Unni Espenakk/10 1

Spesifikke språkvansker

Unni Espenakk Bredtvet kompetansesenter

Unni Espenakk/10 2

  Kommunikasjon er selve kjernen i all sosial interaksjon!!   Kommunikasjonsvansker/språkvansker innebærer ofte:

 Isolasjon  På siden av sosiale settinger  Lite tilgang på venner  Ubehag   ’Å løpe etter trikken hele dagen’

  Mange barn med språkvansker sliter med å finne seg til rette i livet, fordi de ofte har en vanske som både de selv og omgivelsene vet lite om

  Språkvansker kan fremst som diffuse - og er et usynlig handikap

  Vanskene starter ofte som en språklig forsinkelse, og kan forbli uidentifisert til langt opp i skolealder

  Symptombehandling uheldig - eks. artikulasjon, atferd, vansker med konsentrasjon etc…

  Barn med språkvansker ’henger ikke med i svingene’ – ting går for fort

  Beskjeder og undervisning glipper stadig – og man må se på sidemannen og herme

Unni Espenakk/10 3

  Forebygging og tidlig innsats er et nasjonalt mål. Skal målet nås må barn med språkproblemer oppdages tidligere enn det gjøres i dag

  Språkutviklingen er grunnlaget for utvikling av kognitive ferdigheter og sosial og emosjonell utvikling (Gallagher 1999, Conti-Ramsden & Botting 2004)

  Forskning viser at det er stor sammenheng mellom språklige ferdigheter i førskolealder og senere skolefaglig utvikling (Snowling m.fl. 2000, Bishop & Adams 1990)

Unni Espenakk/10 4

•  Situasjonsavhengig forståelse i tidlig alder •  Hvordan observere og dokumentere språkforståelsen? •  Risikotegn at språkforståelse er dårlig ved 2 års alder •  Ordforråd hos 3 åringer korrelerer signifikant med

leseferdigheter ved 16 år (Biemiller 2001, Frost 2005) •  Språkforståelsen ved 2 år henger sammen med

leseferdighetene i 9 – 10 års alder (Hagtvet m.fl. 1999)

•  Mange barn er forsinket i språkutviklingen i førskolelader – opptil 10-15% av alle barn hevder Beichtman m. fl. (1986) – de fleste vokser forsinkelsen av seg, mens andre ikke

Unni Espenakk/10 5

  Variasjonen i språkutviklingen er stor, og barn utvikler seg i ulikt tempo

  Likevel er det viktig at fagpersonene kjenner til milepælene – hva er normalt for en 2 åring kontra en 3- 4 åring?

  Språkforsinkelse som fortsetter utover 4-5 års alder:   har ofte dårligere prognose og vanskene fortsetter

oppover i voksen alder. Kan være signal på en underliggende spesifikk språkvanske med skriftspråklige vansker som følgevanske (Bishop 1997)

Unni Espenakk/10 6

Hva gjør vi når barnet….   Ikke babler som forventet   Sier de første ord senere enn jevnaldrende   Er vanskelig for omgivelsene å forstå   Har vansker med å lære seg nye ord   Har vansker med å finne ord   Har mangelfull og nedsatt språkforståelse   Er passiv i språklige situasjoner

(Nettelbladt & Salameh 2007)

Unni Espenakk/10 7

  Man skiller mellom 1.  Språkforsinkelser som retter seg av seg selv, eller etter

at man har satt i gang generell språkstimulering

2.  Språkvansker, sammen med andre diagnoser, som mental retardasjon, syndromer, gjennomgripende utviklingsforstyrrelser etc.

3.  Spesifikke språkvansker (SSV) (SLI – Specific Language Impairment)

Unni Espenakk/10 8

Spesifikke språkvansker

  Spesifikke språkvansker forekommer hos 5-7 % av alle barn (Leonard 1998, Law m. fl. 2003)

  Alvorlighetsgraden varierer   Forholdet gutt jente er ca 3:1 (Robinson 1987)   Forsiktig med å stille sikker diagnose i tidlig alder, da

vanskelig å forutsi hvordan forsinkelsen utvikler seg

  Barn med denne diagnosen sliter med språket uten at de ovennevnte vanskene er identifisert og språkvanskene opptrer som oftest uventet ut fra barnets øvrige fungering

Unni Espenakk/10 9

  Diagnosen Spesifikke språkvansker settes ofte når:   Barnets språkutvikling er vesentlig forsinket i forhold til

jevnaldrende; stort sprik mellom kronologiske alder og språklig funksjonsalder

  Språkvanskene er det primære problemet   Barnet har vansker med å forstå og produsere språk   Barnets utvikling på andre områder er relativt upåvirket av

språkproblemene (Leonard 1998)

Unni Espenakk/10 10

Hvorfor viktig å være obs på følgende…..   Har vansker med å oppfatte felles beskjeder   Glemmer fort hva ting heter   Klarer ikke å følge med i samlingstunden   Liker ikke å bli lest for   Problemer med å lære nye ord og har lite ordforråd for alderen   Uttaleproblemer (dutt/gutt), grammatikk (bok/boker) og vansker med

setningsdannelse   Bruker mye kroppsspråket for å forklare seg   Kan oppfattes som uoppdragen og umotiverte   Leker ofte med yngre barn, vansker med å forstå regler i lek   Gir korte og mangelfulle svar på henvendelser, svarer ofte ja, for

sikkerhetsskyld (Fritt etter Nelson 1993)

  Disse momentene er tidlige kjennetegn på spesifikke språkvansker, og kan være vanskelig å identifisere ved en tilfeldig observasjon

Unni Espenakk/10 11

Hva kan inkluderes i SSV?   Språklige ferdigheter: resultater på språktest minst - 1,25 sd

under gjennomsnittet eller mindre   Nonverbal IQ: utførings - IQ på 85 eller høyere   Hørsel: normal   Nevrologiske dysfunksjoner: ingen tegn til epileptiske anfall,

cerebral parese, hjerneskade, ingen medisiner for å kontrollere epileptiske anfall

  Taleapparatet: ingen avvik   Munnmotorisk problem: passerer screeningtester på aldersadekvate

nivåer   Sosial interaksjon: ingen symptom på gjennomgripende

utviklingsforstyrrelser med henhold til interaksjon og sosialt samspill

Unni Espenakk/10 12

  Kriteriene innebærer at SSV diagnosen ikke kan kombineres med andre funksjonshemninger

  Komorbiditet - SSV kan opptre sammen med andre diagnoser   Ett kriterium for diagnosen SSV er at man skårer mer enn

-1,25 SD under gjennomsnittet på språktester. Dette er resultater som er vesentlig under det en forventer av jevnaldrende

  Være forsiktig å bruke nonverbal IQ som et kriterium for barn med SSV, fordi språkproblemene kan virke inn på testresultatet på måter man ikke har oversikt over (Språkveilederen 2007)

Unni Espenakk/10 13

Årsaker….   Arv. Opptil 40-70% av barn med SSV har minst et annet

familiemedlem med språkvansker og/eller lese- og skrivevansker (Nettelbladt m.fl. 2007, Tallal m.fl. 2001)

  Sannsynligvis flere årsaker til SSV - flere faktorer. Viktig å undersøke disse faktorene nærmere – og man har forsøkt å utarbeide markører som kan indikere SSV

Unni Espenakk/10 14

  Tre markører for SSV som er studert (Lian og Ottem 2007) 1.  Evne til nonord - repetisjon. Barn med språkvansker skårer ofte

dårlig på denne type tester, pga svikt i den fonologiske løkken. Svikten gjør det vanskelig å lære nye ord gjennom hele livet, og spesielt ett nytt språk

2.  Informasjonsbehandling av lydsekvenser For å oppfatte ordet riktig må vi skille lydene og i tillegg huske rekkefølgen av dem. Barn med SSV har ofte vansker med dette

3.  Semantisk priming. = en metode for aktivering av bestemte begreper. Forutsetter at ord og begreper er forbundet i semantiske nettverk, der aktivering av ett begrep, gjør det lettere å oppfatte andre assosierte eller nærliggende begreper (eks. elev –lærer)

Unni Espenakk/10 15

  Problemer med de nevnte markørene kan bety prosesseringsvansker

  Verdien av markørene avtar med alder, men likevel viktig å innlemme i en utredning av SSV

  I utredning av SSV er 20 spm og språkferdigheter også viktig, i tillegg til Språk 6-16

  En studie viste at Setningsrepetisjon var den som skilte best – kunne identifisere 90% av barn med SSV (Conti Ramsdaen 2001, i ibid)

Unni Espenakk/10 16

  Lav arbeidsminnekapasitet kan føre til at barn overbelaster arbeidsminnet, og bidra til at:   Barnet blir trett og ukonsentrert   Barnet får vansker med å ferdigstille et produkt/oppgave,

noe som kan føre til at ny informasjon ikke lagres i langtidsminnet

  Barnet får problemer med å lære seg nye ord og glemmer ofte hva ord betyr

Unni Espenakk/10 17

Unni Espenakk/10 18

Eksklusjonskriterier - diagnosemanualer

  Eksklusjonskriterier for å utelukke kjente årsaker

  Diskrepans knyttet til verbal / nonverbal

  Inklusjonskriterier

  ICD-10: ekspressive og impressive språkforstyrrelser (1996)

  DSM-IV: vektlegger utviklingsforskjeller (1994)

  ICF: fokuserer på fungering og deltakelse i samfunnet (2004)

  Kritikk skillet ekspressiv/impressiv

Vansker med semantikk

Unni Espenakk/10 19

  Kan være problemer med å:   Tilegne seg begrepers innhold og å lagre dem i leksikon,

fordi mange kun klarer å huske og bearbeide lydsekvenser på to – tre lyder

  Å forstå ord, bruke ord og å hente fram igjen de ordene de vil bruke ; ordletingsvansker

  Ordletingsvansker kan henge sammen med upresis lagring av den lydmessige formen av et ord i hjernen, eller uhensiktsmessig lagring av ord og begreper

  Kommer til uttrykk både på ulike måter og berører både forståelse og produksjon av språk

Vansker med grammatikk (morfologi og syntaks)

Unni Espenakk/10 20

  Grammatiske vansker betyr vansker med å tilegne seg morfologien og syntaksen i det språket de vokser opp med, som:   Skillet entall/flertall   Pronomen ’jeg, du, han, hun, de, seg’   Bøying av verb ’mann/menn, bok/boker’ etc   Gradbøying av adjektiv ’mye, mer , mest’   Preposisjoner   De fleste barn med spesifikke språkvansker er forsinket i

sin morfologiske utvikling   Vansker med ordrekkefølgen, ’hvorfor han tok ikke alle?’,

’Per ikke leste bok’.

Vansker med fonologi

Unni Espenakk/10 21

  Barn med fonologiske vansker har vanligvis normale kognitive ferdigheter og evne til å imitere de fleste lyder

  Fonologiske vansker er ofte en del av en spesifikk språkvanske

  Fonologiske vansker skyldes ikke artikulasjonsvansker pga svak munnmotorikk

  Barna mestrer oftest å produsere språklyden(e), men kan ha vansker med å oppfatte kontraster mellom lyder (t-k, f-t)

  Barna har mer fokus på språkets innholdsside enn på språkets formside

  Kartleggingsrutiner bør etableres i hele tiltakskjeden – fra helsestasjonen, barnehagen og oppover i skolen slik at barn som strever med språket blir identifisert og får tilbud om oppfølging så tidlig som mulig

  SPRÅKPAKKEN – som var en nasjonal satsning på kompetanseheving hadde hele tiltakskjeden som fokus, fra helsestasjon til videregående skole - og var et samarbeidsprosjekt mellom Bredtvet, StatpedVest, Institutt for spesialpedagogikk, UiO og Lesesenteret.

  Prosjektsamarbeidet resulterte   nasjonal kompetanseheving om språkutvikling, språkvansker og

språkrelaterte lesevansker   Språkveilederen og DVD   Språkløftet – Nordisk konferanse i 2007

Unni Espenakk/10 22

-  Systematiske kartleggingsverktøy for Helsestasjonen -  Helsestasjonen er pålagt å observere barns språk, spesielt

på to - og fire års konsultasjonen

  SATS (Screening av Toåringers Språk)

  Språk 4 (Språkobservasjon ved 4 års kontrollen)

Unni Espenakk/10 23

  St.meld. 23 (2007-2008), St. meld 41 (2008 -2009) og Rammeplanen (2006) fremhever barnehagens ansvar for å tilrettelegge for god språkutvikling

  De fleste barn går i barnehage og således er det gode muligheter for å identifisere alle barn som strever med språket sitt

  Observasjonsmetoden TRAS, kan benyttes for å følge språkutviklingen

Unni Espenakk/10 24

Hvilke tilnærminger kan fungere?   Hvordan bli en ORDMESTER?

  Har du hørt ordet …………………. før?   Vet du noe om ………………. ?   Hvordan kan vi lære nye ord/mer om ord?   Hvilke lyder er det i ……………… ?   Hva kan ………………. bety?   Nå skal vi lære mer om …….

  (Parsons, Law m.fl. 2005, Teaching receptive vocabulary to children with specific language impairment)

Unni Espenakk/10 25

Unni Espenakk/10 26

hatt

Tenk på lyd: Rimer på ……… Begynner på …….. Antall stavelser….

Tenk på mening:………

Dagens ord er ………….

  Nam – prosjektet   Utgangspunkt var dårlige leseferdigheter i kommunen   Opptil 20% spesialundervisning i skolen   Ca. 2-5 % i barnehagen

  Ansatte i barnehage, helsestasjon og skole deltok på kompetansehevingsprogrammet SPRÅKPAKKEN (5 dager)

  Lesekurs   Kurs i IKT   Veiledning   Prekartlegging av alle barn (SATS og Språk 4, TRAS. 20 spm, leseprøver)   Intensiv periode med systematisk begrepsopplæring   Postkartlegging med samme prøver, etter perioden med begrepsundervisning   Data viser at det har skjedd forbedring på alle nivåer hos barn/elever, stor

generaliseringseffekt   Spørreskjema til ansatte viser en stor grad av kompetanseheving og bevisstgjøring

på arbeidsmåter

Unni Espenakk/10 27

Litteraturhenvisning

Unni Espenakk/10 28

  Conti-Ramsden, G. & Botting, N. (2004). Social difficulties and victimization in children with SLI at 11 years of age. J.Speech Lang Hear.Res., 47, 145-161.

  Espenakk, U. m.fl. (2007): Språkveilederen. Bredtvet kompetansesenter   Espenakk, U. m.fl. (2003): TRAS. Tidlig registrering av språkutvikling   Beichtman, m.fl.(1986): Prevalence of Speech and Language disorders in 5:0 year old children in

Ottawa-Carleton Region. Journal of Speech and Hearing Disorders, 51, 98-110.   Bishop, D. V. M. (1997). Uncommon understanding. Development and disorders of language

comprehension in children. Hove: Psychology Press.   Bishop, D. V., Bishop, S. J., Bright, P., James, C., Delaney, T., & Tallal, P. (1999). Different origin of

auditory and phonological processing problems in children with language impairment: evidence from a twin study. J.Speech Lang Hear.Res., 42, 155-168.

  Gallagher, T. M. (1999). Interrelationships among Children's Language, Behavior, and Emotional Problems. Topics in Language Disorders, 19, 1-15.

  Gathercole, S. & Baddeley, A. (1990). Phonological memory deficits in language disordered children: Is there a causal connection? J.Mem.Lang., 29, 336-360.

  Johnston, J. R. (1994). Cognitive abilities of children with language impairment. In M.L.Rice & R. V. Watkins (Eds.), Specific language impairments in children (pp. 107-123). Baltimore: P.H. Brookes Pub.

  Lian , A, og Ottem, E. (2007): Spesifikke språkvansker hos barn og unge. I Skolepsykologi nr. 4   Leonard, L.B. (1998). Children with specific language impairment. Cambridge, Mass: Mit Press   Law, J., Garrett, Z., & Nye, C. (2003). Speech and language therapy interventions for children with

primary speech and language delay or disorder. Cochrane.Database.Syst.Rev., CD004110.   Nelson, N. W. (1993). Childhood language disorders in context infancy through adolescence. Boston: Allyn & Bacon.   Nettelbladt, u. & Salameh, E:K (2007): Språkstørning hos barn. I Språkutveckling och Språkstørning

hos barn. Studentlitteratur   Nettelbladt, U., Håkansson, G., & Salameh, E.-K. (2007). Specifik intervention av fonologi,

grammatik och lexikon. In U.Nettelbladt & E. K. Salameh (Eds.), Språkutveckling och språkstörning, Del 1, Fonologi, grammatik, lexikon (pp. 289-309). Lund: Studentlitteratur.

  Robinson, R. J. (1987). The causes of language disorder: Introduction and overview. In Paper presented at the first International Symposium on Specific Speech and Language disorders in Children.

  Snowling, M., Bishop, D. V., & Stothard, S. E. (2000). Is preschool language impairment a risk factor for dyslexia in adolescence? J.Child Psychol.Psychiatry, 41, 587-600

  Tallal, P., Hirsch, L. S., Realpe-Bonilla, T., Miller, S., Brzustowicz, L. M., Bartlett, C. et al. (2001). Familial aggregation in specific language impairment. J.Speech Lang Hear.Res., 44, 1172-1182.

Unni Espenakk/10 29