Lesesenteret

på første til fjerde trinn

Bok i bruk

2006

Redaktør og prosjektleder: Anne Håland

Utgitt i 2006 av Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskingUniversitetet i Stavanger, 4036 StavangerTelefon: 51 83 32 00E-post: post@lesesenteret.noHjemmeside: www.lesesenteret.no

Layout: Melvær&Lien Idé-entreprenørForsideillustrasjon: Ingela Petrson Arrhenius

ISBN 978-82-7649-039-9 82-7649-039-5

3

på første til fjerde trinn

Bok i bruk

4

Forord

Stavanger, 10. desember 2005

Anne Håland og Trude Hoel

Gjennom arbeidet vårt med lesestimulering og leseopplæring opplever me stadig at lærararmelder om stort behov for kjennskap til nybarne- og ungdomslitteratur. Dette har me lysttil å gjera noko med. Bok i bruk er tenkt å veraei hjelp i arbeidet med å inspirera lærarar til ålesa ny barnelitteratur for elevane sine, og eihjelp til å stimulera elevane sjølv til å lesabarnelitteratur av nyare dato. Det å oppdateralærarar på ny barnelitteratur er også eit av målai tiltaksplanen Gi rom for lesing.

Litteraturheftet er det første i ein serie me harkalla Bok i bruk. Dette første heftet rettar segmot 1.-4. trinn, medan dei komande hefta vilretta seg mot andre trinn i grunnskulen.

Me har delt heftet inn i tre delar som allepresenterer litteratur på ulike måtar. Den førstedelen har me kalla elevbiblioteket. Her finn dukorte presentasjonar av ny barnelitteratur av både norske og utanlandske forfattarar. Slik

har me i tråd med den nye læreplanen valt åinkludera omsett litteratur i den norske tekst-kulturen. Me vil gjerne takka Foreningen !lessom har kome med innspel til litteratur i elev-biblioteket. Den midtre delen i heftet er eitintervju med forfattarane Gro Dahle og SveinNyhus. Den siste delen presenterer bøker ved å visa konkrete døme på bruk av bøker i klasserommet. Desse presentasjonane er alle skrivne av lærarar som har teke vidare-utdanning i norsk ved Universitetet i Stavanger. Me vil gjerne takka for bidraga!

Bok i bruk er delvis skriven på nynorsk, delvispå bokmål. Lesesenteret er eit nasjonalt senterfor leseopplæring og leseforsking som skalivareta brukarar av båe målformer. Tekstanevekslar difor mellom bokmål og nynorsk. Me håpar at denne vekslinga ikkje verkarforstyrrande på lesinga.

God lesing!

5

Innhald Side

Forord 4

Innhald 5

Bøkene 6

Elevbiblioteket 8Uerfarne lesere 11Mer erfarne lesere 14Enda mer erfarne lesere 17Svært erfarne lesere 19

Det lukter som svidd gummi! 20

Boka i bruk 24Gitte og elgbrødrene 25Snill 27Flekkmonsteret 28Flugepapir 30Gull-rot! 31Veneziamysteriet 33Heksa 34

Å vera i litteraturen 36

Litteraturliste 39

6

Kvart år kjem det ut ei mengd nye barnebøker,både norske og oversette, og det kan veravanskeleg å finna fram blant alle desse bøkene.Som lærar bør ein kjenna til ny litteratur,litteratur som elevane opplever som aktuell,nyskapande og spennande, og litteratur som er tilpassa samtidslesaren sine krav.

Utfordringa er å finna den gode litteraturen iden nye litteraturen. Men kva er god litteratur?For oss er god litteratur litteratur som girlesaren noko, altså som er god for den einskildeeleven. Men etter vår meining er sjølve måletmed lesinga også med på å avgjera om ei bok er god eller ikkje. Nokre bøker les me medopplevinga og underhaldninga som mål. I andre bøker leitar me etter moglegheiter for meddikting eller leik med språket. Bøkenekan òg bli valt fordi dei har kvalitetar som kaninspirera elevane til å laga eigne tekstar. Hvorfordet, da? av Lila Prap og Alt kan begynne medkvitt av Eva Jensen og Gry Moursund kan veraslike bøker. Elles trur me at elevane bevisst ellerubevisst nyttar litteraturen som inspirasjons-kjelde i si eiga skriving. Eit stort mangfald avlitteratur, både tematisk og språkleg, vil såleispåverka elevane sitt språklege repertoar og gidei tilgang til fleire litterære stemmer.

Somme bøker les me for å læra om spesielletema, eller me nyttar bøkene som inspirasjon til tematiske diskusjonar i klasserommet. Korttil ein engel av Geirdis Bjørlo og Inger LiseBelsvik er eit eksempel på ei bok som ein kanknyta til tematikk omkring saknet av å ha mistaein person ein er glad i. Men temaet i bøker kanikkje alltid vera utgangspunktet for bokvalet. I mange bøker for barn er det eit spel med ordsom framfor alt stimulerer til samtalar om

språk. Det er synd om elevane skal gå glipp av gode bøker berre fordi dei ikkje passar inn i temaet som klassen arbeider med.

Nokre nye bøker formidlar seg sjølv. Slike bøkerhar ofte forfattarar som elevane kjenner, ellerkanskje aller helst, dei skildrar figurar ogpersonar som elevane har kjennskap til. Dette er ofte bøker som blir gitt ut i ein serie. Svein og rotta-bøkene av Marit Nicolaysen og Ottomonster-bøkene av Jon Ewo er for mange elevarslike bøker. Dei bøkene som formidlar seg sjølver i lita grad nemnde i heftet. Ikkje fordi dei erav dårleg kvalitet, men nettopp fordi mangeelevar og lærarar kjenner til desse bøkene.

Andre bøker er avhengige av ein som kan verabindeleddet mellom litteraturen og eleven, einsom overleverer teksten på ulike måtar. Denneformidlaren av litteratur er ofte deg som lærar.Me ynskjer å visa deg ulike måtar å brukalitteratur på. Litteraturen i bruk i klasserommeter difor ein viktig del av bokpresentasjonane i dette heftet.

Me trur at me ved å halda fram relativt få titlarkan gi inntrykk av kva som finst. Me står sjølv-sagt dermed i fare for å utelata gode og viktigetitlar. Den sjansen tek me! Bøkene me har valt,er av nyare dato og viser ei litterær breidd, menlitteraturvalet er også prega av vår personlegesmak. Men slik er det med all litteratur-formidling, ein kan ikkje skilja litteraturen frå formidlaren som presenterer den. Val av litteratur er alltid også eit personleg val.

Når du har lese dette heftet, håpar me at duseier som Den store Trasten: Eg skal lesa dei, egskal ha dei i hyllene mine. Så skal vi snakkast!

Bøkene

Bøkene

Bøkene

Alle desse bøkene.Kven skal skriva dei og kven skal gi dei ut?

Eg, sa haren, eg skal skrive bøkene.Eg, sa reven, eg skal gi dei ut.

Men kven skal lese bøkene, kven skal ha dei i hyllene sine?

Eg, sa Den store Trasten. Eg skal lese dei,og eg skal også ha dei i hyllene mine.Så skal vi snakkast!

Ragnar Hovland (1996): Katten til Ivar Aasen møter hunden frå Baskerville, Det Norske Samlaget

7

Klassifisering av litteraturDet er vanlig å klassifisere litteratur for barn og unge etter alder og plassering i skoleløpet:”Denne boka passer for 7-9-åringer.”, ”Bokakan leses på 3.-5. trinn.” eller ”Her er ei bok for alle fra 10 år og oppover!” Denneklassifiseringen er enkel å bruke når man skal lage orden i en bokhylle og kan gjøre det enklere for den som skal plukke ut bøker på ulike trinn. Spørsmålet er om alder og trinn egentlig er den beste måten å klassifisere litteratur på, og om det enkle alltid er det rette?

Når det gjelder formidling av litteratur forvoksne, har vi lenge tatt høyde for at deindividuelle variasjonene er for store til at foreksempel alder eller fartstid i arbeidslivet kanbrukes til å klassifisere. Vi sier for eksempel ikkeat ”Berlinerpoplene passer for alle som jobber i servicenæringer”, ”Da Vinci-koden kan lesesav alle som har fullført videregående skole,allmennfaglig linje” eller ”Lars SaabyeChristensen er en forfatter som passer for alle fra 16 år og oppover”.

Når vi klassifiserer litteratur etter alder ogplassering i skoleløpet, tar vi for lite hensyn til lesernes leseferdigheter og leseinteresser. De individuelle variasjonene blant barn og unge er like store som blant voksne lesere.Leseerfaringene i en elevgruppe på for eksempel3. trinn strekker seg vidt, fra Arne som leserSkammar-serien til Anne som sliter med å lydereenkeltord og som aldri har lest en bok alene.Som lærere og litteraturformidlere skal vi kunnetilby både Arne og Anne litteratur som passerfor dem: Bøker de har lyst til å lese, som de har forutsetninger for å lese og som de vil haglede av.

Klassifisering med utgangspunkt i elevenes leseerfaringEt alternativ kunne være å presentere tittel fortittel uten å gruppere dem. Men fordi ikke alletrenger, eller har mulighet til, å ha oversikt overall litteratur, har vi valgt å klassifisere bøkene

med utgangspunkt i elevenes leseerfaring. Viunderstreker at kategoriene er retningsgivendeog ikke normative. De skal først og fremsthjelpe dere å få et innblikk i ny og aktuelllitteratur, samtidig som dere har elevene ogderes lesekompetanse og leseinteresser i tankene.Utfordringen er alltid å få den rette boka framtil den rette leseren.

I kategorien Uerfarne lesere finner vi ofte eleversom nettopp har begynt på skolen, og som harrelativt få erfaringer med lesing. Men elever som har gått noen år på skolen, kan også væreuerfarne lesere. Kanskje fordi de ikke er særliginteresserte, eller fordi de sliter med lesingen.

I kategorien Mer erfarne lesere kan vi finneelever som nettopp har begynt på skolen, og som har lang erfaring med lesing både fra hjem og barnehage. Disse elevene trenger ikke nødvendigvis å kunne lese selv, men de har stor tekstkompetanse, og de er gjerne vante med relativt komplekse og lange historier.Å være en erfaren leser er altså ikke bare knyttettil den tekniske siden ved lesingen. I dennekategorien finner vi også elever som har gått på skolen i noen år og som har stor leseinteresse, og vi finner elever uten særlig leseinteresse, men som leser ivrig når de får den rette boka.

I kategorien Enda mer erfarne lesere finner vi elever med lang lesehistorie og stor interessefor lesing, og i kategorien Svært erfarne leserefinner vi dem som simpelthen ikke får nok.

For å ha fullt utbytte av denne kategoriseringen,må læreren ha kjennskap til den enkelte elevslesehistorie, interesse for lesing og lese-ferdigheter. Dette fordrer en dialog om lesingmellom lærer og elev: Likte du å bli lest for dadu var liten? Hvorfor synes du boka er kjedelig?Har du lest denne boka før? Vil du anbefale den til meg? Likeså vel som vi observerer og registrerer elevenes leseferdighet, bør vi kart-legge elevenes lesehistorier. (Dette kan dere lesemer om i Perlejakten, Lesesenteret 2005.)

8

Elevbiblioteket

Elevbiblioteket

Elever som har eller som kan stå i fare for å utvikle lesevanskerElever som sliter med lesing, for eksempel desom har lesevansker, de som har treg lese-utvikling og de som lærer norsk som andre-språk, trenger tekster som gir mestrings-opplevelser i tillegg til gode leseopplevelser. Vi må derfor kunne tilby tekster som er lettlestesamtidig som de interesserer den enkelte eleven.

Det er ulike kriterier som har betydning for omtekster er lettleste eller ikke. Språket bør ikkevære for avansert, med for eksempel lange ogkomplekse setninger. Det betyr likevel ikke atsetningsoppbyggingen må være kjedelig.Gjentakingsmønstre, både på ord-, setnings- oghandlingsnivå, er element som kan gjøre bøkeneenklere å lese. Noen bøker som har slike godegjentakingsmønstre er Kan jeg..? av PetterLidbeck og Lisen Adbåge, Hvorfor det, da? avLila Prap, Mormors maskin av Jukka Laajarinneog Martti Ruokonen og Venner av TrondBrænne og Per Dybvig (titlene er mer inngåendepresentert i oversikten nedenfor). Lange ordmed konsonantkombinasjoner gjør også tekstenvanskeligere å lese, og derfor bør ikke tekstenha mange og lange ord per side. Det er også enfordel med tydelig bokstav-lyd-forbindelse.

Det er ikke bare strukturelle element som bidrartil å gjøre en tekst mer lesbar. Tekstene bør ogsåha oversiktelig tematikk og persongalleri.Tematikken og elevens bakgrunnskunnskaperkan enten lette eller vanskeliggjøre lesingen. For eksempel opplever hovedpersonen i bokaBadedrakten av Åsa Storck at det er vanskelig åha svømming sammen med gutter fordi hun harmuslimsk bakgrunn. Denne tematikken letterikke nødvendigvis lesingen for noen som ikkehar tilsvarende erfaringer selv. Men for andrelesere, som kjenner seg igjen i tematikken, vildette kunne være ei lettlest bok.

Flere forlag har utviklet egne serier med lett-lesthefter (se oversikt over lettlesthefter påwww.lesesenteret.no), men det finnes ogsåannen litteratur enn lettlesthefter som egner segbra for elever som har eller som står i fare for åutvikle lesevansker. For noen elever kan nettoppdet å fullføre en tekst med bokkvaliteter i inn-binding, papirkvalitet og tykkelse øke mestrings-opplevelsen. Å høre bøkene opplest som lyd-bøker kan også gi gode leseopplevelser, og flereav bøkene i elevbiblioteket er å få som lydbok.

Hva er elevbiblioteket?Bøkene vi presenterer kaller vi for elev-biblioteket. Dette ordet har vi valgt fordi vigjennom litteraturutvalget forsøker å speile detmangfoldet av lesere som finnes på 1.-4. trinn.Elevbiblioteket favner vidt både i sjangrer, språkog tematikk. Elevbiblioteket inneholder bådenoe for elevene med minst leseerfaring og noefor elevene med mest leseerfaring. Det er dettesom er elevtilpasset litteraturformidling.

I tre av de fire kategoriene finner dere bildebøker. Det er en myte at bildebøker erberegnet på dem som ikke er så flinke å lese, ogdet er en myte at bildeboksjangeren går ut pådato når vi har lært å lese selv. Mange tror atillustrasjoner er lesestøtte - at bildene er der forå lette lesingen og gjøre bøkene enklere. I mangebildebøker er illustrasjonene meningsbærendeved siden av teksten, og den fullstendige tekstenoppstår i samspillet mellom illustrasjoner ogtekst. Det finnes bildebøker for lesere med ulikleseerfaring, og både tematikk og kompleksitet i tekstene varierer. Et illustrerende eksempel erbildeboka Glefs av Henrik Hovland og Tone K. Lileng: Glefs, med dekknavnet Doffen, ser på seg selv som verdens farligste, slemmeste ogskumleste hund. Han sammenlikner seg med sjakalene i den arabiske ørken og med draps-ulvene i Sibir. For menneskene han møter erDoffen verdens søteste og mykeste valp. I bokafølger vi blodtørstige Glefs i teksten og koseteDoffen i bildene. Når Glefs tenker at han er enlivsfarlig morderhund som aldri logrer, viserillustrasjonen Doffen som villig ruller over påryggen for å bli klødd på brystet. Bokasmeningsuttrykk ligger i kontrastene vi finnermellom tekst og bilde, og samtidig kan vi finneuventede spor i illustrasjonene. Leseren bør nok ha en viss leseerfaring for å ha utbytte av kompleksiteten i denne teksten.

Flere av bøkene som er presentert i elev-biblioteket, egner seg godt til høytlesing forelevgrupper, som et utgangspunkt for felles leseopplevelser. Høytlesing gir elevene godelesemodeller i tillegg til glede ved selve lese-stunden. Tekster som egner seg til høytlesing,har gjerne avsnitt med en slik lengde at depasser bra for en høytlesingsøkt (uten at det gårpå tålmodigheten løs), og de er ofte bygd på enspenningskurve som trekker tilhørerne fra høyt-lesingsøkt til høytlesingsøkt. Det viktigste erkanskje likevel at formidleren – den som skallese høyt – liker teksten selv, og dermed gir en

9

Elevbiblioteket

engasjert og ektefølt presentasjon av den.Litteraturformidlere bør ikke begynne å lesetekster høyt uten å ha gjort en selvstendigvurdering av dem på forhånd. (Dere kan lesemer om høytlesing i Perlejakten, Lesesenteret2005).

Det er få fagbøker i elevbiblioteket. De fag-bøkene vi har valgt å ta med, er ikke klassiskefagbøker, men bryter snarere med sjangeren,som for eksempel Hvorfor det, da? av Lila Prap.Vi leser fagbøker på en annen måte enn skjønn-

litterære bøker. Vi leser ikke nødvendigvis heleboka. Ofte skumleser eller punktleser vi for å finne opplysninger vi søker, eller fordi vi ernysgjerrige på temaet. Denne måten å lese pååpner for at også fagbøker for voksne blir lest av barn. Det har derfor vært vanskelig å inkludere fagbøker i dette elevbiblioteket.

De bøkene som er fyldig presentert andre stederi dette heftet, har vi ikke gitt plass til i elev-biblioteket.

10

Elevbiblioteket

Tor og traktoren av Bjørn Arild Ersland og LarsM. Aurtande Tor er torghandler. Han selger grønnsaker påtorget. Men en dag skjer det noe skikkelig dumt.Noen har parkert en traktor rett foran torg-handlernes do. Tor må på do, men han kommerikke inn! Boka om Tor er bygd opp som enklassisk krim: Hvem har parkert traktoren sin

framfor dodøra? Vil Tor løse mysteriet før det går galt? I traktoren finner Torulike spor, for eksempel en rosinbolle og

et brukt plaster, og leserne kan væremed å gjette hvem sporene kommer

fra. Boka kombinerer spenning(mysteriet) og humor (noenholder på å tisse i buksa), og har paralleller til leser-suksessen Den lille muldvarpensom lurte på hvem som hadde

bæsjet på hodet hans med tekst av Werner Holzwarth og

illustrasjoner av Wolf Erlbruch. Tor og traktoren har et overraskende

sluttpoeng som blir vist i illustrasjonen, tekstensier ikke noe. Dette understreker hvordantekstens mening oppstår i samspillet mellombilde og tekst.

Kasper tar straffe av Jørn Jensen Kasper spiller fotballkamp med laget sitt. Etter en spennende kamp blir resultatetuavgjort. Det blir straffekonk… Siste del av boka er fakta om fotball,spill og teknikk. Det finnes 12bøker om Kasper. Bøkene erenkeltstående i serie.Det vil si at en ikkenødvendigvis trenger åbegynne med den førsteboka. Det å bli oppslukt av en

serie vil for noen lesere gi umiddelbar mersmakpå lesing. Tekstene er enkle med miljø oghendelser som lesere kan kjenne seg igjen i.Dette er ei bok for fotballgale gutter og jenter.

Dustefjerten og den store sommarferieturen av Rune Belsvik Sommaren kjem til det vesle landet ved bekken,og då er det tid for den store sommarferieturen.Dustefjerten og naboane hans planlegg, pakkarog reiser. Dei reiser ikkje særleg langt, menlangt nok. Dette er ei fin bok om plassar einaldri har vore, om saker og ting ein aldri harprøvd før og om nye tankar. Forteljingane omDustefjerten og naboane hans (detteer bok nummer 6) er klassikarar i norsk barnelitteratur. Duste-fjertenbøkene passar svært godttil høgtlesing, og Rune Belsvik sinforfattarskap er fin å setja seg inni, til dømes i samband medprosjektarbeid. Om ein harmoglegheit til å fordjupa seg isamtala som fenomen, både dengode og den vanskelege, finn de mangefine døme i Dustefjertenbøkene, og språket erleikande og nyansert.

Kan jeg…? av Petter Lidbeck og Lisen Adbåge Kan jeg…? er en absurd og fengslende opp-levelse som gir svar på viktige spørsmål som:”Lurer på om jeg kan klatre i trærne uten å holde meg fast?” og ”Lurer på om jegkan krølle håret med en drill?”Teksten er realistisk medspørsmål og svar: ”Kanjeg?”, ”Nei, det kan jeg ikke!” Svaret blir videreført iillustrasjoner av tenkteresultat - og illustrasjonenegår langt ut over teksten.Boken er humoristisk med enkletusjtegninger. Den gjentar spørsmåls-formuleringen og det avkreftendesvaret, og den åpner for fantasifull oppfølging:

Hva annet kan jeg ikke gjøre? og Hvorforikke det, da?

Uerfarne

lesere

Elevbiblioteket

11

Hvorfor det, da? av Lila Prap Hvorfor har sebraer striper? Er det fordi de har rømt frafengsel? Eller fordi de ikke kan bestemme seg for om de vil være svarte eller hvite?

I denne boka finnes spørsmål omforskjellige dyr, og det blir gitt flere ulike

svar til hvert spørsmål: Det svaret som er merket med stjerne, er det svaretvitenskapsfolk gir. Hvert oppslag

presenterer et nytt dyr med en fargerikillustrasjon og tekst i ulike skrifttyper. Men her har alle mulighet til å finne på bedre ellermorsomme eller merkelige svar. Teksten danneret godt mønster for spørsmål og svar også omhelt andre dyr enn de som finnes i boka.

Jeg vil spise et barn av Sylviane Donnio ogDorothée de Monfreid

Hver morgen henter krokodille-mamma bananer som

Akrilles spiser tilfrokost, men en

morgen har Akrillesbestemt seg: I dagvil han ikke spise

bananer, han vilheller spise et

barn! Krokodillene i teksten står i kontrast

til de blodtørstige beistene vi kan lese om i faktabøker.

Krokodillemamma og -pappa bekymrer segsynlig og lokker med alt det gode de kankomme på - både pølse og kake - og den enestesom vil spise et barn, er et trassig barn selv.Teksten er preget av gjentakelsesmønster, ogslutten er både overraskende og morsom. Denneboka tilbyr dessuten noe som få bildebøker gjør,for her finner vi et farget barn som er med iboka uten at hudfargen er hovedpoenget.

Mormors maskin av Jukka Laajarinne og MarttiRuokonenHva er det egentlig mulig å putte i en kjøkkenmaskin?Historien om Laura ogkjøkkenmaskinen starter meden advarsel: ”Maskinen erikke farlig, bare du ikkestikker fingrene ned i den.”Advarselen skaper en nerve iboken, for kommer Laura tilå stikke fingrene nedi likevel?

Men hun gjør ikke det. Dette er en bok om jentemot maskin - og jenta vinner! I illustrasjoneneskjuler det seg mange flotte detaljer, og tekstener preget av gjentakelse og lydmalende ord:Hvilken lyd lager vel egentlig en kokebok i enkjøkkenmaskin? Mormors maskin var vinner av Nordisk bildebokkonkurranse i 2004.

Venner av Trond Brænne og Per DybvigVenner handler om dyra på gården slik Brænneog Dybvig ser dem. Skjæra,hesten, høna, kaninen oggrisen går alle på besøk til hverandre. (Ikke ulikthjemmebesøk på 1. trinn.) ”- Vil dere bli medhjem til meg?spurte kaninen.Det ville de allesammen. Så dro de hjem tilkaninen. Det bleganske trangt ikaninburet. – Synesdere jeg har det fint? spurteden. – Absolutt, svarte skjæra. (…) – Men kanskje litt trangt, sa hesten.”llustrasjonene er karakteristiske for Per Dybvig.Boka er fin til høytlesing, og den kan også gimodeller for barns egen skriving.

Bli sammen av Thomas HallingKalle er på frierferd. Den nyejenta i klassen, Ellen, er detsøteste han har sett. Hanforsøker å imponere ikantina, i skolegården, pådiskoteket og i svømme-hallen, men ingenting blirsom han har planlagt.Kalle er 11 år og går i 5.klasse, og tematisk pas-ser denne boka godt for demsom har litt erfaring med forelskelseog flørt. Teksten og designet er lagtgodt til rette for uerfarne lesere,

både når det gjelder setnings-lengde, ordvalg, avsnittsinndeling,

illustrasjoner og skriftstørrelse.

12

Elevbiblioteket

Tigli av Bjørn ArildErsland og AnnlaugAuestadJenta Tigli har et kjempe-

stort rosa hår som smakerjordbær og bringebær. I

håret finnes alt det godtet dukan tenke deg, og alle fårspise så mye de vil! Men en

dag skjer det noe skikkelig dumt i håret til Tigli:Brannmesteren forsvinner da han klatrer oppetter coladropsene som henger aller høyest. I all sin rosahet frister Tigli både øyet og øret,og lesingen gir vann i munnen og et stort sugetter tyggiskuler. Både tekst og illustrasjonerinspirerer til egen skapende aktivitet: tegne(Annlaug Auestad har laget illustrasjonene pådatamaskin), forme og lage godter, ramse opp,dikte nye, sette sammen fantastiske ord, fabulereom godtemuligheter eller lage en fortsettelse. Ett av oppslagene i boken er en avisartikkel: et intervju med en helikoptermann som harfunnet en helt ny is i Tiglis hår. Her gir bokenen fristende mulighet til å snakke om avis-artikler og intervjuet som sjanger. Elever kan for eksempel intervjue hverandre om godte-oppdagelser eller forsøke å beskrive verdensbeste smak.

Johannes Jensen og kjærligheten av HenrikHovland og Torill Kove”Johannes Jensen er alene. Om kvelden når hanskal legge seg, er det ingen som brer over ham.Han må gjøre det selv. Når han våkner er hanalene i sengen.” En søndag får han øyepå en pike som han gjernekunne kastet snøballpå. Hvis det haddevært snø… Bokahandler omforskjeller mellom åvære alene og å væreto. Johannes Jensensensomhet er så stor ogparallellene til Gullhår og detre bjørnene er tydelige når hanleter etter livstegn i leiligheten:Ingen har sittet i stolen, ingenhar dusjet i dusjen og ingen harspist grøten. Boka åpner for dramatisering avdet å være én når alle andre er to, og JohannesJensen får virkelig vist at man må være to for ådanse tango. Illustrasjonene viser bymenneskershverdagsliv, og det blir tydelig at to hørersammen når Johannes Jensen, som er en

krokodille, møter vakre Frida, som også er en krokodille. Det har kommet én bok om Johannes Jensen tidligere: Johannes Jensen føler seg annerledes.

Vaffelhjarte av Maria ParrDette er ei bok om kvardagslege hendingar - fordei som er så heldige å ha ein nabo som LenaLid. Hovudpersonen Trille er så heldig. Trille og Lena er 9 år og me får følja dei gjennom eit år med oppfinnsame innfallog leik: Dei byggtaubane, deisløkkjer sankt-hansbålet medmøkkaspreiarenog dei samlar to og to dyr påNoas sjark. Og enno harsommaren berre så vidt begynt.Innimellom all leikenog levenet fortel Trilleogså om alvor og sorg.Denne boka er både humoristisk og alvorleg, og det er lett å bli glad i personane.Kapitla er små episodar og boka passar bra tilhøgtlesing. Forfattaren er ein ung debutant ogboka blei nominert til Brageprisen for bestebarne- og ungdomsbok i 2005.

13

Elevbiblioteket

Historien om Potet-Isaksen av Eoin ColferBrødrene Alex og Tobben plager vettet avforeldrene sine. Derfor blir det bestemt at de må være på biblioteket tre ettermiddager i uka –

som straff og fordi ”Dere har godt av det.”Men alle vet at bibliotekaren er livsfarlig:Hun hater barn og hun har et gassdrevet

gevær som hun lader med poteter. Er det mulig å komme overens

med en bibliotekar som haterlyd og rot og som har en fortid i militæret? Historien er morsom og har stor underholdningsverdi. Å lese historien høyt kan være med på å etablere viktige

forventninger før et bibliotek-besøk! Boken er lettlest og kan

passe bra for dem som trenger enoverkommelig utfordring. Forfatteren Eoin

Colfer er det absolutt verdt å følge videre, for eksempel med serien om forbrytergenietArthemis Fowl.

Felthåndboka, bok 1 i Spiderwick-krønikene avTony Di Terlizzi og Holly BlackTvillingene Jared og Simon og søsteren Malloryflytter sammen med moren sin inn i den galegrandtanten Lucindas falleferdige villa. Herkommer de over et skjult bibliotek og engammel bok som viser seg å være en oversiktover alle de overnaturlige vesenene som omgiross, som husnisser, vetter ognymfer. Og så havner barna i klammeri med en husbuse!Spiderwick-krønikenebestår av femspennende, lett-leste og delikatebøker, med tusj-tegninger av hendelser

i historien og illustrasjoner av ulike over-naturlige vesener. Dette er bøker som basererseg på leselyst og dragningen mot det magiskeog ukjente, og som kan gi gode mestrings-opplevelser for dem som trenger en kort ogfengslende bok som ligger godt i hånden.Spiderwick-krønikene er et flott utgangspunktfor å utvikle en egen krønike med tekst ogillustrasjoner.

Badedrakten av Åsa StorckHver fredag har lassen til Fadumasvømming, og hver fredag sitter Faduma og ser på. Hun får ikke lov til å bade med gutter og jenter sammen, menhun har så utrolig lyst! Bade-drakten er en aktuell fortellingfra et hverdagslig miljø som barnkan kjenne seg igjen i. Tekstenåpner på en naturlig måte forsamtaler om kulturforskjeller oghvordan vi kan prøve å finneløsninger sammen. Beskrivelsen avFadumas første bad er inspirerendelesing som kan være en god vitamin-innsprøyting i forhold til egen skriving:Hvordan kjennes det egentlig å bevege seg i vann?

Krusedullen av Simon Stranger og EivindGulliksenDa tegneren Eivind Gulliksen skal kaste ogbrenne noen gamle ark, rømmer ”drodlingen”Krusedullen, og begir seg ut i denstore verden. Verden er et kaotisk ogskremmende sted, og heldigvis møterKrusedullen noen som hjelper bådemed mat og jobb.Krusedullen blir kjendis ogfår sitt eget TV-program,men suksessen går hamtil hodet… I boka følgervi fortelleren,Krusedullen, på let:først etter mat, og sidenetter innhold i tilværelsen.Vandringsmotivet er aktuelt ogproblematiserer et ideal som dominererTV-mediene: Jakten på ære og berømmelse.Men gjør rikdom og berømmelse oss lykkelige?Teksten er preget av ulike sjangrer som kaninspirere til egen skriving, for eksempel kart,avisoppslag, liste og tegneserie.

14

Elevbiblioteket

Mer

erfarne lesere

Maja i Lakkskobakkenav Kjersti ScheenMaja savner noen å være

med. Hjemme er alle opp-tatt med de yngre tvilling-

søsknene, og storesøster bryrseg bare om den nye kjæresten sin.Maja får kjeft av alle, men hun latersom ingenting. Etter skolen går Maja

til Senteret i stedet for å gå hjem, og en frykteligdag møter hun en gutt som blir skyld i at hunkommer til å stjele en løk! Tyveriet er helt klartguttens feil, mener Maja, så dette må hevnes.Og plutselig er ikke dagene så kjedelige lenger…Maja i Lakkskobakken handler om mer enn ei jente som bor i en bratt bakke: Den handler om å finne en venn. Handlingen strekker seg fra vinter til vår, og det gjør Maja også. Fra å være ”en som går omkring og føler seg usynlig”,blir hun Maja med en plan! Etter at Majabestemmer seg for hevn, er boken preget avspenning, konfrontasjoner og kiling i magen. Per Dybviks illustrasjoner gir et humoristiskbilde av ”furte-Maja”. Boka er relativt lett å lese.

Hanne og jenta med rulleskøytene av RagnhildRørenHanne er øyenvitne til at en gammel dame blirrobbet av ei jente på rulleskøyter. Hanne serjenta som strekker seg fram etter veska, hun ser at den gamle dama prøver å holde igjen, hun ser at dama faller i asfalten og hun hørerden ekle lyden av menneske som treffer asfalt.Så blir Hanne oppdaga: ”Din lille drittunge! Du har ikkesett noe, skjønner dudet? Hvis du fortellerdette til en levende sjel, så – så kverker jeg deg!” Dette er ei lettlest bokog de stadige spennings-elementene trekkerleseren med fra side til side.

Harehjerte av Anne B. Ragde. Illustrert avCharlotte HelgelandMartine er redd for det meste: edderkopper,veps, humler, meitemark, store hunder ogvoksne menn med digert skjegg. Menmorfaren til Martine er en tøffing.”Du får jo harehjerte av ingentingdu!” sier morfar tilMartine. En dag erMartine borte. Hunplukker steiner i bekken tilmammaen sin som er gal ettersteiner. Da er det morfar somblir redd, og Martine sin tur til å si: ”Du får jo harehjerte avINGENTING, du morfar!”Harehjerte er ei varm og troverdig bokom det å være engstelig og redd for små og store ting.

Døden lyser blått av Ole-Mikal NilsenSilje og Wenche er på ferie hos Wenchesmormor på Måsvær. Her får de høre historienom en fiskerbåt som gikk ned enuværsnatt for hundre år siden. Femav de sju fiskerne ble funnet på detsom nå har navnet Daumanns-holmen. Men ingen har en godforklaring på hvordan fiskernehavnet på holmen. Hva skjeddeegentlig? Kan jentene klare å løsemysteriet etter hundre år? Dødenlyser blått er den tredje boka omSilje og Wenche. Silje er stadig påjakt etter mysterier som hun kan finne

forklaringer på, og Wenche følger med.Der Silje finner naturlige løsninger,

føler Wenche at uforklarligesaker ligger på lur. Disse

bøkene er ”mat” til de leselystne,og de føyer seg fint inn itradisjonen etter Bobseybarnaog Fem-serien. Mysterier setterfantasien i sving og er opphavet

til mang en detektivklubb. Mystikkgår aldri av moten og inspirerer til

egne fortellinger, både muntlige ogskriftlige.

15

Elevbiblioteket

Kort til ein engel av Geirdis Bjørlo. Illustrert av Inger Lise BelsvikFar til Oskar døydde dåOskar var liten, ogno er faren einengel: Han er usynleg, og han er alltid på Oskar sittlag. Saman med 12andre englar passarenglefaren på Oskarnår han søv. Men Oskarsaknar far sin. Hansaknar ein å sparka fotballmed, og han saknar ein å sendafarsdagskort til. Kort til ein engel er eifin forteljing om sorg og glede, om død og liv,om redsler og trøyst. Teksten opnar for viktigesamtalar mellom ungar og vaksne. Både ungarog vaksne har tankar om kva som skjer nårnokon døyr, og det er ikkje berre når nokon hardøydd at me kan snakka om sakn. Boka gjev òg rom til eiga tekstskaping, til dømes ved atelevane skriv eit farsdagskort frå Oskar til faren,eller at dei skriv til nokon dei er glade i ellernokon dei saknar. Inger Lise Belsvik fekkKultur- og kyrkjedepartementet sin illustrasjons-pris for bileta ho har teikna til boka. Leggmerke til korleis ho har teikna eit sakn etternokon som ikkje er der.

Alt kan begynne med kvitt av Eva Jensen og Inger Lise BelsvikI denne boka møter me andreklassingen Tanja,venene hennar, familien og den nye læraren.Hendingane er kvardagslege: nokre skoletimar,matlaging og leik i snøen, ting som alle kankjenna seg igjen i. Det er ikkje dei store sakenesom skjer, men hendingane dannarei fin ramme rundt leik, læring og tankar om fargar og former,og innbyr til eigenaktivitetsom å skriva, teikna, lesa og samtala.Teksten er poetisk,og fargar og former erhovudtema på kvar sineoppslag: ”Grønt for håpet!Og grønt for Tanjas nyekåpe”. Her er også godedøme på lesing i alle fag.”Ikkje ein dag utan at eg lesfor dokker!”, seier den nyelæraren, og så hentar hanbiblioteket sitt som ligg i ein stor gammal

koffert. Boka har parallellutgåve på bokmål. For dei som vil ha meir av same slag, vil meanbefala talboka Tre høns på plenen og fire

egg med same forfattar og illustratør.

New York-mysteriet, fjerde bok i serienom Kunstdetektivene av BjørnSortlandDavid og familien hans er påspanderten ferie til New York. Onkel Williambetaler. Moren har planlagt å se på

kunst, faren vil skrive en reiseguide forfamilier, og ellers er planen å slappe av og

oppleve storbyen. Men allerede på hotelletser lillebror Thor en skurk som familien harmøtt på før, og et livsfarlig spill, hvor familienblir brukt som brikker, er i gang. Kunstdetektivene bygger på hverandre, derfor kan det være lurt å lese deforegående bøkene før en går løspå denne. Innenfor rammen avspenningslitteratur møter lesernenye steder, nye kulturer ogkunst. Handlingen erpreget av et raskt tempo,og Bjørn Sortland klarerå trekke leserne med,både i thrilleren somutvikler seg og i ”kultur-møtet”. Bøkene avsluttesmed en oversikt over”Ting og tips”, hvor forfatteren kommentererstedene hvor handlingen utspillerseg: geografi, fakta, viktige hendelser, språk ogseverdigheter. ”Ting og tips” kan være et godtutgangspunkt for egen skriving, for eksempel fra”Stedet jeg bor på” eller ”En plass jeg harvært”. Trond Bredesens oversiktskart på innsiden av omslaget er også med på å gjøre

bøkene til kulturmøter i fiksjonsformat, eller kanskje til og med små reiseguider?

Les om bruken av Venezia-mysteriet i sistedel av heftet.

Elevbiblioteket

16

Ulvene i veggen av Neil Gaiman og DaveMcKean Lucy hører snikende, krypende og luskendelyder fra inne i veggen. Mamma tror det er mus,pappa tror det er rotter og bror tror det erflaggermus. Men Lucy vet at lydene kommer fra

ulver, og hvis ulvene kommer ut av veggen,er det slutt. Det er noe alle vet. Og så kom-mer ulvene… Ulvene i veggen er bygd opp

som et eventyr - et eventyr av den sor-ten som får oss til å legge øret mot

veggen. Historien bygges opp frasnikende uhygge, når vi barehører om ulvene, til merspenningsfylt og morsomhandling når ulvene har kom-met ut av veggen, og vi kan se

hvem de er og hva de gjør.Historien er basert på en blanding

av fantasi og ”drømmelogikk”, for idrømmer finnes det ingen hindringer: I en

drøm er det for eksempel mulig å gå inn iveggen, og det gjør også personene i denneboken. Illustrasjonene er en inspirerendeblanding av foto, maling og tegning. Forlagetkaller Ulvene i veggen for en bildebok, menmange tegneserielesere står fast på at dette er entegneserie, og det er utvilsomt brukt mangetrekk fra tegneserien i boka.

Zoo logisk av Kai Gjelseth Kai Gjelseth ser dyr i de rareste ting. En gammelhøvel er blitt en elefant som høvler i seg gress,en gammel kleshenger har blitt tillianehengefuglen og enmeterstokk til en sammenleggbarsjiraff. Gjelseth lekermed ord ogformer på enmåte vi aldri harsett tidligere. Som

et element i den grafiske formgivingen av boka, er teksten skrevet med håndskrift. Detkompliserer lesingen. Vi vil tro at boka kaninspirere til elevenes egen skriving og til lek med tekst, former og bokstaver.

Sara vil bli stjerne av Eldrid Johansen.Illustrasjoner av Birgitte KolbeinsenSara, den usynlige jenta i klassen, haret brennende ønske om å synge iskolens egen musikal. Men førster det audition. ”Jøss har duogså meldt deg på”, er reaksjo-nene hun får fra klassekameratene. OgSara får synge, som korist. Hun er bådeskuffet og glad. Men hun blir mer synligpå skolen: ”Kan du også danse?” og ”Så kulesko du har forresten!” Sara vil bli stjerne er eilettlestbok med modent tema. Slike bøker finnesdet ikke så mange av. Bøker for elever somstrever med lesingen, blir ofte for umodneintellektuelt sett; det er ikke tilfelle med denneboka. Charlotte Helgelands spreke illustrasjonerog collagen med bilde av Beyonce understrekerdrømmen om å bli stjerne.

Edderkoppkrigen av Anders A. JohansenEn enorm edderkoppsverm invaderer førstskogen og deretter småbyen hvor Fransbor. Edderkoppnettet legger seg over alt, ogFrans merker at noen mennesker blir fjerneog rare. Hvem kan han stole på? Hvem harsin egen vilje? Er edderkoppene slutten -eller er de rett og slett begynnelsenpå noe enda verre? Sammen medvennen Jar fra nattefolket, begynnerFrans å nøste opp trådene. I den førsteboka om Frans, Tre drager (2004),møtte Frans nattefolket, og han lærtelitt om deres mytiske historie, deres opp-gaver og om den onde Mandegat som harsom mål å kontrollere verden. Edderkopp-krigen er enda et steg inn i denne magiskeverdenen sammen med Frans, som både er envanlig gutt og en tapper helt. For å få svar påspørsmålene sine må Frans løse en utfordrendegåte med elementer fra Einsteins relativitetsteori.

Den gule stjernen av Carmen Agra Deedyog Henri SørensenLegenden forteller at for åskjule jødene fra nazisteneunder andre verdenskrig,oppfordret Kong Christian dentiende av Danmark alle danske

Enda mer

erfarne lesere

Elevbiblioteket

17

borgere til å sy gule Davidsstjerner på klærnesine. Denne gripende fortellingen gir oss et inn-blikk i jødenes skjebne under nazistenes regime,og historien om Christian den tiende følges avfaktaopplysninger om dette. Fortellingen er etsvært godt utgangspunkt for samtaler omnazisme, menneskerettigheter og viktigheten avengasjement og samhold. Rent norskfaglig åpnerboka for arbeid med ulike sjangrer. Hva skillerfor eksempel en legende fra et sagn?

Au da av Bjørn IngvaldsenBestemoren til Elias har kommet med noensvært tydelige hint om at en tur til et varmt lander det hun ønsker seg aller mest. Og Elias for-teller: ”Hva ville du sagt hvis noen hadde gitt deg det du ønsket deg aller, aller mest i hele verden? ’Takk,’ kanskje? Eller muligens

’Tusen takk’? (…) Men hva tror du bestemorsa? ’Det var på tide,’ sa hun.” ”Bestemorer spesiell.” Ferieturen går galt fra førstestund, og så blir alt bare verre… Au da,som handler om den samme Elias og en

samme bestemoren som i Jada, jada, jada ogNeivel, da, er hysterisk morsom lesing. Dette

er bestemoren som alle vil høre om, men somingen vil være i familie med. Helt uten hemningerslipper hun seg løs på mopeden, på flyplassen,på hotellet og over alt hvor hun ellers kommer.Denne elleville boka er svært muntlig, har etraskt tempo og oser av lystlesing.

Coraline av Neil Gaiman og med illustrasjoner av Dave McKeanCoraline har flyttet inn i en ny leilighet sammenmed foreldrene sine. Foreldrene jobber heletiden, og Coraline er mye alene. En kjedeligregnværsdag finner hun ut at en av dørene ihuset åpner mot en mur. Når muren åpner seg,finner Coraline en verden som likner hennesegen, bare mye bedre - til å begynne med.Maten er bedre, lekene er fantastiske, og her eren dame og en mann som har tid og lyst til åvære med henne. Men alt blir ekkelt ogskremmende når damen, som likner Coralinesmor, vil at Coraline skal bli hennes datter. Ogda Coralines ekte foreldre plutselig forsvinner,tar Coraline opp kampen for foreldrene og sitt

eget liv. Spenningen i historien tar utgangs-punkt i forholdet mellomCoraline og foreldrene:

Coraline ønsker at foreldreneskal ha tid til henne, men når hun

får tilbud om en ”ny” familie, vilhun ikke bytte. Historien er ekstra

nifs fordi det onde i utgangspunktet likner pådet Coraline lengter etter, men heldigvis lar hunseg ikke lure. Coraline er en modig og snartenkteventyrheltinne, som det er lett å identifisere segmed. Denne teksten kan inspirere både til egenskriving og fortelling av grøsserhistorier.

Konkyliebæreren av Chitra Banerjee DivakaruniAnand blir bedt om å føre den magiskekonkylien trygt tilbake til Sølvdalens brorskap.Reisen er lang og farefull, og med seg har handen gamle healeren Abhaydatta og jenta Nisha,som har bodd hele sitt liv under en brusvogn.Mot seg har han den onde og mektigeforræderen Surabhanu som vil gjøre alt for åstoppe følget. Konkyliebæreren eren variasjon over Ringenes herre –tilpasset mindre erfarne lesere.Hovedpersonen er den utvalgte som får etoppdrag, og som vokser på det. Boka byg-ger på en lang reise med mange hinder sommå overvinnes: både fysiske og moralske.Vennskap og svik får en svært sentral plass,og konkylien er som ringen: den kan brukes tilbåde godt og vondt.

Jakob og Fugleskremselet av Philip PullmanEn fryktelig uværsnatt slår lynet ned i et filleteog frynsete fugleskremsel som våkner til liv.Morgenen etter møter Fugleskremselet denforeldreløse fattiggutten Jakob, og tilbyr hamstillingen som personlig tjener - i bytte motspenning og heder. Sammen legger de to ut på landeveien, der Fugleskremselet roter dem opp i både landeveisrøveri og teaterskanda-le, og Jakob ordner opp som besthan kan. Jakob og Fugle-skremselet er en ypperlig anled-ning til å presentere det som gjer-ne blir kalt for ”verdens besteroman” - og snakke om temasom aldri går ut på dato: I bådehandling og språktone er Fugle-skremselet en Don Quijote ogJakob er hans trofaste væpner,Sancho Panza. Fugleskremseleter ikke altfor gløgg, men han er høflig og galant. Han er en forsvarer av de forsvarsløse, han har en hang tilkonspirasjonsteorier og han har enmesterlig evne til å feiltolke situasjoner.Philip Pullman er en historieforteller avrang, og Jacob og Fugleskremselet er vinner avAstrid Lindgren-prisen 2005.

18

Elevbiblioteket

19

Elevbiblioteket

Svært

erfarne lesere

Skammarkrigen av Lene KaaberbølDina er skammarens dotter. Ho har vorte biten iarmen av ein drake. Ho har blitt bortført av denvonde Valdracu. Og ho har ein far som er svart-meister. I Skammarkrigen, som er den fjerdeboka i Skammarserien, er Dina og familientilbake der alt starta. Motstanden mot herskarenValdracu er stor, og det byggjer opp mot krig.Det byggjer opp mot eit opprør i Dina òg: Kanho velja å vera dotter til mor si eller far sin? Er ho skammar eller svartmeister?Skammarserien er ein særs vellykka fantasy-serie som fråtsar iforteljeglede og setleselysta i sentrum. Dette er bøker som ervanskelege å leggja vekk.Fantasy blir frå tid tilanna skulda for å vera einføreseieleg kamp mellomdet gode og det vonde,akkurat som i dei tradisjonelleeventyra. Men i Skammarserien erikkje menneska eindimensjonale: dei erikkje anten gode eller vonde, men fasetterte,som i det verkelege livet.

Ulvestova av Atle HansenKven er det som sender kryptiske

tekstmeldingar til Alf, og kva er ”Ulvestova”?

Dette er historiaom 13 år gamle Alf,

som liker einsame turar i skogen, om mor hanssom forsvann sporlaust for fleire år sidan og omei myr kor segner fortelom ein huldregard.

Ulvestova er snikande

uhyggeleg. Det realistiske bakteppet for historiaer ein amputert familie som sit att etter at morahar forsvunne. Men forteljinga er fantastisk:Her finn me både portalar til ein parallelldimensjon og ein kamp mellom gode og vondekrefter – utan at det kjem tydeleg fram kvensom representerer kva. Slutten er open, og her erdet gode mulegheiter for lesaren å dikta vidare.

Shauzia av Deborah Ellis12-13 år gamle Shauzia bor i en flyktningleir for afghanere i den pakistanske grensebyenPeshawar. Hun ser ingen fremtid i den overfylteleiren, og velger livet blant gate-barna i sentrum av byen. Shauziasgjør det som er nødvendig for åoverleve, og historien hennes ertroverdig. Forfatteren lar ikkeleseren få vite mer omforholdene omkring ennShauzia selv vet. Først i etterordet kommer enkort innføring i denpolitiske situasjonen i Afghanistan. Her peker

også forfatteren påafghanske barns

behov for hjelputenfra, og

Afghanistankomiteen i Norge informerer om sitt arbeid.Shauzia er oppdiktet, menforfatteren har bygd handlingen på besøk blant Afghanistans

flyktninger. Tidligere har hun skrevetParvana (om et dramatisk familieliv

i Kabul under taliban) og Parvanas reise(reisen for å finne igjen den bortkomne moren).

Shauzia fungerer bra selvstendig.

20

Det lukter som svidd gummi!

Det lukter som svidd gummi!

Vi møter Gro Dahle og Svein Nyhus på Kultkafeen i Stavanger. Et av Norges mest berømte forfatterpar har vært bidragsytere på nordisk barnelitteraturkonferanse i Stavanger. De er utrolighyggelige og takker vennlig nei til kaffe, men noe skiller dem framengden: Mens de andre menneskene på kafeen inntar lørdags-kaffen, inntar Gro Dahle og Svein Nyhus en fantastisk verden medintenst blikk.

Av Marit Vik og Anne Håland

Radarparet Gro Dahle & Svein Nyhus har enstor produksjon. Bøkene deres representerer allelesekategorier fra de uerfarne til de mer erfarneleserne. Her er noe av det de har laget:

• Simon og Kaia kler på seg 1995• Den grådige ungen 1997• Pappa 1998 og 2005• Verden har ingen hjørner 1999• Lille Lu og trollmannen Bulibar 2001• Bak Mumme bor Moni 2001• Snill 2002• Ingen 2002• Fem vinder over Tamalon 2002• Sinna mann 2003• Jeg 2004 • Tikk takk, sier tiden 2005• Velkommen til språket: Skriveøvelser for

lærere, elever og andre skrivelystene 2005

På spørsmålet om hvordan de får ideer til barne-bøkene, svarer Gro Dahle at hun får ideer fra ting hun har erfaring med. De fleste bøkenehennes bygger på konkrete hendelser. I Simonog Kaia-bøkene, skrevet på bestilling fra sønnenSimon, kunne hun skrive historier om barnasine, slik de var. Fantasy-boka Fem vinder overTamalon, som ble bestilt av eldstedatteren, er et godt eksempel på at de fleste av tekstenehar sin basis i virkelige hendelser, som blir om-arbeidet på ulike måter. Selv om Fem vinderover Tamalon handler om en annen verden,finnes det mange gjenkjennelige motiv fra dendagligdagse virkeligheten i den. Alt er fantastiskutrolig! utbryter Svein Nyhus. Han forteller oss at det er denne barnlige undringen, og den barnlige nyskapingen som har vært hansforfatterintensjon.

Jeg vil at barna skal få det bedre!Gro Dahle forteller at hun har ambisjoner om å ”redde verden” i barnebøkene sine: -I bøkenejeg har skrevet for voksne, har jeg ikke noebudskap, retning, eller mål i samme grad. Men i barnebøkene vil jeg at barna skal få det bedre,presiserer hun. Hennes intensjon med bøkene erat barn skal få anledning til å markere seg. Jegvil at de som har problemer med aggresjon, skalfå det bedre med sinnet sitt. Jeg vil at de somhar problemer med familievold, skal få detbedre i forhold til familievold.

-Jeg har vært mye rundt på skoler, og da vil jegha noe ordentlig å snakke med elevene om,fortsetter hun. -Jeg har ikke lyst til å bare reise

rundt og underholde. Jeg har lyst til å si noesom kan være viktig for elever som strever. Hvis jeg er i en klasse som har veldig mangestille elever, så leser jeg opp fraboka Snill.

(Boka Snill handlerom ei lita jente som heter Lussi som

er så flink og stille, og som er så vant med å blioversett at hun tilslutt forsvinner.)

Mange av bøkene til Gro Dahle og Svein Nyhuser samtale-bøker. De er ikke like lette å skjønnefor alle barn, men kan anspore til viktigesamtaler. -Hvis det sitter noen der som haropplevd vonde ting, må de få anledning til ådele dette med noen., sier Gro Dahle. I bøkenetil Gro Dahle og Svein Nyhus gis det rom forsamtaler om vanskelige tema og tabuområder.

Gi barnet et språk om det ubehagelige!Når Gro Dahle er på skolebesøk, tar hun ofteutgangspunkt i boken Bak Mumme bor Moni,der hun forteller om en liten gutt som heterMumme som kan bli så sint at han nesten ikkeer til å kjenne igjen. Hun viser elevene lysbilderfra bøkene sine og leser for dem.

Som en introduksjon pleier hun ofte begynnemed en lek der hun spør barna: -Hvordan ser kjedsomhet ut? -Hvordan lukter kjedsomhet? -Hvordan smaker kjedsomhet?

-På samme måte jobber jeg med sinne, fortellerhun. For å hjelpe barna i gang kommer hunogså med egne forslag: -Sinne kan se ut somen vulkan. Sinne kan lukte som svidd gummi.Beskrivelsene knytter hun til konkrete sanser,fordi hun vil at barna skal bruke sansene til å sette ord på egne opplevelser. Målet er å lærebarna å bruke sansene når de skal beskrive tingog gi dem et språk for det som er vanskelig å sette ord på.

21

Det lukter som svidd gummi!

Når Svein Nyhus reiser på skolebesøk, har hanikke som mål å ta opp vanskelige tema medelevene. Han forsøker i stedet å underholde og gi barn nye forestillinger og opplevelser medbøkene. Han er opptatt av å bevisstgjøre barnapå hvordan de opplever verden rundt seg, oghvordan han kan gi barn et rom for undring. -Det viktigste er undringen og det å se hvorfantastisk verden er. Bare lufta mellom oss er utrolig, utbryter Svein Nyhus.

Skaper rom for undring hos lesere i alle aldre-Problemet for meg som tegner er at jeg fort kanrisikere å låse historien og noen ganger skapemindre rom for leserens egen opplevelse oginnlevelse i teksten. Det er et stort problem atbildene binder og låser opplevelsen. ”De flinkejentene” kan fort bli mest opptatt av minbilledlige tolkning av teksten, sier Svein Nyhus.Når han spør dem om hvordan sinne ser ut, fårhan noen ganger svar av typen: -Sinne er en storsvart hest, med seksten bein. Slike ”flinke” svarer jo for så vidt riktige i forhold til tegningenesom han har laget, men disse flinke elevenesegen undring forsvinner i jakten på å forstå tingpå ”den riktige måten”. Det viktigste for disseelevene blir å presentere det rette svaret som joegentlig vil si hvordan noen andre har forståtten sammenheng. Slike ”flinke elever” blir ofteflinkere til å referere andres opplevelser enn å oppleve selv.

Svein Nyhus forteller at han i bøkene sine ogsåhar ambisjoner om å treffe den voksne leseren.Forfatterparets barnebøker kan gjernekarakteriseres som allalderlitteratur, dvs. at en bok godt kan treffe både voksne og barn. -Jeg prøver alltid å legge inn flere nivåer ogdimensjoner i bøkene mine, legger Gro Dahletil. I tillegg til en historie som kan forstås omden leses overfladisk, har hun også med andreunderliggende tekstdimensjoner basert på temasom er mer psykologiske og eksistensielle.

For Svein Nyhus handler det om å prøve å gi barn noe som er litt uvanlig. Det er ikke så farlig om barn ikke skjønner alt i hele boken.Det handler om å sette i gang en tankeprosesshos barna, gi dem noe nytt, noe annet enn de er vant til. -Du kan ikke bare gi dem pølser, selvom det er pølser de vil ha! Jeg vil heller gi demen rar smak som de kanskje spytter ut igjen, ennbare å servere dem det som er trygt og velkjent.Jeg vil berike leserne, sier Svein Nyhus.

Historien om barna som fikk møte kongen-Skriveprosessen i Sinna mann ble en annerledesskriveprosess med mer forarbeid enn i tidligerebøker. Sinna mann er skrevet på oppdrag frafamilieterapeut Øyvind Aschjem i ”Alternativ til Vold”. Boken handler om vold i familien, og hvordan barn skal slippe å gå helt alene medslike opplevelser. -Vi fikk eksempler fra Aschjempå hva barn hadde sagt i terapi, og vi lestegjennom barns egne utsagn om deres opplevelserog skapte dette om til en fortelling, til enhistorie som kunne brukes i terapeutisksammenheng, fortsetter hun.

-Enkelte episoder i Sinna mann kan virke veldigurealistiske, kommenterer Svein Nyhus. Foreksempel der hovedpersonen i boken får møtekongen og fortelle at faren slår. Episoden i bokabygger på en sann historie, fra barnegruppen i ”Alternativ til vold”, der det ble stilt spørsmålom hva barn kan gjøre med de vondeopplevelsene sine: ”-Vi kan skrive til noen”,svarte en av jentene i barnegruppen. Barna i barnegruppen skrev brev til kongen, og engruppe på seks barn fikk audiens på slottet. I boken Sinna mann kommer kongen med detviktige budskapet om at det ikke er barns skyldat de opplever vold, noe som i virkelighetenogså ble formidlet til de barna som fikk audienspå slottet.

Å undre seg i språket-Jeg prøver konsekvent å bruke barnespråk,forklarer Gro Dahle. -Jeg forsøker å gå ned på et annet nivå språklig. Språket blir poetisk.Vi kikker i boka Den grådige ungen og serhvordan det barnlige språket bryter gjennom i fortellestilen:

-Spise nå! Roper Åse. – Nå, nå, nå!

-Men Åse da! sier skrukkemormor

og ser rart på Gullskatt-Åse.

– Du må vente, skjønner du.

-Da dytter Åse masemormor bort.

Og Åse heller i seg hele suppegryta.

Og spiser treskjea på tvers. Og

spiser hele trollmormor med.

Og lenestolen og hele liggesofaen.

(Utdrag fra Den grådige ungen)

22

Det lukter som svidd gummi!

-Jeg forsøker å etterlikne barns språk før debegynner å bruke språket slik man skal brukespråket, sier Gro Dahle. Barn har en friere måteå bruke språket på, og den barnlige fortellermå-ten benytter hun for at barna skal kjenne seghjemme i historien.

I bøkene finnes mange gjentakelser som under-streker hovedpersonenes perspektiv i bøkene.Dette er svært tydelig både i Snill og BakMumme bor Moni. Gro Dahle bruker en slikjeg-sentrering i bøkene helt bevisst, fordi detteer beskrivende for barns ståsted. Barn oppleverseg selv som midten av verden. Små barn harikke noe forhold til størrelse, mengde eller alder.-Jeg prøver å bruke det språket som barn har,og som vi voksne synes er poetisk, som vi opp-fatter som et eventyrlig språk. Gjennom barnsspråklighet kan følelsene besjeles slik atfølelsene kan omtales som om de var levendevesener, sier hun.

Svein Nyhus legger til at Gro er psykologisk og pedagogisk bevisst. Nesten alt bygger på noe helt konkret som hun har opplevd i familien. -Det er veldig lite fri fantasi hos Gro, sier han. Gro Dahle og Svein Nyhus prater i munnen på hverandre, nårde skal karakteriserehvordan deskriver og jobberforskjellig. Dette er tydeligvis noesom er fullstendigavklart dem imel-lom. -Du skriversmå punkter, sier Grotil Svein før hun stoltvender seg til oss ogsier: -Svein har en egenevne til poengterthet.Han er enig, og fortellerivrig om hvordan bokenVerden har ingen hjørnerble til.

-Jeg er veldig fascinert avbarn, sier Svein Nyhus. -Barn kan si mye rart. Vårniese sa om tiden: -Tiden går, men jeg gårfortere. Det er så godt sagt, fortsetter hansmilende. -Hva betyr tiden? Slik snakker oftebarn. Svein Nyhus ler begeistret. -I Verden har ingen hjørner ville jeg bruke slike barnligefunderinger. Når barn leker, fremstår verden

som ny. Med denne boken ville han visehvordan verden kan fremstå som helt ny. Boken Verden har ingen hjørner er skrevet som en hyllest til undringen, og er ikke ment å skulle leses fra begynnelse til slutt. Med smånummererte sitater kan hver bokside dveles ved nærmest som andaktspunkt. -Å filosoferemed små barn er fint, fordi de ikke har desamme fordommene som voksne. De overtargjerne etter noen sider, eller midtveis i enfortelling, og begynner å fortelle selv, sier Svein Nyhus. Spesielt fungerer bøkene hans slik for mange barn i barnehagealder: SveinNyhus forteller at han ofte opplever når hanleser for barn at barna selv bryter inn med sine egne historier: -Men vet du hva jeg har opplevd. I havet bor hvalen og fiskene og…, og så er de små fortellerne i gang, flirer Svein Nyhus. Han mener selv at han har en lekende tilnærming i bøkene sine. -Jeg har ikke ambisjoner om å skape en bedreverden, slik Gro har, avslutter Svein Nyhus.

23

Det lukter som svidd gummi!

Sams for alle bøkene i bruk er at det er lærarensom overleverer teksten til elevane ved å lesabøkene høgt. Høgtlesing er ein viktig del avlitteraturformidlinga i skulen. Gjennom høgt-lesing gir ein alle elevane lik tilgang til teksten.Det er viktig, ikkje minst for dei elevane somstrevar med lesekunsten og elles ikkje ville hattsame tilgangen til tekst. Gjennom høgtlesingafår ein høve til å stoppa opp og diskutera

tematikken, eller til å undra seg over ord ogvendingar. Slik kan høgtlesinga utvikla elevanesine erfaringsområde både tematisk og språkleg.Samstundes kan høgtlesinga som aktivitetfungera som eit sosialt bindemiddel i gruppa:”Me er saman om denne teksten”. Det er eitbindemiddel som også mange vaksne lesararopplever når dei deler lesaropplevingar medkvarandre.

25

Boka i bruk

Boka i bruk

I det følgjande presenterer me ulike bøker i bruk. Desse presenta-sjonane er ikkje meint som ei normativ eksemplifisering av korleisdu skal arbeida med litteratur i klasserommet, men meir som eiinspirasjonskjelde og ein idébank. Mange av metodane er sværtenkle og let seg lett overføra til annan litteratur som du måttevelja.

Presentasjon Gitte og elgbrødrene er tredje bok i den frodigeog morosame serien om Gitte. Tidlegare erGitte og Gråulvene (2000) og Gitte og syden-sauene (2003) utgitt. Gitte er ei jente eg trurmange barn kan identifisere seg med. SvenskePija Lindenbaum er både forfattar og illustratør.Teikningar og tekst utfyller kvarandre og begge deler er med på å fortelje historia.

Gitte og elgbrødrene handlar om Gitte somynskjer seg sysken. Ho tykkjer det er keisamt å vere åleine, og det er alt for stilt på rommethennar. Ein dag ho kjem heim sit det tre elgarpå trappa, og dei vil gjerne vere storebrørnehennar. Elgbrørne tykkjer det er kjempekult å

ta heisen opp til Gitte, og dei får vere med inn. Vi får sjå korleis det går då elg-brørne og Gitte skal leike og sjå på tv, og korleis Gitte opplever det å ha brør. Det blir ikkje heiltsom ho hadde tenkt seg. Også i denne bokaleiker Lindenbaum med ulike tema ved å brukedyr som aktørar. Dermed klarer ho å fortelje om ulike tema på ein humoristisk måte utan at identifikasjonen blir for tydeleg.

Boka i brukDet første eg gjorde i klassen var å vise framsidapå boka og late elevane fabulere rundt kva bokahandla om. Eg fekk mange forslag frå elevane:

Gitte og elgbrødrene av Pija Lindenbaum på 1. trinn. Sissel Sværen

elgar, babyar, nokon som rotar for stolen erkveltra, hu jenta der – dei peika på boka.

Allereie før eg las tittelen var dei dermed innepå noko som denne boka handlar om. Eg las tittelen og da var det ei som sa : Å, ja, Gitteheiter hu, hu har eg høyrt om før. Under sjølveopplesinga sat elevane nær meg, og eg heldtboka slik at dei kunne sjå alle bileta.

Fyrste gong eg stoppa i teksten var ved bildet av Gitte og Nils i akebakken. Eg ville at elevaneskulle vere aktive mottakarar. Dei skulle veremed å fylle ut nokre av dei hola som fanst i teksten.

Det er innmari mye folk her, sier Gitte. Hun vil bare ake sammen med Nils. Gitte kjenner at hun kanskje fryser litt. Det er nok best jeggår hjem, tenker hun.

Eg stoppa her og spurde elevane: Akar Gitte?Kvifor går ho heim? Vi får ikkje svar på om hoakar verken gjennom tekst eller bilete, det målesaren sjølv tenkje ut, altså ei opning i teksten.Me kan ane gjennom ordbruken kvifor ho gårheim – innmari mye folk, bare ake med Nils,kanskje hun fryser. Som vaksen kan me kjenneatt denne måten å unnskylde seg på. Mineelevar var ikkje eintydige i svara sine. Nokremeinte at ho aka litt og så blei ho kald og gjekkheim, mens andre meinte at ho ikkje aka, berresåg på og så gjekk ho heim. Ein av dei meinte atho ikkje fekk det som ho ville og blei sur, derforgjekk ho berre utan å seie noko til Nils. Herbrukar nok eleven av sine eigne erfaringar.Gjennom samtalen får elevane sjå at me kan ha ulik oppfatning av kva som skjer, og at mesjølve kan styra kva me vil skal vere riktig.

Me las vidare i boka, og no byrja fantasien og vanvitet i teksten. På trappa sitter tre elger.Gitte vil ha dei som brør og inviterer dei medinn. Eg les vidare og kjem til sida der elganepælmar ein pingvin gjennom rommet – då lergutane! Jentene er nesten litt vel alvorlege, og egkan ane ein stor sympati for Gitte overfor desse elgbrørne.

På oppslaget der elgane kastar kleda til Gitte ut av skapet for å lage hytte og Gitte oppdagarat brørne ikkje er der lenger, stansar eg. Elevanefår undre seg: Kvar er elgane? Forslaga varmange: gått ut, ute i skogen, inni skapet, såg på tv, ho hadde berre drøymt. Stor varoverraskinga da me såg på neste side at dei var på badet og drakk av doen. Igjen var detgutane som lo mest. Jentene nikka veldig når eg las noe så ekkelt.

På biletet der elgane sit i sofaen med beina påbordet fokuserte me litt på Gitte. Korleis ser hout? Ei opning i teksten er at me ikkje får vitenoko om korleis Gitte opplever elgane sin opp-førsel, men me kan tydeleg sjå det i bileta. Biletautfyller teksten. Elgane har det morosamt, menhar Gitte det? Kva trur du Gitte kjenner inni seg nå? spurte eg. Elevane fekk litt tid til åundre seg før forslaga kom. Dei var einige om at ho var sint, lei seg og tykte at elgbrørnevar dumme. Etter det las me boka ferdig.

Reaksjonane på boka var fine. Elevane likteboka og elgane. Jentene meinte at elgane vartypiske gutar som herja, kasta ting og rotamykje. Gutane var einige. Dei kjende att leiken,og det var nok det som gjorde at dei lo. Mekikka på bilete av rommet til Gitte, og det

einaste gutane

26

Boka i bruk

ville ha leika med der, var legoen. Det var eitkjedeleg rom, tykte dei. Jentene fann mykje deiville leike med og ynskte seg eit slikt rom sjølve.Gutane sa dei ville ha vore med på leiken dåpingvinen flaug som spiderman og dei ville likeå lage hytte. Ingen av dei ville likevel drukke avdoen!

Som ei avslutning prøvde eg å vise ein saman-heng mellom fiksjonen og elevane si røynd,Kunne dette ha skjedd? Det er dette Anne-KariSkardhamar kallar eit overføringsspørsmål.(Skardhamar, 2001, 84) Var dette mogleg,kunne historia ha vore henta frå elevane sineigen kvardag? Ei av jentene sa: Nei, for dette er fantasi. Me kikka på fargebruken påillustrasjonane, og fann ut at rommet til Gitte

var rosa når det var på ”skikkeleg” og grønt når elgane kom. I fantasiverda endra farganeseg. Elevane fann mange døme på dette. Mesnakka om at me sjølve kan velje fargar når me diktar/fantaserar. Etter denne oppdagingalaga alle elevane ei teikning. Me delte arket i to og laga to like teikningar. Den eine vartfarga i naturlege fargar, medan den andre fekk fantasifargar.

ErfaringarEg tykte det var ei kjekk bok som elevane liktegodt. Sidan eg hadde førebudd meg godt, kunneeg lese boka medan elevane fekk sjå bileta. Detvar nok ei stor hjelp for elevane. Eg tykkjer deter kjekt å formidle bøker til elevane, og særlegnår det er bøker som dei kan undre seg litt i.

27

Boka i bruk

PresentasjonBilledboka handler om jenta Lussi, som er såstille at ingen legger merke til henne. Foreldrene,lærerne og andre rundt Lussi overser henne, og til slutt blir hun faktisk helt borte. Da deoppdager at hun er borte, savner de henne. Alleblir lei seg og roper på henne. Langt om lengebegynner Lussi å skrike. Til slutt kommer hun”ut av veggen”: Nå er det nok! hyler Lussi.Alt stopper opp når hun kommer ut av veggensammen med andre personer som også er altfor stille og snille, ja til og med en gammelbestemor kommer frem.

Teksten har en klar utvikling. Det skapesspenning; Hva skjer på neste side? Klarer Lussiå komme ”ut av veggen”? Fortellingen byggerseg opp mot et høydepunkt. Blir Lussi noeannet enn snill? Hva vil hun gjøre? Hunoverrasker oss alle når hun skriker. Teksten er fengende og elevene klarer å følge med ihandlingen. Boka slutter med et åpent spørsmålom det kanskje finnes flere slike som Lussi?

Boka i brukMed boka Snill ønsket jeg på en positiv måte å gi et puff til ”de stille” elevene. Boka inne-holdt et tema som vi sjelden har tatt i bruk på1. trinn. Vi har før lest bøker og snakket omblant annet sinne, redsel og glede, og vi harsnakket og lest bøker om hvordan vi oppfører

oss mot hverandre. Nå skulle vi også ta for oss det å være snill, eller var det kanskje å være for snill? Jeg var veldig spent på hvordanelevene ville ta imot boka. Forstår de ”snill-heten” til Lussi? Forstår de innholdet i boka, og hva tenker de om temaet?

Jeg samlet alle elevene i kosekroken da vi skullelese boka. Før vi startet lesinga, studerte viframsida av boka og pratet om den. Hvorfortror dere boka heter ”Snill”? Er alle snille iboka? Elevene trodde boka handlet om ei snilljente, som aldri gjorde noe galt. Ungene satt helt stille og lyttet veldig interessert. De studertebildene grundig. Vi kunne ikke lese videre føralle detaljer i hvert bilde var observert av alleelevene. Samtidig stilte de spørsmål som ikkekunne besvares. Da måtte elevene selv værekreative og fantasifulle og resonnere seg fram tilen mulig løsning. De var medskapere av teksten.Hva skjer med Lussi? Hva gjør de andre i bokanår Lussi skriker? Hvem er de andre ”inniveggen?” Elevene finner hver sine løsninger.

Elevene uttrykte lettelse da boka sluttet godt for Lussi. Deretter kom det spontant fra ei avjentene: Vi har noen som ligner på Lussi her hososs. Dermed gikk praten om dette. Elevene saselv navn på de som er stille i klassen. Jeg måttesi meg enig, samtidig som jeg måtte gi disse

Snill av Gro Dahle (tekst) og Svein Nyhus (bilde) på 1. trinn. Ingvill Birkenes

elevene anerkjennelse. Vi pratet om hvor ulike vi var. Jeg tror ikke noen følte det sårende. Allevar enige om at det å være forskjellig er bra.Samtidig som vi respekterer hverandre, må vivise hensyn til hverandre. Alle har noe å øve på,noen må øve seg på å bli mer synlige i gruppaog noen må øve seg på å være mindre synlige i gruppa. Noen må øve på å rekke opp håndaog fortelle hva de mener. Andre må øve på åvise hensyn og la de stille slippe til. Elevenehadde forslag i fleng. Jeg merket at jentene igruppa var mer aktive i samtalen og hadde merreflekterte tanker enn guttene. Kanskje boka var nærmere deres verden enn guttenes? Lussihar en typisk måte for jenter å være på. Noengutter kan også være stille, men kanskje de

opplever det annerledes. Gutter hevder segkanskje på andre måter?

ErfaringerJeg sitter igjen med mange tanker etter å ha lestdenne boka for elevene. Jeg mener det var riktigå lese boka. Det virker som om elevene fikkøynene opp for hvem de selv er og lærte noe omhvor forskjellige alle er. De stille fikk virkelig etpuff og ble mer aktive i klassen. Det var kjekt å se! De torde si ting høyt i klassen og visteglede over å være aktivt med. For å si det medBjorvand og Tønnessen:2002, 179: ”Ei god boklover oss noe og holder det den lover.” Jeg følerat vår bok, Snill, holdt det den lovet, i alle fallble mine stilleste elever mer aktive.

28

Boka i bruk

Flekkmonsteret bygger harefelle av Hallgeir og Vetle Opedal (tekst) og Per Dybvig jr. (bilde) på 2. trinn. Rakel Jøntvedt

PresentasjonMitt valg falt på billedboka Flekkmonsteret byg-ger harefelle skrevet av Hallgeir og Vetle Opedal. Vetle Opedal erfødt i 1997 og er sønnen til Hallgeir. Det vil siat han som oppfant selve Flekkmonsteret, er likegammel som elevene jeg skulle formidle til. Daelevene fikk vite denne detaljen, synes de det vartøft, spennende og litt utrolig at en liten gutt varen skikkelig forfatter.

Dette er ei bok som er full av humor og varme.De flotte og elleville illustrasjonene til PerDybvig er med på å gjøre boka til en storlitterær opplevelse for både voksne og barn. Vi møter Flekkmonsteret som er alene, og vi får vite at det ikke finnes så mange flekkmonsteri verden. Elevene har alle en eller annen gangfølt seg ensomme og vet hvilke følelser dettesetter i sving hos dem. De kan lett sette seg inn i Flekkmonsteret sin situasjon ut fra egen livs-erfaring. Vi møter et Flekkmonster, og i utgangs-punktet vil de fleste barna tro at dette monstereter fælt. Når vi i begynnelsen av boka også fårvite at Flekkmonsteret er så kjøttsultent og vilbygge ei harefelle, blir disse antagelsene om etgrusomt monster forsterket. Etter hvert som vi leser videre i boka blir vi bedre kjent medFlekkmonsteret, og får noen hint om at han ikke er så grusom og fæl som vi kanskje trodde i begynnelsen.

Boka i brukÅ velge litteratur for ”kresne” 2. klassinger kan være både krevende og lett på samme tid. Det er hundrevis av titler å velgemellom, og elevene stiller med ulik litterærbakgrunn. Noen har bred litterær kompetanse,mens andre har mindre erfaringer med litteraturog det å bli lest for. Noe av det viktigste for meg er at de møter variert litteratur, både medhensyn til innhold og språk. Det er viktig atbøkene jeg formidler for elevene kan stimuleretil videreutvikling av fantasien deres og atbøkene på sikt skal fremme egen leseglede og leselyst.

Jeg ville at elevene skulle få et eierforhold tilboka og danne seg egne bilder og tanker omhvordan flekkmonstre kunne se ut og oppføreseg. Slik ønsket jeg å skape forventninger tilboka.

SpontandramatiseringerJeg gikk derfor inn i rollen som Flekkmonsteret.For å gjøre det spennende for elevene hadde jegpå forhånd klippet ut to ”flekkmonster-kapper”,en voksen og en som passet til barn. Kappenevar enkelt laget av strie, som ble klippet opp ogfrynset, og flekkene ble tegnet på med sprittusjeri ulike farger. Elevene snakket til meg som omjeg var et flekkmonster, og de fikk anledning til å spørre for å bli kjent med dette litt rare

monsteret. For å skape undring og litt ekstraspenning fortalte jeg små ”hemmeligheter” ommonsteret; at det egentlig var redd for lyn ogtorden og at det var redd for å få seg kjæreste.

Når elevene fikk kappen på seg, var deFlekkmonsteret! De tok rollen høytidelig og var trygge nok til å slippe seg løs og spille rollen som Flekkmonster. Elevene kom selv med forslag til hva de kunne spille: Hvordan serFlekkmonsteret ut når han er lei seg? Hvordanser han ut når han er glad? Hvordan ser han utnår han spiser? Hvordan ser han ut når han ersint? De ulike situasjonene ble spilt av én elevom gangen, mens de andre fikk stille spørsmåltil Flekkmonsteret. Her var det utrolig kjekt at elevene stilte spørsmålene til Flekkmonsteret og ikke til selve eleven. Det er herlig å oppleveelever i ”flytsonen”, og at fantasien får frittspillerom. De kom med flere gode spørsmål,som for eksempel: Kjenner du noen andreflekkmonster? Har du en bestevenn? Hvorforbor du alene? Spiser du bare mose?

PinnedokkerGjennom dramasekvensene hadde elevene fåtten førforståelse og en forventning til boka førjeg begynte å lese den. Elevene hadde da fått et eierforhold til litteraturen, det var deresflekkmonster. Også senere, da vi hadde lestboka, valgte jeg på nytt å bruke drama sommetode. Jeg tok papirkopi av de ulike dyra iboka og elevene limte dem på blomsterpinner.Slik fikk hver elev sin pinnefigur. Disse jobbet vi med to og to og i større grupper. Elevene sattenye navn på dyra og diktet opp livshistorienederes. Elevene fikk fritt spillerom til å dikte oppsamtaler mellom dyra, det var utrolig gøy å sehvordan elevene brukte fantasien og kreativitetsin, noen med god støtte i fiksjonen i boka,andre med sin egen fantasi som dominerendeskaperkraft.

Etter å ha hatt flere muntlige aktiviteter omFlekkmonsteret, fikk elevene i oppgave å tegnesitt eget Flekkmonster, og samtidig skrive enfaktatekst om det. På forhånd snakket vi omhva som skulle være med i fagteksten, dette forå lette arbeidet når de skulle skrive selv. Det bleen suksess! 26 topp motiverte elever satte i gangå tegne sitt Flekkmonster. Illustrasjonene deresvar flotte, og da de sammenlignet sitt flekk-monster med Per Dybvigs var noen avkommentarene: Jeg trodde ikke det skulle se så trist ut, Jeg synes han har veldig lang nase – mitt Flekkmonster har finere nase, Jeg synesFlekkmonsteret var kjempesøt, Han har jammenkvasse tenner – jeg glemte å tegne tenner på mitt, MittFlekkmonster er ikke så rart – jeg liker mittFlekkmonster likegodt som det somer i boka. Det varflott å være vitnetil alle disse godekommentarene!

Noe av grunnentil at oppgavenble så fengende,tror jeg haddesammenhengmed arbeidetsom var lagt nedi de muntligeaktivitetene iforkant. Det

29

Boka i bruk

var på forhånd skapt en spenning og glede ved åjobbe med Flekkmonsteret. Alle elevene haddeogså noe å gå ut fra, enten de hadde kommet pådet selv eller de hadde ”lånt” ideer fra medelever.

Flere av fagtekstene ble utrolig kreative: Etflekkmonster bodde på stranda, og trivdes isanden, men var redd for havet. Det pleide å spise glasskår med syltetøy på. Et annet flekk-monster bodde på Lerkendal fotballstadion og var elektrisk og levde av å spise gras. Et tredje bodde på månen og kunne føde 50 ungerpå en gang. Det spiste 100 steiner hver dag.

Den siste og avsluttende skriftlige oppgaven var at elevene skulle lage sin egen vennefelle. Vihadde en felles klassesamtale om hva en venne-felle var og hvordan den ville se ut. Her troddejeg at elvene ville komme med forslag som varnokså identiske med Flekkmonsteret sin hare-felle, og hadde på forhånd planlagt at vi skulleut i naturen og lage en slik type vennefelle. Hertok jeg grundig feil! Elevene er heldigvis merkreative enn jeg er, og mange av vennefellenederes var totalt forskjellige fra Flekkmonsteret

sin harefelle. Ei jente uttalte følgende: Men duRakel, det var jo nettopp det Flekkmonsteretlagde, ei vennefelle, istedenfor at det ble ei hare-felle så ble det jo ei vennefelle til slutt.

Noen av elevene beskrev og tegnet sine ”feller”med flotte innbydelser og hvor de lokket medspøkelsestunneler, diskotek, bading i svømme-hall og andre aktiviteter som de synes er kjekke.En gutt i klassen tegnet og skrev om eifantastisk felle med en underjordisk gang sommunnet ut i et nydelig pyntet rom hvor det varfult av brett- og terningspill. Her ser jeg atelevene ikke er opptatt av at det finnes en fasiteller en bestemt måte å lage ei vennefelle på, de bruker sine egne ressurser og ideer.

ErfaringerJeg hadde gleden av å jobbe med ei bok som elevene likte godt og som fenget dem. Da elevene etter påskeferien spurte meg omhvordan og hvor jeg trodde Flekkmonsteretfeiret påske, og om vi ikke kunne spille dissesituasjonene en gang til, vet jeg at prosjektethadde vært vellykket og at elevene hadde detkjekt med å arbeide med Flekkmonsteret.

30

Boka i bruk

Flugepapir av Helga Gunerius Eriksen og Gry Moursund på 2. trinn.Inger Ramsfjell

PresentasjonFramsida viser eit barn med ei fluge på nasen.Tittelen er skriven med store, feite typar. Allereieher kan ein samtala med elevane om kva dei serpå biletet, og om dei kan tenkja seg kva bokahandlar om. Tittelen seier at det handlar omfluger, og dette vert støtta av biletet, men fluge-papir, kva er det? For mine elevar var dette eitukjent omgrep. Det var ikkje mange som haddeerfaring med det ekle, seige papiret som oftehang over kjøkenbordet eller i dørkarmen. Ikkjefør me snakka om Emil i Lønneberget og korleisfar hans surra seg inn i styggedomen, hadde deieit klart bilete av kva dette var.

Boka i brukPå den første sida er det ingen tekst. Vi ser eitruteark med nokre ruter som er fargelagde ogein strek som går over sida. Denne streken harnokre bogar på seg. På spørsmål om kva dei

trur som skjer her, fekk eg mange ulike svar. Nokre elevar såg berre ein krusedull eller rabbel:Någen har rabla på siå! Mens andre trudde detvar slik fluga fauk over arket. Ut frå dei ulikesvara kunne eg gjera meg opp ei meining omkva erfaring den einskilde eleven hadde medtanke på å fundera over kva biletet ville forteljaoss. På den neste sida ser vi ei teikning av eitdekka bord, eit barn og ei fluge som sit på einbrunost. Elevane identifiserer raskt barnet til åvera Bente og at ho et frukost. Fleira av barna”grin” på nasen over fluga som sit på osten, deihar nok erfart at nokon ikkje liker fluger påmaten. På spørsmål om korleis ein viftar flugervekk, viser elevane at flugevifting er ein heiltspesiell måte å vifte på. Dei demonstrere utanunnatak heilt likt! Mange av elevane nikkargjenkjennande når historia skrid fram og detblir snakk om å ha dårleg tid: mange har

erfaring med det. Vi tek ein liten pause frå bokaog snakkar om kva som gjer tid dårleg. Fleirefortel historier om ulike ting som har skjedd dådei hadde dårleg tid og kven dei alltid må ventapå. Dei er einige med Bente om at tid ikkje kanvera dårleg, bare fersk og ny.

Den neste tydelege reaksjonen frå elevane kjemnår Bente skal laga til flugefest og spør om kvafluger liker å ete. Roten fisk og kuskit får igjenelevane til å ”grine” på nasen, dei har nokerfaring med at dette luktar vondt. Dei kjemmed verbale utbrot som ææsj når Bente rører iden ruka som ser blautast ut. Festmat for fluger!Gjennom smil, latter og gjenkjennande nikkinggir elevane uttrykk for at dei tykkjer boka ermorosam. Når vi kjem mot slutten av boka, og Bente kategoriserer dei ulike flugetypane ikonfektøskja (Det må vera ei konfektøskje fordiho har mange små rom, har gullkrone på loketog luktar sjokolade – det hadde elevane erfaringmed!) må biletet visast til kvar enkelt elev.

Biletet med dei ulike flugetypane vert nøyestudert. Når Bente heilt til slutt orienterer segmot eit nytt kosedyr, er ikkje elevane i tvil omkva slags dyr ho då vil ha – ein snigel. Når egspør om dei kan fortelja kva dei trur bokaeigentleg handla om, er det fleire som meiner atboka handlar om eit brennande ynskje om sitteige kosedyr, og det trur eg dei kan ha rett i.

Erfaringar I arbeidet med Flugepapir prøvde eg å inviteratil ein samtale om tekst. Målet var å ta elevanesine utsegner og tekst- og biletkompetanse på alvor. Eg erfarte at elevane hadde mangemeiningar om tekst når ein berre opna opp fordei. Eg trur at me gjennom samtalar om tekstkan gje elevane den kompetansen dei treng for å utvikla eit metaspråk og god tekstkompetanse.Litteraturarbeid og arbeid med tekst er eit viktigarbeid som etter mi meining burde få mykjestørre plass i skolen.

Boka i bruk

PresentasjonBilledboka handler om Tomas som er påsommerferie hos besteforeldrene sine. Der får vimøte en bestemor som er verdens snilleste. Hunelsker å danse tango og lager verdens beste brødog gulrotkaker. Bestefar er verdens rareste. Haner nesten alltid ute i grønnsakhagen, og elskergulrøtter.

Besteforeldrene bor i et stort hus i en liten by sammen med katten sin, Marona. Den er

verdens fineste. Bestefar skal være med i en konkurranse der målet er å

dyrke den største gulrota.Bestefar dyrker ei fantastisk

stor gulrot, men påkonkurransedagen

er bestefar for-svunnet og

Tomas

må ta verdens største gulrotmed seg alene til utstillingen. De vinner førstepremie, men da bestemor skal skrelle verdens største gulrot skjer noe merkelig.

På fremsiden av boka er navnet Gull-rot!skrevet i et banner. Dette gir informasjon ogforventning til leseren, samtidig som bildet viseren kjempegulrot med en gutt på. Forsiden girhelt klare forventninger om at boka skal dreieseg om en gullmedalje og at gulrota er sentral.

På Tomas sin første tur til markedet er”fristerne” trygt plassert i fire medaljonger. Her er ingen trussel, alt er plassert i rundetrygge sirkler. På siden der Tomas er på vei til utstillingen er de samme personene skumle og truende. Slakteren tordner stor og blodig og avisselgerens munn er bare et stort hull. Et flertall av bildene er komponert i fugle-perspektiv. Dette understreker tematikken og gir dramatikk til bildene og teksten. Tomas

og bestemor beholder sine størrelser gjennomhele boka, til tross for at Tomas drar i

Gull-rot! av Kari W. Sverdrup (tekst) og Jens Kristensen (bilde) på 3. trinn. Tove J. Mørk

31

gulrota som har røtter helt ned til Kina. Dette er en flott illustrasjon, der Kina er fremstilt somet speilbilde av Tomas. Katten har fått asiatiskeøyne!

Bildene gir rom til å dikte videre. Tegningene av Tomas og bestemor likner på hverandre. De har samme farger, samme hår og sammesmil. Bestefar er den som skiller seg ut fra detnormale. Han vokser opp av jordkulen som en gulrot, og det vokser gulrøtter opp av hodethans. Han forvandles til en gulrot som vi bareøyner skyggen av i horisonten. Horisontlinjensom går igjen i flere av oppslagene, er tegnetsom deler av omkretsen på en grønnsak.

Bestemor symboliserer det trygge. Hun spiserrundstykker, danser tango, og danner en sirkelmed kjolen sin. På siste bildet er også bestefarinnrammet i sirkelen, spisende på en banan!Katten likner også på Tomas og bestemor. Denhar striper og en hale som omslutter de andre.Det ser vi tydelig på bildet der Tomas holderførstepremien. Men hvorfor har den fått slike skumle huggtenner? Den er jo verdensfineste. Her lar illustratøren leseren selv fågruble. Katten har ikke huggtenner inniutkastene som er gjengitt i omslagene.

Et originalt og utfyllende virkemiddel detteogså. I utkastene inviterer illustratøren oss i arbeidet sitt, og vi får se hvilke valg han har gjort.

Boka i brukJeg ønsket å formidle boka til 3. klasse og jobbe med tekstskaping, drama og forming i forlengelsen, men også under selve gjennom-gangen. Dette er ei bok hvor en kan stoppe oppi handlingen og fabulere fritt i enkelte sekvenser.

Etter en tur på skolebiblioteket var elevene veligopptatt av rekorder. De hadde sittet og sett iGuinness rekordbok og undret seg over alle derare rekordene. Jeg benyttet denne anledningentil å presentere en av de ferskeste bøkene påskolen. Rekorder og konkurranser ble utgangs-punktet for boka, og jeg spurte om elevene noengang hadde plantet noe som ble ekstra stort.Elevene fortalte om høge solsikker og tungegresskar. Vi dreide samtalen litt inn motkonkurranser, og jammen hadde ikke noen vært med på det også! Boka ble holdt frem slikat elevene kunne se fremsiden. De fikk undre seg litt over den og komme med flere forslag på hva den kunne handle om.

Drama og samtaleJeg startet å lese, og vi stoppet opp på den sidender Tomas merker at bestefar forandrer seg. Enav elevene fikk gå inn i rollen som Tomas somsitter og tenker. En annen elev stod bak ham ogvar tankene hans. Hva tenker Tomas? Hvordanser bestefar ut? Dette kalles dublering og er endramateknikk for å gå inn i tankene til personer.Flere elever fikk prøve seg. Drama erengasjerende og får fokus på handlingen. Dette var en veldig engasjerende oppgave, ogelevene hadde lagt merke til mange detaljer iillustrasjonene som kom fram da de gikk inn i roller. Slik ble elevene aktivt med i handlingen.Vi leste så videre, men stoppet opp etter atTomas hadde møtt slakteren. Hvem møter hannå, tro? Elevene fikk komme med forslag. Bokanytes og leses uten stopp før den nest siste siden.Hvorfor stryker bestemor over gulrota? Her fårelevene undre seg, og de blir svært forundret nårde hører slutten. Vi bruker litt tid på slutten til å fundere over boka. Elevene var aktive, oghadde fått med seg mange detaljer. De fikk noenmuntlige spørsmål. Ble handlingen slik du haddetrodd? Likner dette på noe du har hørt før? Slikprøvde jeg også å få samtalen inn på fortellings-strukturen i boka. Vi studerte også tegningeneinne i omslaget. Hvordan hadde illustratørenarbeidet? Hvilke valg hadde han tatt? Hva erlikt og hva er forskjellig i forhold til de endeligeillustrasjonene?

Det er detaljer i tegningene som teksten ikke siernoe om. Det er en mus som teksten ikke nevneret ord om. Illustratøren har innført elementersom utvider og forsterker handlingen. Eleveneoppdaget musa, og vi undret oss om musa sinplass i handlingen. Elevene fant raskt ut at denvar på bestefars lag og var hans hjelper. Musavar flink til å passe gulrota, til og med i akvariethos fiskehandleren!

SkriveaktiviteterDen neste oppgaven var en formingsoppgave der elevene skulle lage utkast til en plakat somskulle informere om utstillingen. Hva skal deninneholde? Hva bør stå av informasjon? Hvilketegninger skal være med? Hva ville du ha stiltut? Elevene jobbet to og to. De brukte vann-farger og plakattusjer. Her var elevene virkeligkreative. Det ble bl.a. laget en plakat av verdens minste gulrot.

Det videre arbeidet ble brukt til selve teksten. Vi lekte litt med å bytte ut adjektiver, og det ble elevenes oppgave å sette inn nye. Hvordan

32

Boka i bruk

ble da historien? Hvordan kan vi lage historienskummel, sørgelig eller morsom? F.eks : De bor i en … by, i en … hage… osv. Bestemor er verdens … Vi skrev på storblokk og fikknoen rare vridninger på innholdet.

Det aller siste arbeidet vi gjorde var å lage etfigurdikt av en gulrot. Vi snakket først om hvavi trodde kunne være gulrotas tanker og skrevdisse på storblokka. Deretter gikk elevene i gangmed å skrive om gulrota på et A3-ark, brettet i toppen og ferdig klippet i gulrotfasong.Fremsiden ble farget og personlig utformet. De løftet på arket og skrev gulrotdikt inni.Mange flotte ”Titt under klaffen”-dikt! Påtoppen av gulrota fingerheklet noen grønt lauv.

Diktene ble montert sammen med plakatene og boka i mediateket på skolen. Det var sværtmotiverende at diktene skulle stilles ut!

Erfaringer Noen ganger leser en bildebøker som en øye-blikksopplevelse, mens andre ganger er det fint å dvele litt mer, å være i boka. Den godefortellingen er sentral i arbeidet med litteratur,og mitt mål med bildeboka Gull-rot! varnettopp å gå i dybden på bildene, teksten, ogbruke dette som utgangspunkt for samtaler omspråk og egen skriving. Arbeidet ble en kjekkopplevelse både for meg og elevene. De kanenda komme bort og si: Huske du då du var hos oss å lese gullrotboka. Det va`kjekt!

33

Boka i bruk

PresentasjonDa elevene på 3.trinn kom tilbake etter ferie,hadde vi vår vanlige prat om hva de forskjelligehadde gjort i sommer. Da alle hadde fått sagtsitt, tok jeg fram en av bøkene i Bjørn Sortlandsserie om kunstdetektivene, nemligVeneziamysteriet. Jeg fortalte om familien:David, Sissel og Thor Bergvik med mamma Inga og pappa Knut. De hadde bestemt seg for å feriere i forskjellige verdensdeler etter tur fordipappa Knut skulle lage et turtilbud for familier,og at han ville ha med seg familien sin på disseturene. Alle i familien fikk ønske seg én by i énverdensdel hver. Denne gangen skulle familien til Venezia.

Boka i brukJeg spurte om noen hadde hørt om Venezia. Vi dro ned Europakartet og så på Italia. En av jentene sa hun syntes det liknet en sko.

Etter hvert som jeg leste og elevenes nysgjerrig-het ble vekket, hengte jeg opp et kart overVenezia og bilder fra stedene vi hørte om i boka.Jeg fortalte at alle de stedene vi leste om, fantespå ordentlig, men at historien om David ogfamilien hans var oppdiktet. På denne måten var det en blanding av fakta og fantasi i denneboka. Dette syntes elevene var helt greit, og de lyttet spent på hva David, hovedpersonen iboka, opplevde. Han var en gutt som storesøster

Sissel mente hadde en overopphetet fantasi, men etter hvert som det hendte mystiske saker, begynte også Sissel å bli interessert. FamilienBergvik hadde blitt kjent med et eldre søskenparfra Sørlandet som visstnok het Bendik ogCaroline Smådahl. David kalte dem bare herrBille og fru Pinne fordi han syntes dette bestbeskrev hvordan de så ut. Han likte ikke måtenfru Pinne så på ham på, og han drømte ekledrømmer om henne om natta.

Etter hvert som vi leste ble det flere og flerebilder fra Venezia på veggen. David og familienmåtte benytte seg av gondoler og taxibåter for å komme fram fordi gatene var så trange ogfordi byen var delt opp av mange kanaler. Detkunne vi tydelig se på kartet vårt, der det varmange blå ruter over alt. I sentrum av kartetslynget det seg en større kanal som het CanalGrande. Vi kunne også se Markusplassen heltklart på kartet vårt. Elevene syntes det var littmorsomt at plassen var berømt fordi den alltidpleide å være full av duer og turtelduer. Desyntes at turtelduer var noen kjekke fugler!

Mamma Inga Bergvik var kunstelsker. Huntrakk oss med til steder som kunstmuseetAccademia og Peggy Guggenheims kunst-samling. Smådahlsøsknene sto for den

Veneziamysteriet av Bjørn Sortland på 3. trinn. Karin Margrethe Nybakk

kriminelle biten ved å planlegge et ran avPicassos kjente bilde ”Badejentene på stranda”.Gjennom detektivvirksomheten sin ble Sissel og David kjent med Harrys bar der ErnestHemingway var stamgjest for mange, mange år siden.

Til formingstimen skaffet jeg en overhead-transparent av Picassos ”Badejentene påstranda”. Vi lærte at Picasso ikke var så nøye på om ting så naturlig ut. Han tok fra hverandre kroppsdeler og satte dem tilbake på rare måter og formet dem somtrekanter, kuber og sylindere. Han fant opp en retning innen malekunsten som hetkubismen. Vi prøvde å lage kubismebilder

selv også, som vi stilte ut på veggen ved siden av bildene fra Venezia.

ErfaringerI løpet av litt over ei uke leste vi ferdig boka.Min erfaring var at denne blandingen av faktaog fantasi på en effektiv og motiverende måte ga elevene kunnskaper om Italia, Venezia ogPicasso. De ble også motivert til på egen hånd å lese de andre bøkene i Bjørn Sortlands serie. Opplegget krevde ikke store anstrengelser avlæreren, og det ga fint rom for differensiering.Til de elevene som ønsket ekstra utfordringer,laget jeg oppgaver basert på stoff jeg tok ut fraInternett. Hvordan boka endte, ja det kan du jo finne ut selv.

34

Boka i bruk

PresentasjonI boka til Atle Hansen møter me Konrad. Hanhar nett flytta. For å koma seg til skulen må hangå forbi huset til ei gamal dame. Konrad møtermange historier om den gamle dama i det veslehuset, historier som klassekameratane fortel.Det seiest at ho er farleg og at ho har grave nedsin eigen son i myra, difor ber ho tilnamnetheksa. I hagen hennar veks eit epletre med deiraudaste epla Konrad har sett. Ein dag greierhan ikkje motstå freistinga lenger og grip eiteple. Denne hendinga får store følgjer forKonrad. Han blir halden fanga i heksa sitt hus.Han prøver ved fleire høve å rømma, men vertstadig overraska av heksa.

Boka i brukDet er stille i rommet til elevane på 4. trinn.Ikkje ein lyd er å høyra utanom læraren som les, heller ikkje læraren si stemme har eit høgtvolum. Ho nærast kviskrar for å understrekaspenninga i boka: Nett då fingertuppane rørerborti det raude epleskalet, og han kjenner at det framleis er litt vått etter regnbya på føre-middagen, og det berre er å lukka handa ogrykkja det til seg, kjenner han noko som fårhanda til å frysa og hjarta til å stogga. Ei tynn knoklete hand kjenner han…..

Ikkje les i morgon, seier Knut i det læraren vilavslutta høgtlesinga. Kvifor ikkje? spør læraren.

Då skal eg ha fri, ver grei å ikkje les då, elles får eg ikkje med meg …..

Atle Hansen greier i Heksa å byggja opp ei intens spenning. Det greier han ved åprøva å lura meg som lesar. I den eineaugneblinken trur eg heksa er ei snillgamal dame someigentleg er einsamog utstøytt: Kvenskulle vel eg ringjatil, utanom handels-mannen? Ikkje hareg slekt, som egveit om, og egkjenner jo ikkje ei levande sjellenger. Dei pilerinn i husa sinesom forskremdeveggelus når egviser meg ute.I den nesteaugneblinkentvilar eg, oglurer i staden på kor galen

Heksa av Atle Hansen på 4. trinn. Kari Schøld Sæterdal

ho eigentleg er: Ho har låst. Låst og teke medseg nøkkelen. Han er sperra inne, han er fanga.Han riv og slit nyttelaust i dørklinka. Det ernett dette ambivalente mellom godheit og vond-skap elevane på 4. trinnet let seg fascinera av.Undervegs i formidlinga let læraren elevaneskriva litt om kva dei tykkjer om Heksa, ellerInga som ho eigentleg heiter. Biletet elevaneteiknar viser nettopp dette ambivalente tilhøvettil rollefiguren: Eg trur at Inga ikkje er ei heks.Eg trur at ho er ei gamal gløymsom og einsamdame og Eg trur at Inga er klin koko. Nettoppved å teikna eit slikt ambivalent bilete av rolle-figuren greier forfattaren å halda på den intensespenninga, og me undrar slik som denne eleven:Kanskje hun er: en heks, en ånd eller morder?Hun liker ikke folk og Cola. Hva vil skje?

Når elevane skriv sine undringar kring boka og rollefiguren Heksa, får dei høve til å setjaord på si personlege lesaroppleving og sittengasjement i høve til teksten. Tekstutdragaovanfor viser at elevane har forskjelligemeiningar som dei gir uttrykk for i høgstforskjellige responsar. Responsane ber dessutanpreg av engasjement, og at boka har sett i gangtankeprosessar om rollefiguren. Gjennom desseskrivne responsane får dei dessutan høve til åvera i boka og opplevinga, ja få dvela vedlitteraturen og den stemninga som litteraturen

sette dei i. Samstundes gir desse skrivneresponsane ei fornya interesse for vidarehandling, slik som hos denne eleven som skriv: Er hun en heks eller er hun en helt vanlig gammel dame? Det å undra seg slik er ei viktig drivkraft i den vidare lesinga avboka. Spørsmålet til eleven krev eit svar, for å få svaret må han lesa boka. Også det å føre-stilla seg kva som kjem til å skje, det å laga seg ein hypotese for den vidare handlinga, er ei drivkraft i lesinga. Det er nett det mange av elevane gjer i responsane sine.

Ho er sikkert ikkje ei heks. Ho er sikkert ei fin og grei dame som ikkje tør å visa seg. Ho er snill, grei og mange andre ting. Ho spiserskjeva og drikker brus. Ho er heilt vanleg synesteg. Ho har jo invitert Konrad på besøk. Nei, ho tok han då. Eg trur at Inga kommer til åvera heilt snill, nesten då, i heile boka. Me vettjo aldri det. Eg trur ho kommer til å bli veldig,veldig, veldig snill og kommer sikkert til å spelatrekkspill og piano mye.

Heller ikkje når boka sluttar er me eigentlegheilt sikre: var ho verkeleg så vond eller…? Eg seier som denne eleven: Trur du at Inga er ei heks?

ErfaringarHeksa var ei annleis bok som passa svært godttil høgtlesing for elevane på 4. trinn. Elevanehadde ikkje lese noko liknande tidlegare, og slik utfordra denne boka deira forventningar til forteljingar generelt sett: Er det verkelegmogleg å skrive slik?

35

Boka i bruk

Når ein arbeider med litteratur, kan ein setjafokus på ulike faktorar i kommunikasjonsaksen:forfattar-tekst-lesar. Historisk sett har pendelensvinga frå einsidig å vera oppteken av forfatta-ren (historisk-biografisk metode) til å interesseraseg for teksten åleine (nykritikk), og til interessefor lesaren (lesarorienterte metodar). Det dreierseg om kva syn ein har på kva ein tekst er ogkorleis meininga i teksten blir etablert. Erhovudsaka kva forfattaren har meint? I så fallvil den rette tolkinga av teksten vera avhengigav kva forfattaren har ønskt å seia. Men vi kanogså spørja: I kva grad er lesaren med på åskapa den meininga teksten har for den enkelte?

Og er det slik at alle tolkingar er like gode?Eller har teksten ei meining som berre finst iteksten og som er uavhengig av både forfattarog lesar? Dette er ikkje enkle spørsmål, mensom lærar bør du tenkje over kva som skjer og kva du gjer når du formidlar litteratur påden eine eller den andre måten. Altfor mangegonger har eg høyrt Så må me ha med noko om forfattaren når lærarar har planlagtlitteraturformidling for barn. Ja, det kan megodt, men det skal liggja ein refleksjon bak dei vala læraren gjer. Slik som: Kvifor er detinteressant å vita noko om forfattaren i denneformidlinga? Og korleis kan kunnskap om

36

Å vera i litteraturen

Å vera i litteraturen

Litteraturpresentasjonane viser at bøkene kan gi elevane mangeulike kunnskapar. Nokre gonger dreier det seg om kunnskapar omeit bestemt tema, slik som i Karin sin bruk av Veneziamysteriet.Andre gonger handlar det om å få innsikt i eit tema som utgangs-punkt for å prata om noko som er vanskeleg. Det er tilfelle i Ingvillsin bruk av Snill. Atter andre gonger er bøkene brukt sominspirasjon til eiga skriving slik me ser det både i Rakel sin bruk avFlekkmonsteret bygger harefelle og i Tove sin bruk av Gull-rot!Sams for alle desse presentasjonane er at læraren har tekebevisste val: Kva bok skal eg velja? Kva vil eg med boka? Korleisskal eg presentera den? Slike val vil vera prega av læraren sitt synpå litteraturen og lesaren. Kva val har eg som lærar? Kva formetodar rår eg over? Desse vala, korleis ein nyttar forfattaren, kva fokus ein set på sjølve teksten og i kva grad ein gir rom for lesaren, kan koplast til ulike litteraturteoretiske tilnærmingar. I det følgjande skisserer me difor ulike litteraturteoretisketilnærmingar til tekst.

forfattaren tilføra noko til opplevinga ogforståinga av boka? Nokre gonger kan det vera inspirerande å fortelja noko om forfattaren.Elevar likar ofte å få høyra små historier omforfattarar for så å sjå korleis forfattaren sineinteresser og opplevingar nedfeller seg i teksten.Det kan førebu elevane på det dei skal lesa og skapa forventningar. Når Rakel formidlarFlekkmonsteret bygger harefelle, utnyttar hoden biografiske interessa hjå elevane når ho velå fokusera på at den eine av forfattarane er likegamal som elevane sjølv. Dette er ei opplysningsom kan skapa forventningar hos elevane, ogdessutan kan det motivera dei til eiga skriving.Men ein kan godt vera klar over at det kan veraproblematisk å leggja altfor stor vekt på at eibok MÅ forståast slik eller slik fordi ein veit deteller det om forfattaren. Å leggja heilt bestemtemeiningar inn i boka, basert på opplysningarom forfattaren sitt liv, kan skapa sperrer forelevane sin eigen fantasi.

Nykritikken blir knytt til metodar som leggvekt på teksten sjølv, uavhengig av bådeforfattaren og lesaren. Teksten blir sett på som sjølvstendig og autonom. Ein metode som er utvikla i tråd med nykritikken sine idealer nærlesinga. Nærlesinga legg vekt på å studeraulike element i teksten ned til minste detalj, for til slutt å innordna analysen av dei i ei heilskapleg forståing. Mange av litteratur-presentasjonane i dette heftet, ja om ikkje alle.er i meir eller mindre grad basert på nærlesing.Lærarane legg vekt på ulike betydningslag itekst og bilete og studerer til dømes tema, motiv, ordval og biletbruk. I presentasjonen av Gull-rot! ser elevane på adjektivbruken. Også bileta vert nøye studert. Elevane finnmoment i bileta som ikkje er skildra i teksten,og dei finn likskapar mellom teiknaren sineutkast og dei endelege utkasta. I Flugepapirutfordrar læraren elevane til å finna ut kva bokaeigentleg handlar om, altså eit samlande tema.Også førsteklassingane i Gitte-presentasjonenevnar å analysera bilete og tekst når dei serfargeforskjellane mellom fantasiverda og denverkelege verda.

Lesarresponsteorien er oppteken av lesaren si rolle. Lesaren er med på å produsere meiningai teksten. Ein tekst kan difor ikkje seiast å ha ei bestemt meining, men fleire, også kallaresponsar. Wolfgang Iser er ein av dei viktigasterepresentantane for denne retninga. Når Sisselvel å stoppa opp i lesinga av Gitte på bestemte

stader i teksten, er ikkje desse stoppa tilfeldigvalte. Ho stoppar opp bl.a. når lesarane møterdet Iser kallar ”hol i teksten”. Det er stader der teksten overlet handlinga til lesaren sin eigenfantasi. Kva ein fyller desse hola med, vil verastyrt av lesaren sine erfaringar og alder. Detviser bl.a. elevane sine ulike tankar omkring det at Gitte vel å gå heim frå akebakken. Menòg tidlegare lesarerfaringar har noko å seia forkva ein fyller desse tomme plassane i tekstenmed. Tove vel å bruka drama som metode for at elevane skal få fylla ut tomromma i teksten.Gjennom dubleringsscenene får elevane fram-føra sine tolkingar. Nokre gonger støttar dei seg på skriftteksten åleine, andre gonger nyttardei også element frå illustrasjonane i drama-sekvensane. Drama som metode kan skapaforventningar til det som skal skje vidare iteksten. Slike forventningar til teksten, kva som kjem til å henda, er ei viktig drivkraft og motivasjon i lesinga. Når ein les vidare, blir forventningane anten realiserte eller negerte,for å bruka Iser sitt omgrep. Sissel prøver åskapa forventningar til boka ved å inviteraelevane med på ei fabulering om kva bokahandlar om. Dette gjer ho ved å studera fram-sida til boka. Dette er ein framgangsmåte somgjer elevane medvitne om sine eigne tankar.

37

Å vera i litteraturen

Rakel brukar spontandramatiseringar for å skapa ei førforståing og ei forventning til kva boka handlar om. Men lesaren dannar seg bilete og førestellingar av kva som kjem til å henda gjennom heile lesinga. Det dannarseg også bilete inne i hovudet av det vi les.Desse bileta er meir eller mindre konkrete. Etter kvart som lesinga går framover, blirforventningar anten oppfylte eller negerte.Kanskje kjem det plutseleg ei opplysning som gjer at bileta ein har danna seg, ikkjestemmer. Då må lesaren omforma dette indrebiletet. Dersom det skjer noko anna enn detlesaren forventar, reviderer han automatiskforståinga av det som alt er lese, og samtidigblir det skapte nye forventningar og føre-stellingar. I desse indre førestellingane ligg mykje av spenninga me opplever når me les:Korleis vil det gå? Det er dette perspektivet som blir utnytta i presentasjonen av Heksa når elevane blir bedne om å skriva korleis dei trur heksa, eller Inga som ho eigentleg heiter, er. Når læraren så les vidare, får elevane anten realisert eller negert sineforventningar.

Sjølv om den historisk-biografisk metoden,nærlesinga og lesarresponsen set fokus på ulikeelement ved litteraturformidlinga, har dei det til felles at dei let elevane vera i litteraturen.Slik kan litteraturen setja i sving tankar ogfunderingar som ein ikkje visste ein hadde.Heldigvis er det også slik at elevane har tankarog funderingar, ser detaljar både ved tekst ogbilete som læraren ikkje har lagt merke til. For å få fram desse unike elevoppdagingane er det viktig at ein har ein metode som gir romfor dei. Skardhamar har gitt eit mønster eller ei skisse for den litterære samtalen som skalsikra at kommunikasjonen mellom lærar ogelevar ikkje blir monologisk, og at samtale om litteratur ikkje blir redusert til å svara pålæraren sine detaljerte spørsmål frå innhaldet i boka (minnespørsmål). Skardhamar legg vektpå at spørsmåla bør vera av ein slik karakter at dei gir rom for identifikasjon: Kva ville du ha gjort…?, at dei gir rom for refleksjon bådeomkring handling og språk: Kvifor trur du…?,og at litteraturen kan gjerast aktuell og over-førast til eige liv: Har dette noko å seia formeg…? Ein slik læringsfremjande dialog er viktig, for den utfordrar tankane ogaktiviserer og utvidar kunnskapane til elevane. Når elevane får spørsmål om Gitte kunne hatt besøk av tre elgar på

rommet: Kunne dette ha skjedd?, stimulereroverføringsspørsmålet til refleksjon rundt fantasi og røyndom.

Å stoppa oppÅ stoppa opp, å få lov til å vera i boka ei tid, kan vera viktig for å vidareutvikla elevane sin tekstkompetanse. Elevane treng å få utvikla tekstkompetansen sin i høve til både lesing og skriving. Difor må dei møta tekstar av nyare dato, tekstar som er ein del av den samtida dei lever i. Gjennom møtet med nye tekstar møter dei den moderne tekstkulturen som desseelevane er ein del av. Men bøker gir ogsåerfaringar som mange av oss berre kan få ved å lesa om personane, høyra omfenomenet, studera oppdagingane, skildraturen… For å seia det med Gunnar M.Roaldkvam sine ord:

Livet er så kort

at me må lesa bøger

for å oppleva alt

det me aldri

vil få tid te.

Blant anna derfor!(Roaldkvam, 2004)

38

Å vera i litteraturen

39

Litteraturliste

Bjorvand, A. M. og Tønnesen, E. S. (2002): Den andre leseopplæringa. Universitetsforlaget.Bjørkeng, P. H.: Klassesamtalen om litteratur. I: Moslet, I. (red.) (2001): Norskdidaktikk – ei grunnbok.Universitetsforlaget.Edstrom, V. (1980): ” Berättelsens möjligheter”. I: V. Edström: Barnbokens form. En studie i konsten att berätta. Gøteborg, Vivi Edstrom och Leif StegelandForlag ABHovland, R. (1996): Katten til Ivar Aasen møter hunden frabaskerville. Det Norske Samlaget. Roaldkvam, G. (2004): Bedrøvelig bedrag, dikt. Wigestrand.Skardhamar, A. K. (2001): Litteraturundervisning. Teori og praksis. Universitetsforlaget.

Litteraturliste