Et forsøøk pk påå åå adoptere adoptere eller tilpasse prosedyrer, slik som testing eller eller tilpasse prosedyrer, slik som testing eller skole baserte tilnskole baserte tilnæærminger, krever overveielser om rminger, krever overveielser om makt relasjoner.makt relasjoner.”” ((PopkewitzPopkewitz, 1990) , 1990)
Astrid Birgitte Eggen, jan 2009 13
LLææreplanensreplanens funksjonerfunksjoner
►► JuridiskJuridisk ((foreskrivendeforeskrivende))KunnskaperKunnskaper erer presisertpresisert, men , men ikkeikke organiseringorganisering ogogmetodermetoder
►► FormidlendeFormidlende ((innholdsstyrendeinnholdsstyrende))VektleggerVektlegger grunnleggendegrunnleggende prinsipperprinsipper, , strukturstruktur ogogundervisningsmetoderundervisningsmetoder..
►► StyrendeStyrende ((mmåålspesifikk)/Politisklspesifikk)/Politisk normerendenormerendeElevenesElevenes resultaterresultater erer I I fokusfokusDesentraliseringDesentralisering tiltil lokalelokale ogog regionaleregionale nivnivååerer
►► StandariserendeStandariserende ((resultatorientertresultatorientert))SentralSentral for for evalueringevaluering avav utdanningutdanningAnsvarliggjAnsvarliggjøøringring/accountability/accountability
Astrid Birgitte Eggen, jan 2009 14
Læreplan og vurdering
Vurdering gjennom målingKvantifiseringMålpresisering
TestkonstruksjonSpørreskjemaLæreplanensom resultat
Anerkjennende vurderingKvaliteter I fenomener og
aktiviteter i forhold tilindikatorer og verdier
Læreplan i samfunn oghistorisk sammenheng
Vurdering ved verdsettingBeskrivelser
TolkningObservajson
Intuitiv vurderingDen iverksatte læreplanen
i klasserommet
Astrid Birgitte Eggen, jan 2009 15
Innholds-pesifikke
planer
Kunnskaps-produserende
planerBasert påSamfunns
Utfordringer(integrerte)
Basert påfagdisipliner
Astrid Birgitte Eggen, jan 2009 16
USAUSA-- NAEP NAEP (NCLB og l(NCLB og lææreplaner i USA)replaner i USA)
EnglandEnglandNational National assessmentassessment
and and nationalnational curriculumcurriculum
New New ZealandZealand--NEMP og NEMP og
llææreplaner herreplaner her
Lærere og skolerstilles til ansvar
nasjonaltKun resultater
på nasjonalt nivå
Nasjonalt kvalitetsVurderingssystem
Norge???
Nasjonalt kvalitetsVurderingssystem
Norge???
Astrid Birgitte Eggen, jan 2009 17
Nasjonale rammer; Nasjonale rammer; KunnskapslKunnskapsløøftetftet
►► LLææreplanene; Generell del, lreplanene; Generell del, lææringsplakaten og fagplaner.ringsplakaten og fagplaner.FormFormåållHovedomrHovedområåder, der, Grunnleggende ferdigheterGrunnleggende ferdigheterKompetansemKompetansemåållBestemmelser for sluttvurderingBestemmelser for sluttvurdering
►► Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem; Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem; FormFormåål er kvalitetsutvikling pl er kvalitetsutvikling påå alle nivalle nivåå i utdanningssystemeti utdanningssystemetInnsamling av ulik type info om den enkelte skole og skoleeierInnsamling av ulik type info om den enkelte skole og skoleeierPresentasjon pPresentasjon påå skoleportenskoleportenVeiledningsinformasjon for skolens personale og foreldreVeiledningsinformasjon for skolens personale og foreldre
►► Vurderingsforskrift som del av opplVurderingsforskrift som del av opplææringslovenringsloven►► Rettledning Rettledning elevelev--vurderingvurdering; ;
Hvordan og hvorfor og ogsHvordan og hvorfor og ogsåå noe om hva vi skal vurdere!noe om hva vi skal vurdere!NY vurderingsforskrift til hNY vurderingsforskrift til høøring! NB.ring! NB.
Astrid Birgitte Eggen, jan 2009 18
TiltakTiltak FormFormåållDiagnostiskDiagnostisk materiellmateriell * * AvdekkeAvdekke behovbehov for for individuellindividuell oppfoppføølginglging ogog
tilretteleggingtilrettelegging ppåå individindivid-- ogog skolenivskolenivåå
KarakterKarakter-- ogogllææringsstringsstøøttendettendeprprøøverver
* * UndersUndersøøkeke hvahva eleven eleven kankan innenforinnenfor sentralesentraleomrområåderder avav fagetfaget, , ogog utut frafra dennedenne dokumentasjonendokumentasjonenbestemmebestemme hvorhvor kreftenekreftene mmåå settessettes inn for at eleven inn for at eleven skalskal mestremestre fagetfaget bedrebedre..
VeiledningsmateriellVeiledningsmateriell * * SynliggjSynliggjøørere hvordanhvordan skoleeiereskoleeiere, , skolerskoler ogog llæærerererekankan utnytteutnytte systemetsystemet pedagogiskpedagogisk
NasjonaleNasjonale prprøøverver * * KartleggeKartlegge eleveneselevenes kompetansekompetanse i i grunnleggendegrunnleggendeferdigheterferdigheter* * GrunnlagGrunnlag for for kvalitetsutviklingkvalitetsutvikling ppåå lokaltlokalt ogognasjonaltnasjonalt nivnivåå
AvgangsprAvgangsprøøveve ogogeksameneksamen/fag/fag-- ogogsvenneprsvenneprøøveve
* * AvsluttendeAvsluttende vurderingvurdering somsom harhar tiltil formformååll ååinformereinformere samfunnetsamfunnet, , arbeidslivetarbeidslivet ogog aktuelleaktuelleutdanningsinstitusjonerutdanningsinstitusjoner ((arvtakerearvtakere) ) omom den den kompetansenkompetansen den den enkelteenkelte elev/lelev/lææringring harhar oppnoppnåådddd..
InternasjonaleInternasjonale studierstudier * * VurdereVurdere norskenorske eleverselevers kompetansekompetanse relatertrelatert tiltilandreandre landland* * GrunnlagGrunnlag for for indikatorutviklingindikatorutvikling ogog politikkutformingpolitikkutforming
””Instrumenter slik som Instrumenter slik som storskala internasjonale og storskala internasjonale og nasjonale elevvurderinger er nasjonale elevvurderinger er ikke nikke nøøytrale vurderinger for ytrale vurderinger for innsamling eller innsamling eller overfoverføørignrign avavdata, men selv produsenter adata, men selv produsenter akunnskap om de fenomener kunnskap om de fenomener som de representerersom de representerer”” ((WestburWestbury2007)2007)
”Evaluering blir en del av fordeling av makt og sosial kontroll som gjør evaluering til et betydningsfullt instrument for styring av utdanning.” (Karlsson, 2007)
Goodhart’s lov: Når målingen blir definert som MÅLET slutter det å være
en god måling. Enhver observert statistisk
regularitet vil kollapse når den blir gjennomført for
kontroll hensikter.
Astrid Birgitte Eggen, jan 2009 19
Underveis og sluttvurdering som Underveis og sluttvurdering som utfordring!utfordring!
””Ved fastsettelse av standpunktkarakterer er det (Ved fastsettelse av standpunktkarakterer er det (……) ) viktig viktig åå holde fast ved at denneholde fast ved at denne vurderingen skal vvurderingen skal væære re standardbasertstandardbasert og at karakteren skal uttrykke grad av og at karakteren skal uttrykke grad av mmååloppnloppnååelse.else.”” (St.meld. nr. 30 (2003(St.meld. nr. 30 (2003––2004):40).2004):40).
««Eventuelle avvik i gjennomsnittskaraktererEventuelle avvik i gjennomsnittskaraktererskal ideelt sett synliggjskal ideelt sett synliggjøøre forskjeller ire forskjeller ioppnoppnåådd kompetanse for et helt kull [dd kompetanse for et helt kull [……]. For ]. For åå bidrabidratil dette vil departementet stil dette vil departementet søørge for at det rge for at det utviklesutviklesnnøødvendige redskaper for at standpunktvurderingen idvendige redskaper for at standpunktvurderingen iststøørst mulig grad skal vrst mulig grad skal væære standardbasertre standardbasert»» (St.meld.(St.meld.nr. 30 (2003nr. 30 (2003––2004):40).2004):40).
Astrid Birgitte Eggen, ILS 20
Vurdering
årshjul
Standpunkt=S
S
S
S
F F
F
F
►► §§ 33--11: 11: UndervegsvurderingUndervegsvurdering►► UU……skalskal brukastbrukast som som einein reiskapreiskap i li lææreprosessen, grunnlag reprosessen, grunnlag
for tilpasse opplfor tilpasse opplææring og bidra til at eleven, lring og bidra til at eleven, læærlingen og rlingen og llæærekandidaten rekandidaten betrarbetrar kompetansen sin i fagkompetansen sin i fag……
►► UU…… skal gis skal gis lløøpandepande og systematisk og kan og systematisk og kan verevere bbååde de munnlegmunnleg og og skriftlegskriftleg..
►► UU…… skal skal innehaldeinnehalde grunngitt informasjon om kompetansen grunngitt informasjon om kompetansen til eleven, ltil eleven, læærlingen og lrlingen og læærekandidaten og skal rekandidaten og skal givastgivast som som meldingarmeldingar med sikte pmed sikte påå faglegfagleg utvikling. utvikling. MeldinganeMeldingane skal gi skal gi retteiing om retteiing om korleiskorleis eleven, leleven, læærlingen og lrlingen og læærekandidaten rekandidaten kan auke kompetansen sin i faget.kan auke kompetansen sin i faget.
►► LLæærarenraren eller instrukteller instruktøøren skal som ren skal som einein del av del av underveisvurderingaunderveisvurderinga einein gong kvart halvgong kvart halvåår gjennomfr gjennomføøre re eineinsamtale med eleven, lsamtale med eleven, læærlingen og lrlingen og læærekandidaten om rekandidaten om utviklinga i forhold til kompetansemutviklinga i forhold til kompetansemååla i faget.la i faget.
Astrid Birgitte Eggen, jan 2009 21
§§ 33--13; Halv13; Halvåårsvurdering i fag for eleverrsvurdering i fag for elever►► HalvHalvåårsvurdering i fag er rsvurdering i fag er einein del av del av undervegsvurderingaundervegsvurderinga
og skal beskrive kompetansen til eleven i forhold til og skal beskrive kompetansen til eleven i forhold til kompetansemkompetansemååla i Lla i Lææreplanverket for Kunnskapslreplanverket for Kunnskapsløøftet. Ho ftet. Ho skal ogsskal ogsåå gi rettleiing om gi rettleiing om korleiskorleis eleven kan betre eleven kan betre kompetansen sin i faget. kompetansen sin i faget.
►► Det skal bli gitt halvDet skal bli gitt halvåårsvurdering rsvurdering utanutan karakter gjennom karakter gjennom heile grunnopplheile grunnopplææringa. ringa.
►► FrFråå 8. 8. åårstrinnrstrinn skal eleven ha halvskal eleven ha halvåårsvurdering brsvurdering bååde de utanutanog med karakter. og med karakter.
►► HalvHalvåårsvurderinga med karakter skal gi uttrykk for den rsvurderinga med karakter skal gi uttrykk for den kompetansen eleven har nkompetansen eleven har nåådd ut frdd ut fråå det som er forventa det som er forventa ppåå tidspunktet for vurderinga.tidspunktet for vurderinga.
Astrid Birgitte Eggen, jan 2009 22
§§33--17 Sluttvurdering i fag:17 Sluttvurdering i fag:►► SS…… skal gi informasjon om mskal gi informasjon om mååloppnloppnååinga til eleven, linga til eleven, læærlingen og rlingen og
llæærekandidaten ved avslutninga av opplrekandidaten ved avslutninga av opplææringa i fag i Lringa i fag i Lææreplanverket replanverket for Kunnskapslfor Kunnskapsløøftet jf ftet jf §§33--33--
►► SS……ii grunnskolen er grunnskolen er standpunktkarakterarstandpunktkarakterar og og eksamenskarakterareksamenskarakterar..►► SS…… i i videregvideregååeandeeande opplopplææring er ring er standpunktkarakterarstandpunktkarakterar, ,
eksamenskarakterareksamenskarakterar og og karakterarkarakterar til til fagfag--/sveinepr/sveineprøøveve og og kompetanseprkompetanseprøøve.ve.
►► SS…… er enkeltvedtak og kan er enkeltvedtak og kan ppååklagastklagast etter reglene i kap.5. etter reglene i kap.5. ►► §§33--18: Standpunktkarakteren m18: Standpunktkarakteren måå baserast pbaserast påå eiteit breitt breitt
vurderingsgrunnlag som samla viser kompetansen eleven har i fagevurderingsgrunnlag som samla viser kompetansen eleven har i faget, jf t, jf §§33--22--. .
►► Eleven skal ha hEleven skal ha høøve til ve til åå forbetre kompetansen sin i faget inntil forbetre kompetansen sin i faget inntil standpunktkarakteren er fastsett. Rettstryggleiken skal standpunktkarakteren er fastsett. Rettstryggleiken skal sikrastsikrast ved at ved at eleven blir gjort eleven blir gjort kjendkjend med med kvakva det er lagt vekt pdet er lagt vekt påå i i fastsetjingafastsetjinga av av hennarhennar eller han sine eller han sine standpunktkarakterarstandpunktkarakterar..
Astrid Birgitte Eggen, jan 2009 23
Elev
TILTAK 1
TILTAK 2
Utfordring/ problemstilling/Fokus/hensikt
Vurdering på elevnivå
Vurdering på lærernivå
ArenaInnhold, hensikt
Prosess og produktdokumentasjon,
Systematisk, diskusjon om tolkning og nye tiltak24astrid birgitte eggen
Verdier
MÅLPLANER
HANDLINGERUTBYTTE
CONTEKST
EVALUERING
INPUT
EVALUERING
PROSESS EVALUERING
PRODUKT EVALUERING
””WeWe cancan make make trainstrains run run onontime, time, butbut ifif theytheydo not do not gogo wherewherewewe wantwant themthem to to gogo, , whywhy botherbother??””
Neil Postman
►► DobsenDobsen, S., Smith K. & Eggen A.B. (kommer mai 2009): Vurdering, prins, S., Smith K. & Eggen A.B. (kommer mai 2009): Vurdering, prinsipper ipper og praksis. og praksis. Nye Nye perspektiverperspektiver ppåå elevelev-- ogog llæærlingevurderingrlingevurdering. . GyldendalGyldendalAkademiskAkademisk..
►► Black, P., & Black, P., & WiliamWiliam, D. (1998d). Inside the Black Box; Raising Standards , D. (1998d). Inside the Black Box; Raising Standards Through Classroom Assessment. Through Classroom Assessment. Phi Delta Phi Delta KappanKappan..
►► Black, P. J., Harrison, C., Lee, C., Marshall, B., & Black, P. J., Harrison, C., Lee, C., Marshall, B., & WiliamWiliam, D. (2003). , D. (2003). Assessment for Learning. Putting it into practice.Assessment for Learning. Putting it into practice. Maidenhead: Open University Maidenhead: Open University Press.Press.
►► DahlerDahler--Larsen, P. (2006). Larsen, P. (2006). EvalueringskulturEvalueringskultur-- et et begrebbegreb bliverbliver tiltil.. Odense: Odense: SyddanskSyddansk UniversitetsforlagUniversitetsforlag..
►► EggenEggen, A. B. (2004a). , A. B. (2004a). Alfa and Omega in Student Assessment; Exploring Alfa and Omega in Student Assessment; Exploring Identities of Secondary School Science TeachersIdentities of Secondary School Science Teachers: University of Oslo: : University of Oslo: UnipubUnipub
►► EggenEggen, A. B. (2007). , A. B. (2007). VurderingskompetanseVurderingskompetanse ogog definisjonsmaktdefinisjonsmakt. . NorskNorskPedagogiskPedagogisk TidsskriftTidsskrift..
►► EggenEggen, A. B. (2008). , A. B. (2008). DemokratiDemokrati, , vurderingvurdering ogog validitetvaliditet. . DiskurserDiskurser ogog praksiserpraksisersomsom omhandleromhandler skolevurderingskolevurdering ogog elevelev--vurderingvurdering. In . In The school as a learning The school as a learning organization.organization. Lillehammer: Lillehammer: HHøøgskolengskolen i Lillehammer.i Lillehammer.
►► Forsberg, E. (2007). Forsberg, E. (2007). Curriculum Theory RevisitedCurriculum Theory Revisited. Uppsala: Uppsala University.. Uppsala: Uppsala University.►► Gardner, J. (2006). Gardner, J. (2006). Assessment and LearningAssessment and Learning. London: SAGE Publications.. London: SAGE Publications.►► House, E. (2006). Democracy and Evaluation. House, E. (2006). Democracy and Evaluation. Evaluation, 12Evaluation, 12(1), 119(1), 119--127.127.►► KarlssonKarlsson, O. (2003). Evaluation Politics in Europe: Trends and Tendencie, O. (2003). Evaluation Politics in Europe: Trends and Tendencies. s.
Studies in Educational Policy and Educational Philosophy, 2003Studies in Educational Policy and Educational Philosophy, 2003(1).(1).►►
►► Lundgren, U. P. (2006). Political Governing and Curriculum ChangLundgren, U. P. (2006). Political Governing and Curriculum Changee-- From From Active to Reactive Curriculum Reforms. The need for a reorientatActive to Reactive Curriculum Reforms. The need for a reorientation of ion of Curriculum Theory. Curriculum Theory. Studies in Educational Policy and Educational Philosophy, Studies in Educational Policy and Educational Philosophy, 20062006(1), 1(1), 1--12.12.
►► Lundy, L. (2007). 'Voice' is not enough: Lundy, L. (2007). 'Voice' is not enough: conceptualisingconceptualising Article 12 of the United Article 12 of the United Nations Convention on the Rights of the Child. Nations Convention on the Rights of the Child. British Educational Research British Educational Research Journal, 33Journal, 33(6), 927(6), 927--942.942.
►► PopkewitzPopkewitz, T. S. (1990). Some problems and , T. S. (1990). Some problems and problematicsproblematics in the production of in the production of evaluation. In M. evaluation. In M. GranheimGranheim, M. , M. KoganKogan & U. Lundgren (Eds.), & U. Lundgren (Eds.), Evaluation as Evaluation as Policymaking.Policymaking. London: Jessica Kingsley Publishers.London: Jessica Kingsley Publishers.
►► SivesindSivesind, K. (2008). , K. (2008). Reformulating reform: curriculum history revisitedReformulating reform: curriculum history revisited. Oslo: . Oslo: University of Oslo.University of Oslo.
►► SivesindSivesind, K., Bachmann, K., & , K., Bachmann, K., & AfsarAfsar, A. (2003). , A. (2003). Nordiske lNordiske lææreplanerreplaner. Oslo: . Oslo: LLææringssenteret.ringssenteret.
►► StobartStobart, G. (2008). , G. (2008). Testing Times. The uses and abuses of assessment.Testing Times. The uses and abuses of assessment.London: London: RoutledgeRoutledge..
►► StrufflebeamStrufflebeam, D. L. (2003). The CIPP Model for Evaluation. In T. , D. L. (2003). The CIPP Model for Evaluation. In T. KellaghanKellaghan & & D. L. D. L. StrufflebeamStrufflebeam (Eds.), (Eds.), International Handbook of Educational EvaluationInternational Handbook of Educational Evaluation. . Dordrecht: Dordrecht: KluwerKluwer Academic Publishers.Academic Publishers.
►► WiliamWiliam, D. (2008). Balancing dilemmas. Traditional theories and new , D. (2008). Balancing dilemmas. Traditional theories and new applications. In A. applications. In A. HavnesHavnes & L. McDowell (Eds.), & L. McDowell (Eds.), Balancing Dilemmas in Balancing Dilemmas in Assessment and Learning in Contemporary EducationAssessment and Learning in Contemporary Education. . New York: New York: RoutledgeRoutledge..