Ove Eide Film som tekst

- film og tv-seriar som vegar til danning Nasjonal konferanse om lesing, 2015

Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske språket innlemmes barn og unge i kultur og samfunnsliv, og rustes til deltakelse i arbeidsliv og demokratiske prosesser. Norskfaget åpner en arena der de får anledning til å finne sine egne stemmer, ytre seg, bli hørt og få svar.

Skulen kan legge til rette for danningsprosessar, men kan ikkje (fullt ut) kontrollere dei

Nokre trekk ved filmlandskapet i dag: - Ungdom nyttar nettbaserte filmtilbod - Filmopplevinga er flytta frå offentleg lerret til privat skjerm - TV-seriar som kulturelle referansar - «The Wire og The Sopranos er blant de viktigste filmverkene i vår tid»

(Anne Gjelsvik: hva er FILM 2013) - Skilje mellom «akademiske tv-seriar» og ungdomen sine mest populære? - Renessanse for viking-filmar(-seriar) og filmar med handling frå antikken - Filmmanus i bokform

The Wire (2002-2008) - ca 60 timar The Wire er «… en av vår tids store kunstneriske bragder» (Lavik 2014: 11) Kjennskap til «anerkjente TV-drama (er) i dag en like selvfølgelig del av den kulturelle allmenndannelsen som kjennskap til film eller litteratur.» (Lavik 2014: 12)

The Wire og litteraturen - «den nye romanen», «visuell roman» - manusforfattarane i sentrum (film: regissør) - DVD-boksen → TV-serien som verk (jfr boka) - renessanse for nærlesinga (samansett forteljing, med tydeleg samfunnskritisk brodd) - Påpeikt slektskap med / inspirasjon frå:

Balzac, Dickens, Tolstoj, greske tragediar, naturalismen, Dostojevskij + journalistikk

Intertekstualitet: Valkyrierittet (Wagner 1854/56)

- blir spelt før åtak mot narko-handlarar

Apokalypse nå (Coppola 1979)

Birth of a Nation (Griffith 1915)

(Frikjent, Hopland 2015)

Kva er folks lesevegar (tekstbiografiar) ? Kva vegar fører inn i skrift- og bildekulturen?

Elevane sine teksterfaringar:

- skjønnlitteratur: svært varierande - film/tv-seriar: brei erfaring, mange opplevingar og referansar – men utan / få omgrep til å snakke om dei

Mange unge er utrygge lesarar i skulesituasjonen, på leit etter svaret. Eit mål: skape tryggleik, tru på eiga forståing

Arbeidet med film i skulen:

- styrke filmkunnskap (= større oppleving) - auke multimodal kompetanse - øve i refleksjon - eit øvingsområde for å byggje verdiar, empati etc (som litteratur) - ei bru mellom kvardag og skule

Arbeidet med film = del av arbeidet med å utvikle tekstkompetanse. Norskfagleg kompetanse = ein samansett tekstkompetanse (= ein karakter??)

Tre sentrale omgrep i utviklinga av norskfagleg kompetanse: - Danning - Forteljing - Retorikk

→ kvardagskompetansar → bruer mellom skule og kvardagar

Forteljingar møter elevane kvar dag i mange former: «Vi forstår verden gjennom fortellinger. Og vi former våre erfaringer i form av fortellinger helt fra vi er barn»

(Audun Engelstad: Film og fortelling, 2015) Kva særtrekk har ulike fortelje-former?

Individuelle forteljingar – «mi forteljing om meg sjølv» Nyhende (Dagsrevyen, reportasjar…) Film TV-seriar Eventyr osv

Retorikk – dagleg praksis Praktisk kunnskap om kommunikasjon. Grunnlag: ei dialogisk haldning

Danning - to tilnærmingar: 1. Ha allmenne kunnskapar om historie, kultur, litteratur, film, politikk

2. Vere eit sjølvstendig menneske, som har evne til å ta avgjerder/ vurdere situasjonar, til kritisk refleksjon

To sitat frå strategiplanen for vgo i Sogn og Fjordane «Danning er eit mangfaldig omgrep, med fleire dimensjonar: individretta (utvikling av dømmekraft og refleksjon), medborgarperspektiv (vere aktiv deltakar i samfunnsliv) og kulturelt /sosialt (meistre mangfald og kompleksitet i møte med andre menneske og uttrykk)»

«Meir konkret kan samfunnsdanninga med mål om å skape myndige menneske identifiserast som: - å tileigne oss og beherske det kulturgitte - å ha evne til å overskride og vurdere kritisk det vi møter - å ha evne til å takle og respektere ulikskap og kompleksitet»

Danning i norskfaget (praksis): - kunne reflektere over tekstar ein les/ ser / møter - kunne forme tekstar i kontekst (sjanger, formål…)

Eit undervisningsopplegg Härlig är jorden, Roy Andersson 1991

Tema: Tradisjonalisme og modernisme / 1900-talet Oversiktsførelesing (lærar) – med ulike døme En andalusisk hund (Un chien andlou)

Dali og Buñuel, 1929 Härlig är jorden Pararbeid: spontane reaksjonar

analyse innleiing til debatt: god film/ kritisk

Debatt i klassa, med ordstyrar og to elevar som vurderte debatten

To veker seinare: førebuing til skriftleg arbeid Repeterte: kva er danning? Såg filmen på nytt Klassesamtale: kva slags refleksjonar kan vi ha etter å ha sett denne filmen?

- relevans for meg/ noko som gjeld meg - samfunnsskildringa - filmens innhald og form

Ei og ei halv veke seinare: Skriveøkt – innlevering: refleksjonar etter å ha sett Härlig är jorden. Vel ei av desse tilnærmingane:

- relevans for meg/ noko som gjeld meg - samfunnsskildringa - filmens tema og/eller form - velje ut ei/nokre scener som gjorde inntrykk - fri tilnærming

Bruk fagomgrep.

Litteratur: Engelstad, Audun (2015). Film og fortelling. Oslo: Fagbokforlaget Gjelsvik, Anne (2013). hva er FILM. Oslo: Universitetsforlaget Lavik, Erlend (2014). TV-serier: «The Wire» og den tredje gullalder. Oslo: Universitetsforlaget